2005/4 - Språkrådet

SPRÅKnyttUTGITT AV SPRÅKRÅDET 33. årgang 4/2005

Quo vadis, Språkrådet?IN AV VÅRE språkprofessorar skreivEnyleg at ’ingen vet noe om språkrøktensframtidige organisering iNorge’. Påstanden er vel ei lita overdriving,viss det då ikkje er slik at vedkomandefølgjer dårleg med. Dei somhar følgt med, veit at noko har voreklart ei stund. Og no i november 2005er alt det viktige avklara, slik at frå ogmed januar 2006 står statens språkorganfram i ny skapnad. Alt går etterden planen som Stortinget og departementethar skissert.Det nye organet blir tredje generasjonspråkråd. Norsk språknemnd verkafrå 1952 til 1972. Tilnærming mellombokmål og nynorsk var gjeldandespråkpolitikk den gongen. Frå 1972 ogfram til 2004 hadde me Norsk språkråd.Linja med tilnærming mellom bokmålog nynorsk vart etter kvart oppgjeven.Den store reforma kom til å bli bokmålsrettskrivingaav 1980 og 2005.Tradisjonelle og moderne former vartlikestilte, slik at Aftenposten i dagpraktisk talt er på line med bokmålsrettskrivinga;slik var det som kjentikkje før.På totusentalet har det vorte berrsyntat språkpolitikken burde få eitnytt innhald og ei anna organisering,tilpassa dei ny utfordringane somspråket vårt står overfor. Åra 2004 og2005 har vore nytta til å arbeida meddette, og no står reisverket ferdig.Det nye namnet er Språkrådet. Kort– og me meiner – godt.I den nye organiseringa blir styretoppnemnt av kulturministeren. Eindirektør har erstatta dei to tidlegarekontorsjefane (ein for bokmål, ein fornynorsk). Det gamle rådet med 38 representantarblir erstatta av fire mindrefagråd (maksimum ni medlemmer ikvart) – eit for rettskriving, eit for statsspråk,eit for fagspråk, eit for styrkingav norskens stilling i samfunnet (undervisning,media, næringsliv, språkteknologi).Den nye språkpolitikken har eitutval sete med i over eit år. Gruppa lafram innstillinga si 27. oktober på einstørre konferanse i Bærum kulturhus.Organisering og språkpolitikk –dette har vore hovudsakene siste året.Utkastet til ny språkpolitikk blir presentertav professor Gjert Kristofferseni dette nummeret.Det tredje rådet er i gang.INNHOLD 4/20051 Norsk i hundre! En ny norskspråkpolitikk8 «Det almindelige Bogsprog» i 1905– dansk eller norsk?12 Futharken – vårt første alfabet17 Dialektnivellering på Røros ogTynset23 Teksting. To linjer som kreveroppmerksomhet26 Rumensk på ymiskvar lei32 Filleonkel og filletante34 Nyord35 Du spør – vi svarerSPRÅKNYTT 4/2005

Norsk i hundre!En ny norsk språkpolitikkGJERT KRISTOFFERSENDEN 27. OKTOBER la en strategigruppepå syv personer, nedsatt avSpråkrådets styre høsten 2004, framsine forslag til en ny språkpolitiskstrategi. Dokumentet på nesten 200 siderhar tittelen Norsk i hundre! (Dokumentetkan lastes ned fra nettadressenwww. sprakrad.no. Der finnes ogsåmandatet for arbeidet og annen informasjon.)Artikkelforfatteren ledet arbeideti gruppa. Norge er med dettedet fjerde blant de nordiske landenesom har fått utarbeidet en slik strategi.Sverige var først ute i 2002, og i2003 fulgte Danmark opp sammenmed Finland, der en utredning om finlandssvenskenkom samme året.Mandatet for gruppa var å drøfte utfordringeneog sette opp målene for ennasjonal språkpolitikk. En premiss forarbeidet skulle være at framtida fornorsk språk er utrygg i lys av den globaliseringenvi har sett de siste årene.Engelsk har på enkelte områder fått enstilling det aldri tidligere har hatt, ogmålet for arbeidet skulle derfor være ålegge et best mulig grunnlag for atnorsk skal være et samfunnsbærendeskriftspråk også i framtida. Videre skullegruppa skissere kulturpolitiske og utdanningspolitiskevirkemidler og tiltaksom gjør det mulig å takle utfordringeneog å nå målene, med fokus på tiltak,holdningsbygging og strategiske mål.SPRÅKNYTT 4/2005Det grunnleggende perspektivet idokumentet er at norsk i dag ikke erakutt truet som språk, men at faren fordomenetap for norsk er til stede. Domeneperspektivetkan også knyttes tildagens språkkløyvde Norge. Norsk erbåde bokmål og nynorsk, og norsk settfra dette perspektivet er bare fullverdigi det øyeblikk bokmål og nynorsk harlik tilgang til alle domener i samfunnet.Vi må skille mellom språkendring,språkdød og domenetap. Norsk vilforandre seg gjennom import av ordog fraser fra engelsk i årene som kommer.Men en eventuell språkdød vilskje gjennom domenetap, ikke gjennomordimport.Mange oppfatter nye importord somfremmedlegemer, og et stort innslag avdem som et tegn på at språket er i fare.Vår holdning er at importord i seg selvikke fører til språkdød, bare til normalog i stor grad uunngåelig språkendring.Så lenge ikke grammatikkenendres, vil språket fremdeles værenorsk. Språket kan med andre ord ikkeumerkelig gli fra å være norsk til engelskgjennom utstrakt ordimport.Men det finnes naturligvis både pedagogiskeog kulturelle argumenter forat importord, og ikke minst fraser, skalnormeres og tilpasses norsk. Ord somgår ut av bruk, må like selvfølgelig tasvare på i ordbøker og arkiver. De er en1

viktig del av kulturarven.Hvorfor skal vi sikre norsk somframtidas nasjonalspråk i Norge? I hvertfall to argumenter kan føres i markenmot et styrt språkskifte til engelsk.Norsk vil for det første bli et fremmedspråk.Hele kulturarven vår og vårkollektive hukommelse vil da værelagret i og måtte oversettes fra dettefremmedspråket. For det andre, vil vigjøre to eller tre generasjoner språkligfremmedgjort før skiftet er endeliggjennomført? Prosessen kan også haandre sosiale omkostninger: Det eringen grunn til å tro at den vil foregåuten sterke konflikter, uansett på hvilkenmåte den forutgående politiskeavgjørelsen tas.Språkpolitikkens verdigrunnlagNorge vil også i framtida være etmultietnisk samfunn. Derfor må viskille mellom nasjonalspråk og morsmål:Ikke alle som vokser opp i Norge,har nasjonalspråket som morsmål. Itillegg vil Norge også i framtida værepreget av stort internasjonalt samkvem.Derfor trenger vi fremmedspråk.Med utgangspunkt i den svenskeutredningen Mål i mun foreslår vi atspråkpolitikken forankres i tre grunnleggenderetter som kan knyttes til denenkelte samfunnsborger så vel som tilsamfunnet som helhet:• rett til nasjonalspråk• rett til morsmål• rett til fremmedspråkRett til nasjonalspråkRett til nasjonalspråk innebærer athver enkelt samfunnsborger har rett tilå få tilgang til nasjonalspråket gjennombest mulig tilrettelagt undervisning.Vi slutter oss til sluttboka fraMakt- og demokratiutredningen, sompåpeker at uten tilgang til nasjonalspråketfor alle landets borgere, erikke et reelt demokrati mulig. Ut fradette må samfunnet på sin side ha retttil å kreve at hver enkelt borger beherskernasjonalspråket. Ett problem gjør atdette kravet likevel ikke kan formuleressom et absolutt krav. For voksnevil evnen til å lære et nytt språk variere,blant annet med utdanning, kulturellbakgrunn og erfaringer tidligere ilivet. Dette gjør at kravet ikke kan gjøresabsolutt overfor førstegenerasjonsinnvandrere, og at språktester somkvalifiseringsgrunnlag, for eksempelfor statsborgerskap, vil være direkteuetisk. Her må staten i stedet leggeforholdene best mulig til rette for dennegruppen både i form av undervisningstilbudog ikke minst motivering.Rett til morsmålRett til morsmål innebærer at alle harrett til å få bruke og utvikle sitt morsmålsom del av sin egen kultur. For at detteskal være en rett med reelt innhold, måden forstås som en rett til undervisningi morsmålet. Vårt første argument fordenne retten er demokratisk. Mulighetenefor å dyrke og ta vare på sinegen kultur må ikke være avhengig avspråklig og kulturell bakgrunn. Da delervi samfunnet inn i førsterangs ogannenrangs borgere. Det er videre et veletablert faktum at morsmålsundervisninger grunnleggende for læring.Rett til fremmedspråkDagens internasjonalisering er i altforstor grad angloamerikanisering. Engelskmå derfor ikke bli det eneste2 SPRÅKNYTT 4/2005

fremmedspråket som blir obligatorisksikret gjennom denne retten i skoleverket.I tillegg til andre europeiske språkmå retten til fremmedspråk også omfattespråk utenfor Europa, som mandarinkinesisk,japansk og arabisk. Tilbudetmå dessuten også omfatte minoritetsspråksom er i bruk i Norge i dag.Personlig er jeg likevel i tvil om egetmorsmål, når det ikke er norsk, skalkunne gjelde som et andre fremmedspråki tillegg til engelsk. For meg blirdette en måte å avgrense fremmedspråksbegrepetpå som bare sikrer samfunnetsbehov for fremmedspråkskompetanse.Den enkeltes rett til få tilgangtil fremmedspråk blir ikke ivaretatt.Språkpolitiske målVi setter opp to hovedmål for den nyespråkpolitikken:1 Å hindre domenetap for norsk:Norsk skal også i framtida brukesinnen alle domener i samfunnet,også der bruk av fremmedspråk ernødvendig.2 Å oppnå reell likestilling mellombokmål og nynorsk: Nynorsk ogbokmål må bli reelt likestilt på alleområder i samfunnet. Dette innebærerat en må legge forholdenespesielt til rette for nynorsk sommindretallsspråkI denne artikkelen vil jeg i tråd medmandatet legge mest vekt på det førstehovedmålet. Men de to målene kanikke ses uavhengig av hverandre. Domeneproblematikkener i høy gradrelevant også for forholdet mellomnynorsk og bokmål.Å hindre domenetap for norskMed domenetap til engelsk mener vi enSPRÅKNYTT 4/2005situasjon der norsk er blitt erstattet avengelsk og ikke lenger er i bruk innenforet gitt samfunnsområde. Vi brukerikke begrepet om selve prosessen dernorsk gradvis blir erstattet av engelskinnenfor et domene. For oss er altsåikke domenetapet et faktum før norsker så å si helt erstattet av engelsk ogdomenet er tapt.I dag er ingen domener gått tapt tilengelsk, men noen domener er inne ien prosess der engelsk i økende gradvinner innpass. På sikt kan dette føretil domenetap. På disse domenene måmålet være det vi i samsvar med deandre nordiske utredningene kallerparallellspråklighet. Vi bruker dette begrepetmed to noe ulike innhold. Pådomener der språket brukes i dagligkommunikasjon, innebærer parallellspråklighetat norsk blir brukt i allesituasjoner der bruk av et fremmedspråkikke er nødvendig. Når språketderimot er en del av et «produkt», foreksempel en roman, en film eller etdataspill, innebærer parallellspråklighetat det finnes et bredt utvalg avnorskspråklige produkter som hevderseg i konkurransen med engelskspråkligeprodukter.Domener er ikke omgitt av vanntetteskott, og det som skjer på ett domene,får lett konsekvenser på et annet.Går for eksempel det norske fagspråkettapt innenfor høyere utdanning,kan det fort få konsekvenser både i arbeidslivetog lenger nede i utdanningssystemet,fordi kandidatene ikkehar fått med seg et norsk fagspråk somde kan formidle kunnskapene sinemed i sin senere yrkesutøvelse.Etter vår mening er det ingen tvilom at innsatsen de nærmeste årene3

først og fremst må rettes mot to domener,nemlig høyere utdanning ogforskning, og den internasjonalisertedelen av næringslivet.Høyere utdanning og forskningI dag er engelsk i ferd med å overtasom det vi kan kalle primærpubliseringsspråkfor forskning. Forskningener internasjonal, og må publiseres pået språk som hele det potensielt interesserteforskersamfunnet forstår. Detteer det lite vi kan gjøre med. Formidlingav norske forskningsresultateroverfor allmennheten foregår på denannen side for det aller meste pånorsk, for eksempel gjennom nettstedetforskning.no.Sikring av det norske fagspråket målikevel først og fremst knyttes til detspråket undervisningen foregår på. Fordet første skjer læring best på morsmålet.Det er ingen tvil om at dettegjelder for barn, og det finnes etterhvert også god dokumentasjon på atdet gjelder studenter. Derfor bør hovedprinsippetvære at begynnerundervisningskjer på norsk, og så kan engelskinnføres litt etter litt. Men undervisningpå norsk er også viktig fordiferdig uteksaminerte kandidater ikkevil ha noe språk de kan formidle sinekunnskaper videre på når de kommerut i arbeidslivet, dersom de ikke fårmed seg et norsk fagspråk. Skal kunnskapssamfunnetrealiseres, forutsetterdet at morsmålets stilling på detteområdet sikres, og ikke minst at støttentil lærebøker på norsk for høyereutdanning styrkes.Internasjonaliseringen av høyere utdanningnødvendiggjør likevel økt brukav engelsk. Det språkpolitiske hovedproblemeti høyere utdanning blirderfor å finne den rette balansen mellomnorsk og engelsk i det krysspressetde ulike miljøene opplevermellom internasjonaliseringsbehov ogbehovet for å bruke og sikre norsk. Viforeslår at det tas inn som egen bestemmelsei lov om universiteter oghøyskoler at sektoren har et ansvar forat norsk fagspråk skal utvikles og brukesinnenfor alle fagmiljøer, i tillegg tilengelsk og eventuelle andre språk.NæringslivetI selskaper som opererer internasjonalt,vil mye av kommunikasjonen interntog ekstern måtte skje på engelskeller et annet fremmedspråk. Vi kjennerikke til at engelsk i dag i omfattendegrad brukes i situasjoner der detikke er nødvendig. Men det er likevelbehov for språkpolitiske tiltak sombest mulig sikrer at en slik utviklingikke finner sted.Vi tror ikke det er mulig å lovreguleredette feltet i særlig stor grad. Mennæringslivet bør selv ta ansvar. Ogsåhos voksne tyder mye på at evnen tilrefleksjon, resonnement og kreativtenking er bedre på morsmålet. Da erdet nærliggende å tro at produkteneav denne aktiviteten også kan bli bedreom den skjer på morsmålet. Vi spørmed andre ord om det finnes en optimalbalanse mellom fremmedspråk ogmorsmål som kan ha en positiv effektpå det økonomiske resultatet for bedriften.Det er også enighet om at næringslivethar samfunnsansvar. Det er godgrunn til å vurdere om ikke sikring avmorsmål og nasjonalspråk på de områdeneder bedriftene har virksomhet,4 SPRÅKNYTT 4/2005

ør komme inn under dette ansvaret.Også i næringslivet må målet væreparallellspråklighet. Engelsk og andrefremmedspråk må brukes der det ernødvendig. Ellers bør arbeidstakernesmorsmål få forrang. Vi ser at med eninternasjonalt sammensatt arbeidsstokker det ikke i alle tilfeller selvfølgelighva et slikt prinsipp skal innebære,men det fritar ikke for å ta dettespørsmålet alvorlig.Behovet for et presist fagspråkInnenfor alle domener må vi sikre at vihar et norsk fagspråk i framtida. Skalvi lykkes med dette, må terminologiutvikles raskt og effektivt i takt medden teknologiske og økonomiske utviklingeni samfunnet, og den må stillestil disposisjon for brukerne gjennomstore og allment tilgjengelige digitalebaser. Dette er helt avgjørende forat norsk på sikt ikke skal avgi domenertil engelsk.Situasjonen i dag er kritisk. Oversettelseav internasjonale standarder,avtaler etc. ligger sterkt på etterskudd,og organisert arbeid med terminologiutviklingligger nede etter at Rådet forteknisk terminologi gikk konkurs fornoen år siden. Enda verre er at detbåde i næringslivet og innenfor delerav høyere utdanning finnes holdningersom går ut på at det på visse områderikke finnes et norsk fagspråk, og atet slikt fagspråk ikke er mulig.At dette har fått ligge nede i flere år,er en av de største språkpolitiske unnlatelsessyndenede siste årene. Språkrådetmå nå gjøres til et overordnet,nasjonalt samordningsorgan med sterkkompetanse i fagspråk og terminologiog bred kontaktflate mot samfunnet,SPRÅKNYTT 4/2005nasjonalt så vel som internasjonalt.Det må videre utvikles forpliktendesamarbeidsformer for fagspråklig kvalitetssikringmellom ulike fagdepartement,direktorat og andre offentligeinstanser. Og ikke minst må brukermiljøene,inkludert næringslivet, trekkesaktivt med i dette arbeidet.Andre domenerNoen domener er avgjørende for atnorsk skal overleve. De er ikke i foruroligendegrad truet i dag. Men tapervi dem til engelsk, er dødskampen igang. De må derfor holdes under konstantoppsyn, og stå sentralt i denspråkpolitiske strategien. De viktigsteer barnehagen og skolen, kultur ogmedier og offentlig forvaltning.Kultur- og mediedomenet blir avmange sett på som et truet domene,særlig på grunn av utstrakt bruk avengelsk innenfor enkelte deldomener,som for eksempel populærmusikk. Såvidt vi kan bedømme, er imidlertid dettefeltet i dag preget av en relativt robustparallellspråklighet. Norskspråkligekulturprodukter hevder seg medfå unntak godt, selv om de på noenfelter, som for eksempel film, kan værei mindretallsposisjon.Et domene som mange ser på som,om ikke truet, så truende, er informasjonsteknologien.Her skjer så å si allproduktutvikling først på engelsk, ogproduktene blir ofte først lansert pådet norske markedet på engelsk ogsenere solgt parallelt med eventueltnorske versjoner. Når denne teknologienoppfattes som truende, er det fordiden har fått en enormt viktig ogsynlig posisjon i hverdagen til de flesteav oss. Her peker vi på at den hand-5

lingsplanen som daværende Norskspråkråd la fram i 2001, ennå ikke ersatt ut i livet.Vi slutter oss til denneplanen, og peker særlig på at en norskspråkbank må realiseres snarest. Hvisikke, kan språkteknologi bli det domenetnorsk tapte før det ble realisert.Likestilling nynorsk–bokmålFormelt er nynorsk og bokmål likestiltemålformer. Reelt er dette langt fra tilfellet.For eksempel er nynorsk stengtute fra den nasjonale pressen. Nynorskbrukes ikke i teksting av kinofilm,og nynorsk er knapt i bruk i næringslivet.Spissformulert sier gruppaat så lenge en slik situasjon består, kannorsk, forstått som to likestilte målformer,ikke sies å være fullt ut samfunnsbærende.Nynorsk bærer i dag ikkesin rettmessige del av denne børen.Et viktig mål må være at nynorskentas i bruk redaksjonelt i den nasjonalepressen. Dersom nynorsken synliggjørespå denne måten, vil det værelettere å få aksept for bruk av nynorski andre sammenhenger, for eksempel inæringslivet. Det vil da også være lettereå skape forståelse for og tilslutningtil at obligatorisk sidemål i den videregåendeskolen må opprettholdes.I tillegg må det offentlige aktivtbruke sin markedsmakt der det ermulig, for å tvinge gjennom parallellutgaverav dataprogrammer etc.En samlet språkpolitikkSpråkpolitikk er i dag definert som endel av kulturpolitikken. Samtidig blirkulturpolitikk i den offentlige diskusjonvanligvis avgrenset på en måtesom gjør at språkspørsmål og språkpolitikkblir usynlig. Språkpolitikk måderfor for det første synliggjøres som enviktig del av kulturpolitikken. Den erfor eksempel en viktig begrunnelse forde offentlige støtteordningene innenforkulturlivet. Men fra et språksikringsperspektiver språkpolitikk mer enn etavgrenset kulturpolitisk anliggende.Derfor må det utformes en språkpolitikk,i hvert fall for de departementenesom til enhver tid har ansvaret forutdanningspolitikk, nærings- og handelspolitikkog offentlig forvaltning.Språk er en forutsetning for samfunnsdannelse.Følgelig har all utformingav politikk et språkpolitisk aspekt.Vi trenger en samlet språkpolitikk,behandlet i Stortinget, som omfatterforholdet mellom norsk og engelsk,forholdet mellom nynorsk og bokmål,normering, minoritetsspråk og arbeidetmed forståelig språk i forvaltningen.Alle deler av forvaltningen må ta etansvar for å gjennomføre språkpolitikkenpå sine områder. Kulturdepartementethar et særlig ansvar for å påseat det blir gjort.Det nordiske perspektivet hørerogså med i dette bildet. Det at norskkan brukes innenfor et språksamfunnsom består av ca. 20 millioner menneskerfordelt på fire land, gir en styrke iforhold til trusselen fra engelsk sommå utnyttes på beste måte, blant annetgjennom arbeidet i Nordens språkråd.I en situasjon der den internordiskeforståelsen synes å gå ned, er det særligviktig å sette inn tiltak i skolen.Språkrådets formål og virkeområdeVi foreslår tiltak som vil koste atskilligemillioner. Men unnlater vi å gripefatt i utfordringene nå, kan det kostedet norske samfunnet atskillig mer i6 SPRÅKNYTT 4/2005

framtida, økonomisk, og ikke minstsosialt. Vi har å gjøre med gradvis utvikling,der det ikke vil være så lett åidentifisere punktet der det er for sentå snu.Skal en språksikringspolitikk lykkes,er det viktig at vi har et effektivtog kompetent offentlig organ som kanta det overordnede ansvaret på området.Språkrådet må derfor sikres ensentral rolle som premissleverandørog iverksetter av framtidas språkpolitikk,og gis et samlet ansvar for språkpolitikki Norge. Unntaket er ansvarfor minoritetsspråk som har egne institusjonerfor det, som for eksempelsamisk i dag.En av Språkrådets oppgaver må bliå føre tilsyn med at de tre rettene nevntovenfor respekteres, både i annen lovgivningog i praktisk politikk. En naturligfølge av dette er at Språkrådetsformål og virkeområde må slås fast ilovs form. Bare gjennom en lov fårSpråkrådet den legitimiteten det vilvære avhengig av for å fungere etterdette formålet.LitteraturBrandt, S. S. og V. Schwach. Norsk,engelsk og tospråklighet i høyere utdanning,NIFU STEP Arbeidsnotat18/2005. Oslo: NIFU STEP, 2005.Grønvik, A. K. «Ja, der har vi ikke noevalg, det er jo ikke noe alternativ.»Hovedoppgave, NTNU, 2003.Handlingsplan for norsk språk og IKT.Oslo: Norsk språkråd, 2001.Kulturpolitikk fram mot 2014.Stortingsmelding nr. 48. Oslo: Detkongelege kultur- og kyrkjedepartement,2002–2003.Mål i mun. Förslag till handlingsprogramför svenska språket. Statens offentligeutredningar 2002: 27. Stockholm:Fritzes Offentliga Publikationer, 2002.Sprog på spil. Et udspil til en dansk sprogpolitik.København: Kulturministeriet,u.å.Tandefelt, M. Tänk om … Svenskaspråknämndens förslag til handlingsprogramför svenskan i Finland.Helsingfors: Forskningscentralen förde inhemska språken, 2003.Østerud, Ø., F. Engelstad og P. Selle.Makten og demokratiet. Oslo: GyldendalAkademisk, 2003.RettingUnder sluttredigeringa av Ottar Grepstads artikkel i Språknytt nr. 3 2005 bleidiverre Arne Garborg, ikkje Elias Blix, ståande som forfattar av fedrelandssalmen«”Gud signe vårt dyre fedreland», og det var som kjent Blix-salmane,ikkje liturgien, dei første kyrkjesokna innførte i 1892.SPRÅKNYTT 4/20057

«Det almindelige Bogsprog» i 1905– dansk eller norsk?KJELL IVAR VANNEBOIDAGBLADET FRA 1903 finner vi en artikkelmed overskriften Uroligheder paaMaanen. Vulkanske Udbrud? Artikkelenhandler om mulig vulkansk aktivitet imånekrateret Linné, og det ene avsnittetlyder slik:Holder denne Hypotese Stik, rører devulkanske Kræfter sig altsaa endnumed megen Voldsomhed paa Maanen.Men Linné har i den senesteTid voldt Astronomerne nyt Hovedbrud.Ved Maaneformørkelsen den17de Oktober 1902 iagttog man nemligen brat Utvidelse af Krateret.Efter formørkelsen var Kraterets Diameterdobbelt saa stor som før. Dagefter Dag trak Krateret sig ogsaaatter sammen og skrumpet saa langsomtind til sine normale Dimensioner.(Sitert etter Roksvold 2005: 748f.)Utdraget er et eksempel på «det almindeligeBogsprog» eller den dansknorskeskriftspråksnormen slik denkunne være i tida rundt 1905. Av grafisketrekk merker vi oss at substantivenefortsatt er skrevet med stor forbokstav,og at aa blir brukt der offisieltnorsk språk etter 1917 har å. Når detgjelder ortografien, ser vi at Kræfter erskrevet med æ, preposisjonen af med-f, endnu og ind med -nd, pronomenformensig med -i, og at ordene Stik, -brud,brat, nyt, trak har enkel konsonant iutlyd. Av danske fonologiske trekkfinner vi de stemte konsonantene -d(Udbrud, -hed) og -g (iagttog), men vi serogså at i Utvidelse er forleddet skrevetmed ustemt konsonant. Blant morfologisketrekk finner vi den danskeflertallsformen Astronomerne med -r,men samtidig ser vi at -et er brukt ipreteritum av verbet skrumpe, der dendanske normen ville ha hatt -ede.Endelig kan vi merke oss at substantivfrasenedenne Hypotese, de vulkanskeKræfter og den seneste Tid alle har ubestemtform av kjerneleddet – altså ikkekonstruksjoner med overbestemt substantivslik det er vanlig i norsk syntaks.Samlet sett kan vi si at språkformeni det korte tekstutdraget overveiendeer dansk, men at den også inneholderenkelte norske språkmerker. Og detteer egentlig ganske typisk for mye avdet som ble skrevet i Norge ved inngangentil 1900-tallet, og som karakteriserteden språknormen som gjerneble omtalt som «det almindelige Bogsprog».Opphavlig var denne normendansk, og den holdt seg stort settdansk gjennom hele 1800-tallet selvom den politiske forbindelsen medDanmark var brutt, og selv om avstandenmellom den danske skriftspråks-8 SPRÅKNYTT 4/2005

SPRÅKNYTT 4/2005normen og det norske folkemålet blestadig klarere dokumentert ut gjennomhundreåret. Kravet om et egetnorsk skriftspråk ble også tidlig en delav den norske nasjonsbyggingsideologien,og for de som fulgte Aasenslinje – eller «Bråhastens Vej» som KnudKnudsen kalte den – betydde dette etklart brudd med den danske skriftspråkstradisjonen.Men for de somvalgte Knudsens egen «GradvishedensVej», ble det ingen umiddelbareforandringer av den danske normen,selv om Knudsen alt i 1840-åra argumentertefor den dannede norske dagligtalensom normgrunnlag og seinere– i 1880-åra – lanserte en rekke konkreteforslag til endringer i skriftspråksnormen.Enkelte, og da gjerne radikale forfatteresom Bjørnson og Ibsen, støttet ibegynnelsen opp om Knudsens reformforslag.Det samme gjorde AasmundOlavsson Vinje i den perioden han varkorrespondent i Drammens Tidendeog brukte den dansk-norske skriftspråksnormen.Også Ole Vig støttetseg delvis til Knudsen da han redigerteFolkevennen (1852–57), som var et opplysningsbladberegnet på allmuen. Mendisse sporadiske forsøkene på en mernorsk skrivemåte representerte ikkenoen samlet og autoritativ omleggingav den danske skriftspråksnormen.Den første offisielle rettskrivningsreformeni Norge etter 1814 kom i1862. Den baserte seg på et forslag fraKnudsen, men begrenset seg til avskaffelseav bl.a. stum -e (faa for faae),av fordobling av vokaler for å angi stavelseslengde,avskaffelse av ph somtegn for f osv., dvs. til endringer sombare i liten grad berørte selve språkstrukturen.Neste gang vi fikk en offisiellendring av skriftspråksnormen,var i 1885. Da ble den 7. utgaven avskolestyrer Aars‘ Retskrivningsregler tilSkolebrug (1. utgaven fra 1866) godkjenttil skolebruk av departementet.Der ble det bl.a. bestemt at en skulleinnføre små forbokstaver i fellesnavn iskoleundervisningen og ved offentligeeksamener. Men de store forbokstaveneble fortsatt brukt i skjønnlitteraturenog også i avisspråket slik vi såeksempler på i Dagblad-artikkelen fra1903. Aars‘ rettskrivningsregler komsom nevnt i en rekke utgaver. Den 11.utgaven fra 1894 inneholder bl.a. endepartemental bestemmelse fra 1893om valgfri bruk av ustemte konsonanteri ord som gap, ek, gjet osv. Ustemtekonsonanter var året før også blitt innførti en rekke ord i Nordahl RolfsensLæsebog for Folkeskolen (1892) sammenmed mange andre endringer (bl.a. flertallsformersom hester (for heste) ogtrold (for trolde). Men mer litterære ordog ord med dansk lydform skulle fortsattha -e, f.eks. skibe). Meningen var atelevene ikke skulle bruke alle de norskeformene som de så i leseboka, menat de skulle venne seg til de norskeskriftbildene. Moltke Moe, som varkonsulent for språket i leseboka, skrevi innledningen at det overordnede måletvar «hensynet til barnets faktiskestandpunkt i det øieblik, det skal givesig ifærd med læsebogen» (sitert etterNygaard 1945: 73).Den store valgfriheten og de vanskeligereglene for hva som var dansk,og hva som var norsk, ble imidlertid etpedagogisk problem, og problemet bleikke mindre ved at vi på dette tidspunktethadde fått en befolkning deralle skulle lære å lese og skrive. Kravet9

om en snarlig rettskrivningsreform komderfor først og fremst fra lærerhold.Situasjonen ble heller ikke enklere vedat det den gang – som i seinere norsknormeringshistorie – ofte var en motsetningmellom de språkformene eleveneskulle lære seg i skolen og som varnedfelt i lærebøker og rettskrivningsregler,og den normen de så rundt seg i myeav det som ble skrevet – i aviser, i kunngjøringer,i skjønnlitteraturen osv. Ogdenne operative, ikke-offisielle normenhadde fortsatt sin basis i den danskeskriftspråkstradisjonen – ikke i norskspråkstruktur. Den operative normenvar konservativ i den forstand at denikke tok opp i seg mange av de endringsforslagasom var kommet i sistehalvdelen av hundreåret, jamfør for eksempelbruken av stor forbokstav somer nevnt ovenfor. Som det framgår avRoksvold (2005), brukte også alle avisenefortsatt aa i 1903, selv om å lengehadde vært anbefalt skrivemåte (heltfra det skandinaviske rettskrivningsmøteti Stockholm i 1869. I dansk ble aaog store forbokstaver i appellativer endeligoffisielt avskaffet i 1948).Normsituasjonen for «det almindeligeBogsprog» ved inngangen til 1900-tallet var altså i høy grad preget avvakling og usikkerhet. Rolf R. Nygaard,som har skrevet om rettskrivningsstrevetfram mot 1907, beskriver den slik:Ortografien i 1890-årene var (…) enblanding av gammalt og nytt. Detgamle hadde godt tak, og selv reformersom hadde gjort seg gjeldendei en mannsalder og mer varikke trengt helt igjennom, ikke engangde som var blitt offisielt anerkjenti skolerettskrivningen. På denandre siden holdt stadig flere norskeog folkelige former på å stikke fram,men tilfeldig, spredt og vaklende ide ulike stilartene og hos de ulikeforfatterne.(Nygaard 1945: 64f.)Dansk eller norsk i 1905?Hvor langt – eller kort – hadde så dendansk-norske skriftspråksnormen utvikletseg bort fra dansk til omkring1905? Spørsmålet er ikke så helt enkeltå besvare, bl.a. fordi normen er forskjelligavhengig av hvilke skriftspråkssjangerevi går til, og fordi detheller ikke foreligger omfattende, sjangerdifferensierteundersøkelser somviser språkbruken i den aktuelle perioden.Svaret vil delvis også være avhengigav hvilke språklige trekk vilegger vekt på (grafiske, ortografiske,fonologiske, morfologiske, syntaktiske,leksikalske, stilistiske). Men holdervi oss til de tre hovedområdene ortografi,fonologi (lydverk) og morfologi(formverk), som Brynjulv Bleken i sintid omtalte som «sprogstrevets sentraleanliggende» og «sprogstridens sentraletema» – og der de to siste utgjør selve«normkjernen» (jf. Bleken 1966: 19) – ,så vil nok normen i «det almindeligeBogsprog» hovedsakelig måtte sies åvære dansk fram til reformen i 1907.Det var også motsetningen mellomdansk og norsk språkstruktur somMoltke Moe framhevet som det grunnleggendeproblem i den norske språksituasjoneni et foredrag i Bymålslaget31. mars 1906, der han understreket atstriden hos os i sin dypeste grundikke står mellem talens bevægelighetog et bokmåls vanlige konservatisme,mellem det som er fremadskridendeog det som er stillestående10 SPRÅKNYTT 4/2005

– men mellem norsk sprog og dansksprog, norsk sprogdragt og dansksprogdragt.(Moe 1906: 13)Med reformen i 1907 fikk vi et avgjørendebrudd med den danske normen iog med at det ikke lenger var dansk,men dagligtalen til de høyere sosialeklassene i vårt eget land som ble lagttil grunn for normeringa. Den systematiskefornorskinga som nå ble innledet,var autorisert av Stortinget, og dennye rettskrivningen ble raskt tatt i brukikke bare som en offisielt fastsatt norm,men i stor utstrekning også som enoperativ norm i ikke-offisiell bruk,bl.a. i pressa. Allerede i 1910 haddeavisene – med unntak av bl.a. Aftenpostenog Bergens Aftenblad – gått overtil den nye normen. Selv om det haddestått strid om reformen før den blegjennomført, var det likevel en merallmenn aksept av de endringene somble vedtatt for bokmålet i 1907, enn avde som fulgte seinere i 1917 og 1938. Iden forbindelse skal vi nok heller ikkese bort fra at den nasjonale stemningensom rådde i 1905, kan ha virket somen slags «katalysator» som forsterketkravet om et norskere skriftspråk (jf.Vannebo 2005).LitteraturBleken, Brynjulv. 1966. Om norsk sprogstrid.Skrifter utgitt av Det norskeakademi for sprog og litteratur.Oslo: Universitetsforlaget.Moe, Moltke. 1906. Norsk og dansksprogdragt. Retskrivningssakens vei ogtempo. Kristiania: Det MallingskeBogtrykkeri.Nygaard, Rolf R. 1945. Fra dansk-norsktil norsk riksmål. Rettskrivningsstrevet ibokmålet inntil 1907. Oslo: Johan GrundtTanum.Roksvold, Thore. 2005. Var avisspråketbedre før? En metodetriangulert studie avnormendringer i norsk avisspråk på 1900-tallet. Acta Humaniora. Oslo: Dethumanistiske fakultet.Vannebo, Kjell Ivar. 2005.«Unionsoppløsningen – opptakt tilspråkstrid». I Språkvård 2, 38-42,Stockholm: Svenska språknämnden.Nynorsk faktabok 2005I ca. 400 tabellar og figurar dokumentererNynorsk faktabok 2005 utviklingai den nynorske skriftkulturen frå 1800-talet fram til i dag. Boka er den mestomfattande statistiske dokumentasjonenav norsk skriftkultur som nokongong har vore laga. Nynorsk faktabok2005 ligg føre som papirutgåve og iSPRÅKNYTT 4/2005digitalt format på denne nettadressa:www.aasentunet.no.Ottar Grepstad: Nynorsk faktabok 2005Nynorsk kultursentrum 2005785 siderKr 890,-ISBN 82-92602-05-411

Futharken – vårt første alfabetKARIN FJELLHAMMER SEIMNÅR VI SKRIVER NORSK I DAG, brukervi de bokstavene som kalles latinskebokstaver. De er ordnet i en fastrekkefølge når vi presenterer dem, ogdenne faste rekken av bokstaver kallervi et alfabet. Ordet er satt sammen avnavnet på den første og den andre bokstaven(alfa, beta) i et alfabet som ereldre enn vårt latinske, nemlig det greske.De bokstavnavnene som grekernebrukte, var ord som ikke betydde noepå gresk. De var overtatt fra eldre alfabeterfor semittiske språk, der navnenepå bokstavene var vanlige ord i språket.Bokstavnavnene angir lydverdienav tegnet etter det vi kaller det akrofoneprinsippet, som går ut på at den førstelyden i navnet angir den lydverdientegnet har. Navnene på de latinske bokstavenebestår derimot bare av lydverdien(f.eks. a, e) eller av lydverdienpluss en støttevokal foran eller etter(f.eks. be, eff).I prinsippet står hver bokstav i etalfabet for en språklyd, det vi kaller etfonem, og det er vanlig å kalle allefonemiske skriftsystem for alfabetskrift.Andre steder i verden fins det skriftsystemsom ikke er alfabetiske, men somnoe forenklet kan kalles henholdsvisstavelsesskrift og ordskrift. Alfabetskriftener den mest økonomiske skriftenhvis en tenker på antall tegn en måbeherske, for det er et svært begrensetantall kontrasterende språklyder somskal til for å bygge opp samtlige ord iet språk, neppe særlig flere enn 40 pådet meste.Alfabetisk skrift er slik sett en genialoppfinnelse, og sannsynligvis er dengjort bare én gang, selv om det nå finsmange ulike alfabeter. Det antas at allei siste instans går tilbake på skriften tilsemittiske folk som bodde innerst vedMiddelhavet seinest rundt 1000 år f.Kr.Men heller ikke de skapte alfabetet sittfra intet, de hadde en lang skrifttradisjoni denne delen av verden å bygge på.Fra etruskisk til latinGrekerne overtok alfabetet fra fønikerne,som var et semittisk folkeslag.Etruskerne i Italia skal ha lært alfabetskriftav grekerne igjen, og romernelaget sitt alfabet – det latinske – etterkanskje både gresk og etruskisk forbilde.Romerne erobret store deler avEuropa, og dermed fikk det latinskespråket, og ikke minst det latinskealfabetet, stor utbredelse. Til Nordenkom romerne aldri som erobrere, hitkom det latinske alfabetet først medkristendommen og den kristne kirkeorganisasjonen.I dag er vi så vant tildenne skriften at vi knapt tenker overat det slett ikke er noen selvfølge atspråket vårt, enten det nå gjelder i dageller for tusen år siden, må skrivesmed akkurat disse skrifttegnene. Menvi bør ha klart for oss at skrifttegn og12 SPRÅKNYTT 4/2005

språk er to forskjellige fenomener sombåde kan og bør holdes fra hverandre.Nesten tusen års forsprangDa den internasjonale kirkeorganisasjonenetablerte seg i Norge på 1000-tallet og brakte med seg sitt eget overnasjonalespråk, latin, og et eget settskrifttegn som dette språket ble skrevetmed, eksisterte det allerede et annetsett med skrifttegn her. Disse skrifttegnenekalles runer, og de hadde vært ibruk her i landet i bortimot tusen år dadet nye alfabetet kom hit. De ble ogsåbrukt ellers i Norden og på De britiskeøyer, og i den eldste tiden fins detdessuten runeskrift en del steder påkontinentet.Også runene er en alfabetisk skrift,og vi møter den første gang i det andrehundreåret av vår tidsregning, ifølgearkeologisk datering av de eldste gjenstandenemed runeinnskrift, som erløsgjenstander som våpen, smykker ogkammer. Funnene er spredt tynt utoverstore deler av Europa, med tettere konsentrasjoni det som i dag er Danmarkog Sør-Sverige. Ut fra det vi kjenner tilnå, er den eldste sikre runeinnskriftenfunnet på Fyn, og den står på en beinkamdatert til ca. 160 e.Kr. Den nesteldste står på en lansespiss fra Totenfra ca. 180 e.Kr. Etter hvert kom det ogsåruneinnskrifter på stein, og her er detNorge og Sverige som har de eldste.SPRÅKNYTT 4/2005Eldre og yngre futharkDenne eldste runeskriften regnes somfellesgermansk. Men på kontinentet serdet ut til at den forsvinner etter hvertsom kristendommen kommer meddet latinske alfabetet. På den andresiden av Den engelske kanal og i Nordeneksisterte de to skriftsystemenevidere side om side i lang tid. I Norgegikk antakelig runene av bruk som utbredtog levende skriftsystem før reformasjonen,men det er vanskelig åtidfeste det nøyaktig. De såkalt etterreformatoriskeruneinnskriftene i en delnorske bygder representerer neppekontinuitet fra middelalderen. De ersannsynligvis kommet i omløp igjenvia runer i trykte bøker.Det har vært en del diskusjon omhvilket middelhavsalfabet som kan havært forbildet for runene, og hvilkenfolkegruppe som skal få æren av å halagd runeskriften. De fleste runeforskeremener nå at det latinske alfabetetstod modell. Den eller de som konstruerteruneskriften, har vært germaneresom kjente Romerrikets språk ogskrift, men som ønsket et eget alfabetfor sitt språk. Hvorfor de ikke nøydeseg med bare å overta det latinske alfabetet,vet vi ikke, og vi vet heller ikkehvem de var, og hvor de bodde. Mendet ser ut til at det var et poeng å markereseg som annerledes, for ikke bareer skrifttegnene litt forskjellige fra delatinske, men også rekkefølgen de presenteresi, avviker sterkt fra rekkefølgeni alle andre alfabeter. Det latinskeog det etruskiske alfabetet hadde overtattrekkefølgen i det greske, som varovertatt fra det fønikiske alfabetet.Andre avleggere av det greske alfabetet,f.eks. det kyrilliske, overtok den greskebokstavrekkefølgen. Men de runeinnskriftenesom bare lister opp alle skrifttegnenei dette skriftsystemet, viser enhelt annen rekkefølge. Den ser mednoen små variasjoner slik ut i normaliserteruner og deretter skrev-et om(translitterert) til latinske bokstaver:13

Fuqarkgw:hnijp4ys:tbeml5dofuflarkgw:hnijpëR s:tbemlN do(Inndelingen i tre grupper atskilt med etskilletegn som ser ut som et kolon, blirforklart nedenfor.)Hva de som brukte denne tegnrekken,kalte den, vet vi ikke. I vår tid harruneforskerne kalt den futhark, etterlydverdien av de seks første runetegnene(der står for en frikativ konsonantlik den som skrives i engelskeord som ’thing’).Det skilles mellom den eldre futharken(grovt sett før vikingtiden) med 24runer, som er den som er gjengitt ovenfor,og den yngre futharken (vikingtidenog seinere) med bare 16 runer. Denyngre futharken er nordisk, ikke fellesgermansk.Etter at runeskriften møttedet latinske alfabetet i Norden på1000-tallet, ble utvalget av runeskrifttegngradvis utvidet igjen, slik at detrundt 1200 var omtrent like mangerunetegn som latinske bokstaver. Pådenne tiden finner vi også de førsteforsøkene på å ordne runene i sammerekkefølge som det latinske alfabetet,men det skjer bare sporadisk. På norskområde er det bevart bare fire innskriftermed runene listet opp i dennerekkefølgen, mot over 70 innskriftermed runene i futhark-rekkefølgen.Den yngre futharken med 16 tegnhar flere varianter i vikingtiden. Herskal gjengis bare den varianten somble grunnlaget for den utvidede runeskrifteni Norge etter vikingtiden:fuq o rk:hnias:tb m l yfufl a˛/ork:hnias:tbm l R/yDet er denne 16-tegns-futharken somopptrer i de vel 70 innskriftene som ernevnt ovenfor. Selv om det totale skriftsystemetutvides, utgjør de 16 runene ifutharken fortsatt en sluttet enhet, etgrunnalfabet som brukes i opplisting.Bare noen få av de vel 70 futharkenehar fått føyd til et par–tre nye tegn tilslutt, og aldri er det noen fast rekkefølgepå disse nykommerne.Når to av runene ovenfor er translitterertmed alternative bokstaver (ą/oog R/y), skyldes det at de skifter lydverdii løpet av den perioden dennefutharken var i bruk. Eldre norrøntspråk hadde nasale vokaler (som ifransk) og rune nummer fire betegneten slik nasal vokal før den ble en o-rune.Den sekstende runen betegnet «palatalr», en egen konsonantlyd som var forskjelligfra den andre r-en i urnordiskog eldre norrønt. Da de to r-lydene faltsammen i én lyd i vikingtiden, ble denene runen ledig, og den sekstende runenble da tatt i bruk for vokalen /y/.Både den eldre og den yngre futharkendeles i tre avdelinger, atskiltmed skilletegn i gjengivelsene ovenfor.Disse avdelingene kalles ætter, enbetegnelse som bare er overlevert inokså unge, islandske kilder. Kanskjeer ætt her samme ordet som vi har imoderne norsk, og som betyr ’slekt’,kanskje er det heller et gammelt ordfor ’gruppe av åtte’, dannet ved i-omlyd av ordet ’åtte’ (jf. mål – mæle,få – færre). I den eldre futharken vardet jo åtte runer i hver ætt. Hva tredelingenopprinnelig var godt for, vet viikke.Hemmelig skriftDet vi kan se, er at denne tredelingen iætter brukes som grunnlag for «hem-14 SPRÅKNYTT 4/2005

melig» skrift, en sifferskrift, i de yngrerunene. Hver enkelt rune kan angisentydig ved ætt-nummer og plassen iætten, for eksempel «tredje ætt, femterune». Siden ættene telles bakfra, mensrunene innenfor hver ætt telles forfra,er dette r-runen. Sifferrunen, også kalt«lønnrunen», for r kan variere i utforming,men tallene tre (for ætt) og fem(for plass i ætten) kan angis med foreksempel tre skråstreker på den enesiden av en loddrett strek og fem skråstrekerpå den andre siden. Det er ikkefunnet noen forekomster av lønnrunermed eldre runer, men selve inndelingeneksisterte altså før vikingtiden.Runene har ikke bare nummer, dehar også navn. Akkurat som de fønikiskebokstavene hadde runene navnsom betydde noe, men selve navnenehar ingen likhet med de fønikiske. Runenavnetviser lydverdien etter det akrofoneprinsipp. I norrøn tid het f-runenfé ’fe, krøtter, rikdom’, m-runen ma›r«menneske», i-runen íss ’is’ osv.SPRÅKNYTT 4/2005Skriftsystemet i vikingtidenTranslittereringen av runene i den yngrefutharken gjør at skriftsystemet virkerdefekt, idet det tilsynelatende manglertegn for mange lyder som vi vet fantesi språket. Her må vi skille skarpt mellomtranslitterering og lydverdi. Translittereringener konvensjonell og byggeri siste instans på en lydverdi, menfor de yngre runene er ikke translittereringsbokstavenog lydverdien av runenangitt med latinsk bokstav lengerden samme.Da de eldre runene gikk av bruk(etter en lengre overgangsperiodemed flere utviklingssteg), forsvantblant annet g-, p- og d-runen. De runetegnenesom overtok lydverdienederes, var henholdsvis k-, b-, og t-runen,som nå fikk to lydverdier. Foreksempel ble k-runen, k, tegn for både/k/ og /g/, men runen translittereresfortsatt k, etter det vi kan kalle primærverdien,som er den lydverdien somframgår av runenavnet kaun «byll».Det som skiller /k/ og /g/ (og ogsåparene /p/–/b/ og /t/–/d/), er omkonsonanten er stemt eller ustemt.Vikingtidens runeskrift skilte ikke mellomstemt og ustemt plosiv konsonant(hvis de ellers ble artikulert sammested i munnhulen), selv om de fortsattble uttalt likt. En skilte heller ikke mellomde høge og mellomhøge vokalenei skrift, slik at /i/ og /e/ ble skrevetmed samme runetegn, nemlig i-runen,i, som translittereres i etter primærverdienog runenavnet íss. U-runen,u, som translittereres u etter primærverdien,var ikke bare toverdig, denhadde flere sekundærverdier, idet runeni begynnelsen av denne runeperiodenskulle angi både de høge vokalene/u/ og /y/ og de mellomhøge /o/ og/ø/, i tillegg til å være et motstykke tilden latinske bokstaven .Dette er noe skjematisk og forenkletframstilt, men det skulle vise at skriftsystemetslett ikke var defekt, menderimot ganske merkelig og fremmedarteti den gjennomtenkte måten tegneneble skåret inn på. Hvorfor de nordiskeruneristerne gikk til dette drastiskeskrittet, er ikke lett å si, men dethar vært lansert mange forklaringer.Utviklingen fra et alfabet med 24 tegntil et med 16 tegn, hvorav en del varflerverdige, er iallfall ganske eneståendei alfabethistorien.Vi kan se på en sein vikingtidsinn-15

skrift, først i translitterering og derettertranskribert til vanlig norrøn normalortografimed latinske bokstaver. Langkonsonant blir vanligvis ikke markertmed dobbeltskriving i runeortografien,og ordskille er heller ikke alltidgjennomført. Innskriften står på Dynnasteinenfra Hadeland fra første halvdelav 1000-tallet:kunuur : kirfli : bru : flryrikstutir :iftira˛srifli : tutur : sina: suuasmarhanarst : a˛haflalantiGunnvǫr ger›i brú, firý›riks dóttir,eptir Ástrí›i, dóttur sína. Sú var mærhǫnnurst á Ha›alandi«Gunnvor Trydriksdatter gjordebru etter Astrid, sin datter. Hun varhendigste møy på Hadeland.»Middelalderens runeskriftUtpå 1000-tallet skjer det igjen noenytt, noe som for oss virker mer rasjoneltenn den første omleggingen. Kontaktenmed det latinske alfabetet erkanskje den utløsende årsaken dennegangen. De gamle runeristerne møtteher ideen om ett skrifttegn for hverkontrasterende språklyd (fonem) igjen,en idé de hadde forlatt i noen hundreår. Nå markeres det entydig hvilkenverdi runen skal ha, dels ved at detsettes et punkt (en prikk) på noen avde toverdige runene for å markere atde representerer den sekundære lydverdien.For eksempel utstyres t-runenmed et punkt når den skal betegne/d/: d, k-runen med et punkt når denskal betegne /g/: g, b-runen når denskal betegne /p/: p, og i-runen nården skal betegne /e/: e. Derfor snakkervi om «punkterte» eller «stungne»runer i middelalderen. Dels lages detdistinkte enverdige runetegn ved å gitidligere formvarianter av flerverdigetegn ulike lydverdier. Fra ca. år 1200har alle runene i prinsippet blitt enverdigeigjen (de angir nå altså bare énlydverdi), og runeristerne har i tilleggforsøkt seg med noen tegn som skaltilsvare såkalt overflødige latinske bokstaversom C, Q og X.Det gamle systemet med flerverdigeruner var likevel seiglivet. Det levdevidere ved siden av det nye, for detvar ikke absolutt obligatorisk å «punktere»en flerverdig rune. Hvis runen erpunktert, er den entydig tegn for sekundærverdien,mens derimot en upunktertrune fortsatt kan opptre med flerelydverdier så lenge runene er i levendebruk.Det verserer om dagen to uttaler avordet «kontreadmiral» i mediene: énmed trykk på den første stavelsen ogén med trykk på e-en i «kontre-».Språkrådet mener at den første uttalener den riktige (tradisjonelle).Våre kilder er rettskrivningsordbøkerog uttaleordbøker. På fransk, somordet kommer fra, har «contre-amiral»Uttalen av kontreadmiraltrykket på den første stavelsen. «Kontreadmiral»er ifølge Ordbog over detdanske sprog «en af de lavere admiralsgrader;i den danske flaade (fra1771) betegnelse for søofficer, der rangererlige under viceadmiralen».Marinen bruker uttalen med trykkpå e-en, men Språkrådet mener at dener ukorrekt.16 SPRÅKNYTT 4/2005

Dialektnivellering på Røros og TynsetUNN RØYNELAND«På Tynset har de en dialekt som erakkurat lik Oslodialekta. Alle påTynset snakker Oslo-ing og det littmer finere språket. De har ikke tattvare på dialekta si. Rørosdialektahar også kommet etter tynsetdialektamer og mer. Snart faller dialektenhelt bort. Ettersom befolkningenblir større og større, vil fler ogfler som blir oppvokst i disse kommunene,kutte helt ut dialekta si. Såom noen få år vil vi ha mista dialektene.»(Jente 17 år, Røros)Dialektdaude har vore spådd i overhundre år, og mange i dag uroar segover språkutviklinga, men er det slikat dialektane i Noreg ligg på sotteseng?I ei avhandling om språklegvariasjon og endring i dei to nabokommunaneRøros i Sør Trøndelag ogTynset i Nord-Østerdalen viser eg atsvaret på dette spørsmålet nok er nokoulikt i ulike område.Alt talespråk vil vere i kontinuerlegendring, men i nokre område skjerendringane raskare enn i andre, og ienkelte område vil endringane veremeir prega av standardisering enn iandre. I den komparative studien avtalemålet blant ungdom på Røros ogTynset går det fram at den språklegeutviklinga i dei to kommunane ernoko ulik både når det gjeld retningaog farten på endringa. Dermed kanein seie at utviklinga i desse to områdaillustrerer at dialektnivelleringsprosessarikkje nødvendigvis skjer påsame måte eller i same grad overalt ilandet.Kva er dialektnivellering?I dialektnivellering ligg det at forskjellanemellom ulike dialektar innafor eitområde blir reduserte, og at også variasjoneninnom ein dialekt gradvis blirredusert. Resultatet av denne prosessener oftast at dialektforskjellane innaforeit større eller mindre område heilteller delvis blir borte. Dialektnivelleringsprosessengår oftast føre seg i langsfleire aksar samstundes. Som modellenpå side 18 viser, skjer denne nivelleringagjerne både langs eit horisontaltkontinuum (nivellering mellom dialektar)og i eit vertikalt hierarki (nivelleringmellom dialekt og standard). Detkan også skje ei semivertikal nivelleringmellom dialekt og ein regional urbandialekt.Dialektnivellering har både ei prosessideog ei resultatside innebygd iseg. Resultatsida fører til mindre variasjonbåde mellom dialektar og innaforein dialekt, medan prosessida fører tilmeir variasjon. Modellen illustrererbegge desse sidene.SPRÅKNYTT 4/200517

Vertikal nivelleringNasjonal standardTradisjonelle dialektar (forsvinn iii)Horisontal nivelleringRegionale standardvarietetar (ii)Regionaledialektar (ii)Figur 1 Fleirdimensjonal modell fordialektnivellering (tilpassa etter Auer ogHinskens 1996)Variasjonskontinuum (i)Ein kan tenkje seg fleire ulike scenarioinnafor denne modellen, som ogsåskildrar den historiske gangen i nivelleringsprosessar:I første omgang vilein gjerne få auka variasjon ved at språkbrukaranefår fleire alternative formertil disposisjon. Vi får dermed eit utvidavariasjonskontinuum mellom dialektog standard (i). I neste omgang vilnivelleringsprosessen føre til at ein fårmindre variasjon ved at enkelte variantarblir skubba ut over sidelina, medanandre overtek. Vi kan då gradvis få eiutkrystallisering av nye blandingsvarietetar(ii) og i somme tilfelle dialektdaude(iii).SpråkutviklingaI studien av talemålsendringar på Rørosog Tynset gjekk det tydeleg fram atdialektane i dei to områda fjernar segfrå kvarandre. Utviklinga på Tynset eri hovudsaka prega av vertikal nivelleringmot standard austnorsk kombinertmed bevaring av enkelte grammatisketrekk (t.d. bestemt form fleirtalav substantiv på -an: bilan, jentan,møtan). Tynsetdialekten ser altså ut tilå bevege seg i austnorsk retning, ogein kan seie at han inngår i ei austnorskregionalisering med klare innslagav standardformer. Rørosdialekten,derimot, beveger seg snarare i eiregional trøndersk retning enn i retningav standard austlandsk. Kreftenesom er verksame i denne prosessen, ernok likevel både horisontale, semivertikaleog vertikale. Ein kan altså ikkjeutelukke at både Oslo og Trondheimfungerer som språklege normideal iforhold til Røros. Vi kan på den måtenseie at det skjer ei regionalisering avtalemålet på Røros som dels har sinbakgrunn i «halvvegs» standardisering,og dels i bevaring og ekspansjonav regionalt utbreidde former. Genereltfor begge områda gjeld det at deispråktrekka som har vidast geografiskutbreiing, held seg betre enn meirlokalt avgrensa former. Sett under eitter likevel graden av dialektnivelleringvesentleg mindre på Røros enn påTynset.Sagt på ein litt mindre akademiskmåte betyr altså dette at der ungdompå Røros i stor grad har halde på sentraletrekk ved rørosdialekten, brukarungdom på Tynset eit talemål som harstore innslag av standard austnorsk.Røros og Tynset ligg knappe femmil frå kvarandre, men tilhøyrer ulikeregionar både administrativt og historisk,og ligg dessutan på kvar si side avvasskiljet. I dei fleste dialektologiskeframstillingar blir dialektane på Rørosog Tynset plasserte innafor kvar sine18 SPRÅKNYTT 4/2005

målområde – høvesvis trøndersk ogaustlandsk (jf. Christiansen 1973, Øverby1974, Helleland & Papazian 1981,Skjekkeland 1997). Dei fleste framstillinganepeiker likevel på at det ermange likskapstrekk mellom dei todialektane, og at begge er såkalla «overgangsmål».Viktige fellestrekk mellom det tradisjonellerøros- og tynsetmålet er t.d. atbegge er jamvektsmål utan apokope iopphavlege overvektsinfinitivar (vårrå,men finne og hoppe), begge har utjamningsformeri opphavlege jamvektsord(kåmmå, påsså, vukku), begge hartradisjonelt palatalisering av lange alveolararog alveolarsamband (allje mannj),og begge har kortformer i presens avsterke verb (kjæm, søv). Av dei femtenvariablane som eg studerte, blir heiletolv realiserte så å seie heilt likt i deitradisjonelle dialektane i dei to områda.Men det finst også viktige målmerkesom utan tvil skil dialektane i Nord-Østerdalen og Sør-Trøndelag. Det gjeldt.d. bøyinga av ubestemt form fleirtalav hankjønns- og hokjønnsord. På Rørosheiter det fleire butikka og vara,medan det på Tynset heiter fleire butikkerog varer. Andre skilje er at ein tradisjonelthar hatt meir monoftongeringav dei gamle diftongane ei, øy ogau i tynsetområdet enn i rørosdistriktet,der ein har halde på au-diftongen.Eit anna viktig skilje mellom rørosmåletog tynsetmålet er tonegangen. Derrørosmålet har ein typisk trøndersktonegang, har tynsetmålet ein meiraustlandsk tonegang.Trass i at Røros og Tynset ligg påkvar si side av vasskiljet, og på kvar siside av amts- eller fylkesgrensa (i allefall sidan 1600-talet), har det likevelSPRÅKNYTT 4/2005vore ein god del nærings- og kultursamkvemmellom dei to kommunane,og på midten av 1990-talet vart detetablert eit regionråd for den såkallaFjellregionen, som har til mål å styrkjehopehavet mellom kommunane i Sør-Trøndelag og Nord-Østerdalen. Mentrass i eit utvida samarbeid mellomRøros og Tynset gjennom fjellregionsamarbeidetser det altså ikkje ut til ågå føre seg noko språkleg konsolideringmellom dei to kommunane – snararetvert imot.Der nivelleringa av rørosdialektenhar eit regionaltrøndersk resultat, harnivelleringa på Tynset eit meir regionalaustlandskog til dels standardmålspregaresultat. Det ser altså definitivtut til at dialektane på dei to plassanesnarare blir meir ulike enn like. Denspråklege utviklinga fører altså til atskiljet mellom dei to dialektane blirtydelegare, og at dei snarare orientererseg mot kvar sine regionar enn motein felles region.Kva er forklaringa?Grunnane til at dialektane i dei to områdautviklar seg såpass ulikt, er mangeog samansette. Ein lyt delvis gå til historiafor å forstå den utviklinga, ogdelvis må ein sjå på kva for status ogposisjon dei to dialektane har blantfolk i dag. Språksituasjonen på Tynsetkan ikkje berre forståast som utslag avvertikale nivelleringsprosessar, men hartruleg også opphav i endringsprosessarsom oppstod i samband med framvekstenav Stasjonsbyen på slutten av1800- og byrjinga av 1900-talet. I 1870–90 åra budde det rundt 3000 menneskei Tynset kommune, og på dei 30neste åra steig folketalet til 4000. Det19

var med andre ord relativt mange brukararav tynsetdialekt før jernbanen vartetablert. Men mange av innflyttaranehadde ein sosial bakgrunn som gav deihøg status blant tynsetingane, og få,men sosialt framståande aktørar kanha stor påverknadskraft både språklegog på andre måtar.Dialektnivelleringsmodellen fangaraltså ikkje like godt opp alle dei prosessanesom har vore verksame påTynset, og er kanskje ikkje like veleignafor å skildre endringsmønstra påTynset som på Røros. Men modellenkan i alle fall brukast til å skildre deiutviklingstendensane som gjer seggjeldande blant ungdom på Tynset idag.Ein god del av dei trekka som harvorte eller blir nivellerte på Tynset,kan skildrast som meir typisk trønderskeenn austnorske trekk (t.d. dei palatalekonsonantane som i allje mannj,som ein så å seie ikkje finn lenger påTynset). Språkleg har altså tynsetmåletfjerna seg klart frå nabomåla i nord,noko som truleg heng saman med attynsetingane ikkje orienterer seg i særleggrad mot Trondheim og Trøndelag.Denne tendensen såg dialektologen JørgenReitan allereie i 1926 då han peiktepå at: «I våre dagar vil vel «byen»helst seie Oslo, i det minste millomungdommen, og den språklege påverknadenpå Tynnsetmålet ser no uttil å vera større frå sør enn frå nord»(Reitan 1926:7). Men den «trønderske»fleirtalsendinga -an i bestemt form avhankjønns- og hokjønnssubstantiv stårframleis sterkt på Tynset. Denne fleirtalsendingaer svært utbreidd både itrønderske og i nordnorske talemål,men i denne samanhengen er det likskapenmed trøndersk som er det sentrale.Dette er eit trekk vi ikkje finn iaustlandske målføre utafor Østerdalen.Dette trekket går såleis imot dengenerelle austlandske regionaliseringstendensenog gir tynsetmålet eit særskiltpreg som skil det frå andre austlandskemålføre.Stolte ungdommar på RørosEtableringa av Stasjonsbyen på Tynseter nok ei viktig forklaring på dei storespråklege forskjellane mellom Rørosog Tynset. Men dette er likevel ikkjeheile forklaringa. Graden av positividentitetskjensle knytt til staden eropplagt nokså ulik på dei to plassane.Røros og Tynset har temmeleg ulikstatus som «stad» både i medvitet tillokalbefolkninga og i det nasjonalemedvitet. Det gjekk tydeleg fram at deter ein generell tendens til at ungdompå Røros er meir medvitne om og stolteav heimplassen og dialekten sin enndet tynsetungdomen er. Dei aller flesteungdomane skildra både Bergstadenog rørosdialekten som spesiell, ogsom noko det er verdt å ta vare på. Eislik positiv identitetskjensle og slikepositive haldningar til heimplassenog dialekten kan vere med på å demmeopp for endringar, både språklegog kulturelt. Dette er nok ein vesentlegdel av forklaringa på kvifor rørosdialektener såpass resistent som haner. Informanten Ina frå Tynset seier tildømes: «det gir deg sånn identitet å snakkerørosing». Litt seinare seier ho: «vi harikke noe sånn noe å vår stolt av på Tynsetsom dæm har på Røros» (…) en rørosinger en rørosing men en tynseting er noelitt mer udefinerbart det finnes mangesånne som meg». Denne siste utsegna20 SPRÅKNYTT 4/2005

fangar opp mykje av motsetnadenmellom dei to plassane: Røros, gruvebyenmed den fascinerande historiaog den spesielle arkitekturen kontraTynset, stasjonsbyen med den storesparken som står midt i sentrum, ogsom er eitt av landemerka på Tynset,og det mange ser på som det «stygge»rådhuset.Både Røros og Tynset fekk ei nyinnflyttingsbølgje på 1970-talet. Desseinnflyttarane, som for ein stor del haddeurban bakgrunn, ser ut til å ha hattstørre språkleg påverknadskraft på Tynsetenn på Røros. Det kan vere fleiregrunnar til dette. Ein sentral faktor ernok at dei historiske og sosiale føresetnadenevar noko ulike – bl.a. pga. ulikeinnflyttingshistorier. Sidan ein allereiehadde hatt ei større innflyttingsbølgjerelativt nyleg på Tynset (dvs. rundtdet førre hundreårsskiftet), vann trulegspråk og kulturelle preferansarblant innflyttarane lettare innpass i detlokale miljøet her enn på Røros. Røroshar lange – og stolte – tradisjonar sombergstad og står kanskje derfor meirimot påverknad utafrå. Tynset, derimot,vart i samband med jernbaneutbyggingaeit meir ope samfunn, ogdermed også meir mottakeleg forspråklege påverknader utafrå.SPRÅKNYTT 4/2005Tradisjonsturisme og dialektEit anna viktig poeng, ved sida av densjølvbevisstheita rørosfolk har kringeiga historie og eigen kultur, er atrørossamfunnet i dag for ein stor dellever av «salet» av nettopp denne historiaog kulturen. Dermed er det viktigå ta vare på og dyrke det som bliroppfatta som det genuine og ekte. Ein«stad» er ikkje berre ein konkret geografiskog fysisk lokalitet, men harogså eit bestemt sosialt og kultureltinnhald. «Staden» knyter fortida ognotida saman, og representerer på denmåten kontinuitet og tradisjon. Dendialekten som tradisjonelt blir knytt tilein stad, har i dette biletet eit viktigpotensial som symbolsk uttrykk forlokal historie, kultur og tradisjon.Bruk av den lokale dialekten kan dermedsikre staden status som «genuin».Overført til Røros kan vi seie at det åta vare på rørosdialekten, er ei viktig«vare» i den moderne «tradisjonsbevaringsøkonomien»,der også bevaringav andre tradisjonelle kulturuttrykkog lokale rørosiske spesialitetarinngår.Tynset lever ikkje på same måte avå selje si historie og sin kultur. Dermedfinn vi heller ikkje den same sterkemotivasjonen for tradisjonsbevaringher som på Røros. Ein kan dermedseie at rørosdialekten har ein høgareverdi på den språklege marknadsplassenenn det tynsetdialekten har. Potensieltsett «lønner» det seg rett ogslett meir å bruke rørosdialekten. Atmange openbert set pris på og ønskjerå ta del i den turisttilpassa røroshistoria,rørostradisjonane og rørosarkitekturen,gir igjen føde til auka stoltheit,sjølvmedvit og positiv identitetsoppleving.Her ser vi altså ein positiv sirkelverknadsom ikkje på same måtener til stades på Tynset.Rånarar med dialekt, soss med knotSjølv om dialektendringane ikkje er såstore på Røros som på Tynset, skjer detlikevel vesentlege endringar også her –særleg i visse sosiale grupper. Avhandlingaviser at det er ein klar for-21

skjell mellom ungdom som er meirlokalt orienterte, og ungdom som ermeir urbant orienterte – både på Rørosog på Tynset. Det er dessutan ein sværtklar forskjell mellom ungdom somønskjer å bli, og dei som ønskjer å flytte,mellom urban og tradisjonell livsstilog akademisk og ikkje-akademisk bakgrunn.Motsetnaden er særleg stormellom «rånarane» på den eine sida og«sossen» på den andre. Analysane viserat det utkrystalliserer seg særskildelivsstilsfelt der hovudkontrasten gårmellom ein meir moderne, urban livsstilog ein meir lokalt basert, tradisjonelllivsstil. Granskinga viser også atdet først og fremst er gutar som er bådedei mest og dei minst tradisjonellespråkbrukarane. Hovudskiljet går medandre ord ikkje mellom jentene oggutane, men internt mellom gutane. Itillegg til dette viser analysane at foreldrebakgrunner ein viktig dimensjon iforhold til bruk av lokale kontra nivellerteformer. Familien er altså framleisein viktig språkleg norminstans, trass iat ungdom i dag, ifølgje mange modernitetssosiologar,er meir fristilte frå familiebandog tradisjonar.LitteraturAuer, Peter & Frans Hinskens 1996.The convergence and divergence ofdialects in Europe. New and not sonew developments in an old area.Sociolinguistica 10, 1–25.Helleland, Botolv & Eric Papazian1981. Norsk talemål. NRK –Skoleradioen. Oslo: Otto FalchHurtigtrykk.Reitan, Jørgen 1932. Rørosmålet. DetKgl. Norske Videnskabers SelskabsSkrifter nr. 6. Trondheim: F. BrunsBokhandel.– 1926. Tynnsetmålet. Oslo: TynnsetMållag.Røyneland, Unn 2005.Dialektnivellering, ungdom og identitet.Ein komparativ studie av språklegvariasjon og endring i to tilgrensandedialektområde. Dr.art.-avhandling,Acta Humaniora, Universitetet i Oslo.Skjekkeland, Martin 1997. Dei norskedialektane. Tradisjonelle særdrag ijamføring med skriftmåla.Kristiansand: Høyskoleforlaget.Solheim, Randi 2002. Språket i smeltegryta.Ein presentasjon av eit prosjekt.Målbryting 6, 131–142.Øverby, Joleik 1974. Østerdalsmål. ISkogstad, O. (red.) Austlandsmål.Språkarv og språkbruk på indreAustlandet. Oslo: Det NorskeSamlaget, 46–78.Christiansen, Hallfrid 1973.Hovedinndelingen av norske dialekter.I Beito, O. T. & I. Hoff. (red.) Frånorsk målføregransking. Oslo:Universitetsforlaget, 39–48.22 SPRÅKNYTT 4/2005

Teksting. To linjer som kreveroppmerksomhetCHRISTINA VIOLETA THRANE STORSVEOVERALThvor vi beveger oss idagens samfunn, bombarderes viav språk i ulike former. Det kan værereklameplakater som prøver å selgeoss noe, sidemannen på bussen somsnakker spansk i mobiltelefonen, ukebladeri enorme mengder, et vell avaviser, musikk, radio, fjernsyn og Internett.Alle disse mediene er språkkildersom åpner mulighetene slik at vi kantilegne oss ny kunnskap, ikke bare fraNorge, men også fra resten av verden.En form for språk det blir for lite fokusertpå, er det vi møter som to linjernederst på fjernsynsskjermen eller filmlerretet– nemlig teksting.SPRÅKNYTT 4/2005Hva er teksting?Disse to linjene viser oss at teksting erskriftlig oversettelse av muntlig språk.Teksting brukes til å oversette audiovisuelleprogrammer, dvs. filmer påkino, fjernsyn, VHS og DVD. Videreinngår også andre sjangere som fjernsynsprogrammer,reklame og informasjonsmateriell.Den tekstingen jeg refererertil her, er interlingval, altså oversettelsemellom to språk, og ikke intralingvaloversettelse, f.eks. norskspråkligeprogrammer som er tekstet. Denneteksten, ofte kalt undertekst, er synkronisertmed lyden i programmet ellerfilmen. Et muntlig alternativ tilteksting vil for eksempel være dubbing,som i dag brukes mest i barnefilmerog barneprogrammer. Grunnen erblant annet at teksting er både mindretidkrevende og økonomisk sett det bestealternativet. I tillegg har vi i Norgetradisjonelt sett foretrukket tekstingframfor dubbing.En krevende form for oversettelseTeksting er en krevende form for oversettelse.Teksteren må ha alle generellekvalifikasjoner som kreves av en oversetter,og i tillegg må han ha spesialkunnskaperinnenfor feltet teksting.Jeg vil nå skissere noen av de utfordringenesom er spesielle for teksteprosessen.La oss si at man skal teksteet innslag som skal brukes i en nyhetssending.Det første man må gjøre,er å høre igjennom innslaget og oppfattehva det handler om. Allerede hermelder den første utfordringen seg.Det kan nemlig være slik at lydkvalitetenpå opptaket er så dårlig at man fårproblemer med å dekode den opprinneligeteksten. De som tekster film ogprogrammer, jobber ofte ut fra etmanuskript de kan støtte seg til i sliketilfeller. Dernest kan den opprinneligeteksten skrives ned – transkriberes – forså å oversettes og legges på som tekst. Ipraksis vil man sjelden ha tid til å utføredenne transkriberingen, man vil gådirekte over til oversettelsen og leggepå undertekstene. En annen stor utfordringnår det gjelder teksting, er det23

at man må forholde seg til et tidspressså vel som det faktum at man som tekstermå produsere rimelig store mengdertekst for å kunne ha en akseptabel inntekt.Når det gjelder teksting avnyhetsinnslag, kan tidspresset til tidervise seg å være så ekstremt at resultatetkan bli simultanteksting, det vil siteksting på direkten. Det kan skje iekstraordinære situasjoner der nyheteneer så ferske at de ikke kommer inntil fjernsynsstasjonen før kort tid førsending.KomprimeringEn tredje utfordring, som ikke synes sågodt i selve teksteprosessen, er detteksteren automatisk gjør når han oversetter,nemlig komprimerer teksten.Teksteren har kun to linjer til disposisjon,og de kan maksimalt bestå av34–36 anslag per linje. Videre er eksponeringstiden,altså den tiden to fullelinjer kan stå på skjermen, maksimalt6 sekunder. Ut fra dette er det ikkevanskelig å forstå at en hel del av detsom blir sagt, enten forsvinner ellerblir omformulert, og altså komprimert.Et eksempel på det kan være:Opprinnelig tekst:– How long does it take to makea hammock?– Ten days.– Ten days?– To make one hammock.– To make one hammock, exactly.– All by hand.– By hand.Undertekst:– Hvor lang tid tar det å lage én?– Ti dager.Dette eksempelet er hentet fra reiseprogrammetThe pilot guide to Yucatán,Belize and Guatemala: La Ruta Maya fra2002. På dette punktet i programmeter det snakk om hvordan man lagerhengekøyer i Mexico. Undertekstensfunksjon, slik jeg ser det, er å støtteopp om det visuelle og med tekstenlegge til rette for forståelse hos seeresom ikke forstår utgangsspråket. Påbakgrunn av dette kan man forklaredet at man velger ordet «én», som herrefererer til hengekøyen som vises ibildet, som en erstatning for store delerav dialogen.Men ingen spør hvorforEn velkjent utfordring er den somdessverre ofte kommer til uttrykk imediene i forbindelse med teksting.Publikum kjenner gjerne utgangsspråketog kritiserer titt og ofte teksterensprodukt. Til tider kan det resultere i atpublikum avdekker oversettelsestabber,men det kan også gi oss et signal om atpublikum har for lite kunnskap omhvilke utfordringer man møter somtekster, og derfor ikke forstår hva somligger bak valgene teksteren til slutthar landet på. Jeg tror nemlig ikke deter mange som virkelig har satt seg innhvilke valg teksterne må ta, på bakgrunnav de utvalgte utfordringenejeg har presentert her.Mangel på kvalitetssikringTeksting er en meget viktig disiplin,og etterspørselen i samfunnet er stor,men på tross av det finnes det sværtlite litteratur og lite forskning på området.Som språkstudent tillater jegmeg å undre meg over at det viktigsteredskapet vi har for å kunne gjøre oss24 SPRÅKNYTT 4/2005

forstått og for å forstå, nemlig språket,ikke blir høyere prioritert i samfunnet.Et eksempel er at kvalitetssikring avspråket i teksting har lav eller ingenprioritering.Stor tekstmasseI boken Skrifta på skjermen. Korleis skjerteksting av fjernsynsfilm? skriver Språkrådetsdirektør Sylfest Lomheim atfjernsynstekstene er våre mest lestetekster – ved siden av aviser. En lignendekonklusjon kommer Espen SleipBlystad og Arnt Maasø fram til i rapportenDen usynlige teksten. Om tekstingpå norsk fjernsyn fra 2004. Lomheimhar tatt utgangspunkt i et tankeeksperimentsom går ut på at vi tenker ossat en voksen person ser en time tekstetfjernsynsfilm per uke i ti av årets tolvmåneder. Det gir oss en tekstmassesom tilsvarer tre–fire romaner i året.Her er det viktig å legge merke til atdette eksperimentet er tenkt ut fra envoksen person, så hvis man inkludererbarn og unge, kan man nok regne medat tekstinntaket er minst like stort ogkanskje også større. Blystad og Maasøjobber ut fra det som er den hittil førstebrede kvantitative undersøkelse avfjernsynsteksting på de mest sette kanalenei Norge. Deres rapport fokusererpå den daglige eksponeringen forteksting, dvs. hvor mye tekst en seerkan lese på skjermen en vanlig fjernsynsdag.Denne undersøkelsen viserat tekstmassen tilsvarer om lag 17–18romaner i løpet av et år, men det erviktig å understreke at dette er dersomman faktisk leser alt som vises påfjernsynsskjermen. Det har ikke liggetinnenfor rammene av undersøkelsen ågjøre en egen studie av hvor mye enSPRÅKNYTT 4/2005faktisk leser av all den teksten maneksponeres for. Et tredje eksempel påtekstmengden per år kan hjelpe oss tilå forstå hvor store kvanta vi snakker om.Johan de Vries, leder for Norsk audiovisuelloversetterforening (NAViO)holdt foredrag om Språkkvaliteten i filmogfjernsynsteksting i mars i år på detførste seminaret om teksting, som bleholdt i regi av Norsk språkråd. DeVries presenterte følgende regnestykke:Dersom man anslår konservativt at éntime teksting tilsvarer 15 boksider tekst,finner vi at det hvert år publiseres underteksteri de norske audiovisuelle markedenesom tilsvarer omkring 700 romaner à350 sider hver. De audiovisuelle markedeneinkluderer her teksting av programmerog filmer på fjernsyn, kinofilmerog VHS- og DVD-filmer.Behov for kunnskap om tekstingDisse arbeidene og egen fjernsynstittererfaringgjør at vi kan fastslå at tekstmasseni Norge i dag er stor. Derfor vildet være naturlig å tenke at behovetfor kunnskap om teksting og utdanningi teksting også vil være stort. Ogdet er det. Men tydeligvis får ikke dettebehovet høy nok prioritering, idetman i dag ikke har et eget utdanningstilbudtil tekstere. Det er ikke enganget eget emne innen translatologistudiene,verken ved Universitetet i Osloeller Høgskolen i Agder. Det var eteget emne i noen år ved Norges handelshøyskole,men den tid er over. Såer det kanskje på tide at studenter ogfagpersonale ved høyskolene og universitetenebegynner å engasjere seg,blant annet ved å undervise i og forskepå teksting. Her kan det for øvrig nevn-Forts. s. 3625

Rumensk på ymiskvar leiOLA I. BREIVEGAMAI I ÅR fekk eg endeleg oppfylt einIgamal draum. Min gode ven og tidlegarekollega på Universitetet i Bergen,Arne Halvorsen – no professor i romanskspråkvitskap på NTNU og denfremste rumenskkjennaren her til lands– har i mange år skipa til studie- ogførelesingsferder til Romania, som velmå kunna kallast hans andre fedreland.Hovudmålet for reisene har voreden transilvanske byen Cluj-Napoca,der vi finn det einaste – og særs blømande– norskfaglege universitetsmiljøeti Romania. Dit gjekk ferda i år òg.Sidan nynorsk språk ligg mitt hjartanær, og med det argumentet at norskstudentanei Cluj-Napoca neppe nokongong hadde sett ein levande nynorskingbak kateteret, fekk eg parlamentertmeg inn i delegasjonen mot ein lovnadom å halda førelesingar om norsk målsogeog det nynorske prosjektet fråAasen til i dag – på nynorsk. Sjeldanhar eg tala til ei meir lydhøyr forsamling,same kva emnet har vore. Nemndeeg eit årstal, visste studentane strakskva det refererte til. 1349? Svartedauden!1536? Reformasjonen! 1814?Oppløysinga av unionen med Danmark!Det eg hadde å fortelja om detnynorske prosjektet, vart vel motteke,men ingen av studentane konvertertetil «sidemålet», det eg kunne sjå. Nårsant skal seiast, tykte mange at målstodai Noreg var underleg. Men demokratisk!Standardmål og målføreKorleis er så den rumenske målstoda?Slår vi opp i leksika, får vi vita at rumenskhøyrer til den romanske språkgruppai den indoeuropeiske språkfamilien.Målet fell i fire hovudmålføre.Det største av dei er dakorumensk(som eg heretter nøyer meg med å kallarumensk), grunnlaget for det moderneskriftspråket. Dei andre er arumensk,meglenorumensk og istrorumensk. Rumenskblir skrive med latinsk alfabet utstyrtmed nokre hjelpeteikn (prikkar,bogar o.a.).Arumensk, les vi, blir tala av overslagsvis50 000 i Hellas og av 60 000 iAlbania, dessutan her og der i Bulgariaog det tidlegare Jugoslavia. Meglenorumenskblir nytta av om lag 5 000 idet nordvestlege Hellas og i Makedonia.Arumenarane og meglenorumenaraneblir ofte kalla vlachar. Vlach eropphavet til det norske ordet vallak (=gjeldhest!), som vi har fått gjennomtysk frå eldre slavisk vlachu. På Balkanblir ordet ofte nytta i nedsetjandetyding («bondetamp»). Istrorumenskblir i dag berre tala av eit fåtal personar(500–1500) i nokre landsbyar påden kroatiske halvøya Istra (italienskIstria).26 SPRÅKNYTT 4/2005

Alle dei fire dialektane av rumenskgår attende til latin, som vart innførdav romerske nybyggjarar som slo segned i koloniane Dacia, Moesia og Illyricumalt under Trajan. Då slavaranetrengde inn på Balkan på 500- og 600-talet, byrja kløyvinga i målføre. Påverknadfrå ulike grannespråk gjordesitt til at skilnadene etter kvart vartstørre. Den eldste teksta på rumensker tidfest til 1521. Fram til 1600-taletvar kyrkjeslavisk det litterære språket,og det som vart skrive på rumensk,vart krota ned med kyrillisk alfabetdet òg. Det latinske alfabetet vart ikkjeteke i bruk før i 1860-åra. På 1800-taletvart det gjennomført ei romaniseringav ordtilfanget med det resultatet at eimengd innlånte slaviske ord vart erstattamed tilsvarande franske og italienske.Nokre mindre rettskrivingsendringarvart gjennomførde i 1953.Etter at kommunismen gjekk over ende,har rumenarane delvis vendt attendetil gamal rettskriving.I dag talar overslagsvis 26 millionarrumensk, av dei 20,5 millionar i Romaniaog 2,6 millionar i grannelandetMoldova. I båe landa er rumensk offisieltspråk (i Moldova under namnetmoldovsk). Ein reknar elles med at detfinst om lag 500 000 rumensktalande iUkraina, 180 000 i Russland, 33 000 iKasakhstan, 200 000–300 000 i det tidlegareJugoslavia, 100 000 i Ungarn,100 000 i USA og 250 000 i Israel.Rumensk jamført med systerspråkaAttåt rumensk femner den romanskespråkgruppa om fransk, spansk, portugisiskog italiensk. Alle er nasjonalspråk.I tillegg kjem dei retoromanskeSPRÅKNYTT 4/2005språka med retoromansk, som er nasjonalspråki Sveits (ved sida av tysk,fransk og italiensk), oksitansk (i Sør-Frankrike), katalansk (mest i Nordaust-Spania), galicisk (i Nordvest-Spania),sardisk (på Sardinia) og det utdøyddedalmatisk (i Kroatia).Til liks med rumensk har òg deiandre romanske språka utvikla seg frådei folkelege formene av latin, gjernekalla vulgærlatin. I dei siste hundreårafør Romarriket brotna under folkevandringane,vart vulgærlatin talameir eller mindre einsarta på områdetfrå Portugal i vest til Svartehavet i aust.Folkevandringane førde til at dettesamanhangande språkområdet vartsprengt og oppkløyvt. Ei rad faktorar,som tidspunktet for latiniseringa, ulikesubstratspråk (borttrengde språk) oggraden av isolering etter at Romarriketfall, kan forklara utviklinga motulike romanske språk. Men ikkje førpå 700-talet hadde skilnadene vorteså store at ein kan tala om sjølvstendigespråk. Og ser ein bort frå nettopprumensk, er det ingen skarpe grensermellom språka så lenge ein tek utgangspunkti dei lokale målføra. Medutviklinga av skriftspråka, som stortsett bygde på sentrale målføre, harskilnaden vorte større. Men både iordtilfang og målbygnad har alle deiromanske språka framleis eit noksåeinsarta preg. Når det gjeld uttalen,har fransk og portugisisk fjernaseg mest frå den latinske lydstrukturen,medan det finst mange likskapstrekkmellom spansk, italienskog rumensk.Den latinske kasusbøyinga har overlevti dei personlege pronomena, menhar i alle romanske språk, atter bort-27

sett frå i rumensk (og vel sardisk), gåtttapt i substantiva og har vorte erstattaav preposisjonsbruk og fastare ordstilling.Klassisk latin hadde ikkje artiklar,men alle dei romanske språka harutvikla både ein bunden og ein ubundenartikkel, som båe står føre substantivet,atter bortsett frå i rumensk,som har etterhengd bunden artikkel –som i dansk, norsk, svensk, islandskog færøyisk. Hankjønnsord kan bøyastslik: un bilet – biletul (ein billett –billetten), og hokjønnsord slik: o elevâ –eleva (ei skulejente – skulejenta). Endings-a-enmed boge over i den ubundneforma blir uttala om lag som eintrykklett norsk e (jf. ei due – dua). Detlatinske systemet med tre grammatiskekjønn har overalt vorte redusert tilto (maskulinum og femininum), atterbortsett frå i rumensk, som i tillegghar ein blandingskategori som blirkalla nøytrum.Ordtilfanget byggjer i hovudsakapå latin, men lånord frå ymse grannespråkog innflyttarmål har i ulik gradprega dei romanske språka. Mykje åseia har det òg hatt at latin lenge overlevdesom kyrkjespråk i vest, medangresk og kyrkjeslavisk hadde dennerolla i aust. Arabiske lånord er talrike ispansk og portugisisk, fransk har eitetter måten stort innslag av germanskeord, medan rumensk har lånt fråslavisk, ungarsk, gresk og tyrkisk.Trass i den nemnde romaniseringa avordtilfanget, har rumensk framleis eingod del slike innslag. Den ulike utviklingalatinen har hatt i dei ulike delaneav Romarriket, kan eit stykke på vegòg koma av påverknad frå førromanskesubstrat (til dømes keltisk for franskog dakisk for rumensk).TransilvaniaDette var hovudinnhaldet i den romanskfaglegeferdanista mi då eg settemeg på flyet som skulle føra meg fråOslo til Bucuresti via Amsterdam, dereg slutta meg til resten av delegasjonen,som var komen ned frå Trondheim.Etter ein føremiddag i Bucurestidagen etter, som vart meir hektisk ennvi hadde tenkt oss, på grunn av treglunsjservering, kunne vi ta plass i eiframifrå jernbanevogn og byrja på densju timar lange reisa nordvestover tilCluj-Napoca, den gamle hovudstaden idet nordvestlege hovudlandskapet iRomania, som på rumensk altså blirkalla Transilvania. Frå gamalt har byento namn til: Klausenburg på tysk ogKolozsvár på ungarsk, og landskapetblir tilsvarande kalla Siebenbürgen påtysk og Erdély på ungarsk – vitnemålom at her har rumenske, tyske og ungarskeinteresser kjempa om hegemonieti hundrevis av år. Framleis er detungarske innslaget godt merkande,medan det tyske er sterkt redusert pågrunn av utvandring til Tyskland deisiste tiåra.På den lange togreisa blir det rikeleghøve til å få utvida leksikonskunnskapenom rumenske språktilhøve eghadde skaffa meg før avreisa. Så,medan toget rullar bedageleg over detsørrumenske slettelandet og finn segeit trongt elvefar det kan følgja gjennomKarpatane på veg mot destinasjonen,gjev ein lettbeden og oppglødddelegasjonsleiar meg del i sine rumenske,særleg arumenske, innsikter. Deihar han skaffa seg gjennom boklegestudium, sjølvsagt, men òg på strabasiøsegranskingsferder til dei mest avkrøktebalkanske avkrokar.28 SPRÅKNYTT 4/2005

SPRÅKNYTT 4/2005Meir om arumenskLangt nord på det greske fastlandet,der Pindosfjella byrjar å reisa seg, liggein liten by som offisielt heiter Metsovo.Jamvel med små greskkunnskaparskjønar du at folk her ikkje snakkargresk. Dei snakkar eit romansk språk,og den som kan litt rumensk, skjønarbitar av det. Mang ein turist vil nokundrast på kva folk dette er, og korleisdet kan ha seg at det blir snakkaromansk midt i tjukkaste Hellas.Sjølve kallar dei seg armâni, på norskarumenarar, noko som klårt viser at deier medvitne om at språket deira harrøtene sine i Roma eller Romarriket.Ein av dei meir iaugefallande skilnadenemellom arumensk og rumenskgår elles fram nettopp av ord somarmâni og arumensk: Arumensk har tilskilnad frå rumensk ein såkalla protetiska, særleg ved ord som tek til med r.Det er altså Romarriket arumenaranekan takka for språket sitt. Det kankanskje vera på sin plass å minna omat Romarriket på dei kantar av verdaiallfall bolkevis strekte seg langt nordoverlangs Svartehavet og femnde ommykje av det som i dag går undernamnet Romania. Frå år 275 gjekk nordgrensaved Donau. At keisar Konstantinflytte hovudstaden frå Roma austovertil det som skulle bli Konstantinopel(i 330), førde ikkje til nokoautomatisk skifte av språk – frå latintil gresk. Administrasjonen nytta framleislatin, og på Balkan levde dei tospråka side om side i mange hundreår. Det var ikkje før i det sjuande hundreåretat Det austromerske riket byrja åfå eit klårt gresk preg, men jamvel dåvar det til dømes eit krav at militæreordrar skulle gjevast på latin, og keisartittelenvar latinsk heilt til år 629.Men som det er sagt: «Der latin oggresk møtest, kjem gresk til å vinna.»Det vart då òg resultatet i det noverandeHellas, men med øyar av romansktalandefolk, og dét i område som ligglangt sør for der ein trur grensa gjekkmellom gresk og latin så lenge Romarriketstod (langt oppe i Albania).Freistnadene på å forklara fenomeneter i høg grad påverka av kva nasjonalitetteorilagarane har, og sjeldan serein så mykje kvasivitskap teke i bruki nasjonalismens teneste. Grekarane –som helst ser at folkesetnaden har voreden same frå antikken – hevdar at arumenaraneer etterkomarar av romerskelegionærar som var sette til å vaktaVia Egnatia, hovudvegen i dei tidermellom Roma og Konstantinopel, ogsom skal ha fått born med greskedamer. At desse legionærane skulle hatid og lyst til å gå heim og læra bornasine latin når dei ikkje var på vakt, ervel lite sannsynleg. Rumenarane – somkallar arumensk ein rumensk dialekt –meiner på si side at det ein gong fanst eistorrumensk eining nordanom Donau,og at nokre av desse folka flytte søroverog greidde å ta vare på detromanske språket sitt. Også denne forklaringaer heller tvilsam. Ein del lingvistiskedata kan tolkast dit at heileområdet der det vart tala romansk –både nord og sør for Donau – vart delti to av slavarane då dei byrja å strøymasørover og okkuperte store delarav Balkan på 600-talet. Ungararane ògnyttar arumenarane i sin nasjonalistiskekamp med rumenarane: Dei påstårat arumenarane er dei siste attverandeav den folkesetnaden som tala latinsør for Donau, medan resten vandra29

nordover på 1100-talet og folkesetteRomania, det vil seia framfor alt Transilvania,som ungararar og rumenararkivast om. Den forklaringa høver godttil den ungarske påstanden om at dåungararane kom austfrå på 800-talet,fann dei Transilvania/ Erdély folketomt.Vi kjenner att argumentasjonenfrå andre fleiretniske område: Densom kjem fyrst, har retten til landet.Dessverre for ungararane stør ikkjearkeologiske funn denne for dei såoptimistiske teorien: Transilvania harvore folkesett ubrote frå lenge før denromerske invasjonen. Ein siste teoriskal nemnast, nemleg at arumenaraneer ætlingar av dei siste av dei latintalandeinnbyggjarane som busette seg idet gamle Makedonia etter at landetvart innlema i Romarriket i år 148 førKristus. At rumensk og arumensk skullebli så pass like med så ulike substrat,veikjer klårt denne hypotesen. Og arumenarane,dei hevdar som grekarane –for dei er på mange måtar meir greskeenn grekarane sjølve – at dei er etterkomararav romerske legionærar.Om ein no forlet Metsovo og dregvidare vestover og nordover og likefør ein når Albania snur austover inn idei villaste delane av Pindosfjella, såkjem ein til det arumenske kjerneområdet.1450 meter over havet ligg til dømesden høgastliggjande landsbyen påBalkan, Samarina. Her bur det 50 000sauer og 5 000 arumenarar, som framleispraktiserer det ein nordmann villekalla seterdrift. Det har dei gjort i uminnelegetider. Dei har sauene nede påslettelandet om vinteren og gjeter dei istore flokkar oppe i fjella om sommaren.Skilnaden frå norsk seterdrift erlikevel lett å få auga på: Gjetarar medhundar passar på saueflokkane ute påhøgsletta og overnattar i svært enklekrypinn, medan landsbyen har eit villvestpreg,med ein plass omkransa avkneiper og enkle overnattingsstader forgjetarane når dei har fri. Her oppe ifjella finn vi kanskje forklaringa på atarumenarane har greidd å ta vare påspråket sitt gjennom så mange hundreår. Dei har i alle år vore halvnomadarog hatt tilhald i ville og særs lite tilgjengelegefjellområde. Kvifor dei flesteer å finna i slike ville fjell, kan kanskjeforklarast ut frå det som skjedde iår 602 etter Kristus, då den romerskegrensa ved Donau brast og Balkan vartinvadert av slaviske folkestammer somtvinga andre folk til område der deikunne finna livd.Det er elles ikkje så mykje vi veitom soga til arumenarane opp gjennomhundreåra. Eldste teksta deira skrivseg frå 1700-talet. Dei hadde elles eistortid på 1000- og 1100-talet, då deigreidde å skipa statar i Thessalia og sørdelenav Makedonia. Dei var òg medpå å skipa eit bulgarsk rike, som varsjølvstendig til ut på 1300-talet. Så blirdet stilt om arumenarane til dei dukkaropp att under den greske fridomskrigenmot tyrkarane (1821–1829), dåtil og med mange av leiarane var arumenarar.Elles gav det ottomanske styretrelativt gode vilkår for arumenarane.Dei vart etter kvart rekna som eineigen millet (nasjonalitet) med rett tileigne skular og eiga kyrkje.Under andre verdskrigen, då aksemakteneokkuperte Hellas, vart detgjort ein freistnad på å skipa ein sjølvstendigarumensk stat i Pindosfjella ogTessalia – med italiensk hjelp. Det fekkarumenarane svi kraftig for etter krig-30 SPRÅKNYTT 4/2005

en, for det fekk Hellas til å ottast atarumenarane hyste alvorlege separatistisketankar. Resultatet er at arumenaranei dag freistar å stå fram som deimest greske av alle grekarar.Og det er i grunnen situasjonen idag. Dei arumenarane som kanskjekunne ynskja seg ein meir tydeleg arumenskidentitet, ligg svært lågt i terrenget.Grekarane, som i eit svært sånasjonalistisk Europa må seiast å liggjai teten, har sidan 1951 ikkje registrertetniske minoritetar. Dei går i bestefall med på at landet har innbyggjararsom dei kallar framandspråklege grekarar,men reknar vel eigenleg berremed religiøse minoritetar, i praksismuslimar.*Så langt min ven Arne. Eg haddevona at eg på turen sørover att (då vimellom anna gjorde ein stogg i Draculasheimby, Sighisoara), skulle få ei tilsvarandeutgreiing om meglenorumenaraneog dei istrorumensktalande kroatane,men det vart det dessverre ikkjenoko av. Men kven veit, kanskje byddet seg eit høve til det alt neste år.Nordens språkråd 2006Nordens språkråd har ansvaret for åkoordinere og lede det språkpolitiskearbeidet i Norden på vegne av Nordiskministerråd. Nordens språkråd haransvar for programmet Nordplussspråk, for å koordinere samarbeidetmellom språknemndene i Norden ogfor de nordiske sendelektorenes arbeidmed språk- og kulturopplysning.Formannskapet i Nordens språkrådfølger formannskapet i de andre organeneunder Nordisk ministerråd. I 2006overtar Norge ledelsen, og det betyr atSpråkrådet i Norge vil lede arbeidet iNordens språkråd. Språkrådet har deltatti utformingen av programmet forNorges formannskap, som Utenriksdepartementetkoordinerer, og i arbeidetmed sektorprogrammet for utdanningog forskning, som Kunnskapsdepartementethar ansvar for.Språksamarbeidet er en del av samarbeidetinnenfor utdanning og forskning.Nordens språkråd avgjør hvasom skal prioriteres på språkområdet,og det landet som har formannskapet,utarbeider planer for perioden.I 2006 prioriterer Språkrådet nabospråkforståelse,tiltak mot domenetap(særlig i høyere utdanning), språkteknologisksamarbeid og fagspråklig harmonisering.Arbeid som er satt i gangav nåværende formannskap (Danmark),blir videreført, eller avsluttet i samsvarmed planene. Mer informasjonfins på http://www.norden.org underSamarbetsområden, Språk.SPRÅKNYTT 4/200531

Filleonkel og filletanteLARS S. VIKØRDETTE EMNET har vore behandla iSpråknytt før. I nr. 3 1974 spurdeSpråkrådet lesarane om opplysningarom desse orda, tyding og opphav. Tydelegviskjende ingen seg kalla, fordet kom ikkje meir i bladet før det vargått ti år. Nøyaktig ti år: I nr. 3 1984står det ei lita samanfatting av deninformasjonen som fanst. Men orda erframleis vage, og det kan vere grunntil å sjå nøyare på dei.Kva seier ordbøkene?I dei einspråklege norske standardordbøkeneer orda definerte på ulikemåtar. I den eldste, Norsk Riksmålsordbok(1937), står det: «fars eller mors fetter»resp. «kusine». Same definisjonenhar ordbøkene til Tor Guttu på Kunnskapsforlaget(i ulike utgåver underulike namn, m.a. Norsk illustrert ordbokfrå 1993). Bokmålsordboka, derimot, harfire tydingar på filleonkel, med tilvisingdit frå filletante:«1 mann til tante 2 særl i bymål: farsel. mors fetter 3 onkel til far el. mor 4nær mannlig venn av familien, i forholdtil barna».Denne struktureringa er overteken fråNorsk Ordbok, der det under filleonkel(også her berre med ei tilvising underfilletante) står slik:«1) ektemann til far- el morsyster(heller vanl). 2) (serl i bym.) fetter tilfar el mor (NRO). 3) onkel til mor elfar (RisørM,GrimstadM); (òg) annanfjern mannleg slektning (RisørM). 4) (ividare bruk) nær mannleg ven av einfamilie i høve til borna i denne familien.»Nynorskordboka har derimot rasjonalisert:«slektning el omgangsven som blirkalla onkel utan å vere det; særl: manntil tante».Endeleg kan vi nemne at supplementettil Norsk Riksmålsordbok i tillegghar ført inn orda fillenevø og-niese: «nevø, niese som er barn av ensfetter ell. kusine».Mønsteret ser altså ut til å vere attydinga «inngifta onkel eller tante»står sterkast i det nynorske (og dialektale,noko som også artikkelen i Språknyttnr. 3–1984 tyder på, for der er detopplyst at heimelsfolk frå ulike landsdelarhevdar dette), mens tydinga «syskenbarntil far eller mor» dominerer ibymål og bokmål (riksmål). I tillegghar vi tydinga «gammalonkel, gammaltante»(eller «grandtante») frå Risørog Grimstad (kanskje noko tilfeldigregistrert, men i alle fall verkar ikkjedenne tydinga særleg utbreidd). Ogendeleg har vi ei ganske vag tydingsom Nynorskordboka formulerer somhovudtyding, og som Norsk Ordbokgir opp som siste tyding utan kjeldefesting.32 SPRÅKNYTT 4/2005

Berre i norskI nærskylde språk – eller andre språk,for den del – finst ikkje desse orda,ifølgje dei største og viktigaste ordbøkene.Dei finst heller ikkje i dei eldstenorske ordbøkene til Aasen, Ross ogSchjøtt. Dei tidlegaste belegga på dennebruken av fille- som eg har funne,skriv seg frå John Brynildsen: Norsk-Engelsk Ordbog (1917) og Norsk-Tyskordbog (1926) (om Brynildsen, sjå TorGuttus artikkel i Språknytt nr. 1–22005 s. 24–25). Og da ikkje filleonkel ellerfilletante, for ingen av dei orda står,men derimot fillefætter ’distant (or fiftieth)c-n [= cousin] / entfernter (…weitläuf(t)iger)Vetter’, og i den norsk-tyskeogså fillekusine ’Tochter eines Cousins,einer Cousine’ og fillenevø ’weitläuf(t)igerNeffe’. Desse orda har egaldri hørt og finn eg heller ingenannan stad, anna enn fillenevø (og filleniese),som i tillegg til i NRO-supplementet(sjå ovanfor) også finst i HallfridChristiansen og Niels Åge Nielsen:Norsk-dansk ordbog (1971) med tydinga’søskendebarns søn / datter’ (derstår filleonkel og filletante òg med NROstyding).Det verkar som desse orda har oppståtti norsk. Det kan vere eit argumentfor at grunnordet fille er særnorsk;i dansk (Ordbog over det danskeSprog) er det berre nemnt som sjeldsyntlån frå norsk. Det verkar mesttruleg at desse slektskapsorda haropphavet sitt i urbane og borgarlegekrinsar, kanskje rundt førre hundreårsskiftet,og derfrå har spreidd segutover landet. Orda onkel og tante (ognevø, niese, fetter og kusine) er i seg sjølveutslag av ein slik urban slektskapsterminologisom har spreidd seg ogSPRÅKNYTT 4/2005trengt bort meir spesifikke tradisjonelletermar som farbror, faster, morbror ogmoster m.m. – men dei er rett nok låntefrå fransk (fetter frå tysk) i utgangspunktet.Opphavet til fille-prefikset ligg heilti skodda; det næraste å gjette på er atdet kan vere det vanlege nedsetjandeforleddet fille- som på ein eller annanmåte har fått ein nøytral stilverdi inettopp desse termane. Det kan hahatt eit element av «uektheit»: at detikkje er «ekte» onklar og tanter – eitelement vi kan finne attspegla i sommeav definisjonane vi har sitert fråordbøkene. Men fille- i tydinga ’falsk’finn vi rett nok ikkje i andre ord, medeitt mogleg unntak: fillerose, som er definerti Norsk Riksmålsordbok som ’peon;(også:) valmue’ og kalla «fam[iliært]»,og i Norsk Ordbok som ’valmue’ medheimfesting til Andebu (Vestfold). Spørsmålet– som ordbøkene ikkje gir svarpå – er om dette kunne brukast someit nøytralt namn på desse blomane,eller om det var reint nedsetjande.Den normale og svært utbreidde tydingaav fille- er i alle fall ’noko dårlegeller elendig’, og derfor liker vel hellerikkje alle å bli omtala som filleonkeleller -tante. Likevel ligg ikkje dessetydingane lenger frå kvarandre enn atein overgang mellom dei kanskje erplausibel.Ein terminologisk synsvinkelSer vi på orda frå ein terminologisksynsvinkel, veit vi at utviklinga gårmot eit stadig meir vagt og upresistsystem av slektskapstermar – samtidigsom nye familieforhold krev nye spesifikketermar for nye relasjonar. OrdaFramhald s. 3633

NYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNår et ord erført opp i dennespalten, betyr detbare at vi harregistrert det.Det betyr ikkeat Språkrådetgår god forordet. Dersom vi tilrår eller rår fra åbruke ordet, vil vi nevne det uttrykkelig.Nyordspalten redigeres av Svein Nestor.nyordNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYballbinge og balløkke Bedriften samarbeidermed Askim mekaniske verksted og Monamekaniske verksted i Eidsberg om produksjonav de innebygde balløkkene, eller fotballbingenesom de også kalles. Balløkkas fremstefortrinn er veggene, som gjør at fotballen ikketriller bort fra banen.Nationen, 7.5.2005bølgepølse Kraftverket til havs består avstore «bølgepølser» på 140 meter som bukterseg opp og ned på bølgetoppene. Når bølgenebøyer pølsen, pumpes det hydraulisk væskegjennom den. Denne energien omdannes tilstrøm.Aftenposten 20.5.2005naids Naids er et ondsinnet tvillingproblemav hiv/aids. Naids er betegnelsen for et svekketimmunforsvar på grunn av alvorlig feilogunderernæring. Naids er en forkortelsefor Nutritionally Acquired Immune DeficiencySyndrome (Næringspåført immunsviktsyndrom).Dagsavisen 22.5.2005normaliseringsverktøy I dag har psykiaternetotalt 360 diagnoser og underdiagnoserå velge mellom. Homofili ble riktig nok tattut av sykdomslisten i 1980, men skal vi troEkeland og Fugelli spiller psykiatrien ogdens ekspertsystemer fortsatt en rolle somnormaliseringsverktøy. Betydningen er«verktøy som psykiatrien bruker til ågjøre folk ‘normale‘».Morgenbladet 27. mai – 2. juni. 2005oslovestiansk Når konservative oslovestianskefilosofer og kristenfundamentalistiskesektmedlemmer bekymrer seg over debattnivået,er det all mulig grunn til å værebekymret for debattens liv i det hele.Odd Nordhaug i Dagbladet 23.8.2005SEDS Begrepet SEDS – Sedat Døds Syndrom– blir lansert av Monica Klungland Torstveit,dr.scient. ved Ullevål Universitetssykehusog Norges Idrettshøgskole. Hun ser inaktiviteti det norske folk som den største trusselenmot vår helse.Vårt Land 30.4.2005selvmarginaliserende Søskenbarnekteskap,i den systematiske form den forekommer ienkelte innvandrermiljøer, er en selvmarginaliserendeprosess og bør forbys.Erik Qvam i Aftenposten 29.6.2005svinefri Etter påtrykk fra Drammens taxisjåførerkan Statoil som byens første bensinstasjontilby svinefrie pølser til muslimer.Aftenposten 9.9.2005tekstilist Hvert år har vi også en åpen dagder vi inviterer tekstilister på arrangementenefor å vise hvor hyggelig vi har det.Anett Fuglesang i Norsk Naturistforbundi Aftenposten 27.8.2005vandrofon Guri (8) har Downs syndrom ogliker å utforske verden på egen hånd. Detgjør mamma nervøs. Ny teknologi som kanhjelpe – en «Vandrofon» – vil ingen gi dem.En «Vandrofon» er basert på GPS-teknologiog vil hele tida kunne gi mamma GreteJohanna Reitan svar på hvor datteren befinnerseg.Dagbladet 20.8.200534 SPRÅKNYTT 4/2005

Redaksjonen targjerne mot brevfra leserne. Detkan være kommentarertil artikleneog emner i bladet,interessante ord oguttrykk en har kommet over, nyord, språkspørsmåleller annet. Adressen er:Språknytt, Språkrådet, Postboks 8107Dep, 0032 OSLOSpørsmål: Då eg slo opp på ’farsi’ påheimesida til Språkrådet, kunne eg lesadette: «hovedspråket i Iran, også kaltpersisk (s.d.) eller nypersisk», men eg finninga oppføring på ’persisk’. I den sisteutgåva av Bokmålsordboka kan det sjåut som begge nemningane er like gode.Er det ’farsi’ eller ’persisk’ som er detrette?Svar: Ordet ’farsi’ kom inn i Tanums storerettskrivningsordbok i 1983. Grunnentil at ordet vart teki inn i boka, kan ikkjevera vedtak i Norsk språkråd, for nokoslikt finst ikkje.Tanken attom det å ta inn farsi i ordbokahar vel vori at ein meinte at det varmeir ’korrekt’ å nytta den nemningasom dei som talar dette språket, sjølvebrukar. Men skal ein følgja ein slik tankegang,må jo ’norsk’ kallast ’norsk’ påpersisk (og for den del på alle andrespråk i verda), og det er heilt uaktuelt.Dessutan har dei fleste av dei nokolundegodt kjende språka særnorske nemningar.Dei språka som vi kallar ’litauisk’,’latvisk’ og ’armensk’, til dømes, heiter’lietuviu kalba’, ’latviesu valoda’ og’hajots lezu’ på heimespråket. Og når meikkje nyttar dei nemningane som høyrerheime i desse språka, kvifor skal me dagjera det annleis med ’farsi’, som er denpersiske nemninga?’Persisk’ har lang tradisjon i norsk, ogå ta inn ’farsi’ er eit brot med tradisjonen.Forma ’nypersisk’ skulle også vera uturvandefor iranaren Mano Amarloui har kallaordboka si ’Norsk-persisk ordbok’.Det er ikkje berre me som meiner at’persisk’ er den rette nemninga. FinnThiesen, førsteamanuensis i persisk vedInstitutt for austeuropeiske og orientalskestudium ved Universitetet i Oslo (han errett nok dansk) bruker nemninga ’persisk’.I artikkelen ’Om språkforholdene iPakistan’ i nummer 3–4 2003 av Språknyttstår det t.d.:«Også opp gjennom middelalderenhadde den muslimske overklassens språkvært persisk (og delvis også tyrkisk), ogdet hadde funnet sted en stadig innvandringav persisktalende muslimer fra Iranog Sentral-Asia.»’Persisk’ er altså ordet. Det har ogsåden fordelen at det kan nyttast både somsubstantiv og som adjektiv. Det kan ikkje’farsi’, som ikkje kan vera adjektiv.Spørsmål: Finst det reglar for korleis einskal skrive telefonnummer? Skal vanlegeåttesifra telefonnummer skrivast iseriar på 2+2+2+2 siffer, og mobilnummeri seriar på 3+2+3 siffer, eller er detfritt fram?Svar: Vanlege telefon- og faksnummerstår i grupper på to siffer, altså 2+2+2+2.Telefonnummer i 400-, 800- og 900-serienskal skrivast i grupper på 3+2+3 siffer.Reglane er fastsette av Post- og teletilsynet.SPRÅKNYTT 4/200535

Fra side 25 … Teksting …es at Høgskolen i Agder faktisk har etønske om å etablere en mastergrad ioversettelse med særlig fokus på teksting.Men det kan bare realiseres hvissamfunnet ser behovet tydelig nok, ogdet dermed bevilges penger til en sliksatsing. I tillegg vil jeg oppfordre tekstebyråenetil å støtte opp om det samme,slik at det kan bli levelige kår for denalminnelige tekster, dvs. at man kan taseg tid til og råd til å lage et kvalitetsprodukt.Det viktige for alle involverteparter er at vi tar faget på alvor og serpå hva vi selv kan bidra med for åfremme teksting som profesjon og fagdisiplin,og styrke teksterne som yrkesgruppefor å bidra til at publikum ogsamfunnet får servert godt språk.Frå side 33 … Filleonkel …på fille- har to hovudtydingar som errimeleg presise, nemleg 1) ’inngiftaeldre slektning’, og 2) ’søskenbarn tilein av foreldra’. Men i tyding 1 er detmeir presist å bruke adjektivet «inngifta»,altså å seie inngifta onkel heller ennfilleonkel. Oftast kallar ein slike personarrett og slett berre onkel og tante utannoko tillegg, fordi mange oppleverdesse personane som om lag like nærståandesom dei kjøtlege onklane ogtantene. Tyding 2, derimot, har vi ikkjenoko anna ord eller uttrykk for, annaenn «fetteren til far» osv., og det kanopplevast som ein mangel i språket,eit semantisk tomrom som vi har brukfor eit ord til å fylle. Det er i dennetydinga orda på fille- (både filleonkel,filletante, fillenevø og filleniese) kunnegjere best teneste i språket. Det er ogsådenne tydinga eg sjølv i alle år har forbundemed dei.Denne artikkelen kan ikkje avsluttastutan eit nytt forsøk på det Språknyttalt tidlegare har prøvd: å be omreaksjonar og supplerande informasjonfrå lesarane – både om kva deimeiner orda faktisk tyder (og da vil vigjerne vite litt om miljø- og dialektbakgrunnog alder), og kva dei eventuelttykkjer orda burde tyde (eller omdei bør brukast i det heile – somme vilkanskje oppfatte dei nedsetjande). Omnokon har kunnskapar som kan kastelys over opphavet til orda, vil det verespesielt interessant å få høre om det.Nordisk terminologisamarbeid – NordtermNordterm er en sammenslutning av organisasjonerog foreninger i Norden med interesse forterminologiarbeid, terminologiutdanning og terminologiforskning.Samarbeidet omfatter femstater (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige)og åtte språk (dansk, finsk, færøysk, grønlandsk,islandsk, norsk, samisk og svensk). Sammenslutningener ikke en organisasjon og harikke egne finansielle midler.Siden høsten 2004 har Språkrådet værtnorsk partner i Nordterm. Nordterms øversteorgan er «styringsgruppen». Norge har formannskapeti tidsrommet juni 2005–juni 2007,og i denne perioden er Jan Hoel fra Språkrådet(jho@sprakradet.no) leder for gruppen.Kjernen i Nordterm utgjøres av terminologisentrenei de nordiske landene: Terminologigruppen,Danmark; Sanastokeskus TSK / TerminologicentralenTSK, Finland; Íslensk málnefnd,Island; Språkrådet, Norge; Samisk språknemnd,Norge og Terminologicentrum TNC, Sverige.Les mer her: http://www.nordterm.net/36 SPRÅKNYTT 4/2005

FORFATTERNEOla Breivega er cand.philol. og har de siste17 åra arbeidet som språkkonsulent (frilans).Fra desember 2005 er han ansatt somseniorrådgiver i Språkrådet.Gjert Kristoffersen er forskningsdirektørved Aksis og professor i språkvitenskap vedNordisk institutt, Universitetet i Bergen.Unn Røyneland er postdoktorstipendiat vedInstitutt for lingvistiske og nordiske studierved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis2 ved Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen iVolda. Hun leder et prosjekt om språkbrukog språklige praksisformer blant ungdommeri multikulturelle miljøer i Oslo.Karin Fjellhammmer Seim er runolog ogarbeider som førsteamanuensis ved Instituttfor nordistikk og litteraturvitenskap vedNorges teknisk-naturvitenskapelig universitet(NTNU) i Trondheim.Christina Violeta Thrane Storsve studererfor tiden tolking i offentlig sektor vedUniversitetet i Oslo og arbeider med tolkingmellom spansk og norsk. Hun har studertoversettelse mellom engelsk og norsk vedUniversitetet i Oslo og Norges handelshøyskolei Bergen.Kjell Ivar Vannebo er professor i nordiskspråkvitenskap ved Universitetet i Oslo.Knut S. Vikør er professor ved Seksjon forleksikografi og målføregransking vedUniversitetet i Oslo.Omslagsbilde:© Johan Butenschøn Skre, Komma.noINTERNETTTekstene i dette nummeret fins også på Internett: http://www.sprakrad.noSPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51Ansvarlig redaktør:Sylfest LomheimRedaktører:Svein Nestorsvein.nestor@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.noAbonnement og adresseendring:post@sprakradet.noSignerte artikler står for forfatterenssyn. Redaksjonenforbeholder seg rett til å publisereinnsendte artikler på Internett.Fire nummer i året.Opplag: 25 000Redaksjonen avslutta 4.11.2005Form: NIGARD, VenabygdTrykk: PDC Tangen 2005ISSN 0333-3825SPRÅKNYTT 4/2005

BReturadresse:SPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOISSN 0333-3825