Han er Sveriges best bevarte hemmelighet

å lese en bok. Gode historier, fortalt på en finurligmåte av en språksikker mann. Forskjellen er bareat ordene synges av forfatteren selv. Det er vel detsom kan sies å ligge i begrepet «singer songwriter»,som på norsk er blitt oversatt til det nærliggende«visesanger». Men Oscar kaller seg popsanger, fordisse sangene er ikke i den gamle svenske bellmanskevisetradisjone. Han trodde «En Bild Av LyckaAtt Spara På» var noe folk ville ha. Platen har tilsammen solgt rundt tusen eksemplarer på fire år.«Hjertelig velkommen til Stockholm, til dere sombare skal på besøk. Og til dere som bor her: velkommenhjem!».Flytoget har begynt å senke farten, inn mot endestoppetStockholm sentralstation. Stemmen overhøyttaleren tilhører en voksen mann. Tydeligvis enstockholmer. En middelaldrende verdensborger.Plakatene på flyplassen reklamerer med at Stockholmer hele Skandinavias hovedstad, noe som varnytt for en førstereis nordmann.Hvor mye har vi nordmenn og svenskene til felles,egentlig? Et par dager før jeg dro ble Fredrik Skavlanannonsert som vinner av en forholdsvis ukjentny nordisk språkpris. Den vant han for sitt hybridspråk,som en blanding av norsk og svensk, populærtkalt svorsk, framført i beste sendetid på fredagskveldenfor norske og svenske TV-seere. Dernorske og svenske kjendiser får møte hverandretil løsluppen tabloid prat, som oftest skaper et ogannet oppslag i en tabloidavis samme dagen somsending. Fin markedsføring av programmet, menogså fin markedsføring av nabolandenes offentlige-og kulturpersonligheter. Kun avbrutt av ettog annet internasjonal forstyrringselement. Språkprisble det, med ros for Skavlans «bevisstgjøringav det skandinaviske språkfellesskapet». Og denfikk mye oppmerksomhet ettersom den gikk tilselveste brobyggeren, den joviale og tilbakelenteskravlebøtta som alltid lar de øverste knappene iskjorta forbli ukneppet. Hybridspråket svorsk latterliggjøresså vel av nordmenn som av svensker,og overfor Aftenposten erkjenner prisvinneren athan ofte går flau ut av studio etter å ha servert sinspråklige lapskaus.I forkant av møtet har jeg følt meg tvunget til åsende Oscar Danielson en mail for å informereom at jeg tar avstand fra svorsk og i aller høyestegrad tror at jeg forstår svensk, og at jeg håper hanforstår norsk slik at vi kan utøve «skandinaviskspråkfelleskap» ved å snakke våre egne språk. Hansynes det er en god idé.Hjemme i Oslo har også nabolandet Sverige kommetnærmere på andre måter. Arbeidsledigheten iSverige har gjort at rundt 40.000 unge svensker harflyttet til hovedstaden for å jobbe, primært i servicenæringen.Partysvensker har blitt et veletablertbegrep på disse ungdommen i starten av tjueåra,som nyter godt av gode norske lønninger og betalerfor seg med europeisk løssluppenhet. Men.Disse unge svenskene har også gjort at konsertermed svenske artister er blitt betydelig mye bedrebesøkt. Den svenske popartisten Melissa Horn solgteut Parkteatret i Oslo to ganger før den jevnenordmann hadde lagt merke til henne. Og siden harplatene hennes blitt revet bort fra butikkene. Detsamme kan sies om den mer etablerte Lars Winnerbäck,som det knapt nok finnes scene stor nok til. Isommer fylte han Operataket, samme dag som a-hafylte Ullevål Stadion.Det er en formiddag tidlig i desember. Det snør. Såslutter det å snø. Og så begynner det å snø igjen. IOslo var det 17 minusgrader. Stockholm kan skryteav en betydelig bedre temperatur, helt opp motfem minusgrader. Jeg skal møte Oscar Danielsonpå Stockholm Centralstasjon, etter hans ønske. Jeghar aldri vært i Stockholm før, men synes det er etnaturlig sted å møtes. Det jeg derimot ikke er klarover er at dette er Nordens mest trafikkerte punkt,med over 450.000 passerende hvert døgn. Som omikke det var utfordrende nok, har han en liten ting åmeddele. Oscar har ikke mobiltelefon. Den kvittethan seg med for syv år siden, og insisterer hardnakketpå at han ikke trenger den. Så, om noe skulleskje er det ingen vei tilbake. Jeg har med å være påSpor 1 klokken 11:00 denne tirsdagen. Det har hanogså. Hva som skjer dersom en ikke skulle dukkeopp, har vi knapt viet en tanke. Derfor møter jegopp i god tid, 40 minutter før. Sånn for å være heltpå den sikre siden. Jeg tenker at dersom han ikkeskulle dukke opp, eller at jeg skulle finne fram, fårjeg benytte meg av høyttaleranlegget og få han roptopp. Det slipper jeg heldigvis. Oscar dukker selvopp i god tid. Sånn er det visst de uten mobiltelefonklarer å holde avtaler. Man blir mer disiplinert.Oscar Danielson: Sveriges hemmelighet - side 5

Det er syv år siden Oscar Danielson kvittet seg med mobiltelefonen. Dermed tvinges alle han skal møte til å komme tidsnok til avtaler.

nVi spaserer rundt i Stockholm. Han viser framSlottet, Dramaten og andre sentrumsliggendeserverdigheter. Byen er kledd i vinterens drakt, ogpyntet opp i anledning nobelprisen. For der vi nordmennde siste årene har fått et intrykk av at nobelprisenprimært dreier seg om Thorbjørn Jaglandseget godtgjørende, er jo prisens opphavsmann AlfredNobel en svenske. Derfor kommer hele Nobelsirkusettil Stockholm noen dager før det drar videretil Oslo som har fått ta seg av selve prisutdelingen.I Stockholm finner nobel-middagen sted. Svenskeaviser skryter av at skuespilleren Denzel Washingtonhar ankommet den svenske hovedstaden en heldag før gallamiddagen, og har brukt kvelden på å taseg en svingom i byen før han drar videre til Oslofor å være prisens vert.Vi går videre opp til Moderna Museet. Tidligerehadde Oscar Danielson kontor like i nærheten, ogpleide å spise lunsj på museet. Vi bestiller en dagensmiddag, selv om det er litt i det tidligste lagetfor middag. Han peker ut av vinduet og sier «derär vasamuseen, haha». Så spiser vi opp, og drarvidere. Hjem til Bromma, der Oscar bor. Bydelensom ligger knappe ti minutter utenfor sentrum medt-bane, et rolig nabolag fylt av litt vel store villaertil en musiker å være.I slutten av januar kommer hans nye plate «Stockholmi Mitt Hjärta». På den femte platen har hanfått med seg suksess-produsenten Ola Gustafsson,som tidligere har satt sin signatur på plater medMelissa Horn og Lars Winnerbäck. Han har drattmed seg blant annet kordamer, bass og trommer istudioet. Platen skal slippes i hele Norden. Det skalmales med litt bredere pensel nå.- På din nye plate flytter du deg fra norskegrensentil Stockholm. Hvorfor gjør du det?- Det var vel delvis av praktiske årsaker. Det haddevært vanskelig å presse ut enda en plate fra norskegrensen,og jeg tror at jeg fikk sagt det jeg skullepå den platen. Jeg skrev den fordi jeg begynte å blitrøtt på all teknologi og mobiltelefoner. Jeg begynteå fantasere om hvordan det hadde vært utendisse tingene. Man blir vel litt rundere i kanteneetterhvert, og begynner å tro at det skal være sånn.Men det var det å leke med tanken om noe annet.Det ble en rød tråd gjennom hele det albumet.- Pøver du alltid å ha en rød tråd?- Tja, jeg holder jo på ganske lenge. Jeg gir ikkeut en plate i året. Man skriver jo låter og så merkerman jo at det går i en retning. Det ene med detandre. Så hvis man bare gir det nok tid så blir deten helhet av det. Men det er ikke sånn at jeg førstbestemmer meg for et emne og så skriver ti låterom det. Min nye plate er et resultat av de låtenesom har blitt klare de siste tre årene. Helt enkelt.I coveret på sin siste plate skriver han:«Den som söker efter ett tema på «Stockholm imitt hjärta» kanske hittar ett. Eller tre. Landsortsromantik,barn & familj och beska karameller.Säkert finns det fler och kanskje kan dessasammanföras i ett mitt-i-livet-tema:man har barn,man har sålt sin själ, man längter bort, man längterhem, man vet inte vad som är fram och bakpå en häst... du får själv bestämma.»Men, det finnes en rød tråd. Og den går gjennomalt han gjør.- Det som går igjen hele veien er vel en nostalgifra 70-tallet og barndommen. Det finnes i alt jeggjør. Men det er nok den eneste. På mine to førsteskiver og de to første bøkene handler om tiden medmormor og hvordan det var å være hos henne påsommeren. Disse henger på en måte litt sammen.Etter dette er det en rød tråd at jeg ikke har noenkjærlighetssanger. Jeg prøver å finne andre emner.- Fordi du har vokst?- Jeg håper jo det, såklart. Men det er vanskelig.Man vil jo ikke nedverdige det man har gjort tidligere.Det er mange som synes min første skive erden beste, og den har jo sine kvaliteter. Den harjo sine kvaliteter. Det er jo alle de beste låtene jeghadde skrevet på de første 25 årene av livet mitt.Det beste jeg hadde prestert fram til da. Da blirdet jo litt spredt, men den har sine kvaliteter. Jegskjemmes ikke over den. Og jeg aksepterer at folksynes den er best. Når jeg skriver bøker kjenner jegmer konkret at jeg utvikler meg jo mer jeg skriver.Jeg vet at jeg skriver bedre nå enn det jeg gjordefor ti år siden.- Påvirker bok-skrivingen måten du skriversangtekster på?Oscar Danielson: Sveriges hemmelighet - side 7

- Njeei... jeg tror ikke det. Det er to såpass ulikespor. En låt krever en idé som man kan begynne åjobbe på med en gang. Ganske raskt. Spesielt selvestammen, så må man finslipe den etterhvert. Mendet er veldig oversiktlig. En bok er mer intellektueltarbeid. Det krever mye mer planlegging og enannen type tenking. Dessuten tar det mye mer tid,siden det er mye mer tekst. Så det er to veldig forskjelligeting.- Hvor viktig er sangteksten?- Det er det viktigste. Har man ingen bra tekst, såkan det ikke bli noen bra låt. Så enkelt er det. Jegkunne aldri gjort en skive der jeg hadde ti halvbratekster, mens melodiene er veldig bra. Det kommeraldri til å skje.- Kunne sangtekstene levd sine egne liv,uten musikken?- Jeg tror ikke det. Når jeg skriver låter, synes jegdet blir bedre om det ikke rimer – men bare nestenrimer. Da blir det ikke så åpenbart, men baremusikalsk. Sånn at det kun funker når jeg syngerdet. Men om man skriver det, er det viktigere atdet rimer. Hvis ikke vil det se ut som om man harmislykkes med å skrive vers. Når jeg gjør det for åsynge, synes jeg det er en kvalitet at det ikke bareer rim.Får han muligheten til å prate om Folkbåten, så gjørhan gjerne det. Båten som kom til da SkandinaviskaSeglarförbundet på slutten av 1930-tallet utlyste endesignkonkurranse på en fritidsbåt som skulle væretilgjengelig for den jevne svenke. Tord Sundén vantoppdraget, og den 23. april 1942 bleden første folkbåten sjøsatt utenforGøteborg. Båten er en 7,5 meter langseilbåt i tre, med muligheter for atopptil fem personer kan overnattei relativt intime forhold. Det finnesomtrent 4000 slike båter i Sverige idag. Oscar har en av dem.Oscar Danielson er tredjegenerasjonsstockholmer. Det var hansfarfar som flyttet hit, og bygde detstore huset på Bromma. Nå er detOscar som bor i villaen fra 70-tallet,sammen med kona og deres trebarn. Han er oppvokt i byen, ogmed unntak av et par år utenbyshar han bodd hele sitt 39-årigeliv i Stockholm. Etter han varferdig med grunnskolen og videregåendelot Oscar fortellingsbehovetta styringen. Han satsetpå musikk og på skriving. Hansførste roman kom ut i 2002 ogsiden da har det blitt i alt firebøker. I slutten av januar 2011kommer hans femte plate. Og itillegg har han skrevet musikkfor svensk film og TV. Men ifølgetittelsporet på hans sisteplate begynner luften å gå ut fortredjegenerasjonen. For er manfødt i Stockholm har man kunett mål; å komme seg herfra.Stockholm i mitt hjärtaJag har fått spö på Gröna lund, på en stökig premiärJag har hört ett risigt band i en källare i SundbybergJag har åkt fast för snatteri, och kysst en flicka vid DjurgårdsbronKommit tvåa i en talangjakt på Skärholmens gymnasiumJag är född på Sabbatsberg, en stenkast ifrån OdenplanJag har åkt pulka i Vita bergen, jag har druckig mig fullStapplat hem över Söder, spytt i en papperskrogJag vet den bästa vägen, mellom Huddinge och BroJag vet vem Ragnar Östberg var, och var Horace Engdahl borJag har många fina minnen, och jag ångrar ingentingMen är man född i Stockholmkan man bare ha ett enda mål, en enda förhoppningoch det är att komma härifrånMin farfar, han kom hit, det är nästan hundra år sen nuSom han klev av tåget, han hadde lämnat Vännes byHan stämde träff farmor vid Dramaten, jag tror han segla dit på molnHan var ung och full av drömmar, hadde redan nådd sitt första målMen nu i tredje generationen, så tycks luften ha gått urFör är man fødd i StocholmKan man bara ha ett enda må, en enda förhoppningOch det är att få komma härifrånStockholm i mitt hjärta, men det måste finnas nånting merSå nu packar jag min väska, oc säger «lycka till» till ersom har kommit hit från Malmö, Linköping och FlenNu tillhör Stockholm erOscar Danielson: Sveriges hemmelighet - side 8

- Uansett hvor man kommer fra så får man denfølelsen av at hvis man bare blir værende på detsamme stedet, så er det litt trist. Det må finnes noemer. Man er på vei et sted, ikke sant? Det er nettoppderfor mange flytter til Stockholm. De er kanskjefødt i Katrineholm (les: tettsted med ca. 20.000 innbyggere)og kjenner når de kommer på gymnasetat «det er fint her, men kanskje Stockholm nå?».Når jeg går ut i Stockholm møter jeg folk fra helelandet, og det er de som er de nye stockholmerne.- Føler du at du «mister byen din» når detkommer så mye tilflyttere?- Men det er vel isåfall positivt? På mindre steder erdet sånn at folk flytter derfra og det kommer aldrinoen nye til. Så tilflyttere er ikke negativt. Jeg kanvel si at jeg aldri kommer til å komme meg herfra,men jeg har jo en drøm om at det finnes et annetsted. Jeg vet at Beppe Wolgers (les: forfatteren bakPippi Langstrømpe) dro opp til Helsingland et sted.Han hadde hele tiden følt en dragning til et lite sted,så kom han dit og kjente «dette er plassen jeg heletiden har drømt om». Så flyttet han dit. Det kan ikkejeg. Det er kjørt for meg. Jeg må bor her.- Halvveis i livet har du gitt opp å komme degbort?- Ja, kanskje. Vi får se hvordan det går.Låten «Stockholm I Mitt Hjärta» var ment som etforord til en bok det aldri ble noe av. Oscar likteteksten og temaet såpass godt at han lot den bli ensang. Og tittel på platen. Og han har trykket det oppsom t-skjorter.- Hvis man er født i Stockholm, så kunne man bareha ett eneste mål – å komme seg herfra. Jeg synesdet var en snerten start. Men det har vært mye annetå gjøre, så det ble aldri noen bok. Men jeg likteideen godt, så da ble den til et refereng på en låt.- Hvor flytter de som drar fra Stockholm?- Tja, New York eller London? Det finnes vel ogsåendel som flytter ut på landet. Stockholm er et stedmange ikke kommer seg fra. Hele samfunnet erbygget opp slik, med jobber og sånt. Man blir fast.- Det er kanskje vanskeligere å falle til ro ennå jakte på noe bedre?- Jeg tror det er mange som kommer fra Stockholmsom drømmer om å flytte ut på landet. Men det erikke så mange som klarer det. Er man oppvokst ien by, er man jo vant til visse ting. Så jeg tror atmange av de som flytter fra Stockholm til landsbygdaetterhvert vil komme til å flytte tilbake hitigjen.- Hva gjorde at du bestemte deg for å ikke hamobiltelefon?- Jeg føler ikke at jeg trenger en. Jeg er hjemmeganske mye, og når jeg ikke er hjemme synes jegat jeg kan unne meg selv å være utilgjengelig. Jeghadde kanskje hatt en om jeg var ute og spilte mye.Men jeg jobber hjemme og er ganske enkel å få taki – tror jeg.- Jeg fryktet at jeg måtte bruke callinganleggetpå Centralstationen for å få tak i deg.- Folk gjør jo ikke sånt lengre, at de bestemmer nårog hvor man skal sees. Man ringer: «hvor er du?»Så når noen skal ha tak i meg må de gå tilbake tilsine gamle rutiner fra ungdommen.- Blir folk provosert eller misunnelig?- Neida. Snart kommer det til å snu. Det er flere ennbare meg, skjønner du. Snart er det ingen som harmobil. Jeg ser det i framtiden, hehe.- Hva om du blir popstjerne med din nyeplate, og må turnere mye?- Ja, da trenger jeg nok en mobil.- Når begynte du å skrive musikk?- På høgstadiet, kanskje. Hva heter det på norsk,ungdomsskolen? Da hadde vi et band som skrevrockelåter på engelsk og trodde vi skulle bli popstjerner.Men siden begynte jeg å skrive låter påsvensk, som det var ganske mye humor i. Det erden samme stilen jeg fremdeles holder på med,selv om det har utviklet seg litt. Jeg fant ut at detvar dette som fungerte best for meg, og etterhvertsluttet jeg å skrive på engelsk.- Hvorfor funker det bedre å skrive på svenskenn engelsk?- Hm, jeg er jo bedre på svensk – eller hur? Og ettersomdet er tekstene som er min sterke side, hvisjeg da skulle fortsette å skrive på engelsk – som jegikke kan veldig godt – faller jo det som jeg er bestpå. Og det er jo ikke bra, hehe. Så jeg får holde megtil svensk.Oscar Danielson: Sveriges hemmelighet - side 10

mer informasjon. På Facebook har jeg en sånn artistside,der folk kan få vite når min nye skive kommer.Mest som et slags nyhetsbrev.- For kort tid siden kom du også på Spotify.Får du musikken ut eller taper du penger påat folk ikke kjøper plater?- Det blir spennende å se. Når denne platen kommerut er det første gangen jeg finnes på Spotifysamtidig som den kommer i butikken. Han jeg jobbermed, som gir ut plata, har en teori om at manmå gjøre skikkelige skiver. Mange gjør jo billigeskiver, og når man kjøper den så er det ingentingekstra. Da kunne man like gjerne hørt på den påSpotify. Niclas vil at når man kjøper skiven skalman tenke «wow, så kult det var at jeg kjøpte denneskiven». Dessuten vil jeg gjerne ha det publikummetsom har en liten samling som min skive passerinn i.- Jeg kaller musikken din visesang, men dugjør ikke det?- Jeg kaller det pop. Her har vi jo en litt annentradisjon for eldre viser, og det er det jo ikke. Mensamtidig kan du jo kalle mine låter for viser, ettersomdet er sang og gitar.- Hvorfor tror du viser står så mye sterkere iSverige enn i Norge?- Kanskje fordi det har kommet noen artister hersom har gjort det veldig bra, selv etter visebølgenpå 60-tallet. Det finnes mange av de gamle gutta.Også finnes det nyere ting som Lisa Ekdahl og LarsWinnerback. Da har vel de inspirert andre.- En påstand er at artister som synger påsitt eget språk og forteller gode historier harlengre karrierer enn artister som lever av ålage hits. Er du enig i det?- Ja, det håper jeg virkelig stemmer. Det finnes ihvertfallen helt annen drivkraft enn det å lage en hitfor å tjene litt penger. Om man holder på å gjøreskiver som ikke selger, spiller mange konserter forlite folk, og fremdeles holder på – så har man joet slags driv. Jeg skulle gjerne spilt mer konserter.Jeg synes jeg gjør for lite av det, og det synes jeger synd.- Det problematiseres at den oppvoksendegenerasjon som ikke kjøper plater. Hvordaner radioene til å spille din musikk?- Radioene har spilt veldig lite av min musikk. Jeghåper det kommer til å endres med den nye platen.Min musikk er jo veldig lung, og veldig mye langelåter. Det er ikke veldig radiovennlig. Jeg er ingensingelartist. Samtidig kan man jo nå ut likevel, kanskjeenda mer nå med disse nye mediene.- Kanskje er det et privilegium å ha lojalefans?- Det kommer vel an på hvordan man er som person.Det finnes sikkert folk som er misfornøyde med åselge 50.000 skiver, for de vil selge 100.000 skiver.Så gjør de det, og da ville de heller solgt 200.000skiver. Det finnes mange som aldri blir fornøyde.Det er ikke fordi de har fått for lite, men at de alltider misfornøyd. Jeg prøver å ikke være sånn, for detføles veldig destruktivt. Jeg er heldig som får drivepå med det jeg vil, og at det er folk som setter prispå det. Jeg kunne solgt meg selv til djevelen, for åse hvordan det hadde vært. Men jeg skal prøve å lavære.- For å kunne leve som musiker og forfattermå du leve billig. Hvordan gjør du det?- Det er jo klart at man ikke kan ha noen svevendevaner. Man kan ikke dra på ferie til Thailand ogholde på med det der. Man må prioritere. Vil manholde på med denslags må man jo ha en jobb. Hvaskulle jeg gjort? Nå er det for seint for meg. Hvemville hatt meg? Nå er det jo vanskelig å få jobb, ogjeg kan jo ingenting. Det er bare lukke øynene ogkjøre på.- I en låt selger du sjela di til djevelen?- Det er mest ment som et eksperiment om å drating til ytterpunktene. Jeg prøver å skrive låter, spesieltpå den nye platen, som ikke bare handler ommeg men skal være tilgjengelige for mange. Det erjo ikke bare jeg som skal høre på disse låtene. Jegtror at når man begynner å komme på min alder, såer det mange som har begynt å gjøre kompromissermed hva man driver med og hva som skal tilfor at ting skal fungere. Det er vel det denne låtenhandler om, men jeg har gjort det til en historie derjeg møter djevelen og gjør en deal. Jeg synes detvar morsomt.- Tenker du ofte sånn når du skriver?- Jeg tenker vel ikke så mye. Annet enn at andre skalhøre på det jeg skriver. Det er den gamle klisjeenom at man skal være personlig men ikke privat.Hvis man blir privat er det ingen som forstår det.Oscar Danielson: Sveriges hemmelighet - side 14

Oscar er en nostalgiker. På toalettet henger dette bildet av den svenske kongefamilien, fra deres litt søtere og mer uskyldige dager.

Det er bare litt ubehagelig. Men når man er personligså snakker man slik at folk kan forstå det.Det viktigste er ikke at ting skal henge sammen.Det er ulike låter som handler om ulike ting.nVel tilbake i Oslo er hovedsaken på TV2 Nyheteneat Bjørn Eidsvåg har solgt 180.000 plater på enmåned. Direkte inne fra konsertforberedelsene iLillestrøm kulturhus forteller artisten at noe av årsakentil det det gode platesalget er at han har solgtplaten sin via matvarekjeden Coop til billigpris– 99 kroner. I ettertid skal Eidsvåg kritiseres blantannet i Vårt Land av Erik Hillestad fra Kirkeligkulturverksted for å «nedverdige» musikken sin.Eidsvåg svarer med at han gjør musikken tilgjengeligder folk er.– Uansett hvor man kommer fra så får man denfølelsen av at hvis man bare blir værende på detsamme stedet, så er det litt trist. Det må finnesnoe mer. Man er på vei et sted, ikke sant?I det jeg skulle til å takke for meg, insisterte Oscarpå å vise fram garasjen. Den som er avbildet innicoveret på platen. Et skrekkeksempel av en overfyltrotegarasje. Faktisk mer rotete i virkelighetenenn på bildene i platecoveret. Men på baksidenskjuler hans litt snodige lidenskap. På toppen aven hylle med diverse rariteter har han rigget opp enlang rekke pelargoner. Over plantene har han riggettidsstyrte lamper, med korrekt lufting, strengerutiner på vanning og nøye temperaturkontroll.Noe han pusler med på si, for å koble tankene bortfra de utallige skriveprosjektene.Og med dette er Sveriges største hemmelighetavslørt.Oscar Danielson: Sveriges hemmelighet - side 16