Last ned Pengevirke som pdf - Cultura Bank

Tema: Kreativitet og kulturDet starter med en gaveGaver og donasjoner har en annen økonomisk effekt enn lån eller investeringer. Pengene skal ikkebetales tilbake. Gaver gir derfor et økonomisk handlingsrom for mottakeren og er en helt annenmulighet til å gi langsiktige verdier inn i fremtidens samfunn.Av Henrik PlatzIfølge den nye boken Civilsamfundets ABC deles det hvert år ut8 mrd. kroner fra allmennyttige fond i Danmark, og hensiktenmed midlene er at de skal skape handlingsrom for fruktbareinitiativ. Merkur Fondet er meget lite i dette selskapet. Etterlitt over 10 års drift deler fondet hvert år ut 500 000 kr medbasis i de innkomne midlene, – altså langt under en promille avde totale årlige gavemidlene i Danmark.De fleste kan være medPå tross av sin lille størrelse har Merkur Fondet på sammemåte som andelskassen Merkur likevel påtatt seg en viktigoppgave i samfunnet:„Vi ønsker å inspirere vanlige mennesker med en heltalminnelig økonomi til å delta i gaveøkonomien. Vårt særpreger at vi tar i mot nominelt små beløp og tillegger disse en betydning.Samtidig kan bidragsyterne komme med sine ønskerog forslag til hva deres penger skal gå til,“ forteller arkitektMorten Gunge, som har vært formann for Merkur Fondetsstyre siden starten i 1998.På denne måten skiller Merkur Fondet seg fra flestepartenav de vel 14 000 allmennyttige fondene vi har, hvor forskere ogkulturprosjekter kan søke støtte. Fondene hviler ofte på overskuddetfra store menns virksomheter. Menn som mot sluttenav livet sitt har gitt store gaver inn til fondene for å gi pengeneen ønsket allmennyttig retning. Dette er annerledes for MerkurFondet, som i tillegg til tre større bidrag fra andelskassenMerkur primært har mottatt gavemidler fra privatpersoner ogbasert de årlige donasjonene på inntjente midler.Å skjerpe bevissthetenIfølge Civilsamfundets ABC råder bedriftsstyrte fond i Danmarkover vel 400 mrd. i egenkapital, som det deles ut gavemidler„Vi ønsker å inspirere vanligemennesker med en heltalminnelig økonomi til ådelta i gaveøkonomien. Vårtsærpreg er at vi tar i motnominelt små beløp og tilleggerdisse en betydning.“Morten GungeFormannen for Merkur Fondet, arkitekt Morten Gunge, arbeidersammen med styret for å inspirere til en forståelse av hvor viktigegaver er for samfunnets utvikling.Side 4 Pengevirke – 0411

fra. Av dette disponerer 100 fond mer enn halvparten av kapitalen.Imidlertid kommer de største bidragene til allmennyttigeprosjekter via skatteseddelen. Dette er noe staten tar segav. Derfor har vi med utviklingen av staten og skattesystemetover tid mistet noe av sansen for hvor viktige slike midler er forsamfunnsutviklingen.Merkur Fondet ønsker her å inspirere til en dypere forståelsefor og en skjerpet bevissthet rundt betydningen av gaver.At gaver faktisk kan bidra til en langt større samfunnsmessigavkastning, om vi ser på dette i et fremtidens perspektiv:„Det er en annen kvalitet i det i å gien gave bort i frihet, enn å få vite at manskal betale en avgift eller skatt til staten.Når man først ser dette poenget, får manet annet forhold til de store bevegelsenei økonomien, og vi blir litt mer ydmyke.Slik kan vi se de store sammenhengeneom hvordan ting er avhengige avhverandre over tid, og vi vil se på dagenslærere og forskere med midlere øyne. Enforsker kan ikke alltid rekke å se resultateneav eller høste fruktene av forskningensin i løpet av sin egen levetid. Når vifinansierer forskningen med gavemidler, betaler vi derfor på enmåte tilbake, – men til fremtiden,“ mener Morten Gunge.Verdiene viser seg senereVi står dermed på skuldrene av tidligere generasjoners ideutvikling,på samme måte som nåtidens forskning og våre barnsskolegang kan skape relativt store verdier for generasjonenesom kommer. Hvem kunne for eksempel ha forestilt seg hvordanforskning innen lystransmisjon i fibre til optisk kommunikasjonpå 1960-tallet skulle føre til utviklingen av Internett,som to milliarder mennesker i dag bruker? Eller hva mulighetenefor barns skolegang betyr for utviklingen av ansvarligeinnbyggere og et velfungerende sivilsamfunn i et u-land?„Vi får et helt skjevt forhold til økonomi hvis vi betrakterutgifter til forskning, utdanning og kultur som en utgift somskal skape en inntekt her og nå. Verdiene som skapes gjennomforskning blir først betalt ut med penger langt senere. Vi pleierå si at det er næringslivet som skaper verdiene. Men det er kunfordi vi måler det i nåtid. Vi kunne like godt si at det er fortidenslærere som har vært medvirkende til verdiene i dagensnæringsliv. Lærerne har bare forlatt scenen. Men egentlig erdet dem som i høy grad har skapt grunnlaget for de verdiene viser nå,“ forklarer Morgen Gunge.Bærekraftighet, nyskapning, frivillighetMerkur Fondet har spesialisert seg på å støtte prosjekter somer verdiskapende og bærekraftige for samfunnet som helhet pålang sikt. Primært støttes prosjekter som kan innebære muligheterfor store, nyskapende effekter. Oftest er det et betydeligelement av frivillighet involvert i prosjektene.Mesteparten av midlene i Merkur Fondet benyttes til åstøtte fokusprosjekter innen forskning på matvarekvalitet oggjennomføringen av pedagogisk virksomhet og helsevesen iu-land. Men også mindre, forholdsvis uetablerte prosjekterinnenfor kunst og kultur har fått støtte.„Vi ser etter det vi tror vil bli mest fruktbart. Noen stederkan relativt små beløp bety mye, om det ligger en stor kraft bakinitiativet. Så vi legger vekt på å arbeide så grundig som muligmed utdeling av midlene, og vi bruker mye tid på undersøkelserog å bearbeide søknader,“ forteller Morten Gunge.Behov for flere midler„Vi ser etter det vi trorvil bli mest fruktbart.Noen steder kan relativtsmå beløp bety mye, omdet ligger en stor kraftbak initiativet.“Morten GungeMerkur Fondet får langt flere kvalifiserte søknader enn det kanetterkomme med sine relativt begrensede midler. Særlig etterat fondet fikk egen hjemmeside i 2007har søknadene strømmet inn. Derforvil fokus de neste årene ligge på å skapeinteresse hos flere bidragsytere.„I fjor besøkte styret gavefondet iGLS-Gemeinschaftsbank i Tyskland forå søke inspirasjon. Fondet har 27 ansattesom formidler gavemidlene innenforulike felt. Potensialet er derfor megetstort, om vi ser fremover og sammenlignerMerkur Fondet med utviklingeni andelskassen Merkur. I tiden somkommer vil vi derfor rette oppmerksomhetenpå tildeling av gavemidler og blant annet gjøre mer for åpresentere oss overfor bedrifter som har økonomisk overskuddog handlingsrom til å gi gaver,“ avslutter Morten Gunge.Les mer om gaverTema: Kreativitet og kulturPå samme måte som vi har Merkur Fondet i Danmark,har vi Cultura Gavefond i Norge, som arbeiderpå tilsvarende måte. I 2010 delte Cultura Gavefond ut164 000 NOK.» GLS Treuhand – www.glstreuhand.de» Merkur Fondet – www.merkurfonden.dk» Cultura Gavefond – www.cultura-gavefond.no» Legatportal hvor alle legater finnes i Danmark –www.legatmidler.dk» Legatsiden er en omfattende oversikt over støtteordningeri Norge – www.legatsiden.no» Tilskuddsbasen – en database med offentlige ogprivate fond og tilskuddsordninger i Danmark,Norden, EU og øvrige land – www.tilskudsbasen.dk» Sivilsamfunnets ABC – Fond og foreninger i krysningsfeltetmellom stat og marked, av Anker BrinkLund og Gitte Meyer, Forlaget Møller 2011 (ISBN978-87-994043-5-3)» Mandag Morgen – Filantropiske fond kan bliDanmarks vekstdrivere (MM37, 31. oktober 2011),www.mm.dk0411 – Pengevirke Side 5

Tema: Kreativitet og kulturCrowdfunding– gavepengefinansiering gjennom sosiale nettverkAv Jannike ØstervoldHar du et godt kreativt/kulturelt prosjekt som vekker begeistringhos flere enn deg, eller vil du samle inn penger til et godtformål? Da har du mulighet for å legge ut prosjektet ditt pånetttsteder som organiserer innsamlinger og dermed gjøre detenkelt for dem som vil støtte prosjektet med å gi penger. Såforteller du ditt nettverk om innsamlingen gjennom e-post,Facebook eller Twitter – og er formålet riktig godt, sprer dekanskje invitasjonen videre til sine venner igjen. Og så strømmerforhåpentligvis pengene inn. Du kan hele tiden følge medpå nettsiden og se hvor mye som er kommet inn.Det amerikanske nettstedet kickstarter.com er kanskje ett avde mest kjente, men for å kunne samle inn penger der, må manvære bosatt i USA og ha en amerikansk bankkonto. Det finnesimidlertid et nettsted som kan benyttes også av skandinaviskeprosjekter, www.fundedbyme.no. Her kan man legge ut egneprosjekter og samle inn penger til dem. Pengene utbetales viaPayPal systemet.Hva kreves av prosjekteneProsjektene skal ha tydelig tidsplan og et konkret mål, foreksempel et arrangement eller et produkt. Tidsfristen skal væremellom 10 og 90 dager. Det er vanlig at man tilbyr giverne enbelønning – og her er det rom for mye kreativitet.Et av prosjektene som har oppnådd sitt innsamlingsmål, varPeter og Maria, et ungt par med Downs syndrom, som ønsketseg penger til å gifte seg og arrangere en bryllupsfest medlevende musikk. De oppnådde målet på 30 000 og litt til.Dette prosjektet har mange av kvalitetene som skal til forå lykkes. Det er et klart definert formål, og de har lagt ut enliten film så man blir kjent med personene og får sympati forprosjektet. Og giverne får belønning. Avhengig av beløpetsstørrelse, får man takkekort, invitasjon til å overvære seremonieneller til og med invitasjon til bryllupsfesten.Det er lett å gi penger – man kan betale med kort.Funded By Me tar 6 % i administrative kostnader.»»fundedbyme.com (internasjonal nettside)»»fundedbyme.no og fundedbyme.se (norsk og svensk)»»kickstarter.comFilm: Å leve uten pengerKan man være lykkelig uten å eie noe? Kan man leve utenpenger? I filmen Living without money treffer vi HeidemarieSchwermer, som for 14 år siden bestemte seg for å leve utenpenger. Hun ga bort alt hun eide, og beholdt bare en koffertmed klær. Er dette inspirerende eller provoserende? Se filmenog døm selv.Filmen er delvis finansiert ved hjelp av crowdfunding påkickstarter.com, der 261 personer ga i alt $10 242 til produksjonav DVD’ene – målet var å samle inn minst $8 000.Bestill din egen kopi av filmen på livingwithoutmoney.orgHeidemarie Schwermer, foto Daniel MazzaSide 6 Pengevirke – 0411

Tema: Kreativitet og kulturRefleksjoner over kunstens påvirkningKunsten har potensial til å gi oss svar på noen av de store spørsmålene om livet og døden. Jo mervi gjør oss selv bevisste på hvordan vi agerer i vår hverdag og vår verden, desto mer innser vi athvert eneste menneske har et arbeid å gjøre for sin egen del, for å gjøre livet meningsfylt.Av scenograf og iscenesetter Veronica HodgesGjennom livet og døden lærer vi at det vi har her på jorden erflyktig, intenst, vakkert og smertefullt! Gjennom hverdagenevåre forandrer vi oss og vi modnes. Gjennom handlingenevåre lærer vi å motta og å gi. Som scenograf, billedkunstner,iscenesetter og kunstgrepsinnovatør har jeg her kommet fremtil at de prosjektene som jeg velger å iscenesette alltid rommeret spørsmål som jeg ønsker å finne svar på.Salt, vann, papirEt eksempel på dette er Salt, vann, papir, som er en undersøkelseav det forgjengelige. Prosjektet handler om at vi brukermye tid på å bygge hverdagen vår og verdenen vår og å skapede forestillingene vi har om livet. Og så plutselig en dag så skaldet hele forsvinne. Mitt spørsmål i dette prosjektet er hva erdet vi gir videre til dem som kommer etter oss?Denne tankerekken har jeg oversatt i kunstens verden vedå skape syv kjoler laget av salt, vann og papir. Kjolene er megettidkrevende å lage og deres form er meget skrøpelig og porøs.Men samtidig er overflaten hard som sten.Prosjektet går ut på å fryse fast et kort øyeblikk. I temaetom liv, død og gjenoppstandelse spiller vann en vesentlig rolle,fordi vannet i dette tilfellet kan få det som er skapt til å bli fullstendigoppløst. Og det er i all sin enkelhet dette mine undersøkelserdreier seg om, – livets flyktighet og evige forvandling.Hensikten med kjolene var at de skulle bæres av kvinnersom ville gå i vannet med kjolene på. Dermed ville kreasjonenebli oppløst av vannet og forsvinne. Kjolene er blitt til på etopphold på Statens verksteder i København og utstilt i Nationalbanken2009.Kunstens kompetanseområder inn i bedrifteneI mitt skapende virke bestreber jeg meg på å få kunsten til årykke ved grenser i oss selv og bidra til å gjøre oss mer bevisstepå det livet vi lever. For øyeblikket arbeider jeg med å skapeet samarbeid med en virksomhet som ønsker å belyse noen essensielleemner om stress og effektivitet i organisasjonen deres.Jeg søker et samarbeid med noen som ønsker å få kunstenskompetanseområder til å møtes med virksomhetens utfordringer.Kontakt meg hvis dette kan være av interesse.Veronica Hodges, mail: rinocheros@hotmail.com,mobil: 2683 2920, www.veronicahodges.dkVeronica Hodges er kunde i MerkurFoto: Miriam Dalsgaard0411 – Pengevirke Side 7

Tema: Kreativitet og kulturFools of the world uniteEn performativ revolusjon av Kristján IngimarssonDen islandskfødte scenekunstneren Kristján Ingimarsson har base i Vordingborg. Men hans prosjekterog kunstneriske visjoner strekker seg ut til alle de fire verdenshjørnene, med den store ambisjonenom å samle verden under slagordet „Fools Of The World Unite!“ – Verdens narrer, foren dere!Av Mette Hornbek Hansen, prosjektkoordinator på Neander TeaterFra Galapagos til Dubai, fra Tokyo til Dubrovnik, reiser Ingimarssonsrevolusjonsambassadører verden rundt, bærende på etorange-rødt flagg prydet med tre gule løvetannblomster. Det erFools Of The World Unite-fanen, og løvetannen er symboletsom forener alle dem som har fått nok av tilværelsens drependenormalitet og som vil ha revolusjon! For på samme måte somnarrene, er den undervurderte, men seige løvetannen en skapningsom trosser verdens forakt og på vakkert undergravendevis igjen og igjen bryter opp gjennom jord og asfalt for å prydelandskapet og de friserte villahavene.I løvetannens ånd sprer Fools Of The World Unite(‘FOTWU’ blant venner) frøene sine med vinden – for narrerfinnes over hele verden. Prosjektet avspeiler vår politiskeog samfunnsmessige virkelighet, verdenssituasjonen i all sinabsurde ulykkelighet og ufrihet. FOTWU vil bryte ut av denkollektive tvangstrøyen, og løsningen er å vekke den grunnleggendekreative kraften som ligger i ethvert menneske. Ved åomfavne det umiddelbart meningsløse kan vi skape en ny ogfriere virkelighet.Foolish actsRevolusjonen ledes av den store revolusjonshelten Kingimars, iKristján Ingimarssons skikkelse. Ved happenings og workshopssamler han folket og lærer dem å utføre foolish acts. Eksemplerpå foolish acts er for eksempel å stå på hodet i en søppelbøtte,gi pengene sine bort uten grunn eller ha seed bombs med løvetannfrø,som man kan skyte ut i verden. Det viktigste ved foolishacts er at man merker de tullete handlingene på sin egenkropp, for bare ved å tørre å bevege seg på gyngende grunn ogselv sette noe på spill, kan man forvente forandringer.„Vi har fylt virkeligheten vår med restriksjoner, hjelpeapparaterog dingser, og vi bor i en kulisse bygget av gamle meninger.I en verden hvor vi har mulighetene til å stoppe all nød, erhoveddrivkraften i samfunnet vårt en negativ energi som hetergrådighet,“ forklarer Kingimars. „Jeg har alltid hatt en tro på atfri tenkning og kreativitet kan utrette mirakler. Ja, jeg er naiv.Jeg tror på at kunsten kan redde verden,“ sier han.Gjennom kunsten og naiviteten mener Kingimars at mankan komme frem til enighet og kjenne de grunnleggende tingenesom binder oss sammen. – Det er via ikke-voldelige kreativekrefter at man kan endre verden i dag. Det er når man setterseg selv på spill. Tusenvis av mennesker danser til Thrillerforan regjeringsbygningen i Chile, folk setter seg ned i gatene iSpania med solsikker i hendene, man inntar Wall Street. Ved åskape noe kan man endre noe, mener Kingimars.Happenings verden overFOTWU har allerede gjennomført happenings i Cairo,Malmø, Halmstad, London, København og i Akureyri, Island,hvor selveste Islands president, Ólafur Ragnar Grimsson,Side 8 Pengevirke – 0411

Tema: Kreativitet og kulturdeltok. Det foreløpige høydepunktet var i vår, da revolusjoneninntok teateret NYAVENY på Frederiksberg med flere ukersfoolish workshops. Etterpå samlet ca. 60 av teaterets besøkendeseg på Strøget til en happening hvor de sto rundt omkring igatene med løvetannflagget viklet rundt hodet i ti minutter. Daforbipasserende spurte hva dette skulle forestille, svarte en avdeltakerne spontant: „Jeg er en løvetann.“Senere på året arrangerte FOTWU også workshopenThrow Yourself Out of The Window i Helsingør. I forbindelsemed hendelser i Frankrike, hvor flere mennesker omkom dade forsøkte å flykte fra aggressive politistyrker etter at NicolasSarkozy besluttet å deportere 25 000 illegale innvandrere,trente FOTWU utlendinger og danske av annen hudfarge ennlyserød til å hoppe ut av et vindu. Revolusjonen har også blåsttil aksjon på den danske kunstscenen bl.a. under Art Copenhagen2011, hvor hele Forum ble overtatt av foolishness ogløvetannflagg.I narrenes tegnFremtiden ligger åpen, men står mer enn noensinne i narrenestegn. Designskolen i København tilbyr våren 2012 et kurs iFoolish Design, inspirert av FOTWU, og i mai blir Amiens iFrankrike underlagt revolusjonen, når byens gateteaterfestivalhar valgt å gjøre Løvetannrevolusjonen til deres tema, og tusenflagg kommer til å pryde Amiens.FOTWU har tiltro til menneskeheten og vet at kreativitet,nysgjerrighet og lysten til å bryte opp gjennom denasfalten som har blitt trykket ned over vår åpenhet, finnesunder overflaten. Det er plass til alle under FOTWU’s faner.På nettstedet www.foolsoftheworldunite.com og den megetlevende facebook-siden Fools Of The World Unite kan man følgerevolusjonens utvikling og hente inspirasjon til foolish acts somman selv kan gjøre.Kristján Ingimarsson (f. 1968) har med Neander Teatersiden 1998 møtt stor anerkjennelse for sine kompromissløseog alltid overraskende forestillinger, sommed sine sterke visuelle uttrykk, forbløffende fysiskeutfoldelser og smittende humor snakker direkte til –og med – sitt publikum. Neanders verker dyrker det åskape som en menneskelig nødvendighet og rører vedsitt publikums egen skaperkraft og kreative drifter,særlig med Fools Of The World Unite.www.neander.dkTeaterforeningen Neander er kunde i Merkur0411 – Pengevirke Side 9

Tema: Kreativitet og kulturForumteatret PrismeNår demokrati ikke bare er noe vi snakker om, men noe vi opplever sammen.Av Birthe Blåbjerg Jakobsen, kunstnerisk leder på Forumteateret PrismeForumteateret Prisme består av en gruppe skuespillere ogundervisere som arbeider med prosessverktøy med røtter iteaterets verden. Vårt ønske er å skape et læringsrom som kanvære med på å løse opp faste rollemønstre, gi selvforståelse,skape drømmer og gi nye handlingsmuligheter.En interaktiv teaterformEt av de redskapene vi benytter oss av er en interaktiv teaterformkalt forumteater. Spillet som foregår på scenen er skreddersyddtil anledningen ut fra research. Det blir arbeidet medfiktive konflikter og dilemmaer, som er inspirert av brennpunkteri publikums egen virkelighet. Skuespillerne spiller scenenen gang, og scenen slutter på et sted hvor et aktuelt dilemmaer foldet ut og konfliktene står uløst mellom karakterene. Såstarter stykket forfra igjen.Forumteater er i prinsippet som et lite utsnitt av livet, baremed den detaljen at her er det en ‘tilbakespolingsknapp’. For nåer det publikums tur til å komme med forslag til forandringer, såhandlingen som foregår oppe på scenen endrer seg i en positivretning. De modige blant publikum hopper noen ganger selv utpå gulvet og prøver ut ideene sine. Ellers er det også en mulighetfor å be skuespillerne om å spille ut handlingene for dem.Variasjonene er store i forhold til temaer og typer av gruppersom vi kommer ut til. Vi får oppgaver som skaper debatterom integrasjon, samarbeid, innovativ tenkning, organisasjonenskultur, klima, mobbing, ledelse, frivillig arbeid, helse, konflikthåndtering,barn og unge … Temaene er for så vidt ubegrensede.Men uansett hvilket tema vi arbeider med, og hvilketredskap vi tar i bruk, er vi opptatte av å skape et læringsromhvor hjerne, hjerte og handling blir forbundet.KultursjokkI mange sammenhenger er det litt av et kultursjokk for enmedarbeidergruppe når vi kommer ut med vårt ‘kropp ogfølelser er også velkomne i rommet’-budskap. Ofte starter vi enforestilling hvor det er en temmelig kjølig atmosfære og avsluttermed subtropisk klima, hvor folk ‘har tatt av seg yttertøyet’.Det blir nemlig møblert rundt på de vanlige rollene når detkommer frem andre sider hos kollegaene enn de vante.Et eksempel: Lederen som har hyret oss inn og gjerne vilsignalisere ‘Kom igjen! Jeg tror på det her’, springer ut pågulvet og går inn i en scene som handler om forholdet mellomkolleger. Han agerer en medarbeider som prøver å få (denfiktive) generelt fraværende og kanskje også litt ufølsommeSide 10 Pengevirke – 0411Under Nordisk Permakulturfestival fascilitertePrisme en debatt blant deltakerne:‘Hvor kommer mine holdninger om miljøfra? Og hva gjør jeg med dem?’ Her ses enfestivaldeltaker som er på oppdagelse i sinegen fortelling om tre utslagsgivende begivenheteri hennes liv, som har preget hennesverdisett omkring miljø og klima.

Tema: Kreativitet og kulturmellomleder i tale. Lederen får hjelp av en skuespiller somspiller mellomlederen. Til sist stopper lederen opp midt i ensetning og står et øyeblikk ganske fårete med et ‘øøøhhh, er detsånn dere føler det’-uttrykk.ÅpningNår medarbeiderne ser sjefen bli menneskelig og skjønnerpå hele uttrykket hans at han forstår virkeligheten fra deresperspektiv et øyeblikk, så settes empati-muskelen i gang, ogdet skjer en åpning i ‘dem og oss’-holdningen. I dette øyeblikketstarter det en helt ny retorikk i lokalet. De underliggendeholdningene som kommer opp blir ikke bare formidlet somkrav. I stedet blir lengsler og trengsler som ligger gjemt bakbehovet synlige, og dette rører ved dem som lytter. Når vi førstnår dit og lyttefaktoren i rommet har tatt et kvantesprang fordinoen tør å være ærlige, så er det virkelig et poetisk og vakkertrom å være med i.Jeg kunne ønske meg at forumspill var et vanlig undervisningsverktøyi skolen, slik som det er i Sverige. De har enforståelse av å bruke dette som et empowerment-redskap. Dehar dessuten en flott forumteater-festival hvert år, hvor de delerav sin erfaring og inspirerer hverandre.Hva ligger bak ForumteaterPrisme?Når et prisme holdes opp i lyset, brytes lysets bølgerog strålene faller på omverdenen i regnbuer. Det somfør var usynlig for øyet, blir konsentrert og visualiserti rommet.I en regnbue er stor ulikhet representert i én enhet– syv farger i ett, og skjønnheten er slående. Detteforholdet går igjen i forumteater: Fellesskapet er enramme, som blir beriket av individenes ulike ideer ogkvaliteter.Skuespillerne og underviserne som er tilknyttetPrisme har til felles at de har en særlig interesse fordemokratiprosesser og det interaktive læringsrom.www.forumteatretprisme.dkForumteatret Prisme er kunde i Merkur0411 – Pengevirke Side 11

SmånyttKunst på veggen gir barn tryggeresykehusoppholdBarn er ofte utrygge når de må på sykehus. Plutselig blir derevet ut av de vante rammene sine for å bo en periode på etfremmed sted med mange syke barn og voksne. På sykehusetmøtes de av hvite vegger, støy og elektriske apparater.Dette er et skrekkscenario for alle foreldre og pårørende.Billedkunstner Dorthe Rasmussen og gründer FrederikLaursen har stiftet foreningen Imagine If, for å skape oppløftendeog oppmuntrende omgivelser for barn på sykehus.Primært gjennom innredning og utsmykning av barneavdelingenesamt ved å gi barna en gaveeske med et innholdsom både underholder og viser omsorg.De fleste sykehusene i Danmark har ikke selv ressursertil slike prosjekter, og foreningen vil selv reise midler tiloppgavene, bl.a. gjennom donasjoner fra fond, bedrifter ogprivate.Har du også lyst til å hjelpe syke barn, eller er du interesserti å høre mer om Imagine If’s arbeid, kan du kontakte foreningenpå info@imagine-if.dk eller tlf. + 45 2635 4570.www.imagine-if.dkwww.dortherasmussen.dkMakvärket – ett nytt kultur- ogmiljøkollektivPå 10 000 m 2 fordelt over fire etasjer ligger Makvärket, etnystartet kultur- og miljøkollektiv ved Knabstrup, 70 kmvest for København. Her er kreativiteten i fokus, og planener å bygge kreative verksteder og fasciliteter i dennetidligere keramikkfabrikken. Her skal det være multisalmed stor takhøyde og plass til sirkustrening, forestillingerog konserter, tre- og metallverksteder, musikkstudier samtmale- og medieverksted.Som prosjekt tilbyr Makvärket et alternativ til profesjonaliseringog spesialisering som kan virke begrensende påmange kreative aktiviteter. Byggeprosessen er en kreativprosess i seg selv, og alle som er interesserte kan væremed. Med tre årlige byggefestivaler kan deltakerne fåerfaring med bærekraftig husbygging – naturisolering,komposttoaletter, leirpuss og flex- og jernovner.Egen Vinding og Datter eier området og bygningene vedKnabstrup, og Makvärket leier og låner deler herfra. Etfondstilskudd på en halv mill. kroner har gjort det muligå få profesjonell rådgivning fra arkitekter og tømrere og åkjøpe materialer som ikke kan skaffes ved gjenbruk.www.makvaerket.wordpress.comkontakt: makvaerketinfo@gmail.comEgen Vinding og Datter og Makvärket er kunder i MerkurSide 12 Pengevirke – 0411

Woody35 – liten og lekkerBygg mindre og spar ressurser. Det blir mindre vedlikeholdog mindre å varme opp. Arkitekt Marianne Borgehar tegnet en elegant liten hytte, for den som er ute etteren kompakt og miljøvennlig hytteløsning. Woody35 er etkreativt innspill i diskusjonen om grønne løsninger.Woody35 er en hytte med et footprint på 35 m 2 .mb@woody35.noWoody35 er kunde i Cultura BankHertha Bofellesskap - å skape enkulturorganismeMed 16 års drift som grunnlag arbeider Hertha Bofellesskapved Århus med å oppføre et kulturverksted medworkshops og arrangementer rundt arbeidet med å inkluderevoksne utviklingshemmede og normalt fungerendebeboere, – en såkalt omvendt integrasjon.Bofellesskapet ønsker på denne måten å gi inspirasjonslik at andre kan få oppleve den store synergien som kanoppstå ved to gruppers samarbeid.Denne sensommeren ga Skanderborg kommune det årligetalentstipendet på kr 75 000 til Hertha Bofellesskap,som støtte til det videre arbeidet deres. Juryen begrunnerstipendet med den fantastiske og bemerkelsesverdigeinnsatsen som de faste beboerne i fellesskapet bidrar medi det daglige samværet med de utviklingshemmede.Hvert år besøker 4–5 000 mennesker Hertha Bofellesskap.En broket flokk av grupper, som spenner fra kommunalpolitikere,pedagoger og arkitekter til alment interesserte.Bofellesskapet er inspirert av Rudolf Steiners antroposofiog den tyske multikunstneren Josef Beuys.Bofellesskapet er tidligere omtalt i Pengevirke nr. 2/2009.Byvandring i Øresundsregionenwww.hertha.dkHertha Levefællesskab er kunde i MerkurI 20 år har det lille selskapet Elsbøll & Christensen arrangertbyvandringer for bedrifter og foreninger i København.Her har de gitt kunnskap, mosjon, helse og samværtil tusenvis av kulturhistorisk interesserte. Bak byvandringenestår Tommy P. Christensen og Lisa Elsbøll, begge fraAmager og førstegenerasjons-akademikere og historikerefra Københavns Universitet. Møtestedene er sentraltplassert for brukere av kollektivtrafikk, og byvandringeneavsluttes ofte med et felles måltid, som her på JernbaneCaféen like bak Hovedbanegården.www.elsboell.dkElsbøll & Christensen er kunder i Merkur0411 – Pengevirke Side 13

Tema: Kreativitet og kulturCreative Commons– En mulighet til å dele ideer så fritt du vilCreative Commons er en ideell organisasjon, grunnlagt i 2001, med det mål å fremme kreativgjenbruk av litterære og kunstneriske arbeider, enten disse er opphavsrettslig beskyttet eller eri det fri. Gjennom sine opphavsretts-lisenser tilbyr Creative Commons (CC) forfattere, kunstnere,forskere, lærere og alle andre muligheten til å velge forskjellige likevekter mellom rettigheter ogfriheter, som muliggjør deling. 6. juni 2008 ble den norske versjonen av Creative Commons-lisensenelansert.Av Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost NorgeFire friheterVisjonen om delingskultur kan beskrives som ønsket om åskape en kultur med allmenninger av ‘Frie kulturelle verk’. Etfritt kulturelt verk er et verk som gir disse fire frihetene:1. Frihet til å bruke verket og nyte fordelene av dette.2. Frihet til å studere verket og bruke kunnskapen somtilegnes.3. Frihet til å lage og spre kopier (eksemplarer) av hele ellerdeler av verket.4. Frihet til å endre eller forbedre verket og spre det endredeeller avledete verket videre.Visjonen eller målet blir da at disse fire frihetene skal væretilgjengelige for alle, hvor som helst og når som helst. Fremmekreativitet ved å oppmuntre og tilrettelegge for å bruke en eksisterenderessurs på en måte som ingen tidligere har tenkt på.Infrastruktur for delingMotivasjonen bak Creative Commons er å bygge (en del av)den infrastrukturen som gjør en delingskultur mulig, funksjonellog levedyktig, dvs. en kultur der skapende mennesker lettkan finne frem til hverandre og hverandres verk og lett kandele verk med hverandre og bygge videre på hverandres verk.Dette er en visjon som inneholder både etiske, sosiale, juridiske,tekniske og økonomiske komponenter. Det etiske omfatterblant annet viljen til å dele, til å skape og til å samarbeide og„Creative Commons giross verktøy vi kan bruketil å skape og til å delevårt skapende arbeid medandre.“kan sees på som et moderne uttrykk for eller implementasjonav klassisk dydsetikk. Det sosiale omfatter det samfunnsbyggendenettverket av samarbeid som realiseres gjennom dennepraksisen.Det juridiske er lisenstekstene og deres relasjoner til bakgrunnsretten.Det tekniske omfatter alt det maskinlesbare, metadataeneog alle tjenestene og produktene som kan bygges opprundt disse. Og det økonomiske omfatter alle de nye modellenefor vekst og inntjening, som kan baseres på og vokser ut av deandre komponentene.Avskaffelse av knapphetSkillet mellom skapere og brukere av åndsverk reduseres vedat terskelen for å skape senkes. Brukere aktiveres og oppmuntrestil selv å bli skapere. Dette muliggjøres og fremmes ved åThomas Gramstad er leder for den digitale borgerrettsorganisasjonenElektronisk Forpost Norge(www.efn.no), frilans-skribent, oversetter og amatørmusiker,og jobber til daglig ved Informatikkbiblioteketi Oslo. Han er også styremedlem i FriBitog medlem i arbeidsgruppen for Creative CommonsNorge (www.creativecommons.no), som har utarbeidetden norske versjonen av lisenssystemet CreativeCommons.Side 14 Pengevirke – 0411Foto: Per Inge Østmoen

Tema: Kreativitet og kulturavskaffe knappheten på eksemplarer av verk, slik at verkene frittkan kopieres og distribueres og eventuelt videreskapes til nyeverk, i stadig større kunnskaps- og kulturallmenninger.Avskaffelse av knapphet er et sosialt fremskritt – faktiskutgjør avskaffelse av knapphet i en eller annen form selve kjerneni enhver type fremskritt – og er derfor et ubetinget gode.Noe som er verdt å arbeide for og om nødvendig kjempe for.Creative Commons gir oss verktøy vi kan bruke til å skape ogtil å dele vårt skapende arbeid med andre. Fraværet av knappheti informasjons- eller nettverksøkonomien vil føre til at detblir skapt mer, og ikke mindre. Mye mer.ValgfrihetFleksibiliteten i CC-lisensene utgjør et knippe av tilbud, ikkeen plikt. Det er fullt mulig å bruke de mer restriktive CClisensenekun som et merkesystem og uten å dele motivasjonentil dem som ønsker å bruke CC-lisenser til å fremme en helt fridelingskultur.Denne valgfriheten er selv et eksempel på avskaffelse avknapphet: i dette tilfelle avskaffelse av knapphet på modellerog infrastrukturer for frihet. Det finnes ingen monolittisk formfor frihet som passer for alle. Frihet finnes i mange utgaver ogvarianter. Samtidig er det grunn til å tro at de som ønsker åbruke sin frihet til å legge mest mulig restriksjoner på brukenav sine verk, vil tape i konkurransen med de mindre restriktiveog mer frihetsvennlige om brukernes oppmerksomhet, gunstog penger. Noe som er helt naturlig i en fri kultur.Flere ulike formålCC-organisasjonen har også flere andre formål og målsetningerenn visjonen om frie kulturelle verk, og noen av disseformålene avviker (delvis) fra visjonen om helt frie kulturelleverk. Det er derfor ikke nødvendig å fullt ut dele eller praktiseredenne visjonen for å bruke CC som lisens-system. Det ermulig å gi kun deler av de fire frihetene til brukerne, og dettevelger man gjennom valg av CC-lisens.Andre formål:»»Gjenfinning av fribruksverk ved søk, og i alle jurisdiksjoner,ved en felles teknisk standard for merking (metadata).»»Å etablere et felles globalt merkesystem uavhengig av språkog kulturbakgrunn.»»Å øke folks kunnskap og bevissthet om opphavsrett, bådeens egne og andre sine rettigheter.»»Det konservative formålet med CC: PR gjennom å gjørekun deler av et verk, katalog e.l. tilgjengelig.www.creativecommons.noCreative CommonsDet er i alt fire ulike lisenselementer.Disse kan så kombineres på bestemtemåter (ikke alle mulige kombinasjonerer tillatt). Dette gir oss seks ulikelisenstyper. Bortsett fra lisenselementetNavngivelse, som er obligatorisk (seÅndsverkloven § 3) kan opphavspersonenvelge til eller fra tre ulike lisenselementer:Navngivelse– by. Lisenselementet Navngivelsekan ikke velges bort,og forekommer alltid. Detteinnebærer at for all bruk er det påbudtat opphavspersonen navngis slik somgod skikk tilsier. Dette er forøvrig isamsvar med norsk lov.Del på samme vilkår- sa. Lisenselementet Del påsamme vilkår innebærer etpåbud om at bearbeidelser avverket kun kan spres på samme vilkårsom det opprinnelige verket. Detteprinsippet (at avledede verk skal væreunderlagt samme vilkår som det ellerde verk de er avledet fra) kalles ofte for‘Copyleft’.Ikoner er fra The Noun Project og lisensiert under Creative Commons.Ingen bearbeidelse– nd. Lisenselementet Ingen bearbeidelsetillater kun spredning og bruk av verketi uendret tilstand. Bearbeidelse ellerendring av verket er forbudt. Det samme gjelderframstilling av såkalte avledede verk. Velger duå benytte en lisens med dette lisenselementet erdet ikke mulig å fremstille eller fremføre bearbeidelsersom legger andre versjoner eller jurisdiksjonerav lisensen enn den du har valgt, til grunn.Dette elementet avskjærer imidlertid andre fra ålage remixer og mashups der ditt verk inngår.Ikkekommersiell– nc. Lisenselementet Ikkekommersielltillater kun spredning og bruk under denforutsetning at verket ikke benyttes påen kommersiell måte. Er dette lisenselementetvalgt er bruk til reklameformål, ervervsmessigbruk, og annen bruk som har til formål å gi kommersiellnytte, eller som gir økonomisk gevinst,forbudt. Ønsker du å sikre deg mot at ditt verkbrukes til reklame eller at kommersielle aktørerbenytter verket uten å gjøre en eksplisitt avtalemed deg først, må du velge en av de tre lisensenesom inneholder dette lisenselementet.0411 – Pengevirke Side 15

Tema: Kreativitet og kulturEkte kompromissløshetAv Lene Marie Gotholdt, smykkedesignerMitt arbeid her i verden med smykker er et forsøk på å gjengidet ekte som det avspeiler seg i det vi kaller virkeligheten. Herog nå. En klar tanke, en dyp erkjennelse. En ren følelse. Kjernen,kjærligheten, dypet, midten, hjertet skal formes i et fysiskvirkelig, ekte materiale, så det kan bæres, æres og minne oss omhva livet handler om, når vi er her.Skjære inn til benetJeg har en stor trang til å skjære inn til benet. Jeg vil inn tilkjernen. Der hvor livet er ekte, autentisk. Jeg vil den ekte vare,de ekte følelser. Det skal være ekte gull og sølv. Ekte sten. Selvom den fysiske verdenen forblir flater og overflater hva ennjeg gjør, så vil jeg så tett som mulig på det som er ekte. Inn tildet som er livets substans, jordens kjerne, livets midte, sollysog silende regn, røde roser farget med blod. Det handler omlevende, bankende hjerter badet i sollys av ekte gull.KompromissløshetDet er ingen grunn til å gjøre noe halvveis. Vi er jo hele mennesker,som skal leve livet fullt ut, hele veien. Så hva skal vi fylleoss selv og hverandre med?Vi skal gi oss selv bort. Vi skal glemme hvem vi er og oppløsesi hellig hav.Jeg er på mange måter et kompromissløst menneske. Det ersider av livet som ikke kan forhandles. Vi skal gå med våre hjerter,og vi skal øve oss på å lytte etter hva hvert enkelt hjerte sier.Jeg er ikke i et øyeblikk i tvil om at vi dypest sett vil hverandrebare det beste, men veien hjem til hjertet er hard og smertefull.Det er et faktum. Vi unngår ikke smerten. Den kommerog går, og vi skal lære av å vandre og være med den. Akkuratsom vi ikke unngår gleden og lykken, hvis vi våger.Lene Marie Gotholdt, Butikk/verksted hos sølvsmedLone Løvschal, Møntergade 14, 1116 København K, tlf:+45 2682 5117Lene Marie Gotholdt er kunde i MerkurGull/aurum er solen i materiell form. Sollys som erkommet til stillstand. Det er det edleste metallet oghar siden antikken symbolisert rikdom og lykke. Gullskal aldri pusses!Sølv/argentum har stor formbarhet og holder sin bærersunn og frisk. Sølvnitrat (lapis infernalis) er nemligbakteriedrepende. De første myntene ble laget i sølvca. 500 år f. Kr., og slik har sølv avspeilet årtusenerskulturhistorie.Diamant er verdens hardeste mineral. Ved førsteøyekast kan en rå diamant godt ligne en helt alminneligsten, men ved nærmere ettersyn er man ikke i tvil.Holdt opp mot huden, i lyset, funkler og glimter densom ingen annen sten.Side 16 Pengevirke – 0411

Tema: Kreativitet og kulturInn i det blåAv Vivian Høy Nielsen, utdannet keramiker fra Århus KunstakademiNår jeg arbeider med leire, henter jeg impulser fra det konkreteog spesifikke. Naturens grunnformer representerer for megen underliggende orden, som jeg naturlig forholder meg til.‘Det som er’. Undring – fordypelse – en fortelling begynner– eksistens og verden er i spill. Evighet og forgjengelighetfølges hånd i hånd, trekker i hverandre og oppleves ofte sommotsetninger.Jeg blir stille når jeg i øyeblikket møter evigheten i det skrøpeligeliv. Eller jeg ser den som en mulighet. Samtidig er detogså når jeg intet begriper at bevegelsen og fargene er der.Mitt siste prosjekt INN I DET BLÅ er en imaginær reisei havet og inn i fargen blå. Hvilke fortellinger er det somgjemmer seg i havets rom? Bølgen virvler – ruller- bygger opp– laver tunneler – bryter – flater ut – treffer land – trekker segtilbake. Den er som et åndedrag. Tilsynelatende tidløs- gjentagelseetter gjentagelse og samtidig evig foranderlig.www.vivianhoinielsen.dkVivian Høi Nielsen er kunde i MerkurKunstnerengasjement i skolenAv Søren Zacho Ruby, skuespiller og leder av Det Kommende TeaterMed støtte fra Statens Kunstråd har jeg som skuespiller gjennomførtet huskunstnerprosjekt på Egerbjergskolen og Midtbyskoleni Horsens.Barna på skolene sammenlikner det å være skuespiller medå være kjent, ha suksess, være rik og berømt og være i besittelseav et spesielt talent eller en viss X-faktor. Spørsmål som; „fårdu penger for det?“ og „hva gjør du ellers?“ belyser den andresiden av saken, som sammenlikner kunstnerisk arbeid med noefritidsorientert.Det er vanskelig for barna å forestille seg skuespillet somen faktisk levevei, noe man utdanner seg til og videreutviklergjennom hele livet. Formålet med huskunstnerbesøket er å gielevene et innblikk i det store arbeidet som gjør forskjellen på åstille seg selv til skue for å bli sett og å stille seg til rådighet forå fortelle en historie man har på hjertet.Elevenes prosess er viktigstOverskriften for besøket er „Hva kan teaterets dramatikk?“Elevene får en innføring både i idéfase, utvikling, manuskriptarbeid,innstudering og sceneopptreden. Fokus er på at eleveneskal lære noe i prosessen, at de utvikler seg og at de genereltblir bedre til å uttrykke seg, både skriftlig og dramatisk på scenen.Elevene skal teste ut tingene selv, slik at de forhåpentligvisbåde får en idé om hva det vil si å være skuespiller og dramatiker,og samtidig får de praktisk og kreativ erfaring i å skrive,lese høyt og stå foran en gruppe.www.kommendeteater.dkDet kommende teater er kunde i MerkurElevene har arbeidet i mindre grupper med dramatikk, karakterer, presentasjonog historiefortelling. Her er fem piker fra klasse 6A på Egebjergskolen,som forbereder en scene om mobbing (Foto: Evanly Media).0411 – Pengevirke Side 17

Tema: Kreativitet og kulturCulturakunder på digital dugnad14 ekte og personlige historier ble resultatet av en kreativ helg på Bjørk gård hos Aruna, der vistilte spørsmålene: „Hva er din drivkraft og hvorfor har du valgt Cultura Bank?“ Merete og Helen iSweet Chili Stories styrte prosessen med å skape svarene om til digitale historier.Av Jannike ØstervoldDa Cultura Bank inviterte til workshop i digitale historier, vardet ikke vanskelig å fylle opp plassene. Vi hadde flere påmeldteenn det var plass til, men da noen måtte trekke seg, ble det pånesten magisk vis plass til alle. 14 stykker ble det, kvinner ogmenn, med stor spredning i bakgrunn, alder og hva vi arbeidetmed. 2 av oss var fra Cultura Bank, 1 fra Merkur og resten varCulturakunder. Men en ting hadde vi til felles, vi var interessertei å lære hvordan vi kunne lage våre egne historier i etformat som egner seg til å publisere i sosiale medier, uten at vibehøvde å investere i kostbart ekstrautstyr eller programvare.Tanken var at vi i Cultura Bank skulle få historier som vi kunnebruke til å markedsføre banken, mens deltakerene mot å brukehelgen til å være kreativ for Cultura, gratis fikk lære teknikkersom de kunne ha glede av i sitt videre arbeid. De som skullelære oss dette, var Merete og Helen fra Sweet Chili Stories ogderes assistent, Arne.Alle hadde fått beskjed om å ta med bærbar datamaskin. Vitrengte også øretelefoner og programvaren iMovie (Mac) ellerMovie Maker (PC). Begge deler er gratis programvare. Noenhadde også med seg digitale bilder, fotoapparat og digitaltvideokamera.Hvordan lage en digital historie?Vi startet med å skrive fritt om temaet. Jeg skriver fort, så jegvar veldig fornøyd med mengden av tekst jeg klarte å produserei løpet av de 20 minuttene vi hadde til rådighet i første runde.Like fornøyd var jeg ikke da jeg skjønte at den fine teksten medalle de gode poengene måtte kuttes ned til 150–200 ord, for atden ferdige historien ikke skulle bli lenger enn maksimalt 1,5–2minutter. Merete og Helen forklarte at det ikke var noe lurt ålage lengre historier, for da er det mange som ikke vil ta seg tidtil å se på den. Men ett minutt eller to kan de fleste avse.Vi leste historiene for hverandre. Kuttet ned, skrev om ogleste historiene høyt igjen. Antall poenger i historien min blefærre og færre, men kanskje kom det viktigste bedre frem?Etter hvert som vi ble ferdige med selve historiene, skullevi ta dem opp. Under en dyne, med mobiltelefonen min somopptaker, leste jeg inn min historie. Men jeg hadde nok holdtmikrofonen for nær, det hørtes ut som jeg lespet. En gang til,for sikkerhets skyld med en annen opptaker, en iPhone dennegangen.Så skulle vi lære å sette bilder til lyden. Vi lastet bilder oglydfil inn i Moviemaker eller iMove og satte i gang. Noen had-„Storytelling for endringsagenter,er vårt motto!Vi vil at verden skal bli etbedre sted for alle. Derfor vil vihjelpe andre som jobber med detsamme. Enten de gjør det medstore eller små skritt.“– Merete Grimeland og NadinaHelen Bakos, gründere av SweetChili Stories.Side 18 Pengevirke – 0411

Tema: Kreativitet og kulturGlade deltakere og vertskap ette en intensiv og lærerik helg.Foto: Stian Torstensonde med seg egne bilder og musikk, men vi fikk også en oversiktover nettsteder der man kan finne gratis bilder og musikk. Også var det bare å jobbe i vei. Programvaren var enkel å lære seg,men hva som fungerer og ikke fungerer krever litt erfaring. Lardu bildene skifte for ofte, blir det masete og slitsomt for seeren.Vi kunne også legge tekster både mellom og på bildene. Øretelefonenevar for at vi skulle kunne sitte og høre på historienmens vi arbeidet med bildene, uten å forstyrre hverandre.Utpå søndag formiddag var stemningen intens, vi arbeidethardt, hadde ikke tid til å ta pauser, så vi fikk servert te og fruktinne på kursrommet. Bare en time nå til premiere.Det ble nesten eksamensstemning – nå måtte alle levere.PremiereSå fikk vi nyte fruktene av helgens arbeid. Lykkelig og forundretsatt jeg der og så den ene historien etter den andre foldeLes mer:www.sweetchilistories.comwww.aruna.noHer kan du finne creative commons lisensiert materialetil bruk i dine egne digitale historier:Musikk: freemusicarchive.org , freesound.orgFoto: flickr.com/commons, openphoto.netGrafisk: openclipart.orgMix: minreaktor.noseg ut foran meg. Dette var noe helt annet enn reklamefilmer,det var personlig, alle var helt forskjellige. De sa mye ompersonene som hadde laget dem, om deres verdier og hva somvar viktig i livene deres. Og de sa også noe om deres forhold tilCultura Bank. På forhånd hadde jeg tenkt at vi var heldige hvisresultatet av helgen ble en håndfull brukbare historier – fantastisknok kunne alle brukes.Bjørk gårdAt vi fikk lov til å være på Bjørk gård og holde et seminarder, var en gave vi hadde fått fra vår kunde Aruna til bankens10-årsjubileum, men vi hadde ikke fått anledning til å benytteoss av tilbudet før nå. Da jeg kom inn på Bjørk gård og kjentehvor godt det var å være der, tenkte jeg at det nok sikkert ikkeble siste gangen vi kom dit. Gården ligger vakkert og fredeligtil. Hvis man ikke har noe i mot å dele rom, er det plass til 21overnattingsgjester. Maten er nydelig, laget fra bunnen og foren stor del kortreist og økologisk. Kursrommet er stort og lystog har en god og rolig atmosfære, som gjør det lett å konsentrereseg. Vertskapet Lisbeth, Øyvinn, Kerste og Gerd gjordealt for at vi skulle føle oss hjemme og ha det bra.De digitale historiene fra workshopen blir publisertpå Cultura Banks facebookside www.facebook.com/culturabank og på www.cultura.no i løpet av vinteren2011/12.0411 – Pengevirke Side 19

Tema: Kreativitet og kulturFascinasjonen ved den organiske verdenAv Birgitte Gjøtz Petersen, keramikerI ‘vannkanten’ av Danmark – nærmere bestemt Langeland– nyter jeg den fred og ro som ligger i å fordype meg i de kreativeprosessene. Det er en lettelse å være fri for byens konstantemasete inntrykk, selv om de også kan være til inspirasjon. Menhelst i mindre porsjoner av gangen.Jeg arbeider først og fremst med det skulpturelle uttrykket ikeramikken og lite med bruksfunksjonen, som for eksempel omen skål kan brukes til å ha noe i. Heller vil jeg fylle skålen meden sjøanemones tentakler og vekke folks undring over hvadette egentlig kan være?Ofte fascineres jeg av den organiske verden, slik den finnesi korallrevets underfundige farge- og formrike univers og dypti menneskekroppens celler og vev. Ennå har jeg til gode å lageskulpturer i menneskestørrelse som man kan gå inn i, noe jegdrømmer om i en ikke så fjern fremtid.www.gjoetz.dkBirgitte Gjøtz Petersen er kunde i MerkurTil Russland med kunstEt nytt grep på et klassisk tema innenfor ikonmaleriet.Av billedkunstner Lillian Torjusson, SIRIUSDet internasjonale utstillingsfelleskapetSIRIUS er en gruppe kunstnere somhvert år stiller ut malerier med et fellesarbeidstema. Kunstnerne kommer fraulike nasjoner, men hovedsaklig fraRussland, Ukraina, Tyskland, Ungarn ogNorge. I august i år gikk turen til en storfestival i Jaroslavl, 26 mil nord for Moskva.Byen befinner seg innenfor områdetnordøst for hovedstaden som kalles ‘Dengylne ring’, en landsdel som tidligerevar Russlands politiske og kulturellesentrum.I den russisk-ortodokse tro feires‘Kristi forklarelse’ den 19. august. IJaroslavl markeres høytiden med en tredagers festival. Alle kunstnerne haddegitt sin individuelle tolkning av temaet‘Kristi forklarelse’ og brakte med segsine bilder på sammenrullede lerreter.Side 20 Pengevirke – 0411Etter et par dagers anstrengelser hangalle maleriene på plass i Kreml Kunstmuseumssal.Så var det duket for vernissage ogen storslått åpning av festivalen - somhvert år tiltrekker tusenvis av besøkende.Festen ble åpnet ved at epler ble deltut til alle oppmøtte:«Solepler» kallesde. Deretter signet biskopen festivalen,etterfulgt av taler av en rekke kulturelleautoriteter. Om kvelden var det bankettmed vodka og mat for alle deltagerne.Tre hele dager var fylt med et tettprogram: Konserter, oppvisninger, dans,klokkespill og kunstutstillinger. I tilleggholdt kunstnergruppens leder Anastassiaworkshops om formiddagen i selve museet,og om ettermiddagen i den lokaleSteinerskolen, for foreldre og lærere.www.lilliantorjusson.noLillian kledt i historisk drakt

Tema: Kreativitet og kulturLykkefolketOm en salig morgenStille forårsmorgen her på landetfør end fugle bryder ud i sang,ingen lyde er her, ikke andetend lidt ringen i min øregang.I mit sind begynder melodier,og de ord, som flyder fra min peni en rytme, der stilfærdigt stiger,mens det langsomt går mod dag igen.Ude i den klare dæmrings kulde,hører jeg koncerten er begyndt.Solen la’r sin røde løber rulleind mod stranden fra den fjerne pyntog bemander med energisk kravlenhimmelkuplen, stråler over skovind igennem ruderne i gavlenovre, hvor min nabo lå og sov.Raske vil vi begge gribe dagen,række efter livets lyse bold,gå i gang med det, der nu er sagenfor at kunne være glad og stolt;for at være en, der vinder fredenmed sin skabeevne og forstandog mod aften vandrer mæt langs breddenaf vort lille lykkelige land.Av Frank Colding 2008-03-18www.vise-værkstedet.dk0411 – Pengevirke Side 21

Nytt fra CulturaNytt om våre kunder:Nytt lån til miljøbygg i gammel teknikkMike Paul Klaus Rackwitz er tømrerog kunstner og har fått lån til miljøbolig/atelieri grindverk.Grindverk er en gammel teknikkder de bærende elementene, grinder,består av to staver forbundet med entverrbjelke og skråband. Spiker benyttesikke.Det er mange som har hjulpet til åbygge huset.Som isolasjonsmateriale benyttesisofiber fra resirkulert papir. Trevirkethar lokal opprinnelse og er tilvirket pålokalt sagverk. Det er også valgt miljøvennligeløsninger for oppvarming.Her får elever fra Modalen skule undervisningHuset med sutak og folieMange har hjulpet til med å bygge husetSide 22 Pengevirke – 0411

Nytt fra CulturaNy logo og nye nettsiderI forbindelse med at vi lanserer nye nettsider, som er utvikleti samarbeid med Reaktor, tar vi også i bruk ny logo.Grønnfargen i logoen kan gi assosiasjon til natur og miljø,og formen bærer i seg et minne om den gamle logoensløvetannfnokk. De som har hjulpet oss med utviklingen avlogoen er The Metric System. Vi takker Reaktor og TheMetric System for godt samarbeid.Ønsker du omtale på våreav banksjef Lars Hektoennettsider?Investering i egenkapitalbevisi Cultura SparebankCultura Sparebank har hatt en god vekst i alle årene etteretableringen i 1997. Dette ser banken som en bekreftelsepå at den spesielle bankideen får stadig større oppslutning.Cultura Banks hovedformål er å finansiere gode samfunnsnyttigeprosjekter, som blant annet bidrar til bedremiljø, renere luft, sunnere mat, et mer omsorgsfulltsamfunn og mangfold i kulturlivet. For at kundene skalkunne kontrollere at virksomheten drives i overensstemmelsemed sitt formål, holder banken seg til et prinsippom åpenhet. Den offentliggjør hva og hvem banken finansierer.Hvorfor investereAll finansiering medfører risiko. For at banken skal kunnebære den risiko den tar på seg, må den ha tilstrekkeligi Cultura Bank?med egenkapital. Eierne av egenkapitalbevis bærer en vesentligdel av den økonomiske risiko knyttet til bankvirksomheten.Cultura Bank har som målsetning at egenkapitalbeviseneskal gi en avkastning som er bedre enn rentenpå risikofrie innskudd i banken.Har du lån i banken og ønsker at din bedrift skal bli profilertpå forsiden av cultura.no? En bank Vi jobber for vår for felles tiden fremtid med nyenettsider og ønsker å vise Cultura frem flere Bank av er en våre frittstående lånekunder norsk på sparebankbilder som til Stian gir utlån – st@cultura.no.til samfunnsnyttigenettsidene. Send tekst ogformål. Den har siden starten i 1997 værtNorges eneste bank innen ‘social banking’.Virksomheten bygger på to hovedprinsipper:at utlånsformålene vurderes etter sosiale ogTilkallingsvikarer miljømessige som kriterier liker og transparens – atinnskyterne får vite hva pengene lånes ut til.kundekontakt Bank- og finanskrisen har avdekket atmange finansinstitusjoner og banker ikke lenger tjener den realøkonomiskegjerne utviklingen, knytte til oss men noen har som personer hovedhensikt som er å tjene interes-mest muligVi vilserte penger i å være for tilkallingsvikarer aksjonærene. Samtidig og ser kan vi stille at gode opp prosjekter på kort innenvarsel, landbruk, ved sykdom omsorg, eller utdanning annet og fravær lokalt i næringsliv vårt kundesenter. sliter med å skaffeDet kan seg finansiering. også være aktuelt Vår ambisjon med er ferievikariat.å være en bank som bidrar til enpositiv samfunnsutvikling og en sunn økonomi, der hensynet tilAktuelle miljø oppgaver og mennesker er først kommer og før fremst hensynet å ta til i mot maksimal kundehenvendelserpraksis over gjennom skranke, 13 år pr. har telefon vist at det og er e-post mulig å og drive betjene en lønnsomprofitt. Vårkasse. bank I tillegg etter disse til kundebetjening prinsippene. er det også aktuelt medForvaltningskapitalen i Cultura Bank har siden starten i 1997andre løpende oppgaver knyttet til kundesenteret, somvokst fra 40 til over 400 millioner kroner. Utlån til bedrifter og privateutgjorde ved siste årsskifte ca. 300 millioner kroner. Utlånenefor eksempel postbehandling, kontoåpninger, ajourhold avadresseregister finansieres gjennom og scanning innskudd av fra dokumenter. kunder og innskutt egenkapital iform av egenkapitalbevis, som er sparebankens form for aksjer.Det er en stor fordel om du har erfaring fra lignende arbeidi bank. Vi ser etter positive, serviceinnstilte personerNår utlånene vokser, må banken hente inn mer egenkapital slik atdenne holder seg på et forsvarlig nivå. I Cultura Bank regner vi 15 %som av liker utlånene kundekontakt. som en passende Interesserte andel egenkapital, kan kontakte noe som leder også samsvarergodt med det Camilla som er Gjetnes, vanlig for på norske e-post sparebanker. cg@cultura. Lovens min-for kundesenteret,no, med kort CV og informasjon om hvilke dager ogtidspunkter du har mulighet til å arbeide.For videre vekst er banken helt avhengig av nye innskuddav egenkapital. I løpet av første halvår 2012 skal det leggesut nye egenkapitalbevis for salg. Det er bankens håp atriktig mange da vil ønske å bidra til bankens videre utviklingved å tegne seg for kjøp av egenkapitalbevis. Bankensstekrav er 8 %. På bakgrunn av de siste årenes vekst, trenger vi derforstyre, ledelse og ansatte vil på sin side gjøre sitt yttersteå øke egenkapitalen for å kunne fortsette å vokse på utlånssiden.for å forvalte pengene til beste for menneskene og miljøetHva og samtidig får du igjen slik at som egenkapitalbeviseierne ‘medeier’ av Cultura får Bank? et moderat,Vi men håper trygt at våre økonomisk investorers utbytte viktigste av motivasjon sin investering. er en tilslutningtil bankens verdigrunnlag og en forventning om at banken klarer åvirkeliggjøreKontakt Mortensine ambisjonerBlaauw,imb@cultura.nopraksis. Vi kan ikkealleredelove høynå,avkastningdersom eller du kortsiktig ønsker kursgevinst, å få tilsendt men informasjon har som mål å om kunne emisjonen tilby ennøktern til våren. avkastning.Egenkapitalbevisene har rett til en andel av bankens overskuddsom utbytte, eller hvis utbytte ikke deles ut, som en øremerket delav bankens reserver som kalles utjevningsfond.Effekten av å kjøpe ett egenkapitalbevis14 00012 00010 0008 0006 0004 0002 00001 egenkapitalbevis Økning i utlånØnsker du at Cultura Bank skal vokse videre, kjøp egenkapitalbevis! For hver 1 000 krdu kjøper egenkapitalbevis for, kan Cultura Bank øke utlånene med inntil 12 500 kr.Utvikling i gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kr) Fordeling av samfunnsnyttige lån etter formål 2009450Økologisk jordbruk386,1400 344,70411 – Pengevirke Side 23

KREATIVE CULTURAKUNDERSynge i kor på jobben?Jeg er en ung kvinne fra Canada, utdannetinnen musikk og pedagogikk. Fornoen år siden tilbrakte jeg to år i Norgeog dirigerte da et kor i en bedrift i Oslo.Jeg bor for tiden i en liten by i BritishColumbia, Canada, hvor jeg i tilegg tilå undervise i musikk på en steinerskole,også underviser i sang og kor for voksne.Jeg er av den formening at alle somsynger kan synge. At man er ‘tonedøv’ erfaktisk veldig sjelden tilfellet. Å være såute av praksis at lyden du ønsker å syngeikke vil komme, er derimot ganske vanlig.Dessverre er sangen forstummet hosmange i dag, mens den jo egentlig burdevære en naturlig del av tilværelsen; hjem-me, med venner, og selv på jobben. Og deter her jeg ønsker å gjøre en innsats.Mitt neste prosjekt er å dirigere korog sanggrupper i bedrifter og organisasjoner.Kan du forestille deg dette på dinarbeidsplass? Å synge sammen skaperfelleskap og forbindelse mennesker imellom.Jeg er i ferd med å drømme opp enplan som vil ta meg tilbake til Norge foren tid. Hvis du er interessert enten i åstøtte dette prosjektet, eller i å få et korpå din arbeidsplass i 2012/13, vennligstkontakt meg! Takk.Hilsen Bree Switzerwww.breeswitzer.comØkologiske, kortreisteblomsterLøkka i lommaHos Blomsterhagen på Abildsø kan du kjøpe en fin bukett medgod miljøsamvittighet. Blomstene er dyrket uten kunstgjødselog kjemiske sprøytemidler, uten energikrevende drivhus oguten å fraktes over flere landegrenser. Bukettenes innhold skifteri takt med sesongen, som varer fra mai til oktober. Til julkan du kjøpe håndlagede kranser og julepynt med materialerfra skog og hage.Blomsterhagen på Abildsø holder til på Abildsø Gård i Oslo,og ble påbegynt i 2009.Blomsterhagen kan levere alt av binderi til bryllup, begravelseeller andre arrangementer, til bursdagshilsener eller bareen hyggelig bukett til deg selv. Salget foregår foreløpig vedbestillinger og avog til på BondensMarked i Oslo.For mer informasjon,se www.blomsterhagen.no, eller søk oppBlomsterhagen påAbildsø på Facebook.Grünerløkka i Oslo er full av spennende spisesteder og små butikker.Nå er det ikke lenger nødvendig å være lokalkjent for åfinne dem. Løkka i lomma er en smarttelefonapplikasjon som girdeg oversikt over restauranter, kafeer, butikker og kulturtilbud.Se på kartet hvor de ligger. Applikasjonen finnes for iPhone.www.lokkailomma.noSide 24 Pengevirke – 0411

KREATIVE CULTURAKUNDERTeater for barn og ungeAv Peder Opstad, daglig- og kunstnerisk leder av Teater GrimsborkenTeater Grimsborken er et av Norges mestspillende kompanierinnen teater for barn og unge. I 2010 hadde vi et rekordår med493 forestillinger fordelt på 7 ulike produksjoner for godt over40 600 publikummere. Hele 11 skuespillere var i sving påkortere og lengre engasjement. Ikke alle år er like fete – vi harmagre år som alle andre – men vi har holdt det gående siden2002 med varierende prosjektstøtte og stor egeninnsats.Inneværende sesong 2011/12 har vi 6 produksjoner pårepertoaret, som spenner fra barnehage via barneskole ogungdomsskole til og med videregående. Samtlige forestillingerspilles via Den Kulturelle Skolesekken; noe som betyr turnéover det ganske land. Vi spiller ellers også på festivaler i inn ogutland, og tar gjerne enkeltoppdrag der det måtte passe!Vi har hele tiden forsøkt å dyrke vår egenart. Våre forestillingerskal være poetiske, musikalske, lekne og mangfoldige. Deskal være forestillinger vi selv kunne tenke oss å se!Livet på landeveien kan til tider være et blodslit, men pådager hvor alt stemmer, føler vi at vi har verdens beste jobb!www.grimsborken.nowww.facebook.no/Grimsborkenwww.twitter.com/GrimsborkenPeder Opstad, fra Geitekillingen som kunne telle til ti.Foto: Ingeborg Neuenkirchen RosenbergKulturell møteplass på CafeteatretSentralt i Oslo ligger Cafeteatret, etvakkert bygg fra 1895. Opprinnelig varhuset en metodistkirke (avviklet i 1967)bygd med svært god akustikk og vakkertinteriør i nyrenessansestil. Huset harbalkong og scene, kjøkken og bar medalle rettigheter. I desember 2010 kjøpteNordic Black Theatre Cafeteatret, medhjelp fra Cultura Bank, og fra januar2011 har det vært full aktivitet. Det harvært en strålende suksess, med masseteaterforestillinger, konserter, familiearrangementer,festivaler, filmkvelder,konferanser, bryllup og mer.„Vi er kjempefornøyde med å værepå Grønland og ser på Cafeteatret somet hus som skal kunne brukes som enkulturell møteplass for lokalbefolknin-gen. Så langt fungerer detteglimrende, og publikum erlike sammensatt og mangfoldigsom programmetvårt,“ sier Dominic Wilson,kommunikasjonsleder forNordic Black Theatre. „Lokalethar stappfullt programhver måned og fungerer ogsåsom kafé både i ukedageneog helgene. Vi har flyttet detmeste som skjedde på vårtidligere hjem, Teaterbåten MS Innvik,og dessuten beholdt en del prosjektersom ble arrangert på Cafeteatret fra før,“sier Dominic. „I tillegg har vi begynt etkjempespennende konsept som heter‘Arttalks’ hvor kunstnere blir intervjuetog opptrer etterpå – det har vært virkeliginteressant. Kampenjazz har også flyttettil Cafeteatret og holder topp kvalitetsjazzkonserter på søndager.“www.nordicblacktheatre.no0411 – Pengevirke Side 25

Litteratur:1 Amartya Sen (1987) On ethics and economics, BasilBlackwell2 Amartya Sen (1993) Does business ethics makeeconomic sense? Business Ethics Quarterly, Vol. 3.No. 13 Sudhir Anand and Amartya Sen (2000) Humandevelopment and Economic Sustaiability, WorldDevelopment Vol 28 No. 12 pp. 2029–20494 Amartya Sen (2004) Why should we preserve thespotted owl, London Review of Books, Vol. 26 No. 3,5 February pp. 10–11ring. Økonomiens fordelingsprinsipp er med andre ord et renteffektivitetsmål som ikke sier noe om en fordeling er rettferdigeller ikke. I overensstemmelse med dette prinsippet har Obamaproblemer med å gjennomføre sosiale tiltak som innebærerhøyere skatter for de rikeste. Brundtland rapporten slår fastat vekst i den rike del av verden er en nødvendig forutsetningfor å løse de globale fattigdomsproblemene. Sen stiller segkritisk til Pareto-optimalitet og argumenterer for at rettferdighetmå erstatte dette effektivitetsbaserte fordelingsprinsippet iøkonomien.VelferdSen kritiserer økonomiens individfokuserte velferdsbegrep dersamfunnets samlede velferd er summen av individuell nytte. Istedet hevder han at den enkeltes velferd ikke er uavhengig avhvordan relasjonene mellom menneskene er organisert. Sen eropptatt av frihet og demokrati og mener at frihet i betydningenpositiv frihet til å uttrykke verdier, holdninger og politiskemeninger representerer en grunnleggende forutsetning forsamfunnets velferd. I følge Sen kan ikke frihet reduseres til „theability to meet crucially important economic needs“, frihetenmå også omfatte muligheten for „expanding political participationand broadening social opportunities“ 3 .Dersom positiv frihet blir fortrengt av økonomiens negativefrihetsbegrep, som bare viser til fravær av ytre forhindringerfor aktørenes valgmuligheter på markedet, hevder Sen at mennesketreduseres fra å være en ansvarlig aktør til en behovsstyrt‘pasient’. Han er kritisk til at problemer i tilknytning til fattigdomog miljø kan løses innenfor rammen av negativ frihet,„Vi er ikke bare pasienter, som harbehov som krever oppmerksomhet,men også aktører, og vår frihet tilå velge våre verdier og hvordan viskal forfølge dem, kan strekke seglangt ut over å oppfylle våre egnebehov. “ 4Amartya Seni stedet argumenterer han for at endring skjer ved å øke aktørenespositive frihet. Refleksjon og økt selvforståelse er viktigevirkemidler for å utvikle den enkeltes positive frihet. Det vil siat menneskene betraktes som moralske aktører, som er bevisstsitt sosiale medansvar.Bærekraftig utviklingSen hevder at målsetningen om bærekraftig utvikling forutsetteren avklaring av hva det er som skal bevares. Et av de sterkesteargumentene for å beskytte miljøet er vårt etiske ansvarfor å sikre kommende generasjoner de samme mulighetene forlivsutfoldelse som vår generasjon nyter godt av. Men det er noefundamentalt galt dersom ansvaret for bærekraftig utvikling førertil at vi glemmer vårt ansvar for å forbedre livsbetingelsenefor de fattigste som lever i dag.Bærekraftig utvikling, i tid og rom, forutsetter med andreord at økonomiens forbruksorienterte menneskesyn (konsumerendepasienter) erstattes med et økologisk menneskesyn,karakterisert ved blant annet helhetsforståelse og sosialtmedansvar. I artikkelen Why We Should Preserve the SpottedOwl argumenterer Sen for at vi ikke bare er ansvarlige overforandre mennesker, vi har også ansvar for å sikre artsmangfold inaturen, ikke fordi det er viktig for menneskelig velferd, menfordi alle livsformer har egenverdi.Sen påpeker at globalt samarbeid er en nødvendig forutsetningfor at vi skal nå målet om rettferdig fordeling av ressurseneog bærekraftig utvikling. En nødvendig betingelse for åetablere et forpliktende globalt samarbeid er at menneskenegis frihet til å tenke, vurdere og handle som ansvarlige aktører.Kort sagt, „the relevance of citizenship and of social participationis not just instrumental. They are integral parts of what wehave reason to preserve“ 4 .Biografi:Amartya Sen er født i 1933 i Santiniketan, Britisk India.Han gikk på en barneskole der lærerne la mer vekt påå utvikle elevenes vitebegjær og nysgjerrighet enn pågode karakterer. Disse idealene preget hans holdningertil kunnskap og forskning senere i livet. Senstuderte ved Visva-Bharati University i Calcutta og vedDelhi School of Economics før han dro til England ogfortsatte økonomistudiene ved Trinity College i Cambridgehvor han i 1959 disputerte for doktograden.I årene som fulgte underviste Sen i økonomi ved enrekke universiteter i India, England og USA, blant andreUniversity of Calcutta, Jadavpur University, Delhi,University of Oxford, London School of Economics ogHarvard University. 1998 ble han tildelt Sveriges Riksbanksøkonomipris til minne om Alfred Nobel for sinevitenskapelige bidrag innenfor ‘social choice’ teori.I dag er Sen mest kjent for viktige bidrag innenforhåndtering av fattigdom, utviklingsteori, velferdsøkonomiog politisk liberalisme. Det er verd å merke segat Sen var den første akademiker fra Asia som bleleder ved et college i Cambridge.0411 – Pengevirke Side 27

Tema: Kreativitet og kulturØkologi i barnehøydeVi demonstrerer økologi for barna. Måten å gjøre det på er ikke med en hevet pekefinger, mentroverdig, morsom og glad formidling fylt med informasjon som barna har gode muligheter for åhuske fordi de kobler på opplevelser, historier og konkrete ting.Av Hanne Andersen, leder av Det Økologiske InspirationshusI Det Økologiske Inspirationshus tilbyr vi undervisningsoppleggfor 0.–4. klasse samt opplegg for barnehager. Forde yngste er besøket tilrettelagt med lek og læring. Barna fårmuligheten til å røre ved meitemark, lære om vannrensning ogdyrke minihager, og de får demonstrert solenergi på leketøy.For skoleklassene begynner undervisningsopplegget alleredemens klær og sekker henges opp i garderoben. Barna begynnermed en gang å spørre: Hva er det? Hvorfor lukter det annerledesher? Bor du her? Her er det hyggelig! Kan vi leke med denne?Sansene i brukOg så er dialogene i gang. Barna finner plassene sine og skoletimenbegynner. Klassen deles opp i to grupper, og jeg tar denene gruppen med til kunnskapsrommet. Her arbeider vi medvann, energi, kompost og sand og lærer ved hjelp av lek, forsøkog å prøve selv.Den andre gruppen er i opplevelsesrommet og holder påmed noe barna kan ta med hjem: havrespirer, gressdukker, kunstav avfall eller å bake i en jernovn. Vi forteller hvordan gressdukkenblir til avfall og til gress igjen, – hvordan natur brytesned og blir til ny natur. Rollelekene kommer helt av seg selvog handler om hva barna har opplevd her i dag. Det er en godmåte å huske på.De to lagene bytter,og deretter samles vi ogavrunder besøket.www.byoko.dkDet Økologiske Inspirationshuser kunde iMerkurGrønn utendørsreklameOppsiktsvekkende, original og miljøvennlig reklame.Firmaet Ren Reklame har som forretningsidé å levere et grønnerealternativ innen reklame- og markedsføringsprodukter. Sidenoppstarten i 2009 har flere av kampanjene fanget medienesinteresse. Nicolai Engesvik, gründer og forretningsutvikler,mener at hvis man ønsker å kommunisere en nærhet til natu-ren, blir det feil å skrike ut dette budskapet gjennom lysreklameog grelle reklameplakater. Derfor bruker Ren Reklamenaturens egne materialer, som snø og mose, eller resirkulertematerialer. De ønsker å belaste naturen minst mulig og har sommål å drive klimanøytralt.De har utviklet noen standardprodukter, som kan tilpassesden enkelte kunde. Storselgeren Vask baserer seg helt enkeltpå å vaske inn et rent budskap på en skitten overflate og har alleredevært benyttet av kunder både i Oslo, Bergen og Trondheim.Det grønneste alternativet, produktet Organisk, er førstog fremst et sommerprodukt, der mose og andre elementer franaturen forvandles til reklamebudskap. Den forventede storselgerenfremover, er Snø. Snø har jo den egenskapen at den ersvært enkel å bearbeide, samtidig som den åpner opp for sværtstore og plasseringsvennlige formater hele vinteren igjennom.Ren Reklame satser nå på å etablere seg sterkere i de 5største norske byene.www.renklame.noRen Reklame er kunde i Cultura BankSide 28 Pengevirke – 0411

Paraderommets iscenesettelseTema: Kreativitet og kulturAv Anne Dyhr, billedkunstnerMitt lille autonome forlag heter Mavefornemmelse.nu. I en tidmed puritanisme, tørre konsepter og blanke overflater er minhensikt med forlaget å dvele ved paraderommets iscenesettelser.Revner og sprekker i iscenesettelsen forekommer. Dissebruddene er av største interesse for forlaget.HåndSpejlHåndSpejl er et kuriøst objekttil det private wunderkammer,baderomshylle, nattbordeller håndveske. HåndSpejlproduseres til både menn ogkvinner. HåndSpejl leveres medstyrkende og lindrende inskripsjonertil det postmoderne individet, som lider av mangel påfundament, personlig dømmekraft, røtter og fordypelse.ButikkFrydButikkFryd er lokale mikro-gjenbruksstasjoner. ButikkFrydkan ses som et barokt wunderkammer-objekt i et sosiokultureltmiljø. Her kan man bytte, gi og ta små planter eller gjenstan-der. ButikkFryd er designetsom et emosjonelt oppstøt ilaksefarge og blomsterdekorasjon.BlomsterFryd er byggetav et skjelett av avfall og donertegjenstander. Denne tette,stemningsmettete butikkenprofitterer på bestemorsromantikk og et søtt ytre, for gjennomdette å skape en ramme for autonomi og naboaksjon.KoseDyrKoseDyr består av en seriekosebamser. Alle dyr er hekletfritt etter egne erindringer omdyret og dets mulige ulykkestilfelle.KoseDyr er utleieobjekter.Utleieavgiften avtalesindividuelt.www.mavefornemmelse.nuAnne Dyhr er kunde i MerkurKvalitetskjoler som sprer gledeI 2001 åpnet tulip&tatamo dørene sineog inviterte alle jenter inn i sitt gladeunivers.Designerne Line Hvalbye Grønli ogKatarina Grasmo slo gjennom med sinekarakteristiske hjertekjoler og vekketoppsikt med prinsesse Märtha Louisesknallgule tulipankjole.10 år senere er tulip&tatamo blitt ensolid bedrift med 6 ansatte. Deres idé erå lage kvalitetskjoler som ingen andrehar maken til – en stil og en god fasongsom skal passe for alle til alle anledninger,plagg du kan ta frem fra skapet åretter år. Store deler av kolleksjonene blirprodusert i Sri Lanka og Estland. Fokuseter dog på de eksklusive kolleksjonenesom produseres i Oslo. De har oppfunnetbegrepet ‘kortreiste kjoler’, altsåkjoler som blir produsert i Oslo, på egensystue eller i nærmiljøet, på Ram systue.Disse fraktes i trillebag eller på sykkel tilbutikken. Bankforbindelsen, trykkeri ogrevisor ligger også i gangavstand.Ved å gründe sin egen bedrift har debrukt muligheten dette gir til å satse påverdier de mener er viktige. Stikkord er:Kvinne- og familievennlig bedrift. Derforsatser de på meget fleksibel arbeidstidfor å lette ‘tidsklemma’ for sine ansatte.De har hatt og jobber stadig medunike kolleksjoner hvor overskuddet erøremerket til støtte for Kreftforeningen.tulip&tatamo lager kjoler til jentersom vil ut i verden og smile til hverandre.www.tulipogtatamo.notulip&tatamo er kunde i Cultura Bank0411 – Pengevirke Side 29

Aktuelle bøkerI dag henter norsk industri ut mer i fortjeneste fra Afrikaenn Norge gir i bistand. Mohammed Yunus har påpekt atdet bør være en begrensing på hvor mye eiere i rike land skalkunne ta ut i fortjeneste fra fattige land. Når kapitaleierne harfått tilbake sine investeringer med en rimelig fortjeneste, børdet øvrige overskuddet brukes til nye investeringer i de fattigelandene. Men skal dette ønske bli en realitet vil det kreve enhelt ny form for internasjonal lovgiving.kunne tjene store penger på eksport. Penger som i liten gradhar kommet den øvrige befolkningen til gode. Handel med matfra Afrika har ingen enkel historie. Men det betyr selvsagt ikkeat dette ikke kan bli bedre i fremtiden.Hvem skal produsere maten?Matvareprisene på verdensmarkedet svinger. I år med myetørke og krig kan de stige. I gode år vil de synke. Land som hareksport av mat som hovedinntekt vil derfor alltid leve i usikkerhet.Så lenge en milliard mennesker sulter, skulle det i prinsippetvære langt til overproduksjon, men når de sultende ikke harpenger, har ikke disse noen innflytelse på situasjonen.I og med at det ofte produseres mer mat enn markedet kanavta, har det oppstått en slags krigføring mellom produsentlandene.For å komme ut av denne situasjonen foreslår Bildenå fjerne alle former for produksjonsdrivende subsidier. Hanser betydningen av å opprettholde norsk jordbruk. Men mensandre ser økologisk jordbruk som en fare fordi produksjonsvolumetkan gå ned, ser Bilden dette som positivt. Hvis vi produserermindre i Norge, kan vi importere mere fra Afrika.Handel eller bistand?Bilden er opptatt av at Afrika må utvikles gjennom handel ogikke gjennom bistand. Han er kritisk til hvordan bistandsorganisasjonenearbeider for å begrunne sin egen eksistens, menhan drøfter ikke verdien av ulike former for bistand. Hvis måletmed mateksport fra Afrika er å bygge opp industri, hvorfor kanikke de rike landene like gjerne bidra til å bygge opp denneindustrien direkte? Afrika har gjennom alle år vært en leverandørav dårlig betalte råvarer. En egen foredlingsindustri vilkunne skaffe både arbeidsplasser og inntekter. Men Bilden gjøroppmerksom på at en eventuell eksportindustri vil kreve at derike landene senker sin toll på foredlede produkter fra Afrika.Internasjonale loverKaare Bilden er også opptatt av at vi må få bedre internasjonaleregler for verdenshandelen og argumenterer for at disse børutformes av WTO. Han påpeker at WTO er en demokratiskorganisasjon som har sanksjonsmuligheter. Det er ikke lenge sidensmåbønder fra hele verden demonstrerte på WTO møtenemot eksportsubsidier og for retten til tollbeskyttelse av egnemarkeder. Senere har WTO-forhandlingene stått i stampe slikdet gjerne blir når alle kjemper for egne interesser. Hvis WTOen dag blir en organisasjon som arbeider for det felles beste,ser jeg ikke bort i fra at WTO kan bli en slik organisasjon somKaare Bilden håper at den skal bli. Men hva skal vi gjøre i mellomtiden?ForbrukermaktKaare Bilden er skeptisk til forbrukerens muligheter til å påvirkesituasjonen, men alle hans eksempler går på forbrukerensmulighet til å stoppe de internasjonale konsernene gjennomboikottaksjoner. Disse aksjonene ender som oftest med at konserneneinnrømmer feil og gjør noen ytre forandringer, menat det meste likevel fortsetter som før. Men Bilden drøfter ikkehva det betyr at norske forbrukere kjøper fairtradeprodukter.Han belyser ikke hva det betyr for roseprodusenter, bananprodusenterog kakaoprodusenter at noen er villige til å kjøpederes produkter til en mer rettferdig pris. Han undersøker ikkehva som kan skje hvis grupper av norske forbrukere bestemmerseg til å kjøpe matvarer fra bestemte afrikanske områder hvorde mener at en slik handel vil være forsvarlig. Da ville de førsteskrittene mot Bildens visjon allerede være i gang, samtidig somdet forhåpentligvis også pågår et aktivt politisk engasjement former rettferdige handelsavtalerKaare Bilden er journalist og skriver lettlest tekst. Av og til blir detfor lett. Hans argumenter vekker likevel spørsmål og kan bidra til enmer nyansert debatt.Kaare M. BildenMat er makt– Myter og muligheter i matens storpolitikkAschehoug 20110411 – Pengevirke Side 31

Aktuelle bøkerMotvekst – omstilling til fremtidenAv Kirsten Arup, kunderådgiver i MerkurMotvekst er et begrep som er aktuelt nå for tiden! I forrigenummer av Pengevirke omtalte vi Serge Latouches bok ommotvekst. Nå er det kommet en dansk antologi om motvekst,som særlig rommer en detaljert og velargumentert kritikk avvekstbegrepet og de mange konsekvensene dette får. Bokeninneholder mange forskjellige vinklinger, og ikke alle innlegger innbyrdes enige.Det er en god ide å leseførste og siste kapittel førstfor å få et overblikk. Forfatternesbudskap er nemlig atdet i motvekstbevegelsenIKKE finnes en samlet utopieller en entydig ideologi.Derfor leter man forgjevesetter svar eller programmer.Det fremsettes foreksempel ikke forslag tillovgivning som bør iverksettesoveralt. Teorienskal ikke komme før praksis. Vi skal tvert imot gjennom en ny,jordnær og felles praksis etablere lokalt forankrete initiativersom svar på energikrise, miljøkrise, finanskrise, sosialkrise osv.De mange krisene som vekstreligionen og nyliberalismen harforårsaket, henger nemlig tett sammen, og derfor er løsningeneogså forbundet med hverandre.I fremstillingen av vekstlogikkens mange fasetter gjør forfatternefint rede for hvordan vi som forbrukere venner oss tilstadig voksende forbruk, uten at vi riktig er klar over det. Detviktigste budskapet i boken er dermed at selv om vi alle er endel av problemet, så er vi også en del av løsningen. Så vi må seoss omkring, tenke oss om og skape en forandring, akkurat herog akkurat nå!John Holten-Andersen m.fl. (Red.)Modvækst – Omstilling til FremtidenNOAH Modvækst og Forlaget Hovedland 2011,ISBN 978-87-7070-242-3Boken er utgitt på danskOmsorg for deg som arbeider med omsorg for andreAv Henrik PlatzOmsorgsmedarbeidere – sykepleiere, sosial- og helseassistenter,pedagoger, sosialrådgivere, leger, psykologer, undervisere ellerbehandlere – har behov for å ta vare på seg selv. Ofte er detteet fortiet tema på arbeidsplasser hvor det av hensyn til tradisjonereller innstramninger ikke er satt av ressurser til rådgivningog kollegiale samtaler. Eller fordi omsorgsgiveren føler segforpliktet til å sette sine egne behov til side og ofre seg for klientenog for kollegaene. Resultatet er stress, utbrenthet, depresjon,sykdom eller kanskje rett og slett flukt fra omsorgsfaget.Sykepleieren, psykoterapeuten og konfliktmegleren BenedicteExner forsøker i en lettlest bok på 100 sider å stille spørsmålved og å gi råd inn i dette komplekse feltet. Formen er enkelog liketil og tar utgangspunkt i Benedikte Exners 30-årigepraksis, uten å være bedrevitende eller å ha faste oppskrifter.Boken er nærværende og levende, og enhver omsorgsgiver vilikke kunne unngå å føle seg rammet og få pirret nysgjerrighetensin til å arbeide med ett eller flere av de ømme punktene avpliktfølelse, konflikter og dårlig samvittighet.Benedikte ExnerOmsorg for dig som arbejder med omsorg for andreDansk Psykologisk Forlag 2011, ISBN 978-87-7706-723-5Boken er utgitt på danskSide 32 Pengevirke – 0411

KommentarNår kunstneren blir viktigere ennkunstenJeg vil imponeres over andres evner til å skape noe som jeg selv ikke kan. Jeg vil ikke skåle, lesede kule bloggene deres eller imponeres over statusen deres. Jeg vil at kunsten og kreativitetenskal røre noe i meg. Og uansett om det er positivt eller negativt, vil jeg erkjenne at jeg tross altikke kan gjøre det selv.Av Steffen Lykke Rasmussen, Innehaver av Vækstlagsrådgivningen, redaktør for Det Nye Sort og kampanjeleder hos Verdens SkoveI de nye tidene med sosiale medier,begrepet ‘hipsters’ og en enklere tilgangtil kreative outputs, har kunstbegrepetendret seg på en måte som erganske vesentlig å være vitne til.En gang laget mennesker kunst. Nå erdet som om kunst lager menneskerOg det er ikke positivt for en kreativeller kunstnerisk utvikling. For hva skjer i det øyeblikket etevent, et musikkstykke eller et teaterstykke er skapt med henblikkpå å understøtte opphavsmannens personlighet, identitetog selvsyn. Da går fortellingene tapt.Det er kreativitetens nye krise. At kunsten på så mange måterhar blitt det moderne menneskes middel til å fremstille enmerkevare av seg selv. Den identiteten man ønsker å vise utad.Men konsekvensene er at budskapene går tapt. Drømmeneom å formidle, fortelle, påvirke og forandre havner i bakersterekke, selv om det ikke skjer på et bevisst plan.Det er vel de færreste som vil ha mot eller selvinnsikt nok tilå innse at deres verk er en profilering av dem selv, frem for etønske om å formidle en fortelling eller en påvirkning.Når de sosiale medier skader kunstenDen nye digitale verden med sosiale medier er med på å støtteopp om dette. Det gir fantastiske promoteringsmuligheter, meni og med at det dermed også til enhver tid er knyttet et navn ogansikt til alle kulturelle prosjekter, så settes personen i fokus førinnholdet. Det er problem med innhold, kvalitet og langtidsperspektiv.Særlig hvis man via statusoppdateringer i det dagligeviser seg å være uenige med mange i nettverket sitt.Det kan for eksempel ikke unngås at noen mennesker ikkekommer overens. Og i og med at de sosiale mediene gjør atens navn alltid er satt i forbindelse med de kreative produkteneman har skapt, så resulterer det også i at deler av publikumunngår kunsten, fordi de kan ha et negativt forhold til kunstensopphavsmann.Kunstbegrepet skal gjentenkesOmvendt mener jeg også at hele kunstbegrepet mangler littnytenkning, slik at det ikke skal bli utvannet. Mennesket er blittvant til å si „jammen se selv, det påvirker deg, – så da er det jokunst.“ Men en irritasjon behøver ikke å være en påvirkning.Det er en irritasjon, på samme måte som at jeg er irritert overat mannen på gaten ikke ser seg for. Men det gjør ham ikke tilet kunstverk.Jeg var nettopp på kunstmuseet Aros i Aarhus, hvor hovedutstillingenhadde elementer som nesten ikke engang kandiskuteres i min verden. På veggen hang en pappeske tapet fastmed gaffatape. Kunstverkets navn var hvor mye gaffatape somskal til for å henge en pappeske fast på veggen. Her vil noen meneat fordi jeg debatterer det, har det påvirket meg. Ergo er detkunst. Jeg er uenig.For fakta er følgende. En mann får x antall kroner for å stilleut kunst. Så henger han en pappeske på veggen, og dermed erdet kunst. Men min holdning er følgende. Selvfølgelig kan mandiskutere kunstbegrepet. Men kunst burde kreve en form fortalent eller evne til å utrykke seg kreativt. Det innebærer ikkedet å henge en pappeske på en vegg. Det er noe alle kan gjøre.Men vi har lært at kunst ikke kan diskuteres, og at man alltidkan ty til argumentet „jammen se, du snakker jo om det!“Side 34 Pengevirke – 0411

Hvorfor valgte DU Cultura Bank?I dette nummeret av Pengevirke kan du lese om Culturakundersom laget sine egne digitale historier om hva somer deres drivkraft og hvorfor de har valgt Cultura Bank.Vi vil gjerne ha flere historier – kanskje du har en å delemed oss? Skriv til oss eller lag din egen digitale historie. Vipubliserer et utvalg av historier i Pengevirke og på nettet.Send tekst, film og eventuelt bilde til Stian – st@cultura.no.ISSN 1399-7734/Online: ISSN 1901-2020Pengevirke 4/2011Utgis avMERKURDen Almennyttige Andelskassewww.merkur.dkCultura SparebankEt etisk alternativwww.cultura.noRedaksjonHenrik Platz (ansvarlig i Danmark)hp@merkur.dkArne Øgaard (ansvarlig i Norge)arne.ogaard@steinerskolen.noJannike Østervold (sekr.)jannikeo@cultura.noRedaksjonell konsulentGert Träger, Traeger A/SLayoutMartin Helbo, Pixels & paperOversettelseTrude Holthe Møll, CommunicatorBladet kommer utFire ganger i året. Neste gang mars 2011Ann fra Merkur Bank på workshop i digitale historier,sammen med kunder og ansatte i Cultura Bank. Foto SweetChili StoriesAbonnement på PengevirkeI Norge kan abonnement på Pengevirke tegnes ved åkontakte Cultura Bank. Bladet finansieres ved frivilligabonnementsavgift. Selvkost er ca.kr 150,- pr. år. Beløpet kan innbetalestil konto 1254.96.00555,adresse Cultura Sparebank,Postboks 6800 St. Olavs plass,0130 Oslo. Merk innbetalingen‘Pengevirke 2012’.Pengevirke kan også leses i pdfutgavepå www.cultura.no.Tema:PengevirkeTidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkurkreativitetog kulturFor mye post fra oss?Hvis du ikke ønsker å mottabladet, eller du får for mangeeksemplarer, kontakt CulturaBank på telefon 22 99 51 99 eller cultura@cultura.no.nr. 4 · 2011NORDISK MILJØMÆRKNING541 006Opplag15 700FristBidrag til neste utgave kan mailes til Pengevirke1/2012 – senest 26. januar2/2012 – senest 12. aprilTema neste to numre1/2012 – De sosiale banker i den internasjonale økonomi2/2012 – Start din egen virksomhetTrykkScanprint A/SForsideSalt vand papir av Veronica HodgesFoto: Miriam DalsgaardHoldninger og synspunkter som kommer til uttrykki de enkelte artikler og innlegg, er forfatterene selvansvarlige for. De er således ikke nødvendigvis uttrykkfor redaksjonens synspunkter.Pengevirke er trykt på RePrint papir, fremstiltav 50 % resirkulerte fibre og 50 % cellulosefibre.Papiret er Svane- og FSC merket.0411 – Pengevirke Side 35