FEIF youth cup 2010 m bilder - Hekla.no

FEIF international Youth Cup 2010Natt til fredag 9. juli, klokken 3, lastet vi på Spegill på den ferdigpakkede hestehengeren hjemme ogsatte kursen mot Holmestrand, hvor vi skulle møte resten av de heldige fra Norge som skulle væremed på Feif Youth Cup 2010 i Danmark. De uttatte fra Norge var Synnøve Sletten med Sunna fráÁnastöðum, Karoline W. Kaldråstøyl med Stormur frá Bæ 2, Madeleine Berg med Frosti fra StallKjersem, Guro Hoflundsengen med Glöð fra Ree (deltok på lånt hest under cupen:Vatnadis fraNordgården) og jeg, Tora Lindheim, med Spegill frá Kirkjubæ.Som lagledere var Kristina Madsenog Mariann Stokknes med, ogIngerid Haugen var med som lederfor landet. Alle samlet og ferdigemed hade-klemmer til mor og/ellerfar, dro vi videre til Larvik. Hesteneble transportert av en veldighyggelig mann, mens ryttere +ledere kjørte samlet i en minibuss.På Super speed ferge fra Larvik tilHirtshals gikk det i hamstring avgodteri, så tviler på at det var noensom ikke fikk nok sukkerinntak iløpet av uka. Da vi kom til Danmarkvar tollen vår store og hele skrekk.Mariann og Ingrid tenkte ikke påannet... de var nesten sikre på at viikke kom til å komme oss gjennom,men noe problem var det ikke.

Etter et par-tre timer ibilen og på lastebilkom vi frem til denøkologiskelandbruksskolen Kalø,som ligger veldigidyllisk til like vedsjøen utenfor Århus..Vi innlosjerte hesteneog oss, og fikk satt oppnoen innhegninger.Størstedelen avdeltakerne kom dagenetter, og da det var ikkemye program dennedagen bestemte vi ossfor å ta en tur for å bade i varmen, og deretter spise pizza på et «omtalt» pizzeria. Badingen var ikkeså vellykket.. Etter å ha gått 200 meter utover i vannet i spenning, hadde vi fortsatt bare vann tilhofta og det så ikke ut til å bli brådypt der heller med det første. Det omtalte pizzastedet var ikke sålett å finne heller, men etter 20 minutter med leting fant vi det. Eneste da var at det ikke varsitteplasser der, så vi bestemte oss like så godt for å finne et annet sted. Og det endte veldig bra, forvi fikk spist pizza og vi ble veldig mette!Samme kveld hadde Storbritannias lag, som skulle være våre romkamerater i tillegg til USA,kommet. Vi snakket dessverre ikke så mye med dem da, men vi fikk hvert fall hilst på før de sovnet.Gjennom uka var det leder for landet som hadde oppgaven med å holde på plass deltakerne fralandet sitt. Ingrid fikk allerede første kvelden prøve seg på å holde oss stille. Man kan jo si at sukkerofte får ”innestemmen” til å forsvinne. Men vi ble som regel enige om når det var nok.Lørdag kom resten av deltakerne fra morningen og utover dagen. Det var frokost kl. 07.30 og førdet var det foring av hester... noe vi byttet på at to og to hadde sammen, sånn at ikke alle trengte ågå ned dit. Det var ikke noe opplegg utenom vet-check før middag, derfor bestemte vi (som land)oss for å ta en liten tur til en hesteutstyrsbutikk vi hadde sett dagen før, men den hesteutstyrsbutikkfant vi aldri. Derimot fant vi en Kiwi butikk og en butikk hvor Mariann fikk svi av litt penger påflipp-floppere.

Da vi kom tilbake var det Norges tur til Vet-check. I forhold til mangeandre land, hadde Norge veldig lite problemer ... det meste var godtforberedt av lederne våre.Man kan jo si det var en del spenning og uro rundt denne sjekken.Bla. var det noe feil med vaksinene til 6 av 10 hester fra et avdeltakerlandene. Det var ikke spesielt kult for dem det gjaldt, men detble skaffet nye hester til dem etter litt om og men. Utpå dagen dukketresten av våre romkamerater opp; tre jenter fra USA. Det var en guttfra USA også og en gutt fra Storbritannia, men de sov på et eget romsammen med de 3 andre guttene på cupen. Så totalt var vi 12jenter/damer på vårt rom; 9 ryttere og 3 landsledere.Rett før middag fikk vi den supre ideen om atvi skulle spille litt kort og være litt sosial medStorbritannia og USA. Ikke kunne vi desamme spillene, men vi mikset noe sammen.Som en følge av dette, var bordet USA,Storbritannia og Norge satt ved det enestebordet hvor vi ikke satt land for land, men istedet mikset. Det var veldig gøy, for de andreså egentlig ut til å kjede seg, mens vi satt ogsnakket og lo.Etter middag var det inndeling i de lagene vi skulle være en del av resten av uka. Treningsøktenevar nemlig delt inn slik av man trente sammen med laget sitt, frokost og lunsj skulle også spisesmed laget, og noe av hovedpoenget med å dele inn i lag er at man gjennom konkurransedagenehovedsaklig representerer laget, og ikke landet. I tillegg så er det en unik sjanse til å bli kjent meddeltakerne fra de andre landene. Lagene konkurrerer mot hverandre i en lagkonkurranse. Ilagkonkurransen får hver ekvipasje (hest og rytter) på laget i oppgave å representere laget sitt i endisiplin, også får laget poeng etter hvor bra personen gjør det. Disiplinen ekvipasjen skal delta i,bestemmes av ekvipasjen sammen med resten av laget, og spesielt i samarbeid med lagleder.Laglederen tar gjerne notater under treningsøktene på hvordan han/hun opplever kompetansen tilekvipasjen, og så snakker de samme om det etterpå.Spegill og jeg kom på lag A. En annen oppgave hvert lag hadde, var å finne på et lag navn. Navnetskulle være klart til konkurransedagene begynte.Søndag begynte treningene. I løpet av to dager, søndag og mandag, skulle alle lagene være gjennomde samme treningsøktene. Laget mitt, som nå hadde fått navnet «Absolutely Amazing», startet medgangartstrening med instruksjon av Johannes Hoyos (fra Østerrike). Så hadde vi Trail med AnetteLohrke (fra Tyskland), og til slutt hadde vi flaggritt med Rikke Nielsen (fra Danmark). Alt varveldig gøy og lærerikt, instruktørene var veldig flinke. Jeg var litt redd for at det skulle bli i mestelaget med trening, spesielt siden det var så utrolig varmt denne dagen. Treningsøktene var godtvarierte og ikke veldig lange, så det gikk fint. Rett før middag fikk vi et foredrag av Lisa Grau (fraTyskland) om «The horses aids» som var veldig interessant. Problemet var bare at alle hadde værtute i varmen hele formiddagen, så det var ganske hardt å holde øynene åpne.Etter middag fikk alle som ville muligheten til å prøve seg på noen enkle hinder i ridehuset. Jegsyntes Spegill hadde gått nok allerede, og var veldig i tvil om vi skulle prøve, men vi fant ut at det

ville bli en veldig kort økt det også. Det var veldig gøy siden jeg aldri hadde prøvd å hoppe medSpegill før, og han var veldig flink. Hindrene var ikke høye (høyeste 50-60 cm), men passe fornybegynnere!Cupen startet veldig bra. Alle virket fornøyde, man kan nok si at det eneste minuset var kleggen.Det var helt forferdelig mye klegg, og da spesielt på dagen da solen sto på.Mandag morgen startet med en treningsøkt i dressur med Yoni Blom (fra Tyskland), og hun varkjempeflink! Alle rytterne på mitt lag så ut til å få til veldig god kommunikasjon med hestene sine.Etter lunsj var det tøltøkt med Þórdis Anna Gylfafótter (fra Island). Hun var også veldig flink, menvi red på en veldig løs og dårlig bane, så vi fikk ikke så veldig mye ut av økten dessverre.Senere på dagen hørte vi på et foredrag av Martel van Dyreldonk (fra Nederland) om «The horseWelfare». Martel er ekspert på dette området, og det var et veldig lærerikt fordrag. Men det var littsamme tilfellet som dagen før (med trøttheten), for dagen hadde vært varm og lang.Til middag var det julemat. Litt rart med jul midt i juli, men var litt gøy da alle fra Danmark haddekledd seg ut som nisser. Rett etter middag fikk vi en ubehagelig beskjed om at det var storm på vei(3 på .....skala). Alle løp derfor ned i stallen for å ta inn hester og se etter hestene. Det var et litestykke å gå ned, og akkurat i det de fleste hadde nådd ned til stallen var det akkurat som himmelenåpnet seg. Det pøste ned! En stund etterpå begynte det å blåse veldig, men det gikk ikke mer enn ca.30 minutter før dramatikken og været hadde gitt seg, og alle hadde rukket å bli litt våte (noen merenn andre). Neste post var kake til dessert, og siden temaet var jul var det gjemt fire mandler ikakene.Senere på kvelden fant vi nordmenn og en amerikaner ut at vi skulle prøve å bli litt bedre kjent mednoen andre, derfor tok vi med kortstokk og gikk til danskene. Vi var hos danskene en stund før vigikk videre og fikk med oss noen islendinger og tyskere også, det var veldig sosial og gøy :) !Tirsdag hadde vi valget om hva vi ville trene på og om man ville ha en eller to treningsøkter.I tillegg til det vi allerede hadde hatt av treningsøkter, kunne man velge å ri tur i skogen eller hatreningsøkt i «cross country». Cross country ligner feltritt, man rir en løype i terrenget, med hinderunderveis. I tillegg kan det var noen andre oppgaver, f.eks. en «overgangsstrekning» hvor man førstrir tølt og etter noen meter skal man ha en overgang til trav.Jeg valgte å bare ha en treningsøkt med cross country, og siden jeg bare skulle ri en gang hadde jegmer tid til å se på andre ekvipasjer også. Treningsøkten jeg hadde var ikke så vellykket fordi vi ikkefikk ridd i terrenget pga. løypentraseen ikke var bestemt enda, men vi fikk i det minste prøvd oss påto hinder.

på dagen uten hest, sånn at vi visste hvordan den så ut. Det var 21 startende, Karoline og Synnøvestartet også. Vi startet denne disiplinen bare for moro skyld, siden vi aldri hadde gjort det før. Ogdet gikk kjempe bra! Vi rev ingen hinder, vi kom borti ett, og skal love jeg ble letta da jeg snuddemeg og så at bommen ikke hadde falt ned. Det eneste som ikke gikk så bra, var da vi som sisteoppgave skulle ri så fort vi kunne på pass-strekket. Spegill syntes nemlig at det var greit å ta detmed ro, men jeg var fornøyd med ham uansett så jeg brydde meg ikke om at han ikke hadde noespeed.Spegill frá Kirkjubæ i vellykket debut som spranghest!Første finale på lørdag var T7 B-finale, og nordmennene var på plass for å heie på Madeleine. Vifikk faktisk kjeft fordi vi «heiet litt for mye», men vi tror heiingen hjalp for Madeleine red tilhøyere karakterer enn hun noen gang har gjort før og vant B-finalen. Midt på dagen bleresultatlisten for cross country hengt opp, og Spegill og jeg kom på 5.plass. Karoline kom like bakpå en 10.plass, og Synnøve på en 14.plass. Senere red jeg finale i T5, og vi greide å forsvare 2.plassen vår. I V2 senere beholdt vi også 5. plassen vår, til tross for at det var 7 ekvipasjer i finalen.Etter alle finalene var ferdige, var det bare avslutningsseremonien igjen. På kvelden var detavslutningsmiddag med dommere og noen foreldre, prisutdeling/premieutdeling og disko. De førstedisiplinene de hadde premieutdeling for var disiplinene hvor vi allerede kjente resultatene. Dehadde også gaver til landsledere og til de forskjellige som hadde vært viktige i planlegging oggjennomføring av cupen. Så begynte de å dele ut noen priser jeg ikke engang visste de pleide å deleut... Først var det «FEIF Feather Prize 2010» som gikk til Bo Cavens. Deretter delte de ut fem « EvaMaria Gerlach Award», priser som gikk til Bo Cavens, Carolin Nase, Elisabeth Marie Mai, LisaKroon og meg. Det er en pris som går til «de mest allsidige rytterne basert på prestasjon i de ulikegrupper av disipliner». Dette var en veldig positiv overraskelse! Sammen med et glasstrofé, vant viinngangbilletter til VM i Østerrike til neste år.Deretter gikk de videre til prisutdeling av lagpremiene. Først premieutdeling for den skriftligelagtesten, og mitt lag kom på en 5. plass av totalt 12 lag. Det laget Mariann var leder for, og Gurovar en del av, vant!Premieutdeling for lagkonkurransen fulgte deretter, og laget mitt ble sittende leeeenge før«Absolutely Amazing» ble ropt opp på en 2.plass!

Deltagelsen i Danmark i sommer er en opplevelse jeg kommer til å huske hele livet, og ikke minsten kjempebra erfaring. Jeg har knytt vennskapsbånd med folk fra store deler av Europa, USA ogikke minst Norge!! Dette gjør at det kommer til å være enda morsommere å dra på stevner bådenasjonalt og internasjonalt senere. Forhåpentligvis kommer jeg meg på VM neste år også, sånn atjeg får møtt mange igjen:)Tusen takk for bidrag til gode minner jeg alltid kommer til å ha!Med hilsenTora Lindheim- for tiden utvekslingsstudent i Argentina, frem til sommeren 2011 ☺