bfo informerer - Offisersbladet

ladetTidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 6 oktober 2008 • årgang 61Ett yrke– én organisasjonIntervju medny GISs.6-7Stealth-teknologis.18-19Forsvaret skalomstilless.52-54Forsvarets livreddendevåpen s.60-62

GRIPEN NEXT GENERATIONALLE OPPDRAGI NORD – I NORGE – I NATOGRIPEN NEXT GENERATION (NG)er et multirolle-kampfly som kan løsealle typer oppdrag. Gripen NG er, medsin store rekkevidde, høye fart, unikemanøvrerbarhet og avanserte sensorsystemer,en betydelig oppgradering avden versjonen som allerede er leverttil andre NATO-land.Sverige tilbyr Norge et kampfly somtilfredsstiller alle Luftforsvarets krav.Gripen løser alle oppdrag. I Nord. I Norge.I NATO.For mer informasjon om Gripen gå tilwww.gripen.comwww.saabgroup.com

OffisersbladetNr. 6 – 61. ÅrgangOrgan for Befalets FellesorganisasjonBFO:Postboks 501 Sentrum, 0105 OsloTelefon 23 10 02 20Telefax 23 10 02 25E-post: post@bfo.noInternett: www.bfo.noBesøksadresse: Karl Johans gate 12 j(inngang fra Kirkegata)Ansvarlig utgiver:Eivind Røvde SolbergRedaktør:Einar Holst ClausenRedaksjon og abonnementsavdeling:Se adresse for BFOE-post: Offi sersbladet@bfo.noTlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43E-post: mona.eriksen@bfo.noTilsluttet YrkesorganisasjonenesSentralforbund-StatAnnonseansvarlig:Karin Smedsrud karin@2punkt.noEkebergåsen 76, 1900 FetsundTelefon +47 63 88 42 00Mobil +47 98 20 54 16Telefax +47 63 88 50 80(Bekreftet opplag 2008: 10.500)Signerte artikler representerer ikke nødvendigvisBFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig forinnholdet og de meninger som fremholdes.Usignert innhold er redaksjonelt.Utgivelsesplan 2008:Nummer Matr.frist UtgivelseNr. 7 desember 21.11 05.12Grafisk produksjon:Design: punkt&prikke… jeanettelarsen@bluezone.noTrykk: LOS Grafi skBilder:Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tattav Forsvarets Mediesenter.Forside:Foto: FMSRedaksjonen avsluttet:9 . oktober 2008Offisersbladet – en stadigviktigere informasjonskanal foransatte i ForsvaretI min forrige lederspalte, skrev jeg om mine opplevelser på tur/retur reise tilBardufoss, og mangel på morgenrute til Bardufoss, og ettermiddagsrute fraBardufoss. Mine og andres negative opplevelser rundt dette står fast. Jeghar faktisk fått en rekke henvendelser som støtter opp under det faktumat rutetilbudet er for dårlig tilpasset. Men mitt ”sleivspark” om at de somhar inngått avtale med Norwegian, burde gått på kurs iforhandlingsteknikk, legges herved død. Jeg har i etterkant fått informasjonom at Forsvarets ledelse fikk det de ønsket, i forhold til det de var villige til åbetale for. Derfor ble min kritikk som å ”rette baker for smed”. Det var aldri minintensjon å kritisere enkeltgrupper eller personer i FLO-systemet, som til tross for sterkunderbemanning gjør en utmerket jobb på alle nivåer. Jeg presiserer likevel at i minlederspalte kommer jeg også i fremtiden til å gi uttrykk for mine egne meninger ogtanker. Denne spalten er bare min, for BFOs offisielle standpunkt, kommer nemlig tiluttrykk i lederartikkelen til leder BFO, Eivind Røvde Solberg, samt på de gulefagforeningssidene ”BFO-informerer”.Etter stort påtrykk om å få spalteplass til kampflysaken, har jeg måttet revurdere minavgjørelse i forrige lederspalte om redusere/kutte ut artikler om kampflydebatten.Meningen var at vurderinger og avgjørelse i denne sluttfasen, skulle overlates tilfagkompetansen og Stortinget. Jeg innser nå at dette vanskelig lar seg gjøre. Jeg har fått,og får stadig henvendelser fra enkeltmedlemmer og næringsinteresser, som ønskerartikler og leserinnlegg på trykk i Offisersbladet. Jeg får heller hygge meg med detfaktum at mange ønsker å bruke Offisersbladet som en arena for saklig debatt rundtviktige temaer. Derfor åpner jeg slusene igjen, og førstemann ute er generalløytnant (p)Einar Smedsvig, som blant annet var generalinspektør for Luftforsvaret fra 1991-97, ogsom har over 5.000 flytimer bak seg, flere av de på F-16.Så til ett av satsningsområdene til BFO fremover. Som du ser, så har denne utgaven ettemahefte stiftet inn i midten av bladet. Temaene vil være militær utdanning oglederskap, og er BFOs nyetablerte faglige temahefte. Denne gang settes lyset på militærtlederskap. Målsetningen er å skape et nytt forum som både skal åpne og fornyediskusjoner relatert til militær ledelse og profesjonskunnskap. Dette håper vi kan bli enviktig arena for tverrfaglige diskusjoner av teoretisk, praktisk og empirisk art. Dette skalvære en kanal for fri debatt preget av faglige argumenter og motargumenter. Vi ønsker atde faglige innleggene også skal belyses gjennom det vi velger å kalle innhugg. Innhuggvil være korte praksisnære tilsvar til artiklene som trykkes. Med dette som bakgrunnhåper BFO å bidra til å synliggjøre og utvikle ulike aspekter ved den militæreprofesjonskunnskap. Offisersbladet og BFO vil kontakte og benytte både militær og sivilfagekspertise på området, og håper med dette på en konstruktiv debatt. Temaet idesemberutgaven vil være avdelingsbefalsordningen.redaktøreNOPPLAGSKONTROLLERTForsvarsbudsjettet er nettopp lagt frem, og i denne utgaven kan dere lese BFOsumiddelbare reaksjoner og betraktninger. I desemberutgaven vil det komme en utvidetsak over flere sider, der BFO analyserer det fremlagte forsvarsbudsjett. Med andre ord –spennende tider med utallige utfordringer. Jeg avslutter med å si at jeg er stolt av å jobbei BFO, som med sine erfarne og faglig svært dyktige forhandlingsledere, er denorganisasjonen som virkelig bidrar i de store prosessene, til det beste for sinemedlemmer, og alt befal for den saks skyld.Einar Holst ClausenRedaktør

UTENLANDSBEORDRINGVURDERER DU Å KJØPE BIL PÅ EXPORT?VOLVO INTERNATIONAL CUSTOMERS SALESer en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomaterog militære som er på flyttefot. Prisene er meget gunstige da bileneleveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også mulighet til å leverebiler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpassestil de markeder de skal brukes/sluttbrukes.THE ALL NEW VOLVO V70Pris fra EUR 23 250 (2.0D)THE ALL NEW VOLVO XC70Pris fra EUR 28 870 (D5)VOLVO XC90Pris fra EUR 30 975 (D5)ONE WORLD, ONE MARKETVelkommen til en informativ samtale medJon Bergersen, Tax-Free Sales tlf 22 88 26 05, mobil 901 35 280, fax 22 64 55 17e-mail: jon.bergersen@bilia.no

Redaktørens leder: Informasjonskanal . . . . . 3Intervju med ny GIS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Luftforsvarets skolesenter Kjevik . . . . . . . . . . . . 8Intervju med Viseadmiral Finseth . . . . . . . . . . 10Sjøkadetter tok sjansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Stealth-teknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Opprydding på Hjerkinn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20BFO leder: Ledelse og lederskap. . . . . . . . . . . . . .21Gule sider Kommentar til statsbudsjettet. . . 22Gule sider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26KAFO & BESO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Kjekt å ha. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Systemoperatør og soldat . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41En suksesshistorie i Forsvaret . . . . . . . . . . . . . . 42Norske vikinger tilbake på Island . . . . . . . . . . 44Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Økende militært samarbeid med Latvia . . . . 49Norsk militær bistand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Forsvaret skal omstilles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55Intervju med Kommandør Stubberud. . . . . . . 56Vår mann i Beijing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Norges nye og livreddende våpen . . . . . . . . . . 60En rogalending i Bodø-vinden . . . . . . . . . . . . . . 63Russernes bombefly. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 641420 42innholdffisersbladet 5

Ny GeNeralINSpektør-Som ny generalinspektør for Sjøforsvaret vil jeg sette hovedfokus på personell ogkompetanse, innfasing av fartøyer og materiell samt operative leveranser.Av J. Ketil Steine, kommandørkaptein/informasjonssjef i SjøforsvaretNy GIS har fokus på personell, kompetanse,innfasing og økt operativitet.Kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen– den nye generalinspektøren for Sjøforsvaret– er klar i sine prioriteringer: - Jeg ”overtar”et sjøforsvar i rivende utvikling, og jeg skalvidereføre denne positive utviklingen og detarbeidet min forgjenger har igangsatt ogdelvis fullført.Ny og moderne strukturBruun-Hanssen minner om at Sjøforsvaret erinne i rivende utvikling:- Vi er i ferd med å motta nye fregatter iFridtjof Nansen-klassen og de seks nyekystkorvettene i Skjold-klassen. Vi skaloppgradere både minefartøyene og ubåtene iUla-klassen, og vi arbeider med å få på plasset nytt logistikkfartøy i planene fra 2013. Ogsåmateriellet i Marinens Jegervåpen eroppgradert, og oppgraderingen fortsetter, sierhan og minner om at ikke bare Marinen, menogså Kystvakten gjennomgår modernisering:- Det siste av de fem IKV-fartøyene iNornen-klassen ble mottatt i vår, og de femnye, hurtiggående ”datter”-fartøyene tilNornen er bestilt. Det første av i alt trefartøyer i Barentshav-klassen mottas i førstehalvår 2009. Svalbard- og Nordkapp-klassener oppdatert for å ta imot de nye NH90helikoptrene, som forventes å komme tilKystvakten i 2010 og til fregattene i 2011.Den nye generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen, se utfordringen i åbeholde de menneskene som allerede arbeider i Sjøforsvaret – og å sikre rekruttering i årene fremover. -Vi ser allerede resultatene av SNU 09 i form av økt rekruttering. Samtidig ser jeg utfordringene i forholdetmellom menneskene i Sjøforsvaret og den kompetanseutviklingen vi må gjennomføre. Som ansvarligfor styrkeproduksjonen i Sjøforsvaret blir forholdet ”personell og kompetanse” særdeles viktig. Jeg vilderfor arbeide aktivt for at GIS får økt ansvar for personellet i Sjøforsvaret: Det er vi som har ”skoenpå”, og det er vi som vet hvor den ”trykker”. Dersom vi skal videreutvikle vårt personell og effektiviserekompetanseutviklingen, må Generalinspektøren gradvis få tilført mer ”kontroll” med ”eget” personell.(Foto: Torbjørn Kjosvold).-Videre innfasing må gi raskere øktoperativitetSjøforsvaret er materiellmessig styrket i løpetav de siste årene, og er i ferd med å etablereen av Europas mest moderne marine- ogkystvaktstyrker.- ”Liten – men effektiv”, som tidligere GIS -og flere andre - har beskrevet Sjøforsvaret ifremtiden, sier Bruun-Hanssen:- Nå er det viktig å fullføre moderniseringenpå en skikkelig måte. Samtidig må Sjøforsvaretøke sine operative leveranser gradvisde nærmeste årene, mener han. Han ser ogsåat disse to forholdene kan komme til å stå imotsetning til hverandre, og at ballansenmellom dem blir en utfordring frem mot 2012:- Like fullt vil jeg legge vekt på at vi kanstille også de nye fartøyene i operasjoner såraskt som mulig – nasjonalt, internasjonalt ogtil NATOs stående styrker, sier GIS og legger6 ffisersbladet

for Sjøforsvaretvekt på å fortsette det gode samarbeidet somhans forgjenger har etablert innad i NATO –særlig med marinemiljøene i Storbritannia ogNederland.”Hva er godt nok?”Bruun-Hanssen minner samtidig om at sjøforsvareter inne i et ”vekslingsfelt”: - innfasingenav nye fartøyer resulterer i reduserteoperative leveranser fra Sjøforsvaret denærmeste årene. Dette er varslet og akseptert– også fra politisk hold, sier Bruun-Hanssen:- Likevel er det mitt mål at vi snarest muligvil kunne øke våre operative leveranser. Jeg vilat dere skal se på den videre innfasingen somen naturlig bevegelse mot økt operativitet.Underveis mot 2012 må vi vurdere operativstatus på våre fartøyer, og være klarere –både nasjonalt og internasjonalt – på hvilkeoppdrag vi kan gjennomføre med den statusvi tross alt har – på fartøyer og personell.-Forsvaret har vært i kontinuerlig omstilling desiste tiårene – skjønner du at folk begynner åbli slitne?-Ja, og jeg har stor forståelse for at ogsåmenneskene i Sjøforsvaret har merket, og vilmerke belastningen knyttet til omstillingen,svarer Bruun-Hanssen og minner om at bådede ansatte og familiene har opplevd usikkerhetknyttet til fremtidig tjeneste og arbeidssted.Mange er berørt, og flere er i tilsvarendesituasjon nå og i året som kommer:- Det blir derfor viktig å skape ro iorganisasjonen. Med den nye strukturen påplass, er det nå tid for å skape forutsigbarhetfor de ansatte, og å bygge kompetanse på destedene Sjøforsvaret er bestemt lokalisert,mener han, og slår fast:”Uten menneskene intet sjøforsvar”- Uten mennesker til å betjene de maritimestyrkene – på land, langs kysten og på havet– hjelper det lite med moderne fartøyer ogmoderne utstyr. Derfor henger struktur ogmennesker nøye sammen, slår Bruun-Hanssen fast: - Jeg vil derfor ha økt fokus påpersonlig utvikling og kompetanseheving.Samtidig må vi også gi anerkjennelse og viserespekt, og jeg vil videreføre det arbeidet minforgjenger har igangsatt - både for å bedreforutsigbarheten, og for å redusere ulempenefor familielivet. Det vil alltid være ”annerledes”å arbeide i Forsvaret generelt og i Sjøforsvaretspesielt. Selv om det vil være Sjøforsvaretsbehov som skal prioriteres, må vi ta inn oveross at det også vil være individuelle ønsker ogkrav i vår organisasjon. Derfor vil jeg arbeideaktivt for at vi i stadig større grad skal oppnåsammenheng mellom våre krav og denenkeltes forventninger.- Er Sjøforsvaret en attraktiv arbeidsplass?- Jeg mener ”ja” - men vi kan alltid bli bedre,svarer Bruun-Hanssen: - Vi har allerede flotte,kunnskapsrike, dedikert fagmennesker på alleplan og nivåer. Og jeg vet at vi er attraktive –særlig når det sivile arbeidsmarkedet er ioppgang. Jeg registrerer også at mangenorske maritime næringer er på jakt ettermenneskene i Sjøforsvaret, sier han ogminner om den siste medarbeiderundersøkelsen,som viser at ord som ”tilhørighet”og ”utfordringer” er positive tilbakemeldinger,mens ”manglende forutsigbarhet”, ”ulemperfor familien” samt økonomiske betingelser –lønn og tillegg – veier negativt: - Dette vil jegta ytterst alvorlig, samtidig som jeg vet – bådeav samtaler med kolleger, og av egen erfaring– at Sjøforsvaret har en rekke kvaliteter å tilby:Variert tjeneste, utfordringer i kø, godekolleger, gleden ved å være med på åvidereutvikle en av Europas mest modernemariner og kystvakt, internasjonal tjeneste,seiling i NATO-styrker – og mye mer.- Kan du ikke bare gi de ansatte økt lønn?- Lønn er èn av flere motiverende faktorer forde fleste av oss. Samtidig innser jeg at vi ikkealltid kan konkurrere på lønn. Derfor vil jeg iøkende grad vektlegge de positive sidene vedå arbeide i Sjøforsvaret. Jeg vil også arbeidefor å redusere ulempene ved å være i etkrevende og risikofylt yrke. Dette måimidlertid gjøres uten å redusere profesjonalitetenog kvaliteten i Sjøforsvaret. Dettebetinger økt bemanning og ressurstilgang. Detblir min jobb som generalinspektør å fortsattargumentere for disse rammebetingelsene.Samtidig må jeg – og dere – være smartere ogmer effektive i vår utdanning, trening og øving– slik at vi fortsatt leverer operativ evne av høykvalitet, svarer Bruun-Hanssen: - Relevante,operative leveranser er nøkkelen til suksess.Dette styrker vårt omdømme – og dermedsynet på Sjøforsvaret som en attraktivarbeidsplass. Dette gir oss også nødvendigeargumenter for å be om en ressurstilgang somunderstøtter disse ”leveransene”.”SST til Bergen”Omstillingen er ikke over, men GIS har etberettiget håp om arbeidsro de kommendeårene:- Vi må få lov til å ”sette” organisasjonenuten store omveltninger hvert andre, tredjeeller fjerde år. Likevel: Den 1. august 2009skal Sjøforsvarsstaben være på plass iBergen. -Vi har utfordringer, men jeg har bedtom den nødvendige ro også i denneprosessen. Vi må ta vare på menneskene –enten de blir med oss over fjellet, eller de skalfinne seg ny jobb i Oslo-området eller andresteder. Det formelle løpet – med drøftinger oget nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene– skal gjennomføres: - SomGIS ser jeg frem til å etablere et samletsjøforsvar i Bergen. Jeg ser flere fordeler ennulemper. Samtidig ser jeg også utfordringene iforhold til fortsatt å markere Sjøforsvaret somen viktig – og integrert – del av Forsvaret ogForsvarets øverste ledelse, avslutter den nyeGeneralinspektøren for Sjøforsvaret,kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen.GIS om å ”beholde,videreutvikle ogrekruttere”Den nye generalinspektøren ser utfordringeni å beholde de menneskene somallerede arbeider i Sjøforsvaret – og åsikre rekruttering i årene fremover. Vi serallerede resultatene av SNU 09 i form avøkt rekruttering. Samtidig ser jeg utfordringenei forholdet mellom menneskenei Sjøforsvaret og den kompetanseutviklingenvi må gjennomføre. Som ansvarligfor styrkeproduksjonen i Sjøforsvaretblir forholdet ”personell og kompetanse”særdeles viktig. Jeg vil derfor arbeideaktivt for at GIS får økt ansvar for personelleti Sjøforsvaret: Det er vi som har”skoen på”, og det er vi som vet hvorden ”trykker”. Dersom vi skal videreutviklevårt personell og effektiviserekompetanseutviklingen, må Generalinspektørengradvis få tilført mer”kontroll” med ”eget” personell, menerkontreadmiral Bruun-Hanssen.ffisersbladet

Luftforsvarets skolesenter på Kjevik –best på utdanningDet er med disse ord Offisersbladet blir ønsket velkommen på Kjevik, av sjefen på LSK,oberstløytnant Sanna. Etter en grundig brief, samtaler med ledelsen, og en omvisning iskolelokalitetene i september, er Offisersbladet langt på vei enig i skolesenteretsambisiøse uttalelse.Offisersbladet fikk en grundig orientering. Fra venstre Stabssjef/NK oblt Hopland, sjef LSK oblt Sanna ogsjef LTSK oblt Solvik.Dataprogrammet TTP Technical Training Pacckage eret fantastisk verktøy for teknikerutdanningen.Hangaren rommer mange avForsvarets flytyper, og mangler ingentekniske hjelpemidler.ffisersbladet

Skolesjefen i et øyeblikks betenksomhet, underbefalssamlingen der den tankevekkende filmenom seksuell trakkasering i Forsvaret ble vist.Temaet ble da også debattert med fremmøtt befali etterkant.Major Liv Judith Olsen stortrives som kvinneligstabsoffiser og befalsskolesjef på Kjevik, medmotiverte ansatte og elever. Hun ønsker seg flerekvalifiserte kvinnelige søkere til befalsskolen,og er bekymret over at så mange kvinneligesøkere ikke møter opp etter å kommet inn påbefalsskolen. Hun peker på utfordringer rundtstadig flere faglige pålegg, uten tilføring av midlerog stillingshjemler.Tekst & Foto: Einar Holst ClausenTyskerne bygde ut Kjevik for sine jagerfly,rekognoserings- og bombefly under krigen.Forsvaret overtok i 1946, og Kjevik startetdermed sin utvikling til hva det har blitt idag. Det var Luftforsvarets tekniske skolesom i 1946 først etablerte seg. I årene somkom, gikk det slag i slag med utvidelse ogetableringen av utdanningstilbud innen foto,redningsutstyr, våpenteknisk befalsskole,materiellfag, samband og radar. I 1977 fikk”barnet” navnet Luftforsvarets tekniskeskolesenter, og fra 1993 til 2002 haddeKjevik også teknisk krigsskoleutdanning.Kjevik har alltid fornyet seg i takt med tiden,og i 1999 ble de omdøpt til Luftforsvaretsskolesenter. Den siste forandringen komi 2002, da Luftforsvarets befalsskoler blesamlet på Kjevik.Skolesenterets viktigste oppdrag er idag flyteknisk utdanning (typeutdanningfly/helikopter), C2I Systemer og sensorer,i tillegg til befalsskolen. Kompleksiteteni utdanningstilbudet på Luftforsvaretstekniske skole er enorm. Sjefen på LTSK,oberstløytnant Inge Solvik orienterte ominndelingen i faggruppene på skolen,som er: Faggruppe Kampfly, Faggruppehelikopter/flermotor/bakkeutstyr, FaggruppeFlyfag og Faggruppe LOS/Luftvern. For åillustrere noe av kompleksiteten i hver avdisse gruppene, så hør bare hvilke felt detutdannes på innen eksempelvis Faggruppehelikopter/flermotor/bakkeutstyr:- Bell 412 system/motor- Sea King system/motor- NH 90 system/motor- P3 Orion system/motor- C-130 Hercules system/motor- P3/C130 avionikk (instrumenter etc)- Helikopter avionikk- Helikopter våpensystem- BakkeutstyrFor å få til alt dette, er det én sjef(kaptein)pr faggruppe, og i gjennomsnitt 10instruktører/spesialister, til å undervise.Kvaliteten på så vel utdanning sompå instruktører, høster internasjonalanerkjennelse, og er da også godkjent etterde strengeste internasjonale kvalitetsnormer.Sjef LSK oberstløytnant Sanna, og hansstabssjef oberstløytnant Hopland, kunneda også stolt fortelle Offisersbladet omet utstrakt internasjonalt samarbeid påvidereutvikling av utdanningsmateriell,uttesting av programvare til utdanning,samt felles kursdeltagelse, for å nevnenoe. Faktisk er ca 20% av elevene påLSK utlendinger, fra land som Danmark,Tyskland, Baltikum, Italia og Nederland. Nåviser det seg også at flyselskapet Lufthansahar fått øynene opp for kvaliteten påutdanningen av teknikere fra LSK. De harvist interesse for et eventuelt samarbeidpå utdanningssiden. OberstløytnantSolvik kunne fortelle at LSK også har etutstrakt samarbeid med Universitetet iAgder på blant annet luftfartshøgskoleutdanning(Bachelor i ingeniørfag ogluftfartsfag), og multimedie-utdanning.De samarbeider også med Sjøforsvaret pågassturbinundervisning og utdanning avflydekksbesetning(Kystvakt).Etter en hel dag med orientering ogomvisning på Kjevik, blir Offisersbladet merog mer klar over hvilket utdanningstilbud,og hvilke enorme fagfelt skoleavdelingenpå Kjevik tilbyr i dag. Det blir rett og slettfor mye til å få med i en artikkel somdenne. Men det som kanskje imponertemest i løpet av runden rundt på Kjevik,og som jeg derfor bare må ta med, erfagmiljøet og de ansatte ved avdelingene.De ga alle et inntrykk av positivitet ogevne/vilje til nytenkning, og holdningenvar tydeligvis at ingenting er umulig Dehar eksempelvis vært med å utvikledataprogram for opplæring av teknikerepå F-16 (Tactical Training Package TTP),samt et dataprogram for å lære å betjeneradioen MRR. Det er nesten som envirituell virkelighet, der du utfører deforskjellige arbeidsoppgaver som om duskulle stått ved siden av F-16, men dubruker peker og musetaster til å utføre det.Med slike programmer spares mye tid, ogarbeidsoppgaver/rutiner kan øves inn førman går løs på en av de to F16 maskinenesom de blant andre har stående i hangaren.Dessuten har Kjevik selv laget en Lynxsimulator, ved hjelp av data hyllevareog mange ”Petter Smart” løsninger. Detarbeides nå også med en selvbygd ogmeget virkelighetsnær NH-90 simulator,som det dessverre ikke ble gitt anledningtil å ta bilde av foreløpig. I tillegg til dette,så utvikler Kjevik nå også flere digitalehjelpemidler, som i fremtiden helt klart kanføre til mer effektiv læring, og økonomiskeinnsparinger.Helt til slutt, en liten frustrasjonsmeldingfra en svært så aktiv skolesjef. Sanna ermeget spent på om han skal utdannemekanikere til vedlikehold av Luftforsvaretsnye C-130 J? Da må nemlig LSK snartmotta en ordre. For det er en selvfølgeat instruktørene som skal foretaundervisningen, selv bør være skolert iforkant. Alt i alt ble det en meget positivog interessant dag på Luftforsvaretsskolesenter på Kjevik, som i følge skolesjefSanna, har en stor utfordring med ågjennomføre alt som skjer samtidig påsommeren, samtidig som befalet skalavvikle sin ferie. Men til tross for detteprioriterer han at de ansatte skal ha et godtarbeidsmiljø.ffisersbladet 9

Viseadmiral Jan Eirik Finseth får mye å sette seg inn i. Her får han HMS-koffert avForsvarssjefen.Viseadmiralen overtar kommandoen av Forsvarsstaben på plassenutenfor ledelsesbygget på Akershus festning.Intervju med sjef Forsvarsstab og stedfortredende ForsvarssjefViseadmiral Jan Eirik FinsethFra en relativt beskyttet posisjon som generalinspektør for Sjøforsvaret, blekontreadmiral Jan Eirik Finseth utnevnt til viseadmiral og sjef Forsvarsstab3. september 2008. Han overtok embete etter generalløytnant Arne Bård Dalhaug,som har fått ny stilling i Brüssel. Som sjef Forsvarsstab, får admiralen en helt annenhverdag og betydelig fl ere utfordringer enn han noen gang har hatt i sin karriere ogmange er spent på hvilke grep han vil ta i den kommende omstillingen.Av forhandlingsleder Ragnar DahlSom kystartillerist, har jeg kjent viseadmiralenhelt tilbake fra befalsskoletiden. Gjennom helesin karriere har han blitt kjent for sin lojalitet,tempo, entusiasme, målfokusert og utålmodighet.Involvering og inkludering er bra, mennår beslutningen er fattet er det full fart.Kommende omstilling vil gi betydeligeutfordringer, kanskje enda større enn de vihar hatt de siste årene. Det kan fort hende atAdmiralen vil oppleve lov- og avtaleverk somet hinder for effektiv måloppnåelse, men detblir en del av hans nye hverdag. La meginnledningsvis gi et lite bakteppe forintervjuet.SamarbeidI arbeidslivet finnes et sett lover og reglerarbeidsgiver, arbeidstakerorganisasjonene oghovedverneombudet må følge. Forsvarssjefenmottar sine ordre fra Forsvarsdepartementet(FD) og det er ikke bestandig slik at de harinnsikt i prosesser, kompleksitet ogutfordringer dette gir for Forsvarssjefen i10 ffisersbladetforhold til å gjennomføre oppdragene innenforrammen av lov- og avtaleverk. Før år 2000 tokdet ca 6 år å gjennomføre en endring iForsvaret, dette ble, gjennom godt samarbeid,redusert til i underkant av 2 år. Nå pålegges viå gjøre disse endringene på mindre enn ett åruten at lov- og avtaleverk er endret. Ansvareter gitt sjef Forsvarsstab Jan Eirik Finseth. Detsier seg selv at dette blir en tøff oppgave.Forsvarets Hovedarbeidsmiljøutvalg som arenaSjef Forsvarsstab innehar i dette åretledervervet som leder ForsvaretsHovedarbeidsmiljø-utvalg (FHAMU) oggeneral Arne Bård Dalhaug presenterte sinetterfølger på FHAMU-møte i august. BFO girhonnør til generalen for hans innsats, vilje ogbeslutningsevne for å reduserearbeidsbelastningen i Forsvaret, men somdere kjenner til gjenstår mye. I politisk styrteprosesser gir AML et bedre vern ifhtempostyrte omstillingsprosesser, enn detHovedavtalen gir. Det er i denne settingen,viseadmiral Jan Eirik Finseth gjør sininntreden og som danner bakgrunnen fordette intervjuet.Admiralen overtar Forsvarsstaben3. september var det kommandoskifte iForsvarsstaben. Generalløytnant Arne BårdDalhaug er avtroppende, han tiltrer ny stilling iBrüssel, viseadmiral Jan Eirik Finseth overtarbåde som sjef Forsvarsstab og stedfortredeneForsvarssjef. Det ble en stilfull seanse, somseg hør og bør. Forsvarsstab ogrepresentanter fra Forsvarsdepartementetmed flere deltok på kommandoskifte.Offisersbladet er spent på hvordanovergangen mellom generalen ogviseadmiralen blir. De har vidt forskjelligeegenskaper og ledelsesform. Det blir noknoen runder før vi har tilpasset arbeidsformen.BFO gratulerer den nyutnevnteviseadmiralen og ser frem til samarbeidet.Portrettintervju med ny sjef ForsvarsstabOffisersbladet møter opp til avtalt tid. Jegser han er opptatt med papirer som skalsigneres, men det tar mindre enn ett minuttfør vi sitter rundt bordet og er klar.Overraskelsen er liten, når åpningssetningener ”beklager, jeg har hatt kontinuerligemøter i hele dag og …” Javel tenker jeg,

Finseth tiltrer stillingen som sjef forforsvarsstaben, og går smilende inn i enperiode full av utfordringer for Forsvaret.han er like engasjert som tidligere, men etterkort tid snakker vi om de generelle utfordringenesom ligger foran oss. Nedenforståendeer et utdrag av de problemstillinger vivar innom.Hvilke kortsikte utfordringer ser du foran deg?- Det nærmeste året skal vi flytte utgeneralinspektørene, vi skal omorganiseredagens Forsvarsstab, etablere INI-strukturenog redusere antall driftsenheter. En av destørre utfordringene er å nedlegge Forsvaretsfellesoperative hovedkvarter oglandsdelskommando Nord-Norge og oppretteForsvarets operative hovedkvarter. Utoverdette skal det skje en masse mindre og størreendringer som følge av de pålegg vi har fåttfra politiske myndigheter, sier Finseth.- Dette er et voldsomt arbeid under knappetidsfrister og det betyr at vi er nødt til å ha etnært og tett samarbeid medarbeidstakerorganisasjonene og Forsvaretshovedverneombud, for å finne de løsningenesom sikrer pålagte endringer og på sammetid ivaretar kravene til et forsvarligarbeidsmiljø.Om vi skal være mer spesifikk, når og hvordanskjer disse endringene?- I første omgang skal vi etablereForsvarssjefens direkte underlagte sjefer fremtil jul og deretter skal vi sikre at strukturenendres og bemannes slik at vi er mest muligetablert senest 1. august neste år. Denkanskje største usikkerheten ligger i atbeslutningene om FLO (FRIFLO) ikke er tattav departementet, men de utfordringene tar vitak i, når beslutningen er fattet.Organisasjonene og hovedverneombudet ersvært skeptisk til den tidsplanen som er lagtifh til lov- og avtaleverk. Vi er klar over at detteskyldes de fristene politiske myndigheter harsatt, men…?- Jeg er klar over at tiden ikke tillater optimaleløsninger, men håper at vi i fellesskap kanfinne frem til løsninger som ivaretar Forsvaretsbehov for endring ut fra et ressursmessig,oppdragsfokusert og et personellmessigsynspunkt. Vi vil legge forholdene til rette forat dette kan skje i et ønske om at personelletivaretas og blir med videre. Denne gangen erikke fokuset å redusere antall ansatte, men åbygge opp og endre organisasjon,styringslinjer og sikre at arbeidsgiveransvaretivaretas på en forsvarlig måte.Ofte skjer det ting vi ikke har forutsatt. Hvilketiltak vil bli iverksatt om vi ikke klarer å holdetidsplanen for omstillingen?- Jeg er forberedt på overraskelser i denbetydningen at kompleksiteten kan medføreendringer i den plan vi har lagt. Men det får vita når de utfordringene dukker opp. I dennesammenheng forholder jeg meg til de vedtakFHAMU har fattet ifh til å rapportere tilbake tilFD dersom uforutsette hendelser, utfordringereller lov- og avtaleverk er til hinder for ågjennomføre omstillingen ifh til fastsatttidsplan. Dette har også Forsvarssjefen gitttydelig uttrykk for.Forsvaret må i dag konkurrere omarbeidskraften. I så måte har Forsvaretbetydelige utfordringer i årene som kommer.Hvordan har du tenkt å sikre at vi har det rettepersonellet? Nå lener Finseth seg litt tilbake ogjeg aner en liten programerklæring:- Da er vi inne på rekruttering og det faktumffisersbladet 11

Generalinspektør for Sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth, under vinterøvelsen, Battle Griffin i 2005.at utfordringene fra 2001 mht alderstrukturenog Forsvarets framtidige behov ser ut til ågjenta seg. Gevinstene av de tiltakene viiverksatte hovedsakelig i perioden 2001-2005, er i ferd med å forsvinne ved at vifaktisk blir ett år eldre for hvert år som går.Skal vi løse framtidens utfordring, og det trorjeg er grunnleggende for Forsvarets framtid,må vi rekruttere mer i bunn enn det dagensrammer gir rom for. Alternativet er at vi ikkeklarer å erstatte dagens dyktige medarbeiderenår de går av med pensjon. Disseutfordringene tror jeg vi i fellesskap skal brukenoe tid på, for å finne løsninger som kan vareover tid. Det blir helt galt om vi på ny skalavgangsstimulere deler av offiserskorpset pgaalder, uten at vi har en varig løsning i bunn.- Hovedutfordringen er å rekrutterepersonell som sikrer Forsvarets behov for enalders-sammensatt, kompetanserettetpersonellstruktur ifh til Forsvarets framtidigebehov. Denne utfordringen må løses i løpet avde neste årene.Lønn er jo et viktig tema, når vi snakker omrekruttering. De yngste ønsker å drive med detde er utdannet for og de eldre ønsker å leggeforholdende til rette både planmessig ogoperativt. I din tid som generalinspektør bledu jo landskjent for å legge fartøyene til kai.Uten sammenlikning for øvrig, men denøkonomiske situasjonen har gitt de sammeutfordringene i de andre forsvarsgrenene ogdette bidrar lite til den rekrutteringen duønsker, eller..?Det spørsmålet hadde jeg ventet. Vi må snuinntrykket av at vi ikke seiler, flyr eller øver. Vibruker betydelige midler på drift, det er jo detsom er utgangspunktet for å at vi kanprodusere effektive styrker som kan settes innnår det trengs og med effektive styrker tenkerjeg på hele spektret av kompetanse somtrengs for å løse et operativt oppdrag. Jeg tror,12 ffisersbladetsom Forsvarssjefen gjør, at politikerne har tattinn over seg det faktum at vi må ha enfinansiert struktur - som kan øves for å oppnåmålsettingen med et troverdig Forsvar. Jeghåper og tror at Forsvarssjefens bestrebelserfor å forklare de utfordringene Forsvaret har,er synliggjort i Forsvarsbudsjettet, (som erkjent når dette kommer på trykk).Samlivsundersøkelsen viser at Forsvaret er enarbeidsplass som krever mye av sine ansatte.Det faktum at vi har mange samlivsbrudd kansammenfattes i tre forhold: høyt arbeidspress,personellet trives i jobben, men forutsigbarhetenfor familien er for liten. Har du noentanker rundt disse problemstillingene?- Det er et faktum at enkelte avdelinger ogpersonell med spesialkompetanse pgautenlandsoppdrag sliter med høy belastning.Det tar vi hånd om så godt det lar seg gjøreinnenfor de rammene vi har.- Utover dette er jeg enig i at arbeidsbelastningener høyere enn ønskelig. Detteskyldes både oss som ledere, i vår iver etter ånå målene fastsatt av politikerne, men ogsåden enkelte ansatte som ønsker å gjøre enoptimal jobb ifh til en profesjonell interesse ognoen kanskje også pga lønn.- Forsvarssjefen ønsker at Forsvaretspersonell skal gis forutsigbarhet, ha etvelfungerende familieliv, kunne ivaretavennekrets og ha et sosialt liv utenforForsvaret. Jeg tror dette vil være et av deviktigste suksesskriteria for rekruttering av etkompetent og framtidsrettet personellkorps iårene som kommer. Samfunnet har endretseg fra en en-karriere til en tokarrieresituasjon.- I dag har vi høy arbeidsbelastning, høyinntekt og lite deltakelse hjemme. Vårt ønskeer at i morgen har vi en akseptabelbelastning, noe lavere inntekt og et merforutsigbart familieliv – med de muligheter detgir for ektefelle/samboer/partner mv. Jeg eroverbevist om at dette er en riktig vei å gå i etframtidsrettet personellperspektiv. Tiden fordugnad i og på jobb foran familien er sådefinitivt over - men det tar tid å venne seg tilsituasjonen.Det er i dag den enkelte vurderer egenframtid. Har du noen avsluttende ord ifh til å givåre ansatte håp om en bedret situasjonrelatert til produksjon, økonomi og mulighet forat vi lykkes med de omstillinger som følger avLTPen?- Langtidsproposisjonen gir muligheter og romfor et Forsvar som kan ivareta Forsvaretsoppgaver, sikre nyrekruttering og motivertemedarbeidere, samt skape forutsigbarhet. Vier i en overgangsfase fra gammelt til nytt. Viskal bygge opp, det å motivere for nedbygginger krevende, men å motivere for det motsatteer ikke mindre utfordrende.- I denne sammenhengen er jeg glad for atvi har evnet å forene kreftene på sentralt nivåi håp om å nå en, la oss si utrolig utfordrendemålsetting, tiden tatt i betraktning. Vi kommertil å møte uenighet på veien videre, men sålenge det går på sak og ikke person, gir detrom for dialog.- Uansett hva vi mener, vil ethvertforsvarsbudsjett skape meninger om at vi harfått for lite. Vår oppgave blir å balanserebudsjettet, sikre at de avdelingene som erprioritert får midler og i størst mulig grad sikreen helhetlig utvikling av Forsvaret. Jeg ersikker på at om alle vil og bidrar med det denenkelte kan, vil vi få et bedre Forsvar enn idag. Dette blir på mange måter løsningen. Jegser lys i tunellen, men er ærlig nok til åavvente til at forsvarsbudsjettet blir lagt fram7. oktober. Jeg tror Forsvarets personell harmer å glede seg over nå, enn på samme tid ifjor, avslutter viseadmiral Jan Eirik Finseth.

Sjøkadetter tokpå åpen dagAv Ole-Christian Torp,leder KAFO SjøkrigsskolenLørdag 23. august arrangerte kadetteneved Sjøkrigsskolen ”åpen dag” oggjennomførte samtidig ”Ta sjansen” somvar en videreføring av fjorårets suksess.Konseptet bygger på NRKs tidligerearrangement fra Holmenkollen og heleSjøforsvaret var invitert til å delta, sammenmed Luftkrigsskolen, Krigsskolen, Norgeshandelshøgskole og Juridisk fakultet vedUiB.Dagen begynte med åpne dører, hvorinteresserte fra hele bergensområdetkunne ta skolens navigasjonssimulator ogskolen forøvrig i nærmere øyesyn. Hele800 personer besøkte skolen denne dagenog de kunne også få med seg et besøk påminerydderen KNM Karmøy og en Stridsbåt90 som lå fortøyd til kai på skolen.Dagens høydepunkt var utvilsomt Tasjansen-arrangementet som hadde hele21 påmeldte farkoster. Ikke alle farkosteneviste seg å være flytedyktige, men det varda også et stort spekter av kreative innslag.Farkosten med de beste sjøegenskapeneviste seg å være (kanskje noe overraskende)fjellanlegget ”Jåttå”, bygget av Logistikk 3,som med sine utrolige 5,7 sekunder stakkav med seieren i årets arrangement. Prisenfor beste konsept ble utdelt til fartøyet”Mora di” som var bygget av nyopprettedePoseidon, og var utformet som en fødendekvinne hvor fartøyets kaptein ble skutt utkun ikledd bleie og smukk.Fiaskoprisen gikk i år til Marinenslogistikkvåpen med farkosten «Deliveringmissiles and toilet paper since 2006».- Et arrangement som dette ermiljøskapende og gjør Sjøkrigsskolen ogSjøforsvaret til en morsom arbeidsplass,oppsummerte skolesjef kommandørThomas Wedervang.Dagen ble avsluttet med storstilt feiring avvinnerne i Sjøkadettforeningen Valkyriensvannhull, «Valhall».“Warm up” var en konkurranse blantkrigsskolene, NHH og jussen i Bergen.Skolestaben stilte friskt med KNM Hai. Fartøyetviste seg dog å være noe ustabilt.14 ffisersbladet

sjansenKNM Karmøy var populær og stilte ogsåmed egen farkost til Ta sjansen.KNM Skjold stilte med en tro modellav, nettopp, KNM Skjold.Vinnerfarkosten “Jåtta” medstødig kurs mot Reitan.ffisersbladet 15

leserbrevKommentar til Sverre Diesens kronikkGeir A. Nordstrandkommenterer SverreDiesens kronikk i F.Kommentar til Sverre Diesens kronikk iseptembernummeret av F.Sendt fra Forsvarets Hoved verne ombudtil Forsvarssjefen i brevs form:God formiddag FSJ!Jeg viser til din kronikk i F nr 9/08 hvor dutar for deg krigen i Georgia og norsk forsvar.Jeg leste den med største interesse ogsynes du kommer med mange gode innspilli debatten om størrelsen på Norges Forsvarog hvorfor det bør bli slik du blant annet harforeslått i Forsvarsstudie 07.Men når jeg leser kronikken med“vernebriller” så blir jeg nødt til å stilledeg et par spørsmål. Hvorfor hevderdu at det er formålsløst å sette opp enny hærbataljon når det er et faktum atbelastningen på personellet i hæren erfor høy? Dette må jeg også be deg sei sammenheng med at det i FHAMU(Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg. Redanmrk.) har det vært belyst gjentatte gangerog sist uttalt fra arbeidsgiversiden (referatetav 12 feb 08 sak 43/07) “at belastningeni skarpe operasjoner bør være maks1:5 (hjemme) synes forsvarsledelsen erfornuftig og hensiktsmessig”. Samtidig erdu Forsvarets øverste arbeidsgiver med detarbeidsmiljøansvar dette medfølger - ref bl aAML §1-1. Vil det ikke være formålstjeneligå øke antall personell opp mot målet å få tilen 1:5 løsning som i mitt hode innebærer atHæren økes til minst fem bataljoner - kostehva det koste vil? Er ikke personellet lengerForsvarets viktigste ressurs?Videre har Arbeidstilsynet, i sitt skrivav 22 feb 08, påpekt ubalansen mellomoppgaver og ressurser og gitt deg frist tilapril neste år med å imøtekomme dette.Dette arbeidet pågår i FST, men så langt harjeg ikke sett eller fått info om noen oppgaversom er fjernet i den hensikt å reduserebelastningen på personellet. Fjerningenav eventuelle oppgaver er også blitt lovetblant annet i Virksomhetsplanen for 2008,drøftingen 17. januar i år. Det må selvsagtSpillet om Olavsvern – et skittent spillOlavsvern Base, den eneste fremskutteoperasjonsbasen i Nord-Norge, ogNATOs eneste sjømilitære base i de såkaltprioriterte nordområdene, ble besluttetnedlagt av den rødgrønne regjeringen. Jegkonstaterer at diverse rødgrønne politikerehar brukt sommeren til å forklare sine valgrundt dette, men å hevde at avgjørelsen bletatt på bakgrunn av militærfaglige råd ogøkonomiske vurderinger er ganske utrolig.Jeg, og flere med meg, har påpekttidligere generalinspektør for SjøforsvaretJan Eirik Finseths uriktige fremstilling avbasen. Han startet med å hevde at marinenikke har bruk for Olavsvern, og at detteforsvarer en nedleggelse. Senere hevdethan at Olavsvern ikke er en marinebase.Hvorfor skulle han i så fall ha en mening ombruken av - og behovet for - Olavsvern?Dersom man skal lytte til fagmilitæreråd, bør man jo nødvendigvis lyttetil de som har ansvaret for denoperative driften av Forsvaret, nemligFellesoperativt hovedkvarter i Stavanger ogLandsdelskommando Nord-Norge i Bodø.Her har de fagmilitære rådene vært entydigefra dag én: - Olavsvern er den viktigstesjømilitære basen i Nord-Norge. Man haraltså på en eller annen måte klart å unngårådene fra Forsvarets operative ledelsesom styrer all forsvarsaktivitet i Norge ogutlandet.2007 var for øvrig et år med sværthøy aktivitet ved basen, både avnorske og allierte avdelinger. Underen pressekonferanse på Haakonsvern,hevdet imidlertid Finseth at Olavsvernmåtte oppgraderes for mellom 1 og 1,5milliarder kr for å kunne bidra i denfremtidige strukturen. Da vi henvendte osstil Forsvarsdepartementet for å få tilgang tildisse utregningene, viste det seg at de ikkeeksisterte, og at Finseth mer eller mindrehar brukt fri fantasi for å komme frem tildette enorme beløpet.Noe av det som virkelig ikke hengerpå greip i denne saken, er regjeringensuttalelser om at nordområdene erprioritert, og at vi skal vise stor sjømilitærtilstedeværelse her. I skarp kontrast til dettefremstår ethvert Nord-Norge-tokt som enkuriositet på Sjøforsvarets intranettsider.Her intervjues mannskapet som om deskulle ha vært i utenlandstjeneste, og seilti de merkeligste farvann: Store oppslagmed uttrykk som ”Marinen besøker Nord-Norge”, ”Årets tokt til Nord-Norge gikk avstabelen siste uka i august” osv. Dersomsjømilitær tilstedeværelse i Nord-Norgehadde vært en naturlig del av marinensaktiviteter hadde man ikke fremstilt toktenepå denne måten.Nå skal Olavsvern stenges ”snarestog senest innen 1. januar 2009”.Besparelsen på 15-20 millioner i året vilfinansiere noe av det drivstoffet (ca 3000liter) en ny MTB bruker i timen på turennordover. Den vil muligens også dekkenoe av kostnadene ved å seile en ubåt fraBergen til nordområdene, istedenfor fraTromsø til nordområdene, da dette gir 8-9seilingsdøgn ekstra. Mer tvilsomt er detimidlertid om besparelsen strekker til når enubåt får problemer nordpå, og må slepeshelt til Bergen. Med Olavsvern ryker ogsådet siste sjømilitære bunkringsanleggeti landsdelen. Det betyr at alle militærefartøyer nå må ”fylle diesel” sivilt – til enmye høyere pris. Vi sparer kanskje 15- 20millioner på å legge ned basen, men brukerlangt mer på drivstoff til fartøyene somvissnok skal patruljere Nord- Norge, medutgangspunkt i Bergen. Det skal altså ikkestå på penger når Forsvaret skal sparepenger.Hadde nedleggelse av Olavsvern værtresultatet av en velbegrunnet, faglig ogåpen prosess, skulle jeg ikke sagt noe.Hadde man sagt rett ut at vi ikke har brukfor militære dypvannskaier, drivstoffanleggog mulighet til å dokksette militærefartøyer i Nord-Norge. Haddeman sagt at vi ikkeser behovetfor å16 ffisersbladet

være oppgaver som reelt redusererbelastningen. Hvis det således erformålsløst å øke Hæren samtidigsom oppgaver ikke fjernes - hvordanhar du tenkt å møte ATs påleggom balanse mellom oppgaver ogressurser - samtidig som du setter igang en ny og belastende omstilling?Jeg ønsker at du svarer på dissespørsmål innen eller under det nestemøtet i FHAMU 23. september (sak44/08), da jeg er svært bekymret,samtidig som det haster med å få tilen løsning som gir resultater.Geir A. NordstrandFHVOunderstøtte allierte fartøy ilandsdelen - ja, så skulle jeg ikkesagt noe. Men alt dette har man altsåikke tatt stilling til!I stedet har vi sett en prosess somhar vært så langt fra redelig, fagligog etterrettelig som det er mulig åkomme. Kall gjerne hele prosessenfor et skittent spill.Inge Lykseth,HTV BFO, OlavsvernSjøkrigsskolen er ikontinuerlig utviklingForsker Odd Arne Nissestaddisputerte den 27/6-08 vedNorges Handelshøyskole meden doktoravhandling omSjøkrigsskolekadetterspersonlige,samhandlingsmessige ogkulturelle forutsetninger for åkjempe fjerdegenerasjons kriger iland som Afghanistan og Irak.Doktoravhandlingen er allerede omtalt iBergens Tidende tidligere i juni. Samtidig gajeg en kommentar hvor jeg signaliserte at jegså frem til å lese avhandlingen. Det har jegnå gjort.Studien konkluderer med at kadettene frafire kull i perioden 2001-2004 etter første avtre år, ikke er godt nok rustet til å takle detsvært komplekse trusselbildet fremtidensoffiserer vil stå overfor. Dette skyldeshovedsakelig at man i for stor grad tiltrekkerseg søkere som legger vekt på struktur ogplanmessighet. Utdanningen i den omtalteperioden har ifølge Nissestad ikke gitt noeneffekt i forhold til å øke kadettenes repertoarfor omstilling og fleksibilitet.BT konkluderer den 11. juni - på bakgrunnav dette - at utdanningen ved Sjøkrigsskolener moden for endringer.Min umiddelbare tanke var; Hvordan kandet ha seg at en utdanning, som er blant demest søkte i landet og som kan vise til debeste resultater i de kriseområder vi operereri dag, karakteriseres på denne måten? Etterførst å ha fordøyd nyheten, og deretter fåttanledningen til å snakke med Nissestad oglest avhandlingen, er jeg etter hvert begynt åse lysere på situasjonen: Avhandlingen er etbrukbart utgangspunkt for videre arbeid. Ogjeg stiller samtidig følgende spørsmål: Finnesdet andre lederutviklingsprogram i Norgesom kan vise til liknende selvransakendeundersøkelser?Sjøkrigsskolen er i kontinuerlig utvikling,og det har vært gjennomført en rekkeendringer siden 2004. Det er startet et”karakterbyggings program”, som skal setteytterligere fokus på lederutvikling gjennomalle tre årene på skolen. Vi endrer stadig påvåre øvelser – tilpasser dem til dagens ogmorgendagens virkelighet, og vi har gjortbetydelige endringer på våre opptaks- ogseleksjonsøvelser til den grunnleggendedelen av utdannelsen. Dette er endringerhelt i tråd med Nissestads anbefalinger.Nissestad kritiserer Sjøkrigsskolen for åselektere kadetter som har et dårlig utgangspunktfor å kunne bli gode offiserer ihenhold til de måleparametere han harvalgt. Dette er en betydelig utfordring daNissestad hevder at de kandidater somsøker seg til Sjøkrigsskolen er en megethomogen gruppe som skårer relativt likt påde aktuelle variablene. Hvordan skal vi såsikre den ønskelige variasjon? Eller –hvordan skal vi selektere vekk dekandidatene som har de beste karakterer fravideregående skole fordi de er forstrukturerte, stabile og trygghetssøkende?Vårt hovedfokus i lederutdanningen er åbidra til å utvikle offiserer som erendringsvillige, som har god selvinnsikt oghar forståelse for hvordan egen atferd virkerpå andre, og hvordan andres atferd virker påen selv. Vi skal rett og slett bidra til at vi fåret mest mulig dugendes offiserskorps somer i stand til å operere effektivt og moralsk idagens og - ikke minst – i morgendagensvarierte og kompliserte operasjoner så velhjemme som ute.Nissestads vurdering er at Sjøkrigsskolenhar et godt konsept for utvikling av ledere,faktisk det beste i Norge. Dette uttalte hanpå Forsvars nett så sent som i desember2006, og han gjentar det idoktoravhandlingen.Da er det min utfordring, som sjef forSjøkrigsskolen, å fortsette arbeidet med å fåtil en best mulig offisersutdanning. Enklassisk utfordring å ta med seg i dennesammenheng, er å vite når man kanforvente å se endring i lederegenskaper?Kanskje man først kan forvente å se endringnår våre nyutdannede offiserer havner i sinførste skuddveksling i Afghanistan? Mangeav kadettene fra 01-04 kullene har alleredevært ute i øvelser og operasjoner så velnasjonalt som internasjonalt. Så langt tydersom sagt alle tilbakemeldinger på at de løserpålagte oppdrag på en fremragende måte!Sjef SjøkrigsskolenAv KommandørThomas T.Wedervang,leserbrevffisersbladet 1

oppnås gjennom å ettermontere enkeltstående”stealth-elementer”.Innvendig drivstoff – Et stort volum interntdrivstoff gir den rekkevidden og utholdenhetensom fjerdegenerasjonsfly trenger utvendigetanker for å oppnå. Utvendige tanker undervingene skaper irregulære former på flyet, somgjør at flyet lettere kan bli oppdaget av motstanderen.Tankene gir også luftmotstand somreduserer rekkevidden og har en klart negativeffekt på fart og akselerasjon.I luftkamp vil innvendig drivstoffmengdegjøre at femtegenerasjons fly kan operere medfull motorkraft over lengre tid.Innvendig våpenoppheng – våpen opphengtunder vingene vil på samme måte somutvendige drivstofftanker øke et flys radarsignaturog gi en markert større luftmotstand.Evnen til å bære våpen internt opprettholderVLO-signaturen og en aerodynamisk optimalkonfigurasjon.Interne sensorer – Fjerdegenerasjonssensorsystemer omfatter utstående antennerpå flyskroget samt sensorer i egne utvendigebeholdere, som alle øker flyets radarsignaturog gir større luftmotstand. VLO Stealth kreverinterne sensorsystemer og interne antennersom en del av det originale flydesignet.Utforming av flykroppen – utgangspunktetfor ingeniørene er å absorbere radarenergieneller å få reflektere den bort fra radar mottakeren.I praksis blir det en kombinasjon.Radarenergi absorberes med bruk av spesiellematerialer. Flyets utforming vil reflektere radarenergi.Visse deler av flyet må ofte spesialbehandles,det gjelder cockpit og luftinntak.”Stealth” utformingen begynner ved flyetsfront, med luftinntak som ikke benytter spjeld,lister eller lignende for å kontrollere luftstrømmeninn i motoren(e), da slike reflektererradarsignaler. Formen på luftinntakene bidrartil å redusere radarrefleksjon tilbake til kilden.Den generelle formen på vinger og skrogbidrar i sum til å redusere radarsignaturen.Reduksjon av flyets infrarøde signatur er ogsåviktig, noe som kan oppnåes ved å avkjøleavgassen fra motoren(e).Verdien av VLO StealthVLO Stealth gjør at F-35 kan oppdage, sporeog skyte luft-til-luft missiler mot avansertefjerdegenerasjons jagerfly lenge før disse haroppdaget eller reagert på F-35s tilstedeværelse.De grunnleggende ”stealth” egenskaper girderfor en overlegen taktisk fordel i alle luft-tilluftsenarier.I oppdrag mot bakkemål/sjømål vil ”stealth”være i stand til F-35 å unngå avanserte demest avanserte bakke-til-luft missilsystemersom forsvarer kritiske bakkemål. F-35s VLOsignatur reduserer rekkevidden til avansertebakke-til-luft systemer, og F-35 kan lett unngåeller fly rundt slike systemer.Oppsummering.Den viktigste karakteristikken av etfemtegenerasjons jagerfly er VLO Stealth ogfullt integrerte systemer. ”Stealth” er avhengigav flykroppens form, materialvalg, stor interndrivstoffmengde og at våpen også bæresinnvendig. Disse faktorene skaper et jagerflymed svært liten radarsignatur når det erutrustet for luftstrid. I operativ tjeneste vil ”5.generasjons” jagerfly, som F-35, tilføre en nydimensjon til begrepet ”flerrolle” jagerfly.Overvåkning, rekognosering og elektroniskdatainnsamling vil bli oppdrag prioritert på liklinje med ”luft-til-luft” og ”luft-til bakke”. F-35kombinerer alle fordeler av avansert radar,integrerte flysensorer, høyverdige flyytelser,rekkevidde med alle de operative og taktiskefordeler ”stealth” innebærer. Resultatet er enstrategisk og taktisk overlegenhet kombinertmed en fleksibilitet som aldri før har værttilgjengelig i et enkelt jagerfly.ffisersbladet 19

oppryddINGeN på hjerkINNNeste generasjon vil oppleve dette som et flott turområdefremfor skytefelt eller noe som er knyttet til Forsvaret.To beltevogner følger på bak linja. Den ene kalles “skrotvogna”,og den andre er for evakueing, hvis det skulleskje noe. Det er tross alt eksplosiver man hanskes med.Funn! Knapt synlig ligger det som EODpersonelletantar er en 75mm granatmed en udetonert sprengladning.Prosjektlederen på kontoretsitt, med utsikt over E-6som passerer rett ved.Av Morten GranhaugFoto Fredrik NaumannHjerkinnEt sted som alle med noen års erfaring fraForsvaret forbinder med skyting og sprengning.Hvis noen forteller at de ”har vært på Hjerkinndenne uka”, nikker de fleste forstående. Myeav det som ble opplevd som basisen i enmilitær tilværelse er i dag borte.Distriktskomman doer er forsvunnet,regimentene er borte, og nå er det snart sluttfor Hjerkinn også. I denne sammenhengenbetyr ”Hjerkinn” selvfølgelig Hjerkinn skytefelt.Besøkende i dag blir tatt imot av oberstløytnantOle Petter Gundersen, som er militærprosjektleder eksplosivrydding i forbindelsemed ryddingen av skytefeltet, og denpåfølgende tilbakeføringen til naturen. Påspørsmål om det er litt vemodig må han si segenig. Han har gjennom tjeneste i blant annetfeltartiller iet tilbrakt mye av tjenestetiden sin påskarpskyting på Hjerkinn. Gundersen er megetfornøyd med 3 års rydding uten skader oguhell, noe som utelukkende skyldes den godeinnsatsen, og det kontinuerlige fokuset påsikkerhet.Hjerkinn skytefelt har vært i bruk siden1923. Rett ved nasjonalparker og moskus harstridsvogner og geværlag beveget seg på kryssog tvers over fjellterrenget og lagt igjenprosjektiler, hylser, bøssinger, bånd, kasser,stropper og mer til. Dette er nå i ferd med åryddes vekk, når Hjerkinn skal tilbake tilnaturen. Prosjektet pågår over flere år, og noeav basisen er å bruke mannskaper fraForsvaret for å saumfare feltet etterblindgjengere, skrapmetall og andre ting somikke hører hjemme i naturen. Totalt finnes det71 bygninger i feltet, og alt som er militært skalrives. Samtidig skal ca 90 km vei fjernes. Detskal med andre ord ikke vises at Forsvaret harvært tilstede på Hjerkinn i godt over 80 år.Nå er det vern av Dovrefjell som har værtstyrende for vedtaket om ned legg else, samtønsket om et skytefelt nærmere avdelingenesom skal øve. Det som vil bli igjen er NorskVillreinsenter, som overtar Hjerkinnhus, mednasjonalparksenter, og inntil 30 000besøkende pr år.I løpet av 2008 deltar Hæren og Luftforsvaret,med ryddepersonell fra henholds vis tokompanier fra Hans Majestet Kongens Garde,Gardeskolen, TMBN, personell fra 137- og 138Luftving, samt aspiranter og nyutdannedesersjanter fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik.I tillegg støtter LVABn Bodø, SanBn, CSSBn,FKL FAES, TRADOK FVS, og LSK medspesialkategorier. Ryddingen gjennom føres aven etablert eksplosiv rydde kommando (ERK)med 4 eksplosiv ryddegrupper på ca førti mannhver. Ryddingen består i all hovedsak av ateksplosivryddegruppene beveger seg på linje(også kjent som manngard) og saum farerterrenget etter alt som ikke hører hjemme der.Det som blir funnet blir så gått gjennom avEOD-personell, og det av dette som inneholdereksplosiver blir sprengt. På sorteringsplassenjobber resten av styrken, som totalt utgjør 173vernepliktige mannskaper og befal.Alt loggføres, og i 2007 ble det funnet 4778stk ammunisjon av forskjellige slag, og 36998tonn ammunisjonsskrap, dvs stål, jern, kobber,messing og aluminium. I tillegg kommer 200m3 treverk fra skiverester og målfundament.Gundersen kan fortelle at personellet gjør enkjempeinnsats, og at de verne pliktigemannskapene opplever dette som et fintavbrekk fra daglig tjeneste.Oppe i feltet er det bokstavelig talt BFOmedlemmerbak hver en stein. Det er kanskjemonotont arbeide, men det blir veldig sosialtpå kveldstid. For personellet fra Ørland erarbeidsdagen kort, da de ikke godtokarbeidsplanen som var lagt frem, der hverenkelt kunne si seg frivillig til å jobbe overtid.For alle som fortsatt husker Haukberget,HFK-sletta, Storranden og Grisungdalen gårdet an å ta en nostalgisk tur innom feltet førdet er borte for godt. Sannsynlig heten for å semoskus er også helt klart tilstede.20 ffisersbladet

Ledelse og lederskapVi lever i paradoksenes tidsalderForsvaret har for små budsjetter hevdes det, allikevel leverer sammeorganisasjon ”varene” langt utover det de politiske ambisjoner krever.Forsvaret har et erkjent arbeidsbelastningsproblem. Likevel økerovertidsbruk og andre typer kompensasjoner for merforbruktarbeidstid. Forsvarets siste paradoks er resultatet fra helse ogmedarbeiderundersøkelsen fra 2008. Ni av ti er tilfreds, eller godttilfreds med å jobbe i Forsvaret, mens mange av de samme har liteneller ingen tiltro til Forsvarssjefen og hans nærmeste lederes evne til åivareta Forsvarets fremtid. Svarene kan tolkes på forskjellige måter.Hva har man spurt om, hva ligger i tiltro, hvilke aspekter vedForsvarets fremtid er definert inn i spørsmålet osv. Funnene sett isammenheng representerer et paradoks jeg har grunnet mye over.Jeg mener at disse resultatene er bevis på en av de grunnleggendeutfordringer i Forsvaret: Hvordan forholder Forsvarets ledelse seg tilpersonellet? Hvordan kommuniserer Forsvaret med sine ansatte?Hvilken lojalitet opplever Forsvarets viktigste ressurs at deres ledereviser? Oppsummert mener jeg dette handler om ledelse og lederskap.Eller enda verre, mangel på sådan.Min erfaring er at mennesker er relativt ”enkle” individer hvis liv erpreget av ønsker om forutsigbarhet, sikkerhet, behov for å bli sett ogivaretatt. Disse universelle størrelsene er også gjeldende forForsvarets ansatte i større eller mindre grad. Videre er forsvaretsansatte sosialisert inn i en lydighetskultur der underkastelse er enprimærdyd i det hierarkiske system. Dette sett i sammenheng burdegjøre det relativt enkelt å tilfredsstille de ansattes behov fra ledelsensside. Det må være en ønskesituasjon å være leder for mennesker somer så lojale, og er villige til å være en del av den ofringskulturenForsvaret er tuftet på. Legger man dette resonnementet til grunn blirspørsmålet; hvorfor makter ikke Forsvarets ledelse å gjøre nettoppdette?Min oppfatning er at dette skyldes mangel på genuin interesse,mangel på involvering i de ansattes situasjon der de er, samtidig somevnen til innlevelse og empati synes å bli mindre og mindre. I enundersøkelse utført av HR Norge og Ernst & Young gjengitt i DagensNæringsliv den 30 september i år pekes det nettopp på detmanglende fokus mange toppledere har på HR ressursen i sin iveretter å legge strategier og sette mål for virksomheten.I Forsvaret mener jeg vi har sett nettopp dette underveis mot og ietterkant av St. prp. nr. 48 og det derpå følgende Iverksettingsbrev fraForsvarsdepartementet. Nå påberoper Forsvarets ledelse seg”politiske beslutninger” i sin omgang med umulige tidsfrister. Dette påtross av at de ansatte både direkte og gjennom BFO har varslet omde problemer og utfordringer beslutningene representerer. Jegerkjenner politikerens ”fullmakter”, men jeg kan ikke akseptereForsvarets ledelses tilsynelatende mangelfulle respons på sineansattes vegne. Hva har dere gjort for å påvirke situasjonen i enannen retning? Hva er konkret gjort for å påvirke FD til å ta andreavgjørelser? Fra der jeg sitter har jeg en sterk opplevelse av at det ernettopp manglende tydelighet på de ansattes vegnemedarbeiderundersøkelsen gir uttrykk for. Min oppfordring tilForsvarets ledelse er: Nå må Dere stå opp, ta tydelig ansvar for densituasjonen Forsvaret er i, møt de ansatte og ta deres innspill på alvor.Har man identifisert problemet er det vanlig å skissere løsninger.Disse finnes i metervis med litteratur, sågar mye egenprodusert avForsvaret selv. Men jeg tar meg den frihet å fremheve noe.Hovedavatalen i Staten (HA) § 1, gir rammer og retning for samspilletmellom de ansatte og arbeidsgiver. Her omtales effektivisering,fleksibilitet, omstilling, ledelse og det felles ansvar vi alle har for åutvikle gode og effektive statlige arbeidsplasser, også i Forsvaret.Videre finnes det mye godt stoff til refleksjon i Handlingsplanen forholdninger, etikk og ledelse (HEL). Nå har sågar fornyings ogadministrasjonsministeren gitt ut ”Plattform for ledelse i staten”. Detteer et dokument som henvender seg direkte til ledere i staten. BFOmener at disse dokumentene kan danne et godt utgangspunkt forrevitalisering av forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte.Tillit og tiltro skapes gjennom dialog, der begge parter opplever åbli tatt på alvor. Jeg tror Forsvarets ansatte er villig til åstille opp for det norske samfunn også i fremtiden,men dette betinger tydelig og godt lederskap, dermotivasjon og belønning bør være merfremtredende enn kontroll og pisk.eivind.solberg@bfo.nobfo-lederintern telefonliste for bfoFunksjon Navn Område Kontor Intern Mobil e-postLeder Solberg, Eivind R 23 10 02 30 230 934 08 550 eivind.solberg@bfo.noNestleder Jahren, Jens B 23 10 02 31 231 930 05 202 jens.jahren@bfo.noForhandlingsleder Bjerkansmo, Jimmy Tariff 23 10 02 37 237 932 08 717 jimmy.bjerkansmo@bfo.noForhandlingsleder Ledal, Rolf J Tariff 23 10 02 32 232 934 62 716 rolf.ledal@bfo.noForhandlingsleder Dahl, Ragnar Medbest 23 10 02 38 238 934 98 520 ragnar.dahl@bfo.noForhandlingsleder Rudberg, Rune Medbest 23 10 02 36 236 934 20 377 rune.rudberg@bfo.noForhandlingsleder Skyrud, Tom Medbest 23 10 02 39 239 473 87 648 tom.reidar.skyrud@bfo.noOTV Utland Nordset, Per Iver Medbest 23 10 02 45 245 924 17 463 per.iver.nordset@bfo.noKompetanseutvikler Omberg, Lars 23 10 02 40 240 920 91 238 lars.omberg@bfo.noSekretariatsleder Helgesen, Arild 23 10 02 47 247 934 99 445 arild.helgesen@bfo.noOrganisasjonssekretær Jacobsen, Guttorm 23 10 02 34 234 926 94 221 guttorm.jacobsen@bfo.noMarkeds og rekrutteringsansvarlig Danielsen, Lars Kristian 23 10 02 41 241 905 85 355 lars.kristian.danielsen@bfo.noØkonomileder Ulrichsen, Kari 23 10 02 46 246 928 05 621 kari.ulrichsen@bfo.noMedlemsregister, forsikringer ogandre medlemsavtaler Eriksen, Mona 23 10 02 43 243 924 28 698 mona.eriksen@bfo.noResepsjonist/arkivansvarlig Felde, Kyrre 23 10 02 20 220 970 99 880 kyrre.felde@bfo.noRedaktør Offisersbladet Clausen, Einar H 23 10 02 42 242 928 14 251 offi sersbladet@bfo.noJournalist/web ansvarlig Holager, Inger P 23 10 02 33 233 924 43 172 iph@bfo.noSentralbord mil 05 105 694Telefaks siv 23 10 02 25Telefaks mil 0510 5655FU Fis B/gjest 23 10 02 44 244ffisersbladet 21

BFO INFORMEREROmstillingen tar mye av økningeni Forsvarsbudsjettet!Forsvarsbudsjettet bærer bud om bedre tider og godt er det. Mange ansatte er lei alle omstillinger, somhar vært og fortsatt gjennomføres for å bringe budsjettene i balanse. Vi skal her prøve å gi et bilde avde konsekvenser vi ser av budsjettet, både positive og det som ikke er fullt så positivt. La oss takonklusjonen først: Forsvaret har fått et bedre budsjett enn på mange år. Mange utfordringer gjenstår,men det er godt for Forsvarets ansatte, at vi endelig fi kk noen positive signaler fra politisk hold.ville bli noe mindre enn i de foregåendelangtidsperiodene. I denne sammenhenger det betryggende at regjeringen har gitthalvparten av den økonomiske tildelingenpå 800 mill kr allerede i 2009, menerfaringen og statistikk tilsier at vi om 4 årligger etter igjen.Statssekretær Espen Barth Eide.Tirsdag 7. oktober kl 1200Statssekretær Espen Barth Eidepresenterte forsvarsbudsjettet forsentrale organisasjoner og Forsvaretshovedverneombud. Han var godtfornøyd med størrelse, innretning og deprioriteringer regjeringen har tatt – naturlignok. Budsjettet er faktisk bedre ennforventet, men det kan ikke rette opp alleårene med lave forsvarsbudsjett. Hanhamrer inn budskapet:- full lønns- og priskompensasjon-meden netto reell økning på 620 mill ogover 1 mrd forbedret kjøpekraft. I løpetav en kort time snakker han bare omøkninger, ingenting om økte kostnader elleromstillingskostnader med mer.Leder BFO, Eivind R Solberg sier atbudsjettet er det beste siden 2003, mendet betyr langt fra at regjeringen har oppfyltsine forpliktelser i samsvar med St prp nr48 (2007-08), og tidligere proposisjoner. Allerfaring tilsier at dette budsjettet ikke nårmålsettingen, men vi er bedre rustet ennpå lang tid. Omstillingen koster betydelig,hvor mye er fortidlig å si og vi er litt skuffetover at FD ikke synliggjort hvordan dekostnadene skal dekkes inn. TidspressetLeder BFO Eivind R Solberg.i omstillingen er videre en krevendeutfordring, vi opplever gang på gang atfrister brytes og det går på bekostning avet akseptabelt arbeidsmiljø for de ansattegenerelt, og de tillitsvalgte spesielt. Her harvi en utfordring vi må ta tak i nær framtid,sier BFO lederen.Forsvarsbudsjett og ForsvaretsForskningsinstitutt (FFI)Forsvarsbudsjettet er på i underkantav 33.5 mrd kr og det er bedre ennventet. FFI regnet ut kostnader ifm FS07 og forventet økonomisk utvikling forForsvaret i langtidsperioden (LTP). FFIhar konkludert med at vi trengte 33.2mrd kr i 2009 med en økning til 37.7mrd kr i 2012 gitt at forutsetningene i St.prp. Nr. 48 (2007-2008) skulle legges tilgrunn. Med en slik utvikling hevdet FFI atpresset på å redusere forsvarsstrukturen,Forsvaret er i en ”budsjettmessig”unntakstilstandDe siste årene har vi fått om lag 1 mrdfor lite for lite ifh til de forutsetningeneStortinget har lagt til grunn for Forsvaretsutvikling. Årets budsjettforslag er i så måteen positiv opplevelse, men Roma ble ikkebygget på en dag. Det er satsning over tidsom gir et levedyktig, robust og troverdigForsvar. Vi har ett estimert etterslep påca 2.8 mrd kr i forhold til hva vi skullehatt med referanse til Stortingets tidligerevedtak. Dette er utfordringer som vilforfølge oss i de kommende år.De store talls faktiske virkelighetVi har fått full pris- og lønnskompensasjonfor første gang på svært lang tid. Itillegg har vi fått en reell netto økning avForsvarsbudsjettet på 620 mill kr. Dennesummen består av 400 mill (av 800 millkr i LTP) og 220 mill kr i økt satsninginternasjonalt – alt dette er positivt.FD hevder videre at driftsbudsjettetøkes med kr 760 mill i forhold til 2008og det er nok riktig, men i tallet liggerinnsparinger som følge av endringer ibasestrukturen og interneffektivisering påca 475 mill kr. Det positive er overføringav 120 mill kr fra investeringsbudsjettet tildriftsbudsjettet – det er en reell økning. Itillegg sier regjeringen at de har økt EBAinvesteringenemed 50 mill kr, også det erpositivt, men det er et spørsmål om det ernok.22 ffisersbladet

BFO INFORMERERDen store budsjettmessige utfordringenblir at mange av tiltakene ikke får effekt i2009, men først senere i langtidsperioden(LTP). Kostnader ifm flytteprosesser ogomstillingstiltak er heller ikke spesifiserti budsjettet og vi må anta at dette liggerinnbakt i tallene. Med dette utgangspunktvil også 2009 gi betydelige utfordringer.Hadde man lagt nåverdiberegningene i FS07 til grunn, ville vi nok hatt et helt annetbudsjett, men nåverdiberegninger brukesjo bare til å ”lure” Stortinget til å fattebeslutninger de ikke skjønner rekkeviddenav. Det er jo nå vi møtes i grensesnittetpolitisk skjønn og økonomisk virkelighet.Hva skjer i 2009?Vi skal etablere et nytt Fellesoperativthovedkvarter i Bodø. Vi skal innfase Skjoldklassemissiltorpedobåter (4 av 6), nyeNansen-klasse fregatter, etablering avBardufoss som hovedbase for militærhelikoptervirksomhet, styrkeforsvarsgrenenes (GIH, GIL og GIS)driftsbudsjetter, flytting av GIH m/stab tilTroms, GIS m/stab til Bergen, utflytting avde HV-staben pluss muligens andre staberfra ledelsesbygget osv. Dette koster pengerog vi snakker om betydelige summer. Hvemsom skal dekke hva og hvor utgiftene erbeskrevet er uklart og her har partene enjobb å gjøre ifht å utarbeide virksomhetsplanen,basert på vedtatt budsjett.Internasjonal virksomhetEn av de store utfordringene Forsvarethar, er vår deltakelse i internasjonaleoperasjoner. Det er gledelig at FD harøket budsjettet fra normalt kr 750 mill krtil 1042 mill kr. Dette er egentlig ingenøkning, i det vi hvert år, har fått dekket oppbehovet relatert til de kostnadene vi har,- hovedsakelig i Afghanistan. Økningen skalsikre at vi har et høyt nivå på våre styrkeri Afghanistan, redusere budsjettmessigusikkerhet, samt at vi skal prioritereutdanning av den Afghanske hæren. Utoverdette kan det være at vi skal bidra til Afrika,innenfor en nordisk ramme.Regjeringens prioriteringerI budsjettet fremgår det klart at operativvirksomhet skal prioriteres høyt, man skalsikre at GIH, GIS og GIL får et løft, manskal gjennomføre Cold Respons, øve denoperative ledelsen, HV-distriktstabsøvelseifh til sivile etater og øve nasjonalkrisehåndtering. I tillegg skal man styrkeEBA og NATO-investeringer og endeligrekruttere og beholde personell. Alt dette erBFO enige i, men utfordringen er at dettekommer i tillegg til omstillingen vi er pålagtog med respekt å melde, det skjer noe iFOHK, LDKN og FOH i denne tiden.Fellesnevner for alle kapitteleiereFelles for hele Forsvaret er at vi har fåtten full pris- og lønnsvekstkompensasjon.Dette bidrar til at man på ny slipper åta igjen dette gjennom omstillings- ogeffektiviseringstiltak. Dette er positivt ogvil medføre mindre press på Forsvaretsforskjellige avdelinger.Hæren får en økning på 87 millionerFD mener Hæren har fått en økning på40 % siden 2006. Til tross for dette harHæren gjennom flere større utredninger,dokumentert at belastningen er for høy.Denne utfordringen blir tatt på alvor, ved atNorge skal bidra med andre styrkebidrag tilinternasjonale operasjoner enn bare Hæren.Uansett vi kommer ikke unna, at denviktigste leverandøren til våre internasjonaleforpliktelser er Hær-personell. Det må vi tainnover oss i oppstarten av LTPen.FD sier at Hæren fortsatt skal øke, menprioriteten legges på å styrke de små ogbemanningsmessige sårbare fagmiljøersom er viktig for pågående og planlagtdeltakelse i operasjoner i utlandet i 2009og 2010, bl.a. bidrag til trenings- ogobservasjonslag. For oss betyr dette atdet ikke blir en nevneverdig økning avstørrelsen men av nisjekapasitetene. Tarvi med oss at GIH m/Stab skal flytte tilBardufoss i 2009 blir det smått med kronerigjen til annen aktivitet og økt trening. Noeblir det, men la oss være realistiske.Oberst Arne Oppedal.GIH og stabssjefen var på dette tidspunkti USA på tjenestereise, så Offisersbladet baOberst Arne Oppedal om en kommentar påden budsjettmessige økningen.«Hæren er glad for at vi fikk en fullpris- og lønnsvekstkompensasjon, videreat vi nå ser en positiv utvikling i budsjettet.Enhver krone inn i Hæren gir effekt iden spisse ende, men vi har fortsatt etgodt stykke vei å gå, før målsettingen iLangtidsproposisjonen er nådd.»Heimevernet får ingen vekst i 2009Heimevernet fikk ingen faktisk økningi budsjettet. De skal bygge videre påkvalitetsreformen med vekt på raskreaksjon med godt trente og utstyrtestyrker. Strukturendringer (HV 7/18slås sammen med HV 08 og HV 17 ogHVUV nedlegges) og reduksjon fra 50’til 45 000 mannskaper, medfører at HVsdriftsbudsjett reduseres med 129 mill krifht saldert budsjett i 2008. Inntil full effektoppnås, velger regjeringen å reduseretreningsaktiviteten i HV for 2009 for senereå trappe denne opp. Neste år prioriteresinnsatsstyrkene, men FD er noe uklar nårde henviser til at det kun er deler av dennestyrken ,som skal ha full operativ kapasitetved utgangen av 2009. Øvrige deler av HVøves ikke, men kursvirksomheten for befalog spesialister i hele strukturen videreføres.Generalinspektør for Heimevernet GeneralmajorBernt Brovold.BFO spurte Generalinspektøren forHeimevernet, Generalmajor Bernt Brovoldom en kommentar til budsjettet. «Jeger mest glad for at vi fikk de første 400av 800 millioner, som var annonsert forlangtidsperioden allerede nå. Det minskerpresset på Forsvarets organisasjon. Jeghar videre forståelse for og er enig i deprioritetene som er tatt ifh til fordeling avpenger innad i Forsvaret. For HV er 2009et omstillingsår, men vi er glad for signaleneom at budsjettene blir styrket fra 2010.»Sjøforsvaret får 94 millioner – Kystvaktenvidereføres på dagens nivåSjøforsvaret styrkes med 94 millioner, dettestyrker evnen og tilstedeværelsen i Nord.Økningen dekker bl.a. utgifter knyttet tiløkt behov for utdanning, personelløkning,materielldrift og vedlikehold som følge avinnfasing av nye fartøyer (Fridtjof Nansenklassefregatt (inklusive helikopter NH-90)og Skjold). For øvrige deler av Sjøforsvaretffisersbladet 23

BFO INFORMERERinnebærer tildelingen en videreføring avdagens budsjettnivå. Når tiltakene ergjennomført, vil Norge ha et av de mestmoderne Sjøforsvar i Europa. Kystvaktenvidereføres med dagens nivå og aktivitet.Kystvakten er blitt modernisert medfartøyer som dekker et større geografiskområde og har fått et større spenn ioppgaver enn tidligere, dette til tross forat antall fartøyer har gått ned. Flytting ogetablering av GIS m/stab i Bergen vil kosteen del penger, noe som mest sannsynligmå tas innenfor eget budsjett.luftmilitær kompetansebygging på alle nivå,styrkeproduksjon og rekruttering.Usikkerheter består i regjeringensvalg av jagerflytype, noe som antas å gikonsekvenser for luftforsvaret i et størreperspektiv. En del av denne problematikkener framtidig lokalisering av GIL m/stab.Vi antar at utgifter for utflyttingen av GILm/stab må tas innenfor luftforsvaretsbudsjettramme – dette vil selvfølgelig ogsåpåvirke annen aktivitet.nedleggelsen av FOHK og utflytting avgrenstaber vil få store personellmessigekonsekvenser også for FLO.Det er videre positivt at regjeringen harutredet hvorvidt Forsvarets innkjøps- ogmateriellanskaffelser skulle tas ut av FLOmen kommet til den konklusjon at dettefortsatt skal ligge under Forsvarssjefensansvar.Flaggkommandør Lars Johan Fleisje.Kommandør Jan Wilhelm Dahl.Kommandør Jan Wilhelm Dahl i Sjøforsvarsstabener klar på hva budsjettøkningeninnebærer. «Et øket Forsvarsbudsjett erpositivt av flere årsaker. Økningen medførerat vi kan utdanne det personellet vi trengertil ny struktur, noe ekstra seiling blir detsikkert også rom for. Det er fortsatt et gapmellom faktisk tildeling og framtidig behov.Vi ønsker å øve personellet noe mer, ennmidlene tillater, men økningen kan bidra tiløkt fokus og rekruttering til Forsvaret.»Luftforsvaret får 101 millionerØkningen skyldes i hovedsak økt operativflytransportkapasitet, men skal ogsådekke bredden av dagens kapasiteter,herunder videreutvikling, samt luftoperativberedskap i Nord. Økningen er avhengigav at forventet merinntekter fra Ryggesivile lufthavn oppfylles. Luftforsvaret harhatt store budsjettmessige utfordringeri inneværende år pga drivstoffpriser ogat prisingen på leveranser fra FLO harvært for lave de siste årene. En stor delav disse utfordringene vil være løst innenutgangen av året. Sola militære flyplassvil bli nedlagt, men 330 skvadron vilfortsatt operere fra Sola. Luftforsvaretshovedutfordring på personellsiden vil væreBrigader Erik Gustavson.I samtale med stabssjefen i Luftforsvarsstaben,Brigader Erik Gustavson, sier hanfølgende om budsjettet: «Etter en betydeliginnstramming i år, betyr økningen at vi kanøve og trene noe mer. Utfordringene vi harhatt de senere år er en økende lønns- ogprisvekst og da i særlig grad på drivstoff.Når dette nå er fullfinansiert vil det gi enforsterket effekt for Luftforsvaret. Når det ersagt ligger det noen utfordringer foran oss,som vi får takle når beslutningene er fattet.»Forsvarets logistikkorganisasjon får 155millionerØkningen er i hovedsak knyttet til enkorrigering av kostnadsnivået knyttet tilaktivitet og strukturendringer. En viktigårsak til økningen er også etableringav operative logistikkapasiteter ogutdanningsnivå for operasjoner i utlandet.All strukturendring materiellendring iForsvaret, vil ha innvirkning på FLOsorganisasjon og bemanning i en ellerannen form. De største utfordringene forFLO i 2009, vil bli de beslutninger somfattes som følge av FRIFLO, herundergrensesnittet mellom FLO og Hær/luft hvaangår bruker og avdelingsvedlikehold.Som omstillingseksempler nevnes atOffisersbladet møtte Flaggkommandør LarsJohan Fleisje i gangene i ledelsesbyggetog spurte hva 155 millioner ville ha å si forFLOs personell i 2009.«Disse pengene gir oss et lite pusterom,men utfordringene er store mtp å redusereEBA og kutt i den bevilgningsfinansiertestrukturen. Dette, sammen med pålagtinterneffektivisering, vil gi betydeligeutfordringer også i 2009.»Vi henviser forøvrig til portrettintervjuet avP-sjefen i FLO, i denne utgave.Større øvelser i 2009I år har det vært store kutt iøvingsaktiviteten pga etterslepet fra i fjor.Neste års budsjett innebærer at man vilgjennomføre øvelse Cold Respons, øveden operative ledelsen og øve nasjonalkrisehåndtering. I tillegg vil allierte ogpartnerland øve i Norge neste år. Kort sagt,budsjettet bærer bud om bedre tider.Verneplikten fortsatt fundamentet forForsvarets virksomhetRegjeringen slår fast at verneplikten fortsattskal være fundamentet for Forsvaretsvirksomhet. Førstegangstjenestenvidereføres på dagens nivå, status ogkvalitet skal styrkes. Pliktig sesjon forkvinner innføres fra 2010 og det vil bli entodelt sesjonsordning.24 ffisersbladet

BFO INFORMERERHovedprioriteringer – kompetanse ogpersonellDet er positivt at regjeringen leggerbetydelig vekt på å rekruttere, ivareta ogvidereutvikle motivere og kompetentemedarbeidere. Forsvaret skal være enattraktiv og trygg arbeidsplass. Dissehensyn er spesielt utfordrende vedomstillinger. Av forhold nevnt i budsjettetlistes:• Familiepolitiske tiltak utvikles innenforrammen av en livsfasepolitikk, herunderfleksibel overgang til pensjonsalder.Rammer for hvilke tiltak lokale sjeferkan og bør iverksette klargjøres i 2009.Boligpolitikken skal anvendes som etsentralt personellpolitisk virkemiddel• Utrede tiltak som bidrar til et bredtrekrutteringsgrunnlag. Forsvarets samledemarkedsførings- og rekrutteringsressurserunderlegges en mer helhetlig styring avFST, herunder videreutvikling av fellesopptak og seleksjon. Rekrutteringen skalbidra til å øke tilgang av rett kompetanse,mangfold og økt kvinneandel• Arbeidet med personell-, grads- ogaldersstruktur vil bli prioritert i 2009.Dette innebærer en økning av antallavdelingsbefal og vervede• Oppstart/implementering av etkompetansestyringsverktøy for militæreog sivile arbeidstakere. Dette skal legge tilrette for kontinuitet i stilling og horisontalkarriere muligheter. Utdanningssystemetvil bli ytterligere endret for å imøtekommeendrede behov og krav, herunder utredepotensiale for økt samhandling ogfellesutdanning mellom de 3 krigsskolenevil bli utredet osv.Generalmajor Espen Amundsen.I det store, mange og spennendeutfordringer innenfor personellområde.BFO ba, sjef PØS generalmajor EspenAmundsen, om en kort kommentar til dethan hadde sett av budsjettet så langt.Budsjettet understreker betydningen av åsatse på personellet. Økningen - sammenmed omstillingstiltakene, gir oss mulighettil å skape motivasjon, sikre en nødvendigkompetansemessig utvikling, herunderfinne løsninger på de personellmessigeutfordringene tiltakene i LTPen gir over tid.Forsvarsbudsjett og FSJ virksomhetsplanOberst Morten Sannes.Siste mann på runden var oberst MortenSannes i økonomi- og styringsstaben.Han er sentral i arbeidet med utviklingenav Forsvarsbudsjettet og Forsvarssjefensvirksomhetsplan. (FSJ VP). Arbeidetmed FSJ VP for 2009 er akkurat begynt,skal vi endre utgangspunkt, lage nyttinternbudsjett, ny virksomhetsplanosv. Med bakgrunn i dette spør viom hans umiddelbare kommentar tilbudsjettet. «Vi har hatt en god dialogmed Forsvarsdepartementet gjennomhele budsjettprosessen og jeg menerdet budsjett som er fremlagt er et godtbudsjett. Når det er sagt, vil vi få storeutfordringer også i 2009, hovedsakeligfordi effekten av tiltakene beskrevet i St.prp. Nr 48, ikke får effekt - før senere ilangtidsperioden. Endringer av forsvaretsstruktur midt i et budsjettår, byr påutfordringer, men ikke større enn at vi skaltakle dem. Det kan være at vi må finnefleksible løsninger for neste år, men fra2010 vil ikke dette være et problem.»Vil budsjettet redusere arbeidsbelastningen?Forsvarets hovedverneombud Oblt Geir ArneNordstrand.Det har vært skrevet og sagt mye om dengenerelle arbeidsbelastningen i Forsvaretde siste årene og de fleste er kjent medpålegg fra arbeidstilsynet fra 2003 og heltfrem til i år. Svært mye er gjort og i så måteskal Forsvarssjefen ha anerkjennelse fortiltak som er og vil bli iverksatt. ForsvaretsHovedverneombud (FHVO) skal være envaktbikkje for et forsvarlig arbeidsmiljø ogda er et budsjett noe som burde interesserehovedverneombudet. Hva er din meningoblt Geir Arne Nordstrand (FHVO) ombudsjettøkningen? «Det er svært positivt atvi får en økning av Forsvarsbudsjettet, menjeg er redd vi ikke har tilstrekkelig personelltil å omsette disse pengene. Det er ogvil fortsatt være betydelig sprik mellomoppgaver og tildelte ressurser langt inn ikommende langtidsperiode. Den bebudedepersonelløkningen, spesielt i Hæren larvente på seg, men det er positivt at mansprer belastningen på andre i Forsvaret vedå bruke forskjellig typer styrkebidrag. Selvom mye er ille, er det meste ganske bra.Derfor kan det periodevis være vanskelig åfå gjennomslag for tiltak hos Forsvarssjefen.Her har vi en kommunikasjonsøvelse ellerto foran oss.»BFO må trekke den konklusjonen, at vihar fått et betydelig bedre Forsvarsbudsjettenn forventet. Det er like klart at en god delav økningen forutsetter strukturendringerog interneffektivisering. Ulempen er atgevinsten ved omstillingstiltak først kommersent i perioden. Hvordan vi håndterer det erfor tidlig å si noe om, nå prøver vi å beredegrunnen for at det budsjettet som er lagtfrem også er det vi vedtar i desember.ragnar.dahl@bfo.noffisersbladet 25

BFO INFORMERERNye områdetillitsvalgteNy OTV Ytre ØstlandHeidi Kaas har sin bakgrunn fra ForsvaretsMusikk, og har studert klarinett i 4 år vedNorges Musikk høgskole. Til sammen har hun 5års tjenesteerfaring fra Forsvaret. Heidi sier athun er veldig glad for å få lov til å være med påå yte støtte til BFO’s medlemmer og tillitsvalgte iregionen på heltid som OTV. Derfor uttalerHeidi at det er viktig å vite at det IKKE finnesingen dumme spørsmål. Hun oppfordrermedlemmer til å ta kontakt hvis man trengerhjelp! OTV-korpset er nok ikke det mestmusikalske i landet, men det er fylt opp avmasse kunnskap og erfaring som jeg syns duskal dra nytte av, sier hun videre.Vi ønsker Heidi lykke til som OTV YtreØstland, og ønsker henne velkommen på laget!Ny OTV VestJohn Leonhard Strømseng er BFOs nye OTV iVest. Han har arbeidsplass på Haakonsvern, ogder er det mange som skal ivaretas. Medpersonell i internasjonal tjeneste, Sjøkrigsskole,FLO, Kysteskadren med mer, så er det mangeinteressante utfordringer. Strømseng ønsker åalltid være tilgjengelig, enten på kontoret ellerpå telefon / mobil telefon. Ingen sak er for liten,ingen sak for stor, sier John Leonhard. Hanskontor er alltid åpent for en god diskusjon og enkopp kaffe eller te.Strømseng har følgende tjenesteerfaring:Verkstedsleder MTB Flotilje 30, 2. maskinist/1.maskinist på Storm- og Hauk-klasse MTB,maskinmester minedykkerfartøy, 2. maskinist/1.maskinist/maskinmester på Minerydder,Heimevernserfaring (både fra SHV og på land ),UNIFIL - 2 kontingenter (1987, 1990/91).BFO ønsker John Leonhard velkommen pålaget.Ny kurs på DombåsI en hektisk kurshverdag fikkmedlemmer på Dombås siste nytt omomstillingen og andre aktuelle saker iForsvaret.HV- skolen på Dombås har enhektisk kursvirksomhet. Selv ompersonellet sprang mellom ulike kurstok de seg tid til å stoppe opp og slåav en prat. I og med at tidspunktet forbesøket var like etter fremleggelsen avForsvarssjefens gjennomføringsdirektivble det diskusjoner omkring omstilling.Lokal lønn var selvsagt et annet viktigtema. Dette sett opp mot tariffen i sinhelhet, hvor alle er spent på hva somblir resultatet etter lønnsprosjektetsanbefalinger. Ikke uventet komspørsmål knyttet til Flysamordningenopp. Manglende fleksibilitet avsaksbehandlere ifm pendlerreiser, samttidspunkt for flyavganger er et problem.Og er det hensiktsmessig at alle skalbestille sine egne reiser og tvinges til åha private kreditkort? Vi lever i en tid dabankene blir strengere med å utstedeslike.Også på Dombås merker mann atForsvaret har for lite folk. - Til nå gårdet rimelig greit og personellet gjør enfenomenal innsats sier Knut Nytun sjefHVSKS.Det er knyttet stor spenningentil hvordan fremtiden blir nå nårVærnes legges ned. Overføres noe avkompetansen derfra for å løse mer avHVs portefølje? Stemningen i gangenevar ubetinget positiv noe som borgerfor at de står godt rustet foran nyeutfordringer.Ny OTV i Midt-NorgeMorten Granhaug er kaptein i Luftforsvaret,31 år og samboende med barn i Trondheim.Han startet sin tjeneste i Hæren, på BSINi 1995, og har deretter å tjenestegjort påSetermoen, Rena, Bosnia, Oslo, LKSK, Ørland.Han har de siste årene jobbet innenforpersonell- og økonomiforvaltning, og er entypisk allrounder som kan hjelpe i saker somomhandler lønn, pendling, opprykk mv.Morten er dessuten en lidenskaplig og megetdyktig fotograf.Vi ønsker Morten velkommen på ”BFO-laget”som nå fortsatt har det beste lagoppsettet, ogsom spiller hverandre gode, til glede for et stort”BFO-publikum”.26 ffisersbladet

Bursdagsfeiring og kraftig medlemsvekst!Eivind Røvde Solberg, leder BFO.Befalets Fellesorganisasjon fyllte 51 år den11. september, og har nå det høyeste antallmedlemmer på tre år.– Dette er svært gledelig, og skyldes nokførst og fremst BFOs solide kompetanseog målrettede arbeid til det beste for altbefal i Forsvaret. Vi er også tilgjengeligeder medlemmene er. Et godt eksempelpå dette er BFOs landsdekkendeinformasjonskampanje ”BFOs Flying Circus,”sier leder BFO Eivind Røvde Solberg.BFOs Flying Circus var en knallsuksessder flere hundre medlemmer møtte opp, ogfikk informasjon om aktuelle tema som angårdem i hverdagen. Lønn og omstilling stoBenytt dine lånemuligheter!Med stadig økende rentenivå på lån i banker, er det viktig at alle blir klar over denfordelen ansatte i Forsvaret har ved å kunne låne til bolig i Statens Pensjonskasse, iForsvarets Personellservice, samt Forsvarets låneordning.Lånerenten i SPK er for tiden 6,25 %, og er kun styrt av styringsrenten til NorgesBank. I FP er eksempelvis utlånsrenten i dag på 6,85 % (7,25 % fra 17. november).For de som er heldige å ha penger på bok, så er sparerenten i FP på 6,5 % (6,75 %fra 31. oktober).Sjekk flere detaljer om låneopptak på hjemmesidene til SPK, FP og Forsvarets låneordning.FP Forsvarets PersonellserviceBefalets låneordningsentralt på agendaen. - Tilbakemeldingenefra de forskjellige gjennomføringene varutelukkende positive, forteller markedsogrekrutteringsansvarlig Lars KristianDanielsen.Styrke - Uavhengighet - SamarbeidBFO og hovedsammenslutningen YShar alltid vært partipolitisk uavhengige.I motsetning til andre organisasjonerbevilger hverken BFO eller YS penger tilpolitiske partier. YS har som den enestehovedsammenslutningen i år kommet meden egen resolusjon om Forsvaret. Dette viserat BFO har gjennomslagskraft i YS. Som denstørste befalsorganisasjonen, har BFO ogsåflest forhandlingsledere og områdetillitsvalgtetil å ivareta deg som medlem. Med vårsolide kompetanse ivaretar vi medlemmenestjenestevilkår og rettigheter på best muligemåte. Det har da også vist seg at det erBFOs forhandlingsledere, som med sinekunnskaper og konstruktive bidrag, har denstørste gjennomslagskraften i drøftingerog forhandlinger med Forsvarsstaben ogForsvarsdepartementet.YS vokser ogsåBFO er som kjent tilsluttethovedsammenslutningen YS, statlig sektorForsvarsstaben har innvilget Befalets låneordning å innføreannuitetslån i tillegg til serielån.Forsvarets boligtjeneste tilbyr i Befalets låneordning, nå også annuitetslån i tillegg tilserielån. Det er Forsvarsstaben som i skriv av 25. august 2008, som innvilger dette.Ordningen blir innført fra 15.september 2008, og har ikke tilbakevirkende kraft. IBoligfinansieringsheftet pkt 1.3 kan du lese mer om de to nedbetalingsvariantene.Hvis du ønsker annuitetslån i stedet for serielån, må du skrive dette i merknadsfeltetpå baksiden av lånesøknaden.BFO INFORMERER(YS-Stat.) I løpet av det siste halvårethar antallet betalende YS-medlemmerøkt med 1,7 prosent. – Vi tolker dettesom at YS-forbundene oppleves somattraktive og at arbeidstakerne ønsker åvære medlemmer i en politisk uavhengigarbeidstakerorganisasjon, forteller YS-leder(og BFO-medlem) Tore Eugen Kvalheim. YShar nå 213 288 medlemmer.Ett yrke – én organisasjon!Nei til radikalkjønnskvoteringBESO landstyre er imot radikalkjønnskvotering i Forsvaret. Landsstyretoppfordrer alle befalselever til å kommepå høstkonferansen 14.-16. novemberHelgen 6.–7. September var det igjentid for møte i BESO landsstyre. Dennehelgen var det Høstkonferansen somskulle diskuteres. Møtet ble holdt i kjenteomgivelser i BFOs lokaler i Karl Johansgate 12. Det ble satt ned arbeidsgruppersom så på vedtektene våre og arbeidetmed årsberetningen ble satt i gang.Etter to lange daget satt vi igjen med etforeløpig program for høstkonferansen ogmange forslag til vedtektsendringer.Dette året har hovedfokuset til BESOvært temaet kvinner, kvotering oglikestilling i Forsvaret. Vi i BESO er dauenig i Forsvarets planer om radikalkjønnskvotering for å øke kvinneandeleni Forsvaret. Høstkonferansen skal i årsom i fjor holdes på Thon Hotell Arenai Lillestrøm fra 14.–16. november. Herskal det avtroppende BESO Landsstyrelegge frem sin årsberetning, og ett nyttstyre skal bli valgt. Nå gleder vi osstil høstkonferansen og oppfordrer allebefalselever som har anledning, til å møte!Tekst og foto: Christina Grimstad,leder BESOffisersbladet2

BFO INFORMERERHvorfor jeg meldte meg inn i BFOHer er førstemann ute i serien om hvorfor stadig flerevelger BFO som sin organisasjon. Innholdet står forinnsenderens regning, og er å anse som et leser innlegg.Vårt medlem løytnant Tor Erik Brunsvik sier følgende:- Etter å ha fått god informasjon om BFO fra enkollega, samt å ha tenkt litt over mine egne ønsker ogholdninger, har jeg tatt ”mot til meg” og byttet fagforening.Jeg vil her gjøre kort rede for prosessen iforkant og årsaker til at jeg valgte å bytte. Da jeg bleansatt i Forsvaret for 12 år siden var det ikke i minetanker at jeg måtte melde meg inn i en fagforening, jeghadde rett og slett ingen kunnskap om temaet. Menmin nærmeste sjef påpekte at det var viktig og sidenhan på den tiden var formann i lokallaget av NOF vardet gitt hvor jeg meldte meg inn. Mine erfaringer sommedlem i NOF har vært positive. Jeg har sågar i noenperioder hatt verv som tillitsvalgt og i styret i lokallaget.Men etter å ha fått god informasjon om BFO fra en kollega, samt å ha tenkt litt over mineegne ønsker og holdninger har jeg tatt ”mot til meg” og byttet fag for ening. Jeg vil her gjørekort rede for prosessen i forkant og årsaker til at jeg valgte å bytte.Jeg satte meg relativt grundig inn i fordeler og ulemper (subjektivt sett) med begge fagforeningene.Jeg la vekt på mulighetene for å få hjelp, påvirkningskraft, økonomi, med lemsfordelerog politisk tilslutning. Jeg har fått god støtte fra NOF, og har lagt merke til at i storesaker så har begge forbundene jobbet godt og fått gjennom viktige avgjørelser for sinemed lemmer. Her klarte jeg ikke å se noen særlige forskjeller i de to organisasjonene. Beggeser ut til å ha ett godt bemannet sekretariat og lik struktur med tilgang på tillitsvalgte.Påvirkningskraft er viktig. Som fagforening bør man bli hørt i viktige sammenhenger. Heropplever jeg at det skiller vesentlig mellom NOF og BFO. NOF er tilsluttet LO, som erbetydelig større enn BFO’s hovedsammenslutning YS. Dermed skulle logikken tilsi at NOFgjennom LO har størst påvirkningskraft. Jeg er derimot ikke overbevist om at det å være enliten organisasjon i en stor hovedsammenslutning gir så stor uttelling. Jeg har mer tro på atdet gir uttelling at BFO er stor i YS, til tross for at YS er langt mindre enn LO. Her vil BFOkunne påvirke YS i større grad enn NOF i LO. I forhandlingssituasjoner vil LO og YS uansettstille med like vilkår.Når jeg skulle vurdere økonomien i å bytte fagforening var det hovedsakelig kontingent ogforsikringer som utgjør noe særlig å snakke om. NOF har nå også fått ett tak på hvor myedu betaler i kontingent slik at det skiller lite på kontingenten. På forsikringsfronten derimot,sparer jeg nesten to tusen på de kollektive forsikringene. For ordens skyld er det småforskjeller i dekningsbeløpene til begge foreningenes favør, så her var det rett og slett prissom var avgjørende.Når det gjelder medlemsfordeler finner jeg disse omtrent like gode, både i utvalg ogpriser. Som en kuriositet må det nevnes at ingen av forbundene har gode avtaler på mobiltelefoni,selv om man bare ringer til andre medlemmer. En avgjørende medlemsfordel formeg er den kollektive liv- ulykkes og uføreforsikringen hvor BFO’s forsikring dekker skadersom oppstår i internasjonale operasjoner. Liv og uføreforsikringen gjelder fullt ut, mensulykkesbiten gjelder hvis ulykken også kunne oppstått utenfor misjonsområdet, ellerhjemme i Norge om du vil. Dette er av stor betydning for meg, for det er helt klart at defleste i Forsvaret må ut i intops de neste årene, da vil man gjerne vite at man er godtdekket.Samtidig ønsker jeg å flagge at jeg tar avstand fra Arbeiderpartiet og SV. Det vil ikke jegpåstå at man gjør når man er med i LO. Den ”uformelle” politiske bindingen til politikkengjorde at det var enda lettere for meg å ta en avgjørelse om bytte. Men for all del, dette erveldig subjektivt. For øvrig mener jeg at vi med det mikroskopiske Forsvaret vi sitter igjenmed virkelig bør gjøre alvor av tanken med ”Ett yrke én organisasjon”. Men da må NOF gislipp på LO, det håper jeg ikke er så langt unna.Avslutningsvis vil jeg minne om at dette er beregninger og tanker jeg selv har funnetviktige. En hver bør gjøre seg opp sin egen mening før man tar ett valg.Tor Erik BrunsvikHistorien gjentar seg”Vi trentehardt, menhver gang vibegynte å fåfram gruppersom fungerte, skulle vi omorganiseres”.Dette sa Gaius Petronius, en romer somdøde i år 66 før Kristus, eller ”før vanligtidsregning”, som det nå heter dersomman skal være politisk korrekt.Slike følelser gjør nå seg gjeldende ihele Forsvaret etter at det er bestemtat vi skal omorganiseres igjen. BFO fårstadige meldinger om personell somer lei, utbrent, oppgitt og ikke minstforbannet, fordi det aldri ser ut til å taslutt.BFO Kirkenes - enlokalforening i vekstIngenting å si på innsatsen.jimmy.bjerkansmo@bfo.noTo av tre befalselever valgte BFOBFO avdeling Kirkenes har vokstjevnt og trutt det siste året. To av tre ibefalsskolekullet som teller 36 elever valgteå levere innmeldingsblanketten sin til BFO,da den tradisjonsrike elevrunden startet igår.- Veldig gledelig at så mange BSelevervelger BFO. Jeg tror at lokaltilstedeværelse og oppfølging samt BFOsog YS’ partipolitiske uavhengighet harvært viktige faktorer for elevenes valg,sier lokalforeningsleder Petter Mathisen.Mathisen fremhevet også BFOs sværtgunstige forsikringsordninger somavgjørende for elevenes valg.Etter infomøtet spanderte BFO middag påelevene i kantina før det var duket for GuitarHero spilling og sosialt samvær. Dette falt isvært god smak hos elevene.Tekst: Lars Kristian Danielsen, BFO.Foto: Terje Henriksen, OTV2ffisersbladet

YS er genereltfornøyd medstatsbudsjettetfor 2009Det totale budsjettet forneste år er balansert. Det erekspansivt nok til å skapevekst samtidig som det girNorges Bank et klart signal om at rentenmå ned.-Når det gjelder forsvarsbudsjettetspesielt, hersker det usikkerhet om deter stort nok både for materiellplanenesom foreligger samt driften for 2009.Faren for at Forsvaret må kutte på beggedisse områdene utover høsten neste år ertil stede, forteller Kvalheim.Endeligskatteberegning avutenlandsreiserPga nyfunksjonaliteti Forsvaretsdataverktøy harnå tiden kommetfor endelig beregnig av skattetrekk påutenlandsreiser. Overskudd på nattilleggskal nå beskattes, og ForsvaretsLønnsadministrasjon (FLA) har nåsendt ut en melding om at alle tidligerereiseregninger som er omfattet av de nyeskattereglene skal gjennomgås og “gjøresopp” på nytt med frist 24. oktober.BFO har mottatt flere henvendelser omdette, og ber den enkelte lønnsmottakersom har slike reiseregninger å gjennomgåpå nytt, om å ta kontakt med sin lokalelønnsmedarbeider for hjelp og støtte tildette. Hvis du pga mange slike reiser ståri fare for ikke å få utbetalt lønn i oktobereller november, så må du ta kontaktmed FLA ved Maj. Karl Otto Drøpping,for å avklare din situasjon. BFO har værti kontakt med Sjef FLA som har lovet atdenne beskatningen av overskudd påutenlandsreiser skal foretas på en slik måteat den enkeltes behov ivaretas på bestmulig måte.Vi militære arbeidstagere er egentlig ganskeheldige… I tillegg til at våre fagforeningerjobber ”vår sak”, er det 10 frivilligeorganisasjoner som jobber for ”Forsvarssaken”.Disse gjør sitt for at Forsvarstankenfremdeles skal leve i det norske folk, i tilleggtil at de er aktive i samfunnsdebatter, ogpåvirker beslutningstakere når vi skal”moderniseres”.Forbundene:- Norske Reserveoffiserers Forbund- Folk og Forsvar- Norges Forsvarsforening- Norges Lotteforbund- Forsvarets Pensjonistforbund- Institutt for Forsvarsopplysning- Den Norske Atlanterhavskomite- Kvinners Frivillige Beredsskap- FN-veteranenes Landsforbund- Det Frivillige Skyttervesenhar i disse dager en turne kalt ”Diskusjonsaften– Forsvarets videre utvikling”.Oppstarten var på kveldstid i Bodø tirsdag23/09.Kvelden ble åpnet av Generalsekretær iFolk og Forsvar, Monica K. Mattson – somholdt et fasinerende foredrag om Forsvaretsutvikling og situasjon. Deretter fulgte etforedrag om ”Nordområdenen sett fra LDKN”holdt av kommandør Paal Svendsen,operasjonssjef på LDKN, før man avsluttetmed en debatt.Dessverre var vi bare ca 20 personer somfikk med oss seansen. De aller fleste av disseBFO INFORMERERDiskusjonsaften – Forsvarets videre utviklingPopulært BFO-kursFoto: Ove Ronny Haraldsen / Informasjonsansvarlig Luftforsvaret Nord-Norge.var fra de frivillige organisasjonene, samtinnslag fra politiske partier – oss tjenestegjørendemilitære var dessverre under representert…Jeg antar noe av årsaken var atde aller fleste av oss har vel opplevd utalligeforedrag om ”Forsvarets videre utvikling” -og er som jeg var – skeptiske til å bruke fritidpå dette…Mattsons foredrag gav et meget godt bildeav Forsvarets situasjon sett med sivile øyne.Hun var imponerende kunnskapsrik, og gaven utfyllende historisk fremstilling av NATOog Forsvaret både nå og tidligere. Spesielt vardet godt å endelig oppleve et foredrag somikke hadde som intensjon å selge inn enomstilling…Var det verdt å ofre en kveld hjemme medfamilien? Min oppfattelse er at dette var enpositiv opplevelse i all ”moderniseringen”, velverdt å bruke noen timer på.Kolleger: Sjekk konferansekalenderen påwww.folkogforsvar.no, og møt opp når dekommer til en plass nær deg.Kim JensenStyremedlem BFO lokalforening BodøBFO-skolens kurs i tariff og lokale forhandlinger ble imidten av september gjennomført i flotte omgivelser påFredriksten Festning i Halden. Kurset er svært populærtog har hatt lang venteliste.I løpet av kursets første dag, ledet BFOs forhandlingsleder Rolf Ledal kursdeltakernegjennom:• Tjenestetvistloven • Arbeidstidsbestemmelser for militære arbeidstakere (ATM)• Fredsregulativet del II (FR del II ) • HovedtariffavtalenOTV Utland, Per Iver Nordset, fortalte om Særavtale for internasjonale operasjonerBFO-skolens kursdeltakere viste mye engasjement rundt rettigheter og disponering avpersonell til utlandet. Det ble også mye diskusjon om betingelser og økonomiske forholdfor personell på tjenestereiser, kommisjoner og andre kortere tjenesteoppdrag i utlandet.På kvelden ble middagen inntatt på ”Kuler og krutt” inne på festningen etterfulgt avhyggelig sosialt samvær.Lars Omberg,kompetanseansvarlig i BFORolf Ledal, forhandlingsleder BFOffisersbladet 29

30Water supplyProduct range Rainwater utilisation systems Rainwater utilisation systems Rainwater utilisation systemsSeriesWilo-RainSystem AF BasicWilo-RainSystem AF ComfortWilo-RainSystem AF 150 Wilo-RainSystem AF 400Field of application Rainwater utilisation Rainwater utilisation Rainwater utilisationDesignApplicationReady-to-plug rainwater utilisationsystem with self-priming pumpRainwater utilisation for saving potablewater in conjunction with rainwaterstorage tanks or reservoirsAutomatic rainwater utilisation systemwith 2 self-priming pumpsRainwater utilisation in multi-familyhouses and small businesses for savingpotable water in conjunction with rainwaterstorage tanks or reservoirsVolume flow Q max. 5 m 3 /h 16 m 3 /h 16 m 3 /hDelivery head H max. 52 m 55 m 55 mTechnical dataEquipment/functionSpecial featuresInformationƒƒMains connection 1~230 V, 50 HzƒƒSuction head max. 8 mƒƒFluid temperature max. +5 °C to+35 °CƒƒMax. operating pressure 8 barƒƒReplenishment reservoir 11 lƒƒProtection class IP 42/IP 54ƒƒConnection-ready module withcompact constructionƒƒMounted on a non-corroding baseframeƒƒ1 MultiCargo MC centrifugal pump(self-priming)ƒƒPressure-side pipework Rp 1ƒƒReplenishment reservoir (11 l) withfloat valveƒƒ1.8/3.0 m connection cable andmains plugƒƒSwitchgear Rain Control Basic RCB/Economy RCE with control electronicsƒƒMonitoring of rainwater storagelevelsƒƒConnection for overflow warningƒƒLow-noise, due to multistagecentrifugal pump and completeencapsulation of the system (AFComfort)ƒƒMeets the requirements of DIN 1988and EN 1717ƒƒDemand-oriented fresh waterreplenishmentƒƒFlow- and noise-optimisedreplenishment reservoirƒƒAll parts that come in contact withthe fluid are corrosion-freeƒƒFor AF Comfort: automatic supportfunction for evacuation of air fromthe suction lineOnline catalogue: productfinder.wilo.comBuilding Services catalogue:Water supplyƒƒMains connection 1~230 V, 50 HzƒƒSuction head max. 8 mƒƒFluid temperature max. +5 °C to+35 °CƒƒMax. operating pressure 8 barƒƒReplenishment reservoir 150 lƒƒProtection class IP 41ƒƒConnection-ready module withcompact constructionƒƒMounted on vibration-insulatedpainted steel tubular framesƒƒ2 MultiCargo MC centrifugal pumps(self-priming)ƒƒJoint tubing R 1 ½ on the pressureside, including transmitter unit,diaphragm pressure vessel, shut-offdeviceƒƒPressure gauge 0-10 barƒƒBall valve on suction and pressuresidesƒƒReplenishment reservoir (150 l) withfloat valveƒƒRainControl Professional centralswitchgear with control electronics,level sensorƒƒMenu-prompted operation anddisplayƒƒPump cycling and test runƒƒAutomatic fault-actuated switchoverand peak-load operationƒƒAutomatic water exchange in thereplenishment reservoir, preventslime depositsƒƒLow-noise due to multistagecentrifugal pumpsƒƒAll parts that come in contact withthe fluid are corrosion-freeƒƒMaximum operational reliabilitydue to fully electronic RainControlProfessional controllerƒƒDemand-oriented fresh waterreplenishmentƒƒHigh reliability due to DVGW-certified,flow-optimised and noise-optimisedreplenishment reservoirOnline catalogue: productfinder.wilo.comBuilding Services catalogue:Water supplyAutomatic rainwater utilisation systemwith run-down tank and 2 non-selfprimingpumpsHybrid system for commercial andindustrial rainwater utilisation for savingpotable water in conjunction withrainwater storage tanks or reservoirsƒƒMains connection 3~400 V, 50 HzƒƒFluid temperature max. +5 °C to+35 °CƒƒMax. operating pressure 10 barƒƒReplenishment reservoir 400 lƒƒProtection class IP 54ƒƒConnection-ready module withcompact constructionƒƒMounted on vibration-insulatedbaseplateƒƒ2 MultiPress MP centrifugal pumps(non-self-priming)ƒƒJoint tubing R 1½ on the pressureside, including transmitter unit,diaphragm pressure vessel, shut-offdeviceƒƒPressure gauge 0-10 barƒƒBall valve on suction and pressuresides and non-return valveƒƒHybrid tank with all connections,calmed inlets and overflow withsiphonƒƒRainControl Hybrid central switchgearwith control electronicsƒƒPump cycling and test runƒƒAutomatic fault-actuated switchoverand peak-load operationƒƒAutomatic water exchange in thereplenishment reservoirƒƒLow-noise due to multistagecentrifugal pumpsƒƒAll parts that come in contact withthe fluid are corrosion-freeƒƒMaximum operational reliabilitydue to trendsetting fully electronicRainControl Hybrid controllerƒƒDemand-oriented fresh waterreplenishmentƒƒHigh reliability due to flow-optimisedand noise-optimised overallconceptƒƒAutomatic control of the feedingpumpƒƒSystem/level control in the lowvoltagerangeOnline catalogue: productfinder.wilo.comBuilding Services catalogue:Water supplyGeneral Overview – European delivery range – Edition 2013 – 50 Hz – Subject to change without prior notice.

område. Det er FSAN som ikke er i stand tilå levere denne tjenesten.Oppfølging av arbeidsbelastningen i ForsvaretForsvarsstaben viser til tilbakemeldinger ogoppfølgingskontroll vedrørende arbeidsbelastningen.Det har vært en marginal bedring,men langt fra i det omfanget som ernødvendig. Forsvarsstaben har iverksattfølgende pålegg:• FST understreker betydningen av en godog rettidig arbeidstidsplanlegging• Gjenkjøp av merforbrukt arbeidstid/fartøystjeneste skal regnes som overtid ivernesammenheng• Maksimal årlig overtidsgrense er for demed 37.5 timers arbeidsuke 320 timer.• Forsvaret er gitt dispensasjon frabegrensningene i arbeidsmiljøloven hvagjelder vakt, øving, luft- og fartøystjeneste,samt arbeid av øvings- og beredskapsmessigart. Dersom gjenkjøp av arbeidstider opparbeidet ifm dette økesmaksimalgrensen til 357.5 timer.• Dersom maksimalgrensene for utbetalingvil sette begrensninger for redningstjenesten,Marinen eller Kystvakten kandisse avdelingene fortsette med inngåttearbeidstidsavtaler inntil ny avtale omarbeidstid i Forsvaret (ATF) er på plass.Forsvarssjefens virksomhetsplan for 2009Oblt Olav Ramberg gjennomgår prosessen medFSJ VP 09.Arbeidet med virksomhetsplanen (VP) for2009 har startet. Virksomhetsplanen giroppdrag til Forsvarssjefens direkte underlagtesjefer og avdelinger og er på mangemåter det dokumentet som legger premissenefor alt det vi gjør i forsvaret i løpet avåret. Gjennom året vil det skje rettelser ogtillegg til planen og det gis ut som R&Ter.Første året av Langtidsperioden 2008-2012vil være innarbeidet i dokumentet. Arbeideter en prosess som skjer mellom Forsvarssjefensdirekte underlagte sjefer,Forsvarsstaben og tjenestemanns organisasjonene.Prosessen i grovt er som følger:• 06 okt. Frist for merknader foreløpig VPversjon nr 1• 27 okt. Informasjons- drøftingsmøteforeløpig VP versjon 2• I desember gis FHAMU en orientering omVP• Mottak av nest siste versjon i desember,merknadsfrist 6. januar• Drøfting av FSJ VP 2009 skjer den 19.januar og ferdig VP sendes ut 23. januar2009.BFO er godt fornøyd med både tidsplanen ogmåten vi blir involvert på. BFO vil legge vektpå forhold som omfatter arbeidsmiljø,omstilling og forhold som berører personellet,på samme måte som vi gjorde det i fjor.Forvaltningsregime av Forsvarets boliger ogkvarterForsvarssjefen og administrerende direktørForsvarsbygg (FB) er enige om at det kanvære grunnlag for å forbedre forvaltningsregimeav Forsvarets boliger og kvarter. Deter snakk om å klargjøre grensesnittet mellometatene, men FSJen er klar på at bolig poli tikkenopp mot arbeidsgiveransvaret ikke skalendres. Organisasjonene understreket atuansett utfall må det være Forsvarets behovfor bolig og kvarter som er styrende og medbestemmelsenmht fordeling skal ikkeendres. Forsvarsstaben antydet at 1. januar2010 kan være et sannsynlig implementeringstidspunkt,men dette vil avhenge avkonklusjoner og anbefalinger av arbeidet.Organisasjonene vil bli invitert til å delta iarbeidet i et partsammensatt arbeid.Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU)Møte nr 5 ble gjennomført 21. august og detvar det siste FHAMU-møte Genlt Arne BårdDalhaug ledet som leder av utvalget. Sakenom medarbeiderundersøkelsen ble utsatt tilmøte 23. september. FHAMU ga arbeidsutvalget(AU) fullmakt til å sluttbehandleForsvarssjefens gjennomføringdirektiv.I hovedtema på dette møte var FSJensGFD og da med fokus på arbeids miljø relaterteforhold. Av saker som ble nevnt vartidsplan, behovet for et omstillingsregnskap,ivaretakelse av de ansatte, helse-, miljø- ogsikkerhetsmål.Dette var det siste FHAMU-møte til GenltArne Bård Dalhaug pga ny stilling i utlandet.BFO takket generalen for den innsatsen hanhadde nedlagt i å ta tak i arbeidsmiljøproblematikken i Forsvaret og presiserte atdet har skjedd en formidabel utvikling til detbedre, i den tiden han har vært leder. Tilbakemeldingerfra arbeidstilsynet bekrefter dette,men vi har fortsatt et godt stykke igjen - før vikan si oss fornøyd. BFO overleverte hilsningerog gave fra Leder BFO Evind R Solberg. Såfulgte de andre organisasjonene opp i sammebane, en for en.Generalen på sin tide takket for alleBFO INFORMERERgodordene og repliserte en takk for denbetydelige innsatsen hver enkelt haddenedlagt i arbeidet for et bedret arbeidsmiljø iForsvaret før han presenterte og ønsketViseadmiral Jan Eirik Finseth lykke til ijobben som Sjef Forsvarsstab og lederFHAMU.Nye virkemidler til bruk ved omstillingenLangtidsplanen for Forsvaret vil medføremange og betydelige omstillinger. BFOkrevde at FSJ GFD burde ha et nytt vedleggsom omhandlet virkemidlene som kanbenyttes i kommende omstilling. Nå er detteinnarbeidet i nye bestemmelser for bruk avsærskilte virkemidler til bruk i omstillingen iperioden 2009-2012. Bestemmelsene haren innledning, nærmere om statlige virkemidler,økonomiske virkemidler og saksbehandlings rutiner med mer. Hovedbegrunnelsenfor å utgi bestemmelsene er håpet omå beholde mest mulig kompetanse.Virkemidlene skal kun rettes mot personellsom er berørt i omstillings prosessen hvorarbeidsstedet fysisk flyttes og hvor det ernødvendig å beholde kompetansen underavvikling eller hvor det stimuleres til å flyttemed. Virkemidlene er ingen rettighet og deter følgelig opp til Forsvaret å gi et tilbud.Flytting – bolig/kjøp/salg: Man kan fådekket inntil kr 80 000.- for å dekke faktiskog legitimerte utgifter til meglerhonorar,tinglysningsgebyr, dokumentavgift til statenog eierskifteforsikring ved kjøp/salg av bolig.I særlig tilfeller inntil kr 100 000.- Detforutsettes bindingstid i Forsvaret i 2 år.Søknad over kr 80 000.- må søknadsendes FPT. Iverksettes fra 1. oktober2008.Dekning iht FR del II: Her dekkes flyttekostnader,flyreise for sjekk av bolig mv,flytting før beordring, dekning av forsendelsesutgifter, merutgifter til leie av sivil boligog flyttebonus. Iverksettes fra 1. oktober2008.Boliglån: Boliglån utover det man kan fåiht HTA på kr 1 500 000.- på kr 750 000.-dvs kr 2.2 mill kr. Må søke Statens Pensjonskasseselv, DIF attesterer for ekstralånet.Iverksettes fra 1. oktober 2008.Utvidet botid i Forsvarets bolig/kvarter:Kan få utvidet leietid i Forsvarets bolig ogffisersbladet 31

BFO INFORMERERkvarter utover normale regler ref skriv fraFPT. Er iverksatt.Permisjon ifm flytting: 5 virkedagerpermisjon med lønn for flytting fra/til egenbolig. 2 dagers permisjon ved inn/utflyttingav kvarter. Permisjonen kommer i tillegg tilde 12 dagene som er omtalt somvelferdspermisjon i HTA. Iverksettes fra 1.oktober.Pendlerreiser: Reglene i FR del II og BTF4005 gjøres gjeldende ved omstilling.Omhandler kost og kvarter, pendlerreiser forde med to husholdninger og enslige.Iverksettes fra 1. oktober 2008.Barnehage: Kan etter søknad for å fåpersonell til å flytte dekke barnehage kostnaderopp til kr 2850.- pr mnd pr barn. Kaniverksettes fra 1. januar 2009.Lønnsforskudd: Økes fra 2 til 4 månedslønnermed inntil 4 års nedbetalingstid. Kaniverksettes fra 1. oktober 2008.Administreres av FLA.Lønnstilskudd: DIF kan innvilge lønnstilskuddpå inntil kr 5000.- pr mnd fra1. august 2009 (unntaksvis fra 1. jan 2009).Tiltaket gjelder personell det er ekstra viktigå beholde eller å få flyttet med. Tiltaketgjøres tilgjengelig for FOHK, LDKN, HST ogSST. Gjelder også for FLOs personell i fase 1.Bestemmelsene er lagt ut på BFOshjemmesider.Forsvarets stillingsvurderingssystemI slutten av september drøftet parteneretningslinjer for Forsvarets stillingsvurderingssystem, det som tidligere het NIPA.NIPA, som selskap, er nedlagt og det erhovedårsak til endringen. Stillingsvurder ingssystemetgir en beskrivelse av hvordanstillingsvurderingssystemet er bygd opp ogdet er direktiv for delegering av stillingsfullmaktenog retningslinjer for endringer avForsvarets stillingsbeskrivelser som ligger tilgrunn. Stillingsvurderingssystemet omfatter6 stillingsvurderingsfaktorer:• Problemløsning• Beslutninger• Samarbeid (Kontakt og kommunikasjon)• Spesielt ansvar• Formalkompetanse• Tjenesteerfaring.De fire første bullene analyserer arbeidsoppgavenesvanskelighetsgrad, samt gradenav ansvar og kompetanse i stillingen. De 2siste, analyserer nødvendige krav til denideelle stillingsinnehaverens kunnskap for åkunne ivareta stillingen.Partene har i prinsippet ikke gjort endringerifh til eksisterende system, utovertekniske endringer ved navneskifte mv.Partene er videre enige om at en partssammensattarbeidsgruppe skal gå gjennomhele systemet, men det vil ikke få innvirkningpå omstillingen i fase 1.Alle stillinger ifm kommende omstillingskal stillingsvurderes av godkjent personell.Stillinger som ikke er vurdert vil bli sendttilbake, med påfølgende forsinkelser.Stillingsvurderingssystemet iverksettes fra1. oktober 2008.Retningslinjer Forsvarets stillingsbeskrivelsePå samme møte som ovenfor drøftet parteneretningslinjer for utarbeidelse av Forsvaretsstillingsbeskrivelser. Det er ikke foretattvesentlige endringer fra den som har værtgyldig frem til nå. Retningslinjene iverksettesfra 1. oktober 2008. Hovedutfordringen erat personell som utarbeider forslag tilstillings beskrivelser ikke skal fastsettehøyere krav til formalkompetanse ogtjenesteerfaring enn det som er nødvendigfor å kunne bekle stillingen. Dersom man istillingsvurderingen åpenbart ser at stillingenfår for høy/lav grad/SKO skal man såvurdere stillingsbeskriv el sen på nytt. Enforutsetning for å kunne fastsetteformkravene (utdannelse) er at de som lagerforslaget til stillingsbeskrivelsen vet hvilkekompetanse den enkelte utdanning gir.PET 15/17 – Forsvarets gradssystem ogstillingsvurderingssystemetForsvarsdepartementet har gitt rammer forhvor mange befal vi kan ha på hvert gradssystem.Det er ingen planer i skrivendestund at arbeidsgiver er pålagt å gjøreendringene ifm denne omstillingen. Ihovedsak så er det major/orlogskaptein ogoberstløytnant/kommandørkaptein som fårhovedtrykket. Den enkleste måten åimplementere endringen på er å endrepoengskalaskjema til stillingsvurder ings systemet.Partene er innkalt til et møte23. oktober om poengskalaen, men da for åendre skalaen ifh til sivile stillingskoder ihtetablert praksis.FHAMU-møte 23 septemberDette var første FHAMU-møte for ny sjefForsvarsstab, Viseadmiral Jan Eirik Finsethog han fikk en utfordrende oppgave for detvar litt for mange saker som var påagendaen. Gledelig denne gang, var atForsvarssjef General Sverre Diesen deltok påden første timen. Han ønsket å få med segorienteringen om Forsvarets rapporteringsogstyringssystem. Dette systemet er etdatabasert rapporteringssystem innenforHelse, miljø og sikkerhet og skal fungere påog mellom alle nivåer i Forsvaret. Systemetgir mulighet for å styre HMS-arbeidet på ogmellom alle nivå, mulighet til å etablere tiltakbasert på dokumenterte behov og mulighetfor informasjonsdeling. Systemet eromfattende og er inne i sluttfasen. I ukene46-49 skal linjeledere, personal med arbeidereog HMS rådgivere kurses og systemetsettes i drift 1. januar 2009.Forsvarssjefen delte ut HMS-koffertForsvarssjef General Sverre Diesen gjør seg klartil å dele ut HSM-kofferten.Etter briefen beskrevet ovenfor sa Forsvarssjefenat utvalgets arbeid er av stor viktighet.Han vektlegger HMS-arbeidet i betydeliggrad og det er et felles ansvar å sikre at vi fåretablert et forsvarlig arbeidsmiljø i Forsvaret.For å kunne nå målene nedfelt i lov- ogforskrifter trengs kompetanse og Forsvarsstabenhadde utarbeidet en HMS-koffertmed alt nødvendig informasjonsmateriale,videomateriell mv. Hvert enkelt medlem avutvalget fikk personlig overrakt kofferten avForsvarssjefen. Når det var gjort ønsket hanoss lykke til med resten av vårt møte, førFSJen hastet ut til et annet møte.Oppfølgingssaker fra tidligere møterResultater fra medarbeiderundersøkelsen2008 ble utsatt til neste møte 19. november,sammen med IA delemål 2 og 3, FSJensrusmiddeldirektiv, FSJens VP for 2009,sertifisering av HR-medarbeidere, nedleggelseav Olavsvern. Endring av arbeidsgiveransvaret,omorganiseringstiltak og konsekvenserfor verneapparatet i Forsvaret somfølge av FS 07 vil bli en egen sak på møte idesember.Pålegg fra arbeidstilsynetHovedsaken var oppfølging av pålegg gitt fraarbeidstilsynet til Forsvaret for å bringebalanse mellom oppgaver og ressurser. Jegvelger å beskrive deler av innholdet sominnledning til i artikkelen om Forsvarssjefensgjennomføringsdirektivragnar.dahl@bfo.no32 ffisersbladet

Kunnskap er maktBFO forbereder seg på forsvarssjefensgjennomføringsdirektiv, og styrker sinkompetanse ved å sende tillitsvalgte påYS Stat-kurs i omstilling denne uka.Leder i YS-S Pål N Arnesen kom ogsåinnom kurset, og holdt en orientering omaktuelle saker, som at YS stiller seg bakdet arbeidet BFO utfører i forhold til GFD,med de klare advarsler om at lagttidsplan ikke fremstår som ”realistisk”,sett i forhold til vedtatt kokebok foromstilling. Jf behandling i FHAMU.Fra venstre Jon Thesen fra NorskTollerforbund (NT), Susanne Weel fraStatens legemiddelverk - som hilser på BFOHTV Fred A Mykland BFO regionstyrelederI Ø Terje Granheim og nestleder iPersonellforbundet Inger Løwen.Sentrale temaer under kurset var blantannet:• Regler ved omstilling i staten, herunderrettsregler ved midlertidige ansettelser,sett opp mot rettigheter til fast tilsetting• Tillitsvalgtes rolle i omstillingsprosesser• Konflikthåndtering i omstillinger• Omstilling og menneskelige reaksjonerHole in one – på JørstadmoenBFO INFORMERERI begynnelsen av oktober haddearbeidstaker organisa sjonene fellesinformasjons møte på Jørstadmoen.Der fikk 27 elever et innblikk i hvaorganisasjonene står for, og detresulterte i at BFO fikk totredjedeler av elevene!BFOs rekrutteringsansvarlig LarsKristian Danielsen var i storform.Han forklarte på en forbildeligmåte sammenheng ene mellomDe fleste elevene meldte seg inn i BFO.politiske partier og LO, kontraBFOs tilhørighet i YS. Etter en langdag på skolebenken satte elevenestor pris på en god kopp kaffesamt faglig prat med BFOspersonell. Forruten Lars Kristian,deltok lokale representer fra BESO,Lokalforeningen og OTVer.For å krydre arrangementet bledet arrangert en golf puttekonkurranse. Interessen var stor ogmange fikk vist talentet sitt. Detteblir kanskje den nye skolesportensom kan konkurrere med bob iHunderfossen. Interessen,Her er de tre vinnerne av golfkonkurransen, Bengt Lillevik, konkurranseinstinkt og iveren varSimen Rykkje og Kristian B Solbakken.det ikke noe å utsette på.Skolesjef Nordvik tok også turen innom standen til BFO og NOF for å sjekke stemningen.Han var godt fornøyd med det han så. Elevene fikk god informasjon om aktuelle problemstillinger,alt fra Forsvaret generelt til pc-forsikring. Når elevene går over tre år på skolekommer det opp flere problemstillinger som er spesielle. Akkurat nå er det utfordringen åendre status fra elev til kadett som opptar BESO sine lokale representanter mest. Ikkeunaturlig at problemstillingen tas opp når man ser på studiets lengde og innhold. Men BESOjobber med saken.BFO ønsker alle nye medlemmer velkommen til vår organisasjon!Omstilling gjør noe med mennesker. SomOTV anbefaler jeg tillitsvalgte og alleledere med personell ansvar, å lesegjennom FAD sitt reviderte dokument.Sammen med ”kokeboka” for omstilling,gir dokumentene et innblikk av hvoromfattende en helhetlig omstillingsprosesser. Hvis en bruker de retteverktøyene, oppnår en både størresannsynlighet for å nå målene medomstillingen, uten at mennesker går tilgrunne, og at en unngår brudd pågjeldende lov og avtaleverk. Dokumentenemå sees i sammenheng medHovedavtalens i Staten sin intensjon,beskrevet spesielt i § 1. Nøl ikke nestegang YS eller BFO lyser ut kurs. Møtenye mennesker og få overskudd, og huskat kunnskap er makt.Tekst og foto: Jo Arne Bråten,OTV Indre Østlandffisersbladet 33

BFO INFORMERERHæren 2012- Arbeidsgruppene i Hær 2012 får frem de prinsipielle problemstillingene, både fordelene og ulempene. Det er mye ærlighetog klar tale. Det gjør det lett å fi nne gode løsninger, sier Robert Mood, generalinspektør i Hæren til BFO.Arbeidet i prosjekt Hær 2012 pågår for fullt,og er nå i sin andre av tre, eventuelt fire ukerder representanter fra Hæren jobber frem enfelles virkelighetsforståelse på utfordringeneHæren møter i den kommende omstillingen.I dag oppsummerte arbeidsgruppenearbeidet for generalinspektøren. Hyggelig vardet også at Mood valgte å bruke hele sinpause til samtale med BFOs forhandlingslederRune Rudberg. Spesielt med tanke påalle oberstene og brigaderene som sto i køfor å smette inn en kommentar.- Arbeidsgruppene avdekker hva som ermulig, eksempelvis innen tekniske styringssystem.En forankring i Hovedavtalen ogorganisasjonene er også grunnleggende,forteller Mood. Han mener at Hær 2012 gjørden kommende omorganiseringen gripbarfor ansvarlig leder. BFO markerte seg forøvrigmeget godt på møtet, der BFOs forhandlingslederRune Rudberg kom med flere fagligeinspill til omstillingsprosessen.- Vi i BFO har store problemer med å forstånoen helt grunnleggende momenter i denneprosessen: Iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet synliggjør ikke bortfall avoppgaver. Det gjør heller ikke Forsvarssjefensgjennomføringsdirektiv som er utledet av detsamme. Tvert imot tilfører det mange nyeoppgaver i perioden! I tillegg er tidsplanen foromstillingen alt for knapp for en forsvarliggjennomføring, mener Rudberg.- En annen bekymring for oss i BFO er atoppdragene gis til ikke-etablerte sjefsnivå,noe som i seg selv skaper en uoversiktligsituasjon. Hvor er forsvarssjefen oppi altdette? undres Rudberg.- Omstillingen er et krevende og ambisiøstoppdrag med krevende tidsfrister. En avutfordringene er at vi flytter og omstillerForsvarets operative ledelse, sentrale stab(FST) og Hærens ledelsesfunksjoner samtidig.Dette er krevende omstillinger hver forseg, og krever mye av oss og våre systemerfor å kunne gjennomføres samtidig. Men deter gjennomførbart hvis man jobber riktig ogsetter inn de ressursene som trengs, svarerMood.- Dette er også kompetansemessigkrevende. Forsvaret rekrutterer fra bunnen! Vikan ikke rekruttere kapasitet og kompetansefra andre steder en internt i Forsvaret, og dettar ca 15 år å ”etterfylle” med en gjennomsnittligoffiser! Derfor blir det umåtelig viktig åbeholde de man har gjennom gode virkemidlerog forhåpentligvis rekruttere nye,fortsetter Rudberg.Generalinspektøren avslutter med å givelfortjent ros til sine egne: - Vi har prosjektHær 2012 som jobber godt. Vi mener detgjør det mulig å gjennomføre omstillingen påen ordentlig måte, sier Mood- Ja, Hæren er nok ”bestemann i klassen”,det er det ingen tvil om. Men for helheten iForsvarets omstilling hadde nok samtidighetvært å foretrekke, påpeker Rudberg.Årsmøte i BFO KirkenesFredag den 29. august gjennomførte BFO Kirkenes årsmøtemed valg av nytt styre og ATV`er for avdelingene som harstandkvarter på Høybuktmoen. Møtet ble gjennomført ihenhold til vedtektene for lokalforeningsdrift.Etter årsmøtet orienterte lokalforeningsleder og OTV kortom det kommende lokale lønnsoppgjøret og gangen i dette.Deretter var det grilling og sosialt samvær, selv om været varnoe vinterlig. BFO takker avtroppende styre for vell utførtjobb og ønsker det nye styret lykke til med den videre driften.Det nye styret består av følgende:Leder Lt Petter MathisenNestleder Kapt Lars AalbergStyremedlem Orl.kapt Einar Gaare JenssenStyremedlem Fenr Carina ArntzenStyremedlem Sjt Magnus HaugenGBU representant velges senere.Major Flasnes/BFO OTV Nord«Alle» vil møte BFOBFOs nestleder Jens B Jahren og OTV PålSævik deltok på årsmøtet i lokalforeningKarljohansvern i Horten. En nesten fulltalliglokalforening møtte opp.Årsmøtet gjenvalgte Nina Granli somleder. Etter årsmøtet ble det gjennomførtet medlemsmøte, hvor også øvrige ansatte ved Karljohansvern varinvitert. Hele 80 % av de ansatte ved Befalsskolen for Sjøforsvaret(BSS) møtte opp. Jahren fortalte om den kommende omstillingeni Forsvaret, om arbeidet med nye arbeidstidsbestemmelser oggjeldende særavtale for internasjonale operasjoner. BSS skal flyttetil Bergen innen 1. august 2009. Problemstillingene rundt knappetidsfrister og viktigheten av å ta personellet på alvor ble vektlagt underdebatten.Debatten omhandlet også:* Pendler- og flytteordninger* Hvorfor er det så knappe tidsfrister når det ikke er en ferdigorganisasjon å flytte til?* Frustrasjonen knyttet til forvaltningen av personellet* Bedre informasjon rundt det pågående omstillingsarbeidet, spesieltrettet mot de prosessene som skjer i forkant av beslutningene.OTV Pål Sævik stilte med egen stand, og svarte på spørsmål rundtBFOs forsikringsordninger og medlemsfordeler.Pål Sævik, OTV34 ffisersbladet

BFO INFORMERERNye retningslinjer for stillingsbeskrivelserog stillingsvurderingssystem på plass!Selve drøftingene mellom partene sentraltble gjennomført 25. september, men iverksettings datoen ble satt til 1. oktober. Dethar under hele arbeidsprosessen foregåttdrøftinger og arbeidsmøter mellom PØSog de sentrale arbeidstakerorganisasjonene,noe som førte til en enkel vei motenighet!BFO er veldig fornøyd med at retningslinjeneendelig er på plass, da man iforbindelse med den videre utviklingen avForsvaret frem mot 2012, er 100%avhengig av å kunne bruke et omforentsystem til stillingsarbeidet.Mens retningslinjene for Forsvaretsstillingsbeskrivelser inneholder prinsippenefor hva en stillingsbeskrivelseinneholder og hvordan den skal fylles ut,beskriver retningslinjene for stillingsvurderingssystemet hvordan systemet skalbrukes.Retningslinjene skal benyttes underutarbeidelse av nye stillingsbeskrivelser.Dette for å sikre balanse og en logisksammenheng mellom arbeidsoppgaver ogkrav til kompetanse i alle stillinger det skallages stillingsbeskrivelser for. Målet medstillingsvurdering er at sammen lignbarestillinger skal ha like krav til kompetanse ihele Forsvaret, og at stillings innehaveremed lik kompetanse og ansiennitettilsettes på like vilkår.Arbeidet med stillingsbeskrivelser ogstillingsvurderingssystem skal være enintegrert del av omstillingsprosessen for atet harmonisert resultat skal bli resultatet.Videre ønsker partene gjennompartsammensatte arbeidsgrupper åvidereutvikle ”Retningslinjer forstillingsvurderingssystem”.Rune Rudberg/Forhandlingsleder BFOmarkedsplassenHer kan våre lesere gratis sette innsmå rubrikkannonser hvis de har noetil salgs, som kan være interessantfor andre. Dette kan være uniformer,uniforms effekter, eller lignende.Ønskes kjøptHærens serviceuniform (jakke/bukse)i str 52 N.Hærens sommerservice i str 52 N.Loslua til “panserfrakk” i str 60 (ca).Ring Are på mobil 481 99 500eller email bakkhaug@hotmail.comSelgesHærens serviceuniform (jakke/bukse)i str 50 N.Ring Are på mobil 481 99 500eller email bakkhaug@hotmail.comInstant ShelterBruksområder:BruksområderForlegningMesserMesserVerkstedVerkstedLagerLagerSelskapRing 64 83 55 00www.obwiik.noffisersbladet 35

UNIK FORSIKRING GJENNOM BFOLavt innskudd og høy dekningsgrad!BFO tilbyr sine medlemmer forsikringer som ogsågjelder i krigsområder!Forsikringen gjelder fra den dagen du tegnerden uten ekstra kostnad.Gratis innboforsikring for int ops (containerforsikring).BFO har egne kontaktpersoner for deg som reiser ut.Sammenlign gjerne BFOs forsikringer med andre.FP Forsvarets PersonellserviceSlutter du i Forsvaret?Gjør vi oppmerksom på at du har full mulighet til å opprettholde dittmedlemsskap i Forsvarets Personellservice.Har du først meldt deg ut og ikke har tilknytning til Forsvaret kan du ikkemelde deg inn igjen.– Det lønner seg å være FP-medlem –

kafoDeilig å være ved troppDet er en gledens dag for meg å skrive KAFO-lederen. Jeg harmin tropp! Jippi! Dette har jeg ventet på i 3 år, og fåjobbe med mennesker og utvikle disse, i tilleggutvikler det meg i samme slengen. Kan livetvære bedre. Det er slutt på refleksjonene om”hvordan det kan bli”, det er her, gled deremine medkadetter. Det er fantastisk.Vårkonferansen (14-16 nov) er snart påtrappene og det er valg. Jeg er ferdig somkadett, og kan dermed ikke stille til valg. Det ermange som er aktuelle for et landsstyret og jegpersonlig tror at mangfold er et viktig prinsipp for hvordansammensetningen av landsstyret blir. Det har vært etlandsstyre med forskjellige mennesketyper i de årene jeg harvært leder. Dette har utelukkende vært en styrke. For vi harevnet å se problemstillinger tidlig, og fått belyst sider av sakeri prosessen frem til et endelig produkt. Videre har landsstyreopplevd mye sammen, både i inn og utland. For oss har detvært viktig å produsere når vi har vært sammen. Både for ålegitimere ressursbruken, men også for vår egen del å oppfylleden tilliten som høstkonferansen har gitt oss.Landsstyret har etter min mening fungert svært bra. Alle ilandsstyret har bidratt og vært med hele veien, både ihektiske perioder og i sene nattestunder. Vi har sammenoppnådd mye. Det er jeg stolt av, og tror mitt landsstyre er detsamme.Det siste landsstyremøte før høstkonferansen skal holdespå Skjold i Indre Troms. Det er av flere årsaker:1 Slik at kadettene fra de andre forsvarsgrenene enn Hærenskal få se en Hær-leir2 Å få en annerledes helgI sum har jeg stor tro på at denne helgen blir bra. Vi har enlang agenda for møtetVi skal ferdigstille en 2 årlig-perioderapport som Alex Elbothhar fremarbeidet. Videre skal vi se på prinsipp oghandlingsprogrammet, samt vedtektene til KAFO. Før vi fårinformasjon fra sjef arbeidsgruppen Hæren 2012.Jeg ser fram til å samle landsstyret en siste gang ogdiskutere kadettenes hverdag.For meg har det vært en utrolig stor ære og glede å væreKAFO-leder, og jeg vil avslutningsvis takke Håvard Johansenfor at du så denne muligheten for meg før jeg gjorde det selv.Lt Tomas BakkeGBU-troppsjef 2.bnBESOHelgen 5.-7. september hadde BESO - landstyre 07/08 sitt sisteoffisielle møte. Øverst på programmet var høstkonferansen. Deter en endring i planene så konferansen er i år utsatt til 14.-16.november.Møtet ble holdt i kjente lokaler i Karl Johans gate 12 og styretbegynte med å gjennomgå et ark med spørsmål som hverenkelt hadde forberedt hjemme. Her gikk vi blant annetgjennom hva vi i BESO har fått igjennom i år og hva vi kunnegjort bedre.Av ting vi har fått gjennomslag for kan vi se tilbake påendringen av PET 15 – korporalsgrad i praksisåret og at mannå får utbetalt dimmepenger når man går over tilbefalsutdanning fra verneplikten (hvis man har avtjent 6 mnd.).I juni deltok BESO med 4 delegater på kongressen (hvorav 1satt i hovedstyret) og her fikk vi sagt vår mening, noe vi ietterkant har fått veldig gode tilbakemeldinger på.Nå videre er det mange i BESO som fortsatt gløder av initiativog vilje og planlegger å fortsette med organisasjonsarbeid forBFO. Flere av oss er allerede med i lokalforeningen der vijobber.Men før vi går av er det ett nytt styre som skal velges og her harvi selvfølgelig noen planer for hvordan dette kan foregå mestmulig knirkefritt. Til høstkonferansen vil vi i BESO fremme tovedtektsendringer hvor det ene blir på KAFO sin konferanse.Her vil vi gjerne fremme forslaget om å få FIH sine elever innmed fast plass i KAFO styret. Dette fordi vi i året som har værthar sett at ”problemene” FIH opplever på skolen er mye meromfattende og på et annet nivå enn de vi møter på befalskolen.Og vi i BESO tror at KAFO ville vært en mye bedre arena forFIH`s elever. Et annet argument for dette vedtektsforslaget er atdet er viktig for oss at BFO viser utad at vi verdsetter denbachelour graden man får ved å gå FIH på lik linje medbachelouren man får på krigsskole.Vi i BESO har i året som har gått også sett på løsninger for åbedre kontinuiteten i BESO -arbeidet. Det vi da foreslår somvedtektsendring er at 2 personer fra sittende styre kan stille tilgjenvalg og på denne måten skape en mer ”glidende” overgangmellom de to styrene. Slik vi ser det vil det ikke være noe minusat vi ikke er befalselever på skole lenger men mer at det blirpositivt å ha medlemmer av styret som er ute i etatsåret sitt ogkanskje sitter på erfaring på emner som kommer opp tildiskusjon i styrearbeidet.Vi venter i spenning på helgen i november når vi får se om vifår støtte i våre forslag til endring, men uansett er vi godtfornøyd med året vårt og føler vi har blitt hørt i det vi harfremmet og er glade for at vi blir satt pris på i denstore sammenhengen – slik vi opplevde påkongressen.Christina Pilar GrimstadBESO leder3ffisersbladet

kjekt a haoaoholst.clausen@bfo.nokjekt a viteNy iPod serieApple har oppdatert iPod porteføljen og gjort oppdateringerpå samtlige modeller.I kjent stil oppdaterer Apple sin iPod portefølje i forkant avjulehandelen. Generelt har modellene fått forbedret skjermer,lavere vekt og økt batterilevetid. Den største nyheten er iPodNano som har fått større lagringskapasitet og gått ned i pris.Med iPod Nano 8 GB kan du lagre opptil 2000 sanger, 7000bilder eller 8 timer video.iPod Nano 8 GB kosterkr 1 190 og kan bestilles iBFOs nettbutikk bfo.milrab.no,telefon 53 69 78 78 ellere-post bfo@milrab.noBlaupunkt Velocity 2GoFlerbrukshøyttaler som kan brukes som aktiv subwooferi bilen eller som et fullstendig aktivt toveis stereohøyttaleranlegg utenfor bilen. Høyttaleren har enimponerende maks effekt på 160 watt eller 60 watt bed brukav batterier (8 stk AA-batterier). PC Worlds uttalelseom produkter :”Kombinasjonen av basskasse tilbil og MP3-boombox er både god og ganskegenial”.Blaupunkt Velocity 2Go koster kr 1 300 ogkan bestilles i BFOs nettbutikk bfo.milrab.no,telefon 53 69 78 78 ellere-post bfo@milrab.noMini-stasjonær PC til drøye 2000 kronerMed samme størrelse som en router og strømforbruk påbeskjedne 17 watt, er Asus først ute med lavpris ministasjonærPC.Maskinen føles rask i bruk og egner seg perfekt tilalminnelige formål som surfing, e-post, tekstbehandling oglettere multimedia bruk. Maskinen er tilnærmet lydløs og harde mest nødvendige tilkoblingsmulighetene samt innebygdtrådløst nettverkskort. VG roser produktet og deler ut entoppkarakter til denne lille, støysvake og billige maskinen.Asus EEE Boxkoster kr 2 120 og kan bestilles i BFOsnettbutikk bfo.milrab.no, telefon 53 69 78 78eller e-post bfo@milrab.noHør på 5000 radiostasjoner frahele verden med trådløs radioNår du slår på REVO Pico Wifi, finner denautomatisk det trådløse nettverket ditt. Radioenlaster så ned en kanaldatabase på over 5000radiostasjoner, der du sekunder etter kandu velge og vrake i radiostasjoner fra allekontinenter.Revo Pico WiFikoster kr 2120 og kanbestilles i BFOsnettbutikk bfo.milrab.no ,telefon 53 6978 78 ellere-post bfo@milrab.noNy Mercedes feltvognDen nye Mercedes feltvogn ble vist frem utenfor Forsvarsbygget iforbindelse med forsvarssjefens orientering i september.Utgangspunktet er en helt vanlig moboppsatt Mercedes feltvogn,som er totalt ombygd, med blant annet ny og sterkere motor,pansrede matter i dørk og dører, nye felger og skuddsikre dekk,påmonterte røykutkastere, 12,7 mm tårnmontert og MG3 montertbak, for å nevne noe.Offisersbladet så oppbyggingen av disse vognene i på tekniskverksted i Nord-Norge sist vinter, men fikk ikke lov til å avbilde,eller skrive om den på det tidspunktet. Men én ting skal væresagt, dette er et meget godt arbeid fra FLO sin side, og utmerketgjenbruk.40 ffisersbladet

SyStemoperatøroG SoldatElever fra Befalsskolen for informasjonssystemer i Forsvaret (BSIF) får sin ”grønneutdanning” ved Heimevernets befalskole (HVBS). Etter jul venter et halvt år medfagutdanning.Av Rune Haarstad, HeimevernetDe følger samme opplegg somHeimevernets egne UB-kurs, og får en godinnføring i grunnleggende soldatferdigheterog lagførerrollen.– HVBS har fått et godt rykte på seg forå levere befal til resten av Forsvaret, sierkapteinløytnant Anders Bestum fra BSIF,som tar over ansvaret for elevene etter jul.Grunnleggende soldatferdigheter– Befalskolen på Værnes har alltid hattfokus på grunnleggende soldatferdigheter,og den utfordrende rollen som lagfører.Dette er basisferdigheter som alt befal iForsvaret bør kunne, utdyper Bestum. –Derfor valgte vi å legge den “grønnetjenesten” til HVBS.– Det blir en travel høst for befalselevenemed en hel rekke eksamener og enmestringsøvelse som topper det hele,sier fenrik Hilde Øvre, som sammen medresten av instruktørene på HVBS skal gjørefremtidige systemoperatører til ”feltsvin”.– Det ser ut som om det er en bra ogmotivert gjeng vi har fått fra Jørstadmoen.Etterspurt i utenlandsoperasjonerOgså en systemoperatør må beherskekontaktdriller for å komme seg i sikkerhetdersom de blir tatt under ild. – Vårtfagområde er etterspurt iutenlandsoperasjoner. Og befalselevene måbli i stand til å ta vare på seg selv og sinekollegaer, forklarer Bestum.– De må kunne operere sammen medandre i en intops-sammenheng med fokuspå egensikkerhet.William Flaten fra Oslo og Synne Ripe fraFørde er to av de som nå nettopp har startetsin militære karriere med grunnleggendesoldatferdigheter fra HVBS.– Det er egentlig bedre enn forventet her,etter alt stresset på FOS er det bra at det erfokus på å lære ting her, sier Ripe.HVBS har kapasitet og kvalitetSiden Heimevernet gjennomfører den typeutdanning som trengs og med god kvalitet,kan BSIF bruke allerede eksisterendekapasitet, og det første kullet kunne starteallerede i år.– Dersom FK KKIS skulle ha gjennomførtall utdannelse selv hadde skolestartfor første kull på operativ linje tidligstkunne vært i 2009, uttalte brigadér JonRagnar Krogstad da han skrev under ensamhandlingsavtale mellom Heimevernet ogFK KKIS tidligere i år.HV levererBåde HVUV og Heimevernets Befalsskoleleverer soldater og befal til videre tjenestei de andre Forsvarsgrenene. Akkurat nå erHVBS i ferd med å utdanne en klasse medUB-korporaler til luftforsvaret. En klassemed befalselever fra sambandet har startetopp på et grunnleggende befalskurs. PåHVUV finner vi i tillegg to tropper medlærlinger som tar sin rekruttskole før debegynner på utdanningen. Forsvaretssesjonsassistenter er også å finne påVærnes for noen uker med grønn tjeneste.Om noen år finner vi mange av disse iHeimevernet igjen.HV leverer til Forsvaret· Grunnleggende befalskurs for BSIF· Utskrevet befalskurs UB for Luftforsvaret· Rekruttskole for Forsvarets lærlinger· Rekruttskole for sesjonsassistenterffisersbladet 41

En suksesshistorie iTekst & Foto: Einar Holst ClausenI 1994 vedtok Stortinget atutdanningssenteret skulle legges innunder Forsvarets Skolesenter på Akershusfestning, og at utdanningsmuligheteneskulle gjelde for hele Forsvaret – ForsvaretsStudiesenter Bardufoss var en realitet.Samarbeid og samspill med sivilsamfunnethar hele tiden vært en bærebjelke forstudiesenteret og de ildsjeler som ilengre tid har administrert og drevet fremdette tilbudet på videreutdanning ogkompetanseheving. Utrolig nok er det kunfire ansatte, som i dag har full kontrollpå et meget bredt utdanningstilbud, derlærerkrefter kjøpes inn fra universitets- oghøgskolemiljøet, for å undervise og følgeopp over 150 ”forsvarsstudenter”. Mye avundervisningen er også nettbasert.Offisersbladet besøkte Studiesenteretsom holder til i moderne lokaler i MålselvKultur og Næringspark. I et moderne byggmed høyavanserte undervisningsrom ogaulaer, administrerer rektor Per-AudunBech, undervisningsinspektør RoarSollied, seniorkonsulent May Solstadog konsulent Vigdis Martinsen, et avForsvarets satsningsområder – nemligkompetanseheving og videreutdanning forpersonell i Forsvaret. De har alle vært med ilang tid, og har en god organisasjonsmessighukommelse, noe som er viktig for å kjennebehovene, samt vite hvor skoen trykker.For etter at Hæren tok tak, og gjorde enkompetansekartlegging i 2003, har det heletatt av.I følge rektor Per-Audun Bech, er HSTYden største ”kunden”, og står for 70-80%av tilgangen på studenter. HSTY kjøperplasser på forskjellige studieretninger, som42 ffisersbladet

ForsvaretDet hele startet som et prosjekt i Hæren med opprettelsen avutdanningssenteret på Heggelia i 1993. Daværende Troms Landforsvar,nærliggende kommuner, samt Høgskolen i Tromsø, gikk sammen for å kunne giansatte, ektefeller og sivilbefolkningen en mulighet for videreutdanning inærmiljøet. Studiesenteret flyttet fra Heggelia til Bardufoss i 2002, og frem tili dag har utviklingen av studiemuligheter vært enorm. ForsvaretsStudiesenter har blitt en ubetinget suksesshistorie.Rektor Per-Audun Bech, , seniorkonsulent May Solstad ogundervisningsinspektør Roar Sollied.et ledd i å gi de ansatte og medbeordrede,samt soldater kompetanseheving ogvidereutdanning. Dette har vist seg å væregode tiltak for å beholde personellet, itillegg til at det kan virke rekrutterende.Bech orienterte Offisersbladet om et megetbredt og solid utdanningstilbud, med alt frasykepleier- og lærerutdanning, til en rekkeBachelor- og Masterprogrammer. Noen avprogrammene kjøres i et utvidet samarbeidpå høgskolen i Bodø, Oslo, Tromsø og Rena.Rektor Per-Audun Bech er overbevist omat samkjøringen og utvidet samarbeid medhøgskole- og universitetsmiljøet, har bidratttil å bryte ned en rekke myter om Forsvaret.Forsvarets Studiesenter har nå fått et sågodt rykte på seg, at Universitetet i Tromsøhar valgt å legge en av sine studieretningertil Bardufoss og skolemiljøet rundtstudiesenteret. Dette er en anerkjennelse vier stolte av sa Bech.Offisersbladet har ingen problemer medå se at studiesenteret blir drevet megetkostnadseffektivt. Med kun fire ansatteadministreres og koordineres kurs- ogutdanningsporteføljen, innleide lærerkrefter,nye og eksisterende studenter, lokalene ogøkonomien, i tillegg til planlegging og faglignytenkning. Da er det godt at de ansattepå studiesenteret har vært med lenge,og har meget lang organisasjonsmessighukommelse, i tillegg til en god porsjon medpågangsmot og idealisme. Offisersbladetog Befalets Fellesorganisasjon ønskerForsvarets Studiesenter lykke til videremed deres viktige og fremtidsrettedearbeid. Dette er rett og slett forsvars- ogpersonellpolitikk i et nøtteskall.ffisersbladet 43

Norske vikingertilbake på IslandKeflavik - Forsvarssjef Sverre Diesen besøkte øvelseNorthern Viking ved øvelsens start.Foto: Tor Arne Hammervik.44ffisersbladet

Den første uken i september, voktet en fl ernasjonal styrkeluftrommet over Island. Tre maritime fartøy passet ogsåpå farvannene rundt denne strategisk viktige øya. DenIslandsk ledede øvelsen Northern Viking var i hovedsak enøvelse i å hjelpe Island med suverenitets hevdelse overeget luftrom. Norge bidro med fem norske F-16, en P3BOrion, en kontroll & varslingsenhet(CRC), samt et solidstøtteapparat fra FLO. Offi sersbladet var til stede også pådenne øvelsen, noe som ble lagt merke til av så veldeltagende BFO-medlemmer, som ikkemedlemmer.Tekst & Foto: Einar Holst ClausenSom kjent har Island helt fra 50-årene værthelt avhengig av amerikansk tilstedeværelseog ivaretakelse av forsvarsoppgaven.Keflavik ble da også et lite stykke Amerikapå Island, en fullskala flybase med alltenkelig infrastruktur. Amerikanerne blealdri spesielt populære på Island. Utakker verdens lønn, hevder noen. Uansettargumentasjon, så trakk amerikanerneseg ut for omtrent to år siden, og forlotsin inverstering i mangemilliard klassen.Island ble da også rent forsvarsmessig,kledd helt naken, uten mulighet forsuverenitetshevdelse verken til lands, tilsjøs, eller i luftrommet. Island har etterat amerikanerne reiste, konstant vært påtiggerferd hos andre NATO-land, for å få detil å legge flere av sine luftoperative øvelsertil Island. Selvfølgelig for å oppnå en vissmilitær tilstedeværelse i sine nærområder,og en tidvis kontroll over eget territorium.Forsvarssjef Sverre Diesen var til stedeved åpningen av øvelsen. Han fortalte atNorge har mye å tjene på multinasjonaltsamarbeid. - Vi får også erfaring i å forflyttejagerfly og maritime overvåkningsfly til enflybase utenfor Norge med de støtteelementsom kreves, sa general Diesen. Måletfor denne multilaterale NATO-øvelsenvar å teste, trene og samkjøre militæreluft- og sjøforsvarskapasiteter, da ogsåkystvakt og luftromskontroll. Dessuten giren slik øvelse på Island et signal om atIslands forsvarsinteresser blir tatt høystalvorlig av NATO-alliansen. Luftforsvarethadde i utgangspunktet kansellert denneøvelsen på grunn av innsparinger, menForsvarsministeren tryllet i siste liten fremekstrabevilgninger som gjorde deltagelsemulig. Da gjenstår bare å se hvor dissemillionene ble tatt fra, eller rettere sagthvem som får mindre å rutte med.I løpet av en hel dag på Keflavik, rakkOffisersbladet å oppleve et velsmurtnorsk detachement på nesten hundremenn/kvinner, hvor personellet fra FLOskal ha mye av æren for at våre fem F-16fly og en Orion P3B kunne operere utennevneverdige problemer. Canadiske offisererhadde også bare lovord om den norskeprofesjonaliteten i utførelsen av de oppdragsom ble gitt i løpet av øvelsen. Sjefen for detnorske bidraget, brigader Tom Guttormsen,ga også uttrykk overfor Offisersbladet, athan var meget fornøyd, ut i fra de rammersom var gitt. Han roste vertskapet Island,og spesielt personellet fra FLO. I tilleggfremhevet han viktigheten av samarbeidmed andre nasjoner, både på bakken og iluften.-Vi har tatt både erfarne og yngre piloter,og alle fikk øvet luft til luft tanking, i tilleggtil å operere sammen med andre nasjonersjagerfly. Vi har fått et godt utbytte avøvelsen, sa den første navigatør og brigader,som er luftvingsjef på en jagerflyving (338luftving).Offisersbladets egen minnebrikke medlogo fikk også ben å gå på. Uansett, så vardet meget spesiell opplevelse å fritt kunnekjøre rundt på en moderne ”amerikansk”flybase, uten nevneverdig aktivitet ogsikkerhetskontroll, med enorme hangarer ogmesser, og med hundrevis av tomme boligerog leiligheter i gater med klingende navnsom eksempelvis Disney Bouleward.fakta omNortherN vIkING:Deltagernasjoner:USA, Canada, Storbritannia, Italia,Norge, Danmark og Island(uten fly ogsoldater)20 FlyCa 450 personer3 maritime fartøy3 helikoptreffisersbladet 45}

}F16 taxer inn.Norsk F16 og… canadisk F18.46ffisersbladet

FLO gutta i hangaren.Materiell og skvadronmerkeri hangar.Pilot ankommer sitt fy,ffisersbladet 47

Norsk mil200 millioRiga: Mellom 1993 og 2007brukte Norge mer enn 200mill. kroner til militærbistand til de baltiske land.Den omfattet rådgivning,øvelser, kurs og opplæringsamt donasjon og salg avoverskuddsmateriell. Etimponerende antall norskeoffi serer fra allevåpengrener har deltatt ogvirksomheten begynner åsette spor. Nå erbistandsperioden i storgrad forbi og Latvia,Estland og Litauen er ikkelenger hjelpetrengende isamme grad som før.Tekst og foto: Tor Husby-Nå ses de på som likeverdige samarbeidsogalliansepartnere. Et viktig mentalt skifteer inntrådt, sier forsvarsattache oberst SveinRuderaas i Riga. Han er den 5. norskeoffiser i stillingen og kom til Riga etter tre årved Baltic Defence College i Tartu i Estlandder han hadde ansvaret for å undervisei taktikk og operasjoner. Siden den bleetablert i 1999 har Norge vært til stede medinstruktører der.Han trekker opp det store perspektivet forden norske innsatsen i de tre våpengreneneog status for styrkene:Forsvarsattache oberst SveinRuderaas, som er blant BFO`smedlemmer, følger den militæreutviklingen i de baltiske land nøye.BALTBATPå hærsiden stilte vi med rådgivere oginstruktører på bataljonsnivå til BALTBATi perioden 1994-2003, der fokuset fremtil 1997 var på opplæring til internasjonaleoppdrag. Denne første fasen var samtidig engod forberedelse på NATO-medlemsskapet.50 ffisersbladet

itær bistand på mer ennner kronerEtter trening i Norge erstattet det estiskekompaniet i bataljonen i desember 1996 etav de norske kompaniene i NORBATT i en6-månedersperiode, noe mange trolig vilhuske.Estland, Latvia og Litauen skal på nyttgå sammen for å etablere en felles baltiskbataljon i NATO Response Force fra januar2010, da den skal være i beredskapi et halvt år. I EU`s Battle Groups harde kontingenter i de forskjellige landsavdelinger. I begge engasjementenetrekker de gode veksler på erfaringene fraBALTBAT-perioden.I den etterfølgende perioden fremtil 2003 hadde de norske rådgiverehovedvekten på å gi balterne kunnskaperpå bataljonsfeltet.Norge bidrog også tungt til etableringenav EOD-eksplosivryddeskolen, som åpneti 2002. Et par år senere solgte vi 200feltvogner, 100 lastevogner, 18 beltevogner,17 spesialkjøretøyer, 28 bombekastere og100 stykker 12,7 mitr. Samme år kjøpteLitauen fra oss 20 RB 70 med r 300missiler og fem radarsystemer. I 2007-09skal Heimevernskolen på Dombås utdanneåtte skarpskytterinstruktører til Latviaslandstyrker. Det er Hæren som har stått forden norske hovedinnsatsen i Latvia.Etter 14 års iherdig egeninnsats oggod alliert hjelp står ikke den personligeutrustningen i Latvias hær tilbake for noenandre. Foran seg har de tunge investeringeri pansrede kjøretøyer som kan brukes påbataljonsnivå. Hva Latvia skal kjøpe og hvormange, er ennå ikke avgjort. Estland harkjøpt brukte finske Sisu vogner til innsatsi Afghanistan, der de deltar sammen medbritene. Litauen har et betydelig antallM-113 vogner, men ønsker seg pansredehjulkjøretøyer.”Storm”-klassenPå marinesiden ga Norge rådgivning ogstøtte til etableringen av BALTRON – denfelles baltiske minerydderskvadron. Norgeer med i BALTRON Working Group oghensikten er kompetanseoverføring ogNATO-integrering.Mange vil nok huske at vi donerte fireMTB-fartøyer av ”Storm”- klassen, likemange til Litauen og et til Estland i 2001og at stabs-og mineleggeren KNM ”Vale”fulgte etter i kjølvannet til Latvia et par årsenere. Fartøyet brukes nå som stabs-ogstøttefartøy. Norge bidro også generøsttil byggingen av Dykkerskolen i Liepaja.Mange av instruktørene har fått opplæringpå Haakonsvern. Og gjentatte ganger harnorske minejaktfartøyer fjernet miner ogeksplosiver i Rigabukten i forbindelse medNATO-øvelser. Etter at to verdenskrigerog nesten 50 års sovjetisk vanstyre harhjemsøkt de baltiske landene har deminst et halvt hundre års jobb foran segfør kystene er sikre. Latvia har underanskaffelse fem brukte minejaktfartøyerfra Nederland. Estland og Litauen har ogsåde samme behov på minejaktsiden. Disseto ser til Royal Navy for hjelp. Estland harallerede mottatt 2 av 3 stykker brukte”Sandown”-klasse fartøyer, men Litauener i forhandlinger om mulig anskaffelse avbrukte minejaktfartøyer av ”Hunt”-klassen.Latvia er også i kontakt med Tysklandom bygging av fem patruljefartøyer, tidligstfra 2010. Det første skal bygges ved ettysk verft, de fire neste i Latvia. De skalerstatte ”Storm”-klassen. Marinen i Litauenhar derimot satset på brukte danskepatruljefartøyer av typen ”Flyvefisken” ogovertok i 2006 fra Norge mineleggerenKNM ”Vidar” ,som tidligere var ombyggettil kommandofartøy og som i sin tid ledetNATO`s minerydderstyrke.NATO Air PolicingForsvarsattache Svein Ruderaas fremheverLuftforsvarets betydelige bidrag for å få påplass kontroll-og varslingssystemet somi dag er bygget i Baltikum. To ganger harnorske F-16 fly deltatt i NATO Air Policingmed base i Litauen. Første gang i 2005og siste gang i vinter da Polen overtokansvaret fra oss. Fire fly gjorde oppgaven,derav to var i beredskap til enhver tid.Retningslinjene er at man ikke skalprovosere russerne, og det var ikke ofteat våre F-16 måtte på vingene ettersomvintermånedene har redusert flyaktivitet.Stasjoneringen ga jagerflymiljøet i Bodø goddeployeringstrening.-Tallet på uregelmessigheter i baltiskluftrom har blitt redusert etter at NATOflygningenestartet. Dette bekrefter atluftovervåkingen har tilsiktet effekt, sier han.Generelt skjer det en viktig forbedring avrullebaner, hangarer og annen infrastruktur.De tre landene har en kontinuerlig prosessmed å skaffe nye radarer for å sikre kontrollover luftrommet. For hva skjer hvis og nårNATO`s luftovervåking er omme? Detteligger som en utfordring. Med hjelp fraNATO-infrastrukturmidler bruker Latviadessuten store beløp på å modernisereLielvarde flybase utenfor Riga med nyinfrastruktur og rullebane. Da vil basenkunne ta i mot fly fra alliansen. Prosjekteter ferdig i 2012-2014. Estland har ettilsvarende prosjekt på Amari flybase somvil være ferdig samtidig.-De fire år jeg har tilbrakt i Baltikum hargitt meg ny innsikt i hvor lang tid det tar foret land å utvikle militær kompetanse. Jeghar fått bekreftet at det tar 15-20 år å byggeopp en god bataljonssjef. Det er heller ikkegjort i en håndvending å utdanne et godtsjikt majorer og oberstløytnanter som kanta de tunge løftene i staber og avdelinger.Ingen av de tre land kunne begynne foralvor med å utvikle sine egne styrkerfør de russiske soldatene var trukket ut i1994. Ennå vil det ta 4-5 år før de baltiskelandene har en skikkelig stabskraft. De harvært både flinke og målbevisste, sier oberstRuderaas.VernepliktenLatvia avskaffet verneplikten i 2007, menhar klart å fylle behovet med vervedemannskaper. Det kreves en betydeliginnsats for å dra til seg de unge man ønskerog det er også en utfordring å holde på demog forlenge kontraktene. Mange av dem harvært gjentatte ganger ute i internasjonaleoppdrag. Kvinneandelen i de latviskestyrkene er 17 prosent. Dette skyldes ikkeen spesiell fokus over lang tid, men har blittslik av seg selv.Det ser ut til at også Litauen går mot enprofesjonell hær. Estland har derimot ingenambisjoner om å profesjonalisere styrkene.Som Finland har de et sterkt fokus på etterritorielt forsvar.-Det er ingen tvil om at de transatlantiskeforbindelsene er det sentrale punkt isikkerhetstenkningen. Det er stor enighetom å fortsette i Afghanistan og alle tre vartidlig ute med kontingenter i Irak. BareLatvia har nylig trukket seg ut derfra. IEstland og Litauen pågår det politiskediskusjoner om nye kontingenter, sier oberstRuderaas.ffisersbladet 51

Forsvaret skal omstilles– det har Stortinget bestemt!Stortinget fulgte ikke Forsvarssjefens råd, men de fattet en beslutning som medførerstore endringer i Forsvarets struktur. Hvorvidt regjeringen vil følge opp med økonomi,ifh til det som lå til grunn for stortingsvedtaket er høyst usikkert. I sin iver etter å visepolitisk styringsevne gjør denne regjeringen noe som kan medføre at arbeidstakernemå jobbe uten at arbeidsstedet og annen infrastruktur er på plass før fl ytting skjer.Regjeringens beslutninger vil medføre et betydelig kompetansetap for Forsvaret.Av Forhandlingsleder Ragnar DahlBakgrunnDisse sidene skal gi leserne vårt bildeav den situasjonen som til enhver tideksisterer. Det kan ikke være galt, verkenforvaltningsmessig eller personellmessigå gi uttrykk for konsekvensene av debeslutningene regjeringen fatter.Forsvarsstudien 2007Forsvarssjefens (FSJ) fagmilitære innstillingtil Forsvarsdepartementet (FD) ble leverttidlig i desember 2007. Da han haddesin anbefaling klar, samlet han over 500sjefer og tillitsvalgte på Gardermoen oggikk gjennom anbefalingen. Mange har,og stiller fortsatt kritiske spørsmål om det52 ffisersbladetøkonomiske grunnlaget for de endringenesom ble foreslått. De fleste vet hva somskjedde, det er historie.Stortingets behandling av St.prp.nr 48 (2007-2008)I Stortingets behandling av proposisjonentapte alle. Forsvarssjefen fordi hansfagmilitære råd ikke ble fulgt, regjeringenfordi den ikke evnet å få til et forsvarsforlikog de ansatte, som på ny, kastes ut i enutfordrende omstilling.BFO valgte arbeidsmiljøutvalget som en viktigarena i 2001Arbeidsmiljøloven gir god beskyttelse foransatte i en omstillingssituasjon. Brytesloven kan arbeidstilsynet kobles inn, noesom har skjedd flere ganger de siste årene.Skulle vi ensidig brukt Hovedavtalen villearbeidsgiver ganske fort henvist til politiskebeslutninger og brukt styringsretten.Forsvarssjefen har klart gitt uttrykk for atlov- og avtaleverk skal følges.Ledelsesplattformen i Statlig sektor

Intervju med Personellsjefen i FLOKommandør Tore StubberudBFO hevdet gjennom drøftingen av Forsvarssjefens gjennomføringsdirektiv at detvar Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) som ville få det største trykket overtid på omstillingssiden. Nå fi kk vi gehør for dette av FLO-personellet, men jeg erlangt fra sikker på at øvrige deltakere fi kk med seg det vi prøvde å kommunisere.Vi hevdet videre at det er tragisk at politiske myndigheter ikke ser at FRIFLOprosessenskaper nye og store utfordringer mht økonomi, kompetanse, personellog organisatorisk utvikling. De feilene Forsvarsdepartementet gjorde vedoppstarten i 2001, gjentar seg nå i 2008.Av Forhandlingsleder Ragnar DahlJeg vil påstå at departementets manglendehelhetsoversikt, påfører Forsvaret betydeligeutgifter, samtidig som det skaper usikkerhetog bidrar til at personellet vegrer seg forå søke stillinger i FLO. For å avklare dissepåståtte utfordringer, tok Offisersbladetkontakt med kommandør Tore Stubberud.Han er P-sjef i FLO og er kjent for å hameningers mot. Han tar personalansvaretpå alvor.Med kaffekopp i hånden, diskuterer vipå generell basis, de utfordringer vi serfremover. Mens vi småsnakker, tar jeg megi å tenke på at P-sjefen er bare kommandør(oberst), han er P-sjef for nærmere 6000mann – hadde dette vært en operativ stillingville stillingen bli vektlagt betydelig høyere.Kommandøren blir engasjert og er opptatt avå fremheve egne medarbeidere og jeg spørom han kan liste opp de oppgaver som ertillagt P-sjefen?Jeg forvalter på vegne av Sjef FLOstillingsfullmakten og det sentralepartsnivået i FLO. Sjef FLO harogså forhandlingsfullmakten forVerkstedsoverenskomsten for Forsvaret(VO/F), så det er en del fokus påpersonellforvaltning, lønn og tariff. Viderehar jeg et ansvar for kompetanseutviklingog rekruttering, hvor vi for tiden har fokuspå tiltak for å beholde personell. HMS,ytre miljø, sikkerhet og kvalitetsledelse erogså viktige oppgaver som er plassert ipersonalavdelingen.Du har en omfattende CV, hvorfor valgte duFLO som arbeidsplass?FLO er Forsvarets største og mest56 ffisersbladetkomplekse organisasjon, med et mangfoldav oppgaver og utfordringer. Dette gjørdet utrolig spennende å jobbe her. Det erførst nå, etter halvannet år i stillingen, atjeg begynner å få et bilde av helheten. Detimponerer meg hva personellet i FLO haransvaret for og ikke minst hva de presterer.På den annen side er det et tankekorsat mange utenfor FLO, mener mye omlogistikken, uten nødvendigvis å ha denstore virksomhetsforståelsen.Vi går en spennende tid i møte i det FLO blirberørt av samtlige tiltak de andre sjefene iForsvaret er pålagt. Hvilke utfordringer serdu i dette perspektivet?Uten tvil alt det fører med seg, mendet å rekruttere og beholde kompetentpersonell er svært viktig. FLO har vært imer eller mindre løpende omstilling sidenorganisasjonen ble etablert, og nå står viforan en ny stor omstilling. Vi hevdet at viburde få tid til å sette organisasjonen, detfikk vi ikke, men vi tar sats og går på enny runde med de utfordringene dette gir.FLO kan ikke levere for fullt og det blir enutfordring å bremse lojale medarbeidere,som er glad og stolt av FLO’s bidrag til atForsvaret løser sine oppgaver. Dette eren tøff oppgave, tatt lov- og avtaleverk ibetraktning.FLO er ikke i takt med resten av Forsvaretsomstilling, hvilke utfordringer gir dette forFLO?Det er mange aspekter. En utfordring ersvak nyrekruttering, hvor en av årsakeneer reduserte utdanningskvoter påmilitære skoler de siste årene. Så har vikonkurransen med det private næringslivog lønnsnivå ift det sivile på teknisk side.Vi fokuserer på tiltak som kan gi øktrekruttering av lærlinger, økt gripbarhetfor alt personell mht tjeneste i utlandet,motivere de ”som er ute i det sivile”til å gjeninntre til utfordrende stillingeri Forsvaret og ikke minst den internekonkurransen om personell og kompetansei Forsvaret. Stramme årsverksrammer eren betydelig hemsko i forhold til å kunnetilsette nytt personell.Hvordan skal dere motviere personell til åsøke stillinger i FLO, kan du gi ett eksempel?Vi må selge inn FLO med utgangspunkt i etgodt arbeidsmiljø, interessante oppgaver -kombinert med gode nok vilkår. Et målrettettiltak var lønnstillegget for ingeniører, dettehar hatt god effekt og var et målrettettiltak for å styrke kapasiteten innenforinvesteringsprosjektene, men vi må ikkestoppe der.Innføring av ny teknologi som LOSprogrammet,skulle gi effekter bådepersonellmessig og økonomisk. Hva er dinopplevselse?Implementeringen av LOS-programmeter krevende og innebærer nyearbeidsprosesser og kan medføreorganisasjonsmessige tilpasninger.Kompetanseoppbygning og en betydeligressursinnsats – er utfordringer som er blittundervurdert. Konsekvensene er redusertleveringsevne i 2009 og en betydeligmerbelastning på personellet. Systemetskulle medføre et redusert personellbehovog gi betydelige innsparingsgevinster, mendisse er allerede tatt ut.Iht FSJ gjennomføringsdirektiv kan detsynes som om omstillingen i FLO er dårligbeskrevet. Hvor omfattende blir omstillingeni FLO?Noen tiltak berører FLO direkte, men viberøres indirekte av alle tiltak som treffer

andre avdelinger. Den største usikkerhetener konsekvensene av FRIFLO utredningen,som omhandler FLOs framtidige tilknytningog organisering. Utredningen er ikke ferdigog det medfører at FLO - på ny kommeri utakt med omstillingen forøvrig. Someksempler nevnes utfordringene som følger:• Innføring av LOS-programmet• Endringer i FLO som konsekvens av øvrigeendringer i Forsvaret• Evt overføring av RSF til største bruker• Evt overføring av garnisonsverksteder tilGIH/GIL• Evt etablering av FLO som driftsenhetEn reversering av omstillingen fra tidligerelangtidsperioder, som vi opplever nå,vil kreve betydelig tilførsel av personellog økonomi, et eksempel på det ertilbakeføringen av RSF til GIS vedHaakonsvern. Dersom noen tror at det ertilstrekkelig med årsverk og personell åhente ”tilbake” fra FLO - for å bygge dekapasiteter som etterspørres, er jeg reddde vil bli sørgelig skuffet. Vi har redusert fra7749 årsverk i 2001, i de avdelinger somble samlet i FLO, til rundt 5850 i dag – enreduksjon på 1900 årsverk.Omstillingen vil bli svært ressurskrevendeog vil som øvrige aspekter av omstillingenpåvirke leveranseevnen. Totaliteten i denomstillingen vi nå er inne i, er kanskje meromfattende, kompleks og ressurskrevendeenn mange forestiller seg, sier en engasjertTore Stubberud.Prøver å avrunde, men det er ikke lett -Kommandøren har mye på hjertet. Hvorforsøkte du jobben som P-sjef i FLO?Det å være personalsjef i FLO med ansvarfor 2/5 av Forsvarets personell er tøftog krevende og medfører mange tungeprosesser, men det er nettopp det som gjørdet morsomt å gå på jobb hver dag. Jegbegynte tross alt i Forsvaret fordi jeg haddelyst på utfordringer, og det mangler jeg ikkei denne jobben.Det er tydelig at jobben engasjerer,utfordringer i kø og likevel ønsker Torenye utfordringer. Han skal til Afghanistanetter nyttår og jeg spør som et avsluttendespørsmål: Hvorfor vil du som sjømann tilAfghanistan?Først og fremst for å få erfaringen fra reelleoperasjoner, og som gammel operativrykker det jo litt i fortøyningene av ogtil, men også fordi jeg har hatt og haransvaret for å beordre personell ut. Deter greit å ta sin tørn selv også, det er noemed å gå foran - som jeg lærte en gangi ungdomsheimevernet - eller var det påSKSK. Det skal bli spennende, men detsom opptar meg mest, er hvilken belastningdette blir for de som skal sitte igjenhjemme, avslutter kommandøren.ffisersbladet 57

Oberst Jørn Olsen– vår mann i BeijingFra januar 2009 oppretter Norge for første gang en militær lyttepost i Kina nåroberst Jørn Olsen rykker inn som forsvarsattache i Beijing. Kinas stormaktsstatus iAsia, ekspanderende forsvar og omleggingen av forsvarspolitikken og en økendekontaktfl ate med Kina ligger bak opprettelsen av et attachekontor.Av Tor Husby-Vi erkjenner at Kina med sine 1,3 milliardermennesker, politiske og militære fremgang erviktig for utviklingen i Asia. Vesten kan værefallende, mens Østen er på stigende kurs.Derfor satser vi nå langsiktig på Kina. Sjefenfor Kinas forsvarsstab har nylig vært i Norge.I år øker det kinesiske forsvarsbudsjettetmed over 17 prosent, men i realiteten erdet mye større siden enkelte elementertrolig er oppført i andre budsjettposter,sier statssekretær Espen Barth Eide iForsvarsdepartementet.I St.prp. 48 fremheves det at Kina alleredeer verdens 4. største økonomi og hvisutviklingstakten fortsetter, kan Kina passereUSA om få tiår. Derimot kan det ta lengre tidfør man eventuelt når igjen USA militært. Detskrives positivt om at kinesisk utenrikspolitikker ansvarlig, bl.a. når det gjelder å hindrespredning av masseødeleggelsesvåpen.Ekspansjon i 20 årIfølge Defence of Japan 2007,årboken til det nyopprettede japanskeforsvarsdepartementet, har det kinesiskeforsvarsbudsjettet ekspandert med tosifredeprosentsatser i sammenhengende 20 år.Dette betyr at det fordobler seg hvert 5.år. Japanerne mener at ikke alle utgiftertil de militære anskaffelser og forskningog utvikling ligger i budsjettet. Kina anseropprustningen som like viktig som denøkonomiske oppbyggingen og den militæremoderniseringen av alle våpengrener skyterfart. I fjor skjøt kineserne ned en av sineegne satellitter, noe som viser en avansertrakett-teknologi. Japan bad om en forklaringpå om Kina vil bruke rommet til militæreformål, men Tokyo fikk aldri svar. Kina harca 30 interkontinentale raketter, drevet avflytende oksygen, men utvikler nye mobilelandbaserte typer og missiler til ubåter.Statssekretær Barth Eide fremhever at deter spesielt viktig for Norges forsvarsattacheå følge den nye retningen i kinesiskforsvarspolitikk. Kina forlater sitt gamlekonsept med den store statiske folkehær (på1,6 millioner mann) og begynner å byggeopp et moderne ekspedisjonsforsvar i stedet.Omstillingen ligner den de vestlige landforetar, men multiplisert med 100! Selv omde kinesiske forsvarsbudsjetter ekspanderersterkt, trenger det ikke å bli så mye merforsvar ut av det. Det blir uendelig mye dyrerenår kineserne satser på satellittforsvar ogmoderne luft-og sjøforsvar. Et viktig spørsmåler hvordan kineserne får kompetansen opp.Kinas satsing på fredsbevarende operasjoneri FN-regi blir et annet viktig element å følgemed i. Landet har gått fra null til betydeligebidrag, sier han.For å dukke ned i Defence of Japan2007 igjen opplyser årboken at Kina i fjordeltok i 12 FN-operasjoner med over 1.500soldater, nær 200 politifolk og 65 militæreobservatører. De tyngste kontingentene vari Liberia, Sudan, Libanon og Congo. I alt harKina hatt nær 6.000 mann ute i FN-oppdrag.I tillegg har landet vært en aktiv giver avkatastrofehjelp. Åtte mann har mistet livetunder disse operasjonene.Oberst Jørn Olsen blir avhengig av å holdenær kontakt med de andre vestlige landsforsvarsattacheer i Beijing, men han skalikke gå på kinesisk kurs. Da får han ikketid til noe annet. Heller ikke skal han væresideakkreditert til andre land i Asia.Tungt innslag-Forsvarsattacheen vil uten tvil bli et tungtinnslag i den norske ambassaden i Beijing.Ambassadør Svein Sæther har lenge ønsketen slik styrking av ambassadens kompetansepå dette feltet. Obersten avslutter nå5ffisersbladet

Oberst Jørn Olsen tiltrer stillingen somforsvarsattache i Beijing etter årsskiftetet oppdrag på NATO Defence College iRoma og har tidligere jobbet som militærsekretær i Forsvarskomiteen på Stortingetog som forsker ved NUPI. Han har derforen betydelig sikkerhetspolitisk bakgrunn,opplyser Barth Eide.Norge og Kina kommer til å ha økendekontakt fremover. På det transportmessigefeltet, for å velge ut en sektor, ventes det enspennende utvikling i årene fremover i taktmed at nord-øst passasjen nord om Sibir blirisfri. Da går den korteste sjøveien mellomAsia og Europa via Kirkenes.Kjempespennende utfordringKina utvikler seg til det 21. århundresviktigste økonomiske og politiske stormakt.Å få studere denne utviklingen fra innsidenblir en kjempespennende utfordring som jegser frem til med ydmyk forventning, sier dennybakte forsvarsattacheen.Fagmilitære forhold spiller fortsatten sentral rolle i utformingen avsikkerhetspolitikken, selv om økonomi,energisikkerhet, miljø og klimaforandringerogså er viktige faktorer som det skal bliinteressant å følge.ffisersbladet 59

lIvAv Nils GjerstadDet er fredag, og det er en rolig morgeni den norske leiren Mazar-el-Sharif iAfghanistan. Ifølge Koranen er det helligdag,og de norske ISAF-styrkene respektererdet ved å ha en såkalt ”late start” påarbeidsdagen. Hundetjenesten holder tili ytterste ende av den store norske leirensom har fått navnet Camp Nidaros. I dennedelen er det både stille og relativt folketomt,som får en til å tenke på absurditeteni at Afghanistan er et av verdens mestkrigsrammede land .Ved hundekennelen bjeffer og gneldrerfem hunder; tre av de er schæfere, mende bruker også blandingshunder. De harikke fått dagens luftetur og hungrer etterå forbrenne noen kalorier. Sjelden harhundene kontakt med andre menneskerenn den lille, mystiske gruppen av soldatersom utgjør den såkalte Hundetjenesten. Denye luktene gjør hundene oppspilte, og degneldrer som et kobbel ulver.Myteomspunnet avdelingLike bortenfor ligger ei brakke som erhovedkvarteret til personalet i Afghanistansmest spesielle avdeling. HundeførerneVegar og Amund har plassert seg i hver sinsofa, hvor de inntar en besk morgenkaffei store krus. Vegar er utsending fraForsvarets Hundeskole og er gruppelederpå søksgruppa. Han er jevnlig nede iAfghanistan for å ta med nye opptrentehunder fra Hundetjenesten i Norge tilAfghanistan. De to utgjør en brorpart avsoldatene ved Hundetjenesten i Mazarel-Sharif.- Rekruttering av personal tilHundetjenesten er ikke den største,kan Amund fortelle. - Treningen erogså både ressurs- og tidkrevende. Vi iHundetjenesten er nok en spesiell rase somholder på med vårt eget, humrer han. Av deandre i leiren blir vi nok også oppfattet somnoen ensomme ulver. Denne tjenesten erganske forskjellig fra hva de andre soldatenedriver med, og de er nok ikke helt inne påhva vi egentlig holder på med. Samtidig harvi en helt spesiell kapasitet. Vårt bidrag ersvært viktig, forsikrer han. - Og det blir nokikke mindre viktig fremover ettersom IEDblir et tiltakende problem her nede.Veibombe-problematikkenSiste året har ikke mindre enn tre norskesoldater tatt sin skade av såkalte IED(Improvised Explosive Device), ellerveibomber, som det noe mer upresist kallespå norsk. I november nådde det et klimaks,da den norske feltsoldaten, Kristoffer SørliJørgensen, ble drept av en sådan. IEDer et stadig økende problem på veiene iAfghanistan. Man ser også at de blir utviklethele tiden, og at metodene også er stadigmer utspekulerte, forteller Vegar. - Nylighar vi sett at Taliban eksempelvis bruker enliten IED til å utløse først med og en større til60 ffisersbladet

NorGeS Nye oGreddeNde våpeNHermine er den første av sitt slag i verden. Iløpet av 2008 har Forvarets hundeskole ståttpå og trent opp fl ere som henne, som alle skalbrukes i kampen mot den største utfordringenNorge opplever i krigføringen mot Taliban.å ta ut hjelpemannskap når de ankommer.Da er det godt å ha trente hunder som kangjennomsøke området først.Hunder i krigOmtrent siden tidenes morgen har hundervært brukt i krig.Tradisjonelt sett har de vært tilknyttetsaniteten, og brakt vann og medisiner tilskadde soldater. I tillegg har de også fungertsom kurerer, med viktige beskjeder rundthalsen. På 1900-tallet har hunder fått merspesialiserte oppgaver. På Østfronten trenterusserne dem opp til å løpe under tyskernesstridsvogner, hvor bomber på ryggen bledetonert. Under Vietnam-krigen var demed i amerikanske patruljer og fungertesom sensorer og speidere ute i felten. Deter først de siste 20-30 årene at hundenespotensiale som mine-lokalisatorer har blittordentlig kartlagt. Under oppdragene iBosnia og Kosovo på 1990-tallet tok manvirkelig i bruk hundens fantastiske luktesanstil å oppdage miner og såkalte ”boobytraps”, først og fremst i forbindelse medhus-aksjoner. I Afghanistan er situasjonenog terrenget annerledes, og hundene harblitt trent opp i forhold til det. - Mens etmenneske kan kjenne lukter som tilsvareren kvadratmeter på en fotballbane, såkan hunden dekke hele banen, fortellerVegar, og høres med ett ut som instruktørpå Forsvarets Hundeskole, som er hansvanlige jobb. - Det vil i klar tale si at hundhar 10.000 ganger bedre luktesans ennmennesket. - Det er noe man kan dra veldigstor nytte av i militære sammenhenger.Mulighetene med hund er mange,Bruk av IED-hunder er en måte å ta oppkampen mot IED-bombene på. - Detteer noe nytt, og Forsvarets Hundeskole erpionerer innen dette feltet, forteller Vegar.- IED-hunden er en slags kombinasjon avde tidligere ”eksplosiv-hund” og ”patruljehund”,med styrker fra begge disse. Det hartatt oss vel ett år og fremavle denne typen.Så langt har vi vel et par prototyper klare fraHundeskolen i Norge og fremover kommerdet flere. Men vi er ikke mange soldatenesom jobber med dette. En IED-hund måvel ses på som et redskap. Prisen for å lageeller frembringe en hund er veldig vanskeligå anslå, men et par/tre hundre tusen kronermå man vel i hvert fall regne med. Det eregentlig ikke så mye i forhold til mye annetmilitært materiell. Tenk for eksempel på hvaen stridsvogn koster!Lukter seg fremVi beveger oss ut av kennelen. Vegaråpner opp et av burene, og ut kommeren logrende tre-år gammel schæfer ut.Hermine er den første av sitt slag, ogsåpå verdensbasis. Det har undergåttden spesielle treningen med finning avveibomber, og er en prototype av såkaltcounter-IED-hund (c-IED). Fra februari år har den blitt inkorporert sammenmed et geværlag i den motoriserteffisersbladet 61

Hermine på jakt etter veibomber sammen med hundeføreren.t Lek er også en viktig del av et hundeliv.x Hermine og hundefører.infanteriavdelingen QRF. Jeg og fotografener spente i det vi trasker ut av kennelen.Vårt mål er en folketom garasje i nærheten,hvor en CV90-stridsvogn står parkert,sammen med en hel del pakket materiellsom er stablet langs veggene. Uten athunden ser det legger Vegar noen biter fraen selvmordsbombervest fra Kabul inne i etmetallrør i en stabel.Nå skal vi se hva lurven er god for!Hermine går systematisk til verks, meden imponerende effektivitet, og tar garasjenfor seg på del for del, idet den nærmerseg stedet. Ved metallrøret pendler halenkjapt frem og tilbake. Den bjeffer bestemtog setter seg ned for å markere stedet.Dagens fangst er funnet, og fornøyd kanHermine ta imot en kjærkommen kjeks forjobben.Problemet med hund- For hundene er dette nærmest en lek,sier Vegar. - Den aner jo ikke hva miner ogsprengstoff innebærer. - Men de læres joopp til å ta jobben seriøst nok. En del avtreningen går jo også ut på å få dem til åskjønne at de ikke skal la seg distrahere avandre sterke lukter. Vi forsøkte ut nystektekyllingvinger under treningen, men den lot62 ffisersbladetseg ikke vippe av pinnen for det, nikker hanfornøyd.På lik linje med mennesker kan ogsåhunder få såkalt post-traumatisk-stresssyndrometter å ha vært for lenge i felten.- Vanligvis er mine-hunder i tjeneste i niår, pluss-minus noen år eller mer, alt etterhvordan man vurderer den. - I Libanonhusker jeg at vi hadde en hund som utvikletstygge rasistiske tendenser. Hundene dernede var jo opptrent på en helt annen måteog med en høyere beredskap, i klar tale varde mer innstilt på å angripe folk som de bletrent opp til å være aggressiv mot. Det sattedype spor i noen av bikkjene som utvikletatferden i negativ retning etter tjenesten.Så jo da, hunder kan også få psykiskeproblemer. Men det er sjelden slik at de fårvansker etter at et menneske som har ståttdem nær, som en hundefører, dør. En litenstund etter at de skjer vil de nok være littrådvill og lei seg, men så snart de får en nyhundefører er det hele glemt. - Sånn settkan man knapt sammenligne hunder ogsoldater.FleksibleHundene er fleksible og kan settes inn imange krevende og forskjellige oppgaver,ofte er det bare kreativiteten hos folkenesom står for opplæringen det er opp til.- Det er også fullt mulig å bruke dem iforhold til å lukte opp selvmordsbomberepå gatene, forteller Vegar. - Dette eret område som dessverre har vært liteutforsket. Slikt krever både tid og ressurser.Men det er absolutt et potensiale der. Medall spesialiseringen av hunder i krig harogså mottiltakene kommet. - Anti-hundevirksomheter jo et eget fag som utvikles pålik linje med anti-spionasje. Mot-tiltakeneutvikles i takt med at hundene forbedres.De kan Amund fortelle med nervøst blikk.- Men dette kan vi ikke si så mye omsiden det er hemmeligstemplede greier.Afghanerne har et problematisk forhold tilhundene, Kanskje ikke så rart siden maninnen islam regnes som uren etter å ha blittbitt av en hund. - Man kan saktens lure påom det er hunde-tropper man skulle sattinn mot Taliban, undrer de to soldatene fraHundetjenesten.Så returnerer hund og fører til kennelen.Det er tid for bading for Hermine. Man skalha noen privilegier når man er krigshund.Anmerkning:Siden reportasjen ble gjort er hundelaget iAfghanistan flyttet til Meymaneh og er nå endel av PRT (ikke QRF).

En rogalending i Bodø-vindenHan er rogalending og har ansvar for omlag fem hundresoldater og forsvarsansatte i Bodø. Sigve Bollestad (50)henter energi til jobben her på golfbanen ute i havgapet.Tekst og foto: Ove Ronny Haraldsen,presse- og informasjonsoffiser Luftforsvaret- Vi har vært her flere ganger og spilt rundtmidtnatt. Om det er fint vær og sol er det somen drøm å gå her på natta, konstatererobersten tilfreds.På klare sommernetter svever nemlig midnattsolarødt og lunt over den taggete lofotveggensom skyter opp fra havet i vest. Solakaster gylne stråler inn over det velfrisertegresset på Myklebostad, som nå er i ferdmed å oppgraderes til en 18 hulls bane.- Bodø er et fint sted å være, selv for enrogalending som er vant til et noe tørrereklima, sier Bollestad med et smil.Akkurat denne dagen regner det surt ogkaldt i hele landsdelen. Bollestad kunne haønsket seg en noe bedre Bodø-reklame enndette. Han vet at folk i sør gjerne kvier seg tilå flytte nord over på grunn av været, ogbeklager at vi ikke tok bildene dagen før. Daspilte de nemlig golf akkurat her - i kortermetskjorte, under en lun og varmnordlandshimmel.Den ivrige golfspilleren har de siste femårene vært sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon i Bodø. Jobben har værtkrevende og bestått av flere slitsommeomstillingsprosjekter. Han forstår derfor godtfrustrasjonen til de ansatte på Jåttå, somopplever at arbeidsplassene nå blir flyttet tilBodø.- Men som rogalending vil jeg fortelle at jegtrives svært godt her oppe. Bodø er som enstorby å regne med alle mulige tilbud. Byenhar alt fra kulturhus og festivaler, til badeland,golf, flotte idrettsanlegg og flott natur medsuverene muligheter for jakt og fiske. Bodøhar et allsidig arbeidsmarked å tilby ektefelleeller partner som følger med på lasset, oggode tilbud til barna, forteller Bollestad.Obersten har selv tre barn. Eldste datterVanessa (21) bor i Stavanger, mens Sander(7) og Sindre (13) bor i Bodø. Med beggeforeld rene i Forsvaret er barna godt vant til åflytte, og Bollestad har erfart at barna harfunnet seg godt til rette på nye steder.- Jeg håper at flest mulig av de ansatte påJåttå velger å flytte oppover eller pendle. Omde velger å pendle tror jeg de etter hvert vilopp dage hva som finnes i Bodø og at det gåran å trives her oppe, forteller Bollestad.Rogalendingen kan se tilbake på en langkarriere i Forsvaret. Allerede som 17-åringstartet han på teknisk befalskole, etter råd frafaren som hadde vært crew chief på Sola.Bollestad er egentlig odelsgutt på gård påSoma, men bonde skulle det ikke bli av ham.- Jeg sa fra meg odelen som 16-åring. Jegkunne selvfølgelig ha laget golfbane, slik dehar gjort på nabogården, sier Bollestadspøkfullt, men legger til at han ikke angrer pådet valget han gjorde.Interessen for golf ble startet da Bollestadjobbet på Hill Airforce Base i Utah mellom1997 og 2000. Bollestad var da forbindelsesoffiserpå F-16 jagerfly. Tiden i USA regnerobersten som et foreløpig høydepunkt ikarrieren. På basen jobbet 17 ulike nasjonersammen i team.- Å få lov til å jobbe med så mange ulikenasjonaliteter er skikkelig flott, både på jobbog sosialt. Det å bo i Utah er i seg selvkjempe flott. Delstaten har et fantastisk klima,og vi bodde kun en times kjøring unna flerefantas tiske skianlegg og golfbaner. Vi kunnestå på ski i fjellet på dagtid, og spille golf ilavlandet på ettermiddagen, mimrer obersten.Det er nå åtte år siden Bollestad komtilbake fra USA og begynte i Bodø. I løpet avden tiden har det vært mang en utfordring åhåndtere for den sindige rogalendingen.Kanskje aller best husker han episoden hvorTV 2 hadde fått tilgang til en video, hvor noenav hans folk sprengte et TV-apparat i lufta.Saken ble kjørt ut på riksdekkende TV, hvordet ble framstilt som at sprengningen haddeskjedd i fylla.- Dette er vel den verste situasjonen jeg harvært borti, fordi jeg var så uforbredt.Journalisten kjørte meg ganske hardt ogstakk mikrofonen opp i ansiktet og stilte detsamme spørsmålet om igjen og om igjen:”Hva har du tenkt å gjøre med detpersonellet som er involvert?”.- Det eneste jeg kunne si var at viselvfølgelig så alvorlig på dette, men at vimåtte få lov til å undersøke hva som egentlighadde skjedd. Dette gjentok jeg hver gang,men det ble litt slitsomt, sier Bollestad ogsukker.I etterkant viste det seg at ingen av deinvol verte var påvirket av alkohol, og atspreng ningen var klarert både medbrannstasjonen og tårnet på flyplassen.- Men det er ikke slik vi ønsker å framståheller, legger han til.Å stå fram i media er en av flereutfordringer Bollestad står overfor i sittdaglige virke i Bodø. Vi spør hva han menerer hans sterkeste egenskap som leder.- Jeg føler jeg er flink til å få folk til å jobbesammen, sier Bollestad og tenker seg litt om.- En god leder må ha evnen til å lytte ogdra ut essensen i det som sies og det somskal gjøres. Du er også avhengig av å hadyktige folk rundt deg, og det har jeg her iBodø, forteller Bollestad.I løpet av 2009 skal at Forsvarets operativehovedkvarter være i drift på Reitan utenforBodø. Herfra vil Forsvarets operative ledelsestyre og koordinere alle militære operasjoner iNorge og utlandet. Reitan blir et kraftsenternår det gjelder militær ledelse ogkommunikasjon med om lag 500 ansatte ogsvært avanserte kommando ogledelsessystemer. Bollestad tror dennekonsentrasjonen av militært kompetanse påett sted, vil skape et bedre forsvar i fremtiden.- Du har hovedflystasjonen og du harhovedkvarteret på Reitan like ved. Det gjør atansatte kan veksle mellom å jobbe på dissestedene. Vi vil få en veldig god kompetanseinnenfor Luftforsvaret sine systemer. Slik setter det perfekt med tanke på langsiktighet.Både for oss som jobber i Forsvaret og forfamilien, avslutter Bollestad.ffisersbladet 63

Fakta– ruSSerNeS boIkke alt som verserer i norsk debatt om de russiske bombefl yene er like godtunderbygget med fakta. På kort og middels sikt er det liten grunn til alarmisme.Av John Berg, forsvarsanalytiker17. august 2007 erklærte daværendepresident Vladimir Putin at Russland haddegjenopptatt strategiske patruljeflyvinger medlangtrekkende bombefly i internasjo naltluftrom. Virksomheten var da for lengst igang og det var slett ikke bare langtrekkendebombefly som viste seg frem.Mens russiske militære kilder påpekteat det var på høy tid å gjenoppta treningsflyvinger,refererte Putin til ytre truslermot sikkerheten. Samme dag tok 14bombefly, sammen med tankfly og annenstøtte, av fra syv flystasjoner over heleRussland. Analytikeren Alexander Mladenovmener det ble fløyet omtrent 50 tokt dennedagen (ett fly som går på vingene én gangteller som ett tokt, to fly som går opp påoppdrag sammen teller som to tokt osv.)på tilsam men ca. 400 flytimer. Markeringenfalt sammen med Putins besøk på sistedag av anti-terror øvelsen Oppdrag 2007,arrangert i det store øvingsfeltet Tsjerbakuli Uralfjellene av SCO (Shanghai CooperationOrganisation) og med deltagelsefra Kina, Kazakstan, Kirgisistan, Uzbekistan,Tadjikistan og vertslandet, skriver Mladenovi Air Forces Monthly april 2008.SignalAllerede sommeren 2006 demonstrerterusserne at langtrekkende og middelsrekkevidde bombefly var på vingeneigjen. På et stort flystevne på Tambovflystasjon, som er treningsbase for delangtrekkende flystyrkene, opptrådte bådeTupolev Tu-160 (NATO-betegnelseBlackjack) langtrekkende bombefly ogTu-22M3 Backfire-C middels rekkeviddebombere. Disse to bombefly typene, ogjager- og angrepsfly av alle typer, deltok ijuli 2007 i den store øvelsen Krylo, skriverden anerkjente analytikeren Pjotr Butowskiji Combat Aircraft april-mai 2008. De flesteav flytypene opptrådte bl.a. også på et stortflystevne på Monino flystasjon på”Flyvåpnets Dag” 12. august 2007. På”Flyvåpnets Dag” ble også en åtte årsmoderniseringsplan, angivelig verd 200milliarder dollar, bekreftet.Allerede i 2006 var flystyrkene trolig godtinne i et forholdsvis omfattendetreningsprogram, selv om det også nå i2008 ligger tilbake for vestligetreningsprogrammer. De internasjonaleflyvingene begynte for alvor sommerenetter. Det første russiske toktet som vaktevirkelig oppsikt på amerikansk hold fantsted over Stillehavet en drøy uke før Putinstale, 8. august 2007, da to langtrekkendefiremotors Tupolev Tu-95MS Bear-Hbombefly fløy ut over Stillehavet ikke såforferdelig langt fra den amerikanske basenpå øya Guam. En tid verserte det påstanderTupolev Tu-160 (NATObetegnelseBlackjack)langtrekkende bombefly.Tu-22M3 Backfire-Cmiddels rekkeviddebombefly.Langtrekkende firemotorsTupolev Tu-95MS Bear-H bombefly.64 ffisersbladet

mbeflyom at de hadde fløyet nær basen, menamerikanerne påpekte at de hadde værtnesten 500 km unna (305 miles).Amerikanske jagere gikk ikke på vingene.Allerede tre uker tidligere haddeimidlertid to Bear-H fløyet langs norskekystentil britiske nærluftrom. Da dettegjentok seg 17. august, dagen da Putin avgasin erklæring, satte britene for første ganginn sine nye Eurofighter Typhoon F2 jagere iavskjæringen, fra flystasjonen Coningsbury iLincolnshire.GlobaltDet samlede bildet på dette tidspunktet kankompletteres med to tokt, begge medBear-H; ett 22. november 2007 utenforAlaskas Stillehavskyst og ett 9. februar2008 fra Kamsjatkahalvøya og langs JapansStillehavskyst i nesten hele landets lengde,og så tilbake samme vei.Signalet var tydelig: Putin erklærte atflyvingene fra nå av ville foregå over farvannmed ”aktiv skipstrafikk” av økonomiskbetydning for Russland. Men det lå nok meri det. Vel er USA eneste gjenværendesupermakt og Russland bare en stormaktblant flere. Men Russland er enestestormakt som i likhet med USA har reellglobal kapasitet; som raskt kan projiserekonvensjonell luftmakt over hele verden.Generalmajor Pavel Androsov ved 37.Luftarmé (se nedenfor) har spilt nedbetydningen av flyvingene men har ogsåbrukt uttrykkene ”tilstedeværelse i de mestsensitive deler av verden” og”situasjonskontroll i forskjellige områder iverden”, i følge Mladenov.VenezuelaDet er i denne sammenhengen vi kanse deployeringen av to Blackjack tilVenezuela i begynnelsen av september.Antydninger om at anti-ubåt fly kan blistasjonert der, dreier seg imidlertid omandre flytyper; trolig primært firemotorsIljushin Il-38 May som ligner en del på våreOrion, og muligens en spesiell strikekystversjon av Flanker jagerflyet, Sukhoi Su-32FN som oppgis å ha kapasitet motubåter. Antallet Su-32FN er imidlertid megetlite og operativ status er tvilsom. Venezuelahar som kjent kjøpt en eksportversjon avFlanker, Su-30.ReaksjonerVi bør ikke legge så mye som enkelte gjøri USAs valg av reaksjon på Bear-H-tokteneutenfor Alaska 22. november 2007. USAhar to flystasjoner i Alaska, Eielsom ogElmendorf, begge under Pacific Air Forces.På Eielson har de stasjonert F-16 jagere,rett nok hovedsakelig tilknyttet de storeog meget avanserte Red Flag Alaskaøvelsene der forøvrig svenskene har deltattmed sine Gripen jagere. På Elmendorf harde traveren fra avskjæringene av sovjetiskefly i siste del av den kalde krigen, F-15C,og den splitter nye superjageren F-22. Detvar to F-22 som ble sendt på vingene for åinspisere de russiske Bear-H’ene.Men her skal man ikke trekke forhastedeslutninger om amerikansk markeringsbehov.Alle USAs F-15C var nemlig på dettetidspunkt satt på bakken grunnet et havarimed flytypen. De kunne gå på vingene ispesielle situasjoner, men det var ikkeunaturlig å sette inn F-22 flyene.Amerikanerne sendte forøvrig også oppen E-3 AWACS flyvende radarstasjon oget tankfly. De amerikanske superjagernemøtte russerne utenfor Aleutene. I følgeamerikanerne varte nærkontakten barenoen få minutter men russerne synes åha en annen versjon (se lenger nede).Toktet langs Japans Stillehavskyst9. februar 2008 trakk naturlig nok til segjapanske F-15 jagere. En kartskisse somforeligger synes å bekrefte at dette toktetkrenket japansk luftrom to steder, bådeunder utgående flyving og på returen.Men det ble aldri noen svær historie ut avdette.Russisk informasjonEn russisk beskrivelse av et møte i luftensom kan ha vært avskjæringen utenforAlaska med F-22, tegner et litt annet bilde, ifølge Mladenov. En Bear-H skal ha blitt fulgti 3,5 timer i luftrommet mellom Aleutene,Canada og Alaska. Jagerne fyllte drivstoff iluften fra tankfly flere ganger ogtilstedeværelsen av en AWACS i områdetfikk russerne til å anta at amerikanernebenyttet anledningen til en luftforsvarsøvelse.Generalmajor Androsov harimidlertid sagt at jagerne de møter opptrerpå en ”meget sivilisert og respektfullmåte” selv om noen av dem skal ha værtpå bare 5 - 8 meters avstand når de hartatt bilder av detaljer på de russiske flyene.En fundamental forskjell fra Den kaldekrigen er at russerne i dag er ganske villigetil å gi slik informasjon om virksomheten.Dette ble tydelig allerede kort etter Putinstale. I løpet av 6. september 2007 fløy i altåtte Bear-H sørover langs norskekysten.De ble inspisert av norske F-16 fra Bodø ogderetter av britiske Tornado F3 fra Leucharsi Skottland. Russerne supplerte mediebildetved å fortelle at flyene deres hadde møtt ialt 20 jagere.En uke se senere viste russerne fremsitt mest moderne langtrekkende bombeflyfor første gang på mange år. To supersoniske(evne til å fly hurtigere enn lyden)Tupolev Tu-160 Blackjack fløy 15 timers toktover Nord-Atlanteren. Samme dag var ogsåflere Bear-H, svære og hyperraske Mig 31Foxhound jagere og Iljushin Il-78 Midastankfly ute. Ytterligere en uke senere, vi erkommet til 20. september, fløy to Bear-Hrundt Island i en avstand på 70 km. Flyeneble møtt av britiske Tornado F3. Detrussiske flyvåpnets talsmann oberstAlexander Drobisjevskij fortalte at returenhadde gått over Nordpolen og at toktenevarte 17 timer mens to andre Bear-H varute i 12 timer denne dagen. Samtidig fløyto middels rekkevidde Tupolev Tu-22M3Backfire-C bombefly fem timers tokt overSvartehavet, sa Drobisjevskij.Russerne har også erklært at bombeflyeneer ubevæpnede og at de bare førerffisersbladet 65

Sukhoi Su-27 Flanker jager.Sukhoi Su-24MR Fencer-E strike fly med betydelig evne til elektroniskavlytting.øvingsmissiler og -bomber for at flymannskapeneskal bli fortrolige med å ha sliktung last ombord. Det blir imidlertid jevnligsimulert missilavfyringer. Frem til årsskiftetskal det ha vært ca. 200 øvingsavfyringer, ifølge Butowskij. (Se vår art. 13/2008:”Russlands flåteplan - Sevastopol skalforlates” om flåtens Backfire-Csøvingsskytinger med skarpe sjømåls missilerover Barentshavet.)USAs Flyvåpen har bemerket at russerneflyr korrekt og profesjonelt, og at de følgerinternasjonale regler. Totalt sett harflyvingene hittil vært ganske omfattende.Blant øvrige flytyper som har vist segutenfor norskekysten er Sukhoi Su-24MRFencer-E strike fly med betydelig evne tilelektronisk avlytting, Beriev A-50 Mainstayflyvende radarstasjoner (grovt setttilsvarende AWACS) og Sukhoi Su-27Flanker jagere; sistnevnte forøvrig etter alt ådømme bevæpnet med skarpeluftkampmissiler.37. LuftarméRusserne har i dag tre regimenter medialt 64 Bear-H langtrekkende bombefly.Ett av disse, 184. Garde Reg., er basertpå Engels flystasjon sammen med deteneste regimentet med Blackjacklangtrekkende bombere, 121. Garde Reg.som for tiden har ialt 15 fly. Det oppstoforøvrig litt typisk pikant skilsmissespetakkel da Sovjetunionen gikk ioppløsning, fordi en del Blackjack sto påPrylukij flystasjon i Ukraina. Så sent som i1996 hadde russerne bare fem Blackjackpå Engels mens 19 sto på Prylukij uten åha vært på vingene de siste fire årene.Dette løste seg på et vis. Ett etter ett blirBlackjack’ene oppgradert ved Kazanflyfabrikker (KAPO) til en standard medevne til å operere med moderne kryssermissiler,muligens også andre typerpresisjonsstyrte våpen som satelittstyrte66 ffisersbladetbomber slik de amerikanske B-1Bbombeflyene gjør over Irak og Afghanistan.Det foreligger også planer om å gjenopptaproduksjonen av Blackjack i betydeligoppgradert versjon, ved Kazan. Planenskal være å doble antallet fly innen 2025-30. Første ”nye” Blackjack gikk på vingene28. desember 2007, men dette flyet erfor en stor del satt sammen av komponentersom har ligget på lager siden produksjonenstanset da Sovjetunionen nærmet seg sinoppløsning.De øvrige to av de tre Bear-H regimentene,182. og 79. Reg., ligger på Ukrainkaflystasjon i Fjerne Østen. Også Bear-Hoppgraderes. I følge Butowskij foreliggerdet mangelfulle opplysninger omprogrammene for oppgradering av delangtrekkende bomberne, men de synes åvære konsentrert om å utstyre flyene for åføre det ikke-kjernefysiske kryssermissiletKh-555, som oppgis å ha en rekkevidde på3500 km.Engels flystasjon ligger ved Volga ca.750 km sørøst for Moskva, og ved flyvningerover Nord-Atlanteren foretas det oftemellomlandinger på Kolahalvøya. Engels erhovedbase for 22. Garde Tunge Bombeflydivisjon.Divisjonen omfatter, i tillegg til 184.og 121. Reg. på Engels, også to regimenterBackfire-C middels rekkevidde bombere,52. Reg. på Shajkovska flystasjon og 840.Reg. på Soltsij.De to Bear-H regimentene på Ukrainkai Fjerne Østen tilhører 326. Tunge Bombeflydivisjonsom har hovedkvarter på denneflystasjonen. Også denne divisjonen harto regimenter Backfire-C, 200. Reg. påBelaija flystasjon og 444. Reg. påVozdvisjenka.Både 22. og 326. tunge bombeflydivisjon,med sine tilsammen fire regimenterlangtrekkende og fire regimenter middelsrekkevidde bombefly, tilhører 37. Luftarmé,som også har ett regiment Midas tankflystasjonert på Ryazan flystasjon. Dagensrussere ser ingen problemer med åinformere om alt dette.FlyeneTupolev Tu-160 Blackjack ligner på USAsvesentlig mindre B-1B men har, i følgeamerikanske kilder, bedre aerodynamikkog er mindre synlig på radar. Flyet har firesvære Samara NK-321 turbofan motorer ogen teoretisk toppfart som oppgis til Mach2.05 (2,05 ganger lydens hastighet). VedMach 1,5, i mest ideelle høyde og medvanlig våpenlast har Blackjack en oppgittoperasjonsradius på ca. 2.000 km.Blackjack er verdens tyngste kampflymed maks takeoff vekt oppgitt til ca. 275tonn.Tupolev Tu-95 Bear-H er egentlig en littkortere versjon av en videreutvikling avTu-95, kalt Tu-142. Mens Tu-95 opprinneliggikk på vingene første gang i 1952, et halvtår etter USAs B-52, ble Bear-H utviklet ogsatt i produksjon tidlig på 1980-tallet og bleoperativ fra 1984. Flyet har fire oppspritedeSamara/Kuznetsov NK-12MA turbopropmotorer, toppfart på 925 km/t ogoperasjonsradius med vanlig våpenlast påca. 6.400 km. Maks takeoff vekt er ca. 187tonn.Tupolev Tu-22Ms Backfire-C har toSamara/Kuznetsov NK-25 turbofan motorer,teoretisk toppfart på Mach 1,88 og overlydsoperasjonsradius med vanlig våpenlast påopptil ca. 1.850 km. Maks takeoff vekt erca. 124 tonn.

BPanasonic anbefaler Windows Vista ® Business.KLAR FOR UTFORDRING!TOUGHBOOK CF-19Panasonic Toughbook CF-19 kan man stole på nårandre datamaskiner har måttet gi tapt. Den unikeCF-19 klarer miljøer man ikke trodde var mulige.Sertifisert i henhold til MIL-STD 810F og IP 54 forå motstå støt, vann, og støv. Arbeider helt utenviftekjøling, noe som garanterer at verken skitteller fukt trenger inn i maskinen. Med en PanasonicToughbook reduseres kostnadene ved pc-problematikktil et minimum. Intel ® Centrino ® prosessorteknologiog høyytelsesbatterier gir opp til sju timerbrukstid uten lading – dette er et betydelig bidrag tileffektiv og lønnsom forretningsdrift.Ytterligere informasjon www.toughbook.eu eller tel: 67 91 78 00Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries.