Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

More documents

Recommendations

Info

Klima og energi.Alternativ 1Bildøyna si tilknyting til sjø er ei føremon i følgje måla i sentrale transportsatsingar. Ei sliklokalisering gir høve til å sikra ulike transportliner, ikkje berre langs veg. Kollektivtrafikk tilsjøs vil kunne avlette kollektivtrafikken på land. Å ha høve til å legge til rette for sjøtransport,inkludert godt utbygd rutetrafikk, føreset etablering av eit velfungerande kaianlegg.Nordspissen av Bildøy har rette djupneforhold og manøvreringsareal til eit slikt kaianlegg.Ei realisering av kommunedelplanen for Bildøyna vil føre til ei konsentrert, samordna arealogtransportutvikling knytt til hovudvegnett og i anbefalt avstand til etablert handelssentrum.Konsentrert bustadbygging gir større kundegrunnlag for kollektivtransportløysingar, ogtilrettelegging for arbeidsplassar og service/tenesteyting i tilknyting til bustadene vil føre tilmindre personbiltrafikk i og utanfor planområdet. Det vil ikkje etablerast kjøpesenter somverkar sterkt trafikkgenererande. Tilrettelegging av eit samanhengande gang- ogsykkelvegnett med kopling mot Straume- og Kolltveitsida er eit positivt tiltak i høve til klimaogenergitemaet. Bygging og fortetting vil verte utført etter nye sentralkrav til energieffektivebygg, vurdering av alternative energikjelder og tilrettelegging for samanhengande gang- ogsykkelaksar. Bygningsmassen vil vere meir areal-/energieffektiv enn tradisjonelleeinebustader.I trafikkanalysen som er utarbeidd i samband med kommunedelplanen for Bildøyna (OPUS2012) er det sett eit ambisjonsnivå for biltrafikk i området på 1,42 bilturar per bustad per dag.Dette er under halvparten av dagens gjennomsnittlege bilturproduksjon i bergensregionen. Itillegg er det eit mål at kvar arbeidsplass på Nore Bildøy skal generere maks 1 biltur per dag.I planen vert det lag til rette for ei samlokalisering av funksjonar i kombinasjon med godegang- og sykkelvegar som gjer at mange kan arbeide, gå i barnehage og skule, handle ognytte tenestetilbod i gang- og sykkelavstand til bustaden sin. Slik samlokalisering og tettutvikling er det viktigaste middelet mot auka bruk av bil som transportmiddel.Bygging av bustader her vil auke folketalet med opptil 10 000 menneske, og dette følger oppoverordna målsettingar om at folkeveksten skal skje nær etablerte sentra og i form avkonsentrert busetnad / fortetting. Realisering av kommunedelplanen for Bildøyna inneberogså bygging av nytt Sotrasamband. Dette vil betre framkomelegheita til og frå området ogskape grunnlag for kollektivtransportløysingar. Nærleiken til riksveg 555 og kort avstand tilStraume gjer at nasjonale og regionale retningsliner for samordna areal- ogtransportplanlegging vert følgt opp.Kommunedelplan Bildøyna/ Sotra kystby 2013-20248Frå Straume til Sotra Kystby: Moderne bumiljø og næringsliv i harmoni med kystkultur og tradisjonar.
Klima og energi.Bygging av eit stort tal nye bustader vil også krevje oppvarming, tilrettelegging forinfrastruktur og bruk av urørt natur (fjerning av skog). Dette må vegast opp mot den positiveeffekten når det gjeld samordna areal og transport.Alternativ 1 er såleis vurdert til middels positivt omfang.Ei utbygging av alternativ 1 vil såleis ha middels positiv konsekvens for klima og energi.10+0Figur 2. Konsekvensvifte. Grunnfigur frå Statens vegvesens Håndbok 140.Kommunedelplan Bildøyna/ Sotra kystby 2013-20249Frå Straume til Sotra Kystby: Moderne bumiljø og næringsliv i harmoni med kystkultur og tradisjonar.
Page 1: DATO : 30.11.2012
Page 4: Innleiing.InnleiingUtbygginga av Bi
Page 7 and 8: Innleiing.Alternativ 0 med utgangsp
Page 9 and 10: Innleiing.Fjell kommune, og då spe
Page 11 and 12: Innleiing.OppsummeringLåg, men spr
Page 14: Tettstadutvikling og stadidentitet.
Page 17 and 18: Tettstadutvikling og stadidentitet.
Page 19: Tettstadutvikling og stadidentitet.
Page 23 and 24: Tettstadutvikling ogstadidentitetFj
Page 26 and 27: Klima og energi.InnhaldInnleiing...
Page 28 and 29: Klima og energi.Endring i reisemøn
Page 30 and 31: Klima og energi.kundegrunnlag for k
Page 32 and 33: Klima og energi.vere eit viktig gre
Page 36 and 37: Klima og energi.Samla vurderingOver
Page 39 and 40: Klima og energiFjell kommuneUtarbei
Page 42 and 43: Landskapsanalyse.1 SAMANDRAG ......
Page 44 and 45: Landskapsanalyse.2 INNLEIINGLandska
Page 46 and 47: Landskapsanalyse.Vurdering:Landskap
Page 48 and 49: Landskapsanalyse.Strandsona på Bil
Page 50 and 51: Landskapsanalyse.småformene. Dette
Page 52 and 53: Landskapsanalyse.Landskapet kring B
Page 54 and 55: Landskapsanalyse.Våg og smalsund,
Page 56 and 57: Landskapsanalyse.På Søre Bildøy
Page 58: Landskapsanalyse.3.9 LANDSKAPSKARAK
Page 61 and 62: Landskapsanalyse.Synlegheitskart i
Page 63 and 64: Landskapsanalyse.Figur 18 Synleg la
Page 65 and 66: Landskapsanalyse.5 HØGDELAGKartet
Page 67 and 68: Landskapsanalyse.6 BRATTLEIKKartet
Page 69 and 70: Landskapsanalyse.7 LANDSKAPSROMLand
Page 71 and 72: Landskapsanalyse.8 BYGDE STRUKTURAR
Page 73 and 74: Landskapsanalyse.9 LANDSKAP: SAMLA
Page 75 and 76: LandskapsanalyseFjell kommuneUtarbe
Page 78 and 79: Kulturminne og kulturmiljø.1 SAMAN
Page 80 and 81: Kulturminne og kulturmiljø.Formidl
Page 82 and 83: Kulturminne og kulturmiljø.Kulturm
Page 84 and 85:
Kulturminne og kulturmiljø.Kulturm
Page 86 and 87:
Kulturminne og kulturmiljø.Område
Page 88 and 89:
Kulturminne og kulturmiljø.Figur 6
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Kulturminne og kulturmiljø.4.5 KUL
Page 94 and 95:
Kulturminne og kulturmiljø.5 KONSE
Page 96 and 97:
Kulturminne og kulturmiljø.Hordala
Page 98 and 99:
Kulturminne og kulturmiljø.Delomr
Page 100 and 101:
Kulturminne og kulturmiljø.byrjing
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Kulturminne og kulturmiljø.Delomr
Page 106 and 107:
Kulturminne og kulturmiljø.Alterna
Page 108 and 109:
Kulturminne og kulturmiljø.Alterna
Page 110 and 111:
Kulturminne og kulturmiljø.6 AVBØ
Page 112 and 113:
Kulturminne og kulturmiljø.7 SAMAN
Page 114 and 115:
Kulturminne og kulturmiljø.8 KJELD
Page 116 and 117:
Kulturminne og kulturmiljø.Utstrek
Page 119 and 120:
Kulturminne og kulturmiljøFjell ko
Page 122 and 123:
Rådgivende Biologer ASRAPPORTENS T
Page 124 and 125:
SAMMENDRAGSpikkeland, O.K., L. Eile
Page 126 and 127:
Utover dette foreligger det informa
Page 128 and 129:
Figur 1. Tiltaksområdet på Nordre
Page 130 and 131:
TRINN 3: SAMLET KONSEKVENSVURDERING
Page 132 and 133:
RØDLISTEARTERFunn av rødlistete a
Page 134 and 135:
Figur 5. Flyfoto over tiltaksområd
Page 136 and 137:
Figur 8. Bonitetskart for Bildøy,
Page 138 and 139:
Figur 10. Registrerte naturtyper et
Page 140 and 141:
A: B:Figur 13 A/B. Naturbeitemark (
Page 142 and 143:
Evjer, bukter og viker (E12)7. Holm
Page 144 and 145:
11. Bildøytangen nordvest:Omkring
Page 146 and 147:
Innunder brattskrenter som er ekspo
Page 148 and 149:
låkoll, revebjelle, smalkjempe, ve
Page 150 and 151:
På strandberg langs Bildøytangen
Page 152 and 153:
Gråhegre er i Naturbasen (2005) av
Page 154 and 155:
A:B:Figur 35. A: Nedre del av bekke
Page 156 and 157:
VIRKNING OG KONSEKVENSER AV TILTAKE
Page 158 and 159:
Fugl og pattedyrFor virkningen på
Page 160 and 161:
AVBØTENDE TILTAKAvbøtende tiltak
Page 162 and 163:
Muntlige kilderOlav Overvoll Fylkes
Page 164 and 165:
Artsmangfold: Eneste registrerte na
Page 166 and 167:
digitata), fnaslav (C. squamose), s
Page 168 and 169:
9. Bildøy Rik edellauvskog (F01)Ut
Page 171 and 172:
Konsekvensvurdering biologisk mangf
Page 173 and 174:
NaturtyperRotvika (omtalt som lokal
Page 175:
Nov12Figur 1. Samlet konsekvens for
Page 178:
I planområdet er det én naturtype
Page 182:
Næring, sysselsetjing og tenesteyt
Page 185 and 186:
Page 187:
Page 191 and 192:
Næring, sysselsettingog tenesteyti
Page 194:
FolkehelseINNHOLD1. Innledning.....
Page 197 and 198:
Folkehelse2. BakgrunnI det følgend
Page 199 and 200:
Folkehelse2.3 Folkehelse og arealpl
Page 201 and 202:
Folkehelse.3 Dagens situasjon i pla
Page 203 and 204:
Folkehelse.Figur 4: Kommunebaromete
Page 205 and 206:
Folkehelse.4 Vurdering av verdi, om
Page 207 and 208:
Folkehelse.kan etableres innenfor s
Page 209 and 210:
Folkehelse.Veksten i og rundt Strau
Page 212 and 213:
Folkehelse.6 KilderDahlgren & White
Page 215 and 216:
FolkehelseFjell kommuneUtarbeidet a
Page 218 and 219:
Born og unge sine interesser.Innhal
Page 220 and 221:
Born og unge sine interesser.Intern
Page 222 and 223:
Born og unge sine interesser.3. Dag
Page 224 and 225:
Born og unge sine interesser.Delomr
Page 226 and 227:
Born og unge sine interesser.Det er
Page 228 and 229:
Born og unge sine interesser.er sj
Page 230 and 231:
Born og unge sine interesser.Delomr
Page 232 and 233:
Born og unge sine interesser.Alt. 1
Page 235 and 236:
Born og unge sine interesserFjell k
Page 238 and 239:
INNHOLD1. Innledning...............
Page 240 and 241:
Landbruk og jordvern.Tabell 2: figu
Page 242 and 243:
Landbruk og jordvern.landbruksareal
Page 244 and 245:
Landbruk og jordvern.4.1 Landbruk i
Page 246 and 247:
Landbruk og jordvern.KystlyngheiKys
Page 248 and 249:
Landbruk og jordvern.LokaliseringPl
Page 250 and 251:
Landbruk og jordvern.BonitetAR5Area
Page 252 and 253:
Landbruk og jordvern.Figur 10: Delo
Page 254 and 255:
Landbruk og jordvern.Delområde 5,
Page 256 and 257:
Tabell 5: Oppsummering av arealbruk
Page 258 and 259:
Landbruk og jordvern.Delområde 5,
Page 260 and 261:
Landbruk og jordvern.3 og 61452Figu
Page 262 and 263:
Landbruk og jordvern.Staten vegvese
Page 264:
TrafikkanalyseKommunedelplan Bildø
Page 267 and 268:
Trafikkanalyse1. InnleiingI samband
Page 269 and 270:
TrafikkanalyseFigur 4. Utrekningsgr
Page 271 and 272:
TrafikkanalyseFigur 5. Gamlevegen m
Page 273 and 274:
TrafikkanalyseFigur 7. ÅDT i nord/
Page 275 and 276:
TrafikkanalyseFigur 9. Støykart 0-
Page 277 and 278:
Trafikkanalysesom samsvarar med den
Page 279 and 280:
Trafikkanalyse4.3 Alternativ 1For a
Page 281 and 282:
TrafikkanalyseTurproduksjon frå bu
Page 283 and 284:
Trafikkanalyse7. Mål om reduksjon
Page 285 and 286:
TrafikkanalyseFigur 17. Smale og us
Page 287 and 288:
TrafikkanalyseGjeremål utanfor bye
Page 289 and 290:
TrafikkanalyseVed å legge strengar
Page 291 and 292:
TrafikkanalyseFjell kommuneUtarbeid
Page 294:
Risiko- og sårbaranalyse.Innhaldsl
Page 297 and 298:
Risiko- og sårbaranalyse.Figur 1.
Page 299 and 300:
Risiko- og sårbaranalyse.Figur 5:
Page 301 and 302:
Risiko- og sårbaranalyse.Verksemdb
Page 303 and 304:
Risiko- og sårbaranalyse.Bruer, tu
Page 305 and 306:
Risiko- og sårbaranalyse.Kraftline
Page 307 and 308:
Risiko- og sårbaranalyse.Brann(gen
Page 309 and 310:
Risiko- og sårbaranalyse.5. Konklu
Page 311 and 312:
Risiko- og sårbaranalyse.er langt
Page 313 and 314:
Risiko- og sårbaranalyse.På Bild
Page 315 and 316:
Risiko- og sårbaranalyse.Ytre milj
Page 317:
Risiko- og sårbaranalyse.KjelderSk
Page 320:
StrandsonekartleggingKommunedelplan
Page 324 and 325:
Strandsonekartlegging.1 InnleiingFy
Page 326 and 327:
Strandsonekartlegging.Øya Råna, l
Page 328 and 329:
Strandsonekartlegging.4 Delområde
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Strandsonekartlegging.11 Oppsummeri
Page 339 and 340:
StrandsonekartleggingFjell kommuneU
Page 342 and 343:
InnhaldINNLEIING ..................
Page 344 and 345:
Folkesetnad, bustadbygging og andre
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360:
BakgrunnsrapportTettstadutvikling o
Page 363 and 364:
Tettstadutvikling og utbygging i So
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401:
Page 404 and 405:
Strategi for handtering av kulturmi
Page 407:
UTARBEIDD AV:FJELL KOMMUNE I SAMARB
show all

Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?