Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

Landbruk og jordvern.SatsningsområderFjell kommune har et mål om at flest mulig gårdsbruk skal være i drift. For å sikre gårdene ettilstrekkelig inntektsnivå anbefales det utvikling av tilleggsnæringer, som ”Inn på tunet” –tilbud for grupper med spesielle behov, ”Gardsmat” – foredling eller salg av lokalelandbruksprodukt, og, ”Turisme” - gjennom tilbud om overnatting, utleie av jakt- ogfiskerettigheter, med mer (Fjell kommune et al. 2005, 2009).KjerneområderMed kjerneområder innen landbruket menes det områder som er egnet for matproduksjon ogområder som er verdifulle for jordbrukets kulturlandskap. Hensikten med å merke av slikeområder er å prioritere dem i et langsiktigperspektiv, og unngå nedbygging ogoppstykking av jord, eller tap avkulturlandskap. Fjell kommune påpeker at deter viktig at landbruksinteresser blir vektlagtnår det skal gjøres tiltak innenfor kjernearealenesamtidig som det er viktig at disseområdene får anledning til å leve og utvikleseg. Utvelgelse av kjerneområder for landbrukutgjør et viktig redskap ijordvernsammenheng. I forbindelse medLandbruksplan for Fjell kommune 2009-2013er det foreslått kjerneområder for landbruket,se figur 5. Denne planen er ikke vedtatt (perseptember 2012).Figur 5: Utsnitt av Fjell kommune som viser foreslåtte kjerneområderfor landbruk, inkludert Bildøyna. (Kilde: Fjell kommune2011)4.3 Planområdet Bildøyna/ RånaHistorikkJordbruksbosetning på Bildøyna går langt tilbake i tid, til før 1350. Opp gjennom århundrenehar Bildøyna gard hørt inn under jordegodset til Nonneseter kloster og private adelsslekter,frem til Bildøybøndene kjøpte opp jorden i 1696. Slik ble Bildøyna en av de første selveidegårdene i Fjell. Historiske kilder viser at gården har vært blant de velstående i Fjell (trolig pgafiske siden gården ikke er blant de beste jordbruksgårdene) og til tider raus medbeitemarksressursene sine på Råna overfor Kolltveitbøndene. Det har vært liten grad avbruksdeling frem til midten av 1900 tallet. I 1802 var det fem bruk og i 1969 sju. Først likefør og etter annen verdenskrig begynte utskillingen av bruk, og da i hovedsak til privatebyggetomter (Fjell kommune 2008). I dag er det over 500 bruksnummer til gårdsnummer 34Bildøyna. Det er to gårdsbruk på Bildøyna som er i full drift. Figur 6 viser deler av nordvestreBildøyna sett fra sør, sommeren 1968, med noe av gårdens innmark midt i bildet, øyen Råna ibakgrunnen, og Sotrabroen til venstre. Øyen Råna har vært brukt som utmarksressurs tilsauebeite. Eiendomsretten/ bruksretten er delt mellom flere bruk med base på Bildøy.Kommunedelplan Bildøyna/ Sotra kystby 2013-202410Frå Straume til Sotra Kystby: Moderne bumiljø og næringsliv i harmoni med kystkultur og tradisjonar.