Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

Landbruk og jordvern.KystlyngheiKystlynghei 1 er et viktig historisk jordbrukslandskap på vestlandskysten. I Fjell kommune erdet registrert tre lokaliteter av kystlynghei i sammenheng med naturbeitemark (Larsen &Fjellstad 2005). Disse er lokalisert ved 1) Pollsvatnet sør, i Solsvika, 2) Steinhaugen vest forKolltveit, og 3) Rotavika på Bildøyna. Områdene er fortsatt i bruk som beitemark. Fjellkommune har sammen med nabokommunene Sund og Øygarden et uttalt mål om at det også ifremtiden skal være store sammenhengende lyngheiområder i regionen (Fjell kommune et al.2009)SkogAll produktiv skogsmark i Fjell er plantet barskog (kulturskog). Den spede begynnelse medspredt planting fant sted på 1870 tallet. Organisert planting kom i gang på 1950-årene basertpå skogreisningsplaner. Per i dag er tilskuddsordningene lagt om og det gis ikke lengertilskudd til skogplanting og sprøyting. Dermed kan en regne med at når kulturskogen er hogdvil dette arealet ikke plantes på nytt, men ha en naturlig vegetasjonsutvikling. Pga skogensrelativt unge alder har det hittil vært lite hogst. Lokale sagbruk har måttet kjøpe opp ekstrasagtømmer utenfor kommunen for å tilfredsstille lokal etterspørsel. Som satsningsområdeinnen skogbruk ser en for seg næringspotensial i juletre / pyntegrøntproduksjon, som harforholdsvis kort omløpstid (Fjell kommune et al. 2005). Statistikk fra Statistisk sentralbyråviser at produktivt skogareal har holdt seg stabilt på 5 823 dekar over årene 2008-2010.4.2 Jordvern i Fjell kommune – omdisponering, satsningsområder ogkjerneområderTema knyttet til jordvern dreier seg om i hvilken grad dyrket og dyrkbar mark faktiskomdisponeres til annen bruk, om hvor og hvordan man søker å opprettholde et levedyktiglandbruk. Under følger en oversikt over forholdene i Fjell kommune.OmdisponeringI Fjell kommune omdisponeres jordbruksareal til andre forhold som bolig og næring. AvSSBs datagrunnlag fremgår det at det er mer dyrket enn dyrkbar mark som har blittomdisponert de siste årene. Tallene fra SSB er basert på omdisponering etter plan- ogbygningsloven og jordloven, mens eventuelle omdisponeringer gjort i kommuneplanensarealdel havner utenfor denne statistikken. Følgelig vil størstedelen av en eventuellomdisponering på Nore Bildøy ikke synes i SSBs fremtidige statistikker.Areal omdisponert til andre formål enn jordbruk 2005 2006 2007 2008 2009 2010Dyrka jord 4 18 12 17 6 16Dyrkbar jord 5 3 0 4 0 1Omdisponering til andre formål i alt 9 21 12 21 6 17Figur 4: Jordbruksareal omdisponert til annen bruk i Fjell komme (Kilde: SSB 2012)1 Kystlynghei er blant våre eldste menneskeskapte naturtyper/kulturlandskap, dannet gjennom helårsbeiting ogavsviing for å fornye beitegrunnlaget/holde skogen unna. Kystlyngheienes biologiske mangfold på ulike nivåerer regnet som viktig, og det er et nasjonalt mål at de ikke skal tapes. I dag har slike utmarksområder ikke lengerverdi innen jordbruket og store arealer er gjengrodd med skog. På bakgrunn av dette er kystlynghei karakterisertsom en truet naturtype. I de senere år er kystlyngheiområder kartlagt og skjøtsel igangsatt.Kommunedelplan Bildøyna/ Sotra kystby 2013-20249Frå Straume til Sotra Kystby: Moderne bumiljø og næringsliv i harmoni med kystkultur og tradisjonar.