Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

Landbruk og jordvern.3. BakgrunnI det følgende gis en begrepsavklaring, samt innføring i bakgrunnen for å spesifikt ivaretalandbruk og jordvern, og relevante formelle rammer som ligger til grunn.3.1 Landbruk og jordvern – begreper og vilkårLandbruk er en fellesbetegnelse for næringsgrenser som har jorden som produksjonsgrunnlag,så som jordbruk, skogbruk, hagebruk og gartneri. Husdyrbruk regnes dels somen gren av jordbruket, dels som en selvstendig gren. Skillelinjene mellom landbruk ogjordbruk er i praksis inkonsekvente, og begrepene brukes til dels om hverandre (StoreNorske Leksikon 2012). Vi bruker landbruk som samlebetegnelse og jordbrukunderkategori.Jordvern vil si tiltak for å verne om jorden som grunnlag for planteproduksjon motnaturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep (Store NorskeLeksikon 2012). I denne sammenheng er det de menneskeskapte inngrepene i form avomdisponering av dyrket eller dyrkbar mark som er sentrale. Dyrket mark omfatter idenne sammenheng fulldyrket jod, overflatedyrket jord og innmarksbeite; mens dyrkbarmark vil si arealer som kan dyrkes, samtidig som de oppfyller kravene til klima ogjordkvalitet for plantedyrking (Statens landbruksforvaltning 2012).I følge Landbruks- og matdepartementet skal norsk landbrukspolitikk gi økt verdiskapning ogbærekraftig forvaltning av landbrukets og bygdenes ressurser. Å ivareta produksjonspotensialeter avgjørende for å sikre fremtidig matforsyning, også med tanke på klimaendringer.Landbrukets miljø- og arealressurser danner basis for bosetting og næringsutviklingi distriktene, samt at det bidrar til å opprettholde kulturlandskapet og iboendenaturmangfold. På landsbasis er tendensen stadig færre, men større enheter.Norge har lite jordbruksareal (ca 3 % av totalt landareal) sammenlignet med andre land (ca 10%). Av jordbruksarealet vårt er bare en tredjedel egnet for korndyrking, mens resten er meregnet for gress og andre fôrvekster. Tilgjengelige jordressurser i Norge i form av dyrket ogdyrkbar jord har blitt redusert med 1 023 km 2 fra 1949 til 2005 som følge av irreversibelomdisponering. (Jordverngruppa 2008). Mye av arealet som er dyrket eller egner seg fordyrking ligger nær byer og tettsteder i vekst, og dermed legges det press på områdeneomkring.På bakgrunn av dette er det kommet et sterkere politisk fokus på jordvern de siste årene. For åsikre (bl.a.) matvareberedskap ønsker man å redusere omdisponering av dyrket og dyrkbarmark. Regjeringens mål har vært å halvere den årlige omdisponeringen av viktigejordressurser innen 2010, dvs. en årlig omdisponering på under 5 700 dekar dyrket mark, etmål som også er foreslått videreført etter 2010 (FMH 2012, LMD 2011). Dette har man til enviss grad lyktes med på landsbasis.Fylkesmannen i Hordaland har og som mål at årlig avgang av dyrket og dyrkbar mark skalreduseres. En ønsker å tilrettelegge for et livskraftig landbruk i levende bygder, og verdifulleKommunedelplan Bildøyna/ Sotra kystby 2013-2024Frå Straume til Sotra Kystby: Moderne bumiljø og næringsliv i harmoni med kystkultur og tradisjonar.4