Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

More documents

Recommendations

Info

Landbruk og jordvern.Tabell 2: figur 6.21 ”Bedømming av verdi for jordbruksarealer” (Kilde: Statens Vegvesen 2006:221)Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20)Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5)Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5)Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5)Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5)Tabell 3: figur 6.22 ”Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser” (Kilde: Statens Vegvesen2006:221)Stort positivtomfangMiddels positivtomfangLite/intetomfangMiddelsnegativt omfangStort negativtomfangRessursgrunnlagetog utnyttelsenavdetTiltaket vil i storgrad økeressursgrunnlagetsomfangog/eller kvalitet(neppe aktuelt)Tiltaket vil økeressursgrunnlagetsomfangog/eller kvalitetTiltaket vil stortsett ikke endreressursgrunnlagetsomfangog/eller kvalitetTiltaket vilredusereressursgrunnlagetsomfangog/eller kvalitetTiltaket vil i storgrad redusereeller ødeleggeressursgrunnlagetsomfangog/eller kvalitetKommunedelplan Bildøyna/ Sotra kystby 2013-20243Frå Straume til Sotra Kystby: Moderne bumiljø og næringsliv i harmoni med kystkultur og tradisjonar.
Landbruk og jordvern.3. BakgrunnI det følgende gis en begrepsavklaring, samt innføring i bakgrunnen for å spesifikt ivaretalandbruk og jordvern, og relevante formelle rammer som ligger til grunn.3.1 Landbruk og jordvern – begreper og vilkårLandbruk er en fellesbetegnelse for næringsgrenser som har jorden som produksjonsgrunnlag,så som jordbruk, skogbruk, hagebruk og gartneri. Husdyrbruk regnes dels somen gren av jordbruket, dels som en selvstendig gren. Skillelinjene mellom landbruk ogjordbruk er i praksis inkonsekvente, og begrepene brukes til dels om hverandre (StoreNorske Leksikon 2012). Vi bruker landbruk som samlebetegnelse og jordbrukunderkategori.Jordvern vil si tiltak for å verne om jorden som grunnlag for planteproduksjon motnaturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep (Store NorskeLeksikon 2012). I denne sammenheng er det de menneskeskapte inngrepene i form avomdisponering av dyrket eller dyrkbar mark som er sentrale. Dyrket mark omfatter idenne sammenheng fulldyrket jod, overflatedyrket jord og innmarksbeite; mens dyrkbarmark vil si arealer som kan dyrkes, samtidig som de oppfyller kravene til klima ogjordkvalitet for plantedyrking (Statens landbruksforvaltning 2012).I følge Landbruks- og matdepartementet skal norsk landbrukspolitikk gi økt verdiskapning ogbærekraftig forvaltning av landbrukets og bygdenes ressurser. Å ivareta produksjonspotensialeter avgjørende for å sikre fremtidig matforsyning, også med tanke på klimaendringer.Landbrukets miljø- og arealressurser danner basis for bosetting og næringsutviklingi distriktene, samt at det bidrar til å opprettholde kulturlandskapet og iboendenaturmangfold. På landsbasis er tendensen stadig færre, men større enheter.Norge har lite jordbruksareal (ca 3 % av totalt landareal) sammenlignet med andre land (ca 10%). Av jordbruksarealet vårt er bare en tredjedel egnet for korndyrking, mens resten er meregnet for gress og andre fôrvekster. Tilgjengelige jordressurser i Norge i form av dyrket ogdyrkbar jord har blitt redusert med 1 023 km 2 fra 1949 til 2005 som følge av irreversibelomdisponering. (Jordverngruppa 2008). Mye av arealet som er dyrket eller egner seg fordyrking ligger nær byer og tettsteder i vekst, og dermed legges det press på områdeneomkring.På bakgrunn av dette er det kommet et sterkere politisk fokus på jordvern de siste årene. For åsikre (bl.a.) matvareberedskap ønsker man å redusere omdisponering av dyrket og dyrkbarmark. Regjeringens mål har vært å halvere den årlige omdisponeringen av viktigejordressurser innen 2010, dvs. en årlig omdisponering på under 5 700 dekar dyrket mark, etmål som også er foreslått videreført etter 2010 (FMH 2012, LMD 2011). Dette har man til enviss grad lyktes med på landsbasis.Fylkesmannen i Hordaland har og som mål at årlig avgang av dyrket og dyrkbar mark skalreduseres. En ønsker å tilrettelegge for et livskraftig landbruk i levende bygder, og verdifulleKommunedelplan Bildøyna/ Sotra kystby 2013-2024Frå Straume til Sotra Kystby: Moderne bumiljø og næringsliv i harmoni med kystkultur og tradisjonar.4
Page 1:
DATO : 30.11.2012
Page 4:
Innleiing.InnleiingUtbygginga av Bi
Page 7 and 8:
Innleiing.Alternativ 0 med utgangsp
Page 9 and 10:
Innleiing.Fjell kommune, og då spe
Page 11 and 12:
Innleiing.OppsummeringLåg, men spr
Page 14:
Tettstadutvikling og stadidentitet.
Page 17 and 18:
Page 19:
Page 23 and 24:
Tettstadutvikling ogstadidentitetFj
Page 26 and 27:
Klima og energi.InnhaldInnleiing...
Page 28 and 29:
Klima og energi.Endring i reisemøn
Page 30 and 31:
Klima og energi.kundegrunnlag for k
Page 32 and 33:
Klima og energi.vere eit viktig gre
Page 34 and 35:
Klima og energi.Alternativ 1Bildøy
Page 36 and 37:
Klima og energi.Samla vurderingOver
Page 39 and 40:
Klima og energiFjell kommuneUtarbei
Page 42 and 43:
Landskapsanalyse.1 SAMANDRAG ......
Page 44 and 45:
Landskapsanalyse.2 INNLEIINGLandska
Page 46 and 47:
Landskapsanalyse.Vurdering:Landskap
Page 48 and 49:
Landskapsanalyse.Strandsona på Bil
Page 50 and 51:
Landskapsanalyse.småformene. Dette
Page 52 and 53:
Landskapsanalyse.Landskapet kring B
Page 54 and 55:
Landskapsanalyse.Våg og smalsund,
Page 56 and 57:
Landskapsanalyse.På Søre Bildøy
Page 58:
Landskapsanalyse.3.9 LANDSKAPSKARAK
Page 61 and 62:
Landskapsanalyse.Synlegheitskart i
Page 63 and 64:
Landskapsanalyse.Figur 18 Synleg la
Page 65 and 66:
Landskapsanalyse.5 HØGDELAGKartet
Page 67 and 68:
Landskapsanalyse.6 BRATTLEIKKartet
Page 69 and 70:
Landskapsanalyse.7 LANDSKAPSROMLand
Page 71 and 72:
Landskapsanalyse.8 BYGDE STRUKTURAR
Page 73 and 74:
Landskapsanalyse.9 LANDSKAP: SAMLA
Page 75 and 76:
LandskapsanalyseFjell kommuneUtarbe
Page 78 and 79:
Kulturminne og kulturmiljø.1 SAMAN
Page 80 and 81:
Kulturminne og kulturmiljø.Formidl
Page 82 and 83:
Kulturminne og kulturmiljø.Kulturm
Page 84 and 85:
Kulturminne og kulturmiljø.Kulturm
Page 86 and 87:
Kulturminne og kulturmiljø.Område
Page 88 and 89:
Kulturminne og kulturmiljø.Figur 6
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Kulturminne og kulturmiljø.4.5 KUL
Page 94 and 95:
Kulturminne og kulturmiljø.5 KONSE
Page 96 and 97:
Kulturminne og kulturmiljø.Hordala
Page 98 and 99:
Kulturminne og kulturmiljø.Delomr
Page 100 and 101:
Kulturminne og kulturmiljø.byrjing
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Kulturminne og kulturmiljø.Delomr
Page 106 and 107:
Kulturminne og kulturmiljø.Alterna
Page 108 and 109:
Kulturminne og kulturmiljø.Alterna
Page 110 and 111:
Kulturminne og kulturmiljø.6 AVBØ
Page 112 and 113:
Kulturminne og kulturmiljø.7 SAMAN
Page 114 and 115:
Kulturminne og kulturmiljø.8 KJELD
Page 116 and 117:
Kulturminne og kulturmiljø.Utstrek
Page 119 and 120:
Kulturminne og kulturmiljøFjell ko
Page 122 and 123:
Rådgivende Biologer ASRAPPORTENS T
Page 124 and 125:
SAMMENDRAGSpikkeland, O.K., L. Eile
Page 126 and 127:
Utover dette foreligger det informa
Page 128 and 129:
Figur 1. Tiltaksområdet på Nordre
Page 130 and 131:
TRINN 3: SAMLET KONSEKVENSVURDERING
Page 132 and 133:
RØDLISTEARTERFunn av rødlistete a
Page 134 and 135:
Figur 5. Flyfoto over tiltaksområd
Page 136 and 137:
Figur 8. Bonitetskart for Bildøy,
Page 138 and 139:
Figur 10. Registrerte naturtyper et
Page 140 and 141:
A: B:Figur 13 A/B. Naturbeitemark (
Page 142 and 143:
Evjer, bukter og viker (E12)7. Holm
Page 144 and 145:
11. Bildøytangen nordvest:Omkring
Page 146 and 147:
Innunder brattskrenter som er ekspo
Page 148 and 149:
låkoll, revebjelle, smalkjempe, ve
Page 150 and 151:
På strandberg langs Bildøytangen
Page 152 and 153:
Gråhegre er i Naturbasen (2005) av
Page 154 and 155:
A:B:Figur 35. A: Nedre del av bekke
Page 156 and 157:
VIRKNING OG KONSEKVENSER AV TILTAKE
Page 158 and 159:
Fugl og pattedyrFor virkningen på
Page 160 and 161:
AVBØTENDE TILTAKAvbøtende tiltak
Page 162 and 163:
Muntlige kilderOlav Overvoll Fylkes
Page 164 and 165:
Artsmangfold: Eneste registrerte na
Page 166 and 167:
digitata), fnaslav (C. squamose), s
Page 168 and 169:
9. Bildøy Rik edellauvskog (F01)Ut
Page 171 and 172:
Konsekvensvurdering biologisk mangf
Page 173 and 174:
NaturtyperRotvika (omtalt som lokal
Page 175:
Nov12Figur 1. Samlet konsekvens for
Page 178:
I planområdet er det én naturtype
Page 182:
Næring, sysselsetjing og tenesteyt
Page 185 and 186:
Page 187:
Page 191 and 192: Næring, sysselsettingog tenesteyti
Page 194: FolkehelseINNHOLD1. Innledning.....
Page 197 and 198: Folkehelse2. BakgrunnI det følgend
Page 199 and 200: Folkehelse2.3 Folkehelse og arealpl
Page 201 and 202: Folkehelse.3 Dagens situasjon i pla
Page 203 and 204: Folkehelse.Figur 4: Kommunebaromete
Page 205 and 206: Folkehelse.4 Vurdering av verdi, om
Page 207 and 208: Folkehelse.kan etableres innenfor s
Page 209 and 210: Folkehelse.Veksten i og rundt Strau
Page 212 and 213: Folkehelse.6 KilderDahlgren & White
Page 215 and 216: FolkehelseFjell kommuneUtarbeidet a
Page 218 and 219: Born og unge sine interesser.Innhal
Page 220 and 221: Born og unge sine interesser.Intern
Page 222 and 223: Born og unge sine interesser.3. Dag
Page 224 and 225: Born og unge sine interesser.Delomr
Page 226 and 227: Born og unge sine interesser.Det er
Page 228 and 229: Born og unge sine interesser.er sj
Page 230 and 231: Born og unge sine interesser.Delomr
Page 232 and 233: Born og unge sine interesser.Alt. 1
Page 235 and 236: Born og unge sine interesserFjell k
Page 238 and 239: INNHOLD1. Innledning...............
Page 242 and 243: Landbruk og jordvern.landbruksareal
Page 244 and 245: Landbruk og jordvern.4.1 Landbruk i
Page 246 and 247: Landbruk og jordvern.KystlyngheiKys
Page 248 and 249: Landbruk og jordvern.LokaliseringPl
Page 250 and 251: Landbruk og jordvern.BonitetAR5Area
Page 252 and 253: Landbruk og jordvern.Figur 10: Delo
Page 254 and 255: Landbruk og jordvern.Delområde 5,
Page 256 and 257: Tabell 5: Oppsummering av arealbruk
Page 258 and 259: Landbruk og jordvern.Delområde 5,
Page 260 and 261: Landbruk og jordvern.3 og 61452Figu
Page 262 and 263: Landbruk og jordvern.Staten vegvese
Page 264: TrafikkanalyseKommunedelplan Bildø
Page 267 and 268: Trafikkanalyse1. InnleiingI samband
Page 269 and 270: TrafikkanalyseFigur 4. Utrekningsgr
Page 271 and 272: TrafikkanalyseFigur 5. Gamlevegen m
Page 273 and 274: TrafikkanalyseFigur 7. ÅDT i nord/
Page 275 and 276: TrafikkanalyseFigur 9. Støykart 0-
Page 277 and 278: Trafikkanalysesom samsvarar med den
Page 279 and 280: Trafikkanalyse4.3 Alternativ 1For a
Page 281 and 282: TrafikkanalyseTurproduksjon frå bu
Page 283 and 284: Trafikkanalyse7. Mål om reduksjon
Page 285 and 286: TrafikkanalyseFigur 17. Smale og us
Page 287 and 288: TrafikkanalyseGjeremål utanfor bye
Page 289 and 290: TrafikkanalyseVed å legge strengar
Page 291 and 292:
TrafikkanalyseFjell kommuneUtarbeid
Page 294:
Risiko- og sårbaranalyse.Innhaldsl
Page 297 and 298:
Risiko- og sårbaranalyse.Figur 1.
Page 299 and 300:
Risiko- og sårbaranalyse.Figur 5:
Page 301 and 302:
Risiko- og sårbaranalyse.Verksemdb
Page 303 and 304:
Risiko- og sårbaranalyse.Bruer, tu
Page 305 and 306:
Risiko- og sårbaranalyse.Kraftline
Page 307 and 308:
Risiko- og sårbaranalyse.Brann(gen
Page 309 and 310:
Risiko- og sårbaranalyse.5. Konklu
Page 311 and 312:
Risiko- og sårbaranalyse.er langt
Page 313 and 314:
Risiko- og sårbaranalyse.På Bild
Page 315 and 316:
Risiko- og sårbaranalyse.Ytre milj
Page 317:
Risiko- og sårbaranalyse.KjelderSk
Page 320:
StrandsonekartleggingKommunedelplan
Page 324 and 325:
Strandsonekartlegging.1 InnleiingFy
Page 326 and 327:
Strandsonekartlegging.Øya Råna, l
Page 328 and 329:
Strandsonekartlegging.4 Delområde
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Strandsonekartlegging.11 Oppsummeri
Page 339 and 340:
StrandsonekartleggingFjell kommuneU
Page 342 and 343:
InnhaldINNLEIING ..................
Page 344 and 345:
Folkesetnad, bustadbygging og andre
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360:
BakgrunnsrapportTettstadutvikling o
Page 363 and 364:
Tettstadutvikling og utbygging i So
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401:
Page 404 and 405:
Strategi for handtering av kulturmi
Page 407:
UTARBEIDD AV:FJELL KOMMUNE I SAMARB
show all

Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?