Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

NaturtyperRotvika (omtalt som lokalitet 2 i rapporten fra 2010), naturbeitemark med verdi B, er pågrunnlag av tidligere utbyggingsplaner vurdert til å få en skjermet beliggenhet og dermed ikkeberørt at tiltaket. Slik formålsgrensen ligger i dag, kan det se ut som om deler av det sørøstrenaturområde er innenfor sentrumsformålet. Men uavhengig av kommunedelplanen så vilbådleggingssona H710_1 for Riksvei uansett medføre negative konsekvenser fornaturbeitemarken i dette området (alt 0+). Utvidet sentrumsformål i dette området medførerogså en mindre buffersone mellom bebyggelse og naturtypen evjer, bukter og viker (lokalitet7), og dermed vil trolig den lokalt viktige naturtypen sør for Holmavatnet også delvis bliberørt.Når det gjelder naturtyper sør for riksvei, er det ikke gjort en konsekvensvurdering av tiltaketpå disse. Foreliggende forslag viser sentrums-, bolig- og tjenesteytingsformål som delvis ellerhelt berører alle registrerte naturtyper. Alle lokalitetene har kun lokal verdi og befinner seg iet delvis bebygd område. I tilegg befinner de fleste naturtypene seg under store kraftlinjer.H710_1 vil uansett kunne medføre vegutbygging i lokalitetene 3, 4 og 5 og delvisKvernavatnet. Konsekvensdifferansen mellom foreliggende forslag og alternativ 0+ er derformye mindre enn dagens forslag og et alternativ uten utvidelse av vei. Videre medførerplanforslaget utbygging langs strandsona mellom steinsvika i sør og straumsvika i nord. Deter ikke registrert noen naturtyper av verdi i dette området.Tiltakets virkning på karplanter, moser og lav er vurdert til å være stort negativt på nordsidenav riksveien og noe mindre sør for riksveien. Ingen spesielle, verdifulle arter er vurdert berørt.De planlagte tiltakene fra 2010 har blitt vurdert til å medføre et stort inngrep i leveområdenetil mange fuglearter. For enkelte fugler vil tilpasning til boligområder, parklandskap etc. væremulig. For andre fuglearter vil en stor reduksjon av skogs- og utmarksareal føre til reduksjon iantall reirplasser og revir. Området kan også berikes med økt bestand eller helt nye arter, somkonsekvens av habitatsendring. Fragmentering og menneskelig forstyrrelser vil samlet settvirke negativt inn på hjort, andre pattedyrarter og mange fuglearter. I rapporten som erutarbeidet i 2010 konkluderes det med at tiltaket har en middels negativ virkning på fugl ogpattedyr. Anleggsfasen vurderes til å ha stor negativ virkning på fugl og pattedyr. Småbåthavnog dyphavskai er ikke direkte medtatt i vurderingen. Men menneskelig forstyrrelser er medsom en viktig negativ faktor. Men båttrafikk vil trolig medføre forsterket negativ virkning påsjøfugler.Tiltaket har altså en stor negativ virkning på naturtyper og for karplanter, moser og lav, og enmiddels til stor negativ virkning for fugl og pattedyr (stor negativ virkning underanleggsfasen). Samlet sett er dette summert til å gi stor negativ virkning på terrestrisk miljø.I tilegg vil man med følgende supplerende bestemmelser:- Ved detaljregulering skal registrering av biologisk mangfold detaljeres slik at tiltak kantilpasses natur med verdi.- Under detaljregulering av de ulike områdene bør det for hver enkelt naturtype vurderesom det kan etableres en buffersone med stedbunden vegetasjon mellom tiltak og lokalitet.sikre at miljøhensyn blir tatt på et detaljert nivå jf. råd fra Rådgivende biologer (Biologiskmangfold Bildøy, 2010). Buffersone med stedbunden vegetasjon er positivt for fuglearter og3