Konsekvensutgreiing, ROS-analyse og andre ... - Fjell kommune

Innunder brattskrenter som er eksponert mot sør og vest opptrer noe rikere vegetasjon i form avospeholt og noe hasselkratt. Ungskogutforminger er vanligst. Her finnes hengeving, skogburkne,bjønnkam, sisselrot, hårfrytle og vivendel.I tilknytning til innsjøene Holmavatnet og Kvernavatnet er det utviklet typisk våtmarksvegetasjon medflaskestarr, sennegras, trådstarr, gråstarr, slåttestarr, torvmyrull, duskmyrull, elvesnelle, bukkeblad,myrhatt, soleiehov, kysttjønnaks, hvit nøkkerose, tusenblad, hesterumpe og andemat. I Kvernavatneter vegetasjonssoneringen spesielt tydelig. I tilliggende bekkeløp og fuktige dråg vokser grøftesoleie.Langs den forholdsvis steile kystlinjen rundt Bildøytangen finnes fattige strandbergutforminger påeksponerte lokaliteter. Restene av kystlyngheia – med røsslyng, melbær, krekling, einer og ospekrattsom karakteristiske arter - vokser her langt ut mot strandlinjen (figur 25). I brattheng inngår sisselrot,bråtestarr, småsmelle, blåklokke og geitsvingel, mens det på knauser og sprekker nærmere vannlinjenvokser fjærekoll, tiriltunge, bitterbergknapp, kystbergknapp, sløke, fjæresaulauk, legeveronika ogrødsvingel. På øya Råna er strandvegetajonen sparsomt utviklet. Foruten vanskelig topografi, fattigeberggrunnsforhold og lite løsmassetilgang, må et beskjedent utviklet plantesamfunn sees i sammenhengmed at plantet buskfuru vokser tett ned mot sjølinjen og dermed blokkerer for annen vegetasjon.Lyngarter dominerer her (figur 26). Langs Straumsundet på østsiden av Bildøy er langt flere plantearterknyttet til kystlinjen. Selv om strandsonen også her er smal, er artsmangfoldet og frodighetenpåfallende større (figur 27). Gåsemure, strandstjerne, tangmelde, kusymre og mjødurt er nye arter vifinner. I nordlige del av Straumsundet vokser blandingslauvskog nesten helt ned mot vannspeilet.A: B:Figur 25. A: Fjærekoll, rødsvingel og kystbergknapp er typiske plantearter for strandberget nordvestpå Bildøytangen. B: Den smale og bratte strandsonen i dette området omfatter bare fattige strandbergutforminger(fotos: Ole Kristian Spikkeland).A: B:Figur 26. A: Strandsonen på Råna er tilplantet med buskfuru, som blokkerer for annen vegetasjon.B: Nordvest på Råna er høyere vegetasjon forsøkt ryddet vha. brenning (fotos: Ole Kr. Spikkeland).Rådgivende Biologer AS 27Rapport 1402