Nr. 2 2013 - IF

23 INNHOLDFOLKEHØGSKOLENUTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETSTORFINT BESØK: Den amerikanske fotografen Bruce Barnbaum gjestet«nye» Lofoten internasjonale fotofestival (LIFF).Redaktør:Øyvind Krabberødok@folkehogskole.nomob. 986 27 439Journalist:Tone Minerva Grennesstone@folkehogskole.nomob. 402 28 302Send ros og ris til:redaktor@folkehogskole.noKommer ut med 5 nr. pr. årFrist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, somer 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes igod tid før deadline.ISSN 0333-0206Design: Skin DesignstudioProduksjon/trykk: Østfold trykkeriPapir: Amber GraphicForsideillustrasjon: Skin DesignstudioAbonnement: 300 krAnnonser: 1/4-side: 2.100 kr,1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 krFOLKEHØGSKOLEFORBUNDETØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 4743 00,fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466nf@folkehogskole.nowww.folkehogskolene.net/nfwww.frilyntfolkehogskole.noGeneralsekretær:Knut Simbleknut@folkehogskole.notlf.: 69 14 44 63 / 97 42 89 79Leder:Øyvind BrandtFalkestien 12, 3179 Åsgårdstrandoyvind.brandt@folkehogskole.notlf: 900 77 694Nestleder:Britt SootFollo folkehøgskole1540 VestbyStyremedlem:Elin EvenrudHoltekilen folkehøgskole1368 StabekkStyremedlem:Haldis BrubækRomerike folkehøgskole2050 JessheimStyremedlem:Henning IversenToten folkehøgskole2850 Lena1. varamedlem:Siri Skjerve GjeldnesRingebu folkehøgskule2630 RingebuINFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLENØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 OsloTlf.: 22 47 43 00Fax: 22 47 43 01Bankgiro: 1609.13.12135if@folkehogskole.noDaglig leder:Dorte Birchdorte@folkehogskole.notlf: 913 52 372PORTRETTET – OLA BERGUM 4INTERNASJONALT SEMINAR 6LANDSMØTE PÅ AGDER 10PEDAGOGISKE INSPIRASJONSKILDER 14PÅ KLAGETOPPEN 16SPINNING FOR NEPAL 18MINNEORD – SVEIN SØRENSEN 20INTERNASJONAL FOTOFESTIVAL I LOFOTEN 22KUNSTSAMLING I PASVIK 24BØKER: NORSK VITALISME 26INSPEKTØRMØTELANDET RUNDT2829KING-DAGEN 30RUNE ERAKER PÅ SUND 33FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET 36BAKSIDEN – LANDSMØTEBLUES 40MAGASINET FOLKEHØGSKOLENFolkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overformedlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder.Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg skoleog i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjonog debatt.Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en vekselvirkningmellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet.Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.

LEDERMED FOLKEHØGSKOLE-FORBUNDET INN IFRAMTIDAMed nytt prinsipprogram, fornyede vedtekter,nytt navn og gjenvalgt leder kanvi fastslå at Norsk Folkehøgskolelag gåroffensivt inn en spennende tid.Det er en 108 år gammel organisasjonsom nå skifter navn. I 1905 bleNorges Høgskulelærarlag skipa, i 1972så Norsk Folkehøgskolelag (NF) dagenslys, mens når vi skriver 2013 ønsker viFolkehøgskoleforbundet velkommen.Det har vært et tydelig uttalt ønskefra styret i «gamle» Norsk Folkehøgskolelagom å sette sitt stempel påutviklingen og være en pådriver forfornyelse, og å forbli en relevant idéogfagorganisasjon for ansatte i frilyntfolkehøgskole.Programnemda bestående av KristinBjørke – Sund folkehøgskole, Ingjerd deGraff – Romerike folkehøg skole, TerjeHeggernes – Seljord Folke høgskule,Einar Opsvik – Møre folkehøgskuleog med Øyvind Brandt som sekretærhadde lagt ned et glimrende arbeid ifornyelse av idé- og prinsipprogrammet,og det endelige programforslaget frastyret ble bare påført mindre endringerav landsmøtet. Forslaget har vært godtforankret i organisasjonen ved høringute i lokallagene og informasjon ogtilbakemeldinger på distriktsmøtene.Det samme har styrets forslag tilvedtektsendringer vært.Styret fikk gjennomslag for sittforslag om navnendring – det skjeddemed overraskende lite debatt. Mer«krig» ble det da forslaget om å leggened distriktsleddet av organisasjonenkom opp. Distrikt 6 var sværtaktive i debatten – forslaget fikk ikkenødvendige 2/3 flertall. Delegatsmodellen som var foreslått gikkder imot gjennom. Det betyr så langtvi kan se en styrking av demokratieti organisasjonen. Slik det har vært,hvor alle medlemmer som møtte opppå landsmøtet hadde stemmerett, vardet faktisk mulig å «kuppe» viktigeavgjørelser og valg. Med den nyemodel len fungerer også seniorlaget ogsekretariatet som egne lokallag.Vi ønsker det nye styret beståendeav Øyvind Brandt, Britt Soot, ElinEvenrud, Haldis Brubæk, HenningIversen og med Siri Skjerve møtendefast som 1. vara, lykke til med å løfteFolkehøgskoleforbundet inn i nyeoppgaver.ø y v i n d k r a b b e r ø dFOLKEHØGSKOLE-FORBUNDETSå heter vi Folkehøgskoleforbundet.Lands møtet på Agder folkehøgskolegikk inn for dette og en rekke andrevedtektsendringer. På landsmøtet bleogså nytt idé- og prinsipprogram vedtattfor de kommende fire årene. Styretog programnemnda har arbeidet meddisse sakene gjennom lenger tid, blantannet gjennom flere høringsrunder ogpå distriktsmøtene. Utgangspunktethar vært hvilke utfordringer vi somorganisasjon står overfor i dag og iframtida, og hvordan vi møter disse.Svarene er selvfølgelig å finne på flerenivå.Fra landsmøtet har det nye styretdermed fått et fornyet utgangspunktfor det videre arbeidet med å gireorganisasjonen inn mot fremtidigeoppgaver. For det er selvfølgeligsakene som er viktigst for oss, som forandre. Idé- og prinsipprogrammet giret tydelig og godt utgangspunkt forbåde det bærende idéarbeidet innadog utad, det viktige interessearbeidetinn mot myndighetene, det viktigeog nødvendige fagforeningsarbeidetoverfor Virke og KS, og ikke minst detavgjørende opplysnings- og utviklingsarbeidet,formulert i prioriterte områderstyret og resten av organisasjonen skalarbeide med de neste fire årene.Folkehøgskolen utfordres av sterkekrefter i samfunnet. Nytt navn, for nyetidé- og prinsipprogram, ny utvalgsstruktur,bedre opplæring og oppfølgingav tillitsvalgte, nytt informasjons- ogrekrutteringsmateriell og forsterketinnsats på pedagogisk utviklingsarbeider blant de ting vi tror skal bidra til åsikre og videreutvikle folkehøgskoleninn i framtida. Og folkehøgskolen –hvem er det? Det er deg og meg, allevi som arbeider i skoleslaget, om deter som praktisk personale, lærere ellerledere (eller styremedlem ved en folkehøgskolefor den saks skyld).For å få til dette må vi samle oss ogsørge for å sette av tid i en travel hverdagtil å arbeide med viktige oppgaveri skoleslaget vårt. Og da blir vi kanskjeogså flere på landsmøtet i 2015.ø y v i n d br a n d t, l e d e r

45 PORTRETTETSKOLEREDDERENed stor optimisme og kreative ideer, klarte den tidligere bankmannen fra Gjøvik,Ola Bergum (51), å snu situasjonen for Arbeiderbevegelsen folkehøgskole i Ringsaker(AFR). Fra å være truet med nedleggelse, endte de med å redde fortsatt folkehøgskoledrift.t e k s t: i n gj e r d st e i nsl a n d, m e di a 2 e l e v v e d a f r / foto: ei v i n d sm i t h, a f r

Etter flere år med dårlig økonomi slet ArbeiderbevegelsensFolkehøgskole i Ringsaker med å få til sunn drift. Eierneav skolen var på vei ut, og den var vurdert nedlagt i 2004.For å bevise at skolen hadde livets rett startet de ansatte ogstyret en prosess for å bevise at skolen kunne drives videre. OlaBergum ble engasjert for å styre den prosessen.– På den tiden jobbet jeg i bank, der hadde jeg erfaringmed næringsliv og bedrifter som slet. Det var en viktig grunntil at jeg ble engasjert i prosessen med å finne en løsning påskolens økonomiske problem. Jeg så fort at det var mulig å få tilforsvarlig drift, spesielt med tanke på at både styre og ansattevar villige til å ta del i en snuoperasjon, forteller Bergum.SNUDDE TRENDENSom tidligere bankmann har han god greie på økonomi, og hanklare derfor å få skolen ut av den onde sirkelen.– Det var kreative folk på skolen, og sammen var vi et godtteam som klarte å tenke nytt og snu den økonomiske trenden.Han legger ikke skjul på at han ideologisk sett stod på riktigside i forhold til eierne, LO.– Det var ikke krav til noe partibok, men det hadde nokblitt flere utfordringer hvis jeg hadde vært på «feil» side partipolitisk,innrømmer han.BLE IGJEN PÅ SKOLENSiden Bergum ble satt til å redde skolen har han blitt vær ende,og er i dag rektor.– Jeg likte ikke det som skjedde i bankene. Noe av det jeghadde likt best med jobben der var kontakten med kundene.Den ble det bare mindre og mindre av, derfor synes jeg rollensom rektor på en folkehøgskole hørtes forlokkende ut ogvalgte å bli værende, forteller Bergum.I dag angerer han ikke på valget.– Det er en veldig fin jobb, og man er privilegert når man fårjobbe sammen med ungdom. Jeg er nok mye mindre sammenmed elever enn jeg hadde forventet i denne jobben, men deter sånn det er når man er rektor. Det er mange andre oppgaversom også må løses, fortsetter han.«å lenge jeg klarer å briljerelitt på fotballbanen henger jegmed ungdommen.»«i må hente framkreativ iteten og begynneå tenke nytt.»JOBB MED NERVE IUsikkerheten er stor når man leder en folke høgskole.– Man vet jo aldri om man får fylt opp skolen eller ikke,men for min del er det egentlig bare et spenningsmoment. Dethadde vært kjedelig dersom det hadde vært gitt at det kom90 elever hvert år. Det er helt klart en utfordring å rekruttereelever, men jeg har alltid troen på at det går bra, og det har detjo gjort til nå.– Jeg trives veldig godt i jobben som rektor, men alle jobberhar positive og negative sider. Så lenge de positive sidene veiermer enn de negative så er det ingen grunn til å gi seg, sier han.BRILJERER PÅ FOTBALLBANENEn vanlig dag på jobben eksisterer ikke for Ola.– Det eneste som stort sett er likt er at dagen starter medmorgen samling. Men etter den kan det være alt mulig framøter om økonomi og drift, til å ha fotball med elevene. Deter en spesiell lederrolle, forteller han.For Bergum er fotballundervisningen krydderet i jobben.– Jeg synes det er veldig gøy å få lov til å være sammen medelevene å spille fotball. Mange ganger er det lett å glemmeat man begynner å bli eldre, og det synes jeg er konge. Dethjelper spesielt dersom man er inne i tunge prosesser. Så lengejeg klarer å briljere litt på fotballbanen henger jeg med ungdommen– og det er gøy.SER OG LÆRER MYESkolen drives nå uten ekstern økonomisk støtte. Fremtiden vethan ikke hvordan kommer til å bli, men Ola er positiv og trordet kommer til å gå bra.– Vi er nok inne inn utfordrende tid med tanke på søk ere,men det skal vi klare å stå av. Det blir spennende å se utviklingen.Vi har nå en positiv eier, samt ansatte, som står på. Derforser jeg optimistisk på fremtiden, avslutter Bergum.

67 SEMINARFOLKEHØGSKOLENES INTERNASJONALEENGASJEMENTInternasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU)inviterte til et deltakende seminar om Dannelse,globalt medborgerskap og folkehøgskolen mandag11. februar på Cafeteateret i Oslo. Seminaret er enviktig del av IUs fagprosess med RORG-samarbeidet,og skal gi innspill og danne grunnlag for IUs viderearbeid i folkehøgskolebevegelsen.Arrangementet var delt opp i to deler. Første del varfor folkehøgskole ansatte hvor det ble tatt opp ulikeproblemstillinger om dannelse i folke høgskolen,globalt medborgerskap, og hvilken rolle folkehøgskolenhar i samfunnet i dag – opplevelsessentereller samfunnsaktør? Siste del var en åpenpaneldebatt.RORG:RORG-samarbeidet (RORG er en forkortelse for RammeavtaleORGanisasjoner) er et samarbeid blant norskefrivillige organisasjoner som gjennom rammeavtaler ogflerårige avtaler med Norad mottar offentlig støtte til ådrive folkeopplysning i Norge om sentrale og aktuellenord/sør- og utviklingsspørsmål.HANDLING– DET ENESTESOM GJELDERm lag 50 personer var møtt fram tilpaneldebatt på på Cafetetret på Grønlandi Oslo hvor spørsmålet var: Hvilken rollehar folkehøgskolen i samfunnet i dag– opplevelsessenter eller samfunnsaktør?t e k s t o g foto: øy v i n d k r a b b e r ø dDEBATT: Panelet f.v. prorektor ved Universitetet i Oslo, Inga Bostad, IngridBorge, leder i Changemaker, rådgiver ved Antirasistisk senter, Shoaib Sultanog kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Del to av seminaret var en panelsamtale som var åpen foralle interesserte. Ønsket med samtalen var å sette fokuspå hvilken rolle folkehøgskolebevegelsen har hatt, harog kan ha for vår allmenndannelse, og da særlig knyttet tilbegrepet «global medborger». Det er viktig og bra å engasjereseg i bistands prosjekter, men er det med på å danne aktive ogbevisste globale medborgere, spurte arrangøren.Paneldeltakerne var kunnskapsminister Kristin Halvorsen,prorektor ved Univsersitetet i Oslo, Inga Bostad, rådgiver vedAnti rasistisk senter, Shoaib Sultan og Ingrid Borge, leder iChange maker.HANDLINGDet var Edgar Fredriksen og Øyvind Brandt som ledet panelsamtalen.Bostad var først ut – hun tok tak i dannelsesbegrepetog hevdet at dannelse handler om å utdanne seg til et menneskemed selvstendighet og evne til kritisk refleksjon. Hun syntesuttrykket global medborger var litt jålete, og ville heller stillespørsmålet: Hva er det som får oss til å endre retning?Lederen fra Changemaker var opptatt av at ungdom kanvære med på å forandre verden. – Vi må gi ungdom handlingsalternativer.Handling er det eneste som gjelder, sa Borge.Kunnskapsministeren hevdet at kunnskapsdebatten i skyggenav PISA har vært særdeles instrumentell. – Jeg ser fram tilat folkehøgskolebevegelsen kaster seg inn i samtalen om dannelse.Det handler om refleksjon og kultur, sa Halvorsen.Inga Bostad fulgte opp. – Dannelse handler om å få en moralskuro inn i skolen. Hvorfor skal vi være solidariske og hvaer konsekvensen av dine handlinger, spurte Bostad. ØyvindBrandt stilte spørsmålet: Er folkehøgskole bare opplevelser, oghva betyr opplevelsen?– Opplevelser og erfaringer kan føre til endring – møter erviktig. En form for mandat til folkehøgskolen skulle være åutvikle kvalifiserte globetrottere. Her har dere et smutthull,sa prorektoren.Paneldebatten, del to av seminaret, samlet om lag 50 deltakere påCafeteatret i Oslo.«i må gi ungdom handlingsalternativer.Handling er deteneste som gjelder.»LANGSOMHETENKristin Halvorsen slo et slag for langsomheten. Det er viktig åbli utfordret til å stoppe opp, jeg tror folkehøgskolen fremmerlangsomheten. Gode minner har også en verdi, og det tror jegde får med seg gjennom folkehøgskolen.For å få flere innvandrere inn i folkehøgskolen menteminis teren at skoleslaget måtte tilby noe som var nyttig, foreksempel studieteknikk og studieforberedende kurs.På spørsmål fra salen om hva som var det viktigste ungdomkunne få med seg fra folkehøgskolen sa Halvorsen: – Det eropp rør mot urettferdighet – å vekke denne viktige og grunnleggendekampen, avsluttet kunnskapsministeren.«Jeg ser fram til at folkehøgskolebevegelsen kaster seg inn isamtalen om dannelse. Det handler om refleksjon og kultur»,sa Halvorsen.

89 SEMINARSeminardeltakere i aktivitet. Foto: Øyvind KrabberødDELTAKENDE SEMINAR:GLOBALE MEDBORGERE,DANNELSE OGFOLKEHØGSKOLENuksesshistorier og suksesskriterier, erfaringsutveksling, fremtidsverksted og nytenkningvar i fokus når om lag 25 folkehøgskoleansatte møttes til deltakende seminar.av br i ta ph u t h i

Hva er folkehøgskolenes internasjonale engasjement i dag?Hva har fungert best, og hvordan ser folkehøgskolenesinter nasjonale engasjement ut i fremtiden? Dette var noenav spørs målene deltakerne jobbet med i løpet av seminaret.IUs visjon sier noe om hva slags dannelse elevene skal få medseg etter ett år på folkehøgskole – å bli bevisste og aktiveglobale med borgere. Den sier også noe om viktigheten av atalle som er ansatt og involverte i folkehøgskolen blir bevisstglobale utford ringer. Og sist, men ikke minst, så er det lagtvekt på hvor viktig det er med ny kunnskap, og at IU skal laseg inspirere og utfordres av lokale og globale endringsaktører.Deltakerne fikk i oppgave å se på visjonen og trekke fremhva man likte og syntes var det beste ved visjonen. Her komdet mange gode tilbakemeldinger, og mange likte blant annetbruken av «bevisste og aktive» globale medborgere – at elevenebåde skal få kunnskap, men også mulighet til å handle ut fradenne kunnskapen i løpet av skoleåret. Her ble det også pektpå viktigheten av å bryte ned grenser mellom mennesker og hafokus på likestilling og delt ansvar for å løse verdens utfordringer.SUKSESSHISTORIERFør deltakerne ble utfordret på hva man kan gjøre for å bidratil å danne globale medborgere på sine skoler, fikk vi høremange gode eksempler på hva som allerede gjøres eller har blittgjort. Kristin O. Alvarez fra Stavern folkehøgskole fortalte omlinja hennes som arrangerer «Lavforbruksuke» hvert år. Her ermålet, som det kommer frem av i navnet, at man skal forbrukemindre, kaste mindre mat, bruke mindre strøm/energi, menogså bli bevisst den skjeve fordelingen av verdens ressursergjen nom «urettferdig dag», som i år ble arrangert på skolen.Ola Mo fra Viken folkehøgskole kunne også fortelle ensuksess historie hvor musikkelever fra Viken brukte studiereisepengene til at både Viken-elevene og samarbeidspartnerne(ung dommene) i Kenya kunne bo sammen de dagene Vikenelevenevar på besøk. Det var ingen aktiviteter de kenyanskeungdommene ikke fikk være med på, og dette resulterte imange gode samtaler og opp levelser, og ikke minst utvekslingav kunnskap og erfaring.VEIEN VIDERESiste del av seminaret fikk deltakerne i oppgave å skrive nedhva man ser for seg av internasjonalt engasjement i fremtidenog hvordan man kan nå de målene. Her var det viktig å kommemed konkrete, gjennomførbare initiativ som gjerne kunnesettes i gang allerede neste dag ved å sende en e-post, ta entelefon eller arrangere et møte. Å komme opp med forslagtil hva IU kan bidra med var også en del av oppgaven. Til IUvar det blant annet ønske om flere seminarer som dette, hvorman møtes og diskuterer internasjonale tema, fortsette å værepådriver for gode handlingsalternativer som Grønt Flagg, biståi å få til samarbeid mellom folkehøgskoler og jobbe videre medressurs banken. Deltakerne selv ville bidra med alt fra Fairtradeog Grønt Flagg sertifisering til mer samarbeid mellom folkehøgskolene og kritisk blikk på studiereisenes innhold.Det viser seg igjen og igjen hvor viktig det er å kommesam men i folkehøgskolen og dele erfaringer og ideer. På dissemøtene er vi også med på å inspirere og motivere hverandre påå fortsette det gode arbeidet som allerede gjøres på skolene –og forhåpentligvis bidra til positiv utvikling av både linjer ogskolens arbeid.INTERNASJONALT UTVALGFOR FOLKEHØGSKOLEN (IU)– MÅL OG VISJONFolkehøgskolene skal bidra til dannelse avbevisste og aktive globale medborgere. Englobal medborger er en borger somgjennom kunnskap og holdninger er segbevisst det globale fellesskapet oghandler ut fra forståelse for gjensidigavhengighet i verden, likestilling mellommennesker og delt ansvar for å løseglobale utfordringer.IU skal gjennom informasjons- ogopplysningsarbeid om globaleutviklingsspørsmål bidra til atfolkehøgskolens elever, ansatte og eiereblir bevisst utfordringer ved den globaleutviklingen og engasjerer seg for enbærekraftig og mer rettferdig verdengjennom positive og glupehandlingsalternativer.IU skal gjennom dialog og nettverk laseg inspirere og utfordres av lokale ogglobale endringsaktører.

«Målet er dannelse gjennomutdannelse.»Dannelsen har en praktisk side. Den skal sees eller oppfattesav andre. Det er kanskje mulig å være dannet uten at noenopp dager det, men dannelse er mer enn kunnskap. Den harogså med en klar relasjonell side, og kommuniseres gjennomhold nin ger og handlinger. Det er viktig at andre kan observerestudent enes handlinger og holdninger, at andre kan være medpå dannelsesprosessen, at andre kan gi tilbakemeldinger ogdele erfaringer.UNDERVISNINGENUndervisningen er i stor grad organisert i tradisjonelle fagfeltog kurs (men basert mye på prosjektarbeid og grupper). Framtidigeforretningskvinner, lærere, sykepleiere og biologermøter sine fag på høyt nivå og et meget godt kvalifisert personale. Undervisningen er organisert i fakulteter og institutterog oppfyller alle krav til profesjonsutdannelse og videre stud ierpå høyere nivåer. De ulike disiplinene og instituttene har sinemøter hver annen uke der de diskuterer og vurderer under visningeni for eksempel business eller psykologi. Som i all undervisninger pro gre sjonen viktig.DANNELSESELEMENTENEHvert av de åtte dannelseselementene har sine opplegg, ogder er også en viss progresjon viktig. Der møtes tverrfagligegrup per i åtte avdelinger, en for hver av abilities, f.eks. SocialInteraction Ability Department, der ansatte fra alle fire fakultetertjenestegjør. Disse avdelingene har sine møter og diskusjonerannenhver uke også.Selvinnsikt, kjenn deg selv, er utgangspunktet for dannelsesprosessen.Hva er mine egne verdier? Hvordan reagerer jeg pået maleri eller på musikk? Hva vet jeg om globale spørsmål?Gjen nom studiet blir studentene møtt med mer avanserteutfordringer. Hvilke verdier ligger bak teknologiske nyvinningerog samfunnsmessige utfordringer? Hvordan forklarer jeg mineestetiske reaksjoner? Hvordan bør jeg forholde meg til globaleutfordringer? Slike spørsmål stilles også i folkehøgskolen, menpå Alverno stilles de i formelle sammenhenger, som en integrertdel av undervisningen.I FAG OG MED FAGSelv om dannelseselementene (og deres progresjon) er desamme for alle fag, møter lærere, sykepleiere og forretningsfolkulike utfordringer ellers i livet i for eksempel kommunikasjonog samhandling. Derfor blir de praktiske dannelsesoppgavenemer profesjons- og fagrettet etter hvert i studiet. Men heletiden er målet det samme for studentene: De skal få mer kunnskap,kunne bruke denne kunnskapen og ha et reflektert forholdtil seg selv og til verden. De skal bli, som en av studentenesa, well-rounded people.VURDERINGI høyere utdanning er eksamen, karakterer og vurderinger endel av pakka. Alverno har et annet syn enn vanlig på hvordandette skal gjennomføres. De legger ikke vurderingen til side,men har organisert den rundt to kjernebegreper, self-assessment(egenvurdering) og assessment-as-learning (vurderingsom lærende aktivitet). Studentene skal altså i første rekkevurdere egne prestasjoner og egen utvikling, men ved hjelpav tilbakemeldinger fra lærere, medstudenter og mentorer fralokal samfunnet, skal vurderingen være en blanding av vekst,læring og veiledning.LEARNING THAT LASTSAlverno hevder at deres opplegg gir learning that lasts (somogså er tittelen på en bok de har utgitt om sin egen omfattendeforskning og sitt teoretiske grunnlag). Uttrykket gjenspeiler enkjent uformell definisjon av dannelse: Det vi sitter igjen medetter at vi har glemt det vi har lært (Ellen Key). Learning thatlasts er livslang, livsbred og livsdyp læring.Mange sider ved Alvernos opplegg kan virke rigide ogformelle, spesielt i en kort skisse som denne artikkelen. Mensom tidligere FUS * -koordinator Knud-Jørgen Holck en gangsa: «Husk at dette opplegget er partituret og ikke musikken!»Utfordringen for folkehøgskolen er å lage egne partiturer og lamusikken preges av årets elever. Tenk hvilke større muligheterfolkehøgskolen har til å fremme dannelse enn Alverno: Ikkenok med at vi kan organisere undervisningen rundt egnededannelses elementer, slik de gjør. Vi har også de mange uformellemøtene på skolen som kan styrke og utvide danningsarbeidetsom gjøres i undervisningen. I fag og med fag, i internatet ogmed internatet, på reisen og med reisen.«Alverno hevder at deresopplegg gir learning thatlasts.»* FUS - Folkehøgskolens utviklingsstrategi

1617 ANALYSEPÅ KLAGETOPPEN:Å TA IMOT KLAGERFRA ELEVENEnalysebyrået EPSI laget i høst en undersøkelse om tilfredsheten med norske folkehøgskolerblant tidligere elever. Ikke overraskende viste det seg at elevene var svært tilfredsemed sitt år på folkehøgskole. Dessverre har vi også noen forbedringspunkter, og detviktigste er hvordan skolene tar imot klager fra elevene.av d o r t e bi r c hPÅ KLAGETOPPENFolkehøgskolene får mange klager fra elevene. Faktisk så mangeat vi ligger på tredjeplass av alle de bransjene EPSI under søker.Andel som klaget på sin folkehøgskoleJa Hadde grunn til å klage, Nei, har ikke hatt grunn til å klagemen klaget ikkeFolkehøgskole 28% 2% 69%Nå er ikke klager kun negativt. Det er bedre at elevene klagertil skolene, slik at skolene kan forbedre seg, enn at elevene bareklager til venner og kjente, slik at skolene får et negativt rykte.Der kommer folkehøgskolene godt ut, for det er få som haddegrunn til å klage, men som ikke gjorde det.Å rette opp feil på bakgrunn av klager krever dog at skoleneer villige til å lytte til klagene, og der har folkehøgskolene engod del å hente.Vet ikke12%Er fornøyd med hvordanklagen ble tatt imotÅ LYTTE TIL EN KLAGEFolkehøgskolene ligger veldig høyt når det gjelder misnøye medhvor dan klagene blir tatt imot.51%36%Er misfornøyd med hvordanklagen ble tatt imot

Over halvparten av dem som klaget til sin folkehøgskolevar misfornøyd med hvordan klagen ble behandlet.Det er ikke nødvendig at en klage blir tatt til følge for atelev ene skal være fornøyde med klagebehandlingen (selv omdet sikkert hjelper!). Elevene skal føle at de blir lyttet til og detføler altså halvparten ikke.Utfordringen for skolene er at klagene kan komme i mangesammenhenger og til mange personer. Klagen trenger ikkevære «offisiell» for at eleven skal føle at han har klaget, men kanvære en kommentar til en ansatt. Samtidig er det nok ikke baresmå klager vi snakker om. Denne undersøkelsen ble foretattover et år etter at elevene hadde sluttet på skolen, hvilket betyrat klagen nok hadde et visst omfang for at elevene skulle kunnehuske den.HVA KLAGER ELEVENE OVER?Den absolutt viktigste klagen på norske folkehøgskolerhandler om maten. Mat er samtidig den faktoren derfolkehøgskolene har størst forbedringspotensial. Altsådet punktet som kan øke den sam lede tilfredsheten med folkehøgskolene mest – rett og slett fordi maten betyr svært mye forelevene.Jeg vil understreke at det ikke gjelder alle skoler da deindivid uelle forskjellene fra skole til skole på dette feltet ersvært store. Faktisk er mat det området der det er størst spriknår det gjelder elevenes tilfredshet.Av andre ting elevene klager over, så er det dårlige internettlinjer,lite samsvar mellom informasjonen i skolekatalogen/påskolens nettside og virkeligheten, at de får for lite tid på linjensin og mange andre store og små ting.HVA KAN SKOLENE GJØRE?Jeg er ganske sikker på at skolene jobber mye med klagerallerede – både for at det skal bli så lite å klage over som muligog for å ta imot klagene på en god måte.Samtidig er det tydeligvis et forbedringspotensialog da spes ielt når det gjelder å lytte til klagene og å taelevene med i arbeidet på å forbedre det de har klagetover. Det betyr også at skolene må identifisere klagene nårde kommer. Dette gjelder selv om de ikke kommer i de rettekanalene eller til de rette personene.KLAGE OG TILFREDSHETDet er mye å hente på å lytte til elevenes klager. Generelleunder søkelser viser at folk ofte blir enda mer fornøydeetter de har klaget – hvis de føler at de ble lyttet til.Det beste er å forbedre seg slik at elevene ikke klager overhodet.Elever som ikke har klaget over noe på skolen, har myestørre sannsynlighet for å anbefale skolen videre til andre. Igrafen under ser man forskjellen i lojalitet (som blant annethandler om å ville anbefale skolen til andre) på dem som harklaget og dem som ikke har gjort det.For å si det enkelt: En fornøyd elev i dag er to ekstraelever i morgen.90858075Indeks7065605550Omdømme Forventninger Produktkvalitet Servicekvalitet Verdi for pengene Kundetilfredshet LojalitetKlaget - FolkehøgskoleKlaget ikke - FolkehøgskoleElever som klager er generelt mindre tilfredse og mindre lojale mot skolen sin enn elever som ikke klager. Lojalitet handler blant annetom i hvor stor grad man anbefaler skolen til andre.

1819 SOLIDARITETSPINNING FOR NEPAL– EN BRAK SUKSESS!I begynnelsen av desember fikk elevene ved SeljordFolkehøgskole høre om et spennende prosjekt som var underutvikling av vakt mester, elevrådsleder og elevrådssekretærpå skolen. De ville få i gang et spinning maraton til inntektfor solidaritetsprosjektet skolen har i Nepal – men de kunneikke gjøre det alene.t e k s t: gu r o holt e igesu n d / foto: j u l i a n h e h i rVaktmester Corne, Jørgen ogJohannes ville engasjere heleskolen, både elever og lærere, til åhøste inn sponsorpenger til et tretimersmaraton på spinning sykler i skolensgym sal. De oppfordret elevene til åfinne privat personer eller bedrifter tilå sponse at de syklet for Nepal den 26.januar 2013. Som om ikke gleden ved ågi var god nok motivasjon for elevene,utlovet de også et gavekort på 500kroner hos Intersport i Seljord til densom samlet inn flest sponsorpenger.Maratonet ble en snakkis blantelevene, og muligheter og taktikkerfor å samle inn penger ble diskutertelever imellom før de dro ut til allekriker og kroker av Norge for å feirejul. Det var denne situasjonen Corne oggjengen hadde sett for seg var gunstigfor potensielle sponsorer. De haddehelt rett i sine antakelser, og pengenebegynte så smått å rulle inn i kasseni løpet av jula. De hadde som mål åsamle inn minst 25.000 kroner fra de90 elevene, det vil si nesten 300 kroneri gjennomsnitt fra hver elev. Dette varen kraftig under vurdering av elevenesengasjement og vilje til å forandre; defikk nemlig inn over det dobbelte!UBESKRIVELIG STEMNINGDet var selvfølgelig noen som sanketinn mer enn andre, og den som stakkav med gavekortet fra Intersport varMarianne Vik Vandbakk på linjenFriluftsliv-Himalaya som hadde sponsetprosjektet med hele 4000 kroner. Hunforteller at hun la inn 2000 av dem selvfordi hun i utgangspunktet ikke haddenoe annet å bruke penger på. Hunhadde akkurat fått en pengegave frabeste foreldrene sine og valgte å gi demvidere til noen som trengte dem merenn henne.Morgenen den 26. januar vardet til sammen 54.108 kroner ikassen, noe som vil si at hver elev igjennomsnitt samlet inn rundt 600kroner. Disse pengene plusses påbeløpet vi skal gi til barnehjemmeti Pasthali i Nepal. Hjemmet eies avmenneskerettighetsorganisasjonenCWIN – Child Workers In NepalConcerned Centre – som er aktive istore deler av Nepal. På barnehjemmetvil vi, i tillegg til å overrekke pengene,være med barna, se hvordan de har det,og se hva bidragene fra årene før harblitt brukt til.Inntektene til prosjektet var overall forventning, og det manglet ikkepå humør og viljestyrke når halveSeljord Folkehøyskole satte seg påspinningsyklene med vaktmester Cornei front for å holde dem gående i tretimer. Noen samarbeidet om å nå måletved å ta etapper, mens de aller mesthardbarkede holdt ut alle de tre timene.De som ikke syklet, vartet opp medfrukt og sportsdrikk eller underholdetslitne tryner med livemusikk og dans.Det var en ubeskrivelig stemn ing igym salen på Seljord denne lørdagsmorgenen,det var akkurat som at mankjente skolens hjerte pumpe stolt i taktmed spinningsyklene og musikken somstrømmet ut fra anlegget.

TEGNEHANNEMENNESKER SOM HAR VÆRTPÅ FOLKEHØGSKOLEJeg vet ikke hva det er med folkehøgskoler som gjør alle om til gladkristne friluftsentusiaster,men noe er det! Jeg er overbevist om at det må være en form for sekt, hvoralle deltakerene blir hjernevasket til å bare snakke positivt om folkehøgskole livet ut.Jeg hadde en venn som kom hjem fra folkehøgskole en gang.m e d t i l l at e l se f r a bl o g ge n: w w w.t e gn e h a n n e. no – h a n n e sigbjø r nse n

2021 MINNEORDSVEIN H. SØRENSEN ER DØD.Ein kjent og kjær folkehøgskolemann,Svein H. Sørensen, Pasvik,døydde 27. januar 2013 vel 77 årgamal. Han kom til Svanvik Folkehøgskolei 1959. Den gongen heldt skolentil på Skaidi. Seinare klarte han å fågjenreist skolen i Pasvik etter mangestrevsame år. Då hadde han alt i 1964tatt over som rektor, og var det til han i1999 pensjonerte seg.Han har gjennom heile livet voresterkt engasjert i ulikt kultur arbeid,både lokalt, regionalt og mellom folkeleg.I Nordnorsk Kulturråd var hanaktivt medlem i 14 år, dei siste åtte årasom leiar.I pensjonisttilværet stoppa ikkjearbeidsdagen. Han var i alle år aktiv forbygda lengst aust i Finnmark. Pasviktunetog Galleri Pasvik er synlege teiknpå dette, og med Svanvik Utvikling harhan fått til eit livskraftig tiltak. Bøkerog skrifter samla han stoff til og gav ut.Og i Sør-Varanger avis hadde han oftegode artiklar med historisk innhald.Barentssamarbeidet som i dag er eitmellomfolkeleg prosjekt på nasjonalbasis, starta Svein mellom Svanvik ogNikel lenge før grensene blei «opna».Mange er dei som sit att medminne frå arbeidet han har lagt ned forfolkehøgskolen. Det er ikkje for mykjesagt at utan hans innsats hadde vi neppehatt ein frilynt folkehøgskole i Pasvik.Han var sterkt opptatt av å styrkesam arbeidet mellom folkehøgskolanei nord, og dermed gje personalet del idei impulsane som bl.a. Nordnorskefolkehøgskolemøte kunne gje.På «sin eigen skole» fekk han tidlegtil kurs og møte av mange slag utanomdei vanlege folkehøgskolekursa, ogpensjonistkursa på Svanvik fekk tidlegeit godt ry. Og gjennom sine allsidigeinteresser fekk han ein posisjon vidtomkring. Innan folkehøgskolerørsla iNorge hadde han stor respekt, og medrette. Eg hugsar endå då han som ungrektor i 1965 på kurs og landsmøte iNorsk Folkehøgskolelag på Vågan varein av fire som heldt innleiingsforedrag,og det gjorde han slik at han er densom i ettertida blir hugsa. Han var i alleår kunnskapsrik, grundig og prega avvide interesser. Derfor finn vi på PasvikFolkehøgskole i dag den verdifulle ogeineståande samlinga av Savio-kunst.Svein hadde ei eiga ro og ein tryggleiksom gjorde at både unge og eldre fannseg til rette saman med han. Det gavhan også eit godt utgangspunkt somskolemann.Eg kjenner meg priviligert som harfått ha Svein og hans trufaste IngerJohanne som nære venner i mange år.Det var derfor med stor sorg eg fekkden triste meldinga om at no var livetslutt for Svein. Han viste i alt arbeideit pågangsmot og hadde ei drivkraft iarbeidet som var ein ekte senjaværingfrå yttersida verdig. Fred med hans godeminne.v i dk u n n ei dn e s

SKRÅBLIKKNOTATER FRA EN OMVENDTKLASSEREISEav t on e m i n e rva gr e n n e s sTidlig i februar skrev statsviteren MalinLenita Vik en mye lest kronikk omsin klassereise. Om å komme fra et«umøblert» hjem, og om den tunge klatringenmot middel klassens akademiske livsform.Du finner kronikken på bloggen fri lyntfolkehogskole.nohvis du ikke har lest den.Selv har jeg på mange måter bedrevet enomvendt klasse reise, i opposisjon til mineakademikerforeldre, de svingete bokhylleneog en oppvekst i Bærum. Ad tunge veierhar jeg vært mye hjemme værende, myearbeidsledig, ramlet nedover boligtrappen,solgte loftsleiligheten på Grünerløkka når denarkomane flyttet ut og akademikerne inn,innom hus på Ekeberg til en sliten blokk påOppsal. Stygg skilsmisse, parkert skiene ikjellerboden, OBOS-mamma med vaskedag,lørdagshandler på Tveita senteret.Mine nydelige venner pleier å snakkemeg opp. Si at jeg er film forsker, skuespiller,har sååå god smak, en samfunns engasjertfacebookside nesten fri for kattunger, danserog drikker og elsker rundt. Det siste er at jeger genuint klasseløs som lever i blokka mipå Oppsal. De ekte går mot strømmen. Åbo på Løkka eller St. Hanshaugen er blitt såcommon at det nesten er harry.Men er en omvendt klassereise egentligmulig? Hvordan skal jeg kunne glemme at jeghar en master fra Universitetet i Oslo, radere utmin boklige ballast fra en bibliotekarmor, viskeut alle teaterforestillingene, filmene, kunstutstillingene jeg har både sett og vært med på?Man kan gå fra uvitende til vitende,men ikke omvendt. Omvendte klassereiserer romantikk. Selv en som havner påsamfunnets skyggesider kommer ikke unnasin bakgrunn. Hvem har ikke hørt alkoholikeresitere Hamsun, snøvle om habitusog tralle på en hymne av Brahms?PÅ GULVETAslak Sira Myhre sier til Klassekampen (13.2.)at dagens venstre side må ut av middel klasse ­dvalen – gjerne ved å ta arbeid som innebæreren jobb i industrien.Jeg prøvde det virkelig i et halvt år;å selvproletarisere meg. Det var høsten1983, året etter videregående på språk- ogdramalinjen ved Hartvig Nissen på Frogner.Jeg hadde inderlig lyst til å gå på Romerikefolkehøgskole, men hadde ikke råd. Flyttethjemmefra hadde jeg gjort som 17-åring, såjeg måtte for sørge meg selv.Maskin AS Hamo lå på Kalbakken ogproduserte pumper. Jeg har aldri følt megså «lost in translation» som det halve året.Jeg hadde feil klær, feil språk, likte feil mat,hadde feil humor. Jeg fikk med meg alleepisodene av Dynastiet for å ha noe å prateom i lunsjen, men selv da hadde jeg feiltolkninger av livet i Carrington-familien. Jegtror aldri jeg har følt meg så lettet som dahalvåret som selvproletarisert var slutt og jegkunne starte på Ex Phil. Endelig var det sluttpå de høyrøstede vitsene om at jeg måtte gigutta på gølvet et pumpenummer…BOKOMSLAG AV PAPPHøyresiden vil ikke snakke om begrepetklas ser – det oser for mye marxisme av det.De lar seg også irritere av at de intellektuellesnakker om klasser ikke bare knyttet tilpro duk sjonsmidlene og økonomi, men likemye knyttet til kultur, smak, stil, markørerog koder.Min første kjæreste bodde på Vettakollen.Hans familie hadde alle formene for kapital(kulturell, politisk og økonomisk), men så varikke tilfelle med alle Åsen-kamerat ene hans.Jeg husker hvor sjokkert jeg ble da vi fikken omvisning i en venns herskapelige villaog kom til et enormt bibliotek. Halvpartenav bokhyllene var fylt med falske bøker.Bibliotekardatteren i meg kjente at all minekle misunnelse over rikdommen ble erstattetav forakt. Dette var ikke et dannet hjem.Dannelse kan defineres som å settekunn skap inn i en større sammenheng.Begreper som selvstendighet, kritisk refleksjon,dialog, respekt og et alvor i møtermed livets utfordringer er sentrale i etdannelsesprosjekt. Kunn skapsinnhentinger noe annet. En ingeniør kan ha en stormengde faglig kunn skap, men mangle mye påkritisk refleksjon. Man kan være svært rik,men mangle dannelse.Folkehøgskolen kan selvsagt være en delav en klassereise – hvis du er fra overklassenog er vant til å se ned på folk, eller kommerfra et hjem der dannelse er et tøyseord. Menfolke høg skolen ser ut til å rekruttere flestmiddelklasseungdom som bare bekrefterog sementerer sin egen dannelses reise ogklasse. Kanskje er skoleslaget en bekreftelsepå at sosial mobilitet ikke er så lett sompolitikerne liker å framstille det som i«verdens beste land».MED LIVSLØGNEN SOM INNSATSJeg hadde for et par år siden en kjærestefra et sted der det ligger en folke høgskole.Han hadde et hjerte av gull, tre gitarer ogfolkeskolen. En tyrannisk far og en kuet mor.Min kjæreste var skamfull over bakgrunnensin, og den skammen tok knekken påfor holdet. Han ble så begeistret når hanopp daget at vi hadde lest en felles bok at hansnakket om dette i ukesvis. Han ville åpneseg for kunstopplevelser, gå i naturen, kutteut ferdigmaten, stumpe røyken – men detble for tungt å være hans mentor i en ønsketklassereise.Mine barns far kommer fra en temmeligordinær norsk familie, i samme generasjonsom mine foreldre, men likevel fra en annenverden. Sviger mor likte ikke den innflytelsenjeg hadde på sønnen hennes. En gang hunvar riktig irritert på meg, smalt følgendereplikk: – Før han møtte deg likte han ikkeengang klassisk musikk! Tydeligvis mentehun at sønnen burde vært tro mot bluesenog gladjazzen han var oppvokst med. Jeg harvært mye skamfull over kjærestene mine – ogenda mer skamfull over skammen jeg bar.Jeg har prøvd å unnslippe min egenklasse, frigjøre meg fra sosiologiske ogpsyko logiske båser, unngå å tenke at det erVi og det er De Andre. Med livsløgnen sominnsats så er det nok fremdeles mitt storelivsprosjekt. At jeg ofte havner i trøbbel pågrunn av dette? Det kan du vedde på!PS: De som virkelig gjør klassereiser i dager våre nye landsmenn. Enten de kommer tilNorge som analfabeter, preget av sult, krig,sivilisasjonsoppløsning – eller de kommerfra en fordums adelig familie i et land somhar kollapset og må henge våpenskjoldet påblokkdøra og starte enmannsbedrift somrenholder.

2223 FOTOFESTIVALMotoren bak det hele er festivalsjef, fotograf oglærer på Lofoten folkehøgskole, John Stenersen.INTERNASJONALFOTOFESTIVAL I LOFOTENER LIV LAGAra 13. til 17. mars gikk den aller førstutgaven av Lofoten internasjonalefoto festival (LIFF) av stabelen.Festivalen er et pilotprosjekt etter etinitiativ fra Lofoten folkehøgskole isamarbeid med Reine kultursenter.av joh n st e n e r se n, l ofoten fol k e hø gskol eEn av tankene bak LIFF er at festivalen skal avspeile detenorme mangfoldet man finner innenfor det fotografiskeut trykk, så det var stor bredde over utstillingene. Festivalenmønstret seks fotoutstillinger og en rekke foredrag, og forfoto elevene ved Lofoten folkehøgskole ble festivaldagene etintensivt møte med en rekke inspirerende fotografer.Elevene var ikke bare deltakere på festivalen, de har også enviktig arrangements- og vertskapsrolle der de hadde ansvar formontering av utstillinger, billettsalg, kafédrift og dokumentasjonav festivalen.«JEG LIKER NORGE, MEN NORGE LIKER IKKE MEG»I Kabelvåg åpnet det hele med utstillinger og foredrag medden amerikanske fotografen Bruce Barnbaum og norske TinePoppe. Barnbaum viste med stor overbevisning hvorfor hanregnes som en av samtidens fremste representanter for fine artfotografiet, mens Tine Poppe framstår som en fotografisk aktivisti sitt arbeid med asylsøkere og flyktningbarn. Interessantnok er hun ikke fotojournalist, men har sin bakgrunn somillus tra tør fra reklame og kommunikasjon, og hun legger aldriskjul på hvilket ståsted hun inntar. Hennes utstilling «Jeg likerNorge, men Norge liker ikke med» hadde appell langt utenforfoto miljøet, og ble blant annet besøkt av asylsøkere fra Våganinn vandrer- og opplæringssenter.GJENSYN MED TIDLIGERE ELEVERDa festivalen på fredagen flyttet fra Kabelvåg til Reine, flyttetalle elevene på fotolinja med. Det ble en konsentrert helg medet tett program. Ikke minst var møtet med flere tidligere eleverfra Lofoten folkehøgskole inspirerende; det viser at veien fraskolen til eget arbeid med spennende prosjekter, ikke behøverå være lang.Kristin Folsland Olsen er tidligere friluftselev som har bosattseg i Lofoten. Hun kaller seg «friskluftsfotograf» og livnærerseg i dag med kamera ute i ekstrem natur i de mestspektakulære hjørner av verden. På LIFF presenterte hunbilder fra sin siste tur; på ski blant pingviner på Syd-Georgia.Anna Öhlund er også tidligere elev, som bare noen år etter athun gikk på fotolinja er ute med et storslått bok- og utstillingsprosjektom Ishotellet i Jukkasjärvi i Nord-Sverige.Johanne Seines Svendsen demonstrerte våtplatefotografietsfascinerende teknikker. I galleriet stilte hun ut sine portretterpå små glassplater, og utenfor hadde hun sin spesialinnrededecamping vogn med et laboratorium der hun innviet publikumi prosessene bak disse gamle fotografiske teknikkene. OgsåJohanne har vært tilknyttet Lofoten folkehøgskole som fotolærer,og er nå gjestelærer ved skolen.«Ikke minst var møtet med flere tidligere elever fra Lofotenfolkehøgskole inspirer ende; det viser at veien fra skolen til egetarbeid med spennende prosjekter, ikke behøver å være lang.»

Asylsøkere møter Tine Poppes bilder. Foto: Halvor KlarengFOKUS PÅ NORDOMRÅDENEDa ideen om en fotofestival i Lofoten begynte å ta form, var enav ambisjonene å vise oppmerksomhet mot nordområdene. Ogdet var knyttet stor spenning til møtet med den russiske fotojournalistenAlexandr Stepanenko fra Murmansk. Han vistebilder fra sine prosjekter som omhandler endringene på denrussiske landsbygda, med en interessant parallell mellom enfraflyttingstruet småbygd i Arkhangelsk-regionen, og en landsbynær Tsjernobyl der folk motvillig ble tvunget til å flytte etteratomulykken i 1986. Stepanenko har også skrevet en bok omStalins utryddelser av samefamilier på Kola, og en film byggetpå boka ble vist på LIFF.Det ble også arrangert en paneldebatt omkring arbeidsforholdog kultur innen fotojournalistikken i Nordområdene, derStepanenko og journalisten Narmina Geibatova ga oss innblikki den russiske mediehverdagen. I panelet satt også entid ligere folkehøgskoleelev, Simon Eliasson, til daglig fotografi Kiruna. Han valgte under journalistutdanningen i Sundsvall ålegge både praksistid og hovedprosjekt til Russland, og haddeinteres sante betraktninger om arbeidsforholdene i Nord-Sverige og Russland.FRA UNGDOMMENEt av høydepunktene for unge fotografer under LIFF var nokmøtet med de tre unge fotojournalistene i Paragon Features.De kjøpte en buss etter endt journalistutdanning for å kunnevære på veien og jobbe fra en mobil redaksjon. I etterkant av22. juli har de valgt å portrettere norsk ungdom gjennom detomfattende prosjektet «Fra ungdommen», og stiller spørsmåletom 22. juli har skapt en ny generasjon unge voksne i Norge.Paragon Features hadde med seg bussen «Desken» til Reine, ogetter presentasjon og engasjert dialog med publikum var det«åpen buss».Tom Hatlestads bilder fra «Tracing Freedom» hentes opp fra havna på Reine.Foto: John StenersenPÅ HAVETS BUNNAt alt skal gå etter planen i et pilotprosjekt som dette, er myeforlangt. Tom Hatlestad ville presentere sitt prosjekt TracingFreedom som en utendørsutstilling og fant et spektakulært«galleri» på Reine, nemlig et fiskehjell fullhengt med skrei.Hatlestad hadde imidlertid ikke gjort de nødvendige avtalenemed værgudene, og lørdag morgen fant han mye av utstillingenramponert av kulingbyger.Tom fikk berget det meste av bildene, og holdt en flottimprovisert presentasjon av prosjektet innendørs på søndagen.Prosjektet handler om en tur han gjorde med sin Land Roverfra Oslo til Dhaka i Bangladesh. På veien ba han folk han møtteom å skrive ned hva de la i ordet frihet, og portretterte demforan en nøytral bakgrunn. I prosjektet finnes nobelprisvinnereog analfabeter – alle portrettert likt – sammen med teksten deforfattet.Men fire bilder manglet under Toms presentasjon; de lå påhavets bunn i havna på Reine. En av Lofoten folkehøgskoleselever, Odin Drønen, er ivrig fridykker og tilbød seg straks åta bergingsjobben. Så et par dager etter festivalen reiste vi noken gang ut til Reine, der Odin med sikre grep hentet opp defire portrettene og satte et siste punktum for Lofoten internasjonalefotofestival.Les den positive anmeldelse av LIFF, intervju med«friskus fotografen» Kristin Folsland Olsen og semange flotte bilder på https://www.foto.no

2425 KUNSTÅsmund Røst er stolt av Pasvik folkehøgskoleskunstsamling. Her foran tresnittav John Andreas Savio.KUNSTSAMLING I PASVIKet er sparsomt med original kunst på norske folkehøgskoler. Ved Pasvik folkehøgskolehar de derimot gjennom mange år kjøpt og samlet kunst, og har i dag en flott samling.t e k s t o g f o t o: øy v i n d k r a b b e r ø dNylig avdøde Svein Sørensen, rektorved skolen i 35 år, bygde oppsamlingen, og fra starten i 1974med nybygd skole ved Svanvik, bledet lagt vekt på at bygningene skulleutsmykkes med kunst.Tidligere rektor – nå kortkursansvarlig, Åsmund Røst, viser oss villigrundt på skolen. Her er grafikk, maleri,skulpturer, vevnader og applikasjoner.En spennende samling som til tiderblir skiftet ut og hengt andre steder påskolen. Røst fikk for noen år siden lageten brosjyre hvor samlingen og flere avkunstnerne presenteres.«FINNMARKENS EDVARD MUNCH»Skolen har i dag en betydelig samling avden samiske kunstneren John AndreasSavio, samlet på 70- og 80-tallet. Detdreier seg om hele 40 arbeider av denfremtredende kunstneren, som har fåttøkt status etter sin død, det meste ertresnitt. Savio døde i 1938, bare 36 årgammel. Ikke en eneste notis var å finnei norske aviser. Senere har han blitt kalt«Finnmarkens Edvard Munch». Savio gaen stemme til den samiske identiteten,i en tid da det ikke sto høyt i kurs i detnorske samfunnet.På folkehøgskolen finner vi også fembilder av den folkekjære kunst nerenKaare Espolin Johnson (1907–1994).Hans grafikk prises i dag ofte høyereenn Picasso i det norske markedet.Johnson – med sterke røtter i NordNorge – for midlet i sine bilder landsdelenog folket på en sær egen måte.Han har dekorert to hurtig rute skip.Espolin har et eget museum i Kabelvåg,og Nasjonal galleriet har 39 arbeider avkunstneren.SAMTIDSKUNSTI samlingen ved Pasvik folkehøgskolefinner vi også arbeider av den sentralesamtidskunstneren Iver Jåks (1932–2007). Han var fra Karasjok og haddebakgrunn fra en reindriftsfamilie. Hanarbeidet som tegner, maler, kunsthåndverkerog skulptør, og la vektpå å ta vare på samiske røtter ogtradisjoner. Jåks har en meget sterkposisjon i Kunst-Norge. Han harblant annet hatt separatutstilling vedSamtidskunstmuseet i hovedstaden.Pasvik har tre bilder av kunstneren ogen kopi av minnesteinen han laget tilSavios grav på Vestre Gravlund i Oslo.Det er både figurative og nonfigurativeuttrykk i samlingen. KunstnerenTorolf Fossland står for mange av demer abstrakte komposisjonene. Hanskone Lulla Fossland har vært fast deltakerpå skolens pensjonistkurs. I 2005donerte hun 15 bilder av Torolf Fosslandtil skolen – flotte arbeider!Det var virkelig en oppdagelsesreiseå få en omvisning på Pasvik folkehøgskole.Åse Ryan, Arvid Sveen og flererussiske kunstnere er også blant etbredt spekter av kunstnere og uttrykk.Vi håper at det gode arbeidet tilildsjelene i Finnmark kan inspirereflere skoler til å sette av midler ogmøy sommelig bygge opp kunstneriskeverdier ved norske folkehøgskoler.

KALENDER 201331.05. Andre samling Ny som rektor/ass.rektor04.06.–07.06. Kurs og samling for praktisk personale i Folkehøgskolen, Torshus fhs07.06.–08.06. Kurs for styremedlemmer for folkehøgskoler, Værnes/Stjørdal05.08.–08.08. Kurs for nye tilsatte i folkehøgskolen, Nansenskolen09.08. Dagsamling nye rektorer/ledere i folkehøgskolen, Oslo17.09.–19.09. Informasjonsseminaret 2013, Oslo23.09. Kurs for nye tillitsvalgte, Sanner Hotell, Gran24.09.–26.09. Tillitsvalgtkonferanen 2013, Sanner Hotell, Gran30.09.–02.10. Distriktsmøte i D6, Hallingdal fhs07.10.–10.10. Distriktsmøte i D1 (Nordnorsk møte), FHS 69°Nord07.10.–08.10. Distriktsmøte i D4 (Hordalandsmøtet), Bømlo fhs14.10.–16.10. Distriktsmøte i D2 (Trøndermøtet), Peder Morset fhs05.11. Årsmøte i iF, Oslo06.11. FOLKEHØGSKOLEKONFERANSEN 2013, Lærernes Hus, OsloI samarbeid med Utdanningsforbundet arrangerer folkehøgskolene Folkehøgskolekonferansen.07.11.2013 Rektorforum/ledelsesforum 2013Flere kurs og samlinger kan komme til. Følg med på www.folkehogskolene.net

2627 BØKERVITALISME PÅ NORSKirik Vassenden, førsteamanuensis i norsk litteratur ved Universitetet i Bergen, harsluppet ei meget lesverdig bok om norsk vitalisme. Vitalismen i norsk litteratur erpåfallende underkommunisert, hevder han, men Vassenden gjør virkelig sitt til at dennemangelen skal opphøre. Boka hans, «Norsk Vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking1890–1940», er grundig nok til å sørge for at vitalismen blir løftet fram i det litteraturvitenskapeligefeltet, og samtidig lettlest nok til at den kan nå et større publikum ennlitteraturstudenter og akademia i snever betydning. Det må nok likevel sies at sansen forskarpsindige og dyptpløyende litterære analyser må man ha for å komme seg gjennomdenne boka. Da venter til gjengeld stort utbytte.«Vitalisme er en forestilling om atalt levende stammer fra en særliglivskraft, en skapende impuls somikke lar seg forklare ut fra mekanismenslover. Vitalisme betegner også tendensentil å dyrke kraft og vitalitet, oftest medutgangspunkt i livet slik det viser seg iog gjennom naturen. Vitalisme er enholdning, en filosofi eller en ideologisom setter instinkter, intuisjon og detirrasjonelle fremfor rasjonell tanke ogsosiale kontrakter». Dette er definisjonenav vitalisme Vassenden åpnerboka si med, før han fortsetter med åpeke på to svært ulike utgaver av vital ­isme: «Man kunne også tale om enreaksjonær og en progressiv form forvitalisme. Den førstnevnte knytteran til en regressiv kulturkritikk mednatur mystiske overtoner, slik vi finnerdet i tysk Blut und Boden-litteratur fra1930- og 40-årene. ( … ) Den progres sivevitalismen artikulerer seg både i kunstenog i samfunnsdebatten, som mer ellermindre revolusjonær og frihetssøkendebevegelse bort fra borgerlig puritanisme.Men de to formene for vitalismeforekommer sjelden i ren form.»Vassenden finner det derfor ikkeformålstjenelig å plassere vitalismen påenten høyre eller venstre flanke i detpolitiske bildet. Han redegjør grundigog godt for vitalismens filosofiskebak grunn hos Friedrich Nietzsche ogHenri Bergson, før han skriver et inn ­siktsfullt kapittel om Knut HamsunEIRIK VASSENDENNORSK VITALISME.LITTERATUR, IDEOLOGI OGLIVSDYRKING 1890–1940SPARTACUS FORLAG 20122012512 SIDERHEFTETder hovedkonklusjonen er at Hamsunsverk inneholder en dobbelthet, både«den dypeste følsomhet og medlevelsetil den kanskje ennå dypere menneskeforaktog uforstand». Hamsunkapitleter preget av mange referanser til dennesten uendelige debatten om Hamsunstendensielle fascisme i bøkene og hansåpenbare nazisme i de seineste artiklene,men er likevel interessant lesing,og kaster tidvis nytt lys over Hamsun.Vitalismen knytter seg på mangemåter til dype nasjonale strømninger,og når Vassenden trekker opp enrekke nynorskskrivende forfattere, blirboka virkelig en «pageturner». Herkommer hele rekka av forfatteremarsjer ende, mange av demmed bakgrunn i sterke nasjonalesærdrag, og mange av demmed bakgrunn i folke høgskolebevegelsen.Her finner vi KristoferUppdal, Olav Nygard, Olav Aukrust ogTore Ørjasæter, alle tidligere folkehøgskoleelever, og her finner vi TarjejVesaas og Aslaug Vaa som begge haddeet godt forhold til folkehøgskolen.Forholdet mellom vitalistiske trekkhos disse dikterne, og det faktum atde har gått på folkehøgskole, blir ikkeberørt av Eirik Vassenden. Dessverre!Det virker nemlig på meg ut fra dethan skriver i boka, at han er mannensom virkelig kunne fått spennendeog viktige saker ut av dette emnet. Erdet en sammen heng mellom en viss

2829 METODEJAM 1.0BYGGEKLOSSER MED MENINGBoka Metodejam 1.0 er en nyttigog praktisk bok. Den gir seg ut iden metodiske verden og vil «settefokus på hva folkehøgskolen egent liggjør i praksis.» I hovedsak består bokafølgelig av praktiske metoder og opplegg,alt fra navneleker til reflek sjonerom folkehøgskolen med utgangs punkti nornenes gaver til mennesket. Denforeslår aktiviteter som kan gi kjøtt påbeinet til mange av folkehøgskolens merabstrakte ideer om sosiale møteplasser,hva folkehøgskole er og hvordan elevenekan hjelpes til å bli en gruppe. Ilignende hefter og bøker som jeg kjennertil, brukes slike opplegg mest i enovergangsfase for å bygge fellesskap ogskape trygghet i et nytt miljø. Også idenne boka har oppleggene den funksjonen,men i tillegg settes de inn i envidere sammen heng.Denne videre sammenhengen erall menndanning, for boka inneholderet mangfold av praktiske øvelser somer med på å fylle folkehøgskoleåretmed danning. Bokas bakgrunnsstoffunderstreker at metodene er byggeklossersom «kan settes sammen påforskjellig vis til større opplegg medstørre formål.» Til sammen legger oppleggene«et ‘nedenfra og opp’-bud påhvordan vi legger til rette for dannelsei dag.»Boka tar stort sett for seg den førstetiden på folkehøgskolen. Vi snakkerofte om videreutdanning og høyereutdanning, men vi snakker ikke omvideredanning og høyere danning. Menpraktiske danningsopplegg endrer ogsåkarakter etter hvert som året går, nyttgrunnlag legges og nye utfordringerkommer. Vi trenger andre byggeklosseretter hvert. Derfor er det fint at bokaheter Metodejam 1.0. Det bringer budom at det kommer en oppfølger somkan brukes når skoleåret har fått noenuker og måneder på seg.Boka er et velkomment tilskuddtil den noe mangelfulle litteraturenom folkehøgskolens pedagogikk ogmetodikk. Jeg gratulerer PUF med bokaog ser fram til neste skritt på veien.o d d h a d da lProgrammet startet med musikerenOle Hamre som foredro, spilte ogkommuniserte rundt temaet «møtemellom mennesker». Han fortalte ogsåom ideen bak, og rammene rundt prosjektetFargespill. Dette er et integreringsprosjekt der asylsøkerbarn og andreinn vandrerbarn møter hverandre ognorske barn og unge gjennom utvekslingav sanger, danser og leker. Det heleblandes sammen og gis profesjonellerammer i form av scene, lys, lyd ogmusikere, og man setter det hele påscenen i fantast iske forestillinger.En stor del av Ole Hamres foredraghandlet om hvordan man gjennommåten man møter mennesker på, kanutveksle og dele erfaringer, kunnskapog opplevelser. Menneskesynet og denpedagogiske plattformen prosjektethviler på, er nært beslektet med det viINSPIRERENDEINSPEKTØR-MØTE I BERGENByvandring med Jo Gjerstad ved statuen av Snorre.Foto: Øyvind Brandti folkehøgskolen ønsker å representere.Dette temaet har derfor stor relevansfor vårt pedagogiske arbeid og holdningene vi møter våre elever med.Resul tatet av arbeidet ble synliggjortda vi på ettermiddagen overvar fargespillforestillingen Stjerner i øynene iGrieg hallen. Tilbakemeldingene framøtedeltagerne etterpå levnet liten tvilom at dagen hadde gjort et uutsletteliginntrykk på mange. Dagen ble avsluttetmed hyggelig matøkt hos «Hanne påhøyden».Onsdag formiddag var avsatt tilinspek tørenes tradisjonelle «Del ogstjel»-økt, før vi hadde en flott byvandringutover Nordnes, over Vågen med«Beffen», og innover langs Øvregaten,under kyndig og humoristisk ledelse avBergens historiske orakel Jo Gjerstad.Været var strålende da 31 inpektører og assisterenderektorer var samlet til opp byggelige dager i Bergen22.–24. januar. Møtet var lagt til Hotell Neptun ihjertet av Bergen, og møtedeltakerne satte pris pågjensyn med gamle kjente, så vel som møtet med noennye ansikter.av t h o r bjø r n t h o r se n, å s a n e fol k e hø gskol eOnsdagsettermiddagen var avsatt tilmøte med eventyreren Helge Gjelland.Han hadde som tema reisens fortelling,og som utgangspunkt fortalte han omsin reise på sykkel gjennom Sahara. Detvar en fortelling som gjorde inntrykkpå forsamlingen, og et møte med enengasjert og utradisjonell personlighet.Onsdag kveld hadde vi middag påFløirestauranten. Vi tok Fløibanen oppog kunne fra toppen nyte utsikten overBergen «by night», attpåtil i strålende,kaldt vintervær. Vel inne i restaurantenfikk vi en liten konsert med Tamglen,en duo bestående av Olav Tveitane(tidligere musikklærer på Fana fhs)og Annlaug Børsheim, henholdsvisgitarer og fele pluss sang. De foredro etprogram med sanger/tekster av RobertBurns, lekkert arrangert og fremført.

LANDET RUNDTUTEN ETT TREKK«Ok, jeg gikk ikke gjennom heleung doms tida uten ett trekk. Jeg hartross alt gått på folkehøgskole og værtstudent.»a n n e eko r n h o l m e nh a m a r a r bei de r bl a d, 18.2.2013LØP FOR NEPALElevene ved Øytun går til aksjon nårfolk er samlet i Alta. Pengene de samlerinn går til sykehus i Nepal. – Det er flottå kunne skape aktivitet i Alta, samtidigsom vi sørger for inntekter til et sværtviktig formål, sier aksjonsløpslederKristine Marie Fonneløp og MarenAndrea Aasulvsen.– Løpet går ut på at deltakerneløper en gitt løype, mens sponsoren påfor hånd har bestemt en sum som skalbetales for hver runde de gjennomfører.Hvis ikke sponsorene ønsker å gi en fastsum per runde, er det også mulig å blienig om en bestemt sum, sier jentene.Ett av de store prosjektene detteskoleåret er å skaffe penger til et sykehusi distriktet Okhaldhunga i Nepal.De 180.000 menneskene i distriktethar bare ett sykehus. Et nytt byggreiser seg, blant annet for å få plass tiloperasjonssal og fødestue.– Målsettingen er å samle inn200.000 kroner. Klarer vi dette måletvil representanter fra Øytun være medtil Nepal for å se hvordan pengenekommer til nytte. Meget givende foross, sier jentene.a lta p o s t e n, 24.2.2013FOTOUTSTILLINGMed bilder fra en rekke konfliktfylteland setter dokumentarfotograf RuneEraker fokus på klimaproblematikken.Tirsdag 5. mars åpner fotoutstillingen«Klima; flyktning» av Rune Eraker påSund folkehøgskole i Inderøy. Erakerer en av Norges fremste dokumentarfotografer,og gjennom over 20 år hanarbeidet i konfliktområder i Asia, Afrikaog Latin-Amerika. I 2009 ble han kåretsom årets frilanser.– Vi er svært glade og stolte overå kunne vise fram Erakers bilder, sierAstrid Moen, assisterende rektor vedSund folkehøgskole. Utstillingen er enprolog til utstillingen «Det blinde Øye» iOslo Rådhusgalleri i oktober 2013, og eren kunstnerisk kommentar i forbindelsemed folkemøtet om klima og migrasjonsom skal holdes på Sund folkehøgskolelørdag 9. mars. Eraker vil selv være tilstede under åpningen, og utstillingen vilhenge på folkehøgskolen fram til 13. april.t røn de r-av isa, 23.2.2013BLE POLITISK ENGASJERT– Når ble du engasjert i politikk forførste gang?– Det startet så smått på videre gående,og da jeg havna på en folke høgskolemed mange engasjerte folk, så vardet i gang for fullt.Fra intervju med Mads Opheim, nyleder av Ungdom mot EUnat ion e n, 21.2.2013HVORFOR FOLKEHØGSKOLE– 4 PÅ DARBUHvorfor begynte du på folkehøyskole?Og var det et smart valg?Espen Christiansen: – Jeg ville ha enpause fra vanlig skole, men har planer omå studere musikk. Derfor ville jeg holdemusikkinteressen varm. Det var lurt!Andreas Helland: – Fordi musikker kjempegøy og rockelinja her er deneneste i landet. Jeg valgte folkehøyskolei stedet for videregående og har utvikletmeg mye.Henrik Bakke: – Jeg er midt i videregåendeløpet, men hadde lyst til å læremer om musikk. Jeg har lært veldigmye, og ikke minst fått noen nye sosialeantenner.Bjørn Pedersen: – Jeg er ferdig påvideregående og lot meg friste av rockelinja.Har ikke angret.dr a m m e ns t i de n de, 19.2.2013OG DERMED VAR DET GJORTGjennombruddet kom likevel først etter«noen mørke år», som han selv sier. Hanble bitt av skuespillerbasillen litt senereenn de fleste som ender opp på scenen.Etter at han var ferdig på Sandsli videregåendeskole, i Fana der han voksteopp, tok han et år på folkehøg skole iSunnhordland, og der med var det gjort.Fra intervju med skuespiller VidarMagnussen, aktuell i NRKs «Underholdningsavdelingen»be rge nsav ise n, 16.2.2013GJENSYNSGLEDELørdag 2. februar samlet 71 av 86fjor årselever seg til gjensynstreff påHadeland Folkehøgskole i Brandbu.Ifølge rektor ved skolen, Tor KristianGrindaker, var det stor gjensynsglede.– Det er gøy å se elevene kommeløpende opp de siste meterne fraparker ingsplassen og se gleden somutspiller seg. Noen elever har kjørtfra Lofoten og brukt 24 timer i bil forå være med på fjorårstreffet, skriverGrindaker i en pressemelding.h a de l a n d, 15.2.2013VANT JUNIOR-NM I TEATERSPORTTenk deg at du står på scenen og publikumgir deg beskjed om å synge duett.I countrystil. Om syltetøy. Noen haddesikkert fått vill panikk. Men NoraMarie Larssen fra Frilynts teater skolei Sandefjord tar slike utford ringer påstrak arm. 18-åringen driver nemligmed improvisert teater, og er med pålaget «De der borte» som nylig vantjunior-NM i teatersport. – Teatersporter både krevende, moro og veldiglærerikt. Når du går på scenen må duvære forberedt på å gjøre nesten hvasom helst, der og da. Slik sett handlerteatersport også om å bygge opp selv ­tillit, sier sandefjordingen som nå gårpå teaterlinjen på Åsane folkehøg skoleutenfor Bergen.s a n de f jor ds bl a d, 16.2.2013FORSVARER KUNSTEN«Det er samfunnets evner til åopprettholde et levende kulturliv somer målestokken på hvor godt vi lykkes,ikke antallet ingeniører eller hvor stortoljefondet er.»Siri Skjerve, utdannet master i kunstfra Kunsthøgskolen i Bergen og lærerved Ringebu Folkehøgskule.dage ns næ r i ngsli v, 6.2.2013

3031 MARTIN LUTHER KINGI ÅNDENETTERMARTINLUTHERKING JR.artin Luther King jr.ville vinne seire ikke overandre, men sammen medandre.av n i e l s f r e d r i k sk a r r eMartin Luther King jr. var på Holtekilen folkehøgskole i forbindelse med overrekkelsen av Nobels fredspris i 1964.Holtekilen Folkehøgskole har siden 2006 markert MartinLuther King-dagen tredje mandag i januar – en mulighettil å minnes og la seg inspirere av en av de virkelig kjentemenneske rettsaktivistene. For oss er ikke King en hvilken heltsom helst. Han var som kjent baptistpastor, og Det norskebaptist samfunn (skolens eier) fikk være med å hedre ham meden mottakelse på skolen da han mottok Nobels fredspris i1964. Vi er selvsagt stolte over at Martin Luther King jr. harvært på besøk.I utgangspunktet har King-dagen vår vært for elevene,men åpen for venner og familie. Etter hvert har vi fått til ettettere samarbeid med baptistsamfunnet, og nå er også NorgesKristne Råd med på arrangementet. Dette gir muligheter foret større arrangement på sikt.Hvert år har vi tatt for oss et aktuelt emne, i tillegg til å giet lite innblikk i Kings liv, virke og tenkning. Det skal ikke utelukkendevære en minnedag, men også en anledning til å la segengasjere i arbeid for rettferdighet hvor den måtte være truet.Som King selv sa: «Urettferdighet på ett sted er en trussel motrettferdighet på ethvert sted.»EKSEMPELET EL SALVADORI år var fokuset på religion og menneskerettigheter. Vi var såheldige å få med oss både Sturla Stålsett, generalsekretær iKirkens Bymisjon, og Anne Sender, tidligere forstander i detmosaiske trossamfunn, som gjestetalere. Stålsett reflekterteover kirkens forhold til, og arbeid for menneskerettigheter,med bakgrunn i sine erfaringer fra El Salvador. Landet er kjentog beryktet som de 14 familiers land; der noen få kontrol lertealle rikdommene, mens folket for øvrig levde på eksistensminimum.«Urettferdighet på ett sted eren trussel mot rettferdighet påethvert sted.»m a r t i n lu t h e r k i n g j r.

I 1960- og 70-årene begynte kirken i El Salvador å røre påseg. Stadig flere så at det ikke var noen mening i at kirkenskulle forsvare de privilegerte familiene når så mange led nød.Stålsett fortalte at det inspirerte ham å møte dette folket, somstilte spørsmål om hva det betydde når Jesus sa at Guds rike erfor de fattige. Var det bare de fattige «i ånden»? Eller er det slikat Gud har valgt de fattiges side? – I El Salvador, der 90 prosenter fattige, har Jesu budskap om fattigdom sprengkraft, saStålsett, og understreket med det at bibeltekstene gir inspirasjontil å stille spørsmål ved rådende sosiale forhold og ikkefinne seg i tingenes tilstand.ØYEÅPNER I JERUSALEMAnne Sender delte sine tanker fra perioden som frivillig tremåneder i Kirkens Nødhjelps internasjonale ledsagerprogrami Midtøsten, og fortalte at det å se konflikten mellom Israel ogpalestinerne fra en ny side har betydd en forandring. Det varspennende å få høre om disse erfaringene fra en med jødiskbak grunn og tilhørighet. – Tidligere sa jeg alltid at jeg skulletil Israel, og jeg har jobbet for Israel hele livet. Nå var Øst-Jerusalem så annerledes enn jeg hadde sett det tidligere. Jegså et palestinsk folk som ikke ble ivaretatt av sine ledere, ogheller ikke av Israel, sa Anne Sender og la til: – Når menneskerikke får leve under frie forhold er det lett å velge hat. De sistedagenes begivenheter i Algerie sier det meste.I tillegg til gjestetalerne deltok elever og lærere fra musikkogvokallinjene ved skolen med sang og musikk. Som underKings besøk for 49 år siden avsluttet vi med sangen «We shallovercome» – denne gangen i en spennende versjon laget ogledet av Peter og Håkon fra musikklinja. Det ble en flott kveld.SAMME IDEALER«ibeltekstene gir inspirasjontil å stille spørsmål vedrådende sosiale forhold og ikkefinne seg i tingenes tilstand.»s t u r l a stå l se t tRETT TID TIL Å GJØRE DET RETTEHvilke kamper står vi overfor i dag, og hva kan vi bruke enskikkelse som Martin Luther King jr. til? Lena Lönnqvist, tidligererektor på Sjöviks folkhögskola i Sverige, har sagt det slik:«De som tjänar mycket pengar och vinner över andra tenderaratt bli förebilder i dag. Då är det viktigt att lyfta fram en förebildsom hellre tjänade sina medmänniskor och som inte villevinna över andra utan vinna med andra – i kampen för allas likavärde.» King selv visste at mange vil si om enhver kampsak attiden ikke er inne, vi må vente på det rette øyeblikk. Til detpåpekte han at det alltid er rett tid å gjøre det rette!Vi oppfordrer med dette alle folkehøgskoler til å markereKing-dagen. Det er en god anledning til å la seg inspirere aven helt som i sin kombinasjon av tenkning og handling virkeligviste at mennesket er både støv og ånd. Han kunne drømme,håpe og tenke, men hadde beina godt plantet på jorda og varikke redd for å gå den veien som krevdes.KING-DAGENNeste års King-dag er mandag 20. januar. Sett den av i skolerutaog start planleggingen – tips og ideer finner du her:Årets markering var den åttende for oss, men i USA har tredjemandag i januar vært en nasjonal fridag siden 1984. Der delesdet også ut en årlig Martin Luther King-pris. I Sverige fikkKristna fredsrørelsen og svenske baptister i 2003 i stand feiringav dagen og utdeling av King-prisen for antirasistisk arbeid. Vihar ikke begynt med aksjoner og pris på Holtekilen enda, menvi har noe på gang!Kampen mot systematisk diskriminering på bakgrunn avhud farge var Kings hovedfokus. En grunnleggende konsekvensav denne segregeringen var tap av selvtillit. Mennesker mistettroen på sine evner, dømmekraft og muligheter til å gjøre noemed situasjonen. Borgerrettsbevegelsen måtte derfor visemenne sker mulighetene de har i seg selv og i samarbeid. Ikkeulikt vårt daglige virke som folkehøgskoleansatte.www.martinlutherking.sewww.thekingcenter.orghttp://mlkday.govhttp://mlk-kpp01.stanford.eduPå årets King-dag fikk Holtekilenfolkehøgskole besøk av tidligereforstander i det mosaiske trossamfunnAnne Sender.Foto: Roger DahlGeneralsekretær i KirkensBymisjon Sturla Stålsett deltokpå King-dagen. Foto: Roger Dahl

3233 NOTERT FRA FOLKEHØGSKOLELANDSKAPETFOLKEHØGSKOLEELEVER AKSJONERERfa k si m i l e f r a l o f o t p o s t e n 12. f e b rua r 2013GUTTEØKNINGI mange år var det jentene somdomin erte på Norges folkehøyskoler.Flere gutter velger nå å begynne påfolke høgskole. Siden 2007 har detvært en økning på 22 prosent. Detopplyser informasjonskontoret forfolkehøyskolene.Det kan være flere grunner tildet. Blant annet viser tall fra forsvaretat behovet for soldater i førstegangstjenestegradvis har blitt redusert.– I tillegg så har folkehøyskoleneblitt flinkere til å opprette linjer somtiltrekker guttene mer, og vi tror ogsåat den nye generasjonen av gutter ermer åpne for folkehøyskolens måteå jobbe på. Det informerer DorteBirch om i en pressemelding. Birch erdaglig leder ved informasjonskontoretfor den frilynte folkehøyskolen. Enav de folkehøyskolene som har opplevden stor økning i antall gutter,er Idrettsskolen i Rollag (Numedalfolkehøgskole). Åse Otterholt somjobber ved Numedal forteller at despesielt fra i høst opplevde en storøkning i antall gutter. Hun mener atår saken er flere ting; – Vi har idrettslinjesom nok tiltrekker seg gutter, det kanogså være at flere søker plass på folkehøgskoleistedenfor militæret, sierOtterholt.l a ag e n da l sp o s t e n, 23 .2.2013VIL HA FOLKEHØGSKOLE I MANDALHilde Tallaksen har en plan. Hun ønskeren by full av unge mennesker som løserutfordringer gjennom kreativitet.Mandal og regionen tømmes forung dom mellom 19–25 år som reiser utfor å ta videre utdanning. Tanken er aten kreativ folkehøgskole kan fylle byenmed kompetent ungdom som kan væreen berikelse for hele regionen, fortellerHilde Tallaksen som er rådgiver iLindesnes regionen Næringshage.– Det er vanskelig å få godkjent nyefolkehøgskoler, men antall ungdommersom ønsker å gå på folkehøgskole erstig ende. Derfor er det en sjanse for atdet bevilges penger til etablering av enny skole, og da gjelder det å være blantsøkerne og det gjelder å ha en unik idéog den beste søknaden, sier Tallaksen.– Vi trenger mennesker som kanskape forandring og fornyelse gjennomkreativitet.Det er vanskelig å konkurrere påkunnskap, men vi kan ha et konkurransefortrinn i forhold til å bruke denkreative «muskelen» best, forteller hun.k l i pp f r a av isa l i n d e sn e sDESTINASJON LØVEBAKKENTo lærere pluss elevene fra bandlinja ogteater/musikal brukte en hel dag sammenmed stortingsrepresentantene KarinAndersen – SV, Gunnar A Gundersen – H,Knut Storberget – AP, landbruksministerTrygve Slagsvold Vedum og Frps toppkandidati Hedmark Tor Andre Johnsen.Arrangementet var på Hol Gård på Nes –startet kl 11 og varte til midnatt.Ideen var å samle fem toppolitikere ogse hva som skjer når de møtes og får endel utfordringer. Arrangementet haddeelementer fra både Hver gang vi møtes,Idol og Farmen. Hver politiker hadde enpersonlig assistent hele dagen som var frateaterlinja vår, og de skulle da hjelpe demgjennom utfordringene hele dagen. Enav utfordringene deres var at de fikk enegen personlig sangtime der våre eleversto for stemmeoppvarming og mentalforberedelse. Så fikk de utlevert en sangde skulle framføre på middagen sammenmed de andre, der de fikk veiledningav to av våre musikklærere (f.eks skullelandbruksministeren framføre Je åt opprånan min). Bandlinja sto for kompetog alle hadde med to korister fra teater/musikal linja. Ellers var det mange andreaktiviteter – blant annet vedstabling.Det var avisa Østlendingen som stofor arrangementet, og vi var leid innfor å gjennomføre begivenheten. Nårpolitikerne takka for seg var de udeltbegeistret for folkehøgskole! Alt blefilmet og vil bli vist i august.å s m u n d mj e lva, e lv e ru mfol k e hø gskol e

FOTORUNE ERAKER PÅ SUND FOLKEHØGSKOLETirsdag 5. mars inviterte Sund folkehøgskole til åpning av fotoutstillingen«Klima; flyktning» med fotograf Rune Eraker. av t o r e h a lt l iRunde Eraker stiller ut på Sund folkehøgskole. Foto: Jakob S. ThompsonRune Eraker er en av Norges fremste dokumentarfotografer,og ble i 2009 kåret til årets frilanser. Gjennom over 20 år harhan arbeidet i konfliktområder Asia, Afrika og Latin-Amerikahvor han har dokumentert hvordan konflikter påvirkermennesker.Utstillingen på Sund folkehøgskole besto av ti bilder og varen prolog til utstillingen «Det blinde Øye» som kommer tilOslo Rådhusgalleri i oktober 2013. Den var hentet til skolensom en kunstnerisk kommentar i forbindelse med folkemøtetom klima og migrasjon som ble holdt på skolen 9. mars.Rune Eraker var til stede under åpningen og holdt foredragfor elevene på skolen rett etter åpningen. Neste daghadde han en halv dags seminar med fotolinja på Sundfolkehøgskole.RUNE ERAKERRune Eraker (f. 1961) arbeider innenfor klassisk europeiskdokumentar fotografi, på grensen til kunstfotografi. Han har desiste 20 årene reist i konfliktområder i Asia, Afrika og Latin-Amerika, og har arbeidet som fotograf siden 1981.Eraker bodde i Japan til han var 16 år. Han har siden bodd iSandnes, Stavanger og Oslo. I lengre perioder har han bodd iNederland og England, der han har sin fotoutdannelse fra.Eraker har hatt flere separatutstillinger i inn- og utland, og hargitt ut to fotobøker.Kilde: Forlaget PRESSFoto: Erik JW Eriksen

3435 NOTERTOM ENSOMHET– Så du dyrker ensomheten?– Ja. Eg finst ikkje sosial. Eg seier ikkjeat dei sosiale er overflatiske idiotar.Men samskipnadslivet er ikkje for meg.Om eg hadde vore kristen, hadde egvorte ein eremitt i ørkenen. Vi som erforfattarar på heiltid, har vore han somstår i skulegarden og ser på. Vi er loners.– Når du vel einsemda, sårar dumenneske?– Ja. Det kan provosere venene mine.Men eg seier berre at eg ikkje treng såmange som dei som er venene mine.– Einsemd har eit dårleg rykte?– For mange er einsemd vondt. Men omeinsemda er sjøvvald, er det ikkje vondt.Eg har ikkje trong til store venekrinsar,med middag og sosial omgang. Eg bedingen på kaffi. Eg har måla meg inn ieit hjørne, eg vil berre skrive. Heilebokbransjen er noko drit. Eg har ingaglede av å gje ut bøker, eg har berreglede av å skrive bøker. Resten avsirkuset kunne eg skrudd av.i n g va r a m bjø r nse n i dag o g t i d«FRI OSS FRA DYSTOPIEN»Men altså, Jonny Finstad: Jeg tror på degnår du mener at oljenæringa vil gi nyeog større muligheter for arbeidsplasser,men jeg er uenig i konklusjonene dine.Jeg er ikke villig til å ta den risikoen duvil ta. Det får så være. Mitt anliggendei denne sammenhengen er at vi skalfortsette å bo i Lofoten, samme omdet blir oljeboring eller ikke, både duog jeg. Og hvordan kan du da få degtil å male fram en dystopi som den dubeskrev i torsdagens debattprogram? EtLofoten uten sjanser, med tomme husog alle næringer i forfall. Som jeg hørtedeg, kom det for mitt indre øye en lutog grå befolkning med dårlige tenner,motløse og uten håp for noen som helstannen framtid enn å dø en pinefull død,knapt med forventninger om å få ei gravi frossen jord. Hvordan kan du male etsånt bilde av Lofoten? For du mener detjo ikke!PRIVATE HALVSNASKIGA GREJER– Jeg tror mye på åpenhet, det haren legende kraft. Lykken slipper litttaket ved at man snakker om det, menåpenheten i media kan ha en usunnside om man tråkker over grensen derdet personlige blir privat. Er du kjendisog vil få ekstra sendetid på TV, kan dulegge ut om noe private halvsnaskigagrejer. Da får du være med på Skavlan.Og med mer TV-tid, selger du mermusikk, får flere oppdrag, blir merpopulær. Det er en jævlig bra personligreklamesatsing. Det koster bare atdu selger ut privatlivet ditt. Er du enprofesjonell (hore) selger du ditt kjønn,men du kan fortsatt bevare sjelen dinganske ren.I sin faste lørdagsspalte i Dagbladetkommenterte sosiolog Kjetil RolnessSkavlangjestenes bruk av sykdom somlanseringsmiddel. Som han harselertemed: «Skal du selge bok? Uten å hanoe forferdelig å fortelle på «Skavlan»?Lykke til.» Hans hovedanliggende varimidlertid ikke å «ta» Skavlan, ellergjesten for den saks skyld. Skavlansgråteservietter og «dannede tøying avintimitetsgrensene» var først og fremsten nøkkel til å forstå tidsånden, hevdetRolness.e m m a cl a r e i nat t & dagHold deg orientert og delta i debatten påwww.frilynt folkehøg skole.no.Kan lastes ned på din smart phone med enscanner, for eksempel appen RedLaser.KLASSEREISEERFARING– Problemet til venstresida er at denikke tar arbeiderklassens livsprosjekterpå alvor, sier Lars Ove Seljestad, forfatterog sosiolog.Han har skrevet flere romanersom både skildrer og problematisererklassereiseerfaring, blant annet iromanen Blind fra 2005. Seljestadmener det er symptomatisk at debatteneom arbeiderklassen føres avnettopp de som ikke tilhører den.– Det er gjerne de som har forlattarbeiderklassen og de som befinnerseg på venstresida som fører ordet idiskusjonene om klassetilhørighet. Ogjeg tviler på at arbeiderklassen oppleverdisse debattene som relevante, sierSeljestad.k l a s sek a m pe nOPPSTODADå Sovjetsamveldet braut saman, byrjakosakkane så smått å vinne terreng atti 1990-åra. Årsaka var Putins vendingattende til dei gamle tsarverdiane. Etterto presidentperiodar med «putinisme»,eit slag paternalisme fri for ideologi,freistar Russland å skaffe seg ein«nasjonal idé». Det er eit prosjekt BorisJeltsin, den første presidenten etterkommunismen, utlyste ein konkurranseom i 1996.Dei seinaste tjue år har dei russiskeleiarane fånyttes leita etter denne«nasjonale ideen». Når kommunismenno eingong var daud og gravlagd, vardet viktig å finne ein ny impuls, eit nytttildriv, for landet, som var i ei evig rørslemellom det å opne seg utover og lukkeseg om seg sjølv. Då han gjekk inn i sintredje presidentperiode i mai 2012, tokPutin opp att valspråket til grev Uvarov(1786–1855): «Autokrati, ortodoksi ognasjonal ånd». Det vart gjeve til tsarNikolaj I for å tryggje eineveldet hans.m a r i e j é g o i l e mon de/dag o g t i dde b at t i n n l e g g av bry n ja rt o l l e fse n i l of o t p o s t e n. no

NY REKTOR PÅ NANSENSKOLENFilosofihistorikeren Unn IreneAasdalen er ansatt som ny rektor vedNansenskolen i Lillehammer. Hunovertar lederjobben ved skolen i august.Bildet er tatt i det kjenteGlyptoteket i København hvor huntilbringer mye tidsammen med elevenesine i dag. – Det er virkelig en ære formeg å bli gitt denne stillingen. Nå er jegbare glad og spent før jeg skal begynne,sier hun på telefon fra København.Aasdalen er oppvokst i Blaker påRomerike. Store deler av yrkeslivet sitthar hun bodd i Danmark.I dag jobber hun som lærerved den nordiske folkehøgskolenBorup Højskole i København, hvorhun underviser i kunsthistorie ogpolitikk. Unn Irene Aasdalen har ogsåi flere år vært knyttet til Institut forEngelsk, Germansk og Romansk vedKøbenhavns Universitet. For tidenskriver hun på verket Eros Reborn,om platonske traktater i italienskrenessanse.k l i ppe t f r a gd.no (gu dbr a n dsdøl e ndagn i nge n)TILBYR FOREDRAGTidligere rektor, og leder i NorskFolke høgskolelag, Arild Mikkelsen, ergodt i gang med sitt fireårige historiebokprosjektom frilynt folkehøgskoleshistorie fra starten i 1864 og fram til2000-tallet. Det hele skal landes ijubileumsåret 2014.Forfatteren tar gjerne et avbrekki skrivingen for å holde foredrag.Her formidler han folkehøgskolenslange linjer, historiens fortelling ompolitikk og pedagogikk, idéhistorie ogkultur i folkehøgskolen. Grundtvigskeperspektiver før og nå, til hverdag ogfest.Det kan være foredrag for elever,personale og styrer. Arild Mikkelsen kankontaktes på telefon: 930 63 760 ellere-post: arildmikkelsen@gmail.comHOLD DEG OPPDATERT OG SI DIN MENING PÅWWW.FRILYNTFOLKEHØGSKOLE.NOKJELLERSTUEMens husene blir større og større, såblir tomtene mindre og mindre. Det eregentlig ikke til å holde ut – idealet øverfor mye vold på virkeligheten, og da erdet bare en ting å gjøre: å plante tuja.Tett og høyt. Og selvsagt: Menneskeneer ikke så mye ute i hagen. Hvilken hagesnakker vi egentlig om? Den gressgangenrundt huset som av en eller annen årsakfortsatt heter «plen»? Hagen er for litenog huset er for stort. Ergo holder manseg i ro. Uansett hvor man er.Hvem er det så som blir gode –ordentlig gode i fotball – i Norge i dag?Jeg har et tips. Det er de som er utefordi det er trangt hjemme. Mange avdem er mørke i huden og har foreldremed lavere inntekt. De bor sånn viandre bodde for 40 år siden. De erframtida. I alle fall for landslaget. Ogfor folkehelsen. De har ikke kjellerstue.e r l i n g d ok k hol m i m aga si n e tdagbl a de tGLØYMD TRADISJONDenne mystisk-økumeniske tradisjonenhar ikkje stått særleg sterkt hjå oss, menhan har vorte dyrka av intellekt uellekatolikkar og liberale protestant isketeologar, men òg av åndelege ute liggjararsom Arne Garborg og AasmundBrynildsen. I dag er denne åndsstraumennærast heilt gløymd i Noreg,der tenkjarane ikkje lenger kan skjønadet religiøse, og dei religiøse ikkjelenger kan tenkja.I Russland uttrykte den ævelegefilosofien seg i ein rik, mest kristenmystisktradisjon som grensa opp tilanark ismen og var ein hovudstraumi russisk åndsliv på 1800-talet. Settutanfrå skulle ein mest ha truddat denne retninga døydde ut medAlexander Solsjenitsyn. Det har sannelegikkje vore mykje æveleg filosofiå sjå i Russland etter den nyliberalerevolusjonen i 1990-åra og Putinsrestau rasjon av tsarveldet på 2000-talet.k aj sk ag e n i dag o g t i d

3637 FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETNF BLIRFOLKEHØGSKOLE-FORBUNDETNorsk Folkehøgskolelag endrer navntil Folkehøgskoleforbundet. Det bleklart under landsmøtet på Agder folkehøgskole.Forslaget til navne end ringfikk klar tilslutning uten debatt. Detsamme gjorde de fleste av de andre 14forslagene til endringer i vedtektene.Landsmøtet vil i framtida settessammen av delegater fra lokallageneetter medlemstall, inkludert de to nyelokal lagene for pensjonister og ansattei sekretariatet. Landsmøtet opprettetogså en egen medlemskategori forstudenter og stipendiater.Forslaget om å gjøre distriktslagenefrivillige fikk ikke det påkrevde 2/3flertallet, og består derfor uendret ikommende periode.Med vedtektsendringer og nyttidé- og prinsipprogram har det nyestyret et godt fundament for å jobbevidere med å styrke arbeidet for allegrupper av ansatte, både praktiskpersonal, lærere og ledere. Arbeidetinnebefatter det bærende idéarbeidet,det avgjørende utviklingsarbeidet,det viktige interessearbeidet inn motmyndighetene og den viktige og nødvendigetillitsvalgtopplæringen – også påidé- og utviklingssiden.Etter landsmøtet, i praksis overpåske, starter arbeidet med å registrereog implementere vårt nye navn, noesom nødvendig vis vil ta litt tid. Mednavne endringen vil det utarbeidesen ny visuell profil, og et fellesarbeid med Informasjonskontoretfor Folkehøgskolen om å fornye ogmodernisere nettsidene til organisasjonenvil igangsettes.Fullstendige vedtekter etter landsmøtetpå Agder finner du påwww.folkehogskolene.net/nf.RESOLUSJON OM STIPENDPLASSERFOR EUROPEISK UNGDOM PÅ NORSKEFOLKEHØGSKOLERLandsmøtet på Agder folkehøgskoleved tok resolusjonsforslaget fra styretom å opprette en stipendiatordning slikat europeisk ungdom kan stipendiere påfolkehøgskole i Norge.Les hele resolusjonen påwww.frilyntfolkehogskole.noFORDELSKORTET TIL ALLEAlle medlemmer av Norsk Folkehøgskolelag, nå Folkehøgskoleforbundet,har muligheten til å benytte seg avUtdanningsforbundets medlemstilbud.I disse dager sender vi derfor fordelskortetfra Utdanningsforbundet tildere av praktisk personale som ermed lemmer. Fordelskortet har dittmedlems nummer og kan brukes når dubenytter deg av tilbudene.Vårt samarbeid med Utdanningsforbundet/TrygForsikring gir noenav markedets rimeligste forsikringermed svært gunstige vilkår. Samarbeidetmed Utdanningsforbundet gir deg sommedlem også en rekke andre tilbuddu kan benytte deg av. Her er noeneksempler:• Swedbank tilbyr boliglån med sværtgod rente• Dnb-kort med svært gunstig spareogkredittrente• Riksteatret gir 20 prosent rabatt påalle sine forestillinger• Avis tilbyr faste lave priser på bilutleie• Dagsavisen gir halv pris på alle typerabonnement• Esso Mastercard gir 50 øre i rabattpr. liter diesel og bensinMer informasjon om disse tilbud finnerdu på www.folkehogskolene.net/nf ellerpå www.udf.no.IDÉ- OG PRINSIP PROGRAM VEDTATTMed mindre endringer vedtok landsmøtetforslaget til nytt idé- ogprinsip program fra styret og programnemnda.Programmet er strukturerti tre deler. Første del er selve idé- ogverdigrunnlaget til fri lynt folkehøgskole,andre delen et kort fattet prinsipprogramog siste delen definerer prioriterteområder for Folke høgskoleforbundet iperioden 2013 til 2017.Idé- og verdigrunnlaget er bygdopp av tekster om idé-grunnlagog verdigrunnlag med tilhørendemenne ske- og samfunnssyn. Dette erfundamentet for vår skole-, danningsoglæringssyn.Prinsippdelen peker på at Folkehøgskoleforbundetskal arbeide for enfri og aktuell folkehøgskole, basertpå det menneskesyn, samfunnssyn ogskolesyn som er redegjort for i førstedelen. Dette innebærer at Folkehøgskoleforbundetskal arbeide for:• den enkeltes frihet, utvikling ogmyndiggjøring, slik at alle uansettbakgrunn, kan utvikle sittengasje ment og mot til meningsfulldeltagelse i de store og små sammenhengerman inngår i• et åpent, inkluderende, demokratiskog bærekraftig samfunn der alledeltar i solidaritet og med gjensidigrespekt for det menneskeligemangfold og naturen• gode rammer for en fri og framtidsrettetfolkehøgskole der alle haren reell praktisk og økonomiskmulighet til å delta• en attraktiv, god og bærekraftigarbeidsplass for alle ansatteSiste delen lister opp elleve områderstyret skal ha et spesielt fokus på i sittarbeid fram mot landsmøtet i 2017.Styret skal utarbeide mer detaljerthand lingsplan for landsmøteperioden (2år) og skal rapportere hvordan det hargått gjennom årsmeldingen på landsmøteti 2015 og 2017.Fullstendig idé- og prinsipprogrammed prioriterte områder finner du påwww.folkehogskolene.net/nf.

3839KJØTTFRI DAG FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLINGFramtiden i våre hender og GrønnHverdag har kontaktet alle folkehøgskolenei landet, og oppfordret dem til åinnføre «Kjøttfri mandag». Flere skolerhar allerede sluttet seg til kampanjen,deriblant Fosen, Nordmøre, Høgtun,Rønningen og Åsane folkehøgskole.Kjøttfri dag på skolen er også noeInternasjonalt Utvalg for folkehøgskolenKjøttfri dag på Fosen folkehøgskole. Foto FIVH (IU) oppfordrer folkehøgskolene tilå innføre, som et enkelt og rimelighandlings alternativ. Å spise mindre kjøtt frigjør jordbruksareal vi trenger for å føen økende befolkning, hindrer avskog ing, beskytter ville dyr og planter, redusererforurensingen, gir mindre lidelse hos dyrene, og frigjør penger til økologisk ogdyrevennlig mat. I dag står kjøttproduksjon i verden for over 18 % av verdensklimagassutslipp. Hvis alle i Norge innfører en ekstra kjøttfri dag i uka, gir det kutti klimagassutslipp som tilsvarer 360.000 biler. (Kilde: FIVH). IU håper at flerefolkehøgskoler henger seg på og innfører kjøttfri dag.INTERNASJONALT UTVALG FORFOLKEHØGSKOLEN (IU) 30 ÅR1. august i år er det 30 år siden IU bleetablert som et utvalg under Folkehøgskolerådet.Dette vil IU markereved å gi ut et hefte om folke høgskolenesinternasjonale enga sje ment. I denfor bindelse har IU sendt ut en spørreundersøkelsetil alle folke høgskolene iNorge for å få opp datert informasjonom hvilket inter nasjonalt engasjementskolen har i dag, og ser for seg å hade neste 5 årene. Det gjøres mye braog viktig arbeid på skolene, samtidigser IU at det er stort potensiale nårdet gjelder utvikling av mange skolersinternasjonale engasjement.Folkehøgskolenes suksesshistorierog ønsker for framtidig internasjonaltengasjement var også et tema påseminaret IU arrangerte i februar,som en del av IUs fagfelleprosess(les mer om saken i denne utgavenav Folkehøgskolen). Det er viktig åstoppe opp og ta seg tid til å evaluereog se på hvordan folkehøgskoler kanvære pionerer i å skape internasjonaltengasjement og danne globale medborgere.Dette håper IU å være medå bidra til gjennom kartleggingen ogfagfelleprosessen.Reise-Bistand linjen ved Grenland folkehøgskole. Foto: Grenland folkehøgskole.GRENLAND, ÅRETS FØRSTE FAIRTRADE-FOLKEHØGSKOLEI januar ble Grenland godkjent som årets første Fairtrade-folkehøgskole, ognummer 8 i rekken av Fairtrade-folkehøgskoler i Norge. Grenland folke høgskoleserverer nå Fairtrade-merket kaffe, te og sukker til elever og ansatte.Begivenheten ble markert på en morgensamling, i mars fikk skolen besøk avFairtrade Norge for mer kunn skap om Fairtrade merke ordnin gen. Skolens nye linje,Reise-bistand, tok utfordringen og laget en morsom informasjonsfilm som ble vistpå morgen samlingen. Filmen er å finne på Grenland folkehøg skole sine nettsider. Itil legg til lærerik og god underholdning fikk hver kor ri dor på internatet utdelt enpakke med Fairtrade kakao til prøvesmak. IU gratulerer!b r i ta ph u t h i

STØTTEANNONSER TIL FOLKEHØGSKOLENAGDER FOLKEHØGSKOLE4640 SøgneTlf.: 38 16 82 00Rektor: Reidar Nilsenwww.agder.fhs.noARBEIDERBEVEGELSENSFOLKEHØGSKOLE, RINGSAKER2390 MoelvTlf.: 62 35 73 70Rektor: Ola Bergumwww.afr.fhs.noBUSKERUD FOLKEHØGSKOLE3322 DarbuTlf.: 31 90 96 90Rektor: Trygve Agdestein Vinjewww.buskerud.fhs.noBØMLO FOLKEHØGSKULE5437 FinnåsTlf.: 53 42 56 50Rektor: Magne Grøneng Flokeneswww.bomlo.fhs.noELVERUM FOLKEHØGSKULE2408 ElverumTlf.: 62 43 52 00Rektor: Åsmund Mjelvawww.elverumfhs.noFANA FOLKEHØGSKULE5259 Hjellestad-BergenTlf.: 55 52 63 60Rektor: Dagfinn Eggenwww.fana.fhs.noFJORDANE FOLKEHØGSKULEBoks 130, 6771 NordfjordeidTlf.: 57 88 98 80Rektor: Arne Hagenwww.fjordane.fhs.noFOLLO FOLKEHØGSKOLE1540 VestbyTlf.: 64 98 30 50Rektor: Magnar Oslandwww.follo.fhs.noFOSEN FOLKEHØGSKOLE7100 RissaTlf.: 73 85 85 85Rektor: Wiggo Sten Larsenwww.fosen.fhs.noHADELAND FOLKEHØGSKULE2760 BrandbuTlf.: 61 33 96 00Rektor: Tor Kristen Grindakerwww.hafos.noHALLINGDAL FOLKEHØGSKULE3550 GolTlf.: 32 07 96 70Rektor: Terje Lerenwww.hallingdal.fhs.noHARDANGER FOLKEHØGSKULE5781 LofthusTlf.: 53 67 14 00Rektor: Trond Instebøwww.hardanger.fhs.noIDRETTSSKOLEN– NUMEDAL FOLKEHØGSKOLE3626 RollagTlf.: 31 02 38 00Rektor: Sølvi Pettersenwww.idrettsskolen.comJÆREN FOLKEHØGSKULE4352 KleppeTlf.: 51 78 51 00Rektor: Dag Folkvordwww.jarenfhs.noKARMØY FOLKEHØGSKULE4291 KopervikTlf.: 52 84 61 60Rektor: Kjell Arne Medhaugwww.karmoy.fhs.noLOFOTEN FOLKEHØGSKOLE8310 KabelvågTlf.: 76 06 98 80Rektor: Brynjar Tollefsenwww.lofoten.fhs.noMANGER FOLKEHØGSKULE5936 MangerTlf.: 56 34 80 70Rektor: Geir Rydlandwww.manger.fhs.noMØRE FOLKEHØGSKULE6151 ØrstaTlf.: 70 04 19 99Rektor: Odd Arve Steinvågwww.more.fhs.noNAMDALS FOLKEHØGSKOLE7870 GrongTlf.: 74 33 20 00Rektor: Bjørn Olav Nicolaisenwww.namdals.fhs.noNANSENSKOLEN2609 LillehammerTlf.: 61 26 54 00Rektor: Heidrun Sørlie Røhrwww.nansenskolen.noNESTOR SENIORUTVIKLING3159 MelsomvikTlf.: 33 33 55 00Rektor: Jon Edgard Karlsenwww.nestorutvikling.noNORDISKA FOLKHØGSKOLANBox 683-SE-442 31 Kungälv,SverigeTlf.: 00 46 303 20 62 00 vxRektor: Hans-Åke Höberwww.nordiska.fhsk.seNORDMØRE FOLKEHØGSKULE6650 SurnadalTlf.: 71 65 89 00Rektor: Kristian Lund Silsethwww.nordmore.fhs.noNORD-NORSK PENSJONISTSKOLE8920 SømnaTlf.: 75 02 92 80Rektor: Einar Jakobsenwww.nordnorsk-pensjonistskole.noPASVIK FOLKEHØGSKOLE9925 SvanvikTlf.: 78 99 50 92Rektor: Ketil Fosswww.pasvik.fhs.noPEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE7584 SelbustrandTlf.: 73 81 20 00Rektor: Einar Hermansenwww.pedermorset.noRINGEBU FOLKEHØGSKULE2630 RingebuTlf.: 61 28 43 60Rektor: Rolf Joar Stokkewww.ringebu.fhs.noRINGERIKE FOLKEHØGSKOLE3510 HønefossTlf.: 32 17 99 00Rektor: Morten Eikeneswww.ringerike.fhs.noROMERIKE FOLKEHØGSKOLE2050 JessheimTlf.: 63 97 09 10Rektor: Gry Husumwww.romerike.fhs.noSELJORD FOLKEHØGSKULE3840 SeljordTlf.: 35 05 80 40Rektor: Terje Heggerneswww.seljord.fhs.noSETESDAL FOLKEHØGSKULE4747 ValleTlf: 924 23 106Rektor: Lene Dyrkornwww.setesdal.fhs.noSKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE3232 SandefjordTlf. 33 42 17 90Rektor: Knut Søylandwww.skiringssal.fhs.noSKJEBERG FOLKEHØYSKOLE1747 SkjebergTlf.: 69 16 81 04Rektor: Charlotte Sørensenwww.skjeberg.fhs.noSKOGN FOLKEHØGSKOLE7620 SkognTlf.: 74 08 57 20Rektor: Jan Kjetil Haugenwww.skogn.fhs.noSOGNDAL FOLKEHØGSKULEPb 174, 6851 SogndalTlf.: 57 62 75 75Rektor: Mai-Evy Bakkenwww.sogndal.fhs.noSOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE2100 SkarnesTlf.: 62 96 70 70Rektor: Rune Sødalwww.solbakken.fhs.noSOLTUN FOLKEHØGSKOLE9440 EvenskjerTlf.: 77 08 99 30Rektor: Marit E. Hetmannwww.soltun.fhs.noSUND FOLKEHØGSKOLE7670 InderøyTlf.: 74 12 49 00Rektor: Tore Haltliwww.sund.fhs.noSUNNHORDLANDFOLKEHØGSKULE5455 Halsnøy KlosterTlf.: 53 47 01 10Rektor: Mona Øklandwww.sunnfolk.noTONEHEIM FOLKEHØGSKOLE2322 RidabuTlf.: 62 54 05 00Rektor: Jon Krogneswww.toneheim.noTOTEN FOLKEHØGSKOLE2850 LenaTlf.: 61 14 27 00Rektor: Live Hokstadwww.toten.fhs.noTRONDARNES FRILYNTEFOLKEHØGSKOLE9404 HarstadTlf.: 77 04 00 77Rektor: Tove Hallanwww.trondarnes.fhs.noTRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE7227 GimseTlf.: 72 85 39 50Rektor: Ronald Nygårdwww.trondertun.noVEFSN FOLKEHØGSKOLE8665 MosjøenTlf.: 75 17 24 11Rektor: Leif Klæboewww.vefsnfolkehogskole.noVOSS FOLKEHØGSKULE5700 VossTlf.: 56 52 90 40Rektor: Lasse Sandbergwww.voss.fhs.noÅL FOLKEHØYSKOLE OGKURSSENTERFOR DØVE3570 ÅlTlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.:32 08 26 01 Rektor: BerglindStefansdottirwww.al.fhs.noÅSANE FOLKEHØGSKOLE5109 HylkjeTlf.: 55 39 51 90Rektor: Bjørn Berentsenwww.aasane.fhs.no

B-BLADRETURADRESSE:FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETPB 420 SENTRUM0103 OSLOLANDSMØTEBLUES 2013Når dokker nå alligavel sidde der--- og eg sidde her,og årsmøde e godt i gang,så tenkt'eg å ta ein sangeller ein blues – ein slags landsmødeblues.Fyst av alt; velkommen te skolen her i sør.Mange av dokker har vært her førDet pleie å ver sol og sommer, men ikkjeakkurat nå--- sånn kan det gåmøye vind og sus – ein landsmøte blues.Landsmøde starta med ein sang,og itte kvert kom me godt i gang.Det va mange viktige saker i år.Mange e spente på kossen det gåri dette hus – her e ein landsmøte blues.Ja, me begynte jo egentlig i gårmed Bjørgum og ein dialekt så ikkje adleforstår.Men at han konne spela fekk de fleste med--- ikkje møye å sei på detlangt fra blues og landsmøte blues.Adle va enige i at møde va lovligt satt– så då va det bare å ta fatt.Men, va sakspapirå på nynorsk eller bokmålville någe høre.Knut forsikra om at de beherska beggemålføre,så då tar eg ein snus og fortsett landsmøteblues.Bonkå med papirer va stor – møye me skogjennomgå.Då tenkt'eg at pausane blir små og få.Så visst ikkje ting komme skikkeligt på gli,må ein regna med å bli her ein uges tid,og ta litt brus og synga landsmøte blues.Å leda møde i dag va ikkje lett;sko me ta for fyst, eller i mod eller e det ettfett?Koffer ein rekkefølge ska med stemma i?Meiningane va mange og kjeften va komt pågli,litt konfus – her e ein landsmøte blues.Med har jobba med yrkesetiske utfordringeri dag,og diskutert ulige problemstillinger i lag.Mange spennande temaer der me konnekjenna oss igjen,og ska me ver etiske lærere eller ein etiskvenni våre hus? – Her e ein landsmøte blues.Ska ordet frilynt vera med?Eller ska me droppa det?Ska me slå oss samen med NKF eller verabare oss?Ska me stå i samen eller ska me slåss?Eg tar litt juice og ein landsmøte blues.Daglig leiar e ein saga blott,men generalsekretær har me fått,og tross debatter har det gått veldig braDen rosen ska me adle ha.Leder ner med mann og mus i ein landsmøteblues.Så va de spørsmål om distriktslagå sko bestå,eller om det va på tide å fjerna de nå.Delte meininger – og det e jo bra,men Distrikt 6 og Elin blei veldig glad,i lykkerus – og ein landsmøte blues.Sko me ha æresmedlemmer, va det neste påein lang liste.Eller sko Dag ver den siste?Så nå får me feira Dag i kveld,han beholde tittelen som siste for seg selv.og feire i sus og dus itte landsmøte blues.Fyste dag av møde e vel i havn,og nå har me skifta navn.Ellers blei endringer gjennomgått trinn fortrinn,og altså; lag e ud og forbund e innet navn i grus – her e ein landsmøte blues.Då blir det spennande å se kossen det går imårå;om styret får gjennomslag eller må slikkasårå.Men stemningen, så langt, har vært god –bare hus å leverea rød lapp når du må på do,ein middag i grus og ein landsmøte blues.Då har eg egentlig sagt de eg sko sei,så då tror eg bare at eg går min vei.Men før eg forlade stolen,både eg og dokker trives resten av tidå her påskolenher i hus – slutt på landsmøte blues.joh n åg e drøsda l ,ag d e r f o l k e h ø g s ko l eISSN 0333-0206