VKM_femårsrapport_lav - Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Fem spennende år med VKMMed blikket fremoverEt raskttilbakeblikk:Et stort antall avNorges beste eksperterinnen VKMsfagområder harbidratt med utroligmye kompetanse ogentusiasme i VKMstjeneste siden denførste komiteenble utnevnt 1. april2004. Og resultateneforeligger i formav flere enn 300vitenskapeligeuttalelser publisertpå www.vkm.no. Mange av våre produkter har fåttoppmerksomhet også utenfor landets grenser. Dette hargitt VKM høy status i EUs organ for risikovurderinger(EFSA) og andre lands vitenskapelige risikovurderingssystemer.Vi i VKM, både komiteen og sekretariatet,er stolte av det arbeidet vi har gjort. Vi har laget dennefemårsmeldingen for å gi en oppsummering av arbeidetvårt generelt, og for å sette fokus på noen tema som harvært spesielt viktige i disse fem årene.EFSA ble etablert i 2002, og dannet en mal for VKM.Jeg mener det på mange måter var et klokt valg. EFSAhar utarbeidet et stort antall risikovurderinger og metodikkfor slike, som har vært svært nyttige for Norge. Itillegg har de utarbeidet dokumenter om prinsipper ogrutiner, som har vært av betydning for VKM-sekretariatetsarbeid med å sikre vitenskapelig kvalitet, habilitetog uavhengighet. Jeg har som direktør for VKM værtnorsk observatør i EFSAs Advisory Forum siden høsten2003, og har hatt stor nytte av det nettverket jeg harfått og den nære kontakten med EFSA i VKMs førsteviktige år.Oppbygging og drift av det store apparatet somVKM er, har vært spennende og til tider krevende. Enevaluering gjennomført av Statskonsult i 2006 viste atmye fungerte som forutsatt, men også at det var noenuavklarte spørsmål og behov for visse justeringer. I trådmed anbefalingene i rapporten ble det gjort enkeltestrukturendringer som ga klare forbedringer for enkeltefaggrupper og for sekretariatet.– og noen fremtidstanker: Nye utfordringermøter oss stadig – både slike vi ser komme, men ogsånår vi minst venter det. Å være en synlig aktør har værten utfordring hvor vi enda har et stykke igjen å gå.Av faglige utfordringer er oversikt over og tilgangpå data noe av det viktigste vi må få til dersom norskedata skal bli inkludert i EFSA og WHO/FAOs risikovurderinger,eller vi skal gjøre våre egne. Data i rettformat og til rett tid er helt avgjørende. Det fordrer at viser behovene i tide og at de som har ansvar for å samleinn og å ta vare på data også ser at dette er en viktigoppgave.Mitt høyeste ønske for de neste fem årene er at Mattilsynet,Direktoratet for naturforvaltning og departementenei enda større grad enn i dag ser hvilken unikoppfinnelse VKM er og hvilke ressurser og mulighetersom ligger i å ha en komité bestående av våre dyktigstevitenskapelige eksperter og et sekretariat som dekkerhele spennet fra jord og fjord til bord og vel så det!Utviklingengår raskt:Teknologi- ogproduktutviklingengår raskt innenmatvare- og kosmetikkindustrien.Nærmest daglig fårvi tilbud om varersom markedsføressom billigere,bedre, sunnere,mer miljøvennligeosv. Utviklingen vilfortsette å medførestadige endringersom vedrørermattryggheten. Følgende eksempler på «nyvinninger»fra matvareindustrien kan være illustrerende: Helt nyematvarer dukker opp, som rapsolje til erstatning forandre oljer, margarin og smør; Såkalt funksjonell matmed påståtte gunstige egenskaper, som margarin medkolesterolsenkende plantesteroler; Nye oppskrifterpå velkjente matvarer, som brød med nye fibertyperog proteinkonsentrater som skal påvirke tarmfloraeni positiv retning og virke slankende. Virkningeneav slike nye produkter, særlig de langsiktige og deindirekte virkningene på kostholdet som helhet, ervanskelige å forutse, og det skal svært omfattendeforskning til for å påvise effekter av ny mat på helsen.Det tok mer enn 40 år fra transfettsyrer i delvis herdetfett kom på markedet til sammenhengen med hjerteinfarktble klart og tiltak satt i verk.Genmodifisering og utvikling av nanomaterialer ernye teknologier som er høyst relevante for matvareogkosmetikkområdet. Begge teknologier kan medføreat vi og miljøet eksponeres for helt ukjente farer somvi mangler metoder for å kunne risikovurdere, bådefor måling av innholdet i produktene og for å studerevirkninger.Kunnskapsbehovet er uendelig: Nyeprodukter og teknologier byr på store utfordringerfor VKM, som skal risikovurdere konsekvensen formattryggheten. For å kunne følge med på endringenei risikobildet, kreves kontinuerlig overvåkingav endringer i matens innhold og hvem som spiserhva. En særlig utfordring ligger i å vurdere risiko i ethelhetsperspektiv.De fleste risikovurderingene VKM har gjennomført,har konkludert med at datagrunnlaget er mangelfullt,og VKM har argumentert for bedre oversikt ogtilgjengelighet til eksisterende data. Jeg håper vi vilse en videre styrking av dette grunnlaget og utviklingav gode, lett tilgjengelige databaser for alle aktuellestoffer som kan påvirke helsen vår.Vi trenger VKM også i fremtiden: Det harvært en glede og svært givende å lede VKM gjennomde første fem årene med vitenskapelighet, uavhengighetog åpenhet som kjerneverdier. Jeg håper at detogså i fremtiden vil være enighet, både politisk og ikunnskapsinstitusjonene, om at vi trenger et uavhengigog sterkt VKM som samler de beste forskerne vi hartil tverrfaglig dyst for helhetlig vurdering av risikoinnenfor hele VKMs ansvarsområde.Kirstin FærdenDirektør for sekretariatetÅshild KrogdahlLeder, Hovedkomiteen4 VKM / 2009 VKM / 2009 5

VKM sin rolle:Uavhengig premissleverandørGjennom å foreta uavhengige risikovurderinger av alt som har betydning for helsemessigtrygg mat, er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) en sentral premissgiver i arbeidetmed å sikre trygg mat til norske forbrukere. VKM vurderer også risiko knyttet til viktigeområder som dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse og kosmetikk.Vitenskapskomiteen for mattrygghet ble oppretteti 2004, for å ivareta behovet for uavhengige risikovurderingersom basis for Mattilsynets arbeid. Fra2007 har VKM også hatt ansvaret for miljørisikovurderingerav genmodifiserte organismer på oppdragfra Direktoratet for naturforvaltning (DN).Mattilsynet og DN bruker VKMs risikovurderingerved innspill til departementene, ved valg av tiltakog som en del av grunnlaget når det utarbeides nyeforskrifter og instrukser. VKM kan bare motta bestillingerfra Mattilsynet og DN. Dersom andre ønskerrisikovurderinger fra VKM, må henvendelsen rettesvia Mattilsynet.VKM tar også opp saker på eget initiativ, for å sikreat viktige problemstillinger blir vurdert uavhengig avforvaltningens og politikernes prioriteringer.OrganiseringVKM er et faglig uavhengig organ med et egetsekretariat og budsjett. Verken Helse- og omsorgsdepartementet,de øvrige matdepartementene,Miljøverndepartementet, Mattilsynet, DN eller noenandre kan instruere komiteen i faglige spørsmål.Opprettelsen av VKM er begrunnet i at matforvaltningenskal følge prinsippene for risikoanalyseslik dette er definert av Codex Alimentarius og i EUsFood Law. Det betyr at vitenskapelig vurdering avhelse- og miljørisiko skal være adskilt fra risikohåndteringenog at hele prosessen skal foregå på en åpenog tilgjengelig måte. Innføringen av risikoanalyse i EUførte til opprettelsen av European Food Safety Authority(EFSA); i Norge til opprettelsen av VKM.VKM består av en hovedkomité og ni faggrupper.Hovedkomiteen arbeider med overordnede og prinsipiellesaker, tverrfaglige problemstillinger og spørsmålsom faller utenfor de enkelte faggruppenes områder.Hovedkomiteen består av en egen leder og nestleder,lederne av de ni faggruppene og fire utnevntemedlemmer med bred kompetanse og erfaring. Deulike faggruppene eller hovedkomiteen har ansvar foruttalelsene i de sakene de har vurdert.Per juni 2009 har VKM i alt 86 vitenskapeligeeksperter som medlemmer. Ekspertene blir oppnevntav Helse- og omsorgsdepartementet for en periodepå tre år. Et viktig element i å sikre VKMs uavhengigheter at medlemmene oppnevnes på grunn av sinefaglige kvalifikasjoner. Det presiseres at de ikke deltari komiteen som representanter for arbeidsgiver ellerandre organisasjoner. VKM legger også stor vekt påmedlemmenes habilitet, generelt og i enkeltsaker.VKMs styrker og utfordringerDet skjer jevnlig både store og mindre kriser innenforVKMs ansvarsområde. Hastesaker håndteres av andreinstitusjoner, men slike saker avdekker ofte ogsåspørsmål som bør behandles nærmere i en tverrfagliggruppe. En viktig styrke ved VKM er at komiteenbestår av ekspertise fra ulike miljøer og fagdisipliner.Dette gir en unik mulighet for bred og helhetligtilnærming i arbeidet med risikovurderingene. Flereav VKMs risikovurderinger har også kommet tilnytte utenfor Norges grenser ved at de har bidratt tilutviklingen av EØS-regelverk og ved utviklingen avmetoder for risikovurdering i EFSA.Risikoanalyse –en prosess som består avtre sammenhengende deler:RisikovurderingVitenskapelig vurdering bestående av fareidentifisering,farekarakterisering, eksponeringsvurderingsamt risikokarakterisering.RisikohåndteringEn prosess som ivaretas av forvaltningen, derulike tiltaksalternativer avveies i samråd medberørte parter på bakgrunn av risikovurderingenog andre relevante faktorer (tekniske,økonomiske, samfunnsmessige, politiske), ogder hensiktsmessige alternativer for forebyggingog kontroll velges om nødvendig.RisikokommunikasjonEn interaktiv utveksling gjennom helerisikoanalyseprosessen av opplysninger ogsynspunkter om farer og risikoforhold.VKMs sekretariatAnsatte i sekretariatetKirstin Færden,direktør VKMssekretariatArne Mikalsen,koordinator FG3Bente Mangschou,koordinator FG7Lise Engerud,administrasjonskonsulentMerethe Aasmo Finne,koordinator FG3Ingfrid Slaatto Næss,koordinator FG8Danica Grahek-Ogden,koordinator FG1.Koordinator HK fra2008 - medio 2009Tor Øystein Fotland,koordinator FG4Elin Thingnæs Lid,koordinator FG9Et sekretariat på fjorten personer bistår komiteenmed å tilrettelegge arbeidet både faglig og praktisk.Å sørge for åpen og tilgjengelig informasjon omkringrisikovurderingene er en viktig del av sekretariatetsoppgaver. Direktøren for sekretariatet, Kirstin Færden,har ansvaret for den daglige virksomheten.Hun er også VKMs kontaktpunkt mot Mattilsynetsledelse, departementer, kunnskapsinstitusjoner ogandre relevante institusjoner. I tillegg er hun norskrepresentant i EFSAs Advisory Forum.Hver faggruppe i VKM har en fagkoordinator somskal tilrettelegge arbeidet og ha en koordinerenderolle mellom Mattilsynet som oppdragsgiver og devitenskapelige ekspertene i VKM. Det er også viktigå opprettholde et nært samarbeid med Mattilsynetssaksbehandlere på de fagfelt som er underlagt faggruppensansvarsområde, og generelt være fagligoppdatert til enhver tid.Sekretariatet har også to kommunikasjonsrådgiveremed ansvar for VKMs nettsider og annen utadrettetinformasjon, og en administrasjonskonsulent sombistår direktøren med den daglige driften av sekretariatet.Sekretariatet er lokalisert til Nasjonalt folkehelseinstitutti Oslo, men komiteens arbeid foregår heltatskilt fra instituttets virksomhet med unntak avadministrative støttefunksjoner.For å kunne bistå komiteen på en best muligmåte, teknisk og faglig, deltar sekretariatets ansattei en rekke kompetansehevende aktiviteter. Flere avsekretariatets ansatte deltar blant annet på møter elleri arbeidsgrupper i EFSA med sikte på videreutviklingav risikovurderingsmetodikk. VKM har presentertseg, sitt arbeid og/eller relevante risikovurderinger vedflere viktige anledninger.Sekretariatet har også vært på studietur til EFSA, ogdet franske (AFFSA) og irske (FSAI) mattrygghetsorganet,for å utveksle erfaringer og knytte kontaktermed kolleger på de ulike fagområdene.Sekretariatet avholder et årlig seminar for VKMsmedlemmer. Siden oppstarten i 2004 har det blittavholdt seminarer knyttet til risikoanalyse, risikokommunikasjonog om det europeiske samarbeidetom risikovurderinger på mattrygghetsområdet ogarbeidet med å etablere et såkalt fokuspunkt for EFSAi Norge. Det er også arrangert kurs i probabilistiskemodeller for risikovurdering.Siamak Yazdankhah,koordinator FG12004 - mai 2009Marie Louise Wiborg,koordinator HK.Koordinator FG5 fra2004 - aug 2009Knut Albert Solem,kommunikasjonsrådgiverAnne Finstad,koordinator FG2Tron Øystein Gifstad,koordinator FG6Astrid Bjerkås,kommunikasjonsrådgiver6 VKM / 2009VKM / 20097

VKM i Norge og verdenNasjonalt samarbeidMattilsynet og Direktoratet for Naturforvaltning(DN) er VKMs viktigste samarbeidspartnere.De er de eneste som kan bestille risikovurderingerfra VKM. Det er også nødvendigå opprettholde et godt samarbeid med deulike kunnskapsinstitusjonene innenforVKMs ansvarsområder.Oppfølging av samarbeidsrutiner ogrollefordeling i forhold til Mattilsynet, DNog kunnskapsinstitusjonene krever innsatsfra alle parter. For å øke kompetansen omrisikovurderinger og for å diskutere hvordandialogen mellom Mattilsynet og VKM børvære i forbindelse med risikovurderingene,har VKM arrangert kurs for ansatte i Mattilsynet.Tilsvarende kurs vil bli gjennomførtogså i fremtiden.For å ivareta kontakten mot det ernæringsfagligemiljøet som grenser opp mot VKMsansvarsområde, deltar koordinator for Faggruppenfor ernæring, dietetiske produkter,ny mat og allergi (FG7) som observatør påmøter i Nasjonalt råd for ernæring. Samarbeidetmed Helsedirektoratet og Nasjonaltråd for ernæring har funnet en god form.VKM har som oppgave å sørge for norskmedvirkning i risikovurderingsprosesser iEFSA. Dette kan skje ved at norske eksperterdeltar med sine erfaringer og/eller ved atnorske data og kunnskap bringes inn i EFSAsarbeid for eksempel gjennom fokuspunktet.VKM har et begrenset mandat, og løpende ogaktivt nasjonalt samarbeid er nødvendig for åsørge for at norske innspill gis til rett tid og irett format.Internasjonalt samarbeidTrusler mot mattryggheten stopper ikke ved landegrensene.Omfattende handel med mat, fôr, dyr ogplanter gjør at svært mye av arbeidet i VKM har eninternasjonal side. Et godt internasjonalt samarbeidgjør også at man i mange tilfeller kan utnytte ressursenebedre og samtidig oppnå bedre kvalitet pårisikovurderingene som danner grunnlag for tiltak,regelverk og standarder som ofte bestemmes i EU ellerglobalt.De store matskandalene på 1990-tallet, som blantannet kugalskap i England og dioksiner i kylling iBelgia, førte til endret struktur i mange lands matforvaltning.EU utarbeidet en egen matlov, der det blantannet skilles mellom risikovurdering og risikohåndtering.Dette førte til at det europeiske mattrygghetsorganetEFSA ble etablert i 2002. EFSA er et rendyrketrisikovurderingsorgan, som får de fleste av sineoppdrag fra Europakommisjonen. EFSA er som VKMfaglig uavhengig. Det vitenskapelige risikovurderingsapparatetbestår av eksperter fra alle EØS-landene oger organisert med en rekke såkalte paneler, som i storetrekk har samme ansvarsfelt som faggruppene i VKM.Mange norske eksperter deltar i EFSAs arbeid, entensom medlemmer av et panel eller i ulike arbeidsgrupperav kortere varighet. Norsk deltakelse i EFSAs ogandre internasjonale aktiviteter er lærerikt og er medpå å sikre et høyt nivå også på det risikovurderingsarbeidetekspertene gjør hjemme. I tillegg skapesnyttige nettverk og kontakter.EFSA legger stor vekt på samarbeid med og mellomEUs medlemsland, og EFTA-landene deltar i stor gradi dette samarbeidet. VKMs direktør er observatør iEFSAs Advisory Forum, og deltar aktivt i diskusjonenesom legger rammer for EFSAs arbeid. VKM harogså deltakere i ulike arbeidsgrupper underlagtAdvisory Forum.Samarbeidet mellom EFSA og de europeiskelandene bidrar til å hindre dobbeltarbeid, oggjør det lettere å dele kunnskap når det erbehov for det. Det kan også avdramatiseresituasjoner der det ikke er nødvendig åsette i gang krisetiltak.EFSAs strategi for vitenskapelig samarbeidog kommunikasjon inneholderfire hovedelementer:• Systemer for innhenting og utvekslingav data• Utveksling av risikovurderingspraksis• Harmonisering av risikovurderingsmetodikk• Fremme av samstemt risikokommunikasjonFokuspunktFor å kunne ivareta det økte arbeidet som følgerav samarbeidsstrategien, ble det i 2008 etablert enordning med et såkalt fokuspunkt i hvert land. VKMssekretariat er Norges fokuspunkt for EFSA. Fokuspunktetskal bistå landets medlem av Advisory Forumog være kontaktflaten mot EFSA i det stadig meromfattende samarbeidet. For å lette toveis utvekslingav planer og resultater fra forskning, overvåkingsdataog risikovurderinger er det en viktig oppgave forfokuspunktet å skaffe seg et nettverk bestående avberørte nasjonale myndigheter, forskningsinstitusjoner,næring, forbrukere og andre interesserte parter. Detnorske nettverket vil få tilgang til viktig informasjonfra EFSA og medlemslandene i EU.EFSA har også et globalt samarbeidsnettverk. Dettenyter VKM godt av gjennom deltagelse i EFSAs ulikeorganer. For å kunne være oppdatert og bidra på så velmetodeutvikling som konkrete risikovurderinger harVKM også fokus på hva som skjer i andre internasjonaleorganer som har risikovurdering på dagsorden, herunderCODEX (JMPR, JECFA, JEMRA) OIE, IPPC,Nordisk ministerråd, OECD, ECDC, EMEA og andre.8 VKM / 2009 VKM / 2009 9

HovedkomiteenHovedkomiteenHovedkomitEEnHovedkomiteens medlemmer eransatt ved ulike universiteter, høyskolerog forskningsinstitusjoner.Medlemmene har lang erfaring,og kunnskaper som representererhele fagfeltet fra jord til bord.Hovedkomiteen har derfor et solidgrunnlag for å diskutere saker somgår på tvers av faggrupper og profesjonsgrenser.Med utfordringenesom kommer i årene fremover, er det svært viktig å ha etslikt forum. Det skjer betydelige endringer på matområdet,blant annet når det gjelder handelsmønstre og teknologi,forbrukeradferd, demografi, bærekraft og klima. Dette gjørat det stilles stadig større krav til vitenskapelige risikovurderingersom grunnlag for forvaltningsmessige tiltak. Dentverrfaglige sammensetningen av VKM som et uavhengigorgan, er ganske unik i norsk sammenheng. Med bakgrunni erfaringene i de fem år VKM har eksistert, tror viat behovet for tverrfaglige vitenskapelige risikovurderingerog uttalelser vil øke. Risikobasert matforvaltning ogrisikobasert forvaltning av GMO på miljøområdet, vil blistadig viktigere.Åshild KrogdahlLeder, HovedkomiteenMedlemmer:Åshild Krogdahl (leder), Bjørn Næss(nestleder), Espen Rimstad, Line Sverdrup,Knut Berdal, Jan Alexander, Janneche UtneSkåre, Marit Aursand, Margaretha Haugen,Wenche Farstad, Leif Sundheim, Øyvind Lie,Ørjan Olsvik, Helle Margrete Meltzer, HelgeKlungland.Erik Dybing, Anne-Katrine Haldorsen, GeorgKapperud, Hilde Kruse, Martinus Løvik,Judith Narvhus, Ingolf Nes var medlemmer avhovedkomiteen i perioden 2004–2007.Koordinator for hovedkomiteen: MarieLouise Wiborg. Tidligere har Beate FurutoFolgerø (2004–2007) og Danica Grahek-Ogden(2008- medio 2009) koordinert arbeidet ihovedkomiteen.komitEens arbeidsområde:Hovedkomiteen behandler saker av prinsipiellog overordnet karakter. Den diskutererretningslinjer for arbeidet i VKM, koordinerersaker som behandles i flere faggrupper ogsluttbehandler større saker. Hovedkomiteentar også opp saker som faller utenforfaggruppenes ansvarsområder.Av større saker vedtatt i hovedkomiteen ervurderingene om sukker og søtstoff, helhetssynpå fisk og kombinerte effekter avkjemiske stoffer i mat og drikke. Hovedkomiteenhar også behandlet to risikovurderingerom fugleinfluensa samt en vurdering av brukav probiotika til kritisk syke pasienterVurdering av både risiko og nytteI en stadig mer kompleks tilværelse vil behovet for helhetsvurderinger være økende.Ofte er det slik at matvarer kan gi både helsefremmendeog potensielt helseskadelige effekter. Derforer det viktig å ta hensyn til sammensetningen av dettotale kostholdet over tid.De fleste risikovurderinger innen mattrygghetsområdetmå begrenses vesentlig i perspektiv, for åkunne gjennomføres innen rimelig tid og ressursbruk.Metoder for vurdering av toksikologiske effekter avkjemiske stoffer som brukes/finnes i mat, fôr og kosmetikker utviklet for enkeltstoffer, og samspilleffektermed andre stoffer eller kosthold vurderes vanligvisikke.Vil forske på nye metoderHelhetsvurderinger har hittil stort sett vært kvalitative,og basert på å gi mest mulig utfyllende beskrivelserav antatte konsekvenser. Det finnes peri dag ingen omforent metodikk som kan benyttesfor å gjennomføre kvantitative helhetsvurderinger.Arbeidet for å utvikle metoder som kan gi risikovurderingenehelhetsperspektiv er imidlertid kun i sinspede begynnelse. Det er behov for å utforske ulikemulige tilnærmingsmetoder, modeller og indikatorersom kan gi forståelige og kommuniserbare resultatersett i et mest mulig helhetlig perspektiv. Arbeidet måintensiveres både nasjonalt og internasjonalt for åfinne egnede strategier for dette.DilemmaerNye forskrifter for berikning av næringsmidler åpnerfor høye doser av vitaminer og mineraler i matvarer,også i produkter som kan ha negative helseeffekter,for eksempel «godteri» (se eget temaoppslag på side46). VKM har, som EFSA, nå økt sin oppmerksomhetomkring utfordringene som ligger i å ta helhetsperspektiveneinn i risikovurderingene. I VKMs risikovurdering«Et helhetssyn på fisk og annen sjømat inorsk kosthold», var helhetsperspektiv det sentrale (seeget temaoppslag side 50).Bedre vurderingsgrunnlagStadig raskere endringer i rammene for matproduksjonengjør at behovet for faglig vurderingsgrunnlagfor forvaltningen vil øke. Her kan VKM spille enstørre rolle enn i dag. Helhetlige vurderinger, blantannet risiko/nyttevurderinger bør få større vekt i enstadig mer kompleks tilværelse.VKM befester sin rolle i matforvaltningenDen store omorganiseringen avmatforvaltningen i Norge blegjennomført i 2004: Mattilsynetble opprettet, og for første gangfikk én etat ansvar for å føretilsyn med hele matkjeden frajord og fjord til bord. Lovverketble fornyet og samlet i en fellesmatlov, en lov som også tar oppi seg EUs regelverk på matområdet.VKM ble etablert som en uavhengig, vitenskapeligkomité under Helse- og omsorgsdepartementetfor å betjene Mattilsynets behov for risikovurderingerav forhold som har betydning for å sikre befolkningentrygg mat. I 2007 ble VKMs oppgaver utvidet til ogsåå omfatte Direktoratet for naturforvaltnings behovfor risikovurderinger av genmodifiserte organismer(GMO).Denne femårsmeldingen viser med stor tydeligheten vital og effektiv vitenskapelig komité som gjennomå levere relevante risikovurderinger til sine oppdragsgiverebefester sin rolle i matforvaltningen og bidrar tilå gi norske forbrukere tillit til at maten som frembys ertrygg å spise.Bjørn Næss,Nestleder i Hovedkomiteen og medlem av arbeidsgruppensom utredet etableringen av VKM i 2002.10 VKM / 2009 VKM / 2009 11

HovedkomiteenFremtidige utfordringerDe viktigste utfordringene fremover er endring i forbrukernes atferd, globalisering,bærekraft og klima, og teknologi- og produktutvikling.ForbrukeradferdDet skjer endringer i befolkningens forbruk og interesser.Dagens forbrukere stilles overfor komplekseavgjørelser når de velger mat. Vi har et økt kultureltmangfold i befolkningen, og informasjonskanalenefornyes kontinuerlig. Ressurssterke grupper vil krevebedre dyrevelferd og fiskevelferd, og stille etiske kravogså til andre ledd i produksjonen av mat. De vilforvente å kunne få innsyn i hele produksjonskjeden.Denne utviklingen synes å fortsette, og vi kan oppleveen større skepsis til matproduksjonen. I Norge har manså langt hatt stor tiltro til myndighetenes håndtering avbåde dagligdagse situasjoner og ulike matkriser, mendette kan raskt endre seg.Mange forbrukere forventer tilgang på ferske varer.Produkter som før var sesongvare importeres fraulike deler av verden og er tilgjengelige året rundt.Utviklingen gjør at vi trenger raskere oppdatering avkostholdsdata og annen kunnskap om forbrukeratferdfor å kunne gjøre risikovurderinger basert på dagenssituasjon. VKM må sørge for en god dialog med de somhar denne kunnskapen.Globalisering, bærekraft og klimaRisikobildet innen mattrygghet preges i stadig økendegrad av internasjonal handel med mat og fôr. Det erogså grunn til å vente nye mikrobielle utfordringer ogøkt antibiotikaresistens. Økende handel med dyr ogplanter representerer tilsvarende store utfordringer,for eksempel med fare for innføring av nye dyre- ogplantesykdommer.Lange produksjonskjeder stiller store krav til importører,produsenter og myndigheter om blant annetsporbarhet av varene. Det som en gang var et lokaltproblem kan lett bli internasjonalt, og potensialet erstort for innførsel av nye farer eller reintroduksjon avfarer det enkelte land allerede hadde under kontrollmed velfungerende systemer. VKM forventer atvitenskapelig basert risikovurdering vil bli brukt ienda større grad for å bidra til å sikre trygg mat, fôr ogkosmetikk og sunne dyr og planter. VKM skal spille enviktig rolle i denne sammenhengen i Norge, og bidra tilutvikling i EU/EØS gjennom samarbeidet med EFSA.Jordbruket i Norge benytter i dag en rekke stoffersom kan ha konsekvenser for jordsmonn og vannkilder,dyr og planter og derved for kvalitet av matvarer ogfôr. Nye innsatsfaktorer utvikles og tas i bruk og kanpåvirke mattryggheten positivt eller negativt.Klimaendringer fører til utfordringer, og både dyrehelseog plantehelse kan bli stilt overfor både nye farerog muligheter på grunn av endringer i klimaet.I Norge er det ventet at oppdrettsproduksjonen avfisk og sjømat fortsatt vil øke. Utfordringen her vil væreå finne fram til bærekraftige fôr/fôringredienser. Skal viøke den landbaserte produksjonen, må vi ta hensyn tilat mye av det norske landbruksarealet bare er egnet forgrasproduksjon/beite.Teknologi og produktutviklingDet skjer en stadig raskere utvikling av teknologier sombenyttes i matkjeden. Et eksempel er bruk av nanoteknologiog nanomaterialer i produksjon av mat ogkosmetikk. Nanomaterialer kan bringe med seg mangeunike og ettertraktede egenskaper i produktene, menden økende bruken av nanoteknologi reiser samtidignye spørsmål og utfordringer knyttet til helse- ogmiljømessig trygg bruk.Flere internasjonale risikovurderingsorganer jobberfor tiden med å vurdere hvorvidt den metodikkenog det datagrunnlaget som i dag finnes og brukes irisikovurderinger, er egnet for nanomaterialer. Det erviktig for VKM å følge denne prosessen tett videre, og åbidra til at kunnskapen hos de offentlige institusjoneneer i tråd med den utviklingen som skjer på kommersielthold.Stadig flere produsenter ønsker å lansere ny mat ogberiket mat med spesielle egenskaper, og gjerne ogsåmerket med påstander om helsemessige effekter. Denneutviklingen gir behov for å se på hvilke endringer slikmat kan medføre for kostholdet i befolkningen somhelhet og for ulike grupper av befolkningen. I dennesammenhengen blir det viktig å diskutere hvor grensenskal gå mellom VKMs arbeid med risikovurderinger ogarbeidet for å sikre befolkningen et godt kosthold – hvaer trygg mat, og hva er sunn mat?Ny kunnskap om nye og kjente farer som følge avnyvinninger med hensyn til metoder og modellerinnen diagnostikk, analyse og epidemiologi betyr nyemuligheter i risikovurderingssammenheng.12 VKM / 2009 VKM / 2009 13

hygiene og smittestofferhygiene og smittestofferFaggruppe forHygiene og smittestofferMatbårne sykdommer forårsaket avbakterier, virus og parasitter, er etstort og økende problem. Mikrobiologiskrisikoanalyse (MRA) lager enstrukturert og vitenskapelig basis forå evaluere kompleksiteten assosiertmed hygiene og matbårne sykdommer.Data fra matbårne sykdommermå analyseres og settes i sammenhengmed data fra mikroorganismerisolert fra næringsmidler. Faggruppen har sluttbehandlet20 risikovurderinger siden vi startet i 2004. I løpet av denførste virkeperioden hadde faggruppen saker knyttet tilblant annet utvikling av resistens ved bruk av triklosan ikosmetiske produkter og risikovurdering av E. coli (STEC)i den norske kjøttkjeden. Sammen med faggruppe fordyrehelse og dyrevelferd har vi utarbeidet en risikovurderingangående introduksjon av fugleinfluensa i Norge. I løpetav den andre virkeperioden har vi hatt flere store saker tilvurdering, eksempelvis vurderinger av import og spredningav tarmpatogene bakterier med krydder og urter, Salmonelladiarizonae under norske forhold og vurderinger av bruk avprobiotika.Medlemmer:Espen Rimstad (leder), Ernst Arne Høiby,Georg Kapperud, Jørgen Lassen, Bjørn-ToreLunestad, Truls Nesbakken, Karin Nygård,Ørjan Olsvik, Lucy Robertson, MichaelTranulis, Morten Tryland.Hilde Kruse, Leiv Sigve Håvarstein, EysteinSkjerve, Yngvild Wasteson var medlemmerav faggruppen i perioden 2004-2007.Koordinator i sekretariatet: Danica Grahek-Ogden. Siamak Yazdankhah var koordinatorfra 2004 - mai 2009.Faggruppensarbeidsområde:Mikrobiologiske og hygieniske spørsmål,herunder forurensning med og overføringav humanpatogene mikroorganismer ogandre biologiske risikofaktorer som TSE.Bruk av vaske- og desinfeksjonsmidler ogresistensproblematikk, inklusive overføringav resistens til patogener.kjente «varslingssignaler» som dårlig lukt eller smak.Selv om L. monocytogenes tidvis kan påvises i rå fisk,vil antallet bakterier per gram vare i all hovedsak værelavt. Derfor er det helt trygt for gravide å spise sushi.Men ved økende grad av bearbeiding og lengrelagring, som kan være tilfellet ved eksempelvisrøkelaks eller rakfisk, vil bakterieinnholdet kunneøke. Risikoen for infeksjoner hos de som spiser fisken,vil øke tilsvarende. Til tross for dette, er risikoen forinfeksjon likevel svært lav.Mattilsynets råd til gravide, basert på VKMsrisikovurdering, er at gravet eller røkt fisk bør inntasferskest mulig.Villfanget fisk til sushi bør alltid fryses før brukParasitter er vanlig hos villfisk i sjøen. Dersom slikeparasitter (gjerne kalt «kveis») blir spist mens de er ilive, kan det medføre infeksjoner hos mennesker, oggi kvalme, oppkast, magesmerter eller feber. Parasittenedør ved steking, koking, tørking, sterk salting ogfrysing.Mattilsynet oppfordrer derfor alle til å fryse nedvillfanget fisk fra sjøen som skal spises rå, ellernesten rå, for å drepe eventuelle parasitter. Fisken børinnfryses til en indre temperatur på -20 grader celsiuseller lavere i minst 24 timer.Kort om listeroseInfeksjoner med L. monocytogenes kalleslisterose. Alvorlig sykdom er relativt sjeldenog rammer oftest den delen av befolkningensom har underliggende sykdommer eller andredisponerte tilstander. Dette kan gjelde aidspasienter,personer som er under behandlingmed immundempende midler, svekkede, eldre,fostre og nyfødte barn. Sykdom kan gi ubetydeligesymptomer hos den gravide, men vedovergang via morkaken kan dette gi alvorligeinfeksjoner hos fosteret, og eventuelt føre tilabort, dødfødsel eller prematur fødsel.Espen RimstadFaggruppeleder, Hygiene og smittestofferKan gravide spise sushi?Svaret er kort og godt: ja – det kan de. Men det ligger grundige vurderinger til grunn fordenne konklusjonen.Begrepet sushi brukes på forskjellige måter, og utenforJapan defineres det ofte som produkter der en ellerannen type rå sjømat inngår.Vår definisjon av sushi er matretter som inneholderrå/ikke varmebehandlet sjømat.I Norge har det dukket opp mange nye sushirestauranterde siste årene, og sushi-produkter selgesogså i storkiosker og dagligvarebutikker. Ved tillagingav sushi i Norge, brukes ulike fiskeslag servert rå ellerdelvis rå. Det kan også lages norske varianter av sushimed røkelaks eller andre røkte fiskeslag. Noen typerbearbeidet rå fisk, som røkelaks eller rakørret, kaninneholde listeria-bakterien L. monocytogenes.Dette er den arten av listeria-bakteriene som forårsakersykdom hos mennesker. Bakterien er vanskeligå oppdage i matvarer, fordi den ikke vises gjennomHvordan redusere faren for E. coli i spekepølser?VKM har foretatt en risikovurdering for å finne ut hvordan man kan redusere faren forE. coli ved produksjon av spekepølser. Vurderingen ble gjort etter det forrige store E. coliutbruddeti 2006.Faggruppen kom frem til at en kombinasjon av bedretslaktehygiene og bruk av høye temperaturer ved slaktingav sau, storfe og gris er en effektiv måte å hindreE. coli-bakterier i kjøttet.Hvis produsenten i tillegg sørger for riktig bruk avstartkultur (en bakteriekultur som kan brukes for ålage spekemat) og høyere temperatur ved gjæring,lavere pH under prosessen og en mild varmebehandlingi slutten av prosessen, vil man i praksis kunne eliminererisikoen for overføring av E. coli via spekepølse.Fakta om E. coli:Det finnes mange typer E. coli-bakterier – defleste er ikke sykdomsfremkallende, mennoen stammer av E. coli er giftige og kanforårsake matforgiftning. Dette får man somoftest ved å spise kjøtt som er utsatt fordisse stammene av E. coli i slakteprosessen,og senere ikke varmebehandlet godt nokunder tilberedningen. Omfanget av sykdommenvarierer. Den kan være dødelig for barn,eldre eller andre med svakt immunforsvar,men er som regel ikke veldig farlig.14 VKM / 2009 VKM / 2009 15

hygiene og smittestofferplantevernmidlerSalmonella i ferske urter fra AsiaFerske urter og avskårede bladgrønnsaker fra Asia brukes ofte i matlaging i Norge.Risikoen for å bli smittet av Salmonella eller E. coli gjennom disse importerte vareneer liten. Man kan likevel ta noen forhåndsregler for å redusere risikoen ytterligere.Det er både i internasjonale og nasjonale studier vistat friske urter/bladgrønnsaker importert fra Asiakan inneholde bakterier og virus som kan forårsaketarminfeksjoner. Slike produkter er også beskrevetsom årsak til utbrudd flere ganger. Det finnes ikkenoe statistisk bevis for at dette er en viktig smittekildei Norge, men fordi årsakene til sporadiske tilfeller ipraksis aldri påvises, er det heller ikke mulig å anslåden reelle risikoen for dette.Dessuten vil mengden som brukes av slike produkteralltid være liten, så en umiddelbar bruk av krydretmat vil sannsynligvis bare utgjøre en marginal risiko.Risikoen for smitte vil oftest være knyttet til følgendeforhold:1. Krydret/pyntet mat som ikke brukes umiddelbart,men blir oppbevart over noen tid i for eksempelromtemperatur, kan i løpet av timer få et svært høytantall bakterier og virus som kan forårsake mage/tarminfeksjoner.2. Andre sensitive produkter, som blant annet kjøtt,egg og majonesdressinger, kan overføre smittestoffertil hverandre hvis de oppbevares sammen forlenge.3. Personer med sterkt nedsatt immunforsvar vilkunne bli syke av en svært liten mengde slikebakterier og virus. Det er tenkelig at alvorligsykdom hos slike pasienter kan utvikles alleredeved «korrekt» bruk av produktene.Probiotika for å styrke helsen?Rådene basert på VKMs risikovurdering er:1. Krydret/pyntet mat bør serveres og spises umiddelbart,eller oppbevares i kjøleskap til den skal spises.2. Kjøtt, egg og majonesdressinger med ferske krydder/bladgrønnsakerfra Asia bør oppbevares hverfor seg frem til de skal spises.3. Personer med sterkt nedsatt immunforsvar bør ikkespise disse matvarene.Thailand, som er det viktigste produsentlandet i denneforbindelse, har innført krav om at gitte risikoproduktersom eksporteres til EU og Norge skal følges av etsertifikat som dokumenterer at de er undersøkt forSalmonella og E. coli før eksport. Dette har redusert –men ikke eliminert – smittefaren i betydelig grad.Faggruppen for hygiene og smittsetoffer har ogsågjort vurderinger om bruk av probiotika.Probiotika er avledet fra de greske ordene probios som betyr for livet. Probiotika defineressom levende mikroorganismer som kan «styrkehelsen» hos mottakeren. VKM har gjort en vurderingav hvorvidt man bør gi probiotika til sykehuspasienter.Faggruppen har kommet frem til atdet ikke er funnet bevis for at probiotika har engunstig effekt for alvorlig syke pasienter. Selv omdet er enkelte positive helseeffekter for noenpasientgrupper, er de negative helseeffektene någodt dokumentert. Dette kan du lese mer om påside 56.Faggruppe forplantevernmidlerAlle plantevernmidlersom skal inn på det norskemarkedet må godkjennesav Mattilsynet. Da VKM bleopprettet i 2004 erstattet det«Rådet for plantevernmidler»som tidligere foretok vurderingerav risiko/nytteverdi avplantevernmidler. Faggruppenhar i dag ansvar for å foretahelse- og miljørisikovurderinger av preparatene, menuttaler seg ikke om nytteverdien for jordbruket. VKMbehandler søknader om godkjenning av nye preparaterog gjør vurderinger av preparater med betenkeligeegenskaper som er oppe til revurdering i Mattilsynet.Faggruppen for plantevernmidler behandler årlig ca.ti saker. Faggruppen har også vurdert noen prinsipiellesaker, og har dessuten vært involvert i arbeidet medVKMs rapport om kombinerte effekter av kjemiskestoffer i mat og drikke.Line SverdrupFaggruppeleder, PlantevernmidlerHelse- og miljørisikoFaggruppen har vurdert en rekke plantevernmidlermot skadedyr og sopp, samt noen ugrasmidler. Typiskfor flere av preparatene er at de kan være problematiskepå grunn av lav nedbrytning med en tilhørenderisiko for akkumulering av disse stoffene i miljøet. Detkalde klimaet i Norge kan gi langsommere nedbrytningav stoffer enn i land med varmere klima. Fornoen stoffer er det fare for at de kan lekke ut i grunnvannet.Faggruppen har også vurdert flere preparatersom kan ha betenkelige effekter på menneskers helsesiden de er vist å gi negative effekter hos forsøksdyr.De fleste preparatene er vurdert å medføre minimaleller liten risiko for brukerne så fremt preparateneanvendes med anbefalt dosering og bruk av egnetverneutstyr.Medlemmer:Line Sverdrup (leder), Christine Bjørge,Ole Martin Eklo, Ingeborg Klingen, TorstenKällqvist, Edgar Rivedal, Erik Ropstad,Janneche Utne Skåre, Steinar Øvrebø.Erik Dybing var leder av faggruppen i perioden2004–juli 2008.Koordinator i sekretariatet: Anne FinstadFaggruppens arbeidsområde:Bruk av kjemiske eller biologiske plantevernmidlerog rester av disse i maten.Biologiske preparaterFaggruppen har også vurdert helserisikoen av enrekke biologiske preparater, det vil si hvor man brukerlevende organismer til å bekjempe andre skadedyr -for eksempel i veksthus og innendørs beplantning.Disse preparatene er vurdert å medføre minimalrisiko for dyrkerens helse. Miljørisikoen knyttet tilbruken av disse preparatene har ikke vært oppe tilvurdering i VKM. Faggruppen mener imidlertid atdette er viktig da det i de siste årene er satt fokus påbiologisk mangfold og den negative effekten spredningav fremmede arter kan representere. Globaloppvarming synes å skje i et stadig raskere tempo, noesom også kan påskynde spredning av fremmede arter.16 VKM / 2009 VKM / 2009 17

plantevernmidlerplantevernmidlerHva er plantevernmidler?Plantevernmidler brukes for å bekjempeskadegjørere (sopp, insekter, virus, ugras medmer) ved planteproduksjon, samt som vekstregulatorer.Vanligvis er det kjemiske forbindelsersom brukes, men stadig flere biologiskemetoder utvikles til plantevernformål som foreksempel nytteinsekter. Som plantevernmidlerregnes også de naturlige stoffene som kanbrukes i økologisk landbruk.På verdensbasis er rundt 1000 plantevernmidleri bruk innen det kjemiske plantevernet. I EUlandeneer per i dag omlag 700 stoffer i bruk.Et omfattende revurderingsprogram er i ferdmed å fjerne mange gamle stoffer fra det europeiskemarkedet. I Norge er ca 120 ulike stoffergodkjent for bruk (mars 2006).Pesticider er et videre begrep enn plantevernmidler,og omfatter også stoffer mot skadegjørereutenom planteproduksjon, som rotter,fugler og insekter i husdyrrom, matvarelagre,næringsmiddelbedrifter, private hjem ol.Slik foretas risikovurderinger av plantevernmidlerog preparat har i et stort antall forsøk, inklusivelangtidsforsøk med dyr. Med bakgrunn i dette fastsettesverdier for eksponering som ikke skal innebærehelsefare for mennesker. Slike grenser tar høyde forden usikkerhet som foreligger ved overføring avtestdata fra dyreforsøk til mennesker. De fastsattetrygge eksponeringsverdiene sammenholdes derettermed den eksponering mennesker kan utsettes for vedyrkesmessig bruk (med og uten bruk av verneutstyr)og fra mulige rester av midlene i produkter somkonsumeres.For å beskrive risiko ved yrkeseksponering benytterfaggruppen en skala som er basert på forholdetmellom eksponering og det akseptable eksponeringsnivåetfor brukeren av plantevernmidlet (AOEL). I detilfeller der eksponeringen overstiger AOEL, vil brukav preparatet kunne medføre en økt risiko for helseskade.Faggruppens risikoskala spenner fra minimalrisiko (ingen overskridelse av AOEL) til svært storrisiko (eksponering mer enn fem ganger høyere ennAOEL). I de tilfeller hvor preparatet også inneholderbetenkelige formuleringsstoffer, vurderer faggruppenom det er nødvendig å ta dette med i betraktning nårgraden av risiko skal fastsettes. Det kan i praksis betyat hvis et preparat inneholder formuleringsstoffer medbetenkelige egenskaper, kan preparatet flyttes opp tilet høyere risikotrinn på skalaen.Godkjenning avplantevernmidler i NorgeGodkjenningen av makrobiologiske preparater(nyttedyr/nytteorganismer) gjelder for ettidsrom på ti år. For øvrige preparater gjeldergodkjenningen i fem år dersom annet ikke blirbestemt når godkjenningen blir gitt.Godkjenning av preparatet er betinget av:a) at preparatet har tilfredsstillende agronomiskvirkning. Dette skal, når det finnes nødvendig,utprøves i Norge ved institusjonersom er godkjent av Mattilsynet,b) at preparatet ikke har uakseptable skadevirkningeroverfor mennesker, husdyr,dyre- og planteliv, biologisk mangfold,samt miljøet for øvrig og således finnestilfredsstillende i økologisk og toksikologisksammenheng. Risikovurderingen skal foretasav Vitenskapskomiteen for mattrygghet,c) at preparatets formulering, kvalitet og holdbarheter tilfredsstillende,d) at preparatet etter en helhetsvurdering erfunnet å være like egnet eller har fordelerframfor allerede godkjente preparater, ellerandre metoder til samme formål (substitusjonsprinsippet).Det er Mattilsynet som gjennomfører de tre førstetrinnene i risikovurderingen (fareidentifisering,farekarakterisering og eksponeringsvurdering), mensfaggruppen for plantevernmidler foretar risikokarakteriseringen.Risikokarakterisering sammenstiller dedataene man har tilgjengelig for beregning av en sannsynlighetfor og eventuelle konsekvenser av uønskedemiljø- og helseeffekter ved bruk av plantevernmidler.MiljørisikovurderingerHvordan plantevernmidlene opptrer og hvilke muligeskadelige effekter de kan ha på organismer i naturen,testes ut i en rekke laboratorie- og feltundersøkelser.En vurdering av hvordan plantevernmidlene viloppføre seg i miljøet med hensyn på persistens ogutlekking til overflatevann og grunnvann gjøres basertpå nedbrytningsstudier og beregningsmodeller. Imiljørisikovurderinger av terrestriske og akvatiske dyrsammenholdes giftigheten av plantevernmidlet medkonsentrasjonen i miljøet rett etter behandling (oftestsprøyting). Dette gir en såkalt toksistetseksponeringsratio(TER). EU har definert terskelverdier for hvorstor TER må være for at risikoen skal anses å væreuproblematisk, og TER-beregninger gjøres separat foren rekke ulike organismer.For å beskrive risikoen knyttet til eksponering avulike organismer i og utenfor sprøytefeltet benytterfaggruppen en skala som spenner fra minimal risiko(ingen overskridelse av grenseverdi) til svært storrisiko (eksponering mer enn fem ganger høyere enngrenseverdi). Skalaen er basert på forholdet mellomeksponering beregnet ved hjelp av modeller og dengrenseverdi som benyttes for hver enkelt organismegruppe.I den samlede vurderingen av risiko tarfaggruppen også hensyn til hvorvidt eller i hvilkengrad organismer faktisk eksponeres for den beregnedekonsentrasjonen som opptrer under eller kort tid ettersprøyting. Dette kan føre til en nedjustering av risiko.I tillegg tas det hensyn til usikkerheter i datagrunnlaget.HelserisikovurderingerFor å vurdere mulig helserisiko for mennesker vedbruk av plantevernmidler tar faggruppen utgangspunkti hvilke skadelige effekter virksomme stoffer18 VKM / 2009 VKM / 2009 19

GMO (genmodifiserte organismer)GMO (genmodifiserte organismer)Faggruppe forgmo (genmodifiserte organismer)Norge er tilsluttet EUsgodkjenningsordning forgenmodifiserte organismer ogavledete produkter. Dermedfår Norge alle GMO-sakersom søkes godkjent i EU/EØS-området til behandling,og kan komme med innspillog kommentarer i løpet avgodkjenningsprosessen.GMOer som er godkjent for omsetning i EU kan iprinsippet omsettes i alle landene innenfor EØS-området.Norske myndigheter har imidlertid anledningtil å reservere seg mot omsetning hvis det vurderes atproduktet medfører risiko for helse og miljø, eller er istrid med genteknologilovens øvrige formål. For å sikreforvaltningen et tilstrekkelig grunnlag til å vurderesøknadene, har VKM løpende oppdrag om å foretarisikovurderinger av genmodifiserte organismer, samtprosesserte næringsmidler og fôrvarer som søkesgodkjent. VKM vurderer helse- og miljøaspekter veddisse produktene, og gir innspill til EFSA i løpet aven tre-måneders høringsperiode. I tillegg utarbeiderVKM risikovurderinger i forbindelse med nasjonalesluttføringer av GMO-søknader.Faggruppen har vurdert 82 søknader om markedsføringsom mat, fôr og dyrking siden oppstarten i 2004.Genmodifiserte planter -aktuelle arter og egenskaperMed unntak av enkeltsøknader på mikroorganismer,har alle sakene vært knyttet til genmodifiserte planter.Knut G. BerdalFaggruppeleder, GMO (genmodifiserte organismer)Medlemmer:Knut G. Berdal (leder), Thomas Bøhn, AskildHolck, Helge Klungland, Casper Linnestad,Richard Meadow, Anne Ingeborg Myhr, Audun H.Nerland, Ingolf Nes, Kåre Magne Nielsen, Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, Odd Egil Stabbetorp,Vibeke Thrane, Rose Vikse.Grethe Synnøve Foss, Martinus Løvik, SonjaKlemsdal var medlemmer av faggruppen iperioden 2004 - 2007.Koordinatorer i sekretariatet: Arne Mikalsen ogMerethe Aasmo Finne.Faggruppens arbeidsområde:Helse- og miljørisikovurderinger avgenmodifiserte organismer og avledete GMproduktertil utsetting, import, industriellprosessering, mat og fôr (planter, dyr,mikroorganismer).Selv om det eksperimentelt er lagettransgene planter av en lang rekke arter,er det til nå bare utviklet kommersiellesorter av et relativt begrenset antallkulturplanter. De fleste søknadenesom er vurdert av denne faggruppenhar omfattet genmodifiserte planterav hovedartene soya, mais, oljerapsog bomull. I disse sakene har dedominerende egenskapene vært reneagronomiske karakterer som toleransemot ugrasmidler og motstandsdyktighetmot ulike skadegjørere (insekter,patogener). Et økende antall søknaderomhandler endringer av egenskaperknyttet til kvalitet og ernæringsmessigsammensetning av produktet, som endringeri innhold og sammensetning avfettsyrer, protein og stivelse. Det er ogsåen utvikling fra sorter med en eller tomodifiserte egenskaper til sorter medflere innsatte gener, såkalte «stableteegenskaper».Slik foretas risikovurderinger avgenmodifiserte organismerRisikovurderingene er basert på en gjennomgang avinnsendt dokumentasjon fra søker som faggruppenhar tilgang til via EFSA GMO Extranet, samt informasjonfra uavhengige vitenskapelige publikasjoner. Denenkelte GMO blir risikovurdert i samsvar med tiltenktbruksområde, og i overensstemmelse med miljø- oghelsekravene i norsk og internasjonalt regelverk.Faggruppen skal ikke vurdere helse- og miljøeffekterved dyrking og prosessering utenfor EØS-området, ogdet ligger heller ikke innenfor VKMs mandat å vurdereetikk, bærekraft og samfunnsnytte ved disse produktene.I hver enkelt søknad vurderer faggruppen produsentensdokumentasjon med hensyn på karakterisering avden innsatte genkonstruksjonen, stabilitet og muligheterfor molekylære endringer, samt uttrykk av deintroduserte genene.Vurdering av helserisikoFundamentet for helserisikovurderingene avGMO består av en sammenligning av strukturelleog funksjonelle forskjeller mellom modifiserte ogumodifiserte organismer med tilsvarende genetiskbakgrunn («vesentlig likhet»). Ved påviste effekter/endringer blir det foretatt en vurdering av om dette kanmedføre helsemessige konsekvenser. Det blir da utførten tradisjonell risikovurdering av den introduserteegenskapen, f.eks. et nytt protein, på lik linje medkjemiske og biologiske stoffer.Vurdering av miljørisikoI faggruppens miljørisikovurderinger av transgeneplanter vurderes det blant annet om genmodifiseringenhar medført endringer i kulturplantens tilpassingsevnei form av økt persistens på jordbruksarealer, eller øktrisiko for etablering av forvillede populasjoner utenfordyrkingsområder. Videre vurderes potensialet forspredning av transgener til andre organismer, både tilandre planter via pollen, frø og vegetative plantedeler,eller via ikke-seksuell spredning til bakterier. Risikovurderingendiskuterer også effekter på målorganismenefor genmodifiseringen, og mulige ikke-tilsiktedeeffekter på andre organismer, inkludert rødlistedearter. Videre blir effekter på jordlevende organismer ogjordmiljø, samt mulige miljøeffekter av endret landbrukspraksisvurdert. Det foretas også en vurdering avsøkers forslag til overvåkingsplan.Eksempler på andre vurderinger:Antibiotikaresistensmarkørgener (ARMG) i genmodifiserte planterGener som koder for resistens mot ulike antibiotikahar vært benyttet som markørgener i forbindelse medutviklingen av genmodifiserte planter. Slike markørgenerer ofte kun et hjelpemiddel i den tekniske fremstillingen,og har ikke noen funksjon i det endelige produktet. EUsutsettingsdirektiv har et krav om at antibiotikaresistensmarkørgener(ARMG) i genmodifiserte planter, somkan ha ugunstige effekter på miljø eller menneskershelse, skal fases ut. På grunn av kravet til harmoniseringetter EØS-avtalen ønsket norske myndigheter en fagligvurdering av innretningen på gjeldende norsk reguleringpå området. I den forbindelse fikk VKM i 2005 i oppdragå utføre en vitenskaplig vurdering av risiko for helse ogmiljø knyttet til bruk av ulike typer ARMG i GMO.Vurderingen skulle påpeke eventuell kunnskapsmangel ogusikkerhet knyttet til denne risikoen, vurdere resistenssituasjoneni Norge sammenliknet med situasjoneni andre europeiske land, samt bruk av antibiotika ihuman- og veterinærmedisin i Norge.Det ble konkludert med at markørgener som uttrykkerresistens mot klinisk svært viktige antibiotika somamikacin og tetracyklin, ikke skal benyttes i genmodifiserteplanter. Det bør også utvises forsiktighet ved brukav ARMG, som koder for resistens mot blant annetkloramfenikol, ampicillin, streptomycin og spectinomycin.Disse markørgenene bør kun tillates brukt iGMP til feltforsøk, og ikke til kommersiell bruk. Nårdet gjelder gener som koder for resistens mot antibiotikaenehygromysin, neomycin og kanamycin (hpt- ognptII-genene), mener VKM at en økt bruk av hpt-genetsom markørgen i GMP vil utgjøre en ubetydelig risiko,mens en økning i forekomsten av nptII- genet kanutgjøre en noe større risiko for helse og miljø. Risikoenanses likevel som lav. Behovet for bruk av ARMG iGMO, alternativer til ARMG og eventuell risiko knyttettil alternativene vurderte VKM i en egen vurdering.20 VKM / 2009 VKM / 2009 21

GMO (genmodifiserte organismer)Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikkSameksistensDyrking av genmodifiserte vekster innebærer enrisiko for uønsket innblanding av genmodifisertmateriale i andre kulturer. Sameksistens omfatterutfordringene ved å etablere en dyrkings- og distribusjonspraksisder genmodifiserte, økologiske ogkonvensjonelt dyrkede plantesorter kan håndteresside om side gjennom hele verdikjeden. Prinsippenebak sameksistens er å gi utviklingsmuligheter for alletyper produksjonsformer både på kort og lang sikt,samt sikre valgmuligheter for både forbrukere ogprodusenter. I tilknytning til EUs regelverk om utsettingav genmodifiserte organismer, er det utarbeidetretningslinjer for etablering av nasjonale strategier ogdyrkingsregler for å sikre sameksistens mellom ulikeproduksjonsformer.For å ta opp problemstillingene rundt sameksistensunder norske forhold, tok Landbruks- og matdepartementeti 2004 initiativ til å etablere et norsk regelverkfor å hindre utilsiktet innblanding av genmodifisertmateriale i konvensjonelle og økologiske avlinger. Iforbindelse med dette arbeidet fikk VKM i oppdrag åvurdere ulike virkemidler for sameksistens, samt rangerespredningsrisiko av transgener i jordbruksvekstersom er relevante under norske dyrkingsforhold dvs.potet, oljeraps, mais og bete. Risiko knyttet til sameksistenser vurdert ut fra potensialet for spredningav GMO til økologiske og konvensjonelle vekster,utvikling av ugraspopulasjoner, samt spredning tilville populasjoner av samme art eller nærstående arterutenfor dyrking. Andre risikofaktorer knyttet til genmodifisertevekster er forutsatt vurdert i forbindelsemed selve godkjenningsprosessen.Hva er en genmodifisertorganisme?Med genmodifiserte organismer (GMO) menesenhver levende organisme (plante, dyr, bakterieosv.) som har fått sitt arvestoff endret vedhjelp av genteknologi. Genmodifiseringen kanbestå i at organismen får ekstra gener, at generblir forandret eller at deler av eller hele generfjernes. Man skiller mellom organismer som harfått tilsatt gener fra andre organismer (dissekalles transgene organismer) og organismer deret gen i organismen er endret eller fjernet.Hvorfor lager man GMO?Konvensjonell planteforedling baserer segpå kryssinger innen samme art eller mellomnærstående arter, og er en svært tid- og arbeidskrevendeprosess. Genteknologiske metodermuliggjør kryssing av naturlige artsbarriererslik at en kan flytte gener mellom arter i alleorganismeriker: planter, sopp, bakterier, dyr ogvirus. Den koden som forteller hva slags proteinsom skal lages, er i prinsippet den samme i alleorganismer. Dette er grunnen til at en bakterieer i stand til å lage for eksempel insulin fra etmenneskegen, eller at en plante kan utnytte etgen fra en bakterie som fører til at planten blirmotstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter.Hvordan lager man GMO?Ved genmodifisering av en organisme settes detfremmede genet først inn i en gentransportør,kalt en vektor. DNA fra kildeorganismen blir«klippet opp» med biologiske sakser, og «limtsammen» med vektorens DNA. Det fremmedegenet overføres ved hjelp av ulike teknikker, somDNA-mikroinjeksjon, partikkelbombardering ellerbruk av et Ti-plasmid fra bakterien Agrobacteriumtumefasciens. Bare en liten fraksjon av debehandlede cellene vil ta opp og uttrykke detønskede genet. For å identifisere de transformertecellene benyttes derfor ulike markørgener. Ettertransformeringen vil de modifiserte plantenedanne utgangsmaterialet for tradisjonell foredlingog krysninger med andre genmodifiserte ellerkonvensjonelle sorter/foredlingsmaterialer forå kombinere de beste egenskapene.Faggruppe forTilsetningsstoffer, aroma,matemballasje og kosmetikkSiden oppstarten av VKM i 2004 harfaggruppen totalt ferdigstilt 27 risikovurderinger,hvorav syv har blitt utført i samarbeidmed andre faggrupper. Faggruppensrisikovurderinger omhandler hovedsakeligproblemstillinger relatert til matkontaktmaterialer,kosmetiske produkter, samttilsetningsstoffer og aromaer, men faggruppenhar også vært involvert i flere arbeiderrelatert til risikovurderingsmetodikk. Avstore saker som faggruppen har arbeidet med kan nevnes utredningenav helsemessige konsekvenser ved bruk av søtstoffer i stedet forsukker i leskedrikker, saft og nektar, og rapporten om kombinerteeffekter av kjemiske stoffer i mat og drikke. Faggruppens område er istor grad EU-harmonisert, og de fleste vurderingene er av europeiskog internasjonal interesse. Mattilsynet benytter vurderingene bådei forbindelse med pågående regelverksutvikling i EU og til å ta oppnye problemstillinger i EU-sammenheng.Jan AlexanderFaggruppeleder,Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikkMatkontaktmaterialerMange av sakene om matkontaktmaterialer ogemballasje dreier seg om typiske forbrukerproduktersom keramikk, kjøkkenredskaper ogtåte-flasker. Faggruppen har blant annet gjennomførtflere risikovurderinger av utlekking avtungmetaller fra keramiske produkter som brukestil mat og drikke. Bakgrunnen for denne problemstillingenvar flere tilfeller av blyforgiftning i Norgeog Sverige som skyldtes inntak av drikkevareroppbevart på keramiske mugger fra Hellas.Mattilsynet innførte lavere grenseverdi for flereav tungmetallene som kan avgis fra keramikk somfølge av VKMs vurderinger.Medlemmer:Jan Alexander (leder), Mona-LisaBinderup, Knut Helkås Dahl, RagnaBogen Hetland, Trine Husøy, JanErik Paulsen, Tore Sanner, Inger-LiseSteffensen, Vibeke Thrane.Kristine Naterstad var medlem av faggruppeni perioden 2004-2007.Koordinator i sekretariatet:Tor Øystein FotlandFaggruppens arbeidsområde:Tilsetningsstoffer, aromastoffer,produksjonshjelpestoffer (for eksempelekstraksjonsmidler), emballasje,materialer og gjenstander i kontaktmed mat og drikkevann, kjemikaliersom brukes i vannbehandling, resterav vaske- og desinfeksjonsmidler.Kosmetikk og kroppspleieprodukterskal også ivaretas i denne gruppen.Faggruppen har også vurdert betydningen avat Mattilsynet har påvist at fremmedstoffet4,4’-metylendianilin (4,4’-MDA) kan avgis frakjøkkenredskaper til mat i konsentrasjoner overgrenseverdiene. Faggruppens risikovurderingkonkluderte med at de påviste migrasjonsnivåeneav det kreftkremkallende stoffet 4,4’-MDA avgittfra enkelte kjøkkenredskaper i sort plast ikke erforsvarlig med tanke på kreftrisiko hos mennesker.Mattilsynet sørget for at de aktuelle produktenesom overskred grenseverdiene ble trukket fra detnorske markedet.22 VKM / 2009 VKM / 2009 23

Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikkTilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikkTrygge tåteflaskerMange har vært usikre på om tåteflasker av polykarbonat kan være skadelige for barn.Årsaken til dette er at enkelte studier har vist at stoffet bisfenol A, som kan skilles ut fratåteflasker laget av polykarbonat, kan føre til skader under utvikling av nervesystemet, oggjennom dette endret atferd hos forsøksdyr allerede ved eksponering for lave doser.Det har vært stilt spørsmål ved sikkerheten av flaskerog beholdere laget av polykarbonat, fordi stoffetbisfenol A (BPA) avgis i små mengder til maten.VKM uttrykker noe bekymring for effekter pånervesystemet ved lavere doser enn det man hittil haransett som trygt, men konkluderer likevel med atdet foreløpig ikke er grunnlag for å fastsetteen lavere nulleffektsdose (NOAEL) ennden EFSA forholder seg til i dag.Skadelig for mennesker?Mattilsynet ga VKM i oppdrag åvurdere fire studier som antyderat BPA kan forårsake effekter påutviklingen av nervesystemetog atferd hos avkom idyreforsøk allerede vedeksponering for lave doser.Slike effekter på dyr gjørat man også kan mistenkeliknende effekterhos mennesker.VKM ble samtidigbedt om å gjennomføreeksponeringsberegningerforBPA i den norskebefolkningen.Grunn tilbekymringEtter en vurderingav defire aktuellestudiene,konkluderteVKM medat det ikkeer tilstrekkeliggrunnlagfor å fastsette en lavere NOAEL enn densom ble satt av EFSA i 2006. Selv omdet er vesentlige mangler og svakheteri disse studienes design og presentasjonav resultater, mener VKM imidlertidat de samlede funnene kan medføre noebekymring. Risikovurderingsorganer ibåde Canada og USA har i løpet av 2008publisert vurderinger av BPA der densamme bekymringen uttrykkes.For å få mer klarhet i om BPA kanmedføre nevrotoksiske effekter vedutvikling av nervesystemet, anbefalteVKM i sin vurdering at det gjennomføresen ny studie i forsøksdyr ihenhold til nye internasjonale retningslinjer(OECD guideline 426). VKMhar mottatt informasjon fra EFSA omat industrien nå har igangsatt en slikstudie, og resultatene er forventet i løpetav 2009.Ny EFSA-vurderingI ettertid har også EFSA publisert en nyrisikovurdering av BPA der de spesieltsammenligner hvordan stoffet skilles ut frakroppen hos mennesker og forsøksdyr (musog rotter). Dette har betydning for fastsettelsenav et tolerabelt daglig inntak (TDI) for BPAhos mennesker. EFSA ønsket med denne risikovurderingenå ta hensyn til nye data som varkommet til etter at de sist vurderte BPA i 2006, dakonklusjonen var at eksponeringen for bisfenol A ibefolkningen lå godt under TDI.Følger med på helseeffekterEFSA kom i sin siste vurdering frem til at menneskerforbrenner og skiller ut BPA raskere enn gnagere, ogat tidligere fastsatt TDI gir tilstrekkelig beskyttelse forbefolkningen. EFSA henviste blant annet til VKMs vur-dering av BPA fra juni 2008, der det ble konkludertmed at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å fastsetteen lavere nulleffektsdose for BPA enn den nåværendeNOAEL-verdien på 5 mg/kg kroppsvekt/dag fastsattav EFSA i 2006. Senere har også US Food and DrugAdministration (FDA) publisert en risikovurderingav BPA som er i tråd med EFSAs konklusjoner. Deter imidlertid verdt å merke seg at det fortsatt er endel uro rundt bruken av BPA på det internasjonalemarkedet, og da spesielt i Canada og USA. Canadiskemyndigheter og flere delstater i USA har i lys avdette nylig forbudt bruken av BPA i tåteflasker. EFSAunderstreker at de fortsatt følger nøye med på nyforskning vedrørende eventuelle helseeffekter av BPA,og at de per i dag ikke ser noe behov for å revurderestoffet.KosmetikkForvaltningen av kosmetiske produkter er underlagtMattilsynet i Norge, og VKM er ansvarligfor risikovurderinger på dette fagområdet. Ogsåher er sakene knyttet til problemstillinger ogprodukter som den vanlig norske forbruker støterpå i hverdagen. Faggruppen har i løpet av VKMsførste 5 år blant annet sett nærmere på bruken avstoffet triklosan i tannkrem og på bruken av parabenersom brukes som konserveringsmidler i enrekke kosmetiske produkter. Allergi (for parfyme,hårfarger etc.) er et utbredt problem, og nylig erMattilsynet arbeider for å få de nye anbefalingenefor solkrem inkludert i regelverket for kosmetikk ogkroppspleieprodukter, slik at de blir rettslig bindende.De ba om en vitenskapelig vurdering fra VKM, basertpå fire spørsmål.1: Hva er de generelle helsemessige og sikkerhetsmessigekonsekvensene – både negative og positive –av å eksponere huden for solstråling/UV-stråling?Fakta om BPA• Bisfenol A (BPA) blir oftest brukt i produksjonav polykarbonat, en type plast som brukes tilå lage tåteflasker og noen typer oppbevaringsbokser- spesielle typer beholdere beregnet forå tåle koking.• Tåteflasker vil ikke kunne lages av polykarbonatuten at små mengder BPA blir avgitti drikken. Dette er fordi stoffet er en av byggesteinenei plasten. Mattilsynet anbefalerderfor forbrukere som vil være helt sikre påå unngå BPA, selv i svært små mengder, om åvelge en tåteflaske i et annet materiale – foreksempel glass.det etablert et bivirkningssystem for registreringav kosmetikkbivirkninger ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.Faggruppen har i sammenheng meddette nylig vurdert og konkludert med at sensibiliseringer en forutsetning for å utvikle allergiskereaksjoner. Sensibilisering må derfor betraktessom en helseskade på lik linje med andre toksiskeeffekter. Mattilsynet bruker i stor grad VKMsvurderinger på kosmetikkområdet i arbeidet medå forbedre regelverket for denne produktgruppeninternasjonalt.Spørsmål og svar om solkrem og UV-strålingI september 2006 kom EU-kommisjonen med anbefalinger som skal sikre at solkrem somblir produsert og solgt på det europeiske markedet skal gi en beskyttelse mot UVB- ogUVA-stråling som ligger over et visst minimumskrav.Soling er forbundet med økt risiko for føflekkreft(malignt melanom) samt basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom.De to siste formene for hudkreft erregnet for å være godartete. Huden kan karakteriseresut fra blant annet akutt følsomhet for sollys og evne til åoppnå brunfarge, samt føflekker og fregner. Hudtypener en god indikator for risiko for utvikling av hudkreftved soling. Soling vil også akselerere aldring avhuden. Dersom øynene ikke beskyttes kan soling ogsåforårsake «snøblindhet», og øke risikoen for grå stær.24 VKM / 2009 VKM / 2009 25

Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikkTilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikkPå den annen side er solen vår viktigste kilde tildannelsen av vitamin D i kroppen. Vitamin D er blantannet nødvendig for å opprettholde et sterkt og suntskjelett.2: Hva er de spesifikke helsemessige og sikkerhetsmessigekonsekvensene – både positive og negative – ved brukav solbeskyttelsesmidler?Solkremer ble først utviklet for å beskytte motsolbrenthet, og produktene ble utformet for å filtrereUVB-stråler. Senere har man blitt klar over at UVAogså kan gi helseskader og ingredienser som beskyttermot UVA-stråling har blitt tilsatt i solkrem. Solbeskyttelsesfaktoren(solfaktoren, SPF) angir beskyttelsenmot UVB-stråling. Det finnes per i dag ingen internasjonalstandard (harmonisert metode) for bestemmelseav UVA-beskyttelse. I EU er det foreslått åbruke en metode kalt «Persistent Pigment Darkening»(PPD) for å angi beskyttelsen av UVA-stråling. Denkritiske bølgelengden sier noe om hvorvidt et produktgir bredspektret beskyttelse. Det har vært hevdet atnoen UV-filtre kan ha en helseskadende effekt. EUsvitenskapelige komité for forbrukersikkerhet (SCCS- tidligere SCCNFP), som også vurderer kosmetiskeprodukter, har konkludert med at organiske UV-filtresom brukes i solkremer tillatt på det europeiskemarkedet i dag, ikke har noen helseskadende effekter.Det er dokumentert at solkrem effektivt forbyggersolbrenthet og kan sannsynligvis forebygge plateepitelkarsinomi huden. Det kan ikke trekkes noen sikrekonklusjoner om hvorvidt solkrem virker forebyggendepå utviklingen av hudkreftformene basalcellekarsinomog malignt melanom. I denne sammenhengen er detimidlertid viktig å være oppmerksom på at flertalletav de gjennomgåtte studiene kan ha blitt utført påbefolkningsgrupper som har benyttet solkrem medutilstrekkelig beskyttelse mot UVA-stråling.Siden hovedhensikten med å sole seg er å bli brun,og det kreves en mye høyere soleksponering for åfå en brunfarge enn å oppnå et tilstrekkelig vitaminD-nivå, vil selv bruk av solkrem med en høy solfaktorkunne gi nok D-vitamin.3: Hvor og når blir solbeskyttelsesmidler benyttet? Hvormye og hvilken type solkrem blir brukt?Både barn og voksne soler seg iblant uten solbeskyttelse.De aller fleste bruker også for lite solkrem – desmører for tynt på, slik at den gjennomsnittligebeskyttelsen trolig bare er en tredjedel eller endamindre av den solfaktoren som er angitt på produktet.Det er derfor viktig å benytte solkremer som gir godbeskyttelse både mot UVB og UVA, samt ved lengretids soling å påføre solkremen flere ganger. Det erimidlertid nødvendig med flere studier for å kunneavklare forholdet mellom tykkelse av påført solkremog den solbeskyttelsen dette gir.Fakta om UV-stråler:• UVB-stråler (280 - 320 nm) trenger bare noenfå mikrometer ned i huden, og er primærtforbundet med bruning og solforbrenning.• UVA-stråler (320 – 400 nm) kan trenge gjennomoverhuden og bestråle underliggendevev.• Den internasjonalt aksepterte enheten UVindeksangir styrken på solens UV-stråler, oger ment å være et enkelt informasjonsverktøyfor befolkningen.4: Er det nødvendig med spesifikke grenseverdier forsolbeskyttelsesfaktorer mot UV-stråling? Er det nødvendigå angi separate verdier for beskyttelsesfaktorer forUVB- og UVA-stråling?Så sent som i 2006 viste en norsk undersøkelse av 15ulike solkremer at tre av produktene ga svært svakeller ingen beskyttelse mot UVA-stråling. Seks av detestede produktene holdt ikke mål i forhold til EUkommisjonensnye anbefalinger om solkremers evnetil å beskytte mot UV-stråling.Disse resultatene illustrerer tydelig behovet for enstrengere regulering av solkremmarkedet. Numeriskangivelse av solfaktor på solkremer bør avvikles fordiden ofte kan medføre mer forvirring enn klarhet.Produktene burde heller ha en kvalitativ merking somfokuserer på beskyttelsen.Solkremer bør ha en merking som angir lav, middels,høy eller veldig høy beskyttelse. Det er viktig ågjøre befolkningen oppmerksom på mulige alvorligehelseeffekter som kan forårsakes av soling. Voksnesom blir eksponert for sterkt sollys (UV-indeks ≥ 4)bør oppfordres til å bruke solkremer med høy ellerveldig høy beskyttelse. Foreldre bør oppfordres til åsørge for at barna deres bruker solkrem med høy ellerveldig høy beskyttelse under forhold hvor UV-indeks≥ 3.Produkter med en solfaktor for UVB-beskyttelselavere enn 6 bør ikke klassifiseres som solkrem ettersomde ikke gir noen praktisk beskyttelse. Når detgjelder UVA-beskyttelse, anbefaler både Europarådetog EU-kommisjonen at forholdet mellom PPD/SPF≥ 1/3. Verdien av den kritiske bølgelengden skal væreover 370 nm for at en solkrem kan sies å ha bredspektretbeskyttelse.Fakta om UV-indeks:• UV-indeks er et mål på hvor sterk UVstrålingenfra solen er. Høyere UV-indeksbetyr sterkere stråling.• Nær ekvator kan den komme opp i 15.Sommerstid i Norge ligger UV-indeksen vedklarvær mellom 4 og 6 i lavlandet og 6 og8 i høyfjellet, mens den i januar bare nåropp mot 0,5. Lengst i nord kommer UVindeksenopp mot 3 sommerstid.ANBEFALINGER1. Solbeskyttelsesfaktoren (SPF) fastsattin vivo (Colipa 2006) bør benyttes somindikator for UVB-beskyttelse.2. «Persistent pigment darkening»(PPD)fastsatt in vivo bør benyttes som indikatorfor UVA-beskyttelse.3. «Persistent pigment darkening»(PPD)fastsatt in vivo bør videreutvikles medformål om å oppnå internasjonal enighetom metoden og analyseprosedyrene.4. Betegnelsen «solbeskyttelsesmidler»og tilsvarende betegnelser indikerer atproduktet beskytter både mot UVB- ogUVA-stråling. Beskyttelsen mot UVB skalvære i overensstemmelse med en SPF ≥ 6.Beskyttelsen mot UVA skal være i overensstemmelsemed at forholdet mellom PPD/SPF ≥ 1/3 og at verdien av den kritiskebølgelengden er over 370 nm.5. Følgende betegnelser bør brukes for å angibeskyttelse mot solforbrenning (erytem):Lav beskyttelse (6,0 ≤ SPF ≤ 14,9);Middels beskyttelse (15,0 ≤ SPF ≤ 29,9);Høy beskyttelse (30,0 ≤ SPF ≤ 59,9);Veldig høy beskyttelse (60,0 ≤ SPF).6. Det er nødvendig med flere studier for ånærmere avklare forholdet mellom tykkelseav påført solkrem og solbeskyttelse.7. Det er ønskelig å utvikle internasjonaltharmoniserte in vitro-metoder for målingav et produkts solbeskyttelse.26 VKM / 2009 VKM / 2009 27

Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikkforurensning, natrulige toksiner og medisinresterTilsetningsstoffer/aromaAnsvaret for å risikovurdere og godkjenne tilsetningsstofferog aromastoffer ligger i all hovedsak hosEFSA. Disse fagområdene er velregulert i EU, ogMattilsynet forholder seg stort sett til internasjonalevurderinger, slik at antall bestillinger til VKMer noe begrenset. Mattilsynet ber imidlertid omvurderinger fra VKM i den grad det dreier seg omHyperaktive barn og tilsetningsstofferEn ny britisk studie som indikerte at det eren sammenheng mellom inntak av enkeltetilsetningsstoffer og hyperaktivitet hosbarn, fikk mye oppmerksomhet internasjonalti 2008. Men hvilken betydning har dette fornorske forbrukere?Både EFSA og VKM har gjennomført vurderingerav den såkalte Southampton-studien som viser enmulig sammenheng mellom inntaket av to blandingerav syntetiske fargestoffer og konserveringsmidletnatriumbenzoat, og en økning i hyperaktiv atferd hosbarn med ADHD. Konklusjonen er at studien viser ensvak, men ikke konsekvent sammenheng.VKM vurderte i tillegg at studien har liten relevansfor norske forbrukere fordi fargestoffene ikke brukes isærlig grad i matvarer på det norske markedet.Både EFSA og VKMs vurderinger av studien viserat det ikke er grunnlag til å endre regelverket, eller forå endre verdiene for det akseptable daglig inntaket(ADI) for disse stoffene.særnorske problemstillinger hvor for eksempelbefolkningen kan ha et spesielt høyt inntak avenkelte tilsetnings- eller aromastoffer. Eksempler påslike saker er vurderingen av sukker og søtstoffer(se temaoppslag på side 60) og vurderingene avenergidrikker.Råd til foreldre medhyperaktive barnMattilsynet har likevel rådet foreldre som harbarn med hyperaktiv atferd om å være spesieltoppmerksomme på disse stoffene, og vurdereå begrense barnas inntak av matvarer som inneholderfølgende fargestoffer:Tartrazine (E 102)Kinolingult (E 104)Paraoransje (E 110)Konserveringsmiddel:Natriumbenzoat (E 211)Azorubin (E 122)Nykocin (E 124)Allurarødt (E 129)I ettertid har EU-kommisjonen dessutenbesluttet å gjennomføre en regelverksendring,slik at næringsmidler som inneholder de aktuellefargestoffene skal merkes med: «Kan ha enugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».Endringen trer i kraft fra 20. juli2010 og vil også gjelde i Norge.Faggruppe forForurensning, naturligetoksiner og medisinresterFaggruppen har sluttbehandlet 30risikovurderinger siden VKM bleopprettet i 2004. De fleste sakene harhandlet om miljøgifter, og resultateneav arbeidet er brukt av Mattilsynettil å utvikle regelverk eller håndtereforurensning i norske havner ogfjorder og i Mjøsa. Faggruppenhar også risikovurdert algegifter ikrabbe og tilbakeholdelsestid for etveterinærpreparat for matproduserende dyr. I tillegg harfaggruppen vært sterkt involvert i flere av de større tverrfagligerisikovurderingene i VKM. Siden 2007 har gruppen arbeidetmed en omfattende risikovurdering av slam brukt som gjødsel ijordbruket.Janneche Utne SkåreFaggruppelederForurensning, naturlige toksiner og medisinresterDioksiner og PCBFaggruppen har arbeidet med flere risikovurderingerknyttet til disse miljøgiftene (se faktaboks). Selv omdioksiner og PCB ofte går under betegnelsen «gamleog kjente miljøgifter» har Mattilsynet hatt behov forFaktaPCDD (polyklorerte dibenso-p-dioksiner) og PCDF(polyklorerte dibensofuraner) omtales med fellesbetegnelsen«dioksiner». Den mest toksisk potentedioksinforbindelsen er 2,3,7,8-tetraklordibenso-paradioksin,også kalt TCDD.Medlemmer:Janneche Utne Skåre (leder), JanAlexander, Augustine Arukwe, TrineEggen, Gunnar Sundstøl Eriksen,Christiane Kruse Fæste, Kari Grave,Helle Katrine Knudsen, Amund Måge,Anders Ruus.Tore Aune, Marc Berntssen, KåreJulshamn, Helle Margrete Meltzer og OleBent Samuelsen var med i faggruppen iperioden 2004-2007.Koordinator i sekretariatet:Marie Louise WiborgFaggruppensarbeidsområde:Miljøgifter og andre forurensendestoffer, prosessfremkalte stoffer,naturlige toksiner, rester av veterinæroghumanmedisinske preparater.å få risikovurdert flere problemstillinger knyttet tilutvikling av regelverket for disse stoffene i EU, ogenkelte av risikovurderingene fra faggruppen har blittbrukt meget aktivt inn i denne prosessen i Brussel.av hver dioksinforbindelse i en prøve multipliseresmed sin TEF-verdi og deretter summeres bidragene.Resultatet av beregningen blir den totale TCDDekvivalentmengden(kalt sum toksiske ekvivalenter,eller sum TE) i prøven.For å kunne vurdere helsefare av blandinger avdioksiner, er det utviklet et konsept for omregningav de ulike dioksinforbindelsene til såkalte TCDDekvivalenter.Hver forbindelse er tillagt en toksiskekvivalensfaktor (TEF), ut fra evnen til å fremkalletoksiske skader i forhold til TCDD. Det er internasjonalenighet om TEF-verdiene. Den analyserte mengdenDet finnes 209 ulike polyklorerte bifenyler (PCB).Tolv av disse har dioksinliknende effekter og kallesdioksinliknende PCB (dl-PCB). De har fått TEF-verdierog vurderes sammen med dioksinene ved at de inngåri beregningen av sum TE i prøven. De ikke-dioksinliknendePCB har andre toksiske effekter enn de dioksinliknende,og er gjennomgående mindre potente.28 VKM / 2009 VKM / 2009 29

forurensning, natrulige toksiner og medisinresterforurensning, natrulige toksiner og medisinresterFiskelever er fortsatt lovlig å selge som matDa EU skulle fastsette grenseverdier for fiskelever var det viktig for Norge å kunne få sattdisse slik at det er mulig å omsette fiskelever som mat. Risikovurderingen fra faggruppenble brukt inn i EU-prosessen.Fiskelever kan inneholde svært høye nivåer avdioksiner og dl-PCB, men nivåene varierer mye oger sterkt avhengig av hvor fisken er fanget. Analyserviser at halvparten av prøvene av lever fra torsk fangeti nærheten av industri, byer og tettsteder innholdermer enn 60 pg TE/g, mens bare én av 53 prøver fraBarentshavet har et så høyt nivå. Gjennomsnittsnivåetav dioksiner og dl-PCB i torskelever fra Barentshaveter 15 pg TE/g.Risikovurderingen viser at det er relativt få somspiser fiskelever. Det betyr at det gjennomsnittligeinntaket av dioksiner og dl-PCB i befolkningen er litepåvirket av konsum av fiskelever. Noen har imidlertidså mye fiskelever på menyen at det kan bety en del forden totale mengden dioksin og dl-PCB de får i seg.Selv den gruppen som spiser mest fiskelever, viletter faggruppens beregninger sannsynligvis ikkeoverskride tolerabelt ukentlig inntak av dioksiner ogdioksinlignede PCB. For eksempel vil høyt konsum avfiskelever med 30 pg TE/g gi et inntak som tilsvarer 60prosent av det tolerable inntaket for disse miljøgiftene.Det er imidlertid verdt å merke seg at faggruppenogså mener at de som spiser rognleverpostei påbrødskiva regelmessig, øker sannsynligheten for åoverskride tolerabelt ukentlig inntak.Fiskelever er en rik kilde for flere næringsstoffer,slik som marine n-3 fettsyrer og vitaminene A og D.Mulige ernæringsmessige fordeler av å spise fiskeleverer imidlertid ikke tatt med i betraktning i dennevurderingen av fiskelever.Grenser for ulike typer PCBEksponering for PCB fra maten involverer en blandingav dioksinliknende PCB og ikke-dioksinliknendePCB. Faggruppe 5 har vurdert om tolerabelt ukentliginntak (TWI) fastsatt for dioksiner og dioksinliknendePCB også vil beskytte mot toksiske effekter frainntak av ikke-dioksinliknende PCB (se faktaboks).Faggruppen konkluderer med at TWI vil beskyttemot effekter etter eksponering for all PCB gitt dagenssammensetning og nivåer av dioksiner, dioksinliknendePCB og ikke-dioksinliknende PCB i norsk mat.Faggruppen mente videre at EFSAs anbefaling av åbruke seks indikator PCBer som basis/ved fastsettelseav grenseverdier for de ikke-dioksinliknende PCB imat er fornuftig.Denne vurderingen fra faggruppen ble levert Mattilsynetsom vitenskapelig basis for regelverksarbeidetda EU skulle fastsette grenseverdier for ikke-dioksinliknendePCB i mat.Bedre enn tidligere beregnetToksisk ekvivalens faktor (TEF) brukes til å beregneog uttrykke det totale innholdet av dioksiner ogdioksinliknende PCB som toksiske ekvivalenter (TE) ien prøve (se faktaboks). Faggruppen har som de flesteandre benyttet seg av WHOs TEF-verdier fra 1998,men i 2005 reviderte WHO disse. Mattilsynet haddeda behov for at VKM vurderte hvilken innvirkning deendrede faktorene ville ha på eksponeringsberegningeneav dioksiner og dioksinliknende PCB fra mat.Hovedgrunnen til dette er at EU vil benytte de nyesteTEF-verdiene i sine grenseverdier i mat – noe somogså vil være gjeldene i Norge.Faggruppen beregnet innholdet av dioksiner ogdioksinliknende PCB i en rekke matvarer med bådeTEF-verdier fra 1998 og med de nye fra 2005. Summenav TE gikk ned i samtlige matvarer når 2005-verdiene ble brukt. Nivåene av TE i fisk gikk ned med 15til 19 prosent, og i fiskelever gikk nivået ned med hele45 prosent. Faggruppen mener derfor at det er grunn tilå tro at vi får i oss mindre dioksiner og dioksinliknendePCB enn det de tidligere beregningene har vist.Fordi den nyeste norske kostholdsundersøkelsenHjelp til selvhjelpnå er mer enn ti år gammel har faggruppen valgt åvente med å gjøre nye beregninger av totalinntaket avdioksiner og dioksinliknende PCB i befolkningen. Nården neste nasjonale risikovurderingen av dioksinerog PCB så skal gjøres, bør man etter faggruppensmening bruke TEF-verdiene både fra 1998 og 2005.Slik blir det lettere å vurdere effekten av de endringenei TEF-verdiene som kom i 2005, og det blir mulig ådokumentere tidstrender.Tolerable inntaksverdierEUs Scientific Committee on Food (nå EFSA)fastsatte et tolerabelt ukentlig inntak (TWI) avdioksiner og dl-PCB på 14 pg TE/kg kroppsvekti 2001. Tolerable inntaksnivåer er satt slik atde skal beskytte det mest følsomme livsstadiet,som for dioksiner er fosterstadiet. Siden dissestoffene skilles langsomt ut, er tolerabelt ukentliginntak satt så lavt at kvinner ikke skal oppkonsentrereså mye dioksin i kroppen fram motgraviditet og under svangerskapet at det kanvære en fare for fosteret. Faggruppen mener ateksponering for dioksiner og dl-PCB blant barnog kvinner i fruktbar alder, fortrinnsvis bør værelavere enn det tolerabelt ukentlig inntaket.Menn og eldre kvinner antas å være mindre følsommeog for disse vil en moderat overskridelseav TWI sannsynligvis ikke være forbundet medøkt risiko for helseskade.Faggruppe 5 har satt Mattilsynet i stand til å gjøre egne vurderinger av sjømat fraforurensede havner og fjorder.Myndighetene har siden midten av 1960-tallet gittbefolkningen kostholdsråd for sjømat som kommerfra forurensede havner og fjorder og som derfor kaninneholde for høye nivåer av én eller flere miljøgifter.Disse rådene gjelder særlig mat som folk sanker ellerfanger selv, fordi lovpålagte grenseverdier eller salgsforbudkun begrenser innholdet i mat som omsettesi markedet. Bak hvert av disse rådene ligger det enrisikovurdering. Da Mattilsynet og VKM ble etablerti 2004, fikk VKM ansvaret for å risikovurdere sjømatfra forurensede havner og fjorder.Full vurdering overflødigEtter hvert er stadig flere havner og fjorder blittundersøkt, og kunnskapen om miljøgifter har økt.Slik har det også blitt mange kostholdsråd i årens løp,og risikovurderingsarbeidet er dermed blitt sværtressurskrevende. Faggruppe 5 har derfor laget etdokument som Mattilsynet kan bruke som et verktøyfor å håndtere sakene knyttet til forurenset sjømat frahavner og fjorder når problemstillingen er kjent fra før.Fortsatt nye vurderingerDet finnes grenseverdier for innholdet av ulikemiljøgifter for en rekke matvarer allerede, og i dissetilfellene vil VKM som en hovedregel ikke vurderehelserisikoen ved å spise sjømat som er over dissegrensene, og dermed ulovlig å omsette. VKM vil imid-30 VKM / 2009 VKM / 2009 31

forurensning, natrulige toksiner og medisinresterforurensning, natrulige toksiner og medisinresterlertid gjøre en risikovurdering hvis grenseverdieneikke beskytter alle gruppene i befolkningen godt nok,eller hvis miljøgiften ikke har en fastsatt grenseverdi ide aktuelle matvarene.Historisk rapportBakgrunnen for faggruppens vurdering «Grunnlag forå vurdere sjømat fra forurensede havner og fjorder»til Mattilsynet var et samarbeid mellom Mattilsynet,VKM og Statens forurensingstilsyn (SFT). Dissetre institusjonene gikk i 2004 sammen om å lage enrapport som oppsummerte kostholdsrådene for matfra norske havner og fjorder, og vurderingene bakdisse rådene. Med utgangspunkt i rapporten har faggruppenoppdatert de viktigste risikovurderingene,slik som PAH i skjell, tungmetaller i skjell, kvikksølvi torskefilet, dioksiner og dioksinliknende PCB ifiskelever. For at «Grunnlag for å vurdere sjømat fraforurensede havner og fjorder» fra VKM skal væreet godt verktøy for Mattilsynet også i framtiden, vilfaggruppen stadig utvide og oppdatere dokumentet.er ikke vurdert i denne risikovurderingen. Merk atifølge regelverket kan man ikke dyrke grønnsaker, bærog poteter på slamført jord de første tre årene etterslambehandling.Bør overvåkesModellen som er brukt til å beregne jordkonsentrasjonerindikerer at man vil kunne se en økning av metallenekadmium og kvikksølv i tillegg til kobber og sinkved bruk av avløpsslam over tid. Det anbefales derforat konsentrasjonene av disse metallene i avløpsslamovervåkes. Videre anbefales kontinuerlig arbeid med åredusere innholde av disse metallene i avløpsslam.aromatiske hydro-karboner (PAH)) i tillegg tillegemidler.Utvelgelsen av legemidler inkludert i de få undersøkelsenesom er tilgjenglige ser ikke ut til å værebasert på risiko for effekter eller sannsynlighet forat de gjenfinnes i miljøet. Det ble derfor utviklet entrinnvis tilnærming for å estimere konsentrasjoner avlegemidler i avløpsslam. Utfallet av den trinnvise tilnærmingener en liste på 14 legemidler som potensieltkan gjenfinnes i jord etter bruk av avløpsslam. En merdetaljert risikovurdering av disse 14 legemidlene blegjennomført med samme metode som for de andreforurensende stoffene.Første norske risikovurderingav avløpsslamFor første gang i Norge er det foretatt en omfattende risikovurdering av avløpsslam somjordforbedringsmiddel.Liten risikoVKM anser at bruk av avløpsslam medfører litenrisiko for jordøkosystemet. Oktylfenol, nonylfenolog linære alkylbenzenesulfonater (LAS) er de enesteforurensende stoffene i denne risikovurderingen somer estimert til å nå konsentrasjoner som overskriderestimerte ikke-effektsnivåer (predicted no effect concentration,PNEC-verdiene) for jord. Disse stoffenebrytes raskt ned i jord og de høyeste konsentrasjonenenås rett etter hver tilførsel av avløpsslam. Imidlertid erkonsentrasjonene usikre, tilgjengelighet av forekomstdatafor oktylfenol, nonylfenol og LAS i norsk avløpsslamer begrenset og det finnes begrenset informasjonom effektene av disse stoffene i jord.Det er lite sannsynlig at antibakteriell resistensvil utvikles i avløpsvann fra slamrenseanlegget,i avløpsslammet eller i jord som følge av brukav avløpsslam som jordforbedringsmiddel. Etunntak kan være mulig utvikling av resistens tilfluorokinolonene ciprofloxacin i jord på grunn avlangtidspersistens og begrenset mobilitet av disseforbindelsene i jord.Detaljert risikovurderingVKM ble av Mattilsynet bedt om å risikovurdere ialt tolv eksponeringsveier for syv uorganiske stoffer(kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber ogkrom), organiske stoffer (ftalater, oktylfenoler- ogoktylfenoletoksylater, nonylfenoler og nonylfenoletoksylater,linære alkylbenzensulfonater (LAS),polyklorinerte bifenyler (PCB) og polysykliskeRapporten kan bestilles gratis fra VKMs sekretariatpå e-post vkm@fhi.no.Risk assessment of contaminants in sewagesludge applied on noRwegian soils– Opinion from the Panel on Contaminants in theNorwegian Scientific Committee for Food SafetyRisikovurderingen er gjennomført av VKM påoppdrag for Mattilsynet. VKM konkluderer med atkonsum av mat (inkludert drikkevann) som er dyrketi jord tilsatt avløpsslam ikke utgjør noen signifikanthelserisiko for de vurderte forurensende stoffene.Det er imidlertid mulig at folk som kun spiser grønnsakerdyrket på slamført jord får i seg mer kadmiumog kobber enn de estimerte tolerable inntaksverdiene,men sannsynligheten for et slik scenario, for eksempelder bønder bare spiser egenproduserte grønnsaker,32 VKM / 2009 VKM / 2009 33

fôr til terrestriske og akvatiske dyrfôr til terrestriske og akvatiske dyrFaggruppe forfôr til terrestriskeog akvatiske dyrI perioden fra 2004 til 2007 haddefaggruppen relativt få saker. Fagområdeter fullt ut EU-harmonisert ogEFSAs fôrgruppe (FEEDAP) gjør defleste nødvendige vurderinger av fôr ogfôringredienser. Siden effektene av fôretmelder seg senere i matkjeden, tok ofteandre faggrupper ansvaret for saker omfôr. I 2007 fikk faggruppen utvidet sittmandat, slik at alle saker med problemstillingervedrørende fôr skulle forankres i denne faggruppen.Faggruppen har siden den gang fått flere saker og mye arbeid ernedlagt i rapporten om kriterier for trygg bruk av planteråvareri fôr til fisk som faggruppen hadde ansvaret for. Enkelte avfaggruppens medlemmer har også deltatt i store vurderinger,som helhetssyn på fisk og rapporten om kombinerte effekter avkjemiske stoffer i mat og drikke.Marit AursandFaggruppeleder, Fôr til terrestriske og akvatiske dyrHva bør fisken spise?Medlemmer:Marit Aursand (leder), Heidi Amlund,Aksel Bernhoft, Gro-Ingunn Hemre, BjørnMunro Jenssen, Trond Møretrø, LiveNesse, Birger Svihus, Ole Torrisen.Anne Katrine Haldorsen, Marc Berntssen,Magny S. Thomassen var medlemmer avfaggruppen i perioden 2004–2007.Koordinator i sekretariatet: Tron ØysteinGifstad. Anne Finstad var koordinator iperioden 2004-2007.Faggruppensarbeidsområde:Faggruppen for fôr til terrestriske ogakvatiske dyr vurderer alle problemstillingerknyttet til fôr til dyr på landog i vann: produksjonsmetoder, råvarer,tilsetningsstoffer, smittestoffer oggenmodifiserte organismer. Faggruppenskal også vurdere fôrets påvirkning pådyrehelse og eventuelle farer for humanhelse som måtte oppstå i fisk, kjøtt,melk og andre animalske produkter somfølge av egenskaper ved fôret.Kan vi tillate mer kadmium og fluor i fôret til oppdrettsfisk, spurte Mattilsynet før EUkommisjonenvurderte å utvide grensene for disse stoffene. Det spørs om det er dyr ellermennesker som skal spise oppdrettsfisken, svarte VKM.Kadmium: Faggruppen konkluderte for det førstemed at høyere grenser for kadmium i fiskefôr ikkeville gi noen økt helserisiko for mennesker som spiserdenne oppdrettsfisken, og heller ikke for oppdrettsfiskenselv.Biprodukter fra oppdrettsfisk blir ofte til såkaltfiskeensilasje, en masse som blir brukt i fôret tilbåde pelsdyr, gris og fjørfe. Grensene for både vanninnholdog fettsyresammensetninger i dyrefôr gjør detimidlertid lite sannsynlig at dette dyrefôret vil få merfiskeensilasje blandet inn. Derfor ble gruppens andrekonklusjon at forhøyede grenseverdier for kadmiumi fiskefôr heller ikke vil gjøre det vanskeligere å brukebiproduktet til dyrefôr.Fluor: Faggruppen konkluderte med at oppdrettsfiskensannsynligvis tåler høye nivåer av fluor i fôreti form av krillmel, ettersom krill er en naturlig del avkosten for villfisk. Fluor i fôret gjenfinnes ikke i storgrad i den delen av oppdrettsfisken som spises avmennesker, så det vil heller ikke øke helserisikoen formennesker å øke grensen for hvor mye fluor fôret tiloppdrettsfisken kan inneholde.Hvis oppdrettsfisken derimot blir brukt som fôr tildyr, vil disse dyrene kunne være utsatt for en betydelighelserisiko. Fugler er litt mindre følsomme ennlanddyrene, og kan derfor tåle en moderat mengdekrillmel i maten.Grenser for gassfôrNorsk naturgass kan brukes til mye forskjellig.Bakterier som lever av naturgass kan bli tilfôr for fisk og dyr. VKM mener imidlertid atmengden av slik råvare i fôr må begrenses.Siden 1995 har produktet BioProtein vært godkjentog brukt i EU som fôr til laks, kalv og svin under 60kilo. En norsk produsent ville allerede i 1998 tilbyfôret til husdyr, kylling og gris, men dette ble avslåttav EUs organer. Faggruppen for fôr til terrestriske ogakvatiske dyr har vurdert saken på oppdrag fra Mattilsynet,og på bakgrunn av studier på ulike dyrearterer faggruppen bekymret for hvilken effekt produktetblant annet kan ha på immunsystemet hos dyr oglaks. For å minske helserisikoen for dyr og fisk, menerderfor faggruppen at dyrefôr ikke bør inneholde merenn seks prosent BioProtein. For fiskefôr bør grensenvære ti prosent.Planter i fiskefôretSelv om fisken i naturen ikke spiser planter,får ikke oppdrettsfisk helseproblemer av åspise planteproteiner og planteoljer i vissemengder.Verken laks, ørret, torsk eller kveite spiser planter inaturen, men oppdrettsfôr tilsettes både planteproteinerog planteoljer for å lage et ressursvennlig fôr. Påoppdrag fra Mattilsynet har VKM vurdert om dettekan gi oppdrettsfisken helseproblemer, og om det kansettes noen grenser for hvor mye som kan tilsettesuten at fiskens helse påvirkes negativt.Svaret på dette spørsmålet er at det finnes positiveresultater på bruk av planteproteiner i fiskefôr, og atdeler av fiskemelet kan byttes ut med planteproteinuten at det oppstår negative helseeffekter. Unntaketer imidlertid fullfett og soyamel, som må brukes medforsiktighet i fôret til laks.Nye råvarer og store endringer i sammensetningenav fiskefôret kan føre til økt risiko for sykdommer hosfisken. VKM presiserer derfor i sitt svar til Mattilsynetat det er viktig å vite hvilke effekter nye planteråvarer ifiskefôret kan ha på fiskens helse og velferd.VKM satte ned en ad hoc-gruppe for å løse detteoppdraget, og vurderingene fra denne gruppen er behandletog godkjent av faggruppen for fôr til akvatiskeog terrestriske dyr.Stål i dyrebenFaggruppen har vurdert om dyrefôr kanberikes med en viss mengde av de stoffenesom veterinærene bruker for å behandleleddene til hester, hunder og katter.Glukosamin og kondroitinsulfat er stoffer som kroppenselv produserer og som bidrar til å vedlikeholdeleddene. Stoffene kan også tilføres kroppen for åbehandle eller forebygge leddbetennelse. I veterinærmedisinenbrukes glukosamin og kontroitinsulfathovedsakelig til hester, hunder og katter, og preparateneer reseptpliktige i Norge.Faggruppen for fôr til akvatiske og terrestriske dyrhar på oppdrag fra Mattilsynet vurdert hvor mye avdisse stoffene som kan tilsettes dyrefôr for at de skal ginæringsverdi, men ikke ha behandlende eller (såkalt)farmakologisk effekt.I vurderingen fra faggruppen skriver den at detsannsynligvis ikke finnes noen naturlig biologiskterskel for den helbredende virkningen av disse stoffene,ettersom de produseres i kroppen og bidrar i detnormale vedlikeholdet av leddene. Derfor anbefalerikke faggruppen å sette en terskel mellom farmakologiskog ikke-farmakologisk dose. Det er derimotmer naturlig å skille mellom bruk med medisinskhensikt på den ene siden og på den annen side bruksom næringsstoff der stoffene finnes som naturligeingredienser i råvarene til fôr.34 VKM / 2009 VKM / 2009 35

ernæring, dietetiske produkter, my mat og allergiernæring, dietetiske produkter, my mat og allergiFaggruppe forernæring, dietetiske produkter,ny mat og allergiDeler av faggruppens ansvarsområdeer fremdeles ikkeharmonisert i EU, og faggruppenhar derfor behandleten rekke problemstillingerknyttet til utvikling av regelverk.Særlig gjelder dette påområdet som gjelder berikingav mat, der faggruppen harutarbeidet en norsk tilpasning av en berikingsmodellfor Mattilsynet. Faggruppen har også deltatt aktivt påarbeidsgruppemøter i EU for fastsettelse av maksimumsgrenserfor beriking. På området som gjelder nymat, mat som ikke har vært i tradisjonell bruk og sommå godkjennes før bruk, har faggruppen vurdert enrekke ingredienser og produkter. Faggruppen har værtinvolvert i flere store tverrfaglige saker i VKM, blantannet helhetssyn på fisk og sjømat (2006), helsemessigekonsekvenser ved bruk av søtstoffer i stedet for sukkeri leskedrikker, saft og nektar (2007) og vurderingerav probiotika i morsmelk, barnemat og til kritisk syke(2007 og 2009). Faggruppen sluttbehandler også 15-30Margaretha HaugenFaggruppeleder, Ernæring (human), dietetiskeprodukter, ny mat og allergiDet kan bli for mye av det godeforenklede vurderinger av dietetiske produkter årlig.Medlemmer:Margaretha Haugen (leder), Lene Frost Andersen,Wenche Frølich, Livar Frøyland, RagnhildHalvorsen, Helle Margrete Meltzer, JudithNarvhus, Jan Erik Paulsen.Martinus Løvik og Kåre Julshamn var medlemmerav faggruppen i perioden 2004–2007.Koordinator i sekretariatet: Bente Mangschou.Faggruppens arbeidsområde:Human ernæring, for eksempel beriking ogkosttilskudd, dietetiske produkter, ny mat,matvareallergi og intoleranse.Vitenskapskomiteen for mattrygghet vil bruke en dansk modell for å unngå at nordmennfår i seg for mye vitaminer og mineraler.Du kan faktisk få for mye i deg av et vitamin ellermineral. For eksempel har det vært vist at for myevitamin E kan gi økt dødelighet hos personer som harhatt infarkt, mens for mye vitamin A kan øke risikofor benskjørhet.Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny matog allergi mener danskene har funnet en beregningsnøkkelsom kan senke risikoen for slike skader.Barna de sårbareDanskene foreslår å ta utgangspunkt i kosten hos denmest sårbare gruppen i befolkningen, som regel barnmellom ett og tre år. Når man vet hvilken gruppedette er for det aktuelle næringsstoffet, beregner manmengden vitamin og mineraler i kosten til de femprosentene som får i seg mest (95 persentilen). Tildette tallet legger de til det gjennomsnittlige inntaketav vitaminer og mineraler fra oljer, kapsler og tabletter.Summen av næringsstoffet i maten og tilskudd, trekkesfra de øvre inntaksgrensene for det aktuelle vitamineteller mineralet. Dermed har man kommet fram til denmaksimale mengden som kan brukes til beriking.EU endret norsk praksisFaggruppen mener denne danske modellen kanvære et godt verktøy for Mattilsynet, som får mangesøknader om å tilsette ekstra vitaminer og mineralertil matvarer eller drikker. Tidligere kunne Mattilsynetavslå disse søknadene dersom det ikke var behov forøkt inntak av det aktuelle næringsstoffet. Faggruppenmener prinsipielt at dette var det riktige utgangspunktetfor å tillate eller avslå beriking av mat.Etter avgjørelser i EU-systemet må imidlertid Mattilsynetendre denne praksisen. Nå kan ikke Mattilsynetlenger vurdere om det er behov for et næringsstoff,men ta utgangspunkt i om beriking vil gi en risiko forbefolkningen eller deler av befolkningen.Norsk tilpasningNår Mattilsynet ba faggruppen vurdere om den danskemodellen bør brukes i Norge, ønsket Mattilsynet åDelvis hydrolysertmorsmelkerstatningMorsmelkerstatning der melkeproteinet er delvishydrolysert, det vil si brutt ned til mindre bestanddeler,markedsføres som forebyggende mot allergi ogallergilignende tilstander som atopisk eksem og allergiskastma. Til tross for at studier ikke viser negativeffekt på vekstutvikling hos spedbarn som har fåttmorsmelkerstatning med delvis hydrolyserte proteiner,bør det iverksettes tiltak for å unngå at vanligmorsmelkerstatning blir erstattet med delvis hydrolysertmorsmelkerstatning i den generelle befolkningen.Hydrolyserte proteiner absorberes raskere, og har vistå øke magesekkstømning samt nivå av glukoseavhengigplasma insulinotropisk polypeptid sammenlignetmed intakte proteiner.Faggruppen konkluderer med at det ikke er dokumentertat morsmelkerstatning med delvis hydrolyserteproteiner kan forebygge at barn utvikler allergi,slik det har vært antydet.Morsmelkerstatning med delvis hydrolyserte proteinervil kunne gi allergiske reaksjoner hos barn medkumelkallergi, og i verste fall med dødelig utgang.Hvis slik morsmelkerstatning selges sammen medordinære erstatninger kan det derfor være en fare forat barn med kumelkallergi blir eksponert for nettoppdet de vil reagere på. Faggruppen gjorde dennevurderingen da reglene for morsmelkerstatning vartil revisjon, blant annet de reglene som sa at morsmelkerstatningmed delvis hydrolyserte proteiner kunskal selges på apotek.holde barn under tre år utenfor. Faggruppen svarerimidlertid at også denne gruppen bør være med imodellen, nettopp for å sikre at barn ikke skal bliutsatt for produkter med en så stor mengde vitaminereller mineraler at det kan være en helserisiko for dem.Et annet viktig punkt i en eventuell norsk tilpasningav den danske modellen, er hvor mye av vårt dagligeenergiopptak vi kan forutsette kommer fra beriketmat. I den danske modellen er dette tallet satt til 25prosent, men Mattilsynet har bedt faggruppen vurdereom vi kan sette det til 10 prosent når beregningenskal brukes i Norge. Til dette har faggruppen svartat denne endringen i så fall krever en langt tettereovervåking av det norske kostholdet, noe som kan blibåde vanskelig og kostbart.Kritisk til bioaktiv matFaggruppen for ernæring, dietetiske produkter, nymat og allergi er kritiske til at stadig mer mat tilsettesnye ingredienser eller ulike biologisk aktive komponentersom for eksempel enzymer eller fettsyrer franye kilder. Selv om korttidsstudier på dyr ikke harvist noen risiko, mener faggruppen at det kan ta langtid før vi eventuelt kan se sammenhenger mellomingredienser i maten og for eksempel ulike kreftformereller hjerte- og karsykdommer. Det er en sværtkompleks sammenheng mellom mat og helse, og deter etter faggruppens mening en risiko i seg selv å gjøredette bildet enda mer komplisert. Det er også viktig atinnholdet i matvarene ikke forandres på en slik måteat det ødelegger folks oppfatning av hva som er sunnog usunn mat.36 VKM / 2009 VKM / 2009 37

dyrehelse og dyrevelferddyrehelse og dyrevelferdFaggruppe fordyrehelse og dyrevelferd (dyrevern)Faggruppen har sluttbehandlet27 risikovurderingersiden oppstarten av VKM i2004. I løpet av VKMs førstevirkeperiode (2004-2007)var det relativt få, men flerestore og prinsipielle sakerpå dyrevelferd (dyrevern),og i mindre grad på dyrehelse.Dette var naturlig iog med utarbeidingen av ny lov om dyrevelferd.Dette har nå jevnet seg ut som følge av mange sakervedrørende fiskehelse og at dyrehelse har kommetsterkere i fokus på grunn av at nyere smittsommedyresykdommer har truet Norge, slik som blåtungeog fugleinfluensa. I 2007 samarbeidet faggruppenmed EFSA om en risikovurdering vedrørendedyrevelferdsmessige aspekter ved fangst av sel.Faggruppemedlemmer har også bistått EFSA medvurdering av sikkerheten ved å bruke produkter avklonede dyr og deres avkom til humant konsum ogvurdering av avlivningsmetoder for fisk i slakterier.Medlemmer:Wenche Farstad (leder), Tore Håstein, KnutE. Bøe, Bjarne Braastad, Brit Hjeltnes, RuneWaagbø, Rolf Erik Olsen, Olav Østerås, KristianHoel, Arne Flåøyen og Espen Rimstad.Kåre Fossum og avdøde Jon-Erik Juell var med ifaggruppen i perioden 2004–2007.Koordinator i sekretariatet: Ingfrid Slaatto Næss.Faggruppens arbeidsområde:Faggruppen skal foreta vitenskapelig baserteriskovurderinger innenfor området dyrehelse(unntatt zoonoser) og dyrevelferd (dyrevern).Dette er et bredt mandat som griper inn i mangeav de andre fagruppenes områder også.tilsynets overvåkingsprogram viste funn av positiveprøver på den alvorlige dyresykdommen blåtunge i tobesetninger i Vest-Agder.Mattilsynet kartlegger omfanget av sykdommen forå få oversikt over situasjonen. Resultatene av kartleggingeni Norge så langt (per mai 2009) tyder på atinfeksjonen er lokalisert til Agderfylkene og Rogaland,og at et lite antall besetninger er smittet.Avhengig av utviklingen i EuropaI 2008 gjennomførte VKM en risikovurdering påoppdrag fra Mattilsynet, der en av konklusjonene varat sannsynligheten for smitteintroduksjon i Norgeer avhengig av utviklingen av blåtunge-epidemien iEuropa. Det var mange usikkerhetsmomenter, menlikevel ble det antatt at sannsynligheten for smitteintroduksjonav blåtungevirus til Norge i 2008 varliten.Smitte til nyfødte dyrAlle smittede drøvtyggere er potensielt smittefarligeopptil 100 dager etter at de ble smittet. I tillegg kandrektige dyr som er smittet med BTV-8 føde smittefarligeavkom. Drektige kuer som er smittet medBTV-8 kan derfor indirekte overføre smitte til nyedyr, via sviknott, opptil ni måneder etter den primæresmitten.Tiltak, overvåkning og forebyggende arbeidErfaring fra Europa har vist at de første dyrene iet område blir mistenkt for BT-smitte på grunn avkliniske funn. Det er derfor viktig at dyreeiere ogdyrleger er godt kjent med og bevisste på sykdommensklinikk (symptomer og behandling).Bekjempelse og kontroll etter at sykdommen eretablert vil måtte fokuseres mot husdyr da en anserdet som vanskelig å kontrollere populasjoner avsviknott annet enn i og i nærheten av husdyrrom- ogtransportmidler. En anser det også som vanskelig å haeffektive strategier overfor villdyrpopulasjoner. «Stampingout» av besetninger med de antatt første infisertedyra anser en som et aktuelt tiltak. Ringvaksinasjonav alle drøvtyggere (husdyr) vil være svært aktuelt. Enbør også minimalisere eksponering for sviknott ved åholde dyr innendørs i tiltakssonen.En anser at ved førstegangsintroduksjon til landetbør strategiene være noenlunde like uavhengig avhvor i landet smitten påvises.Wenche FarstadFaggruppeleder, Dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern)Dyrehelse:Godt grunnlag for blåtunge-bekjempelseBlåtunge har spredt seg raskt nordover iEuropa de siste årene, og i februar 2009ble sykdommen for første gang påvist iNorge. VKM har fulgt utviklingen og foretattrisikovurderinger. Mattilsynet er derfor godtforberedt på den situasjonen som nå haroppstått.Blåtunge (BTV-8) er en insektoverført virussykdomsom rammer drøvtyggere, hovedsakelig sauer ogiblant storfe og geiter. Også ville drøvtyggere kan blismittet. Blåtunge smitter ikke til mennesker.Smitte skjer fra dyr til dyr via insektet sviknott (Culicoides).I Norge er det registrert 75 arter av sviknott,og visse arter som er kjent for å kunne overføresmitten i Europa, er påvist over hele landet helt til 69ºnord (Tromsø-området).Sørlandet rammetFredag 20. februar 2009 ble det påvist smitte avblåtunge for første gang i Norge. Resultater fra Mat-Fakta om sviknott:Sviknotten (Culicoides) er liten, og den er endårlig flyver. Derfor vil den ikke komme langtbort fra sine utviklingssteder. Spesielle meteorologiskeforhold må til for at knotten kan spresover avstander med vind. Sviknott kan følge ilufta over et beitende vertsdyr som beveger segsakte, men blir lett «akterutseilt» om dyret setteropp farten.Det forekommer ingen data fra Norge omhvor lenge voksne individer av sviknott lever utei naturen. Et anslag på overlevelse av aktuellesviknottarter i Norge er 2-7 uker. En anser ikkeat voksne smittebærende sviknott kan overlevevinteren i fjøs i Norge, og de dør i løpet av ca. ettdøgn i tørt bolighus.Gjødsel og annet organiske materiale kanvære egnete utviklingssteder for sviknottlarver.Den potensielt nære kontakten mellom coprofileCulicoides og husdyr øker deres mulighet for åfungere som vektor. Sviknott overlever anslagsviset begrenset antall timer i pels. Betydningen avikke-mottagelige dyr for introduksjon av smittetil Norge ansees som svært lav til ingen.Innførsel av fôrstoffer som høy og planter ersannsynligvis ingen viktigspredningsvei, menden er teoretiskmulig. Blanttørkede fôrstoffer somhøy, hvor fuktighetener svært lav vil overlevelseav sviknottogså være lav. Slikimport antas derforå ha liten betydningfor introduksjon avsmitte.38 VKM / 2009 VKM / 2009 39

dyrehelse og dyrevelferddyrehelse og dyrevelferdDyrevelferd:Anbefaler smertestillende midler til dyrVKM har arbeidet med en vurdering av hvorvidt dyr på fosterstadiet har evne til å oppleveubehag, smerte og stress. Fordi man ikke kan utelukke dette, anbefaler faggruppen at detbenyttes smertestillende midler ved kirurgiske inngrep på fosteret i siste del av drektighetenhos dyr.Faggruppen mener blant annet at man ikke kanutelukke at menneskefostre kan føle smerte i sistetredjedel av svangerskapet. Man antar at dette ogsågjelder for noen andre pattedyr, selv om det varierersterkt hvor utviklet fosteret er hos ulike arter. Påbakgrunn av dette anbefaler faggruppen at det benyttessmertestillende midler ved kirurgiske inngrep påfosteret i siste del av drektigheten hos pattedyr.Faggruppen mener at stress før fødselen kan påvirkeavkommets evne til å takle stress i ung og voksenalder. Dette gjelder både for fisk, fugl og pattedyr.Man kan også få lignende effekter av eksponering formindre doser av giftige stoffer på fosterstadiet.Man kan altså forvente at husdyr, fugler og fisksom utsettes for stress eller eksponering for mindremengder giftstoffer, risikerer å få reduserte evner tilå takle utfordringer i omgivelsene. Dette kan føre tiløkte sjanser for å utvikle atferdsforstyrrelser, noe somigjen går ut over dyrevelferden. Disse negative effektenebør man vurdere når man håndterer drektigedyr og når man planlegger anlegg for akvakulturog eggproduksjon.Blekksprut, brunsnegle og andre virvelløse dyr– kan de føle ubehag, smerte og stress?Brunsneglen er en plage for mange hageeiere, og ødeleggerbåde blomster og andre planter. Den hører ikkenaturlig hjemme i vår fauna, og sprer seg raskt fordiden ikke har noen naturlige fiender. Det finnes mangekreative avlivingsmetoder for å bli kvitt sneglen. Devanligste er å drukne dem i bøtter med saltvann ellerøl. Men kan disse sneglene føle smerte og stress?Blant bløtdyrene har snegler og muslinger enkle parmed ganglier i ulike deler av kroppen, mens hos foreksempel blekkspruter er gangliene samlet i en storhjerne. Sannsynligheten for at brunsnegler kan kjennesmerte er derfor liten.VKM har behandlet spørsmålet om ulike gruppervirvelløse dyr kan oppleve ubehag, smerte og stressnår disse organismene blir håndtert av mennesker.Faggruppen mener at man må være varsomme medå trekke konklusjoner i denne saken. Det har vært liteeller ingen forskning på dette feltet. Konklusjonenemå derfor trekkes på bakgrunn av kunnskap man harfått gjennom forskning på pattedyr holdt opp mot denkunnskapen man har om hvordan nervesystemene erbygd opp og fungerer hos hovedgruppene av virvelløsedyr. De deler av hjernen som forbindes medbevissthet og smertefølelse hos virveldyr, finnes ikkehos virvelløse dyr.De fleste virvelløse dyr kan derfor sannsynligvisikke føle smerte, men så lenge spørsmålene ombevissthet og smerte er uavklarte, bør man imidlertidvære varsom med håndteringen av virvelløse dyr, ikkeminst i fangenskap. Spesielt gjelder dette åttearmetblekksprut, som har en relativt sett avansert hjerne. INorge bør man ta spesielt hensyn ved fangst av akkar,selv om denne ikke tilhører de mest utviklede blekksprutartene.Sosiale insekter som honningbier har også envelutviklet hjerne, og størrelsen på deler av hjernenhos disse tyder på evne til å lære. Bier som holdesi produksjon bør derfor sikres god røkt og godtoppvekstmiljø.Slakting av dyr uten bedøvelsePå grunn av de alvorlige lidelsene dyr utsettes for i forbindelse med slakting uten bedøvelse,bør husdyr alltid bedøves før de avlives med blodtapping. Dette er konklusjonen i envurdering fra faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern).Slakting av dyr uten bedøvelse før avliving har imange tiår vært forbudt i Norge. Personer medreligiøs tro som krever kjøtt fra dyr som er slaktetuten forutgående bedøvelse, har fått tilgang på dettegjennom import av kjøttvarer fra land hvor slikeslaktemetoder tillates. Det viser seg nå å være vanskeligå finne slikt Shechita-slaktet eller Halal-slaktetkjøtt med forsvarlig hygienisk kvalitet. Mattilsynet baderfor VKM å vurdere om avlivning av slaktedyr vedavblødning uten bedøvelse på forhånd, medfører enstørre risiko for lidelse enn om dyrene får bedøvelsepå forhånd.Faggruppen har gjennomgått en omfattende rapportfra EFSA, og slutter seg til deres konklusjon. På bakgrunnav den kunnskap som er oppsummert i EFSAsrapporter konkluderer faggruppen med at slaktingmed avblødning som avliving uten innledendebedøvelse ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig forfjørfe, storfe, småfe og kanin.40 VKM / 2009 VKM / 2009 41

plantehelseplantehelseFaggruppe forplantehelseFoto: Erling Fløistad,Bioforsk PlantehelseFaggruppen har sluttbehandletsyv risikovurderinger.Risikovurderingene evaluerersannsynligheten for at en planteskadegjørerkan bli innført,spre seg og eventuelt etablereseg i et definert geografiskområde, og økonomiske ogøkologiske konsekvenser av enetablering. Omtrent halvpartenav risikovurderingene har værtav eksotiske skadegjørere somikke er etablert i Norge, mensresten omfatter planteskadegjørere med begrensetutbredelse i landet. I løpet av VKMs første periode(2004-2007) ble plantehelse behandlet i sammefaggruppe som plantevernmidler. Risikovurderingav plantevernmidler og plantehelse har lite faglig tilfelles. Derfor ble Faggruppe for plantehelse oppretteti starten av VKMs andre periode. Antall eksperterinnenfor plantehelse økte da fra fire til åtte. Samtidigøkte antall bestillinger fra Mattilsynet.Leif SundheimFaggruppeleder, PlantehelseMedlemmer:Leif Sundheim (leder), May Bente Brurberg, TrondHofsvang, Christer Magnusson, Trond Rafoss,Brita Toppe, Anne Marte Tronsmo, Bjørn ØklandKoordinator i sekretariatet: Elin Thingnæs LidFaggruppens arbeidsområde:Risikovurdere skadegjørere som kan true norskplantehelse. Planteskadegjørere er organismersom reduserer avling, kvalitet eller verdi avplanter og planteprodukter. Sopp, pseudosopp,bakterier og virus fremkaller plantesykdommer.Insekter, midd og nematoder er skadedyr påplanter. Ugras konkurrerer med kulturplanteneom næring og plass. Faggruppens arbeidsområdeomfatter også parasittiske planter og indirekteskadegjørere. Mange planteskadegjørere erfremmede arter som kan skade økosystemer ogredusere biologisk mangfold.En amerikansk bakterie truer rosefamilienPærebrann, en bakteriesjukdom på eple, pære ogprydplanter i rosefamilien, har vært kjent i Nord-Amerika i over 200 år. Sjukdommen ble oppdaget iEngland i 1957, i Danmark i 1968, og den ble i løpetav et par tiår funnet i de fleste land i Europa. Pærebrannspres med smitta plantemateriale, pollinerendeinsekter, regn og vind. Infiserte blomster visner rasktog bakterien spres i ledningsvevet i skudd og greiner.Mørkfarging av angrepet plantevev er bakgrunnen fordet norske navnet «pærebrann».Funn av bakterien på bulkemispel og pilemispeli Rogaland i 1986 førte til en kampanje som utryddetpærebrann her i landet på nittitallet. Etter nyeutbrudd i 2000 er sjukdommen nå funnet på dissemeget mottakelige mispelartene i kystdistriktene fraKristiansand til Gulen i Sogn og Fjordane. Det harennå ikke vært angrep på eple og pære i fruktdistriktenei Ryfylke, Hardanger og Sogn. Mattilsynet bestilteen risikovurdering fra VKM i 2006. Faggruppe forplantehelse konkluderte at med dagens fytosanitæreregelverk og bekjempingspraksis er det lav sannsynlighetfor introduksjon av pærebrann til norske fruktdistriktog planteskoler. Lemping på dagens regelverkog praksis vil føre til moderat risiko for introduksjon.Import av frukttre og foredlingsmateriale fra landmed pærebrann vil ikke øke risikoen for introduksjonom nåværende regelverk og karantene blir gjennomført.Klimaet i vekstsesongen er avgjørende for spredingav sjukdommen. De fleste år vil temperaturen iblomstringsperioden hindre blomsterinfeksjon i eplePærebrannsymptomer i pilemispel. Foto Erling Fløistad,Bioforsk Plantehelseog pære. Et «worst case» scenario med en omfattendepærbrann-epidemi i norske frukthager og planteskolervil få store økonomiske konsekvenser. Risikovurderingener basert på over 20 års kartlegging og forvaltningav pærebrann. Derfor er det lav usikkerhet ved dissekonklusjonene.Store utfordringerForvaltningen av norsk plantehelse står overfor storeutfordringer i åra framover. De to viktigste driverneav denne utviklingen er klimaendringer og globaliseringav handelen med planter og planteprodukter.Gjennom de siste tre tiår har Norge vært utsatt foren rekke nye plantesykdommer og skadedyr. Fortsattvekst i importen av frukt, grønnsaker og prydplantersom følge av globaliseringen øker risikoen for at nyeplantesykdommer og skadedyr kommer inn i landet.På grunn av stigende temperatur og lengre vekstsesonger det grunn til å regne med risiko for at flerenye planteskadegjørere kan etablere seg. Det gir øktbehov for bruk av kjemiske plantevernmidler ogdermed høyere produksjonskostnader for næringen.Nye plantesykdommer og skadedyr utgjør truslerbåde for norsk planteproduksjon og biologisk mangfold.Det foreligger nå gode modeller for sannsynligutvikling av klimaet i Norge framover. Denne kunnskapenmå kobles til biologiske data om eksotiskeplanteskadegjørere for å lage gode risikovurderinger.En trussel mot barskogen fra Voss til VladivostokVi importerer mye treverk, og det er stor sannsynlighet for at den skadelige furuvednematodenkan etablere seg og spres i Norge. Det kan i verste fall føre til omfattende tredød.Furvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus) eren liten rundorm som bare er synlig i mikroskopet.Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika, derden på grunn av lang tids sameksistens lever godtsammen med amerikansk furu. Tidlig på 1900-talletkom denne skadegjøreren til Japan og Kina, og detførte til omfattende skogdød i de lokale furuartene.Biller i slekten furubukk (Monochamus spp.) er vanligei barskog, og de transporterer parasitten megeteffektivt. Ved furubukkens næringsgnag overføresnematodene til skudd og greiner. Egglegging påtømmer og hogstavfall smitter veden med nematodersom så spres videre i skogen med neste generasjonfurubukker.42 VKM / 2009 VKM / 2009 43

plantehelseSprer seg i EuropaFlere land i Europa ble på nittitalet bekymret for å fåinn nematoden med import av flis til treforedlingsindustrien,paller, kasser og annet pakkemateriale.Amerikanske og kanadiske eksportører ønsket minstmulig handelshindringer for sine varer, og menterisikoen var liten for skade på europeisk furu. Men i1999 ble furuvednematoden funnet i Portugal og pået tiår har den spredt seg over store deler av landet ogkrysset grensen inn i Spania. Det kan føre til omfattendetredød på den iberiske halvøya og i andre delerav Europa.Vil trives i NorgeEn risikovurdering fra Faggruppe for plantehelse sierat sannsynligheten er stor for import av skadegjørerenmed ubehandlede treprodukter, paller, kasser og annetpakkemateriale av bartre fra områder der nematodenforekommer. Kravet om varmebehandling som Mattilsynetinnførte fra 1.01.09 vil redusere risikoen noe,men på grunn av de store volum av pakkematerialersom håndteres vil det fortsatt være en risiko forinnførsel av skadegjøreren.Faggruppen sier at det er stor sannsynlighet for atfuruvednematoden kan etablere seg og spres i Norge.De mottakelige artene furu og gran er våre dominerendeskogstrær, og norsk klima vil ikke hindreetablering fordi skadegjøreren finnes i tilsvarendeklimasoner i USA og Canada. Furubukken som sprernematoden i Portugal finnes i noen lokaliteter i Norge,men den mest vanlige arten av furubukk som finnesher i landet vil sannsynligvis også kunne overførefuruvednematoden.Det gjenstår for faggruppen å vurdere graden avskogdød og økonomiske konsekvenser dersom furuvednematodeetablerer seg i Norge. En slik vurderingvil bli gjort i 2009.TEMAOPPSLAG:• Hva blir konsekvensene for folkehelsen når sukkertøy inneholder merC-vitamin enn en appelsin?• Når man griller - hvordan bør man tilberede maten for å redusere dannelsenav helseskadelige stoffer?Nye barkbiller kommer med tømmerimportenDet er svært sannsynlig at granbarkbillens slektning Ips amitinus kommer til Norge.Den vil sannsynligvis også overleve både transport og lagring, og klimaet i Norge erganske likt de klimasoner der barkbillen allerede er etablert.Siden 2002 har en ny barkbilleart (Ips amitinus),en nær slektning av granbarkbillen (Ips typographus),blitt påvist flere ganger i importerttømmer. Mattilsynet bestilte i 2007 en vurderingav sannsynligheten for at denne nye skadegjørerenallerede er etablert i Norge og muligheter fornaturlig spredning hit til landet fra områderi Europa der barkbillen allerede finnes.Faggruppe for plantehelse konkluderte med atdet er lav sannsynlighet for at den nye barkbilleartener etablert her i landet. Arten har ikke blittpåvist i norsk skog i den løpende overvåking somNorsk institutt for skog og landskap gjennomfører.Omfattende import av tømmer og energivirke førertil at det er stor sannsynlighet for innførsel av dennye skadegjøreren. Den vil med stor sannsynlighetoverleve transport og lagring, og klimaet i Norge erganske likt de klimasoner der barkbillen alleredeer etablert. Det er ikke sannsynlig at naturligefiender vil hindre etablering her i landet.Den såkalte «Allee-effekten» kan muligensforklare hvorfor billen ikke har etablert seg meddagens store import av tømmer og trematerialer.«Allee-effekten» betyr at det kreves en vissmengde biller for etablering i et nytt område. Deter stor sannsynlighet for innførsel og etablering avden nye barkbillearten med dagens importpraksis.Rundtømmer med bark anses som viktigste smittevei.Dersom den nye barkbilleartenkommer inn i landet er det ventetliten skade på skogen deførste årene. Samspill mellomgranbarkbillen og dens slektningkan potensielt gi økt skogskadeog dermed føre til store direkte ogindirekte økonomiske konsekvenserfor skogindustrien.Barkbillen Ips amitinus.Foto: Karsten Sund,Naturhistorisk museum,Universitetet i Oslo• Fisk inneholder både sunne næringsstoffer og miljøgifter - hvor mye fisk børman egentlig spise?• Vi utsettes daglig for ulike kjemikalier, men hvordan virker dissekjemikaliene sammen?• Probiotika kan være bra for noen, men ikke for alle. Er det greit å tilsetteprobiotika i barnemat?• Rent dyrevelferdsmessig er det ikke verre å drive selfangst enn å drive jaktpå andre ville dyr. Hvorfor er det så sterke følelser knyttet til selfangsten?• Er det bedre å drikke lettbrus og saft med kunstige søtstoffer enn vanlig,sukkerholdig brus?Les mer på de neste sidene44 VKM / 2009 VKM / 2009 45

Etiske DilemmaBalansekunstNår en seigmann inneholder mer C-vitamin enn en appelsin, kan det føre til at folk velgerseigmannen selv om de antakelig vet at den er usunn. Norge er forpliktet til å følge EUsregelverk for beriking av mat. Dette innebærer at man må tillate tilsetning av vitaminer,mineraler og bioaktive komponenter hvis man ikke kan dokumentere at det er helseskadelig.VKMs faggruppe for human ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi erbekymret for at dette dreier matvarekonsumet mot et mer usunt kosthold.Frem til for tre-fire år siden hadde Norge de strengestereglene i Europa på beriking av mat med nye ingrediensereller vitaminer og mineraler. Ved å tilsettevitaminer i usunn mat, fremstår den som mer sunn,og folk blir villedet til etmer usunt kosthold. Førvar man redde for atfolk ikke fikk nok av deviktige vitaminene ogmineralene, og det bleblant annet lov å tilsetteD-vitamin i smør ogmargarin, og jern i geitost.Men regelverket varstrengt – det var barelov å tilsette stoffer nårdet var et dokumentertbehov for det. I dag ervi lovpålagt å godkjenneberiking hvis manikke kan dokumentere”Vi ønsker å bidratil å forebyggeovervekt og fedme,og bidra til bedrefolkehelse gjennomet sunt kosthold.Samtidig utarbeider virisikovurderinger sominnebærer at kostholdet kan dreies i enuønsket retning. Dette er vårt etiskedilemma.helseskade. Dette er en del av EØS-avtalen som byggerpå fri flyt av varer mellom EU-landene. Resultatet erat andelen berikede produkter på markedet er økende,både i kategorien «junk food» (for eksempel drops,pastiller, energidrikker) og produkter med en sunnereprofil.Snudd på hodetHele situasjonen er snudd på hodet. Tidligere var manbekymret for de gruppene som fikk for lite næringsstoffer.Nå er man minst like bekymret for de somfår for mye. Det er etablert øvre grenseverdier fortilsetning av næringsstoffer i mat, som medfører atnegativ helseeffekt kan unngåsdersom man har et kostholdsom er sunt og variert. Mendet er blitt mye vanskeligere åha oversikt. I USA, som ikkehar grense verdier som oss,er det eksempler på at det ertilsatt så mye kalsium i enkeltefrokostprodukter at man kanoverskride denne grensen iløpet av ett eneste måltid.– Slik ønsker vi ikke å ha deti Norge, sier Helle MargreteMeltzer. Hun er ansatt vedFolkehelseinstituttet, og sitteri VKMs faggruppe for ernæring,dietetiske produkter, nymat og allergi. Meltzer leder arbeidsgruppen i VKMsom nå arbeider med en bekymringsmelding til EU,for å ta opp denne problemstillingen.Helle Margrete Meltzer, VKMEt skinn av sunnhet– Man kan få helseproblemer både av for lite og formye. Det er en balansekunst å finne den gylne middelveipå dette området. Dette med berikning og såkaltny mat har vokst seg frem som et problem de sisteårene. Det brukes til å gi usunn mat et skinn av sunnhet.Vi blir bekymret fordi dette kan skyve forbruketmot mer usunn mat. Dette er blitt et etisk dilemmafor oss i VKMs faggruppe, sier Meltzer.Hun forklarer at maten som er tilsatt vitaminer ogmineraler i seg selv ikke er utrygg, men at det gjerneer den usunne maten som blir beriket.– Når vi gjør risikovurderinger av disse matvarenemå vi melde tilbake til Mattilsynet at vi «klarerer»tilsettingene fordi det er trygge doser, men vi ser attrygg mat ikke er det samme som sunn mat selv omdet fremstilles sånn. Mandatet til Mattilsynet er åivareta trygg mat-siden, mens vi med ernæringsfagligbakgrunn ønsker å bidra til sunn mat - som vi på settog vis selv motarbeider ved å klarere disse produktene.Ønsker forbud mot beriking av usunn matMeltzer håper at EU vil utarbeide en overordneternæringspolitikk, og hun jobber nå for at Norgebidrar til å legge dette frem for EU.– Hva som kan karakteriseres som trygg mat, ernesten alltid et dosespørsmål. Vi tåler litt av detmeste, men når det gjelder sukkerrike, fettrike ellersalte matvarer, er det sjelden bedre med mer. Detteer spesielt viktig hvis det fysiske aktivitetsnivået erlavt. Ønskesituasjonen er at det skal bli forbud mot åtilsette vitaminer og mineraler i usunn mat. Når vårtforslag sendes EU, er vi i gang. Det er i hvert fall enbegynnelse, sier Meltzer.Hva er egentlig et etiskdilemma?• Situasjoner hvor man ut fra en etisktankegang opplever at man er forpliktetbåde til å utføre og å la være å utførehandling A.• Man befinner seg i en situasjon der visseetiske normer sier at man bør gjøre A.• Samtidig er det andre etiske normer somsier at man heller bør velge B. Velger manB, kan man ikke gjøre A.• Argumentene for både A og B er solide ogveier like tungt. Samme hva man velger,blir det ikke optimalt.Henrik Syse, forsker og filosof,definerer et etisk dilemma slik:Når begge/alle handlingsalternativeneinnebærer noe som er uønsket/uheldig eller eventuelt at begge/allehandlingsalternativene er likeverdige.Uansett hva vi velger, vil noe ved det vivelger ikke være optimalt.46 VKM / 2009 VKM / 2009 47

grillmatRåd for sunnere grillmatGrillsesongen er høysesong for næringsmiddelbåren smitte. Men det er ikke bare hygienengrillentusiastene bør passe på. Når man griller og utsetter maten for sterk varme, kan detdannes helseskadelige stoffer i maten. Hvilke stoffer som dannes avhenger av type mat ogpå hvilken måte den grilles.For folk flest er det liten grunn til bekymring for dehelseskadelige stoffene i grillmat. Men alle kan likevelvære mer bevisst på hvordan man skal grille for åredusere dannelsen av dem.Det er i første rekketo grupperav skadelige stoffer som dannes ved grilling, såkaltestekemutagener (HA eller heterosykliske aromatiskeaminer) og PAH-forbindelser (polysykliske aromatiskehydrokarboner). Flere av forbindelsene i dissegruppene kan forårsake kreft hos mennesker ved åskade arvematerialet.VKM har på oppdrag fra Mattilsynetgått gjennom tilgjengelig informasjonom faktorer som påvirkerdannelsen av helseskadeligestoffer i grillmat, ogvurdert muligheten forutvikling av kreft somfølge av høyt konsum avslik mat.VKMs konklusjon erat temperatur, lufttilførsel,avstanden ogplasseringen av maten iforhold til varmekilden,samt matens fettinnhold erhovedfaktorer som påvirker dannelsenav helseskadelige stoffer vedgrilling. Grilling over åpne flammerser ut til å føre til svært høye mengderPAH. De høyeste konsentrasjonene er funneti pølse grillet på bål.Tenk over hvordan du grillerHA dannes i kjøtt og fisk både vedpannesteking og ved grilling. Konsentrasjoneneav PAH og HA i grillet og stektmat er svært varierende. Men genereltkan vi si at grillet mat inneholder merPAH og HA enn pannestekt, ovnsstektog kokt mat.De helseskadelige stoffene som dannes ved grillingog hard steking kan forårsake kreft hos menneskerved å skade arvematerialet. Eksponeringen bør derforvære så lav som praktisk mulig. Redusert eksponeringkan oppnås ved å grille sjeldnere eller ved å grille slikat lavere mengder av forbindelsene dannes (se råd).VKMs risikovurdering er basert på en såkalt verstefall-eksponering.Risikoberegningene er gjort ut fraet tenkt konsum på 30 grillmåltider i året. Resultatetindikerer at det er ønskelig med et lavere inntak avPAH og HA.Vurdering av risiko knyttet til konsum avgrillmatEt stort antall epidemiologiske studier viser fra litentil moderat økt risiko for kreft i tarm, bryst, prostataog bukspyttkjertel etter høyt inntak av godt stekt oggrillet kjøtt. Fordi dette er vanlige kreftformer, vil enliten økning i risiko utgjøre et stort antall krefttilfelleri befolkningen.Den økte risikoen for kreft forbundet med høytkonsum av godt stekt eller grillet kjøtt kan bare i noengrad forklares med inntak av PAH og HA. I tillegg kanden økte risikoen skyldes ukjente faktorer. Det er ikkemulig å tallfeste risiko ved eksponering for kreftfremkallendestoffer fra grillmat i forhold til eksponeringfra andre kilder, slik som steking eller forurenset matog luft, ut fra den kunnskap som finnes. Generelt børeksponeringen for kreftfremkallende stoffer være sålav som rimelig mulig.Kunnskapshull og forskningsbehovFortsatt er det behov for mer kunnskap, både ommengden skadelige stoffer som dannes ved ulike måterå grille på, og hvor mye grillmat nordmenn faktiskspiser. Spesielt mangler det kunnskap om grillmatkonsumblant de som griller hyppig og blant barn.Det er også behov for mer eksakt viten om effektenav brensel og forskjellige grilltypers innflytelse på dannelseav PAH, HA og andre helseskadelige stoffer. Detmangler kunnskap om konsentrasjonen av PAH i matgrillet med nyere grilltyper som er mye brukt i Norge,spesielt griller med lokk og engangsgriller.Slik kan du reduseredannelsen av dehelseskadelige stoffene:• Unngå å grille over åpne flammer• Grillingen bør først starte når kull erglødende og grått på utsiden. Grill over glørved grilling på bål.• Snu maten flere ganger under grilling• Plasser maten med større avstand fragrillkullet• Unngå at fett fra maten drypper ned igrillen, benytt stekebrett eller folie somhindrer antennelse av fettet• Grill med lavere temperatur over lengre tid• Grill magert kjøtt eller fisk• Sørg for rene lavasteiner i gassgriller• Mariner eller forkok maten i mikrobølgeovnpå forhånd• Grill større kjøttstykker, slik at overflatenblir mindre i forhold til volum• Unngå å bruke oppsamlet stekesjy til sausDette er de KJENTEhelseskadelige stoffene:Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)og heterosykliske aromatiske aminer (HA) kanoppstå i grillet mat.Stoffene er kreftfremkallende og kan skademenneskers arvestoff.PAH finnes i røyk som dannes ved forbrenningav fett som drypper på grillen og kan avsettespå grillmaten.HA dannes i kjøtt og fisk både ved grilling,pannesteking, ovnssteking, fritering og røykingnår temperaturen er for høy.48 VKM / 2009VKM / 200949

helhetssyn på fiskFrisk av fisk?Fisk inneholder næringsstoffer som vi trenger i et sunt og variert kosthold. Men fiskinneholder også miljøgifter som kvikksølv, dioksiner og PCB. Vitenskapskomiteen formattrygghet har foretatt en helhetlig vurdering av helseeffektene, og konkludert medat vi trygt kan fortsette å spise fisk – gjerne mer enn vi gjør i dag.I gjennomsnitt spiser nordmenn 65 gram fisk hver dag,eller to måltider i uken. Vi er best i Skandinavia, tredjebest i Europa og tolvte best i hele verden når det gjelderfiskespising. Likevel anbefaler norske helsemyndigheteross å spise enda mer. Det vil blant annet gi oss mervitamin D, jod, selen og omega-3 gjennom kosten.VKM støtter oppfordringen om å sette mer fisk påmenyen. De har veid effektene av de gunstige næringsstoffeneopp mot risikoen for helseskader av miljøgiftene.Konklusjonen i rapporten «Et helhetssyn på fisk ogannen sjømat i norsk kosthold» er at de positive effekteneav fire fiskemåltider i uka veier tyngre enn risikoenfor helseskade, hvis inntil to av disse måltidene er fetfisk. I tillegg er det i de senere årene kommet sterkebegrensninger og sågar forbud mot flere av de skadeligestoffene som via næringskjeden i havet til slutt kanhavne i fisken. Dermed vil risikoen for de skadeligeeffektene etter all sannsynlighet veie enda mindre påvektskålen i framtiden.Ut fra vurderingen av gunstige helseeffekter assosiertmed fiskekonsum, er det også klart at det er denvoksne del av befolkningen, spesielt den gruppen somhar størst risiko for hjerte- og karsykdom, som vil hade største helsemessige fordelene av å spise mer fetfisk. Dernest kommer gravide og ammende på grunnav sannsynlige gunstige effekter på svangerskap ogfosterutvikling.Det er fet fisk og spesielle fete sjømatprodukter somer de viktigste kildene til de marine n-3 fettsyrene ogvitamin D i kostholdet.Et stort utvalg forurensninger og andre uønsketestoffer ble vurdert med hensyn på forekomst, evne til åutløse helseskade, og hvilke nivåer som kan ansees fortrygge. Dioksiner, PCB og metylkvikksølv ble funnet årepresentere den potensielt høyeste risiko.Hva bør gravide spise?Gravide bør spise mer fisk! Grensene for hvormye av uønskede stoffer vi tåler å få i oss gjennommaten, skal gi et høyt sikkerhetsnivå og er satt sålavt at de mest følsomme gruppene eller individenebeskyttes.For eksempel er inntaksnivået av dioksiner ogPCB satt for å beskytte fosteret som er spesieltfølsomt overfor disse stoffene. Det er imidlertidverdt å merke seg at kvinnen i hele sin fertile aldermå spise mer enn to måltider fet fisk i uken for atkroppen skal lagre mengder som har en potensiellskadevirkning. Dagens kvinner har fortsatt langtigjen før de når denne grensen. Derfor både kan ogbør de spise mer fisk.For metylkvikksølv er det mulig å reduseremorens kroppsbelastning ved å redusere eksponeringunder graviditet. Gravide bør derfor begrensekonsumet av fisk som inneholder mye kvikksølv, foreksempel stor villkveite, fersk tunfisk og sverdfisk.Omega 3-fettsyreneforebygger og bremser utviklingen avhjerte- og karsykdommer. Disse marine fettsyreneer også blant de sentrale byggesteinene ihjernen vår.Fiskens mat har betydningEttersom vi spiser stadig mer oppdrettsfisk, måfiskefôret også vurderes når fiskens positiveeffekter skal veies mot risikoen for de negative. Etnytt dilemma oppstår imidlertid hvis vi erstatterfiskeolje med planteolje i fôret, blant annet forå senke innhold av dioksiner og PCB i oppdrettsfisk.Fiskeolje og fiskemel er nemlig viktigekilder til blant annet marine omega-3-fettsyrer ioppdrettsfisk. VKM har derfor i en risikovurdering(«Kriterier for trygg bruk av planteråvareri fisk») påpekt at det er mulig å styre forholdetmellom ulike fettsyrer, og sørge for å finne enfettsammensetning som er nærmere den somfinnes i fiskeoljer. Det kanfôrprodusentene gjøre vedå blande ulike planteoljer, istedet for å bruke enkeltoljer.Rapportene «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat»og «Kriterier for trygg bruk av planteråvarer i fisk»kan bestilles gratis fra VKMs sekretariat på e-postvkm@fhi.no.I kosten finnes vitamin Dnaturlig i fisk og fiskelever. Vitamin D ernødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen.I tillegg er sollys en viktig D-vitaminkilde.Dioksiner og PCB er fellesbetegnelsen forklorholdige organiske forbindelser og kan utløse ulike skadeligehelseeffekter. Det mest følsomme livsstadium er fosterutvikling. Dioksinerdannes ved blant annet forbrenning og klorbleking, mens PCB var tidligeremye brukt blant annet i maling, isolerglass og sommykner i plast.Kvikksølv foreligger i hovedsaksom metylkvikksølv i fisk og annen sjømat. Det ernevrotoksisk og spesielt er hjernen til fosteret utsatt. Kvikksølv inaturen er både et resultat av lokale miljøutslipp og av transportfra andre land via luft- og havstrømmer.50 VKM / 2009 VKM / 2009 51

helhetssyn på fiskkombinerte toksiske effekterViktig for både kostholdsrådog eksport av fiskDa VKM jobbet med rapporten «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold»var interessen fra journalistene stor. Rapportens utfall var viktig både for helsemyndigheteneskostholdsråd og for Norge som fiskerinasjon.Helt siden de første bosettingene langs den norske kystlinjenhar sjømat vært en viktig del av næringsgrunnlaget- først som den viktigste kilden til eget kosthold,mye senere også som en av våre viktigste eksportvarer.Rapporten «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat inorsk kosthold» kunne uten tvil endret dette bildet. Detvar kanskje den sensasjonen de håpet på, alle journalistenesom ringte Janneche Utne Skåre da hun ledetarbeidet med å vurdere helseeffekten av norsk fisk.Medietrykk– Det var et stort medietrykk underveis. Dagspresse ogfagtidsskrifter ringte i ett, og mange håpet vel at detteskulle ende langt mer dramatisk. Fisk er en viktig matvarei EU, og det er stor konkurranse om de viktigstemarkedene, sier Skåre.”Det var et stortmedietrykk underveis,både fra nasjonal oginternasjonal presse.Janneche Utne Skåre, VKMHun tror en annen forklaring på den store interessenkan være at journalistene luktet en mulighet til å avslørehelsemyndighetenes kostholdsråd som farlige. Et rasktdykk i norske aviser fra 2005 kan tyde på nettopp det.Da hadde Aftenposten overskriften «Frykter mer giftigfisk», mens Klassekampen skrev at fiskeriminister SveinLudvigsen bagatelliserte kreftfarlig laks.Stor lojalitetSkåre ledet arbeidet i den bredt sammensatte gruppen,som ble opprettet for vurdere de ernæringsmessige fordelerved konsum av fisk og annen sjømat sett i forholdtil helserisiko forbundet med inntak av forurensningerog andre uønskede stoffer som fisk og annen sjømatkan inneholde. Helhetsvurderingen har bygd på norskeinntaksdata der fordeler så langt som mulig er veid oppmot risiko - ernæringsmessig betydning og toksikologi.Det var første gang en slik helhetsanalyse for enmatvaregruppe ble gjort i Norge, og det var første gangVKM hadde opprettet en gruppe der fagkompetansenmellom medlemmene spente så bredt.– Det er ikke til å legge skjul på at vi brukte litt tid ibegynnelsen på å jobbe oss sammen, ettersom vi varvant til å tilnærme oss problemstillinger på svært ulikemåter, sier Skåre.Hun berømmer medlemmene i gruppa for at deholdt tett hver gang journalistene ringte i løpet av de toårene arbeidet varte.– Vi gjorde en klar avtale innad i gruppa om atvi ikke skulle uttale oss før vi var ferdige, og dennelojaliteten holdt hele veien.TroverdigDa gruppa endelig var ferdig og holdt pressekonferansei mars 2006, ble det ikke de store oppslagene mangekanskje hadde håpet på, og interessen for saken sluknetganske raskt.– Jobben var så grundig utført at konklusjonenevåre ble troverdige. Rapporten gir heller ikke et svarthvittbilde, og det tror jeg også var avgjørende formottakelsen, sier Skåre.Forbruket økerDet norske fiskekonsumet har gått opp i tiden etter atVKM presenterte rapporten «Et helhetssyn på fisk ogannen sjømat i norsk kosthold». Undersøkelsen NorskeSpisefakta fra Synovate viser at den gjennomsnittligenordmann spiste 98 fiskemiddager i 2007, sju flere ennåret før.– Vi kan gjerne ta på oss litt av æren for det. Jeg erveldig glad i fisk selv, sier Skåre.– Var det noen gang i løpet av de to årene du ledetdette arbeidet at du var betenkt over å sette fisk påmiddagsbordet?– Nei, det skjedde aldri!Cocktaileffekten –kombinasjonseffekter av kjemiske stofferVi utsettes daglig for flere ulike kjemikalier, både gjennom mat,drikkevann, kosmetikk og dyrefôr. VKM har i en omfattenderapport oppsummert dagens kunnskap om kombinasjonseffekter– det vil si om kombinasjonen av ulike kjemikalier kan føre tileffekter utover det en kan forvente av hvert enkelt stoff.VKM har også sett på om dagens vurderinger avkjemikalier tar tilstrekkelig hensyn til kombinasjonseffekter– eller cocktaileffekten som den gjerne kalles.Det finnes noen enkelttilfeller der slike effekter kanvære problematiske, men VKMs hovedkonklusjon erat kombinasjonseffekter i praksis er et lite problem iNorge i dag.VKMs rapport «Combined toxic effects of multiplechemical exposures» omfatter i utgangspunktet allekjemiske stoffer i mat, fôr og kosmetikk, som foreksempel rester av plantevernmidler, tilsetningsstoffer,stoffer fra emballasje, miljøgifter, metaller, naturligealge- og muggifter.Effekter på kroppenUten å ta skade tåler vi som regel små doser kjemiskestoffer fordi kroppen har mekanismer for å avgiftedem, skille dem ut eller reparere skader som de forårsaker.I større mengder kan imidlertid de kjemiskestoffene i mat og drikke forårsake helseskade, foreksempel øke risikoen for kreft, redusere fruktbarheten,skade befruktede egg og foster, påvirke kroppenshormonsystemer, påvirke hjernen og nervesystemet,immunforsvaret, nyrene eller andre organer. Noenstoffer kan også gi irritasjon av hud, øyne og luftveier.Terskel for effekterFor mange kjemiske fremmedstoffer er det fastsattsåkalte TDI- og ADI-verdier. ADI står for akseptabeltdaglig inntak, og TDI tolerabelt daglig inntak. ADIog TDI angir mengder som trygt kan inntas gjennomhele livet, uten risiko for helseskade. Verdiene basererseg i hovedsak på kunnskap om hvordan enkeltstoffervirker på organismen, og er vanligvis fastsatt pågrunnlag av dyreforsøk og laboratorieforsøk,eller fra kunnskap omstoffenes virkning på mennesker hvisdette foreligger.Ved fastsettelse av TDI og ADI leggesdet inn sikkerhetsmarginer. Dette gjøresfor å ta høyde for at mennesker kan væremer følsomme enn forsøksdyr, og at det kanvære variasjoner i følsomhet fra menneske tilmenneske. En overskridelse av ADI/TDI betyrderfor ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses.Ulike kombinasjonseffekterUttrykket kombinerte effekter brukes om effekter somskyldes at vi utsettes for flere ulike stoffer samtidig.Den kombinerte effekten av flere stoffer sammen kanvære forskjellig fra, eller sterkere enn, effekten frahvert stoff for seg.1: Additiv effektDersom virkningen av for eksempel stoff A, B og C erden samme på celler og organer, kan mengden av stoffenelegges sammen og effekten beregnes ut fra dette.Det motsatte er «ingen additiv effekt». Dette ertilfelle der stoffene har ulik virkemåte på kroppensceller og organer.2: Antagonistisk effektDersom stoff B motvirker effekten av stoff A, kaneffekten av stoff A «nulles ut». For eksempelkan et stoff B, som ikke er skadeligfor arvematerialet (ikke-mutagent),hemme virkningen av et stoff A, somer skadelig for arvematerialet (mutagent)52 VKM / 2009 VKM / 2009 53

probiotikaProbiotika for å styrke helsen?Probiotika kan være bra for noen, men ikke for alle. Vitenskapskomiteen for mattrygghethar foretatt flere vurderinger av probiotika – både i forhold til kritisk syke pasienter, og iforhold til små barn.Probiotika kommer fra de greske ordene pro biossom betyr for livet. Probiotika defineres som levendemikroorganismer som kan «styrke helsen» hos mottakeren.Probiotika inneholder vanligvis melkesyrebakterier.Formålet skal være å forbedre balansen i mage/tarmkanalensbakterieflora, særlig ved tarmsykdom, ogdermed bedre tarmens funksjon og bedre helsen.VKM mener probiotika ikke kan anbefales somtilskudd i barnemat eller morsmelkerstatninger tilsped- og småbarn. Og det bør ikke gis som tilskuddtil kritisk syke pasienter. Det finnes heller ingenholdepunkter for at probiotika har en gunstig effekt påfriske mennesker.Bør ikke gis til kritisk syke pasienterVKM har ikke funnet holdepunkter for gunstig effektav tilførsel av probiotika til alvorlig syke pasienter.Selv om det er rapportert enkelte positive helseeffekterfor noen pasientgrupper, særlig ved diaré som skyldesrotavirus (omgangssyke), er de negative helseeffekteneved tilførsel av probiotika nå godt dokumentert.Probiotika bør derfor ikke gis til kritisk syke pasienter.Dette er VKMs konklusjon i en risikovurdering avbruk av probiotika blant kritisk syke sykehuspasienter.Vurderingen er foretatt blant pasienter medsykdommer som for eksempel akutt betennelse ibukspyttkjertelen, antibiotika-assosiert diaré ogClostridium difficile-infeksjon (diarésykdom somoppstår etter bruk av antibiotika og som kan føre tilbetennelse i tykktarmen).VKM har også vurdert bruk av probiotika blantkritisk syke som får pleie utenfor sykehus, for eksempelkreftpasienter og andre personer som har nedsattimmunforsvar.VKM har i tillegg vurdert bruk av probiotika blantkritisk syke barn, for eksempel barn som ligger påintensivavdeling. Pasienter med diaré, Helicobacterpylori-infeksjon (bakterie som kan forekomme i slimhinneni magesekken), kronisk betennelse i tarmen,infeksjoner i urinveier og kjønnsorganer, og pasientermed økt bakteriell vekst i tynntarmen er også vurdert.Negative helseeffekter godt dokumentertEn omfattende studie fra Nederland som har settpå bruk av synbiotika (en blanding av probiotika ogprebiotika) blant pasienter med akutt pankreatitt(betennelse i bukspyttkjertelen) er særlig vektlagt irisikovurderingen. I den nederlandske studien ble detkonkludert med at bruk av probiotika for å forebyggesykdom ikke reduserte risikoen for komplikasjoner,men faktisk var assosiert med økt risiko for dødeligutgang hos pasienter med alvorlig akutt pankreatitt.Selv om noen studier indikerer en forebyggendeeffekt av probiotika når det gjelder antibiotikaassosiertdiaré og Clostridium difficile-infeksjon erdet en generell enighet at probiotika ikke bør gis tilkritisk syke pasienter med disse sykdommene.Kan ikke anbefales i barnematVirkningen av LGG-tilskudd i morsmelkerstatninger og småbarnsmat er usikker, bortsettfra en dokumentert korttidseffekt på diaré. VKM kan derfor ikke anbefale bruk av LGGi barnemat.LGG (Lactobacillus rhamonsus GG) er en av de meststuderte bakteriestammene.Faggruppe for hygiene og smittestoffer og faggruppefor ernæring, dietetiske produkter, ny matog allergi i VKM har foretatt en risikovurdering avLGG-bakterier for bruk i morsmelkerstatninger ogi barnemat.Bakgrunnen for denne risikovurderingen, varat et selskap ønsket å markedsføre et produkt medLGG som næringsmiddel til spesielle medisinskeformål (0-4 måneder) i Norge. Basert på en tidligererisikovurdering fra VKM i 2005, sa Mattilsynetnei til dette. I tillegg trakk Mattilsynet tilbaketillatelsen til å markedsføre et lignende produktmed LGG, som er en melkeerstatning for spedbarnmellom fire og seks måneder som er allergiske motkumelk og soyaproteiner.Selskapet klaget på vedtaket fra Mattilsynet, somderetter ba VKM om å foreta en ny risikovurderingbasert på nye data som ble lagt frem i forbindelsemed klagen.VKMs faggrupper konkluderte med at tilgjengeligkunnskap om effekt og sikkerhet ikke ertilstrekkelig til å anbefale bruk av LGG i morsmelkerstatningereller småbarnsmat til barn mellom4 måneder og 3 år så lenge produktene er beregnetfor daglig bruk.Flere studier kan vise til en kortsiktig gunstigeffekt av LGG på infeksiøs diaré (diaré forårsaketav bakterier eller virus) hos sped- og småbarn, menen forebyggende effekt på diaré er ikke dokumentert.Det er studier som rapporterer en forebyggende ogogså behandlende effekt av LGG ved atopisk eksem hos sped- ogsmåbarn, men nyere studier kan ikke bekrefte en slik effekt. Enkeltenye studier viser til og med en øket allergisk sensibilisering (allergiutvikling)hos spedbarn som får LGG-tilskudd.Det er ikke publisert data som støtter en langtids gunstig kliniskeffekt av morsmelkerstatninger med LGG for barn mellom 4 månederog 3 år, selv om ingen umiddelbare uheldige bivirkninger hellerer funnet. Mulige langtidseffekter på kolonisering i tarm(at bakteriene samler og formerer seg i tarmen) og virkningen avslik kolonisering på tarmens funksjon og immunologisk funksjon(immunforsvar) generelt er ukjent.LGG som tilskudd i morsmelkerstatninger og barnemat erment for daglig bruk i målgruppen, og ikke for spesifikkkorttidsbehandling. Videre inkluderer målgruppensmå barn under 1 år. Dette krever spesiell aktsomhetnår det gjelder ukjente virkninger av langtidsbehandlingmed store doser levende bakterierpå økologien i tarmen og på immunsystemet.Verken tarmens mikrobiota (bakterieflora)eller immunsystemet generelt er ferdigmodnet hos sped- og småbarnopp til 2–3 år.56 VKM / 2009 VKM / 2009 57

selfangstFornuft ogfølelserMed et overveldende flertall vedtok EUparlamenteti mai 2009 et forbud mot importav selprodukter. To år tidligere konkluderteVitenskapskomiteen for mattrygghet medat det rent dyrevelferdsmessig ikke er verreå drive selfangst enn å drive jakt på andreville dyr, såfremt regelverket blir fulgt. Hvaskjedde i mellomtiden?– Kjernen i denne saken er kort og godt at følelsene tilslutt ble viktigere beslutningskriterier enn de vitenskapelige.Det ble gjort unntak for inuittenes fangst, menikke for land som driver erhvervsmessig fangst, derman mener fangsten blir utført på en forsvarlig måte,sier Wenche Farstad, leder i Vitenskapskomiteensfaggruppe for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern).Da EUs risikovurderingsorgan EFSA etterlysteinformasjon om dyrevelferd i selfangstens metoder,gjorde den norske faggruppen en slik vurdering vedhjelp av en grundig rapport fra en ad hoc-gruppe påfem nasjonale eksperter.Konklusjonen i rapporten er at reglene for avliving iden norske selfangsten er strengere enn for annen jaktpå ville dyr og for avlivingsmetoder i slakterier.DyrevernereRisikovurderingen fra VKM ble senere brukt i EFSAsvitenskapelige komités vurdering av selfangst. I løpetav 2008 ble en rekke interessenter innkalt til såkalte«stakeholders-møter» i EFSA, og det var hovedsakeligher sterke dyreverninteresser klarte å snu saken.Ordene som falt da Europaparlamentet til sluttavgjorde saken i mai 2009, tyder på at Farstad har rettnår hun mener de vitenskapelige argumentene etterhvert ikke kom til å veie like tungt som følelsene:– Hvert år blir nesten en million seler slaktet i kommersiellselfangst på verdensbasis. Når vi stemmerover dette, vil vi hjelpe til med å stanse et av de mestmotbydelige eksemplene på dyreplageri, sa det britiskeparlamentsmedlemmet Caroline Lucas i debatten førEU-parlamentet gikk til avstemning tirsdag 5. mai.Ett og to trinnDet viktigste argumentet for at avlivingen i den norskeselfangsten, ut fra et dyrevelferdsperspektiv, ikke erverre enn i kjøttindustrien, er at den i selfangsten skjeri to eller tre trinn.I kjøttindustrien blir dyret bedøvet, og deretter bådeavlivet og tappet for blod samtidig, ved at hovedpulsårenetil hjernen eller fra hjertet blir åpnet. I selfangstener imidlertid dyret først bevisstløst og dødt, så blirdet tappet for blod ved at arteriene i brysthulen påbegge sider av dyret blir kuttet over.Omdiskutert hakapikI dag blir nesten alle fangstede seler avlivet med etskudd gjennom hodet. Selfangere er pålagt å brukegodkjente rifler med ekspanderende kuler somførstevåpen på alle dyr over ett år.Avvente selunger under ett år kan avlives vedhjelp av hakapik som første våpen, men også dennemetoden har klare regler. Da må selfangeren bruketo slag. Det første slaget skal alltid skje med den butteenden, og hensikten er å gjøre dyret bevisstløs. Enbegrenset studie av denne bedøvelsesmetoden har vistat hjerneaktiviteten hos selene opphører øyeblikkeligved et slikt slag.I det andre slaget kan selfangeren bruke den skarpeenden av hakapiken for å sikre at selen forblir bevisstløs.Studien konkluderte med at ett slag mot hodet medhakapiken representerte en effektiv metode for å drepeunge seler.– Jeg har selv vært på flere møter i Brussel ogforklart detaljene i denne saken. Jeg har lagt frambilder og vist fram hakapiken. I dette arbeidet harvi også lagt stor vekt på å vise hvordan den norskeselfangsten skiller seg fra den kanadiske. Hos oss skalingen seler bli skutt i vannet, men på isen. Avstandenmellom jegeren og dyret er derfor mye kortere noesom bedrer treffsikkerheten, og selen får ikke anledningtil å dykke og forsvinne under vann. Dette sikrerfangstmennene bedre kontroll med avlivingen, sierFarstad.Faggruppen skriver i sin rapport at det vil væreønskelig med videre studier og flere data, menkonkluderer likevel med at alt så langt tyder på atmetodene i den norske selfangsten er effektive for ågjøre selen bevisstløs og sikre at den er død.Forvirrende muskelkramperRapporten fra faggruppen forklarer også hvorfor selenfortsatt kan ha muskelsammentrekninger på isen etterat den er avlivet. Sel er nemlig blant dyrerikets bestedykkere, og har derfor evnen til å beholde enormeoksygenreserver i muskelsystemet. I tillegg er selentilpasset et liv i iskaldt vann, og det ytre vevet tålerderfor kulde svært godt. Disse egenskapene hos selengjør at skjelettmuskulaturen og hjertet fortsatt kantrekke seg sammen en stund etter at dyret er avlivet.Sterke TV-bilderDet motsatte ble likevel hevdet i debatten før EUparlamentetvedtok forbudet mot import av selprodukter.Forkvinnen i komiteen for det indremarkedet og forbrukervern, Arlene McCarthy fraStorbritannia, sa da at EUs vitenskapelige utredningerviste at selene stadig vekk blir flådd levende i denkommersielle fangsten.– Vi som borgere har nå muligheten til å forbydenne grusomme handelen. Jeg vet at dette vil bliapplaudert av Europas borgere, sa McCarthy.Farstad tror denne argumentasjonen skyldes atsterke TV-bilder fra selfangsten overskygger vitenskapeligeforklaringer på det som vises på skjermen.– Argumentene som blir brukt om dyrevern,avhenger i stor grad av hvilket dyr det er snakk om.Selen er et stort dyr med myk pels og runde, fuktigeøyne som har stor evne til å vekke følelser i oss. Dennedimensjonen har vært svært sterk i denne saken, sierFarstad.58 VKM / 2009 VKM / 2009 59

sukker og søtstoffSøtere enn sukkerMange har lurt på om det er bedre å drikke lettbrus enn vanlig, sukkerholdig brus. Vitenskapskomiteenfor mattrygghet har funnet ut at drikke med søtstoffer er trygt for defleste. Unntaket er barn under tre år.For mye sukker kan være helseskadelig. Det økerrisikoen for overvekt og diabetes, og er skadelig fortannhelsen. Det har også vært mange diskusjoner omhvorvidt kunstige (intense) søtningsstoffer er helseskadeligeeller ikke.Sommeren 2004 diskuterte fagmiljøene de negativehelseeffektene av sukkerholdig brus i forholdtil kunstig søtet drikke, eller «lettbrus». Et viktigspørsmål i debatten var hvorvidt man kunne anbefalefolk å drikke lettbrus framfor sukkerholdig brus for åredusere sukkerinntaket.For å få mer kunnskap om dette ba MattilsynetVKM om å vurdere sammenhengen mellom dennorske befolkningens inntak av sukrede drikker sombrus/leskedrikker, saft og nektar og helsemessigeutfordringer som overvekt, diabetes og tannhelsepå ene siden og mulig helserisiko forbundet med etøkt inntak av kunstige søtstoffer og konserveringsmiddeletbenzosyre på den andre siden.Rapporten viser at det vil redusere sukkerinntaketbetydelig, hvis man erstatter sukkerholdig drikke medvann og/eller varianter med søtstoff. Dette gjelderspesielt blant barn og unge siden de har et høytkonsum av brus/leskedrikker. Lavere sukkerinntakvil på sikt kunne ha stor helseeffekt, særlig ved åredusere risikoen for overvekt, men også for tannråte.Rapporten viste imidlertid at syreskader på tennenekan oppstå enten man velger drikke med sukker ellersøtstoff.InntaksberegningerVKM har vurdert de helsemessige konsekvenseneved inntak av sukker fra brus/leskedrikker og saftmed spesiell vekt på overvekt og diabetes. I tilleggtil å vurdere risiko ut fra det konsumet vi kjennertil fra eksisterende kostholdsundersøkelser (dagenssituasjon), har VKM vurdert de helsemessige konsekvensenefor forbruker dersom all brus/leskedrikkerog saft inneholdt søtstoffer istedenfor sukker (såkalt100% scenario) og dersom halvparten inneholdt sukkerog halvparten inneholdt kunstige søtstoffer (50%scenario).Trygt for de flesteVKM konkluderer med at inntaket av kunstigesøtstoffer fra brus/leskedrikker og saft er trygt forde fleste. Men rapporten viser at høykonsumenteneligger i grenseland i forhold til det inntak av konserveringsmiddeletbenzosyre vi vet er helsemessig trygtdersom all brus/leskedrikker, saft og nektar inneholdersøtstoffer.Det er også behov for mer kunnskap om totalinntaketav søtstoffet acesulfam K ettersom detberegnede inntaket nærmer seg det akseptable dagligeinntaket (ADI) hos de minste barna. VKM anbefalerat inntaket av acesulfam K hos små barn overvåkesnøye framover.Søtstoffer og benzosyreVKM har kommet frem til at inntaket av de intensesøtstoffene aspartam (E951), sakkarin (E954) ogcyklamat (E952) fra brus/leskedrikker, saft og nektar erunder ADI for alle aldersgrupper. Dette gjelder både idagens situasjon, og i 50%- og 100% scenarioene. Dethar ikke vært mulig å beregne inntaket av sukralose(E955) i Norge i denne vurderingen, ettersom dettesøtstoffet først kom på det norske markedet i 2005.Det antas at inntaket av sukralose ved dagens konsumvil være godt under ADI for alle aldersgrupper.Alt i alt synes ikke bruk av søtstoffene aspartam,sakkarin, cyklamat og sukralose i brus/leskedrikker,saft og nektar å gi grunnlag for helsemessige bekymringer.De ettåringene som drikker mest brus/leskedrikker,saft og nektar, nærmer seg ADI for søtstoffet acesulfamK (E950) i dagens situasjon. Hvis vi tenker ossat all sukkerholdig drikke byttes ut med kunstig søtetdrikke, øker sannsynligheten for at høykonsumenterav brus/leskedrikker, saft og nektar blant ett- ogtoåringer kan få et inntak av acesulfam K som overstigerADI. Høykonsumenter regnes som de 5 prosent ibefolkningen som drikker mest brus/leskedrikker, saftog nektar. Inntaket for de andre aldersgruppene ergodt under ADI. Det gjelder også selv om all sukker-holdig drikke byttes ut med kunstig søtet drikke.Bidraget fra andre kilder til det totale inntaket avacesulfam K er ikke kjent.BekymringsfulltVed beregningen av hvor mye benzosyre vi får i oss, erogså bidraget fra andre matvarer inkludert. Benzosyreer en organisk syre som blant annet finnes naturlig ityttebær. Benzosyre og dets salter brukes som konserveringsmiddel,og har E-nummer E210, E211, E212og E213.Det estimerte totale inntaket av benzosyre i dagenssituasjon er nært opp til ADI blant høykonsumenterav brus/leskedrikker, saft og nektar i alle aldersgrupper,unntatt menn. For ettåringer er inntaket overADI.Hvis all brus/leskedrikker, saft og nektar var søtetmed intense søtstoffer, så ville inntaket av benzosyrei mat og drikke overstige ADI for høykonsumentenei alle aldersgrupper med unntak av voksne menn.Høykonsumenter blant barn i alderen 1-4 år villeha det høyeste inntaket i forhold til kroppsvekten.I tillegg til inntak fra mat og drikke, vil både barn/unge og voksne kunne bli eksponert for en betydeligmengde benzosyre fra kosmetiske produkter.Negative helseeffekter som skyldes et høyt inntak avbenzosyre antas å være av størst betydning for barn ivekst. Den totale benzosyreeksponeringen hos barn erikke kjent, og det høye inntaket av benzosyre fra matog drikke blant norske barn i alderen 1-4 år er derforbekymringsfullt.GrenseverdierSelv om det fortsatt trengs mer kunnskap omeffektene av kunstige søtstoffer, er det etablertADI-verdier for disse stoffene. ADI står forakseptabelt daglig inntak og uttrykker hvor stormengde av et stoff man kan tåle gjennom ethelt liv uten at det medfører helserisiko. ADIfastsettes normalt på bakgrunn av dyreforsøkog anvendelse av sikkerhetsfaktorer basert påeksisterende viten om stoffets effekt på mennesker.ADI-verdiene for de kunstige søtstoffeneog benzosyre er fastsatt av internasjonale vitenskapskomiteerpå matområdet (EUs ScientificCommittee on Food (SCF), European Food SafetyAuthority (EFSA) og Joint FAO/WHO Expert Committeeon Food Additives (JECFA).Fakta om kunstige/intensesøtstofferAspartam (E951): Kunstig søtstoff fremstilt avde to naturlige forekommende aminosyreneasparginsyre og fenylalanin. Aspartam søter ca200 ganger mer enn sukker.Sakkarin (E954): Kunstig fremstilt søtstoff somsøter ca 400 ganger mer enn sukker. Har værtbrukt som søtstoff i mat i mer enn 100 år.Cyklamat (E952): Kunstig fremstilt søtstoff somsøter ca 30 ganger mer enn sukker.Sukralose (E955): Kunstig søtstoff fremstilt vedå tilføre tre kloratomer til sukker. Sukralosesøter ca 600 ganger mer enn sukker.Acesulfam K (E950): Kunstig fremstilt søtstoffsom søter ca 150 ganger mer enn sukker.Råd til forbrukerMed bakgrunn i VKMs utredning har Mattilsynetog Helsedirektoratet gitt noen råd til forbrukerei Norge. De viktigste rådene er:• De fleste kan redusere sukkerinntak ved ådrikke saft, nektar og leskedrikker/brus medsøtstoffer i stedet for sukker uten risiko forhelsefare fra tilsetningsstoffer.• Høykonsumenter av brus/leskedrikkerrisikerer å overskride den mengde konserveringsmiddelbenzosyre vi vet er helsemessigtrygg dersom de erstatter all sukret leskedrikk/brus,saft og nektar med varianter medsøtstoff. Dette gjelder ikke menn. De kantrygt erstatte all sukret leskedrikk/brus, saftog nektar med varianter med søtstoff.• Ikke gi drikke med søtstoffer til barn undertre år. På grunn av lav kroppsvekt harsmå barn størst risiko for å overskride denmengden benzosyre vi vet er helsemessigtrygg.Rapporten «Impact on health when sugar isreplaced with intense sweeteners in soft drinks,’saft’ and nectars» kan bestilles gratis fra VKMssekretariat på e-post vkm@fhi.no.60 VKM / 2009 VKM / 2009 61

Publiserte risikovurdering fra VKMPubliserte risikovurderinger fra 2004 til 1.september 2009Faggruppe for hygiene og smittestoffer (FG1) Dok.nr AvsluttetRisikovurdering – parasitter i drikkevann 08/105 24.08.2009Risikovurdering – spredning av gylle 08/106 21.08.2009Risiko for mikrobiell resistens som følge av bruk i kosmetiske produkter av visse antimikrobielle stoffer 08/109 13.08.2009Bruk av probiotika til kritisk syke pasienter 07/112 27.02.2009Salmonella diarizonae under norske forhold, konsekvenser for dyr og mennesker som en del av matkjeden 07/110 09.09.2008Risikovurdering av import og spredning av tarmpatogene bakterier med friske krydderurter ogbladgrønnsaker fra Asia07/111 10.06.2008Tørket krydder som smittekilde for tarmpatogene bakterier 06/104 26.09.2007Ny vurdering av LGG i barnemat 07/107 15.06.2007Qualified Presumption Safety - EFSA 07/108 15.03.2007Risikovurdering ved omsetning og konsum av råmelk 07/104 02.03.2007Videre risikovurderinger - triclosan i kosmetikk - resistensspørsmålet 07/103 02.03.2007Risikovurdering av E-coli i den norske kjøttkjeden 06/106 02.03.2007Oppdatert risikovurdering fugleinfluensa - våren 2007 (HK/FG1/FG8) 05/019 15.02.2007Kommentar til rapport fra den franske vitenskapskomiteen Afssa vedrørende skrapesyke 07/106 14.02.2007Salmonella i fôrmidler til fisk og landdyr 04/104 22.05.2006Vurdering av risiko knyttet til bruk av kompostert avfall fra produksjon av bacitracin 05/106 10.05.2006Risikovurdering vedrørende upasteurisert melk og fløte 05/104 16.02.2006Risikovurdering av sushi 05/105 01.02.2006Helse- og miljøvurdering - antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter 05/312-5 25.11.2005Risikovurdering vedrørende rabies 04/101 01.07.2005Foreløpig risikovurdering vedrørende Yersinia enterocolitica i kjøttkjeden 04/103 30.06.2005Risikovurdering av bruken av triklosan i kosmetiske produkter 04/406 31.01.2005Faggruppe for plantevernmidler (FG2) Dok.nr AvsluttetRisikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC 09/203 23.06.2009Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Shirlan 09/204 23.06.2009Uttalelse om bruk av glyfosat i herbicidtolerant mais og sukkerbete 09/205 23.06.2009Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG 09/206 23.06.2009Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer 09/207 23.06.2009Miljørisikovurdering av Karate 2,5 WG 08/207 26.02.2009Miljørisikovurdering av Fastac 50 - alfacypermetrin 08/206 26.02.2009Miljørisikovurdering av Floramite 240 SC - bifenazat 08/208 26.02.2009Revidert helserisikovurdering av Ranman TwinPack-cyazofamid 08/209 26.02.2009Helserisikovurdering av pyretriner i hobbypreparater 08/210 26.02.2009Miljørisikovurdering av Sumi-Alpha - esfenvalerat 08/205 26.02.2009Helserisikovurdering av nematoden Heterorhabditis megidis 07/234 29.11.2008Revidert helserisikovurdering av plantevernmidlet Totril - Ioksynil 08/204 12.08.2008Helserisikovurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator-klorfrofam 08/203 12.08.2008Helserisikovurdering av preparater med nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita 07/233 12.08.2008Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke 06/404 07.04.2008Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Amistar - azoksystrobin 07/239 21.01.2008Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack 07/237 21.01.2008Risikovurdering av plantevernmidlet Nordox 75 WG - kobber(I)oksid 07/236 21.01.2008Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Candit- kresoksimmetyl 07/235 21.01.2008Helserisikovurdering av nematoden Steinernema feltiae brukt som plantevernmiddel 07/232 29.11.2007Risikovurdering av nematoden Steinernema kraussei brukt som plantevernmiddel 07/231 29.11.2007Helserisikovurdering av rovmidden Amblyseius cucumeris 07/230 29.11.2007Helserisikovurdering rovmidden Hypoaspis aculeifer brukt som plantevernmiddel 07/229 29.11.2007Helserisikovurdering av rovmidden Hypoaspis miles 07/228 27.11.2007Helserisikovurdering av rovmidden Phytoseiulus persimilis 07/227 27.11.2007Risikovurdering av plantevernmidlet Signum - boskalid og pyraklostrobin 07/226 11.09.2007Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Merit Forest WG - imidakloprid 07/225 11.09.2007Risikovurdering av plantevernmidlet Topsin - tiofanatmetyl 07/224 11.09.2007Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Rovral 75 WG - iprodion 07/222 11.09.2007Helserisikovurdering av bladlusen Sitobion avenae til oppformering av snylteveps brukt som plantevernmiddel 07/219 25.04.2007Helserisikovurdering av bladlusen Rhopalosiphum padi til oppformering av snylteveps brukt som07/218 25.04.2007plantevernmiddelHelserisikovurdering av rovtegen Macrolophus caliginosus brukt som plantevernmiddel 07/216 25.04.2007Helserisikovurdering av bladlusen Feltiella acarisuga brukt som plantevernmiddel 07/215 25.04.2007Helserisikovurdering av snyltevepsen Eretmocerus eremicus brukt som plantevernmiddel 07/214 25.04.2007Helserisikovurdering av steriliserte sommerfuglegg av arten Ephestia kuehniella som fôr til rovteger 07/213 25.04.2007Helserisikovurdering av snyltevepsen Encarsia formosa brukt som plantevernmiddel 07/212 25.04.2007Helserisikovurdering av snyltevepsen Diglyphus isaea brukt som plantevernmiddel 07/211 25.04.2007Helserisikovurdering av snyltevepsen Dacnusa Sibrica brukt som plantevernmiddel 07/210 25.04.2007Helserisikovurdering av marihønen Cryptolaemus montrouzieri brukt som plantevernmiddel 07/209 25.04.2007Helserisikovurdering av gallmyggen Aphidoletes aphidimyza brukt som plantevernmiddel 07/208 25.04.2007Helserisikovurdering av snyltevepsen Aphidius ervi brukt som plantevernmiddel 07/207 25.04.2007Helserisikovurdering av snyltevepsen Aphidius colemani brukt som plantevernmiddel 07/206 25.04.2007Helserisikovurdering av rovtegen Orius majusculus brukt som plantevernmiddel 07/217 24.04.2007Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Stomp - pendimetalin 06/213 22.11.2006Risikovurdering av plantevernmiddelet Calypso 480 SC - tiakloprid 06/208 22.11.2006Vurdering av risiko for akutte helseeffekter ved konsum av epler inneholdende rester av plantevernmidlet 06/214 29.09.2006dimetoatRisikovurdering av plantevernmidlet Proline EC 250 - protiokonazol 06/212 11.09.2006Vurdering av de iboende egenskapene til det virksomme stoffet bentazon med hensyn på reproduksjon 06/210 28.07.2006Risikovurdering av konsentrerte MCPA-preparater 06/209 28.07.2006Risikovurdering av plantevernmidlet Swirski-Mite 06/207 28.07.2006Vurdering av reproduksjonskadelige og kreftfremkallende stoffer i kategori 1 og 2 05/215 28.07.2006Risikovurdering av plantevernmidlet Ramrod FL 06/206 15.06.2006Risikovurdering av plantevernmidlet Goltix 06/205 15.06.2006Vurdering av mankozebs helseskadelige potensial og mobiliteten til ETU 05/208 15.06.2006Risikovurdering av plantevernmidlet Sencor WG - metribuzin 05/213 15.06.2006Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Afalon F - linuron 05/212 15.06.2006Risikovurdering av plantevernmidlet Reglone - dikvatdibromid 05/214 15.06.2006Risikovurdering av plantevernmidlet Fenix - aklonifen 05/211 14.11.2005Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB - rimsulfuron 05/210 14.11.2005Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Roundup Max i forhold til effekter på amfibier 05/209 08.07.2005Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Vilt Vekk Luktputer 05/207 08.07.2005Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Vertimec - abamektin 05/206 08.07.2005Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Comet Plus 05/205 08.07.2005Høringsuttalelse fra VKM til EFSAs forslag til en risikovurderingsmodell for stoffer som er både gentoksiske 05/901 27.05.2005og kreftfremkallendeRisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acento Prima - pikoksystrobin og cyprodinil 05/204 25.05.200562VKM / 2009 VKM / 2009 63

Faggruppe for genmodifiserte organismer (FG3) Dok.nr AvsluttetHelse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON 863 (C/DE/02/92) 08/328 28.11.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais 59122 (EFSA/GMO/NL/2005/12) 08/311 19.09.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert oljerapslinje MS8, RF3 og MS8xRF3 08/307 24.06.2008Helse-og miljørisikovurdering av genmodifisert maishybrid 1507xNK603 EFSA/GMO/UK/2004/05 08/312 30.05.2008Helse- og miljørisikovurdering av Monsantos genmodifiserte mais NK603 x MON 810 08/308 27.02.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert hagenellik- linje Moonlite 123.2.38 fra Florigene Ltd. 08/306 27.02.2008(C/NL/04/02)Miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON810, C/DE/02/9 07/320 14.11.2007Miljørisikovurdering av genmodifisert mais T25, C/F/95/12-07 07/321 14.11.2007Uttalelse om Bayer Crop Science Genmodifisert oljerapslinje T45 07/311 07.07.2007Vurdering av «Rapport om sameksistens mellom genmodifiserte, konvensjonelle og økologiske 06/304 16.02.2007vekster/kulturer under norske forhold»Helserisikovurdering av genmodifisert mais T25, C/F/95/12-07 06/313 09.02.2007Helserisikovurdering av genmodifisert soya 40-3-2, C/UK/94/M3/1 06/314 09.02.2007Helserisikovurdering av genmodifisert mais MON810, C/DE/02/9 06/312 30.01.2007Helserisikovurdering av genmodifisert raps GT73 fra Monsanto. C/NL/98/11 05/326 17.01.2006Helserisikovurdering av genmodifisert mais MON863 fra Monsanto. C/DE/02/9 05/325 17.01.2006Helse- og miljøvurdering - antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter 05/312-5 25.11.2005Helserisikovurdering av genmodisert maishybrid 1507xNK603 05/312 03.06.2005Helserisikovurdering av genmodifisert mais, Roundup Ready NK603 (C/EC/00/01) etter ny mat 05/307 04.03.2005forordning 258/97/EFHelserisikovurdering av genmodifisert mais, GA21 etter ny mat forordning 258/97/EF 05/305 03.03.2005Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte produkter 05/304 28.02.2005Helserisikovurdering av genmodifisert bomull (C/NL/04/01) for import og prosessering, direktiv 04/309 19.11.20042001/18/EØFHelserisikovurdering av genmodifisert ris (C/GB/03/M5/3) til bruk som fôrvare 04/301 09.08.2004Helserisikovurdering av genmodifisert potet (C/SE/96/3501) med resistensgener mot antibiotika 04/304 27.06.2004Helserisikovurdering av genmodifisert maislinje 1507 (C/ES/01/01) under direktiv 2001/18/EF – til 04/303 10.05.2004bruk som fôrvareHelserisikovurdering av genmodifisert herbicidtolerant raps (C/BE/96/01) til bruk som fôrvare og 04/302 02.05.2004næringsmiddelForskning på helseeffekter av genmodifiserte organismer 04/305 28.04.2004Risikovurderinger med innspill til EFSA-net (FG3) Dok.nr AvsluttetHelse- og miljørisikovurdering genmodifisert maishybrid Bt11 x GA21 fra Syngenta Seeds Inc. (EFSA/ 08/316 17.04.2009GMO/UK/2007/49)Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maishybrid Bt11 x MIR604 fra Syngenta Seeds Inc. 08/317 17.04.2009(EFSA/GMO/UK/2007/50)Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maishybrid MIR604 x GA21 fra Syngenta Seeds Inc. 08/319 17.04.2009(EFSA/GMO/UK/2007/48)Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje 98140 fra Pioneer Hi-Bred. International Inc. UK/2008/ 17.04.2009(EFSA/GMO53)09/306Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soyalinje 305423 x 40-3-2 fra Pioneer Hi Bred08/315 16.02.2009International Inc.Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomullshybrid MON 88913 x MON 15985 fra Monsanto 08/313 16.02.2009Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomull GHB614 fra Bayer CropScience 08/318 16.02.2009Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje T25 fra Bayer CropScience 09/304 20.01.2009Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomullslinje MON 15985 x MON 1445 fra Monsanto 08/334 10.12.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomullslinje MON 15985 fra Monsanto 08/333 28.11.2008Helse- og miljørisikovurdering genmodifisert maishybrid Bt11 x MIR604 x GA21 fra Syngenta Seeds Inc. 08/332 19.11.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soyalinje 305423 fra Pioner Hi-Bred. International Inc. 08/305 20.10.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje T25 fra Bayer CropScience 08/329 16.10.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soyalinje A5547-127 fra Bayer CropScience (EFSA/ 08/330 06.10.2008GMO/NL/2008/52)Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomull MON 88913 08/304 09.05.2008Helse- og miljørisikovurdering av maislinje MON 89034 EFSA/GMO/NL/2007/37 07/318 09.05.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON 89034 x MON 88017 07/323 09.05.2008Miljørisikovurdering av genmodifisert 1507 x 59122 EFSA/GMO/NL/2005/28 07/322 09.05.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON 89034 x NK603 07/319 09.05.2008Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soyalinje 356043 07/324 13.03.2008Uttalelse om Syngenta Genmodifiserte mais Event 3272 07/315 06.10.2007Uttalelse om Pioneer Hi-bred/Mycogen Seeds genmodifiserte mais 1507x59122 07/316 22.09.2007Risikovurdering av genmodifisert åkermais 59122 x NK603, EFSA/GMO/UK/2005/20 til mat, fôr, import 07/313 22.09.2007og prosessering under forordning (EF) nr. 1829/2003.Risikovurdering av genmodifisert åkermais 59122 x 1507 x NK603, EFSA/GMO/UK/2005/21 til mat, fôr, 07/314 22.09.2007import og prosessering under forordning (EF) nr. 1829/2003.Risikovurdering av genmodifisert åkermais MON 88017xMON810 07/309 21.05.2007Risikovurdering av genmodifisert åkermais MON 88017 (EFSA/GMO/CZ/2005/27) 07/306 11.04.2007Risikovurdering av genmodifisert åkermais Bt11 C/UK/94/M3/1 06/315 01.03.2007Risikovurdering av genmodifisert mais GA21 fra Syngenta 06/309 07.07.2006Risikovurdering av genmodifisert soya A2704-12 fra Bayer CropScience 06/307 10.05.2006Risikovurdering av genmodifisert bomull MON15985 og MON15985xMON1445 fra Monsanto 05/322 16.12.2005Risikovurdering av genmodifisert maislinje MIR604 fra Syngenta Seeds 05/323 16.12.2005Risikovurdering av genmodifisert maislinje 59122 fra Pioneer Hi-Bred/Mycogen Seeds 05/324 16.12.2005Risikovurdering av genmodifisert bomull LLCOTTON25 fra Bayer CropScience 05/321 02.12.2005Risikovurdering av genmodifisert bomull 281-24-236/3006-210-23 fra Dow AgroScience 05/318 17.11.2005Risikovurdering av genmodifisert bomull MON531xMON1445 fra Monsanto 05/316 12.10.2005Risikovurdering av genmodifisert potet Event EH92-527-1 fra BASF Plant Science 05/317 12.10.2005Risikovurdering av genmodifisert sukkerroe, H7-1 Roundup Ready EFSA/GMO/UK/2004/08 05/314 20.08.2005Helserisikovurdering av genmodifisert maislinje NK603xMON810 EFSA/GMO/UK/2004/01 05/315 17.06.2005Helserisikovurdering av genmodifisert mais, MON863xMON810 EFSA/GMO/UK/2004/03 etter04/311 02.05.2005forordning EC 1829/2003Risikovurdering av genmodifisert mais, MON863xNK603 EFSA/GMO/UK/2004/06 etter forordning EC 05/309 08.04.20051829/2003Helserisikovurdering av genmodifisert ris, LLRICE62 EFSA/GMO/UK/2004/04 etter forordning05/306 07.04.20051829/2003Helserisikovurdering av genmodifisert mais, MON863xMON810xNK603 EFSA/GMO/BE/2004/07 etter 05/310 01.04.2005forordning 1829/2003Helserisikovurdering av genmodifisert mais, Roundup Ready NK603 (C/EC/00/01) etter forordning 05/307 04.03.20051829/2003Risikovurdering av genmodifisert mais, Syngenta Bt11 søtmais etter ny mat forordning 258/97/EF 05/308 04.03.2005Risikovurdering av genmodifisert mais, linje 1507 EFSA/GMO/NL/2004/02 etter forordning EC 1829/04 04/308 12.11.200464 VKM / 2009 VKM / 2009 65

Faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk (FG4) Dok.nr AvsluttetNy informasjon om ingredienser i «energidrikker» – oppdatert risikovurdering fra VKM 09/404 11.05.2009Sensibilisering forårsaket av eksponering for kosmetiske produkter 07/404 16.01.2009Vurdering av fire studier der bisfenol A (BPA) er undersøkt med hensyn til skader under utvikling av 08/404 18.06.2008nervesystemetKombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke 06/404 07.04.2008Vurdering av hyperaktivitet og syntetiske fargestoffer i kombinasjon med natriumbenzonat 07/407 12.03.2008Risikovurdering av N-etyl-toluensulfonamid (NETSA) 07/406 07.03.2008Risikovurdering av koffein i kosttilskudd 07/405 01.11.2007Risikovurdering - UV-stråling og bruk av solkrem 06/407 06.06.2007Vurdering av helserisiko ved konsum av grillet mat 06/505 22.05.2007Risikovurdering av utlekking av nikkel, kobolt, sink, jern, kobber og mangan fra keramiske produkter 05/407 02.05.2007Rapport fra VKM: Sukker/søtstoffer i brus, saft og nektar 05/704 01.03.2007Søknad om bruk av Fullerene C60 som tilsetningsstoff til mat 06/405 05.10.2006Risikovurdering av hvitt fosfor 06/504 13.09.2006Risikovurdering forbundet med bruk av parabener i kosmetiske produkter 05/408 14.06.2006Anvendelse av «threshold of toxicological concern» (TTC)-prinsippet i VKMs risikovurderinger 05/902 24.05.2006Migrasjon av metylendianilin fra kjøkkenredskaper 05/405 11.01.2006Risikovurdering av bruken av dietylftalat (DEP) i kosmetiske produkter 05/406 20.12.2005Furfural som aroma i kosmetiske produkter og næringsmidler 05/404 13.09.2005Vurdering av bruken av Henna som hårfargemiddel 04/407 01.07.2005Høringsuttalelse fra VKM til EFSAs forslag til en risikovurderingsmodell for stoffer som er både05/901 27.05.2005gentoksiske og kreftfremkallendeMigrasjon av epoksidert soyaolje (ESBO) og 2-etylheksansyre (2-EHA) til barnemat 04/411 08.03.2005Risikovurdering av bruken av triklosan i kosmetiske produkter 04/406 31.01.2005Risikovurdering av ingredienser i «energidrikker» 04/701 26.01.2005Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander 04/404 20.12.2004uten emaljebeleggMigrasjon av N-etyl-toluensulfonamid (NETSA) fra ostefilm til næringsmiddelsimulant 04/405 09.11.2004Risikovurdering av utlekking av bly og andre tungmetaller fra keramiske produkter 04/403 19.10.2004Vurdering av sulfittmatter og tilbakeholdelsestid for druer 04/402 01.06.2004Faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester (FG5) Dok.nr AvsluttetRisikovurdering av avløpsslam 05/511 21.08.2009Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke 06/404 07.04.2008Gjennomgang av risikovurdering av ikke-dioksinlignende PCB, ny rapport fra EFSA 07/505 04.04.2008Risikovurdering av PAH i skjell (revidert) 05/509-1a-rev 29.02.2008Risikovurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i fiskelever 07/506 27.11.2007Vurdering av betydningen av ny WHO-TEF for dioksiner og dioksinlignende PCB 07/504 15.11.2007Vurdering av helserisiko ved konsum av grillet mat 06/505 22.05.2007Risikovurdering av organiske tinnforbindelser i sjømat 05/509-1e 29.03.2007Revidert vurdering vedrørende azaspiracidtoksiner i krabbe 05/512-rev 27.02.2007Risikovurdering av hvitt fosfor 06/504 13.09.2006Vurdering/kommentering av SFT-rapport: Kartlegging av nye organiske miljøgifter i 2004 05/510 01.06.2006Anvendelse av «threshold of toxicological concern» (TTC)-prinsippet i VKMs risikovurderinger 05/902 24.05.2006Vurdering av funn av azaspiracidtoksiner i krabbe 05/512 29.03.2006Rapport fra VKM: Helhetssyn på fisk og annen sjømat 04/506 27.03.2006Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet 05/509-1c 06.01.2006Risikovurdering av bly og kadmium i skjell 05/509-1b 06.01.2006Risikovurdering av PAH i skjell 05/509-1a 06.01.2006Grunnlag for å vurdere sjømat fra forurensede havner og fjorder 05/509 30.12.2005Vurdering av nye resultater i Sørfjorden 05/507 16.12.2005Vurdering - nye resultater fra fisk i Mjøsa 05/504 12.07.2005Risikovurdering av PBDE 04/504 11.07.2005Lidokain - risikovurdering 05/508 10.06.2005Høringsuttalelse fra VKM til EFSAs forslag til en risikovurderingsmodell for stoffer som er bådegentoksiske og kreftfremkallende05/901 27.05.2005Vurdering av nye resultater - Ranfjorden 04/508 29.04.2005Vurdering av nye resultater i Vefsnfjorden/Leirfjorden og Sandnessjøen 05/505 29.04.2005Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite 05/506 01.04.2005Risikovurdering av forurensende sedimenter - sak fra SFT 04/509 02.03.2005Vurdering av PFAS 04/507 26.01.2005PBDE i drikkevann rundt Mjøsa 04/503 26.01.2005Vurdering av kostholdsråd i Sør-Varanger 04/505 17.12.2004Dioksin og dioksinlignende PCB i mat 04/502 26.11.2004Vurdering av PBDE i oppdrettsfisk 04/501 30.04.2004Faggruppe for fôr til terrestriske og akvatiske dyr (FG6) Dok.nr AvsluttetKriterier for trygg bruk av planteråvarer i fôr til fisk 07/604 05.02.2009Risikovurdering - glukosaminer og chondroitin i fôrvarer 08/604 02.06.2008Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke 06/404 07.04.2008Risikovurdering av GellyFeed-metoden 08/603 06.04.2008Risikovurdering av XyRex®-produkter 06/605 05.09.2007Revidert risikovurdering av BioProtein 06/608 05.10.2006Rapport fra VKM: Helhetssyn på fisk og annen sjømat 04/506 27.03.2006Comments on dietary exposure studies on endosulfan in fish 05/609 02.01.2006Risikovurderinger for fôr 05/606-5 30.09.2005Miljøeffekter av tilsetningstoffer i fôr 05/606-1 15.09.2005Tilsetning av L-histidin i fôr til laksefisk 05/605 23.05.2005Comments on maximum limits for fluorine in feed materials 05/606-3 25.04.2005Comments on maximum content for cadmium in fish feed 05/606-2 25.04.2005Cadmium in feed to farmed salmonid fish 05/607 13.04.2005Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter , ny mat og allergi (FG7) Dok.nr AvsluttetVery Low Calorie Diets 07/710 14.05.2009Revisjon av Tolerable Upper Intake Level (UL) 09/700-2 06.03.2009Revidert modell for vurdering av berikningssaker 05/706 25.02.2009Merking av sukker/tilsatt sukker i EU 08/708 17.12.2008Vurdering av 7 dietetiske produkter 08/701 14.08.2008Vurdering av maksimumsgrenser for nikkel, silisium, tinn, vanadium, kalium og fosfor i EU 07/711 22.04.200866 VKM / 2009 VKM / 2009 67

Vurdering av morsmelkerstatning med delvis hydrolysert protein 07/712 21.04.2008Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke 06/404 07.04.2008Vurdering av ny dokumentasjon for diacylglyserololje (DAG) 07/704 10.01.2008Vurdering av maksimumsgrenser for en rekke vitaminer og mineraler 07/711 10.12.2007Vurdering av 10 dietetiske produkter 07/700-8 20.11.2007Vurdering av 9 dietetiske produkter 07/700-6 28.08.2007Vurdering av Initial Report D-tagatose som ny mat/ingrediens 07/707 26.06.2007Vurdering av maiskimolje rik på uforsåpbare komponenter som ny mat/ingrediens 07/703 21.05.2007Vurdering av rapsfrøolje rik på uforsåpbare komponenter som ny mat/ingrediens 07/702 21.05.2007Dispensasjoner fra merkeforskriften 07/705 23.04.2007Rapport fra VKM: Sukker/søtstoffer i brus, saft og nektar 05/704 01.03.2007Vurdering av konjacglucomannan 06/712 24.11.2006Vurdering av metode for fastsettelse av grenseverdier for vitaminer og mineraler i EU, respons på 06/709 12.09.2006diskusjonsdokument fra EUVurdering av salt tilsatt jod og fluor 05/710 08.08.2006Vurdering av 10 dietetiske produkter 06/700-6 22.06.2006Kommentarer til Draft Revised Discussion Paper on the Application of Risk Analysis to the work of 06/706 19.06.2006CCNFSDU (Codex)Isomaltulose - vurderinger fra Advisory Committee for Novel Foods and Processes og Federal Institute 06/705 19.06.2006for Risk AssessmentRapport fra VKM: Helhetssyn på fisk og annen sjømat 04/506 27.03.2006Vurdering av kriterier for å inkludere/stryke næringsstofforbindelser i Codex’ positivliste 05/711 17.03.2006Vurdering av bruk av bor i kosttilskudd og næringsmidler til spesielle ernæringsmessige behov 06/703 15.03.2006Vurdering av delvis hydrolysert guarkjernemel 05/708 05.03.2006Vurdering av dansk modell for risikovurdering av berikningssaker 05/706 27.02.2006Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike typer melk 05/705 27.02.2006Vurdering av trehalose - nytt næringsmiddel 05/707 16.12.2005Vurdering av 7 dietetiske produkter 05/709 25.10.2005Tilsetning av plantesteroler til margarin, melkedrikk og yoghurt 04/706 28.04.2005Vurdering av tidligere risikovurdering av jern 04/704 27.04.2005Vurdering av tilsetning av fytosterol i lettmargarin 04/703 22.04.2005Vurdering av 11 medisinske næringsmidler 05/702 18.03.2005Omestret fett 04/705 18.03.2005Morsmelkerstatninger og barnemat tilsatt Lactobacillus rhamnousus strain GG (LGG) 04/702 02.03.2005Risikovurdering av ingredienser i «energidrikker» 04/701 26.01.2005Oppdatert risikovurdering fugleinfluensa - våren 2007 (HK/FG1/FG8) 05/019 15.02.2007Risikovurdering, Infeksiøs lakseanemi (ILA) 06/804 21.01.2007Import av tropiske reker fra Hawaii 05/805 03.10.2006Risikovurdering av hvitt fosfor 06/504 13.09.2006Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt 05/807 31.05.2006Salmonella i fôrmidler til fisk og landdyr 04/104 22.05.2006Risikovurdering - avhorning og kastrasjon av kalv og kje 05/806 01.02.2006Risikovurdering, spredning av fiskesykdommer gjennom pelsdyrfôr 05/604 05.10.2005Lidokain - risikovurdering 05/508 10.06.2005Risikovurdering - mulige smitteveier for Gyrodactylus salaris 05/804 20.05.2005Bedøving og avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri 04/804 25.04.2005Risikovurdering - dyrefosters evne til å oppleve ubehag, smerte og stress 04/802 03.02.2005Kan virvelløse dyr oppleve ubehag, smerte og stress? 04/803 03.02.2005Dyreveldferdsmessig risikovurdering - fangst og hold av villtorsk 04/801 05.01.2005Faggruppe for plantehelse (FG9) Dok.nr AvsluttetRisikovurdering av floghavre i Norge 07/906 17.12.2008Risikovurdering av furuvednematode - Del 1 08/906 26.09.2008Plantehelserisiko ved import av «Hoppebønne» fra USA 08/905 02.07.2008Risikovurdering av Ips amitinus i Norge 07/905 04.06.2008Risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus i Norge o7/207 12.02.2008Risikovurdering av pærebrann i Norge 06/211 09.02.2007Revidert vurdering av plantehelserisiko knyttet til mørk ringråte og import av matpoteter fra Egypt 04/201 14.06.2005Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) (FG8) Dok.nr AvsluttetRisikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet for slaktekylling 07/810 28.08.2008Risikovurdering og utredning av spørsmål knyttet til dyresykdommen blåtunge (bluetongue) 08/804 14.08.2008Risikovurdering vedrørende hold av kylling - lysforhold 07/810 25.06.2008Vurdering av risiko for lidelse ved hold av pelsdyr 07/807 11.06.2008Positivliste over dyr tillatt for framvisning i sirkus 07/808 11.06.2008Transport av fisk i lukket system 07/806 14.05.2008Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke 06/404 07.04.2008Risikovurdering - slakting av dyr uten bedøvelse 07/809 18.01.2008Vurdering av smitterisiko ved fôring av oppdrettsfisk med ubehandlet villfanget fisk 07/804 03.07.2007Vurdering av selfangst 07/805 27.06.200768 VKM / 2009 VKM / 2009 69

Egne notater:70 VKM / 2009

fem år med risikovurderinger– en presentasjon av hvem vi er og hva vi har gjortPublisert av Vitenskapskomiteen for mattrygghet 2009Postboks 4404 Nydalen0403 Oslotlf. +47 21 62 28 00www.vkm.noISBN 978-82-8082-343-4 (trykket versjon)ISBN 978-82-8082-344-1 (elektronisk versjon)