1. tertialrapport 2011 - Drammen kommune

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011DRAMMEN KOMMUNESAKSFRAMLEGGSaksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 212Arkivsaksnr.: 10/7893-36 Dato: 01.06.2011Drammen kommune1. tertialrapport/revidert årsbudsjett 2011INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRETAdministrasjonens innstilling:1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2011 tas til etterretning.2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2011 korrigeres i samsvar med rådmannensinnstilling, jf. vedlegg I til innstillingen.3. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2011 korrigeres i samsvar med rådmannensinnstilling, jf. vedlegg II pkt. A til innstillingen.4. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2011 korrigeres i samsvar medrådmannens innstilling, jf. vedlegg II pkt. B til innstillingen.5. Netto mindreforbruk (ubrukte bevilgninger) i investeringsregnskapene for 2010 forDrammen bykasse og Drammen Eiendom KF, jfr. vedlegg III til innstillingen,overføres til 2011. Rådmannen gis fullmakt til å fordele midlene på de aktuelleprosjektene i samsvar med tidligere forutsetninger.6. Overføring av virksomhetenes merforbruk/mindreforbruk i 2010 gjennomføres ihenhold til budsjettreglementet, med unntak av de forbehold som fremgår av kapittel2.1.4.7. I det videre arbeid med ny eierstrategi for Drammen Kjøkken KF legges til grunn:a) en omlegging av produksjonsmetoden til ”kjøl - server”b) produksjonen skal skje i egenregi.8. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for startlån og tildeling avetableringstilskudd.9. Rådmannen gis fullmakt til å starte en prosess med å avvikle Drammensfotballen AS.Innenfor en ramme på 3,0 mill. kr gis rådmannen fullmakt til å inngåentreprisekontrakt om fornyelse av kunstgressdekket, forutsatt at det oppnåstilfredsstillende leieavtaler med brukerne. Kostnadene innarbeides i 2. tertialrapport2011.2

Drammen kommune 1. tertialrapport 201110. Rådmannen gis fullmakt til å inngå leieavtale med SIF Toppfotball for 2011.Rådmannen gis innenfor en ramme på 15 mill. kr fullmakt til å inngåentreprisekontrakt for å sikre nye krav til lysanlegg på Marienlyst stadion.Investeringskostnadene innarbeides i 2. tertialrapport 2011, eventuelt i økonomiplan2012-2015. Det forutsettes at SIF Toppfotball bidrar til å finansiere kostnadenegjennom reforhandlet leieavtale fra 2012.11. Innenfor Drammen bykasses disposisjonsfond øremerkes 10 mill. kr til videreomdømmearbeid i perioden 2012-2016. Bruk av midlene klargjøres nærmere gjennomstrategisk næringsplan, og rådmannen gis fullmakt til å disponere midlene innenfordenne rammen.12. Bystyret tar oppdatert økonomiplan for perioden 2011-2014 til etterretning.Osmund Kaldheimrådmann3

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Vedlegg I til vedtaket, jfr. pkt. 2Drammen bykasse – forslag til revidert driftsbudsjett 20114

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Vedlegg II til vedtaket, jfr. pkt. 3 - 4A. Drammen bykasse – revidert investeringsbudsjett 2011Prog.Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr)Regnskappr. 30.04.11Budsjett 2011pr. 30.04.11*)ForeslåtteendringerForslagJustertbudsjett201104 042300 Oppgradering Strømsø Torg 8,2 58,0 -10,3 47,704 Ny Arkitektkonkurranse Fjell 2020 3,0 3,005 050200 Inventar/utstyr Wergelandsgt. 13 (Helsehus) 0,2 1,9 2,107 Ny Ny elektronisk budsjettportal 0,5 0,507 070300 IKT-utstyr Helse og omsorg 5,4 -3,4 2,009 091800 Inventar/utstyr pleie og omsorg 6,0 1,5 7,511 Ny Bydelstorg Konnerud 3,0 3,011Grunnerverv grøntarealer/friområder (kjøp av062200 deler av Nordbykollen)0,1 2,1 0,3 2,412 Ny Svensedammen skole - inventar/utstyr 0,0 0,0 3,5 3,514 Diverse Vannforsyning 6,1 39,4 5,0 44,414 Diverse Avløp og rensing 11,7 114,0 -5,0 109,019 Overføring fra driftsbudsjettet (mva-komp.) 0,0 -7,8 0,0 -7,819 Bruk av ubundet investeringsfond 0,0 -2,1 0,0 -2,119 Bruk av eksterne lån 0,0 -266,9 0,0 -266,9SUM 0,0*) Inkluderer forutsatt rebevilgning av ubrukte midler i 2010Justert låneramme Drammen bykasse i 2011266,9 mill. krB. Drammen Eiendom KF – revidert investeringsbudsjett 2011Prog. Prosjekt Prosjektnavn(mill. kr)Regnskappr.30.04.2011Budsjett pr.30.04.2011 *)ForeslåtteendringerForslagrevidertbudsjett20115 Wergelandsgt. 13 - Helsehus 12,5 12,512 36300 Universell utforming 0,5 5,0 5,0 10,012 10204 Flerbrukshall Galterud 1,1 20,9 42,1 63,009 Kjøp av leiligheter i omsorgsboligkomplekser 6,0 6,012 10222 Svensedammen skole - utbygging/ombygging 0,5 15,0 -3,5 11,513 Smithestrømveien 1 - innløsning av leiligheter 2,2 10,0 10,013 Kjøp av boliger 29,0 29,013 Oppgr. Boliger i Stiboltsgt.13-15 15,0 15,020 Wergelandsgt. 10 (Dampsentralen) - oppgr. 5,0 5,020 Buskerudveien 17 - oppgradering -5,0 -5,0Husbanken utleieboliger - realisere oppkjøp ogsalg. BASIS. DEKF sender søknad 20% ref.-12,0 -12,0Økt statstilskudd omsorgsboliger -7,5 -7,510204 Spillemidler/statstilskudd gyGalterudhallen -6,5 -6,5(omsorgsboliger) -6,0 -6,0Salg av eiendom (boliger) -9,0 -9,0Bruk av eksterne lån -196,3 -75,1 -271,4SUM 0,0*) Inkluderer forutsatt rebevilgning av ubrukte midler i 2010Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2011:271,4 mill. kr5

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Vedlegg III til vedtaket, jfr. pkt. 5Tilbakeføring av netto mindreforbruk i investeringsregnskapet for 2010Programområde (mill. kr)DrammenbykasseDrammenEiendom KFTotalt01 Barnehager ‐0,144 6,424 6,28002 Oppvekst 0,115 ‐ 0,11503 Samfunnssikkerhet 0,067 ‐ 0,06704 Byutvikling 15,434 ‐ 15,43405 Helse 0,387 ‐ 0,38706 Kultur ‐ 6,385 6,38507 Ledelse, org., styring 17,845 1,721 19,56608 Kompetanse, markedsf., næring ‐ ‐ ‐09 Pleie og omsorg 5,705 55,569 61,27510 Politisk styring 3,040 ‐ 3,04011 Samferdsel og fellesarealer 3,099 ‐ 3,09912 Grunnskole 21,355 49,525 70,88113 Sosiale tjenester 2,058 8,287 10,34514 Vann og avløp 16,467 ‐ 16,467Diverse investeringer 17,090 17,090Sum netto investeringer 85,427 145,003 230,430Statstilskudd ‐3,400 ‐3,400Låneramme ‐85,427 ‐141,603 ‐227,030Sum finansiering ‐85,427 ‐145,003 ‐230,4306

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Del 1Forslag til revidert årsbudsjett 2011Leserveiledning:Del 1 gir en samlet framstilling av rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2011. Alleendringer fremgår av tekst og tabeller i del 1. Del 2 gir en nærmere omtale avprogramområdene og de sentrale budsjettforutsetningene. Del 3 omtaler utvalgte tema, medfokus på bl.a. Fjell 2020 og organisasjonsutvikling.1.1 De største endringene i budsjettet er knyttet til investeringerLøft for å bedre boligtilbudet til vanskeligstilteRådmannen foreslår i alt 60 millioner kroner avsatt til boligformål, hvorav 45 millionerbrukes til kjøp av nye boliger. Boligkjøpet omfatter innløsning av leiligheter iSmithestrømveien, kjøp av leiligheter i omsorgskomplekser og kjøp i det ordinæreboligmarkedet. 15 millioner kroner er tenkt brukt til oppgradering av kommunale boliger iStiboltsgate 13-15. Det foreslåtte boligløftet er nærmere omtalt under programområde 13Sosiale tjenester i del 2.1.1.Fjell 2020 – krafttak for en bydelFor å følge opp bystyrets vedtak om bygging av flerbrukshall på Galterud med to flater økesinvesteringsrammen i prosjektet med 42,1 millioner kroner.Bystyret har også vedtatt å utlyse en arkitektkonkurranse for Fjell 2020. Premissene forkonkurransen vil legges gjennom en medvirkningsprosess. Konkurransen vil kunne omfatteaktivitetshus/flerbrukshall på Fjell, utbyggingsbehovet for Fjell skole, hvilke aktiviteter detskal tilrettelegges for i Dumpa, samt hvor og hvordan boligfortetting og utbygging skal være.1.2 Fokus på budsjettstyringI forbindelse med budsjettrevideringen i 2010 ble det vedtatt tilstramninger på cirka 100millioner kroner i programområdene. Disse tiltakene var helt nødvendige, men dette er sværtkrevende for organisasjonen. Full effekt av tilstramningene ser vi først i 2. tertial i oktober.Det viktigste nå er at budsjettene holdes. Virksomhetene trenger derfor arbeidsro og fokus påå levere på de oppdragene de har fått.Rådmannen er av den grunn forsiktig med å introdusere nye endringer og tilstramninger ibudsjettet.Merforbruk og økte inntekterMot slutten av fjoråret fikk kommunen økte inntekter, i form av økt skattevekst,ekstraordinært utbytte og sin andel av ”eldremilliarden”. Samtidig økte merforbruket i enkelteav programområdene.7

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Den positive skatteutviklingen er videreført i 2011. Samtidig er det varslet at enkelte avprogramområdene vil ha problemer med å levere i henhold til budsjettet. Dette gjelder spesieltprogramområde 02 Oppvekst. Det ble lagt til grunn at disse merkostnadene ville kunneinndekkes med forventet økt skattevekst.Kostbart lønnsoppgjør i 2011Det som ikke var forutsett var virkningen av lønnsoppgjøret våren 2011. Regjeringen haddelagt til grunn en forventet lønnsvekst på 3,25 prosent. Da lønnsoppgjøret var i havn visteresultatet en lønnsvekst på 4,25 prosent, altså et helt prosentpoeng høyere enn regjeringensanslag. Dette skjedde i et mellomoppgjør.En prosent mervekst i forhold til regjeringens anslag utgjør om lag 18 millioner kroner forDrammen kommune på årsbasis. 18 millioner tilsvarer et tilpasningsbehov i størrelsesorden30 stillinger, og legger beslag på tilnærmet hele veksten i de frie inntektene skatt ogrammetilskudd.Årsprognosen som fremgår av hovedoversikten etter programområdeomtalen i del 2.1.1 viserpr. i dag et antatt merforbruk på ca. 20 mill. kr i 2011. Rådmannen vil komme tilbake tilinndekning av eventuelt merforbruk i forbindelse med 2. tertialrapport 2011. Det kan såledesslås fast at man står foran en krevende situasjon ved inngangen til den nestebudsjettrevideringen i oktober i år.1.3 Investeringer i byenNytt Helsehus – Skap gode dagerDet foreslås å avsette 12,5 millioner kroner til etableringen av en base for helse-, omsorgs- ogsosialtjenestene i Wergelandsgate 13, etter modell av prosjektbasen for Norges beste skole.Omdømmearbeid 2012-2016Omdømmeprosjektet fullføres i år. Dokumentasjonen viser gode resultater. Samarbeidet mednæringslivet fungerer meget bra. I arbeidet med næringsplanen har alle parter anbefaltvidereføring av arbeidet. Rådmannen foreslår å øremerke inntil 10 millioner kroner avdisposisjonsfondet til omdømmearbeid. Det forutsettes at næringslivet ønsker å videreføre sittøkonomiske bidrag til arbeidet.Nytt lysanlegg MarienlystDet foreslås at rådmannen innenfor en ramme på 15 millioner kroner gis fullmakt til å inngåentreprisekontrakt for å sikre nye krav til lysanlegg på Marienlyst stadion.Investeringskostnadene innarbeides i 2. tertialrapport 2011, eventuelt i økonomiplan 2012-2015.Bydelstorg på KonnerudRådmannen legger kun opp til omprioriteringer innenfor bykassens investeringsbudsjett. Nytttiltak er bydelstorg på Konnerud til 3 millioner kroner.Bedre tilgjengelighet i skoleneRådmannen foreslår å avsette ytterligere 5 millioner kroner til universell utforming, til tiltakfor å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede ved flere av skolene i Drammen.8

Drammen kommune 1. tertialrapport 20111.4 Få endringer i driftbudsjettene i 1. tertialBarnehager – økt tilskudd til private barnehagerDet tilføres 2,1 millioner kroner til å dekke merutgifter ved lønnsoppgjøret, som også utløserøkt tilskudd til private barnehager. Drammen har full barnehagedekning og alle barn som harrett til plass får plass.Oppvekst – flere brukere og utgiftsvekstPrognosen tilsier et merforbruk på 15 millioner kroner ved årets slutt. Det er aktivitetsutgiftsøkninginnenfor barnevern og rehabilitering. Det er nødvendig å foreta en nærmereanalyse av hva denne veksten består i, om det er flere og mer ressurskrevende brukere og ominn- og utflytting av kommunen er en medvirkende årsak. Rådmannen varsler derfor etforventet merforbruk og vil komme tilbake til dette i 2. tertial.Utviklingsprogram – Skap gode dagerBystyret har vedtatt å igangsette et felles utviklingsprogram for helse- omsorgs- ogsosialtjenestene. Programmet vil bli utviklet etter metodikken fra Norges beste skole. Detavsettes derfor 4 millioner kroner fra ”Eldremilliarden” til programmet ”Skap gode dager”.Statusgjennomgang for pleie og omsorgRådmannen gir en oppdatering av situasjonen i pleie og omsorg. Denne viser at det fortsatt eren utfordring å styrke de hjemmebaserte tjenestene. I løpet av 1. tertial var det i alt 59søknader om langtidsopphold i sykehjem. Av disse ble 44 innvilget, mens 15 ble avslått medtilbud om andre pleie- og omsorgstjenester. Antall vedtak om langtidsplass i sykehjem somventer på effektuering, er redusert fra 14 til 1 i løpet av 1. tertial.Sentrale utgifterRådmannen legger opp til en utgiftsøkning på i underkant av 26 millioner kroner, hvorav 17,8millioner kroner er økning av lønnsreserven som følge av lønnsoppgjøret. Tilbakeføring avfjorårets mer- og mindreforbruk til virksomhetene innebærer en netto utgift på 8,1 millionerkroner.Sentrale inntekter – økt skattevekstI revidert nasjonalbudsjett har regjeringen økt skatteanslaget for 2011 med ett prosentpoeng.Dette innebærer en økning for Drammen på 36,2 millioner kroner. Samtidig vilrammetilskuddet bli redusert med 15,9 millioner kroner, og netto inntektsøkning er derforberegnet til 20,3 millioner kroner. Skatteveksten i Drammen er så langt i 2011 høyere enn ilandet for øvrig, men rådmannen velger å være forsiktig og følger således regjeringensskatteanslag.For ytterligere omtale av de foreslåtte budsjettjusteringer i 2011 vises til delene 2.1 Revidertdriftsbudsjett 2011 og 2.2 Revidert investeringsbudsjett 2011 lenger ut i dokumentet.9

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Forslag til justeringer i bykassens driftsbudsjett pr. 1. tertial 201110

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Del 2 Drifts- og investeringsbudsjettet 20112.1 Revidert driftsbudsjett 20112.1.1 Programområdene ­ status og tiltakProgramområde 01 BarnehageØkonomisk status og tiltakProgramområdet viser pr. april et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 2,0 mill.kr. Driften av de kommunale barnehagene forventes å holde seg innenfor tildelt budsjett vedårets utgang. Det er imidlertid utfordringer knyttet til høyere lønnsvekst og størreaktivitetsvekst enn forutsatt.Som en følge av den nye finansieringsmodellen vil en økning i lønnskostnadene i dekommunale barnehagene medføre høyere tilskuddssatser til de private barnehagene.Årets lønnsoppgjør ble dyrere enn budsjettert, og forløpige beregning viser at blir økte utgifterpå 2,1 mill. kr i forhold til budsjett.Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med 2,1 mill. kr til dekning av merkostnadersom følge av årets lønnsoppgjør.Status tilpasningskravProgramområdet fikk et tilpasningskrav for 2011 på 4,5 mill. kr. Dette skal innfris ved hjelpav å spare inn lønnskostnader og prognosen viser at programområdet ligger an til å klaretilpasningskravet ved utgangen av året.Tilskudd til private barnehagerHoveddelen av statstilskuddene (driftstilskudd, skjønnsmidler, tilskudd til tiltak for barn mednedsatt funksjonsevne) til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra1.1.2011. Finansieringen er regulert i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling avoffentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager.Hovedelementene i ny modellKommunen skal fom. 2011 fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital.DriftstilskuddTilskuddsatsene for drift skal beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader tildrift av egne barnehager det enkelte år, i tillegg gis et påslag på administrasjonskostnader påfire prosent. Det fastsettes en sats for barn over tre år og en sats for barn under tre år.Tilskuddsatsene skal fastsettes i samsvar med forhåndstall for finansiering av plasser for barnover og under tre fastsatt av departementet. Forhåndstallet sier noe om hvor mye ensmåbarnsplass koster i forhold til storbarnsplass. Forhåndstallet for 2011 er 1,8.KapitaltilskuddFor kapital skal det fastsettes en sats pr barn med heltidssats, uavhengig av barnas alder.Kommunen kan velge å benytte nasjonal gjennomsnittssats som departementet fastsetter,Drammen kommune valgte nasjonal gjennomsnittsats, jf. bystyrevedtak 21/2011.12

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Totalt mottar private barnehager i Drammen ca 6 % mindre i kommunalt tilskudd i 2011 iforhold til offentlig tilskudd (kommunalt og statstilskudd) i 2010. Dette skyldes i hovedsakendringen i finansieringsmodell og da særlig forhåndstallet mellom barn over og under tre årsamt at programområdet har hatt et tilpasningskrav på ca. 17,5 mill. kr de siste to årenehvorav ca 11 mill skyldes merforbruk i 2010.Så langt har de private barnehagene tilpasset seg den reduserte tildelte økonomiske rammen.Rådmannen har ikke mottatt noen henvendelser fra private barnehager om at driften ikke kanopprettholdes innenfor den tildelte rammen. Den nye finansieringsordningen har hatt virkningi 4 måneder, det er lite hensiktsmessig å foreta en større evaluering etter så kort tid.Rådmannen tar sikte på en vurdering etter første driftsår med ny finansieringsmodell.AktivitetsendringDet er avsatt 5,5 mill. kr til aktivitetsendringer på årets budsjett. Hittil i 2011 har det vært enøkning på 62 barn i barnehagene, noe som utgjør 52 heltidsplasser. For tilsvarende periode i2010 var det en økning på 32 heltidsplasser. Dette indikerer at aktivitetsøkningen kan bli noestørre enn forutsatt i årets budsjett, noe som kan gi merkostnader opp mot 3 mill. kr ved åretsslutt. Erfaringen fra 2010 var at det ble vesentlig færre barn enn forutsatt i andre halvdel avåret, hvilket bidro til merforbruk i fjor. Dersom aktivitetsveksten også i 2011 blir lavere ennforutsatt kan merkostnaden bli lavere enn foreløpig prognose på 3 mill. kr. Rådmannen vilderfor avvente den videre utviklingen, og foreslår ingen styrkning av midler tilaktivitetsøkning i denne omgang. Behovet vurderes på nytt ut fra utviklingen fram mot 2.tertialrapport og Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport.SpesialpedagogikkSom følge av rammefinansiering er tidligere øremerkede tilskudd til tiltak for barn mednedsatt funksjonsevne, lagt inn i rammen til barnehagene. Det er avsatt 25 mill.kr på åretsbudsjett til vedtak etter opplæringslovens § 5.7. Utviklingen hittil i år tyder på at rammen vilholde. Drammen kommune er i tett dialog med de private barnehagene som ønsker tjenestersom er hjemlet etter § 5.7 i opplæringsloven. Drammen kommune vil sikre at alle barn skal fået godt tilbud i henhold til vedtak. Det er et mål at et evt. skifte av leverandør fraspesialpedagogisk veiledningstjeneste (SVT) til de kommunale barnehagene ikke skal føre tilredusert kvalitet for brukerne.Samarbeid med private barnehagerDet er utviklet et systematisk samarbeid mellom de private barnehagene og kommunen,gjennom blant annet frikjøp av en styrer i 20 % stilling som skal være bindeleddet mellomkommunen og de private barnehagene. Videre har de private barnehagene dannet en forening.Styret for denne foreningen har jevnlige møter med rådmann.Barnehageplasser - statusHovedopptaket er avsluttet, og alle som har søkt plass innen fristen 1.mars har fått tilbud omplass. Drammen kommune har oppfylt retten til barnehageplass ved å tilby plass i kommunen.13

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Jordbrekkskogen barnehageStatus ledige plasser pr 20. mai er 79, fordelt på bydelene:Konnerud: 35 plasserFjell: 22 plasserStrømsø: Strømsø sentralt 0 plasser, Gulskogen 8 plasser, Åskollen 4 plasserBragernes: 10 plasserDet er underkapasitet på barnehageplasser i området til Brandengen og Danvik skole. Igjeldende økonomiplan er det avsatt 40 mill. til nye barnehageplasser. Rådmannen arbeidermed å etablere barnehager i dette området i 2012.Etter søknadsfristen er det mottatt 99 søknader. 71 av disse ville hatt rett på plass hvis dehadde søkt innen fristen ved hovedopptaket. Halvparten av disse søkerne søker plass påStrømsø. Kommunen vil kunne tilby en plass fra august til alle søkere. Hovedmålet iøkonomiplanen er dermed oppfylt.De resterende 28 søkerne som ikke har rett på plass gjelder barn som fyller ett år etter augustog har behov for plass etter at fødselspermisjonen har utløpt. Denne søkergruppen vilfortløpende få tilbud i forhold til ledige plasser.Solbakken barnehage, personalbarnehage for MSD, har varslet at de avvikler barnehagen med25 plasser fra sommeren 2012.Gratis kjernetid.Drammen kommune er av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet tildelt kr 4,8mill. i 2011 til gratis kjernetid i barnehage for 3-og 4 åringer. Midlene skal dekke redusertforeldrebetaling 20 timer i uken, tiltak til mødrene med innvandrerbakgrunn og14

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011kompetanseheving av ansatte i barnehagene. Driften av barnehageplassene må Drammenkommune dekke innefor rammen til programområde.Refusjon av kostnader knyttet til barn bosatt fra andre kommuner.Kommuner som har private barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har retttil refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andreoffentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Jf. Forskrift om likeverdig behandlingved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager.Det er ikke budsjettert med utgifter/inntekter til denne posten. Drammen kommune senderrefusjonskrav til kommuner som har barn med barnehageplass i private barnehager, ogDrammen kommune vil mottatt tilsvarende krav fra andre kommuner.Kommunen har ingen erfaringstall på dette, det vil derfor bli rapportert tall på dette i 2. tertial.Programområde 02 OppvekstØkonomisk status og tiltakProgramområdet Oppvekst har i 2011 et netto driftsbudsjett som er 10,3 millioner kronerlavere enn avlagt regnskap 2010. I tillegg øker antall brukere, både innen habilitering ogbarnevern. Rådmannen informerte den 15.mars formannskapet om et forventet avvik på 15,5millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett 2011. Etter en mer detaljert gjennomgang pr1.tertial prognostiseres avviket til 16,0 millioner kroner.P02 Oppvekst – utviklingen i netto driftsutgifter 2008-20112008 2009 2010 Prog.2011Budsjett 162,1 164,6 169,2 162,6Regnskap 164,9 162,8 172,9 178,6Avvik -2,8 1,8 -3,7 -16,0Vi vil under gjennomgå utvikling i antall brukere og kostnader fra 2008-2011 for de ulikeavdelingene og kommentere tiltak som er iverksatt for å redusere forventet merforbruk fremtil regnskapsavleggelse 31.12.2011.BarnevernetAvdelingen har hatt følgende utvikling i forhold til netto driftskostnader og antall barn i tiltakog nye meldinger for perioden 2008-2011:Barnevern – nøkkeltall 2008-20112008 2009 %- visendring08 til 09152010 %- visendring09 til 10Prognose2011%- visendring10 til 11Budsjett (i mill kr) 65,1 75,2 15,5 % 85,7 13,9 % 83,3 -2,8 %Regnskap (i mill kr) 70,6 77,8 10,2 % 90,6 16,4 % 94,3 4,0 %Avvik (i mill kr) -5,5 -2,6 -4,9 -11,0Nye meldinger 588 630 7,1 % 704 11,7 % 790 10,5 %Barn i tiltak 400 414 3,5 % 561 35,5 % 662 18,0 %Utvikling innen barnevernet 2008-2011Barnevernet er et satsningsområde både nasjonalt og lokalt. I løpet av 2009 og 2010 bleavdelingen styrket fra 40,6 til 49,6 årsverk for å unngå fristbrudd. Fristoverskridelser har ikke

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011inntruffet siden høsten 2010. Kommunen fikk i tillegg 2,2 millioner kroner i tilskudd gjennomstatsbudsjettet 2011 for å styrke barnevernet ytterligere. Tilskuddet benyttes til å ansette firesaksbehandlere hvor den siste ansettes medio mai. Mottatt tilskudd dekker økte lønnsutgifter.Pr 1.tertial prognostiseres merforbruket til 11 millioner kroner. Dette fremkommer gjennomreduserte rammer på 7,3 millioner kroner og prognostisert brukervekst på 18 % for barn itiltak i 2011som utgjør 3,7 millioner kroner.HabiliteringDet ble i formannskapet 15.mars informert om en prognose på 15 nye brukere i 2011. Pr1.tertial er det fattet vedtak for 14 nye brukere. Dette medfører økte kostnader ut 2011, meninnarbeidede innsparingstiltak vil dekke mye av veksten. I samme periode er det gitt avslag på18 søknader.Habilitering – nøkkeltall 2008-20112008 2009 2010 Prog.2011Budsjett ( i mill kr) 36,4 38,3 39,3 37,5Regnskap ( i mill kr) 35,1 39,2 43,8 46,1Avvik ( i mill kr) 1,3 -0,9 -4,5 -5,6Brukere 144 184 190 205Bekkevollen barneboligAvdelingen får reduserte refusjonsinntekter fra særlig ressurskrevende brukere. Hovedårsakenskyldes blant annet 3 brukere som fyller 16 eller 18 år i løpet av 2011. Refusjonen tilfallerdermed andre programområder og omtales nærmere innen programområde 9 – pleie ogomsorg.Enslige mindreårige flyktningerBasert på vedtatt økonomiplan 2011-2014 skal Drammen kommune ta i mot 20 nye ensligemindreårige flyktninger i 2011. Regnskapsmessig blir hovedandelen av kostnadene ført innenprogramområdet Oppvekst, mens mottatt tilskudd inntektsføres på programområde 16. Imeldte prognose på 16,0 millioner kroner er det forutsatt at programområdet får tilført bruttokostnadsøkning.16

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011OppsummeringBasert på overnevnte kommentarer, synliggjør oversikten følgende utvikling innenprogramområde 2 – oppvekst:P02 Oppvekst – årsprognose 2011Utgangspunkt, videre drift fra 2010 til 2011:Regnskap 2010 172 986 000Budsjett 2011 162 621 000Redusert budsjett -10 365 000(Herav innsparingskrav) 4 300 000Status pr 1.tertial:Regnskapsmessig merforbruk pr. 1.tertial 4 475 000Beregnet merforbruk pr 31.12, ekskl. ikkeeffektuerte vedtak 11 020 000Innsparing -1 700 000Sum beregnet merforbruk pr 31.12,ekskl. ikke effektuerte vedtak 9 320 000Kostnader ved nye brukere ut 2011-habilitering 3 000 000-barnevern 3 700 000Kostnader, nye brukere fra 1.tertial 6 700 000Prognostisert netto driftsresultat 2011 178 641 000Netto drift 2011, inkl. brukervekst 16 020 000Som oversikten viser, prognostiseres et merforbruk på 16,0 millioner kroner i forhold tilvedtatt budsjett 2011. Det jobbes fortløpende med tiltaksarbeid for å redusere prognosen pr1.tertial.Status tilpasningstiltak:Det er stort fokus på tiltaksarbeid gjennom blant annet å la enkelte vakante stillinger stå ledigog unngå å sette inn vikar ved sykdom der dette lar seg gjøre i forhold til vedtattemålsettinger. Målet er å absorbere brukerveksten for inneværende år i forhold til fjoråretskostnadsnivå.Rådmannen varslet i forbindelse med økonomiplanen 2011-2014 en ekstern gjennomgang avbarnevernet for å kunne vurdere effektivitet, arbeidsflyt, årsaker til økt behov og forslag tilforebyggende tiltak. Firmaet Oxford research har fått oppdraget og rapporteres å være godt igang. Endelig rapport forventes sluttført i starten av september måned slik at rapporten kandanne grunnlag for tiltak i 2.tertialrapport.For inneværende år har programområdet Oppvekst et tilpasningskrav på 4,3 millioner kronerhvor det er satt inn flere tiltak. Ved hver vakanse vurderer leder om stillingen kan holdes ledig17

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011og ikke sette inn vikar for å redusere kostnader. Det settes ikke inn vikarer ved sykefravær,forutsatt at dette ikke går utover lovpålagte tjenester. Dette vurderes for inneværende år å haen prognostisert innsparing på 2 millioner kroner. I tillegg jobbes det med andre tiltak som vilbeskrives nærmere i 2.tertial med prognostisert innsparing for 2011.Evaluering av arbeidet med hjelpetiltak for vanskeligstilte og utsatte barnI henhold til sak 94/10, økonomiplan 2011-2014, ble rådmannen bedt om å legge frem enevaluering av arbeidet med hjelpetiltak for vanskeligstilte og utsatte barn i Drammenkommune. Rådmannen har inkludert Oxford research i oppfølgningen av oppdraget, ogresultater vil foreligge til 2.tertialrapport. Deres prosjektmandat er blant annet å evaluerehjelpetiltakene i kommunen med forslag til eventuelle hensiktsmessige tiltak. Anbefalingenefra dette arbeidet bør være en del av kommunens vurdering for støtte til frivillige tiltak versuskjøp av tiltak og egenproduksjon. I tillegg ble det på ASSS-samlingen 12.og 13.mai innenbarnevern, utvekslet gode erfaringer fra Sandnes og Oslo kommune som det er ønskelig åinnhente mer informasjon fra, for å vurdere hvordan dette kan gi bedre og mer effektivehjelpetiltak i Drammen kommune.Programområde 03 SamfunnssikkerhetØkonomisk statusProgramområdet viser pr. april et merforbruk i underkant av 0,2 mill. kr i forhold tilperiodisert budsjett. Dette skyldes i hovedsak mindre periodiseringsmessige forhold, ogprogramområdets økonomi vurderes å være under god kontroll.Status tilpasningskravProgramområdet fikk et tilpasningskrav for 2011 på 0,8 mill. Det meste av innsparingen vilskje gjennom effektiviseringstiltak.Programområde 04 ByutviklingØkonomisk statusProgramområdet viser pr. april en mindreutgift på 0,4 mill. kr i forhold til periodisert budsjett.Det ble med virkning fra 1. november 2010 iverksatt et nytt selvkostbasert gebyrregulativ forbyggesaksbehandling. I fjor dekket gebyrinntektene om lag halvparten av kostnadene. Nytt ogenklere gebyrregulativ har gitt økte inntekter. Pr 1. tertial er gebyrinntektene sammenlignetmed samme periode i 2010 nesten fordoblet. Prognosene for 2011 viser at inntektsutviklingen,som følge av omleggingen av gebyrregulativet, vil kunne øke med 5 mill kr på årsbasis, med2009 som referanse år. Byggesaksbehandlingen forventes å bli tilnærmet selvfinansierende i2011. Dermed frigjøres ressurser innenfor programområdet, slik at bystyrets forventning omøkt kapasitet til byplan realiseres.18

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Oppstart av felles planarbeide for Lierstranda/Brakerøya vil i år koste 0.25 mill kr, sominnarbeides i revidert budsjett. Øvrige tiltak som ikke var innbakt i rådmannensbudsjettforslag (mulighetsanalyse Drammen Sykehus, tiltaksplan for sentrum og plan forsikring av skoleveier) løses innenfor programområdets rammer.Revisjon av parkeringsvedtekter for nybyggNye parkeringsvedtekter er under utarbeidelse, og sendes på høring høsten 2011.Hovedplan sykkelNy hovedplan for sykkel utsettes noe til fordel for å prioritere arbeid med handlingsplan fortrygge skoleveier, jfr. vedtak nr 18 i økonomiplan 2011.2014. Arbeidet med hovedplan sykkelgjenopptas høsten 2011.Rabatt på byggesaksgebyr for søknad om bygging av passivhus som blir byggetI sak 69/201 28.9.2010 fastsatte bystyret nytt regulativ for bygge- og delesaker.Hovedhensikten med regulativet var å sikre en enklere og mer forutsigbart regulativ og å sikreselvkostfinansieringen av byggesaksbehandlingen slik at bykassens bevilgninger i sin helhetkunne sikre tilfredsstillende kapasitet i byplanleggingen.Ved behandlingen av økonomiplan for 2011-2014 fattet bystyret følgende vedtak:”Det gis 50 % rabatt på byggesaksgebyr for søknad om bygging av passivhus somblir bygget”Regulativet har pr. 30. april i år fungert i et halvt år, og det økonomiske resultatet forbyggesaksbehandlingen er tilfredsstillende. Drammens engasjement på området er ivaretatt avdeltagelse i FutureBuilt-programmet. Kommunens økonomiske engasjement er betydelig med0,5 mill. kr i direkte tilskudd til programmet, samt administrativ målrettet innsats mot åpåvirke og bistå utbyggere. FutureBuilt-programmet samarbeider tett med statlige Enova somstøtter forbildeprosjekter, og som tildelte Marienlyst skole 4,8 mill. kr.Bystyrets vedtak om 50% rabatt for hus med energiklasse tilsvarende passivhusstandardsvekker inntektsgrunnlaget for byggesak. Eksempelvis ville Marienlyst skole etter dagensregulativ og den vedtatte rabattordning gi en gebyrreduksjon på kr 157 000. Papirbreddenkunnskapspark byggetrinn II ville tilsvarende gitt en reduksjon på kr 268 000. Det ervanskelig å vurdere hvor stort omfang produksjonen av bygg med passivhusstandard vil få de19

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011første årene inntil dette blir standard krav. Det vil variere fra år til år, men det er ikkeusannsynlig at rabattordningen de nærmeste årene vil utgjøre anslagsvis 0,5 mill. kr årlig iinntektstap.Rabattordningen har etter rådmannens oppfatning begrenset effekt. Byggherrer som vil lageforbildeprosjekter innen lavenergi, antas å tillegge andre insentivordninger som eksempelvisFutreBuilt og Enova samt andre sammfunnstrender mer avgjørende vekt i valg av ambisjonerfor sine bygg innen energibruk. Dersom rabattordningen videreføres, vil rådmannen iforbindelse med økonomiplanen foreslå at rabattordningen forbeholdes gebyr for nyeprivatboliger.Andre forholdI det nye byggesaksregulativet er mange mindre byggetiltak er ikke definert spesifikt. Sliketiltak skal gebyrbelegges som minstesats som er satt til 1M (M= kr 2000,-), jfrgebyrregulativets kap 3.1:”For behandling av tiltak som ikke er spesielt nevnt i dette regulativ, betales 1M. Gebyret skalikke i noe tilfelle settes lavere enn 1M.”Dette gebyret tilsvarer to-tre timers ressursbruk. Selv de minste byggesakene som f.eks.behandling av søknader om trappeheis o.l. vil måtte beslaglegge slik tid for å gjennomførealle arbeidsoperasjonene (eksempelvis mottak, dokumentgjennomgang, kontroll av ansvar,arkivering)Det foreslås derfor ingen endring av regulativet nå. Rådmannen vil i tilknyting til rullering avøkonomiplanen kommende høst gjøre en grundigere evaluering av regulativet.Programområdet 05 HelseØkonomisk statusProgramområdet viser pr. april et merforbruk på 0,5 mill. kr i forhold til periodisert budsjett.Det arbeides mot budsjettbalanse ved årets slutt, og i prognosen er det forutsatt at Helsetilføres 2 % av mindreforbruket fra 2010 med 2,144 mill. kr.Programområdet tilføres totalt 5,4 mill. kr til ”Bolighelseprosjektet” og utvikingsprogram forhelse, sosial og omsorg, se nærmere omtale nedenfor.TilpasningskravDet er foreslått budsjettilpasninger i programområdet på til sammen 2,3 mill. kr ihelsetjenesten i sin helhet. Det arbeides innenfor den tilpassede budsjettrammen og detarbeides mot budsjettbalanse ved årets slutt.BolighelseprosjektetUteglemt overføring av ubrukte øremerkede midler (statstilskudd) fra 2010 på 0,5 mill. kr tilprosjektet Bolighelse er kompensert i programområdets ramme. Drammen kommune mottoksammen med kommunene Lier, Røyken, Hurum og Nedre Eiker tilskudd tilBolighelseprosjektet for perioden 2010-2011.20

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Utviklingsprogram helse, sosial og omsorg: ”Skap gode dager”I økonomiplan 2011 – 2014 vedtok bystyret å etablere et utviklingsprogram for helse-, sosialogomsorgstjenesten. Hensikten med utviklingsprogrammet er å øke kvaliteten på tjenesten,for å oppnå et bedre resultat for brukerne. Styrking av tjenesteutøverne gjennom opplæring ogkompetansebygging vil stå sentralt i utviklingsprogrammet. Det vises i denne sammenheng tilegen bystyresak 38/2011 om utviklingsprogrammet ”Skap gode dager”, og 4,0 mill. kr tilføresbudsjettrammen fra avsatte engangsmidler til helse- og omsorgstiltak i 2010 (jfr.”Eldremilliarden”).Eldretrim med tøy og bøyUtviklingsprogrammet skal bl.a. kartlegge hva som er tilgjengelig av kompetanse ogferdigheter, og hva som er utviklingsbehovet på kort og lang sikt. Videre utvikling avsamarbeid med frivillige organisasjoner er et av satsningsområdene, for å kunne møteframtidens utfordringer i helse, sosial og omsorg. Flere virksomheter (f.eks ,Institusjonstjenesten, Villa Fredrikke og Senter for rusforebygging) har allerede et godtetablert samarbeid med frivillige organisasjoner. For å kunne møte fremtidens utfordringer ihelse, sosial og omsorgstjenesten, blir det viktig at kommunen tilrettelegger godt for frivilliginnsats og tilegner seg den kompetanse som de frivillige organisasjonene innehar.Legevakta i Drammensregionen IKSRepresentantskapet behandlet sak om Neste generasjon legevakt i sitt møte 9.5.2011, og detble fattet vedtak om å gi fullmakt til å starte forhandlinger om ny leieavtale for legevakta.Drammen kommune forutsetter at Legevakta har egnede lokaler nærmest mulig Drammensykehus. Det tas ikke stilling til nye lokaler før beslutning om nytt sykehus i Drammenforeligger. Etter planen skal forhandlingsresultatet forelegges representantskapet som skal21

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011sluttbehandle saken senest i novembermøtet. Leieavtalen må kunne håndtere en fremtidigsykehusutbygging og lokale konsekvenser av Samhandlingsreformen.Ny husleie i Wergelandsgate 13Det er planlagt å etablere virksomheten Helsetjenester sammen med utviklingsprogrammet”Skap gode dager”, i Wergelandsgate 13. Lokaliseringen har prosjektbasen ”Norges besteskole” som nærmeste nabo. Dette vil legge forholdene til rette for kurs-, veilednings- ogopplæringsaktiviteter, samt høste erfaringer fra suksessfaktorer i ”Norges beste skole”.Wergelandsgate 13Innflytting er planlagt i 1. tertial 2012. I 2012 vil det være behov for budsjettstyrking med 1,5mill. kr.Det foreslås i tillegg å flytte ubenyttede investeringsmidler fra IKT-investeringer fra P 07 i2010, og omdisponere disse til møblering av Wergelandsgt. 13 med 1,855 mill. kr.Nytt nødnett for helse, politi og brannvern18. desember 2006 vedtok stortinget å sette i gang første utbyggingsområde av et nytt digitaltnettverk for å etablere et landsdekkende digitalt radionettverk for nød- og beredskapsetater.Nødnettet er en samhandlingsplattform innad i helsetjenesten og mellom nødetatene. Nettet erlukket, skjermet for avlytning og sikrer forsvarlig formidling av sensitiv pasientinformasjon itråd med forskrift fra myndighetene. Nødnettet er innrettet slik at prioritering av viktig trafikkved større hendelser kan gjennomføres. I tillegg innehar det en sikkerhetsalarm med prioritet iGPS-posisjonering som gir større sikkerhet når helsepersonell selv blir truet.Implementering av nettet er delt i flere bygge-områder.Prinsippet for finansiering: Staten dekker kostnader knyttet til den tekniske apparaturen i prosjektperioden Kommunen dekker driftsutgifter og ev nye investeringskostnader etterprosjektperioden22

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Status:Legevakten tok i bruk det nye nødnettet 10.05.11. Utover legevakten er det kun snakk om 1eller 2 apparater til beredskapsledelsen i kommunen, som skal knyttes til nettet.Det er per i dag ingen avklaring på kostnadsforholdene vil bli årene fremover. Rådmannen vilderfor komme tilbake med nærmere avklaringer inn mot 2. tertialProgramområde 06 KulturSituasjonsanalyseØkt bruk av økonomiske tilskudd og tilrettelegging, for å stimulere mangfoldet i det lokalekulturlivet.Arbeidet med reforhandling av tidligere driftsavtaler og forhandlinger om nye driftsavtalermed faste tilskuddsmottakere er i gang. Forbedrede systemer og rutiner for nettbasertsøknad/rapportering om tilskudd til arrangementer, prosjekter og organisasjoner er underarbeid. Kommunen har tatt initiativ til deltagelse i et internasjonalt forskningsprosjekt ombarn og unges bruk av kunst- og kulturtilbud. Overføringene til amatørkultur er økt, jfr.bystyrets vedtak om økonomiplan 2011-2014.Økt bruk av de sentrale kulturinstitusjonene.Forventninger om tiltak for økt besøk og rapportering av publikumsutviklingen innarbeides idriftsavtalene med alle sentrale kulturinstitusjoner. Interkultur har gjennomført / planlagt enrekke mangfoldsorienterte tilbud på Union Scene.Drammensbiblioteket, Kulturskolen og de øvrige kulturtjenestene videreutvikler tilbudet.Kulturvirksomheten har omfattende bidrag til byjubileet. Det er inngått avtale medAgderforskning om evaluering av trepartssamarbeidet om bibliotek. Drammensbiblioteketsungdomstilbud Popkult har vakt nasjonal oppmerksomhet, og biblioteket har fått statligemidler til videreutvikling som nasjonal modell. Kulturskolen har planlagt, og søkt statligeprosjektmidler til, nye undervisningstilbud fra kommende skoleår, og har dialog med skolerog barnehager om undervisning der. Det legges opp til økt dialog mellom kommunen ogkulturlivet, bl.a. gjennom det nyetablerte Kulturforum. Arbeidet med gjennomgang avvirksomhet Kultur med sikte på utvikling og tilpasning av aktivitetsnivået er i rute.Prosjektrapport fra ekstern konsulent foreligger, og vil bli lagt til grunn for den interneprosessen fram mot beslutninger i 2. tertial.Økonomisk statusProgramområdet har pr. utgangen av april et resultat i samsvar med periodisert budsjett.Prognosen for programområdet tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett ved årets utgang.Programområdet styrkes med 0,45 mill. kr til dekning av reguleringskostnad 2010 forDrammen kirkelige Fellesråd.Status tilpasningskravProgramområdet fikk et tilpasningskrav for 2011 på 1,5 mill. Det meste av innsparingen skjerved reduksjon av bemanning. I tillegg har man lagt om kulturskoletilbudet og dermed fåttflere elever og økt inntekt.23

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Prognosen indikerer at man vil klare å innfri tilpasningskravene på alle områder. Detforutsettes at husleieutgifter reduseres når Drammen Eiendom KF omdisponerer ledigelokaler.Drammen kirkelige fellesrådDrammen kirkelige fellesråd har pensjonsordning for sine ansatte i Drammen kommunalepensjonskasse. I denne forbindelse beregnes årlig en reguleringskostnad knyttet tilforpliktelsene i ordningen. Ved behandlingen av 1. tertialrapport 2010 presiserte bystyret atreguleringspremie på pensjon er en følge av kommunens forpliktelser ifølge kirkeloven. Ibudsjettet for 2011 er det avsatt i overkant av 1,0 mill. kr i kompensasjon for Fellesrådetsreguleringskostnader i 2010. Faktisk reguleringskostnad for 2010 ble på 1,45 mill. kr, og detforeslås derfor at programområdets budsjettramme styrkes med 0,45 mill. kr.Som forutsatt i bystyrets vedtak (tilleggsforslag pkt. 8) i økonomiplan 2011-2014 harrådmannen inngått skriftlig avtale med Drammen kirkelige fellesråd om utbetaling avkommunalt bidrag på 2,0 mill kr til nytt orgel i Konnerud kirke i løpet av 1. halvår 2013.Bystyrets vedtak 2g i økonomiplan 2011-2014: I økonomiplan 2012-2015 vil tilskudd til Dennorske kirke og kostnader til drift av gravlunder og krematorier bli budsjettert separat.Bystyresak om Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk blir lagt fram høsten 2011.Triztan Vindtorns poesiprisForslag angående Triztan Vindtorn poesipris blir lagt fram i høst. Rådmannen samarbeidermed Aschehoug forlag om rammebetingelser for prisen. Fylkeskommunen har fattetprinsippvedtak om ikke å delta i finansieringen av en nasjonal pris, selv om den knyttes til enforfatter fra Buskerud.Triztan Vindtorn som døde i 2009Diverse forholdDrammensbiblioteket har mange besøkende, mye bruk av digitale tilbud og høyt utlån avbøker og andre medier. Dette, kombinert med arealmessig forhold (tre etasjer) ogsøndagsåpning, gir bemanningsmessige og økonomiske utfordringer. Behovet for styrketøkonomi vil bli vurdert i arbeidet med økonomiplan 2012-2015. I perioden januar – april d.å.har biblioteket hatt 120.378 besøkende.24

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Utlån av medier: 140.387 fra januar til og med april.( Dette er kun utlån fra Drammenfolkebiblioteks systemer)Fritidsklubben på Kjøsterud skole er nedlagt på grunn av lavt besøk.Programområde 07 Ledelse, organisering og styring (LOS)StatusIKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) brukes for å øke kommunens servicegradog sikre effektive, kostnadsbesparende arbeidsmåterDet gjennomføres en rekke tiltak på flere fagfelt som understøtter programområdets delmål.Arbeidet med å digitalisere arkiver og oppgradering av kommunens saksbehandlersystem er ihenhold til plan. Det samme gjelder arbeidet med å implementere e-handelsløsning og nyttkundeoppfølgingssystem.Ved kommunale innkjøp tillegges pris økt vektArbeidet med å implementere e-handelsløsning legger til rette for måloppnåelse. Her nevnesetablering av fullmaktsstruktur som regulerer kommunale innkjøp, reduksjon i antall bestillereog utarbeidelse av løsning for måling og rapportering av bl.a. innkjøpsvolumer og –besparelser.Kommunen sikres utviklingskraft gjennom å rekruttere tilstrekkelig mange ansatte med god ogriktig kompetanseTiltak er iverksatt og rapporteres ved årets slutt.Økonomisk status og tiltakProgramområdet viser pr utgangen av april et mindreforbruk på 0,4 mill kr. Prognosen for åreter balanse ved årets slutt.Status tilpasningstiltakI økonomiplan 2011 – 2014 er det lagt opp til en reduksjon i arbeidsgiverpolitiske tiltak påtilsammen 1,3 mill. kr. Tiltakene på dette området er redusert og aktiviteten er tilpasset nyttbudsjett. Det er foretatt en organisasjonsgjennomgang i Service og administrasjon sominnebærer en besparelse på 1,7 mill. kr. Her er det iverksatt konkrete tiltak som gjennomføresi henhold til plan. I tillegg har §27-samarbeidene D-IKT, Kemneren i Drammensregionen ogKommuneadvokaten i Drammensregionen tilpasset sine budsjetter med til sammen 1,5 mill.kr.Eiertilskudd D-IKTVed etableringen av Drammensregionens IKT (D-IKT) ble budsjettet satt tilsvarende de ITbudsjetteneeierkommunene da hadde. I de etterfølgende år er disse nivåene videreført i formav årlige eiertilskudd. Senere har det oppstått behov for å etterprøve om tilskuddsnivåene errimelige i forhold til tjenesteuttak og om eierkommunenes tilskudd står i et rimelig forhold tilhverandre. Styret i D-IKT har besluttet at som prinsipp for eierkommunenes driftstilskuddetableres en modell med et grunnbeløp på 2,0 millioner kroner og et variabelt beløp avhengigav antall brukere. Tilpasning i forhold til eierkommunenes nåværende eiertilskudd korrigeres i25

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011løpet av en 4-årsperiode gjeldende fra 2012. For Drammen innebærer dette at kommunenstilskudd over en fireårsperiode samlet sett økes med 84.000 kroner.SamarbeidVerneombud som ikke har tilgang på egen jobb-PC i den perioden de er valgt for, skal få lånePC av kommunen, slik at de får tilgang på bl.a HMS håndboken som nå kun vil foreliggeelektronisk. Når den elektroniske budsjettportalen er på plass vil dette også gjeldestyringsdokumenter som for eksempel økonomiplan og tertialrapporter.Det er i årets budsjett avsatt 1,0 mill. kr omstillingsmidler. Midlene er hittil disponert tilkompetanseheving i omstilling- og endringsarbeid for ledere og tillitsvalgte. Midlene skalogså benyttes til kompetanseheving for ansatte som pga omstillinger vil ha behov foropplæring/kompetanseheving.Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næringØkonomisk statusProgramområdets regnskap pr. april er i samsvar med periodisert budsjett, og årsprognosentilsier et resultat innenfor tildelt budsjett. Det er i budsjettet for 2011 avsatt 3,0 mill. krhusleiestøtte til HiBU. Det er videre tildelt Byen Vår Drammen AS 2,61 mill. kr i tilskudd for2011, hvorav 1,8 mill. kr kommer fra Omdømmefondet.Status tilpasningskravProgramområdet fikk et tilpasningskrav på 0,2 mill. kroner i 2011, og aktiviteten innenforprogramområdet har tilpasset seg dette.Omdømmearbeid 2012-2016Omdømmeprosjektet fullføres i år. Dokumentasjonen viser gode resultater. Samarbeidet mednæringslivet fungerer meget bra. I arbeidet med næringsplanen har alle parter anbefaltvidereføring av arbeidet.Rådmannen foreslår å øremerke inntil 10 mill. kr fra disposisjonsfondet til omdømmearbeid iperioden 2012-2016. Midlene forutsetter at næringslivet ønsker å videreføre økonomisk støttetil arbeidet. I dialog med næringslivet drøftes organisering, mål, strategier og tiltak for å få eneffektiv og fremtidsrettet bruk av midlene. Saken vil bli nærmere omtalt i næringsplanen.Ved at Drammen kommune forplikter seg til å støtte omdømme og markedsføring av byen harnæringslivet tid til å planlegge sin deltakelse.Kunst og gründersenterBystyret vedtok i november 2010 å utrede mulighetene for å etablere et kunst- oggründersenter i Drammen. Det ble avsatt midler til å vurdere konkretisering av prosjektet i2011. Det er nyttet ekstern bistand i utredningsarbeidet hvor det er lagt vekt på verdiskapningog næringsutvikling i et kulturnærings- og gründerperspektiv. Bystyrekomiteen forbyutvikling og kultur ble i møter den 03.05.2011 og 31.05.2011 gitt orienteringer omarbeidets første fase:Kartlegging av ulike konsept for kunst- og gründersenter i NorgeKartlegging av kulturnæringer og kulturbaserte næringer26

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Videre arbeid som vil omfatte spørsmål om organisering, finansiering og lokalisering, vil bliutredet i 2. halvår 2011.Samarbeid mellom Byen Vår Drammen AS og Drammen kommuneI økonomiplan 2011 -2014 under programområde 08 Kompetanse, markedsføring, næring ersamarbeidet med Byen Vår Drammen AS (BVD) om sentrumsutvikling omtalt. I planen heterdet at rådmannen vil gjennomgå samarbeidet i forhold til regelverket for offentligeanskaffelser og komme tilbake til dette ved første anledning. Bakgrunnen for dette er at det erstilt spørsmål om etablerte avtaler mellom kommunen og BVD er i henhold til eksisterendelovverk.Drammen kommune har i dag to overordnede avtaler som regulerer samhandlingen medBVD. En generell samarbeidsavtale som regulerer kommunens rammetilskudd til BVD forutførelse av oppgaver knyttet til prosjektledelse og konkrete prosjekter innenfor områdenemarkedsføring og omdømme. Avtalen reforhandles årlig. I tillegg er det inngåttavtale som omhandler oppgaver i forbindelse med planlegging og gjennomføring avarrangementer i forbindelse med Byjubileet 2011 i Drammen.Kluge Advokatfirma DA har våren 2011 gjennomført et utredningsarbeid hvor kommunensavtaler med Byen Vår Drammen AS er nærmere vurdert i lys av lovverk og forskrifter påinnkjøpsområdet. Konklusjonen er at den generelle samarbeidsavtalen vurderes til ikke å væreen regulær anskaffelse og at avtalen kan inngås uten konkurranse. Samarbeidsavtaleninnebærer at det gis offentlig støtte, og må utformes med dette for øye. Med dette somutgangspunkt er samarbeidsavtale mellom kommunen og BVD etablert for 2011. Når detgjelder byjubileumsavtalen, så vil arbeidet med å inngå lignende type avtaler i fremtidenlegges om.Det er over år bygget opp kompetanse og erfaring på sentrumsutvikling gjennom samarbeidetByen Vår Drammen AS og Drammen kommune. Etablert samarbeidsavtale mellomkommunen og Byen Vår Drammen AS gjør det mulig å videreføre det formalisertesamarbeidet med næringslivet om sentrumsutvikling.Programområde 09 Pleie og omsorgStatusDet er fortsatt en utfordring å styrke kapasiteten i hjemmebasert omsorg, for å oppnå bedrebalanse mellom hjemmebasert og institusjonsbaserte tjenester. Ved inngangen til 1. tertial2011 ligger Drammen 0,3% høyere enn landsgjennomsnittet på andel innbyggere over 80 årsom er beboere på sykehjem. Samtidig tildeles hjemmeboende i Drammen gjennomsnittlig3,4 timer pr. uke ( 1,2 timer under landsgjennomsnittet). Samlet er dette to av mange avindikatorene som illusterer ubalansen i tjenestetilbudet mellom institusjon oghjemmetjenester. Nyetablering i 2011 med boenheter i omsorgbolig med heldøgns tjenester;Austadgata 36, Schwartsgate og Blentenborg vil bidra til å øke kapasiteten i hjemmebasertomsorg. I tillegg er det avsatt 6 mill. av ”Eldremilliarden” til oppkjøp av omsorgsboliger somkan leies ut til omsorgstrengende.Nøkkeltall for tjenestetildeling og saksbehandling viser en positiv utvikling i 1. tertial:27

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Hjemmebasert omsorgAntall mottakere av hjemmesykepleie og hjemmehjelp holdt seg stabilt, og gjennomsnittligeffektueringstid 1 ligger på et akseptabelt nivå (5 dager for hjemmesykepleie og 18 dager forhjemmehjelp).Institusjonsbasert omsorgDet ble i 1. tertial behandlet i alt 449 søknader til korttidsopphold i sykehjem. Av disse ble397 innvilget, mens 52 ble avslått med tilbud om andre pleie- og omsorgstjenester.Gjennomsnittlig effektueringstid for korttidsopphold har holdt seg stabilt på 9-10 dager.Det var i alt 59 søknader til langtidsopphold i sykehjem. Av disse ble 44 innvilget, mens 15ble avslått med tilbud om andre pleie- og omsorgstjenester. Antall vedtak om langtidsplass isykehjem som venter på effektuering, er redusert fra 14 til 1 i løpet av 1. tertial.Brukertilfredsheten med tjenestetilbudet ligger på nivå med sammenliknbare kommuner.Siste brukerundersøkelse ble gjennomført høsten 2010. Brukertilfredsheten ligger pålandsgjennomsnittet, men tilfredsheten for pårørende til utviklingshemmede og pårørende tileldre på sykehjem ligger 0,2 poeng under landsgjennomsnittet. Det gjennomføres nybrukerundersøkelse høsten 2011. Tjenesten har mottatt 10 klager på vedtak forlangtidsopphold og 2 klager på vedtak for korttidsopphold.Dekningsgraden for tilrettelagte botilbud med heldøgns omsorg ligger på nivå medsammenliknbare kommuner. (D.v.s. sykehjem og omsorgsboliger med stedlige tjenester – tilalle brukergrupper)Dekningsgraden for tilrettelagte botilbud med heldøgns omsorg ligger fortsatt lavt.Nyetablering av boenheter i omsorgbolig med heldøgns tjenester; Austadgata 36 ,Schwartsgate og Blentenborg, vil bidra til å øke dekningsgraden. St. meld. 16 (2010 – 2011)Nasjonal helse- og omsorgsplan ble publisert i april 2011. Stortingsmeldingen og antallbrukere vil bl.a. danne grunnlag for arbeidet med tjenestedimensjonering i årene framover.Tjenestetilbudet utvikles basert på kunnskap om innbyggernes behov og tidlig intervenering.I forbindelse med ny Lov om folkehelse og Nasjonal helse- og omsorgsplan harFolkehelseinstituttet fått i oppdrag å etablere en database der den enkelte kommune kan henteut informasjon om helsetilstanden og utviklingstrekk i befolkningen. Databasen skal gjørestilgjengelig for landets kommuner i 2012.Tjenestetilbud til mennesker med demens, psykiske lidelser og til alvorlig syke og døende haret særlig fokus i pleie- og omsorgstjenesten.Tjenestetilbud til mennesker med demens, psykiske lidelser og alvorlig syke med kortforventet levetid, har særskilt fokus i prosjektet ”Samhandlingsreformen Drammensregionen”.20% av sykehjemsplassene disponeres til korttidsplasser.Mange pårørende har behov for jevnlig avlastning og situasjonen for pleietrengende kan endreseg raskt. Det er derfor viktig å ha løpende tilgang til korttidsplasser. Ved inngangen til 1.tertial var 14,1 % av antall sykehjemsplasser disponert til korttidsplass. Ved utgangen avtertialet har andelen korttidsplasser økt til 16,2 %.1 Effektueringstid er antall dager som går fra vedtaket er fattet til tjenesten mottas for første gang.28

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig kompetanse og fremmer refleksjon,læring og forbedring.Det er i 1. tertial 2011 arbeidet med etablering av Utviklingsprogram for helse-, sosial- ogomsorgstjenesten ” Skap gode dager ”. Hensikten med utviklingsprogrammet er å økekvaliteten på tjenesten, for å oppnå et bedre resultat for brukerne. Styrking av tjenesteutøvernegjennom opplæring og kompetansebygging, vil stå sentralt i utviklingsprogrammet. Det visesi denne sammenheng til egen bystyresak 38/2011 om utviklingsprogrammet, og 4,0 mill. kr tilopplæring av ansatte tilføres budsjettrammen fra avsetningen av engangsmidler til helse ogomsorg (jfr. ”Eldremilliarden”).Pleie og omsorgstjenesten samarbeider med frivillige organisasjoner om støtte- ogaktivitetstilbud.Utviklingsprogrammet ”Skap gode dager”, skal bl.a. kartlegge hva som er tilgjengelig avkompetanse og ferdigheter, og hva som er utviklingsbehovet på kort og lang sikt. Videreutvikling av samarbeid med frivillige organisasjoner er et av satsningsområdene, for å kunnemøte framtidens utfordringer i helse, sosial og omsorg. Flere virksomheter (f.eks ,Institusjonstjenesten, Villa Fredrikke og Senter for rusforebygging) har allerede et godtetablert samarbeid med frivillige organisasjoner. For å kunne møte fremtidens utfordringer ihelse, sosial og omsorgstjenesten, blir det viktig at kommunen tilrettelegger godt for frivilliginnsats og tilegner seg den kompetanse som de frivillige organisasjonene innehar.2. Status økonomiØkonomisk statusProgramområdet viser pr. april et merforbruk på 1,9 mill. kr i forhold til periodisert budsjett.Årsakene til merforbruket er kommentert i teksten under hvert enkelt tema med økonomiskeutfordringer. Økonomien i pleie og omsorg er stram, og det arbeides kontinuerlig med stramstyring og god økonomisk kontroll. Det styres mot budsjettbalanse ved årets slutt.Usikkerheten knyttet til prognosen knyttes til innslag av nye ressurskrevende tjenester somdet er vanskelig å planlegge for.Rådmannen foreslår at programområdet netto styrkes med 1,1 mill. kr.Status tilpasningstiltakDet er foreslått budsjettilpasninger i programområdet på til sammen 17,6 mill. kr.Tilpasningskravet er fordelt ut på alle virksomheter. Tiltak for å møte dennebudsjettilpasningen er reduksjoner i bemanning, redusert innleie av ekstrahjelp/overtid ogstrammere styring og bedret intern samhandling. Kontorfaglig enhet flyttes organisatorisk fraOmsorgstiltakene til Kontoret for tjenestetildeling 1. juni.Virksomhetene rapporterer om at de er godt i gang med tilpasningstiltakene, men at det erutfordrende å få helårseffekt for alle tiltak i 2011. Det kan beløpe seg til ca 1-2 mill. kr somikke blir realisert pga helårseffekt 2011. Den kritiske suksessfaktoren for om vi lykkes medtilpasningstiltakene er hensynet til faglig forsvarlighet og brukernes endrede tjenestebehov.Forvaltningsrevisjon hjemmesykepleie – Buskerud kommunerevisjon IKSDet ble i 2010 gjennomført en forvaltningsrevisjon på hjemmesykepleie, på oppdrag fraKontrollutvalget. Revisjonen var konsentrert om følgende områder:29

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011- Hjemmesykepleien i Drammen kommune- System for å kartlegge og motivere ansatte i hjemmetjenesten- Brukerundersøkelser innen hjemmetjenesten- Tjenesteytingen til brukere med både psykiske og somatiske lidelserSluttrapporten fra revisjonen ble behandlet i Bystyret den 15. februar 2011.Hjemmesykepleien og Kontor for tjenestetildeling følger opp funn og råd om tiltak irapporten. Det er i 1. tertial gjennomført forbedringstiltak når det gjelder kvalitetssystemet(EQS) og vedtaksutforming. Tiltakene er i 1. tertial 2011, gjennomgått og vurdert i samarbeidmed revisjonsleder i Buskerud kommunerevisjon IKS.Samordning av arbeidet med lærlingerDet arbeides med å samordne arbeidet med lærlinger i pleie- og omsorgstjenesten.Middagstilbudet til pleie- og omsorgstrengendeI forbindelse med utarbeidelse av ny eierstrategi for Drammen Kjøkken KF vurderes endringav produksjonsmetoden fra kok/server til kjøl/server. Pleie og omsorgstjenesten anbefaler enslik endring. Hensikten er å gi brukerne et mer fleksibilitet mattilbud, økt valgfrihet ogstimulere til matglede. Se også omtale i del 2.3.2 under Drammen Kjøkken KF.Sammenslåing av programområde P 05 Helse og P 09 Pleie og omsorg pga endrederammebetingelser.Med utgangspunkt i ny kommunal helse- og omsorgslov (ny lov om kommunale helse- ogomsorgstjenester, ny folkehelselov og ny nasjonal helse- og omsorgsplan) foreslås atprogramområdene 05 Helse og 09 Pleie og omsorg slås sammen. Den nye loven skal erstatteog harmonisere dagens lovverk på områdene. Forenkling av regelverket innebærer en fellestjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Dette innebærer atkommunene skal tilrettelegge tjenestene slik at pasienter og brukere gis et helhetlig ogkoordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, og det er presisert i lovforslaget at tjenestene skaltilrettelegges slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres. Ser vi lovendringen i sammenhengmed samhandlingsreformen, foreslås det at programområde P 05 Helse og P 09 Pleie ogomsorg slås sammen til nytt P 05 Helse og omsorg. Dette vil kunne gi oss et størrehandlingsrom med både med tanke på økonomi, kompetanse og fleksibilitet i tjenesteytingen.Implementeringen foreslås fra 1.1.2012.FoU-enheten og kvalitetskoordinator er flyttet til P 05 Helse fra P 09 Pleie og omsorg, som etledd i Utviklingsprogrammet Skap gode dager. Det foreslås at det teknisk flyttes både årsverkog økonomi, tilsvarende netto budsjett på ca 3,4 mill. kr fra P 09 til P 05.Tilskudd ressurskrevende tjenester (jfr. regnskap 2010)I rapporteringen for ressurskrevende tjenester ytt i 2010 ble det inntektsført 44,1 mill. kr iregnskapsåret for hele kommunen. Dette var mer enn 8 mill. kr mer enn budsjettert, ogmerinntektene fordeler seg med 4,4 mill. kr på P 02 Oppvekst og 3,6 mill. kr på P 09 Pleie ogomsorg. Søknaden ble senere korrigert, slik at det forventes ytterligere 0,9 mill. kr imerinntekt, denne inntekten tilhører P 02 Oppvekst og vil bli regnskapsført i 2011.Kommunen har 55 brukere i ordningen med en total ressursinnsats 119,4 mill. kr.I Prop. 115 S (2010-2011) Kommuneproposisjonen 2012 er det signalisert en nedvekting avkriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet som får konsekvenser fortilskuddet til ressurskrevende tjenester. Fra om med 2011 er kriteriet for psykisk30

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011utviklingshemmede under 16 år falt bort, og kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år ogover er vektet ned i inntektssystemet. Isolert sett vil det på programområdene tilføres noehøyere inntekter, som motsvares av lavere rammetilskudd. Regjeringen vil komme tilbake tilen oppdatert beregning i forbindelse med statsbudsjettet 2012. Det antas at endringen gisvirkning allerede for utgifter påløpt i 2011 (rapporteres i mars 2012). Kommunen forventes åfå en besparelse på ca 0,8 mill. kr.Disponering av avsatte midler i 2010 til helse og omsorgBystyret vedtok 24. mai i år følgende fordeling av Drammen kommunes andel på 12,2 mill. krfra det ekstraordinære rammetilskuddet kommunen mottok i desember 2010 (jfr. den såkalte”Eldremilliarden”):Disponering av avsatte midler i 2010 til helse- og omsorgstiltakTiltak 2011 Merknad1 Kjøp av boenheter i omsorgsboligkomplekser 6,0 mill DrammenEiendom KF2 Kompetanseheving for ansatte 4,0 mill P 05 Helse3 Transport til aktivitetstilbud 0,7 mill P 09 Pleie ogomsorg4 Avsetning av fond til kafeteriautvikling,kulturopplevelser og sosiale tiltak1,5 mill Pengene stårpå disp.fondinntil planforeliggerSUM12,2 millArbeidet med tilrettelegging for bruk av midlene er igangsatt, og midlene foreslås innarbeideti revidert budsjett i forbindelse med 1. tertialrapport 2011.Bedre informasjonsutveksling mellom kommunale helsetjenester og helseforetak evandre samhandlingspartnere ved hjelp av elektronisk samhandlingDrammen kommune gjennomfører 2010 og 2011 prosjekt i samarbeid med fastleger ogsykehus (Drammen og Sunnaas sykehus) for å bedre informasjonsflyten mellom nivåene ihelsetjenesten ved hjelp av elektronisk meldingsutveksling. Hensikten er å realisere “rettinformasjon til rett person til rett tid”. Dette vil gi bedre og mer helhetlige pasientforløp.Virksomheter innen programområdene helse og pleie- og omsorg er involvert.Innføring og bruk av IT trekkes frem som et av flere virkemidler for å realiseresamhandlingsreformen. Både nasjonalt og lokalt blir det påpekt at IT er en nøkkel og må istørre grad enn i dag utnyttes for å lykkes med reformen, men også for å kunne tilbybefolkningen et enda bedre helsetilbud. I Drammen kommune er IKT-implementering påstrategisk nivå lagt inn under programområde Ledelse, organisering og styring (P07). Dette ernyttig ettersom P07 er programovergripende og kan se tjenesteproduksjonen for helekommunen under ett. Samtidig er det under Programområdene for Helse og Pleie- og omsorg31

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011at selve innføringsprosessene, forvaltning og drift må forankres. Rådmannen ønsker derforfrem mot rapportering for 2. tertial å vurdere en eventuell organisering og forankring av ogsådet strategiske IKT-arbeidet i helse direkte under Helse og sosialdirektøren, med tilsvarendeposteringsendring.Husleiekostnader ny lokaliseringFor å prioritere tiltak for bedre samhandling internt, for derigjennom å styrke det samledetjenestetilbudet, er virksomhetsledere og tjenesteledere samlokalisert i NAV-bygget. Det erestimert en husleie fra medio juni 2011 på kr 0,8 mill. kr (helårseffekt på 1,5 mill. kr).I tillegg er det tenkt at ubrukte investeringsmidler på it-utstyr 2010 omdisponeres fra P 07 til åfinansiere møbleringen av de nye kontorene i NAV-bygget.SamhandlingsreformenSamhandlingsreformen skal iverksettes fra 01.01.2012. Regjeringen la 08.04.2011 fremforslag til to nye lover: Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven, som dannerhovedgrunnlaget for reformen. Overordnede føringer for de finansielle virkemidlene er gitt iRevidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen for 2012 som ble fremlagt13.05.2011.Kjernen i reformen er at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes, og at det skallegges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Lovforslagene legger opp tilforpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus, og bedre samhandling bådeinnad i kommunen og mellom kommune og sykehus.Kommunene pålegges et medfinansieringsansvar for sykehusinnleggelser og skal betale enandel av døgnprisen når innbyggerne legges inn på sykehus. Kommunen skal dekkekostnadene for utskrivningsklare pasienter fra dag én. Det skal også innføres en plikt forkommunene til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som harbehov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015.Kommunene får totalt overført 5,02 milliarder i 2012, som skal fordeles som rammetilskuddetter en ny kostnadsnøkkel. Fordelingen baserer seg på alderssammensetningen i befolkningenog tar hensyn til at behandlingskostnadene øker med alder. En foreløpig beregning viser atDrammen kommune vil få overført ca kr 62,7 millioner i 2012. De endelige tallene vil avvikenoe fra anslaget siden endelige rammer blir fastsatt i statsbudsjettet til høsten.Enkelte kommuner vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering ogutskrivningsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordeling etterkostnadsnøkkelen fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover detsom fordeles gjennom kostnadsnøkkelen. Kompensasjonen vil i 2012 bli gitt innenfor veksteni de frie inntektene.De kostnadsmessige konsekvensene av reformen for Drammen kommune er usikre, men detvil kunne foretas nærmere beregninger og analyser når statsbudsjettet for 2012 foreligger.Rådmannen vil arbeide frem en implementeringsplan som reduserer risikoen for at Drammenkommune får høyere utgifter enn inntekter på reformen.Samhandling i DrammensregionenDet vises for øvrig til egen sak til bystyret (39/2011) med orientering omsamhandlingsreforment og regjeringens forslag til nye lovverk. Prosjektet”Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012” er et samarbeidsprosjekt mellom de åtte32

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011kommunene i Drammensregionen - Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, ØvreEiker, Sande og Svelvik - i samarbeid med Vestre Viken HF (VV-HF) og Høgskolen iBuskerud (HiBu), som likeverdige prosjekteiere. Drammen kommune v/rådmannen erprosjektansvarlig.Framdriftsplan: Innen 30.06 2011 vil det foreligge utredninger og planer i forhold til:o Etablering av en felles FoU-enheto Modeller for kompetanseutvikling og kompetanseoverføringero Kartlegging av status og behov for lokalmedisinske tjenester (kommunalt,interkommunalt og evt. i samarbeide med helseforetaket)o Forslag til konkrete samhandlingstiltak Innen utløpet av 2011 vil disse planene og forslagene bli bearbeidet videre,prioritert, konkretisert og kostnadsberegnet. Parallelt vil det pågå prosesser knyttettil å avklare roller og ansvarsforhold knyttet til slike samhandlingstiltak.Austadgata 36Tilrettelegging av 7 boenheter til omsorgsboliger med heldøgnsbemanning for menneskermed demens, går etter planen. Stillinger for sykepleier/vernepleier og hjelpepleier/ helsefagarbeiderer lyst ut. Det er mottatt 80 søknader. Boligene vil være ferdig til innflytting iseptember/oktober 2011.Kompensasjon husleie LosjeplassenEksternt leieforhold av Losjeplassen har fått en husleieøkning høyere enn deflatorjusteringenav budsjettet pga økt rente i kontrakten. Dette kompenseres med 0,4 mill. kr.Kafeteria- prosjektDet er i 1. tertial gjennomført et forprosjekt for å kartlegge følgende områder: Hvilke ressurser er knyttet til kafeteriaene i dag Hvem eier ressurser og arealer Ansatte og ansettelsesforhold Tilgjengelighet. Formulere utfordringer og muligheter knyttet til drift.Forprosjektet vil ligge til grunn for oppstart av hovedprosjektet i juni 2011. Det er engasjertprosjektleder. 1,5 mill kr av avsetningen til helse- og omsorgstiltak fra 2010 (jfr.”Eldremilliarden”) øremerkes utvikling av kafeteriakonseptet, kulturopplevelser og sosialetiltak.33

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Programområde 10 Politisk styringØkonomisk statusProgramområdet viser pr april et mindreforbruk på 0,2 mill kr i forhold til periodisert budsjett.Prognosen for året er balanse ved årets slutt.Status tilpasningstiltakI økonomiplan 2011 – 2014 er det lagt opp til en reduksjon på 0,3 mill kr. Denne tilpasningenble gjort ved å redusere en rekke driftskonti.Kommunevalget 2011Det er 10 partier som stiller liste ved høstens valg. Valgstyret har vedtatt at det på valgdagene11. og 12. september benyttes 15 valglokaler. I perioden 10. august til og med 9. septembervil det bli tilrettelagt for ordinær forhåndsstemmegivning. Like muligheter til å delta ved valgforutsetter at valglokaler og valgrelatert informasjon er tilgjengelig for alle med stemmerett.For å sikre universell utforming ved alle stemmesteder har prosjektgruppen etablert etsamarbeid Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Det er videre etablert et oppleggsom sikrer distribusjon av nøytral valginformasjon knyttet til valggjennomføringen ikommunen.Byjubileet 2011Byjubileumskomiteen vedtok på møte 08.02.11 følgende disponering av jubileumsbudsjettetsreserve på 3,4 mill. kr: Inntil 3 mill. kr. settes av til planlegging og gjennomføring av kreativemedvirkningsprosesser i jubileumsåret.- 1,15 mill. kr. av dette disponeres av formannskapet som planutvalg tilkunnskapsbaserte fremtidsverksteder i forbindelse med bystrategiarbeid.- 1,75 mill kr. settes av til kreative fremtidsverksteder i regi avbyjubileumskomiteen.Inntil 0,4 mill. kr benyttes til gjesteprogram i tilknytning til jubileumsmarkeringer.Inntil 0,1 mill kr benyttes til transport og tilrettelegging av sitteplasser for eldre ogpersoner med særskilte behov i forbindelse med jubileets festprogram 19.juni.Politisk organiseringI tilknytning til bystyrets vedtak 15.12.10 i sak 112/2010 Gjennomgang av politiskstyringsstruktur ble det vedtatt en frikjøpsordning for gruppeledere. Det er lagt til grunn at detstilles til disposisjon kontorlokaler i rådhuset. Rådmannen vil etter kommunevalget til høstenkomme nærmere tilbake til hvordan dette konkret gjennomføres.Det er anslått at ny politisk styringsstruktur fra oktober d.å. vil gi merkostnader på årsbasis.Det er foreløpig usikkert hvor store merkostnadene vil bli i år. Rådmannen vil derfor kommetilbake til dette i 2. tertialrapport.34

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Programområde 11 Samferdsel og fellesarealerØkonomisk statusProgramområdet viser pr. april et merforbruk på 2,3 mill. kr i forhold til periodisert budsjett.Dette skyldes i hovedsak økte kostnader til vinterdrift, samt at det har blitt økte kostnader tilenergi, nettleie og gatevarme. Årsprognosen viser at programområdet ligger an til etmerforbruk på 3,4 mill. kr ved utgangen av året.Status tilpasningstiltakProgramområdet har fått et tilpasningskrav på 1 million kroner i 2011. Prognosen pr aprilviser at det ser ut til at man vil klare denne innsparingen innenfor de valgte tiltakene vedutgangen av årets budsjett. Innsparingen vil hovedsakelig skje innen sommerveivedlikehold,samt redusert skjøtsel av natur og vedlikehold av kunstgressbaner. Konsekvensen av dissetiltakene vil være et større vedlikeholdsetterslep.Brøyting av fortauer i sentrumBystyret fattet ved behandlingen av økonomiplan 2011-2014 følgende vedtak (fellesforslagetspkt. 16:”Bystyret ber Rådmannen om i 1. tertial 2011 å legge fram et konkret forslag til hvordan vikan gjøre sentrum mer tilgjengelig for befolkningen vinterstid, spesielt med tanke på brøytingav fortauer”Drammen kommunes forslag til nye Politivedtekter vil gi kommunen myndighet til å påleggegårdeiere å rydde sine fortau. Politidirektoratet har ennå ikke gitt godkjenning av de foreslåttevedtektene. Rådmannen vil likevel starte forberedende arbeider med en ordning der pålegg tilgårdeiere som ikke gjør sin plikt kan følges opp med tilbud om å kjøpe en slik tjeneste tilselvkost. Et slikt opplegg vil kreve økte administrative ressurser. Det er et mål at ordningenskal kunne iverksettes kommende vinter. I tillegg til økt administrativ ressursbruk, antarrådmannen at det må påregnes større omfang av bortkjøring av snø for kommunens regning,både fra de kommunale arealene og for de tilfellene der man ikke får tilstrekkelig respons fragårdeiere.Rehabilitering og vedlikehold av infrastruktur/parkanlegg/idrettsanlegg - statusVed behandlingen av økonomiplan 2011-2014 fattet bystyret følgende vedtak (fellesforslagetspkt. 17):”Bystyret ber om at status vedrørende rehabilitering/vedlikehold av infrastruktur, parkanleggog idrettsanlegg rapporteres i 1. tertial hvert år.”35

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Vedlikeholdsetterslepet i veinettet ble underlagt en grundig analyse under arbeidet medHovedplan vei- og trafikksikkerhet i 2007. Etter at Hovedplanen ble vedtatt blir det foretattårlige beregninger av etterslep basert på de tiltakene som gjøres i veinettet og innenfor de 6anleggsgruppene som vist i tabellen:Beregnet etterslep, mill kroner 2008 2009 2010Veidekker 58,3 60,1 63,0Forsterkning/masseutskiftning 41,5 42,0 42,0Rehabilitering av fortau 67,0 65,0 64,0Bruer 29,5 30,0 30,0Murer 9,5 7,5 7,5Diverse 9,5 9,5 9,5Sum beregnet etterslep 215,3 214,1 216,0Trygge skoleveierVed behandlingen av økonomiplan 2011-2014 fattet bystyret følgende vedtak (fellesforslagetspkt. 18):”Bystyret ber om sak hvor man i samarbeid med skolene og foreldreutvalgene identifiserersituasjonen og kartlegger kritiske strekninger/punkter. Det er viktig at det kommuniseres medFylkeskommunen som også er vei-eier for enkelte skoleveier”.Administrasjonen har i sitt arbeid med oppfølging av bystyrets vedtak lagt til grunn atarbeidet løses innen utgangen av 2011, med sluttbehandling av det nye bystyret.Dette samsvarer godt med den nødvendige samhandlingen med skolene. Et godt samarbeidmed skolene krever at skolene har velfungerende FAU og elevråd, noe som ikke vil væremulig før noen uker etter skolestart i august. (Det vises forøvrig til ordførers svar påinterpellasjon til bystyrets møte 24.5 i år der det ble gitt utfyllende opplysinger).Skitreningsfasiliteter på BragernessidenVed behandlingen av økonomiplan 2011-2014 fattet bystyret følgende vedtak (fellesforslagetspkt. 20):”For å tilrettelegge for bedre treningsforhold for aktive og mosjonister på Bragernessidenskal utvalgte skiløype-traséer tråkkes i tilstrekkelig bredde for skøyting. Kommunen ogberørte klubber finner egnet trase i samarbeid.”Det etableres en tilrettelagt skøytetrase med tilstrekkelig bredde rundt Hvalsdammen.Arbeidet i første fase består i å terrengbearbeide eksisterende tømmerslepe/driftsvei fraÅrkvisla til veikryss v/Grettehytta. Dette skjer i løpet av sommer/høst 2011. Kostnader tildette tiltaket, kr 400.000, belastes Investeringsbudsjettet til Vei, Natur og Idrett i 2011.Administrasjonen har vært i kontakt med blant andre DBK og Drammen Strong som begge erpositive til tiltaket og enig i prioriteringen som må anses som første etappe i tiltaket”Lysløype skøytetrase skiskyting” som er prioritert anleggsplanen for idrett 2010-2102.Etablering av lys må komme i en senere etappe.36

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Administrasjonen har også drøftet tiltaket med Lier kommune som er myndighetsutøver fortiltak på østsiden av Hvalsdammen.Økt tilskudd til World Cup skisprintFormannskapet ga i sak 39/2011 administrasjonen i fullmakt å sluttføre forhandlinger medKonnerud Idrettslag om avtale for å sikre KIL’s kandidatur som World Cup-arrangør i 2012.Administrasjonen har tilbudt KIL å videreføre avtaleopplegget fra 2010 (sist det var WorldCup i Drammen sentrum), men med den endring at kommunens økonomiske tilskudd tilarrangementet øker med kr. 100.000 til kr. 420.000. KIL’s hovedstyre har på dette grunnlagmeddelt Norges Skiforbund sitt kandidatur og endelig avtale blir inngått så snart arrangørsteder avklart av det internasjonale skiforbundet FIS).Økt tilskudd innarbeides ved rullering av økonomiplan for 2012-2015.Fra skisprinten 2011 på KonnerudAvvikling reklameavtale Drammen IdrettsrådFormannskapet har i tilknytning til drøfting av ny bysykkelordning lagt stor vekt på å unngåfor mye reklame i offentlige byrom. Drammen kommune som bygningsmyndighet har varsletDrammen Idrettsråd om at reklametavlene i tilknyting til DIR’s avtale med selskapet ClearChannel ikke lenger kan forventes godkjent. Avtalen er sagt opp og tavlene demonteres.Bystyret bevilget for 2011 et engangsbeløp til dekning av de økonomiske konsekvensenedette medfører for DIR (kr. 230.000). Spørsmålet om permanent avklaring vil måtte skje itilknyting til rullering av økonomiplanen kommende høst.Leieavtale SIF vedr. Marienlyst stadion(Gamle Gress)Leieavtalen mellom SIF Toppfotball og Drammen kommune gikk ut pr. 31.12.10.Partene har over lengre tid drøftet opplegg for fornyelse av avtalen. Prosessen har trukket utav to hovedgrunner:Behov for å avklare lisens-/rammevilkår fra nasjonalt/internasjonalt forbundvedrørende behov for å fornye belysning på stadionAvklare forholdet til reglene om offentlig støtte.37

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Det er behov for ytterligere avklaring og partene har kommet frem til følgende opplegg:Avtale om disponering av Marienlyst stadion inngås i denne omgang for inneværende år ogbaserer seg på 4 elementer:Oppjustering (indeksregulering) av basisleie. SIF dekker 50% av energiutgiftene (snøsmelting mm) utover kr 250 000.Drammen kommune betinges en andel av publikumsinntektene dersomgjennomsnittlig besøkstall overskrider et visst nivå og kommunen skal ha en andel avinntekter fra kamper i NM og internasjonale kamper.SIF skal gjennom husleien betjene finanskostnadene knyttet til de investeringer somgjøres ved anlegget, og som bystyret har avsatt en ramme på 10 mill. kr til ågjennomføre.Det tas sikte på å starte arbeidet med å prosjektere og bygge nytt lysanlegg. NorgesFotballforbund(NFF) signaliserer at anlegget må være på plass innen sesongstart 2012 for å fåfor å sikre fortsatt lisens for toppfotballspill på Marienlyst stadion . Ny belysning er etter enmulighetsstudie anslått til å koste 10-15 mill. kr, og må gjennomføres utenomtippeligasesongen. Prosjektering er igangsatt og anbudsprosess/kontrakthering av entreprisemå skje med sikte på anleggstart umiddelbart etter sesongslutt kommende høst. Det leggesopp til å inngå ny 5-årig leieavtale med virkning fra 1.1.2012. I denne avtalen må det avklareshvordan kostnadene til fornyelse av lysanlegget skal fordeles mellom SIF og kommunen. Nylangsiktig leieavtale med SIF avklares i økonomiplanen, alternativt som egen politisk sak.Rådmannen foreslår at administrasjonen gis fullmakt til å inngå leieavtale med SIF forinneværende år etter ovennevnte opplegg, og gis fullmakt til å inngå entreprisekontrakt fornytt lysanlegg. Kostnadene for lysanlegget innarbeides i investeringsbudsjettet i 2.tertialrapport 2011, og med restbevilgning i økonomiplan 2012-2015.Programområde 12 GrunnskoleStatusProgramområdet viser pr. utgangen av april d.å. et merforbruk på 2,6 mill. kr. Engjennomgang av alle barne- og ungdomsskoler viser at ca. 1 mill. kr skyldes feilperiodiseringeller forsinket refusjonsutbetalinger.I forhold til tidligere års budsjett, har programområde skole en redusert driftsrammer på ca. 8millioner kroner , som tilsvarer en reduksjon på 4 % av lønnsmidlene i programområdet. Itillegg mottar Frydenhaug skole 5 nye elever fra høsten 201. Dette reduserer de øvrigeskolenes netto driftsbudsjett med ytterligere 3,5 millioner kroner. Dette er tatt hensyn til irevidert budsjett for skoleåret 2011/2012.Pr 1.tertial vurderes ungdomsskolene å ha størst utfordringer med å tilpasse seg de nyedriftsrammene, men rådmannen vil gjennom hele regnskapsåret følge opp programområdetmed sikte på regnskapsmessig balanse pr 31.12.2011.38

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Norges beste skoleProsjektet ”Norges beste skole”, endte i 2007 med visjonen ”Drammensskolen, Norges besteskole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt ogselvstendig menneske”. Denne visjonen, med sine ti kjennetegn, ble grunnlaget for enhandlingsplan for skole som ble vedtatt i bystyret i sak 84/08 den 23.09.08. Prosjektbasen bleopprettet i august 2009, og kan allerede nå vise til positive resultater.I forbindelse med behandling av økonomiplan 2011 – 2014 den 23.11.2010, fattet bystyretfølgende vedtak: ”Bystyret ber om en sak senest i forbindelse med rulleringen avØkonomiplanen i november 2011 hvor Drammensskolen skal videreutvikles ut i fra visjonensom prosjektet (NBS) er basert på.”Dette arbeidet er påbegynt og vil bli lagt fram for bystyret i en egen sak høsten 2011.Ny Giv – partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæringSom ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, NyGIV, inviterte Kunnskapsdepartementet alle fylkeskommunene/Oslo kommune til ådelta i et omfattende treårig prosjekt hvor målet er at kommuner og fylkeskommuner skaletablere et varig samarbeid om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og beståvideregående opplæring.Det skal hvert år gjennomføres en intensiv opplæring som starter etter jul i 10. trinn, og somvidereføres etter behov i overgangen til og i videregående opplæring. Målgruppen forprosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter 1. termin i 10. trinn. Departementetlegger til grunn at omfanget på en slik intensivopplæring vil være på 8-10 timer pr uke framtil avslutning av skoleåret. Det tilføres ikke ekstra ressurser til gjennomføringen av tiltakene,da man forutsetter at skolene omprioriterer eksisterende ressurser. Timene som brukes tilprosjektet skal i størst mulig grad tas fra norsk, matematikk og engelsk/norsk fordypning i 10.trinn.Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomførevideregående opplæring, blant annet gjennom en styrking av deres grunnleggende lese-,skrive- og regneferdigheter. I Buskerud fylke er det Drammen og Kongsberg kommuner somdeltar i prosjektets første år.Det er bevilget penger til administrasjon av prosjektet, og Drammen kommune fikk tilsette enegen prosjektleder i 30 % stilling for 2011. Dette fordi Drammen kommune ikke ønsker atprosjektet skal være en ”satellitt” i forhold til det andre vi holder på med for å nå målet om”Norges beste skole”. Prosjektleders oppgave er å koordinere prosjektet i den forstand at hunskal sørge for at de ansvarlige på hver skole jobber sammen, informerer hverandre, deler ideerog utformer planene etter samme mal. Hun er også kontakten mellom Karriereveilederne,prosjektbasen Norges beste skole og skolene.I Drammen er alle skolene med i prosjektet, som omfatter ca 70 elever dette skoleåret.Alle elevene som deltar er plukket ut fordi de har ressurser i seg til å gjøre det bedre fagligenn det de presterer i dag. I tillegg har de aller fleste av dem høyt fravær, og ligger derfor irisikogruppen for å droppe ut av videregående skole. For å fokusere på det elevene er gode på,og jobbe derfra, har alle elevene få to halve dager med motivasjonskurset ”Klart jeg kan”.Undervisningens omfang har variert noe mellom de ulike ungdomsskolene og fra uke til uke.Dette har med ressurser å gjøre, og på hvor stor mulighet den enkelte skole har til å rokkere pålærere uten at det går alt for mye ut over undervisningen til de øvrige elevene. To lærere ved39

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011hver av skolene har deltatt i et fem dagers skoleringsopplegg i lesing og regning i regi avUtdanningsdepartementet.Skoger skole og flerbrukshallOmbygging/rehabilitering av Skoger skole og byggingen av flerbrukshallen er ferdig, ogelevene har flyttet inn i ”nye” flotte og lyse lokaler.Videreutdanning for lærere og skoleledere15 lærere er innvilget studieplass i det statlige videreutdanningsprogrammet fra høsten 2011,og vil ta kompetansegivende utdanning i engelsk, leseopplæring, norsk og matematikkSeks avdelingsledere vil delta på rektorskolen i regi av Universitetet i Oslo fra høsten 2011.Elevundersøkelsen 2011Resultatene fra elevundersøkelsen ligger som eget vedlegg 10 til rapporten.Programområde 13 Sosiale tjenesterStatusKvalifiseringsprogrammetKvalifiseringsprogram(KVP) er ett av de viktigste virkemidlene for å øke sysselsettingen. I2010 var det 110 deltakere på kvalifiseringsprogram og måltallet for 2011 er 231 deltakere.Det er forventet at dette måltallet vil nås. I april 2011 var det 196 deltakere på program.Antallet sosialhjelpsklienter er svakt økende fra 1870 sosialhjelpsmottakere i 2009 ( 3% avarbeidsføre innbyggere) til 2059 i 2010 ( 3.2 % av arbeidsføre innbyggere).RusSenter for rusforebygging har tatt i bruk kartleggingsverktøyet TOP (Treatment OutcomeProfile) Kartleggingen gir en resultatprofil for den enkelte bruker og er et kunnskapsbasertverktøy for å følge endringene som skjer under behandling for brukere av tjenesten. Detteverktøyet, sammen med brukerundersøkelsene, vil gi et bilde av rusmisbrukernes opplevdelivskvalitet.FattigdomDet er igangsatt et arbeid med å utvikle ny Bystrategi for Drammen. Forslag til planprogramer fremmet som egen sak til Bystyret i juni. Sentralt i utviklingen av de nye fremtidsbildenevil være temaer som velferd, levekår og trivsel, verdiskaping og fysisk byutvikling og miljø.Som et ledd planarbeidet vil det bli utviklet en oppdatert overordnet samfunnsanalyse sombelyser internasjonale og nasjonale trender og utviklingstrekk.I tillegg vil det bli gjennomført en overordnet analyse av Drammenssamfunnet. I denne delenav utredningene vil det bli lagt særlig vekt på å identifisere, sammenstille og analysere etutvalg av tilgjengelige kvantitative og kvalitative begreper og indikatorer. Disse analysene tarsikte på å belyse både sosiale, økonomisk og miljømessig forhold ved Drammen. Detteanalysegrunnlaget vil være utgangspunktet for en velferdsplan som er planlagt ferdig høsten2011. En viktig del av dette arbeidet vil være knyttet til arbeidet med å bekjempe fattigdom.40

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Status – forebyggende tiltakGod tverrfaglig samhandling vil kunne forebygge behovet for langvarige ogkostnadskrevende tjenester. Tverrfaglig samarbeid er derfor høyt prioritert. Som oppfølgingav Bystyrets vedtak ved sluttbehandlingen av P 1824 er det etablert en tverrfagligsamhandlingsgruppe med systemansvar. I tillegg til de 5 kommunale virksomhetene som varmed i P 1824 er og NAV, Buskerud fylkeskommune og Papirbredden Karrieresenter med isamhandlingsgruppen. For øvrig har alle programområdets virksomheter stort fokus påformalisering av det tverrfaglige og forebyggende samarbeidet.IntroduksjonsprogrammetI 2010 gikk 44 % av deltakerne over i arbeid eller utdanning ved avsluttet program. For å økeantallet er samarbeidet med NAV økt og det er nå tett samarbeid når deltakerne nærmer segavslutning av Introduksjonsprogrammet.Det var per 1. april 95 deltakere i Introduksjonsprogrammet. På samme tidspunkt i 2010 varantallet 99.94 % av deltakere på norskkurs bestod eksamen i norskprøve 2 for innvandrere muntlig i2010. Måltallet for 2011 er at 95 % skal bestå eksamen. Skriftlig eksamen i norskprøve 2 blebestått av 58%, mens landsgjennomsnittet er på 61%. Skriftlig eksamen norskprøve 3 blebestått av 42%, mens landsgjennomsnittet er på 57%. Regjeringens måltall er 65% for beggeprøvene.Økonomisk statusProgramområdet viser pr. april et samlet mindreforbruk på 1,42 mill. kr i forhold tilperiodisert budsjett. Introduksjonssenteret har ved utgangen av april et negativt avvik på1,2 mill. kr, som skyldes bortfall av inntekter. Virksomheten har hatt en grundig gjennomgangav driften sin og har etter dette et prognostisert merforbruk på 2,9 mill. for 2011.Virksomhetene Nav og Senter for rusforebygging har begge mindreforbruk ved utgangen avapril. Nav har rapportert om en forventet vekst i driftsutgiftene som følge av økt aktivitet ogflere tilsatte. Nav vil arbeide med å innrette driften slik at de oppnår budsjettbalanse ved åretsslutt.Senter for rusforebygging har utfordringer knyttet til virksomhetens driftsbudsjett, både nårdet gjelder økte utgifter og reduserte inntekter. Fylkesmannen har varslet om at tilsagnsbrevvil mottas i løpet av mai, og dette vil gi en nærmere avklaring i forhold til driftsstatus vedsenteret. SFR styrer mot et årsresultat i balanse.Status tilpasningstiltakSamlede innsparingstiltaket for programområdet var i 2011 på 5,4 mill. kroner.Virksomhetene har utarbeidet konkrete tilpasningstiltak og arbeider med å tilpasse aktiviteteninnenfor driftsbudsjettet i 2011. Introduksjonssenteret og Senter for rusforebygging har lagt tilgrunn i sine årsprognoser at mindreforbruket fra 2010 tilføres virksomhetene i 2011.Boligløft for vanskeligstilte i boligmarkedetFakta om kommunale boliger våren 2011:— Gjennom Drammen eiendom KF (DEKF) disponerer kommunen 1.107 boligerinklusiv hybler. Boligene fordeler seg på 118 ulike anlegg og er fordelt på alle bydelermed flest boliger på Strømsø (31 %) og færrest boliger på Konnerud (5 %)41

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011— Ca halvparten av boligene er andelsleiligheter i borettslag tilknyttet Nedre BuskerudBoligbyggelag (NBBO), mens 39 % eies av Drammen kommune.— Boligene varierer i størrelse fra små hybler til leiligheter med 5 rom. Det er flest 2-roms boliger (717) og færrest boliger med 4 eller 5 rom ( 46)— DEKF kategoriserer boligenes standart etter 5 klasser hvor klasse 5 beskrives som”nye, moderniserte eller nyoppussede og hvor kategori 1 beskrives som”ufullstendige”. 58 % av boligene er i kategori 5, 5 % er i kategori 1.— 91 av boligene er øremerket til ”Omsorgsboliger”, 65 til ”Serviceboliger”, 83 til”Spesialboliger” og de resterende 868 boligene til ”andre sosialt vanskeligstilte”.Serviceboliger og spesialboliger er fast bemannede boliger med høyt tjenestenivå.— Husleienivå varierer etter boligstørrelse (antall rom), teknisk standard og beliggenhet.Gjennomsnittlig husleie varierer fra kr 3000 per måned for hybel til 7.202 for 5-romsleiligheter.— I følge liste fra boligtjenesten var det pr mai 2010 leid ut bolig til 1032 leietakere. Avdisse har 693 fått tildelt kontrakt første gang de siste 3 årene (dvs 1. juni 2007 ellersenere).Med utgangspunkt i disse utfordringene foreslår Rådmannen å iverksette et ”boligløft” forvanskeligstilte, som gjennomføres i tre faser: Strakstiltak våren 2011 Boligsosial handlingsplan (BASIS) høsten 2011 Boligbygging – kommuneplanFølgende strakstiltak foreslås gjennomført:1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp og vedlikehold av boligertil 60 mill kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger tilleietakere til ”markedspris”.2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunaleboligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 avde kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av”boligteamet”3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for startlån og tildeling avetableringstilskudd4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og boveiledningetter kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial2011.5. Det settes av 15 mill. kr til opprusting av kommunale boliger med behov for akuttvedlikehold.6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaretfor ordinært vedlikehold av boligen.42

Drammen kommune 1. tertialrapport 20117. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering ogtil kjøp av utleieboliger.8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag.9. Det legges til rette for å øke samarbeidet med banker om finansiering av boligkjøp.10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden 1.06.2011 til 31.12.2012Økningen i antall kommunale boliger vil være avhengig av hvor mange av dagens leietakeresom ønsker å kjøpe egen bolig.BoligRådmannen foreslår et boligløft for vanskeligstilte i boligmarkedet. Boligløftet er nærmereomtalt nedenfor. Det er igangsatt et boligsosialt utviklingprogram ( BASIS). Status for dettearbeidet beskrives som eget punkt i programområdeomtalen. Det foreslås en tiltakspakke med10 strakstiltak.Kommunale boliger i StiboltsgateIntroduksjonssenteretVirksomheten har et merforbruk på 3,06%. 2011 er første året etter statlig omlegging til prcapitatilskudd. Denne omleggingen gjør at virksomheten har 4,5 mill. kr mindre i inntekterenn i 2010. Dette kommer i tillegg til krav om tilpasning på 1,8 mill. kroner i 2011.Utfordringen for virksomheten er å tilpasse seg et netto driftsnivå som er ca. 8,5 % lavere enni 2010. Rådmannen har hatt en grundig gjennomgang av tjenestene virksomheten yter ogmener at virksomheten trenger minimum to år for å kunne tilpasse seg nye rammefaktorer.Virksomheten har et prognostisert merforbruk for 2011 på 2,9 mill. kr. Dette gjør atrådmannen vil forslå å komme tilbake og vurdere økonomien ved senteret i forbindelse med2.tertialrapport.43

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Grunnskole for voksneFlere voksne ønsker å ta grunnskoleeksamen. Fra høsten vil det måtte opprettes to klasser på10.trinn. Dette er en ønsket utvikling i forhold til kvalifisering og flere i arbeid. Området vilkreve et merforbruk på i alt 0,6 mill. kroner.Undertegnet avtaleAvtale om vertskommunesamarbeid om introduksjonsprogram for flyktninger og innvandreremed Røyken kommune og Svelvik kommune er nå undertegnet. Avtalen er en fornying avallerede eksisterende avtale og den har vært i bruk siden 01.01.11. Avtalen vil gi merforutsigbare inntekter.VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk)Det er inngått en 3-årig avtale med VOX om kompetanseheving for lærere som underviser isamfunnskunnskap for voksne innvandrere. Avtalen vil gi oss mer forutsigbare inntekter.Støttetilbudet for tvangsgifteBo og støttetilbudet for personer som har vært utsatt for tvangsgifte eller trussel om dette.Dette er et statlig prosjekt som er finansiert ut 2011. Videre drift i 2012 forutsetter statligfullfinansiering.Status tilpasningstiltak pr. 1. tertial 2011Virksomheten har arbeidet aktivt med innsparingstiltak i tråd med forutsetningene i budsjettet.I budsjettet for 2011 var det forutsatt en besparelse på ca. 2,2 mill. kr. Prognosene for åretviser at det er realistisk å oppnå 1,8 mill. kr.Senter for rusforebyggingPr. 1.tertial er forbruk og budsjett ved SFR tilnærmet i balanse. Det er imidlertid utfordringerknyttet til virksomhetens driftsbudsjett, både når det gjelder økte utgifter og reduserteinntekter. Utgiftene viser økning som følge av flere klienter og flere klienter som legges innpå omsorgsinstitusjoner. I tillegg er det avslått statlige øremerkede midler som i budsjettet varforutsatt brukt til oppfølging i bolig. SFR baserer mye av sin aktivitet på statlige tilskuddsmidler,slike midler er det imidlertid knyttet stor usikkerhet til. Virksomheten har lagt opptiltak som i løpet av året forventes å innfri kravet om tilpasning på 1,2 mill. kr. i 2011.InvesteringerNår det gjelder investeringsbudsjettet til rusakutt vil kostnader være kr 650 000 motbudsjettert 300 000,-. Det er lagt opp til at overføring av underforbruket fra i fjor skal dekkerøkte investeringskostnader.Nav - utviklingen i sosialhjelpsutgiftene og KVP-ordningenUtviklingen i sosialhjelpsutgifter og utgifter innenfor kvalifiseringsordningen (KVP) måbudsjettmessig ses i sammenheng. Per utgangen av april 2011 viser det samlede regnskapet etmindreforbruk på 2,2 mill. kr. målt mot periodisert budsjett. Det forventes at antall deltakere ikvalifiseringsprogrammet vil øke utover året slik at måltallet på 231 deltakere nås i løpet av2011. Antall sosialklienter med utbetalig er svakt økende, og det forventes derfor atmindreforbruket ved utgangen av april vil komme til å jevne seg ut i løpet av året.Utviklingen innenfor sosialhjelpsutgiftene henger sammen med utviklingen i arbeidsmarkedetog ledighetstall. Ved utgangen av april var kun 2,7% av arbeidsstyrken i Buskerud helt ledige,dette er en nedgang på 8% fra april i fjor.44

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Det forventes at Nav vil holde tildelt budsjettramme ved årets slutt.Programområde 14 Vann og avløpØkonomisk statusProgramområdet viser pr. utgangen av april et merforbruk på 0,1 mill kr i forhold tilperiodisert budsjett:Utgiftssiden viser så langt et mindre forbruk på 0,7 mill kr i forhold til budsjett. Detteskyldes i hovedsak vakante stillinger.Andre inntekter har en mindreinntekt på 0,8 mill kr. Dette skyldes i hovedsak øktovergang fra arealberegnet gebyr til vannmålere.Abonnentene som går over til vannmåler vil i gjennomsnitt få redusert sitt fakturertevannforbruk. Dette reduserer kommunens samlede gebyrinntekter. Kommunens kostnaderreduseres imidlertid ikke tilsvarende, og i henhold til selvkostkravet må alle kostnader dekkesinn. Rådmannen vil i tilknytning til økonomiplan foreslå oppjustering av gebyrnivå somivaretar denne utviklingen.Installering av vannmålere er et ledd i en mer langsiktig, kostnadseffektiv og bærekraftighusholdering av regionens drikkevannsressurser, jfr. Felles hovedplan for vannforsyning ogavløp for kommunene i Drammensregionen, som ble vedtatt av bystyret i sak 82/09. Tiltaketsees i sammenheng med en langsiktig satsing på å redusere de omfattende lekkasjene ikommunalt og privat ledningsnett for drikkevannsforsyningen, jfr. også vedtakspunkt 22 iøkonomiplan 2011-2014. Rådmannen arbeider målrettet med å analysere hvilke tiltak mht.lekkasjereduksjon som vil gi størst kost/ nytte. Som beskrevet i økonomiplan 2011-2014 erdet derfor for tidlig å si noe om investeringsbehovet knyttet til lekkasjereduksjoner vil endreseg i økonomiplanperioden. Rådmannen vil komme tilbake med en revidert gebyrprognosenår nødvendig kunnskapsgrunnlag er etablert.Interkommunalt samarbeid vann og avløpRådet for Drammensregionen har utredet interkommunalt samarbeid innen VA. Enprosjektrapport ble primo 2011 oversendt kommunene for behandling. Rådmannens vurderinglegges frem i egen bystyresak.45

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Drammen bykasse – hovedoversikt pr. april 201146

Drammen kommune 1. tertialrapport 20112.1.2 Sentrale inntekterSkatteutviklingen og rammetilskuddSom kjent vedtok Stortinget å redusere den kommunale skattøren i 2011 fra 12,8% til 11,3%,som følge av at skatteandelen av kommunenes samlede inntekter skal reduseres fra 45 til40%. Som følge av høyere skatteinngang enn forutsatt i fjorårets to siste måneder både iDrammen og nasjonalt, tåler skatteanslagene for 2011 en noe større nedgang enn forutsatt.Målt i forhold til endelig skatteingang i 2010 tilsvarer Drammens vedtatt skatteanslag for2011 en reduksjon på 6,8% 2 . Det nasjonale skatteanslaget som er lagt til grunn i vedtattstatsbudsjett 2011 tilsvarer en reduksjon på 6,2% i forhold til faktisk skatteinngang i 2010.I forslaget til Revidert Nasjonalbudsjett 2011 har Regjeringen valgt å oppjustere anslaget forkommunenes skatteinntekter med 960 mill. kr, slik at forutsatt nedgang blir på 5,4%.Skatteutviklingen hittil i år fremgår av tabellen nedenfor. Skatteinngangen i januar og februaromfatter i hovedsak 6. termin forskuddstrekk for 2010. Den positive skatteveksten man haddei siste del av 2010 er således videreført i årets to første måneder. Veksten i de to førstemånedene er imidlertid betydelig bedre enn forutsatt, og det registreres også at nedgangen iskatteinngangen i perioden mars-april er mindre enn forventet. Akkumulert skatteinngang iårets fire første måneder ligger 3,3% høyere enn på samme tid i fjor, og i forhold tilperiodisert budsjett ligger inntektene 21,8 mill. kr høyere enn budsjettert.Som tabellen viser ligger den nasjonale skatteveksten pr. 1. tertial 0,2% høyere enn på sammetid i fjor. Dette viser også at Drammen kommunes skatteinngang ligger 3,1%-poeng høyereenn landsgjennomsnittet hittil i år.Skatteutviklingen – prosentvis endring fra 2010 til 2011Vedtattbudsjett1)Revidertbudsjett2) Jan Feb MarsApril3)Drammen kommune -6,8 % -4,4 % 14,8 % 14,5 % 2,4 % 3,3 %Nasjonalt nivå -6,2 % -5,4 % 8,4 % 8,6 % -0,1 % 0,2 %1) Forutsatt skatteinngang i 2011 målt i forhold til faktisk skatteinngang i 20102) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2011 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett 20113) Det er korrigert for at april-tallene for 2010 på grunn av FLT-feil lå ca. 40 mill. kr for høytSkatteutviklingen i 2011Akkumulert vekst pr. månedDrammenkommuneNasjonalt nivå16,0 %14,0 %12,0 %10,0 %8,0 %6,0 %4,0 %2,0 %0,0 %-2,0 %JanFebMarsAprilMaiJuniJuliAug.Sept.Okt.NovDes2 I rådmannens budsjettforslag for 2011 var det lagt til grunn en nedgang i kommunens skatteinntekter på 5,6%,mens det nasjonale anslaget i forslaget til statsbudsjett viste nedgang på 6,5%47

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Det må påregnes at de kommende skatteterminene vil gi inntekter som ligger klart lavere enn ifjor. Rådmannen vurderer likevel utviklingen hittil i år som så positiv at det foreslås åoppjustere skatteanslaget med 36,2 mill. kr. Dette tilsvarer et skatteanslag på årsbasis som er4,4% lavere enn fjorårets inngang. I forhold til det justerte nasjonale anslaget i RNBinnebærer dette en forutsetning om 1%-poeng høyere skattevekst i Drammen, tilsvarende detsom var lagt til grunn i rådmannens opprinnelige budsjettforslag for 2011.Rammetilskuddet er pr. 1. tertial i samsvar med budsjett. Som følge av det oppjusterteskatteanslaget vil imidlertid trekket gjennom den løpende inntektsutviklingen øke, slik atårsprognosen foreslås nedjustert med 15,6 mill. kr. Dette innebærer at de frie inntekteneforeslås økt med netto 20,6 mill. kr.Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkerePr. utgangen av april er integreringstilskuddet inntektsført med 12,3 mill. kr. Dette er 2,5 mill.kr lavere enn periodisert budsjett, og inntektene ligger også betydelig lavere enn i sammeperiode i fjor. Årsbudsjettet er på 67,1 mill. kr, og rådmannen foreslår i denne omgang åopprettholde anslaget. Det er forventet bosatt 46 flyktninger i 1. halvår, hvorav 10 ensligemindreårige. En forutsetning for å nå budsjettanslaget er at kommunen makter å bosetteforutsatt kvote på 100 flyktninger. Rådmannen vil likevel peke på at det er usikkerhet knyttettil inntektsutviklingen, og vil følge denne nøye frem mot 2. tertialrapport.Kompensasjonstilskudd fra HusbankenRentekompensasjonstilskuddene fra Husbanken utbetales i hovedsak i slutten av desember, ogbaseres på bankens gjennomsnittlige p.t.-rente . Prognosen for gjennomsnittlig p.t.-rente iHusbanken i 2011 er pr. i dag på 2,8%, mens det i bykassens budsjettforutsetninger erbenyttet en gjennomsnittsrente på 3,0%. Dette vil isolert sett gi en mindreinntekt på ca.1,0mill. kr i 2011. Rådmannen velger imidlertid å avvente renteutviklingen i 2. halvår, og vilkomme tilbake med ny vurdering i 2. tertialrapport.Kompensasjon merverdiavgiftMomskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og DrammenEiendom KF er for 2011 budsjettert med 44,8 mill. kr. Til sammenlikning ble det inntektsført73,5 mill. kr i 2010. Budsjettforslaget tar imidlertid hensyn til at det er færre storeinvesteringsprosjekter som utløser momskompensasjon i år, samtidig som Drammen EiendomKF som følge av nye regnskapsregler 3 kun overfører 60% av momsrefusjonsinntektene tilbykassen. De resterende 40% inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. Forbykassen er det i budsjettet forutsatt at 40% av inntekstført beløp overføres tilinvesteringsregnskapet.Pr. utgangen av april er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 14,9 mill. kr,fordelt med 6,5 mill. kr i bykassen og 8,4 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er 4,4mill. kr lavere enn periodebudsjettet, noe som gir grunnlag for en viss bekymring.Anleggsaktiviteten i 1. tertial har vært forholdsvis lav, og spesielt Drammen Eiendom KF har3 Reglene for inntektsføring av momskompensasjon fra investeringsregnskapet ble endret fom. regnskapsåret2010. En gradvis større andel av inntektene (trappes opp med 20% pr. år) skal tilføres investeringsregnskapet iperioden 2010-2013. Fom. 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet48

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011flere investeringsprosjekter innenfor både skole og pleie og omsorg hvor det vil påløpebetydelig større anleggskostnader utover i året. Rådmannen legger derfor til grunn atårsbudsjettet synes å være realistisk.2.1.3 Finansielle posterSom omtalt i vedlagte Finansrapport pr. 1. tertial 2011, har renteutviklingen hittil i år vært isamsvar de renteprognoser som ligger til grunn for budsjettet. Budsjettrenten for 2011 er3,0 %, og denne er basert på en årsprognose for utviklingen i markedsrenten. Lånefondetslånegjeld pr. 30.04, er på 3 821 mill. kroner. Det er hittil i år ikke tatt opp nye lån.Lånefondets vedtatte låneramme for 2011 er på 464,9 mill. Behovet for nye låneopptakvurderes fortløpende avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Påbakgrunn av påløpte investeringsutgifter legges opp til å ta opp et nytt lån før sommeren.Figuren nedenfor viser at den rentesikrede delen av lånegjelda utgjør 33,5 % pr. 30.04. Ihenhold til finansreglementets rentebindingsstrategi skal andel av låneporteføljen med fastrente ligge i intervallet 30 % til 70 %. Dette innebærer at vi ligger i nedre kant av intervalletog andelen rentesikret lån har sunket med 5%-poeng siden forrige rapportering.Rentesikringsandel Lånefondet, pr. 30.04.2011Lånevilkår 201133,5 %66,5 %Andel med fast renteAndel med flytende renteUrolige finansmarkeder i Europa og resten av verden har gjort at det har vært gunstig å velgeflytende rente. De relativt høye rentene på lange lån skyldes stor usikkerhet med hensyn tilfremtidig renteutvikling. Ved å velge et fastrentelån fremfor lån med flytende rente, påløperdet en merkostnaden på kort sikt. Som eksempel ville et fastrentelån på 200 mill. kroner, medet påslag på 2,50% rentemargin (tilsvarende fastrente), gi en merkostnad på ca. 5 mill. kronerpr år. Det må imidlertid aksepteres at rentesikring har en kostnad, og forutsigbarhet når detgjelder utviklingen i finanskostnadene tilsier derfor at deler av låneporteføljen bør sikres.Renteutviklingen 2011Norges Bank satte 12.mai, opp styringsrente med 0,25% til 2,25%. Banken har videresignalisert gradvise renteøkninger fremover, med en økning i styringsrenten på 1 % frem til2013 og 2 % frem til 2017. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterktgjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet (eks. NIBOR) og for bankenesinnskudds- og utlånsrenter.49

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Renteutvikling 3mnd.NIBOR og 12 mnd. NIBOR, pr.30.04.2011Blå graf = NIBOR 3 mnd – Rød graf = NIBOR 12 mnd , perioden 01.01.- 30.04.2011Tremåneders pengemarkedsrente lå i de tre første månedene av året rundt 2,6 %, mens den iapril har ligget rundt 2,70%. Etter økningen av styringsrenten steg markedsrenten raskt opp til2,81% mot slutten av mai.Kommunalbankens flytende rente har et marginpåslag på 0,5%, og har ligger på rundt 2,65% iførste del av 2011. De korte rentene på lån i Kommunalbanken justeres hver 3 måned ogforventes å følge markedsrente. Kommunalbankens fastrenter er for en 3-åring på nominelt3,87% og for en 5-åring på 4,28%.LånefondetLånefondet har budsjettert med en gjennomsnittlig markedsrente (lik 3 mnd. NIBOR) på3,00%, i 2011. Prognostiserte finansutgifter baserer seg på at nye lån kan tas opp innenfordenne rentemarginen, i tillegg til lån med flytende rente. Finanskostnadene til låneporteføljensandel med fastrente er beregnet ut fra de faktiske rentebetingelser på beregningstidspunktet.Lånefondets samlede vektede gjennomsnittsrenten er pr. 30.04 på 3,63%, dette er en svakøkning på 0,18%-poeng fra prognosetidspunktet i fjor høst.Vektet nominell gjennomsnittsrente for de flytende lånene er pr. mai 2,90 %.Pr. 1. tertial, er det ut fra renteutviklingen i markedet hittil i år, samt renteprognoser for restenav året, ikke grunn til å gjøre endringer i de budsjettmessige forutsetningene for Lånefondet.BykassenFor bykassen påvirker rentesatsen renteutgiftene på kommunes innlån med flytende rente,samt renteinntekter fra innskudd og utlån. Pr. 30.04 fremstår netto renteinntekter for bykassenmed et budsjett tilnærmet i balanse. Det legges til grunn at denne situasjonen også vil holdeseg ut året.LikviditetenGrunnlaget for likviditetsutviklingen er kommunens konsernkonto. Konsernkontoeninneholder kontiene til alle de juridiske enhetene som ligger under Drammen kommune.Drammen kommune har ikke hatt midler til plassering i løpet av 1. tertial 2011. Vedplanlegging og opptak av nye lån og /eller refinansiering av eksisterende lån tas det hensyn tilutviklingen i likviditeten i året. Drammen kommunes likviditetsbeholdning har de senere50

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011årene vært relativt lav, kommunen benytter seg av trekkrettigheter på konsernkonto i Nordea.Kommunens likviditet vil i løpet av året variere mye innenfor den enkelte måned. Årsaken erat en av kommunens største utgifter som lønn, skatt og arbeidsgiveravgift forfaller itidsrommet fra den 9. til den 15. i hver måned, samtidig som kommunens største inntektersom er skatteinntekten, kommer inn rundt den 20. i annenhver måned.Som det fremgår av figuren nedenfor, er likviditetssituasjonen bedret de første månedene avsammenlignet med samme periode i 2010. Dette skyldes i hovedsak mindre og færreigangsatte investeringsprosjekter hittil i år, hvilket har medført et lavere trekk påbyggelånskontoen.Likviditetsutvikling pr 1. tertial 2010 og 2011.200 000Likviditetsutvikling pr . 1. tertial 2010 og 2011100 000‐Pr 1000 kroner‐100 000‐200 000‐300 000‐400 0002011 2010Forklaringen på kommunes svake basislikviditet er i hovedsak et høyt akkumulertpremieavvik knyttet til kommunens pensjonsordninger. Pr. utgangen av 2010, utgjørbalanseført akkumulert premieavvik 517,2 mill. kr og kommunenes driftslikviditet er bundetopp med et tilsvarende stort beløp. Ulempen ved en svak basislikviditet er hyppigere og størrebruk av kassakreditt som resulterer i høyere rentekostnader, og nødvendiggjør tidligerelåneopptak.OppsummeringRisikoen på den totale porteføljen er vurdert til å være lav. Renteutviklingen hittil i år har værti samsvar med de renteprognoser som ligger til grunn for budsjettet. Finansutgifter og –inntekter forventes å utvikle seg i samsvar med budsjettet. Renterisiko og rentesikringvurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med fasterapporteringer. Pr. utgangen av april er 33,5% av låneporteføljen er rentesikret. Rådmannenvil anbefale at andelen rentesikrede lån økes noe over tid.51

Drammen kommune 1. tertialrapport 20112.1.4 Fellesutgifter/ufordelte posterPensjonskostnader/premieavvikBåde Drammen kommunale Pensjonskasse (DKP) og Statens pensjonskasse (SPK) redusertesine ordinære premiesatser fra 1. januar i år, og programområderammene ble redusert ihenhold til dette. Som følge av reduserte premiesatser, er det også budsjettert med et laverepremieavvik på ordinær pensjonspremie. I årets budsjett er det ført opp et negativtpremieavvik (inntekt) på 7,1 mill. kr. Dette vurderes som et realistisk anslag på grunnlag avoppdaterte aktuarberegninger.Endelig premieavvik vil øke som følge av forventede reguleringskostnader knyttet til åretslønns- og G-oppgjør. Basert på foreløpige beregninger fra DKP antas at en lønns- og G-veksti størrelse 4,25% vil utløse en reguleringskostnad på ca. 8% av premiegrunnlaget. Detforeslås ingen justeringer i denne omgang, men rådmannen vil komme nærmere tilbake tildette i 2. tertialrapport 2011.Sentral lønnsreserve 2011I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet for 2011 er det i Drammen kommunes budsjettlagt til grunn en lønnsvekst på 3,25% i år. Forhandlingene i årets lønnsoppgjør ble avsluttetfor en tid tilbake, og innebærer en lønnsvekst på 4,25%. Dette er et helt prosentpoeng høyereenn forutsatt, og påfører bykassen merutgifter på ca. 18 mill. kr. Det er ikke gitt noenkompensasjon fra staten til merutgiftene i kommuneoppgjøret, utover at skatteanslaget eroppskrevet med 960 mill. kr i RNB. Rådmannen foreslår å styrke den sentrale lønnsreservenmed 18,1 mill. kr. Dette innebærer at foreslått oppjustering av de frie inntektene med 20,6mill. kr (jfr. tidligere omtale) i hovedsak medgår til dekning av økte lønnskostnader.Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2010I kommunens budsjettreglement er det innarbeidet retningslinjer for overføring av mer-/mindreforbruk i virksomhetene med inntil 2% av virksomhetens brutto driftsbudsjett. Rentpraktisk følges dette opp gjennom justering av virksomhetenes budsjettrammer detpåfølgende år: mindreforbruk inntil 2% av brutto budsjettramme tilføres som enrammestyrking, mens merforbruk inntil 2% av brutto budsjettramme inndras som enrammereduksjon.Etter nærmere vurdering av årets budsjettsituasjon mv. legger rådmannen følgendeforutsetninger til grunn:- Virksomheter innenfor f med merforbruk i 2010 fritas for inndekningskravet: 01Barnehager, 02 Oppvekst og 09 Pleie og omsorg. Dette innebærer at virksomheterinnenfor disse områdene som hadde positivt resultat i fjor heller ikke blir tilført dette.- Innenfor programområde 13 Sosiale tjenester tilbakeføres ikke fjorårets mindreforbrukpå 2,6 mill. kr hos NAV Drammen- Programområde 14 Vann og avløp – mindreforbruk på 0,6 mill. kr nullstilles (jfr.selvkostregime)Øvrige virksomheter får overført/må dekke inntil 2% av brutto ramme. Netto tilførsel tilvirksomhetene i 2011 blir etter dette 8,1 mill. kr. I vedlegg 2 fremgår hvilke beløp somforeslås tilført/skal dekkes inn for den enkelte virksomhet.52

Drammen kommune 1. tertialrapport 20112.1.5 ÅrsoppgjørsdisposisjonerDisposisjonsfond – status 2011Bykassens disposisjonsfond pr. 31.12.2010 er balanseført med 173,3 mill. kr. Korrigert forubrukte midler avsatt til byjubileet på 16,1 mill. kr og avsetning av midler til helse og omsorgpå 12,2 mill. kr (jfr. ”Eldremilliarden”) er disposisjonsfondet på 145,0 mill. kr. Basert påforslaget til revidert årsbudsjett 2011 i 1. tertialrapport, legges til grunn følgende prognose fordisposisjonsfondet pr. utgangen av 2011:Prognose disposisjonsfondet pr. 31.12.2011Saldo pr. 1.1.2011 173,3+ budsjettert avsetning vedtatt budsjett 0,5‐ bruk av Omdømmefondet ‐1,8‐ bruk i 1. tertialrapport 2011 ‐ engansbevilgninger ‐9,3‐ bruk i 1. tertialrapport 2011 ‐ helse og omsorg ‐10,7+ avsetning 1. tertialrapport ‐ overskudd 2010 5,7= Saldo før byjubileet 157,7‐ udisponert byjubileet pr. 1.1.2011 ‐16,1= Saldo ekskl. byjubileet pr. 31.12.2011 141,6Som det fremgår av tabellen nedenfor innebærer dette at det vil gjenstå ca. 10 mill. kr i ”frie”midler i disposisjonsfondet ved utgangen av 2011, når det tas hensyn til bystyrets vedtak fradesember 2010 om å opprettholde en buffer på 100 mill. kr og et rentesikringsfond på 30 mill.kr.Fordeling disposisjonsfond – prognose pr. 31.12.2011Disposisjonsfond ‐ anslag pr. 31.12.2011(ekskl. By‐jubileet) 141,6Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 100,0"Rentesikringsfond" 30,0Engangsbevilgning 2010 ‐ omsorgstiltak (rest) 1,5Restbeløp (avdrag gjeld/egenkap. Investeringer mv.) 10,1Bruk av bundne fondsmidlerSom tidligere omtalt er virksomhetene tilført 21,3 mill. kr fra bundne driftsfond i 2011. Dettegjelder ubrukte øremerkede bevilgninger som ble avsatt i regnskapet for 2010.Det er i årets budsjett lagt til grunn bruk av VA-fond med 18,2 mill. kr. Kalkulatoriskekapitalkostnader er i selvkostmodellen basert på 3,0% gjennomsnittsrente for 3-årsstatsobligasjoner. Faktisk gjennomsnittsrente i årets 4 første måneder er på 2,8%. Rådmannenlegger derfor til grunn at forutsatt bruk av VA-fond opprettholdes. Det gjøres imidlertidoppmerksom på at avløpsfondet med planlagt bruk vil være negativt ved utgangen av 2011.Utviklingen i gebyrsatsene må derfor vurderes nærmere i forbindelse med økonomiplan 2012-2015.53

Drammen kommune 1. tertialrapport 20112.1.6 Oppdatert økonomiplan 2011­2014Det er i tabellen nedenfor foretatt en grov oppdaterting av økonomiplanen for perioden 2011-2014, som bystyret vedtok under budsjettbehandlingen 23.11.10.Kommuneproposisjonen 2012I kommuneproposisjonen varsles det en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012på mellom 5 og 6 mrd. kr.Av veksten i samlede inntekter vil mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner være frie inntekter (omlag 1 ½ %). Kommunenes andel av veksten i frie inntekter utgjør 3,25 til 3,5 mrd. kroner.Det er lagt opp til at økningen i de frie inntektene fra 2011 til 2012 bl.a. skal dekke:Merutgifter knyttet til befolkningsveksten.Pensjonskostnadene forventes å øke noe sterkere enn den generelle lønnsvekstenfremover.Samhandlingsreformen fra 2012 innebærer omfattende overføring av oppgaver tilkommunene. I 2012 flyttes om lag 5 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunene. Dissemidlene er ikke en del av den varslede inntektsveksten til kommunene. Overføring kommersom et tillegg på rammeoverføring i 2012 utover den signaliserte realveksten i de frieinntektene.Veksten i de frie inntektene fra 2011 til 2012 er i første rekke knyttet tilbefolkningsutviklingen (samhandlingsreformen er ikke medregnet).I statsbudsjett 2012 vil regjeringen komme tilbake med en nærmere konkretisering avinntektsrammene for 2012.Eldreomsorg – dementeDet er en målsetning at alle kommuner innen 2015 skal kunne tilby dagtilbud til dement. Forå stimulere til utbygging av dagaktivitetstilbudet, foreslås det å opprette et nytt øremerkettilskudd. Dette skal bidra til at 5.000 demente i 2012 kan gis et tilbud om dagaktivitet delerav uken.Det legges opp til at årsverkene knyttet til tilbudet, blir finansiert gjennom den signaliserteveksten i de frie inntektene i 2012. Dette må ses i sammenheng med regjeringens mål om12.000 nye årsverk i omsorgssektoren frem til 2015.Nytt valgfag i ungdomsskolenDet tas sikte på å innføre 1 ½ time valgfag (2 skoletimer) i uken per årstrinn i ungdomsskolen.Det er lagt opp til å innføre dette for 8. trinn fra høsten 2012. Tilbudet blir utvidet til 9. trinnfra høsten 2013 og til 10. trinn fra høsten 2014. Totalkostnaden vil bli i overkant av 470 mill.kroner.Midlene til finansiering av innføringen på 8. trinn vil bli lagt inn med 5/12-effekt irammetilskuddet for 2012. Kompensasjonen kommer i tillegg til den signaliserte veksten i defrie inntektene.54

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Oppdatering av gjeldende økonomiplan 2011-2014Det er foretatt en oppdatering av gjeldende økonomiplan for perioden fram til 2014 basert påforeslåtte justeringer av 2011-budsjettet samt forutsetningene i kommuneproposisjonen for2012. I det etterfølgende gis en kortfattet beskrivelse av de viktigste justeringene som er lagttil grunn ved oppdatertingen: Foreslåtte justeringer av budsjettrammene for programområdene 1-14 i 1.tertialrapport 2011 er videreført i perioden, såfremt disse ikke er av engangskarakter.Dette gjelder også tekniske budsjettjusteringer som er gjennomført i løpet av 1. tertial.For at oppdateringen skal bli så realistisk som mulig er det også lagt inn merutgifter isamsvar med årsprognosen for 2011 med til sammen 21,9 mill. kr forprogramområdene 01 Barnehager, 02 Oppvekst og 11 Samferdsel og fellesarealer. Det er lagt inn helårseffekt av nye husleier i Wergelandsgt. 13 (”Helsehus”) og lokalertil pleie og omsorg i NAV-bygget. Det er videre lagt inn estimert husleie for Galterudflerbrukshall fra 1.8.2012. Det er ikke lagt inn netto belastning på investeringene i”Boligløftet”. Skatteinngang og rammetilskudd er videreført på grunnlag av justert basisnivå i 2011.Det er foretatt oppdaterte beregninger basert på de forslag og føringer som er skissert ikommuneproposisjonen for 2012. Det er opprettholdt at Drammen vil ha enbefolkningsvekst som er 0,5% høyere enn den nasjonale. Skatteinntekt pr. innbyggerer i hele perioden opprettholdt på 100,4% av landsgjennomsnittet, dvs. samme nivåsom følger av forslaget til revidert budsjett 2011Den nasjonale veksten i frie inntekter i 2012 er angitt i kommuneproposisjonen fra3,75 til 4,25 mrd. kr. Tas det hensyn til at rammene til fylkeskommunen er angitt til fra0,5 til 0,75 mrd. kr, tilsier dette fra 3,25 til 3,5 mrd. kr til kommunene. I samsvar medKS’ forutsetninger benyttes derfor en reell vekst på 3,375 mrd. kr for kommunene,fordelt med 3,5 mrd. kr på skatt og minus 0,125 mill. kr på rammetilskudd. Dennefordelingen er basert på at skatteandelen av kommunenes inntekter skal opprettholdespå samme nivå som i 2011, dvs. ca. 40%, etter at det er lagt inn 5 mrd. kr tilsamhandlingsreformen. Det er lagt inn forutsetning om realvekst til kommunene likforslaget for 2012 utover i perioden.KRD har foreløpig beregnet at Drammen kommune vil motta 62,7 mill.kr i 2012 tildekning av merkostnader som følge av samhandlingsreformen. Dette beløpet er lagtinn i kommunens rammetilskudd for årene 2012-2014, og er samtidig budsjetteknisktillagt rammen for programområde 05 Helse med samme beløp.Finansbudsjettet er opprettholdt med samme rentebane som er lagt til grunn igjeldende økonomiplan. Det vil si at det forventes en viss økning i rentenivået utover iperioden. Budsjettrenten øker fra 3,0 til 3,5% i 2012, og til 4,0% fra 2013.Planskissen viser at med disse forutsetningene vil Drammen kommune ha salderingsmessigeutfordringer også de neste to årene. For 2012 og 2013 er det saldert med et tilpasningskrav påom lag 27 mill. kr, mens tilpasningsbehovet reduseres til 13,5 mill. kr i 2014. Rådmannen vilkomme tilbake til disse utfordringene ved høstens rullering av økonomiplanen for perioden2012-2015, og vil i forbindelse med dette arbeidet også utarbeide en analyse som viserkommunens økonomiske handlingsrom og gjeldsbetjeningsevne i et tiårsperspektiv.55

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Drammen bykasse – oppdatert økonomiplan 2011-2014 (pr. 1. tertial 2011)56

Drammen kommune 1. tertialrapport 20112.2 Revidert investeringsbudsjett 2011Investeringsbudsjettet for Drammen kommune fordeler seg i hovedsak mellom Drammen bykasseog Drammen Eiendom KF. I tillegg bevilges enkelte investeringsmidler direkte i budsjettene forde øvrige kommunale foretakene. I det etterfølgende gis en kortfattet omtale av status innenforinvesteringsbudsjettene, samtidig som det foreslås enkelte budsjettjusteringer.Nye Strømsø torg tar form.Rapporteringen pr. 1. tertial viser at de større investeringsprosjektene stort sett holder forutsattframdriftsplan, og det varsles heller ikke om større overskridelser. Rådmannen foreslår likevelenkelte endringer i investeringsbudsjettene for 2011. I Drammen bykassesinvesteringsbudsjett foreslås enkelte omdisponeringer, som gjennomføres innenfor uendretlåneramme, mens det foreslås å øke Drammen Eiendom KF’s låneramme med 75,1 mill. krsom følge av utvidet investeringsbudsjett. De økte investeringsutgiftene er først og fremstknyttet til ny flerbrukshall ved Galterud skole og boliginvesteringer gjennom det foreslåtte”boligløftet”.Oppfølging av større investeringsprosjekterVed behandlingen av forvaltningsrevisjonsrapport om investeringsprosjekt ved Danvik skole(BYS 09/11) fattet bystyret følgende vedtak:”Bystyret slutter seg til de generelle anbefalingene som Kommunerevisjonen har gitt irapporten, og ber om en sak til bystyret som redegjør for hvilke rutiner Drammen kommuneskal legge til grunn for risikovurdering og internkontroll av store investeringsprosjekter.”Drammen Eiendom KF og Byprosjekter, som den tyngste byggherren innenfor bykassensinvesteringsbudsjett, har igangsatt prosesser for å revidere og videreutviklekvalitetssystemene for gjennomføring og oppfølging av investeringsprosjekter . Herunder er57

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011det spesielt fokus på kvalitetssikring av rutiner, prosesser og risikohåndtering i størrebyggeprosjekter. Dette arbeidet er ikke sluttført, men med bakgrunn i kommunerevisjonensrapport er det likevel i de enkelte prosjekter allerede innskjerpet fokus på grundige prosesser iprogrammeringsfasen, blant annet med økt involvering av brukersiden for å vurdere behov,løsninger, tiltak og reserveavsetninger før igangsettingsbeslutning fattes. Det er satt betydeligfokus på risikoaspektet ved valg av entrepriseformer i nye prosjekter. Det arbeides videre medå ferdigstille nye kvalitetssystemer, hvor også beslutningsprosesser og rapportering vil bligjennomgått i løpet av 2. halvår 2011.Drammen Eiendom KF og bykassens virksomheter har foretatt en grundig vurdering av åretsinvesteringsportefølje i forbindelse med rapporteringen pr. 1. tertial 2011. I denne forbindelseer også risikoen for budsjettoverskridelser vurdert.Ubrukte investeringsbevilgninger i 2010Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har i brev av 7. april 2010 til NorgesKommunerevisorforening presisert enkelte forhold knyttet til budsjettering ogregnskapsføring i investeringsregnskapet. Presiseringene innebærer bl.a. følgende:Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet kan ikke lenger overføres til nyttbudsjettår, men må eventuelt bevilges på nyttAlle midler i investeringsregnskapet hvor det ikke foreligger særskilt øremerketfinansiering er å anse som frie midler som kan benyttes som felles finansiering avinvesteringene hvis dette er nødvendig for å sikre finansiell dekningKRD’s presiseringer forsterker investeringsbudsjettets ett-årige karakter, og innebærer atDrammen kommunes budsjettpraksis må justeres. Dette innebærer at bystyrets generellevedtak om overføring av ubrukte investeringsmidler på inntil 400 mill. kr til senere budsjettårikke lenger er gyldig.Selv om det totalt sett er store ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettene for 2010, er detogså registrert merforbruk på enkelte prosjekter. I samsvar med KRD’s presiseringer er dissemerforbrukene finansiert ved bruk av lånemidler som i utgangspunktet var tiltenkt andreprosjekter.Til sammen var det ved utgangen av 2010 ubrukte investeringsmidler på 230,4 mill. kr,fordelt med 85,4 mill. kr i bykassens investeringsbudsjett og 145,0 mill. kr i DrammenEiendom KF’s investeringsbudsjett, jfr. tabellen nedenfor. Rådmannen foreslår at dissemidlene videreføres i 2011, ved at bystyret re-bevilger ubrukte investeringsmidler (netto) pr.programområde, fordelt på bykassens og Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett. Detforeslås videre at rådmannen gis fullmakt til å fordele de ubrukte investeringsmidlene påenkeltprosjekter i samsvar med bystyrets tidligere forutsetninger. Dette innebærer også at detkorrigeres for merforbruk på enkeltprosjekter i investeringsregnskapene for 2010, gjennomomdisponeringer innenfor de justerte budsjettrammer for 2011.Tilbakeførte investeringer finansieres i samsvar med forutsetningene i investeringsbudsjettenefor 2010 i hovedsak med lånemidler, med unntak av ikke disponert tilskudd tilomsorgsboliger på 3,4 mill. kr i Drammen Eiendoms investeringsbudsjett for 2010.58

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Forslag om tilbakeføring av ubrukte investeringsmidler i 2010Programområde (mill. kr)DrammenbykasseDrammenEiendom KFTotalt01 Barnehager ‐0,144 6,424 6,28002 Oppvekst 0,115 ‐ 0,11503 Samfunnssikkerhet 0,067 ‐ 0,06704 Byutvikling 15,434 ‐ 15,43405 Helse 0,387 ‐ 0,38706 Kultur ‐ 6,385 6,38507 Ledelse, org., styring 17,845 1,721 19,56608 Kompetanse, markedsf., næring ‐ ‐ ‐09 Pleie og omsorg 5,705 55,569 61,27510 Politisk styring 3,040 ‐ 3,04011 Samferdsel og fellesarealer 3,099 ‐ 3,09912 Grunnskole 21,355 49,525 70,88113 Sosiale tjenester 2,058 8,287 10,34514 Vann og avløp 16,467 ‐ 16,467Diverse investeringer 17,090 17,090Sum netto investeringer 85,427 145,003 230,430Statstilskudd ‐3,400 ‐3,400Låneramme ‐85,427 ‐141,603 ‐227,030Sum finansiering ‐85,427 ‐145,003 ‐230,4302.2.1 Drammen bykasses investeringsbudsjett i 2011Bykassen har for 2011 en brutto investeringsramme på 276,8 mill. kr. Av bevilgningsrammenomfatter nesten halvparten (137,0 mill. kr) tiltak innenfor programområde 14 Vann og avløp . Itillegg foreslås som omtalt ovenfor tilbakeføring av 85,4 mill. kr i ubrukte bevilgninger fra 2010,slik at disponibel investeringsramme i bykassen i 2011 blir på 362,2 mill. kr.I løpet av 1. tertial er det regnskapsført 91,3 mill. kr i investeringsutgifter. Til sammenligning varpåløpt 84,1 mill. kr i samme periode i fjor. De største investeringsprosjektene hittil i år er(utgiftsført beløp pr. 30.04.11): Strømsø Torg - oppgradering 8,2 mill. kr Informasjons- og styringssystemer D-IKT 7,7 mill. kr Tangen kirke - rehabilitering 7,5 mill. kr Digitalt utstyr i skolen 7,1 mill. kr Skoger skole – inventar og utstyr 6,3 mill. kr Utvidelse av Skoger kirkegård 5,0 mill. kr Fiberprosjekt – D-IKT 5,0 mill. kr Solumstrand renseanlegg - oppgradering 4,4 mill. kr VA-anlegg Sommfrydvn. – Wulfsbergsgt. 4,0 mill. kr59

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Det foreslås enkelte justeringer innenfor bykassens investeringsbudsjett for 2011, jfr. tabellennedenfor. Endringsforslagene er saldert innenfor uendret låneramme på 266,9 mill. kr.De konkrete forslagene er omtalt i det etterfølgende. I tillegg omtales status for enkelte andreaktuelle investeringsprosjekter, uten at det i denne omgang fremmes bevilgningsforslag.Drammen bykasses investeringsbudsjett 2011 – forslag til justeringerProg.Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr)Regnskappr. 30.04.11Budsjett 2011pr. 30.04.11*)ForeslåtteendringerForslagJustertbudsjett201104 042300 Oppgradering Strømsø Torg 8,2 58,0 -10,3 47,704 Ny Arkitektkonkurranse Fjell 2020 3,0 3,005 050200 Inventar/utstyr Wergelandsgt. 13 (Helsehus) 0,2 1,9 2,107 Ny Ny elektronisk budsjettportal 0,5 0,507 070300 IKT-utstyr Helse og omsorg 5,4 -3,4 2,009 091800 Inventar/utstyr pleie og omsorg 6,0 1,5 7,511 Ny Bydelstorg Konnerud 3,0 3,011Grunnerverv grøntarealer/friområder (kjøp av062200 deler av Nordbykollen)0,1 2,1 0,3 2,412 Ny Svensedammen skole - inventar/utstyr 0,0 0,0 3,5 3,514 Diverse Vannforsyning 6,1 39,4 5,0 44,414 Diverse Avløp og rensing 11,7 114,0 -5,0 109,019 Overføring fra driftsbudsjettet (mva-komp.) 0,0 -7,8 0,0 -7,819 Bruk av ubundet investeringsfond 0,0 -2,1 0,0 -2,119 Bruk av eksterne lån 0,0 -266,9 0,0 -266,9SUM 0,0*) Inkluderer forutsatt rebevilgning av ubrukte midler i 2010Justert låneramme Drammen bykasse i 2011266,9 mill. krStrømsø Torg - oppgraderingInklusiv ubrukt bevilgning fra 2010 er det i år satt av 58 mill. kr til oppgraderingen avStrømsø Torg. Byprosjekter rapporterer at det sannsynligvis vil påløpe opp mot 20 mill. krmindre enn budsjettert i år, og at det også kan forventes at prosjektets totalkostnader blirlavere enn forutsatt. Rådmannen foreslår derfor å redusere årets bevilgning med 10,3 mill. kr,for omdisponering til andre prosjekter innenfor bykassens investeringsbudsjett.Arkitektkonkurranse Fjell 2020I samsvar med bystyrets vedtak settes av 3,0 mill. kr til finansiering av arkitektkonkurranse iregi av prosjektet Fjell 2020. Det vises til nærmere omtale i del 3.1.Bydelstorg KonnerudVed behandlingen av budsjett/økonomiplan 2011 – 2014 ga bystyret rådmannen innenforprogramområde 04 Byutvikling fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter innenfor enramme på kroner 10 millioner per år. De konkrete bevilgningene skulle fastsettes i forbindelsemed behandling av tertialrapportene. Samarbeidet om bydelstorg på Konnerud er et sliktsamarbeidsprosjekt. Formannskapet fattet i sak 24/2011 vedtak om å delta i oppgradering avbydelstorg på Konnerud (jfr. utbyggingsavtale behandlet i bystyret 20.6.2010 ) og fastsatte enøkonomisk ramme for prosjektet på kr. 3,0 mill. Rådmannen har innarbeidet dette i revidertinvesteringsbudsjett.60

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Omdisponering ubrukte investeringsmidler helse og omsorgUbrukte midler i 2010 til ikt-formål innenfor helse og sosial foreslås omdisponert med 3,3mill. kr, til finansiering av inventar og utstyr i NAV-bygget og nye lokaler til helsetjenesten iWergelandsgt. 13.Ny elektronisk budsjettportalDet er igangsatt et prosjekt for å utvikle en ny elektronisk budsjettportal. Det er planlagt atden i første omgang skal være klar til utleggelsen av økonomiplan 2012-2015. I denforbindelse foreslås investeringsbudsjettet styrket med 0,5 mill. kr.Kjøp av deler av Nordbykollen (tilleggsbehov 0,3 mill. kr)Formannskapet ga i sak 35/2011 rådmannen fullmakt til å inngå og erverve friluftsområde påNordbykollen og ba rådmannen innarbeide en styrking av bevilgningen avsatt tilformålet.Rådmannen har som forutsatt i saken innarbeidet kr 0,3 mill. i investeringsbudsjettet forprogramområde11 som en omdisponering av bevilgning avsatt til Strømsø torg.Utsikt mot NordbykollenOppradering av Drammen ParkProsjektet Drammen Park vil få et mindreforbruk størrelsesorden 1 mill. kr. Lekeanlegget eråpnet og fungerer godt. Det er en utfordring med uønsket aktivitet i og omkring Parkscenen,som i verste fall kan være helseskadelig for brukere av lekeanlegget. Det foreslås derfor åbenytte ubrukte bevilgninger til å fjerne Parkscenen så snart som mulig, slik at lekeanleggetkommer til sin fulle rett. Parkscenen er foreslått fjernet som første tiltak i forbindelse medneste etappe i utvikling av parken. Det vises i den sammenheng til egen bystyresak omforprosjekt for Drammen Park.Kunstisflaten på Marienlyst (Gamle gress) tas i bruk vintersesongen 2011-2012Med bakgrunn i pålegg fra Norges Fotballforbund (NFF) om nødvendige oppgradering avlysanlegg ved Marienlyst (Gamle Gress) er det startet en planleggingsprosess med sikte på årealisere dette. For å tilfredsstille lisenskrav fra NFF må nytt lysanlegg være på plass innensesongstart for fotballsesongen 2012.61

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Dette medfører at anleggsarbeider på Marienlyst (Gamle Gress) må påbegynnes umiddelbartetter fotballens sesongslutt ultimo november 2011. Anleggsarbeidet antas å pågå i 3-4måneder. På grunn av dette bør islegging av stadion vurderes på nytt i økonomiplanarbeidet2012-2015. I denne forbindelse må det kartlegges om det er mulig å kombinere aktivitetene.Eierskap og drift av Gulskogen ArenaDrammensfotballen AS eier Gulskogen Arena som er en helårs kunstgressbane medundervarme. Selskapet ble etablert i 2005. Drammen kommune har en eierandel i selskapet på66%. Øvrige eiere er breddeklubber i Drammen og Strømsgodset Toppfotball. Selskapethadde ved etablering av selskapet en egenkapital på 6 mill. kr. Drammen kommune bidro med4 mill. kr. De øvrige eierne bidro med 2 mill. kr. Innskutt kapital ble i hovedsak benyttet til årealisere anlegget i form av kunstgressdekke og fyringsanlegg. Det er Drammen Eiendom KFsom eier tomtearealet som banen ligger på.Drammensfotballen AS er i en vanskelig driftssituasjon preget av svak økonomi. Selskapethar ikke bærekraftig økonomi og det er nødvendig å avklare fremtidig løsning for eierskap ogdrift av Gulskogen Arena. Resultatregnskapet for 2010 viser et driftsunderskudd på om lag210 000 kroner. Balansen pr. 31.12.10 viser at opprinnelig egenkapital på 6 mill. kr. nå erredusert til 4,6 mill. kr. Årlig underskudd er balanseført som udekket tap. Udekket tap er pr.31.12.10 på 1,4 mill. kr. I årsberetning 2010 heter det at klubbene anser sin andelskapital somtapt.Gulskogen Arena ble i sin tid etablert for å sikre breddefotballen i Drammen en vinterbanemed undervarme. Dette er breddefotballens eneste vinterbane med undervarme i Drammen.Banen er således viktig for sportslig utvikling og satsing i mange fotballklubber i byen.Kunstgressdekket har i lang tid vært i dårlig forfatning. Forutsatt bruk av anlegget til topp- ogbreddefotball er ikke til stede, jfr. SINTEF-rapport datert 24.08.10. Dette har gitt en svikt ileieinntektene for selskapet. Det ble avholdt generalforsamling i Drammensfotballen08.03.11, hvor det ble besluttet å finne alternative driftsformer for Gulskogen Arena. Bådekommunalt og privat eierskap skisseres som mulige løsninger. Rådmannen har vært i dialogmed styreleder om dette.Etter en helhetlig vurdering av mulige alternativer for fremtidig eierskap og drift avGulskogen Arena, anbefaler rådmannen at Drammen kommune innleder en prosess med deøvrige eierne med sikte på en avvikling av Drammensfotballen AS og kommunal overtakelseav eierskap og drift av Gulskogen Arena. I så fall foreslår rådmannen innenfor en økonomiskramme på kr. 3,0 mill gitt fullmakt til å gjennomføre fornyelse av kunstgressdekket førkommende vintersesong. Fullmakten forutsetter at det før det inngås avtale med leverandør avkunstgressdekket er inngått forpliktende leieavtaler mellom Drammen kommune ogbreddeklubbene som i dag er eiere av Drammensfotballen AS. Dersom slike leieavtaler blirinngått og anlegget gjennomføres, innarbeides investeringsbevilgingen i budsjettet for 2011 iforbindelse med 2. tertial rapport.Ved eventuell avvikling av selskapet må Drammen kommunes aksjekapital på 4,0 mill. kravskrives. Siden dette er klassifisert som anleggs-midler i bykassens balanse skjeravskrivningen mot kapitalkonto i bykassens balanse, og må ikke tapsføres i driftsregnskapet.62

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Utbygging av Svensedammen skole – inventar og utstyrUtgifter til inventar og utstyr, 3,5 mill kr, knyttet til utbyggingen av Svensedammen skoleskilles fra vedtatt investeringssum og overføres bykassen slik at inventar og utstyr ikke utløserhusleie. Bevilgning i Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett reduseres tilsvarende.2.2.2 Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjettDrammen Eiendom KF har for 2010 en brutto investeringsramme på 234,0 mill. kr. I tilleggforeslås som omtalt ovenfor tilbakeføring av 145,0 mill. kr i ubrukte bevilgninger fra 2010, slik atdisponibel investeringsramme i foretaket i 2011 blir på er 379,0 mill. kr.I løpet av 1. tertial i år er det regnskapsført 48,6 mill. kr i investeringsutgifter. Det innebærer ataktivitetsnivået har vært betydelig lavere enn i 2010, hvor det var regnskapsført 106 mill. kr isamme periode. De største investeringsprosjektene hittil i år er (utgiftsført beløp pr. 30.04.11): Skoger skole – oppgradering og flerbrukshall 10,0 mill. kr Marienlyst skole 5,7 mill. kr Energikonvertering 5,1 mill. kr Marienlyst stadion - stadionutvikling 2,6 mill. kr Hallermoen skole - ombygging 2,2 mill. krFor nærmere omtale av de enkelte prosjektene vises til fyldig omtale Drammen Eiendom KF’srapport for 1. tertial 2011, jfr. vedlegg 5.Det foreslås enkelte justeringer innenfor Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett for 2011,jfr. tabellen nedenfor. Forslaget er saldert med en økning av av Drammen Eiendom KF’slåneramme med 75,1 mill. kr.De konkrete forslagene er omtalt i det etterfølgende. I tillegg omtales status for enkelte andreaktuelle investeringsprosjekter, uten at det i denne omgang fremmes bevilgningsforslag.63

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett 2011 – forslag til justeringerProg. Prosjekt Prosjektnavn(mill. kr)Regnskappr.30.04.2011Budsjett pr.30.04.2011 *)ForeslåtteendringerForslagrevidertbudsjett20115 Wergelandsgt. 13 - Helsehus 12,5 12,512 36300 Universell utforming 0,5 5,0 5,0 10,012 10204 Flerbrukshall Galterud 1,1 20,9 42,1 63,009 Kjøp av leiligheter i omsorgsboligkomplekser 6,0 6,012 10222 Svensedammen skole - utbygging/ombygging 0,5 15,0 -3,5 11,513 Smithestrømveien 1 - innløsning av leiligheter 2,2 10,0 10,013 Kjøp av boliger 29,0 29,013 Oppgr. Boliger i Stiboltsgt.13-15 15,0 15,020 Wergelandsgt. 10 (Dampsentralen) - oppgr. 5,0 5,020 Buskerudveien 17 - oppgradering -5,0 -5,0Husbanken utleieboliger - realisere oppkjøp ogsalg. BASIS. DEKF sender søknad 20% ref.-12,0 -12,0Økt statstilskudd omsorgsboliger -7,5 -7,510204 Spillemidler/statstilskudd gyGalterudhallen -6,5 -6,5(omsorgsboliger) -6,0 -6,0Salg av eiendom (boliger) -9,0 -9,0Bruk av eksterne lån -196,3 -75,1 -271,4SUM 0,0*) Inkluderer forutsatt rebevilgning av ubrukte midler i 2010Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2011:271,4 mill. krBoligløft for vanskeligstilte i boligmarkedetSom omtalt under programområde 13 Sosiale tjenester i del 2.1.1 foreslår rådmannen enbetydelig satsing på boligtiltak for vanskeligstilte. Denne satstingen innebærer bl.a. 60 mill. kri økte boliginvesteringer i regi av Drammen Eiendom, og omfattes av nedenfor omtalte tiltak.Det er forutsatt at kommunens boligsatsing utløser tilskudd fra Husbanken tilsvarende istørrelse 12,0 mill. kr, tilsvarende 20% av de foreslåtte investeringer. Innløsning leiligheter i sameiet Smithestrømveien 1Bystyret har i sak 104/10 gitt rådmannen fullmakt til å innløse de berørte leilighetene.Det er gitt et kostnadsestimat på 10 mill. kroner. Forhandlinger med eiere pågår. Av de4 leilighetene er nå én seksjon innløst, én løses inn før sommerferien og de to sisteforventes innløst i løpet av året. Kostnadsestimatet på 10 mill. kr. ser ut til å holde, ogrådmannen har derfor som forutsatt i saken innarbeidet beløpet i korrigertinvesteringsbudsjett for Drammen Eiendom. KF. Leilighetene vil bli utleid inntilplanlagt veiutbygging aktualiseres, og inngår i det omtalte boligløftet.Kjøp av boenheter i omsorgsboligkomplekserEtablering av flere omsorgsboliger med heldøgns bemanning er satsningsområde ieldreomsorgen i Drammen. De fleste omsorgsboligkompleksene, som ble byggetunder Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001, ble etablert som borettslag og erfysisk godt tilrettelagt for stedlig trygghetsbemanning. Rådmannen foreslår å kjøpeboenheter i prioriterte omsorgsboligkomplekser, som kan leies ut tilomsorgstrengende. Aktuelle borettslag kan være Bacheparken, Fjordparken,Blichsgate, Enggaten, Gåserudgrenda og Hamborgstrøm. Med unntak avomsorgsboligene i Fjordparken og Blichsgate borettslag, er boligkompleksenebeliggende med sykehjem i umiddelbar nærhet. Omsorgsboligkomplekser der det er64

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011mange omsorgstrengende, og som har tilgjengelige arealer til omsorgsbase for stedligbemanning, vil bli prioritert. I forbindelse med kjøp av boligene kan det bli behov forvisse tilpasninger av basestasjonene. Nødvendige bevilgninger til dette forutsettesdekket innen foreslått bevilgning på 6 mill. kr, som finansieres med bruk av avsattemidler til helse og omsorg (jfr. ”Eldremilliarden”).Kjøp av boliger til vanskeligstilteDet foreslås avsatt 29 mill. kr i Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett til kjøpav utleieboliger. Bevilgningen er basert på en forutsetning om at Drammen EiendomKF selger boliger til dagens leietakere for 9 mill. kr, slik at netto kjøp blir 20 mill. kr. Oppgradering av boliger i Stiboltsgt. 9, 13 og 15Boligene i Stibolts gate 9, 13 og 15 har stort oppgraderingsbehov, knyttet både til generellmodernisering (bl.a. etablering av bad i de av enhetene som mangler dette), ogbygningsmessig og teknisk rehabilitering. Samtidig er byggene pga. sin tidstypiskeboligtypologi og sin sentrale plassering på Strømsø vurdert som utstillingsobjekter iFutureBuilt. Det er vurdert mulighetene for å gjennomføre en full rehabilitering etterpassivhusstandard. Kostnaden estimeres til ca. 5 mill. pr. bygg. Det foreslås bevilget15 mill. kr til oppgradering av de tre byggene.Schwartzgate bofellesskap/ omsorgsboliger for dementeDet er bevilget totalt 41 mill. kr til dette prosjektet i 2010 og 2011. Byggeoppdraget er påanbud med frist 7. juni og forventet byggestart i august 2011. Planen er at bygget skal væreferdigstilt høsten 2012. OFU –kontrakt (offentlig forsknings og utviklings avtale) er inngåttog godkjent av Innovasjon Norge. En rekke omsorgsteknologiske løsninger planleggesintegrert, med henblikk på maksimal trygghet for beboere, pårørende og ansatte.Omsorgsboliger BlentenborgDet er bevilget totalt 55,6 mill. kr til dette prosjektet i 2011 og tidligere år. Tre firmaer erprekvalifisert for byggeprosjektet i 1. tertial 2011. Etter planen skal anbud vurderes i løpet avjuni 2011. Med dette ligger det an til byggestart 1. september 2011 og ferdigstillelse iårsskiftet 2012/2013.Økte satser til investeringstilskudd omsorgsboligerHusbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjemog omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan 2015. Drammen kommunehar fått tilsagn til boligprosjektene Schwartsgt. og Blentenborg innenfor ordningen. Satsene promsorgsbolig har økt fra 431 000 kr til 666 600 kr, som gir merinntekter på totalt 7,5 mill. krfor 32 enheter. Merinntektene forutsettes å inngå som finansieringskilde i Drammen EiendomKF’s investeringsbudsjett, og bidrar til å redusere lånebehovet tilsvarende.Rehabilitering Wergelandsgate 13Det er foretatt en mulighetsvurdering vedr. etablering av ”Helsehus” i Wergelandsgate 13.Arealet omfatter ca. 800 m² og har tidligere vært brukt som undervisningslokaler forHøyskolesenteret. Lokalene er planlagt å gi plass til Helsetjenesten samtutviklingsprogrammet ”Skap gode dager”. For en rehabilitering til kontorformål av brastandard foreslås bevilget 12,5 mill. kr.65

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Universell utforming av skolebyggDiskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft fra 1.1.2009. Drammen Eiendom KFhar iverksatt et prosjekt for å kartlegge behovet for universell utforming. I 2010 varkartlegging av skoleanlegg prioritert. Tiltak som gjennomføres på kort sikt er individuelle ogbehovsprøvde i forhold til elever og ansatte på de enkelte skoler.Det er allerede gjennomført noen mindre tiltak på Rødskog skole og Åskollen skole. PåAronsløkka skole er det engasjert entreprenør for oppføring av tilbygg med heis for å sikretilgjengelighet og brukbarhet til deler av skoleanlegget til medio august 2011. Byggestart erforventet ultimo mai 2011 og vil pågå hele sommeren frem til skolestart. Forventettotalkostnad, inklusiv tiltak i eksisterende skole, utgjør ca.6 mill. kr. På Børresen skoleiverksettes det sommeren 2011 tiltak til tilpasninger innenfor en forventet totalkostnad på 2mill. kr for å sikre tilgjengelighet og brukbarhet.Det er tidligere avsatt kr. 5 mill. til universell utforming. Rådmannen foreslår at det bevilgesytterligere 5 mill. kr i 2011, for å kunne finansiere allerede igangsatte og planlagte enkelttiltakfor å følge opp nødvendige krav.Aronsløkka skoleGalterud skole – ny flerbrukshallBystyret har i mars 2011 vedtatt at det skal etableres flerbrukshall med 2 aktivitetsflater vedGalterud skole og bedt rådmannen om å fremme forslag til finansiering i 1. tertial 2011.Kostnadsestimat utarbeidet av eksterne rådgivere medio mai 2011 tilsier at en bruttokostnadfor en flerbrukshall med 1800 m² bruttoareal utgjør 48 mill. kr. Estimert bruttokostnad er 6mill. kr. høyere enn det som tidligere er angitt, noe som primært skyldes økte tekniske66

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011krav/miljøkrav (energieffektiv bygningsutforming med energiforsyning fra varmepumper mv)og større anleggskostnader med mer sprengning som følge av større hallflate.I tillegg kommer riving av eksisterende bad/gymsal estimert til 4,5 mill. kr og opparbeidelseav utomhusanlegg estimert til 10,5 mill. kr. Samlet estimert bruttoinvestering utgjør 63 mill.kr. Nettoinvestering etter fratrekk av spillemidler/tilskudd på 6,5 mill.kr utgjør 56,5 mill. kr.Utbyggingsløsninger blir detaljprosjektert sammen med brukerinteresser og kommunale aktørerfør anbudskonkurranse gjennomføres høsten 2011.Rehabilitering av Wergelandsgt. 10Det er inngått en 10-års leieavtale med Drammen Sykehus for Wergelandsgate 10 (tidligereHøyskolesenteret/Dampsentralen). Leieavtalen innebærer behov for en del tilpasninger somleietaker ønsker, og som utleier finansierer mot at husleien økes. Det er foreløpig påløpt ca.kr. 2,7 mill. i tilpasninger. Det er behov for en samlet ramme på inntil kr. 5 mill. til sliketilpasninger for å dekke sykehusets forventede behov. Beløpet foreslås inndekket vedomdisponering av tidligere bevilget kr. 5 mill. i 2011 til ombygging av Buskerudveien 17 forGlitrevannverket IKS. Dette prosjektet er avviklet. Begge prosjektene forutsetter eksterneleieinntekter og vil derved ikke belaste bykassen.2.3 Eierstyring i 20112.3.1 InnledningI dette kapittelet gis en statusoversikt vedrørende håndteringen av Drammen kommuneseierskap i 1. tertial 2011. Med utgangspunkt i økonomiplan 2011-2014, kommenteresaktiviteter, disposisjoner og politiske saker hittil i år.Drammen kommune har eierinteresser i en rekke selskap og foretak. Eierskapet omfatteraksjeselskaper (AS), interkommunale selskap (IKS), interkommunale §27-samarbeid ogkommunale foretak, stiftelser m.v. Kommunen utøver sin eierstyring på ulike arenaer.Formannskapet er kommunens politiske eierorgan og en viktig arena for eierstyring.Drammen kommune har i dag fem kommunale foretak (Drammen Eiendom KF, DrammenDrift KF, Drammen Kjøkken KF, Drammen Parkering KF og Drammensbadet KF).De kommunale foretakene er en del av Drammen kommune som juridisk enhet og samhandlerpå ulik måte med kommunens basisorganisasjon. Det er lagt vekt på å videreutviklesamhandlingsmønsteret mellom foretak og basis for å sikre at organisasjonen opptrer som ettkonsern. I formannskapssak nr. 6/11 om eierstyring og kommunale foretak legges det vekt påøkt fokus på målstyring og resultatoppnåelse. Rådmannen har startet en dialog med foretakeneom dette, med sikte på å utvikle et aktivt styringsverktøy etter mønster fra programområdenesmålstruktur. Mål og resultatkrav fastsettes i økonomiplanarbeidet 2012-2015.Økonomiplanen for 2011 -2014 forutsetter at rådmannen legger til rette for en mer aktivfolkevalgt styring av kommunens foretak og kommunens eierskap i selskaper. Dette skjer bl.a.ved at rådmannen utarbeider sak i forkant av eiermøtene mellom foretakene ogformannskapet. Administrativt styrkes eierskapsperspektivet ved at det er foretatt tilsetting avdirektør for eierskap og finans. Dette vil styrke arbeidet med å videreutvikle en finansiellstrategi for kommunen og sikre en langsiktig og strategisk eierstyring av kommunale foretakog aksjeselskap.67

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Dekning av underskudd i kommunale foretakDe senere år har flere av de kommunale foretakene hatt regnskapsmessig underskudd, ogavlagt regnskap med regnskap med negativ egenkapital. Rådmannen vil peke på at somhovedregel er de kommunale foretakene selv ansvarlige for å dekke inn underskudd. Etunderskudd skal senest dekkes to år etter at underskuddet har oppstått. For foretak som følgerregnskapsloven, som alle KF’ene i Drammen kommune gjør, vil underskudd normalt føresmot egenkapitalen så lenge denne er positiv. Hvis underskuddet fører til negativ egenkapitalhar styret ansvar for å gjenopprette positiv egenkapital året etter at underskuddet oppstod. Iden grad foretaket ikke makter dette, må den negative egenkapitalen dekkes over bykassensdriftsbudsjett det påfølgende år.I bykassens budsjett for 2011 er det allerede innarbeidet inndekning av negativ egenkapitalsom følge av underskudd i 2009 i følgende foretak: Drammensbadet KF: 2,0 mill. kr Drammen Drift KF: 4,3 mill. krI tillegg foreslås det i revidert årsbudsjett 2011 for bykassen at den delen av DrammenKjøkken KF’s underskudd fra 2009 som ikke foretaket selv maktet å dekke inn i fjor, dekkesinn med ca. 1,0 mill. kr.Både Drammensbadet KF og Drammen Drift KF hadde regnskapsmessig underskudd i 2010,med hhv. 0,9 og 12,4 mill. kr. Negativ egenkapital i de to foretakene pr. utgangen av 2010skal i prinsippet dekkes inn av foretakene i årets regnskap. Rådmannen erkjenner imidlertid atdet ikke er realistisk for Drammen Drift KF å dekke inn hele underskuddet fra 2010, slik atrestinndekning må skje over bykassens budsjett for 2012.2.3.2 Kommunale foretakDrammen Eiendom KFDrammen Eiendom KF har et positivt resultat pr. utgangen av 1. tertial på 26,2 mill. kr. Detteer 0,8 mill. kr svakere enn budsjettert, og skyldes lavere gevinst ved eiendomssalg ennforutsatt i periodebudsjettet. I tillegg viser driftsutgiftene et merforbruk, bl.a. som følge høytenergiforbruk.Budsjettert eieruttak fra Drammen Eiendom KF i 2011 opprettholdes på 31,3 mill. kr.Forøvrig vises til omtale av Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett i kapittel 2.2.2.Drammen Drift KFDrammen Drift KF’s regnskap for 2010 viste et underskudd på 12,4 mill kr. Etter dette harforetaket negativ egenkapital med 16,7 mill kr ved utgangen av 2010. Drammen bykassedekker 4,3 mill kr i årsbudsjett 2011.For inneværende år viser regnskapet pr 1.tertial et underskudd på 0,7 mill kr noe som er 0,5mill kr dårligere enn budsjett. Foretaket driver sin virksomhet i et etterspørselsstyrt markedpreget av kort planleggingshorisont. Oppdragsporteføljen har pr 1. tertial en ordrereserve påom lag 7 mill kr noe som anses som tilfredsstillende med hensyn til 2. tertial. Virksomheten ersterkt sesongpreget, og tilgang på oppdrag i vintersesongen er derfor avgjørende for årets68

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011resultat. Det forutsettes at foretaket i løpet av 2. tertial vil lykkes i å sikre egnede oppdrag forvintersesongen 2011/2012.Foretaket har i 2010 vært igjennom en vesentlig omstilling, og vil som følge av dette dra medseg ekstra kostnader i 2011 og 2012. Dette er forhold som er avklart etter at budsjett for 2011ble vedtatt høsten 2010. Nettoeffekt av disse kostnadene er beregnet til kr 1,6 mill for 2011.Styret opplyser at man justert for omstillingskostnader er foretakets resultat for 1. tertial i trådmed forventningene.Rådmannen er ikke tilfreds med situasjonen i Drammen Drift KF, og forventer at foretaketoppnår en betydelig resultatforbedring i løpet av 2011. Høsten 2010 har bykassen overtattpensjonsforpliktelsene for tidligere ansatte i foretaket, samtidig som det er foretattnedbemanning med 15 årsverk. Det forventes derfor at foretaket kommer ut av 2011 medpositivt regnskapsresultat, slik at deler av den negative egenkapitalen blir dekket inn.Drammen Kjøkken KFForetakets regnskap for 1.tertial 2011 viser et positivt resultat på 2,3 mill. kr. Dette er 0,1mill. kr bedre enn periodisert budsjett. Årsprognosen for foretaket viser et positivtdriftsresultat på 3,3 mill.kr. Det er i bykassens budsjett for 2011 forutsatt et eieruttak på 1,0mill. kr. Rådmannen foreslår at eieruttaket for 2011 økes til 2,0 mill. kr, og ser økningen isammenheng med at bykassen i hht. regnskapsforskriften må dekke foretakets restunderskuddfra 2009.LokaliseringDrammen Kjøkken KF har tatt initiativ og opprettet kontakt med Drammen Eiendom KF for åvurdere ulike alternativer når det gjelder fremtidig lokalisering av foretaket. Det er budsjettert0,4 mill. kr i prosjektmidler til dette formålet. Midlene disponeres av Drammen Eiendom KF.Revidert eierstrategiI 1. tertialrapport 2010 ble det varslet at rådmannen igangsetter arbeid med eierstrategi forDrammen Kjøkken KF. Som en del av dette ble det med ekstern bistand høsten 2010 gjort engjennomgang av kommunens behov for mat-/storhusholdningsleveranser samt foretatt enbehovs- og markedsanalyse. Sluttrapport ble sendt på høring til Eldrerådet, Rådet forfunksjonshemmede, Styret i Drammen Kjøkken KF, hovedverneombudet og hovedtillitsvalgtei Drammen kommune. Rapporten ble også sendt til uttalelse til aktuelle kommunalevirksomheter, herunder pleie- og omsorgsvirksomhetene.Rapporten og høringen gir grunnlag for en anbefaling om omlegging av dagensproduksjonsmetode til en mer fleksibel produksjonsform. Bystyrekomiteen for helse, sosial ogomsorg samt partsammensatt arbeidsutvalg er i notat fra rådmannen datert 18.01.2011 blittorientert om rapporten og høringssvarene.Rådmannen har våren 2011 foretatt en ytterligere vurdering av anbefalingen om overgang tilny produksjonsmetodikk. I dag produseres varmmat etter konseptet ”kok – server”. Foreslåttny produksjonsmetode er ”kjøl – server” som gir mulighet for økt fleksibilitet både iproduksjonen, levering og tilberedning hos brukerne. 4 Rådmannen har også vurdert hvorvidtmatproduksjonen kan skje i egenregi eller konkurranseutsettes. Pr. i dag er det få private4 Brukerne er i første rekke beboere ved pleie- og omsorgsinstitusjonene samt hjemmeboende69

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011tilbydere som er klare til å levere mat tilsvarende det kommunen har behov for, men dettemarkedet er i utvikling. Erfaringen viser at Drammen Kjøkken KF leverer varm mat av godkvalitet, høy driftssikkerhet og med fokus på ernæring. Rådmannen anbefaler fortsattegenproduksjon i regi av Drammen Kjøkken KF.Med bakgrunn i gjennomført utredningsarbeid vil rådmannen anbefale at det i det videreeierstrategiske arbeidet legges til grunn en omlegging av produksjonsmetode til ”kjøl - server”i egenregi. Økonomiske konsekvenser av denne omleggingen vil bli tatt opp som en del avøkonomiplanarbeidet 2012 – 2015.Eventuell omlegging av produksjonsmetoden bør for øvrig ses i sammenheng med ordningenfor distribusjon av tørrmat.Drammen Parkering KFDrammen Parkering KFs inntekter er knyttet til parkeringsautomater, inntekter fra gebyr ogtilleggsavgifter, samt salg av tjenester (parkeringskontroll, drift mm) til andre aktører.Foretakets regnskap pr. 1. tertial i år viser et positivt resultat på 6,4 mill. kr. Dette er nesten2,0 mill. kr bedre enn periodisert budsjett. Inntektsutviklingen er positiv, og på DrammenParkering KF’s avgiftsplasser er det for 1. kvartal 2011 registrert en samlet beleggsøkning påca 5% i forhold til sammen periode i fjor. Samtidig er driftskostnadene lavere enn budsjettert.Foretakets budsjett for 2011 er vedtatt med et resultat på 14,6 mill. kr, samtidig som bystyrethar forutsatt et eieruttak på 15,9 mill. kr. Sett i forhold til utviklingen hittil i år synes etårsresultat i samsvar med forutsatt eieruttak å være innenfor rekkevidde.Drammen Parkering KF har i tillegg til daglig drift i 1. tertial arbeidet videre med planleggingav boligsoneparkering, anbudsdokumenter for nytt parkeringsfaglig system og nytt system forileggelser. Det arbeides dessuten med tilrettelegging for oppgradering av automatparken, slikat det vil bli muligheter for etterskuddsbetaling. Foretaket fikk forøvrig overførtskiltmyndigheten for parkeringsregulerende skilt på kommunal veg fra Søndre Buskerudpolitidistrikt i januar i år.Det arbeides for å iverksette boligsoneparkering for neste sone som er Nybyen. Oppstart erflyttet fra juni til november, med mål om å få på plass mer effektive og kundevennligebetalings- og administrasjonssystemer.Drammensbadet KFTil tross for underskudd på 0,9 mill. kr i 2010, oppnådde Drammensbadet KF sitt besteresultat siden oppstarten. Besøkstallene utviklet seg svært positivt i 2. halvår 2010, og dennetrenden har fortsatt i 1. tertial i år. Totalt antall besøkende i 1. tertial har vært 141 427, som er15,8 % høyere enn budsjettert. Spesielt stor er økningen av kunder mot Oslo og Vestfold..Det er også økning av faste kunder fra Drammen og den nære omegn. Gjennomsnittsbesøketer på 1 189 pr. dag. I negativ retningen trekker imidlertid at omsetningen pr. besøkende er ca.7% lavere enn budsjettert. Måltallene for omsetning pr. person på kr. 108,64 synes å være foroptimistiske i forhold til oppnådd resultat (kr. 100,74 pr. person).70

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Regnskapstallene pr. 1. tertial 2011 viser et positivt avvik i forhold til budsjett på 1,4 mill. kr.Dette skyldes økte salgsinntekter med omlag 1 mill. kr og lavere driftskostnader med 0,4 mill.kr i forhold til periodisert budsjettert. Resultatet pr. 1. tertial er også betydelig bedre enn isamme periode i fjor. Styret legger til grunn et årsresultat i balanse for 2011. Dette er isamsvar med budsjettforutsetningen. Rådmannen vil imidlertid anmode styret om å tilstrebe etpositivt årsresultat opp mot 1 mill. kr, slik at den negative egenkapitalen pr. utgangen av 2010blir dekket inn.2.3.3 AksjeselskaperEnergiselskapet Buskerud ASDrammen kommune har en eierandel på 50% i Energiselskapet Buskerud AS (EB). Isamarbeid med den andre eieren (Vardar AS/Buskerud fylkeskommune) arbeides det for tidenmed å etablere en revidert eierstrategi for selskapet. Rådmannen forventer at forslag til nyeierstrategi kan behandles i løpet av høsten 2011.Det er i bykassens budsjett for 2011 lagt til grunn et utbytte fra EB på 40 mill. kr. Selskapethadde i 2010 et resultat etter skatt på 276 mill. kr, og styret har anbefalt et utbytte på 130 mill.kr, dvs. 65 mill. kr til hver av eierne. Utbyttet er ennå ikke godkjent av generalforsamlingen,og rådmannen vil komme tilbake til saken i 2. tertialrapport.EB-konsernets resultat i 1. kvartal 2011 er noe svakere enn i samme periode i fjor. Detteskyldes i følge selskapets kvartalregnskap lavere kraftproduksjon som følge av laveremagasinbeholdninger.Lindum ASLindum AS eies 100% av Drammen kommune, og hadde et økonomisk godt år i 2010.Konsernresultat ble på 16,7 mill. kr, som er nesten 2 mill. kr bedre enn i 2009. I samsvar medbystyrets forutsetninger har styret innstilt på 4,0 mill. kr i utbytte til eieren for 2010. Selskapethar imidlertid stort likviditetsbehov for tiden, som følge av høyt investeringsnivå knyttet tilbl.a. forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall og nytt biogassanlegg som vil koste nesten100 mill. kr.Selskapet rapporterer om positiv utvikling i 1. kvartal 2011, med en omsetningsvekst på 22%.Resultatet pr. 1. kvartal er på 9 mill. kr før skatt, som er 1 mill. kr i lavere enn i fjor.Drammen Kino ASDrammen kommune eier 33% av aksjene i Drammen Kino AS. Selskapets finansielle ogøkonomiske situasjon er god, selv om driftsinntektene har gått ned med 5,5 % i 2010. Dethar også vært en betydelig kostnadsreduksjon, og regnskapet for 2010 viste et positivt resultatpå 3,6 mill. kr.Drammen kino hadde 336 000 besøkende i 2010, som er en nedgang fra 377 000 besøkende i2009 det som betegnes å være et rekordår. Besøksnedgangen for Drammen Kino har vært10% mot 12,2% i bransjen. Trenden i 1. tertial 2011 viser en fortsatt nedgang i besøket påca. 6%, men selskapet forventer at besøket for 2011 vil ende opp på omlag det samme nivåsom for 2010 da det i resten av året vil bli satt opp flere filmer som antas å bidra til økt besøk.71

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Drammensfotballen ASDrammensfotballen AS eier Gulskogen Arena som er en helårs kunstgressbane medundervarme. Selskapet ble etablert i 2005. Drammen kommune har en eierandel i selskapet på66%. Øvrige eiere er breddeklubber i Drammen og Strømsgodset Toppfotball. Selskapethadde ved stiftelsen en egenkapital på 6 mill. kr. Drammen kommune bidro med 4 mill. kr,mens de øvrige eierne bidro med 2 mill. kr. Innskutt kapital ble i hovedsak benyttet til årealisere anlegget i form av kunstgressdekke og fyringsanlegg. Det er Drammen Eiendom KFsom eier tomtearealet som banen ligger på.Drammensfotballen AS er i en vanskelig driftssituasjon preget av svak økonomi. Selskapethar ikke bærekraftig økonomi og det er nødvendig å avklare fremtidig løsning for eierskap ogdrift av Gulskogen Arena. Resultatregnskapet for 2010 viser et driftsunderskudd på om lag210 000 kroner. Balansen pr. 31.12.10 viser at opprinnelig egenkapital på 6 mill. kr. nå erredusert til 4,6 mill. kr. Årlig underskudd er balanseført som udekket tap. Udekket tap er pr.31.12.10 på 1,4 mill. kr. I årsberetning 2010 heter det at klubbene anser sin andelskapital somtapt. Det vises til nærmere omtale av problemstillingen under omtalen av bykassensinvesteringsbudsjett i del 2.2.1.72

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Del 3Prosjekter og organisasjon3. 1 Fjell 2020I henhold til bystyrets vedtak 22. mars er hovedprosjektet Fjell 2020 startet opp. Mandat forFjell 2020 – hovedprosjekt er utarbeidet og legges fram for formannskapet i egen sak i juni2011. Hovedmål og delmål er bearbeidet og sett i sammenheng med målstrukturen iøkonomiplanen.Hovedmål for Fjell 2020: I 2020 har Fjell bedre levekår og høyere sysselsetting enn i 2010.Prosjekts strategier: Tjenesteutvikling som gir kvalifisering, arbeid, trivsel og fremmer helsen. Områdeutvikling som gir godt bomiljø, gode møteplasser, aktivitetstilbud og et variertboligtilbud. Ressursmobilisering gjennom samarbeid med beboere, borettslag, private, frivilligeorganisasjoner og statlige myndigheter.Forslag til delmålsstruktur:Det legges til grunn at delmålene skal avspeile en klar og realistisk forbedring fra 2010 til2020. Måltall for de enkelte delmål oppdateres i forbindelse med økonomiplanen 2012 – 2015etter at status for 2010 er innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene er foreløpigmarkert som xx og yy, og vil bli oppdatert i økonomiplan 2012-2015 når tallene er oppdatertfra SSB.Inntekt: Andel barn på Fjell som lever i familier med vedvarende lavinntekt skal begrensesbetydelig. Det innebærer at barn som lever under fattigdomsgrensen definert som50 %av medianinntekten, skal reduseres fra xx % til yy %. Andelen sosialhjelpsmottakere på Fjell med langvarig sosialhjelp skal reduseresbetydelig. Det innebærer at andel sosialhjelpsmottakere med stønad i seks månedereller mer av alle som mottar sosialhjelp på Fjell skal reduseres fra xx % til yy %.Kvalifisering: Norskkunnskaper til alle barn født i Norge som begynner på Fjell skole skal være sågode at de ikke har behov for særskilt norsk ved skolestart. ( I dag er 90 % avskolebarna født i Norge og behovet for særskilt norsk på småbarnstrinnet er 75 %). Resultater på Nasjonale prøver for elevene på Fjell skole skal bedres til maksimalt åligge 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet fra dagens 15 prosentpoeng underlandsgjennomsnittet.Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene fra Galterud skole skal bedres tilmaksimalt å ligge 5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet fra dagens 10prosentpoeng under landsgjennomsnittet.73

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Arbeid: Av unge i arbeidsstyrken (mellom 16 og 24 år) på Fjell skal arbeidsledigheten væreredusert fra dagens xx % til yy %. Andelen sysselsatt menn mellom 25 og 54 år på Fjell skal øke fra xx % til å ligge påsamme nivå som for menn i Drammen som helhet. Andelen sysselsatte kvinner mellom 25 og 54 år skal øke fra xx % til maksimalt åligge 20 % under nivået for sysselsatte kvinner i Drammen som helhet.Trivsel og helse: Opplevd trivsel og opplevd helse for alle beboerne på Fjell skal øke fra 2010 til 2020.Det gjennomføres tre kvantitativ trivsels- og helseundersøkelser fram til 2020(spørreundersøkelse om opplevd trivsel og opplevd helse).OrganiseringFormannskapet er politisk styringsgruppe og rådmannens ledergruppe er administrativstyringsgruppe. Prosess for oppbemanning av hovedprosjektet er igangsatt. I interimsperiodenfram til hovedprosjektet er fullt oppbemannet prioriteres arbeidet med overordnetprosjektledelse og områdeutvikling. Innenfor tjenesteutvikling videreføres tiltakene fraforprosjektfasen.Flerbrukshall GalterudDet vises til pkt. 2.2 i 1. tertial vedrørende finansiering av vedtatt flerbrukshall på Galterud.Totalkostnad er estimert til 63 mill. kr. fordelt med 48 mill. kr til flerbrukshall, 4,5 mill. kr. tilriving av eksisterende bad/gymsal og 10,5 mill. kr til utomhusanlegg. Kostnadsøkning forflerbrukshallen fra 42 mill. kr. til 48 mill. kr. skyldes økte kostnader til sprengning grunnetstørre hallflate og økte kostnader til mer energiriktige løsninger med varmepumper med mer.Galterud skole74

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011ArkitektkonkurranseForarbeide for arkitektkonkurranse er startet opp og det foreslås en ramme på 3 mill. kr i 1.tertial til finansiering av arkitektkonkurransen. Medvirkning tilknyttet arkitektkonkurransenlegges til utvikling av konkurranseprogrammet og juryeringen. I programfasen leggespremissene for arkitektkonkurransen. Medvirkningen vil da omfatte valg av lokalisering avaktivitetshus/flerbrukshall på Fjell, om og eventuelt hvordan utbyggingsbehovet for Fjellskole skal inngå i konkurransen, hvilke aktiviteter det skal tilrettelegges for i Dumpa, hvor oghvordan boligfortetting og utbygging utover eksisterende byggesone skal være, hvilkeområder i bydelssenteret som skal sees i sammenheng osv. Selve arkitektkonkurransen starteretter at konkurranseprogrammet er ferdigstilt og inntil fem firma velges ut til å delta gjennomen prekvalifisering. Dette er en ny måte å gjennomføre arkitektkonkurranser på og er avklartmed Norske arkitekters landsforbund (NAL) ved avdeling for Fag og konkurranse.Økonomiske tilskudd fra statlige samarbeidspartnereDialog med relevante statlig myndigheter er i prosess. Samarbeidsavtale med Integrerings- ogMangfoldsdirektoratet (IMDi) er undertegnet der Fjell 2020 inngår som et fellesarbeidsområde. Møte med politisk ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet er avtalt forå presentere Fjell 2020 og få i gang søknadsprosess om Områdeløft på Fjell via Husbankensvirkemidler. Områdeløft på Fjell tilsvarende Groruddalssatsingen krever bevilgninger istatsbudsjettet for 2012. Videre vil Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet (Bufdir) bli kontaktet med invitasjon til samarbeid om prosjekter inærmiljøet på Fjell I tillegg vil et samarbeid med NAV arbeid være vesentlig med prioritet tilå få yrkespassive kvinner på Fjell ut i arbeid.Pågående prosjekter innenfor Fjell 2020 med tilskudd fra staten og andre: DiaHelse – kr 400 000 fra Helsedialog for forebygging av Diabetes 2 blantinnvandrerkvinner på Fjell Modellutprøving av psykolog i kommunehelsetjenesten – kr 1 275 000 fraHelsedirektoratet fra 2009 til 2011 med årlig nedtrapping av tilskuddets størrelse. Fritidstilbud etter skoletid og i to sommerferieuker på Fjell skole – inntil videre årligkr. 400.000,- fra fattigdomstiltakene – Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet Øke barn og unges deltakelse i kunst og kultur – kr 400 000 for bruk i 2011 fraKulturdepartementet benyttet til fire delprosjekter; kvinnetrening på Fjell, skolekoretpå Fjell, Jeg er Drammen – ungdomstiltak og forbildeprosjekt Galterud skole. Marienlyst fotballklubb har fått kr 750 000 fordelt over tre år fra 2011 fra Helse- ogRehabilitering for mobilisering av foreldre til hjelptrenere og til dugnad. Gratis kjernetid i barnehager for 3-åringer i 2010 – 2 400 000 fra Barne-, likestillingsoginkluderingsdepartementet. Gratis kjernetid i barnehager for 3-åringer og 4-åringer i 2011 – 4 800 000 fra Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet.75

Drammen kommune 1. tertialrapport 20113.2 Bystrategi, Futurebuilt og BuskerudbyenFeie for egen dørSom første bykommune i Norge er alle virksomheter og kommunale foretak nå miljøfyrtårnsertifiserte.Feie for egen dør aktivitetene videreføres i 2011, med særlig fokus påmobilitetsplanlegging for ledere og ansatte i Drammen kommune.Framtidens ByerDet vises til avlagt statusrapport i bystyresak 30/2011.BuskerudbyenI henhold til bystyresak 97/2010 om Planprogram for felles areal- og transportplan harplanprogrammet ligget ute til høring og offentlig ettersyn, og programmet fremmes nå til 2.gangs behandling i juni. Parallelt har Statens vegvesen igangsatt arbeidet med enkonseptvalgutredning for hovedtransportsystemet i Buskerudbyområdet. På grunnlag avBuskerudbysamarbeidets rapportering av resultater for 2010 har Samferdselsdepartementetvedtatt å utbetale kr 60 mill., i samsvar med avtalen om belønningsmidler for perioden 2010-2013.FutureBuildtForbildeprosjekter:Det er i 1. tertial tegnet endelig avtale mellom Papirbredden Eiendom A/S og FutureBuilt omat byggetrinn 2 i Papirbredden Kunnskapspark skal utføres som forbildeprosjekt medenergistandard tilsvarende passivhus.Formannskapet har gitt rammetillatelse og bygget ferdigstilles i mai 2012.Det er også inngått avtale om et boligprosjekt i regi av Nedre Buskerud Boligbyggelag iTollbugata. Søknad om rammetillatelse (dispensasjon) behandles i formannskapet 7.6.11.Administrasjonen/FutureBuilt har løpende samtaler med en rekke eiendomsaktører omaktuelle forbildeprosjekter.Strømsø:Idekonkurransen ”Look to Strømsø” har en bred oppfølging. Det vises til formannskapssak17.12.10 der det ble vedtatt å legge opp videre prosess etter den såkalte ”strategi A”, sominnebærer parallell reguleringsplanlegging og prosjektutvikling. Noen aktiviteter:‐ Arkitektfirmaet som vant konkurransen er engasjert til å bistå med planfagligerammebetingelser for reguleringsplaner (bl.a. fortettingsanalyse). Utredningene vil blidrøftet med næringsliv/eiendomsaktørene og lagt frem til politisk behandling motslutten av 2011.‐ Det forberedes et prøveprosjekt i full skala der man ved midleritidige tiltak(fargesetting, vegetasjon/beplantning/møbler etc.) skal vise alternativ gatebruk ogbymiljø i Tollbugata og kryssområdet Tollbugata/Schultz gate. Hensikten er å skapeengasjement og medvirkning omkring permanente utviklingstiltak i bydelen og åprøve ut nye medvirkningsmetoder. Tiltaket har også til hensikt å stimulere relevanteeiendomsaktører. Tiltakene vil få en økonomiske ramme på kr. 0,4 mill og dekkesinnen for rammen i programområde 11. Det søkes bidrag fra andre aktører og tiltakenegjennomføres etter samråd med beboere og næringsliv. Tiltaket blir gjennomført ettersommeren og skal benyttes i tilknyting til jubileumsutstillingen ”Fremtidens Strømsø”som arrangeres i vegvesenets utstillingsvinduer og lokaler på Strømsø torg i perioden26.09.2011-12.10.2011. Utstillingen skal brukes aktivt i medvirkningsarbeidet.‐ 11 og 12 oktober arrangeres FutureBuilt sin årskonferanse i Drammen.76

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011Bystrategi for DrammenI henhold til bystyresak 05/2010 om Kommuneplan for Drammen – planstrategi 2011/2012,og bystyresak 24/11 om Kommuneplan for Drammen 2013-2036 legger rådmannen frem etforslag til planprogram for rullering av gjeldende kommuneplan, under tittelen Bystrategi forDrammen 2013-2036 i juni. Planprogrammet, som primært inneholder et forslag tilgjennomføring av planprosessen, legges deretter ut til høring og offentlig ettersyn førrådmannen legger frem sitt endelige forslag før nyttår.Strategi for stasjonær energiPlanarbeidet er igangsatt, og sluttføres i første del av 2012 jfr. drøftinger i bystyrekomite forutvikling og kultur.Strategisk næringsplanleggingDet vises til egen bystyresak om status i arbeidet.3.3 Organisasjonsutvikling3.3.1 Status ansatt­ og årsverksutviklingTall under viser utviklingen i antall årsverk på fast regulativlønn pr. 30.04.11 i Drammenkommune som juridisk enhet (konsern).Antall årsverk og ansatte i Drammen kommune *)OrganisasjonsformÅrsverk31.12.10Årsverk30.04.11Ansatte31.12.10Ansatte30.04.11Drammen kommune (basis) 3163 3184 3993 4013Drammen Drift KF 58 53 58 54Drammen Eiendom KF 35 37 35 37Drammen Kjøkken KF 38 37 46 46Drammen Parkering KF 18 17 19 20Drammensbadet KF 32 35 40 43§ 27-samarbeid (Kommunelov) 85 99 86 113Sum: Drammen kommune 3428 3462 4277 4326*) Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidigeytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansattesom er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene.Kommentarer til aktuell årsverksutvikling: Antall årsverk i konsern (juridisk enhet) er i perioden 31.12.10 - 30.04.11 økt med 34. Antall ansatte i konsern (juridisk enhet) er i perioden 31.12.10 - 30.04.11 økt med 49. Økt ansatt- og årsverksutvikling i konsern skyldes først og fremst opprettelsen avBetzy krisesenter som interkommunal virksomhet etter Kommunelovens § 27 (25ansatte og 12 årsverk pr. 01.01.11), økt aktivitet ved NAV Drammen (Sosialsenter –økning på 9 ansatte / 12 årsverk) og Senter for Oppvekst (økning på 6 ansatte / 4årsverk).77

Drammen kommune 1. tertialrapport 20113.3.2 Status sykefraværDrammen kommunes samlede sykefravær (konsern) for 1. kvartal 2011 var på 9,8 %.Historisk sykefraværsutvikling i konsern - 1. kvartal:1. kv. 2009 1. kv. 2010 1. kv. 20119,7 % 8,8 % 9,8 %Følgende sykefraværstrekk kan oppsummeres pr. 1. kvartal 2011: Sykefraværet i konsernet er økende for andre kvartal på rad. Størst økning i 1. kvartal 2011 registreres i basisorganisasjon inkl. det samlede § 27-samarbeid. I dette området har sykefraværet økt fra 8,7 prosentpoeng til 9,9prosentpoeng (ca. 14 %). Sykefraværsøkningen er mindre i de samlede KF’er, enøkning fra 9,2 prosentpoeng til 9,6 prosentpoeng, en økning på ca. 3,6 %. Sykefraværsutviklingen er ikke dramatisk høy, men økende sykefravær innen storeprogramområder som 01 Barnehage (økning på ca. 27 %) og 09 Pleie og omsorg(økning på ca. 12,6 %) kan indikere at kommunen over tid kan få vansker med åkomme ned på et sykefraværsnivå som vil være i tråd med langsiktig hovedmålsettingfor sykefravær i IA-avtalen fram mot år 2013. Aktuell sykefraværsutvikling indikerer også at Drammen kommunessykefraværsmålsetting for 2011 om ”sykefravær i kommunen på samme nivå som i2010” (ca. 8,3 prosentpoeng) kan bli for ambisiøs.3.3.3 Status arbeidsgiverpolitikkDet er i tertialet arbeidet systematisk for å nå hovedmål og delmål:”For å sikre riktig og nok kompetanse nå og i fremtiden, er Drammen kommune en attraktiv,inkluderende og helsefremmende arbeidsplass”Følgende resultater er oppnådd i forhold til delmål i økonomiplanen:1. Ledere har økt kompetanse knyttet til omstilling og organisasjonsutvikling.Første av fire planlagte ledersamlinger i 2011 med tema endring og omstilling ergjennomført.Lederutviklingsprogram for nye ledere med fokus på individuell utvikling som lederog bygging av lederkultur startet opp i mars måned.Et obligatorisk arbeidsrettskurs: Arbeidsmiljørett sett i lys av endrings- ogomstillingsprosesser, er gjennomført.Særskilt kursmeny innen lov- og avtaleverk er igangsatt.2. Sykefraværet i kommunen er på samme nivå som i 2010.Det vises innledningsvis til tidligere pkt. 2.2 – Status sykefravær.En revidert konsernstrategi for et mer inkluderende arbeidsliv er vedtatt.Nye rutiner for sykefraværsoppfølging og bedriftsintern attføring er utarbeidet.78

Drammen kommune 1. tertialrapport 2011129 interne arbeidsavklaringsplasser for det bedriftsinterne attføringsarbeid er etablert.Virksomheter med høyt og / eller økende sykefravær pr. 4. kvartal 2010 og 1. kvartal2011 er lokalisert. 17 virksomheter vil i denne forbindelse bli kontaktet innensommeren 2011.Særskilt kurs for helsefremmende ledelse er utviklet.Arbeid med helsefremmende prosesser videreføres.3. Økt mangfoldDet er under utarbeidelse overordnet, lokale og individuelle handlingsplaner for øktmangfold og inkludering ved den enkelte skole og ved Introduksjonssentret.4. Med bakgrunn i prognoser og analyser av fremtidige bemanningsbehov, er det utarbeidetrekrutteringsplaner for grunnskole og pleie og omsorg.Arbeidet med strategiske rekrutteringsplaner for programområdene 09 Pleie ogomsorg og 12 Grunnskole er igangsatt. Arbeidet går etter vedtatt framdriftsplan ogforventet sluttpunkt pr. uke 39 i 2011. Det er konkretisert mandat og mål foroppgaven.5. Færre ansatte har uønsket deltidAndel ansatte i pleie og omsorg med stillingsstørrelser 80-100 % er økende.Utlysning av stillinger under 50 % er tilnærmet stoppet.De mange og svært ulike stillingsbrøker i programområde 09 Pleie og omsorg erantallsmessig svakt redusert.Tre avdelinger har endret turnusordning og på denne bakgrunn gitt fast ansatte tilbudom høyere ønsket stillingsbrøk.3.4 VedtaksrapporteringSom vedlegg 11 følger en oversikt som viser status for oppfølging av bystyrets vedtak vedbehandlingen av økonomiplan 2011-2014. For flere av vedtakspunktene vises dessuten tilnærmere omtale under de respektive programområder i kapittel 2.1.1.79

1. tertialrapport 2011Vedlegg1. Tekniske budsjettjusteringer pr. 1. tertial 2011 - dokumentasjon2. Virksomhetens mer-/mindreforbruk i 20103. Boligsosialt utviklingsprogram (BASIS) - notat4. Drammen kommunes finansrapport pr. 1. tertial 20115. Drammen Eiendom KF – 1. tertialrapport 20116. Drammen Drift KF – 1. tertialrapport 20117. Drammen Kjøkken KF – 1. tertialrapport 20118. Drammen Parkering KF – 1. tertialrapport 20119. Drammensbadet KF – 1. tertialrapport 201110. Elevundersøkelser våren 201111. Vedtaksrapportering – økonomiplan 2011-2014

Vedlegg 1Tekniske budsjettjusteringer i 1. tertial 2011

Budsjettekniske justeringer i 1. tertial 2011Det er i perioden fram til regnskapsavslutningen pr. 1. tertial 2011 gjennomført en rekkebudsjettjusteringer. Dette er å anse som budsjettekniske justeringer som ikke innebærer reelleomprioriteringer innenfor bykassens samlede budsjettramme, jfr. omtalen nedenfor. Debudsjettekniske justeringer som er gjennomført fremgår også av tabellen på neste side.Midler fra sentral lønnsreserveProgramområdene er kompensert med totalt 17,0 mill. kr fra den sentrale lønnsreserven. Dettegjelder helårsvirkninger av lønnsoppgjør i 2010 hvor resultatene først ble kjent etter atbudsjettet for 2011 var vedtatt. Dette gjelder bl.a. lokale forhandlinger i kapittel 3,4 og 5høsten 2010. Den sentrale lønnsreserven er etter disse justeringene redusert fra 25,1 til 8,1mill. krBundne midler avsatt 2010Virksomhetenes budsjettrammer er godskrevet til sammen 21,3 mill. kr gjennom bruk avavsatte bundne midler (øremerkede bevilgninger) i 2010.Diverse forholdDet er i tillegg til de foran omtalte forhold foretatt diverse justeringer som påvirkerprogramområdenes rammer. Her nevnes bl.a.: Administrative midler på kr 1.000.000 er flyttet fra programområde 01 Barnehage til 07Ledelse, organisering, styring. Lønnsmidler på kr 300.000 til miljøkoordinator er flyttet fra programområde 04Byutvikling til 07 Ledelse, organisering, styring.Byen vår Drammen er tilført kr 1.800.000 til sluttfinansiering av Omdømmeprosjektet i2011, finansiert med bruk av disposisjonsfond/omdømmefondet.Tolketjenestemidler er flyttet tilbake fra programområde 13 Sosiale tjenester(Introduksjonssenteret) til 05 Helse (Helsetjenesten) med kr 408 000. Dette forutsetter atHelsetjenesten faktureres for faktisk bruk av tolketjenester.Lønnsmidler mv. til kommuneoverlegen er flyttet fra programområde 07 Ledelse,organisering, styring til 05 Helse med kr 1 109 000.Midler til FoU og kvalitet er flyttet fra programområde 09 Pleie og omsorg (DrammenGeriatriske kompetansesenter) til 05 Helse med en nettobudsjettramme på kr 3 400 000.Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring er styrket med 1,8 mill. kr tilvidereføring av Omdømmeprosjektet, finansiert med tilsvarende bruk avdisposisjonsfondet.Siden det av skattemssige hensyn synes vanskelig å øke grunnleien Lindum AS betaler tilDrammen Eiendom KF fra 5 til 7 mill. kr pr. år er det lagt til grunn at utbyttekravet til

Lindum AS økes med 2 mill. kr (fra 2 til 4 mill. kr i 2011). Eieruttaket fra DrammenEiendom KF reduseres tilsvarende med 2 mill. kr til 31,2 mill. kr.Avskrivningskostnader i kommuneregnskapet nøytraliseres gjennom tilsvarendeinntektsføring, og får således ingen resultateffekt. Budsjetterte avskrivninger harimidlertid ikke blitt oppjustert i samsvar med regnskapsutviklingen. For å tilpassebudsjett i forhold til forventet nivå i regnskapet er både avskrivningskostnadene og dentilhørende inntektsposten oppjustert fra 109,8 mill. kr til 150,0 mill. kr.Stortinget har vedtatt endringer i pensjonsskattereglene (overgangsregler forpensjonister), jf. Prop. 1 LS (2010-2011). Skatteinntektene til kommunene er beregnet tilå reduseres med 88 mill. kroner, som kompenseres gjennom tilsvarende økning irammetilskuddet, jf. Prop. 59 S (2010-2011). For Drammen kommune utgjør dennejusteringen 1,136 mill. kr i redusert skatteanslag, og tilsvarende økning irammetilskuddet.

Drammen bykasse driftsbudsjett 2011 – tekniske justeringer i 1. tertial

Vedlegg 2Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2010

Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i regnskap 2010

Vedlegg 3Boligsosialt utviklingsprogram (BASIS) - notat

Notat om BASIS – BoligsosialtutviklingsprogramVedlegg til 1. tertial 2011HensiktI dette notatet beskrives status for arbeidet med BASIS (Boligsosialt utviklingsprogram), og detorienteres om planlagt arbeid i 2011.Videre pekes det på noen utfordringsområder og det legges frem forslag til hvordan disse bestkan løses. I tillegg legges det frem forslag til strakstiltak som innarbeides i 1. tertial 2011.Forankring/ organiseringBystyret vedtok å iverksette Boligsosialt utviklingsprogram i sitt møte i mars 2010. Bystyret haruttrykt et ønske om å sikre alle bolig og å ha et aktivt boligsosialt arbeid.Formålet med satsingen er tredelt:1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet2. Økt boligsosial aktivitet i kommunen3. Økt boligsosial kompetanse i kommuneneI tillegg er det et ønske at satsingen skal bidra til følgende:1. Bosetting av alle vanskeligstilte på boligmarkedet2. Kompetanseheving i boligsosialt arbeid3. Optimal utnyttelse og utvikling av Husbankens økonomiske virkemidler, samt andre statligevirkemidler4. Metodeutvikling innen boligsosialt arbeid5. Bedre intern samordning av kommunenes boligsosiale arbeid6. Bedre samarbeid mellom stat og kommune7. Videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet8. Utarbeide/revidere/ta i bruk boligsosial handlingsplanBoligsosialt utviklingsprogram skal gjennomføres i faglig og økonomisk samarbeid medHusbanken. Arbeidet er planlagt avsluttet ved utgangen av 2014. Det er budsjettert med ensamlet kommunal finansiering på kr.1.485.000 og en samlet finansiering fra Husbanken påkr.4.970.000.1

ForprosjektDet ble gjennomført et forprosjekt våren 2010 hvor den kommunale boligmassen og blegjennomgått og hvor gjeldende tildelingskriterier ble foreslått endret. Rapporten etterforprosjektet var klar i mai 2010 og er vedlegg til notatet. Oppsummering fra notatet:Boliger:— Gjennom Drammen eiendom KF (DEKF) disponerer kommunen 1.1071 boliger inklusivhybler. Boligene fordeler seg på 118 ulike anlegg og er fordelt på alle bydeler med flestboliger på Strømsø (31 %) og færrest boliger på Konnerud (5 %)— Ca halvparten av boligene er andelsleiligheter i borettslag tilknyttet Nedre BuskerudBoligbyggelag (NBBO), mens 39 % eies av Drammen kommune.— Boligene varierer i størrelse fra små hybler til leiligheter med 5 rom. Det er flest 2-romsboliger (717) og færrest boliger med 4 eller 5 rom ( 46)— DEKF kategoriserer boligenes standart etter 5 klasser hvor klasse 5 beskrives som ”nye,moderniserte eller nyoppussede og hvor kategori 1 beskrives som ”ufullstendige”. 58 %av boligene er i kategori 5, 5 % er i kategori 1.— 91 av boligene er øremerket til ”Omsorgsboliger”, 65 til ”Serviceboliger”, 83 til”Spesialboliger” og de resterende 868 boligene til ”andre sosialt vanskeligstilte”.Serviceboliger og spesialboliger er fast bemannede boliger med høyt tjenestenivå.— Husleienivå varierer etter boligstørrelse (antall rom), teknisk standard og beliggenhet.Gjennomsnittlig husleie varierer fra kr 3000 per måned for hybel til 7.202 for 5-romsleiligheter.— I følge liste fra boligtjenesten var det pr mai 2010 leid ut bolig til 1032 leietakere. Av dissehar 693 fått tildelt kontrakt første gang de siste 3 årene (dvs 1. juni 2007 eller senere).Organisering av prosjektet:Hovedprosjektet startet opp i oktober 2010 med en styringsgruppe ledet av helse- ogsosialdirektør. Styringsgruppen består forøvrig av virksomhetsledere fra berørte virksomheterinkludert NAV. Husbanken deltar som observatør. Prosjektet er ledet av Glenny Jelstad.Innhold:Bystyret besluttet i møtet i mars 2010 at prosjektet i første fase skulle ha fokus på å:- fremme forslag til ny boligsosial handlingsplan- fremme forslag til etablering av Boligskole for ungeI første fase er det derfor etablert to prosjektgrupper, som begge er ledet av prosjektleder:- Delprosjekt Boligsosial handlingsplan- Delprosjekt BoligskoleDet er til sammen ca. 50 personer som arbeider i prosjektets styringsgruppe, delprosjektgruppereller arbeidsgrupper.FremdriftsplanDet er laget en fremdriftsplan for 2011 som legger opp til behandling av forslag til ny Boligsosialhandlingsplan og forslag til etablering av Boligskole for unge, i møtet i Bystyret den 25. oktober2011.1 Et mindre antall leiligheter som disponeres som personalbaser, fellesrom og lignende er da holdt utenom2

Fremdriftsplan fra 2012 til 2014 utarbeides innen utgangen av 2011. Denne fremdriftsplanen vilvære basert på hva som foreslås av utviklingsarbeid i Boligsosial handlingsplan og på statligeføringer:Regjeringen satt i statsråd 21.05.10 ned et nytt offentlig utvalg som skal drøfte og gi tilrådingerom hvordan sentrale oppgaver i den sosiale bustadpolitikken skal møtes i årene framover(Boligutvalget). Utvalget skal levere sin innstilling den 15. juni 2011. Etter høring skal detutarbeides en Stortingsmelding som forventes ferdig i løpet av ca 1 ½ år.Disposisjon- Boligsosial handlingsplanDet arbeides med følgende plandisposisjon:Del 1Faktagrunnlag- Boligmassen – volum, tilstand- Etterspørsel sett i forhold til tilbud- Beboere - karakteristika- Organisering av boligsosial arbeid, inkludert oppfølgingsarbeid- Akuttberedskap, bruk av midlertidig bolig- Virkemiddelbruk (husbankens virkemidler, husleiefastsetting, kommunal bostøtte)Del 2Analyse av muligheter- Med utgangspunkt i faktagrunnlag- Med utgangspunkt i strategiske valg foreslått i gjeldende plan og status for gjennomføringav denneMed utgangspunkt i denne analysen vil vi forsøke å beskrive et utfordringsbilde relatert til mål,strategier, resultater. Prosjektet vil prioritere arbeidet med å utarbeide gode og presise mål,strategier og resultatindikatorer som en videreutvikling av arbeidet gjort i Økonomiplan 2011-14.Del 3Forslag til tiltak- Tiltak hvor det kan legges frem forslag til vedtak- Tiltak som må utredes/ utvikles gjennom boligsosial utviklingsprogram (BASIS)Områder som til nå har vært prioritert i prosjektarbeidet:Øke gjennomstrømning i de kommunale boligeneDet er etablert et boligteam med 2 prosjektmedarbeidere. Teamet startet sitt arbeid 1.mai 2011.Deres mandat er å gi informasjon og veiledning til beboere i kommunale boliger slik at flere kanetablere seg i egen bolig enten eid eller leid. Mer enn 65 % av beboerne i de kommunale boligenehar bodd kommunal bolig i mer enn 3 år. Sentralt i arbeidet blir også å vurdere om vi har de rettevirkemidlene til å få dette til. De to prosjektmedarbeiderne vurderes som kvalifisert til oppgaven.De har begge erfaring med hjemmebesøk, den ene har arbeidet mye med boligproblematikk iKontor for tjenestetildeling og deltar i tildelingsteamet. Den andre har erfaring i veiledning avflyktninger. De skal arbeide i team og for å støtte dem i deres arbeid er det lagt til rette forregelmessige møter med NAV ( Startlån og ved behov gjeldsrådgivere), leder av tildelingsteametog prosjektleder. Prosjektmedarbeiderne deltar i prosjektgruppen ”Boligsosial handlingsplan” ogdeltar i kompetansehevende tilbud som for eksempel ved deltakelse på KBL ( Kommunaleboligadministrasjoners landsråd ) i Haugesund 3-5 mai.3

Prosjektmedarbeiderne arbeider blant annet med følgende oppgaver:- Gjennomgang av leiekontrakter, identifisere leietakere som skal inn i prosjektet, følge medpå leieforhold hvor kontraktsperioden nærmer seg avslutning. I første rekke prioriteresleietakere som vurderes å ha tilstrekkelig inntekt til å kunne betjene lån eller markedsleie(gjerne ved utvidet virkemiddelbruk), samt leietakere hvor leiekontrakten utløper innenkort tid.- Kartlegging av relevante forhold som blant annet arbeidssituasjon, sosiale og familiæreforhold, økonomiske forhold, behov for oppfølging og bo evne. Kartleggingen foregårdelvis ved sjekk i AA registeret, Folkeregisteret, fagsystemene Sosio (NAV), Gerika(PLO) og Facility( DE) og BoKart (Kontor for tjenestetildeling) primært førprosjektmedarbeiderne oppsøker leietakeren og delvis ved bruk av ”intervju” av leietakerog observasjon i besøket.- Besøk/ møter med leietakere. Veiledning og motivasjonsarbeid ut fra den enkeltes behovBruken av økonomiske virkemidlerProsjektet samarbeider med Husbanken om bruken av økonomiske virkemidler; Startlån,grunnlån, tilskudd til tilpasninger og tilskudd til etablering, samt bostøtte.Oversikt over bruken av Startlån fra starten i 2003:År: Budsjettet: Innvilgelser : Utbetalinger:2003 kr. 20’’ kr. 26.181.000,- kr. 16.8841.000,2004 kr. 20’’ kr. 27.720.076 ,- kr. 20.905.076,2005 kr. 40’’ kr 45.185.000,- kr 31.496.000,2006 kr. 40’’ kr. 54.421.990 ,- kr 30.173.990,2007 kr. 40’’ kr 44.494.944 ,- kr 26.027.944,2008 kr. 40’’ kr 61.054.951 ,- kr. 39.350.488,2009 kr. 40’’ kr 63.283.768,- kr. 38.963.768,2010 kr. 60’’ kr. 70.286.088,- kr. 35.388.272,2011 kr. 105’’ 2Prosjektet arbeider nå med en analyse av bruken av Startlån hvor følgende problemstillinger stårsentralt:Hvorfor utbetales ikke budsjettert ramme?Hvor mange søknader har kommet inn? Hvor mange avslås, og hva er årsakene til avslag?Hvorfor bruker så få tilsagnet de har fått?Hvem søker Startlån? Når vi målgruppen?Hvordan har det gått med de som har mottatt Startlån? Klarer de å betjene lånene?I Drammen er fast inntekt et vilkår for å kunne få Startlån. Søknadene vurderes lånets størrelse utfra inntekten og lånerammen er 3 x netto inntekt.Rådgiver i NAV som saksbehandler Startlån melder om en økende søkergruppe som har relativthøy inntekt men som ikke har egenkapital. De søker om Startlån for toppfinansiering av de 10% -15 % de ikke får lånt i privatbank. Behandlingen av disse søknadene tar mye tid. Enkelte andrekommuner ( for eksempel Kongsberg og Oslo) har et øvre inntektstak for søknad om Startlån. Vibør vurdere om dette bør innføres i Drammen også.Prosjektet mener det vil være formålstjenelig om Bystyret gir rådmannen fullmakt til å prøve utnye retningslinjer for tildeling av Startlån for ved dette å treffe målgruppen bedre. Blant de tingsom bør vurderes er hva som kan regnes som inntekt. En utprøving med at for eksempel2 I økonomiplanen er det vedtatt en ramme på 80 mill i Startlån i 2011. I tillegg overføres ca 25 mill i ubruktlåneramme fra 20104

arbeidsavklaringpenger kan sees på som inntekt vil kunne føre til at ordningen når en stor, nygruppe vanskeligstilte.I 2011 har Drammen en samlet ramme på kr. 4 mill kr hvorav 3 mill kr er til tilskudd til etablering( 3 mill) og 1 mill kr til tilpasninger (1 mill). Etableringstilskudd kan brukes for å skjøte påStartlånet for brukere som vurderes som ”varige” vanskeligstilte og som har får lav inntekt til åkunne ta opp tilstrekkelig stort Startlån. Den rammen Husbanken gir Drammen tiletableringstilskudd er basert på det kommunen erfaringmessig har gitt i tilskudd de senere årene.Etter Husbankens mening har Drammen et potensial på ca 10 mill kroner som kunne vært brukttil etableringstilskudd i løpet av de senere årene. En rettesnor er at ca 10 % av rammen forStartlån bør være nivå på rammen for etableringstilskudd. De vil si at Drammen med enlåneramme på 80 mill i Startlån burde søke en ramme på ca 8 mill til etableringstilskudd. Dette erbasert på hva andre kommuner som kan sammenlignes med Drammen bruker avetableringstilskudd. Dersom Drammen hadde brukt etableringstilskudd i større grad ville ogsårammen (disponible midler) ha økt.Prosjektet vil følge opp denne virkemiddelbruken særskilt i samarbeidet mellom de toprosjektmedarbeiderne og NAV og lage en plan for bruk av etableringstilskudd for 2012, basertpå gjennomgangen av dagens leietakere og i hvilken grad Startlån kombinert medetableringstilskudd ville ha hjulpet dem til å eie egen bolig.Tildeling av boliger/ organisering av boligsosial arbeidOrganiseringen av tildeling av boliger og oppfølging av leietakere er i dag fordelt på mange.Søknad om kommunal bolig sendes av søker til Kontor for tjenestetildeling. Kontoret leder ettverrfaglig tildelingsteam som har faste møter hver 14. dag. Det ene møtet er ”drøftingsmøte”hvor det er en gjennomgang av innkomne søknader, hvor dokumentasjonen vurderes og hvoreventuelt den av virksomhetene som kjenner søker blir bedt om å levere en skriftlig vurdering avsøknaden med vekt på om de vil anbefale/ tilråde avslag. Neste møte er ”tildelingsmøte” hvordet besluttes hvem som skal få et vedtak på tildeling av bolig. Det er et tett samarbeid mellomDrammen Eiendom og Kontor for tjenestetildeling slik at kontoret har oversikt over ledigeboliger. Kontor for tjenestetildeling fatter så et enkeltvedtak på tildeling av bolig/ avslag på bolig.Drammen eiendom har ansvar for å inngå husleiekontrakt med leietaker som har fått vedtak påtildeling av bolig, så snart det foreligger ledig bolig. Fordi det er for liten tilgang på ledige boligermå mange vente lange på bolig etter at de har fått vedtaket på tildeling. Oppfølging i boligen gisav ulike virksomheter ut fra beboerens behov men den generelle erfaringen er atoppfølgingstilbudet er for lite og fører blant annet til at mange ikke klarer å beholde boligen avulike årsaker.Saksgang:Søknad sendesKontor for tj tild.Søknaden drøftes itverrfagligtildelingsteamBehovutredes evt avberørtvirksomhetVedtak om tildeling avbolig/avslag fattes itildelingsmøtet – Myndighet:Kontor for tj.tildelingOppfølging gir avvirksomhetene utfra behov ogressurserBolig tildeles så snart deter ledig. Myndighet: DEinngår husleiekontrakt5

Organiseringen av det boligsosiale arbeidet i Drammen oppleves som fragmentert og litehensiktsmessig på flere måter. Det er pekt på flere svakheter:- Det er ingen helhetlig ledelse som kan ivareta det boligsosiale arbeidet- Det boligsosiale arbeidet i NAV har blitt mindre tydelig, mer fragmentert og opplevessom mindre operativt enn det var i Sosialsenteret. Kompetansen om boligsosialt arbeid iNAV er mangelfull og det ser ut til at arbeidet med kartlegging og oppfølging i forhold tilbolig er lavt prioritert- Tilstrekkelig ressurser til oppfølging er en utfordring for alle virksomheter. Konsekvenserav dette er mange, for eksempel: utkastelser som kunne vært unngått ved tettereoppfølging- Det er en utfordring at det er lite sammenheng mellom vedtak om bolig og tildeling avbolig (vedtak og husleiekontrakt)LeiekontrakterI henhold til Husleieloven inngås det husleiekontrakter med varighet på 3 år. Dersom det ergrunnlag for det, inngås det korttidskontrakter i særskilte tilfelle. Kommunale boliger brukes somet virkemiddel i forhold til kommunens plikt om å gi råd og veiledning til sosialt vanskeligstilte iforhold til bolig.NAV tildeler midlertidige boliger etter Lov om sosiale tjenester: ” § 27. Midlertidig botilbudKommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv”Prosjektet har bedt om en vurdering av Kommuneadvokaten om forholdet mellom vedtak ogkontrakt og det faktum at det kan gå lang tid fra vedtaket er fattet til boligen er fremskaffet.Burde dette forvaltningsmessig vært løst på annen måte?Prosjektet har også bedt om en vurdering om noen forhold knyttet til tildelingskriteriene. Foreksempel:- kravet om botid i kommunen- hvordan kan husleiekontrakten utformes slik at den også ivaretar eventuelle betingelser som ergitt i vedtaket (for eksempel om at leietaker må ha oppfølging av tjenesteapparatet)EtterspørselEtterspørselen etter kommunale boliger er større enn tilbudet. Per 1. mai er det 37 nyehusstander som søker kommunal bolig og hvor det ikke er ledig bolig. Dette berører i alt 59personer hvor 15 av disse er under 18 år. I tillegg søker 57 hustander om bytte av bolig av ulikeårsaker. Tabellen under viser hvilke virksomheter disse søkerne får bistand fra:Virksomhet som girbistandAntall husstander Antall barn under 18år som bor ihusstandeneTotal antallpersoner ihustandeneBoligtjenesten 5 4 9Kontor for7 0 7tjenestetildelingOmsorgstiltakene 4 0 4Senter for oppvekst 1 3 6Senter for13 0 14rusforebyggingNAV 7 8 19Introduksjonssenteret(vedtak om bosetting58 er enda ikke bosatt6

av 80 flyktninger)Senter for oppvekst(vedtak om bosettingav 20 ensligemindreårige)8 er enda ikke bosattI tillegg er det 57 husstander med kommunal bolig som har søkt om bytte av bolig.Av flyktninger på Introduksjonsprogram har 48 husstander pr. d.d løpende kontrakt medDEKF. 10 stk er under avslutning. Flertallet er enslige med barn.De aller fleste av flyktningene flytter ut av de kommunale leilighetene og over i egen eiet ellerleiet bolig etter endt kontrakt.Introduksjonssenteret har i 2010 utgifter til hotell pga manglende tilgang på bolig til bosetting avflyktninger på kr. 101.835,-Størst utfordring er det å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger til rusavhengige og brukere medbåde rus og psykiatri problematikk. Dette både fordi brukergruppen fordrer særskilte behov iforhold til naboskap og omgivelser men mest fordi de fleste av disse brukerne trenger et botilbudmed heldøgns bemanning og det er det for få av. Tabellen over med nye søkere dokumenterer atSenter for rusforebygging har den største brukergruppen.Det er også en stor utfordring knyttet til mangel på midlertidige boliger i forhold til behovet. Vihar i dag 9 midlertidige boliger; 4 i Erik Olsens gate (for rusavhengige) og 5 i Korsveien ( tildelesav NAV)Oppfølging i bolig – organisering av boligsosialt arbeidAnsvarskart – boligsosialt arbeidKontor fortjenestetildelingBehandling av søknader om kommunal boligFatter vedtak om tildeling av boligLeder tverrfaglig tildelingsteamDrammeneiendomNAVVirksomheteneInngå husleiekontrakterOppfølging av husleiekontrakterEieransvar for kommunens egne boliger, inkludert der vi harandeler i brettslag og boliger kommunen leier inn fra privateutleiere. Dette inkluderer alle bygningsmessige forholdForvalter Husbankens virkemidler;Tildeling av startlånStatlig bostøtteGjeldsrådgivingKartlegge behov for kommunal bolig, bistå med søknad,oppfølging av egne brukere i bolig7

Organiseringen av det boligsosiale arbeidet i Drammen oppleves som fragmentert og litehensiktsmessig på flere måter. Det er pekt på flere svakheter:- Det er ingen helhetlig ledelse som kan ivareta det boligsosiale arbeidet- Det boligsosiale arbeidet i NAV har blitt mindre tydelig, mer fragmentert og opplevessom mindre operativt enn det var i Sosialsenteret. Kompetansen om boligsosialt arbeid iNAV er mangelfull og det ser ut til at arbeidet med kartlegging og oppfølging i forhold tilbolig er lavt prioritert- Tilstrekkelig ressurser til oppfølging er en utfordring for alle virksomheter. Konsekvenserav dette er mange, for eksempel: utkastelser som kunne vært unngått ved tettereoppfølgingProsjektet arbeider nå med forslag til alternative måter å organisere det boligsosiale arbeidet på.Eksempler på modeller kan være å samle arbeidet i en egen Boligtjeneste. Dette vil bli vurdert iforslaget til Boligsosial handlingsplan som legges frem til behandling i Bystyret i oktober/novemberFremskaffing av styringsinformasjonHusbanken har utarbeidet en spindel med sentrale styringsindikatorer for kommunensboligsosiale arbeid:8

Prosjektet prøver ut BoKart som registreringsverktøy for å få mer detaljert og regelmessig”levende” informasjon. BoKart er en individrettet kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedetog gir oversikt og systematisk kunnskap om husstander som bor i kommunale boliger eller ersøkere til kommunal boligStatus - BoligskoleProsjektet har forutsatt en begrensning av innholdet i Boligskole til: et opplæringstilbud tilungdom som etablerer seg for første gang. Behov for, innhold i og tilrettelegging av oppfølgingav ungdommen i boligen forutsettes ivaretatt i arbeidet med Boligsosial handlingsplan.Med denne begrensningen arbeides det med et innhold i Boligskolen som har tre elementer:1. Et modulbasert opplæringstilbud (kurs for en definert gruppe ungdom)2. En veileder til ungdom til bruk når de for første gang skal bo alene3. En elektronisk spørsmål/svar mulighet for ungdom som akkurat har, eller skal til åetablert seg i egen boligDette forslaget til innhold er utviklet i samarbeid med en gruppe på 6 ungdom som er ietableringsfasen akkurat nå, og som også mottar tjenester og/ eller veiledning. (ettervern frabarnevernet, enslige mindreårige flyktninger, rusavhengige..)I juni skal 3 av 7 moduler (punkt 1) prøves ut med en gruppe på 15 – 20 ungdom. De tremodulene er : ”å skaffe bolig”, ”å bo” og ”hverdagsøkonomi”.Prosjektgruppen drøfter nå fremtidig organisering av Boligskolen og vil fremme forslag om dettetil neste møte i styringsgruppen som er den 9. juni.Utfordringer:- Hvilken målgruppe bør Boligskolen være rettet mot? Alle unge i etableringsfasen ellerbare unge som allerede mottar kommunale tjenester? Kontekst gir ofte nyttig veiledning:tiltaket er en del av boligsosial handlingsplan hvor bystyret satte fokus på saken for åredusere bostedsløshet og understreket at kommunen er til for å ”hjelpe dem som trengerdet mest”. Det følger at rådmannen må følge opp den gruppen først og deretter vurdereutvidelse til en videre målgruppe. Et bredt anlagt tilbud vil gi være godt forebyggendearbeid, men tilbud om modulbasert opplæring vil ha en høyere kostnad jo flere som tarimot tilbudet.- Hvor bør Boligskoletilbudet være linjeorganisert? Hvordan tilrettelegge innenfor ordinærerammer ved for eksempel å endre arbeidsmetoder?Med utgangspunkt i disse utfordringene foreslår Rådmannen å iverksette et ”boligløft” forvanskeligstilte, som gjennomføres i tre faser: Strakstiltak våren 2011 Boligsosial handlingsplan (BASIS) høsten 2011 Boligbygging – kommuneplanFølgende strakstiltak foreslås gjennomført:1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp og vedlikehold av boliger til60 mill kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger til leietakere til”markedspris”.2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunaleboligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de9

kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av”boligteamet”3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for startlån og tildeling avetableringstilskudd4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og bo-veiledningetter kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial 2011.5. Det settes av 15 mill. kr til opprusting av kommunale boliger med behov for akuttvedlikehold.6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaret forordinært vedlikehold av boligen.7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering og tilkjøp av utleieboliger.8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag.9. Det legges til rette for å øke samarbeidet med banker om finansiering av boligkjøp.10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden 1.06.2011 til 31.12.201210

Vedlegg 4Drammen kommunes finansrapport pr. 1. tertial 2011

DRAMMEN KOMMUNEFINANSRAPPORT1. TERTIAL 2011Rådmannen i Drammen26.05.2011BakgrunnFinansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammenkommune, av 16.06.2010.Forskriftskravet er at finansreglementet revideres minst 1 gang pr. kommunestyreperiode,mens bystyret i Drammen har vedtatt revisjon minst 1 gang pr. år. Det legges opp til atfinansreglementet revideres i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2012-15.Forskriften skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sinfinansforvaltning. Den finansielle risikoen knytter seg i stor grad til plassering av langsiktigfinansiell aktiva, f.eks plasseringer i aksjer /fond. I henhold til finansreglementet forDrammen har kommunen ikke anledning til langsiktig finansiell plassering, kommune harikke foretatt finansielle plasseringer utover innskudd i bank i 2011.Lånefondets lånegjeldDrammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes.Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de begrensninger reglementet legger forstørrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes.Som det fremgår av Tabell 1, hadde Lånefondet ved utgangen av april en lånegjeld på3 863 mill. kroner. Det er hittil i år ikke tatt opp nye lån. Av samlet lånegjeld er nær 1,3 mrd.kroner rentesikret pr. 30.04.11.Tabell 1. Låneporteføljen pr. 30.04.2011mill.kronerMill. kr 31.12.2009 31.12.2010 30.04.2011Delsum flytende rente 1 925 2 380 2 541Delsum fast rente 1 402 1 482 1 280Sum lånegjeld 3 327 3 863 3 821

Drammen kommune Finansrapport 1. tertial 2011Avviket mellom lånegjeld ved utgangen av 2010 og pr 30.april 2011, er 42 mill. kroner ogskyldes avdragsinnbetalinger hittil i år.Lån tas opp med konkurranse ihh til rammeavtale inngått med prekvalifisertefinansinstitusjoner jf BTV Innkjøp (fylkeskommunenes innkjøpsforum). Dette sikrerrefinansieringsrisiko gjennom at låneporteføljen spres på ulike finansieringskilder, og dissefordeler seg slik:Tabell 2. Låneinstitusjonmill.krTabell 2, Låneinstitusjon:mill.krSertifikatlån 400Obligasjonslån 850Kommunalbanken 1 934KLP/Kommunekreditt 637Sum lånegjeld pr 30.09.10 3 821Lånefondets vedtatte låneramme for 2011 er på 464,9 mill. Behovet for nye låneopptakvurderes fortløpende avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Detlegges opp til å ta opp et nytt lån i løpet av juni.Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunaleforetakene i henhold til budsjetterte forutsetninger. Det er bykassen, sammen med DrammenEiendom som svarer for det meste av det budsjetterte lånebehovet, hhv 57,4% og 47,2% avsamlet låneramme.I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av dentotale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på 3,8 mrd. kroner innebærer dette at etenkeltlån kan utgjøre inn til 573 mill. kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfordette kravet.Vurdering av låneporteføljenTabell 3, viser at den rentesikrede delen av lånegjelda utgjør 33,5 % pr. 30.04. I henhold tilfinansreglementets rentebindingsstrategi skal andel av låneporteføljen med fast rente ligge iintervallet 30 % til 70 %. Dette innebærer at vi ligger i nedre kant av intervallet og andelenrentesikret lån har sunket med 5%-poeng siden forrige rapportering. Grunnen til atfastrenteandelen nå er lavere enn ved starten av året, skyldes innfrielser avrentebindingsavtaler (renteswaper) på enkeltlån i portefølje.Tabell 3. Låneporteføljen – rentesikring pr. 30.04.2011Mill. kr 30.04.2011 AndelDelsum flytende rente 2 541 66,5 %Delsum fast rente 1 280 33,5 %Sum lånegjeld 3 821 100 %I Fig. 1, fremkommer den prosentvise fordelingen mellom fast og flytende rente på samletlånegjeld for de to siste årene. Utviklingen viser en gradvis økende andel av lånegjelden påflytende rente. I denne perioden har vi hatt en fallende og relativt lav rente, samtidig med storusikkerhet rundt hvor langt ned markedsrenten ville gå, og hvor lenge den ville forbli lav.Urolige finansmarkeder i Europa og resten av verden har gjort at det har vært gunstig å velgeflytende rente, fordi den faste 3-5 årsrenten har hatt et påslag på 2,0- 2,50%-poeng over denflytende. De relativt høye rentene på lange lån skyldes stor usikkerhet med hensyn tilfremtidig renteutvikling. Ved å velge et fastrentelån fremfor lån med flytende rente, påløperdet en merkostnaden på kort sikt. Som eksempel ville et fastrentelån på 200 mill. kroner, med2

Drammen kommune Finansrapport 1. tertial 2011et påslag på 2,50% rentemargin (tilsvarende fastrente), gi en merkostnaden på ca. 5 mill.kroner pr år. Om en i stedet velger lån med flytende rente ville det gitt 5 mill. kroner i spartefinansutgifter, som i stedet kunne blitt anvendt innenfor kommunens øvrige tjenester.Forutsigbarhet når det gjelder utviklingen i finanskostnadene tilsier imidlertid at deler avlåneporteføljen bør sikres, og dette hensynet vil vektlegges ved neste låneopptak.Fig. 1 Utvikling rentesikringsandelen av lånegjeldenRentebinding 2009 - 2011100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0 %30.04.2009 01.01.2010 30.04.2010 30.09.2010 31.12.2010 30.04.2011Delsum fastrenteDelsumflytenderenteRentesikringsstrategi:Det legges opp til at kommunen i en normalsituasjon tilpasser 50 % av låneporteføljen medflytende rente. Strategien tar utgangspunkt i at forfallstidspunktene for den rentesikredelåneporteføljen fordeles med like andeler over de neste 5 perioder (år), og andelene blirdermed 10 % pr år. Fig. 2, viser når de ulike andeler av rentesikringer prosentvis faktiskkommer til forfall, sammenlignet med strategien på 10% årlig.Figuren viser at vi har en relativt stor andel lån med flytende rente, 66,8%, og andelen medfastrente bundet i 3-4 år er på 11,3%, og 5,2% er bundet i minst 5 år frem.Fig. 2 Forfallsstruktur rentesikring pr. 30.04.1170,0 %60,0 %50,0 %Forfallsstruktur pr 30.04.2011 i prosent av samletlånegjeld40,0 %30,0 %20,0 %Faktisk %Strategi %10,0 %0,0 %< 1 år 1‐2 år 2‐3 år 3‐4 år 4‐5 år 5‐10 årFor å bringe balanse mellom rentestrategi og faktisk utvikling, vil det i løpet av 2011søkes åøke andelen av rentesikrede lån. Dette vil legges vekt på å øke andel lån med rentebinding i 1-3-års perspektivet og i 5-10-års perspektivet. Utviklingen i rente- og kredittmarkedet vil væreavgjørende for valg av rentebindingsalternativer.Selv om fastrenten i dag ligger noe over nivået for flytende renter, handler rentesikringen omå sikre en del av kommunenes låneporteføljer mot fremtidige rentesvingninger, i tillegg tilmulige rentegevinster på sikt.3

Drammen kommune Finansrapport 1. tertial 2011I hht reglementet kan rentebindingen på et enkeltlån ikke overstige 10 år, og rentesikringenevåre ligger godt innenfor dette.Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansieringog i forbindelse med rapporteringer. Vår vurdering er at vi i løpet av 2011 legger opp til å økeandelen rentesikrede lån opp mot 40%.Renteutviklingen 2011Norges Bank satte 12.mai, opp styringsrente med 0,25% til 2,25%. Banken har videresignalisert gradvise renteøkninger fremover, med en økning i styringsrenten på 1 % frem til2013 og 2 % frem til 2017. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterktgjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet (eks. NIBOR) og for bankenesinnskudds- og utlånsrenter.Fig. 3. Renteutvikling 3mnd.NIBOR og 12 mnd. NOBOR, pr.30.04.2011Blå graf = NIBOR 3 mnd – Rød graf = NIBOR 12 mnd , perioden 01.01.- 30.04.2011Tremåneders pengemarkedsrente lå i de tre første månedene av året rundt 2,6 %, mens den iapril har ligget rundt 2,70%. Etter økningen av styringsrenten steg markedsrenten raskt opp til2,81% mot slutten av mai.SSB sier i sine analyser at ”…utsikter til en forsterket norsk konjunkturoppgang trekker iretning av økte renter framover. Lave renter i utlandet og lav norsk inflasjon drar i motsattretning. Ut fra en balansering av hensynet til stabilitet i inflasjon og realøkonomi regner vimed at styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng hvert kvartal fra og med juni i 2011 ogut beregningsperioden. Vi regner med at pengemarkedsrenta vil endres om lag i takt medstyringsrenta og at den i slutten av 2014 da vil komme over 6 prosent. Gjennomsnittligutlånsrente i bankene vil da kunne komme opp i 7,5 prosent”Kommunalbankens flytende rente har et marginpåslag på 0,5%, og har ligger på rundt 2,65% iførste del av 2011. De korte rentene på lån i Kommunalbanken justeres hver 3 måned ogforventes å følge markedsrente.LånefondetLånefondet har budsjettert med en gjennomsnittlig markedsrente (lik 3 mnd. NIBOR) på3,00%, i 2011. Prognostiserte finansutgifter baserer seg på at nye lån kan tas opp innenfor4

Drammen kommune Finansrapport 1. tertial 2011denne rentemarginen, i tillegg til lån med flytende rente. Finanskostnadene til låneporteføljensandel med fastrente er beregnet ut fra de faktiske rentebetingelser på beregningstidspunktet.Lånefondets samlede vektede gjennomsnittsrenten består av både faste og flytende renter, ogder vi samtidige tar hensyn til hvor store lån som er knyttet til de ulike rentene (dvs. renteneer vektet mot de respektive lånene). Fig. 3, viser pr. 30. april, en vektet gjennomsnittsrente forlåneporteføljen på 3,63 %, dette er en svak økning på 0,18%-poeng fra prognosetidspunktet.Vektet nominell gjennomsnittsrente for de flytende lånene er pr. mai 2,90 %.Pr. 1. tertial, er det ikke grunn til å gjøre endringer i de beregningstekniske forutsetningene forfinansforvaltningen.Fig. 4. Renter på låneporteføljen 2009 -2011Vektet gjennomsnittsrente pr lånetype og samlet, og3 måneders NIBOR, pr 1.tertial 2009 ‐ 1.tertial 2011.5,50 %5,00 %4,50 %4,00 %Renter3,50 %3,00 %30/420091/1201030/4201030/9201031/12201030/420113 mnd NIBOR 2,87 % 2,25 % 2,39 % 2,64 % 2,65 % 2,69 %Gj.snitt vektetflytende renteLånefondet2,50 %2,00 %1,50 %1,00 %Gj.snitt vektet fastrente LånefondetSamlet vektet gj.snittrente Lånefondet3,28 % 2,37 % 2,55 % 2,61 % 2,78 % 2,90 %5,12 % 4,76 % 4,80 % 4,81 % 5,05 % 5,10 %4,24 % 3,40 % 3,42 % 3,45 % 3,65 % 3,63 %Av Fig.4, kan vi ved å sammenligne gjennomsnittsrenten for fast og flytende renter, senedsiden av rentesikringen i form av de høyere fastrentene som trekker oppgjennomsnittsrenten for låneportefølje. Rentesikring er imidlertid viktig for å redusererenterisiko og bidrar til mer forutsigbare rentekostnader på kort og mellomlang sikt.Startlån/formidlingslånFor 2011 er lånerammen for å søke Startlån i Husbanken utvidet til 80 mill. kroner. Det er sålangt i år innvilget Startlån for totalt kr. 53 mill, og samlet utbetalt lån på kr 18 mill .LikviditetsutviklingenGrunnlaget for likviditetsutviklingen er kommunens konsernkonto. Konsernkontoeninneholder kontiene til alle de juridiske enhetene som ligger under Drammen kommune.Drammen kommune har ikke hatt midler til plassering i løpet av 1. tertial 2011. Vedplanlegging og opptak av nye lån og /eller refinansiering av eksisterende lån tas det hensyn tilutviklingen i likviditeten i året. Drammen kommunes likviditetsbeholdning har de senereårene vært relativt lav, og benytter seg av trekkrettigheter på konsernkonto i Nordea.5

Drammen kommune Finansrapport 1. tertial 2011Trekkrettigheten på kommunens konsernkonto er frem til mai 2011, utvidet fra 200 til 300mill. kroner.Kommunens likviditet vil i løpet av året variere mye innenfor den enkelte måned. Årsaken erat en av kommunens største utgifter som lønn, skatt og arbeidsgiveravgift forfaller itidsrommet fra den 9. til den 15. i hver måned, samtidig som kommunens største inntektersom er skatteinntekten, kommer inn rundt den 20. i annenhver måned.Som det fremgår av figur 5., er likviditetssituasjonen bedret i 2011 sammenlignet medutviklingen pr. april i 2010. Dette skyldes i hovedsak mindre og færre igangsatteinvesteringsprosjekter hittil i år, hvilket har medført et lavere trekk på byggelånskontoen.Fig. 5 Likviditetsutvikling pr 1. tertial 2010 og 2011.200 000Likviditetsutvikling pr . 1. tertial 2010 og 2011100 000‐Pr 1000 kroner‐100 000‐200 000‐300 000‐400 0002011 2010Grunnen til kommunes svake basislikviditet er i hovedsak et høyt akkumulert premieavvikknyttet til kommunens pensjonsordninger. Pr. utgangen av 2010, utgjør balanseførtakkumulert premieavvik 517,2 mill. kr og kommunenes driftslikviditet er bundet opp med ettilsvarende stort beløp. Ulempen ved en svak basislikviditet er hyppigere og større bruk avkassakreditt som resulterer i høyere rentekostnader, og nødvendiggjør tidligere låneopptak.OppsummeringRisikoen på den totale porteføljen er vurdert til å være lav. Renteutviklingen hittil i år harvært i samsvar med de renteprognoser som ligger til grunn for budsjettet, og det foreligger pr1.tertial grunn til budsjettmessige justeringer. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnligblant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med rapporteringer. 33,5%av låneporteføljen er pr. 30.04 rentesikret, og vår vurdering er at det i løpet av 2011 leggesopp til å øke andelen rentesikrede lån opp mot 40%.6

Vedlegg 5Drammen Eiendom KF – 1. tertialrapport 2011

DRAMMEN EIENDOM KFSAKSUTREDNINGStyresaksnr. 21/11 Saksbeh. Morten O. HaldorhamnJour.nrDrammen Eiendom KFMappe Avgj. StyretMøtedato 25.5.2011 Saksnr. i esa 10/6241-1SAK 21/11: TERTIALRAPPORT OG REVIDERT BUDSJETT 2011Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KFForslag til vedtak:1. Rapporten for 1. tertial 2011 vedtas korrigert med styrets anmerkninger.2. Revidert budsjett foreslås i samsvar med pkt. 5.13. Saken oversendes rådmannen for videre behandling.Paul Rølanddaglig lederMorten O. Haldorhamnøkonomicontroller

Drammen Eiendom KFDrammen Eiendom KFTERTIALRAPPORT1. TERTIAL 2011Styrebehandlet 25.mai 201119.5.2011 1. tertial 2011 Side 2 av 17

Drammen Eiendom KFInnholdsfortegnelse1 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL ............................................................................................. 42 EIENDOMSDRIFT ................................................................................................................................. 42.1 RENHOLD .................................................................................................................................................. 43 EIENDOMSPROSJEKTER .................................................................................................................. 53.1 FERDIGSTILTE BYGGEPROSJEKTER ......................................................................................................... 53.1.1 Skoger skole og ny flerbrukshall ........................................................................................ 53.1.2 Hallermoen skole, ombygging av tidligere barnehagelokaler til skoleformål .... 53.1.3 Konnerud stadion, toalettanlegg ........................................................................................ 63.1.4 Åspaviljongen ............................................................................................................................. 63.1.5 Sluttrapport Marienlyst Skole .............................................................................................. 63.1.6 Sluttrapport Fjell Barnehage ................................................................................................ 73.2 BYGGEPROSJEKTER I ARBEID .................................................................................................................. 73.2.1 Marienlyst stadion, stadionutvikling .................................................................................. 73.2.2 Universell utforming ................................................................................................................ 73.2.3 Erstatning av oljekjeler .......................................................................................................... 83.3 BYGGEPROSJEKTER UNDER UTVIKLING .................................................................................................. 83.3.1 P-hus Strømsø ........................................................................................................................... 83.3.2 Småhusprosjektet Muusøya ................................................................................................. 83.3.3 Blentenborg bofellesskap ...................................................................................................... 93.3.4 Schwartz gate 16-18, boliger for demente ..................................................................... 93.3.5 Brandengen skole – rehabilitering ..................................................................................... 93.3.6 Introduksjonssenteret, rehabilitering tak/vinduer mv. ............................................ 103.3.7 Galterud skole, flerbrukshall .............................................................................................. 103.3.8 Frydenhaug skole ................................................................................................................... 103.3.9 Svensedammen skole ........................................................................................................... 113.3.10 Rådhuset, ombygging borggård ................................................................................... 113.4 EIENDOMSUTVIKLING ............................................................................................................................ 113.4.1 Strømsø skole .......................................................................................................................... 113.4.2 Strømsø Videregående skole .............................................................................................. 113.4.3 Killingen ...................................................................................................................................... 123.4.4 Wergelandsgate 10 ................................................................................................................ 123.4.5 Helsehuset – Wergelandsgate 13 ..................................................................................... 123.4.6 Kobbervik Gård ........................................................................................................................ 123.5 INVESTERINGER BOLIG .......................................................................................................................... 123.5.1 Kjøp av familieboliger ........................................................................................................... 133.5.2 Stiboltsgate - Oppgradering av boliger .......................................................................... 134 ORGANISASJONSFORHOLD ........................................................................................................ 145 JUSTERING AV BUDSJETT 1. TERTIAL 2011 ..................................................................... 145.1 INVESTERINGSBUDSJETT ....................................................................................................................... 145.2 DRIFTSBUDSJETT 2011 ........................................................................................................................ 145.3 DRIFTSREGNSKAP PR. 30.04.2011 .................................................................................................. 155.4 INVESTERINGSREGNSKAP 1. TERTIAL 2011 ....................................................................................... 1619.5.2011 1. tertial 2011 Side 3 av 17

Drammen Eiendom KFDRAMMEN EIENDOM KFDrammen Eiendom KF (DEKF) ivaretar Drammen kommunes interesser innenfor eiendomsområdetsom forvalter av eierskap, som eiendomsdrifter, byggherre og som innleier av eiendomi det private markedet på vegne av kommunens virksomheter.1 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIALVedlagte resultatrapport er basert på bokførte tall pr. 30.4.2011. Det er foretatt enkelteavsetninger for inntekter og kostnader som har påløpt. Budsjettet er i hovedsak periodisertved fordeling av årsbudsjett over 12 måneder, men korrigert for enkelte postersom har andre variasjoner over året.Resultatet pr. 30.04 før inntekter fra salg av eiendom er kr. 26,1 mill., som er kr. 0,1mill. over budsjett. Finansinntekter er på kr. 0,6 mill., som er kr. 0,5 mill over budsjett.Finanskostnadene er på kr. 29,2 mill., som er kr. 0,3 mill under budsjett. Det er bokførtsalg av eiendom for kr. 0,11 mill. Dette gir et samlet resultat etter salg på kr. 26,2 mill.,som er kr. 0,8 mill. under budsjett.Kostnadene til eiendomsdrift er høyere enn budsjettert. De ekstra kostnadene er fordeltpå høyere energikostnader grunnet en kald vinter og forsering av drift av grøntanlegg /feiing gårdsplass på grunn av tidlig vår.2 EIENDOMSDRIFTEiendomsdriften har i store trekk gått som normalt, selv om unormalt kald vinter kreverstore ressurser til oppfølging av varmeanlegg, noe frosne rør og fjerning av isdannelserm.v. Det har ikke vært store skader eller uhell knyttet til eiendomsdriften i 1. tertial.2.1 RenholdDrammen Eiendom KF kjøper inn renholdstjenester på vegne av kommunen. Innkjøpog drift av renholdstjenestene har i hovedsak gått som forutsatt i 1. tertial. Det har ikkevært spesielle problemer knyttet til aktiviteten.Kvaliteten på renholdsleveransene følges opp gjennom rutinemessige kvalitetskontrolleri henhold til den nordiske renholdsstandarden INSTA800. I tillegg gjennomføresbrukerundersøkelser, ad-hoc-kontroller og løpende avviksbehandling. I 1. tertial harbedriften valgt ut til kontroll 2169 rom i forskjellige typer eiendommer. Av disse erINSTA800-kontroll gjennomført for 580 rom. 29 rom (5,0 %) ble ikke godkjent vedkontrollen. Dette anses som innenfor akseptable avvik. For 3. tertial 2010 var dettilsvarende 4.7 % som ikke ble godkjent.Det er gjennomført brukerundersøkelse i 1. tertial. Spørsmålene (ca 40) fra fjoråretsundersøkelse ble stilt også i år til de samme brukervirksomhetene. Brukertilfredshet fordaglig og periodisk renhold måles på en skal 1-6 hvor 6 er best. Resultatene viser en19.5.2011 1. tertial 2011 Side 4 av 17

Drammen Eiendom KFøkt gjennomsnittlig tilfredshet med en poengsum på 4,0 for barnehager mot 3,3 i 2010.For skoler 4,0 mot 3,8 i 2010, mens det er uendret for sykehjem med 3,8. Vi anserbrukertilfredshet på 4 og bedre som tilfredsstillende.Både INSTA-kontrollene og bedringen i brukertilfredshet tilsier at renholdsnivået er pået akseptabelt nivå. Det forekommer likevel fortsatt avvik på enkelte renholdssteder ogenkeltepisoder som krever oppfølging mot renholdsleverandørene.3 EIENDOMSPROSJEKTERSom vedlegg følger investeringsoversikt pr. 30.04.2011. Hittil i 2011 er det aktivert nye investeringerfor kr. 48,6 mill. Investeringene fordeler seg på ferdigstilte prosjekter ogprosjekter under arbeid. Drammen Eiendom KF har pr. 1. tertial opparbeidet netto mvakompensasjonfra investeringer på kr. 11,8 mill. Beløpet overføres til bykassen. Totalt er detbudsjettert med at DEKF bidrar med 25,3 mill. i 2011.Drammen Eiendom KF har igangsatt prosess for å revidere kvalitetssystemet for helevirksomheten. Herunder er det spesielt fokus på kvalitetssikring av rutiner, prosesser ogrisikohåndtering i byggeprosjekter. Dette arbeidet er ikke sluttført og det legges opp tilbehandling og gjennomgang av dette i 2. halvår 2011. Sammen med nyvalgt styre i foretaket.Med bakgrunn i kommunerevisjonens rapport er det likevel i de enkelte prosjekter alleredeinnskjerpet fokus på grundige prosesser i programmeringsfasen blant annet med øktinvolvering av brukersiden for å vurdere behov, løsninger og tiltak før igangsettingsbeslutningfattes. Det er også fra styrets side satt betydelig fokus på risikoaspektet ved valg aventrepriseformer i nye prosjekter. Nytt kvalitetssystem hvor også beslutningsprosesser ograpportering vil bli gjennomgått forventes ferdigstilt i løpet av 2. halvår 2011.3.1 Ferdigstilte byggeprosjekter3.1.1 Skoger skole og ny flerbrukshallBystyret har vedtatt en rehabilitering av skolebygget til kr. 99 mill. inkl. oppføring avny, stor flerbrukshall. Detaljprosjektering ble igangsatt i løpet av vinteren 2009 ogåpen anbudskonkurranse for valg av generalentreprenør ble gjennomført sommeren2009. Arbeidene ble igangsatt høsten 2009 og nybygget (flerbrukshall og ca. 500 m²skoleareal) ble tatt i bruk etter sommerferien 2010. Det har pågått rehabiliteringsarbeiderved eksisterende skolebygg siden august 2010, og flerbrukshallen er blitt tilrettelagtfor midlertidig skoledrift i den perioden. Bygningsmessig del av prosjektet bleferdigstilt i februar 2011. Det gjenstår noen tiltak på utomhusområdet. Det regnes medat prosjektet vil bli ferdigstilt innenfor budsjett.3.1.2 Hallermoen skole, ombygging av tidligere barnehagelokaler til skoleformålHallermoen skole var trangbodd og hadde behov for flere undervisnings- og lærerarealer.Ved å innlemme arealene etter tidligere Hallermoen barnehage ble det opp-19.5.2011 1. tertial 2011 Side 5 av 17

Drammen Eiendom KFnådd en arealøkning på ca. 450 m². Prosjektet omfattet en tilpasning av planløsningentil skolens behov og fornyelse av teknisk anlegg og av fasader og tak. Byggearbeidenestartet sommerferien 2010 og ble avsluttet i januar 2011. Investeringsrammen var 10mill. kr. Prosjektet ble ferdigstilt innenfor budsjett.3.1.3 Konnerud stadion, toalettanleggDrammen Eiendom KF har ivaretatt byggherrefunksjonen for nytt toalettanlegget vedKonnerud stadion. Byggearbeidene ble i hovedsak ferdigstilt i 2010 med overtakelse10.01.2011.Nytt toalettanlegg på Konnerud stadion inngikk som del av tiltak knyttet til tilretteleggingfor World Cup på ski i februar 2011. I tillegg til toalettanlegget omfatter nybyggetogså arealer (kiosk mv.) for Konnerud Idrettslag. Totalkostnad er ca. kr. 2,8mill. hvorav toalettanlegget utgjør ca. kr. 2,1 mill.3.1.4 ÅspaviljongenLeiekontrakt med virkning fra 1.4.2011er inngått med ny drifter av Åspaviljongen.Åspaviljongen var åpen til påske som forutsatt av bystyret. Oppgraderingene harhovedsakelig bestått av innvendig oppgradering av overflater, oppussing av kjøkken,fornyelse av elektrisk anlegg og nytt tilbygg med terrasse og rømningsvei. Det er pr.31.4.2011 påløpt ca. kr. 1,2 mill, men sluttkostnadene til utbedringen forventes å bli påca. kr. 1,5 mill. Beløpet dekkes over investeringsramme for oppgradering av kulturbygg.3.1.5 Sluttrapport Marienlyst SkoleMarienlyst skole var ferdigstilt til skolestart i august 2010 som planlagt. Noen sluttarbeiderog endelig sluttoppgjør med entreprenør ble avklart i 1.tertial 2011.Prosjektet hadde et totalbudsjett på kr. 252,9 mill. inkludert erstatningen for å etablereny tennishall. Sluttregnskapet viser kr. 254,5 mill; et merforbruk på kr. 1,5 mill. etterat tilskuddbeløp er blitt utbetalt i sin helhet. Beløpet dekkes av egenkapital fraDrammen Eiendom KF.Marienlyst skole ble etter at bygging var igangsatt besluttet oppgradert til såkalt passivhusog til forbildeprosjekt i FutureBuilt. Dette innebærer at bygningen som fra førvar planlagt med lavt energiforbruk ble bygget med ytterligere isolasjon, meget energieffektivevinduer og forsterkede energistyringssystemer. Kostnadene til dette var på cakr. 9,5 mill. hvorav Enova bidro med støtte på kr. 4,8 mill.Prosjektet har fått stor nasjonal interesse som Norges første passivhus skole/næringsbygg.Skolen er blant annet nominert som ett av 3 bygg til årets bygg av Byggindustrien,nominert som Norges bidrag til Nordisk Energikommune og har vunnet Drammenbys byggeskikkpris for 2010.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 6 av 17

Drammen Eiendom KF3.1.6 Sluttrapport Fjell BarnehageHovedbygget for Fjell barnehage ble totalskadd i forbindelse med barnehagebrannenehøsten 2008. Arbeidene med gjenoppbygging startet høsten 2009 og ble avsluttet01.09. 2010. Bygget omfatter ca. 800 m² og tilbyr 80 barnehageplasser samt personalogadministrasjonsarealer. Det er oppført i massivtre og er et pilotprosjekt når det gjelderbruk av denne byggemetoden i forbindelse med passivhus-standard. Energiløsninger basert på varmebrønner. Rehabilitering av Gamlestua ble gjennomført høsten 2010med ferdigstillelse til årsskiftet 2010/2011. Arbeidene ble kontrahert separat ved gjennomføringav konkurranse med forhandlinger i løpet av sommeren 2010.Bystyret bevilget kr. 30,2 mill. til prosjektet. Prosjektet har likevel vært styrt mot etbudsjett på 28,4 mill. Hele prosjektet er ferdigstilt innefor en ramme på 28,2 mill.Mindreforbruket i forhold til vedtatt budsjett på kr. 2,0 mill. foreslås omdisponert tilgenerell investeringsramme. Nybygget er forbildeprosjekt i FutureBuilt og foreslåttsom kandidat til Statens Byggeskikkpris.3.2 Byggeprosjekter i arbeid3.2.1 Marienlyst stadion, stadionutviklingDet pågår stadionutvikling innenfor en investeringsramme på kr. 10 mill. Gjennomførtetiltak omfatter oppgradering mot Marienlyst skole (fasadetiltak og utomhusarbeiderved tribune øst samt bygging av nytt billettbygg) og til utvikling av selvestadion. Stadionutviklingen skjer i samråd og samarbeid med berørte aktører på stadion(VNI, SIF m.fl.). Storskjerm etableres sommeren 2011.I utviklingsperioden er det klargjort at flomlysanlegget på stadion må bygges om/oppgraderestil fotballforbundets krav, dersom anlegget skal godkjennes som tippeligaarenakommende sesong. Anlegget har dispensasjon fra fotballforbundets lyskravinneværende sesong, men ytterligere dispensasjon kan ikke påregnes. I rapport fraekstern rådgiver oktober 2010 er det estimert at kostnaden for nytt flomlysanlegg utgjørca. kr. 13 mill. Drammen Eiendom KF foreslår at investeringen medtas i revidertårsbudsjett, da byggestart for nytt flomlysanlegg må iverksettes umiddelbart etter åretssesong for ferdigstillelse før neste sesongstart.3.2.2 Universell utformingDiskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft fra 1.1.2009. Drammen EiendomKF har iverksatt et prosjekt for å kartlegge behovet for universell utforming avvåre eiendommer. I 2010 var kartlegging av skoleanlegg prioritert.Hensikten med prosjektet er å legge en plan for å tilfredsstille lovens krav så raskt sommulig. Likestillings- og diskrimineringsombudet har på bakgrunn av klage fra NorgesHandikapforbund konkludert med at Drammen kommune ikke bryter plikten til universellutforming på Aronsløkka skole. Det er likevel i 2010 iverksatt planlegging medsikte på byggetiltak (tilbygg) for å ivareta grunnleggende tilgjengelighet frem motoppstart av neste skoleår.Tiltak som gjennomføres på kort sikt er individuelle og behovsprøvde i forhold tilelever og ansatte på de enkelte skoler.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 7 av 17

Drammen Eiendom KFDet er allerede gjennomført noen mindre tiltak på Rødskog skole og Åskollen skole.På Aronsløkka skole er det engasjert entreprenør for oppføring av tilbygg med heis forå sikre tilgjengelighet og brukbarhet til deler av skoleanlegget til medio august 2011.Byggestart er forventet ultimo mai 2011 og vil pågå hele sommeren frem til skolestart.Forventet totalkostnad, inklusiv tiltak i eksisterende skole, utgjør ca.kr. 6 mill.På Børresen skole iverksettes det sommeren 2011 tiltak til tilpasninger innenfor enforventet totalkostnad på kr. 2 mill.for å sikre tilgjengelighet og brukbarhet.Det er tidligere avsatt kr. 5 mill. til universell utforming. Drammen Eiendom KF foreslåri tillegg kr. 5 mill. på revidert årsbudsjett 2011 for å kunne finansiere alleredeigangsatte og kommende enkelttiltak for å følge opp nødvendige krav.3.2.3 Erstatning av oljekjelerFlere store energikonverteringsprosjekter er nå i avslutning. Nærvarmenettet påMarienlyst er nå koblet til et forsterket fjernvarmenett. Alle byggene tilknyttet dettenettet vil nå kun har energileveranse fra fjernvarme og solvarme fra gressbanen.Strømsø BSS, Strømsø Barnehage og Drammenshallen vil nå kun ha oljekjelene forberedskap.Konnerud og Aronsløkka skoler har fått installert varmepumper med energibrønnersom blir startet i 2. tertial. På Fredholdt BSS er energibrønnene ferdig boret, tekniskrom under etablering og det er planlagt oppstart tidlig i 3. tertial 2011. Videre erprosjekteringen av varmepumpeløsninger med energibrønner startet på Åskollen BSSmed planlagt ferdigstillelse neste år. Prosjektene gjennomføres innenfor en planlagtinvesteringsramme på kr. 40 mill. i perioden 2009-14. Det er påløpt kr. 11,4 mill.hvorav kr. 5,2 mill er påløpt i 1. tertial 2011.3.3 Byggeprosjekter under utvikling3.3.1 P-hus StrømsøI forbindelse med Bystyrets behandling av økonomiplan 2011 (november 2010) harman fattet vedtak om gjennomføring av prosjektet. Arbeidet med forberedelse av anbudsgrunnlagog utvikling av endelig fasadeløsning ble påbegynt desember 2010.Åpen anbudskonkurranse for valg av totalentreprenør ble utlyst i februar 2011. Prekvalifiseringer gjennomført.Endelig avklaring vedr. valg av entreprenør forventes å foreligge i løpet av sommeren2011. Byggestart planlegges for høsten. Budsjett er på kr. 115 mill. eks. mva.3.3.2 Småhusprosjektet MuusøyaDet skal bygges 6 nye boliger med base for personer med rusproblemer ved siden avrenseanlegget på Muusøya. Eiendommen er omregulert til formålet og rammetillatelseer gitt. Prosjektet var opprinnelig tenkt bygget av Røde Kors, men prosjektet er nå19.5.2011 1. tertial 2011 Side 8 av 17

Drammen Eiendom KFovertatt av Drammen Eiendom KF for gjennomføring. Prosjektet er ferdig tegnet oglegges ut på entreprisekonkurranse ultimo mai 2011. Med forbehold om resultatet aventreprisekonkurransen forventes byggestart medio september 2011. Det er innvilgetinvesteringstilskudd fra Husbanken til prosjektet.Arbeidene avsluttes første kvartal 2012. Budsjettet er på kr. 18 mill.3.3.3 Blentenborg bofellesskapBlentenborg skal bygges om til 16 nye boliger til personer med fysisk handikapp.Prosjektet er ferdig tegnet, og forhåndskonferanse er gjennomført med kommunen.Det er innvilget investeringstilskudd fra Husbanken. Byggeprosjektet er ute påentreprisekonkurranse med endelig tilbudsfrist ultimo juni 2011.Byggestart planlegges til medio september 2011, med en forventet ferdigstillelse påslutten av 2012. Budsjettet er på kr. 55,7 mill.3.3.4 Schwartz gate 16-18, boliger for dementeBoligene skal bygges i Schwartz gate 16-18. Prosjektet er ferdig tegnet og inneholder16 nye boliger for demente. Det er utlyst konkurranse med forhandlinger for kontraheringav totalentreprenør for oppdraget. Arbeidene planlegges satt i gang fra høsten2011. Byggetid stipuleres til ca. 1 år.Det er innvilget investeringstilskudd fra Husbanken. Prosjektet inngår i et forskningsogutviklingsprosjekt støttet av Innovasjon Norge. Budsjettet er på kr. 41,5 mill.3.3.5 Brandengen skole – rehabiliteringProsjektering av konkurransegrunnlag for totalentreprise er gjennomført 1. tertial2011, med kunngjøring av entreprisekonkurranse medio mai 2011. Med forbehold omresultatet i entreprisekonkurransen forventes byggestart ettersommeren 2011. Det eravsatt i alt kr. 30 mill. til rehabilitering av tak/vinduer og til oppgraderingstiltak. Deter iverksatt oppgradering av skolekjøkken. Som følge av usikkerhet knyttet til rehabiliteringskostnadenekan iverksettelse av øvrige ønskede oppgraderingstiltak ikke skjefør kostnader knyttet til rehabilitering av tak/vinduer er tilstrekkelig sikre. Planleggingav øvrige ønskede oppgraderingstiltak og avdekking av mulige arealutvidelsesløsningerfor å møte skolebehovsanalysens økte elevtall kommende år iverksettes paralleltmed gjennomføring av rehabilitering av tak/vinduer.Prosjektet Brandengen skole er etter henvendelse fra SINTEF /Byggforsk ønsket somNorges representant i EU-prosjektet School Of Future. Prosjektet fokuserer på rehabiliteringav eldre skolebygg i et energiperspektiv. Med de ambisjoner vår energistrategigir for det allerede planlagte prosjektet gir deltakelsen en mulighet for å realisere detteinnenfor bevilgede rammer. Prosjektdeltakelsen vil kunne utløse betydelige tilskudd(ca kr. 3,9 mill) til energieffektiviseringstiltak.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 9 av 17

Drammen Eiendom KF3.3.6 Introduksjonssenteret, rehabilitering tak/vinduer mv.Det er bevilget kr. 20 mill. til rehabilitering av tak/vinduer og fasader på Introduksjons-senteret/ tidl. Fjellheim Skole.Det er i 1. tertial 2011 gjennomført prosjektering og anbudskonkurranse for rehabiliteringen.Anbudsevaluering pågår, og med forbehold om kostnader og usikkerhet somavdekkes i evalueringen planlegges byggestart til sommeren 2011.3.3.7 Galterud skole, flerbrukshallByggeprosjekt for ombygging av bad og oppgradering av gymsal ble besluttet iverksatti februar 2009 som en del av en statlig tiltakspakke. Budsjettrammen ble satt til kr.36 mill. Gjennomført entreprisekonkurranse våren 2009 ble mislykket og avlyst, menvia konkurransen oppstod det en mulighet for et nybygg i stedet for ombygging av deteksisterende bygget. Prosjektet er i 2010 stilt i bero i påvente av avklaringer og beslutningeri Prosjekt Fjell 2020.Bystyret har i mars 2011 vedtatt at det skal etableres flerbrukshall med 2 aktivitetsflaterved Galterud skole og bedt Rådmannen om å fremme forslag til finansiering i 1.tertial 2011.Kostnadsestimat utarbeidet av eksterne rådgivere medio mai 2011 tilsier at enbruttokostnad for en flerbrukshall med 1800 m² bruttoareal utgjør 48 mill. kr. Estimertbruttokostnad er 6 mill. kr. høyere enn det som tidligere er angitt, noe som primærtskyldes økte tekniske krav/miljøkrav (energieffektiv bygningsutforming medenergiforsyning fra varmepumper mv) og større anleggskostnader med mer sprengningsom følge av større hallflate.I tillegg kommer riving av eksisterende bad/gymsal estimert til 4,5 mill. kr ogopparbeidelse av utomhusanlegg estimert til 10,5 mill. kr. Samlet estimertbruttoinvestering utgjør 63 mill. kr. Nettoinvestering etter fratrekk avspillemidler/tilskudd utgjør 56,5 mill. kr.Med forbehold om vedtak om aksept for de forventede økonomiske rammer vil utbyggingsløsningerbli detaljprosjektert sammen med brukerinteresser og kommunale aktørerfør anbudskonkurranse gjennomføres høsten 2011.Etter gjennomført anbudskonkurranse anbefales prosjektet fremlagt til igangsettingsbeslutning,jfr. de prosesser som ble med gjennomført for Marienlyst skole.3.3.8 Frydenhaug skolePlanlegging av fremtidens Frydenhaug skole pågår i tett samarbeid med skolen. Medunntak av verneverdig bebyggelse (hovedbygning og drengestue), planlegges nybyggsom erstatning for dagens skoleanlegg. Planlagt byggestart er sommer/høst 2012 medferdigstillelse av nytt skoleanlegg i 2014.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 10 av 17

Drammen Eiendom KFProsjektering har pågått i 1. tertial 2011, og skisseprosjekt med kostnadsestimater forny skole ferdigstilles ultimo mai 2011. Beslutningsprosess for videreføring av prosjektetiverksettes etter mottatt skisseprosjekt.3.3.9 Svensedammen skolePlanlegging av tilbygg/ombygging av Svensedammen skole har pågått fra 2010. Somen følge av prosessen og de konkret avdekkete arealbehov vedtok bystyret en økningav investeringsrammen til kr. 45 mill. Prosjekteringsarbeidet er igangsatt og det regnesmed gjennomføring av anbudskonkurranse for kontrahering av entreprisearbeider iløpet av høsten 2011.3.3.10 Rådhuset, ombygging borggårdMulighetsanalyse for utbygging av Borggården er gjennomført. Videreføring av alternativeutbyggingsløsninger utredes i sammenheng med langsiktige utviklingsbehov irådhuset. Det vil bli innhentet ekstern ekspertise for vurdering av rådhusets langsiktigeutvikling. Foreløpig statusrapport på dette arbeidet vil bli fremlagt før ferien. Paralleltarbeides det med etablering av sykkelparkering i borggården som del av miljøsatsingeni Drammen kommune.3.4 Eiendomsutvikling3.4.1 Strømsø skoleDrammen Eiendom KF har arbeidet med rammer for etterbruk av Strømsø skole. Heleområdet har inngått som et viktig element i idèkonkurransen ”En by å leve i ” og endeligreguleringsmessig status er derfor ikke avklart. Området er også tenkt som ustillingsområdei FutureBuilt. Drammen Eiendom KF har lagt til grunn at det i et langsiktigperspektiv kun er hovedbygningen som av vernehensyn bør gjenstå. På dettegrunnlaget er det utarbeidet et skisseprosjekt for rehabilitering av denne bygningen.Med et ambisjonsnivå om at rehabiliteringen skal kunne være et FutureBuilt-forbildeprosjektmed sterk energi og miljøstandard vil kostnadene til en rehabilitering innebæreren husleie tilsvarende nybygg. Det foreligger ikke planer om at Drammen kommuneskal være leietaker i eiendommen. Det anses ikke naturlig at Drammen kommunebruker investeringsmidler i et kommersielt marked og Drammen Eiendom KFplanlegger derfor å legge hele eiendommen ut for salg. Det utarbeides nå strategi forhvordan salget bør tilrettelegges, herunder hvor langt reguleringsplaner bør avklaresfør salg. Endelig beslutning om salg vil fremlegges for politisk behandling.3.4.2 Strømsø Videregående skoleBuskerud fylkeskommune har lagt Strømsø videregående skole ut for salg etter at skolenskal samlokaliseres på Marienlyst. Eiendommen har en meget sentral beliggenhetinne i Strømsø bydel, og den forventes å ha en meget sentral funksjon i den utviklingensom skal skje i bydelen. Drammen kommune har behov for arealer til ulike kommunaletjenester og offentlig infrastruktur som vanskelig kan dekkes på arealene tiltidligere Strømsø ungdomsskole. Det er på bakgrunn av dette tatt initiativ og kontaktmed fylkeskommunen med sikte på å vurdere kjøp.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 11 av 17

Drammen Eiendom KFEt eventuelt forslag om kjøp og investering i eiendommen vil bli fremlagt for politiskbehandling.3.4.3 KillingenDrammen Eiendom KF har inngått leieavtale for Killingen med Stiftelsen Kirkens Bymisjoni Drammen. Stedet skal drives under konseptnavnet ”Camp Killingen” hvorDrammens og Oplands turistforening og Buskerud Idrettskrets er samarbeidspartnere.Camp Killingen er et spennende og bredt driftskonsept med tilbud til barn og ungesom på en god måte oppfyller de forutsetningene bystyret har satt for utleie. Organisasjonenehar i tillegg alliert seg med flere lokale bidragsytere som skal bidra bådemed innhold og økonomi til videreutvikling av stedet. Leieavtalen er i første omgangpå 3 år.3.4.4 Wergelandsgate 10Det er inngått en 10-års leieavtale med Drammen Sykehus for Wergelandsgate 10 (tidligereHøyskolesenteret/Dampsentralen). Leieavtalen innebærer behov for en del tilpasningersom leietaker ønsker og som vi som utleier finansierer mot at husleien økes.Det er foreløpig påløpt ca. kr. 2,7 mill. i tilpasninger. Det er behov for en samlet rammepå inntil kr. 5 mill. til slike tilpasninger for å dekke sykehusets forventede behov.Beløpet foreslås inndekket ved omdisponering av tidligere bevilget kr. 5 mill. i 2011til ombygging av Buskerudveien 17 for Glitrevannverket IKS. Dette prosjektet er avviklet.Begge prosjektene forutsetter eksterne leieinntekter og vil derved ikke belastebykassen.3.4.5 Helsehuset – Wergelandsgate 13Det er foretatt en mulighetsvurdering vedr. etablering av Helsehuset i Wergelandsgate13. Arealet omfatter ca. 800 m² og har tidligere vært brukt som undervisningslokalerfor Høyskolesenteret. For en rehabilitering til kontorformål av bra standard estimeresnødvendig investeringsbehov på ca. kr. 12,5 mill.3.4.6 Kobbervik GårdDrammen Sjømannsforening flytter ut fra Kobbervik Gård innen juli 2011. DrammenEiendom KF vil derfor starte en prosess for å vurdere tilstanden på bygningsmassen påeiendommen, sett opp mot eventuell annen bruk. Dette kan eksempelvis værebarnehage, kontor etc. Midlertidig vil eiendommen benyttes som tidligere.3.5 Investeringer boligDet er ved utgangen av 1. tertial investert kr. 2,5 mill. i oppgradering av boligmassen.Det er ikke kjøpt boliger i 1.tertial, men det er leiet inn 5 boliger fra det privatemarkedet.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 12 av 17

Drammen Eiendom KF3.5.1 Kjøp av familieboligerDet er under arbeid en oppfølging av gjeldende helse- og sosialplan for å konkretisereboligpolitikken. Arbeidet skal resultere i en ny boligsosial handlingsplan. Dette gjelderbåde organisering av boligforvaltningen, dekning av boligbehov, prinsipper for lokalisering,regime for husleieberegning, eie- eller leievurderinger og håndtering av kommunenssubsidiering av boliger for vanskeligstilte.Det er behov for store familieleiligheter og det foreslås at det avsettes en investeringsrammepå kr. 10 mill. pr. til kjøp av familieboliger i 2011.Ved investeringer og innleie av boliger hvor det av boligsosiale grunner ikke kan oppnåskostnadsdekkende leie fra leietaker synliggjøres kostnaden i dag ved at bykassendekker underskuddet via et tilskudd til Drammen Eiendom KF.3.5.2 Stiboltsgate - Oppgradering av boligerDet foreslås at vårt neste prosjekt i FutureBuilt knyttes til energi- og miljømessigoppgradering av eksisterende eiendom. I Stibolts gate (ved Strømsø skole) eier vi 4boligeiendommer, hver med 4 leiligheter, hvorav en er nylig rehabilitert. 3 av eiendommenetrenger oppgradering både innvendig og energimessig. Det er derfor aktueltogså å benytte disse som forbildeeksempler på miljømessige og innovativ rehabiliteringav eldre bygningsmasse.Boligene i Stibolts gate 9, 13 og 15 har stort oppgraderingsbehov, knyttet både til generellmodernisering (bl.a. etablering av bad i de av enhetene som mangler dette), ogbygningsmessig og teknisk rehabilitering. Samtidig er byggene pga. sin tidstypiskeboligtypologi og sin sentrale plassering på Strømsø vurdert som utstillingsobjekter iFutureBuilt. Det er vurdert mulighetene for å gjennomføre en full rehabilitering etterpassivhusstandard. Kostnaden estimeres til ca. 5 mill. pr. bygg. Det foreslås at detigangsettes rehabilitering av 1 bygg pr. år i de nærmeste 3 årene, basert på at dette skalvære forbildeprosjekter i FutureBuilt.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 13 av 17

Drammen Eiendom KF4 ORGANISASJONSFORHOLDVed utgangen av 1. tertial var det 34 ansatte i bedriften; 7 kvinner og 27 menn. Totalt setter dette en økning på 4 personer fra 1.tertial 2010, som skyldes overføring av 4 ansatte iDrammen Drift KF fra 01.12.2010 i forbindelse med omorganiseringer. Foretaket har hittili 2011 ikke hatt noen store ulykker eller nesten-ulykker. Sykefraværet viser en negativutvikling i forhold til 2010 som i all hovedsak skyldes langtidsfravær.Sykefravær20101. kvartal 2011Korttid Langtid Samlet Korttid Langtid SamletKvinner 1,79 % 15,97 % 17,76 % 0,43 % 3,03 % 3,46 %Menn 0,97 % 0,69 % 1,66 % 2,36 % 9,56 % 11,92 %Samlet 1,13 % 3,67 % 4,81 % 1,97 % 8,24 % 10,22 %Det har vært avholdt 3 styremøter hvor det er behandlet 26 saker.5 JUSTERING AV BUDSJETT 1. TERTIAL 20115.1 InvesteringsbudsjettDet foreslås følgende endringer i investeringsbudsjettet i forbindelse med 1. tertial:Prog. Prosjekt ProsjektnavnRegnskappr. 1. tertialJustertbudsjettForeslåtteendringerForslag nyttbudsjett09 Wergelandsgt. 13 -helsehus 12,5 12,512 36300 Universell Utforming 0,5 5,0 5,0 10,012 10204 Flerbrukshall Galterud 1,1 20,9 42,1 63,013 Kjøp familieboliger 10,0 10,013 Oppgr. Stiboltsgt.13-15 5,0 5,020 Wergelandsgt. 10 5,0 5,020 Buskerudveien 17 -5,0 -5,0SUM 8,8 25,9 74,6 100,5FinansieringHusbanktilskudd bolig 20% 3,0 3,010204 Tilskudd– flerbrukshall 6,5 6,540% andel Mvakomp. 11,6 16,3Låneopptak 53,5 74,5Sum 74,6 100,55.2 Driftsbudsjett 2011Som det fremgår av regnskapsrapporten for 1. tertial er økonomien i store trekk i henholdtil budsjettet. De kostnadene som har medført avvik i forhold til budsjettet så langter av en slik størrelse at de bør kunne innarbeides i rammene på årsbasis. Det er derforforventet at resultatet på årsbasis vil bli på omkring kr. 38,9 mill. som budsjettert.19.5.2011 1. tertial 2011 Side 14 av 17

Drammen Eiendom KF5.3 Driftsregnskap pr. 30.04.2011Vedtattbudsjett2011Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk i%DRIFTSINNTEKTERKommunale husleieinntekter 265 951 95 668 95 759 91 100 %Eksterne leieinntekter 45 529 23 467 23 759 292 99 %Leieinntekt boliger 62 258 21 086 20 866 -220 101 %Salg renholdstjenester 33 536 11 315 11 179 -136 101 %Tilskudd 7 917 1 854 1 940 86 96 %Andre Inntekter 9 565 4 228 3 325 -903 127 %SUM DRIFTSINNTEKTER 424 755 157 618 156 828 -790 101 %DRIFTSUTGIFTERLønnskostnader 22 230 7 147 7 523 376 95 %Administrasjonskostnader 5 931 1 410 2 042 631 69 %Innleiekostnader 103 248 35 908 36 921 1 013 97 %Innkjøp renhold 33 186 10 824 10 515 -309 103 %Eiendomsdrift 41 048 19 256 17 234 -2 022 112 %Vedlikehold 23 471 5 515 4 434 -1 081 124 %Tap på fordringer 300 0 75 75 0 %Avskrivninger 71 798 22 940 22 951 10 100 %SUM DRIFTSUTGIFTER 301 212 103 000 101 695 -1 450 101 %0DRIFTSRESULTAT 123 544 54 618 55 133 661 99 %Finansinntekter 710 648 147 -501 440 %Finansutgifter 88 362 29 204 29 454 251 99 %SUM FINANS 87 652 28 555 29 307 752 97 %RESULTAT før Eiendomssalg 35 891 26 063 25 826 -91 101 %Salg av eiendom 3 000 112 1 000 888 11 %Kostpris solgte eiendommer 0 0 0 0Kostnader ved salg av eiendom 0 0 0 0RESULTAT SALG EIENDOM 3 000 112 1 000 888 0 %NETTO RESULTAT 38 891 26 175 26 826 797 98 %19.5.2011 1. tertial 2011 Side 15 av 17

Drammen Eiendom KF5.4 Investeringsregnskap 1. tertial 2011Prog.Ansvar Prosj.nr Prosjekter Beløp pr.1.1.2011Påløpt i 2011Beløp pr.30.04.2011Revidert budsjettRest i kr01 10213 Parktunet BH,rehab.av vestre sidebygg 6 258 444 21 010 6 279 454 7 000 000 720 54601 10211 Jordbrekkskogen BH,utvidelse 12 666 639 18 501 12 685 141 12 685 141 001 10209 Fjell Barnehage,gjenoppbygning etter brann 27 144 359 1 059 457 28 203 816 30 200 000 1 996 18401 Barnehager - Oppgradering bygningsmassen 135 258 334 065 469 323 3 931 072 3 461 74901 Sum Barnehage 46 204 701 1 433 033 47 637 734 56 208 945 8 571 21006 10220 Marienlyst stadion - stadionutvikling 4 602 184 2 631 082 7 233 267 10 000 000 2 766 73306 10075 Drammensbadet, garantiarbeider 0 41 871 41 871 836 820 794 94806 Kultur og fritid - Oppgradering bygningsmassen 534 013 702 821 1 236 834 7 018 520 5 781 68606 33006 Åspaviljongen (oppgrad.) 65 410 1 168 965 1 234 376 1 150 000 -84 37606 SUM Kultur og fritid 5 201 608 4 544 740 9 746 348 19 005 340 9 258 99207 10226 Rådhuset, storstua - oppgradering 2 390 561 52 254 2 442 815 1 900 000 -542 81507 10221 Rådhuset - forprosjekt utbygging Borggården 277 675 83 282 360 958 2 000 000 1 639 04207 Ledelse, org. - Oppgradering bygningsmassen 0 - - 1 489 714 1 489 71407 SUM Ledelse, organisasjon mv. 2 668 236 135 537 2 803 773 5 389 714 2 585 94109 10303 Ing. Rybersgate - Støygjerde 0 11 903 11 903 750 000 738 09809 10301 PLO, samlokalisering ledelse 0 - - 500 000 500 00009 10300 Nye lokaler utviklingsprogram helse og sosial 0 - - 200 000 200 00009 10229 Strømsø, nytt dagsenter 0 - - 1 000 000 1 000 00009 10224 Geriatrisk komp.senter, areabehovsutredning 3 872 - 3 872 500 000 496 12809 10214 Blentenborg - nytt bofellesskap for voksne multifun 2 549 170 1 218 687 3 767 857 55 900 000 52 132 14309 10219 Schwartz gate 16-18, boliger for demente 1 382 206 984 002 2 366 208 41 000 000 38 633 79209 Pleie og omsorg - Oppgradering bygningsmassen 1 432 685 1 040 875 2 473 560 11 560 194 9 086 63409 SUM Pleie og omsorg 5 367 933 3 255 466 8 623 400 112 437 048 103 813 64811 10206 P-hus Strømsø, Bj.Bj.gt.17 3 629 976 1 625 758 5 255 734 62 500 000 57 244 26611 SUM Samferdsel og fellesarealer 3 629 976 1 625 758 5 255 734 62 500 000 57 244 26619.5.2011 1. tertial 2011 Side 16 av 17

Drammen Eiendom KFProg.Ansvar Prosj.nr Prosjekter Beløp pr.1.1.2011Påløpt i 2011Beløp pr.30.04.2011Revidert budsjettRest i kr12 10302 Åskollen skole, utvidelse/ombygging 0 - - 1 000 000 1 000 00012 10228 Brandenga skole - rehabilitering 12 500 222 002 234 502 20 000 000 19 765 49812 10222 Svensedammen skole,utbygging/ombygging 466 783 255 697 722 480 15 000 000 14 277 52012 10225 Introduksjonssenteret, rehabilitering/utvidelse 1 073 790 1 379 281 2 453 071 20 000 000 17 546 92912 10218 Frydenhaug skole, rahabilitering/nybygg 1 104 322 1 948 460 3 052 782 6 500 000 3 447 21812 10217 Fjell skole, mulighetsanalyse oppgrad. 632 231 72 658 704 889 1 500 000 795 11112 10215 Hallermoen skole - ombygging 6 941 216 2 220 929 9 162 144 10 000 000 837 85612 10212 Fjell skole,utvidelse 13 331 624 35 313 13 366 937 13 331 624 -35 31312 10204 Galterud skole, flerbrukshall 983 252 76 765 1 060 016 20 900 000 19 839 98412 10175 Skoger skole - oppgradering og flerbrukshall 87 545 785 10 002 746 97 548 531 99 000 000 1 451 46912 10134 Danvik skole,skoleoppgrad(ref.10079) 136 891 411 321 644 137 213 055 137 213 055 012 10053 Marienlyst Skole 249 850 406 5 668 565 255 518 970 252 900 000 -2 618 97012 10052 Øren skole, utvidelse 25 570 471 61 985 25 632 456 25 692 613 60 15612 SUM Oppgradering av skolebygg 15 887 308 2 551 951 18 439 260 33 073 478 15 033 50112 SUM Skole 540 291 099 24 817 995 565 109 095 656 130 154 91 420 34113 10227 Småhusprosjektet Muusøya 562 725 273 728 836 453 19 000 000 18 163 54713 38015 Cappelensgate 65, mindreårige flykninger 5 041 011 1 459 525 6 500 536 6 500 000 -53613 10223 Erik Olsensgt. 7A - Nytt natthjem 260 605 98 444 359 049 2 500 000 2 140 95113 38017 Styrmoesvei 41 3 784 634 38 606 3 823 240 4 135 470 312 23013 38016 Engene 86 BL (Brantenborggata 15 B) 1 385 968 4 413 1 390 381 1 385 968 -4 41313 Sosiale tjenester - Oppgradering bygningsmassen 9 245 644 968 821 10 214 465 19 647 220 9 432 75513 SUM Sosiale tjenester 20 779 529 2 843 537 23 124 124 55 338 317 32 214 19220 SUM Enøk-tiltak 0 82 292 82 292 10 000 000 9 917 70820 SUM Energikonvertering 6 140 153 5 153 248 11 293 401 19 544 229 8 250 82820 SUM Oppgraderinger tekniske anlegg 3 368 329 1 166 138 4 534 467 8 140 220 3 605 75320 Ufordelt myndighetskrav 10 399 954 6 454 780 16 840 190 38 804 449 21 964 26020 20 Utvikling av eiendommer - Sum 7 673 997 18 174 7 692 171 13 050 000 5 357 82920 Generell investeringsramme 10 134 035 3 500 869 13 634 904 19 112 887 5 477 983Totalt 644 677 071 48 611 716 692 775 301 1 024 926 853 332 550 83419.5.2011 1. tertial 2011 Side 17 av 17

Vedlegg 6Drammen Drift KF – 1. tertialrapport 2011

Drammen Drift KFRapport for 1. tertial 2011Drammen, 20.mai 2011

Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 20111. ØkonomiPer 1. tertial 2011Ved utgangen av 1. tertial har foretaket et underskudd på kr 0,7 mill. Dette er kr 0,5 millsvakere enn budsjettert underskudd per 1. tertial på kr. 0,2 mill.Foretaket har i 2010 vært igjennom en vesentlig omstilling, og vil som følge av dette dra medseg ekstra kostnader i 2011 og 2012. Dette er forhold som er avklart etter at budsjett for 2011ble vedtatt høsten 2010. Nettoeffekt av disse kostnadene er beregnet til kr 1,6 mill for 2011.Justert for omstillingskostnader er foretakets resultat for 1. tertial i tråd med forventningene.Prognose 2011Foretaket driver sin virksomhet i et etterspørselsstyrt marked preget av kortplanleggingshorisont. Oppdragsporteføljen har per 1. tertial en ordrereserve på om lag kr 7mill som anses som tilfredsstillende med hensyn til 2. tertial. Virksomheten er sterktsesongpreget og tilgang på oppdrag i vintersesongen er derfor avgjørende for årets resultat.Det forutsettes at foretaket i løpet av 2. tertial vil lykkes i å sikre egnede oppdrag forvintersesongen 2011/2012.Budsjettert resultat er på kr 0,6 mill for 2011. I tillegg vil foretaket også ha nettoomstillingskostnader i størrelsesorden 1,6 mill. Forutsatt en tilsvarende økning i tilfang avoppdrag opprettholder foretaket sitt budsjetterte resultat.ForutsetningerPrognosen for 2011 bygger på følgende sentrale forutsetninger:a) Tilgang på oppdrag i vinterperioden (oktober-mars).b) Økt tilgang på oppdrag i størrelsesorden 1,6 mill for 2011 for å kompensere for nettoomstillingskostnader.2. Kvalitet / HMSKvalitetForetaket oppgraderer sitt kvalitetssystem og har som mål å etablere et integrertstyringssystem som ivaretar kravene i ISO9001 (kvalitet), ISO14001 (eksternt miljø) ogOHSAS18000 (arbeidsmiljø) i løpet av året.Gjennom året vil det også foretas vesentlige investeringer i kurs og kompetansehevende tiltakfor å videreutvikle foretakets kompetansebase.HMSForetaket bedriver en virksomhet med vesentlig risiko for personskader og legger derfor storvekt på HMS-området.Sykefravær følges opp iht. IA-avtalen.Foretaket avholder månedlige allmøter hvor et av de viktige punktene på dagsorden erHMS for å unngå uønskede hendelser og ulykker.Foretaket har ved utgangen av 1.kvartal et samlet fravær på 11,64 %. Sammenlignet med 1.kvartal i 2010 er det en økning på 2,43 prosentpoeng.2

Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 2011Ansatte 1-3 dager 4-16 dager Over 16 Totaltdager fravær52 0,87 1,83 8,94 11,64Oppfølging av sykefravær har vært i henhold til gjeldende IA – mål:Tett oppfølging av de syke fra første fraværsdag – nærmeste lederVed sykmelding gjennomføres en samtale etter 4 uker – nærmeste leder ogspesialkonsulent.Oppfølgingssamtale etter 8 uker – nærmeste leder, spesialkonsulent og en representantfra Synergi HelseDet rapporteres til NAV gjennom hele prosessen.Det søkes tilretteleggingstilskudd fra NAV for ansatte som er, eller har vært,langtidssykmeldte. I tillegg har det blitt innvilget fritak for egenmeldingsperioden for fleresom har tilbakevendende plager. Foretaket har også fått tilretteleggingstilskudd for å dekkeinnkjøp av utstyr for å forebygge helseplager. Langtidssykefravær i foretaket skyldeshovedsaklig ansatte med slitasjeskader. Det gjelder ansatte i alderen 50 -66 år.3. ResultatregnskapHittil i år 2011Per 30.04.2011Tall i 1000 kr.Regnskap Budsjett Avvik Budsjett PrognoseInntekter 16 640 16 991 ‐351 52 458 52 458Varekjøp 2 420 1 805 615 5 316 9 416Underentreprenører 1 353 2 700 ‐1 347 8 200 4 100Personalkostnader 8 874 7 753 1 121 23 260 23 260Pensjonskostnader 845 1 038 ‐193 3 114 3 114Andre tilvirknings‐, salgs‐ ogadm. kostn.3 162 3 032 130 9 098 9 098Avskrivninger 638 828 ‐190 2 485 2 485Finanskostnader 119 117 2 350 350Sum kostnader 17 411 17 274 ‐142 51 823 51 823Driftsresultat ‐771 ‐283 ‐488 635 6353

Vedlegg 7Drammen Kjøkken KF – 1. tertialrapport 2011

SAK 24/11DRAMMEN KJØKKEN KFRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2011Styrebehandlet 19.mai 2011Side 1 av 11Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

Innhold1. Økonomi ............................................................................................................... 32. Personale ............................................................................................................. 73. HMS – helse, miljø, sikkerhet og balansert målstyring ......................................... 94. Mengdetall, aktiviteter .......................................................................................... 95. Internkontroll - systemer ..................................................................................... 106. Nytt produksjonskjøkken for Drammen Kjøkken KF ........................................... 11Side 2 av 11Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

1. ØkonomiRegnskapet viser et overskudd i forhold til periodisert budsjett for perioden. Budsjettet er sattopp med bakgrunn i regnskapstall for 2010.Det er gjennom slutten av 2009 og begynnelsen av 2010 utarbeidet ny leveringsavtale medPleie- og omsorgstjenesten i Drammen Kommune. Dette for å motivere til at avtalenoverholdes og for å få en forenkling av samhandlingen mellom partene. Den nye avtalen erfremforhandlet med virkning fra 1.april 2010 og har en årlig kostnadsramme på 24,42 mill.Avtalen bygger på ønske fra institusjonstjenesten om en døgnporsjonspakke. For å definereen slik pakke er det tatt utgangspunkt i retningslinjer fra Statens råd for ernæring og fysiskaktivitet og døgnporsjonspakken inneholder matvarer som skal sikre kundene/brukerne etvariert og riktig sammensatt kosthold. Døgnporsjonspakken faktureres per måned à kontoetter antall normerte sengeplasser pr institusjon eller avdeling.Reforhandling av avtalen gir en prisjustering per.01-07-2011 til kr. 140,09 per døgnporsjon.Budsjettet for foretaket er i 2011 splittet opp i 6 forskjellige ansvarsområder: Kafeteria Internsalg Hjemmeboende Ekstern catering Rådhuset politisk Intern cateringRegnskapet for 1.tertial 2011 viser et overskudd i forhold til periodisert budsjett påkr 72 000.-Side 3 av 11Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

Tabell økonomi:Side 4 av 11Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

Side 5 av 11Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

Kommentarer:I forhold til periodisert budsjett.* Inntekter:- Kafeteria (ansvar 100): inntekter fra 10 kafeteriaer. Driftstilskudd 2011 er på kr. 3 733481.- Driftstilskudd er redusert med 2 millioner kroner i 2009 og ytterligere 1 million kroner i2010 og har medført at 2 kafeteriaer i løpet av 1. tertial er ubetjent. I tillegg er 2 kafeteriaerubetjent ca 2 dager pr uke. Dette er de kafeteriaene med lavest omsetning de siste år.Kafeteriainntekter viser et underskudd på 39 000.- kr.- Internsalg (ansvar 120): Dette er inntekter av salg til institusjonstjenesten i Drammenkommune og omfatter à konto - fakturerte døgnporsjoner i forhold til normerte sengeplasser.Internsalg viser et underskudd på 345 000.- kr. i forhold. Dette skyldes at ved reforhandlingav avtalen blir ikke prisjustering med kommunal deflator gjennomført før 1.7.2011.- Hjemmeboende (ansvar 130): Alle inntekter knyttet til matlevering til hjemmeboende somhar vedtak om levering av varm middag. Dette faktureres gjennom Gerica (samlefaktura forhjemmetjenester) og overføres til Drammen Kjøkken KF en gang pr. mnd. Posten viser enøkning i forhold til samme periode i 2010. Salg til hjemmeboende viser et overskudd på288 000,- kr.- Ekstern catering:(ansvar 140): Salg til eksterne kunder har hatt en jevn stigning de sisteår. Eksternsalg viser store variasjoner etter årstid, selv om regnskapet viser økning i forholdtil samme periode i 2010. Overskudd på 466 000,- kr.- Rådhuset politisk:(ansvar 150): Viser et underskudd på 158 000.-kr. som skyldes at detbestilles billigere cateringvarer, for eksempel dagens middag både til bystyret ogformannskapsmiddager.- Intern catering:(ansvar 160): Underskudd på 51 000,- kr. Skyldes noe mindremøtevirksomhet med matlevering internt i kommunen.* Utgifter:På linje med inntektsposter er også alle utgiftsposter i 2011 splittet opp i 6 forskjelligeansvarsområder for å gi en riktig oversikt over faktiske kostnader knyttet til hvert enkeltansvarsområde.- Kafeteria: har et underskudd på 86 000.- kr i totale driftsutgifter.- Internsalg: har et underskudd i på 364 000.- kr i totale driftsutgifter.- Hjemmeboende: har et overskudd på 289 000.- kr i totale driftsutgifter.- Ekstern catering: har et overskudd på 468 000.- i totale driftsutgifter.- Rådhuset politisk: har et underskudd på 156 000.- kr i totale driftsutgifter.- Intern catering: har et underskudd på 49 000.- kr i totale driftsutgifter.Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

- Mat og drikke: Dette er en post som står i forhold til all aktivitet på inntektssiden. Økteutgifter i denne posten skal gjenspeiles ved en positiv tendens i inntekter. Posten viser etunderskudd på 233 000.-kr- Personale: : Totale personalkostnader viser et overskudd på 41 000,- kr. Reduksjon istillinger fra 1.tertial 2010 til 1.tertial 2011. Refusjon sykelønn viser avvik på ca 450 000.- krsom følge av redusert sykefravær.- Engangsutstyr: Posten er budsjettert noe lavere enn 2010 på grunn av overgang til nyttsystem for matombringing til hjemmeboende. Posten viser et overskudd 81 000.- kr.- Strøm/husleie: Postene justeres med kommunal deflator og skal være et ”nullspill” i forholdtil budsjett og fakturert beløp. Postene viser et underskudd på 251 000.- kr . Dette som følgeav økte strømutgifter og etterregning fra 2010 på grunn av en defekt strømmåler.- Transport: Utgifter til transport er justert for 2011 grunnet innleie av ekstern transportør tilenkelte tjenester. Årsaken til dette er langtidssykemelding med etterfølgende permisjon hosegen sjåfør. Underskudd er på 51 000,- kr.- Andre utgifter: er knyttet til rammeavtaler med leverandører. Non - food, transport,vedlikehold av utstyr, datautstyr, forsikringer mv. Overskudd på 351 000.- kr.2. PersonaleSYKEFRAVÆR 1. KVARTAL 2011Sykefraværsprosenten for 1.kvartal i 2010 var 16,15 %. Drammen Kjøkken KF har hatt enpositiv utvikling vedrørende sykefraværet.Totalt sykefravær på 6,45% for 1.kvartal 2011 fordeler seg slik:Sykemelding fra lege 77 %Egenmeldt fravær 23 %Andre permisjoner 42 dagerBarns sykdom 4,5 dagerTidligere års sykefraværsstatistikk viser høyt fravær utover 8 uker. For 2011 er dette talletnull. Dette har bakgrunn i at langtidssykemeldt personale enten har kommet tilbake i arbeid,eller at de har gått over på arbeidsavklaringspenger fra Nav.Drammen Kjøkken KF gjennomfører tett oppfølging av den enkelte i sykmeldingsperioden isamarbeid med NAV og NAV Arbeidslivssenter. Tilrettelagt arbeid for å få den sykemeldtetilbake i arbeid gjennomføres der dette er mulig.Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

EgenmeldtdagerSykem < 16dagerSykemeldt >16 dagerSykemeldt >8 ukerFravær%Kvinner 32,2 40,0 60 0 6,63%Menn 9,0 4,5 30 0 5,97%Sum 41,2 44,5 90 0 6,45%Personalets gjennomsnittsalder ved Drammen Kjøkken KF er høyt, ca 50 år. Sammen medhøy gjennomsnittsalder og lokalenes lite hensiktsmessige fysiske utforming kan dette antas åvære en medvirkende årsak til sykefravær blant de ansatte i Drammen Kjøkken KF. Se forøvrig HMS rapporten. Det er utarbeidet handlingsplan for bedriftshelsetjenesten (SynergiHelse) sitt arbeid i foretaket. Handlingsplanen bygger på forskrift om arbeidsgivers bruk avgodkjent bedriftshelsetjeneste (FOR 2009-09-10 nr 1173.) og omhandler blant annet åforebygge og forhindre påvirkninger i arbeidet som kan føre til arbeidsrelaterte skader,ulykker og sykdommer. I tillegg skal disse utføre lovpålagte helsekontroller ogkonsultasjoner.Arbeidere av Ikke-vestlig opprinnelse pr. 1. tertial 2011Opprinnelse Årsverk % Personer i hele eller % stillingerIkke vest europeisk 7,83 18,59 11 personerVest europeisk 28,80 68,36 48 personerVakante stillinger med tilfeldige vikarer 5,50 13,0642,13 100,00 59 personer inkl de i permisjon(SSB’s definisjon av ikke-vestlige innvandrere legges til grunn, dvs. personer fra Asia inkl.Tyrkia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Øst-Europa.)Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

3. HMS – helse, miljø, sikkerhet og balansert målstyringHMS.Personalet påvirkes negativt av byggets tekniske standard og utforming. Dette er fyldigbeskrevet i tidligere rapporter.Drammen Eiendom KF utfører fortløpende nødvendige reparasjoner på de mest kritiske feilog mangler av byggteknisk art. Det er i siste tertial gjort tiltak i varemottaket for å hindre atleverandører og ansatte skader seg som følge av hull i avløpsrist og asfaltdekke.PersonellskaderHittil i år har vi registrert følgende skader på personell:Dato Type skade LokalbehandlingBehandlet pålege/legevaktPåfølgendesykemeldingTiltakIngenBMSBalansert målekart for Drammen kommune benyttes med noen utvidede punkter for egetforetak.Forslag til nytt målekart er utarbeidet og styrebehandletIntern utdanning1 person har deltatt på sak arkiv grunnkurs.Alle ledere deltar i Drammen kommunes lederutviklingsprogram.Ekskursjon med matmesse for personalet.4. Mengdetall, aktiviteterTOTALE TALL FOR FORETAKET 1.tertial 2011 1.tertial 11Totalt antall måltider 388 793Totalt antall middager 134 926Totalt antall middager pr. dag Middager 134 926 Dager 121,67 1109Antall måltider pr. normert stilling pr. dag Måltider 388 793 Stillinger 40 79,7Sammenligning forrige år 1.tertial 2010 1.tertial 10Totalt antall måltider 371 382Totalt antall middager 126 819Totalt antall middager pr. dag 1042Antall måltider pr. normert stilling pr. dag 69,1Antall måltider og middager viser totalt en økning i forhold til samme periode i 2010.Dette skyldes i hovedsak en økning i ekstern omsetning.Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

5. Internkontroll ­ systemerIK - MAT for kjøkken og kafeteriaIK-systemene er under kontinuerlig utvikling og revisjon.RevisjonBle i sin helhet revidert november 2010. Noe innhold revideres fortløpende ettersom dette eropplysninger tilknyttet leverandør-, kunde- og personalinformasjon som er i stadig endring.BeredskapBeredskapsrutinen er revidert siste gang 14 mai 2009 og kontrollert sist 12.05.2010 og erfunnet i orden.Sjekkliste for kommunens nettsiderVirksomhetsleder/daglig leder er ansvarlig for at nettsider med informasjon om virksomheten/foretaket, dens tjenester og aktiviteter til enhver tid er oppdatert. Virksomheten/foretaket haren webansvarlig.1. Virksomheten/foretaket har rutiner for kontinuerlig oppdatering og kvalitetssikring avinformasjon på nettet, som et minimum 3 ganger årlig.2. Informasjon om virksomhetens/foretakets tjenester er korrekt i henhold til gjeldendeoverordnede dokumenter (økonomiplan, serviceerklæring m.m.)3. Informasjon om priser og gebyrer for virksomhetens/foretakets tjenester er korrekt.4. Alle lenker på nettstedet til relevante søknadsskjemaer, nettsider og annet er korrekte.5. All informasjon om virksomhetens/foretakets prosjekter og aktiviteter er oppdatert.6. Kontaktinformasjon (adresser og telefonnumre) til virksomheten/foretaket/ansatte erkorrekt7. Alle navn og telefonnumre til virksomhetens/foretakets ansatte er oppdatert i kommunensinterne telefonkatalog.Merk punkt 7: Gjøres jevnlig opp mot D-IKT og vil ha full gjennomgang opp mot det nye intranettsystemetLandfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

6. Nytt produksjonskjøkken for Drammen Kjøkken KFEksisterende leieavtale mellom Drammen Eiendom KF og Drammen Kjøkken KF omfatter ca1500 m2 fordelt mellom 2 etasjer i Landfalløya 80 A. Leieforholdet gjaldt til 31.12.2009 medopsjon på ytterligere 3 år. Leieprisen for 2009 er drøyt 1 mill. kr. Fra leieavtalen er beskrevetfølgende i pkt. 5. Lokalenes beskaffenhet: ”Som følge av kort leietid, planlegges ikke iversattstørre vedlikeholdstiltak.”De senere år er det ikke budsjettert med investeringsmidler for foretaket. Det er ikkeforsvarlig å investere i nytt utstyr på grunn av lokalenes beskaffenhet.. Gjenbruksverdien avutstyr som tas i bruk i nåværende bygg er begrenset. Ofte er det vanskelig å tilpassegrensesnittet på gammelt utstyr til ny teknologi som velges når et nybygg planlegges.Alderen på det meste av utstyret ved dagens kjøkken er nå på 15 år eller mer. Dettebegynner å bli en driftsrisiko selv om utstyret vedlikeholdes og repareres i henhold tildriftsrutinene. Dette er ett faremoment i forhold til økte kostnader i forhold til drift ogvedlikeholdsutgifter.Videre er det beskrevet i pkt 8. Offentlige krav og pålegg: ”Krav og pålegg fra offentligmyndighet som gjelder eiendommen og utløser investeringsbehov, som brann- og el - krav,er utleiers ansvar. Leietaker har ansvar for at virksomheten foregår i tråd med lover ogforskrifter og dekker alle kostnader for å ivareta dette.”Drammen Kjøkken KF har tatt initiativ og opprettet kontakt med Drammen Eiendom KF for åvurdere ulike alternativer når det gjelder fremtidig lokalisering av foretaket. Det er budsjettert400 000,- kr. i prosjektmidler til dette formålet i 2010. Midlene disponeres av DrammenEiendom KF.Det er ikke funnet tilgjengelig tomteareal som Drammen kommune besitter. Det er hellerikke planlagte kommunale byggeprosjekter som umiddelbart kan sees i sammenheng medetableringen av et nytt kjøkken.Manglende tilgjengelig tomteareal utgjør en begrensning i forhold til etablering av nyttkjøkken i regi av Drammen Eiendom KF. Arealet vil måtte erverves i markedet som et ledd iutbyggingen av et nytt kjøkken. Det er heller ikke planlagt nye byggeprosjekter somumiddelbart kan sees i sammenheng med Drammen Kjøkken KF sitt behov.Derimot er det flere eksterne aktører i markedet som har respondert på forespørsel om nyelokaler for Drammen Kjøkken KF.Se forøvrig Drammen Eiendom KF`s rapport for 1.tertial 2010.Som følge av gjennomgang av ny eierstrategi er det ikke kommet noen videre innspill idenne saken pr 1.tertial 2011.Landfalløya 80, 3023 DrammenTlf 32047220 Faks. 32047227www.drammen-kjøkken.nosentralkjokken@drmk.noOrg.nr. 990 661 375

Vedlegg 8Drammen Parkering KF – 1. tertialrapport 2011

DRAMMENKOMMUNEDRAMMEN PARKERING KFOrg.nr. 990482624Rapport 1. tertial 2011Styrebehandlet i DPKF 18.05.20Drammen Parkering KFEngene 1,3008 DrammenBesøksadresse: Wergelands gate 13Tlf. 03008 Faks 32046200www.drammen.kommune.noSide 1 av 4

Drammen Parkering KFDrammen Parkering KF har det operative ansvaret for kommunens parkeringstjenester og skalfokusere på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Foretaket skal ivaretaoffentligrettslige myndighetsoppgaver innen parkering og være tjenesteprodusent for tjenestersom ikke konkurranseutsettes.SammendragVirksomheten har i tillegg til daglig drift i 1. tertial arbeidet videre med planlegging avboligsoneparkering, anbudsdokumenter for nytt parkeringsfaglig system, nytt system forileggelser og tilrettelegging for oppgradering av automatparken.Drammen Parkering KF holder budsjetter og er forberedt på å levere det vedtatte eieruttaket på15.9 millioner.OrganisasjonsforholdVed utgangen av 1. tertial var det 21 ansatte i Drammen Parkering KF.Drammen Parkering KF har ingen medarbeidere med fremmedkulturell bakgrunn.Drammen Parkering KF arbeider med kommunens felles arbeidsgiverpolitikk som plattform.Arbeidsmiljø og sykefraværDrammen Parkering KF hadde i første kvartal 2010 et fravær på 11.00 %. Dette er en litennedgang sammenlignet med samme periode i fjor og årsfraværet for 2010. Sykefraværet bestårvesentlighet av langtidsfravær. Virkemidler som er benyttet for å håndtere sykefraværet erbruk av tilrettelegging og gradert sykemelding.Spesielt trafikkbetjentene opplever ofte en tøff arbeidshverdag og i 1. tertial er det innlevert 2anmeldelser for vold mot offentlig tjenestemann, og vi har registrert noe sykefravær relatert tildette. Drammen Parkering KF er bevisst oppfølging av episoder der det forekommertrakassering eller vold og det er utarbeidet klare regler og rutiner for oppfølging av slikesituasjoner. Virksomheten har fokus på problemstillingen og samarbeider medbedriftshelsetjenesten og eksterne fagpersoner for å bidra til forebyggende konflikthåndtering.Det har vært avholdt 2 styremøter hvor det er behandlet 13 saker.ParkeringParkeringsutviklingDet er ca 3300 allment tilgjengelige avgiftsbelagte p-plasser sentralt i Drammen. Ca 850 avdisse er i P-hus. Ca 37% av de avgiftsbelagte plassene er kommunale, mens private aktørerråder over 63 % av avgiftsplassene i byen. På Drammen Parkerings avgiftsplasser er det for 1.kvartal 2011 registrert en samlet beleggsøkning på ca 5% i forhold til sammen periode i fjor.Parkeringshus på StrømsøDrammen Eiendom KF har overtatt eieransvaret for Thamsgaten og Grev Wedel p-hus, mensDrammen parkering KF besørger driften av disse. Drammen Parkering samarbeider medDrammen Eiendom om realiseringen av p-hus Strømsø.

BoligsoneparkeringDet arbeides for å iverksette boligsoneparkering for neste sone som er Nybyen. Oppstart erflyttet fra juni til november, med mål om å få på plass mer effektive og kundevennligebetalings- og administrasjonssystemer.Skilting og teknisk driftDrammen Parkering fikk i januar overført fra Søndre Buskerud politidistrikt skiltmyndighetenfor de parkeringsregulerende skilter på kommunal veg. Skiltvedtak fattes i parkeringsgruppa,der fagpersoner fra kommune, politi og vegmyndigheter er representert. Drammen Parkeringbesørger også oppmerking og skilting av parkeringsregulerende skilt på kommunale veier iDrammen. Det arbeides også for at alle kommunens p-automater skal tilrettelegges for muligetterskuddsbetaling og tilpasses EMV sikkerhetsstandard.ØkonomiDrammen Parkering KFs inntekter er knyttet til parkeringsautomater, inntekter fra gebyr ogtilleggsavgifter, samt salg av tjenester (parkeringskontroll, drift mm) til andre aktører.DriftsresultatRegnskapsrapporten viser et positivt resultat. Budsjettet for 2011 er vedtatt med et resultat på14.6 millioner og et eieruttak på 15.9 millioner. Utviklingen i 1. tertial kan bidra til atDrammen Parkering KF ved årsslutt kan levere det forventede eieruttaket på 15,9 millioneruten å måtte belaste egenkapital.InntekterDriftsinntektene ligger samlet kr 447.000,- over budsjett (+3,8%). Et begrenset fravær hostrafikkbetjentene gir økte håndhevingsinntekter. Også salg av p-kort og private avtaler bidrarpositivt på inntektssiden.UtgifterRegnskapsrapporten viser et samlet mindreforbruk på personalkostnader på kr 881.000,-.Mindreforbruket er knyttet til at planlagt ansettelse har blitt utsatt på grunn av endring avtidspunkt for boligsoneoppstart, samt høyere refusjon av sykelønn enn budsjettert. Det er ogsåbrukt mindre penger enn på konsulenthjelp. Merforbruket på konto 65 skyldes leie av maskinfor snørydding av p-husene i vintermånedene. Enkelte regninger forbundet medautomatdriften har ikke blitt belastet 1. kvartal på grunn av sen fakturering og bidrar dermedtil reduserte utgifter målt mot budsjett.Investeringer.Drammen Parkering KF har for 2011 fått innvilget 1.2 millioner i investeringsmidlerøremerket nytt parkeringsfaglig system og oppgradering av automater. Realisering av dette erplanlagt i 2. halvår 2011.BalanseDet er i 1. tertial ikke foretatt økonomiske disposisjoner som påvirker virksomhetens balanse.

Rapport 1. tertial 2011 for Drammen Parkering KFJanuar - AprilKonto Art Beløp Beløp Periodisert Avvik i kr %-avvik2010 2011 budsjett30 Parkeringsinntekter -7 661 -7 244 -6 975 269 10430 Privat parkeringshåndheving -588 -2 675 -2 394 281 11230 Annen kontroll/drift -3 -10 -11 -1 031 Gebyr og tillegg -1 849 -2 181 -2 282 -101 96-10101-12110 -11 663 447 103,8350 Fastlønn 2 405 2 675 3 191 516 8453 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 0 0 0 0 054 Arb.avgift og pensjonskostnader 618 671 903 232 7458 Refusjoner, sykelønn -238 -250 -145 105 17259 Anne personalkostnad 73 42 71 29 602 857 3 138 4 019 881 78,0860 Av- og nedskrivninger 0 0 0 0 062 Produksjonsenergi 7 5 7 2 6763 Kostnader lokaler 348 357 361 4 9964 Leie av maskiner og lignende 727 1 317 1 464 147 9065 Verktøy 33 160 127 -33 12666 Vedlikehold 95 55 141 86 3967 Fremmed tjeneste 422 449 651 202 6968 Kontorkostnad 65 104 136 32 7769 Telefon, porto, ol 11 16 32 16 501 708 2 463 2 919 456 84,3870 Kostnad transportmidler 83 51 54 3 9471 Kostnad reiser ol 12 6 80 74 873 Reklame og informasjon 43 6 71 65 874 Kontingenter 39 47 30 -17 15777 Tellegebyr 97 76 126 50 6078 Tap av krav / avskrivinger 37 41 33 -8 123312 227 395 168 57,5280 Renteinntekter, bankinnskudd -56 -119 -100 19 11981 Rentekostnader 16 1 0 -1 0-40 -118 -100 18 118,00Saldo -5 264 -6 400 -4 430 1 970 144 %

Vedlegg 9Drammensbadene KF – 1. tertialrapport 2011

DRAMMENSBADET KFSaksnr. Møtedato14/11 18.05.11RAPPORT 1. TERTIAL DRAMMENSBADET KF 2011Forslag til vedtak:1. Styret konstaterer at Drammensbadet KF har styrket sin driftsøkonomi og øktbesøksgrunnlaget, og er fornøyde med å ligge foran i forhold til periodisert budsjettog besøkstall.2. Styret ber administrasjonen om å jobbe med å bedre innkjøpsrutinene og reduserevarelagerverdien. Kuranthet på varelager vurderes per 31.12 for mulig tapsføring.

RAPPORT 1. TERTIAL 2011FORDRAMMENSBADET KFInnledningDrammensbadet KF har hatt en markert økning i besøkstallet så langt i 2011, i forhold tiltidligere år. Vi har tilbakemeldinger på at vårt nedslagsfelt er blitt større. Dette gjelderspesielt mot Oslo og Vestfold. Andelen av faste kunder fra Drammen og den nære omegn harøkt. Tendensen fra høsten 2010 har holdt seg, med økning av kurselever, årskort ogvelværekunder. I tillegg registrerer vi økning i salg av enkeltbilletter, spesielt i helgene og iskoleferier.Til forskjell fra tidligere vintre har besøkstallet vært høyere på helgedager med godt skiføre,det har vært mindre svingninger mellom hverdag og helg i antall besøkende. Dette mener viskyldes bedring i servicenivå og målrettet markedsføring, som har gjort Drammensbadet kjenti et større omlandRegnskapsrapporten viser et resultat på kr. 1,4 mill. Salgsinntekter for perioden ble på kr.14,3 mill., som er kr. 1 mill. bedre enn budsjettet. Driftskostnader ble kr 0,4 mil. lavere ennbudsjettert.Visjon:Drammensbadet bidrar til helse og velvære for besøkende i alle aldre.Mål:Drammensbadet skal besøkes av minst 330 000 fornøyde kunder hvert år, som opplever godservice og ønsker å komme tilbake.Måloppnåelse:Besøket i 1. tertial ble 141 427 besøkende, som er 19 317 flere enn budsjettert. Det gir etgjennomsnitt på 1 189 besøkende per dag. Besøkstallet er 15,8 % høyere enn budsjettert ogbidrar til å kompensere for at vi har lavere omsetning per besøkende enn budsjettert. Se tabellunder.Besøket i påsken var det som skuffet mest i perioden, da dette var 37 % lavere enn påsken i2010. Dette skyldes sen påske og særdeles varmt og pent vær.Resultat 1. Måltall 1. Avvik i tall Avvik i Måltall 2011tertial tertial%Inntekt kr 14 247 083 kr 13 265 000 + kr 982 083 + 7,4 % kr 37 900 000Besøk, antall kunder 141 427 122 100 + 19 317 + 15,8 % 330 000Omsetning per besøkende kr 100,74 kr 108,64 - kr 7,90 - 7,3 % Kr 115Tabell 1: Viser våre vedtatte måleparametre per 1. tertial, antall besøkende, salgs- ogdriftsinntekter og omsetning per besøkende.Våre verdier:Vi har i en felles prosess med ansatte definert våre fire verdier, som er: respekt, åpenhet,ærlighet og humør. Disse hentes frem på personalmøter og er utgangspunkt for internediskusjoner på hvordan dette påvirker oss i det daglige.

Delmål 1: Drammensbadet skal ha fornøyde kunder, som opplever trygghet og god service.Vi har en høy andel faste kunder som benytter Drammensbadet til trening og velvære. Vi økerantall årskort på velvære og badekort, og holder oss stabilt høyt på årskort trening/bad. Totalthar ca 3 300 personer årskort og 6 mnd kort, og disse har i perioden avlagt oss ca 51 000besøk. (utgjør 36 % av totalt antall besøk). I tillegg utgjør klippekort og kurselever ca 16 %av totalt antall besøk.I helger og ferier har besøkstallet i 2011 vært høyere enn tidligere. Når vi sammenligner salgav enkeltbilletter lørdager og søndager i 2011 med tilsvarende dager i 2010 er økningen på 21%.Tabellen under gir en pekepinn på at blant enkeltbillett kundene øker andelen tilreisende fraOslo/Akershus og Vestfold.Drammen Øvrige Oslo/Akershus VestfoldBuskerud1. tertial 2011 43 % 22 % 15 % 19 %3. tertial 2010 42 % 29 % 11 % 16 %Tabell 2: Viser i prosent oversikt over hvor kunder som kjøper enkeltbillett i helgen og iskoleferier har sin bostedsadresse.Delmål 2: Drammensbadet skal være et rent og innbydende badeanlegg med godtvedlikehold.Det jobbes kontinuerlig med justeringer i rutiner for renhold og oppfølging avvedlikeholdsoppgaver. Det er stor slitasje på mange deler av bygget og inventaret.To tilbakevendende problemer er løst i løpet av perioden; det er montert inn ny innmat iinngangspartiet (rondellen) og nye startpaller er kommet på plass.Det jobbes med å komme videre med to andre utfordringer, badstuer og løse fliser. Vi har håpom utbedring i løpet av sommeren.Saken om vannlekkasje er foreløpig avvist av Drammen Eiendom og vi forholder oss til detteinntil videre. Vannforbruket for sommerperioden vil bli registrert daglig.Delmål 3: Drammensbadet skal ha motiverte, lojale og kompetente ansatte.Vi har ved utgangen av 1. tertial 40 ansatte fordelt på 33 årsverk.Det er avholdt 3 personalmøter i løpet av perioden, ca. hver 6. uke.Det er gjennomført, renholdskurs, vannbehandlingskurs, 3 stk førstehjelpskurs ogstandardisert opplæring av nye ekstrahjelper.Vi har hatt representanter på Badeteknisk messe og på studietur til Pirbadet/Trondheim iforbindelse med planlegging av NM langbane.HMSDet er registrert 25 småskader på kunder og 6 tilfeller av tyveri fra garderobene i løpet avåret. Frekvensen av tyveri holder samme lave nivå som etter skifte av garderobelåser.Tyverisakene gjelder stort sett ikke innlåste eiendeler. Av skader er det kuttskader somdominerer.Det er registrert 1 småskade på ansatte, som er behandlet i HMS-gruppen.HMS-gruppen har hatt ett møte, og det er i henhold til krav fra Miljøfyrtårn levert rapport for2010.

SykefraværSykefraværet for 1. kvartal ble 8,85 %. Dette er en tydelig økning i forhold til 2010 ogskyldes langvarig sykdom. Alt sykefravær følges opp i henhold til avtalen om Inkluderendearbeidsliv.PraksisplasserDet har vært 2 personer hos oss i praksisplass i regi av DIAS og Podium Vi er opptatt av åvise frem Drammensbadet også som en samarbeidspart i et inkluderende arbeidsliv.Delmål 4: Drammensbadet skal ha spennende aktiviteter og minst 12 arrangement i året,av god kvalitet.I løpet av perioden har vi, alene eller sammen med andre, hatt flere enkeltståendearrangement:Svømmekurs – seks kurs per ukeHerrenes AftenUoffisielt Norgesmesterkap i innendørs orienteringSvømmestevne Marienlyst OpenMaratonspinningAktivitet ifm. Jubileumsstafetten til DrammensidrettenDiverse bedriftsarrangement på velværeavdelingenVåre ”tilleggsaktiviteter”, oppblåsbart klatrefjell, kajakker og FunBallz, er fortsatt populæreblant barna.Det er maksimal utleie/utnyttelse av kursbassenget hvor alt av svømmeopplæring etc foregår.Delmål 5: Drammensbadet skal være et synlig og profilert trenings- og opplevelsesanlegg iDrammensregionenDet er i løpet av perioden gjennomført en rekke markedskampanjer alene og sammen medsamarbeidspartnere. Vi har langsiktige avtaler med kinoer og Aftenposten, i tillegg har videltatt på kampanjer i regi av Badelandene.no på P4 og i VG.Vi jobber spesifikt med å synliggjøre vår nærhet til Oslo og vår satsing/fokus på trening,helse og velvære. Drammensbadet skal være Norges beste treningsarena for svømming, entendu satser aktivt eller er ivrig mosjonist.Vår nettside har fortsatt stor trafikk med et gjennomsnitt på 240 treff per dag, og 17 260 unikebrukere.

ØkonomiTendensen i regnskapet er at inntektene ligger godt foran periodisert budsjett, hvor spesieltfebruar og mars ga oss 0,8 mill i økte inntekter i forhold til budsjett. Kostnadene holdeslavere enn budsjettert og gir oss en innsparing i akkumulerte kostnader på kr 0,4 mill i forholdtil budsjett. Resultat per 1. tertial er kr 1,4 mill bedre enn periodisert budsjett, og kr 2,5 mill.bedre enn 1. tertial i 2010.InntekterDen tendensen vi så utover høsten 2010 har vedvart i forhold til besøkstall og omsetning perbesøkende. Vårt måltall for omsetning per besøkende er for optimistisk, men dette veies oppav godt besøkstall. Det gode besøket gir oss en merinntekt i forhold til budsjett på kr983 082,- per 1. tertial.Omsetningen per besøkende er på drøyt kr 100, som er ca kr 4 bedre enn samme periode i2010. Inntektene er kr 2 mill. høyere enn 1. tertial 2010, dette skyldes i hovedsak økte priserog økt besøk.Prognose inntekter for 2011Med den gode starten 2011 har gitt oss forventer vi å levere på budsjett. På grunn avusikkerhet knyttet til sommerbesøket og optimistiske omsetningsmål per besøkende blir detfor tidlig å kunne konkretisere utover budsjettmålet.Innkjøp til videresalgDet er gjennomført varetelling og beholdningsendring per 30.4.Det arbeides med å redusere varelager og vurdering av varekuranthet gjøres per 31.12PersonalkostnaderVi har en innsparing på personalkostnadene i forhold til budsjett med kr 19 552,-.Av- og nedskrivningerAlle av- og nedskrivninger skjer per 31.12DriftskostnaderDet er en innsparing på kr 389 427,- i forhold til periodisert budsjett, dette skyldes i hovedsaklavere kostnader til energi og vann. Øvrige driftskostnader har kun mindre avvik.Annen driftskostnadDet er et merforbruk på kr 146 216,- i forhold til periodisert budsjett og skyldes i hovedsak atkostnader knyttet til markedsføring ikke følger samme fordeling som i 2010.Prognose driftskostnader for 2011På grunn av usikkerhet knyttet til energipris, energiforbruk og vannforbruk er prognosen foråret å levere på budsjett.DriftsresultatRegnskapsrapporten viser et positivt avvik i forhold til budsjett på kr 1,4 mill. Dette skyldesøkte salgsinntekter med kr 1 mill og lavere driftskostnader med kr 0,4 mill enn periodisertbudsjettert.Prognose driftsresultat for 2011Vi legger til grunn at tendensen på inntektssiden skal holde seg gjennom året og forventer atinntektene blir på budsjett. På kostnadssiden er usikkerheten i stor grad knyttet til energipris,energiforbruk og vannforbruk. På bakgrunn av dette forventer vi årsresultat som budsjettert.InvesteringerDet er gjort innkjøp av banetau til ca kr 50.000,-, som er iht. investeringsbudsjettet.

Resultatregnskap Drammensbadet KF - 2011Resultat Resultat Budsjett Budsjett1. tertial20101. tertial20111. tertial2011 Avvik 20113 SALGS- OG DRIFTSINNTEKT30 Salgsinntekt kafè og velværekafè -1 514 881 -1 752 419 -1 557 500 194 919 -4 450 000Salgsinntekt badebutikk -465 114 -579 711 -596 750 -17 039 -1 705 000Salgsinntekt treningstøy -102 368 -140 372 -262 500 -122 128 -750 000Salgsinntekt velværebeh./produkter -173 186 -164 836 -175 000 -10 164 -500 000Salgsinntekt solarium -62 215 -71 090 -50 750 20 340 -145 00031 Salgsinntekt billetter og kort -8 441 041 -10 175 329 -9 425 344 749 985 -26 929 55036 Kurs -611 261 -757 625 -446 001 311 624 -1 274 290Utleie basseng, treningssal etc -611 709 -605 702 -751 155 -145 453 -2 146 160SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT -11 981 775 -14 247 084 -13 265 000 982 084 -37 900 000Tilskudd Drammen kommune -5 498 667 -5 666 668 -5 666 668 0 -17 000 000SUM INNTEKTER -17 480 442 -19 913 752 -18 931 668 982 084 -54 900 0004 VAREKOSTNADInnkjøp kafè og velværekafe 872 949 953 291 866 250 -87 041 2 475 000Innkjøp badebutikk 298 792 248 606 332 500 83 894 950 000Innkjøp treningstøy - 66 523 105 000 38 477 300 000Innkjøp velværebeh./produkter 150 336 157 057 119 000 -38 057 340 000Solariumskostnad - 42 112 26 250 -15 862 75 000Beholdningsendring varetelling - -115 685 - 115 685 -SUM VAREKOSTNAD 1 322 077 1 351 904 1 449 000 97 096 4 140 0005 LØNNSKOSTNAD50 Lønn ansatte 4 633 559 5 342 298 5 374 000 31 702 15 715 90053 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 2 667 1 499 2 000 501 230 00054 Arbeidsgiveravg og pensjonskost 1 172 949 1 332 664 1 293 899 -38 765 4 492 60058 Offentlig ref. vedr. arbeidskraft -193 849 -287 803 (233 332) 54 471 -700 00059 Annen personalkost, yrkesskadefors 67 086 109 858 81 500 -28 358 161 500SUM LØNNSKOSTNAD 5 682 412 6 498 516 6 518 067 19 551 19 900 0006 AV- OG NEDSKRIVNINGER60 Av- og nedskrivninger 0 0 0 0 646 0006 DRIFTSKOSTNADER62 Energi, brensel og vann vedr produksjon 1 551 307 830 847 964 045 133 198 5 055 00063 Kostnader lokaler 6 805 080 7 151 571 7 333 034 181 463 20 810 80064 Leie driftsmateriale 259 087 259 437 268 668 9 231 806 00065 Verktøy, inventar og driftsmateriale 167 025 177 091 160 000 -17 091 480 00066 Reparasjon og vedlikehold 156 115 157 575 160 000 2 425 580 00067 Fremmed tjeneste 117 480 85 365 138 167 52 802 510 00068 Kontorkostnad, trykksak o.l 115 334 149 409 168 404 18 995 505 20069 Telefon, porto o.l 32 515 41 232 49 636 8 404 135 000SUM DRIFTSKOSTNADER 9 203 943 8 852 527 9 241 954 389 427 28 882 0007 ANNEN DRIFTSKOSTNAD70 Kostnad transportmidler 6 968 15 127 16 664 1 537 30 00071 Kostnad og godtgj for reiser, diett, bil o.l 5 187 10 765 10 000 -765 30 00073 Salgs-, reklame, og representasjon 351 289 362 554 250 000 -112 554 750 00074 Kontingent og gave 5 650 3 105 3 336 231 30 00075 Forsikring skade, ansvar kunder 10 200 15 600 16 000 400 62 00077 Annen kostnad 24 110 40 285 5 220 -35 065 80 000SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD 403 404 447 436 301 220 -146 216 982 000SUM KOSTNADER 16 611 836 17 150 383 17 510 241 359 858 54 550 0008 FINANSINNTEKT OG KOSTNAD81 Finanskostnad 41 617 7 997 107729 99 732 350 000RESULTAT (826 989) -2 755 372 -1 313 698 1 441 674 0

Vedlegg 1Balanse pr 30.4 - Drammensbadet KFEiendelerAnleggsmidlerInventar og driftsmidler 3 798 245,00Finansielle anleggsmidler -118 140,00Sum anleggsmidler 3 680 105,00OmløpsmidlerVarelager 679 525,00Tilskudd Drammen Kommune 5 666 668,00Kortsiktige fordringer 1 603 365,00Kontanter/kasser 48 375,00Bank -3 456 403,00Sum Omløpsmidler 4 541 530,00Sum Eiendeler 8 221 635,00Gjeld og EgenkapitalEgenkapitalInnskutt egenkapital -619 461,00Negativ Egenkapital 764 645,00Sum Egenkapital 145 184,00GjeldLangsiktig gjeldGjeld Drammen kommune (inkl forpliktelser) -3 435 000,00Sum Langsiktig gjeld -3 435 000,00Kortsiktig gjeldSkatter og avgifter -1 545 580,00Kortsiktig gjeld -2 628 425,00Leverandørgjeld -757 814,00Sum kortsiktig gjeld -4 931 819,00Sum Egenkapital og gjeld -8 221 635,00

Vedlegg 10Elevundersøkelser våren 2011

ELEVUNDERSØKELSER VÅREN 20111. Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn vår 2011Elevundersøkelsen i skolene benyttes til å arbeide med to grunnleggende spørsmål:Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutviklesine faglige interesser på skolen?Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverdog gjensidig respekt?Alt vi gjør i prosjektet Norges beste skole har fokus på disse to spørsmålene. Et godtlæringsmiljø er viktig for elevenes læring og mestring. Det å utvikle et godt læringsmiljø,krever at både personalet og elevene involverer seg i utviklingsarbeid som fokuserer påsammenhengen mellom faglig utvikling og skolens miljø. Lysten til å lære opprettholdes nårelevene mestrer sine oppgaver, det vil si når de føler at de behersker noe, lærer noe, skapernoe og utvikler seg. En vellykket tilpasset opplæring og faglig sterke lærere kan bidra til etgodt læringsmiljø.Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket5. - 7. trinn Vår 2011 2171 2047 94,295. – 7. trinn Vår 2010 2118 1990 93,961. Motivasjon og innsatsDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Grønn Grønn1.2 Innsats Grønn Grønn1.3 Lyst til å lære Grønn Grønn1.4 Trivsel med skolearbeid Grønn Grønn2. MiljøDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn2.1 Trivsel Grønn Grønn2.2 Trivsel med lærerne Grønn Grønn2.3 Mobbing på skolen Gul - Gul -Drammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn4. Elevmedvirkning og rådgivning4.2 Elevdemokrati Grønn GrønnDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn5.1 Elevens evner og forutsetninger5.1.2 Tro på egen læringsevne Grønn GrønnDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn5.3 Arbeidsoppgaver og tempo5.3.1 Mestring Grønn Grønn5.4 Organisering av skoledagenDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn5.4.1 Forholdet lærer-elev Gul + Gul +5.4.2 Arbeidsro Gul - Rød1

5.4.3 Orden og oppførsel Grønn Grønn5.4.5 Faglig støtte Grønn GrønnDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn5.5 Læringsarena og læremidler5.5.1 Fysisk læringsmiljø Grønn Grønn5.6 Arbeidsmåter og arbeidsmetoderDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn5.6.1 Arbeidsmåter i engelsk Grønn Grønn5.6.2 Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Grønn5.6.3 Arbeidsmåter i norsk Grønn Grønn5.6.4 Arbeidsmåter i matematikk Grønn Grønn5.6.5 Arbeidsmåter i samfunnsfag Grønn Grønn5.6.6 Arbeidsmåter i naturfag Grønn Grønn5.7 VurderingDrammen kommune -Vår 2011 - 5. - 7. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 5. - 7. trinn5.7.1 Læringskultur (Vurdering for læring) Grønn Grønn5.7.3 Faglig veiledning Grønn GrønnFargene grønt, gult og rødt brukes for å illustrere skolenes kvalitet på de områdene som målesi undersøkelsen. Grønt indikerer at nivået på skolenes resultater er høyt og rødt indikerer atnivået er lavt. Når resultatet er gul-, betyr det at nivået er nærmere rødt enn grønt. Nårresultatet er gul+, betyr det at nivået er nærmere grønt enn rødt.Konsekvensene av dette regelsettet er at når en skole kjennetegnes av et høyt nivå, det vil sigrønt, vet vi at resultatet skiller seg ut i den grad at det ikke tilfeldigvis kunne ha vært rødt. Vikan også si at en skole som kjennetegnes av et lavt nivå, det vil si rødt, skiller seg så mye ut atdet ikke tilfeldigvis kunne vært grønt. Dette sier mer om retning enn det vi tidligere har klart åfå fram ved gjennomsnittspoeng.Noen kommentarer:Miljø:I følge elevene forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes fremdeles en gruppe eleversom sier de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Tallet har riktignok gått ned fra 11,5% til 9,4 %, men det er fremdeles alt for høyt. Resultatet er derfor også fremdeles nærmererødt nivå enn det er grønt. Andelen elever som sier de blir mobbet flere ganger i uken har gåttned fra 3,6 % i 2010 til 2,8 % i 2011. Samtidig som det bare er ca. 70 % av elevene somoppgir at de aldri blir mobbet, sier elevene at de trives godt sammen med lærerne sine, atlærerne er hyggelige mot dem og at lærerne gir dem lyst til å jobbe mer med fagene. Elevenesier de trives godt på skolen, sammen med elevene i gruppen/klassen og i friminuttene.Med innføring av trivselsledere i friminuttene og antimobbeprogrammet PALS, samtidig somlærerne fortsetter innsatsen mot mobbing, håper vi vil gi enda bedre resultater i årene somkommer.Organisering av skoledagenElevene opplever at det er mer arbeidsro i klassen nå enn forrige skoleår. I 2010 sa 40,4 % avelevene at lærerne ofte eller svært ofte/alltid brukte lang tid på å få ro i klasserommet. 38,2 %av elevene svarer det samme i 2011. Det finnes elever som sier at de ikke blir forstyrret avandre elever og at det er god arbeidsro i timene, men det er fremdeles 29,7 % av elevene somikke mener dette og som opplyser at de ofte eller svært ofte blir forstyrret av medelever.2

Tilsvarende tall fra 2010 var 32,0 % av elevene, men selv om det er en positiv endring fra ifjor, og lærerne også mener de opplever en bedring, er det fremdeles en vei å gå før vi har detarbeidsmiljøet vi ønsker. Norges beste skoles satsing på klassemiljø ser ut til å ha effekt, menresultatet er gult selv om det er nærmere rødt nivå enn grønt nivå.Elevenes fordeling 5. – 7. trinn3

Høy på miljø-lav på motivasjon6,04 % av elevene på 5. – 7. trinn i drammensskolen oppgir at miljøet er godt på skolen,samtidig som motivasjonen ikke er så høy. Det er en økning fra året før, og indikerer atlæringstrykket og motivasjonen bør økes på disse trinnene. Teoretisk forventer vi at det erviktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kanvise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelperhverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære.Lav på miljø-høy på motivasjon13,47 % av elevene oppgir at miljøet ikke er så godt på skolen, samtidig som motivasjonenderes for skolearbeid er høy. Vanligvis vil elever med denne svarprofilen virkelig ønske åarbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dettetrenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert, det kan også bety at de opplever at de erekskludert. Elevene trives ikke så godt på skolen, og det er derfor viktig at lærerne har etspesielt øye og ”ser” disse elevene. Tilsvarende tall for 2009 var 14,82 %.MidtenHer ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo.Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middelsgodt. På 5.- 7. trinn i drammensskolen utgjør denne elevgruppen 7,11 % av elevene i 2011,mot 6,54 i 2010.Høy på miljø-høy på motivasjon68,36 % av elevene i drammensskolen på disse klassetrinnene oppgir at miljøet er godt påskolen og at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilenvirkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette ogvedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Dette erder hvor vi ønsker at alle elevene i Drammen skal være, men det er lite endring fra 2010. Meden større satsing på skolemiljøet bør det ikke være så vanskelig å dreie de elevene som i dagsier de har høy motivasjon, men synes skolemiljøet ikke er så bra til å komme i dennekvadranten.Lav på miljø-lav på motivasjon5,2 % av elevene oppgir gjennom sine svar i elevundersøkelsen at miljøet på skolen ikke er såbra, samtidig som motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk kan vi forvente at disse elevene haropplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil deheller ikke anstrenge seg for å nå dem, og de opplever heller ikke at lav måloppnåelse erforbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende åtro at det er i denne gruppen vi finner de elevene som kan stå i fare for å ikke fullførevideregående opplæring. 4,78 % av elevene svarte i 2010 at de tilhørte denne gruppen, sådenne utviklingen er negativ og noe det straks må tas tak i.4

2. Elevundersøkelsen 8. – 10. trinn vår 2011Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket8 - 10. trinn Vår 2011 2100 1832 87,248. – 10. trinn Vår 2010 2118 1866 88,101. Motivasjon og innsatsDrammen kommune - Vår2011 - 8. - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. - 10. trinn1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Grønn Grønn1.2 Innsats Grønn Grønn1.3 Lyst til å lære Grønn Grønn1.4 Trivsel med skolearbeid Gul + Gul -2. MiljøDrammen kommune - Vår2011 - 8. - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. - 10. trinn2.1 Trivsel Grønn Grønn2.2 Trivsel med lærerne Grønn Grønn2.3 Mobbing på skolen Gul + Gul +3. LæringsstrategierDrammen kommune - Vår2011 - 8. - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. - 10. trinn3.1 Kontrollstrategier Grønn Gul +3.2 Utenatstrategier Gul + Gul -3.3 Utdypningsstrategier Gul + Gul -4. Elevmedvirkning og rådgivningDrammen kommune - Vår2011 - 8. - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. - 10. trinn4.1 Medbestemmelse Gul - Gul -4.2 Elevdemokrati Grønn Grønn4.3 Karriereveiledning Gul + Gul +5.1 Elevens evner og forutsetningerDrammen kommune - Vår2011 - 8. trinn - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. trinn - 10. trinn5.1.1 Tilpasset opplæring Grønn Grønn5.1.2 Tro på egen læringsevne Gul + Gul +Drammen kommune - Vår2011 - 8. trinn - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. trinn - 10. trinn5.2 Arbeidsplaner og læreplanmål5.2.1 Kunnskap om mål og krav Grønn GrønnDrammen kommune - Vår2011 - 8. trinn - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. trinn - 10. trinn5.3 Arbeidsoppgaver og tempo5.3.1 Mestring Grønn Grønn5.4 Organisering av skoledagenDrammen kommune - Vår2011 - 8. trinn - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. trinn - 10. trinn5.4.1 Forholdet lærer-elev Gul - Gul -5.4.2 Arbeidsro Rød Rød5.4.3 Orden og oppførsel Gul - Gul -5.4.5 Faglig støtte Grønn GrønnDrammen kommune - Vår2011 - 8. trinn - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. trinn - 10. trinn5.5 Læringsarena og læremidler5.5.1 Fysisk læringsmiljø Gul - Rød5

5.6 Arbeidsmåter og arbeidsmetoderDrammen kommune - Vår2011 - 8. trinn - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. trinn - 10. trinn5.6.1 Arbeidsmåter i engelsk Gul + Grønn5.6.2 Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Grønn5.6.3 Arbeidsmåter i norsk Grønn Gul +5.6.4 Arbeidsmåter i matematikk Grønn Grønn5.6.5 Arbeidsmåter i samfunnsfag Grønn Gul +5.6.6 Arbeidsmåter i naturfag Grønn Grønn5.7 VurderingDrammen kommune - Vår2011 - 8. trinn - 10. trinnDrammen kommune - Vår2010 - 8. trinn - 10. trinn5.7.1 Læringskultur (Vurdering for læring) Gul + Gul +5.7.2 Tilbakemelding Grønn Grønn5.7.3 Faglig veiledning Grønn Grønn5.7.4 Underveisvurdering Grønn Grønn5.7.7 Planlagte samtaler Grønn Gul +Noen kommentarer:I 2010 var elevenes tilbakemelding til ungdomstrinnet at det var 16 områder hvor skolenehadde et betydelig forbedringspotensiale. Dette har ungdomstrinnet tatt alvorlig, og det erforbedringer på halvparten av områdene i løpet av et år. Det betyr at det skjer endringer påungdomstrinnet og at de drar i positiv retning.Motivasjon og innsatsSom i fjor er elevene svært positive i omtale av egen innsats og motivasjon for skolearbeidet.I 2010 oppga 64,4 % av elevene at de likte de fleste fagene, men de likte ikke så godt å jobbemed dem. Kun 50,6 % av elevene sa at de likte å gjøre skolearbeid og jobbe med fagene. Detsa oss at vi hadde en jobb å gjøre i forhold til å få elevene til å forstå at det er nødvendig meden egeninnsats for å få resultater. I forbindelse med prosjektet Norges beste skole, er detopprettet nettverk for lærere i fagene norsk og matematikk. Disse har jevnlige samlinger hvormålet er kompetanseheving og deling av ”den gode praksis”. Fokus på arbeidsmåter i fageneog læringsstrategier er muligens det som i 2011 får 68,3 % av elevene til å si at de liker defleste fagene på skolen og hele 61 % sier at de liker å gjøre skolearbeid og jobbe med fagene.MiljøElevene oppgir at de trives på skolen og med venner og lærere, men andelen elever som sierde blir mobbet en eller flere ganger i uken har likevel økt fra 5,2 % til 6,5 %. At det totaleresultatet likevel er gult, og nærmere grønt enn rødt, skyldes at det samtidig er noen flereelever i år som sier de aldri blir mobbet, og kulturen for å si fra til lærerne om de oppdagermobbing har blitt bedre. I fjor sa 31,5 % av elevene at de ofte eller alltid sa fra til lærerne nårde oppdaget mobbing. I år sier 36,6 % av elevene at de sier fra. Det er en positiv utvikling og iprosjektet Norges beste skole vil det i 2011 bli satset enda sterkere på jobbingen medskolemiljøet. Dette, sammen med satsingen på antimobbeprogrammet PALS, vilforhåpentligvis også medvirke til bedre resultater på organisering av skoledagen.Organisering av skoledagenDet er flere elever i 2011 enn i 2010 som sier at lærerne kommer presis til timene, at lærerneikke trenger å bruke mye tid på å få ro og at de er hyggelige mot lærerne sine, men det finnesen gruppe elever som ikke synes dette. Resultatet er fremdeles nærmere rødt nivå enn grøntnivå, men resultatene er likevel mer positive enn i 2010.6

Noen elever i utvalget sier lærerne på skolen har de samme reglene for oppførsel og at lærernereagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene, men det finnes fremdeles en gruppeelever som ikke mener dette slik at resultatet er det samme som i fjor.LæringskulturMajoriteten av elevene sier de har lærere som gir dem faglig støtte og hjelp i fagene hvis deter noe de ikke forstår eller noe de ikke greier på egen hånd. Andelen elever som sier de ikketør si hva de mener i timene har sunket fra 11 % til 10 %, mens andelen elever som later somde forstår mer enn de egentlig gjør, har økt fra 18,8 % i 2010 til 20,9 % i 2011. Dette erforuroligende og vil vanskeliggjøre arbeidet for lærerne med å tilpasse opplæringen til denenkelte elev.Elevene sier de ofte får skriftlig og muntlig tilbakemelding på faglig arbeid og arbeidsinnsats.Fysisk læringsmiljøElevene er fremdeles ikke godt fornøyd med det fysiske miljøet på skolen. Det er spesielttoalettene som 57,5 % av elevene ikke er særlig fornøyd med. Lærebøker og utstyr, samtskolebygget er det de er mest fornøyd med. Utearealene får høyest score, da 53,7 % avelevene sier de er svært fornøyd/ fornøyd med disse. Det er en økning på 4,1 prosentpoeng fra2010.Elevenes fordeling7

Høy på miljø-lav på motivasjonI denne kvadranten ser vi hvor mange elever som oppgir at miljøet er godt på skolen, samtidigsom at motivasjonen ikke er så høy. Andelen av elever som mener dette har gått ned fra 15.4% til 14,5 %, og det er en positiv utvikling når man ser hvordan elevene fordeler seg i deandre kvadrantene. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen åvære inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikkenødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er detsentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære.Lav på miljø-høy på motivasjonI 2010 oppga 9,2 % av elevene på 8. – 10 trinn at miljøet ikke var så godt på skolen, men at dehadde en høy motivasjonen for skolearbeid. Elever med denne svarprofilen ønsker som regelvirkelig å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i etarbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert, men det kanogså bety at de opplever at de er ekskludert. Denne andelen har i 2011 steget til 10,53 %, mendet er likevel positivt fordi det ser ut til at endringen er til fordel for høyere motivasjon forskolearbeidet uansett hva de mener om miljøet.Midten8,41 % av elevene på 8. – 10. trinn kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synesmiljøet er middels godt. I 2011 er andelen redusert til 7,33 %.Høy på miljø-høy på motivasjon56,56 % av elevene har plassert seg i denne kvadranten i 2010, og oppga at miljøet var godtpå skolen og at motivasjonen var høy. I 2011 har andelen elever som svarer slik økt til 58,12%. Elever med denne svarprofilen ønsker virkelig å arbeide med skolefagene, samt at de viser8

vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godtsammen med hverandre. For 2009 var det 51,56 % av elevene som plasserte seg her, så detteer en tydelig og positiv utvikling. Det er stor forskjell mellom skolene, men dette tyder på atvi er på god vei mot Norges beste skole.Lav på miljø-lav på motivasjonI denne kvadranten plasserer de elevene seg som gjennom sine svar i elevundersøkelsenoppgir at miljøet på skolen ikke er så bra, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Detvar 11,18 % av elevene som plasserer seg her i 2009. Andelen ble redusert til 10,38 % i 2010,og i 2011 er det ytterligere en nedgang til 9,96 %. Teoretisk kan vi forvente at disse elevenehar opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil deheller ikke anstrenge seg for å nå dem, og de opplever heller ikke at lav måloppnåelse erforbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende åtro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen, hvis de ikke fårhjelp. Det er også her stor forskjell mellom skolene, men vi er på riktig vei.9

Vedlegg 11Vedtaksrapportering – økonomiplan 2011-2014

Status oppfølging bystyrets vedtak i økonomiplan 2011-2014Saksnr.Arkivsaksnr.Møtedato94/1010/7893-1623.11.2010Status : IV=iverksattIIV=ikke iverksattVedtak:1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplanfor perioden 2011-2014.2a) Driftsbudsjett 2011 for Drammen bykasse vedtas slik detfremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gisdisposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsrammepr. programområde.b) Investeringsbudsjett 2011 for Drammen bykasse vedtasslik det fremgår av vedlegg II til innstillingen.c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2011 fastsettestil kr 3 080 000,- inkl. kjøp av revisjonstjenester.d) Driftstilskudd til DrammensregionensbrannvesenIKS for 2011 fastsettes tilkr 35 225 000,-. I tillegg kommer driftstilskudd på kr1 927 000,- til Drammen brannstasjon.e) Driftstilskudd til Vestviken 110 IKS for 2011 fastsettestil kr 1 564 000,-.f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKSfor 2011 fastsettes tilkr 14 935 000,-.g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2011fastsettes til kr 27 787 000,-.IVIVIVIVIVIVIVIV3a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til åfastsette endelig budsjett for 2011 og forestå salg aveiendom innenfor de rammer og forutsetninger somfremgår av del 2.4.1.1.b) Investeringsbudsjett 2011 for Drammen Eiendom KFvedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen.IVIV

4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsetteendelig budsjett for 2011 innenfor de rammer ogforutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del2.4.1.2 og vedlegg III til innstillingen.5. Styret for Drammen Kjøkken KF gis fullmakt til åfastsette budsjett for 2011 innenfor de rammer ogforutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del2.4.1.36. Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til åfastsette budsjett for 2011 innenfor de rammer ogforutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del2.4.1.4 og vedlegg III til innstillingen.7. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsettebudsjett for 2011 innenfor de rammer og forutsetningersom fremgår av budsjettfremleggets del 2.4.1.5 ogvedlegg III til innstillingen.8. Budsjett 2011 for Drammen kommunes lånefond vedtasslik det fremgår av vedlegg 4.9. I samsvar med vedtatte til investeringsbudsjetterfastsettes følgende lånerammer for 2011:a) Drammen bykasse kr 266 900 000b) Drammen Eiendom KF kr 196 300 000c) Drammen Parkering KF kr 1 200 000d) Drammensbadet KF kr 500 000e) Startlån i Husbanken til videre utlån kr 80 000 000IVIVIVIVIVIVRådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene fornye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer.Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjennelånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån.10. Investeringer som er medtatt i budsjettet tillates ikkeigangsatt før finansieringen er sikret og nødvendigepolitiske avklaringer er foretatt.Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet vedutgangen av 2011 kan føres opp i investeringsbudsjettetfor år 2012 eller senere med inntil 400 mill. kr.IVDenne delen av vedtaket erikke lenger tilfredsstillende,jfr. omtale i del 2.2.

11. For inntektsåret 2011 fastsettes den kommunaleskattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammenkommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar.12. Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for2011 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg IVtil innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeresgebyrsatsene tilsvarende den kommunale deflatoren på2,8%.13. Bystyret rådmannen fullmakt til å etableresamarbeidsprosjekter for by- og boligutvikling innenfor enramme på 10 mill. kr pr år i perioden 2011-2014.Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuellesamarbeidspartnere. Det konkrete bevilgningen fastsettes iforbindelse med behandlingen av tertialrapportene.14. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å forestå oppfølging avde kommunale foretakene. Rådmannen fremmer egnesaker i forbindelse med eiermøtene i formannskapet15. Med bakgrunn i byjubileumskomiteens enstemmige vedtaki sak 16/10 utvides underskuddgarantien til World Cupsprint for 2011 til 1,5 mill. kr. Fra 2012 trer garantibeløpetpå 1,0 mill. kr inn igjen.16. Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til åforhandle om innløsing av andelseiere i Thamsgaten ogGrev Wedels parkeringshus innenfor en ramme på 25 mill.kr. Budsjettmessig dekning innarbeides ved behandling avtertialrapportene.IVVedtatt skattøre i 2011 er11,3% (12,8% i 2010)IVIVKommunalt bidrag tilKonnerud bydelstorg erførste prosjekt innenfordenne ordningen. Jfr. omtalei del 2.2.1IVEgne saker vil bli produserti forbindelse med dekommunale foretakeneseiermøterIVIVDet er etablert dialog medde øvrige andelseierne, menman har så langt ikkekommet fram til avklaringFELLESFORSLAG :P02 Oppvekst1: Evaluering av arbeidet med hjelpetiltak for vanskeligstilte ogutsatte barn i Drammen.Vedtak: Bystyret ber Rådmannen om en evaluering av arbeidetmed hjelpetiltak for vanskeligstilte og utsatte barn i Drammen.Evalueringen skal omfatte tiltak iverksatt av kommunen ogfrivillige organisasjoner (med støtte fra kommunen).IVArbeidet er satt i gang ogresultatene vil bli presenterti 2.tertialrapport. Jfr. omtaleunder P02 Oppvekst i del2.1.1.

Evalueringen med forslag til prioriterte tiltak fremlegges i 1.tertial rapport.2: Støtte til habilitering for hjemmeboende barn med spesiellebehov.Vedtak: Bystyret ber om at sak om støtte til habilitering forbarn med spesielle behov, hvor foreldrene ønsker å beholdebarnet hjemme legges frem for politisk behandling.P04 Byutvikling3: Kunst og gründersenter i Drammen.Vedtak: Det avsettes kr 400 000,- for konkretisering avprosjektet i 2011. Legges frem for politisk behandling i 2 tertial2011.4: Redusert byggesaksgebyr for passivhus.Vedtak: Det gis 50 % rabatt på byggesaksgebyr for søknad ombygging av passivhus som blir bygget.5: Fyrkjeler – utskifting i private bygg.Vedtak: Plan for reduksjon av stasjonær energi skal foreliggetil 1. tertialrapport 2011. Planen skal gi grunnlag for å avklarehvordan kommunen kan stimulere til utskifting av fyrkjeler blagjennom en konkret intencivordning.P06 Kultur6: Økt bruk av skolene til kulturformålVedtak: Bystyre ber om egen sak om muligheter og vilkår forat det frivillige kulturlivet, herunder idretten kan ta i brukskolene som lokaler for sin aktivitet.7: Kulturforum og Matendo kultursenter.Vedtak: Rammen for tilskuddet til amatørkulturlivet økes til kr700 000,- hvorav kr 200 000,- i 2011 er øremerket Matendokultursenter.8: Orgel Konnerud kirke.Vedtak: Bystyret ber Rådmannen inngå avtale med Drammenkirkelige fellesråd om utbetaling av kommunale bidrag på 2,0mill. kr. til nytt orgel i Konnerud kirke i løpet av 1. halvår2013.9: Rehabilitering av Tangen kirke.Vedtak: Foreslåtte bevilgninger til rehabilitering av kirkebyggIVSaken legges frem iOppvekst- ogutdanningskomiteen31.05.11. Og behandles iBystyret parallelt med1.tertialrapporten.IVOrientering i Byutvikling ogkulturkomiteen 03.05, og isamme komité 31.05.11. Jfr.også omtale under P08Kompetanse, markedsf. ognæring i del 2.1.1.IVDet vises til nærmere omtaleunder P04 Byutvikling i del2.1.1.IVGjennomgang presenteres ibystyrekomité forbyutvikling og kultur 31.05.IVBystyrekomité for oppvekstog utdanning, Sak 15/2011.IVBevilgningen er overført.IVAvtale er inngåttIVArbeidene er igangsatt, og

øremerkes rehabilitering av Tangen kirke. Foreslåtte midler i2013 og 2014, flyttes frem til 2011 og 2012.10: Åspaviljongen.Vedtak: Åspaviljongen forutsettes åpnet 1. april. Trengs detytterligere midler til restaurering forutsettes Bystyret trukketinn i samsvar med vanlig praksis.11: Ungdomsrådet.Vedtak: Ungdomsrådets støtte forutsettes holdt innenforsamme økonomiske ramme som i dag inntil den pålagteevaluering er gjennomførtP08 Kompetanse, markedsføring, næring12: Handel i sentrum.Vedtak: Bystyret ber Rådmannen i samarbeid med Byen VårDrammen og Drammen næringslivsforening å gjennomføre enstudie med etterfølgende tiltaksplan for å fremme handel ogservicenæringene i sentrum. Forslag til tiltaksplan bes lagt fremfor bystyret i forbindelse med 2. tertial.P09 Pleie og omsorg13: Utviklingsprogram helse-, sosial og pleie og omsorg.Vedtak: Bystyret ber Rådmannen i arbeidet medutviklingsprogram helse- sosial og pleie og omsorg å vurderemuligheter og betingelser for frivillige organisasjoners bidraginnenfor de virksomheter programmet gjelder.P11 Samferdsel og fellesarealer14: Idrettens Inkluderingsarbeid.Vedtak: Bystyret avsetter kr 400 000,- til pott for målrettetøkonomisk satsing med særlig vekt på inkludering innen idrett,aktivitet og friluftsliv. Potten fordeles etter søknad. Detforutsettes at andre frivillige organisasjoner utenom idrettensom har tilbud innenfor formålet er søknadsberettiget.Minoritetsrådet skal ha en rådgivende funksjon ved tildeling avmidlene.15: Marienlyst Gamle Gress:Vedtak: Kunstisflaten på Gamle Gress tas i brukvintersesongen 2011 - 2012.16: Bedre tilgjengelighet i sentrum vinterstid.Vedtak: Bystyret ber Rådmannen om i 1. tertial 2011 leggefrem et konkret forslag til hvordan vi kan gjøre sentrum mer7,5 mill. kr er overført tilDrm. Kirkelige FellesrådIVInngått avtale med ny drifterfra 1.4.11. Oppgraderingerer gjennomført ,sluttkostnad på ca 1,5 mill.kr.IVIVUnder behandlingIVBystyresak 38/11, behandletog vedtatt 24.05.11.Helse, sosial ogomsorgskomiteen erstyringsgruppe forutviklingsprogrammetIVPotten er fordelt etterdrøfting i bystyrekomiteenfor byutvikling og kulturIIVDet vises til omtale underbykassensinvesteringsbudsjett i del2.2.1.IVMyndighet til å påleggehuseiere rydding av fortau

tilgjengelig for befolkningen på vinterstid, spesielt med tankepå brøyting av fortauer.17: Rehabilitering /vedlikehold – infrastruktur, parkanlegg ogidrettsanleggVedtak: Bystyret ber om at status vedrørende rehabilitering/vedlikehold av infrastruktur, parkanlegg og idrettsanleggrapporteres i 1. tertial hvert år.18: Trygge skoleveier er viktig.Vedtak: Bystyret ber om sak hvor man i samarbeid medskolene og foreldreutvalgene identifiserer situasjonen ogkartlegger kritiske strekninger/punkter. Det er viktig at detkommuniseres med Fylkeskommunen som også er veieier forenkelte skoleveier.19: Fjell 2020 – Idrettshall på FjellVedtak: Bystyre ber om egen sak om etablering avflerbrukshall på Fjell som skal dekke innbyggernes, ogskolenes behov. Avgjørelse om flerbrukshall med 1 spilleflatepå Galterud utsettes i påvente av Bystyrets vedtak i dennesaken. Bystyret forutsetter at Flerbrukshall Fjell innarbeides iøkonomiplanen 2012-15.20: Skitreningsfasiliteter på Bragernessiden for aktive ogmosjonisterVedtak: For å tilrettelegge for bedre treningsforhold for aktiveog mosjonister på Bragernessiden skal utvalgte skiløype-traséertråkkes i tilstrekkelig bredde for skøyting. Kommunen ogberørte klubber finner egnet trase i samarbeid.P12 Skole21 Norges beste skole.Vedtak: Bystyret ber om sak senest i forbindelse medrulleringen av Økonomiplanen i november 2011 hvordanDrammensskolen skal videreutvikles ut i fra visjonen somprosjektet (NBS) er basert på.P14 Vann og avløp22: Vann og avløpVedtak: Bystyret ber om at med det grunnlagsarbeidekommunen gjør i denne økonomiplanperiode, må målet iperioden 2015-2018 for nedgang i lekkasjeprosent være påsamme nivå som den har vært i Oslo de siste 14 år.er lagt inn i forslaget til nyePolitivedtekter, som er tilgodkjenning hosPolitidirektoratet. Det visesfor øvrig til omtale underP11 Samferdsel i del 2.1.1.IVDet vises til omtale underP11 Samferdsel i del 2.1.1IVKommer som egen sak vedutgangen av 2011.(jf ordførers svar påinterpellasjon til bystyret24.5). Jfr. også omtale underP11 Samferdsel i del 2.1.1.IVEgen sak er behandlet ibystyret 22.3.2011.Tilleggsbevilgning på 42,1mill. kr innarbeidet i forslagtil revidertinvesteringsbudsjett 2011IVKostnadsramme kr 400 00,som belastes Vei, natur ogidretts investeringsbudsjett i2011. Jfr. omtale under P11Samferdsel i del 2.1.1.IVLegges frem i egen sakhøsten 2011.IVLøpende tiltak, jf.1.tertialrapport. Følges opp iøkonomiplan 2012-2015.

Saldering:23: Økning i driftsbudsjettets inntektsside.Vedtak: Økt engangstilskudd fra Regjeringen for 2010 kr 12,2mill føres til disposisjonsfondet i 2010 øremerketomsorgstiltak.Rådmannen skal fremme egen sak om anvendelse av midlenetil engangstiltak i 2011 innenfor omsorgsvirksomhetene medspesiell oppmerksomhet på tiltak for eldre.24: Lindum ASVedtak: Budsjett og økonomiplan 2011 – 2014 baseres på atutbytte i Lindum AS er kr. 2 mill pr år.IVBystyresak 40/2011.Midlene bevilges formelt i1. tertialrapport 2011, jfr.omtale under P09 Pleie ogomsorg i del 2.1.1.IVStyret for Lindum AS harinnstilt på utbytte på 4 mill.kr, som etter tekniskjustering (jfr. vedlegg 1 til1. tertialrapport) er isamsvar med bystyretsvedtak.

2011 Nettutgave - Grafisk Utforming og trykk: Grafisk Senter, Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Bergwww.drammen.kommune.noRådmannenEngene 1, 3008 Drammen - Telefon 03008E-post: kommunepost@drammen.kommune.no