2005 - værøya.no

Lofotboka – 05Årbok for Lofoten 27 årg.8063 VærøyTelefon: 760 95 448Telefax: 760 95 484Postgiro: 0540.03.88093www.lofotboka.nobestilling@lofotboka.nodag@lofotboka.noRedaktør: Dag Sørli, 8063 VærøyForsidefoto: Andrè J. Eilertsen/www.stockshots.noProduksjon: Lofotboka Forlag/Værøy MediaTrykk, innbinding: Gummerus Printing OY, Jyväskylä, Finland 2004ISBN 82-7952-010-4

Lofotboka -05

I årets Lofotbok kan du hygge deg med følgende artikler:Gullik Maas PedersenFargerik strek i kjent landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Inge RangøyDa storsilda kom til Vestfjorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Ole H. BremnesEn engel i Kabelvåg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Ragni Larsen HoldalKvalen og ”Odin” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Svein LindbergKirken på Reine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31Sigbjørn LauritzenSjalusi og svart magi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43Arthur JohansenKokkglunten på Lofothavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Jens Blix-NilsenDen stridbare juvelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Lilly NydalEit blad av ei gløymd soge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67Arnt E. PedersenDet gode liv på Aalan Gård . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Ole JohansenFlakstad for hundre år siden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Nils Aagaard-NilsenU/L ”Viljen” på Å og Tind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86Bjørnar K. MeislerDa fuglene forsvant fra Stavøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96Jens A. GjertsenLofoten – et fergerike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Johannes HansenForliset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1105

Bestyreren vedkraftverket ble best kjentsom kunstner…Fargerik streki kjent landskapGullik Maas PedersenI oktober 2001 åpnet en av de mestfargerike og dekorative maleriutstillingeri Atelier Lofoten på Svinøya noen gang.De som husker kunstneren Langfeldt fraSvolvær skjønner påstanden.Kjeld Gabriel Langfeldt ble født i Søgne i1890 og som ungdom utdannet han seg tilingeniør. Samtidig tok hankveldsundervisning i frihåndstegning vedDen Norske Kunst- og Haandværksskole iOslo. Han kom til Svolvær i 1927 sombestyrer ved Svolvær Elektrisitetsverkhvor han ble i 35 år. Det er nok noen - nåvoksne svolværinger, men den gangbråkete smågutter, som husker Langfeldt.Ikke som kunstner, men han som slo på -og helst av - strømmen. Holdt vi oss ikkeskinnet ble det truet med at Langfeldtskulle kontaktes og da ville det bli mørkt.Men det var kunstneren Langfeldt som ioktober –01 ble presentert i en egenutstilling på Svinøya. Utstillingen varteet stykke ut i november. Nestleder BrittFauske ved Atelier Lofoten sier at detbegynte med 22 bilder av Langfeldt somhans datter Anne Marie i Tromsø eier.— I tillegg har vi fått låne 19 bilder fraeiere i Vågan. Utstillingen viser atLangfeldt hadde et bredt spekter, selv omhan selv uttrykte at han helst malte motivfra Svolvær, og de aller fleste bildeneviser livet rundt fisket, sier hun.Da Langfeldt kom til Lofotens hovedstadvar Svolvær for lengst blitt et ettertraktet7

Anmeldere skrev den gang at han gjennomsine bilder gir muntre fortellinger frafiskemiljøet. Han får det til å luktesaltvann og fisk i bildene. Publikum liktebildene godt. De var friske, dekorative oghadde kjente motiv fra nordnorske miljø.Selv sa han at han malte ikke for å selge;men selger gjerne om han fikk enforespørsel.— Det er mest motiver fra Svolvær jegmaler. Svolvær er meget mer maleriskenn Tromsø, forklarte han en potensiellkjøper fra Tromsø.Selvportrett av kraftverkbestyreren somble kunstnersted for malere. Bestyreren for elektrisitetsverketgjorde også sitt til at mangekunstnere kom, gjennom å invitere maleretil sitt hjem i flere år under lofotfisket.Gjennom dem fikk han den nødvendigetilbakemelding og vurdering av sin egneferdigheter.I perioden 1934 til 1954 fikk han 10oljemaleri antatt på høstutstillingen oghan var representert med 30 bilder påNordnorsken frem til 1976.Langfeldt var den drivende kraft for å fårealisert Kunstnerhuset i Svolvær. Åretetter åpningen av samlingsstedet forsvenske og norske kunstnere i Svolvær i1953, ble han tildelt tittelen «Ridder avden gyldne palett» av Unge kunstneresSamfunn i Oslo. Nå fortjener han en plassi rekken av «Lofotmalere» med sine,fargerike skildringer av fiskemiljøet iSvolvær.Lofoten Atelier og Britt Fauske fikk til enpraktfull utstilling med fargerike malerierav Kjeld Langeldt.Bildet ”Fiskebruk” var for øvrig med påstatens kunstutstilling i 1948.Foto: Gullik Maas Pedersen8

Havets sølvskapte en ny epokei Lofoten..Da storsilda kom tilVestfjordenInge RangøyVinteren 1964 stod silda så tett iVestfjorden at hele sesongen kunneberges i ett eneste kast.1964 var året da kraftblokka slo igjennomved fisket etter storsilda. Det startetmed godt fiske på Mørekysten. Spesieltgodt gikk det med de som hadde investerti kraftblokk, og det var vel omkringhalvparten.Selv var jeg det en kan kalle skårunge.Jeg hadde vært med på storsildfiske et parår før, men det var garnfiske, med dårligresultat. Så skulle båten til far min, enseisnurper på 60 fot til reparasjonvinteren 1964, og jeg ble arbeidsløs.Da det ble plass ledig på hjelperen«Oddholm» slo jeg til, og så fikk jeg væremed på sildeeventyret. For storsildfisketvar selve eventyret den gangen. Ett kastkunne berge hele sesongen hvis det gikkbra.Men det var ikke selvsagt. Nota kunnerevne, og det kunne bli tap i stedet forgevinst. Nøtene var spinkle, og for detmeste var de plassert i to notbåter,halvparten i hver. Når så silda var ringetinn, kom selve hovedfartøyet og la segmidt på nota og kledde opp, som detkaltes. Hvis båten var lang og kastet varstort, tok de inn flere hjelpere, slik atbelastningen ble fordelt og sjansen for åberge silda økte.Å være med på et slikt basketak var en13

Storsildfisket skapte en Klondykestemningpå Lofothavet. Det var mulig å gjøre enhel vinterlott i et kast.Foto: Inge Rangøyspennende og slitsom opplevelse. Basenledet arbeidet. Han hadde ofte en ropert,og brukte i tillegg et språk som kunne fåttOluf til å blekne i sammenligning. For detgjaldt å få alle til å bruke sine sistekrefter. Det var menneskemakta somskulle gjøre det.Det var heller ikke bare rå makt somgjorde utslaget. Nota måtte tørkes jevntslik at vekta ble fint fordelt. Tyngden varstor og faren for å sprenge var reell.I pioneråret 1964 hadde omtrenthalvparten kraftblokk. Noen hadde denførste typen som ga navn til metoden. Detvar kanadieren Mario Puretic som fikkideen til å sette høytrykkshydraulikk påen forstørret blokk med skive. Når så desynte-tiske trådtypene som nylon ogterylen i tillegg kom på markedet medstørre bruddstyrke og motstandsdyktighetmot råte, fikk denne metoden sin storemulighet.Nøtene kunne lages større og kraftigere,og de kunne plasseres på akterenden avhovedfartøyet i stedet for i de smånotbåtene. Det kunne brukes større dybdepå nøtene, snurpeline av stålwire somsank fortere. Og kraftblokka kunne tanota fort og effektivt inn samt tørke oppkastet, uten det møysommelige slitet.14

”Brusøyskjær” under fangst med kjenteLofotfjell i bakgrunnen.Foto: Inge RangøyMannskapet kunne reduseres til under dethalve og fortjenesten kunne bli stor.Historiene om når hele mannskapet skullekjøpe bil samtidig, florerte. Det var ofteslik at de gikk inn til en bilforhandler(etter en god sesong), og en med godetalegaver sa:— Vi skal ha 12 biler av god kvalitethvorpå forhandleren ba dem slutte å tulle.Og det som i følge historiene skjedde varat de gikk rett over gaten til konkurrentenog kjøpte 12 nye biler — og fikk kvantumsrabatt.Dette skjedde da kraftblokkbåteninntok Nordsjøen, og kunne fangeden store makrellen, og silda som ogsåvar der. Kraftblokkfiske ble plutselig ethelårsfiske på alle hav. Ikke bare etsesongfiske ved kysten, når sild ogmakrell kom inn for å gyte. Senere bleogså loddefisket viktig for kraftblokkbåtene.Det ble levering til konsum, til høyerepriser og lønnsomheten revolusjonertehele næringen.Effektiviteten ble til slutt så stor at helefiskebestander kollapset. Grunnene til detkunne være flere, og det er en annen historielenger fram i tid.16

Men tilbake til 1964. Jeg var påmønstrethjelpefartøyet «Oddholm» som mannskap,vi var tilsammen ni mann på en båtpå 60 fot. Vi hadde ikke not selv, men vari tillegg til hovedfartøyet utrustet med ennotbåt på mellom 20 og 30 fot. Den blebrukt til å legge mellom notbåtene tilsnurpere når de skulle berge store kast.Selve hjelpefartøyet lå og slepte på snurperensandre side for at nota skulle holdesutstrakt og grei.De fartøyene som hadde kraftblokk haddeikke bruk for denne ekstra notbåten. Mensvært få hadde sidepropeller på den siden,så hjelpere var det bruk for. Mange av”Reinsfjell” har fått full last.Foto: Inge Rangøysnurperne i 1964 var små seisnurpere somhadde kjøpt seg en brukt notbåtnot, bygdden om til ringnot, og satt på en litenkraftblokk. De ble svært effektive til åfange silda, men hadde usikre mulighetertil å berge store kast.Fiskerne er imidlertid av naturen sværtoppfinnsomme. Det som måtte mangle avstørrelse på fartøy og styrke på nota,kompenserte de med kløkt og improvisasjon.Snurperen «Perlon» av Averøy påbare 60 fot var en kunstner på dette områ-17

”Møre” av Averøy med storkast påVestfjorden i 1964. Tre andre fartøyhåver.Foto: Inge Rangøydet i 1964. De berget flere store kast ved åla være å tørke nota helt opp slik at sildadøde, og ble tung. De la to andre båter pånota under håving, slik at stenget ble somet triangel. Alle tre som håvet, haddeigjen hver sin hjelper som lå og strektedem fra hverandre.Vårt fartøy «Oddholm» fikk være med«Perlon» på flere store kast, som ble bergetpå det viset. Det største var på 6.200hl storsild og 10 båter ble lastet. Litt av eteventyr.Jeg var så heldig å ha fotoapparatet påplass, og fikk tatt historiskebilder som henger omkring i banklokalerog museer i dag. Etter at det i februar1964 hadde vært et godt storsildfiske påMørekysten, så fikk vi i mars et betydeliginnsig av gytende sild i Vestfjorden.Hjelperne fulgte snurperne nordover, ogvi fikk virkelig oppleve et sildeeventyrder oppe. Sola hadde kommet sterkt tilbake,det var strålende vintervær, og kortvei til land.Men det var ikke et eventyr som endte brafor alle. Sjøen var kald i overflaten deroppe, noe som førte til at silda gjordekraftig motstand da fiskerne skulle tørkenøtene og håve den inn. De som haddesmå improviserte kraftblokker eller kraf-19

truller, opplevde til sin fortvilelse at deikke fikk silda OPP, og bare måtte slippeden. Det gjaldt blant annet snurperen«Barvåg» av Averøy.Snurperen «Brusøyskjær» fra Nordlandvar heldigere. Den hadde en ordinærkraftblokk og gikk omtrent i rute medsildlaster. Reder og skipper var ToreUlsund, som senere ble en kjent storfiskermed fartøyet ”Trønderbas”.Torrissene var kjente storfiskere på dentiden. ”Ole Torrissen” var med påVestfjorden i 1964, på tross av at båtenbare hadde båtnot. Og ikke bare det. Såvidt vi kan huske var de beste båt densesongen, og fikk den såkalte ”sølvsilda”.Snurperen «Møre» av Averøy er også avde heldige og hadde fått på plass kraftblokka— en norsk variant som ble lagetav en oppfinner som het Harald Hov. Denlå så nær opptil den amerikanske Pureticblokkaat det ble rettssak, der kjendisadvokatNordhus ble innleid. Det var storepenger disse patentene dreide seg om ogsilda ble trygt berget opp.Hjelpefartøyet «Oddholm», som jeg varmannskap på, var på lag med snurperen”Stormfuglen” av Averøy, som var av deuheldige som ikke fikk silda opp. Det blemørkt og forholdene ble uoversiktlige.”Oddholm” lå og holdt ”Stormfuglen”,men var så uheldig å komme inn i enannen not i mørket. Nota kom inn i propellenog ”Oddholm” måtte slepes inn tilSørvågen og satt på land. Dette tok sintid, og vi som var mannskap fikk da dengode ideen at vi dro på havet som hjelperbare med notbåten. Vi var utrustet medappelsinsaft og brødblingser, samt enradio av typen Radionette, slik at vi kunnelytte på fiskeribølgen og høre om noenbehøvde hjelper.”Reinsfjell” av Kristiansund lå med etkast og ropte på oss. Vi kunne ikke svare,men så ”Reinsfjell” og fikk bli med på etbra kast. Ett av de siste, som skjedde påden gode gamle måten..Året etter var det ingen som ikke haddekraftblokk. En epoke var over og en annentok over.I de 40 årene som siden er gått, har myeskjedd. Men minnene kan ingen ta fra ossgamle sjøulker. Minnene om en tid da detvar både slit og spenning når en skulleberge et storsildkast. Og basene var bådehelter og tapere, alt etter som det gikk. Nåhar teknologien tatt over for disse ordkunstnernesom med alle slags dialekterog et svært fargerikt ordforråd ledet arbeidetmed å berge store sildesteng.20

Det vakte selvsagtoppsikt og debatt daman fant…En engeli KabelvågOle H. Bremnes” Å se – en Herrens engel åpenbarte segfor dem, mens han tok seg frem i veigrøfta----”En kirkesøndag i februar 1921, kunneprest og almue på vei til lofotkatedralen,se at en engel ”hadde dalt” og åpenbarteseg for alle som var på vei til gudstjenesten.Vingene var ikke sterke nok til at hankunne sveve, så det ble en engel i sneen.Dette var opptakten til en avisfeide somfylte Lofotposten frem til 31. mars.Denne engelen var ikke Gabriel — somskulle komme med bud til noen jomfru iKabelvåg, men engelen var (muligens) ensiste rest fra et karneval som var avholdtlørdagskvelden.Og som det står i Kabelvågvisa : Fæstanvåres, hoill på te morres — vi har kje vetttil å slutte før, så engelen var en av innbyggernesom holdt fast på denne tradisjon.Stiftskapellan Berg Rolness — som skulleholde sin avskjedspreken denne søndag,fikk muligens adrenalinkikk før han stegopp på prekestolen. Hans preken dannetopptakten til bataljen i Lofotposten — ogble over hele landet kjent som”Karnevalet i Kabelvåg”. Lofotposten vardengang en riksavis.Siden hvert innlegg har et omfang som enhel Lofotpost i våre dager — så har jegplukket fra debatten og serverer et tidsbildefra 1921 — med engasjerte menneskeri fokus.21

Hovedpersonene er sorenskriver Meck,nylig ankommet Kabelvåg, stiftskapellanBerg Rollnes, Axel Wicklund,T.Wicklund, T. Benum, og fra Bøstad, T.Evjen og Johan Bojer — kjent forfatter.Det er fra disse innleggene jeg har tattsitater.At en verdensberømt forfatter som JohanBojer skriver leserbrev i Lofotposten,kommer nok av at han oppholdt seg iLofoten mens han skrev ”Den sisteviking”. Men jeg har hørt at han bodde iParis og at han deltok i debatten derfra.Hvordan ettertiden vil tolke feiden omhomoflagget ”i dag ”, det lurer jeg på.Men jeg har fått nærhet til disse menneskenefra 1921, og jeg har ikke skrevet dettefor å raljere over det de mente — frahver sine skyttergraver. Men det er et tidsbilde.Den materielle nøden var stor langshele kysten og var en realitet i folks hverdag.Så følg med.Kabelvåg 23. februar 1921Sorenskriver MeekHr. redaktørHr. stiftskapellan Rolness skal i sin sistepræken som forrettende sogneprest iVaagan ha refset en del menneskers letsindigepengesløseri i disse tider da saamange lider nød og i denne forbindelseomtalt eller gjort hentydninger til ennetop avholdt karnevalstilstelning iKabelvaag hvor der skulde være blit ødetsaa mange penge som ellers kunde hakommet nødlidende arbeidere og fiskeretilgode. Dette skal ialfald ha væretmeningen efter referaterne aa dømme. —Hr. Rolness skal i muligens noget forblommedeordelag ha hentydet til at bl.a.jeg skulde ha staat i spissen for tilstelningen.Det er en feiltakelse, men jeg maaallikevel få lov til at gjengjelde visiten ogkomme med nogen faktiske oplysningerog bemerkninger.I sin almindelighet er det naturligvis urigtigat der nu som før, her som andre steder,kastes penge bort til unytte, pengesom kunde ha været bedre anvendt til egeteller andres besste og vi maa vel kunnevære enig om at dette gjælder alle klasseri samfundet. Men det hører ingen stedshjemme aa trekke frem omhandlede tilstelningsom et ”for vort lille sted”avskrækkende eksempel, som fortjente atnævnes fra prækestolen fremfor saamange andre lignende baade her og andresteder. Det er oplyst at der var ca. 80 deltageresom betalte 15 kr. hver, det blir1200 kr. Efter forlydende skal der være etoverskud paa 200 a 300 kr. som er besluttetgit til tuberkulosehjemmet iKabelvaag. Selve tilstelningen har dakostet ca. 12 kr. pr. deltager.Selvfølgelig kan det med adskillig ret siesat tusen kroner på en aften til en saadantilstelning, — hr. Rolness skal forrestenha operert med større summer — erVingene hadde tydeligvis ikke båretengelen lenger..Illustrasjon: Svein Spjelkavik22

mange penge kastet bort som ialfald kundeha været bedre anvendt f.eks. til lindringav nød, skjønt det jo i og for sigikke kan sies aa være moralsk forkasteligaa bruke penge til fornøielser og adspredelser.Trangen hertil er naturlig og heltlegitim. Men de forskjellige behov, ensegne og ens medmenneskers, bør jo veiesmot hverandre og hensynet til medmenneskersnød bør selvsagt gaa foran trangentil egoistisk selvnydelse.-Imidlertid er det vel saa, at offerviljen —eller om man vil — offerevnen har sinnaturlige begrænsning i den menneskeligeskrøpelighet og den samme begrænsningenkommer desværre tilsyne ogsaa hospræsterne. Det kan vel hende hr. Rolnessat han en gang imellem røker en cigar,kanskje det hænder ofte, skjønt det maasies at være en helt unødvendig utgift saadyre som cigarer er nu for tiden, man børvel helst la være at røke. Naar jeg er uteog reiser træffer jeg av og til hr. Rolnessog jeg har lagt merke til at han som defleste prester — ikke alle gjør det, — reiserog spiser paa første plass. Tænk ompræsterne sluttet med at røke, især cigarer,og med aa bruke mere end høist nødvendigav sin skyss- og kostgodtgjørelse— kort utviste mere sparsomhet oganvendte de insparte penge til menneskekjærligeformaal og vel aa merke ikke sattedem i banken. Hvis man med hr.Rolness ville gi sig til aa regne skulde detnok vise sig aa løpe op i tusender pr. dag.Hr. Rolness tilhører i kraft av sin stand ogsin stilling den saakaldte ”overklasse”,han tjener og bruker mange tusend kronermens mang en fisker og arbeider maa klareseg med like saa mange hundreder, hangaar klædt som sine standsfæller av overklassen,spiser som dem og reiser somden overklassemand han er paa førsteplass. Han bor pent og komfortabelt ogkanske gratis for alt det jeg vet. Kort, hr.Rolness har det godt og lider sandeligingen nød og det skal være ham hjerteligvel undt.Men da skal han ikke svinge tugtens svøpeover andre hvis personlige forbruk isin almindelighet kan være omtrent avsamme størrelse som hans eget. Det tarsig daarlig ut.Det bør ogsaa sies at der her i Kabelvaagarbeides meget og paa mange maater foraa lindre nøden og hjelpe dem som hardet ondt og jeg vet at mange av dissegodhjertede folk som kanskje, når detkommer til stykket, gjør like meget for dedaarligst stillede som hr. Rolness, varmed paa tilstelningen lørdag aften.Jeg haaper og tror at hr. Rolness er med idette arbeide, ikke bare i ord, men ogsaadelvis i gjerning. Ingen forlanger eller finderdet rimelig at presterne mere enn andreskal ta alt det de eier og gi til de fattige.Men prester skal tænke før de taler.Tirsdag 1. mars 1921 kommer BergRolness med sitt første tilsvar. Her skriverhan bl.a.:”Men blir man overklassemann ved årøke sigarer?24

Kjære, da er jo det sociale spørsmål løstfra overklassens standpunkt set. Da er detjo bare å la de misfornøide få en sigar, såkan overklassen ture og ødsle så meget devil. Ingen har rett til å si noe. —Nei! Man kan kanskje blidgjøre og beherskeen negerstamme med sigarer, menmine kjempende arbeidsmenn og kvinnervil ha moralsk ansvar overfor tidens nødhos sin ”overklasse” og rettferd av sittsamfund! Og jeg følte det da i min ringhetsom jeg ofte har følt det: Sålenge minGud vil la mitt hjerte slå, så skal det slåfor dette arbeidende folk (og dermed foralt som bærer menneskeåsyn).””Krigstretthetens glade vanvid som herjerEuropa som den verste pest, og som ytrerseg ikke minst i dans. Dans og drikk, børvåre kulturberere akte seg vel for og hellerprøve å verge oss imot.Men ikke arrangere danse- og drikkeaftenersom koster tusener, og der man klærsig uanstendig og oppfører seg rått.Eller hva sier hr. sorenskriver om den herren(som også skal vere opdrager for de”fine”s barn i Kabelvaag) som hin ballkveldhadde kledd sig som ”engel” medhvite vinger og som var så full at hanmåtte fåes hjem, dragende de hvite englevingerefter sig!Jeg synes i min ”overklasse”-enfoldighetat det hadde været minst likeså godt forhr. sorenskriveren og frue om de haddeværet hjemme og fortalt sine barn om deengler som virkelig er hvite.—Og så lørdagskvelden!Her skulle de ”bedre” ture hele natten ogligge og sove ut, når vi andre gikk i kirken.Eller forstår ikke sorenskriveren somer prestesøn at det er vemodigt for enprest å sitte og se de siste rester av karnevalletkravle hjemover i sin mindre tiltalendeforfatning når kirkeklokkerne kalderog folk strømmer til Guds hus.”Torsdag 3. mars svarer Meek bl.a.:” Det er riktig at jeg i nogen aar har hatmit virke i Afrika og jeg tænker avmange grunde med forkjærlighet tilbakepaa denne periode av mitt liv. Jeg har forrestenogsaa hat mit virke en kortere tid iNordland og det lenge før hr. Rolnessbegyndte sin velsignelsesrike virksomhetsom sjelesørger heroppe. — Men sidenden tid har jeg besøkt og opholdt mig imange lande og truffet sammen medmange mennesker, deriblandt mangeprester av de forskjelligste konfessioner,saaledes ogsaa i Afrika. Men jeg maamed skam bekjende at jeg ingen stederhar truffet nogen prest som har gitt mig etsaa litet lystelig indblikk i sin karakter oghjertedannelse som hr. Rolness.—Pastoren snakker med dyp foragt omnegrene — var det nu rigtig vel betænkt idenne hedningemissionens tidsalder? —men jeg vil si hr. Rolness at jeg baade iAfrika og Amerika har truffet sammenmed negerprester som i intellektuel træ-25

ning og utvikling for ikke aa tale om virkeligdannelse staar høit over ham ogsom, om det var dem fysisk mulig, villerødme over sin hvite kollega i Lofoten.—Onsdag 9. mars svarer Berg Rollnessbl. a.:”Så vil han ha det til at min (og mangeandres) påtale av denne karnevalltilstelningsom moralsk uforsvarlig i dennenødstid er for å vekke ”misundelse ogklassehat”. Denne tankegang blir såmeget mere uforstaaelig når vi mindest ati sitt første innleg var hr. sorenskriverenprincipielt enig i det uforsvarlige i å sløsebort penger i denne tid. Men bør ikke hr.sorenskriver henge sin hatt på enhver spikernår andre folk ser på.- Men det somgjør hr. Meeks siste innlegg misvisendeangående selve saken er at det betegnessom falsk ”vidnesbyrd” å skrive om fyll,fyllelag, uanstendig klædedrakt, rå oppførselo.s.v. — dette er imidlertid usandhetog baktalelse for å bruke et mildtuttryk” skriver hr. sorenskriveren.Betegnende for vederheftigheten av disseunderstrekede ord er at det eksempel jegnevnte på fyll, uanstendig klædedrakt, råopførsel — nemlig den herren som varutklædt som engel (Gabriel) og som var ien for denne drakt så gudsbespottelig forfatning— om dette sier hr. Meek ikke ettord!og Aksel Wicklund kommer med sitt synpå saken:” For oss som var i kirken hin berømmeligsøndag synes det ufattelig at dennepreken skulde bli opphavet til et småligpersonkjevl mellom bra folk”.”Presten var ikke på maskeballet. — Mensorenskriveren var ikke i kirken! Derfor:— Også en sorenskriver bør tenke før hanskriver.”Tirsdag 15. mars 1921 — får vi JohanBojers innlegg. Han slutter sitt innlegg påen måte som muligens vil få alle rødstrømpertil å gripe til høtten.”En del av gjesterne fra det berømmeligekarneval har bedt mig si et ord i avisenom, hvorvidt denne enkle tilstelning varslik skam for kristenheten som enkelte iIsrael paastaar.Jeg er ingen autoritet i dyd, men jeg haroverværet en del karnevaler rundtomkring i verden. Og det er mig en sandfest at erklære, at i Kabelvåg var det forførste megen moro ved smaa midler, fordet andet saa jeg ingen fyld, for det tredjevar kvindernes drakter saa diskrete ogsømmelige, at jeg tror selveste St. Petervilde ha funnet dem i fuld orden.De lukkete siderum er det selvfølgeligvaas at tale om, al den stund de ikke varlukkete, eller saa aapne, at man fra allekanter i salen kunde se alt som forgik derinde.Det er ikke den slags rum, som man tyrinn i, naar man vil gaa over streken. Atprøve at samle bifald fra galeriet ved at26

tale om ”overklasse” og ”nød” i denneforbindelse hører ingen steder hjemme.Den samling lavere funktionærer ogembedsmænd, som her var kommet sammenfor at skape litt humør i mørketidenheroppe ved Ishavet, det var jo for detmeste folk, som under de gyldne tider harsittet paa den smaleste kost.Hvad ”nøden” angaar, saa synes jeg viskal vente en stund med at hyle op. Jeghar set herjingerne i de krigførende land.Der hyler man ikke. Man arbeider. Ogman har raad til endog et karneval. INorge slapp vi krigen, og i stedet væltetguldbølgen indover vort land. Ikke førbegynder de eventyrlige indtækter at gaanedover, før vi føler os krænket i vore rettigheterog jamrer og lager panik. Undrespaa, hvad det er for agitatoriske kvindfolksom har forandret denne vikingenasjon tilen samling av klynkere. Johan Bojer ”Onsdag 30. mars. Sorenskriver S. Meekskriver ”at mot dumheten kjæmper selvgudene forgjæves” og fortsetter:”Pastor Rolness skriver igår om tilstelningersom er en ”forhaanelse mot fastetiden”.Der skal en god portion av freidighettil å skrive slikt for en mand som selvgår omkring som en levende og permanentforhånelse mot alt der minder omfaste. De, som måtte dra mine ord i tvil,kan nårsomhelst, overbevise sig heromved selvsyn.”Torsdag 31. mars skriver Lofotposten :”Karneval-striden for retten. Da sorenskriverMeek har truffet skritt til å drapastor Rolness til rettslig ansvar for injuriermot han og denne opblæste karnevalaffærevil således bli belyst for retten, vilikke flere indlæg i striden bli indtat i bladet.”27

Man kan hersnakke om kvalfangstmed overraskende utfall…Kvalenog «Odin»Ragni Larsen HoldalDette er historien om min far, LauritsLarsen, og hans mannskap fraTengelfjord. Han var skipper om bord påsin egen kvalbåt ”Odin”. M/k ”Odin”, N12 H, var bygd i 1927 i Salten. Han haddevært på havet fra han var guttunge, oghadde vært skipper siden 1935 og drevetkvalfangst like lenge. Min far ble født 6.mai 1912.M/k ”Odin” ble innkjøp av min farfar,Sigurd Larsen. Den ble ombygd og forlengeti 1944 i Blokken. Det ble også innsatt nymotor, en Wickmann 50 HK. Lengdenetter ombyggingen var 48 fot. Skroget bleogså forsterket med jernskinner. Båten varrigget med ekkolodd, radiosender, kanon ogdiverse annet utstyr for kvalfangst. Farhadde drevet kvalfangst i mange år, førstmed sin far, og siden som skipper.28Denne dramatiske historien starter ved at”Odin” dro ut fra Risvær ved 19-tiden 29.mai 1953. Den hadde da en mannskap påfire med Laurits Larsen i rorhuset, maskinistArne Wilhelmsen og mannskapAnton Wilhelmsen og Hans Jensen, allefra Tengelfjord. Hans Jensen var skytterom bord. Kameratbåt var m/k ”Olav”med skipper Johan Heitmann, fraNilsvika, rett over Raftsundet fraTengelfjorden. De hadde driftet flereganger i lag og var godt samkjørte.Kvalbåtene dro vestover gjennomVestfjorden. De krysset fram og tilbake,men så ingen kval. Ved 4.30-tida befantfartøyene seg omtrent midtfjords mellomBallstad fyr og Engelvær. Et fartøy fraHamarøy kom østfra mot dem. Været vargodt. Fartøyet forfulgte en kval. Dette

fartøyet klarte ikke kvalen alene, og deble derfor enige om at alle tre båteneskulle gå sammen om å skyte kvalen.”Olav” fikk først harpunen i kvalen, deretterbåten fra Hamarøy, men det var etdårlig skudd, et spekkskott. Til sist skjøt”Odin” og det var en god treffer. Kvalengjorde en del kast, og gled så over påsiden. Laurits Larsen mente det gikk ca.15 minutter fra den første harpunen varfast til ”Odin”s harpun gikk inn.Da de hadde fått tre harpuner i kvalenmente de at den var ferdig. Kvalen veltetom slik at buken kom opp og tok til åsynke. Det kom bobler opp der den sank.Det ble signalisert over til m/k ”Olav” atde måtte gjøre seg klar til å hale inn.Tauene var belagt på spillet og de gjordeseg klar til å hale kvalen inn. De haddeennå ikke fått lagt remmene på spillet dakvalen dukket opp like ved m/k ”Odin”.Den kom opp bak på styrbord side, ogkom i god fart inn mot skutas akterende.”Odin” lå stille på havet, og det varumulig å unngå sammenstøt med kvalen.Kvalen rammet båten akterut og det var etkraftig sammenstøt. Kvalen rammetfartøyet med hodet først. Den hang fast ibåten et lite øyeblikk. De hørte at tre blebrukket. Kvalen hadde mest sannsynligrammet ”Odin” i propellrammen. Min farfortalte at han heller ikke hadde anelseom at kvalen ville gå på båten, men at hantrodde at den ville svinge av.Lauritz LarsenBildet har vi lånt av Ragni Larsen HoldalMin far, Laurits Larsen, var oppe på rorhustaketfor der hadde han best oversikt.Herfra kunne han styre båten. Det varmaskinisten, Anton Wilhelmsen, som ropteopp til ham at båten tok inn vann. Dafar så ned så han at vannet alt tok til åvaske over dekket. Han fortalte at deoppdaget at de tok inn vann like ettersammenstøtet med kvalen. Far forstostraks at båten var i ferd med å gå ned.Nå gjaldt det å berge liv. De hadde lettbåtenpå hyttetaket. Han fortalte at han trorat en av mannskapet foran på dekk kappetfanglina. Lettbåten kom forkjært ned ogfyltes med vann. Alle kastet seg i sjøen ogklamret seg til lettbåten. Den kunneimidlertid ikke bære alle sammen. Tostykker av dem, far og Arne Wilhelmsen,svømte så mot den båten som var nærmest.De to øvrige, Anton Wilhelmsen ogHans Jensen, klamret seg fast til lettbåten.De ble alle fire tatt opp av båten fraHamarøy. Far mener at de lå i sjøen i ca.29

Den stolte kvalskuta M/K ”Odin”. Vedkanonen Lauritz Larsen.Arthur Paulsen t.h.Bildet har vi lånt av Ragni Larsen Holdal3 minutter før de ble dradd opp. Hanmener også at det gikk omtrent halvannetminutt fra det ble oppdaget at ”Odin” tokinn sjø og inntil den gikk ned. Båten gikkned med akterenden først. ”Odin” ble liggendepå ca. 280 meter dyp 67 gr. 57 minnord.br. og 14 gr. 10 min østlig bredde, ogdet ble utelukket å få berget båten.Hans Jensen forklarte i sjøforklaringen,den 9. juni samme år, at båten var godtholdt og nøye ettersett, slik at den var igod stand. Han hadde selv vært på kvalfangsti 17 år med ”Odin”, og aldri hørteller opplevd noe lignende.Etter denne dramatiske episoden iVestfjorden kjøpte far ny kvalbåt, m/k”Mårsund”. Han fortsatte med kvalfangstinntil ”Mårsund” ble kondemnert i 1984.30

For vel hundre år sidenfikk Lofotens mest kjente fiskeværsitt Gudshus..Kirken påReineSvein LindbergReine fra 1842Da Erik Lund kjøpte Reine i 1842 var forholdeneheller små. I hele Flakstad ogMoskenes bodde omtrent 1.000 personer,de fleste i hovedsoknet. På selve Reinebodde Lund med familie og noen tjenestefolk.Ellers fantes det fastboende påVeineset, Hermansdalen, Rostad,Vindstad og Tenneset. Kirkefjorden,Bunes, Djupfjorden og Festhælen varogså bebodd, men på flere av stedene vardet bare "en nabo".En knapp generasjon seinere - i 1860 -viser skattelistene at det i hele Moskenesvar 196 skattepliktige. På selve Reineholdt ca. 20 personer hus. Anøya var nestenikke bebygd, men Veineset,Bunesfjord, Kirkefjorden og Rostad haddeblitt tettere befolket, og i Festhælen ogpå Hamnøya var det også blitt adskilligmer liv og røre. Også ellers i området vardet økende aktivitet. I 1860-årene begynteen periode på 10 år med godt sildefiske.I 1874 skiftet Reine eier. Det var ErikLunds svigersønn som tok over, nemligHartvig Fredrik Brotkorb Sverdrup. Framtil ca 1895 var det en jevn økonomiskframgang i distriktet. Fisket var stort settgodt, og fiskeprisene steg. Bare fra 1879til 1883 ble prisene doblet. Sånt ryktes, ogdet kom en hel del innflyttere i denne tida,blant annet fra Bergen og traktene rundt.Allerede fra 1842 til 1874 økte folketalleti Reinedistriktet med 100%, og ettermåten gode tider skapte levebrød for endafler.31

Kirken på Reine.Foto: Svein LindbergKirkebyggDet hadde stått kirke på Flakstad i uminneligetider, kanskje fra 12-1300-tallet.Den nåværende ble reist i 1780 og harsiden vært hovedkirke i sognet. I Våganbeskrives det første kirkebygget allerede i1120. Lenger vest vet vi sikkert at folk fra1500-tallet av har samlet seg i nød og gledei kirka på Moskenes, men sagnet sierat det fantes et nonnekloster der før reformasjonen.I så fall stod der trolig også etenkelt korshus.Ut fra økonomisk oppsving og økt folketalli siste halvdel av 1800-tallet sprangønsket om et eget kirkebygg på Reinefram.Sommeren 1887 vedtok Flakstad herredsstyreå undersøke "mulige forpligtelservedrørende et eventuelt kapel eller bedehuspå Rejne."Et par år seinere ble det fart i sakene — vikoster på oss et referat:" År 1889 den 14de oktober afholdtes påRejne efter betimelig indkaldelse møde afFlakstad herredsformænd og repræsentanter.Fogden var underrettet om mødetsafholdelse. Af 3 formænd og 9 repræsentantermødte samtlige formænd og 8repræsentanter idet en repræsentant,Johan Martin Anderssen var fraværendesom bortrejst.33

No 35 Valg av byggekomité for det projekteredeforsamlingshus på Rejne. Valgtblev Rones Nilssen, Havnø, ThomasEliassen, Fæsthælen, E. Lund, Rejne og S.Gylseth, Rejne.I forbindelse hermed besluttedes atandrage stortinget om bidrag af oplysningsvæsenetsfond til bygningen."Da Stortinget fikk budsjettet for dette fondettil behandling i 1891, var det foreslått2000 kr til Reine kapell.I mars 1890 søkte denne byggekomitéenom "herredsstyrelsens garanti for detbeløp, som behøves udover det alleredeindkomne eller for 4000 kr." Søknadenble avslått med 7 mot 2 stemmer. I et seineremøte ble det likevel vedtatt å bevilge2000 kr, men pengene skulle betales tilbakedersom de lot seg skaffe fra andreoffentlige kilder.Allerede tre måneder seinere ble herredsstyretbedt om å slutte seg til et "andragende"til kongen om tillatelse til å byggekapell på Reine, "hvortil fastboendederomkring og fiskere har bidraget såbetydelige beløp at opførselen i den allernærmeste fremtid kan iværksættes."Dette var altså i juni, og ut på ettersommerenog høsten må det ha blitt fart i bygginga.Byggmester O. Scheistrøen fraNamsos ledet arbeidet, og avtalen var athuset skulle reises for 5.700 kr. Trønderenmå ha hatt en god stab av bygningsfolksammen med seg, for arbeidet gikk raskt.Allerede 10. november skrev H. Sverdrupi et brev til prosten at kapellet var ferdigmed unntak av "nogle Inventariesager, dervil blive kompletterede inden Nytaar."Gudshuset som nå var reist så ikke heltslik ut som dagens kapell. På gamle bilderser man at tårnet manglet, men i stedetvar det en såkalt tårnrytter, dvs. et tårn påtaket av selve huset. Spiret på tårnet vardet samme som i dag og bærer årstallet1890. Ellers førte ei utvendig tretrapp opptil inngangen under galleriet på langveggenmot øst. Mot sør stakk koret ut frarøstveggen, men sakristi manglet.Kapellet var oppført i laftet tømmer medutvendig bordkledning. Veggene på tårnetvar kledd med spon, mens taket på hovedskipethadde tekking av stav impregnertmed vitriol (metallsulfat] og salt.Inne gikk en laftet vegg opp til forkantenav galleriet. Ytterdøra førte inn til en gangbak denne veggen. Fra gangen gikk trappaopp til galleriet. Under galleriet, til høyrefor dagens inngang, var også et "læseværelsefor fiskere". Det var et tilbud for tilreisendefiskere, som der kunne få ro til ålese eller skrive brev. (Det skulle enda tamange år før fiskarheimen ble bygd.)Foran til venstre i selve kirkerommet vardet et mindre galleri - den såkalte "storkarslemmen".Den var først og fremst tiltenktfinere folk på kirkebesøk. Slike særskilteplasser for dem med penger og innflytelsefantes også i mange andre kirkerpå denne tida.34

Ingen på Reine hadde innlagt strøm rundt1890. All belysning måtte basere seg påparafin og talglys. Ovn fantes bare i leseværelset.Gudstjenester om vinteren måderfor ha vært en hustrig fornøyelse.Sammenlignet med i dag var inventaretsvært enkelt. Det meste av penger somkunne skaffes ble vel brukt til selve bygget.De første årene måtte man derfor klareseg uten altertavle, orgel, korstoler, lysekroneog det meste av altersølv. På alteretstod et kors, og bak alteret var det et liteavlukke for presten.Lensmann M. J. Wik laget et fyldigavsnitt om Reine kapell etter branntakstforretningi 1905. Det meste av bygningsbeskrivelsen(over) har vi ham å takkefor. Han anførte ellers at kapellet i 1899av Erik Lund med flere, ble gitt som gavetil Moskenes sognekommune. Som nevnthadde kommunen bidratt til bygginga, ogdet hadde også folket på stedet. Likevelser det ut til at Lund og H. Sverdrupbetalte størstedelen. Branntaksten i 1890var 7.890 kr - i 1905 ble den økt til 8.000kroner.Innvielse9. Januar 1891 ble Reine kapell ved regjeringsresolusjontillatt benyttet til kirkeligbruk. Innvielsen fant sted den 8.februar.Biskopen i Hålogaland, Johannes NilssonSkaar var da på Reine sammen med prestenei Lofoten. På vei til kapellet holdthele prestefølget på å blåse av veien, menetter hvert kom de seg under tak og fikkgjort det de skulle.Vi vet ikke mye om hvordan kapellet blebrukt den første tida, men biskopenbestemte i 1891 at det skulle holdes 4ordinære gudstjenester årlig. I tillegg serdet ut til å ha vært noen lekmannsgudstjenesterog sikkert også begravelser.Vedlikehold og forandringerFram til 1905 hadde følgende forandringerblitt gjort:- Montering av jerngelender på trappa.- Montering av ovn i kirkeskipet.- Legging og maling av innvendigbordkledning.- Legging av skifer oppå den gamletaktekkinga av stav.- Montering av to jernbjelker til avstivingpå tvers i skipet.- Lynavleder var kjøpt, men ikkemontert.TårnDet ser ut til at nåværende tårn ble reist i1923. Det er funnet få opplysninger omdetaljene rundt denne forandringa, menden gjorde at kapellet nærmet seg dagensutseende utvendig. Tårnet ble bygd pågrunnmur av tilhogd stein og plassert inordenden av kirkeskipet. Den gamletårnrytteren ble revet, men spiret ble flyttetover til det nye. Samtidig ble trappa oginngangen flyttet. Ved den gamle inngangener det i dag et vindu. Vinduene i1. etasje mot nord ble fjernet. I det nyetårnet ble det satt inn trapp til galleriet,slik at den utnyttbare plassen på galleriet35

Problemer med taketAnton Bendiksen og Nils Jørgen Nilsenble i 1924 bemyndiget til å besørge reparasjonav taket over koret.Fem år seinere ble kommunestyret bedtom penger til utbedring av taket på skipet,men det tok i alle fall to år før dette blegjort. Arbeidet må ha vært omfattende,for det var beregnet å koste ca. 2.000 kr.Hva reparasjonen nærmere bestemt gikkut på vites ikke.SakristiPå menighetsrådets budsjettforslag for1931/32 finnes sakristiet nevnt førstegang, men da bare ved at det ble ønsketavsatt 500 kr til dette formålet. Som kjentvar det trange tider, og dette var ei saksom viste seg å trekke ut. I 1941 ble detsatt ned en byggekomité med disse medlemmene:Inngangspartiet og tårnet fotografert i2004.Foto: Svein Lindbergble større. Det er vel riktig å si at tårnetforsterket inntrykket av kirkebygg.l 1931 gikk Moskenes Menighetsråd innfor å få tverrveggen i forkant av gallerietfjernet. Dermed ble leseværelset og gangenen del av kirkerommet. Ny gang vardet jo allerede i foten av det nye tårnet.- Væreier Cato Sverdrup (formann)- Driftsbest. Haugen- Kristian Bunes- H. N. Husøy- fru Gylseth, Sakrisøy- fru Edvarda Lund NilsenVi ser at kjønn og stilling hadde sitt å sifor rekkefølgen i referatet.Krigen bremset naturligvis sakristiprosjektet,men i 1948 ble den første søknadenom byggetillatelse sendt. Det ble ikke fullklaff i første omgang, men i 1951 ble detforsøkt på nytt. Sakristiet gikk ut på anbudi 1954. Knapphet på byggevarer gjorde at36

Nordland fylkesforsyningsnemnd måttesøkes om anvisning og brukstillatelse påsement til muren. Etter hvert gikk alt iorden, og i 1955 ble sakristiet bygd. Etterbygginga var det fortsatt noe penger igjen,og for dem ble det innlagt vann og kloakkog montert toalett.Det var også på denne tida at anlegget forelektrisk oppvarming ble tatt i bruk.Utover i 60-årene ble det klart at denutvendige bordkledningen på kapellethadde sett bedre dager. Det ble BerntJohansen og Torstein Flathaug som fikkgodtatt sitt anbud, og i 1966 ble arbeidetgjort. Kapellet fikk nye vinduer, og det blelagt ny bordkledning. Noen defekter iskifertaket ble også rettet på.Dessuten ble kobberkledninga på tårnetreparert, og jernstagene på tvers undertaket ble strammet.Neste større arbeid var innvendig maling.Det ble gjort i 1969, men først etter at densåkalte "storkarslemmen" var fjernet.Dermed var interiøret blitt stort sett slik vikan se det i dag.Rundt 1970 opplevde kapellets naboer åhøre en eiendommelig "sang" når detblåste. Grunnen var at leiet til den dreibarepila i spiret var blitt meget slitt, og eninntrengende gnisselyd oppstod derfor nårvinden skiftet retning. Verre var det likevelat deler av taket på tårnet hadde tattskade. Faktisk så det ut til at hele spiretvar i ferd med å falle ned. Så ille gikk detikke, og skadene ble utbedret i 1972.Nye reparasjoner på vinduer, tak og tårnble gjort om høsten i 1983.1 1988 skjedde det flere ting. Det ble lagtnytt golvteppe i koret, og i sakristiet bledet montert ny elektrisk tavle. Dette åretkom også teleslyngeanlegget på plass.Til jubileet i 1991 fikk vestveggen nyevinduer. Kondens mellom de koblederutene hadde ødelagt de gamle. Inne fikkgolv og benker et tiltrengt lag maling.Inngangsdørene ble også reparert.Elektrisk installasjonSofus og Cato Sverdrup hadde allerede i1922 tilbudt Reine Kapell gratis kraft tillys i 10 år fra sitt lille anlegg i Marka.Menighetsrådet vedtok installasjon, men i1925 var fortsatt ingenting gjort. Da komsaken opp på nytt, og det ble igjenbestemt å montere materiellet. Det ser uttil at dette ble gjort rundt 1930, og i 1937kom Tennesanlegget i drift. Dermed bledet mulig med elektrisk oppvarming, mendet kom først ca 1955.Kirkeorgel på ReineKapellet har hatt tre orgler av svært uliktype og kvalitet. Felles for alle er at deikke hadde kommet uten betydelig innsatsfra brukerne av kapellet.Den første tida var orgelbrus et ukjentfenomen i det enkle gudshuset på Reine.Trolig har kirkesangeren hatt ansvaret for37

å lede menigheta gjennom de ofte sværtlange salmene. Etter hvert ble det satt igang innsamling av penger til orgel.Gamle Hartvig Fredrik BrotkorbSverdrup hadde imidlertid en overraskelsepå lager, for rundt jul i 1917 hadde hanskaffet et instrument fra København.Lofotposten referer fra innvielsen "30.decbr. sistleden" :"Det er et meget kraftig fysharmonika avsamme sort som brukes ved de størsteorkestre, og med sine vakre og fyldigetoner passer det utmerket for kirken.Gaven vil tjene menighetens opbyggelseog øke følelsen av fest og harmoni."Vi får tro at hensikten ble oppfylt. Et fysharmonikavar et instrument hvor lydenble til på samme vis som i et harmonium.De fleste kjenner vel denne typen orgelfra klasserom eller bedehus, hvor den tildaglig også kunne kalles "trøorgel" eller"salmesykkel".Etter krigen hadde elde og slitasje sattsine spor, og det gamle orgelet var "miserabelt",som det heter i menighetsrådetsprotokoll. Det var i 1948 samlet inn 3.000kr til nytt orgel, og året etter ble sammebeløp mottatt til samme formål fra AletteRostad, Trondheim. Da var det tid for åhente inn anbud på et nytt instrument —denne gangen et orgel med piper.Valget falt på et instrument fra BrødreneTorkildsen i Trondheim. Det var et instrumentmed 10 stemmer fordelt på to manualerog pedal. Det ble montert ca 1950,men kan ha vært kjøpt brukt. Størrelsenpasset bra til rommet, men en del tekniskeog estetiske løsninger holdt ikke mål.Blant annet ble luften til pipene hentet fraden kalde gangen, noe som gjorde orgelethåpløst å stemme.Daværende domorganist EilertHægelands rapport etter et besøk i 1980kan nesten kalles en skriftlig massakre.Essensen var at dårlig håndtverk og tidenstann hadde gjort instrumentet ubrukelig.Store luftlekkasjer gjorde dessutenorganistens plass temmelig trekkfull!l 1984 ble det dannet en orgelkomite for åskaffe kirkas tredje orgel. Denne gangenskulle det bli et kvalitetsinstrument, noesom betyr at prisen ble høy. Liv Monsenledet komiteen, og de sju medlemmenesatte raskt i gang med å skaffe penger.Det ble basarer, lotterier og "tiggerbrev" ito og et halvt år før komiteen godt hjulpetav menighet, foreninger og næringslivnådde sin andel på 185.000 kr. Moskeneskommune gikk inn med resten, dvs.343.000 kr.Det var det svenske Robert GustavssonOrgelbyggeri som i 1987 bygde det nyeorgelet. Det har ca. 650 piper fordelt på10 stemmer, og dette betjenes via tomanualer og pedal. Størrelsen er altsånokså lik det forrige orgelet, men dennegangen er stemmene nøye tilpasset hverandreog kirkerommet. Dermed blirklangen vakker, og orgelet har vist seggodt egnet både til konserter og gudstjenester.Det er dessuten tydelig å se at det38

Altertavla er malt av Kristoffer Sinding-Larsen i 1929.Foto: Svein Lindberg39

Interiørbilde fra Reine kirke 2004. Det erBodø Sinfoniettas Strykekvartett som øvertil sommerkonserten.Foto: Svein Lindberger laget av folk med håndlag og sans forvakker finsnekring. En besøkende organistsa: "Det er et smykke av et orgel!"KirkeklokkerNaturlig nok ville man ha klokke i dennye kirka helt fra starten. HartvigSverdrup og hans svigerfar Erik Lund varpådrivere i hele byggeprosjektet, og desatte seg også i sving for å skaffe klokke.På denne tida stod de som eiere avMoskenes kirke, og der fantes ei klokkefra 1571 som ikke var i bruk. Etter tillatelsefra prosten ble den flyttet til Reine,hvor den kom til å spre sine spede klemtut over været i 90 år.Av hensyn til bemanningen ved kirkeligehandlinger ble det etter hvert et sterkt40

ønske om å kunne betjene klokka elektrisk,og i 1978 bestemte menighetsrådetderfor å hente inn anbud på ny klokke.Samtidig foregikk arbeidet med å skaffepenger. Aksel Andersen var den viktigsteildsjelen og holdt formålet "varmt" helt tilsummen på 30.000 kr var nådd og klokkakunne bestilles fra O. OlsenKlokkestøperi, Nauen. Klokka bærerinskripsjonen "Land, land, land hørHerrens ord."På høstparten 1981 var den montert medelektrisk betjening, og den ble innviet ogtatt i bruk. Begivenheten ble markert meden utvidet kirkekaffe på fiskarheimen.Kirkeskipet ”Bergljot” av ReineDenne modellen henger over midtgangenog er laget etter ei nordlandsjekt på 85tonn som ble bygd i Rana ca 1805.Modellen er bygd 1967 i skala 1:24 av A.Nissen, Varde, Danmark. Den ble innviet3. mars 1968.Jekta har navn etter Bergljot Sverdrup,født 28. juli 1872, datter av den førsteHartvig Sverdrup. Hun studerte til pianistog giftet seg med den danske fiolinistenFredrik Schnedler-Petersen. De besøkteReine flere ganger og holdt da gjerne konsertertil inntekt for gode formål, bl.a.Røde Kors. Seinere ble konsertinntektenesatt inn i Bergljot og Fr. Schnedler-Petersens Mindelegat. Rentene av detteskulle brukes til bygging av veier iMoskenes sogn. Etter krigen ble veiene etstatlig ansvar.I 1965 ble det bestemt at legatet skullebrukes til et kirkeskip. Det fikk danskflagg fordi jekta fra Rana ble bygd underunionen med Danmark, men det kan ogsåminne om givernes tilhørighet til vårtnaboland i sør.AltertavlaAltertavla er malt av Kristoffer Sinding-Larsen i 1929. Han tegnet også rammarundt maleriet. Motivet på altertavla erJosef og Maria med Jesus-barnet. Det varSofus Sverdrup som betalte for arbeidetmed tavla.41

Vi vet alle atforsmådd kjærlighetkan føre til det meste…Sjalusiog svart magiSigbjørn LauritzenForsmådd kjærlighet, syk sjalusi og svartmagi. Et gammelt sagn forteller at det varårsaken da Bunes på yttersida avMoskenesøya en gang i tiden ble forvandletfra en frodig, grønn gård til evig livløssandørken.Den eiendommelige Bunessanden strekkerseg en snau kilometer fra skaret motBunesfjorden og ut til storhavets tungedønninger. Nesten like bred er den, frafoten av Brunakseltinden ogHelvetestinden i øst til den enda høyereStorskiva i vest.Bunessanden slik vi finner den i dag. Menslik har det ikke alltid vært.Foto: Sigbjørn LauritzenØrkenKommer du over Einangen hit for førstegang, er panoramaet med fjell, hav ogsandstrand nesten til å ta pusten fra deg.Sandflata er hele veien dandert med drivtømmer,trålkuler, plastkanner, levningeretter sel og hval — alt hva uværsvintrerog storflo har formådd å levne igjen etterseg. Sandørkenen er flat, nesten som etstuegolv, og når storsjøen vil, rekker denhelt inn til den fortsatt grønne dalbunnen iskillet mellom sand og nakne fjell.Sommertid kan man fra Einangen — detlave skaret mot Vindstad og Reinefjorden— studere små prikker som sakte bevegerseg over den hvite flata mot Yttersida:Turfolk, en eller flere i følge, midt ute i enopplevelse for livet.43

I sanden finner vi restene av det gamlekvalskjelettet.Foto: Sigbjørn LauritzenGrønne åkrerTypisk for Lofotens ytterside er vikenemed sandstrender, skrånende opp motfrodige, grønne voller. Her fester strandrugog gress seg til et tynt lag jord oversandlaget. Lengst inne mot fjellet en artsrikog fargesprakende flora i god jord.Noen steder har jordsmonnet gittgrunnlag for ikke ubetydelig gårdsdrift.Omkranset av fjell og sjø kanBunessanden minne om Unstad påVestvågøya, om vi ser for oss grønne44

åkrer i stedet for livløs flygesand. Da er vilangt tilbake i tida, og vi ser gårdshus ogbeitende dyr. En frisk bekk deler dengrønne enga i to like deler, fra innerst idalbunnen og ut til dønningene.SjalusiPå denne gården, forteller et gammeltsagn, bor en mann og ei kone med sine todøtre. Sønner har de ikke. Når de gamledør, arver de to jentene gården. En halvparthver; det har foreldrene bestemt.Bekken danner det naturlige skillet mellomde to naboeiendommene. Søstrenelever vel forlikte, og skjøtter gårdene sinevel. En dag kommer en ung mann ut tilYttersida. En sterk og vakker kar sombegge jentene straks forelsker seg i. Menhan har bare øye for den ene av jentene.Den andre blir svartsjuk. I vill sjalusi vasserhun en natt over bekken og inn påsøsterens gård. Der graver hun et lite hulli den svarte sandjorda. I hullet heller hunnoen dråper kvikksølv.Nå forteller sagnet at jorda tok til å bevreog skjelve. Rystelsene forplantet seg videreog videre utover søsterens eng samtidigsom den grøderike jorda tørket inn tilgold ørken. Men den svartsjuke jentasmørke glede over magiens virkning veketterhvert for skrekk og fortvilelse da forvandlingenfra jord til sand ikke stansetved bekken, slik hun hadde trodd ogment, men fortsatte over til hennes egenjord og gård. Da søsteren og hennes vennvåknet, lå hele dalbunnen brakk og død,slik vi ennå kan se det den dag i dag.MiljøskadeEr det gamle sagnet rent oppspinn, fri folkeligfantasi, eller finnes det også en kjerneav sannhet her?I tidsskriftet Ottar som gis ut av Tromsømuseum, reflekterte førsteamanuensisTorbjørn Alm over fenomenet i nr. 5 for1993.Alm tviler på at Bunes noen gang har gittrom og utkomme for noen riktig storgårdher ute.Like fullt tror han at arealet med god innmarkkan ha vært større enn på mangeandre gårder på den brattlendteMoskenesøya. Men slike jordvoller vedsandstrender er sårbare for inngrep, entendet skjer i form av overbeite, tråkk ellerkjørespor. Brytes vegetasjonen opp, kanvinden fort ete seg dypt ned i sanddynene,og i verste fall rive vollene i stumper ogstykker. Alm ser området, slik det ligger idag, som et skrekkeksempel på en ødelagtdynehei. Kvikksølvet som omtales isagnet kan i virkeligheten neppe ha værtnoe annet enn uheldige menneskeligeinngrep i den skjøre naturen.Sagnets påstand om at ødeleggelsenskjedde etter at gården Bunes ble delt,kan godt ha noe for seg, mener Alm: Togårder belaster sikkert miljøet mer enn én.SkjelvenMå vi langt tilbake i tid for å finne grønneenger der Bunessanden nå ligger?Ingen som lever i dag har sett områdetsom noe annet enn en eiendommelig45

sandørken, selv om det fram mot sluttenav andre verdenskrig ennå lå et småbrukpå den grønne stripa mellom sanden ogfjellet i vest. Skattematrikkelen for 1647nevner at det bor to husmenn på Bunes,nemlig Arren Bunes og Jacob Bunes. På1700- og 1800-tallet var Bunes en egenmatrikkelgård. I ”Den norske turistforeningsaarbok” for 1911 nevner F.Schjeldrup et småbruk i full drift vedsandørkenen i Bunesfjorden, som da låomtrent som vi ser området i dag.Ut fra tilgjengelige opplysninger trorTorbjørn Alm at gården Bunes må ha blitttil sandørken allerede før 1647, og at gårdenkan ha hatt sin storhetstid så tidligsom i jernalder eller tidlig middelalder.Han antar også at stedets opprinneligenavn kan ha vært Skjelva eller Skjelven.Sistnevnte er registrert både i matrikkelenfra 1723 og hos O. Rygh: ”Gaardnavne iNordlands amt. Oplysninger samlede tilbrug ved matrikelens revisjon” (Kristiania1905).Hvordan det nå enn er, så liggerBunessanden der som en tidløs påminnelseom vårt sårbare miljø (og kanskje ogsåsom en advarsel om ikke å ty til kvikksølvhvis sjalusien skulle ta overhånd).46

Han representereren gruppe som nesten aldrikommer til ordeKokkglunten på LofothavetArthur JohansenLofothavet har vært en viktig arbeidsplassfor beiarværinger. Særlig i mellomkrigstidavar det mange karer fra Beiarn somdrev fiske der, med en absolutt topp i1934 da det var 227 fiskere fra Beiarnregistrert ved Lofotoppsynet.Ludolf Navjord var kokkglunt i Lofoten i1928, 15 år gammel, siden ble det 15sesonger til. Han bodde det meste av sittvoksne liv på Melbu, og denne beretningaom Lofotdebuten hans er bygd på et intervjumed Ludolf sommeren 1982ForberedelseneNår vi gluntungan var konfirmert var detmed oss som med tjeldungan, vi måttegreie oss sjøl. Arbeid var det dårlig medheime, så det blei til at vi måtte prøv å fåoss Lofotplass til vinteren. Det var tradisjon.— og det var obligatorisk.Det var vi sjøl som måtte skaffe ossLofotplass — og då var det viktig at vivar kvalifisert. Med det meiner eg at vimåtte kunne koke ferskfisk og lever, erterog flesk, risengrynsgraut og ellers allslags mat som var vanlig kost på Lofoten.For som skårunge var det sjølsagt at duskulle lage maten for resten av mannskapeti båten. For meg var det greitt å ha eimor som kunne lære meg dette — og å haeldre søsken som kunne bedømme resultatetog sei: ”Det er greitt, du er kvalifisert!”Med denne attesten over seg var det som15-åring så å spør seg for etter plass hoshøvedsmann etter høvedsmann. Eg varheldig og fekk plass hos en kar uti fjorden47

heime — eg minnes ikkje no ka han heit.Betalinga blei avtalt til 150 kroner forsesongen som vara frå 15.januar til 25.april. I tillegg til lønna hadde vi leikaranfritt kokamatlag. Men det begrensa seg tilarbeidsdagan — om søn- og helligdaganmåtte vi holde oss kokamaten sjøl.Tørrmat måtte vi i det heile holde oss sjøl.Hyra skulle dessuten dekke utgiften tilreise fram og tilbake fra Lofoten, og foross skårungan var det nødvendig å skaffeseg oljehyre, støvla og oljearma, så detvart ikkje mykje igjen av de 150 kronenenår alt var betalt. Men ingen ting av dettekunne eg anskaffe meg før vi kom tilLofoten, for eg hadde ikkje middel å kjøpefor.Nei, det eg hadde med heimanifrå det vartørrmat — flatbrød og stomp — og såmykje klea eg kunne få tak i og skaffe tilveges. Dessuten måtte eg ha med nokkesengklea. Vi skulle ligg to sammen ikøya. Så vi måtte samsnakkes, vi toensom skulle ligge i lag, slik at vi fikk detsånn høvelig i koia.ReisaNår vi skulle starte på lofotreisa, måtte vistå opp midt på natta, for de hadde lagadet så viselig — de som forsto seg på dettan— at båten kom til iskanten i 5-6 tidaom morran. Ja, de som kom fra lengreopp i dalen enn vi gjorde, de måtte starteTuren til Lofoten startet med hest og sledei Beiarn.llustrasjon: Erik A. Eriksen48

dagen før og ligge over på Moldjord dermange hadde buer nede ved elva som dekunne være i og stalla til hestan.Om natta sånn i eit halv totida, starta vi såheimanifrå med hest og sleda, og samles ilag med de andre lofotfareran påTvervika. Derifra var det ekspeditøren,han Einar Larsa, som sto for å lede turenutover isen. Det var mange gonger vanskeligå få hestan ut på isen då floa brautopp isen langs land og laga åpen råk somdet kunne være vanskelig å komme over.Turen utover isen kunne mange gongervære et ordentlig bask. Verst var det hvisdet var mykje sny og kaldt. Då var isentyngt ned og det kom fukt i snyen. Detgjorde at det sette seg is på sledragan, sådet var ikkje nokka nytt at vi måtte hamed en kjetting å legge framom sledenfor å raspe av isen frå dragan. Det vareinaste måten å gjere det på, og det hendteat vi måtte gjenta denne operasjonenfleire gonger på tur utover isen, for detvar et forferdelig slit for hestan når detklabba på sledragan.Så bar det då videre utover isen. Dethendte at isen låg heilt ut i Ferrisundet, ogdet var sånn at til lengre du kom utover,til dårligare var isen. Derfor gjekk ekspeditørenog de andre som hadde isstav medseg, framfor de øvrige og stakk i isen forå prøve om han var køyran. Isstaven varen to meter lang stav med et kraftig jarn ienden.Da vi kom dit lokalbåten låg, måtte viprekevere hestan. Det gjorde vi oftest slikat vi stakk et høl i isen og stakk ei avskjækern neri. Da ho kom til midten, flautho, og så kunne vi bett hesten til skoka ogla han få en høysekk i ei stropp attomnakken så han kunn ete rett frå sekken.Lokalen blei ekspedert direkte frå iskanten.Han kjuka seg godt inn i isen, og såblei det lagt trelemma frå skipssida og nedpå isen sånn at folk og last kunne kommeseg ombord.Når lofottøyet vel var ekspedert, kunnehestskyssen returnere. Lofotkaran haddeofte med seg en ungglunt som skulle tahesten heim igjen, og det var ofte en hardtur det og. Hestan blei urolige ute på isen,for de lika seg dårlig der ute. De merka påfolk at det var utrygt, og de ville gjerneheim.Trafikken på isen hadde og den ulempenat isen sprakk på to forskjellige plassa —utfor Agnesodden og ved Svartneset —og då revna isen tvers over fjorden. På flosjy for så isen ifrå kvarandre slik at detblei ei åpen råk som hestan måtte gjeresoppmerksom på sånn at de fekk hoppover. De måtte gjerne ta en runde frammedså hestan fekk sjå korsen det var ogka tid de måtte hoppe. Ellers så kunne dubli ståandes utpå isen til sjyen felt igjen.De gamle hestan forsto at det måtte gjeressånn.Når vi så ha fått ordna alt ombord i lokalen,som vi sa, så bar det til Bodø. Og iBodø var du nøydd å overnatte, forRøstlokalen gjekk ikkje kvar dag, — tre50

daga i veka, trur eg det var. Så vi måttepasse på å ordne det slik når vi reiste heimanifråat vi fekk berre ei overnatting iBodø, for det var jo smått med penga.Losjiet i Bodø var alvorlig primitivt — ogdet var for primitive folk. Men så kostadet berre et par kroners peng å ligge derom natta, og så kunne vi få kjøpe kaffe iei kanne på kjøkkenet så vi hadde til vegmaten.På Røstlokalen var det slik at vi kunne fåta med tøyet på billetten, men vi måttesjøl sørge for å få det ombord og i land.Det var derfor om å gjere at man kom inni et gjeng der i det minste en kar kunnekøyre vinsja, for mannskapet kleip ikkjesi hand i lasting eller lossing av tøyet.Gjevast var det om eit heilt båtmannskapreiste i lag slik at tøyet til alle kunne leggesi ei stropp og stuves i lag i rommet.Så slapp man å leite etter det når manskulle i land. Det gjekk nemlig ikkje an åsette nokka på dekk, før veret overVestfjorden og Røsthavet kunne være sådårlig at til og med kappa vart skalka ogpassasjeran blei nekta å gå på dekk, og dåsei det seg sjøl at ingen ting kunne bie pådekk.Hvis du kom inn i et sånt gjeng, kunnedet og hende at du kom i lag med noensom ville ha deg som sønn. For det varslik at unggluntan reiste på halv billett ifølge med faren sin, og då kunne det oftevære slik at om du ikkje reiste i følge meddin egen far eller sønn, kunne noen kommeog spørre: ”Vil du være sønnen min?”— eller: ”Vil du være faren min?” — altetter som. Det kunne være rift om å få seg«sønna», og det hendte at enkelte haddebåde 3 og 4 med seg over fjorden. Eg hørtefortalt at en helgelending kom på billettkontoreti Bodø og forlanga billett forfar og sju sønner, men då sei han billettutskrivaren,at de hadde skreve ut billettafor mange sønner, men for sju, det varenno ugjort. Ja, skal eg hente dem? spørhelgelendingen. Ja, det måtte han gjere.Då viste det seg, sa de, at sannheita var athan hadde sju sønner med seg på Lofoten,men de skulle ro på forskjellige båtaunder fisket.En annen gong minnes eg en kompis avmeg som hadde fått seg en far han og, ogdet bar i Vestfjorden og vi nærma ossmålet. Så kom styrmannen for å samle innbillettan, og han kom då til denne gluntenog spør etter billetten. ”Den har han pappa,”sei glunten. ”Ka heit han far din då?”spør styrmannen. Då vart det alvorlig stiltei stund. Så sei han, glunten: ”Da husikkje e”. Då runga latteren i salongen, ogstyrmannen blei litt paff, men han varikkje dummare enn vi og visste nok omkva som føregjekk. Eg minnes enno i dagkva faren heitte, han heitte Brattbakk,men kva glunten heitte det kan no væredet same.Når Røstlokalen gjekk ut frå Bodø, varspenninga alvorlig stor om kva slags verdu fikk. Første året eg var i Lofoten, roddevi i Bogan i Moskenes, så då måtte vipassere både Vestfjorden, Røsthavet ogMoskenesstraumen — alt skithavet fikk vi51

— så om det vart dårlig ver, var det fintom du hadde vore heldig og fått deg engod «far» på billetthandelen slik at duhadde en å støtte deg til om sjyverkenskulle bli for ille.I væretSom sagt skulle vi ro i Bogan dette året.Det ligg til høgre ved innseglinga til Tind.Det første vi måtte gjere var å innkvartereoss i bua. Om sommaren vart bua brukt tilå lagre tørrfisk i, og sidan då hadde hoikkje vore reingjort så rotta hadde meskaseg med tørrfiskrestan. Vi måtte derfor fåbua så pass reingjort at ho var boandes i.Vi fyra godt opp i omnen og smurte haninn med tjære. Du veit, det blei en grusomrøyk, men på denne måten fikk vi no djevelskapenut av bua. Køytellet tok vi ned ifjæra og vaska det skikkelig for å få bortguanolukta.Bua var slik laga at det var to burom ogbudør i begge endene av bua. Slik var detplass til to båtlag i ei bu. I burommet vardet køyer oppunder taket, bord og benka,omn og utstyr til matlaging. Budøra vareit rom utanfor som ei sval ut mot marka.Der hadde vi bruket og der hengte viklean av oss.Båten vi brukte denne vinteren, en 4-roring, blei lagra i været frå vår til vinter.Det var spesielle brygger som blei brukttil dette, og der man kunne få leige plassfor båten. Så det neste arbeidet var å fåbåten på sjyen og sjå etter at alt var iorden.Det var væreigaren som åtte bua, og for åfå lov til å bo der, måtte høvedsmannenforplikte seg til berre å levere fangsten tildenne væreigaren. Mot denneforpliktelsen fikk vi og rett til å handle påkrita hos landverten. Høvedsmannen fikkei bok med alle mannskapsnamnanoppført, og så blei det ført inn i denneboka alt vi handla på butikken. For dennehandlinga var vi kollektivt ansvarlig, enfor alle og alle for en.Det sei seg sjøl at eg for min del måttevære ualminnelig forsiktig med å handle,for når det utstyret eg har nemnt varbetalt, billetten fram og tilbake var kjøpt,så var det ikkje så veldig mykje igjen avde 150 kronan eg skulle ha for vinteren.Det daglige arbeidetDet var ikkje nokke latmannsliv å værekokkglunt. Du måtte være førstemannoppe om morran for å legge i omnen og fåpå kaffekjelen, og det skulle være ordentligalt sammen. Og så klarte du såvidtå sluke i deg et par brødskiver med sirupfør det bar i båten.Utrorsignalet gjekk klokka sju tidlig isesongen med det enno var mørkt ommorran. Seinare var det så tidlig somklokka seks når det blei lyst nok til det.Utrorsignalet var enten et rødt lyssignalsom blei heisa opp i radiomastra påVi måtte fyre godt i ovneneIllustrasjon: Erik A. Eriksen52

Glåpen, eller det var en skinnpose i eistang som gav beskjed om at no kan duro. Då signalet kom, måtte vi være påutrorstreken ute i leia. Det kunne ta langtid å komme seg dit, for ofte varTindsvågen så fylt av båta at du såg detmest som en skog av mastre utover.Dersom man låg langt inne på vågenhadde man ikkje ærend på sjyen før desom låg utanfor hadde løyst ut.Som skårunge blei du lite verdsett, mendet vart forlanga at du skulle være full karpå havet. Det var et hardt liv. Vi dreivlangt inne i Vestfjorden. Var det stilla vardet hardt, og var det vind, så var det endahardar for då blei du heilt alterert avnaturkreftene. Her kom du oppe ifrå dalan— aldri hadde du rodd i takt, aldri egnt etstorsildagn, ikkje hadde du kappa eiforsen, og ikkje hadde du klava en stampline. Men du måtte opptre som om du varspesialist i dette eller så vart du hundsa ogholdt for ap. Og bak i hauet låg nokredselen for å bli heimsendt dersom duikkje var god nok — men det hadde duikkje penga til. Du måtte vente til duhadde tjent lønna di før du kunne begynneå tenke på å reise heim.Eg var liten av vekst, og etter at eg fekksjå båten vi skulle bruke, undra eg meg påom eg kunne greie å løfte årene. Eg lurameg derfor ned i båten og stakk ut åran.Eg minnes eg blei både forbausa og nedtrykt.Ikkje nådde eg med føten ned i botnpå båten, og ikkje klarte eg å handtereåran på skikkelig vis. Plassen min i båtenvar som nummer to frammanifrå. DetteFortelleren Ludolf Navjord fra BeiarnBilde fra ”Årbok for Beiarn”rommet var mindre enn de andre og bleikalt for hundrommet. Dette rommet vardelvis fylt opp med stein til ballast, og egminnes at eg måtte stable om en del avballaststeinen for å nå ned med føten ogfå meg skikkelig spenntak. Men korsen egskulle klare å ro i lag med de andre ibåten, det spekulerte jeg lenge på. Og ettvisste eg: Viss ikkje vi rodde like godt idette året som de året før hadde gjort meden annen ombord i hundrommet, var deteg som var syndaren. Dette låg over megsom ei mare.Heldigvis — tør eg sei — så kom eg fortinn i roinga sjøl om eg verken var storeller kraftig.Når det var vind til det, segla vi. Båtenvar utrusta med gaffelsegl, snesegl ogfokk, og under seglinga hadde eg et alvorligansvar med å passe piken. Når vi seglamed god bør og kunne stå i fare for å54

kollsegle, kunne høvedsmannen rope.Piken! Då måtte eg være rask som smedenmed å slakke på pikfallet slik at detblei blaff i storseglet og farten minkabetraktelig.Under settinga var eg atte i båten i lagmed høvedsmannen, og eg hadde somoppgave å slå kavel og stein på lina. Etterså og så mange ongla skulle det værekavel, og etter så og så mange ongla skulledet være stein. Det var som oftest straumhardtder vi skulle sette lina, så ho måttebelastes godt med tunge ilsteina og nokkeletter mellomsteina for ikkje å reke aveller rase seg i lag med andre parta. I dettearbeidet måtte du være snar i snuan, forsettinga måtte gå i en faderlig fart om viikkje skulle bli etter de andre båtan. Regelenvar at alle skulle ta til med settinga pålikt, likevel slik at dersom straumen barvest, starta han som låg lengst i vest. Barstraumen austover, var det motsett. På denmåten kunne linepartan få søkke unnakvarandre. Viss du vart etter frå starten avsettinga, hadde du ikkje ærend å kommedeg inn i settarlinja igjen, og då måtte duberre seile på skrå over alle de andrepartan med garantert vase som resultat.Det var i det heile mykje usivilisert framferdunder settinga. Det var eit leven avden annen verden med skrik og skrål for åfinne seg en plass i settarlinja, og verst vardet seint på vinteren når fisken seig oppunder land for då blei havet så mykjemindre. Då kom og dorrykaran, og de varvirkelig de usiviliserte. De egna ikkje, desett lina rett frå klaven — på kryss ogtvers så de var sikre på å få opp andre sineparta når de drog, — parta som de tømtefor fisk.Det var jo ellers ikkje så rart at det bleimykje knuffing på havet når vi tenker påden store bruksmassen. I desse åran, frå1928 og utover, var det meir enn 35.000fiskera i Lofoten, og når fisken seig vestoverut på vårparten, var det i Moskenesoppsynsdistrikt åleina registrert 15.000fiskera på det meste.Å drege feilt av — som vi sa når vi fekkandre lineparta med når vi drog — detskjedde nesten kvar gud bidige dag. Dåvar det sånn at visst det var eg som varfremst i dreginga, og eg fekk opp enfremmen part, så la eg den på tollen —den delen som gjekk attover — og så tokeg begge de partan som gjekk framover— min og den fremmede — og drog de istampen min. Når alt skulle gå ærlig ogredelig for seg, skulle han som var skottkartelle all fisken som kom i båten på dedoble partan. Hvis den båten som åtte denfremmede parten berre låg litt attom oss,drog han seg snart oppunder. For når vihadde tatt opp parten, drog han så mykjelettara at han snart honka seg opp underbåten vårres og såg at vi drog feilt av. Nårpartan gjekk i frå kvarandre, batt vi i hopden parten som låg på tollen og den partensom gjekk i frå og hiva alt på sjyen.Samtidig sei høvedsmannen til skottkaren:”Var det mange fisk?” Så måtte hangje opp fisketallet, og den fremmede fikkhalvparten.55

måtte vi slå på ei kavelstong slik ateigaren kunne finne igjen parten sin.Når vi kom til land, måtte vi først sløyefisken og lempe han over i jollen for detgjekk ikkje an å gå inn til de små kaienmed firroringen.Kaien i Vest-Lofoten var kollossalt høgefordi floa kan være så voldsomt svær. Nårdet virkelig var oppgang og uver, så drogsjyen på 15 trapptrinn, og hvis vi no sei atdet var 20 centimeter mellom trinnan, såforstår dokk sjøl.Også for ”innlandsbygda” Beiarn haddeLofotfisket stor betydning. En av demange staute kokkgluntan poserer –Sigmund Olsen, Savjord.Bilde fra ”Årbok for Beiarn”Mange gonga var det slik at du ikkje klarteå holde linparten på tollen fordi denfremmede båten låg så langt attom. Dåmåtte vi berre kappe parten, men før vislapp han, batt vi på ei fjøl med båtnummeretvårres innskoren sånn at den fremmedehøvedsmannen kunne vite kem somhadde drege feilt av. Når så partan skiltes,Det var berre på de færraste kaien det varvinne til å heise opp fisken med, så defleste måtte lempe fangsten opp på kaia.Men ettersom kaien var så høg, så klartedu ikkje å få opp fisken i ett lempan. Detvar derfor bygd en innhuk i kaia som varsom en mellomstasjon under lempinga.Denne innhuken blei kalt for slisken. Såvar det for en kar i jollen å lempe fiskenopp i slisken, der det sto en kar somlempa han videre opp på kaia. Og haddedu nokka fisk, så kan du være sikker på atnår du heiv opp to, så kom det en nedigjen inntil det var noen som kom og tokunna på kaia.Då eg var første gong på Lofoten, levertevi fisken sløyd og på vekt. Tidligare vardet slik at du leverte fisken rund og medpris pr. fisk på den måten at du leverte etstorhundre — 120 — fisk men fikk berreoppgjør for 100. Og var nokke av fiskensmå, skifta ikkje tellaren til nytt tal så detkunne ofte være både 130 og 140 fisk i et56

storhundre. Med den prisen fiskaren fikk,seies det at når levra og rogna var selt, såhengte fiskkroppen gratis på hjellen visskjøparen hadde en dyktig tellar. Men somsagt, når eg begynte på Lofoten, så seltevi fisken på vekt. Men med en pris på frå7 til 12 øre kiloen, skulle det alvorligmykje fisk opp av havet før vi kunne sei atvi hadde tjent nokke.Når vi så hadde levert fisken, tredd hauan,plukka ut den fisken vi skulle ha til middagog ordna oss litt ellers, var det å gå påmed krum hals og egne 5-600 ongla line.Før det måtte du kanskje rundt om i væretfor å hente den delen av linparten din somblei drien feilt av og legg han på rett plassi din egen stamp. Og at noen drog feilt av,det skjedde nesten kvar etanes dag.Dersom skårungen ikkje vart ferdig medegninga på likt med de andre, måtte hanflytte ut i budøra og gjere seg ferdig der.For når de vaksne var ferdig, blei det lagti omnen og det måtte være kaldt i rommetunder egninga. Så du måtte opparbeidedeg en måte at du ikkje blei sist. Du måttehenge i, men det var ikkje så lett å henge ifor dem som ikkje hadde prøva dette før— for vi veit alle at det tar ei tid å lærenokke nytt. Og det nytta ikkje å slørveifrå seg arbeidet heller, for stampen varmerkt, og gjekk ikkje lina greitt ut undersettinga, fekk du en kjeft og eioverhøvling så du måtte ha sov-i-ro i øranfor ikkje å bli tullåt.I bua vårres var det to båtlag, og der haddevi det slik at vi kokkgluntan skiftes omå koke og koka heller åt begge mannskapan.Då skulle det store gryter til, og manfikk ikkje kokmaten bedømt berre av sineegne — det sat en jury på andre sida avbordet og.Når matstellet var vel unna, sto det eivasstynne ute i budøra og ropa på deg. Dumåtte bære vatn opp ifrå ei fjellkløft derdet var en brynn, men i tørrversperiodakunne han være tom hvis du ikkje var tidligute — og då fikk du høre at du passaikkje jobben din.Var det riktig ille, måtte du ta tynna i jollenog ro over heile vågen til Tindselva ogligg der og jage i dragsuga med ei bøttefor å få deg litt ferskvann som du sprangned og drefsa i tynna som låg og slang ijollen utfor. Når du hadde fått nok i tynna,var det å ro tilbake og ta tynna opp i vinnaog kante ho inn i budøra.Det går vel ikkje an at folk som ikkje harvore med på det, trur kor man sleit. Egbeundra i dag det pågangsmotet vi haddeog at vi ikkje gjekk til grunne, foregentlig skulle vi berre ha lagt oss nedmed hendene over ansiktet og sagt: Vi erferdig likevel — vi ork ikkje å drepe ossfrivillig. Nei, det var fælt...Helsestell og matstellI all denne elendigheita klarte folk å holdeseg kolossalt friske. Det var en fiskerilegeder, fortalte de, men eg var no heldigvisaldri hos han, og ikke hørte eg så mangeandre som var hos han heller. I vårres buveit eg ikke anna enn at alle sammen kun-57

ne ro kvar enda dag heile vinteren. Dukunne sjølsagt være så sjuk at du skulleha holdt deg i køya, men du måtte ro fordet var ingen til å holde plassen. Du måttevære med eller så fungerte ikkje systemet.Du hadde din faste plass og der måtte duvære. Det var berre å bløyte vottan ommorran og få fingran våt førr du begynte åro. For du kunne ikkje ro i tørrvotta. Davar du ferdig - da kom blemmen i fingranfør du visste ordet av det.Det er en ting eg har tenkt på lenge. Deter denne forurensinga. Eg har sett bildaifrå Ballstad og Henningsvær og veit atdet er en to-tre tusen mann iLofotsesongen. Så tenker eg på korsendet var da det var 35.000 mann iLofoten. Dokk kan tru det eller ikkje,men det hendte ikkje en einaste dag, nårvi var ferdig med sløyinga og haddelevert fisken — at vi ikkje sto i trapperommetnedfor bua og gjorde reinvottan. For det var alltid så pass liv isjyen at det skylte opp i trinnet. Så tok viet par galleblæra fra innmaten på fisken —de svarte posan som heng på fiskelevra;det hadde vi som rensemiddel på vottan.Så la vi vottan på trappetrinnet og trøddepå når sjyen kom og vaska over trinnet.Dette gjorde vi til vottan blei rein og sjåanestil, og så vrei vi de opp og hengtede i budøra til neste dag. Og du kan tenkedet til om det hadde vore forurensing.Skar og rev det hadde du på fingran kvareianeste dag, for du stakk deg på onglanuavlaterlig... og hvis du så hadde dessevottan som var trødd opp i bederva sjyvann,så kunne du være sikker på atblodforgiftningen ho kom og tok deg pået øyeblikk. Så meir forurensa var detikkje.Eg spekulerer enno på korsen så lite folk idag klarer å skitne til et så stort hav...Maten vi åt var no vel heller ikkje såsunn. Det gjekk no mykje på brød, sirupog svartkaffe. Og brøan — det minnes eg— de mugla jo tidlig, men det var jo så...Det var no godt å vite at man haddematen. Når det blei for gale, så var det åslå stompen i veggen så fokket sto, og såstima vi han i gryta for å få litt fersksmakpå brødet. Man ser jo no å lese av og til atmugla er farlig, men då vi var unga, då sade bestandig: ”Et muggel så blir dusterk”. Når eg hørte under krigen at dehadde funne penicilin i mugla, så fann egut at de gamle som sa at vi skulle etemuggel for å bli sterk, sikkert hadde erfartat mugla antakelig ikkje var den dårligaste.For det åtes ualminnelig mykje muggeli Lofoten i den tida.LofotgavenHvis det var mulig, så måtte du ordne degslik at du kunne ha litt lofotgave til desom var heime. Når du kom heim ifråLofoten, så skulle du prøve å være litt karog litt sjymann, for det kunne no hende atdet var ei du hadde litt til kjæreste uten atho visste om det. Når vi for ut om kveldanfor å treffe kvarandre, så kalla vi detfor at vi «gjekk på lino». Då for vi no ogsåg etter kjæreste eller nokka sånt — ogdå var det jo trivelig når du kom fråLofoten om du kunne vise deg litt ansten-58

dig og vise at du hadde vore med ogarbeidd og tjent litt penga. Så det var eialvorlig spennandes tid når vi kom fråLofoten og skulle sjå om det her kjæreststelletdu hadde tenkt du skulle ha — omdet fungerte. Og jenten som hadde gåttheime heile vinteren, de gjekk nok ogventa på om de fekk lofotgave frå han demest ønska seg.Romsdalingan, de stilte opp med telt påSørvågen, og de selte klea og utstyr. Mendet gjekk ikkje an for en skårunge å gåder åleina, for hvis de kunne jukse enmann, så gjorde de det. Du måtte ha enærverdig kar med deg når du skulle ut åkjøpe lofotgave, og det måtte være ensom kunne prute. Han måtte prute sånn athan, romsdalingen som sto og selte, fleiregonga la tingen tilbake i hylla og sa atikkje tale om, han selte ikkje for den prisen.”- Ja, så kan du berre ha det. Eg går ineste telt.” Enden på visa blei at viss duhadde bestemt deg for tingen, så kleip dui sida på han du hadde med deg. Då kunnedu iallefall regne med at du fikk det tilen pris som var akseptabel.UtbyttetSom kokkglunt og skårunge hadde du 150kroner for vinteren. Du hadde ikkje nokkeekstra avkastning å sjå fram til hvis fisketskulle ta seg opp — anna enn ekstraarbeid. I praksis vil det seie at når sesongenvar over, så hadde du livet og en skittenklesekk.Eg har i det heile stort sett berre dystreminna etter Lofotfisket og særlig frå tidaDet skulle alltid store gryter til…Illustrasjon: Erik A. Eriksensom skårunge. Det var et slit, og eg harmange gonga tenkt på korsen kokkgluntanholdt ut det livet. For de vart hundsa,og eg trur at enno sit det vel antakelig litegrann hat igjen til de som var vaksne ogburde vite lite grann bedre. De såg at mansleit så bort i veggan at det var nøydd å gå59

Det finnes mange bilder fra lofotfisket, men dette bildet som viser to båtlag samlet foranbua er likevel ganske spesielt. Her er de alle – fra yngstemann, kokkglunten, tilhøvedsmann. Kokkglunten på bildet her er imidlertid ikke fortelleren.på helsa laus, men de løfta ikkje en fingerfor å bøte på det.Eg er glad for at den tida er forbi, og egønska at de som er ung i dag aldri må fåoppleve det vi opplevde, vi som varkokkglunta i Lofoten i den tida...60

Lofotens fjellmassivhar vært grobunn forstore utfordringerDen stridbarejuvelenJens Blix-Nilsenl august 2003 var det 100 år siden Rultenble besteget første gang. Det mektige tindemassivetligger ytterst på halvøya mellomAustnesfjorden og Øyhellsundet.Fra alle sider består dette massivet avsvimlende stup som ender i to topperadskilt med et dypt skar. Den østlige tindener den tredje høyeste i Lofoten medsine 1062 meter. Den vestlige, som reiserseg nesten rett opp av Austnesfjorden, ernoe lavere med sine 1035 meter. Rultensnordvegg stuper loddrett ned i isbreenSneskar.På slutten av 1800-tallet og begynnelsenav 1900-tallet ble mange av de høyestetoppene i Lofoten besteget første gang. Ihovedsak var det engelskmenn og andreutlendinger som utførte disse bragdene.Rulten var imidlertid ubeseiret og bleansett som den mest fascinerende utfordringi dette området for tindebestigere påden tiden.Det var engelskmannen William CecilSlingsby fra Yorkshire som kom til å ledean i bestigningen av Rulten. Slingsby vilvære kjent som «norsk tindesports far».Han var født i 1859 og kom til Norge førstegang allerede i 1872. Han besøkte landetvårt i alt 21 ganger og gjennomførteen rekke fremragende førstebestigningerfram til 1921. Slingsby døde som 80-åring i 1929. Hans mest kjente norskefjell er solobestigningen av StoreSkagastølstind i Jotunheimen i 1876.Slingsby møtte skrovaværingen MartinEkroll på Røysheim ved Lom på 1880-tallet. Ekroll besteg blant annet61

Det imponerende Rulten-massivet sett fraLangstrandtinden. Ketil Blix-Nilsen i forgrunnen.Bildet har vi lånt av Jens Blix-NilsenVågakallen og Hamarøyskaftet som denførste i dette tidsrommet. Han inviterteSlingsby til å besøke Lofoten.Sommeren 1903 var det tre ulike klatregruppersom forlot England med kurs forLofoten for å gjennomføre bestigninger ifjellene her. Slingsby sluttet seg til et avdisse lagene, som foruten ham kom til åbestå av John Norman Collie, DavidNothall-Laurie og Slingsbys sønn Will.De kom til Svolvær 23. juli 1903. Underoppholdet klatret de opp på høyestKongstind (Løva). Slingsby karakterisererdenne som «et fjell med et ganske besynderligutseende» i sin bok «Norway —The Northern Playground». Han fortellerat de på toppen fant en utgammel og temmeligforfallen varde. Videre forteller hanat etter tradisjonen skulle en av Norgestidlige konger ha besteget tinden og hananser det sannsynlig at varden skrev segfra den gang. Fra Kongstinden kunne dese mot Rulten og Slingsby forteller at «etraskt sveip gjennom kikkert strakk til forå bekrefte at vi nok gjorde klokt i vår planom å oppsøke andre fjellmassiver før vigikk løs på Rulten».Som gode engelskmenn hadde klatrelagetbehov for en leirtjener, og hos den hyggeligeeieren av Hotell Lofoten i Svolvær62

fikk de hjelp til å hyre en middelaldrendefisker som Slingsby benevner «KristenAndreas Johan ett eller annet - som heldigvisraskt vente seg til å lyde navnetTommy».Den 6. august 1903 dro de fra Svolværopp Øyhellsundet og etablerte leir iKveitvika i Reknesbukta ved foten avRultens østrygg. De første dagene bruktede til rekognosering i området, men 10.august la de i vei for først å bestige VestreRulten. Slingsbys egen beretning fra dennebestigningen gikk dessverre tapt iLondonblitzen, men vi har beskrivelsenfra Norman Collie som ble trykket i engelske«Alpine Journal» i 1905.Det fremgår av beretningen at de gikkopp breen Sneskar til skaret motAustnesfjorden. Derfra traverserte dehorisontalt langs noen hyllepartier somførte dem inn i et rennesystem. Detteledet til topps. Selv er jeg usikker på nøyaktighvor de gikk. Jeg har selv klatretVestre Rulten direkte langs nordeggen fratoppen av Sneskar, men dette var så vidtvanskelig at jeg anser det usannsynlig atde kan ha gått der. De må ha kommet seglenger ut i vestveggen som har front motAustnesfjorden og tatt seg opp der. Påtoppen bygget de en stor varde og beundretutsikten mot østtoppen. Collie fortellerat «østtoppen, en halv kilometer unnala ikke skjul på sine høydemeter ekstra,og ikke uten en viss usmak innså vi at denmellomliggende fjellryggen bryskt avvistenoen passasje for vår del». De ble påtoppen i over en time og forlot den førstrundt midnatt. Selv om de klatret detforteste de hadde lært ned, brukte de merenn 4 timer til skaret mot Sneskar. Da deankom leiren i Kveitvika sto solenallerede godt oppe på himmelen og derventet Tommy «i full beredskap til å lagemiddag midt på blanke morgenen».Dermed gjensto bestigningen av østtoppen.De hadde fra toppen av Vestre Rultenog rekognosering ellers i området kunnetkonstatere at det bare syntes å være tomuligheter til topps, nemlig østryggenopp fra Øyhellsundet eller en trang ogbratt kløft fra syd opp til skaret mellomtoppene.På grunn av været måtte de vente noendager, men 15. august la de i vei for åbeseire Østre Rulten opp fra Eiterådalen isør. Collie forteller at de hadde store problemermed å komme inn i selve kløftenfra den nedenforliggende breen på grunnav en seks meter bred randsprekk(Bergschrund). De lyktes imidlertid åkomme inn i kløften og tok segmøysommelig opp den et langt stykke,men de ga opp før de nådde toppen avkløften og skaret mellom toppene. Desnudde fordi det ble for vanskelig og fordide innså at de neppe ville klare å bestigeøsttoppen om de nådde skaret, så bratt ogvanskelig som det hadde fortonet seg fravesttoppen. Jeg tror de tok feil der. Haddede klatret opp i skaret ville de nok klart åta seg derfra opp på østtoppen selv meddatidens utstyr. Denne ruten er bestegeten rekke ganger senere.64

De bestemte seg imidlertid ytterst motvilligfor å snu, og Collie forteller at bådehan og Slingsby «var skjønt enige om atselv ikke blant Mont Blånes aiguiller haddevi sett sva av så mektige dimensjonersom her på Rulten». Jeg vil anta at dennerennen som Slingsby & co. forsøkte nåøsttoppen fra er den samme som et klatrelagmed blant andre Gunnar Bremnesklatret ned en høstkveld på 1960-tallet.Dagen etter dro de tilbake til Svolvær forå slikke sine sår. Collie var temmeligskeptisk til mulighetene for at ØstreRulten noensinne kunne bli besteget.Slingsby så derimot lysere på situasjonen.I Svolvær møtte de Harald S. Mundahl,som året før hadde lyktes å overvinne«den nifse pinakkelen Reka på Langøya iVesterålen». De bestemte seg da for ågjøre et nytt fremstøt mot Østre Rultenopp østryggen fra Øyhellsundet.Collie forteller at de i Svolvær fikk leiden mindre seilbåt som var utrustet med«en petroleumsdrevet hjelpemotor ogettersom det av ukjente grunner behagetden nevnte motor å fungere den dagen,nådde vi tidlig frem til Reknesbukta».Derfra startet de bestigningenumiddelbart etter å ha gått iland.Artikkelforfatteren i rappell på Rulten1967.Bildet har vi lånt av Jens Blix-NilsenDet fremgår av Collies beretning at deklatret østryggen hele veien til topps. Defant at klatringen var utfordrende og selvom det manglet utpreget vanskelige steder,måtte de være forsiktige fra innstegtil utsteg. Det var blitt kveld da de nåddetoppen og Collie forteller at «alle gratulertevi hverandre med en gedigen bestigningog det faktum at den desperatetinden nå sent omsider var blitt besteget».De hadde på forhånd fryktet overgangenmellom den siste fortoppen og hovedtoppen.Der er det et bratt og dypt skar. Dajeg var på Rulten første gang i 1963 rap-65

pellerte vi ned i skaret fra fortoppen, lottauet bli hengende igjen og entret så opptauet for å komme tilbake opp til fortoppen.Det fremgår av Collies beretning atde unngikk dette ved at de fant en rutened fra fortoppen mot sør og inn i skaretmot hovedtoppen. Fra dette skaret «bardet greit av sted opp til den stridbarejuvelen i kronen».Normann Collie skriver videre i sin beretningat «Østre Rulten står utvilsomt fremsom en formidabel kjempe hva skarpklatringangår. For så vidt ruver dens imposantesva og stup nesten direkte opp avhavet, og det sier seg vel selv at enhvertind som kan vise til 900 sammenhengendehøydemeter med nakent berg, og dertilganske gjennomgående i en hellingsvinkelpå over 70 grader, må møtes medbehørig varsomhet og respekt».Etter min oppfatning er Rulten det flottestetindemassiv i Lofoten der det reiser segnesten rett opp av sjøen og fra isbreenSneskar. I motsetning til de fleste andrefjell finnes der heller ingen enkel rute tiltopps. Rulten er derfor lite besøkt. Det erall grunn til å minnes den djerve førstebestigningenfor mer enn hundre år siden.66

Heime visstedei ikkje kva somhadde hendtEit blad av eigløymd sogeLilly NydalAnders Olsen, Røv, kom til Værøy iLofoten 1867, og arbeidde som dreng påprestegarden dei fyrste åra.Han var frå garden Røv i Surnadal påNordmøre. I l871 gifte Anders seg medJonette Knutsdotter, Bensvik og slo segned på Værøy.Han kjøpte eit stykke jord på Tyvnes, derdei fødde ei ku og nokre sauer. For ålivberge seg og huslyden, rodde han fiskeom vinteren, og sumar og haust var hanbygningsmann.Anders var kjent som ein dugandearbeidskar både på sjø og land, og serleghadde han ord på seg for å vera einframifrå høvedsmann.Mang ein gong hadde han segla medbåten sin, ”Gammel-Beret”, både i stormog kav. Han kjente kvar flu og kvargrunne, og i myrker og kovtjukka kjendehan på duren av brota kvar dei var.Heldig fiskar var han og, så det råddevelstand i den vesle heimen deira, sliktilhøva den gongen var.Den sjømannsbragden vi her skal høyreom, gjekk føre seg vinteren 1893. Fisketslo godt til for Værøy det året, og altfyrste dagane i januar kom båtane inn fråfeltet med 500-600 skrei. Det såg ut til åverta reine gromåret for Værøy. Veret varroleg og fint, med utror kvar dag. Til 25.januar hadde Anders og dei tre karane fråBeiaren han hadde med seg, fått 7000skrei. Det gjekk på tal i dei dagane. Menprisen var heller låg, 9-10 øre pr. stk.67

Neste morgon, 26. januar, var Anders, somvanleg tidleg oppe. Kona, Jonette, haddealt koka kjelen og sett fram maten. I denlune omnsvarmen og duren frå rokken,matstelte Anders seg - og kledde seg vel,før han gjekk ut i den råkalde morgonen.Det knirka under støvlane der han gjekkbort etter den rimfrosne marka. Langt utei aust såg han ei smal strime av dagrenninga.På himmelen elles var det stjerneblenkog ein tynn månesigd.Nede i bua var karane alt ferdige medmorgonstellet og ferdige til å dra på sjøen.Men Anton, ein av karane, seier på vegned til båtstøa:— Han vert vind i dag Anders. E' kjenndet på gikta, ho ha plagd meg i heile natt.— Nå ja, vi får no sjå. Anders beit ei skråav tobakksrullen og såg vel etter at alt varkome ombord.Han Ole-Benjamin på grannebåten var altpå farten, og i grålysinga stemde dei utsundet. Ein kunne høyra dei taktfasteåreslaga og riksinga i tollgangane til deivar komne ut om skjera. Der heiste deisegl.Åttringen, ”Gammel Beret”, var hål isjøen og ein god seglar, og snart haddedei teke att dei andre båtane og la dei etterseg - på veg ut mot Røsthavet, der bruketstod.— Held dette fisket seg, så ska da bli nystuapå går'n, sei han Vesle-Johan og dregskinnhuva godt om øyro, - og eit kjolety tilkjerringa i Lofot-gåva, flira Anton, medanhan gnika og gnudde på gikthofta si.Snart såg dei vakaren, og med sterkearmar hanka dei inn bruket.— Sjå her, peika Anders. — Ei digerkveite. Det ska’ ve’ helgakost, kara. Deidrog inn på lina med dei skjemta oggantast etter kvart som fisken kom innover rekka.Dei hadde mest ikkje ansa at vinden haddeauka den siste halvtimen. Men nå sågdei og ein svart skybanke ute i havet. Hankom ”rullande” i mot dei med stor fart,var det sjåande til.Som slept or ein sekk kom stormen overdei, og himmel og hav sto i eit einastekok. Snøskletta piska og rokkskavlaneheldt på å fylla båten.— Kutt lina! ropa Anders til karane, førein ny sjø kjem veltande! Han visste medseg at nå vert det ein kamp på liv og død.Det var ikkje fyrste gongen han såg havetspela opp, piska til skum av ville stormkast.Ofte hadde det stode om livet i dentid han hadde drevi fiske her. Han fekkleggja roret hardt i sida, så han fekk stamnenopp mot veret, og med ein rykk vartdei lyfta over bårekammen.— Hiv overbord fisken, gut, ropa Anders.— Her vert seglas! Sett seks klør i seglet,Anton! Vi må kryss' fjorden i dag! —Han skimta eit segl framfor i snøkoven.— Det var nok han Ole-Benjamin.”Gammel-Beret” skok og skovla ibåredalane, og skaut så som ei pil overbårehaugen.68

Med eitt reiser ein brottsjø seg på sida.Det gjekk bra, men på ein blunk vartbåten halvfylt med sjø. Mennene auste forlivet. Vesle-Johan treiv ein linestamp. Hermåtte det gå snøgt. — Det var ikkjelysning i snøkoven. Dei kjente seg mestsom inne i ein sekk, med det brølandehavet ikring seg. Anders freista kryssa,men såg at det nytta ikkje.Tyvnes på Værøy. Her bodde AndersOlsen. Denne ene stormdagen forliste8 båter for Værøy – 38 mann omkom.Anders og mannskapet overlevde på enmirakuløs måte.Gammelt postkort ca 1915.Med eitt stivna han til. Frampå ein bårekamfekk han sjå kvelvet på ein båt, ogkvelvet var tomt. Dei merka det, dei andreog, og ”skårungen”, han Jo, sette i eit69

naudrop. — Aus gut! Anders sette deikvasse augo sine på han. — Vi vil berg'livet. Men redsla hadde alt grepi ungguten.Han heiv seg over tofta og stridgråt.Då greip Anton tak i trøye-kragen hans ogreiste han opp. — Gjev du deg over nå, erdu ferdig! Aus og hald varmen! Han harsegla før, han Anders!Duren av brott og sjø vart sterkare. Deivar komne inn i leia, men Anders fann detrådlaust å freista koma seg opp motVærøy. Det var berre eitt å gjera: lensaundan veret. Det verka i hendene, ogloven i sjøvotten var heilt utsleten. Antonheiv høgre hands sjøvotten sin til høvedsmannen,og måtte krypa att i romet til hanog halda styrvollen medan Anders skiftavott på høgre handa. Han såg at det alt varopne sår på handbaken til Anders. Antontreiv tollekniven og med eit snitt skar haneit stykke av lerrets-skjorta si og gavAnders til bensel om den såre neven, Hansåg at andletet til høvedsmannen var raudtav sjøsprøyt og snøising. — Kunne deigrei' det? Skulle han enda i ei våt grav?Tankane leika kring heimen og den veslestova. Kva skulle det verta med kona ogborna? — Vi må grei' det Anders! Augolyste feberblanke mot høvedsmannen.Det letna litt i snøkoven, og Anders sågein skimt av Måstadfjella før ein ny kovdamtok sikten bort for dei. Anders freistapå ny å endra kurs. Men det var til fånyttes.Tungbåra braut dei innover. Dei måttesleppa tanken på å nå heimehamna. Villefjorden var betre enn grunnbrota kringVærøy. Kunne dei greia å segla fjorden,var det ennå ei von om berging.Time etter time gjekk dansen over bårehauganepå den i ville Vestfjorden, der såmange hadde funni si grav.Mørkret seig på. Anders kjende ikkje verkeni hendene meir. Dei var hovne, kjenslelauseog trøtte.Han lydde til båreduren og var på vaktmot kvar mistenksam låt. Han kjende detsom dei mektige naturkreftene leika meddei. Som katten med musa, før han gjevhenne det drepande hogget.I medan auste karane så sveitten dampaav dei våte ullkleda. Båten slingra og lyfteseg på båreryggen, for i neste augneblinkenå verta sendt ned i ein ny, djupbåredal. Ein sjø braut inn ripa på babordsside. Anton såg med eitt at tauget somheldt seglet oppe, var mest avgnage. Medvalne fingrar kutta han av iltauget og surraseglfallen før siste lykkja sprang.Høvedsmannen kunne ikkje lenger sjåkva klokka var. Men han trudde dei snartmåtte vera over fjorden. Han kjende segheilt doven i føtene. Det var som hanvisna av etter kvart.Kulden og svolten kappast om å tappa utdei siste kreftene. Da, som i ein ljosblenk,skimta han land på babord side. Dei had-Dei venta i uvissa…Illustrasjon: Bjørnar K. Meisler70

de greidt det, berre dei nå kunne nå land?Dei fekk ta sjansen, enda om det varlivsfarleg å ta seg fram i mørker, når einikkje visste kvar ein var.Då skar eit fyrblenk gjennom mørkret. —Var det ei lykt, Anton? Anders ropa gjennombåreduren. Det var på tide. UnggutenJo låg avsvimt på tilja. Det nytta ikkje omAnton freista å reisa han opp. Han seigberre saman att. Vesle-Johan hadde hellerikkje stort av krefter att. Då braut det påstyrbord side. ”Gammel-Beret” la seghalvt over. Det var som sjølve fallet reisteseg frå botnen, og fall over dei daudtrøyttefiskarane. Men som ved eit under vartdei borne gjennom brottsjøen, og inn ismulare vatn i eit sund. Dei var berga. Deiskimta ljos inne på øya, og Anders styrdemot ljoset, og båten seig inn mot land.Mødesamt og med oppbod av dei sistekreftene, hoppa Anton ut og vassa til knesi sjø, medan han freista draga åttringenetter seg.Anders fekk mest ikkje handa laus frå styrevollen.Blodut og med sjøsalt sviande iåpne sår, var neven. Han velte seg orbåten og tomla mest sanselaus mot husetder ljoset kom i frå. Han datt og laut krypasiste vegstubben, heiv seg mot gangdørasom sprang opp og stupte mest inn istova. Han orka knapt seie eit ord dåfolket i huset kom til. Han berre kviskraom båten og fjæra, før han seig inn i uvet.Men folket på garden skjøna kva som stopå. Dei kveikte ei lykt, og karfolketskunda seg til sjøen, der Anton og VesleJohan bala med å få ungguten til hus.Der varma dei mjølk og fann fram turreklede åt dei daudtrøytte fiskarane, ogreidde opp senger til dei,Husfaren såg at Anton hadde feber. Hanhenta konjakk og tvinga inn mellom deiforfrosne leppene hans. Ungguten vartgnidd med ullklede.— Kor e' dokk frå? spurde husfaren, somsåg på Anton. Han freista fortelja: - Vihar segla fjorden i natt - - frå Røsthavet.Dei riste på hovudet. - I slik ei natt? Storstormog så greidd å koma opp til Givær.Då har nok Storemannen vore snill meddokk'.Karane på garden hadde vori nede vedsjøen og teke vare på båten, og snart varfleire av grannane komne dei til hjelp.Kona på garden koka i hop ei salve av talgog parafin som ho smurde dei sårehendene med og la klutar på. Handflatenei Anders sine hender var eit einaste stortsår, og mest like ille var det med Anton.Han kasta seg i senga og snakka i ørske.Det var korkje telegraf eller telefon påGivær i dei dagar, så det var ikkje råd å fåsenda bod til Værøy at folket var berga.Dei der heime laut berre venta til folk ogver betra seg såpass at dei kunne komaseg attende over Vestfjorden.Morgonen etter gjekk Anders, stiv og støl,ned til båten. Den var merkt etter denharde seglasen. Segl og mast var borte ogstyrbord sida var ille tilreidt, men ogbabord sida hadde fått sitt.72

Hendene til Anders var ubrukande tilvølingsarbeid. Dei var godt bandasjert.Men karane på garden gjekk i veg med åreparera båten, og Anders hadde oppsynetmed arbeidet og sa ifrå korleis det skullegjerast, om dei sto fast. Slik vart båtensett i stand. Segl og mast fekk dei låna, ogetter seks dagar kunne dei ta avskild meddei snille vertsfolka sine og setja kursenfor Værøy.Det var tidleg ein sundagsmorgon dei la iveg. Børa var god, og ferda gjekk snøgt,og etter 7 timars segling landa dei trygt iheimestøa.Jonetta, som hadde gjevi opp vona om atmannen og mannskapet hans var berga,var på veg til minnegudstenesta i kyrkja,då ho fekk auga på seglaren som kom. -Ho kjende båten. Det var han Anders,ikkje tvil i det. Ho skunda seg til grannegardenog ropa: — Dei kjem! Det er hanAnders, og saman med borna skunda hoseg til støa, medan gledetårer vætte kinna.Det vart ikkje brukt mange ord. Anderskjempa med gråten han og, då borna flokkaseg kring han. Men inne i stova fallden sterke mannen på kne framfor voggatil vesle Sigrid, minstebarnet. Han la detskjeggute andletet sitt inn til barnet, ogtårene hans vætte det mjuke barnekinnet.Stille fortalte Jonette kva som var hendt.Fire båtar hadde forlist. I alt hadde 35mann komi bort på sjøen uversdagen.Derav var det åtte mann frå Værøy, deiandre var frå Vega i Helgeland. Heile denlange stormnatta hadde Jonette og brorenLorents og næraste grannar lya til stormkastaog sunge or salmeboka. Vona om atfolka deira kunne vera berga, vart mindreetter kvart, og frå heile Lofoten kom detmeldingar om ulukker og forlis.Anders lyfte vesle Sigrid or vogga ogstrauk med ei sår hand over det veslebarnehovudet som kvilde mot bringahans. Ei takk vart i stilla sendt opp til Hansom hjelpte dei gjennom stormen oghavet. Så let han augo kvila på dei gladeborna som hadde samla seg kring bordet.Han var heime.73

Noen kan gjøredrømmene til virkelighetDet gode liv påAalan GårdArnt E. Pedersen— Om dette er det gode liv? Ja, men foross er det først og fremst en livsstil, sierTove og Knut Åland.De driver økologisk landbruk i Lauvdalenpå Vestvågøy og produserer egne oster,gomme, te og krydder. Produktene er iferd med å bli godt kjent også ut overLofotens grenser. Etterspørselen er nåblitt så stor at ekteparet har problemermed å levere til alle som vil ha.— Det er et lite luksusproblem, sier Tove.Hun må ta sene kveldstimer i bruk for åfylle hyllene i gårdsutsalget med både teog krydder.74Det første man møter når man kommer tilAalan Gård er den store gjestfriheten. Herblir alle tatt godt vare på enten de er firbeintehusdyr, skoleelever eller veifarendefolk som ønsker å stikke innom gårdsutsalgeti den avsidesliggende bygda. Toveog Knut tar ofte besøkende med i urtehagen.Det som startet med en hobby utgjørnå 30 prosent av inntektene på gården.— Vi prioriterer tid sammen med de somkommer hit. De fleste vil se hvordan vibor og hva vi dyrker. Det setter vi pris påog åpner mer en gjerne gården for besøkende.Ja, for oss er det en viktig del avdrifta og en av grunnene til at vi trivesmed det vi holder på med, sier de to påvei ut i urtehagen sammen med turisterfra Svolvær og Nittedal. Og det er ingentvil om at de to koser seg som praktiserendepedagoger i økologisk landbruk ogurteproduksjon. Små og store får se, høreog smake. På blant annet peppermynte ogfennikel. Og på veien inn tar Tove medseg noen peppermynteblad som blir til

nydelig te i løpet av noen minutter.— Det startet med en engasjert lærer pågartnerskolen, forteller Tove. Det er hunsom har hovedansvaret for at 30-40 ulikeurter og ville vekster blir til te og krydder.Selleri, brennesle, gressløk og persille,sitronmelisse, mynte, ringblomst og villjordbærblader noen av ingrediensene ikrydder og teblandingene som i tørketform havner i hyllene i gårdsutsalget. Herfinnes også hjemmelaget eddik.De mange elevene som kommer på besøksetter stor pris på dyrene på gården.Fjordingen ”Gulljenta” er ikke noeunntak.Foto: Arnt E. Pedersen— Det aller meste av urtene er ville vekster.Geitrams, bjørkeblad og marikåpebruker jeg mye av. Tørkede bær er hovedingrediensenei viltkrydder, sier Tove,som denne sesongen har utvidet urtehagenmed et stort areal. Hun har fast leveranseavtalemed både Lofot-kokk Mareno75

I gårdsysteriet er det Knut som harhovedansvaret. Her produseres tre tonnmed ulike oster og gomme.Foto: Arnt E. PedersenStoreide og Vikingmuseet på Borg. I tilleggkommer en rekke turister og fastboendelofotværinger innom gårdsutsalgetfor å kjøpe både krydder, te og hjemmelagetost.For det er produksjon av økologisk geitmelksom er hovedinntektskilden på gården. Fra eget ysteri lages hvitost, brunost,ferskost med ulike urter og bær, fetaost oggomme. I underkant av en million kronerhar ysteriet kostet.— Vi har 90 geiter og en kvote på 46 tonnmelk. Vi bruker 15 tonn selv til produksjon.Det gir tre tonn ost i året. Nesten 90prosent av det vi produserer selger vi fragårdsutsalget, sier Knut, som er den somhar hovedansvaret for ysteriet.Men Aalan Gård er så mye, mye mer en76

produksjon av geitmelk og urter. Sammenmed de fem barna fra 25 til 6 år har Toveog Knut bygd opp et økologisk bruk somvekker interesse langt ut over fylketsgrenser.— Uten ungenes hjelp kunne vi aldrigjort dette. Og det er langt fra økonomiskmotivert. Men pengene er ikke noe mål,derimot en nødvendighet for å dekkeutgiftene. Drifta vår er blitt mer enlivsform og en livsstil enn ren fokus påøkonomi. Det handler om å sette noenlangsiktige mål og være kreativ. Vi trivesog synes vi har det artig sammen. For osshar det vært naturlig å involvere barna idrifta, ikke bare for å få arbeidet gjort,men også for at de skulle få et forhold tilgården. Og det er faktisk her de eldsteønsker å arbeide i feriene.Lene Mari, den eldste i søskenflokken,har utdannet seg til vernepleier, mensHeidi, som er nest eldst, og hennesforlovede Gøran tar utdannelsen innenreiseliv. Familien tar i dag imot besøkendefor overnatting og mener at gårdsturismekan være et av flere satsingsområder iframtiden.— For oss er det viktig å sette gårdsdriftainn i en større sammenheng. I dag utgjørden totale drifta her 3,5 årsverk. Men deter fullt mulig å skape flere arbeidsplasser.Det er i grunnen ikke andre begrensningerenn mangel på kreative løsninger, sierKnut og ser bort på Tove.De gikk sammen på landbruksskolen.Stiftet familie i ung alder og overtokhjemgården til Knut i 1981. Den gang vardet 26 geiter og 22 mål dyrket mark. I århøstet de hele 240 mål økologisk jordhvor det kun er brukt naturgjødsel.— Vi leier en god del jord. Det blir dessverremer og mer leiejord tilgjengelig.Det er tragisk at naboene blir borte. Det eren utvikling som ikke tjener noen.Omleggingen til økologisk landbruk starteti 1992. Det betyr i realiteten at ekteparetikke bruker kunstgjødsel eller sprøytemiddel.— Vi kunne ikke nok om dette da vi startet,men så at det var en mulighet. I fjorvar første året med full økologisk produksjon.Vi har tatt oss god tid og den størsteomleggingen har egentlig skjedd i hodenevåre. For det er mange motbakker å gåbåde når det gjelder jord, foring og forholdettil miljøet rundt. Selv om vi harhatt heftige diskusjoner med noen frabondestanden, har vi helt siden vi fikkbarn selv aldri vært i tvil om at vi villeprodusere mat som ikke har vært behandletav gift av ulike slag. Dette handler omideologi og ikke økonomi. Vi sier ikke atdet er feil å drive konvensjonelt jordbruk.Det er et valg hver enkelt må gjøre. Menvi har valgt dette, selv om det krever merarbeid og gir 20 prosent mindre avling.Tove og Knut er engasjert og sterkt tilstede. De har meningers mot og er i ferdmed å utvikle det gamle bureisningsbruketfra 1951 til et økologisk mønsterbruk.Her har de mer enn ti ulike husdyr. I tilleggtil en fjording og geiter har familiennoen spelsauer, hane og høns, gjess, gris,kaniner, katt, hund og Nordlandskyr ogkalver. Og egen honning høstes fra flerebikuber.Her er et yrende liv som skoleklassene vet77

å sette pris på. For gården er åpen åretrundt og Tove og Knut tar ofte i motbesøk. Hele åtte elever har samtidig gjennomførtsine prosjektoppgaver i ”elevensvalg” på gården. Rusler man i urtehagenkan man se navneskilt til flere av eleveneved Bøstad og Svarholt skole. Samarbeidmed kokkelinja ved fiskerifagskolen påGravdal er det også blitt. Og alle elevenesom er på leirskole på Borg er innomgården.— For oss er det viktig å gi ungene engårdsopplevelse. Det er de som erframtida. Så enkelt er det, sier de to, somnå er i gang med et prosjekt sammen medandre for å utvikle geit- og kikjøtt forstørre produksjon.De to er opptatt av å utvikle stadig nyeprodukter og pengene som de fikksammen med SNDs Bygdeutviklingspris i2002 er blant annet brukt til studietur iFrankrike.— Prisen varmet. Det var en skikkeliganerkjennelse for noe vi har arbeidet for imange år. Og da var det naturlig å reise tilFrankrike for å se om vi kunne dra medoss noe av ostekulturen der i vårproduksjon. Vi har vært en god del ute ogsøkt lærdom både når det gjelder urter ogost. Det er viktig å hente impulser og nyeideer for å komme seg videre.Vi rusler opp i lia sammen med Tove ogKnut og ser utover mot Borgfjord oginnover dalen. Nede på gården gårbesøkende rundt i urtehagen. Snart skalgeitene hentes og melkes. Det hersker enlun og fredelig atmosfære over helegården. Men hvorfor er det slik atfamilien heter Åland og gården Aalan,lurer vi på?— Bureisningsbruket het opprinneligAalan. Da vi forsøkte å bytte etternavn tildet opprinnelige fikk vi beskjed om at detvar en annen familie som het det sammeog at navnet var beskyttet. Derfor er detforskjellig navn på familien og gården,forklarer Knut.— Har dere alltid god tid?— Det er viktig å ta seg god tid til de somkommer hit. Vi liker folk og er avhengigat de får en god opplevelse. Kommer defor å kjøpe krydder hender det at de harmed seg både ost og gomme og en godopplevelse. Og da kommer de tilbake. Vitror det norske landbruket vil utvikle seg ito retninger. Store bruk og små nisjebruksom videreforedler direkte til forbruker.Begge deler er viktig og i dette bildet harvi funnet vår plass her i Lauvdalen, sierde to.78

Unionsoppløsninga var viktig,men hva diskuterteman i 1905?Flakstadfor hundre år sidenOle JohansenUtrolig nok er det ikke skrevet så myeom året 1905 i de lokale kommunestyreprotokollene.Protokollene er ganskenøkterne og tar først og fremst for segsaker av svært lokal karakter. Den gangsom nå dreide mye av diskusjonen segom penger. Av og til gir protokollene osslikevel et lite glimt fra storpolitikken,men det er tydelig at kommunestyret varmest opptatt av de ”små” saker — sakersom vi i dag synes er ganske uvesentlige.Her noen klipp fra det som rørte seg iFlakstad og Moskenes kommune, menher hentet fra Flakstad sognestyresprotokoller:Små saker for herredstyret?Det refereredes Kronprinsens resolusjonav 13.mai 1905, angående anvendelse avpiggtråd til skillegjerder mellom gårdene.Det presiseres at det er kun mot utmarkenat piggtråd kan brukes, og bare som øverstestreng….Tiden for kreaturmarkedet på Rambergfastsettes til fredag 29. september.Kirkeveien Nusfjord-Pollen-Kilan besluttesvedlikeholdt av sognets kasse.Skolen var i vinden, da som nå:Noen poster fra skolebudsjettet 1905:Det bevilges støtte til drikkevann tilRamberg skole, stort kroner 25,-...Lønn til lærer og kirkesanger ved Kilanskole, settes til kroner 700,-, og lærerRasmussen ved Ramberg skole kroner660,-.79

Leie av skolelokaler med belysning, påNapp kroner 166,-.Brendselsutgifter til skolebyggene iFlakstad sogn:Sund skole kr. 142,90Stranden skole kr 141,19Ramberg skole kr. 103,85Kilan skole kr. 281,23Tilsammen kr. 669,17I skrivelse fra kirkedepartementet tilskoledirektøren i Nordland amt sierDepartementet seg enig med skoledirektøreni at ”om der skal anvendesLægemlig Straf, er det Læreren sombestemmer om saadan Straf skal anvendes.”Så litt om fiskerieneÅrsberetningen om fiskeriet i Lofoten,vinterfisket 1905, ble referert for sognestyret.Her står det blant annet:20.626 mann deltok i fisket. Det bleoppfisket 13 millioner 500 tusen stk. skreidenne vinteren.80

Bildet er fra Nusfjord og tatt enten 17.mai eller 7. juni 1905. Gamle BernhardDahl var medlem av formannskapet og enivrig forkjemper for unionsoppløsningen.Det fortelles at han heiste flagget den 6.juni.Bildet har vi lånt av O. JohansenMedlemskontingenten var i 1905,- femtiøre, og medlemstallet var bare 993 — sådet sier seg selv at det var små midler til åhjelpe med.Om vinteren forliste en båt utenforNusfjord hvor 2 mann omkom. Den eneetterlot kone med 7 mindreårige barn.Hun fikk kroner 75,- av Selvhjelpskassen.Den andre etterlot kone med 10 barn,derav 7 ukonfirmerede. Hun fikk kroner100,-!Dette utgjør 654 stk. pr. mann — og gir etgjennomsnittlig utbytte på kroner 224.-.Prisene lå på fra kr 28,- til kr 34,- for 100stykker!I årsberetningen om fiskeriene i Norge, erder ingenting nevnt om fiskernes økonomiskehjelp eller forsikring ved eventuelleuhell eller ulykker. Den eneste form forhjelp, var fra ”LofotfiskernesSelvhjelpskasse” hvor en måtte væremedlem for å kunne få hjelp.Ikke mye hjelp å fåEtter denne ulykken, økte medlemstalletformidabelt, og var i 1910, økt til 2556.Det ble også anledning å gi midler uten åvære medlem av Selvhjelpskassen.Kvinneforeninger rundt om i værene,samlet også inn midler til formålet, somman naturlig nok satte stor pris på og vartil veldig god hjelp. Når vrakgods bleberget, ble dette gjerne solgt til fordel forSelvhjelpskassen.Det var ikke noe bedre hjelp å få for desom ble syk. I skrivelse fra medisinaldirektørentil amtmannen i Nordlands amt ianledning av spørsmålet om bidrag fra81

Unionsoppløsningen var viktig nok, men iFlakstad diskuterte man selvfølgelig ogsåfiskeriene.Bildet har vi lånt av O. Johansenstat og amt til sykehusopphold ved sanatoriumfor en fattig tuberkuløs, ble detuttalt at ”tuberkuloselovens forutsetningfor sådant bidrag her ikke er tilstede, og atdet i et sådant tilfelle vil være fattigstyretog ikke sundhedskommisionen som vil taseg av den syke og fatte beslutning omhvorledes der skal forholdes for at ydehjelp”.Litt om unionsoppløsningenI telegram fra Nordland Amt medeles atStortinget har besluttet at det ved folkeavstemning13. aug.-05 skal avgjøres om desom etter grunnloven har stemmerett erenig i oppløsningen av unionen mellomSverige og Norge.82

I skrivelse av 8. aug. — anserJustisdepartementet det som lite sannsynligat religionsbetenkeligheter ved å stemmepå en søndag - blir ansett som lovlig.I herredstyrets møte 1. oktober, refererestelegram fra Justisdepartementet omfolkeavstemningen som blir avholdt 12.og 13. nov. — ”hvor Stortinget ber ombemyndigelse til at la regjeringen anmodeprins Karl av Danmark om å la seg velgetil Norges konge”.Lofotfisket var Nord-Norges størstearbeidsplass. Årlig deltok mer enn 20.000mann på Lofothavet.Bildet har vi lånt av O. JohansenI skrivelse fra Justisdepartementet til amtmannenvedrørende spørsmål om manntallsførtekvinner kan la seg velge tilskjønns- eller domsmenn, er departementetfor sitt vedkommende tilbøyelig til åanta at det bør besvares benektende. Iskrivelse fra Kirkedepartementet til for-83

mannskapets ordfører oplyses at lov av17. mai 1904 forandres til: — at ”ugifteKvinder har stemmeret, naar de lever iFormuefellesskap med Mænd der harbetalt sin Skat av aarlig Indtekt på minstkr. 300,-.” Denne lov gjelder kun stemmeretti landskoleloven.Avgifter og kontrollI ”Kongelig Kundgjørelse” kunnesognestyret i Flakstad lese at:”Av jord som anvendes til dyrking avtobak, erlegges i statskassen avgift 10 ørepr. kvadratmeter. Avgiften påhviler dender for egen regning dyrker, eller vedandre lar der dyrkes tobak”.I skrivelse fra justisdepartementet tilamtmannen i Nordland: ”Det er ingenBemærkninger til at konfiskeretBrændevin i små Mengder kan avhendesunder Haand, i stedet for, ved Auktion.”Det erlegges Afgift for det utvundneBrændevin, av en hver afgjæret Væske,med kr. 2,53 — to kroner og femtitre øre,— for hver Liter beregnet 100 pst.Alkoholstyrke, udmaalet efterden afKongen autoriserte Kontrollør.”Lite til nedbetaling av lånI 1905 var Flakstad og Moskenes en kommune.De to sognene var slått sammen tilett herred fra 1838 til 1916, og hadde fellesordfører og formannskap, men hvertsitt sognestyre.I 1905 var sogneprest Åmli ordfører forherredet. Han bodde i prestegården likeved Flakstad kirke. Han hadde sikkert sittå stri med og at det var fattigdom ogknagre tider i året 1905, går tydelig fremav sogneregnskapet for det året:Samlet inntekter kr. 27.193,34.Samlet utgifter kr 22.152,04.Kroner 5.04I,30 var dermed disponibelttil nedbetaling på lån og gammel gjeld.Største utgifter i regnskapet var tilfattigkassen.Sognekassen er tomNoen andre klipp fra Flakstad sognsforhandlingsprotokoll for året 1905:Styret enes om at søke lån i NorskCredittbank stort kroner 500,- , tilfullførelse av veganleggt Napp-Vareide….likeledes et lån stort kroner 1.000,- tilandre poster, — da sognekassen er tom.Det besluttes at gå til indkjøp av trespader, til en pris av kr l,80 pr stykke, -samlet kroner 5,40 til bruk på veganleggetRamberg-Skjelfjord, som nå startes opp”.En fisker fra Vareide søker ”Bestyrelsen”om et stipend, stort kroner 25,- for å reisetil Island for å tilegne seg visdom omIslandske fiskemetoder… Etter debatt, blestyret enig om å avslå søknaden, ”dalslendingene neppe har noget at lære deNorske fiskerne”.Havner og kommunikasjonerSognestyret besluttet å søke NordlandAmt om midler til å fjerne de største stei-84

nene i Sundstrømmen, ”da en ikkeforventer at påtenkte mudring lar segfinansiere i overskuelig fremtid..” Det erbare ved høyvann at de største fiskebåtenekan passere.Styrelsen anbefaler på det sterkeste atlokalskibet for ytre Lofoten, beholder sineanløp ved Ramberg.Skolesammenslåing?Debatten om nedleggelse og sammenslåingav klasser og skoler er ikke ny verkeni Flakstad eller Moskenes. Argumenteneer kanskje omtrent de samme. I protokollenstår det notert:”Under nuværende omstendigheter, finnerSognestyret ikke midler til disposisjon tilat foreta firedeling av Stranden(Fredvang) skole. En henstiller til skolestyrelsenat vente til Krysta. Marken ogSelfjord skaffes egne egnede lokaler tilskolebruk.Flakstad og Moskenesut av ”unionen”.Elleve år etter unionsoppløsningen mellomNorge og Sverige 1905, ble også unionenmellom sognene Flakstad ogMoskenes oppløst. Det er en helt annenhistorie.85

Ungdommentok spaden i egen hand …U/L «Viljen» påÅ og TindNils Aagaard-NilsenPå bordet foran meg ligger en brunspettetprotokoll med beige rygg, litt slitt avtidens tann, men i forbausende god stand.Jeg leser ”Ungdomslaget Viljen, møtebøker,referatprotokoller, forhandlingsprotokollero. l. 1918-1924.” Enhver historieinteressert,spesielt de som er opptatt avsine røtter og egen identitet, vet hva detvil si å holde en gammel protokoll frahjemstedet mellom sine hender. Jeg likerikke det moderne ordet ’kick’ i en slikhøytidsstund, men dessverre, det er detnærmeste jeg kommer for å beskrive hvajeg føler der jeg sitter. Hva vil jeg finne?Er protokollen leselig? Hvilke saker var i1918 aktuelle å arbeide med? Hva hetpionerene, de initiativrike personene fra Åog Tind som startet laget?86I min artikkel vil rettskrivning, tegnsettingog formuleringer være identisk meddet originale stoffet i protokollene.Jeg åpner protokollen fra åpningsforhandlingene”i en rorbod paa Aa” 1. januar1918, og der, med sirlig håndskrift ogdatidens rettskrivning, ordentlig og pentoppsatt står følgende:U.D.L. ”Viljens”Forhandlingsprotokol.Aar 1918 1ste Nytaarsdag samledesungdommen fra Aa og Tind i en rorbodpaa Aa til drøftelse om muligheten forstiftelse af et ungdomslag paa en av de togaarde. Møtet aabnedes kl. 5 emd hvorsaken utrededes og indleddes af ”baker”Gunnar Olsen til diskusion.Som dirigent utnævntes Johan Helle og

for aaret. Det blev vedtat at være kr 1.00og at indbetale — aarligt 0.50 øre prmedlem.Protokollene forteller om et ungdomslagsom tok ansvar for det meste i lokalsamfunnet.Foto: Nils Aagaard-Nilsensom sekretær Deovard Larsen. Som sak 1.var Diskusion om stiftelse af ungdomslaget.Efter en del debat og oplysninger sattessaken under avstæmning vilket blevenstemig vedtat. At stifte et Frilyndt ungdomslag.Af andre lag var nævntKristeligsindet ungdomslag, Sosialistungdomslag og Godtemplar ungdomslag.Sak 2. Forslag om at inmælde laget iLofotens og Vesteraalens fylkeslag vedtakesenstemig.Sak 3. Kontingentspørsmålet. Der var 3forslag nemlig kr 2.00, kr 1.50 og kr 1.00Sak 4. Medlemsindtegnelse. Sommedlemer til Laget meldte sig i alt 36.Sak 5. Valg paa bestyrelse. Til formandvalgtes Gunnar Olsen med 18 stemmer,mot Joh. Helle der havde 13 stemmer. Tilviseformand valgtes Kristen Larsen Tindmed 20 stemmer, mot Oscar Kibsgaardder havde 13 stemmer. Som kasererfungerer viseformanden. Som sekretærvalgtes Johan Helle Tind. Som øvrigebestyrelsesmedlemer valgtes AleksanderReielsen og Karl Vang. Som supleantervalgtes 1 Hagbart Vang 2 Villiam Larsen3 Oskar Aakran.Sak 6. Til Lovkomite valgtes 5medlemmer.1 Oscar Kibsgaard som formand2 Gunnar Olsen3 Hagbart Vang4 Gustav Vang5 Hansine LarsenSak 7. Som Lagets arbeidsmaal foreslogesat arbeide for eget hus (Lokale) og veienmellem Tindselven og Aa foreløpig.Muligens andre saker senere.Sak 8. Gunnar Olsen og Hagbart Vangutnævntes til at søke om at leie Bedehusetpaa Aa til ungdomsmøterne.Sak 9. Ungdomslaget besluttedes kalt”Viljen”. Av andre navn var faareslaat87

”Anstabben”, ”Lysning”, ”Vesleheimen”,”Glimt” og ”Daggryet”.Sak 10. Besluttedes at indkjøpe defornødne protokoler. Hansine Tindforeslog indsamling dertil. Vilket blevvedtat og utført. Det indkom i alt kr 8.16.Møtet hævedes.Deovard LarsenGunnar OlsenJa, slik begynner historien om UL Viljen,og i fortsettelsen av denne artikkelen viljeg følge lagets utvikling fra dets spedebegynnelse til det definitivt var slutt 28.november 1993.Som vi ser fra møteprotokollen 18/1 1918,så ble altså Gunnar Olsen, Å valgt tillagets første formann. Interessant er detogså å registrere at to viktige saker,”arbeidsmaal”, ble prioritert i førsteomgang; eget ungdomshus og arbeid påveien mellom Tindselven og Å. Med hensyntil eget ungdomshus, så er det en saksom går igjen i protokollene helt frem til1950-tallet. Det arbeides for å få tomt, detsøkes om midler, arkitekt i Bodø kontaktes,men av en eller annen grunn ble aldridrømmen om eget lokale for ungdomslagetpå Å/Tind realisert. Det er også tydeligat veisak var viktig for de små lokalsamfunnenei Vest-Lofoten. Gode kommunikasjonerhar alltid vært viktig for velstandog utvikling uansett hvor en bor. Detskjønte de forannevnte herrer og (bare endame på møtet?) Hansine Larsen. Vi skal idet følgende se hvordan disse sakeneutviklet seg, og hva som ble resultatet.Reglementet var ”strengt”, det vitner syvretningslinjer om, og bl.a. vil jeg nevnepunkt 1) Naar møtet er aabnet har enhværat holde sig paa plads, punkt 2) Efter atmøtet er begyndt maa ikke medlemmerneføre indbyrdes samtale eller paa andenmaate forstyrre, punkt 4) Røkning samtspytning paa gulvet er strengt forbudtunder møterne, punkt 7) Enhver somforlanger ordet bør reise sig.Så langt ”Reglemang for Ungdomslaget”Viljen”.Et velordnet og godt lag, uansett hvilket,må selvsagt ha sine lover. Når jeg lesergjennom de 20 paragrafer for UL Viljensretningslinjer, så er jeg imponert over hvainitiativtakerne klarte å formulere av godeog fornuftige ”Love for Ungdomslaget”Viljen”. I så måte er § 1 et godteksempel på hvilke overordnede målungdomslaget skulle arbeide etter:§ 1 Ungdomslaget ”Viljen” vil sætte sigsom formaal at samle frisindet ungdom tilarbeide for folkeopplysning, Kultur ogsociale saker. Arbeide for folkeoplysningpaa kristelig og national grund og vækkesans for kulturelle og sociale spørsmaalVel 14 dager etter det konstituerendemøtet, ble det første ordinære møteavholdt ”19de Januar” med 41medlemmer til stede. Sigurd Ramstad ogIver Aakran ble valgt til styremedlemmer,og programkomiteen besto av DeovardLarsen, Hansine Larsen, Andrea Ramsta,Anna Olsen, Hjalmar Gloppen, Lauritz88

Larsen. Johan Helle var ”skrivar”.Medlemslister fra de første årene, finnesdessverre ikke. Full dokumentasjon overUL Viljens medlemmer finner vi først fraog med 1943.I sak 5 fra ovennevnte møte står bl.a.følgende: Hva er hovedbetingelsen for atLaget kan bestaa? Det ble satt av time tildette spørsmålet, og ”der diskutertes endel, men dog alt for lite da der var saa faasom vilde delta i diskusjonen.”Dette gamle bildet fra Åkervika viserogså ”veien” gjennom Findsura.Bildet har vi lånt av Nils Aagaard-NilsenDen ”10de Feb” ble nytt møte avholdt.Interessant er det å merke seg at ”veisaken”er sentral. Ovennevnte DeovardLarsen kommer med forslag om ”at lagetskulde forsøke at insamle kr 100.00 somda kunde avsættes til Veien”. Utlodningav gjenstander for å styrke et lags økonomivar heller ikke ukjent for UL Viljen.Det ble nemlig besluttet å samle inn pengertil kjøp av ”forsjelige gjenstande”, og iden komiteen var ”Lauritz Larsen AlfNilsen, Hansine Larsen, Andrea Ramsta.”89

Som dere ser, så er veisaken på dagsorden,og det er et prosjekt som holdesvarmt i mange år. På møtene er veien stadignevnt, noe som vitner om hvor viktigdenne saken på denne tid var for lokalsamfunneneTind og Å. Innsamling tilsaken forekommer ofte. Søndag den 12teMai 1918 leser vi bl.a. at de indkomnepenger ved numersalg skulle gaa tilveien.” Mandag, 29/9 1919 blir det påmedlemsmøte oppfordret til ”massemøte”.Her blir det dessuten opplyst ”om faaamtsbidrag til veien Tind og Aa.” Ja,utbygging av veien Tindselven – Aa er såviktig at eget fond blir opprettet, det sammegjelder byggesaken. På det 25. møtet ilagets historie blir lagets økonomiskestatus tatt opp, og her nevnes bl.a.”Byggefonne Kr 575,00, Veifonet Kr220,00.”UL Viljen hadde for øvrig mange andresaker på dagsorden, og i protokollene kanen lese om flaggsak, redningssak, hjelpekasse,arbeidsledighetskomite, veisak,byggesak, støtte til forskjellige humanitæreformål (sanitetsforening og sykestue),tuberkulosesaken, avholdssaken,skogplanting, støtte til skoleungdom,idrettsplass for å nevne noen.Jeg legger likevel merke til sak 4 som bletatt opp på møte søndag, 12te mai 1919.Det ble faktisk besluttet ”at indsenderesolusion om at faa Leohard Næss tilBiskop i Troms stift.” Ikke har jeg hørtom biskop Næss, ei heller finner jeg noenbegrunnelse for forslaget. Ett er likevelsikkert; veteranene i UL Viljen er tydeligvisgodt orientert om hva som skjer ogsåutenfor bygda.Idrett og sportslige aktiviteter har alltidvært viktig i små lokalsamfunn. ”En sunnsjel i et sunt legeme” var motto for mangtet ungdoms- og idrettslag. Engasjementetvar mangfoldig med andre ord. Det viserbl.a. en henvendelse fra Sørvågenungdomslag angående idrettsplass påstedet. I brevet blir det spurt om ikkeungdomslaget Viljen vil ”opføre etskuespil til indtægt til Idrætsplads iSørvaagen.” Det ble nedsatt en egen”Idrætskomite” som skulle utrede saken.At det var viktig å skolere ungdom, gi deutdanning og kunnskaper, var en gryendeerkjennelse blant store deler av befolkningeni siste halvdel av 1800-tallet, ogikke minst etter at stemmerett for alle varinnført i første halvdel av 1900-tallet.”Kunnskap er makt”, sier et gammeltvisdomsord, og det forsto også de somstyrte UL Viljen. Det ser vi i protokollenfra et møte søndag, 24. august 1919. Derforeslår Oskar Kibsgaard ”at Lagetskulde yde 300 kr. (….) til to av de avlagets medlemmer som vilde reise paaFolkehøyskola nu i høst, 150 kr. til hver.”Folkehøyskoletanken er gammel,(Grundtvig), og skolen hadde som formålå gi voksen ungdom videreallmenndanning. Antakelig er”Folkehøyskola” Kabelvåg Folkehøyskolesom for øvrig ble opprettet i 1901.Søndag, 7/9 samme år ble det på et møtediskutert hva nettoen etter en fest skulle90

enyttes til ”da der ikke er indkommetnoget andragende fra nogenskolesøkende.” Det ble gitt kroner 25,- til”Aa sanitetsavdeling til indkjøp av ensykekurv.” Resten skulle ”indsættes paabyggefonnen.”Det sosiale er nok viktig når folk melderseg inn i lag og foreninger, å gjøre noesammen styrker lagånden, og slik var detogså i UL Viljen. På møtene ble det oftediskutert både fester og utflukter. Når jegblar i protokollen, finner jeg søndag, 22.juni 1919 under sak 4: ”Ungdomslagetsutflugt Diskutertes. Blev foreslot og vetatat tage utflukt til Lillevaagen paa Helle ogat medlemerne skulde tage mat med sigog ungdomslaget spandere Cocolade ogmelk.” Når jeg i dag, anno 2004, seroverflodssamfunnet på sitt verste, så blirjeg faktisk beveget når jeg leserovenstående. Så enkelt, så flott, sårørende. De hadde lite på den tiden avmaterielle goder, men jeg tror de gledetseg desto mer når de kunne samles omfelles oppgaver. Ja, som en Å-væringskrev i et brev fra Tønsberg (antakeligutflyttet) til UL Viljen: ”Paa fæstan haddevi det sabla skøyent.”I juli samme år ble det fra Ludolf Larsenforeslått ”at tage utflugt til Dypfjord.”Året 1920 ser ut til å ha vært et vanskeligår for UL Viljen. Først den 29/8 ble detavholdt møte, og på generalforsamlingen2/1 1921 på Tind ”i bu nr. 3” var detfaktisk diskusjon om nedleggelse av laget.Det ble imidlertid forhindret, og til nyformann ble valgt Alf Nilsen, Å. ULViljen skulle fortsatt ha livets rett imange, mange år.Når jeg gjennomgår møteprotokollene, såser jeg at kulturelle aktiviteter i heleperioden 1918-1993 har vært viktigeinnslag på møtene. Opplesning, sang,skuespill (revy), skrønekvelder. Gamlesagn fra Lofoten står bl.a. nevnt, dessutenopplesning fra Norges historie. Alleredetidlig i lagets historie ble ”10 stk Seipsvisebøker kr 6,50” innkjøpt. Søndag den28de April står det at ”Ludolf Larsenoplæste et stykke der bar overskriften ”Ilivets skole.” Han foreslo samtidig at laget”skule innkjøpe en del Læsestof tilunderholdning og han faareslog at kjøpePer Sivles samlede værker. Men daoplystes av Alf Nilsen at boken kostet kr.22.00 falt forslaget.” Anna Gloppenanbefalte å abonnere på Norsk ungdom”da det indeholdt mange gode stykke tiloplæsning.” I samme møte oppfordretOscar Kibsgaard ”at de medlemmer somvilde skulle samles en kveld for at læretonerne i ”Seips” Visebok.” Personlig erjeg mektig imponert over hva våreforfedre greide å skape av trivsel i en litenbygd så tidlig på 1900-tallet. Det varkulturengasjerte personligheter somkanskje selv aldri fikk anledning tilskolegang. Et gammelt ordtak sier: Detgår mangt et presthau i skogen, og i detligger det mye visdom og sannhet.En annen sak som fanget min oppmerksomhetstammer fra ”Fredag den 1-111918.” Her ble det nevnt en avis med tit-91

telen ”Glimt”. ”… en Haandskreven Avisinden Laget som skulde hete ”Glimt.”Første redaktør ble Oskar Kjibsgaard. Påmøte 24/11 ble følgende personer utnevnttil å skrive i avisen: Alf Nilsen, LudolfLarsen, Martnes (?) Bernhartsen, RagnaTomasen, Hilda Helle.” Det ser ikke utfor at det var den store aktiviteten medhensyn til avisen, for senere, 19/1 1919ble det spurt etter bladet. Daværenderedaktør Ludolf Larsen ”oplyste at hanhave ikke faat noget stoff til det før nunetop da fik han et stykke.” Senere utpåvårparten ble Hilma Jensen valgt til nyredaktør, og ”I Aug. ble det læst fra Glimtav Hilma Jensen.” Søndag, 21/1 1922leser jeg under sak 7: ”Deovart Larsendeklamerte ett digt av Vinje. Så oplestehan ett nummer av ”Glimt” som varutkommet å som vandt stort bifall.” Forøvrig nevnes den håndskrevne avisen”Glimt” i årene som kommer, om ennikke så titt. Det skrives i den, det lesesopp på møtene. Kreativiteten så ut til åvære stor. Dessverre er denne”Haandskrevne Avis” i dag kommet bort.Jeg er overbevist om at avisen ligger etteller annet sted uten at folk er klar overdet. Å-væringa! Leit i skuffa og skap, påloft og i kjeller. Kanskje finn dokker den,og eventuelt andre saker fra UL Viljenstid. Tenk om Fiskeværsmuseet på Åkunne innlemme en slik ”skatt” i sinearkiver?Litteratur- og sanginteressen ser ut til å havært stor hos medlemmene. I protokollenenevnes Seips sangbok, Per Sivles samledeværker, Vinje og mange av de kjenteog kjære sangene som sto i Seips sangbok.I en av protokollene står det at ULViljen ville kjøpe flere av Seips bøker,men i et brev fra Rødsand, Svolværskrives det at boken ikke lenger er å fåkjøpt. Det ble diskutert ny bok, menresultatet vites intet om. Kanskje var detMads Bergs sangbok som avløste Seips?Søndag, 13/11 1921 ble det igjen holdtmøte, denne gang på Å bedehus. En saksom vekket min interesse var sak 4 om”Arbeidsledighedskommiteen.” Komiteenskulle sette i gang veiarbeid (nødsarbeid)”vest om Tindselven.” Det ble besluttet”at sæt to mann i arbeide hvilket blevoverlat til ungdomslagets bestyrelse atutkaare blant de mest trengende.” Som viskjønner av dette, så var UL Viljenengasjert på mange felt, ikke minst nårdet gjaldt bygdefolkets ve og vel.Som vi kan se fra protokollene, så arbeiderUL Viljen fremdeles utrettelig motsine mål, selv om utflukter, ungdomsfester/eldrefester,juletrefester, dansetilstelningerog kulturelle innslag også var pådagsorden. De nevnte tiltakene var selvsagtmed på øke trivselen og samholdet ismåbygdene vest i Lofoten, og i vanskeligetider var kanskje slike arrangementermer enn nødvendig for å opprettholde enviss optimisme i en ellers hard hverdag.Den 10. mai 1923 ble det på etmedlemsmøte foreslått å gi 1/3,”tredjepart” av inntektene fra en fest til”Redningssaken.” Bygdene Å og Tindhadde mange fiskere som på denne tiden92

hadde et strabasiøst og farlig yrke, så deter slett ikke merkelig at redningssaken nåblir tilgodesett med midler.Veisaken er ennå ikke ute av verden. Nei,Søndag, 10de juni 1923 er igjen denneviktige saken oppe på et møte på Tind. Isak 5 står følgende protokollført: ”Derblev snakket om hva ungdomslaget skulleta sig til å arbeide med, nu i sommer. Derbestemtes å ta til en kvell å få i standveistykket her bortved Tindselven, å beregrus dit, så det blev litt bedre fremkommelig.”For å få flest mulig av medlemmenemed på denne ”dugnad”, ble det”lokket” med servering av ”cokolade.”Ett er sikkert; det ser ikke ut som omnoen der ute var redde for å ta i et tak. Forå få noe til, måtte man trå til å hjelpe sågodt en kunne. Lediggang er som kjentheller ikke bra.Jeg vil også nevne en ørliten kuriositetsom kom opp på UL Viljens 46. møte påTind, 7de oktober 1923. Under sak 2 bledet lest opp et brev fra en skolebestyrerWiklund ”om vi ville ha løvejegeren (!!)Brodtkorb til å komme hit å holde foredrag.”Ja, det står løvejegeren av alle ting.For en kontrast. Her skulle altså staute,hardbarka fiskere få høre om løvejakt! Omhan kom, sier protokollene intet om!Synes denne lille historien er fornøyelig.Det som dominerer UL Viljens virksomheti perioden 1926 til ca. 1935 er densåkalte ”Hjelpekassen”. I et møte 23/121926 dukker spørsmålet om hjelpekassefor første gang opp. Det skal være en hjelpekasse”til fatige og trængende” står deti protokollen. De som kjenner til norskhistorie, vet at landet nå var inne i enmeget vanskelig økonomisk periode.Nødsarbeid, tvangsauksjoner ogelendighet preget folks hverdag, Å ogTind var heller ingen unntak. Vedgjennomgang av protokollene fra dennetiden, så ser en at UL Viljen støttet mangemed økonomiske midler i disse tungeårene. Det refereres også til takksigelser ibrev fra personer som har fått lagets hjelpAktiviteten i laget ser ut til å ta seg oppfra 1934 etter en nokså stille periode, derhjelpekassesaken var fremste sak.Ungdomshussaken og tomtespørsmåletskulle nå bli de dominerende sakeneutover 1930-tallet. I følge protokollenetok den mye av UL Viljens tid.Tomtespørsmålet måtte først avklaresmed grunneierne, og først og fremst vardet samtaler med C. P. Ellingsen ogNelson Eliassen. På møtene var detfremdeles optimisme. Tomt, tegninger,kostnader ble diskutert. Ja, til og medaksjetegning ble vurdert som ett alternativfor å få finansieringen i orden.Søndag, 26/5 1935 er tomtesaken på sakskartetigjen, og nå debatteresungdomshusets beliggenhet. Det kom innforslag både på Vasshammaren ogTindshalsen. Det ble enighet om å søkeom tomt på Tindshalsen. Men aner vi etslags mismot i forsamlingen? Tomtesakenhar versert i laget i snart tyve år, og detvirker som om laget stanger hodet motveggen. Saken skal undersøkes på nytt.93

2 år går, og på et møte i laget 15/1 1938opplyser Alfon Holmen ”at de haddesnakket med Ellingsen Aa og hadde fåttloving på tomt.” Et gjennombrudd? Nei,det kom et lite tilbakeslag lørdag, 9.oktober 1938. Nå ble det opplyst på møtetat Ellingsen hadde foreslått ”at lagetskulle få sig tomt enten hos Arnt Nilseneller hos Paul Åkran.” At tomtesaken nåhadde høyeste prioritet i UL Viljen, viservedtak på møte 10/12 1938. Nå bleveipenger nedprioritert til fordel fortomtspørsmålet! På et møte, 3/11 1944,ble det likevel vedtatt ”å gruse veiengjennem Tindsura.” Den 15/9 1945 blirdet nå foreslått at det såkalte veifondet”sku inngå i det stående husfon og at visku arbei utelukkende får hus.” Etter dettemøtet er spørsmålet om vei definitivtborte fra protokollene. Nå ble veibyggingetter hvert et offentlig anliggende. Mennår jeg tenker på alle de som krauma ogsleit i sitt ansikts sved med stein og gruspå veistrekningen Tindselven-Aa, så blirjeg full av respekt for det de gjorde.Krigen kommer til Norge, men livet utepå Å og Tind går tilsynelatende sin vantegang. Jeg må nevne at det i protokollenden 13/10 1943, står følgende: ”ULViljen stiftet den 13/10-43 Sangkoret”Nattergal”. Anders Lie Sørvågen skaldlede det.” Møtevirksomheten under krigenvar nok begrenset, og i 1941 f. eks. vardet bare 2 møter. I rapporten står det bl.a.”et dårlig år for ”Viljen”. Men en tingforundret meg oppriktig, og det var at ULViljen både åpnet og avsluttet møteneunder krigen med ”nasjonale” sanger: Ja,vi elsker dette landet, Gud signe vårt dyrefedreland, Gud signe Noregs land. Det varnesten konsekvent gjennomført, og detrare er at okkupasjonsmakten ikkereagerte. En henvendelse fra Lensmannensom ville ha en liste med navnene på ULViljens medlemmer, fikk likevel noen avmedlemmene til å reagere. De ville ha enforklaring fra Lensmannen, og i protokollenefinner jeg ikke mer om saken. Alttyder på at det var en udramatisk henvendelse,og at det neppe hadde noe med atUL Viljens medlemmer sang fedrelandssangerunder krigen.Møtene i UL Viljen måtte holdes i buerpå Tind, på kafeen på Å, i private hjem.Derfor var drømmen om eget lokale endrivkraft i UL Viljens lange historie. Detmangler dessverre en protokoll for årene1948 til 1962, men i en egen mappe finnerjeg noen løsark fra 1950-tallet. På ettark står det ”Raport for året 1951. Der erbehandlet 15 saker, hovedsakelig angåendehus.” Det er tydelig at hussaken harhatt prioritet i 1951, for i et brev av 21/61951 har UL Viljen ved Nils Langvågsøkt om et lån på kr. 30.000,-. Svaret frabanken er negativt. Men på et ”Møte i buno 6 på Aa, den 14/2-54” leser jeg iprotokollen: ”Formanden pekte på at hanhadde hørt at transporten og ong (?) skullegå sammen om husspørsmålet.” Er dether drømmen om ungdomshus på Å/Tindfaller i grus? For etter 1954 kan jeg ikkese at denne saken er oppe til diskusjon ilaget mer. Det vi med 100 % sikkerhetkan fastslå, er at ungdomshus på Å aldrible reist. Uvisst av hvilke grunner. Et av94

de sentrale mål for UL Viljen fra førstedag, ble altså aldri realisert. Det måttevære en stor skuffelse for de som i enårrekke hadde arbeidet og argumentert forsaken i møte etter møte. Vedtak ogkomiteer, tegninger og søknader, møter ogdiskusjoner. Alt forgjeves.Fra 6/1 1962: (”UL Viljen holdtgeneralforsamling på Kafeen på Å den6/1 1962.” til 21/11 1964 (møtet holdt iRoald Tuvs bu) blir det ført protokoll, omenn noe ufullstendig. Ennå synges deFra Åhavna. I forgrunnen ser viTindhalsen (grustak) og Findsura (vei).Begge nevnt i protokollen til U/L”Viljen”.Bildet har vi lånt av Nils Aagaard-Nilsengode, gamle sangene, men referatene blirkortere og kortere, medlemmene færre ogfærre. Nå snakkes det om å selge inventar,det var lite penger i kassen, og det blediskutert innsamling til barnefesten til jul.Det ser dystert ut for det gamle laget.95

Medlemslistene for UL Viljen er imidlertidpent og ryddig ført i perioden 1943 til1965. Medlemstallet ligger ganske høyt ihele perioden, med en topp i frigjøringsåret1945 på 127 medlemmer. Så kommeren tiårsperiode fra og med 1966 til ogmed 1974 der medlemslister ikke er ført,uvisst av hvilken grunn. Siste året medfullstendig medlemsliste for UL Viljen er1975. Nedturen for laget var nok begynt.I en protokoll finner jeg noen løsark. Derstår det Protokoll U/L Viljen Å 28/11-93.Her står det følgende: Bjørnar Jensen blevalgt til ordstyrer. Det møtte 12 personerpå møtet på Å bedehus. Siste formann varAre Martinsen. Sak 2/93: Laget U/L”Viljen” legges ned: Dette ble enstemmigvedtatt: Lillian Hansen, Kjell GunnarHansen, Bjørnar Jensen, Karen ElseJensen, Kari Reielsen, Eldis Reielsen,Anne Olsen, Agnes Larsen, RunePedersen, Ernst Cato Nilsen, ÅgothKvalvik, Are Martinsen.Deretter ble det diskusjon om lagetsmidler, og forslag fra Are Martinsen blevedtatt: Midlene fordeles med 1/3 til Tindlekeplass og 2/3 til Å Bedehusforening.Under sak 6/93 skulle lagets eiendeler ogprotokoller fordeles: ”lydband, stoler ogbord, forsterker (borte), protokoller 3 stk.”Det kom forslag fra Eldis Reielsen. ”Alttilfaller Fiskeværsmuseet, Å.” Enstemmigvedtatt. Deretter ble protokollen for detaller siste møte i ungdomslaget Viljenunderskrevet av samtlige fremmøttemedlemmer.UL Viljen som ble startet 1/1 1918 ogsom hadde betydd så mye for folk på Åog Tind opp gjennom årene, fikk sittendelige punktum 28/11 1993.En 75 år gammel kulturinstitusjon gikkdermed inn i historien.96

Fjelløyene utenforRøst rommer mangehemmeligheterDa fuglene forsvant fraStavøyaBjørnar K. MeislerFjelløyene rundt Røst er viden kjent forsitt yrende fugleliv. Her hekker enormemengder av sjøfugl, og folk kommerlangveis fra for å oppleve disse fjellenehvor tusener på tusener av fugl i løpet avnoen vår og sommermåneder ruger framnye avkom.Men blant dette eventyr av vingeslag ogfugleskrik, ruver et av fjella dødt opp avhavbrenningene. Det er Stavøya. Herhekker ingen av fugleartene som har værtså kjærkommen for kystens befolkning.Bare ørn og ravn klorer seg fast mellomklippene, men det sies at det for lengesiden var et yrende fugleliv på Stavøya.På denne tiden bodde det en fisker pånordsiden av Stavøya. Det var en arbeidsomkar som ikke var redd for å ta i ettak. Her ute på øya levde han godt på detnaturen ga han, for han hadde kort vei tilrike fiskeplasser, og fjellene var dekt avfugl.Fiskerens strev lønte seg, og etter hvertreiste han til fastlandet for å handle seg nyog større båt. Der møtte han to søstre.Den yngste fortapte han seg i, som mansier, og da båtkjøpet var unnagjort, seiltehan hjem igjen med ny firroring og eikone om bord. Jenta hadde blitt advart avsøsteren mot å ende opp som fiskerkone,for det var et liv i slit og savn, mente hun,men jenta lot seg ikke overtale og reistemed fiskeren ut til Stavøya.Nå gikk det mange år uten at søstrene såhverandre, men så passet høvet seg slik atstoresøsteren på fastlandet skulle få ta seg97

en tur for å se til søsteren på Stavøya.Hun ventet å komme til usle og karrigekår der ute i havgapet, men et helt annetsyn møtte henne da hun kom i land påøya. På bergene stod fiskehjellene tungeav tørrfisk klar til å seiles med jekt tilBergen. Ved brygga stod tønne etter tønnefulle av lever og rogn, og på bryggeloftetglinset det i saftig kveiterekling. Inne ibua viste lillesøsteren henne stamper ogkurver fylt til randen av måseegg, sekk påsekk som lå fulle av ederdun, og i fleretønner var det nedsaltet både lundefugl ogskarv. Og i tillegg var det både sauer ogkyr som beitet et stykke fra husene.I alt var det bare velstand og overflod sommøtte søsteren fra fastlandet, og hunmåtte innrømme at lillesøsteren levdegodt sammen med fiskeren på Stavøya.Men etter hvert som dagene gikk ogbordene ble dekt av den ene kosteligsterett etter den andre, ble storesøsteren merog mer misunnelig over sin søsters lykke.Kvelden før hun skulle reise, listet hunseg ut etter at de andre hadde sovnet. Hungikk bort fra husene og opp i fjellsidenhvor lundefuglene hadde gravd sine redersom huleganger i gressbakken. Her drohun en lunde ut av redet sitt og begynte ålese besvergelser over fuglen. Da dette vargjort, satte hun fyr på lundefuglen, ogmens den hjerteskjærende skrek avsmerte, slapp hun den flaksende som enbrennende fakkel i fjellet.Etter dette forsvant all nyttefugl fra øya,bare ørn og ravn ble værende, og stein ogHun gikk fra husene og opp i fjellsida…Illustrasjon: Bjørnar K. Meislertufter er det eneste som er igjen ettermenneskene som bodde på Stavøya.Gullura i AustdalenI dag er det bare tufter igjen etternaustene og husene til de som i gammeltid bodde i Storfjellet ved Røst.Under en snøstorm forliste en gang etskip her ute. Mange av mannskapet klarteå berge seg i land, men da folket iStorfjellet fant ut at skipet brakte med segen stor last med gull, drepte de alleoverlevende. Også ei dame med et litebarn på armen overlevde forliset, og huntryglet og ba for livet til seg og barnet sitt.Hvis hun fikk beholde livet, skulle hunaldri nevne den udåden som var blittbegått, men av redsel for at hun ikke komtil å holde ord, ble også hun og barnetslått i hjel.Men gleden over gullasten ble kort. Denvar plassert på en gressvoll over flomåletog skulle akkurat til å fordeles da fjelletraste ut. Hele skatten ble begravd understore steiner.Mang en lykkejeger har i årenes løp lettetter denne skatten i Gullura, mensteinene er så store, og underlige ting harrammet de som har lett etter skatten. Flereskal ha funnet en hund uten skinn i ura,og når de har tatt etter den for å kaste denunna, har hånden deres blitt lam. Denne98

Det er mange som har sett kvinnen medbarnet…Illustrasjon: Bjørnar K. Meislerhunden skal være skipshunden som ogsåble tatt av dage etter forliset.Kvinna med barnet på armen er detmange som siden har sett gående der iura. Hun kalles blant røstværingene forAustdalskjerringa.Kua i HuldrebergetHildar fra Klakken var kirketjener påRøst. En dag han skulle til statsbrønnenved Hulderbergan, åpnet plutselig heleberget seg foran han, og ut kom ei jentemed en stor bøling kyr som hun skulle ut imarka med. Hildar grep i sin forfjamselseetter kniven og fikk kastet den over ei avkyrne. Kua ble stående igjen da den haddefått stål over seg, men både jenta og restenav bølingen forsvant i løse lufta.Denne kua hadde Hildar i mange år, ogdet var ei ualminnelig god melkeku.Fortelleren av denne historia visste medsikkerhet at denne historia var fakta, forhan hadde med egne øyne sett avkommetetter denne kua: Den var hvit med noenspesielle flekker.Det meste av Hulderbergan på Røst blesenere sprengt vekk under veibygging.100Da farfar støpte lys i buaEn høstdag under krigen stod min farfar,

Harry Meisler, nede i bua på Inndyr påRøst, og støpte lys. Strømmen kom ikketil Røst før tidlig på 1950-tallet, og det varvanlig å støpe lys etter at slaktetida varover.Det regnet og blåste utenfor, men inne ibua var det tørt og godt. Farfar var alene ibua, og stod opptatt med lysstøpinga dadet plutselig banket flere ganger påbuvinduet. På utsiden av glasset så han enhånd fra en mørk, grå vindjakke sompikket på ruta, og han sa høyt: - BærreEt eventyrland bruker mange å kalleRøstøyene.Bilde fra ”Røstkalenderen”kom inn, førr e é ikke redd dokker! Hantrodde det var hans svoger, Hilmar, somville skremme han. Men ingen kom inn.Farfar gikk da ut i budøra for å se etterhvem det var, men utenfor var det ikke enlevende sjel, og enda han både ropte oglyttet, verken så eller hørte han noemenneske.101

Han gikk inn i bua igjen og tenkte som såat sett feil det hadde han ikke gjort, menden som hadde prøvd å skremme han,skulle i alle fall ikke bli lønnet med å sehan redd. Så han fortsatte lysstøypingasom om ingenting hadde skjedd, oggjorde seg ferdig med arbeidet før hangikk inn for å spise kveldsmat.Ved kveldsbordet spurte han min farmor,om Hilmar, hennes bror, hadde vært der,men nei, Hilmar hadde ikke vært der, ogingen andre heller.Mens de satt og pratet om dette, banketdet på kjøkkendøra, og inn kom enregnvåt kar som het Oskar. De ba hansette seg slik at han kunne få seg enkaffetår, før han la fram ærende sitt. Jotakk, kremtet han, han ville bare høre omhan kunne få kjøpt noen lys av farfar, forhans mor hadde dødd denne kvelden.Nå kunne farfar forstå hva slags hånd somhadde pikket på buvinduet mens han støptelys. Han husket at han ofte hadde settOskars mor nettopp i en mørk, grå vindjakke.Rikdommen tilPettersen på GleinPå Røst gikk det sagn om at det skullevære gull på Mælholmen utenforSandøya.Pettersen var fra Glein på Dønna. På1930-tallet hadde han fiskebruk påKårøya på Røst, og her drev han medfiskekjøp hver vinter. Pettersen på Glein,som røstværingene kalte han, hadde storgård på Dønna, men direkte rik visste alleat han ikke var.Nå var det en vinter, og man merket atPettersen på Glein plutselig var blitt såualminnelig bemidlet. Noen sa de haddesett han ro ut til Mælholmene om nettene.Det ble sagt at han der hadde funnetgullstenger i jorda fra fjerne tider. Dettegullet hadde han fått med seg hjem tilfiskebruket på Kårøya. Han hadde gjemtgullet i trantønnene slik at han fikk fraktetdet usett fra Røst.Brygga på Kårøyskjæret stod helt til1980-tallet, før den raste ned under enstorstorm.Etter historier fortalt av Gunnvor ogHarry Meisler.102

Lofoten er et øyrike,der fergene har hattsin store plassLofoten— et fergerikeJens A. GjertsenLofotøyene har fra tidenens morgen liggetsom en revehale vestover mot storhavet.Ganske store sprang mellom hver øy, oglange fjordarmer som skjærer seg inn, harvanskeliggjort all nødvendig ferdselmellom øyboerne. Ikke minst var uvær ogsterk straum et stort hinder da småbåtervar det eneste alternativ.Som ellers langs kysten i vårt langstrakteland, var sjøen allfarveien for den ferdselsom pågikk der annen forbindelse manglet.Og Lofoten var intet unntak i så henseende.Først etter nittenfemti årene bletanken om regulære bilfergeruter tilknyttetvei, født. Og i lang tid før organisertskyss med motorbåt ble opprettet, måtteenhver som hadde et nødvendig ærendeover til naboøya, ordne seg med robåtskyss,og etter hvert med hjelp fra demsom hadde anskaffet seg båt med motor.Og mange er historiene om dem som mednød og neppe klarte å mestre straumbråttog vind i et forsøk på skyss av farendefolk. Kravet om tryggere ferdsel fra øst tilvest i Lofoten, ble etter hvert et folkekravsom omsider ga resultat.Etter 1950 begynte så smått veibyggingenfor å få landverts forbindelse innen regionenå skyte fart. Og dermed var behovetfor bilførende båt tilstede, der vei var førtfrem til egnet plass for anløp. Og da bleLofoten Fergeselskap stiftet. Det skjedde i1955.StartenDen første strekningen som ble satt undertrafikk, var Gimsøystraumen, og der blefergeleiene lagt til henholdsvis Lyngvær103

104

Det var fergene som bant Lofotøyenesammen. Fergeturene var også ennaturopplevelse – for turistene.Bildet har vi lånt av R. Normanog Smorten. Og der kom fergetrafikken igang 1. desember i 1955, og ble i førsteomgang betjent av ”Lofotferge l”.I november 1981, ble bruforbindelsenferdig på den strekningen.Gimsøy fikk også sin forbindelse til fergestedetSundklakk. Skipper ArneSimonsen, bosatt på Smorten, var densom åpnet denne strekningen, med de fåavgangene som behovsmessig ble fastsatti begynnelsen.Pensjonert fergeskipper, RagnvaldNormann, bosatt i Svolvær, var en av demsom fikk være med fra starten av, og hanberetter fra et langt yrkesliv i tjeneste iflere av sambandene i Lofoten.Etter oppstart på Gimsøystraumen, sto daNappstraumen for tur, og i 1956 ble rutesatt i gang mellom Napp og Lilleeidet.Ferga som skulle inn på den strekningen,fikk navnet ”Lofotferge II”, bygd i Risør,og ble seilt nordover av RagnvaldNormann. Der fungerte han som skipperhelt til tunnel under Nappstraumen bleferdig i juli i 1990. For å belyse mangelenpå avløsning ved oppstart, kan Normannfortelle at på de tre høstmånedene i 1956kom han seg ikke heim til familien iSvolvær en eneste gang. Så ut på vinte-105

”Lofotferge III” ligger velpyntet på Nappda kong Olav åpnet Lofotveien 1. august1962.Bildet har vi lånt av R. Normanren, året etter, leide han og hans familiehus på Napp.Men etter hvert som tiden gikk ble detmer orden på vakter og avløsning.Lofoten TrafikklagSå ble da Lofoten Fergeselskap involvert ibusstrafikk, og det første kjøretøyet i denkategorien ble innkjøpt fra Karl106Gustavsen på Gimsøya.I 1959 - 60 ble selskapet omstrukturert,og fikk så navnet ”Lofoten TrafikklagA/S”. Samtidig med dette ble detanskaffet en ferge til, og den fikk navnet”Lofotferge IV”. Den ble satt inn isambandet Festvåg — Henningsvær.Egentlig skulle ”Lofotferge III” førstvære i drift på strekningen Hamnøy -Reine, men fergeleiene ble ikke ferdigefør i 1963. Da først kom ”Lofotferge III”.Den ble satt inn på strekningen Smorten -Lyngvær, og byttet ut med

”Lofotferge I” som gikk til Reine.Første skipper på det sambandet varAasberg Windstad. Og han ble i dentjenesten der til de to bruene mellomHamnøy og Reine sto ferdige i mars i1981, og fergedriften opphørte isambandet.”Lofotferge I”, ”Lofotferge II” og”Lofotferge III” ble alle bygd og levert fraMoens Båtbyggeri i Risør.Det siste fergesambandet som ble satt i”Lofotferge II” etter sjøsettingen fraverftet i Risør 1956.Bildet har vi lånt av R. Normandrift, var strekningen Fredvang-Finnbyen.Det skjedde i 1965, med ei ferge kjøpt innfra Vesterålen Trafikklag. Ferga varopprinnelig bygd i Danmark. "M/FBLÅMANN" var navnet, og den ble daominnredet her i Lofoten og fikkbetegnelsen ”Lofotferge V”. Den bleskifta ut i 1974 av et nybygg ”LofotfergeVII” som gikk i dette sambandet til tredjedesember 1988, da de to bruene over107

Røssøysraumen og Kubbholmstraumenble åpnet. På folkemunne ble denne fergadøpt til "Teskjeia” fordi den hadde så litendekksplass. Ved lovlig avstand mellomkjøretøyene, var det plass til fire personbilenheterombord. Og det var jo i knappestelaget.NappstraumenRangvald Normann mener at strekningenNapp — Lilleeidet, var den mest lunefullepassasjen av samtlige ruter innen Lofoten.Straumen er stri, og går med god fartmellom øyene, opp til ca. 8 knop, ved nyog fullmåne. Var det kuling og storm frasør og sørvest, og tungbåra slo oppoverstraumen, ble det et skikkelig "sjyføre ".Da var de åpne fergene meget utsatt forovervann under overfarten, og det var joikke særlig populært hos dem som haddebiler på dekket. Selv om det var vindstillepå straumen, kunne "tungsjø" fraVestfjorden skape den reineste polsdansom bord under overfarten.Trafikken av kjøretøyer var i oppstartenheller minimal. Det kan nevnes at i 1956var det på Flakstadøya litt i underkant avtretti forskjellige kjøretøytyper. Men ettersom tiden gikk, forandret dette seg fort,og fergene ble etter hvert for små. Etterhvert ble også strekningen klassifisertsom "åpent farvann", og dermed kom kravetom at fartøyene måtte være overbygd,slik at sikkerheten ble bedre. Etter dettevedtaket fikk da Trafikklaget inn en størreferge, som var døpt "Røsund". Og dengikk inn i rute på Nappstraumen, sometter hvert fikk en såpass stor trafikk atdet måtte settes inn to ferger på dennestrekning.I juli i 1990 kom tunnelen som åpnet forfri vei mellom Flakstadøy og Vestvågøy.Da var det transportert ca. 1.5 mill.kjøretøyer og ca. 4 mill. passasjerer frastart i 1956.«Det vil helst gå bra»Fergedriften i Lofoten gikk i alle dissetrettifem år dette varte, heldigvis uten destore ulykker, og uten tap av menneskeliv.Men driftsuhell og transportskaderkommer man ikke utenom, over så passlang tid som fergedriften pågikk.Det alvorligste uhellet skjedde isambandet Festvåg-Henningsvær03.03.83. Under overfarten skled ett tungtlastet kjøretøy ut i mot rekka på fergamed det resultat at den fikk stor slagside,fyltes med sjø, og gikk ned. Heldigvis vardet kun noen få voksne passasjererombord, som alle ble reddet. Men påruteturen før dette uhellet, var det enbarneskoleklasse om bord, og enhver kantenke seg hva som kunne ha skjedd ombarna hadde vært med på den turen. Detgikk heldigvis bra.Brua til Henningsvær var ferdig til bruk15. juli 1983.På Nappstraumen fikk rutegående fergemotortrøbbel en høstkveld. Det var kulingfra sør, og motoren stanset midt på straumen.Nordover mot Hundholmen bar detganske fort, mens man om bord anropte108

over radio for å få hjelp til slep. Det bleogså satt ut anker og kjetting for ommulig å bremse på avdriften, uten å haden store virkning på den ukontrollerteseilasen.Det kom da heldigvis hjelp etter hvert iform av redningsbåt, som sleptehavaristen i havn.Fergene ble også stadig benyttet til ekstraoppdrag, ikke minst til Statens Vegvesen.Det skjedde helst på nattetid, utenom denfastsatte rute. Maskiner og materiell måttefraktes inn til stadig nye anleggsteder,etter hvert som arbeidet med Lofotveienskred frem. Det var som regel megetprovisoriske anordninger der ferga skulleta ombord, eller sette på land store ogtunge arbeidsmaskiner og lastebiler. Dethendte nok at flaksen hjalp til.Kongelig visittEn minneverdig tur ble det da LofotfergeIII nyss var ankommet Lofoten.Da ble den flaggsmykkede ferga tatt ut tilå gå med kong Olav og hans stab samtgjester i litt fremtredende posisjoner, fraNapp til Lilleeidet.Dette skjedde i 1963, den første august.Og det var servering av mat og drikke ombord i denne anledning. Det var nemligden dagen da lofotveien ble offesieltåpnet av kongen.Rangnvald Normann kan huske atfungerende politimester var synlig nervøspå den fergeturen. Han forlangte til ogmed at nødutgangene skulle være åpneom bord, mens turen varte, og det var jo igrunnen helt ulovlig!Kong Olav hadde da allerede gjort"jobben" i Akkarvika på Moskenesøy,som skulle markere forbindelsen gjennomhele Lofoten. Dagen opprant med detflotteste sommervær en kunne ønske seg,og markerte en etterlengtet forbindelse fraøst til vest i Lofoten.109

Man brukte ikkede store ordnår ulykken rammetForlisetJohannes Hansen10. april -52 gikk vi med ”Furøy” tilFinnmarka for å fiske med juksa. Vi var 6mann, derfor hadde vi tatt med en dory –vi tenkte at en mann kunne fiske fra den.Ikke alle var like begeistret for dennestore doryen, men den ble nå med likevel.Mannskapet var: Gunnar Hansen – (minbror), Herman Hansen, Birger Johansen,Frithjof Karlsen, Rolf Amundsen og jeg.Vi fisket for det meste i havområdenemellom Nordkapp og Slettnes, og stasjonenble etter hvert Mehamn. Litt ut isesongen ble det uvær, og vi ble liggendei land. Da uværet spaknet, gikk vi ut vedmiddagstida om dagen. Vi stampa oss utMehamnfjorden og ble liggende litt oppog aust av Kinnarodden. Vi fisket brukbart,og ble liggende utover kvelden ogble etter hvert alene båt i området. Det varliten vestlig kuling med sludd og regn ogmeget dårlig sikt.Vi fikk se en båt utafor Kinnarodden.Båten var på tur austover, men forandretkurs og kom rett mot oss. Den skullesannsynligvis ta seg inn til Mehamn. 3-400 meter fra land lå et fall som braut avog til. På grunn av tungt hav og svært dårligsikt, kom denne båten for nær fallet,og ble tatt av et stort brått. Båten la segmot babord og alt som var på dekket blefeid over bord. Neste brått la båten motstyrbord — livbåten som hang i davitenepå babord side ble slengt mot egnerhusveggenmed voldsom kraft og livbåten bleknust. Bunnen i skuta var helt opprevet,alt som var om bord fløt fritt omkring ogden stolte skuta som het ”Svanen” var nåblitt et vrak i drift.110

Det ble vanskelig å manøvrere opp i altdette kaoset, men det gikk bra. Heldigvisfikk vi se at mannskapet fortsatt var ombord, og vi gikk med ”Furøy” så nærvraket som det var mulig. Gunnar og Rolfgikk i doryen, og de klarte å komme sånær vraket at de fikk hele mannskapetover i doryen og videre om bord i”Furøy”. Det var tre generasjoner ombord i ”Svanen”. Skipperen hadde bådesin far og en sønn i mannskapet. Det jegminnes best var at den eldre mannen somvar både våt og utslitt, seg ned på lukahos oss og gråt sårt. Det var vondt å se på.Som de fleste av fiskerne i Lofoten, droogså mannskapet på ”Furøy” påFinnmarksfiske.Bildet har vi lånt av Gunn-Karin TetlieJeg nevnte så vidt den doryen vi haddemed. Det skulle vise seg at hadde vi ikkehatt med den store doryen, så hadde nepperedningen av det havarerte mannskapetgått så bra.Det ble fyrt opp varme både i lugar ogkahytt, og alle fikk varme og mat så langtvår beholdning rakk.Rolf og Gunnar gikk igjen i doryen og deklarte å feste ei slepetrosse til vraket ogkom igjen om bord i ”Furøy” hvor trossable forsvarlig belagt. Vi begynte å sigesakte på — og det gikk bra inntil jeg sattefull fart på motoren, for da slepetrossa111

Johannes Hansen om bord i ”Furøy”Bildet har vi lånt av Gunn-Karin Tetliestramma på, letta baugen på vraket, luftaslapp ut — og ”Svanen” sank i dypet.Vi prøvde å samle opp noe av det som fløtomkring, men vi gav oss ganske fort meddet og begynte å gå mot land. Vi kom inntil Mehamn ut på natta. Vi la til kai vedWilsgårdbruket. Disponenten der sloalarm. Fiskerioppsyn, politi og lege komtil stede og de skipsbrudne fikk den allerbeste forpleining. Noen dager etter forlisetkom telegram fra forsikringsselskapetsom ba oss gå ut og lodde dybden der”Svanen” sank. Det gjorde vi, og jeg telegrafertesvaret tilbake. Etter det hørte viikke mer. Vi fikk aldri noen bergingslønn,men vi krevde heller ikke noe. Jeg tror vialle var så glade over at vi klarte å bergedisse folkene at for oss var det lønn nok.112