Meld. St. 1 (2013–2014) - NNN
Meld. St. 1 (2013–2014) - NNN
Meld. St. 1 (2013–2014) - NNN
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1(<strong>2013–2014</strong>)<strong>Meld</strong>ing til <strong>St</strong>ortingetNasjonalbudsjettet 2014
<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1(<strong>2013–2014</strong>)<strong>Meld</strong>ing til <strong>St</strong>ortingetNasjonalbudsjettet 2014
Innhold1 Hovedlinjer i den økonomiskepolitikken og utsiktene fornorsk økonomi ............................ 52 De økonomiske utsiktene ........ 162.1 Internasjonal økonomi ................... 162.2 Norsk økonomi .............................. 272.3 Nærmere om utviklingeni arbeidsmarkedet .......................... 372.4 Petroleumssektoren ...................... 422.5 Usikkerheten i makroøkonomiskeanslag .............................................. 453 Den økonomiske politikken .... 503.1 Budsjettpolitikken .......................... 503.2 Utviklingstrekk i offentligefinanser ........................................... 633.3 Kommuneforvaltningensøkonomi .......................................... 693.4 Pengepolitikk ................................. 753.5 Finansiell stabilitet ......................... 773.6 Opplegget med motsykliskkapitalbuffer ................................... 933.7 Sysselsettings- og inntektspolitikken........................................ 953.8 Klimapolitikken .............................. 1044 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsoppleggetfor 2014 .................... 1094.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget........................................ 1094.2 Proveny- og fordelingsvirkninger....................................... 1125 Forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond ................................ 1165.1 Innledning ...................................... 1165.2 Resultater i forvaltningen .............. 1175.3 Aktuelle saker i forvaltningen av<strong>St</strong>atens pensjonsfond ..................... 1196.2 Produktmarkedene ........................ 1226.3 Utvikling i næringsstøtten ............. 1386.4 Fornying av offentlig sektor .......... 1487 Bærekraftig utvikling ................. 1567.1 Innledning ....................................... 1567.2 Arbeidet med bærekraftigutvikling ........................................... 1567.3 Rapportering om bærekraftigutvikling ........................................... 1577.4 Indikatorer for livskvalitet ............. 1718 Regjeringens resultater ............. 1748.1 Arbeid til alle ................................... 1768.2 Rettferdig fordeling ........................ 1778.3 En offensiv kunnskapspolitikk ...... 1788.4 Høy kvalitet i helse- og omsorgssektoren........................................... 1798.5 Kraftig satsing på samferdsel ........ 1808.6 En aktiv nærings- og energipolitkk.............................................. 1818.7 Moderne familiepolitikk og bedrebarneomsorg ................................... 1828.8 Et løft for kultur og frivillighet ...... 1838.9 Et mangfoldig og inkluderendesamfunn ........................................... 1838.10 Et trygt samfunn ............................. 1848.11 Klimatiltak hjemme og ute ............ 1858.12 En forskjell i verden ....................... 185Vedlegg1 Beregning av strukturell,oljekorrigert budsjettbalanse ........ 1872 Historiske tabeller og detaljerteanslagstall ........................................ 1913 Tabelloversikt ................................. 2234 Figuroversikt .................................. 2255 Oversikt over bokser ..................... 2286 Tiltak for å bedre bruken avsamfunnets ressurser ................ 1216.1 Hovedlinjer i strukturpolitikken ... 121
<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1(<strong>2013–2014</strong>)<strong>Meld</strong>ing til <strong>St</strong>ortingetNasjonalbudsjettet 2014Tilråding fra Finansdepartementet 4. oktober 2013,godkjent i statsråd samme dag.(Regjeringen <strong>St</strong>oltenberg II)1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene fornorsk økonomiHovedmålet for Regjeringens økonomiske politikker arbeid for alle og en rettferdig fordeling avgoder og byrder. Med utgangspunkt i den norskesamfunnsmodellen vil Regjeringen fornye ogutvikle de offentlige velferdsordningene, bidra tilen mer rettferdig fordeling og til et arbeidslivbasert på samarbeid, der alle kan delta. Regjeringenvil legge til rette for økt verdiskaping og utviklingi hele landet, innenfor rammer som bidrar tilat vi ikke undergraver kommende generasjonersmuligheter for å dekke sine behov. En slik utviklingkrever en ansvarlig politikk med vekt pånatur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning avnasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem,et velfungerende næringsliv og en sterkoffentlig sektor.Oljeinntektene setter Norge i en gunstig situasjonsammenliknet med mange andre land. Overtid er det likevel utviklingen i fastlandsøkonomiensom betyr mest for velferd og levekår i Norge.Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg godtopp igjen etter tilbakeslaget under finanskrisen.Holder vi elektrisitetsproduksjonen utenom, kandet ligge an til en vekst i norsk fastlandsøkonomilitt under gjennomsnittet for de siste 40 årene i årog litt over til neste år. Det er nå sysselsatt om lag85 000 flere personer enn ved konjunkturtoppenfør finanskrisen. Ledigheten er betydelig lavereenn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittetfor de siste 25 årene. Utfordringen framoverer å ta vare på disse gode resultatene i ensituasjon der mange av våre handelspartnere fortsattsliter.Den økonomiske politikken må legge til rettefor en balansert utvikling i norsk økonomi. Regjeringenfølger handlingsregelen for en gradvisøkning i bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet,om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastningav <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland, anslått til4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpnerfor å bruke mer enn forventet fondsavkastning iår med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekterligge under forventet avkastning i årmed høy aktivitet og press i økonomien. I en periodeder fondskapitalen øker raskt, slik den gjørnå, ville en bruk av oljeinntekter i tråd med for-
6 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014ventet fondsavkastning (4-prosentbanen) gitt enkraftig stimulans i økonomien. Dette ville være istrid med målet om en stabil økonomisk utvikling.Kostnadsnivået i Norge er høyt. Vi har detsiste året sett flere eksempler på at norske bedriftertaper for utenlandske konkurrenter i kampenom oppdrag, også i petroleumsrettet industri.Situasjonen tilsier etter Regjeringens vurdering atvi er varsomme med å øke bruken av oljeinntekterfra 2013 til 2014. I tråd med dette gir Regjeringensforslag til budsjett for 2014 en etterspørselsimpulstilsvarende om lag ¼ pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge,målt ved den tradisjonelle budsjettindikatoren.Den anslåtte impulsen svarer om lagtil den gjennomsnittlige innfasingen av oljeinntekteri de årene handlingsregelen har virket. Brukenav oljeinntekter over budsjettet utgjør 2,9 pst.av anslått kapital i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland.Tar vi hensyn til sammensetningen av budsjettetsinntekts- og utgiftsposter, anslås forslaget til budsjettå virke om lag nøytralt på produksjon og sysselsetting.Innenfor budsjettets rammer for bruk av oljeinntekterog et uendret skattenivå har Regjeringenlagt vekt på å redusere de sosiale forskjelleneog styrke de brede fellesskapsløsningene innenhelse, omsorg og kunnskap. Samferdselsinvesteringenetrappes kraftig opp. Ved å investere i bl.a.kunnskap, helse og viktig infrastruktur og gjennomå spare for framtidige generasjoner i <strong>St</strong>atenspensjonsfond bygger vi framtidens Norge.Bedring i internasjonal økonomi<strong>St</strong>erke økonomiske tilbakeslag har ofte hattutgangspunkt i store ubalanser i finansmarkedene,bygget opp mens tidene var gode. Det er nåfem år siden den internasjonale finanskrisen brøtut, og krisen har fått svært alvorlige virkninger.Riktignok har situasjonen i de internasjonalefinansmarkedene bedret seg. Aksjekurser har steget,og rentene på statslån til utsatte euroland liggerklart lavere enn i fjor sommer. Utviklingen iproduksjon og sysselsetting henger likevel etter,særlig i Europa. Vendepunktet kan imidlertid nåvære nådd. Etter nedgang i BNP i euroområdetseks kvartaler på rad, var det igjen vekst i 2. kvartali år. Arbeidsledigheten er kommet opp på etsvært høyt nivå, men økningen har stoppet opp desiste månedene. Også andre indikatorer kan tydepå at den økonomiske utviklingen er i ferd med åsnu til det bedre. Dette øker muligheten for atogså euroområdet skal få vekst i aktiviteten fra2013 til 2014.I USA er veksten på vei opp og arbeidsledighetenpå vei ned, understøttet av bedring i finansmarkedeneog svært lave renter. Veksten er likevellavere enn i tidligere perioder med økonomiskgjeninnhenting, noe som ikke er uvanlig når tilbakeslagetskyldes en finanskrise. <strong>St</strong>ram og uforutsigbarfinanspolitikk som følge av uenighet i Kongressenbidrar også til å trekke veksten ned. Rentenepå statsobligasjoner med lang løpetid liggerlikevel vesentlig høyere enn for et halvt år siden.Det skyldes bedre vekstutsikter. Den amerikanskesentralbanken har i tråd med dette varslet atden snart vil begynne å trappe ned kjøpene avobligasjoner.I Japan har omleggingen av den økonomiskepolitikken bidratt til at veksten har tatt seg opp ogat vekstutsiktene er bedret. Også i <strong>St</strong>orbritanniahar utviklingen vært bedre enn ventet den sistetiden, mens veksten i Sverige holdes nede av lavetterspørsel i eksportmarkedene. I flere framvoksendeøkonomier, bl.a. Kina, har den økonomiskeveksten vært lavere enn ventet så langt i år, ogutsiktene er svekket. Veksten er likevel fortsatt pået høyt nivå og mye sterkere enn i de tradisjonelleindustrilandene.Samlet sett kan det ligge an til en vekst i BNPhos Norges handelspartnere på vel 1 pst. i 2013 ogdet dobbelte i 2014. Dette er litt lavere enn anslåtti Revidert nasjonalbudsjett 2013. Arbeidsledighetenventes å holde seg rundt dagens nivå på12 pst. i euroområdet, mens den i USA var 7,3 pst.i august og ligger an til å falle ytterligere. Sentralbankeneventes å holde styringsrentene nær null ilang tid framover både i USA, euroområdet, <strong>St</strong>orbritanniaog Japan. Situasjonen i europeisk økonomisynes å være noe mer robust enn for et årsiden. Usikkerheten om utviklingen internasjonalter imidlertid fortsatt stor.God vekst og lav arbeidsledighet i norsk økonomiForholdene i norsk økonomi skiller seg fra situasjonenhos mange av våre handelspartnere. Høyetterspørsel fra oljevirksomheten og økt privat forbrukventes å bidra til en vekst i norsk fastlandsøkonomipå 2,2 pst. i år og 2,7 pst. neste år, mot etgjennomsnitt på 2,6 pst. for de siste 40 årene.Anslagene er litt lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett2013. For inneværende år trekkes vekstenned med 0,3 prosentenhet som følge av lavproduksjon av elektrisk kraft.Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært relativtstabil, og oppgangen i sysselsettingen har fortsatti inneværende år. De siste årene har arbeidsinnvandringengitt et betydelig bidrag til oppgan-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 7Nasjonalbudsjettet 2014gen i arbeidsstyrken. AKU-ledigheten anslås åholde seg rundt 3½ pst. av arbeidsstyrken.Siden 2000 har den sterke veksten i Kina ogandre framvoksende økonomier bidratt til at Norgehar fått glede av store bytteforholdsgevinster.Mens prisene på olje og andre norsk eksportprodukterhar økt betydelig, har prisene på importvarerbare økt moderat. Høyere olje- og gasspriserhar bidratt til en markert vekst i etterspørselen fraoljevirksomheten. Samtidig har bedringen i bytteforholdetgitt oppgang i Norges disponible inntektog bidratt til en vekst i reallønningene som har liggetklart over veksten i produktiviteten. Denneutviklingen har brakt lønnskostnadene i norskindustri opp på et nivå som i fjor var nær 70 pst.høyere enn nivået hos våre handelspartnere i EU,og nær 30 pst. høyere enn nivået i Sverige. Både fori år og neste år anslås en vekst i årslønnen på3½ pst. Dette er ½ prosentenhet lavere enn resultatetfor 2011 og 2012, men fortsatt over forventetlønnsvekst hos våre viktigste handelspartnere. Littlavere vekst i årslønnen og høyere prisvekst enn ide siste årene gir mer moderat vekst i reallønningenei år og neste år.Mange eksportrettede virksomheter slitertungt som følge av høyt kostnadsnivå og svakutvikling i eksportmarkedene, selv om en svekkelseav kronekursen på nærmere 9 pst. siden årsskiftetvil kunne hjelpe noe. Samtidig har densterke veksten i etterspørsel fra oljevirksomhetenbidratt til høy aktivitet i bedrifter som leverer tildenne næringen, og aktiviteten i bygg og anlegghar økt markert. Norges Banks regionale nettverkmelder imidlertid om en viss avdemping også idisse næringene, men fra et høyt nivå. Den svakeutviklingen i fastlandsbedriftenes investeringeretter finanskrisen kan også være et tegn på atkostnadsnivået i Norge oppleves som for høyt nårbedriftene vurderer om og hvor de skal investere iny produksjonskapasitet. Dette kan være en årsaktil at bedriftene nå rapporter om utsikter til noemer avdempet vekst i produksjon og sysselsettingi fastlandsøkonomien framover.Lav rente og høy inntektsvekst over flere århar bidratt til et høyt press i boligmarkedet. Oppgangi prisene på bolig har gått sammen medøkende opplåning i norske husholdninger. Norskehusholdningers gjeld vokser fortsatt raskere enninntekten, men forskjellen er mindre enn førfinanskrisen. De siste månedene har boligpriseneflatet ut. Historisk sett er prisnivået svært høyt,også sammenliknet med husholdningenes inntekter.Prisnivået for næringseiendom er høyt, selvom veksten ikke har vært like sterk som for boliger.Oljeprisen er de siste 10–15 årene blitt drevetopp av sterk vekst i etterspørselen fra Kina ogandre framvoksende økonomier. Uro rundt situasjoneni flere oljeproduserende land i Midtøstenog Nord-Afrika har også bidratt. I begynnelsen avoktober var oljeprisen litt under 110 dollar per fat,tilsvarende om lag 650 kroner. I budsjettet for2014 er det lagt til grunn en oljepris på 635 kronerper fat i år og 600 kroner per fat neste år, alt i 2014-kroner. For årene deretter er det lagt til grunn535 kroner per fat, i tråd med de langsiktige prisanslagenei Perspektivmeldingen 2013. Gassprisenfølger et liknende forløp.Høye inntekter fra olje- og gassproduksjonenog renter og utbytte fra investeringene ute gjør atNorge for tiden har store overskudd på driftsbalansenmed utlandet. Det bidrar samtidig til atkapitalen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland vokserraskt.Orden i økonomien er det beste vernet motøkonomiske kriserNorge har en åpen økonomi og er en stor kapitaleksportør.Viktige eksportvarer, som olje, metallerog fisk, selges til priser som bestemmes i internasjonalemarkeder. Norske banker låner i detinternasjonale finansmarkedet. Norsk økonomi erderfor sårbar for tilbakeslag ute.Det er ikke mulig å gjemme seg for kriser ogstore svingninger i verdensøkonomien. Vi kanlikevel forberede oss på å stå imot eller begrensevirkningene av slike hendelser. Vårt viktigste forsvarsverker god styring av egen økonomi. Vi måholde orden i og styrke de forhold vi selv kanpåvirke. Det vil stille krav til partene i arbeidslivetog til vår evne til å gjøre de riktige valgene i denøkonomiske politikken. Vi må innrette oss slik atnorsk økonomi og konkurranseutsatt næringslivkan ta del i de mulighetene en internasjonal oppgangfører med seg. En lærdom fra tidligere er atgode tider må brukes til å bygge opp reserver til åmøte perioder der utviklingen ikke er like gunstig.Dette gjelder for både husholdninger, bedrifter ogbanker, og det gjelder for staten.For statens del ivaretar handlingsregelen dettehensynet. Den bidrar til at vi bruker av oljeinntektenepå en måte som kan bære over tid, samtidigsom vi bygger opp reserver for kommende generasjoner.Handlingsregelen sier at vi i budsjetteneover tid kan bruke forventet realavkastning avkapitalen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland, anslått til4 pst. Fra år til år må bruken av oljeinntekter ogsåtilpasses konjunktursituasjonen. I år med godvekst i fastlandsøkonomien bør vi ligge under for-
8 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014ventet fondsavkastning. På denne måten bygger viogså opp reserver i gode tider som kan brukes tilå dempe virkningen av tilbakeslag i økonomien.Rammeverket rundt bruken av oljepenger ibudsjettene har bidratt til at statens finanser ersolide og kan tåle svikt i rente- og aksjemarkederog et betydelig fall i oljeprisen. Derimot kan lavereoljepris raskt slå ut i industrien og arbeidsmarkedet.Dette vil kunne kreve økonomiske tilpasningerog understreker behovet for et nært samarbeidmellom myndighetene og partene i arbeidslivet.Hensynet til konkurranseutsatte næringer målegge rammene for inntektsoppgjørene. I tilleggmå vi bygge opp under produksjonsgrunnlaget ifastlandsøkonomien slik at vi står bedre rustet til åmøte fall i oljeprisen og kapitalinntekter.Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigsteressurs. Den må vi ta godt vare på, bl.a. vedå stimulere flere eldre til å stå lenger i arbeid ogved å unngå at mange faller ut av arbeidslivet. Åforedle og utvikle arbeidskraften er vår viktigsteoppgave. Økt samlet arbeidsinnsats i årene framovervil være det viktigste bidraget til en godbalanse mellom generasjonene.Den internasjonale finanskrisen minnet ossom at store økonomiske tilbakeslag ofte har sittutspring i finansielle ubalanser. Husholdningenekan ikke basere seg på at det lave rentenivået ogden gode lønnsveksten vil vare ved. Evnen til åbetjene høy og voksende gjeld kan bli dårligere.Det er derfor viktig at den økonomiske politikkenbidrar til solide finansinstitusjoner og en sunnutvikling i finansmarkedene. Gjennom de nye kravenetil kapitaldekningen i bankene styrkesfinansnæringen. Det gjør norsk økonomi mersolid og forutsigbar og styrker vår evne til å tåleøkonomiske tilbakeslag.Norge er i en spesiell økonomisk situasjon.<strong>St</strong>atsfinansene er sterkere enn i andre land, sysselsettingener høy og ledigheten lav. Norgesbefolkning har gjennomgående et høyt utdanningsnivå.Vi nyter godt av høy levestandard ogen velferdsstat av høy kvalitet. Dette er et resultatav møysommelig innsats over lang tid. At det vilfortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursenevil ikke vare evig, og befolkningen blireldre. For å kunne møte disse utfordringene må viinnrette oss slik i dag at det ikke reduserer mulighetenefor generasjonene som kommer etter oss.Derfor må de politiske valg vi tar nå også ha etlangsiktig perspektiv.Avveiingene i den økonomiske politikkenDen økonomiske politikken må bidra til et nivå påaktivitet og sysselsetting som er forenlig med lavog stabil inflasjon, en kostnadsmessig konkurranseevnesom gir grunnlag for langsiktig balanse iutenriksøkonomien, bærekraftige statsfinanser oget gjeldsnivå for næringsliv og husholdninger somer opprettholdbart. Det er flere hensyn som tilsierat vi nå går forsiktig fram i budsjettpolitikken:– Handlingsregelen tar høyde for at budsjettetkan brukes til å dempe svingningene i økonomien.En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturermå motsvares av tilbakeholdenheti bruken av oljeinntekter når de økonomiskeutsiktene på nytt ser forholdsvis lyseut. I en periode der fondskapitalen øker raskt,slik den gjør nå, ville en bruk av oljeinntekter itråd med forventet fondsavkastning (4-prosentbanen)gitt en kraftig stimulans i økonomien.Dette ville være i strid med målet om en stabiløkonomisk utvikling. I denne meldingen anslåsen vekst i fastlandsøkonomien nær det normalei 2014. Arbeidsledigheten anslås å holdeseg rundt dagens nivå, som både historisk oginternasjonalt sett er lavt. Utsiktene for vekst,sysselsetting og ledighet tilsier dermed tilbakeholdenheti budsjettpolitikken i 2014.– Hensynet til kronekurs og konkurranseutsatt sektortilsier at budsjettet for 2014 ikke bør givesentlige nye vekstimpulser til norsk økonomi.Kostnadsnivået er høyt, og lønnsvekstenanslås å bli klart høyere enn hos våre handelspartnereneste år. Mange eksportbedriftersliter med svak etterspørsel, lavere priser oghøye lønnskostnader. Høye lønnskostnader erogså en utfordring for andre deler av næringslivet.Ved å holde igjen i budsjettpolitikken lettespresset på lønnsnivå, kronekurs og konkurranseutsattsektor.– Hensynet til finansiell stabilitet taler for at budsjettetikke bør øke presset i norsk økonomi.De høye boligprisene og husholdningenesstore gjeld innebærer risiko for en vesentligkorreksjon i boligmarkedet, som kan gi et markerttilbakeslag i norsk økonomi og true denfinansielle stabiliteten.– Generasjonskontrakten. En aldrende befolkningvil gi høyere utgifter til pensjoner, omsorg oghelse på lang sikt. Samtidig anslås veksten ikapitalen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland å avta iårene framover. Det framtidige handlingsrommeti budsjettet vil øke dersom det strukturelleunderskuddet nå holdes under forventet realavkastningav fondet. Perspektivmeldingen
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 9Nasjonalbudsjettet 2014illustrerer at vi på lang sikt står overfor et betydeligudekket finansieringsbehov for offentligeforvaltning. <strong>St</strong>atens pensjonsforpliktelser ervesentlig større enn kapitalen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond.Veksten i pensjonsutgiftene ogandre aldersmessige kostnader knyttet tilhelse og omsorg vil legge beslag på en stadigstørre del av det økonomiske handlingsrommeti årene framover. Det tilsier forsiktighetmed ytterligere bindinger på utgiftssiden i budsjettet.Samtidig må vi unngå å svekke statensog kommunenes inntekter.Mange år med sterk vekst i etterspørselen fra oljevirksomhetenhar gjort norsk økonomi mer sårbar,særlig hvis oljeprisen skulle falle markert. Davil norsk økonomi kunne møte betydelige tilpasningsproblemer,drevet av fallende aktivitet i oljevirksomhetenog i bedrifter som leverer til dennenæringen. En svakere krone vil et stykke på veikunne dempe utslagene for næringslivet av et fall ioljeprisen, slik vi også så i 2008/2009. Det fordrerat lønnstakerne over tid er villige til å godta denreduksjonen i kjøpekraft som en svakere kronefører med seg. Det kan likevel bli krevende åunngå at arbeidsledigheten øker dersom vi blirstilt overfor vedvarende lavere oljepris, men medhandlefrihet i finanspolitikken kan vi dempe utslagene.De ulike delene av den økonomiske politikkenmå støtte opp under hverandre. Årets lønnsoppgjørser ut til å kunne gi en noe lavere lønnsvekstenn i tidligere år, slik at hensynet til bedrifteneskonkurranseevne blir bedre ivaretatt. Erfaringenemed lønnsdannelsen de senere årene og utfordringerframover vurderes av det såkalte HoldenIII-utvalget, som vil legge fram sin innstilling førjul. Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett2013 fram en vekstpakke for næringslivet, hvorformålet var å bedre vilkårene for næringsvirksomheti Norge. Dette blir fulgt opp med konkreteforslag til skatteendringer i budsjettet for 2014.Skatteutvalget som Regjeringen oppnevnte i mars(Scheel-utvalget), vil vurdere selskapsskatten i lysav den internasjonale utviklingen og skattesystemetfor øvrig. Vilkårene for næringsvirksomheti Norge vil i tillegg bedres ved den omfattendesatsingen på samferdsel som varsles i Nasjonaltransportplan 2014–2023. Også arbeidet med forenklingav kontakten mellom næringslivet ogmyndighetene har bidratt til reduserte kostnaderfor bedriftene. Budsjettpolitikken må trekke isamme retning som de øvrige delene av den økonomiskepolitikken. For 2014 betyr det at vi måholde igjen på økningen i bruken av oljeinntekter.Budsjettpolitikken i 2014Den økonomiske situasjonen og vårt høye kostnadsnivåtilsier nå tilbakeholdenhet i bruken avoljeinntekter. Regjeringen har i denne situasjonenfunnet det riktig å begrense økningen i bruken avoljeinntekter til en etterspørselsimpuls på om lag¼ prosentenhet, målt ved endringen i det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet som andel avtrend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer dengjennomsnittlige innfasingen av oljeinntekter i deårene handlingsregelen så langt har virket. Tar vihensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kanha ulik virkning på norsk økonomi, indikerermodellberegninger at forslaget til budsjett for2014 vil kunne virke om lag nøytralt på aktiviteten.Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddeti 2014 anslås til 135 mrd. kroner. Ved et slikt opplegganslås avstanden til banen for forventet fondsavkastningå øke til 54 mrd. kroner i 2014, opp fra33 mrd. kroner i 2013. Den økte avstanden til densåkalte 4-prosentbanen må ses i sammenhengmed sterk vekst i fondskapitalen som følge avhøye inntekter fra petroleumsvirksomheten, godavkastning på kapitalen og svakere krone. Øktfondskapital som har sitt motstykke i svakerekrone, øker ikke kjøpekraften av fondet.Den anslåtte avstanden i 2014 tilsvarer vel2 pst. av BNP Fastlands-Norge. Denne avstandengir oss en viss reserve til å møte dårligere tider.Erfaringer fra både Norge og andre land viser atbudsjettet kan bli kraftig svekket ved et økonomisktilbakeslag, også etter at vi har korrigert fornormale konjunktursvingninger. Den avstanden vinå har til 4-prosentbanen, er i et slikt perspektivikke spesielt stor. Dersom budsjettpolitikken skalunderbygge en stabil utvikling i norsk økonomi,kan det være nødvendig å ligge under banen forforventet realavkastning i perioder der fondet vokserraskt og veksten i økonomien er god.Regjeringens forslag til budsjett for 2014 harfølgende hovedtrekk:– Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskuddpå 135,1 mrd. kroner. Dette er en økningpå 11,1 mrd. kroner fra 2013, målt i faste 2014-priser.– Målt som andel av fondskapitalen ved inngangentil budsjettåret kan bruken av oljeinntekternå anslås til 2,9 pst. i 2014, som er en nedgangfra 3,2 pst. i 2013.– Et uendret skatte- og avgiftsnivå.– En reell, underliggende vekst i statsbudsjettetsutgifter på 2,5 pst. fra 2013 til 2014, eller knapt26 mrd. kroner. Av dette utgjør veksten i utgiftenei folketrygden om lag 10 mrd. kroner. Den
10 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter erpå 5,5 pst.– En reell vekst i kommunesektorens samledeinntekter fra 2013 til 2014 på 2,0 pst., eller7,7 mrd. kroner, hvorav 5,2 mrd. kroner i frieinntekter. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivåeti 2013 slik det ble anslått i Revidertnasjonalbudsjett 2013.Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddetmåler den underliggende bruken av oljeinntekteri budsjettet etter at det bl.a. er korrigertfor at skatteinntektene varierer som følge av konjunkturutviklingen.Det faktiske uttaket fra <strong>St</strong>atenspensjonsfond er lik det oljekorrigerte underskuddet.I perioder med høy aktivitet og lav arbeidsledigheter det oljekorrigerte underskuddet somregel lavere enn det strukturelle. For 2014 erkorreksjonene for konjunkturutviklingen forholdsvissmå, og det oljekorrigerte budsjettunderskuddanslås til 133 mrd. kroner.<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenanslås til 314 mrd. kroner. Netto avsetningi <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland, der overføringentil statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 181mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte påfondskapitalen på 147 mrd. kroner, slik at det samledeoverskuddet på statsbudsjettet og i <strong>St</strong>atenspensjonsfond kan anslås til 328 mrd. kroner. Dettilsvarer 10,6 pst. av BNP.Den samlede kapitalen i <strong>St</strong>atens pensjonsfondved utgangen av 2014 anslås til 5 366 mrd. kroner.Av dette er om lag 5 203 mrd. kroner i <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland. Til sammenlikning anslåsverdien av allerede opparbeidede rettigheter tilframtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygdentil nærmere 6 044 mrd. kroner vedutgangen av 2014. Videre har staten forpliktelsertil opparbeidede rettigheter til alderspensjon i <strong>St</strong>atenspensjonskasse som utgjorde om lag 550 mrd.kroner ved utgangen av første halvår 2013.Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikkeni kapittel 3.Hovedtrekk i skatte- og avgiftsoppleggetRegjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikkener å sikre inntekter til fellesskapet på en effektivmåte, bidra til rettferdig fordeling og et bedremiljø, fremme sysselsettingen i hele landet ogbedre økonomiens virkemåte. Skattesystemetbringer inn mer enn 1 200 mrd. kroner i 2013.Dette tilsvarer over 40 pst. av samlet BNP ogutgjør det viktigste grunnlaget for å finansiere velferdsgodene.Regjeringen legger derfor vekt på åvedlikeholde skattesystemet og vurderer løpendebehovet for justeringer og forbedringer.Brede skattegrunnlag som fanger opp faktiskeinntekter, formuer og forbruk, gjør det mulig åholde skattesatsene lavere enn de ellers måttevært. Brede grunnlag er det beste utgangspunktetfor å sikre høye skatteinntekter til lavest muligkostnader for samfunnet, for å likebehandle ulikeskattytere og virksomheter og for at skattesystemetskal gi det ønskede bidraget til omfordelingenav inntekt. Smalere skattegrunnlag gjennomnye eller utvidede fradragsordninger vilsvekke fellesskapets inntekter og føre til en skjeverefordeling av skattene. Regjeringen har styrketfordelingen ved å fjerne skatten på små formuerog skjerpe den for store formuer. Internasjonaltser vi at formue øker raskere enn vanlig inntekt.Lav eller ingen skatt på formue svekker derforgrunnlaget for fellesskapets skatteinntekter.I skatte- og avgiftsopplegget for 2014 fremmesforslag som vil bidra til å styrke arbeidslinja, tetteskattehull, forenkle systemet og bedre miljøet.Regjeringen følger opp vekstpakken for næringslivetsom ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett2013 ved å redusere skatten for selskap med 1prosentenhet. Selvstendig næringsdrivende ogpersonlige deltakere i deltakerlignede selskap gistilsvarende lettelser. Tiltakene vil bedre konkurransekraften,fremme lønnsomheten og styrkeinvesteringer i fastlandsbedriftene. For å gjøre detnorske skattegrunnlaget mer robust innføresbegrensninger i fradraget for gjeldsrenter mellomnærstående selskap.Satsstrukturen i lønnsbeskatningen videreføres.Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningenopprettholdes ved å øke innslagspunktene i toppskatten,personfradraget og øvre grense i minstefradragenei lønn og pensjon med 3,5 pst., som tilsvarerforventet lønnsvekst for 2014. Bunnfradrageti formuesskatten er økt fra 151 000 kroner i2005 til 1 mill. kroner i forslaget for 2014. Samtidigutvides grunnlaget. Med dette er andelen av skattyternesom betaler formuesskatt, mer enn halvertfra 33 pst. i 2005 til 14 pst. i 2014. Fribeløpet i arveavgiftenøkes til 1 mill. kroner, og satsstrukturenforenkles. Forslaget vil redusere antallet sombetaler arveavgift, med om lag 65 pst.Regjeringen foreslår å begrense skattefritakved boligsalg til en andel av gevinsten som er likantall år eier har bodd i boligen, dividert medantall år eier har eid boligen. Hensikten med forslageter å begrense muligheten for at eiere avekstra boliger kan slippe skatt ved å flytte inn iboligen og bo der det siste året før boligen selges.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 11Nasjonalbudsjettet 2014Egen bolig vil fortsatt være fritatt for skatt pågevinst i den grad eier har bodd i boligen sin.Det skal lønne seg å arbeide. Flere endringer iskatte- og trygdesystemet de siste årene har støttetopp under arbeidslinja. Regjeringen foreslår nåå skattlegge overgangsstønaden for enslige forsørgeresom lønn. Samtidig økes overgangsstønadenfor nye mottakere slik at stønadsnivået etterskatt opprettholdes på minst samme nivå som idag for mottakere som har stønad hele året ogbare standard fradrag. De nye reglene skal kungjelde for nye stønadsmottakere.I 2013 ble skatteklasse 2 fjernet for enslige forsørgere.Regjeringen foreslår nå å fjerne skatteklasse2 også for ektepar fra 2014. Forslaget vilstyrke arbeidslinja og bidra til likestilling og integrering.Det vil også medføre skattemessig likebehandlingav ektepar og samboere på detteområdet.Regjeringen foreslår å fjerne de mest kompliserteelementene i reglene for å skattlegge elektroniskekommunikasjonstjenester som er finansiertav arbeidsgiver.Regjeringen styrker klima- og miljøprofilen iavgiftsopplegget. Blant annet foreslås CO 2 -avgiftenpå mineralolje og gass økt til om lag 330 kronerper tonn. Autodiesel holdes utenfor avgiftsøkningen,mens satsene for innenriks luftfart økesmed om lag 50 kroner per tonn CO 2 . Satsene iomregistreringsavgiften for biler blir redusertmed gjennomsnittlig 12,5 pst. reelt. Det foreslåsvidere å legge mer vekt på CO 2 - og NO x -utslipp iengangsavgiften for biler og mindre vekt på motoreffekt.Også for tyngre kjøretøy blir miljøprofilenstyrket. Den miljødifferensierte vektårsavgiftenforeslås økt, og omregistreringsavgiften foreslåsfjernet for kjøretøy med totalvekt over 7,5 tonn.Forbruksavgiften på elektrisk kraft foreslås øktmed 1,12 øre per kWh utover prisjustering.Regjeringen fortsetter oppryddingen i sektoravgifterog overprisede gebyrer. Det foreslås bl.a.at tinglysningsgebyrene reduseres ytterligere slikat de kommer ned på kostnadsriktig nivå i 2014.Medregnet forslagene i årets budsjett har Regjeringensamlet sett redusert overprisede gebyrermed om lag 1,6 mrd. 2014-kroner siden 2007.Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsoppleggeten lettelse på 887 mill. kroner påløpt og 92mill. kroner bokført i 2014. Regjeringen videreførerskattene på 2004-nivå i tråd med skatteløftet.Det vises til nærmere omtale av skatte- og avgiftsoppleggeti kapittel 4 i denne meldingen og i Prop.1 LS (<strong>2013–2014</strong>) Skatter, avgifter og toll 2014.Viktige prioriteringer på budsjettets utgiftssideBudsjettforslaget for 2014 bidrar til økt omfang oghøyere kvalitet på fellesskapsløsningene innenhelse, omsorg og kunnskap. Det tas et krafttak forsamferdsel, og det legges til rette for økt verdiskapingi hele landet.Kommunene har fått betydelig økte inntekterde siste årene. Det legges opp til en reell vekst ikommunesektorens samlede inntekter på7,7 mrd. kroner fra 2013 til 2014, hvorav 5,2 mrd.kroner i frie inntekter. Fra 2005 til 2013 har deresinntekter økt reelt med 70 mrd. kroner, eller2,6 pst. per år. Det er nesten en halv prosentenhethøyere enn i perioden 1990 til 2005. En sterk kommuneøkonomier en forutsetning for et godt velferdstilbudi hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester,pleie- og omsorgstjenester ogbarnevern er viktige velferdstjenester kommunenehar ansvar for.Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for denenkeltes levekår og livsutfoldelse. Eldreomsorgenskal gi trygghet og være tilpasset behovet hos denenkelte. Pleie- og omsorgstilbudet i kommuneneer styrket med mer enn 24 000 årsverk siden 2005.Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til 12 000heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015.For 2014 foreslås det 101 mill. kroner til 2 000heldøgns plasser. Nå går alle helseregionene iøkonomisk balanse og har bedre mulighet til åinvestere. Helseforetakene tilføres vel 2 mrd. kronerslik at pasientbehandlingen kan økes med oppmot 2,3 pst. neste år. Helseforetakene tilføres også250 mill. kroner til IKT og medisinsk-tekniskutstyr.Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) haren samlet planramme for perioden 2014–2023 på508 mrd. 2013-kroner. For 2014 foreslås bevilgningertil NTP-formål på til sammen 41 mrd. kroner.Dette omfatter forslag om økte bevilgninger tilriksvei og jernbane på henholdsvis 1,8 mrd. kronerog 4,2 mrd. kroner, samt økte bevilgninger tilkollektivtransport, fylkesveier og kystformål. MedRegjeringens forslag for 2014 vil bevilgningene tiljernbane og riksveier reelt øke med 20,3 mrd.2014-kroner fra 2005. Dette tilsvarer en vekst pånær 90 pst. For samme periode anslås en reell,underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på22 pst. Siden 2005 er antall km firefelts motorveinær doblet, antall km dobbeltsporet jernbane øktmed 40 pst. og antall trafikkdrepte redusert med35 pst.Forskning og høyere utdanning. Regjeringenforeslår en samlet innsats til forskning og utviklingpå 28,9 mrd. kroner. Fra 2005 gir dette en
12 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014reell vekst på 34 pst. Norge er med dette blant deOECD-landene som har høyest offentlig finansiertforskningsinnsats per innbygger. Det foreslåsøkte bevilgninger til bl.a. isgående forskningsfartøy,forskning i helseforetakene, internasjonaleromprogrammer og EUs rammeprogram forforskning og innovasjon. Regjeringen vil opprette400 flere studieplasser i 2014. Totalt vil det da iperioden 2006–2019 være lagt til rette for 24 800nye studieplasser. Regjeringen legger også opp tilå utvide studiestøtten til 11 måneder og foreldrestipendperiodentil 49 uker fra undervisningsåret2014/2015. Regjeringen vil øke utstyrsstipendeti videregående opplæring. Regjeringen foreslårnå tilskudd til 1 300 nye studentboliger, slik atdet fra 2006 til 2014 er bevilget midler til 9 100 nyestudentboliger. Regjeringen foreslår startbevilgningertil rehabilitering av Norges idrettshøgskoleog nytt bygg for medisin- og helsefag vedUniversitetet i Tromsø.Barn og unge. Regjeringen har nådd målet omfull barnehagedekning. Siden 2005 har over62 000 flere barn fått plass i barnehage, og 97,6pst. har nå barnehageerfaring før skolestart.Regjeringen foreslår en opptrapping mot to barnehageopptaki året og reelt redusert foreldrebetaling.Prisen på en barnehageplass er reelt redusertmed 35 pst. siden 2005. Barnevernet styrkespå både kommunalt og statlig nivå. I tillegg tilflere stillinger, foreslås tiltak for bedret kompetanseog tilsyn i barnevernet. Det foreslås åbevilge 136 mill. kroner til økt innsats mot barnefattigdom.I grunnskolen innføres nytt valgfag på10. trinn. I videregående opplæring foreslås rett tilpåbygging etter fagbrev og satsing på fag- ogyrkesopplæring. Prosjektet Ny Giv for å bedregjennomføringen i videregående opplæring videreføres.Regjeringens tiltak har bidratt til at detaldri har vært registret færre ungdommer utenforopplæring og arbeid enn i dag.Samfunnssikkerhet og beredskap. Det er nå nær2 200 flere årsverk i politi- og påtalemyndighetenenn i 2005, og opptaket til Politihøgskolen erdoblet. Regjeringen vil bruke 314 mill. kroner slikat nyutdannede fra Politihøgskolen kan tilbys jobbi politiet. Politiet styrkes ytterligere med midler tilbl.a. prosjektering av beredskapssenter, til informasjonshåndteringog livvakttjeneste i PST og tiløkt grunnberedskap. Det foreslås å øke bevilgningenetil IKT i politiet med 150 mill. kroner. Regjeringenvil legge til rette for lagring og utleveringav data i tråd med Datalagringsdirektivet og vilstyrke fagmiljøet innenfor IKT-sikkerhet i sivilsektor. Kapasiteten i norske fengsler økes, og sikkerhetenbedres. Det foreslås økte bevilgningertil å sikre departementenes erstatningslokaleretter angrepene 22. juli 2011 og Høyesterett ogOslo tinghus.Kultur. Regjeringen oppfyller målsettingen iKulturløftet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifterskal benyttes til kulturformål. I 2005 var denneandelen 0,8 pst. I 2014 foreslås det å bevilge 840mill. kroner til å følge opp kulturløftet. GjennomKulturløftet bidrar Regjeringen til at kunst og kulturblir tilgjengelig for stadig flere, både som deltakereog publikum, i alle deler av landet. Rammenfor merverdiavgiftskompensasjon til frivilligeorganisasjoner foreslås økt med vel 250 mill. kronertil 1 200 mill. kroner. I tillegg til bevilgningenei Kulturløftet foreslås det 276 mill. kroner til videreføringav byggeprosjektet for nytt Nasjonalmuseumpå Vestbanen. Idrettens andel av Norsk Tippingsoverskudd økes dessuten fra 48 til 56 pst.,mens den direkte tildelingen til kulturformål økesfra 14,6 pst. til 14,9 pst.Klima- og miljø. Klima- og miljøtiltakene girresultater. Utslippene av klimagasser i Norge gårned og er nå de laveste siden 1998, med unntak avfinanskriseåret 2009. Utslippene fra nye biler erredusert med 30 pst. siden 2005. Satsingen videreføresi 2014. Blant tiltakene som foreslås prioritert,er å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybarenergi og energiomlegging med 5 mrd. kroner,videreutvikle teknologisenteret for CO 2 -fangst på Mongstad, bedre kollektivtrafikken, økejernbaneutbyggingen, øke satsingen på skogvern,styrke klima- og miljøforskningen, kjøpe klimakvoterog gjennomføre tiltak mot avskoging ogskogforringelse i utviklingsland. Klima- og miljøprofileni avgiftsopplegget foreslås også styrket.Bistand og internasjonalt engasjement. Regjeringenforeslår å videreføre det høye nivået påbistanden. Det tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntektogså i 2014, som er en økning fra0,95 pst. i 2005. Innenfor bistandsbudsjettet prioriterestiltak for rettferdig fordeling, globale helseogvaksineinitiativ og utdanning. I budsjettforslageter det tatt høyde for en tilleggskvote forsyriske flyktninger på 1000 personer på grunn avden kritiske situasjonen i Syria.Fornying av statlige tjenester. Regjeringen harsom mål at forvaltningens kommunikasjon medinnbyggere og næringsliv som hovedregel skalskje digitalt. Økt digitalisering i rapporteringenhar gitt betydelige kostnadsreduksjoner fornæringslivet og en mer effektiv stat. Siden 1998 ernæringslivet ressursbruk ved lovpålagt innsendingav informasjon til det offentlige redusert med2 400 årsverk, en nedgang på 34 pst. I budsjettforslagetfor 2014 øker Regjeringen bevilgningene til
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 13Nasjonalbudsjettet 2014IKT- og digitaliseringstiltak innenfor bl.a. NAV,helse- og omsorgssektoren, skatteetaten og politiet,både til allerede igangsatte prosjekter og tilnye tiltak.Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssidener nærmere omtalt i Gul bok. Kommuneøkonomiener også omtalt i avsnitt 3.3. Resultatene avRegjeringens politikk gjennom de siste åtte åreneer oppsummert i kapittel 8.PengepolitikkenNorges Banks operative gjennomføring av pengepolitikkenskal rettes inn mot lav og stabil inflasjon,definert som en årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 2,5 pst. Samtidig skal pengepolitikkenbidra til en stabil utvikling i produksjonog sysselsetting.Etter at styringsrenten ble satt ned med tilsammen 0,75 prosentenheter høsten 2011 ogvåren 2012, har Norges Bank holdt den fast på1,5 pst. Ifølge Norges Banks rentebane fra septemberi år vil styringsrenten holdes på dagens nivåfram mot sommeren 2014, for deretter å bli sattgradvis opp mot 2¾ pst. ved utgangen av 2016.Pengepolitikken påvirker norsk økonomi gjennomrenten og indirekte også gjennom kronekursen.Den lave renten ute spiller inn på NorgesBanks avveiinger i rentesettingen, ettersom enhøyere rente i Norge enn i andre land kan slå ut isterkere krone. Over tid påvirkes kronekursenogså av oljeprisen og andre størrelser som harbetydning for samlet etterspørsel og balansen inorsk økonomi. Gjennom de siste 10–12 årenehar det vært en trendmessig styrking av kronen.Dette har isolert sett bidratt til lavere prisvekst iNorge, men også til svakere lønnsomhet for dekonkurranseutsatte delene av norsk næringsliv.Etter at Norges Bank nedjusterte rentebanen ijuni, svekket imidlertid kronen seg nokså markert.Kronen svekket seg på nytt i august og september,bl.a. etter signaler om at den amerikanskesentralbanken ville begynne å trappe ned deekstraordinære tiltakene i pengepolitikken. Kronener nå nærmere 9 pst. svakere enn ved årsskiftetog litt svakere enn gjennomsnittet for periodenetter at inflasjonsmålet ble innført i mars 2001.Renten på norske ti års statsobligasjoner var imai helt nede i 2,0 pst., noe som er svært lavt sett iet historisk perspektiv. Siden da har denne rentensteget til rundt 3,0 pst. Oppgangen har gåttsammen med økning i tilsvarende renter på amerikanskeog tyske statsobligasjoner.Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.Finansiell stabilitet og nye kapitalkravFinansielle markeder spiller en sentral rolle imoderne økonomier. Det er viktig at det finansiellesystemet er robust og solid nok til å formidlefinansiering, utføre betalinger og omfordele risikopå en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- ognedgangstider. Realøkonomien og finanssektorener knyttet tett sammen, og problemer i den eneslår negativt ut også i den andre. De fleste storeøkonomiske kriser har hatt utspring i eller blittforsterket av adferd i finansielle markeder. For åredusere risikoen for problemer i finanssektorenlegges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditetog god adferd gjennom offentlig regulering ogmyndighetstilsyn. Regulering og tilsyn bidrar til athusholdninger og foretak har tillit til finansinstitusjonerog finansielle markeder, slik at de kanutøve sin virksomhet.Høye boligpriser og stor gjeld i husholdningeneutgjør en risiko for den finansielle stabiliteteni Norge. Erfaringer viser at kostnadene vedfinansiell ustabilitet i særlig grad rammer egetlands økonomi og statsfinansene. Et godt ogrobust regelverk er et konkurransefortrinn forbanknæringen, særlig i nedgangstider. Mer solidebanker får lavere innlånskostnader og lavereavkastningskrav på egenkapitalen. Dette vil tjenebåde bankenes eiere og bankenes kunder, så velsom norsk økonomi.Lovendringer om nye og gradvis høyere kapitalkravfor norske banker som har bakgrunn iutviklingen av regelverket i EU, trådte i kraft fra 1.juli 2013. Nærmere regler for opplegget medsåkalt motsyklisk kapitalbuffer er fastsatt. NorgesBank vil gi råd om nivået på motsyklisk kapitalbuffernår neste rapport om pengepolitikk leggesfram i desember.Det er mye oppmerksomhet internasjonaltrundt bankenes modeller for beregning av kapitalkrav,særlig rundt risikovektene for bolig- ognæringslån. Det er avdekket vesentlige svakheteri modellene som kan tilsi revisjoner og nye krav tilmyndighetenes oppfølging. Finansdepartementethar nå fastsatt regler for beregning av risikovekterpå boliglån for banker som bruker interne modellerfor å beregne kapitalkrav.Renten på boliglån i <strong>St</strong>atens pensjonskasse følgernormrenten for rimelige lån i arbeidsforhold.Forskjellen mellom normrenten og andre lånerenterhar økt vesentlig de senere årene. Regjeringenvil på denne bakgrunn øke påslaget i normrentenfra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrentensamsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.Endringen vil påvirke normrenten fra 1. mars
14 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 20142014. Regjeringen foreslår også å øke Husbankensrentemargin fra 0,5 til 0,75 prosentenhet slikat renten på utlån isolert sett øker med ¼ prosentenhet.Finansiell stabilitet og finansmarkedsreguleringer nærmere omtalt i avsnitt 3.5. Oppleggetmed motsyklisk kapitalbuffer er omtalt i avsnitt3.6.<strong>St</strong>atens pensjonsfond<strong>St</strong>atens pensjonsfond skal understøtte statlig sparingfor finansiering av folketrygdens pensjonsutgifterog underbygge langsiktige hensyn vedanvendelse av statens petroleumsinntekter.<strong>St</strong>atens pensjonsfond skal forvaltes med siktepå å oppnå høyest mulig avkastning over tid,innenfor rammen av moderat risiko. En langsiktigog trygg forvaltning av fondet bidrar til å sikre atpetroleumsformuen kan komme både dagens ogkommende generasjoner til gode.Investeringene i <strong>St</strong>atens pensjonsfond har ensvært lang tidshorisont. <strong>St</strong>rategien for fondet byggerderfor på vurderinger av forventet avkastningog risiko på lang sikt. Investeringene er spredt påulike aktivaklasser og et bredt utvalg av land, sektorerog selskaper. Som en langsiktig investor i etstort antall av verdens selskaper har vi både etansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyringog ivareta miljø- og samfunnsmessigehensyn. Videre er det viktig for oss at fondethar adgang til å investere i markedene ute utenstore kostnader.Evnen til å tåle svingninger i fondets avkastningfra år til år er stor. Det er viktig at vi holderfast ved en langsiktig investeringsstrategi også iperioder med uro i finansmarkedene. Samtidigarbeider Finansdepartementet løpende med åvidereutvikle den langsiktige strategien. De sisteårene er bl.a. den geografiske spredningen av fondetsinvesteringer blitt enda bredere.Forvaltningen av <strong>St</strong>atens pensjonsfond er nærmereomtalt i kapittel 5.Sysselsettings- og inntektspolitikkenArbeidskraften er vår viktigste ressurs. Norge harover tid lykkes med å holde sysselsettingen høyog ledigheten lav. Samtidig er det en utfordring åbegrense overgangen fra arbeidslivet til uliketrygdeordninger. Bærekraften i de fellesfinansiertevelferdsordningene avhenger av at vi lykkesmed arbeidslinja. Regjeringen vil legge til rette foret inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Desenere årene er det satt i verk flere reformer ogtiltak med sikte på å holde yrkesdeltakingen høy.Pensjonsreformen er den viktigste.Sysselsettingspolitikken må tilpasses at situasjoneni arbeidsmarkedet fortsatt er god. Samtidigfølger Regjeringen opp <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 46 (2012–2013)Flere i Arbeid og øker innsatsen for personer mednedsatt arbeidsevne. Arbeidsmarkedstiltakenevidereføres på et høyt nivå, samtidig som sammensetningenvris noe mer i retning av personermed nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår70 700 tiltaksplasser i 2014, fordelt på 56 700 plassertil personer med nedsatt arbeidsevne og14 000 plasser til ordinære arbeidssøkere. I tilleggkommer 400 plasser til forsøk med arbeidsavklaringspengersom lønnstilskudd. Utformingen avtiltakene må legge vekt på tett oppfølging, aktiviseringog hensynet til å lette overgangen til jobb.Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentraldel av den økonomiske politikken i Norge. Høyorganisasjonsgrad og koordinerte forhandlingerhar lagt til rette for at lønnsveksten kan avstemmesmot hensynet til lav ledighet. Høy grad avkoordinering kan også bidra til at lønnsutviklingenholdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkeligstørrelse på konkurranseutsatt virksomhetover tid, ved at konkurranseutsatte delerav norsk næringsliv forhandler først og angir retningfor øvrige forhandlinger.Regjeringens kontaktutvalg legger til rette forsamordnet innsats tuftet på en felles forståelse avutfordringene for norsk økonomi. Samarbeidet iDet tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene(TBU) bidrar til å redusere uenighetomkring tallgrunnlaget for oppgjørene.Over flere år har betydelige bytteforholdsgevinsterog høy kapasitetsutnyttelse bidratt til enlønnsvekst som er høyere enn hos våre handelspartnere,og en reallønnsvekst som liggerover veksten i arbeidsproduktiviteten. Deler aveksportrettet virksomhet har nå et kostnadsnivåsom gjør konkurransen med utlandet krevende.Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg, detsåkalte Holden III-utvalget, som skal se på erfaringenemed lønnsdannelsen gjennom de siste12 årene og utfordringer framover. Utvalget villegge fram sin innstilling før jul.Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmereomtalt i avsnitt 3.7.Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurserFull sysselsetting og god vekst i økonomien kreverat ressursene anvendes best mulig. <strong>St</strong>rukturpolitikker en samlebetegnelse på offentlige tiltaksom skal bidra til dette.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 15Nasjonalbudsjettet 2014I produktmarkedene kan konkurranse mellomtilbydere gi en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner,innovasjon og effektiv bruk av samfunnetsressurser. Et siktemål i strukturpolitikken erå redusere private og offentlige reguleringer somhindrer virksom konkurranse eller etablering avny virksomhet.Næringer som er basert på utnyttelse av fellesnaturressurser, må reguleres slik at en sikrer enforsvarlig og langsiktig forvaltning av ressursene.Riktig utformet vil en skatt på den høye avkastningeni slike næringer ikke påvirke verdiskapingennegativt. Ved effektiv beskatning kan derfor enstor andel av grunnrenten i næringene trekkesinn til fellesskapet. Det bidrar til å finansiereoffentlige utgifter og gir grunnlag for lavere skatterpå andre områder.Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd,særskilte skattefradrag og skjerming frautenlandsk konkurranse mv. All næringsstøttepåvirker konkurransen mellom bedrifter ognæringer og dermed hvordan ressursene i økonomienbrukes. Det rettes derfor særlig oppmerksomhetmot nivået og innretningen av næringsstøtten.God kvalitet og et godt tilbud av offentlige tjenesterer viktig for befolkningens velferd, for åmøte krav og forventninger og for å sikre oppslutningom fellesskapsløsningene. Offentlig tjenesteproduksjonmå derfor drives effektivt, ikke minstdersom vi skal ha muligheter til å finansiere økteutgifter knyttet til aldringen av befolkningen. Envelfungerende offentlig sektor kan også byggeopp under effektiviteten i næringslivet. Regjeringensinnsats for digitalisering av forvaltningenskommunikasjon med innbyggere og næringslivhar gitt betydelige kostnadsreduksjoner fornæringslivet og en mer effektiv stat. <strong>St</strong>rukturpolitikkenmå videre legge til rette for omstillinger,slik at det kan skapes nye arbeidsplasser med høyproduktivitet og god lønnsomhet.Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurseri produktmarkedene og legge til rette forfornying og økt effektivitet i offentlig sektor ernærmere omtalt i kapittel 6.Arbeidet med bærekraftig utvikling og RegjeringensklimapolitikkEn bærekraftig utvikling ivaretar nåværendegenerasjoners behov uten å undergrave kommendegenerasjoners muligheter til å dekke sinebehov. FN har slått fast at hovedutfordringene foren bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom,reduksjon i det biologiske mangfoldet,menneskeskapte klimaendringer og spredning avmiljøgifter.Norge skal være et foregangsland i arbeidetfor en bærekraftig utvikling. For å følge utviklingenpå en systematisk måte er det utviklet 17 indikatorersom det rapporteres om i de årlige nasjonalbudsjettene.Indikatorene dekker bl.a. økonomisksamkvem med utviklingsland, utslipp til luft,biologisk mangfold, naturressurser, helseskadeligemiljøgifter og økonomiske og sosiale forhold.Indikatorene viser bl.a. at inntektsnivå og levealderøker og at inntektsfordelingen er jevnereenn i de fleste andre land. Arbeidsledigheten erlav i internasjonal sammenheng. Regjeringen oppfyllermålet om at offisiell norsk bistand skalutgjøre 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt(BNI).Regjeringen vil fortsette å utvikle indikatorerfor livskvalitet i tråd med drøftingen i Perspektivmeldingen.Her vil vi bl.a. bygge på det arbeidetOECD gjør.For perioden 2008–2012 oppfyller Norge sinutslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen utenbehov for statlig kvotekjøp, og på frivillig basisoveroppfyller vi vår forpliktelse med 10 pst. I tillegghar vi valgt å avstå fra å benytte kvoter knyttettil tilvekst av skog. <strong>St</strong>atens kvotekjøp anslås nåå være tilstrekkelig for å nå målet som er satt forførste Kyoto-periode. Oppgjøret for denne periodener i 2015.Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass enambisiøs internasjonal klimaavtale. Det er enighetinternasjonalt om å forhandle fram en ny bred klimaavtalesom skal tre i kraft fra 2020. Fram mot2020 vil Norges forpliktelser først og fremst følgeav en videreføring av Kyotoprotokollen. Dette eren avtale av begrenset omfang, der kun EU,Sveits, Australia, Norge og enkelte andre land vilpåta seg en forpliktelse til å redusere utslipp.Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk eravgifter og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemeter en integrert del av EUs kvotesystem.Fra og med 2013 er rundt 80 pst. av de norske klimagassutslippeneomfattet av økonomiske virkemidler.Den nasjonale virkemiddelbruken forsterkesi statsbudsjettet for 2014.Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalti avsnitt 3.8, mens arbeidet knyttet til bærekraftigutvikling er omtalt i kapittel 7.
16 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 20142 De økonomiske utsikteneFem år etter at den globale finanskrisen brøt ut erveksten hos Norges handelspartnere nå på veiopp, men fra et lavt nivå. Det er bedring i de tradisjonelleindustrilandene som trekker opp, mensveksten i framvoksende økonomier har avtatt densiste tiden. I mange av disse landene, bl.a. i Kina,har ubalanser blitt mer synlige, og usikkerhetenom utviklingen framover har økt, jf. nærmereomtale i avsnitt 2.1 om utviklingen i internasjonaløkonomi.Norsk økonomi går godt. Arbeidsledighetener på et lavt nivå både sett i et historisk perspektivog sammenliknet med de fleste andre land. Samtidiger yrkesdeltakelsen blant de høyeste i OECDområdet.Aktiviteten i fastlandsøkonomien liggerklart høyere enn før finanskrisen, og veksten i fjorvar godt over gjennomsnittet for de siste 40 årene.Samtidig har vi hatt en gradvis økende todeling avøkonomien. For inneværende år ligger det an tilvekst litt under det historiske gjennomsnittet,men veksten ventes å ta seg litt opp igjen neste år.Ledigheten ventes å holde seg stabil rundt dagensnivå. Utviklingen i norsk økonomi omtales iavsnitt 2.2 og utviklingen i arbeidsmarkedet ernærmere beskrevet i avsnitt 2.3.Norge har fra starten av 1970-tallet og fram til idag bygget opp en svært lønnsom petroleumssektor.Sektoren etterspør varer og tjenester fra norskfastlandsøkonomi og bidrar til store overskudd ihandelen med utlandet. Brorparten av de høyeinntektene fra sektoren tilfaller staten. Den gunstigesituasjonen i norsk økonomi må ses i sammenhengmed de bidrag oljevirksomheten har gitttil innenlandsk etterspørsel direkte, og indirektevia statsbudsjettet. Oljeinntektene setter Norge ien særstilling sammenliknet med de fleste andreland. Over tid er det likevel veksten i fastlandsøkonomiensom betyr mest for utviklingen i velferdog levekår i Norge. Norge har bygget opp et godtrammeverk for å håndtere statens inntekter frapetroleumsvirksomheten. Avsnitt 2.4 omtalerutviklingen i petroleumssektoren, mens budsjettpolitikkener nærmere omtalt i kapittel 3.Det er betydelig usikkerhet om den økonomiskeutviklingen. Kostnadsnivået i Norge ersvært høyt. Det gjør oss sårbare, ikke minst ved etfall i prisene på olje og andre eksportprodukter.Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningssektorener en annen mulig kilde til ustabilitet. Usikkerheteni makroøkonomiske prognoser og iutsiktene for norsk økonomi er omtalt i avsnitt 2.5.2.1 Internasjonal økonomi2.1.1 HovedtrekkDet kraftige og langvarige tilbakeslaget i kjølvannetav finanskrisen må ses i sammenheng med destore ubalansene som bygget seg opp under denforutgående oppgangen, med gjeldsdrevet vekst iprisene på boliger og andre aktiva og overdrevenrisikotaking i mange finansinstitusjoner. Flereland har fått kriselån fra Det internasjonale valutafondet(IMF) og/eller EU, og så sent som i fjorsommer var eurosamarbeidet under hardt press.Den europeiske sentralbanken (ESB) sa i juli i fjorat den vil gjøre det som trengs for å bevareeuroen. Banken fulgte opp med å lansere et nyttprogram for støttekjøp av statspapirer i august ifjor. Programmet er ikke tatt i bruk, men visshetenom at det eksisterer bidro til ny optimisme iinternasjonale finansmarkeder, og faren for etnytt, kraftig tilbakeslag i verdensøkonomien bleredusert.Selv om utviklingen i produksjon og sysselsettingi de tradisjonelle industrilandene fortsatt ersvak, er det nå klare tegn til bedring. I USA, <strong>St</strong>orbritanniaog Japan er veksten på vei opp, og også ieuroområdet ser omslaget endelig ut til å ha kommet,jf. figur 2.1A. Det er grunn til å tro at oppgangenetter hvert også vil kunne bedre utviklingenhos vår viktigste handelspartner Sverige, somlenge har slitt med svak etterspørsel i eksportmarkedene.I framvoksende økonomier har vekstenderimot vært lavere enn ventet så langt i år, ogutsiktene framover er svekket. På kort sikt er detderfor oppgang i de tradisjonelle industrilandenesom nå ventes å trekke den globale veksten opp.Samlet sett anslås BNP hos Norges handelspartnereå vokse i omtrent samme tempo i år som i fjorog litt raskere neste år, jf. tabell 2.1. Anslagene er
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 17Nasjonalbudsjettet 2014litt lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett2013.I mange land er det et stykke igjen før veksteni BNP er sterk nok til å redusere arbeidsledigheteni vesentlig grad. I euroområdet ligger det an til atledigheten kan flate ut på rundt 12 pst., jf. figur2.1B, men med store forskjeller internt i området.I Spania og Hellas er ledigheten over 26 pst., mensden i Tyskland har holdt seg på i underkant av 5½pst. siden i fjor sommer. I <strong>St</strong>orbritannia og Sverigehar ledigheten ligget rundt OECD-gjennomsnittetpå 8 pst. det siste året, mens den i USA har falt desiste årene til et nivå godt under dette gjennomsnittet.For Norges handelspartnere anslåsarbeidsledigheten å ligge rundt 7½ pst. både i årog neste år.Lav kapasitetsutnytting har bidratt til å holdeinflasjonen nede i de tradisjonelle industrilandene.Til tross for sterk kredittvekst kan det se ut til atogså Kina lykkes med å holde prisstigningenunder kontroll. I andre framvoksende økonomierer imidlertid inflasjonen høy, og svakere valutakurserkan bidra til å trekke den ytterligere oppframover. For Norges handelspartnere er veksteni konsumprisene anslått til rundt 2 pst. både i årog neste år, ned fra 2,4 pst. i 2012.I USA, euroområdet og <strong>St</strong>orbritannia har sentralbankenevarslet at styringsrentene vil bli holdtlave enda en god stund. Ved å gi signaler om pengepolitikkenframover håper sentralbankene åkunne påvirke markedsaktørenes forventninger. IUSA og <strong>St</strong>orbritannia har sentralbankene med littulike ord sagt at rentene vil bli holdt på dagenslave nivåer så lenge arbeidsledigheten ligger overvisse spesifiserte nivåer, men under forutsetningav at pris- og gjeldsveksten ikke skyter fart. ESBreduserte tidlig i mai i år styringsrenten til 0,5 pst.og har siden uttalt at renten i euroområdet vil bliholdt på dette eller et lavere nivå over en lengreperiode. I Sverige har styringsrenten ligget på 1pst. siden desember i fjor, og Riksbankens rentebanetilsier ingen oppgang før mot slutten avneste år. I Japan har sentralbanken økt inflasjonsmåletfra 1 til 2 pst. I tillegg til lave styringsrenterhar sentralbankene tatt i bruk ekstraordinære tiltaki pengepolitikken, jf. boks 2.1.Den omfattende bruken av pengepolitiske virkemidlerhar bidratt til en betydelig bedring iinternasjonale finansmarkeder. Rentene på spanskeog italienske statspapirer med 10 års løpetidhar falt fra 6–7 pst. i fjor sommer til rundt 4¼ pst.nå, jf. figur 2.2A. Disse landene låner stort settmed kortere løpetid, og på toårslån er renten nåpå rundt 1¾ pst. Kursene på viktige aksjebørser iA. BNP.Sesongjusterte volumindekser.1. kvartal 2008=100110Euroområdet108 Sverige106USA<strong>St</strong>orbritannia104 Fastlands-Norge10210098969492Figur 2.11.kv.08 1.kv.09 1.kv.10 1.kv.11 1.kv.12 1.kv.138642Hovedtrekk i internasjonal økonomiB. Arbeidsledighet.Sesongjustert. Prosent av arbeidsstyrken14EuroområdetSverige12USA<strong>St</strong>orbritannia10Norge (AKU)02002 2004 2006 2008 2010 2012C. Offentlig sektors budsjettbalanse.Prosent av BNP6420-2-4Kilde: Macrobond.110108106104102100-6-6-8Euroområdet-8-10SverigeUSA-10-12<strong>St</strong>orbritannia-12-14-142002 2004 2006 2008 2010 2012 201498969492141210Hovedtrekk i internasjonal økonomi864206420-2-4
18 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.1 Ekstraordinære tiltak i pengepolitikkenSiden finanskrisen brøt ut er styringsrentenesatt ned til svært lave nivåer i de tradisjonelleindustrilandene. Flere sentralbanker har gittklare signaler om at styringsrentene vil bli holdtlave lenge. I tillegg har sentralbankene søkt åstimulere penge- og kredittilførselen ved å tilføremarkedene ekstra likviditet og ved åpåvirke prisingen i ulike lånemarkeder direkte:– Den europeiske sentralbanken har siden 2008gjennomført auksjoner der banker og andrefinansinstitusjoner har fått låne ubegrenset tilstyringsrenten og med en løpetid på opptil treår. For å redusere usikkerheten om finansieringenav gjeldstyngede stater i euroområdetiverksatte ESB i august i fjor det såkalteOMT-programmet. 1 Programmet åpner forubegrensede kjøp av statsobligasjoner fraland som inngår en forpliktende avtale medEUs krisefond (EFSF/ESM) om tiltak. Ingenland har så langt benyttet seg av ordningen.Dette må ses i sammenheng med de kravsom da vil bli stilt til den økonomiske politikken.Eksistensen av ordningen har likevelvært viktig for markedets tillit til eurosamarbeidet.– Den amerikanske sentralbanken har gjennomførtstore oppkjøp av boliglånsobligasjonerog statsobligasjoner. I fjor høst ble tredjerunde med slike kvantitative lettelser (QE3)satt i verk. QE3 innebærer kjøp av boliglånsobligasjonerog statsobligasjoner i markedetfor henholdsvis 40 og 45 mrd. dollar i måneden.– Sentralbanken i <strong>St</strong>orbritannia har gjennomførtflere runder med kvantitative lettelsersiden 2009. Til sammen har banken kjøptobligasjoner for 375 mrd. pund, i all hovedsakstatsobligasjoner.– I Japan har sentralbanken benyttet kvantitativetiltak siden begynnelsen på 2000-tallet. Iapril i år varslet den kjøp av verdipapirer for80 mrd. dollar per måned med sikte på ådoble pengemengden i omløp over en periodepå to år.IMF og OECD vurderer at den usedvanligekspansive pengepolitikken så langt har værtbåde hensiktsmessig og forsvarlig. Tiltakenehar bidratt til å stabilisere forholdene i finansmarkedene,gitt positiv etterspørselsstimulansog motvirket faren for deflasjon. Bidragene tiløkt økonomisk vekst gir også positive ringvirkningertil andre land. En lang periode med sværtekspansiv pengepolitikk øker imidlertid ogsåfaren for uønskede bivirkninger, og IMF pekerbl.a. på følgende:– Tiltakende inflasjon eller fare for at inflasjonsforventningenemister feste.– Økt risiko for en utvikling i gjeld som ikke erbærekraftig.– For liten vilje til å erkjenne og ta tap i bedrifterog banker, slik at ulønnsomme prosjektervidereføres. Dette gir dårlig bruk av ressurserog dermed lavere økonomisk vekst.– Dersom kjøp av statspapirer presses fram forå finansiere statlige budsjettunderskudd kandet svekke sentralbankens uavhengighet.Sentralbankfinansiering av offentlige budsjetterkan forsinke nødvendige økonomiskereformer.– Økt sårbarhet for andre land, særlig i framvoksendeøkonomier. Mens programmenebygges opp kan forventninger om høyereavkastning enn i lavrentelandene gi storkapitalinngang og rask vekst i priser og gjeld.Når de ekstraordinære pengepolitiske tiltakenetrappes ned eller ventes å bli trappetned kan landene bli utsatt for kapitalflukt ograskt fall i valutakurser. Forventninger om atsentralbanken i USA vil redusere sine kjøp avverdipapirer i høst har gitt store utslag i obligasjonsmarkederog valutakurser og skapteproblemer for flere sårbare land.Markedsuroen rundt den amerikanske sentralbankensnedtrapping av verdipapirkjøpene illustrererat det er viktig med en klar og tydeligkommunisert strategi fra sentralbankenes side.En ytterligere utfordring er å velge riktig tidspunktfor tilbaketrekkingen. Dersom den starterfor tidlig, risikerer sentralbanken å kvele denøkonomiske oppgangen før den har fått ordentligfeste. Venter en for lenge, øker faren for deuønskede bivirkningene.1Outright Monetary Transactions (OMT).
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 19Nasjonalbudsjettet 2014USA og Europa har økt med 20–40 pst. siden i fjorsommer.Redusert usikkerhet har også bidratt til lavererisikopåslag i pengemarkedene, og amerikanskeog europeiske pengemarkedsrenter gikk litt ned ifjor høst. Så langt i år har rentene med tremånedersløpetid ligget stabilt på rundt ½ pst. Densamme utviklingen finner vi igjen i risikopåslagenepå bank- og selskapsobligasjoner, der differansenmellom rentene på selskapsobligasjonermed god kredittvurdering og statspapirer har gåttmarkert ned både i USA og i euroområdet. Innad ieuroområdet er imidlertid forskjellene fortsattstore. Foretak i de mest utsatte eurolandene ståroverfor vesentlig høyere renter på lån enn foreksempel tyske foretak, jf. figur 2.2B. Dette reflekterertrolig både at bankene i de mest utsatte landenefortsatt vurderer den økonomiske situasjonensom usikker, og at de sliter med lav egenkapitalog mange dårlige lån på sine balanser.Siden mai i år har forventninger om mindreekspansiv pengepolitikk i USA bidratt til klar oppgangi langsiktige renter internasjonalt. Rentenepå amerikanske og tyske statspapirer med 10 årsløpetid har økt fra et historisk lavt nivå på rundt1½ pst. i slutten av august i fjor til henholdsvis 2¾og 1¾ pst. nå. Samtidig har bedrede vekstutsikterbidratt til i at markedsaktørene nå venter raskereoppgang i styringsrentene enn tidligere.Utsikter til økte avkastningsmuligheter i tradisjonelleindustriland har slått ut i stor kapitalutgangfra flere store framvoksende økonomier desiste månedene. Dette har svekket disse landenesvalutaer kraftig. Det er særlig land med underskuddpå driftsbalansen overfor utlandet som errammet. Målt mot amerikanske dollar var valutakursenei store framvoksende økonomier somIndia, Indonesia, Brasil og Tyrkia 10–20 pst.lavere i slutten av september enn i begynnelsen avmai, jf. figur 2.2C. Også valutaene til flere råvareproduserendeland har svekket seg den sistetiden, inklusive Norge.<strong>St</strong>ram finanspolitikk har brakt underskuddenepå offentlige budsjetter betydelig ned de sisteårene, jf. figur 2.1C. For å sikre bærekraft i offentligefinanser er det likevel flere land som må redusereunderskuddene ytterligere framover. ForUSA ligger det an til en innstramming målt vedendringen i det strukturelle budsjettunderskuddetpå rundt 2½ pst. av BNP i 2013 og knapt halvpartenav dette i 2014. Tilsvarende anslås det innstrammingerfor euroområdet på rundt 1 og ½ pst.av BNP i de to årene. Det er imidlertid forskjellermellom landene, og for Tyskland ser budsjettpoli-Viktige utviklingstrekk i finansmarkedeneA. Renter på tiårs statsobligasjoner.Prosent8765432102008 2009 2010 2011 2012 2013864Viktige utviklingstrekk i finansmarke-Figur 2.2deneKilde: Macrobond.TysklandSpaniaItaliaUSAB. Lånekostnader i euroområdet.Nye lån til ikke-finansielle foretak, opp til1. mill. euro og opp til ett års løpetid. Prosent2SpaniaItaliaPortugalTyskland0FrankrikeIrland2008 2009 2010 2011 2012 2013C. Nasjonal valuta per USD.Indeks. Januar 2008=100. Invertert50BrasilIndia70TyrkiaIndonesiaKina901101301501702008 2009 2010 2011 2012 201386420876543210507090110130150170
20 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.1 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før2010 2011 2012 2013 2014Bruttonasjonalprodukt:Handelspartnerne 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0 2,6 1,2 1,1 2,1Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,9 1,9 -0,5 -0,5 0,9USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5 1,8 2,8 1,6 2,7Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,3 3,8 1,2 1,2 2,5Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 -0,6 2,0 2,0 1,4Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,4 9,3 7,8 7,4 7,4Konsumpriser:Handelspartnerne 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 3,5 2,4 2,0 2,1Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,6 2,7 2,5 1,5 1,6USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,6 3,1 2,1 1,6 1,9Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,2 3,0 0,9 1,0 1,3Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,7 -0,3 0,0 0,1 2,2Arbeidsledighet 3 :Handelspartnerne 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,6 7,4 7,7 7,6 7,4Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,9 10,0 11,2 12,1 12,0USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,6 8,9 8,1 7,5 7,0Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,6 7,8 8,0 8,2 8,1Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,0 4,6 4,3 4,0 4,0Memo:BNP-vekst i verdensøkonomien 4 . . . . . . . . 5,2 3,9 3,2 3,0 3,7Herav:Framvoksende økonomier 4 . . . . . . . . . . . . . 7,6 6,2 4,9 4,7 5,2OECD-området 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,0 1,9 1,4 1,2 2,21Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer.2Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter fra OECD.3I prosent av arbeidsstyrken.4 BNP sammenveid ved hjelp av kjøpekraftspariteter (PPP).Kilder: OECD, IMF, nasjonale kilder og Finansdepartementet.tikken ut til å bli om lag konjunkturnøytral. I <strong>St</strong>orbritannialigger finanspolitikken an til å gi ennegativ impuls på rundt 2 pst. av BNP i år ogrundt ½ pst. neste år. Bærekraft i offentligfinanser er en forutsetning for en god økonomiskutvikling og et godt offentlig tjenestetilbud på langsikt. På kort sikt kan imidlertid innstrammingenedempe den økonomiske veksten. Både OECD ogIMF har argumentert for at land med svak økonomiskutvikling og et visst finanspolitisk handlingsromikke må stramme inn for mye for raskt. Defleste eurolandene har nå lagt det meste av definanspolitiske innstrammingene bak seg. I Japan,og til dels også i USA og <strong>St</strong>orbritannia, er det imidlertidfortsatt et betydelig strukturelt underskuddi budsjettene. Mange land må stramme ytterligereinn dersom gjelden over tid skal bringes ned mot60 pst. av BNP, slik stabilitets- og vekstpakten i EUkrever. For industrilandene samlet kan offentligsektors gjeld øke til nesten 110 pst. av BNP i 2014.Til sammenlikning lå nivået på rundt 75 pst. førfinanskrisen.Risikoen for et nytt tilbakeslag i europeisk økonomier noe redusert siden i fjor sommer, mensamlet sett er usikkerheten internasjonalt fortsattstor:– USA og Japan mangler troverdige planer for åfå offentlige finanser inn på et bærekraftig spor.Begge landene har høy statsgjeld og er sårbaredersom statsrentene skulle øke vesentlig. Særliggjelder dette Japan.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 21Nasjonalbudsjettet 2014– En mer fastlåst situasjon i den amerikanskekongressen de siste ukene har økt usikkerhetenom finanspolitikken i USA ytterligere. I verstefall kan manglende enighet om budsjett oglånefullmakter føre til at føderale myndighetermisligholder sine betalingsforpliktelser. Enslik utvikling vil kunne få alvorlige konsekvenseri finansmarkedene.– Situasjonen i euroområdet er fortsatt skjør. I demest utsatte landene kan negative hendelserigjen utløse en negativ spiral mellom svakestatsfinanser, vanskeligstilte banker og lavvekst. Det gjenstår en god del arbeid for åstyrke finanssektoren. Europakommisjonenviser til at landene bør holde trykket oppe påreformer i produkt- og arbeidsmarkeder. Utenslike reformer er det fare for at arbeidsledighetenblir værende høy når etterspørselen etterhvert tar seg opp.– Usikkerheten om utviklingen i framvoksendeøkonomier har økt de siste månedene etter atland med store underskudd på driftsbalansenhar opplevd kraftig kapitalutgang og betydeligsvakere valutaer. I Kina er kredittveksten urovekkendehøy. Det kan ikke utelukkes at vekstevnentil disse økonomiene er lavere enn tidligerelagt til grunn. Et eventuelt tilbakeslag iframvoksende økonomier kan trekke ned prisenepå olje og gass og andre råvarer. Det erogså usikkerhet om produksjonen av olje oggass, både i Midtøsten og fra ukonvensjonellereserver.Erfaringer tilsier at det tar lang tid før en oppgangskyter fart etter en finanskrise. Samtidig er detgjennomført reformer, herunder pensjons- ogarbeidsmarkedsreformer i flere euroland, somkan hjelpe til med å løfte veksten når omslagetkommer. Svært ekspansiv pengepolitikk og styrketframtidstro kan også bidra til at veksten iindustrilandene tar seg raskere opp enn lagt tilgrunn i anslagene.2.1.2 Nærmere om utviklingen i detradisjonelle industrilandeneI USA er veksten på vei opp, understøttet avbedring i finansmarkedene og svært ekspansivpengepolitikk. Boligmarkedet er i bedring. Nominelter boligprisene nå tilbake på nivået fra høsten2008, men er fortsatt vesentlig lavere enn i 2006.Samtidig er husholdningenes gjeld målt somandel av inntekt betydelig redusert de siste årene.Bankene har lettet på sin kredittpraksis, og kredittvekstener på vei opp. De siste månedene harstemningsindikatorer for både husholdninger ogforetak steget. Samlet sett peker dette i retning avvidere oppgang i konsum og investeringer.Arbeidsledigheten har falt siden høsten 2009 og ernå kommet ned i 7,3 pst. En del av nedgangenskyldes imidlertid at flere trekker seg ut avarbeidsstyrken. Målt som andel av befolkningener arbeidsstyrken nå nesten 3 prosentenheterlavere enn høsten 2008. Sysselsettingen er imidlertidpå vei opp.Selv om veksten i USA tiltar, er den fortsattlavere enn i tidligere perioder med økonomiskgjeninnhenting. Dette er ikke uvanlig når tilbakeslagethar rot i en finanskrise. Til tross for atoffentlig sektors underskudd er kraftig redusertetter en stram finanspolitikk i de seneste årene, erstatsfinansene fortsatt svake. Da budsjettåret for2014 startet 1. oktober, var de to kamrene i denamerikanske kongressen ennå ikke blitt enige omnytt budsjett. All føderal virksomhet, med unntakav aktivitet som var eksplisitt unntatt, ble stoppetog ansatte permittert. Da denne meldingen gikk itrykken, var det ingen tegn til at partene var kommetnærmere en løsning. Rundt midten av oktobervil føderale myndigheter også trenge en fullmaktfra Kongressen med høyere tak for uteståendegjeld. Det gjeldende taket ble nådd i mai i år,og underskuddet har siden blitt finansiert vedbruk av andre, midlertidige kilder. Uten økt lånefullmaktvil de løpende utbetalingene umiddelbartmåtte reduseres til samme nivå som de løpendeinntektene. I ytterste konsekvens kan dette føre tilat føderale myndigheter misligholder sine betalingsforpliktelser,med de alvorlige konsekvensenedet vil ha for tilliten til amerikanske myndigheteri finansmarkedene. <strong>St</strong>ram og uforutsigbarfinanspolitikk bidrar til å dempe den økonomiskeveksten på kort sikt, og anslagene er justert littned siden Revidert nasjonalbudsjett. Nedgangen iarbeidsledigheten er ventet å fortsette, mens inflasjonenetter hvert er ventet å tilta.Etter fall i verdiskapingen i seks kvartaler pårad er det nå tegn til en viss bedring i euroområdet.BNP økte moderat i 2. kvartal, og tilgjengeligkorttidsstatistikk og stemningsindikatorer peker iretning av at den positive utviklingen fortsetter.Dermed kan euroområdet være på vei ut av denlengste sammenhengende perioden med fall iBNP siden valutasamarbeidet startet. Det er særligi Tyskland, Portugal og Frankrike at vekstenhar tatt seg opp. I Nederland, Italia og Spania erdet fortsatt nedgang, men i et lavere tempo enntidligere. I mange av disse landene har denekspansive pengepolitikken blitt mer enn motvirketav stram kredittpraksis og økte påslag på ban-
22 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014kenes utlånsrenter. Samtidig har mange i privatsektor økt sin sparing for å betale ned gjeld. Kredittvekstener negativ i flere land, særlig i Spania,jf. figur 2.3A. Sammen med stram finanspolitikkog stor usikkerhet har disse forholdene holdt vekstentilbake. For euroområdet samlet er det ianslagene lagt til grunn fortsatt vekst gjennomandre halvår i år. Som følge av den svake utviklingentidligere i år ligger årsveksten likevel ikke antil å bli positiv før til neste år.Oppgangen i arbeidsledigheten ser ut til å hastoppet opp, men ledigheten er på et svært høytnivå. Høy ledighet og lav kapasitetsutnytting trekkeri retning av at inflasjonen vil ligge klart underESBs inflasjonsmål på i underkant av 2 pst. deneste årene.Veksten i EUs største økonomi Tyskland trekkesnå opp av økt innenlandsk etterspørsel, godthjulpet av lave renter, reallønnsvekst og et robustarbeidsmarked. <strong>St</strong>yrket ordreinngang og merpositive stemningsindikatorer peker i retning avat veksten vil fortsette, selv om usikkerhet omutviklingen i euroområdet fortsatt kan bidra til ådempe bedriftenes investeringer. Arbeidsledighetenhar ligget stabilt på i underkant av 5½ pst.siden i fjor sommer, men viser nå tegn til å avta.Også inflasjonen holder seg stabil.Flere år med kraftige innstramminger harbrakt offentlige finanser i euroområdet inn på etmer bærekraftig spor. Ifølge Europakommisjonensvårprognoser vil budsjettunderskuddet ieuroområdet samlet være under EUs traktatfestedeøvre grense på 3 pst. av BNP i 2013. Det målikevel fortsatt strammes ytterligere inn i en delland. Noen land, deriblant Spania, Frankrike,Polen, Nederland og Portugal, har fått ett eller toårs utsettelse på å nå de kortsiktige målene. Demellomlangsiktige målene ligger imidlertid fast.Andre makroøkonomiske ubalanser er også blittredusert etter gjennomføring av strukturpolitisketiltak og reformer. I mange av de mest utsatte landenehar bl.a. nedgang i lønnskostnader bidratt tilå bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen,jf. figur 2.3B. Sammen med betydelig lavere innenlandsketterspørsel og noe vekst i etterspørselenutenfra har dette gitt en vesentlig bedring av utenriksøkonomieni flere land, jf. figur 2.3C. Settunder ett har euroområdet nå et betydelig overskuddpå driftsbalansen.Krisen gjorde det tydelig at samordningen avden økonomiske politikken i euroområdet ikkehadde vært god nok, og at de makroøkonomiskebufferne var for svake. Det er iverksatt en rekketiltak for å styrke den økonomisk-politiske koordi-A. Vekst i kreditt til husholdninger og foretak,fra samme kvartal året før. Prosent12B Lønnskostnader per produserte enhet.Indeks. 2000=10015014013012011072-3100SpaniaItalia90HellasIrland80PortugalTyskland2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012C. Driftsbalansen overfor utlandet.Prosent av BNP1050-5-10-15SpaniaItaliaHellasIrlandPortugalTyskland-202000 2002 2004 2006 2008 2010 2012Indikatorer for utviklingen i euroområ-Figur 2.3detKilde: Macrobond.Utviklingen i euroområdetEuroområdetUSASpaniaItalia-82008 2009 2010 2011 2012 20131501401301201101001272-3-890801050-5-10-15-20
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 23Nasjonalbudsjettet 2014neringen. Disse innebærer både strammere kontrollmed finanspolitikken i de enkelte medlemslandeneog bedre overvåking av den makroøkonomiskeutviklingen for å avdekke og motvirke ubalanserunder oppbygging. Videre har EU gjennomdet permanente krisefondet ESM fått et apparatfor å gi lån til euroland som har kommet i akuttefinansieringsproblemer.Det er politisk enighet i EU om å ta ytterligereskritt for å styrke finansiell stabilitet, bl.a. ved åopprette en såkalt bankunion for euroområdet ogev. andre EU-land som ønsker å delta. I tillegg tilet felles regelverk skal bankunionen etter Europakommisjonensforslag bestå av felles tilsyn, felleskriseløsningsmekanisme og felles innskuddsgarantiordning.Det er imidlertid delte oppfatningerblant medlemslandene om hvor langt man skal gå,særlig når det gjelder de to siste punktene. I vinterble det enighet om rammene for det felles tilsynet(Single Supervisory Mechanism, SSM), der ESBskal ha det overordnede ansvaret. Etter planenskal SSM være operativt fra mars 2014. I sommerfremmet Europakommisjonen forslag til felles kriseløsningsmekanisme(Single Resolution Mechanism,SRM). Forslaget innebærer et fellesbankkrisefond som skal bygges opp over tid medmidler fra næringen selv, og en felles kriseløsningsmyndighetmed kompetanse til å fattebeslutninger om å avvikle banker. Målet er åkomme til enighet i løpet av våren 2014.EU arbeider parallelt med å utvikle et rammeverkfor håndtering av krisebanker som skalgjelde for hele EU, uavhengig av deltakelse i bankunionen.EUs finansministre ble i sommer enigeom et forslag som innebærer at aksjonærer, obligasjonseiereog innskytere vil måtte ta tap føroffentlige myndigheter ev. skyter inn midler.Arbeidet med reglene vil trolig ikke være ferdigfør tidligst ved utgangen av året.Det har lenge vært diskutert om krisefondetfor euroland skal kunne skyte inn kapital i krisebankerdirekte, uten å gå via nasjonale myndigheter.Eurolandene ble i sommer enige om atESM først skal kunne gjøre dette når den felles tilsynsmyndigheten(SSM) er operativ og den felleskriseløsningsmekanismen (SRM) er på plass. Detble samtidig satt et tak på 60 mrd. euro for bruk avESMs midler til dette formålet og stilt krav omparallelle nasjonale bidrag. I lys av de betydeligebeløpene som nasjonale myndigheter i euroområdethar skutt inn i krisebanker de senere årene,kan 60 mrd. euro framstå som et begrenset beløp.EU drøfter også andre skritt i retning avdypere integrering for å stimulere den økonomiskeveksten. Et forslag er bedre koordineringav store økonomiske reformer i medlemslandene.Et annet er å opprette en såkalt solidaritetsmekanismemed finansielle midler for å støtte gjennomføringenav strukturreformer i medlemslandene.Også EU-land utenfor euroområdet har slitt ietterkant av finanskrisen. I <strong>St</strong>orbritannia liggerBNP fortsatt klart lavere enn før krisen, jf. figur2.1A. Veksten har imidlertid tatt seg opp i førstehalvår i år. Omslaget har vært sterkere enn defleste hadde ventet og kan tilskrives økt privatkonsum og økt nettoeksport, mens stramfinanspolitikk og fortsatt høy sparing i bedriftenetrekker ned. Ekspansiv pengepolitikk, positivestemningsindikatorer og en stigende trend iindustriproduksjonen peker i retning av videreoppgang framover. Anslaget for vekst i BNP iinneværende år er vesentlig oppjustert siden Revidertnasjonalbudsjett, og også for neste år liggerdet an til noe sterkere vekst enn tidligere antatt.Arbeidsledigheten ventes å gå svakt ned framover,mens inflasjonen er anslått å gå litt ned fra 2013 til2014.Etter sterk gjeninnhenting i de foregåendeårene har veksten i svensk økonomi igjen vært lavdet siste året. Svak utvikling hos viktige handelspartnerehar bidratt til dette, og både eksportenog bedriftsinvesteringene har gjennomgåendefalt siden i fjor sommer. Oppgang i privat ogoffentlig konsum har trukket i motsatt retning ogbidratt til at samlet verdiskaping ikke har falt.<strong>St</strong>emningsindikatorer for husholdninger og foretakhar bedret seg den siste tiden og indikerersterkere vekst i innenlandsk etterspørsel framover.Det er også grunn til å tro at eksporten etterhvert vil stige. Forslaget til statsbudsjettet for2014, som ble lagt fram 18. september, er i tillegganslått å gi et positivt bidrag til etterspørselenetter varer og tjenester som tilsvarer ¼ pst. avBNP. Samlet sett anslås veksten i svensk økonomiå ta seg klart opp til neste år. Arbeidsledigheten eranslått å ligge rundt 8 pst., og inflasjonen ventes åholde seg lav.Også i Danmark har lav etterspørsel i eksportmarkedenebidratt til å trekke veksten ned. I tillegghar landet lenge slitt med svak innenlandsketterspørsel, bl.a. som følge av tilbakeslag i boligmarkedetog husholdningenes høye gjeld. I 2.kvartal i år var det imidlertid igjen vekst i BNP,drevet av økt eksport. Som i mange andre landhar stemningsindikatorer bedret seg markert densiste tiden, og boligprisene er igjen på vei oppetter sammenhengende fall siden 2006. Arbeidsledighetengikk litt ned i første halvår i år, til 6¾ pst.Sammen med utsikter til fortsatt lave renter ogvekst i reallønnen, ventes disse forholdene å bidra
24 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014til høyere privat forbruk framover. I budsjettforslagetfor 2014 anslår Økonomi- og innenriksministerietat finanspolitikken og andre økonomiske tiltaksom er iverksatt siden 2012, vil trekke BNPopp med rundt ½ pst. i både 2013 og 2014. Etteren lang periode med lav kapasitetsutnytting erinflasjonen lav.Japansk økonomi har vært preget av svak vekstog lav eller negativ prisstigning i to tiår. Etterregjeringsskiftet i desember i fjor valgte myndigheteneå legge om den økonomiske politikken forå snu denne utviklingen. Inflasjonsmålet er justertopp, og sentralbanken har varslet omfattende kjøpav statsobligasjoner for de neste to årene. Hensiktener å holde langsiktige renter nede, å stimulereetterspørselen etter varer og tjenester og å få inflasjonenopp. Regjeringen har lansert ekspansive tiltaki finanspolitikken og planlegger også strukturpolitisketiltak. De ekspansive tiltakene har bidratttil sterk vekst i BNP i første halvår i år. En svekkelseav valutaen har slått positivt ut for eksporten,og også privat konsum har trukket vekstenopp. I tillegg har prisveksten tatt seg opp. BNP iJapan anslås å øke med om lag 2 pst. i år, mens dettil neste år ventes noe svakere vekst.På mellomlang sikt utgjør statsfinansene enbetydelig risiko for Japans økonomi. Budsjettunderskuddetøkte fra om lag 4 pst. av BNP i 2008 tilom lag 10 pst. i både 2011 og 2012. Den ekspansivefinanspolitikken vil bidra til at underskuddetblir liggende på dette høye nivået også i inneværendeår. Offentlig forvaltnings bruttogjeldutgjorde i 2012 nærmere 240 pst. av BNP, langtover nivåene i andre OECD-land. Offentlige fondog private investorer i Japan eier imidlertid enstor del av denne gjelden, samtidig som landet er inetto fordringsposisjon overfor utlandet. Dettehar medvirket til at landet likevel har lave renterpå statsgjelden. For å styrke statsfinansene harmyndighetene valgt å trappe omsetningsavgiftengradvis opp over de neste to årene. På lengre siktmå imidlertid myndighetene gjøre betydelig merfor å få statsgjelden ned på et bærekraftig nivå.IMF har anslått et behov for å stramme inn i statsbudsjettettilsvarende rundt 10 pst. av BNP.2.1.3 Nærmere om utviklingen i kinesiskøkonomiKina har etter hvert fått stor betydning for utviklingenbåde i internasjonal og norsk økonomi.Etter flere tiår med svært sterk vekst har det desiste par årene vært tegn til noe svakere utviklingi Kinas økonomi og større usikkerhet om utviklingenframover. Veksten i fjor var den laveste på 13år, og den avtok ytterligere noe i første halvår i år.Avmattingen skyldes svakere vekst i etterspørselenetter kinesiske eksportvarer og noe dempetvekst i innenlandske investeringer og konsum.For 2013 sett under ett anslås BNP å vokse medom lag 7½ pst. Dette er på linje med myndighetenesoffisielle mål, men litt svakere enn resultateti fjor. Det legges til grunn at denne veksttaktenfortsetter i 2014.Sammen med satsing på eksport har høyeinvesteringer, vekst i sysselsettingen og en betydeligoverflytting av arbeidskraft fra jordbruk tilindustri og tjenesteyting med høyere produktivitetvært bærebjelkene i den kinesiske vekstmodellen.Over tid vil potensialet for denne typen vekstavta, noe bl.a. erfaring fra andre asiatiske land tilsier,jf. figur 2.4. Kinesiske myndigheter legger nåopp til å vri etterspørselen i retning av innenlandskkonsum. Samtidig står Kina overfor utfordringermed inntektsulikhet, miljøproblemer, enaldrende befolkning og høy gjeld i deler av bådeprivat og offentlig sektor. Den største risikoen påkort sikt er trolig den sterke kredittveksten og deubalanser og feilallokeringer den kan ha ført til.Offentlig forvaltning har hatt underskudd isine budsjetter hvert år siden 2008. I 2012 tilsvarteunderskuddet om lag 2 pst. av BNP og statsgjeldenom lag 26 pst. av BNP. Medregnet låneopptakutenfor budsjetter og lokale myndigheters gjeldsopptakmed pant i eiendom anslår IMF budsjettunderskuddettil 9 pst. av BNP i 2012 og offentligforvaltnings samlede gjeld til 45 pst. av BNP. Deter stor usikkerhet om tallene, og enkelte analytikereanslår at statsgjelden nå i realiteten tilsvarernærmere 70 pst. av BNP. Privat sektors bruttogjeldhar vokst enda sterkere og anslås å tilsvareom lag 200 pst. av BNP, opp 60 prosentenheter iløpet av de siste fire årene. <strong>St</strong>atseide selskaper haren vesentlig del av denne gjelden.I Kina er det vanskelig å skille mellom privatog offentlig gjeld. Kredittmarkedet er dominert avfire store banker som alle er statseide. <strong>St</strong>aten eierogså mange av de største foretakene, og mangemarkedsdeltakere regner trolig med at disse selskapeneimplisitt har statsgaranti. Lån til statseideselskaper gis gjennomgående med lavere renteenn den som tilbys sammenliknbare private selskaper,og banker setter trolig ofte risikovurderingertil side.Investeringsnivået i Kina er svært høyt. Bruttoinvesteringenesvarer til nærmere halvparten avBNP. Utenom landbruket og boligsektoren haravkastningen på investeringer i Kina vært megethøy de siste tiårene. Framover ventes avkastnin-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 25Nasjonalbudsjettet 2014Figur 2.4Utviklingstrekk i kinesisk økonomiA. Vekst i BNP per innbygger.ProsentIndia (1982-2011)Hongkong (1962-1991)Japan (1951-1980)Taiwan (1963-1992)Sør-Korea (1966-1995)Kina (1982-2011)0 2 4 6 8 10 12Gjennomsnittlig årlig vekst i sterkeste 30-årsperiodeGjennomsnittlig årlig vekst i de ti påfølgende åreneetter høyvekstperiodenB. Anslått bidrag til årlig vekst i BNP i Kina.Prosent15Andre faktorer/samspillFlytting av arbeidskraft fra land til byInvestering i utdanning12Vekst i sysselsettingØkt kapital per sysselsatt96301979-2010 2020-2030C. Bruttogjeld i privat sektor.Prosent av BNP2001801601401201002002 2004 2006 2008 2010Utviklingstrekk i kinesisk økonomiKilder: OECD, IMF og Finansdepartementet.201315129630200180160140120100gen gradvis å komme ned mot det som er vanlig iandre land.Veksten i sysselsettingen er i ferd med å avtaetter flere tiår med sterk økning. I 2012 var det forførste gang en liten nedgang i tallet på personer iarbeidsdyktig alder. Ettbarnspolitikken bidrar tilat befolkningen aldres. Den demografiske utviklingentilsier at sysselsettingen vil vokse betydeligsvakere framover enn i de foregående tiår.I deler av økonomien er det nå tegn til overinvesteringeller feilallokeringer. Spesielt bekymringsfullter det at lokale myndigheter i økendegrad er blitt avhengige av å selge landområder tilprivate eiendomsutbyggere for å dekke kostnadertil bl.a. infrastrukturprosjekter. Ifølge OECD hardet kinesiske finanstilsynet anslått at statseideinfrastrukturselskaper framover vil ha en inntektsom bare gir grunnlag for å betjene om lag trefiredeler av deres gjeld.Også utviklingen i eiendomsmarkedet kan gigrunn til bekymring. Eiendomsinvesteringer harøkt fra om lag 5 pst. av BNP i 2000 til 12,5 pst. avBNP i 2012. Dette kan medføre overkapasitet avboliger og fall i boligprisene. Ifølge offisiell statistikksteg den gjennomsnittlige kvadratmeterprisenpå bolig i Kina med 160 pst. fra 2003 til 2012. Isamme periode var imidlertid også inntektsvekstenhøy, og de siste fem årene har husholdningenesdisponible inntekt økt raskere enn boligprisene.Fortsatt sterk urbanisering ventes å bidratil sterk etterspørsel etter boliger også framover. Iinternasjonal sammenheng er boligprisene ibyene i Kina likevel meget høye sammenliknetmed gjennomsnittlig husholdningsinntekt. Flereforhold, både på tilbuds- og etterspørselssiden,gjør eiendomsmarkedet spesielt sårbart for konjunktursvingninger.<strong>St</strong>ørstedelen av veksten i kreditt i Kina formidlesnå i et gråmarked utenfor den tradisjonellebanksektoren og opererer uten omfattende offentligtilsyn. I den tradisjonelle banksektoren harmyndighetene fastsatt et tak på innskuddsrentene.Dette har økt etterspørselen etter alternativeinvesteringsprodukter. Disse produktene lokkerofte med en garantert avkastning som er langthøyere enn innskuddsrenten, og som det i mangetilfeller ikke er realistisk å oppnå. For investorenekan det være vanskelig å få informasjon om hvilkeunderliggende aktiva det investeres i, men det atproduktene markedsføres gjennom tradisjonellebanker kan bidra til at de fremstår som relativttrygge. Nærmere undersøkelse viser at det kanvære betydelig risiko for tap, og noen av produktenekan se ut til å ha kjennetegn som er typiskefor pyramidespill.
26 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Kinesiske myndigheter synes å ha blitt gradvismer bekymret for den høye kredittveksten. I marsi år strammet tilsynsmyndigheten inn regelverketfor alternative investeringsprodukter. I mai unnlotden kinesiske sentralbanken å intervenere i pengemarkedeti en situasjon der bankene tilsynelatendemanglet likviditet. Resultatet var at pengemarkedsrentenøkte opp mot historisk høyenivåer. Samtidig uttalte sentralbanken at bankerburde være nøye med å verne om sine balanser.Selv om sentralbanken senere valgte å tilføre likviditethar hendelsen blitt tolket som et forsøk framyndighetene på å bremse kredittveksten. En slikpolitikk vil også være i tråd med myndighetenesuttalte mål om at den samlede etterspørselen skalforskyves fra investeringer og mot konsum. For åfå klarhet i statens reelle gjeldseksponering harsentralmyndighetene også varslet en gjennomgangav de forskjellige myndighetsnivåenes gjeld,helt ned på landsbynivå.På slutten av 1990-tallet unngikk kinesiskemyndigheter en større bankkrise ved å garanterefor om lag en femdel av utlånene i de fire størstebankene. Tapene på misligholdte lån ble dermedtatt av staten. Som på 1990-tallet sitter kinesiskebanker trolig nå med mange utlån som verken kanbetjenes eller tilbakebetales av lånetaker. Til trossfor at bankenes balanser er langt større i dag ennpå 1990-tallet, har kinesiske myndigheter troligøkonomisk styrke til å håndtere en muligbankkrise. Etter en årrekke med overskudd pådriftsbalansen har den kinesiske sentralbankenbygget opp valutareserver på om lag 3 500 mrd.amerikanske dollar, tilsvarende over 40 pst. av landetsBNP. I tillegg har Kina et statlig investeringsfondmed investeringer i utlandet til en verdi avom lag 500 mrd. dollar. Om nødvendig har statenmidler til å løfte dårlige lån ut fra statlig eide banker,slik den gjorde på slutten av 1990-tallet. Dettebegrenser risikoen for at fallende bolig- og eiendomspriserskal føre til en bankkrise med storenegative konsekvenser for økonomien. Ubalanseneer imidlertid i ferd med å bli svært store.Dersom en opprydning i banksektoren skulle blinødvendig, kan selv en vellykket redningsaksjonføre til betydelige omstillingskostnader og en periodemed redusert økonomisk vekst i Kina.2.1.4 Nærmere om utviklingen i enkelteandre land utenfor OECD-områdetI framvoksende økonomier i Asia var veksten i BNPi overkant av 6½ pst. i fjor, det laveste nivået påover ti år. Utviklingen skyldes svak utvikling iA. BNP.Prosentvis endring fra samme kvartal året før1515Figur 2.5Hovedtrekk i framvoksende økonomier10B. Konsumpriser.Prosentvis endring fra samme måned året før2525Brasil20151050-52003 2005 2007 2009 2011 2013C. Driftsbalansen overfor utlandet.Prosent av BNP151050-550-5 BrasilKina-10 RusslandIndia-152006 2008 2010 2012Kilde: MacrobondKinaRusslandIndiaBrasilKinaRusslandIndia-10-102003 2005 2007 2009 2011 2013Hovedtrekk i framvoksende økonomier501050-5-10-1520151050-51510-5
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 27Nasjonalbudsjettet 2014eksporten, strukturelle forhold og innstrammingeri den økonomiske politikken. I første halvår iår har veksten avtatt ytterligere i flere land i regionen.Forventninger om strammere pengepolitikk iUSA og lavere vekst i regionen bidro til stor kapitalutgangog fallende valutakurser i mange framvoksendeøkonomier i sommer. Land med underskuddpå driftsbalansen var mest utsatt, mensKina med sine store finansielle reserver ikke blesærlig påvirket, jf. nærmere omtale av kinesiskøkonomi i avsnitt 2.1.3. For framvoksende økonomieri Asia sett under ett anslås BNP-veksten åholde seg rundt 6½ pst. også i 2013 og 2014.BNP i India økte med litt under 4 pst. i 2012,betydelig lavere enn i 2011 og om lag halvpartenav gjennomsnittet for de foregående ti årene. Nedgangenskyldtes lav vekst i investeringer ogeksport, tørke som reduserte avlingene i jordbruket,og flaskehalser i infrastruktur og i produksjonenav varer og tjenester. Den svake økonomiskeutviklingen fortsatte inn i første halvår i år. Samtidiggir store underskudd på offentlig forvaltningsbudsjetter og høy inflasjon lite rom for ekspansivøkonomisk politikk. For å begrense kapitalutgangenog dempe svekkelsen av valutaen innførtesentralbanken i sommer strengere regler for hvormye kapital indiske privatpersoner og bedrifterhar lov til å ta ut av landet. Tiltaket fikk ikke denønskede virkningen i valutamarkedene. I septemberfulgte sentralbanken opp med å heve signalrenten.I kjølvannet av markedsuroen har regjeringensignalisert at den økonomiske politikkenframover skal legge vekt på reformer og reduksjonav budsjettunderskuddet. På denne bakgrunnantas BNP å vokse langsommere i år enn ifjor. Veksten ventes å ta seg noe opp igjen i 2014.Med en vekst i BNP på knapt 3½ pst. i fjorhadde russisk økonomi sitt svakeste år siden 2009.Veksten var godt under gjennomsnittet for deforegående ti årene. Svak utvikling i investeringerog eksport bidro til videre nedgang i veksten i førstehalvår i år. Samtidig er både inflasjonen ogkapasitetsutnyttingen høy, mens arbeidsledighetener på det laveste nivået på 20 år. Dette tilsier atvirksomhetene må øke produksjonsveksten for åfå økt vekst. Som følge av høye petroleumsinntekterhadde Russland et overskudd på statsbudsjetteti 2012. Uten disse inntektene hadde imidlertidunderskuddet vært rundt 10 pst. av BNP, noe somillustrerer at både statsfinansene og økonomien ersårbare for lavere olje- og gasspriser. Det ventesunderskudd på statsbudsjettet i 2013. Både forinneværende og neste år ventes en noe laverevekst i BNP enn i fjor.I Latin-Amerika var veksten i BNP 3 pst. i 2012.Den svake utviklingen i Brasil bidro til at veksten iregionen falt til det laveste nivået siden 2009. Flaskehalseri infrastruktur og i produksjonen av varerog tjenester dempet veksten i flere land. I tilleggbidro fall i råvarepriser og svak utvikling i de tradisjonelleindustrilandene negativt. Utviklingen harvariert mellom landene så langt i år. I Brasil tokveksten seg opp i 2. kvartal, mens den falt iMexico. Også i Latin-Amerika har enkelte landopplevd kapitalflukt og fall i valutakurser i løpet avsommeren. For regionen sett under ett ventes enBNP-vekst i 2013 på linje med veksten i fjor.BNP i Midtøsten og Nord-Afrika steg med 4½pst. i 2012. Veksten skyldes i hovedsak at Libyagjenopptok oljeproduksjonen etter borgerkrigenog dermed doblet sitt BNP sammenliknet med2011. Mer ekspansiv finanspolitikk bidro til åholde veksten oppe i Egypt. Sosiale og politiskekonflikter i flere land bidrar til å dempe veksten.Den svake utviklingen i Europa bidrar også negativt.Regionen er sårbar for fall i råvareprisene, ogsærlig oljeprisen. For Midtøsten og Nord-Afrikasamlet ventes noe svakere vekst i 2013 enn i 2012.I Afrika sør for Sahara var veksten i BNP nærmere5 pst. i 2012. Den sterke veksten skyldtes ihovedsak økte investeringer og ekspansivfinanspolitikk. Det er likevel store forskjeller mellomlandene. I enkelte land har konflikter og politiskustabilitet virket negativt inn på veksten.Flere land er også sårbare for videre fall i råvareprisene.Fortsatt sterk vekst i innenlandsk etterspørselventes å bidra til at BNP i regionen settunder ett vil vokse om lag like sterkt i år som i fjor.2.2 Norsk økonomiEtter tilbakeslaget i 2009 tok aktiviteten i Norgesfastlandsøkonomi seg raskt opp igjen. Også sysselsettingener nå vesentlig høyere enn før finanskrisen,og arbeidsledigheten er lav. I fjor økteBNP for Fastlands-Norge med 3,4 pst., klart overresultatet for de fire foregående årene. Vekstenavtok imidlertid mot slutten av fjoråret og i førstehalvår i år. Undersøkelser av bedriftenes forventninger,som Norges Banks regionale nettverk,peker i retning av moderat vekst også den nærmestetiden framover. Det er særlig utviklingen iinnenlandsk etterspørsel som har dempet vekstende tre siste kvartalene, men også utviklingen i dentradisjonelle vareeksporten har vært svak.Aktiviteten i flere eksportrettede næringer liggerklart lavere nå enn før finanskrisen høsten 2008.Samtidig har høye priser på olje og gass bidratt til
28 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Eksportrettet virksomhet og leverandører til petroleumsnæringenA. Bruttoprodukt i faste priser.Indeks 2008 = 10012011010090Eksportrettet industri utenom verft ogverksted¹Verft- og verkstedsindustri²12011010080802008 2009 2010 2011 2012 201390B. Etterspørsel fra utvinning av petroleum.Prosent av BNP for Fastlands-Norge2018 Bruttoinvesteringer16 Lønnskostnader14Produktinnsats1210864201970 1980 1990 2000 201020181614121086420Figur 2.6Eksportrettet virksomhet og leverandører til petroleumsnæringen¹ Produksjon av metaller, papir og papirvarer samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri.² Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verftsindustri og annen transportmiddelindustri samt reparasjon oginstallasjon av maskiner og utstyr.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.oppgang i etterspørselen fra petroleumsvirksomhetenog i verdiskapingen i næringer som leverer tildenne virksomheten, som verft- og verkstedindustrien,jf. figur 2.6A og 2.6B. Dette utviklingstrekketventes å gjøre seg gjeldende også neste år. IfølgeNorges Banks regionale nettverk hadde om lag 40pst. av bedriftene i nettverket petroleumsrelatertomsetning i 2012. Et flertall av disse bedrifteneoppga samtidig at leveranser til petroleumsvirksomhetenutgjorde under 25 pst. av omsetningen. Talleneillustrerer at etterspørselen fra petroleumsvirksomhetenhar vært viktig for veksten i norsk økonomide siste årene, men også at betydningen ikkeer like stor for alle næringer.Veksten i aktiviteten i norsk økonomi anslås åfortsette i tiden framover. På årsbasis ventesveksttakten å avta noe fra 2012 til 2013, for deretterå ta seg litt opp igjen i 2014. Lave renter ogvekst i husholdningenes inntekter tilsier fortsattoppgang i privat forbruk. Avdempet vekst i sysselsettingenog husholdningenes høye gjeld kan likeveltrekke forbruksveksten noe ned sammenliknetmed i fjor. Også veksten i boliginvesteringeneventes å avta noe i tiden framover. Samtidig ventesveksten i fastlandsbedriftenes investeringer å avtalitt fra i fjor til i år, for så å stige litt igjen til nesteår. Utsikter til litt høyere vekst hos våre handelspartneretrekker i retning av at også eksportenav tradisjonelle varer kan ta seg noe opp nesteår. Rapporteringer fra oljeselskapene tilsier fortsatthøy vekst i petroleumsinvesteringene. Petroleumsproduksjonenventes imidlertid å falle noe i2013 for deretter å ta seg opp igjen i 2014. Veksteni BNP for Fastlands-Norge ventes dermed å værehøyere enn veksten i samlet BNP i inneværendeår, men på samme nivå til neste år.Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,2 pst. i år og 2,7 pst. neste år, jf. tabell2.2. Til sammenlikning har BNP for Fastlands-Norge i gjennomsnitt vokst med 2,6 pst. per årover de siste 40 årene. Anslagene innebærer ennedjustering sammenliknet med tallene i Revidertnasjonalbudsjett 2013.Avdempingen av den økonomiske veksten gjenspeilesi arbeidsmarkedet, der oppgangen i sysselsettingensiden i fjor sommer har vært noe mer moderatenn gjennom 2011 og første halvdel av 2012. Detligger an til en vekst i sysselsettingen på om lag 1pst. både i år og neste år, dvs. litt i underkant av gjennomsnittetfor de siste 40 årene. Målt ved <strong>St</strong>atistisksentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) øktearbeidsledigheten moderat mot slutten av fjoråretmens det hittil i år har vært mindre variasjoner.Framover anslås ledigheten å holde seg noenlundestabil rundt 3½ pst. Ledigheten er lav både historisksett og i et internasjonalt perspektiv. Arbeidsmarkedeter nærmere omtalt i avsnitt 2.3.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 29Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året førMrd kroner 12012 2012 2013 2014Privat konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 175,0 3,0 2,3 2,7Offentlig konsum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 619,5 1,8 2,6 2,2Bruttoinvesteringer i fast kapital . . . . . . . . . . . . . . 598,0 8,0 5,1 5,1Herav: Oljeutvinning og rørtransport . . . . . . . 171,8 14,5 9,0 7,5Bedrifter i Fastlands-Norge . . . . . . . . . 180,9 3,2 1,6 5,5Boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139,8 7,4 5,0 3,0Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . 89,2 -0,6 5,9 3,6Etterspørsel fra Fastlands-Norge 2 . . . . 2 204,4 2,8 2,6 2,8Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 183,0 1,8 -1,6 3,2Herav: Råolje og naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . 604,4 0,9 -5,5 4,2Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . 310,3 2,6 0,1 2,6Tjenester utenom olje ogutenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143,5 1,3 3,0 2,1Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 798,8 2,4 3,3 4,3Herav: Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . 486,0 2,7 3,2 3,5Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 906,8 3,1 0,9 2,7Herav: Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 200,3 3,4 2,2 2,7Fastlands-Norge ekskl. el-forsyning . . 2 148,9 3,1 2,5 2,7Andre nøkkeltall: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sysselsetting, personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 1,1 1,0Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) . . . . . . . . . . . 3,2 3,4 3,5Årslønnsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0 3½ 3½Konsumprisindeksen (KPI). . . . . . . . . . . . . . . . . 0,8 1,9 1,6KPI-JAE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,2 1,5 1,8Råoljepris, kroner pr. fat 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 649 623 600Driftsbalansen (pst. av BNP). . . . . . . . . . . . . . . . 14,2 11,1 10,5Bruttonasjonalinntekt, mrd. kroner . . . . . . . . . . 2964 3028 3166Tremåneders pengemarkedsrente, pst. 4 . . . . . . 2,2 1,8 1,9Konkurransekursindeksen, årlig vekst i pst. 5 . . -1,6 2,1 3,1Husholdningenes sparing, pst. avdisponibel inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,5 8,4 8,61Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.2Utenom lagerendring.3Løpende priser.4Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i september.5Postivt tall angir svakere krone.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Som på internasjonale børser har aksjekursenepå Oslo Børs tatt seg opp det siste året, trolig somfølge av forventninger om sterkere internasjonalvekst. Hovedindeksen på Oslo Børs var i begynnelsenav oktober nesten 15 pst. høyere enn ved startenav året. Det har vært store svingninger i oljeprisendet siste året. I begynnelsen av oktober varoljeprisen om lag 110 USD per fat (650 kroner), ogdermed om lag på nivå med både gjennomsnittethittil i år og for i fjor.I Norges Banks rentebane i den pengepolitiskerapporten fra september anslås styringsrenten
30 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014I denne meldingen er det teknisk lagt til grunnat rentene utvikler seg i samsvar med de implisitteterminrentene, beregnet på grunnlag avavkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedenei midten av september. Framskrivingeneinnebærer en tremåneders pengemarkedsrentepå i gjennomsnitt 1¾ pst. i år og i underkant av 2pst. neste år. Anslagene er noe oppjustert sidenRevidert nasjonalbudsjett 2013.Tremåneders pengemarkedsrente i Norgeer nå om lag 1,2–1,3 prosentenheter høyere ennBoks 2.2 Rente- og valutakursframskrivingergjennomsnittet av de tilsvarende rentene hosvåre viktigste handelspartnere. Terminrentenetilsier at differansen vil holde seg rundt dettenivået de nærmeste årene.Videre er det teknisk lagt til grunn at utviklingeni kronekursen vil følge terminvalutakursene.I framskrivingene svekker kronen seg,målt ved konkurransekursindeksen (KKI), medom lag 2 pst. i 2013 og 3 pst. i 2014.Renter og kronekursA. Tremåneders pengemarkedsrenterProsent88B. Konkurransekursindeksen. 1990 = 100.Høyere verdi betyr svakere krone.110110Konkurransekursindeksen66105Gjennomsnitt over perioden04.okt105441001002NorgeHandelspartnerne02002 2005 2008 201129595090902013 2001 2004 2007 2010 2013Figur 2.7Renter og kronekursKilder: Thomson Reuters og Norges Bank.å holde seg på 1,5 pst. fram mot sommeren 2014,for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 2¾ pst.mot slutten av 2016. Selv om styringsrenten harligget på 1,5 pst. siden mars i fjor, har tremånederspengemarkedsrente på lån i norske kroner(NIBOR) gjennomgående falt siden i fjor sommer,og de siste månedene stabilisert seg rundt 1,7 pst.Nedgangen i NIBOR skyldes i hovedsak lavererisikopåslag i pengemarkedene, og den har bidratttil lavere innlånskostnader for bankene. Bankenesutlånsrenter til husholdninger og foretak er imidlertidikke redusert tilsvarende. De økte rentemarginenehar bidratt til større inntjening i bankene,jf. boks 2.3. Pengepolitikken er nærmere omtalt iavsnitt 3.4 og finansiell stabilitet i avsnitt 3.5.Den norske kronen har gjennomgående svekketseg siden februar i år, da den var på et historisksterkt nivå. Målt ved konkurransekursindeksen(KKI) var kronen i begynnelsen av oktoberrundt 9 pst. svakere enn ved årsskiftet, 6½ pst.svakere enn gjennomsnittet i fjor, og litt svakereenn gjennomsnittet for den perioden inflasjonsmålethar vært virksomt, jf. figur 2.7B. Utsikter tilen mindre ekspansiv pengepolitikk og høyere renteri USA kan ha bidratt til økt etterspørsel etterdollar de siste månedene, på bekostning av mindresentrale valutaer, herunder norske kroner, jf.omtale i avsnitt 2.1. Også flere framvoksende økonomierhar fått svekket sine valutaer den sistetiden. Kronen er på årsbasis anslått å svekke segnoe både i år og neste år, jf. boks 2.2.Etter svak utvikling under finanskrisen har detprivate forbruket de siste tre årene vokst om lagpå linje med gjennomsnittet for de siste 40 årene,
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 31Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.3 Virkning på økonomien av økte kapitalkrav i banker ogforsikringsselskaperNye kapitalkrav for banker betyr at kapitaldekningenmå økes gradvis fram til sommeren 2016.Reglene innebærer en kapitaldekning på 9 pst.fra 1. juli 2013, som øker til 10 pst. fra 1. juli2014. For såkalte systemviktige banker vil kravetøke til henholdsvis 11 pst. fra 1. juli 2015 og12 pst. fra 1. juli 2016. Et rammeverk for en motsykliskkapitalbuffer er også etablert. Avhengigav situasjonen i økonomien kan dette innebæreytterligere økning i kapitalkravene med virkningtidligst fra rundt årsskiftet 2014/2015. Mersolide banker gir en samfunnsmessig gevinst.Bankenes buffere øker, og de får større evne tilå stå i mot i nedgangstider.Bankene kan hente inn kapital ved å utstedenye aksjer og andre egenkapitalinstrumenter,eller ved å sette av overskudd fra driften. Kapitaldekningenkan også økes ved å holde igjenpå veksten i utlån for å redusere veksten igrunnlaget kapitalen skal regnes mot. Frautgangen av 2011 til utgangen av 2012 øktebankene i gjennomsnitt den risikoveide kjernekapitaldekningenfra om lag 10 pst. til over 11pst., eller med rundt 20 mrd. kroner. Høyeremarginer mellom bankenes utlånsrenter oginnlånskostnader har bidratt til økt inntjening ibankene i denne perioden, jf. figur 2.8B. Marginenehar økt videre i 2013 og bidratt til ytterligereøkt inntjening. Gjenstående behov forkapitaloppbygging kan tentativt anslås til i størrelsesorden20–30 mrd. kroner per år fram til2016. Med de tilpasninger som allerede ergjort, står bankene trolig godt rustet til å oppfyllekravene slik de er vedtatt for 2016, utenstore endringer i marginer og utlånspraksis.<strong>St</strong>ørrelsen på bankenes overskudd for førstehalvår i år understøtter dette.Finanstilsynet har innført nytt minstekrav tildødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringeri livsforsikringsselskaper og pensjonskassermed virkning fra 2014. Det nye minstekravetskal sikre at livsforsikringsselskapene ogpensjonskassene setter av nok kapital til å møteøkningen i levealderen i befolkningen. Det nyedødelighetsgrunnlaget innebærer at kundenemå betale kostnadene ved økende levealder iform av økte premier. Det nye dødelighetsgrunnlagetviser imidlertid at selskapene ogsåhar satt av for små reserver for ytelser det alleredeer betalt premier for. Selskapene har i femår fram i tid anledning til å benytte et eventueltoverskudd ved forvaltningen av kundemidlenetil å finansiere opp til 80 pst. av denne økningen iavsetningene. Dette overskuddet ville ellerskommet kundene til gode. Selskapene må selvdekke minst 20 pst. av avsetningen med egnemidler. Behovet for økte reserver i livsforsikringsselskaperog pensjonskasser for å dekkeeksisterende forpliktelser kan anslås til om lag47 mrd. kroner, eller med i underkant av10 mrd. kroner per år i fem år fra 2014.Samlet innebærer dette at banker og forsikringsselskaperi noen år framover kan habehov for å øke kapitalen med til sammen istørrelsesorden 30–40 mrd. kroner per år ellermed 1–2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Høyererentemarginer og økte forsikringspremiervil i tilfelle redusere husholdningers og bedriftersdisponible midler. Dette er midler somellers delvis ville gått til forbruk og investeringer,men som også i noen grad ville blitt spart.Når banker utsteder aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter,trekker de på sparing i andredeler av økonomien vår eller i utlandet. NorgesBank har uttalt at de tar hensyn til utviklingen iutlånsmarginene når de setter styringsrenten.Det vil begrense virkningen på renten til låntakerav økte rentemarginer i bankene og dermedvirkningen på produksjon og sysselsetting.Det kan dempe veksten i gjeld i husholdningerog foretak når bankene må stille mer egenkapitalbak sine utlån. Selve oppbyggingen avegenkapital og avsetninger i finansnæringenkan også ha en viss virkning på samlet etterspørseletter varer og tjenester, men størstedelenav en slik virkning har vi trolig bak oss, i lysav at bankene har økt sine utlånsmarginer oginntjening. På lang sikt er det viktig for en stabiløkonomisk utvikling med trygge banker ogforsikringsselskaper. Sett i lys av at aktiviteten inorsk økonomi er høy, at bolig- og eiendomsprisenehar steget i flere år, og at gjelden er pået høyt nivå, er tidspunktet for å styrke kapitaleni bankene riktig også i et kortsiktig perspektiv.Nye kapitalkrav og motsyklisk kapitalbufferer omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i denne meldingen.
32 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014654Bankenes utlånsmarginerDiff. Pengemarked- og styringsrente<strong>St</strong>yringsrentenUtlånsrente nye boliglån 1Finansieringskostnad boliglån 2654A. Trendindikator for husholdningene ogkonjunkturbarometer for industrien.Sammenveide nettotall4030Husholdningene og bedriftene403033202010102200102010 2011 2012 201310-10-20Trendindikator forhusholdningeneKonjunkturbarometer-302000 2003 2006 2009 2012-10-20-30Figur 2.8Bankenes utlånsmarginer1Utlånsrenten på rammelån med pant i bolig gitt av alle bankerog kredittforetak i Norge.2 Estimert av Norges Bank ut fra vektet rente på beholdningav OMF-lån og vektet innskuddsrente.Kilde: Norges Bank.på 3 pst. Samtidig har høy inntektsvekst gittgrunnlag for oppgang i sparingen. Målt som andelav disponibel inntekt var husholdningenes sparingi fjor mer enn dobbelt så høy som sitt historiskegjennomsnitt. Sparingen har økt ytterligere iinneværende år. Mye av sparingen har sitt motstykkei investeringer i bolig, men også den finansiellesparingen har økt etter de lave nivåene førden internasjonale finanskrisen.Utviklingen i første halvår trekker i retning avlitt lavere vekst i det private forbruket i år enn ifjor. TNS Gallups trendindikator viser imidlertidat husholdningenes tro på framtiden er høy, jf.figur 2.9A. Sammen med utsikter til fortsatt laverenter og oppgang i lønnsinntektene trekker dettei retning av en vekst i husholdningenes forbruk i2014 nær det normale.I kjølvannet av den internasjonale finanskrisenfalt prisene på boliger i mange land, jf. figur 2.9B.I Norge falt boligprisene moderat fra høsten 2007 tildesember 2008, men har deretter steget markert.Siden starten av 2009 har boligprisene økt over 30pst. mer enn konsumprisene. Også korrigert for veksteni inntekt per innbygger har oppgangen i boligprisenevært sterk. Den siste tiden har det imidlertidvært klare tegn til at oppgangen har stoppet opp. Forførste gang på fem år var kvartalsveksten negativ i 3.kvartal i år. Den langvarige oppgangen i boligprisenehar gått sammen med et markert høyere nivå påhusholdningenes gjeld, jf. omtale i boks 2.4.260240220200180160140120100C. Gjeld i pst. av BNP for Fastlands-Norge.Figur 2.9B. Reelle boligpriser i utvalgte land.Indeks 1.kv.1995=100. Sesongjusterte tall80801995 1998 2001 2004 2007 2010 201325020015010050SpaniaNorgeUSADanmarkGjeld (K2) i husholdningerSamlet gjeld (K3) i ikkefinansielleforetak001975 1983 1991 1999 2007 2012Husholdningene og bedriftene260240220200180160140120100250200150100Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Federal Reserve Bank of Dallasog TNS-Gallup.50
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 33Nasjonalbudsjettet 2014Siden 1993 har husholdningenes gjeld økt fra 130 pst.til over 200 pst. av disponibel inntekt, jf. figur 2.10 A.Nivået er høyt både historisk og sammenliknet medandre land. Gjelden fordeler seg ujevnt mellom husholdninger.I 2010 hadde om lag 11 pst. av husholdningeneen bruttogjeld på mer enn fem ganger sindisponible inntekt. Oppgangen i gjelden har gåttsammen med en markert økning i boligprisene. Laveutlånsrenter og lett tilgang til lån i bankene har bidratttil denne utviklingen, og kan ha gjort oss mindre oppmerksommepå følgene dersom konjunkturene snur.Det lave rentenivået betyr at det er en forholdsvis litenandel av husholdningenes inntekter som går til åbetale renter, selv om gjelden er høy.Husholdningenes sparing har økt markert desiste årene, jf. figur 2.10B. Sparingen består både avsparing i bankinnskudd og andre finansielle instrumenter,og i realkapital, først og fremst investeringeri bolig. Ser vi bort fra et par år med store uttak avaksjeutbytte før innføringen av utbytteskatt i 2006, erhusholdningenes samlede sparing målt som andel avdisponibel inntekt nå på et rekordhøyt nivå.Både investeringene i bolig og husholdningenesfinansielle sparing er høyere nå enn i årene i forkant avden internasjonale finanskrisen. Flere forhold kan habidratt til å trekke den finansielle sparingen noe opp.Den høye gjelden kan ha gitt flere husholdninger etbehov for å bygge opp finansielle buffere, både for åkunne møte en høyere rentebelastning etter hvert somrenta øker og fordi de er usikre på den økonomiskeutviklingen framover. I tillegg kan husholdningene hatilpasset seg enkelte tilfeller der bankene ifølge egenrapportering til Norges Bank har strammet til i sin kredittgiving.Tilstrammingen i bankenes kredittpraksisBoks 2.4 Husholdningenes gjeld og sparingHusholdningenes gjeld og sparingoverfor husholdningene fra høsten 2011 til vinteren2012 kan ha sammenheng med Finanstilsynets nyeretningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål.Økt finansiell sparing kan videre skyldes endretalderssammensetning. Siden begynnelsen av 1990-tallet har andelen personer i aldersgruppen 50–66 år,med relativt størst tilbøyelighet til å spare økt. Ifølgeberegninger i Norges Bank kan denne utviklingenisolert sett ha bidratt til å trekke opp spareraten med2 prosentenheter siden årtusenskiftet. Ogsåendringer i det norske pensjonssystemet kan habidratt til en økning i sparingen fordi det nå er muligå ta ut pensjon fra 62 år og samtidig fortsette i arbeid.Samtidig er det usikkerhet om størrelsen på husholdningenessparing. Nettofinansinvesteringeneberegnes i nasjonalregnskapet som forskjellen mellomhusholdningenes disponible inntekt og dere utgiftertil forbruk og realinvesteringer. Det kan tenkes athusholdningenes kjøp i utlandet bl.a. gjennom internetthandelikke fullt ut blir fanget opp i disse beregningene.Også størrelsen på overføringer av inntektertil utlandet fra en raskt voksende innvandrerbefolkningkan være undervurdert. Denne usikkerhetenillustreres ved at sparingen i 2012 var om lag 30 mrd.kroner lavere målt fra finansmarkedsstatistikken enn inasjonalregnskapet.Med høy gjeld og store deler av sparingen bundetopp i bolig er det nå mange husholdninger somer sårbare for økte renter, fall i boligpriser og bortfallav inntekt. Ettersom de fleste husholdninger har flytenderente på lånene sine, vil selv små renteøkningerslå ut i lavere kjøpekraft.A. Husholdningenes bruttogjeld og renteutgifter .Prosent av disponibel inntekt25014B. Husholdningenes sparing fordelt pånettofinans- og nettorealinvesteringer.Prosent av disponibel inntekt151520015010050Gjeldsbelastning (venstre akse)Rentebelastning 1 (høyre akse)01978 1984 1990 1996 2002 200812108642020121050-5-10NettorealinvesteringerNettofinansinvesteringerSparerate-10-15-151978 1984 1990 1996 2002 2008 20121050-5Figur 2.10 Husholdningenes gjeld og sparing1Renteutgifter i prosent av disponibel inntekt pluss renteutgifter.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
34 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boligbyggingen er fortsatt høy, men sidenmidten av fjoråret har veksten falt noe tilbake. Bildetav en noe svakere utvikling underbygges av<strong>St</strong>atistisk sentralbyrås ordrestatistikk som viser atentreprenørenes tilgang på nye boligprosjekterikke har økt det siste året, og at ordrereservenbare har vokst svakt. I Norges Banks regionalenettverk for 3. kvartal meldte kontaktene innenbygg og anlegg om noe svakere vekst det nestehalve året. Fortsatt høy arbeidsinnvandring bidrarimidlertid til å holde etterspørselen etter boligeroppe. Igangsettingen anslås i denne meldingen til28 000 nye boliger i inneværende år, ned fra omlag 30 000 boliger i fjor. Neste år er igangsettingenanslått til 30 000 boliger. Boliginvesteringene, somogså omfatter fritidseiendommer, garasjer ogrehabilitering anslås å øke med 5 pst. i inneværendeår og 3 pst. neste år.Etterspørselen fra offentlig forvaltning ble øktbetydelig i 2009 for å stabilisere den økonomiskeutviklingen i kjølvannet av finanskrisen. Ettersomden økonomiske veksten har tatt seg opp, haroffentlig etterspørsel økt noe langsommere igjen.Det finanspolitiske opplegget i denne meldingeninnebærer en litt sterkere vekst i offentlig konsumog investeringer i år og neste år enn i perioden2010–2012.Etter betydelig fall under finanskrisen, tokinvesteringene i fastlandsbedriftene seg litt oppigjen i 2011 og 2012. Den moderate oppgangenfortsatte i første halvår i år, men i et noe laveretempo enn i fjor. Investeringene i elektrisitetsforsyningtrakk mest opp, mens utviklingen innenbygg og anlegg og industrien trakk i motsatt retning.I industrien var det særlig tradisjonelt utekonkurrerendenæringer som papir- og papirvareindustriog metallindustri som trakk ned. Utviklingeni fastlandsbedriftenes investeringer harvært nokså svak siden finanskrisen, jf. nærmereomtale i boks 2.5. Det har et motstykke i en utflatingi bedriftenes gjeld målt som andel av BNP forFastlands-Norge, jf. figur 2.9C. Utflatingen kommeretter kraftig vekst i forkant av finanskrisen,da både investeringer og aktivitet økte raskt. Kredittvekstentil de ikke-finansielle foretakene frainnenlandske kilder (K2) har gjennomgående faltsiden i fjor sommer. Den samlede kredittvekstentil fastlandsforetakene (K3) har variert noe merog økt de siste månedene. Både Norges Banksregionale nettverk og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrås sisteinvesteringsstelling for industrien tilsier moderatvekst i investeringene også framover. I denne meldingenanslås litt lavere vekst i fastlandsbedriftenesinvesteringer i år enn i fjor, og litt høyerevekst igjen neste år.Petroleumsinvesteringene økte med vel 14 pst. ifjor etter tilsvarende vekst også i 2011, og disseinvesteringene har vært en viktig drivkraft bakoppgangen i fastlandsøkonomien de siste årene.SSBs investeringstelling for oljeutvinning og rørtransporttilsier at oppgangen i petroleumsinvesteringenefortsetter i år og neste år, selv om vekstenventes å bli noe mer moderat i 2014 enn gjennomde foregående årene. I Norges Banks regionalenettverk melder også næringer som leverertil oljevirksomheten om utsikter til vekst i sin produksjonframover. Petroleumsvirksomheten ogstatens inntekter fra sektoren er nærmere omtalt iavsnitt 2.4.Etter å ha falt markert i kjølvannet av deninternasjonale finanskrisen har eksporten av tradisjonellevarer svingt noe de tre siste årene, jf. figur2.12A. Nivået er fremdeles lavere enn forut forfinanskrisen, og med unntak for fisk og foredledefiskeprodukter har de fleste store varegruppeneutviklet seg svakt. Siden starten av 2012 har imidlertideksporten av verkstedprodukter tatt segmarkert opp, etter nedgang de tre foregåendeårene. I første halvår i år bidro denne varegruppentil moderat oppgang i den samledeeksporten av tradisjonelle varer. Etter hvert somveksten hos våre handelspartnere tar seg opp,ventes også veksten i den tradisjonelle vareeksportenå stige.Eksporten av tjenester utenom olje og utenrikssjøfart har utviklet seg sterkere enn eksporten avtradisjonelle varer de siste årene og var i 2. kvartal2013 nesten 8 pst. høyere enn ved toppunktet i2008, jf. figur 2.12A. Eksporten av disse tjenesteneer ventet å øke ytterligere i år og neste år. Ogsåeksporten av tjenester tilknyttet olje og utenrikssjøfart er ventet å stige i 2013 og 2014. Forventetfall i eksporten av olje og gass i inneværende årbidrar til at den samlede eksporten likevel er ventetå avta noe fra 2012 til 2013 for deretter å stige i2014.Veksten i volumet av importen av tradisjonellevarer har vært moderat de siste årene, og framoverventes veksten å ta seg gradvis opp igjen.Anslagene innebærer likevel at veksten i importenav tradisjonelle varer holder seg noe under dethistoriske gjennomsnittet ut 2014.Økte priser på norske eksportprodukter harsiden årtusenskiftet bidratt til en markert bedringi Norges bytteforhold mot utlandet, målt ved forholdetmellom eksport- og importpriser, jf. figur2.12B. Bedringen i bytteforholdet er blitt forsterketav fallende priser på importerte konsumvarer iperioden. <strong>St</strong>erk vekst i oljeprisen har vært denklart viktigste faktoren bak utviklingen, men også
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 35Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.5 Investeringer i bedriftene over konjunktureneOver tid må en voksende økonomi også ha vekst ibeholdningen av realkapital. Det krever at bruttorealinvesteringeneer større enn slitasjen på kapital.Erfaringsmessig kan bedriftsinvesteringene svingekraftig med konjunkturene. Perioder med sterk økonomiskvekst har gjerne gått sammen med markertoppgang i investeringene. Tilsvarende har nedgangskonjunkturergått sammen med kraftige fall. Svingningenei investeringene har tradisjonelt vært langtstørre enn svingningene i andre etterspørselskomponenterog større enn svingningene i bruttonasjonalproduktet.Til tross for at fastlandsbedriftenes investeringerer relativt små, har de derfor vært en viktigdriver for konjunkturutviklingen. Et lignende mønsterfinner vi også igjen i andre land, jf. figur 2.11B.Norsk økonomi passerte trolig en konjunkturbunni 2010. Sammenliknet med utviklingen etter tidligerekonjunkturbunner har bedriftsinvesteringeneutviklet seg svakt etter dette omslaget, jf. figur 2.11A.Mens investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomieni gjennomsnitt har steget markert fra nivået toår før konjunkturbunnen til nivået fire år etter i deforegående tre konjunktursyklene i norsk økonomi,anslås nivået i 2014 klart under nivået to år før bunnpunkteti 2010. Forløpet må imidlertid også ses i lysav at oppgangen fram til 2007 var uvanlig sterk.Det kan være flere grunner til den lave veksteni bedriftsinvesteringene etter omslaget i 2010. I tidligereoppgangsperioder har vi hatt større drahjelpfra utlandet. Nå er veksten i de tradisjonelleeksportmarkedene svak. Dette begrenser investeringsbehoveti kapitalintensive eksportnæringer.De siste årene er det særlig vekst i etterspørselenfra petroleumssektoren og privat forbruk som hartrukket aktiviteten i fastlandsøkonomien opp.Tidligere har økte investeringer kommet samtidigmed økt lønnsomhet. Dette var tilfellet under konjunkturoppgangenefra bl.a. 1991 og 2003, der lønnsomheten,målt ved driftsresultat som andel av bruttoprodukt,økte. Fra siste konjunkturbunn i 2010 har ikkelønnsomheten tatt seg opp, men falt svakt. Samtidighar usikkerheten om den videre utviklingen i internasjonaløkonomi vært stor. Begge disse forholdene kanha bidratt til at investeringsprosjekter har blitt utsatteller avlyst. Det høye kostnadsnivået i Norge bidrar tilå trekke lønnsomheten i norsk næringsliv ned, og kanføre til at bedrifter velger å gjøre nye tunge investeringeri andre land der lønnsnivået er lavere.Lav vekst i bedriftsinvesteringene i perioden etterfinanskrisen er ikke et særnorsk fenomen. Figur 2.11Bviser at bedriftsinvesteringene også har utviklet segrelativt svakt i Danmark og Frankrike i årene etterfinanskrisen. Også i utlandet kan trolig svak utvikling iinvesteringene i betydelig grad knyttes til at bedrifteneer usikre på den videre økonomiske utviklingen. I noenland kan strengere kredittpraksis i banker ha bidratt tilå begrense investeringene. Dette har særlig vært tilfellei land i Sør-Europa, der mange banker har for lite kapitaltil å yte ny kreditt. I Norge indikerer spørreundersøkelserat tilgangen på kreditt i liten grad har begrensetbedriftenes investeringer. Vi har imidlertid sett atbedriftene i noen grad har vendt seg mot obligasjonsmarkedetfor finansiering.BedriftsinvesteringerA. Utviklingen i fastlandsbedriftenes investeringeri årene rundt konjunkturbunner.Indeks. Konjunkturbunn=100200200180160140120100806040200Konjunkturbunn 1983Konjunkturbunn 1991Konjunkturbunn 2010Konjunkturbunn 2003-3 -2 -1 0 1 2 3 4180160140120100806040200B. Bruttoinvesteringer i bedrifter som andel avBNP. Prosent1615141312111098Fastlands-NorgeFrankrikeDanmark1990 1995 2000 200520121615141312111098Figur 2.11 BedriftsinvesteringerKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Danmarks statistik, Macrobond og Finansdepartementet.
36 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Norges handel med utlandetA. Eksport fra fastlandsøkonomien .Sesongjusterte volumindekser. 2000=100.3 kv glidende gjennomsnitt.160Eksport av tradisjonelle varer140Tjenester utenom olje ogutenriks sjøfart160140B. Bytteforhold overfor utlandet.Sesongjusterte prisindekser. 2000 = 100.3 kv glidende gjennomsnitt.160I alt140Tradisjonelle varer1601401201201201201001001001002000 2003 2006 20092013 2000 2003 2006 2009 2013Figur 2.12 Norges handel med utlandetKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.utenom olje var prisutviklingen gunstig i forkantav finanskrisen. Siden 2008 har prisene på eksportav tradisjonelle varer svingt. Det har særlig værtstore bevegelser i prisene på fisk og metaller. Prisenepå oppdrettsfisk tok seg markert opp motslutten av fjoråret og inn i 2013, og utviklingen harbidratt til at samlede eksportpriser har steget detre siste kvartalene. I 2. kvartal i år var bytteforholdetfor tradisjonelle varer 2¾ pst. svakere enn i2007, men 8½ pst. sterkere enn i 2000. Det anslås idenne meldingen at både bytteforholdet for tradisjonellevarer og alle varer og tjenester samlet vilavta noe i 2013 og 2014 sett under ett.Olje- og gassinntektene bidrar til store overskuddi Norges driftsregnskap overfor utlandet.De siste ti årene har overskuddet på driftsbalansensvingt rundt et nivå tilsvarende 13,7 pst. av BNP.Lavere verdi av petroleumsproduksjonen, samtlavere vekst i eksporten av tradisjonelle varer enni importen av slike varer, anslås å bidra til at detteoverskuddet vil falle noe tilbake fra 2012 til 2014.Nivået ventes imidlertid fortsatt å utgjøre over 10pst. av BNP.Gjennom de siste 20 årene har veksten i produktivitetenvært høyere i vår fastlandsøkonomienn for handelspartnere som USA og Tyskland, jf.omtale i avsnitt 6.2. Produktiviteten er høy i Norgesammenliknet med mange andre land. Fra midtenav forrige tiår falt imidlertid veksten i produktivitetennoe tilbake, både i norsk fastlandsøkonomiog blant de fleste av våre handelspartnere. Dettemå bl.a. ses i sammenheng med at bedrifter i flereland under og etter finanskrisen holdt på arbeidskrafti påvente av bedre tider. I tillegg har utviklingeni bedriftenes investeringer vært svak, jf. boks2.5. Produktivitetsveksten tok seg noe opp i 2012.Anslagene i denne meldingen innebærer at produktiviteteni fastlandsøkonomien vil vokse noelangsommere i 2013 enn i 2012, for deretter å taseg litt opp igjen i 2014. Avdempingen i 2013 måses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsproduksjonen.Kjøpekraften til norske arbeidstakere har overflere år steget mer enn arbeidstakernes produktivitetog klart mer enn kjøpekraften til arbeidstakerei mange andre land, jf. figur 2.13A. De storebytteforholdsgevinstene i Norges handel medutlandet har bidratt til at lønnstakernes andel avverdiskapingen likevel har holdt seg relativt stabilfor fastlandsnæringene sett under ett. Høye kostnaderi Norge presser imidlertid lønnsomheten imange norske eksportbedrifter. I perioder medlav etterspørsel fra utlandet er et høyt kostnadsnivåekstra tungt å bære. Det er nå tegn til at ogsåbedrifter som leverer til oljevirksomheten møterkostnadsutfordringer. Svekkelsen av kronen sidenårsskiftet kan hjelpe noe på situasjonen for norskkonkurranseutsatt næringsliv, men kostnadene erfortsatt svært høye sammenliknet med nivået hosvåre handelspartnere. Det er alltid vanskelig åfastslå årsaker til endringene i kronekursen. Somomtalt foran, kan det se ut til at også forhold uten-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 37Nasjonalbudsjettet 2014Produktivitet, lønninger og priserA. Reallønnsvekst og bruttoprodukt per timeverk.Gjennomsnittlig årlig vekst 2001-20114,04,0Reallønnsvekst¹ Produktivitet²3,03,0B. Konsumprisvekst. Prosentvis vekst frasamme måned foregående år6KPIKPI-JAE4642,02,0221,01,0000,0HandelspartnerneNorge0,0-22000 2002 2004 2006 2008 2010 2012-2Figur 2.13 Produktivitet, lønninger og priser¹ Årslønnsvekst for hele økonomien deflatert med konsumdeflatoren, beregnet av OECD.² Tallene for Norge viser produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien basert på nasjonalregnskapstall fra SSBKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, OECD og Finansdepartementet.for norsk økonomi har betydd mye for utviklingenden siste tiden.Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene(TBU) anslår at gjennomsnittligårslønn steg med 4,0 pst. i 2012. Resultatene fralønnsoppgjørene som er gjennomført så langt i årtyder på noe lavere lønnsvekst i år enn i fjor. Påbakgrunn av årets forhandlinger og vurderingerav den økonomiske utviklingen framover anslåsårslønnsveksten til 3½ pst. i 2013 og i 2014. Anslageneinnebærer fortsatt høyere vekst i lønnskostnadenei Norge enn hos våre handelspartnere.Som følge av den svakere kronen kan den kostnadsmessigekonkurranseevnen likevel bedresnoe i 2013 og 2014 sett under ett, målt ved relativelønnskostnader per ansatt i felles valuta. Laverevekst i årslønnen og høyere prisvekst innebærerogså noe mer moderat vekst i reallønningene i årog neste år enn gjennomsnittet for de siste 10årene. Inntektspolitikken omtales i kapittel 3.7.Etter tre år der den den underliggende konsumprisveksten,målt ved konsumprisene justertfor avgifter og utenom energivarer (KPI-JAE), harligget under 1½ pst., har prisveksten tatt seg oppde siste månedene, jf. figur 2.13B. Det var særligutviklingen i prisene på flyreiser og mat samt påimporterte konsumvarer som klær og skotøy sombidro til høyere prisvekst i disse månedene. Svekkelsenav kronen tilsier at oppgangen i prisene påimporterte konsumvarer vil fortsette i tiden framover.Samlet ventes det at årsveksten i KPI-JAE vilbli høyere i 2013 enn i 2012, og tilta ytterligere tilneste år. Utviklingen i elektrisitetsprisene harbidratt til at tolvmånedersveksten i den samledekonsumprisindeksen har vært høyere enn tilsvarendevekst i KPI-JAE hittil i år. Forventninger omen svakere utvikling i elektrisitetsprisene til nesteår bidrar til at veksten i den samlede prisindeksenventes å avta noe fra 2013 til 2014.2.3 Nærmere om utviklingeni arbeidsmarkedetOmslaget i konjunkturene i norsk økonomi etterfinanskrisen gjenspeiles i en klar oppgang i sysselsettingenog lav arbeidsledighet. Etter relativtsterk vekst i både produksjon og sysselsetting i2012, har det de siste kvartalene vært tegn til littsvakere utvikling i fastlandsøkonomien, og sysselsettingsvekstenhar avtatt noe siden i fjor sommer.Slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen(AKU), har det bare vært mindre endringer iarbeidsledigheten hittil i år, mens den registrerteledigheten har tatt seg forsiktig opp.Ifølge nasjonalregnskapet steg antall sysselsattemed 57 000 personer i fjor, etter en økning på35 000 personer året før. Næringslivet sto for omlag to tredeler av oppgangen når vi ser de to åreneunder ett, jf. figur 2.14A. Oppgangen i sysselsettin-
38 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014gen har fortsatt i inneværende år. Ser vi førstehalvår under ett, var det sysselsatt 24 000 flerepersoner enn gjennomsnittet for fjoråret, justertfor normale sesongvariasjoner. Sysselsettingsvekstenhar siden bunnen i 2010 vært konsentrerttil enkelte næringer. Særlig har det vært oppgangi bygge- og anleggsnæringen, i de delene av industriensom leverer til petroleumssektoren, samtinnenfor enkelte tjenesteytende næringer, jf. figur2.14C. Veksten i sysselsettingen i forretningsmessigtjenesteyting må ses i sammenheng med atansatte i bemanningsbyråer inngår her, uavhengigav i hvilken næring arbeidet reelt sett utføres.Industrisysselsettingen har økt moderat sidenbegynnelsen av fjoråret, etter nedgang de foregåendeårene.ArbeidsmarkedetA. Sysselsatte personer (i 1000). Sesongjustertetall. Akkumulert vekst fra 1. kvartal 2004 1 B. Sysselsatte personer etter bostatus (i 1000).Akkumulert vekst fra 2004 (4. kvartal hvert år)500400Alle næringer (KNR)Alle næringer (AKU)Offentlig forvaltning (KNR)Privat sektor (KNR)500400500400Innvandrere på korttidsoppholdBosatte innvandrereBefolkningen ekskl. innvandrere50040030030030030020020020020010010010010002004 2007 2010 20130002004 2006 2008 2010 2012C. Sysselsetting etter utvalgte næringer fra 3. kvartal 2010 til 2. kvartal 2013. Sesongjusterte tall.Endring i prosent 2Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenesterBygge- og anleggsvirksomhetForretningsmessig tjenesteytingTeknisk tjenesteytingVerfts- og verkstedsindustriHelse- og sosialtjenesterOvernattings- og serveringsvirksomhetOffentlig administrasjon og forsvarUndervisningVarehandel m.m.Annen industriJordbruk og skogbrukEksportrettet industri utenom verft og verksted-15 -10 -5 0 5 10 15 20Figur 2.14 Sysselsetting1Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Sysselsetting i privat sektor (næringslivet) mv. erdifferansen mellom samlet sysselsetting og sysselsettingen i offentlig forvaltning som målt i KNR. Offentlig eide foretak inngårdermed i privat sektor. Tall for AKU 3. kvartal 2013 tilsvarer juli (tremånedersperioden juni-august).2Verfts- og verkstedindustrien omfatter produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verftsindustri og annen transportmiddelindustri,samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Eksportrettet industri består av produksjon av metaller,papir og papirvarer, samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Annen industri består av de resterende industrinæringene.Kilder: NAV, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 39Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.6 Måling av innvandring i statistikkenSysselsettingen i Norge måles i flere statistikker.Nasjonalregnskapet (årlig (NR) og kvartalsvis(KNR)) gir det mest omfattende bildet. Detdekker all sysselsetting i innenlandske bedrifter,dvs. bedrifter som har drevet virksomhet iNorge i minst 12 måneder. Innvandrere som ertilknyttet en innenlandsk bedrift, både arbeidstakereog tjenesteytere, er dermed med i nasjonalregnskapet.Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en sentralkilde for NR, men er mindre omfattendefordi den kun dekker personer bosatt i Norgeifølge folkeregisteret. Personer som forventer åoppholde seg i Norge i seks måneder eller lenger,må melde seg til folkeregisteret og bli registrertsom bosatt i landet. AKU dekker dermedikke personer på korttidsopphold, jf. nedenfor.På den annen side er personer bosatt i Norge,men som arbeider i bedrifter hjemmehørende iutlandet med i AKU. <strong>St</strong>atistikk fra AKU publisereshver måned, og den er derfor en viktig indikatorfor den løpende utviklingen i sysselsettingen.SSB publiserer i tillegg en årlig registerbasertsysselsettingsstatistikk. Også denne dekker kunsysselsatte personer som er bosatt i Norge, meninkluderer personer som arbeider i utenlandskebedrifter. Totalantallet er avstemt mot totalnivåeti AKU. <strong>St</strong>atistikken gir mer informasjon omulike undergrupper enn AKU, herunder innvandrere,og er dermed en særlig nyttig kilde foranalyser av arbeidsinnvandring.Det foreligger også en egen årlig registerbasertstatistikk over sysselsatte på korttidsopphold,dvs. personer som arbeider i Norge uten åvære registrert bosatt fordi de forventer å oppholdeseg mindre enn seks måneder i landet.Dette omfatter midlertidige ansatte, grensependlere,utstasjonerte arbeidstakere og innleidei innenlandske og utenlandske bedrifter. Imotsetning til de andre statistikkene inngår ikkeselvstendige næringsdrivende i tallene for personerpå korttidsopphold.Innvandrere har stått for en stor del av oppgangeni sysselsettingen de siste årene. Ifølge registerbasertsysselsettingsstatistikk steg antall sysselsatteinnvandrere med om lag 39 000 personerfra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012, jf. figur 2.14B.Økt innvandring fra EU-landene i Øst-Europa forklarerom lag halvparten av oppgangen i fjor,omtrent som i året før. Ser vi på enkeltland, erPolen og Sverige de to største avsenderne. Omlag 30 pst. av økningen i sysselsatte innvandrere ifjor var personer på korttidsopphold, en klartstørre andel enn i de foregående årene. De øvrigevar bosatte innvandrere, jf. nærmere omtale iboks 2.6.Den markerte veksten i sysselsatte på korttidsoppholdi fjor er den viktigste forklaringen påat sysselsettingen slik den måles i kvartalsvisnasjonalregnskap (KNR) steg mer enn det somframkommer i AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.Alt i alt kan innvandrere,både bosatte og på korttidsopphold, ha stått forom lag to tredeler av den samlede oppgangen isysselsettingen fra 2004 og tre firedeler av vekstendet siste året slik denne er anslått i KNR.Andelen kan være enda noe høyere siden selvstendigenæringsdrivende ikke inngår i statistikkenfor sysselsatte på korttidsopphold.Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraftetter EØS-utvidelsen har avhjulpet flaskehalser inorsk økonomi. Samtidig har den medfølgendebefolkningsveksten bidratt til at sysselsettingendet siste tiåret har vært mer stabil målt som andelav befolkningen enn målt i antall personer. I juli(tremånedersperioden juni-august) var 68,8 pst. avden yrkesaktive befolkningen (15–74 år) i arbeid,når det justeres for normale sesongvariasjoner.Dette er 0,2 prosentenheter høyere enn i 3. kvartal2005. Få andre land har høyere sysselsettingsandelerenn Norge, og særlig er flere kvinner ogeldre yrkesaktive i Norge enn i mange andre land.Ifølge KNR har oppgangen i sysselsettingenfortsatt i første halvår i år, men i et noe laveretempo enn samme periode i fjor. Bildet understøttesav bedriftsundersøkelser fra Norges Bank ogNAV. Videre har andelen bedrifter som rapportererom mangel på arbeidskraft, avtatt de sistemånedene ifølge Norges Banks Regionalt nettverk.Knappheten på arbeidskraft er likevel fortsatthøy i bygge- og anleggsnæringen og på sørvest-landet.Tall fra AKU som dekker periodenfram t.o.m. august, viser at sysselsettingen harholdt seg høy utover første halvår.Samlet sett anslås det en oppgang i sysselsettingenpå 28 000 personer, eller 1,1 pst., fra 2012 til
40 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.3 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året førNivå2012Årliggj.snitt2003–2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Etterspørsel etter arbeidskraft:Utførte timeverk, mill 1 . . . . . . . . . 3 804 2,1 -2,0 0,1 1,8 2,0 0,8 1,2Gjennomsnittlig arbeidstid, timerper år 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 418 0,2 -1,6 0,6 0,4 -0,2 -0,3 0,1Sysselsetting, 1000 personer 2 . . . 2 682 1,9 -0,4 -0,5 1,3 2,2 1,1 1,0Tilgang på arbeidskraft:Befolkning 15–74 år, 1000personer 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 743 1,1 1,5 1,7 1,7 1,7 … …Arbeidsstyrken, 1000 personer 3,4 2 677 1,4 0,0 0,5 1,0 1,8 0,7 0,8Nivå:Yrkesandel (15–74 år) 3,5 . . . . . . . 72,4 72,8 71,9 71,4 71,5 70,9 70,5Yrkesandel (15–64 år) 3,5 . . . . . . . ... 80,2 79,1 77,9 78,3 … …AKU-ledige 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,4 3,5Registrerte arbeidsledige . . . . . . 2,9 2,7 2,9 2,7 2,5 2,5 2,61Justert for ulikt antall virkedager blir tallene for utførte timeverk 2,3 pst. i 2012, 1,4 pst. i 2013 og 0,9 pst. i 2014. For den gjennomsnittligearbeidstiden blir de virkedagsjusterte anslagene 0,2 pst i 2012, 0,3 pst. i 2013 og -0,2 pst. i 2014.2Sysselsatte personer ifølge nasjonalregnskapet. Tilsvarer bosatte og personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandskproduksjonsaktivitet.3Målt ved AKU. Årlig gjennomsnitt for 2003–2008 er justert for brudd i serien i 2006.4Arbeidsstyrken ifølge AKU. Tilsvarer summen av sysselsatte og arbeidsledige personer bosatt i Norge.5Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen. Enkelte forhold som påvirker yrkesandelen er omtalt i den løpende teksten.Kilder: NAV, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.2013 og ytterligere 28 000 personer, eller 1,0 pst.,fra 2013 til 2014, jf. tabell 2.3.Antall utførte timeverk økte mer enn antall sysselsattepersoner i fjor, når det justeres for at det varen arbeidsdag mindre enn året før. Dette kan bl.a.ses i sammenheng med at det samlede sykefraværetavtok med om lag 4 pst. fra 2011 til 2012 og meden nedgang i antall permitteringer i fjor. Fordi permitterteregnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet,vil en nedgang i antallet bidra til å øke sysselsattetimeverk, men ikke sysselsatte personer. Nedgangeni sykefraværet ser ut til å ha stoppet noeopp, og i første halvår i år lå sykefraværet om lag 1pst. høyere enn gjennomsnittet for 2012.Det har vært relativt små endringer i den gjennomsnittligearbeidstiden per sysselsatt det sistetiåret, bl.a. fordi andelen av de sysselsatte somjobber deltid har stabilisert seg. Fortsatt høyarbeidsinnvandring til Norge i næringer der heltids-og overtidsandelen er høy, trekker isolertsett den gjennomsnittlige arbeidstiden opp. Vridningeri alderssammensetningen i arbeidsstyrkenmed flere eldre trekker i motsatt retning, sideneldre arbeidstakere jobber noe mindre enn yngre.Samlet sett anslås antall utførte timeverk å økenoe mer enn sysselsatte personer i 2013, og littmindre i 2014, når det justeres for ulikt antallvirkedager.Også arbeidsstyrken har tatt seg klart opp desiste årene i takt med økt etterspørsel etterarbeidskraft. Arbeidsstyrken økte med 48 000 personerfra 2011 til 2012. Dette var omtrent som veksteni befolkningen i yrkesaktiv alder (15–74 år),slik at arbeidsstyrken målt i prosent av befolkningenendret seg lite. Den samlede yrkesandelen tilsvarte71,5 pst. i fjor. Aldersgruppen 15–24 årøkte sin yrkesdeltakelse ytterligere etter sterknedgang fra 2008 til 2010. Samtidig fortsatte denunderliggende oppgangen i yrkesandelen for personerover 60 år som startet ved århundreskiftet,jf. boks 2.7. For øvrige aldersgrupper var det kunmindre endringer i yrkesdeltakelsen i fjor. I inneværendeår har arbeidsstyrken fortsatt å øke, omlag i takt med oppgangen i befolkningen.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 41Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.7 Utviklingen i sysselsettingen blant eldreDet siste tiåret har sysselsettingen økt blant personerover 60 år. I 2012 var i underkant av 47 pst.av befolkningen i aldersgruppen 62–66 år sysselsattifølge AKU. Dette er om lag 10 prosentenheterhøyere enn for ti år siden. En liknendeutvikling er også registrert i andre land. OECDpeker i Employment Outlook 2013 på at et gradvishøyere utdanningsnivå og en bedre helse harbidratt til at eldre i større grad blir stående iarbeid. Konjunkturtilbakeslaget i etterkant avfinanskrisen rammet i relativ liten grad de eldste.I flere land har dessuten pensjonsreformerog andre tiltak styrket de økonomiske insentivenetil å stå lenger i arbeid. Dette er faktorersom også bidrar til å forklare utviklingen iNorge. I tillegg bidrar en kohorteffekt der yngrekvinner med større arbeidsmarkedtilnytningerstatter eldre med lavere yrkesdeltakelse, til åtrekke opp yrkesandelen for de eldre.Fra 2011 ble sentrale elementer i pensjonsreformeniverksatt. Det ble mulig å ta ut alderspensjonfra fylte 62 år, noe som isolert sett bidrotil at flere kunne ta ut pensjon tidligere enn før.Samtidig ble det åpnet for å kombinere arbeidog uttak av pensjon uten avkortning av alderspensjon.Det er flere forhold ved pensjonsreformensom kan bidra til å øke sysselsettingen framover.Muligheten til å ta ut pensjon uten avkortningav arbeidsinntekten fra fylte 62 år, økerinsentivene til å arbeide. Nye skatteregler foralderspensjonister fra 2011 gjør det også mergunstig enn før å kombinere arbeid og alderspensjon.Videre gir nøytrale uttaksregler høyerealderspensjon ved utsatt pensjonering. Flere elementervil få større effekt over tid. Det er vanskeligå anslå virkningene av pensjonsreformenpå sysselsettingen. Siden 2010 har det imidlertidvært en markert økning i sysselsettingen i dealdersklassene som særlig har blitt berørt avpensjonsreformen:– Så langt er det mange som har benyttet segav muligheten til å ta ut alderspensjon tidligereenn før. Tall fra NAV for 1. kvartal 2013viser at mer enn 80 pst. av de som var i arbeidda de startet mottak av alderspensjon, harfortsatt å jobbe.– Oppgangen i andelen arbeidstakere i aldersgruppen62–63 år har særlig vært sterk de tosiste årene, jf. figur 2.15.– Sysselsettingsandelen avtar relativt mye år forår blant de eldste i arbeidsstyrken. Endringeri alderssammensetningen i aldersgruppen62–66 år påvirker derfor den samlede andelensysselsatte i denne aldersgruppen. Når enser bort fra denne demografiske effekten, harNAV anslått at sysselsettingsandelen i aldersgruppen62–66 år økte med hele 5½ prosentenheterfra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2013.– NAV har sammenliknet utviklingen i sysselsettingeni sektorer som påvirkes forskjelligav reformen og finner at andelen som fortsetteri arbeid i aldersgruppen 62–66 år har øktspesielt mye blant de med rett til AFP i privatsektor. Dette underbygger at insentivene ipensjonsreformen har bidratt til økt sysselsetting.– Ifølge en analyse fra SSB har yrkesinntektenøkt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år fra2001 til 2011. Dette underbygger også atyrkesaktiviteten har økt for eldre.80706050403020Sysselsetting blant eldre1060-61 år 62-63 år62-66 år 64-66 år02000 2002 2004 2006 2008 2010 2012Figur 2.15 Sysselsetting for utvalgte aldersgrupper.Prosent av aldersgruppenKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.80706050403020100
42 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014ArbeidsledighetA. Arbeidsledighet. Pst. av arbeidsstyrken B. Registrert ledighet etter region. Pst. avarbeidsstyrken665Gj.snitt siste 25 årAKU-ledighet5Sørlandet44Nord-Norge33Østlandet21AKU-ledige (3 mnd. glidende gj.snitt)Registrerte helt ledige02001 2005 2009 2013210TrøndelagVestlandetJanuarseptember201320120 1 2 3 4Figur 2.16 ArbeidsledighetKilder: NAV, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Utviklingen i arbeidsstyrken framover vil bl.a.avhenge av omfanget av arbeidsinnvandringen.Den har i stor grad vært drevet av etterspørselenetter arbeidskraft og svingt med konjunkturene iøkonomien. Med en gunstig utvikling i norsk økonomi,kombinert med lav vekst og høy arbeidsledigheti store deler av Europa, vil Norge trolig fortsattvære attraktivt for arbeidsinnvandrere de nærmesteårene. <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå har på usikkertgrunnlag anslått at nettoinnvandringen i år ogneste år vil holde seg på om lag samme nivå som ide to foregående årene, for deretter å avta noe.Endringer i befolkningens sammensetning harsamlet sett bidratt til å trekke ned den samledeyrkesandelen i Norge med om lag ¼ prosentenhetper år fra 2008 til 2012. Det skyldes i stor grad atandelen eldre har økt. Vel 40 pst. av den totale veksteni befolkningen i yrkesaktiv alder i denne periodenhar vært i aldersgruppen 55–74 år. Også i denærmeste årene vil aldringen bidra til at den samledeyrkesandelen avtar selv om yrkesdeltakelsenfor ulike aldersgrupper holdes konstant. Økt yrkesaktivitetblant eldre, bl.a. som følge av pensjonsreformen,kan motvirke noe av denne nedgangen.Arbeidsstyrken anslås å vokse med 20 000 personer,eller 0,7 pst, fra 2012 til 2013 og med 22 000personer, eller 0,8 pst., fra 2013 til 2014.Arbeidsledigheten er lav både historisk og i etinternasjonalt perspektiv. Målt ved AKU var ledigheten3,2 pst. i 2012. Mot slutten av fjoråret økteAKU-ledigheten moderat, mens det hittil i år harvært mindre variasjoner, jf. figur 2.16A. I juli vardet 97 000 arbeidsledige personer, tilsvarende 3,6pst. av arbeidsstyrken, når det justeres for normalesesongvariasjoner. Antallet registrerteledige har økt noe i inneværende år, og var om lag6 500 personer høyere ved utgangen av septemberenn i fjor på samme tidspunkt. Målt som andelav arbeidsstyrken, er den registrerte ledigheten igjennomsnitt 2½ pst. hittil i år. Utviklingen siden ifjor har vært relativ lik for menn og kvinner i allealdersgrupper og i bortimot alle fylker, jf. figur2.16B. Fordelt på yrker har ledigheten blant byggoganleggsarbeidere økt mest det siste året.Antall permitteringer avtok klart fra 2011 til2012 og nedgangen har fortsatt i år. Permitteringerbenyttes i hovedsak av bedrifter i bygg oganlegg og i industrien, og tallene bekrefter inntrykketav høy aktivitet i deler av næringslivet. Iseptember var det registrert 2 700 helt og delvispermitterte, 500 færre enn på samme tid i fjor.Det legges til grunn i denne meldingen atarbeidsledigheten vil holde seg stabil framover.AKU-ledigheten anslås til 3,4 pst i 2013 og 3,5 pst.i 2014, mens den registrerte ledigheten anslås tilhenholdsvis 2,5 pst. og 2,6 pst.2.4 Petroleumssektoren<strong>St</strong>erk vekst i etterspørselen etter olje fra Kina ogandre framvoksende økonomier etter tusenårsskiftethar gitt kraftig oppgang i oljeprisen, jf. figur2.17A. De siste årene har også uro i flere oljepro-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 43Nasjonalbudsjettet 2014duserende land i Midtøsten og Nord-Afrika samtøkt usikkerhet om situasjonen mellom vestligeland og Iran bidratt til å trekke prisen opp. Forfjoråret sett under ett var oljeprisen 112 dollar perfat, om lag det samme som året før.Hittil i år har oljeprisen svingt mye. Økt usikkerhetom framtidig utvikling i internasjonal økonomiog en tilspissing av konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea bidro til at oljeprisen falt markertfra februar til april. Etter dette bidro førstkonflikten i Egypt og deretter tiltakende uro omsituasjonen i Syria til at oljeprisen tok seg oppigjen. I begynnelsen av oktober var oljeprisenrundt 110 dollar per fat, tilsvarende rundt 650 kroner.Dette er om lag på linje med gjennomsnittligoljepris hittil i år.Det er stor usikkerhet om utviklingen i oljemarkedetframover, både på etterspørsels- og tilbudssiden.Den økonomiske veksten i Kina ogandre framvoksende økonomier har avtatt, ogutsiktene framover er svakere. Et tilbakeslag iframvoksende økonomier vil kunne ha betydeligekonsekvenser for oljeprisen. På tilbudssiden erdet særlig stor usikkerhet om situasjonen i Midtøstenog Nord-Afrika. Det er også betydelig oppmerksomhetom hva produksjon av ukonvensjonellolje og gass vil bety for oljemarkedet på lengresikt. Fram til nå har produksjonen av skifergassog skiferolje hatt vesentlige følger for energiforsyningenførst og fremst i USA, men det erpåvist store forekomster av ressurser også imange andre land. Det er foreløpig usikkerhet omhvor mye av disse som det ut fra miljømessige ogøkonomiske hensyn vil være forsvarlig å utvinne.Prisingen i terminmarkedet tyder på forventningerom en viss nedgang i oljeprisen framover. Idenne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittligoljepris på 635 kroner i år og 600 kronerneste år (faste 2014-priser). For årene fra ogmed 2015 er oljeprisforutsetningen fra Perspektivmeldingen2013 beholdt, jf. figur 2.17B.Gassprisene har de siste årene økt klart langsommereenn oljeprisen, jf. figur 2.17C. Det sisteåret har spotprisen på gass i Europa stort settholdt seg rundt 2¼ kroner per standard kubikkmeter(Sm3). Lav økonomisk vekst og lave priserpå kull har isolert sett bidratt til å trekke ned gasspriseni Europa. Knapphet på LNG globalt hartrukket i motsatt retning. Prisen på den delen avnorsk gasseksport som selges på langsiktige kontrakterder prisen er knyttet opp mot prisen påolje, har vært noe høyere enn spotprisen på gass.Omfanget av indeksering mot oljeprodukter i kontrakterfor levering av gass har falt de siste årene,Etterspørsel og pris0A. Kumulativ vekst i oljeetterspørselsiden 1994. Millioner fat per dag1515129Ikke-OECD unntatt KinaOECDKina1296633001995 1998 2001 2004 2007 2010 2012B. Råoljepris. 2014-kroner per fat70070060060050050040040030030020020010010001970 1985 2000 2015 2030 2045C. Priser på norsk eksport. 2014-NOK/Sm 3 o.e.45004500400035003000PetroleumsprisOljeprisGasspris40003500300025002500200020001500150010001000500500002000 2002 2004 2006 2008 2011Figur 2.17 Etterspørsel og prisKilder: BP, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
44 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten2012 2013 2014 2015Virkning av en endringi oljeprisen på 10 kroneri 2014 på kontantstrømi 2014Forutsetninger:Råoljepris, kroner pr. fat. . . . . . . . . . . . . . . . 649 623 600 546Råoljepris, 2014-kroner pr. fat . . . . . . . . . . . 672 635 600 535Produksjon, mill. Sm 3 o.e . . . . . . . . . . . . . .– Råolje og NGL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 106 111 114– Naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 107 110 111Mrd. kroner:Betalte skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . 233 207 187 164 2,5Netto inntekt SDØE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 123 113 103 2,0<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . 395 344 314 282 4,5Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.og det ventes at den vil fortsette å falle framover. Idenne meldingen anslås gjennomsnittlig pris pånorsk gasseksport til 2,3 kroner per Sm3 i år, og2,15 kroner per Sm3 til neste år (faste 2014-priser).For årene fra og med 2015 er anslagene itråd med Perspektivmeldingen 2013, dvs. en prispå 2 kroner per Sm3 (faste 2014-priser). Det erbetydelig usikkerhet om utviklingen i gassmarkedeneframover. De lave prisene på ukonvensjonellgass i USA kan etter hvert få større konsekvenserogså for gassprisene i andre markeder, og produksjonenav skifergass kan øke også i andre områderenn i USA.Etter å ha avtatt gradvis siden toppen i 2004,økte produksjonen av petroleum på norsk sokkelnoe i fjor, jf. figur 2.18A. Ifølge tall fra Oljedirektoratetutgjorde produksjonen 225 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) i fjor,drøyt 40 mill. Sm3 o.e. mindre enn toppnivået i2004. Produksjonen av olje var på sitt høyeste i år2000 og er siden mer enn halvert. Fortsatt vekst iproduksjonen av gass har bidratt til å dempe nedgangeni den samlede produksjonen av petroleum.I framskrivingene er det antatt atpetroleumsproduksjonen vil avta i inneværendeår. Petroleumsproduksjonen anslås deretter å gågradvis opp fram mot 2021 for så å falle.<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheteni 2013 anslås til 344 mrd. kroner. Avdette utgjør betalte skatter og avgifter 60 pst.,mens nettoinntektene fra <strong>St</strong>atens direkte økonomiskeengasjement (SDØE) utgjør vel 35 pst.Anslaget for statens netto kontantstrøm er noenedjustert siden Revidert nasjonalbudsjett 2013.<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm anslås å avta noe fra iår til neste år, jf. figur 2.18B. Den anslåtte nedgangenmå ses i sammenheng med at det legges tilgrunn noe lavere petroleumspriser.Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definertsom nåverdien av framtidig årlig kontantstrømfra petroleumsvirksomheten fra og med2014, kan anslås til i underkant av 4 300 mrd.2014-kroner. I tråd med tidligere praksis leggesdet til grunn en realrente på 4 pst. ved beregningeneav formuen. <strong>St</strong>atens del av formuen, definertsom nåverdien av statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten, anslås til drøyt 4 000mrd. 2014-kroner. Beregningen er basert på forutsetningeneom petroleumspriser fra Perspektivmeldingen2013 og produksjonsutvikling i dennemeldingen. Avkastningen av kapitalen i <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland inngår ikke i disse beregningene.Petroleumsinvesteringene steg med 14 pst. ifjor, etter en tilsvarende vekst i 2011, jf. figur2.18C. De ti siste årene under ett har det værtsterk vekst i petroleumsinvesteringene som harbidratt til betydelig økt etterspørsel etter varer ogtjenester fra fastlandsbedriftene. <strong>St</strong>atens andel avinvesteringene har gjennomgående falt sidenbegynnelsen av 2000-tallet. Rapporteringer fra selskapeneviser at de venter videre vekst i investeringenei år og til neste år. I denne meldingen erdet lagt til grunn en vekst i petroleumsinvesteringenepå 9 pst. i år og 7,5 pst. til neste år.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 45Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.5 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2014. Prosentvis endring fra året førBNP Fastlands-Norge KPI Årslønn Arbeidsledighet 1DNB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aug 2013 2,0 2,1 3,5 3,8Swedbank First Securities . . Sep 2013 2,4 2,1 3,5 4Handelsbanken . . . . . . . . . . . Apr 2013 2,9 1,5 3,8 3,5LO. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2½ 2 .. 3½Nordea . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2,3 1,6 3,7 3,8Norges Bank . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2¼ 2¼ 4 3½NHO. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2 .. .. 4OECD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mai 2013 3,2 1,7 .. 3,3SEB Enskilda Banken . . . . . Aug 2013 2,7 1,8 3,8 3,5SSB. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mai 2013 3,0 1,9 3,8 3,5Gjennomsnitt. . . . . . . . . . . . . 2,5 1,9 3,7 3,6Finansdepartementet . . . . . Sep 2013 2,7 1,6 3½ 3,51I prosent av arbeidsstyrken.Kilder: Som angitt i tabellen.2.5 Usikkerheten i makroøkonomiskeanslagI denne meldingen anslås veksten i BNP Fastlands-Norgeå ta seg opp fra 2,2 pst. i 2013 til 2,7pst. i 2014. Selv om anslagene fra øvrige prognosemakereer forskjellige, venter de i gjennomsnitten litt lavere vekst i fastlandsøkonomien neste årenn anslagene i denne meldingen, jf. tabell 2.5.Makroøkonomiske prognoser er usikre. Nårprognosene utarbeides, er informasjonen om denøkonomiske situasjonen mangelfull, og det kankomme ny informasjon som endrer det økonomiskebildet. Økonomiens virkemåte er hellerikke fullt ut kjent, og hendelser som var vanskeligå forutse på prognosetidspunktet, kan inntreffe.Noen ganger kan endringene være store, slik somhøsten 2008 da finanskrisen gjorde at vekstenTabell 2.6 Treffsikkerhet i de makroøkonomiske prognoseneBNP Fastlands-Norge 1 Konsumpriser 2 Sysselsetting,timeverk 1Nasjonalbudsjettet året førGjennomsnittlig årlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,3 2,5 0,4Gjennomsnittlig avvik mellom anslag og foreløpignasjonalregnskap (absoluttverdi) . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 - 1,1Gjennomsnittlig avvik mellom anslag og endelignasjonalregnskap (absoluttverdi) . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 0,7 1,1Foreløpig regnskap (Utsynsregnskapet)Gjennomsnittlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 - 0,8Spredning (standardavvik) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 - 1,5Endelig regnskapGjennomsnittlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 2,4 0,6Spredning (standardavvik) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 1,0 1,71Beregnet for perioden 1973–2010.2Beregnet for perioden 1989–2010. Inflasjonen var vesentlig høyere på 80-tallet og tallene før 1989 gir dermed et dårlig sammenlikningsgrunnlag.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
46 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014PetroleumsvirksomhetenA. Produksjon av petroleum på norsk sokkel.Mill. Sm3 o.e.300250300250internasjonalt på kort tid ble snudd til en kraftignedgang. Slike hendelser er en del av forklaringenpå at veksten i produksjon og sysselsetting variererfra år til år. Til tider kan økonomien bli utsattfor så kraftige sjokk at endringene i aktivitetsnivåetframstår mer som trendbrudd enn som svingningerrundt en mer stabil vekstbane.2001501005001970 1985 2000 2015 2030 2045B. <strong>St</strong>atens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.Mrd. 2014-kroner50040030020010001970 1985 2000 2015 2030 2045C. Petroleumsinvesteringer.Mrd. 2012-kronerFigur 2.18 Petroleumsvirksomheten200150100Kilder: Macrobond, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet,Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.5005004003002001002002001801801601601401401201201001008080606040402020001980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 20140Historisk treffsikkerhetI ettertid kan prognosenes treffsikkerhet vurderesved å sammenlikne anslagene med den faktiskeutviklingen. I figur 2.20 er Finansdepartementetsanslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge sammenliknet med endelige nasjonalregnskapstall.Anslagene er hentet fra de årlige nasjonalbudsjettenesom legges fram i begynnelsen avoktober hvert år og gjelder det påfølgende året.Det synes å være en klar tendens til at anslageneundervurderer konjunktursvingningene.Tabell 2.6 viser gjennomsnittlig vekst i sentralemakroøkonomiske størrelser ifølge foreløpig ogendelig nasjonalregnskap, samt anslag gitt i nasjonalbudsjetteneåret før. Foreløpige og endeligenasjonalregnskapstall kan avvike betydelig frahverandre i enkelte år. Det kan skyldes innarbeidingav ny informasjon eller endrede beregningsmetoderog definisjoner. For perioden 1973–2010 har anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge i nasjonalbudsjettene i gjennomsnitt værtgodt i tråd med de foreløpige nasjonalregnskapstallene.Både anslagene og det foreløpige nasjonalregnskapetundervurderte imidlertid vekstratenmed noen tideler sammenliknet med endeligeregnskapstall. Anslaget for timeverksveksten harogså vært litt lavere enn endelige regnskapstall,mens de foreløpige regnskapstallene gjennomgåendeovervurderer veksten i timeverkene. Anslagetfor veksten i konsumprisene har i gjennomsnittvært godt i tråd med de endelige tallene.Målt i absoluttverdi har anslagene for veksten ifastlandsøkonomien og sysselsettingen i gjennomsnittbommet med over 1 prosentenhet både i forholdtil foreløpige og endelige nasjonalregnskapstall.For konsumprisene har anslagene bommetmindre, i underkant av ¾ prosentpoeng i forholdtil endelige tall. Når en beregner gjennomsnittetav de absolutte prognosefeilene, vil ikke bom påoversiden og undersiden utlikne hverandre.Anslag for BNP Fastlands-Norge framkommersom summen av anslagene for en rekke etterspørselsposter,hvorav privat konsum er den største.Vekstratene i konsumet varierer relativt lite fra årtil år, jf. tabell 2.7. Utviklingen i fastlandsbedriftenesbruttoinvesteringer varierer derimot mye.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 47Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.8 Utviklingen på mellomlang siktAnslagene i denne meldingen innebærer at veksteni fastlandsøkonomien i år vil være noelavere enn gjennomsnittet for de siste 40 årene,mens den til neste år anslås å bli litt høyere. Forårene 2015–2020 anslås en vekst i BNP Fastlands-Norgeom lag på linje med gjennomsnittetfor de siste 40 årene. Veksten i antall timeverkanslås til om lag 1 pst. per år og veksten iarbeidsproduktiviteten til 1½ pst., jf. figur 2.19.Etterspørselsbildet er bl.a. basert på at densterke veksten i petroleumsinvesteringene desiste årene avtar til en gjennomsnittlig vekst påunder 1 pst. per år i perioden 2015–2020. Etterspørselsimpulsenfra finanspolitikken anslås pålinje med den gjennomsnittlige årlige budsjettimpulseni den perioden handlingsregelen harvært styrende for finanspolitikken. Arbeidsledighetenanslås å holde seg om lag på dagensnivå.Anslått vekst i timeverkene i perioden 2015–2020 er høyere enn gjennomsnittet for de siste40 årene, men lavere enn i den sterke konjunkturoppgangenfra 2004–2007. I tråd med middelalternativeti <strong>St</strong>atistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivinger det lagt til grunn atarbeidsinnvandringen til Norge fortsetter.Arbeidsinnvandrere fra EU utgjør den størsteandelen. Aldringen av befolkningen i Norgebidrar på den annen siden isolert sett til å trekkened veksten i arbeidsstyrken framover. Over tidventes pensjonsreformen å motvirke denneeffekten.I årene under og i etterkant av finanskrisenavtok veksten i arbeidsproduktiviteten markert,jf. figur 2.19. Dette må ses i sammenheng medkonjunkturtilbakeslaget. Bedriftene holdt påkompetanse og kapasitet i påvente av bedredemarkedsforhold, et trekk vi har sett i mangeandre europeiske land. Produktivitetsvekstentok seg imidlertid litt opp igjen i fjor, jf. ogsåomtale i avsnitt 6.2. Framover anslås veksten iproduktiviteten å øke noe, men ikke helt opp tilgjennomsnittet for de siste 40 årene. Både aldringenav befolkningen og økt innslag avarbeidsintensive tjenesteytende næringer i økonomienkan peke i en slik retning.Utviklingstrekk på mellomlang siktA. BNP Fastlands-Norge og AKU-ledighet.Prosentvis vekst fra året før og nivå i prosentav arbeidsstyrken 1886BNP for Fastlands-NorgeAKU-ledighet6B. Vekst i BNP for Fastlands-Norgedekomponert i bidrag fra arbeidsproduktivitetog timeverksvekst. Prosent664ProduktivitetTimeverk44Ledighet42220BNPvekst2000-2-22000 2004 2008 2012 2016 2020-21971-20122004-20072008-20092010-20142015-2020-2Figur 2.19 Utviklingstrekk på mellomlang sikt1Anslagene for 2015–2020 er oppgitt som gjennomsnitt for perioden.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
48 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.7 Etterspørselskomponenter. Prosent av BNP for Fastlands-Norge og standardavvik i volumvekstratenfor siste 25 årProsentvis andel avBNP Fastlands-Norge¹¹ I 2012.² Inkluderer eksport av skip, plattformer og fly, tradisjonelle varer, reisetrafikk og andre tjenester.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.<strong>St</strong>andardavviki volumvekstratePrivat konsum 53,4 1,9Offentlig konsum 28,2 1,5Bruttoinvesteringer Fastlands-Norge 18,6 8,6Herav: Bedrifter 8,2 12,0Eksport fra Fastlands-Norge² 21,0 4,11086420-2BNP for Fastlands-NorgePrognosefeilBNP for Fastlands-Norge-41970 1980 1990 2000 2010Figur 2.20 Faktisk utvikling og prognosefeilKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Etterspørselskomponenter som varierer mye, ervanskeligere å anslå enn de som utvikler seg merstabilt.Konsekvenser av andre forløp for viktigeetterspørselskomponenterDe makroøkonomiske anslagene i denne meldingener basert på en rekke forutsetninger omutviklingen på ulike områder, herunder også utenforNorge. Betydningen av endrede forutsetningerkan illustreres ved virkningsberegninger påden makroøkonomiske modellen MODAG. Iberegningene gjøres det tekniske forutsetningerom en uendret budsjettpolitikk og uendret rente1086420-2-4og valutakurs. Beregningene gir dermed ikkealternative prognoser for den økonomiske utviklingen,men sier likevel noe om den relative betydningenav ulike forstyrrelser.De siste månedene har utviklingen internasjonaltvist tegn til bedring. Bedringen må ses i lys avomfattende tiltak i mange land, herunder en sværtekspansiv pengepolitikk. På noe sikt vil imidlertidde sterke vekstimpulsene fra pengepolitikkenmåtte avta. Det er stor usikkerhet om hvordandette vil påvirke utviklingen i ulike etterspørselskomponenter.Det kan derfor ikke utelukkes atutviklingen ute blir svakere enn lagt til grunn. Påden annen side ser vi nå tegn til bedring i flereland samtidig. Dersom denne utviklingen fortsetter,kan oppgangen i de ulike landene gjensidigforsterker hverandre og bidra til en kraftigereoppgang internasjonalt enn anslått i denne meldingen.Høyere vekst hos våre handelspartnereenn lagt til grunn vil gi sterkere etterspørsel ettervarer og tjenester fra tradisjonelle eksportrettedenæringer i Norge. Beregninger på MODAG indikererat fem pst. økning i etterspørselen fraeksportmarkedene isolert sett vil trekke opp BNPfor Fastlands-Norge med vel ¼ prosentpoeng etterett år. Virkningen kan bli større enn dette dersomogså prisene på norsk eksport skulle øke, ellerdersom endrede forventninger om utviklingenframover raskt slår ut i bedriftenes investeringer.<strong>St</strong>igende oljepris har i flere år gitt sterk vekst ipetroleumsinvesteringene. Det har bidratt til øktetterspørsel etter varer og tjenester fra fastlandsbedriftene.I denne meldingen er petroleumsinvesteringeneanslått å øke med 7,5 pst. i 2014.Ifølge beregninger på MODAG bidrar dette til åtrekke opp BNP Fastlands-Norge med om lag ¼prosentpoeng neste år sammenliknet med et forløpder investeringene ikke øker fra 2013 til 2014.Oljeinvesteringene fluktuerer erfaringsmessig
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 49Nasjonalbudsjettet 2014mye og er derfor en av de størrelsene det er vanskeligstå anslå utviklingen i. Det kan ikke utelukkesat utviklingen blir sterkere enn lagt til grunn.Samtidig kan en svakere utvikling i Kina gi nedgangi oljeprisen og lavere petroleumsinvesteringer.Etter markert oppgang i 2008 og 2009 har husholdningenessparing holdt seg høy, jf. omtale iboks 2.4. Spareraten er i denne meldingen anslåttå holde seg på i overkant av 8 pst. både i år ogneste år. Med store gjeldsforpliktelser for husholdningeneog fortsatt usikkerhet om den videreøkonomiske utviklingen internasjonalt, kan oppgangeni husholdningenes nettofinansinvesteringerbli større enn lagt til grunn i denne meldingen.Ifølge beregninger på MODAG vil en økningi spareraten på 1 prosentpoeng trekke BNP Fastlands-Norgened med i underkant ½ prosentpoengetter ett år. Samtidig er spareraten nå høy sett i ethistorisk perspektiv. Hvis dette gir et godt bilde avde underliggende forholdene, er det rom for atveksten i privat forbruk kan bli høyere enn lagt tilgrunn.Fare for tilbakeslagI perioder med høy vekst kan det bygge seg oppstore ubalanser i økonomien, for eksempel i formav sterk vekst i bolig- og eiendomspriser og i privatsektors gjeld. Slike ubalanser kan bli etterfulgtav kraftige tilbakeslag. Våre egne og andre landserfaringer tilsier at økonomiske tilbakeslag ersærlig dype og langvarige når de har sitt opphav ifinansielle ubalanser. Både den internasjonalefinanskrisen og tilbakeslaget i norsk økonomi iandre halvdel av 1980-tallet og tidlig på 1990-talleter eksempler på dette.Norsk økonomi ble forholdsvis mildt rammetav den internasjonale finanskrisen. Lånemarkedenestoppet opp høsten 2008, og BNP Fastlands-Norge falt fra 2008 til 2009, det første året mednedgang siden 1989. Tilbakeslaget ble møtt medkraftfulle tiltak overfor bankene og i finans- ogpengepolitikken. Dette bidro til at nedgangen blesvakere og varte kortere enn hos mange av vårehandelspartnere.I liket med situasjonen i første halvdel av 1980-tallet understøttes veksten i økonomien også i dagav en høy oljepris, denne gangen drevet av densterke veksten i Kina og andre framvoksende økonomier,jf. omtale i avsnitt 2.1.3. Andre likhetstrekker lave lånekostnader, høye bolig- og eiendomspriserog høy og stigende gjeld blant bådehusholdninger og bedrifter. Husholdningenesgjeld har aldri vært høyere enn nå.Samtidig har todelingen i norsk økonomi tiltatt.En stadig større del av norske bedrifter harproduksjon rettet mot petroleumsnæringen. Dettegjør norsk økonomi sårbar for et fall i oljeprisen.Hvis oljeprisen skulle falle markert, ville detkunne stille store krav til omstillingsevnen ibedrifter og arbeidsmarkedet. Et høyt kostnadsnivåog svak etterspørsel fra Europa gjør detekstra krevende for bedrifter å omstille aktivitetentilbake mot mer tradisjonelle eksportmarkeder.Ifølge Norges Banks regionale nettverk vurdererbedriftene sin egen omstillingsevne som begrensetdersom de blir stilt overfor et fall i etterspørselenfra petroleumsvirksomheten. Den underliggendeutfordringen er gradvis å redusere kostnadsforskjellenmot utlandet samtidig som ressursutnyttelsenholdes oppe.Et markert fall i oljeprisen, for eksempel somfølge av lavere vekst i Kina, vil dermed kunne føretil redusert aktivitet i fastlandsøkonomien ogøkende arbeidsledighet. Dette ville stille norskøkonomi overfor betydelige tilpasningsproblemer.En svakere krone vil i noen grad kunne dempeutfordringene for næringslivet, slik vi også så i2008/2009. Dette krever imidlertid at kronesvekkelsenikke veltes over i høyere lønninger, slik tilfelletvar midt på 1980-tallet. Den gangen tok detmange år med høy ledighet før kostnadsnivåetkom mer i balanse med situasjonen hos våre handelspartnere.En kraftig nedgang i bytteforholdetvil også kunne gi et fall i boligprisene, samtidigsom flere husholdninger kan få problemer med åbetjene gjelden sin. Erfaringer har lært oss atdette i neste omgang kan lede til problemer forbåde foretak og banker. Det er derfor viktig at deti gode tider bygges reserver til å møte tilbakeslagsom kan komme, både på statens hånd og i banker,husholdninger og foretak. Finanspolitikk ogfinansiell stabilitet er omtalt i kapittel 3.
50 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 20143 Den økonomiske politikkenHovedmålene for Regjeringens økonomiske politikker arbeid for alle og en rettferdig fordeling avgoder og byrder. Petroleumsinntektene setterNorge i en gunstig situasjon sammenliknet medmange andre land. Over tid er det likevel veksten ifastlandsøkonomien som betyr mest for utviklingeni velferd og levekår i Norge. Den økonomiskepolitikken må legge til rette for en stabil økonomiskutvikling, høy sysselsetting og en effektivbruk av ressursene.Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningenog nivået på statens utgifter og inntekter, herunderskatter og avgifter. En hovedoppgave forbudsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapetsmidler til forbruk, investeringer og overføringerslik at vi over tid får mest mulig velferd. Samtidigmå politikken støtte opp under arbeid og verdiskaping.Det innebærer at budsjettpolitikkenbåde må bidra til en stabil økonomisk utvikling,og at den må være opprettholdbar over tid.Inntektene fra petroleumsvirksomheten erbasert på uttapping av en ikke-fornybar naturressursog vil etter hvert bli mindre. Dette stiller kravtil rammeverket for den økonomiske politikken.Handlingsregelen og sparingen i <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland legger til rette for en langsiktigforvaltning av petroleumsformuen, slik at denogså kommer framtidige generasjoner til gode.Handlingsregelen bidrar til at budsjettpolitikkenmå støtte opp under en stabil utvikling i produksjonog sysselsetting. Budsjettpolitikken er nærmereomtalt i avsnitt 3.1.Den økonomiske politikken må ses i et langsiktigperspektiv. Til tross for dagens overskudd ioffentlige budsjetter, innebærer en aldrendebefolkning at finanspolitikken vil bli stilt overforstore utfordringer på litt lengre sikt. Bærekraften ivelferdsordningene og langsiktige utviklingstrekk ioffentlige finanser er nærmere drøftet i avsnitt 3.2.Kommunene og fylkeskommunene er ansvarligefor viktige velferdstjenester. Gitt gjeldendelover og regelverk, styres aktiviteten i kommunesektoreni hovedsak gjennom de inntektsrammene<strong>St</strong>ortinget fastsetter. Kommuneforvaltningensøkonomi omtales i avsnitt 3.3.Retningslinjene for pengepolitikken etablererfleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for NorgesBanks rentesetting. Den operative gjennomføringenav pengepolitikken skal rettes inn mot enårsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5pst. Samtidig skal pengepolitikken bidra til en stabilutvikling i produksjon og sysselsetting. Budsjett-og pengepolitikken må virke sammen for åbidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Pengepolitikkener omtalt i avsnitt 3.4.Finansiell stabilitet er avgjørende for en stabiløkonomisk utvikling. Vi har finansiell stabilitetnår det finansielle systemet er solid nok til å formidlefinansiering, utføre betalinger og omfordelerisiko på en tilfredsstillende måte, også i nedgangstider.Finansiell stabilitet er omtalt i avsnitt3.5. Nærmere regler for opplegget med såkaltmotsyklisk kapitalbuffer er omtalt i avsnitt 3.6.Sysselsettingspolitikken skal bidra til at flestmulig deltar i arbeidslivet og til at arbeidskraftenfinner anvendelse der det er størst behov for den.Høy sysselsetting vil også gjøre det lettere å møtede langsiktige budsjettutfordringene knyttet til enaldrende befolkning. Et velfungerende arbeidsmarkedvil også bidra til at arbeidsledigheten holdeslav. Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidratil at lønnsdannelsen fungerer godt, slik atarbeidsledigheten blir lav og sysselsettingen høy.Det er da viktig at kostnadsveksten i Norge ikkekommer ut av kurs i forhold til utviklingen hosvåre handelspartnere. Gjennomføringen av lønnsoppgjøreneer partenes ansvar. Sysselsettings- oginntektspolitikken omtales i avsnitt 3.7.Klimaendringene er den største miljøutfordringenverdenssamfunnet står overfor. Regjeringensklimapolitikk omtales i avsnitt 3.8.3.1 Budsjettpolitikken3.1.1 Retningslinjene for budsjettpolitikkenRegjeringen legger handlingsregelen til grunn forbudsjettpolitikken. Handlingsregelen er en planfor gradvis å fase oljeinntektene inn i norsk økonomi,ved at det oljekorrigerte underskuddet påstatsbudsjettet øker om lag i takt med veksten i
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 51Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.1 Retningslinjer for budsjettpolitikken – handlingsregelenRegjeringen <strong>St</strong>oltenberg I la i <strong>St</strong>.meld. nr. 29(2000–2001) fram følgende retningslinjer forbudsjettpolitikken (handlingsregelen), som etflertall i <strong>St</strong>ortinget sluttet seg til:– Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien,om lag i takt med utviklingen i forventetrealavkastning av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland anslått til 4 pst. av fondskapitalen.– Det legges vekt på å jevne ut svingninger iøkonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelseog lav arbeidsledighet.Handlingsregelen legger til rette for en stabilutvikling i norsk økonomi både på kort og langsikt:– <strong>St</strong>atsbudsjettet skjermes fra virkningene avsvingninger i petroleumsinntekter. Innbetalingenefra petroleumsvirksomheten til statenplasseres i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland, mensdet over tid er den forventede realavkastningensom skal brukes. Det innebærer at kortsiktigeendringer i olje- og gass inntektene fårlite å si for budsjettpolitikken, samtidig sompetroleumsformuen også kommer framtidigegenerasjoner til gode.– De automatiske stabilisatorene i budsjettet fårvirke. Fra år til år måles bruken av petroleumsinntekterved det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet, og ikke det oljekorrigerteunderskuddet. Dette innebærer at overføringenefra fondet til budsjettet tillates å øke nårskatteinntektene faller i en lavkonjunktur,mens det er omvendt i en høykonjunktur. Påden måten skjermes budsjettets utgiftssidefra konjunkturelle svingninger i skatteinntektene.– Handlingsregelen åpner for at budsjettpolitikkenkan benyttes til å stabilisere produksjon ogsysselsetting. I perioder med lav kapasitetsutnyttingog høy ledighet kan en bruke mer ennforventet realavkastning av fondskapitalen forå stimulere produksjon og sysselsetting. Motsattvil det være behov for å holde igjen ifinanspolitikken i perioder med høy aktivitet iøkonomien.– Handlingsregelen legger til rette for en gradvisinnfasing av petroleumsinntekter. Ved storeendringer i fondskapitalen, eller i forhold sompåvirker det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet, skal konsekvensene for brukenav petroleumsinntekter jevnes ut overflere år. En jevn innfasing av petroleumsinntektenebidrar til å redusere faren for brå ogstore omstillinger mellom konkurranseutsatteog skjermede næringer.– Handlingsregelen og fondskonstruksjonenbidrar til å stabilisere markedet for norske kroner.Gjennom pensjonsfondet blir hoveddelenav statens inntekter fra olje og gass investert iutlandet. Ved at valutainntektene plasseres iutlandet, legges det til rette for bedre balansei markedet for norske kroner. Virkningen påkronekursen av svingninger i oljeprisen dempes.– Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet ombruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi.På den måten støtter rammeverket forfinanspolitikken opp under pengepolitikkenog legger et grunnlag for mer stabile forventninger,både om pris- og lønnsutviklingen og ivalutamarkedet.forventet realavkastning av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekterdet enkelte år tilpasses konjunkturene.Rammeverket legger således til rette for å brukebudsjettet til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi,jf. boks 3.1.Dagens store overskudd på statsbudsjettet og i<strong>St</strong>atens pensjonsfond er ikke uttrykk for en tilsvarendehandlefrihet i budsjettpolitikken over tid.De høye inntekter fra petroleumsvirksomhetenhar et motstykke i en reduksjon av gjenværendepetroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektenepå varig basis, må vi frikoble denløpende bruken av midlene fra de årlige innbetalingenetil staten. De budsjettpolitiske retningslinjeneivaretar dette hensynet.<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenoverføres i sin helhet til <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland. Over tid er det realavkastningenav fondet som skal brukes, men bruken er ikkeøremerket til bestemte formål. På denne måtenskjermes utviklingen i offentlige utgifter fra virkningeneav svingende priser på olje og gass, samtidigsom staten bygger opp en betydelig finansformuei fondet. Også den faktiske avkastningen ifondet svinger svært mye fra år til år. Den forventederealavkastningen på 4 pst. er en referanse forarbeidet med de årlige budsjettene. Utviklingen i
52 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014offentlige utgifter skjermes dermed også i vesentliggrad fra svingninger i avkastningen i fondet.Handlingsregelen gir en rettesnor for uttaketfra fondet over tid, men fastlegger ikke nivået påstatsbudsjettets utgifter eller øvrige inntekter.Regjeringen vil holde det samlede skatte- ogavgiftsnivået uendret, i tråd med den politiskeplattformen fra Soria Moria. Sammen med handlingsregelensetter skattenivået en ramme forbudsjettets utgifter som Regjeringen prioritererinnenfor.<strong>St</strong>atens utgifter finansieres av skatteinntekter,avgifter, brukerbetaling, renter og utbytte. Hvisdet finanspolitiske rammeverket skal oppfylle sineformål, kan det ikke etableres ordninger der ordinærestatlige utgifter holdes utenom det oljekorrigerteunderskuddet. Et helhetlig budsjett gir ogsådet beste grunnlaget for å prioritere mellom ulikeformål innenfor rammer som ivaretar hensynet tilen balansert utvikling i økonomien og bærekrafteni offentlige finanser.Regjeringen legger vekt på hensynet til enbalansert økonomisk utvikling når budsjettpolitikkenutformes. For å dempe virkningene på norskøkonomi av finanskrisen og det internasjonaleøkonomiske tilbakeslaget ble finanspolitikken lagtom i kraftig ekspansiv retning i 2009. Det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet ble brakt opppå et nivå over forventet realavkastning av fondet.Nedgangskonjunkturene i Norge snudde tidlig ogsiden 2010 har bruken av oljepenger igjen værtunder forventet fondsavkastning.Hensynet til balansen i norsk økonomi og vilkårenefor konkurranseutsatte næringer taler fortilbakeholdenhet i bruken av petroleumsinntekterogså i 2014. Regjeringens forslag til budsjett viløke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetsom andel av trend-BNP for Fastlands-Norge medom lag ¼ prosentenhet. En slik impuls svarer tilden gjennomsnittlige innfasingen i de årene handlingsregelenså langt har virket. Bruken av oljeinntekteranslås til 135 mrd. kroner, som er 54mrd. kroner under 4-prosentbanen i 2014.På lengre sikt står vi overfor store utfordringeri budsjettpolitikken som følge av en aldrendebefolkning. Vi har nå flere tiår bak oss der befolkningsutviklingeni Norge har vært forholdsvisgunstig for offentlige finanser, men denne utviklingenhar nå snudd. Etter å ha falt jevnt siden tidligpå 1990-tallet begynte andelen i befolkningensom er eldre enn 66 år å vokse i 2010. Denneutviklingen vil fortsette i tiårene framover og medføreøkte utgifter til bl.a. pensjoner, helse ogomsorg. Sparingen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond vilbidra til å finansiere disse utgiftene. Langsiktigebudsjettframskrivinger viser likevel at vi etterhvert vil stå overfor store utfordringer i finanspolitikken.3.1.2 Gjennomføringen avbudsjettpolitikken i 2013I Nasjonalbudsjettet 2013 ble det lagt opp til et omlag nøytralt budsjett for 2013, dvs. at det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet steg om lag itakt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Underskuddetpå statsbudsjettet ble anslått til 125,3mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekterutenom og korrigerer for virkningen avkonjunkturene, jf. tabell 3.1.Endringene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2013 brakte det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet ned til 124,6 mrd. kroner.Reduksjonen skyldes bl.a. lavere utgifter i folke-Tabell 3.1 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Anslag for 2013 gitt på ulike tidspunkt. 1 Mrd. kronerNB13 Endring RNB13 Endring NB14Oljekorrigert underskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123,7 -0,8 122,9 -6,4 116,5<strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert underskudd. . . . . . . . . . . . . 125,3 -0,7 124,6 -4,1 120,5Forventet realavkastning (4 %-banen) . . . . . . . . . . . . . 151,7 1,3 153,0 0,0 153,0Avstand til 4 %-banen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -26,4 -1,9 -28,3 -4,1 -32,5Memo (prosentenheter):Budsjettimpuls 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,1 0,5 0,6 -0,1 0,5Reell, underliggende utgiftsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 1,0 3,4 -0,5 2,91Nasjonalbudsjettet 2013 (NB13), Revidert nasjonalbudsjett 2013 (RNB13) og Nasjonalbudsjettet 2014 (NB14).2Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikererat budsjettet virker ekspansivt.Kilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 53Nasjonalbudsjettet 2014trygden. Anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra4 til 3½ pst., noe som reduserer statsbudsjettetsinntekter og utgifter om lag like mye. Utenom dettevar anslaget for skatter og avgifter i 2013 uendret.Ny informasjon tilsier at anslaget for underskuddeti 2013 settes ytterligere ned til 120,5 mrd.kroner, først og fremst som følge av lavere utgifter.Det anslåtte strukturelle, oljekorrigerte underskuddeter knapt 33 mrd. kroner mindre enn forventetfondsavkastning, anslått til 4 pst. av kapitaleni fondet ved inngangen til året.Den samlede skatte- og avgiftsinngangen tilstaten har hittil i år vært om lag som forutsatt.Høy vekst i forskuddstrekkene peker imidlertid iretning av at skatteinntektene til kommuner ogfylkeskommuner kan bli litt høyere i år enn tidligereanslått.Budsjettet for 2013 anslås nå å gi en positivetterspørselsimpuls på 0,5 prosentenheter, måltved endringen i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge.At budsjettet målt ved denne indikatorenframstår som mer ekspansivt nå enn i fjorhøst, skyldes at det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet for 2012 anslås lavere enn i Nasjonalbudsjettet2013, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett2013. Budsjettimpulsen for 2012 og 2013under ett er om lag som anslått i fjor høst.Det samlede overskuddet på statsbudsjettet ogi <strong>St</strong>atens pensjonsfond i 2013 anslås til 357 mrd.kroner. Dette er om lag som anslått i Revidertnasjonalbudsjett 2013.Markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland ved utgangen av 2013 anslås til 4 729 mrd.kroner. Dette er 218 mrd. kroner høyere enn lagttil grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Oppjusteringenskyldes en god utvikling i finansmarkedenede siste månedene, men også at krona har svekketseg noe. En svekkelse av krona øker verdien avfondet målt i norske kroner. Økt fondskapital somhar sitt motstykke i svakere krone, øker imidlertidikke den internasjonale kjøpekraften av fondet.Det er betydelig usikkerhet om den videre utviklingeni både kronekurs og internasjonale finansmarkeder.3.1.3 <strong>St</strong>atsbudsjettet og <strong>St</strong>atenspensjonsfond i 2014Finanspolitikken må bidra til en utvikling i produksjonog sysselsetting som er forenelig med lavog stabil inflasjon, en kostnadsmessig konkurranseevnesom gir grunnlag for langsiktig balanse iutenriksøkonomien, et gjeldsnivå for næringslivog husholdninger som er opprettholdbart ogbærekraftige statsfinanser. Av hensyn til balanseni norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet ogutsiktene for konkurranseutsatte næringer, er detnå viktig å vise varsomhet i bruken av oljepenger.Med en budsjettimpuls på om lag ¼ prosentenhetkan bruken av petroleumsinntekter i 2014anslås til 135 mrd. kroner, jf. figur 3.1. Det tilsvarer5,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Omlag hver tiende krone som brukes over offentligeA. <strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert underskudd ogforventet realavkastning av <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland. Mrd. 2014-kroner200<strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert175underskudd15012510075504 pst. realavkastningHovedtrekk i finanspolitikken2001751501251007550B. <strong>St</strong>atsbudsjettets reelle, underliggendeutgiftsvekst. Prosentvis endring fra året før65432165432125250002001 2003 2005 2007 2009 2011Figur 3.1 Hovedtrekk i finanspolitikkenKilde: Finansdepartementet.02014-1-11985 1990 1995 2000 2005 2014
54 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og <strong>St</strong>atens pensjonsfond. Mrd. kronerRegnskapAnslag2011 2012 2013 2014Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 223,5 1 290,7 1 286,0 1 295,01 Inntekter fra petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372,2 421,1 373,9 344,11.1 Skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209,7 232,7 206,5 186,51.2 Andre petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162,6 188,4 167,4 157,62 Inntekter utenom petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . 851,3 869,6 912,0 950,92.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . 777,5 807,4 855,2 896,92.2 Andre inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73,7 62,2 56,8 54,0Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 952,1 996,1 1 058,5 1 114,01 Utgifter til petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,4 25,6 30,0 30,02 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . 930,7 970,5 1 028,5 1 084,0Overskudd på statsbudsjettet før overføring til <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271,4 294,6 227,5 181,0- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten . . . . . . . 350,8 395,5 343,9 314,1= Oljekorrigert overskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -79,4 -100,9 -116,5 -133,1+ Overført fra <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . 84,2 104,6 116,5 133,1= Overskudd på statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,8 3,7 0,0 0,0+ Netto avsatt i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . 266,6 290,9 227,5 181,0+ Rente- og utbytteinntekter mv. i <strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . 103,0 115,3 129,4 146,6= Samlet overskudd i statsbudsjettet og <strong>St</strong>atens pensjonsfond 374,4 409,9 356,9 327,6Memo:Markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland 1 . . . . . . . . . 3 308 3 825 4 729 5 203Markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfond 1 . . . . . . . . . . . . . . . 3 437 3 970 4 882 5 366Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner 1 . . . . . . . . . . 5 189 5 478 5 763 6 0441Ved utgangen av året.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.budsjetter hentes fra <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland.Det utgjør om lag 26 000 kroner per innbygger.Avstanden til banen for forventet fondsavkastning(4-prosentbanen) anslås å øke til 54 mrd. kroneri 2014, opp fra 33 mrd. 2014-kroner i 2013 ognær null i 2009 og 2010. Den økte avstanden tilbanen for forventet fondsavkastning må ses i sammenhengmed sterk vekst i fondskapitalen somfølge av høye inntekter fra petroleumsvirksomheten,god avkastning i fondet og svakere krone.Målt som andel av fondskapitalen ved inngangentil budsjettåret kan bruken av oljeinntekter anslåstil 2,9 pst. i 2014. Dette er samme nivå som i 2011,men litt lavere enn i 2012 og 2013.De siste tre årene har det kommet mangegode nyheter som har bidratt til å bringe detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet godtunder 4 pst. av fondskapitalen. Fondskapitalen harøkt raskt. Samtidig har skatte- og avgiftsinntekteneblitt justert opp. Dette har bidratt til en nedjusteringav anslagene for det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet. Underskuddet er nedjustertfor syv av de siste åtte årene. Dette må sesi sammenheng med at den underliggende veksteni norsk økonomi nå framstår som sterkere ennopprinnelig lagt til grunn, jf. omtale i Revidertnasjonalbudjsett 2010. For enkelte år er det ogsåbetydelige endringer på budsjettets utgiftssidesom følge av nye vedtak i <strong>St</strong>ortinget eller mindreforbruki forhold til de opprinnelige budsjettvedtakene.Erfaringer fra både Norge og andre land viserat vurderingene av budsjettet kan endres betyde-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 55Nasjonalbudsjettet 2014Endringer i anslag for strukturellAustraliaNorgeSveitsCanadaNew ZealandTysklandJapanUSAUngarnTsjekkiaBelgiaPortugalNederlandDanmarkØsterrikeFrankrikeSverigeFinland<strong>St</strong>orbritanniaLuxembourgItaliaSpaniaIslandIrlandHellas-8 -7 -6 -5 -4 -3 -2 -1 0Figur 3.2 Endringer i anslag for strukturell budsjettbalansefor 2007. Prosent av trend-BNP1Viser differansen mellom anslagene for strukturell budsjettbalansepublisert av OECD i juni 2013 og juni 2008.Finansdepartementets anslag for Norge.Kilder: OECD og Finansdepartementet.lig ved et økonomisk tilbakeslag. Under finanskrisenerfarte mange land at det de trodde var stabileog varige skatteinntekter sviktet da konjunkturenesnudde. Revisjoner i anslaget for underliggendeskatteinntekter på 1–2 pst. av BNP er ikkeuvanlig i forbindelse med et økonomisk tilbakeslag,jf. figur 3.2. Revisjonene må ses i sammenhengmed at det i nåtid kan være vanskelig å skillevirkningen av konjunkturer fra den underliggendetrendutviklingen i skatteinntektene.I tillegg til usikkerhet om den strukturellebudsjettbalansen er det også betydelig usikkerhetom utviklingen i verdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland, både på kort og lang sikt. Som følge av godutvikling i finansmarkedene og svakere krone harverdien av fondet økt raskt de siste par årene. Frautgangen av 2012 til utgangen av 2013 anslås fondetnå å øke med om lag 900 mrd. kroner, jf. tabell3.2. I tillegg til tilførselen av petroleumsinntekterog god avkastning i utenlandsk valuta bidrar svekkelsenav kronen de siste månedene til å øke fondskapitalenmålt i kroner. Utviklingen i finans- ogvalutamarkeder kan imidlertid raskt snu. Bådeendringer i fondskapitalen og endringer i detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan gistore endring i bruken av oljeinntekter, målt somandel av fondskapitalen. Det så vi fra 2008 til 2009da dette forholdstallet økte fra 2,8 til 4,2 pst.Den avstanden vi nå har mellom det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet og forventetfondsavkastning gir oss marginer til å kunne møtedårligere tider, jf. boks 3.2. Dersom budsjettpolitikkenskal bidra til å stabilisere den økonomiskeutviklingen, vil avstanden til banen for forventetfondsavkastning til tider kunne bli betydelig målt imilliarder kroner.Realveksten i statsbudsjettets underliggendeutgifter fra 2013 til 2014 anslås til 26 mrd. kroner,som tilsvarer 2,5 pst., jf. figur 3.1B. Den nominelleveksten i statsbudsjettets underliggende utgifterer anslått til 5,5 pst., mens prisveksten er beregnettil 2,9 pst., jf. tabell 3.3. Den reelle utgiftsvekstener litt over gjennomsnittet for de siste 25 årene.Ved beregning av den underliggende utgiftsvekstenholdes statsbudsjettets utgifter til statligpetroleumsvirksomhet, renter og dagpenger tilarbeidsledige utenfor. For å gjøre utgiftene sammenliknbareover tid er det på vanlig måte korrigertfor ekstraordinære endringer og enkelteregnskapsmessige forhold.Kommunenes samlede inntekter anslås å økereelt med 2,0 pst. fra 2013 til 2014, som tilsvarer7,7 mrd. kroner. Veksten er i tråd med vanlig praksisregnet i forhold til inntektsnivået i 2013, slikdet ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2013.Som det framgår av tabell 3.2, anslås den samledekapitalen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond til 5 366mrd. kroner ved utgangen av 2014, hvorav 5 203mrd. kroner i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland. Tilsammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidederettigheter til framtidige utbetalinger avalderspensjoner fra folketrygden til vel 6 040 mrd.kroner ved utgangen av 2014. <strong>St</strong>atens forpliktelsertil uføre- og etterlattepensjoner i folketrygdenkommer i tillegg og anslås til om lag 1 300 mrd.kroner ved utgangen av 2014. Videre har statenforpliktelser til opptjente rettigheter i <strong>St</strong>atens pensjonskassesom utgjorde om lag 550 mrd. kronerper 1. juli 2013. 1<strong>St</strong>ørrelsen på de beregnede forpliktelsene avhenger av forholdetmellom rente og lønnsvekst framover. I beregningener det som tidligere forutsatt en såkalt nettorente påknapt 2 pst.budsjettbalanse 1 1
56 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.3 <strong>St</strong>atsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra 2013 til 2014. Anslag i mill. kroner og prosentvisendringKilde: Finansdepartementet.2013 2014<strong>St</strong>atsbudsjettets utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 058 500 1 113 994– <strong>St</strong>atlig petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 002 30 002– Dagpenger til arbeidsledige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 065 10 900– Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 690 10 288= Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledigeog renteutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 006 743 1 062 805– Flyktninger i Norge finansiert over bistandsrammen . . . . . . . . . . . . . 1 460 1 564– Økte utgifter som følge av avvikling av momsfritak på veg mv. . . . . . - 789= Underliggende utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 005 283 1 060 451Verdiendring i pst.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,5Prisendring i pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,9Volumendring i pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5Boks 3.2 Om usikkerhet i budsjettanslagene og behov for marginerArbeidet med statsbudsjettet for det kommendeår bygger på Finansdepartementets anslag for denøkonomiske utviklingen. Slike anslag er usikre,og denne usikkerheten slår også over på budsjettetstall for skatter, folketrygdens utgifter ogstørrelsen av <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland mv.Økonomien kan utvikle seg annerledes enn lagttil grunn, og erfaringer fra Norge og andre landviser at avvikene til dels kan bli betydelige. Overtid bør likevel forskjellen mellom anslag og regnskapsummere seg til et tall som ligger nær null.Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet angir den underliggende brukenav petroleumsinntekter i det enkelte år og er etnøkkeltall for budsjettets stilling. Dette underskuddeter differansen mellom to store poster,henholdsvis inntekter og utgifter, og dermedsærlig usikkert. En må likevel regne med atunderskuddet vanligvis øker krone for kronedersom budsjettet svekkes gjennom vedtak påutgifts- eller inntektssiden. Normalt vil imidlertidslike vedtak bare endre nivået på underskuddet,ikke usikkerheten rundt dette nivået.Usikkerheten er særlig stor på inntektssiden.Flere land har opplevd at det de trodde var stabile,strukturelle skatte- og avgiftsinntekter,sviktet da konjunkturene snudde. Norge hargjennom flere år hatt kraftig vekst i sysselsettingen.Dette kan snu. Figur 3.3A viser anslag påskatteinntektene med ulike forutsetninger omsysselsettingen framover. I denne meldingen erdet lagt til grunn en gjennomsnittlig årlig vekst isysselsettingen på rundt 1 pst. per år gjennomperioden 2014–2020. Lavalternativet i figur 3.3Atar utgangspunkt i forløpet under nedgangskonjunkturenfra slutten av 1980-tallet, med nullveksti antall normalårsverk fra 1987 til 1995. Ihøyalternativet er det som en illustrasjon lagt tilgrunn en gjennomsnittlig vekst i sysselsettingenpå rundt 2 pst. per år, dvs. et tilsvarende avviksom i lavalternativet, men med motsatt fortegn.Forskjellen i skatteinntekter mellom lav- og høyalternativetkommer i 2020 opp mot 5 pst. avBNP for Fastlands-Norge. Som det framgår avfiguren har forutsetningene om framtiden ogsåbetydning for hvordan nåsituasjonen og dennære fortid vurderes.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 57Nasjonalbudsjettet 2014Handlingsregelen legger opp til at det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet om lag skaltilsvare forventet realavkastning av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland. Men også for utviklingen i pensjonsfondeter det betydelig usikkerhet framover.Modellberegninger er en måte å illustrere denneusikkerheten på. Finansdepartementet har tidligerepublisert slike beregninger i de årlige stortingsmeldingeneom forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond. Det tas hensyn til at avkastningenog kronekursen kan svinge. Forventningen tilavkastningen er ikke knyttet til en vurdering avnåværende situasjon i finansmarkedene. Det tasogså hensyn til tilførsel til fondet fra statens nettokontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og tiluttak for å dekke det oljekorrigerte underskuddetpå statsbudsjettet. Figur 3.3B viser usikkerhetensom avvik fra anslaget for forventet fondsavkastning.Med 2/3 sannsynlighet vil dette avviketvære mindre enn pluss/minus 1 prosentenhetpå ett års sikt og mindre enn pluss/minus 2prosentenheter på seks års sikt. Det er i allBoks 3.2 forts.hovedsak volatilitet i avkastningen som er opphavtil usikkerheten, mens volatilitet i kronekursenhar liten betydning. Usikkerhet om framtidigeolje- og gassinntekter er ikke inkludert i deberegnede intervallene.Den økonomiske politikken bør innrettes slikat den gir marginer til å håndtere uforutsettehendelser. Et forløp med svak utvikling både ipensjonsfondet og i sysselsettingen i Norge kanikke utelukkes. I en slik situasjon vil både forventetfondsavkastning og strukturell, oljekorrigertbudsjettbalanse kunne svekkes betydelig.Den anslåtte avstanden til 4-prosentbanen i 2014tilsvarer 2¼ pst. av BNP for Fastlands-Norge oggir en viktig første sikkerhetsmargin i budsjettpolitikken.Dette kan komme godt med ved eteventuelt konjunkturtilbakeslag, slik en nylighar erfart i flere land. Avstanden er imidlertidikke større enn at budsjettpolitikken kan bli sattpå alvorlig prøve dersom utviklingen skulle blivesentlig svakere enn det som nå legges tilgrunn.Usikkerhet i anslagene for skatter og forventet fondsavkastningA. Underliggende skatteinntekter ved ulikeforløp for sysselsettingen. Prosent avtrend-BNP for Fastlands-Norge.Avvik fra referanseforløp 1642HøyalternativNasjonalbudsjettet 2014Lavalternativ642B. Usikkerhet om 4-prosentbanen for forventetfondsavkastning som følge av risiko i aksjer ogobligasjoner. Prosent av trend-BNP forFastlands-Norge. Avvik fra referanseforløp 26642420000-2-2-2-2-4-4-6-62010 2012 2014 2016 2018 2020-495 pst. sannsynlighet-468 pst. sannsynlighet-6-62014 2015 2016 2017 2018 2019 2020Figur 3.3Usikkerhet i anslagene for strukturelle skatter og forventet fondsavkastning1For skatter og avgifter utenom skatt på arbeid er utslagene i skattegrunnlagene basert på beregninger på den makroøkonomiskemodellen MODAG.2Basert på en simuleringsmodell der det tas hensyn til inntekter og utgifter i fondet, samt usikkerhet i henholdsvis aksjer,obligasjoner og kronekurs. Simuleringene starter ved inngangen til 2014.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
58 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.4 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Mill. kroner2011 2012 2013 2014Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . 79 399 100 898 116 475 133 092+ Netto renter og overføringer fra Norges Bank.Avvik fra trend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 492 1 634 789 1 374+ Særskilte regnskapsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 480 0 -400 400+ Skatter og ledighetstrygd. Avvik fra trend . . . . . . . . . . . . . 2 697 -577 3 660 266= <strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. . . . . . . . . . 89 068 103 109 120 523 135 132Målt i pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . 4,2 4,7 5,2 5,5Endring fra året før i prosentenheter 1 . . . . . . . . . . . . . . . . -0,8 0,4 0,5 0,31Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge brukes som en summariskindikator på budsjettets virkning på økonomien. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.3.1.4 Budsjettets virkning på denøkonomiske aktivitetenDet samlede overskuddet på offentlige budsjetterkan endre seg betydelig fra år til år uten at detteer uttrykk for endringer i budsjettpolitikken. For åfå et best mulig bilde av den underliggende innretningenav budsjettpolitikken er det hensiktsmessigå se på utviklingen i budsjettbalansen utenominntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten.I tillegg er det hensiktsmessig å korrigere forbl.a. virkningene av økonomiske svingninger påskatter, avgifter og ledighetstrygd, jf. figur 3.4.Finansdepartementet har siden Nasjonalbudsjettet1987 benyttet endringen i det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet for å vurdere innretningenav statsbudsjettet. Etter at handlingsregelenble innført i 2001, har i tillegg nivået på detteunderskuddet blitt brukt som mål på den underliggendebruken av petroleumsinntekter overstatsbudsjettet. I arbeidet med de årlige budsjetteneer det dermed denne størrelsen som ses oppmot forventet fondsavkastning. På denne måtenunngår vi at konjunkturelle svingninger i skatteinntekteneslår ut i budsjettets utgifter. Detteomtales gjerne som at de automatiske stabilisatorenefår lov til å virke.En slik innretning på budsjettet bidrar også tilå holde kontroll på utviklingen i statens nettoformueover konjunktursykelen. Også i en rekkeandre land, herunder landene i euroområdet, stårindikatorer for strukturell budsjettbalanse sentralti de finanspolitiske rammeverkene.Den oljekorrigerte budsjettbalansen viserstatsbudsjettets balanse utenom inntekter ogutgifter fra petroleumsvirksomheten. For åkomme fra den oljekorrigerte til den strukturelle,oljekorrigerte budsjettbalansen gjøres i tillegg følgendekorreksjoner:– For å justere for virkningen av at konjunktureneavviker fra en normalsituasjon, beregnesbudsjettvirkningene av at ulike skatte- ogavgiftsinntekter avviker fra sine trendverdier.Videre tas det hensyn til at også utbetalingenav ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen.De beregnede korreksjonene for 2013og 2014 i tabell 3.4 reflekterer at skatteinntektenefra fastlandsøkonomien anslås å ligge nærtrenden. Se også vedlegg 1.– Det korrigeres for forskjellen mellom de faktiskenivåene og de anslåtte normalnivåene påstatens renteinntekter og renteutgifter og overføringenefra Norges Bank. Fra og med 2002og i en periode framover blir det, som ledd i enøkning av Norges Banks egenkapital, ikkeoverført midler fra banken til statsbudsjettet.En korreksjon for avviklingen av Folketrygdfondetsbeholdning av kontolån til staten fra ogmed 2007 trekker i motsatt retning.– Det korrigeres for regnskapsmessige omleggingerog for endringer i funksjonsfordelingenmellom stat og kommune som ikke påvirkerden underliggende budsjettbalansen. Korreksjonenefor 2013 og 2014 er knyttet til innføringav merverdiavgift for offentlig veganlegg og entilsvarende bevilgningsøkning i 2013 og 2014 tilmomskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner.Korreksjonen tilsvarer et anslåttperiodiseringsavvik på grunn av et visst tidsetterslepi innbetalingen av merverdiavgift.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 59Nasjonalbudsjettet 2014Endringene i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet er en summarisk indikator for aktivitetsvirkningeneav budsjettopplegget, men girikke et fullstendig bilde. Den summariske indikatorentar for eksempel ikke hensyn til at deenkelte inntekter og utgifter på budsjettet kan haulik virkning på norsk økonomi.For å belyse hvordan budsjettet påvirker økonomien,supplerer Finansdepartementet den summariskebudsjettindikatoren med beregninger fraden makroøkonomiske modellen MODAG.Beregningene omfatter også det økonomiske oppleggetfor kommunene. Som sammenlikningsgrunnlagbrukes et forløp der alle utgifts- og inntektsposterfor offentlig forvaltning vokser i taktmed trenden i nominelt BNP for Fastlands-Norge.Slike modellberegninger peker i retning av at detforeslåtte budsjettet for 2014 vil kunne virke omlag nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi, med etutslag i BNP for Fastlands-Norge på knapt 0,1 pst.i 2014. Beregningene tar ikke hensyn til at pengepolitikkenkan bli endret dersom budsjettet skulletrekke i retning av et annet forløp for inflasjon,produksjon og sysselsetting enn det Norges Bankhar lagt til grunn i sine analyser. Beregningene erbest egnet til å vurdere endringer i budsjettetlangs en bærekraftig bane, bl.a. fordi modellenikke fanger opp eventuelle utslag av endret budsjettpolitikkpå forventningene i valutamarkedene,og dermed på valutakursen.Oljekorrigert og strukturell, oljekorrigert2014442Oljekorrigert balanse<strong>St</strong>rukturell balanse200-2-2-4-4-6-6-8-8-10-101970 1980 1990 2000budsjettbalanseFigur 3.4 Oljekorrigert og strukturell, oljekorrigertbudsjettbalanse. Prosent av trend-BNP forFastlands-NorgeKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Endringer i budsjettposter som ikke inngår idet oljekorrigerte underskuddet, kan også habetydning for den økonomiske utviklingen. Detteer det forsøkt tatt hensyn til i de analysene somligger til grunn for arbeidet med budsjettet, herunderberegningene på den makroøkonomiskemodellen MODAG. Et eksempel på dette er statensutgifter til petroleumsvirksomhet. GjennomSDØE har staten betydelige utgifter til investeringerpå norsk sokkel. Investeringene gir grunnlagfor store framtidige inntekter til fellesskapet og eret viktig redskap for å sikre fellesskapet en vesentligdel av grunnrenteinntektene i petroleumsvirksomheten.Disse bevilgningene holdes utenomved beregning av det oljekorrigerte underskuddetog budsjettimpulsen, men virkningen på økonomienfanges opp gjennom anslaget for de samledepetroleumsinvesteringene.Figur 3.5 viser utviklingen i statens utgifter tilpetroleumsvirksomhet, målt som andel av verdiskapingeni økonomien. Det gir et enkelt uttrykkfor etterspørselsvirkningene av disse bevilgningene.<strong>St</strong>atens utgifter til petroleumsvirksomhethar vært forholdsvis stabile de siste ti årene, måltsom andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dettyder på at de statlige utgiftene til petroleumsvirksomhetikke har gitt vesentlige etterspørselsimpulsermot fastlandsøkonomien i denne perioden.Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomienanslås de statlige utgiftene til petroleumsvirksomhetå utgjøre 1¼ pst. av trend-BNP forFastlands-Norge både i 2013 og 2014.<strong>St</strong>atlige kapitaltransaksjoner (såkalte bevilgninger«under streken») inngår heller ikke i detoljekorrigerte underskuddet. Slike transaksjonerhar en motpost i statlige innlån, og de er enomplassering av statens finansformue og ikkeutgifter som finansieres av skatteinntekter elleroljeinntekter. De kan likevel ha virkninger på aktiviteteni økonomien, særlig dersom banksystemeter i ulage eller dersom det følger med store økonomiskefordeler. Boks 3.3 gir en oversikt overutviklingen i kapitaltransaksjonene og statensbalanse etter 1990.I budsjettet for 2014 er det lagt opp til nettokapitaltransaksjoner på om lag 50 mrd. kroner,fordelt på 138 mrd. kroner på utgiftskapitler og 88mrd. kroner på inntektskapitler. Husbanken,Lånekassen, Innovasjon Norge, EksportkredittNorge og boliglånsordningen i <strong>St</strong>atens pensjonskasseutgjør hoveddelen av dette. For disse virksomheteneer det lagt opp til en netto økning iutlånene på 46 mrd. kroner i 2014, som tilsvarerdifferansen mellom 129 mrd. kroner i nye lån og
60 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014<strong>St</strong>atlige utgifter til petroleumsvirksomhet4321001984 1991 1998 2005 2014Figur 3.5 <strong>St</strong>atlige utgifter til petroleumsvirksomhet.Prosent av trend-BNP for Fastlands-NorgeKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.83 mrd. kroner i innbetalinger av avdrag. Flere avde særskilte tiltakene som ble etablert ved kapitaltransaksjoneri forbindelse med finanskrisen i2008 og 2009 er trappet ned og fases gradvis ut.Dette gjelder bytteordningen, <strong>St</strong>atens obligasjonsfondog <strong>St</strong>atens finansfond. Bytteordningen fasesut i 2014.Postene utenom det oljekorrigerte underskuddetutgjør betydelige beløp. Det er viktig at deenkelte delene av budsjettet virker sammen ogbidrar til en balansert utvikling i norsk økonomi.Som omtalt i boks 3.3, vil virkningen av statligekapitaltransaksjoner bl.a. avhenge av situasjonen ifinansmarkedene. Også reguleringen av finansmarkedeter en del av den samlede økonomiskepolitikken, og endringer i den kan påvirke denøkonomiske utviklingen både på kort og lang sikt,jf. avsnitt 3.5 om finansiell stabilitet og avsnitt 3.6om motsyklisk kapitalbuffer.3.1.5 Budsjettpolitikken på mellomlang siktOver tid bestemmes handlingsrommet i budsjettpolitikkenav utviklingen i skatteinntektene i fastlandsøkonomien,utviklingen i <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland, samt bindinger på utgifts- og inntektssidenfra tidligere vedtak, herunder regelverketfor folketrygdens utgifter. I tillegg påvirkes handlingsrommetav om det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet i utgangsåret avviker fraanslaget for forventet fondsavkastning.4321Til tross for et skatte- og avgiftsnivå som er forholdsvishøyt i internasjonal sammenheng, hardet i mange år vært god vekst i skatteinntektenefra fastlandsøkonomien. Vårt skattesystem harbrede skattegrunnlag, lave satser og symmetriskbehandling av inntekter og utgifter. Samtidig hardet vært god vekst i norsk økonomi. For de nærmesteårene anslås den underliggende realveksteni skatte- og avgiftsinntektene til om lag 18mrd. 2014-kroner per år, eller i underkant av 2 pst.Til sammenlikning kan det nevnes at den underliggendeveksten i skatter og avgifter i Sverige ogDanmark er vesentlig lavere, henholdsvis 1,2 og0,6 pst. per år. Årsaken er at den underliggende,økonomiske veksten har vært svakere i disse tolandene enn i Norge. Sverige – og særlig Danmark– har blitt mer påvirket av utviklingen iEuropa enn vi har, og disse landene har ikke noemotstykke til den etterspørselen fra oljevirksomhetensom over tid har løftet veksten i norsk økonomi.Med samme underliggende økonomiske veksti Norge som i Sverige eller Danmark, ville denunderliggende realveksten i skatter og avgiftervært vesentlig lavere. Dette illustrerer hvordankombinasjonen av et effektivt skattesystem ogden gunstige situasjonen for norsk økonomibidrar til økt handlefrihet i budsjettpolitikken.Samtidig viser disse tallene at den underliggendeveksten i skatter og avgifter ikke er naturgitt. Foreksempel kan et markert fall i oljeprisen, omslag imarkedene for boliger og næringseiendom ellerlavere vekst internasjonalt lede til år med svakerevekst i norsk økonomi. Det vil også komme tilsyne i den underliggende utviklingen i skatter ogavgifter fra fastlandsøkonomienFor de nærmeste årene anslås det at bindingenei folketrygden vil bidra til å øke utgiftenemed over 11 mrd. 2014-kroner per år, regnet somgjennomsnitt for treårsperioden 2015–2017. Deter særlig utgiftene til alderspensjon som ventes åøke sterkt. Denne veksten vil fortsette i mange årframover fordi andelen eldre i befolkningen nåøker raskt. Befolkningsutviklingen trekker isolertsett også i retning av økte utgifter i kommuneneog helseforetakene. For de nærmeste åreneer denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden4 til 5 mrd. 2014-kroner per år ved videreføringav dagens standard og dekningsgrad, og føren tar hensyn til at produksjonen kan bli mereffektiv og at befolkningens helse forbedres.Dette innebærer at utgifter knyttet til befolkningsutviklingenvil legge beslag på en betydelig del avden forventede underliggende veksten i skatteinntektene.I tillegg bidrar omfattende opptrappings-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 61Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.3 Kapitaltransaksjoner og statens balanseKapitaltransaksjonene påvirker sammensetningenav statens formue slik den framkommer istatens balanse. Når vi holder <strong>St</strong>atens pensjonsfondutenom, utgjorde statens egenkapital 21pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge vedutgangen av 2012. Denne andelen har vært rimeligstabil de siste årene, noe som tyder på at sparingeni <strong>St</strong>atens pensjonsfond ikke er motvirketgjennom reduksjon i den øvrige egenkapitalen.<strong>St</strong>atens gjeld har avtatt noe siden begynnelsenav 1990-tallet, men fikk en midlertidig oppgangetter 2008 i forbindelse med tiltak for å håndterefinanskrisen.<strong>St</strong>atens største eiendel utenom pensjonsfondeter utlån og utestående fordringer, for detmeste til husholdninger og private bedrifter.Endringer i statens utlån gjennom bl.a. statsbankene(Husbanken, Lånekassen og InnovasjonNorge), samt Eksportkreditt Norge og boliglånsordningeni <strong>St</strong>atens pensjonskasse (SPK), utgjørogså mesteparten av de samlede kapitaltransaksjonenei statsbudsjettet de siste årene. Slikeutlån avtok gradvis etter en topp på begynnelsenav 1990-tallet, men har økt noe igjen de sisteårene. Økningen må bl.a. ses i sammenhengmed opprettelsen av Eksportkreditt Norge ogden kraftige veksten i boliglånsordningen i SPK.I 2013 og 2014 er det anslått nye netto utlån fraSPK som tilsvarer om lag 1 pst. av fastlands-BNPhvert år. Ved utgangen av 2012 utgjorde utlån frastatsbankene, Eksportkreditt Norge og boliglånsordningeni SPK knapt 9 pst. av samlet bruttogjeldi husholdninger og ikke-finansielle foretaki Fastlands-Norge. Dette er nesten en halveringsiden midten av 1990-tallet.I tillegg eier staten også betydelig kapital iaksjeselskaper og statsvirksomheter mv. Detteer i hovedsak finanskapital som i statsregnskapetnormalt bokføres med anskaffelsesverdienpå transaksjonstidspunktet. Kapitalen tilsvarteom lag 8 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomieni 2012 og har vært forholdsvis stabil sidenslutten av 1990-tallet. Det kan imidlertid værestor forskjell mellom bokførte og faktiske verdier.<strong>St</strong>atens direkte eierskap på Oslo børshadde ved utgangen av 2012 en markedsverdisom var om lag 430 mrd. kroner høyere enn denbokførte. Det tilsvarer 19 pst. av trend-BNP forfastlands-Norge og kommer som tillegg til denbokførte egenkapitalen i statsregnskapet.Virkningene på den økonomiske aktivitetenav utlån gjennom statsbankene eller virksomhetentil statseide foretak avhenger bl.a. av situasjoneni økonomien. Dersom utlån fra staten ihovedsak erstatter lån fra private tilbydere, slikvi må regne med når finansmarkedene fungerersom de skal, vil aktivitetsvirkningene være klartmindre enn om lånene kommer i tillegg til annenfinansiering. Overflytting av lån fra private tilstatlige långivere kan for eksempel finne steddersom staten tilbyr mer gunstige lånevilkår ennprivate långivere, slik SPK har gjort de sisteårene. Alle statens kapitaltransaksjoner inngårogså i statens finansieringsbehov og motsvaresav tilsvarende låneopptak på statens hånd. Nettotilfører dermed ikke staten penger inn i økonomiengjennom slike kapitaltransaksjoner. Dettedemper aktivitetsvirkningene.Når finansmarkedene ikke fungerer som deskal, slik vi så eksempler på under finanskrisen,vil etterspørselsvirkningen av statlige utlån værestørre. Siktemålet med bytteordningen, som bleinnført høsten 2008, var nettopp å bidra til at denormale kanalene for kreditt til husholdningerog foretak kunne holdes åpne. Ordningen innebarat bankene kunne låne statspapirer i byttemot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I2009 hadde staten en beholdning av OMF somtilsvarte nærmere 13 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.Etter det er beholdningen gradvisbygget ned, og de siste bytteavtalene vil forfalle iløpet av 2014. Bytteordningen er synlig på beggesider av statens balanse.<strong>St</strong>aten hadde ved utgangen av 2012 gitteksplisitte statsgarantier på til sammen 144 mrd.kroner, som tilsvarer om lag 6 pst. av trend-BNPforfastlands-Norge. Garantier forvaltet avGarantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK), oggarantier til enkelte multilaterale utviklingsbanker,står for det aller meste av dette beløpet.Slike garantier framkommer ikke i statensbalanse, men er gjort nærmere rede for i statsregnskapet.
62 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.3 forts.<strong>St</strong>atens balanse som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge100A. Gjeld og egenkapital. ProsentGjeld100B. Utvalgte eiendeler. Prosent40Utlån fra statsbankene4080Egenkapital utenom<strong>St</strong>atens pensjonsfond80Øvrige utlån30Obligasjoner med fortrinnsrett30606020Kapital i aksjeselskap ogstatsvirksomheter mv. 12040402020101001990 1994 1998 2002 20060201201990 1995 2000 200502012Figur 3.6 <strong>St</strong>atens balanse i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge 21SDØE er holdt utenom.2Tallene er nærmere omtalt i vedleggstabell 1.22.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.planer innen samferdsel, kjøp av forsvarsmateriellmv. til å øke bindingene i budsjettet utover de somfølger av pensjoner og demografi.Framover vil også veksten i forventet realavkastningav fondet gradvis avta i forhold til verdiskapingeni fastlandsøkonomien. Siden bruken avoljeinntekter nå ligger under banen for forventetfondsavkastning er det likevel mulig å videreføreen innfasing av oljeinntekter som tilsvarer en budsjettimpulspå om lag ¼ pst. av BNP Fastlands-Norge i flere år framover. En slik innfasing svarertil den gjennomsnittlige innfasingen av oljeinntektergjennom de tolv årene handlingsregelen harvært førende for budsjettpolitikken, jf. tabell 3.5.For de nærmeste årene framover tilsvarer detteom lag 9 mrd. 2014-kroner i økt bruk av oljeinntekterper år.Den økonomiske politikken må ses i et langsiktigperspektiv. Utgiftene til pensjoner, helse ogomsorg vil øke kraftig etter hvert som befolkningenblir eldre. Skatteinntektene fra fastlandsøkonomienvil også framover være den viktigste kildentil finansiering av velferdsordningene. Handlingsregelensikrer samtidig at avkastningen av<strong>St</strong>atens pensjonsfond utland gir et viktig og varigbidrag. <strong>St</strong>ørrelsen på fondet vil etter hvert avtasom andel av fastlands-BNP, siden økonomienover tid vil vokse raskere enn statens inntekter frapetroleum. Med en budsjettpolitikk som følgerhandlingsregelen, vil finansieringsbidraget væreom lag på samme nivå i 2060 som dagens uttak frafondet, målt som andel av BNP Fastlands-Norge.En politikk for en stabil økonomisk utviklingmå bidra til at husholdninger, bedrifter og offentligforvaltning effektivt kan møte kjenteutviklingstrekk og uforutsette hendelser. Situasjoneni norsk økonomi tilsier nå at vi bygger oppreserver. Samtidig er det viktig å få kostnadsvekstenned, produktivitetsveksten opp og redusereantallet som står utenfor arbeidslivet. På kortsikt vil forsiktighet i finanspolitikken dempe kostnadsvekstenog lette presset på kronekursen. Deter viktig for de delene av norsk økonomi sommøter konkurranse fra utlandet. Ved å holde detstrukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddetklart under 4 pst. av fondskapitalen i en periodeframover, vil vi også bygge opp reserver. Detvil gjøre oss bedre rustet til å møte et eventuelt falli oljeprisen eller andre uforutsette hendelser og tilå håndtere framtidige utgifter til en aldrendebefolkning.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 63Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.5 <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland, forventet realavkastning og strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd.Mrd. kroner og prosent<strong>St</strong>atenspensjonsfondutlandved inngangentil året 1Løpende priser Faste 2014-priser <strong>St</strong>rukturelt underskuddForventetavkastning(4 pst. avfondskapitalen)<strong>St</strong>rukturelt,oljekorrigertbudsjettunderskuddForventetavkastning(4 pst. avfondskapitalen)<strong>St</strong>rukturelt,oljekorrigertbudsjettunderskuddAvvik fra 4pst. banenI pst. avtrend-BNPfor Fast-lands-NorgeI pst. avfondskapitalen2001 386,6 - 20,9 - 33,9 - 1,8 -2002 619,3 24,8 36,9 38,4 57,3 18,9 3,0 6,02003 604,6 24,2 43,8 36,1 65,3 29,2 3,4 7,22004 847,1 33,9 48,0 49,1 69,6 20,5 3,5 5,72005 1 011,5 40,5 50,4 56,9 70,9 14,0 3,4 5,02006 1 390,1 55,6 46,8 75,5 63,6 -11,9 3,0 3,42007 1 782,8 71,3 48,0 92,4 62,1 -30,2 2,9 2,72008 2 018,5 80,7 56,8 98,6 69,3 -29,2 3,2 2,82009 2 279,6 91,2 94,9 107,2 111,6 4,4 5,0 4,22010 2 642,0 105,7 100,1 119,9 113,6 -6,3 5,0 3,82011 3 080,9 123,2 89,1 134,9 97,5 -37,4 4,2 2,92012 3 307,9 132,3 103,1 140,3 109,3 -31,0 4,7 3,12013 3 824,5 153,0 120,5 157,5 124,1 -33,4 5,2 3,22014 4 729,2 189,2 135,1 189,2 135,1 -54,0 5,5 2,92015 5 202,7 208,1 - 201,2 - - - -2016 5 594,5 223,8 - 209,2 - - - -2017 5 971,8 238,9 - 215,9 - - - -2018 6 353,0 254,1 - 222,0 - - - -2019 6 728,4 269,1 - 227,2 - - - -2020 7 126,5 285,1 - 232,6 - - - -1Anslaget for 2013 er basert på faktisk markedsverdi av fondet ved inngangen til september, tillagt anslått nettooverføring frastatsbudsjettet til fondet og 4 pst. årlig realavkastning ut 2013. For årene fra og med 2015 er det beregningsteknisk forutsatt etårlig uttak fra fondet svarende til 4 pst. av fondskapitalen ved inngangen til året.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.3.2 Utviklingstrekk i offentligefinanser3.2.1 Utviklingen i offentlige finanser desiste åreneSiden midten av 1990-tallet har høye petroleumsinntekterbidratt til store overskudd og voksendenettofordringer i offentlig forvaltning i Norge. Isamme periode har OECD-landene gjennomgåendehatt underskudd i offentlige budsjetter, jf.figur 3.7A. Underskuddene økte kraftig i forbindelsemed finanskrisen i 2008 og 2009. Etter detteer budsjettunderskuddene redusert i flere land,både som følge av betydelige innstramminger ifinanspolitikken og en viss normalisering av konjunktursituasjonen.Ifølge OECD kreves det bareen moderat ytterligere innstramming i finanspolitikkeni de fleste medlemslandene for å stabilisereoffentlig gjeld på mellomlang sikt. Nettogjeldenfor offentlig forvaltning er imidlertid på et høytnivå, jf. figur 3.7B, og for enkelte større land – herunderUSA og Japan – er det fortsatt behov for
64 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Nettofinansinvesteringer og nettofordringerA. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer.B. Offentlig forvaltnings nettofordringer.Prosent av BNP 1,2 Prosent avBNP2020200200151515015010101001005550500000-5-5-50-50-10-101985 1990 1995 2000 2005 2010 2014-1001985 1990 1995 2000 2005 2010-1002014Norge OECD-området EuroområdetFastlands-Norge Sverige Danmark<strong>St</strong>atens pensjonsfondFigur 3.7 Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer og nettofordringer 11Nettofinansinvesteringer er nasjonalregnskapets overskuddsmål og summerer opp bidraget til endringer i nettofordringer fraøkonomiske transaksjoner. Utviklingen i nettofordringer vil i tillegg avhenge av endringer i verdsettingen av formuesobjekter.2Fastlands-Norge angir samlede offentlige nettofinansinvesteringer fratrukket statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenog avkastningen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland.Kilder: Finansdepartementet, OECD og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.betydelige innstramminger for å stabilisere denoffentlige gjelden.For Norge anslås nettofinansinvesteringene ioffentlig forvaltning til 315 mrd. kroner i 2014,som tilsvarer 10 pst. av BNP. Dette er litt lavereenn anslått for 2013. Overskuddene i offentlig forvaltningskyldes høye inntekter fra petroleumsvirksomhetenog store rente- og utbytteinntekteri <strong>St</strong>atens pensjonsfond, jf. tabell 3.6. Nedgangeni nettofinansinvesteringene fra 2013 til2014 har sammenheng med lavere anslått nettokontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ogmed at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettetøker etter hvert som bruken av oljepengergradvis trappes opp.Et høyt nivå på bruttorealinvesteringene harde siste årene bidratt til negative nettofinansinvesteringeri kommuneforvaltningen. Målt i bokførtverdi anslås nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningentil -17 mrd. kroner både i 2013 og2014.Som følge av høye inntekter fra petroleumsvirksomhetenog store avsetninger i <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland har offentlig forvaltnings nettofordringergjennomgående økt kraftig sidenmidten av 1990-tallet. Utviklingen i nettofordringenepåvirkes også av utviklingen i markedsverdienpå fordringer og gjeld. I 2008 bidro det sterkefallet i finansmarkedene til at markedsverdien avfordringene gikk ned, selv om avsetningene tilpensjonsfondet var betydelige også dette året. Sålangt i 2013 har derimot god utvikling i finansmarkedeneog svakere krone bidratt til en betydeligøkning i markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfond.Medregnet kapitalen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond ogkapitalinnskudd i statlig forretningsdrift anslåsoffentlig forvaltnings nettofordringer til om lag6 000 mrd. kroner ved utgangen av 2014. Dette tilsvarer195 pst. av BNP. Blant OECD-landene erdet foruten i Norge bare i Sverige, Finland, Estland,Luxemburg og Sveits at offentlig forvaltninghar positive nettofordringer.Offentlige utgifter som andel av BNP benyttessom en indikator for størrelsen på offentlig forvaltning.Offentlige utgifter økte som andel avfastlands-BNP under tilbakeslaget i 2009, men harderetter ligget nokså stabilt nær gjennomsnittetsiden midten av 1980-tallet. Nivået er imidlertidlavere enn under nedgangskonjunkturene tidligpå 1990-tallet og i 2003, jf. figur 3.8A. Samtidig ersammensetningen av offentlige utgifter noeendret. Blant annet er offentlige overføringer tilnæringslivet redusert som andel av fastlands-BNP,
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 65Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.6 Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning. Mill. kroner og prosent av BNP2012 2013 2014A. Nettofinansinvesteringer i statsforvaltningen, påløpt verdi . . . . . . . . . 440 232 366 436 338 753Samlet overskudd i statsbudsjettet og <strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . . . . . 409 982 356 855 327 637Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -100 898 -116 475 -133 092Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten . . . . . . . . . . . . . . 395 483 343 929 314 129Rente- og utbytteinntekter i <strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . 115 307 129 400 146 600Overskudd i andre stats- og trygderegnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 288 3 085 3 107Definisjonsforskjell statsregnskapet/nasjonalregnskapet 1 . . . . . . . . . 29 052 6 496 8 009B. Nettofinansinvesteringer i kommuneforvaltningen, påløpt verdi . . . . -22 245 -23 695 -23 462Kommuneforvaltningens overskudd, bokført verdi . . . . . . . . . . . . -17 395 -17 445 -17 210Avvik mellom påløpte og bokførte skatter mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . -4 850 -6 250 -6 252C. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer (A+B) . . . . . . . . . . . . 417 987 342 740 315 290Målt som andel av BNP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,4 11,5 10,21Inkluderer statsforvaltningens påløpte, men ikke bokførte skatter, bl.a. knyttet til petroleumsvirksomhet. Det er videre korrigertfor at kapitalinnskudd i forretningsdrift, herunder statlig petroleumsvirksomhet, regnes som finansinvesteringer i nasjonalregnskapet.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.mens utgiftene til offentlig tjenesteproduksjon harøkt.Målt som andel av fastlands-BNP framstår deoffentlige utgiftene som forholdsvis høye i Norgesammenliknet med nivået i andre land. I OECDområdeter det bare Danmark som ligger høyereenn Norge. Målt i forhold til samlet BNP er deoffentlige utgiftene derimot noe lavere enn gjennomsnittetfor euroområdet. Dette må ses i sammenhengmed at petroleumsinntektene gir etekstraordinært bidrag til BNP i Norge, og en tilsvarendelav utgiftsandel. Dagens høye petroleumsinntekterer basert på uttapping av en ikkefornybarressurs, samtidig som prisene er høye iet historisk perspektiv. Over tid vil statens inntekterfra petroleumsvirksomheten avta. Offentligeutgifter i forhold til samlet BNP undervurdererderfor finansieringsbyrden på lang sikt. På denannen side vil offentlige utgifter som andel avBNP for Fastlands-Norge overvurdere finansieringsbyrden.Dette skyldes dels at en da ikke tarmed finansieringsbidraget fra pensjonsfondet ogdels at en ser bort fra muligheten for alternativanvendelse av de ressursene som nå brukes ipetroleumsvirksomheten.Offentlige utgifter må finansieres. Den viktigstefinansieringskilden er skatte- og avgiftsinntektersom i OECD-landene sett under ett utgjør noeover 80 pst. av samlede offentlige inntekter. Andreinntektskilder er bl.a. gebyrinntekter og formuesinntekter.Målt som andel av BNP er Danmark deteneste OECD-landet med et høyere skattenivåenn vår fastlandsøkonomi, jf. figur 3.8B. Til trossfor det forholdsvis høye skattenivået har likevelden underliggende veksten i skatteinntektenevært god i Norge, jf. omtale i avsnitt 3.1.5.Ved internasjonale sammenlikninger er detskattenivået i fastlandsøkonomien som er mestrelevant for Norge. Selv om en vesentlig del avinntekten i petroleumsvirksomheten tilfaller staten,er likevel skattenivået i hele økonomien noelavere enn i fastlandsøkonomien. Årsaken er atinntektene fra statens direkte økonomiske engasjementi petroleumsvirksomheten (SDØE) tilfallerstaten direkte og derfor ikke skattelegges.Forskjeller i utgifts- og skattenivåer mellomland gjenspeiler ulik arbeidsdeling mellom privatog offentlig sektor. Blant annet har offentlig forvaltningikke det samme ansvar for alderspensjoneri alle land. I tillegg beskatter ulike land pensjonerog andre overføringer ulikt. De enkelte landbaserer seg også i ulik grad på bruk av skattefradrag(skatteutgifter) som et alternativ til offentligeoverføringer. Slike forskjeller påvirker bruttotallenefor både offentlige utgifter og inntekter. I tillegghar flere land til dels store strukturelleunderskudd i offentlige budsjetter og betydeliggjeld. Over tid må disse landene enten redusereutgiftene eller øke inntektene for å styrke offentligefinanser.
66 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Offentlige utgifter og skatte- og avgiftsinntekterA. Utgifter i offentlig forvaltning.Prosent av BNP7070B. Skatter og avgifter.70Prosent av BNP7065656565606060605555555550505050454545454040404035353535303030301985 1990 1995 2000 2005 2010 20141985 1990 1995 2000 2005 2010Norge Fastlands-Norge EuroområdetSverige Danmark OECD-området2014Figur 3.8Offentlige utgifter og skatte- og avgiftsinntekterKilder: Finansdepartementet, OECD og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.3.2.2 Langsiktige utfordringer forfinanspolitikkenLik tilgang til grunnleggende velferdsordningerstår sentralt i den norske velferdsmodellen.Offentlig forvaltning finansierer og produserertjenester innen bl.a. utdanning, helse og omsorg. Itillegg finansierer folketrygden overføringer somsikrer den enkelte inntekt i alderdommen og vedsykdom, uførhet eller arbeidsledighet. Ordningenebetales i all hovedsak ved skatter og avgifterpå inntekter skapt av befolkningen i yrkesaktivalder, mens barn, ungdom og eldre er netto mottakereav offentlig finansierte ytelser, jf. figur 3.9A.De siste tiårene har utviklingen i befolkningensalderssammensetning vært forholdsvis gunstigfor offentlige finanser, jf. figur 3.9B. Sammenmed økt bruk av oljeinntekter og god vekst inorsk økonomi har det bidratt til at det har værtmulig å videreutvikle velferdsordningene uten åøke skattenivået tilsvarende. I årene framover vilstigende levealder gi flere eldre per yrkesaktiv,dersom en legger til grunn dagens mønster foryrkesdeltaking over livsløpet. Det vil svekkegrunnlaget for finansiering av velferdsordningene.Middelalternativet i siste befolkningsframskrivingfra <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå innebærer atandelen eldre i forhold til antall personer i yrkesaktivalder nesten vil dobles fram mot 2060. Tilsvarendeutvikling ventes også i de fleste andreindustrilandene, og i mange av landene setterdette offentlige finanser under press.De store fødselstallene i tiden etter krigen vilbidra til en betydelig vekst i antall personer over66 år de nærmeste årene. Over tid er det likeveløkt forventet levealder som er den viktigste drivkraftenbak oppgangen i eldreandelen. Siden Folketrygdlovenble vedtatt i 1967 har forventet levealderved fødsel økt med mer enn 7 år i Norge. Isamme periode er både den formelle og den reellepensjonsalderen redusert. I middelalternativet ibefolkningsframskrivingene er det lagt til grunnat forventet levealder for nyfødte vil øke med omlag 6½ år fra i dag og fram til 2060.Med en videreføring at dagens tilknytning tilarbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupperetter alder, kjønn og landbakgrunn vil endret sammensetningav befolkningen redusere samletarbeidsinnsats per innbygger i årene framover, jf.figur 3.9C. Samtidig vil arbeidsinnsatsen i offentligforvaltning trolig måtte øke betydelig for ådekke det økte behovet for helse- og omsorgstjenestersom følger av at andelen eldre vokser.Aldringen av befolkningen vil i årene framoverdermed både trekke opp veksten i offentlige utgifterog dempe veksten i skatte- og avgiftsinntektenefra fastlandsøkonomien. Økte utgifter tilalderspensjoner er den viktigste faktoren bakutgiftsveksten, selv om levealdersjusteringen avde årlige pensjonsutbetalingene bidrar til å redu-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 67Nasjonalbudsjettet 2014Figur 3.9Langsiktige utfordringerA. Netto overføringer etter alder i 2010 1 .1 000 kroner7006005004003002001000-100Langsiktige utfordringer700600500400300200100-100-200-2000 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100B. Antall eldre (67 år og over) i forhold tilantall personer i yrkesaktiv alder (20–66 år).Prosent60605040302010C. Antall timeverk per innbygger900800700600500400300200100NorgeEU-27DanmarkSverige01970 1990 2010 2030 2050TotaltOffentlig forvaltning01970 1990 2010 2030 20501Omfatter offentlige utgifter til utdanning, helse, omsorg ogoverføringer til privatpersoner (herunder alderspensjon,sykepenger og uføretrygd), fratrukket personskatter, merverdiavgiftog størsteparten av øvrige avgifter.Kilder: Finansdepartementet, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Eurostat,<strong>St</strong>atistiska centralbyrån og Danmarks statistik.0504030201009008007006005004003002001000Petroleumsinntekter og fondsavkastning2520151050<strong>St</strong>atens nettokontantstrøm<strong>St</strong>ruktureltunderskuddForventetfondsavkastning-5-51970 2000 2030 2060Figur 3.10 Petroleumsinntekter og fondsavkastning.Prosent av BNP Fastlands-NorgeKilder: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.sere denne veksten noe. I tillegg vil utgiftene tilhelse og omsorg tilta kraftig 10 – 20 år fram i tid.Etterhvert vil også finansieringsbidraget fra <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland avta, målt som andel avverdiskapingen, jf. figur 3.10.Med en videreføring av dagens innretning avvelferdsordningene indikerer referanseforløpet iPerspektivmeldingen 2013 at det på lang sikt oppståret gradvis økende behov for inndekning ioffentlige finanser. Det innebærer at inntektenemå økes eller utgiftene reduseres. Inndekningsbehovetanslås å øke til om lag 6 pst. av BNP forFastlands-Norge i 2060 dersom arbeidstilbudetikke vokser med høyere levealder.Bærekraften i offentlige finanser kan ogsåillustreres ved hjelp av generasjonsregnskapet, somnå er lagt om slik at den svarer til EUs såkalte S2-indikator, jf. boks 3.4. Indikatoren viser den endringeni skattenivået som er nødvendig fra og medbudsjettåret for å finansiere dagens innretning avvelferdsordingene på lang sikt. Oppdaterte beregningermed utgangspunkt i budsjettopplegget for2014 viser et inndekningsbehov som tilsvarer 3½pst. av BNP Fastlands-Norge, som er om lag somanslått i Perspektivmeldingen 2013. En høyerefinansformue som følge av utviklingen i <strong>St</strong>atenspensjonsfond bidrar isolert sett til å redusere inndekningsbehovet,mens en økning i budsjettunderskuddetsammenliknet med Perspektivmeldingentrekker i motsatt retning.Langsiktige budsjettframskrivinger bygger påforutsetninger og usikre anslag for utviklingen i2520151050
68 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Inndekningsbehovet i offentlige finanserReferansebanenHøyere olje- og gassprisLavere olje- og gassprisHøyere realavkastningLavere realavkastningHøyere priv. prod.vekstLavere priv. prod.vekstHøyere sysselsettingLavere gj.sn. arbeidstid0 5 10 15Figur 3.11 Behovet for inndekning i offentligefinanser i 2060 ved ulike utviklingsforløp. Prosentav BNP for Fastlands-NorgeKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.en rekke størrelser. Betydningen av valg av forutsetningerble i Perspektivmeldingen illustrert vedalternative forløp for bl.a. olje- og gasspriser,avkastningen på plasseringene i pensjonsfondet,tilgangen på arbeidskraft og utviklingen i produktivitet,jf. figur 3.11.Utviklingen i priser på petroleumsprodukterog størrelsen på olje- og gassreservene har betydningfor statens framtidige inntekter fra petroleumsvirksomheten.Siden utvinningen på norsksokkel startet tidlig på 1970-tallet har prisen påråolje svingt mye. I Perspektivmeldingen ble detillustrert hvordan 25 pst. høyere eller lavere petroleumspriserpåvirker utviklingen i offentligefinanser. Disse beregningene viste at behovet forinndekning i offentlige finanser i 2060, målt somandel av fastlands-BNP, ville endres med pluss/minus 2 prosentenheter.Den framtidige avkastningen i <strong>St</strong>atens pensjonsfondhar betydning for finansieringsbidragetfra fondet og dermed også for bærekraften ioffentlige finanser. Med en gjennomsnittlig årligrealavkastning på henholdsvis 5 og 3 pst. vil behovetfor inndekning i offentlige finanser i 2060endres med om lag pluss/minus 2 pst. av fastlands-BNPsammenliknet med referanseforløpet.Virkningen vil bli noe sterkere dersom det tar tidfør uttaket fra fondet justeres i takt med denendrede avkastningen.Over tid er utviklingen i produktiviteten avgjørendefor velstandsnivået i samfunnet. Økt produktiviteti næringslivet har imidlertid begrensetbetydning for bærekraften i offentlige finanser.Selv om høyere produktivitet gir høyere skatteinntekter,motvirkes dette av at også lønnsnivået ihele økonomien trekkes opp. Dette gir økte utgiftertil lønn og pensjon på offentlige budsjetter.Samtidig reduseres betydningen av overføringenefra <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland som finansieringskilde,fordi kapitalen i fondet ikke øker i takt medproduktivitet og lønn.Dersom produktiviteten innenfor offentlig tjenesteproduksjonøker, vil derimot reduksjonen iutgiftsveksten kunne bli betydelig, så fremt ikkegevinsten tas ut i tilsvarende bedring av tjenestetilbudet.Samtidig er utdanning, helse og pleie- ogomsorg arbeidsintensiv virksomhet, fordi direktekontakt mellom tjenesteyter og mottaker ervesentlig. Det kan begrense muligheten for åredusere bruken av arbeidskraft i disse sektoreneved hjelp av ny teknologi uten at det går utoverkvaliteten på tjenestene. En slik begrensning vilgjelde uavhengig av om tjenestene utføres i privateller offentlig regi.Analysene i Perspektivmeldingen viser atarbeidsinnsatsen til befolkningen er av stor betydningfor både verdiskapingen i økonomien ogbærekraften i offentlige finanser. Et viktig formålmed pensjonsreformen er å styrke insentivene tilå delta i arbeidsmarkedet. Slike virkninger er ikkeinnarbeidet i referanseforløpet, hvor dagens tilknytningtil arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupperetter alder, kjønn og landbakgrunnføres videre. På den annen side tas det heller ikkehensyn til faktorer som over tid kan bidra til ådempe veksten i arbeidstilbudet.De nederste stolpene i figur 3.11 illustrerermed utgangspunkt i beregningene til Perspektivmeldingenbetydningen av alternative forutsetningerom utviklingen i arbeidstilbudet. I alternativetmed økt sysselsetting er det lagt til grunn øktarbeidstilbud i tråd med <strong>St</strong>atistisk sentralbyråsanslag for hvordan reformen av alderspensjonenkan påvirke tilgangen på arbeidskraft. Utførtetimeverk i 2060 er i dette alternativet 8 pst. høyereenn i referanseforløpet. I alternativet med laverearbeidstid er det lagt til grunn at den nedgangen igjennomsnittlig arbeidstid vi har observert siden1990, fortsetter. Ved en slik utvikling kan utførtetimeverk i 2060 bli 10½ pst. lavere enn i referanseforløpet.I alternativet med økt arbeidstilbud reduseresbehovet for inndekning fram mot 2060 til2 pst. av fastlands-BNP. Motsatt vil en fortsattreduksjon i gjennomsnittlig arbeidstid øke inndekningsbehovetmed 5 prosentenheter til 11 pst.av fastlands-BNP. Dette illustrerer at bærekraften i
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 69Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.4 GenerasjonsregnskapetBærekraften i offentlige finanser kan belyses påulike måter. I tillegg til å vise hvordan behovetfor inndekning utvikler seg år for år, benytterFinansdepartementet også et generasjonsregnskap.Generasjonsregnskapet tar utgangspunkt iat dagens verdi av offentlig netto formue ogframtidige inntekter må være like stor somdagens verdi av framtidige utgifter. Behovet forinndekning framkommer da som et anslag påhvor mye skattenivået må økes i dag for at det påvarig basis skal være tilstrekkelig til å finansieredagens innretning av velferdsordingene.I framstillinger som viser utviklingen i detløpende inndekningsbehovet, får vi fram ikke barehvor stor utfordringen er på lang sikt, men ogsånår vi for alvor vil møte den. Generasjonsregnskapetoppsummerer den samme bærekraftsutfordringeni ett tall, og beskriver dermed det sammesaksforholdet på en mer kortfattet måte.Beregningene av generasjonsregnskapet hartidligere bygget på mer summariske forutsetningerenn de som ligger til grunn for de langsiktigemodellberegningene av det løpende inndekningsbehovet.I Nasjonalbudsjettet 2013, boks3.4, ble det pekt på at disse mer summariske forutsetningenebidro til å overdrive veksten ioffentlige utgifter og dermed også behovet forinndekning.I Perspektivmeldingen 2013 ble det lagt framnye beregninger av generasjonsregnskapet. Imotsetning til tidligere bygde anslagene på delangsiktige makroøkonomiske framskrivingene.De nye beregningene tilsvarer den indikatorensom EU-kommisjonen benytter i sin vurderingav bærekraften i offentlige finanser i medlemslandene(den såkalte S2-indikatoren). Etterdepartementets vurdering gir disse beregningeneet mer dekkende bilde av bærekraften ioffentlige finanser enn de tidligere beregningeneav generasjonsregnskapet.velferdsordningene i vesentlig grad avhenger avhvor godt vi lykkes i å sikre høy yrkesdeltaking ogarbeidsinnsats i årene framover.3.3 Kommuneforvaltningens økonomi3.3.1 Sentrale utviklingstrekkKommuneforvaltningen har ansvaret for primærhelsetjenesten,sosial- og omsorgstjenesten, barnehager,skole og andre viktige tjenester til den norskebefolkningen. Kommuneforvaltningen er rammestyrt,og aktiviteten i sektoren bestemmes i hovedsakgjennom de inntektsrammene <strong>St</strong>ortinget fastsetteri de årlige statsbudsjettene, jf. boks 3.5.Inntektsutviklingen i kommunesektoren harvært god de siste årene. For åtteårsperioden fra2005 til 2013 anslås realveksten i kommunesektorenssamlede inntekter til om lag 70 mrd. kroner,som tilsvarer en gjennomsnittlige årlig realvekstpå 2,6 pst. Det er høyere enn den gjennomsnittligeårlige realveksten i inntektene fra 1990 til 2005som var 2,2 pst., jf. figur 3.12A. Om lag halvpartenav veksten i inntektene etter 2005 har kommet iform av økte frie inntekter.Over tid har veksten i aktiviteten i kommunesektorenvært på linje med veksten i inntektene.Det gjelder både i perioden fra 1990 til 2005 og forperioden fra 2005 til 2012. Blant annet som følgeav nedgang i realinvesteringene fra et høyt nivå,har veksten i aktiviteten i kommuneforvaltningenfalt litt tilbake de siste årene. Justert for overføringenav øvrige riksveger fra staten til fylkeskommunenefalt realinvesteringene i kommuneforvaltningenmed 1,3 pst. fra 2011 til 2012, etter svaknedgang også de to foregående årene. Sysselsettingeni kommuneforvaltningen har økt betydeligde siste årene og veksten ventes å fortsette i 2013,jf. figur 3.12B. I første halvår i år var det sysselsattom lag 524 000 personer i kommuneforvaltningen.Det er om lag 5 000 flere enn i samme periodei fjor, og 78 000 flere enn i 2005. Om lag enfemdel av alle yrkesaktive er sysselsatt i kommuneforvaltningen.Netto driftsresultatet i kommunesektorenutgjorde i fjor 3,1 pst. av driftsinntektene. Dette erhøyere enn i 2011 og om lag på linje med gjennomsnittetfor perioden 2006–2012, jf. figur 3.13A.Utviklingen i netto driftsresultatet må ses i sammenhengmed en forholdsvis sterk inntektsvekst,samt at kommuner og fylkeskommuner de sisteårene har hatt fordel av et uvanlig lavt rentenivå.Netto driftsresultat uttrykker hvor mye kommuneneog fylkeskommunene sitter igjen med avdriftsinntekter etter at driftsutgifter, renter ogavdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntekteneuttrykker netto driftsresultatet hvor stor andel avde tilgjengelige inntektene kommunene kan dis-
70 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.5 Aktiviteteni kommunesektorenAktiviteten i kommunesektoren styres ihovedsak gjennom de inntektsrammene <strong>St</strong>ortingetfastsetter i de årlige statsbudsjettene.Kommuner og fylkeskommuner har selvansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjontil de fastsatte inntektsrammene,gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærerat kommunene og fylkeskommunenemå prioritere mellom de ulike oppgavene ogutnytte ressursene effektivt. Samtidig har statenet ansvar for at det er samsvar mellom deoppgaver kommunesektoren pålegges og deressurser som gjøres tilgjengelige.Utviklingen i den samlede aktiviteten ikommuneforvaltningen måles ved en indikatorutarbeidet av Det tekniske beregningsutvalgfor kommunal og fylkeskommunal økonomi(TBU). Indikatoren veier sammen endringer isysselsetting (timeverk), produktinnsats (ifaste priser) og brutto realinvesteringer (i fastepriser). Som vekter brukes andelene som lønnskostnader(inkludert pensjonsutgifter), produktinnsatsog brutto realinvesteringer utgjørav de samlede utgiftene. Indikatoren fangerikke opp endringer i andre utgiftsarter, foreksempel renteutgifter og overføringer til private.Indikatoren er et mål på hva som settesinn i produksjonen og fanger dermed ikke oppforbedringer i tjenestetilbudet som følge av enmer effektiv bruk av ressurser.ponere til avsetninger og investeringer. <strong>St</strong>ørrelsenbetraktes bl.a. av Det tekniske beregningsutvalgfor kommunal og fylkeskommunal økonomi(TBU) som hovedindikatoren for økonomiskbalanse i kommunesektoren. Ifølge TBU bør nettodriftsresultatet for kommunesektoren som helhettilsvare om lag 3 pst. av driftsinntektene som gjennomsnittover tid, for at sektoren skal sitte igjenmed tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer.Ved beregning av netto driftsresultat er det deregnskapsførte pensjonskostnadene, og ikke deløpende pensjonspremiene, som inngår. De sisteårene har kommunesektoren regnskapsført pensjonskostnadersom har vært klart lavere ennbetalte pensjonspremier. Ved utgangen av 2012utgjorde det akkumulerte premieavviket i underkantav 29 mrd. kroner. Premieavvik kostnadsføresi regnskapene over maksimalt 10 år (15 år foravvik som oppsto før 2011), med samme nomi-Utviklingen i kommuneøkonomienA Kommunesektorens samlede inntekter ogaktivitet. Reell vekst i prosent 186420B. Sysselsetting i kommunesektoren. Endring frasamme periode året før. 1 000 personer 215151050-52002 2004 2006 2008 2010-52013C. Kommunesektorens bruttoinvesteringer ognettofinansinvesteringer i prosent av inntektene2020151050-5InntektsvekstAktivitetsvekst-21990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014NettofinansinvesteringerBruttoinvesteringer-101990 1993 1996 1999 2002 2005 2008Figur 3.12 Utviklingen i kommuneøkonomien1Tallene er korrigert for større oppgaveoverføringer.2Tallene for 2002 og 2004 er korrigert for overføring av henholdsvisspesialisthelsetjenesten og barnevern, familievernog rusomsorg fra fylkeskommunene til staten.Kilder: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.86420-21050151050-5-102013
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 71Nasjonalbudsjettet 2014nelle beløp hvert år. Tidligere års premieavvik vildermed ikke medføre noen økt belastning påkommunebudsjettene i årene framover.For kommunene utenom Oslo anslås nettodriftsresultatet til 2,6 pst. i 2012, en økning fra 1,8pst. i 2011. Økningen skyldes både bedret bruttodriftsresultat og lavere netto rente- og avdragsutgifter.Fra 2011 til 2012 er det en nedgang i antallkommuner med negativt netto driftsresultat.For fylkeskommunene anslås netto driftsresultatettil 5,2 pst. i 2012. Det er om lag samme nivåsom i 2011, men klart høyere enn i årene før 2010.Denne oppgangen må ses i sammenheng med forvaltningsreformeni 2010, der fylkeskommunenebåde fikk økte inntekter og et betydelig økt ansvarfor riksveier. De økte inntektene gis som rammeoverføringersom inntektsføres i driftsregnskapet,mens en betydelig del av utgiftene er knyttet tilveginvesteringer som utgiftsføres i investeringsregnskapet.Kommunesektorens nettofinansinvesteringerframkommer som samlede inntekter minus samledeutgifter. I de samlede utgiftene er utgifter tilrealinvesteringer medregnet, mens låneopptak ogavdrag på lån er holdt utenom. Negative nettofinansinvesteringerinnebærer isolert sett at kommunenesnettofordringer går ned (eller at nettogjeldenøker). Nettofinansinvesteringene i kommunesektorenanslås til om lag minus -17 mrd.kroner i 2012, tilsvarende minus -4,4 pst. av inntektene.I 2011 var nettofinansinvesteringene omlag minus 19 mrd. kroner. De store negative nettofinansinvesteringenemå ses i sammenheng medet fortsatt høyt nivå på realinvesteringene i sektoren.Negative nettofinansinvesteringer de sisteårene har bidratt til at nettogjelden i kommunesektorenhar økt til om lag 42 pst. av inntektene isektoren. Dette er historisk sett et høyt nivå, jf.figur 3.13B og boks 3.6. En del lån er knyttet tilgebyrfinansierte investeringer, der økte renteutgifterfinansieres gjennom økte kommunale gebyrer.I tillegg dekker staten rentekostnader ognoen avdrag på deler av investeringene i skole,kirke, sykehjem og transporttiltak i fylkene. Fratrukketdisse delene av kommunesektorens gjeld,kan den gjenværende gjelden ved utgangen av2012 anslås til om lag 28 pst. av inntektene.Antall kommuner som er registrert i ROBEK(Register om betinget godkjenning og kontroll)og som må ha godkjenning fra fylkesmannen for åkunne foreta gyldige vedtak om låneopptak oglangsiktige leieavtaler, har holdt seg stabilt desiste årene. I begynnelsen av oktober var det 45Perspektiver på kommuneøkonomienA. Netto driftsresultat i kommunesektoren.Prosent av driftsinntektene864201990 1994 1998 2002 2006B. Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringerog nettogjeld.Prosent av inntektene50Nettofinansinvesteringer403020100Gj.snitt 1990-2005Gj.snitt 2006-2012-101990 1994 1998 2002 2006140120100C. Antall kommuner i ROBEK80604020Nettogjeld02012Figur 3.13 Perspektiver på kommuneøkonomienKilder: Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementetog <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.864250403020100-102012002001 2003 2005 2007 2009 2011 201314012010080604020
72 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014kommuner i ROBEK. De siste endringene i registereter gjort i etterkant av at kommunestyrene ogfylkestingene har vedtatt årsregnskapet for 2012.Det er for tiden ikke registrert noen fylkeskommuneri ROBEK.3.3.2 Nærmere om kommuneøkonomieni 2013I Nasjonalbudsjettet 2013 ble realveksten i kommunesektorenssamlede inntekter anslått til 4,1mrd. kroner regnet fra daværende anslag på regnskapfor 2012. Veksten i kommunesektorens frieinntekter i 2013 ble anslått til 2,3 mrd. kroner, jf.tabell 3.7.I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2013 ble anslaget for den kommunale deflatorenjustert ned med 0,3 prosentenheter fra Nasjonalbudsjettet2013 til 3,0 pst. Nedjusteringen skyldesat anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra 4 til3½ pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett tilå øke den reelle inntektsveksten i sektoren. Påden annen side ble inntektene i 2012 høyere ennlagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013, og detbidrar isolert sett til å trekke ned inntektsvekstenfra 2012 til 2013. Samlet sett ble anslagene for realveksteni frie og samlede inntekter i 2013 oppjustertmed henholdsvis 0,8 og 0,1 mrd. kroner.Etter Revidert nasjonalbudsjett har det kommetny informasjon om skatteinngangen somtrekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekteri 2013 vil bli om lag 1,8 mrd. kroner høyereenn tidligere lagt til grunn. Den reelle veksteni kommunesektorens samlede inntekter fra 2012til 2013 anslås etter dette til 6,7 mrd. kroner (1,8pst.), mens de frie inntektene anslås å øke reeltmed 4,2 mrd. kroner (1,4 pst.). Sammenliknetmed Revidert nasjonalbudsjett 2013 er anslagenefor veksten i både samlede og frie inntekteroppjustert med 1,8 mrd. kroner.3.3.3 Det økonomiske opplegget forkommunesektoren i 2014I Kommuneproposisjonen 2014 ble det signaliserten reell vekst i kommunesektorens samlede inntekterfra 2013 til 2014 på mellom 6 og 6½ mrd.kroner. Det ble lagt opp til at mellom 5 og 5½ mrd.kroner av denne veksten skulle komme som frieinntekter. Det ble understreket at veksten i inntekteneetter vanlig praksis skal regnes fra det nivåetpå kommunesektorens inntekter i 2013 som bleanslått i Revidert nasjonalbudsjett 2013.Regjeringens budsjettforslag for 2014 innebæreren reell vekst i kommunesektorens samledeinntekter på 7,7 mrd. kroner, jf. tabell 3.8.Realveksten i kommunesektorens frie inntekterfra 2013 til 2014 anslås til 5,2 mrd. kroner. Vekstener regnet i forhold til inntektsanslaget for 2013 iRevidert nasjonalbudsjett 2013.I tillegg til den anslåtte veksten i frie inntekterfår kommunesektoren økte midler til bl.a. å dekkereelt redusert maksimalpris i barnehager, midlertil opptrapping mot to barnehageopptak i året, innføringav valgfag på 10. trinn og innføring av rett tilpåbygging etter fagbrev i videregående opplæring.Disse midlene bevilges som frie inntekter,men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frieinntekter siden midlene er knyttet til nye oppgaver.Innenfor kommuneopplegget foreslås det ogsåøkte midler til øremerkede tilskudd. Blant annetforeslås det å øke belønningsordningen for bedrekollektivtransport i byene, samt økt investeringstilskuddtil omsorgsboliger og sykehjemsplasser,økte bevilgninger til barnevern, tilskuddsordningfor bekjempelse av barnefattigdom og tilskudd tillegevakttjenesten. I tillegg foreslår Regjeringen atdet innenfor rentekompensasjonsordningen forskole- og svømmeanlegg kan gis tilsagn om kompensasjonfor renteutgifter ved investeringer på1 mrd. kroner i 2014. For 2014 innebærer rentekompensasjonsordningenøkte midler innen kommuneoppleggetpå 20 mill. kroner.Regjeringens forslag til kommuneopplegginnebærer en realvekst i samlede inntekter somligger 1,2 mrd. kroner over øvre grense i det inntektsintervalletsom ble signalisert i Kommuneproposisjonen2014. Veksten i kommunesektorensfrie inntekter ligger midt i det signaliserte intervallet.Ved beregning av realveksten i kommunesektorensinntekter er det lagt til grunn en prisvekstpå kommunal tjenesteyting (deflator) på 3,0pst. fra 2013 til 2014. Gebyrinntektene anslås åøke reelt med vel 0,3 mrd. kroner fra 2013 til 2014.Regnet i forhold til anslag på regnskap for2013 innebærer Regjeringens budsjettforslag enreell økning i kommunesektorens samlede inntekterpå om lag 5,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst.Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2013er oppjustert med 1,8 mrd. kroner. Målt i løpendekroner kan veksten anslås til 4,5 pst. Realveksten ide frie inntektene anslås til 3,3 mrd. kroner, regneti forhold til anslag på regnskap for 2013. Vedberegning av inntektsveksten holdes tilskudd framomskompensasjonsordningen utenom.Kommunesektorens samlede inntekter i 2014anslås til om lag 422 mrd. kroner. Av dette utgjørde frie inntektene, som består av rammetilskuddfra staten og skatteinntekter, vel tre fjerdedeler.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 73Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.6 Utviklingen i kommuneøkonomien etter ROBEK-statusFormålet med ROBEK og det øvrige rammeverketfor kommuneøkonomien er å unngå at kommunerhavner i alvorlig økonomisk uføre. Blantannet sikrer ordningen med statlig godkjenningav låneopptak og langsiktige leieavtaler tettereoppfølging av kommuner som har underskudd iden løpende driften og som er registrert iROBEK. Ordningen kan i seg selv også gi kommunerog fylkeskommuner insentiver til god økonomistyring.Antall kommuner som er registrert i ROBEKfalt fra et toppnivå på 118 kommuner i 2004 til ioverkant av 40 kommuner mot slutten av 2007.De siste fem årene har antall kommuner iROBEK vært forholdsvis stabilt på i underkant av50, som er klart lavere enn i syvårsperioden2001–2007. Figur 3.14 viser gjennomsnittlig nettolånegjeld og netto driftsresultat i 2003 og 2012 forfire grupper av kommuner:1. Kommuner som var registrert i ROBEK minstett år i perioden 2001–2007 og minst ett år iperioden 2008–2012 (59 kommuner).2. Kommuner som var registrert i ROBEK minstett år i perioden 2001–2007, men som ikke vari registeret i perioden 2008–2012 (114 kommuner).3. Kommuner som ikke var registrert i ROBEK iperioden 2001–2007, men som har vært iregisteret i minst ett år i perioden 2008–2012(24 kommuner).4. Kommuner som ikke har vært registrert iROBEK eller vært registrert i mindre enn ettår (232 kommuner).Sammenlikningen viser at gjennomsnittlig nettolånegjeld har blitt redusert noe i gruppen av kommunersom var registrert i ROBEK i begge periodene,mens den har økt for de tre øvrige gruppene.Gjennomsnittlig lånegjeld for gruppen avkommuner som var registrert i ROBEK i beggeperiodene utgjorde 77 pst. av inntektene i 2012.Det er klart høyere enn gjennomsnittet for dekommunene som ikke har vært registrert iROBEK, og også noe høyere enn for de to andregruppene. Det er imidlertid betydelige variasjonerinnad i gruppene.Det gjennomsnittlige netto driftsresultatet erbedret fra 2003 til 2012 i alle de fire gruppene.Bedringen har vært størst i de kommunene som iutgangspunktet var registrert i ROBEK. Detgjennomsnittlige nivået på netto driftsresultatet i2012 er likevel lavere enn gjennomsnittet for deandre tre gruppene. Det gjennomsnittlige nettodriftsresultatet for den første gruppen var klartpositivt i 2012. Det må ses i sammenheng med at33 av de 59 kommunene var ute av ROBEK pådette tidspunktet.Netto lånegjeld og netto driftsresultat gruppert etter ROBEK-statusA. Netto lånegjeld. Prosent av driftsinntekter 1100100B. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekter552003802012802003420124606033224040112020000ROBEKkommunerROBEK2001–2007ROBEK2008–2012Øvrige0-1ROBEKkommunerROBEK2001–2007ROBEK2008–2012Øvrige-1Figur 3.14 Gjennomsnittlig (uvektet) netto lånegjeld og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektenefor kommuner gruppert etter ROBEK-status 21Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler. Bankinnskuddog andre finansielle fordringer er ikke inkludert.2En kommune eller fylkeskommune registreres i ROBEK dersom kommunestyret eller fylkestinget vedtar et årsbudsjetteller en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, dersom et regnskapsmessig underskudd fordeles utover påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt eller dersom vedtatt plan for dekning av underskudd ikke følges.Kilder: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.
74 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.7 Realvekst i kommunesektorens inntekter. Mrd. 2013-kroner og prosentSamlede inntekterFrie inntekterMrd. kr Pst. Mrd. kr Pst.2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,1 5,6 13,4 6,22007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,9 1,2 -1,7 -0,72008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1 1,3 0,0 0,02009 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,0 4,0 6,9 3,02010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,7 2,5 5,7 2,32011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,1 2,3 3,1 1,12012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,9 2,1 6,4 2,22013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,7 1,8 4,2 1,4Samlet vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69,6 22,8 38,0 16,3Memo: Anslag for 2013 på ulike tidspunkt:Nasjonalbudsjettet 2013. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1 1,1 2,3 0,8Revidert nasjonalbudsjett 2013. . . . . . . . . . . . . . 4,9 1,3 2,4 0,81I tillegg fikk kommunesektoren i 2009 et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4 mrd. kroner i forbindelse med den finanspolitisketiltakspakken.Kilder: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Tabell 3.8 Vekst i kommunesektorens inntekter i 2014 regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2013 i henholdsvisRevidert nasjonalbudsjett 2013 og Nasjonalbudsjettet 2014. Mrd. kronerSamlede inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herav:– Frie midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .– Frie midler til nye oppgaver 1 . . . . . . . .– Øremerkede tilskudd mv.. . . . . . . . . . .– Gebyrer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Målt ift. anslag for 2013 iRevidert nasjonalbudsjett 2013 Nasjonalbudsjettet 20147,75,81Omfatter bl.a. økte midler til barnehager og skole. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitteveksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene.Kilde: Finansdepartementet.5,21,01,20,33,31,01,20,3Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra bl.a.øremerkede tilskudd fra staten, avgifter, gebyrerog momskompensasjonsordningen.Maksimalskattørene og kommunesektorensskatteinntekterSkatt på alminnelig inntekt fra personlige skattyteredeles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner.Fordelingen bestemmes ved at detfastsettes maksimalsatser på skattørene for kommunerog fylkeskommuner.I Kommuneproposisjonen 2014 ble det signalisertat skattørene for 2014 skal fastsettes ut fra etmål om at skatteinntektene for kommunesektorenskal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Forå oppnå en skatteandel på 40 pst. foreslås det åredusere den kommunale skattøren for personligskattytere fra 11,60 pst. i 2013 til 11,40 pst. i 2014,mens den fylkeskommunale skattøren foreslåsuendret på 2,65 pst.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 75Nasjonalbudsjettet 20143.4 PengepolitikkNorges Banks operative gjennomføring av pengepolitikkenskal rettes inn mot lav og stabil inflasjon,definert som en årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlangsikt skal pengepolitikken veie hensynet til lavog stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjonog sysselsetting. Retningslinjene for pengepolitikkener gjengitt i boks 3.7.Siden mars i fjor har Norges Bank holdt styringsrentenuendret på 1,5 pst., etter at renten blesatt ned med til sammen 0,75 prosentenheter høsten2011 og våren 2012. I pressemeldingen etterrentemøtet i september i år skrev Norges Bankbl.a. at«<strong>St</strong>yringsrenten er lav fordi rentene ute er sværtlave, og fordi det lenge har vært utsikter til fortsattlav prisvekst. Samtidig er det stor forskjellmellom styringsrenten og rentene ut til publikum(…) Her hjemme er utsiktene for produksjon ogsysselsetting litt svekket, men kapasitetsutnyttingenventes fortsatt å holde seg nær et normaltnivå fremover. Det er utsikter til at prisvekstenvil være i underkant av 2½ prosent også de nesteårene.»Ifølge Norges Banks rentebane vil styringsrentenbli holdt uendret på 1,5 pst. fram til sommeren2014, for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 2¾pst. mot slutten av 2016. Norges Bank anslår atinflasjonen vil ligge mellom 2 og 2¼ pst. i prognoseperioden,dvs. litt under inflasjonsmålet.Forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrenteog markedets forventninger til styringsrentenei samme periode gir et bilde avhvilke risikopåslag bankene krever for å gi usikredelån til hverandre. Risikopåslaget falt markerti fjor sommer og høst, og er nå rundt ¼ prosentenhet.Dette har bidratt til lavere innlånskostnaderfor bankene. Bankenes utlånsrenter til husholdningerhar imidlertid ikke fulgt etter, og bankenehar dermed økt sine rentemarginer. Dettemå ses i sammenheng med at bankene nå bedrersin kapitaldekning i lys av nye kapitalkrav.<strong>St</strong>yringsrentene ute forventes å holde segsvært lave i lang tid framover. På sitt rentemøte imai reduserte Den europeiske sentralbanken(ESB) sin styringsrente med 0,25 prosentenhetertil 0,5 pst., det laveste nivået noensinne. ESB harvidere uttalt at renten trolig vil holdes på dettenivået eller lavere «for an extended period of time».Sentralbanken i USA har varslet at renten ikke vilbli økt fra dagens nivå på 0 til ¼ pst. så lengearbeidsledigheten i USA er høyere enn 6½ pst.,inflasjonen på 1–2 års sikt ikke anslås å være høyereenn 2½ pst. og langsiktige inflasjonsforventningerer stabile. Også sentralbanken i <strong>St</strong>orbritanniaventes å holde styringsrenten nær null i langtid framover. For å redusere de lange rentene harden amerikanske sentralbanken siden høsten2012 kjøpt statsobligasjoner og boliglånsobligasjonerfor 85 mrd. dollar per måned. Også ESB ogUtvikling i styringsrenter og kronekursenA. Utvikling i styringsrenter. Prosent B. Utvikling i kronekursen. 1990=100 166 115Norge5USAEuroområdet51104<strong>St</strong>orbritannia4105331002211511010510011959502007 2008 2009 2010 2011 2012 20130902007 2008 2009 2010 2011 2012 201390Figur 3.15 Utvikling i styringsrente og kronekursKilde: Norges Bank.
76 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014sentralbankene i <strong>St</strong>orbritannia og Japan har gjennomførtbetydelige kjøp av verdipapirer.Pengepolitikken påvirker norsk økonomi gjennomrenten og indirekte også gjennom kronekursen.Den lave renten ute spiller inn på NorgesBanks avveiinger i rentesettingen, ettersom enhøyere rente i Norge enn i andre land kan slå ut isterkere krone. Kronen har styrket seg de senereårene. Dette bidrar isolert sett til lavere prisvekst iNorge, men også til svakere lønnsomhet for dekonkurranseutsatte delene av norsk næringsliv.Etter at Norges Bank nedjusterte rentebanen ijuni, svekket imidlertid kronen seg nokså markert.I høst har det vært store svingninger i kronekursen.Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kanvi lette presset på kronekursen og konkurranseutsattsektor. Finans- og pengepolitikken må virkePengepolitikkens langsiktige oppgave er å giøkonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjenefor pengepolitikken fra 2001 etablerer fleksibelinflasjonsstyring som rettesnor for NorgesBanks rentesetting. På kort og mellomlang siktskal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabilinflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjonog sysselsetting.I tråd med forskriften for pengepolitikken av29. mars 2001 skal pengepolitikken sikte motstabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonaleverdi. Norges Banks operative gjennomføringav pengepolitikken skal rettes innmot lav og stabil inflasjon, definert som enårsvekst i konsumprisene som over tid er nær2,5 pst. Av forskriften følger det at pengepolitikkenskal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjonog sysselsetting og til stabile forventningerom valutakursutviklingen. Det forventes atkonsumprisveksten som en hovedregel vil liggeinnenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundtmålet for prisstigningen. I <strong>St</strong>.meld. nr. 29 (2000–2001) står det at Norges Banks rentesetting skalvære framoverskuende og ta tilbørlig hensyn tilusikkerheten rundt makroøkonomiske anslagog vurderinger. Den skal videre ta hensyn til atdet kan ta tid før politikkendringer får effekt, ogden bør se bort fra forstyrrelser av midlertidigkarakter som ikke vurderes å påvirke den underliggendepris- og kostnadsveksten.Boks 3.7 Retningslinjer for pengepolitikkenI§ 1.Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet iden norske krones nasjonale og internasjonaleverdi, herunder også bidra til stabile forventningerom valutakursutviklingen. Pengepolitikkenskal samtidig understøtte finanspolitikken ved åbidra til å stabilisere utviklingen i produksjon ogsysselsetting.Norges Bank forestår den operative gjennomføringenav pengepolitikken.Norges Banks operative gjennomføring avpengepolitikken skal i samsvar med første leddrettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operativemålet for pengepolitikken skal være enårsvekst i konsumprisene som over tid er nær2,5 pst.Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn tildirekte effekter på konsumprisene som skyldesendringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte,midlertidige forstyrrelser.§ 2.Norges Bank skal jevnlig offentliggjøre devurderingene som ligger til grunn for den operativegjennomføringen av pengepolitikken.§ 3.Den norske krones internasjonale verdi fastleggespå grunnlag av kursene i valutamarkedet.Forskrift om pengepolitikkenFastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29.mars 2001 med hjemmel i sentralbankloven § 2tredje ledd og § 4 annet ledd§ 4.Norges Bank gir på statens vegne de meddelelserom kursordningen som følger av deltagelsei Det internasjonale valutafond, jf. lov omNorges Bank og pengevesenet § 25 første ledd.IIDenne forskrift trer i kraft straks. Samtidigoppheves forskrift av 6. mai 1994 nr. 0331 omden norske krones kursordning.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 77Nasjonalbudsjettet 2014sammen for å bidra til en stabil utvikling i norskøkonomi.Det er i denne meldingen teknisk lagt tilgrunn at pengemarkedsrentene vil utvikle seg itråd med markedsaktørenes forventninger, slikdisse kom til uttrykk i terminrentene i midten avseptember. Tilsvarende er det lagt til grunn at kronekursenvil utvikle seg i tråd med prisingen i terminvalutamarkedeti midten av september. Kronekursenpåvirkes av en rekke forhold, og det knytterseg erfaringsmessig betydelig usikkerhet tilanslag for kursutviklingen framover i tid.Renten på norske ti års statsobligasjoner var ibegynnelsen av oktober på 3 pst., opp fra rundt2 pst. før sommeren. Også i Tyskland, <strong>St</strong>orbritanniaog USA steg langsiktige obligasjonsrenter isommer. Oppgangen må trolig ses i sammenhengmed tegn til bedring i internasjonal økonomi ogsignaler fra sentralbanken i USA om mindreekspansiv pengepolitikk. Sett i et historisk perspektiver renten fortsatt lav.3.5 Finansiell stabilitet3.5.1 GenereltFinansielle markeder spiller en viktig rolle imoderne økonomier. En velfungerende og solidfinansnæring er avgjørende for stabiliteten og vekstevneni norsk økonomi. Betalingssystemene måfungere, sparepengene må være trygge i bankenog lån må være tilgjengelig for de som trenger detog har økonomisk betjeningsevne. Historien harvist at økonomiske tilbakeslag kan ha rot i problemeri finansielle markeder. Slike tilbakeslag erofte særlig dype og langvarige. Å forebygge ogunngå finanskriser har derfor stor betydning forarbeidsledigheten og realøkonomien for øvrig,samt for å motvirke tap for bedrifter og kunder.Bankkrisen i Norge tidlig på 1990-tallet tydeliggjordehvor viktig egenkapital og soliditet er.Kostnadene ved bankkriser er store, og det ersamfunnsøkonomisk lønnsomt at bankene ersolide og har god egenkapital.Finansiell stabilitet innebærer at det finansiellesystemet er solid nok til å formidle finansiering,utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillendemåte, både i oppgangs- og nedgangstider.Finanssektoren og realøkonomien erknyttet tett sammen. Svikt i finanssektoren svekkerproduksjon og sysselsetting, og lavere aktiviteti realøkonomien har negative konsekvenser forfinanssektoren. En lærdom fra den internasjonalefinanskrisen i 2008/2009 og flere andre kriser, erat finansiell stabilitet er en viktig forutsetning formakroøkonomisk stabilitet, og omvendt.For å redusere risikoen for problemer i finanssektorenlegges det stor vekt på å fremme soliditet,likviditet og god atferd gjennom offentligregulering og myndighetstilsyn. Ansvaret forfinansiell stabilitet ligger primært på nasjonalmyndighet i det enkelte land, og kostnadene vedfinansiell ustabilitet rammer i særlig grad egetlands økonomi. Det er derfor viktig at hvertenkelt land har de virkemidlene som trengs for åsikre stabilitet i sine finansielle markeder.Arbeidet med å sikre finansiell stabilitet iNorge er delt mellom Finansdepartementet, NorgesBank og Finanstilsynet. Finansdepartementethar et overordnet ansvar for å overvåke finansiellstabilitet og å sette rammevilkår for finansnæringen.Norges Bank og Finanstilsynet skal medvirketil at det finansielle systemet er robust ogeffektivt, og overvåker finansinstitusjonene, verdipapirmarkedeneog betalingssystemene for åavdekke forhold som kan true den finansielle stabiliteten.Finanstilsynet fører tilsyn med denenkelte institusjon og markedene, og har fullmakttil å gripe inn ved kriser, eller fare for kriser, gjennomkrav og pålegg til den enkelte institusjon.Norges Bank har ansvar for å overvåke det finasiellesystemet som helhet, og er långiver i sisteinstans.Myndighetene i Norge har over mange år lagtvekt på å ha en robust og enhetlig finansmarkedsreguleringsom dekker hele finanssektoren, ogsom regulerer ulike deler av finansmarkedet på enkonsistent og helhetlig måte. Lik risiko skal somhovedregel reguleres likt, uavhengig av hva slagstype finansinstitusjon som har risikoen. Dettemotvirker at risiko plasseres der den er minstregulert. Konsernregler skal bidra til at både konsernenesamlet sett og de enkelte foretakene sominngår i konsernet skal være solide og likvide.Norske myndigheter har videre lagt vekt på atreglene skal være konsistente over tid for å unngåat reglene gjøres mer lempelige i gode tider og måstrammes inn i dårlige tider. Det er også ett fellestilsyn for hele finansnæringen. Dette bidrar tilkonsistens i tilsynet på tvers av bransjer, bedreoversikt over utviklingen i finansnæringen og etbedre grunnlag for å vurdere risikoen i finansnæringensamlet sett. Ved utforming av regelverketlegges det også vekt på hensynet til konkurransenmellom norske og utenlandske banker.I perioden etter andre verdenskrig kan utviklingeni reguleringen på finansmarkedsområdetdeles inn i fire hovedfaser:
78 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014– Fram til midten av 1980-tallet var reguleringsregimeti Norge, og for så vidt også i mangeandre land, preget av strenge, kvantitativeregler for tilbudet av kreditt.– På 1980-tallet ble finansmarkedene i stor gradderegulert. Politisk detaljstyring ble erstattetav markedsmekanismer, samtidig som reguleringenav finansinstitusjonene ble gjort mergenerell.– De siste 20 årene har stadig flere EU/EØSreglerblitt gjennomført i norsk lovgivning.Norge har imidlertid videreutviklet en selvstendignorsk reguleringstradisjon, og på viktigeområder har vi strengere regler enn detsom følger av EUs minstekrav.– Den internasjonale finanskrisen i 2008–2009avdekket svakheter i reguleringen i mangeland, og det ble umiddelbart satt i gang etomfattende internasjonalt arbeid for å styrkefinansmarkedsreguleringen.3.5.2 Utviklingen i finansinstitusjoneneDet har siden den internasjonale finanskrisen høsten2008 vært skiftende forhold og betydelig usikkerheti de internasjonale penge- og kapitalmarkedene.Situasjonen har bedret seg siden i fjor sommer,selv om det fortsatt er usikkerhet om utviklingeni verdensøkonomien framover og enanstrengt situasjon for statsfinansene i noen europeiskeland. Signaler om at sentralbanken i USAgradvis vil trappe ned de kvantitative lettelsene,dvs. gradvis kjøpe mindre obligasjoner i markedet,bidro i juni til å øke risikopremiene i de internasjonalekredittmarkedene. Økningen er imidlertidreversert, men viser hvor følsomme markedenefortsatt er.Norske banker har vært mindre påvirket avuroen i Europa enn andre europeiske banker.Norske banker hadde gode resultater i førstehalvår 2013 og har fått noe bedre soliditet og noemer robust finansiering de siste par årene. Resultatutviklingenog utsiktene fremover tyder på atbankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditetenenda mer. Norske banker har lånt mye iutlandet, og det gjør dem sårbare. Ny uro kanbidra til å øke risikopåslagene på bankenes markedsfinansiering.Bankene skal være rustet for åmøte uro. Førstelinjeforsvaret som skal sikredette, er bankenes egen soliditet og likviditet.Gode norske konjunkturer og lavt rentenivåetter skatt har bidratt til at boligprisene og husholdningenesgjeld har økt mye de senere årene.Vedvarende lave renter kan påvirke husholdningenesforventninger til den fremtidige utviklingenog bidra til videre økning i boligpriser og husholdningenesgjeld. Både våre egne og andre landserfaringer er at høye boligpriser og høy gjeld eren utfordring for det finansielle systemet. Et tilbakeslagi boligmarkedet kan ramme bankene påulike måter. Økt mislighold og reduserte panteverdiervil gi økte tap og forsterke nedgangen iøkonomien. I tillegg kan et slikt tilbakeslag føre tilen generell nedgang i husholdningenes etterspørsel.Bedriftenes produksjon, lønnsomhet og evnetil å betjene sine lån i bankene vil i så fall bli svekket,og arbeidsledigheten kan øke. Bankenes evnetil å finansiere nye prosjekter svekkes. Det erdette som nå skjer i mange andre land. Vi erfartedet samme under bankkrisen i Norge, i overgangenmellom 1980- og 1990-tallet.Finansdepartementet vurderer utsiktene forfinansiell stabilitet i den årlige finansmarkedsmeldingen.I <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 30 (2012–2013) Finansmarknadsmeldinga2012, som ble lagt fram 26.april 2013, viste Finansdepartementet bl.a. til at«(m)ange land i Europa har sett i verkkrevjande finanspolitiske innstrammingar for åretta opp dei ubalansane som bygde seg opp i årafør finanskrisa. Det dreg ned etterspurnaden.Arbeidsløysa er høg, og det er teikn til aukandesosial uro og sviktande tillit til politikk og viktigesamfunnsinstitusjonar i fleire land. <strong>St</strong>ram kredittpraksisfrå bankane til privat sektor gjer sitttil å halda investeringane nede».Om den innenlandske situasjonen skrev departementetbl.a.:«Eit trekk ved den økonomiske utviklinga iNoreg er den kraftige veksten i bustadprisar oggjeld i hushalda. Høg inntektsvekst over fleire år,låg rente, lett tilgang på lån i bankane og høginnvandring har auka presset i bustadmarknadeni dei sentrale områda av landet. Bustadprisaneveks framleis raskt. Oppgangen i bustadprisanehar gått saman med aukande opplåning inorske hushald. (...) Målt opp mot inntektene ergjelda historisk høg.»Etter at Finansmarknadsmeldinga 2012 ble lagtfram har oppgangen i boligprisene flatet noe ut,men nivået både på boligprisene og husholdningenesgjeld er fortsatt svært høye.Bankenes resultater var noe bedre i førstehalvår 2013 enn i samme periode i fjor. Samletresultat før skatt var 19,9 mrd. kroner, en økningpå 10 pst., sammenlignet med første halvår 2012.Hovedårsaken til bedringen var at bankenes sam-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 79Nasjonalbudsjettet 2014lede netto renteinntekter var om lag 7 pst. høyerei første halvår i år enn i samme periode i fjor. Somandel av gjennomsnittlig forvaltningskapital øktenetto renteinntekter fra 1,46 pst. til 1,49 pst. Bankenesrentemargin, som er forskjellen mellomgjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente, var2,24 prosentenheter ved utgangen av første halvår2013 mot 2,05 prosentenheter på samme tidspunkti 2012. Bankenes utlånstap økte markertmot slutten av 2008. Fra slutten av 2009 har tapenegått ned. I første halvår 2013 utgjorde tapene 0,22pst. av utlånsmassen, noe høyere enn samme periodei fjor.For alle bankene (morbank) sett under ett varden rene kjernekapitaldekningen 12 pst. vedutgangen av første halvår 2013. På konsernnivåvar den rene kjernekapitaldekningen 11 pst. Detteer over kravet til ren kjernekapitaldekning som ervedtatt å gjelde pr. 1. juli 2014 (10 pst.). Det er destørste bankene som har lavest kjernekapitaldekning.Som understreket i Finansmarknadsmeldinga2012, er det viktig at bankene fortsetter åstyrke soliditeten. Bankene har selv et ansvar for åha tilstrekkelig kapital og likviditet til å møte ulikeutfordringer. Bankenes resultater avhenger i storgrad av utviklingen i norsk realøkonomi, som erusikker de nærmeste årene, jf. omtale foran ikapittel 2.Livsforsikringsselskapene hadde samlet sett etresultat før skatt på 2,9 mrd. kroner i første halvåri år, mot 2,5 mrd. kroner i samme periode i fjor.Det verdijusterte resultatet før skatt og tildeling tilkunder, som inkluderer endringer i selskapeneskursreguleringsfond, var 6,4 mrd. kroner i førstehalvår i år, mot 7,5 mrd. kroner i første halvår ifjor. Livsforsikringsselskapene er mer utsatt formarkedsrisiko enn bankene, ettersom en storandel av forvaltningskapitalen er plassert i aksjerog obligasjoner. Livsforsikringsselskapenes samledeforsikringsforpliktelser utgjorde om lag 942mrd. kroner. Det er knyttet en avkastningsgarantitil om lag 88 pst. av aktiva som skal dekke de samledeforsikringsforpliktelsene. Livsforsikringsselskapeneog pensjonskassene skal ta betalt foravkastningsgaranti i kollektive kontrakter. Livselskapeneog pensjonskassene må tilpasse risikoeni forvaltningen til sin risikobærende evne og denavkastning de har garantert.Ved utgangen av første halvår 2013 var livsforsikringsselskapenesgjennomsnittlige årligeavkastningsgaranti om lag 3,21 pst. ifølge anslagfra Finanstilsynet. Livsforsikringsselskapenehadde en verdijustert avkastning på kollektivporteføljeni første halvår 2013 på 2,3 pst., mot 2,5 pst.første halvår 2012. Pensjonskassene hadde en verdijustertavkastning på 4,2 pst., opp fra 3,4 pst. iførste halvår i fjor. Forskjeller i verdijustertavkastning mellom livsforsikringsselskaper ogpensjonskasser skyldes i hovedsak forskjelligsammensetning av aktiva. Pensjonskasser somgruppe har typisk en høyere aksjeandel enn livsforsikringsselskapene.Et fortsatt lavt rentenivå gir utfordringer forlivselskapenes og pensjonskassenes evne til ålevere den avkastningen de har garantert iytelsesbaserte produkter. Myndighetene setter ettak for hvor høy avkastning livselskapene og pensjonskassenekan garantere. Selskapene kan frittvelge en lavere rente. Selskapene har imidlertidstort sett valgt å bruke den høyeste tillatte renten,som vil gi det laveste nivået på premiene. Finanstilsynetforela 29. mai 2013 for Finansdepartementeten beslutning om reduksjon av maksimalberegningsrente i livsforsikring, fra 2,5 pst. til 2,0pst. fra 1. januar 2014. Finansdepartementet saseg i svarbrev 28. juni 2013 til Finanstilsynet enig iat det er viktig å styrke soliditeten i livsforsikringsselskapeneog viste til at selskapene måsette premier som over tid på en betryggendemåte dekker kostnadene ved de nye pensjonsforpliktelsenesom bygges opp. Departementetmente videre det var stor usikkerhet om og i hvilkengrad premieøkninger som følge av en reduksjonav den maksimale beregningsrenten ville forsterkeovergangen fra foretakspensjonsordningertil innskuddspensjonsordninger og la avgjørendevekt på at en slik overgang ville være uheldig i denovergangsfasen vi nå er i, med betydelige foreståendeendringer i regelverket for pensjonsordningenei privat sektor. Finansdepartementet kom pådette grunnlag til at den maksimale beregningsrentenikke skal endres med virkning fra 1. januar2014.Etter kommende nytt felleseuropeisk regelverk(Solvens II) skal forsikringsselskapenes forpliktelserberegnes med utgangspunkt i en mermarkedsbasert rente. Endringene har til hensikt ågi bedre måling av selskapets økonomi, men kanogså gi større variasjon i selskapenes soliditet vedendringer i markedsforhold.I kollektive ytelsespensjonsordninger loverlivsforsikringsselskaper og pensjonskasser åbetale ut en på forhånd fastsatt årlig alderspensjonsytelsetil arbeidstakerne fra de går av medpensjon og normalt så lenge de lever. Levealdereni befolkningen øker. Økt levealder gir økte utgiftertil utbetaling av livsvarig alderspensjon. Livsforsikringsselskapeneog pensjonskassene må derforkreve inn mer premie og sette av mer i reserve(avsetninger) for å ha tilstrekkelige midler til å
80 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014dekke sine framtidige forpliktelser. Finanstilsynetfastsatte ved brev til alle livsforsikringsselskaperog pensjonskasser 8. mars 2013 minstekrav til nyttdødelighetsgrunnlag (nye forutsetninger omdødelighet) i kollektiv livsforsikring som skalgjelde fra 1. januar 2014. De nye dødelighetstariffenesynliggjør at livselskapene og pensjonskassenehar krevd inn for lite premie og satt av for litemidler til å finansiere økningen i fremtidige forpliktelsersom følge av økt levealder. De fleste livselskaperog pensjonskasser vil derfor ha lavereavsetninger enn de skulle hatt i henhold til de nyedødelighetsforutsetningene. Finanstilsynet antar ibrev av 8. mars 2013 at de fleste livselskaper ogpensjonskasser vil ha behov for opptrappingsplanerfor gradvis å kunne oppfylle det nye avsetningskravet.Finanstilsynet har lagt til grunn atopptrappingsplanene ikke bør ha lenger varighetenn fem år. Finanstilsynet har videre lagt til grunnat selskapene ikke har mulighet til å dekke heleoppreserveringen med midler fra egenkapitalen.Finanstilsynet vil derfor stille krav om at minst 20pst. av oppreserveringen hvert år skal dekkes avlivselskapenes og pensjonskassenes egne midler.Det resterende skal kunne dekkes av kundenesavkastningsoverskudd på kontraktene, dvs. meravkastningut over den garanterte avkastning somskal tilføres kontraktene.Ved utgangen av første halvår 2013 hadde livsforsikringsselskapenesamlet en kapitaldekningetter det såkalte Basel I-regelverket på 16 pst., ogsamtlige selskaper oppfylte lovkravet om 8 pst.kapitaldekning. Livsforsikringsselskapenes bufferkapitaler definert som kapital ut over lovpålagtesoliditets- og sikkerhetskrav og består avsummen av kjernekapital ut over den kjernekapitalsom medgår til å oppfylle det lovpålagte kravettil ansvarlig kapital, tilleggsavsetninger begrensetoppad til årets renteforpliktelse, delårsresultat,kursreguleringsfond og risikoutjevningsfond. Bufferkapitalenøkte med 7 mrd. kroner i førstehalvår 2013 til 62 mrd. kroner, og utgjorde 7,8 pst.av forvaltningskapitalen ved utgangen av halvåret.Som understreket både i Finansmarknadsmeldinga2012 og i tidligere meldinger, skal livsforsikringsselskapeneog pensjonskassene selv sørgefor at det er godt samsvar mellom risiko og soliditetfor det enkelte selskap, og at de har tilstrekkeligesikkerhetsmarginer. Banklovkommisjonenhar foreslått flere regelendringer bl.a. med siktepå å adressere noen av problemstillingene som ernevnt over, herunder har Banklovkommisjonenforeslått regler for et nytt pensjonsprodukt (NOU2012: 13). Banklovkommisjonen har videre iutredning NOU 2013: 3 bl.a. foreslått regler omovergang fra eksisterende foretakspensjonsordningertil nye pensjonsprodukter etter utkastet iNOU 2012: 13. Finansdepartementet la 4. oktober2013 fram Prop. 199 L (2012–2013) med forslag tillovregler om et nytt kollektivt alderspensjonsprodukti privat sektor i ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring(tjenestepensjonsloven).Banklovkommmisjonen arbeider nå med tilpasningav kollektive uførepensjonsordninger iprivat sektor til ny uførepensjon i folketrygden.En utredning er ventet i løpet av høsten 2013.En arbeidsgruppe oppnevnt av Finansdepartementethar i samråd med Arbeidsdepartementetkartlagt problemstillinger ved regnskapsføring avny avtalefestet pensjon (AFP). Arbeidsgruppensrapport har vært på høring. Arbeidsgruppen harpåpekt at krav om balanseføring av flerforetaksytelsesordninger i arbeidsgiverforetakets regnskapforutsetter at det er tilstrekkelig informasjonom totalforpliktelsen i ordningen, og at det ermulig å allokere totalforpliktelsen konsekvent ogpålitelig til enkeltforetak. Dersom ikke beggedisse vilkårene er oppfylt, vil balanseføring kunnegi et feilaktig bilde av foretakenes reelle økonomiskeforpliktelser og svingningene i forpliktelseneover tid. I lys av arbeidsgruppens rapport oghøringsuttalelsene mener Finansdepartementet atdet ikke er grunnlag for å konkludere med at deter plikt til å balanseføre ny AFP. Etter det departementethar kunnet bringe på det rene, skal det idag være flerforetaks ytelsesordninger i Finlandog USA der det ikke er krav til balanseføring.Departementet vil også framover søke oversiktover utviklingen av praksis i andre land for regnskapsføringav flerforetaks ytelsesordninger iarbeidsgiverforetakets regnskap.Obligasjoner med fortrinnsrettRegelverket for obligasjoner med fortrinnsrett(OMF) trådte i kraft 1. juni 2007 og har virket inoen år. Myndighetene etablerte høsten 2008 enmidlertidig bytteordning der bankene fikk adgangtil å bytte OMF mot statspapirer. Norske bankerhar i stor grad utnyttet adgangen til å overføreboliglån til kredittforetak. Ved utgangen av førstehalvår 2013 var totalt utestående OMF-volum 870mrd. kroner (pålydende). Av dette er om lag 109mrd. kroner fremdeles i bytteordningen, som ihovedsak forfaller mot slutten av 2013 og tidlig i2014.Overføring av boliglån til kredittforetak gjør atmorbanken kan gi nye lån uten å øke sin ansvarligekapital. Hvis de overførte lånene ikke erstattesmed nye utlån, vil balansen i bankene kunne
82 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014vurdering av risiko og samlet kapitalbehov styrketdet i de nye lovreglene om kapital som ble vedtattav <strong>St</strong>ortinget 14. juni 2013. Det er presisert at eninstitusjon i sin risikovurdering skal ta hensyn tilrisiko som kan oppstå som følge av at egne eiendelerblir overdratt til eller stilt som sikkerhetoverfor andre finansinstitusjoner. Videre kandepartementet fastsette høyere kapitalkrav ellervirksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarligkapital er i samsvar med institusjonens risikoeksponering.Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksisFinanstilsynet gav i mars 2010 retningslinjer forforsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Retningslinjeneble strammet inn i desember 2011,blant annet slik at bankene normalt bør kreve atlåntakere har minst 15 pst. egenkapital ved boligkjøp,og at lån som overstiger 70 pst. av boligverdiennormalt bør etableres med betaling av avdragfra første termin. Bankene kan avvike fra normenedersom det foreligger formell tilleggsikkerheteller banken har gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering.Ved brudd på retningslinjene kanFinanstilsynet pålegge enkeltbanker å styrke sinsoliditet.Finanstilsynets retningslinjer har mye til fellesmed retningslinjer og regler i andre land. Sverigehar f.eks. også boliglånsretningslinjer om at låntakerenormalt bør ha minst 15 pst. egenkapital. Denorske retningslinjene samsvarer også med anbefalingerfra IMF og OECD. IMF og OECD har iflere omganger fremhevet det høye gjeldsnivået ihusholdningene og utviklingen på boligmarkedetsom risikofaktorer i Norge. IMF har i tillegg tatttil orde for mer bindende retningslinjer enn detsom gjelder i Norge i dag, og senest omtalt temaeti IMFs artikkel IV-rapport om Norge publisert iseptember i år.Renten på boliglån i <strong>St</strong>atens pensjonskasse følgernormrenten for rimelige lån i arbeidsforhold.Forskjellen mellom normrenten og andre lånerenterhar økt vesentlig de senere årene. Regjeringenvil på denne bakgrunn øke påslaget i normrentenfra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrentensamsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.Økningen av påslaget gjennomføres ved åvedta en endring i Finansdepartementets forskrifttil skatteloven og vil påvirke normrenten fra1. mars 2014. Det vises til nærmere omtale i Prop.1 LS (<strong>2013–2014</strong>) Skatter, avgifter og toll 2014.Husbankens renter følger renten på statskassevekslermed et påslag på 0,5 prosentpoeng. Forskjellenmellom Husbankens renter og andrelånerenter har økt vesentlig de senere årene.Regjeringen foreslår derfor å øke Husbankensrentemargin til 0,75 prosentenhet slik at renten påutlån isolert sett øker med ¼ prosentenhet. Detvises til nærmere omtale i Gul bok.3.5.3 FinansmarkedsreguleringKapital- og likviditetskravRegelverket for kapitalkrav har endret seg overtid. Etter at Baselkomiteen for banktilsyn introduserteen harmonisert internasjonal standard forkapitalkravsregler for banker i 1988 (Basel I), erdisse revidert to ganger. Basel II ble vedtatt i juni2004, og Basel III ble vedtatt i desember 2010.Videre er det vedtatt tre revisjoner av EUs kapitalkravsdirektiv(CRD): CRD II ble vedtatt i september2009, CRD III i november 2010 og CRD IV/CRR (også kalt CRD IV-regelverket) i juni 2013.Basel III er anbefalinger om et nytt og strengereregelverk for kapital og likviditet for banker.EU-kommisjonen la 20. juli 2011 fram sitt forslagtil direktiv og forordning for gjennomføring avBasel III i EU. EUs nye regelverk for kredittinstitusjonerog verdipapirforetak ble vedtatt 26. juni2013. Regelverket antas å være EØS-relevant. Detnye regelverket betegnes CRR/CRD IV-regelverket,der CRR er forordningen og CRD IV er direktivet.Forordningen trer i kraft i EU 1. januar 2014.Direktivet skal gjennomføres i nasjonal rett innensamme frist. Mens et direktiv normalt gir landeneet visst handlingsrom for hvordan de velger ågjennomføre direktivet i nasjonal rett, vil en forordninggjelde uten nasjonal gjennomføring ogdermed i utgangspunktet innebære at reglene bliridentiske i alle land. I EUs nye regelverk tas detimidlertid hensyn til at den makroøkonomiskesituasjonen er forskjellig i de ulike EU-landene, ogdet gis derfor også i forordningen et visst handlingsromtil å kunne tilpasse nasjonale regler tilforholdene i det landet det gjelder, hvis dette kanbegrunnes i hensynet til finansiell stabilitet.Departementet har i brev 2. juli 2013 gittFinanstilsynet i oppdrag å 1) redegjøre for detnasjonale handlingsrommet, og vurdere hvordannorske myndigheter skal utnytte dette handlingsrommetbåde i nasjonalt regelverk nå og når forordningenog direktivet tas inn i EØS-avtalen, og2) utarbeide et høringsnotat og utkast til forskriftermed egne nasjonale regler som så langt detpasser svarer til resten av det nye CRD IV-regelverketinnen utgangen av desember 2013. Hvisdet skulle være enkelte forhold som bør avklares iet tidligere tidsløp, legges det til grunn at Finans-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 83Nasjonalbudsjettet 2014tilsynet i så fall sender departementet en egenhenvendelse/forslag om dette.Selv om det vil kunne ta noe tid å få det nyeregelverket inn i EØS-avtalen, legger Finansdepartementetvekt på å gjennomføre de nye kapitalkravenetidlig.Lovendringer om nye kapitalkrav for norskefinansinstitusjoner og verdipapirforetak ble vedtattav <strong>St</strong>ortinget 10. juni i tråd med Prop. 96 L(2012–2013). Lovendringene ble sanksjonert 14.juni og trådte i kraft fra 1. juli 2013.Systemet for nye kapitalkrav er gitt i det internasjonaleregelverket. Nye norske kapitalkrav innføresnoe tidligere enn det som følger av gjennomføringsfristeni EU. Også enkelte andre land, deriblantSverige og Sveits, har valgt tidligere innføring.For banker, kredittforetak, morselskap ifinanskonsern som i hovedsak består av bank ogverdipapirforetak, innebærer den nye kapitalkravstrukturenbåde skjerpede minstekrav og fire nyebufferkapitalkrav. Ett av bufferkravene, bevaringsbuffer,er permanent. Det andre bufferkravet, systemrisikobuffer,ligger fast i regelverket, men kansettes opp eller ned hvis det kan begrunnes i hensynettil finansiell stabilitet. Det tredje bufferkraveter et særskilt krav til systemviktige institusjoner.Det fjerde bufferkravet, kravet til motsykliskkapitalbuffer, skal variere over tid i takt med kreditt-og konjunkturutviklingen.De nye norske reglene innebærer at bankermv. skal ha minst 4,5 pst. ren kjernekapital. Kravetom minst 8 pst. ansvarlig kapitaldekning videreføres,slik at det i tillegg blir krav om minst 3,5 pst.annen ansvarlig kapital. I tillegg innføres krav omen bevaringsbuffer på 2,5 pst. ren kjernekapital ogen systemrisikobuffer som det første året skalvære på 2 pst. ren kjernekapital. Disse reglenegjelder fra 1. juli 2013.Systemrisikobufferen skal for alle banker økefra 2 pst. til 3 pst. ren kjernekapital fra 1. juli 2014,slik at det blir krav på til sammen 10 pst. ren kjernekapitalfra 1. juli 2014. Videre skal det legges påen egen buffer for systemviktige institusjoner,som er spesielt viktige for økonomien, på 1 pst. fra1. juli 2015 og 2 pst. fra 1. juli 2016. Departementetvil utarbeide en forskrift med blant annet kriterierfor hvilke institusjoner som skal regnes som systemviktige.Departementet har i brev 8. mai 2013bedt Finanstilsynet utarbeide utkast til slike kriteriermv.Økningen i systemrisikobuffer og det særskiltebufferkravet for systemviktige institusjonervil kunne kreve en gradvis økning av kjernekapitaldekningenutover det nivået de aktuelle bankeneog holdingforetakene har i dag. Norske bankerhadde pr. 31.12.2012 samlet sett litt over 11pst. ren kjernekapital, etter en økning på over 1prosentpoeng i løpet av fjoråret. Med samme nivåpå inntjeningen også videre framover, vil bankenelett kunne oppfylle det høyere minstekravet i2016.I tillegg til de konkrete lovkravene er det somnevnt også gitt hjemmel til å fastsette nærmereregler om opplegget med motsyklisk kapitalbuffersom kan være på mellom 0 og 2,5 prosent ren kjernekapital.Dette er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.De nye lovreglene inneholder også krav til rapporteringav uvektet kjernekapitalandel (jf. detengelske begrepet «leverage ratio»), dvs. at kjernekapitalenminst skal utgjøre en bestemt prosentav verdien av institusjonens eiendeler og ikkebalanseførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting.Etter Baselkomiteens anbefaling og EUsnye regler legges det opp til å innføre et kvantitativtkrav til uvektet kjernekapitalandel under pilarI-reglene fra og med 1. januar 2018. Før dette skaldet gjennomføres en vurdering av kapital- ogeksponeringsmålet og kalibreringen av kravet.Det finnes flere måter å måle uvektet egenkapitalandelpå, avhengig av hva som regnes med i tellerog nevner. Videre er det innført krav om at tilsynsmyndigheteneskal vurdere institusjonens uvektedekjernekapitalandel i pilar II-prosessen, samtat den uvektede kjernekapitalandelen skal offentliggjøresfra 2015.Kapitalkravet består av tre såkalte pilarer. PilarI definerer de generelle minstekravene til ansvarligkapital og bufferkrav. Pilar II omhandler tilsynsprosessenpå enkeltinstitusjonsnivå og er ensentral del av Finanstilsynets tilsyn med finansinstitusjonene.Pilar III inneholder regler om offentliggjøringinformasjon som skal bidra til styrketmarkedsdisiplinDet er ulike konsekvenser av ikke å oppfyllebufferkravene og minstekravene til ansvarlig kapitaldekning.En institusjon må først tære på helebufferkapitalen før den er i brudd med minstekravenetil ansvarlig kapitaldekning. Hvis en institusjonikke oppfyller bufferkravene, skal institusjonenutarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning.Institusjonen kan da ikke uten samtykkefra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærerog bonus til ansatte, eller kjøpe tilbakeegne aksjer. Jo større avstand det er opp til pålagtbuffer, desto større andel av overskudd og bonusskal holdes tilbake. Dersom en institusjon skullekomme i brudd med minstekravene til ansvarligkapitaldekning, vil den bli særskilt fulgt opp avFinanstilsynet.
84 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Nye kapitalkrav for norske banker. Prosent av beregningsgrunnlaget20%18%16%14%12%10%8%6%4%2%0%4,0%0,6%3,4%TidligerenorskeminstekravTilleggskapitalHybridkapitalRen kjernekapitalTilleggskapitalHybridkapitalMinstekrav tilren kjernekapitalFra juli 2013 nominelt gulvtilsvarende faktisk nivå per2. kvartal 20129,0%EBAsanbefalingMinstekrav tilren kjernekapitalKjernekapital2,5%2,0%3,0%2,5%2,0%1,5%4,5%CRD IV-kravtil ansvarligkapitalMotsyklisk kapitalbuffer(maks.)Buffer for systemviktigeinstitusjonerSystemrisikobufferBevaringsbufferTilleggskapitalHybridkapitalMinstekrav tilren kjernekapitalSamlet krav til renkjernekapital på 14,5%2,5%2,0%3,0%2,5% Bevaringsbuffer4,5%CRD IVreglerom renkjernekapitalMotsykliskkapitalbufferBuffer for systemviktigeinst.SystemrisikobufferMinstekrav tilren kjernekapital20%18%16%14%12%10%8%6%4%2%0%Figur 3.16 Nye kapitalkravKilde: Finansdepartementet.20%15%10%5%0%Pilar I og II i kapitalkravsregelverketIIPilarIilarP2,5%2,0%3,0%2,5%8,0%Figur 3.17 Pilar I og II i kapitalkravsregelverketKilde: Finansdepartementet.Tilleggskrav forannen risikoMotsyklisk kapitalbuffer(maks.)Buffer for systemviktigeinstitusjonerSystemrisikobufferBevaringsbufferMinstekrav tilansvarlig kapital20%15%10%5%0%Det vises til figur 3.18 for nærmere sammenligningav ulike målemetoder både for risikoveietren kjernekapitaldekning og for uvektet egenkapitalandel.I figur 3.18A har en angitt den prosentviserene kjernekapitaldekningen for store norske,danske og svenske banker. De grå søylene(uten Basel I-gulv) angir den prosentvise renekjernekapitaldekning basert på de reglene derbanken er hjemmehørende. Det samme er tilfellefor de gule søylene, men hvor de norske Basel I-gulvreglene er lagt til grunn. Dette viser at bådesvenske og danske banker får en høy prosentvisren kjernekapitaldekning med sine nasjonaleregler, fordi reglene tillater en betydelig reduksjoni nevneren som gjør at den prosentvise kapitaldekningenøker. Den store forskjellen mellomden grå og gule søylen for enkelte banker skyldesden reduksjonen av nevneren som har funnet stedunder det nåværende kapitalkravsregelverket iEU, som bygger på Basel II.Måling av uvektet egenkapitalandel kan ogsågi ulikt resultat avhengig av målemetode. I figur3.18B angir de gule søylene uvektet egenkapital iprosent av forvaltningkapitalen. De grå søyleneangir uvektet egenkapital etter en metode somRiksbanken bruker, og hvor det er gjort enkeltetyper fradrag i forvaltningskapitalen, jf. forklaringunder figuren. Figur 3.18C er en figur fra IMFssiste Global Financial <strong>St</strong>ability Report, jf. tekstunder figuren. Som figuren viser er mediantalletfor uvektet egenkapitalandel for internasjonalesystemviktige banker nærmere 6,5 pst. De europeiskebankene har gjennomgående lavere egenkapitalandelerenn banker fra andre områder. Denordiske bankene befinner seg også generelt
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 85Nasjonalbudsjettet 2014Soliditeten i de norske storbankeneA. Ren kjernekapitaldekning (2. kvartal 2013)2018Med gulv16Uten gulv141210864201086420Egenkapital i prosent avforvaltningskapitalEgenkapital i prosent avforvaltningskapital med visse fratrekk201816141210864201086420under denne medianen. Som nevnt er imidlertidmålemetodene noe ulike.Departementet antar at egenkapitalandelenegir et bedre grunnlag for å sammenlikne soliditeteni nordiske banker enn den risikoveide kjernekapitalprosentenfordi risikovektene beregnes såforskjellig.IMF offentliggjorde 5. september 2013 sin vurderingav norsk økonomi, en såkalt artikkel IVkonsultasjon.IMF peker blant annet på utfordringenei norsk økonomi ved høye boligpriser og enhøy gjeldsgrad i husholdningene, og støtter denye kapitalkravene som innebærer en noe raskereimplementering av kapitalkravene fra Basel III/CRD IV i Norge enn det som følger av EUs frister.<strong>St</strong>yret i IMF har også pekt på at det fortsatt erbehov for å styrke makroovervåkningen og detinstitusjonelle rammeverket i finanssektoren.Videre peker IMF på betydningen av nordisk samarbeidom tiltak for å sikre likere konkurransevilkårog støtter norske myndigheters syn om atregelverket bør utformes slik at utenlandske bankersutlånsvirksomhet reguleres i tråd med denøkonomiske situasjonen i det landet de opererer i,jf. nærmere omtale om arbeidet for likere konkurransevilkåri avsnittet om konkurranse i bankmarkedet.B. Egenkapitalandel (2012) 1 0C. Egenkapitalandel for et internasjonaltutvalg av systemviktige banker 2201890. persentil75. persentil16Median1425. persentil12 10. persentil10864201991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012Figur 3.18 Soliditeten i de nordiske storbankene1De grå søylene viser egenkapital i prosent av forvaltningskapitalfratrukket omvendte gjenkjøpsavtaler, derivater og forsikringseiendeler,slik som i figur 1.7 i Sveriges Riksbanksrapport Finansiell stabilitet 2013:1.2Figuren er hentet fra på figur 3.3 i IMFs Global Financial<strong>St</strong>ability Report October 2013. Utvalget er 27 globalt systemviktigebanker utpekt av FSB, samt 84 nasjonalt systemviktigebanker som er banker hvis forvaltningskapital minstutgjør 20 pst. av landets BNP. Egenkapitalandelen er definertsom egenkapital i prosent av forvaltningskapital.Kilder: Finanstilsynet (A), bankenes årsrapporter og SverigesRiksbank/Liquidatum (B) og IMF (C).2018161412108642Kapitaldekning og beregningsgrunnlagetKapitalkravet og kapitaldekningen er uttrykt somen brøk. Telleren består av egenkapital og tilleggskapital.Nevneren i brøken (beregningsgrunnlaget)utgjør eiendelene i balansen, samt forpliktelserutenom balansen, justert ut fra en risikovektingsom skal gjenspeile beregnet risiko for denenkelte type eiendel eller forpliktelse. Mer beregnetrisiko på utlån innebærer høyere risikovekt,og dermed større beregningsgrunnlag. Risikovektenehar derfor betydning for hvor mye en bankkan låne ut per krone ansvarlig kapital. Effektenav kapitalkrav vil avhenge av hvilken nevner sombrukes ved beregningen av kapitaldekningen avsamme mengde kapital. Ved bruk av interneberegningsmodeller (IRB-metode) kan beregningsgrunnlaget,nevneren i kapitalbrøken, reduseresbetraktelig. Lavere risikovekter vil gi lavereberegningsgrunnlag eller nevner. Jo mindre nevnerener, jo høyere blir den prosentvise beregnedekapitaldekningen. Slik regelverket er utformeti dag, kan bankene bl.a. øke den beregnedekapitaldekningen ved å redusere risikovektetbalanse.Bankene kan etter Basel II enten benytte enstandardmetode eller egne interne beregnings-
86 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014modeller for å tallfeste et beregningsgrunnlag.<strong>St</strong>ore banker benytter i stor grad interne metoderfor å beregne kapitalkravet. Disse modellene byggerpå historiske observasjoner. Risikoen framovervil imidlertid kunne være forskjellig fra denhistorisk observerte risikoen. Med en lang stabilperiode bak oss i norsk økonomi er det fare for atbankene undervurderer tapsrisikoen framovervesentlig.Basel-I gulvetFor å unngå at de bankene som benytter egne risikoberegningerved bruk av modeller (IRB-banker),skulle redusere beregningsgrunnlaget formye og for raskt da Basel II ble innført i 2007, bledet i det internasjonale regelverket samtidig sattgrenser for hvor lavt kapitalkravet i pilar I beregnetetter Basel II-regelverket kunne være. Det erikke tilsvarende grenser for banker som benytterstandardmetoden. I Norge ble denne nedre grensenfor IRB-banker satt slik at beregningsgrunnlaget(nevneren) ikke kunne være mindre enn 95pst. av beregningsgrunnlaget i de mer sjablongmessigeBasel I-reglene. Denne grensen ble reduserttil 90 pst. i 2008 og til 80 pst. i 2009. Grensenkalles «Basel I-gulvet».Basel-komiteen anbefalte 13. juli 2009 at BaselI-gulvet skulle videreføres utover 2009. Finansdepartementetbestemte på bakgrunn av dette idesember 2009 å videreføre gulvet ut 2011. Inovember 2010 vedtok EU sin tredje revisjon avkapitalkravsdirektivene (CRD III). En avendringene innebar krav om videreføring av BaselI-gulvet ut 2011. Det var da lagt til grunn at nyekapitalkrav mv. (CRD IV) ville avløse Basel IIregelverketog denne overgangsbestemmelsen, jf.Kommisjonens forslag til CRD IV som ble lagtfrem 20. juli 2011. Etter dette forslaget fra Kommisjonenskulle Basel I-gulvet forlenges til 31.desember 2015. I det vedtatte regelverket fra EUer det fastsatt som hovedregel en plikt til å videreføreBasel I-gulvet fram til 31. desember 2017,med mulighet for forlengelse. Nasjonale reglerom Basel I-gulv vil bare gjelde for nasjonale institusjoner.Etter Baselregelverket er Basel I-gulvet somnevnt en nedre grense for hvor lavt bankenesberegningsgrunnlag kan være. Den europeiskebanktilsynsenheten EBA har imidlertid akseptertto tolkninger av Basel I-gulvet, dvs. ved at enenten har gulv på beregningsgrunnlaget (nevneren)eller ved å ha gulv på kapitalkravet (telleren).Basel I-gulvet praktiseres derfor noe forskjellig ide ulike EU-landene. I Norge er dette gulvet lagtpå beregningsgrunnlaget og slik at det gjelder forhele kapitalkravet. Den norske praksisen har gittgod høyde for den videre utviklingen av regelverketinternasjonalt.Den norske regelen om Basel I-gulvet somopprinnelig gjaldt til 31. desember 2011, ble idesember 2011 gjort permanent.Nærmere om risikovekter for boliglånAdgangen til å bruke IRB-modeller har gitt bankenemulighet til mer avansert risikostyring. Norskemyndigheter er positive til at bankene styrkersine systemer og rutiner for å styre risiko. Bankenesrisikomodeller har imidlertid klare begrensninger,særlig ved store skift i økonomiske utsikter.Dette gjelder blant annet ved vurderingen avlån til kjøp av boliger. Modellene bygger på historiskedata for tap på utlånsporteføljen. De sisteårene har det vært små og begrensede tap på boliglån.Dette skyldes historisk lave renter, kombinertmed en sterk reallønnsvekst og vedvarendestigning i prisene. Det er ikke gitt at denne utviklingenvil fortsette. Det er derfor viktig at bankenesberegningsgrunnlag også tar hensyn til at prisenenå er blitt svært høye, og at husholdningenehar mye gjeld. Utviklingen i andre land har vist atutslagene i bolig- og eiendomspriser i en finanskrisekan bli større enn det de fleste regnemodellenetilsier. Det er alltid vanskelig å forutse hvordanen ny nedgangskonjunktur vil utvikle seg.Mye kan derfor tilsi at det først er etter en ny nedgangskonjunkturat vi kan finne et realistisk nivåpå risikovektene for boliglån basert på historiskedata.Usikkerheten rundt IRB-modeller og beregningav risikovekter tilsier at det kan være fornuftigå kombinere modeller basert på historiskedata med minstekrav til risikovektene eller beregningsgrunnlaget.En slik fremgangsmåte kanbegrunnes med at den økonomiske risikoenneppe er redusert over tid, selv etter relativt langeperioder med lave mislighold og små tap. En viktiglærdom fra finanskrisen er at en tilsynelatendestabil utvikling kan skjule voksende ubalanser.Dette ivaretas som nevnt nå gjennom engrense for hvor lavt beregningsgrunnlaget kanvære, det såkalte Basel I-gulvet. Banker og andrefinansinstitusjoner har likevel anført at Basel I-gulvethar uheldige sider fordi det ikke skilles mellominstitusjoner med forskjellig risiko.Mange undersøkelser har vist at risikovektenebasert på IRB-metoder er svært lave. Dette erblant annet omtalt i en rapport fra en nordiskarbeidsgruppe om Basel III/CRD IV, jf. kap. 4.3
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 87Nasjonalbudsjettet 2014Grunnleggende om interne beregningsmodellerNår bankene skal beregne hvor mye kapital demå ha, kan de etter Basel II/III-reglene entenbenytte en standardmetode eller egne interneberegningsmodeller (IRB-metode). I Norge harvi åtte banker som benytter IRB-metode. Bankenemå ha tillatelse fra Finanstilsynet til åbenytte IRB-metoden og regelverket stilleromfattende krav til data, estimeringsmetode ogvalidering av modellene.Kapitalkravet for et lån beregnes ved at engasjementsbeløpetmultipliseres med en risikovekt.Under standardmetoden benytter bankenesjablongvekter, mens under IRB-metoden beregnesrisikovektene på grunnlag av en formel derbankens egne estimater for sannsynlighet formislighold og tapsgrad ved mislighold inngår.Når man benytter IRB-metode skal modellenbankene bruker sikre at egenkapitalen bak hvertlån øker med de tapene som kan oppstå. Tapenefor et lån avhenger av to forhold:– andelen utlån som misligholdes (PD, probabilityof default)– tapsprosent gitt at lånet misligholdes (LGD,loss given default)Boks 3.8 IRB-metodens risikovekterI et enkelt år er det usikkerhet både om tapsprosentenog om andelen mislighold. Over tid er detgrunn til å anta at tapene jevner seg ut, slik atbankene kan estimere forventede tap et enkelt år.Tap i et normalår er en del av bankenes ordinærekostnader. Bankene må imidlertid være solidenok til også å bære store tap når de oppstår.Risikovektene skal gjenspeile de tapene som kanoppstå i kriseår.For boliglån er det etter gjeldende regelverket minstekrav til fem års datahistorikk for estimeringav sannsynlighet for tapsprosent og mislighold.Det er krav om at tidsseriene inneholderen nedgangskonjunktur. Hvis ikke, må beregningsperiodenutvides utover fem år for å inkluderedette.En vurdering av tapene i et kriseår krever enmodell for hvordan låntakere med ulik risikopåvirkes av en krise. Baselkomiteen har anbefalten stilisert modell for låntakers betalingsevnesom grunnlag for de modellene myndighetenegodkjenner. Metoden er forklart i Basel-komiteensnotat «An Explanatory Note on the Basel IIIRB Risk Weight Functions» fra juli 2005. I dettenotatet er det også en mer detaljert redegjørelsefor de øvrige delene av risikovektberegningene.Tankegangen bak Baselkomiteens metode eren antakelse om at mislighold for en type engasjementer,for eksempel boliglån, vil avhengebåde av det enkelte lånet og hvordan betjeningenav det samvarierer med en såkalt systematiskrisikofaktor. Den spesifikke risikoen vedhvert enkelt engasjement antas å forsvinne i engodt diversifisert kundeportefølje, men det eringen diversifisering mellom bransjer. Videreantas det at den enkelte risikoen kan beskrivesfullt ut med forventningen og spredningen forhver enkelt variabel (forutsetning om normalfordeling),og at tapsprosenten kan estimeres særskilt.Den systematiske risikofaktoren kan tolkessom en variabel som reflekterer tilstanden i økonomien.Samvariasjonen mellom disse uttrykkesgjennom en korrelasjonsparameter, som angir ihvor stor grad den enkelte risikoen er knyttet tilden systematiske risikofaktoren. Denne parameterener gitt i regelverket.Den formelen bankene må benytte når defastsetter risikovekter ser slik ut:Risikovekt Risikovekt (RW)=[F( (RW)=[F(× 1,06−1 ( ) + ρ −1 (0,999) )− ] ×LGD× 1+( −2,5)×12,5 2 )− ] ×LGD × 1 −× 1,5 12,5 × 1,06√1−ρ 2 1−1,5der F er den kumulative fordelingsfunksjonen for en standard normalfordelt tilfeldig variabel, PD er andelen lån som misligholdes,LGD er tapsprosent gitt at lånet misligholdes, ρ en korrelasjonsparameter, b en regresjonskoeffisient, M er løpetiden, 12,5 ertransformasjonen fra kapitalkrav til risikovekt (100 delt på 8) og 6 pst. en korreksjonFigur 3.19 Formel for beregning av risikovektKilde: Finansdepartementet.
88 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Forenklet kan formelen forklares som følger. Vilar PD ned være den andelen mislighold som oppståri de 1 promille av tilfeller der misligholdeneer størst. Dette kalles gjerne betinget misligholdi et nedgangsscenario, og svarer til det første leddeti klammeparentesen i formelen. <strong>St</strong>erkt forenkletkan formelen da uttrykkes som følger:Kapitalkrav = (PD ned – PD) * LGD * EngasjementsbeløpFormelen illustrerer at det er det uventede tapetpå et utlån som beregnes, og som kapitalkravetskal dekke. Dette framgår av at forventede taptrekkes fra i formelen, ettersom disse skal dekkesav nedskrivninger eller fradrag i bankenskapital. Det uventede tapet avhenger av risikoparameternemisligholdssannsynligheten (PD) ogtapsprosenten (LGD) og av samvariasjonen medden systematiske risikofaktoren omtalt ovenfor.For å beregne nødvendig egenkapital bak etutlån skal risikovekten så multipliseres medlånebeløpets størrelse og det regulatoriske kapitalkravet.Lånebeløpets størrelse justeres meden konverteringsfaktor for poster utenom balansen.For boliglån er dette aktuelt for ubenyttedelånerammer og lånetilsagn der konverteringsfaktorenangir i hvilken grad ubenyttede lånerammerskal inngå i engasjementets størrelse.For boliglån benytter norske banker en parametersom er nær 1, som betyr at ubenyttede lånerammerregnes inn i engasjements størrelse.Som det framgår av rammen er det ytterligerenoen forhold som ivaretas av den formelenbankene bruker/tar utgangspunkt i. For det førstejusteres det for løpetider. For boliglån erløpetiden (og dermed også justeringsfaktoren)satt til 1. For foretakslån er løpetiden mellom 1og 5 år. Jo høyere løpetid, desto høyere blirrisikovekten. Den faktiske formelen inneholderogså et ledd med verdi 1,06 som skal motvirke atrisikovekten settes for lavt. Bakgrunnen fordenne justeringen er at det i Baselkomiteensarbeid med formelen viste seg beregningene galavere risikovekter enn antatt og ønskelig.Begrensninger ved interne beregningsmodellerBankene vil vanligvis anse at egenkapital er ennoe dyrere finansieringsform enn gjeld. DetteBoks 3.8 forts.avhenger av flere forhold. Det er en fordel bådefor samfunnet og bankene at egenkapitalen i etengasjement er proporsjonal med risikoen, selvom bankene uansett har incentiver til å ha sålave tap som mulig.Interne beregningsmodeller har svakheterved at de er informasjonskrevende. Selv om bankenebare skal estimere forventede tap, byggerslike estimeringer på et svært omfattende datagrunnlagsom bankene normalt kjenner bedreenn myndighetene. Dersom bankene ønsker åholde mindre egenkapital enn det som er samfunnsøkonomisklønnsomt, vil incentivene trekkei retning av at forventede tap, og dermedrisikovektene, estimeres for lavt. Både sammenlikningermellom banker og tester av modellporteføljertilsier at bankene reelt sett kan ha forstort handlingsrom til å fastsette risikovekter, ogat de til dels settes for lavt. Eventuelle gevinsterved en bedre fordeling av egenkapitalen kan i såfall motsvares av at det holdes for lite egenkapital.Selv om modellene er datamessig kompliserte,bygger de på en meget enkel beskrivelseav den underliggende økonomien. Forutsetningenom normalfordeling er neppe i tråd med deerfaringene en kan trekke fra historiske markedsbevegelser,der endringer som med en normalfordelingskulle komme hvert tusenår, i stedetsynes å komme hvert tiår 1 . Disse forutsetningenekan innebære at risikoen undervurderes,men dette motvirkes av det høye konfidensnivåetslik at formelen skal gi forsvarlige kapitalkrav.Forutsetningen om konstante korrelasjoner i enportefølje er også tvilsom, noe som ble illustrertunder den internasjonale finanskrisen i 2008/2009. I mer realistiske modeller kan det foreksempel være rimelig at tapene i ulike engasjementerblir sterkere korrelert etter hvert som enkrise griper om seg, bl.a. fordi tap i et område iøkonomien demper etterspørselen mot andreområder, og dermed leder til tap også der.Alle modeller må nødvendigvis forenkle virkeligheten.Det er imidlertid bekymringsfulltdersom risikomodeller beskriver økonomiengodt når den er i en normaltilstand, men ikke nårkrisen oppstår. Departementet mener det er viktigikke å svekke beregningsgrunnlaget for bankeneså lenge vurderinger av svakheter vedinterne beregningsmodeller fortsatt pågår.1Se for eksempel John C. Hull (2003): Options, futures and other derivatives.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 89Nasjonalbudsjettet 2014om risikovekter i interne beregningsmodeller,hvor det er pekt på at dette særlig gjelder boliglåni Norden. Videre har både Baselkomiteen forbanktilsyn og European Banking Authority (EBA)for tiden gjennomganger av IRB-bankenesrisikovekter. 2 Videre har IMF i et diskusjonsnotatfra juli 2013 blant annet pekt på en rekke svakheterved å bruke interne metoder for beregning avkapitalkravet, herunder at kompleksiteten vedberegningen har økt og gjort det vanskeligere åsammenligne soliditeten mellom finansinstitusjoner.Norge har særlige utfordringer med høygjeldsbelastning i husholdningene, høy kredittvekstog sterk vekst i boligprisene. Historisk setthøye boligpriser og høy gjeld er en risikofaktorfor det finansielle systemet i Norge. Et tilbakeslagi boligmarkedet kan ramme bankene på ulikemåter. Økt mislighold og reduserte panteverdiervil gi økte tap og forsterke nedgangen i økonomien.Et slikt tilbakeslag vil videre føre til engenerell nedgang i husholdningenes etterspørseletter varer og tjenester. Bedriftenes produksjon,lønnsomhet og evne til å betjene sine lån i bankenevil i så fall bli svekket, og arbeidsledighetenkan øke. Bankenes evne til å finansiere nye prosjektersvekkes. Det er dette som nå skjer i mangeandre land. Vi erfarte det samme under bankkriseni Norge i overgangen mellom 1980- og 1990-tallet. Selv om den enkelte bank i sitt erfaringsmaterialekan ha små tap på boliglån, vil effekten avet tilbakeslag i boligmarkedet kunne være stor forbanksystemet samlet sett. Eventuelle nye beregningsmetodermå ta høyde for den samfunnsøkonomiskerisikoen ved denne utviklingen. Det sommå fastsettes er regler som skuer framover. Lavetap i fortid har også nær sammenheng med et lavtrentenivå over tid som følge av den internasjonalefinanskrisen.Erfaringer fra den norske bankkrisen på 1990-tallet gir neppe heller et dekkende bilde av tapsrisikoenpå lån til husholdningene og lån til bedrifter.Det har skjedd vesentlige strukturendringer inorsk økonomi de siste 25 årene. Noen av dissekan forsterke utslagene for kreditorer ved eventuellenye nedgangstider. Gjeldsnivået i husholdningeneog nivået på boligprisene er som nevnt sværthøyt. Brutto gjeldsnivå i husholdningene er nåbetydelig over nivået på slutten av 1980-tallet.Gjeldsbetjeningsevnen er bedre, men en betydeligandel av husholdningene er meget sårbare for2www.bis.org/publ/bcbs216.htm og www.eba.europa.eu/risk-analysy-and-data/review-of-consistency-of-risk-weighted-assetselv små endringer i lønns- og rentenivå. Reglenefor gjeldsordning for private har vært i utvikling,og muligheten for folk til å få nedskrevet gjeld devanskelig kan bære, har økt. Næringsstrukturenhar blitt smalere og mer sårbar, for eksempel hvisoljeprisen skulle falle. Risikovektene bør avspeileat det har vært nær sammenheng mellom tilbakeslagi boligmarkedet og utlånstap på foretakslån.Forskjellige beregningsmetoder for banker iulike land gjør det vanskelig å sammenligne soliditeten.Det er fordeler med forholdsvis lik praktiseringav regelverk for kapitaldekning landene imellom.Samtidig er det viktig at kapitaldekningen ertilstrekkelig høy til at bankene kan stå støtt også inedgangstider. Bankene kan også bidra til øktåpenhet om beregningsmetoder og kapitalbehovved å publisere hva deres kapitalprosent ville havært under ulike regelverk. Det vil gjøre detenklere å sammenligne banker.Høring – beregningsgrunnlagetDen 22. mars 2013 sendte Finansdepartementetpå høring fire ulike utkast til nye regelsett somhver for seg er mulige alternativer til dagensgrense for hvor lavt beregningsgrunnlaget i kapitalbrøkenkan være. Departementet la også vedFinanstilsynets vurderinger på bakgrunn avFinansdepartementets oppdrag 14. desember2012. I RNB 2013 varslet departementet at detville komme tilbake til spørsmålet om beregningav risikovekter høsten 2013.Følgende fire alternativer ble presentert ihøringen:1. Bruk av samme vekt for boliglån som i standardmetoden,dvs. 35 pst. risikovekt.2. Skjerpede minstekrav til en av parameterne iIRB-metoden, dvs. gulv på modellparameteren«tap gitt mislighold» (LGD-gulv) på 20 pst.3. Bruk av multiplikator på bankenes egnerisikovekter, dvs. multiplikator på 2.4. Bruk av gulv for risikovekter for boliglån, etsted mellom 20–25 pst.Videreføring av Basel I-gulvet ble også fremholdtsom et alternativ. Finansdepartementet opplyste ihøringsbrevet at det ville være viktig at et eventueltnytt system for å beregne kapitalkravet ikkesvekker beregningsgrunnlaget for bankene settunder ett sammenlignet med det som følger avdagens regler med Basel I-gulvet.Det er som nevnt etter departementets vurderingEØS-rettslig handlingsrom til å iverksette allede fire alternativene som har vært på høring fornasjonale institusjoner. Videre er det som nevnt
90 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014en hovedregel en plikt til å videreføre Basel I-gulvetfram til 31. desember 2017, med mulighet forforlengelse. Nasjonale regler om Basel I-gulv vilbare gjelde for norske institusjoner. Regler somnevnt i alternativ 1, 3 og 4, vil bare gjelde nasjonaleinstitusjoner, med mindre hjemlandsmyndighetenvelger å pålegge sine institusjoner å følgevertslandsregler som nevnt. Alternativ 2 vil i tillegggjelde for filialer av utenlandske institusjonernår EUs regelverk er trådt i kraft.Finansdepartementet viderefører Basel I-gulvetetter gjeldende regler, jf. hovedregelen i detnye regelverket fra EU. Nasjonale regler om BaselI-gulv vil som nevnt bare gjelde for nasjonale institusjoner.Videre har departementet fastsatt nytthøyere minstekrav på 20 pst. (mot 10 pst. hittil) tilmodellparameteren «tap gitt mislighold» (LGDgulv)i reglene om beregningsgrunnlag i kapitalkravsforskriftenfor banker mv. Dette vil ogsågjelde for filialer av utenlandske institusjoner. Etminstekrav til LGD på 20 pst. vil kunne gi en gjennomsnittligrisikovekt for boliglån på om lag 20pst. Basel I-gulvet vil fortsatt være en effektivbegrensning for de fleste bankene.Finanstilsynet arbeider også for tiden med ågå gjennom bankenes modeller bl.a. med sikte påå øke de laveste tapssannsynlighetene. Etter enslik gjennomgang vil norske banker trolig få noehøyere og likere boliglånsvekter. Det er viktig aten ikke fjerner Basel I-gulvet før det er etablert ettilfredsstillende nivå på bankenes beregningsgrunnlag,dvs. minst det nivået de i dag har medgulv. Når beregningsgrunnlaget bringes oppover,vil det også bli mindre effekt av en ev. senere fjerningav gulvet. Gulvet vil uansett ha stor betydningfor datterbanker av utenlandske banker, hvordet er utenlandske myndigheter som tar stilling tilIRB-modellen som konsernet bruker, og dermedtapssannsynligheter.Konkurranse i bankmarkedetNorge er underlagt forpliktelser i bl.a. EØS-avtalentil å ha en omfattende finansregulering. Og deter nå bred enighet internasjonalt om at finansreguleringenbør styrkes. I Norge konkurrerernorske og utenlandske banker om norske lånekunder.Norske banker konkurrerer også medutenlandske banker om innlån i de internasjonalekapitalmarkedene. Soliditet er et svært viktig hensyni reguleringen av banker. Departementet leggerogså betydelig vekt på konkurransevilkårene.Norge har en finansmarkedsregulering somdekker hele finanssektoren, og regulerer de ulikedelene av finansmarkedet på en konsistent og helhetligmåte. Lik risiko skal som hovedregel regulereslikt, uavhengig av hva slags type finansinstitusjonsom har risikoen. Dette bidrar til solideinstitusjoner, og motvirker at risiko plasseres derden er minst regulert. Like konkurransevilkårbidrar til effektiv konkurranse.Bankene er underlagt en rekke regler de måfølge. Bakgrunnen for dette er først og fremst forå ivareta soliditeten til den enkelte finansinstitusjon.Kapitalkrav skal reflektere risiko. Bankeneskal imidlertid selv vurdere hvilken utlånspraksisog rentemargin som er nødvendig for å føre ensunn drift av banken innenfor gjeldende regelverk.Bankene står fritt til å fastsette sine utlånsrenterut fra bl.a. egne kredittvurderinger. Godkonkurranse mellom bankene bidrar til atlånekunder ikke betaler urimelig høye renter. Godinformasjon er viktig for at konkurransen i bankmarkedetskal fungere tilfredsstillende. Opprettelsenav informasjonssiden Finansportalen på internetthar gjort det lettere å sammenlikne rente- ogandre betingelser mellom ulike banker. Etter initiativfra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsenhar finansministeren og fornyings-, administrasjon-og kirkeministeren dessuten nylig åpnet foren gjennomgang av konkurransesituasjonen i detnorske bankmarkedet, jf. brev 28. august 2013 fraministrene.Departementet arbeider for likere regler foralle banker som driver virksomhet i Norge. Det eri tråd med anbefalinger fra en nordisk arbeidsgruppemed medlemmer fra finansdepartementenei Norden. Denne gruppen har blant annetpekt på at det kan være en fordel med større gradav vertslandsregulering, dvs. at bankene måberegne kapitaldekningen etter de reglene somgjelder i de forskjellige jurisdiksjonene der de utøvervirksomhet. Slik kan en oppnå at strengerekrav i ett land, begrunnet i fare for finansiell ustabilitetog systemrisiko i dette landet, også vilgjelde for virksomhet for banker med hovedkontori et annet land som driver grensekryssendeeller gjennom filial i dette vertslandet. Det må leggestil grunn at det er myndigheten i det enkelteland som er best egnet til å vurdere makroøkonomiskeforhold og risiko ved utlån i landet.De nordiske finansministerne ba i brev 11.september 2012 de nordiske finanstilsynene vurderemuligheten for å gjennomføre den nordiskearbeidsgruppens anbefalinger på bakgrunn av etendelig kapital- og likviditetsregelverk fra EU. Ibrev 24. oktober 2012 fra de nordiske finanstilsynssjefenetil de nordiske finansministrene bledet gitt en orientering om status for det løpendesamarbeidet og informasjon om hva som er gjort
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 91Nasjonalbudsjettet 2014for å følge opp hovedkonklusjonene fra arbeidsgruppen,herunder arbeidet med å sikre like konkurransevilkårog vertslandsregulering. Departementetarbeider med å følge opp dette arbeidet,herunder søke å oppnå enighet om at eksempelvisbankenes utlån med pant i bolig i det enkelte nordiskeland, underlegges risikovekten i det aktuellelandet hvis denne er høyere enn i hjemlandet(vertslandsregulering).Det er fordeler med en forholdsvis lik praktiseringav regelverk for kapitaldekning i de nordiskelandene. Samtidig er det viktig nasjonalt at kapitaldekningener tilstrekkelig høy til at bankene kanstå støtt også i nedgangstider. Ansvaret for finansiellstabilitet ligger primært på det enkelte landsmyndigheter, og erfaringer viser at kostnadeneved finansiell ustabilitet i særlig grad rammer egetlands økonomi og statsfinanser. Når norsk økonominå skiller seg ut ved at det er god vekst og atboligpriser er høye, mens nabolandene har lavaktivitet, kan vi ha et mulig tilbakeslag foran oss,mens våre naboer i stor grad har det bak seg. Særligkan dette gjelde i boligmarkedet. Et eksempeler Danmark, der boligpriser og boligmarkedet harfalt merkbart de siste par årene. Flere danske bankerhar måttet ta store tap og bidratt til nedgangendanske konjunkturene.LikviditetsreglerEt godt likviditetsregelverk er viktig for finansiellstabilitet. Bankenes finansieringsstruktur kanogså være en kilde til systemrisiko i banksystemet.I oppgangstider vil bankene ofte benytteøkende grad av kortsiktig markedsfinansieringfor å ekspandere raskt. Dette så vi bl.a. i forkant avden internasjonale finanskrisen. En slik utviklingfører til at det finansielle systemet blir stadig mersårbart for forstyrrelser i finansieringsmarkedeneutover i oppgangen. Det er mange tiltak som kanbenyttes for å dempe oppbyggingen av slik risiko,bl.a. kvantitative krav til likviditet.De nye Basel III-anbefalingene inneholder, itillegg til strengere kapitalkrav, også to kvantitativelikviditetskrav, et krav til likviditetsbuffer(Liquidity Coverage Ratio, «LCR»), og et krav omstabil finansiering (Net <strong>St</strong>able Funding Ratio,«NSFR»). Det første er et krav til hvor mye likvideeiendeler en bank må ha for å kunne klare periodermed svikt i markedene for finansiering. Detandre er et krav til sammensetningen av finansieringskildereller hvor stabil finansieringen måvære. De nye kravene vil kunne dempe bankenesmulighet til rask ekspansjon ved å låne kortsiktig.De nye kravene skal i henhold til Basel III-standardenefases inn over en lang periode og vil førstfå full virkning fra 1. januar 2019. I januar 2013offentliggjorde Baselkomiteen en revidert anbefalingtil kravet om likviditetsbuffer, herunder bl.a.en utvidelse i definisjonen av hva som kan regnessom svært likvide aktiva, og en anbefaling om engradvis innføring av dette kravet. I EUs nye CRDIV-regelverk er bestemmelsene om en likviditetsbufferog stabil finansiering utformet som generellekrav til institusjonene. EU har ikke vedtattregler om kvantitative likviditetskrav i CRD IVregelverket,men har varslet at de vil komme tilbaketil dette. Det følger av det nye regelverket atminstekrav til likviditetsbuffer skal innføres gradvisfra 2015, og minstekrav til stabil finansieringskal innføres fra 2018.De nye lovreglene som vedtatt av <strong>St</strong>ortinget10. juni i tråd med Prop. 96 L (2012–2013), inneholderogså lovhjemler for å kunne gjennomførenye kvantitative likviditetskrav i Norge.Som omtalt i Norges Banks pengepolitiskerapport med vurderinger av finansiell stabilitet nr.3/13, er norske banker på god vei til å oppfylle denye likviditetskravene som anbefalt fra Baselkomiteen.Langsiktig markedsfinansiering har variertnoe over tid, men sammenlignet med situasjonen i2009 er det blitt en viss forbedring, jf. figur 3.20.Norske banker har for tiden god tilgang på markedsfinansiering,og bør fortsette å benytte dengode situasjonen til å forbedre den langsiktigemarkedsfinanseringen, og derved forberede segpå de nye kommende kravene.Finanstilsynet har allerede innført krav omrapportering av de kommende likviditetskravene itråd med Basel III. Finansdepartementet vil senærmere på gjennomføring av de nye likviditetskravenei løpet at første halvår 2014.Etablering av en bankunion i EUEU-kommisjonen la 12. september 2012 fram forslagtil et første steg mot en bankunion, herunderen Rådsforordning (Council Regulation) om etableringav en enhetlig tilsynsmyndighet for bankeri eurosonen (Single Supervisory Mechanism,SSM) samt forslag til endringer i Råds- og Parlamentsforordningenom European Banking Authority(EBA-forordningen), for å hensynta ESB somen kompetent tilsynsmyndighet med mer.EUs råd, finansministrene i EU (ECOFIN), ble13. desember 2012 enige om rammene for et fellestilsyn for banker i eurosonen (Single SupervisoryMechanism (SSM)). Den europeiske sentralbanken(ESB) skal ha det overordnede ansvaret for
92 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Norskeide banker og boligkredittforetaksfinansiering 1 i prosent avforvaltningskapital10080604020Bytteordning og F-lånLang gjeld i valutaKort gjeld i valutaKort gjeld i NOKLang gjeld i NOKInnskudd fa kunderEgenkapital02007 2008 2009 2010 2011 2012100Figur 3.20 Norskeide banker og boligkredittforetaksfinansiering i prosent av forvaltningskapital.1Kort gjeld er gjeld med opptil ett års gjenværende løpetid.Kilde: Norges Bankorganiseringen av SSM og tilsynsansvaret for allebanker i eurosonen. Ansvaret for tilsyn med deom lag 150 viktigste banker i eurosonen liggeretter forordningen direkte til ESB. Dette er bankermed en forvaltningskapital på mer enn 30mrd. euro, mer enn 20 pst. av hjemlandets BNP,eller banker som ESB av andre grunner finner erviktige. Tilsyn med de øvrige om lag 6000 bankenei eurosonen foretas av nasjonale tilsynsmyndigheter,men slik at ESB skal ha ansvaret forautorisasjon og etter nærmere prosedyrereglerogså ellers kan gripe inn i tilsynet av disse 6000bankene. Andre EU-land som ønsker å delta, kanogså slutte seg til avtalen om SSM.Rådsforordningen om en enhetlig tilsynsmyndighethar sammenheng med Kommisjonens forslagom endringer i Råds- og Parlamentsforordningenom European Banking Authority (EBA).Europaparlamentet traff 12. september 2013 vedtakom EBA, og ga samtidig uttalelse til kommisjonensforslag om Rådsforordningen om en enhetligtilsynsmyndighet.Arbeidet med etablering av en felles tilsynsmyndighetog arbeidet med en bankunion eromfattende og reiser mange viktige spørsmål,blant annet om forholdet mellom nasjonal og overnasjonalmyndighet. Finansdepartementet følger806040200arbeidet nøye og vil vurdere betydningen forNorge.EUs tilsynsbyråerDen 1. januar 2011 ble det i EU etablert et nytt tilsynssystemfor å styrke tilsynet med hele deneuropeiske finanssektoren og bedre forutsetningenefor finansiell stabilitet. Det nye tilsynssystemeter todelt. Det er etablert et systemrisikoråd(ESRB) som har ansvar for å overvåke systemrisikoeni hele det europeiske finansmarkedet, og tretilsynsmyndigheter på mikronivå: innenfor banksektoren(EBA), forsikrings- og pensjonssektoren(EIOPA) og verdipapirsektoren (ESMA).I påvente av en formell tilknytning gjennomEØS-avtalen er Finanstilsynet med som observatøri mikrotilsynsmyndighetene på uformeltgrunnlag. Norges Bank og Finanstilsynet er ogsåinvitert på uformelt grunnlag som observatører iESRBs «Advisory Technical Committee», enunderkomite under ESRB.Mikrotilsynsmyndighetene skal bidra tilenhetlig tilsynspraksis i det indre markedet, gi rådtil Kommisjonen og til nasjonale tilsynsmyndigheter,utarbeide utkast til utfyllende regelverk påsine sektorområder, og til en viss grad føre tilsynmed enkeltinstitusjoner. Etter rettsaktene sometablerer dette, har mikrotilsynsmyndighetenevedtakskompetanse i visse situasjoner: 1) vedbrudd på relevant EU-regelverk, 2) i krisesituasjonerog 3) i tvister mellom nasjonale tilsyn. Slikevedtak kan binde nasjonale tilsynsmyndighetereller gjelde direkte overfor private aktører i EUlandene.Nye EU-rettsakter for forskjellige delerav finansmarkedsområdet legger også kompetansetil de tre mikrotilsynene.Både Norges Grunnlov og topilarstrukturen iEØS-avtalen setter grenser for adgangen forNorge til å overføre vedtakskompetanse over norskerettssubjekter til et EU-organ. Sammen medIsland og Liechtenstein forhandler norske myndighetermed EU om en mulig innlemming av tilsynsforordningenei EØS-avtalen, der en søker åfå til en tilpasning som tar hensyn til dette.ESRB kan gi tilrådinger til medlemslandene,men kan i motsetning til mikrotilsynsmyndigheteneikke fatte bindende vedtak. Innlemming iEØS-avtalen av forordningen som etablerer ESRB,er derfor mulig uten samme type tilpasninger.Rammeverk for krisehåndteringEU-kommisjonen la i juni 2012 fram et forslag tildirektiv om gjenoppretting og avvikling av kreditt-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 93Nasjonalbudsjettet 2014institusjoner og verdipapirforetak i krise (kriseløsningsdirektivet).Formålet med direktivforslageter å sikre at myndighetene skal kunne gripe innmed effektive tiltak, både før det oppstår problemerog på et tidlig stadium når problemene haroppstått. Forslaget innebærer bl.a. at en banks kritiskefunksjoner skal kunne videreføres selv ombanken må avvikles, og at dette skal kunne skjeslik at kostnadene ved gjenoppretting/avviklingdekkes av bankens eiere og kreditorer, og ikke avstaten.Det er ventet at direktivet kan bli vedtatt avRådet og Parlamentet innen utgangen av 2013.Kommisjonen har lagt opp til at direktivets reglerskal tre i kraft i 2015 (med unntak av regler om«bail-in», som de legger opp til at skal gjelde fra2018).Det norske rammeverket for håndtering avfinansinstitusjoner i økonomiske vanskeligheterer fastsatt i banksikringsloven. Banklovkommisjonenfikk i juni 2009 i oppdrag å utrede en revisjonav gjeldende banksikringslov med forskrifter.Arbeidet skal tilpasses endringer i relevante EU/EØS-regler på dette området. Banklovkommisjonener også bedt om å vurdere forslag som tidligereer fremmet av Norges Bank og Finanskriseutvalget.InnskuddsgarantiI 2009 ble det vedtatt endringer i EUs innskuddsgarantidirektiv,som bl.a. innebar at dekningsbeløpetskulle fullharmoniseres på 100 000 euro fra2011. Dette endringsdirektivet er ikke tatt inn iEØS-avtalen. EU-kommisjonen la i juli 2010 framet forslag til en mer omfattende revisjon av innskuddsgarantidirektivet.Dersom EU-kommisjonensforslag til nytt innskuddsgarantidirektiv blirvedtatt og tatt inn i EØS-avtalen, vil fullharmoniseringav dekningsbeløpet få stor betydning for dennorske innskuddsgarantiordningen. Den norskeordningen dekker i dag inntil 2 mill. kroner perinnskyter per bank. Finansdepartementet harlenge arbeidet for å få til en tilpasning av EUregleneslik at dagens norske dekningsnivå kanvidereføres. I innstillingen fra ECON-komiteen tilEuropaparlamentet 24. mai 2011 er det tatt inn enbestemmelse som ivaretar Norges posisjon. Europaparlamentetvedtok i plenumsavstemming 16.februar 2012 ECON-komiteens forslag. Det pågårnå forhandlinger mellom Europaparlamentet,Rådet og Kommisjonen med sikte på å kommefram til en felles direktivtekst. Det er sammenhengmellom innskuddsgarantidirektivet og Kommisjonensforslag 6. juni 2012 om et kriseløsningsdirektiv(jf. ovenfor). Regjeringen har, som <strong>St</strong>ortingeter kjent med og har støttet, arbeidet aktivtfor at Norge skal kunne videreføre den norskeinnskuddsgarantiordningen med nåværende dekningsnivå.Arbeidet i EU er ikke slutført. Regjeringenvil derfor fortsette arbeidet med å ivareta norskeinteresser når det gjelder innskuddsgarantiordningen.3.6 Opplegget med motsykliskkapitalbufferDe nylig vedtatte lovreglene om kapitalkrav inneholderhjemmel for Finansdepartementet til å fastsettekrav til bankene om motsyklisk kapitalbuffer.I Revidert Nasjonalbudsjett 2013 opplystedepartementet at det legger opp til at forskrift ommotsyklisk kapitalbuffer trer i kraft høsten 2013basert på et system der Norges Bank utarbeideret beslutningsgrunnlag (herunder bufferguide)og gir råd til Finansdepartementet om motsykliskbuffer, mens det er departementet som fastsetterbufferen. Et utkast til regelverk som fastsettersaksbehandlingsrutiner og fordeling av oppgavermellom Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementeti prosessen frem til Finansdepartementetfastsetter nivået på den motsykliske bufferenhar vært på høring. Høringsfristen var 9.august 2013.Forskriften ble fastsatt 4. oktober 2013 vedKongelig resolusjon med bl.a. hjemmel i sentralbankloven§ 2, jf. boks 3.9. <strong>St</strong>ortinget informeresmed dette om at Kongen har truffet vedtak omsentralbankens virksomhet, jf. sentralbankloven§ 2 tredje ledd siste punktum.Norges Bank skal fire ganger i året, senestinnen utgangen av hvert kvartal, utarbeide etbeslutningsgrunnlag (herunder bufferguide).Norge Bank vil gjøre dette i pengepolitisk rapportmed vurderinger av framstilt stabilitet. NorgesBank og Finanstilsynet skal utveksle relevantinformasjon og vurderinger i forbindelse medNorges Banks arbeid med beslutningsgrunnlaget.Norges Bank vil gi departementet råd om beslutningom nivået på den motsykliske kapitalbufferen.Finansdepartementet skal fastsette nivået påden motsykliske kapitalbufferen. Rådet og beslutningenkan påvirke aksjekurser og andre markedspriser.Beslutningen om motsyklisk kapitalbufferog rådet som leder frem til denne innebærerderfor taushetsplikt etter sentralbankloven§ 12, som vil gjelde fram til departementet haroffentliggjort sin beslutning, jf. brev fra NorgesBank 3. oktober 2013 som er offentliggjort på
94 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.9 Forskrift om motsyklisk kapitalbufferFastsatt ved kgl.res. 4. oktober 2013. Fastsattmed hjemmel i lov 24. mai 1985 nr. 28 om NorgesBank og pengevesenet mv. § 2 tredje ledd,lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner,forsikringsselskaper og verdipapirhandelmv. § 2 og lov 10. juni 1988 nr. 40 omfinansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner§ 2-9 e fastsettes følgende forskrift om motsykliskkapitalbuffer. Fremmet av Finansdepartementet.§1Formålet med den motsykliske kapitalbufferener å gjøre institusjonene mer solide og robusteoverfor utlånstap i en framtidig lavkonjunktur ogdempe faren for at bankene skal bidra til å forsterkeen eventuell nedgangskonjunktur ved åredusere sin kredittgivning.Forskriften §§ 1-4 gjelder myndighetenesarbeid med motsyklisk kapitalbuffer. Forskriften§ 5 gjelder finansinstitusjoner som er omfattet avkravet til motsyklisk buffer etter finansieringsvirksomhetsloven§ 2-9 e.§2Finansdepartementet skal fastsette nivået på denmotsykliske kapitalbufferen. Motsyklisk kapitalbufferskal bestå av ren kjernekapital. Nivåetskal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent.I særlige tilfeller kan nivået også settes høyereenn 2,5 prosent.Beslutning om nivået på den motsykliskekapitalbufferen skal fattes hvert kvartal. Førstebeslutning om nivå på bufferen og beslutningom å øke nivået skal normalt tidligst tre i kraft 12måneder etter at beslutningen er fattet. I særligetilfelle kan tidligere ikrafttredelse besluttes.Beslutning om å redusere nivået kan tre i kraftumiddelbart. Nivået skal endres i trinn på eneller flere ganger 0,25 prosentenheter.§3Norges Bank skal hvert kvartal utarbeide etgrunnlag for beslutningen om nivået på den motsykliskekapitalbufferen. I dette arbeidet skalNorges Bank og Finanstilsynet utveksle relevantinformasjon og vurderinger. Beslutningsgrunnlagetskal inneholde oversikt over forholdet mellomkreditt og BNP og hvordan dette avviker fraden langsiktige trenden, samt andre indikatorer,og Norges Banks vurdering av systemrisiko sombygges opp eller er bygget opp over tid.Norges Bank skal fire ganger i året, senestinnen utgangen av hvert kvartal, gi departementetråd om beslutning om nivået på den motsykliskekapitalbufferen, inkludert råd om i hvilkengrad norske finansinstitusjoner bør oppfyllekrav til motsyklisk kapitalbuffer for den del avvirksomheten som drives i andre land. Rådetskal bygge på Norges Banks beslutningsgrunnlagog eventuelle råd fra Det europeiske risikorådet(ESRB).Dersom Norges Bank gir råd om en reduksjonav bufferkravet, skal beslutningsgrunnlagetogså inneholde Norges Banks anslag på når NorgesBank vil gi råd om å øke bufferkravet.§4Finansdepartementet fastsetter i hvilken gradnorske finansinstitusjoner skal oppfylle krav tilmotsyklisk kapitalbuffer fastsatt av andre landsmyndigheter for den del av virksomheten somdrives i vedkommende land, samt eventuelt bufferkravfor virksomhet i land der myndigheteneikke har fastsatt eget bufferkrav.§5Beregningsgrunnlaget for den motsykliske kapitalbufferenskal, med mindre annet er fastsatt iforskrift eller ved fastsettelsen av nivået på bufferen,være det samme som beregningsgrunnlagetfor minstekravet til ansvarlig kapitaldekning.En finansinstitusjon som er omfattet av kravettil motsyklisk kapitalbuffer skal, når det erfastsatt nivå på bufferen, beregne sitt institusjonsspesifikkekrav til motsyklisk kapitalbuffer.Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler omfinansinstitusjoners beregning av sitt institusjonsspesifikkekrav til motsyklisk kapitalbuffer.§6Forskriften trer i kraft 15. oktober 2013.Finansdepartementets hjemmeside. Finansdepartementetvil offentliggjøre Norges Banks råd samtidigmed offentliggjøring av departementetsbeslutning.Om systemet med motsyklisk kapitalbufferSelv om finansinstitusjonene hver for seg kanframstå som solide, kan ubalanser bidra til økt
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 95Nasjonalbudsjettet 2014systemrisiko i finansmarkedene og øke faren forfinansiell ustabilitet. Bufferen skal særlig adressererisiko ved konjunkturelle svingninger i økonomienog kredittgivningen. Erfaringer viser atbanker kan opptre slik at de forsterker en konjunkturoppganggjennom lempeligere kredittpraksisog økt risikovillighet i oppgangstider. Dettekan igjen føre til økt etterspørsel og stigende aktivapriser,slik at oppgang forsterkes og aktivaeneverdsettes for høyt. Motsatt vil bankene kunneforsterke en nedgangskonjunktur ved å strammeinn sin kredittpraksis. Målet med det motsykliskebufferkravet er først og fremst å gjøre bankenemer solide og robuste slik at de kan tåle utlånstapi en framtidig lavkonjunktur. Det kan dempe farenfor at bankene skal bidra til å forsterke en eventuellnedgangskonjunktur ved å redusere sin kredittgivning.I tillegg vil en motsyklisk kapitalbufferi noen grad kunne dempe kredittvekst i oppgangstider.Systemet med en motsyklisk kapitalbuffer ergitt i Basel III-regelverket og i EUs nye regelverkom kapitalkrav, dvs. i CRD IV-direktivet. Direktivreglergir handlingsrom til en strengere tolkningenn det som følger av minstekravene i direktivet,herunder adgang til å ta hensyn til flere forholdved fastsettelsen av det nasjonale beslutningsgrunnlaget(herunder den såkalte bufferguiden)og av det nasjonale motsykliske bufferkravet. Deter også adgang til å innføre kravet tidligere enndet som følger av gjennomføringsfristen i direktivet.Motsyklisk kapitalbuffer innebærer at myndighetenesom hovedregel skal sette et ekstra tilleggskravpå mellom 0 og 2,5 pst. ren kjernekapitalavhengig av konjunktursituasjonen. Det kanendres i trinn på 0,25 prosentenheter. I særlige tilfellerkan kravet også settes høyere enn 2,5 pst.Det skal settes en motsyklisk kapitalbuffer perjurisdiksjon ut fra konjunktursituasjonen. EtterEUs CRD IV-regelverk er det krav til gjensidiganerkjennelse av krav til motsyklisk buffer i deforskjellige jurisdiksjonene. Det innebærer at alleinstitusjoner som omfattes, skal oppfylle krav tilmotsyklisk kapitalbuffer fastsatt av andre landsmyndigheter for den del av virksomheten som drivesi vedkommende land, dvs. at et krav om motsykliskbuffer også gjelder for utlån i Norge frabanker med hovedkontor i andre EØS-stater.Basert på dette skal institusjonene beregne sittinstitusjonsspesifikke krav til motsyklisk kapitalbuffer.Gjensidig anerkjennelse er frivillig fram til31. desember 2015 som er tidspunktet for gjennomføringi EUs regelverk. Deretter blir det obligatoriskfor motsyklisk bufferkrav opp til 2,5 pst.Hjemlandsmyndighetene kan fastsette at finansinstitusjonerskal oppfylle krav til motsyklisk kapitalbufferfastsatt av andre lands myndigheter somoverstiger 2,5 pst. for den del av virksomhetensom drives i vedkommende land. Hjemlandsmyndighetenkan også sette bufferkrav for egne bankersvirksomhet i land der vertlandsmyndigheteneikke har fastsatt eget bufferkrav.Kravet om motsyklisk kapitalbuffer skal fastsetteshvert kvartal. En økning av bufferkravetskal normalt først tre i kraft minst 12 månederetter fastsettelse. En reduksjon av kravet skalimidlertid kunne tre i kraft umiddelbart. Ved enreduksjon av bufferkravet skal myndigheteneogså anslå en periode der kravet med stor sannsynlighetikke vil bli økt. Nivået på bufferen skalbl.a. fastsettes med utgangspunkt i størrelsene påavvik fra den langsiktige trenden i forholdet mellomkreditt og BNP samt andre relevante indikatorer.Innføring av en motsyklisk kapitalbuffer vilinnebære at det samlede kapitalkravet justeresopp i gode tider, og at det kan være lavere i nedgangskonjunkturer.Norges Bank publiserte 14. mars 2013 en nærmerebeskrivelse av hvordan Norges Bank vilutarbeide beslutningsgrunnlaget for sitt råd tilFinansdepartementet, jf. Norges Bank memo nr.1/2013 om kriterier for en god motsyklisk kapitalbuffer.Norges Bank vil som hovedregel tautgangspunkt i fire nøkkelindikatorer: Samlet kreditttil husholdninger og ikke-finansielle foretaksom andel av BNP for Fastlands-Norge, boligpriseri forhold til husholdningenes disponible inntekt,salgspriser på næringseiendom og andelenmarkedsfinansiering i norske kredittinstitusjoner.Det vil ikke være en mekanisk sammenheng mellomutviklingen i indikatorene og rådet om bufferen.Rådet vil bygge på bankens faglige skjønn ogses i lys av øvrige krav til bankene. Indikatoreneer lite egnet til å gi signaler om når bufferkravetskal senkes. Annen informasjon, som uro i markedeneog utsikter til tap i bankene, vil da være merrelevant.3.7 Sysselsettings- oginntektspolitikkenArbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeidlegger grunnlaget for inntekt og velferd, både forsamfunnet og for den enkelte. Sysselsettingspolitikkenskal bidra til at arbeidskraften i befolkningenbrukes best mulig. Vi har høyere sysselsettingog lavere ledighet enn de fleste andre OECDland.De siste ti årene har andelen av befolknin-
96 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Personer 15-66 år i og utenfor arbeidsstyrken55-66 årSysselsatte heltidSysselsatte deltidArbeidsstyrken25-54 år15-24 årArbeidsledigeUnder utdanningHjemmeværende mv.Førtidspensjonister og uføreUtenforarbeidsstyrken0 20 40 60 80 100Figur 3.21 Personer 15–66 år i og utenfor arbeidsstyrken. 2012 11Figuren viser en inndeling av befolkningen basert på AKU. Gruppene er gjensidig utelukkende. Det medfører blant annet at endel studenter med deltidsjobb havner i gruppen sysselsatte på deltid.Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.gen som mottar uføretrygd, arbeidsavklaringspengereller sykepenger stabilisert seg, etter oppgangi annen halvdel av 1990-tallet. Nivået er likevelfortsatt høyt og det er en utfordring åbegrense overgangen fra arbeidslivet til uliketrygdeordninger og å gi innpass i arbeidsmarkedetfor utsatte grupper. Regjeringen har lagt storvekt på arbeidet med et inkluderende arbeidslivbl.a. gjennom IA-avtalen. De senere årene er detsatt i verk flere reformer og tiltak som kan ha storvirkning på sysselsettingen, jf. nærmere omtale iboks 3.10. Flere av tiltakene har bare virket i korttid. Det er derfor for tidlig å konkludere om delangsiktige effektene. Regjeringen følger nøyemed på utviklingen for å bidra til at den samledevirkemiddelbruken støtter opp om arbeidslinja.Som omtalt i avsnitt 3.2 avhenger bærekraften i defellesfinansierte velferdsordningene av at vi lykkesmed det.Sysselsettingspolitikken må tilpasses situasjoneni arbeidsmarkedet. Utsiktene for arbeidsmarkedeter fortsatt gode. Siden 2004 har økt arbeidsinnvandringfra EØS-området gitt rask befolkningsveksti Norge. Arbeidsinnvandringen haravhjulpet flaskehalser i norsk økonomi, men kansamtidig gjøre det mer utfordrende å redusereandelen som står utenfor arbeidsmarkedet. Desiste årene har også flere EØS-borgere kommetinn i arbeidsmarkedstiltak og ulike trygdeytelser.3.7.1 Potensialet for økt tilbud avarbeidskraftPerspektivmeldingen 2013 pekte på betydningenav økt arbeidsinnsats for å finansiere velferdsordningeneetter hvert som befolkningen eldes. Øktarbeidsinnsats kan oppnås ved økt gjennomsnittligarbeidstid eller ved høyere yrkesdeltakelse.En høy andel av befolkningen i yrkesaktivalder deltar i arbeidslivet. Andelen som er sysselsatter nå noe høyere enn i 2005, samtidig somflere eldre i befolkningen isolert sett har bidratt tilå redusere den samlede andelen sysselsatte idenne perioden, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.3.Yrkesdeltakelsen blant kvinner er høyere i Norgeenn i de fleste andre land. 84 pst. av kvinner mellom25 og 54 år er yrkesaktive. Menn i dennealdersgruppen har noe lavere yrkesdeltakelse ennOECD-gjennomsnittet med knappe 90 pst. Gjennomde siste tiårene har yrkesdeltakelsen forkvinner nærmet seg deltakelsen for menn. Tilnærmingengår nå langsommere, men utskifting aveldre kvinnekohorter med yngre fødselskull medmer utdanning og høyere yrkesaktivitet bidrarfortsatt noe. Yrkesdeltakelsen blant eldre har øktde senere årene, jf. omtale i boks 2.7.Motstykket til den høye yrkesdeltakelsen er atandelen av befolkningen som står helt utenforarbeidsstyrken, er lavere i Norge enn i de flesteandre land. Ifølge OECD er det bare i Sveits og på
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 97Nasjonalbudsjettet 2014Ved utformingen av arbeids- og velferdspolitikkenmå hensynet til inntektssikring avveies motmålet om at det skal lønne seg å arbeide. Godeordninger sikrer en akseptabel inntekt for demsom ikke kan arbeide og bidrar til at fordelingenav inntekt er jevnere i Norge enn i de flesteandre land. Samtidig må det legges til rette for atpersoner med særlige behov kan delta i arbeidslivet.En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er en viktigdel av dette, jf. avsnitt 3.7.2. Regjeringen leggerstor vekt på disse grunnprinsippene når politikkenutformes. I løpet av perioden 2005–2013er det iverksatt flere tiltak og reformer for åstyrke bærekraften i velferdsordningene ogsamtidig stimulere til økt arbeidsinnsats.Pensjonsreformen legger til rette for et merbærekraftig pensjonssystem når befolkningeneldes, bl.a. gjennom å styrke de økonomiskeinsentivene til økt arbeidsinnsats.Nye regler om uføretrygd fra 2015 gjør det lettereå kombinere trygd og arbeid.Nye rutiner for tettere oppfølging av sykmeldte,arbeidsgivere og leger sikter bl.a. mot åøke andelen som får graderte sykepenger.Oppfølging av ungdom som faller utenforarbeid og utdanning er bedret. Garantiordningenefor unge i alderen 20–24 åringer er lagt om.Det foreslås nå å utvide garantien for unge mednedsatt arbeidsevne til 29 år fra 2014. Det er etablertegne kontaktpersoner for arbeid med ungdomved de største NAV-kontorene. Ny Giv-ordningenskal øke gjennomstrømmingen i videregåendeopplæring.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevneskal gjennom bruk av bl.a. lønnstilskudd,oppfølging og tilrettelegging bidra til atflere funksjonshemmede kommer i jobb.Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrereer videreført. I tillegg kan innvandreresom står langt fra arbeidsmarkedet og som ikkefanges opp av andre ordninger, få arbeidstreninggjennom Jobbsjansen.I forbindelse med opprettelsen av Arbeids- ogvelferdsetaten (NAV) ble flere tiltak satt i verk:– Nye metoder for behovs- og arbeidsevnevurderingerlegger større vekt på tettere og merindividuell oppfølging.– Arbeidsavklaringspenger erstatter de tidligereytelsene med attførings- og rehabiliteringspengerog tidsbegrenset uførestønad.Boks 3.10 Tiltak for å styrke arbeidslinja– Forsøk med lønnstilskudd for unge som mottararbeidsavklaringspenger. En andel av stønadenskal brukes som tilskudd til arbeidsgiverefor å dekke deler av lønnsutgiftene.– Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) benyttesfor å gi personer med varige helseproblemeren fast og mer varig tilknytning til arbeidslivet.Ordningen skal redusere risikoenarbeidsgivere påtar seg ved å ansette personermed usikker og variabel arbeidsevne.– Kvalifiseringsprogrammet er rettet mot personersom har svak tilknytning til arbeidslivetog som ikke mottar noen, eller bare sværtbegrensede, ytelser til livsopphold. Deltakernefår opplæring, arbeidstrening og tettoppfølging for å komme i arbeid eller aktivitet.Felles for mange av tiltakene er vurdering ogvektlegging av den enkeltes arbeidsevne og individuelltilrettelegging. Det er også lagt økt vektpå å opprettholde kontakt med arbeidslivet iperioder med sykdom gjennom gradering avtrygdeytelsene. Denne tilnærmingen understøttesav forskningsresultater og er godt i tråd medtilrådinger fra bl.a. OECD. OECD anbefalerimidlertid Norge å gå noe lengre i gjennomføretiltak for å redusere antall personer på ulike helserelatertetrygdeordninger. I en ny rapport ompsykisk helse og arbeidsmarked pekes det bl.a.på at mange aktører er med på å påvirke sykefraværet– arbeidsgiver, arbeidstaker, fagforeningenpå arbeidsplassen, sykmeldende lege ogkommune – men at staten bærer det aller mesteav kostnadene. Samtidig pekes det på fastlegenesproblematiske dobbeltrolle.I <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 46 (2012–2013) Flere i arbeidpeker Regjeringen på behov for ytterligere tiltak,bl.a. for å opprettholde tilknytningen til arbeidunder perioder med sykdom og for å bedremulighetene for at personer med nedsattarbeidsevne kan bruke sin kompetanse iarbeidslivet.I Prop. 1 S (<strong>2013–2014</strong>) for Arbeidsdepartementetomtales tiltakene over nærmere.
98 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Island at en mindre andel av befolkningen stårutenfor arbeidsstyrken enn i Norge. Det er flereårsaker til at folk ikke deltar i arbeidslivet. Fulltidsutdanning, omsorgsarbeid i hjemmet, sykdom oguførhet er de viktigste, jf. figur 3.21. Norge skillerseg fra mange andre OECD-land ved at en størreandel personer i denne gruppen mottar ulike formerfor helserelaterte stønader. Slike sammenlikningermellom land må tolkes med forsiktighetbl.a. fordi ordningen kan være ulike, for eksempelfordi pensjonsalderen er ulik. Mens eldre personersom av helsemessige årsaker ikke kan forsørgeseg selv mottar uføretrygd i ett land, kanalderspensjon være alternativet i et annet land.Antallet arbeidede timer per sysselsatt er relativtlavt i Norge, jf. figur 3.22A. Dette må ses i sammenhengmed godt utbygde permisjonsordninger,høyt sykefravær og kortere arbeidsdag enn imange andre land. Vi har også relativt høy deltidsandel.Samtidig betyr den høye yrkesdeltakelsenblant kvinner og eldre at Norge ligger noe bedrean når en sammenlikner antall timer per innbygger,og forskjellene mellom land er da mindre.Mulighetene for å øke gjennomsnittlig arbeidstidblant sysselsatte i Norge ligger trolig først ogfremst i å redusere sykefraværet, jf. omtale nedenfor,samt i å fremme overgang fra deltid til heltid.I årene framover vil aldringen isolert sett bidratil å trekke arbeidsinnsatsen ned. Pensjonsreformenlegger imidlertid til rette for at flere kan stålenger i arbeid. Beregninger fra <strong>St</strong>atistisk sentralbyråindikerer at pensjonsreformen vil kunne gibetydelige sysselsettingsgevinster på lang sikt.Også utformingen av tjenestepensjoner, andretrygdeordninger og IA- arbeidet har betydning forutviklingen i sysselsettingen blant eldre.Mange som står utenfor arbeidslivet som følgeav nedsatt arbeidsevne, kan ha både evne og viljetil fortsatt arbeidsinnsats dersom det blir lagt tilrette for det. Forskning tyder på at arbeid kanvære helsebringende og at tilknytning til arbeidslivetunder perioder på trygd kan få flere til å vendetilbake til jobb. Det siste tiåret er det derfor lagtøkt vekt på graderte ytelser, særlig ved sykmelding.Andelen av de sykmeldte som mottar gradertesykepenger har økt. Samtidig har det værtlite endring i gradering blant uføre.Hovedaktiviteten til de fleste ungdommer erskolegang, og dette begrenser hvor mange somaktivt prøver å skaffe seg arbeid. Blant disse erimidlertid ledigheten høyere enn for den øvrigebefolkningen. Dette har sammenheng med at ungdomofte mangler jobberfaring og bruker noe tidtil å få fotfeste i arbeidslivet. I tillegg er om lag 7pst. av unge mellom 15 og 24 år verken sysselsatteeller under utdanning, jf. boks 3.11. Perioder medpassivitet tidlig i livet kan øke risikoen for at ensenere blir stående varig utenfor arbeidslivet.Særlig gjelder dette for unge som ikke fullførerskolegang. Om lag 30 pst. av ungdommene harikke fullført videregående opplæring fem år etterat de startet på utdanningen. Tiltak for utsatteunge er derfor særlig viktig, jf. omtale i avsnitt3.7.2 og boks 3.10.Sysselsettingen blant innvandrere er høyere iNorge enn i mange andre land. Den er likevelbetydelig lavere enn gjennomsnittet for resten avden norske befolkningen. Innvandrere er en sammensattgruppe. Arbeidsinnvandrere fra EØSområdethar forholdsvis høy sysselsetting. Andreinnvandrergrupper har langt lavere sysselsettingsandel,noe som henger sammen med lavtutdanningsnivå, liten arbeidserfaring og dårligekunnskaper i norsk. Innvandrere ventes å utgjøreen økende andel av den norske befolkningenframover, og god integrering av innvandrere iarbeidsmarkedet blir derfor stadig viktigere for åoppnå høy sysselsetting. Tiltak for bedre integreringer presentert i <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 6 (2012–2013) Enhelhetlig integreringspolitikk.Det siste tiåret har andelen av befolkningensom mottar en helserelatert trygdeytelse stabilisertseg, jf. figur 3.22B. Nivået i 2012 var om lag1 prosentenhet lavere enn toppnivået i 2003, mener klart høyere enn på midten av 1990-tallet. Vridningeri alderssammensetningen påvirker andelensom mottar helserelaterte trygdeytelser. De sisteårene har slike endringer isolert sett bidratt til åøke andelen trygdemottakere. På den andre sidenpeker faggruppen for IA-avtalen på at den høyearbeidsinnvandringen de seneste årene kantrekke andelen på helserelaterte ytelser ned. Erfaringkan imidlertid tilsi at arbeidsinnvandrereover tid blir mer like den øvrige befolkningen medhensyn til trygdetilbøyelighet. Ved utgangen av2012 mottok i alt over 600 000 personer, eller iunderkant av hver femte person i alderen 18-66 år,en trygdeytelse. En del av disse trygdemottakerneer samtidig i et arbeidsforhold og står derforikke helt utenfor arbeidslivet.De siste årene har sykefraværet gått ned, jf.figur 3.22C. Målt som andel av avtalte dagsverkavtok sykefraværet med om lag 5 pst. fra 2010 til2012. Fraværet økte imidlertid noe igjen mot sluttenav fjoråret. Korrigert for normale sesong- oginfluensavariasjoner var det samlede fraværet iførste halvår 2013 om lag 1 pst. høyere enn gjennomsnittetfor 2012. Om lag halvparten av allesykefraværstilfeller skyldes muskel- og skjelettlidelserog psykiske lidelser. Sykefraværet var 9,5
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 99Nasjonalbudsjettet 2014Arbeidsinnsats og helserelaterte trygdeordningerA. Arbeidsinnsats i utvalgte land i 2012 1 .Samlet antall timeverkKoreaPortugalPolenØsterrikeHellasUSASverigeFinlandNorgeIrlandEU27NederlandItaliaDanmarkTysklandSpaniaFrankrike0 500 1000 1500 2000 2500per innbyggerper sysselsattB. Mottakere av helserelaterte trygdeytelser. 1000personer (venstre akse) og andel (høyre akse)70060050040030020010001995 1998 2000 2003 2006 2009 2012SykepengemottakereArbeidsavklaringspengerUførepensjonAndel av befolkningen 18-66 år20181614121086420C. Sykefravær. Prosent av avtalte dagsverk.Sesong- og influensajustert1010100D. Overgangsrater fra sykepenger ogarbeidsavklaringspenger (AAP). 2 Prosent1008880602010 2011 201280606640404Totalt42020IA-målet202000 2002 2004 2006 2008 20102013200Til AAP elleruførepensjonarbeid 3Tilannet 4TiluførepensjonTilarbeid 3Tilannet 4Til0Fra sykepengerFra AAPFigur 3.22 Arbeidsinnsats og helserelaterte trygdeordninger1Tall for USA og Hellas er fra 2011.2<strong>St</strong>atus tre måneder etter for personer som har gått ut hele perioden på sykepenger og personer som slutter å motta arbeidsavklaringspenger.3I arbeid uten livsoppholdsytelse fra NAV.4Utdanning, arbeidsledighet, dagpenger, sosialhjelp, i delvis arbeid med livsoppholdsytelse fra NAV, alderspensjon, privat forsørgelse,død mv.Kilder: NAV, OECD og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.pst. lavere i 2. kvartal i år enn i 2. kvartal 2001,mens IA-avtalen har et mål om 20 pst. reduksjonfra nivået i 2. kvartal 2001. I Gul bok legges det tilgrunn at det trygdefinansierte sykefraværet økermed 1 pst. fra 2012 til 2013 og at nivået er uendretfra 2013 til 2014.Langvarig sykefravær er for mange starten påveien mot varig uførepensjon. I 2012 gikk en sjet-
100 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014tedel av de som brukte opp sykepengerettighetenesine, tilbake i jobb. De aller fleste gikk tilarbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, jf.figur 3.22D. Andelen sykmeldte som går videre itrygdesystemet etter endt sykepengeperiode, haravtatt noe de siste årene. Samtidig har andelensom går fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon,økt. Tall fra NAV kan imidlertid tyde på atdet de siste årene har vært en nedgang i andelensom går ut sykepengeperioden. Både gjennom IAsamarbeidetog andre tiltak har det blitt lagt storvekt på tettere oppfølging av sykmeldte for å hindrelangvarig sykefravær. Tilrettelegging påarbeidsplassen, dialogmøter og økt bruk av gradertsykmelding har vært noen av tiltakene. Øktbruk av gradert sykmelding har ifølge forskningbidratt til lavere sykefravær og redusert utstøtingfra arbeidslivet, mens det ikke er grunnlag for åpåvise noen effekt av de øvrige tiltakene. 3 En evalueringav IA-avtalen fra mai 2013 finner at oppfølgingenav sykmeldte er en betydelig administrativbyrde for både arbeidsgivere, NAV og leger, utenat det kan dokumenteres noen effekt på sykefraværet.Evalueringen peker på at mange sykmeldteikke kommer tilbake i jobb selv om helsen bedres,bl.a. fordi de har et dårlig forhold til arbeidsplassenog små muligheter til å finne annen jobb. Evalueringenforeslår at ressursinnsatsen dreies motdenne gruppen av de sykmeldte, at NAV bør tidligereinn i disse sykmeldingstilfellene og at jobbformidlingmå bli en del av tiltakene. 4Ved utgangen av august 2013 hadde nærmere166 000 personer rett til arbeidsavklaringspenger.Dette var knapt 3 000 færre enn på samme tid ifjor. Den samlede andelen av befolkningen 18–66år på arbeidsavklaringspenger er nå 5 pst. Ogsåantall mottakere av uførepensjon har avtatt noe detsiste året. Det var registrert vel 307 000 uføre vedutgangen av første halvår i år, 3 300 færre enn påsamme tid i fjor. Tidlig i 2014 er det fire år sidenden første kohorten av mottakere av arbeidsavklaringspengergikk inn i ordningen. En del av dissemottakerne vil trolig få innvilget uførepensjon.Det ventes derfor en økning i antall mottakere avuførepensjon første halvår 2014, samtidig somfærre vil motta arbeidsavklaringspenger.34Mykletun, A. og B. Brinchmann: Effekter av tiltak underIA-avtalen. Rapport fra forskermøte på oppdrag fra Arbeidsdepartementet.Folkehelseinstituttet, 2013.Ose, S., K. Dyrstad, R. Slettbak, J. Lippestad, R. Mandal, I.Brattlid og H. Jensberg: Evaluering av IA-avtalen (2010-2013). SINTEF Teknologi og samfunn, 2013.3.7.2 ArbeidsmarkedstiltakI Norge har arbeidsmarkedstiltak lenge blitt bruktfor å redusere passivitet og utstøting blantarbeidsledige personer. Arbeidsmarkedstiltakeneretter seg dels mot arbeidssøkere og dels mot personermed nedsatt arbeidsevne. I 2013 er det lagtopp til henholdsvis 16 000 plasser for ordinærearbeidssøkere og 55 000 plasser for personer mednedsatt arbeidsevne. NAV forvalter en rekke uliketiltak. Varigheten kan variere fra noen uker tilflere år, og i gjennomsnitt er det fire deltakere pertiltaksplass for arbeidssøkere per år. Tilsvarendeer det to deltakere per tiltaksplass per år for personermed nedsatt arbeidsevne.Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til høyeresysselsetting ved å forbedre den enkelte deltakersmuligheter i arbeidsmarkedet. De fleste studier avtiltak for ordinære arbeidssøkere konkluderermed at overgangen til jobb øker etter at tiltaket eravsluttet. Samtidig kan deltakelse i arbeidsmarkedstiltakredusere jobbsøkingen og føre til at dettar lengre tid å komme tilbake i jobb. Situasjonen iarbeidsmarkedet må derfor tillegges stor vekt nårtiltaksnivået skal vurderes.Som omtalt i kapittel 2, er utsiktene forarbeidsmarkedet fortsatt gode. Veksten i sysselsettingenanslås til om lag 1 pst. både i år og nesteår, dvs. litt i underkant av gjennomsnittet for desiste 40 årene. I denne situasjonen er det viktig atarbeidsmarkedspolitikken stimulerer til aktivjobbsøking og formidling til ledige jobber. Oppgangeni ledigheten fra høsten 2008 og usikkerhetensom fulgte i noen år etter, la grunnlag for etmidlertidig høyere tiltaksnivå, jf. figur 3.25. Veden normalisering av arbeidsmarkedet bør nivåetbringes ned igjen. Regjeringen foreslår nå å justerened tiltaksnivået for arbeidssøkere til 14 000plasser i gjennomsnitt for 2014. Utsatte grupper,som ungdom, langtidsledige og innvandrere fraland utenfor EØS-området, prioriteres ved tildelingav tiltak.Samtidig følger Regjeringen opp signalene fra<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 46 (2012–2013) Flere i arbeid om å økeinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne.Ved utgangen av august utgjorde denne gruppen209 000 personer. NAV anslår at gruppen vil avtatil 207 000 som gjennomsnitt for neste år. Om lag80 pst. av gruppen mottar arbeidsavklaringspenger.Gruppen omfatter også personer som mottarandre ytelser. Om lag en tidel av gruppen er deltakerepå arbeidsrettede tiltak mens de mottar uførepensjon.De øvrige mottar individstønad, syke-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 101Nasjonalbudsjettet 2014Ledighet og NEET, ungdom 15-24 årSpaniaHellasFigur 3.23 Arbeidsledige som andel av befolkningenog av arbeidsstyrken samt NEET-rater,15–24 år. Utvalgte OECD-land, 2012. ProsentKilde: OECD.ItaliaSverigeFrankrike<strong>St</strong>orbritanniaFinlandUSAOECD gj.sn.DanmarkNorgeTysklandNederlandUngdom er blitt særlig hardt rammet av det økonomisketilbakeslaget i Europa, og i mange lander ledighetsratene fortsatt svært høye. Sysselsettingsandelenblant unge i EU har aldri værtpå et lavere nivå. Situasjonen i Norge er betydeligbedre, selv om ledigheten også blant norskeungdommer er høyere enn ledigheten blantvoksne.Hovedaktiviteten til de fleste ungdommer erskolegang. Det er derfor relativt få unge somdeltar i arbeidsstyrken, og det tradisjonelleledighetsmålet kan gi et litt misvisende bilde avsituasjonen i arbeidsmarkedet for ungdom. Ifigur 3.23 vises ledighetsraten som andel av alle ialdersgruppen, ikke bare som andel av de somdeltar i arbeidsstyrken. I Norge utgjorde deledige 8,6 pst. av arbeidsstyrken i alderen 15–24år i 2012, men bare 5 pst. av alle ungdommer iBoks 3.11 Ungdom i arbeidsmarkedetLedige/arbeidsstyrkenLedige/befolkningenNEET0 10 20 30 40 50samme aldersgruppe. I Spania var tilsvarendetall hhv. 53,2 pst. og 20,7 pst.Et annet og særlig relevant mål for å beskrivearbeidsmarkedssituasjonen for ungdom er å sepå den delen av ungdomskullet som verken er iarbeid eller under utdanning, den såkalte NEETraten(Not in Employment, Education or Training).Selv om nivåene endres en del, er rankeringenmellom landene i figur 3.23 om lag densamme uavhengig av om en ser på NEET-ratereller ledighetsrater.Sverige skiller seg ut i Norden som landetmed høyest ungdomsledighet. Ledighetsratenfor 15–24-åringer i Sverige var hele 23,6 i 2012,nesten tre ganger høyere enn i Norge. Samtidiger det bare små forskjeller i NEET-raten. Noe avforklaringen er at relativt sett færre ungdommerer med i arbeidsstyrken i Sverige enn i Norge.Det kan igjen ha sammenheng med ulik utformingav tiltak og ordninger i utdanningssystemet.En mer detaljert fordeling av norske og svenskeungdommer mellom sysselsetting, ledighetog utdanning, samt kombinasjoner av disse, ervist i figur 3.24. Tallene indikerer at norsk ungdomi større grad enn svensk ungdom kombinererutdanning og arbeid. En viktig forklaring ertrolig at lærlingeordningen er mer utbredt iNorge enn i Sverige. Lærlinger som får lønn regnessom sysselsatte, og inngår dermed i arbeidsstyrken.I tillegg er trolig mulighetene for deltidsarbeidfor skoleelever og studenter bedre iNorge som følge av en mer gunstig konjunktursituasjon.Figuren gjenspeiler også at den generellearbeidsledigheten er høyere i Sverige enn iNorge. Den høyere ledigheten blant unge i Sverigekan også ha sammenheng med at Sverigehar et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak fordenne gruppen. Personer på tiltak klassifiseresofte som ledige i AKU.OECD har i flere studier 1,2 pekt på at landsom bruker lærlingeordninger i yrkesutdanningene,lykkes bedre med overgangen mellomskole og yrkesliv enn andre land. Utdanning fungererogså som en buffer mot arbeidsledighetnår utsiktene til å få jobb er små.12Quintini, G. og T. Manfredi: Going separate ways? School-to-work transitions in the United <strong>St</strong>ates and Europe. OECDSocial, Employment and Migration Working Papers No. 90, 2009.Quintini, G. og S. Martin: «<strong>St</strong>arting Well or Losing their Way?: The Position of Youth in the Labour Market in OECDCountries», OECD Social , Employment and Migration Working Papers, No. 39, OECD Publishing
102 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.11 forts.Ungdom i arbeid og utdanning etter alderA. Norge. 2012 B. Sverige. 2012100100 1001009090909080808080707070706060606050505050404040403030303020202020101010100015 16 17 18 19 20 21 22 23 2419Ikke 20i utdanning, 21 22 23 sysselsatt 24Ikke i utdanning, arbeidsledigI utdanning og arbeidsledig0015 16 17 18 19 20 21 22 23 24I 15 utdanning 16 17 og sysselsatt 18 19I utdanning, ikke i arbeidsstyrkenIkke i utdanning, ikke i arbeidsstyrkenFigur 3.24 Ungdom i arbeid og utdanning etter alder, Norge og Sverige. 2012. ProsentKilde: Eurostat.Yrkesdeltakelsen svinger følgelig langt mer forunge enn for voksne. Det har vi også erfart iNorge, både etter det økonomiske tilbakeslaget i2008 og i tidligere nedgangskonjunkturer.I OECDs «action plan for youth» fra mai 2013understrekes kompetanseheving og god overgangmellom skole og arbeidsliv som særlig viktig.OECD anbefaler at arbeidsgivere oppfordrestil å tilby lærlinge- og traineeordninger. Det børogså arbeides for å redusere frafall fra videregåendeskole og for at alle unge sikres grunnleggendeferdigheter. Også i vekststrategien for EU(Europa 2020) er det et hovedmål å redusereskolefrafallet. Lærlingbaserte systemer foryrkesopplæring og en aktiv arbeidsmarkedspolitikktrekkes også her fram som særlig nyttig.Et strengt stillingsvern for fast ansatte i kombinasjonmed en liberal adgang til midlertidigansettelse har i mange land ført til et todeltarbeidsmarked. Dette rammer sårbare grupper,og særlig ungdom. EU 3 peker på at midlertidigekontrakter kan gi ungdom innpass i arbeidsmarkedet,men dette krever samtidig at det finnestiltak som gjør midlertidige jobber om til fastejobber over tid.3Eurofond (2012): NEETs – Young people not in employment, education or training: Characteristics, costs and policyresponses in Europe, Publications Office of the European Union, Luxembourg.penger, kvalifiseringsstønad, sosialstønad ellersøker om en av disse ytelsene. En stor andel avgruppen med nedsatt arbeidsevne har ikke behovfor arbeidsrettet bistand, men medisinsk behandling.Andre venter på å få behandlet sin søknadom uførepensjon. Regjeringen foreslår å gjennomførei gjennomsnitt 56 700 plasser for personermed nedsatt arbeidsevne i 2014, 1 700 flere plasserenn planlagt for inneværende år. Tiltaksomfangetinkluderer 9 200 plasser til varig tilrettelagtarbeid.Samlet sett gir dette rom for å gjennomføre70 700 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2014. I tilleggkommer 400 plasser til forsøket med arbeidsavklaringspengersom lønnstilskudd, jf. omtale iGul bok.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 103Nasjonalbudsjettet 20142015105Tiltaksplasser for arbeidssøkere ogarbeidsledighet002002 2004 2006 2008 2010 2012 2014Tiltaksplasser for arbeidssøkere (venstre akse)Registrert ledighet (høyre akse)Figur 3.25 Tiltaksplasser for arbeidssøkere ogarbeidsledighet. 1 000 personer og prosentKilder: NAV og Finansdepartementet.3.7.3 InntektspolitikkenDet inntektspolitiske samarbeidet mellom partenei arbeidslivet og Regjeringen er en sentral del avden økonomiske politikken. Samarbeidet kjennetegnesved utstrakt dialog mellom partene og høygrad av koordinering i forhandlingene. Det erlang tradisjon for at sentrale tariffområder i konkurranseutsattsektor forhandler først og at resultatenefra disse forhandlingene er retningsgivendefor lønnsutviklingen i øvrige sektorer. Forhandlingsmodellenbygger på hensynet til atlønnsveksten over tid må holdes innenfor rammerkonkurranseutsatte næringer kan leve med.Modellen understøtter en utvikling med høy sysselsetting,lav ledighet og balanse i utenriksøkonomien,også når oljevirksomheten etter hvert vilavta i betydning.Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene(TBU) og Regjeringens kontaktutvalglegger til rette for at myndighetene og partene haren felles forståelse av den økonomiske situasjonenog av hvilke utfordringer norsk økonomi ståroverfor. Forhandlingene er partenes ansvar.Flere år med høyere lønnsvekst i Norge ennhos våre handelspartnere har trukket kostnadsnivåetopp. Ifølge TBU var timelønnskostnadene iindustrien i gjennomsnitt nærmere 70 pst. høyerei Norge i 2012 enn for et vektet gjennomsnitt av54321våre handelspartnere i EU, og nær 30 pst. høyereenn i Sverige, i 2012, målt i felles valuta, jf. figur3.26. Figuren fanger ikke opp eventuelle forskjelleri produktivitet mellom land. En gunstig prisutviklingpå flere viktige norske eksportprodukterhar bidratt til å dempe presset på lønnsomhetensom følge av økte kostnader. I tillegg har flerebedrifter vridd deler av sin aktivitet mot oljenæringen.I løpet av inneværende år har kronekursensvekket seg og var i begynnelsen av oktober6,5 pst. svakere enn gjennomsnittet for 2012. Kostnadsnivåeter imidlertid fortsatt høyt. Det gjørbedrifter sårbare for prisfall og sterkere krone.Regjeringen har nedsatt et utvalg som ser nærmerepå lønnsdannelsen og erfaringer fra de 12årene som har gått siden handlingsregelen oginflasjonsmålet ble innført (Holden III-utvalget).Utvalget skal også drøfte utfordringer for lønnsdannelsenav nye makroøkonomiske utviklingstrekk,herunder det høye kostnadsnivået, lavereproduktivitetsvekst, økt arbeidsinnvandring ogpetroleumsnæringens posisjon i norsk økonomi.Utvalget vil levere sin innstilling i løpet av inneværendeår.Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenehar anslått veksten i gjennomsnittligårslønn til 4,0 pst. i 2012, etter en vekst på 4,2 pst.året før. På bakgrunn av resultatene fra de gjen-180160140120100806040200Lønnskostnader per timeverk iindustrien i 2012NorgeSverigeBelgiaDanmarkFrankrikeTysklandFinlandØsterrikeNederlandIrlandItaliaSpania<strong>St</strong>orbritanniaTsjekkiaPolen180160140120100Figur 3.26 Lønnskostnader per timeverk i industrieni felles valuta i 2012. Norges handelspartnerei EU=100Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene,Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.806040200
104 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014nomførte oppgjørene og vurderinger av den økonomiskeutviklingen framover anslås det i dennemeldingen at gjennomsnittlig årslønn vil øke med3½ pst. i både 2013 og 2014. Anslagene innebærerat lønningene trolig vil fortsatt vokse klart raskerei Norge enn hos gjennomsnittet av våre handelspartnere.Regulering av pensjon i folketrygden er hjemleti folketrygdloven. Pensjon under opptjening,uførepensjon, pensjon til gjenlevende ektefelle oggrunnbeløpet skal reguleres med lønnsveksten,mens alderspensjon under utbetaling skal reguleresmed lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75pst. Til grunn for reguleringen legges forventetlønnsvekst i reguleringsåret slik den anslås i revidertnasjonalbudsjett, justert for avvik mellom forventetog faktisk lønnsvekst foregående år.I årets reguleringer ble det lagt til grunn enårslønnsvekst på 3½ pst., som anslått i Revidertnasjonalbudsjett 2013. Videre ble det justert for atanslått lønnsvekst i 2012 var 0,25 prosentenheterlavere enn TBUs foreløpige anslag for faktisklønnsvekst dette året. Grunnbeløpet i folketrygdenble på denne bakgrunn økt fra 82 122 kronertil 85 245 kroner fra 1. mai 2013. Reguleringer avpensjoner i 2013 er nærmere omtalt i egne proposisjonerfra Arbeidsdepartementet.3.8 KlimapolitikkenKonsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren harøkt sterkt gjennom flere tiår og ligger nå om lag60 pst. over førindustrielt nivå. Det er særligindustrilandene som har bidratt til denne oppgangen.Som følge av sterk økonomisk vekst stårimidlertid utviklingsland og framvoksende økonomieri dag for rundt to tredeler av de globaleutslippene, og mesteparten av utslippsvekstenframover ventes å komme i disse landene.Målet for den globale innsatsen gjennom FNsklimakonvensjon er å stabilisere konsentrasjonenav klimagasser på et nivå som er lavt nok til å hindrefarlig, menneskeskapt påvirkning av jordensklima. I tråd med dette er det enighet mellom partenei klimaforhandlingene om å begrense økningeni den globale middeltemperaturen til under2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå. Det vilifølge FNs klimapanel kreve at verdens samledeutslipp av klimagasser reduseres med 50–85 pst.fram mot 2050 sammenliknet med nivået i 2000.Så store utslippsreduksjoner vil bare være mulighvis alle store land reduserer utslippene betydelig.Det vil kreve en kombinasjon av redusert brukav fossil energi, økt produksjon av fornybarenergi, teknologiutvikling, energieffektiviseringog stans i avskogingen.3.8.1 Internasjonalt arbeidRegjeringen arbeider for en bred og ambisiøs klimaavtalei tråd med togradersmålet med konkreteforpliktelser om utslippsreduksjoner for bådeindustriland og utviklingsland.Partene til klimakonvensjonen ble i 2011 enigeom å starte arbeidet med å utvikle en avtale medjuridisk bindende karakter for alle land. Arbeidetskal avsluttes i 2015, og den nye avtalen skalgjelde fra 2020. Enigheten fra 2011 er et skritt påveien mot å oppheve skillet mellom industrilandog utviklingsland som lenge har preget klimaforhandlingene.For perioden fram mot 2020 vil det internasjonaleavtaleverket ha to elementer:– Under Kyotoprotokollen har EU, Sveits, Australia,Norge og enkelte andre land påtatt segutslippsforpliktelser for perioden 2013–2020. I2020 skal landene i gjennomsnitt ha redusertutslippene med om lag 20 pst. i forhold tilutslippsnivået i 1990. Den nye avtalen dekkerbare 10 pst. av de globale utslippene.– Landene som ikke forplikter seg i Kyotoprotokollen,omfattes av den politiske avtalen somble inngått på klimakonferansen i Cancún i2010, og oppfølgingen av denne. Avtalen byggerpå innmeldte mål fra rundt 90 land omutslippsreduksjoner fram til 2020. Partene mårapportere hvordan de ligger an til å oppfyllemålene, men er ikke bundet av dem.Perioden fram mot 2020 må ses på som en overgangsfase,fra en situasjon der bare noen industrilandhar bindende utslippsforpliktelser mot enavtale som forhåpentligvis innebærer bindendeforpliktelser for alle land.Alle større internasjonale studier av klimautfordringenviser at for å redusere utslippene i tilstrekkeligomfang må det koste å slippe ut klimagasser.Når utslipp prises, bidrar det til endringer iproduksjon og forbruk og til utvikling og spredningav klimavennlig teknologi. Flere land og regionerhar innført, eller er i ferd med å innføre,avgifter på eller kvotesystem for utslipp av klimagasser.Det største eksisterende karbonmarkedet,som dekker 4 pst. av verdens utslipp, er det europeiskesystemet for handel med utslippskvoter,der også norske bedrifter deltar. Flere stater nordøsti USA har et felles kvotemarked for kraftsektoren.New Zealand har et kvotesystem som omfatterflere sektorer. Det er etablert et kvotemarked i
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 105Nasjonalbudsjettet 2014California som skal kobles med et kvotemarked iQuebec fra 2014. Kina vurderer å etablere etlandsomfattende kvotemarked, og det første pilotkvotemarkedeter etablert i Shenzhen. Australiahar etablert et system med karbonprising somfram til 2015 skulle videreutvikles til et kvotemarked.Forhandlinger om en stegvis kobling til EUskvotesystem fra 2015 er innledet, men det er usikkertom den nye regjeringen i Australia vil videreføresystemet med prising av utslipp av klimagasser.Sør-Korea forbereder et landsomfattende kvotesystemfra 2015. En internasjonal pris på utslippav klimagasser kan utvikles ved at flernasjonale,nasjonale og regionale kvotesystemer gradviskobles sammen.3.8.2 Mål og tiltak for å redusere utslippeneav klimagasserNorge har som mål å være karbonnøytral innen2050. Dersom en global og ambisiøs klimaavtalekommer på plass, der også andre industriland tarpå seg store forpliktelser, skal Norge være karbonnøytrali 2030. Det innebærer at Norge skalfinansiere utslippsreduksjoner utenlands som tilsvarerresterende innenlandske utslipp av klimagasser.Norge har som nevnt påtatt seg en forpliktelseogså i andre Kyoto-periode (2013–2020), jf.nærmere omtale i avsnitt 3.8.4.Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk eravgifter og deltakelse i det europeiske systemetfor handel med utslippskvoter. Disse virkemidlenesetter en pris på utslipp av klimagasser og bidrardermed til å endre produksjons- og forbruksmønstreover tid. Avgifter og kvoter gir insentiver til atutslippsreduksjonene gjennomføres til lavestmulig kostnad for samfunnet. I tillegg til kvoter ogavgifter brukes andre virkemidler, som direkteregulering, standarder, avtaler og subsidier avutslippsreduserende tiltak. Satsing på forskningog utvikling er også viktig.Etter utvidelsen av EUs kvotesystem i 2013 erover 80 pst. av klimagassutslippene i Norge underlagtøkonomiske virkemidler. Om lag 30 pst. av desamlede utslippene er kun ilagt CO 2 -avgift. Avgiftenomfatter i hovedsak drivstoff til transport ogmineralolje til oppvarming. I overkant av 20 pst. avde samlede utslippene er kun ilagt kvoteplikt.Petroleumssektoren, som står for om lag 25 pst.av utslippene, er underlagt både kvoteplikt ogCO 2 -avgift.Norge innførte CO 2 -avgift allerede i 1991, ogdet er iverksatt flere andre klimatiltak deretter. INorges siste rapportering under FNs klimakonvensjonble det anslått at tiltakene har redusertutslippene av klimagasser med i størrelsesorden11–14 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010, sammenliknetmed et forløp uten disse tiltakene. For2020 er reduksjonene anslått til 13–17 mill. tonnCO 2 -ekvivalenter.Norge bidrar i tillegg til betydelige utslippsreduksjoneri utlandet gjennom klima- og skoginitiativetog ved å gi støtte til utvikling av fornybarenergi i utviklingsland. Gjennom kjøp av klimakvoteri utviklingsland bidrar vi til utslippsreduksjoner,overføring av teknologi og kunnskap til utviklingsland,samt til utvikling av kvotemarkeder.Klimapolitikken styrkes i årets budsjett. Detforeslås bl.a. flere økninger i klimabegrunnedeavgifter. De generelle satsene i CO 2 -avgiften påmineralolje og gass og avgiften på klimagasseneHFK og PFK foreslås økt til om lag 330 kroner pertonn CO 2 -ekvivalenter. Satsene for innenriks luftfartøkes med om lag 50 kroner per tonn CO 2 . I tilleggforeslås CO 2 -avgiften på mineralolje til fiskeog fangst i nære farvann økt til 98 kroner per tonnCO 2 . Omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennligretning videreføres i 2014 ved at både CO 2 - ogNO X -elementet i engangsavgiften styrkes. Innføringav krav til oppfyllelse av bærekraftskriterienefor biodiesel som ilegges redusert veibruksavgift,er også foreslått.Regjeringen prioriterer å styrke kollektivtransportog andre miljøvennlige transportløsninger.Til investeringer, vedlikehold og drift av jernbaneforeslås det å øke bevilgningene med 4,2 mrd.kroner. Belønningsordningen for bedre kollektivtransporti byene foreslås også økt med nesten300 mill. kroner, til rundt 950 mill. kroner i 2014.Regjeringen foreslår også å øke kapitalinnskuddettil det nye fondet for klima, fornybarenergi og energiomlegging med 5 mrd. kroner i2014 slik at fondskapitalen øker til 40 mrd. kroner.Avkastningen disponeres av Enova til en nasjonalsatsing på klimateknologi. Målet med satsingen erå redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser.Fangst og lagring av CO 2 er en sentral del avregjeringens klimasatsing. Selv om arbeidet medå planlegge fullskala CO 2 -håndtering på Mongstadavsluttes, trappes andre tiltak for å utvikleteknologier for CO 2 -håndtering opp.Effektive tiltak mot avskoging i utviklingslander avgjørende for å oppnå raske og globalt kostnadseffektiveutslippsreduksjoner av klimagasser.Regjeringen foreslår å videreføre den betydeligeinnsatsen på klima- og skogsatsingen. Internasjonalinnsats mot kortlivede klimaforurenseresom sot, metan og hydrofluorkarboner (HFK)foreslås også økt.
106 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014En bred gjennomgang av prioriteringer på klimaområdeti budsjettet for 2014 finnes i Prop. 1 S(<strong>2013–2014</strong>) og Prop. 1 LS (<strong>2013–2014</strong>).1,2Utslippsintensitet1,21,00,80,60,40,2Personbiler 1Fastlands-Norge 2Industri 20,00,01990 2000 2010 2020 2030Figur 3.27 Utslippsintensiteter i fastlandsøkonomien.1990=11Utslipp per kjørte kilometer.2Utslipp per enhet BNP.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.3.8.3 Utslipp av klimagasserNorges utslipp av klimagasser var 52,9 mill. tonnCO 2 -ekvivalenter i 2012 når opptak i skog holdesutenom, jf. tabell 3.9. Det svarer til om lag 0,1 pst.av de globale utslippene av klimagasser. Bortsettfra i 2009, da utslippene gikk ned som følge av lavøkonomisk aktivitet, har ikke utslippene værtlavere siden 1995. Fra 2011 til 2012 gikk utslippenened med knapt 1 pst. Klimagassutslippenefra energiforsyning ble redusert med 24 pst. mensdet var små endringer i øvrige sektorer.I 2012 var de norske klimagassutslippene 5,1pst. høyere enn i 1990. I samme periode harbefolkningen i Norge økt med knapt 19 pst.Utslipp per innbygger har dermed blitt redusertmed knapt 12 pst. siden 1990. I disse tallene eropptak av karbon i skog- og arealbrukssektorenikke medregnet. Klimagassregnskapet viser atskog og andre landarealer i Norge de siste årenehar tatt opp mellom 22 og 27 mill. tonn CO 2 årlig.Det tilsvarer opp mot 50 pst. av de totale norskeutslippene av klimagasser i andre sektorer. Tidsserienfor netto opptak i skog og andre landarealerer kraftig revidert i hovedsak som følge avomlegging av metoden for å beregne karbonopptaki jord. Anslaget på opptak er nedjustert for desiste årene, mens opptaket er betydelig oppjustertfor de første årene serien dekker. I Kyotoprotokollenregnes i utgangspunktet binding av karbon iskog og andre landarealer med i utslippsforpliktelsen.Avtalen legger imidlertid kraftige begrensningerpå hvor stor andel av det faktiske opptaketNorge får godkjent.Den observerte nedgangen i utslippsintensiteteni fastlandsøkonomien anslås å fortsette, jf.figur 3.27, som er basert på framskrivingene i Perspektivmeldingen2013. Nedgangen må ses i sammenhengmed at mesteparten av veksten i verdiskapingenskyldes bedre utnyttelse av knappe ressurser,herunder fossile brensler, bl.a. gjennomtekniske og organisatoriske nyvinninger og bedrekapitalutstyr. Prising av klimagassutslipp bidrar tilen slik dreining. For eksempel har utslippene franye personbiler i Norge falt med nesten 30 pst.siden 2006. Analyser viser at størstedelen avdenne nedgangen skyldes at bilavgiftene er lagtom slik at bilens miljøegenskaper tillegges størrevekt. Utslipp per kjørte kilometer anslås å avtavidere framover med dagens politikk. For fastlandsøkonomienvil en fortsatt økning i tjenesteytendenæringers andel av økonomien også bidratil nedgang i utslippsintensiteten. Utslipp per innbyggervil også fortsette å gå ned.1,00,80,60,40,2Tabell 3.9 Utslipp av klimagasser 1 . Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter1990 2000 2010 2011 2012 2020 2030Utslipp av klimagasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,4 54,1 54,5 53,4 52,9 54,5 52,2Petroleum og elproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . 8,2 13,2 15,5 15,0 14,6 16,2 13,8Fastlandsnæringer utenom elproduksjon. . . . 42,2 40,8 39,0 38,3 38,4 38,3 38,4Opptak i skog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,3 15,0 23,6 27,6 .. 23,8 19,8Utslipp av klimagasser medregnet opptak i skog 35,1 39,1 30,9 25,8 .. 30,7 32,41 Anslag fra Perspektivmeldingen 2013.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, Norsk institutt for skog og landskap og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 107Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.10 Norges Kyoto-regnskap. Årlig gjennomsnitt i første Kyoto-periode (2008–2012). Mill. tonnCO 2 -ekvivalenterMill. tonn CO 2 -ekvivalenterA. Norges utslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53,4B. Norges Kyoto-kvote (i+ii) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,6i) 1 pst. over 1990-nivå 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,1ii) Effekt av skogforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5C. Behov for import av kvoter for å oppfylle Kyotoforpliktelsen (A-B) . . . 1,8D. Netto import av EU-kvoter (i-ii-iii) 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1i) Utslipp fra kvotepliktige bedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,1ii) Gratis tildelte kvoter til kvotepliktige bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,0iii) Salg av EU-kvoter fra Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,0E. Mål om overoppfyllelse av Kyotoavtalen 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,6G. Behov for statlig kjøp av kvoter (C-D+E) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,31Tildelt kvotemengde (AAU) ligger fast selv om utslippsnivået i 1990 har endret seg noe.2Luftfart inngår ikke i tallene for nettoimport fra EU.3Inkluderer overoppfyllelse med 10 pst. i tillegg til kvoter tilsvarende skogforvaltning, testsenteret på Mongstad samt statsansattesinternasjonale flyreiser i perioden 2008–2011 og deres reiser ut og inn av EØS i 2012.Kilde: Finansdepartementet.3.8.4 Norges KyotoforpliktelseFørste Kyoto-periode (2008–2012)Norge oppfyller sin Kyotoforpliktelse for perioden2008–2012 uten behov for statlig kvotekjøp. Samtidighar Norge nasjonalt fastsatt et mål om å overoppfylleforpliktelsen.Ifølge foreløpige tall fra utslippsregnskapet varutslipp av klimagasser i første Kyoto-periode 53,4mill. tonn CO 2 -ekvivalenter som et årlig gjennomsnitt,mens tildelt kvotemengde var 51,6 mill. tonnCO 2 -ekvivalenter per år, jf. tabell 3.10.Norske kvotepliktige virksomheter har somårlig gjennomsnitt levert 4,1 mill. flere kvoter tilnorske myndigheter enn det Norge samlet harutstedt til det europeiske kvotemarkedet, jf. rad Di tabell 3.10. Disse kvotene omgjøres til Kyoto-kvoterog benyttes til å oppfylle Kyotoforpliktelsen.Mål om overoppfyllelse av forpliktelsen utgjøralt i alt 6,6 mill. kvoter årlig. Kyoto-regnskapetviser at staten har et behov for å kjøpe om lag 4,3mill. kvoter per år for å overoppfylle målet somforutsatt. Dette tilsvarer et samlet kjøpsbehov påom lag 21,5 mill. kvoter for perioden 2008–2012.Til sammenlikning ble kjøpsbehovet anslått til 19mill. kvoter i Nasjonalbudsjettet 2013. Oppjusteringenav kjøpsbehovet skyldes bl.a. endringer iberegningsmetodene i utslippsregnskapet somhar ført til høyere beregnede utslipp av klimagassenHFK og til høyere beregnede fordøyelsesutslippfra storfe. Noe høyere utslipp fra ikke-kvotepliktigevirksomheter i 2012 enn tidligere lagt tilgrunn har også bidratt til at behovet for statligkvotekjøp for å overoppfylle målet er høyere enntidligere anslått.<strong>St</strong>atens kvotekjøp gjennomføres ved kjøp avkvoter fra Kyotoprotokollens fleksible, prosjektbasertemekanismer, dvs. fra Den grønne utviklingsmekanismen(CDM) og fra Felles gjennomføring(JI). Kontraktsporteføljen blir jevnlig gjennomgåttfor å få et overslag over hvor stort volum prosjektenei porteføljen kommer til å levere. Basert påerfaringstall anslås levert volum fra disse kontraktenenå til i overkant av 21,5 mill. kvoter. Departementethar dermed gjennomført de kjøpene somer nødvendige for at Norge skal overoppfyllemålet. Oppgjøret for første Kyoto-periode er i2015. Endringer i utslippsregnskapet kan fortsattmedføre justeringer i behovet for kjøp av kvoter.En oppdatert oversikt over inngåtte kontrakterligger på Finansdepartementets hjemmeside.Andre Kyoto-periode (2013–2020)Partene til Kyotoprotokollen vedtok i desember2012 utslippsforpliktelser under protokollen forperioden 2013–2020 for EU, Australia, Sveits,Norge og enkelte andre land. Norges forpliktelse
108 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014innebærer at de gjennomsnittlig årlige utslippeneav klimagasser skal begrenses til 84 pst. av egneutslipp i 1990. Dette er i tråd med målet om åredusere utslippene med 30 pst. i 2020. Som i førsteperiode kan vår Kyotoforpliktelse oppfyllesved tildelte kvoter (Assigned amount units, AAU)og FN-godkjente kvoter fra CDM- og JI-prosjekter.Basert på gjeldende anslag innebærer forpliktelsenat Norge må ta ansvar for å redusere utslippav klimagasser med rundt 100 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter for perioden sett under ett, tilsvarende12–13 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i gjennomsnittper år. Kyotoprotokollen åpner for at parteneinnenfor noen nærmere bestemte rammerkan bokføre opptak i skog og landarealer utover1990-nivået. Når kreditering av opptak i skog tasmed, anslås det at Norge må bidra til å redusereutslipp av klimagasser med 10–11 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i gjennomsnitt per år. Anslaget erbeheftet med betydelig usikkerhet.I første Kyoto-periode har det vært en koblingmellom EUs system for handel med utslippskvoter(EU-ETS) og Kyotoprotokollen. Om det blir enslik kobling i andre forpliktelsesperiode og hvordanden i så fall blir utformet, er fremdeles uavklart.En kobling vil kunne ha betydning for hvordanNorge oppfyller sin utslippsforpliktelse, det vilsi hvor mange Kyoto-kvoter som skaffes til veiegjennom EU-ETS og hvor mange staten må kjøpe.Det er gjort nærmere rede for endringene iKyotoprotokollen i proposisjon om samtykke tilgodkjenning, Prop. 173 S (2012–2013), somRegjeringen la fram før sommeren.En ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokolleninnebærer at viktige trekk ved et etablertsystem som er godt integrert i norsk klimapolitikk,blir videreført. <strong>St</strong>rategien for kjøp av klimakvoterfor perioden 2013–2020 er omtalt i Revidertnasjonalbudsjett 2013. Den tar utgangspunkti den innkjøpspolitikken som er blitt ført i førsteKyoto-periode. Det innebærer bl.a. at vi vil byggepå FN-systemet. Regelverket for FN-godkjenninger skjerpet, og praktiseringen av regelverket erstyrket. Samtidig er markedet for klimakvoter fortiden preget av lav etterspørsel som gir overskuddstilbudog lave kvotepriser. Resultatet er atflere klimaprosjekter som allerede er godkjente,avvikler driften, og det registreres få nye prosjekter.Det er fortsatt usikkert om partene til klimakonvensjonenvil bli enige om en mer omfattendeavtale som kan sikre en større etterspørsel etterklimakvoter i framtiden. Hvilke tiltak som bestbidrar til å bygge opp under og videreutvikle markedet,vil derfor kunne endre seg over tid. Regjeringenlegger vekt på at statens kvotekjøp byggeropp under utviklingen og legitimiteten til det internasjonalemarkedet for klimakvoter.Den endrede situasjonen i markedet taler forat vi bare bør kjøpe kvoter fra prosjekter som ståri fare for å avvikle driften, og fra nyutviklede prosjekter.En slik innretning av kvotekjøpene er entilpasning til en endret, men usikker situasjon ikvotemarkedene, og er i tråd med hensyn som bletrukket fram i Prop. 1 S (2009–2010). I samsvarmed begrensningene i EUs kvotesystem, vilNorge avstå fra å kjøpe kvoter fra større industrielleprosjekter som reduserer utslippene av klimagassenHFK. <strong>St</strong>aten vil heller ikke kjøpe kvoter frakullbasert energiproduksjon uten karbonfangstog -lagring. Norge vil fortsatt kjøpe kvoter fra FNstilpasningsfond som finansierer tiltak i utviklingslandtil å forebygge skader som følge av klimaendringer.Finansdepartementet har inngått en avtalemed Det nordiske miljøfinansieringsselskapetNEFCO om operativ forvaltning av kjøp av kvoterfra prosjekter som står i fare for å avvikle driftenunder dagens lave kvotepriser. Kjøp av kvoter franye prosjekter skjer i dag gjennom eksisterendefond, men det kan også bli aktuelt med endringer idenne forvaltningspraksisen. For en nærmerebeskrivelse av den operative forvaltningen av statenskvoteportefølje, se FinansdepartementetsProp. 1 S (<strong>2013–2014</strong>).
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 109Nasjonalbudsjettet 20144 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 20144.1 Hovedtrekk i skatte- ogavgiftsoppleggetRegjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikkener å sikre inntekter til fellesskapet på en effektivmåte, bidra til rettferdig fordeling og et bedremiljø, fremme sysselsettingen i hele landet ogbedre økonomiens virkemåte. Skattesystemetbringer inn mer enn 1 200 mrd. kroner, over 40pst. av samlet BNP, og utgjør det viktigste grunnlagetfor å finansiere velferdsgodene og det sosialesikkerhetsnettet.Regjeringen legger vekt på å vedlikeholdeskattesystemet og vurderer løpende behovet forjusteringer og forbedringer. Særlig må skattegrunnlageneholdes vedlike. Brede skattegrunnlagsom fanger opp faktiske inntekter, formuer ogforbruk, gjør det mulig å holde skattesatsenelavere enn de ellers måtte vært. Brede grunnlager det beste utgangspunktet for å sikre høye skatteinntektertil lavest mulig kostnader for samfunnet,likebehandle ulike skattytere og virksomheterog for at skattesystemet skal gi det ønskedebidraget til omfordelingen av inntekt gjennomskattesystemet.Regjeringen har gjennomført flere viktigeskatte- og avgiftsendringer:– I forbindelse med skattereformen i 2006 bleutbytteskatten innført, de høyeste marginalskattenepå arbeid redusert og delingsmodellenfjernet. Reformen bidro til å få bukt medomfattende skattetilpasninger, og ulike virksomhetsformerble behandlet mer likt. Prinsippenefra 1992-reformen om lave skattesatser,brede skattegrunnlag og skattemessig likebehandlingble befestet. Evaluering av reformenviser at skattesystemet har blitt mer omfordelendesom følge av bl.a. innføring av utbytteskatt,og at lavere skatt på arbeid trolig harbidratt til økt arbeidstilbud.– Regjeringen har endret skattleggingen av pensjonsinntekterslik at det er blitt mer lønnsomtå arbeide og å kombinere arbeid og pensjon.Samtidig bidro denne omleggingen til enomfordeling fra dem med høye pensjoner tildem med lavere pensjoner.– En tilsvarende omlegging som for pensjoner ervedtatt for uføre fra 2015 og foreslås for mottakereav overgangsstønad for 2014. Skattebegrensningsregelenfjernes og erstattes medlønnsbeskatning i kombinasjon med økt bruttoytelse.– Regjeringen har forbedret merverdiavgiftssystemet,bl.a. ved å utvide avgiftsgrunnlaget vedkjøp av elektroniske tjenester fra utlandet og påenkelte områder innen kultur og idrett.– Regjeringen har redusert gebyrer som overstigerstatens kostnader ved å levere de aktuelletjenestene. I årene 2007 til 2013 er overprisendegebyrer redusert med vel 1,2 mrd. kroner.Forslagene i årets budsjett innebærer atRegjeringen siden 2007 samlet sett vil ha redusertoverprisede gebyrer reelt med om lag 1,6mrd. kroner.– Regjeringen har økt og utvidet klima- og miljøavgifter.Samlet har miljø- og energirelaterteavgifter økt med om lag 1,8 mrd. kroner fra2005 til 2013. Engangsavgiften ble fra 2007 lagtom i miljøvennlig retning. Det har bidratt til ennedgang i CO 2 -utslippene fra nye personbilerpå nesten 30 pst. siden 2006. De siste årene harbilavgiftene blitt redusert med om lag 600 mill.kroner, og vrakpanten har blitt doblet.– Kampen mot skatteunndragelser er trappetopp både nasjonalt og internasjonalt. De somunndrar skatter og avgifter, velter byrdene overpå lojale og lovlydige skattytere. Tiltak motskatteunndragelser er derfor også et viktigledd i arbeidet for rettferdig fordeling. Regjeringenhar styrket budsjettene til Skatteetatenog Toll- og avgiftsetaten og vært aktiv i detinternasjonale samarbeidet mot skatteparadiser.– Regjeringen har gjort formuesskatten mer målrettet.Den spiller nå en viktigere rolle i fordelingspolitikken.Samtidig er andelen som betalerformuesskatt, om lag halvert siden 2005.– Sammenlignet med Bondevik II-regjeringensbudsjettforslag for 2006 har Regjeringen til ogmed 2013 økt skattenivået med om lag 12 mrd.kroner (målt i løpende kroner). Samlet har
110 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014dette gitt om lag 95 mrd. kroner i økte skatteinntekterover de siste åtte årene.Regjeringen viderefører skattene på 2004-nivå itråd med skatteløftet. I skatte- og avgiftsoppleggetfor 2014 fremmes forslag som vil bidra til å styrkearbeidslinja, tette skattehull, forenkle systemer ogbedre miljøet. Regjeringen følger opp vekstpakkenfor næringslivet som ble varslet i Revidertnasjonalbudsjett 2013, ved å redusere skatten forselskap og personlig næringsdrivende. Tiltakenevil bedre konkurransekraften, fremme lønnsomhetenog styrke investeringer i fastlandsbedriftene.For å gjøre det norske skattegrunnlaget merrobust innføres begrensninger i fradraget forgjeldsrenter mellom nærstående selskap.Inntekts- og formuesbeskatningen av personerFormuesskatten er avgjørende for at også de medhøye formuer betaler skatt etter evne. Regjeringenvil derfor videreføre formuesskatten og fortsetterarbeidet med å forbedre den. Ligningsverdieneav sekundærboliger og næringseiendom foreslåsøkt fra 50 til 60 pst. av beregnet markedsverdifra 2014, og ligningsverdiene av fritidsboligerøkes med 10 pst. Dette vil redusere skattefavoriseringeni formuesskatten av investeringer i fasteiendom. Formuesbeskatningen av primærboligendres ikke. Regjeringen foreslår samtidig å økebunnfradraget fra 870 000 kroner til 1 mill. kroner.Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2mill. kroner. Endringene vil samlet redusere antalletsom betaler formuesskatt og målrette formuesskattenytterligere mot dem som har høye faktiskeformuer.I 2009 ble arveavgiften endret vesentlig for ågjøre den mer målrettet og rettferdig. Nå foreslårRegjeringen å øke fribeløpet fra 470 000 kroner til1 mill. kroner. Av overskytende beløp skal detbetales 10 pst. av arv og gaver til barn og foreldreog 15 pst. til andre. Det foreslås også å redusererabatten for ikke-børsnoterte aksjer fra 40 til 30pst. Det vil øke likebehandlingen av formuesobjekter.Samlet sett forenkles arveavgiften, ogantallet som betaler arveavgift, vil bli redusertmed om lag 65 pst.Dagens botidsregler i gevinstbeskatningenved salg av bolig har flere svakheter. Intensjonenmed reglene er å unnta egen bolig fra gevinstbeskatning.Eiere av ekstra boliger som ønsker åselge skattefritt, kan imidlertid enkelt tilpasse seggjeldende regler. Regjeringen foreslår derfor nyeregler om botid i gevinstbeskatningen ved salg avbolig som tar hensyn til hvor mye eieren harbrukt boligen som egen bolig i løpet av eiertiden(botidsmodellen). Dersom eieren for eksempelhar bodd i boligen sju år av en eiertid på ti år, er70 pst. av gevinsten skattefri. Eventuell eiertidover 20 år regnes ikke med. Hensikten med forslageter å begrense muligheten for at eiere av ekstraboliger kan slippe skatt ved å bo i boligen det sisteåret før den selges. Kombinert med økte ligningsverdierav sekundærboliger i formuesskatten vilde nye reglene for gevinstbeskatning bidra til ådempe overinvestering i boliganskaffelser og dermedkunne dempe presset i boligmarkedet noe.Satsstrukturen i lønnsbeskatningen videreføres.Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningenopprettholdes ved å øke innslagspunktene i toppskatten,personfradraget og øvre grense i minstefradragenei lønn og pensjon i takt med forventetlønnsvekst for 2014, det vil si med 3,5 pst. Samtidigprioriterer Regjeringen skattelettelse til demmed lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradragetfra 40 pst. til 42 pst. I tillegg lønnsjusteresinnslagspunktene i særfradraget for ensligeforsørgere.Det skal lønne seg å arbeide. Flere endringer iskatte- og trygdesystemet de siste årene har støttetopp under arbeidslinja. Fra 2012 ble det stiltkrav til enslige forsørgere som mottar overgangsstønad,om yrkesrettet aktivitet allerede fra barnethar fylt ett år. Fra 2013 ble det strammet inn i lengdenpå nye stønadsperioder for enslige forsørgeresom fikk flere barn. Regjeringen foreslår nå åskattlegge overgangsstønaden for nye enslige forsørgeresom lønn. Det vil bygge opp under arbeidetmed å gjøre overgangsstønaden mer arbeidsrettet.Samtidig økes overgangsstønaden for nyemottakere slik at stønadsnivået etter skatt opprettholdespå minst samme nivå som i dag for mottakeresom har stønad hele året og bare standardfradrag. Den høyeste marginalskatten vil blilavere og isolert sett gjøre det mer lønnsomt åarbeide. Marginalskatten vil imidlertid fortsattvære på et høyt nivå, og økningen i overgangsstønadenkan motvirke de økte arbeidsinsentivene.De nye reglene vil bidra til å harmonisere skattleggingenav ulike stønader. Fra før skattleggesdagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspengerog ny uføretrygd fra 2015 som lønn.I 2013 ble skatteklasse 2 fjernet for enslige forsørgere.Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse2 også for ektepar fra 2014. Forslaget vil styrkearbeidslinja og bidra til likestilling og integrering.Det vil også skattemessig likebehandle ektepar ogsamboere på dette området.Det er behov for å forenkle reglene for skattleggingav arbeidsgiverfinansierte elektroniske
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 111Nasjonalbudsjettet 2014kommunikasjonstjenester. Mange arbeidsgivereopplever dagens regler som uforholdsmessigadministrativt krevende, og reglene er ikke godttilpasset den teknologiske utviklingen de senereårene. Regjeringen forslår derfor å fjerne de mestkompliserte elementene i dagens regler og gjøreinntektstillegget uavhengig av antall tjenester.NæringsbeskatningenI Revidert nasjonalbudsjett 2013 presenterteRegjeringen en vekstpakke som vil bedre konkurransekraften,fremme lønnsomheten og styrkeinvesteringene i fastlandsbedriftene. Selskapsskattesatsenreduseres fra 28 til 27 pst. Særskattenfor petroleumsselskap, og grunnrenteskattenfor vannkraftanlegg økes med én prosentenhetslik at marginalskatten er uendret for slike selskap.Samtidig begrenses muligheten for å førefradrag for gjeldsrenter i interessefellesskap. Detvil motvirke at flernasjonale selskap flytter overskuddut av landet og dermed reduserer skattensom betales til Norge. Skatteutvalget som ble oppnevnti mars (Scheel-utvalget), vil vurdere selskapsskatteni lys av den internasjonale utviklingenog skattesystemet for øvrig. I påvente avutvalgets utredning vil disse tiltakene være et førsteviktig steg for å beskytte det norske selskapsskattegrunnlaget.Regjeringen foreslår å gi en tilsvarendeskattelettelse for selvstendig næringsdrivendesom for selskap ved å redusere trygdeavgiftenfor næringsinntekt med 0,72 prosentenhet.For personlige deltakere i deltakerlignedeselskap reduseres den effektive skattesatsen medén prosentenhet.Regjeringen følger også opp forslaget i vekstpakkenom å innføre 10 pst. startavskrivninger formaskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d.Dette vil stimulere til nyinvesteringer i fastlandsindustrien.For å stimulere til økt forskning ogutvikling (FoU) i næringslivet foreslår Regjeringenå styrke Skattefunn. Det gjennomføres ved åheve den øvre beløpsgrensen for summen avegenutført og innkjøpt FoU fra 11 til 22 mill. kroner.Den maksimale timesatsen for egne ansatteforeslås økt fra 530 til 600 kroner per time.Lettelsene i vekstpakken finansieres langt påvei gjennom begrensningen i fradrag for gjeldsrenteri interessefellesskap. I lys av den offentligehøringen av forslaget legger Regjeringen opp tilenkelte lempninger. Det foreslås at fradrag foroverskytende rentekostnader til nærstående långiveravskjæres dersom de samlede rentekostnadeneoverstiger 30 pst. av resultat før skatt, renterog avskrivninger, mot 25 pst. i høringsforslaget.Samtidig økes terskelen for hvor høye rentekostnadenemå være for å bli omfattet av rentebegrensningenfra 1 til 3 mill. kroner.Avgifter og gebyrerRegjeringen styrker miljøprofilen i avgiftsoppleggetved å øke og utvide avgiftene på klimagasser.Det foreslås bl.a. å øke den generelle satsen i CO 2 -avgiften på mineralolje og gass og avgiften på klimagasseneHFK og PFK til om lag 330 kroner pertonn CO 2 ekvivalenter. Autodiesel som ilegges veibruksavgift,holdes utenfor avgiftsøkningen, menssatsene for innenriks luftfart økes med om lag 50kroner per tonn CO 2 . Fiske og fangst i nære farvannfår en ytterligere økning i effektiv avgift til 98kroner per tonn CO 2 . Samtidig økes fiskerfradraget.Satsene i omregistreringsavgiften for biler blirredusert med i gjennomsnitt 12,5 pst. reelt. Detforeslås videre å legge mer vekt på CO 2 - og NO X -utslipp i engangsavgiften og mindre vekt på motoreffekt.Også for tyngre kjøretøy blir miljøprofilenstyrket. Den miljødifferensierte vektårsavgiftenforeslås økt, og omregistreringsavgiften foreslåsfjernet for kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5tonn.Avgift på elektrisk kraft foreslås økt med 1,12øre per kWh utover prisjustering. Det fører til atavgiftsnivået per enhet energi for elektrisitet vil tilsvaregrunnavgiften for mineralolje.Regjeringen fortsetter oppryddingen i sektoravgifterog overprisede gebyrer. Det foreslås bl.a.at tinglysingsgebyrene reduseres ytterligere slikat de kommer ned på kostnadsriktig nivå i 2014.Andre endringer i skatter og avgifter– Det maksimale fradraget for fagforeningskontingentøkes fra 3 850 kroner til 4 100 kroner.– Det settes et tak for fradragsretten for reiseutgiftersom vil begrense fradraget for de allerlengste arbeidsreisene og pendlerreisene.– Påslaget i normrenten for skattlegging av rimeligelån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1 prosentenhet,slik at normrenten skal samsvarebedre med ordinære renter på boliglån.– Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivilligeorganisasjoner og for lønnsoppgaveplikt vedarbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4 000 til6 000 kroner.– Enkelte beløpsgrenser mv. holdes nomineltuendret fra 2013 til 2014. Det gjelder bl.a. detsærskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradragetfor legitimerte utgifter til pass og stell
112 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014av barn, nedre grense for å betale trygdeavgift,særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark,fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget, nedre grense ogkilometersatsene i fradraget for reiser mellomhjem og arbeid og maksimal sparing i BSU.– Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse vedbruk av egen bil på arbeidsreiser holdes nomineltuendret på 4,05 kroner per km for reiserinntil 10 000 km og økes fra 3,40 til 3,45 kronerper km for reiser utover 10 000 km.– Dagens beskatning av mengdegjeldsbrev medunderkurs forenkles. Underkursen, som i dagskattlegges årlig etter en komplisert renteberegningsmodell,vil først bli skattlagt det åretobligasjonen realiseres, i likhet med verdistigningpå obligasjonen. Emisjonsforskriftensbegrensninger i adgangen til å utstede underkursobligasjonerfjernes. Den endrede skattleggingenskal også omfatte overkurs.– Det betingete skattefritaket ved ekspropriasjoni landbruket utvides til å gjelde erverv av, ellerpåkostning på, areal, bygg eller anlegg sombrukes i skattyterens næringsvirksomhet ellerannen inntektsgivende aktivitet.– Det særskilte fradraget i næringsinntekt forjordbruk mv. lønnsjusteres.– Produktavgiften i fiskerinæringen økes fra 3,0pst. til 3,6 pst.– Det innføres skatteplikt for kommunenes konkurranseutsatteavfallsvirksomhet.– Oppkrevingsmetoden ved innenlands omsetningav gull endres slik at ansvaret for bevaringog betaling av merverdiavgift flyttes fra selgertil kjøper (omvendt avgiftsplikt).– Gebyrer til Luftfartstilsynet og <strong>St</strong>atens jernbanetilsynreduseres, og årsavgift for stiftelserøkes.Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmereomtalt i Prop. 1 LS (<strong>2013–2014</strong>) Skatter,avgifter og toll 2014.4.2 Proveny- og fordelingsvirkningerTabell 4.1 viser de beregnede provenyvirkningeneav Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringerfor 2014. Provenyvirkningene er beregneti forhold til et referansesystem for 2014. Referansesystemetfor skatt er basert på 2013-regler.Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generellesatsstrukturen i personbeskatningen er i hovedsakjustert til 2014-nivå med anslått lønnsvekst fra2013 til 2014 på 3,5 pst. En skattyter som kun harstandard fradrag og en vekst i både alminneliginntekt og personinntekt på 3,5 pst., får da om lagsamme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemetfor 2014 som i 2013. Særskilte fradrag ogandre grenser i personbeskatningen er i hovedsakjustert med anslått prisvekst fra 2013 til 2014 på1,6 pst. I referansesystemet for avgiftene er allemengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra2013 til 2014. Referansesystemet gir dermed reeltsett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2013 til 2014.Skatteløftet innebar at samlede skatter ogavgifter skulle bringes tilbake til 2004-nivå. Løftetble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet2007 og videreføres med Regjeringens forslagtil skatte- og avgiftsopplegg for 2014. Samlet lettelsepå 887 mill. kroner påløpt i 2014, jf. tabell 4.1,må for det første ses i sammenheng med at en delav provenyøkningen av å endre overgangsstønaden,gevinstbeskatningen av bolig og normrentenpåløper etter 2014. Disse skjerpelsene er like fulltmed ved beregning av skatteløftet. For det andrelegges den langsiktige budsjettvirkningen av åinnføre 10 pst. startavskrivning for driftsmidler isaldogruppe d til grunn for skatteløftet. Høyereavskrivninger i 2014 vil redusere avskrivningersenere år tilsvarende. Provenyvirkningen i 2014gir derfor ikke et godt uttrykk for den langsiktigebudsjettvirkningen av å innføre startavskrivning.Avviket fra skattenivået i 2004 etter framleggelsenav 2014-budsjettet er -1 mill. kroner, jf. tabell 1.1 iProp. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll2014.Fordelingsvirkninger av skatteopplegget for 2014Skatte- og avgiftsopplegget for 2014 omfatter flereforslag som kan ha gode fordelingsvirkninger. Detgjelder særlig forslaget om økt minstefradrag, forbedringeri formuesskatten, økt skattlegging avgevinster ved salg av sekundærboliger og fjerningav skatteklasse 2. I tillegg bidrar disse forslagenetil å forbedre skattesystemet.Målt ved utviklingen i Gini-koeffisienten viserikke skatteopplegget for 2014 noen endringer iden samlede inntektsfordelingen. Beregningen erutført på <strong>St</strong>atistisk sentralbyrås skattemodell,LOTTE-Skatt. Det er imidlertid kun en begrensetdel av skatteforslagene for 2014 som kan inkluderesi LOTTE-Skatt, og som dermed inngår i beregningenav Gini-koeffisienten.En rekke skatteendringer med betydning forfordelingen er ikke med i beregningene fordi deter vanskelig å tallfeste virkningene. Dette gjelderfor eksempel tetting av skattehull, endringer i selskapsbeskatningenog bedring av arbeidsinsenti-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 113Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 4.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2014. Negative tall betyr lettelser.Anslagene er regnet i forhold til et referansesystem for 2014. Mill. kronerPåløpt BokførtInntektsskattegrunnlaget for personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 849 658Fjerne skatteklasse 2 for ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 045 836Skattlegge overgangsstønad for enslige forsørgere som lønn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 20Forenkle skattlegging av elektronisk kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -50 -40<strong>St</strong>ramme inn skatteregler for lange pendlerreiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 12Øke grensene for lønnsoppgaveplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -18 -14Innføre botidsmodell for gevinstbeskatning av bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 0Øke påslaget i normrenten med 0,5 prosentenhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 10Lønnsjustere personfradraget 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -62 -50Lønnsjustere øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -56 -45Lønnsjustere særfradraget for enslige forsørgere 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -21 -17Øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd til 42 pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -254 -203Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 149Formuesskatten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -230 -180Øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom til 60 pst. av anslått markedsverdi.Øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 pst. Øke bunnfradraget til 1 mill. kroner -230 -180Arveavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -725 -220Øke fribeløpet til 1 mill. kroner og redusere rabatten for ikke-børsnoterte aksjer til 30 pst. . -725 -220Næringsbeskatningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1 623 -972Redusere selskapsskattesatsen for fastlandsbedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -2 600 0Redusere skatten for personlig næringsdrivende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -660 -660Øke særskatten for petroleumsselskap 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - -Øke grunnrenteskatten for vannkraftanlegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 0Begrense fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 550 0Innføre startavskrivninger for driftsmidler i saldogruppe d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -960 -300Utvide Skattefunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -90 0Utvide betinget skattefritak ved ekspropriasjon i landbruket ved reinvestering . . . . . . . . . . -1 0Lønnsjustere jordbruksfradrag 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -12 -12Miljø-, energi- og bilavgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 175 940Øke avgiftene på klimagasser til 330 kroner per tonn CO 2 -ekvivalenter 4 700 640Øke CO 2 -avgift fiske og fangst 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0Justere engangsavgiften for biler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0Redusere omregistreringsavgiften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -250 -250Fjerne omregistreringsavgiften og øke miljødelen i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy . . . 0 0Øke elavgiften med 1,12 øre per kWh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 725 550Sektoravgifter og overprisede gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -333 -318Redusere tinglysingsgebyrer til kostnadsriktig nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -325 -310Sektoravgifter og andre gebyrer 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -8 -8Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -887 -921Provenyanslaget tar hensyn til at overgangsstønaden økes for nye mottakere.2Lønnsjustering innebærer en overkompensasjon sammenlignet med referansesystemet.3Inntektene fra petroleumssektoren er ikke inkludert i tabellen fordi de overføres til <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland. Netto provenytapfra petroleumsselskap av økt særskatt og redusert selskapsskatt anslås til 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kronerbokført i 2014. Overføringen til <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.4Provenyanslaget omfatter også oppheving av avgiftsfritakene for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg ogkulturelle kulturminner på museumssektoren. I provenyanslaget er det tatt hensyn til kompensasjoner på utgiftssiden på samletsett om lag 70 mill. kroner.5Det er i provenyanslaget tatt hensyn til økt fiskerfradrag.6Dette gjelder reduserte gebyrer til Luftfartstilsynet og <strong>St</strong>atens jernbanetilsyn og økt årsavgift for stiftelser.Kilde: Finansdepartementet.
114 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 4.2 Gjennomsnittlig endring i skatt 1 for alle personer 17 år og eldre. Skatteopplegget for 2014sammenlignet med lønnsjusterte 2013-regler (referansesystemet). Negative tall betyr lettelser. KronerGjennomsnittligBruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser.Tusen kronerAntallskatt i referansesystemetfor2014Gjennomsnittligendring i skattmed forslagetHerav endring iformuesskatt0–150 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 571 000 4 000 -300 0150–200 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 300 11 900 -400 -100200–250 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 200 22 300 -200 -100250–300 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 500 39 800 0 -100300–350 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 600 59 500 0 -100350–400 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360 300 78 700 0 -100400–450 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 400 96 100 100 -100450–500 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 900 112 700 0 -100500–600 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460 300 138 600 0 -100600–750 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 700 188 250 -100 -100750–1 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 500 268 900 -100 01 000–2 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 000 461 300 -300 1002 000–3 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 300 923 500 -500 4003 000 og over. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 500 2 202 900 600 1 500I alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 188 500 105 200 -100 -1001Omfatter ikke avgiftsendringer mv. Avrundet til nærmeste 100 kroner.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.ver. Over tid vil imidlertid virkningen av en fordelingsmessiggod skattepolitikk komme til syne istatistikken. Det vises til punkt 2.6 i Prop. 1 LS(<strong>2013–2014</strong>) Skatter, avgifter og toll 2014 for ennærmere drøfting av fordelingsvirkninger avskatte- og avgiftssystemet, herunder hvordanomfordelingen av skattesystemet har utviklet seg iperioden 2005–2013. Det er særlig utbytteskattenog endringene i formuesskatten som har bidratt tiløkt omfordeling i denne perioden.Tabellene 4.2 og 4.3 viser beregnet gjennomsnittligendring i skatt for ulike intervaller forbruttoinntekt for henholdsvis alle personer over17 år og for lønnstakere. Grunnlagsutvidelsen iformuesskatten øker skatten i gjennomsnitt igruppene med høyest inntekt, jf. tabell 4.2. Reduserttrygdeavgift for næringsinntekt gir isolertsett en liten lettelse i gjennomsnitt for høyinntektsgruppene.Lettelsen til lønnstakerne på delaveste inntektsnivåene skyldes i all hovedsak atsatsen i minstefradraget for lønn og trygd økes, jf.tabell 4.3. Øvrige inntektsgrupper får små skjerpelser,bl.a. fordi enkelte satser og beløpsgrenservidereføres nominelt.Beregningene av endring i skatt fanger oppforeslåtte endringer i skatter på formue og inntektfor personlige skattytere. Det gjelder bl.a. denøkte satsen i minstefradraget for lønn og trygd,redusert trygdeavgift for næringsinntekt, fjerningav skatteklasse 2, økningen i fradraget forfagforeningskontingent og endringene i formueskatten.Lettelsene i arveavgiften, økt skattleggingav overgangsstønaden, økte avgifter på klimagasser,økt elavgift, redusert omregistreringsavgiftog reduksjon av overprisede gebyrer fangesikke opp i fordelingstabellene.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 115Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 4.3 Gjennomsnittlig endring i skatt 1 for lønnstakere. Skatteopplegget for 2014 sammenlignet medlønnsjusterte 2013-regler (referansesystemet). Negative tall betyr lettelser. KronerBruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser.Tusen kronerAntall1Omfatter ikke avgiftsendringer mv. Avrundet til nærmeste 100 kroner.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Gjennomsnittligskatt i referansesystemetfor2014Gjennomsnittligendring i skattmed forslagetHerav endring iformuesskatt0–200 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 900 28 900 -900 0200–250 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 400 35 400 -300 0250–300 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 800 49 200 100 0300–350 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 000 65 200 200 0350–400 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 400 81 300 200 0400–450 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 200 97 000 200 0450–500 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 700 112 700 200 0500–600 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404 800 138 100 100 0600–750 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 900 187 300 200 0750–1 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 300 267 900 300 01 000–2 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 800 455 200 500 02 000–3 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 800 914 800 1 400 3003 000 og over. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 300 2 127 900 2 800 1 000I alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 323 300 150 400 200 0
116 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 20145 Forvaltningen av <strong>St</strong>atens pensjonsfond5.1 InnledningFormålet med <strong>St</strong>atens pensjonsfond er å understøttestatlig sparing for finansiering av folketrygdenspensjonsutgifter og å underbygge langsiktigehensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter.En langsiktig og god forvaltning av fondetbidrar til å sikre at petroleumsformuen kankomme både dagens og framtidige generasjonertil gode.<strong>St</strong>atens pensjonsfond består av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland (SPU) og <strong>St</strong>atens pensjonsfondNorge (SPN). <strong>St</strong>atens pensjonsfond har ikke egetstyre eller egen administrasjon, og er ingen juridiskperson. Den operative forvaltningen av de todelene av fondet ivaretas av henholdsvis NorgesBank og Folketrygdfondet. Forvaltningen skjerinnenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet.Investeringsstrategien for <strong>St</strong>atens pensjonsfondbygger på formålet med fondet, oppfatningerom finansmarkedenes virkemåte og hvilke særtrekkog fortrinn fondet kan ha. I så måte er detklare forskjeller mellom de to delene av fondet.SPN er en relativt stor investor i et lite kapitalmarked,mens SPU relativt sett er en mindre investor istore, internasjonale markeder.Utgangspunktet for arbeidet med strategien forbåde SPU og SPN er å søke høyest mulig avkastningover tid innenfor moderat risiko. Investeringeneer spredt på ulike aktivaklasser og etbredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Investeringsstrategiener blitt utviklet over tid basert påfaglige vurderinger.<strong>St</strong>atens pensjonsfond har en svært lang tidshorisont.Fondet har ikke klart definerte forpliktelser,og det er lite sannsynlig at staten vil ta ut storebeløp av fondet over en kort tidsperiode. Dissesærtrekkene gir fondet i utgangspunktet enstørre evne til å bære risiko enn mange andreinvestorer. Investeringsstrategien sikter derforikke mot at verdisvingningene blir minst muligepå kort sikt. En strategi som utelukkende haddedette som formål, ville gitt vesentlig lavere forventetavkastning over tid.Erfaringene fra forvaltningen av SPU og SPNde siste årene viser at en må være forberedt på atfondenes investeringer kan svinge mye i verdi. Enbred forankring av forvaltningen av <strong>St</strong>atens pensjonsfonder viktig for å kunne stå fast ved denlangsiktige strategien, særlig i perioder med betydeliguro i markedene.Departementet legger vekt på fondets rollesom ansvarlig investor. God finansiell avkastningover tid antas å avhenge av en bærekraftig utviklingi økonomisk, miljømessig og samfunnsmessigforstand, og av velfungerende, effektive oglegitime markeder. Arbeidet med ansvarlig investeringspraksis,herunder fondets uttrekksmekanismeog eierskapsutøvelsen i Norges Bank ogFolketrygdfondet, er en integrert del av forvaltningen.Arbeidet med ansvarlige investeringerskjer innenfor rammen av fondets rolle som finansiellinvestor. <strong>St</strong>atens pensjonsfond er ikke egnettil å ivareta alle typer forpliktelser, og fondet skalikke være et instrument i utenrikspolitikken.Regjeringens ambisjon er at <strong>St</strong>atens pensjonsfondskal være verdens best forvaltede fond.Dette innebærer at en skal søke å identifisereledende praksis internasjonalt i alle deler av forvaltningenog strekke seg mot dette. Åpenhet eren forutsetning for bred tillit til forvaltningen avfondet. Resultatene i den operative forvaltningenrapporteres jevnlig av Norges Bank og Folketrygdfondet.Departementet gjør rede for forvaltningenav fondet i nasjonalbudsjettet og i en årligmelding til <strong>St</strong>ortinget i vårsesjonen, jf. <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 27(2012–2013) Forvaltningen av <strong>St</strong>atens pensjonsfondi 2012.I det videre arbeidet med å utvikle investeringsstrategienvil departementet legge særlig vektpå å utnytte fondets særtrekk som en stor, langsiktiginvestor med begrenset behov for likviditet.Siktemålet er å bedre forholdet mellom forventetavkastning og risiko ytterligere. I avsnitt 5.2 er detgitt en omtale av utviklingen i finansmarkedeneog resultatene i SPU og SPN i første halvår i år. Iavsnitt 5.3 gjøres det rede for enkelte aktuellesaker i forvaltningen av <strong>St</strong>atens pensjonsfond.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 117Nasjonalbudsjettet 20145.2 Resultater i forvaltningen5.2.1 FinansmarkedeneForventninger om høyere økonomisk vekst i USAog tegn til bedring i euroområdet bidro til høyaksjeavkastning i utviklede økonomier fram tilmai 2013. I mai falt verdiene på verdens børsersom følge av forventninger om at den ekspansivepengepolitikken i USA ville bli strammet inn tidligereenn ventet. Etter at den amerikanske sentralbankeni slutten av juni presiserte hvilke forholdsom skulle tilsi en eventuell innstramming av pengepolitikken,har risikoviljen igjen økt blant verdensinvestorer. Utover i andre halvår har aksjemarkedenesteget. Ved utgangen av septembervar aksjemarkedene i utviklede økonomier, måltved indeksen MSCI World Investable MarketIndex (IMI) i lokal valuta, opp om lag 20 pst. sidenårsskiftet. Hovedindeksen på Oslo Børs steg isamme periode om lag 13 pst.I framvoksende økonomier har den økonomiskeveksten så langt i 2013 vært svakere ennventet, og usikkerheten om utviklingen framoverhar økt. Myndighetene i Kina forsøker å vri densamlede etterspørselen fra investeringer ogeksport over mot privat konsum, noe som kanmedføre at de økonomiske vekstimpulsene tilresten av verden blir lavere. Dette har bidratt tilfallende råvarepriser, noe som særlig kan rammeandre framvoksende økonomier og råvareproduserendeland, herunder Norge. Oljeprisen harlikevel holdt seg godt oppe. Den økonomiskeutviklingen, politisk uro i enkelte land og forventningerom bedre avkastningsmuligheter iutviklede økonomier, har ført til at kapital er blittflyttet fra framvoksende til utviklede markeder.Det bidro til svak aksjeavkastning i framvoksendemarkeder i første halvår og svekket valuta fordisse landene. Inn i andre halvår har aksjemarkedenei framvoksende økonomier steget noe.Aksjeindeksen MSCI Emerging Markets IMI varved utgangen av september om lag 1 pst. høyereenn ved inngangen til året.Forventninger om innstramminger i den amerikanskepengepolitikken i form av reduserte kjøpav stats- og boligobligasjoner har fått de lange obligasjonsrentenetil å stige internasjonalt. Økteobligasjonsrenter har medført at avkastningen avobligasjoner så langt i 2013 har vært svak.Myndighetene i Japan har annonsert og igangsattflere tiltak for å stimulere den økonomiskeveksten og inflasjonen. Blant annet har sentralbankensagt at den vil kjøpe betydelige mengderstatsobligasjoner de neste to årene. Tiltakene harbidratt til at obligasjonsrentene i Japan hittil i årikke har økt slik de har gjort i flere andre land.Tiltakene fra myndighetene har samtidig bidratttil en betydelig svekkelse av den japanske yenen.Målt i andre valutaer enn yen har derfor avkastningenav japanske obligasjoner hittil i år værtsvak.Flere sentralbanker i framvoksende økonomierhar uttrykt bekymring for høy inflasjon oghar derfor strammet inn pengepolitikken. Samtidiger rentenivået høyere i framvoksende økonomierenn i utviklede økonomier. Obligasjoner fradisse landene gir derfor generelt en høyereløpende avkastning enn obligasjoner fra utvikledeøkonomier.5.2.2 Markedsverdi av <strong>St</strong>atens pensjonsfondVed utgangen av første halvår 2013 var samletmarkedsverdi av <strong>St</strong>atens pensjonsfond 4 548 mrd.kroner, en økning på 587 mrd. kroner sammenliknetmed verdien ved inngangen til året. SPUutgjorde i underkant av 97 pst. av de samlede midlene.Figur 5.1 viser utviklingen i markedsverdientil fondet i perioden fra 1996 til første halvår 2013.5.2.3 Resultater i forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland (SPU)Markedsverdien av SPU var 4 397 mrd. kronerved utgangen av første halvår 2013. Det er en oppgangpå 581 mrd. kroner siden årsskiftet. I løpetav årets seks første måneder er fondet blitt tilført121 mrd. kroner, mens avkastningen var 237 mrd.kroner. Endringer i kronekursen medførte isolertsett en verdiøkning på 225 mrd. kroner. Forvaltningskostnadenevar drøyt 1 mrd. kroner.Ved halvårsskiftet var 63,4 pst. av fondet plasserti aksjer, 35,7 pst. i rentebærende papirer og0,9 pst. i eiendom.Avkastningen av SPU i første halvår var 5,5pst. målt i fondets valutakurv. Målt i norske kronervar avkastningen av fondet 15,9 pst. Forskjellenmellom avkastningen i norske kroner og i fondetsvalutakurv skyldes at kronen i perioden svekketseg i verdi relativt til valutakurven. Det erimidlertid avkastningen i internasjonal valuta somer relevant når en skal måle utviklingen i fondetsinternasjonale kjøpekraft.Målt i fondets valutakurv var avkastningen avaksjeporteføljen 9,2 pst., avkastningen av obligasjonsporteføljen-0,4 pst. og avkastningen av eiendomsporteføljen3,6 pst. Oppbyggingen av eiendomsporteføljener fortsatt i en tidlig fase. Valutafordelingeni eiendomsporteføljen avviker derfor
118 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Utvikling i markedsverdien til <strong>St</strong>atens pensjonsfond siden 19965 0004 5004 0003 5003 0002 5002 0001 5001 0005000SPNSPU1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2.kv.20135 0004 5004 0003 5003 0002 5002 0001 5001 0005000Figur 5.1 Utvikling i markedsverdien til <strong>St</strong>atens pensjonsfond fra 1996 til første halvår 2013. Milliarderkroner 11 Fram til og med 2005 var en vesentlig del av kapitalen i SPN plassert som kontolån til statskassen. I desember 2006 ble kontolånsordningenavviklet. Dette innebar at staten innfridde kontolån til en verdi av 101,8 mrd. kroner, og et tilsvarende beløp av fondetskapital ble tilbakebetalt til staten.Kilder: Norges Bank, Folketrygdfondet og Finansdepartementet.vesentlig fra fondets valutakurv og valutakursendringervil kunne påvirke den målte avkastningen.For første halvår 2013 sett under ett var imidlertiddenne effekten tilnærmet lik null. Figur 5.2viser verdiutviklingen siden 1.1.1998 for aksje- ogobligasjonsporteføljen.Avkastningen av aksje- og obligasjonsporteføljensammenliknes med en referanseindeks. Samletsett oppnådde Norges Bank i første halvår 2013en avkastning som var 0,65 prosentenheter høyereenn avkastningen av referanseindeksen. Detvar meravkastning både i aksjeforvaltningen ogobligasjonsforvaltningen. De siste tre årene harden aktive forvaltningen av aksje- og obligasjonsporteføljeneoppnådd en årlig brutto meravkastningpå 0,46 prosentenheter. Siden utgangen av1997 er den årlige brutto meravkastningen 0,31prosentenheter, jf. tabell 5.1.Gjennomsnittlig årlig netto realavkastningsiden utgangen av 1997, dvs. avkastning etter fratrekkfor forvaltningskostnader og prisstigning, erberegnet til 3,2 pst. målt i fondets valutakurv. Måltsiden 1.1.1997 er gjennomsnittlig årlig netto realavkastningfram til og med første halvår 2013beregnet til 3,4 pst.Akkumulert nominell avkastning av SPUmålt i fondets valutakurv240220200180160140120100SPUAksjerObligasjoner1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012Figur 5.2 Nominell verdiutvikling i <strong>St</strong>atens pensjonsfondutlands delporteføljer målt i fondetsvalutakurv. Indeks ved utgangen av 1997 = 100Kilder: Norges Bank og Finansdepartementet.240220200180160140120100
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 119Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 5.1 Nøkkeltall for <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland per 30.6.2013. Årlige tall målt i fondets valutakurv.Prosent<strong>St</strong>atens pensjonsfond utland Siste 12 mnd. Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år Siden 1.1.1998Nominell avkastning 14,21 9,16 5,87 5,95 5,25Prisvekst 1,74 2,29 1,70 2,17 1,92Forvaltningskostnader 0,06 0,08 0,09 0,10 0,09Netto realavkastning 12,18 6,64 4,00 3,61 3,17Meravkastning (aksje- ogrenteinvesteringer, brutto) 0,83 0,46 0,28 0,24 0,31Kilde: Norges Bank.5.2.4 Resultater i forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond Norge (SPN)Markedsverdien til SPN var 151,1 mrd. kronerved utgangen av første halvår 2013. Det er en oppgangpå 5,9 mrd. kroner siden inngangen til året.Ved halvårsskiftet var 59,1 pst. av fondets kapitalinvestert i aksjer, mens 40,9 pst. var investert irentebærende papirer.Avkastningen av SPN i første halvår 2013 var4,1 pst. målt i norske kroner. Avkastningen av dennorske aksjeporteføljen var 4,6 pst., mens avkastningenav den nordiske aksjeporteføljen var 12,9pst. Den norske obligasjonsporteføljen fikk enavkastning på 0,2 pst., mens avkastningen av dennordiske obligasjonsporteføljen var 6,3 pst. Det eri hovedsak endringer i kronekursen som er årsakentil den høye avkastningen i den nordiske obligasjonsporteføljen.Folketrygdfondet oppnådde i første halvår2013 en avkastning i forvaltningen av SPN somvar 0,31 prosentenheter lavere enn avkastningenav referanseindeksen som Finansdepartementethar fastsatt. Aksjeforvaltningen hadde en avkastningsom var svakere enn referanseindeksen,mens obligasjonsforvaltningen oppnådde meravkastning.De siste tre årene har den aktive forvaltningenoppnådd en årlig brutto meravkastning på0,52 prosentenheter. Siden utgangen av 1997 erden årlige brutto meravkastningen 0,46 prosentenheter,jf. tabell 5.2.5.3 Aktuelle saker i forvaltningen av<strong>St</strong>atens pensjonsfond5.3.1 Gjennomgang av Norges Banksforvaltning av SPUI <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 10 (2009–2010) Forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond i 2009 varslet departementet atdet legges opp til regelmessige og brede gjennomgangerav den aktive forvaltningen i SPU ibegynnelsen av hver stortingsperiode. Det blevidere sagt at slike gjennomganger kan føre til atomfanget av aktiv forvaltning blir justert opp ellerned.Departementet har i tråd med dette startetarbeidet med en bred gjennomgang av NorgesBanks forvaltning av SPU. Som del av gjennomgangenhar departementet bedt Norges Banklegge fram analyser og vurderinger av gjennomføringenav forvaltningen av SPU, herunder vurdereom dagens rammer for forvaltningen er hensiktsmessigutformet og tilpasset de strategiene sombrukes i forvaltningen.Departementet har videre oppnevnt en gruppebestående av tre internasjonalt anerkjente ekspertermed bred kompetanse og erfaring både fraTabell 5.2 Nøkkeltall for <strong>St</strong>atens pensjonsfond Norge per 30.6.2013. Årlige tall målt i norske kroner.Prosent<strong>St</strong>atens pensjonsfond Norge Siste 12 mnd. Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år Siden 1.1.1998Nominell avkastning 11,55 10,26 6,04 7,34 6,64Forvaltningskostnader 0,10 0,09 0,09 0,06 0,05Meravkastning (brutto) -0,16 0,52 0,95 0,45 0,46Kilde: Folketrygdfondet.
120 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014akademia og praktisk kapitalforvaltning: professorAndrew Ang (Columbia Business School),professor Michael Brandt (Duke University) ogDavid Denison (tidligere leder av den kanadiskepensjonsfondsforvalteren CPPIB). Gruppen skalanalysere Norges Banks resultater i den aktiveforvaltningen og vurdere hvordan fortsatt delegeringav forvaltningsoppgaver til banken kan bedreforholdet mellom avkastning og risiko utover referanseindeksenfastsatt av departementet. Mandatetfor ekspertgruppen og Finansdepartementetsbrev til Norges Bank er tilgjengelige på departementetsinternettsider (www.regjeringen.no/spf).Norges Banks redegjørelse og rapporten fraekspertgruppen vil utgjøre en del av et beslutningsgrunnlagsom skal legges fram for <strong>St</strong>ortingetvåren 2014.5.3.2 <strong>St</strong>rategirådet for SPUFinansdepartementet ga i januar i år <strong>St</strong>rategirådetfor SPU i oppdrag å utarbeide en rapport om denoverordnede strategien for ansvarlig investeringspraksis,jf. omtale i <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 27 (2012–2013) Forvaltningenav <strong>St</strong>atens pensjonsfond i 2012. <strong>St</strong>rategirådetvil legge fram sin rapport i løpet av høsten.<strong>St</strong>rategirådet skal bl.a. gi en vurdering av hvordande samlede ressursene og kompetansen iFinansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bankbest kan utnyttes for å styrke arbeidet medansvarlig investeringspraksis. Rapporten skalbygge på erfaringer med arbeidet så langt og sammenlikningermed andre fond. Rådet skal vurderehvordan en kan lukke eventuelle avvik fra bestepraksis internasjonalt slik at fondet blir en pådriverfor utviklingen. <strong>St</strong>rategirådet kan foreslåendringer det mener kan styrke arbeidet medansvarlig investeringspraksis, herunder operasjonelleog institusjonelle endringer. Rapporten skalikke evaluere Norges Banks operative forvaltningav fondet eller tilrådinger Etikkrådet har avgitt omobservasjon og utelukkelse.Departementet har lagt opp til en åpen drøftingunderveis i prosessen der ulike interessenterer blitt invitert til å komme med synspunkter ogforslag. <strong>St</strong>rategirådet har som del av sitt arbeidarrangert to konferanser om ansvarlige investeringer.11<strong>St</strong>rategirådet for 2013 består av fem medlemmer.Elroy Dimson (London Business School ogCambridge Judge Business School) leder rådetsarbeid og har lang erfaring fra <strong>St</strong>rategirådet.Øvrige medlemmer er Idar Kreutzer (administrerendedirektør i Finans Norge), Rob Lake (tidligereleder for ansvarlige investeringer i PRI),Hege Sjo (Hermes Fund Management) og Laura<strong>St</strong>arks (professor i finans ved University ofTexas).Eventuelle forslag fra rådet til endringer i strategienfor ansvarlig investeringspraksis vil i trådmed vanlig praksis bli gjenstand for en åpen drøfting.5.3.3 Andre aktuelle sakerOECDs retningslinjer for flernasjonale selskaperSom medlem av OECD er Norge forpliktet til åfremme retningslinjene for flernasjonale selskaper(«OECD Guidelines for Multinational Enterprises»),herunder etablere et nasjonalt kontaktpunkt.Kontaktpunktet er en ikke-rettslig klageordningsom skal bidra til å løse konflikter ompåståtte brudd på OECDs retningslinjer, og somskal gjøre OECDs retningslinjer kjent. Det norskekontaktpunktet er ikke en del av OECD, men erorganisert som et uavhengig organ med et egetsekretariat. Medlemmene i kontaktpunktet eroppnevnt av Utenriksdepartementet og Næringsoghandelsdepartementet etter innstilling fraNHO, LO og Forum for utvikling og miljø.OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaperhar vært en del av grunnprinsippene i utøvelseav eierskap i SPU siden 2004. I mandatet tilNorges Bank er det stilt krav om at banken skalha interne retningslinjer hvor det framgår hvordandisse prinsippene er integrert i arbeidet medutøvelse av eierrettigheter. 2I forbindelse med en klagesak mot NorgesBank er det reist spørsmål om hvorvidt, og i så fallhvordan, retningslinjene kommer til anvendelsefor investorer i deres rolle som minoritetsaksjonæri et selskap.Norske myndigheter har i brev 12. september2013 bedt om at OECD klargjør hvordan retningslinjeneskal tolkes og i hvilken grad de er tilpassetstatlige investeringsfond som <strong>St</strong>atens pensjonsfond.Departementet vil følge opp dette arbeidet.2Sammendrag av disse konferansene kommer i tidsskriftetJournal of Investment Management, se http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2013/konferanserom-ansvarlige-investeringer-.html?id=734424.http://nbim.no/Global/Documents/Governance/Policies/NBIM%20Policy%20-%20Responsible%20Investor%20.pdf.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 121Nasjonalbudsjettet 20146 Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser6.1 Hovedlinjer i strukturpolitikken<strong>St</strong>rukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentligetiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser.Full sysselsetting og god vekst i økonomienkrever at de tilgjengelige ressursene tas ibruk og anvendes best mulig. Etter finanskrisen i2008 har en rekke land opplevd lavere økonomiskvekst og begrenset handlingsrom i finanspolitikken.Derfor har OECD lagt større vekt på strukturpolitikk,spesielt gjennom arbeidet med prosjektetGoing for Growth. Her understreker OECDat strukturreformer er viktige fordi de kan bidratil å fremme langsiktig vekst og velferd og samtidigdempe presset på offentlige finanser. Dette erspesielt viktig i en periode der en rekke land oppleverhøy statsgjeld og store budsjettunderskudd.OECD peker på at evnen til å gjennomføre strukturpolitisketiltak har vært størst i land med storebudsjettunderskudd og gjeldsproblemer, men atdette er viktig også i andre land for å sikre godøkonomisk vekst.I Going for Growth gis også råd om de viktigstetiltakene myndighetene kan sette i gang for åstimulere den økonomiske veksten i sitt land.Norge kommer generelt godt ut i slike internasjonalesammenlikninger pga. vårt høye bruttonasjonalprodukt(BNP) per innbygger. Hvilke rådOECD gir Norge, drøftes i boks 6.1.I Norge er forutsigbare rammevilkår og enmakroøkonomisk politikk rettet inn mot en stabilutvikling i økonomien viktige bidrag til effektivressursutnyttelse. Her beskrives tiltak for å bedrebruken av samfunnets ressurser i offentlig sektorog produktmarkedene, mens politikken for bedreressursbruk i andre markeder presenteres andresteder i Nasjonalbudsjettet. Norge har et godtorganisert og velfungerende arbeidsmarked, somgir grunnlag for høy produktivitet. Sysselsettingsoginntektspolitikken er omtalt i avsnitt 3.9. Finansinstitusjoneneog finansmarkedene må reguleresslik at de er robuste og kan oppfylle sin samfunnsmessigefunksjon. Etter finanskrisen har regjeringeniverksatt flere tiltak for å bygge opp underfinansiell stabilitet, jf. avsnitt 3.7. En effektiv ressursutnyttelsekan også understøtte en bærekraftigutvikling ved at det bidrar til mindre forbruk avnaturressurser og til lavere miljøbelastninger.Bærekraftig utvikling er omtalt i kapittel 7. Skatterog avgifter påvirker ressursbruken i samfunnet.Skattesystemet må sikre inntekter til fellesskapet,bidra til rettferdig fordeling og fremme effektivressursutnyttelse. Hovedtrekkene i regjeringensskatte- og avgiftsopplegg for 2014 er beskrevet ikapittel 4.I produktmarkedene stimulerer konkurransemellom tilbydere til kostnadsreduksjon og innovasjon.Innovasjon i form av nye eller forbedredeprodukter og produksjonsmåter, opparbeiding avnye markeder og utvikling av bedre måter å organiserebedrifter på kommer forbrukerne til gode,bl.a. gjennom lavere priser og et variert produktutvalg.Konkurranse bidrar dermed til god anvendelseav samfunnets ressurser. Et viktig virkemiddeli strukturpolitikken er derfor å legge til rettefor virksom konkurranse. Gjennom konkurransepolitikkenreduseres private og offentlige reguleringersom hindrer konkurranse eller etableringav ny virksomhet. Konkurransepolitikken eromtalt i avsnitt 6.2.2.Reguleringer kan imidlertid være nødvendigfor å oppnå konkurranse i markeder med naturligemonopoler. Naturlige monopoler oppstår nårhele etterspørselen kan dekkes til lavere kostnadfra én bedrift enn om produksjonen spres på flerebedrifter. Dette vil være tilfelle i markeder hvor enstor del av produksjonskostnaden er knyttet tilinvesteringer i infrastrukturen. Virksomheter inettverksnæringer som elektrisitetsforsyning,elektronisk kommunikasjon, post, vannforsyningog avløp, jernbane og flyplasser har i større ellermindre grad karakter av å være naturlige monopoler.I flere nettverksnæringer er det etablert særskiltregulering for å oppnå konkurranse på områderder det er mulig, og for å sikre effektivitetinnenfor det resterende monopolområdet. Andrereguleringer tar sikte på å ivareta ulike samfunnshensyn,for eksempel gjennom pålegg om landsdekkendeforsyning av en tjeneste eller krav om etvisst kvalitetsnivå på tjenestene. Det er viktig atslike offentlig pålagte oppgaver gjennomføres tillavest mulig kostnader for samfunnet og ikke
122 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014fører til konkurransevridning mellom leverandørene.Nettverksnæringer er omtalt i avsnitt 6.2.3.Også i andre tilfeller er det nødvendig medsærskilt regulering. Dette gjelder for eksempelder det oppstår kostnader eller gevinster i produksjoneller forbruk som det ikke tas hensyn til imarkedet, såkalte negative eller positive eksterneeffekter. Et eksempel på negative eksterne effekterer miljøskadelige utslipp, som kan reguleresgjennom utslippskrav eller økonomiske virkemidler,for eksempel avgifter som reflekterer miljøskaden.Et annet eksempel er at innovasjon i enbedrift kan gi resultater som også er til fordel forandre bedrifter og samfunnet for øvrig. Innovasjonenhar da positive eksterne effekter. Innovasjonog næringsrelevant forskning er omtalt i avsnitt6.2.4.For næringer som er basert på utnyttelse avfelles naturressurser, må det fastsettes reguleringsregimersom sikrer en bærekraftig ressursforvaltningi et langsiktig og perspektiv. Utenregulering vil ressursene overutnyttes. Ofte mådet derfor etableres eiendomsrettigheter ellerutvinningstillatelser for ressursen, som fiskekvoterog utvinningstillatelser for petroleum. Virksomhetbasert på naturressurser kan gi opphav tilen særlig avkastning som kalles grunnrente.Beskatning av naturressursnæringer kan derforsikre vesentlige inntekter til fellesskapet. Effektivbeskatning tilsier at grunnrente beskattes, og enriktig utformet skatt på grunnrente vil ikkepåvirke verdiskapingen negativt. Grunnrentebeskatningengir grunnlag for et lavere nivå påandre, vridende skatter. Regulering av næringerbasert på naturressurser er tema for avsnitt 6.2.5.Enklere offentlig regelverk kan gi bedre ressursbruk,både i næringslivet, i husholdningeneog i offentlig administrasjon. Forenklingstiltak ogelektroniske tjenester bidrar til lavere administrativekostnader, større forutsigbarhet for brukerneog mer effektiv gjennomføring av offentlige tiltak.Elektronisk selvangivelse er et eksempel på dette.Næringslovgivning og forenkling er drøftet iavsnitt 6.2.6.Næringsdrivende får offentlig støtte gjennomtilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming frautenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vilpåvirke konkurransen mellom bedrifter og næringerog dermed hvordan ressursene i økonomienbrukes. Vridningene i ressursbruken er avhengigbåde av støttenivå og støttens innretning. Det rettesderfor særlig oppmerksomhet mot nivået oginnretningen på støtten. Den samlede næringsstøttenover statsbudsjettets utgiftsside var 22,5mrd. kroner i 2012. Utvikling i næringsstøtten eromtalt i avsnitt 6.3.God kvalitet og et godt tilbud av offentlige tjenesterer viktig for å møte krav og forventninger ibefolkningen og for å sikre oppslutningen om fellesskapsløsningene.Offentlig tjenesteproduksjonmå være effektiv dersom vi skal ha muligheter tilå finansiere økte kostnader når befolkningeneldes. En effektiv offentlig sektor er et delt ansvarmellom kommunene, som driver det meste av velferdstjenestene,og staten. En effektiv offentligforvaltning er viktig også for næringslivet. Utviklingog forbedring av IKT-baserte tjenester utgjøret sentralt element i fornyingen. Disse og andretiltak for å fornye og effektivisere offentlig sektordrøftes nærmere i avsnitt 6.4.6.2 Produktmarkedene6.2.1 ProduktivitetsvekstVerdiskapingen i økonomien avhenger av tilgangenpå arbeidskraft, kapital og naturressurser, oghvordan disse innsatsfaktorene benyttes. Høy velferdkrever at vi utnytter arbeidskraften effektivt.Et mål på arbeidsproduktivitet er bruttoproduktper timeverk. Dette forholdstallet kan økes ved atarbeidstakerne utnytter den eksisterende mengdenkapital og naturressurser på en mer effektivmåte, eller ved at kapitalmengden per timeverkøker. Over tid er det utnyttelsen av innsatsfaktorenesom er viktigst for produktivitetsveksten.Det er mange forhold som påvirker dette, herunderutdanning, kompetanseutvikling og evnentil å ta i bruk nye produksjonsprosesser og teknologi.God omstillingsevne er også viktig fordi flyttingav ressurser til sektorer med høy produktivitetvil bedre den samlede produktiviteten i økonomien.Selv om høy produktivitetsvekst kan indikereat ressursene brukes der de kaster mest av seg, erdette ingen fullgod målestokk på en vellykketstrukturpolitikk. Det er bl.a. store forskjeller mellomnæringer i mulighetene for å bedre produktiviteten.Endret produktivitet kan være vanskelig åfange opp i økonomisk statistikk, noe som særliggjelder for offentlige goder og annen tjenesteyting.Generelt er det dessuten betydelig usikkerhetved beregning og tolkning av produktivitetstall,særlig for de siste årene som vil være basertpå foreløpig statistikk.På 1990-tallet ble det gjennomført en rekkestrukturreformer som bedret konkurransen inæringslivet og produktiviteten i norsk økonomi.Økt konkurranse i tjenesteytende næringer har
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 123Nasjonalbudsjettet 2014Boks 6.1 OECDs råd til Norge i Going for Growth 2013I OECDs årlige publikasjon, Going for Growth,gir OECD landspesifikke råd om de viktigste tiltakenemyndighetene kan sette inn for å stimulereden økonomiske veksten i sitt land. Formåletmed Going for Growth er å sammenlikneBNP-nivå og BNP-vekst mellom OECD-landene,identifisere hva som skaper forskjellene, og gilandene råd om hva de kan gjøre for å øke vekstenog komme på et høyere velstandsnivå. I<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 12 (2012–2013) Perspektivmeldingen2013 er det redegjort for hovedresultatene iGoing for Growth 2012.Norge kommer generelt svært bra ut i slikeinternasjonale sammenlikninger pga. vårt høyeBNP per innbygger, jf. figur 6.1. At vi kommergodt ut, skyldes høy arbeidsproduktivitet og atvi får godt betalt for det vi produserer, mens viikke skiller oss like fordelaktig ut på arbeidsinnsatsen.Det er mange som jobber i Norge, menhver enkelt jobber ikke så mange timer som iflere andre land.Tallene for Norge i Going for Growth viserfastlandsøkonomien, siden uttak av grunnrentefører til høy verdiskaping i petroleumsnæringen.Kilder til inntektsforskjellerProsentvis forskjell i BNP perinnbygger sammenliknet med øvreProsentvis forskjell iarbeidsinnsatsProsentvis forskjell i arbeidsproduktivitethalvdel av OECD-land-75 -50 -25 0 25 50 75 -75 -50 -25 0 25 50 75USAFastlands-NorgeNederlandIrlandØsterrikeSverigeDanmarkCanadaTysklandFinlandFrankrike<strong>St</strong>orbritanniaJapanOECDEUItaliaSpaniaPolen-75 -50 -25 0 25 50 75Figur 6.1 Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i OECD-landene i 2011 1 , fordelt på arbeidsinnsats2 og arbeidsproduktivitet 31Målt i forhold til gjennomsnittet av den beste halvparten av OECD-landene. Sammenliknet ved kjøpekraftspariteter.2Arbeidsinnsatsen er målt ved antall arbeidede timer delt på antall innbyggere.3Arbeidsproduktiviteten er målt ved BNP delt på antall arbeidede timer.Kilde: OECD, Going for Growth 2013.
124 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014De konkrete områdene hvor Norge gis råd omtiltak for å stimulere vekst og verdiskaping er:1. Reformere uføretrygd- og sykepengeordningeneOECD anbefaler at man ytterligere styrkerarbeidet med å få sykemeldte raskt tilbaketil jobb, og at man følger opp legenessykemeldingspraksis. Dersom dette ikkehjelper, foreslår OECD at man strammer innpå ordningene og lar arbeidsgivere betale enstørre del av kostnadene ved sykemeldingene.2. Øke konkurransen i produktmarkedene<strong>St</strong>ort offentlig eierskap og hindringer motnyetablering i enkelte næringer, bl.a. i varehandel,mener OECD kan gi lavere produktivitetog vekst.3. Redusere støtten til landbruketDen sterke beskyttelsen av norsk landbrukhindrer effektiv ressursutnyttelse, ogBoks 6.2 forts.OECD mener derfor at landsbruksstøtten ogimportvernet gradvis bør reduseres.4. Bedre resultatene i ungdomsskolen og videregåendeskoleOECD peker på følgende tiltak for å bedreskoleprestasjonene: redusere antall skoler, gibedre informasjon om skoleresultatene bådefor den enkelte skole og for den enkeltelærer, samt i større grad å vurdere rektoreneut fra resultatene skolen oppnår. OECD anbefalerogså å bedre etterutdanningen og karrieremulighetenefor lærerne.5. Rette opp skjevheter i skattesystemetOECD peker her på forskjellene i beskatningav ulike typer kapital, og særlig på skattefavoriseringenav egen bolig.vært en viktig drivkraft for anvendelse av ny teknologi,for introduksjon av nye produkter og forforbedring av kvalitet og service. Bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) og etableringav nye selskapsstrukturer med større konserneller kjeder startet i 1980-årene, og fikk etbredt gjennomslag i 1990-årene. Skattereformen i1992, fornying av reguleringene i blant annetfinansmarkedene, markedene for elektroniskkommunikasjon, betalingsformidling og dagligvarehandelenbidro til disse omstillingene. Varehandelog finansiell tjenesteyting utmerker seg medhøy produktivitetsvekst på 1990-tallet.Fra 2000 til 2005 var produktivitetsveksten høyi hele næringslivet, samtidig som sysselsettingenvar relativt stabil. Bruttoproduktet per timeverkøkte i gjennomsnitt med 3 pst. i Fastlands-Norge idenne perioden. Fra og med 2006 og i åreneetterpå avtok veksten i produktiviteten for defleste fastlandsnæringene, og særlig innenfor tjenesteyting.Dette må ses i lys av at det er konjunkturellemønstre i produktivitetsutviklingen. Dettar tid for bedriftene å tilpasse arbeidsstokken tilendrede etterspørselsforhold. Det kan dessutenvære kostnader ved å si opp ansatte slik at bedriftenevelger å holde på ansatte i påvente av bedretider.Også hos flere av våre handelspartnere harveksten i produktiviteten vært lav siden 2006. Påtilsvarende måte som i Norge har virksomheteneholdt på arbeidskraft til tross for svak vekst i produksjonen.Mens europeiske land typisk holdtlenger på arbeidskraften da produksjonen avtok,nedbemannet amerikanske bedrifter. Dermedholdt produktivitetsveksten seg bedre oppe i USA,jf. figur 6.2. Bedriftene har dessuten vært varsommemed investeringer etter finanskrisen, somfølge av stor usikkerhet om den økonomiske160140120100ArbeidsproduktivitetFrankrikeDanmarkFastlands-NorgeSverigeUSATysklandG7-landene1990 1995 2000 2005Figur 6.2 Utvikling i arbeidsproduktivitet siden1990. Indeks 1990=100.Kilde: OECD og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.2012160140120100
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 125Nasjonalbudsjettet 2014utviklingen, jf. boks 2.5. Kapitalen per timeverkhar dermed ikke vokst mye. I flere land har detogså vært vansker med finansiering av nye investeringer.I Norge kan også økt tilgang på arbeidskraftfra nye EU-land ha bidratt til svakere produktivitetsvekstog lav vekst i kapital per timeverk.Arbeidsinnvandringen har gjort arbeidskraft rimeligeresammenliknet med kapital. Det har gitt romfor vekst i næringer med relativt lav produktivitet.En slik utvikling har vi også har sett hos flere avvåre handelspartnere.I 2012 tok produktivitetsveksten seg noe oppigjen, til et nivå 0,4 prosentenheter under gjennomsnittetfor de siste 40 årene. Produktivitetsnivåeter høyt i Norge sammenliknet med mangeandre land, jf. boks 6.1. Analyser gjort av Bjørnlandog Thorsrud fra Handelshøyskolen BI tyderpå at høy aktivitet i petroleumssektoren kan hatrukket opp produktivitetsveksten i norsk økonomi.1 Utfordringene ved å utvinne petroleumkan ha bidratt til kompetanse- og teknologiutviklingbåde på sokkelen og blant underleverandører.Utviklingen kan ha trukket opp produktivitetsvekstenogså ellers i fastlandsøkonomien. Analysenetyder imidlertid på at disse eksterne effektenefra petroleumsnæringen har avtatt de sisteårene.6.2.2 KonkurransepolitikkenKonkurransepolitikken skal bidra til effektiv ressursutnyttelseved å legge til rette for virksomkonkurranse. Konkurransepolitikken favner bredtog er rettet både mot konkurransebegrensendeatferd hos aktører i næringslivet og mot konkurransebegrensendemyndighetstiltak.Virksom konkurranse bidrar til effektiv brukav samfunnets ressurser, holder kostnader nedeog fremmer innovasjon. Dette kommer forbrukernetil gode gjennom lavere priser og et variertproduktutvalg med god kvalitet.Selgere av varer og tjenester kan ha økonomiskemotiver til å begrense konkurransen. I etmarked med svak konkurranse vil det være lønnsomtå sette høyere priser og selge færre enheterav varer med dårligere kvalitet, enn i et markedmed virksom konkurranse. Høyere priser påvarer eller tjenester som følge av svak konkurranseinnebærer et tap for samfunnet fordi det blirprodusert mindre enn det forbrukerne ønsker og1 Bjørnland, Hilde C. og Thorsrud, Leif Anders (2013) Boomor gloom? Examining the Dutch disease in a two-speed economy.Working Paper, Handelshøyskolen BI, Centre forApplied Macro and Petroleum Economics.er villige til å betale for. Høye priser innebærerogså økt inntekt til de næringsdrivende på bekostningav forbrukerne. Konkurranseloven forbyrsamarbeid som begrenser konkurransen og misbrukav dominerende stilling. Loven retter seg iførste rekke mot konkurransebegrensende atferdhos private og offentlige selskaper som drivernæringsvirksomhet. Når enkelte aktører likevelopptrer i strid med konkurranselovgivningen, måKonkurransetilsynet gripe inn med sanksjoner forå gjenopprette konkurransen og avskrekke tilsvarendeatferd i framtiden. Konkurransepolitikkinnebærer derfor at myndighetene gjennom tilsynog kontroll så langt som mulig sikrer at markedskreftenevirker til det beste for samfunnet.KonkurransekriminalitetKonkurranseloven åpner for å ilegge gebyr forovertredelse av lovens forbudsbestemmelser påopptil 10 pst. av bedriftens årlige omsetning. Detkan gis lempning for foretak som bistår Konkurransetilsynetmed oppklaring av egen eller andresovertredelse av forbudet mot konkurransebegrensendesamarbeid i konkurranseloven § 10. Formåletmed lempningsadgangen er å gi deltakere iulovlig samarbeid insentiver til å bryte ut av samarbeidetog bidra til tilsynets arbeid med å avsløreulovlige brudd på konkurranseloven.I 2012 arbeidet Konkurransetilsynet med flerestore etterforskningssaker. Tilsynet var på firebevissikringer, herunder to hvor det assisterteEFTAs overvåkingsorgan og EU-Kommisjonen.En av tilsynets egne saker dreide seg i hovedsakom overtredelse av forbudet mot misbruk avdominerende stilling i konkurranseloven § 11.Konkurransetilsynet varslet i 2011 to aktørerinnen bygg- og anleggssektoren om gebyrer forbrudd på konkurranseloven § 10. Vedtak i sakenble fattet i mars 2013, med gebyrer på henholdsvis220 og 140 mill. kroner. Den ene aktøren ble innvilgetfull lempning for å ha varslet om og bidratttil oppklaring av saken.To saker om ulovlig konkurransebegrensendesamarbeid var oppe for retten i 2012. Den enesaken gjaldt to mindre lokale aktører innen byggog anlegg. Høyesterett ga i denne saken sin tilslutningtil at bøtenivået må legges høyt for å kunnevirke avskrekkende for bedriftene. Den andrerettssaken omhandler et mulig ulovlig samarbeidmellom to taxisentraler i Follo. Konkurransetilsynetfikk ikke medhold i tingretten og har anketdommen til lagmannsretten.
126 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Fusjoner og oppkjøpKonkurransen i ulike markeder påvirkes bl.a. avgraden av konsentrasjon og antall aktører. Konkurransetilsynetskal derfor gripe inn mot fusjonerog oppkjøp (foretakssammenslutninger) somvil føre til, eller forsterker, en vesentlig begrensningav konkurransen i strid med lovens formålom effektiv bruk av samfunnets ressurser. Tilsynetvurderer derfor ikke bare om en foretakssammenslutningbegrenser konkurransen i det relevantemarked, men også om dette leder til et samfunnsøkonomiskeffektivitetstap. En foretakssammenslutningsom gir et selskap markedsmakt,kan innebære høyere priser og lavere produksjonog dessuten redusere insentivene til effektiviseringog innovasjon. Tilsynet kan forby en foretakssammenslutningeller godkjenne den på vilkår.For å bevare konkurransen i lokale markeder viltilsynet ha et særlig oppsyn med store, nasjonaleaktører som kjøper seg opp i lokale markeder.I 2012 ble en stor del av Konkurransetilsynetsressurser brukt på å behandle fusjoner. Tilsynetfattet vedtak om inngrep mot fire foretakssammenslutningeri 2012. Tre av disse ble godkjent avtilsynet på vilkår.Konkurransetilsynet har i løpet av 2012 ogsåfattet fire vedtak om brudd på gjennomføringsforbudeti forbindelse med foretakssammenslutninger.Gjennomføringsforbudet innebærer at enmeldepliktig foretakssammenslutning ikke kangjennomføres før tilsynet har behandlet saken.Gjennomsiktighet og konkurransebegrensendevirkninger av offentlige tiltakSom ledd i å føre tilsyn med konkurranseforholdenei norsk økonomi kan Konkurransetilsynetiverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighetog påpeke konkurransebegrensendevirkninger av offentlige tiltak.Påpekning av konkurransebegrensende virkningerav offentlige tiltak kan gjøres gjennom bl.a.høringsuttalelser og formelle påpekninger etterkonkurranseloven § 9 e. I 2012 har Konkurransetilsynetgitt 12 høringsuttalelser og sendt énpåpekning. Påpekningen gjaldt konkurransebegrensendevirkninger av den lovfestede pensjonsordningenfor sykepleiere (sykepleierpensjonsordningen).Tilsynet fikk ikke gjennomslag iArbeidsdepartementet for sine synspunkter.Særskilte markederKonkurransetilsynet har hatt flere markederunder særlig overvåking i 2012. Blant annet erovervåkningsordningen for Tines bruttomargineri meierisektoren og plikten <strong>St</strong>atkraft AS har tilå opplyse om erverv av andeler i kraftverk og foretaksom eier kraftverk i Norge, videreført. Somledd i arbeidet med å avdekke eventuelt misbrukav markedsmakt overvåker Konkurransetilsynetengrosmarkedet for kraft i samarbeid med Norgesvassdrags- og energidirektorat.Dagligvaremarkedet har vært høyt prioritertav Konkurransetilsynet i flere år. Overvåkningenskjer ved at tilsynet innhenter avtaler mellom dagligvarekjedeneog markedsledende leverandører.Avtalene gir tilsynet oversikt over ulikebetingelser som benyttes i dagligvaresektoren,samt mulighet til å avdekke eventuelle ulovligeforhold. I tillegg følger tilsynet generell utviklingog enkelthendelser i dette markedet nøye.Som ledd i oppfølging av Matkjedeutvalgetsforslag (NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt) nedsatteregjeringen høsten 2012 Dagligvarelovutvalget.Utvalget la våren 2012 fram sin utredning,NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden.Utvalget fremmet forslag til ny lov om godhandelsskikk ved omsetning av dagligvarer. Formåletmed loven er bl.a. å legge til rette for effektiveforhandlinger mellom dagligvarekjedene ogleverandørene. Loven er utformet med sikte på åsette aktørene selv i stand til å oppnå effektive løsninger,heller enn å diktere hva løsningene skal gåut på. Utredningen har vært på høring og vil blifulgt opp av Barne-, likestillings, og inkluderingsdepartementet,Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet og Landbruks- og matdepartementet.På bakgrunn av Matkjedeutvalgets forslag harForbrukerrådet, på oppdrag fra Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet, utredet etforslag om en dagligvareportal for forbrukerne.Forbrukerrådets utredning er nå til vurdering idepartementene.Siden 2009 har det vært dialog mellom EFTAsovervåkningsorgan (ESA) og Norge om lovlighetenav forskriften fra 2007 som forbyr opptjeningav bonuspoeng på innenlands flyreiser. I mars2013 ble det klart at ESA mener at det norske forbudeter i strid med EØS-avtalen. Regjeringen erikke enig i ESAs rettslige vurdering, og har i kontaktmed ESA klargjort Norges syn. Våren 2013besluttet likevel regjeringen å oppheve forskriften.Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementethar bedt Konkurransetilsynet vurdere om
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 127Nasjonalbudsjettet 2014det er behov for å pålegge aktørene en særskiltopplysningsplikt for å sikre tilstrekkelig informasjonsgrunnlagfor en effektiv håndheving av konkurranselovensforbudsbestemmelse. Videre vilregjeringen utrede muligheten for å lovregulere atbonuspoeng som opptjenes i arbeidsforhold, tilfallerden som betaler for reisen, normalt arbeidsgiver.Formålet med en slik utredning vil være åundersøke om det kan redusere den administrativebyrden med å håndheve skatteplikt av privatbruk av bonuspoeng opptjent på tjenestereiser,samt eventuelle negative konkurransemessigevirkninger av å oppheve forskriften.For omsetning av bøker er det i egen midlertidigforskrift gjort unntak fra konkurranselovens§ 10 om konkurransebegrensende avtaler mellomforetak. Forskriften gjelder ut 2014. Regjeringenla våren 2013 fram en proposisjon om lov omomsetning av bøker (bokloven) som ble sanksjonert21. juni etter <strong>St</strong>ortingets vedtak om loven,men loven har foreløpig ikke trådt i kraft. Lovenavløser unntaket gitt i forskrift og skal gjeldebøker i alle formater. Bokloven vil være obligatoriskfor alle leverandører og forhandlere, og innebærerbl.a. at alle leverandører må sette bindendevideresalgspriser (fastpris) på bøker ved salg tilsluttbruker. Loven vil gjelde omsetning av skjønnlitteratur,sakprosa, faglitteratur og lærebøker forhøyere utdanning. Loven setter videre et øvre takpå 50 pst. for rabatt i forhandlinger mellom leverandørog forhandler. Konkurranseloven § 10 vilimidlertid gjelde for konkurransebegrensedesamarbeid som ikke er regulert i loven. Det erfremdeles et forbud mot prissamarbeid, samordnetopptreden og visse former for informasjonsutvekslingmellom konkurrerende foretak i bokbransjen.Regelverksutvikling<strong>St</strong>ortinget vedtok i 2013 en rekke endringer i konkurranseloven.Saksbehandlingsreglene i lovenble gjennomgått, sanksjonsregimet for overtredelseav konkurransereglene ble vedtatt endret,og det ble innført en ny ordning med forenkletsaksbehandling ved bindende tilsagn i atferds- ogfusjonssaker. Den reviderte loven med tilhørendeforskrifter trer i kraft 1. januar 2014. Da vil detvære en sentral oppgave for Konkurransetilsynetå legge om praksis i tråd med de vedtatteendringene. Tilsynet vil også veilede foretakeneom endringene i konkurranseloven.EU-kommisjonen sendte i juni 2013 på høringet nytt regelverk om privat håndheving av konkurransereglene,samt forslag til endringer i regleneom fusjonskontroll. Disse prosessene vil følgesnøye.Offentlige anskaffelserOffentlig sektor disponerer en vesentlig del avressursene i samfunnet, jf. avsnitt 6.4. Reglene omoffentlige anskaffelser har som hovedmål å sikrekostnadseffektive anskaffelser og samtidig gi allmennhetentillit til at offentlige anskaffelser skjerpå en samfunnstjenlig måte.I tillegg til håndheving gjennom det ordinæredomstolsapparatet, håndheves anskaffelsesregelverketgjennom rådgivende uttalelser fra Klagenemndafor offentlige anskaffelser (KOFA) i tvisterom mulige brudd på regelverket. Klagenemndassekretariat ligger administrativt under Konkurransetilsynet.KOFA og tilsynet samarbeiderom å skape et felles fagmiljø for å møte utfordringerknyttet til økonomisk kriminalitet. Herundersamarbeider de om å spre kunnskap om anskaffelsesregelverketog konkurranselovens regler omulovlig anbudssamarbeid til offentlige oppdragsgivere.Regjeringen har lagt fram en rekke tiltak for åbedre offentlige anskaffelser. Tiltakene retter segbåde mot innkjøpere og tilbydere. Samlet skal tiltakenebidra til å styrke innkjøpskompetansen ioffentlig sektor og stimulere til en økning i antalltilbydere som deltar i konkurransen om offentligoppdrag. Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi) arbeider derfor for at offentlige oppdragsgivereskal gjennomføre kostnadseffektive, miljøvennligeog kvalitetsrettede anskaffelser i trådmed regelverket om offentlige anskaffelser.6.2.3 NettverksnæringeneFor nettverksnæringer er en stor del av produksjonskostnadeneknyttet til fast infrastruktur fortransport eller distribusjon. Næringene er kjennetegnetved at ett selskap kan produsere mer effektivtinnenfor et geografisk avgrenset område ennflere selskaper (naturlig monopol). En samfunnsøkonomisklønnsom utbygging og bruk av infrastrukturenkrever offentlig styring. Regulering avmonopolvirksomheten er også en forutsetning forå oppnå konkurranse i de delene av markedethvor det kan ligge til rette for flere tilbydere. Deter viktig at nye tilbydere kan få tilgang til infrastrukturenpå samme vilkår som de etablerte selskapene.Reguleringen må også legge til rette forat nye, verdiøkende tjenester slipper til, og at selskaperkan utnytte stordriftsfordeler gjennomintegrering av tidligere separat infrastruktur.
128 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Kraft- og vannforsyning, jernbane, lufttransport,elektroniske kommunikasjonstjenester og post ereksempler på nettverksnæringer.I Norge har nettverksnæringene i stor gradvært offentlig eid. Utviklingen av teknologi og nyetjenester, økt etterspørsel og sammensmeltingmellom tidligere atskilte markeder påvirkeromfanget av monopoler. Det innebærer at mangeav tjenestene som tidligere ble produsert avoffentlige monopolbedrifter, etter hvert kan produseresmer effektivt i et marked med flere aktører.Muligheten for å innføre konkurranse ogomfanget av det potensielle konkurranseområdetvarierer.Konkurrerende nettverk er mulig dersomkostnaden ved å etablere en parallell infrastrukturtilsvarer kostnaden ved å ekspandere det eksisterendenettet. Særlig er dette aktuelt ved introduksjonav ny teknologi. I den grad parallell infrastrukturfører til konkurranse om levering avnettjenester, reduseres behovet for en særskiltregulering av næringen.Konkurranse i produksjon som benyttersamme infrastruktur, er mulig dersom produksjonenkan separeres teknologisk og markedsmessigfra utbygging og drift av selve nettet. Både elektroniskekommunikasjonstjenester og elektriskkraft kan produseres og konsumeres på forskjelligegeografiske plasseringer. Dette gjør det muligå etablere konkurranse i kraftmarkedet både mellomprodusenter, selgere og meklere, og i markedenefor elektronisk kommunikasjon mellomtjenesteleverandører. Derimot må for eksempelvannforsyning og avløpsbehandling baseres pålokal produksjon, noe som langt på vei utelukkerkonkurranse om kundene mellom vannverk ellerrenseanlegg.Selv når det ikke er markedsgrunnlag for flereprodusenter, er det iblant mulig med anbuds- ellertilbudskonkurranse om produksjonen. Et eksempeler anbudskonkurranse om å betjene ulønnsommeflyruter i kortbanenettet.Avvikling av eneretter vil bidra til effektiv ressursbrukdersom det kan etableres virksom konkurransei markedet. Selv om den teknologiskeog markedsmessige utviklingen generelt trekker iretning av at nettverksnæringer i større grad disiplineresav potensiell konkurranse, vil det i defleste nettverksnæringer gjenstå områder medkarakter av naturlig monopol. Det er derfor viktigmed regulering som hindrer at selskaper kankryssubsidiere pris og kvalitet på nettjenester,samtidig som reguleringen må gi insentiver tileffektiv ressursbruk innenfor de gjenværendemonopolområdene. Reguleringen av monopolområdetmå bl.a. balansere brukerhensyn som prisog kvalitet på tjenestene, mot en rimelig inntjeningfor nettselskapet. Offentlig styring er ogsånødvendig for å sikre et basistilbud i områder derdet ikke er markedsgrunnlag for lønnsom drift.Tabell 6.1 gir en oversikt over struktur, reguleringog offentlig pålagte oppgaver i nettverksnæringene.KraftnettetNettverket for overføring av elektrisitet er etnaturlig monopol som reguleres gjennom energilovenmed forskrifter. Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) er delegert omfattendemyndighet til å fastsette forskrifter, fatte enkeltvedtakog ha løpende kontroll med nettvirksomheten.Utbyggingsprosjekter må ha konsesjonetter energiloven.Fra 2010 er det tilknytningsplikt for produksjonfor å sikre gjennomføring av samfunnsmessigrasjonelle prosjekter. I vurderingen av samfunnsmessigrasjonalitet skal produksjon og nett ses isammenheng. Samtidig ble tilknytningsplikt avforbruk på alle nettnivåer lovfestet. Det er etablerten unntaksadgang for tilknytning av nytt eller øktforbruk i ekstraordinære tilfeller.Det er 151 selskaper som driver nettvirksomheti Norge i dag. <strong>St</strong>atnett SF eier om lag 95 pst. avsentralnettet og har ansvaret for å bygge og drivehele sentralnettet samt utenlandsforbindelsene.De øvrige selskapene driver regional- og distribusjonsnett.Det er et stort innslag av offentlig eierskapi sektoren. <strong>St</strong>atnett SF er 100 pst. statlig eid,mens det er et betydelig innslag av kommunalteierskap i de øvrige nettselskapene.NVE fastsetter ved enkeltvedtak årlige inntektsrammerfor hvert enkelt nettselskap slik atinntekten over tid skal dekke kostnadene ved driftog avskrivning av nettet, samt gi en rimeligavkastning på investert kapital, gitt effektiv drift,utnyttelse og utvikling av nettet. Inntektsrammenfor det enkelte selskap er dels basert på nettselskapeneskostnader i tidligere år og dels pågrunnlag av hvordan nettselskapet presterer sammenliknetmed andre nettselskaper (kostnadsnorm).Nettselskapenes tillatte inntekter påvirkes avleveringspåliteligheten i nettet gjennom kvalitetsjusterteinntektsrammer for ikke-levert energi(KILE). Nettselskapene er også pålagt å gi direktekompensasjon til kunder ved avbrudd over 12timer.Mesteparten av dagens overføringsnett blebygget fra 1950-tallet og fram til 1980-tallet. Etter
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 129Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.1 Nettverksnæringer: <strong>St</strong>ruktur, regulering og offentlig pålagte oppgaverNæring/tjeneste Selskapsstruktur Regulering Offentlig pålagte oppgaverKraftnettetVannforsyning ogavløpJernbaneLufthavnerElektronisk kommunikasjonPostTre nettnivå: sentral-, regional-og distribusjonsnett.Sentralnettet drives av<strong>St</strong>atnett SF (som eier 87pst.). For øvrig 150 selskapermed nettvirksomhet,hvorav de fleste også produserer/omsetter.Kommunalt ansvar, delvisorganisert i eget selskap(noen interkommunale).Flere private, mindreenheter.NSB og Flytoget er størsteaktør i persontransport.NSB 1 er dominerendeaktør for godstransport.Avinor er dominerendeaktør med 46 av 52 lufthavner.Rygge og Torp erde største private aktørene.Få, men økende antall tilbyderemed landsdekkendenett. Telenor harsterk markedsstilling ienkelte delmarkeder.Andre tilbydere har sterkmarkedsstilling innenforsærlige områder. Detpågår en konsolidering imarkedet, men fortsattmange mindre tilbyderesom videreselger tjenester.Posten Norge er klartstørste aktør for uregistrertesendinger.Områdekonsesjon for åbygge/drive kraftnett.Åpen tilgang og punkttariffer.Årlig fastsettelseav inntektsrammer fordet enkelte nettselskap.Separat regnskap fornettvirksomhet.Vann- og avløpsgebyrerskal ikke overstige kommunensnødvendige kostnaderi henholdsvis vannogavløpssektoren.Krav om tillatelse for ådrive jernbanevirksomhet.Åpnet for konkurranse omgodstransport. <strong>St</strong>atlig kjøpav persontransport.Konsesjon for den enkeltelufthavn. Sikkerhets- ogkontrollbestemmelser.Takstregulativ for Avinorslufthavner og Rygge.Generelle bestemmelserfor å sikre sluttbruker rettigheterog øvrige forholdi lov og forskrift. Mer spesifikkevilkår i frekvenskonsesjoner.Post- og teletilsynetpålegger særligeforpliktelser for tilbyderemed sterk markedsstillingi deler av ekommarkedet.Konsesjon for PostenNorge. Leveringspliktigetjenester, krav til framsendingstidmv. Enerett forbrevpost inntil 50 gram ogmed pris inntil 2½ gangergrunntaksten. Produktregnskapog kostnadsbasertepriser.1NSB AS eier 100 pst. av CargoNet AS.Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.<strong>St</strong>atnett SF har systemansvar.Nettselskapene får tilknytningspliktfor forbrukog produksjon på alle nettnivå.Nettselskapene haransvaret for sikker strømforsyningtil sine kunder.Rapporteringsplikt (økonomiskog teknisk) tilNVE.Forsynings- og behandlingsplikt.Jernbaneverket har ansvarfor trafikkstyringen, fordelingav kapasiteten på sporetog innkreving av kjøreveisavgift.<strong>St</strong>aten avgjør hvilke lufthavnerAvinor skal drive.Telenor har leveringspliktfor fasttelefoni og digitalelektronisk kommunikasjonpå ethvert sted medfast, helårlig bosettingeller næringsvirksomhet.Framtidige frekvenskonsesjonerfor mobilkommunikasjonog kringkasting vilsom hovedregel gjennomføresuten dekningskrav.Landsdekkende postnett.Utlevering av prioritertpost alle ukedager.
130 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014mange år med effektivisering og moderate investeringeri det sentrale overføringsnettet er det nåbehov for å øke kapasiteten og bygge om deler avnettet. Det er behov for bedre forsyningssikkerheti noen områder, og mer fornybar kraftproduksjonkrever økt kapasitet. Behovet for økt utbyggingkommer i tillegg av forbruksvekst bl.a. ipetroleumssektoren, industrien og områder medbefolkningsøkning og ønsket om å utjevne regionaleubalanser og kraftpriser. <strong>St</strong>atnett har planerom å investere 5-7 mrd. kroner i sentralnettet deneste ti årene. Investeringene skal dekkes gjennomen økning i sentralnettariffen. Nettariffenebør utformes slik at vi oppnår samfunnsøkonomiskeffektiv ressursutnyttelse, altså høyest muligverdiskaping ved utbygging, bruk og finansieringav kraftnettet.Regjeringen la i <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 14 (2011–2012) Vibygger Norge – om utbygging av strømnettetfram politikken for utbygging og reinvesteringer istrømnettet. Et godt utbygget nett er viktig forverdiskaping, sikker tilgang på strøm i alle delerav landet og tilstrekkelig overføringskapasitetmellom regioner, slik at det ikke blir langvarigestore forskjeller i strømpris mellom områder. Somoppfølging av stortingsmeldingen innførte regjeringeni 2013 endringer i konsesjons- og plansystemetfor store nettinvesteringer. Politisk involveringskal skje på et tidligere tidspunkt, og vedtaksmyndigheteneer hevet til Kongen i statsråd.Videre er det innført krav om ekstern kvalitetssikringav nettselskapenes behovsanalyse og konseptutvalgsutredningfør prosjektet kan sendes tilmyndighetene for behandling.Kraftutveksling med andre land bidrar til åstyrke forsyningssikkerheten. På de eksisterendeforbindelsene til Danmark, Finland, Nederland ogSverige foregår det kraftutveksling, det vil si bådeimport og eksport. Forbindelsen til Russland harderimot liten kapasitet og brukes bare til import.Utenlandsforbindelsene demper prissvingningenegjennom året, men også mellom år. En ny forbindelsetil Danmark er under utbygging, og <strong>St</strong>atnetthar søkt Olje- og energidepartementet om konsesjonfor å legge til rette for kraftutveksling medTyskland og <strong>St</strong>orbritannia. Det er et tett samarbeidmed Sverige og øvrige nordiske land om nettplanleggingog også innenfor samarbeidsorganisasjonenfor de europeiske systemoperatørene(ENTSO-E).Jernbane<strong>St</strong>aten kjøper persontransporttjenester med tog.Trafikkavtalen med NSB omfatter mesteparten avpersontogtilbudet på det norske jernbanenettet.Det er kun Flytoget, NSBs dagtogtilbud på Bergens-og Dovrebanen, sommertilbudet påFlåmsbanen, samt «reiselivstilbudet på Raumabanen»,som drives på kommersielt grunnlag utenstatlige driftstilskudd. Samferdselsdepartementethar etter en konkurranse inngått en trafikkavtalemed NSB Gjøvikbanen AS om drift av togtilbudetpå strekningen Oslo – Gjøvik. Som del av Samferdselsdepartementetsavtale med NSB om åsette inn 66 nye togsett tas det sikte på å innføreny grunnrutemodell på Østlandet fra desember2014. Det forventes å gi et bedre togtilbud på Østlandetmed større kapasitet, høyere frekvens ogbedre overgang til annen kollektivtransport.Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i et omfattendearbeid for å legge til rette for økt samtrafikkevneog bruk av utstyr og personell på tvers avlandegrensene. På lang sikt kan dette utviklingsarbeidetføre til en betydelig effektivisering avjernbanesektoren i Europa, gjennom likere konkurransevilkårog økt effektivitet i leverandørindustrien.Jernbaneverket har ansvaret for infrastruktur,ruteplanlegging og trafikkstyring på jernbanenetteti Norge. Etaten forvalter det statlige jernbanenettet,med om lag 390 mil med jernbane i regulærtrafikk. Med unntak av Gardermobanen,tunge godstog og enkelte tilleggstjenester, betalerikke togselskapene for bruken av infrastrukturen.Samferdselsdepartementet har i Nasjonal transportplan2014–2023 satt mål for kvaliteten i Jernbaneverketstjenesteproduksjon og har klare forventningerom at Jernbaneverket skal effektivisere10-15 pst. av forventede kostnader ved egenvirksomhet, jf. omtale i SamferdselsdepartementetsProp. 1 S (<strong>2013–2014</strong>).LufthavnerMed lange avstander og spredt bosetting er flytransporten viktig del av transportsystemet iNorge. Lufthavnene har karakter av å være naturligemonopoler, og det kreves konsesjon fra myndighetenefor å etablere sivile lufthavner. Det girden enkelte lufthavn en sterk markedsstilling i sittgeografiske område. I tilfeller der samfunnsmessigehensyn tilsier det, kan staten kjøpe bedriftsøkonomiskulønnsomme flyrutetjenester og gi tilskuddtil regionale lufthavner.I Norge er det 52 lufthavner med sivil rutetrafikk.Det statlige aksjeselskapet Avinor har ansvarfor 46 lufthavner som står for det meste av passasjertrafikkeni Norge. Av lufthavner utenfor Avinorhar Moss lufthavn Rygge og Sandefjord luft-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 131Nasjonalbudsjettet 2014havn Torp størst betydning. Disse to lufthavnenehadde i 2012 en markedsandel på 2,2 pst. av innenlandstrafikkenog 14,1 pst. av utenlandstrafikken.Bare et fåtall av lufthavnene i Avinor går medoverskudd. Overskuddet fra disse lufthavnene ermed på å finansiere underskuddet ved deresterende lufthavnene. Avinor har betydeligekommersielle inntekter fra bl.a. parkeringsvirksomhetog utleie av areal. På dette området harselskapet forretningsmessig frihet til selv å fastsettepriser og vilkår. Inntekter fra disse virksomhetenebidrar til å finansiere Avinors øvrige virksomhet.Elektronisk kommunikasjonDet norske markedet for elektronisk kommunikasjoner gradvis blitt åpnet for konkurranse. Alleeneretter er avviklet. Det har kommet til en rekkenye aktører, nett og tjenester, men i flere delmarkederhar enkelte tilbydere fortsatt høye markedsandelerog en sterk markedsstilling.Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteretutgjør en begrenset naturressurs ogskal forvaltes i tråd med samfunnets interesser.Ved overskuddsetterspørsel gjennomfører Postogteletilsynet auksjoner av frekvenser. Frekvensressursersom ble tilgjengelig etter overgang tildigitalt fjernsyn, frekvensbåndet 790–862 MHz,samt ledige frekvenser i 900 MHz-båndet og 1 800MHz-båndet, planlegges tildelt ved auksjon idesember i år. Til denne auksjonen er det stiltdekningskrav for deler av frekvensbåndet 790–862 MHz. Framtidige auksjoner vil som hovedregelbli gjennomført uten vilkår om dekningsforpliktelser.Lov om elektronisk kommunikasjon av 2003(ekomloven) innfører EUs direktiver for elektroniskkommunikasjon fra 2002 i norsk rett. Det følgerav ekomloven at Post- og teletilsynet skal vurdereom tilbydere har såkalt «sterk markedsstilling»og vurdere tiltak for tilbydere med sterkmarkedsstilling. En slik tilbyder kan for eksempelpålegges å gi tilgang til eksterne tilbydere på vilkårsom ikke diskriminerer, eller å opprette regnskapsmessigskille mellom ulike virksomhetsområderog aktiviteter. Hensikten med slike tiltak erå legge til rette for konkurranse i overgangsperiodeninntil markedene kan reguleres av konkurranseloven.Sektorreguleringen er videreført iEUs reviderte direktiver for elektronisk kommunikasjonfra 2009 og ved endringer i ekomloven i2013.Både i fastnettet og mobilnettet er det fortsattfå tilbydere med landsdekkende nett. Telenor erden klart største aktøren, og Post- og teletilsynethar utpekt selskapet som en tilbyder med sterkmarkedsstilling i flere markeder. Andre tilbydere ifast- og mobilmarkedet er også vurdert å ha sterkmarkedsstilling i grossistmarkedet for mottak avsamtaler fra andre nett for levering til sluttbrukerei eget nett.EU har de senere årene vedtatt flere forordningersom regulerer prisene for internasjonalgjesting (roaming) i mobilnettet, og reglene gjelderogså for EØS-landene. Internasjonal gjesting imobilnett innebærer at abonnenter i et land kanringe og motta mobilsamtaler, sende og mottaSMS og bruke datagjesting, på reise i et annetland. Dette skjer ved at besøkslandets mobilleverandørertilbyr bruk av mobiltjenester til abonnentensmobilleverandør i hjemlandet. Forordningenefastsetter maksimalpriser for bruk av mobilinnenfor EU/EØS-området og forventes å gi sluttbrukerelavere mobilkostnader i utlandet.PostDet landsdekkende systemet for innsamling, sortering,transport og distribusjon av brevpost ogpakker kan karakteriseres som nettverksvirksomhet.<strong>St</strong>ordriftsfordelene gjelder først og fremstlokal utlevering av post i tynt befolkede områder.EUs tredje postdirektiv trådte i kraft 1. januar2011 og innebærer at eneretten på postområdetble opphevet i alle 27 medlemsland senest fra 1.januar 2013. Regjeringen har meddelt EU atNorge ikke vil innlemme direktivet i EØS-avtalen.Posten Norge AS har leveringsplikt på landsdekkendeposttjenester. Postens konsesjon fastsetterkrav til tilgjengelighet og kvalitet for deleveringspliktige tjenestene. I konsesjonen stillesdet krav om utlevering av prioritert post alle hverdager,inkludert lørdag, i hele ekspedisjonsnettet.Dette motsvares av en enerett som er avgrenset tiladressert brevpost med vekt inntil 50 gram ogpris inntil to og en halv ganger grunntakst. Utenforenerettsområdet møter Posten konkurransefra aviser, transport- og budselskaper, samt fraalternativ teknologi som elektronisk kommunikasjon.Postens økonomiske tap på de leveringspliktigetjenestene dekkes av overskudd fra enerettsområdetog ved statlig kjøp av bedriftsøkonomiskulønnsomme post- og banktjenester.6.2.4 Innovasjon og næringsrelevantforskningForskning og utvikling (FoU) kan bidra til innovasjonog økonomisk vekst gjennom nye og forbe-
132 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014drede produkter og prosesser, og gjennom utviklingav organisasjoner som fungerer bedre ogkonkurrerer i nye markeder. Tilgang på forskere,forskingsinfrastruktur og forskningsinstitutterkan bidra til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne.Det er imidlertid ingen enkel ellerdirekte sammenheng mellom FoU-utgifter og økonomiskvekst. For at den forskningsbaserte kunnskapenskal styrke vekstevnen i økonomien måresultatene gi grunnlag for innovasjon som ersamfunnsøkonomisk lønnsom.Innovasjon<strong>St</strong>atistisk sentralbyrås Innovasjonsundersøkelsefor næringslivet kartlegger omfanget av innovasjoneri norsk næringsliv og andre faktorer av betydningfor foretakenes innovasjonsprosesser. Da deendelige resultatene fra undersøkelsen ble presenterti 2012, framgikk det at andelen norskeforetak som introduserte produkt- eller prosessinnovasjoneri perioden 2008 til 2010 gikk nedmed 2 prosentpoeng i forhold til forrige undersøkelse.2 Også de to foregående undersøkelsenehar vist en synkende andel innovative foretak.Undersøkelsen er en del av EurostatsCommunity Innovation Survey, som ble lansertvåren 2013. For samleindikatoren som skal si noeom innovasjonsnivå, ranges Norge på en 17. plassblant EU og EFTA-landene. Norge beskrives hersom en «moderat» innovatør som totalt ligger noeunder gjennomsnittet for EU-landene og de andrenordiske landene. Europakommisjonen lanserte iseptember 2013 en komplementerende innovasjonsindikatorsom i større grad inkluderer resultaterav innovasjon istedenfor aktivitet. Ifølge indikatorenligger Norge bak EU og Island.I Norge er de bedriftsrettede virkemidlene forinnovasjon i hovedsak samlet i Innovasjon Norge.Tilbudet omfatter finansiering, kompetanse, rådgivning,nettverk og profilering. I 2014 foreslårregjeringen å bevilge om lag 1,5 mrd. kroner tilInnovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementetsbudsjett (unntatt lånetransaksjoner).Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko-og innovasjonslån foreslås videreført påsamme nivå som i 2013, på henholdsvis 2,5 og 0,5mrd. kroner.Nærings- og handelsdepartementet rapportereretter den nye målstrukturen for InnovasjonNorge og SIVA fra og med årsrapporteringen for2Foyn, Frank og Wilhelmsen, Lars (2012) Innovasjon inorsk næringsliv 2008–2010. Rapporter 2012/46, <strong>St</strong>atistiskSentralbyrå.2013 i Prop. 1 S (2014–2015). Innovasjon Norgehar opprettet en «Invest in Norway»--funksjon forå legge til rette for en mer systematisk og helhetlighåndtering av henvendelser fra utenlandskeselskaper som vurderer lokalisering i Norge, i tilleggtil igangsettelse av en vurdering av strukturenefor utekontorene.I <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst –om Innovasjon Norge og SIVA SF presenterteregjeringen planer om å opprette inntil seks nyelandsdekkende såkornfond. Det ble bevilget kapitaltil statens deltakelse i to slike fond i Revidertnasjonalbudsjett 2012, og forvaltningen av dissefondene er nå utlyst. Det er også igangsatt en evalueringav Innovasjon Norges låne- og garantiordningerog en analyse av behovet for ordningene.Regjeringen la våren 2013 fram <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 28(2012–2013) Unike idear, store verdiar – omimmaterielle verdiar og rettar for <strong>St</strong>ortinget.Regjeringen ser behov for at det blir etablert enbredere forståelse for og bevissthet rundt hvaimmaterielle verdier og rettigheter betyr i Norge,og vil legge til rette for at norsk næringsliv ogoffentlige aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapingspotensialetsom ligger i en god håndteringav immaterielle verdier og rettigheter.Regjeringens entreprenørskapspolitikk harsom mål å bedre vilkårene for nyetablering ogvekst. Nye virksomheter kan bidra til endring,vekst og økt produktivitet i økonomien. Kunnskapsdepartementetpresenterte i 2009 Handlingsplanfor entreprenørskap i utdanningen – fragrunnskole til høyere utdanning 2009–2014 i samarbeidmed Kommunal- og regionaldepartementetog Nærings- og handelsdepartementet. Gjennomdet nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyereutdanning stilles det her krav om at alle studenteri løpet av studiene skal oppnå læringsutbytteknyttet til innovasjons- og nyskapingsprosesser.Handlingsplanen følges opp med konkrete tiltaki 2014.Kunnskapsdepartementet arbeider for øktsamhandling mellom institusjonene og aktuellesamfunnspartnere. Råd for samarbeid medarbeidslivet (RSA) har blitt etablert for å legge tilrette for mer relevante utdanninger for regionaltog nasjonalt arbeidsliv.Offentlig finansiering av forskningResultater, metoder og funn fra forskning hareffekter utover bedret lønnsomhet for den enkeltebedrift. Det er derfor i samfunnets interesse å stimuleretil mer kunnskapsoppbygging og -utnyttelsei næringslivet. Offentlig finansiert FoU er på
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 133Nasjonalbudsjettet 2014Figur 6.3 <strong>St</strong>atlig FoU-finansiering 1 fordelt etterhovedformål. Mrd. 2013-kroner1Bevilgninger over statsbudsjettet og Skattefradrag for FoUkostnaderKilde: NIFU og Finansdepartementetet høyt nivå i Norge og sto i 2011 for om lag 46 pst.av totale FoU-utgifter. Ser man på offentlig finansiertFoU per innbygger kommer Norge på andreplassblant OECD-landene. 3 Offentlig finansieringav forskning og tiltak for å øke innovasjon skalkompensere for markedssvikt, dvs. bidra til åutløse samfunnsøkonomisk lønnsom virksomhetsom ikke kan finansieres på vanlige markedsvilkåreller i privat sektor.Figur 6.3 viser statens samlede finansiering avFoU gjennom bevilgninger og skattesystemet.Finansieringen er fordelt etter hovedformål ogviser den direkte satsingen på næringsrelevantforskning. Næringslivet vil imidlertid også dranytte av annen offentlig finansiert forskning,inkludert allmennvitenskapelig forskning, særliggjennom tilgang på nyutdannede kandidater ogforskere. Totalt utgjorde offentlige bevilgninger tilFoU over statsbudsjettet anslagsvis 25,9 mrd. kroneri 2013. Dette gir en realvekst på 2,4 pst. fraåret før. Skatteutgiften knyttet til skattefradag forbedrifter med FoU-utgifter gjennom Skattefunnanslås til om lag 1 490 mill. kroner i 2013. I faste2013-kroner har bevilgningene til FoU over statsbudsjettetøkt fra 20,8 mrd. kroner i 2005 til 27,4mrd. kroner i 2013, en realvekst på over 30 pst.330252015105<strong>St</strong>atlig FoU-finansieringRomvirksomhetog forsvarEUs rammeprogrammerAllmennvitenskapeligutvikling ogandre formålEnergi ogsamferdselIndustri og annen næringsvirksomhet0Primærnæringer01983 1988 1993 1998 2003 2008 2013OECD (2012) Main Science and Technology Indicators.30252015105Regjeringens budsjettforslag innebærer omlag 28,9 mrd. kroner til forskning og utvikling i2014, inkludert Skattefunn. Dette er en anslåttøkning på om lag 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett2013, tilsvarende en 2 pst. realvekst. Deforskningspolitiske prioriteringene for 2014 ernærmere omtalt i Prop. 1 S (<strong>2013–2014</strong>) for Kunnskapsdepartementet.Ulike indikatorer tyder på at norsk akademiskforskning i økende grad hevder seg internasjonalt.De siste årene har det vært en betydeligvekst i antall publiseringer fra norske akademiskeforskere i internasjonale fagtidsskrifter og antallganger norske forskere blir sitert av andre forskere.Fra 2006 til 2011 hadde Norge en vekst iartikkelproduksjonen på 42 pst. Samarbeidet medutenlandske forskere har også slått ut i form av etøkt antall artikler med norsk og utenlandsk samforfatterskap.Det er også en vekst i antallet utenlandskeforskere som arbeider ved norske institusjoner.Forskerutdanningen er viktig for å videreutvikleNorge som kunnskapssamfunn og for å ha etvelfungerende forskningssystem med høy kvalitet.Fra 2000 til 2012 er antallet avlagte doktorgraderdoblet. I 2012 ble det avlagt 1 461 doktorgraderi Norge.Regjeringen har som mål å utløse regional verdiskapingbl.a. gjennom regional forskning og innovasjon.De regionale forskningsfondene er etsentralt virkemiddel for å nå målet. Fondene bleopprettet i 2009 og har i 2013 en avkastning på 219mill. kroner.Norges forskningsråd er rådgiver i forskningspolitikken,fungerer som en møteplass og bidrartil å finansiere forskning. Forskningsrådet har i2013 et FoU-budsjett på om lag 7,4 mrd. kroner,om lag 28 pst. av de offentlige bevilgningene tilforskning.Næringsrelevant FoU får støtte gjennom åpnevirkemidler som brukerstyrt innovasjonsarena(BIA) og Skattefunn, gjennom programmer medteknologiske eller tematiske mål, og gjennombevilgninger til de næringsrettede forskningsinstitutteneog andre senterdannelser. Den direktestøtten til næringslivets FoU, målt som summenav tilskudd, skatteutgifter og støtte gjennomnæringsrettede forskningsinstitutter, utgjordeknapt 0,14 pst. av BNP i 2010. I oversikten i OECDScience, Technology and Industry Outlook 2012rangeres Norge på 18. plass, ned fra 12. plass i2005.En nylig gjennomført studie fra <strong>St</strong>atistisk sentralbyråser på avkastning av FoU som har fåttstøtte gjennom de brukerstyrte ordningene i
134 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Forskningsrådet, og FoU som ikke har fått det.Undersøkelsen ser også på om disse ordningenefaktisk utløser forskning som ellers ikke ville blittutført. 4 <strong>St</strong>udien finner at privatøkonomisk avkastningav FoU er høy, men ikke usedvanlig høy.Hovedanslaget er at prosjektene i ordningen haren realavkastning i størrelsesorden 10 pst. Det erimidlertid ikke forskjell på den privatøkonomiskeavkastningen fra egenfinansiert FoU og FoU somhar mottatt støtte. Konklusjonen er at brukerstyrtstøtte fungerer utløsende for FoU, og at netto realavkastningfra slik forskning er like god som fraandre investeringer i næringslivet. Møreforskninghar gjennom flere år vurdert den samfunnsøkonomiskeavkastningen av brukerstyrte innovasjonsprosjekter,i hovedsak innenfor BIA-programmet. 5Arbeidet viser at mange prosjekter har positiveeksterne effekter og god effekt på kunnskapsutviklingeni bedriften. Den samfunnsøkonomiskeavkastningen av prosjektene synes samlet sett åvære god.<strong>St</strong>atistisk sentralbyrås tall for forskning ogutviklingsarbeid i næringslivet for 2011 viser enrealoppgang for næringslivets FoU-investeringerpå 4,4 pst. fra 2010 til 2011, etter en utflating iårene før.Internasjonale programmer for forskning oginnovasjonEuropa 2020 er EUs overordnede vekst- og sysselsettingsstrategifor dette tiåret. Målet for strategiener at EU skal bli en smart, bærekraftig oginkluderende økonomi innen 2020. For å gi norsknæringsliv bedre tilgang til europeiske markederog investeringskapital, og større muligheter forsamarbeid, deltar Norge i dag i EUs rammeprogramfor konkurranseevne og innovasjon (CIP),som løper til og med 2013. Regjeringen har varsletat Norge i perioden 2014–2020 tar sikte på å delta iprogrammet COSME, som viderefører mange avaktivitetene i CIP, og Horisont 2020, EUs nye programfor forskning og innovasjon. Horisont 2020skal overta etter både EUs 7. rammeprogram forforskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteterog deler av CIP. BedriftsnettverketEnterprise Europe Network (EEN) vil videreføresunder COSME. Europakommisjonen har foreslått45Cappelen, Raknerud og Rybalka (2013) Returns to publicR&D grants and subsidies. Discussion papers 740, <strong>St</strong>atistisksentralbyrå.Bergem, Bræin og Hervik (2013) Resultatmåling av brukerstyrtforskning 2011. Rapport nr. 1301, MøreforskingMolde AS.at EEN skal utformes for å mobilisere foretak tildeltakelse også i Horisont 2020.De europeiske forskningsprogrammene vil habetydelige budsjetter for å generere kapital forvekst, forskning og innovasjon i europeisknæringsliv. Internasjonalt forskningssamarbeidbidrar til overføring av ny kunnskap til det norskenæringslivet og samfunnet, og til raskere kunnskapsoppbyggingog verdiskaping ved å fremmearbeidsdeling og redusere dobbeltarbeid. Egenavansert kunnskapsanvendelse er nødvendig for åkunne forstå og anvende den kunnskapen somutvikles internasjonalt. Ny kunnskap kan ogsåhjelpe oss å løse globale og nasjonale utfordringerfor miljø og klima, helse og velferd.6.2.5 Næringer basert på naturressurserBruk av knappe, felleseide naturressurser måreguleres for å sikre forsvarlig forvaltning og åunngå overforbruk. Forekomsten av naturressursersom gir grunnlag for store, løpende inntekter,reiser flere utfordringer i regulering av næringene.For det første er det nødvendig å regulereproduksjonsrettighetene til ressursene. For detandre er det nødvendig med regulering som ivaretarandre samfunns- og brukerinteresser og miljøhensyn.For det tredje er det viktig hvordan inntektenefordeles. Næringer basert på utnyttelse avnaturressurser kan gi grunnlag for høyere avkastningenn andre næringer, en såkalt grunnrente.For petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjoner det fastsatt særskilte skatteregler for åtrekke inn deler av grunnrenten til fellesskapet.Det er også omfattende offentlig eierskap i dissenæringene. Tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltninger nærmere omtalt i kapittel 7.Tabell 6.2 gir en oversikt over bruttoprodukt,sysselsatte årsverk og bruttoinvestering i næringerbasert på naturressurser. Utvinning av råoljeog naturgass er den klart største næringen med etbruttoprodukt på 620,2 mrd. kroner i 2012.Utvinning av råolje og naturgassDe totale oppdagede og uoppdagede utvinnbarepetroleumsressursene på norsk kontinentalsokkelantas å ligge mellom 11,4 og 16,4 mrd. Sm 3 , meden forventningsverdi på om lag 13,6 mrd. Sm 3oljeekvivalenter. Av dette var det ved utgangen av2012 produsert om lag 6 mrd. Sm 3 , tilsvarende omlag 44 pst. av de totale ressursene. Tallene omfatteralle områder på norsk kontinentalsokkel, medunntak av kontinentalsokkelen rundt Jan Mayenog Barentshavet øst.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 135Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.2 Hovedtall for næringer basert på naturressurser. 2012Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Bruttoprodukt(basisverdi)Mrd. kronerSysselsatte årsverk,heltidsekvivalenterBruttoinvesteringMrd. kronerSkogbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,0 6 000 0,6Fiske, fangst og akvakultur. . . . . . . . . . . . . . . . 14,8 13 200 3,2Bergverksdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,8 5 100 0,6Utvinning av råolje og naturgass . . . . . . . . . . . 620,2 29 200 171,5Kraftforsyning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52,7 12 200 19,2<strong>St</strong>aten har eiendomsrett til alle undersjøiskepetroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel.Undersøkelse, leteboring og utvinning avpetroleumsforekomster er derfor regulert og kreverutvinningstillatelse. Utvinningstillatelser i nyeområder blir tildelt i konsesjonsrunder der Oljeogenergidepartementet definerer geografiskeområder hvor man kan søke om utvinningstillatelser.Tildeling foretas basert på saklige, objektiveog ikke-diskriminerende kriterier som er offentligkjent.I modne områder gjøres det årlig tildeling i forhåndsdefinerteområder (TFO). I TFO 2012 bledet tildelt 51 utvinningstillatelser til i alt 40 selskaperi modne deler av sokkelen. <strong>St</strong>atens direkteøkonomiske engasjement (SDØE) beholdt andeleri 17 utvinningstillatelser. TFO 2013 ble utlyst ifebruar 2013, og det planlegges tildeling i løpet avførste kvartal 2014. Den 22. konsesjonsrunde inye områder ble utlyst i juni 2012, og tildeling blegjennomført i juni 2013. Det ble tildelt 24 utvinningstillatelser,hvorav SDØE-andeler ble forbeholdti åtte utvinningstillatelser.I 2012 gjennomførte Olje- og energidepartementeten konsekvensutredning etter petroleumslovenmed sikte på tildeling av utvinningstillatelseri Barentshavet sørøst. Departementet lavåren 2013 fram en melding for <strong>St</strong>ortinget somanbefaler åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.<strong>St</strong>ortinget behandlet meldingenog vedtok åpning i juni 2013.Regjeringen har satt i gang en vurdering avåpning av norske havområder ved Jan Mayen forleting. Her er det fortsatt stor usikkerhet ompotensialet for olje og gass. Olje- og energidepartementethar gitt Oljedirektoratet mer tid til åsluttføre den pågående ressurskartleggingen. Enoppdatert vurdering av potensialet for olje- oggass i området skal foreligge senest 1. mars 2014.I juni 2011 la regjeringen fram <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 28(2010–2011) En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten.Hovedmålet i petroleumspolitikkener å legge til rette for lønnsom produksjonav olje og gass i et langsiktig perspektiv. For åoppnå dette legger petroleumsmeldingen opp til åsatse på økt utvinning fra eksisterende felt ogutbygging av drivverdige funn. I tillegg skal detsatses på fortsatt aktiv utforskning av åpnet areal imodne og umodne områder, og gjennomføring avåpningsprosessene for Jan Mayen og den del avtidligere omstridt område som ligger vest for delelinjeni Barentshavet.Myndighetene behandler fortløpende planerfor utbygging og drift fra selskapene på norsk sokkel.I løpet av det siste året har flere utbyggingerblitt godkjent, herunder Bøyla, Svalin, Gina Krog,Ivar Aasen og Aasta Hansteen. Plan for utbyggingog drift for Oseberg Delta 2 er til behandling. I tillegger det behandlet plan for anlegg og drift(PAD) av Polarled-anleggene. PAD for eksportløsningerfra feltene Edvard Grieg og Ivar Aasen ertil behandling i Olje- og energidepartementet.VannkraftVannkraft står for så å si all elektrisitetsproduksjoni Norge. Den årlige produksjonen fra det norskevannkraftsystemet varierer betydelig. Detskyldes i stor grad årlige svingninger i nedbørsmengden,men også andre sentrale forhold i detnordiske kraftmarkedet. Normalårsproduksjonenvar ved inngangen til 2013 beregnet til om lag 130TWh.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)er underlagt Olje- og energidepartementet somhar ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser.NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennligforvaltning av vassdragene, fremme en
136 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014effektiv kraftomsetning og kostnadseffektiveenergisystemer og bidra til effektiv energibruk.EUs fornybardirektiv (2009/28/EC) og samarbeidetmed Sverige om et sertifikatmarked for fornybarelektrisitetsproduksjon vil være viktige premisserfor den videre satsingen på fornybar elektrisitetsproduksjonog energieffektivisering iNorge. Fornybardirektivet er innlemmet i EØSavtalen.Norge har påtatt seg en forpliktelse om åøke vår andel fornybar energi til 67,5 pst. i 2020.Foreløpige tall fra <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå viser atandelen fornybar energi (produksjon av fornybarenergi delt på totalforbruk) var om lag 65 pst. iNorge i 2011. Det norske målet på 67,5 pst. fornybarenergi er høyere enn i alle EU landene, ogelsertifikatene er det viktigste enkelttiltaket for ånå målet. Norge får godskrevet halvparten avtotalmålet for det felles sertifikatmarkedet mellomNorge og Sverige uavhengig av hvor produksjonenvil komme, det vil si 13,2 TWh (26,4 TWhtotalt).Fiske og havbrukVillfiskbestander er felles, fornybare ressurserder det er behov for regulering for å opprettholdebærekraftige bestander og sikre lønnsomhet inæringen. Havbruk er derimot industriell produksjonmed klart definert eierskap til fisken. Detteinnebærer ulik regulering av fiske og havbruk.Både fiske og havbruk eksporterer det meste avproduksjonen i sterk internasjonal konkurranse.Viktige særreguleringer for fiskerinæringener deltakerloven, konsesjonsordninger, kvoteregulering,leveringsbetingelser og regulering avførstehåndsomsetningen gjennom råfiskloven. Defleste norske fiskerier er i dag begrenset gjennomkvotereguleringer, i hovedsak som faste, garantertefartøykvoter. Siden 1994 har en i hovedsakfastholdt fordelingen av kvotegrunnlag mellom deulike fartøygruppene. For å tilpasse fiskeflåten tilressursgrunnlaget og legge til rette for effektivitetsforbedringerer det innført frivillige strukturkvoteordningerfor fartøy med hjemmelslengdened til 11 meter.<strong>St</strong>rukturkvoter gir adgang til å ta ett fartøy utav fiske og overføre kvotene til et annet fartøy. Deter satt et tak på hvor stor del av kvoten for et fiskeslagsom kan samles på ett fartøy, og de overførtestrukturkvotene har fra og med 2007 en tidsbegrensningpå 20 år. Det er imidlertid ikke mulig åoverføre kvoter mellom fartøy i ulike grupper.Deler av trålerflåten er pålagt leveringsbetingelsertil bestemte steder og regioner i Nord-Norge. Det er bearbeidingsplikt for 70 pst. av detmottatte torskeråstoffet.Havbruksnæringen, i hovedsak oppdrett avlaks og ørret, har vokst kraftig over en lengre periode.De siste årene har eksportverdien av oppdrettsfiskvært større enn eksporten av villfisk.Etablering av oppdrettsanlegg er konsesjonsregulert.Antall tillatelser er imidlertid bare begrensetfor kommersiell matfiskoppdrett av laks og ørretog for havbeite. Det betales et vederlag til statenved tildeling av tillatelser for kommersiell matfiskoppdrettav laks og ørret.MineralnæringenNorge har betydelige mineralressurser og en variertgeologi. Potensialet for lønnsom utvinning avmineralressursene avhenger av utviklingen i verdensmarkedspriserog kostnadene ved utvinningav ressursene. Mineralnæringen utvinner mineralerfra fast fjell og løsmasser og leverer produkterinnenfor byggeråstoffer, industrimineraler, metaller,energimineraler og naturstein. Bedriftene inæringen er geografisk spredt rundt i landet. Viktigerammebetingelser på regelverksområdet ermineralloven, plan- og bygningsloven, samt forurensningslovgivningen,naturmangfoldloven, kulturminnelovenmv. De kommunale arealprosesseneog lokale prioriteringer av arealbruk er ogsåav stor betydning for næringen.Regjeringens mål er en verdiskapende oglønnsom mineralnæring med god vekstkraft.Regjeringen la våren 2013 fram en strategi formineralnæringen som legger retningen for regjeringensinnsats overfor mineralnæringen i åreneframover. <strong>St</strong>rategien er starten på et langsiktigarbeid for å skape verdier, næringsutvikling ognye distriktsarbeidsplasser i mineralnæringen.6.2.6 Næringslovgivning og forenklingFor å redusere ressursbruken i næringslivet vedetterlevelse av offentlige reguleringer kan detvære hensiktsmessig å forenkle næringslovgivningmv. Forenklingstiltak må inngå i en samletvurdering av nytte og kostnader ved det aktuelleregelverket. Et lett forståelig regelverk bidrarikke bare til å redusere kostnadene ved etterlevelse,men også til større forutsigbarhet fornæringslivet og forbrukerne, og en mer effektivgjennomføring av offentlige tiltak.Regjeringen har som mål at bedriftenes kostnadermed å følge opp myndighetspålagte rapporteringskravog reguleringer skal reduseres med10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Så langt
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 137Nasjonalbudsjettet 2014er over 60 tiltak som bidrar til forenkling inæringslivet gjennomført eller under gjennomføring.Tiltakene gir også mulighet for besparelser iforvaltningen, bl.a. gjennom digitalisering avmanuelle tjenester.Nye elektroniske tjenester kan raskt gi storforenklingseffekt for næringslivet. Altinn(www.altinn.no) er en portal på Internett for internettbasertetjenester fra offentlig sektor. Infrastrukturenkan benyttes til tjenester både tilnæringsliv og innbyggere. Næringslivet bruker iøkende grad Altinn for innrapportering til detoffentlige, herunder merverdiavgift, selvangivelse,statistikk og årsregnskap. Om lag 95 pst. avselvangivelsene for næringsdrivende og selskap,og 98 pst. av aksjonærregisteroppgavene blelevert via Altinn i 2012. Offentlige virksomheterkan også bruke Altinn til å sende korrespondanseog meldinger til brukerne. I løpet av 2013 er detlansert flere nye tjenester i Altinn, bl.a. konkursbehandlingog elektronisk innrapportering av søknadertil Sjøfartsdirektoratet.På sikt bør elektroniske tjenester fullt uterstatte papir i kommunikasjonen mellomnæringslivet og offentlig sektor. En utvikling derstadig flere etater benytter Altinn til et økendeantall tjenester, forutsetter svært gode løsningerfor sikkerhet og elektronisk identifikasjon. AltinnII-prosjektet har vært et omfattende arbeid meden fornyet og forbedret IKT-plattform og videreutviklingav Altinn-tjenestene. Prosjektet ble ferdigstilti 2013.Skatteetaten skal utvikle en ny, forenklet selvangivelsefor næringsdrivende med enkle skattemessigeforhold. Det er anslått at om lag 200 000,eller en tredel av alle næringsdrivende, kanbenytte forenklet selvangivelse. Det er ventet atforenklet selvangivelse vil gi lavere administrativekostnader både for de næringsdrivende og Skatteetaten.Den forenklede selvangivelsen er et førsteskritt i arbeidet med en fullstendig fornyelse avselvangivelsen for alle grupper næringsdrivende,jf. Prop. 1 S (<strong>2013–2014</strong>) for Finansdepartementet.I Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-,avgifts- og tollovgivinga la regjeringen fram forslagtil en ny felles ordning for arbeidsgivers innrapporteringav opplysninger om ansettelser, lønnog skattetrekk til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten(NAV) og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå. Forslageter i flere sammenhenger omtalt som EDAG(Elektronisk dialog med arbeidsgiver) eller a-ordningen.Forslaget vil forenkle arbeidsgivers innrapporteringslik at arbeidsgiver ikke lenger trengerå rapportere de samme opplysningene til flereetater. Forslaget vil også bidra til økt effektivitet,1000-100-200-300-400-500Næringslivets oppgaveplikter-600Nye, registrerte skjemaer-600-700Samordnings- og forenklingstiltak-700Netto endring-800-8001998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012Figur 6.4 Belastning for næringslivet av statligeoppgaveplikter. Endring i antall årsverkKilde: Oppgaveregisteret.100-100-200-300-400-500bedre oppgaveløsning i etatene og bedre tjenesterfra det offentlige. Det er foreslått at ordningenskal reguleres i en særskilt lov (a-opplysningsloven)som skal tre i kraft tidligst 1. januar 2015.EFFEKT-programmet i utlendingsforvaltningenhar hatt som mål å utvide elektronisk kommunikasjonmed brukerne. Programmet er nå avsluttetog løsningene i aktiv bruk i Utlendingsdirektoratet(UDI). Andelen søknader om visum, oppholdmv. registrert elektronisk på nett økte fra 36 pst. i2010 til over 80 pst. i første halvår i 2013. EFFEKTprogrammethar også gitt løsninger for elektroniskarkiv, dokumentproduksjon og støtte til effektivsaksbehandling, og har redusert saksbehandlingstiden.Brønnøysundregistrene og Oppgaveregisteretjobber kontinuerlig med å identifisere og redusereantallet oppgaveplikter til offentlig myndigheter.Det siste året har Oppgaveregisteret gåttgrundig gjennom registerets kvalitet, noe som haravdekket enkelte mangler i statistikken. Tallenefor 2012 avviker derfor noe fra tidligere år, menanses å gi et riktigere bilde av næringslivets oppgavebyrder.Figur 6.4 viser belastningen av nyeregistrerte skjemaer som er innført fra 1998 tilutgangen av 2012, og iverksatte samordnings- ogforenklingstiltak.I 2005 var det en reduksjon i skjemabelastningensom i hovedsak skyldtes at Skatteetaten tok ibruk Altinn. I 2012 var det også en nedgang, som i0
138 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014hovedsak (80 pst.) skyldes overgang til elektroniskrapportering. Den resterende reduksjonenskyldes at skjema ikke lenger benyttes (opphørteller slått sammen med andre skjema), at skjemaeneantas å ta kortere tid å fylle ut og at færrenæringsdrivende er pålagt skjemakrav.I 2012 er det anslått at næringslivet brukte omlag 4 605 årsverk på lovpålagt innsending av informasjontil det offentlige, en nedgang på 2 395årsverk siden 1998.I Prop. 1 LS (<strong>2013–2014</strong>) er det forelsått atminstekravet til oppbevaringstid for primærdokumentasjonetter bokføringsloven reduseres fra 10til 5 år. Undersøkelser utført av Rambøll og Perducokan tyde på at reduksjonen i minstekravet tiloppbevaringstid vil innebære moderate besparelserfor næringslivet. Regjeringen har imidlertidlagt vekt på at næringslivet selv har gitt uttrykkfor at kravet om minst 10 års oppbevaringstid opplevessom en betydelig administrativ byrde. Samtidigkan en reduksjon av minstekravet ha negativekonsekvenser for skattekontroll og muligheten tilå bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er derforforeslått at Finansdepartemenetet gis hjemmel tilå pålegge lenger oppbevaringstid når dette finnesnødvendig. Departemenetet vil også vurdere omskatteetaten og politiet har tilstrekkelig hjemler tilå pålegge oppbevaring i forbindelse med påbegyntbokettersyn eller dersom det er åpnet etterforskningi straffesak.Det er vedtatt betydelige endringer av aksjeloven.Siktemålet har vært å forenkle det selskapsrettsligeregelverket, og det er lagt særlig vekt påat reglene skal være godt tilpasset de små og mellomstoreselskapenes behov. Endringene trådte ikraft 1. juli 2013. De nye reglene innebærer at deter enklere å stifte aksjeselskaper. Videre er kapitalreglene,reglene om ledelsesorganene og saksbehandlingsreglenegjort mer fleksible.Fra og med regnskapsåret 2011 kan små aksjeselskapvelge bort revisjon. Ordningen skal nåevalueres, herunder skal positive og negative konsekvenserkartlegges for selskapene, andre økonomiskeaktører, skattemyndighetene og samfunnet.Etter en åpen anbudskonkurranse ble HandelshøyskolenBI tildelt oppdraget i april 2013.Prosjektet skal sluttføres innen utgangen avdesember 2014. Resultatene av evalueringen vilvære viktige innspill for å vurdere endringer i revisjonsregelverketeller andre tiltak som kan bøtepå ev. negative konsekvenser av unntaket.6.3 Utvikling i næringsstøtten6.3.1 NæringsstøtteOffentlige tiltak som gir en bedrift eller en gruppeav bedrifter særskilte økonomiske fordeler, kandefineres som næringsstøtte. Næringsstøtten kanha mange former, fra rene tilskudd til skjermingfra utenlandsk konkurranse.Ulike støtteordninger overfor næringslivet kanha forskjellige mål. All næringsstøtte vil imidlertidpåvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer,og dermed hvordan ressursene i økonomienbrukes. I tillegg er det realøkonomiske kostnaderknyttet til å finansiere næringsstøtten. Det er derforviktig at målene for de enkelte tiltakene ertydelige, og at tiltakene jevnlig evalueres for åsikre at målene oppnås på en kostnadseffektivmåte. For å bidra til økt verdiskaping og etnæringsliv med evne til omstilling og innovasjonmå næringsstøtten innrettes mot å utløse tiltaksom er samfunnsøkonomisk lønnsomme, foreksempel ved å motvirke markedssvikt. EØS-avtalenog WTO-avtalen setter også rammer fornæringsstøtten.Budsjettmessig næringsstøtteFinansdepartementet gjennomfører årlig beregningerav budsjettmessig næringsstøtte, jf. figur6.5. Beregningene omfatter støtteordninger som40353025201510Budsjettmessig næringsstøtteIkke næringsfordeltIndustri og tjeneste5Fiske og havbruk5Landbruk001990 1995 2000 2005 2010 2013Figur 6.5 <strong>St</strong>atlig, budsjettmessig næringsstøttefordelt etter næring. Mrd. 2012-kronerKilde: Finansdepartementet.40353025201510
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 139Nasjonalbudsjettet 2014finansieres over statsbudsjettets utgiftsside, det vilsi tilskudd, lån eller garantier gitt på gunstige vilkår,samt manglende krav til avkastning på statligaksjekapital. Med unntak av låne- og garantiordningerer rene administrasjonskostnader for ådrive støtteordningene ikke medregnet. Overføringertil kringkasting, jernbane, flyrutene i kortbanenettet,post og buss er heller ikke tatt med.Nettokostnadene knyttet til fordelaktige skatte- ogavgiftsregler for enkelte deler av næringslivet(skatteutgifter) framkommer ikke som budsjettmessignæringsstøtte, men er beregnet og presentertsærskilt i tabell 6.4. Skatteutgifter er også presenterti Prop. 1 LS (<strong>2013–2014</strong>) Skatter og avgifter2014, vedlegg 1.Den samlede næringsstøtten over budsjettetsutgiftsside var 22,5 mrd. kroner i 2012. Regnet ifaste priser økte støtten i 2012 med om lag 450mill. kroner sammenliknet med 2011. Over desiste syv årene har det vært en viss vekst i realverdienav støtten etter at den budsjettmessige støttenviste nedgang i flere år. Siden 2005 er den statligbudsjettmessige næringsstøtten økt med omlag 2,2 mrd. kroner i realverdi. I 2012 økte utbetalingenesærlig til miljø og energi, mens regionalnæringsstøtte har falt noe. Næringsstøtten måltsom andel av BNP var 0,78 pst. i 2012, ned fra 0,79pst. i 2011. Figur 6.5 illustrerer den samlede støttenover budsjettets utgiftsside fordelt etter mottakernæring.Også horisontale støtteordninger, detvil si støtteordninger som i utgangspunktet er tilgjengeligefor bedrifter i alle eller de fleste næringer,er fordelt etter mottakernæring.Landbruksstøtten utgjorde i overkant av 63 pst.av næringsstøtten over budsjettets utgiftsside i2012. Det meste av den budsjettmessige støtten tillandbruket gis gjennom jordbruksavtalen. Enmindre del av landbruksstøtten går til den jordbruksbasertenæringsmiddelindustrien, reiselivog foredling av tre. Realverdien av budsjettstøttentil jordbruket, eksklusive skatteutgifter, harendret seg lite siden 2005. I samme periode erantall årsverk ifølge Budsjettnemnda for jordbruketredusert med om lag 25 pst.I tabell 6.3 er den totale næringsstøtten fordeltetter formål. En slik kategorisering vil nødvendigvisinneholde elementer av skjønn. En del støtteordningerkan bl.a. oppfylle flere formål samtidig.I tabellen er støtten søkt plassert etter det primæreformålet for den aktuelle ordningen. Detframgår at støtte forbeholdt bestemte næringer(næringsspesifikk støtte) fortsatt utgjør en vesentligandel av næringsstøtten.Ved siden av landbruk mottar sjøfart betydeligdriftsstøtte over budsjettets utgiftsside. I 1993 bledet innført en midlertidig refusjonsordning forsysselsetting av sjøfolk i konkurranseutsattinnenriksfart. Ordningen ble senere videreført ogutvidet, og omfatter nå skip i både Norsk OrdinærtSkipsregister (NOR) og Norsk InternasjonaltSkipsregister (NIS). I refusjonsordningen fårrederiene refundert en gitt prosent av sine bruttolønnsutgifter for visse fartøygrupper. I 2002 bledet i tillegg innført en ordning med nettolønn forNOR-registrerte ferger i utenriksfart. Rederienefår refundert inntektsskatt, trygdeavgift ogarbeidsgiveravgift på lønnen til refusjonsberettigetmaritimt mannskap.Nettolønnsordningen er gradvis utvidet til åomfatte alle konkurranseutsatte fartøy i NOR ogsikkerhetsbemanningen på Hurtigruten. Samtidiger nettolønnsordningen for utenriksfergene blittavgrenset til bare å gjelde bemanningen i henholdtil alarminstruksen. I 2008 ble det innført et maksimumsbeløppå 198 000 kroner per sjømann inettolønnsordningen. Samlet sysselsettingsstøttetil skipsfart økte med om lag 100 mill. kroner fra2011 til 2012 og var om lag 1,6 mrd. kroner i 2012.Den løpende støtten til skipsbygging er byggetned. En garantiordning for byggelån for skip bleetablert i 2005 og utvidet til å omfatte bygging avmindre skip og offshore-installasjoner da en tiltakspakkefor verft og utstyrsleverandører blevedtatt i juni 2010. Samtidig ble utlånsrammen forInnovasjon Norges landsdekkende innovasjonslåneordningøkt med 200 mill. kroner øremerket tilmaritime næringer.Skipsbyggingssektoren har også fordel av atkjøpere av skip fra norske verft kan benytte enstøtteordning for eksport av norske kapitalvarer.Den såkalte 108-ordningen ble opprettet i 1978 ogtilbyr fastrentelån på gunstige vilkår (såkalteCIRR-lån) i overensstemmelse med en avtale tilknyttetOECD. Fra oppstarten ble ordningen forvaltetav Eksportfinans ASA, og underskuddet påordningens avregningskonto ble dekket ved statligeoverføringer til selskapet. I 2011 besluttet<strong>St</strong>ortinget å etablere en ny statlig enhet somskulle overta støtteordningen. En overgangsordninggjaldt fram til enheten ble opprettet. EksportfinansASA fortsetter å forvalte porteføljen avutstedte lån under den tidligere ordningen. Detteinnebærer at staten fortsatt overfører midler tilselskapet. Underskuddet på avregningskontoenhar økt fra under 40 mill. kroner i 2006 til i underkantav 340 mill. kroner i 2012. Av total utlånsaldoved utgangen av 2012 utgjorde lån til finansieringav skipskontrakter 56 pst. og lån til olje- oggassektoren 37 pst.
140 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.3 <strong>St</strong>atlig budsjettmessig næringsstøtte etter formål. Nettokostnader. Mill. 2012-kroner 1Formål 2002 2007 2011 2012 Anslag 2013Horisontal støtte 2 4 050 3 837 4 912 5 019 4 570Herav:FoU 3 . . . . . . . . . . . . . . . . 913 1 109 1 124 1 181 1 101Regional 4 . . . . . . . . . . . . 1 842 1 763 1 583 1 378 1 426SMB 5 . . . . . . . . . . . . . . . 394 365 460 477 516Miljø og energi . . . . . . . 455 423 1 567 1 778 1 321Næringsrettet støtte 6 21 317 16 873 17 179 17 517 17 688Herav:Landbruk . . . . . . . . . . . . 17 742 13 622 14 012 14 260 14 447Fiske og havbruk . . . . . 181 86 162 113 117Skipsbygging 7 . . . . . . . . 1 637 145 182 208 157Sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . 446 1 869 1 527 1 603 1 652Sum 25 367 20 709 22 091 22 536 22 2581Deflatert med årlig prisendring for bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge.2Omfatter også støtte til enkelte arbeidsmarkedstiltak (støtte til bedriftsintern opplæring og andel av støtte til utdanningsvikariater).3Omfatter bare støtte til prosjekter der næringsaktører er en direkte kontraktspartner, det vil si direkte bedriftsrettet forskningsstøtte.<strong>St</strong>atens investeringer i teknologisenteret på Mongstad eller planleggingsutgifter knyttet til et fullskalaanlegg er ikke medregneti næringstøtteberegningene.4Omfatter også støtte til ulike tiltaksarbeid for regional utvikling. Deler av støtten er ført når den overføres til støtteforvalter ihenhold til statsregnskapet.5Omfatter bl.a. utbetalinger fra Innovasjon Norges landsdekkende utviklingstilskudd, veiledning, etablererstipend, program foreksport for små og mellomstore bedrifter og såkornfondene.6Omfatter også bl.a. utbetalinger fra de særskilte bevilgningene til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.7Omfatter også andel av statens underskudd på avregningskonto knyttet til støtteordning for kapitalvareeksport (108-ordningen).Kilde: Finansdepartementet.Eksportkreditt Norge AS ble opprettet sommeren2012 for å overta forvaltningen av statenseksportkredittordning. Låntakere som kvalifisererfor lån under ordningen, kan velge mellomCIRR-lån og lån på markedsvilkår. Ved utgangenav 2012 utgjorde CIRR-lån 42 pst. av utlånssaldoenpå 28,6 mrd. kroner. Finansiering av skips- ogskipsutstyrskontrakter utgjorde i underkant 52pst. av utlånssaldoen, mens lån til olje- og gassektorenutgjorde knapt 48 pst.Hovedavtalen for fiskeriene ble avviklet fra1. januar 2005. Enkelte støtteordninger for fiskerienevidereføres likevel innenfor egne bevilgninger.Regionalstøtten over budsjettets utgiftssideøkte i 2009 og 2010, men falt noe tilbake i 2011 og2012. Fallet i 2012 skyldes at andelen direktebedriftsstøtte og tilretteleggende næringsstøtteunder bevilgningene til regional utvikling ognyskaping har falt.Utbetaling av budsjettmessig støtte tilforskning og utvikling i regi av næringslivet har øktnoe i 2012. <strong>St</strong>øtten til forskning og utvikling er nåom lag 94 pst. høyere enn i 2004. <strong>St</strong>øtten omfatterbl.a. Norges forskningsråds utbetalinger til brukerstyrtforskning og Innovasjon Norges utbetalingertil forsknings- og utviklingskontrakter. Desamlede disponible budsjettmidler for disse ordningenevar vesentlig høyere enn de faktiskestøtteutbetalingene.I næringsstøtteberegningene er flere av støtteordningenetil innovasjon, kompetanse og nettverkkategorisert som støtte til små og mellomstorebedrifter (SMB). Regjeringens tiltakspakke i2009 for å dempe virkningene av finansuroenomfattet bl.a. økt støtte til innovasjon og kompetansetiltaki næringslivet og medførte økte støtteutbetalingertil SMB i 2009 og 2010. <strong>St</strong>øtteutbetalingenehar falt noe tilbake i 2011 og 2012.Veksten i støtte til miljø- og energitiltak harvært betydelig siden 2006. Hovedtyngden avdenne typen statlig næringsstøtte er støtte til energiomleggingog utvikling av energi- og klimatek-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 141Nasjonalbudsjettet 2014nologi gjennom Energifondet. Samlede inntekterunder Energifondet har økt fra om lag 760 mill.kroner i 2006 til anslagsvis om lag 1 800 mill. kroneri 2012. Veksten i utbetalte midler de sisteårene er knyttet til prosjekter innenfor fjernvarme,lokale energisentraler, utvikling av energiogklimateknologi og energieffektivisering iindustri og bygg.Fra 1. januar 2012 er det etablert et felles elsertifikatmarkedmellom Sverige og Norge. Et fellessertifikatmarked innebærer omfattende støtte tilproduksjon av elektrisitet basert på fornybareenergikilder. <strong>St</strong>øtten finansieres ikke over statsbudsjettet,men overføres til produsentene fra forbrukereav elektrisitet. <strong>St</strong>øtten inngår derfor ikkei beregningene av statlig næringsstøtte. Prisen påelsertifikater dannes på bakgrunn av tilbud ogetterspørsel etter sertifikater i markedet. SvenskKraftmäklings notering av spotpriser gir en gjennomsnittligpris på om lag 14 øre per kWh i 2012.Dersom denne prisen legges til grunn, kan samletstøtte fra norske forbrukere til produsenter av fornybarelektrisitet i Norge og Sverige i 2012 anslåstil om lag 340 mill. kroner. For 2013 anslås samletstøtte til i størrelsesorden 700 mill. kroner. Årsakentil økningen i samlet støtte skyldes at støttentrappes gradvis opp fram mot 2020 og at spotprisenepå elsertifikater har vært noe høyere hittil i2013 enn i 2012.Kraftleverandører og forbrukere med egenkraftanskaffelse har en lovpålagt plikt til å kjøpesertifikater for en bestemt andel av sitt forbruk.Kraftkrevende industri er imidlertid ikke pålagtsertifikatplikt, og slipper dermed å betale for fornybarutbyggingen.Dette er en form for indirektenæringsstøtte som heller ikke framkommer avstøtteberegningene. Fritaket for elsertifikatpliktenutgjorde en støtte på i størrelsesorden100 mill. kroner i 2012.Gjennom støtteordningen for miljøteknologisom ble opprettet i 2010 og forvaltes av InnovasjonNorge, ble det utbetalt i overkant av 140 mill.kroner i 2012. For 2011 ble det utbetalt i overkantav 80 mill. kroner, mens det var ubetydelige utbetalingeri 2010. Det er opprettet et eget programfor miljøteknologi med en ramme på 500 mill. kronerfor årene 2011–2013 hvor det meste av bevilgningeneer fordelt til miljøteknologiordningenunder Innovasjon Norge. Det er derfor forventetat utbetalingene fra denne ordningen vil øke betydelig.Skatteutgifter- og sanksjoner og annen statlignæringsstøtteNettokostnadene knyttet til særskilte skatte- ogavgiftsregler for enkelte deler av næringslivet(skatteutgifter) er vist i tabell 6.4. I tabellen erberegnede skatteutgifter i 2012 og 2013 fordeltetter formål. Det er bare tatt med den delen avskatteutgiftene som er direkte rettet mot næringsaktører.Både den næringsspesifikke støtten, denregionale støtten og den bedriftsrettedeforskningsstøtten øker vesentlig når en medregnerstøtte i form av skatte- og avgiftslempninger.I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2013 foreslo regjeringen å stramme inn investeringsfradragenei petroleumsskatten, jf. Prop. 150LS (2012–2013), fra 7,5 pst. til 5,5 pst. per år. Reduksjonenav friinntektssatsen økte selskapenes etterskattandel av investeringene fra om lag 9 til vel 12pst. Når man legger til grunn at investeringsfradrageneer sikre for selskapene, er den samlede fradragsverdienhøyere enn den ville ha vært i et heltnøytralt skattesystem. I en nøytral petroleumsskattville selskapene selv ha dekket om lag 25 pst. avinvesteringskostnaden. Skatteutgiften av for høyeinvesteringsfradrag anslås til om lag 19,7 mrd. kroneri 2012 og 19,9 mrd. kroner i 2013.Skipsfart har gjennom mange år mottattnæringsspesifikk støtte i form av særskilte skatteregler.Med virkning fra og med inntektsåret2007 ble det innført en rederiskatteordning ettereuropeisk modell med endelig skattefritak forskipsfartsinntekter. Selskapene innenfor ordningenbetaler kun tonnasjeavgift på skipsfartsvirksomheten,noe som utgjorde om lag 39 mill. kronerfor næringen samlet i 2012. Konjunktursvingningenei skipsfartsnæringen gjør at størrelsen påde beregnede skatteutgiftene, det vil si størrelsenpå differansen mellom det selskapene faktiskbetaler i skatt og det de skulle ha betalt etter ordinærselskapsbeskatning, vil variere. Regnskapstallfor årene 2010 og 2011 viser svake resultaterfor skipsfarten. Basert på foreløpige regnskapstallanslås imidlertid skatteutgiften i 2012 åstige til om lag 1 370 mill. kroner. I 2013 er det påusikkert grunnlag anslått at skatteutgiften vilutgjøre om lag 1 480 mill. kroner.
142 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.4 Skatteutgifter og -sanksjoner for næringslivet 1 . Mill. kronerFormål 2012 2013Horisontal (generell) -1 000 -1 260– Dokumentavgift – innbetalinger fra næringsvirksomhet . . . . . . . . . . . -650 -675– Høy avskrivningssats for maskiner mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 860 875–CO 2 -avgift på mineralolje og gass og avgift på HFK/PFKhøyere enn kvotepris 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1 210 -1 460Regional 7 160 7 565– Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 100 7 500– Avgift på elektrisk kraft – redusert sats for Nord-Troms og Finnmark 4 60 65FoU 1 455 1 490– Skattefradrag for FoU-kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 455 1 490Skipsfart 3 860 3 802– Særskilte skatteregler for rederier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 370 1 480– Høy avskrivningssats for skip mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 165– Særfradrag for sjømenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 385– Skattefritt hyretillegg for sjøfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 190– Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 750 800– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 680 680– Fritak for CO 2 -avgift på naturgass og LPG 6,7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 2– Fritak for grunnavgift på mineralolje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 100Fiske 705 630– Høy avskrivningssats for fiskefartøy mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 65– Særfradrag for fiskere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 270– Fritak for CO 2 -avgift for fiske i nære farvann 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 -– Redusert sats i CO 2 -avgiften for fiske og fangst i nære farvann 8 . . . . . - -35– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 100– Fritak for grunnavgift på mineralolje mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 230Landbruk 1 229 1 250– Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 940 965– Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg i landbruket . . . . . . . . . . . 85 85– Skogfondsordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 100– Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 20– Lav faktor ved verdsetting av skog i formuesskatten . . . . . . . . . . . . . . 35 35– Særfradrag for reindrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 11– Avgift på elektrisk kraft – fritak for veksthus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 30–CO 2 -avgift på naturgass – fritak for veksthus 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 4Industri 4 942 5 068– Avgift på elektrisk kraft – fritak for kraftkrevendeindustri . . . . . . . . . . 3 900 4 000
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 143Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.4 Skatteutgifter og -sanksjoner for næringslivet 1 . Mill. kronerFormål 2012 2013– Avgift på elektrisk kraft – redusert sats for bergverk og industri. . . . . 925 950– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 80–CO 2 -avgift fritak og redusert sats for gass i ikke-kvotepliktig industri 6 2 3–CO 2 -avgift på naturgass for kvotepliktig industri 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . -15 -15– Redusert grunnavgift på mineralolje for treforedlingsindustri og fritakfor fiskeolje- og fiskemelindustri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 50Petroleumssektoren og tilknyttede tjenester 9 19 100 17 280–CO 2 -avgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -2 400 -4 900– Fritak for NOx-avgift gjennom miljøavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 640 640– Avgift på elektrisk kraft – redusert sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700 700– Fritak for grunnavgift på mineralolje mv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 420 900– Høye investeringsbaserte fradrag 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 700 19 900– Høy avskrivningssats for skip, rigger mv. i tjenester tilknyttetpetroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40Luftfart -220 -140– Høy CO 2 -avgift for innenriks luftfart 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -240 -160– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 20Transport vei 2 270 2 540– Lav veibruksavgift på autodiesel 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 760 2 880– Årsavgift for lastebiler og trekkbiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -70 -70– Omregistreringsavgift for typiske næringskjøretøy . . . . . . . . . . . . . . . . -420 -270– Engangsavgift på motorvogner - varebiler til næringsformål (sanksjon) i.b. i.b.1Tabellen omfatter skatteutgifter og -sanksjoner som kan knyttes direkte til næringsvirksomhetens skatte- og avgiftsinnbetaling,jf. Prop. 1 LS (<strong>2013–2014</strong>), vedlegg 1. Skattesanksjoner er oppgitt som negative tall. For avgifter er bruttobeløpet for skatteutgifteneog -sanksjonene ført opp, men statens inntektstap eller -gevinst er lavere ettersom avgiftene er fradragsberettiget i ordinærskatt.2Grunnlag for beregningen er forskjellen mellom kvotepris og de generelle avgiftssatsene for mineralolje, naturgass, LPG ogHFK/PFK. Det er forutsatt en kvotepris på 55 kroner per tonn CO 2 for 2012 og 33 kroner per tonn for 2013 og at halvparten avavgiftsinntektene er knyttet til næringsvirksomhet.3Skatteutgiften inkluderer også satsreduksjonen innenfor fribeløpsordningen i avgiftssone Ia.4Næringer utenom industri og bergverk.5Estimert skatteutgift knyttet til særavgiftsfritt salg av alkohol og tobakk om bord i ferger. I tillegg er disse varene fritatt fra merverdiavgift,noe som innebærer en ytterligere skatteutgift. Det foreligger ikke estimat for avgiftsfritt salg om bord i fly.6CO 2 -avgift på gass ble innført 1. september 2010. Det gis fritak for veksthus og innenriks skipsfart (inkl. offshorefartøy). Grunnlagfor beregningen er forskjellen mellom kvotepris og avgiftsnivå.7Utenriks skipsfart og luftfart og fiske i fjerne farvann betaler ikke CO 2 -avgift, men er ikke regnet med.8Fra 2013 er det innført redusert sats for mineralolje til fiske og fangst i nære farvann tilsvarende 49 kroner per tonn CO 2 . Grunnlagfor beregningen er forskjellen mellom kvotepris og avgiftsnivå.9For avgifter oppgis skatteutgifter og -sanksjoner som bruttoanslag, mens det for skattefradrag anslås netto skatteutgifter. Nettovirkningenfor avgiftene utgjør om lag 16 pst. av bruttoanslaget som følge av at avgiften er fradragsberettiget i ordinær skatt ogsærskatt, og at SDØE betaler deler av avgiften. Dersom det også benyttes nettoanslag for avgifter, blir anslaget for den samledenetto skatteutgiften for petroleumsvirksomheten om lag 19,6 mrd. kroner i 2012 og 19,5 mrd. kroner i 2013.10 Når det legges til grunn at de investeringsbaserte fradragene (avskrivinger i ordinær skatt samt rentefradrag og friinntekt i særskatt)er er sikre for selskapene, er den samlede fradragsverdien høyere enn de ville ha vært i et helt nøytralt skattesystem, jf.omtale i Prop. 150 LS (2012–2013). Netto skatteutgift er beregnet ved å multiplisere den for høye fradragsverdien med selskapenesaktiverbare investeringer i investeringsåret. Referansesystemet er en nøytralt utformet grunnrentebeskatning.11 Grunnlaget for beregningen er avgiftsforskjell mellom veibruksavgiftene på bensin- og autodiesel målt per MJ teoretisk energiinnhold.Det legges til grunn at næringsvirksomhet bruker 70 pst. av total mengde omsatt avgiftspliktig autodiesel.Kilde: Finansdepartementet.
144 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Skatteutgiften til landbruket er også høy. Densamlede kvantifiserte skatteutgiften knyttet tilsærskilte skatte- og avgiftsordninger for landbruketanslås til om lag 1 230 mill. kroner i 2012. Jordbruksfradraget,det særskilte inntektsfradragetved beskatning av næringsinntekt fra jord oghagebruk, utgjør den klart største andelen avskattesubsidieringen av landbruket. Jordbruksfradragetble økt fra 142 000 kroner i 2011 til 166 400kroner i 2012. Regjeringen foreslår å øke jordbruksfradragetytterligere til 172 200 kroner istatsbudsjettet for 2014.Fiskerinæringen får også betydelig støtte iform av skatteutgifter, bl.a. gjennom det særskiltefiskerfradraget. Det særskilte fiskerfradraget bleøkt fra 115 000 kroner til 150 000 kroner med virkningfra 2009. Fiskerfradraget er foreslått øktytterligere til 167 000 kroner fra og med 2014.Skattefradrag for næringslivets kostnader tilforskning og utvikling, Skattefunn, ble innført fra2002 for små og mellomstore foretak, og utvidetfra 2003 til å omfatte alle foretak uansett størrelse.Det meste av støtten gjennom Skattefunn går tilsmå og mellomstore foretak. Dersom fradraget iskatt overstiger utlignet skatt, blir det overskytendeutbetalt. Direkte utbetalinger har de sisteårene utgjort nærmere 80 pst. av ordningen. Skatteutgiftenknyttet til Skattefunn gikk noe ned fra2005 til 2007, men har økt i perioden fra 2008 til2011. I 2013 anslås det at ordningen vil utgjøre enskatteutgift på om lag 1 490 mill. kroner.Bruk av miljøressurser, for eksempel ved å forurense,innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad.At utslipp får en pris, betyr at produsentenmå betale for de faktiske produksjonskostnadene.Forurensende utslipp kan eksempelvis prisesgjennom avgift eller etablering av kvotehandelssystem.Et revidert norsk kvotesystem for klimagassertrådte i kraft i 2008 og ble senere utvidet fra ogmed 2013. De norske kvotene kan omsettes i detfelles europeiske kvotemarkedet. Kvotesystemetinnebærer at markedets kvotepris vil bestemmebedriftenes kostnad ved utslipp. Fra og med 2013dekker kvotesystemet om lag 50 pst. av de norskeklimagassutslippene.En rekke kilder med utslipp av klimagasser erdermed ikke omfattet av kvoteplikt. Noen av disseutslippene er heller ikke avgiftsbelagt. Per 2013gjelder dette for eksempel landbrukets utslipp avmetan og lystgass. Samlet omfattes over 80 pst. avklimagassutslippene i Norge enten av CO 2 -avgiftereller kvoteplikten.I prinsippet er alle utslipp som verken er prisetgjennom et kvotesystem, avgift eller en tilsvarendeordning, subsidiert. I tabellen over skatteutgifterer imidlertid bare fritak for eksisterendeproduktavgifter oppført. Kvotepliktige installasjonerer fritatt for CO 2 -avgift på mineralolje. Detteavgiftsfritaket er ikke ført i tabellen over skatteutgiftersiden kvoter og avgift regulerer sammeutslipp. For CO 2 -avgiften og avgiften på HFK ogPFK benyttes kvoteprisen som referansesats uavhengigav om kilden og aktiviteten er omfattet avkvoteplikt eller ikke. Kvoteprisen vil kunne varierefra år til år avhengig av utviklingen i tilbud ogetterspørsel etter klimagasskvoter. Dagens kvoteprisligger betydelig under den generelle satsenfor mineralolje. Dette medfører at skattesanksjoneneknyttet til avgiftene på klimagasser øker.Kvoter kan enten tildeles gratis eller de kanselges. Kvoter som tildeles gratis gir en økonomiskfordel sammenlignet med en situasjon derbedrifter må kjøpe alle kvotene. Tildeling av gratiskvoterkan defineres som indirekte subsidiering.I kvotehandelsperioden 2013–2020 erreglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter harmoniserti hele EØS. Norske bedrifter, inkludertpetroleumsvirksomheten, vil i perioden 2013–2020 kunne motta om lag 150 millioner gratiskvoter.Det er stor usikkerhet knyttet til kvotepris pålang sikt. Med en kvotepris på mellom 30 og 50kroner per tonn CO 2 tilsier forventet tildeling avgratiskvoter til norske bedrifter til en verdi på mellom4,5 og 7,5 mrd. kroner.Annen næringsstøtte, toll og ikke-tariffærehandelshindre<strong>St</strong>atlig næringsstøtte kan også gis i form av ordningersom verken kommer fram på statsbudsjettetsutgiftsside eller kan regnes som skatteutgifter.Slik støtte kan bestå i skjerming fra utenlandskkonkurranse, konsesjonsregler sombegrenser etableringer innenfor en næring, ellerannen regulering som gir fordeler til særskiltevirksomheter.Deregulering av kraftmarkedet i 1990-åreneberørte ikke <strong>St</strong>atkrafts kraftkontrakter og leieavtalerpå myndighetsbestemte vilkår med den kraftintensiveindustrien. De gjenstående kraftkontrakteneløp i all hovedsak ut ved utgangen av2010. <strong>St</strong>atkraft har leieavtaler på myndighetsbestemtevilkår for kraftintensiv industri knyttet tilavtaler fra 1960-tallet om foregrepet hjemfall. Forperioden 2011–2030 utgjør industriens leieavtalerom lag 750 GWh per år. Til sammenlikningutgjorde kraftintensiv industris samlede forbrukav kraft i størrelsesorden 34 TWh i 2012.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 145Nasjonalbudsjettet 2014Med unntak av jordbruk og store deler avnæringsmiddelsektoren er det få næringer som erstøttet gjennom importvern. Nesten all import avindustriprodukter til Norge er nå tollfri. Klær ogenkelte andre ferdigsydde tekstiler har imidlertidfortsatt en viss tollbeskyttelse. Tollsatsene er tildels meget høye for jordbruksvarer som produseresi Norge, mens de er lave for jordbruksvarersom ikke produseres her i landet.EØS-avtalen sikrer norske virksomheteradgang til EUs indre marked. Nedbyggingen avikke-tariffære handelshindre i EØS-området erkommet langt:– For varer er de fleste ikke-tariffære handelshindrefjernet. For å fjerne gjenstående tekniskehandelshindre har EU vedtatt et overordnetregelverk om produksjon og markedsføring avvarer (den såkalte «varepakken»). I tilfeller derdet ikke finnes felles europeiske regler og standarder,angir varepakken prosedyrer som myndighetenemå følge dersom de krever at ennasjonal teknisk regel skal følges for varer somomsettes lovlig i en annen EØS-stat. Lov om detfrie varebytte i EØS, som trådte i kraft 12. april2013, gjennomfører regelverket i Norge.– For å gjøre det enklere å utveksle tjenester overlandegrensene vedtok EU tjenestedirektivet i2006. Direktivet ble gjennomført i norsk rettved lov om tjenestevirksomhet, som trådte ikraft i 2009. Videre ble forordning om europeiskstandardisering vedtatt i EU i 2012. Forordningenåpner for utvikling av europeiskestandarder for tjenester for å legge bedre tilrette for utveksling av tjenester i EØS. Forslagtil regelverk som gjennomfører forordningen iNorge, har vært på høring i 2013.Europakommisjonen la i 2011 og 2012 fram tohandlingsplaner for det indre marked (SingleMarket Act I og II). Formålet er å realisere fordelenemed et felles marked fullt ut, gjennom forslagtil lovendringer og administrative forenklinger.Den økonomiske krisen i EU gjør at arbeidet medtiltak som kan stimulere til vekst og sysselsettinger høyt prioritert. EU arbeider med sikte på at de24 hovedtiltakene i Single Market Act I og II skalvære vedtatt i løpet av første halvår 2014.I NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor framgår detat Norges deltakelse i det indre marked gjennomEØS-avtalen har hatt en positiv effekt både pågrensekryssende økonomisk aktivitet og på nasjonaløkonomisk regulering og næringspolitikk.Reglene om de fire friheter har ført til færrerestriksjoner på handel, direkte investeringer ognæringsetablering, og færre hindringer for effektivnæringsutøvelse på nasjonalt nivå. Generelthar innføring av EUs regelverk gjennom EØSavtalenbidratt til å modernisere norsk økonomi,og med det bidratt til å styrke konkurranseevnenog å øke verdiskapingen. Norsk utenrikshandel iEØS-området har vokst kraftig i verdi etter EØSavtalenble inngått. Selv i en periode med sterkglobalisering har EUs andel av vår utenrikshandelholdt seg relativt stabil (i pst. av total norsk utenrikshandel).6.3.2 Internasjonale rammevilkårI internasjonale avtaler legges det økende vekt påå regulere næringsstøtten. EØS-avtalen, WTOavtalenom subsidier og utjevningsavgifter ogavtalen om landbruk i WTO har hatt økendebetydning for omfanget og utformingen avnæringsstøtten.EØS-avtalens regelverk for offentlig støtteEtter EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte erutgangspunktet at all offentlig støtte til næringsvirksomhetforbudt. Regelverket gir et felles rammeverkfor hele EØS-området. <strong>St</strong>øtte til landbrukog fiske faller utenom EØS-regelverket.Det er en rekke unntak fra forbudet om offentligstøtte. Unntakene er gitt i form av retningslinjerog såkalte gruppeunntak. Regelverket åpnerfor at det på nærmere vilkår er tillatt å gi støtte tilvisse formål, bl.a. forskning, utvikling og innovasjon,miljøtiltak, opplæringstiltak og regionalutvikling. Vilkårene for støtte gjelder både hvilkekostnader som kan dekkes, og støttenivået i detenkelte prosjekt. For skipsfart er det et særskiltsektorregelverk som åpner for omfattende,løpende driftsstøtte. Den norske rederibeskatningenog sysselsettingsstøtten til skipsfart er godkjentetter dette regelverket. Som hovedregel skalall ny offentlig støtte til næringer som omfattes avEØS-avtalen, godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan(ESA) før den iverksettes. Dette gjelderikke såkalt bagatellmessig støtte som per definisjonikke anses å påvirke konkurransen, ellerstøtte som faller inn under gruppeunntakene, deretterrapportering er tilstrekkelig. Sommeren 2013hadde ESA 14 norske notifikasjoner og 13 norskeklagesaker, samt én tilbakebetalingssak tilbehandling.Europakommisjonen vedtar og revidererregelverk på støtteområdet fortløpende. ESA skalvedta tilsvarende retningslinjer som Europakommisjonen,men begrenset til EØS-avtalens virkeområde.
146 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014I 2012 tok Europakommisjonen initiativ til enreform av statsstøtteregelverket. Hensikten er åsikre at støttereglene bidrar til å skape vekst gjennomet konkurransedyktig indre marked, ved årette oppmerksomheten mot de sakene som harstørst påvirkning på samhandelen. Regelverketskal gjøres enklere, og beslutninger skal tas raskere.Det er vedtatt nye regler for støtte til bredbåndsutbygging.Videre arbeider Europakommisjonenmed nytt regelverk for støtte til miljø ogenergi, forskning, utvikling og innovasjon, risikokapitalsamt det generelle gruppeunntaket. Reformenskal være gjennomført i løpet av 2014.I 2013 vedtok Europakommisjonen nye retningslinjerfor støtte til regional utvikling gjeldendefra 1. juli 2014. ESA har ennå ikke vedtatttilsvarende retningslinjer, men har hatt et utkastpå høring. ESA regner med å vedta retningslinjenei løpet av høsten. Dette regelverket gir bl.a.grunnlaget for ordningen med differensiertarbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøttesamt det generelle støttekartet som angirvirkeområdet for regionalstøtte. Norske myndighetermå notifisere ordninger som er godkjentetter gjeldende regelverk på nytt, slik at de er isamsvar med det nye regelverket.De nye retningslinjene for støtte til regionalutvikling omfatter ikke støtte til energisektoren.Det er uklart om oppstrøms olje- og gassvirksomheter omfattet av retningslinjene. <strong>St</strong>øtte til energisektorenskal ifølge EU-kommisjonen behandlesetter de kommende miljø- og energiretningslinjene.De nye retningslinjene for miljø- og energiskal sendes på høring i høst og Kommisjonen tarsikte på å vedta retningslinjene tidlig i 2014.Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett2013 at den vil legge til rette for ilandføring av oljeog gass i nord, og benytte statsstøtteregelverket,slik det ble gjort i Snøhvit-saken, til å etablere enordning som kan utløse ilandføringsprosjekter avolje og gass i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Siden det er uklart om oppstrøms olje- oggassvirksomhet er omfattet av retningslinjene forregionalstøtte og regelverket for miljø- og energistøtteennå ikke er vedtatt, er det foreløpig uklarthvordan dette mest hensiktsmessig kan oppnås.Norske myndigheter tok derfor allerede i juli 2013initiativ til en dialog med ESA bl.a. for å avklarehva de nye retningslinjene betyr for oppstrømsolje- og gassaktiviteter. Det har vært flere møtermellom ESA og norske myndigheter. Regjeringentar sikte på å prenotifisere en støtteordning såsnart regelverket er avklart. Overgangen til nyeretningslinjer for statsstøtte kan forsinke behandlingenhos ESA.WTO og EFTA-handelsavtalerLandbruket er ikke omfattet av EØS-avtalensregelverk for offentlig støtte. Utforming av en nyavtale for landbruket står imidlertid sentralt i denpågående forhandlingsrunden i WTO. Mandatetfor forhandlingsrunden ble vedtatt på WTOsfjerde ministerkonferanse i Doha i 2001. Et hovedmålmed denne forhandlingsrunden er at den spesieltskal komme utviklingsland til gode. Forhandlingeneomfatter blant annet landbruksvarer ogmarkedsadgang for industrivarer (herunder fisk),tjenester, samt forbedring av regelverket for subsidierog utjevningstiltak og antidumpingtiltak.Forhandlingssituasjonen er krevende. WTOsministermøte i desember 2011 viste at det fortsattikke er grunnlag for å fullføre forhandlingene, ogusikkerheten er stor med hensyn til videre forhandlinger.På landbruksområdet innebærer forhandlingsmandatetat en ny WTO-avtale skal føretil betydelig reduksjon i handelsvridende støtte,avvikling av eksportsubsidier og vesentlig forbedretmarkedsadgang. Selv om det er usikkert nårdette kan komme på plass, forventes det at enframtidig avtale vil kreve aktive tilpasninger inorsk landbrukspolitikk.Landbruket og den landbruksbasertenæringsmiddelindustrien vil over tid møte øktkonkurranse, bl.a. som følge av internasjonaleavtaler. Produktutvikling, god ressursutnyttelseog kostnadsreduksjoner er nødvendig for at detskal være mulig å opprettholde en jordbruksproduksjonpå høyt nivå over hele landet. Ifølge Budsjettnemndafor jordbruket er antall jordbruksbedrifterredusert med om lag 38 pst. i perioden fra1999 til 2013, tilsvarende om lag 26 900 enheter.Antall årsverk er redusert fra 81 600 i 1999 tilanslagsvis 45 500 i 2013. Det samlede jordbruksarealeti drift har blitt svakt redusert, mens gjennomsnittligantall dekar per jordbruksbedrift harøkt med om lag 50 pst. fra 1999 til 2012. Norskjordbruk er imidlertid fortsatt dominert av forholdsvissmå enheter med et høyt kostnadsnivå iinternasjonal målestokk.Tall fra OECD viser at norsk jordbruk er blantde mest beskyttede i OECD-området. Dette harbl.a. sammenheng med den sentrale rollen jordbrukethar i distrikts- og regionalpolitikken ogønsket om en desentralisert bosetting. OECDsårlige beregning av jordbruksstøtten, ProducerSupport Estimate (PSE), omfatter både budsjettstøtteog virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøttemålt som forskjellen mellom verdensmarkedsprisog norsk pris). PSE skal i prinsippetvære et totalmål for støtte, som også omfatter
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 147Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.5 Samlet støtte, PSE 1 , i pst. av brutto næringsinntekt 2 i jordbruket for utvalgte OECD-landLand 1986-88 2010–2012 2010 2011 2012 3Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 3 3 3 3Canada. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 15 17 15 14EU 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 19 20 18 19Island . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 45 44 44 47Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 54 55 51 56Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 49 40 52 54New Zealand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 1 1 1 1Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 61 60 59 63Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 55 52 55 57USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 8 8 8 7Gjennomsnitt OECD . . . . . . . . . . . . . 37 19 19 18 191PSE («Producer Support Estimate») er definert som summen av budsjettstøtte og skjermingsstøtte. Skjermingsstøtten er definertsom forskjellen mellom innenlandsk produsentpris og en referansepris multiplisert med produsert mengde. Referanseprisener et uttrykk for verdensmarkedsprisen. Skjermingsstøtten er fratrukket fôravgifter og omsetningsavgift.2Bruttonæringsinntekt er her regnet som summen av produksjonsinntekter og budsjettstøtte.3Foreløpig anslag4EU-12 i 1986-94, EU-15 i 1995–2003, EU-25 i 2004–2006, EU-27 f.o.m. 2007.Kilde: OECD.enkelte næringsspesifikke skatte- og avgiftslettelser.For Norges del er jordbruksfradraget ogavgiftsfritak på diesel eksempler på skatte- ogavgiftslettelser som er inkludert i beregningene.Samlet støtte til norsk jordbruk utgjorde etterOECDs beregninger 24,9 mrd. kroner i 2012. Avdette utgjorde den beregnede skjermingsstøtten45 pst. Samlet støtte til norsk jordbruk i pst. avbrutto næringsinntekt har falt noe siden 1980-årene ifølge OECDs beregninger, jf. tabell 6.5.<strong>St</strong>øtteprosenten i Norge målt med PSE har økt fra59 pst. i 2011 til 63 pst. i 2012. <strong>St</strong>øtteprosenten igjennomsnitt for OECD-landene var 19 pst. i 2012.Norge har i OECD-sammenheng lav andelstøtte basert på produsert mengde. De siste femtenårene har det skjedd en dreining i virkemiddelbrukenfra pristilskudd til mer produksjonsnøytralevirkemidler både i Norge og andre land.Dette har bl.a. bidratt til å redusere jordbruksstøttensproduksjonsdrivende effekt og å redusereintensiteten i produksjonen.For norsk fiskerinæring er det viktig med forbedringeri WTO-avtalen som omfatter tollreduksjoner,innstramminger i muligheten til vilkårligbruk av handelstiltak og reduksjon av subsidiersom fører til overkapasitet og overfiske. Fisk ogfiskevarer er et av de mest beskyttede vareområdenei internasjonal handel, ofte med høye tollsatsersom ligger over gjennomsnittlig industritoll.Norsk eksport av sjømat møter også anti-dumpingtiltakog i økende grad ubegrunnede tekniske,veterinære og sanitære krav. Bedret markedsadgangog beskyttelse mot vilkårlig anvendelseav handelstiltak har stor betydning for fiskeri-og havbruksnæringen, som eksporterer omlag 95 pst. av produksjonen.EU er det viktigste markedet for norsk fisk ogfiskevarer. Deler av fiskeeksporten er sikret tollfrihetgjennom EØS-avtalen, men avtalen gjelderikke for flere av de viktigste produktene, bl.a. laks,makrell, sild og reker. EØS-avtalen hindrer hellerikke at norsk fiskeeksport kan bli møtt med handelstiltakog andre konkurranseregulerende virkemidlerfra EUs side. EUs antidumpingtiltak motnorsk laks og norsk regnbueørret ble fjernet i2008. EU har vedtatt restriksjoner mot handelmed selprodukter som trådte i kraft 20. august2010. Norge mener at tiltakene strider mot EUsforpliktelser etter WTO-regelverket. Et felles tvisteløsningspanelfor Norge og Canada ble oppretteti april 2011, og det forventes at en avgjørelsevil foreligge før utgangen av 2013.Vanskelighetene med å sluttføre WTO-forhandlingene,og det faktum at EFTA-handelsavtalenegir markedsadgang utover forpliktelsene iWTO, betyr at handelsavtalene fortsatt vil være etviktig supplement til WTO. Frihandelsavtaler girøkt markedsadgang ved å fjerne eller redusere
148 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014handelshindre. Frihandelsavtalenes overordnedemål er å øke verdiskaping og sysselsetting iNorge. Norge har sammen med medlemsstatene iDet europeiske frihandelsforbund (EFTA) undertegnet26 frihandelsavtaler med 36 ulike land. Frihandelsavtalenmed Bosnia-Hercegovina og medCosta Rica og Panama er de siste avtalene som bleundertegnet. Forhandlinger pågår med India,Indonesia, Vietnam, Malaysia og tollunionenRussland, Hviterussland og Kasakhstan. Forhandlingenemed Algerie er stilt i bero, og det arbeidesmed å gjenoppta forhandlinger med Thailand. Dethar ikke vært avholdt forhandlingsrunder medKina siden utdelingen av Nobels fredspris i oktober2010.6.4 Fornying av offentlig sektor6.4.1 Behovet for fornying i offentlig sektorog retningslinjer for RegjeringensfornyingspolitikkI Perspektivmeldingen 2013 redegjorde Regjeringenfor utfordringer for de offentlige velferdsordningenesom følge av en aldrende befolkning oggradvis nedgang i petroleumsinntektene. Videreføringog utvikling av gode, skattefinansierte velferdsordningervil kreve at flest mulig deltar iarbeidslivet, samtidig som offentlige tjenester måframbringes så effektivt som mulig.Regjeringen vil videreutvikle og styrke dennorske velferdsmodellen. Denne modellen, som vii stor grad deler med de andre nordiske landene,kjennetegnes ved omfattende, skattefinansiertevelferdsordninger som er tilgjengelige for alle innbyggere,høy yrkesdeltakelse, jevn inntektsfordelingog bredt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.Samfunnsmodellen gir trygghet og stabilitetfor den enkelte, samtidig som den bidrar til omstillingsevneog produktivitet i næringslivet. Denordiske landene har klart seg vesentlig bedregjennom den internasjonale finanskrisen og densettervirkninger enn mange andre land.Behovene for helse- og omsorgstjenester viløke i takt med aldringen av befolkningen. Dettekrever flere helse- og omsorgsarbeidere. Mulighetenfor å erstatte denne typen arbeidskraft medny teknologi og bedre organisering av arbeidet ertrolig mer begrenset i denne sektoren enn i andredeler av økonomien, men også på dette områdetmå slike muligheter utnyttes. Effektiviseringalene vil imidlertid ikke kunne dekke det øktebehovet for helse- og omsorgstjenester som følgerav demografiske endringer. Det er derfor viktig åta i bruk ny teknologi innenfor de deler av offentligsektor der man kan oppnå effektivisering ogbesparelse av arbeidsressurser. Dette gjelderbåde i statlig og kommunal sektor.6.4.2 Ressursbruk i offentlig sektorI et lengre tidsperspektiv har offentlige utgiftervært økende i de fleste land, men utgiftsnivåetvarierer betydelig mellom land. For Norge utgjørde offentlige utgiftene 44 pst. av BNP, som er noelavere enn gjennomsnittet for både EU og OECDlandene,jf. figur 6.6. Målt i forhold til BNP Fastlands-Norgeligger vi imidlertid helt på toppsammen med Danmark, med en utgiftsandel på58 pst. Høy petroleumsproduksjon og høye oljeprisergjør at verdien av petroleumsproduksjonenfor tiden er svært stor, og trolig mye større enn vikan regne med over tid. Ved internasjonale sammenlikningerer det derfor også relevant å måleutgiftene som andel av BNP Fastlands-Norge, jf.omtale i avsnitt 3.2.Høye offentlige utgifter følger bl.a. av omfattende,skattefinansierte velferdstjenester. Norgehar for eksempel høye offentlige utgifter til helse,noe som må ses i sammenheng med at helsesektoreni større grad enn i andre land er drevet avoffentlig sektor. I Norge skattlegges dessutenmange sosiale ytelser, f.eks. ledighets- og uføretrygd,mens en del andre land i større grad benytterskattesystemet til å fremme sosiale formål,f.eks. med differensiering etter antall barn. Det vilgi lavere bruttoutgifter for offentlig sektor, selvom de reelle kostnadene ikke er lavere.En betydelig del av de offentlige utgiftene erlønn til sysselsatte i offentlig sektor. I Norge harandelen offentlig ansatte vært om lag uendret pårundt 30 pst. av samlet sysselsetting de siste 20årene. Over tid har det dermed vært en vekst ioffentlig sysselsatte i samme takt som i privat sysselsatte.Veksten i offentlig sysselsatte følger i storgrad av ønsket politikk, og skyldes i første rekkeat det er blitt flere ansatte i helsevesenet, flerelærere og flere politifolk. Også barnehageløftethar gitt økt sysselsetting i offentlig forvaltning.Sysselsettingen i statlig sektor har økt med 10pst., eller nær 21 000 årsverk, fra 2006 til 2012, jf.figur 6.7. Nær 9 000 årsverk, eller litt under halvpartenav oppgangen, er i helse- og sosialsektoren.Finansforvaltning, utenrikstjeneste og administrasjonhar vokst mindre enn gjennomsnittet,og sto for 1000 av de 21 000 nye årsverkene, tilsvarende7 pst. <strong>St</strong>atlig virksomhet (inklusive helseforetakene)sysselsetter en av tre i offentlig virk-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 149Nasjonalbudsjettet 2014somhet, mens to tredeler av den offentlige sysselsettingener i kommunal virksomhet.6.4.3 Informasjonsgrunnlaget forfornyingstiltakGod kunnskap om ressursbruk, produksjon, kvalitetog resultater er en forutsetning for å sikrekostnadseffektivitet og brukerorientering. Det erimidlertid vanskelig å utarbeide god statistikk forproduktiviteten i offentlig sektor, bl.a. fordi mangeav tjenestene som produseres i stat og kommune iliten grad omsettes i et marked. Internasjonaltarbeides det mye med å utvikle metoder for åberegne produktiviteten i offentlige tjenesteyting.I Norge er det i hovedsak <strong>St</strong>atistisk sentralbyråsom deltar i dette arbeidet. De siste årene er detbl.a. blitt beregnet volumtall for enkelte individrettedetjenester med sikte på at nasjonalregnskapetskal kunne gi et bedre bilde av produktiviteten.Vekst i produktiviteten tas ikke alltid ut i form avflere tjenester, men kan også ta ut i form av bedrekvalitet. Ettersom tallene for produksjonen ioffentlig sektor ikke justeres for kvalitet på tjenestene,vil de trolig undervurdere produktivitetsveksten.<strong>St</strong>atistisk sentralbyrås systemer KOSTRA og<strong>St</strong>atRes gir grunnlag for bedre måling av produksjonenog ressursinnsatsen i kommune- og statsforvaltningen.Gjennom <strong>St</strong>atRes er Norge blant deklart fremste i Europa når det gjelder statistikkom statlig forvaltning. <strong>St</strong>atistikken kan brukes tilå beregne effektiviteten i ulike sektorer og identifiserede mest effektive enhetene. Dette kan bidratil å øke kostnadseffektiviteten for noen enheter,gjennom å vise hvordan andre benytter sine ressurserbedre. I en analyse fra Frisch-senteret fra2010 er det utført en slik effektivitetsstudie for defire områdene universiteter og høgskoler, somatiskesykehus, statlig barnevern og politidistrikter,basert på tidsseriedata fra <strong>St</strong>atRes. Analysenviste en produktivitetsframgang i alle de fire sektorene.Samtidig var det effektivitetsforskjellermellom de enkelte enhetene som avdekker etytterligere potensial for forbedringer. En annenanalyse fra Senter for økonomisk forskning vedNTNU, fant stor variasjon i effektivitet mellomkommunene innen grunnskole, barnehage ogpleie- og omsorgstjenester.Norge kan også lære mye om mulige forbedringeri kvalitet og produktivitet i offentlig tjenesteproduksjongjennom internasjonale sammenlikninger.Informasjon bl.a. fra OECDs PISAundersøkelsebrukes til å identifisere forbedringsområderi utdanningssektoren, jf. boks 6.1.I tillegg til statistikk og analyser bør innbyggernesvurderinger av de offentlige tjenestene til-Offentlige utgifter etter formål i OECD-land. Prosent av BNP. 20116050403020100Annet Utdanning Sosial beskyttelse Helse Næringsøkonomiske formålFastlands-NorgeDanmarkFrankrikeFinlandBelgiaHellasSverigeØsterrikeSloveniaNederlandItaliaUngarnPortugal<strong>St</strong>orbritanniaIrlandIslandOECDTysklandSpaniaIsraelNorgePolenTsjekkiaJapanLuxembourgUSAEstlandSlovakiaTyrkiaAustraliaSveitsKorea6050403020100Figur 6.6 Offentlige utgifter etter formål i OECD-landKilde: OECD.
150 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014A. Akkumulert sysselsettingsvekst fra 2006fordelt på sektor. 1000 personer250Privat sektor og offentlige foretakKommunal forvaltning200Fylkeskommunal forvaltning<strong>St</strong>atlig forvaltning15010050002006 2007 2008 2009 2010 2011 2012B. Akkumulert sysselsettingsvekst i statligsektor etter tjenesteområde. 1000 årsverk25Finansforvaltning, utenrikstjeneste og adm.2015105C. Samlet statlig sysselsetting ettertjenesteområde. 1000 årsverk250200150100500Sysselsatte fordelt på sektor ogtjenesteområdeSamferdsel og næringsøkonomiKunnskap, kultur, kirke ogmiljøvernForsvar, mv.Helse og sosialetjenester002006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Figur 6.7 Sysselsatte fordelt på sektor og tjenesteområde.2006–2012.Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.2006 2012Finansforvaltning, utenrikstjeneste og administrasjonSamferdsel og næringsøkonomiKunnskap, kultur, kirke og miljøvernForsvar, mv.Helse og sosiale tjenester25020015010050252015105250200150100500legges stor vekt i utviklingen av offentlig virksomhet,jf. boks 6.2.Ufullstendig eller manglende utredning avaktuelle tiltak kan føre til at tiltakene får utilsiktedekonsekvenser eller at den ønskede effektenikke oppnås. Utredningsinstruksen skal sikre atoffentlige tiltak er grundig utredet, velbegrunnedeog gjennomtenkte. Utredningsinstruksen eret redskap for å sikre god kvalitet på den informasjonensom foreligger før beslutninger skal fattes.God etterlevelse av denne instruksen er en viktigforutsetning for et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag.Instruksen alene er likevel ikke nok til åsikre tilstrekkelig gode utredninger. I den seneretiden har både Riksrevisjonen, Difi og OECD pektpå behovet for å forbedre metodene for konsekvens-og nytte-/kostnadsanalyser. Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet har satt igang et arbeid for å forbedre Utredningsinstruksenslik at den på en tydelig og enkel måte uttrykkerhvilke krav som stilles til arbeidet med å forberedegrunnlaget for politiske beslutninger.OECD har også anbefalt etablering av egnekvalitetssikringsorganer. OECD har gjennomførten egen studie av hvor effektivt Norge bruker ressurseri offentlig sektor, og den peker på områderhvor det kan være rom for forbedring, jf. boks 6.3.NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyserinneholder forslag til nye regler for hvordan enskal gjennomføre slike analyser. Utredningen harvært på høring, jf. omtale i Gul Bok 2013, og forslagenehar fått bred støtte. Finansdepartementetarbeider nå med et nytt rundskriv om samfunnsøkonomiskanalyse, basert på forslagene i utredningenog innspill i høringsrunden. Direktoratetfor økonomistyring (DFØ) utarbeider en ny veilederpå området. Rundskriv og veileder vil foreliggei første halvår 2014.Ny standard kontoplan vil gjøres gjeldende fra1. januar 2014 for alle statlige virksomheter, jf.omtale i Gul Bok 2014, kap. 9. <strong>St</strong>atlige virksomheterskal fra januar 2014 rapportere til statsregnskapetpå grunnlag av både statsbudsjettets inndelingi kapitler og poster og ny standard artskontoplan.En slik felles kontoplan for statlige virksomhetervil legge bedre til rette for sammenlikningerinternt i virksomhetene og mellom ulike virksomheter.Videre skal den gi økt informasjon om statligevirksomheters utgifts- og inntektsstruktur.Årsrapport og årsregnskap skal gi helhetliginformasjon om statlige virksomheters resultaterog ressursbruk. Dokumentene skal gi departementenerelevant styringsinformasjon og være tilgjengeligfor Riksrevisjonen og allmenheten. Deter i dag stor variasjon i struktur og omfang på den
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 151Nasjonalbudsjettet 2014Innbyggerundersøkelsen er en av de største brukerundersøkelseneav forvaltningen i Norge.Den gir et kunnskapsgrunnlag for å vurdereutviklingen og videreutvikle offentlige virksomheter.Innbyggerundersøkelsen for 2013 ble lagtfram i juni. Resultatene i 2013 viser at 96 pst. avinnbyggerne er fornøyd med å leve og bo iNorge, og at det er små forskjeller mellom ulikedeler av landet. Sammenliknet med den foregåendeinnbyggerundersøkelsen i 2010 er tilfredshetenmed offentlige tjenester jevnt over god ogstigende.Undersøkelsen består av en innbyggerdel ogen brukerdel. Brukerdelen blir besvart av demed erfaring fra 23 ulike statlige, kommunale ogfylkeskommunale tjenester under områdeneutdanning og kultur, helse, omsorg og myndighetsorganer.Nesten samtlige av de 23 tjenesteneskårer høyere i årets undersøkelse enn i 2010-undersøkelsen, jf. figur 6.8. De typiske myndighetsorganenehar de svakeste resultatene, menkan samtidig vise til den største framgangen.Særlig gjelder det på områdene ansattes kompetanseog digitalisering. Difis analyse av resultatenetilsier at brukertilpasning og service er viktigfor å øke brukertilfredsheten ytterligere.Brukerne av offentlige tjenester er mer fornøydmed tjenestetilbudet enn respondentene iinnbyggerdelen i 16 av de 23 tjenesteområdene.Innbyggerdelen bygger på et tilfeldig utvalg personerover 18 år og blir besvart av både personermed og uten erfaring med offentlige tilbud og virksomheter.Siden deltakerne ikke trenger å ha erfaringmed tjenestene de vurderer, er det først ogfremst inntrykket av tjenestene som vurderes idenne omdømmeundersøkelsen. I alt 30 000 personermottok årets undersøkelse. Inntrykket avmuligheten for å få arbeid og utdanning er særligpositivt. For områder som pleie og omsorg samtservice og informasjon fra kommunen er inntrykketmer nyansert. Inntrykkene av omsorgstjenesteneer f.eks. mye bedre i små kommuner enn istore. Innbyggerne mener de får mer kvalitet forskattepengene i dag enn i 2010. Samtidig har flereviktige tjenesteområder forbedringspotensial.Dette gjelder bl.a. innen samferdsel.Boks 6.2 Innbyggerundersøkelsen 2013Det er full åpenhet rundt alle resultater, data,metoder og spørreskjemaer, og alle data er tilgjengeligepå www.difi.no.Figur 6.8 Brukertilfredshet for statlige tjenester.2010 og 2013Kilde: Difi.SkolefritidsordningLegevaktHjemmesykepleieSykehjemOmsorgsboligGrunnskoleLånekassenVideregående skoleHjemmehjelpTollvesenetPoliti<strong>St</strong>atens vegvesenSkatteetatenNAVPlan- og bygningskontoret20102013Brukertilfredshet totaltFolkebibliotekFastlegeBarnehageDen norske kirkeHelsestasjonSykehusUniversitetHøgskole0 20 40 60 80 100Resultatpoeng:81-100 poeng: svært fornøyd71-80 poeng: fornøyd51-70 poeng: delvis fornøyd0-50 poeng: nøytral eller misfornøyd
152 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 6.3 Value for money in government in Norway 2013OECD har i sin rapport Value for money inGovernment Norway vurdert effektivitet i dennorske sentraladministrasjonen med utgangspunkti en studie av 13 OECD-land. Rapportendrøfter den norske sentralforvaltningens funksjonsmåteog ressursbruk. Tjenesteyting er idenne omgang ikke vurdert, bare funksjonerknyttet til politikkutvikling, gjennomføring ogadministrasjon.Norge skiller seg fra andre land ved å ha fågjennomføringsoppgaver i departementene.Departementene i Norge er relativt små. Når eninkluderer direktorater og tilsyn, er likevel sysselsettingeni sentralforvaltningen om lag som iandre land. Da er helse og utdanning holdtutenom, der staten har større ansvar i Norgeenn det som er typisk i andre land. Rapportenviser til reformer som er gjennomført og harhatt positive virkninger de siste tyve årene, bl.a.etter Hermansen-utvalgets arbeid (NOU 1989:5)og den økte vekten på konkurranse fra århundreskiftet.OECDs rapport vektlegger områder der detfortsatt kan gjøres forbedringer og foreslår enrekke tiltak, herunder:– Systematisk kvalitetskontroll av konsekvensanalyserfor offentlige prosjekter, foreksempel av et eget organ for kvalitetssikring.– Utvide arbeidet med forenkling av lover ogregler rettet mot næringslivet til også åomfatte lover og regler rettet mot innbyggereog forvaltning.– Etablere en overordnet politikk for utformingav offentlige reguleringer med sikte på at dekan gjøres enklere.– Innføre en fast praksis for evaluering aveksisterende offentlige reguleringer.– Redusere antall departementer og bedresamordningen mellom dem.– <strong>St</strong>ørre vekt på flerårige budsjettrammer.– Systematiske områdegjennomganger som endel av den årlige budsjettprosessen. Hensiktener å vurdere tiltak som kan øke effektivitetenog redusere ressursbruk.– Vurdere automatiske produktivitetskutt ibudsjettene.– Utvide tilbudet med administrative fellestjenesteri staten (IKT, personalområdet og innkjøp).Vurdere sammenslåing av eksisterendefellestjenester for å øke effektiviteten.– Mer omfattende digitalisering av offentligsektor.– Opprette internrevisjonsenheter i departementenemed ansvar for risikohåndteringogså i underliggende virksomheter.– <strong>St</strong>ørre grad av faglig uavhengighet for tilsyns-og kontrollorgan.årlige rapporteringen fra statlige virksomheter.Finansdepartementet sendte i desember 2012 utet forslag til ny standard for årsrapport og årsregnskapi statlige virksomheter på høring. Etstort flertall av høringsinstansene sluttet seg tilforslagene i høringsnotatet. Finansdepartementetfastsatte 18. september 2013 endringer i Bestemmelserom økonomistyring i staten som gjør detobligatorisk for statlige virksomheter å utarbeideog publisere en årsrapport i seks deler med fastbenevnelse og rekkefølge. Årsrapporten skal ogsåinneholde et årsregnskap satt opp etter en fellesstatlig standard. Det vises til omtale i Gul bok2014, kap. 9.6.4.4 Reformer som virkerDet er gjennomført mange tiltak i senere år for åbedre ressursbruken i offentlig virksomhet og økeyrkesaktiviteten for grupper som ellers ikke ville deltatti arbeidslivet. Pensjonsreformen er en av demest omfattende, men også andre reformer har positivevirkninger, jf. avsnitt 3.7 for nærmere omtale.Et viktig siktemål med pensjonsreformen var ågjøre pensjonssystemet bærekraftig når befolkningeneldes, bl.a. gjennom å stimulere til øktarbeidsinnsats. Innføringen av levealdersjusteringer et sentralt element som innebærer at denenkelte må øke avgangsalderen når levealderenøker, for å få samme årlige pensjon. Reformenbidrar til å sikre flere ressurser til fellesoppgaversom helse, omsorg og utdanning for å møte deutfordringene som ligger i en stadig eldre befolkning.Pensjonsreformen vil først være fullt innfaseti 2050, og effektene på sysselsettingen vilkomme gradvis. Mange har imidlertid alleredebenyttet seg av muligheten til selv å velge når ialderen 62–75 år de vil starte uttaket av alderspensjon.Fordi uttaksreglene er nøytrale, kan uttak avpensjon kombineres med arbeid uten avkorting.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 153Nasjonalbudsjettet 2014Samtidig som flere har benyttet seg av den nyefleksibiliteten, har også sysselsettingen økt klartfor aldersgruppen 62-70 år de siste årene, jf. nærmereomtale i avsnitt 2.3. Økningen har vært særligstor blant 62- og 63-åringer i 2011 og blant 63-og 64 åringer i 2012 og 2013. Det er nærliggende åse dette i sammenheng med pensjonsreformen.Det er imidlertid også andre faktorer som bidrar,herunder økt utdanningsnivå, bedre helse, øktlevealder og at det blant kvinner i 60-årene nå erflere med lang yrkeserfaring enn før.<strong>St</strong>ortinget vedtok i 2010 Samhandlingsreformenfor å skape mer effektiv samhandling mellomde som har ansvar for ulike deler av helse- ogomsorgsarbeidet. Reformen ble innført fra 2012,og effekten av den vil øke gradvis. Samarbeidsavtaleri samsvar med samhandlingsreformen erinngått mellom alle helseregioner og kommuner.Det har ført til en halvering i antall liggedøgn forferdigbehandlede i sykehus, fra normalt 140 000liggedøgn til 70 000 liggedøgn i 2012. I første tertial2013 gikk antallet ned med ytterligere 8 000liggedøgn.Det har vært en betydelig effektivisering avskatteadministrasjonen. Skatteetatens utvikling avdigitale løsninger har vært særlig viktig. Ikkeminst forhåndsutfylt selvangivelse og elektroniskinnlevering gjennom Altinn har gitt store effektivitetsgevinster.Også såkalt «stille aksept» av forhåndsutfyltselvangivelse for personer ognæringsdrivende, elektronisk innrapportering avmerverdiavgiftsoppgaver, elektronisk melding omflytting til folkeregisteret og elektronisk bestillingog endring av skattekort har effektivisert etaten.Tiltakene har sammen med bedre organiseringført til at Skatteetaten utfører flere oppgaver medfærre ansatte. Tall fra OECD viser at innkrevingskostnadeneper skattekrone i Norge har faltfra 0,7 pst. i 2005 til 0,5 pst. i 2009, mens gjennomsnitteti OECD var på 1,0 pst. Norge er dermedblant de fire mest kostnadseffektive landene påskatteområdet. Skatteetaten arbeider med ytterligeretiltak som vil effektivisere datasystemene oggjøre innrapporteringen fra arbeidsgivere enklere(EDAG), jf. avsnitt 6.2.6.Flere av støttefunksjonene i staten er organisertsom fellestjenester, hvor en virksomhet yterbistand til mange andre. Det er i dag seks slikeleverandører: Difi, Departementenes Servicesenter(DSS) og <strong>St</strong>atsbygg under Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet, Direktoratetfor økonomistyring (DFØ) og <strong>St</strong>atens innkrevingssentralunder Finansdepartementet ogBrønnøysundregistrene under Nærings- og handelsdepartementet.I andre land er gjerne personaladministrasjon,IKT, arkivhold og statlige innkjøp organisert somfellestjenester. Det er i liten grad tilfelle i Norge.Fellestjenester gjør det mulig for brukerne å reduseresine kostnader gjennom samordning, standardiseringav prosesser og stordriftsfordeler ogkan også gi bedre kvalitet på tjenestene. Slikeffektivisering i privat sektor er i forskjelligeundersøkelser identifisert til mellom 10 og 40 pst.DFØ beregnet i 2007 statens netto innsparing fradirektoratets felles lønns- og regnskapstjenestertil 240 mill. kroner per år.Fellestjenestetilbudet i staten vil kunne byggesut ved at det etableres nye tjenester, ved ateksisterende tjenestetilbydere får flere kundereller tilbyr flere tjenester. I mange andre land harman gått lengre i utviklingen av fellestjenester,dels ved å bruke tvang og pålegg og dels ved åbruke insentiver overfor berørte institusjoner.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetser nå på hvordan administrative støttefunksjonerfor IKT i staten løses i dag, og om dekan løses mer effektivt ved å etablere felles støttefunksjoner.I den forbindelse vurderes også i hvilkengrad bruk av internettbaserte tjenester kanbidra til å effektivisere statlige fellestjenester. Iforbindelse med gjenoppbyggingen av regjeringskvartaletvil det også bli vurdert hvordan de administrativestøttefunksjonene i departementene kanorganiseres mest mulig effektivt.Det kan ligge store besparelser i å samordnestatlige innkjøp. Offentlig sektor kjøper inn varerog tjenester for nesten 400 mrd. kroner årlig,hvorav statlige innkjøp utgjør nærmere 170 mrd.kroner. Selv mindre besparelser på et utvalg avtaleområderkan dermed gi betydelige økonomiskegevinster. Samordning av statlige innkjøp kan gibesparelser både hos oppdragsgivere og tilbyderegjennom mer effektive anskaffelsesprosesser,bedre betingelser og lavere priser samt bedreoppfølging av leverandører og kontrakter. Samtidiger det viktig å unngå mulige uheldige konsekvenserav samordning, slik som for høy gradav standardisering, favorisering av store leverandørerog redusert konkurranse i enkeltmarkeder.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsendte i september 2013 et forslag til samordningav statlige innkjøp ut på høring med frist idesember 2013.I april 2012 la Regjeringen fram digitaliseringsprogrammet«På nett med innbyggerne», og i juni2013 vedtok <strong>St</strong>ortinget en endring i forvaltningslovensom medfører at brukerne må si fra dersomde ikke ønsker digital kommunikasjon med forvaltningen.Offentlige virksomheter sender ut
154 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014mer enn 125 mill. papirbrev årlig. Dette erarbeidskrevende og dyrt, og det er rom for betydeligebesparelser. For å øke tilgjengeligheten forbrukerne er det inngått avtale som gjør det muligå logge seg inn med Bank ID på offentlige digitaletjenester. Alle brukere med Bank ID har dermedtilgang til digitale tjenester som krever høyere sikkerhetsnivå.Eksempler på dette er felles helsetjenestersom Mine Resepter og Mine Vaksiner. Destørste statlige tjenestene med volum over 5 000innsendinger av oppgaver årlig skal være digitaleallerede i første halvdel av 2014. Innen første halvdelav 2015 skal alle statlige tjenester med volumover 3 000 innsendinger årlig tilbys digitalt. Øktbruk av digitale tjenester gir som regel ogsåbedre kvalitet på informasjonen forvaltningenmottar. Ordningen med e-resept som i år innføresi hele landet, er et godt eksempel. God datakvalitetgjør det mulig å automatisere prosesser somtidligere ble utført manuelt. Dette sparer tid bådefor forvaltningen og for brukeren.I juni i år la Regjeringen fram rapporten«Enkelt og greit» med 45 tiltak for å forenkle hverdagenfor innbyggerne. Rapporten er en oppfølgingetter at statsministeren vinteren 2013 ba innbyggerneom innspill til hva som kan forbedres ogforenkles i offentlig sektor. Til sammen kom detrundt 300 innspill fra innbyggere, frivillige organisasjonerog ansatte i offentlig sektor. Noen av tiltakeneer allerede under iverksetting. Flere av tiltakenei rapporten krever noe forberedelse, foreksempel at foreldrepengeordningen skal forenklesog at arveloven skal skrives i et klart og forståeligspråk. På kort sikt arbeides det videre medå innføre elektronisk skattekort som vil erstattedagens skattekort på papir. Elektronisk skattekortvil tas i bruk fra og med inntektsåret 2014. Viderevil de fleste av dagens søknadsskjemaer i NAVkunnes sendes digitalt via NAV.no i løpet av 2013/2014.Det har vært en vekst i antall internrevisjonsenheteri staten i de senere år, bl.a. for å styrkeinternkontrollen. Det er i dag etablert internrevisjoneri 15 statlige virksomheter og ett departement.Samlet sett dekker internrevisjonsenheteneom lag 55 pst. av statsbudsjettets utgifter, eksklusivepetroleumssektoren. Det er imidlertid ingenfelles, faglige standarder for slike enheter, og hellerikke kriterier for hvilke virksomheter som børetablere en internrevisjon. OECD anbefaler atNorge bør vurdere å utvide antallet internrevisjonsenheterslik at de også omfatter de størsteutgiftsområdene på statsbudsjettet. I tillegg anbefalerOECD at det opprettes felles faglige standarderfor internrevisjon for statlige virksomheter.Finansdepartementet har satt i gang et utredningsarbeidav bl.a. standarder, organisering ograpportering for internrevisjon. Utredningen vilogså vurdere om det bør etableres kriterier forhvilke virksomheter i staten som bør ha en internrevisjon.Finansdepartementet tar sikte på å etablererammer og standarder for internrevisjon idet statlige økonomiregelverket, så slike enheterfår en god plattform for sitt arbeid.6.4.5 Nærmere om kommunesektorenKommunene har hovedansvar for velferdstjenestersom skole, pleie- og omsorgstjenester,barnehager og sosiale tjenester. Kommunesektorener nå i all hovedsak rammefinansiert. Om lagtre firedeler av sektorens inntekter er frie inntekter.De frie inntektene består av skatteinntekter ogrammetilskudd fra staten. Andelen øremerkedetilskudd har avtatt og utgjør nå om lag 5 pst. avsektorens inntekter. I 2010 utgjorde øremerkedetilskudd om lag 12 pst. av inntektene. Nedgangenskyldes i all hovedsak innlemming av barnehagetilskuddenei kommunesektorens rammetilskuddfra 2011. Rammefinansiering innebærer at kommunenebeholder hele gevinsten av effektiviseringstiltak.Derigjennom styrkes det kommunaleselvstyret og kommunene får insentiver tilbedre kostnadskontroll og mer effektiv bruk avressursene sine. Det er også mindre administrativtkrevende for både stat og kommune.Endringer i befolkningssammensetning ogvekst i innbyggertall stiller krav til omstilling ogfornying i kommunene. Behovet for arbeidskraft ide kommunale pleie- og omsorgstjenestene eranslått å øke betydelig fram mot 2030. Innbyggerneforventer dessuten stadig bedre tjenester.En av fem sysselsatte i Norge jobber i kommunalsektor. For å kunne tilby gode tjenester til innbyggerneogså i framtiden, må det utvikles måter åutføre tjenestene på hvor de ansattes tid benyttesbest mulig. For at kommunene skal kunne få oversiktover utfordringene i den enkelte kommune,har Kommunal- og regionaldepartementetutviklet demografiske framskrivinger på kommunenivå.De er gjort tilgjengelige på internett. Hverenkelt kommune finner her en oversikt over framskrivingerfor ulike aldersgrupper per kommuneog hva utviklingen kan få å si for antall tjenestemottakereog behovet for ansatte i framtiden.Databasen KOSTRA gir også bedre grunnlagfor analyse, planlegging og styring i kommunesektoren.KOSTRA gir også grunnlag for å vurdereom nasjonale mål nås. I tillegg kan enkeltpersoner,interessegrupper, media mv. finne informa-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 155Nasjonalbudsjettet 2014sjon om kommuners og fylkeskommuners tjenesterog ressursbruk.Regjeringen la våren 2013 fram en strategi forinnovasjon i kommunesektoren. <strong>St</strong>rategien leggersærlig vekt på kompetanse, erfaringsspredning,økonomi og teknologi. Blant annet planlegges detetablering av et kompetansesenter for kommunalinnovasjon, slik at gode ideer og erfaringene frakommuner som lykkes, kan gjøres lett tilgjengeligefor andre kommuner. I tillegg finnes mye nykunnskap, bl.a. fra forskning, som en bør systematisereog gjøre kjent for kommunene. Innsatsen påen rekke områder innenfor IKT, digitalisering ogforenkling er også styrket.Sammen med KS og hovedsammenslutningenepå arbeidstakersiden samarbeider Regjeringenom utviklingsprogrammet «Saman om einbetre kommune». Det er nå 110 kommuner med iprogrammet. Hovedtemaene for samarbeidet ersykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. Kommunene som tas opp iprogrammet får bistand både gjennom arbeidet inettverk med andre kommuner og gjennom kompetansetilførselfra fagmiljøer på de ulike områdene.Våren 2013 ble nettstedet miljokommune.nolansert. Hensikten er å gi kommunene et verktøytil å løse oppgaver innen miljøvern og planlegging.Nettstedet inneholder informasjon om miljøvernog arealplanlegging, for eksempel forurensing,kulturminnevern, naturvern, klima og kommuneplanlegging.Nettstedet skal forenkle hverdagentil kommunale saksbehandlere, ledere og politikereved å gi praktisk informasjon. Foruten generellinformasjon om kommunens myndighet ogplikter innen de ulike saksfeltene, inneholder nettstedetfagspesifikk informasjon med eksempler,brevmaler og sjekklister for prosessene til bruk ienkeltsaker, samt ordforklaringer og lenker tilnyttige kart og databaser mv.Fornyingsarbeidet i kommunene er ogsåomtalt i Prop. 146 S (2012–2013) Kommuneproposisjonen2014.
156 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 20147 Bærekraftig utvikling7.1 InnledningBrundtlandkommisjonen definerte i 1987 bærekraftigutvikling som «en utvikling som imøtekommerdagens behov uten å ødelegge mulighetenefor at kommende generasjoner skal få tilfredsstiltsine behov». Definisjonen har senere blitt konkretisertsom et krav om at hver generasjon må etterlateseg en samlet formue, inklusive miljø- ognaturkapital, som er så stor at kommende generasjonerkan unngå nedgang i levestandarden.Gjennom FN har verdenssamfunnet samletseg om at hovedutfordringene for en bærekraftigutvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon inaturmangfoldet, menneskeskapte klimaendringerog spredning av miljøgifter.Begrepet bærekraftig utvikling retter oppmerksomhetenmot fordeling mellom generasjoner,store inntektsulikheter og store miljøutfordringer.Begrepet sier ikke noe om hvor effektivressursutnyttelsen er. En effektiv bruk av våresamlede ressurser bidrar til en god velstandsutviklingbåde for nåværende og kommende generasjoner,noe som også vil gjøre det lettere å ivaretahensyn til bærekraft.Produksjon og forbruk legger beslag pånaturressurser og energi. I tillegg belastes miljøet,og naturmangfoldet kan bli redusert. Utslippav klimagasser bidrar til global oppvarming.Andre utslipp til luft, vann og jord kan gi storelokale eller regionale skader. Noen negative følgerkan oppveies ved økte investeringer i produksjonskapitalog kunnskap. I andre tilfeller er detnødvendig å begrense den skadelige aktiviteten.Dette gjelder også for mange utviklingsland dernaturmangfoldet reduseres som følge av avskoging,spredning av miljøgifter, økende utslipp avklimagasser og annen forurensning. I tillegg viluttak av ikke-fornybare naturressurser uten tilsvarendeinvestering i utdanning, helse eller oppbyggingav realkapital, kunne svekke grunnlaget forframtidig økonomisk og sosial utvikling. <strong>St</strong>ore inntektsforskjellerbidrar også til forskjeller i helsetilstandog utdanningsnivå.Klimagassutslipp, langtransporterte luftforurensingerog reduksjon av naturmangfoldet ermiljøutfordringer som ikke kan løses med nasjonaletiltak alene, men må møtes gjennom internasjonaltsamarbeid.Etter at Brundtlandkommisjonen la fram sinrapport i 1987 har flere rettet oppmerksomhetmot hva det vil si å oppfylle behov. Den såkalte<strong>St</strong>iglitzkommisjonen presenterte høsten 2009 enrapport om måling av økonomiske resultater ogsosial framgang, med vekt på begrepet livskvalitet,jf. omtale i flere nasjonalbudsjett og i Perspektivmeldingen2013. Livskvalitet knyttes bl.a. tilinntekt og materiell velstand, helsetilstand, utdanningsnivå,fordeling av inntekt, miljøtilstand og tilgangtil rekreasjonsområder. Både innenforskning og datainnsamling satses det på åutvikle bedre indikatorer for levekår og livskvalitet.I avsnitt 7.2 gjøres det rede for Regjeringensarbeid med bærekraftig utvikling og i avsnitt 7.3drøftes utviklingen i de 17 nasjonale bærekraftsindikaorene.Avsnitt 7.4 omtaler ulike indikatorerfor livskvalitet.7.2 Arbeidet med bærekraftigutviklingInternasjonalt foregår det et stort arbeid bådemed å utvikle indikatorer for å overvåke om utviklingengår i bærekraftig retning og med å utarbeidepolitikkanbefalinger for en bærekraftigutvikling. Et eksempel på dette er FNs klimapanelsom har et særlig ansvar for å analysere klimautviklingenog dens årsaker og konsekvenser.Erklæringen fra FNs konferanse om bærekraftigutvikling i Rio i juni 2012 som Norge har sluttetseg til, inneholder flere initiativ, bl.a. et nytt høynivåforumfor bærekraftig utvikling og utvikling avglobale bærekraftmål. Framover vil det særligvære viktig å etablere en mekanisme for å vurdereom utviklingen går i bærekraftig retning. Det vilgjøre det lettere for andre nasjoner og ulike aktøreri det sivile samfunn å vurdere framdriften i deenkelte land. Norge tar aktivt del i de aktuelle FNprosessene.Andre internasjonale institusjoner følger opparbeidet med bærekraftig utvikling på ulike måter.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 157Nasjonalbudsjettet 2014OECDs strategi for grønn vekst gir råd om innrettingenav politikken på flere områder for å vriutviklingen i bærekraftig retning. <strong>St</strong>rategien byggerpå at økonomiske beslutninger i større gradmå ivareta miljøhensyn. OECD følger opp strategieni ulike publikasjoner, som for eksempel sinevurderinger og råd om utformingen av politikken ide enkelte medlemslandene.Europa 2020 er EUs strategi for bærekraftigvekst og sysselsetting. <strong>St</strong>rategien inneholder målfor økonomisk utvikling, inntektsfordeling,forskning, utslipp av klimagasser og produksjonav fornybar energi.I avsnitt 7.3 i denne meldingen rapporteres detom utviklingen på viktige områder og om tiltak forå understøtte en bærekraftig utvikling. Regjeringenspolitikk for bærekraftig utvikling bygger påfem hovedprinsipper: rettferdig fordeling, internasjonalsolidaritet, føre-var-prinsippet, prinsippetom at forurenseren betaler og felles innsats.7.3 Rapportering om bærekraftigutvikling7.3.1 Utviklingen i indikatorene – ensammenfatningPå mange områder går utviklingen i Norge i riktigretning. jf. boks 7.1. Inntektsnivå og levealderøker. Norges befolkning har et høyere utdanningsnivåenn gjennomsnittet for industrilandene.Arbeidsledigheten er lav i internasjonal sammenheng.Sysselsettingen er høy, men mange somstår utenfor arbeidsmarkedet mottar helserelaterteytelser. Inntektsfordelingen er jevnere enn ide fleste andre land.Offentlige finanser er svært solide, og er blittforbedret de siste årene. Pensjonsreformen leggertil rette for at yrkesaktive står lengre i arbeid.Dette er viktig for å dempe de utfordringene aldringenav befolkningen stiller statsfinansene overfor.Som analysene i Perpektivmeldingen 2013viser, må det likevel gjennomføres ytterigere tiltakfor å sikre finansiering av velferdsordningene pålang sikt.Norske økosystemer er generelt i god stand.De fleste av våre økonomisk mest betydningsfullefiskebestander er på et bærekraftig nivå. Utslippeneav de fleste langtransporterte luftforurensningergår stadig ned. Utslipp av klimagassermedregnet opptak i skog og landarealer har visten synkende tendens i mange år. Utenom opptak iskog og landarealer har utslippene avtatt noesiden toppen i 2007.Bistandsnivået ligger klart høyere enn i defleste andre land.7.3.2 Internasjonalt samarbeid forbærekraftig utvikling og bekjempelseav fattigdomRegjeringen er en pådriver for redusere global fattigdomog støtter internasjonalt miljøarbeid.Bistand og gjeldsletteOffisiell norsk bistand som andel av anslått bruttonasjonalinntekt(BNI) er bærekraftindikator 1.Indikatoren fanger opp hvordan bistand prioriteresav norske myndigheter. Regjeringen foreslår åøke offisiell norsk bistand til 31 522 mill. kroner i2014. Dette tilsvarer 1,0 pst. av anslått BNI, jf.figur 7.1.FNs mål er at giverlandene skal yte minst 0,7pst. av BNI i bistand. Fem land (Danmark, Nederland,Norge, Luxembourg og Sverige) haddenådd dette målet i 2012. OECD-landenes offisiellebistand tilsvarte i gjennomsnitt 0,3 pst. av BNI i2012. Norge er blant de land som gir mest bistandmålt som andel av BNI. I tillegg rapporterer ikkeNorge, i motsetning til en del andre land, bilateralegjeldsettergivelse som bistand.Etter anbefaling fra OECD er metoden for årapportere bistand noe endret. Bevilgninger tilskogtiltak i utviklingsland rapporteres nå til OECDsom offisiell bistand på det tidspunkt mottakerlandethar tilgang til midlene. Tidligere ble midlenerapportert som offisiell bistand når midlene bleoverført til gjeldsbrevkonto i Norges bank. Omleggingenav rapporteringstidspunkt medførerendringer i rapportert bistand tilbake til 2010. Detbidrar til at rapport bistand er lavere enn de samledebevilgningene til bistand i det enkelte år. Nårmottakerlandene får tilgang til midlene vil detbidra til at rapportert bistand ligger over de samledebevilgningene til bistand.Olje for utviklingNorge har gjennom mer enn 40 år høstet erfaringermed utvinning av petroleum og forvaltning avstore petroleumsinntekter. Norge lanserte programmetOlje for utvikling i 2005 for å overførenorsk kompetanse til utviklingsland slik at landenesettes bedre i stand til å forvalte petroleumsressursenepå en bærekraftig måte. Programmetomfatter ressursforvaltning, inntektsforvaltning,
158 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 7.1 Samlet vurdering av bærekraftindikatoreneTabell 7.1 belyser utviklingen i bærekraftindikatorene.I oversikten over utviklingstrender erfølgende symboler benyttet:(+) En har oppfylt, eller er i ferd med å oppfyllede politiske målene, eventuelt at utviklingener klart positiv ut fra velferds- og bærekrafthensyn.(~ + ) Moderat positive endringer i forhold tilmål/velferds- og bærekrafthensyn.Tabell 7.1 Samlet vurdering av bærekraftindikatorene(~) Ingen vesentlig endring i oppfyllelsen avmålene.(÷) En er langt unna, eventuelt beveger segbort fra målene/utviklingen er klart negativ utfra hensynet til velferd og bærekraftig utvikling.I siste kolonne er indikatornivåene sammenliknetmed tilsvarende nivåer for EU.IndikatorUtviklingNivå/tilstand,Norge i forhold til EU1 Offisiell norsk bistand, pst. av anslått bruttonasjonalinntekt . . . . . . . . . + over2 Handel med utviklingslandImport fra utviklingsland samlet som andel av total import . . . . . . . . . + underImport fra minst utviklede land (MUL) som andel av total import. . . . ~ under3 Norske utslipp av klimagasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ +4 Utslipp av langtransporterte luftforurensninger og utslippsforpliktelserunder Gøteborgprotokollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + 1 om lag samme5 Naturindeks hav og kystvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ 26 Naturindeks landøkosystemerFerskvann, myr og fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ 3 overSkog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ overÅpent lavland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÷7 Tilstandsgraden for fredete bygninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Samlet energibruk per enhet BNP (energiintensitet). . . . . . . . . . . . . . . + lavere9 Beregnet gytebestand for nordøstarktisk torsk, norsk vårgytendesild, nordsjøtorsk og nordøstarktisk sei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + 410 Irreversibel avgang av produktivt areal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . +11 Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. . . . . . . . . . . . . ~12 Nettonasjonalinntekt per innbygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + over13 Utvikling i inntektsfordeling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ jevnere14 Generasjonsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ + 5 lavere15 Befolkningens utdanningsnivå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + over16 Mottakere av uførepensjon og arbeidsavklaringspenger . . . . . . . . . . . . ~17 Forventet levealder ved fødselen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + over1Vi oppfyller allerede Göteborgforpliktelsene for 2020 for 2 av 4 gasser.2Tilstanden for Norskehavet og Barentshavet er god, mens tilstanden for Nordsjøen og Skagerak er mindre god. Det harvært en positiv endring i de frie vannmassene, både i havet og langs kysten. For bunnhabitater ser en imidlertid ikke en tilsvarendeforbedring.3Økosystem i myr har vist nedgang siden 1990.4Bærekraftig bestand for de tre største bestandene, men ikke for nordsjøtorsk.5Inndekningsbehovet økte i 2009 som følge av tiltak mot finanskrisen, men er siden redusert.Kilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 159Nasjonalbudsjettet 2014Mrd. kroner3530252015105Pst. av BNIOffisiell norsk bistandFNs tusenårsmålMrd. kronerRegjeringens mål01991 1996 2001 2006Pst. av BNI1,20,02014Figur 7.1 Offisiell norsk bistand, mrd. kroner ogpst. av anslått BNIKilder: NORAD, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.skattlegging, miljø- og kompetansebygging. I 2013omfatter samarbeidet 18 land.Miljørettet utviklingssamarbeidDen norske satsingen på miljørettet utviklingssamarbeidbygger på en erkjennelse av at det eren klar sammenheng mellom fattiges livsvilkår oglokale og globale miljøforhold. I tråd med handlingsplanenfor miljørettet utviklingssamarbeidlegges det bl.a. opp til en videreføring av satsingenpå biologisk mangfold og naturressurser,vannressurser og sanitære forhold, utslipp av klimagasserog tilgang til ren energi. Norge leggervekt på å stimulere bærekraftige investeringer iutviklingsland. Målet er å fremme økonomiskvekst og gi bedre tilgang til fornybar energi samtidigsom naturgrunnlaget bevares.Tiltak mot avskoging og skogforringelse iutviklingslandUtslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelsei utviklingsland ble i 2007 anslått av FNsklimapanel å utgjøre 17,4 pst. av de samlede årligeklimagassutslippene. Nyere studier trekker i retningav at dette tallet nå er noe lavere, bl.a. somfølge av de store reduksjonene i avskogingen iBrasil. Norge er en aktiv pådriver for å redusereavskoging i alle de tre viktige tropiske skogområdene:Amazonas, Kongo-bassenget og Sørøst-1,00,80,60,40,2Asia. Tiltak mot avskoging og skogforringelse kanbidra til betydelige, kostnadseffektive og målbareutslippsreduksjoner. Tiltakene kan også bidra tilbærekraftig utvikling lokalt og bevaring av biologiskmangfold og vannressurser.Arbeidet internasjonalt med å redusere avskogingog skogforringelse er basert på FNs klimakonvensjonsprinsipper for REDD+ (ReducedEmissions from Deforestation and forest Degradation).Gjennom de internasjonale klimaforhandlingeneer det enighet om et rammeverk for REDD+.Norge arbeider for at avskoging og skogforringelseskal omfattes av en ny klimaavtale.Norge har intensjonsavtaler om REDD+ medBrasil, Indonesia og Guyana. Det samarbeidesogså med Etiopia, der utslipp fra avskoging, energiproduksjonog landbruket ses i sammenheng.Norge arbeider dessuten i Kongo-bassengetsammen med andre giverland og ønsker å utvidesamarbeidet med Vietnam og med land i Amazonas-regionen.Sammen med andre givere støtterNorge opp om initiativ i regi av Verdensbanken,FN og Afrikabanken. Til sammen støttes mer enn40 land gjennom disse initiativene.I perioden 2008–2013 er det bevilget tilsammen 11,6 mrd. kroner til klima- og skogsatsingen.For 2014 foreslås det å videreføre en bevilgningpå om lag 3 mrd. kroner.EnergiTilgang på energi er en forutsetning for økonomiskvekst, redusert fattigdom og bedre helse- oglivskvalitet. Samtidig har økt forbruk av energibidratt sterkt til å øke klimagassutslippene. Norgevil hjelpe utviklingslandene i å utnytte fornybareenergiressurser.Handel med utviklingslandHandel er sentralt for utviklingslandenes økonomiskeutvikling og dermed deres muligheter til åredusere inntektsgapet til de rike landene. Bærekraftindikator2 viser hvor stor del av vår importsom kommer fra utviklingsland totalt og fra deminst utviklede landene (MUL), jf. figur 7.2.Regjeringen arbeider for et internasjonalt handelsregelverkhvor hensyn til utvikling i fattigeland, miljø, faglige og sosiale rettigheter og matsikkerhetvektlegges sterkere. Siden 2002 har detikke vært toll eller kvoter på import fra MUL.Importen fra utviklingslandene har økt fra 9pst. av samlet import i 2000 til over 18 pst. i 2012.Importandelene for Norge er høyere enn for deandre nordiske landene, men lavere enn gjennom-
160 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Import fra utviklingslandA. Import fra alle utviklingsland 1Mrd. kroner og pst. av samlet import10020B. Import fra MUL. Pst. av samlet import2,02,08060Pst.av samlet import,(høyre akse)Import, mrd. kroner(venstre akse)16121,51,51,0EU-271,0408Norge2040,50,501992 1995 1998 2001 2004 20070 0,02012 2001 2003 2005 2007 2009 20120,0Figur 7.2 Handel med utviklingsland totalt 1 og med de minst utviklede landene (MUL). Import som pst.av samlet import1Land som ifølge OECD kvalifiserer for å motta utviklingshjelp.Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.snittet for EU. Import fra Kina utgjorde i 2012 omlag halvparten av samlet norsk import fra utviklingslandene.For årene 2008–2012 kom i gjennomsnittom lag ½ pst. av importen fra de fattigstelandene.7.3.3 Klima og langtransporterteluftforurensningerMålet for den globale innsatsen gjennom FNs klimakonvensjoner å begrense global oppvarmingtil under to grader i forhold til førindustriell tid, forderved å hindre farlig, menneskeskapt påvirkningav klimaet. Bærekraftindikator 3 viser utslipp avklimagasser fra norsk territorium både med oguten opptak i skog og landarealer. Indikatorenomfatter ikke norsk finansiering av utslippsreduksjoneri utlandet, og omfatter dermed ikke samletnorsk innsats for å redusere utslipp av klimagasser.Norske utslipp av klimagasser var i 2012 på52,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter, jf. figur 7.3. Bortsettfra i 2009, da utslippene gikk ned som følge avlav økonomisk aktivitet, har ikke utslippene værtlavere siden 1995, til tross for sterk økonomiskvekst og høy innvandring gjennom flere år. Denneutviklingen ser en igjen i utslippsintensiteten(utslipp per enhet BNP) som har falt med 40 pst.siden 1990. Dette viser at vår nasjonale klimapolitikkvirker.Norge har et høyt CO 2 -opptak i skog og landarealer,anslått til 22–27 mill. tonn CO 2 -ekvivalenterårlig de siste årene. Opptaket tilsvarer opp mot 50pst. av de samlede norske klimagassutslippene.Til sammenlikning var opptaket rundt 15 mill.tonn i 1990. Norske utslipp av klimagasser, medregnetopptak i skog og landarealer, er dermednesten 25 pst. lavere enn i 1990.6050403020Utslipp av klimagasserUtslipp av klimagasser10Utslipp av klimagasser medregnet10opptak i skog001990 1995 2000 2005 2012Figur 7.3 Norske utslipp av klimagasser. Mill.tonn CO 2 -ekvivalenterKilder: Miljødirektoratet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.6050403020
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 161Nasjonalbudsjettet 2014Langtransporterte luftforurensingerA. Utslipp av NO X og NH 3 . 1000 tonn B. Utslipp av SO 2 og VOC. 1000 tonn25010040040020080300300150NO X(venstre akse)60VOC2002001004020100 SO 210050NH 3(høyre akse)01973 1983 1993 2003 20132020001973 1983 1993 2003 201302020Figur 7.4Utslipp av langtransporterte luftforurensinger omfattet av Gøteborgprotokollen. 1000 tonnKilder: Miljødirektoratet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Norge oppfyller sin forpliktelse under Kyotoavtalenfor perioden 2008–2012 uten behov forstatlig kvotekjøp. På frivillig basis overoppfyller viKyotoforpliktelsen med tilsammen 6,6 mill. kvoterårlig. Norge har sammen med EU og enkelteandre land påtatt seg utslippsforpliktelser underKyotoprotokollen også for periode 2013–2020.Klimapolitikken styrkes i årets budsjett. Blanttiltakene som foreslås prioritert i 2014, er videreoppbygging av Fondet for klima, fornybar energiog energiomlegging, fortsatt omlegging av bilavgifter,styrke kollektivtransporten og jernbaneutbyggingenog kjøp av klimakvoter. Fangst og lagringav CO 2 er en sentral del av regjeringens klimasatsing.Selv om arbeidet med å planlegge fullskalaCO 2 -håndtering på Mongstad avsluttes, trappesandre tiltak for å utvikle teknologier for CO 2 -håndtering opp. Regjeringen foreslår i årets budsjettå benytte 150 mill. kroner til videreutvikllingav teknologisenteret for CO 2 -fangst på Mongstad.Forskningen på teknologi for CO 2 -håndteringtrappes opp, og Gassnova arbeider med å kartleggemulighetsrommet for nye fullskala renseprosjekteri Norge. En nærmere omtale avklimapolitikken er gitt i avsnitt 3.8.Langtransporterte luftforurensingerBærekraftindikator 4 omfatter utslipp av de firelangtransporterte gassene: nitrogenoksider(NO X ), svovel (SO 2 ), ammoniakk (NH 3 ) og flyktigeorganiske forbindelser unntatt metan(NMVOC). De første tre gassene har forsurendevirkninger. Gøteborgprotokollen regulerer partenesårlige utslipp av disse gassene. I 2012 ble partenei Gøteborgprotokollen enige om nye utslippsforpliktelserfra 2020. Utslippene av både SO 2 ogNMVOC ligger allerede under den nye forpliktelsenfor 2020, jf. figur 7.4.Hovedinnsatsen framover i arbeidet medlangtransportert luftforurensning vil være å redusereutslippene av NO x og ammoniakk. NO X -utslippene ligger over forpliktelsen for 2020 ogogså over forpliktelsen fra 2010. Olje- og gassutvinningog innenriks sjøfart og fiske er de størstekildene til utslipp av NO X . Det meste av disseutslippene er regulert gjennom NO X -avtalen sominneholder forpliktelser om utslippsreduksjonerfor perioden 2011–2017. En betydelig andel av tiltakenesom er finansiert av NO X -fondet, gjelderfor skip. Veitrafikk står for rundt 20 pst. av NO X -utslippene. I 2012 ble NO X -utslipp tatt inn i beregningsgrunnlagetfor engangsavgiften på biler. Detforeslås å legge mer vekt på NO X -utslippene iavgiften for 2014. For ammoniakk skjer nærmere90 pst. av utslippene i landbruket. Nye krav til bl.a.husdyrhold og gjødsellager vil bidra til å redusereutslippene.
162 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Naturindeks for hav og kystvann1,00,8HavbunnHav-pelagisk1,00,81,00,8Kystvann bunnKystvann-pelagisk1,00,80,60,60,60,60,40,40,40,40,20,20,20,20,01990 2000 20120,00,01990 2000 20120,0Figur 7.5Naturindeks for økosystemer hav og kystvannKilder: Miljødirektoratet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.7.3.4 NaturmangfoldBærekraftindikatorene 5 og 6 reflekterer utviklingeni naturmangfoldet og er basert på Naturindeksenfor Norge. Naturindeksen er et indikatorsystemsom skal fange opp tilstand og utvikling inaturmangfoldet. Den bygger på over 300 enkeltindikatorersom dekker ni hovedøkosystemer.Naturindeksen er beregnet fra 1990 og fram til2012. Verdien 1 betyr at forholdene i det studerteøkosystemet er tilnærmet intakt eller lite påvirketav menneskelig aktivitet. Indikatoren for åpentlavland får imidlertid høyest verdi når kulturlandskapeter velstelt og ikke gror igjen.Tilstanden for norske økosystemer er genereltgod. Indikatorene for hav og kystvann viser at tilstandener god for Barentshavet og Norskehavet,mens tilstanden for Nordsjøen og Skagerrak ermindre god, jf. figur 7.5. I de frie vannmassene ihav og kystvann er tilstanden samlet sett forbedretde siste 20 årene. Dette skyldes i stor gradbedre fiskeriforvaltning, men kan trolig også knyttestil naturlige svingninger i fiskebestander.For landøkosystemene er tilstanden i ferskvanngenerelt god, våtmark og fjell er i en mellomstilling,og skog og åpent lavland har lavestnaturindeks, jf. figur 7.6. For myr har utviklingenvært svakt negativ de siste 20årene. For åpent lavlandhar det vært en markant forverring, noe somi stor grad skyldes gjengroing som følge av opphørav beite og slått i utmark.Arealendringer forurensning, klimaendringer,fremmede arter og overbekatning er hovedtruslenemot naturmangfoldet. Naturmangfoldlovenfastsetter forvaltningsmål for naturtyper og arter,krav til kunnskapsgrunnlaget og miljørettsligeprinsipper, herunder føre-var-prinsippet og krav tilsamlet belastning. Av i alt 21 000 vurderte arter er2 398 arter klassifisert som truet og 1 284 somnær truet ifølge Norsk rødliste for arter. Norskrødliste for naturtyper, som ble lansert i 2011, erden første rødlista for naturtyper i Norge og troligogså i verden. I alt inneholder rødlista 80 naturtyper,hvorav halvparten er å regne som truet.Flest truete naturtyper finner vi i våtmark ogskog. For å bidra til å bevare naturmangfoldet iskog foreslår Regjeringen å øke bevilgningen tilskogvern med 100 mill. kroner til 331 mill. kroner.Dermed vil det kunne fattes flere vernevedtak forområder der det er inngått avtaler om frivilligvern.Spredning av fremmede organismer er entrussel mot naturmangfoldet, også i Norge. Ifølgenorsk svarteliste har 216 fremmede arter sværthøy eller høy økologisk risiko. Forskrift om utsettingav utenlandske treslag til skogbruksformåltrådte i kraft 1. juli 2012, og det arbeides med enny forskrift om innførsel og utsetting av fremmedeorganismer. Disse forskriftene vil gi bedre kontrollmed fremmede arter i Norge.Kvaliteten av jord, vegetasjon, vann og grunnvanni nærheten av veier er sårbart for bruk avvegsalt. I 2014 blir det innført en ny standard for
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 163Nasjonalbudsjettet 2014Naturindeks for landbaserte økosystemer1,001,001,001,00Fjell Åpent lavland SkogFerskvannMyr0,800,800,800,800,600,600,600,600,400,400,400,400,200,200,200,200,001990 2000 20120,000,001990 2000 20120,00Figur 7.6Naturindeks for landøkosystemerKilder: Miljødirektoratet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.vinterdrift av veier, og den vil bidra til å reduserebruken av vegsalt.I august i år la ekspertutvalget for verdsettingav økosystemtjenester fram sin rapport (NOU2013: 10). Utvalget beskriver tilstanden og utviklingeni norske økosystemer og økosystemtjenesterog hvordan insentiver kan utformes for bedreå hensynta disse verdiene. Det pekes på et behovfor mer kunnskap om verdsetting av økosystemer.Utvalget diskuterer også hvordan insentiver for atprivate og offentlige beslutninger i større gradenn i dag skal ta hensyn til verdien av økoystemtjenester.Utredningen er sendt på høring.likevel at tilstanden på disse gjennomgående er pålinje med de privateide bygningene.7.3.6 NaturressurserProduksjon og forbruk av energiNorge har stor vannkraftproduksjon og er en avverdens største eksportører av olje og gass. Hen-Utbedringsbehovet for fredete bygninger7.3.5 KulturminnerKulturminner må forvaltes i et langsiktig perspektiv.Ett av fire nasjonale mål på kulturminneområdetknytter seg til fredete og fredningsverdige kulturminnersom skal være sikret og ha et ordinærtvedlikeholdsnivå innen 2020. Utviklingen i tilstandsgrader positiv, men en del kulturminnerhar fortsatt et betydelig vedlikeholdsbehov.Beregninger fra 2012, basert på data som er samletinn i 2011 fra fire fylker, viser at 12 pst. av fredetebygninger i privat eie har behov for storeutbedringer.Vedlikeholdstilstanden på fredete bygg vises ibærekraftindikator 7, jf. figur 7.7.For fredete bygninger i offentlig eie er tilstandsregistreringenikke kommet like langt somfor bygninger i privat eie. Foreløpige tall indikererMindrereparasjonstiltaknødvendige37Figur 7.7 Tilstand for fredete bygg i privat eie i2012. ProsentKilde: Riksantikvaren.Dårlig stand12God stand51
164 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014synet til miljøet og bærekraftig utvikling er, og haralltid vært, en integrert del av norsk energipolitikk.Satsing på fangst og sikker lagring av CO 2 ,energieffektivisering og fornybar energi er sentraleelementer i denne politikken. Bærekraftindikator8, samlet energibruk per enhet bruttonasjonalprodukt,er gjengitt i figur 7.8.Energiintensiteten, målt som energibruk perenhet BNP, er redusert med 37 pst. siden 1976.Det svarer til en gjennomsnittlig årlig reduksjonpå 1,3 pst. Reduksjonen skyldes både energisparingog vridning i næringsstrukturen i retning avstørre andel tjenesteproduksjon og mindre andelenergikrevende råvareproduksjon. Energiintensiteteni Norge er klart lavere enn for gjennomsnittetav EU-landene, men høyere enn i for eksempelJapan, Danmark og <strong>St</strong>orbritannia.Satsing på fornybar energiNorge skal øke andelen fornybar energi til 67,5pst. i 2020. Ifølge <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå var andelenfornybar energi i Norge 65 pst. i 2011. IEuropa er det bare Island som har en høyereandel. Et felles norsk-svensk marked for elsertifikaterstartet 1. januar 2012. Det vil bidra til å nådet norske og svenske målet i Fornybardirektivet.Ordningen vil sikre en samlet utbygging av 26,4TWh fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge ogSamlet energibruk per enhet BNPEnergiforbruk (TWh)35030025020015010050Fornybare kilderIkke-fornybare kilderEnergibruk/BNP01976 1981 1986 1991 1996 2001 2006Figur 7.8 Samlet energibruk per enhet bruttonasjonalprodukt1 , og energibruk 2 fordelt på fornybareog ikke-fornybare kilder1BNP, ekskl. utenriks sjøfart i faste 2012-priser.2Tall for 2012 er samlet energibruk.Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Energiintensitet,TWh per mrd. kr0,30,20,10,02012Sverige til sammen innen 2020. Norge og Sverigeer ansvarlige for å finansiere halvparten av støttebeløpethver. I 2012 ble det tildelt elsertifikater foranlegg med en samlet normalårsproduksjon på3,2 TWh, hvorav 0,4 TWh i Norge. Det ble i Norgei tillegg godkjent anlegg under overgangsordningensom til sammen tilsvarer en normalårsproduksjonpå 0,46 TWh.For 2014 foreslår Regjeringen å øke kapitalinnskuddettil Fondet for klima, fornybar energi ogenergiomlegging med 5 mrd. kroner, slik at samletfondskapital vil komme opp i 40 mrd. kroner.Teknologisatsingen har som mål å redusere klimagassutslippog gi varige energibesparelser iindustrien gjennom å utvikle og ta i bruk nye teknologier.I Fastlands-Norge er nesten all elektrisitetsproduksjonbasert på vannkraft. Det gir ikkeutslipp av klimagasser, men utbygging av vassdragkan redusere naturmangfoldet. For å bevareverdifull vassdragsnatur skal det legges til rettefor bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftanleggog etablering av nye kraftverk som gir godressursutnyttelse uten at naturmangfold, friluftsliveller store landskapsverdier går tapt.PetroleumsvirksomhetenUtslipp til luft fra norsk petroleumsvirksomhet er istor grad eksos fra energiproduksjon som trengsfor å drive installasjonene. I tillegg kommer forbrenningav gass over fakkel av sikkerhetsmessigeårsaker, samt for avdamping av oljekomponenterved lagring og lasting av olje. Vurdering avmiljøkonsekvenser skjer i alle stadier av virksomheten,fra vurdering om et felt skal bygges ut tildriften av feltet.Regjeringen har de siste årene lagt fram fleremeldinger om Petroleumsvirksomheten. <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>.28 (2010–2011) går gjennom status og viktigeutviklingstrekk på miljøområdet for petroleumsvirksomheten.De helhetlige rammene forpetroleumsvirksomhet blir fastlagt i forvaltningsplanenefor hvert enkelt havområde. Forvaltningsplanenfor Barentshavet-Lofoten er oppdatert, jf.<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 10 (2010–2011), og rammene for petroleumsvirksomheti dette området er revidert. Detble videre lagt frem en forvaltningsplan for Nordsjøenog Skagerrak våren 2013.Norsk-russisk havmiljøsamarbeid – felles programfor miljøovervåkingSom en del av det norsk-russiske havmiljøsamarbeidethar arbeidet med et felles program for mil-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 165Nasjonalbudsjettet 2014GytebestandA. Nordøst-arktisk torsk. Mill. tonn B. Nordsjøtorsk. Mill. tonn2,52,5 0,300,302,0GytebestandFøre-var-grense2,00,25GytebestandFøre-var-grense0,251,51,50,200,200,150,151,01,00,100,100,50,50,050,050,01946 1956 1966 1976 1986 19960,020130,000,001963 1973 1983 1993 2003 2013C. Vårgytende sild. Mill. tonn D. Nordøst-arktisk sei. Mill. tonn1616 1,014GytebestandGytebestand14Føre-var-grenseFøre-var-grense0,812121,00,810100,60,688660,40,442420,20,201950 1960 1970 1980 1990 20000 0,00,02013 1960 1970 1980 1990 2000 2013Figur 7.9Beregnet gytebestand og føre var-grenseverdi for utvalgte fiskebestanderKilde: Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).jøovervåkning av Barentshavet startet opp. Etslikt program vil forbedre grunnlaget for en helhetligøkosystembasert forvaltning ut fra fellesprinsipper og kriterier i hele havområdet. Prosjektethar tatt utgangspunkt i den norske forvaltningsplanen,og denne vil være en referanse iarbeidet med forvaltningsplanen for russisk del avBarentshavet.Marine ressurserBærekraftindikator 9 er gytebestand for nordøstarktisktorsk, norsk vårgytende sild, nordsjøtorskog nordøst-arktisk sei, sammenliknet med førevar-verdier,jf. figur 7.9.Gytebestanden av nordøst-arktisk torsk harøkt sterkt de siste årene og er anslått til over 2mill. tonn i 2013. Dette er det høyeste nivået sidenmålingene startet i 1946. Bestanden ligger langtover føre-var-nivået på 460 000 tonn. Bestandenhar full reproduksjonsevne og beskattes bærekraftig.Bestanden av norsk vårgytende sild liggerhøyt over nivået tidlig på 2000-tallet og er overføre var-verdien. Det har imidlertid vært en nedgangi bestanden siden 2010.Nordøst-arktisk sei var under føre-var-grensenfra midten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet.Etter det økte bestanden sterkt. Til tross for ennedgang de siste år er bestanden fortsatt på etbærekraftig nivå.Bestanden av nordsjøtorsk lå i perioden 2003-2008 på om lag en firedel av føre-var-grensen. Desist årene har bestanden tatt seg noe opp og
166 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Avgang av dyrket og dyrkbar jord2520DyrkbartDyrket25201515101055001976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012Figur 7.10 Irreversibel avgang av produktivt areal. Km 2Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.anslås i 2013 å ha kommet opp på om lag halvpartenav føre-var-grensen. Norge har en forholdsvislav andel av de samlede kvoter av nordsjøtorsk, ogden videre utviklingen i bestanden vil i førsterekke avhenge av forvaltningsregimet i EU. I fiskerisamarbeidetmed EU om forvaltningen avbestandene i Nordsjøen har Norge de siste årenelagt vekt på tiltak for å redusere uttaket av fisk.EU-kommisjonen foreslo i mai i år tiltak mot overfiskei EUs farvann. Tiltakene vil kunne få positivvirkning også for nordsjøtorsk.Kystvakten har de siste årene gjort en stor innsatsfor å bekjempe ulovlig, uregistrert og urapportertfiske. Et resultat av denne innsatsen er atdet ulovlige overfisket av torsk og hyse i Barentshavetgradvis har blitt redusert, og etter 2008 erdet ikke registrert slikt fiske.Jordbruk og kulturlandskapBærekraftindikator 10 er irreversibel avgang avproduktivt jordbruksareal. I 2012 ble målet om atårlig omdisponering av jordbruksareal skal væreunder 6 km 2 nådd, jf. figur 7.10. Bruttoavgangenpå 5,8 km 2 var den laveste på 36 år. Fra 1976 til2012 var samlet irreversibel omdisponering avdyrket jord etter plan- og bygningsloven og jordlovenpå 330 km 2 . Omdisponeringen av dyrkbarmark har vært noe lavere, 241 km 2 , noe som svarertil 6,5 km 2 per år. I alt er det dermed omdisponert571 km 2 dyrket og dyrkbar jord fra 1976 til2012. Nydyrking har imidlertid bidratt til å oppveieavgangen av jordbruksareal.Norge har omtrent like mye dyrkbar som dyrketmark. Mesteparten av det gjenværende dyrkbarearealet har imidlertid et dårligere dyrkingspotensialenn det som er dyrket, bl.a. fordi det liggeri mindre gunstige klimasoner. Dessuten er omlag 30 pst. av dette arealet myr eller torvmark somdet av miljøhensyn vil være uheldig å dyrke. Endel av det dyrkbare arealet ligger dessuten i verneområdereller i andre områder som gjør detuaktuelt å gjøre det om til landbruksareal.7.3.7 Helse- og miljøfarlige kjemikalierBærekraftindikator 11, utslipp av farlige stoffer,viser utslipp av kjemiske stoffer som er kreftfremkallende,arvestoff- og reproduksjonsskadelige(CMR), kronisk giftige, allergifremkallende ogmiljøfarlige, jf. figur 7.11.Mange helse- og miljøfarlige kjemikalier brytessvært langsomt ned i naturen og hoper segderfor opp i næringskjedene. Dette representereren alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet,matforsyning og helse for kommende generasjoner.Regjeringens mål er at utslipp og bruk avhelse- og miljøfarlige stoffer ikke skal føre til helseskader,skader på økosystemer eller skader pånaturens evne til produksjon og selvfornyelse.Indikatorverdiene illustrerer nivået i forholdtil situasjonen i 2002, og sier ikke noe om utslippenei forhold til et bærekraftig nivå eller Regje-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 167Nasjonalbudsjettet 2014Potensiell eksponering for helse- ogmiljøfarlige stoffer400Nettonasjonalinntekt per innbygger4001,51,53003002002001,01,01001000,5AllergifremkallendestofferCMR-stofferKronisk giftige stoffer0,50-1001986-19901991-19951996-20002001-20052006-20102011-20120-100Miljøfarlige stoffer medlangtidsvirkning0,02002 2004 2006 20080,02011Fornybare naturressurserIkke-fornybare naturressurserProdusert kapitalFinansiell formueMenneskelig kapitalFigur 7.11 Utslipp av farlige stofferringens langtidsmål. For kreftfremkallende,reproduksjonsskadelige og mutagene stoffer(CMR-stoffer) har det de siste årene vært en klarnedgang i utslippene. Beregnede utslipp av miljøfarligestoffer med langtidsvirkninger fortsatte åstige noe også i 2011. Det er økt bruk av kobberoksidi bunnstoff og til impregnering av not sombidrar mest til økningen. Utslipp av kroniske giftigestoffer og allergifremkallende stoffer harogså økt noe de sist to år. Dette gjelder hovedsakeligstoffer til industriell bruk som i hovedsak vilpåvirke arbeidsmiljøet i virksomheter det brukesi. Forbedret innrapportering til produksjonsregisteretkan ha påvirket statistikken.7.3.8 Bærekraftig økonomisk og sosialutviklingBevaring av nasjonalformuen for kommendegenerasjonerNasjonalformuen er et uttrykk for den samledenasjonale ressursbasen og består av verdien avarbeidskraften, natur- og miljøkapital, realkapitalog netto fordringer på utlandet. Det er først ogfremst menneskelig kapital som gjør Norge til etrikt land. Beregningene viser at nasjonalformuenper innbygger har økt med om lag 80 pst. siden1985. Dette reflekterer i første rekke økning i denmenneskelige kapitalen, men også i realkapitalen.Nasjonalinntekten kan betraktes som den markedsmessigeavkastningen av nasjonalformuen.Figur 7.12 Netto nasjonalinntekt per innbyggerfordelt på kilder. 1 000 kroner. Faste 2012-priserKilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Bærekraftindikator 12 viser utviklingen i nettonasjonalinntektper innbygger totalt og fordelt på kilder,jf. figur 7.12. Nettonasjonalinntekten per innbyggerer blitt fordoblet siden 1985. Den klart viktigstekilden er bidraget fra den menneskeligekapitalen. De ikke-fornybare naturressursene, i allhovedsak olje og gass, er også en viktig inntektskildefor Norge. Denne kildens bidrag til vår inntekter økt fra 5 pst. i 1986-1990 til 17 pst. i 2011-2012. De fornybare naturressursene bidrar derimotlite til nettonasjonalinntekten. Det skyldeslangt på vei at en stor inntekt fra vannkraft motsvaresav en stor negativ inntekt i jordbruket somfølge av omfattende subsidier til næringen. Bidragenefra fiskeoppdrett, skogbruk, samt fiske ogfangst, er relativt små. Samlede bidrag fra fornybarenaturressurser har vært om lag null de sisteårene.I internasjonal sammenheng har Norge ethøyt inntektsnivå. Ifølge OECD var inntektene fraFastlands-Norge, justert for forskjeller i prisnivå, i2011 om lag 36 pst. over gjennomsnittet for EU.Finanskrisen bidro til en merkbar reduksjon i inntektsnivåeti OECD-landene, inklusive Norge. INorge tok sysselsettingen seg raskt opp etterfinanskrisen. Inntekt per innbygger passerte i2012 nivået før finanskrisen. Veksten har blitt noedempet av relativt svak produktivitetsutvikling desiste årene.
168 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014InntektsfordelingRegjeringen arbeider for å redusere de økonomiskeforskjellene i samfunnet. Bærekraftindikator13, utvikling i inntektsfordeling, jf. figur 7.13,inneholder to ulike mål på inntektsforskjeller mellomhusholdningene; Gini-koeffisienten og forholdstalletmellom den husholdningen som harhøyere inntekt enn 90 pst. av husholdningene ogden som har høyere inntekt enn 10 pst. av husholdningene(P90/P10). Variasjonen i Gini-koeffisienteni perioden 2004-2006 henger sammen medat innføringen av skatt på aksjeutbytte fra 2006bidro til at mange tok ut større utbytte enn normalti 2004 og 2005. Samlet viser indikatorene atinntektsfordelingen er blitt noe mer ujevn sidenmidten av 1980-tallet. De kan imidlertid se ut til atdenne langsomme bevegelsen i retning av mindrelikhet de siste årene har stoppet opp. I internasjonalsammenheng er inntektsfordelingen i Norgeblant de aller jevneste.Kvinners skattbare inntekt utgjør i gjennomsnittom lag to tredeler av menns inntekt. Forskjellenskyldes hovedsakelig at flere kvinner arbeiderdeltid og i gjennomsnitt har lavere timelønn ennmenn. Endringer i formuesskatten og innføring avutbytteskatt har bidratt til å jevne ut økonomiskeforskjeller mellom kvinner og menn.Bærekraftige offentlige finanserBærekraftindikator 14, generasjonsregnskap,belyser indekningsbehovet i offentlige finanser av4321Utvikling i inntektsforskjellerFigur 7.13 Fordelingen av husholdningenes inntekteretter skattKilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.P90/P10 (venstre akse)Gini-koeffisient (høyre akse)01986 1990 1994 1998 2002 20060,40,30,20,10,02011å videreføre dagens budsjettpolitikk. Indikatorentar hensyn til demografiske utviklingstrekk på etforholdsvis detaljert nivå. I tillegg tas det hensyntil offentlig finansformue, inkludert gjenværendepetroleumsformue på norsk sokkel. Generasjonsregnskapettar som utgangspunkt at det er rimeligå se petroleumsformuen som en gave fra naturensom tilhører alle generasjoner.Som følge av aldringen av befolkningen vilutgiftene til pensjoner, helse og omsorg øke itiårene framover. Beregningene viser at med envidereføring av dagens velferdsordninger ogdagens arbeidsinnsats må offentlige budsjetterstyrkes for at framtidige generasjoner ikke skalstå overfor en økt skattebyrde. Virkninger av pensjonsreformenpå arbeidstilbudet er ikke medregnet.Det anslåtte inndekningsbehovet økte markertsom følge av de finanspolitiske tiltakeneunder finanskrisen, jf. figur 7.14, men har senereavtatt noe. Fra 2013 er beregningsmetodenendret. De nye beregningene tilsvarer EU-kommisjonensberegninger av den såkalte S2-indikatoren.Disse vurderes å gi et mer dekkende bilde avbærekraften i de offentlige finanser enn tidligereberegninger av generasjonsregnskapet. For 2014anslås inndekningsbehovet i offentlige finanser til3,6 pst. av BNP for fastlands-Norge. Det er noelavere enn anslått med utgangspunkt i budsjettoppleggetfor 2013, men om lag som anslått i Perspektivmeldingen2013. Det er gjort nærmererede for utviklingen i offentlige finanser og bærekrafteni velferdsordningene i avsnitt 3.2 i dennemeldingen. Det vises til Perspektivmeldingen2013 for en mer omfattende drøfting.Forvaltningen av <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland<strong>St</strong>atens pensjonsfond utland (SPU) sikter mot åoppnå høyest mulig avkastning over tid gitt moderatrisiko. SPU var tidlig ute blant statlig eide fondnår det gjelder å ta hensyn til etikk, miljø- og samfunnsmessigeforhold i forvaltningen. Fondetsinvesteringer er spredt på mange forskjelligeaktiva, land og sektorer. Finansdepartementet hari mandatet for forvaltningen av SPU fastsatt at fondetseierrettigheter skal utøves basert på internasjonaltanerkjente prinsipper og at hensynet til godselskapsstyring, miljø- og samfunnsmessige forholdskal være en integrert del av fondsforvaltningen.Dette er et ambisiøst mål som er i tråd medFNs prinsipper for ansvarlig investeringspraksis.SPU har et program for miljørelaterte investeringersom omfatter investeringer innen vannforvaltning,miljøteknologi og ren energi. Ved utgan-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 169Nasjonalbudsjettet 2014Generasjonsregnskap1414Utdanningsnivå121210010010108080886060664040442020202002200320042005200620072008200920102011201220132014Gammel indikator, intervall2001970 1980 1990 2000 2005 2010 2011 2012Universitets- og høgskolenivåVideregående skoleGrunnskole, ingen, uoppgitt0Ny indikatorFigur 7.14 Generasjonsregnskapet. Beregnet innstrammingsbehovi offentlige finanser. Prosent avBNP for Fastlands-NorgeKilde: Finansdepartementet.gen av 2012 utgjorde dette 26 mrd. kroner. Forvaltningenav SPU omtales i kapittel 5.Figur 7.15 Personer 16 år og over fordelt etterhøyeste utdanning. Pst.Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Høyere utdanningEt høyt utdanningsnivå i befolkningen er en forutsetningfor en bærekraftig økonomisk utvikling iet moderne kunnskapssamfunn. Utdanning girgrunnlag for arbeidsmarkedstilknytning og inntekt,som igjen er viktig for en god helse.Forskning og høyere utdanning øker verdien avden menneskelige kapitalen, som er den viktigstemålbare enkeltkomponent i nasjonalformuen.Bærekraftindikator 15, befolkningen fordeltetter utdanning, viser at utdanningsnivået har stegetmarkant siden 1970 og at det fortsatt øker, jf.figur 7.15.Andelen av befolkningen i aldersgruppen fra20 til 66 år med universitets- eller høyskoleutdanningutgjorde 30 pst. i 2012 mot 7,4 pst. i 1970.Utdanningsnivået i Norge forventes å stige framover,bl.a. som følge av at stadig flere unge kvinnerfullfører høyere utdanning. Hele 53 pst. avkvinnene i alderen 25–29 år hadde høyere utdanningi 2012, og andelen har økt med 9 prosentenheterde siste ti år. For menn i samme aldersgruppehadde 34 pst. høyere utdannelse, og andelenhar økt med 3 prosentenheter de siste ti år.Samtidig som en økende andel fullfører høyereutdanning, er frafallet i videregående utdanning,særlig yrkesfagene, høyt. Det representerer enbetydelig utfordring.Utstøting fra arbeidslivetRegjeringen fører en politikk som legger til rettefor at flest mulige kan delta i arbeidslivet, jf. kapittel3.7 om sysselsettingspolitikken. Sysselsettingeni Norge er høy i internasjonal sammenheng.Bærekraftindikator 16 viser at summen av uføretrygdedeog personer på arbeidsavklaringspengersom andel av befolkningen gjennomgående harøkt over tid, men med en liten nedgang de sistepar årene, jf. figur 7.16.Det er få uføretrygdede som vender tilbake tilarbeidslivet. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratetviser at nærmere halvparten av mottakerne avarbeidsavklaringspenger blir uføretrygdet. At enstor andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder erarbeidsufør, svekker verdiskapingen og evnen til åvidereføre gode velferdsordninger. Det er særligalvorlig hvis ungdom ikke får innpass på arbeidsmarkedeteller faller ut av utdanning. Regjeringenforeslår målrettede tiltak for å hindre dette.
170 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 201420Uførepensjon og arbeidsavklaringspenger2090Forventet levealder ved fødselenKvinner90151580Menn80707010Uførepensjon106060555050Arbeidsavklaringspenger001998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 20121820 1850 1880 1910 1940 19702012Figur 7.16 Mottakere av uførepensjon og personerpå arbeidsavklaringspenger som andel avbefolkningen i alderen 16–66 år. Pst. av personeri yrkesaktiv alder1Arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010 og erstattetmedisinsk rehabilitering, attføring og tidsbegrenset uførestønad.Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Om lag 12 pst. av Norges befolkning har innvandrerbakgrunn.Sysselsettingsandelen er relativtlav i flere innvandrergrupper. Den registrerteledigheten blant innvandrere er om lag tre gangerså høy som for befolkningen for øvrig. Det erimidlertid store variasjoner mellom ulike grupper.Regjeringen vil arbeide for at innvandrere i størstmulig grad kan bidra med sine ressurser i arbeidslivetog i samfunnet for øvrig.Arbeid mot sosialt betingede helseforskjellerBærekraftindikator 17 er forventet levealder vedfødsel. Det har i lang tid vært en økende trend iforventet levealder, jf. fig. 7.17. Økningen varsterk fra begynnelsen av 1900-tallet til rundt 1950.Etter det avtok økningen markant, men de siste totiår har veksten igjen tiltatt. Siden 1990 har levealderenøkt med 3,6 år for kvinner og med hele 6 årfor menn. Forventet levealder for kvinner født i2012 er 83,4 år og for menn 79,4 år. Norge er blantlandene i verden med høyest forventet levealder.Økningen i forventet levealder er et resultat aven samfunnsutvikling med forbedrede levekår oggode velferdsordninger og helsetjenester. Gjennomsnittstalleneskjuler imidlertid store forskjelleri befolkningen. Slike forskjeller reflekteresFigur 7.17 Forventet levealder ved fødselKilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.bl.a. i indikatorer for dødelighet, sykelighet, psykiskhelse og selvopplevd helse.Utfordringene via livsstilsykdommer øker.Andelen overvektige har økt over tid. Overvektog fedme fører til type 2-diabetes og økt forekomstav hjerte-karsykdommer.Folkehelsemeldingen ble behandlet i <strong>St</strong>ortingeti juni 2013.7.3.9 Samiske perspektiver i miljø- ogressursforvaltningenPrimærnæringer som reindrift, jordbruk og fiskeer sentrale elementer i samisk kultur og samfunnsliv.Ifølge lov om forvaltning av naturens mangfold(naturmangfoldloven) skal det legges tilbørligvekt på det samiske naturgrunnlaget ved vedtak.Det er videre tatt inn en bestemmelse i lovenom å ivareta urfolks og lokalsamfunns interessernår fordelene fra utnytting av genetiske ressurserfra naturen skal fordeles.Det er etablert institusjonelle mekanismer somskal bidra til at samiske perspektiver ivaretas etterlovverket. Iht. til den nye forvaltningsmodellen fornasjonalparker og andre store verneområder oppnevnerSametinget representanter til de interkommunaleverneområdestyrene der samiske interesserblir berørt. Den nye plandelen av plan- og bygningslovengir Sametinget innsigelsesmyndighetdersom en plan får «vesentlig betydning forsamisk kultur eller næringsutøvelse».Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget ogstatlige myndigheter har bidratt til bedre kommunikasjonog styrket kunnskapsgrunnlag.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 171Nasjonalbudsjettet 20147.4 Indikatorer for livskvalitetMuligheten for den enkelte til å utvikle sine evnerog leve gode og meningsfylte liv avhenger av enrekke forhold. Helse, sosiale relasjoner og økonomiskeforhold er sentrale faktorer. Sammenhengenmellom overordnet økonomisk utvikling, politiskebeslutninger og den enkeltes livskvalitet er komplisert.Drøftingen i Perspektivmeldingen 2013 viserat hvilke faktorer som påvirker livskvalitet, vil varieremellom individer og over tid. Det er derfor vanskeligå se for seg en enkelt indikator eller et fastindikatorsett som sammenstiller de relevante størrelsenepå en enkel og udiskutabel måte.Ulike faktorer som kan ha betydning for livskvalitetenviser i hovedsak at forskjellene mellomfolk i Norge er mindre enn i mange andre land. Itillegg går forskjellene, bl.a. i inntekt, i mindregrad i arv. Det forklares gjerne med relativt smålønnsforskjeller, høy sysselsetting og lav ledighet,samt skatte- og overføringssystemer som omfordelerinntekter. Like muligheter for innbyggernefremmes ved betydelig offentlig satsing på bl.a.barnehager, skole og høyere utdanning. Gratiseller offentlig subsidierte tjenester bidrar også tilå jevne ut konsummuligheter. Gode inntektssikringsordningerog et bredt tilbud av offentligetjenester reduserer risiko ved sykdom, uførhet ogtap av arbeid. Norge er blant de landene som istørst grad har klart å kombinere god økonomiskvekst og jevn inntektsfordeling. Små forskjellerbidrar til oppslutningen om en samfunnsmodellmed brede, skattefinansierte velferdsordninger.Tillit er en vesentlig del av et samfunns sosialekapital og bidrar til å øke effektiviteten i samfunnet.Ikke i noe land i verden er det flere som svarerat folk flest er til å stole på enn i Norge. Figur7.18 skisserer enkelte av disse sidene ved det norskesamfunnet.Både nasjonalt og internasjonalt arbeides detmed å videreutvikle metoder for måling og sammenlikningav livskvalitet, jf. drøftingen i Perspektivmeldingen2013. Enkelte internasjonale organisasjonerhar utviklet omfattende statistikk sombelyser ulike aspekter ved livskvalitet og levekår.FNs indikator for menneskelig utvikling (HumanDevelopment Index) tar utgangspunkt i at et landsutvikling ikke bør måles ved inntekt alene. FN serderfor i tillegg på forventet levealder og utdanning.Sammen med land som Australia, New Zealand,USA og Canada har Norge ligget på topp idenne rangeringen siden den startet i 1980. Detsiste tiåret har indikatoren for Norge værtomtrent uendret fra år til år. Det er små forskjelleri indeksverdien for landene i toppsjiktet, og indikatorenbrukes i større grad for å måle samfunnsutviklingi fattige land. I 2010 presenterte FN i tilleggen justert indeks som også omfatter inntektsfordeling.Også med denne utvidede indikatorener Norge på topp. Våre nordiske naboland rykkerTillit og likhetA. Tillit til andre. 1 Andel B. Inntektsmobilitet mellom generasjoner 2NorgeSverigeFinlandAustraliaNederlandCanadaUSATyskland<strong>St</strong>orbritanniaItaliaSpaniaPolenFrankrikeMexicoChileTyrkia0 20 40 60 80DanmarkNorgeFinlandCanadaAustraliaSverigeTysklandJapanSpaniaFrankrikeSveitsUSAItalia<strong>St</strong>orbritannia0 20 40 60Figur 7.18 Tillit og likhet1Andel av befolkningen som svarer at «folk er til å stole på». 2005–2008.2Elastisitet mellom foreldre og barns inntekter. En lav elastisitet betyr at inntekten i en generasjon avhenger lite av inntekten igenerasjonen over.Kilder: Corak (2013), World Values Survey.
172 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014flere plasser oppover på rangeringen når det tashensyn til inntektsfordeling, mens USA faller klarttilbake. Tabell 7.2 viser de ti OECD-landene somhar høyest BNP per innbygger og høyest forventetlevealder, samt de ti landene som skårer høyestpå mer utvidede mål for livskvalitet.OECDs indikatorer for livskvalitet ble førstegang lansert i 2011. Indikatorsettet tar sikte på åbelyse både viktige økonomiske størrelser og verdierknyttet til menneskers opplevelser, sosialeforhold og miljø. Indikatorene er basert på statistikksom i hovedsak er publisert av OECD i andresammenhenger. Settet består av 24 indikatorerinnenfor 11 hovedkategorier som måles i en skalafra 1 til 10, jf. figur 7.19. OECD understreker imidlertidat det ikke er opplagt hvordan hovedindikatoreneskal vektes. OECD har derfor også et interaktivtverktøy som gir mulighet for brukeren til åsammenlikne livskvaliteten i OECD-landene etteregen vektlegging. Arbeidet er stadig under utvikling.I 2012 ble måling av ulikheter mellom kjønneneog mellom ulike sosiale grupper innarbeidet.Indikatorsettet inneholder ikke lange tidsserier,og kan foreløpig bare i begrenset grad brukes til åbelyse utviklingen over tid.Indikatorsettet ble sist oppdatert i mai 2013.OECD publiserer indikatorene for 36 land. I enrangering der alle indikatorene vektes likt, skårerAustralia høyest med Sverige på andreplass, etterfulgtav Norge på fjerde. Det er lite som skiller landenei det øvre sjiktet. Nederst kommer Tyrkia og1086420Figur 7.19 OECDs indikatorer for livskvalitet. 2013Kilde: OECD.OECDs indikatorer for livskvalitetlivetmedTilfredshetMiljøBalanse arbeid-fritidPersonlig trygghetArbeidHelseMexico. Norge kommer svært godt ut på de flesteindikatorene. For 10 av 11 indikatorer kommerNorge bedre ut enn et uveiet gjennomsnitt avOECD-landene, og for 8 av 11 indikatorer liggernettverkLokaltBoligUtdanningdeltakelseog<strong>St</strong>yringNorge Norden OECD-gjennomsnittInntekt1086420Tabell 7.2 Ulike indikatorer for livskvalitet og velstand i OECD-landBNP pr.innbygger 1(2011)Forventetlevealder(2011)1 Justert for forskjeller i prisnivå.2En sammenveiing der de ulike indikatorene er tillagt lik vekt.Kilder: FN og OECD.FNs indikatorfor menneskeligutvikling (2012)FNs indikatorjustert forulikhet (2012)OECDsindikatorer forlivskvalitet 2 (2013)1 Luxemburg Sveits Norge Norge Australia2 Norge Italia Australia Australia Sverige3 Sveits Japan USA Sverige Canada4 USA Island Nederland Nederland Norge5 Fastlands-Norge Spania Tyskland Tyskland Sveits6 Australia Frankrike New Zealand Irland USA7 Nederland Australia Irland Sveits Danmark8 Østerrike Sverige Sverige Island Nederland9 Irland Israel Sveits Danmark Island10 Sverige Norge Japan Slovenia <strong>St</strong>orbritannia
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 173Nasjonalbudsjettet 2014Norges resultater over eller på nivå med et uveietgjennomsnitt av landene i Norden. Det er småendringer i indikatorene for Norge fra 2011 til2012.Det kan være flere problemer ved slike internasjonalesammenlikninger som gjør tolkningen avdem usikre. For eksempel har ulik samfunnsorganiseringbetydning for resultatene. Norge skårerbare gjennomsnittlig på indikatoren for inntekt.Dette skyldes at husholdningenes netto finansformuebenyttes som indikator på samlet formue, detvil si at en ser bort fra bl.a. boligformue. Nordmennhar imidlertid relativt mye formue plassert ibolig sammenliknet med andre land. Dessutenbidrar gode offentlige forsikringsordninger til atbehovet for privat pensjonssparing er mindre.OECDs tilnærming gir dermed et skjevt bilde avhusholdningenes samlede formue i Norge.
174 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 20148 Regjeringens resultaterNorge er et godt land å leve i. Vi har et høyt inntektsnivå,og vi kommer godt ut på internasjonalemålinger av livskvalitet. Velstanden er jevnere fordeltenn i de fleste andre land, og inntektsforskjellergår i mindre grad i arv. Omfattende velferdsordningerunderstøttes av solide statsfinanser.Figur 8.1 illustrerer at Norge både er blant derikeste og de likeste land i verden.Med utgangspunkt i den norske samfunnsmodellenhar Regjeringen fornyet og utviklet deoffentlige velferdsordningene, bidratt til en merrettferdig fordeling og et arbeidsliv basert på samarbeidog forhandlinger der flest mulig kan deltaog bruke sine evner. Regjeringen har lagt til rettefor økt verdiskaping og utvikling over hele landetinnenfor rammer som ikke undergraver kommendegenerasjoners muligheter til å dekke sinebehov.Fem år etter at verdensøkonomien i 2008 gikkinn i det største økonomiske tilbakeslaget sidenandre verdenskrig, er det stor forskjell på Norgeog mange av landene rundt oss. I flere OECD-lander produksjon og sysselsetting fortsatt ikke tilbakepå nivåene fra før krisen, og arbeidsledighetener høy. Verdiskapingen i Norges fastlandsøkonomiligger derimot godt over nivået i 2008 og harvokst med over 20 pst. siden 2005, jf. figur 8.2. Sysselsettingenhar økt med over 350 000 personer isamme periode. Ledigheten er under en tredel avnivået i euroområdet og godt under vårt eget gjennomsnittfor de siste 25 årene.Vi har bygget opp et rammeverk for den økonomiskepolitikken som legger til rette for en stabilutvikling i produksjon og sysselsetting. <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland og handlingsregelen forfinanspolitikken sikter mot en bruk av oljepengerGini –koeffisentInntekt og ulikhet0,400,40Israel0,350,300,25Portugal Spania <strong>St</strong>orbritanniaHellas JapanUSAItaliaIrlandEstlandCanadaNew ZealandPolen Sør-Korea FrankrikeSveitsNederlandTysklandUngarnBelgia SverigeSlovakiaFinlandØsterrikeTsjekkiaSloveniaDanmark Fastlands-IslandNorgeNorge0,350,300,2525 35 45 55 65BNP per innbyggerFigur 8.1 Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisient med inntektstall fra 2010 eller siste tilgjengelige år.Inntektsnivå i 2011 målt ved BNP per innbygger i 1 000 USD, løpende priser og kjøpekraftskorrigert.OECD-land utenom Chile, Mexico og Luxembourg1Gini-koeffisienten er et mye benyttet mål på graden av inntektsulikhet i et land. Dersom alle har samme inntekt, vil Gini-koeffisientenvære lik 0, mens den vil være 1 dersom én person eller husholdning har all inntekt i samfunnet.Kilde: OECD.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 175Nasjonalbudsjettet 2014Verdiskaping og ledighetA. BNP, sesongjusterte volumindekser,1. kvartal 2000=100140135130125EuroområdetUSAFastlands-Norge12011511010510095901.kv.00 1.kv.03 1.kv.06 1.kv.09 1.kv.121401351301251201151101051009590B. Arbeidsledighet. Sesongjustert.Prosent av arbeidsstyrken14141210EuroområdetUSANorge (AKU)121088664422002000 2002 2004 2006 2008 2010 20122013Figur 8.2 Verdiskaping og ledighet.Kilde: Macrobond.som bærer over tid. Samtidig gir rammeverket osshandlefrihet til å møte tilbakeslag. Denne handlefrihetenbrukte vi da vi økte bruken av oljepengerkraftig for å møte nedgangstidene i etterkant avfinanskrisen. Motstykket er at vi må holde igjennår det går bra i økonomien, slik vi har gjort desiste årene.Den internasjonale finanskrisen minnet ossom at store økonomiske tilbakeslag ofte springerut av og kan forsterkes av finansielle ubalanser.En god regulering av finansmarkedene bidro til atutslagene av krisen ble mildere i Norge enn imange andre land. Dette viser viktigheten av at vii Norge har en god finansmarkedsregulering. Iårene etter finanskrisen har vi videreutviklet reguleringen,bl.a. ved å skjerpe soliditetskravene tilbankene og styrke kapitalen i Bankenes sikringsfond.Dette gjør bankene mer solide og låntakeremindre sårbare i en situasjon der mange norskehusholdninger har høy gjeld.Selv om oljeinntektene er store, er det vår fellesarbeidsinnsats som er fundamentet for vår velstandog velferd. Regjeringen har lagt rammer foret godt arbeidsliv, reformert uføretrygden og sattpensjonsreformen ut i livet. Et bærekraftig pensjonssystemmed gode insentiver til å stå i arbeidlegger til rette for økt yrkesdeltakelse blant eldre,slik vi nå ser klare tegn til. Regjeringen har lagtstor vekt på et godt samarbeid med partene iarbeidslivet. Dette bidrar til at hensynet til lavledighet ivaretas i lønnsdannelsen.Velstandsutviklingen avhenger av hvor godt vibruker ressursene våre. Den økonomiske veksteni Norge er særlig drevet av vekst i produktiviteten.Også framover vil en effektiv og omstillingsdyktigøkonomi være en forutsetning for høy verdiskaping.En effektiv offentlig sektor er særlig viktigfor å sikre gode velferdstjenester også framover.Det er gjennomført mange tiltak i senere år for åbedre ressursbruken i offentlig virksomhet ogøke yrkesaktiviteten for grupper som ellers ikkeville deltatt i arbeidslivet.Skatter og avgifter utgjør det viktigste grunnlagetfor å finansiere velferdsgodene og det sosialesikkerhetsnettet. Regjeringen har gjort skattesystemetmer rettferdig. Gjennom innføring avutbytteskatt, forbedringer av formueskatten ogøkt minstefradrag er prinsippet om skatt etterevne styrket. Det koster mer enn før å forurense,og bilavgiftene er lagt om slik at lavutslippsbilerfavoriseres. Arbeidslinja er styrket ved at beskatningenav pensjonister, uføre og enslige forsørgereer lagt om og skatteklasse 2 avviklet. Regjeringenhar lagt fram en vekstpakke for å bedrekonkurransekraften, fremme lønnsomheten ogstyrke investeringene i fastlandsbedriftene. Skattesystemethar blitt mer effektivt ved at skattegrunnlageter utvidet og særordninger redusert.Overprisede gebyrer er redusert med 1,6 mrd.2014-kroner. Skatte- og avgiftsnivået er holdt uendretgjennom regjeringsperioden.
176 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014God vekst i fastlandsøkonomien har løftetskatteinntektene gjennom perioden. Sammenmed innfasingen av oljepenger er det disse inntektenesom gir handlingsrommet i budsjettet. Regjeringenhar valgt bort skattelettelser og prioritertutbygging av våre felles velferdsordninger ogframtidsrettede investeringer i bl.a. utdanning oginfrastruktur. Medregnet vårt forslag til budsjettfor 2014 ligger statsbudsjettets utgifter nå om lag190 mrd. 2014-kroner over nivået i 2005, når vi justererfor pris- og lønnsvekst og for endringer ioppgavefordelingen mellom stat og kommune mv.Vel en tredel av denne økningen i utgiftene gjelderfolketrygden. <strong>St</strong>erk vekst i befolkningen og flereeldre har dessuten gitt behov for økte bevilgningertil bl.a. kommuner og helseforetak. Utoverdette har vi styrket viktige fellesskapsløsninger,herunder samferdsel, helse, omsorg, skole ogbarnehager. Slik har vi fornyet og forandretNorge.5004003002001000Figur 8.3 Sysselsetting. Sesongjusterte tall.Endring i 1000 personer 1. kvartal 2000 = 0Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Sysselsatte personer500Alle næringerOffentlig forvaltning400Privat sektor3002001000-100-1002000 2002 2004 2006 2008 201020138.1 Arbeid til alleDen gode utviklingen i økonomien det siste tiåretgjenspeiles i en klar bedring i arbeidsmarkedet.Sysselsettingen har økt betydelig, og arbeidsledighetener lav. Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økteantallet sysselsatte med 355 000 personer eller 15pst. fra 3. kvartal 2005 til 2. kvartal 2013. <strong>St</strong>erkvekst i etterspørselen etter arbeidskraft i høykonjunkturenfram til 2008 bidro betydelig til denneoppgangen. Sysselsettingen falt noe etter konjunkturtoppeni 2008, men har siden 2010 igjenøkt kraftig, jf. figur 8.3. Mens en rekke OECDlandfortsatt sliter med lav sysselsetting og høyledighet, var det 85 000 flere sysselsatte i Norge i2. kvartal i år enn ved konjunkturtoppen i 2008.Sysselsettingen har aldri vært høyere enn nå.Etter EØS-utvidelsen i 2004 har økt arbeidsinnvandringavhjulpet flaskehalser i norsk økonomi.Samtidig har innvandringen bidratt til raskvekst i Norges befolkning. Det har bidratt til atsysselsettingen det siste tiåret har vært mer stabilmålt som andel av befolkningen enn målt i antallpersoner. I 2. kvartal 2013 var 68,8 pst. av denyrkesaktive befolkningen (15–74 år) i arbeid.Dette er 0,2 prosentenheter høyere enn nivået i 3.kvartal 2005. Få andre land har høyere sysselsettingsandelerenn Norge. Særlig er flere kvinnerog eldre yrkesaktive i Norge enn det som er vanligandre steder.Om lag 70 pst. av sysselsettingsoppgangensiden 2005 har kommet i privat sektor. Sysselsettingeni noen av de tradisjonelt mest konjunkturfølsommenæringene som bygg og anlegg ogdeler av industrien, avtok gjennom lavkonjunkturenetter finanskrisen, men har vist god vekstigjen de siste årene.Arbeidsledigheten er lav i et historisk perspektiv.Mens AKU-ledigheten har ligget på noe over 4pst. i gjennomsnitt de siste 25 årene, anslås den til3½ pst. av arbeidsstyrken i 2014. Det er om lag 1prosentenhet lavere enn høsten 2005. Av OECDlandeneer det bare Sør-Korea som har lavereledighet enn Norge. Også i Norge bidro det økonomisketilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisentil at ledigheten gikk noe opp. Oppgangen bleimidlertid klart mindre og mer kortvarig enn i defleste andre land. Regjeringen satte i verk enrekke tiltak for å holde sysselsettingen oppe ogledigheten nede. Viktigst var bytteordningen derstaten og bankene byttet statspapirer mot obligasjonermed fortrinnsrett (OMF) i oktober 2008 ogtiltakspakken for arbeid i januar 2009. Arbeidsmarkedstiltakeneble betydelig styrket fra 2009,og permitteringsregelverket ble midlertidig utvidet.Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeidmellom partene i arbeidslivet og offentligemyndigheter legger grunnlaget for et velfungerendearbeidsliv. Regjeringen har fornyet og utvidetavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IAavtalen)i to omganger. Svekkelser i arbeidstakernesvern som ble foreslått av Bondevik II-regjeringen,er reversert. Regjeringen har lagt særlig vekt
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 177Nasjonalbudsjettet 2014på at midlertidige ansettelser kun skal kunne brukesder det foreligger et midlertidig behov forarbeidskraft. Regjeringen har også reversertBondevik II-regjeringens forslag til endringer iarbeidstidsbestemmelsene som ble vedtatt våren2005. Fortrinnsrett for deltidsansatte til å få utvidetsin stilling ble innført fra 1. januar 2006. Regjeringenhar arbeidet offensivt mot ufrivillig deltidog for mer heltid.Regjeringen har også lagt fram tre handlingsplanermot sosial dumping, i 2006, 2008 og 2013.Hensikten er å opprettholde et anstendig og seriøstarbeidsliv og gode lønns- og arbeidsforhold foralle arbeidstakere i Norge. Arbeidstilsynets rolleog virkemidler er styrket, det er satt i gang trepartsbransjeprogram i bransjer som er særligutsatt for useriøsitet og sosial dumping, og det erinnført en godkjenningsordning med id-kort i renholdsbransjenog en ordning med regionale verneombudi renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen.Allmenngjøringsordningen er styrketetter 2005.8.2 Rettferdig fordelingI Norge er inntektene jevnere fordelt enn i de allerfleste andre land. Høy sysselsetting, lav ledighetog små lønnsforskjeller gir viktige bidrag til dette.Forskjellene er også små når vi ser på utdanning,helse, bolig og andre velferdsgoder. Inntektsforskjellergår dessuten i mindre grad i arv i Norgeenn i andre land.En rettferdig fordeling og utjevning av inntekterer grunnleggende verdier for Regjeringen.Inntektsulikheten i Norge har vært relativt stabilde siste 25 årene, men med en svak tendens tiløkende ulikhet. Denne tendensen ser ut til å hastoppet opp eller snudd i perioden etter 2005.Omfordelingen gjennom skatter og overføringsordningerer betydelig, jf. figur 8.4A. Viktigeoffentlige overføringsordninger forsikrer motbortfall av inntekt ved sykdom, uførhet, høy alderog tap av arbeid. I tillegg bidrar offentlige tjenestersom skole og helse til utjevning, siden fri tilgangtil disse tjenestene betyr mest for de medlave og middels inntekter. Skattesystemets viktigstebidrag til omfordeling er å finansiere disse ordningeneog det omfattende tilbudet av velferdstjenesterfra stat og kommuner. I tillegg bidrarskattesystemet til at finansieringsbyrden fordelesrettferdig. Figur 8.4B viser gjennomsnittlig utliknetskatt som andel av bruttoinntekt for ulike inntektsgrupper.Progressiviteten i skattesystemetkommer tydelig fram ved at gjennomsnittlig skatti prosent av inntekten stiger med inntektsnivået.De med aller høyest inntekt betalte i 2000 og 2005prosentvis mindre skatt enn andre høy- ogmellominntektsgrupper. Dette har blitt endret,særlig etter innføringen av utbytteskatt i skattereformeni 2006. Samtidig har gjennomsnittlig skatteprosentblitt noe redusert for de ti prosentene avbefolkningen med lavest inntekt.<strong>St</strong>atistisk sentralbyrå bekrefter i en rapportom skattesystemets virkning på inntektsfordelingenfra 2013 at dagens skatteregler er mer omfordelendeenn 2005-reglene. Den viktigste endringenhar vært innføringen av skatt på utbytte iforbindelse med skattereformen i 2006, men ogsåendringer i formuesskatten har bidratt til øktomfordeling. Personer med de største formuenebetaler en større andel av formueskatten enn før.Formuesskatten er blitt mer målrettet ved atgrunnlaget er utvidet og bunnfradraget økt. Andelenav skattyterne som betaler formuesskatt, erom lag halvert siden 2005. Bunnfradraget, somvar 151 000 kroner i 2005, er økt til 870 000 kroneri 2013 og foreslås økt til 1 mill. kroner i 2014. Ekteparfår dermed et samlet bunnfradrag på 2 mill.kroner.Regjeringen har også redusert arveavgiften oggjort den mer målrettet og rettferdig. Fribeløpeter økt til 470 000 kroner, og i 2014-budsjettet foreslårRegjeringen å øke fribeløpet ytterligere til1 mill. kroner. Samtidig foreslås forenklinger iavgiften. Forslaget vil redusere antallet som betalerarveavgift, med om lag 65 pst. Målt i løpendekroner vil den samlede lettelsen i arveavgiften fra2005 til 2014 utgjøre om lag 2,1 mrd. kroner.Den sterke inntektsveksten i Norge de sisteårene har kommet de fleste grupper til gode, ogsåde med lave inntekter. Andelen personer i befolkningensom tilhører en lavinntektshusholdning,har gått noe ned. Lavinntekt er definert som inntektunder 60 pst. av medianinntekten i tre påfølgendeår. Trenden med en økende andel barnmed vedvarende lavinntekt har stoppet opp, ogandelen har vært stabil siden perioden 2006–2008. Også blant innvandrere eller norskfødtemed innvandrerforeldre har det vært en nedgangi andelen med vedvarende lavinntekt, selv ombarn med innvandrerbakgrunn fortsatt er overrepresenterti lavinntektsgruppen.Eldre over 65 år har hatt en særlig gunstig inntektsutvikling.Denne gruppen har fått økt sinrealinntekt med om lag 30 pst. fra 2005 til 2011,mens medianen blant alle husholdninger har vært17 pst. Opptrappingen av minstepensjonen til toganger grunnbeløpet i folketrygden har bidratt tildette. Også pensjonsreformen som gjorde det
178 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Skatt og overføringerA. Skatte- og overføringssystemenesbetydning for fordelingen. 1,2 Gini-koeffisient0,50,5B. Gjennomsnittlig utliknet skatt som andel avbruttoinntekt40400,40,4353035300,30,3252025200,20,215200015Inntekt før skatt og overføringer0,1Inntekt etter overføringer0,1Inntekt etter skatt og overføringer0,00,02000 2002 2004 2006 2008 20111050200520111050Figur 8.4 Skatt og overføringer1 Beregningene ser bort fra at ordningene også påvirker arbeidstilbud, lønninger, sparing og priser.2Den store endringen rundt 2005 har sammenheng med at skattytere tok ut ekstra mye utbytte før innføringen av utbytteskatt i2006.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.mer lønnsomt å kombinere arbeid med pensjon,har ført til høy inntektsvekst blant eldre. Endretskattlegging av pensjonsinntekter har gjort detmer lønnsomt å arbeide og å kombinere arbeid ogpensjon. Samtidig bidro denne omleggingen til enomfordeling fra dem med høye pensjoner til demmed lavere pensjoner.8.3 En offensiv kunnskapspolitikkRegjeringen har styrket skolen, både gjennom engod kommuneøkonomi og gjennom målrettet innsatsfra statens side. Siden grunnskole og videregåendeskole i all hovedsak blir finansiert gjennomde frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene,er en sterk kommuneøkonomi enforutsetning for et godt skoletilbud. Kommunenesinntekter har økt reelt med om lag 70 mrd. kronerfra 2005 til 2013, og om lag halvparten av dette harkommet som frie inntekter. På toppen av dettekommer 7,7 mrd. kroner i neste års budsjett.Regjeringen har gjennomført reformen Kunnskapsløftetog lagt vekt på bedre læringsutbytteog tidlig innsats for å følge opp de som trengerhjelp og støtte. Vi har innført seks flere undervisningstimeri grunnskolen. Undervisningen på 1.-4. trinn er styrket med økt timetall i norsk, matematikkog engelsk, økt lærertetthet og rett til leksehjelp.På 5.-7. trinn er undervisningen styrketmed to timer fysisk aktivitet. For å gjøre ungdomsskolenmer praktisk, variert og utfordrendeer det innført valgfag. Samtidig er det startet forsøkmed økt lærertetthet.Lærerutdanningen er styrket. Siden 2008 harantall kvalifiserte førstevalgsøkere til lærerutdanningeneøkt med 62 pst., mot en økning på 35 pst.for høyere utdanning totalt sett. Det er innført etnytt og bedre system for etter- og videreutdanningav lærere.Gjennom rentekompensasjonsordningen forskolebygg er det i perioden 2006–2013 gitt støttetil over 800 bygge- og opprustningsprosjekter.Internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSSog PIRLS) dokumenterer tydelig bedring i elevenesprestasjoner i perioden 2006–2011, etter atnorske elever i 2006 presterte klart under OECDgjennomsnittetbåde i lesing, matematikk ognaturfag. Ingen andre land kan vise til så sterkframgang i matematikk i den siste TIMSS-undersøkelsensom norske 4.-klassinger. Norske 5.-klassingerfår sammen med Finland høyest score i
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 179Nasjonalbudsjettet 2014matematikk og nest høyest i naturfag når vi sammenliknermed jevnaldrende i Norden. Samtidighar det vært en reduksjon i avstanden mellom fagligsterke og svake elever.Fullført videregående utdanning er et viktiggrunnlag for videre utdanning eller jobb. Regjeringener i gang med å endre den videregående opplæringeni tråd med forslagene i <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 20(2012–2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen.Fag- og yrkesopplæringen er styrket, ogdet er innført praksisbrev som et kortere opplæringstilbudfor elever som ikke har forutsetningerfor å gjennomføre et ordinært løp. Allearbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner harfor første gang inngått en samfunnskontrakt meden konkret målsetting for flere læreplasser. Regjeringenforeslår å innføre rett til påbyggingsår etterfagbrev fra 2014, for å bidra til at flere fullfører fagutdanning.Høsten 2010 startet Regjeringen oppprosjektet Ny Giv for å bedre gjennomføringen ivideregående opplæring. Innsatsen retter seg motelever både i ungdomsskolen og videregåendeskole, samt unge under 25 år uten videregåendeutdanning. Det har aldri vært registrert færreungdommer utenfor opplæring og arbeid enn idag.Regjeringen har økt kapasiteten i høyereutdanning gjennom opprettelse av flere studieplasser.Medregnet den opptrappingen av studieplassersom følger av forslagene i budsjettet for2014, vil det være lagt til rette for om lag 24 800nye studieplasser for perioden 2006–2019 settunder ett. Samtidig er det fra 2006 til 2013 gjennomførteller satt i gang 13 nybygg og rehabiliteringsprosjekterinnenfor universitets- og høgskolesektoren.For at flere studenter skal kunne studerepå heltid, legger Regjeringen opp til å innføreelleve måneders utdanningsstøtte fra og med studieåret2014–15. Foreldrestipendperioden foreslåsøkt fra 44 til 49 uker for studenter med barnfødt etter 15. august 2014. Fra 2006 til 2013 er detbevilget midler til 7 800 nye studentboliger, og i2014-budsjettet foreslås en bevilgning til ytterligere1 300 nye studentboliger.8.4 Høy kvalitet i helse- ogomsorgssektorenAktiviteten i norske sykehus har økt betydeligsiden 2005. Flere får behandling, og kvaliteten påbehandlingen er forbedret. Ifølge beregninger fraHelsedirektoratet har det vært en økning på mellom1,6 og 1,7 millioner polikliniske konsultasjonerfra 2005 til 2012. I tillegg har det vært økning idag- og døgnbehandling. Samtidig er egenandeleneholdt lave. Andelen av kostnadene til helsetjenestersom er privatfinansiert, har ifølge SSB gåttned, mens den offentlige andelen har økt.Sykehusøkonomien er snudd fra store underskuddtil balanse. Alle helseregioner går nå i økonomiskbalanse og har bedre mulighet til investeringer.I perioden 2006–2013 har det vært investertfor 60 mrd. kroner ved norske sykehus. Viktigeprosjekter er bl.a. Akershus universitetssykehus,akuttposter ved Sykehuset Innlandet, nyttsykehus i Østfold, akuttbygg ved Oslo universitetssykehus,nybygg ved Radiumhospitalet,barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus,<strong>St</strong>. Olavs Hospital, ny A-fløy vedUniversitetssykehuset Nord-Norge og nye lokalsykehusi <strong>St</strong>okmarknes og Kirkenes. Det er byggetnye distriktspsykiatriske sentre flere steder ilandet.Arbeidsdeling og spesialisering mellom sykehuseneer styrket, og kvaliteten har økt innenmange fagfelt. På områder som akuttbehandlingav hjerteinfarkt og hjerneslag og fem års overlevelseetter livmorhalskreft, brystkreft og tarmkreft,ligger nå Norge godt an på OECD sinemålinger. Norge er blant de beste landene i verdennår det gjelder overlevelse etter livmorhalskreft.Regjeringen har særlig prioritert arbeidet medpsykisk helse og rus. Det polikliniske tilbudetinnen psykisk helse er styrket, og det er etablert150 ambulante (oppsøkende) team. Polikliniskekonsultasjoner for voksne i spesialisthelsetjenestenhar økt med nesten 50 pst. fra 2005 til 2012,og antall barn som får hjelp har økt med 33 pst.Innenfor rusbehandling har ventetidene gått ned.<strong>St</strong>yrket kommuneøkonomi har gitt økt rom for åprioritere psykisk helse og rus også i kommunalsektor.Samhandlingsreformen ble innført i 2012.Målet er flere tjenester nær der folk bor, satsingpå forebygging, tidlig innsats og koordinerte pasientforløp.Erfaringer så langt viser at pasienten ibetydelig mindre grad enn tidligere blir liggendepå sykehus. Det er blitt flere og bedre tilbud ikommunene som for eksempel øyeblikkelig hjelpog frisklivssentraler. Kommunene har gjennomsamhandlingsreformen en tydelig økonomiskegeninteresse i å drive forebyggende folkehelsearbeid.Regjeringen har satset på å ta i bruk bedreIKT-løsninger innenfor helsesektoren. Norsk helsenettSF ble etablert i 2009, og i 2010 ble det innførtautomatisk frikort. Helsenorge.no ble etablerti 2011 og gir informasjon og tjenester til inn-
180 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014byggerne. Nasjonal utbredelse av e-resept ble ferdigstilti 2013, og pilot for kjernejournal kom i2013. Regjeringens mål er «én innbygger – énjournal», og Helsedirektoratet leder arbeidet frammot denne målsettingen.Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar2012. Regjeringen har satt ambisiøse mål forarbeidet med folkehelse, med særlig vekt på forebyggingfor barn. Eksempler på tiltak er frukt oggrønt og økt fysisk aktivitet i skolen, lovendringerfor å hindre barns tilgang til tobakk, aldersgrensepå 18 år for bruk av solarium og dialog med matvarebransjenom å begrense markedsføring avusunn mat og drikke overfor barn. Barnevaksinasjonsprogrammeter utvidet gjennom innføring avpneumokokkvaksine, HPV-vaksine og fra 2014rotavirusvaksine. I budsjettforslaget for 2014 er180 mill. kroner av veksten i kommunenes frieinntekter rettet inn mot å styrke helsestasjons- ogskolehelsetjenesten.Pleie- og omsorgstilbudet i kommunene harblitt løftet siden 2005. Det har blitt over 24 000flere årsverk siden 2005, hvorav 87 pst. med helseogsosialfaglig utdanning. Kompetanseløftet 2015skal sikre tilstrekkelig, kompetent og stabilbemanning til omsorgssektoren. Regjeringen er irute med å innvilge støtte til 12 000 heldøgnsomsorgsplasser i perioden 2008–2015. Per 31.august 2013 er det gitt tilsagn om tilskudd til 7 313enheter, og rammen for 2014 foreslås satt til 2000enheter. Norge fikk som første land i verden i2007 en egen plan for å bedre demensomsorgen.Per 1. august 2013 har over 15 000 ansatte startetdemensopplæring, og det er etablert en egen tilskuddsordningfor dagaktivitetstilbud for personermed demens.8.5 Kraftig satsing på samferdselInnenfor samferdsel har vi fått et taktskifte iutbyggingen siden 2005. Bevilgningene til jernbaneog riksveier er reelt økt med 15,3 mrd. 2014-kroner fra 2005 til 2013. Det tilsvarer en vekst påover 66 pst., som er mer enn tre ganger sterkereenn realveksten i statens samlede utgifter. Inkludertforslaget til bevilgning i statsbudsjettet for2014 blir realveksten 20,3 mrd. kroner eller nær90 pst., mot en vekst på 22 pst. i statsbudsjettetssamlede utgifter. I beregningene av bevilgningsøkningeneer det korrigert for forvaltningsreformeni 2010 samt for kompensasjon for opphevelseav veifritaket i merverdiavgiftsloven f.o.m. 1.januar 2013.Med de årlige budsjettene for 2010–2013 harRegjeringen mer enn oppfylt planrammen for førstefireårsperiode i Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. figur 8.5. Også for Nasjonal transportplanBevilgninger til samferdselA. Bevilgninger til riksveier. Mrd. 2013-kroner 1 B. Bevilgninger til jernbane. Mrd. 2013-kroner2016128BevilgetRamme Nasjonaltransportplan10,211,516,320161281512965,9BevilgetRamme Nasjonaltransportplan6,59,9151296443302002 2006 20100002013 2002 2006 2010 2013Figur 8.5 Bevilgninger til samferdsel1For veianlegg er det sjablonmessig korrigert for forvaltningsreformen før 2010 og fjerningen av momsfritaket for veianlegg fra2013.Kilde: Samferdselsdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 181Nasjonalbudsjettet 20142006–2015 ble den økonomiske planrammen forde første fire årene overoppfylt. Regjeringen lavåren 2013 fram <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 26 (2012–2013) Nasjonaltransportplan 2014–2023. Den samlede planrammenfor perioden 2014–2023 er om lag 167mrd. 2013-kroner høyere enn det en videreføringav nivået i Saldert budsjett 2013 ville tilsi.Satsingen på samferdsel har gitt resultater.Nesten 1 000 km riksvei vil være åpnet, underbygging eller igangsatt i løpet av perioden 2005–2013. Inkludert de prosjektene som settes i gang i2013, vil antallet kilometer firefelts vei nær væredoblet siden 2005. Innen utgangen av 2013 vil omlag halvparten av all møtefri vei i Norge væreåpnet etter 2006.Antallet trafikkdrepte er siden 2005 redusertmed 35 pst. I 2012 omkom 145 personer på norskeveier, det laveste tallet siden 1950. Regnet per innbygger,er antall drepte i veitrafikken lavest i Norden.De totale bevilgningene til Jernbaneverket erreelt doblet fra 2005 til 2013. Jernbaneinvesteringeneer mer enn tredoblet. Siden 2005 vil om lag100 km jernbane være åpnet eller under bygging,og det aller meste er dobbeltspor. Antall kilometerdobbeltspor vil ha økt med over 40 pst. siden 2005.Jernbanen har flere avganger og flere passasjererenn i 2005.I tillegg til en stor satsing på jernbanen, harRegjeringen lagt vekt på å støtte opp under en miljøvennligog sikker transport i de store byområdene.Bevilgningene til belønningsordningen erreelt om lag fire ganger høyere i 2013 enn de var i2005. I tråd med <strong>St</strong>ortingets behandling av Klimameldingener de totale midlene til belønningsordningenøkt ytterligere i forslaget til statsbudsjettfor 2014.8.6 En aktiv nærings- og energipolitkkNorge har lav arbeidsledighet, høy sysselsettingog en god vekst i antall foretak. I 2012 var det omlag 75 000 flere foretak utenom offentlig sektor ogprimærnæringene enn i 2005, og antall nyetablerteforetak var på et rekordhøyt nivå.Regjeringens viktigste bidrag til norsknæringsliv har vært en ansvarlig økonomisk politikksom gir stabile og forutsigbare rammebetingelser.Videre har løftet innen samferdsel storbetydning for mange norske bedrifter.Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelderbruk av offentlige midler til forskning ogutvikling. Målt per innbygger er Island det enesteOECD-landet som ligger høyere. Med Regjeringensbudsjettforslag for 2014, anslås realveksten iforskningsbevilgningene til 34 pst. fra 2005. Istatsbudsjettet for 2014 foreslår Regjeringen å innføreen ny ordning for å stimulere til flere privategaver til forskning.Regjeringen har lagt vekt på å være en aktiv ogforutsigbar eier i de statlig eide selskapene. Samletutbytte til staten fra selskaper med statlig eierandelhar vært om lag 224 mrd. kroner for regnskapsårene2005–2012. Arbeidet med selskapenessamfunnsansvar er styrket. <strong>St</strong>atens retningslinjerfor lederlønn er strammet inn, opsjonsordningerer avskaffet og det er satt rammer forbonusordninger, sluttavtaler og pensjonsordninger.I 2011 lanserte Regjeringen et historisk målom å redusere næringslivets kostnader knyttet tilrapportering til myndighetene med 10 mrd. kronerinnen utgangen av 2015. Om lag halvpartenskulle oppnås i stortingsperioden. Hittil er detiverksatt 35 tiltak, og besluttet å gjennomføreytterligere 22. Når full effekt av disse tiltakene eroppnådd, vil de utgjøre en årlig besparelse fornæringslivet på over 5 mrd. kroner.Vi har sikret en god eksportfinansieringsordningved å opprette en statlig enhet for offentligstøttede eksportkreditter.Arbeidet med frihandelsavtaler har vært viktigfor Regjeringen. Gjennom EFTA har Norge etteroktober 2005 framforhandlet og undertegnet tinye frihandelsavtaler. I tillegg er det undertegnettre avtaler der forhandlingene startet tidligere.Per i dag pågår det forhandlinger om ytterligereåtte avtaler.Maritim næring er fulgt opp gjennom to strategier,satsing på forskning og innovasjon, samt stabileog konkurransedyktige rammebetingelsersom videreføring av nettolønnsordningen. Regjeringengår også inn for å lovfeste nettolønnsordningen,noe som er viktig for stabile rammevilkår inæringen.Bøndene har fått et betydelig inntektsløft. Iperioden 2006 til 2013 er det anslått en inntektsvekstpå 81 pst., eller om lag 137 000 kroner, perårsverk. Årets jordbruksavtale legger til rette foren ytterligere inntektsvekst i 2014 på 6,5 pst., ellerom lag 20 000 kroner per årsverk. Dette er betydelighøyere enn den generelle lønnsveksten, og vimå tilbake til 1970-tallet for å finne en liknendeinntektsøkning i jordbruket.Regjeringen har lagt til rette for vekst i oppdrettsnæringen,bl.a. gjennom å tildele nye oppdrettstillatelser.Produksjonen av oppdrettslaks ernesten doblet siden 2006.
182 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Norges petroleumsressurser er det norskefolks eiendom og skal komme hele samfunnet tilgode. Forvaltningen må være basert på kunnskap,og skje innenfor forsvarlige rammer for helse,miljø og sikkerhet. Ormen Lange, Snøhvit, Gjøa,Skarv og Alvheim har blitt satt i produksjon i perioden2005–2013. De siste årene har utbyggingstartet for viktige funn som Gudrun, Valemon,Goliat, Martin Linge, Edvard Grieg, Ivar Aasen,Gina Krog og Aasta Hansteen/Polarled. Investeringeri videreutvikling av Ekofisk/Eldfisk er etgodt eksempel på satsing innen økt utvinning ogforlenget levetid. Det har også blitt gjort nye storefunn på norsk sokkel, slik som Johan Sverdrup ogJohan Castberg. I 2011 la Regjeringen fram enstortingsmelding om petroleumsvirksomheten,og i 2013 ble områdene i Barentshavet sørøståpnet for petroleumsvirksomhet. Regjeringen harlagt fram forvaltningsplaner for Barentshavet oghavområdene utenfor Lofoten, for Norskehavet,og for Nordsjøen og Skagerrak.Norge har allerede Europas høyeste andel avfornybar energi. Siden 2005 er produksjonen avfornybar kraft økt med 6,6 TWh, hvorav 5,5 TWhinnenfor vannkraft og 1,1 TWh innenfor vindkraft.Siden 2005 har Regjeringen gitt konsesjon til 16,7TWh fornybar kraft, hvorav 7,4 TWh vannkraft og9,3 TWh vindkraft. Vi har styrket hjemfallsordningenfor å sikre offentlig eierskap til landets vannkraftressurserpå statlig, fylkeskommunalt ogkommunalt nivå.1. januar 2012 var oppstart for det felles norsksvenskeelsertifikatmarkedet. Sammen med Sverigehar Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjonbasert på fornybare energikildertilsvarende 26,4 TWh innen 2020. Nettkapasitetener utbedret, med store prosjekter som Ørskog-Sogndal og Sima-Samnanger. I tillegg har Ofoten-Balsfjord nylig fått konsesjon. Utvekslingskapasitetenmed utlandet er også økt.8.7 Moderne familiepolitikk og bedrebarneomsorgBarn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgangtil gode velferdstilbud.Barnehageløftet er en svært viktig velferdsreform.Regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning.Det er opprettet over 79 000 plassersiden 2005, og mer enn 62 000 flere barn har fåttplass i barnehage, jf. figur 8.6. Dermed har nå 97,6pst. av alle femåringer barnehageerfaring før skolestart.Prisen på en barnehageplass er reelt redusertmed 35 pst. fra 2005. Fra 2005 til 2012 harantallet ansatte i barnehagene økt fra 64 700 til91 200. Samtidig har andelen ansatte med barneogbarnehagefaglig kompetanse i barnehageneBarnehageutbyggingA. Maksimalpris 1 B. Antall barn i barnehage38003800 30030036003400360034002802803200300032003000260260280026002800260024024024002400220220220022002005 2007 2009 2011 2013 20142005 2007 2009 2011 2012Figur 8.6 Maksimal månedlig foreldrebetaling, i 2014-kroner, og antall barn i barnehage, i 1 0001Reell prisreduksjon som følge av nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling er beregnet ut fra anslag på prisveksten ikommunesektoren.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 183Nasjonalbudsjettet 2014økt. Ikke-kommunale barnehager er gitt godedriftsvilkår ved at minimumstilskuddet er økt fra85 pst. til 96 pst. i perioden 2010–2013. En individuellrett til barnehageplass ble innført i 2009.Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehagerog foreslår å starte opptrappingen mot to barnehageopptaki året i 2014.Regjeringen har sørget for en kraftig utvidelseav foreldrepermisjonen. Den totale stønadsperiodenmed full lønn er økt fra 43 uker til 49 uker.Fedrekvoten er økt fra 5 til 14 uker. Utvidelsen avfedrekvoten har gitt resultater. Mens bare 2–3pst. av fedre tok ut permisjon før fedrekvoten bleinnført, tar over 90 pst. av fedre med rett til fedrekvotei dag ut hele eller deler av denne. Mensfedre tok ut 9 pst. av alle foreldrepengedagene i2005, tok de ut 20 pst. i 2012. Kontantstøtten erlagt om, slik at den avgrenses til ettåringer, samtidigsom støtten til denne gruppen er økt.Regjeringen har sørget for at barnevernet erkraftig styrket på både kommunalt og statlig nivå.I tidsrommet 2010–2014 er det kommunale barnevernettilført midler til om lag 1 000 nye stillinger.Regjeringen har opprettet åtte barnehus for åhjelpe barn utsatt for vold og overgrep, og to nyeer under oppføring høsten 2013. I tillegg er barnsrett til medvirkning styrket i barnevernloven.Regjeringen har utarbeidet en strategi for åbekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn ogungdom.8.8 Et løft for kultur og frivillighetRegjeringen har gjennomført Kulturløftet I og II. Iforslaget til budsjett for 2014 er målet om at 1 pst.av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformålnådd. I 2005 var denne andelen 0,8 pst.Dette har gitt mulighet til å trappe opp bevilgningenepå en rekke områder – som musikk, teater-,danse- og operainstitusjoner, visuell kunst og film.Kulturløftet III ble lagt fram av Regjeringen iaugust 2013, og legger særlig vekt på den lokalekulturen.Det er gjennomført og påbegynt flere viktigekulturbygg i perioden. Blant annet sto ny opera ogballett i Bjørvika ferdig i 2008, teater- og konserthusetKilden i Kristiansand sto ferdig i 2011, ogTeateret Vårt i Molde flyttet inn i nye lokaler i2012. Eidsvollsbygningen gjennomgår omfattenderestaurering til grunnlovsjubileet i 2014. <strong>St</strong>ortingethar vedtatt et nybygg for Nasjonalmuseet påVestbanen i Oslo, og arbeidet er i gang.For å støtte opp om arbeidet som gjøres i frivilligeorganisasjoner innførte Regjeringen en ordningfor å kompensere frivillige organisasjoner forkostnader knyttet til merverdiavgift ved kjøp avvarer og tjenester. I budsjettforslaget for 2010 bledet varslet at rammen for ordningen skulle økesmed 1 mrd. kroner innen 2014. Med bevilgningensom er foreslått i budsjettet for 2014, oppfyllerRegjeringen denne målsettingen.Regjeringen la i 2013 fram et forslag om endringav tippenøkkelen slik at en større andel avoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordelesdirekte til kultur- og idrettsformål. Forslaget blevedtatt av <strong>St</strong>ortinget og innebærer at 64 pst. avspilleoverskuddet fra og med 2015 skal fordeles tilidrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. tilsamfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Ibudsjettforslaget for 2014 følges dette opp ved atidrettens andel økes fra 47,9 pst. til 56 pst. Det erinnført en grasrotandel hos Norsk Tipping ASsom innebærer at mer enn 20 000 lokale lag ogforeninger mottar direkte støtte fra spillemidlene.8.9 Et mangfoldig og inkluderendesamfunnDet har vært et viktig mål for Regjeringen å bidratil et mer mangfoldig og inkluderende samfunn.Målinger viser at befolkningene i de nordiske landenesynes å ha høyere tillit både til hverandre ogtil myndigheter og institusjoner enn hva tilfellet eri andre land. Ikke i noe land i verden er det fleresom svarer at folk flest er til å stole på, enn iNorge. Det bidrar til et godt samfunn, og i tillegger tillit viktig for effektiviteten i samfunnet.Innvandring har bidratt til at Norge har fått enmer mangfoldig befolkning. Utgangspunktet forRegjeringens integreringspolitikk er at alle skalkunne benytte sine ressurser. Sysselsettingsandelenblant innvandrere økte med nesten 6 prosentenheterfra 2005 til 2012. Gode norskferdigheterog grunnleggende kjennskap til det norske samfunneter en forutsetning for å kunne skaffe segarbeid og utdanning og for å kunne delta fullt ut isamfunnet. Regjeringen har gjeninnført norskopplæringfor asylsøkere, og økt rett og plikt til opplæringi norsk og samfunnskunnskap fra 300 til600 timer.Integreringstilskuddet til kommunene er øktmed om lag 600 mill. kroner i perioden 2005–2014. Økningen innebærer bl.a. at tilskuddet erutvidet til å omfatte nye grupper, herunder familiegjenforente.Regjeringen har økt innsatsen forkvinner og barn. «Jobbsjansen» er etablert for åhjelpe flere innvandrere som står langt fraarbeidsmarkedet, i arbeid. Gratis kjernetid i bar-
184 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014nehager i visse geografiske områder og årskullble innført i 2006 og har senere blitt utvidet tilflere områder og årskull. Regjeringen har gjortdet lettere for barn å få norsk statsborgerskap.<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikkpeker på at det på relativt kort tid harvært en svært positiv utvikling i antall personermed innvandrerbakgrunn som studerer ved universiteterog høyskoler. I 2011 studerte norskfødtemed innvandrerforeldre i høyere grad ennandre grupper. Dette gjelder både for kvinner ogmenn. Blant dem som selv har innvandret, var detfærre som studerte. Kvinner deltar i høyere gradenn menn i høyere utdanning, og noen innvandrergrupperer betydelig høyere representert ennandre. Ungdom med innvandrerbakgrunn er særliggodt representert i studier som medisin, odontologi,juss og ingeniørutdanning.I juni 2008 ga en felles ekteskapslov lesbiskeog homofile par samme juridiske rettigheter somheterofile par. I tillegg fikk lesbiske og homofilesamme rett til å bli vurdert som adoptivforeldre,og lik mulighet til assistert befruktning.I forrige stortingsperiode ble det vedtatt nyebånd mellom stat og kirke i samsvar med kirkeforliketfra 2008. Den norske kirke har fått merselvstendighet. Kongen er ikke lenger en del avkirkestyret, og biskoper og proster tilsettes nå avkirkelig valgte organer. Det er samtidig gjennomførten demokratireform med sikte på å gi de kirkeligeorganene styrket demokratisk legitimitetog forankring hos kirkemedlemmene. Gravferdslovgivningener endret for bedre å ivaretareligiøse og livssynsmessige minoriteter.8.10 Et trygt samfunnRegjeringen har i hele perioden gjennomført enomfattende satsing på trygghet og beredskap isamfunnet. Det er i 2013 nesten 2 200 flereårsverk i politi- og påtalemyndigheten enn daRegjeringen tiltrådte i 2005. Opptaket til Politihøgskolener doblet. Erfaringsmessig får om lag 95pst. av de som uteksamineres jobb i politietateninnen ett år etter avlagt eksamen.Etter angrepene 22. juli 2011 har Regjeringensatt i verk en rekke tiltak for bedre beredskap,herunder endringer i straffeloven og straffeprosesslovenfor å øke mulighetene for å bekjempeterror. Et nytt beredskapssenter prosjekteres påAlna i Groruddalen.Politiet trener mer på å gå inn i skarpe oppdragog har bedre utstyr og kommunikasjonsløsninger.Et nytt system for riksalarm er i bruk i allepolitidistrikter. Politiets sikkerhetstjeneste har fåttøkte ressurser for å avdekke trusler og forebyggepotensielle terrorangrep. Politihelikopter, redningshelikoptreog flere av Forsvarets helikoptreer nå tilgjengelig for politiet.Nødnett – nytt digitalt radiosamband – byggesut over hele landet. Investeringen er en av de størstesatsingene på samfunnssikkerhet noen gang.Nødnett skal tas i bruk i politidistriktene Hedmark,Vestoppland og Gudbrandsdalen mot sluttenav 2013 og i politidistriktene Nordre Buskerud,Vestfold, Telemark og Agder i 2014. Nødnettskal være landsdekkende innen utgangen av 2015.<strong>St</strong>ortinget har vedtatt å skaffe inntil 16 nye,moderne redningshelikoptre. Dette er en milliardinvesteringi redning og beredskap og vil forbedreredningshelikoptertjenestens evne til å løse viktigesamfunnsoppgaver. De nye helikoptrene skalkunne redde 20 mennesker helt ute ved 150 nautiskemil fra grunnlinjen. Retningslinjene for brukav redningshelikoptrene er endret for å sikre politiethøy prioritet og transportstøtte ved akuttehendelser.Soningskøen er redusert kraftig siden 2005,og det er etablert ny kapasitet for straffegjennomføringi kriminalomsorgen tilsvarende om lag 890fengselsplasser. Regjeringen foreslår ytterligeretiltak som vil gi 155 nye soningsplasser neste år,bl.a. ved å gjøre fotlenkesoning til en landsdekkendeordning. Regjeringen har styrket arbeidetmed soningsoverføring av innsatte til deresrespektive hjemland. I tillegg blir flere kriminelleuten rett til opphold sendt ut av Norge. Per augusthar Politiets utlendingsenhet uttransportert 1 338personer med straffereaksjon i 2013.I perioden 2005–2013 er det gjennomført enomfattende omstilling og modernisering av Forsvaret.Norge har et moderne og leveringsdyktigforsvar med høy operativ evne. En vedvarende satsingpå Forsvaret har gitt en moderne marine ogen svært kapabel hær. Nye kampfly vil gi et historiskkapasitetsløft for hele Forsvaret. Hovedmålenei langtidsplanen for Forsvaret for perioden2009–2012 er nådd, og <strong>St</strong>ortinget og Regjeringenhar fulgt opp langtidsplanens bevilgningsforutsetningeri de årlige budsjettene.Det er gjennomført en gjennomgripendemodernisering av Forsvarets materiellpark, mednye fregatter, korvetter, transportfly og pansredekjøretøy. Prosessen for anskaffelse av nye kampflyer i rute. Samtidig driver Forsvaret mer effektivt,og gjennom interne omprioriteringer og struktur-,effektiviserings- og organisasjonstiltak er det iperioden 2009–2012 frigjort om lag 1,5 mrd. kro-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 185Nasjonalbudsjettet 2014ner til høyere prioritert virksomhet på forsvarsbudsjettet.8.11 Klimatiltak hjemme og uteRegjeringen har tatt i bruk et bredt sett av virkemidlerfor å redusere utslippene av klimagasserbåde hjemme og ute, forankret gjennom bredeforlik i <strong>St</strong>ortinget. Regjeringens visjon er at Norgeskal være karbonnøytralt innen 2050. Det innebærerat Norge skal finansiere utslippsreduksjonerutenlands som tilsvarer resterende innenlandskeutslipp av klimagasser. Dersom en global ogambisiøs klimaavtale kommer på plass, der ogsåandre industriland tar på seg store forpliktelser,skal Norge være karbonnøytralt i 2030.Klimapolitikken har gitt resultater. Utslippsintensiteteni den norske økonomien har falt gjennomflere år, jf. figur 8.7. Også utslippene av klimagasserper innbygger har falt med om lag etttonn per år siden 2005. Det tilsvarer en reduksjonpå rundt 10 pst. De siste årene har også de samledeutslippene fra Norge falt. Med unntak for kriseåret2009 var utslippene i 2012 de laveste siden1995.Regjeringen har i klimapolitikken lagt storvekt på prinsippet om at forurenser skal betale. Idag er om lag 80 pst. av de norske utslippene avklimagasser underlagt en pris, enten i form avavgifter eller kvoteplikt.En offensiv nasjonal klimapolitikk må utformesslik at den blir god næringspolitikk, samtidigsom den også bør bidra til å videreutvikle ogomstille vårt næringsliv i klimavennlig retning.I den siste klimameldingen foreslo Regjeringen åopprette Fondet for klima, fornybar energi ogenergiomlegging med en fondskapital som overtid skal økes til 50 mrd. kroner.Bilavgiftene er lagt kraftig om for å stimuleretil kjøp av biler med lave utslipp av gasser somskader miljøet lokalt eller globalt. Siden 2006 harutslippene fra nye personbiler falt med nesten 30pst. Norge er i dag blant de landene i verden derdet selges flest elbiler og hybridbiler.Teknologisenteret på Mongstad gir oss viktigeresultater gjennom testing av ulike CO 2 -fangstteknologier.Teknologisenteret er verdens største ogmest fleksible anlegg for uttesting av teknologierfor CO 2 -fangst. Erfaringene som høstes er viktigebåde for å utvikle fangstteknologier videre og for åredusere kostnadene ved CO 2 -rensing. Regjeringensmål er at arbeidet ved teknologisenteret skalgjøre en forskjell i den globale utviklingen av teknologierfor CO 2 -fangst, og dermed kunne bidratil at de samlede utslippene i verden går ned.Klimaproblemet kan bare løses gjennom bredtinternasjonalt samarbeid. Derfor har Norge gjennomhele perioden vært en pådriver for en bredog omfattende internasjonal klimaavtale. Vi harvært førende i flere FN-ledede prosesser for å fåpå plass et internasjonalt rammeverk for finansieringav klimatiltak i utviklingsland. Vi er også enpådriver i det internasjonale arbeidet for å redusereutslippene av kortlivede klimaforurensere.For perioden 2008–2012 oppfyller Norge sinutslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen utenbehov for statlig kvotekjøp. På frivillig basis overoppfyllervi vår forpliktelse med 10 pst. I tillegghar vi valgt å avstå fra å benytte kvoter knyttet tiltilvekst av skog.Under klimamøtet i Doha desember 2012 tokNorge på seg nye forpliktelser for Kyotoavtalensandre forpliktelsesperiode (2013–2020). Forpliktelsener i tråd med målet om at vi skal redusereutslippene med 30 pst. i 2020.Regjeringen startet regnskogssatsingen i2008, og bevilgningene til arbeid for å redusereavskoging i utviklingsland er i 2013 på 3 mrd. kroner.Det er inngått partnerskap med nøkkellandsom Brasil og Indonesia, som til sammen står former enn 50 pst. av verdens årlige utslipp fra avskoging.Nedgangen i avskoging i Brasil de sisteårene er det største enkeltstående klimatiltaketverden har sett.I 2009 ble naturmangfoldloven vedtatt og satt iverk, med nye virkemidler for å ta vare på norsknatur. Bærebjelken i naturmangfoldloven er atNorge skal ha en kunnskapsbasert forvaltning avnaturen.Siden 2005 er det vernet et areal på om lag15 000 km 2 . Det tilsvarer størrelsen på Buskerudfylke. Det er opprettet tolv nye nasjonalparker ogto eksisterende nasjonalparker er utvidet. I tillegger det opprettet sju store landskapsvernområderog en rekke mindre naturreservater og landskapsvernområderi tilknytning til nasjonalparkene.8.12 En forskjell i verdenRegjeringen har satt seg høye mål i utenrikspolitikken.I 2005 ble nordområdene erklært som vårstrategiske hovedsatsning. I 2011 ble delelinjeavtalenmed Russland avklart, og som første arktiskekystnasjon har Norge nå avklart alle sinegrenselinjer til havs. Arktisk Råd er utviklet til enviktig mellomstatlig arena for politikkutvikling,
186 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 20141,21,00,80,60,40,2UtslippsintensitetNorgeFastland-Norge0,01990 1995 2000 2005 2010Figur 8.7 Utslipp CO 2 -ekvivalenter per enhet BNP.1990=11Utslipp per enhet BNP.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.1,21,00,80,60,40,20,0med sekretariat lagt til Tromsø. Aktiviteten iBarentsregionen har økt markant de siste åtteårene, og vi har styrket det nordiske samarbeidetpå nordkalotten.Norge har spilt en sentral rolle i arbeidet forfred, forsoning og demokrati fra Midt-Østen ogAfrika til Myanmar og Colombia. Vi har stilt oppnår det har vært nødvendig med militær deltakelse,som i Libya, Aden, Afghanistan og Mali. Vihar bidratt sterkt til forbudet mot klaseammunisjon,til den internasjonale våpenhandelsavtalenog til å befeste forbudet mot landminer. Vi harogså vektlagt at verdenssamfunnet må respekterenormene i praksis og at all maktbruk må forankresi FN.Regjeringen har ført en tydelig Europapolitikk,og forsterket samarbeidet i EØS og Schengen.Vi har vist at det finnes et betydelig handlingsrominnenfor EØS-avtalen.Regjeringen har siden 2005 trappet opp satsingenpå utviklingsarbeid og fattigdomsbekjempelse.De senere årene har bevilgningene tilbistand tilsvart 1 pst. av årlig anslått bruttonasjonalinntekt.Vi har bl.a. økt støtten til fornybarenergi, bevaring av regnskog og klimatilpasningav matproduksjon. Innsatsen for oppbygging avgode skattesystemer og forvaltning av naturressurseri utviklingsland er også økt. Norge har nulltoleransemot korrupsjon. En sentral kontrollenheter opprettet for å etterforske mistanker omøkonomisk mislighold i bistanden.Norge har vært førende i arbeidet med åbygge opp Den globale vaksinealliansen (GAVI)og Det globale fondet for bekjempelse av aids,tuberkulose og malaria. Ifølge Verdens helseorganisasjonhar GAVI siden 2000 reddet 5,5 millionerbarn fra sykdommer som hepatitt B, meslinger ogrotavirus. Vi bidrar nå til å utrydde polio. Norgeer også i front internasjonalt for å sikre at kvinneri utviklingsland får tilgang til prevensjon og for åfremme retten til trygge aborter. Vi har styrketinnsatsen for mødrehelse. Mødredødeligheten erifølge FN nesten halvert siden 1990.Norge har arbeidet mot ulovlig kapitalflyt ogskatteparadiser gjennom arbeid for internasjonaleregler for åpenhet, utvikling av en åpenhetsgarantiog innføring av land-for-land-rapportering.Siden 2005 har Norge ettergitt fordringer til fattigeland på til sammen 6,6 mrd. kroner.Finansdepartementettilrår:Tilråding fra Finansdepartementet 4. oktober2013 om Nasjonalbudsjettet 2014 blir sendt <strong>St</strong>ortinget.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 187Nasjonalbudsjettet 2014Vedlegg 1Beregning av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanseDet samlede overskuddet på offentlige budsjetterkan endre seg betydelig fra år til år uten at detteer uttrykk for endringer i budsjettpolitikken. For åfå et best mulig bilde av den underliggende innretningenav budsjettpolitikken er det hensiktsmessigå se på utviklingen i budsjettbalansen utenominntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten.I tillegg er det hensiktsmessig å korrigere forbl.a. virkningene av økonomiske svingninger påskatter, avgifter og ledighetstrygd.Underliggende trender i skatter, avgifter og antall dagpengemottakereA. Skatt på arbeid. Mrd. 2010-kroner 1B. Skatt på kapital. Mrd. 2010-kroner 15505509090500450Faktiske skatter justert forregelendringerUnderliggende trend500450807060Faktiske skatter justertfor regelendringerUnderliggende trend807060400400505035035040403002503002503020103020102001970 1980 1990 2000200201401970 1980 1990 200002014C. Avgifter. Mrd. 2010-kroner 1 D. Antall dagpengemottakere. 1 000 personer 2350300Faktiske avgifter justertfor regelendringer350300175150Antall dagpengemottakereUnderliggende trend175150250Underliggende trend250125125200200100751007515015050501001002525501970 1980 1990 200050 002014 1970 1980 1990 20002014Figur 1.1 Underliggende trender i skatter, avgifter og antall dagpengemottakere1For årene fram til og med 2012 vises faktiske skatter ifølge statsregnskapet justert for endringer i skattesatser og skattegrunnlagog omregnet til faste 2010-kroner.2Det korrigeres for at dagpengemottakere kan være delvis ledige ved å regne om antall mottakere til heltidsekvivalenter.Kilder: Finansdepartementet og NAV.
188 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Oppdelingen av offentlige inntekter og utgifteri en konjunkturell og en strukturell del kan ikkebaseres på direkte observasjoner, men må anslåsmed utgangspunkt i analyser av regnskapstall,økonomisk statistikk og prognoser for årene framover.Vanligvis trekkes skillet mellom konjunkturelleog strukturelle endringer med utgangspunkti beregnede trendnivåer for de størrelsene sominngår. Resultatene vil kunne påvirkes av nye tallfor den økonomiske utviklingen, også etter atstatsregnskapet for det enkelte år foreligger.Beregningen av strukturelle skatter og avgiftertar utgangspunkt i data for faktiske, inntektsførtetall i statsregnskapet, samt anslag for prognoseperioden.Beregningene omfatter også skattpå inntekt og formue til kommuneforvaltningenog dekker stort sett perioden 1960–2012, forlengetmed anslag fram til 2020. For framskrivingsperiodener det tatt utgangspunkt i Finansdepartementetsmellomlangsiktige framskrivinger ogvidereføring av det foreslåtte skatte- og avgiftsoppleggetfor 2014. Punktvis kan forutsetningene oppsummeresslik:– Skatt på arbeid. Kategorien omfatter arbeidsgiveravgifttil folketrygden og personskatter,inklusive formuesskatt på personer. Utviklingeni antall sysselsatte normalårsverk er en viktigindikator for utviklingen i arbeidsgiveravgifttil folketrygden og samlede personskatter. Iframskrivingene er det lagt til grunn en gjennomsnittligårlig vekst i antall normalårsverkpå vel 1 pst. fra 2014 til 2020. Anslagene byggerpå befolkningsframskrivingene fra <strong>St</strong>atistisksentralbyrå, der det bl.a. legges til grunn høyinnvandring fra EØS-området. For formuesskattpå personer er det utenom regelverksendringerlagt til grunn en gjennomsnittlignominell vekst på om lag 5 pst. per år fra 2014til 2020.– Skatt på kapital. Kategorien omfatter etterskuddsskatterfra selskaper og andre ikke-personligeskattytere utenom petroleumsvirksomhet,samt kildeskatt og arveavgift. Det er lagt tilgrunn at skatter fra foretak utenom petroleumsvirksomhetenvil holde seg om lag uendretsom andel av BNP for Fastlands-Norge etter2014. Det innebærer en gjennomsnittlig nominellvekst på i overkant av 5¼ pst. per år. Forarveavgift er det utenom regelverksendringerlagt til grunn en gjennomsnittlig nominellvekst på om lag 8 pst. per år fra 2014 til 2020.– Avgifter. Kategorien omfatter merverdiavgift,engangsavgift på motorkjøretøyer og øvrigesæravgifter, herunder dokumentavgift ogdiverse sektoravgifter. I tillegg inngår investeringsavgiftenfram til den ble fjernet i 2002.Utviklingen i privat konsum er viktig for utviklingeni avgiftene, og det er lagt til grunn engjennomsnittlig konsumvekst på vel 3¼ pst.per år fra 2014 til 2020.På budsjettets utgiftsside er aktivitetskorrigeringenknyttet til utgiftene til arbeidsledighetstrygd.Konjunkturkorreksjonen av utgiftene til ledighetstrygdtar utgangspunkt i beregnede trendavvik forantall dagpengemottakere.Utviklingen i de tre hovedgruppene av skatterog avgifter, samt antall dagpengemottakere, ervist i figur 1.1A-1.1D.Utviklingen i det oljekorrigerte og det strukturelle,oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettetframgår av tabell 1.1. Med unntak av årene1987–1988, 2001 og 2007, som alle var år på sluttenav langvarige og kraftige oppgangskonjunkturer,har statsbudsjettet etter 1975 stort sett vist etbetydelig løpende underskudd når inntekter ogutgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdesutenfor, men med store svingninger gjennomperioden. Dette har sammenheng med at brukenav oljeinntekter ble trappet raskt opp på midten av1970-tallet. Etter dette har både det oljekorrigerteog det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetsvingt rundt et nivå tilsvarende om lag 4 pst. avBNP for Fastlands-Norge.Svingningene i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet må ses i sammenheng med at bud-Beregnede aktivitetskorreksjoner20148Dagpenger864AvgifterSkatt på kapitalSkatt på arbeidTotalt642200-2-2-4-4-6-61970 1980 1990 2000etter kildeFigur 1.2 Beregnede aktivitetskorreksjoner etterkilde. Prosent av trend-BNP for Fastlands-NorgeKilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 189Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettoverskuddet. Mill. kronerOljekorrigertoverskudd (A)Kilde: Finansdepartementet.Overføringerfra NorgesBank og nettorenteinntekterutover beregnettrendnivå(B)Særskilteregnskapsforhold(C)Aktivitetskorreksjoner(D)<strong>St</strong>rukturelt budsjettoverskuddMill. kroner(F=A-B-C-D)Prosent avtrend-BNP forFastlands-NorgeEndring fraåret før,prosentpoeng1980 -15 305 -2 304 -14 564 -13 552 -5,1 0,71981 -16 559 -1 200 -67 3 031 -18 323 -6,2 -1,11982 -20 139 -510 -129 102 -19 602 -6,0 0,21983 -23 204 -1 127 -795 -543 -20 739 -5,7 0,31984 -18 488 1 297 703 -3 279 -17 209 -4,3 1,41985 -14 378 2 141 805 6 745 -24 069 -5,4 -1,21986 -3 641 3 962 -208 18 009 -25 403 -5,3 0,21987 44 1 876 128 21 018 -22 977 -4,4 0,91988 1 840 8 569 335 8 770 -15 835 -2,8 1,61989 -13 517 13 643 -151 -5 297 -21 713 -3,6 -0,81990 -31 182 14 736 -1 162 -12 502 -32 253 -5,0 -1,41991 -59 212 12 228 -10 778 -21 021 -39 640 -5,8 -0,81992 -65 372 7 034 332 -23 723 -49 015 -6,9 -1,01993 -71 896 4 227 2 053 -29 741 -48 434 -6,5 0,41994 -54 499 3 037 1 470 -15 055 -43 951 -5,6 0,91995 -34 436 1 270 7 581 -12 666 -30 620 -3,7 1,91996 -22 730 -750 5 276 -263 -26 993 -3,1 0,61997 -20 068 -6 914 1 181 7 652 -21 986 -2,4 0,71998 -17 454 -9 681 -1 923 18 203 -24 053 -2,5 -0,11999 -12 066 -4 908 1 770 13 960 -22 887 -2,2 0,32000 -7 943 3 795 -6 712 13 577 -18 604 -1,7 0,52001 -1 640 5 219 3 436 10 642 -20 938 -1,8 -0,12002 -62 392 -5 397 -19 356 -694 -36 945 -3,0 -1,22003 -66 150 -6 131 5 334 -21 562 -43 790 -3,4 -0,32004 -79 246 -7 838 1 994 -25 355 -48 047 -3,5 -0,12005 -64 763 -5 996 792 -9 147 -50 412 -3,4 0,02006 -44 002 -11 351 1 645 12 548 -46 844 -3,0 0,42007 -1 342 1 391 2 292 42 955 -47 980 -2,9 0,12008 -11 797 3 921 858 40 217 -56 793 -3,2 -0,32009 -96 561 -280 -6 058 4 719 -94 942 -5,0 -1,82010 -104 070 -338 -1 364 -2 234 -100 135 -5,0 0,02011 -79 399 3 492 3 480 2 697 -89 068 -4,2 0,82012 -100 898 1 634 0 577 -103 109 -4,7 -0,42013 -116 475 789 -400 3 660 -120 523 -5,2 -0,52014 -133 092 1 374 400 266 -135 132 -5,5 -0,3
190 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 1.2 <strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet. Anslag gitt i ulike budsjettdokument.Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge 12002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013NB02 -2,3RNB02 -2,2NB03 -3,1 -3,1RNB03 -3,1 -3,1NB04 -3,0 -3,3 -3,9RNB04 -3,0 -3,9 -4,2NB05 -3,0 -3,8 -4,5 -4,9RNB05 -3,3 -4,1 -4,5 -4,8NB06 -3,2 -4,0 -4,4 -4,6 -4,6RNB06 -3,0 -3,7 -4,2 -4,0 -4,5NB07 -2,8 -3,5 -3,9 -3,8 -4,3 -4,6RNB07 -2,5 -3,1 -3,6 -3,7 -3,8 -4,3NB08 -2,3 -2,9 -3,2 -3,3 -3,6 -4,3 -4,5RNB08 -2,2 -2,7 -3,0 -3,3 -3,4 -3,6 -4,3NB09 -2,4 -2,8 -3,2 -3,3 -3,4 -3,6 -4,3 -5,0RNB09 -2,4 -2,9 -3,2 -3,4 -3,4 -3,5 -4,2 -7,2NB10 -2,4 -2,9 -3,2 -3,4 -3,4 -3,5 -4,2 -7,2 -7,8RNB10 -3,1 -3,5 -3,7 -3,9 -3,6 -3,4 -3,9 -6,0 -6,8NB11 -3,1 -3,4 -3,7 -3,8 -3,5 -3,3 -3,8 -5,9 -6,4 -6,3RNB11 -3,0 -3,3 -3,4 -3,4 -3,0 -3,0 -3,5 -5,5 -5,7 -5,5NB12 -3,0 -3,3 -3,4 -3,4 -3,0 -2,9 -3,4 -5,4 -5,5 -5,3 -5,6RNB12 -3,0 -3,3 -3,4 -3,3 -2,9 -2,8 -3,3 -5,2 -5,2 -4,5 -5,2NB13 -3,0 -3,3 -3,4 -3,3 -2,9 -2,8 -3,2 -5,1 -5,1 -4,4 -5,2 -5,3RNB13 -3,0 -3,3 -3,5 -3,4 -3,0 -2,9 -3,2 -5,1 -5,1 -4,3 -4,7 -5,3NB14 -3,0 -3,4 -3,5 -3,4 -3,0 -2,9 -3,2 -5,0 -5,0 -4,2 -4,7 -5,21Anslag gitt i nasjonalbudsjettet (NB) og Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for det enkelte år.Kilde: Finansdepartementet.sjettet i perioder er blitt brukt aktivt til å stabilisereutviklingen i produksjon og sysselsetting.Tabell 1.1 viser at svingningene i det oljekorrigerteunderskuddet er klart større enn svingningenei det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.Dette skyldes at en har søkt å unngå at konjunkturellesvingninger i skatter og avgifter frafastlandsøkonomien skal slå ut i svingninger påbudsjettets utgiftsside. De beregnede aktivitetskorreksjoneneer vist i figur 1.2.Erfaringer viser at det er vanskelig å skille virkningenav konjunkturer fra den underliggendetrendutviklingen i skatteinntektene. Anslaget pådet strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kanderfor bli betydelig revidert i lys av ny informasjon.Tabell 1.2 gir en oversikt over revisjonene i anslagenesiden 2002. Finansdepartementets metode forberegning av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanseer nærmere forklart i et arbeidsnotat som kanlastes ned fra departementets hjemmeside(www.regjeringen.no/fin).
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 191Nasjonalbudsjettet 2014Vedlegg 2Historiske tabeller og detaljerte anslagstallTabell 2.1 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Faste priserTabell 2.2 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kronerTabell 2.3 Bruttoprodukt etter næring. Faste priserTabell 2.4 Bruttoprodukt etter næring. Mrd. kroner og prosentvis fordelingTabell 2.5 Nøkkeltall for handelen med tradisjonelle varer. Prosentvis endring fra året førTabell 2.6 Driftsregnskapet overfor utlandetTabell 2.7 Sysselsatte personer etter næringTabell 2.8 Bruttoinvestering etter næring. Faste priserTabell 2.9 Produktivitetsutviklingen. Prosentvis endring fra året førTabell 2.10 Enkelte arbeidsmarkedsvariabler i utvalgte OECD-land i 2012Tabell 2.11 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året førTabell 2.12 Framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter. ProsentTabell 2.13 Timelønnskostnader i industrien. Prosentvis endring fra året førTabell 2.14 Finansdepartementets anslag for 2013 på ulike tidspunkter. Prosentvis endring fra året førTabell 2.15 Hovedtall for offentlig konsum. Prosentvis volumendring fra året førTabell 2.16 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning. Mill. kroner og prosentvis endring fraåret førTabell 2.17 Påløpte inntekter og utgifter i statsforvaltningen. Mill. kroner og prosentvis endring fraåret førTabell 2.18 Kommuneforvaltningens inntekter og utgifter. Bokførte verdier i mill. kroner ogprosentvis endring fra året førTabell 2.19 Påløpte skatte- og avgiftsinntekter til offentlig forvaltning. Mill. kronerTabell 2.20 Finanspolitiske indikatorerTabell 2.21 Indikatorer for kommuneøkonomienTabell 2.22 <strong>St</strong>atens balanse siden 1990. Mrd. kronerTabell 2.23 Inntekter og utgifter i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland. Mill. kronerTabell 2.24 <strong>St</strong>atsbudsjettets inntekter og utgifter. Mill. kronerTabell 2.25 <strong>St</strong>atsbudsjettets inntekter og utgifter i 2013. Endringer i forhold til saldert budsjett.Mill. kronerTabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014
192 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.1 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Faste priserMrd. 2010-kroner 20121Eksklusive tjenester tilknyttet utvinning.2Målt ved endring i faste priser i prosent av BNP året før.3Utenom lagerendring.4Bruttonasjonalprodukt utenom utenriks sjøfart og oljevirksomhet.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Prosentvis endring fra året førÅrlig gj. snitt2000–2010 2011 2012 2013 2014Privat konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1150,6 3,5 2,5 3,0 2,3 2,7Offentlig konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 579,0 2,4 1,8 1,8 2,6 2,2Bruttoinvesteringer i fast realkapital . . . 560,0 2,0 7,6 8,0 5,1 5,1Herav:Oljeutvinning og rørtransport 1 . . . . . . 162,1 1,3 14,1 14,5 9,0 7,5Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382,4 2,4 8,5 3,7 3,7 4,2Bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171,3 2,2 3,5 3,2 1,6 5,5Boliger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128,2 2,4 21,9 7,4 5,0 3,0Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . 82,9 2,9 2,2 -0,6 5,9 3,6Lagerendring og statistiske avvik 2 . . . . . 108,0 -0,1 0,1 -0,2 -0,2 0,0Innenlandsk sluttanvendelse . . . . . . . . . . 2 397,7 2,9 3,4 3,5 2,7 3,0Herav: Etterspørsel fraFastlands-Norge 3 . . . . . . . . . . . 2112,0 2,4 3,3 2,8 2,6 2,8Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1029,1 0,5 -1,8 1,8 -1,6 3,2Herav: Råolje og naturgass . . . . . . . . . 446,0 -1,3 -6,2 0,9 -5,5 4,2Tradisjonelle varer. . . . . . . . . . 307,1 2,9 0,0 2,6 0,1 2,6Samlet anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 426,8 2,1 1,8 2,9 1,4 3,1Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 772,0 3,7 3,8 2,4 3,3 4,3Herav: Tradisjonelle varer . . . . . . . . . 463,1 4,6 3,6 2,7 3,2 3,5Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . . 2 654,9 1,6 1,2 3,1 0,9 2,7BNP Fastlands-Norge 4 . . . . . . . . . . . . . . . 2 106,3 2,6 2,5 3,4 2,2 2,7Herav: Utenom elektrisitetsforsyning 2 039,8 2,6 2,5 3,1 2,5 2,7
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 193Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.2 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kroner1Utenom lagerendring.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Privat konsum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1002,6 1027,7 1090,0 1131,7 1175,0 1226,1 1281,8Offentlig konsum . . . . . . . . . . . . . . . . 488,4 530,7 558,5 590,8 619,5 656,4 689,3Bruttoinvesteringer i fast realkapital 542,3 515,6 482,0 536,8 598,0 651,3 703,4Herav:Oljeutvinning og rørtransport . . . 122,2 134,4 124,2 145,5 171,8 193,9 214,0Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . 396,1 349,2 339,7 382,7 409,9 440,4 472,0Bedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215,8 168,2 160,2 170,6 180,9 187,3 203,3Boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,3 95,3 98,0 125,3 139,8 153,6 163,0Offentlig forvaltning . . . . . . . . . 78,9 85,8 81,5 86,8 89,2 99.6 105.6Lagerendring og statistiske avvik . . 84,8 14,9 110,2 125,9 130,1 131,1 134.4Innenlandsk sluttanvendelse . . . . . . 2118,2 2088,9 2240,6 2385,1 2522,6 2664,9 2808,9Herav: Etterspørsel fraFastlands-Norge 1 . . . . . . . 1887,1 1907,6 1988,2 2105,2 2204,4 2322,9 2443,0Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1197,1 953,9 1030,0 1140,9 1183,0 1159,2 1187,4Herav: Råolje og naturgass . . . . . 622,2 440,8 471,2 562,4 604,4 561,0 560,1Tradisjonelle varer . . . . . . 320,2 277,2 299,2 316,4 310,3 317,3 332,8Samlet anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . 3315,3 3042,7 3270,6 3526,1 3705,6 3824,1 3996,4Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755,3 660,4 726,3 776,1 798,8 840,7 909,6Herav: Tradisjonelle varer . . . . . . 464,7 398,8 435,3 470,1 486,0 521,6 547,6Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . 2559,9 2382,3 2544,3 2750,0 2906,8 2983,3 3086,8BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . 1862,9 1875,9 1987,4 2089,7 2200,3 2316,2 2426,2Memo:Bruttonasjonalinntekt . . . . . . . . . . . . 2548,1 2395,8 2574,2 2765,3 2964,2 3 028,2 3 165,7Disponibel inntekt for Norge . . . . . . 2201,4 2018,0 2180,2 2355,8 2534,4 .. ..Sparing for Norge . . . . . . . . . . . . . . . 710,3 459,6 531,8 633,3 740,0 .. ..Herav: Husholdninger . . . . . . . . . 38,1 76,3 65,0 86,7 104,9 108,8 116,7
194 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.3 Bruttoprodukt etter næring. Faste priserKilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Mrd.2010-kroner2012Prosentvis endring fra året førÅrliggj.snitt2000–2009 2010 2011 2012Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . . 2654,9 1,8 0,5 1,2 3,1Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . 1940,4 1,6 0,0 0,8 3,4Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . . 548,5 -1,0 -4,0 -3,3 1,8Oljevirksomhet inkl. tjenester . . . . . . . 516,3 -0,4 -4,7 -3,8 1,5Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32,2 -11,2 8,4 6,8 7,0Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge . 1391,8 2,9 1,6 2,6 4,1Primærnæringene. . . . . . . . . . . . . . . . . 40,8 2,2 7,8 -0,2 7,9Industri og bergverk. . . . . . . . . . . . . . . 191,9 1,1 2,4 2,1 2,4Bygge- og anleggsvirksomhet. . . . . . . 135,9 2,4 -2,8 3,1 7,3Andre næringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1023,2 3,4 1,9 2,8 3,8Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . 417,9 1,4 1,0 2,4 1,9Korreksjonsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296,6 3,1 3,0 2,0 2,5Memo:BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 2106,3 2,6 1,7 2,5 3,4
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 195Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.4 Bruttoprodukt etter næring. Mrd. kroner og prosentvis fordelingKilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Mrd. kroner:Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . 2180,8 2306,4 2559,9 2382,3 2544,3 2750,0 2906,8Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . 1643,6 1716,9 1943,9 1740,9 1860,2 2025,3 2144,6Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . 578,0 549,2 697,0 506,5 556,9 660,2 706,5Oljevirksomhet inkl. tjenester 548,8 519,2 666,4 481,4 528,7 643,1 692,9Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . 29,2 30,0 30,7 25,1 28,2 17,1 13,6Næringsvirksomheti Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1065,6 1167,7 1246,8 1234,5 1303,3 1365,1 1438,1Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . 29,8 26,9 27,4 29,1 37,9 34,7 30,0Industri og bergverk . . . . . . . . . . . . . 181,8 191,9 200,0 175,1 183,5 195,2 204,9Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . . 98,5 116,1 123,8 121,4 122,9 135,1 152,6Andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 755,5 832,8 895,7 908,9 959,0 1000,0 1050,5Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . 298,3 324,7 355,4 380,1 400,4 429,6 453,4Korreksjonsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238,9 264,8 260,6 261,3 283,6 295,0 308,8Memo:BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 1602,8 1757,2 1862,9 1875,9 1987,4 2089,8 2200,3Prosentvis fordeling:Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Næringsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . 75,4 74,4 75,9 73,1 73,1 73,6 73,8Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 26,5 23,8 27,2 21,3 21,9 24,0 24,3Oljevirksomhet inkl. tjenester . . 25,2 22,5 26,0 20,2 20,8 23,4 23,8Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 0,6 0,5Næringsvirksomheti Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . 48,9 50,6 48,7 51,8 51,2 49,6 49,5Primærnæringene. . . . . . . . . . . . . . 1,4 1,2 1,1 1,2 1,5 1,3 1,0Industri og bergverk. . . . . . . . . . . . 8,3 8,3 7,8 7,3 7,2 7,1 7,0Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . 4,5 5,0 4,8 5,1 4,8 4,9 5,2Andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . 34,6 36,1 35,0 38,2 37,7 36,4 36,1Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . 13,7 14,1 13,9 16,0 15,7 15,6 15,6Korreksjonsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,0 11,5 10,2 11,0 11,1 10,7 10,6Memo:BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 73,5 76,2 72,8 78,7 78,1 76,0 75,7
196 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.5 Nøkkeltall for handelen med tradisjonelle varer. Prosentvis endring fra året før1 Eksportpris i forhold til importpris.Kilder: OECD, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.2007–2011 2012 2013 2014Eksportpris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 -4,5 2,2 2,3Importpris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 0,7 1,5 3,8Bytteforhold 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,2 -5,1 0,7 -1,5Eksportvolum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 2,6 0,1 2,6Importvolum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 2,7 3,2 3,5Import hos handelspartnerne . . . . . . . . . 2,7 1,7 1,7 4,2Tabell 2.6 Driftsregnskapet overfor utlandetProsentvis endring fra året førMrd. kroner Pris Volum2012 2013 2014 2013 2014 2013 2014Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 183,0 1 159,2 1 187,4 -0,4 -0,8 -1,6 3,2Råolje og naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 604,4 561,0 560,1 -1,8 -4,2 -5,5 4,2Skip, plattformer, m.m.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,0 8,6 8,7 5,8 1,1 -9,3 0,0Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310,3 317,3 332,8 2,2 2,3 0,1 2,6Bruttoinntekter, skipsfart ogoljeboringstjenester m.m . . . . . . . . . . . . . . . . 105,4 110,8 115,9 0,8 1,4 4,3 3,3Rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,4 10,0 10,4 1,8 1,8 -5,7 2,9Reisetrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31,2 32,4 33,9 1,6 1,6 2,4 3,0Andre tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112,3 119,1 125,6 2,8 3,5 3,1 1,9Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 798,8 840,7 909,6 1,8 3,7 3,3 4,3Råolje og naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,6 14,1 13,7 -4,6 -4,6 1,4 1,2Skip, plattformer, m.m.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,5 26,2 27,2 2,2 3,1 0,7 0,7Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 486,0 508,7 546,2 1,5 3,8 3,2 3,5Bruttoutgifter, skipsfart ogoljeboringstjenester m.m . . . . . . . . . . . . . . . . . 53,3 56,2 61,5 3,0 3,9 2,2 5,3Reisetrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98,1 107,3 121,4 2,9 4,3 6,2 8,5Andre tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121,3 128,3 139,8 2,7 4,0 3,0 4,8Eksportoverskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384,2 318,5 277,8Rente- og stønadsbalansen. . . . . . . . . . . . . . . . 27,8 12,1 45,1Overskudd på driftsbalansen. . . . . . . . . . . . . . 412,0 330,6 322,9Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 197Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.7 Sysselsatte personer etter næringKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.1 000personer2012Prosentvis endring fra året førÅrlig gj.snitt2003–2009 2010 2011 2012I alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2681,6 1,4 -0,5 1,3 2,2Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . 1877,6 1,4 -1,3 1,1 2,3Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . . 105,3 3,3 2,5 1,4 3,9Oljevirksomhet inkl. tjenester . . . . . . . 59,4 6,1 4,3 5,8 5,7Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,9 0,6 0,4 -3,6 1,8Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge . 1772,3 1,3 -1,5 1,1 2,2Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . 66,1 -2,8 -0,7 -2,3 -2,4Industri og bergverk . . . . . . . . . . . . . . . 253,1 -0,5 -4,2 -0,2 0,9Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . . . . 201,4 3,6 -1,7 3,0 4,5Andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1251,7 1,7 -1,0 1,2 2,4Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . 804,0 1,3 1,5 1,9 1,8<strong>St</strong>at. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285,9 1,2 0,9 0,8 1,5Kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518,1 1,4 1,8 2,5 2,0Memo:Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 576,3 1,3 -0,6 1,3 2,1
198 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.8 Bruttoinvestering etter næring. Faste priserMrd.2010-kroner2012Prosentvis endring fra året førÅrliggj.snitt 22000–2009 2010 2011 2012Bruttoinvestering i fast realkapital . . . . . . . . . . . . . . . 560,0 3,1 -8,0 7,6 8,0Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 477,2 3,0 -8,3 8,6 9,7Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . 177,7 3,1 -15,3 5,3 18,6Herav:Oljeutvinning og rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . 162,1 2,5 -9,5 14,1 14,5Bedrifter, Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171,3 3,0 -5,1 3,5 3,2Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,9 33,0 46,1 32,9 -11,9Industri og bergverksdrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,4 1,2 -19,5 4,5 0,7Kraftforsyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,0 6,4 21,3 11,9 10,3Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . 13,5 4,8 -10,5 6,6 7,7Samferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16,8 4,6 -1,7 -4,9 7,1Annen næringsvirksomhet inkl. varehandel. . . . . 91,8 3,3 -5,8 2,6 3,1Boligtjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128,2 2,8 -1,6 21,9 7,4Offentlig forvaltningsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . 82,9 3,9 -6,8 2,2 -0,6<strong>St</strong>at. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36,1 4,1 -23,2 9,4 0,4Kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46,7 3,8 9,2 -2,7 -1,3Lagerinvesteringer 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108,0 -0,1 2,6 0,1 -0,2Bruttoinvesteringer i alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 668,1 2,2 4,1 6,7 5,7Memo:Bruttoinvestering i fast realkapital, Fastlands-Norge 382,4 3,1 -4,5 8,5 3,71Målt ved endring i faste priser i prosent av BNP året før.2Som følge av at sykehusene fra 2002 er overført fra fylkeskommunene til staten er 2002 holdt utenom beregningene av årliggjennomsnittlig vekst for stat og kommune.Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Tabell 2.9 Produktivitetsutviklingen. Prosentvis endring fra året før 1Årlig gjennomsnitt1971–1980 1981–1990 1991–2012 1971–2012 2013 2014ArbeidskraftsproduktivitetFastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,2 1,6 2,0 2,2 1,1 1,5Private fastlandsnæringer 2 . . . . . . . . . . . . 2,9 1,7 2,2 2,2 1,8 1,7Total faktorproduktivitetFastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 0,8 1,7 1,6 0,7 1,2Private fastlandsnæringer 2 . . . . . . . . . . . . 2,1 1,0 1,8 1,7 1,6 1,61 Arbeidsproduktivitet er definert som bruttoprodukt per utført timeverk, mens total faktorproduktivitet er definert som dendelen av endringen i bruttoproduktet som ikke kan henføres til endring i bruken av arbeidskraft og realkapital.2Private næringer i Fastlands-Norge utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 199Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.10 Enkelte arbeidsmarkedsvariabler i utvalgte OECD-land i 2012Yrkesfrekvens. Sysselsetting. Pst. Deltids- Arbeidsledighet. Langtids-Pst. av befolkningen av befolkningen sysselsetting Pst. av arbeidsstyrken ledighet 115–24 år 25–54 år 25–54 år 15–64 år 15–64 år Pst. av Andel 15–24 år 15–64 år Pst. avI alt Menn Kvinner I alt I alt sysselsatte kvinner I alt I alt arbeidsledigeNorge . . . . . . . . . . 57,6 89,6 84,0 78,4 75,8 19,8 69,4 8,6 3,3 8,7Belgia . . . . . . . . . . 31,5 90,7 79,1 66,9 61,8 18,7 79,8 19,8 7,6 44,7Danmark. . . . . . . . 64,1 90,6 84,9 78,6 72,6 19,4 60,9 14,1 7,7 28,0Finland . . . . . . . . . 52,7 90,5 84,2 75,4 69,5 13,0 61,7 17,8 7,8 21,7Frankrike . . . . . . . 37,8 93,6 83,4 71,0 63,9 13,8 77,4 23,8 9,9 40,3Hellas . . . . . . . . . . 29,2 93,6 73,9 67,9 51,3 9,7 63,0 55,3 24,5 59,3Irland . . . . . . . . . . 41,6 89,3 71,7 69,4 58,8 25,0 73,3 33,0 15,3 61,7Island . . . . . . . . . . 76,3 92,3 86,1 85,5 80,2 17,3 65,8 13,6 6,2 27,9Italia . . . . . . . . . . . 31,6 89,4 66,4 64,6 57,6 17,8 75,1 35,3 10,8 53,0Japan . . . . . . . . . . . 41,8 95,6 72,3 73,9 70,6 20,5 70,8 7,9 4,6 38,5Nederland. . . . . . . 69,9 92,9 82,4 79,3 75,1 37,8 74,4 9,5 5,3 33,7Polen . . . . . . . . . . 33,6 90,0 79,1 66,5 59,7 8,0 67,6 26,5 10,2 34,8Portugal . . . . . . . . 37,9 92,0 85,1 73,9 61,8 12,2 58,3 37,7 16,4 48,7Spania . . . . . . . . . . 42,8 92,7 80,6 75,1 56,2 13,8 76,2 53,2 25,2 44,5<strong>St</strong>orbritannia . . . . 63,3 92,0 79,0 77,1 70,9 24,9 73,8 21,0 8,1 34,8Sveits. . . . . . . . . . . 67,4 95,9 84,1 83,0 79,4 26,0 80,0 8,4 4,3 35,3Sverige . . . . . . . . . 52,5 93,5 87,6 80,3 73,8 14,3 62,0 23,7 8,1 17,5Tyskland. . . . . . . . 50,8 93,0 82,2 77,1 72,8 22,1 78,7 8,1 5,5 45,5USA. . . . . . . . . . . . 54,9 88,7 74,5 73,1 67,1 13,4 66,4 16,2 8,2 29,3Østerrike . . . . . . . 59,9 93,1 84,3 75,9 72,5 19,2 80,6 8,7 4,4 24,8OECD . . . . . . . . . . 47,4 91,5 71,7 70,9 65,1 16,9 69,3 16,3 8,2 34,31 Arbeidsledig i 6 måneder eller mer.Kilde: OECD Employment Outlook 2012.
200 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.11 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året før1 Prosent av arbeidsstyrken.Kilde: OECD, IMF, Eurostat, nasjonale kilder og Finansdepartementet.Bruttonasjonalprodukt Konsumprisindeks Arbeidsledighet 12012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,8 1,6 2,7 2,1 1,6 1,9 8,1 7,5 7,0Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,0 2,0 1,4 0,0 0,1 2,2 4,3 4,0 4,0Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . -0,5 -0,5 0,9 2,5 1,5 1,6 11,2 12,1 12,0Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,9 0,6 1,7 2,1 1,7 1,8 5,3 5,4 4,8Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 0,3 0,7 2,2 1,1 1,5 9,9 10,9 11,1Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -2,4 -1,8 0,5 3,3 1,5 1,6 10,6 12,0 12,0Spania. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1,4 -1,6 0,5 2,4 1,7 1,3 25,0 26,3 26,0Nederland . . . . . . . . . . . . . . . . . -1,0 -1,3 0,5 2,8 2,8 1,8 5,2 6,7 7,0<strong>St</strong>orbritannia . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 1,3 1,9 2,8 2,7 2,5 7,9 7,7 7,5Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,2 1,2 2,5 0,9 1,0 1,3 8,0 8,2 8,1Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,5 0,2 1,5 2,4 1,0 1,5 7,5 6,8 6,0Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,2 -0,5 1,2 3,2 2,5 2,1 7,7 8,0 8,1Russland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,4 2,5 3,3 5,1 6,8 5,5 - - -Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 7,4 7,4 2,6 2,6 3,0 - - -India . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,8 3,2 5,2 9,3 9,0 7,6 - - -Tabell 2.12 Framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter 1 . Prosent2013 2014Norske renterNasjonalbudsjettet 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 1,9Revidert nasjonalbudsjett 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .… 1,7 1,7Norges handelspartnere 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,81Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.2Handelsveiet gjennomsnitt av EUR, SEK, GBP, DKK, USD og JPY.Kilder: Thomson Reuters og Finansdepartementet.Tabell 2.13 Timelønnskostnader i industrien. Prosentvis endring fra året før2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Vekst i lønnskostnader pr. time:Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,2 3,8 5,1 4,1 2,2 3,9 4,3Norges handelspartnere 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,9 4,1 3,6 3,2 1,3 2,5 2,7Relativ timelønnskostnadsvekst i nasjonal valuta . 3,2 -0,3 1,4 0,9 0,9 1,4 1,6Relativ timelønnskostnadsvekst i felles valuta. . . . 2,7 1,4 2,0 -2,0 5,3 3,4 3,2Memo:Valutakurs 2 0,5 -1,7 -0,5 2,9 -4,2 -1,9 -1,61Tall for handelspartnerne er beregnet som veide geometriske gjennomsnitt.2Konkurransekursindeksen. Et negativt endringstall innebærer en effektiv styrking av norske kroner.Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 201Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.14 Finansdepartementets anslag for 2013 på ulike tidspunkter. Prosentvis endring fra året førHandelspartnerne:1Nasjonalbudsjettet 2013 (NB13), Revidert nasjonalbudsjett 2013 (RNB13) og Nasjonalbudsjettet 2014 (NB14).2Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer.3Inklusive <strong>St</strong>atens pensjonsfond.4Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.Kilder: Finansdepartementet.NB13 1 RNB13 1 NB14 1BNP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 1,2 1,1Norge:BNP Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,9 2,6 2,2Sysselsatte personer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 1,3 1,1Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,2 3,4 3,4Årslønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 3½ 3½Konsumprisindeksen (KPI). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,9 1,7 1,9KPI-JAE 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 1,2 1,5Oljepris (kroner), nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 625 600 623<strong>St</strong>atsbudsjettet:Overskudd (mrd. kroner) 3 , nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380,1 355,1 356,9Underliggende, reell utgiftsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 3,4 2,9<strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert underskudd, nivå 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,3 5,3 5,2Tabell 2.15 Hovedtall for offentlig konsum. Prosentvis volumendring fra året førMrd. kroner2012 2013 2014Offentlig konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 619,5 2,6 2,2<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312,7 3,1 2,4Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306,8 2,0 2,0Offentlige investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89,2 5,9 3,6<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38,7 14,9 6,6Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,5 -1,0 1,0Bruttoprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 453,4 1,8 1,9<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196,3 1,6 1,8Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257,2 1,9 2,1Sysselsetting, mill. timeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 004,5 1,4 1,2<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 419,4 1,2 0,9Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 585,1 1,5 1,5Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
202 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.16 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning. Mill. kroner og prosentvis endring fra året førMill. kroner Prosenvis endring Fra året før2010 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014A. Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1431 692 1581 398 1678 233 1676 748 1714 768 10,5 6,1 -0,1 2,3Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 134 324 733 349 550 344 381 346 896 20,7 7,6 -1,5 0,7Skatt- og pensjonspremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 1085 240 1174 625 1243 465 1244 771 1278 521 8,2 5,9 0,1 2,72.1 Oljeskatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 691 230 489 246 236 194 500 178 700 29,0 6,8 -21,0 -8,12.2 Produksjonsskatter Fastlands-Norge. . . 300 970 312 595 326 717 346 775 362 551 3,9 4,5 6,1 4,52.3 Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge 605 579 631 541 670 512 703 495 737 270 4,3 6,2 4,9 4,8Andre overføringer, bøter mv. . . . . . . . . . . . . . . 8 490 10 045 9 307 9 028 9 017 18,3 -7,3 -3,0 -0,1Gebyrinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 828 71 995 75 911 78 568 80 334 4,6 5,4 3,5 2,2B. Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1149 164 1207 768 1260 246 1334 008 1399 478 5,1 4,3 5,9 4,9Renteutgifter og utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 300 30 286 26 500 25 606 23 982 -6,2 -12,5 -3,4 -6,3Overføringer til utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 829 28 695 27 838 31 655 33 507 -3,8 -3,0 13,7 5,9Subsidier mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 807 53 056 56 321 58 088 61 929 2,4 6,2 3,1 6,6<strong>St</strong>ønader til husholdninger . . . . . . . . . . . . . . . . 345 214 366 800 386 849 407 320 429 774 6,3 5,5 5,3 5,5Overføringer til ideelle organisasjoner. . . . . . . 32 509 34 205 35 896 37 349 39 120 5,2 4,9 4,0 4,7Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347 210 372 504 393 405 413 503 433 289 7,3 5,6 5,1 4,8Produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 977 174 250 180 069 192 428 201 020 2,5 3,3 6,9 4,5Produktkjøp til husholdninger. . . . . . . . . . . . . . 56 938 58 930 61 963 65 345 67 998 3,5 5,1 5,5 4,1Bruttoinvesteringer i fast realkapital . . . . . . . . 81 536 86 776 89 178 99 584 105 596 6,4 2,8 11,7 6,0Netto kjøp av tomter og grunn . . . . . . . . . . . . . -2 008 -2 302 -2 863 -1 626 -1 731 - - - -Kapitaloverføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 852 4 568 5 090 4 757 4 994 - - - -C. Nettofinansinvestering (A-B) . . . . . . . . . . . . . . 282 528 373 630 417 987 342 740 315 290 32,2 11,9 -18,0 -8,0Memo:Konsum i offentlig forvaltning. . . . . . . . . . . . . . 558 374 590 572 619 456 656 410 689 227 5,8 4,9 6,0 5,0Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 203Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.17 Påløpte inntekter og utgifter i statsforvaltningen. Mill. kroner og prosentvis endring fra året førMill. kroner Prosentvis endring fra året før2010 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014A Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1221 874 1365 811 1456 741 1446 203 1476 854 11,8 6,7 -0,7 2,1Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 395 304 955 332 600 327 563 330 078 18,9 9,1 -1,5 0,8Skatt- og pensjonspremier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 937 038 1031 965 1088 896 1083 084 1111 196 10,1 5,5 -0,5 2,62.1 Oljeskatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 691 230 489 246 236 194 500 178 700 29,0 6,8 -21,0 -8,12.2 Produksjonsskatter Fastlands-Norge. . . . . . 293 320 304 518 317 960 337 908 353 574 3,8 4,4 6,3 4,62.3 Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge . . 465 027 496 958 524 700 550 675 578 922 6,9 5,6 5,0 5,1Overføringer innen offentlig forvaltning. . . . . . . . 1 474 1 262 6 712 6 979 7 310 - - - -Andre overføringer, bøter mv. . . . . . . . . . . . . . . . . 3 934 4 035 3 913 3 293 3 138 2,6 -3,0 -15,8 -4,7Gebyrinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 033 23 594 24 620 25 284 25 132 2,4 4,3 2,7 -0,6B. Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 912 084 968 271 1016 509 1079 767 1138 102 6,2 5,0 6,2 5,4Renteutgifter og utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 806 18 157 13 777 12 571 10 891 -16,7 -24,1 -8,8 -13,4Overføringer til utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 829 28 695 27 838 31 655 33 507 -3,8 -3,0 13,7 5,9Subsidier mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 946 39 576 42 137 43 405 46 730 1,6 6,5 3,0 7,7<strong>St</strong>ønader til husholdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 934 356 480 376 355 396 457 418 529 6,4 5,6 5,3 5,6Overføringer til ideelle organisasjoner. . . . . . . . . . 20 634 21 788 22 673 23 661 24 951 5,6 4,1 4,4 5,4Overføringer innen offentlig forvaltning . . . . . . . . 146 153 166 777 180 302 191 362 203 323 14,1 8,1 6,1 6,3Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 857 161 880 171 347 179 596 187 563 6,6 5,8 4,8 4,4Produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 970 97 526 101 179 109 447 114 942 1,6 3,7 8,2 5,0Produktkjøp til husholdninger. . . . . . . . . . . . . . . . . 37 694 38 132 39 835 42 211 43 813 1,2 4,5 6,0 3,8Bruttoinvesteringer i fast realkapital . . . . . . . . . . . 32 903 37 335 38 711 46 973 51 290 13,5 3,7 21,3 9,2Netto kjøp av tomter og grunn . . . . . . . . . . . . . . . . -1 104 -809 -554 -526 -631Kapitaloverføringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 462 2 734 2 909 2 957 3 194C Nettofinansinvestering (A-B) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 790 397 540 440 232 366 436 338 753 28,3 10,7 -16,8 -7,6Memo:Konsum i statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 910 297 655 312 608 332 298 349 341 4,5 5,0 6,3 5,1Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
204 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.18 Kommuneforvaltningens inntekter og utgifter. Bokførte verdier i mill. kroner og prosentvis endring fra året førMill. kroner Prosentvis endring fra året før2010 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014A. Inntekter i alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 990 390 403 415 067 436 736 456 399 7,8 6,3 5,2 4,5Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 739 19 778 16 950 16 818 16 818 55,3 -14,3 -0,8 0,0Skatteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 872 143 580 153 822 162 737 168 377 -1,6 7,1 5,8 3,5Skatt på inntekt og formue. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 222 135 503 145 065 153 870 159 400 -2,0 7,1 6,1 3,6Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 650 8 077 8 757 8 867 8 977 5,6 8,4 1,3 1,2Overføringer fra statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 028 172 634 187 610 198 162 210 123 12,8 8,7 5,6 6,0Gebyrinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 795 48 401 51 291 53 284 55 202 5,7 6,0 3,9 3,6Andre overføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 556 6 010 5 394 5 735 5 879 31,9 -10,2 6,3 2,5B. Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 854 409 298 432 462 454 181 473 609 6,1 5,7 5,0 4,3Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 494 12 129 12 723 13 035 13 091 15,6 4,9 2,5 0,4Overføringer til private. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 016 36 217 37 901 39 234 40 613 3,4 4,6 3,5 3,5Overføringer til statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 621 3 024 8 423 8 579 8 910 15,4 178,5 1,9 3,9Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 353 210 624 222 058 233 907 245 726 7,8 5,4 5,3 5,1Produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 007 76 724 78 890 82 981 86 078 3,7 2,8 5,2 3,7Produktkjøp til husholdninger driftsresultat . . . . . . . . . . . . . . . . 19 244 20 798 22 128 23 134 24 185 8,1 6,4 4,5 4,5Bruttoinvesteringer i fast realkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 633 49 441 50 467 52 611 54 306 1,7 2,1 4,2 3,2Netto kjøp av tomter og grunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -904 -1 493 -2 309 -1 100 -1 100 - - - -Andre kapitaloverføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 390 1 834 2 181 1 800 1 800 - - - -C. Nettofinansinvestering (A-B) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -23 864 -18 895 -17 395 -17 445 -17 210 - - - -Memo:Konsum i kommuneforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 464 292 917 306 848 324 112 339 886 7,1 4,8 5,6 4,9Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 205Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.19 Påløpte skatte- og avgiftsinntekter til offentlig forvaltning. Mill. kroner2010 2011 2012 2013 2014Påløpte skatter i alt, statsforvaltningen . . . . 937 038 1 031 965 1 088 896 1 083 084 1 111 196Skatt på inntekt, formue og kapital . . . . . . . 395 829 462 353 487 940 444 489 443 654Ordinær inntekts- og formuesskatt(ekskl. oljeutvinning). . . . . . . . . . . . . . . . . 29 710 30 477 30 276 30 932 32 164Skatt på inntekt ved utvinning avpetroleum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 132 226 748 242 200 187 700 171 800Fellesskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 409 192 862 203 010 212 647 226 029Annen skatt på inntekt, formue og kapital 11 578 12 266 12 454 13 210 13 661Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 879 308 259 321 996 344 708 360 474Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 184 211 037 223 425 241 445 253 467Avgifter på oljeutvinning . . . . . . . . . . . . . . 3 559 3 741 4 036 6 800 6 900Andre produksjonsskatter. . . . . . . . . . . . . 92 136 93 481 94 535 96 464 100 107Trygde- og pensjonspremier . . . . . . . . . . . . 244 330 261 353 278 960 293 886 307 068Fra arbeidstakere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 238 103 410 109 979 115 100 119 993Fra arbeidsgivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 092 157 943 168 981 178 786 187 075Påløpte skatter, kommuner og fylkeskommuner 148 202 142 660 154 569 161 687 167 325Skatt på inntekt og formue . . . . . . . . . . . . . . 140 552 134 583 145 812 152 820 158 348Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 650 8 077 8 757 8 867 8 977Påløpte skatte- og avgiftsinntekteroffentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 085 240 1 174 625 1 243 465 1 244 771 1 278 521Skatter som andel av BNP . . . . . . . . . . . . . . 42,7 42,7 42,8 41,7 41,4Skatter utenom petroleumsvirksomhet.Prosent av BNP for Fastlands-Norge. . . . . . 45,6 45,2 45,3 45,3 45,3Kilde: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.
206 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.20 Finanspolitiske indikatorer2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014<strong>St</strong>atsbudsjettetSamlet overskudd på statsbudsjettet og<strong>St</strong>atens pensjonsfond. Mrd. kroner . . . . . . 393,5 507,2 274,5 262,4 374,4 409,9 356,9 327,6Oljekorrigert overskudd. Mrd. kroner. . . . -1,3 -11,8 -96,6 -104,1 -79,4 -100,9 -116,5 -133,1<strong>St</strong>rukturelt overskudd. Mrd. kroner. . . . . . -48,0 -56,8 -94,9 -100,1 -89,1 -103,1 -120,5 -135,1<strong>St</strong>rukturelt overskudd. Prosent avtrend-BNP for Fastlands-Norge. . . . . . . . . . -2,9 -3,2 -5,0 -5,0 -4,2 -4,7 -5,2 -5,5Underliggende reell vekst i statsbudsjettetsutgifter. Prosentvisendring fra året før . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,0 2,2 5,5 1,0 1,8 1,8 2,9 2,5Utgiftsdeflator statsbudsjettet . . . . . . . . . . . 4,8 6,1 3,8 3,7 3,6 3,2 3,0 2,9Offentlig forvaltningNettofinansinvestering. Mrd. kroner . . . . . 399,1 480,9 250,9 282,5 373,6 418,0 342,7 315,3Nettofinansinvestering. Prosent av BNP . . 17,3 18,8 10,5 11,1 13,6 14,4 11,5 10,2Nettofinansinvestering utenom petroleumsvirksomhet.Prosent av BNPFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,2 -2,4 -5,6 -5,1 -4,8 -4,9 -5,3 -5,7Påløpte skatter. Prosent av BNP . . . . . . . . . 43,0 42,1 42,0 42,7 42,7 42,8 41,7 41,4Påløpte skatter utenom petroleumsvirksomhet.Prosent av BNP forFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,5 44,3 45,4 45,6 45,2 45,3 45,3 45,3Offentlige utgifter. Prosent av BNP . . . . . . 40,3 39,8 46,2 45,2 43,9 43,4 44,7 45,3Offentlige utgifter. Prosent av BNP forFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52,9 54,7 58,7 57,8 57,8 57,3 57,6 57,7Offentlig forvaltnings nettofordringer.Prosent av BNP 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129,2 115,3 146,4 154,8 150,4 160,7 186,6 195,4Markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfond.Prosent av BNP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92,6 92,5 115,8 126,4 125,0 136,6 163,6 173,8Offentlig gjeld. Prosent av BNP . . . . . . . . . 50,7 48,2 43,0 43,0 28,4 29,3 28,8 -Offentlig gjeld eksklusive <strong>St</strong>atenspensjonsfond. Prosent av BNP . . . . . . . . . . 18,2 17,9 30,5 29,4 25,9 27,1 26,6 -1Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 207Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.21 Indikatorer for kommuneøkonomien2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Kommunalt konsum. Pst. av BNP forFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,0 12,6 13,6 13,8 14,0 13,9 14,0 14,0Inntekter i kommunesektoren.Pst. av BNP for Fastlands-Norge . . . . . . . . . 15,7 15,9 17,4 17,6 17,7 18,1 18,1 18,1Utførte timeverk i kommunesektoren.Prosent av landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,4 14,4 15,0 15,1 15,4 15,4 15,5 15,5Sysselsatte personer i kommunesektoren.Prosent av landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,3 18,2 18,7 19,1 19,4 19,3 19,4 19,5Inntekter i kommunesektoren, reellprosentvis endring fra året før 1 . . . . . . . . . . 1,2 1,3 4,0 2,5 2,3 2,1 1,8 1,5Kommunal deflator. Prosent endring. . . . . . 4,4 6,4 3,9 3,4 3,9 3,4 3,0 3,0Frie inntekter i prosent av samledeinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67,7 67,0 67,6 68,2 75,9 76,5 76,0 75,8Frie inntekter, reell endring fra året før 1 . . . -0,7 0,0 3,0 2,3 1,1 2,2 1,4 1,1Aktivitetsendring i kommunesektoren,reell endring i prosent 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0 3,0 5,3 0,7 1,1 1,3 1,1 -Brutto realinvesteringer i prosent avinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,0 13,1 13,3 13,9 13,3 12,7 12,5 12,4Netto driftsreultat i prosent avdriftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5 0,4 3,0 3,2 2,5 3,1 - -Netto finansinvesteringer. Prosent avinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -4,4 -8,6 -6,8 -6,8 -5,1 -4,4 -4,2 -3,9Netto gjeld. Prosent av inntekter 3 . . . . . . . . 19,6 30,8 33,9 38,7 40,5 41,9 - -1Innenfor det økonomiske opplegget for kommuneøkonomien. Ved beregning av inntektsvekst er det korrigert for oppgaveendringer.Inntektsveksten er eksklusive ekstraordinært vedlikeholdstilskudd i 2009.2Beregnet aktivitetsvekst i 2009 og 2010 er medregnet det ekstraordinære vedlikeholdstilskuddet i 2009.3 Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
208 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.22 <strong>St</strong>atens balanse siden 1990. Mrd. kroner 11990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Eiendeler 396 380 408 470 446 469 527 605 644 737 937 1 170 1 163 1 470 1 632 2 044 2 614 2 889 3 257 3 983 4 478 4 610 5 15260. Kontantbeholdning 98 75 56 97 74 93 84 81 48 57 85 75 52 109 89 110 160 148 147 138 137 82 13161. Spesielle fond ogforsikringer 2 2 2 4 4 8 74 146 195 249 421 653 639 885 1 039 1 418 1 908 2 154 2 404 2 887 3 321 3 543 4 076hvorav: <strong>St</strong>atenspensjonsfondutland 0 0 0 0 0 2 46 115 165 221 387 619 605 847 1 012 1 390 1 783 2 018 2 280 2 642 3 081 3 308 3 825<strong>St</strong>atenspensjonsfondNorge 0 0 0 0 0 0 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 107 117 88 117 135 129 14562. Verdipapir 9 9 9 9 11 11 50 50 52 60 53 69 72 85 94 93 93 97 159 365 364 301 277hvorav: Obligasjonermedfortrinnsrett0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 46 240 224 160 13363. Utlån og uteståendekrav 145 156 193 195 190 182 177 180 185 189 191 203 216 217 216 222 227 238 255 274 305 332 387hvorav: <strong>St</strong>atsbankene140 151 161 158 155 153 150 149 156 163 170 179 189 191 189 192 196 203 213 225 238 250 26564. Ordinære fond 0 0 0 0 0 0 0 0 5 7 8 15 34 41 46 51 67 88 97 122 132 133 5565. Forskudd 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 0 0 0 066. Kapital i statsbankene6 6 8 8 8 8 8 8 7 4 3 3 3 2 2 2 1 1 1 3 3 3 168. Fast kapital i statsvirksomhetene128 123 125 149 155 168 127 136 151 173 176 153 145 136 139 148 155 160 165 180 185 190 197hvorav: SDØE 55 61 69 85 102 113 113 119 132 146 151 125 117 119 121 129 134 139 143 151 154 158 16369. Egenbeholdning avstatspapirer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 14 14 15 14 41 36 48 41 4570–73. Mellomværender8 8 13 12 7 6 11 8 4 1 0 -3 -3 -6 -7 -10 -7 -9 -5 -7 -6 -4 -277. Overkurs/underkursstatspapir 0 0 0 -4 -4 -3 -3 -4 -3 -2 0 2 4 2 0 -4 -3 -3 -2 -1 -1 -3 -7
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 209Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.22 <strong>St</strong>atens balanse siden 1990. Mrd. kroner 11990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 201278. Kurs og tryggingselement0 0 0 0 0 -5 -2 0 -1 -1 -1 -1 0 0 0 0 0 0 -5 -13 -10 -8 -7Gjeld og egenkapital 396 380 408 470 446 469 527 605 644 737 937 1 170 1 163 1 470 1 632 2 044 2 614 2 889 3 257 3 983 4 478 4 610 5 15280. <strong>St</strong>atsgjelden 165 178 217 296 290 291 285 276 254 259 286 279 291 340 321 334 269 265 350 628 653 557 61781. Kontolån fraordinære fond 3 4 3 3 4 3 3 3 8 10 10 17 39 45 51 56 73 95 103 129 140 142 6482. Virksomheter medspesielle fullmakter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 4 5 6 7 8 9 9 10 10 11 12 1384. Deposita ogavsetninger 6 6 7 9 9 13 13 17 11 12 16 21 9 16 11 7 18 18 41 31 9 1 1385. Utstedte gjeldsbrev,grunnfond statsbanker4 4 4 4 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 087. Overførte ubruktebevilgninger 7 8 11 10 9 15 15 13 10 8 9 9 7 7 7 7 10 9 7 12 11 44 1399. Avslutningskonto(egenkapital) 211 180 167 149 130 147 211 295 361 447 615 840 813 1 056 1 235 1 631 2 235 2 492 2 747 3 172 3 654 3 853 4 432Memo:Egenkapital utenom<strong>St</strong>atens pensjonsfond 211 180 167 149 130 145 153 168 184 214 217 209 197 197 212 229 345 356 379 413 439 416 462Korrigert forkontolån 2 211 185 177 175 157 178 193 215 237 275 285 284 279 286 303 326 345 356 379 413 439 416 46212Balansen ved utgangen av det enkelte år. Kommentarer til utviklingen i enkeltposter finnes i de årlige statsregnskapene.Folketrygdfondets kontolån til staten ble avviklet i 2006. Tidsserien er korrigert for dette og vist i figur 3.6 A.Kilde: Finansdepartementet.
210 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.23 Inntekter og utgifter i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland. Mill. kroner2012 2013 2014Inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 135 467 229 454 529- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet. . . . . . . 395 483 343 929 314 129- Renteinntekter og utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 652 123 300 140 400Utgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 550 116 475 133 092- Overføring til statskassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 550 116 475 133 092Overskudd i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . 400 585 350 755 321 437Kapital i fondet pr. 31.12 målt til markedsverdi . . . . . . . . 3 824 516 4 729 161 5 202 722Prosent av BNP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131,6 158,5 168,5Kilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 211Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.24 <strong>St</strong>atsbudsjettets inntekter og utgifter. Mill. kronerAKilde: Finansdepartementet.2012 2013 2014Inntekter utenom overføringer fra <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 290 729 1 285 954 1 295 032A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . 421 093 373 931 344 131Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet. . . . . 232 707 206 510 186 510Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet . . . . . . . 188 386 167 421 157 621– Driftsresultat i statlig petroleumsvirksomhet. . . . 148 446 127 300 115 500– Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 553 6 400 4 900– Tilbakeføring av kapitalinnskudd. . . . . . . . . . . . . . 19 501 19 300 22 800– Andre petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 887 14 421 14 421A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet . . . . . . . . 869 636 912 023 950 901Skatter fra Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 807 415 855 190 896 926– Skatt på inntekt, formue og kapital . . . . . . . . . . . . 487 048 516 970 541 500– Produksjonsavgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 367 338 220 355 426Renteinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 782 14 853 14 848Andre inntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 439 41 981 39 127B.1 Utgifter ekskl. overføringer til <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 996 144 1 058 500 1 113 994B.1 Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . 25 610 30 002 30 002– Investeringer i statlig petroleumsvirksomhet. . . . 25 610 30 000 30 000– Andre utgifter i statlig petroleumsvirksomhet . . . 0 2 2B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . . 970 534 1028 498 1083 992Kjøp av varer og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 211 182 184 191 948– Sivile formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 314 139 910 148 986– Forsvarsformål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 897 42 274 42 962Overføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 799 323 846 314 892 044– Til kommuneforvaltningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 861 188 616 200 385– Renteutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 848 11 690 10 288– Til private og utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 608 615 646 008 681 372C.1 Overskudd før overføringer til <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 585 227 455 181 037– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet . . 395 483 343 929 314 129C.2 Oljekorrigert overskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -100 898 -116 475 -133 092+ Overført fra <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . 104 550 116 475 133 092C.3 = Overskudd før lånetransaksjoner . . . . . . . . . . . . . 3 652 0 0D Lånetransaksjoner, netto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -27 098 140 558 50 4591 Utlån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -27 098 74 014 50 4592 Gjeldsavdrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 66 544 0E.1 Finansieringsbehov (D−C.3) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -30 750 140 558 50 459
212 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.25 <strong>St</strong>atsbudsjettets inntekter og utgifter i 2013. Endringer i forhold til saldert budsjett.Mill. kroner1Saldertbudsjettfor 20132Endring3Revidertnasjonalbudsjett20134Endring5Nasjonalbudsjettet20146=5–1Memo:Endringfra saldertbudsjettA Inntekter utenom petroleumsinntekter 913 654 -3 095 910 559 1 464 912 023 -1 631Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 855 906 -2 053 853 853 1 337 855 190 -717Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 171 -1 445 14 725 127 14 853 -1 318Andre inntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 578 403 41 981 0 41 981 403B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1037 318 -3 883 1033 434 -4 936 1028 498 -8 820Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 883 -1 068 11 815 -125 11 690 -1 193Dagpenger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 365 -1 300 10 065 0 10 065 -1 300Andre utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1013 070 -1 515 1011 554 -4 811 1006 743 -6327C Oljekorrigert overskudd (A-B) . . . . . . . -123 663 788 -122 875 6 400 -116 475 7 189D Kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 185 -25 466 347 719 -3 790 343 929 -29 256E Avsetning til <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland (C+D) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 522 -24 678 224 844 2 610 227 455 -22 067F Rente- og utbytteinntekter mv. i<strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . 130 600 -300 130 300 -900 129 400 -1 200G Samlet overskudd på statsbudsjettetog <strong>St</strong>atens pensjonsfond (E+F). . . . . . . 380 122 -24978 355 144 1710 356 855 -23267Kilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 213Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Skatt på alminnelig inntekt2013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Personer 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 pst. 28 pst. -Bedrifter 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 pst. 27 pst. -1 pst.enhetToppskattTrinn 1Innslagspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 509 600 kr 527 400 kr 3,5 pst.Sats 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,0 pst. 9,0 pst. -Trinn 2Innslagspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 828 300 kr 857 300 kr 3,5 pst.Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,0 pst. 12,0 pst. -TrygdeavgiftNedre grense for å betale trygdeavgift . . . . . . . . . . . . . . . 39 600 kr 39 600 kr -Opptrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,0 pst. 25,0 pst. -SatsLønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 pst. 7,8 pst. -Fiske, fangst og barnepass 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 pst. 7,08 pst. -0,72 pst.enhetAnnen næringsinntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,0 pst. 10,28 pst. -0,72 pst.enhetPensjonsinntekt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 pst. 4,7 pst. -Arbeidsgiveravgift 5Sone I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. -Sone Ia 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. -Sone II. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,6 pst. 10,6 pst. -Sone III . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,4 pst. 6,4 pst. -Sone IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,1 pst. 5,1 pst. -Sone IVa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,9 pst. 7,9 pst. -Sone V. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 pst. 0,0 pst. -Høyeste effektive marginale skattesatserLønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . 47,8 pst. 47,8 pst. -Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . 54,3 pst. 54,3 pst. -Pensjonsinntekt 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44,7 pst. 44,7 pst. -Primærnæringsinntekt 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,0 pst. 50,28 pst. -0,72 pst.enhetAnnen næringsinntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,0 pst. 50,28 pst. -0,72 pst.enhetUtbytte og uttak 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48,16 pst. 47,44 pst. -0,72 pst.enhet
214 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Personfradrag2013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 150 kr 48 800 kr 3,5 pst.Klasse 2 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 300 kr Utgår UtgårMinstefradrag i lønns- og trygdeinntektSats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40,0 pst. 42,0 pst. 2 pst.enheterNedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr -Øvre grense 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 300 kr 84 150 kr 3,5 pst.Minstefradrag i pensjonsinntektSats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,0 pst. 26,0 pst. -Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr -Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 050 kr 70 400 kr 3,5 pst.Særskilt fradrag i arbeidsinntekt 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 800 kr 31 800 kr -Særfradrag for uførhet mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 000 kr 32 000 kr -Særfradrag for enslige forsørgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 160 kr 48 804 kr 3,5 pst.Særskilt skattefradrag for pensjonisterMaksimalt beløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 300 kr 31 200 kr 3,0 pst.Nedtrapping, trinn 1Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 750 kr 175 900 kr 3,0 pst.Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,3 pst. 15,3 pst. -Nedtrapping, trinn 2Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 800 kr 266 900 kr 2,7 pst.Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,0 pst. 6,0 pst. -Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. 12Avtrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55,0 pst. 55,0 pst. -Skattefri nettoinntektEnslig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 000 kr 131 400 kr 3,5 pst.Gift 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 700 kr 120 800 kr 3,5 pst.FormuestilleggetSats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 pst. 1,5 pst. -Enslig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 000 kr 200 000 kr -Gift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 000 kr 100 000 kr -
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 215Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms2013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 000 kr Utgår UtgårSjømannsfradragetSats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 30,0 pst. -Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 kr 80 000 kr -FiskerfradragetSats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 34,0 pst. 4 pst.enheterØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 000 kr 167 000 kr 11,3 pst.Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.Inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 500 kr 65 700 kr 3,5 pst.Sats utover inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . 38,0 pst. 38,0 pst. -Maksimalt samlet fradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 400 kr 172 200 kr 3,5 pst.Særfradrag for store sykdomsutgifter 14Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 180 kr 9 180 kr -Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -Fradrag for reiser mellom hjem og arbeidSats per km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,50/0,70 kr 1,50/0,70 kr -Nedre grense for fradraget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 950 kr 13 950 kr -Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner . . 12 000 kr 12 000 kr -Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. 3 850 kr 4 100 kr 6,5 pst.Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)Sats for skattefradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,0 pst. 20,0 pst. -Maksimalt årlig sparebeløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 000 kr 20 000 kr -Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen . . . . . . . . . 150 000 kr 150 000 kr -
216 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 20142013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell avbarnØvre grenseEtt barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 kr 25 000 kr -Tillegg per barn utover det første. . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbilSats per kilometer til og med 10 000 km . . . . . . . . . . . 4,05 kr 4,05 kr -Sats per kilometer over 10 000 km . . . . . . . . . . . . . . . 3,40 kr 3,45 kr 1,5 pst.Formuesskatt 15KommuneInnslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870 000 kr 1 000 000 kr 15 pst.Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,7 pst. 0,7 pst. -<strong>St</strong>atInnslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870 000 kr 1 000 000 kr 15 pst.Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 pst. 0,4 pst. -ArveavgiftInnslagspunktTrinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 000 kr 1 000 000 kr 113 pst.Trinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 800 000 kr Utgår UtgårSatserBarn og foreldreTrinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 pst. 10 pst. 4 pst.enheterTrinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 pst. Utgår UtgårAndre mottakereTrinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 pst. 15 pst. 7 pst.enheterTrinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 pst. Utgår UtgårAksjerabatt 16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 pst. 30 pst. -10 pst.enheterAvskrivingssatserSaldogruppe a (kontormaskiner o.l.) . . . . . . . . . . . . . . 30 pst. 30 pst. -Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi). . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. -Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebilermv.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. -Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventarmv.) 17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. -Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.). . . . . . . . . . 14 pst. 14 pst. -
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 217Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Endring2013-regler Forslag 2014 <strong>2013–2014</strong>Saldogruppe f (fly, helikopter) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 pst. 12 pst. -Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjonav el. kraft og elektroteknisk utrustningi kraftforetak) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 pst. 5 pst. -Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 18,19 . . 4 (6/10) pst. 4 (6/10) pst. -Saldogruppe i (forretningsbygg). . . . . . . . . . . . . . . . . 2 pst. 2 pst. -Saldogruppe j (tekniske installasjoneri forretningsbygg og andre næringsbygg) . . . . . . . . . 10 pst. 10 pst. -1For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.2Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg foreslås økt med én prosentenhet fra 2014, tilhenholdsvis 51 og 31 pst.3For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.4Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg ogpleie) har 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at dissenæringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift. Den lavere trygdeavgiftssatsenforeslås redusert til 7,08 pst. fra 2014.5Nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte trer i kraft 1. juli 2014. I den forbindelse kan systemet med regionalt differensiertarbeidsgiveravgift bli justert, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014.6I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler iarbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet450 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 225 000 kroner.7For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bliopptil 55 pst.8Inkludert 28 pst. selskapsskatt.9Skatteklasse 2 foreslås fjernet fra 2014.10 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradrageti lønnsinntekt, dvs. 84 150 kroner med forslaget.11 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.12 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad. Skattebegrensningsregelenforeslås fjernet for nye mottakere med overgangsstønad fra 2014.13 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntektenfor øvrige gifte, dvs. 241 600 kroner med forslaget for 2014.14 Særfradraget for store sykdomsutgifter utfases og fjernes fra og med 2015.15 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelteav hva tabellen viser.16 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til etarveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.17 Det foreslås innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d fra 2014.18 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst.gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.19 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.Kilder: Finansdepartementet.
218 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien 1Generell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 25 -Redusert sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 15 -Lav sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 8 -Avgift på alkoholholdige drikkevarerBrennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,85 6,96 1,6Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst.,kr/vol.pst. og liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,46 4,53 1,6Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/litera) 0,0–0,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - - -b) 0,7–2,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,06 3,11 1,6c) 2,7–3,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,52 11,70 1,6d) 3,7–4,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,96 20,28 1,6Avgift på tobakkvarerSigarer, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 239 1,7Sigaretter, kr/100 stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 239 1,7Røyketobakk, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 239 1,7Snus, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 97 2,1Skrå, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 97 2,1Sigarettpapir, kr/100 stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,58 3,64 1,7Engangsavgift på kjøretøyPersonbiler mv. Avgiftsgruppe a 2Egenvekt, kr/kgførste 1 150 kg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,59 38,19 1,6neste 250 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81,94 83,25 1,6neste 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163,90 166,52 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190,61 193,66 1,6Motoreffekt, kr/kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .første 70 kW (65 kW i 2013) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -neste 30 kW (25 kW i 2013) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275,00 235,00 -14,5neste 40 kW. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 790,00 665,00 -15,8resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 960,00 1 650,00 -15,8NO X -utslipp, kr per mg/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35,00 46,00 31,4CO 2 -utslipp, kr per g/kmførste 105 g/km (110 g/km i 2013) . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -neste 15 g/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 764,00 776,00 1,6
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 219Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.neste 40 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 770,00 782,00 1,6neste 70 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 796,00 1 915,00 6,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 883,00 3 500,00 21,4fradrag for utslipp under 105 g/km (110 g/kmi 2013), gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøymed utslipp under 105 g/km (110 g/km i 2013) . . . . 814,00 827,00 1,6fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder kunkjøretøy med utslipp under 50 g/km . . . . . . . . . . . . . 966,00 981,00 1,6Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b, 3 . . . . . . . . . . . . . . . . .egenvekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -motoreffekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -NO X -utslipp, pst. av personbilavgift. . . . . . . . . . . . . . . 25 30 5CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 25 30 5Campingbiler. Avgiftsgruppe c, 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -Beltebiler. Avgiftsgruppe e,pst. av verdiavgiftsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 36 -Motorsykler. Avgiftsgruppe f,stykkavgift, kr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 837 11 010 1,6Motoreffektavgift, kr/kWførste 11 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 482,28 490,00 1,6Slagvolumavgift, kr/cm 3første 125 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -neste 775 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,22 37,82 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81,62 82,93 1,6Snøscootere. Avgiftsgruppe gEgenvekt, kr/kgførste 100 kg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,27 15,51 1,6neste 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,55 31,04 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61,07 62,05 1,6Motoreffekt, kr/kWførste 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40,74 41,39 1,6neste 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81,44 82,74 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162,87 165,48 1,6Slagvolum, kr/cm 3første 200 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,19 3,24 1,6neste 200 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,37 6,47 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,73 12,93 1,6
220 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.Drosje. Avgiftsgruppe h, 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .egenvekt, pst. av personbilavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -motoreffekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -NO X -utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 100 100 -CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift. . . . . . . . . . . . . . . . 100 100 -Veteranbiler. Avgiftsgruppe i,stykkavgift, kr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 569 3 626 1,6Minibusser. Avgiftsgruppe j, 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -Årsavgift, kr/årBensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 940 2 985 1,5Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter. . . . . . . . . 3 425 3 480 1,6Campingtilhengere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 100 1 120 1,8Motorsykler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 800 1 830 1,7Traktorer, mopeder mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 420 1,2Vektårsavgift, kr/år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer 12,2Omregistreringsavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer -11,1Avgift på båtmotorer, kr/hk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158,50 161,00 1,6Veibruksavgift på drivstoff, kr/literBensin 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,78 4,86 1,6Autodiesel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,75 3,81 1,6Biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene . . . . . . . . . . 1,87 1,90 1,6Avgift på elektrisk kraft, øre/kWhGenerell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,61 12,92 11,3Redusert sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,45 0,45 -Grunnavgift på mineralolje mv.Mineralolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,018 1,034 1,6Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestofferog pigmenter, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,126 0,126 -Avgift på smøreolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,90 1,93 1,6
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 221Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.CO 2 -avgiftPetroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm 3 . . . . . . . . . . . . 0,96 0,98 2,1Mineralolje generell sats, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,61 0,88 44,3Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . 0,61 0,62 1,6Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter . . . 0,43 0,56 30,2Mineralolje til annen innenriks luftfart, kr/liter. . . . . . . . 0,71 0,84 18,3Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien,kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,31 0,31 -Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann, kr/liter . . 0,13 0,26 100,0Bensin, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,91 0,92 1,1Naturgass, kr/Sm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,46 0,66 43,5LPG, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,68 0,99 45,6Redusert sats for naturgass, kr/Sm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,05 0,05 -Svovelavgift, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,078 0,079 1,3Avgift på utslipp av NO X , kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,01 17,28 1,6Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonnAvgift på biologisk nedbrytbart avfall som deponeresetter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene . 479 487 1,7Avgift på deponering av annet avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 294 1,7Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg 65,41 66,46 1,6Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO 2 -ekvivalenter . . . . . . 229 330 44,1Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg . . . . . . . . . 18,56 18,86 1,6Avgift på alkoholfrie drikkevarerFerdigvare, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,06 3,11 1,6Konsentrat (sirup), kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,68 18,98 1,6Sukkeravgift, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,18 7,29 1,5
222 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.Grunnavgift, engangsemballasje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,08 1,10 1,9Miljøavgifta) Glass og metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,24 5,32 1,5b) Plast. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,16 3,21 1,6c) Kartong og papp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,30 1,32 1,5Dokumentavgift, pst. av salgsverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5 2,5 -1Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentenheter.2Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO 2 -utslipp ikke eroppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.3Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe b, ognest høyeste trinn holdes på 25 pst. av avgiften for personbiler også i 2014.4Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NO X -komponent.5Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter. De to høyeste trinnene i CO 2 -komponentengjelder ikke for gruppe h i 2014.6Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter.Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NO X -komponent.7Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.8Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.Kilder: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 223Nasjonalbudsjettet 2014Vedlegg 3TabelloversiktKapittel 2 De økonomiske utsikteneTabell 2.1 Hovedtall for internasjonaløkonomi. Prosentvis endring fraåret før ......................................... 20Tabell 2.2 Hovedtall for norsk økonomi.Prosentvis volumendring fraåret før ......................................... 29Tabell 2.3 Utviklingen i arbeidsmarkedet.Prosentvis endring fra året før .. 40Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten.............................. 44Tabell 2.5 Anslag for den økonomiskeutviklingen i 2014. Prosentvisendring fra året før ..................... 45Tabell 2.6 Treffsikkerhet i de makroøkonomiskeprognosene ........... 45Tabell 2.7 Etterspørselskomponenter.Prosent av BNP for Fastlands-Norge og standardavviki volumvekstraten for siste 25 år 48Kapittel 3 Den økonomiske politikkenTabell 3.1 Nøkkeltall for budsjettets stilling.Anslag for 2013 gitt på uliketidspunkt. Mrd. kroner .............. 52Tabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og<strong>St</strong>atens pensjonsfond.Mrd. kroner ................................ 54Tabell 3.3 <strong>St</strong>atsbudsjettets underliggendeutgiftsvekst fra 2013 til 2014.Anslag i mill. kroner ogprosentvis endring ...................... 56Tabell 3.4 Det strukturelle, oljekorrigertebudsjettunderskuddet.Mill. kroner ................................. 58Tabell 3.5 <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland,forventet realavkastning ogstrukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd.Mrd. kroner ogprosent ......................................... 63Tabell 3.6 Nettofinansinvesteringeri offentlig forvaltning. Mill.kroner og prosent av BNP ........ 65Tabell 3.7 Realvekst i kommunesektorensinntekter. Mrd. 2013-kroner ogprosent ........................................ 74Tabell 3.8Tabell 3.9Vekst i kommunesektorensinntekter i 2014 regnet i forholdtil anslått inntektsnivå i 2013i henholdsvis Revidert nasjonalbudsjett2013 og Nasjonalbudsjettet2014. Mrd. kroner .... 74Utslipp av klimagasser.Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ....... 106Tabell 3.10 Norges Kyoto-regnskap. Årliggjennomsnitt i første Kyotoperiode(2008–2012). Mill. tonnCO 2 -ekvivalenter ......................... 107Kapittel 4 Hovedtrekk i skatte- ogavgiftsopplegget for 2014Tabell 4.1 Anslåtte provenyvirkninger avskatte- og avgiftsopplegget for2014. Negative tall betyr lettelser.Anslagene er regnet i forhold tilet referansesystem for 2014.Mill. kroner .................................. 113Tabell 4.2 Gjennomsnittlig endring i skattfor alle personer 17 år og eldre.Skatteopplegget for 2014sammenlignet med lønnsjusterte2013-regler (referansesystemet).Negative tall betyr lettelser.Kroner .......................................... 114Tabell 4.3 Gjennomsnittlig endring i skattfor lønnstakere. Skatteoppleggetfor 2014 sammenlignet medlønnsjusterte 2013-regler(referansesystemet). Negativetall betyr lettelser. Kroner .......... 115Kapittel 5 Forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfondTabell 5.1 Nøkkeltall for <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland per 30.6.2013. Årligetall målt i fondets valutakurv.Prosent ......................................... 119Tabell 5.2 Nøkkeltall for <strong>St</strong>atens pensjonsfondNorge per 30.6.2013. Årligetall målt i norske kroner.Prosent ......................................... 119
224 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Kapittel 6 Tiltak for å bedre bruken avsamfunnets ressurserTabell 6.1 Nettverksnæringer: <strong>St</strong>ruktur,regulering og offentlig pålagteoppgaver ...................................... 129Tabell 6.2 Hovedtall for næringer basertpå naturressurser. 2012 ............. 135Tabell 6.3 <strong>St</strong>atlig budsjettmessig næringsstøtteetter formål. Nettokostnader.Mill. 2012-kroner ..... 140Tabell 6.4Tabell 6.5Skatteutgifter og -sanksjonerfor næringslivet. Mill. kroner .... 142Samlet støtte, PSE, i pst. avbrutto næringsinntekt i jordbruketfor utvalgte OECD-land .............. 147Kapittel 7 Bærekraftig utviklingTabell 7.1 Samlet vurdering av bærekraftindikatorene................................. 158Tabell 7.2 Ulike indikatorer for livskvalitetog velstand i OECD-land ........... 172
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 225Nasjonalbudsjettet 2014Vedlegg 4FiguroversiktKapittel 2 De økonomiske utsikteneFigur 2.1 Hovedtrekk i internasjonaløkonomi ....................................... 17Figur 2.2 Viktige utviklingstrekki finansmarkedene ...................... 19Figur 2.3 Indikatorer for utviklingeni euroområdet .............................. 22Figur 2.4 Utviklingstrekk i kinesiskøkonomi ....................................... 25Figur 2.5 Hovedtrekk i framvoksendeøkonomier ................................... 26Figur 2.6 Eksportrettet virksomhet ogleverandører til petroleumsnæringen...................................... 28Figur 2.7 Renter og kronekurs .................. 30Figur 2.8 Bankenes utlånsmarginer .......... 32Figur 2.9 Husholdningene og bedriftene . 32Figur 2.10 Husholdningenes gjeld ogsparing ......................................... 33Figur 2.11 Bedriftsinvesteringer ................. 35Figur 2.12 Norges handel med utlandet ..... 36Figur 2.13 Produktivitet, lønninger ogpriser ............................................ 37Figur 2.14 Sysselsetting ............................... 38Figur 2.15Sysselsetting for utvalgte aldersgrupper.Prosent av aldersgruppen........................................ 41Figur 2.16 Arbeidsledighet .......................... 42Figur 2.17 Etterspørsel og pris .................... 43Figur 2.18 Petroleumsvirksomheten .......... 46Figur 2.19Figur 2.20Utviklingstrekk på mellomlangsikt ................................................ 47Faktisk utvikling ogprognosefeil ................................. 48Kapittel 3 Den økonomiske politikkenFigur 3.1 Hovedtrekk i finanspolitikken ... 53Figur 3.2 Endringer i anslag for strukturellbudsjettbalanse for 2007. Prosentav trend-BNP ............................... 55Figur 3.3 Usikkerhet i anslagene forstrukturelle skatter og forventetfondsavkastning .......................... 57Figur 3.4 Oljekorrigert og strukturell,oljekorrigert budsjettbalanse.Prosent av trend-BNP forFastlands-Norge .......................... 59Figur 3.5 <strong>St</strong>atlige utgifter til petroleumsvirksomhet.Prosent avtrend-BNP for Fastlands-Norge . 60Figur 3.6 <strong>St</strong>atens balanse i prosent avtrend-BNP for Fastlands-Norge . 62Figur 3.7 Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringerog nettofordringer..................................... 64Figur 3.8 Offentlige utgifter og skatte- ogavgiftsinntekter ............................ 66Figur 3.9 Langsiktige utfordringer ............ 67Figur 3.10 Petroleumsinntekter og fondsavkastning.Prosent av BNP Fastlands-Norge................................. 67Figur 3.11 Behovet for inndekningi offentlige finanser i 2060 vedulike utviklingsforløp. Prosentav BNP for Fastlands-Norge ...... 68Figur 3.12 Utviklingen i kommuneøkonomien................................... 70Figur 3.13 Perspektiver på kommuneøkonomien................................... 71Figur 3.14 Gjennomsnittlig (uvektet) nettolånegjeld og netto driftsresultati prosent av driftsinntektene forkommuner gruppert etterROBEK-status .............................. 73Figur 3.15 Utvikling i styringsrente ogkronekurs ..................................... 75Figur 3.16 Nye kapitalkrav ........................... 84Figur 3.17 Pilar I og II i kapitalkravsregelverket............................................ 84Figur 3.18 Soliditeten i de nordiskestorbankene ................................. 85Figur 3.19 Formel for beregning avrisikovekt ..................................... 87Figur 3.20 Norskeide banker og boligkredittforetaksfinansieringi prosent av forvaltningskapital .. 92Figur 3.21 Personer 15–66 år i og utenforarbeidsstyrken. 2012 ................... 96
226 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Figur 3.22Figur 3.23Figur 3.24Figur 3.25Figur 3.26Figur 3.27Arbeidsinnsats og helserelatertetrygdeordninger ......................... 99Arbeidsledige som andel avbefolkningen og av arbeidsstyrkensamt NEET-rater, 15–24 år.Utvalgte OECD-land, 2012.Prosent ........................................ 101Ungdom i arbeid og utdanningetter alder, Norge og Sverige.2012. Prosent .............................. 102Tiltaksplasser for arbeidssøkereog arbeidsledighet. 1 000 personerog prosent ................................... 103Lønnskostnader per timeverki industrien i felles valuta i 2012.Norges handelspartnerei EU=100 ...................................... 103Utslippsintensiteter i fastlandsøkonomien.1990=1 .................... 106Kapittel 5 Forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfondFigur 5.1 Utvikling i markedsverdien til<strong>St</strong>atens pensjonsfond fra 1996 tilførste halvår 2013. Milliarderkroner .......................................... 118Figur 5.2 Nominell verdiutvikling i <strong>St</strong>atenspensjonsfond utlands delporteføljermålt i fondets valutakurv.Indeks ved utgangen av1997 = 100 .................................... 118Kapittel 6 Tiltak for å bedre bruken avsamfunnets ressurserFigur 6.1 Bruttonasjonalprodukt (BNP)per innbygger i OECD-landenei 2011, fordelt på arbeidsinnsatsog arbeidsproduktivitet .............. 123Figur 6.2 Utvikling i arbeidsproduktivitetsiden 1990. Indeks 1990=100. .... 124Figur 6.3 <strong>St</strong>atlig FoU-finansiering fordeltetter hovedformål.Mrd. 2013-kroner ........................ 133Figur 6.4 Belastning for næringslivet avstatlige oppgaveplikter. Endringi antall årsverk ............................ 137Figur 6.5 <strong>St</strong>atlig, budsjettmessig næringsstøttefordelt etter næring.Mrd. 2012-kroner ........................ 138Figur 6.6 Offentlige utgifter etter formåli OECD-land ................................ 149Figur 6.7 Sysselsatte fordelt på sektor ogtjenesteområde. 2006–2012. ...... 150Figur 6.8Brukertilfredshet for statligetjenester. 2010 og 2013 ............... 151Kapittel 7 Bærekraftig utviklingFigur 7.1 Offisiell norsk bistand, mrd.kroner og pst. av anslått BNI ..... 159Figur 7.2 Handel med utviklingsland totaltog med de minst utviklede landene(MUL). Import som pst. av samletimport .......................................... 160Figur 7.3 Norske utslipp av klimagasser.Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ....... 160Figur 7.4 Utslipp av langtransporterteluftforurensinger omfattet avGøteborgprotokollen. 1000 tonn 161Figur 7.5 Naturindeks for økosystemerhav og kystvann .......................... 162Figur 7.6 Naturindeks for landøkosystemer................................ 163Figur 7.7 Tilstand for fredete bygg i privateie i 2012. Prosent ....................... 163Figur 7.8 Samlet energibruk per enhetbruttonasjonalprodukt, ogenergibruk fordelt på fornybareog ikke-fornybare kilder ............. 164Figur 7.9 Beregnet gytebestand og førevar-grenseverdi for utvalgtefiskebestander ............................. 165Figur 7.10 Irreversibel avgang av produktivtareal. Km2 .................................... 166Figur 7.11 Utslipp av farlige stoffer ............. 167Figur 7.12 Netto nasjonalinntekt perinnbygger fordelt på kilder.1 000 kroner. Faste 2012-priser . 167Figur 7.13 Fordelingen av husholdningenesinntekter etter skatt .................... 168Figur 7.14 Generasjonsregnskapet.Beregnet innstrammingsbehovi offentlige finanser. Prosent avBNP for Fastlands-Norge ........... 169Figur 7.15 Personer 16 år og over fordeltetter høyeste utdanning. Pst. ..... 169Figur 7.16 Mottakere av uførepensjon ogpersoner på arbeidsavklaringspengersom andel av befolkningeni alderen 16–66 år. Pst. av personeri yrkesaktiv alder ......................... 170Figur 7.17 Forventet levealder ved fødsel .. 170Figur 7.18 Tillit og likhet .............................. 171Figur 7.19 OECDs indikatorer forlivskvalitet. 2013 .......................... 172
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 227Nasjonalbudsjettet 2014Kapittel 8 Regjeringens resultaterFigur 8.1 Inntektsulikhet målt ved Ginikoeffisientmed inntektstall fra2010 eller siste tilgjengelige år.Inntektsnivå i 2011 målt ved BNPper innbygger i 1 000 USD, løpendepriser og kjøpekraftskorrigert.OECD-land utenom Chile,Mexico og Luxembourg ............ 174Figur 8.2 Verdiskaping og ledighet .......... 175Figur 8.3 Sysselsetting. Sesongjusterte tall.Endring i 1000 personer 1. kvartal2000 = 0 ........................................ 176Figur 8.4 Skatt og overføringer .................. 178Figur 8.5 Bevilgninger til samferdsel ........ 180Figur 8.6 Maksimal månedlig foreldrebetaling,i 2014-kroner, og antallbarn i barnehage, i 1 000 ............ 182Figur 8.7 Utslipp CO 2 -ekvivalenter perenhet BNP. 1990=1 ...................... 186
228 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Vedlegg 5Oversikt over bokserKapittel 2 De økonomiske utsikteneBoks 2.1 Ekstraordinære tiltak i pengepolitikken..................................... 18Boks 2.2 Rente- og valutakursframskrivinger............................ 30Boks 2.3 Virkning på økonomien av øktekapitalkrav i banker ogforsikringsselskaper ................... 31Boks 2.4 Husholdningenes gjeld ogsparing ......................................... 33Boks 2.5 Investeringer i bedriftene overkonjunkturene ............................ 35Boks 2.6 Måling av innvandringi statistikken ................................ 39Boks 2.7 Utviklingen i sysselsettingenblant eldre ................................... 41Boks 2.8 Utviklingen på mellomlangsikt ................................................ 47Kapittel 3 Den økonomiske politikkenBoks 3.1 Retningslinjer for budsjettpolitikken– handlingsregelen ... 51Boks 3.2 Om usikkerhet i budsjettanslageneog behov formarginer ...................................... 56Boks 3.3 Kapitaltransaksjoner og statensbalanse ......................................... 61Boks 3.4 Generasjonsregnskapet .............. 69Boks 3.5 Aktiviteten i kommunesektoren....................................... 70Boks 3.6 Utviklingen i kommuneøkonomienetter ROBEKstatus............................................ 73Boks 3.7 Retningslinjer for pengepolitikken..................................... 76Boks 3.8 IRB-metodens risikovekter ........ 87Boks 3.9 Forskrift om motsykliskkapitalbuffer ................................. 94Boks 3.10 Tiltak for å styrke arbeidslinja ... 97Boks 3.11 Ungdom i arbeidsmarkedet ....... 101Kapittel 6 Tiltak for å bedre bruken avsamfunnets ressurserBoks 6.1 OECDs råd til Norge i Goingfor Growth 2013 .......................... 123Boks 6.2 Innbyggerundersøkelsen 2013 .. 151Boks 6.3 Value for money in governmentin Norway 2013 ............................ 152Kapittel 7 Bærekraftig utviklingBoks 7.1 Samlet vurdering av bærekraftindikatorene................................. 158
Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.noOmslagsillustrasjon: Anne Leela / Gjerholm DesignTrykk: 07 Aurskog AS – 10/2013MILJØMERKET241Trykksak379
18 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.1 Ekstraordinære tiltak i pengepolitikkenSiden finanskrisen brøt ut er styringsrentenesatt ned til svært lave nivåer i de tradisjonelleindustrilandene. Flere sentralbanker har gittklare signaler om at styringsrentene vil bli holdtlave lenge. I tillegg har sentralbankene søkt åstimulere penge- og kredittilførselen ved å tilføremarkedene ekstra likviditet og ved åpåvirke prisingen i ulike lånemarkeder direkte:– Den europeiske sentralbanken har siden 2008gjennomført auksjoner der banker og andrefinansinstitusjoner har fått låne ubegrenset tilstyringsrenten og med en løpetid på opptil treår. For å redusere usikkerheten om finansieringenav gjeldstyngede stater i euroområdetiverksatte ESB i august i fjor det såkalteOMT-programmet. 1 Programmet åpner forubegrensede kjøp av statsobligasjoner fraland som inngår en forpliktende avtale medEUs krisefond (EFSF/ESM) om tiltak. Ingenland har så langt benyttet seg av ordningen.Dette må ses i sammenheng med de kravsom da vil bli stilt til den økonomiske politikken.Eksistensen av ordningen har likevelvært viktig for markedets tillit til eurosamarbeidet.– Den amerikanske sentralbanken har gjennomførtstore oppkjøp av boliglånsobligasjonerog statsobligasjoner. I fjor høst ble tredjerunde med slike kvantitative lettelser (QE3)satt i verk. QE3 innebærer kjøp av boliglånsobligasjonerog statsobligasjoner i markedetfor henholdsvis 40 og 45 mrd. dollar i måneden.– Sentralbanken i <strong>St</strong>orbritannia har gjennomførtflere runder med kvantitative lettelsersiden 2009. Til sammen har banken kjøptobligasjoner for 375 mrd. pund, i all hovedsakstatsobligasjoner.– I Japan har sentralbanken benyttet kvantitativetiltak siden begynnelsen på 2000-tallet. Iapril i år varslet den kjøp av verdipapirer for80 mrd. dollar per måned med sikte på ådoble pengemengden i omløp over en periodepå to år.IMF og OECD vurderer at den usedvanligekspansive pengepolitikken så langt har værtbåde hensiktsmessig og forsvarlig. Tiltakenehar bidratt til å stabilisere forholdene i finansmarkedene,gitt positiv etterspørselsstimulansog motvirket faren for deflasjon. Bidragene tiløkt økonomisk vekst gir også positive ringvirkningertil andre land. En lang periode med sværtekspansiv pengepolitikk øker imidlertid ogsåfaren for uønskede bivirkninger, og IMF pekerbl.a. på følgende:– Tiltakende inflasjon eller fare for at inflasjonsforventningenemister feste.– Økt risiko for en utvikling i gjeld som ikke erbærekraftig.– For liten vilje til å erkjenne og ta tap i bedrifterog banker, slik at ulønnsomme prosjektervidereføres. Dette gir dårlig bruk av ressurserog dermed lavere økonomisk vekst.– Dersom kjøp av statspapirer presses fram forå finansiere statlige budsjettunderskudd kandet svekke sentralbankens uavhengighet.Sentralbankfinansiering av offentlige budsjetterkan forsinke nødvendige økonomiskereformer.– Økt sårbarhet for andre land, særlig i framvoksendeøkonomier. Mens programmenebygges opp kan forventninger om høyereavkastning enn i lavrentelandene gi storkapitalinngang og rask vekst i priser og gjeld.Når de ekstraordinære pengepolitiske tiltakenetrappes ned eller ventes å bli trappetned kan landene bli utsatt for kapitalflukt ograskt fall i valutakurser. Forventninger om atsentralbanken i USA vil redusere sine kjøp avverdipapirer i høst har gitt store utslag i obligasjonsmarkederog valutakurser og skapteproblemer for flere sårbare land.Markedsuroen rundt den amerikanske sentralbankensnedtrapping av verdipapirkjøpene illustrererat det er viktig med en klar og tydeligkommunisert strategi fra sentralbankenes side.En ytterligere utfordring er å velge riktig tidspunktfor tilbaketrekkingen. Dersom den starterfor tidlig, risikerer sentralbanken å kvele denøkonomiske oppgangen før den har fått ordentligfeste. Venter en for lenge, øker faren for deuønskede bivirkningene.1Outright Monetary Transactions (OMT).
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 29Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året førMrd kroner 12012 2012 2013 2014Privat konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 175,0 3,0 2,3 2,7Offentlig konsum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 619,5 1,8 2,6 2,2Bruttoinvesteringer i fast kapital . . . . . . . . . . . . . . 598,0 8,0 5,1 5,1Herav: Oljeutvinning og rørtransport . . . . . . . 171,8 14,5 9,0 7,5Bedrifter i Fastlands-Norge . . . . . . . . . 180,9 3,2 1,6 5,5Boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139,8 7,4 5,0 3,0Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . 89,2 -0,6 5,9 3,6Etterspørsel fra Fastlands-Norge 2 . . . . 2 204,4 2,8 2,6 2,8Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 183,0 1,8 -1,6 3,2Herav: Råolje og naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . 604,4 0,9 -5,5 4,2Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . 310,3 2,6 0,1 2,6Tjenester utenom olje ogutenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143,5 1,3 3,0 2,1Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 798,8 2,4 3,3 4,3Herav: Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . 486,0 2,7 3,2 3,5Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 906,8 3,1 0,9 2,7Herav: Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 200,3 3,4 2,2 2,7Fastlands-Norge ekskl. el-forsyning . . 2 148,9 3,1 2,5 2,7Andre nøkkeltall: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sysselsetting, personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 1,1 1,0Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) . . . . . . . . . . . 3,2 3,4 3,5Årslønnsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0 3½ 3½Konsumprisindeksen (KPI). . . . . . . . . . . . . . . . . 0,8 1,9 1,6KPI-JAE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,2 1,5 1,8Råoljepris, kroner pr. fat 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 649 623 600Driftsbalansen (pst. av BNP). . . . . . . . . . . . . . . . 14,2 11,1 10,5Bruttonasjonalinntekt, mrd. kroner . . . . . . . . . . 2964 3028 3166Tremåneders pengemarkedsrente, pst. 4 . . . . . . 2,2 1,8 1,9Konkurransekursindeksen, årlig vekst i pst. 5 . . -1,6 2,1 3,1Husholdningenes sparing, pst. avdisponibel inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,5 8,4 8,61Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.2Utenom lagerendring.3Løpende priser.4Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i september.5Postivt tall angir svakere krone.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Som på internasjonale børser har aksjekursenepå Oslo Børs tatt seg opp det siste året, trolig somfølge av forventninger om sterkere internasjonalvekst. Hovedindeksen på Oslo Børs var i begynnelsenav oktober nesten 15 pst. høyere enn ved startenav året. Det har vært store svingninger i oljeprisendet siste året. I begynnelsen av oktober varoljeprisen om lag 110 USD per fat (650 kroner), ogdermed om lag på nivå med både gjennomsnittethittil i år og for i fjor.I Norges Banks rentebane i den pengepolitiskerapporten fra september anslås styringsrenten
30 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014I denne meldingen er det teknisk lagt til grunnat rentene utvikler seg i samsvar med de implisitteterminrentene, beregnet på grunnlag avavkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedenei midten av september. Framskrivingeneinnebærer en tremåneders pengemarkedsrentepå i gjennomsnitt 1¾ pst. i år og i underkant av 2pst. neste år. Anslagene er noe oppjustert sidenRevidert nasjonalbudsjett 2013.Tremåneders pengemarkedsrente i Norgeer nå om lag 1,2–1,3 prosentenheter høyere ennBoks 2.2 Rente- og valutakursframskrivingergjennomsnittet av de tilsvarende rentene hosvåre viktigste handelspartnere. Terminrentenetilsier at differansen vil holde seg rundt dettenivået de nærmeste årene.Videre er det teknisk lagt til grunn at utviklingeni kronekursen vil følge terminvalutakursene.I framskrivingene svekker kronen seg,målt ved konkurransekursindeksen (KKI), medom lag 2 pst. i 2013 og 3 pst. i 2014.Renter og kronekursA. Tremåneders pengemarkedsrenterProsent88B. Konkurransekursindeksen. 1990 = 100.Høyere verdi betyr svakere krone.110110Konkurransekursindeksen66105Gjennomsnitt over perioden04.okt105441001002NorgeHandelspartnerne02002 2005 2008 201129595090902013 2001 2004 2007 2010 2013Figur 2.7Renter og kronekursKilder: Thomson Reuters og Norges Bank.å holde seg på 1,5 pst. fram mot sommeren 2014,for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 2¾ pst.mot slutten av 2016. Selv om styringsrenten harligget på 1,5 pst. siden mars i fjor, har tremånederspengemarkedsrente på lån i norske kroner(NIBOR) gjennomgående falt siden i fjor sommer,og de siste månedene stabilisert seg rundt 1,7 pst.Nedgangen i NIBOR skyldes i hovedsak lavererisikopåslag i pengemarkedene, og den har bidratttil lavere innlånskostnader for bankene. Bankenesutlånsrenter til husholdninger og foretak er imidlertidikke redusert tilsvarende. De økte rentemarginenehar bidratt til større inntjening i bankene,jf. boks 2.3. Pengepolitikken er nærmere omtalt iavsnitt 3.4 og finansiell stabilitet i avsnitt 3.5.Den norske kronen har gjennomgående svekketseg siden februar i år, da den var på et historisksterkt nivå. Målt ved konkurransekursindeksen(KKI) var kronen i begynnelsen av oktoberrundt 9 pst. svakere enn ved årsskiftet, 6½ pst.svakere enn gjennomsnittet i fjor, og litt svakereenn gjennomsnittet for den perioden inflasjonsmålethar vært virksomt, jf. figur 2.7B. Utsikter tilen mindre ekspansiv pengepolitikk og høyere renteri USA kan ha bidratt til økt etterspørsel etterdollar de siste månedene, på bekostning av mindresentrale valutaer, herunder norske kroner, jf.omtale i avsnitt 2.1. Også flere framvoksende økonomierhar fått svekket sine valutaer den sistetiden. Kronen er på årsbasis anslått å svekke segnoe både i år og neste år, jf. boks 2.2.Etter svak utvikling under finanskrisen har detprivate forbruket de siste tre årene vokst om lagpå linje med gjennomsnittet for de siste 40 årene,
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 31Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.3 Virkning på økonomien av økte kapitalkrav i banker ogforsikringsselskaperNye kapitalkrav for banker betyr at kapitaldekningenmå økes gradvis fram til sommeren 2016.Reglene innebærer en kapitaldekning på 9 pst.fra 1. juli 2013, som øker til 10 pst. fra 1. juli2014. For såkalte systemviktige banker vil kravetøke til henholdsvis 11 pst. fra 1. juli 2015 og12 pst. fra 1. juli 2016. Et rammeverk for en motsykliskkapitalbuffer er også etablert. Avhengigav situasjonen i økonomien kan dette innebæreytterligere økning i kapitalkravene med virkningtidligst fra rundt årsskiftet 2014/2015. Mersolide banker gir en samfunnsmessig gevinst.Bankenes buffere øker, og de får større evne tilå stå i mot i nedgangstider.Bankene kan hente inn kapital ved å utstedenye aksjer og andre egenkapitalinstrumenter,eller ved å sette av overskudd fra driften. Kapitaldekningenkan også økes ved å holde igjenpå veksten i utlån for å redusere veksten igrunnlaget kapitalen skal regnes mot. Frautgangen av 2011 til utgangen av 2012 øktebankene i gjennomsnitt den risikoveide kjernekapitaldekningenfra om lag 10 pst. til over 11pst., eller med rundt 20 mrd. kroner. Høyeremarginer mellom bankenes utlånsrenter oginnlånskostnader har bidratt til økt inntjening ibankene i denne perioden, jf. figur 2.8B. Marginenehar økt videre i 2013 og bidratt til ytterligereøkt inntjening. Gjenstående behov forkapitaloppbygging kan tentativt anslås til i størrelsesorden20–30 mrd. kroner per år fram til2016. Med de tilpasninger som allerede ergjort, står bankene trolig godt rustet til å oppfyllekravene slik de er vedtatt for 2016, utenstore endringer i marginer og utlånspraksis.<strong>St</strong>ørrelsen på bankenes overskudd for førstehalvår i år understøtter dette.Finanstilsynet har innført nytt minstekrav tildødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringeri livsforsikringsselskaper og pensjonskassermed virkning fra 2014. Det nye minstekravetskal sikre at livsforsikringsselskapene ogpensjonskassene setter av nok kapital til å møteøkningen i levealderen i befolkningen. Det nyedødelighetsgrunnlaget innebærer at kundenemå betale kostnadene ved økende levealder iform av økte premier. Det nye dødelighetsgrunnlagetviser imidlertid at selskapene ogsåhar satt av for små reserver for ytelser det alleredeer betalt premier for. Selskapene har i femår fram i tid anledning til å benytte et eventueltoverskudd ved forvaltningen av kundemidlenetil å finansiere opp til 80 pst. av denne økningen iavsetningene. Dette overskuddet ville ellerskommet kundene til gode. Selskapene må selvdekke minst 20 pst. av avsetningen med egnemidler. Behovet for økte reserver i livsforsikringsselskaperog pensjonskasser for å dekkeeksisterende forpliktelser kan anslås til om lag47 mrd. kroner, eller med i underkant av10 mrd. kroner per år i fem år fra 2014.Samlet innebærer dette at banker og forsikringsselskaperi noen år framover kan habehov for å øke kapitalen med til sammen istørrelsesorden 30–40 mrd. kroner per år ellermed 1–2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Høyererentemarginer og økte forsikringspremiervil i tilfelle redusere husholdningers og bedriftersdisponible midler. Dette er midler somellers delvis ville gått til forbruk og investeringer,men som også i noen grad ville blitt spart.Når banker utsteder aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter,trekker de på sparing i andredeler av økonomien vår eller i utlandet. NorgesBank har uttalt at de tar hensyn til utviklingen iutlånsmarginene når de setter styringsrenten.Det vil begrense virkningen på renten til låntakerav økte rentemarginer i bankene og dermedvirkningen på produksjon og sysselsetting.Det kan dempe veksten i gjeld i husholdningerog foretak når bankene må stille mer egenkapitalbak sine utlån. Selve oppbyggingen avegenkapital og avsetninger i finansnæringenkan også ha en viss virkning på samlet etterspørseletter varer og tjenester, men størstedelenav en slik virkning har vi trolig bak oss, i lysav at bankene har økt sine utlånsmarginer oginntjening. På lang sikt er det viktig for en stabiløkonomisk utvikling med trygge banker ogforsikringsselskaper. Sett i lys av at aktiviteten inorsk økonomi er høy, at bolig- og eiendomsprisenehar steget i flere år, og at gjelden er pået høyt nivå, er tidspunktet for å styrke kapitaleni bankene riktig også i et kortsiktig perspektiv.Nye kapitalkrav og motsyklisk kapitalbufferer omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i denne meldingen.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 33Nasjonalbudsjettet 2014Siden 1993 har husholdningenes gjeld økt fra 130 pst.til over 200 pst. av disponibel inntekt, jf. figur 2.10 A.Nivået er høyt både historisk og sammenliknet medandre land. Gjelden fordeler seg ujevnt mellom husholdninger.I 2010 hadde om lag 11 pst. av husholdningeneen bruttogjeld på mer enn fem ganger sindisponible inntekt. Oppgangen i gjelden har gåttsammen med en markert økning i boligprisene. Laveutlånsrenter og lett tilgang til lån i bankene har bidratttil denne utviklingen, og kan ha gjort oss mindre oppmerksommepå følgene dersom konjunkturene snur.Det lave rentenivået betyr at det er en forholdsvis litenandel av husholdningenes inntekter som går til åbetale renter, selv om gjelden er høy.Husholdningenes sparing har økt markert desiste årene, jf. figur 2.10B. Sparingen består både avsparing i bankinnskudd og andre finansielle instrumenter,og i realkapital, først og fremst investeringeri bolig. Ser vi bort fra et par år med store uttak avaksjeutbytte før innføringen av utbytteskatt i 2006, erhusholdningenes samlede sparing målt som andel avdisponibel inntekt nå på et rekordhøyt nivå.Både investeringene i bolig og husholdningenesfinansielle sparing er høyere nå enn i årene i forkant avden internasjonale finanskrisen. Flere forhold kan habidratt til å trekke den finansielle sparingen noe opp.Den høye gjelden kan ha gitt flere husholdninger etbehov for å bygge opp finansielle buffere, både for åkunne møte en høyere rentebelastning etter hvert somrenta øker og fordi de er usikre på den økonomiskeutviklingen framover. I tillegg kan husholdningene hatilpasset seg enkelte tilfeller der bankene ifølge egenrapportering til Norges Bank har strammet til i sin kredittgiving.Tilstrammingen i bankenes kredittpraksisBoks 2.4 Husholdningenes gjeld og sparingHusholdningenes gjeld og sparingoverfor husholdningene fra høsten 2011 til vinteren2012 kan ha sammenheng med Finanstilsynets nyeretningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål.Økt finansiell sparing kan videre skyldes endretalderssammensetning. Siden begynnelsen av 1990-tallet har andelen personer i aldersgruppen 50–66 år,med relativt størst tilbøyelighet til å spare økt. Ifølgeberegninger i Norges Bank kan denne utviklingenisolert sett ha bidratt til å trekke opp spareraten med2 prosentenheter siden årtusenskiftet. Ogsåendringer i det norske pensjonssystemet kan habidratt til en økning i sparingen fordi det nå er muligå ta ut pensjon fra 62 år og samtidig fortsette i arbeid.Samtidig er det usikkerhet om størrelsen på husholdningenessparing. Nettofinansinvesteringeneberegnes i nasjonalregnskapet som forskjellen mellomhusholdningenes disponible inntekt og dere utgiftertil forbruk og realinvesteringer. Det kan tenkes athusholdningenes kjøp i utlandet bl.a. gjennom internetthandelikke fullt ut blir fanget opp i disse beregningene.Også størrelsen på overføringer av inntektertil utlandet fra en raskt voksende innvandrerbefolkningkan være undervurdert. Denne usikkerhetenillustreres ved at sparingen i 2012 var om lag 30 mrd.kroner lavere målt fra finansmarkedsstatistikken enn inasjonalregnskapet.Med høy gjeld og store deler av sparingen bundetopp i bolig er det nå mange husholdninger somer sårbare for økte renter, fall i boligpriser og bortfallav inntekt. Ettersom de fleste husholdninger har flytenderente på lånene sine, vil selv små renteøkningerslå ut i lavere kjøpekraft.A. Husholdningenes bruttogjeld og renteutgifter .Prosent av disponibel inntekt25014B. Husholdningenes sparing fordelt pånettofinans- og nettorealinvesteringer.Prosent av disponibel inntekt151520015010050Gjeldsbelastning (venstre akse)Rentebelastning 1 (høyre akse)01978 1984 1990 1996 2002 200812108642020121050-5Nettorealinvesteringer-10Nettofinansinvesteringer -10Sparerate-15-151978 1984 1990 1996 2002 2008 20121050-5Figur 2.10 Husholdningenes gjeld og sparing1Renteutgifter i prosent av disponibel inntekt pluss renteutgifter.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 35Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.5 Investeringer i bedriftene over konjunktureneOver tid må en voksende økonomi også ha vekst ibeholdningen av realkapital. Det krever at bruttorealinvesteringeneer større enn slitasjen på kapital.Erfaringsmessig kan bedriftsinvesteringene svingekraftig med konjunkturene. Perioder med sterk økonomiskvekst har gjerne gått sammen med markertoppgang i investeringene. Tilsvarende har nedgangskonjunkturergått sammen med kraftige fall. Svingningenei investeringene har tradisjonelt vært langtstørre enn svingningene i andre etterspørselskomponenterog større enn svingningene i bruttonasjonalproduktet.Til tross for at fastlandsbedriftenes investeringerer relativt små, har de derfor vært en viktigdriver for konjunkturutviklingen. Et lignende mønsterfinner vi også igjen i andre land, jf. figur 2.11B.Norsk økonomi passerte trolig en konjunkturbunni 2010. Sammenliknet med utviklingen etter tidligerekonjunkturbunner har bedriftsinvesteringeneutviklet seg svakt etter dette omslaget, jf. figur 2.11A.Mens investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomieni gjennomsnitt har steget markert fra nivået toår før konjunkturbunnen til nivået fire år etter i deforegående tre konjunktursyklene i norsk økonomi,anslås nivået i 2014 klart under nivået to år før bunnpunkteti 2010. Forløpet må imidlertid også ses i lysav at oppgangen fram til 2007 var uvanlig sterk.Det kan være flere grunner til den lave veksteni bedriftsinvesteringene etter omslaget i 2010. I tidligereoppgangsperioder har vi hatt større drahjelpfra utlandet. Nå er veksten i de tradisjonelleeksportmarkedene svak. Dette begrenser investeringsbehoveti kapitalintensive eksportnæringer.De siste årene er det særlig vekst i etterspørselenfra petroleumssektoren og privat forbruk som hartrukket aktiviteten i fastlandsøkonomien opp.Tidligere har økte investeringer kommet samtidigmed økt lønnsomhet. Dette var tilfellet under konjunkturoppgangenefra bl.a. 1991 og 2003, der lønnsomheten,målt ved driftsresultat som andel av bruttoprodukt,økte. Fra siste konjunkturbunn i 2010 har ikkelønnsomheten tatt seg opp, men falt svakt. Samtidighar usikkerheten om den videre utviklingen i internasjonaløkonomi vært stor. Begge disse forholdene kanha bidratt til at investeringsprosjekter har blitt utsatteller avlyst. Det høye kostnadsnivået i Norge bidrar tilå trekke lønnsomheten i norsk næringsliv ned, og kanføre til at bedrifter velger å gjøre nye tunge investeringeri andre land der lønnsnivået er lavere.Lav vekst i bedriftsinvesteringene i perioden etterfinanskrisen er ikke et særnorsk fenomen. Figur 2.11Bviser at bedriftsinvesteringene også har utviklet segrelativt svakt i Danmark og Frankrike i årene etterfinanskrisen. Også i utlandet kan trolig svak utvikling iinvesteringene i betydelig grad knyttes til at bedrifteneer usikre på den videre økonomiske utviklingen. I noenland kan strengere kredittpraksis i banker ha bidratt tilå begrense investeringene. Dette har særlig vært tilfellei land i Sør-Europa, der mange banker har for lite kapitaltil å yte ny kreditt. I Norge indikerer spørreundersøkelserat tilgangen på kreditt i liten grad har begrensetbedriftenes investeringer. Vi har imidlertid sett atbedriftene i noen grad har vendt seg mot obligasjonsmarkedetfor finansiering.BedriftsinvesteringerA. Utviklingen i fastlandsbedriftenes investeringeri årene rundt konjunkturbunner.Indeks. Konjunkturbunn=100200200180160140120100806040200Konjunkturbunn 1983Konjunkturbunn 1991Konjunkturbunn 2010Konjunkturbunn 2003-3 -2 -1 0 1 2 3 4180160140120100806040200B. Bruttoinvesteringer i bedrifter som andel avBNP. Prosent1615141312111098Fastlands-NorgeFrankrikeDanmark1990 1995 2000 200520121615141312111098Figur 2.11 BedriftsinvesteringerKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Danmarks statistik, Macrobond og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 39Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.6 Måling av innvandring i statistikkenSysselsettingen i Norge måles i flere statistikker.Nasjonalregnskapet (årlig (NR) og kvartalsvis(KNR)) gir det mest omfattende bildet. Detdekker all sysselsetting i innenlandske bedrifter,dvs. bedrifter som har drevet virksomhet iNorge i minst 12 måneder. Innvandrere som ertilknyttet en innenlandsk bedrift, både arbeidstakereog tjenesteytere, er dermed med i nasjonalregnskapet.Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en sentralkilde for NR, men er mindre omfattendefordi den kun dekker personer bosatt i Norgeifølge folkeregisteret. Personer som forventer åoppholde seg i Norge i seks måneder eller lenger,må melde seg til folkeregisteret og bli registrertsom bosatt i landet. AKU dekker dermedikke personer på korttidsopphold, jf. nedenfor.På den annen side er personer bosatt i Norge,men som arbeider i bedrifter hjemmehørende iutlandet med i AKU. <strong>St</strong>atistikk fra AKU publisereshver måned, og den er derfor en viktig indikatorfor den løpende utviklingen i sysselsettingen.SSB publiserer i tillegg en årlig registerbasertsysselsettingsstatistikk. Også denne dekker kunsysselsatte personer som er bosatt i Norge, meninkluderer personer som arbeider i utenlandskebedrifter. Totalantallet er avstemt mot totalnivåeti AKU. <strong>St</strong>atistikken gir mer informasjon omulike undergrupper enn AKU, herunder innvandrere,og er dermed en særlig nyttig kilde foranalyser av arbeidsinnvandring.Det foreligger også en egen årlig registerbasertstatistikk over sysselsatte på korttidsopphold,dvs. personer som arbeider i Norge uten åvære registrert bosatt fordi de forventer å oppholdeseg mindre enn seks måneder i landet.Dette omfatter midlertidige ansatte, grensependlere,utstasjonerte arbeidstakere og innleidei innenlandske og utenlandske bedrifter. Imotsetning til de andre statistikkene inngår ikkeselvstendige næringsdrivende i tallene for personerpå korttidsopphold.Innvandrere har stått for en stor del av oppgangeni sysselsettingen de siste årene. Ifølge registerbasertsysselsettingsstatistikk steg antall sysselsatteinnvandrere med om lag 39 000 personerfra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012, jf. figur 2.14B.Økt innvandring fra EU-landene i Øst-Europa forklarerom lag halvparten av oppgangen i fjor,omtrent som i året før. Ser vi på enkeltland, erPolen og Sverige de to største avsenderne. Omlag 30 pst. av økningen i sysselsatte innvandrere ifjor var personer på korttidsopphold, en klartstørre andel enn i de foregående årene. De øvrigevar bosatte innvandrere, jf. nærmere omtale iboks 2.6.Den markerte veksten i sysselsatte på korttidsoppholdi fjor er den viktigste forklaringen påat sysselsettingen slik den måles i kvartalsvisnasjonalregnskap (KNR) steg mer enn det somframkommer i AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.Alt i alt kan innvandrere,både bosatte og på korttidsopphold, ha stått forom lag to tredeler av den samlede oppgangen isysselsettingen fra 2004 og tre firedeler av vekstendet siste året slik denne er anslått i KNR.Andelen kan være enda noe høyere siden selvstendigenæringsdrivende ikke inngår i statistikkenfor sysselsatte på korttidsopphold.Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraftetter EØS-utvidelsen har avhjulpet flaskehalser inorsk økonomi. Samtidig har den medfølgendebefolkningsveksten bidratt til at sysselsettingendet siste tiåret har vært mer stabil målt som andelav befolkningen enn målt i antall personer. I juli(tremånedersperioden juni-august) var 68,8 pst. avden yrkesaktive befolkningen (15–74 år) i arbeid,når det justeres for normale sesongvariasjoner.Dette er 0,2 prosentenheter høyere enn i 3. kvartal2005. Få andre land har høyere sysselsettingsandelerenn Norge, og særlig er flere kvinner ogeldre yrkesaktive i Norge enn i mange andre land.Ifølge KNR har oppgangen i sysselsettingenfortsatt i første halvår i år, men i et noe laveretempo enn samme periode i fjor. Bildet understøttesav bedriftsundersøkelser fra Norges Bank ogNAV. Videre har andelen bedrifter som rapportererom mangel på arbeidskraft, avtatt de sistemånedene ifølge Norges Banks Regionalt nettverk.Knappheten på arbeidskraft er likevel fortsatthøy i bygge- og anleggsnæringen og på sørvest-landet.Tall fra AKU som dekker periodenfram t.o.m. august, viser at sysselsettingen harholdt seg høy utover første halvår.Samlet sett anslås det en oppgang i sysselsettingenpå 28 000 personer, eller 1,1 pst., fra 2012 til
40 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.3 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året førNivå2012Årliggj.snitt2003–2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Etterspørsel etter arbeidskraft:Utførte timeverk, mill 1 . . . . . . . . . 3 804 2,1 -2,0 0,1 1,8 2,0 0,8 1,2Gjennomsnittlig arbeidstid, timerper år 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 418 0,2 -1,6 0,6 0,4 -0,2 -0,3 0,1Sysselsetting, 1000 personer 2 . . . 2 682 1,9 -0,4 -0,5 1,3 2,2 1,1 1,0Tilgang på arbeidskraft:Befolkning 15–74 år, 1000personer 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 743 1,1 1,5 1,7 1,7 1,7 … …Arbeidsstyrken, 1000 personer 3,4 2 677 1,4 0,0 0,5 1,0 1,8 0,7 0,8Nivå:Yrkesandel (15–74 år) 3,5 . . . . . . . 72,4 72,8 71,9 71,4 71,5 70,9 70,5Yrkesandel (15–64 år) 3,5 . . . . . . . ... 80,2 79,1 77,9 78,3 … …AKU-ledige 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,4 3,5Registrerte arbeidsledige . . . . . . 2,9 2,7 2,9 2,7 2,5 2,5 2,61Justert for ulikt antall virkedager blir tallene for utførte timeverk 2,3 pst. i 2012, 1,4 pst. i 2013 og 0,9 pst. i 2014. For den gjennomsnittligearbeidstiden blir de virkedagsjusterte anslagene 0,2 pst i 2012, 0,3 pst. i 2013 og -0,2 pst. i 2014.2Sysselsatte personer ifølge nasjonalregnskapet. Tilsvarer bosatte og personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandskproduksjonsaktivitet.3Målt ved AKU. Årlig gjennomsnitt for 2003–2008 er justert for brudd i serien i 2006.4Arbeidsstyrken ifølge AKU. Tilsvarer summen av sysselsatte og arbeidsledige personer bosatt i Norge.5Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen. Enkelte forhold som påvirker yrkesandelen er omtalt i den løpende teksten.Kilder: NAV, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.2013 og ytterligere 28 000 personer, eller 1,0 pst.,fra 2013 til 2014, jf. tabell 2.3.Antall utførte timeverk økte mer enn antall sysselsattepersoner i fjor, når det justeres for at det varen arbeidsdag mindre enn året før. Dette kan bl.a.ses i sammenheng med at det samlede sykefraværetavtok med om lag 4 pst. fra 2011 til 2012 og meden nedgang i antall permitteringer i fjor. Fordi permitterteregnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet,vil en nedgang i antallet bidra til å øke sysselsattetimeverk, men ikke sysselsatte personer. Nedgangeni sykefraværet ser ut til å ha stoppet noeopp, og i første halvår i år lå sykefraværet om lag 1pst. høyere enn gjennomsnittet for 2012.Det har vært relativt små endringer i den gjennomsnittligearbeidstiden per sysselsatt det sistetiåret, bl.a. fordi andelen av de sysselsatte somjobber deltid har stabilisert seg. Fortsatt høyarbeidsinnvandring til Norge i næringer der heltids-og overtidsandelen er høy, trekker isolertsett den gjennomsnittlige arbeidstiden opp. Vridningeri alderssammensetningen i arbeidsstyrkenmed flere eldre trekker i motsatt retning, sideneldre arbeidstakere jobber noe mindre enn yngre.Samlet sett anslås antall utførte timeverk å økenoe mer enn sysselsatte personer i 2013, og littmindre i 2014, når det justeres for ulikt antallvirkedager.Også arbeidsstyrken har tatt seg klart opp desiste årene i takt med økt etterspørsel etterarbeidskraft. Arbeidsstyrken økte med 48 000 personerfra 2011 til 2012. Dette var omtrent som veksteni befolkningen i yrkesaktiv alder (15–74 år),slik at arbeidsstyrken målt i prosent av befolkningenendret seg lite. Den samlede yrkesandelen tilsvarte71,5 pst. i fjor. Aldersgruppen 15–24 årøkte sin yrkesdeltakelse ytterligere etter sterknedgang fra 2008 til 2010. Samtidig fortsatte denunderliggende oppgangen i yrkesandelen for personerover 60 år som startet ved århundreskiftet,jf. boks 2.7. For øvrige aldersgrupper var det kunmindre endringer i yrkesdeltakelsen i fjor. I inneværendeår har arbeidsstyrken fortsatt å øke, omlag i takt med oppgangen i befolkningen.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 41Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.7 Utviklingen i sysselsettingen blant eldreDet siste tiåret har sysselsettingen økt blant personerover 60 år. I 2012 var i underkant av 47 pst.av befolkningen i aldersgruppen 62–66 år sysselsattifølge AKU. Dette er om lag 10 prosentenheterhøyere enn for ti år siden. En liknendeutvikling er også registrert i andre land. OECDpeker i Employment Outlook 2013 på at et gradvishøyere utdanningsnivå og en bedre helse harbidratt til at eldre i større grad blir stående iarbeid. Konjunkturtilbakeslaget i etterkant avfinanskrisen rammet i relativ liten grad de eldste.I flere land har dessuten pensjonsreformerog andre tiltak styrket de økonomiske insentivenetil å stå lenger i arbeid. Dette er faktorersom også bidrar til å forklare utviklingen iNorge. I tillegg bidrar en kohorteffekt der yngrekvinner med større arbeidsmarkedtilnytningerstatter eldre med lavere yrkesdeltakelse, til åtrekke opp yrkesandelen for de eldre.Fra 2011 ble sentrale elementer i pensjonsreformeniverksatt. Det ble mulig å ta ut alderspensjonfra fylte 62 år, noe som isolert sett bidrotil at flere kunne ta ut pensjon tidligere enn før.Samtidig ble det åpnet for å kombinere arbeidog uttak av pensjon uten avkortning av alderspensjon.Det er flere forhold ved pensjonsreformensom kan bidra til å øke sysselsettingen framover.Muligheten til å ta ut pensjon uten avkortningav arbeidsinntekten fra fylte 62 år, økerinsentivene til å arbeide. Nye skatteregler foralderspensjonister fra 2011 gjør det også mergunstig enn før å kombinere arbeid og alderspensjon.Videre gir nøytrale uttaksregler høyerealderspensjon ved utsatt pensjonering. Flere elementervil få større effekt over tid. Det er vanskeligå anslå virkningene av pensjonsreformenpå sysselsettingen. Siden 2010 har det imidlertidvært en markert økning i sysselsettingen i dealdersklassene som særlig har blitt berørt avpensjonsreformen:– Så langt er det mange som har benyttet segav muligheten til å ta ut alderspensjon tidligereenn før. Tall fra NAV for 1. kvartal 2013viser at mer enn 80 pst. av de som var i arbeidda de startet mottak av alderspensjon, harfortsatt å jobbe.– Oppgangen i andelen arbeidstakere i aldersgruppen62–63 år har særlig vært sterk de tosiste årene, jf. figur 2.15.– Sysselsettingsandelen avtar relativt mye år forår blant de eldste i arbeidsstyrken. Endringeri alderssammensetningen i aldersgruppen62–66 år påvirker derfor den samlede andelensysselsatte i denne aldersgruppen. Når enser bort fra denne demografiske effekten, harNAV anslått at sysselsettingsandelen i aldersgruppen62–66 år økte med hele 5½ prosentenheterfra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2013.– NAV har sammenliknet utviklingen i sysselsettingeni sektorer som påvirkes forskjelligav reformen og finner at andelen som fortsetteri arbeid i aldersgruppen 62–66 år har øktspesielt mye blant de med rett til AFP i privatsektor. Dette underbygger at insentivene ipensjonsreformen har bidratt til økt sysselsetting.– Ifølge en analyse fra SSB har yrkesinntektenøkt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år fra2001 til 2011. Dette underbygger også atyrkesaktiviteten har økt for eldre.80706050403020Sysselsetting blant eldre1060-61 år 62-63 år62-66 år 64-66 år02000 2002 2004 2006 2008 2010 2012Figur 2.15 Sysselsetting for utvalgte aldersgrupper.Prosent av aldersgruppenKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.80706050403020100
44 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten2012 2013 2014 2015Virkning av en endringi oljeprisen på 10 kroneri 2014 på kontantstrømi 2014Forutsetninger:Råoljepris, kroner pr. fat. . . . . . . . . . . . . . . . 649 623 600 546Råoljepris, 2014-kroner pr. fat . . . . . . . . . . . 672 635 600 535Produksjon, mill. Sm 3 o.e . . . . . . . . . . . . . .– Råolje og NGL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 106 111 114– Naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 107 110 111Mrd. kroner:Betalte skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . 233 207 187 164 2,5Netto inntekt SDØE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 123 113 103 2,0<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . 395 344 314 282 4,5Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.og det ventes at den vil fortsette å falle framover. Idenne meldingen anslås gjennomsnittlig pris pånorsk gasseksport til 2,3 kroner per Sm3 i år, og2,15 kroner per Sm3 til neste år (faste 2014-priser).For årene fra og med 2015 er anslagene itråd med Perspektivmeldingen 2013, dvs. en prispå 2 kroner per Sm3 (faste 2014-priser). Det erbetydelig usikkerhet om utviklingen i gassmarkedeneframover. De lave prisene på ukonvensjonellgass i USA kan etter hvert få større konsekvenserogså for gassprisene i andre markeder, og produksjonenav skifergass kan øke også i andre områderenn i USA.Etter å ha avtatt gradvis siden toppen i 2004,økte produksjonen av petroleum på norsk sokkelnoe i fjor, jf. figur 2.18A. Ifølge tall fra Oljedirektoratetutgjorde produksjonen 225 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) i fjor,drøyt 40 mill. Sm3 o.e. mindre enn toppnivået i2004. Produksjonen av olje var på sitt høyeste i år2000 og er siden mer enn halvert. Fortsatt vekst iproduksjonen av gass har bidratt til å dempe nedgangeni den samlede produksjonen av petroleum.I framskrivingene er det antatt atpetroleumsproduksjonen vil avta i inneværendeår. Petroleumsproduksjonen anslås deretter å gågradvis opp fram mot 2021 for så å falle.<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheteni 2013 anslås til 344 mrd. kroner. Avdette utgjør betalte skatter og avgifter 60 pst.,mens nettoinntektene fra <strong>St</strong>atens direkte økonomiskeengasjement (SDØE) utgjør vel 35 pst.Anslaget for statens netto kontantstrøm er noenedjustert siden Revidert nasjonalbudsjett 2013.<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm anslås å avta noe fra iår til neste år, jf. figur 2.18B. Den anslåtte nedgangenmå ses i sammenheng med at det legges tilgrunn noe lavere petroleumspriser.Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definertsom nåverdien av framtidig årlig kontantstrømfra petroleumsvirksomheten fra og med2014, kan anslås til i underkant av 4 300 mrd.2014-kroner. I tråd med tidligere praksis leggesdet til grunn en realrente på 4 pst. ved beregningeneav formuen. <strong>St</strong>atens del av formuen, definertsom nåverdien av statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten, anslås til drøyt 4 000mrd. 2014-kroner. Beregningen er basert på forutsetningeneom petroleumspriser fra Perspektivmeldingen2013 og produksjonsutvikling i dennemeldingen. Avkastningen av kapitalen i <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland inngår ikke i disse beregningene.Petroleumsinvesteringene steg med 14 pst. ifjor, etter en tilsvarende vekst i 2011, jf. figur2.18C. De ti siste årene under ett har det værtsterk vekst i petroleumsinvesteringene som harbidratt til betydelig økt etterspørsel etter varer ogtjenester fra fastlandsbedriftene. <strong>St</strong>atens andel avinvesteringene har gjennomgående falt sidenbegynnelsen av 2000-tallet. Rapporteringer fra selskapeneviser at de venter videre vekst i investeringenei år og til neste år. I denne meldingen erdet lagt til grunn en vekst i petroleumsinvesteringenepå 9 pst. i år og 7,5 pst. til neste år.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 45Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.5 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2014. Prosentvis endring fra året førBNP Fastlands-Norge KPI Årslønn Arbeidsledighet 1DNB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aug 2013 2,0 2,1 3,5 3,8Swedbank First Securities . . Sep 2013 2,4 2,1 3,5 4Handelsbanken . . . . . . . . . . . Apr 2013 2,9 1,5 3,8 3,5LO. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2½ 2 .. 3½Nordea . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2,3 1,6 3,7 3,8Norges Bank . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2¼ 2¼ 4 3½NHO. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sep 2013 2 .. .. 4OECD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mai 2013 3,2 1,7 .. 3,3SEB Enskilda Banken . . . . . Aug 2013 2,7 1,8 3,8 3,5SSB. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mai 2013 3,0 1,9 3,8 3,5Gjennomsnitt. . . . . . . . . . . . . 2,5 1,9 3,7 3,6Finansdepartementet . . . . . Sep 2013 2,7 1,6 3½ 3,51I prosent av arbeidsstyrken.Kilder: Som angitt i tabellen.2.5 Usikkerheten i makroøkonomiskeanslagI denne meldingen anslås veksten i BNP Fastlands-Norgeå ta seg opp fra 2,2 pst. i 2013 til 2,7pst. i 2014. Selv om anslagene fra øvrige prognosemakereer forskjellige, venter de i gjennomsnitten litt lavere vekst i fastlandsøkonomien neste årenn anslagene i denne meldingen, jf. tabell 2.5.Makroøkonomiske prognoser er usikre. Nårprognosene utarbeides, er informasjonen om denøkonomiske situasjonen mangelfull, og det kankomme ny informasjon som endrer det økonomiskebildet. Økonomiens virkemåte er hellerikke fullt ut kjent, og hendelser som var vanskeligå forutse på prognosetidspunktet, kan inntreffe.Noen ganger kan endringene være store, slik somhøsten 2008 da finanskrisen gjorde at vekstenTabell 2.6 Treffsikkerhet i de makroøkonomiske prognoseneBNP Fastlands-Norge 1 Konsumpriser 2 Sysselsetting,timeverk 1Nasjonalbudsjettet året førGjennomsnittlig årlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,3 2,5 0,4Gjennomsnittlig avvik mellom anslag og foreløpignasjonalregnskap (absoluttverdi) . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 - 1,1Gjennomsnittlig avvik mellom anslag og endelignasjonalregnskap (absoluttverdi) . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 0,7 1,1Foreløpig regnskap (Utsynsregnskapet)Gjennomsnittlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 - 0,8Spredning (standardavvik) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 - 1,5Endelig regnskapGjennomsnittlig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 2,4 0,6Spredning (standardavvik) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 1,0 1,71Beregnet for perioden 1973–2010.2Beregnet for perioden 1989–2010. Inflasjonen var vesentlig høyere på 80-tallet og tallene før 1989 gir dermed et dårlig sammenlikningsgrunnlag.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 47Nasjonalbudsjettet 2014Boks 2.8 Utviklingen på mellomlang siktAnslagene i denne meldingen innebærer at veksteni fastlandsøkonomien i år vil være noelavere enn gjennomsnittet for de siste 40 årene,mens den til neste år anslås å bli litt høyere. Forårene 2015–2020 anslås en vekst i BNP Fastlands-Norgeom lag på linje med gjennomsnittetfor de siste 40 årene. Veksten i antall timeverkanslås til om lag 1 pst. per år og veksten iarbeidsproduktiviteten til 1½ pst., jf. figur 2.19.Etterspørselsbildet er bl.a. basert på at densterke veksten i petroleumsinvesteringene desiste årene avtar til en gjennomsnittlig vekst påunder 1 pst. per år i perioden 2015–2020. Etterspørselsimpulsenfra finanspolitikken anslås pålinje med den gjennomsnittlige årlige budsjettimpulseni den perioden handlingsregelen harvært styrende for finanspolitikken. Arbeidsledighetenanslås å holde seg om lag på dagensnivå.Anslått vekst i timeverkene i perioden 2015–2020 er høyere enn gjennomsnittet for de siste40 årene, men lavere enn i den sterke konjunkturoppgangenfra 2004–2007. I tråd med middelalternativeti <strong>St</strong>atistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivinger det lagt til grunn atarbeidsinnvandringen til Norge fortsetter.Arbeidsinnvandrere fra EU utgjør den størsteandelen. Aldringen av befolkningen i Norgebidrar på den annen siden isolert sett til å trekkened veksten i arbeidsstyrken framover. Over tidventes pensjonsreformen å motvirke denneeffekten.I årene under og i etterkant av finanskrisenavtok veksten i arbeidsproduktiviteten markert,jf. figur 2.19. Dette må ses i sammenheng medkonjunkturtilbakeslaget. Bedriftene holdt påkompetanse og kapasitet i påvente av bedredemarkedsforhold, et trekk vi har sett i mangeandre europeiske land. Produktivitetsvekstentok seg imidlertid litt opp igjen i fjor, jf. ogsåomtale i avsnitt 6.2. Framover anslås veksten iproduktiviteten å øke noe, men ikke helt opp tilgjennomsnittet for de siste 40 årene. Både aldringenav befolkningen og økt innslag avarbeidsintensive tjenesteytende næringer i økonomienkan peke i en slik retning.Utviklingstrekk på mellomlang siktA. BNP Fastlands-Norge og AKU-ledighet.Prosentvis vekst fra året før og nivå i prosentav arbeidsstyrken 1886BNP for Fastlands-NorgeAKU-ledighet6B. Vekst i BNP for Fastlands-Norgedekomponert i bidrag fra arbeidsproduktivitetog timeverksvekst. Prosent664ProduktivitetTimeverk44Ledighet42220BNPvekst2000-2-22000 2004 2008 2012 2016 2020-21971-20122004-20072008-20092010-20142015-2020-2Figur 2.19 Utviklingstrekk på mellomlang sikt1Anslagene for 2015–2020 er oppgitt som gjennomsnitt for perioden.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
48 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.7 Etterspørselskomponenter. Prosent av BNP for Fastlands-Norge og standardavvik i volumvekstratenfor siste 25 årProsentvis andel avBNP Fastlands-Norge¹¹ I 2012.² Inkluderer eksport av skip, plattformer og fly, tradisjonelle varer, reisetrafikk og andre tjenester.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.<strong>St</strong>andardavviki volumvekstratePrivat konsum 53,4 1,9Offentlig konsum 28,2 1,5Bruttoinvesteringer Fastlands-Norge 18,6 8,6Herav: Bedrifter 8,2 12,0Eksport fra Fastlands-Norge² 21,0 4,11086420-2BNP for Fastlands-NorgePrognosefeilBNP for Fastlands-Norge-41970 1980 1990 2000 2010Figur 2.20 Faktisk utvikling og prognosefeilKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Etterspørselskomponenter som varierer mye, ervanskeligere å anslå enn de som utvikler seg merstabilt.Konsekvenser av andre forløp for viktigeetterspørselskomponenterDe makroøkonomiske anslagene i denne meldingener basert på en rekke forutsetninger omutviklingen på ulike områder, herunder også utenforNorge. Betydningen av endrede forutsetningerkan illustreres ved virkningsberegninger påden makroøkonomiske modellen MODAG. Iberegningene gjøres det tekniske forutsetningerom en uendret budsjettpolitikk og uendret rente1086420-2-4og valutakurs. Beregningene gir dermed ikkealternative prognoser for den økonomiske utviklingen,men sier likevel noe om den relative betydningenav ulike forstyrrelser.De siste månedene har utviklingen internasjonaltvist tegn til bedring. Bedringen må ses i lys avomfattende tiltak i mange land, herunder en sværtekspansiv pengepolitikk. På noe sikt vil imidlertidde sterke vekstimpulsene fra pengepolitikkenmåtte avta. Det er stor usikkerhet om hvordandette vil påvirke utviklingen i ulike etterspørselskomponenter.Det kan derfor ikke utelukkes atutviklingen ute blir svakere enn lagt til grunn. Påden annen side ser vi nå tegn til bedring i flereland samtidig. Dersom denne utviklingen fortsetter,kan oppgangen i de ulike landene gjensidigforsterker hverandre og bidra til en kraftigereoppgang internasjonalt enn anslått i denne meldingen.Høyere vekst hos våre handelspartnereenn lagt til grunn vil gi sterkere etterspørsel ettervarer og tjenester fra tradisjonelle eksportrettedenæringer i Norge. Beregninger på MODAG indikererat fem pst. økning i etterspørselen fraeksportmarkedene isolert sett vil trekke opp BNPfor Fastlands-Norge med vel ¼ prosentpoeng etterett år. Virkningen kan bli større enn dette dersomogså prisene på norsk eksport skulle øke, ellerdersom endrede forventninger om utviklingenframover raskt slår ut i bedriftenes investeringer.<strong>St</strong>igende oljepris har i flere år gitt sterk vekst ipetroleumsinvesteringene. Det har bidratt til øktetterspørsel etter varer og tjenester fra fastlandsbedriftene.I denne meldingen er petroleumsinvesteringeneanslått å øke med 7,5 pst. i 2014.Ifølge beregninger på MODAG bidrar dette til åtrekke opp BNP Fastlands-Norge med om lag ¼prosentpoeng neste år sammenliknet med et forløpder investeringene ikke øker fra 2013 til 2014.Oljeinvesteringene fluktuerer erfaringsmessig
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 51Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.1 Retningslinjer for budsjettpolitikken – handlingsregelenRegjeringen <strong>St</strong>oltenberg I la i <strong>St</strong>.meld. nr. 29(2000–2001) fram følgende retningslinjer forbudsjettpolitikken (handlingsregelen), som etflertall i <strong>St</strong>ortinget sluttet seg til:– Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien,om lag i takt med utviklingen i forventetrealavkastning av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland anslått til 4 pst. av fondskapitalen.– Det legges vekt på å jevne ut svingninger iøkonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelseog lav arbeidsledighet.Handlingsregelen legger til rette for en stabilutvikling i norsk økonomi både på kort og langsikt:– <strong>St</strong>atsbudsjettet skjermes fra virkningene avsvingninger i petroleumsinntekter. Innbetalingenefra petroleumsvirksomheten til statenplasseres i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland, mensdet over tid er den forventede realavkastningensom skal brukes. Det innebærer at kortsiktigeendringer i olje- og gass inntektene fårlite å si for budsjettpolitikken, samtidig sompetroleumsformuen også kommer framtidigegenerasjoner til gode.– De automatiske stabilisatorene i budsjettet fårvirke. Fra år til år måles bruken av petroleumsinntekterved det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet, og ikke det oljekorrigerteunderskuddet. Dette innebærer at overføringenefra fondet til budsjettet tillates å øke nårskatteinntektene faller i en lavkonjunktur,mens det er omvendt i en høykonjunktur. Påden måten skjermes budsjettets utgiftssidefra konjunkturelle svingninger i skatteinntektene.– Handlingsregelen åpner for at budsjettpolitikkenkan benyttes til å stabilisere produksjon ogsysselsetting. I perioder med lav kapasitetsutnyttingog høy ledighet kan en bruke mer ennforventet realavkastning av fondskapitalen forå stimulere produksjon og sysselsetting. Motsattvil det være behov for å holde igjen ifinanspolitikken i perioder med høy aktivitet iøkonomien.– Handlingsregelen legger til rette for en gradvisinnfasing av petroleumsinntekter. Ved storeendringer i fondskapitalen, eller i forhold sompåvirker det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet, skal konsekvensene for brukenav petroleumsinntekter jevnes ut overflere år. En jevn innfasing av petroleumsinntektenebidrar til å redusere faren for brå ogstore omstillinger mellom konkurranseutsatteog skjermede næringer.– Handlingsregelen og fondskonstruksjonenbidrar til å stabilisere markedet for norske kroner.Gjennom pensjonsfondet blir hoveddelenav statens inntekter fra olje og gass investert iutlandet. Ved at valutainntektene plasseres iutlandet, legges det til rette for bedre balansei markedet for norske kroner. Virkningen påkronekursen av svingninger i oljeprisen dempes.– Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet ombruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi.På den måten støtter rammeverket forfinanspolitikken opp under pengepolitikkenog legger et grunnlag for mer stabile forventninger,både om pris- og lønnsutviklingen og ivalutamarkedet.forventet realavkastning av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekterdet enkelte år tilpasses konjunkturene.Rammeverket legger således til rette for å brukebudsjettet til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi,jf. boks 3.1.Dagens store overskudd på statsbudsjettet og i<strong>St</strong>atens pensjonsfond er ikke uttrykk for en tilsvarendehandlefrihet i budsjettpolitikken over tid.De høye inntekter fra petroleumsvirksomhetenhar et motstykke i en reduksjon av gjenværendepetroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektenepå varig basis, må vi frikoble denløpende bruken av midlene fra de årlige innbetalingenetil staten. De budsjettpolitiske retningslinjeneivaretar dette hensynet.<strong>St</strong>atens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenoverføres i sin helhet til <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland. Over tid er det realavkastningenav fondet som skal brukes, men bruken er ikkeøremerket til bestemte formål. På denne måtenskjermes utviklingen i offentlige utgifter fra virkningeneav svingende priser på olje og gass, samtidigsom staten bygger opp en betydelig finansformuei fondet. Også den faktiske avkastningen ifondet svinger svært mye fra år til år. Den forventederealavkastningen på 4 pst. er en referanse forarbeidet med de årlige budsjettene. Utviklingen i
52 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014offentlige utgifter skjermes dermed også i vesentliggrad fra svingninger i avkastningen i fondet.Handlingsregelen gir en rettesnor for uttaketfra fondet over tid, men fastlegger ikke nivået påstatsbudsjettets utgifter eller øvrige inntekter.Regjeringen vil holde det samlede skatte- ogavgiftsnivået uendret, i tråd med den politiskeplattformen fra Soria Moria. Sammen med handlingsregelensetter skattenivået en ramme forbudsjettets utgifter som Regjeringen prioritererinnenfor.<strong>St</strong>atens utgifter finansieres av skatteinntekter,avgifter, brukerbetaling, renter og utbytte. Hvisdet finanspolitiske rammeverket skal oppfylle sineformål, kan det ikke etableres ordninger der ordinærestatlige utgifter holdes utenom det oljekorrigerteunderskuddet. Et helhetlig budsjett gir ogsådet beste grunnlaget for å prioritere mellom ulikeformål innenfor rammer som ivaretar hensynet tilen balansert utvikling i økonomien og bærekrafteni offentlige finanser.Regjeringen legger vekt på hensynet til enbalansert økonomisk utvikling når budsjettpolitikkenutformes. For å dempe virkningene på norskøkonomi av finanskrisen og det internasjonaleøkonomiske tilbakeslaget ble finanspolitikken lagtom i kraftig ekspansiv retning i 2009. Det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet ble brakt opppå et nivå over forventet realavkastning av fondet.Nedgangskonjunkturene i Norge snudde tidlig ogsiden 2010 har bruken av oljepenger igjen værtunder forventet fondsavkastning.Hensynet til balansen i norsk økonomi og vilkårenefor konkurranseutsatte næringer taler fortilbakeholdenhet i bruken av petroleumsinntekterogså i 2014. Regjeringens forslag til budsjett viløke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetsom andel av trend-BNP for Fastlands-Norge medom lag ¼ prosentenhet. En slik impuls svarer tilden gjennomsnittlige innfasingen i de årene handlingsregelenså langt har virket. Bruken av oljeinntekteranslås til 135 mrd. kroner, som er 54mrd. kroner under 4-prosentbanen i 2014.På lengre sikt står vi overfor store utfordringeri budsjettpolitikken som følge av en aldrendebefolkning. Vi har nå flere tiår bak oss der befolkningsutviklingeni Norge har vært forholdsvisgunstig for offentlige finanser, men denne utviklingenhar nå snudd. Etter å ha falt jevnt siden tidligpå 1990-tallet begynte andelen i befolkningensom er eldre enn 66 år å vokse i 2010. Denneutviklingen vil fortsette i tiårene framover og medføreøkte utgifter til bl.a. pensjoner, helse ogomsorg. Sparingen i <strong>St</strong>atens pensjonsfond vilbidra til å finansiere disse utgiftene. Langsiktigebudsjettframskrivinger viser likevel at vi etterhvert vil stå overfor store utfordringer i finanspolitikken.3.1.2 Gjennomføringen avbudsjettpolitikken i 2013I Nasjonalbudsjettet 2013 ble det lagt opp til et omlag nøytralt budsjett for 2013, dvs. at det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet steg om lag itakt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Underskuddetpå statsbudsjettet ble anslått til 125,3mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekterutenom og korrigerer for virkningen avkonjunkturene, jf. tabell 3.1.Endringene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2013 brakte det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet ned til 124,6 mrd. kroner.Reduksjonen skyldes bl.a. lavere utgifter i folke-Tabell 3.1 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Anslag for 2013 gitt på ulike tidspunkt. 1 Mrd. kronerNB13 Endring RNB13 Endring NB14Oljekorrigert underskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123,7 -0,8 122,9 -6,4 116,5<strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert underskudd. . . . . . . . . . . . . 125,3 -0,7 124,6 -4,1 120,5Forventet realavkastning (4 %-banen) . . . . . . . . . . . . . 151,7 1,3 153,0 0,0 153,0Avstand til 4 %-banen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -26,4 -1,9 -28,3 -4,1 -32,5Memo (prosentenheter):Budsjettimpuls 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,1 0,5 0,6 -0,1 0,5Reell, underliggende utgiftsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 1,0 3,4 -0,5 2,91Nasjonalbudsjettet 2013 (NB13), Revidert nasjonalbudsjett 2013 (RNB13) og Nasjonalbudsjettet 2014 (NB14).2Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikererat budsjettet virker ekspansivt.Kilde: Finansdepartementet.
54 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og <strong>St</strong>atens pensjonsfond. Mrd. kronerRegnskapAnslag2011 2012 2013 2014Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 223,5 1 290,7 1 286,0 1 295,01 Inntekter fra petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372,2 421,1 373,9 344,11.1 Skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209,7 232,7 206,5 186,51.2 Andre petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162,6 188,4 167,4 157,62 Inntekter utenom petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . 851,3 869,6 912,0 950,92.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . 777,5 807,4 855,2 896,92.2 Andre inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73,7 62,2 56,8 54,0Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 952,1 996,1 1 058,5 1 114,01 Utgifter til petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,4 25,6 30,0 30,02 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . 930,7 970,5 1 028,5 1 084,0Overskudd på statsbudsjettet før overføring til <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271,4 294,6 227,5 181,0- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten . . . . . . . 350,8 395,5 343,9 314,1= Oljekorrigert overskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -79,4 -100,9 -116,5 -133,1+ Overført fra <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . 84,2 104,6 116,5 133,1= Overskudd på statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,8 3,7 0,0 0,0+ Netto avsatt i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . 266,6 290,9 227,5 181,0+ Rente- og utbytteinntekter mv. i <strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . 103,0 115,3 129,4 146,6= Samlet overskudd i statsbudsjettet og <strong>St</strong>atens pensjonsfond 374,4 409,9 356,9 327,6Memo:Markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland 1 . . . . . . . . . 3 308 3 825 4 729 5 203Markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfond 1 . . . . . . . . . . . . . . . 3 437 3 970 4 882 5 366Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner 1 . . . . . . . . . . 5 189 5 478 5 763 6 0441Ved utgangen av året.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.budsjetter hentes fra <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland.Det utgjør om lag 26 000 kroner per innbygger.Avstanden til banen for forventet fondsavkastning(4-prosentbanen) anslås å øke til 54 mrd. kroneri 2014, opp fra 33 mrd. 2014-kroner i 2013 ognær null i 2009 og 2010. Den økte avstanden tilbanen for forventet fondsavkastning må ses i sammenhengmed sterk vekst i fondskapitalen somfølge av høye inntekter fra petroleumsvirksomheten,god avkastning i fondet og svakere krone.Målt som andel av fondskapitalen ved inngangentil budsjettåret kan bruken av oljeinntekter anslåstil 2,9 pst. i 2014. Dette er samme nivå som i 2011,men litt lavere enn i 2012 og 2013.De siste tre årene har det kommet mangegode nyheter som har bidratt til å bringe detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet godtunder 4 pst. av fondskapitalen. Fondskapitalen harøkt raskt. Samtidig har skatte- og avgiftsinntekteneblitt justert opp. Dette har bidratt til en nedjusteringav anslagene for det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet. Underskuddet er nedjustertfor syv av de siste åtte årene. Dette må sesi sammenheng med at den underliggende veksteni norsk økonomi nå framstår som sterkere ennopprinnelig lagt til grunn, jf. omtale i Revidertnasjonalbudjsett 2010. For enkelte år er det ogsåbetydelige endringer på budsjettets utgiftssidesom følge av nye vedtak i <strong>St</strong>ortinget eller mindreforbruki forhold til de opprinnelige budsjettvedtakene.Erfaringer fra både Norge og andre land viserat vurderingene av budsjettet kan endres betyde-
56 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.3 <strong>St</strong>atsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra 2013 til 2014. Anslag i mill. kroner og prosentvisendringKilde: Finansdepartementet.2013 2014<strong>St</strong>atsbudsjettets utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 058 500 1 113 994– <strong>St</strong>atlig petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 002 30 002– Dagpenger til arbeidsledige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 065 10 900– Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 690 10 288= Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledigeog renteutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 006 743 1 062 805– Flyktninger i Norge finansiert over bistandsrammen . . . . . . . . . . . . . 1 460 1 564– Økte utgifter som følge av avvikling av momsfritak på veg mv. . . . . . - 789= Underliggende utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 005 283 1 060 451Verdiendring i pst.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,5Prisendring i pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,9Volumendring i pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5Boks 3.2 Om usikkerhet i budsjettanslagene og behov for marginerArbeidet med statsbudsjettet for det kommendeår bygger på Finansdepartementets anslag for denøkonomiske utviklingen. Slike anslag er usikre,og denne usikkerheten slår også over på budsjettetstall for skatter, folketrygdens utgifter ogstørrelsen av <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland mv.Økonomien kan utvikle seg annerledes enn lagttil grunn, og erfaringer fra Norge og andre landviser at avvikene til dels kan bli betydelige. Overtid bør likevel forskjellen mellom anslag og regnskapsummere seg til et tall som ligger nær null.Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet angir den underliggende brukenav petroleumsinntekter i det enkelte år og er etnøkkeltall for budsjettets stilling. Dette underskuddeter differansen mellom to store poster,henholdsvis inntekter og utgifter, og dermedsærlig usikkert. En må likevel regne med atunderskuddet vanligvis øker krone for kronedersom budsjettet svekkes gjennom vedtak påutgifts- eller inntektssiden. Normalt vil imidlertidslike vedtak bare endre nivået på underskuddet,ikke usikkerheten rundt dette nivået.Usikkerheten er særlig stor på inntektssiden.Flere land har opplevd at det de trodde var stabile,strukturelle skatte- og avgiftsinntekter,sviktet da konjunkturene snudde. Norge hargjennom flere år hatt kraftig vekst i sysselsettingen.Dette kan snu. Figur 3.3A viser anslag påskatteinntektene med ulike forutsetninger omsysselsettingen framover. I denne meldingen erdet lagt til grunn en gjennomsnittlig årlig vekst isysselsettingen på rundt 1 pst. per år gjennomperioden 2014–2020. Lavalternativet i figur 3.3Atar utgangspunkt i forløpet under nedgangskonjunkturenfra slutten av 1980-tallet, med nullveksti antall normalårsverk fra 1987 til 1995. Ihøyalternativet er det som en illustrasjon lagt tilgrunn en gjennomsnittlig vekst i sysselsettingenpå rundt 2 pst. per år, dvs. et tilsvarende avviksom i lavalternativet, men med motsatt fortegn.Forskjellen i skatteinntekter mellom lav- og høyalternativetkommer i 2020 opp mot 5 pst. avBNP for Fastlands-Norge. Som det framgår avfiguren har forutsetningene om framtiden ogsåbetydning for hvordan nåsituasjonen og dennære fortid vurderes.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 57Nasjonalbudsjettet 2014Handlingsregelen legger opp til at det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet om lag skaltilsvare forventet realavkastning av <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland. Men også for utviklingen i pensjonsfondeter det betydelig usikkerhet framover.Modellberegninger er en måte å illustrere denneusikkerheten på. Finansdepartementet har tidligerepublisert slike beregninger i de årlige stortingsmeldingeneom forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond. Det tas hensyn til at avkastningenog kronekursen kan svinge. Forventningen tilavkastningen er ikke knyttet til en vurdering avnåværende situasjon i finansmarkedene. Det tasogså hensyn til tilførsel til fondet fra statens nettokontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og tiluttak for å dekke det oljekorrigerte underskuddetpå statsbudsjettet. Figur 3.3B viser usikkerhetensom avvik fra anslaget for forventet fondsavkastning.Med 2/3 sannsynlighet vil dette avviketvære mindre enn pluss/minus 1 prosentenhetpå ett års sikt og mindre enn pluss/minus 2prosentenheter på seks års sikt. Det er i allBoks 3.2 forts.hovedsak volatilitet i avkastningen som er opphavtil usikkerheten, mens volatilitet i kronekursenhar liten betydning. Usikkerhet om framtidigeolje- og gassinntekter er ikke inkludert i deberegnede intervallene.Den økonomiske politikken bør innrettes slikat den gir marginer til å håndtere uforutsettehendelser. Et forløp med svak utvikling både ipensjonsfondet og i sysselsettingen i Norge kanikke utelukkes. I en slik situasjon vil både forventetfondsavkastning og strukturell, oljekorrigertbudsjettbalanse kunne svekkes betydelig.Den anslåtte avstanden til 4-prosentbanen i 2014tilsvarer 2¼ pst. av BNP for Fastlands-Norge oggir en viktig første sikkerhetsmargin i budsjettpolitikken.Dette kan komme godt med ved eteventuelt konjunkturtilbakeslag, slik en nylighar erfart i flere land. Avstanden er imidlertidikke større enn at budsjettpolitikken kan bli sattpå alvorlig prøve dersom utviklingen skulle blivesentlig svakere enn det som nå legges tilgrunn.Usikkerhet i anslagene for skatter og forventet fondsavkastningA. Underliggende skatteinntekter ved ulikeforløp for sysselsettingen. Prosent avtrend-BNP for Fastlands-Norge.Avvik fra referanseforløp 1642HøyalternativNasjonalbudsjettet 2014Lavalternativ642B. Usikkerhet om 4-prosentbanen for forventetfondsavkastning som følge av risiko i aksjer ogobligasjoner. Prosent av trend-BNP forFastlands-Norge. Avvik fra referanseforløp 26642420000-2-2-2-2-4-4-6-62010 2012 2014 2016 2018 2020-495 pst. sannsynlighet-468 pst. sannsynlighet-6-62014 2015 2016 2017 2018 2019 2020Figur 3.3Usikkerhet i anslagene for strukturelle skatter og forventet fondsavkastning1For skatter og avgifter utenom skatt på arbeid er utslagene i skattegrunnlagene basert på beregninger på den makroøkonomiskemodellen MODAG.2Basert på en simuleringsmodell der det tas hensyn til inntekter og utgifter i fondet, samt usikkerhet i henholdsvis aksjer,obligasjoner og kronekurs. Simuleringene starter ved inngangen til 2014.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
58 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.4 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Mill. kroner2011 2012 2013 2014Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . 79 399 100 898 116 475 133 092+ Netto renter og overføringer fra Norges Bank.Avvik fra trend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 492 1 634 789 1 374+ Særskilte regnskapsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 480 0 -400 400+ Skatter og ledighetstrygd. Avvik fra trend . . . . . . . . . . . . . 2 697 -577 3 660 266= <strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. . . . . . . . . . 89 068 103 109 120 523 135 132Målt i pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . 4,2 4,7 5,2 5,5Endring fra året før i prosentenheter 1 . . . . . . . . . . . . . . . . -0,8 0,4 0,5 0,31Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge brukes som en summariskindikator på budsjettets virkning på økonomien. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.3.1.4 Budsjettets virkning på denøkonomiske aktivitetenDet samlede overskuddet på offentlige budsjetterkan endre seg betydelig fra år til år uten at detteer uttrykk for endringer i budsjettpolitikken. For åfå et best mulig bilde av den underliggende innretningenav budsjettpolitikken er det hensiktsmessigå se på utviklingen i budsjettbalansen utenominntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten.I tillegg er det hensiktsmessig å korrigere forbl.a. virkningene av økonomiske svingninger påskatter, avgifter og ledighetstrygd, jf. figur 3.4.Finansdepartementet har siden Nasjonalbudsjettet1987 benyttet endringen i det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet for å vurdere innretningenav statsbudsjettet. Etter at handlingsregelenble innført i 2001, har i tillegg nivået på detteunderskuddet blitt brukt som mål på den underliggendebruken av petroleumsinntekter overstatsbudsjettet. I arbeidet med de årlige budsjetteneer det dermed denne størrelsen som ses oppmot forventet fondsavkastning. På denne måtenunngår vi at konjunkturelle svingninger i skatteinntekteneslår ut i budsjettets utgifter. Detteomtales gjerne som at de automatiske stabilisatorenefår lov til å virke.En slik innretning på budsjettet bidrar også tilå holde kontroll på utviklingen i statens nettoformueover konjunktursykelen. Også i en rekkeandre land, herunder landene i euroområdet, stårindikatorer for strukturell budsjettbalanse sentralti de finanspolitiske rammeverkene.Den oljekorrigerte budsjettbalansen viserstatsbudsjettets balanse utenom inntekter ogutgifter fra petroleumsvirksomheten. For åkomme fra den oljekorrigerte til den strukturelle,oljekorrigerte budsjettbalansen gjøres i tillegg følgendekorreksjoner:– For å justere for virkningen av at konjunktureneavviker fra en normalsituasjon, beregnesbudsjettvirkningene av at ulike skatte- ogavgiftsinntekter avviker fra sine trendverdier.Videre tas det hensyn til at også utbetalingenav ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen.De beregnede korreksjonene for 2013og 2014 i tabell 3.4 reflekterer at skatteinntektenefra fastlandsøkonomien anslås å ligge nærtrenden. Se også vedlegg 1.– Det korrigeres for forskjellen mellom de faktiskenivåene og de anslåtte normalnivåene påstatens renteinntekter og renteutgifter og overføringenefra Norges Bank. Fra og med 2002og i en periode framover blir det, som ledd i enøkning av Norges Banks egenkapital, ikkeoverført midler fra banken til statsbudsjettet.En korreksjon for avviklingen av Folketrygdfondetsbeholdning av kontolån til staten fra ogmed 2007 trekker i motsatt retning.– Det korrigeres for regnskapsmessige omleggingerog for endringer i funksjonsfordelingenmellom stat og kommune som ikke påvirkerden underliggende budsjettbalansen. Korreksjonenefor 2013 og 2014 er knyttet til innføringav merverdiavgift for offentlig veganlegg og entilsvarende bevilgningsøkning i 2013 og 2014 tilmomskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner.Korreksjonen tilsvarer et anslåttperiodiseringsavvik på grunn av et visst tidsetterslepi innbetalingen av merverdiavgift.
60 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014<strong>St</strong>atlige utgifter til petroleumsvirksomhet4321001984 1991 1998 2005 2014Figur 3.5 <strong>St</strong>atlige utgifter til petroleumsvirksomhet.Prosent av trend-BNP for Fastlands-NorgeKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.83 mrd. kroner i innbetalinger av avdrag. Flere avde særskilte tiltakene som ble etablert ved kapitaltransaksjoneri forbindelse med finanskrisen i2008 og 2009 er trappet ned og fases gradvis ut.Dette gjelder bytteordningen, <strong>St</strong>atens obligasjonsfondog <strong>St</strong>atens finansfond. Bytteordningen fasesut i 2014.Postene utenom det oljekorrigerte underskuddetutgjør betydelige beløp. Det er viktig at deenkelte delene av budsjettet virker sammen ogbidrar til en balansert utvikling i norsk økonomi.Som omtalt i boks 3.3, vil virkningen av statligekapitaltransaksjoner bl.a. avhenge av situasjonen ifinansmarkedene. Også reguleringen av finansmarkedeter en del av den samlede økonomiskepolitikken, og endringer i den kan påvirke denøkonomiske utviklingen både på kort og lang sikt,jf. avsnitt 3.5 om finansiell stabilitet og avsnitt 3.6om motsyklisk kapitalbuffer.3.1.5 Budsjettpolitikken på mellomlang siktOver tid bestemmes handlingsrommet i budsjettpolitikkenav utviklingen i skatteinntektene i fastlandsøkonomien,utviklingen i <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland, samt bindinger på utgifts- og inntektssidenfra tidligere vedtak, herunder regelverketfor folketrygdens utgifter. I tillegg påvirkes handlingsrommetav om det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet i utgangsåret avviker fraanslaget for forventet fondsavkastning.4321Til tross for et skatte- og avgiftsnivå som er forholdsvishøyt i internasjonal sammenheng, hardet i mange år vært god vekst i skatteinntektenefra fastlandsøkonomien. Vårt skattesystem harbrede skattegrunnlag, lave satser og symmetriskbehandling av inntekter og utgifter. Samtidig hardet vært god vekst i norsk økonomi. For de nærmesteårene anslås den underliggende realveksteni skatte- og avgiftsinntektene til om lag 18mrd. 2014-kroner per år, eller i underkant av 2 pst.Til sammenlikning kan det nevnes at den underliggendeveksten i skatter og avgifter i Sverige ogDanmark er vesentlig lavere, henholdsvis 1,2 og0,6 pst. per år. Årsaken er at den underliggende,økonomiske veksten har vært svakere i disse tolandene enn i Norge. Sverige – og særlig Danmark– har blitt mer påvirket av utviklingen iEuropa enn vi har, og disse landene har ikke noemotstykke til den etterspørselen fra oljevirksomhetensom over tid har løftet veksten i norsk økonomi.Med samme underliggende økonomiske veksti Norge som i Sverige eller Danmark, ville denunderliggende realveksten i skatter og avgiftervært vesentlig lavere. Dette illustrerer hvordankombinasjonen av et effektivt skattesystem ogden gunstige situasjonen for norsk økonomibidrar til økt handlefrihet i budsjettpolitikken.Samtidig viser disse tallene at den underliggendeveksten i skatter og avgifter ikke er naturgitt. Foreksempel kan et markert fall i oljeprisen, omslag imarkedene for boliger og næringseiendom ellerlavere vekst internasjonalt lede til år med svakerevekst i norsk økonomi. Det vil også komme tilsyne i den underliggende utviklingen i skatter ogavgifter fra fastlandsøkonomienFor de nærmeste årene anslås det at bindingenei folketrygden vil bidra til å øke utgiftenemed over 11 mrd. 2014-kroner per år, regnet somgjennomsnitt for treårsperioden 2015–2017. Deter særlig utgiftene til alderspensjon som ventes åøke sterkt. Denne veksten vil fortsette i mange årframover fordi andelen eldre i befolkningen nåøker raskt. Befolkningsutviklingen trekker isolertsett også i retning av økte utgifter i kommuneneog helseforetakene. For de nærmeste åreneer denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden4 til 5 mrd. 2014-kroner per år ved videreføringav dagens standard og dekningsgrad, og føren tar hensyn til at produksjonen kan bli mereffektiv og at befolkningens helse forbedres.Dette innebærer at utgifter knyttet til befolkningsutviklingenvil legge beslag på en betydelig del avden forventede underliggende veksten i skatteinntektene.I tillegg bidrar omfattende opptrappings-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 61Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.3 Kapitaltransaksjoner og statens balanseKapitaltransaksjonene påvirker sammensetningenav statens formue slik den framkommer istatens balanse. Når vi holder <strong>St</strong>atens pensjonsfondutenom, utgjorde statens egenkapital 21pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge vedutgangen av 2012. Denne andelen har vært rimeligstabil de siste årene, noe som tyder på at sparingeni <strong>St</strong>atens pensjonsfond ikke er motvirketgjennom reduksjon i den øvrige egenkapitalen.<strong>St</strong>atens gjeld har avtatt noe siden begynnelsenav 1990-tallet, men fikk en midlertidig oppgangetter 2008 i forbindelse med tiltak for å håndterefinanskrisen.<strong>St</strong>atens største eiendel utenom pensjonsfondeter utlån og utestående fordringer, for detmeste til husholdninger og private bedrifter.Endringer i statens utlån gjennom bl.a. statsbankene(Husbanken, Lånekassen og InnovasjonNorge), samt Eksportkreditt Norge og boliglånsordningeni <strong>St</strong>atens pensjonskasse (SPK), utgjørogså mesteparten av de samlede kapitaltransaksjonenei statsbudsjettet de siste årene. Slikeutlån avtok gradvis etter en topp på begynnelsenav 1990-tallet, men har økt noe igjen de sisteårene. Økningen må bl.a. ses i sammenhengmed opprettelsen av Eksportkreditt Norge ogden kraftige veksten i boliglånsordningen i SPK.I 2013 og 2014 er det anslått nye netto utlån fraSPK som tilsvarer om lag 1 pst. av fastlands-BNPhvert år. Ved utgangen av 2012 utgjorde utlån frastatsbankene, Eksportkreditt Norge og boliglånsordningeni SPK knapt 9 pst. av samlet bruttogjeldi husholdninger og ikke-finansielle foretaki Fastlands-Norge. Dette er nesten en halveringsiden midten av 1990-tallet.I tillegg eier staten også betydelig kapital iaksjeselskaper og statsvirksomheter mv. Detteer i hovedsak finanskapital som i statsregnskapetnormalt bokføres med anskaffelsesverdienpå transaksjonstidspunktet. Kapitalen tilsvarteom lag 8 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomieni 2012 og har vært forholdsvis stabil sidenslutten av 1990-tallet. Det kan imidlertid værestor forskjell mellom bokførte og faktiske verdier.<strong>St</strong>atens direkte eierskap på Oslo børshadde ved utgangen av 2012 en markedsverdisom var om lag 430 mrd. kroner høyere enn denbokførte. Det tilsvarer 19 pst. av trend-BNP forfastlands-Norge og kommer som tillegg til denbokførte egenkapitalen i statsregnskapet.Virkningene på den økonomiske aktivitetenav utlån gjennom statsbankene eller virksomhetentil statseide foretak avhenger bl.a. av situasjoneni økonomien. Dersom utlån fra staten ihovedsak erstatter lån fra private tilbydere, slikvi må regne med når finansmarkedene fungerersom de skal, vil aktivitetsvirkningene være klartmindre enn om lånene kommer i tillegg til annenfinansiering. Overflytting av lån fra private tilstatlige långivere kan for eksempel finne steddersom staten tilbyr mer gunstige lånevilkår ennprivate långivere, slik SPK har gjort de sisteårene. Alle statens kapitaltransaksjoner inngårogså i statens finansieringsbehov og motsvaresav tilsvarende låneopptak på statens hånd. Nettotilfører dermed ikke staten penger inn i økonomiengjennom slike kapitaltransaksjoner. Dettedemper aktivitetsvirkningene.Når finansmarkedene ikke fungerer som deskal, slik vi så eksempler på under finanskrisen,vil etterspørselsvirkningen av statlige utlån værestørre. Siktemålet med bytteordningen, som bleinnført høsten 2008, var nettopp å bidra til at denormale kanalene for kreditt til husholdningerog foretak kunne holdes åpne. Ordningen innebarat bankene kunne låne statspapirer i byttemot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I2009 hadde staten en beholdning av OMF somtilsvarte nærmere 13 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.Etter det er beholdningen gradvisbygget ned, og de siste bytteavtalene vil forfalle iløpet av 2014. Bytteordningen er synlig på beggesider av statens balanse.<strong>St</strong>aten hadde ved utgangen av 2012 gitteksplisitte statsgarantier på til sammen 144 mrd.kroner, som tilsvarer om lag 6 pst. av trend-BNPforfastlands-Norge. Garantier forvaltet avGarantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK), oggarantier til enkelte multilaterale utviklingsbanker,står for det aller meste av dette beløpet.Slike garantier framkommer ikke i statensbalanse, men er gjort nærmere rede for i statsregnskapet.
62 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.3 forts.<strong>St</strong>atens balanse som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge100A. Gjeld og egenkapital. ProsentGjeld100B. Utvalgte eiendeler. Prosent40Utlån fra statsbankene4080Egenkapital utenom<strong>St</strong>atens pensjonsfond80Øvrige utlån30Obligasjoner med fortrinnsrett30606020Kapital i aksjeselskap ogstatsvirksomheter mv. 12040402020101001990 1994 1998 2002 20060201201990 1995 2000 200502012Figur 3.6 <strong>St</strong>atens balanse i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge 21SDØE er holdt utenom.2Tallene er nærmere omtalt i vedleggstabell 1.22.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.planer innen samferdsel, kjøp av forsvarsmateriellmv. til å øke bindingene i budsjettet utover de somfølger av pensjoner og demografi.Framover vil også veksten i forventet realavkastningav fondet gradvis avta i forhold til verdiskapingeni fastlandsøkonomien. Siden bruken avoljeinntekter nå ligger under banen for forventetfondsavkastning er det likevel mulig å videreføreen innfasing av oljeinntekter som tilsvarer en budsjettimpulspå om lag ¼ pst. av BNP Fastlands-Norge i flere år framover. En slik innfasing svarertil den gjennomsnittlige innfasingen av oljeinntektergjennom de tolv årene handlingsregelen harvært førende for budsjettpolitikken, jf. tabell 3.5.For de nærmeste årene framover tilsvarer detteom lag 9 mrd. 2014-kroner i økt bruk av oljeinntekterper år.Den økonomiske politikken må ses i et langsiktigperspektiv. Utgiftene til pensjoner, helse ogomsorg vil øke kraftig etter hvert som befolkningenblir eldre. Skatteinntektene fra fastlandsøkonomienvil også framover være den viktigste kildentil finansiering av velferdsordningene. Handlingsregelensikrer samtidig at avkastningen av<strong>St</strong>atens pensjonsfond utland gir et viktig og varigbidrag. <strong>St</strong>ørrelsen på fondet vil etter hvert avtasom andel av fastlands-BNP, siden økonomienover tid vil vokse raskere enn statens inntekter frapetroleum. Med en budsjettpolitikk som følgerhandlingsregelen, vil finansieringsbidraget væreom lag på samme nivå i 2060 som dagens uttak frafondet, målt som andel av BNP Fastlands-Norge.En politikk for en stabil økonomisk utviklingmå bidra til at husholdninger, bedrifter og offentligforvaltning effektivt kan møte kjenteutviklingstrekk og uforutsette hendelser. Situasjoneni norsk økonomi tilsier nå at vi bygger oppreserver. Samtidig er det viktig å få kostnadsvekstenned, produktivitetsveksten opp og redusereantallet som står utenfor arbeidslivet. På kortsikt vil forsiktighet i finanspolitikken dempe kostnadsvekstenog lette presset på kronekursen. Deter viktig for de delene av norsk økonomi sommøter konkurranse fra utlandet. Ved å holde detstrukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddetklart under 4 pst. av fondskapitalen i en periodeframover, vil vi også bygge opp reserver. Detvil gjøre oss bedre rustet til å møte et eventuelt falli oljeprisen eller andre uforutsette hendelser og tilå håndtere framtidige utgifter til en aldrendebefolkning.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 63Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.5 <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland, forventet realavkastning og strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd.Mrd. kroner og prosent<strong>St</strong>atenspensjonsfondutlandved inngangentil året 1Løpende priser Faste 2014-priser <strong>St</strong>rukturelt underskuddForventetavkastning(4 pst. avfondskapitalen)<strong>St</strong>rukturelt,oljekorrigertbudsjettunderskuddForventetavkastning(4 pst. avfondskapitalen)<strong>St</strong>rukturelt,oljekorrigertbudsjettunderskuddAvvik fra 4pst. banenI pst. avtrend-BNPfor Fast-lands-NorgeI pst. avfondskapitalen2001 386,6 - 20,9 - 33,9 - 1,8 -2002 619,3 24,8 36,9 38,4 57,3 18,9 3,0 6,02003 604,6 24,2 43,8 36,1 65,3 29,2 3,4 7,22004 847,1 33,9 48,0 49,1 69,6 20,5 3,5 5,72005 1 011,5 40,5 50,4 56,9 70,9 14,0 3,4 5,02006 1 390,1 55,6 46,8 75,5 63,6 -11,9 3,0 3,42007 1 782,8 71,3 48,0 92,4 62,1 -30,2 2,9 2,72008 2 018,5 80,7 56,8 98,6 69,3 -29,2 3,2 2,82009 2 279,6 91,2 94,9 107,2 111,6 4,4 5,0 4,22010 2 642,0 105,7 100,1 119,9 113,6 -6,3 5,0 3,82011 3 080,9 123,2 89,1 134,9 97,5 -37,4 4,2 2,92012 3 307,9 132,3 103,1 140,3 109,3 -31,0 4,7 3,12013 3 824,5 153,0 120,5 157,5 124,1 -33,4 5,2 3,22014 4 729,2 189,2 135,1 189,2 135,1 -54,0 5,5 2,92015 5 202,7 208,1 - 201,2 - - - -2016 5 594,5 223,8 - 209,2 - - - -2017 5 971,8 238,9 - 215,9 - - - -2018 6 353,0 254,1 - 222,0 - - - -2019 6 728,4 269,1 - 227,2 - - - -2020 7 126,5 285,1 - 232,6 - - - -1Anslaget for 2013 er basert på faktisk markedsverdi av fondet ved inngangen til september, tillagt anslått nettooverføring frastatsbudsjettet til fondet og 4 pst. årlig realavkastning ut 2013. For årene fra og med 2015 er det beregningsteknisk forutsatt etårlig uttak fra fondet svarende til 4 pst. av fondskapitalen ved inngangen til året.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.3.2 Utviklingstrekk i offentligefinanser3.2.1 Utviklingen i offentlige finanser desiste åreneSiden midten av 1990-tallet har høye petroleumsinntekterbidratt til store overskudd og voksendenettofordringer i offentlig forvaltning i Norge. Isamme periode har OECD-landene gjennomgåendehatt underskudd i offentlige budsjetter, jf.figur 3.7A. Underskuddene økte kraftig i forbindelsemed finanskrisen i 2008 og 2009. Etter detteer budsjettunderskuddene redusert i flere land,både som følge av betydelige innstramminger ifinanspolitikken og en viss normalisering av konjunktursituasjonen.Ifølge OECD kreves det bareen moderat ytterligere innstramming i finanspolitikkeni de fleste medlemslandene for å stabilisereoffentlig gjeld på mellomlang sikt. Nettogjeldenfor offentlig forvaltning er imidlertid på et høytnivå, jf. figur 3.7B, og for enkelte større land – herunderUSA og Japan – er det fortsatt behov for
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 65Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.6 Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning. Mill. kroner og prosent av BNP2012 2013 2014A. Nettofinansinvesteringer i statsforvaltningen, påløpt verdi . . . . . . . . . 440 232 366 436 338 753Samlet overskudd i statsbudsjettet og <strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . . . . . 409 982 356 855 327 637Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -100 898 -116 475 -133 092Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten . . . . . . . . . . . . . . 395 483 343 929 314 129Rente- og utbytteinntekter i <strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . 115 307 129 400 146 600Overskudd i andre stats- og trygderegnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 288 3 085 3 107Definisjonsforskjell statsregnskapet/nasjonalregnskapet 1 . . . . . . . . . 29 052 6 496 8 009B. Nettofinansinvesteringer i kommuneforvaltningen, påløpt verdi . . . . -22 245 -23 695 -23 462Kommuneforvaltningens overskudd, bokført verdi . . . . . . . . . . . . -17 395 -17 445 -17 210Avvik mellom påløpte og bokførte skatter mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . -4 850 -6 250 -6 252C. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer (A+B) . . . . . . . . . . . . 417 987 342 740 315 290Målt som andel av BNP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,4 11,5 10,21Inkluderer statsforvaltningens påløpte, men ikke bokførte skatter, bl.a. knyttet til petroleumsvirksomhet. Det er videre korrigertfor at kapitalinnskudd i forretningsdrift, herunder statlig petroleumsvirksomhet, regnes som finansinvesteringer i nasjonalregnskapet.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.mens utgiftene til offentlig tjenesteproduksjon harøkt.Målt som andel av fastlands-BNP framstår deoffentlige utgiftene som forholdsvis høye i Norgesammenliknet med nivået i andre land. I OECDområdeter det bare Danmark som ligger høyereenn Norge. Målt i forhold til samlet BNP er deoffentlige utgiftene derimot noe lavere enn gjennomsnittetfor euroområdet. Dette må ses i sammenhengmed at petroleumsinntektene gir etekstraordinært bidrag til BNP i Norge, og en tilsvarendelav utgiftsandel. Dagens høye petroleumsinntekterer basert på uttapping av en ikkefornybarressurs, samtidig som prisene er høye iet historisk perspektiv. Over tid vil statens inntekterfra petroleumsvirksomheten avta. Offentligeutgifter i forhold til samlet BNP undervurdererderfor finansieringsbyrden på lang sikt. På denannen side vil offentlige utgifter som andel avBNP for Fastlands-Norge overvurdere finansieringsbyrden.Dette skyldes dels at en da ikke tarmed finansieringsbidraget fra pensjonsfondet ogdels at en ser bort fra muligheten for alternativanvendelse av de ressursene som nå brukes ipetroleumsvirksomheten.Offentlige utgifter må finansieres. Den viktigstefinansieringskilden er skatte- og avgiftsinntektersom i OECD-landene sett under ett utgjør noeover 80 pst. av samlede offentlige inntekter. Andreinntektskilder er bl.a. gebyrinntekter og formuesinntekter.Målt som andel av BNP er Danmark deteneste OECD-landet med et høyere skattenivåenn vår fastlandsøkonomi, jf. figur 3.8B. Til trossfor det forholdsvis høye skattenivået har likevelden underliggende veksten i skatteinntektenevært god i Norge, jf. omtale i avsnitt 3.1.5.Ved internasjonale sammenlikninger er detskattenivået i fastlandsøkonomien som er mestrelevant for Norge. Selv om en vesentlig del avinntekten i petroleumsvirksomheten tilfaller staten,er likevel skattenivået i hele økonomien noelavere enn i fastlandsøkonomien. Årsaken er atinntektene fra statens direkte økonomiske engasjementi petroleumsvirksomheten (SDØE) tilfallerstaten direkte og derfor ikke skattelegges.Forskjeller i utgifts- og skattenivåer mellomland gjenspeiler ulik arbeidsdeling mellom privatog offentlig sektor. Blant annet har offentlig forvaltningikke det samme ansvar for alderspensjoneri alle land. I tillegg beskatter ulike land pensjonerog andre overføringer ulikt. De enkelte landbaserer seg også i ulik grad på bruk av skattefradrag(skatteutgifter) som et alternativ til offentligeoverføringer. Slike forskjeller påvirker bruttotallenefor både offentlige utgifter og inntekter. I tillegghar flere land til dels store strukturelleunderskudd i offentlige budsjetter og betydeliggjeld. Over tid må disse landene enten redusereutgiftene eller øke inntektene for å styrke offentligefinanser.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 69Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.4 GenerasjonsregnskapetBærekraften i offentlige finanser kan belyses påulike måter. I tillegg til å vise hvordan behovetfor inndekning utvikler seg år for år, benytterFinansdepartementet også et generasjonsregnskap.Generasjonsregnskapet tar utgangspunkt iat dagens verdi av offentlig netto formue ogframtidige inntekter må være like stor somdagens verdi av framtidige utgifter. Behovet forinndekning framkommer da som et anslag påhvor mye skattenivået må økes i dag for at det påvarig basis skal være tilstrekkelig til å finansieredagens innretning av velferdsordingene.I framstillinger som viser utviklingen i detløpende inndekningsbehovet, får vi fram ikke barehvor stor utfordringen er på lang sikt, men ogsånår vi for alvor vil møte den. Generasjonsregnskapetoppsummerer den samme bærekraftsutfordringeni ett tall, og beskriver dermed det sammesaksforholdet på en mer kortfattet måte.Beregningene av generasjonsregnskapet hartidligere bygget på mer summariske forutsetningerenn de som ligger til grunn for de langsiktigemodellberegningene av det løpende inndekningsbehovet.I Nasjonalbudsjettet 2013, boks3.4, ble det pekt på at disse mer summariske forutsetningenebidro til å overdrive veksten ioffentlige utgifter og dermed også behovet forinndekning.I Perspektivmeldingen 2013 ble det lagt framnye beregninger av generasjonsregnskapet. Imotsetning til tidligere bygde anslagene på delangsiktige makroøkonomiske framskrivingene.De nye beregningene tilsvarer den indikatorensom EU-kommisjonen benytter i sin vurderingav bærekraften i offentlige finanser i medlemslandene(den såkalte S2-indikatoren). Etterdepartementets vurdering gir disse beregningeneet mer dekkende bilde av bærekraften ioffentlige finanser enn de tidligere beregningeneav generasjonsregnskapet.velferdsordningene i vesentlig grad avhenger avhvor godt vi lykkes i å sikre høy yrkesdeltaking ogarbeidsinnsats i årene framover.3.3 Kommuneforvaltningens økonomi3.3.1 Sentrale utviklingstrekkKommuneforvaltningen har ansvaret for primærhelsetjenesten,sosial- og omsorgstjenesten, barnehager,skole og andre viktige tjenester til den norskebefolkningen. Kommuneforvaltningen er rammestyrt,og aktiviteten i sektoren bestemmes i hovedsakgjennom de inntektsrammene <strong>St</strong>ortinget fastsetteri de årlige statsbudsjettene, jf. boks 3.5.Inntektsutviklingen i kommunesektoren harvært god de siste årene. For åtteårsperioden fra2005 til 2013 anslås realveksten i kommunesektorenssamlede inntekter til om lag 70 mrd. kroner,som tilsvarer en gjennomsnittlige årlig realvekstpå 2,6 pst. Det er høyere enn den gjennomsnittligeårlige realveksten i inntektene fra 1990 til 2005som var 2,2 pst., jf. figur 3.12A. Om lag halvpartenav veksten i inntektene etter 2005 har kommet iform av økte frie inntekter.Over tid har veksten i aktiviteten i kommunesektorenvært på linje med veksten i inntektene.Det gjelder både i perioden fra 1990 til 2005 og forperioden fra 2005 til 2012. Blant annet som følgeav nedgang i realinvesteringene fra et høyt nivå,har veksten i aktiviteten i kommuneforvaltningenfalt litt tilbake de siste årene. Justert for overføringenav øvrige riksveger fra staten til fylkeskommunenefalt realinvesteringene i kommuneforvaltningenmed 1,3 pst. fra 2011 til 2012, etter svaknedgang også de to foregående årene. Sysselsettingeni kommuneforvaltningen har økt betydeligde siste årene og veksten ventes å fortsette i 2013,jf. figur 3.12B. I første halvår i år var det sysselsattom lag 524 000 personer i kommuneforvaltningen.Det er om lag 5 000 flere enn i samme periodei fjor, og 78 000 flere enn i 2005. Om lag enfemdel av alle yrkesaktive er sysselsatt i kommuneforvaltningen.Netto driftsresultatet i kommunesektorenutgjorde i fjor 3,1 pst. av driftsinntektene. Dette erhøyere enn i 2011 og om lag på linje med gjennomsnittetfor perioden 2006–2012, jf. figur 3.13A.Utviklingen i netto driftsresultatet må ses i sammenhengmed en forholdsvis sterk inntektsvekst,samt at kommuner og fylkeskommuner de sisteårene har hatt fordel av et uvanlig lavt rentenivå.Netto driftsresultat uttrykker hvor mye kommuneneog fylkeskommunene sitter igjen med avdriftsinntekter etter at driftsutgifter, renter ogavdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntekteneuttrykker netto driftsresultatet hvor stor andel avde tilgjengelige inntektene kommunene kan dis-
70 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.5 Aktiviteteni kommunesektorenAktiviteten i kommunesektoren styres ihovedsak gjennom de inntektsrammene <strong>St</strong>ortingetfastsetter i de årlige statsbudsjettene.Kommuner og fylkeskommuner har selvansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjontil de fastsatte inntektsrammene,gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærerat kommunene og fylkeskommunenemå prioritere mellom de ulike oppgavene ogutnytte ressursene effektivt. Samtidig har statenet ansvar for at det er samsvar mellom deoppgaver kommunesektoren pålegges og deressurser som gjøres tilgjengelige.Utviklingen i den samlede aktiviteten ikommuneforvaltningen måles ved en indikatorutarbeidet av Det tekniske beregningsutvalgfor kommunal og fylkeskommunal økonomi(TBU). Indikatoren veier sammen endringer isysselsetting (timeverk), produktinnsats (ifaste priser) og brutto realinvesteringer (i fastepriser). Som vekter brukes andelene som lønnskostnader(inkludert pensjonsutgifter), produktinnsatsog brutto realinvesteringer utgjørav de samlede utgiftene. Indikatoren fangerikke opp endringer i andre utgiftsarter, foreksempel renteutgifter og overføringer til private.Indikatoren er et mål på hva som settesinn i produksjonen og fanger dermed ikke oppforbedringer i tjenestetilbudet som følge av enmer effektiv bruk av ressurser.ponere til avsetninger og investeringer. <strong>St</strong>ørrelsenbetraktes bl.a. av Det tekniske beregningsutvalgfor kommunal og fylkeskommunal økonomi(TBU) som hovedindikatoren for økonomiskbalanse i kommunesektoren. Ifølge TBU bør nettodriftsresultatet for kommunesektoren som helhettilsvare om lag 3 pst. av driftsinntektene som gjennomsnittover tid, for at sektoren skal sitte igjenmed tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer.Ved beregning av netto driftsresultat er det deregnskapsførte pensjonskostnadene, og ikke deløpende pensjonspremiene, som inngår. De sisteårene har kommunesektoren regnskapsført pensjonskostnadersom har vært klart lavere ennbetalte pensjonspremier. Ved utgangen av 2012utgjorde det akkumulerte premieavviket i underkantav 29 mrd. kroner. Premieavvik kostnadsføresi regnskapene over maksimalt 10 år (15 år foravvik som oppsto før 2011), med samme nomi-Utviklingen i kommuneøkonomienA Kommunesektorens samlede inntekter ogaktivitet. Reell vekst i prosent 186420B. Sysselsetting i kommunesektoren. Endring frasamme periode året før. 1 000 personer 215151050-52002 2004 2006 2008 2010-52013C. Kommunesektorens bruttoinvesteringer ognettofinansinvesteringer i prosent av inntektene2020151050-5InntektsvekstAktivitetsvekst-21990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014NettofinansinvesteringerBruttoinvesteringer-101990 1993 1996 1999 2002 2005 2008Figur 3.12 Utviklingen i kommuneøkonomien1Tallene er korrigert for større oppgaveoverføringer.2Tallene for 2002 og 2004 er korrigert for overføring av henholdsvisspesialisthelsetjenesten og barnevern, familievernog rusomsorg fra fylkeskommunene til staten.Kilder: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.86420-21050151050-5-102013
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 73Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.6 Utviklingen i kommuneøkonomien etter ROBEK-statusFormålet med ROBEK og det øvrige rammeverketfor kommuneøkonomien er å unngå at kommunerhavner i alvorlig økonomisk uføre. Blantannet sikrer ordningen med statlig godkjenningav låneopptak og langsiktige leieavtaler tettereoppfølging av kommuner som har underskudd iden løpende driften og som er registrert iROBEK. Ordningen kan i seg selv også gi kommunerog fylkeskommuner insentiver til god økonomistyring.Antall kommuner som er registrert i ROBEKfalt fra et toppnivå på 118 kommuner i 2004 til ioverkant av 40 kommuner mot slutten av 2007.De siste fem årene har antall kommuner iROBEK vært forholdsvis stabilt på i underkant av50, som er klart lavere enn i syvårsperioden2001–2007. Figur 3.14 viser gjennomsnittlig nettolånegjeld og netto driftsresultat i 2003 og 2012 forfire grupper av kommuner:1. Kommuner som var registrert i ROBEK minstett år i perioden 2001–2007 og minst ett år iperioden 2008–2012 (59 kommuner).2. Kommuner som var registrert i ROBEK minstett år i perioden 2001–2007, men som ikke vari registeret i perioden 2008–2012 (114 kommuner).3. Kommuner som ikke var registrert i ROBEK iperioden 2001–2007, men som har vært iregisteret i minst ett år i perioden 2008–2012(24 kommuner).4. Kommuner som ikke har vært registrert iROBEK eller vært registrert i mindre enn ettår (232 kommuner).Sammenlikningen viser at gjennomsnittlig nettolånegjeld har blitt redusert noe i gruppen av kommunersom var registrert i ROBEK i begge periodene,mens den har økt for de tre øvrige gruppene.Gjennomsnittlig lånegjeld for gruppen avkommuner som var registrert i ROBEK i beggeperiodene utgjorde 77 pst. av inntektene i 2012.Det er klart høyere enn gjennomsnittet for dekommunene som ikke har vært registrert iROBEK, og også noe høyere enn for de to andregruppene. Det er imidlertid betydelige variasjonerinnad i gruppene.Det gjennomsnittlige netto driftsresultatet erbedret fra 2003 til 2012 i alle de fire gruppene.Bedringen har vært størst i de kommunene som iutgangspunktet var registrert i ROBEK. Detgjennomsnittlige nivået på netto driftsresultatet i2012 er likevel lavere enn gjennomsnittet for deandre tre gruppene. Det gjennomsnittlige nettodriftsresultatet for den første gruppen var klartpositivt i 2012. Det må ses i sammenheng med at33 av de 59 kommunene var ute av ROBEK pådette tidspunktet.Netto lånegjeld og netto driftsresultat gruppert etter ROBEK-statusA. Netto lånegjeld. Prosent av driftsinntekter 1100100B. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekter552003802012802003420124606033224040112020000ROBEKkommunerROBEK2001–2007ROBEK2008–2012Øvrige0-1ROBEKkommunerROBEK2001–2007ROBEK2008–2012Øvrige-1Figur 3.14 Gjennomsnittlig (uvektet) netto lånegjeld og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektenefor kommuner gruppert etter ROBEK-status 21Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler. Bankinnskuddog andre finansielle fordringer er ikke inkludert.2En kommune eller fylkeskommune registreres i ROBEK dersom kommunestyret eller fylkestinget vedtar et årsbudsjetteller en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, dersom et regnskapsmessig underskudd fordeles utover påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt eller dersom vedtatt plan for dekning av underskudd ikke følges.Kilder: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.
74 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.7 Realvekst i kommunesektorens inntekter. Mrd. 2013-kroner og prosentSamlede inntekterFrie inntekterMrd. kr Pst. Mrd. kr Pst.2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,1 5,6 13,4 6,22007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,9 1,2 -1,7 -0,72008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1 1,3 0,0 0,02009 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,0 4,0 6,9 3,02010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,7 2,5 5,7 2,32011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,1 2,3 3,1 1,12012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,9 2,1 6,4 2,22013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,7 1,8 4,2 1,4Samlet vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69,6 22,8 38,0 16,3Memo: Anslag for 2013 på ulike tidspunkt:Nasjonalbudsjettet 2013. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1 1,1 2,3 0,8Revidert nasjonalbudsjett 2013. . . . . . . . . . . . . . 4,9 1,3 2,4 0,81I tillegg fikk kommunesektoren i 2009 et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4 mrd. kroner i forbindelse med den finanspolitisketiltakspakken.Kilder: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Tabell 3.8 Vekst i kommunesektorens inntekter i 2014 regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2013 i henholdsvisRevidert nasjonalbudsjett 2013 og Nasjonalbudsjettet 2014. Mrd. kronerSamlede inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herav:– Frie midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .– Frie midler til nye oppgaver 1 . . . . . . . .– Øremerkede tilskudd mv.. . . . . . . . . . .– Gebyrer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Målt ift. anslag for 2013 iRevidert nasjonalbudsjett 2013 Nasjonalbudsjettet 20147,75,81Omfatter bl.a. økte midler til barnehager og skole. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitteveksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene.Kilde: Finansdepartementet.5,21,01,20,33,31,01,20,3Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra bl.a.øremerkede tilskudd fra staten, avgifter, gebyrerog momskompensasjonsordningen.Maksimalskattørene og kommunesektorensskatteinntekterSkatt på alminnelig inntekt fra personlige skattyteredeles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner.Fordelingen bestemmes ved at detfastsettes maksimalsatser på skattørene for kommunerog fylkeskommuner.I Kommuneproposisjonen 2014 ble det signalisertat skattørene for 2014 skal fastsettes ut fra etmål om at skatteinntektene for kommunesektorenskal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Forå oppnå en skatteandel på 40 pst. foreslås det åredusere den kommunale skattøren for personligskattytere fra 11,60 pst. i 2013 til 11,40 pst. i 2014,mens den fylkeskommunale skattøren foreslåsuendret på 2,65 pst.
76 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014sentralbankene i <strong>St</strong>orbritannia og Japan har gjennomførtbetydelige kjøp av verdipapirer.Pengepolitikken påvirker norsk økonomi gjennomrenten og indirekte også gjennom kronekursen.Den lave renten ute spiller inn på NorgesBanks avveiinger i rentesettingen, ettersom enhøyere rente i Norge enn i andre land kan slå ut isterkere krone. Kronen har styrket seg de senereårene. Dette bidrar isolert sett til lavere prisvekst iNorge, men også til svakere lønnsomhet for dekonkurranseutsatte delene av norsk næringsliv.Etter at Norges Bank nedjusterte rentebanen ijuni, svekket imidlertid kronen seg nokså markert.I høst har det vært store svingninger i kronekursen.Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kanvi lette presset på kronekursen og konkurranseutsattsektor. Finans- og pengepolitikken må virkePengepolitikkens langsiktige oppgave er å giøkonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjenefor pengepolitikken fra 2001 etablerer fleksibelinflasjonsstyring som rettesnor for NorgesBanks rentesetting. På kort og mellomlang siktskal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabilinflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjonog sysselsetting.I tråd med forskriften for pengepolitikken av29. mars 2001 skal pengepolitikken sikte motstabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonaleverdi. Norges Banks operative gjennomføringav pengepolitikken skal rettes innmot lav og stabil inflasjon, definert som enårsvekst i konsumprisene som over tid er nær2,5 pst. Av forskriften følger det at pengepolitikkenskal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjonog sysselsetting og til stabile forventningerom valutakursutviklingen. Det forventes atkonsumprisveksten som en hovedregel vil liggeinnenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundtmålet for prisstigningen. I <strong>St</strong>.meld. nr. 29 (2000–2001) står det at Norges Banks rentesetting skalvære framoverskuende og ta tilbørlig hensyn tilusikkerheten rundt makroøkonomiske anslagog vurderinger. Den skal videre ta hensyn til atdet kan ta tid før politikkendringer får effekt, ogden bør se bort fra forstyrrelser av midlertidigkarakter som ikke vurderes å påvirke den underliggendepris- og kostnadsveksten.Boks 3.7 Retningslinjer for pengepolitikkenI§ 1.Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet iden norske krones nasjonale og internasjonaleverdi, herunder også bidra til stabile forventningerom valutakursutviklingen. Pengepolitikkenskal samtidig understøtte finanspolitikken ved åbidra til å stabilisere utviklingen i produksjon ogsysselsetting.Norges Bank forestår den operative gjennomføringenav pengepolitikken.Norges Banks operative gjennomføring avpengepolitikken skal i samsvar med første leddrettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operativemålet for pengepolitikken skal være enårsvekst i konsumprisene som over tid er nær2,5 pst.Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn tildirekte effekter på konsumprisene som skyldesendringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte,midlertidige forstyrrelser.§ 2.Norges Bank skal jevnlig offentliggjøre devurderingene som ligger til grunn for den operativegjennomføringen av pengepolitikken.§ 3.Den norske krones internasjonale verdi fastleggespå grunnlag av kursene i valutamarkedet.Forskrift om pengepolitikkenFastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29.mars 2001 med hjemmel i sentralbankloven § 2tredje ledd og § 4 annet ledd§ 4.Norges Bank gir på statens vegne de meddelelserom kursordningen som følger av deltagelsei Det internasjonale valutafond, jf. lov omNorges Bank og pengevesenet § 25 første ledd.IIDenne forskrift trer i kraft straks. Samtidigoppheves forskrift av 6. mai 1994 nr. 0331 omden norske krones kursordning.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 77Nasjonalbudsjettet 2014sammen for å bidra til en stabil utvikling i norskøkonomi.Det er i denne meldingen teknisk lagt tilgrunn at pengemarkedsrentene vil utvikle seg itråd med markedsaktørenes forventninger, slikdisse kom til uttrykk i terminrentene i midten avseptember. Tilsvarende er det lagt til grunn at kronekursenvil utvikle seg i tråd med prisingen i terminvalutamarkedeti midten av september. Kronekursenpåvirkes av en rekke forhold, og det knytterseg erfaringsmessig betydelig usikkerhet tilanslag for kursutviklingen framover i tid.Renten på norske ti års statsobligasjoner var ibegynnelsen av oktober på 3 pst., opp fra rundt2 pst. før sommeren. Også i Tyskland, <strong>St</strong>orbritanniaog USA steg langsiktige obligasjonsrenter isommer. Oppgangen må trolig ses i sammenhengmed tegn til bedring i internasjonal økonomi ogsignaler fra sentralbanken i USA om mindreekspansiv pengepolitikk. Sett i et historisk perspektiver renten fortsatt lav.3.5 Finansiell stabilitet3.5.1 GenereltFinansielle markeder spiller en viktig rolle imoderne økonomier. En velfungerende og solidfinansnæring er avgjørende for stabiliteten og vekstevneni norsk økonomi. Betalingssystemene måfungere, sparepengene må være trygge i bankenog lån må være tilgjengelig for de som trenger detog har økonomisk betjeningsevne. Historien harvist at økonomiske tilbakeslag kan ha rot i problemeri finansielle markeder. Slike tilbakeslag erofte særlig dype og langvarige. Å forebygge ogunngå finanskriser har derfor stor betydning forarbeidsledigheten og realøkonomien for øvrig,samt for å motvirke tap for bedrifter og kunder.Bankkrisen i Norge tidlig på 1990-tallet tydeliggjordehvor viktig egenkapital og soliditet er.Kostnadene ved bankkriser er store, og det ersamfunnsøkonomisk lønnsomt at bankene ersolide og har god egenkapital.Finansiell stabilitet innebærer at det finansiellesystemet er solid nok til å formidle finansiering,utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillendemåte, både i oppgangs- og nedgangstider.Finanssektoren og realøkonomien erknyttet tett sammen. Svikt i finanssektoren svekkerproduksjon og sysselsetting, og lavere aktiviteti realøkonomien har negative konsekvenser forfinanssektoren. En lærdom fra den internasjonalefinanskrisen i 2008/2009 og flere andre kriser, erat finansiell stabilitet er en viktig forutsetning formakroøkonomisk stabilitet, og omvendt.For å redusere risikoen for problemer i finanssektorenlegges det stor vekt på å fremme soliditet,likviditet og god atferd gjennom offentligregulering og myndighetstilsyn. Ansvaret forfinansiell stabilitet ligger primært på nasjonalmyndighet i det enkelte land, og kostnadene vedfinansiell ustabilitet rammer i særlig grad egetlands økonomi. Det er derfor viktig at hvertenkelt land har de virkemidlene som trengs for åsikre stabilitet i sine finansielle markeder.Arbeidet med å sikre finansiell stabilitet iNorge er delt mellom Finansdepartementet, NorgesBank og Finanstilsynet. Finansdepartementethar et overordnet ansvar for å overvåke finansiellstabilitet og å sette rammevilkår for finansnæringen.Norges Bank og Finanstilsynet skal medvirketil at det finansielle systemet er robust ogeffektivt, og overvåker finansinstitusjonene, verdipapirmarkedeneog betalingssystemene for åavdekke forhold som kan true den finansielle stabiliteten.Finanstilsynet fører tilsyn med denenkelte institusjon og markedene, og har fullmakttil å gripe inn ved kriser, eller fare for kriser, gjennomkrav og pålegg til den enkelte institusjon.Norges Bank har ansvar for å overvåke det finasiellesystemet som helhet, og er långiver i sisteinstans.Myndighetene i Norge har over mange år lagtvekt på å ha en robust og enhetlig finansmarkedsreguleringsom dekker hele finanssektoren, ogsom regulerer ulike deler av finansmarkedet på enkonsistent og helhetlig måte. Lik risiko skal somhovedregel reguleres likt, uavhengig av hva slagstype finansinstitusjon som har risikoen. Dettemotvirker at risiko plasseres der den er minstregulert. Konsernregler skal bidra til at både konsernenesamlet sett og de enkelte foretakene sominngår i konsernet skal være solide og likvide.Norske myndigheter har videre lagt vekt på atreglene skal være konsistente over tid for å unngåat reglene gjøres mer lempelige i gode tider og måstrammes inn i dårlige tider. Det er også ett fellestilsyn for hele finansnæringen. Dette bidrar tilkonsistens i tilsynet på tvers av bransjer, bedreoversikt over utviklingen i finansnæringen og etbedre grunnlag for å vurdere risikoen i finansnæringensamlet sett. Ved utforming av regelverketlegges det også vekt på hensynet til konkurransenmellom norske og utenlandske banker.I perioden etter andre verdenskrig kan utviklingeni reguleringen på finansmarkedsområdetdeles inn i fire hovedfaser:
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 87Nasjonalbudsjettet 2014Grunnleggende om interne beregningsmodellerNår bankene skal beregne hvor mye kapital demå ha, kan de etter Basel II/III-reglene entenbenytte en standardmetode eller egne interneberegningsmodeller (IRB-metode). I Norge harvi åtte banker som benytter IRB-metode. Bankenemå ha tillatelse fra Finanstilsynet til åbenytte IRB-metoden og regelverket stilleromfattende krav til data, estimeringsmetode ogvalidering av modellene.Kapitalkravet for et lån beregnes ved at engasjementsbeløpetmultipliseres med en risikovekt.Under standardmetoden benytter bankenesjablongvekter, mens under IRB-metoden beregnesrisikovektene på grunnlag av en formel derbankens egne estimater for sannsynlighet formislighold og tapsgrad ved mislighold inngår.Når man benytter IRB-metode skal modellenbankene bruker sikre at egenkapitalen bak hvertlån øker med de tapene som kan oppstå. Tapenefor et lån avhenger av to forhold:– andelen utlån som misligholdes (PD, probabilityof default)– tapsprosent gitt at lånet misligholdes (LGD,loss given default)Boks 3.8 IRB-metodens risikovekterI et enkelt år er det usikkerhet både om tapsprosentenog om andelen mislighold. Over tid er detgrunn til å anta at tapene jevner seg ut, slik atbankene kan estimere forventede tap et enkelt år.Tap i et normalår er en del av bankenes ordinærekostnader. Bankene må imidlertid være solidenok til også å bære store tap når de oppstår.Risikovektene skal gjenspeile de tapene som kanoppstå i kriseår.For boliglån er det etter gjeldende regelverket minstekrav til fem års datahistorikk for estimeringav sannsynlighet for tapsprosent og mislighold.Det er krav om at tidsseriene inneholderen nedgangskonjunktur. Hvis ikke, må beregningsperiodenutvides utover fem år for å inkluderedette.En vurdering av tapene i et kriseår krever enmodell for hvordan låntakere med ulik risikopåvirkes av en krise. Baselkomiteen har anbefalten stilisert modell for låntakers betalingsevnesom grunnlag for de modellene myndighetenegodkjenner. Metoden er forklart i Basel-komiteensnotat «An Explanatory Note on the Basel IIIRB Risk Weight Functions» fra juli 2005. I dettenotatet er det også en mer detaljert redegjørelsefor de øvrige delene av risikovektberegningene.Tankegangen bak Baselkomiteens metode eren antakelse om at mislighold for en type engasjementer,for eksempel boliglån, vil avhengebåde av det enkelte lånet og hvordan betjeningenav det samvarierer med en såkalt systematiskrisikofaktor. Den spesifikke risikoen vedhvert enkelt engasjement antas å forsvinne i engodt diversifisert kundeportefølje, men det eringen diversifisering mellom bransjer. Videreantas det at den enkelte risikoen kan beskrivesfullt ut med forventningen og spredningen forhver enkelt variabel (forutsetning om normalfordeling),og at tapsprosenten kan estimeres særskilt.Den systematiske risikofaktoren kan tolkessom en variabel som reflekterer tilstanden i økonomien.Samvariasjonen mellom disse uttrykkesgjennom en korrelasjonsparameter, som angir ihvor stor grad den enkelte risikoen er knyttet tilden systematiske risikofaktoren. Denne parameterener gitt i regelverket.Den formelen bankene må benytte når defastsetter risikovekter ser slik ut:Risikovekt Risikovekt (RW)=[F( (RW)=[F(× 1,06−1 ( ) + ρ −1 (0,999) )− ] ×LGD× 1+( − 2,5)× 12,52 )− ] ×LGD × 1 −× 1,5 12,5 × 1,06√1−ρ 2 1 − 1,5der F er den kumulative fordelingsfunksjonen for en standard normalfordelt tilfeldig variabel, PD er andelen lån som misligholdes,LGD er tapsprosent gitt at lånet misligholdes, ρ en korrelasjonsparameter, b en regresjonskoeffisient, M er løpetiden, 12,5 ertransformasjonen fra kapitalkrav til risikovekt (100 delt på 8) og 6 pst. en korreksjonFigur 3.19 Formel for beregning av risikovektKilde: Finansdepartementet.
88 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Forenklet kan formelen forklares som følger. Vilar PD ned være den andelen mislighold som oppståri de 1 promille av tilfeller der misligholdeneer størst. Dette kalles gjerne betinget misligholdi et nedgangsscenario, og svarer til det første leddeti klammeparentesen i formelen. <strong>St</strong>erkt forenkletkan formelen da uttrykkes som følger:Kapitalkrav = (PD ned – PD) * LGD * EngasjementsbeløpFormelen illustrerer at det er det uventede tapetpå et utlån som beregnes, og som kapitalkravetskal dekke. Dette framgår av at forventede taptrekkes fra i formelen, ettersom disse skal dekkesav nedskrivninger eller fradrag i bankenskapital. Det uventede tapet avhenger av risikoparameternemisligholdssannsynligheten (PD) ogtapsprosenten (LGD) og av samvariasjonen medden systematiske risikofaktoren omtalt ovenfor.For å beregne nødvendig egenkapital bak etutlån skal risikovekten så multipliseres medlånebeløpets størrelse og det regulatoriske kapitalkravet.Lånebeløpets størrelse justeres meden konverteringsfaktor for poster utenom balansen.For boliglån er dette aktuelt for ubenyttedelånerammer og lånetilsagn der konverteringsfaktorenangir i hvilken grad ubenyttede lånerammerskal inngå i engasjementets størrelse.For boliglån benytter norske banker en parametersom er nær 1, som betyr at ubenyttede lånerammerregnes inn i engasjements størrelse.Som det framgår av rammen er det ytterligerenoen forhold som ivaretas av den formelenbankene bruker/tar utgangspunkt i. For det førstejusteres det for løpetider. For boliglån erløpetiden (og dermed også justeringsfaktoren)satt til 1. For foretakslån er løpetiden mellom 1og 5 år. Jo høyere løpetid, desto høyere blirrisikovekten. Den faktiske formelen inneholderogså et ledd med verdi 1,06 som skal motvirke atrisikovekten settes for lavt. Bakgrunnen fordenne justeringen er at det i Baselkomiteensarbeid med formelen viste seg beregningene galavere risikovekter enn antatt og ønskelig.Begrensninger ved interne beregningsmodellerBankene vil vanligvis anse at egenkapital er ennoe dyrere finansieringsform enn gjeld. DetteBoks 3.8 forts.avhenger av flere forhold. Det er en fordel bådefor samfunnet og bankene at egenkapitalen i etengasjement er proporsjonal med risikoen, selvom bankene uansett har incentiver til å ha sålave tap som mulig.Interne beregningsmodeller har svakheterved at de er informasjonskrevende. Selv om bankenebare skal estimere forventede tap, byggerslike estimeringer på et svært omfattende datagrunnlagsom bankene normalt kjenner bedreenn myndighetene. Dersom bankene ønsker åholde mindre egenkapital enn det som er samfunnsøkonomisklønnsomt, vil incentivene trekkei retning av at forventede tap, og dermedrisikovektene, estimeres for lavt. Både sammenlikningermellom banker og tester av modellporteføljertilsier at bankene reelt sett kan ha forstort handlingsrom til å fastsette risikovekter, ogat de til dels settes for lavt. Eventuelle gevinsterved en bedre fordeling av egenkapitalen kan i såfall motsvares av at det holdes for lite egenkapital.Selv om modellene er datamessig kompliserte,bygger de på en meget enkel beskrivelseav den underliggende økonomien. Forutsetningenom normalfordeling er neppe i tråd med deerfaringene en kan trekke fra historiske markedsbevegelser,der endringer som med en normalfordelingskulle komme hvert tusenår, i stedetsynes å komme hvert tiår 1 . Disse forutsetningenekan innebære at risikoen undervurderes,men dette motvirkes av det høye konfidensnivåetslik at formelen skal gi forsvarlige kapitalkrav.Forutsetningen om konstante korrelasjoner i enportefølje er også tvilsom, noe som ble illustrertunder den internasjonale finanskrisen i 2008/2009. I mer realistiske modeller kan det foreksempel være rimelig at tapene i ulike engasjementerblir sterkere korrelert etter hvert som enkrise griper om seg, bl.a. fordi tap i et område iøkonomien demper etterspørselen mot andreområder, og dermed leder til tap også der.Alle modeller må nødvendigvis forenkle virkeligheten.Det er imidlertid bekymringsfulltdersom risikomodeller beskriver økonomiengodt når den er i en normaltilstand, men ikke nårkrisen oppstår. Departementet mener det er viktigikke å svekke beregningsgrunnlaget for bankeneså lenge vurderinger av svakheter vedinterne beregningsmodeller fortsatt pågår.1Se for eksempel John C. Hull (2003): Options, futures and other derivatives.
94 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.9 Forskrift om motsyklisk kapitalbufferFastsatt ved kgl.res. 4. oktober 2013. Fastsattmed hjemmel i lov 24. mai 1985 nr. 28 om NorgesBank og pengevesenet mv. § 2 tredje ledd,lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner,forsikringsselskaper og verdipapirhandelmv. § 2 og lov 10. juni 1988 nr. 40 omfinansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner§ 2-9 e fastsettes følgende forskrift om motsykliskkapitalbuffer. Fremmet av Finansdepartementet.§1Formålet med den motsykliske kapitalbufferener å gjøre institusjonene mer solide og robusteoverfor utlånstap i en framtidig lavkonjunktur ogdempe faren for at bankene skal bidra til å forsterkeen eventuell nedgangskonjunktur ved åredusere sin kredittgivning.Forskriften §§ 1-4 gjelder myndighetenesarbeid med motsyklisk kapitalbuffer. Forskriften§ 5 gjelder finansinstitusjoner som er omfattet avkravet til motsyklisk buffer etter finansieringsvirksomhetsloven§ 2-9 e.§ 2Finansdepartementet skal fastsette nivået på denmotsykliske kapitalbufferen. Motsyklisk kapitalbufferskal bestå av ren kjernekapital. Nivåetskal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent.I særlige tilfeller kan nivået også settes høyereenn 2,5 prosent.Beslutning om nivået på den motsykliskekapitalbufferen skal fattes hvert kvartal. Førstebeslutning om nivå på bufferen og beslutningom å øke nivået skal normalt tidligst tre i kraft 12måneder etter at beslutningen er fattet. I særligetilfelle kan tidligere ikrafttredelse besluttes.Beslutning om å redusere nivået kan tre i kraftumiddelbart. Nivået skal endres i trinn på eneller flere ganger 0,25 prosentenheter.§3Norges Bank skal hvert kvartal utarbeide etgrunnlag for beslutningen om nivået på den motsykliskekapitalbufferen. I dette arbeidet skalNorges Bank og Finanstilsynet utveksle relevantinformasjon og vurderinger. Beslutningsgrunnlagetskal inneholde oversikt over forholdet mellomkreditt og BNP og hvordan dette avviker fraden langsiktige trenden, samt andre indikatorer,og Norges Banks vurdering av systemrisiko sombygges opp eller er bygget opp over tid.Norges Bank skal fire ganger i året, senestinnen utgangen av hvert kvartal, gi departementetråd om beslutning om nivået på den motsykliskekapitalbufferen, inkludert råd om i hvilkengrad norske finansinstitusjoner bør oppfyllekrav til motsyklisk kapitalbuffer for den del avvirksomheten som drives i andre land. Rådetskal bygge på Norges Banks beslutningsgrunnlagog eventuelle råd fra Det europeiske risikorådet(ESRB).Dersom Norges Bank gir råd om en reduksjonav bufferkravet, skal beslutningsgrunnlagetogså inneholde Norges Banks anslag på når NorgesBank vil gi råd om å øke bufferkravet.§4Finansdepartementet fastsetter i hvilken gradnorske finansinstitusjoner skal oppfylle krav tilmotsyklisk kapitalbuffer fastsatt av andre landsmyndigheter for den del av virksomheten somdrives i vedkommende land, samt eventuelt bufferkravfor virksomhet i land der myndigheteneikke har fastsatt eget bufferkrav.§5Beregningsgrunnlaget for den motsykliske kapitalbufferenskal, med mindre annet er fastsatt iforskrift eller ved fastsettelsen av nivået på bufferen,være det samme som beregningsgrunnlagetfor minstekravet til ansvarlig kapitaldekning.En finansinstitusjon som er omfattet av kravettil motsyklisk kapitalbuffer skal, når det erfastsatt nivå på bufferen, beregne sitt institusjonsspesifikkekrav til motsyklisk kapitalbuffer.Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler omfinansinstitusjoners beregning av sitt institusjonsspesifikkekrav til motsyklisk kapitalbuffer.§6Forskriften trer i kraft 15. oktober 2013.Finansdepartementets hjemmeside. Finansdepartementetvil offentliggjøre Norges Banks råd samtidigmed offentliggjøring av departementetsbeslutning.Om systemet med motsyklisk kapitalbufferSelv om finansinstitusjonene hver for seg kanframstå som solide, kan ubalanser bidra til økt
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 97Nasjonalbudsjettet 2014Ved utformingen av arbeids- og velferdspolitikkenmå hensynet til inntektssikring avveies motmålet om at det skal lønne seg å arbeide. Godeordninger sikrer en akseptabel inntekt for demsom ikke kan arbeide og bidrar til at fordelingenav inntekt er jevnere i Norge enn i de flesteandre land. Samtidig må det legges til rette for atpersoner med særlige behov kan delta i arbeidslivet.En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er en viktigdel av dette, jf. avsnitt 3.7.2. Regjeringen leggerstor vekt på disse grunnprinsippene når politikkenutformes. I løpet av perioden 2005–2013er det iverksatt flere tiltak og reformer for åstyrke bærekraften i velferdsordningene ogsamtidig stimulere til økt arbeidsinnsats.Pensjonsreformen legger til rette for et merbærekraftig pensjonssystem når befolkningeneldes, bl.a. gjennom å styrke de økonomiskeinsentivene til økt arbeidsinnsats.Nye regler om uføretrygd fra 2015 gjør det lettereå kombinere trygd og arbeid.Nye rutiner for tettere oppfølging av sykmeldte,arbeidsgivere og leger sikter bl.a. mot åøke andelen som får graderte sykepenger.Oppfølging av ungdom som faller utenforarbeid og utdanning er bedret. Garantiordningenefor unge i alderen 20–24 åringer er lagt om.Det foreslås nå å utvide garantien for unge mednedsatt arbeidsevne til 29 år fra 2014. Det er etablertegne kontaktpersoner for arbeid med ungdomved de største NAV-kontorene. Ny Giv-ordningenskal øke gjennomstrømmingen i videregåendeopplæring.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevneskal gjennom bruk av bl.a. lønnstilskudd,oppfølging og tilrettelegging bidra til atflere funksjonshemmede kommer i jobb.Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrereer videreført. I tillegg kan innvandreresom står langt fra arbeidsmarkedet og som ikkefanges opp av andre ordninger, få arbeidstreninggjennom Jobbsjansen.I forbindelse med opprettelsen av Arbeids- ogvelferdsetaten (NAV) ble flere tiltak satt i verk:– Nye metoder for behovs- og arbeidsevnevurderingerlegger større vekt på tettere og merindividuell oppfølging.– Arbeidsavklaringspenger erstatter de tidligereytelsene med attførings- og rehabiliteringspengerog tidsbegrenset uførestønad.Boks 3.10 Tiltak for å styrke arbeidslinja– Forsøk med lønnstilskudd for unge som mottararbeidsavklaringspenger. En andel av stønadenskal brukes som tilskudd til arbeidsgiverefor å dekke deler av lønnsutgiftene.– Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) benyttesfor å gi personer med varige helseproblemeren fast og mer varig tilknytning til arbeidslivet.Ordningen skal redusere risikoenarbeidsgivere påtar seg ved å ansette personermed usikker og variabel arbeidsevne.– Kvalifiseringsprogrammet er rettet mot personersom har svak tilknytning til arbeidslivetog som ikke mottar noen, eller bare sværtbegrensede, ytelser til livsopphold. Deltakernefår opplæring, arbeidstrening og tettoppfølging for å komme i arbeid eller aktivitet.Felles for mange av tiltakene er vurdering ogvektlegging av den enkeltes arbeidsevne og individuelltilrettelegging. Det er også lagt økt vektpå å opprettholde kontakt med arbeidslivet iperioder med sykdom gjennom gradering avtrygdeytelsene. Denne tilnærmingen understøttesav forskningsresultater og er godt i tråd medtilrådinger fra bl.a. OECD. OECD anbefalerimidlertid Norge å gå noe lengre i gjennomføretiltak for å redusere antall personer på ulike helserelatertetrygdeordninger. I en ny rapport ompsykisk helse og arbeidsmarked pekes det bl.a.på at mange aktører er med på å påvirke sykefraværet– arbeidsgiver, arbeidstaker, fagforeningenpå arbeidsplassen, sykmeldende lege ogkommune – men at staten bærer det aller mesteav kostnadene. Samtidig pekes det på fastlegenesproblematiske dobbeltrolle.I <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 46 (2012–2013) Flere i arbeidpeker Regjeringen på behov for ytterligere tiltak,bl.a. for å opprettholde tilknytningen til arbeidunder perioder med sykdom og for å bedremulighetene for at personer med nedsattarbeidsevne kan bruke sin kompetanse iarbeidslivet.I Prop. 1 S (<strong>2013–2014</strong>) for Arbeidsdepartementetomtales tiltakene over nærmere.
98 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Island at en mindre andel av befolkningen stårutenfor arbeidsstyrken enn i Norge. Det er flereårsaker til at folk ikke deltar i arbeidslivet. Fulltidsutdanning, omsorgsarbeid i hjemmet, sykdom oguførhet er de viktigste, jf. figur 3.21. Norge skillerseg fra mange andre OECD-land ved at en størreandel personer i denne gruppen mottar ulike formerfor helserelaterte stønader. Slike sammenlikningermellom land må tolkes med forsiktighetbl.a. fordi ordningen kan være ulike, for eksempelfordi pensjonsalderen er ulik. Mens eldre personersom av helsemessige årsaker ikke kan forsørgeseg selv mottar uføretrygd i ett land, kanalderspensjon være alternativet i et annet land.Antallet arbeidede timer per sysselsatt er relativtlavt i Norge, jf. figur 3.22A. Dette må ses i sammenhengmed godt utbygde permisjonsordninger,høyt sykefravær og kortere arbeidsdag enn imange andre land. Vi har også relativt høy deltidsandel.Samtidig betyr den høye yrkesdeltakelsenblant kvinner og eldre at Norge ligger noe bedrean når en sammenlikner antall timer per innbygger,og forskjellene mellom land er da mindre.Mulighetene for å øke gjennomsnittlig arbeidstidblant sysselsatte i Norge ligger trolig først ogfremst i å redusere sykefraværet, jf. omtale nedenfor,samt i å fremme overgang fra deltid til heltid.I årene framover vil aldringen isolert sett bidratil å trekke arbeidsinnsatsen ned. Pensjonsreformenlegger imidlertid til rette for at flere kan stålenger i arbeid. Beregninger fra <strong>St</strong>atistisk sentralbyråindikerer at pensjonsreformen vil kunne gibetydelige sysselsettingsgevinster på lang sikt.Også utformingen av tjenestepensjoner, andretrygdeordninger og IA- arbeidet har betydning forutviklingen i sysselsettingen blant eldre.Mange som står utenfor arbeidslivet som følgeav nedsatt arbeidsevne, kan ha både evne og viljetil fortsatt arbeidsinnsats dersom det blir lagt tilrette for det. Forskning tyder på at arbeid kanvære helsebringende og at tilknytning til arbeidslivetunder perioder på trygd kan få flere til å vendetilbake til jobb. Det siste tiåret er det derfor lagtøkt vekt på graderte ytelser, særlig ved sykmelding.Andelen av de sykmeldte som mottar gradertesykepenger har økt. Samtidig har det værtlite endring i gradering blant uføre.Hovedaktiviteten til de fleste ungdommer erskolegang, og dette begrenser hvor mange somaktivt prøver å skaffe seg arbeid. Blant disse erimidlertid ledigheten høyere enn for den øvrigebefolkningen. Dette har sammenheng med at ungdomofte mangler jobberfaring og bruker noe tidtil å få fotfeste i arbeidslivet. I tillegg er om lag 7pst. av unge mellom 15 og 24 år verken sysselsatteeller under utdanning, jf. boks 3.11. Perioder medpassivitet tidlig i livet kan øke risikoen for at ensenere blir stående varig utenfor arbeidslivet.Særlig gjelder dette for unge som ikke fullførerskolegang. Om lag 30 pst. av ungdommene harikke fullført videregående opplæring fem år etterat de startet på utdanningen. Tiltak for utsatteunge er derfor særlig viktig, jf. omtale i avsnitt3.7.2 og boks 3.10.Sysselsettingen blant innvandrere er høyere iNorge enn i mange andre land. Den er likevelbetydelig lavere enn gjennomsnittet for resten avden norske befolkningen. Innvandrere er en sammensattgruppe. Arbeidsinnvandrere fra EØSområdethar forholdsvis høy sysselsetting. Andreinnvandrergrupper har langt lavere sysselsettingsandel,noe som henger sammen med lavtutdanningsnivå, liten arbeidserfaring og dårligekunnskaper i norsk. Innvandrere ventes å utgjøreen økende andel av den norske befolkningenframover, og god integrering av innvandrere iarbeidsmarkedet blir derfor stadig viktigere for åoppnå høy sysselsetting. Tiltak for bedre integreringer presentert i <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 6 (2012–2013) Enhelhetlig integreringspolitikk.Det siste tiåret har andelen av befolkningensom mottar en helserelatert trygdeytelse stabilisertseg, jf. figur 3.22B. Nivået i 2012 var om lag1 prosentenhet lavere enn toppnivået i 2003, mener klart høyere enn på midten av 1990-tallet. Vridningeri alderssammensetningen påvirker andelensom mottar helserelaterte trygdeytelser. De sisteårene har slike endringer isolert sett bidratt til åøke andelen trygdemottakere. På den andre sidenpeker faggruppen for IA-avtalen på at den høyearbeidsinnvandringen de seneste årene kantrekke andelen på helserelaterte ytelser ned. Erfaringkan imidlertid tilsi at arbeidsinnvandrereover tid blir mer like den øvrige befolkningen medhensyn til trygdetilbøyelighet. Ved utgangen av2012 mottok i alt over 600 000 personer, eller iunderkant av hver femte person i alderen 18-66 år,en trygdeytelse. En del av disse trygdemottakerneer samtidig i et arbeidsforhold og står derforikke helt utenfor arbeidslivet.De siste årene har sykefraværet gått ned, jf.figur 3.22C. Målt som andel av avtalte dagsverkavtok sykefraværet med om lag 5 pst. fra 2010 til2012. Fraværet økte imidlertid noe igjen mot sluttenav fjoråret. Korrigert for normale sesong- oginfluensavariasjoner var det samlede fraværet iførste halvår 2013 om lag 1 pst. høyere enn gjennomsnittetfor 2012. Om lag halvparten av allesykefraværstilfeller skyldes muskel- og skjelettlidelserog psykiske lidelser. Sykefraværet var 9,5
100 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014tedel av de som brukte opp sykepengerettighetenesine, tilbake i jobb. De aller fleste gikk tilarbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, jf.figur 3.22D. Andelen sykmeldte som går videre itrygdesystemet etter endt sykepengeperiode, haravtatt noe de siste årene. Samtidig har andelensom går fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon,økt. Tall fra NAV kan imidlertid tyde på atdet de siste årene har vært en nedgang i andelensom går ut sykepengeperioden. Både gjennom IAsamarbeidetog andre tiltak har det blitt lagt storvekt på tettere oppfølging av sykmeldte for å hindrelangvarig sykefravær. Tilrettelegging påarbeidsplassen, dialogmøter og økt bruk av gradertsykmelding har vært noen av tiltakene. Øktbruk av gradert sykmelding har ifølge forskningbidratt til lavere sykefravær og redusert utstøtingfra arbeidslivet, mens det ikke er grunnlag for åpåvise noen effekt av de øvrige tiltakene. 3 En evalueringav IA-avtalen fra mai 2013 finner at oppfølgingenav sykmeldte er en betydelig administrativbyrde for både arbeidsgivere, NAV og leger, utenat det kan dokumenteres noen effekt på sykefraværet.Evalueringen peker på at mange sykmeldteikke kommer tilbake i jobb selv om helsen bedres,bl.a. fordi de har et dårlig forhold til arbeidsplassenog små muligheter til å finne annen jobb. Evalueringenforeslår at ressursinnsatsen dreies motdenne gruppen av de sykmeldte, at NAV bør tidligereinn i disse sykmeldingstilfellene og at jobbformidlingmå bli en del av tiltakene. 4Ved utgangen av august 2013 hadde nærmere166 000 personer rett til arbeidsavklaringspenger.Dette var knapt 3 000 færre enn på samme tid ifjor. Den samlede andelen av befolkningen 18–66år på arbeidsavklaringspenger er nå 5 pst. Ogsåantall mottakere av uførepensjon har avtatt noe detsiste året. Det var registrert vel 307 000 uføre vedutgangen av første halvår i år, 3 300 færre enn påsamme tid i fjor. Tidlig i 2014 er det fire år sidenden første kohorten av mottakere av arbeidsavklaringspengergikk inn i ordningen. En del av dissemottakerne vil trolig få innvilget uførepensjon.Det ventes derfor en økning i antall mottakere avuførepensjon første halvår 2014, samtidig somfærre vil motta arbeidsavklaringspenger.34Mykletun, A. og B. Brinchmann: Effekter av tiltak underIA-avtalen. Rapport fra forskermøte på oppdrag fra Arbeidsdepartementet.Folkehelseinstituttet, 2013.Ose, S., K. Dyrstad, R. Slettbak, J. Lippestad, R. Mandal, I.Brattlid og H. Jensberg: Evaluering av IA-avtalen (2010-2013). SINTEF Teknologi og samfunn, 2013.3.7.2 ArbeidsmarkedstiltakI Norge har arbeidsmarkedstiltak lenge blitt bruktfor å redusere passivitet og utstøting blantarbeidsledige personer. Arbeidsmarkedstiltakeneretter seg dels mot arbeidssøkere og dels mot personermed nedsatt arbeidsevne. I 2013 er det lagtopp til henholdsvis 16 000 plasser for ordinærearbeidssøkere og 55 000 plasser for personer mednedsatt arbeidsevne. NAV forvalter en rekke uliketiltak. Varigheten kan variere fra noen uker tilflere år, og i gjennomsnitt er det fire deltakere pertiltaksplass for arbeidssøkere per år. Tilsvarendeer det to deltakere per tiltaksplass per år for personermed nedsatt arbeidsevne.Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til høyeresysselsetting ved å forbedre den enkelte deltakersmuligheter i arbeidsmarkedet. De fleste studier avtiltak for ordinære arbeidssøkere konkluderermed at overgangen til jobb øker etter at tiltaket eravsluttet. Samtidig kan deltakelse i arbeidsmarkedstiltakredusere jobbsøkingen og føre til at dettar lengre tid å komme tilbake i jobb. Situasjonen iarbeidsmarkedet må derfor tillegges stor vekt nårtiltaksnivået skal vurderes.Som omtalt i kapittel 2, er utsiktene forarbeidsmarkedet fortsatt gode. Veksten i sysselsettingenanslås til om lag 1 pst. både i år og nesteår, dvs. litt i underkant av gjennomsnittet for desiste 40 årene. I denne situasjonen er det viktig atarbeidsmarkedspolitikken stimulerer til aktivjobbsøking og formidling til ledige jobber. Oppgangeni ledigheten fra høsten 2008 og usikkerhetensom fulgte i noen år etter, la grunnlag for etmidlertidig høyere tiltaksnivå, jf. figur 3.25. Veden normalisering av arbeidsmarkedet bør nivåetbringes ned igjen. Regjeringen foreslår nå å justerened tiltaksnivået for arbeidssøkere til 14 000plasser i gjennomsnitt for 2014. Utsatte grupper,som ungdom, langtidsledige og innvandrere fraland utenfor EØS-området, prioriteres ved tildelingav tiltak.Samtidig følger Regjeringen opp signalene fra<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 46 (2012–2013) Flere i arbeid om å økeinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne.Ved utgangen av august utgjorde denne gruppen209 000 personer. NAV anslår at gruppen vil avtatil 207 000 som gjennomsnitt for neste år. Om lag80 pst. av gruppen mottar arbeidsavklaringspenger.Gruppen omfatter også personer som mottarandre ytelser. Om lag en tidel av gruppen er deltakerepå arbeidsrettede tiltak mens de mottar uførepensjon.De øvrige mottar individstønad, syke-
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 101Nasjonalbudsjettet 2014Ledighet og NEET, ungdom 15-24 årSpaniaHellasFigur 3.23 Arbeidsledige som andel av befolkningenog av arbeidsstyrken samt NEET-rater,15–24 år. Utvalgte OECD-land, 2012. ProsentKilde: OECD.ItaliaSverigeFrankrike<strong>St</strong>orbritanniaFinlandUSAOECD gj.sn.DanmarkNorgeTysklandNederlandUngdom er blitt særlig hardt rammet av det økonomisketilbakeslaget i Europa, og i mange lander ledighetsratene fortsatt svært høye. Sysselsettingsandelenblant unge i EU har aldri værtpå et lavere nivå. Situasjonen i Norge er betydeligbedre, selv om ledigheten også blant norskeungdommer er høyere enn ledigheten blantvoksne.Hovedaktiviteten til de fleste ungdommer erskolegang. Det er derfor relativt få unge somdeltar i arbeidsstyrken, og det tradisjonelleledighetsmålet kan gi et litt misvisende bilde avsituasjonen i arbeidsmarkedet for ungdom. Ifigur 3.23 vises ledighetsraten som andel av alle ialdersgruppen, ikke bare som andel av de somdeltar i arbeidsstyrken. I Norge utgjorde deledige 8,6 pst. av arbeidsstyrken i alderen 15–24år i 2012, men bare 5 pst. av alle ungdommer iBoks 3.11 Ungdom i arbeidsmarkedetLedige/arbeidsstyrkenLedige/befolkningenNEET0 10 20 30 40 50samme aldersgruppe. I Spania var tilsvarendetall hhv. 53,2 pst. og 20,7 pst.Et annet og særlig relevant mål for å beskrivearbeidsmarkedssituasjonen for ungdom er å sepå den delen av ungdomskullet som verken er iarbeid eller under utdanning, den såkalte NEETraten(Not in Employment, Education or Training).Selv om nivåene endres en del, er rankeringenmellom landene i figur 3.23 om lag densamme uavhengig av om en ser på NEET-ratereller ledighetsrater.Sverige skiller seg ut i Norden som landetmed høyest ungdomsledighet. Ledighetsratenfor 15–24-åringer i Sverige var hele 23,6 i 2012,nesten tre ganger høyere enn i Norge. Samtidiger det bare små forskjeller i NEET-raten. Noe avforklaringen er at relativt sett færre ungdommerer med i arbeidsstyrken i Sverige enn i Norge.Det kan igjen ha sammenheng med ulik utformingav tiltak og ordninger i utdanningssystemet.En mer detaljert fordeling av norske og svenskeungdommer mellom sysselsetting, ledighetog utdanning, samt kombinasjoner av disse, ervist i figur 3.24. Tallene indikerer at norsk ungdomi større grad enn svensk ungdom kombinererutdanning og arbeid. En viktig forklaring ertrolig at lærlingeordningen er mer utbredt iNorge enn i Sverige. Lærlinger som får lønn regnessom sysselsatte, og inngår dermed i arbeidsstyrken.I tillegg er trolig mulighetene for deltidsarbeidfor skoleelever og studenter bedre iNorge som følge av en mer gunstig konjunktursituasjon.Figuren gjenspeiler også at den generellearbeidsledigheten er høyere i Sverige enn iNorge. Den høyere ledigheten blant unge i Sverigekan også ha sammenheng med at Sverigehar et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak fordenne gruppen. Personer på tiltak klassifiseresofte som ledige i AKU.OECD har i flere studier 1,2 pekt på at landsom bruker lærlingeordninger i yrkesutdanningene,lykkes bedre med overgangen mellomskole og yrkesliv enn andre land. Utdanning fungererogså som en buffer mot arbeidsledighetnår utsiktene til å få jobb er små.12Quintini, G. og T. Manfredi: Going separate ways? School-to-work transitions in the United <strong>St</strong>ates and Europe. OECDSocial, Employment and Migration Working Papers No. 90, 2009.Quintini, G. og S. Martin: «<strong>St</strong>arting Well or Losing their Way?: The Position of Youth in the Labour Market in OECDCountries», OECD Social , Employment and Migration Working Papers, No. 39, OECD Publishing
102 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 3.11 forts.Ungdom i arbeid og utdanning etter alderA. Norge. 2012 B. Sverige. 2012100100 1001009090909080808080707070706060606050505050404040403030303020202020101010100015 16 17 18 19 20 21 22 23 2419Ikke 20i utdanning, 21 22 23 sysselsatt 24Ikke i utdanning, arbeidsledigI utdanning og arbeidsledig0015 16 17 18 19 20 21 22 23 24I 15 utdanning 16 17 og sysselsatt 18 19I utdanning, ikke i arbeidsstyrkenIkke i utdanning, ikke i arbeidsstyrkenFigur 3.24 Ungdom i arbeid og utdanning etter alder, Norge og Sverige. 2012. ProsentKilde: Eurostat.Yrkesdeltakelsen svinger følgelig langt mer forunge enn for voksne. Det har vi også erfart iNorge, både etter det økonomiske tilbakeslaget i2008 og i tidligere nedgangskonjunkturer.I OECDs «action plan for youth» fra mai 2013understrekes kompetanseheving og god overgangmellom skole og arbeidsliv som særlig viktig.OECD anbefaler at arbeidsgivere oppfordrestil å tilby lærlinge- og traineeordninger. Det børogså arbeides for å redusere frafall fra videregåendeskole og for at alle unge sikres grunnleggendeferdigheter. Også i vekststrategien for EU(Europa 2020) er det et hovedmål å redusereskolefrafallet. Lærlingbaserte systemer foryrkesopplæring og en aktiv arbeidsmarkedspolitikktrekkes også her fram som særlig nyttig.Et strengt stillingsvern for fast ansatte i kombinasjonmed en liberal adgang til midlertidigansettelse har i mange land ført til et todeltarbeidsmarked. Dette rammer sårbare grupper,og særlig ungdom. EU 3 peker på at midlertidigekontrakter kan gi ungdom innpass i arbeidsmarkedet,men dette krever samtidig at det finnestiltak som gjør midlertidige jobber om til fastejobber over tid.3Eurofond (2012): NEETs – Young people not in employment, education or training: Characteristics, costs and policyresponses in Europe, Publications Office of the European Union, Luxembourg.penger, kvalifiseringsstønad, sosialstønad ellersøker om en av disse ytelsene. En stor andel avgruppen med nedsatt arbeidsevne har ikke behovfor arbeidsrettet bistand, men medisinsk behandling.Andre venter på å få behandlet sin søknadom uførepensjon. Regjeringen foreslår å gjennomførei gjennomsnitt 56 700 plasser for personermed nedsatt arbeidsevne i 2014, 1 700 flere plasserenn planlagt for inneværende år. Tiltaksomfangetinkluderer 9 200 plasser til varig tilrettelagtarbeid.Samlet sett gir dette rom for å gjennomføre70 700 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2014. I tilleggkommer 400 plasser til forsøket med arbeidsavklaringspengersom lønnstilskudd, jf. omtale iGul bok.
106 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014En bred gjennomgang av prioriteringer på klimaområdeti budsjettet for 2014 finnes i Prop. 1 S(<strong>2013–2014</strong>) og Prop. 1 LS (<strong>2013–2014</strong>).1,2Utslippsintensitet1,21,00,80,60,40,2Personbiler 1Fastlands-Norge 2Industri 20,00,01990 2000 2010 2020 2030Figur 3.27 Utslippsintensiteter i fastlandsøkonomien.1990=11Utslipp per kjørte kilometer.2Utslipp per enhet BNP.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.3.8.3 Utslipp av klimagasserNorges utslipp av klimagasser var 52,9 mill. tonnCO 2 -ekvivalenter i 2012 når opptak i skog holdesutenom, jf. tabell 3.9. Det svarer til om lag 0,1 pst.av de globale utslippene av klimagasser. Bortsettfra i 2009, da utslippene gikk ned som følge av lavøkonomisk aktivitet, har ikke utslippene værtlavere siden 1995. Fra 2011 til 2012 gikk utslippenened med knapt 1 pst. Klimagassutslippenefra energiforsyning ble redusert med 24 pst. mensdet var små endringer i øvrige sektorer.I 2012 var de norske klimagassutslippene 5,1pst. høyere enn i 1990. I samme periode harbefolkningen i Norge økt med knapt 19 pst.Utslipp per innbygger har dermed blitt redusertmed knapt 12 pst. siden 1990. I disse tallene eropptak av karbon i skog- og arealbrukssektorenikke medregnet. Klimagassregnskapet viser atskog og andre landarealer i Norge de siste årenehar tatt opp mellom 22 og 27 mill. tonn CO 2 årlig.Det tilsvarer opp mot 50 pst. av de totale norskeutslippene av klimagasser i andre sektorer. Tidsserienfor netto opptak i skog og andre landarealerer kraftig revidert i hovedsak som følge avomlegging av metoden for å beregne karbonopptaki jord. Anslaget på opptak er nedjustert for desiste årene, mens opptaket er betydelig oppjustertfor de første årene serien dekker. I Kyotoprotokollenregnes i utgangspunktet binding av karbon iskog og andre landarealer med i utslippsforpliktelsen.Avtalen legger imidlertid kraftige begrensningerpå hvor stor andel av det faktiske opptaketNorge får godkjent.Den observerte nedgangen i utslippsintensiteteni fastlandsøkonomien anslås å fortsette, jf.figur 3.27, som er basert på framskrivingene i Perspektivmeldingen2013. Nedgangen må ses i sammenhengmed at mesteparten av veksten i verdiskapingenskyldes bedre utnyttelse av knappe ressurser,herunder fossile brensler, bl.a. gjennomtekniske og organisatoriske nyvinninger og bedrekapitalutstyr. Prising av klimagassutslipp bidrar tilen slik dreining. For eksempel har utslippene franye personbiler i Norge falt med nesten 30 pst.siden 2006. Analyser viser at størstedelen avdenne nedgangen skyldes at bilavgiftene er lagtom slik at bilens miljøegenskaper tillegges størrevekt. Utslipp per kjørte kilometer anslås å avtavidere framover med dagens politikk. For fastlandsøkonomienvil en fortsatt økning i tjenesteytendenæringers andel av økonomien også bidratil nedgang i utslippsintensiteten. Utslipp per innbyggervil også fortsette å gå ned.1,00,80,60,40,2Tabell 3.9 Utslipp av klimagasser 1 . Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter1990 2000 2010 2011 2012 2020 2030Utslipp av klimagasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,4 54,1 54,5 53,4 52,9 54,5 52,2Petroleum og elproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . 8,2 13,2 15,5 15,0 14,6 16,2 13,8Fastlandsnæringer utenom elproduksjon. . . . 42,2 40,8 39,0 38,3 38,4 38,3 38,4Opptak i skog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,3 15,0 23,6 27,6 .. 23,8 19,8Utslipp av klimagasser medregnet opptak i skog 35,1 39,1 30,9 25,8 .. 30,7 32,41 Anslag fra Perspektivmeldingen 2013.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, Norsk institutt for skog og landskap og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 107Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 3.10 Norges Kyoto-regnskap. Årlig gjennomsnitt i første Kyoto-periode (2008–2012). Mill. tonnCO 2 -ekvivalenterMill. tonn CO 2 -ekvivalenterA. Norges utslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53,4B. Norges Kyoto-kvote (i+ii) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,6i) 1 pst. over 1990-nivå 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,1ii) Effekt av skogforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5C. Behov for import av kvoter for å oppfylle Kyotoforpliktelsen (A-B) . . . 1,8D. Netto import av EU-kvoter (i-ii-iii) 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1i) Utslipp fra kvotepliktige bedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,1ii) Gratis tildelte kvoter til kvotepliktige bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,0iii) Salg av EU-kvoter fra Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,0E. Mål om overoppfyllelse av Kyotoavtalen 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,6G. Behov for statlig kjøp av kvoter (C-D+E) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,31Tildelt kvotemengde (AAU) ligger fast selv om utslippsnivået i 1990 har endret seg noe.2Luftfart inngår ikke i tallene for nettoimport fra EU.3Inkluderer overoppfyllelse med 10 pst. i tillegg til kvoter tilsvarende skogforvaltning, testsenteret på Mongstad samt statsansattesinternasjonale flyreiser i perioden 2008–2011 og deres reiser ut og inn av EØS i 2012.Kilde: Finansdepartementet.3.8.4 Norges KyotoforpliktelseFørste Kyoto-periode (2008–2012)Norge oppfyller sin Kyotoforpliktelse for perioden2008–2012 uten behov for statlig kvotekjøp. Samtidighar Norge nasjonalt fastsatt et mål om å overoppfylleforpliktelsen.Ifølge foreløpige tall fra utslippsregnskapet varutslipp av klimagasser i første Kyoto-periode 53,4mill. tonn CO 2 -ekvivalenter som et årlig gjennomsnitt,mens tildelt kvotemengde var 51,6 mill. tonnCO 2 -ekvivalenter per år, jf. tabell 3.10.Norske kvotepliktige virksomheter har somårlig gjennomsnitt levert 4,1 mill. flere kvoter tilnorske myndigheter enn det Norge samlet harutstedt til det europeiske kvotemarkedet, jf. rad Di tabell 3.10. Disse kvotene omgjøres til Kyoto-kvoterog benyttes til å oppfylle Kyotoforpliktelsen.Mål om overoppfyllelse av forpliktelsen utgjøralt i alt 6,6 mill. kvoter årlig. Kyoto-regnskapetviser at staten har et behov for å kjøpe om lag 4,3mill. kvoter per år for å overoppfylle målet somforutsatt. Dette tilsvarer et samlet kjøpsbehov påom lag 21,5 mill. kvoter for perioden 2008–2012.Til sammenlikning ble kjøpsbehovet anslått til 19mill. kvoter i Nasjonalbudsjettet 2013. Oppjusteringenav kjøpsbehovet skyldes bl.a. endringer iberegningsmetodene i utslippsregnskapet somhar ført til høyere beregnede utslipp av klimagassenHFK og til høyere beregnede fordøyelsesutslippfra storfe. Noe høyere utslipp fra ikke-kvotepliktigevirksomheter i 2012 enn tidligere lagt tilgrunn har også bidratt til at behovet for statligkvotekjøp for å overoppfylle målet er høyere enntidligere anslått.<strong>St</strong>atens kvotekjøp gjennomføres ved kjøp avkvoter fra Kyotoprotokollens fleksible, prosjektbasertemekanismer, dvs. fra Den grønne utviklingsmekanismen(CDM) og fra Felles gjennomføring(JI). Kontraktsporteføljen blir jevnlig gjennomgåttfor å få et overslag over hvor stort volum prosjektenei porteføljen kommer til å levere. Basert påerfaringstall anslås levert volum fra disse kontraktenenå til i overkant av 21,5 mill. kvoter. Departementethar dermed gjennomført de kjøpene somer nødvendige for at Norge skal overoppfyllemålet. Oppgjøret for første Kyoto-periode er i2015. Endringer i utslippsregnskapet kan fortsattmedføre justeringer i behovet for kjøp av kvoter.En oppdatert oversikt over inngåtte kontrakterligger på Finansdepartementets hjemmeside.Andre Kyoto-periode (2013–2020)Partene til Kyotoprotokollen vedtok i desember2012 utslippsforpliktelser under protokollen forperioden 2013–2020 for EU, Australia, Sveits,Norge og enkelte andre land. Norges forpliktelse
114 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 4.2 Gjennomsnittlig endring i skatt 1 for alle personer 17 år og eldre. Skatteopplegget for 2014sammenlignet med lønnsjusterte 2013-regler (referansesystemet). Negative tall betyr lettelser. KronerGjennomsnittligBruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser.Tusen kronerAntallskatt i referansesystemetfor2014Gjennomsnittligendring i skattmed forslagetHerav endring iformuesskatt0–150 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 571 000 4 000 -300 0150–200 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 300 11 900 -400 -100200–250 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 200 22 300 -200 -100250–300 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 500 39 800 0 -100300–350 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 600 59 500 0 -100350–400 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360 300 78 700 0 -100400–450 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 400 96 100 100 -100450–500 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 900 112 700 0 -100500–600 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460 300 138 600 0 -100600–750 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 700 188 250 -100 -100750–1 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 500 268 900 -100 01 000–2 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 000 461 300 -300 1002 000–3 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 300 923 500 -500 4003 000 og over. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 500 2 202 900 600 1 500I alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 188 500 105 200 -100 -1001Omfatter ikke avgiftsendringer mv. Avrundet til nærmeste 100 kroner.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.ver. Over tid vil imidlertid virkningen av en fordelingsmessiggod skattepolitikk komme til syne istatistikken. Det vises til punkt 2.6 i Prop. 1 LS(<strong>2013–2014</strong>) Skatter, avgifter og toll 2014 for ennærmere drøfting av fordelingsvirkninger avskatte- og avgiftssystemet, herunder hvordanomfordelingen av skattesystemet har utviklet seg iperioden 2005–2013. Det er særlig utbytteskattenog endringene i formuesskatten som har bidratt tiløkt omfordeling i denne perioden.Tabellene 4.2 og 4.3 viser beregnet gjennomsnittligendring i skatt for ulike intervaller forbruttoinntekt for henholdsvis alle personer over17 år og for lønnstakere. Grunnlagsutvidelsen iformuesskatten øker skatten i gjennomsnitt igruppene med høyest inntekt, jf. tabell 4.2. Reduserttrygdeavgift for næringsinntekt gir isolertsett en liten lettelse i gjennomsnitt for høyinntektsgruppene.Lettelsen til lønnstakerne på delaveste inntektsnivåene skyldes i all hovedsak atsatsen i minstefradraget for lønn og trygd økes, jf.tabell 4.3. Øvrige inntektsgrupper får små skjerpelser,bl.a. fordi enkelte satser og beløpsgrenservidereføres nominelt.Beregningene av endring i skatt fanger oppforeslåtte endringer i skatter på formue og inntektfor personlige skattytere. Det gjelder bl.a. denøkte satsen i minstefradraget for lønn og trygd,redusert trygdeavgift for næringsinntekt, fjerningav skatteklasse 2, økningen i fradraget forfagforeningskontingent og endringene i formueskatten.Lettelsene i arveavgiften, økt skattleggingav overgangsstønaden, økte avgifter på klimagasser,økt elavgift, redusert omregistreringsavgiftog reduksjon av overprisede gebyrer fangesikke opp i fordelingstabellene.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 115Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 4.3 Gjennomsnittlig endring i skatt 1 for lønnstakere. Skatteopplegget for 2014 sammenlignet medlønnsjusterte 2013-regler (referansesystemet). Negative tall betyr lettelser. KronerBruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser.Tusen kronerAntall1Omfatter ikke avgiftsendringer mv. Avrundet til nærmeste 100 kroner.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Gjennomsnittligskatt i referansesystemetfor2014Gjennomsnittligendring i skattmed forslagetHerav endring iformuesskatt0–200 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 900 28 900 -900 0200–250 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 400 35 400 -300 0250–300 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 800 49 200 100 0300–350 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 000 65 200 200 0350–400 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 400 81 300 200 0400–450 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 200 97 000 200 0450–500 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 700 112 700 200 0500–600 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404 800 138 100 100 0600–750 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 900 187 300 200 0750–1 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 300 267 900 300 01 000–2 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 800 455 200 500 02 000–3 000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 800 914 800 1 400 3003 000 og over. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 300 2 127 900 2 800 1 000I alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 323 300 150 400 200 0
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 119Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 5.1 Nøkkeltall for <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland per 30.6.2013. Årlige tall målt i fondets valutakurv.Prosent<strong>St</strong>atens pensjonsfond utland Siste 12 mnd. Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år Siden 1.1.1998Nominell avkastning 14,21 9,16 5,87 5,95 5,25Prisvekst 1,74 2,29 1,70 2,17 1,92Forvaltningskostnader 0,06 0,08 0,09 0,10 0,09Netto realavkastning 12,18 6,64 4,00 3,61 3,17Meravkastning (aksje- ogrenteinvesteringer, brutto) 0,83 0,46 0,28 0,24 0,31Kilde: Norges Bank.5.2.4 Resultater i forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond Norge (SPN)Markedsverdien til SPN var 151,1 mrd. kronerved utgangen av første halvår 2013. Det er en oppgangpå 5,9 mrd. kroner siden inngangen til året.Ved halvårsskiftet var 59,1 pst. av fondets kapitalinvestert i aksjer, mens 40,9 pst. var investert irentebærende papirer.Avkastningen av SPN i første halvår 2013 var4,1 pst. målt i norske kroner. Avkastningen av dennorske aksjeporteføljen var 4,6 pst., mens avkastningenav den nordiske aksjeporteføljen var 12,9pst. Den norske obligasjonsporteføljen fikk enavkastning på 0,2 pst., mens avkastningen av dennordiske obligasjonsporteføljen var 6,3 pst. Det eri hovedsak endringer i kronekursen som er årsakentil den høye avkastningen i den nordiske obligasjonsporteføljen.Folketrygdfondet oppnådde i første halvår2013 en avkastning i forvaltningen av SPN somvar 0,31 prosentenheter lavere enn avkastningenav referanseindeksen som Finansdepartementethar fastsatt. Aksjeforvaltningen hadde en avkastningsom var svakere enn referanseindeksen,mens obligasjonsforvaltningen oppnådde meravkastning.De siste tre årene har den aktive forvaltningenoppnådd en årlig brutto meravkastning på0,52 prosentenheter. Siden utgangen av 1997 erden årlige brutto meravkastningen 0,46 prosentenheter,jf. tabell 5.2.5.3 Aktuelle saker i forvaltningen av<strong>St</strong>atens pensjonsfond5.3.1 Gjennomgang av Norges Banksforvaltning av SPUI <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 10 (2009–2010) Forvaltningen av <strong>St</strong>atenspensjonsfond i 2009 varslet departementet atdet legges opp til regelmessige og brede gjennomgangerav den aktive forvaltningen i SPU ibegynnelsen av hver stortingsperiode. Det blevidere sagt at slike gjennomganger kan føre til atomfanget av aktiv forvaltning blir justert opp ellerned.Departementet har i tråd med dette startetarbeidet med en bred gjennomgang av NorgesBanks forvaltning av SPU. Som del av gjennomgangenhar departementet bedt Norges Banklegge fram analyser og vurderinger av gjennomføringenav forvaltningen av SPU, herunder vurdereom dagens rammer for forvaltningen er hensiktsmessigutformet og tilpasset de strategiene sombrukes i forvaltningen.Departementet har videre oppnevnt en gruppebestående av tre internasjonalt anerkjente ekspertermed bred kompetanse og erfaring både fraTabell 5.2 Nøkkeltall for <strong>St</strong>atens pensjonsfond Norge per 30.6.2013. Årlige tall målt i norske kroner.Prosent<strong>St</strong>atens pensjonsfond Norge Siste 12 mnd. Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år Siden 1.1.1998Nominell avkastning 11,55 10,26 6,04 7,34 6,64Forvaltningskostnader 0,10 0,09 0,09 0,06 0,05Meravkastning (brutto) -0,16 0,52 0,95 0,45 0,46Kilde: Folketrygdfondet.
122 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014fører til konkurransevridning mellom leverandørene.Nettverksnæringer er omtalt i avsnitt 6.2.3.Også i andre tilfeller er det nødvendig medsærskilt regulering. Dette gjelder for eksempelder det oppstår kostnader eller gevinster i produksjoneller forbruk som det ikke tas hensyn til imarkedet, såkalte negative eller positive eksterneeffekter. Et eksempel på negative eksterne effekterer miljøskadelige utslipp, som kan reguleresgjennom utslippskrav eller økonomiske virkemidler,for eksempel avgifter som reflekterer miljøskaden.Et annet eksempel er at innovasjon i enbedrift kan gi resultater som også er til fordel forandre bedrifter og samfunnet for øvrig. Innovasjonenhar da positive eksterne effekter. Innovasjonog næringsrelevant forskning er omtalt i avsnitt6.2.4.For næringer som er basert på utnyttelse avfelles naturressurser, må det fastsettes reguleringsregimersom sikrer en bærekraftig ressursforvaltningi et langsiktig og perspektiv. Utenregulering vil ressursene overutnyttes. Ofte mådet derfor etableres eiendomsrettigheter ellerutvinningstillatelser for ressursen, som fiskekvoterog utvinningstillatelser for petroleum. Virksomhetbasert på naturressurser kan gi opphav tilen særlig avkastning som kalles grunnrente.Beskatning av naturressursnæringer kan derforsikre vesentlige inntekter til fellesskapet. Effektivbeskatning tilsier at grunnrente beskattes, og enriktig utformet skatt på grunnrente vil ikkepåvirke verdiskapingen negativt. Grunnrentebeskatningengir grunnlag for et lavere nivå påandre, vridende skatter. Regulering av næringerbasert på naturressurser er tema for avsnitt 6.2.5.Enklere offentlig regelverk kan gi bedre ressursbruk,både i næringslivet, i husholdningeneog i offentlig administrasjon. Forenklingstiltak ogelektroniske tjenester bidrar til lavere administrativekostnader, større forutsigbarhet for brukerneog mer effektiv gjennomføring av offentlige tiltak.Elektronisk selvangivelse er et eksempel på dette.Næringslovgivning og forenkling er drøftet iavsnitt 6.2.6.Næringsdrivende får offentlig støtte gjennomtilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming frautenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vilpåvirke konkurransen mellom bedrifter og næringerog dermed hvordan ressursene i økonomienbrukes. Vridningene i ressursbruken er avhengigbåde av støttenivå og støttens innretning. Det rettesderfor særlig oppmerksomhet mot nivået oginnretningen på støtten. Den samlede næringsstøttenover statsbudsjettets utgiftsside var 22,5mrd. kroner i 2012. Utvikling i næringsstøtten eromtalt i avsnitt 6.3.God kvalitet og et godt tilbud av offentlige tjenesterer viktig for å møte krav og forventninger ibefolkningen og for å sikre oppslutningen om fellesskapsløsningene.Offentlig tjenesteproduksjonmå være effektiv dersom vi skal ha muligheter tilå finansiere økte kostnader når befolkningeneldes. En effektiv offentlig sektor er et delt ansvarmellom kommunene, som driver det meste av velferdstjenestene,og staten. En effektiv offentligforvaltning er viktig også for næringslivet. Utviklingog forbedring av IKT-baserte tjenester utgjøret sentralt element i fornyingen. Disse og andretiltak for å fornye og effektivisere offentlig sektordrøftes nærmere i avsnitt 6.4.6.2 Produktmarkedene6.2.1 ProduktivitetsvekstVerdiskapingen i økonomien avhenger av tilgangenpå arbeidskraft, kapital og naturressurser, oghvordan disse innsatsfaktorene benyttes. Høy velferdkrever at vi utnytter arbeidskraften effektivt.Et mål på arbeidsproduktivitet er bruttoproduktper timeverk. Dette forholdstallet kan økes ved atarbeidstakerne utnytter den eksisterende mengdenkapital og naturressurser på en mer effektivmåte, eller ved at kapitalmengden per timeverkøker. Over tid er det utnyttelsen av innsatsfaktorenesom er viktigst for produktivitetsveksten.Det er mange forhold som påvirker dette, herunderutdanning, kompetanseutvikling og evnentil å ta i bruk nye produksjonsprosesser og teknologi.God omstillingsevne er også viktig fordi flyttingav ressurser til sektorer med høy produktivitetvil bedre den samlede produktiviteten i økonomien.Selv om høy produktivitetsvekst kan indikereat ressursene brukes der de kaster mest av seg, erdette ingen fullgod målestokk på en vellykketstrukturpolitikk. Det er bl.a. store forskjeller mellomnæringer i mulighetene for å bedre produktiviteten.Endret produktivitet kan være vanskelig åfange opp i økonomisk statistikk, noe som særliggjelder for offentlige goder og annen tjenesteyting.Generelt er det dessuten betydelig usikkerhetved beregning og tolkning av produktivitetstall,særlig for de siste årene som vil være basertpå foreløpig statistikk.På 1990-tallet ble det gjennomført en rekkestrukturreformer som bedret konkurransen inæringslivet og produktiviteten i norsk økonomi.Økt konkurranse i tjenesteytende næringer har
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 123Nasjonalbudsjettet 2014Boks 6.1 OECDs råd til Norge i Going for Growth 2013I OECDs årlige publikasjon, Going for Growth,gir OECD landspesifikke råd om de viktigste tiltakenemyndighetene kan sette inn for å stimulereden økonomiske veksten i sitt land. Formåletmed Going for Growth er å sammenlikneBNP-nivå og BNP-vekst mellom OECD-landene,identifisere hva som skaper forskjellene, og gilandene råd om hva de kan gjøre for å øke vekstenog komme på et høyere velstandsnivå. I<strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 12 (2012–2013) Perspektivmeldingen2013 er det redegjort for hovedresultatene iGoing for Growth 2012.Norge kommer generelt svært bra ut i slikeinternasjonale sammenlikninger pga. vårt høyeBNP per innbygger, jf. figur 6.1. At vi kommergodt ut, skyldes høy arbeidsproduktivitet og atvi får godt betalt for det vi produserer, mens viikke skiller oss like fordelaktig ut på arbeidsinnsatsen.Det er mange som jobber i Norge, menhver enkelt jobber ikke så mange timer som iflere andre land.Tallene for Norge i Going for Growth viserfastlandsøkonomien, siden uttak av grunnrentefører til høy verdiskaping i petroleumsnæringen.Kilder til inntektsforskjellerProsentvis forskjell i BNP perinnbygger sammenliknet med øvreProsentvis forskjell iarbeidsinnsatsProsentvis forskjell i arbeidsproduktivitethalvdel av OECD-land-75 -50 -25 0 25 50 75 -75 -50 -25 0 25 50 75USAFastlands-NorgeNederlandIrlandØsterrikeSverigeDanmarkCanadaTysklandFinlandFrankrike<strong>St</strong>orbritanniaJapanOECDEUItaliaSpaniaPolen-75 -50 -25 0 25 50 75Figur 6.1 Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i OECD-landene i 2011 1 , fordelt på arbeidsinnsats2 og arbeidsproduktivitet 31Målt i forhold til gjennomsnittet av den beste halvparten av OECD-landene. Sammenliknet ved kjøpekraftspariteter.2Arbeidsinnsatsen er målt ved antall arbeidede timer delt på antall innbyggere.3Arbeidsproduktiviteten er målt ved BNP delt på antall arbeidede timer.Kilde: OECD, Going for Growth 2013.
124 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014De konkrete områdene hvor Norge gis råd omtiltak for å stimulere vekst og verdiskaping er:1. Reformere uføretrygd- og sykepengeordningeneOECD anbefaler at man ytterligere styrkerarbeidet med å få sykemeldte raskt tilbaketil jobb, og at man følger opp legenessykemeldingspraksis. Dersom dette ikkehjelper, foreslår OECD at man strammer innpå ordningene og lar arbeidsgivere betale enstørre del av kostnadene ved sykemeldingene.2. Øke konkurransen i produktmarkedene<strong>St</strong>ort offentlig eierskap og hindringer motnyetablering i enkelte næringer, bl.a. i varehandel,mener OECD kan gi lavere produktivitetog vekst.3. Redusere støtten til landbruketDen sterke beskyttelsen av norsk landbrukhindrer effektiv ressursutnyttelse, ogBoks 6.2 forts.OECD mener derfor at landsbruksstøtten ogimportvernet gradvis bør reduseres.4. Bedre resultatene i ungdomsskolen og videregåendeskoleOECD peker på følgende tiltak for å bedreskoleprestasjonene: redusere antall skoler, gibedre informasjon om skoleresultatene bådefor den enkelte skole og for den enkeltelærer, samt i større grad å vurdere rektoreneut fra resultatene skolen oppnår. OECD anbefalerogså å bedre etterutdanningen og karrieremulighetenefor lærerne.5. Rette opp skjevheter i skattesystemetOECD peker her på forskjellene i beskatningav ulike typer kapital, og særlig på skattefavoriseringenav egen bolig.vært en viktig drivkraft for anvendelse av ny teknologi,for introduksjon av nye produkter og forforbedring av kvalitet og service. Bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) og etableringav nye selskapsstrukturer med større konserneller kjeder startet i 1980-årene, og fikk etbredt gjennomslag i 1990-årene. Skattereformen i1992, fornying av reguleringene i blant annetfinansmarkedene, markedene for elektroniskkommunikasjon, betalingsformidling og dagligvarehandelenbidro til disse omstillingene. Varehandelog finansiell tjenesteyting utmerker seg medhøy produktivitetsvekst på 1990-tallet.Fra 2000 til 2005 var produktivitetsveksten høyi hele næringslivet, samtidig som sysselsettingenvar relativt stabil. Bruttoproduktet per timeverkøkte i gjennomsnitt med 3 pst. i Fastlands-Norge idenne perioden. Fra og med 2006 og i åreneetterpå avtok veksten i produktiviteten for defleste fastlandsnæringene, og særlig innenfor tjenesteyting.Dette må ses i lys av at det er konjunkturellemønstre i produktivitetsutviklingen. Dettar tid for bedriftene å tilpasse arbeidsstokken tilendrede etterspørselsforhold. Det kan dessutenvære kostnader ved å si opp ansatte slik at bedriftenevelger å holde på ansatte i påvente av bedretider.Også hos flere av våre handelspartnere harveksten i produktiviteten vært lav siden 2006. Påtilsvarende måte som i Norge har virksomheteneholdt på arbeidskraft til tross for svak vekst i produksjonen.Mens europeiske land typisk holdtlenger på arbeidskraften da produksjonen avtok,nedbemannet amerikanske bedrifter. Dermedholdt produktivitetsveksten seg bedre oppe i USA,jf. figur 6.2. Bedriftene har dessuten vært varsommemed investeringer etter finanskrisen, somfølge av stor usikkerhet om den økonomiske160140120100ArbeidsproduktivitetFrankrikeDanmarkFastlands-NorgeSverigeUSATysklandG7-landene1990 1995 2000 2005Figur 6.2 Utvikling i arbeidsproduktivitet siden1990. Indeks 1990=100.Kilde: OECD og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.2012160140120100
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 129Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.1 Nettverksnæringer: <strong>St</strong>ruktur, regulering og offentlig pålagte oppgaverNæring/tjeneste Selskapsstruktur Regulering Offentlig pålagte oppgaverKraftnettetVannforsyning ogavløpJernbaneLufthavnerElektronisk kommunikasjonPostTre nettnivå: sentral-, regional-og distribusjonsnett.Sentralnettet drives av<strong>St</strong>atnett SF (som eier 87pst.). For øvrig 150 selskapermed nettvirksomhet,hvorav de fleste også produserer/omsetter.Kommunalt ansvar, delvisorganisert i eget selskap(noen interkommunale).Flere private, mindreenheter.NSB og Flytoget er størsteaktør i persontransport.NSB 1 er dominerendeaktør for godstransport.Avinor er dominerendeaktør med 46 av 52 lufthavner.Rygge og Torp erde største private aktørene.Få, men økende antall tilbyderemed landsdekkendenett. Telenor harsterk markedsstilling ienkelte delmarkeder.Andre tilbydere har sterkmarkedsstilling innenforsærlige områder. Detpågår en konsolidering imarkedet, men fortsattmange mindre tilbyderesom videreselger tjenester.Posten Norge er klartstørste aktør for uregistrertesendinger.Områdekonsesjon for åbygge/drive kraftnett.Åpen tilgang og punkttariffer.Årlig fastsettelseav inntektsrammer fordet enkelte nettselskap.Separat regnskap fornettvirksomhet.Vann- og avløpsgebyrerskal ikke overstige kommunensnødvendige kostnaderi henholdsvis vannogavløpssektoren.Krav om tillatelse for ådrive jernbanevirksomhet.Åpnet for konkurranse omgodstransport. <strong>St</strong>atlig kjøpav persontransport.Konsesjon for den enkeltelufthavn. Sikkerhets- ogkontrollbestemmelser.Takstregulativ for Avinorslufthavner og Rygge.Generelle bestemmelserfor å sikre sluttbruker rettigheterog øvrige forholdi lov og forskrift. Mer spesifikkevilkår i frekvenskonsesjoner.Post- og teletilsynetpålegger særligeforpliktelser for tilbyderemed sterk markedsstillingi deler av ekommarkedet.Konsesjon for PostenNorge. Leveringspliktigetjenester, krav til framsendingstidmv. Enerett forbrevpost inntil 50 gram ogmed pris inntil 2½ gangergrunntaksten. Produktregnskapog kostnadsbasertepriser.1NSB AS eier 100 pst. av CargoNet AS.Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.<strong>St</strong>atnett SF har systemansvar.Nettselskapene får tilknytningspliktfor forbrukog produksjon på alle nettnivå.Nettselskapene haransvaret for sikker strømforsyningtil sine kunder.Rapporteringsplikt (økonomiskog teknisk) tilNVE.Forsynings- og behandlingsplikt.Jernbaneverket har ansvarfor trafikkstyringen, fordelingav kapasiteten på sporetog innkreving av kjøreveisavgift.<strong>St</strong>aten avgjør hvilke lufthavnerAvinor skal drive.Telenor har leveringspliktfor fasttelefoni og digitalelektronisk kommunikasjonpå ethvert sted medfast, helårlig bosettingeller næringsvirksomhet.Framtidige frekvenskonsesjonerfor mobilkommunikasjonog kringkasting vilsom hovedregel gjennomføresuten dekningskrav.Landsdekkende postnett.Utlevering av prioritertpost alle ukedager.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 133Nasjonalbudsjettet 2014Figur 6.3 <strong>St</strong>atlig FoU-finansiering 1 fordelt etterhovedformål. Mrd. 2013-kroner1Bevilgninger over statsbudsjettet og Skattefradrag for FoUkostnaderKilde: NIFU og Finansdepartementetet høyt nivå i Norge og sto i 2011 for om lag 46 pst.av totale FoU-utgifter. Ser man på offentlig finansiertFoU per innbygger kommer Norge på andreplassblant OECD-landene. 3 Offentlig finansieringav forskning og tiltak for å øke innovasjon skalkompensere for markedssvikt, dvs. bidra til åutløse samfunnsøkonomisk lønnsom virksomhetsom ikke kan finansieres på vanlige markedsvilkåreller i privat sektor.Figur 6.3 viser statens samlede finansiering avFoU gjennom bevilgninger og skattesystemet.Finansieringen er fordelt etter hovedformål ogviser den direkte satsingen på næringsrelevantforskning. Næringslivet vil imidlertid også dranytte av annen offentlig finansiert forskning,inkludert allmennvitenskapelig forskning, særliggjennom tilgang på nyutdannede kandidater ogforskere. Totalt utgjorde offentlige bevilgninger tilFoU over statsbudsjettet anslagsvis 25,9 mrd. kroneri 2013. Dette gir en realvekst på 2,4 pst. fraåret før. Skatteutgiften knyttet til skattefradag forbedrifter med FoU-utgifter gjennom Skattefunnanslås til om lag 1 490 mill. kroner i 2013. I faste2013-kroner har bevilgningene til FoU over statsbudsjettetøkt fra 20,8 mrd. kroner i 2005 til 27,4mrd. kroner i 2013, en realvekst på over 30 pst.330252015105<strong>St</strong>atlig FoU-finansieringRomvirksomhetog forsvarEUs rammeprogrammerAllmennvitenskapeligutvikling ogandre formålEnergi ogsamferdselIndustri og annen næringsvirksomhet0Primærnæringer01983 1988 1993 1998 2003 2008 2013OECD (2012) Main Science and Technology Indicators.30252015105Regjeringens budsjettforslag innebærer omlag 28,9 mrd. kroner til forskning og utvikling i2014, inkludert Skattefunn. Dette er en anslåttøkning på om lag 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett2013, tilsvarende en 2 pst. realvekst. Deforskningspolitiske prioriteringene for 2014 ernærmere omtalt i Prop. 1 S (<strong>2013–2014</strong>) for Kunnskapsdepartementet.Ulike indikatorer tyder på at norsk akademiskforskning i økende grad hevder seg internasjonalt.De siste årene har det vært en betydeligvekst i antall publiseringer fra norske akademiskeforskere i internasjonale fagtidsskrifter og antallganger norske forskere blir sitert av andre forskere.Fra 2006 til 2011 hadde Norge en vekst iartikkelproduksjonen på 42 pst. Samarbeidet medutenlandske forskere har også slått ut i form av etøkt antall artikler med norsk og utenlandsk samforfatterskap.Det er også en vekst i antallet utenlandskeforskere som arbeider ved norske institusjoner.Forskerutdanningen er viktig for å videreutvikleNorge som kunnskapssamfunn og for å ha etvelfungerende forskningssystem med høy kvalitet.Fra 2000 til 2012 er antallet avlagte doktorgraderdoblet. I 2012 ble det avlagt 1 461 doktorgraderi Norge.Regjeringen har som mål å utløse regional verdiskapingbl.a. gjennom regional forskning og innovasjon.De regionale forskningsfondene er etsentralt virkemiddel for å nå målet. Fondene bleopprettet i 2009 og har i 2013 en avkastning på 219mill. kroner.Norges forskningsråd er rådgiver i forskningspolitikken,fungerer som en møteplass og bidrartil å finansiere forskning. Forskningsrådet har i2013 et FoU-budsjett på om lag 7,4 mrd. kroner,om lag 28 pst. av de offentlige bevilgningene tilforskning.Næringsrelevant FoU får støtte gjennom åpnevirkemidler som brukerstyrt innovasjonsarena(BIA) og Skattefunn, gjennom programmer medteknologiske eller tematiske mål, og gjennombevilgninger til de næringsrettede forskningsinstitutteneog andre senterdannelser. Den direktestøtten til næringslivets FoU, målt som summenav tilskudd, skatteutgifter og støtte gjennomnæringsrettede forskningsinstitutter, utgjordeknapt 0,14 pst. av BNP i 2010. I oversikten i OECDScience, Technology and Industry Outlook 2012rangeres Norge på 18. plass, ned fra 12. plass i2005.En nylig gjennomført studie fra <strong>St</strong>atistisk sentralbyråser på avkastning av FoU som har fåttstøtte gjennom de brukerstyrte ordningene i
134 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Forskningsrådet, og FoU som ikke har fått det.Undersøkelsen ser også på om disse ordningenefaktisk utløser forskning som ellers ikke ville blittutført. 4 <strong>St</strong>udien finner at privatøkonomisk avkastningav FoU er høy, men ikke usedvanlig høy.Hovedanslaget er at prosjektene i ordningen haren realavkastning i størrelsesorden 10 pst. Det erimidlertid ikke forskjell på den privatøkonomiskeavkastningen fra egenfinansiert FoU og FoU somhar mottatt støtte. Konklusjonen er at brukerstyrtstøtte fungerer utløsende for FoU, og at netto realavkastningfra slik forskning er like god som fraandre investeringer i næringslivet. Møreforskninghar gjennom flere år vurdert den samfunnsøkonomiskeavkastningen av brukerstyrte innovasjonsprosjekter,i hovedsak innenfor BIA-programmet. 5Arbeidet viser at mange prosjekter har positiveeksterne effekter og god effekt på kunnskapsutviklingeni bedriften. Den samfunnsøkonomiskeavkastningen av prosjektene synes samlet sett åvære god.<strong>St</strong>atistisk sentralbyrås tall for forskning ogutviklingsarbeid i næringslivet for 2011 viser enrealoppgang for næringslivets FoU-investeringerpå 4,4 pst. fra 2010 til 2011, etter en utflating iårene før.Internasjonale programmer for forskning oginnovasjonEuropa 2020 er EUs overordnede vekst- og sysselsettingsstrategifor dette tiåret. Målet for strategiener at EU skal bli en smart, bærekraftig oginkluderende økonomi innen 2020. For å gi norsknæringsliv bedre tilgang til europeiske markederog investeringskapital, og større muligheter forsamarbeid, deltar Norge i dag i EUs rammeprogramfor konkurranseevne og innovasjon (CIP),som løper til og med 2013. Regjeringen har varsletat Norge i perioden 2014–2020 tar sikte på å delta iprogrammet COSME, som viderefører mange avaktivitetene i CIP, og Horisont 2020, EUs nye programfor forskning og innovasjon. Horisont 2020skal overta etter både EUs 7. rammeprogram forforskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteterog deler av CIP. BedriftsnettverketEnterprise Europe Network (EEN) vil videreføresunder COSME. Europakommisjonen har foreslått45Cappelen, Raknerud og Rybalka (2013) Returns to publicR&D grants and subsidies. Discussion papers 740, <strong>St</strong>atistisksentralbyrå.Bergem, Bræin og Hervik (2013) Resultatmåling av brukerstyrtforskning 2011. Rapport nr. 1301, MøreforskingMolde AS.at EEN skal utformes for å mobilisere foretak tildeltakelse også i Horisont 2020.De europeiske forskningsprogrammene vil habetydelige budsjetter for å generere kapital forvekst, forskning og innovasjon i europeisknæringsliv. Internasjonalt forskningssamarbeidbidrar til overføring av ny kunnskap til det norskenæringslivet og samfunnet, og til raskere kunnskapsoppbyggingog verdiskaping ved å fremmearbeidsdeling og redusere dobbeltarbeid. Egenavansert kunnskapsanvendelse er nødvendig for åkunne forstå og anvende den kunnskapen somutvikles internasjonalt. Ny kunnskap kan ogsåhjelpe oss å løse globale og nasjonale utfordringerfor miljø og klima, helse og velferd.6.2.5 Næringer basert på naturressurserBruk av knappe, felleseide naturressurser måreguleres for å sikre forsvarlig forvaltning og åunngå overforbruk. Forekomsten av naturressursersom gir grunnlag for store, løpende inntekter,reiser flere utfordringer i regulering av næringene.For det første er det nødvendig å regulereproduksjonsrettighetene til ressursene. For detandre er det nødvendig med regulering som ivaretarandre samfunns- og brukerinteresser og miljøhensyn.For det tredje er det viktig hvordan inntektenefordeles. Næringer basert på utnyttelse avnaturressurser kan gi grunnlag for høyere avkastningenn andre næringer, en såkalt grunnrente.For petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjoner det fastsatt særskilte skatteregler for åtrekke inn deler av grunnrenten til fellesskapet.Det er også omfattende offentlig eierskap i dissenæringene. Tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltninger nærmere omtalt i kapittel 7.Tabell 6.2 gir en oversikt over bruttoprodukt,sysselsatte årsverk og bruttoinvestering i næringerbasert på naturressurser. Utvinning av råoljeog naturgass er den klart største næringen med etbruttoprodukt på 620,2 mrd. kroner i 2012.Utvinning av råolje og naturgassDe totale oppdagede og uoppdagede utvinnbarepetroleumsressursene på norsk kontinentalsokkelantas å ligge mellom 11,4 og 16,4 mrd. Sm 3 , meden forventningsverdi på om lag 13,6 mrd. Sm 3oljeekvivalenter. Av dette var det ved utgangen av2012 produsert om lag 6 mrd. Sm 3 , tilsvarende omlag 44 pst. av de totale ressursene. Tallene omfatteralle områder på norsk kontinentalsokkel, medunntak av kontinentalsokkelen rundt Jan Mayenog Barentshavet øst.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 135Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.2 Hovedtall for næringer basert på naturressurser. 2012Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Bruttoprodukt(basisverdi)Mrd. kronerSysselsatte årsverk,heltidsekvivalenterBruttoinvesteringMrd. kronerSkogbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,0 6 000 0,6Fiske, fangst og akvakultur. . . . . . . . . . . . . . . . 14,8 13 200 3,2Bergverksdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,8 5 100 0,6Utvinning av råolje og naturgass . . . . . . . . . . . 620,2 29 200 171,5Kraftforsyning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52,7 12 200 19,2<strong>St</strong>aten har eiendomsrett til alle undersjøiskepetroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel.Undersøkelse, leteboring og utvinning avpetroleumsforekomster er derfor regulert og kreverutvinningstillatelse. Utvinningstillatelser i nyeområder blir tildelt i konsesjonsrunder der Oljeogenergidepartementet definerer geografiskeområder hvor man kan søke om utvinningstillatelser.Tildeling foretas basert på saklige, objektiveog ikke-diskriminerende kriterier som er offentligkjent.I modne områder gjøres det årlig tildeling i forhåndsdefinerteområder (TFO). I TFO 2012 bledet tildelt 51 utvinningstillatelser til i alt 40 selskaperi modne deler av sokkelen. <strong>St</strong>atens direkteøkonomiske engasjement (SDØE) beholdt andeleri 17 utvinningstillatelser. TFO 2013 ble utlyst ifebruar 2013, og det planlegges tildeling i løpet avførste kvartal 2014. Den 22. konsesjonsrunde inye områder ble utlyst i juni 2012, og tildeling blegjennomført i juni 2013. Det ble tildelt 24 utvinningstillatelser,hvorav SDØE-andeler ble forbeholdti åtte utvinningstillatelser.I 2012 gjennomførte Olje- og energidepartementeten konsekvensutredning etter petroleumslovenmed sikte på tildeling av utvinningstillatelseri Barentshavet sørøst. Departementet lavåren 2013 fram en melding for <strong>St</strong>ortinget somanbefaler åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.<strong>St</strong>ortinget behandlet meldingenog vedtok åpning i juni 2013.Regjeringen har satt i gang en vurdering avåpning av norske havområder ved Jan Mayen forleting. Her er det fortsatt stor usikkerhet ompotensialet for olje og gass. Olje- og energidepartementethar gitt Oljedirektoratet mer tid til åsluttføre den pågående ressurskartleggingen. Enoppdatert vurdering av potensialet for olje- oggass i området skal foreligge senest 1. mars 2014.I juni 2011 la regjeringen fram <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 28(2010–2011) En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten.Hovedmålet i petroleumspolitikkener å legge til rette for lønnsom produksjonav olje og gass i et langsiktig perspektiv. For åoppnå dette legger petroleumsmeldingen opp til åsatse på økt utvinning fra eksisterende felt ogutbygging av drivverdige funn. I tillegg skal detsatses på fortsatt aktiv utforskning av åpnet areal imodne og umodne områder, og gjennomføring avåpningsprosessene for Jan Mayen og den del avtidligere omstridt område som ligger vest for delelinjeni Barentshavet.Myndighetene behandler fortløpende planerfor utbygging og drift fra selskapene på norsk sokkel.I løpet av det siste året har flere utbyggingerblitt godkjent, herunder Bøyla, Svalin, Gina Krog,Ivar Aasen og Aasta Hansteen. Plan for utbyggingog drift for Oseberg Delta 2 er til behandling. I tillegger det behandlet plan for anlegg og drift(PAD) av Polarled-anleggene. PAD for eksportløsningerfra feltene Edvard Grieg og Ivar Aasen ertil behandling i Olje- og energidepartementet.VannkraftVannkraft står for så å si all elektrisitetsproduksjoni Norge. Den årlige produksjonen fra det norskevannkraftsystemet varierer betydelig. Detskyldes i stor grad årlige svingninger i nedbørsmengden,men også andre sentrale forhold i detnordiske kraftmarkedet. Normalårsproduksjonenvar ved inngangen til 2013 beregnet til om lag 130TWh.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)er underlagt Olje- og energidepartementet somhar ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser.NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennligforvaltning av vassdragene, fremme en
140 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.3 <strong>St</strong>atlig budsjettmessig næringsstøtte etter formål. Nettokostnader. Mill. 2012-kroner 1Formål 2002 2007 2011 2012 Anslag 2013Horisontal støtte 2 4 050 3 837 4 912 5 019 4 570Herav:FoU 3 . . . . . . . . . . . . . . . . 913 1 109 1 124 1 181 1 101Regional 4 . . . . . . . . . . . . 1 842 1 763 1 583 1 378 1 426SMB 5 . . . . . . . . . . . . . . . 394 365 460 477 516Miljø og energi . . . . . . . 455 423 1 567 1 778 1 321Næringsrettet støtte 6 21 317 16 873 17 179 17 517 17 688Herav:Landbruk . . . . . . . . . . . . 17 742 13 622 14 012 14 260 14 447Fiske og havbruk . . . . . 181 86 162 113 117Skipsbygging 7 . . . . . . . . 1 637 145 182 208 157Sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . 446 1 869 1 527 1 603 1 652Sum 25 367 20 709 22 091 22 536 22 2581Deflatert med årlig prisendring for bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge.2Omfatter også støtte til enkelte arbeidsmarkedstiltak (støtte til bedriftsintern opplæring og andel av støtte til utdanningsvikariater).3Omfatter bare støtte til prosjekter der næringsaktører er en direkte kontraktspartner, det vil si direkte bedriftsrettet forskningsstøtte.<strong>St</strong>atens investeringer i teknologisenteret på Mongstad eller planleggingsutgifter knyttet til et fullskalaanlegg er ikke medregneti næringstøtteberegningene.4Omfatter også støtte til ulike tiltaksarbeid for regional utvikling. Deler av støtten er ført når den overføres til støtteforvalter ihenhold til statsregnskapet.5Omfatter bl.a. utbetalinger fra Innovasjon Norges landsdekkende utviklingstilskudd, veiledning, etablererstipend, program foreksport for små og mellomstore bedrifter og såkornfondene.6Omfatter også bl.a. utbetalinger fra de særskilte bevilgningene til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.7Omfatter også andel av statens underskudd på avregningskonto knyttet til støtteordning for kapitalvareeksport (108-ordningen).Kilde: Finansdepartementet.Eksportkreditt Norge AS ble opprettet sommeren2012 for å overta forvaltningen av statenseksportkredittordning. Låntakere som kvalifisererfor lån under ordningen, kan velge mellomCIRR-lån og lån på markedsvilkår. Ved utgangenav 2012 utgjorde CIRR-lån 42 pst. av utlånssaldoenpå 28,6 mrd. kroner. Finansiering av skips- ogskipsutstyrskontrakter utgjorde i underkant 52pst. av utlånssaldoen, mens lån til olje- og gassektorenutgjorde knapt 48 pst.Hovedavtalen for fiskeriene ble avviklet fra1. januar 2005. Enkelte støtteordninger for fiskerienevidereføres likevel innenfor egne bevilgninger.Regionalstøtten over budsjettets utgiftssideøkte i 2009 og 2010, men falt noe tilbake i 2011 og2012. Fallet i 2012 skyldes at andelen direktebedriftsstøtte og tilretteleggende næringsstøtteunder bevilgningene til regional utvikling ognyskaping har falt.Utbetaling av budsjettmessig støtte tilforskning og utvikling i regi av næringslivet har øktnoe i 2012. <strong>St</strong>øtten til forskning og utvikling er nåom lag 94 pst. høyere enn i 2004. <strong>St</strong>øtten omfatterbl.a. Norges forskningsråds utbetalinger til brukerstyrtforskning og Innovasjon Norges utbetalingertil forsknings- og utviklingskontrakter. Desamlede disponible budsjettmidler for disse ordningenevar vesentlig høyere enn de faktiskestøtteutbetalingene.I næringsstøtteberegningene er flere av støtteordningenetil innovasjon, kompetanse og nettverkkategorisert som støtte til små og mellomstorebedrifter (SMB). Regjeringens tiltakspakke i2009 for å dempe virkningene av finansuroenomfattet bl.a. økt støtte til innovasjon og kompetansetiltaki næringslivet og medførte økte støtteutbetalingertil SMB i 2009 og 2010. <strong>St</strong>øtteutbetalingenehar falt noe tilbake i 2011 og 2012.Veksten i støtte til miljø- og energitiltak harvært betydelig siden 2006. Hovedtyngden avdenne typen statlig næringsstøtte er støtte til energiomleggingog utvikling av energi- og klimatek-
142 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.4 Skatteutgifter og -sanksjoner for næringslivet 1 . Mill. kronerFormål 2012 2013Horisontal (generell) -1 000 -1 260– Dokumentavgift – innbetalinger fra næringsvirksomhet . . . . . . . . . . . -650 -675– Høy avskrivningssats for maskiner mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 860 875– CO 2 -avgift på mineralolje og gass og avgift på HFK/PFKhøyere enn kvotepris 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1 210 -1 460Regional 7 160 7 565– Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 100 7 500– Avgift på elektrisk kraft – redusert sats for Nord-Troms og Finnmark 4 60 65FoU 1 455 1 490– Skattefradrag for FoU-kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 455 1 490Skipsfart 3 860 3 802– Særskilte skatteregler for rederier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 370 1 480– Høy avskrivningssats for skip mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 165– Særfradrag for sjømenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 385– Skattefritt hyretillegg for sjøfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 190– Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 750 800– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 680 680– Fritak for CO 2 -avgift på naturgass og LPG 6,7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 2– Fritak for grunnavgift på mineralolje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 100Fiske 705 630– Høy avskrivningssats for fiskefartøy mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 65– Særfradrag for fiskere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 270– Fritak for CO 2 -avgift for fiske i nære farvann 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 -– Redusert sats i CO 2 -avgiften for fiske og fangst i nære farvann 8 . . . . . - -35– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 100– Fritak for grunnavgift på mineralolje mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 230Landbruk 1 229 1 250– Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 940 965– Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg i landbruket . . . . . . . . . . . 85 85– Skogfondsordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 100– Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 20– Lav faktor ved verdsetting av skog i formuesskatten . . . . . . . . . . . . . . 35 35– Særfradrag for reindrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 11– Avgift på elektrisk kraft – fritak for veksthus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 30– CO 2 -avgift på naturgass – fritak for veksthus 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 4Industri 4 942 5 068– Avgift på elektrisk kraft – fritak for kraftkrevendeindustri . . . . . . . . . . 3 900 4 000
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 143Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.4 Skatteutgifter og -sanksjoner for næringslivet 1 . Mill. kronerFormål 2012 2013– Avgift på elektrisk kraft – redusert sats for bergverk og industri. . . . . 925 950– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 80– CO 2 -avgift fritak og redusert sats for gass i ikke-kvotepliktig industri 6 2 3– CO 2 -avgift på naturgass for kvotepliktig industri 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . -15 -15– Redusert grunnavgift på mineralolje for treforedlingsindustri og fritakfor fiskeolje- og fiskemelindustri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 50Petroleumssektoren og tilknyttede tjenester 9 19 100 17 280– CO 2 -avgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -2 400 -4 900– Fritak for NOx-avgift gjennom miljøavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 640 640– Avgift på elektrisk kraft – redusert sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700 700– Fritak for grunnavgift på mineralolje mv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 420 900– Høye investeringsbaserte fradrag 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 700 19 900– Høy avskrivningssats for skip, rigger mv. i tjenester tilknyttetpetroleumsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40Luftfart -220 -140– Høy CO 2 -avgift for innenriks luftfart 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -240 -160– Fritak for NO X -avgift gjennom miljøavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 20Transport vei 2 270 2 540– Lav veibruksavgift på autodiesel 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 760 2 880– Årsavgift for lastebiler og trekkbiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -70 -70– Omregistreringsavgift for typiske næringskjøretøy . . . . . . . . . . . . . . . . -420 -270– Engangsavgift på motorvogner - varebiler til næringsformål (sanksjon) i.b. i.b.1Tabellen omfatter skatteutgifter og -sanksjoner som kan knyttes direkte til næringsvirksomhetens skatte- og avgiftsinnbetaling,jf. Prop. 1 LS (<strong>2013–2014</strong>), vedlegg 1. Skattesanksjoner er oppgitt som negative tall. For avgifter er bruttobeløpet for skatteutgifteneog -sanksjonene ført opp, men statens inntektstap eller -gevinst er lavere ettersom avgiftene er fradragsberettiget i ordinærskatt.2Grunnlag for beregningen er forskjellen mellom kvotepris og de generelle avgiftssatsene for mineralolje, naturgass, LPG ogHFK/PFK. Det er forutsatt en kvotepris på 55 kroner per tonn CO 2 for 2012 og 33 kroner per tonn for 2013 og at halvparten avavgiftsinntektene er knyttet til næringsvirksomhet.3Skatteutgiften inkluderer også satsreduksjonen innenfor fribeløpsordningen i avgiftssone Ia.4Næringer utenom industri og bergverk.5Estimert skatteutgift knyttet til særavgiftsfritt salg av alkohol og tobakk om bord i ferger. I tillegg er disse varene fritatt fra merverdiavgift,noe som innebærer en ytterligere skatteutgift. Det foreligger ikke estimat for avgiftsfritt salg om bord i fly.6CO 2 -avgift på gass ble innført 1. september 2010. Det gis fritak for veksthus og innenriks skipsfart (inkl. offshorefartøy). Grunnlagfor beregningen er forskjellen mellom kvotepris og avgiftsnivå.7Utenriks skipsfart og luftfart og fiske i fjerne farvann betaler ikke CO 2 -avgift, men er ikke regnet med.8Fra 2013 er det innført redusert sats for mineralolje til fiske og fangst i nære farvann tilsvarende 49 kroner per tonn CO 2 . Grunnlagfor beregningen er forskjellen mellom kvotepris og avgiftsnivå.9For avgifter oppgis skatteutgifter og -sanksjoner som bruttoanslag, mens det for skattefradrag anslås netto skatteutgifter. Nettovirkningenfor avgiftene utgjør om lag 16 pst. av bruttoanslaget som følge av at avgiften er fradragsberettiget i ordinær skatt ogsærskatt, og at SDØE betaler deler av avgiften. Dersom det også benyttes nettoanslag for avgifter, blir anslaget for den samledenetto skatteutgiften for petroleumsvirksomheten om lag 19,6 mrd. kroner i 2012 og 19,5 mrd. kroner i 2013.10 Når det legges til grunn at de investeringsbaserte fradragene (avskrivinger i ordinær skatt samt rentefradrag og friinntekt i særskatt)er er sikre for selskapene, er den samlede fradragsverdien høyere enn de ville ha vært i et helt nøytralt skattesystem, jf.omtale i Prop. 150 LS (2012–2013). Netto skatteutgift er beregnet ved å multiplisere den for høye fradragsverdien med selskapenesaktiverbare investeringer i investeringsåret. Referansesystemet er en nøytralt utformet grunnrentebeskatning.11 Grunnlaget for beregningen er avgiftsforskjell mellom veibruksavgiftene på bensin- og autodiesel målt per MJ teoretisk energiinnhold.Det legges til grunn at næringsvirksomhet bruker 70 pst. av total mengde omsatt avgiftspliktig autodiesel.Kilde: Finansdepartementet.
144 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Skatteutgiften til landbruket er også høy. Densamlede kvantifiserte skatteutgiften knyttet tilsærskilte skatte- og avgiftsordninger for landbruketanslås til om lag 1 230 mill. kroner i 2012. Jordbruksfradraget,det særskilte inntektsfradragetved beskatning av næringsinntekt fra jord oghagebruk, utgjør den klart største andelen avskattesubsidieringen av landbruket. Jordbruksfradragetble økt fra 142 000 kroner i 2011 til 166 400kroner i 2012. Regjeringen foreslår å øke jordbruksfradragetytterligere til 172 200 kroner istatsbudsjettet for 2014.Fiskerinæringen får også betydelig støtte iform av skatteutgifter, bl.a. gjennom det særskiltefiskerfradraget. Det særskilte fiskerfradraget bleøkt fra 115 000 kroner til 150 000 kroner med virkningfra 2009. Fiskerfradraget er foreslått øktytterligere til 167 000 kroner fra og med 2014.Skattefradrag for næringslivets kostnader tilforskning og utvikling, Skattefunn, ble innført fra2002 for små og mellomstore foretak, og utvidetfra 2003 til å omfatte alle foretak uansett størrelse.Det meste av støtten gjennom Skattefunn går tilsmå og mellomstore foretak. Dersom fradraget iskatt overstiger utlignet skatt, blir det overskytendeutbetalt. Direkte utbetalinger har de sisteårene utgjort nærmere 80 pst. av ordningen. Skatteutgiftenknyttet til Skattefunn gikk noe ned fra2005 til 2007, men har økt i perioden fra 2008 til2011. I 2013 anslås det at ordningen vil utgjøre enskatteutgift på om lag 1 490 mill. kroner.Bruk av miljøressurser, for eksempel ved å forurense,innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad.At utslipp får en pris, betyr at produsentenmå betale for de faktiske produksjonskostnadene.Forurensende utslipp kan eksempelvis prisesgjennom avgift eller etablering av kvotehandelssystem.Et revidert norsk kvotesystem for klimagassertrådte i kraft i 2008 og ble senere utvidet fra ogmed 2013. De norske kvotene kan omsettes i detfelles europeiske kvotemarkedet. Kvotesystemetinnebærer at markedets kvotepris vil bestemmebedriftenes kostnad ved utslipp. Fra og med 2013dekker kvotesystemet om lag 50 pst. av de norskeklimagassutslippene.En rekke kilder med utslipp av klimagasser erdermed ikke omfattet av kvoteplikt. Noen av disseutslippene er heller ikke avgiftsbelagt. Per 2013gjelder dette for eksempel landbrukets utslipp avmetan og lystgass. Samlet omfattes over 80 pst. avklimagassutslippene i Norge enten av CO 2 -avgiftereller kvoteplikten.I prinsippet er alle utslipp som verken er prisetgjennom et kvotesystem, avgift eller en tilsvarendeordning, subsidiert. I tabellen over skatteutgifterer imidlertid bare fritak for eksisterendeproduktavgifter oppført. Kvotepliktige installasjonerer fritatt for CO 2 -avgift på mineralolje. Detteavgiftsfritaket er ikke ført i tabellen over skatteutgiftersiden kvoter og avgift regulerer sammeutslipp. For CO 2 -avgiften og avgiften på HFK ogPFK benyttes kvoteprisen som referansesats uavhengigav om kilden og aktiviteten er omfattet avkvoteplikt eller ikke. Kvoteprisen vil kunne varierefra år til år avhengig av utviklingen i tilbud ogetterspørsel etter klimagasskvoter. Dagens kvoteprisligger betydelig under den generelle satsenfor mineralolje. Dette medfører at skattesanksjoneneknyttet til avgiftene på klimagasser øker.Kvoter kan enten tildeles gratis eller de kanselges. Kvoter som tildeles gratis gir en økonomiskfordel sammenlignet med en situasjon derbedrifter må kjøpe alle kvotene. Tildeling av gratiskvoterkan defineres som indirekte subsidiering.I kvotehandelsperioden 2013–2020 erreglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter harmoniserti hele EØS. Norske bedrifter, inkludertpetroleumsvirksomheten, vil i perioden 2013–2020 kunne motta om lag 150 millioner gratiskvoter.Det er stor usikkerhet knyttet til kvotepris pålang sikt. Med en kvotepris på mellom 30 og 50kroner per tonn CO 2 tilsier forventet tildeling avgratiskvoter til norske bedrifter til en verdi på mellom4,5 og 7,5 mrd. kroner.Annen næringsstøtte, toll og ikke-tariffærehandelshindre<strong>St</strong>atlig næringsstøtte kan også gis i form av ordningersom verken kommer fram på statsbudsjettetsutgiftsside eller kan regnes som skatteutgifter.Slik støtte kan bestå i skjerming fra utenlandskkonkurranse, konsesjonsregler sombegrenser etableringer innenfor en næring, ellerannen regulering som gir fordeler til særskiltevirksomheter.Deregulering av kraftmarkedet i 1990-åreneberørte ikke <strong>St</strong>atkrafts kraftkontrakter og leieavtalerpå myndighetsbestemte vilkår med den kraftintensiveindustrien. De gjenstående kraftkontrakteneløp i all hovedsak ut ved utgangen av2010. <strong>St</strong>atkraft har leieavtaler på myndighetsbestemtevilkår for kraftintensiv industri knyttet tilavtaler fra 1960-tallet om foregrepet hjemfall. Forperioden 2011–2030 utgjør industriens leieavtalerom lag 750 GWh per år. Til sammenlikningutgjorde kraftintensiv industris samlede forbrukav kraft i størrelsesorden 34 TWh i 2012.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 147Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 6.5 Samlet støtte, PSE 1 , i pst. av brutto næringsinntekt 2 i jordbruket for utvalgte OECD-landLand 1986-88 2010–2012 2010 2011 2012 3Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 3 3 3 3Canada. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 15 17 15 14EU 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 19 20 18 19Island . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 45 44 44 47Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 54 55 51 56Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 49 40 52 54New Zealand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 1 1 1 1Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 61 60 59 63Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 55 52 55 57USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 8 8 8 7Gjennomsnitt OECD . . . . . . . . . . . . . 37 19 19 18 191PSE («Producer Support Estimate») er definert som summen av budsjettstøtte og skjermingsstøtte. Skjermingsstøtten er definertsom forskjellen mellom innenlandsk produsentpris og en referansepris multiplisert med produsert mengde. Referanseprisener et uttrykk for verdensmarkedsprisen. Skjermingsstøtten er fratrukket fôravgifter og omsetningsavgift.2Bruttonæringsinntekt er her regnet som summen av produksjonsinntekter og budsjettstøtte.3Foreløpig anslag4EU-12 i 1986-94, EU-15 i 1995–2003, EU-25 i 2004–2006, EU-27 f.o.m. 2007.Kilde: OECD.enkelte næringsspesifikke skatte- og avgiftslettelser.For Norges del er jordbruksfradraget ogavgiftsfritak på diesel eksempler på skatte- ogavgiftslettelser som er inkludert i beregningene.Samlet støtte til norsk jordbruk utgjorde etterOECDs beregninger 24,9 mrd. kroner i 2012. Avdette utgjorde den beregnede skjermingsstøtten45 pst. Samlet støtte til norsk jordbruk i pst. avbrutto næringsinntekt har falt noe siden 1980-årene ifølge OECDs beregninger, jf. tabell 6.5.<strong>St</strong>øtteprosenten i Norge målt med PSE har økt fra59 pst. i 2011 til 63 pst. i 2012. <strong>St</strong>øtteprosenten igjennomsnitt for OECD-landene var 19 pst. i 2012.Norge har i OECD-sammenheng lav andelstøtte basert på produsert mengde. De siste femtenårene har det skjedd en dreining i virkemiddelbrukenfra pristilskudd til mer produksjonsnøytralevirkemidler både i Norge og andre land.Dette har bl.a. bidratt til å redusere jordbruksstøttensproduksjonsdrivende effekt og å redusereintensiteten i produksjonen.For norsk fiskerinæring er det viktig med forbedringeri WTO-avtalen som omfatter tollreduksjoner,innstramminger i muligheten til vilkårligbruk av handelstiltak og reduksjon av subsidiersom fører til overkapasitet og overfiske. Fisk ogfiskevarer er et av de mest beskyttede vareområdenei internasjonal handel, ofte med høye tollsatsersom ligger over gjennomsnittlig industritoll.Norsk eksport av sjømat møter også anti-dumpingtiltakog i økende grad ubegrunnede tekniske,veterinære og sanitære krav. Bedret markedsadgangog beskyttelse mot vilkårlig anvendelseav handelstiltak har stor betydning for fiskeri-og havbruksnæringen, som eksporterer omlag 95 pst. av produksjonen.EU er det viktigste markedet for norsk fisk ogfiskevarer. Deler av fiskeeksporten er sikret tollfrihetgjennom EØS-avtalen, men avtalen gjelderikke for flere av de viktigste produktene, bl.a. laks,makrell, sild og reker. EØS-avtalen hindrer hellerikke at norsk fiskeeksport kan bli møtt med handelstiltakog andre konkurranseregulerende virkemidlerfra EUs side. EUs antidumpingtiltak motnorsk laks og norsk regnbueørret ble fjernet i2008. EU har vedtatt restriksjoner mot handelmed selprodukter som trådte i kraft 20. august2010. Norge mener at tiltakene strider mot EUsforpliktelser etter WTO-regelverket. Et felles tvisteløsningspanelfor Norge og Canada ble oppretteti april 2011, og det forventes at en avgjørelsevil foreligge før utgangen av 2013.Vanskelighetene med å sluttføre WTO-forhandlingene,og det faktum at EFTA-handelsavtalenegir markedsadgang utover forpliktelsene iWTO, betyr at handelsavtalene fortsatt vil være etviktig supplement til WTO. Frihandelsavtaler girøkt markedsadgang ved å fjerne eller redusere
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 151Nasjonalbudsjettet 2014Innbyggerundersøkelsen er en av de største brukerundersøkelseneav forvaltningen i Norge.Den gir et kunnskapsgrunnlag for å vurdereutviklingen og videreutvikle offentlige virksomheter.Innbyggerundersøkelsen for 2013 ble lagtfram i juni. Resultatene i 2013 viser at 96 pst. avinnbyggerne er fornøyd med å leve og bo iNorge, og at det er små forskjeller mellom ulikedeler av landet. Sammenliknet med den foregåendeinnbyggerundersøkelsen i 2010 er tilfredshetenmed offentlige tjenester jevnt over god ogstigende.Undersøkelsen består av en innbyggerdel ogen brukerdel. Brukerdelen blir besvart av demed erfaring fra 23 ulike statlige, kommunale ogfylkeskommunale tjenester under områdeneutdanning og kultur, helse, omsorg og myndighetsorganer.Nesten samtlige av de 23 tjenesteneskårer høyere i årets undersøkelse enn i 2010-undersøkelsen, jf. figur 6.8. De typiske myndighetsorganenehar de svakeste resultatene, menkan samtidig vise til den største framgangen.Særlig gjelder det på områdene ansattes kompetanseog digitalisering. Difis analyse av resultatenetilsier at brukertilpasning og service er viktigfor å øke brukertilfredsheten ytterligere.Brukerne av offentlige tjenester er mer fornøydmed tjenestetilbudet enn respondentene iinnbyggerdelen i 16 av de 23 tjenesteområdene.Innbyggerdelen bygger på et tilfeldig utvalg personerover 18 år og blir besvart av både personermed og uten erfaring med offentlige tilbud og virksomheter.Siden deltakerne ikke trenger å ha erfaringmed tjenestene de vurderer, er det først ogfremst inntrykket av tjenestene som vurderes idenne omdømmeundersøkelsen. I alt 30 000 personermottok årets undersøkelse. Inntrykket avmuligheten for å få arbeid og utdanning er særligpositivt. For områder som pleie og omsorg samtservice og informasjon fra kommunen er inntrykketmer nyansert. Inntrykkene av omsorgstjenesteneer f.eks. mye bedre i små kommuner enn istore. Innbyggerne mener de får mer kvalitet forskattepengene i dag enn i 2010. Samtidig har flereviktige tjenesteområder forbedringspotensial.Dette gjelder bl.a. innen samferdsel.Boks 6.2 Innbyggerundersøkelsen 2013Det er full åpenhet rundt alle resultater, data,metoder og spørreskjemaer, og alle data er tilgjengeligepå www.difi.no.Plan- og bygningskontoretFigur 6.8 Brukertilfredshet for statlige tjenester.2010 og 2013Kilde: Difi.SkolefritidsordningHjemmesykepleieSykehjemOmsorgsboligGrunnskoleLånekassenVideregående skoleHjemmehjelpTollvesenetPoliti<strong>St</strong>atens vegvesen20102013Brukertilfredshet totaltFolkebibliotekFastlegeBarnehageDen norske kirkeHelsestasjonSykehusUniversitetHøgskoleLegevaktSkatteetatenNAV0 20 40 60 80 100Resultatpoeng:81-100 poeng: svært fornøyd71-80 poeng: fornøyd51-70 poeng: delvis fornøyd0-50 poeng: nøytral eller misfornøyd
152 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 6.3 Value for money in government in Norway 2013OECD har i sin rapport Value for money inGovernment Norway vurdert effektivitet i dennorske sentraladministrasjonen med utgangspunkti en studie av 13 OECD-land. Rapportendrøfter den norske sentralforvaltningens funksjonsmåteog ressursbruk. Tjenesteyting er idenne omgang ikke vurdert, bare funksjonerknyttet til politikkutvikling, gjennomføring ogadministrasjon.Norge skiller seg fra andre land ved å ha fågjennomføringsoppgaver i departementene.Departementene i Norge er relativt små. Når eninkluderer direktorater og tilsyn, er likevel sysselsettingeni sentralforvaltningen om lag som iandre land. Da er helse og utdanning holdtutenom, der staten har større ansvar i Norgeenn det som er typisk i andre land. Rapportenviser til reformer som er gjennomført og harhatt positive virkninger de siste tyve årene, bl.a.etter Hermansen-utvalgets arbeid (NOU 1989:5)og den økte vekten på konkurranse fra århundreskiftet.OECDs rapport vektlegger områder der detfortsatt kan gjøres forbedringer og foreslår enrekke tiltak, herunder:– Systematisk kvalitetskontroll av konsekvensanalyserfor offentlige prosjekter, foreksempel av et eget organ for kvalitetssikring.– Utvide arbeidet med forenkling av lover ogregler rettet mot næringslivet til også åomfatte lover og regler rettet mot innbyggereog forvaltning.– Etablere en overordnet politikk for utformingav offentlige reguleringer med sikte på at dekan gjøres enklere.– Innføre en fast praksis for evaluering aveksisterende offentlige reguleringer.– Redusere antall departementer og bedresamordningen mellom dem.– <strong>St</strong>ørre vekt på flerårige budsjettrammer.– Systematiske områdegjennomganger som endel av den årlige budsjettprosessen. Hensiktener å vurdere tiltak som kan øke effektivitetenog redusere ressursbruk.– Vurdere automatiske produktivitetskutt ibudsjettene.– Utvide tilbudet med administrative fellestjenesteri staten (IKT, personalområdet og innkjøp).Vurdere sammenslåing av eksisterendefellestjenester for å øke effektiviteten.– Mer omfattende digitalisering av offentligsektor.– Opprette internrevisjonsenheter i departementenemed ansvar for risikohåndteringogså i underliggende virksomheter.– <strong>St</strong>ørre grad av faglig uavhengighet for tilsyns-og kontrollorgan.årlige rapporteringen fra statlige virksomheter.Finansdepartementet sendte i desember 2012 utet forslag til ny standard for årsrapport og årsregnskapi statlige virksomheter på høring. Etstort flertall av høringsinstansene sluttet seg tilforslagene i høringsnotatet. Finansdepartementetfastsatte 18. september 2013 endringer i Bestemmelserom økonomistyring i staten som gjør detobligatorisk for statlige virksomheter å utarbeideog publisere en årsrapport i seks deler med fastbenevnelse og rekkefølge. Årsrapporten skal ogsåinneholde et årsregnskap satt opp etter en fellesstatlig standard. Det vises til omtale i Gul bok2014, kap. 9.6.4.4 Reformer som virkerDet er gjennomført mange tiltak i senere år for åbedre ressursbruken i offentlig virksomhet og økeyrkesaktiviteten for grupper som ellers ikke ville deltatti arbeidslivet. Pensjonsreformen er en av demest omfattende, men også andre reformer har positivevirkninger, jf. avsnitt 3.7 for nærmere omtale.Et viktig siktemål med pensjonsreformen var ågjøre pensjonssystemet bærekraftig når befolkningeneldes, bl.a. gjennom å stimulere til øktarbeidsinnsats. Innføringen av levealdersjusteringer et sentralt element som innebærer at denenkelte må øke avgangsalderen når levealderenøker, for å få samme årlige pensjon. Reformenbidrar til å sikre flere ressurser til fellesoppgaversom helse, omsorg og utdanning for å møte deutfordringene som ligger i en stadig eldre befolkning.Pensjonsreformen vil først være fullt innfaseti 2050, og effektene på sysselsettingen vilkomme gradvis. Mange har imidlertid alleredebenyttet seg av muligheten til selv å velge når ialderen 62–75 år de vil starte uttaket av alderspensjon.Fordi uttaksreglene er nøytrale, kan uttak avpensjon kombineres med arbeid uten avkorting.
158 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Boks 7.1 Samlet vurdering av bærekraftindikatoreneTabell 7.1 belyser utviklingen i bærekraftindikatorene.I oversikten over utviklingstrender erfølgende symboler benyttet:(+) En har oppfylt, eller er i ferd med å oppfyllede politiske målene, eventuelt at utviklingener klart positiv ut fra velferds- og bærekrafthensyn.(~ + ) Moderat positive endringer i forhold tilmål/velferds- og bærekrafthensyn.Tabell 7.1 Samlet vurdering av bærekraftindikatorene(~) Ingen vesentlig endring i oppfyllelsen avmålene.(÷) En er langt unna, eventuelt beveger segbort fra målene/utviklingen er klart negativ utfra hensynet til velferd og bærekraftig utvikling.I siste kolonne er indikatornivåene sammenliknetmed tilsvarende nivåer for EU.IndikatorUtviklingNivå/tilstand,Norge i forhold til EU1 Offisiell norsk bistand, pst. av anslått bruttonasjonalinntekt . . . . . . . . . + over2 Handel med utviklingslandImport fra utviklingsland samlet som andel av total import . . . . . . . . . + underImport fra minst utviklede land (MUL) som andel av total import. . . . ~ under3 Norske utslipp av klimagasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ +4 Utslipp av langtransporterte luftforurensninger og utslippsforpliktelserunder Gøteborgprotokollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + 1 om lag samme5 Naturindeks hav og kystvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ 26 Naturindeks landøkosystemerFerskvann, myr og fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ 3 overSkog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ overÅpent lavland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÷7 Tilstandsgraden for fredete bygninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Samlet energibruk per enhet BNP (energiintensitet). . . . . . . . . . . . . . . + lavere9 Beregnet gytebestand for nordøstarktisk torsk, norsk vårgytendesild, nordsjøtorsk og nordøstarktisk sei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + 410 Irreversibel avgang av produktivt areal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . +11 Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. . . . . . . . . . . . . ~12 Nettonasjonalinntekt per innbygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + over13 Utvikling i inntektsfordeling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ jevnere14 Generasjonsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~ + 5 lavere15 Befolkningens utdanningsnivå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + over16 Mottakere av uførepensjon og arbeidsavklaringspenger . . . . . . . . . . . . ~17 Forventet levealder ved fødselen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . + over1Vi oppfyller allerede Göteborgforpliktelsene for 2020 for 2 av 4 gasser.2Tilstanden for Norskehavet og Barentshavet er god, mens tilstanden for Nordsjøen og Skagerak er mindre god. Det harvært en positiv endring i de frie vannmassene, både i havet og langs kysten. For bunnhabitater ser en imidlertid ikke en tilsvarendeforbedring.3Økosystem i myr har vist nedgang siden 1990.4Bærekraftig bestand for de tre største bestandene, men ikke for nordsjøtorsk.5Inndekningsbehovet økte i 2009 som følge av tiltak mot finanskrisen, men er siden redusert.Kilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 189Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettoverskuddet. Mill. kronerOljekorrigertoverskudd (A)Kilde: Finansdepartementet.Overføringerfra NorgesBank og nettorenteinntekterutover beregnettrendnivå(B)Særskilteregnskapsforhold(C)Aktivitetskorreksjoner(D)<strong>St</strong>rukturelt budsjettoverskuddMill. kroner(F=A-B-C-D)Prosent avtrend-BNP forFastlands-NorgeEndring fraåret før,prosentpoeng1980 -15 305 -2 304 -14 564 -13 552 -5,1 0,71981 -16 559 -1 200 -67 3 031 -18 323 -6,2 -1,11982 -20 139 -510 -129 102 -19 602 -6,0 0,21983 -23 204 -1 127 -795 -543 -20 739 -5,7 0,31984 -18 488 1 297 703 -3 279 -17 209 -4,3 1,41985 -14 378 2 141 805 6 745 -24 069 -5,4 -1,21986 -3 641 3 962 -208 18 009 -25 403 -5,3 0,21987 44 1 876 128 21 018 -22 977 -4,4 0,91988 1 840 8 569 335 8 770 -15 835 -2,8 1,61989 -13 517 13 643 -151 -5 297 -21 713 -3,6 -0,81990 -31 182 14 736 -1 162 -12 502 -32 253 -5,0 -1,41991 -59 212 12 228 -10 778 -21 021 -39 640 -5,8 -0,81992 -65 372 7 034 332 -23 723 -49 015 -6,9 -1,01993 -71 896 4 227 2 053 -29 741 -48 434 -6,5 0,41994 -54 499 3 037 1 470 -15 055 -43 951 -5,6 0,91995 -34 436 1 270 7 581 -12 666 -30 620 -3,7 1,91996 -22 730 -750 5 276 -263 -26 993 -3,1 0,61997 -20 068 -6 914 1 181 7 652 -21 986 -2,4 0,71998 -17 454 -9 681 -1 923 18 203 -24 053 -2,5 -0,11999 -12 066 -4 908 1 770 13 960 -22 887 -2,2 0,32000 -7 943 3 795 -6 712 13 577 -18 604 -1,7 0,52001 -1 640 5 219 3 436 10 642 -20 938 -1,8 -0,12002 -62 392 -5 397 -19 356 -694 -36 945 -3,0 -1,22003 -66 150 -6 131 5 334 -21 562 -43 790 -3,4 -0,32004 -79 246 -7 838 1 994 -25 355 -48 047 -3,5 -0,12005 -64 763 -5 996 792 -9 147 -50 412 -3,4 0,02006 -44 002 -11 351 1 645 12 548 -46 844 -3,0 0,42007 -1 342 1 391 2 292 42 955 -47 980 -2,9 0,12008 -11 797 3 921 858 40 217 -56 793 -3,2 -0,32009 -96 561 -280 -6 058 4 719 -94 942 -5,0 -1,82010 -104 070 -338 -1 364 -2 234 -100 135 -5,0 0,02011 -79 399 3 492 3 480 2 697 -89 068 -4,2 0,82012 -100 898 1 634 0 577 -103 109 -4,7 -0,42013 -116 475 789 -400 3 660 -120 523 -5,2 -0,52014 -133 092 1 374 400 266 -135 132 -5,5 -0,3
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 193Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.2 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kroner1Utenom lagerendring.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Privat konsum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1002,6 1027,7 1090,0 1131,7 1175,0 1226,1 1281,8Offentlig konsum . . . . . . . . . . . . . . . . 488,4 530,7 558,5 590,8 619,5 656,4 689,3Bruttoinvesteringer i fast realkapital 542,3 515,6 482,0 536,8 598,0 651,3 703,4Herav:Oljeutvinning og rørtransport . . . 122,2 134,4 124,2 145,5 171,8 193,9 214,0Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . 396,1 349,2 339,7 382,7 409,9 440,4 472,0Bedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215,8 168,2 160,2 170,6 180,9 187,3 203,3Boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,3 95,3 98,0 125,3 139,8 153,6 163,0Offentlig forvaltning . . . . . . . . . 78,9 85,8 81,5 86,8 89,2 99.6 105.6Lagerendring og statistiske avvik . . 84,8 14,9 110,2 125,9 130,1 131,1 134.4Innenlandsk sluttanvendelse . . . . . . 2118,2 2088,9 2240,6 2385,1 2522,6 2664,9 2808,9Herav: Etterspørsel fraFastlands-Norge 1 . . . . . . . 1887,1 1907,6 1988,2 2105,2 2204,4 2322,9 2443,0Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1197,1 953,9 1030,0 1140,9 1183,0 1159,2 1187,4Herav: Råolje og naturgass . . . . . 622,2 440,8 471,2 562,4 604,4 561,0 560,1Tradisjonelle varer . . . . . . 320,2 277,2 299,2 316,4 310,3 317,3 332,8Samlet anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . 3315,3 3042,7 3270,6 3526,1 3705,6 3824,1 3996,4Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755,3 660,4 726,3 776,1 798,8 840,7 909,6Herav: Tradisjonelle varer . . . . . . 464,7 398,8 435,3 470,1 486,0 521,6 547,6Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . 2559,9 2382,3 2544,3 2750,0 2906,8 2983,3 3086,8BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . 1862,9 1875,9 1987,4 2089,7 2200,3 2316,2 2426,2Memo:Bruttonasjonalinntekt . . . . . . . . . . . . 2548,1 2395,8 2574,2 2765,3 2964,2 3 028,2 3 165,7Disponibel inntekt for Norge . . . . . . 2201,4 2018,0 2180,2 2355,8 2534,4 .. ..Sparing for Norge . . . . . . . . . . . . . . . 710,3 459,6 531,8 633,3 740,0 .. ..Herav: Husholdninger . . . . . . . . . 38,1 76,3 65,0 86,7 104,9 108,8 116,7
194 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.3 Bruttoprodukt etter næring. Faste priserKilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Mrd.2010-kroner2012Prosentvis endring fra året førÅrliggj.snitt2000–2009 2010 2011 2012Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . . 2654,9 1,8 0,5 1,2 3,1Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . 1940,4 1,6 0,0 0,8 3,4Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . . 548,5 -1,0 -4,0 -3,3 1,8Oljevirksomhet inkl. tjenester . . . . . . . 516,3 -0,4 -4,7 -3,8 1,5Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32,2 -11,2 8,4 6,8 7,0Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge . 1391,8 2,9 1,6 2,6 4,1Primærnæringene. . . . . . . . . . . . . . . . . 40,8 2,2 7,8 -0,2 7,9Industri og bergverk. . . . . . . . . . . . . . . 191,9 1,1 2,4 2,1 2,4Bygge- og anleggsvirksomhet. . . . . . . 135,9 2,4 -2,8 3,1 7,3Andre næringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1023,2 3,4 1,9 2,8 3,8Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . 417,9 1,4 1,0 2,4 1,9Korreksjonsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296,6 3,1 3,0 2,0 2,5Memo:BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 2106,3 2,6 1,7 2,5 3,4
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 195Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.4 Bruttoprodukt etter næring. Mrd. kroner og prosentvis fordelingKilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Mrd. kroner:Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . 2180,8 2306,4 2559,9 2382,3 2544,3 2750,0 2906,8Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . 1643,6 1716,9 1943,9 1740,9 1860,2 2025,3 2144,6Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . 578,0 549,2 697,0 506,5 556,9 660,2 706,5Oljevirksomhet inkl. tjenester 548,8 519,2 666,4 481,4 528,7 643,1 692,9Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . 29,2 30,0 30,7 25,1 28,2 17,1 13,6Næringsvirksomheti Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1065,6 1167,7 1246,8 1234,5 1303,3 1365,1 1438,1Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . 29,8 26,9 27,4 29,1 37,9 34,7 30,0Industri og bergverk . . . . . . . . . . . . . 181,8 191,9 200,0 175,1 183,5 195,2 204,9Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . . 98,5 116,1 123,8 121,4 122,9 135,1 152,6Andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 755,5 832,8 895,7 908,9 959,0 1000,0 1050,5Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . 298,3 324,7 355,4 380,1 400,4 429,6 453,4Korreksjonsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238,9 264,8 260,6 261,3 283,6 295,0 308,8Memo:BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 1602,8 1757,2 1862,9 1875,9 1987,4 2089,8 2200,3Prosentvis fordeling:Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Næringsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . 75,4 74,4 75,9 73,1 73,1 73,6 73,8Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 26,5 23,8 27,2 21,3 21,9 24,0 24,3Oljevirksomhet inkl. tjenester . . 25,2 22,5 26,0 20,2 20,8 23,4 23,8Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 0,6 0,5Næringsvirksomheti Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . 48,9 50,6 48,7 51,8 51,2 49,6 49,5Primærnæringene. . . . . . . . . . . . . . 1,4 1,2 1,1 1,2 1,5 1,3 1,0Industri og bergverk. . . . . . . . . . . . 8,3 8,3 7,8 7,3 7,2 7,1 7,0Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . 4,5 5,0 4,8 5,1 4,8 4,9 5,2Andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . 34,6 36,1 35,0 38,2 37,7 36,4 36,1Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . 13,7 14,1 13,9 16,0 15,7 15,6 15,6Korreksjonsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,0 11,5 10,2 11,0 11,1 10,7 10,6Memo:BNP Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 73,5 76,2 72,8 78,7 78,1 76,0 75,7
196 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.5 Nøkkeltall for handelen med tradisjonelle varer. Prosentvis endring fra året før1 Eksportpris i forhold til importpris.Kilder: OECD, <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.2007–2011 2012 2013 2014Eksportpris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 -4,5 2,2 2,3Importpris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 0,7 1,5 3,8Bytteforhold 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,2 -5,1 0,7 -1,5Eksportvolum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 2,6 0,1 2,6Importvolum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 2,7 3,2 3,5Import hos handelspartnerne . . . . . . . . . 2,7 1,7 1,7 4,2Tabell 2.6 Driftsregnskapet overfor utlandetProsentvis endring fra året førMrd. kroner Pris Volum2012 2013 2014 2013 2014 2013 2014Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 183,0 1 159,2 1 187,4 -0,4 -0,8 -1,6 3,2Råolje og naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 604,4 561,0 560,1 -1,8 -4,2 -5,5 4,2Skip, plattformer, m.m.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,0 8,6 8,7 5,8 1,1 -9,3 0,0Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310,3 317,3 332,8 2,2 2,3 0,1 2,6Bruttoinntekter, skipsfart ogoljeboringstjenester m.m . . . . . . . . . . . . . . . . 105,4 110,8 115,9 0,8 1,4 4,3 3,3Rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,4 10,0 10,4 1,8 1,8 -5,7 2,9Reisetrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31,2 32,4 33,9 1,6 1,6 2,4 3,0Andre tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112,3 119,1 125,6 2,8 3,5 3,1 1,9Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 798,8 840,7 909,6 1,8 3,7 3,3 4,3Råolje og naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,6 14,1 13,7 -4,6 -4,6 1,4 1,2Skip, plattformer, m.m.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,5 26,2 27,2 2,2 3,1 0,7 0,7Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 486,0 508,7 546,2 1,5 3,8 3,2 3,5Bruttoutgifter, skipsfart ogoljeboringstjenester m.m . . . . . . . . . . . . . . . . . 53,3 56,2 61,5 3,0 3,9 2,2 5,3Reisetrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98,1 107,3 121,4 2,9 4,3 6,2 8,5Andre tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121,3 128,3 139,8 2,7 4,0 3,0 4,8Eksportoverskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384,2 318,5 277,8Rente- og stønadsbalansen. . . . . . . . . . . . . . . . 27,8 12,1 45,1Overskudd på driftsbalansen. . . . . . . . . . . . . . 412,0 330,6 322,9Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 197Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.7 Sysselsatte personer etter næringKilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.1 000personer2012Prosentvis endring fra året førÅrlig gj.snitt2003–2009 2010 2011 2012I alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2681,6 1,4 -0,5 1,3 2,2Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . 1877,6 1,4 -1,3 1,1 2,3Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . . 105,3 3,3 2,5 1,4 3,9Oljevirksomhet inkl. tjenester . . . . . . . 59,4 6,1 4,3 5,8 5,7Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,9 0,6 0,4 -3,6 1,8Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge . 1772,3 1,3 -1,5 1,1 2,2Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . 66,1 -2,8 -0,7 -2,3 -2,4Industri og bergverk . . . . . . . . . . . . . . . 253,1 -0,5 -4,2 -0,2 0,9Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . . . . 201,4 3,6 -1,7 3,0 4,5Andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1251,7 1,7 -1,0 1,2 2,4Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . 804,0 1,3 1,5 1,9 1,8<strong>St</strong>at. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285,9 1,2 0,9 0,8 1,5Kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518,1 1,4 1,8 2,5 2,0Memo:Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 576,3 1,3 -0,6 1,3 2,1
198 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.8 Bruttoinvestering etter næring. Faste priserMrd.2010-kroner2012Prosentvis endring fra året førÅrliggj.snitt 22000–2009 2010 2011 2012Bruttoinvestering i fast realkapital . . . . . . . . . . . . . . . 560,0 3,1 -8,0 7,6 8,0Næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 477,2 3,0 -8,3 8,6 9,7Oljevirksomhet og utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . 177,7 3,1 -15,3 5,3 18,6Herav:Oljeutvinning og rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . 162,1 2,5 -9,5 14,1 14,5Bedrifter, Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171,3 3,0 -5,1 3,5 3,2Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,9 33,0 46,1 32,9 -11,9Industri og bergverksdrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,4 1,2 -19,5 4,5 0,7Kraftforsyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,0 6,4 21,3 11,9 10,3Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . 13,5 4,8 -10,5 6,6 7,7Samferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16,8 4,6 -1,7 -4,9 7,1Annen næringsvirksomhet inkl. varehandel. . . . . 91,8 3,3 -5,8 2,6 3,1Boligtjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128,2 2,8 -1,6 21,9 7,4Offentlig forvaltningsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . 82,9 3,9 -6,8 2,2 -0,6<strong>St</strong>at. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36,1 4,1 -23,2 9,4 0,4Kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46,7 3,8 9,2 -2,7 -1,3Lagerinvesteringer 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108,0 -0,1 2,6 0,1 -0,2Bruttoinvesteringer i alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 668,1 2,2 4,1 6,7 5,7Memo:Bruttoinvestering i fast realkapital, Fastlands-Norge 382,4 3,1 -4,5 8,5 3,71Målt ved endring i faste priser i prosent av BNP året før.2Som følge av at sykehusene fra 2002 er overført fra fylkeskommunene til staten er 2002 holdt utenom beregningene av årliggjennomsnittlig vekst for stat og kommune.Kilde: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.Tabell 2.9 Produktivitetsutviklingen. Prosentvis endring fra året før 1Årlig gjennomsnitt1971–1980 1981–1990 1991–2012 1971–2012 2013 2014ArbeidskraftsproduktivitetFastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,2 1,6 2,0 2,2 1,1 1,5Private fastlandsnæringer 2 . . . . . . . . . . . . 2,9 1,7 2,2 2,2 1,8 1,7Total faktorproduktivitetFastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 0,8 1,7 1,6 0,7 1,2Private fastlandsnæringer 2 . . . . . . . . . . . . 2,1 1,0 1,8 1,7 1,6 1,61 Arbeidsproduktivitet er definert som bruttoprodukt per utført timeverk, mens total faktorproduktivitet er definert som dendelen av endringen i bruttoproduktet som ikke kan henføres til endring i bruken av arbeidskraft og realkapital.2Private næringer i Fastlands-Norge utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 199Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.10 Enkelte arbeidsmarkedsvariabler i utvalgte OECD-land i 2012Yrkesfrekvens. Sysselsetting. Pst. Deltids- Arbeidsledighet. Langtids-Pst. av befolkningen av befolkningen sysselsetting Pst. av arbeidsstyrken ledighet 115–24 år 25–54 år 25–54 år 15–64 år 15–64 år Pst. av Andel 15–24 år 15–64 år Pst. avI alt Menn Kvinner I alt I alt sysselsatte kvinner I alt I alt arbeidsledigeNorge . . . . . . . . . . 57,6 89,6 84,0 78,4 75,8 19,8 69,4 8,6 3,3 8,7Belgia . . . . . . . . . . 31,5 90,7 79,1 66,9 61,8 18,7 79,8 19,8 7,6 44,7Danmark. . . . . . . . 64,1 90,6 84,9 78,6 72,6 19,4 60,9 14,1 7,7 28,0Finland . . . . . . . . . 52,7 90,5 84,2 75,4 69,5 13,0 61,7 17,8 7,8 21,7Frankrike . . . . . . . 37,8 93,6 83,4 71,0 63,9 13,8 77,4 23,8 9,9 40,3Hellas . . . . . . . . . . 29,2 93,6 73,9 67,9 51,3 9,7 63,0 55,3 24,5 59,3Irland . . . . . . . . . . 41,6 89,3 71,7 69,4 58,8 25,0 73,3 33,0 15,3 61,7Island . . . . . . . . . . 76,3 92,3 86,1 85,5 80,2 17,3 65,8 13,6 6,2 27,9Italia . . . . . . . . . . . 31,6 89,4 66,4 64,6 57,6 17,8 75,1 35,3 10,8 53,0Japan . . . . . . . . . . . 41,8 95,6 72,3 73,9 70,6 20,5 70,8 7,9 4,6 38,5Nederland. . . . . . . 69,9 92,9 82,4 79,3 75,1 37,8 74,4 9,5 5,3 33,7Polen . . . . . . . . . . 33,6 90,0 79,1 66,5 59,7 8,0 67,6 26,5 10,2 34,8Portugal . . . . . . . . 37,9 92,0 85,1 73,9 61,8 12,2 58,3 37,7 16,4 48,7Spania . . . . . . . . . . 42,8 92,7 80,6 75,1 56,2 13,8 76,2 53,2 25,2 44,5<strong>St</strong>orbritannia . . . . 63,3 92,0 79,0 77,1 70,9 24,9 73,8 21,0 8,1 34,8Sveits. . . . . . . . . . . 67,4 95,9 84,1 83,0 79,4 26,0 80,0 8,4 4,3 35,3Sverige . . . . . . . . . 52,5 93,5 87,6 80,3 73,8 14,3 62,0 23,7 8,1 17,5Tyskland. . . . . . . . 50,8 93,0 82,2 77,1 72,8 22,1 78,7 8,1 5,5 45,5USA. . . . . . . . . . . . 54,9 88,7 74,5 73,1 67,1 13,4 66,4 16,2 8,2 29,3Østerrike . . . . . . . 59,9 93,1 84,3 75,9 72,5 19,2 80,6 8,7 4,4 24,8OECD . . . . . . . . . . 47,4 91,5 71,7 70,9 65,1 16,9 69,3 16,3 8,2 34,31 Arbeidsledig i 6 måneder eller mer.Kilde: OECD Employment Outlook 2012.
200 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.11 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året før1 Prosent av arbeidsstyrken.Kilde: OECD, IMF, Eurostat, nasjonale kilder og Finansdepartementet.Bruttonasjonalprodukt Konsumprisindeks Arbeidsledighet 12012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,8 1,6 2,7 2,1 1,6 1,9 8,1 7,5 7,0Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,0 2,0 1,4 0,0 0,1 2,2 4,3 4,0 4,0Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . -0,5 -0,5 0,9 2,5 1,5 1,6 11,2 12,1 12,0Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,9 0,6 1,7 2,1 1,7 1,8 5,3 5,4 4,8Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 0,3 0,7 2,2 1,1 1,5 9,9 10,9 11,1Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -2,4 -1,8 0,5 3,3 1,5 1,6 10,6 12,0 12,0Spania. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1,4 -1,6 0,5 2,4 1,7 1,3 25,0 26,3 26,0Nederland . . . . . . . . . . . . . . . . . -1,0 -1,3 0,5 2,8 2,8 1,8 5,2 6,7 7,0<strong>St</strong>orbritannia . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 1,3 1,9 2,8 2,7 2,5 7,9 7,7 7,5Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,2 1,2 2,5 0,9 1,0 1,3 8,0 8,2 8,1Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,5 0,2 1,5 2,4 1,0 1,5 7,5 6,8 6,0Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,2 -0,5 1,2 3,2 2,5 2,1 7,7 8,0 8,1Russland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,4 2,5 3,3 5,1 6,8 5,5 - - -Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 7,4 7,4 2,6 2,6 3,0 - - -India . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,8 3,2 5,2 9,3 9,0 7,6 - - -Tabell 2.12 Framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter 1 . Prosent2013 2014Norske renterNasjonalbudsjettet 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 1,9Revidert nasjonalbudsjett 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .… 1,7 1,7Norges handelspartnere 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,81Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.2Handelsveiet gjennomsnitt av EUR, SEK, GBP, DKK, USD og JPY.Kilder: Thomson Reuters og Finansdepartementet.Tabell 2.13 Timelønnskostnader i industrien. Prosentvis endring fra året før2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Vekst i lønnskostnader pr. time:Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,2 3,8 5,1 4,1 2,2 3,9 4,3Norges handelspartnere 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,9 4,1 3,6 3,2 1,3 2,5 2,7Relativ timelønnskostnadsvekst i nasjonal valuta . 3,2 -0,3 1,4 0,9 0,9 1,4 1,6Relativ timelønnskostnadsvekst i felles valuta. . . . 2,7 1,4 2,0 -2,0 5,3 3,4 3,2Memo:Valutakurs 2 0,5 -1,7 -0,5 2,9 -4,2 -1,9 -1,61Tall for handelspartnerne er beregnet som veide geometriske gjennomsnitt.2Konkurransekursindeksen. Et negativt endringstall innebærer en effektiv styrking av norske kroner.Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 201Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.14 Finansdepartementets anslag for 2013 på ulike tidspunkter. Prosentvis endring fra året førHandelspartnerne:1Nasjonalbudsjettet 2013 (NB13), Revidert nasjonalbudsjett 2013 (RNB13) og Nasjonalbudsjettet 2014 (NB14).2Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer.3Inklusive <strong>St</strong>atens pensjonsfond.4Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.Kilder: Finansdepartementet.NB13 1 RNB13 1 NB14 1BNP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 1,2 1,1Norge:BNP Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,9 2,6 2,2Sysselsatte personer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 1,3 1,1Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,2 3,4 3,4Årslønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 3½ 3½Konsumprisindeksen (KPI). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,9 1,7 1,9KPI-JAE 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 1,2 1,5Oljepris (kroner), nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 625 600 623<strong>St</strong>atsbudsjettet:Overskudd (mrd. kroner) 3 , nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380,1 355,1 356,9Underliggende, reell utgiftsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 3,4 2,9<strong>St</strong>rukturelt, oljekorrigert underskudd, nivå 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,3 5,3 5,2Tabell 2.15 Hovedtall for offentlig konsum. Prosentvis volumendring fra året førMrd. kroner2012 2013 2014Offentlig konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 619,5 2,6 2,2<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312,7 3,1 2,4Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306,8 2,0 2,0Offentlige investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89,2 5,9 3,6<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38,7 14,9 6,6Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,5 -1,0 1,0Bruttoprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 453,4 1,8 1,9<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196,3 1,6 1,8Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257,2 1,9 2,1Sysselsetting, mill. timeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 004,5 1,4 1,2<strong>St</strong>atlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 419,4 1,2 0,9Kommunalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 585,1 1,5 1,5Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
202 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.16 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning. Mill. kroner og prosentvis endring fra året førMill. kroner Prosenvis endring Fra året før2010 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014A. Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1431 692 1581 398 1678 233 1676 748 1714 768 10,5 6,1 -0,1 2,3Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 134 324 733 349 550 344 381 346 896 20,7 7,6 -1,5 0,7Skatt- og pensjonspremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 1085 240 1174 625 1243 465 1244 771 1278 521 8,2 5,9 0,1 2,72.1 Oljeskatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 691 230 489 246 236 194 500 178 700 29,0 6,8 -21,0 -8,12.2 Produksjonsskatter Fastlands-Norge. . . 300 970 312 595 326 717 346 775 362 551 3,9 4,5 6,1 4,52.3 Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge 605 579 631 541 670 512 703 495 737 270 4,3 6,2 4,9 4,8Andre overføringer, bøter mv. . . . . . . . . . . . . . . 8 490 10 045 9 307 9 028 9 017 18,3 -7,3 -3,0 -0,1Gebyrinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 828 71 995 75 911 78 568 80 334 4,6 5,4 3,5 2,2B. Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1149 164 1207 768 1260 246 1334 008 1399 478 5,1 4,3 5,9 4,9Renteutgifter og utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 300 30 286 26 500 25 606 23 982 -6,2 -12,5 -3,4 -6,3Overføringer til utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 829 28 695 27 838 31 655 33 507 -3,8 -3,0 13,7 5,9Subsidier mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 807 53 056 56 321 58 088 61 929 2,4 6,2 3,1 6,6<strong>St</strong>ønader til husholdninger . . . . . . . . . . . . . . . . 345 214 366 800 386 849 407 320 429 774 6,3 5,5 5,3 5,5Overføringer til ideelle organisasjoner. . . . . . . 32 509 34 205 35 896 37 349 39 120 5,2 4,9 4,0 4,7Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347 210 372 504 393 405 413 503 433 289 7,3 5,6 5,1 4,8Produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 977 174 250 180 069 192 428 201 020 2,5 3,3 6,9 4,5Produktkjøp til husholdninger. . . . . . . . . . . . . . 56 938 58 930 61 963 65 345 67 998 3,5 5,1 5,5 4,1Bruttoinvesteringer i fast realkapital . . . . . . . . 81 536 86 776 89 178 99 584 105 596 6,4 2,8 11,7 6,0Netto kjøp av tomter og grunn . . . . . . . . . . . . . -2 008 -2 302 -2 863 -1 626 -1 731 - - - -Kapitaloverføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 852 4 568 5 090 4 757 4 994 - - - -C. Nettofinansinvestering (A-B) . . . . . . . . . . . . . . 282 528 373 630 417 987 342 740 315 290 32,2 11,9 -18,0 -8,0Memo:Konsum i offentlig forvaltning. . . . . . . . . . . . . . 558 374 590 572 619 456 656 410 689 227 5,8 4,9 6,0 5,0Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 203Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.17 Påløpte inntekter og utgifter i statsforvaltningen. Mill. kroner og prosentvis endring fra året førMill. kroner Prosentvis endring fra året før2010 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014A Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1221 874 1365 811 1456 741 1446 203 1476 854 11,8 6,7 -0,7 2,1Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 395 304 955 332 600 327 563 330 078 18,9 9,1 -1,5 0,8Skatt- og pensjonspremier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 937 038 1031 965 1088 896 1083 084 1111 196 10,1 5,5 -0,5 2,62.1 Oljeskatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 691 230 489 246 236 194 500 178 700 29,0 6,8 -21,0 -8,12.2 Produksjonsskatter Fastlands-Norge. . . . . . 293 320 304 518 317 960 337 908 353 574 3,8 4,4 6,3 4,62.3 Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge . . 465 027 496 958 524 700 550 675 578 922 6,9 5,6 5,0 5,1Overføringer innen offentlig forvaltning. . . . . . . . 1 474 1 262 6 712 6 979 7 310 - - - -Andre overføringer, bøter mv. . . . . . . . . . . . . . . . . 3 934 4 035 3 913 3 293 3 138 2,6 -3,0 -15,8 -4,7Gebyrinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 033 23 594 24 620 25 284 25 132 2,4 4,3 2,7 -0,6B. Totale inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 912 084 968 271 1016 509 1079 767 1138 102 6,2 5,0 6,2 5,4Renteutgifter og utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 806 18 157 13 777 12 571 10 891 -16,7 -24,1 -8,8 -13,4Overføringer til utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 829 28 695 27 838 31 655 33 507 -3,8 -3,0 13,7 5,9Subsidier mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 946 39 576 42 137 43 405 46 730 1,6 6,5 3,0 7,7<strong>St</strong>ønader til husholdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 934 356 480 376 355 396 457 418 529 6,4 5,6 5,3 5,6Overføringer til ideelle organisasjoner. . . . . . . . . . 20 634 21 788 22 673 23 661 24 951 5,6 4,1 4,4 5,4Overføringer innen offentlig forvaltning . . . . . . . . 146 153 166 777 180 302 191 362 203 323 14,1 8,1 6,1 6,3Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 857 161 880 171 347 179 596 187 563 6,6 5,8 4,8 4,4Produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 970 97 526 101 179 109 447 114 942 1,6 3,7 8,2 5,0Produktkjøp til husholdninger. . . . . . . . . . . . . . . . . 37 694 38 132 39 835 42 211 43 813 1,2 4,5 6,0 3,8Bruttoinvesteringer i fast realkapital . . . . . . . . . . . 32 903 37 335 38 711 46 973 51 290 13,5 3,7 21,3 9,2Netto kjøp av tomter og grunn . . . . . . . . . . . . . . . . -1 104 -809 -554 -526 -631Kapitaloverføringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 462 2 734 2 909 2 957 3 194C Nettofinansinvestering (A-B) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 790 397 540 440 232 366 436 338 753 28,3 10,7 -16,8 -7,6Memo:Konsum i statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 910 297 655 312 608 332 298 349 341 4,5 5,0 6,3 5,1Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
204 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.18 Kommuneforvaltningens inntekter og utgifter. Bokførte verdier i mill. kroner og prosentvis endring fra året førMill. kroner Prosentvis endring fra året før2010 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014A. Inntekter i alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 990 390 403 415 067 436 736 456 399 7,8 6,3 5,2 4,5Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 739 19 778 16 950 16 818 16 818 55,3 -14,3 -0,8 0,0Skatteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 872 143 580 153 822 162 737 168 377 -1,6 7,1 5,8 3,5Skatt på inntekt og formue. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 222 135 503 145 065 153 870 159 400 -2,0 7,1 6,1 3,6Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 650 8 077 8 757 8 867 8 977 5,6 8,4 1,3 1,2Overføringer fra statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 028 172 634 187 610 198 162 210 123 12,8 8,7 5,6 6,0Gebyrinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 795 48 401 51 291 53 284 55 202 5,7 6,0 3,9 3,6Andre overføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 556 6 010 5 394 5 735 5 879 31,9 -10,2 6,3 2,5B. Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 854 409 298 432 462 454 181 473 609 6,1 5,7 5,0 4,3Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 494 12 129 12 723 13 035 13 091 15,6 4,9 2,5 0,4Overføringer til private. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 016 36 217 37 901 39 234 40 613 3,4 4,6 3,5 3,5Overføringer til statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 621 3 024 8 423 8 579 8 910 15,4 178,5 1,9 3,9Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 353 210 624 222 058 233 907 245 726 7,8 5,4 5,3 5,1Produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 007 76 724 78 890 82 981 86 078 3,7 2,8 5,2 3,7Produktkjøp til husholdninger driftsresultat . . . . . . . . . . . . . . . . 19 244 20 798 22 128 23 134 24 185 8,1 6,4 4,5 4,5Bruttoinvesteringer i fast realkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 633 49 441 50 467 52 611 54 306 1,7 2,1 4,2 3,2Netto kjøp av tomter og grunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -904 -1 493 -2 309 -1 100 -1 100 - - - -Andre kapitaloverføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 390 1 834 2 181 1 800 1 800 - - - -C. Nettofinansinvestering (A-B) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -23 864 -18 895 -17 395 -17 445 -17 210 - - - -Memo:Konsum i kommuneforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 464 292 917 306 848 324 112 339 886 7,1 4,8 5,6 4,9Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 205Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.19 Påløpte skatte- og avgiftsinntekter til offentlig forvaltning. Mill. kroner2010 2011 2012 2013 2014Påløpte skatter i alt, statsforvaltningen . . . . 937 038 1 031 965 1 088 896 1 083 084 1 111 196Skatt på inntekt, formue og kapital . . . . . . . 395 829 462 353 487 940 444 489 443 654Ordinær inntekts- og formuesskatt(ekskl. oljeutvinning). . . . . . . . . . . . . . . . . 29 710 30 477 30 276 30 932 32 164Skatt på inntekt ved utvinning avpetroleum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 132 226 748 242 200 187 700 171 800Fellesskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 409 192 862 203 010 212 647 226 029Annen skatt på inntekt, formue og kapital 11 578 12 266 12 454 13 210 13 661Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 879 308 259 321 996 344 708 360 474Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 184 211 037 223 425 241 445 253 467Avgifter på oljeutvinning . . . . . . . . . . . . . . 3 559 3 741 4 036 6 800 6 900Andre produksjonsskatter. . . . . . . . . . . . . 92 136 93 481 94 535 96 464 100 107Trygde- og pensjonspremier . . . . . . . . . . . . 244 330 261 353 278 960 293 886 307 068Fra arbeidstakere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 238 103 410 109 979 115 100 119 993Fra arbeidsgivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 092 157 943 168 981 178 786 187 075Påløpte skatter, kommuner og fylkeskommuner 148 202 142 660 154 569 161 687 167 325Skatt på inntekt og formue . . . . . . . . . . . . . . 140 552 134 583 145 812 152 820 158 348Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 650 8 077 8 757 8 867 8 977Påløpte skatte- og avgiftsinntekteroffentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 085 240 1 174 625 1 243 465 1 244 771 1 278 521Skatter som andel av BNP . . . . . . . . . . . . . . 42,7 42,7 42,8 41,7 41,4Skatter utenom petroleumsvirksomhet.Prosent av BNP for Fastlands-Norge. . . . . . 45,6 45,2 45,3 45,3 45,3Kilde: Finansdepartementet og <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå.
206 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.20 Finanspolitiske indikatorer2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014<strong>St</strong>atsbudsjettetSamlet overskudd på statsbudsjettet og<strong>St</strong>atens pensjonsfond. Mrd. kroner . . . . . . 393,5 507,2 274,5 262,4 374,4 409,9 356,9 327,6Oljekorrigert overskudd. Mrd. kroner. . . . -1,3 -11,8 -96,6 -104,1 -79,4 -100,9 -116,5 -133,1<strong>St</strong>rukturelt overskudd. Mrd. kroner. . . . . . -48,0 -56,8 -94,9 -100,1 -89,1 -103,1 -120,5 -135,1<strong>St</strong>rukturelt overskudd. Prosent avtrend-BNP for Fastlands-Norge. . . . . . . . . . -2,9 -3,2 -5,0 -5,0 -4,2 -4,7 -5,2 -5,5Underliggende reell vekst i statsbudsjettetsutgifter. Prosentvisendring fra året før . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,0 2,2 5,5 1,0 1,8 1,8 2,9 2,5Utgiftsdeflator statsbudsjettet . . . . . . . . . . . 4,8 6,1 3,8 3,7 3,6 3,2 3,0 2,9Offentlig forvaltningNettofinansinvestering. Mrd. kroner . . . . . 399,1 480,9 250,9 282,5 373,6 418,0 342,7 315,3Nettofinansinvestering. Prosent av BNP . . 17,3 18,8 10,5 11,1 13,6 14,4 11,5 10,2Nettofinansinvestering utenom petroleumsvirksomhet.Prosent av BNPFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,2 -2,4 -5,6 -5,1 -4,8 -4,9 -5,3 -5,7Påløpte skatter. Prosent av BNP . . . . . . . . . 43,0 42,1 42,0 42,7 42,7 42,8 41,7 41,4Påløpte skatter utenom petroleumsvirksomhet.Prosent av BNP forFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,5 44,3 45,4 45,6 45,2 45,3 45,3 45,3Offentlige utgifter. Prosent av BNP . . . . . . 40,3 39,8 46,2 45,2 43,9 43,4 44,7 45,3Offentlige utgifter. Prosent av BNP forFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52,9 54,7 58,7 57,8 57,8 57,3 57,6 57,7Offentlig forvaltnings nettofordringer.Prosent av BNP 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129,2 115,3 146,4 154,8 150,4 160,7 186,6 195,4Markedsverdien av <strong>St</strong>atens pensjonsfond.Prosent av BNP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92,6 92,5 115,8 126,4 125,0 136,6 163,6 173,8Offentlig gjeld. Prosent av BNP . . . . . . . . . 50,7 48,2 43,0 43,0 28,4 29,3 28,8 -Offentlig gjeld eksklusive <strong>St</strong>atenspensjonsfond. Prosent av BNP . . . . . . . . . . 18,2 17,9 30,5 29,4 25,9 27,1 26,6 -1Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 207Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.21 Indikatorer for kommuneøkonomien2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Kommunalt konsum. Pst. av BNP forFastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,0 12,6 13,6 13,8 14,0 13,9 14,0 14,0Inntekter i kommunesektoren.Pst. av BNP for Fastlands-Norge . . . . . . . . . 15,7 15,9 17,4 17,6 17,7 18,1 18,1 18,1Utførte timeverk i kommunesektoren.Prosent av landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,4 14,4 15,0 15,1 15,4 15,4 15,5 15,5Sysselsatte personer i kommunesektoren.Prosent av landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,3 18,2 18,7 19,1 19,4 19,3 19,4 19,5Inntekter i kommunesektoren, reellprosentvis endring fra året før 1 . . . . . . . . . . 1,2 1,3 4,0 2,5 2,3 2,1 1,8 1,5Kommunal deflator. Prosent endring. . . . . . 4,4 6,4 3,9 3,4 3,9 3,4 3,0 3,0Frie inntekter i prosent av samledeinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67,7 67,0 67,6 68,2 75,9 76,5 76,0 75,8Frie inntekter, reell endring fra året før 1 . . . -0,7 0,0 3,0 2,3 1,1 2,2 1,4 1,1Aktivitetsendring i kommunesektoren,reell endring i prosent 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0 3,0 5,3 0,7 1,1 1,3 1,1 -Brutto realinvesteringer i prosent avinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,0 13,1 13,3 13,9 13,3 12,7 12,5 12,4Netto driftsreultat i prosent avdriftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5 0,4 3,0 3,2 2,5 3,1 - -Netto finansinvesteringer. Prosent avinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -4,4 -8,6 -6,8 -6,8 -5,1 -4,4 -4,2 -3,9Netto gjeld. Prosent av inntekter 3 . . . . . . . . 19,6 30,8 33,9 38,7 40,5 41,9 - -1Innenfor det økonomiske opplegget for kommuneøkonomien. Ved beregning av inntektsvekst er det korrigert for oppgaveendringer.Inntektsveksten er eksklusive ekstraordinært vedlikeholdstilskudd i 2009.2Beregnet aktivitetsvekst i 2009 og 2010 er medregnet det ekstraordinære vedlikeholdstilskuddet i 2009.3 Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.Kilder: <strong>St</strong>atistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
210 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.23 Inntekter og utgifter i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland. Mill. kroner2012 2013 2014Inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 135 467 229 454 529- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet. . . . . . . 395 483 343 929 314 129- Renteinntekter og utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 652 123 300 140 400Utgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 550 116 475 133 092- Overføring til statskassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 550 116 475 133 092Overskudd i <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . 400 585 350 755 321 437Kapital i fondet pr. 31.12 målt til markedsverdi . . . . . . . . 3 824 516 4 729 161 5 202 722Prosent av BNP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131,6 158,5 168,5Kilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 211Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.24 <strong>St</strong>atsbudsjettets inntekter og utgifter. Mill. kronerAKilde: Finansdepartementet.2012 2013 2014Inntekter utenom overføringer fra <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 290 729 1 285 954 1 295 032A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . 421 093 373 931 344 131Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet. . . . . 232 707 206 510 186 510Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet . . . . . . . 188 386 167 421 157 621– Driftsresultat i statlig petroleumsvirksomhet. . . . 148 446 127 300 115 500– Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 553 6 400 4 900– Tilbakeføring av kapitalinnskudd. . . . . . . . . . . . . . 19 501 19 300 22 800– Andre petroleumsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 887 14 421 14 421A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet . . . . . . . . 869 636 912 023 950 901Skatter fra Fastlands-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 807 415 855 190 896 926– Skatt på inntekt, formue og kapital . . . . . . . . . . . . 487 048 516 970 541 500– Produksjonsavgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 367 338 220 355 426Renteinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 782 14 853 14 848Andre inntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 439 41 981 39 127B.1 Utgifter ekskl. overføringer til <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 996 144 1 058 500 1 113 994B.1 Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . 25 610 30 002 30 002– Investeringer i statlig petroleumsvirksomhet. . . . 25 610 30 000 30 000– Andre utgifter i statlig petroleumsvirksomhet . . . 0 2 2B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet. . . . . . . . . . 970 534 1028 498 1083 992Kjøp av varer og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 211 182 184 191 948– Sivile formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 314 139 910 148 986– Forsvarsformål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 897 42 274 42 962Overføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 799 323 846 314 892 044– Til kommuneforvaltningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 861 188 616 200 385– Renteutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 848 11 690 10 288– Til private og utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 608 615 646 008 681 372C.1 Overskudd før overføringer til <strong>St</strong>atenspensjonsfond utland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 585 227 455 181 037– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet . . 395 483 343 929 314 129C.2 Oljekorrigert overskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -100 898 -116 475 -133 092+ Overført fra <strong>St</strong>atens pensjonsfond utland . . . . . . . 104 550 116 475 133 092C.3 = Overskudd før lånetransaksjoner . . . . . . . . . . . . . 3 652 0 0D Lånetransaksjoner, netto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -27 098 140 558 50 4591 Utlån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -27 098 74 014 50 4592 Gjeldsavdrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 66 544 0E.1 Finansieringsbehov (D−C.3) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -30 750 140 558 50 459
212 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.25 <strong>St</strong>atsbudsjettets inntekter og utgifter i 2013. Endringer i forhold til saldert budsjett.Mill. kroner1Saldertbudsjettfor 20132Endring3Revidertnasjonalbudsjett20134Endring5Nasjonalbudsjettet20146=5–1Memo:Endringfra saldertbudsjettA Inntekter utenom petroleumsinntekter 913 654 -3 095 910 559 1 464 912 023 -1 631Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 855 906 -2 053 853 853 1 337 855 190 -717Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 171 -1 445 14 725 127 14 853 -1 318Andre inntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 578 403 41 981 0 41 981 403B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1037 318 -3 883 1033 434 -4 936 1028 498 -8 820Renteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 883 -1 068 11 815 -125 11 690 -1 193Dagpenger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 365 -1 300 10 065 0 10 065 -1 300Andre utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1013 070 -1 515 1011 554 -4 811 1006 743 -6327C Oljekorrigert overskudd (A-B) . . . . . . . -123 663 788 -122 875 6 400 -116 475 7 189D Kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 185 -25 466 347 719 -3 790 343 929 -29 256E Avsetning til <strong>St</strong>atens pensjonsfondutland (C+D) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 522 -24 678 224 844 2 610 227 455 -22 067F Rente- og utbytteinntekter mv. i<strong>St</strong>atens pensjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . 130 600 -300 130 300 -900 129 400 -1 200G Samlet overskudd på statsbudsjettetog <strong>St</strong>atens pensjonsfond (E+F). . . . . . . 380 122 -24978 355 144 1710 356 855 -23267Kilde: Finansdepartementet.
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 213Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Skatt på alminnelig inntekt2013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Personer 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 pst. 28 pst. -Bedrifter 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 pst. 27 pst. -1 pst.enhetToppskattTrinn 1Innslagspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 509 600 kr 527 400 kr 3,5 pst.Sats 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,0 pst. 9,0 pst. -Trinn 2Innslagspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 828 300 kr 857 300 kr 3,5 pst.Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,0 pst. 12,0 pst. -TrygdeavgiftNedre grense for å betale trygdeavgift . . . . . . . . . . . . . . . 39 600 kr 39 600 kr -Opptrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,0 pst. 25,0 pst. -SatsLønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 pst. 7,8 pst. -Fiske, fangst og barnepass 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 pst. 7,08 pst. -0,72 pst.enhetAnnen næringsinntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,0 pst. 10,28 pst. -0,72 pst.enhetPensjonsinntekt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 pst. 4,7 pst. -Arbeidsgiveravgift 5Sone I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. -Sone Ia 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. -Sone II. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,6 pst. 10,6 pst. -Sone III . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,4 pst. 6,4 pst. -Sone IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,1 pst. 5,1 pst. -Sone IVa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,9 pst. 7,9 pst. -Sone V. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 pst. 0,0 pst. -Høyeste effektive marginale skattesatserLønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . 47,8 pst. 47,8 pst. -Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . 54,3 pst. 54,3 pst. -Pensjonsinntekt 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44,7 pst. 44,7 pst. -Primærnæringsinntekt 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,0 pst. 50,28 pst. -0,72 pst.enhetAnnen næringsinntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,0 pst. 50,28 pst. -0,72 pst.enhetUtbytte og uttak 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48,16 pst. 47,44 pst. -0,72 pst.enhet
214 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Personfradrag2013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 150 kr 48 800 kr 3,5 pst.Klasse 2 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 300 kr Utgår UtgårMinstefradrag i lønns- og trygdeinntektSats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40,0 pst. 42,0 pst. 2 pst.enheterNedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr -Øvre grense 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 300 kr 84 150 kr 3,5 pst.Minstefradrag i pensjonsinntektSats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,0 pst. 26,0 pst. -Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr -Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 050 kr 70 400 kr 3,5 pst.Særskilt fradrag i arbeidsinntekt 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 800 kr 31 800 kr -Særfradrag for uførhet mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 000 kr 32 000 kr -Særfradrag for enslige forsørgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 160 kr 48 804 kr 3,5 pst.Særskilt skattefradrag for pensjonisterMaksimalt beløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 300 kr 31 200 kr 3,0 pst.Nedtrapping, trinn 1Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 750 kr 175 900 kr 3,0 pst.Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,3 pst. 15,3 pst. -Nedtrapping, trinn 2Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 800 kr 266 900 kr 2,7 pst.Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,0 pst. 6,0 pst. -Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. 12Avtrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55,0 pst. 55,0 pst. -Skattefri nettoinntektEnslig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 000 kr 131 400 kr 3,5 pst.Gift 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 700 kr 120 800 kr 3,5 pst.FormuestilleggetSats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 pst. 1,5 pst. -Enslig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 000 kr 200 000 kr -Gift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 000 kr 100 000 kr -
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 215Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms2013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Klasse 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -Klasse 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 000 kr Utgår UtgårSjømannsfradragetSats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 30,0 pst. -Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 kr 80 000 kr -FiskerfradragetSats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 34,0 pst. 4 pst.enheterØvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 000 kr 167 000 kr 11,3 pst.Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.Inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 500 kr 65 700 kr 3,5 pst.Sats utover inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . 38,0 pst. 38,0 pst. -Maksimalt samlet fradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 400 kr 172 200 kr 3,5 pst.Særfradrag for store sykdomsutgifter 14Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 180 kr 9 180 kr -Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -Fradrag for reiser mellom hjem og arbeidSats per km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,50/0,70 kr 1,50/0,70 kr -Nedre grense for fradraget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 950 kr 13 950 kr -Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner . . 12 000 kr 12 000 kr -Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. 3 850 kr 4 100 kr 6,5 pst.Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)Sats for skattefradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,0 pst. 20,0 pst. -Maksimalt årlig sparebeløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 000 kr 20 000 kr -Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen . . . . . . . . . 150 000 kr 150 000 kr -
216 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 20142013-regler Forslag 2014Endring<strong>2013–2014</strong>Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell avbarnØvre grenseEtt barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 kr 25 000 kr -Tillegg per barn utover det første. . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbilSats per kilometer til og med 10 000 km . . . . . . . . . . . 4,05 kr 4,05 kr -Sats per kilometer over 10 000 km . . . . . . . . . . . . . . . 3,40 kr 3,45 kr 1,5 pst.Formuesskatt 15KommuneInnslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870 000 kr 1 000 000 kr 15 pst.Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,7 pst. 0,7 pst. -<strong>St</strong>atInnslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870 000 kr 1 000 000 kr 15 pst.Sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 pst. 0,4 pst. -ArveavgiftInnslagspunktTrinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 000 kr 1 000 000 kr 113 pst.Trinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 800 000 kr Utgår UtgårSatserBarn og foreldreTrinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 pst. 10 pst. 4 pst.enheterTrinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 pst. Utgår UtgårAndre mottakereTrinn 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 pst. 15 pst. 7 pst.enheterTrinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 pst. Utgår UtgårAksjerabatt 16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 pst. 30 pst. -10 pst.enheterAvskrivingssatserSaldogruppe a (kontormaskiner o.l.) . . . . . . . . . . . . . . 30 pst. 30 pst. -Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi). . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. -Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebilermv.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. -Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventarmv.) 17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. -Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.). . . . . . . . . . 14 pst. 14 pst. -
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 217Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.26 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014Endring2013-regler Forslag 2014 <strong>2013–2014</strong>Saldogruppe f (fly, helikopter) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 pst. 12 pst. -Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjonav el. kraft og elektroteknisk utrustningi kraftforetak) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 pst. 5 pst. -Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 18,19 . . 4 (6/10) pst. 4 (6/10) pst. -Saldogruppe i (forretningsbygg). . . . . . . . . . . . . . . . . 2 pst. 2 pst. -Saldogruppe j (tekniske installasjoneri forretningsbygg og andre næringsbygg) . . . . . . . . . 10 pst. 10 pst. -1For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.2Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg foreslås økt med én prosentenhet fra 2014, tilhenholdsvis 51 og 31 pst.3For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.4Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg ogpleie) har 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at dissenæringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift. Den lavere trygdeavgiftssatsenforeslås redusert til 7,08 pst. fra 2014.5Nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte trer i kraft 1. juli 2014. I den forbindelse kan systemet med regionalt differensiertarbeidsgiveravgift bli justert, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014.6I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler iarbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet450 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 225 000 kroner.7For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bliopptil 55 pst.8Inkludert 28 pst. selskapsskatt.9Skatteklasse 2 foreslås fjernet fra 2014.10 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradrageti lønnsinntekt, dvs. 84 150 kroner med forslaget.11 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.12 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad. Skattebegrensningsregelenforeslås fjernet for nye mottakere med overgangsstønad fra 2014.13 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntektenfor øvrige gifte, dvs. 241 600 kroner med forslaget for 2014.14 Særfradraget for store sykdomsutgifter utfases og fjernes fra og med 2015.15 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelteav hva tabellen viser.16 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til etarveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.17 Det foreslås innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d fra 2014.18 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst.gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.19 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.Kilder: Finansdepartementet.
218 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien 1Generell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 25 -Redusert sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 15 -Lav sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 8 -Avgift på alkoholholdige drikkevarerBrennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,85 6,96 1,6Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst.,kr/vol.pst. og liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,46 4,53 1,6Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/litera) 0,0–0,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - - -b) 0,7–2,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,06 3,11 1,6c) 2,7–3,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,52 11,70 1,6d) 3,7–4,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,96 20,28 1,6Avgift på tobakkvarerSigarer, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 239 1,7Sigaretter, kr/100 stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 239 1,7Røyketobakk, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 239 1,7Snus, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 97 2,1Skrå, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 97 2,1Sigarettpapir, kr/100 stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,58 3,64 1,7Engangsavgift på kjøretøyPersonbiler mv. Avgiftsgruppe a 2Egenvekt, kr/kgførste 1 150 kg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,59 38,19 1,6neste 250 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81,94 83,25 1,6neste 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163,90 166,52 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190,61 193,66 1,6Motoreffekt, kr/kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .første 70 kW (65 kW i 2013) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -neste 30 kW (25 kW i 2013) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275,00 235,00 -14,5neste 40 kW. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 790,00 665,00 -15,8resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 960,00 1 650,00 -15,8NO X -utslipp, kr per mg/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35,00 46,00 31,4CO 2 -utslipp, kr per g/kmførste 105 g/km (110 g/km i 2013) . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -neste 15 g/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 764,00 776,00 1,6
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 219Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.neste 40 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 770,00 782,00 1,6neste 70 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 796,00 1 915,00 6,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 883,00 3 500,00 21,4fradrag for utslipp under 105 g/km (110 g/kmi 2013), gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøymed utslipp under 105 g/km (110 g/km i 2013) . . . . 814,00 827,00 1,6fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder kunkjøretøy med utslipp under 50 g/km . . . . . . . . . . . . . 966,00 981,00 1,6Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b, 3 . . . . . . . . . . . . . . . . .egenvekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -motoreffekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -NO X -utslipp, pst. av personbilavgift. . . . . . . . . . . . . . . 25 30 5CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 25 30 5Campingbiler. Avgiftsgruppe c, 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -Beltebiler. Avgiftsgruppe e,pst. av verdiavgiftsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 36 -Motorsykler. Avgiftsgruppe f,stykkavgift, kr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 837 11 010 1,6Motoreffektavgift, kr/kWførste 11 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 482,28 490,00 1,6Slagvolumavgift, kr/cm 3første 125 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 0,00 -neste 775 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,22 37,82 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81,62 82,93 1,6Snøscootere. Avgiftsgruppe gEgenvekt, kr/kgførste 100 kg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,27 15,51 1,6neste 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,55 31,04 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61,07 62,05 1,6Motoreffekt, kr/kWførste 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40,74 41,39 1,6neste 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81,44 82,74 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162,87 165,48 1,6Slagvolum, kr/cm 3første 200 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,19 3,24 1,6neste 200 cm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,37 6,47 1,6resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,73 12,93 1,6
220 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.Drosje. Avgiftsgruppe h, 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .egenvekt, pst. av personbilavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -motoreffekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -NO X -utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . 100 100 -CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift. . . . . . . . . . . . . . . . 100 100 -Veteranbiler. Avgiftsgruppe i,stykkavgift, kr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 569 3 626 1,6Minibusser. Avgiftsgruppe j, 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -Årsavgift, kr/årBensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 940 2 985 1,5Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter. . . . . . . . . 3 425 3 480 1,6Campingtilhengere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 100 1 120 1,8Motorsykler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 800 1 830 1,7Traktorer, mopeder mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 420 1,2Vektårsavgift, kr/år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer 12,2Omregistreringsavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer -11,1Avgift på båtmotorer, kr/hk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158,50 161,00 1,6Veibruksavgift på drivstoff, kr/literBensin 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,78 4,86 1,6Autodiesel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,75 3,81 1,6Biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene . . . . . . . . . . 1,87 1,90 1,6Avgift på elektrisk kraft, øre/kWhGenerell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,61 12,92 11,3Redusert sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,45 0,45 -Grunnavgift på mineralolje mv.Mineralolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,018 1,034 1,6Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestofferog pigmenter, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,126 0,126 -Avgift på smøreolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,90 1,93 1,6
<strong>2013–2014</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 221Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.CO 2 -avgiftPetroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm 3 . . . . . . . . . . . . 0,96 0,98 2,1Mineralolje generell sats, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,61 0,88 44,3Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . 0,61 0,62 1,6Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter . . . 0,43 0,56 30,2Mineralolje til annen innenriks luftfart, kr/liter. . . . . . . . 0,71 0,84 18,3Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien,kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,31 0,31 -Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann, kr/liter . . 0,13 0,26 100,0Bensin, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,91 0,92 1,1Naturgass, kr/Sm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,46 0,66 43,5LPG, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,68 0,99 45,6Redusert sats for naturgass, kr/Sm 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,05 0,05 -Svovelavgift, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,078 0,079 1,3Avgift på utslipp av NO X , kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,01 17,28 1,6Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonnAvgift på biologisk nedbrytbart avfall som deponeresetter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene . 479 487 1,7Avgift på deponering av annet avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 294 1,7Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg 65,41 66,46 1,6Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO 2 -ekvivalenter . . . . . . 229 330 44,1Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg . . . . . . . . . 18,56 18,86 1,6Avgift på alkoholfrie drikkevarerFerdigvare, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,06 3,11 1,6Konsentrat (sirup), kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,68 18,98 1,6Sukkeravgift, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,18 7,29 1,5
222 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. 1 <strong>2013–2014</strong>Nasjonalbudsjettet 2014Tabell 2.27 Avgiftssatser i 2013 og foreslåtte satser for 2014Avgiftskategori 2013-regler Forslag 2014 Endring i pst.Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.Grunnavgift, engangsemballasje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,08 1,10 1,9Miljøavgifta) Glass og metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,24 5,32 1,5b) Plast. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,16 3,21 1,6c) Kartong og papp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,30 1,32 1,5Dokumentavgift, pst. av salgsverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5 2,5 -1Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentenheter.2Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO 2 -utslipp ikke eroppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.3Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe b, ognest høyeste trinn holdes på 25 pst. av avgiften for personbiler også i 2014.4Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NO X -komponent.5Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter. De to høyeste trinnene i CO 2 -komponentengjelder ikke for gruppe h i 2014.6Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter.Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NO X -komponent.7Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.8Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.Kilder: Finansdepartementet.
Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.noOmslagsillustrasjon: Anne Leela / Gjerholm DesignTrykk: 07 Aurskog AS – 10/2013MILJØMERKET241Trykksak379
Change language