MÃ¥l og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i ... - Riksadvokaten

Riksadvokaten understreker at statsadvokatene skal delta i beslutningsprosessen nårresultatmål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politidistriktene blir fastsatt. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) side 90 uttales:"Politidirektoratet og riksadvokaten samarbeider om de sentrale mål. De lokale mål for detenkelte distrikt fastsettes i dialog mellom politimesteren, statsadvokaten og Politidirektoratet."2. Høy kvalitetHøy kvalitet er et ufravikelig krav8 og en forutsetning for at de øvrige mål kan nås.Politimesteren har ansvaret for at straffesaksbehandlingen i distriktet holder tilstrekkelig høykvalitet. Kvalitetskravet gjelder alle sider ved straffesaksbehandlingen, og det knytter segbåde til generelle rutiner og behandlingen av den enkelte sak. Politidistriktene bør ha etablertrutiner for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling.Det er avgjørende at publikum har tillit til politiets straffesaksarbeid. Tilliten vil i det altvesentlige avhenge av de resultater som oppnås. Siden høy kvalitet er en forutsetning for goderesultater, vil dette også være en forutsetning for å opprettholde og øke publikums tillit. Detalminnelige inntrykk av politiets arbeid skapes for en stor del av mediene. Politiet må derforta aktivt del i informasjonsformidlingen og bidra til at de inntrykk som skapes baseres påriktig og nyansert informasjon.I tidligere års mål- og prioriteringsrundskriv er fremholdt at kvalitetskravet inneholder dissehovedelementer: 9Innholdsmessig kvalitet (høy kvalitet på etterforsking, påtaleavgjørelser og iretteføring)Rettssikkerhet (straffesaksbehandlingen skal skje innenfor de rammer som følger avstraffeprosessloven, påtaleinstruksen, gjeldende direktiver og god påtaleskikk)Ressursutnyttelse (gode rutiner for å avgjøre hvilke saker som skal etterforskes, og foravgrensning og målretting av etterforskingen)Høy kvalitet og stabilt gode resultater i straffesaksbehandlingen er avhengig av at enrekke forutsetninger er oppfylt. Riksadvokaten vil særlig fremheve betydningen av atpolitimesteren, som leder av den lokale påtalemyndighet, er engasjert istraffesaksbehandlingen, og av et velfungerende integrert påtaleledd.Det er viktig at påtalemyndigheten i politiet holder seg oppdatert om lovendringer oghøyesterettsavgjørelser og gjør de forandringer i straffesaksbehandlingen som dissetilsier. Lovgiverens aktivitet er høy, og dette skaper særlige utfordringer forpåtalemyndigheten som i mange tilfeller skal gjennomføre endringene i praksis. Fra2003 nevnes følgende lover særskilt:mlov 10. januar 2003 nr 2 (rasistiske symboler, besøksforbud, konkurrens)lov 10. januar 2003 nr. 3 (erstatning etter straffeforfølgning)lov 21. mars 2003 nr. 18 (lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet)lov 9. mai 2003 nr. 30 (begrensninger i dokumentinnsyn og bevisførsel)lov 20. juni 2003 nr. 41 (hvitvaskingsloven), i kraft 1. januar 2004lov 4. juli 2003 nr. 76 (styrket innsats mot tvangsekteskap mv.)8 Se St. prp. nr. 1 (2003-2004) side 909 Se særlig riksadvokatens rundskriv nr. 1/2002 av 4. januar 2002 pkt. III 210Der ikke noe annet er sagt dreier det seg om endringslover til straffeloven og/eller straffeprosessloven.Ikrafttredelsesdato nevnes bare der loven ikke er i kraft per 31. desember 20033