Nr 4 - 2012.pdf

Norsk foreningfor idrettsmedisinog fysisk aktivitetNUMMER 4 - 2012NFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPI27. ÅRGANG■ Skader blant eliteutøvere i kickboksing■ Idrettsmedisinsk Høstkongress iTrysil■ Trening som medisin for eldre■ Styrke- og spensttrening:Oppdatert kunnskap■ Kne: Korsbånd, artrose ogavaskulær nekrose

IDÉ DESIGN LAYOUT TRYKK FERDIGGJØRINGFollotrykk AS har spisskompetansepå de flesteområder innen trykksakproduksjon.Vi kan hjelpedeg med alle faser i framstillingen,helt fra idé ogutforming til produksjonog distribusjon.Ta kontakt for prisAVD. LANGHUSHåndverksveien 2, Berghagan IndustriområdePostboks 96, 1403 LanghusTlf: 64 91 71 01 • Fax: 64 86 74 29E-post: post@follotrykk.noAVD. ÅSRaveien 2 - Åstorget, 1430 ÅsPostboks 96, 1403 LanghusTlf: 64 97 08 00E-post: kjell@follotrykk.no, tommy@follotrykk.nowww.follotrykk.no

INNHOLDForskningsstatus innen styrke- og spensttrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-6Generasjon 100 - trening som medisin for eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-9ISSN 0806 - 9328Organ for Norsk IdrettsmedisinskForening/DNLF og Faggruppen forIdrettsfysioterapiNr. 4 – 2012 – Årgang 27AdresseNorsk Idrettsmedisinco. Ingrid EitzenTorjusbakken 60378 OsloUtgiverLeder i NIMF: Terje M HalvorsenLeder i FFI: Trine MoholdtRedaksjonRedaktør: Ingrid EitzenRedaksjonskomite: Bjørn Fossan ogHilde Moseby BergeIdrettsmedisinsk høstkongress 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-12Kartlegging av skader blant Norges elite i fullkontakt kickboksing . . . . . . . . 13-15Nyttige råd fra ortopediingeniøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Forekomst av patellofemoral artrose etter fremrekorsbåndsrekonstruksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18-19Retur til idrett etter fremre korsbåndsskade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21-22Avaskulær nekrose i kne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23-27Nyheter fra Senter for Idrettsskadeforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28-29NIMF og FFI på nett! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30AnnonseIngrid Eitzenidrettsmedisin@gmail.comFormålNorsk Idrettsmedisin er medlemsbladfor Norsk Idrettsmedisinsk Forening ogFaggruppen for Idrettsfysioterapi.Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinskeforhold rettet mot toppidrett,mosjonsidrett og fysisk aktivitet.Tidsskriftet skal kunne stimulere tildebatt og diskusjon av faglige ogorganisatoriske forhold. Ut fra dette kantidsskriftet være med å påvirkeutviklingen av idrettsmedisin i Norge.AbonnementTidsskriftet produseres 4 ganger i åretog sendes ut elektronisk til medlemmerav Norsk Idrettsmedisinsk Forening ogFaggruppen for Idrettsfysioterapi, samtandre interesserte abonnenter.AdresseendringMeldes for FFI til:informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn påwww.fysio.no for å endre adressen selv.Meldes for NIMF til:register@legeforeningen.no og:sekretariat@nimf.legeforeningen.noLayoutFollotrykk as, 1405 LanghusTlf. 64 91 71 01, paul@follotrykk.noNeste nummer: Mars 2013Forsidefoto:Carl Celius/kampsportforalle.noRedaktørens kommentarPlutselig var det desember, og dermed siste utgave av NIM i 2012. Jeg er i skrivende stundfortsatt i USA, hvor det med 15 grader og sol utenfor ikke er veldig mye julestemning – tiltross for noen oppblåsbare reinsdyr som har poppet opp her og der. Men jul blir det uansett!NIM’s julenummer er som seg hør og bør ekstra innholdsrikt: Vi kan by på hele fem fagartiklermed stort innholdsmessig spenn. Vi skal ha høy kvalitet på fagstoffet i NIM – men samtidigønsker vi å gi mulighet for en publisering og formidling som er raskere, mer klinisk rettet og medfærre formelle krav enn hva man møter i internasjonale tidsskrifter. Spesielt morsomt synes viderfor det er at flere av denne utgavens artikler er skrevet av dyktige unge fagpersoner i startgropenav sin idrettsmedisinske karriere.Vi ønsker at NIM skal formidle variert fagstoff; som i tillegg til fagartikler inkluderer aktuellenyheter fra det idrettsmedisinske miljøet. I dette nummeret finner du fyldige reportasjer både fraIdrettsmedisinsk høstkongress i Trysil og den store internasjonale styrketreningskonferansen somble arrangert ved Norges Idrettshøgskole i slutten av oktober. Fra sistnevnte har vi fått lov til ålegge ved kongressboken i sin helhet som pdf – en ekstra julegave til dere lesere, med mulighetfor å lese seg opp på viktige sammendrag og få tips til ytterligere litteratur på feltet!Nyhetsoppdateringen fra Senter for Idrettsskadeforskning er med som vanlig, og det samme erortopediingeniørens spalte. Nye nettredaktører i både FFI og NIMF informerer om foreningenesrespektive nettsider – vi oppfordrer alle til å gjøre seg kjent med disse. Her finner dere også linktil alle eldre utgaver av NIM.Til slutt formidles en stor takk til alle bidragsytere gjennom året som har gått. Takk til dere somhar skrevet artikler eller bidratt med annet fagstoff – til dels på kort varsel. Vi veldig glade for atde aller fleste som blir forespurt om å skrive for NIM sier ubetinget ja. En spesiell takk til LarsGoplen og Kathrin Steffen som faste bidragsytere. Selv vil jeg takke Hilde Moseby Berge og BjørnFossan i redaksjonskomiteen for godt samarbeid og god hjelp i innkjøringsfasen som ny redaktør,og grafiker Paul Frisch ved Follo Trykk, som syr sammen NIM for hver utgivelse. Sist, men ikkeminst, så er vi er helt avhengige av støtten fra våre trofaste annonsører. Vi er glade for å ha deremed oss videre også i 2013!Vi gleder oss til neste år – og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!Ingrid Eitzen

NIMFs styreTerje Halvorsen, LederRolfsbuktalleèn 18, 1364 FornebuE-post: te-halv4@online.noTel: 95 28 60 07Eva Kristin Birkelund, SekretærOrt.avd. Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum.E-post: evakbirk@gmail.comTel: 93 21 78 18Jørn Torjussen, KassererOrt.avd., Martina Hansens Hospital, Dønskivn. 8, 1346 GjettumE-post: joern@torjussen.orgTel: 93 06 77 05Hilde Moseby Berge, StyremedlemSenter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskoleE-post: hilde.moseby.berge@nih.noTel: 90 58 39 30Tone Grønmo, StyremedlemAvd. for fys.med og rehab., OUS, Ullevål Sykehus, 0407 OsloE-post: gronmo@hotmail.comTel: 99 61 62 44Anne Brodwall, StyremedlemNesbru Legesenter, 1394 NesbruE-post: abrodwa@online.noTel: 93 06 30 95Petter Olberg, StyremedlemAlmennpraktiker, Din Doktor AS, Vollabakken 3, 7030 TrondheimE-post: petterol@hotmail.comTel: 91 32 13 01Tore Prestgaard, VaramedlemBergveien 233212 SandefjordTel: 97 06 49 61Nikolai Paus Grova, VaramedlemBrenneveien 30 A, 1339 VøyenengaE-post: idrettsmedisin@hotmail.comTel: 92 04 06 92FFIs styreTrine Moholdt, lederK.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine,NTNU/Institutt for samfunnsmedisin, NTNUHarald Langhellesvei 23, 7022 TrondheimE-post: trine.moholdt@ntnu.noTel: 97 09 85 94Hans Petter Lien, kassererKjørholt Salthammer FBHengsleveien 35b, 3611 KongsbergE-post: hp-lien@online.noTel: 35 01 12 10 / 93 25 47 96Karin Rydevik, nestleder/kurskomiteHjelp24 NIMIBergsliensgate 10b, 0354 OsloE-post: karin.rydevik@nimi.noTel: 23 26 56 68 / 92 81 60 39Krister Næss, kurskomiteFysioterapeutene, LarvikRosendalsgate 40, 3264 LarvikE-post: kn@larvikhms.noTel: 33 13 05 00 / 91 75 64 34Kurt Tomas Nyheim, kurskomiteDahletun fysioterapiKjerringnesset 12, 8480 AndenesE-post: kurttomas@hotmail.comTel: 72 55 21 90 / 99 40 41 79Britt Elin Øiestad, sekretær/nettansvarligHjelp24 NIMISøndre Rød 4C, 0752 OsloE-post: britt.e.oiestad@nimi.noTel: 23 26 56 81 / 92 80 30 89Maria Øgreid Leitao, kurskomiteStavanger IdrettsklinikkSteingata 105, 4023 StavangerE-post: marialeitao@hotmail.comTel: 815 56 156 / 47 20 30 11Norsk foreningfor idrettsmedisinog fysisk aktivitetTerje Halvorsenleder NIMFAtter en Idrettsmedisinsk høstkongresser gjennomført, denne gang i Trysil.Det var en innholdsrik kongress med mangeog gode faglige bidrag, internasjonalt og nasjonalt.Det er gode rammer rundt kongressen,samtidig som det er en viss frihet for denenkelte kongresskomite å legge inn ”sine” fagligetemaer. Kongressen startet i år på fredagmorgen samtidig som den er forlenget til søndagettermiddag, slik at antall godkjente timerfor leger og fysioterapeuter er det samme. Medarrangør var Norsk forening for fysikalsk medisinog rehabilitering, og erfaringene fra i fjor og i år er at dette har bidratt til at antall leger somdeltar på kongressen har økt. Dette to-års samarbeidet skal nå evalueres.NIMF og FFI har blitt invitert av Karim Kahn, som er redaktør for British Journal of SportsMedicine, til å lage en årlig norsk utgave av tidsskriftet. Det er viktig for våre foreninger å ta deli dette arbeidet, både for å profilere Norge, men ikke minst vise tidsskriftets lesere om at detvitenskapelige nivået innen idrettsmedisin og idrettsfysioterapi er høyt. Hilde Moseby Berge ogBen Clarsen har ansvaret for å velge ut de beste artiklene som skal på trykk, sammen medKarim. Den første norske utgaven kommer i mai 2013.Den reviderte Idrettsskadeboka hadde vi håpet å presentere under høstkongressen, menden ble dessverre forsinket pga at oversettelsen/språkvasken ikke ble optimal. Men den kommerutpå nyåret. Jeg gleder meg.Årsmøtet til NIMF blir i mars i Oslo, også denne gang i kombinasjon med et kurs med etspennende faglig tema. Følg med i NIM og på www.idrettsmedisin.org .I skrivende stund har kulda inntatt hovedstaden, og snøen har kommet (litt) i marka. For desom ennå ikke har preparert, glidet og smurt skiene – hent de frem og tørt av støvet – skisesongenhar kommet!Jeg ønsker dere alle en god jul og en festlig nyttårsfeiring.NFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPITrine Moholdtleder FFIVi er tilbake i hverdagen etter en flotthøstkongress i Trysil. Tilbakemeldingenejeg har fått fra dere som var på kongressener bra, og vi gratulerer kongresskomiteenmed et supert arrangement! Jeg opplevdeat den nye formen på kongressen, medoppstart fredag morgen og avslutning littsenere på søndag, fungerte bra. Det fagligeprogrammet var godt og variert, og kvalitetenpå de frie foredragene blir bedre og bedre årfor år. I Trysil ble Bjørn Fossan tildelt æresmedlemskapi FFI. Han er den sjuende personen som har fått dette og dermed medlem av eneksklusiv klubb. Vi delte også ut en ny autorisasjon i år, samt at vi leste opp hele åtte nye spesialisteri idrettsfysioterapi.Ut i fra henvendelser vi får til faggruppa så er det tydelig at det nå er mange medlemmersom jobber fram mot spesialistgodkjenning. Stå på! Vi prøver også å holde hjemmesida vår oppdaterti forhold til kravene som til enhver tid gjelder for vår egen autorisasjon, så følg med der.I mars er det tid for årsmøte i FFI. Hvis du har saker som du ønsker tatt opp på årsmøtet,er det fint om du kan gi beskjed om dette allerede nå. Dato for årsmøtet er 7. mars og vi vilarrangere årsmøteseminar 7. og 8. mars. Temaet i år vil være løping, både skader relatert tilløping og biomekanikk/teknikk. Vi tror det kommer til å bli kjempebra og flere flinke fagpersonerhar sagt ja til å komme, blant andre fysioterapeut og Phd Richard Willy fra Ohio.Igjen – følg med på hjemmesidene våre for program og påmelding.Jeg ønsker dere til slutt en riktig GOD JUL & GODT NYTTÅR!4IDRETTSMEDISIN 4•2012

INTERNASJONAL STYRKETRENINGSKONFERANSE VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE I OKTOBER:Hva er nyeste forskningsstatus innenstyrke- og spensttrening?Forskningssenter for trening og prestasjon ved Norges Idrettshøgskole var fra 24. – 28. oktober isamarbeid med Olympiatoppen og Antidoping Norge vertskap for den internasjonale konferansen8th International Conference on Strength Training.Konferansen hadde til hensikt å presentere og diskutere ny og oppdatert forskning relatert tilstyrke- og spensttrening. Siden dette ikke kun er aktuelt for topputøvere eller friske individermed interesse for trening og fitness, men i høyeste grad også med tanke på rehabilitering ogtrening for eldre og mennesker med ulike typer skader og funksjonshemminger, var målgruppenfor konferansen var både trenere, atleter og helsepersonell. Professor Truls Raastad ved NorgesIdrettshøgskole var leder av organisasjonskomiteen.I denne oppsummeringen finner du referat fra noen av de avholdte inviterte foredragene. Dufinner i tillegg hele kongressboken vedlagt ved å klikke på linken i rammen til høyre – her vil dufinne biografien og sammendragene til både de refererte og alle andre inviterte foredragsholdere,samt sammendrag fra 86 innsendte frie foredrag. En strålende mulighet til å oppdatere segpå styrketrening, uansett hvilket felt av idrettsmedisinen man jobber i!INGRID EITZENPDF:«IST bookof abstracts»En av sesjonene som ble omtalt som spesieltnyttig var "Biomechanics of strengthtraining", som til tross for at den foregikkfredag kveld fra kl 17 til 19 trakk fullt hus.Tre inspirerte og engasjerte foredragsholderefokuserte på ulike temaer innenstyrke og biomekanikk. Robert Newton,som er professor i Exercise and SportsScience ved Edith Cowan University iPerth, diskuterte i hvilken grad idrettsutøverepå ulikt nivå bør kombinere styrketreningog spensttrening. Newton tok forseg ulike fysiologiske faktorer som er avbetydning for prestasjon - nevrale faktorer,muskel/senearkitektur, fibertype ogstretch shortening cycle. Deretter tokhan for seg studier som sammenliknetstyrke og spensttrening, hvor konklusjonenvar at styrketrening var det viktigstefrem til man har opparbeidet seg engrunnleggende god muskelstyrke –eksemplifisert ved at man klarer å ta 1.9xsin egen kroppsvekt i dype knebøy. Nårman så har nådd dette stadiet, vil detvære hensiktsmessig å legge til spensttreningfor å kunne utnytte sitt fulle potensiale;særlig i den eksentriske fasen av muskelarbeidet.David Behms foredrag var kanskje endamer relevant for idrettsmedisin. Behmarbeider ved The School of HumanKinetics and Recreation ved MemorialUniversity of Newfoundland, og diskutertebruk av instabil trening for helse ogprestasjon. I sin gjennomgang oppsummerteBehm eksisterende litteratur, ogdiskuterte argumenter både for og motinstabilitetstrening. Behm konkludertemed at instabilitetstrening har vist seg åvære effektivt bl.a. for å redusere ryggsmerter.Også for personer som primærter interessert i å øke styrke/spenst, vil detvære fordelaktig å ha en mer stabil base.Det ble derfor foreslått at stabilitetstreningkan inngå både i rehabiliteringsfaser ogIDRETTSMEDISIN 4•2012 5

FORSKNINGSSTATUSAnimasjon knebøy.også i perioder for friske utøvere på høytnivå. Etter David Behms foredrag ble detet lite show der styrkeløfteren MartinRønning løftet 8 repetisjoner på 200 kg ibenkpress – til stor jubel fra publikum!Tron Krosshaug fra Norges Idretts -høgskole fokuserte i sitt foredrag på hvordanman kan benytte enkle, biomekaniskeanalyser til å forstå styrketrening bedre. Vedhjelp av å identifisere ytre krefter ogmomentarmer kan man beskrive belastningenpå muskler og andre strukturer, somf.eks kneligamenter eller ryggsøyle. Dettegjør oss i stand til å beskrive hvordanbelastningen i en øvelse varierer gjennombevegelsesbanen, på hvilken måte forskjell iløfteteknikk vil påvirke belastningen, ogdermed hvordan man kan variere belastningeni ulike øvelser. Disse poengene bleillustrert gjennom intuitive animasjoner avøvelsene knebøy og benkpress.Animasjon benkpress.En annen interessant sesjon omhandletstyrketrening i rehabilitering etter skade.Albert Gollhofer fra Institute of SportScience ved The University of Freiburginnledet sesjonen med å snakke om styrkeog balansetrening som effektiv rehabiliteringav pasienter med kneskader. Hanpoengterte trening av funksjonell stabilitet,det vil si trening som inkluderer styrkeog stabilitet over flere ledd. Gollhoferoppsummerte at både styrketrening børkombineres med nevromuskulær trening irehabilitering etter kneskader generelt, ogi særdeleshet fremre korsbåndsskader.Professor Romain Meeusen fra TheDepartment of Human Physiology vedThe Vrije Universiteit i Brussel holdt foredraget«Strength training – is the braininvolved?» Meussens primære forskningsfelter i hvilken grad neurotransmittereinnvirker på fysisk prestasjonsevne og trening.Nyere litteratur indikerer at styrketreningikke kun påvirker muskelvev, menogså resulterer i adaptive forandringer isentralnervesystemet. Det er imidlertidfremdeles en utfordring å finne godemetoder for å studere de nevrofysiologiskedetaljene av nevral adaptasjon til trening.Som eksempel refererte Meeusen tilstudier som har funnet at trening påvirkerkognisjon positivt og også kan gi økt hjernevolumhos eldre. Høyere intensitettyder videre på en sterkere påvirkning avdet Meeusen kaller brain derived neurotropicfactor; BDNF. En nyere studie harimidlertid ikke vist tilsvarende endring iBDNF hos unge som hos eldre - hvilketkan indikere at kanskje spesielt eldre medredusert kognisjon vil ha en positiv effekt.Det ble vist til at den positive effekten avaktivitet på hjernevev var områdespesifiktog ikke gjaldt for alle områdene i hjernen.Det er foreløpig lite kunnskap om hvilkemekanismer som ligger til grunn for denpositive sammenhengen mellom treningog hjernepåvirkning, men dyreforsøk harvist at det trolig dannes nye nervecellerstimulert av molekylet neurotrophin.Videre tror man også at løping øker overlevelsenav nye nerveceller.Ben Rosenblatt fra The IntensiveRehabilitation Unit of the British OlympicMedical Institute og The English Instituteof Sport avsluttet sesjonen med å snakkeom sine erfaringer med styrketreningmed redusert blodtilførsel og lav belastningi rehabilitering av eliteutøvere. Hanrefererte til studier som viser at styrketreningmed redusert blodtilførsel tilmuskulaturen øker styrken effektivt bådefor overkropp og underkropp, selv ombelastningen er lav. Det ble fremhevetsom spesielt interessant at denne tilnærmingenhar vist seg å ha best effekt på desvakeste individene. Dette kan ha viktigeimplikasjoner for rehabilitering av utøvere,siden det antyder et potensial for atrehabiliteringsprosessen kan akselereresfor disse utøverne slik at de kan gjenopptatrening og konkurranse tidligere.Bieffektene av okklusjonstrening er få,men man bør likevel være oppmerksompå dem. Rosenblatt hadde erfaring fra etttilfelle hvor han måtte avbryte treningenfordi personen tidligere hadde hatt DVT.En pretrenings-screening bør derforgjennomføres.Takk til Tron Krosshaug og Britt Elin Øiestadfor bidrag til referat fra foredragene!6IDRETTSMEDISIN 4•2012

– trening som medisin for eldreSILVANA BUCHER SANDBAKKDOKTORGRADSSTIPENDIAT VED K.G. JEBSEN - SENTER FOR HJERTETRENING, DET MEDISINSKE FAKULTET,NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, TRONDHEIM. (SILVANA.BUCHER@NTNU.NO)DORTHE STENSVOLDPROJEKTLEDER FOR GENERASJON 100 OG POST DOC. VED K.G JEBSEN - SENTER FOR HJERTETRENING,DET MEDISINSKE FAKULTET, NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, TRONDHEIM.Foto: Atefe Tari.I høst startet et av verdens største folkehelseprosjektblant eldre ved K.G Jebsen -Senter for hjertetrening, NTNU. Pro sjek -tet har fått navnet Generasjon 100, hvormålet er å studere effekten av fysisk treningpå sykelighet og dødelighet hos eldre.BakgrunnAndelen eldre øker i Norge og hele denvestlige verden. Demografiske analyserfra Helsedepartementet viser at fra år2010 til 2040 vil det være en dobling iantall eldre over 67 år i Norge. På verdensbasisforventes andelen eldre over60 år å øke fra 600 millioner i år 2000 tilover 2 milliarder innen 2050 1 .Rekrutteringen av personell i pleie- ogomsorgsyrker øker ikke i takt med antalleteldre, noe som byr på store sam-IDRETTSMEDISIN 4•2012 7

GENERASJON 100Foto: Atefe Tari.funnsmessige og økonomiske utfordringer.Beregninger fra Trondheim kommuneviser at for å opprettholde dagens standardi eldreomsorgen må rekrutteringentil omsorgsyrker mer enn tredobles deneste 20 årene. Framtidens behov forpleie avhenger imidlertid av hvor syke deeldre vil være, og tiltak som bedrer helsesituasjonenvil ha store samfunnsmessigeog økonomiske fordeler.AldringsprosessenGenerelt er aldring preget av funksjonelleog fysiologiske endringer som omfatternedgang i maksimalt oksygenopptak(VO2max) 2 , redusert muskelmasse 3 ognedsatt funksjonsevne i dagliglivet 4 .Parallelt øker risikoen for utvikling avhjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes,metabolsk syndrom, kreft, KOLS, ogpsykiske plager som depresjon ogdemens 4 . I 2008 oppga 43 prosent aveldre over 67 år at de hadde hjerte- ogkarsykdommer, og det antas at antalletmed hjertesvikt vil øke i årene framover 4 .Forekomst av muskel- og skjelettsykdommerøker med alderen. I aldersgrupperover 67 år oppgir henholdsvis 26 og45 prosent av menn og kvinner at de haren muskel- eller skjelettsykdom 4 . Denvanligste skjelettsykdommen er osteoporose,som svekker benstrukturen og økerrisikoen for brudd. Siden en av tre over65 år faller minst en gang per år, ogomkring 30% av de som faller får skadersom påvirker mobilitet og selvstendigheti hverdagen, fører dette til store behovfor pleie 4 .De fleste kroniske smertetilstander blirvanligere med økende alder. Dette skyldesi hovedsak økt sykelighet, men det erogså holdepunkter for at mekanismersom demper smerte er mindre effektivehos eldre, noe som kan bidra til øktsmertefølsomhet 4 . Den sterke sammenhengenmellom depresjon og kronisksmerte fører til at mange eldre paralleltsliter med psykiske lidelser.Trening som medisinPå verdensbasis er fysisk inaktivitet denfjerde største årsaken til tidlig død 1 .Inaktivitet er sterkt assosiert med utviklingav hjerte- og karsykdommer, somutgjør omlag 36% av alle dødsfall iNorge 4 . I tillegg har fysisk inaktive størrerisiko for å utvikle diabetes 5 , høy blodtrykk6 , depresjon 7 , demens 8 og ulike typerkreft 9 . Disse tilstandene er sterkt assosiertmed aldersbetingede funksjonelle ogfysiologiske endringer, og et tilstrekkeligfysisk aktivitetsnivå er derfor en nøkkelfaktorfor god helse med økende alder.En rekke epidemiologiske studier harvist at fysisk aktivitet forbedrer de flestekjente risikofaktorer for kardiovaskulærsykdom 10,11 og er assosiert med redusertrisiko for tidlig død 12,13 . I tillegg er det indikasjonerpå at fysisk trening redusererantall fall og påfølgende komplikasjonerhos eldre 14Selv om regelmessig trening har vistseg å kunne forbedre mange av risikofaktorenesom er forbundet med aldring, erdet fortsatt uklart hvilken type treningsom gir den største helsegevinsten hoseldre. Kliniske studier har vist at treningmed høy intensitet gir større økning imaksimalt oksygenopptak og bedre kardiovaskulæretilpasninger enn treningmed lav/moderat intensitet 11 . Om eldreer i stand til å gjennomføre lengre periodermed intensivt kondisjonstrening, ogom effekten er like god som hos yngrebefolkningsgrupper, er enda ikke undersøkt.Til tross for at vi i dag vet at fysisk aktiviteter viktig for å bedre kardiovaskulærrisikoprofil og for å opprettholde fysiskfunksjonsevne, mangler litteraturen fortsattstore randomiserte studier som kandokumentere effektene av regelmessigfysisk aktivitet på sykelighet og dødelighet8IDRETTSMEDISIN 4•2012

GENERASJON 100hos eldre. Da individer som har et brakondisjonsnivå har flere leveår med godhelse hvor de er selvhjulpne, er dettesvært interessant i et samfunnsøkonomiskperspektiv. Derfor ønsker vi åundersøke om regelmessig fysisk treningkan føre til flere friske år hos eldre, ogom treningsintensitet er relatert tilendringer av kjente risikofaktorer som erforbundet med aldring.Generasjon 100Generasjon 100 er et forskningsprosjektsom gjennomføres fra høsten 2012 vedK.G. Jebsen - senter for hjertetrening vedNTNU. Alle friske personer mellom 70og 75 år fra Trondheim er invitert til ådelta i prosjektet. Deltagerne vil bliomfattende testet ved oppstart, og deretterbli randomisert til en av to treningsgruppereller til kontrollgruppen (seinformasjon om treningen i boksenunder). Deretter skal subjektene trene itre år, og de vil underveis bli testet etterett og etter tre år.De kliniske undersøkelsene innebærermålinger av kroppssammensetning, midjemål,blodtrykk, hvilepuls, lungefunskjon,kognitiv screening og blodprøver. I tilleggfår deltakerne målt maksimalt oksygenopptak,gripestyrke, benstyrke, gangfunksjonog aktivitetsnivå. Deltakerne blirogså bedt om å fylle ut en rekke spørreskjemafor å kartlegge livsstil, kosthold ogmental helse.Prosjektets betydningHovedmålet med forskningsprosjektet erå studere hvordan utholdenhetstreningpåvirker sykdomsutvikling og levetid hosFoto: Nina Zisko.eldre. Videre ønsker vi å undersøke omfysisk aktivitet kan redusere aldersbetingedefunksjonelle og fysiologiske endringer.Studiet vil gi store tverrsnittsdata påkondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå,og gi et unikt referansematerialeover den faktiske tilstanden til dagenseldregenerasjon i Norge. Generasjon 100vil være den største og lengste randomisertestudien som ser på effekten av kondisjonstreningpå endringer i sykelighetog dødelig, og vil forhåpentligvis bidra tilbedre forståelse og gi eksempler på muligeløsninger for bedre helse til eldre.Med tanke på eldrebølgen som kommer, viltrening som medisin være en billig løsningog gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.Høy-Intensitets Treningsgruppe: Toganger i uken gjennomføres 10-15 minoppvarming, fulgt av 4 x 4 minuttersintervaller på 85-95% av maksimalhjerte frekvens med 3 minutters pausemellom dragene. Total varighet per treningsøkter 30-40 min.Moderat-Intensitets Treningsgruppe:To ganger i uken gjennomføres 50-60min kontinuerlig arbeid på en intensitetrundt 60-70% av maksimal hjertefrekvens.Kontrollgruppe: Deltagerne i kontrollgruppenblir bedt om å følge dagensanbefalinger om fysisk aktivitet fraHelsedepartementet 15 .Referanser1. World Health Organisation (2009).Global health risks: Mortality and burdenof disease attributable to selected majorrisks. http://www.who.int.2. Aspenes ST et al. (2011). Peak oxygenuptake and cardiovascular risk factors in4631 healthy women and men. Med SciSports Exerc, 43(8):1465-73.3. Yarasheski KE (2003). Exercise, aging, andmuscle protein metabolism. J Gerontol ABiol Sci Med Sci, 58(10):918-22.4. Folkehelseinstituttet (2011). Eldres helse -65 år og over. http://www.fhi.no.5. Albright A et al. (2000). American Collegeof Sports Medicine position stand.Exercise and type 2 diabetes. Med SciSports Exerc, 32(7):1345-60.6. Pescatello LS et al. (2004). AmericanCollege of Sports Medicine positionstand. Exercise and hypertension. Med SciSports Exerc, 36(3):533-53.7. Pollock KM (2001). Exercise in treatingdepression: broadening the psychotherapist'srole. J Clin Psychol, 57(11):1289-300.8. Aarsland D et al. (2010). Is physical activitya potential preventive factor for vasculardementia? A systematic review. Aging &Mental Health, 14(4):386-395.9. Friedenreich CM et al. (2010). State of theepidemiological evidence on physical activityand cancer prevention. Eur J Cancer,46(14):2593-604.10. Tjønna AE et al. (2008). Aerobic intervaltraining versus continuous moderateexercise as a treatment for the metabolicsyndrome - A pilot study. Circulation,118(4):346-354.11. Swain DP et al. (2006). Comparison ofcardioprotective benefits of vigorous versusmoderate intensity aerobic exercise.Am J Cardiol, 97(1):141-7.12. Wisløff U et al. (2006). A single weeklybout of exercise may reduce cardiovascularmortality: how little pain for cardiacgain? 'The HUNT study, Norway'. Eur JCardiovasc Prev Rehabil, 13(5):798-804.13. Paffenbarger RS Jr et al. (1986). Physical activity,all-cause mortality, and longevity of collegealumni. N Engl J Med, 314(10):605-13.14. Sherrington C et al. (2008). Effective exercisefor the prevention of falls: a systematicreview and meta-analysis. J Am GeriatrSoc, 56(12):2234-43.15. Helsedirektoratet (2011). Folkehelse/fysiskaktivitet/anbefalinger.http://www.helsedirektoratet.no.IDRETTSMEDISIN 4•2012 9

Alt du trenger tildin rehabiliteringUansett om det handler om å forebyggeeller å lindre skader så har DJO alt det dubehøver for ågjennomføre en vellykketrehabilitering. ring Med våre håndholdte NMESstimulatorer fra CefarCompex kan du trenespesifikkee muskel-grupper, få en effektivtrening ogoptimal knesymmetri. Med vårtbrede sortiment av funksjonelle kneortoser,postoperative kneskinner, patellafemoralestøtter ogosteoartrose skinner fra DonJoykan du håndtere alle typer av instabilitet ikneleddet, både under gjenopptrening ogsom forebygging.DonJoy - ArmorCefarCompex ex – CCC FamilyKneskinnerDonJoy lavprofil lettvektsskinnenkombinerer det ypperste innenteknologi, design og materiale.Den gir holdbar støtte ved moderattil alvorlig ACL, PCL, MCL og LCLinstabilitet.ElektrostimuleringElektrostimulatorer fraCefarCompex designet spesieltfor den profesjonelle terapeuteninnen ortopedi, neurologi ogidrettsmedisin.HåndleddsortoserStort sortiment av produktertil støtte og rehabilitering avhåndledd og hender.WINTERSPORT CATALOGUEwww.DJOglobal.euPhoto - Taglioni SDonJoy - OTSAircast - Air StirrupAnkelortoserMarkedets besteutvalgav ulike anatomiskutformede ortoser tilakuttfase og til beskyttelse iopptreningsfasen.Bestill våre spesialkataloger!ataloger!I våre spesialkataloger ataloger kan du finneutvalgte produkter for vintersportog motorsport. orsport. Bestill dem påinfo.nordic@djoglobal.com djoglobal.com ellervår fysioterapeut:eut:Anne-Berit Auran – Tel 41 52 56 11Anne-Berit.Auran@DJOglobal.comDJO Nordic AB |Murmansgatan 126 |212 25 Malmö | Tel +46 40 39 40 00| E-mail info.nordic@DJOglobal.com om |www.DJOglobal.no

Idrettsmedisinsk høstkongress 2012Årets idrettsmedisinske høstkongress ble arrangert i Trysil helgen 9. – 11. november. Nær 500 forskereog klinikere fra både Norge og utlandet var til stede på kongressen, som ble betegnet sommeget vellykket både faglig og sosialt. Hovedtemaene for årets kongress var idrettsmedisin forbarn og ungdom, idrettsmedisinens rolle innen ekstremsport og fysisk aktivitet både som forebyggingog tiltak mot ulike problemstillinger og lidelser.INGRID EITZENFaglig programKongresskomiteen i Trysil hadde fått tak isterke internasjonale foredragsholderesom Klaus Eder, Gordon Matheson ogNicola Maffuli, i tillegg til kjente skikkelserfra det norske idrettsmedisinske miljøet.Kongressen ble kickstartet med et forrykendeforedrag av Ailo Gaup, som formidleterfaringer fra sin mildt sagt omfattendeskadehistorie gjennom karrierensom freestyle motocrossfører. To parallellesesjoner på fredag omhandlet senelidelserog ekstremsport. Under sistnevntesesjon holdt tidligere landslagsspillerog NHL-proff i ishockey Anders Myhr -vold et tankevekkende foredrag om sinkamp for å mestre opp- og nedturerbåde sportslig og privat gjennom karrieren.Hans historie om kokainmisbruk,avrusning og veien tilbake til et liv innenidretten gjorde inntrykk. Det gjorde definitivtogså dagens siste foredrag, hvorOlympiatoppen og svømmelandslagetslege Ola Rønsen i et gripende foredragfortalte om Alexander Dale Oens tragiskedød under treningsleiren i Flagstaff iUSA 30.april i år.Lørdagens program hadde spennviddefra dysmelier og amputasjoner hosidrettsutøvere, nakke- og skuldersmertertil orientering fra Antidpoing Norge omretningslinjer for medisinbruk hos barnog unge som driver konkurranseidrett.Kjetil Andre Aamodt fikk frem prikkingenunder huden hos forsamlingen da hanfortalte om dødsangsten han har følt påunder utforkjøring i Kitzbühel, før ettermiddagenvar viet frie foredrag basert påinnsendte sammendrag. Til årets kongressvar det innsendt 33 sammendrag, hvoravNycomedpris-vinneren 2012 Kjersti Karoline Danielsen, flankert av Nycomeds Sigurd Ørstavik og BritaSangholdt. Foto: Hilde Moseby Berge.Forskningsrådene i FFI og NIMF tradisjonentro hadde valgt ut de seks beste til åkjempe om Nycomed-prisen for bestefrie foredrag.Lørdag kveld var som vanlig viet bankett,med god stemning og utdeling avheder og ære. Inger Holm fikk velfortjenttakk for innsatsen som leder av FFI i enårrekke, og Bjørn Fossan ble utnevnt tilæresmedlem av FFI.De nominerte til Nycomedprisenholdt sine foredrag på søndag. Vinneren iår ble Kjersti Karoline Danielsen fraSeksjon for Idrettsmedisinske fag (SIM)ved Norges Idrettshøgskole med foredraget«Menn og kvinner med sykeligovervekt kan trene vekk fett». Kjersti vantet reisestipend på 15.000 kroner til deltagelseog presentasjon av foredraget påårsmøtet til American College of SportsMedicine neste sommer. Nummer to ogvinner av et stipend på 5000 kroner bleIda Svege fra Norsk Forskningssenter forAktiv Rehabilitering (NAR) med foredraget«Trening kan utsette behovet forprotesekirurgi hos hofteartrosepasienter.En randomisert, kontrollert studie med3,5-6 års oppfølging».Prisdrysset var ikke over med dette.Karin Rydevik fra NIMI og NAR vant våregen kasuistikkpris på 5000 kroner for2012, med kasuistikken «Postoperativrehabilitering etter total ruptur av achillessenen».Medarbeider var Odd-ArneDaljord.Til sist ble Hjelp24NIMI-prisen delt utfor årets beste publikasjon i et internasjonalttidsskrift. Prisen er på 20.000 kroner,IDRETTSMEDISIN 4•2012 11

HØSTKONGRESS 2012Karin Rydevik vant NIMs egen kasuistikkpris 2012, ogfikk prisen overrakt av Hilde Moseby Berge og BjørnFossan fra NIMs redaksjon. Foto: May Arna Risberg.Håvard Moksnes fikk tildelt Hjelp24 NIMI-prisen 2012 av Hjelp24 NIMIs administrerende direktør Lise Westly.Foto: Hilde Moseby Berge.og innsendte kandidater vurderes ogsåher av Forskningsrådene i FFI og NIMF.Vinneren ble Håvard Moksnes, som har tilknytningtil både SIM, NAR og NIMI.Håvard vant prisen for oversiktsartikkelen«The current evidence for treatment ofACL injuries in children is low: A systematicreview», som ble publisert i tidsskriftetThe Journal of Bone and Joint Surgery(JBJS) i juni i år. Medforfattere er LarsEngebretsen og May Arna Risberg.NIM gratulerer alle nominerte og prisvinnernemed god innsats og vel utført arbeid!Trysil sender nå stafettpinnen videre tilSandefjord – vi ses i 2013!Bjørn Fossan utnevnt som æresmedlem FFIAv Britt Elin ØiestadBjørn Fossan mottok utmerkelsen av fysioterapeut Torger Hansen på vegneav FFI. FFis leder Trine Moholdt til venstre. Foto: Hilde Moseby Berge.Bjørn Fossan har mange år bak seg som fysioterapeut og harbidratt med bemerkelsesverdig mye innen fysioterapifagetog spesielt innen idrettsfysioterapi. Under høstkongressenble han utnevnt til æresmedlem av FFI.Bjørn Fossan ble ferdig utdannet fysioterapeut i 1977 ogmanuellterapeut 1989. I 1994 ble han autorisert idrettsfysioterapeut.Bjørn Fossan er svært kunnskapsrik med et solidteoretisk fundament og er kliniker til fingerspissene, noe somgjør ham til en mester i sitt fag. Et av hans viktigste bidraginnen idrettsmedisin er at han har arbeidet for å bedre detfaglige samarbeidet mellom leger og fysioterapeuter.Her følger en oppsummering av et utvalg av hans karriere:Han har vært engasjert i det norske helseteamet i 10 olympiskeleker. Han har vært fysioterapeut for en rekke klubberog lag, og for Norges Skiforbund (hopp og langrenn), NorgesBandyforbund, Norges Gymnastikk- og turnforbund, NorgesIshockeyforbund, Norges Bryteforbund, Norges vektløftløfterforbundog Norges Kampsportforbund (taekwondo).Fossan har hatt mange engasjementer og har blant annetvært medlem av etisk komite i NFF Oslo i 1983, medlem avSpesialistutvalget i idrettsfysioterapi i regi av NFF i perioden1997-2002, faglig ansvarlig for kurs i regi av ”Forum forlandslagsfysioterapeuter” 1993-98, medlem av div. arrangementskomiteertil kongresser og seminarer innen idrettsmedisinog manuellterapi 1996 2011, medlem av diversearbeidsgrupper i regi av NFF 1999-2008, delegat til NFFsLandsmøte fire ganger, hvorav to ganger som representantfor FFI, medlem av NIMs redaksjonskomité siden 2007, medlemav FFI-styret: to perioder som medlem og to periodersom leder, medlem av MT styret 2008-11, initiativtaker tilreetablering og drifting av Oslo og Akershus Idrettsmedi -sinske lokalforening i 2007 og medansvarlig initiativtaker tiloppstart og drifting av Olympiatoppens ”Next Generationprosjekt for idrettsfysioterapeuter” fra 2009.Bjørn Fossan har vært sjefsfysioterapeut ved Helseav del -ingen ved Olympiatoppen siden 1996.Vi gratulerer så mye med velfortjent æresmedlemskap!12IDRETTSMEDISIN 4•2012

Kartlegging av skaderblant Norges elitei fullkontakt kickboksingVeileder:Lars Engebretsen, Senter for Idrettsskadeforskning,Norges Idretts høgskole, professor dr. med., forskningsleder OUS,Head of Medical Sciences i IOC og lege ved Olympiatoppen.SammendragBakgrunnMålet med denne studien er å kartlegge skader blant norske eliteutøverei fullkontakt kickboksing.Materiale og metode39 av de beste nåværende og tidligere fullkontakt kickboksere i Norgeble spurt om å fylle ut et spørreskjema.Resultater13 kvinner og 26 menn deltok i undersøkelsen og rapporterte henholdsvis52 og 108 skader. De mannlige utøverne hadde flest skaderlokalisert i ansikts- og hoderegionen (35,2%), mens det på kvinnesidenvar flest skader lokalisert til ekstremitetene, med 30,8% på overekstremiteterog like stor andel på underekstremiteter. Den hyppigste diagnosenblant menn var fraktur (21,9%), mens blant kvinnene var det distorsjonsom ble rapportert mest. Inflammasjon/tendinose står for18,8% av skadene og 17 utøvere har rapportert hjernerystelse ettertrening eller kamp, de fleste kun en gang i løpet av karrieren.KonklusjonDenne studien gir et bilde av skadepanoramaet blant de beste norskekickbokserne.ANDREAS LØDRUPSENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING, NORGES IDRETTSHØGSKOLE, STUD. MED. UIO. LANDSLAGSUTØVER I FULLKONTAKTKICKBOKSING MED OLYMPIATOPP-STIPEND. (ANDREAS.LODRUP@STUDMED.UIO.NO)BakgrunnNorges Kickboxing Forbund (NKBF) er medlem av NorgesIdrettsforbund (NIF) og har i dag 53 aktive klubber rundt om ilandet 1 . NKBF er igjen tilknyttet The World Association ofKickboxing Organi sations (WAKO) som består av 110 nasjonerog 15.000 klubber med omkring 2.000.000 medlemmer rundtom i verden 2 .Kickboksing er en kampsport som kombinerer vanlig boksingmed de mer tradisjonelle kampsportene der sparking er tillatt,som karate og taekwondo. Det er mulig å konkurrere i kickboksingi flere ulike grener, men denne studien omhandler fullkontaktkickboksing for amatører. Kampene foregår i vanlig boksering, ogsom navnet tilsier, kan man utøve teknikker av full kraft mot sinmotstander. Det er tillatt med bokse- og sparketeknikker motansiktet og mot overkropp. Det er ikke tillatt med slag og sparkmot baksiden av hodet, ryggen eller mot beina, med unntak avdet som kalles en ”feiing” helt nede på foten.Artikkelforfatteren (t.h.) i aksjon da han ble profesjonell verdensmester i 2010.Foto: Carl Celius/kampsportforalle.noIDRETTSMEDISIN 4•2012 13

KARTLEGGING AV SKADERBeskyttelsesutstyret som benyttes i amatør fullkontakt kickboksingbestår av hjelm på hodet, boksehansker, beskyttelse påleggen og en fotbeskytter som dekker vristen og rundt påhælen (Se bilde 1). Det benyttes også en tannbeskytter og susphos både kvinner og menn, samt brystbeskytter med topp utenpåhos kvinner.Fullkontakt kickboksing kan utøves både som profesjonell ogsom amatør. Som amatør går man 3 runders kamper medhjelm, men som proff går man opptil 12 runders kamper utenhjelm og hanskene er litt tynnere (8oz istedenfor 10oz).Materiale og metodeI denne studien defineres en skade som: en akutt situasjon elleren gradvis overbelastning som har ført til at utøveren har måttetutebli fra minst 1 treningsøkt eller som forhindrer utøveren fra åtrene normalt over tid.Dette er en retrospektiv spørreundersøkelse der de besteutøverne i Norge innen fullkontakt kickboksing har fylt ut et spørreskjema(finnes som egen link) utviklet for denne undersøkelsen.Et krav til deltagelse i studien er at utøveren er tatt ut til å deltapå landslagssamling og har gått minst en kamp i fullkontakt. De flesteutøverne er aktive, men det er også inkludert et utvalg pensjonerteutøvere som har vært på et internasjonalt nivå.I spørreskjemaet skulle hver utøver oppgi de 6 mest alvorligeskadene de har hatt i sin karriere. Mest alvorlig er definert somde skadene som har ført til mest fravær fra trening, eventuelt tilinnleggelse på sykehus og operasjon. For hver skade gav utøverneutfyllende informasjon om skadelokalisasjon, hva slags typeskade det dreier seg om, fravær fra trening og om skaden hargitt varige plager. Det ble også stilt spørsmål om skaden førte tilfravær fra skole eller sykemelding og et spørsmål om hvordanskaden oppstod, om den skyldes utøvelse av kickboksing ellernoe helt annet.Totalt har 39 personer deltatt i undersøkelsen, hvorav 13 erkvinner og 26 er menn. Alderen varierer fra den yngste personenpå 17 år til den eldste på 39 år, begge er menn. Gjennom -snittsalderen i utvalget er 29,4 år. 88,6% av de som ble kontaktetsvarte på spørreundersøkelsen.ResultaterTotalt ble det rapportert 160 skader, 108 på herresiden og 52på kvinnesiden. Figur 1 viser skadene etter hvilke kroppsregionersom hyppigst ble skadet og figur 2 etter diagnose.Hode/ansiktsregionen blir hyppigst skadet hos menn, og utgjør35,2% av alle skadene, mens det hyppigst er overekstremiteterog underekstremiteter som hver utgjør 30,8%, hos kvinner.Figur 1. Skadelokalisasjon, angitt i prosent.18 og 6 av skadene i regionen hode/ ansikt/øye er commotiocerebri hos henholdsvis menn og kvinner. På over- og underekstremiteterdominerer distale skader. Tommelens MCP-ledd erden hyppigste lokalisasjonen med 14 skader totalt, enten i formav en distorsjon eller en fraktur. For både over- og underekstremiteteneer det distorsjons- og frakturskader som dominerer.Av skadene på overkroppen dominerer uspesifikke muskel/skjelettsmerteri nedre del av rygg med totalt åtte av de 23skadene. Hos én mann og én kvinne har dette vært årsaken tilat de måtte avslutte sine aktive karrierer. Det er rapportert tretilfeller med smerter i cervikalcolumna etter harde treff undersparring eller i kamp. Det er også rapportert seks ribbeinsfrakturergrunnet slag eller spark på trening eller kamp. Fem av disseer på herresiden. Det mest alvorlige tilfellet av støtskade idenne regionen, men også totalt sett uavhengig av lokalisasjon,er en utøver som har rapportert miltruptur etter flere hardetreff av spark i en kamp under et amatør VM for herrer.Utøveren måtte innlegges på sykehus og ble behandlet konservativt.To kickboksere på herresiden har også fått skade på genitaliaetter å ha blitt truffet av et for lavt spark. Den ene utøverenfikk en testikkelruptur og den andre utøveren fikk et hematomi penis, begge måtte behandles på sykehus.Figur 2. DiagnoserFrakturer utgjør ca ¼ av alle skadene blant herrer, mens distorsjonerer hyppigere hos kvinner (30,8%). Av frakturene somskyldes at man har blitt truffet hardt av et slag eller spark, er detseks nesefrakturer og seks ribbeinsfrakturer, resten av fraktureneer lokalisert distalt i over- og underekstremitetene og skyldesat man skader seg selv ved å treffe feil med et slag ellerspark. Distorsjon dekker alle støtskadene mot ledd og beinetestrukturer der det ikke er påvist noe fraktur. Av ligamentskaderer det tre tilfeller av korsbåndsruptur, forårsaket av feil vridningpå stambeinet når man sparker, det vil si det beinet som stårigjen på bakken når man utfører et spark. Disse ble behandletmed kirurgi og opptrening.På figur 3 er kun de akutte skadene som klart kunne differensierestil hver sin gruppe tatt med. Det er flere skader påden som utfører slag eller spark, enn på den som blir truffet.Det er en vesentlig kjønnsforskjell i denne sammenhengen, påkvinnesiden er det over dobbelt så mange skader hos den somutfører slag eller spark i forhold til den som blir truffet, henholdsvis35 og 14 skader.DiskusjonHovedmålet med denne studien var å kartlegge skadene somhar oppstått blant Norges elite i fullkontakt kickboksing for14IDRETTSMEDISIN 4•2012

KARTLEGGING AV SKADERFigur 3. utfører vs mottaker.amatører. Det er benyttet et retrospektivt studiedesign ogresultatene baserer seg på utfyllingen av et spørreskjema. Detmedfører at man må ta hensyn til enkelte feilkilder som et sliktstudiedesign kan medføre. Recall bias, at utøverne glemmer å tamed viktige skader de har hatt når de fyller ut skjemaet, og feiltolkningav svarene er begge eksempler på slike svakheter.Studien inkluderer ikke opplysninger om antall treningstimer ogkamptimer, og sier derfor ingenting om hyppigheten til de ulikeskadene.Det finnes få studier som kartlegger skadeforekomsten i kickboksing,og blant de som finnes, er det ingen som har tatt forseg spesifikt amatør fullkontakt kickboksing. Zazryn m.fl. (2003)har fulgt alle profesjonelle kickboksere fra Victoria i Australiaover 16 år og registrert skader 3 . Profesjonelle kamper går vanligvisover flere runder og med mindre beskyttelsesutstyr ennved amatørkamper. De har vist at hode/ansikt/nakke er denkroppsregionen som hyppigst blir skadet og utgjør 51,6% av alleskadene. Deretter følger underekstremitetene med 39,8%,mens andre områder skades i mye mindre grad. De beskriverogså at det er overfladiske kutt og sår som dominerer skadebildet.En svakhet i denne studien, er at det ikke differensieresmellom de ulike regelverkene utvalget har deltatt i.Gartland m.fl. (2001) har undersøkt 152 Muy Thai kickboksereved et strukturert intervju. Muay Thai likner på fullkontaktkickboksing, men stammer fra Thailand og tillater også bruk avalbuer, knær og spark mot beina for å score poeng. De fant atskader på underekstremitetene var vanligst, uavhengig avutøvernes nivå. Hodeskader var nest hyppigst hos amatører ogproffer, mens skader til trunkus var nest hyppigst hos nybegynnere.For alle gruppene fant de at bløtdelsskader var den vanligsteskadetypen. De konkluderer også med at skadedistribusjon,skadetype og skadefrekvens samsvarer med det som erpublisert av undersøkelser om skader i taekwondo og karate 4 .Når det gjelder skader av andre indre organer, har Rood(2007) rapportert om skade av colon descendens som følge avet spark i magen i en kamp i kickboksing Dette medførte hemicolectomi5 . Wilker son (1997) tar for seg tre dødsfall etter sparkog slag mot trunkus 6 . Et av kasusene dreier seg om en 18 årgammel gutt som sprakk milten etter multiple slag mot abdomen.Det ble her utført en eksplorativ laparatomi og splenectomi,men pasienten døde postoperativt. Disse skadene rapporteressom svært sjeldne og i eksemplene Wilkerson beskriver,var utøverne nye i sporten. Wilkerson mener derfor at frisparring utelukkende bør utøves av mer erfarne utøvere somhar et adekvat treningsnivå og dermed et godt muskulærtgrunnlag for å tåle treffene mot kroppen. I vår studie var detimidlertid et eksempel på alvorlig skade på indre organer, derflere spark til kroppen medførte miltruptur hos en godt trenteliteutøver.Det forekommer trolig færre kuttskader i amatørkonkurranserenn i profesjonelle kamper fordi man har en hjelm på hodetog hanskene er tykkere. Det er rapportert 8 kuttskader av detotalt 160 skadene og det utgjør dermed en forholdsvis litenandel av det totale skadebildet i denne studien. I Zazryn et. al.(2003) sine undersøkelser om profesjonelle boksere 7 og kickboksere3 i Australia er det vist at kuttskader og andre overfladiskeskader dominerer skadebildet. I vår studie er det derimotvist at slike skader kun utgjør et fåtall av det totale skadebildetog man kan derfor anta at slike skader opptrer sjeldnere hosamatørutøvere.Frakturer er den vanligste skadetypen som fører til en lengreperiode fravær fra trening. Av de totalt 35 rapporterte frakturene,var det kun seks som krevde operasjon. Av de øvrige ble11 behandlet poliklinisk på sykehus eller på legevakt med reponeringog gips, resten var frakturer som stod i stilling og groddefint ved avlastning. Felles for alle tilfellene var at de resulterte iover en måned uten normal trening.Det er usikkerhet knyttet til commotio cerebri i denne studienda definisjonen ikke har blitt tydeliggjort godt nok i spørreundersøkelsen.Jeg er selv aktiv utøver som kjenner miljøetgodt, og er imidlertid ikke kjent med noen alvorlige tilfeller.KonklusjonDenne studien gir et bilde av skadepanoramaet hos de bestenorske kickbokserne. Studiedesignet tillater ikke sikre konklusjoner,annet enn at skadene er fordelt ganske jevnt mellom deulike kroppsregionene og at det ikke har forekommet vesentligealvorlige skader, med unntak av en miltruptur. Det anbefalesvidere en prospektiv studie for å undersøke skadeinsidensen.Takk til Lars Engebretsensom har veiledet meggjennom dette arbeidet.PDF:«Spørreskjema»LITTERATURLISTEKilder:1. www.kickboxing.no2. www.wakoweb.com3. T R Zazryn, C F Finch, P McCrory: A 16year study of injuries to professional kickboxersin the state of Victoria, Australia.Br J Sports Med 2003;37:448-451.4. S. Gartland, M H A Malik, M E Lovell: Injuryand injury rates in Muay Thai kick boxing.Br J Sports Med 2001;35:308-3135. Loren K. Rood MD: Blunt colon injury sustainedduring a kickboxing match. TheJournal of Emergency Medicine 2007,32:187-189.6. Leonard A Wilkerson DO: Martial Arts injuries.The Journal of the American Osteo -pathic Association 1997, 4:221-226.7. T R Zazryn, C F Finch, P McCrory: A 16year study of injuries to professional boxersin the state of Victoria, Australia. Br J SportsMed 2003;37:321-324.IDRETTSMEDISIN 4•2012 15

NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØRENOrtose ved gonartroseLARS GOPLEN, ORTOPEDIINGENIØRORTOPEDISKE HJELPEMIDLER ASArtrose er en langsomt progredierende sykdom. Dener karakterisert ved degenerering av leddbrusken ogsubchondralt ben og endelig kollaps av subchondralmatrix. Mange av våre gonartrosepasienter har enforhistorie med skader i korsbånd eller menisker.I et tidlig forløp er artrosen karakterisert ved smerteri ytterstilling, startpregede smerter og stivhet, palpasjonsømheti leddspalten og nedsatt funksjon. Medialekondyl er affisert i 80% av tilfellene.I et tidlig stadium er antiinflammatoriske medikamentervanlige. Dette kombineres med fysikalsk behandling.Her anbefales aktiviteter/trening som ikke gir støt, f.ekssykling, ski og svømming.Lenger ut i sykdomsforløpet kan det bli aktuelt medkirurgi. En vanlig metode har tidligere vært enten valgiserendeeller variserende osteotomi. Man korrigertekneets malalignment ved å forandre vinkelen proksimaltpå tibia. Det er dette prinsippet ortosebehandlingnå følger: Enten valgisere eller varisere. Hensiktener å overføre krefter fra skadet og smertefullt kompartmenttil det friske. Dette skal gi smertelindringog føre til at protesekirurgi kan utsettes.En ortose virker etter 3-punkts prinsippet, slik atskadet kondyl (Fig. 1A) avlastes med tilsvarende kraftsom ortosen påfører benet (Fig. 1B). Et kne medvarus feilstilling har de største plagene i mediale kondyler.Hovedkraften fra ortosen trykker på lateralsidenav femurkondylen svarende til kneets akse.Motkreftene trykker lenger proksimalt på medialefemur og lenger distalt på mediale tibia.Det er en rekke store produsenter som tilbyrartrose ortoser. De har forskjellig mekanisk tilnærming,men fellesnevneren er 3-punktstrykket. DonJoy påvirker kneet med tradisjonell rammekonstruksjoni modellen OA Nano (Fig. 2), mens Øssursmodell Unloader One har en karakteristisk strapping(Fig. 3).Å behandle gonartrose med ortose har blitt vanlig.Ortosebehandling refunderes av NAV. Ta kontaktmed din lokale ortopediingeniør som vil hjelpe tilmed det praktiske.Fig. 1a: Øssur. Fig. 1b: Øssur. Fig. 2: Lars Goplen. Fig. 3: Øssur.16IDRETTSMEDISIN 4•2012

FFI IDRETTIDRETTSFYSIOTERAPISEMINARTema:Løping - løpsanalyse, skaderogti ltak.Torsdag 7. mars og fredag 8. mars 2013, Oslo, Ullevål stadion, UBCFaggruppaforidrettsfysioterapi (FFI) arrangereret todagersseminar med temaløpsanalysederfokusvilvære påstressfrakturer, bløtdelsskader legg og løperkne, samtaktuelle tiltak ved disseproblemstillinger.Hovedforedragsholderer fysioterapeut/PhdRichard Willy fra Ohio University medspesia lkompetanse på løpsanalyse. Ø vrige foredragsholdere er ortooped Ove Thalsnesfra El verumSykehusoglege Odd Arne Daljord fra NIMI, begge med mange års erfaring innenfor idrettsmedi sin.Det leggesopp til kliniske workshops begge dager.Kursavgift:3400,- for medlemmer av FFI,4000,- for ikke-medlemmer avFFI og 5000,- for ikke-medlemmerav NFF.Mer informasjon om seminaret, timeplan og påmelding kommer imidten av januar. Følg med på FFIsine hj jemmes ider ( h ttp:/ //www.fysio.no/ORGANISASJON//Faggrupper/Idrettsfysioterapi)NIMF kveldskurs og årsmøte 2013NIMF inviterer til kveldskurs med etterfølgende årsmøte onsdag 7. mars 2013Sted: Olympiatoppens lokaler ved SognsvannProgram:16.30 - 17.15: Bespisning17.15 - 18.00: Smerter og farlige diagnoser. Ved Anders Walløe.18.15 - 19.00: Hjertescreening av eliteidrettsutøvere i 2013? Ved Hilde Moseby Berge.19.00 - 20.00: Årsmøte i NIMFEgenandel for mat kr 150,- som betales kontant ved fremmøte.Påmelding innen 28. februar til: kurs.nimf@gmail.comVelkommen!Mvh styret i NIMF, vedTerje Halvorsen, lederTone Grønmo, møteansvarligAnne Brodwall, møteansvarligNorsk foreningfor idrettsmedisinog fysisk aktivitetIDRETTSMEDISIN 4•2012 17

Forekomst avpatellofemoral artroseetter fremre korsbåndsrekonstruksjonSammendragDenne fagartikkelen er et utdrag fra artikkelen ”The prevalenceof patellofemoral osteoarthritis 12 years after anterior cruciateligament reconstruction” som ble publisert i Knee Surgery,Sports Traumatology and Arthroscopy 17. august 2012.Hovedmålet med studien var å undersøke forekomsten av patellofemoralartrose 12 år etter fremre korsbåndsrekonstruksjon. Itillegg ønsket forfatterne å undersøke sammenhengen mellomrøntgenologisk verifisert artrose og funksjon og symptomer.BRITT ELIN ØIESTADPOSTDOKTOR, NORSK FORSKNINGSSENTER FOR AKTIV REHABILITERING (NAR) (BRITT.E.OIESTAD@NIMI.NO)Medforfattere til originalartikkelen:- Inger Holm, professor, Oslo Universitetssykehusog Universitetet i Oslo- Lars Engebretsen, professor, Oslo Universitetssykehusog Universitetet i Oslo- Arne Kristian Aune, PhD og ortopedDrammen Private sykehus- Ragnhild Gunderson, radiolog OsloUniversitetssykehus- May Arna Risberg, professor Norskforskningssenter for Aktiv Rehabiliteringog Norges IdrettshøgskoleBakgrunnArtroseforekomst er mye undersøktetter fremre korsbåndsrekonstruksjon.De fleste studier har undersøkt artroseforekomsti tibiofemoralleddet, og det erdermed mindre evidens for forekomstenav patellofemoral artrose og sammenhengenmellom patellofemoral artroseog funksjon og symptomer hos pasientersom har hatt en fremre korsbåndsrekonstruksjon.Patellofemoral artrose kandiagnostiseres ved hjelp av symptomer ogrøntgenbilder. Sammenhengen mellomalvorlighet av røntgenforandringer ogsymptomer er ikke entydig. Noen pasienterkan ha alvorlige røntgenforandringerog lite symptomer, mens andre kan ha myesymptomer til tross for ingen synlige røntgenforandringer.På røntgenbildene sesnydannelse av benvev og tap av leddbruskpå patella eller på femur i patellofemoralleddet.Pasientene føler ofte smerter i detaktuelle området, og mange føler stivhetog har funksjonelle problemer som følgeav symptomene. Befolkningsundersøkelserfra ulike land har rapportert en forekomstpå mellom 3 og 8% patellofemoral artrose,mens den er rapportert opp mot 25%hos pasienter som har hatt kneskader. Detforeligger per i dag få studier som har rapportertforekomsten av patellofemoralartrose i et langtidsperspektiv etter fremrekorsbåndsrekonstruksjon.Patellofemoralleddet stabiliseres primærtav mediale og laterale ligamenterog muskulatur og benformasjonen i leddet.Både menisk- og korsbåndsskaderhar vist seg å påvirke brusk- og benstruktureni leddet. En korsbåndsoperasjonkan også påvirke kontaktområdet mellompatella og femur og gi endrede belast-18IDRETTSMEDISIN 4•2012

FAGARTIKKELFigur 1. Sammenhengen mellom smerter og funksjon for de som ikke har artrose og de som har henholdsvis patellofemoral og tibiofemoral artose målt medKOOS spørreskjema.ningsforhold. Dette kan virke ugunstig påbrusken og starte en degenerativ prosess.Hovedmålet med denne studien var åundersøke forekomsten av patellofemoralartrose 12 år etter fremre korsbåndsrekonstruksjon.Videre var målet å undersøkesammenhengen mellom røntgenologiskverifisert artrose og funksjon ogsymptomer målt både med spørreskjemaog med objektive tester.MetodeStudien er en del av en prospektiv ko -hort studie bestående av totalt 258 pasientersom ble operert for fremre korsbåndsrupturi tidsrommet mellom 1990og 1997. Deltagerne ble inkludert i studienved operasjonstidspunktet på firesykehus i Oslo og Bærum. I alt 221 pasienterav 258 pasienter ble operert medpatellarsenegraft og inkludert i dennestudien. Inklusjonskriteriene i studien blesatt slik at de skulle representere en korsbåndsoperertpopulasjon: alder mellom14-50 år og pasientene kunne ha isolertkorsbåndsskade eller kombinert medmeniskskade eller sideligamentskade.Pasienter som hadde hatt andre storeskader i bena det siste året før inklusjoneneller korsbåndsskade i det andrekneet ble ekskludert fra studien.Pasientene ble operert med patellarsenegraftog gjennomgikk 6-9 måneder medrehabilitering etter operasjonen.Etter 6 måneder ble deltagerne testetfor isokinetisk muskelstyrke, mekanisk laksitetog spørreskjemaer på funksjon ogsmerte. De samme testene ble gjentattett og to år etter rekonstruksjonen, ogigjen etter 12 år. På 12 årsoppfølgingenble det i tillegg gjort røntgenundersøkelsefor å måle artrose. Bildene ble skåretetter en artroseklassifisering fra grad 0 til4 der grad 0 var normalt ledd, mens grad4 var alvorlige forandringer bestående avstore osteofytter, fraværende leddspalte,sklerose og deformiteter i knokkelkantenei leddet. Pasienter med grad 2, 3 og4 ble diagnostisert med røntgenologiskartrose.Isokinetisk muskelstyrke ble målt i enBiodex 6000 maskin etter at de haddevarmet opp på ergometersykkel. Laksitetble målt med et KT-1000 artrometer.Pasientene svarte på spørreskjema omfunksjon, symptomer og livskvalitet (Kneeinjury and Osteoarthritis OutcomeScore, KOOS) og Visual analoge scale(VAS) for smerte under hvile og aktivitet.ResultaterPå 12-årsoppfølgingen møtte 181 pasienter(82%), inkludert 76 kvinner (42%) og105 menn (58%). Pasientene var igjennomsnitt 39.1 ± 8.7 år på 12-årsoppfølgingen.Totalt 116 pasienter (64%)hadde tilleggsskade i brusk eller menisk,som de enten fikk samtidig med korsbåndsskaden,eller som de har fått i periodenfrem til 12 års oppfølgingen. Defleste (95%) av de med meniskskade fikkfjernet deler av menisken eller sydd densammen. Femten pasienter (8%) haddegraftruptur og ble reoperert.I gjennomsnitt 12 år etter fremre korsbåndsrekonstruksjonhadde 26% utvikletartrose i patellofemoralleddet. Bare 3pasienter (1,5%) hadde isolert artrose ipatellofemoralleddet, mens 24,5% ogsåhadde artrose i tibiofemoralleddet.Analysene viste at de pasientene somhadde patellofemoral artrose var eldre(i gjennomsnitt 5,5 år eldre), hadde mersmerter og fungerte dårligere enn desom ikke hadde patellofemoral artrosebåde vist ved selv-rapportert spørreskjemaog målt ved isokinetisk muskelstyrke.KonklusjonPasienter med patellofemoral artroseetter fremre korsbåndsrekonstruksjon ereldre og har mer symptomer og redusertfunksjon sammenlignet med de uten patellofemoralartrose. Det er viktig å ta hensyntil patellofemoralleddet i vurdering etterfremre korsbåndsrekonstruksjon.IDRETTSMEDISIN 4•2012 19

En parmatchet sammenligningav retur til idrettetter ett år hos ikke-operativt ogoperativt behandlede pasienter medfremre korsbåndsskadeAV HEGE GRINDEM 1FYSIOTERAPEUT OG DOKTORGRADSSTIPENDIAT. NORSK FORSKNINGSSENTER FOR AKTIV REHABILITERING (HEGE.GRINDEM@NIMI.NO)Medforfattere til originalartikkelen:Ingrid Eitzen 1 , Håvard Moksnes 1 ,Lynn Snyder-Mackler 2 , May Arna Risberg 11Norsk forskningssenter for Aktiv Reha bili -tering (NAR), Seksjon for idrettsmedisin,Norges idrettshøgskole, Ortopedisk avdeling,Oslo Universitetssykehus Ullevål ogHjelp24 NIMI, Oslo2Department of Physical Therapy, College ofHealth Sciences, University of Dela ware, USA.SammendragDenne fagartikkelen er et sammendragav studien “A pair-matched comparison ofreturn to pivoting sports at 1 year in anteriorcruciate ligament-injured patients after anonoperative versus an operative treatmentcourse”, som ble publisert i AmericanJournal of sports Medicine i november2012. Studien sammenlignet retur til vridningsidrettetter ett år hos 69 ikke-opererteog 69 opererte korsbåndsskaddepasienter som var matchet på kjønn,alder, og spesifikk idrett før skade. Vedbaseline var det ingen signifikante forskjelleri alder, kjønn, spesifikk idrett før skade,tilleggsskader på MR, hinketester ellerselvrapportert knefunksjon. Til tross for atikke-opererte pasienter ble frarådet åreturnere til fotball, håndball, basketballog innebandy, fant vi ingen forskjell ireturrater for disse idrettene, eller for alleidretter.IntroduksjonKorsbåndsskadde pasienter som ønsker åreturnere til nivå 1 idretter (fotball, håndball,innebandy, basketball) blir i dag anbefaltå gjennomgå korsbåndsrekonstruksjonfor å redusere risikoen for ytterligerekneskader, 1-3 og ikke-operativt behandledepasienter frarådes ofte å delta i disseidrettene. 4-6 Mens litteraturen viser ingeneller små forskjeller i retur til idrettmellom ikke-operativ og operativbehandling, 7,8 er det også vist at ikke-operertepasienter deltar i mindre utfordrendeidretter før skade. 7,9 Ingen studierhar hittil undersøkt om det er forskjelli retur til idrett etter ett år mellomikke-operativt behandlede og operativt20IDRETTSMEDISIN 4•2012

FAGARTIKKELbehandlede pasienter som har likt aktivitetsnivåfør skade.Materiale og metodePasientene var mellom 13 og 60 år ogdeltok i vridningsidretter minst to gangeri uken før skaden. Pasienter ble ekskludertfra deltagelse om de hadde totalruptur avMCL/LCL/PCL eller brusk-/meniskskadesom ga symptomer ved hinking. Av totalt233 korsbåndsskadde pasienter møtte210 (90,1%) til ettårstest (figur 1). Ikkeoperertepasienter (n=88) ble parmatchetmed opererte pasienter (n=122),der hvert par var av samme kjønn,samme alder (± 3 år), og deltok i sammeidrett før skade. 19 ikke-opererte pasienterkunne ikke matches mot operertepasienter på grunn av spesifikk idrett førskade (n=12), alder (n=4), eller en kombinasjonav dette (n=3). 138 pasientermed fremre korsbåndsskade ble dermedanalysert i denne studien, der 69 ikke varoperert, og 69 var operert. Ikke-operertepasienter ble frarådet å returnere til nivå1 idretter. Baseline- og ettårstestingeninkluderte registrering av idrettsdeltagelse,statisk laksitet (KT-1000), fire hinketester(etthink, kryssende trippelhink, trippelhinkog 6 meter hink på tid), og selvrapportertknefunksjon (KOS-ADLS,GRS for knefunksjon, IKDC2000). Allestatistiske sammenligninger mellom gruppeneble utført med parede analyser(McNemar’s test og paret t-test).ResultaterDet var ingen signifikante forskjellermellom gruppen ved baseline (kjønn,alder, type idrett, idrettsfrekvens, tilleggsskaderved MR, statisk laksitet, hinketester,og selvrapportert knefunksjon). Alle ettårsresultaterer beskrevet i tabell 1.12,9±1,2 måneder (gjennomsnitt ± standardavvik)etter baselinetesting (ikkeopererte)og 12,7±1.2 måneder etteroperasjon (opererte) var det ingen signifikantforskjell i retur til idrett mellomgruppene (ikke-opererte: 68,1% retur,opererte: 68,1% retur, p=1,000). Ikkeoperativtbehandlede pasienter drev medidrett 3,3 ± 1,6 ganger i uken, mens operativtbehandlede pasienter drev medidrett 3,3 ± 1,8 ganger i uken (p=0,834).Det var ingen signifikante forskjell i retur tilnivå 1 idretter (fotball, håndball, basketball,innebandy), der 54,8% av ikke-operativtbehandlede returnerte vs 61,9% av operativtbehandlede pasienter (p=0,644). DetTabell 1: Resultater etter ett årIkke-opererte (n=69) Opererte (n=69) P-verdiRetur til idrett, alle 47/69 (68,1%) 47/69 (68,1%) 1,000Retur til nivå 1 idretter* 23/42 (54,8%) 26/42 (61,9%) ,664Retur til nivå 2 idretter* 24/27 (88,9%) 21/27 (77,8%) ,508Idrettsfrekvens, ganger i uken 3,3 (1,6) 3,3 (1,8) ,834KT-1000 sideforskjell, mm 5,6 (2,8) 2,7 (1,8)

FAGARTIKKELvar heller ingen signifikant forskjell i returtil nivå 2 idretter (alpint, snowboard, squash,tae-kwon-do, ballett, ishockey, friidrett)mellom ikke-opererte (88,9%retur) og opererte (77,8% retur) pasienter(p=0,508). De ikke-opererte pasientenehadde signifikant høyere statisk laksiteti kneet enn de opererte. Det var signifikanteforskjeller på alle hinketester,KOS-ADLS og IKDC2000 i favør av denikke-opererte gruppen, men alle forskjellervar for små til å ha klinisk betydning.DiskusjonDet viktigste funnet i denne studien er atselv blant ikke-operativt behandlede pasientersom frarådes å returnere til sinidrett (nivå 1 idretter), returnerte overhalvparten av pasientene ett år senere.Selv om mange pasienter kan oppnå godknefunksjon uten å gjennomgå korsbånds -rekonstruksjon, er hovedargumentet forrekonstruksjon å begrense risikoen forytterligere skade – spesielt ved retur tilidretter med gjentatte vridninger avkneet. Tidligere studier har vist at opptil80% av ikke-opererte og 68% av opererteidrettsaktive pasienter har gjennomgåttmeniskkirurgi 10 år etter skade. 5 Pasient -ene i vår studie må følges opp videre forå undersøke om de opprettholderidrettsdeltagelsen over tid, og hva slagslangtidskonsekvenser de får i form avytterligere kneskader og artrose. I valgetav ikke-operativ eller operativ behandlingble det lagt vekt på intensjon om å returneretil nivå 1 idrett, dynamisk instabiliteti kneet, alder, og hvilken behandling pasientenselv ønsket. Det var ingen baselineforskjelleri alder, tilleggsskader eller knefunksjon,men vi kan ikke utelukke atresultatene har blitt påvirket av potensiellegruppeforskjeller i motivasjonen for åreturnere til idrett og/eller pasientenesforventninger til effekt av behandling.BetydningKlinikere som anbefaler ikke-operativtbehandlede pasienter å holde seg unnafotball, håndball, innebandy og basketballbør være spesielt oppmerksom på risikoenfor at pasientene ikke følger deresanbefalinger. Mot slutten av behandlingsforløpetbør behandlere forsikre seg omat pasientene er informert om risikoenfor ytterligere kneskader og at denne kanreduseres ved å unngå nivå 1 idretter, noesom gjelder både for ikke-opererte ogopererte pasienter. 7,10,11Referanser1. Cook C, Nguyen L, Hegedus E, Sandago A,Pietrobon R, Constantinou D et al (2008):Continental variations in preoperative andpostoperative management of patients withanterior cruciate ligament repair. Eur. J. PhysRehabil. Med ;44(3),253-612. Marx RG, Jones EC, Angel M, Wickiewicz TL,Warren RF (2003): Beliefs and attitudes ofmembers of the American Academy ofOrthopaedic Surgeons regarding the treatmentof anterior cruciate ligament injury.Arthroscopy ;19(7),762-703. Mirza F, Mai DD, Kirkley A, Fowler PJ,Amendola A (2000): Management of injuriesto the anterior cruciate ligament: resultsof a survey of orthopaedic surgeons inCanada. Clin.J Sport Med ;10(2),85-84. Grindem H, Logerstedt D, Eitzen I,Moksnes H, Axe MJ, Snyder-Mackler L et al(2011): Single-legged hop tests as predictorsof self-reported knee function in nonoperativelytreated individuals with anteriorcruciate ligament injury. Am.J.SportsMed.39(11),2347-545. Meuffels DE, Favejee MM, Vissers MM,Heijboer MP, Reijman M, Verhaar JA (2009):Ten year follow-up study comparing conservativeversus operative treatment ofanterior cruciate ligament ruptures. A matched-pairanalysis of high level athletes. Br.JSports Med ;43(5),347-516. Muaidi QI, Nicholson LL, Refshauge KM,Herbert RD, Maher CG (2007): Prognosisof conservatively managed anterior cruciateligament injury: a systematic review.Sports Med ;37(8),703-167. Fithian DC, Paxton EW, Stone ML,Luetzow WF, Csintalan RP, Phelan D et al(2005): Prospective trial of a treatmentalgorithm for the management of the anteriorcruciate ligament-injured knee. Am JSports Med ;33(3),335-468. Moksnes H, Snyder-Mackler L, Risberg MA(2008): Individuals with an anterior cruciateligament-deficient knee classified as noncopersmay be candidates for nonsurgicalrehabilitation. J Orthop Sports Phys Ther.38(10),586-959. Eitzen I, Moksnes H, Snyder-Mackler L,Engebretsen L, Risberg MA (2010): Func -tional tests should be accentuated more inthe decision for ACL reconstruction.Knee.Surg.Sports Traumatol. Arthrosc.18(11),1517-2510. Myklebust G,.Bahr R (2005): Return to playguidelines after anterior cruciate ligamentsurgery. Br J Sports Med ;39(3),127-3111. Salmon L, Russell V, Musgrove T, PinczewskiL, Refshauge K (2005): Incidence and riskfactors for graft rupture and contralateralrupture after anterior cruciate ligamentreconstruction. Arthroscopy ;21(8),948-5722IDRETTSMEDISIN 4•2012

Avaskulær nekrose i kne– en sjelden årsak til knesmerterSammendragAvaskulær nekrose (AVN) i kne er en sjelden tilstand. Denkarakteriseres av nekrose i ben og benmarg som oppstår pågrunn av forstyrrelse i blodsirkulasjonen. I denne oversiktsartikkelenskrevet på bakgrunn av siste tiårs forskning på feltetbelyses sykdommens etiologi, behandling og prognose.Sykdommens patogenese er ikke kartlagt. Glukokortikoidbehandling regnes som den vanligste årsaken, mens ca. 20% avtilfellene er idiopatiske. Det er vanlig å dele sykdommen inn itre former: Spontan AVN, sekundær AVN og postartroskopiskAVN. Spontan AVN i kne er forbundet med best prognose.Behandlingsmulighetene går fra konservativ behandling medavlastning og osteoclasthemmere til innsetting av kneprotese.THEA FORRSTUD.MED VED UNIVERSITETE I OSLO (THEAFORR@GMAIL.COM)LARS ENGEBRETSENOSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL, ORTOPEDISK AVDELING, OG MEDISINSK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO.(LARS.ENGEBRETSEN@MEDISIN.UIO.NO)InnledningAvaskulær nekrose (heretter AVN) i enfemurkondyl finnes av og til i et kne derMR blir tatt på grunn av knesmerter. Deter en smertefull og invalidiserende sykdommed multifaktoriell etiologi somofte er vanskelig å behandle. Ved AVNhar et segment av den vektbærendedelen av femurkondylen nekrotisert,oftest med samtidig subkondral frakturog kollaps. Proksimale tibia og patella kanogså rammes. Lesjonen eller lesjonene erlokalisert til den epifyseale regionen ogalle cellene i benvevet og benmargen affiseres(osteocytter, hematopoietiske cellerog adipocytter).Sykdommen er vanskelig å oppdage itidlige stadier, og AVN i kneet diagnostiseresderfor ofte sent i forløpet 1 . I et tidligstadium kan man likevel finne signifikanteforandringer ved billeddiagnostikk.Her er MR gullstandarden, men også CT,scintigrafi og vanlig røntgen kan brukes.Man forholder seg i dag til tre former avAVN i kne: Spontan form, sekundær formog postartroskopisk form. Det er viktig åskille mellom de tre typene AVN fordi dehar ulik prognose og krever ulik behandling.Dette kan by på utfordringer da alletilstandene kan presenteres som uspesifikkeknesmerter med ukarakteristiske funnved klinisk og radiologisk undersøkelse.MetodeArtikkelen er en forkortet utgave av enprosjektoppgave ved Det medisinskefakultet og er skrevet på bakgrunn avusystematiske elektroniske søk i databasenPubMed i juni 2010 og januar 2012med et skjønnsmessig utvalg av artikler.Etiologi og patogeneseSpontan AVNHos 5 - 20% av alle pasienter med AVNer det ikke funnet noen predisponerendefaktorer 2,3 . Sykdommens regnes da somidiopatisk eller spontan AVN. SpontanAVN i kneet som diagnose ble førstbeskrevet av Ahlbäck m.fl. i 1968 4 . Syk -dommen er unilateral i mer enn 95% avtilfellene 5 og som oftest er kun én femurkondylaffisert (oftest den mediale), menman ser også tilfeller der det ipsilateraletibiale platå er involvert, alene eller ikombinasjon 6 . Pasientene er oftestmiddelaldrende eller eldre 5 . Spontan tilhelingav lesjonen kan forekomme.Det er foreslått at lokale, mekaniskefaktorer kan føre til sykdomsutvikling.Traumer som forstyrrer blodsirkulasjonenregnes som den mest sannsynligeårsaken 5-8 . Ca 10% av pasientene medAVN i kneet vil i anamnesen oppgi etforutgående traume i kneet 5,7 . Studier harvist at frakturer kan oppstå som resultatav langvarig stress mot benet eller avmikrofrakturer i det subkondrale benvevet6,9 . Hypotesen går ut på at selve frakturenetter hvert følges av nekrose iIDRETTSMEDISIN 4•2012 23

VI HAR OVERTATTSALG AV DORCASPRODUKTERI NORGEBenkerActivator PackCold PackGel PackMicro PackGå inn på www.alfacare.no for mer informasjon og bestilling,eller ring tlf: 35 02 95 95AlfaCare AS, Heddalsveien 11, bygg 140, 3674 NotoddenTlf: 35 02 95 95, Faks: 35 02 95 99, post@alfacare.no, www.alfacare.no

KNESMERTERTypisk tidlig sekundær AVN hos en pasient på kortikosteroider. Kilde: Lars Engebretsen.Massiv AVN av ukjent årsak. Kilde: Lars Engebretsen.omliggende vev som kan gi kollaps.Enkelte studier viser at synovialvæske kansive inn i en intrakondylær region avbenet via bruddet og at dette igjen vilkunne føre til økt intraossøst trykk, nedsattperfusjon og deretter fokal ischemi ibenvevet 10-12 .Det er mulig at genetiske komponenterkan bidra der ingen andre risikofaktorerer identifisert 1,13 . Fedme er også foreslåttsom mulig medvirkende faktor 14 .Enkelte forfattere påstår også at udiagnostisertalkoholmisbruk ligger bak endel av disse tilfellene 2 .Sekundær AVNNitti prosent av sekundær AVN forekommeri hofte 5 , derfor er kunnskapenevi har om sykdommens patofysiologi ogrisikofaktorer for affeksjon av kneet ofteoverført fra hoftestudier. Sekundær AVNi kne vil gi gradvis økende smerter. Syk -dommen rammer ofte yngre mennesker5 . Laterale femurkondyl affiseresoftest, og man finner ofte multiple lesjoneri samme ledd eller i flere ledd samtidig.Med betegnelsen sekundær AVNmener man at det er funnet sterke assosiasjonertil en rekke sykdommer og farmaka.Glukokortikosteroidterapi er i flerestudier vist å ha sterk korrelasjon til AVNi kneet og da særlig langvarig behandlingmed høy dose 15-18 . Systemiske steroidpreparaterover lengre tid brukes vedbehandling av en rekke sykdommer. Ogsåfåtallige intraartikulære steroidinjeksjonerer vist å kunne føre til AVN i aktueltledd 17 . En sterk assosiasjon mellom nyretransplantasjonog AVN er i nyere studiervist å mest sannsynlig skyldes den langvarigebehandlingen med glukokortikosteroider19-20 .De spesifikke mekanismene for utviklingav sekundær AVN er uklare, menmange studier peker på at et forhøyetintraossøst trykk spiller en viktig rolle ipatogenesen. Dette vil kunne gi endredesirkulasjonsforhold med redusert perfusjonog eventuelt vaskulært kollaps medetter hvert fokal ischemi og nekrose somfølge 1,5,6 . Både glukokortikoidbehandling,alkoholmisbruk og dyslipidemi kan bidratil intraossøs adipocytthypertrofi og –proliferasjon 1,5 .Postartroskopisk AVN i knePostartroskopisk AVN i kne har blittbeskrevet i flere studier de sisteårene 9,10,21,22 . Tilstanden er en uvanlig, menalvorlig komplikasjon av artroskopiske prosedyrersom meniskektomi, debridementav bruskskader, anterior kollateral ligament-rekonstruksjonog laser- eller radiobølgeassistertdebridement. Insidensener ukjent, og sannsynligvis veldig lav 9 .Vanligvis affiseres én femurkondyl i detopererte kneet, men det er også rapporterttilfeller der en femurkondyl kombinertmed det ipsilaterale tibiale platå,eventuelt også patella, er affisert 5 .Patofysiologien bak postartroskopiskAVN i kne er ikke kjent. Det er mulig aten del av pasientene som utvikler postartroskopiskAVN har hatt en preeksisterendetilstand som ikke ble oppdaget førpasienten ble operert for noe annet 5,9 .Det er også mulig at pasienter som presentererakutte smerter og billeddiagnostiskfunn som meniskruptur, egentlighar okkult AVN med asymptomatiskmeniskruptur 15 . Alternativet er at artroskopii seg selv er en predisponerendefaktor for AVN. Dette kan skyldes endredebiomekaniske forhold i kneet ettermeniskektomi, da vektoverføringen frafemur til tibia vil endres, med mulig subkondralfraktur og følgende benenkrosesom resultat 9,10 . AVN kan muligens ogsåutvikles som et sekvele av meniskskaderved at den fragmenterte menisken haren direkte innvirkning på leddflaten, medforstyrret blodtilførsel som resultat 10 . I tilfellerav postartroskopisk AVN der dethar blitt utført laser- og radiobølgeassistertdebridement er årsaksforholdenelettere å kartlegge, da det antas at dettekan skyldes enten direkte varmeindusertskade eller fotoakustisk sjokk av brusk ogbenvev 5,10,15 .IDRETTSMEDISIN 4•2012 25

KNESMERTERalendronat, et bisfosfonat som blant annetbrukes ved osteoporose og skjelettmetastaser,kan virke positivt inn på nekrotiskelesjoner i caput femoris da behovet forhofteproteser utsettes 24,25 . Dette er ogsåforeslått for AVN i distale femur. Det erdog publisert studier som beskriver utviklingav mandibulanekrose hos pasientersom tar osteoclasthemmere 26,27 og atypiskefrakturer i belastede lange rørknokler erogså en kjent komplikasjon.Hvis den konservative behandlingenikke gir tilstrekkelig effekt ved at en sertegn til bedring innen tre måneder blirkirurgisk behandling aktuelt 28 . Det finnesflere muligheter. Artroskopisk drilling,core decompression, grafting og osteotomier alternativer som brukes i Norge.Kneprotese blir et behandlingsalternativnår leddbevarende metoder er uaktuelleeller har mislykkes, eller for pasientermed avansert stadium av AVN der sykdommenomfatter én eller begge kondyler29 . I perioden 1994 – 2009 ble det iNorge satt inn totalt 141 kneproteserhos pasienter med ulike former for AVN.12 av disse operasjonene ble utført i 2009,hvorav 7 var totalprotese og 5 var unikondylærprotese x . Til sammenlikning bledet i årene 1994 – 2009 satt inn totalt41581 kneproteser, medregnet alle protesetyperog primæroperasjonsårsaker y .Tabell fra Zywiel MG, McGrath MS, Seyler TM et al. Osteonecrosis of the knee: A review of three disorders. TheOrthopedic clinics of North America 2009; 40: 193-211. Gjengitt med tillatelse fra Elsevier Science.BehandlingMålet for behandling av AVN i kneet ersmertefrihet med full funksjon og bevegelighet.Da må leddet bevares og kollapsforhindres. Dette gjøres hovedsakelig vedå støtte det subkondrale benvevet påulike måter, slik at en forhindrer ytterligerebendød. Behandlingsmetode spenner frakonservativ behandling til kneprotese ogvelges ut fra pasientens alder, sykdommensstadium, lesjonen eller lesjoneneslokalisasjon, utbredelse og årsak hvis kjent.Resultatene etter konservativ behandlingalene har vært rapportert å være vellykkedei mellom 77 og 88% av tilfellene 23 .Konservativ behandling består avavlastning og farmakologika som en trorkan styrke benvevet, som osteoclasthemmere,calsium og vitamin D. Osteoclast -hemmere har blitt et viktig behandlingstilbudfor denne pasientgruppen og har vistgode resultater. Nyere studier tyder på atPrognoseSykdommens progresjon varierer fra fullhelbredelse til totalt kollaps av leddet.Aglietti m.fl. konkluderer i sin studie fra1983 14 med at to variabler er av heltgrunnleggende betydning for prognosen:Lesjonens areal og forholdet mellomlesjonens og kondylens bredde. De fantat et areal på mindre enn 3,5 cm 2 vargunstig i forhold til kneets funksjon ogutvikling av alvorlige følger. Et areal på 5cm 2 eller mer indikerer dårlig prognose.Også sykdommens stadium ved diagnose-og behandlingstidspunkt kan være avstor betydning 15 .Spontan AVN i kne er forbundet medbest prognose av de ulike formene forAVN, da denne formen kan helbredesspontant 7,14 . Lesjoner i laterale femurkondyler mer gunstig for utfallet enn lokalisasjoni mediale femurkondyl 10 . Utoverdette, er det i det hele tatt lite kunnskapom hvilke faktorer som spiller inn på forløpog prognose ved AVN i kne, bådehva gjelder spontan, sekundær og postartroskopiskAVN.OppsummeringGjennomgang av publisert forskning frade tre siste tiår viser en viss samstemmighetnår det gjelder årsaker til AVN ikne. Det finnes likevel ingen felles etiologi.Man er klar over disponerende faktorersom steroidbehandling, alkoholmisbruk,hyperlipidemi, hyperkoagulabilitet,traumer, artroskopi osv., mens patogenesenoftest er ukjent.Når det gjelder behandling finnes detbegrenset litteratur. De studiene som finneser oftest retrospektive og med relativtkort oppfølgingstid, og ettersom sykdommener såpass sjelden følges bare etlite antall pasienter i hver studie. Meget fåprospektive og ingen randomiserte studiervedrørende behandling eksisterer. Detsynes likevel å være bred enighet om atikke-operative metoder i form av avlastningbør benyttes ved små lesjoner.26IDRETTSMEDISIN 4•2012

KNESMERTERDersom lesjonen ikke tilheler ved konservativbehandling oppnår man bestresultater ved bruk av kneproteser.Utfordringen ligger i valg av behandlingav mellomstadiene. Der steroidbruk erantatt årsak til sykdommen redusereseller seponeres medikamentet dersomdette er mulig, i tillegg til den ytterligerebehandlingen. Behandling med osteoclasthemmeresom alendronat har vistgode resultater ved manifest AVN i proksimalefemur.Litteraturliste:1. Lafforgue P. Pathophysiology and natural historyof avascular necrosis of bone. Joint, bone,spine: revue du rhumatisme 2006; 73: 500-7.2. Watson RM, Roach NA, Dalinka MK. Avascularnecrosis and bone marrow edema syndrome.Radiologic clinics of North America 2004; 42:207-19.3. Allison GT, Bostrom MP, Glesby MJ. Osteo -necrosis in HIV disease: epidemiology, etiologies,and clinical management. AIDS (London,England) 2003; 17: 1-9.4. Ahlback S, Bauer GC, Bohne WH. Spontaneousosteonecrosis of the knee. Arthritis and rheumatism1968; 11: 705-33.5. Zywiel MG, McGrath MS, Seyler TM et al.Osteonecrosis of the knee: a review of threedisorders. The Orthopedic clinics of NorthAmerica 2009; 40: 193-211.6. Kattapuram TM, Kattapuram SV. Spontaneousosteonecrosis of the knee. European journal ofradiology 2008; 67: 42-8.7. Lotke PA, Ecker ML, Alavi A. Painful knees inolder patients: radionuclide diagnosis of possibleosteonecrosis with spontaneous resolution.The Journal of bone and joint surgeryAmerican volume 1977; 59: 617-21.8. Ytrehus B. Osteochondrosis: a morphologicalstudy of aetiology and pathogenesis. Oslo:Norwegian School of Veterinary Science,Department of Basal Sciences and AquaticMedicine, 2004.9. Pape D, Seil R, Anagnostakos K et al. Postarth -roscopic osteonecrosis of the knee. Arthro -scopy : the journal of arthroscopic & relatedsurgery : official publication of the ArthroscopyAssociation of North America and theInternational Arthroscopy Association 2007;23: 428-38.10. DeFalco RA, Ricci AR, Balduini FC. Osteo -necrosis of the knee after arthroscopic meniscectomyand chondroplasty: a case report andliterature review. The American journal ofsports medicine 2003; 31: 1013-6.11. Kantor H. Bone marrow pressure in osteonecrosisof the femoral condyle (Ahlback's disease).Archives of orthopaedic and trauma surgery1987; 106: 349-52.12. Gorczynski C, Meislin R. Osteonecrosis of thedistal femur. Bulletin (Hospital for Joint Diseases(New York, NY)) 2006; 63: 145-52.13. Kim TH, Baek JI, Hong JM et al. Significant associationof SREBP-2 genetic polymorphisms withavascular necrosis in the Korean population.BMC medical genetics 2008; 9: 94.14. Aglietti P, Insall JN, Buzzi R et al. Idiopathic osteonecrosisof the knee. Aetiology, prognosis andtreatment. The Journal of bone and joint surgeryBritish volume 1983; 65: 588-97.15. Patel DV, Breazeale NM, Behr CT et al. Osteo -necrosis of the knee: current clinical concepts.Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy: official journal of the ESSKA 1998; 6: 2-11.16. Jones LC, Hungerford DS. Osteonecrosis: etiology,diagnosis, and treatment. Current opinionin rheumatology 2004; 16: 443-9.17. Zizic TM. Osteonecrosis. Current opinion inrheumatology 1991; 3: 481-9.18. Cruess RL. Osteonecrosis of bone. Currentconcepts as to etiology and pathogenesis. Clini -cal orthopaedics and related research 1986:30-9.19. Hedri H, Cherif M, Zouaghi K et al. Avascularosteonecrosis after renal transplantation.Transplantation proceedings 2007; 39: 1036-8.20. Hardy P, Haab F, Leparc JM et al. Aseptic avascularnecrosis of the femoral condyles in renaltransplant patients: clinical and radiologicalaspects on 69 knees. Knee surgery, sports traumatology,arthroscopy : official journal of theESSKA 1998; 6: 209-14.21. Johnson TC, Evans JA, Gilley JA et al. Osteo -necrosis of the knee after arthroscopic surgeryfor meniscal tears and chondral lesions.Arthroscopy : the journal of arthroscopic &related surgery : official publication of theArthroscopy Association of North Americaand the International Arthroscopy Association2000; 16: 254-61.22. MacDessi SJ, Brophy RH, Bullough PG et al.Subchondral fracture following arthroscopicknee surgery. A series of eight cases. TheJournal of bone and joint surgery Americanvolume 2008; 90: 1007-12.23. Akgun I, Kesmezacar H, Ogut T et al. Arthro -scopic microfracture treatment for osteonecrosisof the knee. Arthroscopy : the journal ofarthroscopic & related surgery : official publicationof the Arthroscopy Association of NorthAmerica and the International ArthroscopyAssociation 2005; 21: 834-43.24. Lai KA, Shen WJ, Yang CY et al. The use of alendronateto prevent early collapse of the femoralhead in patients with nontraumatic osteonecrosis.A randomized clinical study. TheJournal of bone and joint surgery Americanvolume 2005; 87: 2155-9.25. Nishii T, Sugano N, Miki H et al. Does alendronateprevent collapse in osteonecrosis of thefemoral head? Clinical orthopaedics and relatedresearch 2006; 443: 273-9.26. Almasan HA, Baciut M, Rotaru H et al.Osteonecrosis of the jaws associated with theuse of bisphosphonates. Discussion over 52cases. Romanian journal of morphology andembryology = Revue roumaine de morphologieet embryologie 2011; 52: 1233-41.27. Friedrich RE, Blake FA. Avascular mandibularosteonecrosis in association with bisphosphonatetherapy: a report on four patients.Anticancer research 2007; 27: 1841-5.28. Mont MA, Baumgarten KM, Rifai A et al.Atraumatic osteonecrosis of the knee. TheJournal of bone and joint surgery Americanvolume 2000; 82: 1279-90.29. Soucacos PN, Johnson EO, Soultanis K et al.Diagnosis and management of the osteonecrotictriad of the knee. The Orthopedic clinics ofNorth America 2004; 35: 371-81 xx. Informasjon fra statistiker Birgitte Espehaug,Norsk Proteseregister, sendt per e-post tilartikkelforfatteren i august 2010y. Årsrapport 2012. Oslo: Nasjonal kompetansetjenestefor leddproteser og hoftebrudd, oktober2012.IDRETTSMEDISIN 4•2012 27

NYHETER FRA SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING VED KATHRIN STEFFENLES MANGE SPENNENDEOG INFORMATIVE ARTIKLERVED Å FØLGE LINKEN UNDER HVER INNLEDNIGNyheter på www.klokavskade.no og www.ostrc.no siden forrige utgave av NIMNye sider på norsk og engelsk- NYTT: Skadeforebygging som e-læringhttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Nytt-Skadeforebygging-som-e-laring/- NYCOMED pris til Kjersti Karoline Danielsenhttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/NYCOMED-prisen-til-Kjersti-Karoline-Danielsen/- Naturlig spenst en risikofaktor hopperknehttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Naturlig-spenst-en-riskofaktor-for-hopperkne/- En ny metode for registrering av belastningsskader i idretthttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/En-ny-metode-for-registrering-av-belastningsskader-i-idrett/- Beste frie foredrag på Skandinavisk Idrettsmedisinsk Kongresshttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Beste-frie-foredrag-pa-Skandinavisk-idrettsmedisinsk-kongress/- Ryggsmerter mest utbredt blant tidligere roere og langressløperehttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2012/Ryggsmerter-er-ikke-mer-utbredt-blant-tidligere-roere-og-langrennslopere/Nye sider kun på engelsk- Lars Engebretsen co-winner of the orthopaedic nobel prizehttp://www.ostrc.no/en/News-archive/News-archive-2012/Lars-Engebretsen/- “The ACL Solution” – written by Robert G. Marx and Grethe Myklebusthttp://www.ostrc.no/en/News-archive/News-archive-2012/The-ACL-solution---written-by-Robert-G-Marx-and-Grethe-Myklebust/28IDRETTSMEDISIN 4•2012

Skadeforebygging som e-læring av Kathrin SteffenSenter for idrettsskadeforskning har i samarbeid med Norges idrettsforbund (NIF) utviklet et 2timers interaktiv e-læringsmodul “Idrett uten skader”. Nå kan du lære om idrettsskader, skadeforebyggingog akuttskadebehandling fra sofa og dra med deg nyttig kunnskap ut til idretten.E-læringsmodulen ”Idrett uten skader” svarer i likhet med de totalt 6 nye modulene på kompetansekrav definert i trenerløypai NIF. De første modulene, som ble offentliggjort i høst til bruk i særforbundenes trenerutdanninger, er knyttet til nivå1 i utdanningen (arbeid med barn og unge).Kurset er åpen for alle: Meld deg på og test deg selv! (Link til startsiden) http://kurs.idrett.noPå kurset ”Idrett uten skader” vil du se typiske eksempler på idrettsskader, deres årsaker og hvordan skadene som oftestskjer, men mest viktig: Hva du som trener kan gjøre for å hindre at dine utøvere blir skadet.Gjennom et pedagogisk opplegg med mange videoeksempler vil du treffe igjen på kjente basisøvelser, men du vil også lærenye øvelser som vi anser som sentrale i skadeforebyggende trening.Kurset “Idrett uten skader” har også fokus på trenerens rolle i å holde utøverne fri for skader. Skadeforebyggende treningkan enkelt bli en morsom del av treningen med en variasjon i øvelser som lett kan tilpasses idrettens behov.Hva er "trenerløypa"?Trenerløypa er et rammeverk for trenerutdanning i norsk idrett som beskriver mål, prinsipper, retningslinjer og kompetansekrav.Se Trenerløypa (link). http://www.idrett.no/tema/trenerutdanning/Sider/Trenerloypa.aspxTrenerløypa skal også sikre at kunnskap om skadeforebygging og akutt skadebehandling er en del av standarden for trenerautorisasjonen.Skadeforebygging som en obligatorisk del av trenerutdanningen gir et tydelig signal om at norsk idrett er opptatt av åivareta en utøvers helse gjennom godt kvalifiserte trenere. E-læringsmodulene var også sterkt ønsket fra de enkelte særforbund.Modulene som foreligger på portalen per dags dato er:- Aldersrelatert trening (3t)- Idrett for funksjonshemmede (2t)- Idrett uten skader (2t)Følgende moduler er klare innen vinter 2012/13:- Trenerrollen (4t)- Idrettens organisering (1t)- Barneridrettsrettigheter og barneidrettsbestemmelser (2t)Nye moduler også for nivå 2 i trenerutdanningenSenter for idrettsskadeforskning skal også i 2013 bidra med en ny modul som svarer på kompetansekrav knyttet til trener 2 nivå.Planen er at modulen i samarbeid med de enkelte særforbund i større grad blir skreddersydd behovene fra hver enkelt sport.IDRETTSMEDISIN 4•2012 29

NIMF OG FFI – På nett!Jeg startet som nettredaktør i NIMF på våren i år. Plattformen på nettsiden var da nylig lagt om, og derforble det aktuelt med ny nettredaktør også. Da jeg fikk muligheten til å ta jobben som nettredaktør, såNIMFjeg det som en mulighet til å være med å formidle mye av det som interesserer meg, nemlig idrett ogidrettsmedisin.Nettsiden vår fungerer i dag som en informasjonskilde. Siden brukes i dag i all hovedsak til å informere om fagmøterog kongresser, årsmøter, ulike priser som skal deles ut, samt til innmelding i foreningen. I tillegg kan medlemmer ogandre som ønsker det, lese NIMF via nettsidene. For innloggede medlemmer er alle utgaver tilgjengelige, som pdf oginteraktiv versjon, mens for andre er de to nyeste utgavene alltid utilgjengelige.Vi prøver å holde siden så oppdatert som mulig, men det er alltid rom for forbedring. Innspill fra dere om ting sombør komme på siden, er derfor svært viktig i forbedringsøyemed. Slike innspill kan dreie seg om alt fra informasjon omaktuelle fagmøter og kurs, til interessante artikler.Nettsiden har i dag en god funksjon som informasjonskilde for oss med idrettsmedisinsk interesse. Jeg ønsker likevelå dele noen tanker om hva som kan ligge av potensiale i nettsiden.Siden gir i dag lite rom for faglig diskusjon og meningsutveksling. På lengre sikt kan jeg se for meg at siden skal fungeresom et diskusjonsforum, hvor enhver med en liten idrettsmedisiner i magen, har mulighet til å diskutere hverdagsligeidrettsmedisinske spørsmål og problemstillinger og dele erfaringer. Dette vil kanskje være med på å gjøre kommunikasjonenmellom leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, studenter, og andre som er interesserte i idrettsmedisinskeproblemstillinger, enklere enn det er i dag. I dag foregår mye av denne kommunikasjonen på kongresser og fagmøter,som jo er veldig bra, men det vil alltid være slik at ikke alle har mulighet til å stille på slike møter, og således hellerikke kan ta del i diskusjonene.Det er mye som skal falle på plass for å få til en hjemmeside som fungerer på den måten jeg beskriver over. Det kreverbl.a at plattformen for nettsiden er slik at man har mulighet til å lage et diskusjonsforum og det krever en nøyerekontinuerlig kontroll av hjemmesiden, slik at ikke upassende ting også postes. I tillegg, og minst like viktig, det vil kreveat dere som følger med på nettsidene og i idrettsmedisinen, er med på å lage diskusjoner og dele erfaringer, noe jegikke vet om fagmiljøet ennå er modent for. Men, jeg har stor tro på at en slik hjemmeside kan være med på å utviklefagmiljøet og skape bedre kommunikasjon mellom de ulike faggruppene. Tips og kommentarer kan sendes til:nettredaktornimf@gmail.comØnsker dere alle en riktig god jul og godt nyttår!Stine SandvenThrane, nettredaktør NIMFI likhet med NIMF har også Faggruppen for idrettsfysioterapi (FFI) fått ny nettredaktør dette året.FFIHovedmålet med hjemmesiden er å formidle faglige nyheter på vegne av idrettsfysioterapifaget, informereom aktuelle kurs, seminarer og kongresser og informere om prisutlysninger, autorisasjon og spesialistordningen.I tillegg er det via denne siden dere finner NIM.På nettsiden har vi linker til de mest aktuelle internasjonale tidsskriftene. Medlemmer av FFI har tilgang til fulltekstartikler iJournal of Orthopadeic and Sports Physical Therapy (JOSPT). Vi har også en link der vi legger ut fulltekstartikler. Dennelinken er dessverre ikke oppdatert, men her håper vi dere medlemmer kan komme med innspill! Hva ønsker dere av fagligoppdatering? Bruk gjerne Facebook-siden vår som formidlingskanal for hva dere ønsker av forskningslitteratur!Kravene om hvordan man blir spesialist eller autorisert idrettsfysioterapeut vil denne høsten bli oppdatert, og etterhvertpublisert på hjemmesiden. Målet er at dette arbeidet skal være klart i januar 2013. Karin Rydevik har overtattansvaret i autorisasjonskomiteen og all henvendelse om spesialist- og autorisasjonssøknader sendes Karin Rydevik pere-post: karin.rydevik@nimi.noTidsskriftet skal nå være tilgjengelig på nettsiden i pdf-format fra og med 2002. Logg på med brukernavn og passordfor å få tilgang til alle utgavene.NIMI og Fysiopartner er våre sponsorer og samarbeidspartnere – og derfor har de noen fortrinn i forhold til utlysninger.Vi ønsker å lyse ut kurs der faglig kvalitet er ivaretatt, og vurderer derfor i styret hva som publiseres på både pånettsiden og Facebook-siden. Her oppfordrer jeg medlemmene til å komme med innspill!Bruk gjerne linken til vår mer uformelle Facebook-side for å diskutere faglige problemstillinger og interessante temarelatert til idrettsfysioterapi!Jeg benytter anledningen til å ønske alle en riktig god jul og håper vi ses på nett!Britt Elin Øiestad, nettredaktør FFI30IDRETTSMEDISIN 4•2012

KONGRESS KALENDER2013JANUAR31-2 FEB: Dansk Idrætsmedicinsk Årskongres:Fra forskning til praktisk klinisk idrætsmedicinwww.sportskongres.dk/ Kolding, Danmark.MARS7: NIMF kveldskurs og årsmøteOlympia toppen, Oslo7-8: FFI idrettsfysioterapiseminarUBC, Ullevaal Stadion, OsloAPRIL18-21: OARSI - World Congress on OsteoarthritisPhiladelphia, USA. http://2013.oarsi.org/20-21: XXII International Conference on Sportsrehabilitation and Traumatology. FootballMedicine strategies for Muscle and TendonInjuries.www.footballmedicinestrategies.com/day1.htmlLondon, England.25-27: 3 rd congress of the European College ogSports & Exercise Physicianshttp://www.ecosep-congress.eu/Frankfurt am Main, TysklandMAI12-16: 9 th biennal ISAKOS Congress (InternationalSociety of Arthroscopy, Knee Surgery andOrthopaedic Sports Medicine)www.isakos.com/meetings/2013congress/Toronto, Canada29: Indianapolis, Indiana. ACSM Annual Meetingwww.acsm.org/attend-a-meeting/future-meetingsJUNI26-29: ECSS: 18 th Annual Congress of the EuropeanCollege of Sports Sciencehttp://www.ecss-congress.eu/2013/13/Barcelona, Spain27-28: CSMSS - International Conference on SportMedicine and Sport Sciencehttps://www.waset.org/conferences/2013/paris/icsmss/Paris, FranceTips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan væreav interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.Norsk Idrettsmedisin ønskeralle sine lesere en riktig god julog et godt nytt år!IDRETTSMEDISIN 4•2012 31

Allsidig ultralydsystem fra GEBærbart system i laptopformat,ormat,leveres m/tralle eller docking (dock-ingen har 3 probeporter).Apparatethar de samme innstillingsmulighetenesmulighetenesom de større stasjonæremodel-lene. Simultan split screen. Mulighetfor Logiqview (panoramabilder opp til60mm). eSmart Trainer USB modulmed 3D animerte scanningteknikker.ngteknikkerUltralyd fra GE gir deg et system med høy ytelse på alt fra bildekvalitet til brukerergonomi. Alle Logiqmodellene odellene erbygget på samme me plattform som high-end modellen Logiq E9. Velg mellom uilke modeller av bærbareog stasjonæresystemer som gir deg fantastiske bilder. Alleapparatene har egenskaper som DICOM (opsjon), CrossXBeam (spatialcompunding), SRI (Speckle Reduction Imaging) og ikke minst en utrolig prosessering av rådata.Logiq eVenue 40Bærbart system m/tralle eller docking.Lekkert design med touchscreen.Quick touch kommandoer for dybde,gain, frys og lagre. Bildene kan lagrespå SD kort eller USB. DICOM somopsjon. Finnes med applikasjon forblant annet anestesi, point of care ogmuskel/skjelett. Enkel rengjøring avskjerm.Logiq P6Stasjonært system med utroligbildekvalitet. Matriseprobe, HybridContrast og elastografi erbare noennav de avanserte egenskap apene. Dujobber raskere og smartere med2D- og doppleroptimalisering, ering,autokalkulasjoner, automatiske atiske IMTmålinger og en kommentarassistent.Logiq S8Stasjonært system bygget på GEsin S-Agile Acoustic Architecture.En kraftfull skanner ner som prosessererultralydsignalene alene ved hjelp avkomplekse akustiske modeller.Superb imaging.Simplified workflow.Scalable solutions. s.Kontakt oss for mer informasjon. Tlf. 24 05 66 30. E-post: kundeservice@medinor.com. norwww.medinor.no.no– din totalleverandør av fysikalsk utstyr© 2012 Alere. All rights reserved. The Alere Logo and Alere are trademarks arks of the Alere group of companies.