Planstrategi - Lardal kommune

InnholdBakgrunn ................................................................................................................................................. 2Viktige utviklingstrekk 1990-2011 ........................................................................................................... 6Overordnede mål og satsningsområder for Lardal kommune .............................................................. 11Kommunale planer og strategier ........................................................................................................... 11Måloppnåelse kommuneplanens langsiktige del 2005-2014 ................................................................ 12Kommunale planer i Lardal ................................................................................................................... 14Vurdering av behovet for nye kommunale planer ................................................................................ 14Prioriterte planspørsmål for perioden 2012-2016 ................................................................................ 15Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2012-2022 ........................................ 15Hovedproblemstillinger ved revidering av kommuneplanens samfunnsdel .................................... 16Medvirkning ...................................................................................................................................... 17Framdrift ............................................................................................................................................ 17BakgrunnKommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilkeplanoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling ikommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanensom lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et sterkt fokus på atplanleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilkeplanoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktigsiktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Gjennomvedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til omkommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurderekommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet tilkommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer.Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning forkommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi.2

Nærmere om lovbestemmelsen:Etter PBL § 10-1 første ledd har kommunen plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett åretter at det nye kommunestyret er konstituert.Vurderingen av planbehovet, PBL § 10-1 første ledd. Det sentrale i paragrafens første ledd er at detskal ligge en vurdering til grunn for prioriteringene av planbehovet. Vurderingen bør bygge på endrøfting av kommunens planbehov sett i lys av de utfordringene kommunen har som samfunn ogorganisasjon.PBL § 10-1 andre ledd handler om Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regionalstat. Kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer iforbindelse med arbeidet med planstrategien. Samarbeidet er viktig blant annet fordi det kan bidratil å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil samhandlingenmed regionale statlige myndigheter og fylkeskommunen kunne bidra til å få en god dialog omplanbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer.Medvirkning er hjemlet i PBL § 10-1 andre ledd. Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skalgjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Kommunen bør vurdere om det erbehov for bred medvirkning og allmenn debatt ut over dette, men loven setter ingen krav.Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denneskal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder tastilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller omgjeldende planer bør revideres eller oppheves, jf PBL § 10-1 tredje ledd. I tillegg kan kommunestyretta stilling til om det i valgperioden er behov for andre planer enten dette gjelder arealplaner ellertema- og sektor(fag)planer, eventuelt også vurdere behov for revidering eller oppheving av slikeplaner.Nasjonale forventningerDe nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig atkommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring avnasjonal politikk. Planleggingen skal baseres på en vurdering av ulike interesser og bygge påøkonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, hvor også kostnader og nytteavveies. Forventingene vil derfor være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding avregionale og kommunale planer. En klargjøring av regjeringens forventninger er samtidig ment åbidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig.Nasjonale forventninger for de neste fire år ble første gang fastsatt ved kongelig resolusjon 24. juni2011. Forventningsdokumentet omfatter seks temaområder: a) klima og energi, b) by- ogtettstedsutvikling, c) samferdsel og infrastruktur, d) verdiskapning og næringsutvikling, e) natur,kultur og landskap, samt f) helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.Fylkesmannen har sendt ut statlige forventinger til kommunene i 2013 med følgende områder:3

1. Kommuneøkonomi/statlige rammebetingelser.2. Rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll (IK), Inkluderende arbeidsliv(IA) og Kvalitetssystem i pleie- og omsorg.3. Nasjonal politikk I - Fellesgoder og næring, herunder arealforvaltning, transport, miljøvern,landbruk og samfunnssikkerhet.4. Nasjonal politikk II - Personrettet tjenesteyting, herunder velferd (helse og sosial), oppvekstog opplæring og kirkespørsmål.Nedenfor gjøres det rede for hvordan forventningene er ivaretatt i gjeldende planverk ellerpågående planarbeid. De deler av forventningene som må arbeides videre med, framgår avplanoppdragene senere i planstrategien.Klima og energiGjennom det pågående arbeidet med regional plan for bærekraftig arealpolitikk, legges det til rettefor redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp, ved fortetting av byer og næringsområder,samt prioritering av kollektive og energieffektive transportmidler.Lardal kommune vedtok i november 2010 Energi- og klimaplan 2010-2015. Planen er utarbeidet somdelplan til kommuneplanen, men mangler forankring i kommuneplanens langsiktige del. Planen harmål, strategier og handlingsplan med tiltak som fortsatt er aktuelle.By og tettstedsutviklingRegional plan for bærekraftig arealpolitikk består av delplaner for mål og strategier, styrketkollektivtransport, arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser, samt arealstrategi for byer ogtettsteder. Samlet vil planen bli et viktig verktøy for utvikling av by- og tettstedsarealer,transportutvikling, samt bidra til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- ogfriluftsområder.Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 ble vedtatt av kommunestyret i sak 016/11 den 08.03.11.Planen fokuserer på viktigheten av å bevare kvaliteter i Svarstad, og legger disse til grunn forstrategier og mål for utvikling av Svarstad. Strategier og mål for utvikling av Svarstad somtettsted/sentrum bør forankres i kommuneplanens langsiktige del.Samferdsel og infrastrukturGjennom arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk legges det opp til samordning avareal- og transportplanlegging i fylket, med sikte på redusert transportbehov og styrking av klima- ogmiljøvennlige transportformer.4

Kommuneplanens langsiktige del mangler tydelige mål for samferdsel og infrastruktur. I arbeidetmed kommuneplanens arealdel vurderes konsekvenser av Regional plan for bærekraftigarealpolitikk.Verdiskapning og næringsutviklingGjennom arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk legges det til rette for utvikling avgode næringsarealer, samtidig som arealbruk og andre bruks- og verneinteresser avklares.Kommunedelplan for Svarstad har avklart i strategien for utbygging og vern at det ikke legges til rettefor ny industriutbygging i Svarstad. Kommunen bør satse på å utvikle Berganmoen industriområde ogindustrimiljøet der.Natur, kulturmiljø og landskapSom et ledd i arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er det utført omfattendekartlegging av arealbruk, samt natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Dette arbeidetskal også bidra til de nasjonale jordvernmålene, ved å begrense omdisponering av verdifullejordressurser.Kommunedelplan for Svarstad har strategier for kulturlandskap og natur- og turområder.Kommuneplanens langsiktige del har overgripende tiltak for Kjærraområdet. I det pågående arbeidetmed kommuneplanens arealdel må det avklares hvilken betydning kartleggingen av arealbruk, natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverider i forbindelse med Regional plan for bærekraftigarealpolitikk vil få for kommunens arealdel.Arbeidet med Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken 2016-2021 er igangsatt, og Lardal deltar idette samarbeidet.Helse, livskvalitet og oppvekstmiljøRegional plan for folkehelse i Vestfold gir et grunnlag for arbeidet med å holde oversikt overhelsetilstanden i befolkningen. Planen skal også bidra til å styrke faktorer som fremmer folkehelsen,og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger, blant annet sosialt betingedehelseforskjeller.Lardal kommune har vedtatt omsorgsplan ”Helse- og omsorg - Fra vugge til grav” i KS-sak 027/11 den10.05.11. Planen inneholder ni satsningsområder med resultatmål innenfor satsningsområdene.Lardal kommune har sluttet seg til handlingsprogrammet God oppvekts gjennom politisk vedtak.Gjennomføring av programmet må forankres i kommunens styringssystemer og planer. Det ernedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe som utarbeider forslag til handlingsplan for God oppvekst iLardal kommune.5

Viktige utviklingstrekk 1990-2011BefolkningsutviklingLardal kommune er den minste kommunen befolkningsmessig og har lavest befolkningstetthet avkommunene i Vestfold. Fra 1990 til 2011 har befolkningen variert fra lavest i 2000 med 2379 tilhøyest i 2011 med 2420.Flytteoverskudd ser ut til å være det som har størst betydning for folketilveksten i Lardal dafødselsoverskuddet var negativt i perioden 1990-99 og 2000-09.2600255025002450240023502300225022000728 Lardal0728 LardalSSB:Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel (Middels nasjonal vekst)Legges Statistisk sentralbyrås moderate fremskrivingsalternativ (MMMM) til grunn for fremskrivingav folkemengde, vil Lardal kommune øke sin befolkning fra 2413 i 2012 til 2558 i 2040. Hvilkenbetydning det vil få for bosettingsmønster, infrastruktur, tjenestene må vurderes nærmere. Her vilogså aldersgruppene økningen kommer i påvirke betydningen for blant annet planlegging avtjenestene i et langsiktig perspektiv.For perioden 2012 til 2016 vil befolkningssammensetningen se slik ut dersom statistisk sentralbyråsframskriving av folkemengde fordelt på alder legges til grunn:6

160014001200100080060040020000 år 1-5 år 6-12 år 13-15år16-19år20-66år67-79år80-89år90 årellereldre201220132014201520160728 LardalSSB: Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel (Middels nasjonal vekst)Fremskrevet folkemengde fordelt på alder viser at Lardal i perioden 2012-2016 vil ha en økning ialdersgruppene 13-15 år og 67-79 år. Det vil være en nedgang i aldersgruppene 16-19 år og 80-89 år.I 2016 blir det en økning i 90 eller eldre. De andre aldersgruppene vil være relativt stabile. I perioden2020-2030 vil det være en økning i aldersgruppene 1-5 år, 6-12 år, 67-79 år og 80 år+. Det vil være ennedgang i aldersgruppene 16-19 år og 20-66 år. De andre aldersgruppene vil være relativt stabile.Hvilken betydning dette vil få for utvikling av tjenestene i et langsiktig perspektiv må utredesnærmere og hensyntas i den videre planlegging. Økningen i aldersgruppene 67-79 år og 80 år+ iperioden 2020-2030 vil være viktig å ta hensyn til.Oppvekst og opplæringArbeidet med å sikre at en størst mulig andel av de unge avslutter videregående opplæring medformell studie- eller yrkeskompetanse, er en utfordring både lokalt, regionalt og nasjonalt.Andelen elever som får tilpasset spesialundervisning er økende, og andelen sterkt ressurskrevendebrukere er økende. Det blir viktig å dreie ressursinnsatsen mot tilpasset opplæring og godeuniverselle tiltak, som virker positivt for alle elever for å erstatte eller redusere bruken avspesialundervisning.Lardal har et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i Vestfold, men antallet med kungrunnskoleutdanning er stabilt nedadgående siden 1990, og antallet med videregående skole-nivågikk tydelig opp fra 1990 til 2000, men har også en økning frem til 2010.Folkehelse og levekår7

Lardal har vært blant de kommunene i Vestfold som har hatt en størst gjennomsnittlig vekst i bruttoinntekt i perioden 2000-2009. Det har også vært en vekst i gjennomsnittlig brutto formue. Andelenbosatte personer over 17 år og over med bruttoinntekt under kr. 100 000,- er lavere i Lardal enn forVestfold og landet. Inn i dette tallmaterialet inngår studenter, deltidsarbeidende og pensjonister.Når det gjelder arbeidsuførhet så defineres dette som trygdede i statistikken. Det betyr trygdedesom har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varigarbeidsuførhet. Lardal har i perioden 2001-2008 hatt en reduksjon i både alderstrygdede oguføretrygdede, men mest innenfor gruppen alderstrygdede. Innenfor uføretrygdede er andelenunder 45 år over gjennomsnittet i Vestfold og høyere enn i landet for øvrig.Når det gjelder arbeidsledighet har ledigheten gått opp for menn i perioden 2000-2010, mens det forkvinner har vært en nedgang fra 2005 til 2010.Antallet som mottar sosialhjelp har variert i perioden 1999-2009, men har de siste årene holdt segganske stabilt. Lardal har flere som mottar sosialhjelp enn gjennomsnittet i Vestfold.Tilgang på varierte boliger og boliger til utleie er begrenset i Lardal. Når det gjelder kommunaleboliger foretas det en gjennomgang av alle typer boliger kommunen eier eller har tildelingsrett til iforbindelse med boligsosial handlingsplan.Sosial tilhørighet er viktig for alle aldersgrupper. Lardal har mange lag og foreninger som er aktive, ogmange av disse aktiviserer barn og ungdom. I perioden 2008-2010 økte antallet frivillige lag sommottar kommunale driftstilskudd fra 12 til 19. Lardal kommune har pr i dag ingen kommunalungdomsklubb eller aktivitetstilbud til ulike grupper med behov for aktivisering.Lardal ansatte i 2010 kultur- og mulighetskonsulent i 70 % stilling. Stillingen kombineres med 30 %stilling folkehelsekoordinator. Kultur- og mulighetskonsulenten har arbeidet med ungdommenskulturmønstring, Huldreskrinet, Den kulturelle spaserstokken, lørdagsforestillinger på biblioteket,kultur og folkehelse, tilskuddsmidler til lag og foreninger, spillemidler, sekretær i stiftelsen KjærraFossepark, Geopark kontakt i kommunen, m.m. Utviklingen av ulike kulturelle aktiviteter har økt iperioden 2010 til 2012.Kulturskolen har variert i antall elever fra år til år. I 2009 med 35 elever, 27 elever i 2010 og 35 eleveri 2011. Biblioteket har økt det totale bokutlånet fra 7 534 i 2002 til 11 444 i 2011.Tilskudd til lag og foreninger, avsatt i budsjettet de siste årene, har vært stabilt med ca 260’ kr pr år.Stiftelsen Kjærra Fossepark arbeider med utvikling av området. Det planlegges bro over Lågen, hvordet er gitt tilsagn om tilskudd fra fylkeskommunen. Geoparken har inngått partnerskap med KjærraFossepark og Høyt og Lavt. Geoparken arrangerer guidede turer i området hver sommer.Folkehelseprofil 2012 for Lardal viser i hovedtrekk at når det gjelder helse og sykdom ser hjerte- ogkarsykdom ut til å være mindre utbredt enn eller i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet isykehus. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landgjennomsnittet,basert på bruk av legemidler (45-74 år). Antall personer som bruker legemidler mot psykiske lidelser,som blant annet angst og depresjon, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Utbredelsen8

av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet(30-74 år).Når det gjelder levevaner er røyking ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etterandelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Tall for resten av befolkningen finnesikke. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.Områder som utpeker seg med rødt i folkehelsebarometeret for Lardal er grunnskole som høyesteutdanning, antall uføretrygdede, andelen personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessigtilfredsstillende analyseresultat mhp E.coli og høy fødselsvekt.Områder hvor Lardal ligger bedre an enn landet er forventet levealder kvinner, andelen personer ihusholdninger med lav inntekt, barn av enslige forsørgere, psykisk lidelse behandlet i sykehus oghjerte-karsykdom behandlet i sykehus.I forhold til levevaner er fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler eksemplerpå levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper.By og tettstedsutviklingStatistikk viser at en stor andel av befolkningen i Lardal bor i ”spredtbygd strøk”. Fordelingen avbefolkningen i tettbebygd og spredtbygd strøk holder seg ganske stabil, men det ser ut til å være enliten økning i bosetting i spredtbygd strøk fra 2000 til 2011.Lardal bruker også mer på skoleskyss enn sammenlignbare kommuner i Vestfold og gjennomsnittet iVestfold.Kommunedelplan for Svarstad sier i strategier for utbygging og vern at boligbyggingen skal skje vedfortetting i sentrum, og ved bygging så nær sentrum som mulig. Svarstad blir et mer attraktivttettsted om flere får mulighet for å bo tett på hverandre og sentrumsfunksjoner. I planperioden skaldet ikke legges til rette for nye boligområder eller vesentlig utvidelse av eksisterende boligområderpå vestsida av riksveg 40 eller på østsida av Lågen.Avklaring av hva som skal prioriteres, både på kort og lang sikt, vil være viktig for å sette innressursene i forhold til de mål som ønskes. Dette gjelder både i forhold til utvikling av boligområderog sentrumsutvikling.Samferdsel og infrastrukturVeinettet i Lardal består i hovedsak av fylkesveier, og lite kommunale veier. Lardal har sammenlignetmed landet og Vestfold lite gang- og sykkelveier og turstier. Ser en på statistikken har utviklingenvært stabil i perioden 2005 til 2008, med en liten økning fra 2008 til 2009.Tilrettelegging av gang- og sykkelstier er en viktig del av lavterskeltilbudet i kommunen, og er viktig iforhold til folkehelse og forebygging.9

Når det gjelder bredbåndsdekning vedtok kommunestyret i sak 045/07 å gi sin tilslutning til en fellesbredbåndssøknad til Høykom. Det ble da forespeilet en mulig dekningsgrad i Lardal på 99 %. DirectConnect vant kontrakten med utbygging. Den inngåtte avtalen skulle garantere for at ”alle” somønsket det i Lardal kommune skulle få dette tilbudet. Tjenesten er basert på radioteknologi, altsåtrådløs internett tilknytninger, og krever fri sikt. Det mottas fortsatt henvendelser fra enkelteinnbyggere som har dårlig/ikke tilgang til bredbånd.I tillegg vedtok kommunestyret i sak 016/08 å gi et tilskudd til etablering av bredbånd påBerganmoen industriområde og området rundt.Verdiskapning og næringsutviklingLardal har i dag to næringsområder i kommunen, Berganmoen industriområde og Sognindustriområde. Berganmoen industriområde er nå fullt i forhold til areal som er regulert til formålet.Kommunedelplan for Svarstad legger opp til at kommunen bør satse på å utvikle Berganmoenindustriområde og industrimiljøet der. Industriarealene på Berganmoen er i relativt liten konflikt medandre interesser.Utvidelse av industriområde på Berganmoen må ivaretas i det pågående arbeidet medkommuneplanens arealdel.Klima og energiEnergi og klimaplan 2010-2015 har som hovedmål at Lardal kommune skal ha et bærekraftigenergiforbruk der utslippene av klimagasser reduseres i forhold til 1991 nivå, og inneholdermålsettinger for kommunal drift og kommunen som samfunnsutvikler.I forhold til handlingsplan og de konkrete tiltak er noen av tiltakene gjennomført eller under utføring.Men fortsatt gjenstår det tiltak som ikke er tatt tak i. Det må utpekes en klima- og energiansvarligsom kan følge opp klima- og energiplanen og være kommunens faste representant i Vestfoldenergiforum med mer.Tall med oversikt over utslipp av klimagasser finnes på SSB. Tallene er usikre og må brukes medforsiktighet. Tallene som de foreligger viser at utslipp av klimagasser fra alle kilder økte fra 1991 til2005, men har hatt en liten nedgang fra 2005 til 2009. Når det gjelder kjøretøy har utslipp til luft øktfra 1991 til 2009. Utslipp fra bergverk og industri økte i perioden 1991 til 2005, men har i periodenfra 2005 til 2009 redusert til under 1991 nivå.OrganisasjonenI budsjettet for 2011, K-sak 066/10, ble det vedtatt at det i 2011 skulle gjennomføres engjennomgang av hele organisasjonen med tanke på å skape en omforent forståelse av tjenestenesrammer. Arbeidet ble gjennomført som et prosjekt – ”Handlingsrom 2012”. I kommunestyresak031/12 ble handlingsrom 2012 avsluttet som prosjekt, men arbeidet med administrativ organisering10

videreføres høsten 2012. Styringsmål og indikatorer videreutvikles og innarbeides i budsjett ogøkonomiplandokumenter.I henhold til kommuneloven § 23 nr 2 skal administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drivesi samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggendekontroll. Egenkontrollen handler om et levende lokaldemokrati og en tillitskapende forvaltning ikommunene. Å styrke egenkontrollen er en viktig oppgave, og vil kreve innsats. Kontrollarbeid erutviklingsarbeid, og må få større fokus framover.Kommunen står overfor oppgaver som er mer sektorovergripende enn tidligere.Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og handlingsprogrammet God oppvekst er eksempler påoppgaver som ikke kan løses uten sektorovergripende og tverrfaglig samarbeid.Organisasjonsutvikling, rekruttering, kompetanse er områder som bør ha fokus og utvikles i framtida.Innenfor flere områder oppleves det å være en kamp om arbeidskraften, det vil være færre somutdanner seg innen omsorgsyrkene, og behov for kompetanse øker.Overordnede mål og satsningsområder for Lardal kommuneOverordnede mål og strategier for Lardal kommune ble sist vedtatt 1. juni 2005 i Kommuneplanlangsiktig del 2005-2014.Følgende mål ble formulert:Befolkning: I planperioden skal det være en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 %.Arbeidsplasser: Antall arbeidsplasser skal økes slik at netto utpendling ikke blir større, selv medbefolkningsvekst.Boligtomter: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter tilrådighet i året.Overgripende satsningsområde:Lardal skal være egen kommune hvor stadig flere unge og gamle har mulighet og nærhet til service,bolig, arbeid, utdanning og et godt sosialt liv.En viktig oppfølging og videreføring av prioriteringene i denne planen må bli delplaner og prosjekterfor å realisere de forskjellige satsningene.I Lardal er bomiljøet oversiktlig og ”alle kjenner alle”. Det at folk bryr seg gir trygghet og livskvalitetsom det er viktig å ta vare på videre.Kommunale planer og strategierKommunestyret kan velge å gi oppdrag for en kommunal plan eller interkommunalt samarbeid etterplan- og bygningslovens bestemmelser.11

En kommuneplan etter plan- og bygningslovens § 11-1 henter sitt oppdrag fra kommunestyretgjennom vedtatt kommunal planstrategi. For planarbeid gjelder en rekke prosessuelle og materiellebestemmelser. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål ogstrategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal væregrunnlag for sektorenes planer og virksomhet, gi retningslinjer for hvordan mål og strategier skalgjennomføres i egen virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordanplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling ogarealbruk. Den skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, rammer og betingelser for hvilke nyetiltak og arealbruk som kan settes i verk, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringenav arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvordet framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, erivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vernav arealer.Måloppnåelse kommuneplanens langsiktige del 2005-2014Målsetting Oppfylt Begrunnelse DokumentasjonGode oppvekstvilkårPrioritere utvikling avkvalitet og kapasitet ibarnehage og skole.JaSvarstad barnehage utbygd ogrenovert, utvides i 2013.Styrvoll barnehage utvidet.Lardal ungdomsskole utvidetog renovert, forprosjektbarneskolen høsten 2012.ÅrsmeldingerBudsjett- ogøkonomiplandokumenterSikre barn og ungesmuligheter til organisertog uorganisert positivaktivitet på fritida.DelvisGis tilskudd til ulike typer lagog foreninger.Mangler tiltak somungdomsklubb.ÅrsmeldingerBudsjett- ogøkonomiplandokumenterStatistikkØkt folketallArbeidet med åsynliggjøre og klargjøretomter og boliger måprioriteres.Stimulere til flerearbeidsplasser innenforkommunens grenser.NeiJaTilrettelagt og solgt 3 tomter iSolbergåsen. I Lofstadåsen erdet 4 ledige og klargjortefestetomter, men det har ikkevært interessenter til disse.Alt tilgjengelig næringsareal påBerganmoen solgt.Gjennomsnittlig årlig Nei Innbyggertallet var 2419 i Statistikk12

efolkningsveks på 1% 2005, i 2012 2413.Som det fremkommer i oversikten har utvikling av kapasitet og kvalitet i barnehage og skole værtprioritert i planperioden. Svarstad barnehage ble først utbygd for å samlokalisere avdelingene, nå erdet vedtatt å bygge ut barnehagen for å øke kapasiteten. Styrvoll barnehage ble bygd ut for å økekapasiteten.Kostratall (ref. Kommunebarometeret 2012) viser at alle styrere og pedagogiske ledere ibarnehagene i Lardal har godkjent utdanning. 1 av 3 assistenter har relevant utdanning og andelenhar vært stabil over tid. I 2011/12 har ytterligere to assistenter tatt fagbrev.Leke- og oppholdsareal pr barn har økt, men er fortsatt lavt. Utbygging av Svarstad barnehage vilkunne bedre dette.Antall barn pr. voksen har økt. Oppholdstimer pr. årsverk viser at voksentettheten er redusert.Lardal ungdomsskole har blitt noe utbygd for å tilpasse skolen til nye undervisningsformer, i tillegg erskolen noe renovert med blant annet nytt ventilasjonsanlegg og oppussing av toaletter. Forprosjektfor utvidelse av barneskolen er startet opp, og vil ha fokus høsten 2012.Barneskolen er godkjent i forhold til HMS og det forventes at ungdomsskolen også blir det nå somventilasjonsanlegget er på plass.Gjennom prosjektet Kompetanse for kvalitet (sentral støtteordning til videreutdanning), har en lærerved ungdomsskolen gjennomført videreutdanning i engelsk (60 studiepoeng), og to lærere (en frahver skole) påbegynner tilsvarende utdanning høsten 2012.I samarbeid med seks andre kommuner (7K-samarbeidet) er det gitt etterutdanning til fire lærere (tofra hver skole) i matematikk og to i engelsk (begge fra barneskolen). Etterutdanningen i matematikkhar foregått over tre år og avsluttes våren 2013. Etterutdanningen i engelsk går over to år ogavsluttes også våren 2013.Kommunebarometeret 2012 rangerer grunnskolen i Lardal på 2. plass i Vestfold og 4. plass i helekommunegruppa (sammenlignbare kommuner)!Ungdomsklubben ble nedlagt grunnet liten interesse. I forbindelse med kommunestyrets behandlingav budsjett- og økonomiplan 2011-2014 ble det fattet vedtak om at administrasjonen skulle leggefram en sak om drift av ungdomsklubb/sted høsten 2011. Denne saken er foreløpig ikke fremmet.Arbeidet som har vært gjort i forhold til å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger har i hovedsakvært å tilrettelegge 3 nye tomter i Solbergåsen, og feste bort 4 tomter i Steinsholt. Kommunen harikke engasjert seg i arbeidet med å synliggjøre boliger til salgs i Lardal.Næringsareal som kommunen eier på Berganmoen er solgt. Kommunen kjøpte ytterligere areal i2011, og alt areal blir nå tatt i bruk. Det har etablert seg 4 nye bedrifter på området i perioden.Målet om befolkningsvekst er ikke nådd i planperioden.13

Kommunale planer i LardalBeslutning om hvilke planspørsmål som skal prioriteres for kommende periode innebærer også åvurdere behov for revisjon av gjeldende kommunalt planverk.o Kommuneplan Langsiktig del 2005-2014 (samfunnsdel)Vedtatt 1. mars 2005. Bør revideres. Viktige temaer i revideringen vil være utvikling avkommunen i et langsiktig perspektiv – bestå som egen kommune/interkommunaltsamarbeid, bolig- og sentrumsutvikling, God oppvekst, folkehelse påkommunenivå/overordnede mål og samhandlingsreformen.o Kommuneplan 2002-2012 arealdelOmfatter delplan Steinsholt, delplan Svarstad (revidert og vedtatt), delplanBreivannsområdet og plan for Lågen. Kommunestyret vedtok i sak 005/07 Kommuneplanensarealdel 2008 – 2020. Planprogram for revidering. Forslag forventes lagt ut til høring i løpetav høsten 2012.o Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022Vedtatt av kommunestyret i sak 016/11 den 08.03.2011. Vurderes ikke aktuell for revisjon.o Kommunedelplan Energi- og klimaplan 2010-2015Vedtatt av kommunestyret i sak 048/10 den 09.11.2010. Planen omfatter en handlingsdelmed konkrete tiltak. Tiltakene er fortsatt aktuelle, og må innarbeides i budsjett ogøkonomiplan. Plane skal rulleres årlig, noe som ikke er utført. I tillegg må ansvar må avklaresi forbindelse med administrativ organisering. Planen vurderes ikke aktuell for revisjon nå.o Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2007-2010Vedtatt av kommunestyret i sak 09/516. Planen omfatter handlingsprogrammer somrevideres årlig.Vurdering av behovet for nye kommunale planerVurderingen av aktuelle spørsmål for ny kommunal planlegging må ta hensyn til de ressurser som ertilgjengelig for planarbeid, samt de ressurser som er avsatt til pågående planarbeid. For Lardal er enstor del av planressursen avsatt til arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelvei Solbergåsenog revidering av kommuneplanens arealdel.Det bør derfor ikke legges opp til revidering eller utarbeiding av nye planer ut over revidering avkommuneplanens samfunnsdel de to første årene i planperioden. De siste to årene bør det vurderesom energi- og klimaplanen og kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg skalrevideres.14

Prioriterte planspørsmål for perioden 2012-2016Basert på gjennomgangen av viktige utviklingstrekk og utfordringer for Lardal-samfunnet foran,prioriteres følgende områder for ny kommunal planlegging inntil utløpet av 2016:o Ferdigstille kommuneplanens arealdelo Revidere kommuneplanens samfunnsdelo Energi- og klimaplan - Handlingsplan med tiltak rulleres årlig, vurdere om planen skalrevideres i løpet av valgperiodeno Omsorgsplan – Det må utarbeides handlingsplan og økonomiske konsekvenser forsatsningsområdene. Vurdering av behov for nye boliger må ses i sammenheng medboligsosial handlingsplan. Hvordan samhandlingsreformen skal håndteres i et langsiktigperspektiv må vurderes, skal det legges opp til å håndtere mest mulig i egen kommune,satsepå interkommunalt samarbeid, eventuelt begge deler.o God oppvekst - Gjennomføring av programmet må forankres i kommuneplanenssamfunnsdel. Det utarbeides handlingsplan.Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2012-2022Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel gjelder bestemmelsene i PBL om kommunalplanstrategi, jf. § 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf. §§ 11-12 til 11-15.I henhold til PBL § 10-1 fjerde ledd kan utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi slåssammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. For alle regionale ogkommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram for grunnlagfor planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen medfrister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særligberørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogramsendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart.Generelt om kommuneplanlegging og kommuneplansystemetKommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel ogarealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser ogoppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i denkommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter tilgrunnKommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Planen skal se kommunensoppgaver og ansvarsområder i sammenheng, ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategierfor kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Planen skal gi føringer for hvorkommunen skal sette inn ressurser i form av arbeidskraft og økonomi, hvilke tjenester kommunenskal tilby sine innbyggere og nivået på disse tjenestene.15

Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres ikommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.Hovedproblemstillinger ved revidering av kommuneplanens samfunnsdelSamfunnet er i stadig endring, og det er viktig at kommunen har et offensivt og dynamisk planverktøysom fanger opp endringssignaler i samfunnet. Kommuneplanarbeidet har tradisjonelt vært deneneste arena hvor kommunens folkevalgte og ledere møter innbyggere og næringsliv for å diskutereframtidig utvikling i kommunen. Det er derfor viktig med fokus på medvirkning og involvering vedrevidering av kommuneplanen.Kommuneplanarbeidet er en fin anledning for kommunens folkevalgte til å debattere hvilkeutfordringer kommunen står overfor i et langsiktig perspektiv, og hvilke grep kommunen skal foreta imed hensyn til disse utfordringene. Kommuneplanen er ment å skulle gi de folkevalgte et bedregrunnlag for styring av utviklingen og ressursbruken i kommunen.Formålet med planarbeidet:Med utgangspunkt i planstrategien vil følgende temaer/fokusområder være viktig i forhold tiloverordnede strategiske diskusjoner for Lardal samfunnet videre:• Lardal kommune i et langsiktig perspektivSkal det fortsatt være et mål å bestå som egen kommune?Skal det utvikles ytterligere samarbeid med andre kommuner, eventuelt innenfor hvilkeområder?Strategier for interkommunalt samarbeid?• Visjon og overordnede målSkal visjonen drøftes, eventuelt endres? ”Landets beste bokommune” har blitt benyttet somslagord – skal dette benyttes videre, evt. erstatte visjonen?Skal Gode oppvekstvilkår og Økt folketall være de prioriterte områdene videre?• Bolig og sentrumsutviklingI kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 ligger det strategier og mål for utvikling avSvarstad. Disse bør innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel, og det bør vurderes omdette skal være et av satsningsområdene i planperioden.• Folkehelse og levekårDet bør gjøres en vurdering av hvilke satsningsområder som skal ha fokus innenfor folkehelseog levekår i planperioden. Målsetningen med samhandlingsreformen er å forebygge mer ogreparere mindre. For å få dette til kreves vilje til å satse på forebyggende og helsefremmendearbeid innenfor alle sektorer, da tiltak ikke nødvendigvis gir synlige resultater i et kortsiktigperspektiv.Områder som utpeker seg i folkehelseprofilen for Lardal bør vies oppmerksomhet. Disseområdene er grunnskole som høyeste utdanning, antall uføretrygdede under 45 år, andelenpersoner tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultat mhp E.coliog høy fødselsvekt. I forhold til levevaner er fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og16

uk av rusmidler eksempler på levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse ialle aldersgrupper.• SamhandlingsreformenMålet med samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert press på helsetjenestengjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del avhelsetjenestene skal ytes av kommunen, og pasienter og brukere skal oppleve mer helhetligeog koordinerte tjenester. Foreløpig har kommunen fått mer ansvar for somatiske pasienter,men områdene rus og psykiatri vil komme etter hvert.Det må gjøres en ROS analyse av oppgaver og ansvar kommunen får i forbindelse medsamhandlingsreformen, hvilke områder vil være spesielt sårbare, hvilke områder bør detsøkes samarbeid om. Eksempler her kan være intermediær enhet/lokalmedisinsk senter,legedekning, øyeblikkelig hjelp, m.m.Kommuneplanen bør utformes slik at overordnede mål og prioriteringer er konkrete og med en klarkobling mot handlingsdelen. Det er et ønske om å ha så få sektor-/temaplaner som mulig, med tankepå oversikt og oppfølging av vedtatte planer.Det er viktig å være oppmerksom på at svært mange av kommunens oppgaver er lovpålagt og detkreves ressurser for å gjennomføre mange av dem. Det er lite ressurser til å løse oppgaver som ikkeer direkte lovpålagt. Det må derfor gjøres et valg mellom flere utfordringer i forhold til hvilkeområder som oppfattes som viktigst. Hvilke mål vil man prioritere og hvilken strategi skal legges tilgrunn for gjennomføring.MedvirkningDet legges opp til at andre offentlige myndigheter, lag og foreninger, næringsliv og befolkningengenerelt får anledning til å medvirke i planleggingen. Hovedmediet for informasjonen vil værekommunens nettsider, folkemøter, interne prosesser og eventuelt spesielt avtalte møter når noenønsker det.Barn- og unges interesser vil ivaretas særskilt av barnas representant i plansaker.FramdriftTidAugust/september 2012September/oktober 2012November 2012Januar 2013Mai 2013Oktober/novemberAktivitetForslag til planstrategi og planprogram behandles og legges uttil høring og offentlig ettersynHøring og offentlig ettersynVedtak planstrategi og planFormannskapet starter arbeidet med revideringenProsess internt i organisasjonenFolkemøte, møter med næringsliv, frivillige lag og foreninger.Involvering av eldreråd og råd for mennesker med nedsattfunksjonsevne, evt. organisasjonerAdministrasjonen sammenstiller og saksbehandler17

Januar 2014April 2014Forslag til 1. gangs behandling i kommunestyretKommunestyret vedtar planen med handlingsprogram.18