NKS' iNTEGRERiNGShEfTE - Norske Kvinners Sanitetsforening

ForordKjære sanitetskvinne!Dette heftet er ment for sanitetskvinner som har startetopp eller ønsker å begynne på ett av integreringsprosjektenetil N.K.S. Heftet gir ideer til hvordan du kanarbeide med integrering i nærmiljøet ditt. Bruk heftettil å få konkrete råd om hvordan du får kontakt medkvinner med minoritetsbakgrunn, og hvordan du kangjennomføre aktiviteter sammen med dem. Dette hefteter blitt laget fordi vi ser at det er behov for konkreteråd om hva som kan gjøres i lokalforeningene. Hefteter blitt laget med midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(IMDi).N.K.S.’ integreringsarbeid foregår parallelt med detoffentlige og kommunale tilbudet. Frivillig arbeid ernødvendig for at mennesker i lokalmiljøet skal bliintegrert. Stat- og kommuneansatte bidrar i integreringen,men deres innsats har en begrensning ved atde går hjem når arbeidsdagen er over. Naboer og kollegerkan spille en stor rolle på kveldstid og i helgene – ogher kommer sanitetskvinnene inn.Å arbeide med integrering er spennende og lærerikt.Du kan møte mange interessante mennesker fra andrekulturer og lære mye nytt. Man blir også ofte positivtoverrasket over menneskene man møter. For å starteopp med integrering i sanitetsforeningen trengs enporsjon godt humør, empati og interesse for andremennesker. De lokale sanitetsforeningene er godtegnet til å være et sted for integrering mellom kvinneri lokalmiljøet. Vi er sikre på at engasjerte sanitetskvinnervil gjøre integreringsarbeidet til en suksesssom vil fortsette i mange år fremover. Lykke til!Integreringsarbeidet i Norge er avhengig av frivillig innsatsi lokalmiljøet for å kunne lykkes, og her har NorskeKvinners Sanitetsforening en naturlig plass ved å væreNorges største kvinneorganisasjon med over 52.000medlemmer fordelt på 1.300 lokalforeninger. Innsatsenfra frivillig arbeid er uvurderlig for integreringen i Norge.Integrering handler om gjensidig respekt for hverandre.Det er viktig at innvandrere som kommer til Norge viserrespekt for norsk kultur og samfunn, men det er ogsåen forutsetning at vi nordmenn møter innvandrere medåpenhet og inkluderer dem i vårt samfunn. Integreringhandler også om å bygge nettverk på tvers av kulturer.Vi som bor i Norge tar alle del i det norske samfunnetgjennom nettverk, men minoritetsbefolkningen hargenerelt mindre nettverk enn etniske nordmenn. Forå bli integrert er det derfor viktig at innvandrere ognordmenn blir bedre kjent med hverandre.Anne-Karin NygårdGeneralsekretær N.K.S.Ragnhild H. BommenProsjektleder SESAMAfshan RehmanProsjektleder Flyktningprosjektet03 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

«Norske Kvinners Sanitetsforening har som formål å bidra til ettrygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmenetil frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet, medspesielt fokus på kvinner.»Fra N.K.S.’ formålsparagrafNorske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har langtradisjon med å jobbe for å forbedre kvinners livsvilkår.På landsmøtet i 2009 vedtok N.K.S. en strategisk planfor perioden 2010 –2014, hvor følgende mål blespesifisert:• N.K.S. skal bidra til inkludering av kvinner medminoritetsbakgrunn i det norske samfunn.• N.K.S. skal utvikle et langsiktig samarbeid medIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).• N.K.S. skal videreutvikle og etablere konkreteprosjekter nasjonalt og lokalt.N.K.S.’ integreringstilbud på det nasjonale planetstartet med prosjektet SESAM i 2007. Parallelt foregårdet også prosjekter på lokalplan. Sanitetskvinner serbehovet i lokalmiljøet og gjør en jobb der det trengs.Hvorfor minoritetskvinner?Innvandrere er en viktig og økende del av den norskebefolkningen. Kvinner med innvandrer- og/ellerflyktning bakgrunn er en spesielt sårbar gruppe, og somofte blir «glemt» og kommer bakerst i integreringskøen.Statistikken viser at menn lettere blir integrert i det norskesamfunnet ved at de raskere kommer ut i arbeidslivet,bygger nettverk med kolleger og praktiserer norsk.Mange kvinner kommer senere ut i arbeidslivet ennmenn. I tillegg er mange innvandrerkvinner som flyttertil Norge i en alder av livet hvor de får barn.05 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

N.K.S. satser på minoritetskvinner ved å skapeflere arenaer hvor norske kvinner og kvinner medminoritetsbakgrunn kan møtes og bli kjent.Barnefødsler og barneopp dragelse gjør at de blirhjemme arbeidende første årene. Kvinner med minoritetsbakgrunntrenger derfor egne tilbud for at de kanbli integrert og kan delta i det norske samfunnet pålik linje med menn.N.K.S.’ satsning på minoritetskvinner handler ikke bareom integrering i det norske samfunnet, men også omminoritetskvinners helse. Kvinnehelse er ett av N.K.S.’store satsingsområder. Generelt har minoritetskvinnerdårligere helse enn både etnisk norske kvinner oginnvandrermenn. De har høyere forekomster av ulikesykdommer, eksempelvis diabetes. Mange minoritetskvinnerhar også mindre kunnskap om helse og er ikkeoppmerksom på symptomer eller mulige behandlingstilbud.Språkproblemer gjør det dessuten vanskelig06 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Hva sanitetsforeningenkan gi minoritetskvinner• Kvinnefellesskap• Nettverk• Arena for å praktisere norsk• Informasjon om norskorganisasjonsliv• Informasjon om lokalmiljøet• Norsk kulturå bli forstått i møtet med leger og helsepersonell. N.K.S.tar minoritetskvinner på alvor og arbeider for å bedrederes helse, blant annet gjennom forskning – i tillegg tilintegreringsarbeidet.Hvordan?N.K.S. satser på minoritetskvinner ved å skape flerearenaer hvor norske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunnkan møtes og bli kjent. Sanitetskvinner oginnvandrerkvinner er en god kombinasjon – kvinnefellesskaper viktig for mange minoritetskvinner, og deføler trygghet ved at N.K.S. er en kvinneorganisasjon.Sanitetskvinnene befinner seg der hvor minoritetsbefolkningenbor – i nærmiljøet gjennom de mangelokalforeningene. Ved å bli kjent med sanitetsforeningenlærer minoritetskvinnene om organisasjonslivet i Norge.Organisasjonslivet er en viktig del av det norske samfunnetog samfunnsdeltakelsen.På side 26 i dette heftet finner du en oversikt overnyttige begreper innen integrering.07 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

SESAM08 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

SESAM (Styrt Engasjerende SAMtale)er en møteplass for kvinner fra heleverden, hvor vi møtes for å ha dethyggelig sammen, på norsk – og forå lære om og av hverandre, på norsk.Språk er en forutsetning for å kunne delta i samfunnsogarbeidslivet, og SESAMs overordnede mål er nettoppøkt samfunnsdeltakelse. N.K.S. startet integreringsprosjektetSESAM i 2007, og SESAM-gruppene er nåblitt gode møteplasser for integrering for lokalmiljøenerundt omkring i Norge.SESAMs målgruppeMålgruppen for SESAM er todelt:• Alle kvinner med utenlandsk bakgrunn som ønskerå praktisere norsk og bygge nettverk med norskekvinner. Dette kan være arbeidsinnvandrere, flyktningerved asylmottak, studenter eller andre kvinnersom har bodd i Norge i kortere eller lengre tid. Dissekvinnene kan ha store varia sjoner i landbakgrunnog norsk kunnskaper.• Kvinner som snakker norsk: Sanitetskvinner, etnisknorske kvinner som ikke er medlemmer (men som kanbli medlemmer) og kvinner med utenlandsk bakgrunnsom har bodd i Norge i mange år og er gode i norsk.09 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Hva slags møteplass er SESAM?• En uformell møteplass• Åpen for alle kvinner• Gratis• Møte cirka (+/-) annenhver uke• Samtale om aktuelle temaer for kvinner• Andre aktiviteter ved behov• Matlaging sammen etter behovSESAMs prinsipper• Integreringsprosjekt i regi av sanitetsforeningen• Supplement til kommunalt arbeid og ansvar• Arena for språktrening: 50-50-fordeling mellomde som lærer norsk og de som snakker norsk• Arena for nettverksbygging mellom kvinner• Alle lærer av alle• Minoritetskvinnene deltar aktivt i planleggingog gjennomføring• Møteplass for kvinner – mor praktiserer gjernespråket best når barn er aktivisert i et annet romeller hjemme hos farHvordan starte SESAM-gruppe?Slik går dere frem for å starte en SESAM-gruppei foreningen:1) Det bør være minst tre sanitetskvinner som ønskerå jobbe med prosjektet. Få godkjenning fra foreningsleder/styret.Meld fra til prosjektleder i N.K.S.’sekretariat.2) Gjør dere kjent med det lokale integreringstilbudeti kommunen, både det kommunale og andre organisasjonerstilbud. Finn ut hvor mange minoritetskvinnersom bor i kommunen. Hvor lenge har de bodd i Norgeog hvor godt norsk snakker de?3) Delta på SESAM-seminar. Her får dere informasjonom integrering og SESAM-prosjektet.4) Rekruttere minoritetskvinner til SESAM-gruppen: Gågjerne på norskopplæringen for å fortelle om SESAM– bruk enkel norsk og konkretiser hvor og når møtetskal være, fortell om aktivitetene som planlegges.Heng opp plakater og del ut brosjyrer. Spre budskapetgjennom jungeltelegrafen.5) På det første SESAM-møtet er den viktigste oppgavenå bli kjent med deltakerne. Vær fornøyd hvis detkommer minoritetskvinner i starten – rekrutteringtar gjerne tid! Etter de første SESAM-møtene forstårdere bedre hvem minoritetskvinnene er og hvor myenorsk de kan, og dette legger føringer for hvordandere kan legge opp møtene.6) Prosjektleder i N.K.S.-sekretariatet vil følge oppSESAM-gruppen deres. Det vil også komme seminarer,nyhetsbrev og lignende som dere bør benytte. Holdkontakt med andre SESAM-grupper i Norge for åfå tips om hva de gjør – kan hende dere har myeå tilføre hverandre.7) Spre informasjon om SESAM-gruppen til sanitetskvinneri ditt fylke. Dette bidrar ofte til å rekruttereflere deltakere (sanitetskvinner), og kan også bidra tilat foreninger i samme fylke starter opp med SESAM.8) Når det begynner å komme mange minoritetskvinnerpå SESAM-møtene, og det er flere minoritetskvinnerenn norske kvinner, er det på tide å rekruttere flerenorske kvinner til SESAM. Inviter sanitetskvinner,averter etter frivillige i lokalavisen, spre gjennomjungeltelegrafen at SESAM søker flere norske deltakere.SESAM er et evigvarende prosjekt, der minoritetskvinnenevil komme og gå. Dette er en naturlig prosessnår man jobber med integrering på denne måten.10 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Organisering av SESAM-møter• Bruk navnelapper. Noen laminerer navnelappene slikat de blir ekstra fine, et slags «medlemskort». Noenlager navnelapper med navn + flagg fra hjemlandet +kløveren til N.K.S. på én og samme lapp. Andre vil ikkebruke lapper med navn fordi minoritetskvinnene ikkekan skrive, da kan de evt. tegne flagget fra hjemlandeti stedet.• Det er viktig at kommunikasjonen går begge veier – viskal lære av hverandre. Vi må lære av minoritetskvinner,ikke bare lære bort.• Ha en struktur for SESAM-møtet slik at minoritetskvinneneopplever forutsigbarhet og blir trygge. Værsamtidig åpen for situasjoner og samtaletemaer somoppstår spontant. Vær åpen for at minoritetskvinnenehar temaer og behov som tas opp i stedet for det manegentlig har planlagt.• Oppfordre minoritetskvinnene til å komme med ønskerfor hva de vil gjøre på SESAM-møter. Følg opp ved å tatak i ønskene som kommer (innenfor rimelighetensgrenser, vi skal for eksempel ikke lære dem å bli frisører).• Etter hvert når SESAM-gruppen er etablert, kan detvære greit at dere som organiserer møtene har ensamtale om hvor deres egen grense går for å hjelpemedmennesker. Gjennom SESAM kan det hende atdere kommer opp i situasjoner hvor dere blirbedt om å hjelpe minoritetskvinnerpå ulike måter. Kjennetter hvor grensene dine går –dere kan oppleve dette ulikt.Se også kapitlet«Organisering av møter» side 16.De ti største innvandrergruppene i Norge• Polen, Pakistan, Sverige, Irak, Somalia, Vietnam,Danmark, Tyskland, Bosnia-Hercegovina og Iran.• Dette inkluderer både innvandrere og norskfødtemed innvandrerforeldre.Kilde: SSB11 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

N.K.S.’ FlykTningprosjektFoto: Shutterstock12 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

N.K.S.’ flyktningprosjekt er en ny satsing for sanitetskvinnene.Pilotprosjektet startet i april 2009 og erfullfinansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(IMDi). Prosjektet baserer seg på at sanitetsforeningerrundt om i landet tar kontakt med kvinnelige flyktningerog inviterer dem inn i sanitetsforeningens lokaleaktiviteter de driver med til vanlig. Dette er en enkel idé,men kan gjøre en stor forskjell for flyktningkvinnenesom ofte mangler nettverk med norske kvinner.Formålet med prosjektet er at kvinnelige flyktningerskal få et sosialt nettverk i sin bostedskommune og merkjennskap til nærmiljøet sitt. Det langsiktige målet erat dette vil bidra til at de kvinnelige flyktningene blirbedre integrert i det norske samfunnet. Pilotprosjektetstartet i første omgang i ti kommuner i Norge i 2009.Foto: Anne-Lise AakervikGjennomføringen av flyktningprosjektet foregår mellomsanitetskvinner lokalt og ofte i samarbeid med flyktningtjenesteni kommunen. Prosjektet får oppfølgingav prosjektleder fra sekretariatet i N.K.S.Målgruppen for flyktningprosjektetHovedmålgruppen til flyktningprosjektet er nybosattekvinnelige flyktninger over 18 år. Denne gruppen erblitt valgt ut i samarbeid med IMDi og trenger ekstraoppmerksomhet da de ofte blir glemt i integreringsprosessen.13 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Det har ofte kommet spørsmål om de som faller utenformålgruppen ikke har «lov» til å være med på aktivitetene,for eksempel kvinnene på et asylmottak, eller deflyktningene som har vært i kommunen i flere år. Svareter at det er opp til enhver forening å bestemme dette,men at alle som har behov for et sosialt tilbud bør ønskesvelkommen på sanitetsforeningens aktiviteter. I forbindelsemed prosjektet skal det derimot kun fokuseres pårekruttering av den ovennevnte målgruppen.Prosjektet har fire hovedtrinn:Trinn 1: Rekruttere sanitetskvinnerDet bør være minst tre sanitetskvinner i sanitetsforeningensom ønsker å jobbe konkret med detteprosjektet. Prosjektet bør derfor diskuteres på ett ellerflere medlemsmøter. Prosjektleder i sekretariatet kangjerne inviteres til å delta på dette.Trinn 2: KommunenFlyktningtjenesten skal kontaktes for å undersøkeflyktningsituasjonen i kommunen. Det kan være enfordel å finne ut av hvor mange som blir bosatt, hvilkeetniske grupper som er størst, hvilke tilbud som finnesfor flyktningene i kommunen og hvordan samarbeidetmed flyktningapparatet i kommunen kan foregå. Detteprosjektet kan foregå i nært samarbeid med kommunenfordi flyktningkonsulentene har ansvaret for å gioppfølging til de nyankomne flyktningene, og har myekontakt med målgruppen til prosjektet. Det kan værehensiktsmessig å samarbeide med hensyn til å spreinformasjon om prosjektet og aktivitetene til sanitetsforeningen.Trinn 3: Kick-off-møteArrangere et lokalt kick-off-møte for flyktningprosjektet.Møtet har til hensikt å spre informasjon om flyktningprosjektetog om N.K.S. som organisasjon. Det er hensiktsmessigmed et slikt informasjonsmøte for å gjøre dekvinnelige flyktningene trygge på hva prosjektet gårut på, men det er også en fin måte å gi dem kontaktpersonerå forholde seg til. Det kan være smart åinvitere med så mange som mulig av de lokale sanitetskvinnenepå dette møtet, slik at så mange som muligfår vite om prosjektet og integreringsarbeid generelt.Sett også av tid til sosialisering på kick-off-møtet. Hjelptil planlegging og gjennomføring av kick-off kan du fåved å henvende deg til prosjektleder i sekretariatet.Det bør utarbeides en oversikt over aktivitetene tilforeningen til dem som kommer på det første møtet.Denne oversikten bør gjennomgås og utdypes av enlokal sanitetskvinne på kick-off-møtet.Verdensflyktningsituasjon• Ved inngangen til 2009 var41,2 millioner mennesker på flukt.• 15,2 millioner flykter over enlandegrense.• 26 millioner er internt fordrevnei eget land.• 2 millioner (5 %) kommer til Europaog Nord-Amerika.Kilde: Flyktningregnskapet 200914 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Trinn 4: AktiviteterEtter kick-off-møtet bør sanitetskvinner gi oppfølgingtil de kvinnelige flyktningene og invitere dem med påulike aktiviteter i foreningen, for eksempel binding avfastelavnsris, forberedelser til diverse basarer, gåturer,strikkekvelder, lørdagskafeer og annet.Foto: ShutterstockDet er hensiktsmessig å invitere de kvinnelige flyktningenemed på temakvelder som handler om kvinnehelse.I slike tilfeller er det viktig at det tilrettelegges for demsom ikke snakker språket, for eksempel ved bruk avtolk, da informasjonen som gis er spesielt viktig.SESAM er også aktuell som aktivitet. Flere foreningervelger å danne SESAM-grupper i forbindelse med flyktningprosjektet,der deltakerne hovedsakelig er flyktninger(i motsetning til en vanlig SESAM-gruppe hvordeltakerne kan ha svært variert bakgrunn).Det er viktig å merke seg at hensikten med flyktningprosjektetikke er at foreningen skal sette opp aktiviteterspesifikt for prosjektet. I stedet skal det tas utgangspunkti det sanitetskvinnene allerede gjør i foreningen, oginvitere de nybosatte kvinnelige flyktningene på dette.Det må tilrettelegges litt slik at de som ikke snakkereller forstår språket ikke føler seg tilsidesatt. Det er enfordel om de som har tatt på seg ansvaret for prosjektetplanlegger hvordan møter og aktiviteter skal tilretteleggespå forhånd. Ideer til hvordan dette kan gjøres finnes underkapitlene om aktiviteter og organisering av møter.Flyktninger i Norge• Per 1. januar 2009 bodde det cirka 143.400 personer med flyktningbakgrunn i Norge.• 73 % av disse var kategorisert som primærflyktninger, de resterende kom på familiegjenforening.• 6 av 10 har norsk statsborgerskap.• Over ¼ av flyktningene bor i Oslo.Kilde: SSB15 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Organisering av møterSanitetskvinner kan invitere minoritetskvinnene til ulike typer møter, foreksempel foreningsmøter, informasjonsmøter om helserelaterte temaer, og/eller jevnlige møter hvor fellesskap om kommunikasjon står sentralt, som foreksempel møtene i SESAM-gruppen.Møtene som er nevnt ovenfor har mye til felles. Herfinner du generelle tips til hvordan man kan organiseremøter der minoritetskvinner er invitert.Generelt om møter• Det er viktig å ønske velkommen. Dette betyr ekstramye for kvinner som snakker lite norsk og forstår liteav norsk kultur.• Rekruttere minoritetskvinner ved muntlig (personlig)invitasjon.• Vær tydelig med tid og sted for møtet.• Gi god informasjon om hva som skal skje på møtet.• Vær åpen for å tenke nytt omkring møtene. De nyedeltakerne må bli tatt godt imot, føle seg hjemmeog oppleve å bli inkludert.• Øk ambisjonsnivået etter hvert. La møtene utvikle segetter hvert som det kommer deltakere, blir kjent meddem og ser hvilke behov de har. Være åpen for forslag.• Lag en folder/brosjyre hvor man skriver opp når det ermøte, med datoer for neste halvår eller år. Dette girforutsigbarhet og gjør minoritetskvinnerne trygge pånår det er møte.• Påminnelse om neste møte – gjerne på slutten avhvert møte og via sms dagen før et møte.På www.gulesider.no kan man få et visst antall gratissms’er hver dag.• La dem bli kjent med foreningens arbeid. Fortell hvalokalforeningen jobber med, og hvilke nasjonale sakerN.K.S. har på agendaen.• Organisasjonsstrukturen i N.K.S. kan oppleves somfremmed for minoritetskvinnene. Fortell gjerne hvordanman fatter beslutninger i organisasjonen.• Foreningsmøtet kan inneholde de faste elementene,men vær forberedt på å forklare hvorfor dere gjør somdere gjør.• Vær forberedt på at minoritetskvinner kan kommemed forslag om samtaletemaer og aktiviteter. Forslagfortjener vennlige svar, men forslagene må ikke alltidtas til følge.• Lag referatbok for å dokumentere arbeidet. I referatbokaskriver lederne opp dato for møtet, antall deltakere(utenlandske og norske) og hva man har gjort. Mankan også skrive opp hvordan og til hvem man harspredd informasjon om møtene/temaet for kvelden.Ved å ha en referatbok viser man at integreringsarbeidetfungerer. Man kan se hvilke temaer man hartatt opp siste halvår, hvilke aktiviteter man har gjortsammen, om det er endringer i antall deltakere og såvidere. Ikke minst er det nyttig å kunne se tilbakenår nye ledere tar over.• Transport kan være et problem for kvinner medminoritetsbakgrunn. Tilby å hente og bringe til ogfra møtene i egen bil. Hvis dette er et alternativ, såhjelp til med å finne frem til riktig buss og hent dempå bussholdeplassen.• Generelt er det å ta seg frem til ukjente stedervanskelig for mange med minoritetsbakgrunn. Tilbyå ta følge med dem.• Barnevakt kan være en utfordring for kvinnene medminoritetsbakgrunn. Forsøk i så fall å legge til retteved at barn kan/bør være i eget rom for at mor skalfå fullt utbytte av møtet. En voksen bør passe på ogaktivisere barna, eventuelt forberede aktiviteter.Ha gjerne noen leker liggende tilgjengelig for barna.16 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Tips til aktiviteterHer er en oversikt over aktiviteter som kan er aktuelle når minoritetskvinnenekan lite norsk. Aktivitetene som er nevnt nedenfor skaper kommunikasjon ogfellesskap i en flerkulturell kontekst. Fokuset er på å oppnå kontakt.Disse aktivitetene egner seg godt ved kvinnegruppersom møtes jevnlig:• Kart. Ha et verdenskart hvor minoritetskvinnene settermerke på landet de kommer fra. I tillegg kan man haet kart over bygda/byen hvor man setter merke i gatader man bor – dette er en fin måte å bli kjent på!• Kurv med gjenstander. Fyll en kurv med ulike gjenstanderfor hvert møte. Gjenstandene representerer ettema, for eksempel kjøkkenredskaper, vinterklær ellerannet. Leken går på rundgang og alle må gjenta detden ene sider: «Hei, jeg heter Kari og jeg har et krus».De andre svarer: «Hei, du heter Kari og du har et krus».• Lage dagbok/scrapbooking med foto av hva man gjørpå møtene. Når nye minoritetskvinner kommer, kande kikke i dagboka og se hva man har gjort tidligereog hvem som har deltatt. Det bidrar til å skape kvinnefellesskap,tilhørighet og trygghet.• Aktiviteter etter årstider. For eksempel samle innblader om høsten eller plukke blomster om våren, ogbruke disse til aktiviteter.• Lage og spise eplekake. På det første møtet kan manha med eplekake som man spiser. Neste gang kanman ha med ingrediensene og lærer minoritetskvinneneå lage eplekake. Det er viktig at minoritetskvinneneser hvordan emballasjen til ingrediensene ser ut,slik at de kan finne det på egenhånd i butikken.• Bruk av spill som gir språk- og begrepstrening. Aliasjunior og Logico. Alias Junior kjøpes i vanlig bokhandel.Logico kjøpes på Læringsverkstedet, www.laringsverkstedet.no• Bruk av lettleste aviser. Disse gir språk- og begrepstrening.Abonner gjerne på lettleselige aviser som«Klar tale» og «Utrop». «Klar tale» kommer ut en gangi uken med lettlest stoff fra dagspressen. «Utrop» erNorges første flerkulturelle avis og er også lettlest.www.klartale.no, www.utrop.no.• Lage kalender. Dette kan gjøres på ulike måter: 1) Ålage kalender med foto fra møter i året som har gått.2) Å lage kalender hvor det står hvilke datoer det ermøter, slik at deltakerne får informasjon om nestemøter i året som kommer. Kalenderen kan også væreen fin reklame/informasjon om foreningen.• Grønn omsorg. Ta i bruk naturen for å finne på aktivitetersammen. For eksempel stelle i hagen eller dyrkegrønnsaker sammen. Dette gir både læring og er triveligog sosialt.• Fortelle om hjemlandet. Minoritetskvinnene kanfortelle om sine hjemland. Dette kan eventuelt gå pårundgang. Man kan fortelle og vise foto fra hjemlandetsitt, spille musikk og spise mat. Man kan også foreksempel låne guidebøker om landet på biblioteket.Dette er en fin måte å bli kjent med minoritetskvinnene,samtidig som man lærer mye!• Temakveld. Lære navn på kroppsdeler. Det er viktig forminoritetskvinner med lite norskkunnskaper å læreordene hvis de blir syke og må til legen. Man kan leggeseg ned på gulvet, tegne med blyant rundt hele kroppenog lage et stort bilde hvor man skriver på ordeneetter hvert som man lærer dem.• Hobbyaktiviteter.• Mandala som aktivitet: Mandala betraktes som etsymbolsk bilde på kosmos. Mandala kan tegnes,males, trekkes opp med fargede riskorn eller annet.Aktiviteten kan gjøres både av estetiske og meditativemotiver. Du finner sirkler og firkanter på http://images.google.no/, søk på «mandala».• Syng norske barnesanger. Man kan synge den sammeflere ganger for at minoritetskvinnene skal lære den.• Ta minoritetskvinnene med på museer.17 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

InformasjonsmøterFoto: ShutterstockSanitetskvinner kan invitere minoritetskvinnenetil informasjonsmøter.Temaene for møtene kan være:• Informasjon om svangerskap og helserelaterte temaer,som barnesykdommer, livstilssykdommer og annet.Inviter gjerne helsesøster til å fortelle om dette – elleren sanitetskvinne med helsefaglig bakgrunn. Det kanvære aktuelt å invitere tolk til et møte som dette.• Gi veiledning om kommunale tjenester. Mange innvandrerevet ikke hvor de skal gå for å få hjelp til uliketjenester. Sanitetskvinner kan kjapt sette seg inn ihvem i kommunen som hjelper til med hva. Sjekkkommunens nettsider.• Temamøte om tvangsekteskap. Inviter en fagpersonsom kan fortelle om tvangsekteskap og om norskelover og regler omkring dette.TvangsekteskapEt tvangsekteskap er et ekteskap som organiseres på en slik måte at minst en av ektefellene:• Ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier.• Ikke har reell mulighet til å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker utenå bli utsatt for represalier.• Har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk og fysisk vold.Tvangsekteskap er forbudt ved lov og er straffbart i Norge. Et ekteskap som ved norskedomstoler vurderes som tvangsekteskap blir annullert.Kilde: Arbeid mot tvangsekteskap – En veileder- Regjeringen.no18 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Flerkulturell kommunikasjonDet kan være vanskelig å snakke norsk med kvinner som harlite ordforråd – hva skal vi si til hverandre? Forstår vi hverandre?Minoritetskvinner mangler arenaer for å praktisere norsk og etnettverk med norske kvinner – derfor er det så viktig å snakkenorsk med dem.Jo mindre felles språk, jo lettere er det å misforståhverandre. Det betyr at kroppsspråket blir viktigere.Bruk kroppen når du snakker, dramatiser og overdrivbevegelsene.Deltakerne er minst like usikker på deg som du kanskjeer på dem. Det å le sammen når komiske situasjoneroppstår er en fin måte å overkomme språkbarrierer på.Kommunikasjon og spilleregler for alle deltakere(også minoritetskvinner imellom):• Naturlig nysgjerrighet vs. intervju og forhør. Fortell likemye om deg selv som du får vite om minoritetskvinnene.Det er ikke sikkert at de stiller like mange spørsmåltil deg som du stiller til dem, så vær oppmerksom pådette. Ta en prat med andre sanitetskvinner om dettefør dere inviterer minoritetskvinner.• Det er viktig å lytte og vise respekt for minoritetskvinnernesom møter opp. Det å vise at man lytter erekstra viktig når man ikke forstår hverandre så godt oghar få norske ord. Vis med kroppsspråket at du lytter,at du ser dem, at du trives i lag, lerog koser deg sammen med dem.• Ha en struktur for møtet, men vær samtidigspontan for situasjoner og samtaletemaersom oppstår.• Det er viktig å snakke tydelig og langsomt, særligfor minoritetskvinner som bar bodd kort tid i Norge.Minoritetskvinnene lærer ofte bokmål. Hvis sanitetskvinnenesnakker ulike dialekter, kan det være ekstravanskelig å forstå.• Man skal vise hverandre respekt. Alle skal vise respektfor alle.• Vise solidaritet: Man snakker pent til hverandre ogpent om hverandre, også etter at møtet er ferdig.Hvis man står fast for ord kan man …• Ha liggende en tegnebok. Hvis man står fast i samtalen,kan man tegne ordet for å forklare hva man vil si.Dette er både morsomt, kreativt og nyttig.• Kjøpe inn ordbøker, eller ha pc stående slik at man kanslå opp ordbok på internett. Den kan brukesnår man står fast med ord.19 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Bruk av tolkEn tolk er en person som overfører mening muntlig fra et språk til etannet. Når to parter skal snakke med hverandre uten et felles språk,er det nødvendig med et mellomledd.I forbindelse med integreringsarbeid kan dettevære nødvendig for å formidle viktig informasjon.Språknivået til kvinner med minoritetsbakgrunn kanvariere veldig. Det kan derfor i ulike sammenhengervære nødvendig å ha en tolk til stede. I forbindelse medfor eksempel temamøter om kvinnehelse kan det værehensiktsmessig å leie inn tolk. På et møte der det skallages julepynt er dette ikke nødvendig.Hva man skal tenke på når man skal bruke tolk vedet informasjonsmøte?Før møtet:• Finn ut om du har behov for tolk og i hvilket språk.• Gi informasjon til tolken om tema og antall personertil stede. Tolken må forberede seg til oppdraget.• Bestill tolk så fort du vet at det er et tolkebehov.I enkelte språk kan det være vanskelig å få tak i tolk.• Sett av nok tid til møtet. Husk at alt vil bli sagt toganger.• Hvis det er behov for tolking til flere språk, vil sam talenta enda lengre tid. Vi vil ikke anbefale mer enn maksimaltto tolker samtidig. I stedet kan man eventueltarrangere flere møter.Når møtet skal gjennomføres:• Start møtet til avtalt tidspunkt, tolken har kanskjeikke tid til å vente hvis det er forsinkelser.• Informer om hvordan tolkingen skal foregå. Fortell attolken er nøytral og har taushetsplikt, eller be tolkenom å gjøre dette.• Forklar hva som er målet med møtet.• Snakk direkte til minoritetskvinnene, ikke til tolken.• Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge avgangen.• Ikke pålegg tolken andre oppgaver enn tolking.• Brukere som er avhengige av tolk kan av og til trengeekstrainformasjon om det som blir sagt. Det kanhende at du må presisere eller utdype noe.• Vær oppmerksom på at tolking for mange personerkan føre til interne diskusjoner. Jo flere tolker, jo mersmåprating.Hvor finner jeg tolk?Det er mange som kan arrangere tolking, og det er fleremuligheter i større byer. Her er noen eksempler:• Kontakt flyktningtjenesten i kommunen for å få råd.• Mange kommuner på større steder har egentolke tjeneste.• IMDis nasjonale tolkeregister: www.tolkeportalen.no• Hero Tolk: Landsdekkende tolke- og oversettelsestjeneste:www.herotolk.no• Tolk 24: Tolke- og oversettelsestjenester nasjonaltog internasjonalt: tolk24.no• Noricom: www.noricom.no20 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

KulturforståelseHvordan mennesker oppfører seg er veldig forskjelligog ofte basert på hva man har lært å gjøre i ulikesitua sjoner i sitt hjemland. For eksempel hvordanman hilser på hverandre, hvordan man snakkertil hverandre, kroppsspråk, bryllupstradisjoner,matvaner og mye, mye mer.Det er umulig å knekke alle kulturelle koder ellervære forberedt på alle ulikheter som kan forekomme.Det er imidlertid veldig spennende å bli kjent mednye kulturer, og man kan lære mye nytt i møtet medmennesker fra andre deler av verden.Eksempler:• I Pakistan er det ikke vanlig for menn og kvinner åhåndhilse. Det er heller ikke vanlig for unge å håndhilsepå eldre: Vanligvis vil den eldre personen leggehånden sin på hodet til den yngre, som et tegn på«kjærlighet». Kvinner og menn hilser på hverandreved å nikke høflig.• I arabiske land er det vanlig å hilse ved å gi klem ogkyss på begge kinn, både menn med menn og kvinnermed kvinner – men vanligvis ikke menn med kvinner.• I Japan er den tradisjonelle hilsemåten for å viserespekt et lett bukk med strak overkropp og armenened langs siden. Jo dypere man bukker, jo mer respekthar man for motparten.• I Norge er det vanlig å spise mat med bestikk, mensfor eksempel i Sri Lanka er det mest vanlig å spise matmed hendene.• I mange vestlige land er det vanlig å le med munnenåpen, mens i for eksempel Libanon kan dette regnessom uhøflig og man skal helst holde hånden foranmunnen når man ler.• I Norge er det vanlig å se hverandre i øynene når mansnakker med hverandre, i de fleste muslimske landregnes dette som uhøflig – spesielt i samtaler mellomkvinner og menn.• I Pakistan regnes det som uhøflig hvis barn ser inni øynene til eldre når de blir snakket til. I Norge ber viofte barna om å se på oss når vi snakker til dem.21 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Religioner og matFoto: Shutterstock22 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Nye kulturer og ulike religioner bringer med seg forskjelleri matvaner blant den flerkulturelle befolkningen i Norge.Nedenfor er noen av de vanligste mattradisjonenei henhold til de største religionene.JødedomJødenes hellige bok Toraen gir klare retningslinjer forhvilke dyr og fugler som kan spises og hvordan matenskal tilberedes. Storfekjøtt og sauekjøtt er mest brukt.I tillegg kommer fjærfe som etter reglene er rene.Hare, kamel og spesielt gris regnes som «urene» ogskal derfor ikke spises.Alt som har finner og skjell kan spises, men ikke skalldyr.Kjøttet på dyrene må være slaktet på en spesiellmåte. Det er viktig at dyret blir slaktet slik at kjøttetblir «koscher» som betyr hellig, ren og rituelt tilberedt.I den rituelle slaktningen er kjøttet helt renset for blod,da blod er tabu i jødisk matlaging. Kjøttvarer og melkevarermå ikke kokes sammen og heller ikke serveressammen. Det må gå en viss tid etter et kjøttmåltidfør en kan spise eller drikke melkeprodukter. Kjøtt- ogmelkeprodukter kan ikke tilberedes eller spises medde samme redskapene, derfor må jøder ha dobbelt settmed bestikk, servise og gryter.IslamI muslimenes hellige bok Koranen står det retningslinjerfor hva og hvordan man skal spise, hvordan manproduserer det man spiser og hvordan maten tilberedes.Muslimer skiller mellom «halal» og «haram» mat.«Halal» betyr tillatt mens «haram» betyr forbudt.Et flertall av muslimer følger forbudet i Koranen motsvinekjøtt, blodmat og alkohol, som er «haram». Altkjøtt skal være slaktet på «halal»-måten for at muslimeneskal kunne spise det. Dette er et avlivingsrituale som erdefinert i Koranen. Man kan få halalkjøtt i inn vandrerbutikker.Veldig mange matvarer i vesten inneholder tilsetningsstoffermed svinekjøtt. Eksempler på dette er gelatin,gelegodteri, buljong, og ost som inneholder løype.Muslimenes hellige måned heter «Ramadan». Dennefaller på ulike måneder hvert år og skal være denniende måneden i måneåret. Under Ramadan fastermuslimer fra soloppgang til solnedgang og tar verkentil seg tørt eller vått. Små barn og syke mennesker erikke pålagt å faste.HinduismeHinduene i India lever i et kastesystem, der kravetom renhet kommer tydelig frem når det gjelder mat.Hinduene er inndelt i flere grader av «renhet», medprestekasten øverst, og de kasteløse nederst på stigen.Kua har en særstilling i hinduismen. Den blir regnetsom hellig og skal derfor ikke spises. Fra gammelt avvar derimot de kasteløse de eneste som fikk lov til åspise storfekjøtt. Strengt praktiserende hinduer er somregel vegetarianere, da kjøtt ikke regnes som ren mat.Da kyrne blir regnet som hellige dyr, får de som oftestleve til de dør.BuddhismeBuddhismen utviklet seg i India og overtok grunnleggendetanker fra hinduismen. Flertallet av budd histerkommer i dag fra Thailand, Kina og Sri Lanka.En buddhist skal ikke ta livet av en levende skapning,og han drikker heller ikke destillerte og gjærendedrikker som gir rus eller kan føre til hensynsløs oppførsel.Grisen blir også i denne religionen betegnet somet urent dyr og er derfor ikke tillatt. Buddhistene harderimot ikke noe forbud mot å spise kjøtt så lenge deter mottatt i gave fra andre og ikke ble slaktet kun forbuddhisten. Likevel er det å være vegetarianer høytverdsatt i buddhismen.SikhismeDietten til sikhene er som oftest «punjabi». Dette innebærerat de stort sett spiser krydrete grønnsaksgryter,bønner, hvetemel chapati og melkeprodukter.23 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Storfe blir unngått på grunn av den hinduistiske innflytelsen.For siker er det heller ikke tillatt å spise «halal»mat (se Islam). Mange avstår fra alt kjøtt og egg.Vær oppmerksomDe ulike religionene har mange matregler som minnerom hverandre. Samtidig har de også motsatte regler,som at muslimer spiser halalslaktet kjøtt, mens sikherspiser vanlig norskslaktet kjøtt og ikke halalkjøtt.Ta derfor utgangspunkt i matskikkene til minoritetskvinnenei ditt lokalmiljø når dere planlegger måltidersammen. Mange med minoritetsbakgrunn er nøyemed å overholde sine matregler. Hvis de er usikre påhva maten som serveres inneholder, kan det hendeat de ikke vil spise den for å være på den sikre siden.Respekter dette. Det er også viktig å huske på atmennesker med samme religion kan praktisere religiøsetradisjoner ulikt. Derfor er det ikke sikkert at matreglenesom er beskrevet her vil gjelde alle personer somtilhører religionene. For eksempel kan muslimer fraØst-Europa være mindre nøye med å spise halalmat ennmuslimer fra Midt-Østen. Når dere blir bedre kjent medminoritetskvinnene får dere vite mer om dette.Kilder:«Religionsleksikon». Kværne og Vogt.«Kosthold og ernæring». Unni Sefaniassen Eide, utgitt av Yrkeslitteratur.«The Oxford Dictionary of world religions» – John Bowker.24 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Kommunens integreringsarbeidKommunen er, i samarbeid med Integrerings- og Mangfoldsdirekt oratet(IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), ansvarlig for å finne bosted tilalle flyktninger som får bosettingstillatelse i Norge. Kommunen harogså ansvaret for introduksjonsordningen og personlig oppfølging ogveiledning av flyktningene.Alle flyktninger som kommer til Norge og får bosettingstillatelsehar plikt til å delta på introduksjonsprogrammetsom er administrert av kommunen. Introduksjonsprogrammeter et toårig program der minoritetskvinnenelærer det de trenger for å få jobb eller fortsette medutdanning. Tiltak på introduksjonsordningen kan værenorskopplæring, utdanning eller arbeidspraksis. Deltakernepå introduksjonsordningen får lønn underopplæringen. Introduksjonsordningen har vært lovpålagtsiden 2004, og omfatter alle nyankomneinnvandrere som har fått oppholdstillatelse i Norge pågrunnlag av asyl, kollektiv beskyttelse eller oppholdpå humanitært grunnlag. Denne ordningen skal gi denyankomne ilandet en grunnleggende innføring i norsk og samfunnslære,og ha tiltak som forbereder til ordinært arbeideller videreutdanning.Det er svært fordelaktig å etablere et samarbeid medflyktningtjenesten lokalt om å sette opp aktivitetereller for å informere om sanitetsforeningens aktivitetersom de ønsker å invitere flyktninger til. Dette fordi deter flyktningkonsulentene og programrådgiverne som hardirekte og omtrent daglig kontakt med de kvinneligeflyktningene. De kan derfor være en god ressurs forå spre informasjon og for å få en oversikt over hvilketilbud som finnes lokalt, og eventuelt hva det er ønskerom eller behov for.Utlendingsdirektoratet (UDI)Hvordan bli kjent med kommunens arbeidog flyktningkvinner?Mange av kommunene har egne kvinnegrupper somde avholder for de kvinnelige flyktningene, som oftestpå dagtid. Dette er en god mulighet for sanitetskvinnersom ønsker å treffe kvinnelige flyktninger – spør omå få stille som frivillig på en av disse gruppene. Dettekan være et godt utgangspunkt for senere å invitereflyktningene med på sanitetsforeningens aktiviteter.På disse gruppene kan de bli kjent med de frivilligei trygge og kjente omstendigheter. De aller fleste blirsvært inspirerte til å starte opp med integreringsarbeidetter å ha besøkt disse kvinnegruppene – det viser segofte at det ikke er mye som skal til for å gjøre en storforskjell!Kontaktinformasjonen til flyktningtjenesten lokaltfinnes ofte på kommunens nettside. Kommunens sentralbordkan videreføre samtalen til flyktningkonsulenten.UDI er det sentrale og utøvende forvaltningsorganet på innvandrings- og flyktningfelteti Norge, og behandler alle søknader knyttet til asyl, bosettingstillatelse, arbeidstillatelse,familieinnvandringstillatelse, visum, oppholdstillatelse for utdanning og statsborgerskap.25 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Noen begreper innen integreringAssimileringAssimilering sikter til en prosess som gjør at en minoritetskulturforsvinner helt. Med assimilering menes det aten person eller gruppe med mennesker skal gi slipp påsin etniske identitet, og at de kulturelt sett skal bli heltidentiske med nordmenn. Assimilering er uheldig dadet ikke tar utgangspunkt i respekt for andre menneskerog deres opprinnelse.IntegreringIntegrering er en noe svakere form for innlemmelsei samfunnet enn assimilering. Med integrasjon menesdet at en med utenlandsk bakgrunn er en anerkjent ogfunksjonsdyktig del av samfunnet, uten nødvendigviså bli lik samfunnsmedlemmene for øvrig. Personen kanbeholde sin nasjonale identitet, sitt eget språk, sinenære forbindelser med hjemlandet og til en viss gradsitt hjemlands skikker og livsmønster. Personen kan boi landet uten å ønske å slå seg ned her for godt, og denkan ønske at barna vender tilbake til hjemlandet. Tiltross for dette, kan personen være en velfungerende delav samfunnet og finne seg til rette i det. Integrering eren prosess som skjer både på individ- og samfunnsnivå.InnvandrerInnvandrere er personer som selv har innvandret tilNorge og hvor begge foreldrene er født i utlandet.Dette kalles også «førstegenerasjons innvandrere».Innvandrerbefolkningen defineres derimot som bestå-ende av «personer med to utenlandskfødte foreldre,både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere)og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre(etterkommere)». Dette inkluderer altså også såkalteandregenerasjons innvandrere.FlyktningEn person som har flyktet fra landet sitt, og som frykterfor å bli forfulgt på grunn av ulike forhold, som foreksempel religion og politisk oppfatning. Flyktningenbefinner seg ikke i hjemlandet sitt, og kan ikke returnereav frykt for sitt eget liv.OverføringsflyktningEn kvote for antall flyktninger Norge skal taimot. Stortinget bestemmer kvoten, som per2010 er på 1200 flyktninger i året. Disse flyktningenehar fått tildelt bostedskommune førde ankommer landetAsylsøkerEn asylsøker kommer til Norge på egenhånd,søker om asyl hos politiet og blir plassert påasylmottak under søknadsprosessen. Ved engodkjent søknad blir de tildelt en bostedskommune.MinoritetOrdet minoritet brukes om folkegrupper somutgjør et mindretall i en befolkning.Etniske minoriteterBarn av innvandrere som er født i Norge og andre somhar bakgrunn fra et annet land, men som er født ogoppvokst i Norge.Kilder:www.regjeringen.nowww.flyktninghjelpen.no26 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte

Nyttige lenkerHer er noen nyttige nettsider om integrering.Gå også på kommunens nettsider for å finne lokal informasjon.www.bazar.deichman.no – informasjon om det norskesamfunnet og norskopplæring. Har også lenker til nettaviserfra 60 land og en liste over innvandrerorganisasjoneri Norge. God nettside med informasjon som er oversatttil mange språk.www.imdi.no – informasjon om å bo i Norge, og omIMDis (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets) arbeid.www.iom.no – den norske nettsiden til InternationalOrganization for Migration. Informasjon om overføringsflyktningersom kommer til Norge og retur av asylsøkeresom har fått avslag.www.landinfo.no – informasjon om en rekke land somNorge mottar asylsøkere, flyktninger og immigranter fra.www.lovdata.no – informasjon om norske lover.www.nakmi.no – Nasjonalt kompetansesenter forminoritetshelse.www.nav.no – kanskje den viktigste nettsiden man børvite om. Inneholder informasjon om trygdeordninger,arbeid og sosialtjenester.www.norge.no – en publikumstjeneste som girdeg opplysninger om offentlige virksomheter, lover,regler, plikter og rettigheter i Norge. Din veiviser idet offentlige Norge.www.nyinorge.no – hører til under UDIs nettsider.God og lettlest faktaside om helse, skole og utdanning,familie og barn, arbeid og arbeidsmarkedet, økonomiog forbruk, samfunn og demokrati. Henvisning tilmer utfyllende nettsider og relevante telefonnumre.Informasjonen er oversatt til mange språk.www.ssb.no – Statistisk sentralbyrå. Her finnes blantannet statistikk om innvandrere.www.ung.no/tvangsekteskap/ – informasjon omtvangsekteskap i Norge, samt kommentarer fraflerkulturell ungdom.www.udi.no – UDIs hjemmeside, informasjon omasylprosessen og om det norske samfunnet.27 N.K.S.’ inTEGRERINGshefte