Møteinnkalling og saksliste - Søndre Land kommune

Søndre Land kommune Side 1MØTEINNKALLINGUtvalg: FormannskapetMøtested: Formannskapssalen, RådhusetMøtedato: 16.04.2013 Tid: 09:00Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes tilservicetorget, tlf: 611 26 410 snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmereinnkalling.Annet:Påfølgende møte i Valgstyret (se egen innkalling og saksliste)Orientering om kommunens finansforvaltning, v/ Harald Taarud, DnBLillehammer.SAKSLISTEUtvalgssakstype/nr.Arkivsaksnr.Tittel36/13 13/357HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEGER 2014-2017 - HØRING37/13 13/451FORSLAG PÅ ENDRING AV VEDTEKTER - IKA OPPLANDENE38/13 11/1707FORSLAG TIL NY RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FORSØNDRE LAND BRANN OG REDNINGSTJENESTE39/13 13/558BARNEHAGEOPPTAKET 201340/13 12/1554GBNR 8/12 - DISPENSASJONSSØKNAD BRYGGE OG ANNEKSPostadresse:Besøksadresse:Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 61 12 64 102860 HOV HOV Telefaks: 61 12 64 20

41/13 12/1586SØKNAD OM DELING - DEL AV LIA - GBNR. 80/1 M.FL42/13 13/549REFERATSAKER MØTE I FORMANNSKAPET 16.04.1343/13 13/87 Unntatt offentlig Ofl §13KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM STARTLÅNHov, 10.april 2013Terje OddenordførerKjeld Dag Svendsenformannskapssekretær

Sak 36/13HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEGER 2014-2017 - HØRINGSaksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: Q13 &13Arkivsaksnr.: 13/357Saksnr.: UtvalgMøtedato36/13 Formannskapet 16.04.2013Innstilling:1. Formannskapet viser til omtalen av ulike funksjoner for fylkesveger og foreslår at detogså tas inn et avsnitt om at fylkesveger har en viktig funksjon for å sikre godvegforbindelse mellom kommunesenter og regionsenter.2. Formannskapet foreslår at fylkeskommunens mål i første kulepunkt får følgendeordlyd: Utbedre og videreutvikle fylkesvegnettet for å styrke næringsliv, bosetting,kommunesenter og beredskapsmessige hensyn.3. Formannskapet ber om at fv 247 prioriteres med oppstart i 2014 og får en standard somen forbindelseveg mellom kommunesenter og regionsenter kan være bekjent av.Vedlegg:Brev fra Oppland fylkeskommune av 27.02.13Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 - HøringUtrykt vedlegg:Høringsutkast til handlingsprogram, www.oppland.noBakgrunn:Fylkesutvalget i Oppland 13 behandlet i møte 26.02. forslag til handlingsprogram og gjordefølgende vedtak:1. Forslag til Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 sendes kommuner og andreberørte instanser på høring med frist 3. mai 2013.2. Fylkesutvalget vil understreke at endelig vurdering av tiltak vil bli foretatt medbakgrunn i bl.a. innkomne høringsuttalelser.3. Handlingsprogrammet for fylkesveger forutsettes endelig vedtatt i fylkestinget i juni iår.Side 3 av 25

Sak 36/13Vurdering:I en omtale av vegnettet er det listet opp viktige fylkesveger som binder sammen riksvegnettet,som krysser fylkesgrenser, som har viktige regionale funksjoner og som har viktige funksjoneri byer og tettsteder. Her er både fv 33 og fv 34 nevnt.Det er imidlertid en viktig funksjon som ikke er med i opplistingen, og det gjelder fylkesvegersom binder sammen kommunesenter med regionsenter. For Søndre Land har fv 247Hasvoldsæter – Hov stor betydning fordi denne vegen knytter kommunesenteret Hov sammenmed regionsenteret Gjøvik – og også fylkessenteret Lillehammer.Forbindelsen mellom kommunesenter og regionsenter er en viktig funksjon som må tas med iopplistingen av fylkesveger. For Søndre Land er dette ekstra viktig fordi standarden på fv 247er svært dårlig og savner sidestykke når det gjelder standarden på veger mellom etkommunesenter og et regionsenter.Betydningen av forbindelsen mellom kommunesenter og regionsenter bør også tas inn ifylkeskommunens mål for fylkesvegarbeidet i 2014-17 på lik linje med ”å styrke næringsliv,bosetting og beredskapsmessige hensyn”. Det vises i denne sammenheng også til de nasjonalemålene der bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader skal ”bidra til åopprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret”. Det er en kjensgjerning at senter ogsentrumsfunksjoner i den senere tid har fått stadig større betydning for folks bosettingsvalg.Skal de nasjonale og fylkeskommunale målene være oppnåelig, må også kommunesenter ogdermed forbindelse og framkommelighet til kommunesentrene prioriteres.Det er viktig å understreke at Søndre Land har de samme utviklingstrekk med forgubbing ognedgang i folketallet som kommuner som ligger i mer typiske utkantområder. Imidlertid eravstanden fra Søndre Land til mer folkerike områder ikke stor, og derfor må det være godgrunn til å håpe at nettopp et standardløft på vegforbindelsen til kommunen vil ha storbetydning for å snu den negative trenden kommunen er inne i. I dag oppleves fv 247 rett ogslett som en barriere for å få del i vekstpotensialet i Mjøsområdet.På denne bakgrunn bør det også vurderes om fv 247 skal flyttes fra kapittel 7.3 Mindreutbedringer til 7.2 Strekningsvise/ større tiltak. Det er viktig at det erkjennes at det må til enstørre investering i fv 247 for at vegen skal få den nødvendige standard for framkommelighettil kommunesenteret og en god forbindelse mellom kommunesenter og regionsenter.Situasjonen er slik at tiltaket må prioriteres med oppstart i 2014.Side 4 av 25

Sak 37/13FORSLAG PÅ ENDRING AV VEDTEKTER - IKA OPPLANDENESaksbehandler: Knut Viset Arkiv: 057Arkivsaksnr.: 13/451Saksnr.: UtvalgMøtedato37/13 Formannskapet 16.04.2013/ Kommunestyret 27.05.2013Innstilling:Kommunestyret gir sin tilslutning til følgende endring av §7 i vedtektene for IKA Opplandene:Ordlyden i ny § 7: Betaling medlemskommuner «Deltakerne betaler årlig inn midler tildriften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning avdriftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordelingav disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut framedlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret.»Ny prismodell iverksettes fra 1.1.2013.Vedlegg:1. Gjeldende vedtekter2. Rapport om oppfølging av oppdrag gitt av eiermøtet i 2012 i IKA OpplandeneBakgrunn:IKA Opplandene omfatter fylkesarkivet i Oppland, og er etablert som et interkommunaltsamarbeid mellom Oppland fylkeskommune og deltakende kommuner fra Oppland ogHedmark etter kommunelovens § 27. Pr. dato 41 er kommuner med i samarbeidet. Seskapetsorganer består av et representskap og et styre. På representantskapet (eiermøtet) harfylkeskommunen og alle deltakende kommuner stemmerett. Styret består av representanterutpekt av den enkelte region. Fylkesarkivet er lokalisert i Fakkelgården ved Høgskolen påLillehammer. For øvrig vises det til gjeldende vedtekter (se vedlegg 1).Side 5 av 25

Sak 37/13På eiermøtet for IKA Opplandene i 2012 ble det gjort følgende vedtak:1. Styret får i oppgave å synliggjøre fylkeskommunens årlige bidrag som medlem avIKAO. Dette innarbeides i budsjettet for 2013.2. Dagens bestemmelser for prising av tjenester må samtidig gjennomgås.3. Styret får i oppgave å vurdere gjeldende organisasjonsform opp mot andresamarbeidsmodeller, herunder en gjennomgang av vedtektene. Dette legges fram ieiermøtet 2013. Oppfølgingspunktene innarbeides i handlingsplanen.Styret fulgte opp oppdraget og satte ned en arbeidsgruppe til å følge opp eiermøtetsbestilling. Styret ga tilslutning til arbeidsgruppens rapport i møte 7.11.2012 (rapportenfølger som vedlegg 2). Rapporten ble behandlet i eiermøtet 21.02.2013 og ble vedtatt medfølgende ordlyd:«Rapportens hovedkonklusjoner, jfr. eiermøtets bestilling sak 5. 2012, godkjennes. Nyprismodell iverksettes fra 1.1.2013. Forslag til ny ordlyd i §7 godkjennes. Tittel endres fra«Organisatoriske forhold» til «Betaling medlemskommuner». Nødvendig vedtektsendringav §7 legges fram for det enkelte kommunestyre/fylkesting ved første anledning. Styretoversendes vedtak fra den enkelte kommune.»Vurdering:Innen Gjøvikregionen, er foruten Søndre Land kommune også Gjøvik kommune og NordreLand kommune som er deltakere i IKA Opplandene. På representantskapsmøtet har det hittilvært praktisert å møte med en represent fra administrasjonen, og på det siste eiermøtet var detkommunalsjef Pål Rønningen som møtte. Gjøvik kommune har hittil hattstyrerepresentasjonen, men fra 2013 er det Søndre Land som er blitt utpekt til å hastyrerepresentanten på vegne av regionen. Det kan selvfølgelig vurderes om det ikke burdevært en politisk oppnevnt representant som møtte på vegne av Søndre Land kommune pårepresentantskapsmøtene, men rådmannen finner det ikke naturlig å fremme dette som sak idenne omgang.På eiermøtet ble det gitt uttrykk for at den opprinnelige modellen for prissetting har vist seg åvære både komplisert og uhensiktsmessig for et så omfattende samarbeid som IKAOpplandene har utviklet seg til. Omfanget av arkiver som skal deponeres, både papirarkiverog elektroniske, har resultert i utvidelse av magasinkapasitet og økt bemanning. Rådmannensier seg enig i denne vurderingen.For Søndre Land kommune sin del, er dette aktualisert ved at kommunen som følge avmanglende godkjente arkivlokaler, har sett seg nødt til å bestemme seg for å overføre altSide 6 av 25

Sak 37/13arkivverdig materiale som er eldre enn 25 år. Dette som følge av pålegg fra Statsarkivet iforbindelse med innsending av bygningsfaglig rapportering om tilstanden til kommunensarkivlokaler.Som det framgår av vedtaket på eiermøtet forutsetter en ny modell for prissetting av den årligekontingenten en endring av vedtektenes §7. På eiermøtet 21.02.2013 ble det gjort følgendevedtak om ny ordlyd av vedtektenes § 7:«Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett.Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversiktover kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på enfordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året førbudsjettåret.»Som følge av at kommunen i større grad vil måtte benytte seg av overlevering av arkivverdigmateriale til fylkesarkivet, vil den foreslåtte prismodellen på sikt være mer økonomiskfordeltaktig for kommunen sammenlignet med gjeldende prismodell som er basert på betalingutfra behov for depotplass (hyllemeter).Som tidligere opplyst er det interkommunale samarbeidet IKA Opplandene basert påkommunelovens §27 og kan dermed ikke betraktes som et eget rettssubjekt. Envedtektsendring vil derfor kreve et likelydende vedtak i alle kommunestyrene. På dennebakgrunn fremmer rådmannen forslag om at kommunestyret kan godkjenne den foreslåtteendringen i vedtektenes § 7 i samsvar med vedtaket på eiermøtet den 21.02.2013.Side 7 av 25

Sak 38/13FORSLAG TIL NY RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FOR SØNDRE LANDBRANN OG REDNINGSTJENESTESaksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M70Arkivsaksnr.: 11/1707Saksnr.: UtvalgMøtedato38/13 Formannskapet 16.04.2013Innstilling:Formannskapet vedtar Risiko og sårbarhetsanalyse for Søndre Land Brann ogRedningstjeneste.Vedlegg:Forslag til ROS-analyse for brann og redningstjenesten i Søndre Land kommuneBakgrunn:Tilsyn fra DSB (Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap) 12/2011, med pålegg gitttilsynsrapport 10.09.2012 påpekte at blant annet ROS analyse for brannvesenet i Søndre Landkommune manglet. Det ble gitt en frist til 31.12.12 med krav om at nødvendige tiltak kom påplass. I brev datert 28.12.12 bekreftet Søndre Land kommune at nødvendige tiltak og ROSanalyse var utført og en kopi av denne ble oversendt i samme brev. Bekreftelse fra DSB, datert08.01.13 vedr mottatte dokumentasjon på at nødvendige tiltak var tilfredstillende i henhold tilgitte pålegg.Vurdering:På bakgrunn av dette utarbeidet derfor Rådmannen en ROS analyse for brann og redningkorpset, som tar utgangspunkt i de hendelser som brann –og redningsvesenet normalt kan bliutsatt for. Planen har ikke blitt lagt frem for formannskapet før dette møtet på grunn av stortidsnød.ROS analysen for Søndre Land brannvesen skal revideres hvert 4. år. Dersom eventuell nyeforutsetninger knyttet til brannvesenets arbeid og risiko inntreffer før 4 år har påløpt, skal ROSanalysen revideres umiddelbart som en følge av dette.Side 8 av 25

Sak 39/13BARNEHAGEOPPTAKET 2013Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10Arkivsaksnr.: 13/558Saksnr.: UtvalgMøtedato39/13 Formannskapet 16.04.2013Innstilling:Formannskapet tar til etterretning rådmannens orientering om barnehageopptaket 2013Bakgrunn:Hovedopptaket til barnehagene for barnehageåret 2013 – 2014 er under gjennomføring. Allebarn med rett til barnehageplass etter barnehagelovens § 12a (barn født før 1. september 2012)har fått tilbud om plass.For å oppfylle retten til barnehageplass for alle, blir det behov for å utvide bemanningen meden stilling i Grettegutua og en stilling i Hov barnehage. Denne utvidelsen vil gi grunnlag forogså å kunne ta inn barn på venteliste uten rett til plass.Utvidelsen av bemanningen vil gi en netto utgiftsøkning i kommunalområde oppvekst på cakr. 400 000.-Siden det er noen foreldre som ikke har svart på tilbudet om plass, er det vanskelig å si noesikkert om hvor mange barn uten rett til plass som kan komme til å stå på venteliste etteropptaket (pga av manglende fysisk areal), men det vil være svært få.Som en del av opptaket er det avsatt plass til fem barn fra Wolla statlige mottak.Side 9 av 25

Sak 40/13GBNR 8/12 - DISPENSASJONSSØKNAD BRYGGE OG ANNEKSSaksbehandler: Magne Kjelstad Arkiv: GBNR 8/12Arkivsaksnr.: 12/1554Saksnr.: UtvalgMøtedato40/13 Formannskapet 16.04.2013Innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 19-2 og 20-2 gir Formannskapet dispensasjon frakommuneplanens bestemmelser og godkjenner gjenoppbygging av et uthus/anneks samt etablering avnytt bryggeanlegg på fritidseiendommen Søndre Bentestuen, gnr 8, bnr 12, Vestsidevegen 480, påfølgende vilkår:1. Anneks skal ha tilnærmet samme plassering som tidligere (ikke nærmere fjorden enntidligere).2. Bryggeanlegget skal være felles for både Søndre Bentestuen, gnr 8 bnr 12, ogBentestuen, gnr 8 bnr 3.3. Bryggeanlegget skal ikke være til hinder for allmennhetens rett til fri ferdsel istrandsonen.Vedlegg:1. Oversyn over omsøkte tiltak, brygge og anneks2. Flyfoto/situasjonskart3. Situasjonsplan/kartBakgrunn:Det søkes om dispensasjon for følgende tre tiltak på eiendommen Søndre Bentestuen, gnr 8bnr 12, Vestsidevegen 480 i Søndre Land:1. Etablere nytt uthus/anneks som erstatning for tidligere bygg.2. Drenere rundt hovedhuset og utbedre atkomstveg.3. Utbedre dagens steinbrygge med nytt bryggeanlegg. Type anlegg vurderes i byggesaken.09.08.2011 fremmet administrasjonen denne innstilling til vedtak for offentlig høring. Høringen fantikke sted før 14.01.2013:Side 10 av 25

Sak 40/13” Med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 19-2 og 20-2 ønsker Søndre Land kommune å gidispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenne gjenoppbygging av et uthus/annekssamt etablering av ei trebrygge på fritidseiendommen Søndre Bentestuen, gnr 8, bnr 12, Vestsidevegen480, på følgende vilkår:Anneks skal ha tilnærmet samme plassering som tidligere (ikke nærmere fjorden enntidligere).Bryggeanlegget skal være felles for både Søndre Bentestuen, gnr 8 bnr 12, ogBentestuen, gnr 8 bnr 3.Bryggeanlegget skal ikke være til hindre allmennhetens rett til fri ferdsel istrandsonen.”Vilkår for dispensasjon:Plan- og bygningsloven § 19–2, Dispensasjonsvedtaket:Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold avdenne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene ilovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon væreklart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres frasaksbehandlingsregler.Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonenskonsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og måltillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planerog forbudet i § 1–8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt omdispensasjonssøknaden.I høringsrunden innkom følgende uttalelser/merknader fra de berørte parter:Høringen varte fra 14.01, til 04.02.2013.1. Oppland fylkeskommune, 25.01: ”Det søkes om å sette opp anneks på samme sted som etuthus var plassert. Uthuset ble revet i 2011. Det anføres at beste plassering på tomten er pådette stedet. Kommunen mener dette ikke er til hinder for allmennhetens ferdsel i strandsonen.Bryggen ønskes anlagt i tre oppå en gammel steinbrygge, og angis til å skulle bli 2,5 meterbred g 10 meter lang. Kommunen anfører at bryggen anses som et nybygg og innstiller på atdet må settes vilkår om at bryggen må være et fellesanlegg.Merknader fra regionalenhetenSide 11 av 25

Sak 40/13Vi viser til at føringene for byggeforbudssoner mot vassdrag er ytterligere innskjerpet gjennomSt.meld, nr 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, og regler for dette erogså tatt inn i den nye plan- og bygningslovens §§ 1-8 og 11-11. Kommunen bør føre en svært strengdispensasjonspraksis på dette området for ikke å risikere at dispensasjoner skaper uheldig presedensfor andre seinere og tilsvarende saker, og for å følge opp nasjonale føringer og sikre allmennhetensferdsel i strandsonen.Når det gjelder annekset mener vi kommunen i større grad burde vurdert en alternativ plassering slik atannekset ikke kommer nærmere Randsfjorden enn eksisterende hytte. Et anneks vil i større grad virkeprivatiserende av arealene i strandsonen enn et uthus vil gjøre.Vi framholder at det generelt er meget uheldig at tiltak ved byggeforbudssona (50 meter) fra vassdrag,som er fastsatt i kommuneplanens arealdel, tillates ved dispensasjoner. Vi mener saker som dette vilkunne skape presedens for andre saker og etter hvert gjør det vanskelig for kommunen å sørge forlikebehandling av eiere av tomter i nærheten av strandsonen.Vi frarår derfor kommunen å gi dispensasjon i denne saken slik søknaden foreligger, og berkommunen sette krav om at annekset trekkes lengre unna fjorden, og plasseres i samme avstand somhytta på tomten. Sett i forhold til bygningene på nabotomta vil bygningene da legges mer på linje og vimener dette vil åpne opp arealene langs strandsona på en bedre måte.I fall kommunen går inn for å gi dispensasjon i denne saken ber vi om at det tas inn vilkår omplassering av annekset og avstand til sjøen i innstilling og vedtak. Nytt situasjonskart bør da følgesaken som vilkår for plassering.Når det gjelder brygga støtter vi kommunens vurdering om at det må settes vilkår om at brygga skalvære et fellesanlegg for flere eiendommer. Videre mener vi at utformingen av brygga med fordel kanvurderes nærmere før saken fremmes for politisk behandling. Vi forutsetter at det settes vilkår om atbryggen skal være en fellesbrygge hvis kommunen går inn for å gi dispensasjon til tiltaket.Vi ber om å få vedtaket tilsendt så snart dette foreligger for eventuelt å kunne påklage vedtaket hvisvåre merknader ikke tas til følge. Kulturarvenheten uttaler seg ikke til denne saken.2. Fylkesmannen i Oppland, 31.01: Innledningsvis fremmer fylkesmannen de sammesaksopplysninger og innledende argumenter som fylkeskommunen. Deretter fremmerfylkesmannen at plasseringen av annekset vil kunne være i strid med nasjonale mål oginteresser om å fremme friluftsliv tilgjengelig for alle, ved å bevare strandsonen.Fylkesmannen frarår at det gis dispensasjon til denne plasseringen.Fylkesmannen støtter kommunens (administrasjonens) vurdering (av 09.08.2011) om at det måsettes vilkår om at brygge skal være et felles anlegg for flere eiendommer. Fylkesmannen vilvurdere å påklage et eventuelt positivt vedtak.Merknadsbehandling:Side 12 av 25

Sak 40/13Argumentene for og i mot dispensasjon listes opp i to grupper, og disse kommenteres under ett forå få en rasjonell merknadsbehandling. De viktigste argumentene føres videre til diskusjon undervurderingen, se nedenfor. Likeledes ser saksbehandler det som mest rasjonelt for et bedre oversynover sakens hovedutfordringer, at argumentene for og i mot dispensasjon jamføres medmerknadsbehandlingen.Gruppe 1, argumenter mot dispensasjon:a. I henhold til plan- og bygningsloven § 19-2, vil de berørte fagmyndigheters argumentasjonrundt allmenn tilgang til strandsonen m. v virke førende for kommunens vedtak. Det er særligdenne formuleringen som taler mot at dispensasjon gis: ”Kommunen bør heller ikkedispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1–8 når en direkte berørtstatlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.” Dette ertilfelle i denne saken.b. Planlagt bebyggelse kommer nærmere Randsfjorden enn 50 m.c. Saken skaper presedens.Gruppe 2, argumenter for dispensasjon:- Plan- og bygningsloven (pbl) er en ja-lov, som skal bevirke positive vedtak såfremt detikke foreligger vesentlige argumenter mot positivt vedtak. Jamfør pbl formålsparagraf medmål om bærekraftig utvikling, herunder økonomisk utvikling. Byggetiltak kan plasseres idenne kategorien.- Vegetasjon rundt Randsfjorden vanskeiggjør ofte den allmenne ferdsel, slik at en såkaltprivatisering innenfor 50 m – beltet ikke nødvendigvis hindrer den faktiske ferdsel. Slikelokale forhold bør etter kommuneadministrasjonens syn medføre alternative vurderinger iforhold til de regionale fagmyndigheters.- Plasseringen av bygg er i tråd med tidligere plassering.- Betydningen av presedens kan tidvis overdrives. Erfaringsmessig er det ikke slik at det ersamme press for utbygging rundt et innlandsvann i et tynt befolket område, i forhold tilf.eks Oslofjorden, Sørlandet m.v. Det er generelt et problem i distriktene at pbl erdimensjonert etter de største forholdene i landet, uten hensyn til utfordringenesdimensjonering i distrikter utover i landet.Tiltakshaver Kai Andersen sitt innspill i saken pr e-post den 01.03:AnneksNår det gjelder plassering av annekset. Det er noen forhold som taler for tidligere plassering:Side 13 av 25

Sak 40/13- Terrenget er brattere om annekset trekkes lengre oppover fra strandlinjen. Det vil da være behov foren relativt høy grunnmur i forkant.- Annekset er tenkt plassert på rester av gammelt fundament. Om annekset flyttes må gammeltfundament fjernes.- Saken bør ikke skape presedens før øvrige (som ikke skal erstatte en bygning). Her var det tidligereet bygg på den samme plassen.- Kanskje uten betydning, men ved å flytte annekset lengre opp i terrenget vil annekset komme overvannledning fra lokal brønn.BryggeVi vurderer å beholde dagens steinbrygge, dvs. ikke gjennomføre tiltak mht den faste bryggen.Imidlertid ønsker vi å legge ut elementer for en flytebrygge. Dette er elementer som ikke tåler is ogderved må fjernes om høsten.Den 08.04. fremmet tiltakshaver dette pr e-post:Vi endrer ikke på innsendt søknad for brygge.En liten kommentar; trebryggen skal legges på steinbryggen, og vil ikke medføre noe større brygge enndet som allerede er på plassen.”Vurdering av de berørte faginstansers vurderinger og grunneiers:Administrasjonen vil vise til merknadsbehandlingen med argumenter for og i mot dispensasjon, ogkonkluderer med at tiltakshavers argumenter ikke er i vesentlig motstrid til administrasjons linje i saken.Som vist ovenfor er det for en stor del forskjellig syn på saken mellom administrasjonen ogfylkesinstansene.Vurdering:Eiendommen Bentestuen (8/3) er i kommuneplanens plankart markert som byggeområdeFritidseiendommen Søndre Bentestuen (8/12) ligger innenfor kommuneplanens LNF-område(Landbruks-, Natur- og Friluftsområde) samt 50 meters beltet rundt Randsfjorden, hvor det er byggeogdeleforbud. I tillegg er Settonsvika definert som et viktig friluftsområde (retningslinjer utenrettsvirkning). De fleste tiltak på Søndre Bentestuen vil Søndre Land kommune derfor krevedispensasjon fra bestemmelsene knyttet til kommuneplanens arealdel. I LNF-områdene skal det tasspesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag.For tiltak langs vassdrag er det gitt retningslinjer for etablering av brygger:”Søndre Land kommune ønsker en streng praktisering av byggeforbudet langs vassdrag iforhold til etablering av nye brygger for en enkelt eiendom. Det bør likevel kunne dispenseresfor utbedring av eksisterende brygger og etablering av ny der det legges opp til felles bruk avbryggeanlegg og samling av båtplasser til et felles anlegg. Det må sette som vilkår atbryggeanlegget ikke skal være til hinder for allmennhetens ferdsel i strandsonen”.I følge plan- og bygningsloven (pbl) § 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad hvorSide 14 av 25

Sak 40/13naboer er varslet om tiltaket. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkteberørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer.Vurdering av dispensasjonsadgang for det omsøkte tiltaket:I følge pbl § 19-2 kan det settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersomhensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovensformålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjonvære klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved vurdering av om det skal gisdispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.Kommunen bør ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regionalmyndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.Det vises til merknadsbehandlingen sammenholdt med pbl’s vilkår for dispensasjon, og argumentenefor og i mot dispensasjon hentet fra fylkesinstansenes uttalelser og administrasjonens argumentasjonsett opp mot disse. Administrasjonen finner å tillegge de positive argumentene større vekt enn de somtaler mot dispensasjonsvedtak, med henvisning til lokale vilkår for allmenn ferdsel rundtRandsfjorden, som gjør at den allmenne ferdsel/friluftsliv/adgang til strandsonen, ikke kommer ivesentlig konflikt med det omsøkte tiltaket. De lokale hensyn til befolkningens adgang til det enklefriluftslivet, teller også sterkt med i vurderingen om dispensasjon skal gis. Det taler i mot et positivtvedtak at direkte berørte statlige og regionale myndigheter har uttalt seg negativt omdispensasjonssøknaden.Hva som omfattes av søknadsplikt:Drenering rundt hytten er ikke omfattet av søknadsplikt. Det samme gjelder utbedring avatkomstvegen, som er beskrevet å omfatte et nytt lag med grus (samme bredde som før).Bygging av nytt uthus/anneks og trebrygge omfattes imidlertid av søknadsplikten og kreverdispensasjon fra kommuneplanens arealdel.Nytt uthus/anneks er søkt med samme grunnflate og omtrent samme plassering som tidligerebygg. Grunnflata er på 32 m 2 . Som vi ser av kart/skisse var dette plassert helt inntilnabogrensen i nord og noe nærmere fjorden enn hytta (ca 15 m). Nytt bygg trekkes 1 – 2meter unna nabogrensa. Eierne på naboeiendommen er varslet om tiltaket og har ingenmerknader til at uthus/anneks plasseres på samme sted som tidligere.Bygningens fasade tilpasses hytten med tanke på materialvalg og farge. Mønehøyden blir 4,0meter. Tidligere uthus var i svært dårlig forfatning og ble revet våren 2011. Det har stått der sidenhyttetomten ble etablert for ca 40 år siden. Det er den beste plassen på tomten for å plassere etuthus og administrasjonen mener nytt uthus/anneks kan plasseres på samme plass somtidligere uten at dette er til hinder for allmennhetens adgang til fri ferdsel i strandsonen.Side 15 av 25

Sak 40/13Dagens steinbrygge ønskes utvidet med nytt bryggeanlegg, mål ca 2,5 m bredde og 10,0 mlengde. Dette er en vesentlig utvidelse som ikke samsvarer med retningslinjene ikommuneplanens arealdel. En utbedring/istandsetting av dagens steinbrygge ville vært i trådmed planen, men bygging av nytt bryggeanlegg, må anses som et nyanlegg/fast og søknadspliktigtiltak. Ny brygge for en enkelt eiendom skal, i følge kommuneplanens retningslinjer, praktiseresstrengt. Det er også et nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig foralle, jf. St.meld. nr 26 (2006-2007). Jf. Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.I følge flyfoto ser det ikke ut til at verken Bentestuen (8/3), Viken (8/4) eller Kvernsletten(8/5, 6) har fast trebrygge. Å godkjenne omsøkt nytt bryggeanlegg som enkeltbrygge bare forSøndre Bentestuen (8/12) vil kunne gi en uheldig presedensvirkning. En felles brygge isamarbeid mellom Søndre Benestuen og Bentestuen vil lettere kunne forsvares ut frakommuneplanens bestemmelser. Administrasjonen ser det ikke som naturlig/fornuftig atViken og Kvernsletten skal kobles til en brygge ved Bentestuen.Settonsvika er et viktig friluftsområde, og i kommuneplanens arealdel er det lagt opp til enfremtidig campingplass på Husodden. Campingplassen kan ikke realiseres uten godkjentreguleringsplan. Formannskapet inviteres til å vurdere om en bør avstå fra å tillate brygger iSettonsvika før en reguleringsplan for Husodden camping er utarbeidet?Fordel: Da kan hele vika sees i sammenheng.Ulempe: Vi vet ikke når/om campingplanene eventuelt blir iverksatt.Ut ifra gjeldende bestemmelser i kommuneplanens arealdel mener administrasjonen at enenkeltbrygge for Søndre Bentestuen (8/12) ikke bør godkjennes. Det bør drøftes om en kangodkjenne en felles brygge for Søndre Bentestuen (8/12) og Bentestuen (8/3). Det bør ogsådrøftes om bryggen bør utformes annerledes, for eksempel i en vinkel langs fjorden og ikke10 meter rett ut i fjorden. Dette avhenger av dybden – som generelt er liten i vika. I følgesøker blir ca 2,5 meter av bryggen liggende på land da den bygges rett over den gamlesteinbrygga. Brygga kan muligens reduseres noe, men det er ikke så lett å se før til våren.Tiltakshaver har en del nye forslag rundt ei brygge, men detaljer rundt dette bør kunne vurderes ibyggesaken evt., innenfor de rammene som et vedtak i denne sak vil gi.Saken oversendes fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, etter vedtaket iformannskapet.Side 16 av 25

Sak 41/13SØKNAD OM DELING - DEL AV LIA - GBNR. 80/1 M.FLSaksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 80/1Arkivsaksnr.: 12/1586Saksnr.: UtvalgMøtedato41/13 Formannskapet 16.04.2013Innstilling:Formannskapet viser til saksutredningen og avslår med hjemmel i lov om jord av 12. mai1995 § 12 og gjeldende delegasjonsfullmakter søknad om fradeling av 89 daa dyrket mark og58 daa produktiv skog fra landbrukseiendommen Brænden/Lia GBNR 78/1, 80/1 m.fl.Vedtaket kan påklages. Klagefristen er 3 – tre uker fra mottakelsen av melding omkommunens vedtak, jf. forvaltningsloven § 29. Melding om rett til å klage følger vedlagt.Utrykte vedlegg:- Søknad om deling, datert 20.11.12- Gårdskart over Lia-Vedlegg fradelingssøknad Erik Brænden, udatertBakgrunn:Eiendom : Brænden, GBNR 78/1 m.fl.Søker/hj.haver : Erik Brænden, Hornslivegen 103, 2866 ENGERSøker om : Fradeling av dyrket mark og skog (del av Lia GBNR 81/1) for salgAreal : 147 daa (89 daa dyrket mark og 58 daa skog)Beliggenhet : Hornslia i EngerPlanstatus : Kommuneplanens arealdel: Omfattet av reguleringsplan for fritidsbebyggelseog landbruk.Erik Brænden eier og driver landbrukseiendommen Brænden. Eiendommen består av147 daa dyrket mark (korn), 3050 daa produktiv skog og 266 daa annet areal.Side 17 av 25

Sak 41/13Brænden ervervet landbrukseiendommen Lia av Søndre Land kommune i 2001. Til Lia hørerdriftsbygning, opprinnelig benyttet som fjøs. Bygningen er delvis restaurert og ombygget foreierens behov. På eiendommen ligger også et bolighus som eies av Erik Brænden.Han oppgir at Lia, GBNR 80/1 søkes delt. Dyrket mark (89 daa) med bestående boligmassesamt noe skog beliggende inntil dyrka mark (58 daa) søkes fradelt for salg. Den nevnteskogteig som følger fradelingssøknaden er således den parsell som ligger vest for fv 138.Det foreligger godkjent reguleringsplan fra 2005 på eiendommen Lia for ca 15 hytter ogtilhørende infrastruktur som veg og strøm mv. Tomtene er lokalisert rundt den dyrka marka.Ingen av tomtene er solgt eller bebygd, men omfattes av delingssøknaden.Landbrukseiendommen Brænden:Side 18 av 25

Sak 41/13Omsøkt areal:Vurdering:Omsøkt areal er omfattet av godkjent reguleringsplan for fritidsbebyggelse og landbruk.Den delen av området som er lagt ut til landbruk omfattes likevel av jordlovens §§ 9 og 12, jflovens § 2 pkt a.Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etterjordlovens § 12.Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende ogframtidige eiere.Formålet med delingsbestemmelsene må også ses i sammenheng med formålet i jordloven:”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog ogfjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnlegfor samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fråsamfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid ogdriftsmessig gode løysingar.Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut fråframtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarlegog mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på arealog kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. ”Side 19 av 25

Sak 41/13Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling erforsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens § 12. Videreheter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessig ulemperfor landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn forarealbruken etter plan- og bygningsloven og hensyn til kulturlandskapet.Rundskriv M-4/2003 angir at god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke tildeling (samfunnsinteresser av stor vekt).Det er anledning til å sette vilkår for delingstillatelsen som er nødvendige av hensyn til deformål som loven skal fremme.Det synes noe uklart hvilket areal som omfattes av søknaden. Brænden skriver at skogarealetvest for fv 138 følger med søknaden, implisitt at skogarealet øst for vegen ikke følger med.Denne uklarheten har imidlertid mindre betydning for vurdering av saken i stort.I og med at det søkes om deling også av registerenheten GBNR 80/1 må disposisjonen ogsåbehandles etter plan- og bygningsloven fordi det må etableres nye eiendomsgrenser som følgeav disposisjonen.I denne saken er det jordlovsvurderingen som er avgjørende. Men i og med at det bare erdeler av Lia GBNR 90/1 som ønskes fradelt, krever tiltaket en fradeling etterplan- og bygningsloven. I følge bestemmelsene i kommuneplanens arealdel erfradeling som et ledd i stedbunden næring tillatt, og vil ikke kreve dispensasjonsbehandling.Dette er en landbrukseiendom med en størrelse, ressursgrunnlag og driftsform som etterforholdene er nokså representativ i Søndre Land, ca 147 daa dyrket mark og 3.050 daa skog.Eieren dyrker korn på jorda og driver denne selv, sammen med egeninnsats i skogen. Utoverdette driver eier som maskinentreprenør med bl. a. snøbrøyting og gravemaskinarbeid.Søker har ikke oppgitt noen grunn for salget utover at den søkes fradelt for salg. Det har ikkelykkes saksbehandler å innhente begrunnelser utover dette.Jordlovsmyndighetene skal i saken ta stilling til er hvorvidt det er driftsøkonomisk forsvarlig ådele eiendommen eller alternativt om det finnes samfunnsinteresser av stor vekt som kan talefor fradeling av arealet som omsøkt. Disse lovmessige vilkårene må foreligge for å kunnevurdere å gi tillatelse til deling av landbrukseiendommen. Man har ikke krav pådelingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. I jordlovens § 12, andre ledd heter det at”Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- ogSide 20 av 25

Sak 41/13miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planarsom ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.”Hensynet til den avkastning eiendommen kan gi:Utfordringen i Norge og Søndre Land er at mange landbrukseiendommer er for små til å gisærlig utkomme eller økonomisk overskudd i det hele tatt. I denne saken legges det opp tilfradele 89 daa dyrket mark fra en jordvei på i alt 147 daa. Det representerer 60 % av jordveien.I dagens landbrukspolitikk legges det vekt på å ta vare på og utvikle robuste enheter innenlandbruket. Det sentrale er fradelingens konsekvens for eiendommens drift i fremtida.Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde arealressursene på bruket samlet fornåværende og fremtidige eiere.Norsk landbruk har i utgangspunktet et høyt kostnadsnivå som følge av topografi, klimagenerelt høy kostnadsnivå ellers i samfunnet og en eiendomsstruktur som kjennetegnes avmange små bruk. Foruten direkte reduksjon av areal- og ressursgrunnlaget ved oppdeling avenheten, vil to enheter kreve større kapitalbindig i form av bygninger, maskiner og redskapersom det samme jordarealet og produksjonen skal betjene.Den gjennomsnittlige størrelsen på driftsenhetene i jordbruket i Norge øker år for år gjennomøkt omfang av jordleie og bruksrasjonalisering. Det er en ønsket utvikling. Omsøktdelingssøknad vil bidra i motsatt retning av dette. Fradeling av 89 daa jord og 58 daa skog erikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi og er derfor i strid med jordlovens §12. Oppdeling av landbrukseiendommen som omsøkt i to mindre selvstendigelandbrukseiendommer vil heller ikke gi en tjenlig bruksstruktur. Omsøkt deling er dermed istrid med jordlovens § 1Samfunnsinteresser av stor vekt:Fradeling kan tillates etter dette alternativet dersom fradelingen er et tiltak som har stor verdifor allmennheten, en større gruppe personer eller samfunnet. Det kan være av økonomisk ellerikke-økonomisk art. Full bruksrasjonalisering som fradeling av tun og bebyggelse med sikte påsalg av resteiendommen til nabo, kan være eksempel på dette, likeså fradeling med sikte på f.eks å sette opp skolebygg, mv. Personlige eller private interesser som ikke samtidig er ensamfunnsinteresse, faller utenfor begrepet.Sentrale landbruksmyndigheter arbeider for tiden med en oppmyking og liberaliseringjordlovens delingsforbud. Et sentralt hensyn er å legge til rette for en lovforvaltning som istørre grad bidrar til å skape større samsvar mellom eier- og bruksstrukturen i landbruket, daman erkjenner at det er ønskelig å redusere omfanget av leiejord. Landbruksmyndigheteneønsker å gå bort fra et absolutt delingsforbud og ønsker i større grad å vurdere den totalevirkningen av en fradeling på eiendomsstrukturen. Det vil innebære at også situasjonen for densom skal kjøpe tillegges vekt – ikke bare den eiendommen som avgir arealer.Side 21 av 25

Sak 41/13Hensikten med endringen er fortsatt strukturrasjonalisering i landbruket – å skape større ogmer robuste enheter, samtidig som bosetningshensyn ved å tillate fradeling av hus og tun ognoe større arealer rundt tunet tillegges større vekt enn tidligere. Omsøkt fradelingssøknad erikke i tråd med disse endringene. Saksbehandler mener at innvilgelse av søknaden vil bidra tilå endre praksis i delingssaker etter jordloven i en samfunnsmessig uheldig retning.Konklusjon - forslag:Etter saksbehandlers vurdering foreligger det i denne saken verken samfunnsinteresser av storvekt eller driftsøkonomiske argumenter som tilsier at det er forsvarlig å dele eiendommen somomsøkt.Fradeling av 89 daa dyrket mark og 58 daa skog fra landbrukseiendommen Brænden/Lia medsikte på videresalg for å opprette en ny driftsenhet i jordbruket er ikke i tråd medlandbrukspolitiske mål.Side 22 av 25

Sak 42/13REFERATSAKERMØTE I FORMANNSKAPET 16.04.13Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033Arkivsaksnr.: 13/549Saksnr.: UtvalgMøtedato42/13 Formannskapet 16.04.2013Innstilling:Formannskapet tar referatsakene til etterretning.Vedlegg:• Protokollen fra formannskapets møte 13.02.13 finnes på iPad, under den aktuellemøtedatoen.• Søknader om skjenkebevilling (utrykte vedlegg)• Søknad om konsesjon (uttrykt vedlegg)• Virksomhetsplan 2013• Oversiktslister VA-tilkobling (uttrykt vedlegg)Bakgrunn:Det fremmes følgende referatsaker til behandling:Ordinære referatsaker:1. 13/346-8 08.03.2013 STB/FELLES/KDS 033FormannskapetMØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 06.03.2013.2. 13/218-5 05.04.2013 STB/FELLES/KDS 033Til ordførerenRÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNESIKRING AV MUREN RUNDT BORGGÅRDEN - LEDER MØTER IFORMANNSKAPET3. 13/39-4 10.04.2013 STB/RÅDGIV/KÅB 150Til FormannskapetVIRKSOMHETSPLAN 2013REFERERT I FORMANNSKAPET 16.04.2013.Side 23 av 25

Sak 42/134. Oversiktslister VA-tilkoblingDelegerte saker:DS 7/13 13/331 14.03.2013 STB/FELLES/ISTKV U63Trevatn samfunnshusVedtak: Søknad innvilgetSØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNINGDS 8/13 13/258 15.03.2013 STB/FELLES/ISTKV U63Odnes VelVedtak: Søknad innvilgetSØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNINGDS 9/13 13/488 09.04.2013 LOKAL/AREAL/ES GBNR 64/7Liv Torjussen og Magne FollandVedtak: Søknad innvilgetSØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 64/7Vurdering:Rådmannen har ingen tilføyelser til referatsakene.Side 24 av 25

Sak 43/13KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM STARTLÅNSaksbehandler: Knut Viset Arkiv: 252Arkivsaksnr.: 13/87 Unntatt offentlig ofl Ofl §13Saksnr.: UtvalgMøtedato43/13 Formannskapet 16.04.2013(Saksutredning/innstilling til vedtak er unntatt offentlighet, jfr. Offentleglova §13 – lovbestemttaushetsplikt)Side 25 av 25