TREN MOT TOPPEN I PISTOLSKYTING - Mir Shooting

3535Siktingen er det elementet som vies aktiv konsentrasjon. De andre måvære automatiserte.Dette ivaretar at koordineringsoppgaven i den kritiske fasen er såliten som mulig, det sikrer at korttidshukommelsen ikke”overbelastes”, og det sikrer at automatiserte teknikker får skje underpassiv og ikke under aktiv konsentrasjon.3. Skuddplanen.”Melodien” døper vi nå om, og kaller den SKUDDPLANEN.Før selve skuddplanen kommer en forberedelsesfase som inneholder det ålade, innta stilling, fatte grepet og prøveløfte.Skuddplanen består av alle de ting du gjør etter at du er klar til å skyte.Skuddplanen inneholder, løfting, sikting, holding, avtrekk, etterholdog tilbakeføring. Dette varer i ca 6 til 9 sekunder i presisjon, og 4sekunder i duell.Skuddplanen er individuell og varierer individuelt, men ikke mye.Ganske åpenbart blir skuddplanen i duell og serie ganske lik for alle. Med dentiden som ligger i programmet og er til rådighet, er dette lett å forstå. Men nårskyting foregår i høyt tempo, blir selv små forskjeller i teknikk og tenking tilvesentlige forskjeller. Derfor søker vi å unngå annen variasjon enn den somåpenbart må være der som et resultat av anatomi.Ro, sikting og avtrekk må vies spesiell oppmerksomhet.Roen du kan oppnå bestemmer størrelsen på treffbildet ditt. Uansett hvorgodt du mestrer alle andre teknikker, så vil treffbildet aldri bli bedre ennroen tilsier.Roen kan trenes spesielt. Dr. Heinz Løsel har skrevet en artikkel i UIT Journalnr 2/98, om hvordan dette kan gjøres ved hjelp av ”Bio Feedback Training”.Han ber trenere vurdere å tilpasse og legge til rette for slik trening. Jeg harforsøkt å legge til rette for dette. Som Vedlegg 3 finnes en egenproduserttilpasset versjon som kanskje gir både god feedback og treningseffekt, og somskulle ivareta alle momenter fra Dr. Løsels grunnlag for trening. Den erimidlertid ikke prøvet på skyttere i praksis.Det som slår meg ved hans analyse er at han foreslår en treningsform for å økero og ballanse som tar utgangspunkt i skytterens helt spesifikke behov.Metoden går ut på å trene den mekanismen som skal gjøre jobben, og denlegger den spesielle ballansetreningen til realistiske forhold og omstendigheterder og slik ferdigheten skal utnyttes.Dette høres selvsagt svært så naturlig ut, men det er trolig første gang noenmakter å peke på det opplagte i denne sammenhengen.Vi har trent lenge nok på vippebrett og kuler og bevegelige underlag, hvordynamikken og problemstillingen ikke har svært mye å gjøre med ståendeskytestilling hvor begge bein er solid plantet på et aldeles urørlig underlag.