2/2008 - Cultura Bank

PENGEVIRKETidsskrift for ny bankkultur – Utgis af Cultura Bank og Merkur nr. 2 · 2008Øko-bomull kan lønne segStadig flere velger fairtradeQuinua er de fattiges gullkornHvordan finansieres bærekraftig handel?Tema: Fairtrade

FAIRTRADEAv Henrik Platz, redaktørRundt om i verden arbeiderkaffebønder og kaffesortererefor under 1 $ om dagen, foråtte timers hardt arbeide. Barnog voksne lever under slavelignendeforhold i en kjemibasert bomullsproduksjon, uten brukav nødvendig beskyttelse, hvilket resulterer i at mennesker,fugler og dyr lider, eller dør, og at grunnvannetforurenses. Alt dette for at vi skal kunne kjøpe billigeprodukter her i Vesten.Fair Trade, økologisk samhandel og finansiering på fairvilkår, er noen av de metodene som effektivt kan brukesfor at produsentene og miljøet i syd får rimeligeforhold å leve under. Samtidig er metodene med på åunderstøtte den nødhjelp og gavebistand, som vi alleredekanaliserer videre til de fattige landene.Det er allikevel ikke uproblematisk at vi sitter på trendykafeer og drikker utsøkt, spesialristet økologisk FairTrade kaffe til 30 kr. pr. kopp, mens bøndene i syd, foren inntektsstigning på 1-2 $ om dagen må leve opp tilen masse byråkratiske regler, slik at vi kan få levertvaren, og føle at vi bidrar til å redde verden. Derfor børdet alltid være et kritisk øye på utviklingen – både idet tradisjonelle næringslivet, og innen for den etiskehandelen.I dette nummer av Pengevirke gir vi et innblikk i hvasom skjer med Fair Trade, økologisk samhandel og fairfinansiering i de prosjekter og relasjoner, som Merkurog Cultura inngår i. Fordi det er et stort område somer i kraftig utvikling i og uten for Merkur/Cultura, kanvi bare presentere et utsnitt. Men forhåpentligvis kanvi være med til å gi inspirasjon og stoff til ettertanke.I Merkur sker udlån på baggrund af såvel økonomiske som etiske,sociale og miljømæssige vurderinger. Ved at finansiere projekter udfra disse kriterier ønsker Merkur at påvirke samfundsudviklingen ien bæredygtig retning. Mange af Merkurs låneprojekter har inspireretandre og givet impulser til videre udvikling. Merkur ønskersåledes med sit virke at række udover den umiddelbare finansieringog virkeliggørelse af konkrete initiativer. Omkring 12.000 privatkunder,virksomheder, foreninger og institutioner har på dettegrundlag valgt at benytte Merkur som deres pengeinstitut. I kraft afudlånspolitikken får Merkurs indlånere yderligere mulighed for atøremærke opsparingen til særlige formål, f.eks til økologisk ellerbiodynamisk jordbrug, økologisk byggeri, vedvarende energi, bæredygtigproduktion og handel, økosamfund og bofællesskaber, frieskoler og børnehaver, institutioner for social omsorg, kunst og kulturelvirksomhed. Merkur har i øjeblikket en balance på ca. 1 mia.kr. Af det samlede udlån udgør de almennyttige, samfundsgavnligeprojekter hovedparten. De øvrige udlån er til private – fortrinsvistil boligformål.Merkur har afdelinger i Aalborg, Århus, Odense og København.Cultura Bank driver sin virksomhet etter prinsippene for “socialbanking”. Det innebærer for det første at utlånsformålene vurderesetter etiske kriterier, og for det andre transparens – det vil si atinnskyterne får vite hva pengene lånes ut til. Cultura Bank arbeiderfor at etikk og moral skal innarbeides i det økonomiske liv gjennomet nytt syn på penger, økonomi og lønnsomhet, hvor man ikke ensidigfokuserer på egennytte.Cultura finansierer blant annet prosjekter som kan forbedre økosystemene,skape renere luftmiljø, gi verdige sosiale forhold, dekkebehov for omsorg og gi barn og ungdom bedre oppvekst-vilkår.Spesielt kan også nevnes samarbeidet med det europeiske garantifondet(EIF), om en garantiordning for etablerere ogsmåbedrifter. Cultura samarbeider med lignende bankinitiativeri andre land og med organisasjoner som WWF og Redd Barna,Norge.Cultura har en balanse på ca.320 mill.NOK. Det er 14 medarbeiderepå kontoret i Oslo. Banken har kunder over hele landet.Merkur Vesterbrogade 40, DK-1620 København V,Tlf. +45 70 27 27 06,merkurbank@merkurbank.dk, www.merkurbank.dkCultura Sparebank Postboks 6800, St. Olavs plass,N-0130 Oslo, Tlf. +47 22 99 51 99,cultura@cultura.no, www.cultura.noSIDE 2 PENGEVIRKE – 0208

Tema: Fairtradeside 9Les ogsåSide 4-5SmånyttTema: En vane for mangeside 10-11Tema: Fair Trade butikkerer viktigeside 12-13Side 6-7Nytt fra CulturaSide 20-21Gode prosjekterSide 26-27De fattiges gullkornTema: Hvordan kande sultne få mat?side 14-15Tema: Friends Fair Tradehjelper gatebarn i Kambodsjaside 16-17Side 28-29Hvor kommer dinevarer fra og hvorender de?Side 30Økologi og kaffeskaper inntekterSide 32Nye bøkerTema: Økologisk bomullside 18-19Side 34Å være fattig erslitsomt …0208 – PENGEVIRKE SIDE 3

SMÅNYTTBarn og voksne ønskes velkommen til miljøuke i naturskjønne Fyresdal.Miljøuka: 9. – 16. august 2008 i FyresdalVelkommen til en ferieuke for store og små, stappfull med aktiviteter og inspirasjon, dialog og diskusjon,utprøving og kunnskap, hygge og (mat)glede. Her er kurs for voksne og barn, med stor bredde i temaene:Du kan lære om permakultur, bygge bakerovn, lære om maling og overflatebehandling, lære om mat, smidin egen kniv, bygge solfanger eller gå på sirkusskole. Det er dessuten en rekke foredrag der du blantannet kan høre om andelslandbruk, økologisk vin eller bærekraftig økonomi.Lørdagen blir det miljømarked, med presentasjon av produkter, prosjekter og ideer, og dagen avsluttesmed økologisk mat og levende musikk. Søndag feires permakulturforeningens 20 årsjubileum medforedrag og festlig samvær. Miljøuka er organisert av Norsk Permakulturforening, Norsk Jord- oghalmbyggerforening og Framtiden i våre hender. For mer info, se: www.miljouka.noFoto: Sven Jensen · Kilde: Inge-Lis DissingØkologisk jordbruksvekst i UgandaI Uganda er 250 000 ha jord sertifisert som økologisk. Det er dobbeltså mye som i Danmark.Etter15 år med borgerkrig er Uganda nå inne i en positiv utvikling.Fattigdommen har begrenset bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler.Det engelske fondet KULIKA så dette som et godt utgangspunktfor økologiske jordbruk og har utdannet 300 bønder somdriver økologiske modellgårder og kan gi råd til andre. I Uganda girøkologisk jordbruk større avlinger enn konvensjonelt. Mye av jordbruketer selvforsyningsdrift, som drives av kvinner på små arealer.Samtidig ligger mye jord brakk. Dette skyldes flere grunner. Det ene erbehovet for investeringer. En kinesisk trillebår av dårlig kvalitet koster ca.kr. 350,-. Det tilsvarer en vanlig månedslønn. Å låne de nødvendige pengene ibanken vil innebære et rentenivå på 40- 45% p.a. og en nedbetalingstid på et halvt år.En annen grunn er manglende eksportmuligheter. Å eksportere økologisk ananas kan gi bonden en betydeligmerinntekt, men slik eksport krever en infrastruktur.Et svensk utviklingsprogram (EPOPA) arbeider med å øke den økologiske eksporten og samarbeider med denøkologiske foreningen NOGAMU om en østafrikansk sertifiseringsordning. Mulighetene for eksport ogdyrking er altså stigende, men behovet for en rimelig finansiering er fortsatt stort.SIDE 4 PENGEVIRKE – 0208

Kjøp en ku!I landsbyen Potutory i Vest-Ukraina, holder foreningenSchiwa Semlja (Levende Jord) på med å bygge opp enbiologisk dynamisk gård i tett samarbeid med lokalbefolkningen.Prosjektet har fått støtte fra personer i Sveits og Norge,og 4000 mål jord er forpaktet og tatt i bruk. Bygningeneer kjøpt og blir renovert, og de første medarbeidere fralandsbyen har kommet inn og begynt sitt arbeid. Men enbiodynamisk gård er ikke komplett uten kuer. Har dumulighet til å hjelpe til med å kjøpe en kalv, ku ellerokse, eller en andel av en ku, se under nyheter påwww.freearth.org for nærmere informasjon, eller sendten e-post til Svartjordfondet på post@freearth.org.Har du ikke tilgang til internett, kan du få postadressentil Svartjordfondet fra Cultura Bank.Det Europeisk Sosiale Forum 2008Den 17 - 21. september i år holdes Det Europeiske SosialeForum (ESF) i Malmø. ESF er en del av det globale sosialeforum, som ble født i Porto Alegre i Brasil i 2001, som enreaksjon på verdenselitens møter i World Economic Forum.ESF har siden begynnelsen, i Firenze i 2002, vært et viktigmøtested for progressive bevegelser i hele Europa, som ønskerå utvikle felles kampanjer, en alternativ og felles dialog omnyliberalisme, klimakrise og sosiale rettigheter. Det er forventetover 20.000 deltakere med bakgrunn i hundrevis av fagforeninger,miljøorganisasjoner, u-landsorganisasjoner medmer. I løpet av 5 dager finnes det mulighet for å delta påseminarer, workshops og kulturaktiviteter, samt musikk,aktivisme og demonstrasjoner.www.ESF2008.orgwww.socialforum.dkSivilsamfunnsstrategienoppdateresEn ny Sivilsamfunnsstrategi er underveis.Sivilsamfunnsstrategien er den overordnederammen for det NGO-arbeid somDanida støtter. Målet er å fastlegge deoverordnede rammer, prinsipper og målfor den del av den danske utviklingsbistand,som går via de ikke-statligeorganisasjonene. For nye og gamle NGO’er,som ønsker å starte utviklingsprosjekter isyd, og søke støtte hos Danida eller Prosjektrådgivningen,er det derfor sentraltå være oppdatert på den nye strategien.Hold deg orientert om utviklingen vedå søke på ordet Civilsamfundsstrategi påwww.um.dk og www.prngo.dkU-landsnettverk for økologiNyere forskning viser at utbredelsen av økologiske dyrkningsmetoder i U-landene med en rådgivningsinnsats,kan være med på å bekjempe sult, og samtidig skåne miljøet. Dette fordi det kan oppnås høyere utbytter,bedre jordmonnsforhold, lavere risiko uten bruk av pesticider og mulighet for salg på lokale markeder og tileksport av de økologiske avlinger. U-landsnettverket i Økologisk Landsforening hjelper denne utviklingen underveisved å trekke på de 30 års erfaring vi har med økologi i Danmark, og ved å samarbeide med danskeNGO´er, Danida og økologiske søsterorganisasjoner i U-land om å utvikle økologien i U-land.Les mer om U-landsnettverket og forskningen på www.okologi.dk – klikk inn under “Foreningen” og deretter“Udvalg og folkevalgte”.0208 – PENGEVIRKE SIDE 5

Nytt fra CulturaNye styremedlemmerVi ønsker Katharina Ringen Asting og Maria Bjunevelkommen som nye styremedlemmer i Cultura Bank ogtakker de fratrådte styremedlemmene Tone Larssen ogHans Gaffke for innsatsen.Katharina Ringen Astingkommer fra Norfund derhun er ansvarlig for investeringerbl.a. i finansinstitusjoneri utviklingsland.Mikrofinans er et av hennesspesialområder. Katharinahar erfaring fra en rekke styrerbåde i Norge og internasjonalt.Hun har tidligerejobbet med entreprenørskap og teknologi. Utdanningsbakgrunner sivilingeniør og MBA, med utgangspunktfra Steinerskolen i Bergen.Nye utlånsprosjekterBiler for alle – nå i Kragerø og AskerI Oslo, Bergen og Trondheim har bildeling lenge værtpopulært, mens de som bor på mindre steder ikke harhatt dette tilbudet. Nå har Biler for Alle utarbeidet etkonsept for bildeling som er tilpasset mindre steder.Når 5-6 beboere i samme nabolag melder sin interesse,vil Biler for Alle plassere den første bilen i deres område.Biler for Alle vil levere biler tilpasset brukernesbehov og stå for drift, vedlikehold, reservasjonssystemog fakturering. Alle bilene er nye, har lave utslipp og ertrafikksikre.Ordningen er kommet godt i gang i Kragerø,med flere biler, og første bil utplasseres nå i Asker.Maria Bjune er født i 1960,oppvokst i Ramnes, Vestfoldog bor i Gran kommune påHadeland.Hun er utdannet agronomog Cand. Polit med hovedfagi utviklingsgeografi. BI-kursi selskapsrett og styrekompetanse. Maria har yrkeserfaringsom lektor og rektor ved videregående skole(landslinje for økologisk landbruk), og arbeider nå somseniorrådgiver i Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Hunhar i tillegg til Cultura Bank styreverv i Forum for utviklingog miljø, Camphill Landsbystiftelsen i Norge, Dialogos,Norges Vel og Oikos (vara).Vi ønsker samtidig bankens tidligere styremedlem,Hans Gaffke, velkommen som nytt styremedlem i CulturaGavefond.Romlaboratoriet ASRomlaboratoriet AS er et arkitektkontor med sterkmiljøprofil. Initiativtakere er Bente Opdal ogHenriette Wold. Miljøprofilen avspeiles blant annet imaterialvalg og i valg av løsninger som har lang levetid.Virksomheten retter seg både mot offentlige bygg ogmot boliger. Kontoret ligger i Oslo.Les mer påwww.bilerforalle.noFoto:Stian TorstensonSIDE 6 PENGEVIRKE – 0108

Nytt om nettbankÅpningstidNå kan du betale regninger fram til kl. 0300. Vi fikk oppfordring om å endre åpningstid fra kunder somsyntes at nettbanken stengte for tidlig om kvelden (kl. 0100). Dette har vi tatt hensyn til, så nettbankenholder nå oppe til kl. 0300 hver natt.UtenlandsbetalingerNå er det blitt enklere å sende penger til utlandet. Overføring til utlandet kan bestilles i nettbanken.Du fyller bare ut skjemaet på skjermen og sender det elektronisk.E-fakturaDu kan se fakturainformasjon for betalte regninger ved å gå til “kvitteringer”, finne den aktuelle betalingenpå listen, og klikke på den blå e-en som står til høyre på linjen.Foto: Stian TorstensonStor pågang av låneprosjekter– trenger mer innskuddI det siste har vi hatt ekstra stor pågang av lånesøknader,og vi nærmer oss det punktet der vimå begynne å si nei til gode prosjekter pågrunn av at innskuddene øker langsommereenn etterspørselen etter utlån.Cultura Bank låner bare ut innskudd fra egnekunder, fordi banken ikke vil gjøre seg avhengigav å låne inn penger i pengemarkedet. For at viskal kunne øke utlånene, må vi derfor ha en tilsvarendevekst i innskuddene.Vi oppfordrer derfor kunder som bare brukeross litt til å begynne å bruke oss mer. Og hvisdu er fornøyd med Cultura Bank, fortell detgjerne til dine venner – vi opplever stadig å fånye kunder som kommer fordi de har fått ossanbefalt av venner.Fornøyde kunder er våre beste markedsførere!Har du en ubrukt kontoi Cultura Bank?“Vårrengjøring” i kunderegisteret har avdekketat det er en del kunder som har åpnet konto ibanken, men som aldri har kommet så langt somtil å ta kontoen i bruk. Og det kan være mangegrunner til det. Kanskje er det bare en bagatell,som et papir som er blitt borte, et nettbankpassordsom er forlagt? Eller kanskje har deombestemt seg og vil likevel beholde sin gamlebank.Vi gjennomfører i disse dager en kampanje rettetmot disse kundene, for å finne ut om de ønsker åta kontoen i bruk, eller eventuelt avslutte den.Alle som har åpnet konto i Cultura Bank, ogsom ikke har reservert seg mot å motta Pengevirke,får dette bladet tilsendt. Hvis du er en avdem som sitter med en konto som aldri er tatt ibruk, vil vi svært gjerne høre fra deg, enten dutrenger hjelp til å komme i gang, eller du barevil si fra om at kontoen kan avsluttes. Heidi ogCamilla i kundeavdelingen vil gjerne hjelpe deg.Ring oss på 22 99 51 99 eller ta kontakt påcultura@cultura.no0108 – PENGEVIRKE SIDE 7

TEMA: FAIRTRADEStadig flere forbrukere velger fairtrade-merkedeprodukter, somoppfyller krav om rettferdig betalingog gode arbeidsforhold for bønderog arbeidere.Etterspørselen stiger etter fnansieringpå fair vilkår. For det kan væredyrt å være fattig produsent i etu-land og skulle ut å låne penger.Det næringsrike frøkornet quinoa erblitt en stor salgssuksess for BakerietAurion. Men importen av kornet fraBolivias høyslette øker også inntektenfor noen av verdens fattigste fjellbønder.SIDE 8 PENGEVIRKE – 0208

TEMA: FAIRTRADETema: FairtradeFOTO: Inge-Lis Dissing0208 – PENGEVIRKE SIDE 9

TEMA: FAIRTRADEEn vane for mangeStadig flere norske forbrukere velger Fairtrade-merkede produkternår de handler, og mange bedrifter er stolte av å servere sine ansatteFairtrade-merkede produkter. Fairtrade-merket garanterer atvarene oppfyller krav om rettferdig betaling og gode arbeidsforholdfor bønder og arbeidere i Sør.Av Helle Mjøs, informasjonsansvarlig i Fairtrade Max Havelaar NorgeI 2007 økte salget av Fairtrade-merkede produkter iNorge med hele 110%. Merkeordningen er blitt godtkjent blant forbrukere, næringsdrivende og markedsaktører,og produktutvalget er blitt større. Når man i tilleggtil matvarer som kaffe, te, juice og sukker, ogsåfinner Fairtrade-merket vin på Vinmonopolet, Fairtrade-merkederoser hos Mester Grønn og klær lagetav Fairtrade-merket bomull hos Jack & Jones, er det lettereå la det bli en vane å velge Fairtrade.Fairtrade er en uavhengig sertifiseringsordning somkontrollerer at et produkt er bærekraftig produsertunder forhold hvor arbeidsrettighetene respekteres, ogat det betales en pris som står i forhold til lokale produksjons-og levekostnader. Norske forbrukere og bedrifterer stadig mer bevisste på mulighetene de har tilå påvirke internasjonale prosesser og setter dermedpris på at merkeordninger som Svanen, Ø-merket ogFairtrade gir dem mulighet til å velge produkter som erprodusert på en bærekraftig måte.Anstendig pris, ikke veldedighetSpiren til Fairtrade ble sådd på åttitallet, da den meksikanskkaffebonde Isaiaz Martinez opplevde at de lavekaffeprisene gjorde det umulig å brødfø familien ogdekke grunnleggende behov uten hjelp fra internasjonalebistandsorganisasjoner. “Vi trenger ikke almisser,vi er ikke tiggere. Hvis vi får en anstendig pris for kaffenvår kan vi klare oss uten veldedighet,” uttalte hanfortvilt til den Nederlandske bistandsorganisasjonenSolidaridad. Internasjonal handel er dessverre ikke tilfordel for alle mennesker. Nå, som på åttitallet, får millionerav bønder og arbeidere ikke det de burde hakrav på; nok betaling til å dekke produksjonskostnader,huse og brødfø familien, sende barna på skole, og detlille ekstra som utgjør forskjellen mellom det å leve ogdet å bare overleve. Mange småbønder har liten tilgangtil markeder og prisinformasjon, er avhengige av mellommennog har ingen muligheter til å protestere motMakilimu Kimella i Tanzania har gode arbeidsforholdpå den Fairtrade-sertifiserte roseplantasjen Kiliflora.Foto: Transfair e.Vlave internasjonale råvarepriser. Også mange plantasjearbeiderehar lave lønninger og utrygge arbeidsforhold,i tillegg til at de mangler retten til å organisereseg eller delta i beslutninger som gjelder deres liv påplantasjen. Fairtrade-initiativet har siden starten iNederland i 1986, inspirert av Martinez’ hjertesukk, utvikletseg til den internasjonale merkeordningen forFairtrade. Det finnes nasjonale Fairtrade-initiativer i21 land og produsentorganisasjoner i 59 land i Sør- ogMellom-Amerika, Afrika og Asia.SIDE 10 PENGEVIRKE – 0108 0208

TEMA: FAIRTRADEStandarderFairtrade kjøper og selger ikke varer, men setter sitt garantimerkepå varer som er produsert og handlet ioverensstemmelse med de internasjonale Fairtradestandardene.Disse utvikles av den internasjonale organisasjonenFairtrade Labelling Organization isamarbeid med produsenter og andre organisasjoner.Fairtrade-standardene stiller krav til både produsenteneog importørene. Importørene forplikter seg til ågi produsentene er garantert minimumspris som dekkerproduksjonskostnader og i tillegg gir et lønnsoverskudddet går an å leve av. Langsiktige handelsavtalerog mulighet for forhåndsbetaling gir produsentenemulighet til å planlegge fremtiden og investere i produksjonenog lokalmiljøet. I tillegg settes en del av kjøpesummeni et slags fond, kalt premium, som brukes tilsosiale ordninger og utviklingstiltak i nærmiljøet ellerpå arbeidsplassen, som skole til barna, videreutdanningfor ansatte eller utbygging av veier og vannforsyning.Av produsentene kreves det at småprodusenterdanner demokratiske kooperativer og at plantasjeroverholder krav knyttet til lønn, organisasjonsrett, arbeidsmiljøog menneskerettigheter. Diskriminering ogtvangs- og barnearbeid skal ikke finnes sted. I tilleggskal produksjonen være mest mulig miljøvennlig, noesom blant annet innebærer reduksjon i bruk av sprøytemidlerog tiltak mot jorderosjon og vannforurensing.KontrollFor å sikre at produsenter overholder Fairtrade-standardene,er det opprettet et uavhengig ISO-akkreditertkontrollorgan kalt FLO-CERT. Deres inspektører besøkeralle produsentorganisasjoner regelmessig og påserat produksjonsforholdene er i henhold til Fairtradestandardene.For å kunne overvåke at importører ogdetaljister overholder standardene, er det utviklet eteget system som kontrollerer at alle Fairtrade-merkedeprodukter som blir solgt til konsumenter faktisk harblitt produsert av en Fairtrade-sertifisert produsentorganisasjonsom har fått betalt Fairtrade-pris.Kiliflora roseplantasje i TanzaniaI lokalene til den Fairtrade-sertifiserte roseplantasjenKiliflora i Tanzania er det alltid god stemning og livligprat. Sammen med de mange kollegene klargjør MakilimuKimella rosene for eksport; overflødige bladerplukkes av, rosene kuttes til en bestemt lengde og pakkesi buketter.Makilimus dag begynner halv seks med barnas morgenstellog familiefrokost. Reisen inn til Kiliflora tar 45 minutter.Arbeidsdagen begynner halv åtte, og klokkentolv serveres det et varmt måltid.“Etter en lang dag på jobben ser jeg frem til å kommehjem til barna og min mann, hvis han ikke er ute ogreiser,” sier Makilimu.Denne bonden fra Oudam/Kleinbegin i Citrusdal i Sør-Afrika dyrker den populære Rooibos teen. Takket være FairTrade sertifiseringen, gir det ham et godt levebrød.Foto: Terje BorudMannen jobber som turistguide og reiser mye. På lørdagerhar Makilimu fri, da står husarbeid, vasking ogaktiviteter med barna på tapetet.Plantasjearbeiderne har et fellesråd som tar beslutningersom angår fellesskapet og avgjør hvordan Fairtrade-premiumenskal benyttes. For en tid tilbakekjøpte de myggnett til alle ansatte for å forebygge malaria,en stor suksess. Det tilbys dessuten kurs i engelsk,regnskapsføring, data og klessøm. Tidligere harde kjøpt sykler til arbeiderne så de kunne komme segraskere og enklere til arbeidet. Makilimu må lære seg åsykle før hun tar tilbudet i bruk.“Vi har mange planer for hvordan vi skal bruke Fairtrade-premiumen.Takket være Fairtrade kan vi nå tafremtiden på Kiliflora i egne hender,” forteller Makilimu.0108 0208 – PENGEVIRKE SIDE 11

TEMA: FAIRTRADEFair Trade-butikkerer viktigeFredag den 2. mai åpnet en ny Fair Trade-butikk Karibu i Odense.Butikken er kunde hos Merkur Bank i Odense, som har hjulpet tilmed oppstarten. Butikken er innredet med et nytt butikkonsept, somskal sikre et markant større salg i Fair Trade-butikkene i Danmark.Av Lone Froholdt, prosjektleder Fair Trade DanmarkOdense har fått en helt ny, og ikke helt vanlig butikk.Nemlig en Fair Trade-butikk. Målet er å selge for tomillioner kroner det første året. Butikken erstatter dentidligere Fair Trade-butikk Odense, som solgte for500.000 kr. i 2007, så det forventes nå en firedoblingav salget. Det skal oppnås gjennom større lokaler på enbedre plassering, hvor butikken drives med en kombinasjonav ansatte og frivillige. Tidligere var det primærtfrivillige som passet butikken. Butikken byr påflere dyre og eksklusive varer, samt en liten kafé og kaffebrenneri.Det nye butikkonseptet er utviklet medstøtte fra Fair Trade Danmark, som er foreningen avFair Trade-butikker og importører i Danmark.Fair trade-butikker i fremmarsjDet har vært en stor fremgang i antallet Fair Trade-butikkeri Danmark i de siste to årene. Fra 2005 til 2007steg antallet av Fair Trade-butikker fra 6 til 14 butikker.Samtidig steg antallet av de såkalte Fair Trade shop inshops, hvor butikker og kaféer har en avgrenset avdelingmed Fair Trade-varer, fra 4 til 33. Det betød at salgeti Fair Trade-butikker og shop in shops ble fordobletfra 2,4 millioner kroner i 2005, til 4,8 millioner kroneri 2007.Antallet av Fair Trade importører som er medlemmer iFair Trade Danmark, har steget fra 2 importører i 2005til 8 i 2007. Akkurat nå behandler Fair Trade Danmarkmedlemssøknader fra ytterligere 10 importører. FairTrade-butikker og shop in shops er viktige kunder forFair Trade importørene, men de selger også varer tilandre typer butikker, og flere av importørene har kunderi både Norge, Sverige og andre land. Den størsteimportøren er Fair Trading, som importerer varer fra 14produsentorganisasjoner i 10 land i Afrika, Asia ogLatin-Amerika. Fair Trading salget forventes å stigemed 40% fra 2007 til 2008.Fokus på non-foodCirka 15% av salget hos Fair Trade-butikkene og importøreneer fødevarer, hvor størstedelen er Max Havelaarmerket.Resten av salget er non-food-varer somkeramikk, glass, kurver, lær, papir, tekstiler og andreprodukter som Max Havelaar ikke kan sertifisere ennå.Fair Trade Danmark har derfor utviklet en logo, somFair Trade importører, butikker og shop in shops kanbruke til å vise deres kunder – at de forhandler FairTrade varer. Fair Trade logoen brukes på markedsføringsmaterialer,hjemmesider, butikkfasader og skilt ibutikker og shop in shops. Fair Trade Danmark harinntil videre ikke gitt tillatelse til å sette deres logo påprodukter. Fordi de ikke ønsker å fremstå som en konkurrenttil Max Havelaar.International Fair Trade AssociationFor å få rett til å bruke Fair Trade logoen i sin markedsføring,må både butikker og importører bevise atde oppfyller Fair Trade-prinsippene som Fair TradeDanmark har definert i samarbeide med den europeiskesammenslutningen av Fair Trade-butikker, NEWS,SIDE 12 PENGEVIRKE – 0108 0208

TEMA: FAIRTRADEFor Europa som helhet, sto Fair Trade-butikkene i2005 for 18% av salget av Fair Trade varer. Holland eret av de land hvor Fair Trade-butikker er svært utbredte.Hvis Fair Trade-butikker var utbredt på sammenivå i Danmark som i Holland, ville det finnes 144 FairTrade-butikker, som solgte for 79 millioner kroner.Den nye Fair Trade-butikken Karibu i Vestergade 96C iOdense. Foto: Fair Trade Danmarkhvor Fair Trade Danmark er medlem. Både butikker ogimportører kan fritt kjøpe varer fra leverandører som ergodkjent av den internasjonale Fair Trade-organisasjonen,IFAT. Hvis det ikke er tilfellet, må man utfylle etskjema som dokumenterer at leverandøren oppfyllerFair Trade-prinsippene. Fair Trade Danmark ble i 2007medlem av IFAT, så Fair Trade Danmark ønsker nå åoverlate så mye som mulig av kontrollen til IFAT. Det erallerede et krav at importører skal godkjennes av IFATnår de har en omsetning på over 1,5 millioner kronerper år. Fair Trade Danmark vil allikevel fortsette med ågodkjenne små og nystartede importører for å hjelpedem i gang. Kontrollen av butikkene vil også fortsettemed å foregå i Fair Trade Danmark.Fair Trade-butikker viktigeDet er viktig med Fair Trade-butikker og importørersom kan hjelpe nye produsentorganisasjoner i gang,inntil de har den nødvendige størrelse og erfaring til åkunne leve opp til kravene fra supermarkeder og kommersiellebutikkjeder. I tillegg har Fair Trade-butikkerog importører en viktig rolle i forhold til å produsereopplysningsarbeide om produsentenes vilkår og ulikehandelsbetingelser. Fair Trade Danmark har inngått enresultatkontrakt med Udenrigsministeriet, som harlovet å bidra til finansieringen av foreningens arbeidefra 2008 til 2010, slik at Fair Trade Danmark kan fortsettesin støtte til oppstart og markedsføring av FairTrade importører, butikker og shop in shops.www.fairtrade.dkwww.worldshops.orgwww.ifat.orgNytt Fair Trade-merke på veiIFAT arbeider på å lage et merke, som Fair Trade-organisasjonerkan sette på deres produkter. Det har lengevært et høyt ønske blant produsentene. IFAT håper atmerket kan tas i bruk i 2009.Når det skjer, forventes det at supermarkeder og spesialbutikkervil tilby Fair Trade non-food produkter tilsine kunder, slik de har gjort med de Max Havelaarmerkedeprodukter. Det forventes å gi en betydeligstigning i salget av non-food varer.Retail Institute Scandinavia estimerer at 98,2% av FairTrade salget i Danmark i 2007 var Max Havelaar-merkedeprodukter, som primært ble solgt i supermarkeder,mens Fair Trade-butikker og shop in shops haddeen markedsandel på 1,7%.Kvinner vever tørkler hos SIPA, India, som leverer til FairTrading ApS. Foto: SIPA0108 0208 – PENGEVIRKE SIDE 13

TEMA: FAIRTRADEHvordan kan desultne få mat?Hver dag kommer nye meldinger om at matvareprisene stiger.Det gjør også antall mennesker som lider av sult og underernæring.Hvordan skal vi klare å snu denne utviklingen?Av Arne ØgaardEn milliard mennesker lever for mindre enn 5 kronerom dagen. For mange er dette ikke lenger nok til mat.Forverring fører ofte til opprør. I Haiti oppstod voldeligeopptøyer og statsministeren måtte gå av. I Kamerun,Niger, Burkina Faso, Indonesia, Mexico ogFilippinene har det også vært kraftige demonstrasjoner.Hvorfor stiger prisene?Årsakene er mange. Når oljeprisen øker, øker ogsåtransportutgiftene og prisen på kunstgjødsel. Når kineserensgjennomsnittelige kjøttforbruk har steget fra20 kg til 50 kg i året, trengs det store mengder korn tilfor. I India skjer det en tilsvarende velstandsøkning.Produsentene av biodrivstoff bidrar til at det blir mindremat i markedet. Ensidige jordbruksformer har førttil erosjon hvor verdifull matjord skyldes ut i elver ogvann. Rovdrift på vannressursene og synkendegrunnvann har gitt tørke og ørkenspredning. Klimaendringerbidrar også til tørke og flom. Krig og vanstyrehar satt matjord ut av drift. Zimbabwe var tidligere Afrikaskornkammer. Spekulanter holder tilbake storematlagre i håp om at prisene skal stige ytterligere.En vekkerMatmangel er ikke noe nytt. Daglig dør det 25.000mennesker som følge av sult og underernæring. Slikhar det vært lenge uten at det har fremkalt effektive reaksjoneri den rike verden. Når media igjen har sattfokus på sult kan vi spørre oss om det er av medfølelsefor de som nå som rammes eller om det er av frykt forat kaos i matvarehandelen kan komme til å få konsekvenserogså for oss.Mange politikere er opptatt av situasjonen, men detmangler gode løsningsforslag. Noen snakker om nødhjelpder det trengs mest. Det kan sikkert være nødvendig,men det er viktig at ikke slik hjelp ødeleggermuligheten for en lokal matvareproduksjon.I Haiti ble den lokale risproduksjonen ødelagt av billigris fra USA. Dette er bare et av mange eksempler på ateksportsubsidier har ødelagt lokalt jordbruk. Når importprisenestiger, kan det ta lang tid å få det lokalejordbruket opp igjen. På WTO’s ministermøte i HongKong i 2005 ble det besluttet at de rike landenes eksportsubsidierav landbruksvarer skulle opphøre innenutgangen av 2013. I dagens situasjon kan dette synes åvære katastrofalt sent.Jordbruk er kultur ikke industriI WTO-forhandlingene har mange land vært opptatt avmulighetene for å verne om sin egen jordbruksutvikling.Det å ha et eget jordbruk er viktig både for denlokale økonomien og for å sikre befolkningen mat i kritiskesituasjoner. For hver dag blir det mer åpenbart atalle land må stilles helt fritt til å utforme en fornuftiglandbrukspolitikk og at de ikke må tvinges inn i et systemhvor alt skal vurderes ut fra markedsøkonomiskeprinsipper. En nedlagt bedrift kan gjenåpnes etter korttid. Et nedlagt jordbruk krever mange år for å komme iproduksjon igjen. Jordbruk er primært en kulturellvirksomhet, hvor jord, planter og dyr skal pleies på enbest mulig måte. Jordbruket må derfor vurderes ut frasine egne forutsetninger.Handel et godeI dagens situasjon bør hver minste åkerlapp dyrkes påen forsvarlig måte. I mange land vil dette gi overskuddav bestemte produkter. Produkter som andre land vilha stort behov for, samtidig som produsentene vil fåkjærkomne inntekter. Det store spørsmålet er barehvem vi skal kjøpe av og selge til og til hvilken pris.Det finnes de som hevder at markedsøkonomien vilregulere det hele bare handelen blir fri. Men vi harsett hvordan markedsøkonomien fungerer. Når det ermer mat enn folk har råd til å kjøpe, vil mange bøndermåtte legge ned produksjonen. Når det er underskuddSIDE 14 PENGEVIRKE – 0108 0208

TEMA: FAIRTRADEFinnes det alternativerI verden kan det se ut til at det etter hvert blir mangelbåde på mat og olje. Det er ikke noe som tyder på atmarkedsøkonomi kan bidra til rettferdig fordeling i enmangelsituasjon.Det er naivt å tro at det finnes enkle løsninger. Menet viktig spørsmål er om markedet skal avgjøre prisen.Kan det ikke like gjerne være ulike priser til ulikemennesker? I den tradisjonelle prutehandelen somvi ennå finner rester av mange steder i Østen, så kjøpmannendet som en ære å finne den riktige prisen tilhver enkelt kunde. De rike betalte rikelig og de fattigeikke så mye. Et tilsvarende system er tenkelig også istørre målestokk. De som har noe å selge kan selgedet dyrt der det er penger i overflod og ta en laverepris der det ikke er så mye å hente og hvor behoveter stort. Men prisen må ikke være så lav at den ødeleggerdet fattige landets mulighet til å utvikle et egetjordbruk. Hvis vi klarte å forsikre oss om at oljen ikkeble videresolgt, kunne vi i Norge selge olje for 50 dollarfatet til land som trengte rimelig drivstoff til sinetraktorer. Dette ville være et høyere beløp en det vi tidligerekalkulerte som oljeinntekter, men selvsagt underhalvparten av det vi kan få på verdensmarkedet. Menhvorfor skal vi alltid la markedet bestemme. Er det ikkepå tide å trekke mer fornuft inn i økonomien. Fornuft,fantasi og vilje til faktisk handling er det som mest avalt trengs.Mor og barn i Kalahariørkenen med tom matskål.Foto: iStockav mat vil prisen stige slik at enda flere dør av sult ogunderernæring. I land som Kina og India ser vi at markedsøkonomienhar bedret levestandarden til mange,og totalt i verden er det færre fattige, men likevel erdet flere som sulter.Denne gutten leter gjennom søppelet for å finne mat.Foto: iStock0108 0208 – PENGEVIRKE SIDE 15

TEMA: FAIRTRADEPer Persson, daglig leder og grunnlegger av butikken, arbeider mer enn full tid – for halv lønn.Friends Fair Tradehjelper gatebarn iKambodsjaI denne butikken kan du tømme lommeboken med god samvittighet.Av Jannike Østervold · Foto: Stian TorstensonI Oslo ligger Norges første verdenshandelsbutikk, “FriendsFair Trade”, der rettferdige og økologiske varer frahele verden selges med hjelp av frivillig arbeidskraft.Overskuddet fra butikkdriften går til å hjelpe gatebarni Kambodsja. Bak butikken står Friends Foundation, enhumanitær stiftelse som støtter utviklingsprosjekter iSør- og Sørøst-Asia. Stiftelsen ble grunnlagt av ekteparetPer Persson og Olaug Christiansen.SIDE 16 PENGEVIRKE – 0108 0208Møte med fattigdom ga lyst til å hjelpePer har bakgrunn som sosialantropolog, og han ogOlaug og de 2 barna deres gjorde det som mange familierbare kan drømme om – de brukte ett år av sitt livtil å reise jorden rundt og bli kjent med andre kulturerog livsvilkår. Underveis arbeidet de i perioder frivilligpå bistandsprosjekter. Da de kom hjem fra reisen, vardet med inspirasjon til å gi sitt bidrag til å gjøre verdenlitt bedre – og Friends Foundation og butikken FriendsFair Trade ble skapt.

TEMA: FAIRTRADEFriends Fair Trade vil stå for den norske delen av kampanjen,som bl.a. inkluderer overrekkelse av signertepostkort til statsminister Jens Stoltenberg.“Sammenlignet med for eksempel Nederland, som harmer enn 500 Fair Trade butikker, er Norge en sinke,”sier Per Persson.“I Storbritannia, hvor salget av Fair Trade produkter nåutrolig nok overstiger det samlede salget av tobakk ogalkohol, har de lenge snakket om the Fair Trade Revolution.”På reisen var det også at de kom i kontakt med det førsteprosjektet som får støtte fra stiftelsen, prosjektetFriends i Kambodsja. Møtet med den tilsynelatendebunnløse fattigdommen i Kambodsja gjorde sterkt inntrykkpå barnefamilien, men gatebarnprosjektet Friendsi hovedstaden Phnom Penh imponerte og inspirerte.Organisasjonen henter hver dag opp ca. 1000 barn fragaten og tilbyr mat, utdannelse, yrkespraksis og helsestell.Daglig leder Per Persson viser oss rundt i den sjarmerendebutikken i et gammelt, gult murhus i Storgata iOslo. Vareutvalget er imponerende bredt. Her er etrom fullt av klær, her er leker, pyntegjenstander, kaffe,te, sjokolade, andre spiselige godsaker, bærenett, økologiskcola, Fairtrade fotballer og mye, mye mer.Mange frivillige bidrar med arbeidsinnsats for å få hjulenetil å gå rundt. For å delta som frivillig, kreves detat du kan stille opp minst 4 timer i måneden.Den eneste som er lønnet er Per Persson selv, menhan tar bare ut lønn for en halv stilling, selv om hansmilende anslår innsatsen sin til omtrent 200%.I tillegg til salget fra butikken, har Friends Fair Tradeogså salg over internett. Mange bedrifter i Osloområdethar tegnet rettferdig kaffeavtale og får levertFairtrade og økologisk kaffe og te. Blant de fornøydekaffekundene er også Cultura Bank.Medlem av internasjonale nettverkButikken og importøren Friends Fair Trade i Oslo erblitt Norges første medlem i NEWS, “Network of EuropeanWorld Shops”. NEWS er en av de største og viktigsteaktørene innen den internasjonale Fair Tradebevegelsen sammen med IFAT (også her er Friends FairTrade Norges første og eneste medlem), FLO og EFTA.“Vårt medlemskap i NEWS er et kvalitetstempel på vårvirksomhet og bekrefter at vi driver Fair Trade på enskikkelig måte,” sier Per Persson.NEWS representerer omtrent 2500 Fair Trade butikkerrundt om i Europa og driver også med lobby- og kampanjevirksomhetfor å promotere Fair Trade. En storkampanje som vil starte opp over hele verden innenkort tid fokuserer på Fair Trade som et viktig middelfor et bedre klima.Hvert produkt – sin historieHvert enkelt av produktene har sin historie. Et eksempeler Divine sjokolade – som er Fair Trade på sitt aller,aller beste. Fattige og fortvilte kakaobønder i Ghanagikk sammen i et kooperativ for ca ti år siden for å ståsterkere sammen. De bestemte seg for å satse på Fairtrademarkedet. Siden da har de utviklet en rekke fantastiskeprodukter med utsøkt design og himmelsksmak. Utviklingen har gått så bra at kooperativet iGhana nå eier nesten halvparten av den suksessrikesjokoladefabrikken i England.Andre suksessfulle produkter i butikken er klær ogtekstiler fra Gossypium, tørket frukt fra Tropical Wholefoods,og diverse dagligvarer fra britiske Traidcraft ogegyptiske Sekem.Les mer:www.friendsfairtrade.nowww.streetfriends.orgUbuntu cola er laget av Fairtradesukker fra Malawi ogZambia. Den er ikke barerettferdig, men også megetgod og vant nylig en storsmakstest i England.0208 – PENGEVIRKE SIDE 17

TEMA: FAIRTRADEØkologisk bomullAldri har klær vært så billig som nå. Men hva har dette å si forjorda og hvilke pris betaler de som dyrker bomullen ogproduserer klærne?Av Rikke KjensliBomull er en fantastisk plante! I hvert frø vokser hår,mellom 10 og 60 mm lange, som sankes, spinnes ogveves til tekstiler. Bomullens mykhet gjør den svært velegnettil klær. Arkeologiske funn tyder på at vi harbrukt klær av bomull i minst 5 000 år. Bomull dyrkes idag i rundt 80 land i verden, alle i tropiske eller subtropiskeområder. Over 99% av all bomull som dyrkeser konvensjonell.Mest giftKonvensjonelt dyrket bomull er en av verdens mestsprøytete planter; kjemikaliene som brukes i bomullsdyrkinger blant de mest giftige plantevernmidlene.Forenklet sies at hver T-skjorte trenger en kopp full avgiftige kjemikalier. I India dyrkes bomull på om lag 5 %av jordbruksarealet, men forbruker over 50% av plantevernmidlene.På verdensbasis regner man med at 11%av det globale pesticidforbruk og 24% av insekticidforbruketskjer i bomullsproduksjon. Mange av giftenebrukes for å sikre at bomullen modnes samtidig, samtfor å fjerne bladene før maskinell innhøsting. Dennesprøytingen foregår med fly, og treffsikkerheten beregnestil rundt 50%.“Barneklær av økologisk bomull er slitesterke og giftfrie,”sier Rikke Kjensli. Foto: Stian TorstensonSIDE 18 PENGEVIRKE – 0208

TEMA: FAIRTRADEDanske Ballade lager giftfrie barneklær av økologisk bomull.Produksjonen skjer hos Fair Trade sertifiserte samarbeidspartnerei India. Foto: BalladeVerdens helseorganisasjon WHO anslår at mellom 1 og5 millioner mennesker hvert år skades av kjemiskeplantevernmidler i landbruket. Framtiden i våre henderhevder at titusener av mennesker hvert år dør av drikkevannforgiftet av sprøytemidler og utslipp fra konvensjonellbomullsdyrking.Industriens løsning er å genmanipulere, og nå brukesgenmanipulerte frø til nesten halvparten av all bomullsdyrkingi verden. Ingen vet hvilke følger genmanipuleringkan få på sikt. Genmanipulerte plantersprøytes etter noen sesonger like mye som ikke-genmanipulerteTilgangen på rent vann er en av verdens store utfordringer.Bomull er en fuktighetselskende plante somkrever opptill 30.000 liter vann til produksjon av ettkilo fiber.Økologisk best for jordaI økologisk bomullsdyrking vokser plantene i næringsriktjordsmonn som holder godt på fuktigheten, slik atbomullsplantene får godtgjort seg vannet som finnes ijorda. Bøndene sørger for at jorda ikke blir utarmetved bruk av vekstrotasjon, kompost og dyregjødsel. Påøkologiske bomullsplantasjer plukkes bomullen forhånd eller med små manuelle maskiner, når hver enkeltplante er moden. Plantene får vokse seg store ogmodne i sitt eget tempo, og den menneskelige kontrollenved plukkingen sørger for at bare førsteklasses bomullsplantersendes til spinneriene. Derfor holderøkologisk bomull høy kvalitet.Fra fiber til tøyNår bomullsplantene er plukket, skilles frø og fiber.Fibrene går videre til spinning, og frøene brukes ententil såfrø eller i fôrproduksjon. Denne prosessen krevermye energi og er støyende og støvete. Økologisk dyrketbomull er plukket manuelt og er derfor lettere å rense.Renset bomullsfiber spinnes til tråd, for så å strikkeseller veves til ønsket kvalitet. Konvensjonell bomull tilsettesofte konserveringsmidler for å hindre sopp ogråte. Økologisk bomull kontrolleres for disse stoffene,og også for sopp og råte, før bruk.Klesproduksjon er den delen av industrien som klartviser globaliseringens skyggesider. Vi leser om arbeideresom bor på fabrikkene og jobber døgnet rundt,som ikke får pauser, arbeidsavtaler eller anstendigbetaling. Barn som jobber. Mennesker som utnyttes forat aksjonærene i vestlige firmaer skal kunne ta ut storeoverskudd. Produksjon flyttes fra lavkostland til lavkostland,varer produseres der det til enhver tid er billigst,arbeidskraft hyres inn etter behov og sparkes ut nårdet er lavkonjunktur. Tekstil fraktes med fly fra USA tilKina, klærne flys tilbake til USA og selges med stor fortjeneste.Det drives rovdrift på mennesker og miljø forå presse prisen på klær – vår tids store forbruksvare –så lavt som mulig.Seriøse produsenter av økologiske klær kjenner alleledd i produksjonen. Et eksempel er danske Ballade,som drives av klesdesigneren Nancy Winter. Nancy tegnerklærne hjemme i Danmark og får dem sydd i Indiaav samarbeidspartnere som er sertifisert både avUnion Control (tidligere SKAL) og Fairtrade.Men er det ikke fryktelig dyrt, da?For et par tiår siden var klær kostbart. Det lønnet seg åvære fingernem og sy og strikke klær selv. De sisteårene er klær den varen som har sunket mest i pris.Klær er så billig at vi kjøper oss nytt uten engang åprøve plagget først, og bruktbutikkene mottar dagligklær med lappen hengende på.Økologisk bomull har generelt høyere kvalitet enn konvensjonellbomull. Stoffet holder seg mykt vask ettervask, og er svært slitesterkt. Plagg av økologisk bomullkan man ha glede av i årevis, og barneklær kan gå i arv.Prismessig ligger klær av økologisk bomull normalt litthøyere enn billigkjedene, og litt billigere enn de dyremerkene som syr av konvensjonell bomull. Kjøper duklær av økologisk bomull betaler du for kvaliteten i alleledd fra såkorn til klesskap.Har vi råd til å la være?www.activeconsumers.orgwww.fivh.nowww.bomull.no0208 – PENGEVIRKE SIDE 19

TEMA: FAIRTRADEGode prosjekterMerkur og Cultura finansierer mange gode prosjekter som erengasjert i rettferdig handel - her er noen av dem:Fantasidukker – suksess fra SowetoIsandi samarbeider med partnere i det sørlige Afrika gjennom å formidle håndverksproduktenede lager. Vareutvalget er stort, med både pynte- og nyttegjenstander,fra leker til tekstiler. Blant lekene finner vi en styggmorsom dukke, somble TV-kjendis i Norge i april, etter at statsministerens kone, Ingrid Schulerud,hadde vært i Soweto og besøkt prosjektet.Shwe-Shwe Poppis er levende historier fra Zola barnepark i Soweto! Håndsyddefantasifigurer, utviklet på grunnlag av barnehagebarnas tegninger, sydd av deresmødre og bestemødre – og inspirert av eventyr fra sørafrikansk kultur. Shwe-Shwe Poppis er et resultat av et unikt samarbeid mellom Isandi og ACFS, AfricanChildren’s Feeding Scheme. Organisasjonen driver 13 ulike matstasjoner i Sowetoog Alexandra townships utenfor Johannesburg, der man deler ut mat til mer enn 18.000 under- og feilernærtebarn daglig. Utfordringen var å skape inntektsgivende arbeid for en gruppe bestemødre knyttet til ACFS, ogløsningen ble å ta i bruk de fantastiske ressursene i nærmiljøet – bestemødrenes sømkompetanse, sørafrikansktekstiltradisjon, og barnehagebarnas kreativitet! 2 år seinere er eventyr-figurene fra Zola-barnehagen blitt enhistorie som fortelles mange steder i verden - en historie om verdighet, menneskelige ressurser – og om håp.Isandi holder til på Hoff gård i Oslo.Les mer og se også Isandis nettbutikk på www.isandi.no.De “kloke hender”Produktene fra Alpaca Society er skapt av kyndige,kunnskapsrike hender i Peru. Hvert plagg vies tid ogoppmerksomhet. Daglig leder Vibeke Stølen Andrupforteller at knapper og belter lages av peruanskekunsthåndverkere. Produktets sjel ligger i summen avde små detaljene.Peru er et land med lange tradisjoner innen håndarbeidog tekstiler. Den peruanske tekstilindustrienkonkurrerer ikke prismessig med land i Østen, menleverer meget høy kvalitet på produksjon og ferdiggjøring.Alpaca Society er glade for å kunne bidra til åsikre arbeidsplasser i en konkurranseutsatt næring i Peru.Arbeidsforholdene hos disse selskapene er basertpå et balansert styrkeforhold mellom Alpaca Society,fabrikkeiere, sjefer og ansatte. Alle er gjensidig avhengigeav hverandre, og alle tjener på et vellykket samarbeid.Alpaca Society samarbeider tett med hver enkeltfabrikk, og disse besøkes 1-2 ganger årlig.“Hands of Wisdom”Alpaca Society er medlem av Initiativ for Etisk Handel.Alpaca Society har startet et samarbeid med kvinneprosjektet“Hands of Wisdom”. Dette er en gruppe påca. 40 håndarbeidere i alle aldere – kvinner som gismulighet til fleksibel arbeidstid. Dette innebærer atde kan arbeide i sitt hjem, slik at barnepass og husarbeidogså kan utføres.Les mer om Alpaca Society og se nettbutikken derespå www.alpacasociety.noSIDE 20 PENGEVIRKE – 0208

TEMA: FAIRTRADEAYMARA – en kjærlighetshistorieDe to designerne, Maria Høgh Heilmann og Trine Fyhr, har ut fra deres sin fellesforkjærlighet til for naturmaterialer, økologi og sosialt engasjement i produksjonen,utviklet en ny trendsettende klesserie med ull fra Bolivia undernavnet Aymara. Aymara er kunde hos Merkur og er det første danske merke,som introduserer lama fiberet & og samtidig skaper bevissthet omkring Boliviaog deres eksklusive materialer.Det moderne menneske kan risikere å løpe og kjøpe seg gjennom livet, og sommotvekt til denne flyktighet har Heilmann & Fyhr ønsket å skape noen produkter,som er så tidløse i snittet og så holdbare i materialene, at de brukes i årevisog derfor ender med å bli slitt ut, i stedet for å bli kassert etter en enkelt motebølge.Les mer: www.aymara.dk“Min skredder i Ouagadougou”For langt de fleste er skreddersydde klær uten for økonomiskrekkevidde, men ved å knytte IT-teknologien sammenmed håndverkstradisjoner i Afrika har den danskeNGO International Kontakt (IK) gjort det mulig til en rimeligpris, gjennom utviklingsprosjektet Fil Bleu. Alleledd i tekstilfremstillingen, helt fra bondens økologiskebomull dyrket i Mali og Burkina Faso, til det ferdige klesplagget,sydd av profesjonelle skreddere i Burkina Fasoshovedstad Ouagadougou, er med i Fil Bleus prosjektet.Klærne bestilles over Internett og sys etter personlige mål.Her kommer de afrikanske håndverkerne i berøring med en ny stor kundegruppe og får innsikt i den teknologiskeverden, i markedsføring og salg via Internett – med nye inntektskilder og fremtidsutsikter som følge. Helesalgsprisen, minus moms, toll og transportutgifter, går tilbake til produsentene i form av avlønning og investeringer,med henblikk på å forbedre deltakernes levevilkår og involvere flere håndverkere i prosjektet.Les mer: www.filbleu.orgPaytime – Fairtrend CloathingPaytime er en næringsdrivende nonprofitt forening, somer kunde hos Merkur. For Paytime er Fair Trade klær merenn dyre designerklær og politisk korrekt forbruk. Det eren sikring av menneskers rett til selvbestemmelse, rettferdiglønn og ordentlige miljø- og arbeidsforhold. Å ta skyhøyepriser for klær, som er produsert under elendige forhold, giringen mening!Paytime selger derfor Fair Trade t-skjorter i økologisk bomull til80 kr. fra kooperativet Nueva Vida i Nicaragua, og de offentliggjørsalgsprisens sammensetning, fra fabrikk til kunde. Nueva Vidaer startet av 12 kvinner i fellesskap, som har bygget opp en fabrikkfra bunnen av, som et alternativ til de dårlige arbeidsforholdene påtekstilfabrikkene i Nicaragua. De har nå over 80 medarbeidere, somalle får en lik del av overskuddet.Les mer: www.paytime.dkPrisen på en t-skjorteer fullt gjennomsiktig hos Paytime0208 – PENGEVIRKE SIDE 21

TEMA: FAIRTRADEFair finansiering iu-landDet kan være dyrt å være fattig produsent i et u-land, og skulle utå låne penger. Etterspørselen stiger derfor etter finansiering påfair vilkår, noe Merkur merker i utlånsveksten på Verdenshandelskredittene.Tilsvarende økes derved behovet for oppsparing påflere VerdenshandelskontiAv Henrik Platz, redaktør og utviklingsmedarbeider i MerkurFor mange produsenter i u-landene, kan det være et stortproblem å låne penger i banken fordi produsentene ikkekan stille opp med tilstrekkelig sikkerhet. Hvis det endeliglykkes, skjer det til en skyhøy rente på 35 – 45% p.a., ellermye mer på det grå lånemarkedet. Det er nemlig prisenpå en kassekreditt i et utviklingsland med ustabile politiskeforhold, og en galopperende inflasjon. Med sånne vilkårer det veldig vanskelig å arbeide seg ut avfattigdommen. Rentene på kassekreditten spiser simpelthenopp fortjenesten.Merkur har prøvd å løse dette problemet, ved sammenmed en rekke danske u-landsorganisasjoner, å utvikle enmodell for finansiering av bærekraftig handel med u-land, hvor rentesatsen er mer rettferdig. Dette har munnetut i Verdenshandelskontoen, hvor kundene tar del irisikoen mens de sparer, samtidig som deres penger lånesut på Verdenshandelskreditter til prosjekter i u-land. Dethar nå gått tre år siden introduksjonen, og tiden er innefor å gjøre en status på de første års utvikling.Utviklingen i innlånI Merkur har vi naturligvis vært spent på om danskebankkunder vil ta en risiko, samtidig som de sparer påen Verdenshandelskonto. Men interessen har vært storfra starten av, og Merkur har i dag godt 1,5 mill. kr å arbeidemed til kreditter i u-land. Det gjennomsnittligeinnestående på kontiene har stabilisert seg på omkringkr 15.000, som er 50% over det Merkur forventet, dakontoformen ble innført i mars 2005.Utviklingen i innlån på Konto for BærekraftigVerdenshandelDato Antall Samlet Innlån Gjennomsnittkonti pr. konto08.02.2006 57 kr. 854.000 kr. 14.98218.08.2006 70 kr. 1.100.000 kr. 15.71403.05.2007 86 kr. 1.291.000 kr. 15.01212.12.2007 89 kr. 1.363.000 kr. 15.31505.05.2008 95 kr. 1.456.424 kr. 15.331Siden introduksjonen har vi ikke gjennomført kampanjerfor å få flere Verdenshandelskonti, fordi erfaringenviser at det tar tid å etablere kontakt med nye kredittprosjekter.Vi har derfor ikke villet opparbeide et forstort innlånsoverskudd. Nå er tiden imidlertid inne forigjen å gjøre oppmerksom på Verdenshandelskontoensom en oppsparingsmulighet, hvis man vil fremme arbeideti u-land – Merkur er nemlig i en situasjon hvordet mangler innlån, fordi kredittgivningen til prosjekteri syd er i kraftig vekst.Coatlahl i HondurasSiden introduksjonen har Merkur bidratt med Verdenshandelskredittertil fire forskjellige initiativer. Den førsteverdenshandelskreditt er gitt til kooperativetCoatlahl i Honduras, som omfatter 150 familier i regnskogen.Familiene lever under ytterst fattige forhold,med en gjennomsnittsinntekt på under 250 USD/år.SIDE 22 PENGEVIRKE – 0208

TEMA: FAIRTRADEFrukten høstes i plantasjen hos African Organic.Foto Sven JensenKooperativet har med rådgivning fra den danske NGONepenthes, og utviklingsmidler fra Danida, oppnådden FSC-sertifisering, som sikrer en bærekraftig utnyttelseav regnskogen, samtidig som skogarbeiderne fåren rimelig lønn for sitt arbeide.Utvikling i utlån påVerdenshandelskreditteneDatoSamletKredittmaksium18.08.2006 kr. 490.00003.05.2007 kr. 457.00012.12.2007 kr. 654.00005.05.2008 kr. 1.397.678Ikke minst har Nepenthes hjulpet Coatlahl med å fremdriveeksportmuligheter i Skandinavia. Verdenshandelskredittenhar bl.a. bidratt til en bestilling avspesialdesignede gulvrister til Coop. Gulvristen er designetav Tobias Jakobsen og består av to harde, FSCsertifisertetresorter, som hentes ned fra skogen påmuldyr, og som settes sammen med aluminiumsrør påkooperativets verksted.Coatlahl har med eksporten av FSC-tre til Norden, ogVerdenshandelskreditten i Merkur, bygget opp en kapasitetsom betyr at de nå kan få kreditt i en lokalbank, på samme vilkår som i Merkur. Verdenshandelskredittensmisjon kan dermed sies å være oppfylt tilfulle. Nye eksportordrer til Coop gjør allikevel, at Coatlahlatter igjen har henvendt sig til Merkur om en nyVerdenshandelskreditt.0208 – PENGEVIRKE SIDE 23

TEMA: FAIRTRADEGulvristen i produktion på værkstedet i HondurasFoto Niels Lund-Pedersen, CoopBakeriet AurionDen andre verdenshandelskreditt er gitt til den danskeimportør Bakeriet Aurion, og gjelder dyrking og forarbeidningav økologisk quinua fra Bolivia, og er utvikletav den danske u-landsorganisasjonen Caritas, medstøtte fra Danida. Aurion får Verdenshandelkreditten,så de kan forhåndsbetale leveransene av quinua fra Bolivia.Det ville vært vanskelig uten en Verdenshandelskreditt,fordi Aurion ikke alene kan bære hele risikoengjennom forskuddsbetaling, og bondeorganisasjonenkan heller ikke betale sine leverandører på forhånd.Aurion importerer både selve quinua-melet og biproduktetved avskalningen, som brukes som økologiskmattillsetningsmiddel. Det betyr at den samlede prisenpå quinuaen blir svært gunstig for leverandørene –godt 40% over det normale. En avtale, som kan væremed på å sikre inntekten for over 100 bærekraftigeprodusenter og deres familier i et område i Bolivia,hvor 96% lever under fattigdomsgrensen.Siden Aurion introduserte quinua i Danmark, har salgetsteget med flere hundre prosent, og flere store aktørerpå det danske dagligvaremarkedet har siden tattquinua med i sortimentet, bl.a. Urtekram. Aurion arbeiderogså sammen med bondeorganisasjonen Cedienkui Bolivia på å få en FLO/Max Havelaar-sertifisering, såquinuaen fremover blir fair trade i tillegg til å væreøkologisk.Fair TradingDen tredje verdenshandelskreditt er gitt til den danskeimportør Fair Trading ApS. Fair Trading importerer direktefra 13 produsentorganisasjoner i 9 land, og brukerVerdenshandelskreditten i Merkur til åforhåndsbetale større leveranser fra fair trade produsentenei syd - særlig fra de fire produsentkooperativerEMA i India, SIPA i India, APIKRI i Indonesia og HEEDHandicrafts i Bangladesh. Med denne forhåndsbetalingener Fair Trading med på å støtte arbeidet og sikreinntekten for flere tusen mennesker og deres familier isyd, som er tilknyttet kooperativene.Fair Trading importerer en mengde spennende og far-SIDE 24 PENGEVIRKE – 0208

TEMA: FAIRTRADEgerike varer innen for brukskunst, klær, tekstiler, smykkerm.m. Med gjennombruddet for fair trade i 2007,går salget hos Fair Trading forrykende godt, og behovetfor Verdenshandelskreditten kan forventes å bli ennåstørre i fremtiden, særlig når det nærmer seg den storejulehandelen.African Organic i UgandaDen fjerde verdenshandelskreditt er gitt til den afrikanskeøkologiske produsenten African Organic/AmfriFarms Ltd, som er et familieeid foretagende i Uganda.Firmaet driver selv en stor gård 85 km nord for Kampala,og har i tillegg 150 såkalte “outgrowers” knyttet tilseg - selvstendige bønder, som leverer ca. 80% av varene.Varene omfatter vanilje, ingefær, chili, eplebananer,papaya, ananas, aubergine, avokado, mango,pasjonsfrukt, sitrongress m.m. som importeres av dendanske grossisten Solhjulet. African Organic er i tilleggunder omlegging til biodynamisk drift, samtidig somdet arbeides på en FLO/Max Havelaar sertifisering ogen rekke nye produkter.Siden første verdenshandelskreditt har Merkur utvidetsamarbeidet med African Organic, ettersom Solhjuletsimport av de økologiske varene fra Uganda har blitt enstor suksess. African Organic har også deltatt på Biofachmessen i Tyskland i februar og fått kontakt medflere nye kunder. Derfor har kredittbehovet sett en vesentligøkning.Et tredje instrumentMed Verdenshandelskontoen og Verdenshandelskredittener det skapt et tredje instrument i arbeidet medbekjempelse av fattigdommen i u-landene. Et instrumentsom supplerer de mere velkjente midlene, somnår vi kjøper fair trade produkter, eller når vi gir gavertil prosjekter i u-land gjennom medlemskontingentertil u-landsforeninger, innsamlinger og via Danidamidler.Verdenshandelskredittene er derfor med på å kompletteredanske u-landsorganisasjoners utviklingsarbeid isyd. Samtidig er Verdenshandelskreditterne med på åfremme en hjelp-til-selvhjelp tankegang i u-landene,da kredittene skal tilbakebetales. Pengene på en Verdenshandelskontokan derfor lånes ut igjen og igjen,etterhvert som Verdenshandelskredittene tilbakebetales.Endelig blir det satt fokus på at penger er et redskapsom vi kan bruke bevisst og aktivt til å fremme våreholdninger i spørsmålet om utviklingen i verdens fattigeland. Det viser Merkurs erfaringer, hvor bare 95danskers oppsparing har stor betydning for hundrevisav fattige mennesker i syd, som får forbedret vilkårenefor sine familier. Det tredje instrument er derfor et rimeligpotent middel i fattigdomsbekjempelsen, bare vier sammen om oppgaven.Konto for Bærekraftig VerdenshandelKort fortalt går en Verdenshandelskonto ut på at danske bankkunder setter penger inn på en konto, somderetter lånes ut til bærekraftige prosjekter i u-landene. Pengene på en Verdenshandelskonto står som sikkerhetfor kreditter til produsenter i u-land, eller kreditter til danske importører av produkter fra u-land.Bidragene tar altså en risiko i forbindelse med opprettelsen av kontoen, hvorved det etableres et lukketkretsløp mellom innlån og utlån.Innsetterne til en Verdenshandelskonto får en rente på p.t. 2,5% p.a. av innskuddet, og produsentene/importørenefår en Verdenshandelskreditt med en rente på 7,5-10,5%. Av forskjellen på inn- og utlånsrenten(= rentemarginen) går 4% til Merkurs administrasjon av ordningen, og 1-4% til oppbyggingen av en garantifond,som skal bære den første risikoen for tap på kredittene. Det har ennå ikke vært slike tap på kredittene.Hvis du vil vite mer om Verdenshandelskontoen kan du kontakte Merkur for å få tilsendt en brosjyre ellerbesøke www.merkurbank.dk/verdenshandelskontoKrav til produsenter for en VerdenshandelskredittFor å kunne få en Verdenshandelskreditt i Merkur skal produsentene og importørene være godkjente ellersertifiserte hos et av de følgende organer:• Godkjennelse hos International Fair Trade Association (IFAT)/Fair Trade Danmark• Sertifisering hos Fairtrade Labelling Organizations International (FLO)/Max Havelaar-Danmark• FSC-sertifisering• Økologisk sertifisering (IFOAM)• Biodynamisk sertifisering (Demeter)Du kan lese mer om Verdenshandelskredittene og kredittakerne på:www.sustainablecredit.dk · www.fairtrading.dk · www.aurion.dk · www.coatlahl.com · www.solhjulet.dk0208 – PENGEVIRKE SIDE 25

TEMA: FAIRTRADEDe fattiges gullkornDet lille næringsrike frøkorn quinua har gått bort og blitt en storsalgssuksess for Bakeriet Aurion. Samtidig er importen av kornetfra Bolivias høyslette med på å øke inntekten for noen av verdensfattigste fjellbønder.Av Henrik Platz, redaktørAurion har siden den spede starten i 1974 hatt denholdningen at bøndene skal ha en ordentlig pris, somde kan leve av. Aurion har derfor gjennom tiden gitt enhøyere pris til sine leverandører enn den normale avregningsprisenpå markedet, til tross for at mange hargjort narr av det. Men hvis bøndene ikke får en prissom de kan leve av, leverer de heller ikke ordentligeprodukter til forbrukerne. I dette ligger hele tankenomkring fair trade, som nå, 30 år etter, igjen viser segmed Aurions import av quinua fra de fattige fjellbøndenei Bolivia.Startede på oppfordringImporten av quinua har kommet i gang på en oppfordringfra Dansk Industri, som var på utkikk etter enmindre, dansk importør, som kunne tenke seg å ha etDanida-prosjekt i Bolivia, omkring Quinua. Prosjektetlå klart etter at den humanitære hjelpeorganisasjonenCaritas Danmark gjennom mange år hadde arbeidetmed utvikling for de fattige fjellbøndene i Bolivia.I starten var Jørn Ussing Larsen skeptisk, fordi dehadde det travelt fra før, og avstanden til Bolivia varlang. Men ambassadens folk fra La Paz var iherdige ogkom på besøk til Danmark. Samtidig lovet de å væremed på å organisere alt, og at et konsulentfirma skulleutvikle ideen og ta seg av søknadsprosedyren til Danida.Resultatet ble at Jørns datter Maria i 2004 dro tilBolivia sammen med en landbrukskonsulent for å se påmulighetene, og siden den tid har Jørn selv vært avsted tre ganger og har utviklet ett hjerteforhold til debolivianske bøndene og det vakre landet deres:“Jeg har alltid hatt et varmt hjerte for folk, som har dårligerevilkår. Å handle sammen, er en effektiv måte åhjelpe noen i den andre enden av verden på, og myebedre enn bistand, som ofte blir drukket opp, og ikkegjør folk selvhjulpne. Våre kjøp av quinua er en verdsettelseav det fjellbøndene står for. De har tusenvis avårs erfaring med den næringsrike quinua-produksjonen.Samtidig møter vi en kultur som slett ikke kjennertil det stresset som fyller våre liv. På denne måten kanvi bidra til hverandres liv,” sier Jørn Ussing Larsen.JJørn Ussing Larsen, leder av Aurion, ser på kvaliteten tilquinuaen.Foto: Henrik PlatzQuinuaen høstes og legges i stakker. Foto: Jørn Ussing LarsenSIDE 26 PENGEVIRKE – 0208

TEMA: FAIRTRADEEkstreme forholdFjellbefolkningen i Bolivia lever under svært ekstremeforhold, hvor det ikke kan gro annet enn quinua. Alternativeter å søke seg inn til storbyenes slumområder,eller at mannen reiser til Chile for å få et dårlig betaltarbeide til 5-6 kroner i timen.“Eksporten til Danmark betyr, at de kan holde sammen ifamilien, og bli på landet i sin opprinnelige kultur. Defleste har ikke noe kjennskap til Danmark, og vår kulturmed supermarkeder og økologi. Michael Laudrup har deallikevel hørt om fra de spansktalende tv-programmene,”sier Jørn Ussing Larsen og smiler.“Vi har omdøpt Danidas B2B-program (business to business)til et F2F-program – friends to friends.”Aurion importerer for øyeblikket 100 tonn quniua tilDanmark fra partneren Andean Valley i La Paz, og har enordre på 75 tonn til Sverige. I Bolivia produserer fjellbøndenegodt et tonn pr. familielandbruk, som resultereri at Aurions import er med på å forbedre eksistensgrunnlagetfor ca. 175 familier eller rundt 1 000 mennesker.Bøndene får godt 4,5 kr. pr. kg. quinua, og detgir familien en inntekt på ca. kr. 5 000 om året, som eret verdifullt supplement for bøndene på høyslettene.Fremtiden lovendeFremtidsutsiktene ser lovende ut for de fattige fjellbøndenei Bolivia. For leveransene kan slett ikke følge medetterspørselen på det skandinaviske markedet.“Den flate mages grøt, som inneholder 30-40 % quinua,har blitt den største suksess til dags dato i Aurionshistorie. Vi kunne nok selge det dobbelte, men vi kanikke følge med,” forteller Jørn Ussing Larsen.Sortimentet på quinua har blitt utvidet, så ved siden avden hvite quinua, importerer Aurion nå også sort ogrød quinua, som er sjeldnere arter. På samme måte erimporten av blå quinua også underveis. Dette fordiJørn Ussing Larsen simpelthen ikke kan la være å la seginspirere og eksperimentere med kornet og brødet. Akkuratnå holder han på med å prøve å bake brød av rødog sort quinua, som smaker nesten som rugbrød og fåren fin brunlig farge.Sertifiseringer kan forbedresEtter vesten har fått øye på quinua, har prisen på detverdifulle næringsmiddelet blitt høy på verdensmarkedet.Fair trade har derfor på en måte blitt satt ut avspillet, fordi prisen på quinua i forveien har blitt mangedoblet.For øyeblikket får bøndene faktisk ca. 30 %mer enn fair trade minimumspris. Til tross for dette, arbeiderAurion sammen med bondeorganisasjonen Cedienkui Bolivia, på å få en Max Havelaar-sertifisering,så quinuaen fremover også blir fair trade i tillegg til åvære økologisk. Det vil de danske grossister gjerne, avhensyn til forbrukerne. Men det er ikke uten problemerfor bøndene:“Vår samarbeidspartner, Javier Fernandes, fra grossistfirmaetAndean Valley, bruker allerede 40 % av sin tidpå å få øko-sertifiseringerne hos bøndene til å fungere,og en Max Havelaar-sertifisering vil gjøre det hele ennådyrere og tyngre å administrere. Jeg vil heller gi bøndeneen krone mere pr. kilo for deres quinua enn atpengene skal brukes på papirarbeid. Så jeg ser gjerne,at den økologiske sertifiseringen og Max Havelaar-sertifiseringenblir slått sammen, for de handler jo i bunnog grunn om det samme,” slutter Jørn Ussing Larsen.Les mere om quinua og oppskrifter:www.aurion.dkwww.caritas.dkwww.andeanvalley.comPå www.caritas.dk og www.hansravn.dk kan du se tosmå bildemontasjer om bøndene og quinuaen i Bolivia.Quinuaen luftrenses for ugress og støv på en høyslette i Bolivia.Foto: Jørn Ussing LarsenQuniuaen er høstet. Foto: Jørn Ussing Larsen0208 – PENGEVIRKE SIDE 27

TEMA: FAIRTRADEHvor kommervarene dine fra,og hvor ender de?Hva er dansk næringsliv involvert i, og hvor kommer produktenederes fra, og hvor ender de? DanWatch ønsker å bidra til en mernyansert forståelse av danske virksomheters aktiviteter og skapestørre offentlig debatt omkring dansk næringslivs påvirkning avmiljø og menneskerettigheter og de dilemmaene det innebærer.Av Søren Ring, DanWatchBurma var i mai igjen på dagsordenen i de internasjonalemediene. Denne gang på grunn av en forferdelignaturkatastrofe. 100 000 mennesker fryktes drept, oghundretusener av mennesker har blitt hjemløse. Umiddelbartetter katastrofen, meldte nødhjelpsorganisasjonerat det var vanskelig å få nødhjelpen frem, fordiBurmas militære gjorde det umulig å få hjelpen inn ilandet, og frem til de trengende.Landet er fortsatt styrt av en militærjunta, som har sittetpå makten i årtier, og det undertrykkende styretunderstøttes økonomisk, særlig av olje- og gassektoren.Desverre inneholder også danske pensjoner aksjeinvesteringeri flere av de olje- og gasselskapene som operereri Burma. En alminnelig dansk pensjonsoppsparerkan dermed uvitende være med å understøtte dette undertrykkendestyret.Uetiske pensjonsinnvesteringerDanWatch’s første oppgave, høsten 2007, var å undersøkede danske pensjonsinnvesteringene i Burma, og iseptember satte vi en ny dagsorden for diskusjonen ometiske innvesteringer, i anledningen at den burmesiskemilitærjuntaen slo hardt ned på de burmesiske munkenesdemonstrasjoner. Flere tusen munker blev fengsletog torturerte. Etter en tid, valgte ATP å selge sine aksjeri olje- og gasselskaper som er aktive i Burma, for overen milliard kroner. Flere pensjonsselskaper fulgte etter.I februar satte DanWatch fokus på Danica Pensions aksjeri en rekke selskaper som andre pensjonskasser, bl.a.PenSam og den norske stats pensjonsfond, hadde svartelistetsom virksomheter de ikke vil investere i.SIDE 28 PENGEVIRKE – 0108Særlig klasebomber var på dagsordenen i Danmark ogDanske Bank konsernet, som eier Danica Pension. Deskiftet holdning pga. det offentlige presset og gikk utmed at de ville selge aksjene sine i selskaper som produsererklasebomber.Dessverre tar ikke sakene slutt her, om hvordan vårepensjonspenger eller andre investeringer kan væreplasserte i virksomheter, som medvirker til menneskerettighetskrenkelser,brudd på basale arbeidstakerrettigheter,naturødeleggelser, tvangsarbeid, barnearbeid,mm. Inntil videre har brorparten av den danske finansiellesektoren nemlig fortsatt valgt å reagere hvis ellernår, det kommer enkeltsaker frem i mediene. Så det erbehov for flere avsløringer av hvor den danske finansiellesektoren plasserer de betrodde midlene sine.Er din gamle PC endt i Afrika?DanWatch dro i vinter til Vest-Afrika for å undersøkehvor noen av danskenes produkter ender, når vi er ferdigemed å bruke dem. Minst 25 % av det danske elektronikkavfalletkan man i dag ikke gjøre rede for. Påeuropeisk plan forsvinner hele 75 % av de godt 8 millionertonns el-avfall, vi europeere genererer. En del elavfallender i Ghana og Nigeria. Det er ulovlig åeksportere elektronisk avfall etter Basel konvensjonen,fordi det er farlig avfall. Det svært forurensende el-avfalleter fylt med bromerte flammehemmere, PCB'er,PVC, bly, beryllium og hormonforstyrrende stoff sominnarbeides i matvarekjeden og ender i mennesker, ogtil og med i isbjørner, tusenvis av kilometer fra hvor elavfalletdumpes.

TEMA: FAIRTRADEPå søppelplassen bak et av Ghanas hovedstad, Accras,største grønnsaksmarkeder, bor og arbeider mangeinnflyttere fra de nordlige fattigere provinser. Det ergutter og unge menn som arbeider med el-avfallet fravesten. Avfallet skilles ad, skjermer smadres, kablerbrennes, og kobber og aluminiumsrester samles i slaggrestene,mens barn leker, kyllinger og geiter finnerføde, og tøy vaskes, på den giftige søppelplassen.DanWatch fant el-avfall fra bl.a. Danmark, Stockholmsfolkeskoler, Verdensbanken, og FNs miljøprogram, ogdet var produkter fra alle kjente elektronikkprodusenterf.eks. IBM, HP, Dell og Toshiba. Etter at DanWatchmed film, i bilder og ord satte den ulovlige el-avfallseksportenpå dagsordenen, bestemte den danskemiljøstyrelsen seg for å lage en handlingsplan for elavfalli Danmark.Behov for etisk vakthundDe tre ovennevnte eksemplene viser litt av bakgrunnenfor hvorfor det er viktig med en etisk virksomhetsvakthund- også i Danmark. Alle de land, vi normalt sammenligneross med, har i årevis hattvirksomhetsvakthunder som f.eks. Norwatch og Swed-Watch og Corporate Wacth i Storbritannia m.fl. Derforstiftet Forbrugerrådet, WWF Verdensnaturfonden, MellemfolkeligtSamvirke, Folkekirkens Nødhjælp og Solhvervfondeni løpet av høsten 2007 den danske etiskevirksomhetsvakthunden DanWatch.Men skal vi la være med å investere eller kjøpe produkterfra resten av verden? Svaret er et tydelig nei! Investeringerog handel er viktig for utviklingen, også i dentredje verden. Danske virksomheter kan medvirke positivttil disse lands utvikling ved å skape nye arbeidsplasser,overføre viten og teknologi, skapenæringslivsutvikling lokalt, og styrke samhandelen.Fremdeles finnes det likevel danske virksomheter somikke anerkjenner sitt samfunnsansvar, og det finnes tilfellerhvor danske virksomheter ikke lever opp til internasjonaltanerkjente prinsipper for samfunnsansvar,som de selv har sluttet seg til.Målet for DanWatchDanWatch er satt til verden for å grundig, seriøst ogupartisk belyse ovennevnte problemstillinger, og for åbidra med ny kunnskap om danske virksomheters ogde offentlige innkjøperes sosiale og miljømessigebunnlinje. Det er offentlighetens “øye” som presserflere danske virksomheter til å ta sitt samfunnsansvaralvorlig. Målet er å bidra til å fremme ansvarlig produksjon,investeringer og serviceytelser ned igjennomvirksomhetenes verdikjeder og innflytelsessfærer ogskape motivasjon for å respektere internasjonale CSRstandarder.Målet er å unngå skadevirkninger og maksimeredanske virksomheters internasjonale positiveinnflytelse.Se mer og støtt DanWatch på www.danwatch.dkMunker demonstrerer for frihet i Burma, høsten 2007.Foto: Public Domain

TEMA: FAIRTRADEØkologi og kaffeskaper inntekterØkologisk kaffedyrkning er lik inntekter, erfarte en kaffedelegasjon som tok veien forbiet naturreservat i NicaraguaAv Nina Høst-MadsenSjåføren stenger av airconditionen i bussen for å fånok motorkraft – så steilt er det. Det går frem og tilbakelangs de svingete veiene, mens vi stiger langsomttil værs i et Ringenes Herre-lignende landskap. Grønnefjell, rislende bekker og eksotiske trær glir forbi de svakttonede rutene i bussen. Vi befinner oss i et 278 km 2stort naturreservat, UCA Miraflor, nord for Esteli iNicaragua.Naturområdets fjell og daler bidrar til forskjelligetemperaturer og luftfuktighet. Kaffen blir produsert i1000-1400 m høyde. I området finnes det 800 familier,som lever på den inntekten jorden kan gi dem. Deter vanlig å ikke ha råd til skolegang, og barna må løpeomkring med bare føtter.Bussen stopper. Vi sitter fast i mudderet. Mens bussenkjemper seg fri, går vi videre, til fots. Det er mudderoveralt i Nicaragua. Vi er i slutten av regntiden, og iløpet av de siste ukene har det regnet voldsomt ogvært store oversvømmelser i regionen.Senere stanser bussen ved en mørkegrønn bygning,som ser mer ut som en forlatt transformatorstasjon ennnoe annet. Gamle ledninger henger fra huset, til trossfor at det ikke er noe strøm i området.Sopper sørger for lønn til fire“Kom inn i vårt laboratorium”, sier den unge kvinnen somtar imot oss. Hun vinker oss inn i et lite rom med sykehusgrønnevegger. Det lukter svakt surt og fuktig. Rommet ertomt, bortsett fra 2 store aluminiumsgryter, et lite trebord,en glaskolbe med noe sølvpapir på toppen og en pipette.Den unge kvinnen rister kolben og forteller om dethvite pulveret som finnes i bunnen av den.“Vi fremstiller en sopp, som heter Beauveria Basiana,’Mirabiol’. Den brukes til å bekjempe sykdommer påkaffeplantene, helt uten bruk av kjemikalier. Vi utvinneret pulver, som er basert på soppen. En metode, somuniversitet i Manuagua har hjulpet oss med å utvikle.Vi selger 1500 poser pr. år, til kaffefarmere som dyrkerøkologisk kaffe. Det er nok til å skape en inntekt for de4 kvinnene som er ansatt her,” sier hun.De satser på gourmetkaffeSenere tar vi turen til Josés kaffefarm. Her er det vakkert,men glem alt om en flat mark med små fine kaffebusker.Terrenget skråner voldsomt, og av og til sklir vii mudderet. Bananpalmer tar mer plass enn kaffebuskene,med de karakteristiske røde bærene. En danskkaffeinnkjøper bemerker straks at plantene ser sunneut. Bananpalmene har blitt plantet for å sikre kaffebuskeneden rette skyggen. Kaffebonden forteller, at deter over 60 kaffefarmere i UCA Miraflor, som produsererøkologisk kaffe av gourmetkvalitet, også kalt kvalitetskaffe.Til sammen produserer de mer en 50.000 tonnkvalitetskaffe. Flere kaffefarmere i Miraflor er på vei tilå bytte til kvalitetskaffe. De skaper en inntekt gjennomå tilpasse seg den stigende etterspørselen etter kvalitetskaffefra landene i nord.Pass opp for slangeneNedenfor Josés mark bor Corinna. Hun lever av økoturisme.På egen hånd har hun bygget et trehus tilovernattende gjester, og hun byr på mat som er basertpå råvarer fra Miraflor. Maten er produsert i et primitivtkjøkken, fylt med spraglete plastikkbaljer. Det smakerKAFFEKLUBBENNina Høst-Madsen er tidligere formann for Kaffeklubben.net,og tidligere redaktør for Pengevirke. Fraden 12.-15. November, 2007, deltok hun, for Merkur,i et seminar og en handelsmesse om bærekraftigkaffe og turisme i Nicaragua. Dette var arrangert avKaffeklubben.net, i samarbeide med Brancheforeningenfor Te og Kaffe, den Nicaraguanske Ambassadeni Danmark, den Danske Ambassaden i Nicaragua ogMellemfolkeligt Samvirke. Kaffeklubben.net står sammenmed en rekke organisasjoner bak Merkurs Verdenshandelskonto.Kaffeklubben.net er kunde iMerkur. Les mere her: www.kaffeklubben.net.SIDE 30 PENGEVIRKE – 0208

TEMA: FAIRTRADEfremragende. Vi er satt til bords i et mørkt trehus fyltmed sprekker, og i det ene hjørnet henger det køyer ikraftige røde farger. Mens vi spiser vandrer blikketmitt, og det stanser og dveler ved en hylle med et stortglass fylt med væske. Jeg tar glasset ned, og ser nå atdet er fylt med slanger – av den konserverte sorten.Corinna forklarer:“Jeg lærer turistene her å passe godt på naturen. Glassetbruker jeg til å fortelle turistene om slangene. Deskal ikke drepe slangene, når de ser dem - bare unngådem. Jeg har hatt overnattende gjester, hvor jeg lærtedem å sove med slanger”, sier hun.skal passe på miljøet - og hva kooperativene kan tilbydem. Selv små endringer i inntekten betyr virkelig myefor familiene, enten det dreier seg om salg av økologiskkaffe eller besøk av et par øko-turister.Bussen tuter. Vi lar oss bli oppslukte, og rister ned gjennomlandskapet, tilbake til storbyen.UCA Miraflor(Union of Farm and Livestock Cooperatives) er etnaturreservat, hvor en del av beboerne er medlemmerav kooperativer, som de selger grønne kaffebønnerog melk til. I kooperativene kan de lånepenger, og delta i andre aktiviteter. 13 kooperativerstår bak UCA Miraflor. Fokuset på øko-turismeprosjekteter stort. Dessuten har deres sopplaboratoriumvunnet stor anerkjennelse. Ikke-kommersielleaktiviteter i UCA Miraflor er: Utdannelse,engelskundervisning og å installere solceller.Den danske delegasjonen besøker UCA, Miraflors hovedkontor.Foto: Nina Høst-MadsenJosés fører kontroll med den økologiske kaffes modenhet.Foto: Nina Høst-MadsenNye veier virkerØko-turistene, som de kalles, får oftest høre om Miraflorreservatet på turistkontoret i Managua. Noen avøko-turistene er danske. Tidligere på dagen, på UCAMiraflors hovedkontor i Esteli, støtte vi på Lis Ravn ogJan Christensen fra København. De har meldt seg på enutradisjonell sightseeing. “Vi syntes det hørtes som endeilig tur, og så skal vi ri opp dit på hester,” forklarer de.Når Corinna forteller om Miraflor, handler det om etlite, selvforsynende samfunn, hvor alle må hjelpe hverandrefor å overleve. Familiene i området forstår hvorforde må gå nye veier for å skape inntekter, og hvorfor deNaturreservatSlik ble Miraflor et beskyttet naturreservat:I 1993 gikk UCA i gang med å identifisere miljøproblemerog løsninger på dem. Et av problemenevar forurenset drikkevann, som stammet fra kunstgjødselog pesticider i potetåkerne. Avskogning ogklimaforandringer var også et tema, siden mye avMiraflor er en tropisk regnskog og hjemsted for etflertall fuglearter og orkidéarter. UCA Miraflorsøkte den nicaraguanske regjeringen om å opptaMiraflorregionen i SINAP, the National System ofProtected Areas. I 1996 fikk Miraflor offisiell statussom et beskyttet område. Regjeringens miljøkontorMARENA, la en plan for utviklingen av området. Idag arbeider personal fra MARENA i Miraflor. Dekontrollerer trefelling m.m.ProdecoopNoen av kaffefarmerne i UCA Miraflor selger sinkaffe til Prodecoop, en sammenslutning av kaffekooperativer,som ligger nord for Esteli i Palacaguina.Prodecoop har i alt 2.318 medlemmer. Årligproduserer Prodeccop 90 containere kaffe. Avdisse er 45% økologisk.0208 – PENGEVIRKE SIDE 31

AKTUELLE BØKERTeori U – å lede frafremtiden, mens dendukker oppI august utgis den banebrytende ledelsesboken, “Theory U – Leading from the Future as itEmerges,” av C.Otto Scharmer på dansk, på forlaget Ankerhus. Flere lesere vil dermed fåmulighet til å stifte bekjentskap med en ny sosial teknologi, som på et dypere plan kan væremed på å endre måten vi agerer på i verdenAv Henrik Platz, redaktørVi lever i en tid preget av massive institusjonelle mistakog kollektivt skapte resultater som ingen ønsker – klimaforandringer,AIDS, sult, fattigdom, vold, terrorismeog nedbrytning av økosystemet. I familien og på arbeidsplassenplages våre relasjoner av dårlig ledelse,konflikter og stress. Likevel fortsetter vi oftest ufortrødentmed å “downloade” våre gamle forestillinger ogløsningsmodeller, fordi vi ikke ser våre forutfattede meningerog synspunkter, kynisme og frykt i øynene.Otto Scharmer viser med sin Teori U en vei ut av denblinde pletten, som skygger for vårt kreative og livgivendepotensial som mennesker. På forbilledlig og pedagogiskvis kombinerer han den systemorienterte ogorganiske organisasjons- og psykologiforskningen medeksempler og dyptgående forskning fra intervjuer med150 ledende forskere, filosofer, ledere og forandringsagenter.Teori U bygger på et helhetssyn på mennesket,av tanke, følelse og vilje, som gjør det mulig for oss åtilegne oss en dypere bevissthet, og en kollektiv ledelseskapasitet,som kan sprenge rammene på vår nåværendeselvforståelse og levevis, slik at vi på avgjørendevis kan endre vår ferd på planeten vår.Boken gir inspirasjon, metoder og arbeidsspørsmålsom man kan operere med i et åpent mentalt felt, hvorvi møter oss selv og hverandre med ekte interesse ogåpne spørsmål (tankenivået), møte hverandre med etåpent hjerte, med empati og anerkjennelse (følelsesnivået),for å kunne dykke ned i et åpent viljefelt, hvor vimøter vårt autentiske selv (det høyere jeg), som vår dypestekilde. Herved blir vi satt i forbindelse med denpositive og skapende kraften som vil dukke opp i vårtindre, når vi setter farten ned og begynner å blioppmerksomme i nuet. Nettopp her dukker de nye visjoneneog intensjonene opp, som setter oss i stand til åhandle på en ny måte.Alt i alt er Teori U fortreffelig lesning på 500 sider, somhar krevd en enorm anstrengelse av Otto Scharmer, ogsom vil kreve sin innsats av leseren. Jeg kan bare varmtanbefale å lese boken, som kan benyttes som inspirasjonog veiledning i dyptgående prosesser og i utviklingpå både individuelt plan og i grupper, organisasjonerog nettverk på globalt plan. For å få et inntrykk avboken, er det mulig å laste ned et gratis referat av TeoriU på engelsk, på Otto Scharmers hjemmeside.Links:- Forlaget Ankerhus, www.ankerhus.dk, tlf. 86986322- www.ottoscharmer.com- www.theoryu.comTheory U – “Leading from the Future as it Emerges,The Social Technology of Presensing”av C.Otto Scharmer,Society forOganizationalLearning, SOL, 2007ISBN10-0-9743290-5.4SIDE 32 PENGEVIRKE – 0208

AKTUELLE BØKEREn pause i hverdagenDen lille boka “Om og Zen” kan anbefales til den som trenger en pause fra det travle hverdagslivet.Hva er zen? Det får du ingen forklaring på, men ser du godt etter blant eventyrenes trær,blomster, barn og voksne, så forstår du det kanskje likevel. Takk til forlaget for tillatelse til ågjengi “Timeglasset”.“Om og Zen, Eventyr for voksne”av Anthoni T. BackeFritt forlag 2008 ISBN: 9788281790230TimeglassetAv Anthoni T. Backe.Devi står krumbøydi skråningen. Mellomto rekker medtebusker napperhun av blader,som hun mekaniskstapperoppi en diger,flettet kurv.Dette arbeidet har hunutført siden hun fylte tretten. Nå erhun trettifem. Hvert blad teller. Arbeiderne får betaltetter vekt.Ravi, det syke barnet på åtte år, ligger hjemme.Devi har nesten ikke råd til noe etter at ektemannendøde. Og hvem vil vel hjelpe ei aldrende røy som har etsykt barn? Nei, ingen vil hjelpe henne, og ingen mannsom er verdt å ha vil gifte seg med henne… Hun forsøkerå ikke tenke på det, men lar i stedet armene gå. Automatiskvelger hun tebuskenes øverste skudd og de toøverste bladene. I henhold til sjefens ordre. Teen skaleksporteres – og bare det beste er godt nok. Lokalbefolkningenmå paradoksalt nok selv ta til takke med teav langt dårligere kvalitet. Arbeidskollegaene, også dekvinner, står med noen meters mellomrom. Alle medsvetteringer under armene på de tettsittende fargegladetoppene.- Skal vi ta pause jenter? Roper Kamala.- Har vi tid? Spør søsteren, mens hun kaster et blikkpå solen som for lengst har passert senit.- Tid og tid, livet løper vel ifra oss uansett, svarerKamala og vipper skøyeraktig på hodet.Devi ignorerer kvinnene.- Devi, skal ikke du ha te? spør Kamala.- Hva hvis sjefen kommer? Han liker ikke at vi tar pauser,svarer Devi, mens hun strekker på overkroppen ogfor ente gang tar seg i å skue undrende på Kamala.- Sjefen har dratt til byen – Han kjørte av gårde i stad!triumferer Kamala.- Men kona er hjemme, kontrer Devi.- Hun kommer da aldri hit!- Du har vel rett, men jeg må skynde meg hjem etterpå;jeg har et sykt barn å ta meg av.- Hva feiler det Ravi?- Jeg vet ikke. Han har feber.- Har du ikke vært hos lege?- Ikke ennå.- Det burde du! Tenk om det er noe alvorlig. Du vet atmange er smittet med tyfoidfeber for tiden …- Hysj! Jeg vil ikke høre om det! Hvis ikke Ravi blirbedre tar jeg ham med til legen i morgen, sier Devi.Men vet at hun ikke har råd før neste lønning.Arbeidskollegaen trekker på skuldrene og forsvinnersammen med to av de andre. Bort til et skur med baretre vegger. Hvor en plankebenk og ei tekjele til å setteover det lille ildstedet venter enhver som våger seg dit.Det får ikke hjelpe om det ryker litt. Alle føler for te nå,selv Devi må ta seg selv i nakken for å ikke følge etterde andre.Te virker oppkvikkende. Det vet de alle. Kvinnene anerikke at te inneholder små mengder koffein, men trengerknapt detaljer som det.Å ta pauser er jo greit for Kamala og søsteren, tenkerDevi, de er jo nygifte og er ikke avhengig av lønnen sinfor å overleve.Ti timers arbeidsdager. Seks dager i uken. Vanlig arbeidstid.Tid og tid. Hvem vet? Livet løper kanskje ifra alle uansett?tenker Devi idet hun sukker og igjen lar armenebevege seg hurtig. Fra blad til blad.0108 – PENGEVIRKE SIDE 33

KOMMENTARÅ være fattig erslitsomt …Plutselig snakker alle om rettferdige varer og om etisk mote ogom fair trade. Og om økologi. Og om globalisering. Og klimakvoter.I skjønn og salig forening.Av Kjersti Lie Holtar, daglig leder av IsandiJeg fikk en epost her om dagen fra en ganske så storsvensk tv-personlighet, som er blitt voldsomt interesserti etisk mote, fair trade og økologi og globalisering.Denne tv-personligheten hadde kommet bort i et avproduktene laget i en township i det sørlige Afrika, ogdette produktet ville hun GJERNE promotere i sitt tvshow,og nå var det research. Derfor epost til meg, altså.Alt var jo riktig med dette produktet – det var fattigdomsbekjempende,det gav barn skolegang, det rettetopp årtiers apartheid-urettferdighet, det gav inntekt tilhiv-smittede, det skapte arbeidsplasser i township’en,det var ingen mellomledd som skodde seg på produktet,det hadde høy kulhetsfaktor, det passet inn i retrotrend,og ikke minst, det gjorde seg fint på tv.Men det var ett spørsmål som gjenstod:Var bomullsstoffene i produktet økologisk dyrket? Nei,de var ikke det.Var det ikke litt økologisk dyrket, da? Nei, det var nokikke det. Så da ble det ikke noe svensk tv-eventyr forproduktet fra township’en i det sørlige Afrika, av denenkle grunn at produktet rett og slett ikke er perfekt.Nå er det jo sånn at det er mange produkter som visespå tv som ikke er perfekte, bare ta dressjakka til folka iDagsrevyen, for eksempel. Skal vedde på at det ikke erøkologisk dyrket bomull i den. Men å formidle objektiveglobale nyheter er jo noe helt annet enn å redde fattige.For da må man jo ha visse krav. Til de fattige.I det minste må de fattige sørge for at de skaffer segøkologisk bomull, dersom de har tenkt at vi skal kjøpenoe fra dem! Hvordan skulle det ellers gå med miljøet?Har du hørt noen nordmann noen sinne si noe negativtom Nelson Mandelas presidentperiode i Sør-Afrika?Det er en del sørafrikanere som er skeptiske til en delting han prioriterte, eller dvs ikke prioriterte, i løpet avde 5 årene. Jeg har sagt det til dem – dere snakker fordøve ører, for vi vil ikke høre om det. Vi her i nord, somkollektivt har en vag følelse at utviklingen ikke nødvendigvisgår i riktig retning, vi trenger myten om at Mandelavar og er perfekt. Det er håpet vårt. Og nå, når vihar så mye ting og tang i alle skap og skuffer og vi kjøperhytter og hus og flatskjermer og ikke er det snø, ogkanskje er det vår skyld – og i Afrika er de fattige – så erdet blitt håpet og redningen. Å redde den perfekte fattige.Hun som ligner på Mandela. Hun som er det viikke er. Hun som er uegostisk, fellesskapsorientert, nøysomog klok, og som ofrer seg for barn og nærmiljø ogsliter lange kvelder foran sin fot-trådde symaskin, og erså takknemlig over solcelle-panelet som gir henne lys iden enkle hytten. Og som kun bruker økologisk bomull,hvor nå enn hun får den fra.Det er i utgangspunktetslitsomtnok å være fattig.Og dersom du itillegg skulle bliutsatt for et velmenendemenneske,eller et tv-program,for den saks skyld,fra den rike verden,som vil redde deg– og mens manførst er i gang,også samtidigredde jorden i sinalminnelighet –then we are talking.Om å ha detslitsomt.SIDE 34 PENGEVIRKE – 0108

ISSN 1399-7734/Online: ISSN 1901-2020Pengevirke 2-2008Utgis avRudolf SteinerLærerseminariet - KøbenhavnLæreruddannelse på deltidPÆDAGOGIK SOM KUNSTARTUddannelsen tager udgangspunkt i det antroposofiskemenneske- og verdensbillede, og de impulser,som herfra gives til alle aspekter af den menneskeligetilværelse.Målet med undervisningen er:• At øve metoder og kunstneriske evner, som denenkelte kan bruge i sin bestræbelse på at bliveet frit skabende individ• At styrke den selvstændige iagttagelsesevne ogdømmekraft og øve evner til egen forskning• At udvikle pædagogiske evner gennem en forståelsefor individets udvikling og de nye socialeformer, som Rudolf Steinerskolerne forsøger atvirkeliggøreUddannelsen strækker sig over 3 år og kan efterbehov suppleres med specialkurser. Et videregåendestudium kan tilrettelægges i samarbejde med interesseredestuderende udfra den enkeltes behov.Der undervises ca. hver 3. Weekend (fredag kl. 16-20.30 og lørdag kl. 9.00-16.00) fortrinsvis påVidar Skolen i Gentofte samt per år 10 hele dagepå Audonicon i Skanderborg (5 dage i skolernessommerferie og 5 dage i efterårsferien).I hvert studieår indgår en praktikperiode på 2 ugerpå en Rudolf Steinerskole hvoraf 1 uge kan væresom en fagpraktikuge.Nyt hold begynder primo september.MERKURDen Almennyttige Andelskassewww.merkurbank.dkCultura Bankwww.cultura.noRedaksjonHenrik Platz (ansvarlig i Danmark)platz@merkurbank.dkArne Øgaard (ansvarlig i Norge)Arne.oegaard@steinerskolen.noJannike Østervold (sekr.)jannikeo@cultura.noJournalistisk konsulentthomas@aagaardskovmand.dkLayout/designwww.double-u.dkOversættelseAnne Sofie SørbøBladet kommer utFire ganger i året. Neste gang oktober 2008.Opplag9.600FristBidrag til neste utgave kan mailes tilPengevirke senest 1. september 2008Tema neste gangDet gode livTrykkScanprint A/SForsideCarlos Peralta(skogarbeider i kooperativet Coatlahl i Honduras)Foto: Miriam Dalsgaard/FSC DanmarkHoldninger og synspunkter som kommer til uttrykki bladet i de enkelte artikler og innlegg, er forfatterneselv ansvarlige for. De er således ikke nødvendigvisuttrykk for redaksjonens synspunkter.Henvendelse kan ske til:Michael Brinch tlf 3956 2760 ellerJørgen Bækkeskov 2878 2871michael@peopleandprocess.com ellerdybden@hotmail.dk - www.steinerseminariet.dkNORDISK MILJØMÆRKNING541 006TryksagMixed SourcesProduct group from well managedforrets, controlled sources andrecycled wood or fiber.www.fsc.org Cert no. SW-COC-1221©1996 Forrest Stewardship Council0208 – PENGEVIRKE SIDE 35

B-EconomiqueRETURADRESSECultura BankPostboks 6800 St. Olavs plassN-0130 Oslo