kommunedelplan for torg og møteplasser - Universell Utforming

ForordDette dokumentet, sammen med vedlagt plankart i fire deler, utgjør plan- og bygningsetatensforslag til høringsutkast for kommunedelplan for torg og møteplasser.Oppdraget å utarbeide kommunedelplan for torg og møteplasser ble gitt Plan- og bygningsetatenav Byrådsavdeling for byutvikling i brev datert 27.10.2004, med enkelte presiseringer ibrev datert 11.04.2005. Kommunedelplanen er en del av ”Vakker by – handlingsprogram forestetikk og god byarkitektur” Planarbeidet ble varslet igangsatt den 04.08.2005.Det formelle planforslaget består av mål, plankart (i fire deler: for indre Oslo og ytre by vest, østog syd), bestemmelser og retningslinjer. I tillegg skal det utarbeides handlingsprogram forgjennomføring av planen, og en ”verktøykasse” eller eksempelsamling til hjelp og inspirasjonved gjennomføring.Planforslagets struktur av torg og møteplasser består av både nye og eksisterende plasser. Dealler fleste er eksisterende, og de fleste av dem er planmessig sikret fra før. Dette viser at Oslototalt sett har et godt tilbud på arealer for møteplasser. For eksisterende og planmessig sikredetorg og møteplasser kommer planens bestemmelser og retningslinjer i tillegg til gjeldendeplan. De vil sikre at plassene skal ha høy kvalitet som møteplasser ved videre utvikling. For enkelteeksisterende plasser er rollen som møteplass ikke godt nok sikret i plan, og de foreslåssikret ved at gjeldende reguleringsplan eller kommunedelplan tilsidesettes og erstattes avdenne planen. Enkelte steder foreslås nye torg og møteplasser som sikres i denne planen. Detforeslås også bestemmelser som skal sikre torg og møteplasser ved store utbyggingsprosjekteri utpekte ”transformasjons- og utviklingsområder”.Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med følgende deltakere:Ellen S. de Vibe, Plan- og bygningsetaten, lederYngvar Hegrenes, Eiendoms- og byfornyelsesetaten,Anne R. Smedsrud, Friluftsetaten,Knut Gabestad, Samferdselsetaten,Finn Johansen, Vann- og avløpsetaten.Planutkastet er utarbeidet av en prosjektgruppe med følgende sammensetning:Arne Bergsgard, Rune Clausen, Torsten Glad (prosjektleder), Bente Moringen, Marianne Rooth,alle Plan- og bygningsetaten,Atle Røiom, Eiendoms- og byfornyelsesetaten,Ola Raade, Friluftsetaten,Jenny Ann Flø, Samferdselsetaten,Tallak Moland, Vann- og avløpsetaten.Plan- og bygningsetaten har hatt prosjektledelsen for arbeidet. Til arbeidet har vært knyttet toreferansegrupper, hvor alle bydelene, viktige kommunale og statlige instanser og interesseorganisasjonerhar vært representert.Medvirkning med bydelene og lokalmiljøene i bydelene har vært viktig i planarbeidet. Resultatetfra en medvirkningsprosess med arbeidsmøter i hver bydel har stått sentralt i arbeidet.PLAN- OG BYGNINGSETATENAvdeling for byutviklingjuni 2007Ellen S de VibeEtatsdirektørErik DahlAvdelingsdirektør

kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser

1.4 Avgrensing mot andreplaner og annet planarbeidOversikt over de viktigste planer og planarbeidPlanoppgave Type sak GeografiskavgrensingPremissfor kdpt+mGir målfor kdpt+mKoordineresmedkdp t+mOslomiljøet – byøkologisk program politisk program Oslo X XKommuneplan 2004 kommuneplan Oslo XKdp byutvikling og bevaring i Indre Oslo kommunedelplan Indre Oslo XKdp for friluftsliv kommunedelplan Oslo X XGrøntplanen (evt revisjon) kommunedelplan Oslo XSamarbeidsprosjektet ”Levende Oslo” sentrum XFjordbyplanen reguleringsplan sjøfronten X XVedtatte reguleringsplaner/kdp for avgrensetereguleringsplan ulike del-områder XområderReguleringsplaner under arbeid reguleringsplan ulike delområder X X?”Vakker by” handlingsprogram Oslo XDesignmanual for Oslo – Indre by handlingsprogram Indre Oslo X XGatebruksplanen (evt revisjon) handlingsprogram sentrum ++ X XProgram for gateopprusting handlingsprogram Indre Oslo++ X XTilgjengelighet til T-banen (OS-prosjekt) handlingsprogram Oslo X XBelysningsplan for Oslo ikke lovfestede planer sentrum ++ X XKdp byutvikling og bevaring i Indre Oslo kommunedelplan Indre Oslo XTabellen ovenfor gir en oversikt over hvordan de viktigste planer og planarbeid påvirker ellerpåvirkes av en kommunedelplan for torg og møteplasser.Av disse planarbeidene utdypes to som er viktige i forhold til denne kommunedelplanen.Kdp t+mkan gi føringerKommunedelplan for byutvikling ogbevaring i indre Oslo 2005 – 2020Denne planen skal fastlegge bindende arealbrukog bestemmelser for indre Oslo. Denavklarer hvilke områder som skal bevares,og hvilke som skal tilrettelegges for byutvikling,og gir de funksjonelle og formmessigerammene for denne utviklingen. Det mesteav planområdet foreslås som byggeområder,men 4 områder med bevaringsverdier foreslåsbåndlagt med sikte på regulering tilbyggeområde og spesialområde-bevaring.Planforslaget har vært ute til offentlig ettersynog bearbeides nå for politisk behandling.Følgende punkter i planen er viktige i forholdtil kommunedelplan for torg og møteplasser:- To foreslåtte arealbrukskategorier (”strøksgater”og ”institusjonelle utviklingsområder”)er hensiktsmessige også for vurderingeni forhold til torg og møteplasser.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser

Kommunedelplanfor byutvikling ogbevaring- I fellesbestemmelsene til planen gis anvisningerom gate- og byromsstruktur, herunderat det ikke er tillatt å slå sammen eksisterendekvartaler, om byromsutformingog utforming av bebyggelse mot byrom.- Fire områder foreslås båndlagt med siktepå regulering til byggeområde kombinertmed spesialområde-bevaring. Hensiktener bevaring av historisk verdifulle bygnings-og hageanlegg. Detaljert avklaringav arealbruk og utforming skal avklares ireguleringsplanene. I disse områdene foreslårkommunedelplan for torg og møteplasserflere overordnete torg og møteplasser.En hensiktsmessig måte å samordne de toplanene på dette punktet vil bli avklart førsaken sendes til politisk behandling.Kommunedelplan forgrøntstruktur ibyggesonenKommunedelplan for grøntstruktur i byggesonen(Grøntplanen)Denne planen ble vedtatt i desember 1993og vurderes nå revidert.Planen er en prinsipplan for grøntstrukturen,og fastlegger enkelte viktige delområdermed bindende virkning. Grøntplanen harfokus på temaene rekreasjon og økologi, ogbehandler parker, turveinett og naturområdersom de tre viktigste typene grøntområder.Planens fokus på rekreasjon, parker ogturveinett har mye til felles med kommunedelplanenfor torg og møteplasser,mens tema naturområder-biologisk mangfoldhører mest hjemme i Grøntplanen. Enforskjell er også at kommunedelplan fortorg og møteplasser understreker de sosialeaspektene og tilrettelegging og utformingav plasser for å fremme god samhandling,mens rekreasjon i Grøntplanener mer rettet mot fysisk utfoldelse og naturopplevelser.Som prinsipplaner vil de samme elementerkunne inngå i begge planene, med noeulikt hovedfokus, men der hvor arealbrukog bestemmelser skal fastlegges bindende,må det i løpet av planprosesseneavklares hvilke arealer som hører hjemmei hvilken plan.

2 Utfordringer2.1 Byens MøteplasserByens møteplasser i det offentlige uterom er varierte og omfatteralt fra plasser og parker til balløkker og bydelstorg. Hver enkeltbruker påvirker byens sosiale møteplasser, gjennom sin bruk ogadferd knyttet til uterommene. Til sammen bidrar dette til et komplekstsamspill mellom møteplasser og brukere.DEFINISJONByens uterom skal være åpne,tilgjengelige og for alleI beskrivelsen av byens uterom, brukes betegnelsersom offentlig og allmenn. Beggesier noe om grunnleggende kvaliteter vedbyens uterom. Ordet offentlig er en motsatstil privat og man mener gjerne åpent tilgjengelig.Ordet allmenn kan forstås som ”foralle”. Ordene allmennhet - allemannsrett -allemannseie, som alle har forstavelsen allmenn,spiller på fellesskapets rettigheter.Herav følger planens definisjon:”Torg og møteplasser forstås som offentligtilgjengelige uterom, dvs felles arenaer somer tilgjengelige for allmennheten”.BYENS UTEROMArenaer for ulike møterByens uterom legger til rette for en rekkeformer for møter, både planlagte og ikke-planlagte.I de planlagte møtene ligger det graderav utvelgelse både sosialt og fysisk; hvemman ønsker å omgås og hvilke steder manforetrekker å oppsøke.De ikke-planlagte møtene skjer spontant ogfinner sted mer eller mindre tilfeldig. Dissemøtene kan skje både mellom folk som kjennerhverandre og mellom ukjente. I møtetmed folk man ikke kjenner, ligger det et potensialfor nye erfaringer, refleksjon og læring,samtidig som konfrontasjoner ogutrygghet kan komme til syne i møtet meddet ukjente.”Torg og møteplasserforstås som offentligtilgjengelige uterom,dvs felles arenaer somer tilgjengelige forallmennheten”.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser 10 Faktorer som påvirkerbruken av uterommene.

I mange bymiljøeropptrer brukere ofte i”parallelle verdener”.Man er tilstede samtidigpå samme sted,men oppholder seg deruavhengig avhverandre.“A city is composed ofdifferent kinds ofmen; similar peoplecannot bring a cityinto existence”AristotelesMøtet med det ukjenteUlike sosiale og kulturelle tilhørigheter ogfellesskap, ulike interesser, behov og preferanser,alder, kjønn osv. påvirker hvordan manopptrer, forholder seg til og bruker omgivelsene.Bykultur og byliv utvikler seg variert, frasted til sted. Noen byområder fremstår med enmer homogen bykultur, andre er mer sammensatte.I mange bymiljøer opptrer brukere ofte i ”parallelleverdener”. Man er tilstede samtidig påsamme sted, men oppholder seg der uavhengigav hverandre. Det skjer ingen direkte interaksjonog samhandling. Likevel innebærertilstedeværelsen en tilvenning til det ukjente,der toleransegrensene for ulikhet justeres.Aksept av og fortrolighet til det fremmede,skjer som en gradvis læring. Dette er et førsteog viktig ledd i en mulig integreringsprosessmellom ulike mennesker. Den sosiale og kulturellelæringen skjer gjerne ubevisst, menforståelsen av normalitet og ulikhet utfordresog justeres. Dette påvirker også den enkeltesoppfattelse av seg selv som individ i forhold tilde andre og derav endret praksis i detoffentlige rom.Ulikhet – en del av byens vesenI ”Politikken” skriver Aristoteles: “A city iscomposed of different kinds of men; similarpeople cannot bring a city into existence”.Dette kan oversettes slik: “En levende by ersammensatt av ulike typer mennesker; likemennesker skaper ikke en by”. I dette utsagnetdefinerer Aristoteles ulikhet til å være endel av byens vesen. Motsetninger er et uttrykkfor byens mangfold og liv.Hvis vi erkjenner at møter mellom ulike menneskerer en del av byens grunnleggende vesen,og at det ligger en verdi i denne ulikheten,får også det offentlige uterommet en sentralrolle i byen. Som arena der ulike menneskermøtes, ligger byrommenes kanskje størsteutfordring: Hvordan fremme tilstedeværelseav nettopp forskjellige mennesker med ulikepreferanser og behov? Om møter skjer ellerikke, kan bare til en viss grad påvirkes av uliketiltak og tilrettelegginger. Men først og fremsthandler dette om fremming av en tolerant oginkluderende bykultur. En forutsetning er atbyområder fremtrer som tilstrekkelig varierte,med en intensitet og bredde i tilbudene somtrekker mange og ulike brukere til seg.11

Bredde i rekreative tilbud bidrartil variert bylivUtvalget av rekreative tilbud påvirker bylivet.Tilstedeværelse av handel, service, kulturtilbud,ulike serverings- og utelivstilbud ogarrangementer trekker folk til seg. Oslossentrumsområde kan betraktes som en sammenhengendearena for ulike former møter idet offentlige rom. Området har betydningsom møteplass både for tilreisende og heleOslo. Andre steder i byen som har denneintensiteten og det fortettede bylivet kanvære større knutepunkt, regionale sentra ogstrøksgater. For øvrig vil innelukkede kjøpesentreogså kunne ha denne karakteren fordeler av døgnet.Plan- ogbygningsetatenAnalysekart for indre Oslo som viser konsentrasjonen av tilbud av butikker, kaféer, restauranter, teater, kino, utstillinger og andrekulturtilbud (fra gult til lilla). Byrom, parker, sjø- og elvefronter og andre uterom som del av byens rekreative arenaer inngår ikke ianalysemodellen. Konsentrasjonen av tilbud gir også et bilde av intensitet i byliv. Kartet er utarbeidet av PBE, og baserer seg på foretaksregisterog andre GIS data.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser12

Denne planenfokuserer særligpå barn,ungeog eldre.NABOLAGETS MØTEPLASSERNabolagets møteplasser prioritert i planenI denne kommunedelplanen er fokus rettetmot bydelenes og nabolagets arenaer. Byensmøteplasser fungerer gjerne både som møteplasserfor beboere i nabolaget og for folk fraandre steder i byen. Denne sammensatte ogmer overlappende bruken, der nabolagetsBarn, unge og eldre i fokusVed særlig å fokusere på nærmiljøets arenaertilgodeser man grupper som har begrensetmulighet til å forflytte seg og velgemøtested, eller som av ulike årsaker harstørre behov for møteplasser i nærmiljøet ogulike former for lokal tilknytning.Grupper som anses å bruke nærmiljøet mestaktivt er barn, unge og eldre, samt voksnesom i mindre grad er i arbeid for en kortereeller lengre periode.Grad av mobilitet påvirker hvilke steder somtas i bruk og kan til en viss grad knyttes tilhvordan man forflytter seg. I oppvekstenøker aksjonsradiusen med alder. Fram tilman blir voksen er barn og ungdom i storgrad knyttet til nærområdenes arenaer ogdet kollektive transporttilbudet. Aksjonsradiusenavtar igjen for eldre.arenaer har mange brukere med ulik tilhørighettil nabolaget, gir ulike uttrykk for måter åforholde seg til nabolaget på. (“By og byliv iendring”, Edward Robbins).Høy mobilitet for store deler av byens befolkninggir gode muligheter til å ta i bruk stederlangt fra egen bopel. Spesialiserte behov ogønsker tilsier at svært mange forflytter segaktivt også ved bruk av hverdagslivets møteplasser.Tilbud i nærmiljøet konkurrerer medtilbud andre steder i byen og nærhet er formange ikke en avgjørende faktor ved valg avmøtested.Nabolagsareaner er i stor grad bruksarenaeNabolagets plasser kan være svært forskjelligefor ulike grupper mennesker. Men noenbehov anses som grunnleggende:- leke- og aktivitetsområder for barn og unge- rekreasjonsområder og møteplasser foralle, med fokus på tilgjengelighet, aktivitet,trivsel og trygghet- attraktive urbane møteplasserFor å kartlegge slike arenaer er det gjennomførten omfattende medvirkningsprosess isamarbeid med bydelene (se kapittel 3).Utvikling av møteplasser i det offentlige romI det følgende drøftes ulike sosiale og fysiskeutfordringer knyttet til utvikling av møteplasseri det offentlige rom Kommunedelplanensforslag til strategi på disse utfordringene erangitt i blå tekstbokser.Fleksibel nabolagsplass som brukes mye til ballspill mm. om sommerenog skøyting om vinteren (manipulert vha. edb).13

Identitet ogtilhørigheter grunnleggendefaktorer for trivsel“Jibbepark” (snowboard) på Grünerløkka, eksempelpå ny bruk av park vinterstid.Akebakke i urban setting, utradisjonell bruk avbyrommet, Amsterdam.IDENTITET OG TILHØRIGHETÅ kunne knytte tilhørighet til steder i byen, erviktig for opplevelsen av å høre til og inngåsom en del av samfunnet. Mange og ulikebrukeres behov bør i denne sammenhengtilgodeses. Menneskers identitet kan knytteseg til sosial og kulturell tilhørighet og tilulike grupper. Kleskode, adferd, ulike hilseformer,talemåter, språk og etnisitet signaliserertilhørighet. Dette kommer til uttrykk ivalg av møteplasser og hvordan plassenebrukes. Lokale møteplasser kan legge tilrette for sosial omgang i hverdagen.Identitet kan knytte seg både til steder ogminner knyttet til disse. Parker og plasser,kulturhistoriske anlegg, statuer, symboler,bylandskap og elver er identitetsskapendeelementer i byen. Eksempelvis bidrar gårdsanleggenei ytre by til lokal identitet. Det erbehov for både å ta vare på og videreføreeksisterende steders identitet og å revitaliseresteder gjennom å fremme ny identitet.Lokal medvikning i planarbeidet har påviststeder i byen med identitet og lokal egenart.Den overordnede strukturen av møteplasserfanger opp mange av disse stedene.Den blå stenen i Bergen har blitt selve symboletpå en møteplass.Offentlige uterom tas i bruk på nye måter.PLANSTRATEGIKommunedelplanenes handlingsprogramskal vurdere tiltak som søker åfremme møteplassenes identitet vedtilrettelegging og utvikling.Det stilles prosesskrav for lokal medvirkning,for detaljplanleggingen avplanforslagets møteplasser, som ogsåfremmer tilhørighet til møteplassene.Bestemmelse foreslår bruk av identitetsskapendeelementer ved utformingav møteplasser, eksempelvissom ”den blå sten” i Bergen. Detteeksemplifiseres ytterligere i planensverktøykasse.15

DEN FLERKULTURELLE BYENOslo har de siste tiårene endret befolkningssammensetningmot et mer flerkultureltsamfunn. Bydeler som Sagene,Grünerløkka og Gamle Oslo har lenge hatten etnisk sammensatt befolkning. De senereår har bydeler som Søndre Nordstrandog bydelene iGroruddalen fått øktandel av innvandrere.Det er imidlertid storeforskjeller i bydelenesandel flerkulturelle innbyggere.Større bredde i befolknings-sammensetningengir ny bruk av uterommene. Flerebyforskningsprosjekter har søkt å gi svarpå om byens uterom legger til rette forintegrasjon mellom ulike bruker-gruppereller ikke. Som vedlegg til planen drøfterrapporten ”Møtesteder i multietniske bymiljøer”typer møteplasser som har potensialsom integrasjonsarenaer.Rapporten viser bl.a. at:- For de multietniske byområdene er detsærskilt behov for bredde i utvalget avtyper byrom. Dette for å sikre allsidigbruk og og legge tilrette for flere gruppersamme sted.- Større parker og parsellhager er utendørsmøtesteder der omgang med familie ogvenner står sentralt.- Menns møtesteder knytter seg i størregrad til urbane byrom som gater og plasser.- Kvinners bruk av uterommene er i størregrad knyttet til hverdagsliv, innkjøp oghusholdning.- Parsellhager er viktige møteplasser forkvinner i multietniske bymiljøer.- Grønland er et særskilt intensivt, flerkultureltbyområde, attraktivt for hele regionen.Byområdets særskilte multietniskeurbanitet og spesialiserte handel, gir tilhørighetfor mange.- Konsentrasjon av moskeer og andre trossamfunnbidrar også til denne attraktiviteten.- Andre former for ˝fritidskultur˝ gir andreforutsetninger for bruk av uterommene.Parsellhager viktige arenaer for samvær.- Ikke-kommersielle tilbud som bibliotek ogfritidsklubber er viktige innendørs møtesteder.- Gentrifisering og fortetting i indre bys multietniskebydeler har gitt økt konkurranse ombruken av uterommene.Parsellhager er viktige møteplasserPLANSTRATEGIMøteplassene som inkluderende arenaerfor mange og ulike brukere skalvektlegges, ved at det tilretteleggesfor opphold for ulike brukergruppersamme sted.Ved utvelgelsen av overordnede torgog møteplasser er dette tatt spesielthensyn til ved bredde i utvalget avtyper steder, med ulike roller og bruk.Utvalgte parsellhager inngår som delav denne strukturen, der behov fortilrettelegging vurderes i handlingsprogrammet.Forhold som berører utforming avuterom og tilliggende bebyggelse,fanges opp i bestemmelser, retningslinjerog verktøykasse. Eksempelvisstørrelse, åpne, oversiktlige ute-arealerog flere, varierte oppholdssonersom kan legge til rette for sambruk avuterommene.For de multietniskebyområdene er detsærskilt behovfor bredde iutvalget av typerbyrom.Verktøykassen og rapporten ”Møteplasseri multietniskeutemiljøer”drøfter ytterligere tiltakknyttet til dette.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser16

Fortetting av indreog ytre by tilsier øktfokus på barn ogunges leke-ogaktivitetsområder.BARN OG UNGEKonkurranse mellom ulike formålBarn og unge utfolder seg både gjennomorganisert og uorganisert bruk. Barn og ungesom ikke i like stor grad har organiserte aktiviteter,er i større grad avhengig av bydelensøvrige møteplasstilbud.Generell fortetting av indre og ytre by tilsierøkt fokus på barn og unges leke- og aktivitetsområder.Steder av betydning for denuorganiserte bruken er gater og plasser, parker,ulike friarealer, “hundremeterskoger”,gang- og sykkelveier, skolegårder, barnehagerog andre felles uteanlegg. I stor grad erdisse arealmessig sikret, men uregulertegrøntområder og ubebygd regulert grunn kanvære arealer i fare for gjenbygging.Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barnog unges interesser i planleggingen sikrer istor grad regulerte og uregulerte friarealerfra å bli gjenbygd. Arealmangel legger presspå bruken av friområdene og ønsket om åbenytte disse til utbygging for offentlige formål.Tilliggende boligbebyggelse, skoler ogbarnehager vil kunne ha behov for tilgang tildisse utearealene. Det er nødvendig å unngåat to viktige samfunnsnyttige tilbud, someksempelvis barnehager og friområder utviklespå bekostning av hverandre. For å unngådette må “grå” arealer eller transformasjonsområdersikres til disse formålene.Planen viser alle skoler som lokale møteplasser.For indre by er et særskilt fokus på utearealerved skoler og barnehager nødvendig.Tilrettelegging for barn og unge har i storgrad handlet om lekearealer med ulike skjermingstiltak,som gjerder, trafikksikkerhetstiltakog annen skjerming mot støy og forurensning.Men oppvekst i by krever at nabolagog by gradvis “tas i besittelse” og inngårsom del av barn og unges arena for selvstendighet(jmf Maria Nordström “Barn i stan?”,Stadsmiljørådets skrift). Ved at barn og ungetrekkes inn i alle deler av bylivet, bidrar dettetil flerbruk av byrom . Tilrettelegging for lekbør også inkludere voksne, som gjerne ertilstede der barn og unge er. Døgn-, uke- ogårstidsvariasjon gir muligheter for å ta i brukarealer som til andre tider kan være utilgjengelige,som parkeringsplasser ved kjøpesentre.Attraktive steder med tilrettelegging børfungere som noder i bystrukturen, gjerne vedkrysningspunkter eller med annen variertaktivitet (jmf. Dag Yttri, Helsevernetaten).Barn og unge lite synlige i byplanleggingenGenerelt har barn og unge begrensede mulighetertil å fremme og få gjennomslag forsine synspunkter i byutviklingen. I bydeleneer det opprettet egne ungdomsråd som fungerersom høringsinstans, blant annet i forbindelsemed behandling av plan- og byggesaker.Gruppen har få ressurser og oppleverå bli tatt hensyn til i begrenset grad. Somledd i å kartlegge barn og unges behov, harNorsk Form startet prosjektet ”Barnetråkk”.PLANSTRATEGIPlanen foreslår planmessig sikret stederav betydning for barn og unge.Handlingsprogrammet vil særskiltprioritere barn og unges behov formøteplasser.Ved tilrettelegging av møteplasserskal det særskilt tas hensyn til barn ogunges muligheter for fri utfoldelse, lekog aktivitet gjennom prioritering avstørrelse på arealer, lokalisering, egnethetog utforming. Lokale barnetråkkregistreringervil kunne kartleggehvor barn og unge ferdes, samt si noeom bruk, interesser og behov. Løsningersom fremmer muligheter for samhandlingmellom barn, unge ogvoksne skal prioriteres.Gode eksempler vises i verktøykassen,blant annet på temporær bruksom ledd i å forankre og utteste nybruk.17

EldreMøteplasser legger tilrette for tilhørighet ogsosial omgang lokaltEldre er i økende grad en aktiv, mobil og ressurssterkgruppe, men store forskjeller eldreimellom gir varierte behov. Ulike interesser,store forskjeller i økonomi, helse og tilgangpå bil og andre transportmidler, gir sværtulik bruk og tilknytning til nærmiljøet. Formange eldre er trygge uterom, butikker ogandre service- og kulturtilbud i nærmiljøetavgjørende for dagligliv og sosialt nettverk.Møteplasser i nabolaget vil for mange leggegrunnlaget for ulike fellesskap. De mangelokale møteplassene er her svært viktigeGater og andre steder med ferdsel og aktivitetkan være gode steder å komme i kontaktmed andre. Uformelle møter skjer gjerne iovergangssonen mellom ute og inne, derandre tilbud finnes, kjøpesentre, kaféer,forsamlingslokaler, bibliotek, eldresentero.l. Dette er steder det i større grad bør leggestilrette for opphold og sittemuligheter.Eldresentrene vil for mange danne grunnlagetfor daglig livskvalitet, gjennom sosialomgang og aktiviteter. Offentlig tilgjengeligeuterom knyttet til lokalsentre og eldresentre,vil gi eldre opplevelser, stedstilhørighet ogfølelse av trygghet. For mange eldre som harnedsatt funksjonsevne, er det viktig å kunnekontrollere/mestre mindre ”byer” i byen.Andre viktige møteplasser for eldre er turstierog utsiktspunkter, parker, gravplasserog andre grøntområder, samt områder tilrettelagtfor aktiviteter som eksempelvis kulespilletpetanque o.l.Økt tilgjengelighet fremmer mobilitetVed å tilrettelegge for økt tilgjengelighet,opphold og rikelig med sittemuligheter veduterom i nærmiljøet, økes mobiliteten ogaksjonsradiusen til fots. Dette gir fysiske ogpsykiske helsemessige gevinster og økerlivskvaliteten for den enkelte. Enkle fysisketiltak som å redusere høye kanter, ujevnheterog andre hindre , samt etablere fysiskeledelinjer og orienteringspunkter, fremmertilgjengeligheten.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserÅ iaktta og være deltagendeEldre har, som andre aldersgrupper, et variertbehov. Møteplasser som favner en størrebredde i befolkningen, uavhengig av alder,kjønn, kultur og etnisitet, må by på sammensattetilbud. Ved utformingen av møteplasserer det behov for større fokus på variasjon avrolige og aktive soner, der både å iaktta ogvære deltagende er ivaretatt innen sammemøtested, en kvalitet som trolig eldre vilsette spesielt pris på.Trygghetsfølelsen er viktigEt viktig trygghetsfremmende tiltak er belysning.Både belysningsnivå, hvilke områdersom belyses og hvordan lyset rettes, blantannet ved å kunne se ansiktene til andre,påvirker opplevelsen av uterommet ved å gistørre oversikt og kontroll over omgivelsene.Lokalisering av møteplasser i forhold til ulikefunksjoner, kollektivtransport og folkestrømmerpåvirker også følelsen av trygghet.PLANSTRATEGIDe mange lokale møteplassene i nabolageter særskilt viktige for eldre.Planen foreslår en struktur av variertemøteplasser, både lokale og overordnede,som legger til rette for allsidigbruk.Ulike tiltak rettet mot tilgjengelighetog trygghet øker mobiliteten. Bådeved å redusere hindre og gi bedreoversikt.Kort gangavstand mellom ikke-kommersiellesittemuligheter er sværtviktig. Dette er fanget opp i planensbestemmelser. En egen benkestrategivil kunne være en del av handlingsprogrammet.18De mange lokalemøte-plasseneer særskiltviktige for eldre.

Klart lesbare skillermellom allmenttilgjengelige ogprivate arealerfremmer bruken avdet offentlige rom.OFFENTLIG / PRIVATØnske om høy utnyttelse og overvåkingPlanen omhandler uterom som skal væreoffentlig tilgjengelige. Overvåking og kontrollav uterom kan medføre begrensethandlingsrom for særskilte grupper. Eksempelvisanses skating, gatesalg og annen markedsføringsom uønsket i mer halvprivatisertebyområder. Dette er uterom som fremstårsom offentlig tilgjengelige, men sombegrenser sin offentlighet gjennom bruk avvektere og videoovervåking.Fare for gjenbygging av offentlige uteromI eksisterende byområder er det tidvis presspå å bygge over allment tilgjengelige torg.Ulike former for gjenbygging vil begrenseoffentlighetens tilgang. Bruk vil forflytte segog til dels foregå innendørs i en kontrollerthalvoffentlig situasjon. Sentrenes åpningstiderstyrer når møtestedene er i bruk og manmøtes på det kommersielles vilkår.Utforming av uterom kan bidra i både privatiserendeog inkluderende retning. Klare lesbareskiller mellom allment tilgjengelige ogprivate arealer fremmer bruken av det offentligerom. Tilsvarende kan utflytende grenserbegrense bruk.Adkomster til ulike virksomheter gir sirkulasjoni uterom og kan gi en mer offentlig karakter.Motsatt kan boligadkomster og innsyntil boliger virke privatiserende. Ved å legge tilrette for ulike brukere og variert aktivitet,reduseres møteplassens privatiserende karakter.Størrelse kan være en faktor i opplevelsenav en møteplass som offentlig tilgjengelig.UNIVERSELL UTFORMINGUniversell utforming fremmer deltagelsefor alle i det offentlige uteromKravet til økt tilgjengelighet for alle brukereer i ferd med å bli skjerpet. Forslag til nyttlovforslag til økt universell tilgjengelighet vilkunne stille krav til dette for alle nyanlegg fraog med 1.1.2009.Universell tilgjengelighet skal fremme deltagelsei det offentlige uterom for alle og økehandlingsrommet for brukere som på ulikemåter har reduserte muligheter til å ta del iaktivitetene i uterommene. Fysisk tilretteleggingog omtanke ved utforming redusererbevegelses- eller orienteringshindre og økeraksjonsradiusen til den enkelte.Handlingsprogrammet foreslår utvikling avet “benkeprogram” for byen. Dette vil kunnelegge tilrette for mer opphold og fysisk aktiviteti uterommene for mange brukere.Universell utforming, her eksemplifisertved en myk overgang mellomto gatesoner.Hvorvidt skillet mellom allment tilgjengelige ogprivate arealer er visuelt definerte eller uklare,påvirker oppfattelsen og bruken av byrommene.PLANSTRATEGIBestemmelse knyttet til overordnetstruktur for torg- og møteplasser forebyggergjenbygging og privat-iseringav offentlige torg og plassrom.Møteplasser skal utformes slik at defremstår som allment tilgjengelige forulike brukergrupper og funksjoner.PLANSTRATEGIIvaretagelse av universell tilgjengelighetved utforming av møteplassersikres gjennom egen bestemmelseknyttet til strukturen av møteplasser.Verktøykassen vil kunne vise en metodefor et “benkeprogram”.19

BEHOV OG KRAV TIL TRYGGHETØkende fokus på trygghetOpplevelsen av utrygghet i byens uterom erøkende for mange. Økt oppmerksomhet,blant annet gjennom media, har ført til øktfokus på temaet.Fysiske tiltak fremmer opplevelseav trygghetFysiske tiltak kan fremme opplevelse avtrygghet og dette bør tas hensyn til ved tilretteleggingav møteplasser i uterommene.Eksempler på dette er:Styring og intensivering av sirkulasjonsstrømmer,som fremmes av varierte tilbud ogaktiviteter i tilliggende bebyggelse og uterom.Et visst aktivitetsnivå er særskilt nødvendigpå kvelds- og nattestid for at områderikke fremstår som øde. Aktivt gateliv bidrartil opplevelsen av attraktive og trygge omgivelser.Steder med folk tiltrekker seg flerefolk.Variasjon i tilbud tiltrekker seg også uliketyper mennesker. Det er først og fremst ødeeller ensidige bymiljøer med dominans av entype mennesker, som kan virke utrygge.(Jane Jacobs, ”The Death and Life of GreatAmerican Cities, 1961.). En viss sirkulasjonav biltrafikk bidrar også til at gater ikke fremstårsom øde. Blindgater, gatetun og enveiskjørtegater kan gi økt opplevelse av utrygghetpå grunn av manglende sirkulasjon.Tilliggende bebyggelse bør henvende segmot uterommene for å kunne bidra til uterommenessosiale kontroll. ”Øyne” i gatebildetog fra tilliggende bebyggelse, gir en indirektejustis på bruken. Tilliggende virksomheterfår et eierskap til omgivelsene og haren interesse i at uønsket aktivitet ikke skjer.Tydelige lesbare skiller mellom offentlig tilgjengeligeog private arealer, gir klare spillereglerog styrer sirkulasjon og opphold.God belysning bidrar til økt opplevelse avtrygghet. Høynet belysningsnivå i uterommenebør vurderes for særskilte steder.PLANSTRATEGIKommunedelplanen foreslår krav til atopplevelse av trygghet skal hensyntasved utforming og utvikling av byensmøteplasser.Dette gjelder forhold som berørerutforming både av uterom og tilliggendebebyggelse, som belysningsnivå,uterommets åpenhet og oversikt,organisering av sirkulasjonsstrømmerfor å øke sosial kontroll,“øyne på gata” fra bebyggelsen osv.Dette fanges opp i bestemmelser,retningslinjer og verktøykasse.Åpne plasser med god belysning føles tryggere påkveldstid (Newcastle).I bymiljøer med gjennomstrømning av menneskervil man lettere kunne oppdage og håndtere kriminalitet(Amsterdam).kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser20

2.3 Fysiske utfordringerØKTE AREALKONFLIKTEREn tettere by gir økt arealkonkurranseFortetting og bytransformasjon øker pressetpå utearealene. Den generelle fortettingengir økt utnyttelse av de bebygde arealene ogfører til utbyggingspress på mange offentligearealer. Uterommenes størrelse, beliggenhetog grad av offentlig karakter er under press.Høy arealutnyttelse kan endre uterommenesoppholdskvaliteter ved reduserte lys- ogsolforhold. Storskalerte utbygginger kanogså redusere tilgjengeligheten i byen dersomde ikke gir rom for et nett av byrom ogforbindelser som knytter seg til den eksisterendebyen.Forslag til Kommunedelplan for byutviklingog bevaring søker å styre kvaliteter knyttet tiluterom gjennom bestemmelser som spesifiktretter seg mot høydekrav knyttet tilstrøksgatene. Planen har forøvrig høydebegrensningersom forholder seg til områdekarakterog ønsket transformasjon. Her er uterommeneikke styrende for høydekravene,men alle utbygginger skal ivareta visse lysogsolforhold for tilliggende uterom. Planensforslag til bestemmelse for tilgjengelighetved store utbyggingsprosjekter, vil kunnesikre en finmasket, gangbasert gatenettstruktur.Planen gjelder bare for indre Oslo.Planforslaget er foreløpig ikke oversendt tilpolitisk behandling.Byromsstruktur for indre by. Kartet viser “grå” struktur (plasser, torg, gater og kryssområder), grønn struktur (parker og grøntområdersom parsellhager, skolehager og grønne restarealer) og blå struktur (sjøfront og elvedrag).21

Behov for nye møteplasserTransformasjon av tidligere industriområderkrever i stor grad etablering av ny offentliginfrastruktur. Sikring av allment tilgjengeligemøtesteder og øvrig byromsstruktur står hersentralt.Parkering under bakken frigjør arealerSom ledd i å fristille uterom for parkering,kan parkering under bakken være aktueltsom erstatning. Løsningen muliggjør merhelhetlige opparbeidinger av plassrom ogtorg og kan bidra til økte oppholdskvaliteter iuterommene dersom arealene frigjøres forparkering på terreng.I København har man utviklet en annen strategi.Her er over lang tid gateparkering fjernetved oppgradering av sentrumsnære byrom,som ledd i å øke oppholdsarealene sentralti byen.Parkeringsanlegg under bakken krever godttilrettelagte adkomster. Nedkjøringsramper iselve byrommene bør unngås.PLANSTRATEGIVed større utbygginger i tilknytning tiloverordnede møteplasser stiller bestemmelsekrav til at forholdet til eksisterendeallment tilgjengelige uteromhensyntas. Retningslinje søker åsikre vurdering og eventuelt etableringav nye allment tilgjengelige utearealersom del av større utbygginger.Strøksgater, andre overordnede gaterog viktige forbindelser sikres ved åinngå i planens overordnede strukturav møteplasser.Større arealer med potensiale somlokale møteplasser fremkommer avplankart. Muligheten for å utvikledisse bør vurderes i den enkelte planogbyggesak.Restarealer – potensielle møteplasserRestarealer i bystrukturen kan være potensiellelokale møteplasser, som “lommer” i tettbystruktur. Bredere fortau og utvikling avmer småskalerte plassdannelser øker mulighetenefor opphold og danner viktige pusteromi en gangbasert bystruktur. Økte gangogoppholdsarealer øker mulighetene forgatehandel og uteservering. Små plassdannelservil i tillegg kunne berike områder medestetiske detaljer.Restarealer i bystrukturenkanvære potensiellelokale møteplasserUbebygde arealer i byen er potesielle møtesteder. Noen tas i bruk som de er, andre krever mer tilrettelegging.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser22

MØTEPLASSER I YTRE BYBehov for fokus på møteplasser i ytre byYtre by har i stor grad en spredt bebyggelsesstrukturog flere byområder mangler velfungerendelokale sentre og gode gangbaserteforbindelser selv om de har en mer åpenbebyggelsestruktur. Aktivitetsnivået vedlokale sentre styres i stor grad av sentrenesåpningstider, som i stor grad gir døde uteområderpå kveldstid.Mangel på mer urbane uforpliktende arenaerI ytre by fungerer mange uterom som nabolagetsnære utearealer, med eksempelvis tilrettelagtelekeplasser og benker. Dette errelativt forpliktende arenaer, basert på tetterelasjoner i nabolaget. Det er mangel på merurbane, flerfunksjonelle og uforpliktendemøteplasser, der andre typer aktivitet ogmøter kan finne sted.Steder med et slikt potensiale finnes i overgangssonenemellom senter og boliger og iselve boligområdene. Her har uterommenemange steder en romlig utflytende karakter,med lite lesbare skiller mellom t og privateutearealer, samt uklare spilleregler for bruk.Flere steder i ytre by tilrettelegges på sikt foren bymessig fortetting rundt stasjonsnæretorg. En slik gradevis utvikling vil forhåpentligvisgi flere urbane flerfunksjonelle møteplasser,også i ytre by.Samlokaliserte tilbud legger tilrettefor gode møteplasserOffentlige tilbud som skoler, barnehager ogulike idrettsaktiviteter er i varierende gradsamlokalisert. I tilknytning til disse tilbudeneer det potensial til å utvikle nye møteplasser.Generelt behov for å heve attraktivitet ogkvalitet for uterommene, som ledd i gradvis ålikestille standard for ytre og indre by vurderes.PLANSTRATEGIHandlingsprogrammet foreslår ensærskilt satsing på ytre bys mer urbane,uforpliktende møteplasser.Intensivert samarbeid aktørene imellomog muligheter knyttet til øremerkedemidler for Groruddalen og SøndreNordstrand bør vurderes.Bestemmelse søker å sikre tilretteleggingog utforming gir variert og merintensivert bruk rettet mot ulikebrukere.FARE FOR GJENBYGGING AV EKSISTERENDEPLASSER/ TORG I YTRE BYLokale, åpne sentertorg bør sikresDrabantbyene er bygd opp rundt lokalenærsentra og det er store forskjeller i sentrenestilbud.Større handelssentre utvikles i nærhet tilstasjoner med god kollektiv- og biltilgjengelighet.Dette medfører stort utbyggingspresspå tilliggende torg og andre utendørs møteplasser,eksempelvis på Lambertseter torgog Grorud senter.De store handlesentraene legger beslag påstore arealer og bryter med lokal romlig skalaog struktur. Organisering av sentrene, gjernemed få innganger og orientering mot størreparkeringsanlegg, svekker henvendelsenmot tilliggende gater og plasser. Ved å fjernehele eller deler av de offentlige utearealene,reduseres også muligheten for å legge tilrettefor en variert bruk slik som ønskelig.I Oslo er det utpekt flereområder egnet for bymessigfortetting. Utgangspunkteter oftesom på bildet (Røa); etveikryss med antydningtil senter- og romdannelse,med et stort potensialefor å bli et merattraktivt møtested.På kjøpesentere møtes folk både på innsidenog utsiden. En forutsetning for atfolk slår seg ned utendørs, er at det er lagttil rette for det. Få sentere har attraktiveuteoppholdsarealer.23

PLANSTRATEGIForslag til planbestemmelse for strukturenav torg og møteplasser forebyggergjenbygging av torg. Krav til vurderingav konsekvenser og mulige avbøtendetiltak stilles.Dersom gjenbygging tillates, forutsetterplanbestemmelsen at tilgang tilandre offentlige uterom og møteplasserskal være ivaretatt.Verktøykassen viser eksempler påmøteplasser i tilknytning til størrekjøpesentre og på nye ikke overbygdesentra.STEDER BLIR MER LIKEØkt estetisering av byrommene i indre bySamtidig som steder og byer blir mer like,pågår en internasjonal konkurranse byerimellom, der særpreg, bykultur og attraktiveomgivelser står i fokus. Byers identitet erkonkurransefaktor, der byrommene og byliveti seg selv er viktig. Denne konkurransenlegger press på oppgradering av sentralebyområder, og medfører økte forskjeller istandard på uterommene. Velstelte og renebyrom er gjerne uttrykk for attraktive ogtrygge byrom som ledd i denne konkurransen.Opparbeidelsesstandard og utforming måvurderes i forhold til om dette fremmer brukeller ikke. Estetiserte utemiljøer kan begrensebruk ved at møblering og overflaterforhindrer annen bruk. Oppholdssoner kanvære nedprioritert til fordel for mer kommersielletilbud og tilrettelegginger.Bruk finner også sted uavhengig av standardpå uterommene. Folk skaper sine egne møtesteder.For barn og unge kan møteplassermed liten grad av tilrettelegging være sværtattraktive. Å selv kunne påvirke bruken ogeksempelvis improvisere ny bruk, kan virketiltrekkende.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserStedstilpasning og spesialiseringmå avveiesVed tilrettelegging av nye og eksisterndemøteplasser, må hensynet til i hvor stor gradman skal spesialisere og tilrettelegge forspesifikk bruk avklares. Siden brukergrupperkan ha svært ulike behov, kan det være nødvendigmed en viss grad av spesialisering.Mange aktiviteter lar seg likevel innpasse påsamme sted. Andre aktiviteter kan være såspesialisert eller medføre støy eller andreulemper som virker avvisende på annenbruk.Steder som av mange oppfattes som godemøteplasser, kjennetegnes ved at de kanbrukes av mange og ulike brukere. De er allsidige,er av en viss størrelse og rommermuligheter for flere former for bruk samtidig.Denne generaliteten kan betraktes som enmotsats tilspesialisering.Vedgeneraliseringkanman i imidlertidstå ifare for åforflate uterommeneog brytened byensstedegnekarakter ogvariasjonsrikdom.PLANSTRATEGIOslos særegne kvaliteter, karakteristikaog egenart ved utvikling av byensmøteplasser søkes i planen sikret vedutvelgelse av overordnet struktur og vedbestemmelse og retningslinje knyttet tildenne.I planens verktøykasse skal det giseksempler på planprosesser oggjennomføring som har fokus på stedsidentitet,gjennom nytenking, eksperimentellarkitektur, bruk av humor,kunst og lignende.24

NÆRHET TIL GRØNT OG VANN I BYENGrønt og vann gir høynet kvalitetog trivsel i uterommeneNærhet til grønne utearealer fremmer psykiskhelse. Kontakt med vegetasjon og vann ibyen gir opplevelser knyttet til vekst og årstidsvariasjon.Vann kan gis ulike uttrykk oginspirere til lek og glede. Lyden av vann somrisler og fosser som durer gir ro og kan brukestil å dempe trafikkstøy og luftforurensning.Byens naturlige vanndrag og elver inngårsom del av møteplassene. Håndtering avovervann på overflaten kan bidra til spennendeløsninger, eksempelvis som ved studentboligenepå Bjølsen.Både harde og grønne flater i uterommenegir muligheter for fysisk aktivitet som løping,ballspill, lek, klatring, hopping, skating osv.En variasjon av grus-, asfalt- og gressdekkergir fleksibel og variert bruk.Ulike former for kanter kan avgrense og definerebruksarealer, brukes til å sitte på ellerfungere som rail, avsatser og lignende forskatere. Ulike typer ball- og kulespill kreverlite utstyr og innbyr til mer spontan deltgelse.Noen aktiviteter krever større grad av tilrettelegging,som f.eks. klatre- og skateanlegg.Her er god utforming avgjørende for anleggeneskrav til å være tilstrekkelig utfordrende.Fysisk aktivitet knyttet til vann og grøntNærhet til grønt og vann er en del av Oslossærpreg det er naturlig å vektlegge ved utviklingav byens møteplasser. Fokus på biologiskmangfold ved utvikling og detaljutformingav møteplasser skal bidra til å styrkesteders karakter og bidra til gode lokale,bærekraftige løsninger.Prinsipper for biologisk mangfoldVed utvikling av torg og møteplasser skal dettas hensyn til biologisk mangfold. Grad avtilrettelegging for ferdsel og opphold måavveies i forhold til eventuelle vernehensyn.Utvikling og bruk av møteplasser som del avbyens grønne og blå struktur kan være i konfliktmed ønsket ivaretagelse av biologiskmangfold.Byens blå-grønne struktur skal styrkes ved atnye tiltak bidrar til å reetablere og skapesammenhenger og forbindelser mellom byensgrøntarealer. Det skal tas hensyn tilgrunnleggende byøkologiske prinsipper vedutvikling møteplasser.Byøkologiske faktorerdet skal tas hensyn tilved utvikling av møteplasser:- størrelse- korridorer- overganger/kanter- artsmangfold- skiktning avvegetasjonenPLANSTRATEGIMøteplasser knyttet til byens blå-/grønne struktur prioriteres i handlingsprogrammet.Planbestemmelse sikrer vurderingerav muligheten for bruk av vannog vegetasjon for byens møteplasser,samt ivaretagelse av biologiskmangfold. Ved utvikling av møteplasserskal byøkologiske prinsippervære veiledende for utforming?Overvann fra torg og plasser skal istørst mulig grad håndteres lokaltog vurderes å inngå i selve utformingen.Muligheter for elve- ogbekkeåpninger skal vurderes og ersikret i bestemmelse.Eksempler på gode løsninger er visti verktøykassen.25

DRIFTSNIVÅIntensivert bybruk krever økt driftsnivåFortetting forebygger kostbar byspredning.Som følge av generell byvekst, fortetting ognye urbane trender er imidlertid bruken avfellesrommene intensivert. Dette medførerstor slitasje og øker behovet for kontinuerligdrift, samtidig som driftsmidlene ikke er økt isamme grad. Økt fokus på uterommenesattraktivitet tilsier også høyere driftsstandard,som betyr økte driftsmidler, men ogsådifferensiering av driftsstandarder.Bydelene har fått overført ansvar for storedeler av bydelenes uteromsstruktur. Dettehar medført behov for å styrke bydeleneskompetanse knyttet både til planlegging,forvaltning og drift av uterommene. Midler tildette konkurrerer med øvrige budsjettposteri bydelen.Samordning og koordinering av oppgaveraktørene imellom kan både gi en effektiviseringsgevinstog fremme et mer enhetlig nivåpå drift og vedlikehold. Dette påvirker trivselog følelsen av trygghet i uterommene, og eren oppgave som bør prioriteres.PLANSTRATEGIIvaretagelse av møteplassenes driftsogvedlikeholdsbehov og standard pådrifts- og vedlikeholdsnivå drøftes iplanenes handlingsprogram. Bydelenehar særskilt påpekt behovet forøkte drifsmidler i sine innspill tilplanen.Planbestemmelse stiller krav til brukav robuste og varige materialer vedutvikling av overordnede møteplasser,som kan bidra til økt kvalitet og redusertdriftsbehov.NYE AKTØRER - NYE OFFENTLIG/PRIVATE SAMARBEIDØkt kompleksitet for aktører i uterommetØkt kompleksitet preger bildet av forvaltereog aktører som både utvikler og drifter detoffentlige rom. Nye samarbeids- ogutviklingsmodeller gir et mer sammensatt ogkomplekst bilde enn før. Behovet for koordineringog samordning øker. Behovet for tidligå avklare offentlighetens interesser knyttettil møteplasser i utbyggingssaker øker.Utstrakt bruk av medvirkning ved planleggingog utvikling av møteplasser kan sikre atlokale behov ivaretas.Ansvar for utvikling av uterommene forskyvesi mange tilfeller fra offentlig til sivil ellerprivat sektor. Til det offentlige rom knytterdet seg store verdier, også for ut-byggerne.Verdien av gode og velfungerende uteområderi nye nabolag kan være et under-kommuniserttema. Både det offentlige og privateutbyggere er tjent med utvikling av attraktiveog gode allment tilgjengelige uteområder,jmf Tidemannsparken. Gjennom utbyggingsavtalerkan kvalitet og omfang på de offentligearealene konkretiseres og sikres.Drifts- og vedlikeholdsansvar for arealer oganlegg kan avklares og sikres gjennom utbyggingsavtaler.PLANSTRATEGISjekkliste for plan- og byggesaksbehandlingskal bidra til tidlig avklaringav offentlige interesser knyttet tilbehovet for uterom og samhandlingaktørene imellom.Verktøykassen vil gi eksempler påvellykkede samarbeidsprosesser mellomprivate og offentlige aktører.Utvikling av eksisterende og etableringav nye torg og møteplasser vil imange områder måtte sikres gjennomutbyggingsavtale.I tilknytning til planen vil kommunenavklare hvilke områder det vil bli benyttetutbyggingsavtale.I utbyggingsavtalene skal kvalitet ogstandard for opparbeiding konkretiseresog ansvar for drift og vedlikeholdfastlegges.Både det offentligeog private utbyggereer tjent med utviklingav attraktive oggode offentlige uteområderkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser26

FRAGMENTERT FORVALTNINGSANSVAR FORTORG OG MØTEPLASSERMange aktører øker behovet for koordineringav drift og vedlikeholdMange kommunale og statlige aktører har enrolle i det offentlige rom. Ulike sektorinteresserhar ansvar i mange sammenhenger.Dagens situasjon kjennetegnes vedmanglende overgripende ansvar for helhet.Også innen drift og vedlikehold er forvaltningsansvaretsplittet.PLANSTRATEGISom ledd i å koordinere ulike offentligeforvaltningsansvar vil handlingsprogrammetforeslå differensierteopparbeidelses- og driftsstandarder.27

3 MedvirkningByrådet har i sin bestilling lagt vekt på lokalmedvirkning, både med bydelene, og medvelforeninger og andre lokale organisasjoner,og medvirkning fra publikum. I arbeidetmed kommunedelplanen blir dette ivaretattpå flere måter:- Ved innspill fra allmennheten når arbeidetvar avertert igangsatt- Ved bydelenes deltakelse i referansegruppe,- Ved skriftlige innspill fra bydelene- Ved innspill fra allmennheten til byrådsavdelingen- Ved innspill fra allmennheten til en egene-postadresse- Ved en medvirkningsprosess med lokaleinteresser i bydelene- Ved offentlig utleggelse av planforslaget3.1 Innspill fra bydeleneVed igangsetting av planarbeidet ble det iseptember 2005 arrangert et ”kick-off-seminar”hvor bl.a. alle bydelene var invitert. Iforbindelse med seminaret ble alle bydelerbedt om å sende inn skriftlige innspill medsvar på spørsmålene1. Hva er største utfordringer knyttet til utviklingav møteplasser i bydelen?2. Bydelen bør kunne tilby attraktive møtestedersom dekker ulike gruppersbehov,Hvilke behov ser dere som viktigst iegen bydel?3. Pek ut bydelens sentrale torg/ møtesteder(ett eller flere) og hvilke muligheter Dere serfor utbedring.Alle bydeler med unntak av fire har svart påhenvendelsen. Innspillene er gjengitt i vedlegg6 (ettersendes).kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser3.2 Innspill fra publikumGjennom byrådsavdeling for byutvikling erdet kommet 21 innspill til planarbeidet. TilPlan- og bygningsetatens e-postadresse(torg@pbe.oslo.kommune.no) er det i løpetav vinteren – våren 2006 kommet 40 innspill.Innspillene er gjengitt i vedlegg 6 (ettersendes).3.3 Medvirkningsprosess ibydeleneUtgangspunkt - valg av metodeDet var et ønske i planarbeidet å gå lengerenn å bestille innspill fra bydelene som nevntovenfor. I samarbeid med konsulent (CivitasAS og Landskapsfabrikken) ble det valgt enmetode som er utviklet for bedre forståelseog samarbeid mellom partene i utviklingsprosesser,”Participatory Learning and Action”(PLA), eller ”deltakende læring oghandling”.”PLA tar sikte på å skape en likeverdigdialog og samhandling mellom deltakereog fagfolk, lokalbefolkningen gis innflytelseog makt.” (Fellesskap for utvikling,PLA – medvirkning i praksis, Aune, Foss,Skåra, Kommuneforlaget 2001).Formålet med å anvende PLA i denne prosessenhar vært- å skape engasjement hos alle deltakerne- å skape dialog og samarbeid mellom representantermed ulik bakgrunn og ulikeståsted- å hente ut mest mulig informasjon på korttid, om dagens møteplasser- å få frem hva gruppen som helhet menermangler i bydelen, og få opp forslag til nyemøteplasser og tiltak.- å få gruppen til å i felleskap prioritere deviktigste av dagens møteplasser, og deviktigste tiltakene. (metoden for prioriteringer beskrevet nedenfor)der deltakerne,brukerne/ utøvere/ elever.28

MøtedeltakelseDet ble valgt en prosess hvor representanterfor ulike brukergrupper i hver bydel ble invitert,med bistand fra bydelen. Spredning irepresentativitet med hensyn til geografisktilhørighet, interessegrupper / tema og alderble vektlagt ved utvelgelsen av møtedeltakere.Det ble også vektlagt at personene somble invitert kunne se behov/ ønsker for enstørre gruppe (dvs ut over sine egne ønsker).Det ble sendt ut invitasjoner bl.a. til velforeninger,lærere, representanter for barn ogunge, funksjonshemmedes representanter,politiet og lokale foreninger og lag.MøtegjennomføringDet ble avholdt ett kveldsmøte i hver bydelpå 2,5 – 3 timer. Antall møtedeltakere variertefra 8 – 25 personer. Deltakerne ble deltinn i grupper på 4-6 personer, vanligvis geografisk.Gruppearbeidet ble gjennomført i tohovedbolker:1. Dagens møteplasserHver gruppe avmerket ”dagens møteplasser”med stedsnavn på kart, og noterte type brukog brukere. Det var ikke tillatt med sensur igruppene, slik at alle deltakere fikk med”sine” plasser på kartet.Gruppene fant så sammen ut hvilke av dagensmøteplasser som er viktige. Dette blegjort ved at hver av gruppens deltakere fikkutdelt et antall poeng som de fordelte på deulike stedene etter hva de mente var viktigst,sett i forhold til målgruppene for planen.Poengene på hvert sted ble summert og stedenemed flest poeng ble definert som deviktigste.2. Forslag til nye møteplasser/ tiltakSamme kart ble brukt, og gruppens forslag tilnye møteplasser, eller utbedringstiltak påeksisterende møteplasser ble avmerket.De foreslåtte tiltakene ble vektet på sammemåte som i pkt. 1.Det var stor interessefor møteplasseri bydelene -fra møtet i bydelØstensjø -->Eksempel påtegning av viktigemøteplasser i bydelBjerke -->>Vekting av møteplasserved bruk avbinders -->Fra listen over viktigemøtestederi bydel Bjerke -->>29

Erfaringer fra gjennomføringen av møteneFølgende erfaringer fra prosessen har værtviktige:- Hovederfaringen er at opplegget har fungertgodt i forhold til oppgaven.- Ved å invitere ressurspersoner fra lokale lagog interessegrupper har en fått frem storbredde i kunnskap om dagens bruk og ønsker.- Opplegget har fungert som medvirkningsprosesshvor de lokale interessene/brukernehar fått bidra med erfaring, kunnskapog innspill.- Opplegget har vært tidseffektivt i den forstandat det er samlet inn mye kunnskap pårelativt kort tid.- Arbeid i grupper har gitt mer aktiv deltakelsefra alle enn ved ”vanlige” folkemøterhvor det ofte er få personer som tar ordet.- Arbeid på kart med nedtegning av konkreteerfaringer og forslag har engasjert møtedeltakerneog gruppearbeidet har jevnt overfungert svært godt.Erfaringer med metodenOpplegget som har vært gjennomført, harnoen begrensninger som en kan oppsummeresslik:- Arbeidet er resultat av ett møte i hver bydel.Det er derfor ikke fullstendig og kan inneholdefeil.- Antallet deltakere på møtene varierte fra8 til 25. Selv med få deltakere har møtenefungert og gitt god informasjon, men informasjonenog antallet kartfestete og prioritertemøteplasser har vært større og antageligsikrere i møter med mange deltakere.Resultatene fra de ulike bydelene er derforikke direkte sammenlignbare.- Representativiteten i de ulike møtene harvariert. Generelt har det vært få ungdomog yngre voksne som har deltatt. Det varsvært lav deltakelse av ikke etnisk norskepå møtene. Også spredningen i interesserhar variert. I enkelte møter var det flertallav politikere og ansatte i bydelsadministrasjonen.Noen møter var preget av representanterfra beboerforeninger, velforeningerosv. På enkelte møter var grupper medsterke interesser og klare og begrensedeagendaer representert. En ville trolig ha fåtthelt andre svar dersom opplegget ble gjennomførtpå en skole, med barn og unge sommøtedeltakere.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser- Resultatene av gruppearbeidet er avhengigav deltakernes kunnskap og prioriteringer.Mangler i innsamlet materiale om dagensmøteplasser skyldtes ofte at lokalkunnskapenfor enkelte geografiske områder ikkevar dekket opp blant møtedeltakerne.- Resultatene av vektingen både av dagensmøteplasser og forslag til tiltak må kun forståssom et bilde av hva de som var tilstedepå møtet mente var viktigst der og da. Dener ikke nødvendigvis representativ for helebydelen eller bydelens befolkning.- Møteopplegget hadde fokus på møtestederslokale rolle og dette preget også stemmegivningen.Et utslag av dette var at møtestedermed klar regional rolle (for eksempelSognsvann) ble vektet lavt. Vektingen bleogså preget av at enkelte grupper gavmange stemmer til sine hjertesaker.ResultaterInnhenting av lokalkunnskap omeksisterende møteplasserBydelsmøtenes viktigste resultat for planarbeidethar vært å få lokalkunnskap om eksisterendemøtesteder. For forslag til tiltak ognye møtesteder har antallet møtedeltakerevært for lite til å sikre at disse er representativefor befolkningen. Det har allikevel kommetfrem mange gode forslag til tiltak sombør vurderes videre.Typer møtesteder som er vektlagtDefinisjonen av møtesteder har vært vid, deteneste kravet som ble stilt var at de skullevære utendørs og allment tilgjengelig. Dettehar medført at typene møteplasser som harvært kartfestet i hver bydel har vært forskjellig,avhengig av bydelens struktur av bebyggelseog uterom. I ytre by har utvalget værtdominert av grønne arealer, mens i indre byhar utvalget vært en kombinasjon av parker,torg/plasser og gater.30Flere fremhevet Årvollgård som et viktig møtestedi bydel Bjerke

Erfaringen er at stedene som ble pekt ut somdagens møtesteder, gir et relativt godt bildeav både store og små møtesteder i bydeleneEksisterende møtesteder er prioritertSvært mange av tiltakene som er foreslått errettet mot fornyelse av eksisterende møtestederog mange av disse har fått høy prioritetved stemmegivning. Mange av ønskene errettet mot en generell oppgradering og etgenerelt høyere vedlikehold av dagens møtesteder,plasser og grøntarealer. For mange erdette er vel så viktig som å skape nye møtesteder.Det har vært lagt stor vekt på å bevaredet som er og å sikre møtestedene mot utbygging.Flere grupper har presisert at det er summenav alle møtestedene som er viktig og at det erviktig å ta vare på sammenhengen mellomdisse.Parker, friområder og idrettsplasser har blittrangert høyt som møteplasser. Generelt erskoler i mange møter/ grupper ikke nevntsom møtesteder, og har ved stemmegivningengjennomgående fått lav prioritet.Forslag til nye møtestederDet er stor variasjon i forslagene til nye møteplasser.Forslagene spenner fra store, langsiktigetiltak (for eksempel lokk over E6 ellerhelårs badeanlegg) til små og enkle tiltak(som å sette ut til benker og fortausutvidelser).Generelt er det foreslått få nye møtesteder ietablerte bebyggelsesstrukturer, for eksempeli kvartalsbebyggelsen i indre by og i villastrøk,selv om det er få felles møtesteder idisse områdene. Dette kan skyldes at en ikkeanser det som mulig å rive bygninger for åetablere felles møtesteder eller ta i bruk privatehager til nye offentlig tilgjengelige møteplasser.I ytre by er forbindelser på tvers av barrierer(store veier, jernbanelinjer med mer) ønsketsom tiltak for å sikre adkomst til møtestedene.Ellingsrud senter ble pekt på som et viktig møtestedi bydel Alna, men med behov for oppgradering31

4 Planforslaget4.1 MålHovedmålPlanen skal tilrettelegge for etablering av nye og videreutvikling av eksisterende møteplasserfor hele Oslos byggesone utenom sentrumsområdet, og slik at det i hver bydel overen femårsperiode kan utvikles en lokal møteplass, lett tilgjengelig for beboerne.DelmålPlanen skal tilrettelegge for et bredt spekter av torg og møteplasser, dvs:- torg og møteplasser som gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper og gir rom for etmangfoldig og flerkulturelt byliv- sørge for en god sammenhengende struktur av de ulike typene torg og møteplasserbåde for den tette byen og i ytre by- tilrettelegge for barn og unges behov- sikre at møteplassene får en universell tilgjengelighet- trygge byrom- torg og møteplasser som tilfredsstiller krav til sikkerhet mot ulykker og terrorangrep- sikre lokalklimatiske og økologiske forhold- vektlegge estetikk og kvalitet i gjennomføring av tiltakene- drøfte mulighetene for å øke tilgjengelig gategrunnPlanen skal fremme møteplassenes sosiale rolle i byen, dvs:- fremme tilhørighet, stedsidentitet og sosialt liv i tilknytning til byens møteplasser- øke forståelsen for det offentlige rom som sosial arenaPlanen skal tilrettelegge for gode prosesser i utvikling av torg og møteplasser, dvs:- gi en oversikt over hver bydels viktigste møtesteder- utvikle en ”verktøykasse” som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger forutvikling av torg og møteplasser- gi et styringsverktøy som sikrer attraktive torg og møteplasser gjennom Plan- ogbygningsetatens behandling av private reguleringsforslag og byggesaker- utvikle gode samarbeidsprosesser mellom kommunens etater, bydeler og privateutbyggere i forhold til å utvikle byens allment tilgjengelige møteplasserkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser32

4.2 Innhold i planforslagetTo sider av planforslagetPlanens ene side er forslag til en sammenhengendestruktur av torg og møteplasser ibyggesonen med unntak av sentrum, dvskonkret plassering og arealavgrensing av etstort antall torg og møteplasser, og forbindelserdem imellom. Denne strukturen bestårav torg og møteplasser både på overordnetog lokalt nivå.Den andre siden er forslag til generelle kravtil hvordan tiltak og planer i hele byggesonenskal oppfylle behov for torg og møteplasser. Iutpekte transformasjons- og utviklingsområderformuleres disse kravene som juridiskbindende bestemmelser til planen,mens de for øvrig gjelder som veiledenderetningslinjer.Overordnete torg og møteplasser foreslåsfastlagt med bindende arealbruk og inndelti fem ulike typerTorg og møteplasser på overordnet nivå haren viktig rolle for et ”byområde”, dvs et områdesom er større en det enkelte boligområdemen mindre enn en bydel. De foreslåsinndelt i følgende 5 ulike typer:-Torg/plass, som i stor grad er det vi forbindermed bymessige plasser i indre Oslo ogknyttet til sentra i ytre by. Ofte er den avgrensetav bebyggelse, eller evt en annen klarfysisk avgrensing.- Annen overordnet møteplass som i hovedsaker grøntområder i sin funksjon som møteplasser.Dette kan være parker, store aktivitets/lekeplasserfor barn, større idrettsanlegg,skolehager, grøntområder langs byensstørste vassdrag, gårdsanlegg i først ogfremst ytre by.Grøntområdenes rolle som møteplasser erforskjellig i indre og i ytre by. I indre Osloutgjør både torg/plasser og grøntområderofte klart avgrensete arealer, som nærmest isin helhet kan betraktes som møteplasser. Iytre by er grøntstrukturen mange steder sammenhengende,og møteplassene utgjør oftemindre, uklart avgrensete arealer i grøntområdene.Konsentrasjonen av ulike aktiviteter,gjerne også inntil skoler og andre lokalefunksjoner, kan utgjøre grunnlaget for møteplassen.Også grøntområdene langs de 8viktigste vassdragene i byen (Ljanselva,Alna, Akerselva, Ellingsrudelva, Hoffselva,Makrellbekken, Mærradalsbekken, Lysakerelva)har samme karakter av grøntdrag medpunktvise møteplasser.Grøntområdene langs Oslos vassdrag ogogså andre grøntområder, ikke minst langsfjorden, er sentrale for byens biologiskemangfold. Tilrettelegging av møteplasser ogferdsel i disse områdene må avveies motnaturverdiene. Men nærheten til vann erogså viktig for byens særpreg og identitet ogferdsel og opphold ved sjøen og vassdrageneer en viktig kilde til opplevelser. Før planforslagetoversendes til politisk behandling vilde viktige naturområdene bli nærmere vurdertmed sikte på mer konkret avgrensing avhvilke delområder som kan legges til rettesom møteplasser.- Strøksgate er en gate utenfor sentrum medhøy grad av sentralitet og et variert handelstilbudsupplert med øvrige urbane funksjonerog egenskaper (høy grad av urbanitet). IPlan- og bygningsetatens forslag til kommunedelplanfor Byutvikling og bevaring i indreOslo foreslås strøksgatene tilrettelagt forbyutvikling. De har en viktig funksjon sommøtested på hele eller deler av strekningen,men også som viktige transportårer for offentligtransport. Til strøksgaten defineres idenne planen også tilstøtende allment tilgjengeligesidearealer som skal tilretteleggesog utformes for å øke gatens attraktivitetsom møtested.- Annen gate som skal tilrettelegges sommøtested er en gate med samme egenskapersom møteplass som strøksgate, men somikke er spesielt tilrettelagt for byutvikling iPBEs forslag til kdp for byutvikling og bevaring.-Overordnet forbindelse er overordnete turveierog andre viktige fotgjengerforbindelsertil og mellom byens torg og møteplasser.Viktige er også forbindelsene langs sjøen ogvassdragene. Det er de overordnete forbindelsenesrolle som sammenknytning av møteplasser,eller i rollen av selv å være møteplass,som er begrunnelsen for at de tas medi dette planforslaget.33

Bindende bestemmelser skal sikre allsidigbruk og god utformingTil de overordnete torg/møteplassene hørerjuridisk bindende bestemmelser, som skalsikre tilrettelegging for ulik bruk og høy kvalitetpå utformingen. Det foreslås dels generellebestemmelser som gjelder alle plasstypene,dels bestemmelser som knytter segtil de enkelte plasstyper. Bestemmelser somskal sikre etablering av nye allment tilgjengeligemøteplasser ved større utbyggingsprosjekterinngår også i planforslaget.Plankartet viser nye og eksisterende torgog møteplasserTorg og møteplasser vist som ”Forslag til nyplass med juridisk sikring” omfatter bådenye plasser som foreslås i denne planen, ogeksisterende plasser som ønskes opprettholdt,men som i dag ikke er planmessigsikret, og som foreslås sikret i denne planen.Dette kan være områder som er regulert tilbyggeområder men ikke bygd ut. I disse tilfelleneforeslås gjeldende reguleringsplansatt til side og erstattet av denne planen,med sine bestemmelser og retningslinjer. Påneste side er vist en samlet oversikt overforslag til nye torg og møteplasser i planen.For torg og møteplasser vist som ”Eksisterendeog sikret i plan” foreslås gjeldendereguleringsplan opprettholdt, og at dennekommunedelplanens bestemmelser og retningslinjerkommer i tillegg. Torg og møteplassersom i reguleringsplan er fastlagt somtrafikkområde eller friområde ansees somsikret i plan. I noen situasjoner er torg ogmøteplasser regulert til byggeområder, medbestemmelser og evt byggegrenser som sikreroffentlig tilgjengelig areal. Også i defleste slike tilfeller anses torg/ møteplasssikret.I sentre som er regulert og bygd ut i en sammenhenginngår ofte torg/ plass. Det er vanligat slike plasser ikke er regulert til formålet,men vist som ubebygd del av tomta som isin helhet er regulert til byggeområde. Etatenmener det er viktig at disse sentre sikres etutendørs allment tilgjengelig torg, som ikkegjenbygges. Det foreslås en bestemmelseom dette. Før planforslaget sendes til politiskbehandling vil dette punktet bli nærmerevurdert.Akerselva er viktig for biologisk mangfold, men også som møtestedGrønn rute er en viktig forbindelse i bydel St. HanshaugenTorg og møteplasser som er vedtatt i reguleringsplanmen ikke opparbeidet, er vistspesielt.Lokale torg og møteplasserLokale torg og møteplasser foreslås ogsåfastlagt med bindende arealbruk. Dette erplasser som er viktige som bruksområder foret mindre område enn et ”byområde”. De erutpekt dels som et resultat av medvirkningsprosesseni bydelene, i indre Oslo supplertmed en analyse på ortofoto av eksisterendeog potensielle plassrom. Innspill fra publikumer også vurdert. Skolegårder er definertsom lokale møteplasser.Fellesbestemmelsene om torg og møteplasserforeslås å gjelde også for lokale torg ogmøteplasser.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser34

Kriterier for utpeking av overordnete torgog møteplasserBåde overordnete og lokale torg og møteplasserer viktige for sine brukere. Ofte harde både overordnete og lokale roller. Etatenmener likevel at det er fornuftig å gjøre enprioritering av det store antallet plasser (totaltover 1000), slik at materialet blir letterehåndterbart i den videre hørings- og beslutningsprosessen.Forslaget til prioritering erogså et utgangspunkt for prioritering av gjennomføringav nye eller oppgradering av eksisterendemøteplasser. Områdenes avgrensingog inndeling i lokale/overordnete plasservil bli vurdert nærmere før saken sendestil politisk behandling etter offentlig ettersyn.Som grunnlag for den rangeringen som ergjort i prosjektet ligger en vurdering av følgendeforhold:- rolle: steder som har en rolle som møteplassfor et ”byområde” som er større ennet ”boligstrøk” men mindre enn en bydel- størrelse: områdene må ha en viss størrelsesom gir rom for en viss bredde i mulig aktivitetstilbud.Nødvendig størrelse antas åvære større i ytre enn i indre by- avstand til møteplass: avstand fra bolig/arbeidsplasstil møteplass må være så kort atplassen oppleves tilgjengelig og blir brukt.Avstanden antas å kunne være noe størrei ytre enn i indre by. Den må korrigeres forvesentlige barrierer.- alle møteplasser langs Oslos 8 hovedvassdrager i utgangspunktet definert som overordnete.(Dette må vurderes nærmere framtil politisk behandling av planforslaget, seunder beskrivelsen av ”Annen overordnetmøteplass” foran)- idrettsanlegg defineres som overordnetemøteplasser- tilgjengelighet til et byområde og grad avoffentlighet- lokale prioriteringer: ønsker fra bydelene- lokalt behov I: vurdering av bydelens særskiltebehov og utfordringer knyttet til bl.abefolkningssammensetning, bystruktur oglignende- lokalt behov II: vurdering av bydelens behovknyttet til prioriterte grupper (barn, unge,eldre osv)- gjennomførbarhet: de samarbeidendeetatenes vurdering av gjennomførbarhet/samsvar med prosjekter på gang- forhold til reguleringsstatus: forslaget børikke være i strid med nylig vedtatt reguleringsplan(til for eks. byggeområde)- et håndterbart antall overordnete plasserper bydel er anslått til mellom 15 og 25Sentrumsområdets offentligebyromsstrukturer alle allment tilgjengelige byrom innenforsentrumsområdet (her definert som områdettil Hovedstadsaksjonen – Levende Oslo, sekart nedenfor) som er tilrettelagt eller planleggestilrettelagt for fotgjengere. Plasser,torg, gågater, andre gater og gangforbindelser,parker og andre offentlig tilgjengeligegrøntområder hører til dette.Sentrumsområdet er ikke spesielt behandleti planforslaget, men bare vist med en avgrensing.Begrunnelsen er dels at området harvært og er gjenstand for en egen prosess,dels at området både i bruk, hvem som er”eiere”/brukere og i kompleksitet og krav tilprosess og deltakelse skiller seg mye framøteplasstrukturen i bydelene. Noen få torgog møteplasser i sentrums randsone betraktessom en del av tilstøtende bydelers møteplasserog er derfor likevel omtalt i plandokumentet.Hovedstadsaksjonen: Oslo sentrumavgrensing og byromsstrukturBeboerne i bydel St. Hanshaugen er opptatt av åsikre Stensparken som en viktig grønn lungekdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser36

Transformasjons- og utviklingsområder –krav til nye torg og møteplasserFor å sikre at behov for torg og møteplasserblir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekterforeslås transformasjons- og utviklingsområderutpekt og fastlagt som byggeområdermed bindende bestemmelser. Dette er områderhvor det foreligger vedtak eller forslagom byutvikling, og hvor det pågår eller kanforventes bli satt i gang planlegging, og hvoret viktig moment er at det skal etableres torgog møteplasser som del av en ny allmenttilgjengelig byromsstruktur. I enkelte av områdeneer torg og møteplasser fastlagt konkret,i enkelte er de vist som prinsipp, og ienkelte er plassering og omfang ikke avklart.Dette framgår av plankartet. Avgrensingen avområdene er vurdert og evt. justert i forholdtil om krav om torg og møteplasser er relevant.Følgende områdetyper er tatt med:- knutepunktområder ifølge kommuneplan2004- områder med vedtatte områdeprogram- områder for regulering til ”bymessig utvikling”som del av småhusstrategien fra 1997- område for ”Områdeanalyse Sinsen”- øvrige stasjonsnære områder med utviklingspotensiale,kf. Plan- og bygningsetatensutredningsforslag ”Boligutvikling istasjonsnære områder” datert februar 2006- Filipstad og Ormsund innenfor fjordbyområdet- ”institusjonelle utviklingsområder” i forslagtil kdp for byutvikling og bevaring iindre Oslo- enkelte andre utviklingsområder (bl.a. Majorstulokket,Kværnerbyen, Bjerke-Lørenosv)Bestemmelsene som foreslås knyttet tiltransformasjons- og utviklingsområder stillerkrav om at det skal sikres minst et torg/enmøteplass for hver 20 000m 2 BRA i bebyggelsen,med et areal på minst 5% av bruksarealet.Minste størrelse på et torg/en møteplassskal være 1daa, som også er 5% av20 000m 2 .En grov gjennomgang av enkelte aktuelleutviklingsprosjekter viser at størrelsen påoffentlig tilgjengelige torg og møteplasservarierer mye, liksom arealandel avsatt tilformålet. I større prosjekter (over 100 000m 2BRA) er det som regel avsatt areal til formålet.I Lodalen-Kværnerområdet er andelenoffentlig plass/park i underkant av 7%, iEnsjø ca 17% pluss gater og i Bjørvika 39%pluss gater. I mindre prosjekter (mellom5 000m 2 og 40 000m 2 ) er det ofte ikke sattav offentlig tilgjengelig plass i planen, noesom kan ha med den konkrete situasjonen ågjøre.Et byggs BRA sier vanligvis noe om bruksintensiteten,det er konkret og lett forståelig,og er derfor vurdert som et gunstig grunnlagfor å stille krav om torg og møteplasser.Minstekravet på 1daa areal for nytt torg/møteplass og en minste bredde på 25m antaså kunne sikre nok størrelse til at man kanfå en viss variasjon i typene aktiviteter, ogsamtidig unngå opplevelse av privatiseringav arealet. Eksempler på plasser på omtrentdenne størrelsen er Knud Knudsens plass påSt Hanshaugen og den runde plassen påDoblougløkka.Grorud stasjonsområde er både utpekt som knutepunktområdei kommuneplan 2004 og et av deområdene det er utarbeidet områdeprogram forVeterinærhøyskolen er et ”institusjonelt utviklingsområde”i kdp for byutvikling og bevaring37

I utkast til kommunedelplan for byutviklingog bevaring er foreslått bestemmelser omminste uteoppholdsareal for boliger, bl.a. forområder som i dette planforslaget er foreslåttsom transformasjons- og utviklingsområder.Selv om kravene i de to planene retterseg mot ulike behov (privat uteoppholdsarealog allment tilgjengelig møteplass), vildet være grensetilfeller som krever nærmereavklaring. Temaet vil bli nærmere vurdert førplanforslag for torg og møteplasser sendestil politisk behandlingDet er i typiske villastrøk i Oslo vest og påNordstrand at de største sammenhengende”områder med behov for torg og møteplass”finnes. Dette samsvarer også med områdermed generelt svak dekning av utearealer forallmennheten. Holmenkollen og Vinderen-Smestad peker seg ut som de to største områdene.Mindre områder med svak dekningfinnes i småhusområder i hele byen, og i dentette byen på Frogner og Majorstua.Områder med behov for torg og møteplasser vist på kartet og foreslås å få veiledenderetningslinjer som skal fokusere på behovetog på hvordan det kan imøtekommes. Somutgangspunkt er valgt en norm på 200m avstandi indre Oslo og 300m i ytre by for hvorlang maks avstand (i luftlinje) alle i byen børha til nærmeste torg eller møteplass.På kartet vises med egen skravur de størresammenhengende områdene i byen medstørre avstand enn dette til nærmeste overordneteeller lokale møteplass, og som defineressom ”områder med behov for torg ogmøteplass”.Luftlinjeavstandene 200m og 300m betyr 30-50% lenger reell gangavstand, og kan betraktessom en rimelig gangavstand til holdeplassfor buss og trikk. Torg/møteplass er etgode for allmenheten hvor kravene til tilgjengelighetbør kunne sammenlignes med bl.a.offentlig transport og ordinære friområder.Det foreslås som retningslinje at det ved utbyggingover 20 000m 2 BRA i disse områdenebør sikres minst ett torg/ møteplass, ogat behovet vurderes i utbygging under20 000m 2 BRA.Typiske villastrøk som her på Borgen har fåtorg og møteplasserkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserBruk av utbyggingsavtaler for gjennomføringav torg og møteplasserFor å få gjennomført denne planens mål omtorg og møteplasser vil utbyggingsavtalermellom utbyggere og kommunen være etnyttig redskap. Plan- og bygningslovens nyebestemmelse i §64a fastlegger at utbyggingsavtalermå ha grunnlag i kommunalevedtak som synliggjør i hvilke tilfeller slikeavtaler forutsettes brukt og innholdet i dem(krav om ”forutsigbarhetsvedtak”). For åimøtekomme lovens krav og sikre gjennomføringav denne planen foreslås at et egetvedtakspunkt knyttes til planen, hvor detvarsles om at følgende vil bli vurdert tatt oppi utbyggingsavtale:38

1. krav til sikring i plan og gjennomføring avtorg og møteplasser i transformasjons- ogutviklingsområdene i planen, slik §7 i forslagtil bestemmelser sier;2. krav til gjennomføring av nye overordnetetorg og møteplasser som fastleggesi planen, og som er sikret i plan men ikkeopparbeidet;3. krav til sikring i plan av eksisterende overordnetetorg og møteplasser, som er vist påplankartet og som ikke er sikreti planOmrådefredning av Birkelunden kulturmiljøBirkelunden kulturmiljø er nylig fredet i henholdtil kulturminnelovens §20. Området ervist med egen skravur på plankartet. Forskriftenforutsetter utarbeidet egen skjøtselsplanfor de offentlige arealene som skal godkjennesav Riksantikvaren. I planforslaget for torgog møteplasser inngår Birkelunden og enkeltegater, som foreslås å gjelde ved sidenav områdefredningen.Birkelunden, et fredet kulturmiljø, med park og bebyggelse39

Eksempler på typer torg og møteplasserTORG / PLASSANNEN OVERORDNET MØTEPLASSSæterÅrvolldammenFuruset senterNordre Lindeberg gårdDamplassen, Ullevålkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserHaraløkka, Østensjø40

Eksempler på typer torg og møteplasserGATEFORBINDELSEBogstadveienTurvei D2MarkveienTurvei langs Akerselva"Gladenggata" planlagt som nye Ensjøs handlegateTurvei langs Alna, vinterstid41

Eksempler på typer torg og møteplasserLOKALE TORG OG MØTEPLASSERde små perleneLOKALE TORG OG MØTEPLASSERde mange perleneSteinbruvannet, GrorudSørli plass, EnerhaugenValkyrie plass, MajorstuaEldrepark, ManglerudSkolegård, Sagenekdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser42Kirkegård, Gamle Aker

4.3 Bydelsvis beskrivelse av forslag til overordnete torg ogmøteplasserPå følgende sider gis en kort beskrivelse av situasjonen for hver bydel når det gjelder torg ogmøteplasser, hvilke utfordringer og muligheter som finnes, og om det finnes områder sommangler torg og møteplasser. Pågående prosjekter, og aktuelle planer for torg og møteplasserer omtalt, liksom bydelens egne ønsker og prioriteringer så langt.Bydelene er omtalt i denne rekkefølgen:Bydel 1Bydel 2Bydel 3Bydel 4Bydel 5Bydel 6Bydel 7Bydel 8Bydel 9Bydel 10Bydel 11Bydel 12Bydel 13Bydel 14Bydel 15Gamle OsloGrünerløkkaSageneSt. HanshaugenFrognerUllernVestre AkerNordre AkerBjerkeGrorudStovnerAlnaØstensjøNordstrandSøndre NordstrandMedvirkningsprosessen har gitt verdifullinformasjon om hvilke møteplasser somfinnes og hva som mangler i bydelene.(Her fra møtet i Østensjø bydel).43

1. Gamle OsloHele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 årareal 7 450 daabefolkning 36 437 innbbefolkningstetthet 4 891 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 19 %andel eldre (67 år +) 6 %200620200-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Gamle Oslo er en indre Oslo-øst bydel, med et lappeteppe av ulike bebyggelsesstrukturersom bidrar til en sammensatt bydel. Bydelen rommer Gamlebyen, Grønland, Tøyen,Kampen, Ensjø, Etterstad, Vålerenga, Lodalen og Ekebergskråningen. Naboskap til Ekebergåsenog øyene bidrar ytterligere til bydelens karakter. Sterk bytransformasjon og gentrifiseringpreger bydelen i dag, med stor andel punktfortettinger og store utbygginger som Bjørvika,Kværnerdalen og Ensjø. Konsentrasjon av handel- og servicetilbud rundt Grønlandtorg, Tøyentorget og Fyrstikktorget. Stor variasjon av typer offentlige uterom, med et etniskmangfoldig byliv. Langvarig offentlig satsing gjennom Miljøbyen Gamle Oslo og Handlingsprogramfor indre Oslo Øst har tilført bydelen mange nye møteplasser, bl.a. flerkulturelleleke- og aktivitetstilbud for barn og unge. Som FRIGO ved Rudolf Nilsens plass. Bydelenhar indre bys høyeste andel barn og unge og har utviklet et godt tilbud av fritidsklubber.Utfordringer og muligheterDagens situasjon kjennetegnes ved stor variasjon i tilbudet av torg og møteplasser, og dekker i stor grad bydelens sammensatte behov.Tilbudet er svært godt utviklet gjennom mange års satsing. Bydelens ulike møteplasser gir variasjon i skala, rolle og type møteplasser.Det multietniske bymiljøet rundt Tøyen – Grønland fungerer som møteplass for et større omland i Oslo. Mange spesialiserte tilbud girGrønland høy attraktivitet som møteplass. Uterommene er hovedsaklig utformet med høy standard og kvalitet. Bydelen påpeker selv atde først og fremst trenger økte midler til drift og vedlikehold av eksisterende struktur. Høy bruksintensitet av uterommene medfører storslitasje. Forsøpling og hærverk er et problem. Løsninger må ivareta trivsel, trygghet, kvalitet og tilgjengelighet. Det er bydelens mestsentrale og brukte uterom som i størst grad trenger tiltak. Tendenser mot segregering i bruken av uterommene bør motarbeides.På Ensjø, Bryn og i Bjørvika utvikles byrom i tett naboskap med stasjoner for jernbane og t-bane. Gjenåpning av elve- og bekkedragvil kunne bidra til å fremme lokalhistorie i bydelen. Alnaelva planlegges åpnet gjennom Kværnerområdet. For Hovinbekken ses det pågjenåpning på Ensjø og ved Klosterenga.Områder som mangler torg og møteplasserIfølge bydelen er det behov for møteplasser på Vålerenga og i søndre Gamlebyen. For sistnevnte er krysset Ekebergveien/ Alnafetgata/Konows gate eller krysset Konows gate/ Ribbunggata foreslått. Bydelen har påpekt behov for å oppgradere bussholdeplassen påHarald Hårdrådes plass og trikke-/bussholdeplassen Munkegata i Oslo gate som møteplasser.God tverrforbindelse mellom Sinsen – Valle Hovin – Bryn mangler.Bydelens prioriteringerkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser44Grønland torg (bydelens mest sentrale torg)Grønland/ Smalgangen (aktivt forretningsmiljømed butikker, kaféer og utendørsmøteplasser)Olafiagangen/ Akerselva/ Nylandsveien(torgsalg/bruktsalg lørdager, behov for estetiskoppgradering)Gangpassasje mot Galleri Oslo/ Oslo S(trenger estetisk oppgradering)Akerselva/ ungdomshuset Riverside (byomfattendeungdomstiltak, torgområde som måutvikles)

Planer og prosjekter på gangBjørvika bygges ut med allmenninger, havnepromenade og sjøbad med tilgang fjordenEnsjø planlegges med en veiledende prinsipplan for det offentlige rom. Tidemannsparken,Ensjøtorget og Gladenggata er nye møteplasser.Kværnerområdet. Reguleringsplan angir flere plassrom.Fjordbyplanen viser Alnas utløp som park ved Grønlia, som del av forbindelse langs sjøen.Stiklestadkvartalet. Indre offentlig torg etableres som del av kvartalsutbyggingen.Klosterenga skulpturpark er under videreutvikling.Elgsletta ved Lakkegata vil bli tilrettelagt for sandvolleyball.Akerselva/ Nylandsveien/ Olafiagangen, planlegges ved bydelen.FORENKLET PLANFORSLAG45Forslag til nye møteplassermed juridisk sikring1 Alnaelvas utløpPrinsipp plass/møteplass2 Ensjø3 TidemannsparkenEksisterende plass - forslag tiljuridisk sikring4 Bispegården/LadegårdNye møteplasser sikret i plan– ikke opparbeidet5 Akerselvallmenningen6 Bispekilen7 Kongsbakken8 Kværnerbyen9 Loallmenningen10 Stasjonsallmeningen11 Sørenga sjøbadEksisterende møteplassersikret i plan12 Akerselva13 Alna14 Brynseng15 Ekebergskråningen16 Fyrstikktorget17 Grønland torg18 Grønlandsparken19 Helga Helgesensplass20 Jordal21 Kampen park22 Middelalderparken23 Olafiagangen24 Rudolf Nilsens plass25 Ruinparken26 Sommerfrydparken27 Svartdalsparken28 Thorbjørn Egners plass29 Tøyen senter30 Valle HovinStrøksgate som skal tilretteleggessom møtested31 Grønland/ GrønlandsleiretAnnen gate som skal tilrettelegges som møtested32 Schweigaardsgate33 Nyland allé34 GladenggataNye viktige forbindelser35 Klosterenga skulpturpark(mot bebyggelse)36 Grønlia – Alnas utløp(kyststi)

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år2. Grünerløkkaareal 4 750 daabefolkning 38 946 innbbefolkningstetthet 8 199 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 15 %andel eldre (67 år +) 7 %200620200-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Grünerløkka bydel strekker fra sentrumsnære Vaterlands bro i sørvest til Sinsenkrysset i nordøst.Bydelen har en relativt stor andel barn og unge og en liten andel eldre. De viktigste møteplassenei det historiske Grünerløkka er Sofienbergparken, Olaf Ryes plass og Birkelunden. Disse rommeren rekke aktiviteter som konserter, dans, utsalg/markeder, utstillinger, uteservering mm. Birkelunden,sammen med 139 bygårder, er det første helhetlige kulturmiljøet som er fredet i en norsk by.Øvrige store parker omftter bl.a. Botanisk hage, Tøyenparken og grøntområdene på Hovin. Grünerløkkahar et rikt utvalg av fritidsaktiviteter. I østlige deler av bydelen (Hasle, Løren og Sinsen) erstrukturen mer oppløst, med innslag av større grøntområder som Hasleparken og et friområde påSinsen. I Hasle- og Lørenområdet foregår det for tiden store endringer fra tidligere nærings-/industrifunksjonertil en mer bymessig miks av bolig-, nærings- og uteoppholdsarealer.Utfordringer og muligheterBydelens møteplasser brukes av mange ulike grupper. Spesielt i det historiske Grünerløkkas brukes plassene både til private møter ogsamtaler, samt halvoffentlige og offentlige aktiviteter. Denne miksen gjør at utforming av møteplasser er en stor utfordring. I en så tettbefolket bydel er bruk og videreutvikling av eksisterende møteplasser viktig, særlig av bydelens parker og friområder, som brukes avsvært mange. Bydelen mener også at denne kommunedelplanen bør bidra til å aktualisere oppgaven med å utvikle uterom i samarbeidmellom offentlige og private aktører.Områder som mangler torg og møteplasserDet er først og fremst områdene øst i bydelen som har få møteplasser. Dette henger i stor grad sammen med lav befolkningstetthet, somfølge av at området tradisjonelt har vært preget av nærings- og industrifunksjoner, der behovet for offentlige møteplasser har være lite.Særlig Lørenområdet har hatt få boliger. Her foregår det for tiden omfattende endring og byggeaktivitet. Vedtatte reguleringsplanerinnenfor Løren-området inneholder relativt få offentlig tilgjengelige arealer, men et fellesområde knyttet til ”Løren leir” har allmenadgang. Første etappe i opparbeiding av dette utearealet er gjennomført, utformet som et parkareal med et stort flott klatrestativ for barn.Det planlegges også et lite torg knyttet til prosjektet på Løren. Det tradisjonelle Grünerløkka brukes svært intensivt, noe som krever høymaterialstandard og godt vedlikehold.Bydelens prioriteringerkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserKino i parken på Schous plass46Schous plass (ønskes utviklet i sambrukmed Deichmanske bibliotek. Biblioteket harfått ”indre-øst-midler” til å etablere ”kinoi-Parken”.Den første forestillingen gikk avstabelen i mai 2006. Plassen ønskes utviklettil et kultur- og handelstorg.Kuba ved Akerselva (på det store betongfundamentetog i friområdene rundt ligger detmuligheter for utvikling, gjennom et samspillmellom private og offentlige aktører.)

Planer og prosjekter på gangTidligere Løren leir og ”Løren felt 2-5” (ca. 1500 boliger, samt næring og kontor):Reguleringsplaner vedtatt i 2004/05 omfatter større private fellesområder for de planlagteprosjektene, hvorav ett med tinglyst rett for allmenhetens adgang.Park ved SInsenterrassen: Opparbeidet grøntområde foreslås sikret ved regulering.Carl Berners plass: Planen omfatter 32 daa gategrunn/dagens kryssområde. Områdetforeslås regulert med sikte på å skape byromskvaliteter som bl.a. innebærer en oppstrammingav plassen, omfattende treplanting, fokus på trafikksikkerhet, høy kvalitet i materialbrukog prioritering av gående og kollektivreisende.Schous plass: Biblioteket har fått midler og ønsker å utvikle plassen.Forslag til ombygging avCarl Berners plassFORENKLET PLANFORSLAGMøteplass sikret i plan, ikkeopparbeidet1 Løren torgEksisterende møteplassersikret i plan2 Akerselva3 Alexander Kiellands plass4 Birkelunden5 Botanisk have6 Carl Berners plass7 Dælenenga idrettsplass8 Hasle torg9 Lørenparken10 Olaf Ryes plass11 Paulus plass12 Schous plass13 Sinsenparken14 Sofienbergparke15 TøyenparkenStrøksgate som skal tilretteleggessom møtested16 Markveien (fra Akerselvatil Sannergata)17 Thorvald Meyers gate18 Trondheimsveien (fra Akerselva til Torshovdalen)Annen gate som skal tilretteleggessom møtested19 Brugata47

3 SageneHele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 årareal 3 104 daabefolkning 30 414 innbbefolkningstetthet 9 798 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 14 %andel eldre (67 år +) 9 %200620200-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Sagene er Oslos minste, men også tettest befolkede bydel, og består av byområdene Bjølsen, Sagene,Sandaker og Torshov. Tett bystruktur og enhetlige delområder gir bydelen identitet. Mange størrefriområder, som Voldsløkka, Bjølsenparken, Torshovparken, Torshovdalen og Akerselva, bidrar tilet grønt og åpent preg. Det er konsentrasjon av handel og andre tilbud ved Arendalsgata/ Maridalsveienog Hegermanns gate/Toftes gate-Vogts gate- Sandakerveien. Storosenteret i nord er bydelenskjøpesenter. Større transformasjonsområder er Nydalen sør, Ringnes og Grefsen stasjonsområde.Mange punktfortettinger og økende attraktivitet som boligbydel bidrar til intensivert bruk og kampom uterommene. Andelen barn og unge i bydelen er økende. Bydelen har over mange år satset påtiltak rettet mot barn og unge og har flere fritidsklubber. Studien ”Ungdommens stemme i bydelSagene” har kartlagt bruk knyttet til barn og unge, og fremhever parker, gater, kiosker, butikker ogfritidsklubber som viktige møteplasser.Utfordringer og muligheterBydelen har mange torg, parker og plasser med aktivitet eller potensial til å utvikle disse som sosiale og kulturelle møtesteder inærmiljøene. Lokalisering av kulturaktiviteter lanseres av bydelen som en strategi for å fremme gode bymiljøer. En annen strategi er å utvikleforbindelser for å ta vare på sammenhenger i byens og bydelens historie. Likeledes at det er behov for å tilrettelegge for uorganisertbruk som idrett, presentasjon av kunst og kulturopplevelser og styrke de lokale møteplassene.Stort lokalt engasjement ved bydelen og LA21 har gjennom folkemøter og ulike planprosesser resultert i flere gjennomarbeidede forslagtil tiltak i uterommene. Bydelen etterlyser midler til gjennomføring av disse. Det er særskilt området rundt Sagene kirke, Arendalsgata ogGråbeinsletta, i naboskap til Sagene Samfunnshus, som har stort potensial for utvikling som bydelens sentrale møteplasser. Bydelen visertil gjennomgangstrafikk, trangboddhet, stor andel kommunale leiligheter og mange enslige i små leiligheter som grunnlag for å prioritereinnsats til området. Også mange og store utbyggingsprosjekter tilsier behov for tiltak, da disse endrer strukturen av tyngdepunkt og bevegelsesmønster.Bydelsmøte påviste behov for å ta hensyn til flere og ulike grupper i området ved utforming av møteplassen, og ivaretabåde behovet for åpenhet og trygghet og behovet for skjerming.Områder som mangler torg og møteplasserOmrådet sør for ring 3, mellom Storo og Sinsen mangler møteplasser i dag. Utviklingav Grefsen Stasjonsby vil kunne ivareta områdets behov for møteplasser.Også området rundt Storo mangler møteplasser.Bydelsmøte påpekte behov for å forbedre forbindelsen over ring 2, samt mellomAkerselva og området rundt Sagene kirke.Vogts gatekdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserArne Gjestis plass48Bydelens prioriteringerVogtsgate – Sandakerveien (hovedåre påTorshov, med Soria Moria, Sandakersenteret,Nordpolen, ”Joachim Nielsens plass” og OskarBraatens plass - Torshovgata)Bentsebrugata og Maridalsveien – Bergensgata(Lisa Kristoffersens plass og AdvokatDehlis plass)Arendalsgata – Treschowsgate – HansNielsen Haugesgate (hoved- / handlegater)Sagene kirke, Arne Gjestis plass /Sagenesamfunnshus (bydelens sentrum)Sannergata (torg og trafikkåre)Alexander Kiellands plass (ligger utenforbydelen, men anses som viktig knutepunkt)Ringnes tomten (utbygging muliggjør nyttbydelssenter)Storokrysset – Sandakerveien (bydelssenteri vekst, med utvikling av nærmiljøfunksjoner)

Planer og prosjekter på gangNydalen sør. Mange pågående boligprosjekter.Ringnes park. I tilknytning til boligprosjektet utvikles nytt bydelssenter med butikker og kulturtilbud.Grefsen stasjonsområde er under utvikling. Reguleringsplan er sendt til politisk behandling.Gråbeinsletta/ Arne Gjestis plass er prosjektert i regi av bydelen, med vannspeil/ skøytebane. Mangler midlerArendalsgata. Fortausutvidelse er foreslått i plan.Drøbakgata 1. Planer om lekelandskap er foreslått.Akerselva. Planlegging pågår med tanke på å åpne elva og føre vann ned mot Aleksander Kiellands plass.FORENKLET PLANFORSLAGEksisterende møteplassersikret i plan1 Akerselva2 Arne Gjestis plass3 Gråbeinsletta4 Nordpolen5 Sagene kirke6 Storo T-bane7 Trikkestallen8 Torshovdalen9 Torshovparken10 Voldsløkka11 VøienvollenGater som skal tilretteleggessom møtested12 Arendalsgata13 Toftes gate – Vogts gate– Sandakerveien - GrefsenveienAndre viktige forbindelser14 Akerselva15 Kingos gate – Uelandsgate(kryssing over ring 2)16 Sagveien – Maridalsveien- Bergensgata17 Sarpsborggata – Mor Go’hjertas vei – Torshovdalen49

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år4 St.Hanshaugenareal 3 590 daabefolkning 28 287 innbbefolkningstetthet 7 879 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 12 %andel eldre (67 år +) 8 %200620200-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+St. Hanshaugen er en utpreget indre Oslo-bydel. Gate- og byromsstrukturen er sammensatt ogpreges både av tett kvartalsbebyggelse, frittliggende bebyggelse og sammensatte områder. Ullevålog Lovisenberg sykehus, Veterinærhøgskolen og NRK-området på Marienlyst er viktige offentligeinstitusjoner med et visst tilbud på utearealer for allmennheten. De bymessige torgene og plassenefinnes i områdene med kvartalsbebyggelse nærmest sentrum, på St. Hanshaugen, Ila og Bislett/Thereses gate. Byparkene Stensparken og St. Hanshaugen er viktige møteplasser og bidrar sterkt tilbydelens stedsidentitet. Det samme gjelder Vår Frelsers Gravlund som også har en nasjonal rolle sommøteplass. Leke- og idrettsområder finnes det flere av i ytre deler av bydelen. Nærmest sentrum erKristparken, Lille Bislett, deler av St. Hanshaugen (parken) og Falk Ytters plass viktige aktivitetsområdenefor barn og unge. En del av bydelen ligger i ”sentrumsområdet” og behandles ikke i planen.Arbeidersamfunnets plass og Youngstorget ligger i dette området, men har likevel en viss rolle somlokale møteplasser for Hausmannskvartalene og Fredensborg.Utfordringer og muligheterAndel barn og unge opp til 19 år er svært lavt i St. Hanshaugen bydel. Andel eldre er noe lavere enn Oslos gjennomsnitt. Bydelen pregesaldersmessig framfor alt av stor andel yngre voksne (20-40 år), som er 55% mot 35% for Oslo som helhet. Befolkningsveksten har værthøy perioden 95-05, 15% mot gjennomsnittlig 10% for hele Oslo. St. Hanshaugen er en av de tettest befolkede bydelene i Oslo.Den største utfordringen som bydelen ser er at planen følges opp med ressurser til gjennomføring. Bydelens viktige torg og plasser har etstort utviklingspotensiale for et bredere spekter av aktiviteter og nye behov, slik at de fungerer bedre som møteplasser. Bydelen ser denlokale tilrettelegging og samarbeid med berørte etater som viktig. De grønne møte- og aktivitetsplassene som finnes i bydelen er i intensbruk og er viktig å opprettholde og styrke som allmennt tilgjengelig areal. Særlig syd i bydelen er dette sentralt. Et viktig aktivitetsområdei Lindernområdet, ”Thulstrupløkka”, ligger på Veterinærhøgskolens område og er ikke sikret til formålet (regulert til byggeområde).Områder som mangler torg og møteplasserDe to store sykehusområdene Lovisenberg og Ullevål mangler tilrettelagte allment tilgjengelige tilgjengelige møtesteder. Det er få aktivitetsområderfor barn og unge syd i bydelen.Knud Knudsens plasskdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser50Bydelens prioriteringerKnud Knudsens plass (behov for oppryddingog endret innhold)"Lille Bislett" (behov for oppgradering tillek og aktivitet for barn/unge)"Damplassen" ved Damstredet(gjenetablering i samsvar med kulturhistorisk tilbakeføring,lokal møteplass, søkt om inversteringsmidlerfor 2006),Schandorffs gate (parkmessig opparbeidelse– søkt om investeringsmidler for2006)Stensparken (søkt om midler for opprusting2006)

Planer og prosjekter på gangSt. Olavs plass: Mindre vesentlig reguleringsendring er igangsatt med sikte på istandsettingav plassen i tråd med vinnerforslag i arkitektkonkurranse. Det legges til rette forutvidet uteservering og sittemuligheter rundt hele plassen.Schandorffs gate: Reguleringsplanarbeid er startet med sikte på å etablere ny plass medparkering under. Overflateparkeringen fjernes.“Damplassen” ved Dops gate / Akersveien planlegges opprustet i løpet av 2006-07(Samferdselsetaten).Ved utvikling av “Folkehelsa” er det planlagt et torg som kan gi Lovisenbergområdet enoffentlig tilgjengelig plass.FORENKLET PLANFORSLAGForprosjekt St. Olavs plassEksisterende plass - forslag til juridisksikring1 ThulstrupsløkkaEksisterende møteplasser sikret i plan2 Adamstuen3 “Bayern”4 Bislett (plassen)5 Collettløkka6 Geitmyra skolehage7 “Idioten”8 Knud Knudsens plass9 Kristparken10 “Lekern”11 Lille Bislett12 Marienlystparken13 Schandorffs plass14 Stensparken15 St. Hanshaugen16 St. Olavs plass17 Vår Frelsers gravlundStrøksgater som skal tilrettelegges sommøtested18 Pilestredet - Thereses gate19 Ullevålsveien51

5 FrognerHele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 årareal 8 300 daabefolkning 46 684 innbbefolkningstetthet 5 625 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 13 %andel eldre (67 år +) 12 %200620200-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Frogner bydel består av områdene Bygdøy, Frogner, Skillebekk, Uranienborg, Majorstua og AkerBrygge. Bydelen består i stor grad av enhetlig kvartalsbebyggelse og byvillaområder, med noeninnslag av lamellbebyggelse. Bygdøy har i stor grad småhusbebyggelse. Frognerparken og friområdenepå Bygdøy er bydelens større grøntområder. Andre større parker er Tinkern og Uranienborgparken.Slottsparken er del av sentrum, men grenser til bydelen. Kontrasten mellom det landlige Bygdøy ogbydelen for øvrig, som et tett bebygget byområde, gir bydelen identitet. Større transformasjonsområderer Filipstad, Tjuvholmen og Majorstuområdet. Bydelen grenser også til Skøyen, som er under transformasjon.Forøvrig er det lite transformasjon i bydelen. Deler av Bygdøy, Frognerstranda, Filipstad,Tjuvholmen og Aker Brygge gir kontakt til fjorden. Gatene Bygdøy Allé, Frognerveien, Drammensveien,Bogstadveien og Kirkeveien danner ryggrad i et allsidig variert handels- og servicetilbud. På AkerBrygge er Bryggetorget og havnepromenaden identitetsskapende ramme rundt handel og uteliv. Frognerhar både Oslos høyeste innbyggertall og flest nasjonaliteter, men også lavest andel barn og unge.Utfordringer og muligheterBydel Frogner har naboskap til flere store parkområder som Frognerparken og Slottsparken, men ser man bort fra Bygdøy har bydelen fåstørre parker og plassrom. Utvikling av Filipstad gir muligheter for å etablere en større park i bydelen som del av en sammenhengendehavne- /strandpromenade fra Frognerkilen mot sentrum. Gatene er bydelens kanskje viktigste møteplasser i dag, og flere kryssområder ervellykket utviklet som lokale møteplasser som Solli plass og Frogner plass.Videre utvikling av restarealer og mindre plassdannelser i tilknytning til gatene rommer muligheter til utvikling av lokale plassdannelser,som ”pocket parks”, som legger til rette for opphold. Bydelen har behov for møteplasser for lek og aktivitet både for barn, unge ogvoksne.Bydelen peker på sitt behov for ekstra midler til planlegging og utvikling av bydelens møteplasser. Intensiv bruk av eksisterende uterom,med stor slitasje og forsøpling krever mye drift- og vedlikehold. Bydelen etterlyser fokus på at de kommersielle aktiviteter har en tendenstil å ta over bruken av de offentlige plassene. Det er et underdekket behov for sitteplasser som benker.Områder som mangler torg og møteplasserBoligområdene i ytre deler av Bygdøy mangler møteplasser. For øvrig har Bygdøy få urbane møteplasser. Området ved Olav Kyrresplass mangler møteplasser. Filipstadområdet mangler møteplasser med tanke på fremtidig byutvikling. Majorstuområdet nord for Bogstadveienhar få møteplasser.Bydelens prioriteringerkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser52Vinkelplassen (møtested ved et travelt knutepunkt)Majorstutrappen (behov for oppgradering,ungdommer møtes her)Solli plass (behov for sitteplasser/ benker ogaktiviteter)Tjuvholmen, Filipstad (behov for plassdannelser)Vestbanetomten (ligger utenfor bydelen,men vil bli en stor møteplass)Colosseum torg, Tinkern (stort potensial,tilrettelegge med benker, spill og aktiviteterfor både barn, gamle og unge)

Planer og prosjekter på gangVinkelplassen ved Majorstukrysset/Bogstadveien planlegges istandsatt.Majorstukrysset er under planlegging og det tilrettelegges holdeplasser i områder.Bogstadveien er under planlegging.Fjordbyplanen foreslår en større park utviklet mot sjøfronten ved Filipstad, som delhavnepromenaden. Ny forbindelse knytter sammen denne, Frognerstranda og Tinkern.Bygdøy. Pågående reguleringsplanarbeid søker å sikre gang-/sykkel forbindelser, som delav øvrig planarbeid.Dronning Biancas vei. Pågående reguleringsplan tilrettelegger gang-/sykkelforbindelselangs adkomstvei mot Bygdøy.Tjuvholmen er under utbygging. Park, gater og plassrom, samt broforbindelse mot Filipstadskal etableres.FORENKLET PLANFORSLAGForslag til ny plass medjuridisk sikring1 Filipstadparken/havnepromenadeEksisterende plass - forslagtil juridisk sikring2 Bygdøynes3 MajorstukryssetNye plasser sikret i plan- ikke opparbeidet4 Tjuvholmen parkEksisterende møteplassersikret i plan5 Amtmann Furus Plass6 Bygdøy sjøbad7 Bygdøy stadion8 Colosseum torg9 Friggjordet10 Frogner plass11 Frognerparken12 Huk13 Hydroparken14 Idrettsplass på Bygdøy15 Kongeskogen16 Lapsetorvet17 Skillebekkparken18 Thomas Heftyes gate19 Thulstrupløkken20 Tinkern21 Uranienborgparken22 Valkyrieplass23 VestkanttorgetGater som skal tilretteleggessom møtested24 Bogstadveien25 Bygdøy Allé26 Frederik Stangs gate(mellom Bygdøy allé ogFrognervn)27 Frognerveien28 Skovveien (mellom Frognervn og Riddervolds pl)Nye viktige forbindelser29 havne-/ strandpromenadefra Frognerkilen til Akerbrygge30 tverrforbindelser over E1853

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år6. Ullernareal 9 413 daabefolkning 27 599 innbbefolkningstetthet 2 932 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 23 %andel eldre (67 år +) 15 %200620200-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Ullern bydel domineres arealmessig av villabebyggelse, som gradvis har vokst opp langs Drammensbanen,Lilleakerbanen og Kolsåsbanen. Vassdragene Lysakerelva, Mærradalen ogHoffselva-Makrellbekken er med få unntak de eneste tilbudene på offentlige plasser og forbindelser avnoe størrelse i villastrøkene, og de er viktige ressurser og karaktergivende trekk for bydelen. Det viktigsteunntaket er Frognerparken (delt med bydel Frogner) som er et møtested av nasjonal betydning.Knutepunktområdene Skøyen og Lilleaker-Lysaker gir bydelen et tilbud av bymessige gater og plasser,men potensialet er større, særlig i Lilleakerområdet. E18 og jernbanen er betydelige barrierer i bydelensforbindelse med Bestumkilen, som er en av de sentrale ressursene som møteplasser for bydelen ogfor hele Oslo vest.Utfordringer og muligheterBydelens andel barn/unge er ca på Oslos gjennomsnitt, mens antall eldre er noe høyere. Befolkningsveksten har vært relativt lav, noe denogså forventes å bli fram til 2015. Botettheten er blant de laveste av Oslos bydeler, på linje med øvrige bydeler i ytre by vest. Tilgjengelighetentil sjøen og tilretteleggingen av kyststi og møteplasser er et viktig mål for bydelen. Barrierevirkningen fra vestkorridoren er enstor utfordring. Det er et sterkt lokalt ønske om å fjerne barrieren, helst ved å legge vei og jernbane i tunnel, men i hvert fall å kunneforsere den med flere forbindelser på tvers. Å fullføre de manglende lenkene i gangforbindelsene fra sjøen nordover langs vassdragene,og å etablere nye møtesteder langs disse, ville heve kvaliteten vesentlig på forbindelsene. Slik ville også de villastrøk som i dag manglermøteplasser få bedre tilgang til møtesteder som er tilgjengelige for alle. Å etablere flere bymessige torg/plasser på Lilleaker og Skøyenville gi disse sentre og bydelen et nytt tilbud og nye kvaliteter. Den transformasjon som skjer i disse områdene gir gode muligheter fordette.Områder som mangler torg og møteplasserMålt etter en definert maks luftlinjeavstand på 300m til nærmeste torg/møteplassslik de er vist på kartet, vil noen av villastrøkene i bydelen mangle møteplass: etstort område på Bestum, og noen mindre på Sollerud, Ullernåsen og Montebello.Det er en mangel på bymessige plasser som er allment tilgjengelige og tilrettelagtfor fotgjengere i hele bydelen.Skøyenkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserLilleakerparken54Bydelens prioriteringerSkøyen – område nord for stasjonen(sentralt område med god kollektivforbindelse)Lilleaker - Lysakerområdet (tilknytning tilSollerudstranda og gang/sykkelvei langsLysakerelva)Lilleakerparken (kombinert med aktivitetshusetStoppestedet)Friområdene rundt Njårdhallen (Husebyskogen-Husebybakken,ute- og idrettsaktiviteter)senere suppleringer:Et bymessig torg/plass i hvert av utviklingsområdeneLilleaker/Lysaker ogSkøyenRealisering av kyststienSammenhengende forbindelse fra sjøenlangs Lysakerelva, Mærradalsbekken ogHoffselvaFjerne barrierevirkningen fra E18og jernbanen

Planer og prosjekter på gangLilleaker/Lysakerområdet er under videre utvikling. Reguleringsplaner for CC vest ogfor ”felt F2” er nylig vedtatt, og bestemmelsene for begge områder forutsetter at det etablerestorg i forbindelse med utbyggingen.I reguleringsplanen for Sjølyststranda er det fastlagt flere torg/plasser.For Ullern idrettsplass pågår reguleringsarbeid med sikte på å oppføre idrettsbygg på regulertfriområde som i dag er idrettsplass.FORENKLET PLANFORSLAGForslag til eksisterendeplass med juridisk sikring1 LilleakerparkenPrinsippforslag (plassering)til ny plass2 Skøyen stasjonsområdeNye plasser sikret i plan– ikke opparbeidet3 MøllefossentorgetEksisterende møteplassersikret i plan4 Frognerparken5 Lysakerelva6 Makrellbekken7 Njårdhallen øst8 Smestaddammen9 Sollerudstranda10 Ullern idrettsplass11 VækerøparkenGater som skal tilretteleggessom møtested12 Drammensveien13 Karenslyst alléAndre viktige forbindelser14 Hoffselva15 Kyststien (delvis opparbeidet)16 Mærradalen syd turvei55

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år7. Vestre Akerareal 16 594 daabefolkning 40 878 innbbefolkningstetthet 2 463 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 26 %andel eldre (67 år +) 13 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Vestre Aker bydel domineres arealmessig av villabebyggelse, som gradvis har vokst opp bl.a. langsHolmenkollbanen og Røabanen. Noen blokkområder finnes spredt i villabebyggelsen, medHovseterområdet som det største. Også på Holmenkollåsens vestside dominerer blokkbebyggelsen.Forskningsparken langs Gaustadbekkdalen i øst tilhører bydelen. Bydelene tre sentre Vinderen, Slemdalog Røa gir servicetilbud og et visst tilbud til bymessige torg og plasser i bydelen, med et potensialfor utvikling. Ikke mindre enn fire vassdrag gir bydelen stedskarakter: Lysakerelva, Mærradalenmed Husebyskogen og Voksenjordene, Makrellbekken og Sognsvannsbekken-Risbekken. Elve/bekkedragene er sentrale elementer i grøntstrukturen og har betydning både som turveiforbindelser ogspredningskorridorer for planter og dyr, og de er en viktig del av bydelens møteplasstilbud. Som andrevestlige bydeler er tilbudet på offentlig tilgjengelige utearealer glissent utover vassdragene. Områdetrundt Bogstad gård – Bogstadvannet – Bogstad golfbane, Strømsdammen, Bånntjern og Korketrekkerenligger helt eller delvis i Marka, men er viktige møteplasstilbud for bydelen, og for store deler avOslo.Utfordringer og muligheterBydelens andel barn/unge er noe høyere enn Oslos gjennomsnitt, og det samme gjelder andel eldre. Befolkningsveksten i 1995-2005har vært lav, men den forventes å bli relativt høy fram til 2015. Botettheten er blant de laveste av Oslos bydeler, på linje med øvrigebydeler i ytre by vest. Generelt har bydelen et svakt utviklet nett av torg og møteplasser, men det er heller ikke registrert mangel på slikei forhold til behovet. Utviklingen av de tre sentre i bydelen som viktige møtesteder i bydelen, med gode offentlig tilgjengelige plasserog godt servicetilbud, er en utfordring. Å fullføre gangforbindelsene og å etablere møtesteder langs de viktige elvedragene, i samvirkemed deres viktig rolle for det biologiske mangfoldet, er viktig. Omregulering av traséen for ny Sørkedalsvei er viktig bl.a. for å etablereen viktig gang/ sykkelforbindelse mellom Makrellbekken og Bogstad, og for å utvikle området rundt Voksen skole som aktivitetsområde/møteplass. Området rundt Njårdhallen – Makrellbekken stasjon har et potensiale for utvikling av et lite senter med et torg/ plass.Utvikling av Husebyområdet (Gardeleiren) gir mulighet for etablering av ny torg/ plass.Områder som mangler torg og møteplasserMålt etter en definert maks luftlinjeavstand på 300m til nærmeste torg/møteplass slik de er vist på kartet, er det tre større områder hvormøteplass mangler: Holmenkollen nord for ca Holmenkollen stasjon, Vinderen – Smestad – området (unntatt nærmest Vinderen sentrum),og Vettakollen – området. Det kan argumenteres for at denne mangelen, i hvert fall for de to områdene nærmest Marka, kompenseresav viktige møteplasser i Marka: Bånntjern, Holmenkollenanlegget, Frognerseteren osv.

Planer og prosjekter på gangRøa torg er regulert men ikke utviklet i samsvar med reguleringsplanen.Områdeprogrammet for Husebyskogen gir mulighet for etablering av nytt torg/plass iforbindelse med utvikling av Husebyleiren (se skisse fra paralelloppdrag til høyre).Reguleringsplanarbeid er i gang for å omregulere traséen for ny Sørkedalsvei til andreformål, bl.a. en gang/ sykkelforbindelse og idrettsanlegg ved Voksen skole.For Hemingbanen er det nylig vedtatt reguleringsplan som stadfester dagens bruk tilidrettsformål, men også gir mulighet for bygging av idrettshall.Husebyskogen - mulighetsskissemed torg/plassFORENKLET PLANFORSLAGForslag til eksisterende plassmed juridisk sikring1 Makrellbekken stasjonPrinsippforslag til ny plass2 Huseby3 Voksen idrettsbaneNy plass sikret i plan – ikkeopparbeidet4 Røa torgEksisterende møteplassersikret i plan5 Bogstad badeplass6 Bogstad gård7 Sognsvannsbekken -Risbekken – området8 Gressbanen9 Hemingbanen10 Holmendammen11 Husebyskogen –Mærradalen syd12 Idrettsplass ved Voksenskole13 Mærradalen nord14 Røa idrettsplass15 Slemdal senter16 Strømsdammen17 Vinderen senterGater som skal tilretteleggessom møtested18 Holmenveien – Borgenveien19 Vækerøveien v/RøasenterViktige forbindelser20 Holmendammen –Smestad21 Lysakerelva22 Lysakerelva – Makrellbekken23 Makrellbekken –Bogstad24 Mærradalen57

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år8. Nordre Akerareal 13 571 daabefolkning 41 649 innbbefolkningstetthet 3 069 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 25 %andel eldre (67 år +) 13 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Nordre Aker bydel er svært sammensatt, og består både av typiske villastrøk som Sogn-Nordberg-Korsvollog Grefsen-Kjelsås, av det gjennomført planlagte Ullevål Hageby, av blokkområderpå bl.a. Kjelsås, Brekke, Grefsen og Nordre Åsen, av transformasjonsområdene i Nydalen-Storo, Ullevål stadion og Gaustadbekkdalen med Rikshospitalet, industriområdet på Brekke oguniversitetsområdet på Blindern. Tilbudet på torg og møteplasser er større og mer variert enn øvrigevestlige bydeler. Bymessige torg/ plasser finnes nærmest indre by, og ved de to lokale sentre Tåsensenteretog Grefsenplatået. John Colletts plass og ikke minst Damplassen er karakteristiske lokale torg.Andre viktige møteplasser finnes langs Sognsvannsbekken mot Sognsvann (med et potensial forutvikling syd for Ring 3), ved Ullevål stadion, langs Akerselva mot Frysja, Viktige aktivitetsområderer Muselunden-Nordre Åsen idrettsanlegg, Myrerjordet, Korsvollbanen.Utfordringer og muligheterBydelens andel barn/unge er noe høyere enn Oslos gjennomsnitt, og det samme gjelder andel eldre. Befolkningsveksten har vært gjennomsnittligi perioden 1995-2005, og den forventes å bli lav fram til 2015. Botettheten er noe lavere enn gjennomsnittet av Oslos bydeler,men noe høyere enn i typiske villabydeler. Bydelen deles i to av Akerselva, og det mangler gode tverrforbindelser for fotgjengere/syklister. ”Grønn rute” helt syd i bydelen er en viktig tverrforbindelse, med forbindelse østover til Torshovdalen. Å sikre at det tilretteleggesog etableres gode bymessige torg/plasser i Gaustadbekkdalen, ved Ullevål stadion og i Nydalen er viktig, og pågående transformasjon/utbygging kan gi gode muligheter for det. I Gaustadbekkdalen vil gjenåpning av Gaustadbekken være en mulighet til å gi områdetnye stedskvaliteter. Det er viktig at de torg/plasser som er etablert i bydelen og som er viktige for lokal stedsidentitet kan utvikles til å blibåde gode og vakre møtesteder (Damplassen, John Colletts plass, Fredrikkeplassen)Områder som mangler torg og møteplasserDet er få områder i bydelen som mangler torg og møteplasser, målt etter en definert maks luftlinjeavstand på 300m til nærmeste torg/møteplass slik de er vist på kartet. Kun et par mindre områder nærmest Marka på Korsvoll, og et belte fra Storo mot Grefsenkollenhavner utenfor denne grensen.DamplassenBydelens prioriteringerkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser58Gullhaug torg (utvidelse av torgfunksjonenemed sosiale og kulturelle aktiviteter, med infratrukturfor lys og scenefunksjoner, fjerningav gjennomgangstrafikk)Damplassen (tilrettelegging for scene, lyd oglys, og evt. boder og installasjoner, samarbeidoffentlig-lokalt)Grefsenplatået (bedring av trafikkbildet, tilretteleggingfor bevertning, salg av tjenester,også offentlige, alternativ til kjøpesentermøteplassenpå Storo)

Planer og prosjekter på gangStatsbygg arbeider med utvikling av området langs Gaustadbekkdalen hvor bl.a. etablering av torg og møteplasser oggjenåpning av Gaustadbekken er tema.Det er igangsatt reguleringsplanarbeid for Sognsveien ved John Colletts plass med sikte på trafikksikkerhetsforbedringer.Planarbeidet må sikre en god utvikling for plassen som helhet.Oslo Sporveier arbeider med oppgradering av holdeplasser langs trikkenettet, hvor bl.a. plassen på Grefsenplatået inngår.Reguleringsarbeid pågår for ny bebyggelse ved og utvikling av Gullhaug torg (se figur).Reguleringsarbeid pågår for videreutvikling av KorsvollbanenGullhaug torg - mulig utviklingFORENKLET PLANFORSLAGNy plass – forslagtil juridisk sikring1 Ullevål stadion vest(Sognsvn 66-72)Eksisterende plass -forslag til juridisk sikring2 Grefsenplatået3 Grefsen stadion4 Korsvollbanen5 MuselundenPrinsippforslag til ny plass6 GaustadbekkdalenEksisterende møteplassersikret i plan7 Akerselva8 Bergbanen9 Damefallet10 Damplassen11 Fredrikkeplassen12 Gaustadjordene13 Gullhaug Torg14 John Colletts plass15 Myrerjordet16 Nordre Åsen idrettsanl.17 Sognsvann syd18 Tåsensenteret19 Ullevål stadionGate som skal tilretteleggessom møtested20 Sandakerveien-VitaminveienViktige forbindelser21 Friggjordet-Gaustad-Sognsvann22 Voldsløkka-Korsvollparken-Marka23 Torshovdalen-Muselunden-Grefsenkollen24 Engebråten skole-Grefsenplatået-Grefsenkollen59

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år9. Bjerkeareal 7722 daabefolkning 24927 innbbefolkningstetthet 3228 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 25 %andel eldre (67 år +) 14 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Bjerke bydel ligger norvest i Groruddalen og har en variert bebyggelse bestående av bådesmåhusområder og store blokkområder. Bydelen blir delt av Østre Aker vei som skillerboligområdene som ligger opp mot marka og industriområdene i den sentrale del av bydelen.De bymessige torg og plassene finnes i tilknytning til sentrene på Linderud og Tonsenhagen.De resterende møteplassene i bydelen er parker og idrettsparker; Økerbråten, Årvolldammen,Økernparken, Veitvetparken, samt idrettsplassene på Løren, Årvoll og Linderud. Andre viktigemøteplasser i bydelen er Årvoll gård og skolehagen på Brobekk. De viktigste forbindelsene bindersammen de store grønne områdene i bydelen. Bydelen.Utfordringer og muligheterBydelen har erfart at ved utvikling av nærmiljøområder, er den største utfordringen mangelen på ressurser til å koordinere arbeidet. Erfaringsmessigser man at det krever mye tid til planlegging, oppfølging og drift av prosjektene. Det er ikke budsjettert med opparbeidelseog vedlikehold av opparbeidet møteplasser etter at prosjektene er ferdigstilte. Bydelen har størst økning av innvandrer andel i bydelenog dermed mange innvandrere fra ulike kulturer. Gode sosiale møteplasser er viktig for å bedre integreringen og skape åpenhet mellomkulturer. Det er viktig å tilrettelegge møteplassene slik at man integrerer ulike aldersgrupper for å hindre at en aldersgruppe okkupererområdet.Områder som mangler torg og møteplasserBydelen har få tilbud av bymessige plasser. Områdene til Aker Sykehus,og den sentrale delen av Groruddalen fra Økern til Bredtvet manglertilrettelegging av allment tilgjengelige møteplasser. Økern og Bredtvet er områder som er under transformasjon, slik at forholdenebør ligge til rette for utvikling av møteplasser for allmennheten.Bydelens prioriteringerBredtvetkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasserØkernparkenÅrvoll gård60Økernbråten (parken trenger vedlikehold,men har stort potensial)Økernparken (parken er under opparbeidelse,skal ha universell utforming)Veitvetparken (prosjekt i sluttfasen)Årvolldammen (viktig møtested for bydelensbeboere)Bredtvetområdet (viktig at områdeprogramfor Bredtvet blir fulgt opp)Økernområdet (vedtatt Økernplan, viktig atdet blir fulgt opp)Årvoll senter (oppbygging av nytt senter, stormulighet for en møteplass)Brobekk skolehage (viktig møteplass forintegrering av ulikekulturer)

Planer og prosjekter på gangÅrvoll senter - innsendt planskisse som viser ombygging av Årvoll senter. Nærsenteret skal ligge i 1 etg. med 4 boligblokkerpå toppen. Det skal etableres en sosial møteplass/ offentlig rom ved inngangspartiet til nærsenteret.Vollebekkveien 1. - omregulering til bolig og barnehage (sendt til politisk behandling). Ligger innen-for transformasjonsområdetVollebekk.Økern skal i henhold til visjonene i vedtatt kommunedelplan utvikles videre som kollektivknutepunkt. Hovedveisystemetskal legges om og det skal legges til rette for byreparasjon med utvikling av boliger, konsentrert næringsutvikling og nyebyrom.Bredtvet skal i henhold til områdeprogram for Bredtvet og vedtak i Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen utvikles somboligområde (i nordøst) og ellers tilrettelegges som en levende og allsidig naturpark, der det sette fokus på naturverdier,kulturhistorie, tilgjengelighet og aktiviteter.FORENKLET PLANFORSLAGForslag til ny plass medjuridisk sikring1 Årvoll senterPrinsippforslag til ny plass2 Bredtvet3 ØkernsenteretEksisterende møteplassersikret i plan4 Linderud senter5 Tonsenhagen senter6 Bredtvet7 Brobekk skolehage8 Linderud gård9 Linderud idrettsbane10 Løren idrettspark11 Veitvetparken12 Økernbråten13 Økernparken14 Årvoll gård15 Årvoll idrettsplass16 Årvoll skole17 ÅrvolldammenNye viktige forbindelser18 Forbindelsen fra Risløkkatil Breivoll61

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år10. Grorudareal 7 038 daabefolkning 25 032 innbbefolkningstetthet 3557 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 25 %andel eldre (67 år +) 13 %200620200-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Grorud Bydel ligger i nord i Groruddalen. I bydelen finnes både småhusområder på Grorud ogstore blokkområder på Rødtvet, Kalbakken og Romsås. Industriområdene i bydelen ligger i tilknytningtil Østre Aker vei og Jernbanenestasjonene Nyland og Grorud. Bydelens største kjøpesenterligger ved Grorud t-banestasjon, men bydelens eneste bymessige plass ligger i tilknytning til lokalsenteretpå Kalbakken. Andre møteplasser i bydelen er grøntområdene langs Alna, idrettsplasser, samtNordtvet og Bånkall gård. De viktigste forbindelsene i bydelen går fra jernbanen gjennom møteplasseneog videre til Marka.Utfordringer og muligheterI møte med ulike brukergrupper i bydelen ble det foreslått ulike tiltak knyttet til dagens møteplasser. Et gjennomgangstemavar opprustning, oppgradering og videreutvikling av eksisterende møteplasser i bydelen.Det er et behov for å utvikle mer bymessige møteplasser i bydelen. Utfordringen for bydelen er å få til en utvikling avGrorud sentrum som legger til rette for sosiale og allment tilgjengelige møteplasser.Områder som mangler torg og møteplasserBydelen har få bymessige plasser. Småhusområdene på Ammerud mangler allment tilgjengelige møteplasser, det sammegjelder områdene langs Østre Aker vei, som ligger i kommunedelplanområdet for Økernområdet.Bydelens prioriteringerOmrådet rundt Nordtvet gård (mange ulikefunksjoner)Grorud sentrum (utvikling av senterområdenepå Grorud)Svarttjern/Humleby” (sikre gjennomføring,mange aktiviteter)Lillomarka arena (skiarena)Ammerud atrium (området for Granitt rock)kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser62

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år11. Stovnerareal 8 249 daabefolkning 29 656 innbbefolkningstetthet 3474 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 27 %andel eldre (67 år +) 11 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Stovner er den nordøstre av Groruddalens tre bydeler. Den avgrenses i nord av Trondheimsveienog i sør av E6. Barrierene Østre Aker vei og hovedbanen deler i bydelen i to. Den eldste boligbebyggelsener villaområdene på Gamle Stovner og Høybråten fra 1900 og utover, mens den storstilteutbyggingen først startet etter 1965. Da ble de store områdene på Stovner, Haugenstua, Smedstuaog Vestli bygget ut med hovedvekt på blokkbebyggelse og noe rekkehusbebyggelse. Stovner senter erbydelens største kjøpesenter med ca 100 butikker. Ved siden av industrifeltet på Rommen liggerRommensletta med store idrettanlegg. Bydelen har høy andel ikke-vestlige innvandrere samtidig sombefolkningsøkningen er størst i de yngste og eldste aldergruppene.Utfordringer og muligheterBydelen påpeker utfordringen i å utvikle møteplasser i samarbeid med befolkningen, som må ha et ”eierforhold” eller ”noe” som gjør atplassene brukes. Det pekes også på utfordringene knyttet til vedlikehold. Private områder er ofte velholdte, mens offentlige områder kjennetegnesved dårlig vedlikeholdsstandard for eksempel rundt Stovner senter. Kommunen må derfor sette av ressurser til å vedlikeholdeoffentlig eiendom også i ytre by. Det er viktig for å øke trivselen og bruken av møteplassene. På Haugenstua har bydelen grepet tak i forfalletgjennom satsingen på Miljøsone Haugenstua.Blant annet bydelens høye andel ikke-vestlige innvandrere gjør det viktig å legges til rette for møteplasser som er åpne for beboere medforskjellige typer bakgrunn. Åpen barnehage i hovedhuset på Nedre Fossum gård har vært en slik vellykket møteplass.Områder som mangler torg og møteplasserPlanens analyse av områder som er dårlig dekket, viser at de fleste i bydel Stovner har rimelig gangavstand til en registrert møteplass, mento områder ved Tangerud og ved øvre Høybråten er registrert som områder med behov for torg/møteplass. Rommenområdet er underutvikling og det er viktig å sikre at behovet for torg og møteplasser blir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter.Bydelens prioriteringerVestlitorget (opprusting av de offentligearealene)Stovner senter (opprusting av de offentligeide arealene rundt senteret)Haugenstua torg (opprusting av senteret (jfrmiljøsone 5 Groruddalssatsingen)Høybråtenparken (benyttes til aktiviteterbåde sommer og vinter (skøyter, ballspillmm), men trenger opprusting)Nedre Fossum gård (utvikle hageanleggetvidere til en møteplass for de mange)kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser64

Planer og prosjekter på gangHaugenstua senter: Haugenstua er et av fem innsatsområder innenfor Miljøsone GroruddalenHensikten er å få i gang en positiv og fremdriftsrettet utvikling som bidrar til fysiskopprusting, gode miljøkvaliteter ved senteret og i boligområdene og å legge til rette forsosial og kulturell aktivitet. Plan- og bygningsetaten har blant annet fått utarbeidet tofremtidsbilder. Flere andre aktører som bydel Alna, OBOS forretningsbygg og Jernbaneverketog Husbanken, er involvert i miljøsonearbeidet.FORENKLET PLANFORSLAGEksisterende plass - forslag tiljuridisk sikring1 Nedre Fossum gårdPrinsippforslag til ny plass2 HaugenstuaEksisterende møteplasser sikreti plan3 Gransdalen4 Høybråten idrettsplass5 Høybråten park6 Osloungdommens MotorsenterGroruddalen7 Rommensletta8 Stovner grøntområder9 Stovner senter10 Stovnerlia11 Tokerudbekken12 Vestlitorget65

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år12. Alnaareal 13 745 daabefolkning 44 494 innbbefolkningstetthet 3 559 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 25 %andel eldre (67 år +) 11 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Alna bydel er den største bydelen i Groruddalen og strekker seg fra Bryn til Ellingsrudåsen.Bydelen har enkelte småhusområder på Haugerud og nedre Grorud, men boligbebyggelsendomine-res av blokkbebyggelsen på Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud.Bydelen omfatter de store nærings- og industriområdene i dalbunnen mellom Østre Akervei og E6,inkludert Alnabruterminalen og forretningsområder som Alnabru og IKEA. Bydelens bymessigeplasser ligger i tilknytning til sentrene på Furuset og Ellingsrudåsen. Øvrige viktige møteplasserer grøntområdene langs Alna, idrettsplasser i tilknytning til boligområder, samt Tveten og NordreLindeberg gård. De viktigste forbindelsene i bydelen går langs Alna fra Bryn til Haugenstua, forbindelsenfra Alna, via Tveten gård til Haugerud, samt tverrforbindelsene gjennom bydelen til bydeleneBjerke, Grorud og Stovner.Utfordringer og muligheterI møte med ulike brukergrupper i bydelen ble det foreslått ulike tiltak knyttet til dagens møteplasser. Et gjennomgangstema var opprustningog oppgradering av eksisterende møteplasser i bydelen, flere benker og griller, samt bedre belysning. Det ble også pekt påarealene rundt, Haugerud senter, Ellingsrudåsen senter og Tveita senter som trenger oppgradering og tilrettelegging av møteplasser. Itillegg ble det pekt på behovet for ryddige og rene møteplasser også eksisterende plasser. Haugerud idrettsplass ble av flere pekt som etmulig sted for en skateboardbane.Områder som mangler torg og møteplasserI eneboligområdene på Haugerud, må det ses på muligheten for å tilrettelegge møteplasser, det samme gjelder områdene ved Tveitasenter og rundt Alnabru området. I planområdene på Breivoll og Nyland må det også tilrettelegges for allment tilgjengelige møteplasserved utbygging.AlnaparkenTveten gårdBydelens prioriteringerEllingsrud senterI møte med representanter for ulike brukergrupperble det pekt på en rekke viktigemøteplasser, blandt annet:Tveten gård (besøksgård, behov for vedlikeholdog videre utvikling )Ellingsrudåsen senter (møteplass for barn, ungdomog eldre, utarbeidet en plan for oppgraderingav utområdene ved Ellingsrudåsen senter)Nordre Lindeberg gård (besøksgård og parsellhager, men mangler offentlig transport)Alna fra Bryn til Smalvoll (rekreasjon og viktigforbindelse)kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser66

Planer og prosjekter på gangBreivoll, er i kommuneplan 2004 og Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen utpekt som fremtidig regionalt knutepunktknyttet til ny stasjon på hovedbanen. Grunneiere i området arbeider med utvikling av knutepunktet med ny stasjon,boliger, kontorer og nye byrom blant annet i tilknytning til Alna.Innenfor områdeprogram for Alfsetmorenen – Nyland arbeides det med flere utbyggingsplaner for forretning, blant annetutvidelse av IKEA og utvikling av Kaggen gård til hagesenter. I områdeprogrammet foreslås et lokalt senter i sammeområde. Samtidig er E6 lokk er et av de viktige grepene i Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. Prosjektene må ses isammenheng og nye møtesteder må være et tema i planleggingen.Utvikling av Alna miljøpark er et av satsingsområdene i Groruddalen. Alna skal gjenåpnes på de strekningene den er lukketog elven vil utgjøre ryggraden i et sammenhengende grønt byrom i dalbunnen. Det må utvikles klare forbindelser tilAlna fra områdene rundt. Plan- og bygningsetaten skal utarbeide en kommunedelplan for tiltaket.Ellingsrudåsen senter: Ellingsrud Velforening arbeider med utbedring og revitalisering av uteområdene og har fåttutarbeidet et skisseforslag.FORENKLET PLANFORSLAGEksisterende plass - forslag tiljuridisk sikring2 Park/idrettsplass - Haugerud3 TrosterudvillaenPrinsippforslag til ny plass4 Breivoll5 NylandEksisterende møteplassersikret i plan6 Alna7 Ellingsrud gård og idrettsplass8 Ellingsrudåsen senter9 Furuset idrettspark10 Furuset senter11 Haugerud idrettsplass12 Jeriko13 Lunden14 Nordre Lindeberg gård15 Sletta v/Furuset skole16 Trolldalen17 Tveita Friområde18 Tveten gårdNye viktige forbindelser19 forbindelsen fra Alna st. tilAlnaelva20 forbindelsen fra Nyland st.tilAlnaelva67

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år13. Østensjøareal 12 237 daabefolkning 43 547 innbbefolkningstetthet 3 559 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 24 %andel eldre (67 år +) 18 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Østensjø Bydel ligger sørøst i Oslo og grenser til Østmarka. Østensjøvannet er bydelens sentralerekreasjonsområde med turveier, samlingsplasser, gårdsanlegg mm. Østensjøvannet er kjent forsitt mangfoldige fugleliv, og tiltrekker seg også mennesker utenfor Oslo. Bydelen har et mangfoldig ogrikt kulturliv med et spesielt godt utvalg av fritidsklubber for barn og unge. Østensjø er bydelen medhøyest andel eldre. Bydelen ligger i ytre by, noe som preger utvalget av møteplasser. Bydelens kjøpesentere,gårdsanlegg, idrettsplasser, skoler og naturområder/badeområder dekker mye av befolkningensmøtesteder. De fem kjøpesenterene Manglerud, Bøler, Oppsal, Bogerud og Bryn er attraktivemøteplasser, spesielt for eldre på dagtid og ungdom på kveldstid. Senterene ligger ofte i tilknytning tilallmennyttige funksjoner som bibliotek, svømmehall, ungdomstjeneste, sosialkontor mm. Senterenesuteområder har generelt lite opparbeidede arealer til opphold, bortsett fra enkeltstående benker, bordog stoler.Utfordringer og muligheterI møte med ressurspersoner fra bydelen ble det foreslått ulike tiltak knyttet til dagens møteplasser. Et gjennomgangstema var opparbeidingav benker på flere steder som badeplasser og utenfor kjøpesenterene. Det var interesse for å etablere/reetablere torg utenfor kjøpesenterne.I tillegg ble det uttrykt et behov for opprusting og vedlikehold av flere steder som Høyenhallparken, Abildsøparken og områdeneved Østensjøvannet. Gårdsanleggene ble trukket fram som viktige ressurser. Flere er relativt nylig regulert til allmennyttig formålog har potensiale til å utvikles som møtesteder.Blant annet bydelens høye andel ikke-vestlige innvandrere gjør det viktig å legges til rette for møteplasser som er åpne for folk medforskjellige typer bakgrunn. Åpen barnehage i hovedhuset på Nedre Fossum gård har vært en slik vellykket møteplass.Områder som mangler torg og møteplasserBasert på avstandsmålinger til dagens møteplasser i bydelen, er det noen få områder som markerer seg med en viss underdekning; bl.a. etvillastrøk øst på Oppsal og et område vest på Skullerud med blokkbebyggelse og bufferareal mot E6.

Planer og prosjekter på gangDet er ikke registrert pågående planer eller prosjekter som omfatter allment tilgjengelig utendørs møteplass.FORENKLET PLANFORSLAGEksisterende plass - forslag tiljuridisk sikring1 Nordre Skøyen hovedgårdPrinsippforslag til ny plass2 SkullerudEksisterende plass sikret i plan3 Bøler eldresenter4 Bøler samfunnshus5 Bøler senter6 Bølerbanen og Bøler skole7 Haraløkka8 Hellerud amfi9 Høyenhallparken10 Høyenhall skole11 Ljanselva12 Sagløkka13 Skullerudstua14 Trasop15 Østensjø gård16 Østensjøvannet69

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år14. Nordstrandareal 16 870 daabefolkning 43 956 innbbefolkningstetthet 2 606 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 25 %andel eldre (67 år +) 18 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Nordstrand er en av Oslos største bydeler og strekker seg fra Ekeberg i nord til Ljanselva i sør,med områdene Sæter, Ljabru, Bekkelaget, Lambertseter, Holtet og Simensbråten. ØyeneMalmøya, Ulvøya, Ormøya og Sjursøya hører til bydelen. Lang strandlinje, øyene og de storegrøntområdene ved Ekeberg og Ljanselva gir bydelen identitet. Bydelen består hovedsakelig av etstort, sammenhengende småhusteppe og har lav befolkningstetthet. Lambertseter, et tidlig utbygd ogattraktivt drabantbyområde, er bydelens tettest bebygde del. Rundt Holtet og Sæter pågår utviklingav uterommene som del av satsingen rundt lokalsentrene. Andre transformasjonsområder erLambertseter, Bergkrystallen og Ormsund. Ved Ekebergsletta og Lambertseter finnes en rekke tilbudfor rekreasjon og aktivitet knyttet til idrettsbaner og -haller, gressletter, akebakker, skateramper ogturstier. Lokalhistorisk interesse knytter seg til flere små isdammer og Ljanselva.Utfordringer og muligheterBydelen ser det som viktig å sikre dagens nærmiljøanlegg og parker. Tilgjengelighet for ulike brukere og til ulike tider av døgnet ansessom viktig. Bydelen har flere velfungerende møteplasser i dag. Holtet og Sæter er bydelens lokalsentre med potensial til bymessig utvikling.Det foreligger planer for kjøpesenterutvikling ved Lambertseter. Ekisterende torg vil kunne redusere sin rolle.Ved utvikling av nye områder, som Ormsund, er det ifølge bydelen viktig å ivareta møteplassenes rolle, mangfold og funksjon. Tilretteleggingav forbindelse langs sjøsiden må sikres og utvikles, der Alnas utløp utvikles til park. Utvikling av havn ved Kongshavnlegger beslag på sjøfront og vanskeliggjør etablering av forbindelse langs sjøen. Det er behov for å styrke forbindelser fra Nordstrandplatåetned mot sjøen og Gamlebyen.Generelt er det behov for benker, også leskur og benker ved holdeplasser bør ivaretas bedre. Bydelen ønsker å ivareta uorganisert brukfor barn og ungdom for hele bydelen, som freeride sykling og skating. Det er viktig at plassene oppleves som trygge for alle. Midler tiloppgradering, planlegging og utvikling av nye møteplasser mangler ifølgebydelenBydelens prioriteringerOmråder som mangler torg og møteplasserBydelen mangler urbane møteplasser og utvikling rundt lokalsentrene Holtetog Sæter gir muligheter for utvikling av dette.Inne i småhusbebyggelsen viser bydelen til mangel på større tilgjengelige”Hundremeterskoger”, og foreslår at fellesarealer som fungerer som møteplasserfor bydelens befolkning sikres med adkomster og gjøres tilgjengelig.Å sikre og utvikle snarveier, smett og gang-/ sykkelforbindelser legger til rettefor økt aktivitet og ferdsel, og binder bydel og møteplasser sammen. Det børvurderes om områdene Karlsrud og Ljabru mangler møteplasser.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser70Holtet lokalsenter (Marienlunden; behov foroppgradering)Sæter lokalsenter (nye torg/plasser bør inngåi planer for videre utvikling)Lambertseter kjøpesenter (planer om senterutviklingmed nytt bibliotek)Agnes Thorsens plass (opparbeidet)Lambertseterparken (anlegg med skaterampeog sandvolleyballbane. Hall, kunstgress, ballbinge,musikkpaviljong/ scene ønskes)Skateanlegg på Ekeberg (vedlikehold ogoppgradering ønsket, flere uorganiserte aktiviteterbør vurderes)Andersendammen (lokal plass, ønskes tilrettelagtmed benker og bord)Lindbäckdammen (skjøtsel og vedlikeholdnødvendig)Cappelens plass, Sportsplassen, Skredderjordetog Nordseterparken (drift og bruk måses i forhold til biologisk mangfold)

Planer og prosjekter på gangLambertseter torg. Planarbeid pågår for kjøpesenter i nord. Eksisterende torg kan mistesin rolle. Nytegning av selve kryssområdet igangsattHoltet. Nylig vedtatt reguleringsplan for lokalsenterområdet.Sæter. Nylig vedtatt reguleringsplan for lokalsenterområdet.Fjordbyplanen foreslår park som del av byutviklingen på Ormsund samt forbindelselangs sjøsiden.Kyststi. Pågående planarbeid ser på en sammenhengende forbindelse langs sjøen.FORENKLET PLANFORSLAGNye plasser - forslag til juridisksikring1 Alnas utløp2 Ormsund parkEksisterende plass – forslag tiljuridisk sikring3 Lambertseter senter sydPrinsippforslag til ny plass4 Holtet5 Lambertseter senter nord6 SæterEksisterende plasser sikret i plan7 Agnes Thorsens plass8 Andersendammen9 Badeplass Ulvøya10 Brannfjell11 Ekebergskråningen12 Ekebergsletta13 Engersbråten14 Katten15 “Kulltomta” badeplass16 Lambertseter idrettspark17 Ljanselva18 Marienlunden19 “NIF-en”20 Nordseterparken21 Nordstrand Bad22 Ormøysund23 Solvik24 Sportsplassen25 SvartdalsparkenGater som skal tilrettelegges sommøtested26 Nordstrandveien-Ekebergveien(Sæter)Nye viktige forbindelser27 “kyststi” langs sjøen28 tverrforbindelser over E1871

Hele Oslo(byggesonen)3 522 innb/km²22 % 0 - 19 år11 % + 67 år15. Søndre Nordstrandareal 18 418 daabefolkning 33 851 innbbefolkningstetthet 1 840 innb/km²andel barn og unge (0-19 år) 33 %andel eldre (67 år +) 5 %20062020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+Søndre Nordstrand, Oslos sørligste bydel, er i hovedsak bygget ut fra 1980-årene og utover. Framtil da var bydelen, bortsett fra bebyggelse på Hauketo og Prinsdal, nærmest et jomfruelig skogsområde,med et idyllisk kulturlandskap. I dag har bydelen en variert bebyggelse med eneboliger, rekkehusog lavblokker atskilt av store grøntområder. Bydelen deles av Grønliåsen, som er en del av marka. Ivest ligger områdene Holmlia, Hauketo og Prinsdal og i øst Mortensrud, Dal/Brenna og Bjørndal.Bydelen har hatt stor befolkningsøkning de siste årene og har en ung befolkning med stort innslag avikke-vestlige innvandrere..Utfordringer og muligheterBydelen fremhever utfordringer knyttet etablering av tilstrekkelig servicetilbud i de mindre senterområdene som en sentral utfordring.De ønsker bl.a. å prioritere møteplasser og torg på helt lokalt nivå, for å fremme integrasjon og lokal tilhørighet i det daglige. I SøndreNordstrand vil det si minst et møtested innenfor hver av bydelens 4 distrikter; Holmlia, Hauketo, Bjørndal og Mortensrud. Bydelen pekerpå at krav til universell tilgjengelighet må oppfylles slik at ikke enkelte grupper ekskluderes. Bydelens unge befolkning og høye andelikke-vestlige innvandrere gjør det videre til en utfordring å ivareta utsatte grupper som barn og unge, innvandrerjenter- og kvinner. Ogsåfunksjonshemmede og eldre er grupper bydelen er opptatt av å ivarata.Plan- og bygningsetaten vurderer ellers at de interne kommunikasjonene i bydelen er vanskelige pga det oppdelte landskapet med dalsøkksom skiller boligområdene fra hverandre. Det er derfor en utfordring å sikre gode forbindelser internt i bydelen.Områder som mangler torg og møteplasserDe største sammenhengende områder med behov for torg og møteplasser finnes i typiske villastrøk. I Søndre Nordstrand er Dal/Brenna,søndre del av Bjørndal (Åsland), søndre del av Prinsdal og Hauketo, områder der det er vurdert å være lang gangavstand til registrertemøteplasser. Også innenfor de nordre delene av Mortensrud, som nå bygges ut, må det sørges for gode møteplasser. Rosenholmom-rådeter under utvikling og det er viktig å sikre at behovet for torg og møteplasser blir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter.Bydelens prioriteringerkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser72Holmlia senter (bydelen har tatt initiativ overforsamferdselsetaten for opprusting av atkomstområdet)Åsbråten senterområdeHauketo senterområde vis á vis Hauketo stasjonNedre Prinsdals vei 77-81Bjørndal senterområde (pågående prosjekt”Bjørndal – enda bedre”)Mortensud senterområdeHvervenbuktaStensrudvannet badeplassGrønmo

Planer og prosjekter på gangGranberg senter på Bjørndal: I prosjektet ”Bjørndal enda bedre” i regiav bydelen og med støtte fra Husbanken arbeides det blant annet med enoppgradering av senteret på Bjørndal.Mortensrud bydelssenter: Bydelssenteret skal videreutvikles som etlivskraftig lokalsenter. Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetatenhar gjennom en prosjektkonkurranse valgt firmaet Profier AS til åutvikle to felt ved Mortensrud senter. Det foreligger nå et reguleringsforslagsom viser et prosjekt med boliger, forretninger og bydelsfunksjoner.Det er lagt vekt på god arkitektonisk ut-forming, gode boligerog et godt bomiljø. Utforming av trivelige byrom, torget, gågaten ogfasadene mot disse, er prioritert.Holmlia senter Prosjekt for forbedring av atkomstområdet til Holmliasenter med bussholdeplass, drosjeholdeplass med mer, er igangsatt avbydelen.Barnetråkk: Norsk Form arbeider med å registrere barn- og unges bevegelses-og oppholdsmønster på Bjørndal..FORENKLET PLANFORSLAGEksisterende plass - forslag tiljuridisk sikring1 Bakkeløkka2 Bjørndal idrettspark3 Klemetsrud idrettsplass4 StensrudvannEksisterende plassersikret i plan5 Bjørnholt6 Fiskevollbukta og Ljanskollen7 Fjeldlund på Holmlia8 Granberg torg9 Hallagerbakken10 Holmlia senter11 Hvervenbukta12 Leirskallbakken13 Lusetjerndalen14 Mortensrud idrettspark15 Mortensrud senter16 Osloungdommens Motorsenter Hvervenbukta17 Prinsdal idrettsbane18 Sloråsen slalombakke19 Søndre Ås gårdViktige forbindelser20 Ljanselvdalen fra Fiskvollbukta til Skullerud21 Gjersrudelva Hauketo -Klemetsrud22 Kyststien Ljansbruket -Fiskvollbukta23 Kongeveien Prinsdal- Hauketo24 Bjørndal - Klemetsrud- Bakkeløkka/Smeden73

4.4 Forslag til bestemmelserog retningslinjerBestemmelsene er gitt i henhold til plan- ogbygningslovens §20-4, 1.ledd nr.1, 2. leddbokstav d og §20-6, siste ledd.§1 AvgrensingBestemmelsene gjelder for områder vist påplankartet.§2 Hensikt med planenKommunedelplanen skal sikre at alle deler avbyggesonen utenfor sentrumsområdet har etallsidig, velfungerende og lett tilgjengeligtilbud av torg og møteplasser med høy estetiskkvalitet. Det skal tilrettelegges for etbredt spekter av aktiviteter og brukergrupper,og møte-plassenes sosiale rolle skalfremmes. Planen skal tilrettelegge for velfungerendeprosesser med sikte på et godt resultatved behandling av plan- og byggesakersom berører torg og møteplasser.§3 Definisjoner i planen”Torg og møteplasser” forstås som allmenttilgjengelige uterom, dvs felles arenaer somer tilgjengelige for allmennheten. De er deltinn i:1. Overordnete torg og møteplasser2. Lokale torg og møteplasser§3.1 Overordnete torg og møteplasser”Overordnete torg og møteplasser” omfatterallment tilgjengelige uterom, som har rollesom møteplass for minst ett byområde. Som”byområde” forstås et område i byen somomfatter flere lokale boligområder som fungereri sammenheng, men som er mindre ennen bydel. Eksempel på ”byområder” er Ila,Briskeby, Høybråten, Bjørndal.Overordnete torg og møteplasser er underinndelti:1. ”Torg/plass” er et bymessig utformet uterom,dvs med en klart definert romlig avgrensing,som ofte utgjøres av bebyggelse.2. ”Annen overordnet møteplass” er vanligvisen park/friområde eller annet grønt rekreasjonsområde,som har en viktig rolle sommøteplass.I indre Oslo er annen overordnet møteplassoftest et klart avgrenset grøntareal av begrensetstørrelse, eksempelvis parker, andrefriområder eller gravplasser, hvor hele arealetdefineres som møteplass.I ytre by (og langs Akerselva i indre Oslo) kanannen overordnet møteplass bestå av og utviklessom delområder innen større grøntområder,og være møtesteder som idrettsplasser,naturområder, turområder, gårdsanleggog lignende. Konsentrasjon av ulikeaktiviteter, gjer-ne inntil skoler og andrelokale funksjoner, kan utgjøre grunnlaget formøteplassen.3. ”Strøksgate ” er en gate utenfor sentrummed høy grad av sentralitet og et variert handelstilbudsupplert med øvrige urbane funksjonerog egenskaper (høy grad av urbanitet).Strøksgaten legges på hele eller storedeler av strekningen til rette som møtested.Strøksga-ten er en viktig sammenbindendeferdselsåre til fots, den er viktig for kollektivnettetog for opplevelsen av bydelen. Allmenttilgjengelige sidearealer som vist på kartetinngår i gaten.4. ”Annen gate som skal tilrettelegges sommøtested” er en gate med egenskaper sommøtested som tilsvarer strøksgate, men somi mindre grad legges til rette for byutvikling.Allment tilgjengelige sidearealer som vist påkartet inngår i gaten.5. ”Overordnet forbindelse” er overordneteturveier og andre viktige gang- og sykkelbaser-teforbindelseslenker til og mellom byenstorg og møteplasser.§3.2 Lokale torg og møteplasser”Lokale torg og møteplasser” omfatter allmenttilgjengelige uterom med betydning foret område som er mindre enn et ”byområde”,eksempelvis enkeltboligområder.Utearealer tilknyttet skoler inngår som lokaletorg og møteplasser. I indre Oslo inngårgåga-ter, gatetun og andre fotgjengerprioritertearealer i tilknytning til byromsstrukturen.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser74

§3.3 Transformasjonsområde/utviklingsområde”Transformasjonsområde/utviklingsområde”omfatter byutviklingsområder med pågåendeeller på sikt forventet igangsatt planleggingder det skal etableres torg ogmøteplass(er) som del av ny allment tilgjengeligbyromsstruktur.§3.4 Område med behov for torg/ møteplass”Område med behov for torg/ møteplass” erområder i indre Oslo som har mer enn 200mog i ytre by mer enn 300m (luftlinjeavstand)til torg/plass, annen overordnet møteplasseller lokalt torg/ møteplass.§4 Planens rettsvirkningPlankartet og tilhørende bestemmelser erbindende og gjelder som supplement til tidligerevedtatte kommunedelplaner og reguleringsplaner.Planen erstatter allikevel tidligerevedtatt plan i de tilfeller som følger avliste på side .Til bestemmelsene er også knyttet veiledenderetningslinjer for tiltak på og inntilplanens torg og møteplasser, samt ved andretiltak i byggesonen.§5 Tilrettelegging og utforming avtorg og møteplasser§5.1 Felles bestemmelser for torg og møteplasserOffentlighetI planer og tiltak som berører plassene vistpå kartet skal deres funksjon som allment tilgjengeligemøtesteder prioriteres og videreføres.Møteplassenes sosiale og integrerenderolle skal vektlegges, og tiltak somforhindrer eller reduserer mulighetene forslik utvikling skal unngås. Tilstøtende eiendommerskal støtte opp under møteplasseneog søke å øke attraktivi-teten og tilgjengelighetentil disse, f. eks. ved tilrettelegging forpublikumsrelaterte funksjo-ner i 1. etasje.Tydelige skiller mellom allment tilgjengelligeog private arealer skal tilstrebes, som ledd iå fremme bruk for alle.Biologisk mangfold/ naturkvaliteterFor områder innenfor torg og møteplassersom er registrert som viktige områder forbiolo-gisk mangfold i kommunens naturdatabaseskal tilrettelegging for ferdsel og oppholdavveies i forhold til naturinteressene.Størrelse, form og sammenheng mellommøteplassene skal styrke den stedegne faunasog floras livs- og spredningsmuligheterog bidra til å styrke grøntstrukturen.StedsidentitetTiltak på torg og møteplasser skal ta utgangspunkti stedlige karaktertrekk, somkultur- og naturlandskap, kulturminner oghistoriske spor, bebyggelse, vann og vassdrag,grøntstruktur eller virksomheter, slik atlokal stedsidentitet styrkes og utvikles.For torg og møteplasser ved sjø, vann ellervassdrag skal bruken av vann som rekreasjons-og formingselement vektlegges.Gamle elve- og bekkelukkinger skal søkesgjenåpnet.ArealsikringNye overordnete torg og møteplasser skal haen minste størrelse på 1daa anvendbartnetto-areal eksklusive kjøreareal, med enminste bredde på 25m. Arealet skal utgjøreett sammen-hengende areal, og ha en utstrekningog form som ivaretar møteplassenskrav til at denne skal være åpen og allmenttilgjengelig. Plassen skal hovedsaklig ikkeha større terrengfall enn 1:12, og bør i størstmulig grad grense til eller ha god romlig tilknytningtil offentlig gate eller gang/ sykkelvei.Tilrettelegging for bruk til ulike aktiviteterTorg og møteplass skal legges til rette forsammensatt og variert bruk for ulike brukere,in-nenfor rammene som er vist på kartet ogomtalt i disse bestemmelsene. Barns behovog deres mulighet for samhandling med ungdomog voksne skal ivaretas særskilt. Tilretteleggingfor opphold, ulike aktiviteter og lekskal ivareta både organisert og uorganisertbruk og sam-handling, samt bidra til stedvismer intensivert og allsidig bruk, og til bruksvariasjonover året og døgnet.Universell utformingTorg og møteplasser skal legges til rette slikat de blir tilgjengelige og anvendelige foralle, inkludert bevegelses-, orienterings- ogmiljøhemmede, barn, eldre og ulike kulturellegrup-per. Allmenn tilgjengelighet skalvære en integrert del av alle fysiske tiltak på75

torg og møte-plasser, slik at behovet for spesialløsningerfor funksjonshemmede minimeres.Bestandige materialer og gode driftsogvedlikeholdsrutiner skal sikre universelltilgjengelighet også vinterstid, og over langtid. Klar og enkel organisering av plassenesamt skilting og annen informasjon skal bidratil bedret orientering i uterommet. Etgodt og lett tilgjengelig tilbud til ulik serviceskal vurderes, enten ved å lokalisere det tilplassen, eller ved gode gangforbin-delser tilservice i tilstøtende byområder. Møteplassenesnærhet til offentlig kommunikasjon skalutnyttes som ledd i å øke tilgjengeligheten.Utstrakt tilrettelegging for ikke-kommersiellesittemuligheter skal legge til rette for øktaksjonsradius, fysisk aktivitet og sosial samhandling.Trygge møtestederTorg og møteplasser skal være trygge oppholdssteder,og dette skal særskilt tas hensyntil ved utformingen. Møteplasser skalgjennom organisering og utforming bidra tiloversikt og sosial kontroll. Lokalisering avadkomster og publikumsfunksjoner skalbidra til dette. Mø-teplassene skal utformesslik at de stimulerer til variert bruk og aktivitetog oppleves som attraktive av ulike brukere.Bygninger skal henvende seg mot møteplassenog fasadeutfor-ming med inngangerpå bakkeplan skal gi åpenhet og godbelysning mot uterommet. At-komster ogganglinjer gjennom møteplassen skal ha godbelysning. Holdeplasser/ stasjoner somvente- og oppholdsarealer for offentlig kommunikasjonskal i størst mulig grad lokaliseresslik at gangstrømmer bidrar til sosialkontroll og øker opplevelsen av trygghetbåde for reisende og andre over store delerav døgnet.Bruk av vegetasjon og vannVegetasjon ved opparbeiding av torg og møteplasserskal vektlegges og brukes for åsikre økt kvalitet, variasjon og opplevelserover året. Det skal også vurderes hvordanvegetasjon kan bidra til å styrke byens sammenhengendegrøntstruktur og biologiskemangfold ved bl.a. å sikre at grøntområdeneblir store nok og med god variasjon og skiktningi vegetasjonen, å etablere sammenbindendespredningskorridorer mellom grøntområder,å unngå/overbrygge barrierer og åbenytte stedegen vegetasjon.Håndtering av overflatevann skal som regelskje lokalt og utnyttes som opplevelses- ogeste-tisk element.Sol-, lys- og lokalklimaforholdGode solforhold på oppholdsarealer skaltilstrebes, slik at de vår/høstjevndøgn ersolbelyst minst 4 timer. Gode lokalklimatiskeforhold uten vindkorridorer skal sikres slik atdet stimu-leres til opphold og bruk over såstore deler av året som mulig. Belysning skalsikre at alle oppholds- og ferdselsarealer tilenhver tid er godt opplyst.Støy/forurensingTorg og møteplasser skal lokaliseres, planleggesog utformes slik at ulempene fra støyog forurensing minimeres. Rennende vannskal vurderes brukt som avbøtende tiltak.Terreng-inngrep og bruk av vegetasjon, leveggereller mindre bygningsvolumer/-installasjonerskal også vurderes brukt somskjermingstiltak. Tiltakene skal ikke hindresikt, oversikt eller føre til redusert tilgjengelighet.Tilrettelegging for sitteplasserAlle overordnete møteplasser og torg skal haminimum 3 ulike allment tilgjengelige sittegrupper,plassert slik at det om sommeren ermulighet å velge plassering i sol eller skygge.Skjermingstiltak mot vind, nedbør, støy ogeksos skal vurderes. Ved vår/ høstjevndøgnskal sitteplassene ha minst 4 timer sollys.Det skal også være mulig å bruke noen sitteplasserom vinteren. Sittegruppene bør bådeivareta behov for ro og orienteres mot områdermed aktivi-teter.Teknisk service.Torg og møteplasser skal i nødvendig gradopparbeides med avfallsbeholdere, toaletter,mot-tak for engangsgriller osv, slik at deframstår som brukervennlige og innbydendesteder.Utforming og materialbehandlingUtforming og materialbehandling skal oppfyllehøye krav til funksjonell og estetisk kvalitet,slik at møteplassene tåler intensiv brukkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser76

i mange år, og slik at drift og vedlikehold blirså enkel og rasjonell som mulig.Krav til dokumentasjonDet skal i reguleringsplan og søknad om rammetillatelsefor torg og møteplass dokumentereshvordan disse bestemmelsene foreslåsoppfylt. Kommunen kan gi nærmere anvisningom innhold i dokumentasjon, herunderevt krav til stedsanalyser, byromsstudier,barns og unges behov, sol- og skyggediagram,målinger av trafikkmengder, støy osv.R5.1 Retningslinjer for utvikling.R5.1a Norm for avstand til torg og møteplasserBefolkningen i hele byggesonen bør ha tilgangtil torg/plass, annen overordnet møteplasseller lokalt torg/møteplass innenforen luftlinjeavstand på:a. 200 m i indre Oslob. 300 m i ytre by.Område hvor det ifølge disse kriterier ermangel på torg og møteplass er vist påplankartet som ”område med behov fortorg/ møteplass”.R5.1b Innenfor ”område med behov fortorg/ møteplass”Ved planforslag og søknad om rammetillatelseinnenfor ”område med behov fortorg/ møteplass” på plankartet bør torg ogmøteplass ivaretas slik:- for utbygging som omfatter mer enn 20000m2 BRA bør det i reguleringsplan sikresminst ett torg/en møteplass som oppfyllerkravene fastlagt i §5, med et anvendbartareal på minst 5% av tiltakets BRA.Torg/møteplass bør lokaliseres på stedermed god utsikt, gode solforhold og utformesmed lett tilgang til offentlig gatenetteller gang/ sykkelforbindelser. Terrengbrattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet.Det dokumenteres spesielt hvordan tiltaketkan bi-dra til å avbøte områdets mangelpå allment tilgjengelig plass. Det børogså sikres at tor-get/møteplassen ferdigstillesparallelt med bebyggelsen.- for utbygging som omfatter inntil 20000m2 BRA, kan kommunen i reguleringsplan,bebyg-gelsesplan eller søknad omrammetillatelse be om tilrettelegging fortorg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold,trafikkbarrierer eller andre stedligeforhold tilsier dette.- for plan/tiltak innenfor offentlig vei/gate/plassgrunn eller areal regulert til dette børdet vur-deres spesielt hvordan behovet forog tilgang til overordnet møteplass kanivaretas.R5.1c Innenfor øvrige områder i byggesonenbør torg og møteplass ivaretas slik:- for utbygging som omfatter mer enn 40000m2 BRA bør det i reguleringsplan sikresminst ett torg/en møteplass som oppfyllerkravene fastlagt i §5, med et anvendbartareal på minst 5% av tiltakets BRA.Torg/møteplass bør lokaliseres på stedermed god utsikt, gode solforhold og utformesmed lett tilgang til offentlig gatenetteller gang/ sykkelforbindelser. Terrengbrattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet.Det bør også sikres at torget/møteplassenferdigstilles parallelt med bebyggelsen.- for utbygging som omfatter mindre enn40 000m2 BRA kan kommunen i reguleringsplan,be-byggelsesplan eller søknadom rammetillatelse be om tilretteleggingfor torg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold,trafikkbarrierer eller andrestedlige forhold tilsier dette.R5.1dInntil torg/møteplassPlaner og tiltak på eiendom som grenserinntil eller på annen måte vesentlig berøreroverordnet torg eller møteplass bør bidratil at plassen utvikles slik at bestemmelsenes§5 oppfylles. Publi-kumsrettedefunksjoner bør lokaliseres i 1. etasje motplassen, med gangatkomst fra plassen.Inn-kjøring til varelevering og parkeringsanleggbør legges utenom plassen. Utformingav bebyggel-se som fører til vesentligbegrensning av solinnfall på plasseneller øking av vind bør unngås. Terrengbearbeidingbør ta hensyn til eksisterendegate- og byromsstruktur.Konsekvenser av plan/tiltak bør beskrivesog vurderes for hele plassen, både forplassens rolle som torg/møteplass for offentligheten,og funksjonelt og arkitektonisk.Tiltak for å opprettholde og styrke77

plassens funksjon som møteplass beskrivesog vurderes.R5.1eSamarbeid og medvirkningVed utvikling av torg og møteplasser skalansvar for forvaltning, drift og vedlikeholdavklares som ledd i planleggingen. På torgog møteplasser hvor forvaltningsansvareter delt mellom ulike instanser, skal tiltakpå plassen samordnes.§5.2 Torg/plassFor torg/plass i sentre som er regulert tilbyggeområde opprettholdes gjeldende regulerings-plan,med supplering av disse bestemmelsene.Torg/plass kan etableres pådel av arealet. Eksisterende torg/plass skalsom regel ikke gjenbygges. Dersom gjenbyggingtillates, forut-settes at det finnes elleretableres utendørs torg/plass med kvalitetersom fastlagt i disse be-stemmelsene.Utforming og materialbehandling av torg/plass skal være bymessig, både i Indre ogytre by. Dette innebærer at torg/møteplassskal utformes som et klart definert og opparbeidetområde med kvalitativt høy materialstandard.Overganger mellom torg/plasser og privateutearealer skal være entydige. Materialbrukog høydeforskjeller kan bidra til tydeligerelesbare skiller mellom allment tilgjengeligeog pri-vate utearealer.R5.2 Retningslinjer for tiltakTorghandel, uteservering og temporærearrangementer kan vurderes, innenforrammen av øvrige krav i disse bestemmelsene.Første etasje (bakkeplan) i bebyggelse vedtorg/plass søkes tilrettelagt med publikumsrettedefunksjoner, slik som handel,serveringssteder, offentlig tjenestetilbud,utstillingslokaler osv, og med atkomst ogfasadeutforming som primært henvenderseg mot uterommet.Som ledd i å frigjøre torg/plass fra overflateparkeringkan parkering vurderes undertorg/plass, dersom dette samsvarer medkommunens parkeringspolitikk.§5.3 Annen overordnet møteplassl annen overordnet møteplass tilretteleggesfor allsidig, gjerne varierende rekreasjonsbruk.Det skal legges vekt på tilretteleggingfor ikke organisert bruk.Innenfor annen overordnet møteplass i ytreby og langs Akerselva kan avgrensete arealerlegges til rette og utvikles for allsidig rekreasjonsbruk.R5.3 Retningslinjer for tiltakDersom forholdene ligger til rette for detbør etablering av parsellhager vurderesved etablering av eller tiltak innenfor annenoverordnet møteplass, som en viktigintegrasjons- og møteplassare-na i bydelene.§5.4 Strøksgate og annen gate som skaltilrettelegges som møtestedTiltak i strøksgate og annen gate som skaltilrettelegges som møtested skal bygge oppom gatens rolle slik den er beskrevet i §3.Viktige transportårer for offentlig transport idisse gatene skal ivaretas slik at tilgjengelighetenog brukbarheten for fotgjengerne øker.Plasser/ byrom langs gatene skal utformesfor å ivareta funksjonen som møteplass ogvelfungerende fotgjengerforbindelse. Gatenskal opparbeides bymessig, se §5.2, 3. ledd.R5.4 Retningslinjer for tiltak knyttet til tilgrensendefunksjoner/ formålFørste etasje (bakkeplan) i bebyggelse vedstrøksgate og annen gate som skal tilretteleggessom møtested bør ha publikumsrettedefunksjoner, slik som handel, serveringssteder,offentlig tjenes-tetilbud, utstillingslokalerosv, og med atkomst ogfasadeutforming som primært henvenderseg mot gaten. Private/ felles utearealerkdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser78

foran bygg og anlegg skal i høyder og materialbrukgi tyde-lig lesbare overgangertil gaten.Ved planer og tiltak på eiendom som grenserinntil eller på annen måte vesentlig berørerstrøks-gate og annen gate som skaltilrettelegges som møtested skal konsekvenserbeskrives og vurderes for hele dendelen av gaten som etter kommunensskjønn er relevant i denne forbindelsen.§5.5 Overordnet forbindelseUtvikling av overordnet forbindelse skal bidratil et nett av trygge, vakre, innbydende ogsammenhengende gangbaserte forbindelsertil og mellom byens torg og møteplasser.Trasé-valg og geometri for ny overordnetforbindelse skal som regel underordne seglandskapets hovedtrekk. Broer, utsiktspunkter,steder langs vann og vassdrag og andrespesielle steder langs forbindelsen skal vektleggessærskilt som møteplasser, ved tilretteleggingog utforming.§6 Lokale torg og møteplasserFor lokale torg og møteplasser opprettholdesgjeldende reguleringsplaner.Ved planer og tiltak på lokale torg og møteplasserskal disse utformes med samme kvalitetsom angitt i §5.1. Det skal dokumentereshvilke konsekvenser planen/ tiltaket harfor plas-sen, og hvordan plassens funksjonsom møteplass ivaretas.ferdigstilles samtidig med bebyggelsen.Der hvor prinsipplassering av torg/møteplasser vist på plankartet, skal dette væreretnings-givende for plasseringen ved detaljplanleggingen.Ved planlegging i transformasjons- og utviklingsområderskal tilstøtende byområdesbehov for torg/møteplass vurderes og tashensyn til.Torg og møteplasser skal ivaretas slik:• for utbygging inntil 20 000m2 BRA skal detsikres minst ett torg/en møteplass med etanvendbart areal på minst 5% av tiltaketsBRA.• for utbygging som omfatter mer enn 20000m2 BRA, skal det sikres minst ett torg/enmøteplass for hvert 20 000m2 BRA med etanvendbart areal på minst 5% av tiltaketsBRA.Torg/møteplass skal lokaliseres på stedermed god utsikt, gode solforhold og utformesmed lett tilgang til offentlig gatenett ellergang/ sykkelforbindelser. Terreng brattereenn 1:3 med-regnes ikke i arealet.Kommunen kan kreve at et større areal avsettesdersom dette vurderes som nødvendig idet aktuelle transformasjons-/utviklingsområdet.§7 Transformasjons- og utviklingsområderInnenfor transformasjons- og utviklingsområderskal det etableres torg/møteplassermed kvalitet som angitt i §5. Plassene skalbehandles i stedsanalyse og inngå i reguleringsplanfor områdene. De skal normalt79

Deler av følgende reguleringsplaner/kommunedelplaner foreslås delvis tilsidesatt avkommunedelplan for torg og møteplasser:S-nr Navn Reguleringsformål som settes til sideBydel Gamle OsloS-2937 Bispegården/Ladegården Trafikkområde jernbaneBydel St. HanshaugenS-2255 Thulstrupløkka (veterinærhøgskolen) Byggeområde tomt for off.fomålBydel FrognerS-3349 Filipstadparken Trafikkområde havnS-1715 Bygdøynes Byggeområde - tomt for alm.nyttigformålS-2255 Majorstukrysset Byggeområde forretning/kontorBydel Vestre AkerS-995 Makrellbekken stasjon (Øvre Smestadvei 1-2B)S-3463 Makrellbekken stasjon (Øvre Smestadvei 1-2B)Byggeområde boligByggeområde boligBydel Nordre AkerS-2559 Sognsvn.70 (v/Ullevål stadion) Byggeområde industri/forretning/kontorS-1375 Sognsvn.72 Byggeområde industri/kontor + trafikkområdeparkeringS-104GA Grefsenplatået Byggeområde forretningS-2864 Grefsen stadion Byggeområde bolig (midlertidige reg.-bestemmelser)Bydel StovnerS-1401 Nedre Fossum gård Byggeområde boligBydel AlnaS-1422 Trosterudvillaen Byggeområde – tomt for off. bygningS-1786 Haugerud park Byggeomr - tomt for off.bygn (sosialsenter)Bydel Søndre NordstrandKDP 7 (NæringskorridorOslo syd)BakkeløkkaByggeområde næringsområdekdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser80

4.5 Oppfølging – handlingsprogramEn viktig del av arbeidet med torg og møteplasserer å sikre at planens intensjoner ogmål følges opp og gjennomføres. I høst vildet derfor bli utarbeidet et forslag til handlingspro-gram,som forventes oversendt tilpolitisk behandling samtidig med planforslageti mars 2007.Forslaget til handlingsprogram kan bestå avulike typer oppfølgingsoppgaver:Gjennomføring av en ny/opprustet plass perbydel i en femårsperiodeDette er et viktig mål for planarbeidet og børvære en sentral del av et handlingsprogram.Følgende må avklares:- Prioritering av plasser for gjennomføring ogkriterier for dette. Mulige kriterier kan være:-tiltakets betydning for prioriterte brukergrupper:barn/unge, eldre, funksjonshemmede,innvandrergrupper; lek- og aktivitetsområderfor barn/unge i indre Oslo bør væregodt representertbymessige, flerfunksjonelle, uforpliktendemøteplasser i ytre by bør være godt re-presentert- torg og møteplasser som er i behov av oppgradering- torg og møteplasser med høy bruksfrekvens-hensyn til bydelenes prioriteringer- tilstrebe variasjon totalt sett i hele byen (atvi får et bredt spekter av typer plasser)- sikre at vi får eksempler på ivaretakelse ogutvikling av stedsidentitet- sikre eksempler på oppfinnsom bruk avvann og vegetasjon- sikre at vi får med minst en parsellhage- Avklaring av ansvar for gjennomføring. Detantas at medvirkende etater i kommunedelplanarbeidet(EBY, SAM, FRI, VAV) i tilleggtil bydelene vi stå sentralt. Til ansva-ret hørerogså å fremme budsjettforslag.- Gjennomføringsprosess og formen for lokalmedvirkning.Plan- eller utredningsarbeid for geografiskeområder eller temaer som trenger ytterligerevurdering og avklaring. Et eksempel kanvære en vurdering av hvor-dan behovet forallment tilgjengelig uteareal kan tilgodeseesi villastrøk og andre områder i byen sommangler slike arealer.Forslag til strakstiltakUkompliserte tiltak hvor rask innsats og småmidler gir gode resultater kan vurderes somen første etappe i gjennomføring.Byomfattende temaprogramsom ”benkeprogram” eller ”belysningsprogram”.I kommunedelplanprosessen er mangelpå sitteplasser og utilstrekkelig belysningi det offentlige rom vanlige kommentarerfra bydele-ne og lokalmiljøene i byen.4.6 VerktøykasseSom et selvstendig med viktig supplement tilplanforslaget vil etaten utarbeide en ”verktøy-kasse”eller eksempelsamling av gjennomførtetorg og møteplasser. Verktøykassener tenkt både i form og innhold å skullegi inspirasjon og veiledning til planleggingsom berører of-fentlige torg og utendørs møteplasser.Den skal være direkte nyttig somutgangspunkt for handlingsprogrammet somknyttes til planen. Målet er at den skal væreså god at den også blir av generell nytte veddiskusjon om og planlegging i det offentligerom i Oslos bydeler og ellers.I begrepet verktøykasse ligger at den skal giet bredt utvalg av eksempler, som skal kunnebrukes i ulike situasjoner. For å være brukbarmå den være konkret, uten å bli for detaljert.Den skal kunne være nyttig i diskusjonen påtre måter:- om planleggingsmetoden- om gjennomføringsprosessen- om det konkrete resultatetKommunedelplanen favner alt fra det tradisjonellebytorget i Indre Oslo til åpne plasseri utkanten av byområdet hvor det er tilretteleggingfor barns og unges allsidige fysiskeaktitivitet som står i fokus, og denne variasjonenmå speiles i verktøykassen.Viktige temaer som belyses i verktøykassenvil bl.a. være :- gode eksempler på møteplasser med storbredde i bruk og brukergrupper, bl.a. påtvers av alderstrinn og kulturforskjeller81

- stedsidentitet – utnytte eksisterende og åskape ny ved for eks. kunstneriske tiltak- biologisk mangfold som premiss og et godeved utvikling av plasser- bruk av vann som rekreasjonselement- universell utforming- trygge plasser- bymessige plasser i ytre by (uforpliktendearenaer)- gode alternativ til innglassing av torg vedkjøpesenterutvikling- temporær bruk, og bruk om vinteren- torg/plasser med parkering under- metode for utvikling av benkeprogram- gode samarbeidsprosesser mellom offentligeog private aktører- gode forvaltnings- og driftsløsningerDet er tatt kontakt med Husbanken, som harvist interesse for å støtte arbeidet, særligmed utgangspunkt i deres prioritering avtilrettelegging for universell utforming.Verktøykassen utarbeides i løpet av høsten2006 og tenkes vedlagt planforslaget når detsendes til politisk behandling i mars 2007.kdpt+mkommunedelplan for torg og møteplasser82

LITTERATURLISTEBy og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Jonny Aspen (red), 2005På sporet av byen: lesninger av senmoderne byliv. Johnny Aspen og John Pløger (red), 1997Bo i bysentrum. By i bosentrum. Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl, Norsk Form 2005Endringsprosesser i norske drabantbyer. Thorbjørn Hansen og Ingar Brattbakk, Byggforsk 2005Byliv og havnefront. Nicolai Carlberg & Søren Møller Christensen, Københavns universitet 2005Open. New Designs for Public Space. Raymond W. Gastil and Zoë Ryan, Van Alen Insti-tute: Projectsin Public Architecture, New York 2004Flesh and stone. The body and the City in Western Civilization, Richard Sennett 1994Byens rum. Byens liv. Jan Gehl og Lars Gemzøe, København 1996Gåboka. Inge Dahlman, Vegdirektoratet 2005Allmenningen. Det urbane fristed. Bergen Byformsenter 2002Byens liv…. Gaten som sosial arena. Oslo. Vegdirektoratet 1998Til stede. Byens rom. Peter Butenschøn og Maren Holsen (red.), Norsk Form 2003Fra bakgården til Oslo City – en casestudie fra Hausmannsområdet Guro Voss Gabrielsen, MinaHauge Nærland og Cecilia Løyning Stokkeland, Norsk Form/ Husbanken 2004Stedelijke vrije tijd. Multirecreatieve Milieus in een GIS-model, Plan Amsterdam 2002Registrering av arealer med bruksverdi for barn og unge. En veileder. Prosjektet ”Barn og unge:Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse (1998 – 2003). Vestfold fylkes-kommune juni2001Ungdommens stemme i bydel Sagene – en kartlegging av ungdommers bruk av sitt nærom-råde.Sigrun Marie Moss, Elin Lindal, Renate Sletholt, Ola Andersbakken, Mari Olea Lie, Universitetet iOslo/ Norsk Form 2005Fellesskap for utvikling, PLA – medvirkning i praksis. Aune, Foss, Skåra, Kommuneforlaget 200183

Plan- og bygningsetatenBesøksadresse: Vahls gate 1, 0187 OsloPostadresse: Boks 364 sentrum, 0102 OsloTelefon: 02 180Telefaks: 23 49 10 01Internett: www.pbe.oslo.kommune.noE-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.not+mkdpkommunedelplan for torg og møteplassermøteplassertorg og møteplassertorg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplassertorg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møtep