nr. 1-2006 - Safe

SAFEMAGASINET 01Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 April 2006Våren er kommet med SAFEårsmøterpå rad og rekke.(Snøhvit: SAFE Hammerfest)

Innhold5 39 463 Leder 5 Tid for årsmøter 22 Full seier i Transocean-Artic saken? 23 Matnyttig rapport om kjemisk helsefare25 Ny arbeidsmiljølov fra 1. Januar 2006 26 Tøffe tak med nedbemanning 28 ESS anker oppsigelsen av Oddleiv Tønnesen i høyesterett29 Seks års heksejakt fra ESS mot Oddleiv Tønnessen 31 Forpleiningen i Nordsjøen 32 SAFE forpleiningskonferanse 8 og 9 mai33 Omstillingen på Statfjordfeltet 35 Internasjonalt samarbeid om forgiftning fra turbinoljer 37 Mylder av muligheter38 Tidbesparende eller permanent tiltak mot sosial dumping 39 Ung i SAFE 41 Innsatsvilje på topp 46 Landlanleggene fra nord til sør48 Kreftlinjen: Her får du svar på det meste 50 Medlemsfordeler 54 Juridisk hjørne 55 KryssordMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren .Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10Besøksadresse redaksjon Engelsminnegaten 24, Postadresse PB. 145, 4001 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.noLayout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri ASUTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 10.02/10.04 Nr. 2 10.06/10.07 Nr. 3 10.08/11.09 Nr. 4 10.11/18.12ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,-For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.noKai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

LederMarkedskrefter og spekulanter pregeroljenæringen!Spekulantene setter sitt preg påoljenæringen og riggmarkedet har blitten het potet. SAFE frykter at vi nok engang får en periode med høy aktivitetmed en påfølgende nedtur der mangeigjen kan miste arbeidsplassen sin.Fredriksen har kjøpt Smedvig, noe sommå sees på som en fordel. Langt verrehadde det vært hvis Smedvig hadde blittamerikansk og utviklet seg til et meruseriøst selskap, slik som Transocean.Fredriksen vil kanskje også se behovetfor å få skiftet ut noen i toppledelsen,men hva han vil med selskapet er for ossfortsatt uklart.Barentshavet og nordområdene harplutselig blitt de viktigste petroleumsområdenepå norsk sokkel. Statoil ogHydro har utvist et utilbørlig press påpolitikere for å presse igjennom sinestrategier. SAFE har full forståelse forat Nord-Norge ønsker å ta del i oljevirksomheten,men de må ikke tro at allaktivitet i havet vil skape aktivitet påland slik tilfellet er med Snøhvit. Detkan også vises til ENI som er operatørfor Goliatfeltet som vil bygge opp sindriftsorganisasjon i Stavanger.Landsdelen har minimalt medkompetent arbeidskraft innen prosess.Det må derfor tenkes langsiktigog bygges opp fagmiljøer som kanutvikle fagfolk for hele regionen.Landsdelen burde være langt meropptatt av om Statoil virkelig byggeropp et bredt fagmiljø på Melkeøya,med egne ansatte som kan ivareta alledrifts- og vedlikeholdsoppgaver påanlegget. Statoil bør gjøre Snøhvit til etkompetansesenter for å sikre fremtidigearbeidsplasser i hele landsdelen.“Statoil bør gjøre Snøhvit til et kompetansesenterfor å sikre fremtidige arbeidsplasseri hele landsdelen”Uansett må oljenæringen sørge for at demiljømessige aspekter for å ivareta enfremtidig fiskerinæring, må danne basisfor all virksomhet. Det betyr 0-utslippi alle faser, skikkelige rigger med ethøyt nivå på HMS med et kompetentog ansvarlig personell. Arbeidsmiljø påriggen vil være avgjørende for at ogsådet ytre miljø skal kunne bli ivaretatt.Oljeselskapene må bidra med forskningfor å få en samlet økosystemforståelsei disse havområder. SAFE har tro påoljevirksomhet i nord, men vi må skyndeoss langsomt, det er samfunnet mesttjent med uansett hva oljeselskapenemåtte mene.Lønnsforhandlingene er i gang, LOog NHO har allerede brudd i sineforhandlinger og mekling er i gang idet såkalte frontfaget. Fellesforbundetrepresenterer den konkurranseutsatteindustrien som skal være normgivendefor oss alle, og da vet vi hva detbetyr. Denne modellen har gitt deindustriansatte en stadig mindreandel av verdiskapningen. Faktisk hararbeidernes andel aldri vært lavere sålenge slike sammenhenger har blittmålt. Arbeidstakernes lønnsutviklingstyres av politikere, myndigheter,NHO, LO og YS som en planøkonomi.Dette i motsetning til samfunnet forøvrig som styres etter markedsmekanismene.Det aksepteres at alle andrei samfunnet kan tjene millioner, entengjennom spekulative transaksjonereller innvesteringer som gir avkastningpå andres arbeid. Våre lederesom oppfordrer til moderasjon ognøkternhet viser selv en grådighet somundergraver deres egen troverdighet.Den normale lønnsmottakeren3alt annet som skjer i samfunnet, menstilles til ansvar for nedleggelser avarbeidsplasser, inflasjonsøkning ilandet og økte renter. Selvfølgelighar våre lønninger betydning somdet dette egentlig handler om, er å tadel av en verdiskapning. Den vanligearbeidstakers lønninger vil alltidvære for høye når markedskreftenefår overta, det oppleves slik også ilavkostland som for eksempel Kina.

SAFE ønsker en fornuftig lønnsutvikling for sinemedlemmer, oljearbeiderne har sakket akterut i forholdtil sammenlignbar industri i land og funksjonærene.Oljearbeiderne skal tjene godt, de arbeider i enkompetansekrevende og arbeidsintensiv næring medekstrem risiko, og er isolert fra samfunnet. SAFE haraldri krevd ekstreme lønninger. Vi ønsker en sterkere gradav innflytelse og økt bedriftsdemokrati for å utvikle ennæring også for våre etterkommere. For våre medlemmervil det bety mer langsiktige, trygge og forutsigbarearbeidsforhold med en sikrere økonomisk fremtidfor familien.SAFE ønsker gode rammevilkår for sine medlemmer.Vil oljenæringen bidra til en slik utvikling? SAFE harvanskelig for å se en slik vilje, i 2004 måtte vi streikei fire måneder for tryggere ansettelsesforhold og motutflagging av arbeidsplasser og sosial dumping.Vil vi få en like lang konflikt i år? I operatørområdet vilnok pengene sitte løsere, og et godt økonomisk oppgjørforventes. Obligatoriske tjeneste pensjonsordningerskal innføres for alle i løpet av 2006. Det viktigste og somdet snakkes lite om, er å få tariffestet disse ordningene.Matskatten er også et viktig punkt som våre medlemmerer opptatt av. Vil regjeringen fjerne denne? Skal vi gardereoss og kreve full kompensasjon, eller skal vi stole på de”rødgrønne”?SAFE vant en viktig seier i Arbeidsretten der det ble slåttfast at Tariffavtalen gjelder under verkstedsopphold.I motsetning til Nopef har vi aldri villet underkaste ossredernes interne og hemmelige vedtekter, vedtekter somskulle bestemme hvem som kunne være medlemi rederiforbundet og om tariffavtale skulle gjeldeeller ikke. SAFE viste nok en gang hvem som ivaretarmedlemmenes inntresser. Seieren gjorde at Transoceannå må etterbetale lønn for titalls millioner.Ser oljearbeiderne spillet som skjer vedrørende dereslønns- og arbeidsvilkår? Fordelsbeskatning av mt, densåkalte matskatten, har det vært mye fokus på. Detbetyr en ekstraskatt for oljearbeideren på nærmere 2 000kroner pr. år. Noen har truet med en atombombe hvis ikkedenne skatten fjernes. De samme menneskene inngårprotokoller med arbeidsgiverne som fratar oljearbeiderelønnskompensasjoner på nærmere 100 00 kroner.Det gjør uten at noen reagerer, bare for å sette deti perspektiv. Støtt SAFE og bli medlem, en organisasjonav og for arbeidstakere innen hele energisektoren.Terje NustadLeder

Tid for årsmøterTekst og foto: Mette MølleropSelv om snøen fortsatt ligger tungt i store delerav landet, forteller kalenderen at våren er på vei.Et annet vårtegn er årsmøtene i SAFE.I denne artikkelen presenteres deårsmøtereferatene redaksjonen harmottatt til nå. Klubber som ønskerblest om sine årsmøtesaker, har enmulighet også i neste nummer av SAFEmagasinet.SAFE I STATOIL KÅRSTØTorsdag 9. mars ble SAFE-klubben påKårstø formelt stiftet. Klubben valgtenytt styre med senioroperatørenKathrine Hettervik som leder.Et godt besøkt årsmøte dyktig ledet avordstyrer Svein Johansen, ble pregetav gode debattinnlegg og innspill.Spesielt fikk skiftordningene på Kårstøstor oppmerksomhet sammen medforholdet rundt innleid arbeidskraft ogutfordringer med for lav bemanning.Dette blir et arbeidsområde som vil blihøyt prioritert i klubben framover.Også beretningen tok opp dettepunktet spesielt, i forbindelse med atklubben fikk inn følgende tekst i PA 2009dokumentet:”Egne ansatte skal gjøre de fasteoppgavene i PA. Unntak er stillas,isolering og overflatebehandling.Midlertidige behov besettes medmidlertidige ansettelser. Kontraktørerbrukes på modifikasjoner og storetoppbelastninger (rev.stanser)”.Gassco”Gassco og Statoil er blitt enige omå prøve å få til en ordning der Gasscotar over ilandføringsterminalene nedei Europa mot at Statoil sin posisjon somTSP på Kårstø og Kollsnes styrkes.Vi frykter imidlertid at Statoil vedå gå for en sånn løsning lar Gassco taenda et skritt opp trappa mot å ta overgassbehandlingsanleggene på Kårstø ogKollsnes.”Gjester på årsmøtetI tillegg til delegater og styre, møtteStein Bredal og Odd Moen, henholdsvisleder og nestleder i YS i Statoil.Fra SAFE sentralt, stilteforbundssekretær Kari Bukve oginformasjonsansvarlig og redaktørMette Møllerop.Kari Bukve hadde en svært matnyttiggjennomgang av endringene iArbeidsmiljøloven, en gjenomgangFoto til venstre:Kathrine Hettervik, nyvalgt lederi SAFE på KårstøFoto til høyre:Kari Bukve fortalte om endringenei Arbeidsmiljøloven5

som også førte til en rekke spørsmål oginnlegg fra salen.Gaver og takkAvtroppende leder, Ståle Nesheim fikktakk og applaus fra årsmøtet for godinnsats som klubbleder. Det sammefikk de øvrige styremedlemmer somnå takket for seg. Ståle Nesheim blirfor øvrig fortsatt med i det nye styret,men går et trinn ned, til vervet somnestleder.Årsmøtet ble avsluttet med en hyggeligmiddag hvor også deltakerne somskulle tilbake til Kårstø på nattskift, fikkanledning til å delta.Nytt styre:Leder: Kathrine HettervikNestleder: Ståle NesheimSekretær: Janne FørreKasserer: Svein JohansenStyremedlem: Trygve HolgersenStyremedlem: Ronny KalstøStyremedlem: Svein Inge HusebyVaramedlem: Georg StrømforsVaramedlem: Harald HalvorsenÅRSMØTE I UNIVERSAL SODEXHOSAFE i Universal Sodexho har avholdten kombinert konferanse og årsmøtefra 8. til 11. mars. Begge deler bleoppsummert som en svært vellykketog positiv samling for klubbenstillitsvalgte.I en uttalelse etter årsmøtet, sierklubben at de håper den positiveinnstillingen og stemningen fra møtetvil bre seg videre ut i organisasjonen.Årsmøtet gikk igjennom og godkjenteårsberetning med noen kommentarer.Regnskap og budsjett ble vedtatt.Innkomne forslag ble gjennomgått ogdiskutert. Et av forslagene gjaldt enkontingentforhøyelse på 15 kroner somble vedtatt.Årsmøtet ga også sin tilslutning til åforhandle videre med Nopefklubbenangående samarbeidsavtale om vernetjenesten.Randi Junker ble valgt somklubbens kandidat til HVO/vara-HVO.Resultatet av valgene på årsmøtet:Leder: Olav Lindland (ikke på valg)Nestleder: Kai Morten Anda (gjenvalgt)Kasserer: Einar Valheim (ikke på valg)1.styremedlem/sekretær:Anne Mortensen (gjenvalgt)2.styremedlem: Svein Lind (ikke på valg)3.styremedlem: Randi Junker (gjenvalgt)4.styremedlem: Bjørn Lind (ikke på valg)5.styremedlem: Kari Tjøstheim(gjenvalgt)6.styremedlem: Marit Aune (ikke på valg)Vara: Aud Fuggeli (gjenvalgt)Valgkomite: Alice Dagfinsen (nyvalgt)Kjell Holgersen (ikke på valg)Vara: Bjørn Haukås (nyvalgt)Revisorer: Unni Sighaug (gjenvalgt)Fred Halvorsen (gjenvalgt)Tillitsvalgtkonferansen varinnom temaer som ”nye” SAFE,Fra årsmøtet til SAFE i Kårstø

Stein Bredal (til venstre),nåværende leder i YS i Statoilog Hans Marius Saltveit, tidligere leder (til høyre),var tilstede på Kårstø-klubben sitt årsmøtearbeidstakermedvirkning, protokollskriving,attføring/tap av helse, miljø/trivsel/sykefravær.Her fikk deltakerne gode innlegg fraKenneth Hatteberg, Oddleiv Tønnessenog Bjørn Tjessem.ÅRSMØTE FOR SAFE I HYDROSAFE i Hydro har avholdt årsmøte 22.-23.mars på Scandic Bergen City.Årsmøtet fikk en litt trang begynnelseda det var en del delegater som komsent i land på grunn av dårlig værsom førte til forsinkelser i helikoptertrafikken.Oddvar Lea ledet årsmøtetfor siste gang, han hadde gitt beskjedtil styret om at ny leder måtte skaffes.Styret takket Oddvar for langvariginnsats for klubben. Nytt styre blesatt, alle valg ble iht. innstillingen fravalgkomiteen.Styrets sammensetningblir da følgende:Leder: Arne KjølbergNestleder: Porfirio EsquivelKasserer: Thorstein SvendsenSekretær: John WaageStyremedlem: Vigdis LioStyremedlem: Kari BjormyrStyremedlem: Anne Brinck Johnsen1.Varamedlem: John Asbjørn Sommersel2.Varamedlem: Stein Runar Kaald3.Varamedlem:Preben LampeÅRSMØTE I SAFE I STENAÅrsmøtet viste at klubben har hatt etaktivt år, og de vedtatte planene forprioritert aktivitet i kommende periode,borger for et godt arbeidsår. Rica TravelHotell var stedet for Stena sitt årsmøte5. og 6. januar.Per R. Haugenes ønsket alle velkommentil årsmøtet og ga ordet videre tilselskapets representant, Anne Isaksen.Isaksen orienterte om selskapetsoppbygning, og eierfordeling. Ogsåøkonomi og framtidige arbeidsoppdragfikk plass i hennes innledning. I tilleggble selskapets bedriftshelsetjenestekommentert.Etter konstituering ble klubbensårsmelding lagt fram og enstemmiggodkjent. Klubben fikk også nytt navn,SAFE I STENAFlere prakstiske saker ble diskutert,som reiseforsikring som videreføres forinneværende år.Forsikringen dekker reiser som er bestiltog som starter 48 timer etter at dunormalt skulle vært på land etter endtoffshoreperiode.Årsmøtet ønsket at det velges entillitsvalgt på hvert crew. Der detteer vanskelig, bør det velges minimumtre tillitsvalgte slik at en er ute tilenhver tid.MedlemsvervingBåde medlemsverving og den nyeorganisasjonsmodellen til SAFE blegjennomgått. SAFE er partipolitiskuavhengig, dannet av oljearbeiderneselv på selvstendig grunnlag. Forbundeter ledet av folk som har jobbet/jobberi næringen. Terje Nustad, leder i SAFE,var invitert til årsmøtet og haddeansvaret for denne delen av årsmøtet.I tillegg til å gå igjennom organisasjonsbyggingog medlemsverving, orientertehan blant annet om møter Safe haddehatt med Stena.Nustad tok også for seg framtidasutfordringer. Fjernstyrte operasjonervil føre til mindre bemanning. Operatørselskapenegår over til mer innleidarbeidskraft og færre fast ansatte. Deutfaser deler av selskapet. Dette førertil store utfordringer i framtida medtanke på ansettelseskontrakter. Dette,sammen med heving av kompetansentil arbeidstakerne, kan bli viktige saker itariffoppgjørene framover.Storebrand:To representanter fra Storebrandinformerte om pensjonsordningenStena har med Storebrand og omhvordan pensjonsutbetalingener oppbygd. Alle arbeidstakereskal meldes inn fra den dagen deansettes, dog tidligst fra fylte 20 år,og arbeidstakeren må ha minimum 20prosent stilling.Pensjonen regnes ut i fra de 20 besteårene de siste 40 år.7kompetanseheving og arbeidsforhold iPensjonsalder er 60 år. Det kreves fulltjenestetid 30 år, mindre enn 30 årmedfører tilsvarende avkorting.FramtidsutsikterNeste dag var viet framtidsutsikterfor både klubb og forbund. Bådemedlemsverving, tariffkrav,Stena, ble diskutert.

Årsmøte i GeoconsultDet var også satt av plass til konkretesaker, som Stenas oppdrag på Færøyenemed spesielt fokus på lov- og avtaleverk.Valg av nytt styreLeder Per R Haugenes valgtNestleder Roy Pettersen valgtKasserer Jon Inge Bylund valgtStyremedlemmer Ståle Sandberg ogThomas Raic valgtSAFE KLUBBEN GEOCONSULTSAFE klubben Geoconsult avholdtsitt årsmøte på Quality Edvard GriegSuitell, Bergen fredag den 6. januar2006. Her følger deres referat.Klubbener i vekst, og vi kunne på årsmøtetoverlevere 1.nestleder Bjørn Tjessem 8nye innmeldinger. Klubben teller nå 44medlemmer.På grunn av den enormt store investeringslystenmoderselskapet GEO ASA har,ser vi for også oss mye mer arbeid worldwide i fremtiden. Selskapet vil i løpetav sommeren 2006 ha 15 ROV systemer.Dette er 10 flere enn vi har i dag.Fagprøve som praksiskandidatKlubben vedtok på sitt årsmøte åarbeide for at flest mulige av de ROVansatte skal ta fagprøven i FU-fagetsom praksiskandidater. Fram til i dager det ingen som har tatt fagprøvensom praksiskandidat. SAFE klubbenGeoconsults mål er å bli den førstesom kan meddele dette i løpet avinneværende år. Pr. i dag har selskapetto lærlinger som begynte sin læretid iseptember 2005. Klubben og selskapetsledelse har sterkt sammenfallendeinteresser i dette og ser viktighetenav å ha denne kompetansen offentligdokumentert gjennom ett FU-fagbrev.Det forventes at i nær fremtid vil dettebli lagt mer og mer vekt på i tildelingerav nye kontrakter innenfor denne genre.SjømannspensjonSjømannspensjonsordningen vil blien av de store sakene klubben vilarbeide med. Ordningen har mange“hull” som eventuelt må tettes, og eri dag urettferdig for den som ikke fårfull opptjeningstid på 30 års fartstid.Eksempelvis; blir man ufør før oppnåddpensjonsalder på 60 år, mister man helepensjonsutbetalingen og “bare” mottarfolketrygdens uførepensjonsutbetaling.Klubben vil forsøke sammen medbedriften å enes om noe helt annetog “SAFE-rettferdig”, og etablere enpensjonsordning på lik linje med densom forefinnes ellers i samfunnet.Klubben har allerede dedikert topersoner, Roger Andersen og EinarSaanum, som vil arbeide med detteutover våren. Forhåpentligvis isamarbeid med de to andre ROV/Surveyklubbene i SAFE hos DeepOcean og StoltOffshore. Dette tema vil her bli nøyegjennomgått for alle tre klubbene forom mulig å ha dette klart foran åretshovedoppgjør.Det nye styret i SAFE KlubbenGeoconsult for 2006 er:Leder : Ørjan PetersenNestleder; Sigve HalvorsenSekretær; Glenn KristoffersenÅrsmøte i Geoconsult

Bjørn TjessemKasserer: Dag Sølve Børdal1. styremedlem: Svein Tore Bjelland2. styremedlem: Roger Andersen1. varamann: Tage Lohiniva2. varamann: Tom EriksenRevisor: Bjørge SamuelsenValgkomite: Morten Haugen og FrodeBakkenSAFE i ESSReferatet er skrevet av OddleivTønnessen, klubbleder.Årsmøtet 2006 ble avholdt i tidsrommet16. til 18. mars 2006. Her er styretsoppsummering av de viktigste sakenesom ble behandlet.Nytt navnSom følge av omorganiseringen av OFSmed påfølgende navnendring til SAFE,har årsmøtet enstemmig vedtatt atklubbens navn endres fra OFS klubbenESS Offshore, OKE, til SAFE KLUBBENI ESS. Klubbens vedtekter vil derforbli redigert og endret i tråd med dettevedtaket.SAFE i ESS reetablerer ordningen medinnarbeiding av fritid i forbindelse medordinær oppholdsperiode.En gjenganger på årsmøtene erforslag om å gjeninnføre den tidligereordningen med at den enkelte kanarbeide inn fritid ved forlengelse avden ordinære oppholdsperioden på 14dager. Denne gang var det Bernt Hodneog Jan Lomeland fra Statfjord B somhadde fremmer forslaget.Etter en grundig debatt fattet årsmøtetmed et overveldende flertall vedtak omå gjeninnføre ordningen.Nytt klubbstyre.Hele klubbstyret var på valg ogårsmøtet valgte følgende personer inni styret:Oddleiv Tønnessen - Leder.Einar Urdal - NestlederPer Arne Solberg - ØkonomiansvarligAnita Nesse Rugland - StyremedlemTorunn Straumøy - StyremedlemJohannes Nilsen - StyremedlemPer Christian Leirvåg - StyremedlemSvein Kåre Tjelta - StyremedlemOlaf Kroken - 1. varavalgtBernt Hodne - 2. varavalgtEilert Eidesund - 3. varavalgtAsbjørn Nesheim - 4. varavalgtHVO ordningenKlubben har inngått skriftlig avtalemed NOPEF klubben om utpeking avHVO i bedriften. Avtalen fastsetter atklubbene peker ut et hovedverneombudhver. I denne forbindelse ble TorunnStraumøy enstemmig valgt av årsmøtet.Årsmøtet sa nei til å fjerne svingskiftfor vikarerDet var også forslag om å fjernetariffbestemmelsen om svingskiftfor vikarene. Problemet er at vi ofteopplever at bedriften prioritererilandsendelse av vikarer i stedet for åbetale dem svingskift ved endring avdag – natt skift. Det er billigere å sendevikaren i land og få ut ny, enn å betalesvingskift for vedkommende.Foto til venstre:Oddleiv Tønnessen er fortsatt lederen i SAFEFoto til høyre:Torunn Straumøy studerer sakspapirene9

Dette er selvsagt beklagelig for dendette gjelder og dette viser at det ersvakheter i avtaleverket som regulererdisse ordningene. Det vil likefulltvære feil å gå inn på ordninger somundergraver tariffavtalen, og årsmøtetaviste forslaget enstemmig. Klubbenbør heller arbeide videre med å forbedrelokalavtalene som regulerer disseforholdene. Vi vil samtidig oppfordrevåre tillitsvalgte å rapportere inn slikesaker til klubbkontoret.Kollektiv forsikringsordning innlagti kontingenten.Årsmøtet har vedtatt at det skal leggesinn en ny kollektiv forsikringsordningi kontingenten. Dette skjer uten atkontingenten på kr 390.- pr månedøkes. Styret har derfor fått mandat tilå innhente tilbud og tegne forsikringsordningfor alle medlemmene. Enav forutsetningene er at forsikringsordningen”treffer” flest mulig avmedlemmene.Under årsmøtet ble det redegjort foret tilbud fra Gjensidige som går ut påå etablere en reiseforsikring for allemedlemmene av klubben. Det viser0seg at dette vil bli vesentlig billigere prhode kontra den individuelle ordningensom i dag er tilgjengelig gjennom vårtYS medlemskap. Styret vil med basisi mandatet fra årsmøtet se nærmerepå denne saken på førstkommendestyremøte.Regnskap, revisjon, budsjett ogkontingent.Årsmøtet godkjente det fremlagteregnskap og revisjonsberetning utennoen innsigelser. Styrets forslag tilbudsjett ble også godkjent og detinnebærer at total kontingenten på kr390.- pr måned blir uforandret.ResolusjonÅrsmøtet vedtok enstemmig følgenderesolusjonsforslag:”Stans trakassering og maktmisbrukovenfor Oddleiv Tønnessen og hansfamilie.Årsmøtet i SAFE i ESS tar sterk avstandfra den trakassering og maktmisbrukESS bedriver ovenfor Oddleiv Tønnessenog hans familie. At de kan forfølge entillitsvalgt over 6 år med flere tap iretten er en avskyelig handling som ikkehører hjemme i norsk arbeidsliv.Årsmøte krever at NHO holder seg bortefra saken og ESS offshore oppfordres tilå avslutte heksejakten nå!”Ros og heder for godt arbeidTidligere styremedlemmer BertaRydningen, Malvin Larsen og NigelHenriques stilte ikke til gjenvalg ogble hyllet av årsmøtet for meget solidarbeid i perioden som nå var over.Også tillitsvalgt Wenche Harkestadog Helge Bårdsen ble hyllet avårsmøtet. Wenche gir seg på grunnav helsemessige årsaker og Helge gårsnart av med pensjon. Begge startet sittarbeid på sokkelen tidlig på 70 tallet.Som tillitsvalgt i over 20 år har de beggebidratt med å skape oljehistorie og sattsitt klare preg på arbeidet med å skaperettferdige arbeidsforhold for forpleiningsarbeidernepå norsk sokkel.Kenneth Hatteberg var invitert sommøteleder på årsmøtet og også denjobben gjennomførte han med glans.ÅRSMØTE 2006ESSO ANSATTES FORENINGEsso Ansattes Forening hadde årsmøte10.-12. Mars 2006Det møtte 14 delegater somrepresenterte styret, varamedlemmer,tillitsvalgte, Hvo’er og valgkomité.Årsmøtet gikk igjennom årsberetning,budsjett og regnskap, utarbeiding avhandlingsplan for 2006, innkommendesaker samt årsrapporter fravernetjenesten.Foreningen har det siste året hatt storaktivitet og av saker som har krevdmye resurser er bemanningsstudie,avtale om innleie av arbeidskraft og nylokalavtale.Terje Nustad var invitert og holdtinnlegg om den nye organisasjonenSAFE, årets hovedoppgjør og om hvilkeutfordringer som fagbevegelsen stårovenfor.Det ble vedtatt å skifte foreningensnavn og logo til SAFE i Esso.Dette vil gi et mer helhetlig bilde avorganisasjonen SAFE.ValgDet nye styret består av :Leder: Bjørn Sætervik

Nestleder: Jan Inge NesheimStyremedlem: Gunvar EriksenStyremedlem: Monica MartinsenStyremedlem: Sten SyvertsenStyremedlem: Svein BrekkeStyremedlem: Jan VakaStyremedlem: André BjørdalVaramedlemmer :Hans Erik LieTerje LirhusKåre GundersenMorten ØyeGunvar Eriksen, avtroppende leder,takket for all støtte gjennom de siste 4årene som leder av EAF og ønsket BjørnSætervik til lykke i lederstillingen forSAFE I Esso. SAFE i Esso ønsker ogsåå takke avtroppende styremedlemHenning Torgersen for hans verdifullebidrag gjennom mange perioder.Vi ønsker Monika Martinsen velkommensom styremedlem og Morten Øye somvara. Det er veldig positivt at nye stilleropp og vi ser frem til et godt samarbeid.TJELDBERGODDENÅrsmøtesaker1. Åpning og valg av ordstyrer ogreferent2. Godkjenning av innkalling ogsaksliste3. Årsberetning for 20054. Regnskap for 20055. Oppgjør av Prifoil-konto6. Godkjenning av vedtekter.7. Valg (siden vi i løpet av året ble en“ny” klubb er alle i styret på valgdenne gangen.)Andre saker8. Informasjon fra besøkende9. Lønnsforhandlinger 200610. Videreutvikling av Tjeldbergodden11. Evt.Fra referatetMedlemstallet ved årsskiftet var 23.Det er en økning fra 16 fra året før.Det har vært mye møteaktivitet detsiste året. Etter at vi utvidet styret,har styremøtene blitt mye bedre.Dessverre ble det dårlig oppmøte påmedlemsmøte ang. overgangen til SAFEog forsikringsmøtet. I tillegg har flerefra styret i større grad enn tidligeredeltatt på møter og samlinger utenforTBO. Vegard ble valgt inn i SAFE sittforbundstyre som representant forlandanleggene. Vi ble invitert inn isamarbeidsutvalget for YS i Statoil somobservatør og vi har fått etablert etområdeutvalg for landanleggene i SAFE.Fra Parat til SAFE:I løpet av 2005 har det vært fokus påflere saker. Vi har selvfølgelig jobbetspesielt mot overgangen til SAFE ogutmelding fra Parat (Prifoil). Denneprosessen har gått rolig og stille forseg og det virker som medlemmene erpositive til den nye foreningen.Alle klubber som har meldt overgang tilSAFE i Statoil har økt sin medlemsmasseetter overgangen.Foto til venstre:11Gunvar Eriksen takkes for innsatsen.Bjørn Sætervik ønskes lykke til som leder.Foto til høyre:Vegard Torset tok gjenvalg som lederpå Tjelbergodden.

Prinsipper for valg av HVO/vara HVO:Dette har vært et hett tema i år. Vimeldte inn til AMU at vi mente allemåtte få være med å velge HVO/ varaHVO. Nopef har et medlemsflertall somgjør at de har rett til selv å velge HVO/vara HVO. Men det viktigste bør væreat vi velger den beste kandidaten, ikkehvor kandidaten er organisert. Nopefvar ikke uenig og kom dette forslaget:Det nedsettes en valgkomite medrepresentasjon fra alle foreningene iforhold til medlemstall, minimum 1 pr.forening.Alle i organisasjonen gis anledning til åfremme kandidater - den enkelte ellergjennom foreningAlle i organisasjonen deltar i enuravstemning av HVOKandidater, valgtid (2 år) m.m. følgerretningslinjene i aktuelle lovverk ogHovedavtalenEtter at AMU ga sin tilslutning til detteforslaget, ville ”sterke” krefter i NopefTBO at det fortsatt skulle velges mellomde som var organisert i deres forening.Dvs at alle ansatte velger mellomkandidater i Nopef TBO. Dette forslagetgikk selvfølgelig ikke i gjennom i AMUog ble nedstemt. Derfor vil en fortsattbruke den opprinnelige måten å velgeHVO/ vara HVO på.FedrekvoteDet er et problem at skiftansatte taperpenger på å ta ut fedrekvoten i endagtidsperiode. Bedriften dekker bare33,6 timer hver uke.SkiftplangruppeI 2007 er det på ny valg av skiftplan. Deter satt ned en gruppe som skal se pådette. I starten virket det som denneprosessen ble satt i gang i det stille. Itillegg virket det som det var mange fradagtid og få fra skift som var involvert.Men etter at vi tok opp dette, ble flereinvolvert, og nå virker det som det er engod sammensetning i gruppen.Bemanning på laboratorietPå mange av skiftene er det kun ensom er opplært på laboratoriet. Dettebegrenser laborantens mulighet tilfor eksempel å avspasere og dra påkurs. I tillegg er det lett for at de ”gror”fast på laboratoriet. Derfor er det sattfokus på at flere skal bli opplært. Dethar også blitt ansatt operatører somskal være laboranter. Slik kan også desom har vært lenge på laboratorietfå muligheten til å bli opplært pået uteområde og laboratoriet vil blisidestilt med de andre områdene.Deltagelse i AMOU-gruppeHeidi Steinnes var med i en gruppe somlagde de lokale spørsmålene i den sisteAMOU undersøkelsen. SAFE TBO vilgjerne at det blir tatt med flere lokalespørsmål i neste AMOU.Opplæringsprogram for uteoperatørerEndelig har det blitt satt fokus på åfå tilrettelagt et løp for opplæringav uteoperatører. I FOR har det blittutarbeidet et dokument/retningslinjerfor denne opplæringen. På TBO må vi2Kari Bukve fra SAFE sammen meddet nyvalgte styret på Tjelbergodden.

nå legge til rette for å ta i bruk GLdokumentet.Det er en del som gjenstårpå utarbeidelsen av opplæringsmanualenefor ute operatørene.TBO skal gjennomføre en pilot påopplæringsløpet.Oppsummering2005 har vært et godt år for Statoil TBO.Våre resultater er gode på alle områdersom vi selv har mulighet til å påvirke.Når i tillegg metanolprisene er gode, hardet også vært et godt år resultatmessig.Når bedriften går bra er det gjerne ogsålett å drive fagforening. Slik har detogså vært for SAFE TBO i 2005.Vedtektene ble godkjent utenkommentarer. Vedtektene har blittoppdatert etter overgangen til SAFE.Etter overgangen fra Parat (Prifoil) tilSAFE må hele styret velges på nytt.Derfor vil noen bli valgt for 1 år og noenvil bli valgt for 2 år.Valgkomiteens innstilling ble godkjent.Leder: Vegard Torset (2 år)Nestleder: Frode Nasvik (1 år)Kasserer: Heidi Steinnes (2 år)Styremedlem: Roger Kvernmo (1 år)Styremedlem: Even Dromnes (2 år)Revisor: Hilde Hongset Gauslaa (1 år)Informasjon fra besøkendeOdd Moen – nestleder for YS i Statoil,presenterte SAFE og YS i Statoil. I tilleggorienterte han om valg til bedriftenspensjonskasse og bedriftsforsamlingKari Bukve – forbundssekretær iSAFE, tok for seg tariffkonferansen ogfastsetting av krav til året lønnsforhandlinger.Videre fortalte hun om planeneom å ansette en fast sentral person medansvar for landanleggene.Sosial dumping er et voksende problemi næringen. SAFE har prioritert denneproblemstillingen høyt, ikke minst iforbindelse med tariffoppgjøret. Vikommer fortsatt til å holde et skarptøye med dette problemet.SAFE I ODFJELLÅrsmøtet i SAFE i Odfjell (odfjellklubben)ble holdt på Voss 1. og 2 mars.Åpning av årsmøtet ble foretatt avklubbleder Inger Staff som ogsåpresenterte agenda og gikk igjennomårsrapporten fra 2005.Gjest og innleder på årsmøtets førstedag var Halvor Erikstein fra SAFE sitthovedkontor. Han tok for seg kjemiskeksponering på norsk sokkel og holdt etomfattende og godt foredrag om emnet.Ordet var deretter fritt til diskusjon.Klubbleder Terje Evensen fra Dolphinfortalte blant annet om ulike problemstillingeri SAFE i Dolphin/arbeidsgiver.Diskusjon etter innlegget om uliketemaer: bedriftens håndtering avkonflikter, HMS, personalsaker medvidere. Det ble også endel diskusjonom rollene SAFE/NOPEF vedrørendesamarbeid om saker.Dag 2 var viet vervekampanje,handlingsplan og til slutt valg oguttaleleser.Bjørn Tjessem var dagens gjestFra Odfjellklubben sitt årsmøte.13

og innledet om verving. Vervemålfor kommende år ble vedtatt ogmedlemmene ble utfordret på vervingsaktiviteter.Vervingspremie vil være:Den som i løpet av året har vervet flestmedlemmer vil få...: Premien vedtas pået senere styremøte.Viktige oppgaver i handlingsplanen for2006 blir blant annet fortsatt jobbingfor trygge arbeidsforhold med fokus påansettelser og innleie.Styresammensetting etter valget:Inger Staff - LederPaul H Paulsen - NestlederHelge Amundsen -SekretærEivind Mariussen - KassererHans Merkesdal - StyremedlemTore Lundgren - StyremedlemVidar Andreassen - StyremedlemGlenn Isachsen - StyremedlemOdd Heine Drivenes - StyremedlemIngunn Njærheim - VaramedlemVidar Andreassen og Ingunn Njærheimvar ikke tilstedeResolusjoner:Årsmøtet i SAFE Odfjell krever at OdfjellDrilling etablerer en arbeidsgruppesom vurderer elementer i rapportenom ‘kjemiske eksponeringer på norsksokkel’ (23/12-05)SAFE HAMMERFESTDet første årsmøtet for SAFEHammerfest, populært kaltSnøhvitklubben, ble avholdt på administrasjonsbyggetpå Melkøya fredag13.01.2006.På grunn av skiftarbeid vil møter alltidbli holdt i noen medlemmers arbeidstid.Til tross for det, møtte mellom 15og 20 av de 52 medlemmene opp.Medlemstallet har for øvrig steget sidenårsmøtet ble avholdt og signalene franord forteller om entusiasme og stadigøkende oppslutning.Klubbleder Knut Larsen ønsketvelkommen og orienterte om de sakenesom stod på sakskartet.Foruten faste årsmøtesaker, varskiftproblematikk et ”hett” tema.Det var også kommunens mangelfulletilrettelegging for Snøhvitansattesboligmuligheter.Hammerfest ønsker å bli Nord-Norgesoffshorehovedstad, men makter ikkeå skaffe folk bolig. I fjor var det 25tomter som skulle fordeles på mangeganger så mange søkere, i år er detså godt som ingen tilbud, sa folk idiskusjonen.I tillegg er prisnivået både på tomter oghus akselererende, og nærmer seg rasktprisnivået i storbyene sør i landet. Forunge ansatte uten store lånemuligheter,skaper denne situasjonen storusikkerhet.Flere var klare på at dette hadde deikke råd til. De har tatt en periode påMelkøya som en prøveordning, de bori en overgangsbolig og har bolig ogfamilie andre steder i landet.Hvis vi ikke får orden på boligproblemether oppe, er det ikke sikkert vi blir,poengterte flere av årsmøtedeltakerne.4Fra årsmøtet til SAFE i Hammerfest.

Gjester fra StavangerYS i Statoil sine hovedtillitsvalgte, SteinBredal og Odd Moen, deltok på årsmøtetsammen med redaktør og infoansvarlig iSAFE, Mette Møllerop.I sitt innlegg trakk Stein Bredalfram oljehistorien og sammenliknetoljebyene Stavanger og Hammerfest.I Stavanger har vi mye å takkedaværende ordfører Arne Rettedal for,sa Bredal, og viste til den velvillighetensom ble vist fra regionens side medtilrettelegging av arbeidsplasser,infrastruktur, tomter, egne skoler forden utenlandske arbeidskraften, etc.Her har nok Hammerfest en del å lære,mente Bredal.Stein Bredal og Odd Moen vekslet påå fortelle om ”det indre liv” i Statoil,om YS-systemet i Statoil og om detforestående valget til Statoils styre ogBedriftsforsamling.Klipp fra styrets referatValg av styret.Roger Wahl ønsket å trekke seg somnestleder.Are Schei ble valgt som ny nestleder, ogRoger som ny sekretær.Nytt styreLeder: Knut LarsenNest leder: Are ScheiSekretær: Roger WahlKasserer: Kristel M. PedersenStyre medl: Raymond SmåvikVara: Gjøran HavneråsVårt medlemstall tilsier at vi kan ha enperson som jobber 2 dager i uken medfagforenings-arbeid. Siden verken ledereller nestleder er interessert i det, erdet enighet om å fortsette slik vi hargjort før. Det var enighet om at dettefungerer greit.NavnSAFE Hammerfest ble enstemmig valgtsom nytt navn for klubben.OrganisasjonsstrukturKnut Larsen sitter i et utvalg som skalse på måten Snøhvit Drift er organisertpå, og hvordan dette kan gjøres videre.Dette gjelder kanskje først og fremstdriftstøtte og ingeniørgruppen oghvilken tilhørighet denne gruppen skalha. Videre vil det også bli diskuterthvordan Vedlikehold og Produksjon kansamarbeide enda tettere i tiden etteroppstart.BoligVi jobber med boligsituasjonen. Hermå det presses på fra bedriften for åskaffe til veie boligtomter for de somvil bygge. Det er enighet om at det somer gjort fra bedriftens side så langt ikkeer interessant for mange nok. Dette erviktig for å beholde en stabil bemanningog må jobbes videre med!!SkiftplanSkiftplan er noe som skal diskuteres iår. Protokollen for ordningen åpner for15Foto til venstre:Kokekunsten er også noe de behersker,leder og nestleder i SAFE Hammerfest.

at den kan drøftes og eventuelt endres iløpet av våren.SAFE i StatoilDet jobbes med organiseringen av SAFEinternt i Statoil. På SAF sitt årsmøtei mars vil de vedta et navn. Sannsynlighetenfor et ”SAFE i Statoil” er nokstor.Årsmøtefest”Vi har gleden av å invitere samtligemedlemmer med følge til årsfesti SAFE. Dato: 13.01.2006 -Tid: Kl. 1900 - Sted: MusikkhusetPris: 100, - pr/p. inkludert inngang,mat/drikke til maten.Menyforslag: Mølje (fersk torsk medrogn og lever) som er en spesialitetfor årstiden. Vel møtt :)Hilsen festkomiteenEt pyntet musikkhus i litt ”60-tallssstil”med en fantastisk selvlaget møljeslik bare nordlendinger kan, medmarsipankake med SAFE-logo, talerog høy stemning, ble årsfesten noegjestene fra Stavanger vil huske lenge.Til tross for at flere medlemmer jobbetskift, var det atskillig flere festdeltakereenn medlemsantallet skulle tilsi. Det ble”hvisket” at de øvrige var medlemmer”inn spe”. Det er ikke usannsynligettersom medlemsantallet har økt ettervårt besøk på Melkøya.Vi takker for oss, gratulerer med nyklubb og ønsker lykke til videre!SAFE I VETCO GRAYÅrsmøte for SAFE i Vetco Gray bleavholdt på Thon hotell Maritim den25.02.06. Det møtte 11 medlemmer itillegg til tre inviterte gjester. Blantannet kom Bjørn Tjessem som holdt etinnlegg om SAFE og bakgrunnenfor navnebyttet.Klubben hadde og invitert torepresentanter fra bedriften som holdtinnlegg om forsikrings- og pensjonsordningene.Det ble også lagt framen oversikt over bedriftens økonomiog resultater samt målsetting for åretsom kommer.Nytt styre og forhandlingsutvalgForhandlingsutvalg:Nils-Arvid JordalRune DyskGeir HaraldsenØrjan AndersenRemi Einvik (Reserve/konsulent forverkstedene)Nytt styreØrjan Andersen - KlubblederNils Arvid Jordal - NestlederStig Andrè Torkelsen - KassererGjermund Ekren - StyremedlemRemi Einvik - StyremedlemKnut Dahle - StyremedlemSvend Ove Vedøy - StyremedlemSissel M. Fladen - Styremedlem6

17ÅRSMØTE SAFE I STATOIL– AVDELING SOKKELÅrsmøtet til Statoilansattes Forening,SaF, ble i år avholdt på Clarion AdmiralHotell i Bergen fra 14. til 16. mars.Siden 31. august 2005 har forbundethatt navnet SAFE. På årsmøtet ble detvedtatt å forandre navn på foreningentil SAFE i Statoil - Avdeling sokkel.Internt i Statoil vil en bruke det korterenavnet: SAFE Sokkel.I Statoil har SAFE medlemmer på feltenepå sokkelen, på landanleggene Kårstø,Tjeldbergodden, Kollsnes og Snøhvit,på kontorstedene Stavanger og Bergenog på Bergen Base og Dusavikbasen.Ved å bruke navnet SAFE overalt blir detklart for alle at de respektive avdelingerhører til i samme forbund.Avdelingene av SAFE i Statoil harallerede er nært samarbeid og en vilsammen bruke tida som kommer til åutvikle dette samarbeidet videre.Et annerledes årsmøteDette årsmøtet hadde en litt annenkarakter enn hva som har værttradisjonen. Eksterne gjester ogforedragsholdere fra selskap ellerorganisasjoner var utelatt. I stedetstolte en på egne krefter, satte fokuspå seg selv og egen utvikling. Det virketfornuftig og viste seg å være vellykket.Hvordan skal SAFE i Statoil bli bedre,og enda større, var spørsmålet som blestilt i onsdagens debatt. Andres Lotheog Sten-Atle Jølle innledet, og trakkfram både utviklings- og forbedringspotensial.Tilgangen på nye medlemmer vil kunnereduseres i framtida rett og slett pågrunn av færre ansatte. Det er fleretegn som bekrefter dette: Kun 174fagarbeidere ble ansatt i 2005. 60 til70 fagarbeidere blir uføretrygdet ellerpensjonert i året. Fra 2009 kan det blienda flere. Nye og mindre plattformerblir igangsatt med minimumbemanning.Også tid til å utføre arbeid somtillitsvalgt kan bli problematisk. Detkan bli vanskelig å få fri fra jobb, en eravhengig av hver enkelt arbeidstakernår bemanningen er stram.SAFE skrytelisteEn rekke gpode grunner for å bli med iSAFE ble listet opp.•God advokat hjelp.•Gratis kontingent for lærlinger. 50%kontingent ved halv stilling.•Upolitisk. Men politisk engasjert.•Første forening med tariffavtaleoffshore.•Er representert i Styre, Bedriftforsamlingog Pensjonskasse.•HTV, HVO, TV og VO på alle felt.Medlemmer i BU og AMU.•UPN& K-HVO.•Innføring av arbeidstidsordning 2-3 2-4senere 2-4•Arbeidet for bedre pensjonsordninger.•Lønn for repetisjonskurs militæret.•Overtidsbetalt for kurs i friperioden.

ikke minst fikk Roy Erling Furre skryt forsitt innlegg og mange tankevekkendeinnspill fra salen.Begge innledningene vil bli å finne påwww.safe.no under tittelen ”Innledningfra Årsmøte i SAFE i Statoil.Flott og livlig festmiddagAt stemningen sto i taket underfestmiddagen er ingen overdrivelse. Enmorsom barberer fra Sevilla var hentetinn for å ”pynte” enkelte skjeggrikedelegater før middagen ble servert. Tilbarbererens arie ble de skummet innog kniven kvesset! Latteren runget ogredselen lå tykt ut på ofrene på scenenda kniven svingte lystig foran nesenederes. Heldigvis satt både ører og neserfast da ”operasjonen” var over.Tore Hugo Johansen var toastmastersom tidligere, og i beste grevinnenog hovmesterstil, fikk vi igjen serverthistorien om Riksteaterets besøk påSenja. Riksteatrets ansatte burdeabsolutt fått anledning til å hørehistorien fortalt fra Tore Hugo!Hotellet serverte nydelig mat og desserti uortodokse dessertskåler. Talenevar passelig dosert og veldig mangedelegater, avtroppende tillitsvalgte oggjester ble takket med fine ord og vin.En virkelig flott kveld!På vegne av gjestene fra SAFE takker jegfor oss og vi ønsker forbundets størsteforening lykke til videre!Nytt styreLeder: Tor Stian Holte (ikke på valg i år)Nestleder: Sten Atle Jølle (gjenvalgt)Nestleder: Anders Lothe (fungerer til30.11.2006)HMS-sekretær: Odd-Inge Rørheim(gjenvalgt)Kasserer: Lars Salhus (ikke på valg i år)Styremedlem: Hilde-Marit Rysst (ikke påvalg i år)Styremedlem: Per Ove Økland (ikke påvalg i år)Styremedlem: Geir Tore Christiansen(ikke på valg i år)Styremedlem: Terje Enes (ny)Styremedlem: Bjørn Asle Teige (fungerertil 30.11.2006)Vararepresentanter til styret: SveinH. Rolfsen, Jan Magne Kaland, AgateLangeland Hamre, Freddy Lasken ogJarle Ådlandsvik.Anders Lothe ble valgt som nyttstyremedlem, han fungerer somnestleder til 30. november 2006 iBildetekst

stedet for Odd Moen som fungerersom nestleder for YS i Statoil fram tilsamme dato. Bjørn Asle Teige ble valgtsom første vararepresentant til styret,han fungerer som styremedlem til30. november 2006. I samme tidsromfungerer Jarle Ådlandsvik som vararepresentanttil styret.Den nye styresammensetningen trer ikraft fra 1. mai 2006.ArbeidsmiljøSAFE i Statoil – Avdeling sokkelskal jobbe for at Statoil på sineinstallasjoner har et arbeidsmiljø ogarbeidsforhold som er slik at en kanstå i arbeid offshore til en går av foraldersgrensen på en verdig måte.Lese- og skrivevanskerGjennom innføring av datateknologi, ersvært mye av kommunikasjonen endretfra muntlig til skriftlig uten at det ertatt hensyn til at mange har lese- ogskrivevansker.SAFE i Statoil avdeling sokkel krever atStatoil tar dette på alvor, og innførerhjelpemidler og støtte til de som harbehov for det.Haukelandsprosjektet Varmt arbeidYrkesmedisinsk avdeling ved HaukelandUniversitetssykehus har i lang tidforsøkt å starte opp et forskningsprosjektfor kartlegging av helsefarligkjemisk eksponering ved ”varmtarbeid”.SAFE i Statoil avdeling sokkel krever atStatoil gir full støtte til dette prosjektetslik at det straks kan igangsettes.Eksponering for eksos mednitrøse gasserEksos fra dieselmaskineri og turbinerinnholder bl.a nitrøse gasser (NOx ). Nykunnskap om helseeffekter fra nitrøsegasser, har ført til at Arbeidstilsynetanbefaler at den administrative normenfor NO2 reduseres fra 2 parts pr. million(ppm) til 0,6 ppm.SAFE i Statoil avdeling sokkel kreverat eksoseksponeringen kartlegges ognødvendige arbeidsmiljøtiltak blirgjennomført.Støtte til Oddleiv TønnessenÅrsmøte i SAFE i Statoil/sokkel tar sterkavstand fra den trakasseringen og detmaktmisbruk som ESS og NHO driverovenfor Oddleiv Tønnesen og hansfamilie. Årsmøte krever derfor at ESS ogNHO tar innover seg de tap som ESS harhatt i saken gjennom to rettsinstanserog avslutter all videre forfølgelse avsaken. Årsmøte anser denne form foropptreden som helt uakseptabel i Norskarbeidsliv og henstiller derfor Statoiltil å vurdere sitt videre kundeforholdmed ESS.0Et humørfylt årsmøte

Full seier i Transocean Artic-saken?Tekst og foto: Mette MølleropFor medlemmene i SAFE som omfattes avdommen, er det snakk om tilbakebetaling avstore beløp, for enkelte opp mot 80.000 kroner.Arbeidsretten har slått fast attariffavtalens arbeidstidsordningerfor Tansocean Artic fullt ut gjaldt påverkstedsopphold i 2004. Arbeidsrettenfastslår at arbeidstidsordningen skullevært 2-4, og at Transocean Offshore(North Sea) Ltd NUF er forpliktet tilå foreta etterbetaling til SAFE sinemedlemmer etter bestemmelsene itariffavtalens p.3.- Dette betyr at en rekke ansattemedlemmer får en kjempeutbetaling,sier advokat i SAFE, Birgitte Rødsæther,som sammen med kollega BentEndresen førte saken i Arbeidsrettenfor SAFE sine medlemmer i Transocean.– Dommen fører selvfølgelig ogsåtil økonomiske konsekvenser forselskapet.Arbeidsretten bygger sin avgjørelse påfølgende; så lenge Transocean Offshore(North Sea) Ltd NUF er medlemmer iNorges Rederiforbund, NR, er det uten2betydning at Transocean Artic varutenlandsk registrert på daværendetidspunkt.Arbeidsretten har dermed også slått fastat SAFE har en bedre tariffdekning ennNOPEF. SAFE har tariffdekning underverkstedsopphold, NOPEF har det ikke.Uenighet om ”virksomhetsbegrepet”- Samtidig kommer Arbeidsrettenoverraskende nok til at overenskomsteni utgangspunktet ikke gjelder i reneopplagsituasjoner, altså under verkstedsopphold,fordi de anser riggen i dissetilfeller å ikke være i ”virksomhet”, sierBirgitte Rødsæther. .Hva betyr det i praksis?- I disse tilfellene vil man da være iet ”tarifftomt” rom, og det er opp tilpartene å inngå nye avtaler.Det er overraskende, sier du?- Ja, det er oppsiktsvekkende forditariffbestemmelsene dette handler om,gjelder nettopp for opplag og verkstedsopphold.Parallell sakParallelt med Artic-saken behandletArbeidsretten tilsvarende forholdoppstått for ansatte i Universal Sodexhopå Ocean Vanguard under riggensopphold i Dusavika.Her kom Arbeidsretten fram til atfordi man mener dette var en renopplagsituasjon uten noen form for”virksomhet” om bord, var de ansatteikke omfattet av tariffavtalen.En gledens dag!- Innerst inne har jeg ment at vi harhatt en god sak, sier en meget gladklubbleder i Transocean, Jan Bakker.En tariffavtale er en tariffavtale ogsånår riggen er på verksted eller venterpå oppdrag. Men det jo dommerne somdømmer, derfor var vi selvfølgelig sværtspente på resultatet.Nå er dommen her.- Ja, og vi fikk rett. NOPEF bør væreskamfulle. At arbeidsgivere oppfører segslik, det forstår vi, men at en fagforeningsom skal slåss for medlemmene sinegjør det samme, det er flaut.Dette er en gledens dag!- Ja det er det virkelig. Ikke bare for meg,men først og fremst for medlemmenesom nå får det de har krav på. Det betyrogså mye for hele området at vi får slåttfast dette. Sånn sett er dette en stor ogrettferdig seier, sier Jan Bakker.

Matnyttig rapport om kjemisk helsefareTekst og foto: Mette MølleropRapport fra arbeidsgruppe ”kjemiskeksponering på norsk sokkel”- Jeg syns rapporten har avdekket atdet er store mangler i oppfølgingen avdet lov- og regelverk som omhandlerkjemisk helsefare, sier HalvorErikstein, yrkeshygieniker i SAFE ogmedlem av arbeidsgruppen som harutredet historiske og nåværendeproblemstillinger knyttet til kjemiskarbeidsmiljø i petroleumsvirksomhetentil havs.Arbeids- og sosialdepartementet tokpå bakgrunn av oppslag i media, ogda først og fremst artiklene av AsleHansen i Dagbladet, initiativet til at enpartsammensatt arbeidsgruppe i regiav Sikkerhetsforum. Sdenne gruppenskulle utarbeide en rapport om kjemikaliebrukenoffshore. Arbeidsgruppenhadde sitt første møte 2. desember ograpporten ble levert 23. desember.Arbeidsgruppens mandat var åredegjøre for hva myndigheteneog virksomhetene har gjort og gjør,for å hindre helseskade på grunn aveksponering for kjemikalier ved arbeidpå norsk sokkel. Arbeidsgruppen skulleogså peke på behov for videre forskningog utredning blant annet for å kunne sinoe om risiko for helseskader som følgeav historisk eksponering for kjemikalier.Rapportens formålArbeidsgruppens rapport skal brukes iarbeidet med den nye HMS-meldingensom forventes framlagt for Stortingeti løpet av vårsesjonen 2006, fortellerHalvor Erikstein som er godt fornøydmed rapporten..- Jeg syns vi har fått gjort et godt stykkearbeid, ikke minst når vi ser på den kortetida vi hadde til rådighet.Hva er viktig å trekke fram, syns du?- Jeg forventer at departementetinnskjerper virkemiddelbruken. Det måikke være frivillig om arbeidsmiljøetblir kartlagt eller ei. Heller må detikke aksepteres at bedriftene ikke harkompetanse på kjemisk arbeidsmiljø,og derfor utsetter arbeidstakerne foreksponering som gir alvorlige skader.Gjennom kjemikalieforskriften erarbeidsgivers plikter klart beskrevet,og nå er det virkelig på tide at kjemiskhelsefare blir tatt på alvor.Gjelder det alle områder av petroleumsindustrien?- Noen er helt klart verre enn andre.Innen konstruksjon- og vedlikeholdsbransjengjøres det så godt som ingenting. En må vel kunne si at jo lengrened i leverandørkjeden en kommer, jomindre fungere internkontrollsystemet.Hva er du mest fornøyd med?- Jeg syns mye her er bra. Jeg føler atrapporten synliggjør at det er mangeulike grupper som er eksponert forkjemikalier. Vi har og et eget kapittel omkunnskapshull og behov for forskningog utredning. Arbeidsgruppen er enigom at her er det store mangler.Eget vedleggSAFE utarbeidet et eget vedlegg somomhandler viktige problemstillinger.Var det nødvendig?- Tanken med vedlegget var å vise at påmange området finnes kunnskap, menden er ikke kjent og blir ikke benyttet.Derfor var det greitt med et vedleggsom ga eksempler på noe av det som enkan finne om en bare bruker litt tid på ålete. Det er som du ser, beskrivelser avproblemstillinger vi har jobbet med overlang tid. Jeg håper vedlegget kan blinyttig når en skal gå videre i å forbedredet kjemiske arbeidsmiljøet.Bruk og nytteRapporten bør behandles i allearbeidsmiljøutvalg i selskapene, menerHalvor Erikstein.- Behandling er viktig for å få etgrunnlag for å følge opp de problem-23stillingene som beskrives i rapporten.Ikke minst gjelder dette de kunnskapshullenesom er beskrevet. Det erviktig at selskap og arbeidsmiljøutvalgskaffer seg den kompetansen demangler for å kunne kartlegge egetarbeidsmiljø på en fornuftig måte.Her syns jeg også Haukelandprosjektet”Varmt arbeid” bør få en STOR plass. Vihar holdt på i to år med å få i gang dette

prosjektet, og ber nå innstendig om at allevåre tillitsvalgte og verneombud virkeligbruker muskler på å skaffe nødvendigprosjektstøtte.Er rapporten tung å komme igjennom forfolk med lite bakgrunnskunnskap?- Nei, jeg tror egentlig ikke det; mendersom arbeidsmiljøutvalg, klubber,grupper med verneombud og lignendeønsker hjelp, stiller jeg mer enn gjerne oppog tar en gjennomgang med dem.Hva med kurs eller seminar?- Ja, det er et godt forslag. Dersom det erinteresse for det, er det bare å ta kontakt.Vi kan lage korte kurs og seminarer påkort varsel, og vi gjør det med glede, sierErikstein.4

Ny arbeidsmiljølov fra 1. Januar 2006Av: Roy Erling Furre, 2. nestleder SAFEArbeidsmiljøloven er vårt viktigsteverktøy for et anstendig arbeidsliv medet fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Vår gamleArbeidsmiljølov fra 1977 har tidligerevært utsatt for endringer og revisjoner.De fleste kom i forbindelse med EØSavtalen i 1994. De fleste endringene harvært forbedringer. I forbindelse mednedsettelse av arbeidslivslovutvalget,(ALLU), kom det et massivt angrep påArbeidsmiljøloven. Regjeringen Bondevikfremmet dramatiske endringer som villerasert de viktigste bestemmelsene i loven.Etter regjeringsskiftet gjennomførteregjeringen Stoltenberg en hastelov,som rettet opp, og endret tilbake deviktigste bestemmelsene i loven. Den nyestrukturen og hovedtrekkene i forslagetfra arbeidslivslovutvalget, (ALLU) ogBondevik-regjeringen er beholdt. Derfor vilden nye loven medføre at alle paragrafenehar fått nytt nummer og ny plassering. Forvåre ledere, verneombud og tillitsvalgte erdet dermed behov for ny opplæring i detnye regelverket.SAFE oppfordrer herved våre klubberog AMUer å gjennomgå behovet foropplæring og oppdatering av bedriftensinternkontroll- styringssystem.Angrepet på Arbeidsmiljøloven som nåer avverget inntil videre, har pågått overlang tid. Vi fikk de første signaler etter detsåkalte Kolbjørnsenutvalget. Angrepetforsatte med at Yngve Hågense fremmetforslaget om å revidere loven på LOkongressen. Dette forslaget ble nedstemtav delegatene, men arbeidet ble allikeveligangsatt av daværende AAD-ministerJørgen Kosmo. Da Viktor Norman overtokministerposten, hadde han det så traveltmed å få gjennomført endringene, atovertidsreglene ble endret før ALLU varferdig med sitt arbeid.Her er en del linker som kan hjelpe dere med å finne frem i regelverket vårt.Hele den nye loven frawww.lovdata.no sine sider:• http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/amlkonferanser.htmlOversikt over sentrale forskrifterknyttet til Arbeidsmiljøloven:• http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/amlkonferanser.html• http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19770204-004.htmlInformasjon på Ptil sine sider:• http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/amlnytt.html• http://www.ptil.no/regelverk/r2002/frame_n.htmInformasjon fra Arbeidstilsynet:• http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/amlnytt.htmlOversikt over konferanser omden nye loven:• http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/amlkonferanser.htmlArbeidstilsynet har laget følgende tabellsom viser sammenheng mellom ny oggammel arbeidsmiljølov, og hvor deulike paragrafene har havnet:• http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/pdf/lovspeil.pdf25

Tøffe tak med nedbemanningTekst og foto Mette Møllerop- Vi starter en ny nedbemanning før vi er ferdigmed den forrige, sier tidligere klubblederi ExxonMobil, Gunvar Eriksen.To, tre strake nedbemanninger, ellernedbemanningsstudier som de kallerdet for, er vanskelig å forholde segtil for medlemmer og tillitsvalgte iExxonMobil. Den siste omgangenstartet på nyåret i fjor. Da haddedet ikke gått et år siden den forrige.Klubbleder Gunvar Eriksen er temmeligoppgitt.- Nå må vi i gang igjen, sier ledelsen tiloss. De har fått beskjed fra Houston omå spare 30 millioner kroner på driftsbudsjettet.Er det egne ansatte som skal sies opp?- Nei, det er det ikke. Det dreier seg ominnleide folk som blir faset ut, men detspiller for så vidt liten rolle i dennesammenhengen. Poenget er at vi er ikkenok folk til å få utført arbeidsoppgaveneinnen såkalt normal drift.Arbeidstakermedvirkning6- Bedriften setter i gang med arbeidsgrupperhvor vi er med. Vi holdesaltså ikke utenfor i disse prosessene.Det er laget en styringskomité medtre representanter fra ledelsen ogtre fra arbeidstakerne som skal styredenne prosessen. Problemet er at viikke bare kan kutte folk for å spare 30millioner. Vi må først få en oversiktover arbeidsoppgaver og arbeidsplaner,så må vi se hva vi trenger av folk forå få utført dette. Vi kan ikke starte iomvendt rekkefølge, det sier seg selv.Verneombudene reagererSelskapet har kjørt en risikoanalysehvor fagforeningen og tillitsvalgte harvært uenige i resultatet.- Vi hadde en slik analyse på hver enesteinstallasjon. HVO signerte på at dehadde vært med, men la ved et vedlegghvor de protokollførte sine uenigheter.Hva har dere gjort videre?- Vi har blant annet kartlagtarbeidsoppgaver og timetall. Vi lageten oversikt over hvor mye arbeid somble utført i 2002, 2003 og 2004. Vi så påtimetall og folk, dette viste da at vihadde brukt flere timer enn vi haddefolk til å utføre disse. I 2005 har vi tattfor oss overtidslister. På Jotun A haddede brukt i overkant av 80 uker medekstra gjenståing. På Balder var detenda mer. Hva sier Petroleumstilsynetsitt regelverk om dette da?- Det er det store spørsmålet.Regelverket regulerer bemanningengjennom SF § 11, og det skal ikke leggesopp til at normal drift og vedlikeholdskal baseres på gjenståing.DokumentasjonKlubben har levert dokumentasjonom situasjonen til Petroleumstilsynet.Neste skritt er at dette må vurderesi forhold til regelverk.- Vi ønsker nå at Ptil må redegjøre fortolkningen av sitt eget regelverk, sierEriksen. - I denne saken er bedriftenog vi uenige om hvordan vi skal tolkeregelverket. Det er derfor Ptil som måta denne vurderingen og det er de somsitter på ”fasiten”.Sikkerhet- Er sikkerheten godt nok ivaretatt vedså få folk? Det spørsmålet stiller vi. Vildet forbedre situasjonen med en såliten organisasjon? Vi mener det blir enstresset hverdag. Det nytter ikke å si tilfolk at de ikke må stresse. Folk ønskerå gjøre en god jobb, og ser en at detikke går innenfor en ordinær arbeidstid,kjører en opp tempoet, kutter pauser,står på ekstra. Da blir det stress, ogdet blir en utfordring for sikkerheten.Det blir nærmest en test på hvor langtdere kan gå før strikken ryker?- Ja, og i tillegg føler heller ikkeverneombudene at de får nok tid tilå gjøre jobben. Flere signaliserer at deikke ønsker å ta vernetjenestearbeidframover. Bedriften gir tid, bare så deter sagt, men folk føler selv at tida ikkestrekker til. Har du et eksempel påforskjell i bemanning?

- Ja, på Jotun skal det være tomekanikere, altså to stykker på en helinstallasjon. Ved arbeid på Jotun B, somer en ubemannet installasjon, vil detkun være en mekaniker igjen om bord..På en liten standby-båt ved siden av her,har de to maskinister. Slik har vi det medelektrikere og øvrige faggrupper. Detteer også en langt lavere bemanningenn tilsvarende installasjoner i andreselskap.Ser ikke selskapet dette selv?- De ser bort i fra sammenlikninger her ilandet. I stedet ser de på aktiviteter utei verden. De mener bemanningen skalvære lik uansett hvor i verden selskapetopererer. Det blir sett på antall hoder iforhold til roterende utstyr. Vi kan ikkesammenlikne oss med hvordan de driveri andre land. Vi jobber i Norge og måforholde oss til norsk regelverk.Hva er tidsperspektivet i saken?- Ledelsen i ExxonMobil er kalt inn tilPtil på førstkommende torsdag forå legge fram sitt syn. Deretter går detvel noen dager før vi får svaret. Vi venterspent på resultatet, både medlemmerog tillitsvalgte, sier Gunvar Eriksen.27

ESS anker oppsigelsesaken av Oddleiv Tønnessen i høyesterettTekst Mette Møllerop Foto Mette MølleropDette er et ekstremt eksempel på trakasseringav tillitsvalgte. Det er den umiddelbare reaksjonenfra de hovedtillitsvalgte i SAFE.- Om bedriften hevder at kampen mottillitsvalgte ikke var motiverende foroppsigelsen, er det uansett den kampende nå fortsetter, og det på sjette året,sier Terje Nustad, leder i SAFE.Også advokat Bent Endresen i SAFE,reagerer. - Jeg er svært forbauset overanken. Ikke minst er jeg overrasket overkuvendingen etter at personalsjefeni ESS sa i åpen rett at de aksepterteå tape, og at de ville rette seg etterdommen. De hadde ingen prestisjei saken, sa personalsjefen den gang.- Ingen kan lenger stole på det ESS sier,ikke en gang det de sier i åpen rett,fastslår Terje Nustad. - ESS fikk et størretap i lagmannsretten enn i tingretten,og når de nå mobiliserer NHO, viserdette ren desperasjon.Er det oppsiktsvekkende at NHO larseg bruke på dette viset?- Ja, det er det absolutt. Det er oppsikts-8vekkende er at NHO lar seg mobiliserei en sak hvor bedriften har avslåttNHO sin ordning med gratis advokati oppsigelsessaker og i stedet satsetpå Norges dyreste advokat. At NHO larseg bruke på denne måten for å drøfteansiennitetsreglene i ESS,understreker poenget av at man her erute etter en tillitsvalgt.Viktig sak for hele fagbevegelsenDette er et forhold som helefagbevegelsen nå må gripe fatt i.Allerede i timene etter at sakenvar kjent, kommer reaksjonene fratillitsvalgte som er blitt informertom anken. Nå er det viktig at OddleivTønnesssen får all mulig støtte, erden unisone tilbakemeldingen. Detteer kanskje den groveste sjikaneringav en tillitsvalgt i Norge etter andreverdenskrig.ESS et seriøst selskap?- Etter denne hekseprosessen er detgod grunn til å stille spørsmål vedselskapets seriøsitet.Slik selskapet nå framstår, viser det ialler høyeste grad sitt internasjonaleansikt der fagforeningsknusing ernormal virksomhet, sier Nustad ogfortsetter:- Norsk oljeindustri bør kvitte segslike aktører som ikke vil aksepterearbeidstakernes demokratiskerettigheter. ESS forsøker å fåHøyesterett til å nappe på lokkematenved å angripe tapet i lagmannsrettenpå prinsipiell grunnlag. De ønskerå forsterke arbeidsgivers styringsrett påbekostning av stillingsvernet og rettentil å få tilbudt alternative stillingeri bedriften. Dersom NHO legger helesin styrke inn i saken for om muligpåvirke Høyesterett, er også NHOmed på hekseprosessen for å bli kvitt”brysomme” fagforeningledere.Hadde du håpet og forventet noe annet?Det er klart! SAFE hadde håpet atpartene ville akseptere dommen ogheller arbeide for å få etablert et merkonstruktivt samarbeid. Det ønskertydeligvis verken ESS eller NHO.I stedet har de tilsidesatt Hovedavtalensintensjoner om samarbeid. Vi menerangrepet på Oddleiv Tønnessen fra NHOsin side også er et uakseptabelt angreppå oss som organisasjon. Vi oppfordrerderfor hele YS om å bryte alt samarbeidmed NHO, sier Terje Nustad.

Seks års heksejakt fra ESS mot Oddleiv TønnessenTekst Mette Møllerop Foto Mette MølleropHeksejakten som ESS har gående mot OddleivTønnessen, karakteriseres som den styggestetrakasseringssaken av en tillitsvalgt siden krigen.Både advokater og tillitsvalgte påpekerat selv om sakene til Håkon Høst ogBoye Ullmann var grove, er styrken ogomfanget i denne saken, ikke minst i tid,atskillig verre.Saken mot Oddleiv Tønnessen harpågått med full intensitet i over seksår med åtte hovedforhandlinger og firerettssaker. Dette rammer selvfølgeligikke bare ham, men hele familienlider under presset. I tillegg leggerdet et enormt press på SAFE- klubben,både i form av arbeid og i forhold tilarbeidsmiljøet.Hva er årsaken til at et selskap brukermer krefter på å knuse tillitsvalgte enn ådrive butikk? Her er kortversjonen:Dyktig tillitsvalgtOddleiv Tønnessen er en dyktigtillitsvalgt og har stått rakrygget påfor medlemmene sine i omstillings-og nedbemanningsprosesser, i sakerom HMS og tap av helsesertifikater, idiverse konflikter mellom medlemmerog ledelse og i en rekke andresammenhenger.I forkant av et strategiskifte ibedriftens behandling av de lokaleklubbene, engasjerte bedriftenadvokatfirmaet Wiersholm for å utføredette forarbeidet. I dette lå også enomorganisering og en revisjon av heleavtaleverket. Bedriften forsøkte åkuppe gjennomføringen av endringene iklubbene, men mislyktes. Den viktigsteårsaken til det var Oddleiv Tønnessensom forsto hva som skjedde, og somsørget for at de mest omfattendeendringene ble stanset. Blant annetgjaldt det endring i sykelønnsordningenog i loss of license. Etter dette forstonok bedriften at Tønnessen måttenøytraliseres på et vis. Et ”sidebytte” varønskelig, og det ble forsøkt gjennomførtbåde med pisk og gulrot via ”trusler” omoverflødighet og løfter om lederstilling.Tønnessen ønsket ikke å bytte side. Dadette ble klart for bedriftsledelsen blehovedoppgaven å få Tønnessen ut avbedriften.Utallige forsøkTønnessen ble først beordret til ensåkalt vikarpool. Det resulterte i atTønnessen angrep beordringen ved åanlegge sak for ugyldig endringsoppsigelse.Ikke før var denne stevningenlevert retten, før Tønnessen ble oppsagtfra bedriften. Dermed måtte en nystevning tas ut. Tønnessen ba om atde to sakene ble behandlet sammen.Bedriftsledelsen gikk imot dette,noe som førte til at prosessen toksvært lang tid. Tønnessen taptebeordringssaken. Lagmannsretten slofast at bedriften kan beordre en ansattfra fast stilling over i vikarpool, uten åbruke endrings oppsigelse.Mens denne saken ble behandlet,ble klubben ved leder og nestledersaksøkt av en innleid konsulent ibedriften for injurier. Den innleidekonsulenten brukte ”tilfeldigvis” sammeadvokatfirma som bedriften. Det er i segselv oppsiktsvekkende at en bedrift laren innleid konsulent saksøke to sentraletillitsvalgte, men i denne saken varkonsulenten nettopp brukt av bedriftenfor å ”evaluere” bedriftens behandlingav Tønnessen.Hadde konsulenten vunnet fram medsitt injuriesøksmål, ville dette ha ruinertklubben.NHO inn i bildet29Bedriften engasjerte også NHO ihekseprosessen mot Tønnessen. NHOreiste sak for Arbeidsretten med kravom at Tønnessen skulle fradømmesretten til å være tillitsvalgt. Etterat denne prosessen hadde vært irettssystemet i over ett år, trakk NHOsaken før den kom opp til hovedforhandlingerfor Arbeidsretten.Underveis har det også vært forsøktforliksforhandlinger. Bedriftens ”tilbud”

til Tønnessen har hele tiden vært at hanskal ut av bedriften uten noen garantifor noen gang å få komme tilbake igjen.Bedriften tapte oppsigelsessaken motTønnessen i tingretten. Tingrettensdom var ”snill”. Oppsigelsen ble dømtugyldig, men Tønnessen ble ikke tilkjentnoen erstatning for tort og svie.Den ene meddommeren gikk imidlertidhardt ut mot bedriften og menteat Tønnessen burde bli tilkjent enerstatning på 100 000 for tort og svie.Dommeren pekte på at Tønnessen varden eneste av 22 oppsagte som det ikkeble funnet løsning for. Tønnessen varblitt utsatt for en usaklig forskjellsbehandling.Det var grunn til å tro atdenne forskjellsbehandlingen varmotivert ut fra ledelsens ønske om å blikvitt ham, fordi de ikke fikk han over påsin side. Dommeren fant at Tønnessenvar blitt utsatt for trakassering på grunnav sin fagforeningstilknytning.Bedriften anketBedriften valgte å anke. Dette gikkdirektøren ut med offentlig allerededagen etter at dommen var blitt kjent.0Verken spørsmålet om anke ellerprosessen mot Tønnessen er blittdrøftet i bedriftens styre der deansattes representanter sitter.Beslutningen om hekseprosessen motTønnessen er tydeligvis fattet andresteder: I København eller i London hoseieren Compass Group.Tap i lagmannsrettenI lagmannsretten ble tapet for bedriftenfullstendig. Flertallet (5-2) kom til atTønnessen skulle ha 100 000 kroner itort og svie. I tillegg ble bedriften dømttil å betale fulle saksomkostningerfor Tønnessen både fra tingretten ogi lagmannsretten. Etter å ha tapt i torettsinstanser, og etter tidligere å hagitt uttrykk for, i åpen rett, at bedriftenkunne akseptere at de hadde gjort feil ioppsigelsessaken av Oddleiv Tønnessen,har bedriften likevel anket saken tilHøyesterett. Det er bemerkelsesverdigat bedriften etter to rettstap velger åfortsette kampen mot Tønnessen.For å gi anken til Høyesterett ”tyngde”og ”seriøsitet” har bedriften opplystat NHO vil henge seg på anken ved ensåkalt hjelpeintervensjon. Bedriftensom hele tiden har anført at dette eren ren oppsigelsessak på grunn avarbeidsmangel i bedriften, påstår nåplutselig at saken er en prinsippsak ogat NHO derfor har stor interesse i/avsaken.Hva er motivet til NHO?Det oppsiktsvekkende er at NHO velgerå internere i en sak hvor bedriftenvalgte å ikke bruke deres advokateri oppsigelsessaken, men i stedetengasjerte et advokatfirma utenforNHO-systemet. Når en bedrift velger å lavære å benytte seg av NHO sine tilbud,har NHO ikke for vane å tre støttendetil når det går ”galt” for bedriften.Dette viser at prosessen mot dentillitsvalgte Tønnessen er så viktig forNHO, at de endrer kurs. NHO har ogsåforeslått, og delvis fått gjennomslagfor, en ny bestemmelse i hovedavtalensom kun har hatt Tønnessen- sakensom utgangspunkt. Man har forsøktå begrense fagforeningsmedlemmersrett til fritt å velge hvem som skalrepresentere disse mot bedriften.Saken har hatt litenmedieoppmerksomhetHekseprosessen mot Oddleiv Tønnessenhar fått altfor liten oppmerksomhet ipresse og fagbevegelse. Saken er altforviktig og altfor prinsipiell til at denskal overlates advokater og domstoleruten at fagbevegelsen engasjerer seg.Fagforeninger og folk flest må bli klarover hva som er i ferd med å skje. I daggjelder det Oddleiv Tønnessen. I morgengjelder det alle prinsippfaste, modigetillitsvalgte. Vi skal ikke tåle at dyktigetillitsvalgte skal være fritt vilt dersomde ikke lar seg kjøpe av bedriften dejobber i.SAFE oppfordrer alle til å fordømmedenne hekseprosessen og gi tydeligtilbakemelding til NHO og ledelsen i ESS!Her er de rette mottakere:dan.roy.erlan@ess-norway.com”finn.bergesen@nho.noFor nærmere informasjon:Kontakt gjerne Bjørn Tjessem,telefon: 51 84 39bt@safe.no

31Forpleining i NordsjøenTekst Øyvind Hvalen Foto Mette Møllerop og StatoilDe første som kommerpå en plattform erforpleiningen, ogogså de siste somforlater den.Situasjonen innen forpleiningen eri dag at for eksempel Hydro driverstort sett sin egen forpleining. Statoilrir på to hester, og har både egen ogkontraktørforpleining. Det har kommetpåstander fra Statoil om at de driverbilligere forpleining enn kontraktørene.Dette er vanskelig å få dokumentert,men hvis dette er sant, hvorfor tarde ikke konsekvensen av dette fulltut, og overtar all forpleining på sineinstallasjoner? Eller er dette en kyniskpolitikk som går ut på å skvise bådeegen forpleining og kontraktørene?Statoil eies av det norske folk. Detkan da ikke være riktig at økonomeneskal få ture fram på denne måten. Hermå fagforeningene kjøre en harderepolitikk for å få Statoil til å ta ansvar.De første som kommer på en plattformer forpleiningen, og også de siste somforlater den. Dessuten er det diskriminerendeat kontraktøransatte skalha dårligere betingelser. Spesielt nårdet gjelder personalforsikringer ogbonusordninger. Sykefraværet og tap avhelsesertifikat er også langt høyere hoskontraktørene. Regningene for dettegår til skattebetalerne. Min oppfordringer, selv om jeg er ute av Eurest, atfagforeningene må legge et stort presspå politikerne, slik at operatørene taransvar for egen forpleining 100 prosent.Med hilsenØyvind Hvalen

SAFE forpleiningskonferanse 8. og 9. maiPROGRAMDAG 109:30 Registrering10:00 Innledning. Har forpleiningstjenesten betydning ogarbeidsmiljøet for sokkelarbeiderne og har øktkonkurranse svakket standarden og arbeidsmiljøet?Leder SAFE Terje Nustad10:15 Overbelastning og nedslidning i arbejdslivet.Seniorforsker, Ph.d. Karen Søgaard.Det danske arbeidsmiljøforskningsinstituttet AMI.15:00 Løft for forpleining. Entreprenørenes erfaring.Universal Sodexho/eller ESS offshore.15:30 Kaffe15:30 Løft for forpleining. Fagforeningens erfaringer.Kari Bukve SAFE.16: 15 Oppsummering ved møtelederRoy Erling Furre.11:00 Kaffe16:30 Slutt 1. dag11:15 Lange arbejdstider – hvordan slider de på kroppen?Arbejdsfysiolog, Cand. Scient. Anne Faber Hansen:Det danske arbeidsmiljøforskningsinstituttet AMI12:00 Ble prosjektet Løft for forpleining et løft? Hvilkeerfaringer har tilsynet med industriens oppfølgingav prosjektet.Hilde Heber, Petroleumstilsynet (Ptil)12:30 Lunsj19:00 MiddagDAG 208:00 Frokost09:00 Arbeidsmiljø i forpleiningen v/SAFE HMS avd.10:00 Kontraktspolitikk og omstillingsprosesser.Arbeidstakermedvirkning – Omstillingens pris.v/ Oddleiv Tønnessen, ESS13:30 Sikrer innføring av INSTA 800 kvalitetskravene2i aktivitetsforskriften § 12?. Helsetilsynets erfaringerEinar J Pettersen, Helsetilsynet (Htil)14:00 Løft for forpleining. Oppfølging, erfaringer ogutfordringer i Norsk HydroBernt-Arne Larsen; Norsk Hydro14:30 Ble prosjektet Løft for forpleining et løft?Hvilke erfaringer har med industriensoppfølging av prosjektet.Jan Hodneland Oljeindustriens Landsforening (OLF)10:30 Kaffe11:00 Oljeselskapenes krav til forpleiningstjenester.Foredragsholder ikke bestemt12:00 Lunsj13:00 Videre arbeid for videre løft!Debatt og innlegg fra salen.14:45 Oppsummering15:00 Avslutning

Omstillingen på StatfjordfeltetTekst Mette Møllerop Foto Mette MølleropDet har utviklet seg en betydeligmisnøye med ESS sin organisering avomstillingsprosessen på Statfjordfeltet.SAFE i ESS har derfor bedt om et møtemed Statoil.- Utgangspunktet for det hele var atStatoil forlenget den eksisterendekontrakten med fem år gjennom ensåkalt opsjonsklausul i kontrakten,forteller klubbleder i SAFE i ESS, OddleivTønnessen. - Dette ble gjennomførtuten noen som helst arbeidstakermedvirkningverken i forkant eller iforbindelse med forhandlingene medStatoil.I følge SAFE-klubben ble opsjonengjennomført på den måten at bedriften”innrømmet” rabatter av en viss prosenttil Statoil. Det vil si at de økonomiskerammebetingelsene nå er redusert.På den andre siden forutsatte Statoilat styringssystemet INSTA 800 bleinnført og at styringsdokumentet WR1398, som i detalj beskriver renholdskvalitetog frekvenser ble lagt tilgrunn som minimumsstandard. Dettestyringsdokumentet har Statoil fastsattfor alle sine innrettninger som etminimums krav og må tilpasses deenkelte innrettningene.- Dette dokumentet fastsetter blantannet at enmannslugarer skal rengjøresen gang i uken som et minimum, sierTønnessen. - Dersom det for eksempel erdårlig ventilasjon og lugarene blir merstøvete enn akseptabelt, må renholdshyppighetenøkes. Det er derfor WR1398 er et minimumsstandard.Stram økonomisk ramme- Kontraktens økonomiske rammerreguleres som vanlig av antall personerom bord på innretningene, mener upåvirket av økning i renholdsfrekvensene.Dersom Statoil sernødvendigheten av å øke renholdsfrekvensensom også er styrende forbemanningens størrelse, får dette ingeninnvirkning på betalingen tilESS offshore.Dersom det skjer, er det ESS som måbære utgiftene?- Ja, det blir bedriften som tar heleden økonomiske risikoen dersomfrekvensene må økes. Vi frykter athensynet til de økonomiske resultateneprioriteres fremfor de ansattesarbeidsmiljø.Bemanningsplan uten arbeidstakermedvirkning- Først etter at forhandlingene medStatoil var ferdig, ble vi informert ominnholdet i den nye kontrakten. Da bledet ble satt ned et utvalg som skullearbeide med omstillingsprosessen.Utvalget fikk aldri fullført sitt arbeidog ble fullstendig overstyrt atdriftsledelsen.Hva slags bemanningsplan hardere nå da?- Vi har en plan som følgelig ikke er etresultat av utvalgsarbeidet. Denneplanen er fremsatt av bedriften. Viaksepterte den som en midlertidigordning, under forutsetning av at detskulle stilles ekstrapersonell til rådighetved behov.Hva sier Arbeidsmiljøloven i slike saker?- Arbeidsmiljøloven og forskrifteneslår klart fast at det i slike omstillingerhvor nye bemanningsplaner skalvurderes, skal bedriften og bedriftshelsetjenestenvurdere risikoen forhelse-, miljø- og sikkerhet til de ansatte.Disse vurderingene må dokumenteresskriftlig. Gjennom hele omstillingsprosessenhar vi etterlyst disseuten at det til dags dato foreliggeret eneste dokument som beskriverde helsemessige vurderingene avendringene. Slike analyser skal dessutenforeligge før det treffes beslutninger omfor eksempel endring av bemanningsplanene.Ber Statoil om møte33- Vi har hele tida forsøkt å ha tiltro påbedriftens håndtering av omstillingenog det skal innrømmes at bedriftenhar stilt betydelige ressurser tilgrunn for å få dette til. Alt ødeleggesimidlertid når prosessen overstyres avbedriften og lovfestede regelverkskravignoreres fullstendig. Tilsynelatendearbeidstakermedvirkning blir da etskuespill som ingen er tjent med.

Hva har dere gjort videre i saken?- Vi ville ikke lenger akseptere dette ogvi så oss derfor nødt for å ta kontaktmed Statoil som har hovedansvar forat alle underleverandørene følgerlovverket.Hva svarte Statoil?- Statoil så ikke noe behov for å hamøte med oss. Gjennom SAFE sentraltsendte vi derfor et nytt brev til Statoilhvor det ble påpekt at det ikke varnoen reell arbeidstakermedvirkningda rammevilkårene ble fastlagt. Vietterlyste kravene til systematiskovervåking av arbeidsmiljøet, påpekteklare mangler til blant annet kravtil HMS-mål, og spesifikke kravtil arbeidsmiljøet som analyseneskal kunne måles mot. Det er disseanalysene som ESS har lagt til grunnfor den valgte bemanningsplanen påStatfjord, og det er operatørens plikt,altså Statoils plikt, å påse at dettefølges.I svaret fra Statoil ser det ut til atforståelsen for dette sitter langt inne?- Ja, det ser slik ut. Vi kan slå fast atprosessen langt i fra er avsluttet ogat Statoil fortsatt ikke har svart på dekonkrete spørsmålene som stilles.Hva blir det neste skrittet?- Det får vi vurdere, men det er ikkeusannsynlig at Petroleumstilsynetkoples inn.LØFT FOR FORPLEININGPetroleumstilsynet tok i 2002 initiativ ovenfor OLF til et prosjekt som fikk navnet ”løft for forpleining”.Prosjektet utarbeidet en ”verktøykasse” basert på gjeldende regelverk. Her beskrives krav i lovverketog hvordan dette i praksis kan følges opp. ESS Offshore var aktiv deltaker i selve prosjektet og tilsluttetseg til innholdet i denne rapporten.4

Internasjonalt samarbeid om forgiftning fra turbinoljerTekst Halvor Erikstein Foto Halvor EriksteinI løpet av de siste årene har det blittstadig større oppmerksomhet omkringde helsefarlige konsekvensene avorganofosfater som benyttes somtilsetningsstoff til smøroljer innenluftfart. Den amerikanske yrkeshygienikerforeningenhadde dette somet tema på sin årskonferanse i mai sistår. Jeg var invitert til å snakke om vårtfokus på turbinoljene som brukes ioljeindustrien. Dette er de samme oljersom også brukes innenfor luftfart. Påkonferansen holdt representanter bådefra forskningsmiljø og fra luftfartsorganisasjonerforedrag om dette temaet,og det ble helt klart at bruken avorganofosfater i turbinoljer er et fellesproblemområde. Derfor er det viktig atvi samarbeider og utveksler erfaringerog kunnskap på dette området.De siste årene har det vært mangetilfeller der flygere, kabinpersonell,samt også passasjerer har opplevd åbli akutt forgiftet. Det har vært tilfellerder flygere har vært så forgiftet, at dehar hatt store problemer med å føreflyet. Flymotorene forsyner flykabinenemed luft. Her skjer det lekkasjer frasmøresystemet, og avgasser lekkerinn i flykabinen. Hovedmistenkt erorganofosfatene. Forgiftningstilfellerhar også skjedd i Skandinavia. I tilleggtil akutte forgiftninger, er det ogsåmange tilfeller av langtidsskadevirkningersom tilskrives oljeeksponering.I januar hadde den amerikanskeforeningen for ventilasjon, varme ogaircondition (ASHRAE) sitt vintermøtefor standardiseringsarbeid. ASHRAE harblant annet som oppgave å utarbeideventilasjonsstandarder for luftfarten.Jeg var invitert i forbindelse med at detvar ønsket å etablere en spesialgruppesom skulle arbeide med innemiljø i fly(Aerospace Aircraft Cabin Air Quality), ogspesifikk forurensing av inneluften. Påmøtet var det blant annet amerikanske,britiske flyger- og kabinansattforeninger,forskere og representanterfra flyselskapene og flyindustrien.Flypersonellet føler problemene påkroppen og ønsker både at det skalinstalleres overvåkningsutstyr, atforskning skal intensiveres og athelseplagene blir tatt på alvor. Bådeden britiske fagforeningen for flygere(BALPA) og den amerikanske kabinansattforeningen(AFA) har omfattendeopplysnings- og bevisstgjøringskampanjerinnen dette området.Det er interessemotsetninger mellompartene akkurat som i oljeindustrien.Det ble ikke enighet på møtet foretablering av en slik spesialgruppe.Flyindustrien motsatte seg dette på ensvært tydelig måte.35Foto øverst:Fra paneldiskusjonen under seminaret vedUniversity College of London. Countess of Mar,professor Malcolm Hooper, professor Abou-Donia,professor Clement Furlong og flykaptein JulianSoddy (nå pensjonert pga. helseeffekter hantilskriver oljeeksponering).Foto til venste:Middag i House of Lords.Countess of Mar ønsker velkommen.

I ettertid ser jeg at det kanskje varbra at vi ikke ble bundet opp i enarbeidsgruppe hvor det i stor grad erkrav til konsensus og konfidensialitet.Industriinteressene dominerer endamer i USA enn i Europa, og arbeidstakerorganisasjoneneblir gjerne enda mindrehørt i dette miljøet.Det betyr at på slike områder kan detvære en fordel og heller samarbeide påtvers i Europa, noe som nå skjer. Korttid etter Chicagomøtene, fikk jeg eninvitasjon fra Countess of Mar til enmiddag i det engelske Overhuset, medpåfølgende seminar dagen etter. Hervar det samlet forskere, representanterfra flyger- og kabinforeninger og andreinteressegrupper på organofosfater.Countess of Mar, er en kvinne somselv har opplevd helseplager frakjemisk eksponering ved at hun harvært forgiftet av organofosfatmidlerbenyttet til antiparasittbehandling avsauer.På seminaret i University Collegeof London kunne de amerikanskeprofessorene Abou-Donia ved DukeUniversity, og Clement Furlong,University of Washington legge framsvært overbevisende studier påhelseeffekter både ved lav langvarigog høy kortvaring eksponering fororganofosfater innen luftfarten.Dette er en forskning som utfordrersterke krefter i industrien. Det erstadig en kamp for å skaffe midler tilforskningen. Spesielt har professorFurlong et prosjekt hvor det ser uttil at en gjennom blodprøver kandokumentere sammenheng mellomeksponering og helseeffekter. Detteprosjektet er svært avhengig av midlerutenfra, og det er mitt håp at SAFE ogandre interesseorganisasjoner kan bidrai dette arbeidet. I tillegg gjennomførerogså Statens Arbeidsmiljøinstitutt(STAMI) et prosjekt for kjemiskkartlegging av eksponering både innenluftfart og på offshoreinstallasjonerhvor det benyttes organofosfatholdigeturbinoljer.Jo mer jeg har fått innsikt i problemstillingeneknyttet til organofosfater,jo mer bekymret er jeg blitt over helsatil de som er eksponert offshore. Jeghåper at folk som har plager som deføler kan knyttes til disse stoffene, tarkontakt med undertegnede.Ta gjerne også kontakt for å diskutereforebyggende tiltak.Bilde øverst: Glimt fra et av møtene i ChicagoFlykaptein og leder for BALPAs Cabin Air QualityTask 6Group (CAQTG) Tristan Lorraine holderinnlegg til en av arbeidsgruppene på flystandardiseringom nødvendigheten av å etablere enegen arbeidsgruppe på innemiljøet i fly.Bilde til høyre: Møte med astronauten ogkapteinen på Apollo XIII, James Lowell.Fra venstre: Pilot Andy Queen fra BALPA,tidligere astronaut og kaptein Apollo 13, JamesLowell, Johanna Stewart fra den kanadiskekabinansattforeningen, flykaptein TristanLorraine, leder av BALPA kampanje for bedrekabinluft, tidligere flyger og organofosfatskaddSusan Michalis fra Australi og Halvor Erikstein.

Mylder av muligheterAv: Randi G. Bjørgen, YS-lederYS slutter opp om utvidet offshore- ogpetroleumsaktivitet i Barentshavet,forutsatt at det legges strengemiljøstandarder til grunn. Samtidighar vi pekt på at marin og maritimsektor er vesentlige næringer somogså har et utviklingspotensiale i detteområdet. Man må heller ikke glemmeannen kunnskaps- og forskningsbasertindustri, som ligger på siden avpetroleumsnæringen. Et interessanteksempel er rakettutskytningsfeltetpå Andøya og det faktum at Norge eren av verdens ledende eksportører avromfartsteknologi. Reiselivsnæringener en av landets viktigste næringer etterolje- og gass og fiske. Jeg har stor tro påytterligere vekst og sysselsetting ogsåinnen reiselivet, men ser at det kankomme i konflikt med annen aktivitet.Det er med andre ord mange interessersom gjør seg gjeldende i nord. Derfor erdet nødvendig å ha et våkent blikk påutviklingen og balansere ulike hensynopp mot hverandre. I forlengelsenav dette er det betimelig å peke påutfordringer som man er nødt til å ta taki: Europapolitikk og sikkerhetspolitikk.Europa er Norges største og viktigstemarked som tusenvis av norske arbeidsplasserer avhengig av. Ettersom landethar valgt å stå utenfor EU, må vi heletiden pleie vårt forhold til Europa for åsikre at arbeidsplasser ikke går tapt.En sentral problemstilling for aktiviteteri nord, er suverenitetshåndhevelse.Med økt teknologisk kunnskapog avdekking av energiressurser iområdet, bør vi være forberedt på atandre land rundt Arktis vil gjøre kravpå rettigheter. I dette perspektivet vilsikkerhetspolitikken spille inn. Dersomvi steller oss slik til at vi sår tvil om vårreelle vilje til fortsatt å være et trofastNATO-medlem, kan det bidra til å svekkelandet sikkerhetspolitisk. Det vil på sinside kunne svekke respekten for det vioppfatter som norske rettigheter ideler av nordområdene.Mitt poeng er ikke å være negativtil innsats i nord. Jeg har imidlertidbehov for å advare mot å lukke øynenefor utfordringer som satsingen i segselv innebærer. Jeg synes også det erbetimelig å advare mot å overse verdienav et fortsatt sterkt engasjement blantannet i europapolitikken. Som et liteland har Norge ikke råd til å vingle isentrale internasjonale spørsmål. YS harforventninger til utviklingen fremover.37

Tidsbegrensede eller permanente tiltak mot sosial dumpingAv: Randi G. Bjørgen, YS-lederDa EU ble utvidet med 10 nye land1. mai 2004, ble det innført toårigeovergangsordninger i Norge for åmotvirke sosial dumping. YS støttet oppog hadde selv konkrete forslag til tiltakden gangen. Vi har en stund etterlystdebatt om eventuell videreføring ellerikke etter 1. mai i år. På et møte mellomregjeringen og partene nylig var detomsider avspark for denne debatten,som også er på dagsordenen i europeiskfagbevegelse.Det YS hele tiden har vært opptatt av,er å sikre at man unngår både sosialdumping og uro i det norske arbeidsmarkedet.Samtidig ønsker vi ikke atdet fattes usolidariske beslutninger.Utfordringen er å ivareta fagligerettigheter som er fremforhandleti Norge, samtidig som vi tillaterarbeidstakere fra andre land å ta deli velstandsøkningen. Da kan vi ikkestenge arbeidstakere fra de nye EUlandeneute fra Norge, men vi må se8på hvordan vi kan sikre at de jobberunder skikkelig vilkår. Prinsipielthar YS sagt at det er riktig å tillatearbeidstakere fra andre land å jobbei Norge. Forutsetningen er imidlertidkrysstallklar - dette må ikke foregå påen måte som undergraver opparbeidedefaglige rettigheter. Det må heller ikkeføre til ”alvorlige forstyrrelser” i detnorske arbeidsmarkedet.Noe av den erfaringen som nå kommerfrem både i Norge og EU, er at overgangsordningeneenkelte steder virkermot sin hensikt – og faktisk bidrar tilå skape A- og B-lag av arbeidstakere.Det er en utvikling jeg tar kraftigavstand fra. Erfaringstall for Norgesom ble lagt frem av regjeringen nylig,avdekket det YS hele tiden har påpekt:Utfordringen er først og fremst knyttettil tjenesteinnvandring. I lys av disserealitetene tror jeg det er klokt av osså se på hvordan vi kan bekjempe sosialdumping der utfordringene oppstår:Tjenestevandring særlig knyttet tilkontraktørvirksomhet i bygg & anlegg,samferdsels- og offshorenæringen.Det vi nå ser er at det har vært riktig åstyrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynetog det kontrollarbeidet de gjør.Igjen i lys av de erfaringene vi har gjortoss de to siste årene, ser jeg behov forå fortsatt satse på og kanskje styrkedette arbeidet. Faktisk tror jeg det vilvære nødvendig at denne innsatsenikke stopper opp etter noen år. Derimotbør vi kanskje være forberedt på at detvil være nødvendig med en permanentsatsing, nettopp for å avdekke og åunngå fremtidige brudd på lønns- ogarbeidsvilkår. Dersom vi mener at detteer viktig tror jeg vi er nødt til å snuproblemstillingen. Jeg er ikke lengersikker på at vi oppnår det vi vilgjennom tidsbegrensede og generelleovergangsordninger. Tvert i mot, det vitrenger er kanskje noe helt annet – rettog slett et permanent system knyttet tilPetroleumstilsynet og Arbeidstilsynet.Den utfordringen må håndteres på langsikt. Å videreføre dagens overgangsordningerukritisk, frykter jeg fort blir etblindspor som isteden bidrar til å skapeførste- og annenrangs arbeidstakere.Dét vil ikke jeg være med på.

39Ung i SAFEDet viktigste med møtet var å bli kjent oglufte tanker og ideer for ”Ung-arbeidet” iSAFE. Det sier de fem møtedeltakerne somhar startet opp Ung i SAFE.21. og 22. februar samlet de seg, de femildsjelene som ønsket å blåse nytt livi arbeidet med å rekruttere og aktivisereunge i SAFE. Dette første møtet haddeingen fast agenda, det var snarere starteni en kreativ prosess for å skape et ungtengasjement. Foreløpig har utvalget gittseg selv navnet SAFE-Ung.ArbeidsgruppenBernt Hodne, Statfjord, ESS, 93 05 34 43,b.hodne69@hotmail.comKenneth Vaage, SFC, Statoil, 95 84 16 61,vaak@statoil.comGeorg Strømfors, Kårstø, Statoil, 90 69 4022, geos@statoil.comJonny Engen, Kårstø, Statoil, 41 66 36 11,joneng@statoil.comHilde-Marit Rysst, SFC, Statoil, 92 60 02 57,hima@statoil.com,h-mrysst@online.noKathrine Hettervik, Kårstø, Statoil,41 43 97 30, Kathrine fikk dessverreikke deltatt, men er klar for innsats.- Vi valgte Kenneth Vaage som lederav SAFE-Ung, og han blir dermed vårkontaktperson og representant til YS-Ung,forteller deltakerne.Hva er YS-Ung?Hilde-Marit Rysst, tidligere leder forYS-Ungsentralt og i tillegg OFS sin representanttar ordet først.- YS-Ung er betegnelsen for alt ung-arbeidi YS, og All YourS er logoen. YS-Ung Forumskal være en møteplass for unge ressurseri YS forbundene, og organisasjonen jobbermed ungdomspolitiske saker, vurdererulike tilbud for unge og drøfter saker somangår unge. Alle forbund bør ha minsten representant i YS-Ung, mellom 18-35år. I dag er det 21 deltakere, fordelt på 14forbund. YS-Ung Forum har ett møtei kvartalet, og budsjett og handlingsplanfor neste år behandles siste kvartal.YS-Ung Råd består av YS-Ung leder og enrepresentant fra hver seksjon (YS erdelt inn i fire seksjoner; stat, kommune,privat og finans).Representantene fra Elevorganisasjonen,Studentenes Landsforbund og NorskStudentunion møter også i YS-Ung Råd.Ungrådet fungerer som et arbeidsutvalgfor YS-Ung Forum.Dagens leder er Gunn L. Kristoffersen :gunn.kristoffersen@ys.no .Hun har telefon: 21 01 36 18.På www.ys.no kan du finne mer stoffom YS-Ung.Stort potensial- Det er planlagt møte i YS-Ung i mai/juni,og Hilde-Marit og jeg vil prøve å få deltattpå dette møtet, forteller nyvalgt lederKenneth Vaage. – Vi vil også prøve påå stille to representanter i YS-Ung Forumframover, vi ønsker en representant fraland og en fra sokkel.Hvor mange deltakere regner dere medå få i SAFE-Ung?- Det er vanskelig å si såpass tidlig iprosessen. Siden vi er helt i oppstarten,

vil vi først og fremst jobbe for å finneengasjerte representanter. Fordelingenkan vi også se mer på, når vi har fått enoppbygging og en handlingsplan.Nå i begynnelsen må vi spre informasjonog knytte ett nettverk, fortsetterHilde-Marit. Det første vi må få til er enkontaktperson fra hver klubb. Kennethvil kontakte alle klubbene i SAFE vedhjelp av sekretariatet. Informasjonen vilgå ut som e-post.Jeg regner med at dere oppfordrerklubbene til å svare?- Ja, det gjør vi. Selv om de ikkehar en representant klart sånnumiddelbart, forventer vi at de gir ossen tilbakemelding og jobber videre medsaken. Når det gjelder e-post, prøver viå bruke det mest mulig i begynnelsen.Vi håper ”verden” er som vi tror, at defleste har e-postadresse.Mange unge medlemmer- I SAFE er vi 5700 medlemmer, hvorav1250 av disse er mellom 16 og 35 år.Rogaland og Hordaland har over50 prosent av disse medlemmene .Potensialet for ung aktivitet er dermedgodt i nærområdene. I tillegg til kontaktvia e-post, er verveprofileringsutvalget iSAFE et viktig forum.- Her må vi sørge for at Ung i SAFE har engod kommunikasjon med verveutvalget,og her deltar heldigvis også KathrineHettervik, ung og nyvalgt leder i SAFE påKårstø. Dersom det er møter hun ikkekan stille på i utvalget, vil vi at Kennethskal delta som vår representant, sierHilde-Marit.Har dere flere gode ideer for utvikling avSAFE-Ung?0- Vi må se etter gode ideer fra andreforbund som driver og bygger Ungarbeid, fortsetter Bernt Hodne og GeorgStrømfors. - Vi må jo ikke finne opphjulet en gang til, bestandig.I tillegg må vi sørge for å profilere SAFE-Ung og Kenneth i SAFE magasinet ogi YS-posten, legger Jonny Engen fraKårstø til. - Det kan vi også gjøre i andreklubbmagasiner og klubbhjemmesider.Andre ting?- Vi kunne tenke oss å arrangere tokick-off møter i henholdsvis Bergenog Stavanger. Vi har snakket løst om“navnet” på møtet: “Tøffe-Tom”, “Young& Strong”, “Skal vi ta styringa?”Dessuten skal vi prøve å få eninspirerende innleder, blant annet fåmed oss YS-Ung leder, Wolleviik, JanBakker, eller Tellef Hansen. Vi vil ogsåopprette kontaktliste med adresser overunge i SAFE, og bruke disse listene iforhold til utsendelse av informasjon.Hva med hjemmesider?- Jo da, vi vil ha et eget hjørne på SAFE.no, Ung-info, med link til YS-Ung. Derkan vi få presentasjon av YS-Ung Ledermed link til e-postadresser og link inn iforbundstyret. Aller helst skulle vi hattvår egen representant der. Nå har viKathrine sittende der, så sånn sett er vijo selvfølgelig representert.Viktige å sørge for:- Nye medlemmer i SAFE må”automatisk” få info om SAFE-Ung,alternativt må leder i SAFE-Ung fåbeskjed og ta kontakt. Vi må sørge for atvår bransje deltar på SAFE Landsmøteog Kongress.Trenger dere kurs og annen oppbakkingi forhold til å få folk til å aktivisere seg?- Ja, vi har planer om kurs i tale- ogmøteteknikk, forhandlingsteknikk,fagforeningsarbeid, oftere kurs fortillitsvalgte, vi trenger flere datoerå velge mellom i forhold til kurs.Vi kommer og til å lage en infopakketil bruk for nyvalgte tillitsvalgte, bådeunge og gamle og en egen infopakke omSAFE-Ung som skal sendes til alle ungemedlemmer som kommer inn i SAFE.Innspill til organisasjonen- Vi har en del innspill ja, bekrefterarbeidsgruppen. - For eksempel dette:Nei til skittkasting om andre forbund.Dette er ikke interessant og virker bareuprofesjonelt. Positivt ønsker vi atdet jobbes fram en bil/mc-forsikring,reiseforsikring, rabatter på trimutstyr,helsestudio, hi-fi-utstyr, sikkerhetsutstyrog lignende.Noe av dette finnes allerede?- Ja, og da er det viktig å informere omde fordeler vi har i dag som unge erinteresserte i. Vi må dessuten skapeengasjement ute. Får vi folk til å våkne,skapes etterspørselen etter “politikk”.Dere har også nevnt fadderordningersom et tiltak.- Ja, og det er viktig, mener vi. SAFE børskape en fadderordning for å sikre atkunnskap fra de “gamle-ring-revene”ikke bare forsvinner. Historie er viktig,samtidig er vi opptatt av hva som skjeri dag, det som er fremtidens historie.Her gjelder det å stå på to bein?- Det gjør det. I tillegg kommer kunnskapsom kanskje er selvfølgelig for mange avdem med lang erfaring og fartstid, sliksom hvordan lønnsforhandlingene erbygd opp, hva er Riksmeglingsmannen,ha innebærer lockout, hvem kan bli tattut i streik og hva betyr det for meg ogmin lønn. Denne typen kunnskap kanogså være mangelvare hos andre ennde unge.Fint å være i gangDet er spennende å endelig være i gang,det er de enige om alle sammen.- Det er mye vi kan få til med å samleUnge i SAFE. Vi gleder oss til å ta fatt,men vil sette oss mindre måli begynnelsen som vi kan nå, i stedet forå gå sterkt ut og ikke få til noe.Kjekt og at vi fikk vi hilst på noen avSAFE-husets ”beboere”, Kari og Metteog Oddleiv Tønnessen, klubbleder i SAFEi ESS var også innom. Dessverre vararbeidsutvalget i Hammerfest,så dem får vi hilse på seinere.Vi som ”bebor” huset er heller ikke leifor at det fylles opp av unge, for å si detslik! Om ikke akkurat generasjonsskifte,så er et tilskudd av unge nyttig både fortanker og ideer og for organisasjonen.

Innsatsvilje på toppNyvalgt leder i SAFE sitt områdeutvalgfor landansatte, nyvalgt leder forklubben SAFE på Kårstø, aktiv i Ungi SAFE, av yrke senioroperatør, fortida tillitsvalgt på heltid, 25 år gamleKathrine Hettervik ser ikke ut til åmangle arbeidsoppgaver framover!Foreløpig er det ingen barn på trappene,det hadde vel heler ikke vært muligå kombinere med jobb, tillitsverv ogaktiviteter. Hjemme har hun samboer ogto katter, på jobb har hun ansvar for 250SAFE-medlemmer.Du har en del å holde orden på?- Ja, men det går greit. Vi er jo flere somdeler ansvaret både for utvikling avklubben, for områdeutvalget og for Ungi SAFE. Dessuten var det fint å komme igang, og inspirerende når responsen erså god.Unge i SAFEKårstø hadde allerede enungdomsgruppe i gang da UNG i SAFEformelt ble stiftet. Det vil si, satt igang på nytt, er kanskje riktigere åsi, ettersom OFS også hadde en litengruppe YS Ung tidligere.- Vi startet gruppen her oppe på Kårstøi fjor og har to stykker fra styret medi gruppen. Vi tror vårt bidrag i YS Ungvil være nyttig for helheten, ettersomoljeindustri er et relativt ukjent områdefor mange.Hva slags ungdom er med hos dere?- Vi har mange lærlinger som vil hastor nytte av det vi kommer til å jobbemed. En av disse unge skal også væremed som observatør på styremøtenetil SAFE på Kårstø. Det vil gi oss viktigkunnskap om deres behov og ønsker, ogvi vil kunne gi tilbake informasjon ogkunnskap til ungdomsgruppa.Hva slags saker prioriterer dereframover?- Først og fremst gjelder det nettverket.Vi må opparbeide og utvikle et godtnettverk mellom medlemmene, gruppenog klubben. I tillegg er det viktig medkurs. Vi trenger kunnskap om fagforeningsarbeid,om prosedyrer og regleverkog om konkrete saker. Etter hvertdukker det nok opp saker som de ungemedlemmene syns er viktige for dem,og områder som de brenner spesielt forå gjøre noe med. Foreløpig er det altsåviktig å starte med å bygge opp gruppa.Ung og modig lederUng er hun, men vil ikke helt være medpå at hun er så modig, selv om hun harfått mange tilbakemeldinger på akkuratdet.- Men jeg gleder meg veldig, det ersikkert. Det er mange spennende ting åsette seg inn i og jobbe med. Dessutener det selvfølgelig veldig kjekt å bli tattså godt i mot som leder for klubben.Jeg føler ikke noe veldig press, men jegser jo at det er viktig å ha tyngde, hakunnskap. Jeg må vite hva jeg snakkerom.Er du en person som liker å få ting gjort?- Ja, uten tvil. Jeg liker å ordne opp i ting,ta tak i saker og få til løsninger.Er det mange uløste saker å ta fatt på?- Nei, egentlig ikke, eller både og erkanskje riktig å si. Vi har jo en god ogveldrevet arbeidsplass her oppe, mendet er alltid ting som kan forbedres.Skiftordningen er et forbedringsområdeÅrsmøtet til Kårstøklubben hadde oppeskiftproblematikken for ikke så lengesiden. Flere av deltakerne kastet seg inni den debatten.- Ja, når det gjelder skiftordningen, erde fleste egentlig fornøyd, men deter en del ansatte som ønsker andreskiftløsninger i jule- og nyttårshelgen,blant annet.Vi har seksskiftsordning nå og detinnebærer at folk som jobber ettermiddagskiftetmister samværet med familieni den viktigste perioden på dagen. Det ersærlig trist for familier med barn, hvoren mister det meste av for eksempelfeiringen på julaften. Dersom vi går overtil en toskiftsordning på disse skiftenesom i helgene, vil folk kunne få med segen bit av julefeiringen enten i starteneller på slutten av dagen. Vi skal samlesammen argumenter og ønsker fra flest41mulig og se om vi kan få gjort noe meddette. Medlemmene bestemmer! Defleste som jobber skift er i vår klubb,derfor er det ikke vanskelig å skaffe ossden oversikten.Er det spesielle saker som er løst på engod måte?- Vi har nå en prøveordning medskiftbuss. Det har vært en sterkt ønsket

Prosessanlegget på Kårstø virker ganskekomplisert for oss som bare ser det utenifra.sak som vi ville ha løst, og vi er veldiggodt fornøyd med den prøveordningenvi har fått til i samarbeid med NOPEFog bedriften. Det neste skrittet nå er ågjøre den permanent. Saken skal oppi AMU i april, og vi håper at ikke barede skiftansatte, men også ansatte pådagtid, skal få dette busstilbudet.De må jo være et flott miljømessig tiltaki tillegg til nytteverdien?- Ja, det er det. Vi krysser fingrene forat prøveordningen blir en fast ordningi april.Bli synligeEn viktig del av klubbvirksomheten ersynligheten. Det gjelder både saker ogløsningene på dem.- Vi må bli flinkere til å få ut informasjon,sier Kathrine. Det er viktig både åinformere om de sakene vi jobbermed, og presentere løsningene vi fårtil. Dessuten er det viktig at også vitillitsvalgte er synlige. Dermed er detlettere for medlemmer og ansatte åkomme til oss med saker som vi mågripe fatt i. Vi må være en levende klubb,rett og slett.Den første viktige synlige saken nå erkanskje lønnsforhandlingene?- Ja, de venter rett rundt hjørnet ogdet er ingen liten sak, nei. Vi har en delarbeid å gjøre framover på det området.Inntrykk av SAFEStort sett syns Kathrine det er tidligå uttale seg veldig mye om SAFEsom organisasjon, i hvert fall omorganisasjonens sterke og svake sider.- Det er noe det går an å ta opp igjen ogse på senere, når vi har fått jobbet meddette en stund. Men jeg syns det viktigå slå fast at det inntrykket jeg har fåttav SAFE er veldig bra! For eksempel erområdeutvalget et godt og veldig nyttigforum for oss landansatte. Sakenekommer direkte fra klubbene og jeg serat vi jobber tett med de sakene sommedlemmene er opptatt av. Jeg følervirkelig at det er en grunnplansorganisasjoni praksis, slik vi ønsker at SAFEskal være. Det er ingen avstand mellommedlemmer, tillitsvalgte og øversteledelse. Det er veldig bra.Fortsatt mangler vi noen avlandanleggene?- Ja, vi gjør det. Vi vil gjerne ha medOrmen Lange og Kollsnes, ja Mongstadog, for den saks skyld. Vi har invitertKollsnes og håper de kommer med.Mongstad vil vel og ha nytte av fellesdiskusjoner?- Ja, det vil de ganske sikkert. Vikunne hatt god nytte av å utveksleinformasjon, diskutere felles saker oglære av hverandres løsninger, selv omde ikke er med hos oss. Det hadde værtveldig fint om de kunne deltatt somobservatører og gjester innimellom. Jeghåper vi kan få det til en gang.2

skal overholdes i hele organisasjonen- slik som å holde seg i rekkverket, entendet er på en oljeplattform eller vedkontoret på land. At dette kan få pregav ”symbolsikkerhet” ser en når alleansatte er pålagt å drar hendene langsde samme rekkverket – også underperioder med forkjølelse og stor fare forhåndsmitte.Det ser ut til å være en etablert”vitenskaplig sannhet” at usikrehandlinger er årsaken til de aller flesteskader, og at bare en liten del (under10 %) skyldes usikre mekaniske ellerfysiske forhold. I utallige lærebøker,manualer og Powerpoint-presentasjonerfinner vi bildet av et ”isfjell” som skalillustrere at for hver alvorlig ulykke(toppen av isfjellet) så er det ti gangerså mange ”nesten-ulykker” som kunnefått alvorlige følger. Dette er resultatersom en amerikaner, H.W. Heinrich,presenterte for over 60 år siden og somikke er bekreftet ved senere forskning.Tvert imot har sikkerhetsforskningendokumentert at alvorlige storulykkerskyldes komplekse årsaksforholdmellom individ, organisasjon og4teknologi der også myndighetenesregulering og industriens øvrigerammebetingelser spiller en avgjørenderolle. En oljeplattform, en produksjonsbedrifteller et moderne sykehuser et tett samspill av menneskelige,organisatoriske og tekniske faktorerder ”menneskelige feilhandlinger” ikkekan isoleres fra tekniske innretninger,prosedyrer og regler som handlingeneer en del av og griper inn i.Når gamle og uetterretteligesannheter om sikkerhet fortsatt leveri beste velgående kan det har flereforklaringer. Det viser seg at en enkel,tilforlatelig og tabloid (men pedagogiskgod) tankemodell har et fortrinnframfor mer kompliserte og krevendeforklaringer. Dette bildet opprettholdesav en konsulentvirksomhet sommarkedsfører og profitterer på atferdsbasertesikkerhetsprogram med enkle”oppskrifter” som er forståelig forenhver beslutningstaker/leder. DuPonter en stor global industriell aktør nårdet gjelder kjemikalier, men også enleverandør av metoder for sikkerhetsstyring.De har gått enda lenger ennHeinrich ved at å hevde at hele 96%av skadene i industrien har sin årsak iarbeidstakeres usikre handlinger, noesom selvsagt passer som hånd i hanskemed hva de kan tilby sine kunder.DuPont spiller en sentral rolle når detgjelde sikkerhet i flere oljeselskap oginnen store landbaserte industriforetak,men det viser seg at de selv har et dårligrulleblad når det gjelder sikkerhet iegen virksomhet (www.dupontsafetyrevealed.org).Konsulentselskaper som DuPont inngåri et symbiotisk forholdet til industrien.Jo virksomheter og deres underleverandørerforsømmer å holde ved like,eller de bygger ned sin sikkerhetskompetanse,desto mer blir de avhengigav kompetanse og innflytelse frakonsulentene. Disse kan fristes til åselge ”ukompliserte” og standardiserteprodukter/tjenester som rettes motarbeidstakerne, framfor mer krevendekonsepter som krever større ressurser,sterkere involvering fra ledelsen,oppbygging av kompetanse hos kunde,involvering av ansattes organisasjoner,verneorganisasjon, verneombud, etc.Mange programtiltak og metoderinnen sikkerhetsledelse markedsføresdessuten internasjonalt i en globaløkonomi som søker uavhengighet tilnasjonal lovgivning, tilsynsmyndigheterog partsinteresser. Denne effektenforsterkes av at en rekke ”sikkerhetsprogram”- så vel som ”managementprogram”- er utviklet i USA der en isærlig grad har søkt å unngå innflytelsefra myndigheter og fagforeninger.Spørsmålet om kostnader ved sikkerhetstiltakspiller også en viktig rolle vedvalg av løsningsmetoder, selv om eni enkelte virksomheter har innført enspesiell retorikk om at ”sikkerhetengår alltid foran”. I all industriellvirksomhet, og ikke minst der det skjeren teknologiske utvikling, vil teknisk,medisinsk og sosial risiko veies motøkonomisk risiko. Oljehistorien iNordsjøen har vist at det er en betydeligrisiko for storulykker, alvorlige utslippog arbeidsulykker med tap av helse somresultat.Adferd er en viktig side ved sikkerhet,og korrigering av atferd hører naturlighjemme i programmer for å sikkerhetsledelse.Et ensidig fokuseringpå atferdsbasert sikkerhet førerimidlertid til at trykket rettes nedoveri organisasjonen med de økonomiske,juridiske og moralske konsekvenser

dette får for arbeidstakeren. Det kanbli en leting etter ”ulykkesfugler” somindividuelle og isolerte løsninger pådet som egentlig er virksomhetens,eller eventuelt næringens og problemnår det gjelder sikkerhet. Da er veienkort til å etablere en praksis lik denvi leser om i Det gamle testamentet;”Syndebukken” som ble jagd ut iørkenen som en psykologisk ogmoralsk frigjørende handling ved atfolkets skyld og straff ble tatt bort.På virksomhetsnivå er det ledelsensansvar å ta beslutninger om økonomi,organisasjon og teknologi som setterrammer for hvor sikker virksomhetenegentlig skal være. Det betyr at en måutøve et økonomisk og moralsk ansvargjennom et systematisk og helhetligsikkerhetsarbeid der verneorganisasjon/verneombud,arbeidstakereog deres representative organ/fagforeninger er aktive og engasjertedeltakere.Rammebetingelser for all økonomiskvirksomhet, enten det dreier segom mat eller petroleum utformespå samfunnsnivå gjennom politiskeprosesser og beslutninger i etkomplisert samspill mellom mangeaktører med ulike interesser og mål.Disse målkonfliktene og dilemmaenebør få større oppmerksomhet framforletingen etter syndebukker.Roy Erling Furre og Preben H. Lindøe.www.impuls.noNedleggelse av Norferm, tragisk forlokalsamfunnet- Bioproteinfabrikken som Norfermdriver på Tjeldbergodden er unik og viserhvilke muligheter som finnes når detgjelder å ta gassen i bruk industrielt, sierVegard Torset, leder i SAFE-klubben påTjelbergodden.- Norferm har siden anlegget ble bygdovervunnet en rekke tekniske utfordringerbenyttet kjølevannsreturen fra metanolfabrikkentil fiskeoppdrett, lagt ned. Nå Statoil ha honnør for. En får bare håpe athjelpe disse i tiden fremover. Dette skalskal Norferm innstille. Dette medfører velviljen fortsatt er til stede når nyhetenstap av mange viktige arbeidsplasser for interesse er over og oppmerksomheten fradistriktet og optimismen som tidligere media og andre avtar, sier Vegard Torset. .rådet har avtatt betraktelig.- Hvis Tjeldbergodden skal være et robustindustristed også i fremtiden må denutviklingen vi nå ser snu, sier Torset.Borre havarivernskoleStatoil har søkt om konsesjon for byggingfor å komme dit de er nå med stabil høy av et 850 MW gasskraftverk i kombinasjonproduksjon. Det er derfor sørgelig at det er med en utvidelse av metanolanlegget påmanglende godkjenninger Østlandsregionens fra EU som blir 35 prosent og svaret på denne søknaden ledendeden avgjørende faktoren for videre drift. er ventet i løpet av høsten. BetingelseneSelv om driften av anleggetmaritimeinnstilles nå som blir sattsikkerhetssenteri konsesjonen og politikernesbør eierne av Norferm, Statoil og DuPont, handlekraft i forhold til diskusjonen omfortsette jobben med å få innhentetCO2-håndtering blir avgjørende for omgodkjenninger fra EUAlleog haOLF-kurs.som en klarSamtreningdenne utbyggingenberedskapslag.kan realiseres.Vestfold og Oslo.målsetning å få anlegget i drift igjen en - I denne situasjonen er det veldig positivtgang i fremtiden.at Statoil tar ansvar og vil jobbe aktivt forFor industristedet Tjeldbergodden er å skaffe de Norfermansatte nye jobberdette en solid nedtur. Etableringene www.borre-havarivernskole.orgsom i Statoil-systemet. De ansatte får nåkom som ringvirkninger ved byggingen Langgrunn, anledning 3186 til å benytte Horten. Statoils Tlf. 33 interne 07 12 20av metanolfabrikken forsvinner. Først ble E-post: stillingsmarked post@borre-havarivernskole.orgog PO-funksjonen i Statoilanlegget til Norway Marine Culture som vil stille ressurser til disposisjon for å

Landanleggene fra nord til sørTekst og foto: Mette MølleropBesøk på Snøhvit, Tjeldbergodden,Kårstø og Slagentangen har resulterti små ”drypp” i SAFE magasinet.Her følger litt stemning og kulturfra Melkøya..Melkøya med Snøhvit ble besøkt imidten av januar, en av månedene inord uten særlig lys, med mye vind ogfor ”normalen” i landsdelen, omtrentikke snø.Til tross for mangelfullt lys, eller kanskjenettopp derfor, ligger Snøhvitanleggetutenfor Hammerfest som en eventyrby,med en lyssetting som en hvilken somhelst teaterscene kan misunne dem.For en utenforstående er det ikke lettå begripe hva alt er for noe. Enormestålkonstruksjoner, tanker meddimensjoner en knapt nok kan fatte,et virvar av kabler, rør, flammer sombrenner, banking, hamring, fresing,mennesker i størrelse ”legoformat”piler rundt omkring, helt sikkert bådemed mål og mening, alt omkranset avskumhvite bølger, en rund gul måneog lyden av hav, vind og måkeskrik.Oppi dette, den alltid entusiastiskeinformasjonsleder Sverre Kojedal. Denmannen må være et funn for enhverbedrift. Hvor mange besøkende hanhar geleidet rundt på anlegget vet hanvel knapt nok selv, men begeistringenhan viser når han forteller om Snøhvitog om framdriften på anlegget, erimponerende, ja nesten litt forunderlig.- Ja, Sverre Kojedal ler litt. - Det erikke så rart som det høres ut. Hermøter en utrolig mye folk, spennendeog kunnskapsrike folk som også erforskjellige. I alle møter lærer man noenytt. Har jeg lært noe nytt, har det vært6

47en vellykket dag. Det nye jeg har lærtkan jeg bringe videre.Er det drivkraften din?- Ja, en del av den. I tillegg handler detom å være litt stolt av det vi er medpå her oppe. Det er mange problemer,bevares, men det handler om å byggeopp en helt ny industri. Å få være medpå det, gjør meg både ydmyk og stolt.Du må være veldig glad i folk?- Ja, jeg trivs veldig godt å være ute blantfolk, det er riktig. Dessuten syns folk deter artig å være her oppe, og det smitterselvfølgelig også over på meg.Blir det og en rolle du går inn i, som enskuespiller?- Ja, på en måte er det en rolle. Menbetingelsen er at du trives med det dugjør, at det er ekte glede i dette. Dersomen skuespiller ikke trivs i jobben, blirdet ikke noe godt teater ut av det. Trivsdu i jobben, merker tilhørerne ellerpublikum det godt, og det blir en formfor gjensidighet i det.Vet du hvor mange mennesker du harvist rundt her oppe?- Nei, det gjør jeg egentlig ikke, menfor å gi deg en pekepinn: I fjor hadde vimellom 4.500 og 5.000 besøkende her!-Hva?! -Ja, det er sant. De utgjorde rundt250 besøk bare i fjor, og selv om jegikke hadde ansvar for alle, tok jeg velansvaret for de fleste besøkene.Trekker en fra ferier og fridager blir detmer enn ett besøk per dag i snitt. Deter vel ingen overdrivelse å si at dennemannen må være mer enn vanlig gladi folk, mer enn vanlig nysgjerrig på nykunnskap, og mer enn vanlig stolt av sinarbeidsplass.

Spesialsykepleierne på Kreftlinjen hargod kunnskap om kreft.Kreftlinjen: Her får du svar på det mesteTekst og foto: Hege Fantoft Andreassen, Kreftforeningen- Min mann er rammet av prostatakreft. Han erveldig dårlig, men vil bo helst hjemme. Jeg følerdet er bedre at han er på sykehuset, der de kanta seg bedre av ham. Hva bør jeg gjøre?Stemmen i telefonen er usikker. Detteer ingen enkel avgjørelse å ta foren pårørende. Men sykepleieren påKreftlinjen har hatt mange liknendetelefoner.- Jeg skjønner, sier hun. - Du er i enveldig vanskelig situasjon nå, der duselvfølgelig vil det beste for ham. Menhar du snakket med ham om hva dusynes er best?- Ja, men han mener at så lenge hanfår nok næring og er psykisk til stede...Jeg vet ikke, jeg vil jo ikke tvinge ham,men hvis det skulle skje noe...jeg er ikke trygg.- Hvor bor dere?- I Bodø- Nå skal du høre, sier sykepleieren.- Vi har et seksjonssenter i nærhetenav dere som kan bistå med en8kreftsykepleier. Hun kan komme hjem tildere, hvis du ønsker det. Det kan jo væreberoligende for deg å ha litt kontaktmed noen i nærheten, så kan de vurderesituasjonen til mannen din. Prøv å ringdem på 77 64 70 80, så hører du hvilketilbud de har lokalt. Ellers må du bareringe tilbake til oss når som helst, hvisdu lurer på noe annet eller er engsteligfor mannen din igjen.Landsdekkende telefontjeneste– Vi er en landsdekkende tjeneste foralle som ønsker svar på spørsmål omkreft. De fleste har spørsmål om kreft,enten det gjelder dem selv eller noende bryr seg om.Terskelen skal være lav for å ta kontaktmed oss, sier spesialsykepleier iKreftforeningen, Heidi Brorson.- Mange ringer oss etter et legebesøkfor å få utfyllende forklaringer, noener bekymret for en nabo eller etfamiliemedlem som er blitt syk, mensandre lurer på hvilke økonomiskerettigheter de har som kreftsyke, sierBrorson. Hun opplever også mangehenvendelser fra folk som er usikre påhvordan de skal snakke om kreft og somer redde for å fortelle barn og familieom diagnosen sin.I 20 år har spesialsykepleiere med bredkunnskap om kreft besvart spørsmålfra forvirrede, undrende og bekymreteinnringere. Kreftlinjen er et av Kreftforeningenssatsingsområder.På Kreftlinjen sitter fagfolk som vetmye om kreftsykdommer og om det åvære pårørende. Ingen spørsmål er fordumme å stille, slår hun fast.Nye tjenesterI høst rustes Kreftlinjen opp og tilbyrhelt nye tjenester. Telefonen er fortsatthovedsatsingsområdet, men nå kommerblant annet e-dialog som et alternativ.– E-dialog er en form for kommunikasjonvia Internett, der man skriver inn etspørsmål og får direkte svar fra ensykepleier. Når som helst på døgnetkan man også sende spørsmål via mail,som vil bli besvart så snart tjenestener bemannet. I tillegg blir sms etalternativ. Slik blir det også mulig forhørselshemmede å benytte tjenesten,forteller Brorson.Gratis og tilgjengeligKreftlinjen er gratis fra fasttelefon, ogsykepleierne som betjener linjen eropptatt av å gi seg god tid til å snakkemed folk.– Mange trenger noen ekstra minutterfor å åpne seg, komme frem til det deegentlig er bekymret for eller lurer på.Da er det viktig å ha kunnskap og godtid til å lytte. Alle på Kreftlinjen hartaushetsplikt og de som kontakter osskan også velge å være anonyme, sierBrorson.Fakta om KreftforeningenKreftforeningen er en landsdekkende,frivillig organisasjon. Den arbeiderfor å redusere antall nye krefttilfeller,for at flere skal bli helbredet og for atde som må leve med sin kreftsykdom,

skal få det bedre. Virksomheten erbasert på frivillige bidrag. Cirka 140000 medlemmer, faste givere og fleretusen andre støttespillere slutter oppom arbeidet til foreningen. I 2004 haddeKreftforeningen en omsetning på363 millioner kroner. Kreftforeningener landets største bidragsyter tilkreftforskning. Foreningen har 465ansatte totalt, hvorav 270 jobber innenforskning.Kurs i Kreftforeningens regiFor personer med kreft eller pårørendetil kreftpasienter tilbyr foreningenkurs flere steder i landet. ”Håp oglivskvalitet” et er kurs for menneskersom har eller har hatt kreft. Kurseter bygd på undervisning og samtalerrundt ulike tema. Hver deltaker gismulighet til å dele tanker og følelseri en vanskelig livssituasjon, og mansetter søkelyset på mestring, håp oglivskvalitet.Kurset “Lær å leve med kreft” er etstøtte- og undervisningsprogram forkreftpasienter og deres pårørende.Programmet tar sikte på å gi pasienterog pårørende en mulighet til å lære åforstå hva en kreftdiagnose innebærersom sykdom og som en følelsesmessigpåkjenning.Kursprogrammet bygger på pasienterog pårørendes uttrykte behov.Pasientforeningene som er tilsluttetKreftforeningen har også selvhjelpsgrupper,besøkstjenester osv. Merinformasjon om hva som tilbys kanman få ved å kontakte Kreftforeningenpå telefon 07877. Kreftforeningen harhovedkontor i Tullins gate i Oslo.Pasientforeninger tilsluttetKreftforeningenKreftforeningen har samarbeidsavtalemed åtte pasientforeninger. Disseforeningene er landsomfattendeog har en rekke tilbud til pasienterog pårørende over hele landet.Foreningene driver også opplysningsarbeid,besøkstjeneste og arbeid forå fremme pasientenes rettigheter. Altarbeid drives på frivillig basis.Her er foreningene:Foreningen for brystkreftopererte (FFB).Telefon 02066Norsk Landsforening for Laryngektomerte(NFLF). (Foreningen består avstrupeopererte og personer med krefti hode/hals- regionen). Telefon 07877Ungdomsgruppen i Kreftforeningen(UG). Telefon 07877Støtteforeningen for Kreftsyke Barn(SKB). Telefon 02099Norsk Forening for Stomi- ogReservoaropererte (NORILCO).Telefon 02013Norsk Forening for Benmargstransplanterte(NFBMT). Telefon 07877Prostatakreftforeningen (PROFO).Telefon 07877CarciNorTelefon 07877< kreftforeningen.no49Kreftlinjens åpningstider: > mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 > torsdag og fredag: kl. 0900–1500Har du spørsmål om kreft?Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210Du kan også kontakte oss på:> e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no> SMS til 1980 merket Kreftlinjen> eDialog 24 på www.kreftforeningen.no> FAQ / ofte stilte spørsmålKreftlinjen er åpen for alle ogtjenesten er gratis fra fasttelefon.Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft.Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som hartaushetsplikt.kreftlinjen - tekstannonse - nov1 1 07.11.2005 16:15:13

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyreog arbeidsutvalg står for den dagligedriften, er det medlemmene som i sisteinstans kan avgjøre kursen gjennom0uravstemning. Medlemmene er dermedorganisasjonens øverste myndighet.Nest øverst står kongressen som velgerorganisasjonens ledelse, peker utprioriterte arbeidsområder og foretarnødvendige endringer av SAFE sine loverog målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubberog tillitsvalgte ansvaret for å ivaretamedlemmenes interesser. Disse deltar imøter, kurser og seminarer etter behov.Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsvalgteskal være godt skolerte og holdes fagligoppdaterte, slik at de kan imøtegåhverdagens utfordringer. Vi ønsker også atmedlemmene deltar på kurs og seminarer.En organisasjon med faglig oppdaterteog kunnskapsrike medlemmer er en sterkorganisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmessom forslag og derigjennom bidra tilforbedring av tariffavtalen. Det holdesfelles tariffkonferanse hvor alle klubber/foreninger er representert. I tillegg til dentariffmessige biten, blir organisasjonenbedre kjent med hverandre og får en godinnsikt i de tariffmessige problemstillingerhvert enkelt tariffområde måtte ha. Detstyrker samholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyrSAFE advokatbistand i saker knyttet tilansettelsesforhold med videre. Har duspørsmål/problemer vedrørende dittarbeidsforhold? Kontakt klubben forbistand. Ved behov vil SAFE sine advokaterbistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale medAdvokatfirma Vogt & Wiig AS ombehandling av yrkesskadesakerfor medlemmene. Firmaetspersonskadeavdeling har lang erfaring ibehandling av alle typer personskadesakerfor skadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direktepå telefon 22 31 32 00. Bergsjø ellerVidhammer er dine kontakter i firmaet.Bistanden er i utgangspunktet gratis formedlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokateneEldhuset, Nygaard, Ronold & Maalandvedrørende gratis juridisk telefonservicefor medlemmer i SAFE. Medlemmene kanringe i kontortiden mellom kl. 08.00 – 16.00.Ta kontakt på telefon 51 89 86 00.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1050,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud og

aseres på frivillighet. Ingen forsikringerer derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS ogGjensidige. Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique– egen konto for YS-medlemmer.REGLER FOR MEDLEMSKAPAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom du erdeltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betalerdu tilsvarende redusert kontingent tilSAFE. Forhold som nevnt i § 14.6 kan ogsåinnvilges redusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed omdette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminnesin arbeidsgiver om å melde fra omdette. Kontingent til SAFE fastsettes avkongressen/landsmøte.51

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFENavn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at OFS utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til OFS/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

Trykkstart!Vi vet mye om hva som skal til,for å komme i mål meden trykksak.Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger - Telefon 51 90 66 00 - Telefaks 51 90 66 35 - www.kai-hansen.no

Det juridiske hjørnet§Ny arbeidsmiljølov – nok en gang..Av Birgitte Rødsæther, advokat SAFEI SAFE Magasinet nr.1 2005 skrevadvokat i SAFE Bent Endresen om dennye arbeidsmiljøloven som var vedtattav Stortinget 17.06.05 men enda ikketrådt i kraft (begynt å gjelde). Den nyeArbeidslivsloven inneholdt vesentligeendringer på en rekke punkt i tillegg til athele loven var revidert og redigert.Bent Endresen skrev også at den nyeregjeringen ønsket å endre deler av dennenye loven før ikrafttredelsen som varbestemt til 01.01.06. Dette ble da ogsågjort på viktige områder i form av enendringslov (vedtatt 21.12.05). Den nyearbeidsmiljøloven som dermed trådte ikraft 01.01.06 var regjeringen Bondeviks”nye” og moderniserte arbeidsmiljølov– men med vesentlige endringer til gode4for arbeidstaker – foretatt av regjeringenStoltenberg og vedtatt av det ”nye”Stortinget.A) Stoltenbergregjeringens viktigsteendringer1. Ingen ”arbeidslivslov”.Endringene i desember 2005 medførte atdet fremdeles heter ”arbeidsmiljøloven”.I tilegg ble det foretatt vesentligeendringer i et nytt punkt i lovensformålsbestemmelse. I Bondeviks lovfremgikk det at loven skulle bidra til etinkluderende arbeidsliv som på best muligmåte ivareta arbeidstakernes, virksomhetenesog samfunnets behov. Resultatetav revisjonen i desember 2005 ble at det idag nå kun står igjen at loven skal bidra tilet ”inkluderende arbeidsliv”.Dette betyr et styrket vern av den ansatteda dette tilsier at det fremdeles skal væreen vernelov for den ansatte og ikke forå verne/til beste for bedriften og/ellersamfunnet.2. Ikke lettere å ansette midlertidigI regjeringen Bondeviks nye lov skulledet være mye lettere for arbeidsgiverå ansette folk på midlertidig basis enndet som tidligere var tilfelle. Dette blestoppet før lovens ikrafttredelse. Det klareutangspunkt skal være at et ansettelsesforholdskal være fast og at de unntaksom allerede forelå i tidligere arbeidsmiljø(1977) tilstrekkelig ivaretar bedriftensbehov for midlertidighet.3. Ingen vesentlig endring i retten til å ståi stilling ved tvist om oppsigelseRegjeringen Bondevik ønsket ikke atarbeidstaker skulle ha like sterk rett til åstå i stilling som tidligere. I 77-loven var detslik at hovedregelen ga den ansatte rett tilå stå i stilling så lenge saken ble behandletav domstolene. Bondevik ville begrenseden retten til behandling i tingrett, og ikkesom hovedregel hvis saken ble anket (tillagmannsrett). Resultatet etter endringenei desember 2005 ble at arbeidstaker nåmå be retten særskilt om å fortsette å ståi stilling ved egen anke. Der er såledesen liten endring her da det tidigere vararbeidsgiver som hadde en anledningtil å be om at arbeidstaker fratrådte vedankebehandling, hvis særskilte forholdtilsa dette.4. Overtidsbestemmelsene – tilbake til slikdet var før 2003.Allerede i 2003 ble det vedtatt vesenligeendringer i reglene om overtidsarbeidetsomfang. I Bondeviks lov 19.06.05 bledet også åpnet for at overtidstilleggkunne avspaseres istedenfor utbetales.Regjeringen Stoltenbergs lov reversertedeler av den endring av omfang somble foretatt i 2003, i tillegg til å ta bortmuligheten for avspasering av overtidstillegg.Andre endringer ble også foretatti bestemmelsene om overtidsarbeid bla.maksimallengden på total arbeidstid.5. Ikke ”fritt frem” for avtaler omgjennomsnittsberegning av arbeidstidenDet har vært og er fortsatt adgang til åinngå avtaler om gjennomsnittberegningav arbeidstiden. I Bondevikregjeringenslov var adgangen og omfanget av dettesvært utvidet. Dette ble strammet innav Stoltenberg før den endelige lov blevedtatt.B) Flere endringer fra regjeringenStoltenberg?VarslingForbud mot gjengjeldelse fra arbeidsgiversom følge av varsling (whistle-blowing) fraarbeidstakers side finnes i den nye lovs § 2-4 men er ikke er vedtatt av Stortingert NB!Dette er da en bestemmelse som mulig vilfå et annet innhold.I tillegg til dette har også regjeringenStoltenberg varslet (...) flere andreendringer i løpet av første halvår 2006uten nærmere konkretisering. Så dagjenstår det bare å se hvordan resultatetblir – og følge med så vi bruker de rettereglene...

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. februar,og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 02Navn:Adresse:Riktig løsning:Løsning og vinnereav forrige nummerskryssordTor ZimmermannLangenesveien 3754640 SøgneRolf D. KarsenTollevikveien 129511 Alta

Porto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeB-BLAD/B-EQONOMIQUEReturadresseSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Desember 2005URIDISKULEDERE Terje Nustad Leder. Telefon 51 84 39 01/909 07 332. E-post: terje@safe.noBjørn Tjessem 1. nestleder, Tariff. Telefon 51 84 39 02/900 42 387. E-post: bt@safe.noRoy Erling Furre 2. nestleder, HMS. Telefon 51 84 39 03/975 61 889. E-post: roy@safe.noSAFE TARIFF Kari Bukve Org. sekretær, Tariff. Telefon 51 84 39 10. E-post: kari@safe.noSiegfried Bischler Org. sekretær, Tariff. Telefon 51 84 39 31. E-post: sb@safe.noSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Kontorleder/Økonomi. Telefon 51 84 39 07. E-post: torill@safe.noMette Møllerop Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig. Telefon 51 84 39 09/957 35 710. E-post: mette@safe.noLene RyggAdm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister. Telefon 51 84 39 00. E-post: lene@safe.noAnita Fløisvik Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig. Telefon 51 84 39 06/986 09 337. E-post: anita@safe.noMargrethe Støle Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig. Telefon 51 84 39 06. E-post: margrethe@safe.noSAFE JURIDISK Bent Endresen Advokat. E-post: bent@safe.noBirgitte Rødsæther Advokat. E-post: br@safe.noSAFE HMS Halvor Erikstein Org. sekretær/Yrkeshygieniker. Telefon 51 84 39 21. E-post: halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt. 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.no