Planprogram for konsekvensutredning

Oslo kommunePlan- og bygningsetatenAvdeling for Byutviklingforeløpig juni 2011Områderegulering av Gjersrud-StensrudPlanprogramfor konsekvensutredningNordre AkerGrorudSageneBjerkeUllernFrognerStHanshaugenGrünerløkkaGamle OsloAlnaØstensjøNordstrandSøndre Nordstrand

2 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

ForordForslag til planprogram er første fase i arbeidet med en områderegulering av Gjersrud-Stensrud. Hensikten med områdereguleringen er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling avområdet i tråd med føringene i Kommuneplan 2008.Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger oganalyser, hvilke alternativer som vil bli utredet og hvordan planprosessen skal gjennomføres,blant annet med hensyn til medvirkning.Planprogrammet ble lagt ut til høring 3. januar med opprinnelig frist 18. februar som i løpetav høringen ble forlenget til 11. mars. Det er gjennomført enkelte revisjoner av teksten etterhøring. Planprogrammet vil danne grunnlag for det videre arbeidet med områderegulering avGjersrud-Stensrud.Forslaget til planprogram er utarbeidet av Helge Hatland (prosjektleder), Øivind Aamodt ogElisabeth Ø. Arvesen (alle Plan- og bygningsetaten) med bistand fra en ekstern arbeidsgruppebestående av Kjetil L. Jensen (Friluftsetaten), Martin Horgen og Kristin Emilsen (begge Eiendoms-og byfornyelsesetaten), Kjell Harald Kopseng (Vann- og avløpsetaten), Yuri Sangueza(Samferdselsetaten) og Ola Skar (Ruter).Plan- og bygningsetatenDesember 2010Ellen de VibeEtatsdirektørErik DahlavdelingsdirektørPlanprogram for Gjersrud-Stensrud 3

InnholdsfortegnelseForord 3Innholdsfortegnelse 41. Innledning 5Bakgrunn for planarbeidet 5Planprogrammets hensikt 6Naturgrunnlag 6Historikk 7Dagens bruk 8Eiendomsforhold 92. Planstatus 10Nasjonale føringer 10Regionalt plansamarbeid for Oslo og Akershus 10Kommunale føringer og utredninger 11Annet pågående planarbeid 143. Utvikling av planområdet 16Visjon 16Hovedmål 17Alternative utviklingsmuligheter 184. Tema i reguleringsplan og ku - utredningsprogram 20Ressurser 20Vernehensyn 20Forurensing, risiko og sårbarhet 21Teknisk infrastruktur 21Stedsutvikling, bebyggelse og byrom 22Samfunn 225. Planprosess, medvirkning og framdrift 24Målgruppe for reguleringsplanen 24Organisering 24Medvirkning 25Idéutvikling 25Framdrift og frister 256. Gjennomføring av utbygging 26Utredningsbehov 26Finansiering 26Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler 27Utbyggingsrekkefølge 27Gjennomføringsmodell for utbyggingen 27Kommunens grunneierrolle 27Konkurranse 274 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

1. InnledningEtter sammenslåing av Oslo og Aker i 1948 ble de lavereliggende delene av Aker bygd utsammen med banenett, felt for felt. Gjersrud-Stensrud er det siste større, uutbygde områdetinnenfor byggesonen.Befolkningsframskrivninger viser fortsatt sterk vekst i Oslos befolkning, og dermed behov forboliger. Kommuneplan 2008 (Oslo mot 2025) bygger på en antatt årlig vekst i folketallet på ca1 %. Sterkere vekst de siste årene gir grunnlag for å anta at dette tallet er lavt, og at befolkningenkan komme til å stige til ca. 780.000 innbyggere i 2030. På sikt vil det gi et større boligbehovenn forutsatt i Kommuneplan 2008.Bærekraftig utvikling er et viktig premiss for større byutviklingsprosjekter i Norge og Europa.Selv om forståelsen og begrepsbruken varierer kan det synes vanskelig å finne større prosjektersom ikke bygger på prinsippet. Bærekraft forstås gjerne som satt sammen av økonomisk,sosial og miljømessig bærekraft. Realisering av disse målene må bety at Gjersrud-Stensrud skal være både lønnsomt for samfunnet og partene, at området skal gis en sammensattbefolkning og at utvikling skal bidra til å realisere miljømål. Særlig er det viktig medminskede klimagassutslipp. Oslo har sluttet seg til disse målsetningene, blant annet gjennomvedtak av Byøkologisk program samt deltakelse i samarbeidsprosjekter som ”Future built”,”Framtidens byer.Utvikling bygningstyper, transportløsninger og systemer for resirkulering som bidrar til å minskeenergiforbruk og klimagassutslipp er i seg selv utfordrende. Å planlegge et område medbefolkning på størrelse med en norsk småby bygd på prinsipper om bærekraft vil gi diskusjonerom tetthet, bygningstyper, tilgjengelighet, trafikkmønstre, friareal og mer. Selv om deter en stor utfordring å nå målsetningene, gir det også en mulighet til å skape et boligområdemed særlige kvaliteter. Prinsippene om bærekraft kan bidra til å gi stedet en egen identitet.Vår ambisjon er at framtidige innbyggere skal kunne være stolte over hjemstedet og at detsiste området i byggesonen skal framstå som forbilledlig.Bakgrunn for planarbeidetGjersrud-Stensrud ligger lengst sør i Oslo i bydel Søndre Nordstrand. Planområdet avgrensesav E6, Enebakkveien og kommunegrensa mot Ski. Områdets samlede areal er 3965 daa. Dethar vært flere runder med ulike former for planarbeid her. Plan- og bygningsetaten utarbeidet2002 to ulike plangrep for utbygging som del av et kommunedelplanarbeid for området.Begge plangrep er utredet med hhv. 4000 og 5500 boliger (A1, A2 og B1, B2 – sept. 2002).I tillegg ble det også utarbeidet et ”småhusalternativ” (B3 – sept. 2003), som viser ca 3000boliger (75 % småhus, 25% blokkbeb. i 3-4 et). Den formelle behandlingen av kommunedelplanenble startet med vedtak i byrådet av planprogram for to konsekvensutredninger21.05.03 ”I. Utbygging” og ”II. Transport og kollektivbetjening”. Kommunedelplanarbeidetble ikke avsluttet.På vegne av Obos Nye hjem og Selvaagbygg, sendte Spor arkitekter i oktober 2009 et planinitiativfor utbygging av deler av Gjersrud-Stensrud til Plan- og bygningsetaten. Planinitiativetviser Stensrudåsen og Lille Stensrud (ca 1400 daa) som et fremtidig boligområde medhovedvekt på småhus. Forslaget legger opp til 700-900 boliger, i tillegg til sosial og tekniskinfrastruktur med mer. For å sikre at området gis en helhetlig utvikling og en utforming i trådmed kommuneplanen har byråd for byutvikling i brev av 07.06.2010 gitt Plan- og bygningsetatenoppgaven med å lede en områderegulering av hele Gjersrud-Stensrud. I bestillingensies det at føringene gitt i Kommuneplan 2008 skal legges til grunn for arbeidet, som blantannet innebærer utarbeidelse av alternative byutviklingsstrategier med et samlet boligtall på5 – 7000, variert bebyggelse og forslag til baneløsning. Det må dessuten inngå et sentraltPlanprogram for Gjersrud-Stensrud 5

område med sentrumsfunksjoner og høyere utnyttelse samt områder med småhus og rekkehus.Området rundt Stensrudtjern bør være friområde/ utfartssted for rekreasjon. Det besom at etaten samarbeider med aktuelle eiendomsutviklere i tillegg til kommunale og statligeinstanser. Forslaget til regulering av Stensrudåsen og Lille Stensrud skal inngå i planarbeidetsom innspill til områdereguleringsplanen.Planprogrammets hensiktPlanen skal utformes som en områdereguleringetter plan- og bygningslovens § 12-2. Enutbygging av 5000-7000 boliger må anses åha vesentlige virkninger for miljø og samfunn(jf pbl § 4-2), og det er ikke tidligere gjennomførtkonsekvensutredning. Det skal derforutarbeides en konsekvensutredning som delav planarbeidet.Formålet med planarbeidet er å avklarehvordan en utbygging skal skje i forhold tilutbyggingsmønster, typologi og funksjoner.Planprogrammet viser tre ulike konsepter forutbygging i tillegg til et null-alternativ. Dissevil danne grunnlag for planarbeidet. Planprogrammetskal ellers oppfylle lovens krav om ågjøre rede for ”planprosessen med frister ogdeltakere, opplegget for medvirkning, spesielti forhold til grupper som antas å bli særligberørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert ogbehovet for utredninger”.LjabrutrikkenØstensjøbanenPlanprosessen vil avklare om det er behov for åkreve detaljregulering av deler av området, ogi så fall hvilke deler dette dreier seg om0 2 4kilometerGjersrud-Stensrudområdet er relativt kupert.Over en grense på rundt 120 moh dominererskogkledde koller med et tynt dekke av forvitringsmaterialeog innslag av fjell i dagen. Toåser, Gjersrudhøgda og Stensrudåsen, er særligmarkerte. I tillegg finnes mindre skogholti hele området. Høyeste punkt er toppen avStensrudåsen, 242 moh. Gjersrud-Stensrud eri all hovedsak del av nedslagsfeltet til Ljanselvvassdraget,som starter inne i Østmarka. FraStensrudtjern og Myrertjern renner bekkermot Gjersrudtjern og videre som Gjersrudbekkenunder E6 mot Ljanselva. Laveste punkti området er Gjersrudtjern på 108 moh. Havog jordavsetninger har større mektighet i delavereliggende delene, og er for en stor deldyrket opp. Enkelte områder er så myrlendteat de ikke er egnet for dyrking, selv om dissegjerne har vært i bruk som beitemark tidligere.Gjersrud-Stensrudområdet rommer om lag 30 kjente lokaliteter med verdifullt naturmangfold,og flere av lokalitetene har verdi i nasjonal og regional skala. Naturverdiene knytter seg tilnaturtyper som rik sumpskog, gammel bar- og løvskog, naturbeitemark/enger og kulturlands-Gjersrud-StensrudNaturgrunnlag6 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

kapssjøer. Gråor-heggeskog er en viktig naturtype langs bekker i området, og beriker områdetmed verdifull elvenatur. Særlig viktig er Gjersrudtjern med omkringliggende områder– en rik kulturlandskapssjø omgitt av fuktenger og strandsumpskog. Området rundt Gjersrudtjerner også en regionalt viktig viltlokalitet mht. fugleliv. Det er viktige tjern og dammer foramfibier i området – både storsalamander, småsalamander, spissnutefrosk, vanlig frosk ogpadde er registrert.HistorikkPlanområdet er sammen med Sørkedalen ogMaridalen å regne som de siste gjenværendebygdesamfunnene i Oslo. Aker kommune, somplanområdet tidligere var del av, var dominertav jordbruk som leverte varer til byen. I dager størsteparten av jordbruket bygget ned ogGjersrud-Stensrud er det siste jordbruksområdetinnenfor byggesonen. Ellers i Oslo ermange av gårdstunene tatt vare på, men ofte ergårdenes virkning i landskapet svekket ved atgårdstunene ligger inneklemt mellom boligblokker,industri eller innebygd i villaområder.Over: Store StensrudMotsatt side over:planområdets plasseringmarkert medgult.Motsatt side underFra Stensrudåsen.Store deler av Gjersrud- Stensrudlandskapet erdominert av skrinne, furukledde åspartier hvordet ikke har vært grunnlag for jordbruk, meni de lavereliggende områder hvor jordsmonneter bedre kan flere av gårdene spores langt tilbake i tid. Løsfunn av skaftehulløkser fra yngresteinalder i nærområdet indikerer at området tidlig ble ryddet for skog og dyrket opp. Funn fraregistreringer rett over grensen til Akershus har også påvist fangstanlegg i utmarka.Planområdet ligger i ytterkanten av kommunen og Klemetsrud var den siste skolekretsen iAker som fikk egen skolebygning i 1867. I 1910 ble gamle Klemetsrud skole erstattet av en nyskole i mur på den andre siden av Enebakkveien som i dag er barneskole for området.I 1933 sto Klemetsrud kirke ferdig, tegnet av ark. Herman M. Backer. 2 daa av gården Gjersrudble kjøpt inn til kirke og kirkegård. I 1977 ble grav- og urnelundsarealet utvidet og bårehus bleoppført i 1982 etter tegninger av ark. Rolf Christian Krognes.Midt på 1930-tallet ble Stensrudåsen parsellert ut i store hyttetomter og det finnes anslagsvis40-50 hytter fremdeles. Dette er bakgrunn for den sammensatte eiendomsstrukturen sør forStensrudtjernet.På 1960-tallet ble flere gårder i området kjøpt av kommunen for framtidig utbygging. I tilleggtil de større gårdene bestod området av mindre ”villagårder” samt en del spredt småhusbebyggelse.I verneplan for Akergårdene er det fem gårdsanlegg innenfor planområdet som er vurdert sombevaringsverdige. Det er de privateide gårdene Øvre Gjersrud, Store Stensrud og Holstad ogde kommunale gårdene Maurtu og Engersbråten. Bygningene på gårdene er hovedsakelig frasiste halvdel av 1800-tallet og ligger i et jordbrukslandskap som ikke er bygget ned. Dissefem gårdsanleggene er også registrert som bevaringsverdige på Byantikvarens Gule liste.Planprogram for Gjersrud-Stensrud 7

Klemetsrud kirkeEnebakkveienGjersrudhøgdaStensrudtjernÅslandOppegårdOsloE6StensrudåsenLille StensrudOsloSki0 500 1000Dagens brukDet ligger flere småbruk spredt rundt i de lavere partiene av planområdet og dyrket mark holdesi hevd. På Stensrudåsen og Lille Stensrud er det bygd fritidsboliger. Flere av fritids-boligenepå Stensrudhøgda står tomme. På Lille Stensrud er fritidsboliger endret til helårs-boligeri samsvar med en oppfølgingsplan fra 1978, og Lille Stensrud er den delen av planområdetsom rommer flest helårsboliger. I tillegg finnes enkelte boliger spredt rundt i området.I alt bor rundt 200 mennesker fast på Gjersrud-Stensrud.Ved Klemetsrud kirke er det etablert en gravlund. Innenfor planområdet ligger ellers en idrettsplassog noe næringsvirksomhet. E6 gir god veiforbindelse til byen, men det er i dag ikkenoen banedekning av området. Den interne infrastrukturen holder en enkel standard.Drifta ved Åsland pukkverk preger den sørvestre delen av planområdet, men er i ferd med ålegges ned. Pukkverket har gitt store sår i landskapet og lukking av bekken fra Myrertjern.Rett ved pukkverket, nord for Maurtuveien, drives et asfaltverk.8 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

177/1171/1171/19171/18172/92 172/61176/31176/10172/105172/155172/126176/25172/189 172/41172/34172/102172/3 172/39 172/10172/110172/1172/90172/27172/26172/130172/16172/141172/23173/22172/129172/2172/122172/160 173/2172/114172/88172/85173/1172/107E6Enebakkveien172/115 172/86173/44172/128172/11172/109172/123175/43175/13173/24175/51173/14175/4173/25173/28 173/26175/18175/48175/20 175/33 173/32173/6175/28175/5175/19175/32173/48175/3175/27175/14 175/42 174/14175/26 175/29175/30174/40 174/58175/10174/36174/25174/13175/47 175/25 175/31174/86174/24174/20175/24174/62174/38175/37175/15174/75174/85 174/21174/10174/115175/46175/7174/77 174/30 174/27174/31174/126175/36175/16174/56 174/92175/34 174/87174/46174/37174/35175/17174/94174/23175/6174/32174/44174/41175/44 175/35174/2175/39174/68 174/60174/39 174/22 174/43174/83174/34174/47175/45 175/40 174/65175/21174/57174/42174/45 174/29174/33 174/129175/11174/82175/22 174/84174/96174/55174/48174/132174/28174/95174/116174/69 174/78 174/51174/64174/49175/1174/72 174/73 174/102 174/104174/53175/2174/114174/103174/79174/63174/52175/8 174/80174/81174/98Grunneiere Gjersrud-StensrudEiendomsforholdDenne side: flyfotoav planområdet medfargekoding av eiendommerMotstående ØVRIGE side: kart PRIVATE Gjersrud-Stensrud GRUNNEIERE består av gårdene Gjersrud (gnrover planområdet. 172), Stensrud (173), Maurtu (174) og HellekindsetPlanavgrensing OSLO føl-KOMMUNgerE6, Enebakkveien(175). Til sammen er det 220 bruksnumre fordeltog bygrensa OBOS mot Skipå 231 ulike hjemmelshavere. Største grunneierog er vist med stiplet er Oslo kommune som eier 2115 daa fordelt på 60linje. Enebakkveien SELVAAGBYGG/ eiendommer, SELVAAG 53 EIENDOM % av planområdet. AS Selvaag byggog grense mot Ski og OBOS eier også flere eiendommer. I tillegg finneser også grense KIRKELIG for FELLESRÅD I OSLOen rekke mindre grunneiere.Marka.±500 250 0 500 meterØvrige private grunneiereKirkelig fellesråd i OsloOBOSOslo kommuneSelvaagByggPlanprogram for Gjersrud-Stensrud 9

2. PlanstatusOmrådereguleringen vil utformes på bakgrunn av gjeldende statlige retningslinjer og føringerog overordnede regionale og kommunale planer. Under nevnes de viktigste av disse med kortgjennomgang av hvordan planene påvirker Gjersrud-Stensrud.Nasjonale føringerRikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) har til hensiktå oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk ogtransportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse,med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhetog effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektivi planleggingen.Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995) skal sikre et oppvekstmiljø som girbarn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosialeog kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn ogunges behov. Barn og unge skal sikres de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelteutfordringer og en meningsfylt oppvekst.Tilgjengelighet for alle (Rundskriv T-5/99) skal sikre universell utforming; utforming avbygninger, omgivelser og produkter på en slik måte at de i så stor utstrekning som mulig kanbrukes av alle mennesker uten spesiell tilpasning.Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) skal blant annet sikre vassdrag motinngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminnerog kulturmiljø og sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner.NTP – nasjonal transportplan 2010-2019 (2009) er en oversikt over prioritering av midler tiljernbane, veier og farleier til sjøs i en tiårs periode. Målet er at NTP skal fremme et effektivt,tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem og samfunnet sine behov for transportog regional utvikling. NTP har mål om bedring av kollektivtransport og mindre bilbruk i løpetav første fireårsperiode. NTP prioriterer jernbaneinvesteringer, særlig er nytt dobbeltspor påstrekninga Oslo–Ski nevnt.Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 2005) skal forebygge støyplagerog ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Anleggseierne skalberegne to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen erhovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssonehvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltakgir tilfredsstillende støyforhold.Markaloven (2009) fastsetter Marka som LNFR-område. Markaloven anses ikke å være relevantfor planarbeidet da plangrensen faller sammen med markagrensen langs østkanten avEnebakkveien. Planområdet ligger utenfor Marka.Regionale føringer og utredningerDet regionale plansamarbeidet for Oslo og Akershus ble igangsatt våren 2009. Plansamarbeidetskal munne ut i en strategisk, regional plan om areal og transport i Oslo og Akershus.Målet er å gi føringer for en bærekraftig og konkurransedyktig utvikling av Osloregionen.10 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Framtidsbilder Follo (2000) beskriver fire ulike framtidsbilder for arealutvikling i Follo ogSøndre Nordstrand. Gjersrud-Stensrud er del av to av dem, Trend og Kollektiv, men ikke del avTettsted og Follobyen. Rapporten gjør vurderinger av virkningene av de ulike framtidsbildeneselv om det ikke gis klare anbefalinger. Den tyngste utbygginga av Gjersrud-Stensrud koplessammen med kollektivnettutbygging.Fylkesdelplan for transportsystemet i sørkorridoren ble utarbeidet på slutten av 1990-talletog vedtatt i bystyret i januar 2000. Konkret resultat av planen var at E6 ble utbygd som firefeltsmotorvei mellom Vinterbro og Klemetsrud. Siden vedtaket er fylkesdelplanen i praksis erstattet/rullertgjennom nyere utredninger for vei og bane, samt kommuneplanens arealdel.Sørkorridoren, utredning av transport og vegnett (Hovedrapport fra Statens Vegvesen 2009)gir anbefalinger om transportsystemet i Sørkorridoren. Utredningen anbefaler å arbeide videremed blant annet plan for kollektivfelt på E6 mellom Klemetsrud og Ryen, plan for komplementeringav hovedsykkelvegnettet og plan for Manglerudtunnel.Utredning om kollektivtrafikken i Follo 2008 – 2015 (Akershus Fylkeskom, 2004, rev. 2006)drøfter forhold mellom ulike former for kollektivtransport. Rapporten foreslår blant annet atdet opprettholdes direkte bussavganger mellom Enebakk og Oslo/Jernbanetorget langs Rv.155.Oslopakke 3 (trinn 2: 2009-03-13) er en finansieringspakke for raskere utvikling av transporttilbudeti Oslo og Akershus. Gjersrud-Stensrud nevnes ikke spesielt, men ny Manglerudtunnelpå E6 og jernbanens dobbeltspor til Ski endrertrafikkbildet langs sørkorridoren.Kommunale føringer og utredningerUtsnitt av kommuneplanenKommuneplan 2008, vedtatt 11.6.2008, viserGjersrud-Stensrud som nytt boligområde medvariert bebyggelse, 5000-7000 boliger og kollektivbetjeningmed bane. I vedtaket av kommuneplanenheter det at: ”Gjersrud-Stensrud er unikblant de aktuelle boligutbyggingsområdene, daområdet ligger i ytterkanten av byggesonen og erdet siste større området her som ikke er bebygd.Kommunen vil at Gjersrud-Stensrud utvikles tilet variert boligområde. Kollektivbetjeningen tilGjersrud-Stensrud må baseres på baneforbindelse.Det er lagt opp til å utarbeide alternativebyutviklingsstrategier for Gjersrud-Stensrud medbl.a. utbygging av 5000 – 7000 boliger. Baneforbindelsemå være etablert før eller samtidigmed boligutbyggingen. På denne bakgrunn erGjersrud-Stensrud angitt på arealkartet som etnytt boligområde med variert bebyggelse. Dette innebærer kollektivbetjening med bane.”Kommunedelplan for torg og møteplasser (2009) skal sikre at alle deler av byggesonenhar allsidig, velfungerende, lett tilgjengelig tilbud av torg og møteplasser med høy kvalitet.Gjersrud-Stensrud vises som område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling. Kommunedelplanensikrer Klemetsrud Idrettspark og parken ved Stensrudvann juridisk som ”annenoverordnet møteplass”. Retningslinjene stiller blant annet krav om at det ved nye byggeprosjekterover 20 000 m² BRA skal anlegges et torg på minst et daa, minimum 5 % av tiltaketsBRA.Grøntplan for Oslo - kommunedelplan for grøntstruktur i byggesonen (1993) er en plan forden overordnede grønnstrukturen i byggesonen. Planens hovedelementer er sikring av et over-Planprogram for Gjersrud-Stensrud 11

ordnet park- og turveisystem samt bevaring av naturområder og vassdrag. Gjersrud-Stensruder angitt som et strategisk delområde hvor det ved reguleringsplanlegging skal tilretteleggesfor nye parker ved Gjersrudtjern, Stensrudtjern og Holstadjordene. Det gis også føringer omsikring av turveitraséer gjennom området samt bevaring av eksisterende tjern og små bekkedrag.En revisjon av planen er (Grøntplan for Oslo - kommunedelplan for den blågrønne struktureni Oslos byggesone) under politisk behandling. De konkrete føringene i planen fra 1993er erstattet av egne retningslinjer for planlegging av Gjersrud-Stensrud. De stiller blant annetkrav om at det tas hensyn til områdets naturkvaliteter, sikres nye parker og at lukkede bekkervurderes gjenåpnet. Det skal vurderes om det kan legges spesielt til rette for en økologiskbyutvikling, der vann og vassdrag inngår som en viktig del.Kommunedelplan for lokalisering gravplassarealer (1994) vedtok at Oslo Syd skulle gis ensærskilt oppfølgende behandling. Denne ble behandlet av byutviklingskomiteen i 1998 ogOver: Klemetsrud gravlundUnder: Ved Maurtu.Stensrudåseni bakgrunnenfastsetter at Klemetsrud kirkegård skal værehovedgravlund for Oslo syd. Kirkegården er idag opparbeidet nærmest kirken, og det er itillegg regulert inn en utvidelse. Kommunedelplanenviser en ytterligere utvidelse med etareal mot øst og et mot sør, til sammen rundt50 daa. I beregning av disse arealene er detikke tatt hensyn til en utbygging av Gjersrud-Stensrudmed 5000-7000 boliger.Kulturminnevern i Oslo (Bystyremelding4/2003) gir mål for kulturminnevernet i byen.Verneplan for Akergårdene (2009) er en oppfølgingav denne som blant annet pekerut fem gårder på Gjersrud-Stensrud somverdifulle. Verneplanen setter opp en prioriteringslistebasert på kulturhistorisk verdi,eierskap og ressursbruk ved gjennomføring avvernetiltak. Tre private gårder anbefales regulerttil bevaring, Øvre Gjersrud, Store Stensrudog Hostad mens to kommunale gårder, Maurtuog Engersbråten, anbefales sikret gjennomregulering eller forvaltningsplaner.Kommunedelplan for lokalisering av varehandelog andre servicefunksjoner (2002)setter av et byggeområde for kjøpesentre påGjersrud-Stensrud. Forutsetning for etableringav nytt kjøpesenter er at området utvikles isamsvar med arealdelen av kommuneplanen,og planen gir retningslinjer om blantannet forhold mellom tilbud og etterspørseli lokalmarkedet, påvirkning på trafikk og forholdettil offentlig rom.Kommunal handlingsplan mot støy (2008)viser støysonekart for byen som berørerGjersrud-Stensrud langs E6 og Enebakkveien.12 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Planarbeidet må sikre at det ikke bygges i miljøbelastedeområder nær veiene. I tillegg pekes det ut stille områder ut fra et prinsipp om åfølge vassdragene med tillegg for enkelte andre områder. Det er ikke pekt ut noe spesieltområde på Gjersrud-Stensrud, men utbyggingas størrelse gjør at det bør vurderes om det skalpekes ut nye stille områder som oppfølging av handlingsplanen.Plan for hovedsykkelveinettet (1999): Traseene i plan for hovedsykkelveinettet er ikke vedtatti eksakte traseer, men som førende prinsipper. Det er ikke tegnet inn trasé forbi Gjersrud-Stensrudi planen da sammenkoblingen til tilgrensende kommuner i sør den gang ble prioritert viaNedre Prinsdals vei. I dag er det imidlertid vedtatt gs-vei langs E6 på sørsiden av kommunegrensa.Dermed mangler en lenke i hovedsykkelveinettet som kan binde sammen hovedsykkelveitraséi Oslo med sykkelveier i Ski og Oppegård.Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009-2012 (2009, rullering av planen starter i 2011) bestårav en sektordel for idrett, en for friluftsliv og en fellesdel. Planen er et viktig redskap for åstyre utvikling og investeringer.Byøkologisk program (Bystyremelding 4/2003. Rullering av Byøkologisk program for 2010-2026 er fremmet for bystyret i 2010) definerer seks innsatsområder for å realisere Oslos visjonom miljøvennlig og bærekraftig byutvikling. De tre første er særlig viktige for Gjersrud-Stensrud:Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling, trivelige byrom og godt fungerende kretsløp;Banebyen Oslo skal ha et miljøeffektiv transportsystem og bruke fornybare energikilder ogOslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur.Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming (2009) har et hovedmål om at Oslokommune skal i alt sitt virke være tilgjengelig og fremme likeverdig tilgjengelighet for alle.Innbyggerne og besøkende skal oppleve byen som tilgjengelig. Planen viser tiltak for tresektorer, blant annet plan, bygg og anlegg, som skal bidra til et tilgjengelig samfunn som erinkluderende og sikrer likestilling for alle.K2010 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2010-2030 (Ruter 2009) viser hvordan Rutertenker at kollektivtrafikken kan bidra til å løse utfordringene befolkningsvekst og miljøproblemergir. I visjonen vises at forlengelse av bane til Gjersrud-Stensrud skal utredes. En re-visjonav planen (K2012) er under utarbeiding.Handlingspakke for bedre luftkvalitet (2005). Et av tiltakene i handlingspakken er miljøeffektivareal- og transportplanlegging. Tiltaket er en videreføring og videreutvikling av et utbyggingsmønstermed fortetting ved kollektivknutepunkter, styrking av de kollektive transporttjenester,gode sykkelveier og gangveier samt andre tiltak som demper veitrafikkveksten.Oslos bærekraft og vekst, overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden (høringsutkast2009) gir en visjon bygd på tre pilarer: innovativ arkitektur; byveksten som styrker attraktivitet,klimanøytralitet og blågrønn struktur og særlig kvalitet i byens felles areal, anleggog bygninger. På denne bakgrunnen utpekes sju innsatsområder, blant annet behov for å tavare på eksisterende kvaliteter, bruk av infrastruktur som stedsdannere og boligutvikling. Ivekslende grad vil alle innsatsområdene ha betydning for Gjersrud-Stensrud.FutureBuilt og Framtidens byerMålsettingen om utvikling av klimavennlige byområder er på nasjonalt nivå befestet i prosjektetFramtidens byer som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om åredusere klimagassutslipp og gjøre byene bedre å bo i. FutureBuilt er et partnerskap mellomOslo kommune, Drammen kommune, Miljøverndepartementet, Byggteknisk etat, Husbanken,Enova, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. Det er et 10-årig program meden visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet fram mot 2020.Målet er å realisere 25-35 forbildeprosjekter – både områder og bygninger – med lavest muligklimagassutslipp, og som samtidig bidrar til et godt bymiljø. FutureBuilt er Oslo kommunesforbildeprosjekt i Framtidens byer. Kvalitetskriteriene i FutureBuilt setter høye mål for forbildeprosjektene.På kort sikt skal det realiseres prosjekter med 50 % reduksjon av klimagassutslippfra transport, stasjonær energibruk og materialbruk i forhold til dagens praksis. Dettebetyr blant annet god lokalisering av ny bygningsmasse i forhold til høyfrekvent kollektivknutepunktog tiltak for vesentlig redusert bilbruk, passivhusstandard eller tilsvarende og brukPlanprogram for Gjersrud-Stensrud 13

3. Utvikling avplanområdetVisjonGjersrud-Stensrudområdet skal utvikles til etbærekraftig byområde med særlige kvaliteter.Utviklingen av området skal ivareta og bygge videre påeksisterende landskaps-, natur- og kulturminnekvaliteter. Området skal gi et positivt tilskudd ogbidra til variasjon i boligtypologi, sosiale og kulturelletilbud i bydel Søndre Nordstrand.Fra toppen og nedoverByggeplassbilde fra Flickr.comMonnikenhuizen. Arnhem,Arkitekt: Vera YanovshtchinskyFoto: Luuk KramerVästra Hamnen, MalmöFoto: Travelpod.comYpenburg, NederlandArkitekt MVRDVFoto: Brian rose16 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

HovedmålNedenstående åtte hovedmål skal legges til grunn for utvikling av Gjersrud Stensrud. Underpunkteneunder hvert hovedmål utdyper hvordan disse skal forståsSosialt bærekraftig byutvikling• Utbyggingen skal bidra til Oslos boligforsyning ved å gi bolig til en større del av byensbefolkningsvekst.a Utbyggingen skal skje med kvalitet og kostnadseffektiviteta Det legges til rette for en variasjon av boligtyper som kan dekke alle livsfaser.• Utbyggingen skal fremme livskvalitet, folkehelse og trygghet, barn og unges oppvekstvilkårog tilrettelegge for sosiale nettverk og tilhørighet til nærmiljøene.a Barnehager og skoler, tjenesteyting og handel må etableres samtidig med boligene.a Torg skal etableres sentralt i området og inngå i et nettverk av offentlige torg,møteplasser og friområder/parker.a Det skal tilrettelegges for rekreasjon og fysisk aktivitet med god tilgjengelighet fraboligområder innenfor og rundt planområdet.a Bygningsmassen skal ha god arkitektonisk utforming og variasjon.a Bygg og anlegg skal utformes med likeverdig tilgjengelighet for alle.a Boligområdene skal utformes for å slippe inn lys og luft, fremme trivsel og gode helseogmiljøforhold.• Det skal sikres medvirkning i planleggingsprosessen fra dagens beboere i området ognærliggende områder.Miljømessig bærekraftig byutvikling• Eksisterende natur-, landskaps- og kulturminnekvaliteter skal ivaretasa Viktige landskapstrekk skal bevares og utvikles.a Viktige områder med særlig truede, sårbare arter og naturmangfold skal bevares, ogdet skal hvis mulig sikres korridorer mellom de viktigste områdene.a Viktige kulturmiljøer og kulturminner skal bevares med god, tilpasset bruk• Utbyggingen skal bidra til å oppfylle Oslos vedtatte mål for klimagassutslipp og ivaretabehov for tilpasning til framtidige klimaendringera Transportsystemet skal prioritere banebasert kollektivtrafikk, gående og syklende.a Utbyggingsområder og transportsystem skal samordnes og utformes for å fremme godstedsutvikling, effektiv og miljøvennlig transport og redusert transportbehov.a Det skal økonomiseres med areal- og naturressursene.a Området skal utvikles med energieffektiv bebyggelse.a Miljø- og økologihensyn skal ivaretas ved ressurssparing og samordning i valg avteknisk infrastruktur.a Utbyggingen skal baseres på økologiske og korte kretsløp og disse skal bidra til opplevelsenav området.a Bebyggelse, infrastruktur og uterom skal tilpasses framtidige klimaendringer, herundersikre frie og trygge flomveier.• Utbyggingen skal styrke Oslos blågrønne struktura Det skal sikres en sammenhengende grønnstruktur som tilrettelegger for friluftsliv,viktige gangforbindelser og lek.a Eksisterende vassdrag, bekker og overvann skal gå i åpne løp.Økonomisk bærekraftig byutvikling• Utbyggingen skal i nødvendig grad sikres i utbyggingsavtaler for å gi forutsigbarhet ogfaste rammer for utbyggingen.a Utbyggingsavtaler skal sikre prosess som bygger på fordeling av goder og byrder hosgrunneiere og utbyggere.• Utviklingen av området skal fremme vekst og utvikling og bidra til lønnsomhet for byen,utviklere og framtidige innbyggere.a De enkelte områdene skal planlegges med tanke på rasjonell drift og forvaltninga Områdereguleringen må åpne for en kontinuerlig transformasjon av området.Planprogram for Gjersrud-Stensrud 17

mulige utbyggingsområdergravlundengrønnstrukturinnsjøholdeplass på baneE6Alternative utviklingsmuligheterKonsekvensutredningen skal beskrive hvilken rolle Gjersrud-Stensrud skal ha i bydelen, kommuneog regional sammenheng. Alternativene er prinsipielle for utvikling av området. Det vurdereset nullalternativ, et alternativ med 4500 boliger, et med 6500 og et med 9000 boliger.En vurdering av virkningene av alternativene vil legge grunnlag for utforming av områdereguleringen.Den endelige planen vil ta utgangspunkt et av alternativene.Felles for alternativene er at etablerte boligområder videreføres som boligområder. I alle alternativenevil det være stort innslag av småhus. Ut over dette skal det vurderes ulike typologierog ulike grader av utnytting. Utbyggingsrekkefølge fra etablering av de første boligene til enbanebetjent og arealeffektiv bydel med sammensatt boligforsyning vil beskrives.Handel og service i området vil først og fremst rette seg mot framtidige innbyggere i planområdet,noe som betyr at flere innbyggere vil gi et større og mer variert tilbud. Størrelsen påtilbudet vil påvirke forholdet til omlandet. Arealene som oppgis i alternativene som handelsarealer ment som veiledende, og kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andreservicefunksjoner er lagt til grunn. Handelen kan handelen organiseres som gatehandel,veikryssentre eller i innebygde sentre.Ingen av alternativene legger opp til næringsutbygging i særlig omfang, men næring vurderes ibyggeområder som ikke er spesielt egnet til boliger. Barnehager, skoler, idrettsanlegg og annensosial infrastruktur forutsettes utbygd for å dekke behovet utbygging skaper.Arealer med biologisk mangfold søkes i stor grad bevart og Oslos blågrønne struktur videreutvikles.Stensrudvann ligger som en sentral del av et parkområde, mens Gjersrudtjernsannsynligvis er kjerne i et naturområde. Forbindelsen til Marka styrkes og grønnstrukturutvikles langs bekkedragene. Eksisterende kvaliteter som historiske gårder, deler av kulturlandskapetrundt disse, kirka med gravlunden og overordnede landskapstrekk bevares.18 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Fra StensrudtjernGravlundens samlede planlagte areal opprettholdes. T-bane eller trikk skal kunne føres inn viaBjørnholt. Mulighet for stopp ved Stensrudtjern som innfallsport til Marka vil vurderes.Det vil under planarbeidet vurderes alternative byplangrep. Det vil også vurderes om det kangis en robust mulighet til seinere utvidelse. Konsekvenser av ulik utnytting av området vilsettes opp mot vedtatte mål for planarbeidet. Foreløpig skisseres følgende arealdisponeringhvor de gule områdene utgjør mulige utbyggingsområder og de grønne områdene mulig overordnetgrønnstruktur.Alternativ 0, ingen utbyggingOmrådet ligger slik det er i dag, unntatt to vedtatte endringer, pukkverket legges ned og gravlundenutvides.Alternativ A, 4500 boligerGjersrud-Stensrud bygges ut med 4500 boliger i småhus, noe som tilsvarer i overkant av 10000 innbyggere. Etablerte boligområder fortettes og nye områder bygges ut med småhus.Delområdene vil få en tetthet på vel to boliger per dekar. Et lokalsenter eller nærsenter på ca5000 m² etableres. Dette er på størrelse med Bøler senter. Kollektivtilbudet baseres på buss,styrket med framkommelighetstiltak langs E6. Alternativet forutsetter ingen nye forbindelserpå tvers av bydelen.Alternativ B, 6500 boligerGjersrud-Stensrud bygges ut med 6500 boliger. Dette tilsvarer i overkant av 15 000 innbyggere.Alternativ B tar utgangspunkt i en mer variert typologi med noe større tetthet rundtbanen. Sentrale deler forutsettes bygd ut med høyere tetthet. Det innpasses et lokalsenter pårundt ca 10 000 m². Dette tilsvarer omtrent dagens kjøpesenter på Mortensrud. Alternativetforutsetter bane i samsvar med Ruters utredning, enten metro (forlengelse av Østensjøbanen)eller bybane (forlengelse av Ljabrutrikken).Alternativ C, 9000 boligerGjersrud-Stensrud bygges ut med 9000 boliger. Den sentrale delen av planområdet byggestetthet og typologi av samme type som er vanlig i prosjekter i ytterkant av indre by. Minsthalvparten av boligene er i gangavstand fra banen. Tettheten gir grunnlag for utvikling avet bymessig område med sentrumsfunksjoner. Alternativet gir grunnlag for ca 15 000 m²handel. Alternativet gir et sentrumsområde som også henvender seg til naboområdene.Planprogram for Gjersrud-Stensrud 19

4. UtredningsprogramRessurserJord- og skogbrukPlanbeskrivelsen skal inneholde et markslagskartog bonitetskart. Det skal gjøres rede for tap avdyrket eller dyrkbart areal og produktivt skogsareal.Virkningene utbygginga har for mulighetentil produksjon av matkorn skal særlig beskrives.Vurderinga av jordressurser skal utarbeides i samarbeidmed Landbrukskontoret.Mineral-/ masseforekomsterMineralske forekomster og grunnforhold i områdetskal beskrives og kartfestes. Mulighetene for gjenbrukav masser og massebalanse skal vurderes.LokalklimaLokalklimaet skal beskrives med vekt på å identifisere de deler av planområdet som er egnetog mindre egnet for boligbygging og annen utbygging samt områder som bør holdes ubebygdav hensyn til lokalklima. Det skal vises kart over områder som er utsatt for framherskendevind, særlig i vinterhalvåret; stagnasjonsområder, særlig om disse inneholder forurensetluft, og viktige ventilasjonssoner-/kanaler. Det skal redegjøres for utbyggingens virkninger iforhold til vindeksponering og turbulens, oppdemming av kaldluftstrømer, utluftning m.m. Detskal utarbeides sol- og skyggeanalyser av området.Fra StensrudåsenEgnet byggegrunnEgnet byggegrunn skal beskrives ut fra enkel, teknisk vurdering. Vurderingen skal ta utgangspunkti kart over helning, eksponering og grunnforhold.VernehensynNaturmiljøDet er omlag 30 kjente naturtypelokaliteter som er vurdert som viktige for biologisk mangfoldinnenfor området. Flere av disse lokalitetene bør undersøkes nærmere i felt, verdivurderesog avgrenses på nytt. I tillegg må det vurderes nye kartlegginger i nærmere utvalgte områder.Engarealer, bekkedrag, våtmark og gammel skog er særlig aktuelle. Problematiske fremmedeplantearter i området skal registreres, spesielt langs vassdrag, veier, jordekanter, bebyggelse,åpne linjer og brakkmark. Det skal gjøres en landskapsøkologisk vurdering av effekten avnullalternativet og ulike utbyggingsmønstre. Mulige utbygningsmønstres og infrastrukturspåvirkning på vassdrag, grunnvann og våtmarksbiotoper skal vurderes.Kulturminner og -miljøAutomatisk fredede kulturminner og nyere tids kulturminner skal registreres. Kulturmiljø,sammenhengen mellom kulturminnene og eventuelle viktige romlige forløp skal beskrives.Virkningene av nullalternativet, ulike utbyggingsmønstre samt avbøtende tiltak og tilpassetbruk av kulturmiljø og kulturminner skal vurderesLandskapPlanbeskrivelsen skal inneholde en landskapsanalyse som identifiserer viktige landskapskvaliteterog områder som er spesielt sårbare for inngrep. Virkningene nullalternativet ogulike utbyggingsmønstre har på opplevelsen av landskapet skal vurderes.20 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Forurensing, risiko og sårbarhetForurensing i grunnenForurensinger i grunnen skal kartfestes og beskrives. Det skal gjøres rede for hvordan eventuell,eksisterende grunnforurensing påvirker valg av utbyggingsmønstre, og hvordan nullalternativetog ulike utbyggingsmønstre påvirker jordsmonn, grunnvann og overflatevann.Eventuelle avbøtende tiltak for eksisterende grunnforurensing og for virkninger av utbyggingav skal beskrives.Støy- og luftforurensingØkt trafikk på Enebakkveien, E6 og eventuelt andre veier på grunn av utbyggingen samt generelltrafikkvekst vil kunne medføre forverrede støyforhold langs disse. Ny bane og nye veierinternt i planområdet vil også medføre støy. Det skal utarbeides et oppdatert støysonekartsom viser eventuelle endringer i støy for eksisterende bebyggelse innenfor og utenfor planområdet.Dersom det foreslås tiltak for å redusere støy skal virkningene beregnes og effekt avtiltak vises på revidert kart. Behov og plassering av stille områder skal vurderes. Luftforurensingvurderes hovedsakelig å berøre områdene langs E6. Det skal gjøres en vurderingav luftkvaliteten i disse områdene.Risiko og sårbarhetsanalyseDet skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) iht. § 4-3 i plan- ogbygningsloven. Relevante problemstillinger vil bli nærmere vurdert i ROS-analysen, men antaså være knyttet til fare for ras, masseutgliding, flom og oversvømmelser, ulykker på transportnett,radon/strålefare og støy- og sprengningsfare fra planlagt skytebane. Farene skalbeskrives og det skal redegjøres for sannsynligheten for de ulike ulykkene og konsekvenseneav dem skal beskrives. Der det anses som nødvendig skal forebyggende eller avbøtende tiltakbeskrives. Behov for tilfluktsrom eller andre former for sivil beredskap skal beskrives. Områdeberørt av elektromagnetisk stråling fra kraftlinjer skal kartlegges, og det skal redegjøresfor mulighetene for å grave ned eksisterende linjer.Fra Lille StensrudTeknisk infrastrukturTransportbehov og -genereringStedets rolle i en regional sammenheng og utbyggingsvolum har betydningfor total trafikkgenerering. Trafikksikkerhet, trafikk-avvikling og påvirkningpå vei- og banenettet utenfor planområdetved nullalternativet og ved valg av ulike utbyggings-mønstre og –omfang skal beskrives. Fordeling av lokalbiltrafikk og buss fra området tilEnebakkveien og E6, samt tiltak for framkommelighet for buss, trafikksikkerhetog miljø på Enebakkveien og forholdet til gående og syklende må vurderes.Effektene av nullalternativet og ulike utbyggingsmønstre skal vurderesmot vedtatte mål for klimagassutslipp i Oslo kommune, og mot kapasitet påvei- og banenett. Mengden av utslipp i en regional sammenheng vil kunne bliet viktig argument for valg av kollektivløsning og utbyggingstetthet. Det skalderfor beregnes utslipp av CO2 fra trafikk.KollektivdekningUlike løsninger for kollektivdekning skal vurderes med utgangs-punkt i Rutersrapport ”Banebetjening av Bjørndal og Gjersrud/Stensrud” (Ruterrapport2010:1). Stasjonsplassering, ny T-banebase, mulige barrierevirkninger avlinjene, forhold til ulike bebyggelses-mønstre og endestopp som innfallsporttil Marka og muligheter for innfartsparkering skal vurderes. Det skal ogsåvurderes bussbetjening langs E6 og Enebakkveien samt etablering av nyttknutepunkt for bytte mellom bane og buss innenfor området.Tilgjengelighet og bevegelsesmønstreInternt gate- og veinett for gående, syklende, kjørende og ruter for buss skal beskrives. Detskal redegjøres for hvordan dette henger sammen med det eksterne veinettet, og for forholdPlanprogram for Gjersrud-Stensrud 21

til universell utforming, sosial in-kludering, opplevd trygghet, behov for uformelle møteplasser,fysisk aktivitet og folkehelse.OvervannshåndteringDet skal redegjøres for løsninger for lokal håndtering av overvann, opprettholdelse av naturligvannbalanse og tilpasning til framtidige klimaendringer. Utbyggingas påvirkning på drikkevannsforsyningtil Follo skal vurderes. Det skal utarbeides kart som viser dagens vassdrag ogflomveier gjennom området etter utbygging.Gjenåpning av Myrerbekken skal vurderes.Annen teknisk infrastrukturEksisterende vann- og avløpsanlegg, anlegg for fjernvarme, el- og IT og avfallshåndteringskal beskrives. Parallelt med planarbeidet skal det utføres konseptvalgutredning for aktuelleanlegg. Denne skal redegjøre for sammenhengen mellom utbyggingsmønstre, behov fornyanlegg og valg av ulike løsninger. System for avfallshåndtering og -gjenvinning samt tiltakfor reduksjon av klimagassutslipp skal beskrives.Stedsutvikling, bebyggelse og byromRolle i Oslo og regional sammenhengDet skal redegjøres for Gjersrud-Stensruds framtidige rolle og identitet i Oslo og i regionalsammenheng. Hva slags type område skal Gjersrud-Stensrud bli? Hvordan oppnå at Gjersrud-Stensrud blir en attraktiv bydel? Utbyggingen skal vurderes i forhold til utbyggingsmønstereti hele Oslo og i bydel Søndre Nordstrand. Også forholdet til utbygging i nabokommunene skalvurderes, blant annet sett i forhold til det pågående regionale plansamarbeidet.Bebyggelsesmønstre og typologiPlanforslaget skal redegjøre for totalt utbyggingsvolum, bebyggelsesstruktur og utnyttelseog høyder i delområder. Ulike alternativer til byplangrep, bebyggelsesmønstre skal illustreresi 3D. Det skal vurderes ulike bygningstypologier og arkitektonisk og estetisk utforming påbebyggelsen.Sosial infrastrukturBehovet for skoler og barnehager, fritidsklubber, ungdomshus, velhus, frivillighetssentral,kulturhus, gudshus, omsorgsbygg, boliger for bestemte grupper/kategoriboliger, flerbrukshaller,idrettsplasser for ulike brukere og gravlund skal vurderes for ulike bebyggelsesmønstre.Det skal gis en vurdering av hvordan tilbudet gradvis kan utvikles sammen medboligene. Plassering og arealbehov for ny gravlund for Oslo syd vurderes med utgangspunkti tidligere planarbeid og behovet for gravlundsareal i Søndre Oslo. Muligheten for bedring avidrettens anleggsbehov i Søndre Nordstrand skal vurderes.Grønnstruktur og friluftslivDet skal redegjøres for konsekvenser for eksisterende grønnstruktur av ulike utbyggingsmønstreog infrastrukturtiltak. Det skal dessuten redegjøres for forslag til ny grønnstruktur,herunder turveier, friområder/parker og naturvernområder. Konsekvenser for friluftslivet iområdet skal utredes. Dette gjelder både friluftsaktiviteter i området før utbygging og tilgangtil frilufts-livs-/rekreasjonsområder etter utbygging. Det skal utredes hvordan ulike planalternativerivaretar overordnede turveiforbindelser, herunder tilgjengelighet til marka. Stensrudåsensforhold til Marka skal vurderes.Torg, møteplasser og uteområderDet skal redegjøres for størrelse og tilgang til offentlige torg og møteplasser og private uteområder.Det skal redegjøres for forholdet til det overordnede gang- og sykkelveinettet oginterne gangforbindelser som knytter uteområdene sammen. Behov for offentlige/allment tilgjengeligetorg og møteplasser skal vurderes i forhold til tilgang på slike steder i nærliggendeområder og bydelen forøvrig. Det skal utarbeides plan for det offentlige rom.Handel og serviceEt ferdig utbygd område vil innholde en del strøkstjenelig næringsvirksomhet. Konsekvensutredningenmå vurdere hvordan næringsvirksomhet skal organiseres og omfanget av denne.22 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Deler av planområdet er antakelig mindre egnet til boligbygging, og næringsbygg kan vurderessom et tilskudd til stedsutvikling. Det skal redegjøres for handel og servicearealer innenforplanområdet. Etablering av handelsarealer i planområdet må vurderes i forhold til markedsområde,transport og konsekvenser for omkringliggende sentre, jf. kommunedelplan forvarehandel andre servicefunksjoner.Energi i bygningerDet skal vurderes bruk av ulike typer energieffektive bygninger (passivhus, plusshus, nullutslippshusol.) og ulike løsninger for energiforsyning (fjernvarme- og kjøling, solenergi, jordvarmem.m).SamfunnKlimavennlig utbyggingDet skal vurderes hvilke konsekvenser utbyggingen har for klimagassutslipp. Konsekvenser forklimagassutslipp skal vurderes for foreslått arealbruk og transport, forbruk og avfall og energii bygg. Ulike løsninger for klimatilpasning skal vurderes. Det skal utarbeides klimaregnskapfor de ulike alternativene og utbyggingens påvirkning på klimagassutslipp skal vurderes motvedtatte mål for klimagassutslipp i Oslo kommune. Det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogramsom blant annet omhandler dette.Befolkningsutvikling og boligbyggingDet skal redegjøres for forventet antall nye boliger innenfor planområdet, boligsammensetningog forventet befolkningsutvikling. Utbyggingen skal vurderes i forhold til befolknings- ogboligsammensetning i bydel Søndre Nordstrand i dag og forventet utvikling. Utbyggingen skalogså vurderes i forhold til utviklingen i hele Oslo og målsetningene i gjeldende kommuneplan.Næringsliv og sysselsettingDet skal redegjøres for forventet antall arbeidsplasser innenfor planområdet, både offentligeog private. Det skal redegjøres for behovet for varer og tjenester, både for å bygge ut områdetog senere for å betjene området samt hvilke muligheter og konsekvenser det gir for næringslivi området og for det offentlige.FolkehelseMulige helsemessige og sosiale konsekvenser av framtidig utbygging skal beskrives. Detteinnebærer hvordan den fysiske planleggingen tilrettelegger for fysisk aktivitet (lek, idrett,friluftsliv osv.), sosiale møtesteder/sosial aktivitet, trygghet i forhold til trafikk og kriminalitet,variasjon i befolkningssammensetning, reduksjon av sosial ulikhet og tilgjengelighet for alle.Konsekvensene skal vurderes i forhold til fastsatte mål i Folkehelseplan (plan for helse, kulturog miljø) for Bydel Søndre Nordstrand for 2007-2012.Barn og unges oppvekstvilkårTiltakets konsekvenser for barn og unges oppvekstvilkår, herunder offentlige og private arealfor lek, skoleveier skal utredes. Det skal gis en oppsummering av konsekvenser , utredetunder øvrige temaDagens beboere og grunneiereDet skal gis en oppsummering av konsekvenser, utredet under øvrige tema, for dagens beboereog grunneiere. Eiendomsforhold og mulige modeller for overtakelse og kompensasjonfor dagens grunneiere skal drøftes.MarkedsrapportFor å vurdere realismen i en fremtidig utbygging vil det være viktig å få en oversikt over antattfremtidig markedssituasjon på Gjersrud-Stensrud. Det ble utarbeidet en markedsrapport i regiav NIBR i 2002, denne bør oppdateres i forbindelse med planarbeidet.Konsekvenser i anleggsperiodenAntatt utbyggingsrekkefølge og miljøbelastning for nærområdet og langs veinettet i anleggsperiodenskal vurderes. Eventuelle avbøtende tiltak for å begrense skadevirkninger avutbygging for omgivelsene av skal beskrivesPlanprogram for Gjersrud-Stensrud 23

5. PlanprosessMålgruppe for reguleringsplanenFramtidige brukere av områdereguleringen vil være grunneiere, private utbyggere og eiendomsutviklere,plan- og bygningsetatens avdelinger, andre kommunale og statlige etater ogvirksomheter samt ulike interesseorganisasjoner og private. En særlig utfordring ligger i åidentifisere interessene til dem som i framtida kan tenkes å bo i eller bruke området, men somi dag ikke har interesser på stedet.KoordineringsgruppePlan- og bygningsetaten (leder), Eiendomsogbyfornyelsesetaten, Friluftsetaten,Samferdselsetaten, Vann- ogavløpsetaten,Ruter, Bydel Søndre NordstrandGrunneiergruppeOBOS, Selvaag,grunneierrepresentanter,Eiendoms-og byfornyelsesetaten,Plan- og bygningsetaten(sekretær)ArbeidsgruppePlan- og bygningsetaten (leder), Eiendomsogbyfornyelsesetaten, Friluftsetaten, Samferdselsetaten,Vann- og avløpsetaten,RuterInterne ressurser i etateneOrganiseringKoordineringsgruppa er satt sammen av de kommunale etatene som vil være mest sentralei arbeidet med områdereguleringen av Gjersrud-Stensrud. Plan- og bygningsetaten vil ledekoordineringsgruppa. Koordineringsgruppa skal koordinere arbeidet med utkast til plandokumentog utredninger ved viktige milepæler, sikre koordinering mellom etatenes arbeid iprosjektet og sikre nødvendige ressurser til arbeidet.Arbeidsgruppa skal ha det daglige ansvaret for å utarbeide områdereguleringen. Delutredningerutarbeides av etater/virksomheter med relevant fagansvar. Plan- og bygningsetatenleder gruppa, samordner delutredninger og står ansvarlig for helheten. Det kan være aktuelt åetablere egne under-/sidegrupper for ulike deltema.Planarbeidet vil berøre mange kommunale, statlige etater/instanser og interesseorganisasjonerog disse vil kunne bidra med kunnskap og råd til planarbeidet. Ved behov opprettesdet i tillegg en kontaktgruppe som består av de sentrale byrådsavdelingene (byrådsavdelingfor hhv. byutvikling, miljø og samferdsel og finans) og etatene som inngår i koordineringsgruppen.I tillegg vil det holdes løpende møter med byrådsavdeling for byutvikling ved behovfor avklaringer.RessursgruppeHelse- og velferdsetaten, Byantikvaren,Gravferdsetaten, Idrettsetaten, Kulturetaten,Renovasjonsetaten, Utdanningsetaten, Omsorgsbygg,Undervisningsbygg, BoligbyggOslo KF, Statens Vegvesen, Jernbaneverket,Fylkesmannen i Oslo og Akershus, RegionkontorLandbruk, Enebakk kommune, Ski kommune,Oppegård kommune, Kontaktutv. forvelforeninger i Oslo, Oslo og omland friluftsråd,Oslo Elveforum, Norges Handikapforbund,FFO, Oslo Idrettskrets, Naturvernforbundeti Oslo og Akershus, Barne- og ungdomsrepresentanti bydelen, bydelens ungdomsråd,lokale innvandrerorganisasjoner,Bydelsutvalgsleder, gruppeledere i BU,leder av teknisk komité24 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Ved Øvre GjersrudMedvirkningFor å sikre medvirkning opprettes to faste grupper; ressursgruppe og grunneiergruppe.Ressursgruppen skal:gi råd til arbeids- og koordineringsgruppen i faglige spørsmål som gjelder arbeidsopplegg,utførelse og resultatvurderinggi informasjon om viktige forhold utenfor prosjektet som kan ha betydning for prosjektetsgjennomføringkomme med synspunkter til planarbeidetbidra til å spre informasjon om planarbeidetGrunneiergruppen skal:Det vil være viktig for planarbeidets resultat og gjennomføringsevne å få til et godt samarbeidmed grunneiere, beboere og næringsdrivende på Gjersrud-Stensrud. Erfaring fra forrigerunde med kommunedelplanarbeid tilsier at det bør være jevnlige møter og kontakt medgrunneierne underveis i planarbeidet. Det foreslås derfor opprettet en egen grunneiergruppe.Plan– og bygningsetaten vil lede gruppen, ha sekretærfunksjon og ansvar for kommunikasjoni gruppen. Under arbeidet med utbyggingsavtaler vil Eiendoms- og byfornyelsesetaten ledearbeidet.IdéutviklingArbeidet med planen kan deles i en utredningsfase som vil ta mesteparten av 2011 og en fasemed idéutvikling som vil fortsette fram til planforslag legges ut til offentlig ettersyn. Det er aktueltå holde en arkitektkonkurranse, et parallelloppdrag eller liknende som del av idéutviklinga.Dette kan antakelig avgrenses til de delene av planområdet der utfordringene er størst ogsom anses som vitale for utvikling av et godt byplangrep for hele Gjersrud-Stensrud. De mestkonsentrerte utbyggingsområdene med pukkverket kan gis en programmatisk beskrivelse ogavgrensing og utvikling av dette delområdet kan være tema for videre idéutvikling. Resultatetvil legges til grunn for utforming av områdereguleringsplanen.Framdrift og fristerPlanprogrammet forutsetter et relativt omfattende registreringsarbeid. Dette vil pågå mestepartenav 2011. Planforslag vil kunne legges ut til høring våren 2012 og oversendes politiskbehandling i slutten av 2012.Planprogram for Gjersrud-Stensrud 25

6. Gjennomføring av utbyggingUtbyggingen kan grovt sett deles opp i fire elementer:1. Bolig/næringsarealer2. Offentlig infrastruktur, det offentlige rom.a. Dette inneholder gater, veier, torg, parker, friområder, grøntdrag etc.3. Offentlig/allmennyttig infrastruktur, sosialt.a. Dette inneholder skoler, barnehager, omsorgsinstitusjoner, kulturtilbud etc.4. Offentlig infrastruktur, teknisk.a. Dette inneholder større veier, vann/avløp, el-tele, energi (fjernvarme), nedgraving avkraftlinjer, kollektivtilbud etc.Geografisk fordeling av de ulike elementene vil framgå av plankartet.UtredningsbehovFor å vurdere den økonomiske realismen i en fremtidig utbygging, bør markedsrapporten NIBRutarbeidet i 2002 oppdateres. Det er viktig at planarbeidet avdekker og spesifiserer behovenefor infrastruktur. Det bør utarbeides:- Planer for det offentlige rom- Planer for sosial infrastruktur- Planer for teknisk infrastruktur- Nærings- serviceplan med analyse av behov for utvikling av næringsvirksomhet.Det bør utarbeides kostnadsanalyser basert på planene for det offentlige rom, for tekniskinfrastruktur og for sosial infrastruktur. Utredningsbehovet er nærmere beskrevet i kapittel 5FinansieringUtbyggingen av bolig og næringsarealer forutsettes i all hovedsak å skje i privat regi, basert påprivat finansiering.Den offentlige infrastruktur forutsettes finansiert ved offentlige bevilgninger og grunneierbidragfra utbyggerne gjennom inngåelse av utbyggingsavtaler.Områdereguleringen samt eventuelle påfølgende detaljreguleringer, med rekkefølgebestemmelser,bør være det sentrale grunnlaget for å sikre finansiering gjennom utbyggingsavtaler.Rekkefølgebestemmelsene og utbyggingsavtalen må utformes i et samspill, slik at utbyggingsavtalenekonkretiserer hvordan tiltakene i rekkefølgebestemmelsene skal gjennomføres.Bruk av utbyggingsavtaler forutsetter at de offentlige tiltakene og tilhørende kostnadsanalyserer godt spesifisert, eksempelvis på et detaljeringsnivå som Veiledende prinsipplan for detoffentlige rom, samt Holteprosjekts usikkerhetsanalyse på Ensjø. Kostnadsestimat må presenteresfor utbygger- og entreprenørmiljøene i medvirkningsfasen for å få en markedsmessigvurdering av disse.Kommunens eget engasjement må vurderes konkret som del av den politiske behandlingen avprosjektet.Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtalerDet må fattes vedtak i bystyret i henhold til plan- og bygningslovens § 17-2 som forutsetningfor bruk av utbyggingsavtaler.26 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Maurtuveien ved ÅslandpukkverkUtbyggingsrekkefølgeDet antas at utbyggingen vil skje over en lang tidsperiode. Det bør legges opp til en trinnvisgjennomføring, hvor hvert utviklingstrinn kan fungere uavhengig av resterende utbyggingsplaner.Graden av fleksibilitet i utbyggingsrekkefølgen vil i stor grad følge av det plangrepsom blir valgt.GjennomføringsmodellDet må gjøres en vurdering av hvordan utbyggingen av de fire definerte hovedelementene skalorganiseres. Grunneierstruktur og graden av kommunalt initiativ vil være førende elementer ivurderingen. Ulike juridiske virkemidler, som for eksempel urbant jordskifte, bør vurderes.Kommunens grunneierrolleKommunen må vurdere og ta stilling til hvordan kommunens grunneierposisjon skal anvendesi utviklingen av planområdet.KonkurranseFor å tiltrekke seg flere mindre og mellomstore utbyggere i regionen, samt få fram en bredvariasjon i middels tett boligtypologi, bør det vurderes å dele området inn i flere mindre delområder,hvor det kan gjennomføres arkitektur-, prosjekt-, salgskonkurranse overfor team avutbyggere og arkitekter.Planprogram for Gjersrud-Stensrud 27

Plan- og bygningsetatenBesøksadresse: Vahls gate 1, 0187 OsloPostadresse: Boks 364 sentrum, 0102 OsloTelefon: 23 49 10 00Telefaks: 23 49 10 01Internett: www.pbe.oslo.kommune.noE-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no