Last ned som PDF her - Offisersbladet

Beholde fremfor å rekru-Sjøforsvaret forvalter sitt kompetansepersonell som en full sjømann forvalter sin hyre.Av Løytnant Kim Aasland,SjøforsvaretGjennom flerårig utdanningpå Sjøforsvaretsskoler og en rekkekurspakker hos treningssenteret,kan man slå fast at det er bruktstore beløp for å skape enkompetent offiser. Dennekunnskapsrike personen erSjøforsvarets verdi og måforvaltes på riktig måte. I dag ergjennomsnittstiden til enSjøkrigsskoleutdannet offiser nedmot 5 år om bord før han sluttereller går i land. Jeg skal i denneartikkelen redegjøre for noenkonkrete tiltak som bør iverksettesfor å beholde personell påfartøyene.En ond spiralGeneralinspektøren skriver i sittnyhetsbrev om personellsituasjoneni Sjøforsvaret, at vi må levemed at vårt personell er ettertraktetog vil forsvinne til det sivilenæringslivet. Denne holdningenmener jeg vi ikke kan stå fast ved.Så lett kan vi ikke gi opp! Våreoffiserer blir ikke «head-huntet»,men søker seg vekk på grunn avomstendighetene. Enhver sivilkunnskapsbedrift som oppleveren personellflukt av ansatte, villeslått alarm og iverksatt umiddelbaretiltak for å snu situasjonenog holde på sine ansatte. Hvisikke går selskapet til sluttkonkurs. I Sjøforsvaret derimotvelger vi å besvare problemetmed å rekruttere nye kadetter ogøke skolekvotene, selv om vi vethvorfor våre erfarne offisererslutter. Vi må derfor ta tak i defaktiske problemene og tettehullet i bunn av skuta før vi fyllerpå med mer last.Dagens medarbeidereverdsetter fritid og livskvalitetmer enn bare penger. Det er etgrunnleggende behov hos denmoderne arbeidstaker at det er enbalanse mellom arbeid og fritid.Marinen legger ikke opp til åimøtekomme dette grunnleggendebehovet med dagens seilingsprogramog arbeidstider.Moderne arbeidstakere søkerogså utfordringer og mulighet forpersonlig utvikling. En marineingeniørhar i mine øyne svært fåmuligheter i Sjøforsvaret etterendt sjøtjeneste. Våre ingeniørermå derfor se seg etter en nyarbeidsgiver som kan tilby nyeutfordringer og muligheter, førdet blir for sent.En livsstilÅ være seilende offiser i Sjøforsvareter ikke bare en jobb, det er enlivsstil. En livsstil som i mine øynekrever mye mer av den enkelteenn de fleste andre yrker i landet.Livsstilen innebærer at offiserenevier hele sin tilværelse til jobbenog omstendighetene rundt. Detteer grunnen til at man per i dagbare kan leve ut livsstilen for enperiode av livet. Det er ikkeforenlig med etablering av familieeller flytting dit samlivspartnerenønsker. Det er ikke til å kommebort fra at majoriteten avyrkesoffiserene på Haakonsverner bosatt i Bergen og har enlivsledsager som er fra byen. Enturnusordning må derfor påplass, hvis vi ønsker å beholdevåre offiserer fra resten av landet.Vi må vedkjenne at vi ikke kansammenligne et yrkesliv iSjøforsvaret med en arbeidssituasjoni offshore- og oljeindustrien.Det er likevel riktig at denutdannelsen og erfaringen våreoffiserer har, gjør det mulig åbytte jobb på dagen hvis deønsker det.Offshore- og oljeindustrienlokker med et lønnsnivå ogarbeidsvilkår langt utover det somer normalt. Vi kan dog ikke setteto streker under svaret og si at deter derfor vi mister vårt personell.Folk er svært forskjellige og velgerogså helt andre bransjer som deopplever som interessante oghvor de føler seg ivaretatt.Vi satser kun på en hestDet er på høy tid at vi begynner åanerkjenne flere personellkategorierutover dem med dentradisjonelle Sjøkrigsskolebakgrunnen.Vår ”bruk og kast”mentalitet på avdelingsbefal med15 års fartstid i rederiet måendres. Hvilken annen bedrift erdet som avskjediger spesialisterinnenfor kompetansekrevendefagområder, ved fylte 35 år? Jegmener at avdelingsbefal bør fåtjenestegjøre om bord til de ikketilfredsstiller helsekravene ellerselv ønsker å gi seg. Dermed blirdet opptil den enkelte å velge.Samtidig må vi kunne tilby våregodt skolerte spesialister,innenfor alle bransjer om bord,både langkurs i maritimeoperasjoner og offisersutdannelsegjennom kvalifiseringskurs. Pådenne måten kan vi bevare dereskompetanse og utvikle demvidere. Da skaper vi tydeligekarrieremuligheter og forutsigbarhetfor dem som ønsker åfortsette på sjøen, og for dem somsøker nye utfordringer. Dette børogså gi dem yrkesoffisers statusog like rettigheter som de medSjøkrigsskolebakgrunn.Videre må vi innse at det ikkelegges til rette for karriere ogutfordrende stillinger for våremarineingeniører etter endtsjøtjeneste. En maskinmestereller våpentekniker bør fåmuligheten til å ta langkurs imaritime operasjoner for dermedå kunne kvalifisere seg til alleavdelingssjefsstillinger oppover ihierarkiet. Det er per dags datokun en håndfull marineingeniørersom kommer opp til kommandørnivåetved å følge en smalkarrierevei innenfor tekniskbransje. Mange marineingeniørerfinner derfor veien til det sivilenæringslivet hvor de bliravdelingsdirektører og sjefer etternoen år i bedriften. I Marinensoperative bransje har vi i seneretid sett store vakanser pånøkkelkompetanse. Spesielt blant54 Offisersbladet