Last ned som PDF her - Offisersbladet

Fremtidens luftforsvarLeserbrevLuftforsvaret har nå startet prosessen med å endre seg til en fremtidig rolle, noe som vil endre Luftforsvaretssjel. Dette er en krevende øvelse og jeg forstår at dagens oppbygning med luftvinger skal avsluttes og manskal gå tilbake til begrepet flystasjon igjen. Så bra - tenker nå jeg, men hvordan vi fremtidig struktur se ut? Deter åpenbart at Ørland blir Hovedflystasjon, men hvilken betegnelse skal man gi resten? Her er mine tankerrundt dette.Den 22.juli 2011 gjorde noe med det norske samfunn, og satte søkelyset på hvordan vi best skal nytteressursene for å møte fremtidige trusler mot Norge. Dette får også konsekvenser for Forsvaret ogLuftforsvarets fremtidige oppdrag. Luftforsvaret eksisterer ikke for sin egen del og har aldri gjort det. Derforser jeg nå for meg en spisset organisasjon med Ørland Hovedflystasjon, LSTN Sørreisa (ARS Norge),Beredskapsbase Longyearbyen (330 skv m/redningshelikopter), Beredskapsbase Banak (330 skv m/redningshelikopter), Andøya Flystasjon (333 skv), Bardufoss flystasjon (339 skv), Beredskapsbase Evenes(F-35 og Høy Luftmilitært Beredskap), Beredskapsbase Bodø (330 skv), Beredskapsbase Florø (330 skv),beredskapsbase Haakonsvern (Fregatt helikopter), Beredskapsbase Sola (330 skv, Høy Luftmilitært Beredskapog tankflyberedskap), Gardermoen Flystasjon (335 skv og 717 skv), Beredskapsbase Rygge (330 skv, HøyLuftmilitært Beredskap og 720 skv). Så kommer institusjonene Luftkrigsskolen, Kjevik, Madla og Kjeller.Ved innføring av begrepet Beredskapsbaser må man tenke seg disse basene i en større rolle enn bare Forsvaret og se på en mer helhetlig utnyttelseav norske myndigheters beredskapsinstitusjoner. Politi, HRS, Kystverket, Sivilforsvaret, oljeberedskap og miljøvern for å nevne noen.Beredskapsbasene kan være lokalisasjoner der koordinering og samarbeid kan være fokus. Igjen tilsier erfaringene fra 22. juli at vi alle må bidra til åbedre Norges beredskap.Dette var noen tanker om mitt Luftforsvar, hvor jeg har jobbet de siste 30 årene. Jeg håper alle mine gode kollegaer og venner i Luftforsvaret klarerå se positivt på kommende endringer, for de kommer. Men jeg utfordrer ledelsen til å bidra til å komme med ideer og visjoner som vi ansatte virkeligkan tro på. Luftforsvaret er mer enn en arbeidsplass - det er en livsstil. Vi må ha en sjel - kanskje den bør tuftes på beredskap?Bjørn Vikås, MajorTrenger vi studiepoeng og sivile grader ved Forsvaretsutdanningsinstitusjoner?Dette spørsmålet kommer ofte opp i diskusjoner, og debatteres bådeved utdanningsinstitusjonene og ved de forskjellige avdelingene. PåKAFOs høstkonferanse ved Oscarsborg i november var dette et viktigdiskusjonstema.Temaet må sees opp mot hva Forsvaret er i dag. Vi er et liteinnsatsforsvar, som har behov for bredere kompetanse enn bare hvavi selv kan tilby ved våre utdanningsinstitusjoner.Studiepoeng vil gi grunnlag til å ta sivil videreutdanning (bacheloreller master) ved siden av tjenesten, eller som en del av denpåkostede videreutdanningen gjennom Forsvaret. For å komme innpå de fleste masterstudier er det krav om bachelor, det er også gjernespesifikke krav til denne bachelorens innhold. Ved å ha spesifisertestudiepoeng til de ulike studieretningene og fagene krigsskolenetilbyr, vil man enten kunne supplere de studiepoeng man alt hargjennom KS med sivile studiepoeng for å få en sivil bachelorgrad itillegg, eller kunne søke seg inn på et relevant masterstudie.Dersom man ikke gir de militære utdanningene studiepoeng (altsåbachelor- og mastergrader) vil personellet som tar disse ikke kunnevise til en utdanning som kan sammenlignes med de sivile modelleneved en eventuell overgang til det sivile liv, ei heller vil man hamulighet til å supplere den militære utdanningen med sivilkompetanse i form av bachelor/master uten å tilbringe ytterlige 3/5år på en sivil skolebenk, utenfor Forsvaret.Nå kan man argumentere med at du ikke bør gå inn i Forsvaretmed mål om å få sivil jobb i den andre enden, men Forsvaret er enfagmessig bred organisasjon, som har personell med ulike behov.Eksempelvis kan helsemessige og familiære forhold spille inn, og føretil at personell må forlate Forsvaret. Da er det godt for personellet åha tryggheten i at utdanningen også kan brukes sivilt, både i jobb- ogvidere studiesammenheng.Forsvarets høgskole tilbyr årlig et mindre antall av Forsvaretsansatte permisjon med lønn for å ta en sivil masterutdanning innenet fagområde der Forsvaret har behov for økt kompetanse.Mastergradsutdanningen gjennomføres ved relevant sivil høgskoleeller universitet i inn- eller utland. Etter endt utdanning påleggesstipendiaten plikttjeneste på fire år i en avdeling i Forsvaret. KAFOmener denne ordningen ikke er tilstrekkelig. Ordningen bør utvideseller en tilsvarende løsning bør implementeres ved krigsskolene.Man ønsker, og da spesielt dagens ungdom, anerkjennelse ogstatus for sin utdanning, også gjennom master. Får man ikkemuligheten til å ta denne i Forsvaret, vil man søke til det sivile. Ved åta utdanningen gjennom Forsvaret forblir du en del av egenorganisasjon. Det oppleves som vanskelig å komme inn på VOU slikstrukturen er i dag. Det er få plasser, og man ser at disse gjerne tilfallerpersonell med lengre erfaring i stilling, altså personer i aldersgruppen35+.De yngste kadettene graduerer fra krigsskolene i en alder av 23-24.Plikttjenesten bør absolutt avtjenes før man tar VOU, men meddagens samfunns hurtige informasjonsutvikling, ser man at bachelorseiler akterut, mens master fosser frem. Kravet til kompetanse erøkende i samfunnet, også i Forsvaret. Man merker også at det er etønske, spesielt fra kadettene, å kunne videreutdanne seg etterbachelorgraden. KAFO mener at 10-15års ventetid på å kunnepåbegynne VOU, vil føre til at motivert og kompetent personell søkerseg ut av Forsvaret. Forsvaret ønsker livslang læring for sitt personell,KAFO mener det da blir motstridende at personellet må vente i såmange år for å kunne ta en videreutdanning.Militært lederskap og organisasjonskultur er et viktig element avoffisersdannelsen. KAFO mener det er viktig å beholde personellet iorganisasjonen for å videreføre kompetansen og tilhørigheten iorganisasjonen. KAFO mener studiepoeng og sivile grader vedForsvarets utdanningsinstitusjoner både lønner seg, og vil føre tilmindre gjennomtrekk av personell i organisasjonen, økt kompetanseog motivasjon hos personellet, og Forsvaret som en mer attraktivarbeidsplass.Hanna Sesselja Mikalsen (LKSK)Linèa Emma Höglund (SKSK, KAFO LS)Offisersbladet 19