Last ned som PDF her - Offisersbladet

8953_0 Inhouse NOFP ønsker alle medlemmer av BFO ogleser e av Offisersbladet en riktig god jul!Adventstiden kan være en koselig tid. Lukten av nybakte pepperkaker sprer seg i huset. Overalt skinner det fralevende lys. Og snart skal juletreet pyntes. Dessverre er det slik at dette også øker brannfaren. Vi unner virkeligalle å tenne lys og kose seg med fersk julebakst. Bare vær litt ekstra forsiktig.Forsvarets PersonellserviceKontakt FP på 21 07 57 10 eller if@fp.noså hjelper vi deg med dine forsikringsbehov

Høstkonferanse på histÅrets høstkonferanse ble i år lagt til Oscarsborg festning i Drøbak. Her møtteslandsstyrene for BESO og KAFO, samt et utvalg av befalsskole-elever og kadetterfra hele landet, til en meget begivenhets- og lærerik helg.Avtroppende KAFO og BESO «lederskap» passertefakkelborgen på vei til festmiddag!Tekst. Einar Holst ClausenFoto: Morten GranhaugBFOs sekretariat deltok påhøstkonferansen, den førstehelgen i november, medet betydelig antall ansatte for åunderstreke at organisasjonenprioriterer sine befalselever ogkadetter meget høyt. Fredagog første møtedag, gikk med tilfremmøte, orientering om BFOskonsept, samt den obligatoriske«bli kjent med» runden. Dagenble avsluttet med en hyggeligfellesmiddag i Drøbak.Lørdagen gikk med til diskusjonog utarbeidelse av BESO og KAFOsine respektive handlingsprogram.I tillegg ble det tid til foredragav blant andre krigsveteranenløytnant Thomas Nysted, som blealvorlig skadet under et oppdragi Afghanistan i 2010. Han fortalteen meget lydhør forsamling omoppdraget, opplevelsen av å bliskutt, og se sine kamerater bliskutt, og alle de operasjonene/behandlingene han måtte gjennomi etterkant. Dette ble et meget sterktog tankevekkende vitnesbyrd!Lørdag kveld var det festmiddaginne i de historiske salene påfestningen, med det de unge kaller«god stemning».Som enhver høstkonferanse,så kommer søndagen bråttpå, med valg på programmet.I beste valgkamp-stil, medde obligatoriske voteringeneover handlingsprogrammet ogvalgkomiteenes innstillinger. Nyleder BESO og KAFO ble valgtetter kampvoteringer, og nyelandsstyrer kom på plass i løpet avsøndagen. Nyvalgt leder av KAFOoppsummerer slik:Flere av kadettene deltok også påTema konferansen torsdag 1. novemberog hadde i så måte gode inngangsverdiertil å diskutere ett avSamtaler, debatt, forberedelser og kameratskapunder samme tak på Oscarsborg.6 Offisersbladet

Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli / FMS / Design: Wittusen & Jensen.Våre tillitsvalgte står sammen med deg. Du skal vite at du kan lene deg på oss hvis du skulle møte spørsmål, problemstillingereller utfordringer der du som enkeltperson føler deg liten. Noen ganger er det kanskje et kjapt spørsmål om lønn, arbeidstid,utdanning eller familie. Andre ganger kan det stå om din fremtid i Forsvaret.Vi er klare - er du? www.klartilstrid.noBFOBFODu forsvarer landet - vi forsvarer degBefalets Offisersbladet Fellesorgani 9

Sammenslått øvelse iØvelse Flotex Silver Rein II er et eksempel på fremtidensøvelser, der land-, sjø-, og luftkapasiteter trener sammen.Øvelsen ble avholdt i Troms og Nordland.Tactical director Stig Krone ombord på AWACS.Tekst: Einar Holst ClausenFoto: FMS og BFODe tre øvelsene som nå utgjør Flotex Silver Rein II,er Flotex som var en ren sjømilitær øvelse, FalconSilver som var en luftmilitær øvelse, og øvelseRein som var for Hær-øvelse. Nå er det fellesoperativeøvelser som gjelder, med fokus på samhandling.Øvingsmålet var å trene prosedyrer, interaksjon mellomde respektive land-, sjø- og luftkapasitetene for en fellessituasjonsforståelse og samhandling. Og alt innenforrammen av et nettverksbasert forsvar, noe som ble sattpå prøve under hele øvelsen. For nå ble en sammenkoblingav sensorer fra fartøyer, fly, kjøretøy og personelltestet ut. Sensorer på fregatten KNM Fridtjof Nansen,enheter fra Brigade nord, P-3 Orion overvåkningsfly,F-16 jagerfly, Bell 412 helikoptre og Marinens jegerkommando,virket sammen og bidro til en bedre situasjonsforståelse.I tillegg stilte NATO opp med en AWACS, sommed sitt radarbilde fra 30.000 fot også bidro til den totaleoversikten i operasjonsområdet.- Målet var å vise hvordan fleksibel anvendelse avsensorer og effektorer på tvers av de tradisjonelleforsvarsgrenene gir oss økt samlet kapasitet til å løsepålagte oppgaver, både her hjemme og i operasjoner forts. side 1210 Offisersbladet

Kompani B i 2.Bataljon blir løftet inn i deres operasjonsområde medHercules Et bra øvingsmoment for både Luftforsvaret og Hæren.Offisersbladet13

Den seilende befalsskAv Viggo Holm/BFOs OTV VestToktet drar normalt ut fra Norge med kurs for sydligefarvann. Befalselevene om bord er en broketforsamling av engasjert befal, konstabler og GBUModul 2 elever. Aldersspennet er stort, noe som girkurset en god dynamikk. I oktober fikk vår OTV iregion vest, Viggo Holm, anledningen til å seile medChristian Radich fra Lanzarote til Gran Canaria.Befalskurset ved BSS gjennomføres som enkombinasjon av et seiltokt, praktisk trening i felt ognoe klasseromsundervisning. En viktig del avbefalsutdanningen er muligheten til egenutvikling.Kurset og tiden om bord på Christian Radich byr påutfordringer og muligheter for å utvikle seg sommenneske og selvfølgelig også som befal. Kurset ertettpakket med undervisning og øvelser, noe somkrever at elevene yter sitt beste fra første dag. Toktetmed Christian Radich gir også elevene en forsmak påhva det vil si å jobbe i Sjøforsvaret, med lange toktborte fra hjemmet med begrensede kommunikasjonsmidler.Det spesielle med nettopp dette kurset, er atelevene selv har planlagt og laget timeplanen! De harfått all informasjon fra instruktørene, så har eleveneselv lagt opp undervisningsplanen. Skipssjef,Kapteinløytnant Aronsen, var godt fornøyd medopplegget. Vår egen OTV fikk også merke dette, da hanmåtte gå til elevsjefen for å booke undervisningstid.Tilbakemeldingene fra elevene til Viggo var at de vargodt fornøyd med toktet på Christian Radich. De såfram til at toktet nå straks var over, og de skulle flyhjem etter hovis og oppskvær om bord på Radich. Degrudde seg nok litt til gjenstående kurs, hvor de skulleopp til Ulven for å gjennomføre stridsteknikkundervisningog felttjeneste.Viggo var om bord i knappe 5 dager. I den periodenble det tid til motorseilas fra Lanzarote til GranCanaria, Shantysang, undervisning av TFF kl. IV,informasjon om Felles Framtid, medlemsmøteombord og medlemspleie i Las Palmas. Viggo boddeom bord mesteparten av tiden, og fikk selv kjenne påhvordan Christian Radich fungerer som undervisningsplatform.Det er ikke til å stikke under en stol atskuta har lang fartstid, og at dagens komfortkrav ikkeblir tilfredsstilt. Det er imponerende hvordaninstruktørene om bord får gjort jobben sin, medbegrenset kontorplass, en bikke på en 5 manns lugar,støy og varierende luftkvalitet, høy arbeidsbelastningog veldig lite privatliv. Etter et befalsmøte om bord,har Viggo tatt videre noen av momentene hjem tilNorge som det jobbes med. BFO har forhåpninger omat noen av momentene som ble diskutert er på plasstil neste tokt med Christian Radich.BFO vil takke Sjef BSS for invitasjonen til å få seilemed befalskurset, og vi gjør det gjerne igjen. BFO erimponert over både nivået på elever og instruktører.Yrkesstoltheten er sterkt fremtreden, noe som fordrergode kurs framover. BFO ønsker BSS lykke til videre,og vi ønsker elevene lykke til med avslutningen avkurset og den videre karriere i Sjøforsvaret.Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) har gjennom flereår vært en seilende befalsskole. Ved å leie ChristianRadich, gjennomfører BSS to befalskurs i året, hvorav8 av 18 uker er om bord på seilskuten.14 Offisersbladet

olenOffisersbladet 15

LeserbrevOmstilling i Luftforsvarets sanitet sett fra bakkenivå(eller Historien om den operative saniteten i Luftforsvaret som forsvant)Hver gang det er en eller annen omstilling iForsvaret – eller i dette tilfelle Luftforsvaret –hører man alltid festtalene. Alle skal involveres,personellet skal ivaretas på best mulig måte også videre.Dette er min fortelling om hvordan jeg haropplevd de siste ti årene i Luftforsvarets enestehelprofesjonelle avdeling, både som grenaderog befal.I 2002 hadde jeg beredskapskontrakt i Luftforsvaret som medic/ambulansepersonell. Etter en større øvelse på Rygge Flystasjonsommeren 2002 fikk jeg tilbud om jobb som grenader i Basesett 1, enavdeling som kun skulle bestå ev ansatte grenaderer og befal.Sanitetstroppen alene skulle bestå av 32 personer fordelt på tohjelpeplasser og flere ambulanser. Etter flere omorganiseringer (Føniks1 og 2) i Luftforsvaret, var den robuste sanitetstroppen på 32 reduserttil 6 (!). Eller, vi var jo mer et lag med så få stillinger. Resultatet var at vivar kun i stand til å bemanne et lite legekontor (forutsatt at vi fikktilført en lege, en stilling som har stått vakant siden avdelingen bleopprettet), samt en ambulanse med minimumsoppsetning pådøgnberedskap i et lavintensitetsområde..Alt dette skjedde mens vi som var på bakkenivå (grenaderene) fikkingen/minimalt med informasjon. Dette opplevdes som fortvilende.Også da Luftforsvaret skulle sende F-16 til Afghanistan tidlig i 2006kom sparekniven frem.Det ble sendt nedover en flylege, en sykepleier og undertegnede(medic). I tre-fire måneder var vi tre på beredskap 24/7 på ambulanseog legekontor. Å kjøre rundt i Kabul i en sliten upansret MB300GDambulanse (forøvrig bidragets eneste upansrede kjøretøy) samtidigsom Muhammed-karikatur saken pågikk for fullt, var en spesiellopplevelse. I april/mai kom vi oss hjem igjen etter utført oppdrag, oghadde en masse erfaring i bagasjen. Tilbake på avdeling hjemmeleverte vi rapporter om alt som hadde skjedd, og hva skjedde? Ingenverdens ting. På dette tidspunktet hadde jeg vært fem år i Forsvaretsom grenader, og da skjer det noe rart. Et år til, så har man plutseligvært grenader for lenge. Da har man to valg; bli sivil eller ta befalsutdanning.Jeg gikk for det siste, og uteksaminerte som sersjant på Kjeviksommeren 2007.Da kunne jeg i alle fall fortsette til jeg ble 35, altså til 2014.En tidlig januarmorgen i 2008 tikket det inn en tekstmelding fra entidligere kollega i FSAN. Tekstmeldingen lød noe sånt som «Har dunoen planer de neste månedene?». Svarte «Egentlig ikke» og dermedstartet over to år med Norwegian Aeromedical Detachment (NAD),som blant annet AEO (Aeromedical Evacuation Officer). Hvor mangeganger jeg har vært ute med NAD vet jeg til dags dato ikke, men det bleca. 14 måneder i alt, med perioder fra to uker til 8 måneder sammenhengende.Var faktisk mer i Afghanistan enn i Norge i de årene.Sommeren 2010 var jeg i Meymaneh for siste gang.I hjemmeavdeling var nå fokuset at vi skulle komme skikkelig i gang.Vårt lille sanitetslag led stadig av lite folk, og det blir ikke bedre nårenkeltpersoner deployerte ofte og lenge ifm pågående operasjoner.Min NK og jeg la gode planer både med tanke på egentrening ogkursbehov for å få laget operative og i stand til å kunne reise ut som enenhet. Dette hadde frem til da ikke hatt noen stor prioritet hoshjemmeavdeling. Da Luftforsvaret skulle stille med perimetersikring iMeymaneh var det så lite folk i Basesett 1 at alle måtte bidra, ogsåsanitetslaget. Siden dette ville medføre at vi da ville være fullstendigNON-OP ønsket jeg å melde fra om dette. Svaret jeg fikk var at jeg blesett på som illojal når dette ble påpekt.Min opplevelse var at jeg ikke hadde støtte eller fikk forståelse fraledelsen. Fra våren 2011 ble undertegnede og de to-tre andre i lagetbeordret til å ha fokus på å kjøre sanitetskurs nivå 2 og 3 for FPCoy, selvom dette på ingen måte stod i våre stillingsinstrukser. Samtidig bletidsfristene på kurs kraftig innskrenket, og faglige argumenter omkvalitet fremfor kvantitet ble blankt avfeid som tull. Resultatet ble at viholdt svært intensive kurs innen sanitet og de fleste fikk bestått påpapiret. En enkel utdanningskontroll noen uker etter avslørteimidlertid at svært lite av kursene var kunnskap som hadde festet seg.Men, på papiret hadde alle kurs, og det var tydeligvis godt nok.Våren/sommeren 2012 har jeg vært mer eller mindre alene i sanitetslageti et års tid. De få som var igjen (vi hadde jo selvfølgelig mistet enstillingshjemmel under 2B) var enten ute i sykemelding eller haddesagt opp. Jeg var ikke lenger i stand til å sørge for at «mine» fikk en braarbeidsdag, og flere hadde sagt opp eller sluttet i og med at de haddevært grenaderer i seks år. Jeg var ikke i stand til å gjøre fire personersjobb på daglig basis, og gikk over til ren «krisedrift». Mitt eneste fokusvar å sørge for at materiellet ikke skulle forvitre og bli ødelagt.I juni -12 får jeg plutselig en telefon fra en av stabsoffiserene i sanitetsom Luftforsvaret har på Rygge. Meldingen som kom var nesten ikke tilå tro. Sanitetslaget skulle legges ned og gjenopprettes som LuftforsvaretsSanitetsskole, med base på Ørland Hovedflystasjon. Denneinformasjonen hadde delvis lekket via bakveier fra tidligere, men vihadde ennå ikke fått noe som helst offisielt fra de rette kanaler. Jegmeldte dette til min sjef, og han skulle se hva han fant ut. Men det varikke så mye å finne av dokumenter, i alle fall ikke før uken før fellesferien.Da rant det inn utydelig informasjon som var vanskelig åkonkretisere. Påfallende var det at mye av dette hadde svarfrist ifellesferien når ingen var på jobb.I august kommer bekreftelsen på nedleggelsen. Alt var ferdig behandleti DIF-er og AMU-er uten at vi som satt i organisasjonen var så myesom rådspurt. Det viser seg senere at dette hadde vært på planleggingsbordetsiden 2010. Vi får trykket nye stillingsbeskrivelser nedoverørene uten at vi får noen som helst medbestemmelsesrett, det som kanbrytes av tidsfrister i forbindelse med omstillinger blir brutt, og alleforsøk på å be LST om å følge lover og regler avfeies. Til og medfagorganisasjonene, som var informert av meg allerede i begynnelsen,ble avvist.Jeg husker på utallige fellesmøter om omstilling der alt fra lokale sjefertil forsvarssjefen beordrer og bedyrer at lover, regler og tidsfrister SKALoverholdes, at alle ansatte på alle nivåer skal inkluderes i heleprosessen fra dag én! Igjen får jeg bevist at dette bare er politikerprat.Eller løgn, som jeg velger å kalle det. For min del ble resultatet at jegble sykemeldt i nesten en måned på grunn av dette. Så vidt jeg kanhuske, har jeg ikke vært sykemeldt noensinne tidligere.Parallelt med at jeg skriver dette innlegget, skriver jeg også minavskjedstale. Etter 10 år i samme lag og avdeling har jeg nå fått nok.Huset er solgt, jeg har begynt å pendle og jeg begynner i ny, sivil jobb iambulansetjenesten der jeg kommer fra. Dessverre er jeg ikke aleneom dette. I sin iver med å etablere ny hovedflystasjon ser det ut til atman per nå ikke ønsker å se konsekvensene av hva som skjer. Personellpolitikkeni Luftforsvaret, som forøvrig aldri har vært den beste, haretter min mening nådd et bunn-nivå. Flere av mine kollegaer i andre16 Offisersbladet

LeserbrevTA TIDEN TILBAKE!avdelinger har sagt opp sine stillinger på grunn av elendig personellbehandling,samtidig som at enda flere aktivt søker seg bort fra Luftforsvaret.Dette er særs erfarne og dyktige offiserer og befal innenfor sinefagfelt. Er dette hva Luftforsvaret ønsker?Opprettelsen av Sanitetsskolen er helt klart positivt, men i hvilketannet NATO-land ville man lagt ned en operativ kapasitet for åopprette en skole? Slik sett går Luftforsvaret stikk motsatt vei av alleandre forsvarsgrener der de styrker den operative saniteten i deoperative avdelingene, i stedet for å fjerne den. Vi ble innkalt til etinformasjonsmøte med en stabsoffiser sanitet/LST samt den somhadde fått stillingen som skolesjef (forøvrig uten at sistnevnte stillingnoensinne har blitt utlyst) den 3. oktober 2012. (Skolen hadde forøvrigoppstart den 1. oktober). Der ble vi informert om hvilke planer som varlagt for skolesenteret. Kort fortalt skulle det stå for all sanitetsopplæring(nivå 2-3) i Luft, samt befalsutdanning innen sanitet. Samtidigmed dette skulle man være fullt ut operative både på ambulanse oghjelpeplass, samt grønn tjeneste.Hvor mange stillingshjemler er satt av? Syv, pluss to pliktårssersjanter.Pliktsersjantene er selv under utdanning, forøvrig. Av disse syv faste,var tre dedikert sykepleiere, noe som dermed også torpedererkarriereløp for de som ikke har sykepleierhøgskole. Enhver med barelitt nyere operativ erfaring vil kunne si at det ikke lar seg gjøre åkombinere et operativt lag samtidig med en skole-enhet. Dette bleogså formidlet på møtet, uten at det nådde fram. Igjen.Så hvorfor dette innlegget? I den tiden jeg har jobbet som profesjonellsoldat har jeg vært heldig å få jobbe tett på mange svært dyktigemennesker på alle nivå. Jeg har hele tiden jobbet for å åpne øynene tilandre fagkategorier slik at de kan se sanitet mer som en ressurs enn enbelastning man «må ha med seg». Det har ikke alltid vært enkelt.Sanitetspersonell generelt vil, etter min oppfatning, prøve å gjøre detbeste ut av hva man har. Det være seg materiell som er langt fraoptimalt og strengt tatt skulle vært kassert, improvisere og «jenke dettil» for å få løst oppdraget. Dessverre kan det virke som at dette gjør atsaniteten generelt blir nedprioritert og stiller i mange tilfeller i sisterekke når midler skal fordeles.Med dette innlegget håper jeg å kunne formidle litt om hvordan detføles å bli «omorganisert» på den måten som Luftforsvaret nå har valgtå gjøre det. Hva Luftforsvaret, på alle nivå, må innse er at det er ikkebare stillingsnummer og tall man flytter på, men faktisk personers livog velferd. At dette fortsatt ikke har gått inn hos ledelsen i Luftforsvareter helt uforståelig.Jeg treffer av og til tidligere kollegaer som har sluttet i Forsvaret.Det de fleste sier, er at de savner miljøet. Nå er det dessverre blittslik at mye av det vi har drevet med de siste årene har bidratttil å sabotere det gode miljøet som «alltid» har eksistert vedavdelingene. Det stilles stadig høyere krav til levering, vi får nyedatasystemer som helt sikkert gir en eller annen effekt et ellerannet sted. Linjeledere blir sittende stadig mer i SAP og FIF, og vireduseres til ansattnummer og linjer i datasystemer. Jeg har noenråd til dere:Råd 1:Gi litt faen! Gi litt faen i ti-femten minutter hver dag. Ring entidligere kollega. Stikk inn på nabokontoret, slå av skjermen hanseller hennes, og prat skit i ti minutter. Fortell en vits eller mimreom gamle dager.Råd 2:Forby jobbprat på lunsjrommet. Slå opp en plakat eller i detminste gjør det til en regel at lunsjen er fri, og lunsjrommetfriområde. Et sted jeg jobbet tidligere var det så mye jobbprat ogmøtevirksomhet i lunsjen at enkelte valgte å spise på kontoret.Dette er en uting. Det trengs en pause midt på dagen. Den sjefensom sier fra at «beklager, men her snakkes det ikke jobb før lunsjener ferdig» får garantert stjerner i bøkene rundt omkring. Jeg haren tidligere, og genial, kollega som heter Steffan, som hadde quizhver eneste dag i lunsjen. VG har et glimrende utgangspunkt hvereneste dag, så dette krever ingen forberedelse.Råd 3:Gi ros. Skryt når en kollega gjør noe bra. Ikke la det bli slik at fraværav ris betyr ros. Gi et klapp på skuldra etter ei lang uke. La de duhar rundt deg vite at du setter pris på dem.Som et alternativ kan du handle ei vinflaske til de du synes hargjort en fenomenal jobb det siste halvåret/året.Ta deg tid til å trives på jobb. Sørg for at de rundt deg trives påjobb. Hvis det trengs hjelp til å gjennomføre rådene ovenfor, kanjeg og flere av mine kolleger komme på besøk og lede inn i øvelsen.Vi kan vitser og skrøner, og skal ivareta medlemmenes faglige,økonomiske og sosiale interesser.Kaptein Morten GranhaugBFO OTV Midt-NorgeDen 9. november 2012 hadde jeg min siste arbeidsdag i BFSG HRFØrland (tidligere Basesett 1).Fenrik Torbjørn JohansenOffisersbladet 17

LeserbrevSkjerp dere FUNIF!Jeg føler nå for å lufte ut en frustrasjon som gradvis har bygget seg oppgjennom mine snaue 8 år i Forsvaret. Det gjelder ForsvaretsUniformsutsalg (FUNIF). Frustrasjonen har nå nådd bristepunktet, ogjeg føler at jeg må si i fra om at en av Forsvaret sine leverandører, ettermin mening, ikke er god nok. Selv om jeg er elev sivile skoler påKrigsskolen, og studerer sivilt i Trondheim til daglig, så skal jeg vendetilbake til en hverdag i uniform etter hvert. Jeg trenger dermed den nyeuniformspakken for Hæren.Jeg tok derfor mål sammen med kadettene på Luftkrigsskolen14. september 2011, og bestilte kun tjenesteantrekket og annet nytt ipakken, da jeg har gallauniformen fra før. Jeg ble forklart at det ville værenoen måneders ventetid på uniform, noe jeg også hadde regnet med. Pånyåret begynte jeg å lure på om ikke uniformen min skulle komme snart.I slutten av januar fikk en med-kadett hele sin uniformspakke.Tjenesteantrekk, galla, sko, og alt det andre levert på døra, ogvedkommende hadde bestilt i starten av oktober. Da jeg kun harsporadisk tilgang på Forsvarets Intranett forsøkte jeg å ringe FUNIF. Utenresultat, for etter gjentatte anrop var det var ingen som tok telefonen. Jegetterlyste derfor i uniformen min via mail på intranettet til FUNIF istarten av februar.Etter å ha hatt litt mail-korrespondanse med ulike funksjonærer blejeg etter et par uker oppringt av en person som var både serviceinnstiltog vennlig. Men vedkommende sa at de ikke kunne finne bestillingenmin og at jeg måtte komme ned til Oslo for å ta ny bestilling. Da jeg ikkehadde anledning til å reise til Oslo kun for å ta et mål av en uniform,tenkte jeg at jeg fikk ta det senere. Den 15. mai var jeg i Oslo, og bestemtemeg for å gå innom FUNIF for å ta nye mål. Jeg spurte først om de haddeden forrige bestillingen, men den var fortsatt borte. Jeg måtte derfor tanye mål til uniform (,og denne gangen husket jeg å ta kopi av bestillingenslik at jeg bare kan sende denne til FUNIF neste gang jeg eventuelt må tanye mål).Etter å ha tatt målene sa den hyggelige damen at det var 8-10 ukersleveringstid, men at det var tvilsomt om jeg ville få den før sommerferien.Sommeren kom, og gikk. Den 24. september var jeg innom FUNIF pånytt, da sa damen bak skranken at jeg nok måtte vente 2-3 uker til. Nåhar en måned gått og jeg venter fortsatt. Hva er dette for noe?? Hvorfor ialle dager skal det ta så lang tid å sy en bukse og en jakke? Og hvorforklarer man ikke å beregne når en vare skal være ferdig? Jeg har forståelsefor at det er innmari mange bestillinger å holde rede på, men jeg synes atman bør forvente et minimum av ventetid da jeg antar at bestillinger gårigjennom et standardisert forløp. Unnskyldningene om at det erinnkjøringsproblemer i forbindelse med nye uniformspakke mener jegogså begynner å bli tynne. Hvordan skal man forøvrig forholde seg til enNESTE GANGLuftforsvaret er på full fart inn i omstilling. «Den største siden krigen»sies det. I midten av juni ble det vedtatt blant annet at Bodøhovedflystasjon skal legges ned. Jeg kjenner forholdene i min egenregion best, så jeg holder meg til å skrive om Ørland og Bodø. Vedtaketkom på ingen måte som noen overraskelse. Det som imidlertid erbåde skuffende og overraskende, er hvordan Luftforsvaret ser ut til åha glemt sine ansatte. Det ble ikke avholdt noen form for møter for deansatte, verken i Bodø eller på Ørland. De gikk derfor ut i sommerferieuten at de visste noe mer enn det som ble bestemt på Stortinget. Førsti august kom Luftforsvaret på banen.Jeg er forvaltningsutdannet i Luftforsvaret, og kan ikke se at dette erhåndtert slik vi skrev i oppgavene våre i løpet av det andre året påLuftkrigsskolen. Et mantra som gikk igjen i alt vi skrev, var «det kanikke bli for mye informasjon. Om du ikke vet noe, så skal du informereom det også». Jeg har noen forslag til neste store omstilling iLuftforsvaret.• Vi vet antakelig hva slags vedtak som vil komme. Da går det anf eks legge noen grove planer som dekker eventuelle utfall.leverandør som har monopol på en vare du er forpliktet til å kjøpe? Jeg erfrustrert over de store avvikene på angitte leveringstider og jeg erfrustrert over hvor vanskelig det er å komme igjennom på telefonen nårfristene har utløpt og jeg er frustrert over at prisen er den samme uansetthvor lang tid jeg har ventet. Det som gjør meg mest irritert er at jeg ikkehar noe annet valg enn å finne meg i det og vente! Eneste mulighet jeghar for å påvirke er tydeligvis ved personlig oppmøte.Til sammenlikning så kjøpte jeg meg en bunad for et par år siden, denkostet 23.000 kroner, og ble etter fem måneder til avtalt tid! Jeg har lært iForsvaret at man skal gi konstruktiv kritikk, her er noen forslag tilforbedringer:– Nettbutikk på Intranett hvor man kan bestille hansker, sko, skjerf,medaljer og annet småtteri som igjen blir sendt til tjenestegjørendeavdeling/egendefinert adresse.På nettbutikken kan man også legge opp til en timebestilling formål-taging av nye uniformer. Dette vil kunne bidra til å redusere antallmail- og telefonhenvendelser, samt henvendelser over disk betraktelig.– Øke/omorganisere bemanningen. Jeg vet ingenting om FUNIF sinedisponeringer av ansatte, men at ingen tar telefonen, tolker jeg som atingen har tid til å ta den. Ved å fordele de ansatte på for eksempel telefon,disk, og måltaking så skulle man tro at man kunne få hjulene til å gårundt. Dette er et ledelsesansvar.MvhTormod Skara• Dagen etter vedtaket skal Luftforsvarsstaben (LST) være på plass hosberørte avdelinger og fortelle om hvilke muligheter som finnes av feks avgangspakker, bonuser mm. Fortell også gjerne om hva LST harsett for seg, men som Forsvaret og Staten må ta stilling til. Eteksempel kan være at kritisk personell tilbys en bonus for å blistående i stillingen.• Hold de ansatte informert HELE veien.• Involver de ansatte i prosessen så langt det er mulig.Nå vet jeg at LST har jobbet mye med dette, men det kan synes somom det som skal skje i årene fremover kom som julekvelden påkjerringa, og at det først nå jobbes seriøst med hva som skal gjøres. Énting er sikkert: det sitter mange ansatte rundt omkring og er usikre påegen fremtid. Dette bør Luftforsvaret ta på alvor.Heng gjerne opp huskelisten min til neste omstilling.Morten GranhaugBFOs OTV Region Midt-Norge18 Offisersbladet

Fremtidens luftforsvarLeserbrevLuftforsvaret har nå startet prosessen med å endre seg til en fremtidig rolle, noe som vil endre Luftforsvaretssjel. Dette er en krevende øvelse og jeg forstår at dagens oppbygning med luftvinger skal avsluttes og manskal gå tilbake til begrepet flystasjon igjen. Så bra - tenker nå jeg, men hvordan vi fremtidig struktur se ut? Deter åpenbart at Ørland blir Hovedflystasjon, men hvilken betegnelse skal man gi resten? Her er mine tankerrundt dette.Den 22.juli 2011 gjorde noe med det norske samfunn, og satte søkelyset på hvordan vi best skal nytteressursene for å møte fremtidige trusler mot Norge. Dette får også konsekvenser for Forsvaret ogLuftforsvarets fremtidige oppdrag. Luftforsvaret eksisterer ikke for sin egen del og har aldri gjort det. Derforser jeg nå for meg en spisset organisasjon med Ørland Hovedflystasjon, LSTN Sørreisa (ARS Norge),Beredskapsbase Longyearbyen (330 skv m/redningshelikopter), Beredskapsbase Banak (330 skv m/redningshelikopter), Andøya Flystasjon (333 skv), Bardufoss flystasjon (339 skv), Beredskapsbase Evenes(F-35 og Høy Luftmilitært Beredskap), Beredskapsbase Bodø (330 skv), Beredskapsbase Florø (330 skv),beredskapsbase Haakonsvern (Fregatt helikopter), Beredskapsbase Sola (330 skv, Høy Luftmilitært Beredskapog tankflyberedskap), Gardermoen Flystasjon (335 skv og 717 skv), Beredskapsbase Rygge (330 skv, HøyLuftmilitært Beredskap og 720 skv). Så kommer institusjonene Luftkrigsskolen, Kjevik, Madla og Kjeller.Ved innføring av begrepet Beredskapsbaser må man tenke seg disse basene i en større rolle enn bare Forsvaret og se på en mer helhetlig utnyttelseav norske myndigheters beredskapsinstitusjoner. Politi, HRS, Kystverket, Sivilforsvaret, oljeberedskap og miljøvern for å nevne noen.Beredskapsbasene kan være lokalisasjoner der koordinering og samarbeid kan være fokus. Igjen tilsier erfaringene fra 22. juli at vi alle må bidra til åbedre Norges beredskap.Dette var noen tanker om mitt Luftforsvar, hvor jeg har jobbet de siste 30 årene. Jeg håper alle mine gode kollegaer og venner i Luftforsvaret klarerå se positivt på kommende endringer, for de kommer. Men jeg utfordrer ledelsen til å bidra til å komme med ideer og visjoner som vi ansatte virkeligkan tro på. Luftforsvaret er mer enn en arbeidsplass - det er en livsstil. Vi må ha en sjel - kanskje den bør tuftes på beredskap?Bjørn Vikås, MajorTrenger vi studiepoeng og sivile grader ved Forsvaretsutdanningsinstitusjoner?Dette spørsmålet kommer ofte opp i diskusjoner, og debatteres bådeved utdanningsinstitusjonene og ved de forskjellige avdelingene. PåKAFOs høstkonferanse ved Oscarsborg i november var dette et viktigdiskusjonstema.Temaet må sees opp mot hva Forsvaret er i dag. Vi er et liteinnsatsforsvar, som har behov for bredere kompetanse enn bare hvavi selv kan tilby ved våre utdanningsinstitusjoner.Studiepoeng vil gi grunnlag til å ta sivil videreutdanning (bacheloreller master) ved siden av tjenesten, eller som en del av denpåkostede videreutdanningen gjennom Forsvaret. For å komme innpå de fleste masterstudier er det krav om bachelor, det er også gjernespesifikke krav til denne bachelorens innhold. Ved å ha spesifisertestudiepoeng til de ulike studieretningene og fagene krigsskolenetilbyr, vil man enten kunne supplere de studiepoeng man alt hargjennom KS med sivile studiepoeng for å få en sivil bachelorgrad itillegg, eller kunne søke seg inn på et relevant masterstudie.Dersom man ikke gir de militære utdanningene studiepoeng (altsåbachelor- og mastergrader) vil personellet som tar disse ikke kunnevise til en utdanning som kan sammenlignes med de sivile modelleneved en eventuell overgang til det sivile liv, ei heller vil man hamulighet til å supplere den militære utdanningen med sivilkompetanse i form av bachelor/master uten å tilbringe ytterlige 3/5år på en sivil skolebenk, utenfor Forsvaret.Nå kan man argumentere med at du ikke bør gå inn i Forsvaretmed mål om å få sivil jobb i den andre enden, men Forsvaret er enfagmessig bred organisasjon, som har personell med ulike behov.Eksempelvis kan helsemessige og familiære forhold spille inn, og føretil at personell må forlate Forsvaret. Da er det godt for personellet åha tryggheten i at utdanningen også kan brukes sivilt, både i jobb- ogvidere studiesammenheng.Forsvarets høgskole tilbyr årlig et mindre antall av Forsvaretsansatte permisjon med lønn for å ta en sivil masterutdanning innenet fagområde der Forsvaret har behov for økt kompetanse.Mastergradsutdanningen gjennomføres ved relevant sivil høgskoleeller universitet i inn- eller utland. Etter endt utdanning påleggesstipendiaten plikttjeneste på fire år i en avdeling i Forsvaret. KAFOmener denne ordningen ikke er tilstrekkelig. Ordningen bør utvideseller en tilsvarende løsning bør implementeres ved krigsskolene.Man ønsker, og da spesielt dagens ungdom, anerkjennelse ogstatus for sin utdanning, også gjennom master. Får man ikkemuligheten til å ta denne i Forsvaret, vil man søke til det sivile. Ved åta utdanningen gjennom Forsvaret forblir du en del av egenorganisasjon. Det oppleves som vanskelig å komme inn på VOU slikstrukturen er i dag. Det er få plasser, og man ser at disse gjerne tilfallerpersonell med lengre erfaring i stilling, altså personer i aldersgruppen35+.De yngste kadettene graduerer fra krigsskolene i en alder av 23-24.Plikttjenesten bør absolutt avtjenes før man tar VOU, men meddagens samfunns hurtige informasjonsutvikling, ser man at bachelorseiler akterut, mens master fosser frem. Kravet til kompetanse erøkende i samfunnet, også i Forsvaret. Man merker også at det er etønske, spesielt fra kadettene, å kunne videreutdanne seg etterbachelorgraden. KAFO mener at 10-15års ventetid på å kunnepåbegynne VOU, vil føre til at motivert og kompetent personell søkerseg ut av Forsvaret. Forsvaret ønsker livslang læring for sitt personell,KAFO mener det da blir motstridende at personellet må vente i såmange år for å kunne ta en videreutdanning.Militært lederskap og organisasjonskultur er et viktig element avoffisersdannelsen. KAFO mener det er viktig å beholde personellet iorganisasjonen for å videreføre kompetansen og tilhørigheten iorganisasjonen. KAFO mener studiepoeng og sivile grader vedForsvarets utdanningsinstitusjoner både lønner seg, og vil føre tilmindre gjennomtrekk av personell i organisasjonen, økt kompetanseog motivasjon hos personellet, og Forsvaret som en mer attraktivarbeidsplass.Hanna Sesselja Mikalsen (LKSK)Linèa Emma Höglund (SKSK, KAFO LS)Offisersbladet 19

LeserbrevFakta på bordetDenne høsten har det pågått en debatt om Sjøforsvaret.Diskusjonen har dreid seg om en påstått bemanningskrise oghåndteringen av denne. Jeg ønsker debatten velkommen. Slik jegser det bygger den i bunn og grunn på noe vi alle er enige om – etfelles ønske om at Norge fortsatt skal inneha en troverdig sjømilitærevne. Selve kjernen i dette er den arbeidsinnsatsen og kompetansenhver enkelt bidrar med. Det er mitt ansvar å opprettholdedenne evnen. La meg derfor få gi en status på det arbeidet somforegår.Selve kjernen i diskusjonen er om Sjøforsvaret har et bemanningsproblemeller ikke. Mange har ment mye om dette. For meg somgeneralinspektør holder det imidlertid ikke å tro – jeg må vite. Iløpet av høsten har vi derfor arbeidet med å få fakta på bordet.Arbeidet med å analysere og dokumentere situasjonen i Sjøforsvareter nå fullført.Dette innlegget er for kort til å komme inn på alle enkeltdetaljene iarbeidet, men la meg trekke frem noen eksempler for å illustrerebredden i den jobben som gjøres.Det første av disse er gledelig. Analysen viser nemlig at det i storedeler av Sjøforsvaret er en god bemannings- og kompetansesituasjon.Dette gjelder for eksempel i Kystvakten og de landbasertekampavdelingene i Sjøforsvaret. I disse delene er det konstatertbåde tilstrekkelig bemanning, velutviklet kompetanseproduksjonog også evne til å beholde personellet over tid. Den vanskeligesituasjonen er derfor ikke allmenn og vi har interne eksempler vikan ta lærdom fra.Det andre jeg vil peke på er nok kjernen i arbeidet og det erbemanningssituasjonen i deler av Kysteskadren. Her viser tallene enurovekkende lav bemanningsgrad – det vil si andelen stillinger somer besatt med personell med rett kompetanse. Dette bildet utfordresvidere ved at mange av disse stillingene er virksomhetskritiske og atdriften av hele enheten dermed blir tydelig skadelidende vedfravær. Dette er ofte stillinger som det finnes en av i organisasjonenog at det ofte er helt spesifikke kompetansekrav knyttet til stillingen.Samtidig viser analysen at en del av stillingene på lavere nivå erbemannet dobbelt samt at elevproduksjonen ved Sjøforsvaretsskoler går for fullt. Dette er et eksempel på at tiltakene som alleredeer iverksatt virker. Produksjon inn til organisasjonen er solid, mendersom vi skal ha effekt av dette må vi greie å beholde personellet.Som eksemplene forhåpentligvis underbygger er utfordringen nåvel dokumentert. Jeg har derfor et godt grunnlag for å identifisere,vurdere og iverksette nødvendige tiltak. Dette arbeidet er startetopp og er i godt gjenge. Arbeidet vil fokusere på å skape resultaterder behovet er størst og vil være en av mine hovedprioriteter i tidenfremover.La meg også gjøre et annet poeng, og dette er på mange måter ethjertesukk. En god debatt skal ha både temperatur, innlevelse ogtrøkk. Imidlertid er det underveis blitt benyttet ord og uttrykk somikke gjenspeiler de faktiske forholdene. Jeg ser hensikten med åbruke slike ”catch phrases”, men ønsker å minne om at disse ogsåkan bidra til å stigmatisere en hel yrkesgruppe. Jeg ber dere derforom å tenke dere om hvilke begreper dere bruker. Sunn fornuft oggod folkeskikk er viktig her som så mange andre steder.Vel, arbeidet fortsetter og mensdiskusjonen har rast, så harSjøforsvarets personell fortsatt ålevere varene – hver dag, der dettrengs og når det trengs. Dettehar vi gjort sammen med alle depersonene i Forsvaretsorganisasjon for øvrig som – hverpå sin måte – er helt vesentligefor Sjøforsvarets virke. Vesentligfor Sjøforsvaret, vesentlig for altvi har, og vesentlig for alt vi er.Kontreadmiral Bernt GrimstvedtGeneralinspektør for Sjøforsvaret20 Offisersbladet

Glede og sorg!Glede og sorg preget dagens medaljeseremoni ved utdeling av Forsvaretsoperasjonsmedalje til Tactical Airlift Detachment (TAD I), samtidig som oberstløytnantSiri Skares etterlatte fikk overrakt Dag Hammarskjölds Medalje.Oberstløytnant Siri Skares dattermottok Dag Hammarskjøld -medaljen på vegne av familien.Stabssjef i FOH, generalmajor Morten Haga Lunde foresto seremonien sammen med statssekretær Eirik Øwre Thorshaug og generalinspektøren for Luftforsvaret,Finn Kristian Hannestad.I en seremoni i Den gamleLogen ved Akershus festningble personellet fra TADI tildelt sine velfortjenteForsvarets operasjonsmedaljerfor gjennomført tjeneste iAfghanistan.Stabssjef i FOH, generalmajorMorten Haga Lunde forestoseremonien sammen medstatssekretær Eirik ØwreThorshaug og generalinspektørenfor Luftforsvaret, Finn KristianHannestad.Midt i gleden over at nok ennorsk avdeling har returnerttil basen, etter et meget godtgjennomført oppdrag, fikkseremonien et vemodig anstrøkda generalinspektøren forLuftforsvaret på vegne av FNoverrakte Dag HammarskjöldsMedalje til pårørende etteroberstløytnant Siri Skare, som bledrept i Afghanistan 1. april 2011.Forsvarets operasjonsmedaljeer en norsk militær medaljesom tildeles militært personellsom tjenestegjør utenlandsi internasjonale operasjonerav en viss varighet og som hartilhørighet i en kontingent.Medaljen ble innstiftet 1. april2005. For å bli tildelt medaljenmå man ha ”tjenestegjort i etkrigsteater, et operasjonsområdeeller i en bestemt navngittoperasjon”. Medaljen rangerersom nummer 47 i rekken avnorske utmerkelser, og tildeles avForsvarssjefen.Dag Hammarskjöld-medaljener en medalje innstiftet i 1997av De forente nasjoner til minneom FN-personell som er drept ifredsbevarende operasjoner. DagHammarskjöld-medaljen tildeleskun posthumt og overlates til denomkomnes nærmeste etterlatte.Medaljen er oppkalt etter DagHammarskjöld, FNs andregeneralsekretær, som selv omkomi tjeneste på fredsoppdrag i1961. De første tildelingene avmedaljen fant sted 6. oktober1998 da tre medaljer ble utdelt.Den første medaljen ble tildeltDag Hammarskjöld, den andreRené de Labarrière, en franskmilitærobservatør som regnessom den første FN-soldat somfalt i tjeneste, og den tredje FolkeBernadotte.Offisersbladet21

Øvelse Tyr 2012Av Einar Holst ClausenIår ble politiets nasjonale krisehåndteringsøvelsegjennomført i politidistrikteneOslo og Romerike, imånedskiftet oktober/november. ØvelseTYR øver Politiets beredskap, reaksjonsevneog ledelse ved alvorlig kriminalitetog/eller terrorhandlinger. Denne typeøvelse ble dessverre ytterligereaktualisert etter terrorangrepet den 22.juli 2011, der Regjeringen og Politietmåtte tåle hard kritikk for handlingslammelseog kaos i kommandolinjene.Øvelse TYR setter naturlig nok ogsåsamarbeid og kommandolinjer mellomflere involverte departementer på prøve,som for eksempel mellom Justisdepartementet(Politiet) og Forsvarsdepartementet(Forsvaret).Årets øvelse gikk i følge øvingsleder ogpolitimester Arne Hammersmark, etterplanen, og han er meget fornøyd medden oppmerksomhet øvelsen fikk imedia, samt den interesse Regjeringenog Forsvarets ledelse viste underorienteringen og pressemøtet påGardermoen under øvelsen. BådeStatsminister, Justisminister, Forsvarsministerog Forsvarssjefen, blant mangeandre var til stede. Det er så vidt Offisersbladetkjenner til, ikke offentliggjortnoen erfaringsrapport fra øvelsen enda.En rapport som sikkert vil bli gjenstandfor debatt om eventuelle forbedringspotensialer.Her er noen bilder fra årets øvelse:Fullt stridsutrustetpolititjenestemann ogkvinne vokter områdetforan Stortinget.Polititjenestemenn og soldater (her fra HMKG) fungerer godt sammen.Politiets Delta-gruppe rykker inn mot flyets inngang for å frigjøre gislene.22 Offisersbladet

LANSERINGSKAMPANJEOffisersbladet 23

Anne-Grete Strøm-Erichsenhar på ny tatt over ForsStrøm-Erichsen er kanskje glad for å ha forlatt helsebråket og kommet i tryggeomgivelser i Forsvarsdepartementet.På full fart til et nytt møte!Forsvarsminister i 2005 og noen år, deretter Helseminister i tre år, nå er hun igjentilbake som Forsvarets øverste politiske leder. Mange er spent på hennes intensjonerog tanker, når vi går inn i en ny langtidsperiode.Tekst og foto: ForhandlingslederRagnar DahlMye har skjedd i Forsvaret detre årene du var helseminister.Har det vært krevende å fåoversikten igjen og hva er ditthovedinntrykk?Etter 3 år som helseminister, serjeg at det er en helt annenorganisasjon i Forsvaret nå, ennda jeg første gang kom inn idepartementet i 2005. Det varviktig for meg å få en rask oppdateringpå hvordan dagensforsvar er, ifh til hva det var, sistjeg var Forsvarsminister. Med detutgangspunktet har jeg besøktHåkonsvern i Bergen, vært påRena og fått orientering omspesialstyrkene, besøkt HV påElverum, herunder fått orienteringom prosjekt Østerdalenmht veteraner. Den siste tiden harjeg også besøkt Indre Troms ogavdelingene på Bardufoss,Setermoen og Skjold. Har ogsåtatt turen innom hovedflyplasseni Bodø og Forsvarets operativehovedkvarter. Mitt hovedinntrykker at det har skjedd myepositivt de siste årene. Vi kan visetil synlige resultater og det tror jegogså personellet gleder seg over.Kort sagt: Forsvaret er på et heltannet nivå nå, enn da jeg sist varForsvarsminister.Det er vel kanskje når man erborte, man ser hva som harskjedd. Hva mener du med atForsvaret er på et helt annetnivå nå?Langtidsmeldingen som bleiverksatt i 2008, innebar ganskemange gjennomgripendeendringer og de er nå gjennomført.Flyttinger er gjort, veldig myenytt materiell er anskaffet og allefregatter og korvetter er levert.Som jeg sa var jeg nylig på besøk iHæren og det som har skjedd påSetermoen leir av nybygg oginnsatsen fra soldater og befal,var bare utrolig bra. Tonen varogså helt annerledes nå, enn denvar i 2005, da fokuset varomstilling, dårlig materiell og forlave budsjetter. Nå var tonenoptimistisk, mye nytt materiell ogfokuset var kompetanse.Ny langtidsmelding - kan du sinoe om dine tanker om neste år?Ny langtidsmelding tilsier at deter luftforsvaret som vil få destørste utfordringene, men ogsåHær og HV, skal gjennomførestørre og mindre omstillinger iårene som kommer. Anskaffelseav nye helikoptre er viktig, førstog fremst for Kystvakten. Fregattenehar ikke hatt helikoptretidligere, så presset er ikke så storther, men når de kommer blir deten betydelig og viktig ekstrakapasitet. Nå får vi ett helikopterneste uke og ett rett over nyttår ogde øvrige kommer, så snartleverandør klarer å levere. Deandre utfordringene i luftforsvaretmå vi komme tilbake til, når GILhar fremlagt sin plan ifh tilomstillingen av Luftforsvaret, påbakgrunn av departementetsføringer.En annen utfordring vi får er åbeholde personell. Rekrutteringener relativ bra, men i ensituasjon hvor det går bra i Norgeog Europa, fører dette til enøkende konkurranse om åbeholde personell og kompetanse.Dette betyr at vi må iverksettetiltak for å rekruttere ogbeholde den kompetansenForsvaret har behov for på kortog lang sikt. Jeg håper kompetansemeldingenskal gi oss noensvar, kanskje mest av alt, leggegrunnlaget for at ungdommenskal vurdere Forsvaret som enattraktiv og utfordrende arbeidsplassi framtiden. På mangemåter er kompetansemeldingensvaret på mange av de heltsentrale utfordringer vi har ogstår ovenfor i årene som kommer.En utfordring i 2013 er bemanningenav fregattene. En fregatt24 Offisersbladet

Intervjuvarsdepartementetskal til Adenbukta og med fåbesetninger til gjenværendefregatter, kan belastningen påpersonellet her hjemme fort blifor høy. Har du noen tankerrundt denne problemstillingen?Situasjonen er belastende akkuratnå, men med koordinerte tiltakhåper jeg at situasjonen skalbedre seg over tid. Generalinspektørenfor Sjøforsvaretsier at vi har besetninger for åopprettholde seilingsmønstereti 2013 og som arbeidsgiver harman et høy fokus på belastningsfaktoren.Når det gjeldervår deltakelse i NATO, vil vi ioverskuelig framtid ha et fartøyi NATO-tjeneste. Fregatten somskal til Adenbukta, vil ivaretaden rollen i 2013. At Norge itillegg har lederrollen, er en fjær ihatten og tilkjennegir at viinnehar både kompetanse ogfartøystyper som er aktuelle fordenne type operasjoner. Enannen sak er at personellet selv,ønsker denne type oppdrag veldigsterkt. Vi må vi finne et rotasjonsmønster,som sikrer at belastningenfor personellet herhjemme, ikke blir for høy. En forhøy belastning kan jo i seg selvvære en av årsakene til at mangehar sluttet.Forsvaret har de siste årenefått tilført mange nye byggog anlegg, her får Forsvarsbyggpositiv omtale, mens det påvedlikehold og bl.a. etableringav tilfredsstillende kontorplasserfor de ansatte, erkritikken mer synlig. Vil mani sektoren ta et ekstra løft for åta tak i disse problemstillingene?Forsvaret har de siste årenebrukte flere milliarder kroner tilnybygg og rehabilitering for åimøtekomme de kravene som lå iden langtidsplanen som nå erferdig. På mine reiser har jeg vedselvsyn sett en betydelig bedring.Jeg nevner dokken på Håkonsvern,som har bedret arbeidsmiljøetbetydelig, et det toppmoderne idrettsanlegget påbasen, Rena leir, Setermoen somer ny, Heggelia mht boliger, Skjoldhar fått totalrenovert to storekaserner osv. Når dette er sagt, erdet hevet over tvil at godekontorarbeidsplasser for personellet,bidrar til et økt arbeidsmiljøog dette vil vi følge opp.Befalselevenes samarbeidsorganisasjon(BESO) mener detå avtjene verneplikten børverdsettes like mye som det åpasse egne barn hjemme ifhpensjonsopptjening i den nyepensjonsreformen. Vil ministerense på denne problematikken?Pensjonsreformen er omfattendeog her er det mange forhold sommå sees på i sammenheng, bl.a.de som tar utdannelse. Jeg erkjent med dette fra tidligere ogvil ta med meg problematikkeni vår vurdering av vilkårene forde vernepliktige, det kan jeg love.Avslutningsvis snakker vi litt omden kommende julehøytiden.Strøm-Erichsen er en aktivForsvarsminister, med mangeoppgaver – neste oppgave erstatsråd på slottet. Hun tar påseg jakken, smiler bredt og bermeg ta med en julehilsning tilpersonellet:Når juletiden nærmer seg, er detgrunn til å reflektere over at vi bori et trygt og godt land. Deninnsatsen som nedlegges hvereneste dag, hele året av Forsvaretspersonell, i inn og utland, bidrartil dette. I juletiden vil jeg særligha de som er på vakt, veteraner ogfamilier som har mistet sine kjærei tjeneste for landet, i mine tanker.Jeg takker hver enkelt av denforsvarsansatte og de vernepliktigefor vel utført tjeneste i 2012 ogønsker dere og deres familier enfredelig jul og et riktig godt nytt år!Med jule- og nyttårshilsenAnne-Grete Strøm-ErichsenForsvarsministerOffisersbladet25

BFO-lederFremtid og kompetanseEtt av de tydligste vedtakene påBFOs kongress i 2011 varkonkretisering av handlingsordet”Ett yrke – en organisasjon”. I løpetav det siste året har vi gjennomførten felles lederkonferanse medNorges Offisersforbund, utredet ogfått på plass en grundig rapport om dagens organisering ogstatus, og ikke minst fasilitert en bred debatt i beggeorganisasjoner. Debattheftet som ble sendt til samtligemedlemmer hadde framtidens organisering av befal somhovedfokus.Tilbakemeldningene tyder på at medlemmene har tro på aten stor organisasjon med fokus på økonomisk og sosial støtte ogkompetente tillitsvalgte, er framtiden.For BFO har dette året vært en operasjonalisering av en langprosess.Handlingsordet fra kongressen i 2002 er fornyet og debattert,og har fått en målrettet behandling og mer konkret innhold.Dette har tydeliggjort BFO som det profesjonsforbund vi er, somtør å satse på og tro på en ide. Dette er en sak som i sin kraft vilkunne tjene det store felleskapet. Internt i BFO har særlig våreelevorganisasjoner, BESO og KAFO, vært bærere av detteframtidsperspektivet over tid. De tror på ideen som gir mangemuligheter i framtiden.Året 2012 har gitt oss bekreftelsen på at samling gir styrke. Ikoordinert arbeid med NOF er gode felleskapsløsningeroppnådd på tross av Forsvaret. Imidlertid gjør den latentekampen om individets gunst at effekten blir mindre enn ønsket.Med fokus på framtiden og profesjonen har BFO over tid værtopptatt av kompetanse og utdanning.Derfor er utålmodigheten stor for presentasjon avkompetansemeldingen, og vi synes at det er urovekkende når vifår høre at meldingen er utsatt. Det kan tyde på at arbeidetoppleves å være mer komplisert enn først antatt. Det å skulle tautviklingstrekkene som skisseres i forstudien, og forarbeidet tilmeldingen, på alvor stiller store krav til endringsvilje frastyrende myndigheter. I forarbeidet ligger det implisitt atarbeidsgivernes forventning og “krav” om kontroll og styring påindividnivå ikke vil virke i fremtiden. Hva gjør dere da? Tør dereslippe kontrollen og tro at den enkelte ansatte gjør kloke valg forseg selv og de organisasjoner de velger å tilknytte seg?Løsningen ligger i en tydeligere og mer målrettet sosialisering avde unge som søker seg til Forsvaret. Fremtidens store utfordringer å fastholde nok individer som kan forvalte den kompetanseForsvarssektoren så sårt trenger.Meldingen må fokusere på ordninger og behovet for åtiltrekke nok personell. Det må aksepteres en vissoverproduksjon på BS og KS for å dekke egne behov, fastholdeog utvikle personellet i et forutsigbart (livslangt) perspektiv ikombinasjon med fleksible karrieremuligheter (vertikal ogspesialistkarriere) som skal dekke sektorens behov forfagmilitære yrkesutøvere og profesjonens egenart og iboendekodeks. I dette ligger verdien for Forsvarets ledelse, og sektorensoverlevelse, i et stadig strammere arbeidsmarked hvis denpolitiske forventningen om kvalitativt gode, fleksible ogsubstansielle bidrag i fremtiden skal kunne nås.BFO vil tidlig i 2013 gjennomføre et nytt dagsseminar medfokus på kompetanse og personell. Seminaret som blegjennomført i 2012 tok for seg et noe mer overordnet perspektiv.Kommende seminar vil sette søkelyset på befalsordningen ogutviklingen av den militære profesjon. Vi håper også at vi kan fåForsvarsledelsen til å tydeliggjøre sitt syn på utviklingen avprofesjonen i framtiden.BFO har vært meget opptatt av utviklingen av nyearbeidstidsbestemmelser (ATF). Dette har også vært sterktfokusert ute i organisasjonen. Dette engasjerer, bekymrer ogvekker sterke følelser i avdelingene og hos den enkelte. Vi harregistert at Forsvaret har tanker om et nytt lønnsprosjekt, og atdet argumenteres med at dagens system er for komplisert oglegger begrensninger på driften og den operative utviklingen.BFO er meget fornøyd med hvordan hovedtariffavtalenfungerer. Vi har tatt til orde for at vi i større grad skal legge dentil grunn for utviklingen av lønn og tillegg. Samtidig ser vi detsom en forutsetning at kompensasjon for aktivitet, som i tillegger unntatt AML, er naturlig del av lønnssystemet i framtiden.Det koster faktisk penger å ha ansatte; her er ikke vi merspesielle enn andre grupper.BFO vil i forbindelse med kompetansemeldingen legge tilgrunn at vår særaldersgrense og våre pensjonsforholdvidereføres. Disse forhold følger naturlig av de krav som settestil vår profesjon, og med det økende presset vi ser med krevendeoperasjoner i utlandet, og økende krav her hjemme, er det ingengrunn til å se for seg andre tjenestemessige vilkår enn i dag.Ved slutten av et hektisk og utfordrende år for BFO, ønsker jegdere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År i inn og utland.BFO er klar til strid i 2013, for deg!Eivind R. SolbergLederEtt yrke– én organisasjon!26 Offisersbladet

Giv akt!FULLFORSIKRET OGSÅ I KRIG!BFO-PAKKEN – BFOs personforsikring er fra 1. januar 2012 utvidet slik at alle pakkensBefalsordningen og kompetansemeldingensju elementer nå dekker såkalt krigsrisiko.Dette betyr BFO er at tett BFOs involvert medlemmer i arbeidet med som kompetansemelding har BFO-pakken for er forsvarssektoren.«fullforsikret» i alle norskeFor BFO er det avgjørende at det nå tas valg som støtter oppunder framtidig bygging ogmilitære operasjoner over hele verden. Følgende sju elementer inngår i BFO-pakken iutvikling av kompetanse, som ivaretar det krevende oppdraget Forsvaret har.2012 – Først vær og oppmerksom fremst må vi investere på at også i de samboer/kone menneskene som og skal barn gjøre inngår dette, både i pakken. med godeog robuste utdanningsinstitusjoner, men også med et perspektiv om livslang læring,som et bærende prinsipp.Pris 325 pr mnd Dekning for medlem Dekning for famDekning; Det samme gjelder for utvikling av befalsordningene. Dagens system hvor vi tappes systematisk for kompetanse,forsikringen grunnet en gir uhensiktsmessig utbetaling ved: aldersbegrensning, et Maks utdatert dekning system for Medlem å ivareta de vervede Krigsrisiko og manglende EF / planer SB Barnfor langsiktige ivaretakelse må opphøre. BFO mener at fast tilsetting må være det bærende prinsipp for alle kategorier1 DØDSFALL befal. Samtidig (til etterlatte) mener vi det er viktig at vi raskt utreder 14G og får på plass et bærekraftig Ja system Ja for ivaretakelse * av**2spesialistkompetanse i Forsvaret. Dette arbeidet må ha en helhetlig tilnærming og hovedhensikten må være å få påARBEIDSUFØRHET (varig og minst 50%) 11,2G Ja Ja *plass en ordning som gir den enkelte mulighet for forutsigbarhet og utvikling av kompetanse over tid.**3 KRITISK SYKDOM 1G Ja Ja Nei Ja4Kompetansemeldingen kan gi svareneinvaliditetsgradKompetansemeldingenetter ULYKKEvil være et godt utgangspunkt,67G/36Ggitt at ovenståendeJaprioriterte kravJaivaretas, fordiJa Ja5 behov kompetansemeldingen for beh.utg etter ULYKKE skal ivareta helheten i et lengre 50 perspektiv. 000 Dagens Ja forsvar har i Ja lengre tid underprodusert Ja Jaifh til det antall befal som skal rekruttere til framtidens forsvar. Dette gjør oss sårbar i et Norge som roper etter kvalifisert6 ULYKKE-PLUSSarbeidskraft. For- inklå møte«Breakdenakompetansemessigeleg» med merkonkurransen,50 000må ForsvaretJaskaffe segJaoversikt over hvaJaslagsJa7 Støtte/juridisk kompetanse som bistand trengs, ifm hva ID-Tyveri vi har og dekke gapet med 1 million både egenproduksjon Ja og rekruttering Ja utenfor Forsvaret. Ja Vi har Jasatt oss i en situasjon, der vi produserer høyt kvalifisert befal, som i stor grad er ettertraktet i det private næringsliv.Dette er i seg selv positivt, samfunnsmessig sett, det eneste mottiltaket Forsvaret har er å øke utdanningskvotene.Tabellen er forenklet og inneholder ikke fullstendige vilkår - RØDT markerer utvidelser av BFO-pakken for 2012• Med Krigsrisiko,Forsvaretmenesmåallevidereutviklesskader og dødsfallsomsomarbeidsplassdirekte følge av krig og krigshandlinger. Gjelder hele døgnet i hele verden som en del av norske intopsbidrag• Eksempler Forsvaret på hendelser kan som aldri er dekket tvinge er befalet stridskontakt til å forbli og veibomber. i Forsvaret. Vi er nødt til å kompensere etterspørselen fra det sivile næringsliv• Andre hendelser, med utfordrende såkalt “sivil risiko” oppgaver, selvsagt stadig også nye dekket utfordringer 24 timer i døgnet. og etablere et Forsvar hvor det også er mulig å ha en familie. Vi er• * Kan kjøpes videre i tillegg nødt for 115 til å kr se for utdannelse dødsfalldekning. som Uføredekning en investering kan og legges med til det livsforsikring menes at for nye 85 plattformer kroner i tillegg må - totalt leveres 200 kr med pr mnd utdannet• ** Ønskes personell. slik dekning Forsvaret anbefales det har at frem man til tegner nå, egen ikke barneforsikring.en årsverksramme eller en utdanningsordning, som tilsier at vi kan drifte både• Kun medlem gammelt er omfattet og nytt av krigsrisikodekningmateriell i en overgangsperiode. Som eksempel har vi fått 5 nye fregatter, men har enda ikke tre fullebesetninger. En annen utfordring er at materiellet er så vidt kompleks at man trenger lengre tid på å utdannepersonellet, med kortere anvendelsestid av de vernepliktige. På mange måter krever nytt materiell personell som kanvære ansatt over tid – kort sagt Forsvaret vil i framtiden ha et økende behov for personell som kan utvikle seg gjennom- BFO er svært fornøyde med å kunne utvide krigsrisikodekningen til hele BFO-pakken nå i 2012. Selv om BFO er kritiske til at de ansatteen livslang karriere, fremfor befal som tilbys kortsiktige kontrakter.selv må kjøpe relevante forsikringer ifm med intopstjeneste, er vi svært glade for at vi nå tilbyr medlemmene full dekning også i krigsområder.Dette er noe vi vet medlemmene våre har etterspurt, og det er noe vi har jobbet med å få på plass i flere år,Ragnar.dahl@bfo.nosier markedsansvarlig i BFO Lars Kristian Danielsen.Han fremhever at dekningen på invaliditetsgrad etter ulykke på 36 G (over 2,8 mill kr) er noe medlemmene virkelig bør bite seg merke i.- Det er også svært gledelig at premien ikke er høyere enn 325 kroner i måneden. Ser man på andre produkter i markedet, fremståBFO-pakken særdeles gunstig. Legger du til at vi i tillegg til å få krigsrisikodekning også har utvidet pakken til å omfatte et elementsom heter Ulykke-pluss, svekkes ikke akkurat konkurranseevnen.Denne forsikringen dekker de mange små-utgiftene som påløper hvis man havner på sykehus etter en ulykke. Den gir f.eks enengangsutbetaling på inntil 10.00 kroner hvis man brekker et bein, derav kallenavnet «break a leg forsikring», sier Danielsen. Les mer omalle nyhetene i BFO-pakken i eget Forsikringsbilag i denne utgaven av Offisersbladet.Du forsvarer landet– vi forsvarer deg!Offisersbladet27 23

Hva skjer?Omstillingsbrev nr 7/2012Året nærmer seg slutten med stormskritt. På mange måter et rart år. Vi er ferdig med enlangtidsperiode, som viser gode resultater og et Forsvar som fungerer i samsvar medlangtidsplanens intensjon. På slutten av året har situasjonen mellom Forsvarssjef og de sentraleorganisasjonene blitt anstrengende, mens inntrykket ute i Driftsenhetene (DIF) er at DIF-sjefeneprøver å få til et velfungerende samarbeid.Samarbeid eller bevisste bruddBevisste brudd på Hovedavtalener langt fra den linjen ForsvarssjefHarald Sunde, har ført frem til nå.Evalueringen av samarbeidet i2012, dannet ikke et godtutgangspunkt for de godeløsninger i årene som kommer,om ikke Forsvarssjefen tar grep.Leder BFO Eivind R Solberg harsendt et brev til Forsvarssjefen,med fornyede krav om drøftingog forhandling.Hva er problemet?BFO og NOF har i 1 ½ år bedt omen reforhandling av forsvaretsøverste struktur. Noen av årsakeneer den faktiske organisasjonsskissener feil, delegasjonsdirektivet,prosjekt 2813 (HR),prosjekt 2814 (LOG) og drøftettidsplan for omstillingen.Hverken Forsvarets Personelltjenester(FPT) eller Vernepliktsverket(VPV) er forhandlet ut avden overordnede strukturen og sålenge det foreligger en protokollom nivå, har både VPV og FPTdelegert forhandlingsfullmakt.Forsvarsstaben (FST) menertydeligvis at en protokoll ensidigkan settes ut av kraft gjennomR&T nr 6 til Forsvarssjefensvirksomhetsplan 2012.Utfordringen er at organisasjonsendringeneog forslag til nyorganisasjon, skulle vært drøftetved begge driftsenhetene (DIF),deretter skulle forhandlinger ogdrøftinger vært gjennomført påforsvarsstabsnivå. Forsvarsstabenagerer som om dette er gjort.Vi har også krevd nye drøftingerVi har også fremmet krav om nydrøfting av direktiv for delegeringav myndighet, dreiebok foromstilling av Forsvaret ogtidsplanen for omstillingen.Status HR-senteret i skrivendestundSjef VPV, som har fått i oppdragfra FSJen (R&T nr 6/2012) om åetablere det nye HR-senteret(som antagelig får navnet Forsvaretspersonell- og vernepliktsenter),forholder seg kun til sittoppdrag og den tidsplan han harfått fra FST. Han innkalte partenelokalt til drøftinger og forhandlingerav det nye HR-senteretmandag 12. november. BFO bistoHTV Trond Bølla på Vernepliktsverket.Grunnlaget for å starte forhandlingerikke var til stede, avfølgende årsaker:• Den sentrale prosessen ikkeavklart• Prosesser og teknologi (P og O iet PTO perspektiv) er fortsattunder utvikling• Grensesnittet mellom det nyeHR-senteret og FST og øvrigeDIFer er fortsatt uavklart• Det var ikke utarbeidet eneneste stillingsbeskrivelse• Ikke mulig å vurdere om nyorganisasjon ivaretar prosesser,myndighet og ansvar på entilfredsstillende måte• Ikke mulig å vurdere ressurssituasjoneneller personellmessigekonsekvenserMøte ble gjennomført som etarbeidsmøte, drøftinger ogforhandlinger utsatt en uke. Enfrist som ble forlenget ytterligereen uke. Personellsjefen i Forsvaretskal ha møte med lederne avorganisasjonene torsdag 22/11om samarbeidsform og i mellomtidenventer vi fortsatt på innkallingom sentrale forhandlingerpå forsvarets øverste firkantorganisasjon.Uenighet uheldig, menuproblematiskVi er uenig med Forsvarssjefenom organisering, tidsplan, delegasjonsdirektiv,dreiebok osv utfra et faglig ståsted. Dette eruproblematisk avtalemessig sett,problemet oppstår når Forsvarssjefenikke kaller inn partene tildrøftinger og forhandlinger ihtHovedavtalen. I dag, mandag26/11 fikk vi innkalling til møte iFST 6.desember og da får viforhåpentligvis en avklaring påsituasjonen.Møte i Forsvarets sentralefamilieforumForsvarets sentrale familieforum,under ledelse av oberstløytnantLasse Erland Johnsen, var samlet13-14 november på Gardermoen.Sentralt familieforum er Forsvarssjefensrådgivende organ innenfamiliepolitikk i Forsvaret. Hermøtes et samlet fagmiljø toganger i året, med fokus påoppfølging og anbefaling avfamiliepolitiske tiltak i Forsvaret.Formålet er at de ansatte skalkunne kombinere en karriere iForsvaret, med et godt familieliv.Blant forumets oppgaver kannevnes:• Evaluere Familiedirektivet, samtdirektivets innhold.• Samordne og foreslå familiefremmendetiltak, samt evaluereeffektivitet og synkronisererapportering.• Beskrive hvordan familiepolitikkenog familiedirektivetskal innarbeides og formidles uti Forsvaret.• Vurdere å foreslå felles standardeller norm på personalgoder ogytelser i familiepolitikken.Nestkommanderende i Personellavdelingeni Forsvarstaben,brigader Geir Anda, innledetforumet og la i sin åpning vekt påbetydning og synliggjøring avForsvarets personellpolitikk. Engod personellpolitikk er enavgjørende faktor, både i internasjonaleoperasjoner og vedomstillinger som den bl.a. Luftforsvaretnå står ovenfor. En godfamiliepolitikk er en av forutsetningenefor at de ansatte fortsattskal oppleve Forsvaret som enattraktiv arbeidsplass og forbli iForsvaret.Denne samlingen tok for segstatus i de DIFer som deltok,herunder debatt om lokale ogsentrale familiesaker. I tilleggdebatterte man iverksetting ogimplementering av de regionalefamiliekoordinatorene og debattom Forsvarets familiedirektiv.Deltakerne fikk også to megetgode foredrag, knyttet tilForsvarets veterantjeneste, avOblt Roger Helmers og ikke minstbokprosjektet « mitt liv» av RandiAjer. Hun fortalte om en megetgripende historie, da hun mistetsin mann i en tragisk fallskjermulykketidlig på nittitallet.Kompetanseutvikler LarsOmberg i BFO, deltok i Forumetog sier at forumet er viktig ogbidrar til at tanker, ideer oghandling iverksettes ute vedavdelingene. Mange fikk nyttigetips, tips, som kanskje blirimplementerte i egen avdeling.Bruk familiekoordinatorene, sierLars.Forsvarssjefensvirksomhetsplan 2013Forsvarssjef Harald Sunde er irute med planleggingen avvirksomheten i 2013.Utarbeidelse av Forsvarssjefensvirksomhetsplan for 2013 er enlang og inkluderende prosess.Arbeidet startet egentlig i februar,hvor vi startet på arbeidet medForsvarssjefens budsjettforslag28 Offisersbladet

Hva skjer?for 2013. Gjennom sommeren oghøsten kommer DIF-sjefene medinnspill til Forsvarssjefensvirksomhetsplan. Organisasjoneneog Forsvarets Hovedverneombudblir involvert tidlig iprosessen og blir holdt løpendeorientert om utfordringer ogutvikling. Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalggis orienteringi november og organisasjonenehadde høringsfrist på utkast nr. to1.desember. BFO har fåttforsikringer om at HTVene erinvolvert i arbeidet med DIFensvirksomhetsplan og stemmerdette er vi nær et mål vi satte ossfor 3 år siden.ArbeidsmiljømessigekonsekvenserArbeidsmiljømessige konsekvenserav DIFens virksomhetsplan,skal behandles i arbeidsmiljøutvalgene,før FSJens VPdrøftes 19. januar 2013. FHAMUhar anbefalt at skal DIFenebehandle egen virksomhetsplan iDIF-AMU, før sentral AMUbehandling.Det blir arbeidsutvalgettil FHAMU som behandlerkonsekvensene på overordnetnivå og på tvers av nivåene. Dettebetyr at vi er avhengig av at BFOsmedlemmer i respektive DIF-AMU, realitetsbehandler risiko ogbelastning, opp mot ressurser ogoppdragsportefølje.Noen utfordringer som vil møteoss i 2013• Oppdraget i Afghanistan (ISAF)termineres, men vi vil fortsatt hamye personell der i årene somkommer, vi skal i deltakelse iNATO-operasjon med en fregattog de øvrige styrkebidraginternasjonalt videreføres i 2013• Det nye HR-systemet innføresog vil påvirke personell ved alleavdelinger• Regjeringens kompetansemeldingblir lagt fram rett overnytt år. Den vil gi oss utfordringer,forhåpentligvis av positivkarakter.• DIFene skal fokusere på helse-,miljø- og sikkerhet som etarbeidsmiljøfremmende tiltak• Følge opp regjeringenshandlingsplan for ivaretakelseav veteraner• Rekruttere og beholde ansattemed riktig kompetanse,herunder økt mangfold• Små og store omstillingstiltak,særlig i luftforsvaret, men ogsåHær og HVBFO gir honnør til økonomi- ogstyringsstaben for måten de harinvolvert oss og ikke minstbidraget til at lokale tillitsvalgteblir involvert i arbeidet. Jeg håperat vi neste år kan si at ja, nå har vifunnet formen og gjennom detkunne fremme konstruktiveforslag til våre sjefer.Er den nye KS-ordningenekskluderende?Vi er de første til å akseptere atForsvaret må forholde seg til densivile utdanningsordningen mhttil høyskole og universitetssystemet.Krigsskoleutdanningen(KS) ble økt fra to- til entreårig utdannelse i 2005 og førstekull ble uteksaminert i 2008.Hæren etablerte en ordning, hvorde med toårig KS kunne tapåbygningsår for å få Bachelorgraden.Et fåtall har gjort dette ogordningen ble terminert i år. Pr idag er det flere hundre offiserersom ikke har Bachelor-graden.Dersom dette kreves for en viderekarriere i Forsvaret, må Forsvarssjefeniverksette tiltak allerede i2013.BFO mener at den kompetansenden enkelte tilegner seggjennom variert tjeneste, utfordringerog ansvar bør føre til atto- og treårig KS likestilles ifh tilsøknad på stilling og videregåendeoffisersutdanning. Ibegrepet profesjonsutdanningforegår kompetansehevingenlivet igjennom. Helt fra 1995 harbegrepet realkompetanse værtdet avgjørende for videre karriere(summen av utdannelse, tjenesteog dyktighet). De som haddeBefalsskolens øverste avdeling(ØA) gikk ett år og denneutdannelsen ble likestilt med desom tok to-årig KS. Utdanningsmåletfor treårig KS, er fortsatt detsamme, som for den gamleØA-ordningen og toårig krigsskole.BFO utfordrer Forsvarssjefentil å klargjøre sitt standpunkt,slik at befalet vet hva deskal forholde seg til.Omstillingen i HeimevernetSHV-kommandoen skal omorganiseres,en av konsekvenseneer at to stk fartøyer av typenReine-klassen skal overføres tilSjøforsvaret fra 1.januar 2013.Dette har skapt betydelig usikkerhetog frustrasjon hos personellet.I utgangspunktet skulle dettevære en flat overføring, men nårfakta kom på bordet, var dettelangt fra en flat overføring. Detene fartøyet har base i Bergen ogdet andre på Sortland. Detfartøyet som er i Bergen skal habase på Sortland og inngå somfartøy i Kystvakta. Fartøyet påSortland skal flyttes til Bergen ogvære navigasjonsfartøy forSjøkrigsskolen.Hovedproblemet vartidspunktet for overføringen somvar bestemt av Forsvarsdepartementetetter anbefaling fraForsvaret selv. Arbeidsgiver valgteav denne årsak en tilnærmingmed flat overføring, men det blirjo helt feil. Jeg håper at Forsvarsstabeni framtiden ikke anbefalertidsfrister ovenfor FD, somåpenbart påfører personelletbetydelige belastninger.Etter mye diskusjon mellomHeimevernet og Sjøforsvaret, sådet ut som om man var kommetfram til en løsning, som ivaretarpersonellet i samsvar med lov- ogavtaleverk. For å forsikre oss omdette tok BFO med områdetillitsvalgtJohn Strømseng ispissen kontakt med Sjøforsvarsstabenog fikk svar på hvordanman hadde tenkt å løse utfordringene,til beste for personelletog Sjøforsvaret.Omstillingen av HV-distrikteneHar de lov til å endre distriktsstrukturensånn helt uten videre?Er dette behandlet sentralt? Hvakan vi gjøre? Vårt svar er alltid detsamme, følg dreieboka. Da vilman få avklart hjemmelsgrunnlag,saksgrunnlag, hensikt, mål ogplan for gjennomføring, arbeidsmiljømessige-og personellmessigekonsekvenser mv. Jeg harmange ganger spurt meg selv omhvorfor man ofte kommer skjevtut og hver gang er det tidspress ogprosessfeil som er svaret.Utgangspunktet denne ganger GIHVs ønske om en tilnærmetlik organisasjon og bemanningi heimevernsdistriktene. Dettebetyr at noen distrikter blir fratattressurser og andre tilført, mensoppgavene blir videreført i storgrad. Det må gå galt når noenønsker noe så sterkt og kjapt, atde glemmer at vi har et lov- ogavtaleverk, samt at menneskerblir berørt av ledernes beslutninger.Dette har en tendens til åtrigge av motstand mot omstillingog det har skjedd her. Vi håper deberørte og HV-staben har funnetden gode løsningen nårOffisersbladet går i trykken.Olav Tryggvasson er grunnlaget for det nye fundamentet til Sjøheimevernet.Offisersbladet29

Hva skjer?ForsvaretshovedarbeidsmiljøutvalgArbeidsutvalget (AU) tilForsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg(FHAMU) hadde møte15/11 og FHAMU ble avholdt den23/11. Av de saker vi behandlet,kan nevnes:Arbeidsgruppe mobbing oguønsket seksuell oppmerksomhetBFO etterlyste arbeidsgruppensom skal ta for seg problematikkenmobbing og uønsketseksuell oppmerksomhet.Arbeidsgruppen blir nedsatt såfort organisasjonene har meldtom representasjon.Soldataksjonen 2013 –tilhørighetVi fikk en gjennomgang avsoldataksjonen for 2013/14 vedTMO. Årets soldataksjon tar forseg bl.a. mottakelse og integreringav nye vernepliktige, byggeopp og ivareta fellesskapet blantsoldatene og at soldatene skalvære forbilder for sine medsoldater.Bemanningssituasjon påsykestueneForsvarets hovedverneombudadresserte bemanningssituasjonenved Forsvarets sykestuer,herunder fastsetting av en forsvarlignorm for legedekning oghva som skal være minstekravet.FHAMU fikk en orientering fraForsvarets Sanitet (FSAN) vedBrigader Dag Hjelle om hvilkenorm som gjelder, samt hvilketiltak som er iverksatt for å løsebemanningssituasjonen. Dagjenstår bare at iverksatte tiltaktar effekt.HMS-rådgiverutdanningVi gikk gjennom evalueringen avHMS-rådgiverutdanningen og AUanbefalte en videreføring og evtutvidelse av HMS-utdanningenpå universitet/høyskolenivå.Forsvaret bør nyttiggjøre seg deutredninger studentene har leverti sine eksamensoppgaver.Forsvarssjefensvirksomhetsplan 2013Orientering om Forsvarssjefensvirksomhetsplan for 2013, utkast2 og en redegjørelse for hvordanman hadde behandlet balansemellom oppgaver og ressurser.Det ble også gitt en orienteringmht arbeidsmiljøfokus ogHMS-arbeid. BFO fremhevermåten partene har samarbeidetpå så langt i prosessen. Virksomhetsplanenblir behandlet iFHAMU primo Januar 2013 ogdrøftes sentralt 17.januar 2013.Overtidsstatus i ForsvaretOvertidsstatusen viser at øktfokus på vernegrenser gir positiveresultater. Antall brudd ifh tilsamme tid i fjor er gått ned medover 20 %. Forsvaret har relativtfå brudd ifh til andre virksomheter.Retningslinjer for HMSrådgivereForslag til retningslinjer for HMSrådgiverble gjennomgått.Retningslinjene blir et vedlegg tilVeiledning til bestemmelser forsystematisk ivaretakelse avarbeidsmiljøet i Forsvaret.Omstillingsplan forLuftforsvaretFHAMU fikk en gjennomgang avGeneralinspektøren For Luftforsvaretsplan for omstillingen avLuftforsvaret. Hovedtrykket iomstillingen kommer i perioden2013-2017, men planen strekkerseg helt til 2028. Brigader AtleBastiansen holdt seg på et overordnetnivå og sa at man haddevalgt å kjøre alle omstillingsløpenei linjen. Dreieboken skaltilpasses det enkelte omstillingsprosjekt.Han var klar på at GILønsker å inkludere de tillitsvalgteså tidlig som mulig i prosessen.Ulykkessituasjon i ForsvaretFHAMU vil få presentert enstatus på ulykkessituasjonen iForsvaret. Utvalget vil videre få eninnføring i hvordan ulykkerbehandles i Forsvaret.Varslingskanalen i ForsvaretEvaluering av varslingsordningenei Forsvaret. Her har BFOdeltatt i arbeidet og fokusert på atå varsle skal oppleves trygt ogbidra til et bedre arbeidsmiljø.Arbeidet har fokusert på forenklingog informasjon. Arbeidsgruppener klar på at informasjonom ordningen er et felles ansvar.Manglende oppfølging avForsvarsbyggEn sak hvor innmeldte saker mhtvedlikehold av bygg og anleggikke blir tilfredsstillende fulgt oppav Forsvarsbygg. Uansett hvordyktige Forsvarsbygg er pånybygg og de bygg de prioritererå vedlikeholde/ruste opp, går detveldig tregt med det øvrigevedlikeholdet. La oss håpe at detskjer en endring til det positive i2013. FHAMU anbefalteForsvarssjefen om å ta dette oppmed direktøren i Forsvarsbygg.God Jul og Godt nytt årDa er årets siste bidrag tilOffisersbladet ferdig. Forhandlingsutvalgetvil takke alle tillitsvalgtefor godt samarbeide i år.Husk det er vi i fellesskap sombidrar til at medlemmene får denhjelpen de trenger, når behovet erder. Vi ønsker alle en riktig god julog et godt nytt år.Ragnar.dahl@bfo.noRabatt på ukeavisen ledelseBFO har inngått en eksklusiv avtale med ukeavisen ledelse.Kadetter og befalselever får hele 50% rabatt på årsabonnement, mens øvrige medlemmer får 25% rabatt.Ukeavisen ledelse blir allerede lest av mange BFO-medlemmer og beskriver seg selv som en «ukeavis om ledelse, økonomi og verdispørsmålfor samfunnsbevisste ledere og ressurspersoner som ønsker å holde seg oppdatert og søker nyttig informasjon knyttet til detlederansvaret de har»BFOs medlemmer finner egne bestillingssider på www.bfo.noDer kan du også bestille gratis prøveabonnement.Avtalen BFO har inngått gir også tilsvarende rabatter på:• Økonomisk rapport• Mandag Morgen• DagsavisenLes mer om alle BFOs rabattavtaler på www.bfo.no30 Offisersbladet

Hva skjer?BFO’s kompetanseseminar - en ubetinget suksess!“Et godt, balansert program med en rekke interessante foredragsholdere som evnetå sette Forsvarsektorens kompetansesatsing, på dagsorden”, var en av flere godetilbakemeldinger som ble BFO til del etter kompetanseseminaret i Fanehallen påAkershus Festning i begynnelsen av november.Kompetanseseminaret karakteriseres som en ubetinget suksess avflere av deltakerne, og BFOs leder, Eivind Røvde Solberg, kunnefortelle at BFO allerede planlegger et nytt seminar av samme typenår kompetansemeldingen foreligger ut på nyåret.Forsvarssektoren fortjener at BFO tar sitt ansvar for fremtidsrettedeog levedyktige løsninger innen personell og kompetanseområdet. Vi forventer at dette vil få økt fokus fra Forsvarets ledelseogså slik at de gode felles løsninger kommer på bordet og blirunderlagt nødvendig debatt, fortsetter Solberg, og skryter av denåpne og gode dialogen BFO har med Kompetanseprogrammet.“Jeg er stolt av å lede en organisasjon som klarer å forberede oggjennomføre et seminar som dette”, sier Solberg, som også retter entakk til de åtti deltakerne som viste et stort engasjement, ogbekymring for Forsvarets behandling av nødvendig kompetanse.Tekst: JimmyBfoto: Morten GranhaugSjef Luftkrigsskolen og medlem i BFOs Hovedstyre, oberst Fauske ledetpaneldebatten.En fullsatt Fanehall med varierte grupper tjenestemenn og kvinner fikkgodt faglig utbytte denne dagen.Offisersbladet31

Hva skjer?Talte veteranenes sak!I høringen i forbindelse medforsvarsbudsjettet brukteBFO – lederen mye tid på åtale veteranenes sak.Han viste i denne forbindelsetil at det i budsjettproposisjonenskrives at«prosjekt veteranorganisasjon»skal evalueres i løpet av2013. Eivind Røvde Solberggjorde det klart for komiteen at BFO er enig i at det skal etableres enpermanent veteranorganisasjon, men at man ikke behøver vente påytterligere evalueringsprosesser.Etter BFOs oppfatning kan, og bør, denne organisasjonen snarestetableres som permanent ordning. «Vi har allerede solid bakgrunnfor å ta en slik beslutning» sa BFO – lederen og ba om komiteensstøtte til å iverksette arbeidet med en permanent ny organisasjonmed et godt apparat for ivaretakelse og annerkjennelse av veteraneri tråd med regjeringens handlingsplan.Solberg utfordret for øvrig Stortinget ved å anbefale at det brukesenergi på å definere hva Forsvarets Veterantjeneste skal være. Skaltjenesten være en linjefunksjon eller tør vi å etablere en fri oguavhengig Veteraninspektør som ikke blir en del av «ISL –spøkelset» med hva dette innebærer av bindinger og politiskehensyn?Tekst: Jimmy BjerkansmoFoto: Morten GranhaugDet norske VeteranfondLeder BFO har tatt initiativ til, og invitert forbundslederne i NOF,KOL, NTL og PEFO til et møte for å diskutere et mulig samarbeidrundt opprettelsen av et nytt norsk veteranfond/legat.BFOs kongress i 2011 vedtok at det skal opprettes et eget fond/tilsvarende med egne statutter for oppfølging og oppmuntringfor personell/pårørende som har vært utsatt for særlig spesiellehendelser som følge av tjenesten. Dessuten besluttet kongressenat en slik ordning gjerne kan etableres i samarbeid med andretjenestemannsorganisasjoner. BFO håper at de inviterteorganisasjonene vil tilslutte seg BFOs initiativ.Instant ShelterBruksområder:BruksområderForlegningMesserMesserVerkstedVerkstedLagerLagerSelskapRing 64 83 55 00www.obwiik.noOffisersbladet33

Hva skjer?Luftkrigsskolens kreftaksjonTur med Sea King er enubetinget suksess hvert år!Siden starten av -90 tallet har Luftkrigsskolen satt i gang et engasjementog en aksjon for Støtteforeningen for Kreftsyke Barn. Dette er etav de viktigste prosjektene vi som kadetter får lov til å holde på med,og de siste årene har det virkelig utviklet seg til noe alle vi på skolenbrenner for!Tidligere var dette en ren innsamlingsaksjon, men i det siste har vibestemt oss for at dette er noe vi vil jobbe mer med. Takket væretrivselssykepleier Mads Abelsen Bøhle skjønte vi at det er de ”magiskeminuttene” som virkelig setter spor hos barna. Bare det å møte opppå sykehuset der barna holdt til, med uniform, gjorde at flere av delyste opp. For vår del ble alt annet i hverdagen ubetydelig og borte islike øyeblikk. Det var det her som ga mening, og dette ville vi gjøremer!Det siste året har jeg hatt gleden av å være sjef for Luftkrigsskolenskreftaksjon. Det har vært et utrolig takknemlig arbeid. Å ha skolen iryggen på den måten vi i kreftaksjon-staben har hatt har gjort jobbenveldig enkel. Med fokus på ”magiske minutter” og øyeblikk sombarna, deres familier og vi som bare ønsker å delta ikke kommer til åglemme med det første, har vi arrangert følgende gjennom året:Luftkrigsskolestafetten ble arrangert for andre året på rad med endeltaker-liste med en 100 % økning fra sist! Dette arrangementet erfor alle som orker å bevege seg bortover sammenhengende i 1,5 km.Altså åpent for absolutt alle! Vi gleder oss til å se utviklingen her, ogoppfordrer DEG til å stille lag ved neste års stafett!Helikoptertur med redningshelikopteret Sea King. 330 Skvadronenpå Ørland stilte velvillig opp for forventningsfulle barn og deresfamilier. Denne dagen fikk vi virkelig oppleve hvordan ”magiskeminutter” kjennes på kroppen. Pilot Morten Holm og hans mannskaptok med alle på en sightseeing-tur over Trondheim de fleste bare kandrømme om! Det var genuin glede å se i ansiktene på barna idet deraste over skolene de vanligvis går på.Det er viktig for oss å trekke frem innsamlingsaksjonen også. I årvar vi over 70 kadetter og ansatte som gikk fra dør til dør i Trondheim.Takket være media og en veldig giverglede endte innsamlingssum-34 Offisersbladet

Hva skjer?BFO på tokt med fregattenKNM Fridtjof NansenKNM FridtjofNansen laster ombord torpedoer iPortsmouth.Kadettene ved Luftkrigsskolen settes stor pris på!Hav så langt man kan se påturen til Storbritannia.Drømmetur!Her motiveres også de minste til innsats.Når forespørselen kom om jeg ville delta på et tokt med KNMFridtjof Nansen, var jeg ikke sen om å pakke skipssekken.Toktet var forutsatt å vare i en uke, Bergen – De britiske øyer –retur, men av hensyn til jobben var jeg tvunget til å mønstre av iEngland.Fartøyet er for tiden under hektisk opptrening til ett nyttoppdrag i Adenbukta hvortil de skal deployere til våren.For BFO hadde besøket to hensikter:- orientere besetningen om Særavtalen for tjenestegjøring iinternasjonale operasjoner- fact – finding i forbindelse med de pågåendearbeidstidsforhandlingeneAlle slags uteaktiviteter var med på å samle inn penger.men på imponerende 151 460,- NOK! I tillegg har vi sendt ut bøssertil norske baser rundt om i landet og verden. Engasjementet er ogsåher veldig stort. Og ved hjelp av ildsjeler der ute har vi blant annetfått inn 25 000,- NOK fra Geilenkirchen i Tyskland! Summen vi medglede kunne overrekke SKB ved årets Lederskapsseminar påLuftkrigsskolen endte på 212 000,- NOK.Vil til slutt takke alle dere som har bidratt eller deltatt under åretsaksjon. Uten dere hadde vi ikke kunne se tilbake på årets aksjonsom en av de beste noensinne, og vi har virkelig fått ballen til årulle. Følg med videre på www.kadettsammfunnet.no og bli med ivår facebook-gruppe: “Luftkrigsskolens innsamlingsaksjon” for å fåmed deg alt vi har holdt på med, og vil jobbe med fremover.Takk for ossTekst og foto: Morten GranhaugBFO OTV Midt-NorgeI og med at deler av besetningen alltid er på vakt måttesæravtaleorienteringen foretas i løpet av to, godt besøkte, møter.Besetningen er foreløpig litt i uvisse om betingelsene etterdeployering og de ga således uttrykk for at det var kjærkommentmed en oppdatering på avtalen. For øvrig var det også en delhenvendelser fra enkeltmedlemmer underveis.For en landkrabbe fra BFO var det en «eye – opener» å seile medfartøyet, observere de daglige rutinene, og ikke minst få bivånemannskapet under driller og øvelser.Det er imponerende å oppleve med hvilken profesjonalitet alle,fra menig og oppover i gradene, utfører sine oppdrag.Det ble også god tid til å snakke med offiserene om bord, og iløpet av turen fikk BFO en helt annen oppfatning av hvafregattjeneste er, og hva som kreves av offiserer og mannskap.Ikke minst lærte BFO at det ikke er mulig for alle å avspasereopparbeidet tid selv om fartøyet ligger til kai i hjemmehavn. Det eralltid noe som må gjøres; noe som må vedlikeholdes dersomfartøyet skal kunne opprettholde og innfri de operative kravenesom er satt.BFO vil takke besetningen på KNM Fridtjof Nansen, medskipssjefen i spissen, for velvillig tålmodighet med en gammelinfanterists til tider naive spørsmål om dette og hint! Tusen takkfor turen!Jimmy BOffisersbladet35

Hva skjer?Kontaktinfo BFOFunksjon Navn Område Mobil Kontor e-postLeder Eivind R Solberg R 934 934 08 08 550 550 23 23 10 10 02 02 30 30 eivind.solberg@bfo.noNestleder Jens Jens B Jahren B 930 930 05 05 202 202 23 23 10 10 02 02 31 31 jens.jahren@bfo.noRådgiver Tom Tom Skyrud Medbest 473 473 87 87 648 648 tom.skyrud@bfo.noForhandlingsleder Ragnar Dahl Dahl Medbest 934 934 98 98 520 520 ragnar.dahl@bfo.noForhandlingsleder Rune Rune Rudberg Medbest 934 934 20 20 377 377 rune.rudberg@bfo.noForhandlingsleder Even Even Mølmshaug Tariff Tariff 990 990 94 94 678 678 even.molmshaug@bfo.noForhandlingsleder Rolf Rolf J. Ledal J. Tariff Tariff 934 934 62 62 716 716 rolf.ledal@bfo.noKompetanse-utvikler Lars Lars Omberg BFO-skolen 920 920 91 91 238 238 lars.omberg@bfo.noSekretariatsleder Arild Arild Helgesen 934 934 99 99 445 445 arild.helgesen@bfo.noOrganisasjonssekretær marked Lars Lars Kristian Danielsen 905 905 85 85 355 355 lars.kristian.danielsen@bfo.noRekrutteringsansvarlig marked Lars-Andreas Irgens 988 988 82 82 958 958 lars.irgens@bfo.noKonsulent medlemsreg./forsikr. Mona Eriksen Rudberg 924 924 28 28 698 698 mona.rudberg@bfo.noIT IT Drift- og og arkiv arkiv ansvarlig Kyrre Felde 970 970 99 99 880 880 kyrre.felde@bfo.noØkonomileder Mona Skansen Audne 957 957 50 50 165 165 mona.audne@bfo.noRedaktør Offisersbladet Einar Holst Clausen Offisersbladet 928 928 14 14 251 251 offisersbladet@bfo.noJournalist/web ansvarlig Jimmy Bjerkansmo bfo.no 412 412 43 43 408 408 jimmy.bjerkansmo@bfo.noSentralbord siv siv 23 23 10 10 02 02 20 20 23 23 10 10 02 02 20 20Sentralbord mil mil 0510 0510 5694 5694 0510 0510 5694 5694Telefaks siv siv 23 23 10 10 02 02 25 25 23 23 10 10 02 02 25 25Telefaks mil mil 0510 05105655 5655 0510 051056555655OMRÅDETILLITSVALGTETELEFONERFunksjon Navn MIL MIL SIV SIV MOB FAKS e-postOTV OTV Nord-Norge Bardufoss Jostein Helge Flasnes Rikardson (tir/tors) (tirs/tors) 0580-7374 0580-3905 77 77 89 89 19 73 73 39 74 74 05 400 400 29 29 790 790 77 77 89 89 19 53 53 39 66 66 09 jostein.flasnes@bfo.nohelge.rikardson@bfoOTV OTV Nord-Norge Skjold Jostein Helge Flasnes Rikardson (man/ons/fre) 0580-7286 0580-3905 7377 99 99 19 52 52 39 32 32 05 400 400 29 29 790 790 77 77 89 89 19 53 53 39 66 66 09 jostein.flasnes@bfo.nohelge.rikardson@bfoOTV OTV Nord-Norge Gunnar ‘ Lie Lie Eide Eide 0575-2416 0575-2368 77 77 89 89 11 24 24 23 16 16 68 400 400 29 29 791 791 76 76 11 1123 234569gunnar.lie.eide@bfo.noOTV OTV Midt-Norge Morten Granhaug 0550-5232 73 73 99 99 52 52 32 32 928 928 11 11 172 172 73 73 99 99 52 52 33 33 morten.granhaug@bfo.noOTV OTV Midt-Norge Frøydis Hans Petter Refsvik Myrseth Grindstein 0565-7394 75 75 53 53 73 73 94 94 412 412 909 22 22 98 214 214 298 75 75 53 53 73 73 95 95 froydis.grindstein@bfo.nomyrseth@bfo.no.OTV OTV Vest Vest Viggo Holm 0540-4010 55 55 50 50 40 40 10 10 400 400 36 36 653 653 0540-3487 viggo.holm@bfo.noOTV OTV Vest Vest John. L Strømseng L 0540-3486 55 55 50 50 34 34 86 86 926 926 24 24 550 550 55 55 50 50 34 34 87 87 john.stromseng@bfo.noOTV OTV Indre Østland Johnny Håvard Soleng Støle 0502-2077 62 62 64 40 40 20 20 77 77 404 404 71 718 718 johnny.soleng@bfo.nohavard.stole@bfo.noOTV OTV Indre Østland Grethe Bergersen 452 452 49 49 410 410 grethe.bergersen@bfo.noOTV OTV Viken Pål Pål A D A D Sævik 0510-9433 23 23 09 09 94 94 33 33 928 928 17 17 119 119 23 23 09 09 94 94 10 10 paal.savik@bfo.noOTV OTV Viken Tor Tor Gunnar Framnes 0510-9779 23 23 09 09 97 97 79 79 930 930 53 53 744 744 23 23 09 09 98 98 00 00 tor.framnes@bfo.noOTV OTV Utland Tor Tor Gunnar Framnes 0510-9779 23 23 09 09 97 97 79 79 930 930 53 53 744 744 23 23 09 09 98 98 00 00 tor.gunnar.framnes@bfo.noOffisersbladet3737

KAFO&BESOJakten på den tillitsvalgte…Det er flere som har en venn, fareller samboer som jobber deltidsom kommentator. Som oftest erdette i forbindelse medfotballkamper”jeg vet de taper i dag, de stiller jomed Mjelde fra start!” eller politikk,”Jeg er så uenig i at Høyre styrerdenne kommunen, de burde aldriha gjort det på den måten”. Fellesfor flere av deltidskommentatoreneer at det fort blir trygt å ha enmening når man sitter hjemme i sofaen, eller er på kafe medvenner.KAFO jobber for å videreformidle meningene som dissekommentatorene sitter inne med. Vi jobber for å si ifra nårnoe er urettferdig eller bør endres. Vi jobber også for åvidereformidle ros og anerkjennelse når det er på sin plass.Det å jobbe som tillitsvalgt er en jobb på vegne av andre. Jegsøkte opp ordet tillit og fant at det defineres som ”mennesketsfølelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stolepå”. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en personeller til et system, makt til å handle på vegne av andre, tilandres beste. KAFO jobber for å tale kadettenes sak og fårmulighet til å bidra i fora som den vanlige kadett ikke hartilgang til. Fredag 2. November ble KAFO invitert til å bidra iet slikt fora. Denne gangen til et møte med statssekretærThorshaug og programledelsen i Kompetansereformen, for åmene noe om de forskjellige utfordringsområdene som bleskissert i langtidsplanen (prop. 73). Min oppfatning ietterkant av dette møtet er at politikerne er opptatt av hva deyngre mener, og denne dagen fikk statssekretæren høre ærligemeninger av kadetter som ikke la noe imellom. Det er liteman kan gjøre for å forandre på noe hvis man ikke sier fra. Sifra hvordan man mener noe skal gjøres og gripe sjansene nårmulighetene er der. På denne måten kan man skapeforandring og påvirke der det kreves!Helgen 2-4 november ble den årlige høstkonferansen forBESO og KAFO arrangert. Årets destinasjon var denne gangenOscarsborg, og i tillegg til befalselever og kadetter stilte BFOmannsterke med hele ni representanter! Denne helgen vardet mange kadetter som ble motivert og ønsket å stille somtillitsvalgte. Etter to intense timer med valg og stemming blenytt KAFO styre presentert, bestående av ti kadetter; tre frahver krigsskole og en fra sivil skole.Det finnes mange tillitsvalgte der ute og jeg er stolt av åkunne si at KAFO nå har robuste styrer ved alle trekrigsskolene. De kadettene som sitter i de lokale styrenefortjener mye ros for det arbeidet de har gjort og fortsatt gjør,som er med å påvirke hverdagen til de andre kadettene.Synliggjøring og tilstedeværelse er et mål for oss i KAFO ogdere vil nok høre mer av oss i tiden som kommer!Christina GrimstadLeder KAFOKAFO-LEDER:Hei!Mitt navn er Håvard Holsen, og påårets høstkonferanse ble jeg valgtinn som leder av BefalselevenesSamarbeidsorgan. Jeg satt somstyremedlem i fjorårets styresamtidig som jeg gikk HærensBefalsskole. Tiden som styremedlemviste meg at det er veldig givende åjobbe med og for andre, og det førtetil at jeg ønsket å fortsette ett år til,bare nå som leder.Først vil jeg benytte anledningen til å takke fjorårets styrefor en meget godt utført jobb. De har jobbet for å bedre FOSgjennom å utdele feltstøvler fra dag én og sendt flere leger tilopptaket slik at aspirantene ikke skulle ryke ut av feltukagrunnet skader som kunne vært avverget. En annen sak defikk gjennomslag for er at nå kan de som søker seg tilLuftforsvarets Befalsskole få velge mellom å søke operativ ogteknisk linje før de blir tatt opp som elever.Et av emnene som ble tatt opp på årets høstkonferanse varhvordan kan Forsvaret rekruttere inn de riktige søkerne til enbefalsutdanning. Jeg mener at det kan legges ned enda mertid og ressurser på å tiltrekke oss kvalifiserte og motiverteunge voksne. Per i dag virker det som om at Forsvaretsmediesenter bruker mye tid på å lokke til seg søkere gjennomsosiale medier som Facebook og Twitter, hvor de sier at dekan ringe store deler av dagen for å høre om de forskjelligeutdanningstilbudene de har å tilby hvermansen. Dette er velog bra, men er det ikke bedre om vi faktisk fysisk møter desom tenker seg en befalsutdanning?For det er etter min oppfatning ofte de som allerede erinteressert i en befalsutdanning som velger å bruke tid ogenergi på å ringe rundt, men hva med de som ikke vet at enbefalsutdanning er det som passer dem best, og at en tjenestei grønt faktisk ikke er så ille. Her mener jeg at skolebesøk vilhjelpe til med å løfte interessen for vår utdanning, ved åbruke den yngre garde som nylig har fullført en befalsutdanningog vært i yrket i et par år til å være foredragsholdere. Påden måten vil elevene som sitter i salen kjenne seg mer igjennår det er en mer jevnaldrende person som snakker. Gjerneburde disse presentasjonene foregå nær søknadsfristen 15.april slik at befalsutdanningen sitter friskt i minne.Likevel er det de forskjellige utdanningsmessene Forsvaretmå satse på for å treffe den brede skalaen av personell som eraktuelle. Jeg husker sist gang jeg var på utdanningsmessa påLillestrøm, hvor interessert jeg var i å få mer informasjon omutdanningen i Forsvaret. Problemet var at standen de haddeikke var stor nok for alle ungdommene som sto rundt. Det varkun 5-6 offiserer som skulle snakke med de mange fremmøtte.For meg virker det som at de ikke forstår viktigheten avå ha nok personell tilstede for å kunne snakke med alle desom trenger svar på spørsmålene sine. Det skal ikke væresånn at det er flere representater fra bedrifter som driver medsalg av russeutstyr enn det er representanter fra Forsvaret. Formange er dette det første møtet de har med oss, og da er detviktig at vi opptrer på en like seriøs måte som alle deuniversitetene vi konkurrerer med om de beste ledertalentene.Helt til slutt vil jeg ønske alle en god jul og et godt nytt år!Håvard HolsenLeder BESOBESO-LEDER:38 Offisersbladet

H*K Reklamebyrå 0812YS Medlemskort med MasterCard– fl ere fordeler og gode vilkårDet koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto ogkredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:3 % sparerente fra første kroneGebyrfrie varekjøp i Norge og utlandetIngen årsavgiftOversiktlig nettbankSesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikkerLes mer og søk på www.ysmedlemskort.noNom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.

ALT SOM gjELdER VOLVO på EkSpORT.Og LITT TIL.UTENLANdSBEORdRINg?VURdERER dU å kjØpE BIL på EkSpORT?VOLVO INTERNATIONAL CUSTOMERS SALESer en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militæresom er på flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk iGøteborg. Vi har også mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europaog USA. Bilene kan spesialtilpasses til de markeder de skal brukes/sluttbrukes.40 OffisersbladetBilia Økern: Økernveien 115, Oslo.Magnus Bjørseth Diplomat Sales Manager. Phone: + 47 415 68 318.E-mail: magnus.bjorseth@bilia.nowww.bilia.no

Litt av hvertmedaljeparadeForedrag i OMS om Langtidsplanen for ForsvaretLederen for Utenriks- og Forsvarskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide, holdt den 15.oktober et foredrag i Oslo Militære Samfund, der hun understreket at det er en rekke megetpositive utviklingstrekk i dagens Forsvar. Hun understreket at organisasjonen har levertbetydelige bidrag av meget høy kvalitet til internasjonale operasjoner over mange år – IAfghanistan, Midtøsten, Tchad, Libya og i Adenbukten, i tillegg til løpende og krevendeoppdrag her hjemme. Dessuten presiserte hun at Forsvarets personell har vist en nestenselvutslettende lojalitet i oppfølgingen av omstillingsvedtak, stadige nedleggelser,flyttinger og omorganiseringer. Her er en av de avsluttende kommentarene hun hadde:«Jeg synes å merke en tendens, både i forsvarsledelsen og hos regjeringen til å si at «vi er imål med den største omstillingen». Etter min oppfatning er vi ikke helt i mål. DenneLTP-perioden er starten på en ny periode med til dels store omstillinger, særlig i Luftforsvaret.Uten at vi retter stor oppmerksomhet på hvordan disse prosessene gjennomføres, errisikoen at de forsinkes, ikke går som planlagt eller blir preget av uro. Fasiten vil i alletilfeller være tapt operativ evne. En krevende balanse mellom nye, nødvendige endringer ogIne Marie i OMS med sitt foredrag om Langtidsmeldingen.behovet for forutsigbarhet og ro i en omstillingstrett organisasjon. Vil bli svært vanskelig, særlig dersom underliggende ubalanser videreføres– åpent eller skjult. Proposisjon 73 bærer navnet «Et forsvar for vår tid». Det er, slik jeg ser det et vel så viktig spørsmål hvordan vi skaper etforsvar for fremtiden».Nok en gang viste Eriksen Søreide evnen til å formidle sin dype innsikt i Forsvarets organisasjon og utvikling de senere år, og ikke minstutsikten for videre utvikling av Forsvaret. Hun hadde den fullsatte salen i sin hule hånd, og fikk da også ubetinget ros for sitt foredrag, førhun og de fremmøtte gikk til et hyggelig måltid senere på kvelden. Hele foredraget kan leses på Oslo Militære Samfunds hjemmesider: www.oslomilsamfund.noEinar Holst ClausenHedret norskestyrker!Norwegian Aeromedical Detachment(NAD) har vært i Afghanistan siden 1.april2008 og har nå returnert til hjemmebaseetter å ha vært en viktig bidragsyter i alledisse årene.Fredag den 9.november ble styrkenhedret med en medaljeseremoni vedGardermoen militære flyplass. Til stedeunder seremonien var ForsvarsministerAnne- Grete Strøm- Erichsen, ForsvarssjefHarald Sunde, Stabssjef FOH Morten HagaLunde og Generalinspektør forLuftforsvaret Finn Kristian Hannestad.Forsvarsministeren sa i sin tale blant annet:“Medaljene dere får i dag befester ogfremhever oppdragets legitimitet. Desymboliserer en innsats utover detforventede. De er en anerkjennelse til dekvinner og menn som landet vedregjeringen har sendt ut i operasjoner, hvorde i ytterste konsekvens risikerer liv og helsepå vegne av den norske befolkning. Jeg viltakke hver og enkelt av dere for innsatsen.”BFO gratulerer med vel utført oppdrag!Jimmy BKjære Justisdepartement– få ut finger’n!Jeg kan ikke la være åkommentere dagens situasjonfor våre tilårskomne SeaKingredningshelikoptere.Offisersbladet har i flereutgaver de siste årene ropt etvarsku. For over tre år siden, varOffisersbladet i Stavanger hosprosjektgruppen som jobbermed anskaffelsen av nyttredningshelikopter. Da var detrett rundt hjørnet ble det sagt.Hva skjer??Nå har den sivile presse ogsåfått opp øynene for den kritiskevedlikeholds-situasjonen, og deter bra.Bilder av en SeaKing som har nødlandet under redningsoppdrag i Nord, og meldingerom at Forsvaret må leie inn sivile helikoptere til vanvittige summer, da alt for mange avvåre redningshelikoptere står inne til vedlikehold og reperasjoner. Det finnes ikke lengerreservedeler, og mye må nyproduseres/spesiallages.Dette koster enorme summer, og så er vedlikeholdsbudsjettet i 2013 på over 600millioner kroner! I 2003 kostet det totalt 280 millioner å drifte våre SeaKing helikoptere,i 2013 koster det 1,2 milliarder! I tillegg vet vi at prosjektgruppen/Justisdepartementethar brukt over 170 millioner kroner i utredningsarbeid og konsulenthonorarer! Nok ernok! Pengene renner ut, beredskapen og driftssikkerheten reduseres, og våre teknikerejobber på seg brokk for å holde redningshelikopterflåten i lufta! Skulle troJustisdepartementet hadde fått nok «pepper» for byråkratisk rot og sendrektighet etterterrorangrepet den 22. juli 2011!?Einar Holst Clausen42 Offisersbladet

RABATT PÅFORSIKRING FOR ALLEMEDLEMMER I FP.SLIK SPARER DU PENGER MED IF-AvTALEN.Du får mellom 6 og 12 prosent rabatt på forsikringene dine hvis du er IfPluss-kunde. Forutsetningen er at du har minst tre tellende forsikringerhos oss. I tillegg får du som er medlem av FP 10 prosent grupperabatt påde vanligste privatforsikringene dine. Og som om ikke det er nok gir FPdeg 5 prosent kontorabatt hvis du har dekning på kontoen ved belastning.Ta kontakt med forsikringsspesialistene i FP på telefon 21 07 57 10 ellerif@fp.no hvis du vil vite mer.I samarbeid med:Forsvarets PersonellserviceRolig, vi hjelper deg.

Litt av hvertNy bok - «På våre vegne»Dette er en bok som føyer seg inn i en rekke bøker i det siste, som omhandler det å tjenestegjøre i «krigen» i Afghanistan.Men den er likevel helt annerledes. For den er skrevet av Malin Stensønes, som er sivil, men med erfaring som politiskrådgiver under Bondevik-regjeringen. Hun er gift med en yrkesoffiser, og er vel kjent med forsvarspolitikken ogforsvarsmiljøet. Stensønes har fått innpass i et hittil svært lukket miljø, nemlig spesialstyrkene (SOF).I løpet av en to-års periode, møtte hun SOF-personell fra E-tjenesten, Marinejeger kommandoen, Kystjegerkommandoen, Forsvarets spesialstyrker/Hærens Jegerkommando, samt Telemark Bataljon. Hun fikk deres personligeberetninger fra krevende oppdrag og trefninger, om frykt, glede, lojalitet og kameratskap. Overraskende godt skrevet tilå være en debutforfatter. Malin Stensønes gir oss ikke bare et unikt innblikk i dette lukkede miljøet, men klarer også å sydette sammen på en slik måte at vi sitter igjen med en helhetsforståelse etter 10 år med operasjoner i Afghanistan.Dette er likevel «soldatenes» egne fortellinger, godt gjenfortalt av Stensønes! Vi stilte noen få spørsmål til MalinStensønes:Hvorfor skrev du denne boken?Bruk av militærmakt er det mest alvorlige virkemiddel vi har som samfunn og politikere. Er vi villig til å ta det virkemiddelet i bruk, må vi ogsåvære villige til å ta konsekvensene - også når de er politisk ubehagelige. Dagens kriger utkjempes langt unna vårt eget territorium. De færreste avoss har forutsetninger for å få forstå hva våre soldater har gjort og vært med på - på våre vegne. Det gir oss mange utfordringer - men ikke noemindre ansvar. I dette ligger min begrunnelse for å skrive.Har det vært en fordel at du tidligere har vært politisk rådgiver underBondevik- regjeringen?Mitt kjennskap til Forsvaret og internasjonale militære operasjoner går tilbake tilBondevik I- regjeringen. Da terminerte vi engasjementet vårt i Libanon og jeg varmed på oppskaleringen av det som ble krigen i Kosovo og norsk deltagelse.Allerede da opplevde jeg avstanden mellom den politiske retorikken og denoperasjonelle militære virkeligheten som stor. Det er her mitt engasjement forsoldatene stammer fra.Ble du redigert, eller «sensurert» i forhold til gradert materiale?Jeg har ikke opplevd å bli hverken ufrivillig redigert eller ”sensurert” i arbeidetmed denne boken. Når det gjelder skildringer knyttet særlig til spesialstyrkene harjeg ikke benyttet reelle navn, inngående skildret operasjonsmessige prosedyrer og vært varsom med etterretningsmessige detaljer. Dette erbegrensninger knyttet til personellsikkerhet og vil gjelde generelt for alle som skriver fra disse miljøene.Kommer du til å skrive flere bøker?Jeg har hatt verdens mest spennende, utfordrende og meningsfulle jobb i snart tre år. Det å jobbe med ord og få lov å formidle på denne måten er etstort privilegium. Samtidig har det vært et svært arbeidskrevende prosjekt, Jeg tror nok derfor jeg skal vente en god stund før jeg foreslår et nyttprosjekt av denne type på hjemmebane.Boken som er utgitt på Aschehoug Forlag, er på over 330 sider, men har man først begynt å lese, så er det vanskelig å stoppe. Anbefales på detsterkeste.Einar Holst ClausenGILs lederskapsseminar 2012Fra 7. – 9. november i år ble GILs lederskapsseminar avholdt på Luftkrigsskolen. Tema for seminaret iår var «En reise i fremtidens lederskap».Nok en gang høster seminaret lovord, og stadig flere finner veien til Trondheim og Luftkrigsskolen.Deltakerne kommer ikke lenger bare fra Luftforsvaret, men også Sjøforsvaret har stilt med deltakere iår. Seminaret har beveget seg gjennom mange spennende foredrag, samt Luftforsvarets festkonsertog Tapas fra Luftkrigsskolens glimrende kjøkken.I løpet av de tre dagene på seminaret har deltakerne vært innom hva fremtiden vil kreve av godtlederskap, hvordan det skal utøves og om vi skal utdanne, trene og selektere ledere på en annen måte.På den siste dagen holdt GIL en av de første foredragene, hvor han snakket om fremtidensLuftforsvar. Foredraget lå på et veldig generelt nivå, og generalen unngikk å snakke for mye om starten på omstillingen i Luftforsvaret, oghvordan informasjon har uteblitt. Generalen var også innom åpenhetskulturen i Luftforsvaret. Heldigvis for generalen var det ikke satt av tid tilspørsmål, slik at noen kunne ha spurt om f eks munnkurven til luftvingsjefene inngikk i denne åpenhetskulturen.Et annet høydepunkt var da kadettene kunne overrekke en sjekk på nesten 210 000,- til støtteforeningen for kreftsyke barn. Mottakerne vartydelig rørt, og dette beveget også flere i salen.Ellers har seminaret bydd på dyktige og engasjerende foredragsholdere, kadetter som har gitt av seg selv, og meget fornøyde seminardeltakere.BFO gratulerer LKSK med nok et godt seminar, og ser frem til Luftmaktsseminaret på nyåret.Morten GranhaugBFOs OTV Midt-Norge44Offisersbladet

Offisersbladet på Ipadog andre lesebrett!Fra og med utgave nummer 1 i 2013, tilbyr Offisersbladet allemedlemmer gratis nedlastning av egen Offisersbladet-app.Den kan lastes ned enten i App Store, eller på Google Play.Følg Offisersbladet inn i fremtiden! Ønsker du ikke å mottapapirutgaven, står du fritt til å avbestille denne på«Min side» på www.bfo.noSom BFO-medlem får du alltid de beste tilbudene,og full valgfrihet.Den digitale utgaven fungerer selvfølgelig også på din Iphone eller androide mobiler!

Litt av hvertNH-90 viserseg freminternasjonaltDen maritime utstillingen Euronaval 2012på Le Bourget utenfor Paris i oktober, vistefrem det meste av maritimt materiell, daogså helikopteret NH-90 NFH. ProdusentenEurocopter viste frem flere av sine helikoptere,som kan brukes ubåtjakt, overflatekrigføring,piratjakt, smuglerjakt, maritimeleteaksjoner og rene redningsoppdrag.NH-90 som Norge er i ferd med å motta tilKystvakta og fregattene, er bygget avNHIndustries (Eurocopter, AgustaWestlandog Fokker). Hittil er det bygget 122 NH-90,hvorav 18 i NFH maritim versjon. Frankrikehar føyet NH-90 som redningshelikopter igod stund nå, og har i følge Eurocoptermeget positive erfaringer så langt.Einar Holst ClausenArbeidet er i gang for å bygge nybrannstasjon på BardufossGravemaskinene fra TP Maskin ASer i gang med grunnarbeidene innepå Bardufoss flystasjon. Finnsnesfirmaetskal legge om veier og førefram infrastruktur for den nyebrannstasjonen som skal byggesnær rullebanen like vest forterminalbygningen. Den gamlebrannstasjonen er foreldet og harikke tilstrekkelig plass til de nyebrannbilene som nå er i bruk, ifølgeprosjektleder i Forsvarsbygg TorArne Fagerheim.SommerKontrakten til TP Maskin har enverdi på om lag 11 millioner kronerFornøyd med oppstart for ny brannstasjon påBardufoss. Fra venstre: Ivar Granheim og StigMikkelsen fra brann- rednings- og plasstjenesten,prosjektleder Tor Arne Fagerheim fra Forsvarsbyggog anleggsleder Jan-Einar Nilsen fra TP Maskin AS.Foto: Beate Ingebrigtsen, Forsvarsbygg.inkludert moms. Deres del av arbeidet skal være ferdig til jul i år og konkurransen omselve bygget blir etter planen lyst ut i februar.- Vi kommer til å lyse ut oppdraget som en generalentreprise med byggestart tilsommeren. Brannstasjonen skal være klar til bruk sommeren 2014, sier Fagerheim.Nybygget blir vel 2 000 kvadratmeter stort og skal gi rom for de fire brannbilene ognoen mindre utrykningskjøretøy. Personellet både fra branntjenesten og den øvrigeplasstjenesten vil holde til i den nye stasjonen. Vaskehallen i tilknytning tilbrannstasjonen vil også bli brukt av plasstjenesten til vedlikehold og opptining avbrøyteutstyr. Brannstasjonen har også brannberedskap for det sivile samfunnet iMålselv.SIKORSKY KAN LEVERE FØRSTE S-92REDNINGSHELIKOPTER I 2016Sumburgh, 17. oktober 2012: Sikorsky Aircraft Corporation demonstrerte ioktober redningshelikopteret S-92 for norsk presse ved redningsbasen Sumburghpå Shetland, og begynte med dette den siste etappen for å sikre segkontrakten på leveranse av nye redningshelikoptre i Norge.Regjeringen har varslet en intensjon om å signere anskaffelseskontrakt forinntil 16 nye redningshelikoptre i 2013, med leveranse av det første helikopteret i2016. De nye redningshelikoptrene skal erstatte en aldrende flåte av SeaKing-helikoptre, som har utført redningsoppdrag i Norge siden 1973.- Sikorsky S-92 er et moderne og velprøvd helikopter innenfor søk, redning ogandre krevende operasjoner. Med sin historikk på leveranser til avtalt tid, erSikorsky trygg på at de vil kunne levere innenfor tidsplanen satt av den norskeRegjeringen, sier Ivar Eie, direktør for forretningsutvikling i Aircontactgruppen- representant for Sikorsky i Norge.Sikorsky Aircraft Corporation planlegger å besøke en rekke steder i Norge iløpet av de kommende månedene for å gi lokale interessenter en anledning til åbli bedre kjent med helikopteret og dets egenskaper for søk- og redningsoppdrag.I dag opererer mer enn 40 Sikorsky S-92 helikoptre i Skandinavia, Storbritanniaog Irland - hvorav 28helikoptre i Norge. De norskesøk- og redningsheli-koptrenekan dermed benyttevedlikeholdskompetanse,reservedelslagre ogtreningsfasiliteter i Norge.- En stor eksisterendetilstedeværelse av S-92-helikoptrei Norge gir lokale synergier, sierEie.Robert Mood om Syriaog den pågåendekonfliktenKrigsskolens Vennerinviterte i novembersine medlemmer ogandre interessertetil et megetinteressant foredragav Robert Mood.Foredraget ble holdti Krigsskolens nyeskolebygg/aula.Robert Mood tok deRobert Mood på KS og et lydhørt«publikum».mange fremmøtte gjennom en historisk reise i Syriastidlige historie, bibelhistorie og islamske historie.Dette for at vi bedre kunne forstå de religiøsemotsetninger som har ført landet ut i dagens krise.Mood fortalte om sitt oppdrag for FN, og deenorme utfordringene de sto overfor når han kom tilSyria og etablerte den internasjonale oberservatørgruppen.Et oppdrag som skulle vise seg å bli en«Mission impossible».Et meget lærerikt og opplysende foredrag, sombare bekrefter Mood sin dype kunnskap omMidt-Østen, samt hans solide erfaring og tillit innenFN-systemet.Einar Holst ClausenFoto: Per Olav Apalnes46 Offisersbladet

Tidenes besteKystvaktseminarSom bildet viser kom kystvaktfartøyene til kai i «blåbyen» Sortland i etstrålende vær mandag 29. oktober, til årets kystvaktseminar. Og på mandagenlå det derfor endelig igjen til rette for at organisasjonene kunne få avholdesine årsmøter etter at det sist år ikke var avholdt noe kystvaktseminar. SjefKystvakta, Flaggkommandør Lars Saunes, kom og åpnet BFO sitt årsmøte.Tekst og foto:OTV Gunnar Lie EideAt pris på avsjef Kystvakta åpnetårsmøtet ble satt stormedlemmene, som merket segsjefens intensjoner om å skape etnytt enhetlig kystvaktmiljø,gjennom å fullføre denomstillingen som er påbegynt.Han sa at det er tre kulturer somnå skal bli til en god kultur og hanba om de ansattes hjelp til å få tildenne prosessen på en god måte.Flaggkommandør Lars Saunesbringer med seg en bred, operativkompetanse inn i vervet som sjefKystvakta og BFO sine medlemmermener han er den rette til åkunne bidra positivt til utviklingenav en sammenslått ogkompakt kystvakt.På BFO’s årsmøte ble Per IvarHaugen gjenvalgt som ATV/BFOfor Kystvakta og Knut Rese blegjenvalgt som lokalforeningslederfor BFO Kystvakta. Som ATV/BFOfor kystvaktens landorganisasjonble Steinar Henriksen, som trofasthar representert BFO i en årrekke,erstattet av Pål Pedersen. I tilleggtil dette ble store deler av styretfornyet og en kan være viss på atBFO nå har besatt alle de vervsom er helt nødvendig for åutgjøre et seriøst partsnivå forKystvakten i tiden som kommer.BFO’s årsmøte drøftet ogsåtemaer som avdelingsbefal,befalsordningen og utdanningssystemet,sammenslåing av NOFog BFO samt mulige virkinger avny ATF. Tirsdag ble brukt tilsamling av de ansatte hvor disseble adressert av sjefen og en rekkeandre gode forelesere. Det vartydelig at retningen på seminaretvar å se på egne rutiner ogforbedringspotensialer. Enutfordring som fortsatt står, er atmange stillinger står vakant. Så vifår følge med i tiden som kommerom Kystvakten kan klare å få tiltiltak som kan gjøre det merattraktivt å søke seg til stillinger iKystvaktstaben på Sortland. Deter i alle fall ikke tvil om at dette eren interessant og spennendearbeidsplass hvor det aldri erkjedelig og hvor oppdragene haret bredt operativt spenn.Inntrykket etter to dager er atdette er tidenes beste Kystvaktseminarhvor det fra starten avsettes fokus på å faktisk fullføreomstillingen og dermed atKystvakten kommer styrket ut avprosessen.Her ankommer Kystvakten til seminar!Offisersbladet47

«Wargames»i Forsvarets Operative HovedkvarterGangen innover i fjellet på FOH.Dypt inne i fjellet på Reitan, en god kjøretur fra Bodø, ble øvelse GRAM 12 gjennomført ibegynnelsen av november. En øvelse der FOH ble satt på prøve i sin evne til å håndtereepisoder, kriser, og væpnet konflikt.Av Einar Holst ClausenOffisersbladet ble inviterttil Bodø og inn i fjellet, forå få et lite innblikk ihvordan sjef FOH, viseadmiralBruun-Hanssen og hans stabsoffisererleder operasjoner iForsvaret. Og få er vel bedre til åguide en lettere klaustrofobiskredaktør inne i fjellanlegget, ennBFO’s nytilsatte Områdetillitsvalgtei Midt-Norge, orlogskapteinHans Petter Myrseth. For hankom nemlig fra en sentralposisjon i nettopp FOH.Tidlig en fredags morgen startetturen innover i fjellet, gjennomvaktposter, sluser og kilometervismed tunnelganger, før vi kom inni det aller helligste, rett førmorgen-brief og vaktovertagelse.Og overraskelsen ble stor, når jegkom inn i det store operasjonsrommet.Det formelig myldret avpersonell, og hele veggen vartapetsert med store skjermer, somga detalj-informasjon og status påalle flybevegelser, fartøyer utenforkysten og bakkestyrker i heleNorge.Men under øvelse GRAM, bledet kjørt et «dobbeltløp», der detforuten nå-situasjon på skjermene,ble kjørt et svært realistiskøvingsspill med eskalering avsituasjonen, med grensekrenkningeri vårt territorialfarvann, iluften og i landområder, samtterroranslag i Oslo. Imponerendevar det da også å se hvordan detmed noe ekstern hjelp, flereganger daglig ble produsert sværtså virkelighetsnære «live» nyhetssendinger,som bygget opp rundtøvings-scenarioet under GRAM12. Det var slett ikke vanskelig åleve seg inn i situasjonen. Og slik48 Offisersbladet

BFOs nye OTV i Midt-Norge, orlogskapteinHans Petter Myrseth i ett av de to velutstyrtetrimrommene på «loftet» i FOH.TDL manager David Rundhovde og link 16 nettverksdesignerTor Erik Slette i overvåkingssenteret.Sjef overvåkingssenteret, kommandørkaptein Olve Bjugg.uformell prat med sine medarbeiderepå «gulvet».Under den videre omvisningen ifjellanleggets fasiliteter fordelt påflere etasjer, ble jeg imponert overat det er satt av såpass mye plasstil store og moderne treningsrom,pauserom, bibliotek med mere.Her er det tydeligvis også tenkt påpersonellets velferd og velvære. Tilog med et lite røykerom på«loftet», som undertegnede sattepris på. Etter lunsjen i denmyldrende fulle matsalen, ble detogså tid til en kort prat medBruun-Hanssen på hans kontor.Jeg møtte en sjef som tydelig setterpris på sine kompetente medarbeiderei hovedkvarteret, og somgjerne sender folk på kurs forytterligere kompetanseøkning.På spørsmål om FOH er oppdaterti forhold til nettverksbasertforsvar, svarte Bruun-Hanssen etklart ja, og at de i følge NATOligger langt fremme i denneutviklingen. Sammenkoblingen avFOH’s systemer utnytter ogsådatamengdene meget effektivt, sahan. Videre bekreftet viseadmiralensin positive innstilling til detillitsvalgte, og at et samarbeidmed arbeidstagerorganisasjoneneer vel så viktig ved eventuellekrisesituasjoner. Avslutningsvis«framsnakket» han det med åjobbe ved FOH. Her får offiserersatt sine kunnskaper og kompetansepå prøve, samtidig som devidereutvikler seg. Lærekurvenkan være bratt, når man blir satt tilå løse oppgaver på høyere nivå,men bonusen er at de lærer å sehelheten av Forsvarets oppgaver,sa en sjef som foreløpig ikke harnoen problemer med rekrutteringav personell til Forsvarets OperativeHovedkvarter på Reitan.50 Offisersbladet

TilbakeblikkOperasjon UranusSlaget om Stalingrad blir regnet somhistoriens blodigste, med et tapstall pånærmere to millioner. Kampene vartefra seinsommeren 1942 til vinteren 1943,men vendepunktet fant sted for temmelignøyaktig 70 år siden, med igangsettelsen avOperasjon Uranus.Av Trond SætreTyskerne mislyktes med å nå Moskva vinteren 1941, men på vårparten1942 hadde de stabilisert fronten. En ny front mot Moskva ville værefor forutsigbart, mente Hitler. I stedet ble tyskernes sommeroffensiv i1942, «Operasjon Blau», satt inn mot det sørlige Russland.Erobringen av byen Stalingrad (i dag Volgograd) var Hitlersprestisjeprosjekt. Byens beliggenhet ved elva Volga gjorde den til enviktig transportrute mellom det kaspiske hav og det nordlige Russland.En befestning her ville dessuten sikre den venstre flanken for tyskeinvasjonsstyrker når de rykket inn i Kaukasus. Hitler ville da ogsåinvadere Kaukasus samtidig med Stalingrad. Armégruppe A, underkommando av Ewald von Kleist, skulle rykke sørover mot Kaukasus.Armégruppe B, som var dominert av den sjette armé under ledelse avFriedrich Paulus, skulle rykke fram mot Volga og Stalingrad. Ettermange historikeres mening var dette en feil; Hitler skulle ikke ha deltfronten i to, men heller konsentrert seg om å erobre oljefeltene iKaukasus først. Da hadde han fratatt den røde hær en viktig ressurs.19. august ga Paulus ordre om framrykning mot Stalingrad, selv omde ikke nådde byen før 6. september Byens innbyggere fikk ikke lov til åflykte, fordi Stalin regnet med at soldatene ville kjempe hardere når detsto sivile liv på spill. «Ikke et skritt tilbake» var Stalins ordre, og detteunntaksløse kravet gjaldt ikke bare den overordnete strategien.Soldater som trakk seg tilbake ble truet med henrettelse. Totalt over 13000 sovjetrussiske soldater skal ha blitt summarisk henrettet forvarierende grad av «feighet». Massive luftangrep tok livet av tusener avsivile og ødela store deler av byen før invasjonsstyrken var kommetfram. Kampene i byen var i den innledende fasen preget av dettyskeren kalte «Rattenkrieg» (rottekrig), hvor den sovjetiske strategienvar å til enhver tid legge seg så tett opp på fiendens frontlinjer sommulig. Slik ble tysk flystøtte og artilleri enten ubrukelig, eller sto i storfare for å ramme sine egne.I mellomtiden ble Georgij Sjukov utnevnt til nestkommanderendefor de sovjetiske væpnede styrkene. Sjukov og general Vasiljevskij slofast at de tyske armégruppene var overstrukket, og at det burde værefullt mulig å omringe tyskerne inne i byen. En viktig del av planenZjukovs bruk av ”masirovka” (bedrag) som strategi. Sovjetstyrkeneforflyttet seg bare om natta og opprettholdt streng radiostillhet.Angrepsbroer ble bygget under vann for å unngå å bli oppdaget av tyskluftrekognosering.Om morgenen den 19. november 1942 igangsatte de sovjetiskestyrkene et innledende angrep mot aksemaktenes nordlige flanke.Denne var beskyttet av tyskernes allierte, hovedsakelig ungarske ogrumenske armékorps, som ikke var rustet til å stå imot et angrep avdenne størrelsen. Rumensk kavaleri som beskyttet flanken i sør bleknust dagen etterpå, av en tilsvarende sovjetisk offensiv. Hitler haddeignorert anmodninger om å forsterke flankene rundt Stalingrad, og istedet konsentrert styrkene i selve byen. Denne feilen kom nå tilbakefor å hjemsøke ham. 23. november møttes de to sovjetiske frontene ogfullførte beleiringen. Sammen med rumenske og kroatiske avdelingerutgjorde aksemaktenes innesperrede styrker 250 000 mann, mer enndet dobbelte av hva sovjeterne først trodde de hadde fanget.Fra Hitler fikk Paulus klar ordre om at den sjette armé ikke skulleprøve å bryte ut selv. Ordren var basert delvis på en overbevisning omat Luftwaffe effektivt kunne forsyne sjette armé forsyninger via enluftbro, slik blant annet Göring hevdet. I historisk perspektiv var dettenok en feil. Luftwaffe hadde i utgangspunktet ikke kapasitet til åforsyne en arméstyrke på denne størrelsen, og forsyningene blehemmet av sovjetiske antiluftskyts, avskjæringer med jagerfly, og dårligvintervær. De forsyningene og evakueringene som tyske transportflygreide å bidra med, monnet altfor lite i forhold til behovet. Vinteren varogså en fordel for den røde hær; transporten til Stalingrad gikk lettereså snart Volga frøs på.Armégruppe A var for langt inne i Kaukasus til å hjelpe tyskerne iStalingrad. I stedet skulle armégruppe Don under ledelse av Erich vonManstein komme sjette armé til unnsetning. Til å begynne med haddearmégruppen framgang da de konfronterte sovjeterne den 12.desember 1942. Men de tyske styrkene var fortsatt strukket for lang.Armégruppe Don befant seg i en farlig posisjon, og julaften 1942 trakkgruppen seg tilbake av overordnede strategiske hensyn. Den sjettearmé var overlatt til sin skjebne. Utarmede tyske soldater i Stalingradfortsatte likevel å kjempe, mest av frykt for den russiske hevnen. Av91 000 krigsfangene som ble tatt ved den endelige kapitulasjonen ibegynnelsen av februar 1943 var det bare et lite mindretall somoverlevde krigsfangenskap.31. januar 1943 overga Paulus seg, bare en dag etter at Hitler haddeutnevnt ham til feltmarskalk i et forsøk på å motivere generalen til å dømed ære. Førerens skuffelse var mer enn tydelig: «Paulus sto påterskelen til evig ære, men gjorde en helomvending.» Selv overlevdePaulus både krigen og fangenskap.Operasjon Uranus var et vendepunkt i slaget om Stalingrad, ogsåledes et vendepunkt i hele krigen. Mens Stalin tidligere hadde lagtseg opp i de militære strategiene, overlot han dette i mer til generaleneunder kampene i Stalingrad.. Samtidig gikk utviklingen i motsattretning for Nazi-Tyskland; Hitler stolte stadig mindre på sineunderordnede og gjorde flest mulig militære beslutninger på egenhånd. I ettertid vet vi hva som fungerte best.Offisersbladet51

Nordisk veterankonferanseNorge var i år verts-nasjon for den nordiske veterankonferansen, med i overkant av 230deltagere og veteraner fra de nordiske land, samt representanter også fra de Baltiske land.Tekst og Foto: Einar Holst ClausenVertskap for konferansen varForsvarsdepartementet, inært samarbeid medForsvarets Veterantjeneste. Så vardet også Forsvarsministeren somåpnet konferansen. Statsrådenvar tydelig stolt over den satsningsom Regjeringen og Forsvaret harstått for i veteransaken. Og herfortjener de begge velfortjent ros.Konferansen ble avholdt påærverdige Holmenkollen Parkhotell, og var meget profesjoneltlagt opp, med innleidelydteknikere, egen «speaker», itillegg til generalmajor RobertMood, som både talte ogintroduserte enkelte avforedragsholderne. Våreutenlandske gjester var tydeligimponert over så vel lokalisering,som innhold og profesjonalitet pågjennomføringen av dette storearrangementet.Varierte innlegg fra en rekkeforedragsholderne bidro til atdette ble meget opplysende oglærerikt. Representanter fraledelsen i så vel FD I og flereandre departementer, Politiet,NAV, Manpower, fremmet sinesynspunkter, og kom medlovnader om fortsatt satsning påveteransaken. Og vel så viktig varden gjensidigeerfaringsutvekslingen somveteranorganisasjonene ogivaretagelsesapparatet i de andrelandene bidro med underkonferansen. Nye kontakter bleknyttet, og det ble snakket myeom et utvidet nordisk samarbeidpå veteranoppfølging ogivaretagelse.Sjefen for ForsvaretsVeterantjeneste generalmajorRobert Mood, oppsummerer slikoverfor Offisersbladet:«Først og fremst synes jeg det vargledelig å se at det jobbes hardt oggodt i mange ulike miljøer, i deulike landene. Det er alltidspennende å samle personer medforskjellig kompetanse ogbakgrunn – spesielt når vi jobberfor felles mål. I dette tilfellet:Hvordan kan og bør vi jobbe formenneskene som har tjenestegjortpå våre vegne i utlandet i internasjonaleoperasjoner? Oppmøtetpå konferansen var godt og innleggenevar lærerike, men kanskjedet aller viktigste er de uformellekontaktene som ble knyttet.Interessant og positivt at manpå tvers av fagdisipliner oglandegrenser ser og vektleggerveteranenes erfaringer ogkompetanse som særlig positivtfor storsamfunnet. Erfaringer ogkompetanse samfunnet måutnytte, men aller først kanskjemå bli klar over – og der har visom jobber med veteraner etansvar. Det jeg hørte påkonferansen var at «veteraner erressurssterke, kompetente,lagspillere, ledere, reflekterte ogerfarne». Dette må vi også visefram til de som ikke kjennerveteranene like godt. At vi i tilleggskal støtte de som har fått ulikeproblemer står ikke i motsetningtil dette - det er en selvfølge».Forsvarsdepartementet og Forsvarets Veterantjeneste hadde i samarbeid med Holmenkollen Park hotell laget en flott ramme rundt Nordic Veteran Conference 2012.52 Offisersbladet

Fra venstre psykolog Elsbet Elton og Anne T Skinnarmo fra BUFetatHamar, sammen med rådgiver Monica Merethe Ramsund fra FVT.Thomas Nystad og hans kone Caroline gaforsamlingen noe å tenke på.Cesilia Karlsson Kabaca (til høyre) er daglig leder iveteranstøtte-organisasjonen Invidzonen i Sverige.Veterankonferanse medfokus på familienI forlengelsen av den Nordiske veterankonferansen i Oslo tidligere i november,arrangerte Forsvarets Veterantjeneste i slutten av november, en to dagers konferansepå Kielfergen, med fokus på familien og pårørende.Tekst & Foto: Einar Holst ClausenSjefen for Forsvarets Veterantjeneste(FVT) generalmajorRobert Mood åpnet konferansen,og presiserte viktigheten av detgode veteranarbeidet, og ikkeminst ivaretagelsen av de som erigjen hjemme. Han pekte også påden utfordringen som veteranenestår overfor når de kommer hjem«programmert» til krigstjeneste,og igjen skal bli en del av et roligfamilieliv. Mange krigsveteranersliter med å «komme helt hjem»som generalen sa, før han spurtetav båten til neste møte.Oberstløytnant Roger Helmersfra FVT, hadde ansvaret forgjennomføringen av selve konferansen,som også er et ledd iNORDEFCO samarbeidet mellomNorge og Sverige. Danmark er påvei inn i dette samarbeidet, ogHelmersen håper at Finland ogsåsnart blir med på laget, selv omde fortsatt definerer veteranersom de som har deltatt i vinterkrigene.Nær- mere 60 menneskerdeltok på konferansen, deriblantmange avdelingers familiekoordinatorer,i tillegg til representanterfra forsvarsgrenenesAFA-kontorer, og en rekkeforedragsholdere.Et tankevekkende foredrag fraden unge krigsveteranen løytnantThomas Nysted og hans koneCaroline, i åpningsfasen, lagrunnlaget for god debatt og fleregode erfaringsutvekslinger de todagene på sjøen. Caroline somselv er utdannet pedagog, og nåtar en master i familieterapi,fortalte nemlig åpent og ærlig omde problemene hun slet med nårThomas var i Afghanistan, og ikkeminst når hun fikk vite at han varlivstruende såret. Vanskelig varogså den tøffe perioden etterpåmed alvorlige tilbakefall, mangeoperasjoner og lange sykehusopphold.Thomas og Caroline erressurssterke personer som nåreiser rundt med sitt foredrag.De har egen internettsidewww.amorfati.no der de delersine erfaringer, forhåpentligvis tilhjelp for andre. De er beggeopptatt av å formidle budskapetom at man til tross for motgang ilivet, med støtte, sterk vilje ogegeninnsats, kan lande godt påbeina igjen.Programmet videre påkonferansen var meget variert oglærerikt, men orientering frablant andre «Prosjekt Østerdalen»som i samarbeid med BUF-etatHamar, har et lavterskel tilbud forde som trenger det (Forsvaretprioriteres). Det være seg akuttekriser, sorg/tap, samlivsproblemeretc. Ett eksempel som psykologeneElsbet Elton og Anne TSkinnarmo ga på problematikkenvar følgende: «Når Knut kommerhjem fra 6 mnd. i intops, så velgerhan å være mer sosial med demhan var ute sammen med, en medfamilien sin!».Veterankoordinator PetraJäppinen fra svenske Forsvarsmakten,orienterte forsamlingenom status i veteranarbeidet iSverige, og innrømmet at Norgenok har kommet litt lenger ennSverige i dette arbeidet. Huninn- rømmet at det mange «festtaler»blant militær og politiskledelse i Sverige, og at familiestøtteenda ikke er tilstrekkeligprioritert.Men Sverige har solide støttespillerei veteranarbeidet. Blantandre de ideelle organisasjoneneSoldathemsförbundet, som harprofesjonelle medarbeidere/terapeuter, og Invidzonen, som istartfasen hadde kun frivillige,som på mellommenneskelig nivåhjalp veteranene og deres familie.De har et utrolig godt tilbud tilveteranene og deres familier, ogen flott webside: www.invidzonen.se med aktiviteter,chat-sider med mere. Og nå harForsvarsmakten gått inn medøkonomisk støtte også til dem, ogdermed kan flere ansettes påheltid med veteranarbeid.Løytnant Thomas Willard fraBæreia Veteransenter fikk påkonferansens siste dag godanled- ning til å reklamere for detgode veteran/familietilbudet dehar på Kongsvinger, og AFAkontorenei Hær (oblt Moen), Sjø(OK Ø Gundersen)- og Luftforsvaret(Ann H Østby) orienterteom veteranoppfølgingen irespektive forsvarsgrener. Skal jegplukke et moment fra disseorienteringene, så er det atSjøforsvaret velger å fokusere pådet de kaller tjenestemannens«bortetid» fra sin familie, entendet er i intops eller på seilas imånedsvis. Hva er egentlig enveteran?Offisersbladet 53

Beholde fremfor å rekru-Sjøforsvaret forvalter sitt kompetansepersonell som en full sjømann forvalter sin hyre.Av Løytnant Kim Aasland,SjøforsvaretGjennom flerårig utdanningpå Sjøforsvaretsskoler og en rekkekurspakker hos treningssenteret,kan man slå fast at det er bruktstore beløp for å skape enkompetent offiser. Dennekunnskapsrike personen erSjøforsvarets verdi og måforvaltes på riktig måte. I dag ergjennomsnittstiden til enSjøkrigsskoleutdannet offiser nedmot 5 år om bord før han sluttereller går i land. Jeg skal i denneartikkelen redegjøre for noenkonkrete tiltak som bør iverksettesfor å beholde personell påfartøyene.En ond spiralGeneralinspektøren skriver i sittnyhetsbrev om personellsituasjoneni Sjøforsvaret, at vi må levemed at vårt personell er ettertraktetog vil forsvinne til det sivilenæringslivet. Denne holdningenmener jeg vi ikke kan stå fast ved.Så lett kan vi ikke gi opp! Våreoffiserer blir ikke «head-huntet»,men søker seg vekk på grunn avomstendighetene. Enhver sivilkunnskapsbedrift som oppleveren personellflukt av ansatte, villeslått alarm og iverksatt umiddelbaretiltak for å snu situasjonenog holde på sine ansatte. Hvisikke går selskapet til sluttkonkurs. I Sjøforsvaret derimotvelger vi å besvare problemetmed å rekruttere nye kadetter ogøke skolekvotene, selv om vi vethvorfor våre erfarne offisererslutter. Vi må derfor ta tak i defaktiske problemene og tettehullet i bunn av skuta før vi fyllerpå med mer last.Dagens medarbeidereverdsetter fritid og livskvalitetmer enn bare penger. Det er etgrunnleggende behov hos denmoderne arbeidstaker at det er enbalanse mellom arbeid og fritid.Marinen legger ikke opp til åimøtekomme dette grunnleggendebehovet med dagens seilingsprogramog arbeidstider.Moderne arbeidstakere søkerogså utfordringer og mulighet forpersonlig utvikling. En marineingeniørhar i mine øyne svært fåmuligheter i Sjøforsvaret etterendt sjøtjeneste. Våre ingeniørermå derfor se seg etter en nyarbeidsgiver som kan tilby nyeutfordringer og muligheter, førdet blir for sent.En livsstilÅ være seilende offiser i Sjøforsvareter ikke bare en jobb, det er enlivsstil. En livsstil som i mine øynekrever mye mer av den enkelteenn de fleste andre yrker i landet.Livsstilen innebærer at offiserenevier hele sin tilværelse til jobbenog omstendighetene rundt. Detteer grunnen til at man per i dagbare kan leve ut livsstilen for enperiode av livet. Det er ikkeforenlig med etablering av familieeller flytting dit samlivspartnerenønsker. Det er ikke til å kommebort fra at majoriteten avyrkesoffiserene på Haakonsverner bosatt i Bergen og har enlivsledsager som er fra byen. Enturnusordning må derfor påplass, hvis vi ønsker å beholdevåre offiserer fra resten av landet.Vi må vedkjenne at vi ikke kansammenligne et yrkesliv iSjøforsvaret med en arbeidssituasjoni offshore- og oljeindustrien.Det er likevel riktig at denutdannelsen og erfaringen våreoffiserer har, gjør det mulig åbytte jobb på dagen hvis deønsker det.Offshore- og oljeindustrienlokker med et lønnsnivå ogarbeidsvilkår langt utover det somer normalt. Vi kan dog ikke setteto streker under svaret og si at deter derfor vi mister vårt personell.Folk er svært forskjellige og velgerogså helt andre bransjer som deopplever som interessante oghvor de føler seg ivaretatt.Vi satser kun på en hestDet er på høy tid at vi begynner åanerkjenne flere personellkategorierutover dem med dentradisjonelle Sjøkrigsskolebakgrunnen.Vår ”bruk og kast”mentalitet på avdelingsbefal med15 års fartstid i rederiet måendres. Hvilken annen bedrift erdet som avskjediger spesialisterinnenfor kompetansekrevendefagområder, ved fylte 35 år? Jegmener at avdelingsbefal bør fåtjenestegjøre om bord til de ikketilfredsstiller helsekravene ellerselv ønsker å gi seg. Dermed blirdet opptil den enkelte å velge.Samtidig må vi kunne tilby våregodt skolerte spesialister,innenfor alle bransjer om bord,både langkurs i maritimeoperasjoner og offisersutdannelsegjennom kvalifiseringskurs. Pådenne måten kan vi bevare dereskompetanse og utvikle demvidere. Da skaper vi tydeligekarrieremuligheter og forutsigbarhetfor dem som ønsker åfortsette på sjøen, og for dem somsøker nye utfordringer. Dette børogså gi dem yrkesoffisers statusog like rettigheter som de medSjøkrigsskolebakgrunn.Videre må vi innse at det ikkelegges til rette for karriere ogutfordrende stillinger for våremarineingeniører etter endtsjøtjeneste. En maskinmestereller våpentekniker bør fåmuligheten til å ta langkurs imaritime operasjoner for dermedå kunne kvalifisere seg til alleavdelingssjefsstillinger oppover ihierarkiet. Det er per dags datokun en håndfull marineingeniørersom kommer opp til kommandørnivåetved å følge en smalkarrierevei innenfor tekniskbransje. Mange marineingeniørerfinner derfor veien til det sivilenæringslivet hvor de bliravdelingsdirektører og sjefer etternoen år i bedriften. I Marinensoperative bransje har vi i seneretid sett store vakanser pånøkkelkompetanse. Spesielt blant54 Offisersbladet

ttere nyttkrigføringsoffiserer på fregattene.Det er et evig jag om å dytte folkoppover i stigen. Jeg mener atskipssjefen bør sitte i stillingen i 5år istedenfor 2 år. Når det er brukt19 år på å utdanne skipssjefer, såbør vi virkelig la de få mestrejobben sin før de sendes i land forgodt. Er Marinens primæroppgaveå serieprodusere flaggoffiserereller beholde sjøfolk ogha operative fartøyer?Tenke nyttSystemet må redesignes og vi måvære villige til å tenke oggjennomføre nye konsepter.Turnus er åpenbart ennøkkelfaktor som gjør atKystvakten har høy gjennomsnittsalderog bevarer kompetansenom bord. Hvorfor søker enmaskinmester fra marinen segover til en 2. maskinist stilling påKystvakten? Svaret er blant anneten bedre balanse mellom arbeidstidog fritid. Turnusdebatten harMarinen lagt død gjentatteganger, uten at det har værtutprøvd på en helhjertet måte. Påhvilket nivå hadde den kongeligenorske marine vært hvis vi haddeklart å beholde våre offiserer ogarbeidstakere om bord til de ble40-50 år? Kompetansenivåethadde vært mangedoblet ogkvaliteten hadde vært høy.Næringskjeden om bord haddevært preget av erfaring ogkunnskap, ikke bare altfor tidligeopprykk på grunn av vakantestillinger oppover i stigen.Seilingsprogrammet måtilpasses en seilingssyklus hvorpersonellet går like lenge på somav. Eksempelvis vil en øvelse somCold Response være en arbeidsperiodepå 4 uker med 12timers arbeidstid i døgnet. En ukeforberedelse og 3 uker på sjøen.Når besetningen kommer tilbakefra øvelse og er slitne etter enhektisk periode, går de rett ut iavspasering på 4 uker og fartøyetligger til kai. Med denne seilingssyklusenkan fartøyene seile126 dager og være på jobb totalt168 dager i året noe som betyr2400 arbeidstimer. Det er mangeflere dager enn det vi seiler i dag,men samme antall arbeidstimer.Dette systemet gjør også atMarinen til enhver tid harfartøyer på beredskap som kanhåndtere oppdrag innen få timer.Til kai må vi derfor ha et«havne-crew» som vedlikeholder,forvalter og klargjør fartøyet tilnytt tokt. Dette «crewet» vil haarbeidsdag fra 8-16 og tavaktholdet om bord når «Sjøcrewet»er på avspasering.«Havne-crewet» inneharkompetanse og erfaring til åetterse fartøyet, men ønsker avindividuelle grunner en 8 til 16jobb med base i Bergen.Individuell tilpasningPersonell offiserens rolle er i mineøyne som en manager i enfotballklubb. Laget trenger ogfylle forskjellige roller som keeper,midtstoppere og spisser for åkunne fungere. Managerens jobber å utvikle og forvalte talentet ogkompetansen den enkelteinnehar. I Sjøforsvaret må vi bliflinkere til å utvikle og forvaltevåre medarbeidere. De ansatte erikke bare brikker i en personellkabalsom må gå opp hvert år.Personelloffiseren må ut påfartøyene og kjenne på pulsen tilsine ansatte. Hva kan gjøres for atden enkelte trives bedre, utviklesog presterer bedre om bord?Svaret på dette kan være enpendlerstatus til hun som ikkebor i Bergen eller en karriereplansom den enkelte kan forholde segtil. Muligheten til individuelltilpasning av ”karriereløp” erviktig ettersom ikke alle ønskerdet samme.Nylig hadde vi en 1. Maskinistsom søkte Sjøforsvarets skoler omå ta en mastergrad på NTNU ogheve sin kompetanse sommaskiningeniør. Etter avslag påsøknaden sluttet han og studerernå sivilt med jobbtilbud fra andrerederier. Dette er et eksempel påat Marinen må være tilpasningsdyktigeog fleksible for offiserenesegne ønsker om individuellutvikling. En utvidet ordning medmulighet for å få dekket mastergradsstudierinnenfor ulikefagfelt, er et eksempel på hvordanvi kan beholde personell og satsevidere på de vi har.Behov for en meningsfylthverdagNår vi har fått de overnevntefaktorene på plass, har vi erfarentpersonell i riktig stilling om bord.Det betyr at vi slipper oppøving tilsikkerhetsmønstring og generalmønstringannen hvert år. Vikan derfor fokusere mest på det viskal være gode på; suverenitetshevdelseog myndighetsutøvelsei nære og fjerne farvann. Meddette utgangspunktet kan vi seilepå havet og løse reelle og viktigeoppdrag for kongeriket Norge.Det betyr at vi må komme ossvekk fra det tung groddeforvaltningssystemet som tarmotet fra de fleste, hvor det krigesom reiseregninger, materiellblanketterog lønnsføring. Jeg jobber iSjøforsvaret fordi jeg elsker å seileog ønsker å ha fokus på det.Sjøforsvaret kan ikke vinnelønnskrigen, men tilbyr enfornuftig betaling. Det vi derimotkan tilby er Norges mestspennende arbeidsplass,muligheten til å være med påtøffe og unike ting du ikkeopplever i det sivile næringsliv.Marinen må samtidig legge opptil en balanse mellom arbeidstidog fritid og erkjenne at ikke allebor i Bergen. Samtidig må viminne oss på at vi bidrar til noestørre enn bare oss selv og ervillige til å forsvare landet i kriseog krig. Vi jobber for ”alt vi har ogalt vi er.”Offisersbladet55

Operativ samtreningSjøheimevernet trente sammen med Politiets skarpeste ende iMidt-Norge. Bordingstroppen i Innsatsstyrke Waxwing og Politietsutrykningsenhet ble bedre kjent med hverandres kapasiteter.Av Rune HaarstadDet var under treningen tilinnsatsstyrken at SHV, invitertemed et knippe operatører frapolitiets utrykningsenhet ogvisepolitimesteren og stabssjefeni Sør-Trøndelag.– Vi i politiet setter stor prispå slike initiativ som dette, dervi kan lære av hverandre og fået bedre innblikk i hvordanbegge parter opererer og tenker,sier visepolitimester MaritJohansen.Kapasiteter som etterspørresGjennom mange år har politiet iTrøndelag og HV hatt et tettsamarbeid på alle nivå ogHeimevernet har deltatt underen rekke leteaksjoner ogkatastrofeflommer.– Gjennom Lokal Redningssentral(LRS), hvor HV allerededeltar kan vi rekvirere dekapasiteter vi trenger, i denforbindelse er HV helt sentrale,og de kapasitetene som dereogså har på sjøsiden føyer seginn, poengterer Johansen.Sentral lokal ressursHeimevernet har både utstyr,personell og kapasiteter på bådesjø- og landsiden og blir sett påsom en sentral lokal ressursunder store redningsoperasjoner.Norge har 60 000 anløp avfremmede skip hvert år, og i enkrise kan det meget raskt bli etbehov for å kontrollere denneskipsfarten. - Det er det kun SHVsom har kapasitet til å gjøre irimelig grad, da vi finnes langshele kysten, sier Sjefen forSHV-gruppe Nord, orlogskapteinJonny Skoglund, som sammenmed innsatsstyrke Waxwing tokinitiativ til denne samtreningenmed politiet.– Vi ønsket en arena der vikunne lære av hverandre, og visefrem hvilke kapasiteter vi kanstille til disposisjon dersompolitiet skulle be om støtte,avslutter Skoglund.56 Offisersbladet

De trønderske politifolkene fikk seen bordingsoperatør fra Waxwingmed 30 kilo utstyr på kroppenentre SHV Olav Tryggvason.Sjefen for SHV-gruppe Nord, orlogskaptein Jonny Skoglund, og visepolitimester Marit Johansenfikk et nyttig innblikk i hverandres skarpeste kapasiteter.Det er nå jobben begynner, når bordingsoperatørene skal søkegjennom hele skipet etter mulig ulovlig last eller personer.Offisersbladet57

Oscarsborg Garnisonsbesluttet opprettet!Fredag 5.oktober 2012 informerte kommandant Oscarsborg Festning,Stein Erik Kirknes, Veteraninspektør general Robert Mood og invitertegjester at det 7. veterankompagniet i Norge, er besluttet opprettet påOscarsborg Festning.Kommandant MajorStein Erik Kirknes.Av Ragnar DahlMed Veteraninspektør,General Robert Mood ispissen ble vi i tåkedis,fraktet over til ærverdigeOscarsborg Festning, og på kaiasto kommandanten og tok i mot.Stein Erik har gjort det til envane å presentere alle aktøreneute på Oscarsborg, som en viktigdel av markedsføringen avOscarsborg Festning. Det er littspesielt, når hotelldirektørMonica Nilsen gjennom sinpresentasjon av hotell ogkonferansemuligheter, etterlysermer militær tilstedeværelse. Forhver uniform som beveger seg påholmene, øker markedsverdien avOscarsborg som kultur-,konferanse- og overnattingssted.Et veterankompani er ikke enmilitær avdeling i Forsvaret ogpersonellet er ikke ansatt iForsvaret. Veterankompaniet erlokalisert på Oscarsborg Festning,med eget møterom i Forsvaretshus på Nord-Kaholmen.Opprettelsen er godkjent av sjefFAKT. Personellet bærer uniformunder oppgaveløsning mv.Kommandanten inviterer yrkesbefal,reservebefal, og soldater,som har hatt tjeneste iinternasjonale operasjoner, ja selvpersonell som kun har avtjentførstegangstjenesten kan takontakt. I Første omgang skalstaben, bestående av 5 driftigepersoner på plass. Ta kontakt å blimed på etableringen, sierkommandant Kirknes, som har tlfnr 474 66 961.Veteraninspektør Robert Mood,støtter etableringen. OscarsborgFestning gir et potensiale mhtkultur, tradisjon, soldater i etrollespill, guide, skildervaktgjennom sommeren,seremonielle oppgaver påOscarsborg og i Drøbak medomegn. Venneforeningen kunnebidra med uniformer fra gamletider til kulturopplevelser påOscarsborg. Dette ville gjøreVeterankompaniet til et levendebevis på kultur, samhold ogveteranstøtte og ForsvaretsVeterantjeneste skal støtte oppunder initiativet for en rasketablering av kompaniet, avsluttetgeneralen.58 Offisersbladet

Compagnie (OGC)Fra venstre Major Tor Mathisen, general Dagfinn Danielsen, Kommandant Stein Erik Kirknes, General Robert Mood, Ole Weydal og kaptein Jon HoelGeneral Mood inspiserer Veteranrommet i Forsvarets hus på Oscarsborg.Kommandant Stein Erik Kirknes orienterer om etableringen.Offisersbladet59

SLAG I SLAGHistoriker Karl Jakob Skarstein studerer og skriver om spennende militære slag.Det siste året har han gitt ut bøker om tre vidt forskjellige slag; Gettysburg 1863, Moskva1941 og Verdun 1916. For tiden skriver han om Napoleonskrigene.Av Nils GjerstadBergen: I oktober kommerhan ut med bok om et av demest blodige slagene iførste verdenskrig. Verdun har enviktig symbolsk betydning. Ikkeminst for Frankrike, hvor Verduner selve symbolet på franskoffervilje i krig. - Slaget vedVerdun var på mange måter detmest ekstreme resultatet av denfastlåste skyttergravskrigen påVestfronten i Første verdenskrig.Over 300 000 franske og tyskesoldater ble drept i et slag somvarte I nesten et helt år og endtemed at frontlinjene gikk omtrentder de hadde gått da slagetstartet, forklarer Skarstein, - Detvar krig på sitt mest umenneskelige,brutale og meningsløse.Samtidig er det en viktig ogspennende historie som jeg synesdet er viktig å få frem i lyset,forteller Skarstein.Håpløse omstendigheterOffiserenes rolle i slaget vedVerdun var i første rekke å gjøredet de kunne for å opprettholdekampmoralen under håpløseomstendigheter ifølge Skarstein.- Kravet om å gå foran som godeeksempler for sine menn førte tilstore tap blant offiserene. Særlig iden første fasen, da de franskelinjene var i ferd med å brytesammen under voldsomt tyskpress, ser vi flere eksempler påfranske offiserer helt opp tilobersts rang som var heltfremme i frontlinjene, og mangeav dem falt. Dette forteller jegmye om i boken min. Generalenekommer ofte dårligere ut. Deforsøkte forgjeves å finneløsninger på de taktiskeproblemene skapt av maskingeværer,skyttergraver ogpiggtråd. Michael M. Wattsoppsummerer det godt:”Generalene bør ikke i førsterekke bebreides for at demislyktes i å bryte gjennomskyttergravene, men for at defortsatte å prøve lenge etter atdet burde være åpenbart at deikke kunne lykkes med de gamlemetodene.”Fleksible generalerDe gode generalene i slagene vedMoskva, Gettysburg og Verdun varifølge Skarstein de som varfleksible, villige til å ta risiko, mensom samtidig var flinke til åunngå å utsette sine menn forunødige tap. - Ved Moskva errusserne Rokossovskij, Katukovog Leljusjenko kanskje dem somskiller seg mest ut, samtidig somZjukovs besluttsomhet var sværtviktig. På tysk side fantes detantakelig flere offiserer med høytaktisk profesjonalitet og evne tilå ta initiativ, slike som Guderianog Eberbach. Ved Gettysburgutmerker Buford, Reynolds ogHancock seg med godt lederskap,mens flere av sørstatshærensPrøyssiske soldater fra en gjenskapning av slaget ioktober 2010 (Foto: Karl Jakob Skarstein).60 Offisersbladet

Intervjubeste svikter i avgjørendeøyeblikk. Ved Verdun fantes detmindre rom for taktisk brillianse,men flere utmerket seg gjennomstandhaftig og tappert lederskap,som de franske oberstene Driantog Pirey.Norsk offiser i NapoleonskrigeneEn av Skarsteins styrker somhistoriker er å beskrive taktiskeoperasjoner som utgjør deler avslagene. – Jeg prøver alltid å tamed detaljerte beskrivelser avutvalgte operasjoner for å gileserne et sterkest mulig inntrykkav hvordan kampene faktisk bleutkjempet. Jeg synes bøker derdet bare står at ”tyskerne rykketfrem og drev franskmennenetilbake etter harde kamper,” erintetsigende. Jeg vil ha fremhvordan franskmennene ble”drevet tilbake” og hvorforkampene var harde. Jeg vil ogsåvise i størst mulig grad hvordanslaget kan ha fortonet seg for demsom var midt oppe i det. På denmåten blir det lettere å forståhvorfor de tok de valgene degjorde.Skarsteins neste prosjekt er enbok om Napoleon og slaget vedLeipzig i 1813. – Leipzig var detdesidert største slaget underNapoleonskrigene med over enhalv million soldater involvert.Det var her, og ikke ved Waterloo,at store deler av Europa stodverdun:store slag 10.09.12 16.08 Side 1samlet mot Napoleon og påførteham sitt mest avgjørendenederlag. Også en nordmann varmed, Henrik Steffens tjenestegjordesom prøyssisk offiser vedFørste verdenskrig hadde vart i to år. På Vestfronten, derTyskland kjempet mot Frankrike og Storbritannia, haddefronten låst seg fast i grotesk skyttergravskrig. Begge siderstaben hadde prøvd til å general bane seg vei med Blücher. voldsomme artilleri - -Na-poleon helt igjennom var fiendens uten linjer. tvil en av tidenesbombardementer eller gassangrep, men klarte aldri å bryteVåren 1916 bestemte den tyske generalen von Falkenhaynstørste seg for å starte hærførere, en stor offensiv mot i hvertfall festningsbyen Verdun i den ogtvinge den franske hæren inn i et desperat forsvar av utsatteførste posisjoner, delen der ilden av fra de sin mektige karriere. tyske kanonene Ved kunnekverne den i stykker. Slik skulle Frankrike knekkes og krigenLeipzigavgjøres.var hans evner på hell,Tyskerne angrep med voldsom kraft 21. februar 1916.men likevel sterkt fryktet av deI time etter time regnet granatene ned over de franskestillingene. Eksplosjonene vrengte hele landskapet. Såallierte generalene, fortellerrykket de tyske stormtroppene frem med flammekastere,Skarstein håndgranater og avslutningsvis. maskingeværer. BokenSlik startet et gigantisk inferno av et slag som skulle vareom i nesten Leipzig et år, og hvor skal over 300 komme 000 franske og ut tyske til soldaterskulle bli drept.høsten neste år, til 200-årsKarl Jakob Skarstein (født 1970) er historiker og forfatter, bl.a.jubileet av Borgerkrigen. for Nordmenn det viktige i kamp for Amerika slaget. 1861–1865og Krigen mot siouxene. Nordmenn mot indianere 1862–1863.ISBN 978-82-430-0690-4 www.spartacus.no 2012KARL JAKOB SKARSTEIN VERDUN 1916KARL JAKOB SKARSTEINSTORE SLAGVERDUN 1916Karl J. Skarstein foran minnesmerket som ble reisti 1913 til hundreårsmarkeringen av slaget vedLeipzig. Bildet er fra 2010 (Foto: privat)Offisersbladet61

Konger vender tilbakeHistorien må formidles, ellers blir den bare enuendelig oppramsing av datoer, personer oghendelser. Kong Frederik IVs Tambourafdeling iGamlebyen, Fredrikstad har tatt det på dypeste alvor,og lever seg inn i historien. Det setter farge på oglyd i festningen, og gir byen et kongebesøk hvert år.Carl Henrik Amundsen sjef Fredriksteen Art Comp.Tekst: Carl Henrik AmundsenDersom du ikke skal gjørede samme feilene omigjen, må du kjenne dinhistorie, heter det - litt omskrevet.Noen entusiaster rundt om ikongeriket har tatt dette merbokstavelig enn andre, og leverbokstavelig talt historien om igjen– for å kunne formidle den tilandre. Militærhistoriske grupperer i skuddet for tiden, ogavdelinger fra så vel 17- som1800-tallet ser dagens lys i ogomkring gamle festningsverklandet rundt.I Fredrikstad finner vi engruppe innbitte sivilister sombesøkende i Gamlebyen kan treffeiført antrekk fra omkringbegynnelsen av 1700-tallet. Dengang var Norge i personalunionmed Danmark under den felleskonge Frederik IV. Kongens fetter,Carl XII var på krigertog i Europa ihåp om å gjenerobre de tapteområdene i nåværende Polen,Ukraina og deler av Russland,men har et midlertidig opphold iTyrkia. Ludvig den XIV regjerer iFrankrike og preger både, mat,mote, arkitektur og billedkunstover hele Europa. Kaffen ogtobakken er så vidt kommet hitsom nytelsesmiddel, menssjokoladen florerer i finere kretser.Vanskelig å finne det riktigesnittetHvordan er så situasjonenakkurat da innenfor vollene ifestningsbyen Fredrikstad? Detvar det noen som hadde lyst til åfinne ut for omkring 15 år siden.Med støtte i kommunensNærings- og Sysselsettingsavdelingsammen med Kulturavdelingen,ble et prosjekt satt i gang for åutvikle en militærhistoriskavdeling. Den gang var arbeidsledighetenhøy og muligheten fortiltakspenger gode. Prosjektetbegynte derfor å forske på hvordanen soldat fra det SmaalencheRegiment så ut for omkring 300år siden. Det var vanskelig ådokumentere, og mange feilkildervar i omløp, men etter en raskutviklingsperiode, kunne deførste utkastene presenteres,uniformene sys opp etter modellfra intet dårligere enn et gipsstukkaturi taket på ridder-salenpå Rosenborg Slott i København.Det var den sikreste kilden.Armeene på denne tiden varhelt avhengig av et sivilt støtte-62 Offisersbladet

Når disse veteranene skalgjenskape historien, så gjørde det ordentlig!apparat – en marketenteriavdeling.Derfor var det naturligat Kong Frederik IVs Tambourafdelingaf 1704 ble stiftet som enfamilieaktivitet. Barn av soldatervar like vanlig som at hustruenevar med i felt og i leirområdet forå holde dagliglivets hjul i gang.Derfor rommer avdelingen i dagalle delene i et stående festningsforsvar;offiserer, underoffiserer,fändrich, militært spill sombestår av trommer, fløyter ogtrompeter, infanterister,artillerister, marketenteri og”rævadiltere” i form av unger ialle aldere.Reglement er viktigMen alle vet at en soldat også måha et reglement å følge. Derfor blede første samlede reglement fra1740 delvis oversatt, og satt ut ivirksomhet. Et nesten uforståeligtysk militært språk ble omskrevet,og trenet på til håndgrepene ogprosedyrene gjenoppstod og detyske kommandoene rungetmellom veggene i gamlebyen somfor 300 år siden.Med musikk gjennom historienDette er avdelingens valgspråk.Og å finne frem til militærmusikkenfra denne tiden var etkapittel for seg selv. I dag ermilitærmusikk knyttet til janitsjarmusikken,som historisk settkommer fra Tyrkia via Østerrikepå slutten av 1700-tallet. Menmusikk er også kultur, og kultur ermakt. Derfor forsvant den Dansk-Norske musikktradisjonen medfløyter og trommer da Norge komi union med Sverige i 1814. Vi fikksom erstatning de svenskesignalene - og marsjene. Fremdeleshar vi flere signaler fra denperioden i norsk forsvar og OscarBorg, vår fremste marsjkomponist,fikk sin utdannelse bekostetav den svenske kongen - iStockholm – før han begynte sittvirke i Divisjonsmusikken iFredrikshald.Å bygge opp et gammeltreportoarDa Tambourafdelingen skulleutvikle sitt historiske musikkreportoar,måtte vi igjen tilbake tilkildene, og fikk tilgang til denKongelige Livgardes musikk fraKøbenhavn. Når vi kombinertedet med norsk folkemusikk -særlig trommeslåttspilling somvar samlet av Sundvor omkringrett etter forrige århundreskifte -fant vi en solid musikalskOffisersbladet63

Det skytes med svartkrutt og bruk av flintstein. Geværene er100 % korrekte kopier på tidsepoken.Uniformene er ogsånøyaktig gjenskapt ettergamle tegninger, og erskreddersydde.Selv telt- og bivuakkplassene er slik det var på 17-1800-tallet.tradisjon å bygge på. Afdelingenseldste marsj- og musikkstykker erfra 1600-tallet, men vi benytterogså noe mer moderne musikk.”Spillet” er veldig fokusert på åformidle et korrekt musikalskbilde, med egenart og med enhistorisk korrekt ”sound”, klang,musikkutvalg og musikkfunksjon;signaler og marsjer, og helt til sist– som under holdning for regimentssjefen.Dette har ogsåresultert i to CD-innspillinger ogfungert som referansemateriellfor to hovedoppgaver på universitetsnivå.Kongen Kommer!Den siste helgen i mai kommerKong Frederik IV på besøk igjen– hvert år. Da starter turistsesongeni Gamlebyen i Fredrikstadog i 14 år har Tambourafdelingenavviklet et stort arrangement medopp til nesten15.000 besøkendeinnenfor vollene. Da viser manfrem en komplett militærleir, harparader i gatene og håndverkerefra 1700-tallet har deltatt. KongFrederik IV kommer til byen medseilskute, saluttene ruller, soldateneekserserer og manøvrerer,mens hurraropene gjaller i gateneigjen som for omkring 300 årsiden da kongen kom første gang– den 30. mai 1704.Omfattende reisevirksomhet:Tambourafdelingen har deltattpå arrangement innen- ogutenlands;Kronprinsparets bryllup, NorskMilitær Tattoo, Gardens dag,representert Fredrikstad ved flereKonge- og Dronningbesøk, værtseremoniavdeling ved VM forfotball for Døve i Oslo, Krigsskolens250 års jubileum,Hafenfest i Hamburg, reenactmentved Blenheim Castle -England, Schwedentage i Vismar,Jubileum i Oudenaarde ogStockholm, Tordenskioldsdagenei Fredrikshavn, København itillegg til mange reiser i Norgehelt til Trondheim.64 Offisersbladet

NFF grunnlagt 40 40 år år1963-20031963-2003NORSK FLYTTEFORBUNDNORSK FLYTTEFORBUNDNFF Norsk FlytteforbundNFF NFF Norsk FlytteforbundA-B FlyttebyråASBjørghaug,Adams Express,7750 NamdalseidAS Boks AdamsTel 74279115206 Express, Skøyen, 0213 OsloBoks Tel Faks206 23011450 74279116Skøyen, 0213 OsloTel Faks 23011450post@ab-flyttebyra.no23011451Faks oslo@adamsexpress.nowww.ab-flyttebyra.no23011451oslo@adamsexpress.nowww.adamsexpress.nowww.adamsexpress.no ❦❦H. Konglevoll Transport ASBergenJordalsvegenFlytningsbyrå42,AS,Bergen Storbotn5105FlytningsbyråEidsvåg108, 5083i BergenØvre AS, ErvikStorbotn Tel Tel 55193900 55259800108, 5083 Øvre ErvikTel Faks 55193900Faks 55194240 55259898Faks petter.visted@bergen-flytningsbyra.nopost@hkonglevoll.no55194240petter.visted@bergen-flytningsbyra.nowww.bergen-flytningsbyra.nowww.hkonglevoll.nowww.bergen-flytningsbyra.no❦❦CargoHasselbergPartnerTransportAS,ASCargo Boks HåndverkervnPartner 43 Sentrum, AS,8, 9018 0101 Oslo TromsøBoks Tel Tel43 24134060 77633333Sentrum, 0101 OsloTel Faks 24134060 Faks 24134061 77635558Faks oddvar@cargopartner.nofirmapost@hasselberg.no24134061oddvar@cargopartner.nowww.cargopartner.nowww.hasselberg.nowww.cargopartner.no❦❦Christiania Håkull ASTransport-Bureau AS,Christiania Ensjøvn Stokkamyrveien 12, Transport-Bureau 0655 Oslo 22, 4313 SandnesAS,Ensjøvn Tel Tel 22683107 51636060 12, 0655 OsloTel Faks 22683107 Faks 22681107 5163 6050Faks rolfj@christiania-transport.noflytting@haakull.no22681107rolfj@christiania-transport.nowww.haakull.no❦❦Hasselberg Transport AS,Hasselberg Håndverkervn Transport 8, 9018 AS, TromsøHåndverkervn Tel 776333338, Faks 901877635558TromsøTel ken.baatnes@hasselberg.no77633333 Faks 77635558ken.baatnes@hasselberg.no❦Håkull AS,Håkull Stokkamyrveien AS, 22, 4313 SandnesStokkamyrveien Tel 51636060 22, Faks 4313 51636050 SandnesTel tom.ims@haakull.no51636060 Faks 51636050tom.ims@haakull.nowww.haakull.nowww.haakull.noJakobsen Transport AS,Jakobsen Boks 1012, Transport 4294 Kopervik AS,Boks Tel 1012, 52850966 4294 KopervikTel Faks 52850966 52851460Faks post@jakobsen-transport.no52851460post@jakobsen-transport.noKongstein Transport ASH K Solberg AS TransportThranesgtKongstein2,&3187SønnHortenAS,BoksLauritz4033, 4689M OlsenKristiansandFlyttebyrå,Kongstein & Sønn AS,Lauritz M Olsen Flyttebyrå,TelThranesgt330411282, 3187 HortenTel 38044111Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sandThranesgt 2, 3187 HortenSkibåsen 16 D, 4636 Kr.sandFaksTel 3304112833043324FaksTel3804431538044600Telpost@kongstein.noFaks 33041128 33043324post@hk-solberg.noTel Faks 38044600 38044601Fakswww.kongstein.noHkongste@online.no33043324www.hk-solberg.noFaks post@lmo.no 38044601Hkongste@online.nopost@lmo.no www.lmo.no❦www.lmo.no❦❦KristianiaKristianiaVisergutkontorVisergutkontorASAS,Stavanger FlyttebyråKristiania Visergutkontor AS,❦ ASVerkseierVerkseierFurulundsvFurulundsv21,21,06680668OsloOslo DusavikveienRekdal Transport21, 4007AS,StavangerVerkseier Furulundsv 21, 0668Oslo Rekdal Transport AS,TelTel2215155522151555Tel 51530475Breivika Industriv. 41, 6018 ÅlesundTelFaks Faks 2215155522151563 22151563FaksBreivika Tel5152490770143070 Industriv. 41, 6018 ÅlesundFaksvisergut@kvk.novisergut@kvk.no22151563post@stavangerflyttebyra.noTel Faks7015500770143070visergut@kvk.nowww.kvk.nowww.stavangerflyttebyra.noFaks70155007rekdal@c2i.net rekdal-transport.nowww.kvk.norekdal@c2i.net www.rekdaltransport.no rekdal-transport.no❦www.rekdaltransport.no❦❦Majortrans Flytteservice AS,Majortrans Flytteservice AS,❦Kaarvands TransportSvenn’s Transport ASBrøttemv.Boks 39147.Røa,70720701 OsloHeimdal Bodøterminalen,Skullerud Flyttebyrå8001 BodøAS,BoksTel Tel 7288950039 67161616 Røa, 0701 OsloTelSkullerud75578980Hannestadvn Flyttebyrå 7, 1617 AS, FredrikstadTelFaks Faks 6716161672889501 67161617FaksHannestadvn Tel 75578981 69399940 7, 1617 FredrikstadFakso-kaarv@online.noornulf.jenssen@majortrans-frogner.no67161617info@svenn.noTel Faks 69399940 69397340ornulf.jenssen@majortrans-frogner.nooslo@majortrans.noFaks firmapost@skflytte.no69397340oslo@majortrans.nowww.majortrans.no ❦www.svenn.nofirmapost@skflytte.nowww.skflytte.nowww.majortrans.nowww.skflytte.no ❦Rekdal Transport ASBreivika-avd Bergen:Industriv. 41, 6018 Ålesund Vinjes Transport-avd Boks Bergen: 197 Nesttun, 5853 Bergen❦ASTel 70117900ØstreHRostenK Solberg98 B,AS7075Transport,TillerBoksFaks70117901Tel 197 55925280 Nesttun, 5853 BergenTelH72900900 Boks K Solberg 4033, AS 4606 Transport, Kristiansand,Telpost@rekdal-transport.noFax 55925280 55925290FaksBoks Tel 729009394033, 38044111 4606 Kristiansand,Fax www.rekdaltransport.nobergen@majortrans.no55925290flytting@vinjes.noTel Faks 38044111 38044315bergen@majortrans.nowww.majortrans.noFaks post@hk-solberg.no38044315www.majortrans.no ❦www.vinjes.nopost@hk-solberg.nowww.hk-solberg.no-avd Stavanger:www.hk-solberg.no ❦Skullerud Flyttebyrå AS-avdHannestadvnBoks Stavanger: 244, 40667, 1617StavangerFredrikstadBoks Tel 244, 51443900 4066 StavangerVinjes Transport ❦Tel 69392000AS,TelFaks Faks 5144390069397340 51443901Vinjes Østre Transport Rosten 98 AS, B, 7075 Tiller,Faks Firmapost@skflytte.nostavanger@majortrans-frogner.no51443901Østre Tel 72900900 Rosten 98 B, 7075 Tiller,stavanger@majortrans-frogner.nowww.skflytte.nostavanger@majortrans.noTel Faks 72900900 72900939stavanger@majortrans.nowww.majortrans.noFaks flytting@vinjes.no72900939www.majortrans.no ❦flytting@vinjes.nowww.vinjes.nowww.vinjes.noNFB Transport ❦Systems AS,NFB Transport Systems AS,❦Boks 52, 1401 SkiWergeland AS,Boks Tel 52, 66813800 1401 SkiWergeland Boks 243 AS, Nyborg, 5871 BergenTel Faks 66813800 66813801Boks Tel 243 55535600 Nyborg, 5871 BergenFaks nfb@nfbtransport.no66813801Tel Faks 55535600 55535640nfb@nfbtransport.nowww.nfbtransport.noFaks wergeland@wergeland.biz55535640www.nfbtransport.nowergeland@wergeland.bizwww.haukedal.nowww.haukedal.noFlytting er en tillitssak❦ – se etter NFF logoenNFF Norsk Flytteforbund– Når kvalitet og service tellerVi takker Forsvarets ● tjenestemenn for godt samarbeid i 2003Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003og ønsker godtog ønsker godtwww.flytteforbund.nonytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service tellerNFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service tellernff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111nff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111

Av John Berg,forsvarsanalytikerAv John Berg, forsvarsanalytikerUS sjømålsmissilandre i utviklingen av UAV,ller. Frem til årsskiftet hadderundt 300.000 timer i Irak.isasjon, operasjoner og omvære ledende UAV operatør,ge, etter at utviklingen har gåtttt. I Irak opererer UAV’er nå ofteLRASM.grepshelikoptre og OH-58D Kiowatre. UAV’er kan yte kontinuerligattformer US kan Navy dirigeres søker til nå UAVag.Bevæpnede generasjon UAVer sjømålsmissil, utfører ogsåen nesteprimært mot fremtidige trusler idet vestlige Stillehav (les: Kina).Som vanlig mangler det ikkeruk av små, ubevæpnedebegrepsrammeverk: Det er USr spesielt effektive i oppklaringNavy’s OASuW (Offensiveat den karakteristiske summendeAnti-Surface Warfare) som er detskygge unna. Danskene har nåoperative konseptet mot den nyeyering tilAir-SeaAfghanistan.BattleTroligdoktrinensår dette leses.Den definisjon virkelige av nye A2/ADUS Army (Anti-Access/Area er imidlertid AAI Shadow Denial)utfordringer. Man har definertternational kapasitetsmanglene Defence Review des innen 07) enF2T2EA (Find, Fix, Track, Target,Engage, Assess) ”kill chain” dermissilet skal inngå, skriverRichard Scott i Jane’s InternationalDefence og Review. Irak får Missiletivision i Afghanistanrt énveis oversetterkapasitet, skal kunne operere med kaltt er beregnet satelittstyring på lagsnivå men og også den delvissjonene i eller felten helt og uten vil samtidig satelittstøtte, ogning. Det med bæres eller på uten vesten. nettverkstøtte. iPodenskriftlig og muntlig Foreløpig kommunikasjon.arbeides det innenforodene enetStudioalleredeandeksisterendeGestureLRASM(Long Range Anti-Ship Missile)ulig også for soldater med litenprogram der siktemålet ervideofigurer. Samlet krever iPodenredusert avhengighet av ISRoe lengre sikt arbeider man med(Intelligence, Surveillance,TS) kapasitet og 500 håndholdteReconnaissance), og av nettverkerer bestilt.og satelittstøtte. Dette skal kunnenternationalskjeDefenceinne i elektroniskReview jankrigsførings08)miljø. Autonome styringsalgoritmerskal sette LRASM i stand til åutnytte upresise måldata til åskille ut spesifikke mål i ”denseshipping environment” inne i omstridtområde.Fra industrien fikk DARPA(Defence Advanced ResearchProjects Agency) og ONR (Officeof Naval Research) ni henvendelserog det ble kjørt videre på tovidt forskjellige Lockheed Martinkonsepter. Det ene bygde påAGM-158B JASSM-ER (JointAir-to-Surface Standoff Missile– Extended Range), LRASM-A,mens det andre var et overlydsmissil, LRASM-B. En kontrakt erogså gått til BAE Systems for ensensorpakke. I januar 2012 bleLRASM-B terminert. Førsteair-launched test med en ”taktiskrelevant” LRASM er planlagt fortidlig i 2013. Air-launched IOC(Initial Operative Capability) kankomme i 2016 og ship-launched i2018.Storbritannia og Frankrikesamarbeider dessuten om en FCASW (Future Cruise Anti-ShipWeapon) sjømålsmissil, skriverScott. Han vier også omtale tilKongsbergs NSM/JSM. Det kansynes tvilsomt om noen av dissevil kunne konkurrere seg inn i detamerikanske programmet. USNavy’s konsept for operasjoneruten satellitt- og nettverkstøttesynes å forutsette programvare påsåpass høyt nivå at USA somvanlig ikke vil dele den medandre, selv ikke sine nærmesteallierte. (Richard Scott, Jane’sInternational Defence Review nov2012)JIEDDO etterAfghanistanGeneralløytnant Michael Barbero.Det amerikanske forsvaretsJIEDDO (Joint IED [ImprovisedExplosive Devices] DefeatOrganisation) har en fremtid ogsåetter Irak og Afghanistan, sierUSAs sjef for JIEDDO, generalløytnantMichael Barbero. Hanser også for seg en sterk utviklingover på den sivile sektor: ”Hvis vikan utvikle en (liten og lett)håndholdt sniffer som detektererammoniumnitrat, ville det ikkevære flott hvis en politikonstabel iNew York også kunne ha en.” sierhan. Eller en politikonstabel iOslo, Trondheim eller Bodø, får vivel tilføye.Hovedlinjen er fortsatt”pre-detonation” systemer somkan sette militære styrker (ellerpoliti) i stand til å oppdage,desarmere eller sette av IED-ernår man selv velger, og ikke værehenvist til å la terrorister velge tidog sted. Han nevner blant annetklarering av landingssoner forhelikoptre som eksempel, ognevner mikrobølger og rettetenergi som mulige midler for åbringe IED-er til å eksplodere.Et problem er imidlertid atC-IED (Counter-IED) teknologieralltid vil koste uforholdsmessigmye mer enn IED-er. Prisen påC-IED teknologier må ned. Forhomeland bruk ser generalløytnantBarbero for seg et ustraktsamarbeid mellom forskjelligedepartementer og etater, i en”whole-of-government” tilnærming.Trolig sikter han her også tilfinansieringen av den videreutviklingen. I dag har ikke Barberobudsjetter og instrukser til å treneannet enn militært personell.Ikke F-35F-35 Lightning.”Dere kommer ikke til å anskaffeF-35-fly.” hevdet senator LindseyO. Graham (Rep., South Carolina)i Las Vegas Review-Journal omvirkningene av den mulige,forestående ”sequestration”, delovpålagte dramatiske kuttene iblant annet forsvarsbudsjettenesom vil inntre automatisk hvisKongressen ikke kommer frem tilen alternativ løsning innen nyttår.”Dere kommer til å beholdeF-16-fly og F-15-fly operative iårevis lenger, og dere vil ha færreav dem.” ... ”Russerne ogkineserne selger (bakkebaserte)luftforsvarskapasiteter til nestenhvem som helst som ønsker åkjøpe dem, inkludert nordkoreanerne.Så, hvis du er flyver i enF-16 eller F-15 fem eller seks årfra nå, er sannsynligheten for atdu vil være i fare flerfoldig gangerstørre. Det er derfor F-35-fly ogF-22-fly er så viktige.” sa Lindsay.Den nye sjefen for US Air Force,general Mark A. Welsh III, sa iseptember til Air Force Times om”sequestration” at ”alle moderniseringsprogrammer(vil bli) kraftigpåvirket, spesielt noen avnøkkelprogrammene som vi skalstole så mye på gjennom de neste10 til 20 årene når vi skal prøve åinnføre nye kapasiteter som vitrenger. Og jeg tror at salderingspostenevil bli beredskap ogmodernisering. Det blir forferdeligesalderingsposter å skullehåndtere.”Kinas hangarskipKinas første hangarskip Liaoning.Kinas første hangarskip Liaoning,heiste flagget 25. september.Liaoning, 59.439 tonn, eropprinnelig det ex-sovjetiskeKuznetsov-klasse hangarskipetRiga som ble sjøsatt i 1988,omdøpt til Varjag i 1990 og solgtfra Ukraina til Kina for ombyggingi 1998. Det ble slept til Kina i2002.Ombyggingen ved DalianShipbuilding Industry Company(DSIC) tok sin tid. Sjøprøvenebegynte 10. august 2011. Etter detsom foreligger, er det utførtplass- og håndteringstesterombord med Shenyang J-15kampfly mockups (fullskalamodeller). J-15 er en ikke-lisensiertkinesisk versjon av SukhoiSu-33 Flanker. Slike tester skalogså være utført med ChangheZ-8 AEW (Airborne Early Warning)helikoptre. Per høsten 2012 er detuklart om noen J-15 faktisk haddestartet og landet på Liaoning.J-15/Su-33 er et STOBAR (ShortTake-off but Arrested Landing [flysom stanses med bukkrok somhekter seg opp i tverrgående wirepå dekk]) fly. (Jane’s IntelligenceReview nov 2012)66 Offisersbladetffisersbladet 51

“If a man is in need of rescue, an airplanecan come in and throw flowers on him, andthat’s just about all. But a direct lift aircraftcould come in and save his life.”Igor Sikorsky, 1967den nye generasjonen redningshelikopterSikorsky S-92, som er prekvalifisert i konkurransen om å bli Norges nyeredningshelikopter, er et moderne og velprøvd helikopter innenfor søk,redning og andre krevende oppdrag. S-92 er konstruert for å reddeliv. Den har en stor kabin med full ståhøyde og en stor lasterampesom muliggjør rask og enkel inn- og utlasting av utstyr og personell.Helikopteret tilfredsstiller alle de strengeste sikkerhetskravene somer fastsatt av europeiske og amerikanske luftfartsmyndigheter.Samarbeid med lokale og regionale operatører innen offshoretrafikkog redningstjeneste kan gi store driftsmessige fordeler innenforområder som vedlikehold, reservedeler og trening av personell.Sikorsky er en av verdens største helikopterprodusenter, og er kjentfor å levere i henhold til avtalt tid, kvalitet og pris. Med dette erSikorsky S-92 den naturlige arvtakeren etter Sea King i Norge.S-92 har dokumentert en imponerende driftspålitelighet. Helikopteretbenyttes i dag i de nasjonale rednings-tjenestene i blant annetStorbritannia og Irland, og i den norske offshoreindustrien.representant for sikorsky aircraft corporationwww.acg.no

Avsender: Offisersbladet, Postboks 501 Sentrum, NO-0105 OsloADV_Officer_216x222.qxp:ADV_Officer_216x222 25.09.12 11.12 Page 1ChlorofreshSECURINGTHEFUTURE• Ammunition• Rocket Motors• Shoulder Launched Weapons• Demilitarization• Hand Grenades• Fuzes• Warheads• Pyrotechnics• Gas Generators and Catapults• Ballistic Devices• Testing and Services- noe av det mest rensende og avgiftende naturen har åKlorofyll avgifter leveren og blodstrømmen, stopper bakterievekst, renser tarmblodet og åndedrettssystemet. Binder kjemikalier og forebygger skader på vårDNA-celler og gener. Spesielt de som følger en vestlig diett, med mye animalskog bearbeidet mat har behov for rensing og avgiftning. Motvirker sjenerendeånde og kroppslukt. Vond lukt fra urin og avføring kan også bedres.Klorofyllens innhold med enzymeneklorofyllase og pepsin,samt kostfiber, fremmersunn bakterieflora i tarmen,som utgjør stordelenav kroppens immunforsvar.Bekjemper anaerobiskgjær og sopp i tarmsystemetog motvirker forstoppelse.Klorofyllens betennelsesdempendeegenskaperhar vist seg å hjelpemot bl.a. gikt, reumatisme,leddplager, sår hals,hud utslett og mavesår.Fåes i kapsler ogsom flytende.Se vår store utvalg av mat og tilskudd på: www.kinsarviKinsarvik Naturkost har 4 butikker i Bergensområdet, nettbutikk ogi 2007 ny butikk på 260m 2 i nye Sandvika Storsenter i Oslo.Helios SandvikaSandvika Nye StorsenterDu finner oss innerstnederst i overgangentil XXL og Elkjøp.Tlf. 67 54 12 62Kinsarvik FruktutsalgOlav Kyrresgt. 47Tlf. 55 32 55 58Kinsarvik NaturkostLagunen Senter, tlf. 55 13 66 88Åsane Storsenter, tlf. 55 18 70 00Øyrane Torg, tlf. 55 24 26 80