SI Magasinet nr 4-2007 - Sykehuset Innlandet HF

[4-07]Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Desember 2007SI magasinetUutnyttetstrålekapasitet 11«Raskere tilbake»-poliklinikk 3 Kamp mot overvekt 8-9 Gå hjem og blogg! 12-13

Startet i oktober: Selv om «Raskeretilbake»-poliklinikken åpnes offisielt førstutpå nyåret, har den vært i drift sidenoktober. Her flankerer poliklinikkordinatorMarina Ilseth og prosjektleder Eli MoldeHagen (t.h.) resten av teamet.Ganske stille og ubemerketer det åpnet en ny tverrfaglig«Raskere tilbake»-poliklinikkpå Åkershagan i Ottestad. Deter overlege dr.med. Eli MoldeHagen som er initiativtaker,ildsjel og begeistret leder avdette nye tilbudet.Storsatsing på «Raskere tilbake»Poliklinikken skal ha hovedfokus på sykmeldte medmuskel- og skjelettlidelser som det er gode utsiktertil å få raskere tilbake i arbeid. Den er organisert somen del av avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering.Molde Hagen har klokketro på at dette blir ensuksesshistorie. Poliklinikken er et prosjekt, som iførste om gang skal gå ut 2009.– Vi skal gjøre en svært dårlig jobb om vi ikke fårfortsette, for muskel- og skjelettsykdommer utgjørnesten halvparten av våre trygdeutgifter, sier hun.I en av de gamle paviljongene på Åkershagan erhun og resten av teamet nå i ferd med å bygge oppen omfattende tverrfaglig poliklinikk. Den er i allhovedsak finansiert gjennom Helse- og omsorgsdepartementets«Raskere tilbake»-satsing.– Den modellen vi ønsker å arbeide etter lignerden som Hernes Institutt praktiserer, med den forskjellenat vi arbeider poliklinisk, i Hernes er detikke poliklinikk, sier hun.Vurderes på et stedEn av de bærende ideene bak den nye tverrfagligepoliklinikken er at pasientene som tas imot her skalslippe å bli sendt rundt til ulike faaggrupper. De skalfå hele vurderingen på ett sted, dermed spares myetid, og sykmeldingsperioden kan ofte bli betydeligkortere enn den ellers kunne blitt. Det skal ikkevære unødvendig venting før det settes i gang tiltakrundt den enkelte pasient. For å sikre et mest muligsmidig forløp skal det blant annet være jevnligemøter med NAV.– Det er en målsetting å slippe å stå i kø etter kø –kø hit, kø til NAV og kø til andre spesialister. Et bredtsamarbeid skal gjøre at pasientene skal slippe medén kø, og få rask behandling. Lykkes vi med dette, erdet ikke tvil om at det blir en suksess, sier hun.– Men dette tilbudet gjelder bare de som er sykmeldteog som kan komme tilbake i arbeid?– Tilbudet gjelder personer som kan unngå å blisykmeldt og sykmeldte som kan bringes raskere tilbakei arbeid. Personer på varige trygdeordningerom fattes ikke av dette tilbudet. Det er et viktig poengat dette kommer i tillegg til og ikke istedenfor eksisterendetilbud, sier hun. Det innebærer at avdelingenssamlede poliklinikktilbud blir utvidet, og at ventetidenpå den ordinære poliklinikken derved blirkortere.Startet i oktoberDe første pasientene ble mottatt i begynnelsen av ok -tober, men full drift blir det først i slutten av januarnår to nytilsatte leger er på plass. I tillegg til legenebestår poliklinikkens fagteam av fysioterapeuter, sosi -o nom, attføringskonsulent og psykolog.– Vi ønsker også å knytte til oss en rekke andrefag spesialiteter ved behov, blant annet ortopedkir urg,revmatolog, nevrolog og gjerne også anestesiolog,men dette er foreløpig kun på planleggingsstadiet.Noe av poenget er at spesialistene kommer hit, slikat pasientene kan få alle vurderingene på ett sted, ogpå så kort tid som mulig.Ved ryggpoliklinikken som vi driver ved avdelingfor Fysikalsk medisin og rehabilitering har vi sværtgod nytte av samarbeidet med ortopedkirurg. For åfå en bedre utnyttelse av ressursene er det nå aktueltå flytte ryggpoliklinikken hit, sier hun.Poliklinikken vil også ha et gruppetilbud, der deltakernemøtes til trening og undervisning to gangeri uken i fem uker. I dette opplegget vil det bli trukketinn en rekke ulike fagfelt. Hovedhensikten medgruppene er å bedre fysisk aktivitet og å hjelpe pasientenetil bedre mestring av smerte.Midt i smørøyetFor Eli Molde Hagen må den poliklinikken hun nå får mulighet til å utvikleføles som å havne midt i smørøyet.Tankegangen rundt dette tilbudet ersterkt beslektet med teorier og tankerhun formulerte i sitt doktorgradsarbeid(hun disputerte ved Universitetet i Ber -gen i februar 2006). Her påviste hunblant annet at pasienter som var be -handlet på ryggpoliklinikken kom rask -ere tilbake til jobb enn de som fikk vanligtilbud i primærhelsetjenesten, oghun påviste at det lå store samfunnsmessige gevinster i å få ryggpasientertilbake i jobb raskere. På landsbasis villede samfunnsmessige besparelsene iløpet av ett år beløpe seg til over 640millioner kroner om alle pasienter fikksamme behandling som den som blegitt ved ryggpoliklinikken.Det tilbudet hun nå utvikler med«Raskere tilbake»-poliklinikken er bred -ere og mer rettet mot arbeidslivet, forenda bedre å kunne hjelpe personermed muskel–skjelett-lidelser til å unngåå falle ut av arbeidslivet.Av: Trond Tendø JacobsenSide 3 SI | magasinet 4/2007

Interessen for kognitiv terapi har økt sterk de seneste årene, sier ThorbjørnOlsen. Sammen med spesialsykepleier Eli Tønseth fra DPS Hamar er han kursholderfor et innføringskurs som nå gjennomføres på SI Reinsvoll.Mer verktøyi verktøykassenTankene i sentrumPå hjemmesiden til Norsk KognitivForening innledes presentasjonen avkognitiv terapi slik:Kognitiv terapi er en modell for å forståog behandle psykiske lidelser. Ordetkog nitiv er latinsk og har med aktiv er -kjennelse, forståelse og undersøkelse ågjøre. Kognisjon er betegnelsen på denkontinuerlige bearbeidelsen av informasjon.Erkjennelse og forståelse får vi vedå bruke våre tanker. Kognitiv terapi erderfor en behandling hvor våre tankerblir gitt spesiell oppmerksomhet. Er far -ing viser at våre tanker spiller en betydeligrolle i utviklingen og oppretthold -elsen av psykiske lidelser. Behand lingendreier seg derfor om problemløsning ogendring i tanker og handlemåter.– Det har skjedd mye siden noen få av oss begyntemed kognitiv terapi i 1988 til vi nylig hadde kongressmed 230 deltakere på Gardermoen, sier han. Deholdt det første innføringsseminaret i 1999, siden erdet blitt mange. Nå er de «reisende i kognitiv terapi»fra Kristiansand i sør til Ålesund/Molde i nord. – Vihar vært på SI Sanderud flere ganger, vi har ogsåvært på Hernes Institutt, men dette er første gang viholder innføringsseminar på Reinsvoll, forteller de.To fra hver postFagutviklingssykepleier Ann-Mari Kvalvik ved avdelingfor akutt- og korttidspsykiatri på Reinsvoll opplyserat det er to fra hver post i hele avdelingen,både fra Sanderud og Reinsvoll, som deltar i innfør -ingskurset. – Det er bra at vi nå også på Reinsvoll fåren bedre innføring i kognitiv terapi. Vi får mer verktøyi verktøykassen. Det er et godt verktøy å ha sammenmed annet verktøy, og ett vi har savnet påReins voll, sier hun.Settes i systemBenthe Myhre fra 1B på Reinsvoll er svært fornøyd.SI-Magasinet stakk innom under den tredje samlingen,i november. – Vi har lært mye allerede, dette harvært matnyttig, forventningene mine er innfridd, ogvel så det, sier hun.Hildur Engen fra A6 på Sanderud er enig. – Vikjenner jo mye av det vi lærer, vi har prøvd noen avteknikkene, men nå får vi satt det i system, sier hun.Må følges opp– En av grunnene til at kognitiv terapi nå har fått sterkeregjennomslag er at det foreligger mye be hand -lingsforskning som dokumenterer effekten. Men skalman få full nytte av dette er det viktig at divisjonenAv: Trond Tendø JacobsenNyttig: Eli Tønseth (t.v.) og TorbjørnOlsen har innføringskurs i kognitiv terapipå Reinsvoll for første gang. Hildur Engen(1B på Reinsvoll) og Benthe Myhre (A6 påSanderud) sier at forventningene er innfridd,og vel så det.Side 4 SI | magasinet 4/2007

Over 20 fagrådpå beddingenDet vil i månedene som kommer bli etablert et stort antall fagråd i SI. Det skalholdes tre felles oppstartmøter for å få i gang arbeidet i de enkelte fagrådene.I disse oppstartmøtene blir det fokusert på kunnskapsbasert praksis. Det blir denrøde tråden som Per Olav Vandvik og Øystein Eiring spinner i miniseminarer.Innføringsseminar: De fem todagers samlingene i kognitivterapi holdes i undervisningsrommet på Reinsvoll.også bruker ressurser på veiledning og fagutvikling ietterkant. Deltakerne på kurset bør få veiledere somkan hjelpe dem videre, sier Eli Tønseth. Selv kommerOlsen og Tønseth tilbake med et kort oppfriskningskursett år etter avsluttet innføring.– Det er artig å være kursholder for disse kursene.Også denne gang opplever jeg et stort engasjementog entusiasme. Her er det voksne mennesker medlang yrkeserfaring, det er folk som ønsker å væremed, og å få et utbytte, sier hun.Fem samlinger – 80 timerInnføringsseminaret hadde den første samlingen islutten av september, og avsluttes med den femte imai neste år. Hver samling er på to dager. Det gis ialt 50 timer undervisning og 30 timer veiledning. Imai gjennomfører deltakerne en liten eksamen. Desom vil ha studiepoeng (30) må melde seg opp somprivatister og ta en mer omfattende hjemmeeksam -en. Alle samlingene foregår på Reinsvoll.Det er i alt 32 deltakere, 21 fra avdeling for akuttog korttidspsykiatri, seks fra avdeling for alderspsykiatri,en fra Hamar DPS, en fra avdeling for rusrelatertpsykiatri og avhengighet og tre fra en kommune.Det er nå utviklet et videregående kurs, somi likhet med innføringskurset skal gi 30 studiepoeng,slik at fullt løp kan gi 60 studiepoeng.MålsettingHovedmålet i kognitiv behandling er å få til forandringeri vårt tankemønster for å skape endringer ivanskelige følelser og atferd. I behandlingen prøveren å hjelpe pasienten til å kjenne igjen, problematisereog motvirke tanker som skaper problemer. Iløpet av behandlingstiden prøver en å bearbeideeventuelle grunnleggende problematiske tanker ogerstatte dem med nye som fungerer bedre.Det er holdt oppstartmøte innen medisinsk service,mens det blir slike møter innen psykisk helsevern ogsomatikk etter nyttår, trolig i januar/februar.Behovet for å opprette fagråd er et resultat av dennye geografiske divisjonsstrukturen. Da fagdivisjoneneforsvant oppsto det behov for å etablere fagligemøteplasser på tvers av geografien. Det var et ønskeom å skape en arena der en kunne knytte fagutviklingog fagproblematikk inn i et faglig nettverk. Tan -ken er altså at man skal kunne ta opp og å ivaretafagspørsmål og skape en arena for faglige diskusjonerog utviklingsarbeid.OppgaverFagrådenes arbeid skal fokusere på kunnskapsbasertpraksis og andre faglige problemstillinger. Dette ertemaer som kan være aktuelle for fagrådene:• Prosedyrer/rutiner• Koordinering/tilpassing av drift• Funksjonsfordeling• Plan/budsjett• Utvikling av fag- og tjenestetilbud• Opplæring• Fagetiske dilemmaerFagrådene står fritt til å ta opp andre typer saker, ogkan også brukes av overordnet linjeledelse til å be -svare oppgaver og utredninger.MandatetI mandatet for fagrådene heter det at de skal arbeidefor å styrke den faglige utviklingen og det fagligesamarbeidet i SI. Fagrådene skal være rådgivendeorganer for linjeledelsen på avdelings-, divisjons- ogforetaksnivå. Fagrådene skal bestå av seksjonsoverlegeneeller leger med tilsvarende funksjon innenfagområdet. Rådene bør ha minst én representant fraandre fagområder. Alle de geografiske divisjonenebør være representert i rådene. Rådene står fritt til åtrekke inn andre ved behov. Det åpnes også for fellesmøtermellom forskjellige fagråd.Miniseminarer: Øystein Eiring (t.h.) og Per Olav Vandvik holderminikurs om kunnskapsbasert praksis i de tre oppstartmøtenesom går forut for etablering av fagrådene.fakta: FagrådSlik det ligger an, blir det opprettetfagråd på følgende områder i SI:■ Radiologi■ Laboratoriemedisin (medisinskbiokjemi og blodbank)■ Ortopedi■ Karkirurgi■ Fysioterapi og ergoterapi■ Urologi■ Gastrokirurgi■ Mamma/endokrinkirurgi■ Hygiene og smittevern■ Infeksjonsmedisin■ Akuttmedisin■ Pediatri■ Perinatal medisin■ Gynekologi/føde■ Endokrinologi■ Kardiologi■ Gastroenterologi■ Lunge■ Nefrologi■ Onkologi/hetatologi■ Geriatri■ Øre-nese-hals■ Øye■ Det ser ikke ut til at det blir fagrådinnen nevrologi.■ Innen psykisk helsevern blir det etfelles oppstartmøte for fagråd ietter nytt år. Det blir senere tatt stillingtil divisjonens fagrådsstruktur.■ Det skal ikke være aktuelt å etab -lere fagråd innen habilitering/rehabiliteringeller prehospitale tjenester.Av: Trond Tendø JacobsenSide 5 SI | magasinet 4/2007

Glad gjeng: Det var en glad gjeng avførsteforfattere som presenterte arbeidene,men medforfattere og samarbeids partneremå heller ikke glemmes. Her er førsteforfattereforan en poster fra SI. Fra venstreGunvor Steine Fosnes, Solveig Ligaarden,Per Arthur Johansson og Helene Helge land.Erik Skogestad var ikke tilstede da bildetble tatt.Markerer seg internasjonaltAv: Per FarupDen store årlige, europeiske forskningskon -feransen for fordøyelsessykdommer, UEGW(United European Gastroenterology Week)som i år samlet 11.000 deltakere i Paris, ernylig avsluttet med bravur for SIs forskere.Av 2.868 innsendte abstrakt ble 65,9 % akseptert, 376fikk æren av å presentere sine arbeider muntlig og1.514 ble presentert som postere. Hele 5 arbeider ut -gikk med førsteforfattere fra SI, ingen andre norskeinstitusjoner hadde et like stort bidrag.Solveig Li gaar den hadde en interessant muntligpre sentasjon av et samarbeidsprosjekt med MatforskAS på Ås. Et nytt probiotikum som man hadde storeforventninger til at skulle ha helsefremmende effekter,viste seg å medføre forbigående økt mageubehagog diaretendens. En tilsvarende uheldig effekt avpro biotika er ikke tidligere vist.To av våre postere ble viet spesiell oppmerksomhetved at forskerne fikk gi en kort, muntlig presentasjonunder poster-runden. Gunvor Fosnes viste atirritabel tarm-syndrom ofte er en bivirkning av medikamenterman ikke trodde at hadde slike bivirknin -ger. Per Arthur Johansson viste at de store helseutgifteneman vet er knyttet til pasienter med irritabeltarm-syndrom, bare i ubetydelig grad skyldes irritab -el tarm-syndrom men isteden alt annet de også feiler.I motsetning til hva man trodde, vil derfor effektivbehandling av irritabel tarm bare ha en be grensethelseøkonomisk betydning.Helene Helge land viste som den første i verden atde nye Roma III-kriteriene for barn er svært anvendelige. Disse fire arbeidene utgikk fra forskningsgruppenpå Gjøvik som arbeider med funksjonellemage–tarm-plager under ledelse av Per Farup.I tillegg viste Erik Skoge stad at riktig bruk av kapselendoskopifor undersøk else av tynntarmen var enmeget nyttig undersøkelse – spesielt hos pasientermed uklare mage–tarm-blødninger.200 supre brukereI slutten av oktober var 200 DIPS superbrukeresamlet på Rica Olrud Hotell. Vedforrige samling, i sommer, var fokuset påfase 1, innføring av DIPS. Denne gangen vardet fase 2, etablering av EPJ og mer bruk avarbeidsflyt, som sto på programmetSuperbrukere: Det er langt mellom mennene blantsuperbrukerne på DIPS.Med fire parallelle sesjoner hele dagen var det myeå få med seg for superbrukerne. Tema var ventelist -er, henvisninger og ventebrev, poliklinikk, psykiatri,operasjonsplan, dokumentasjon av syke pleie, arbeidsflytog EPJ, dokument skanning og sikkerhet.Viseadministrerende direktør Torgeir Strøm avsluttetsuperbrukersamlingen med å poengtere at superbrukereer viktige brikker i innføringen av EPJ i SI.Ledelsen i foretaket er klar over rollens betydningfor egen avdeling, og denne rollen må være tilstedei hver avdeling når nye rutiner med EPJ etableres.Kontakt din superbruker hvis du ønsker å se presentasjonenefra samlingen.Side 6 SI | magasinet 4/2007

Oppdragsforskning:Kan lykkes enda bedreDet er for tiden omkring 70 ulike oppdragsforskningsprosjekter som er i gang eller i oppstartfasen i SI.Ytterligere 10–15 prosjekter er til vurdering, opplyser Jon Aarskog, forskningsansvarlig for oppdragsforskningen.– Vi prøver bare å ta de studiene som enten er fagligveldig interessante, eller gunstige økonomisk, allerhelst begge deler. Dette innebærer at vi sier nei tilmange henvendelser. Vi avslår anslagsvis mellom 40og 50 prosent av de henvendelsene vi får, sier han.– Det er en tredje årsak til at prosjekter avvises –det er kapasitet. Vi må avvise en del interessantepro sjekter fordi det ikke er mulig å avse tid til å gjen -nomføre dem. Pasienttilgang er også en begrensning.Oppdragsforskningen konkurrerer om tiden med dagligegjøremål, og de må selvsagt prioriteres. SI bestårav mange små enheter der avdelingspersonalet erfullt opptatt med den daglige produksjonen, sier han.Kamp om tiden– Vi kan lykkes enda bedre med oppdragsforskningen,men det krever at avdelingene har kapasitet tildet. Jeg tror helt sikkert at vi klarer å skape interessen,det som er minimumsfaktoren er tid. Dette innebærerat vi må prøve å etablere samarbeid mellomavdelinger og divisjoner i mye større grad enn tilfelleter i dag. Sykehuset må føle at de er ett, sier han.SI har en svært stor pasientmasse, som er interessanti forskningssammenheng, men på grunn av strukturenvår, med mange små og halvstore enheter, erdet sjelden vi klarer å utnytte det fortrinnet den storemengden representerer. Fra et forskningssynspunktbetraktes ikke SI som ett, men som mange små sykehus.Det må vi prøve å gjøre noe med, sier Aarskog.Vellykket samarbeidInnen gastroenterologi har vi gode eksempler på fordelenved et slikt bredt samarbeid. Det er gjennomførtflere interessante prosjekter der gastroenterolog -ene i Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer samarbeider.Det gjennomføres nå et prosjekt ved Mb.Crohn (kronisk betennelsessykdom i for døyelses -systemet) der aktuelle pasienter sendes til SI Hamar,og et lignende prosjekt har senter på SI Lille hammer.Og det planlegges en tredje studie på SI Gjøvik, derforsk ningssjef Per Farup blir nasjonal hovedutprøverfor studien.– Det viser seg oftest at de pasientene som er aktuellefor disse studiene ikke har noe i mot å reise noelenger hvis det er aktuelt, for de føler at merverdieni form av god oppfølging og sjekking er større. Ogtransportutgiftene dekkes av oppdragsgiverne, sierAarskog.Mange prosjekter: Denne bunken inneholder en rekke av deforskningsstudier Jon Aarskog har hatt befatning med i SI.Legge sten på sten– Vi må legge sten på sten, sier han. – Det er viktigat enda flere av våre spesialister blir hovedutprøverefor studiene. Dette er viktige funksjoner som bi drartil å sette SI i fokus nå og da. Men dette nytter barehvis de små avdelingene samarbeider.– Jeg tror det er mulig å doble omfanget av oppdragsforskning,men det er også viktig å bli flinkeretil å si nei takk. Vi må bli enda mer kritisk til hva vivil være med på. Det ideelle er, slik jeg ser det, atoverleger står formelt ansvarlig for studier, mens ass.leger gjør den utøvende jobben. Da vil ass. legeneogså lære mye mer om faget sitt, og det vil gi sykehusetøkt kompetanse. Jeg ønsker veldig sterkt åsam arbeide med avdelingsledere, og se på mulig hetenfor ansettelse av ass. leger i studier i kortere ellerlengre perioder– Oppdragsforskning er også en viktig rekrutteringsbasefor egenforskning. Vi ser i dag at de allerfleste som søker om forskningsmidler har lært forskningvia oppdragsforskningen, sier han. Forsk nings -enheten blir ikke rik på oppdragsforskningene, mendenne forskningen vil i år tilføre avdel ingene to–tremillioner kroner, midler som kan benyttes til kompetansehevingpå ganske fritt grunnlag.StudiesykepleiereI Sykehuset Innlandet er det nå8,5 stillinger som studiesykepleiere,2,5 i Lillehammer og en ved hver avde andre somatiske sykehusene. Detblir trolig behov for en økning å påHamar ganske snart, mener Aarskog.Studiesykepleierne administrerer veldigmye av oppdragsforskningen, de holderkontakten med oppdragsgiverne, medpasientene og gjør en viktig koordiner -ingsjobb. Deres innsats er uvurderlig, deavlaster legene svært mye. Jeg tror degjør 90 prosent av det praktiske arbeid -et. Jeg kjenner ikke til noe annet helseforetaksom har kommet så langt meddette, og hvor de fungerer så godt, sierhan.Tre typer studierStorparten av oppdragsforskningendreier seg om utprøving av legemidler,men det er også enkelte studierpå metoder, der en for eksempel sam -menligner ulike operasjonsmetoder.Enkelte studier dreier seg også om trening av pasienter med kroniske sykdom -mer, der en ser i hvilken grad treninghjelper.Legemiddelstudiene er av svært ulikleng de. I tidligfasen av legemiddelutviklingener de ofte av kort varighet, for åstudere effekten. I slutten av utviklingsløpet,der studiene ofte dreier seg om åkartlegge mulige bivirkninger, kan de talang tid, opp til fem år.Av: Trond Tendø JacobsenSide 7 SI | magasinet 4/2007

LMS-kurs på Gjøvik:De kjemper mot kiloenevil kreve betydelig innsats. Det er snakk om en varigog stor omlegging av livsstil og vaner.Mange temaerStartkursene ledes av fagkonsulent Randi Asbjørnsenog spesialsykepleier Ada V. Huuse. Her er noen avde temaene som tas opp: «Informasjon om fedmekir -urgi», «kroppsbilde og følelser», «Mat og spisevaner –Hvor for er det så vanskelig», «Medisinsk behandlingav overvekt», informasjon om tilbudene ved Tons -åsen og NIMI, og ikke minst – erfaringsutveksling.Etter avsluttet kurs tar deltakerne sitt valg, om de vilha slankeoperasjon eller velge andre alternativer.SelvhjelpsgrupperDe vi snakket med var svært fornøyd med kurset.Etter avsluttet kurs startes det selvhjelpsgrupper.– Kurset og selvhjelpsgrupper er veldig bra, men viskulle hatt et kurs etter operasjonen også, sier Svan -hild Bekken. – Vi har et klart ønske om å få til ensystematisert oppfølging, og håper etter hvert å fådet til, sier ledere av LMS-senteret Liv Thorsen. Selvom kurset også forbereder til operasjon har det etsterkt forebyggende aspekt. – Vi er ikke så fokusertpå vekten i seg selv, men på å forebygge de sykdommerog ulempet overvekt kan utløse. Vi tellerikke kalorier, men snakker mye om omleggig avvaner og livsstil, sier hun.Rause med ros: Det var utrolig interessantå høre på deg, sier Berit Østby (t.v.)til Grethe Støa Birke tvedt. SvanhildBekken og Geir Kulusveen er enige.Bred erfaringKursdeltakerne på Gjøvik varbe geis tret for det administrativleder av Nasjonalt kompetansesenterfor lær ing og mestring ved kroniskesykdommer, professor dr.med GretheStøa Birketvedt, fortalte.Sentret holder til på Aker universitets -sykehus, der det også er et eget overvektsenter. Birketvedt er en av landetsfremste eksperter på overvekt. Hun hardoktorgrad innen behandling og forebygging av fedme (Tromsø 1995) ogjob bet før hun kom til Aker i 11 år medovervektsproblematikk i USA, blantannet med fedmeforsking ved MountSinai School of Medicine i New York ogved Univercity of Pennsylvania.Av Trond Tendø JacobsenDet eneste som på sikt hjelper mot overvekter en bevisst omlegging av livsstil. Det eringen snarveier, ingen «sesam sesam»-trylleformel.Det er ett av budskapene til de somfølger startkursene for sterkt overvek tige påLærings- og mestringssentret (LMS) på Gjøvik.Det er ingen tvil om behovet for slike kurs, ventelistene er lange. Kursene strekker seg over 10 uker. Nåer kurs 3 nettopp avsluttet, kurs 4 er godt i gang. SI-Magasinet møtte en del av deltakerne på kurs 3. Alleer henvist av sine fastleger til over vektsentret påAker universitetssykehus. Alle fra Inn landet får derettertilbud om å følge startkursene som arrangerespå Gjøvik. Kurset forbereder deltakerne på veienvidere, som ofte vil være slankeoperasjon, men aldribare det. De får informasjon om de ulike alternativenesom er aktuelle: Operasjon, opphold ved NIMI(Norsk Idretts medisinsk Institutt), eller på Tonsåsen.Uansett hva de velger har deltakerne ett felles mål:Mange kilo må bort. Alle får klar beskjed om at detLang prosess– Det å få slankeoperasjon er en lang prosess, sierSvanhild Bakken, det kan ta to år fra du henvises tildu får operasjon.Berit Østby skal ikke slankeopereres, men har etbrennende ønske om at den livsstilomleggingen hunnå har startet på skal gi gode resultater. Hun er forberedtpå at det vil bli en lang og krevende kamp.– De fleste av oss som går her er eksperter på slanking, vi har prøvd mange ulike slankemetoder, og vihar alltid gått opp det vi har slanket oss – og vel sådet, sier Geir Kulusveen.– Så fort folk får problemer med vekten burde deha fått overvære det spennende foredraget GretheStøa Birketvedt har gitt oss i dag. Det har vært utroliginteressant. Helst burde hele kursserien ha startetmed denne innføringen. Det var til å bli klok av, ogtil å få håp av. Hun har vist oss at årsaken til at vihar lagt på oss ikke egentlig er maten, det er en år -sak bak, hormoner i ubalanse utløst av ulike formerfor stress eller traumer. Det er ikke bare latskap ogudugelighet som er årsak til at vi har gått slik opp ivekt. Det er en årsak bak, sier han. – Det er en myte,repliserer Berit Østby, at vi overvektige bare liggerpå sofaen og «måker i oss» alt mulig usunt.Side 8 SI | magasinet 4/2007

Mange av oss har erfart hvor vanskelig det er å holde kiloene i sjakk, hvor strenge vi må være mot oss selv forikke å legge på oss for mye. Det er ikke tilfeldig at slanking er big business. Det er ikke det som er drivkraften nårhabiliteringstjenesten i Hedmark nå i halvannet år har holdt kurs for psykisk utviklingshemmede med overvekt.Overvekt – et problem ogsåhos utviklingshemmede– Det er helt avgjørende at personalet som er rundtde utviklingshemmede er med på kursene. Utenderes helhjertede delaktighet har vi små mulighetertil å lykkes, sier kursholderne, spesialvernepleierGrete Vikin og fysioterapeut Bjørg Stenersen.Ekstra sårbar gruppe– Vi utviklet et kurstilbud fordi vi så at overvekt varet betydelig problem også blant de psykisk utviklingshemmede. Dette er en gruppe som er i en ekstrasårbar situasjon fordi de oftest trenger tett oppfølgingav personalet for å komme i fysisk aktivitetog for å etablere et fornuftig kosthold. Kurs del tak -erne er moderat eller lett utviklingshemmet.Det har vært deltakere på kursene med kroppsmasseindekspå over 40, og +30 er det flere som har.Mange psykisk utviklingshemmede har lagt seg tilusunne kostvaner, med mye søtsaker, ferdigpizza ogpotetgull. Det sammen med mye stillesitting er enfar lig kombinasjon. Kursene holdes rundt i kommunene,og deltakerne er henvist fra fastlege eller pleieogomsorgspersonell. Det jobbes hovedsakelig igrup per med fra fem til åtte deltakere, men medindividuelle målsettinger for hver enkelt.Enkelt budskap– Når vi får henvisninger forteller vi hva vi kan bidramed. Vi møter deltakerne åtte ganger, og tar oppkosthold og trening og hva hver enkelt kan gjøre.Vårt budskap er ganske enkelt, og det gjentas oggjen tas. Repetisjoner er viktig. Det er fokus på kostholdog trening.Vi går igjennom innholdet i kjøleskapet, og pekerpå hva som er lurt å ha der, og hva som ikke er lurt.Hva bør de handle neste gang? Vi snakker om hvaman bør gjøre når man står foran sjokoladedisken,hva en gjør når en er kjempesulten og kommer frajobb. Det er veldig opp til personalet hvordan detgår. De psykisk utviklingshemmede klarere ikkedette uten deres hjelp.Etablere nye rutiner– Vi har formøte med personalet, det er helt avgjør -ende at de er med, og sørger for at dette ikke bareblir et skippertak under selve kurset, men at det somlæres der glir inn som daglige rutiner, og at det utenomkursdagene trenes minst to ganger i uka. Utenslik aktive hjelp har dette ingen hensikt. Vi brukerblant annet enkle eller mer omfattende avtaleplanerbåde i forhold til fysisk aktivitet og kosthold. Vi øns -ker å regelstyre atferden, og bruker også rollespill påmøtene for å anskueliggjøre hva som kan være lurtog ikke lurt å gjøre.Det er veldig positivt det de har gjort i Ringsaker,der arrangerer kommunen kurs i etterkant for demed utviklingshemninger, der de lærer mer om hvordande skal holde det ved like. På Tynset har devalgt å legge treningsøkter inn i selve arbeidet, noevi har stor tro på, sier de. Personalet som har deltattpå kursene er med i nettverksgrupper, det er ogsånett verk for de som jobber på kultur- og fritidssektoren. Kursdeltakerne trenger også hjelp på fritiden.Mange har aldri vært svette!Mange av de psykisk utviklingshemmede har enrekke aktiviteter, men tar seg sjelden ut rent fysisk,sier Bjørg Stenersen. – Vi har møtt flere som aldri harvært svette eller andpustne! Vi forklarer at det ikkeer farlig når de hører hjerte banke, at det er bra å blisvett og andpusten. Jeg tror de fleste synes at denfysiske treningen er artig, sier hun.– Vi har sett oppløftende resultater. Det vi tilbyr erikke et vanlig slankekurs. Det det dreier seg om fordenne gruppen, som for andre, er at varige resultaterkrever omlegging av vaner og livsstil. Vi prøver åvinne tilbake lørdagen som godteridag, i dag er alledager godteridager for mange, og vi må opp av sofaenog ut og trene flere ganger i uka. Det er klart atdette ikke er enkelt, sier de. Deltakerne følges opp ito år etter avsluttet kurs, hver annen måned det førsteåret, noe sjeldnere det andre året.Ble lurt– Vi er også blitt skikkelig lurt. Vi ble for eksempelenige med en deltaker om at han bare skulle spisepotetgull til fotballkampen på TV. Ikke tenkte vi atdet gikk fotballkamper på TVen i timevis hver enestedag!Sjekker kjøleskapet: – Ja, her var det littav hvert! På kurskveldene snakker GreteVikin (t.h.) og Bjørg Stenersen også om innholdeti kjøleskapet, og forteller hva som erbra å ha der, og hva som ikke er så bra.Jakten på det gode liv…Habiliteringstjenesten i Hedmarkhar utarbeidet en delikat brosjyreberegnet på psykisk utviklingshemmedesom har helseproblemer pågrunn av stor overvekt.«Jakten på det gode liv…» heter den.Her er budskapet enkelt: Under overskriften«Praktisk hjelp» leser vi blantannet: «Det er viktig og helt nødvendigat du får hjelp til å gå ned i vekt. Detteer vanskelig å klare alene. Derfor har visom regel at personalet skal være medpå kurset.»Av Trond Tendø JacobsenSide 9 SI | magasinet 4/2007

10-årsjubileum for alderspsykiatrisk avdeling:Behovene vil «eksplodere»fakta: Demens og depresjon■ Det antas at 5 % av alle over 65 århar demens i en eller annen form,stigende til 15 % ved 75 år og30 % ved 85 år.■ 12–19 % av alle over 65 år hardepresjon, hvorav 4 % har alvorligdepresjon, 5–10 % av alle over 65år har angst. Når stadig flere blirgamle, vil antallet med disselidelsene øke sterkt.■ Om man antar at 70.000 over 65 århar demens i dag, kan det bli130.000 med denne diagnosen i2020.■ Og en tilsvarende utvikling fordepresjon: 120.000 over 65 år liderav det i dag, det kan stige til200.000 i 2020. Antallet med angstkan øke fra 70.000 til 130.000.Av: Trond Tendø JacobsenFeiret med kake: Her er fire sentraleaktører i ferd med å ta hull på jubileums -kaken. Fra venstre divisjonsdirektør SolveigBrekke Skard, seksjonsoverlege EivindAakhus, leder av alderspsykiatrisk kompe -tansesenter, Birger Lillesveen, og professorKnut Engdal.Etter hvert som de store krigs- og etterkrigs -kullene når høy alder, vil behovene for detilbudene alderspsykiatrisk avdeling yternærmest «eksplodere». Flere eldre syke viloverleve med sin sykdom. I denne gruppenvil det være mye geriatri og alderspsykiatri.30. november feiret avdelingen seg selv, og markerte10-års jubileet med et nøkternt og sterkt faglig dominertarrangement, der «utskeielsen» bestod av en jubileumsbløtkake. Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skardgratulerte jubilanten med blomster og en gavesjekk på50.000 kroner, øremerket fagutviklingstiltak i 2008.– Sats på ambulant poliklinikkProfessor Knut Engedal, som er tilknyttet alderspsykiatriskkompetansesenter i 20 prosent stilling, så pådet unge fagets utvikling og utfordringer, og sa at denstore økningen av eldre med depresjoner, angst ogdemens framover mot 2020 vil gi utfordringer det blirkrevende å møte. En av de største utfordringene blirå sikre en faglig god og tilstrekkelig bemanning avulike tilbud. Et av svarene på denne utviklingen børvære å bygge ut ambulante polikliniske tjenester. Av -delingen bør også vurdere å svare på det sterkt øk -ende bruker- og pårørendefokuset med å opprette enegen stilling som pårørendemedarbeider, mente han.Ungt fagområdeFagområdet har opplevd en sterk utvikling de sistedrøye 15 årene. – Alderspsykiatri fram til 1990 var istor grad begrenset til å være et bosted for eldre psykiatriskepasienter, det var ingen utskrivning. Plasserble bare frigjort ved død. Det er fagmiljøet selv somhar drevet fram denne utviklingen. Det er det verkenfylkeskommunene eller staten som har, sa Engedal,som hadde merket seg at det i Opptrappingsplanenfor psykiatrien ikke står et eneste ord om alderspsykiatri.Det har skjedd en gledelig fagutvikling deseneste årene, mente han. I tillegg til det nasjonalekompetansesentret er det i dag tre regionale kompe -tansesentra innen alderspsykiatri. Det på Sanderud erdet eneste som har fokus på FoU. – Det er en kjempelur prioritering. Jeg tror Sanderud-modellen vil bliet mønster for andre, sa han.Seksjonsoverlege Ole Bækkedal tok for seg avdel -ingens historie, og trakk linjene fra den gang det varegne manns- og kvinnesider, via geografisk deling,som man forlot i 1986 – videre via avdeling for langtidsbehandlingog psykogeriatri til den avdelingensom nå jubilerte. Han minnet om at det i flere år varen egen fylkeskommunal demensavdeling tilnyttetsykehjemmet i Brumunddal, avdeling 5. Avdelingensom nå jubilerte ble reetablert i november 1997.Ønsker eget fagrådAvdelingsoverlege Eivind Aakhus ser for seg en framtidmed økt spesialisering, med langt større behov ogrelativt mindre økonomiske ressurser. – Vi må fortsattstrebe etter å være en pioner på vårt område, slikblant annet kompetansesentret for alderspsykiatri eret eksempel på. Han ønsket et eget fagråd for alderspsykiatrien,med sterkt fokus på kunnskapsbasertprak sis. Aakhus mente også det var ønskelig med engrenseoppgang mellom sentralsykehusoppgavene ogdistriktspsykiatrien.Paneldebatt10-årsmarkeringen ble avrundet med en paneldebatt,hvor DPSenes rolle ble et sentralt tema. DPSene i Inn -landet er svært ulike. Det skaper spesielle utfordringer.Knut Engdal mente at den faglige tilhørigheten erviktig, ikke om de ansatte jobber i kommune, DPSeller sykehus. Derfor er det nødvendig å finne godesamhandlingsmodeller mellom sykehus, DPS og detkommunale nivå, mente han. – Det må tenkes merpå tvers, sa divisjonsdirektør Brekke Skard. Utford rin -gen er å skape gode behandlingstilbud – fortrinnsvisnær der pasienten bor.Side 10 SI | magasinet 4/2007

Underforbruk: – Vår kapasitet påstrålebehandling er langt høyere ennden som nå utnyttes, sier overlegeKjetil Weyde og koordinator/stråle -terapeut Andrea Lilleengen.For lite bruk av stråleterapi:Mange syke lider unødvendig– Det er et bekymringsfullt underforbruk av stråleterapi i Innlandet, spesielt i Hedmark, sier overlegeKjetil Weyde ved stråleterapienheten på Gjøvik. – Etter alt å dømme ligger det en rekke kreftpasienterrundt i Hedmark som lider unødvendig fordi de ikke får palliativ – lindrende – behandling.– Det er leit å tenke på, ikke minst fordi vi her påGjøvik har uutnyttet kapasitet. Vi må jo tro at pasienteneer der, for vi vet jo hvor mange som har krefti Innlandet. Det er en sterk indikasjon på at det er enrekke kreftpasienter i Hedmark som ikke får denbehandlingen de burde ha. Størst underforbruk erdet på palliativ behandling, men det kan også se utsom det er pasienter som trenger kurativ behandlingsom ikke får det, sier han.– Hvorfor er det slik?– Jeg tror det hovedsakelig er noe som hengerigjen fra tiden før stråleterapienheten på Gjøvik bleetablert i 2002. Da var det alt for liten kapasitet her ilandet, og det førte til at mange som trengte palliativbehandling ble avvist. Når man gang på gang harhenvist pasienter til palliativ behandling og blitt av -vist, så slutter man etter hvert med det. Det kan se utsom om mange leger ikke har oppfattet at situasjonennå er ganske annerledes. Det tar tydeligvis tid åsnu denne praksisen. Jeg håper at det fokuset somnå er rundt slike spørsmål vil bidra til å økt bruk avtilbudet vårt – det gjelder også for pasienter fra Opp -land, sier han.«Normal» lekkasje til OsloDet er beregnet at kreftpasienter i Innlandet trengerstrålebehandling tilsvarende 3,5 maskiner. På Gjøviker det to strålemaskiner, resten av behovet er beregnetdekket ved oslosykehusene. Dette har med sykdomsgrupperå gjøre. Det er en del kreftformer somkrever spesiell spisskompetanse, som derfor strålebehandlesved Radiumhospitalet, eventuelt Ullevål.Det ser ikke ut til å være større «lekkasje» til oslo -sykehusene enn det det bør være, sier Weyde.Bedret bemanningssituasjonÅrlig behandles omkring 600 pasienter ved stråleterapienhetenpå Gjøvik. Pasientene er avhengig av å blihenvist, her er det ikke snakk om «drop in». Be man -ningssituasjonen på Gjøvik var inntil ganske ny lig an -strengt, for ikke å si bekymringsfull. Men nå har detteendret seg, alle legehjemlene som onkolog er nå be -satt, og det er god dekning av andre fagstillinger.Hedmark i bunnsjiktetStatistikken over forbrukt stråleterapitaler sitt tydelige språk: Hedmark liggerhelt i bunnsjiktet i Helse Sør-Øst.De fylkene som har lokalisert stråle mas -kin er ligger i topp, Oslo, Opp land ogVest-Agder. Mens Hed mark, sammenmed Østfold og Telemark danner baktroppen.En fylkesvis oversikt over udekketstråleterapibehov i Helse Sør-Øst fortellerat det i Hed mark i fjor var beregnetet udekket be hov for 232 behandlingsserier,101 kurative og 138 pallia -tive. Bare Akershus og Øst fold, fylkersom har langt flere innbyggere, haddestørre udekket behov. Det udekkede be -hovet i Oppland var nøyaktig halvpartenav Hedmarks, 116, 48 kurative og67 palliative. Bare de to små Agder -fylkene hadde lavere tall enn Opp land.Av Trond Tendø JacobsenSide 11 SI | magasinet 4/2007

Helse på nett (5):Gå hjem og blogg!Blogger: Kommunelege Einar Braaten erlege og blogger.Foto: http://kommunelegen.spaces.live.comFler og fler deler sine meninger med andregjennom blogger. Bli med i en verden der dukan både lytte og rope.Blogg kommer av «web» og «log» – direkte oversattblir det «nett-journal». I en blogg deler bloggerenrefleksjoner, meninger og lenker med andre – gjernemed personlig utforming. Noen bruker dagbokformen,andre lager mer nyhetspregede artikler, menalle setter inn lenker, som kan gå til andre bloggereller til lyd, bilde eller video. Men en blogg er ingenmonolog – som leser kan du gjerne legge inn kommentarer.I tillegg kan bloggeren selv følge med pånår han eller hun blir sitert – en tjeneste kalt «trackbacks»– tilbaketråkk. Slik kan du følge med på hvordandine meninger blir spredt for verden.Mange blogger har én forfatter, men noen harflere. Som regel er bloggeren en privatperson, menogså profesjonelle kan blogge. Typisk for blogger erat det nyeste innlegget ligger øverst – omvendt kronologi. Stilen er personlig og uformell. Med bloggerhar alle med nettilgang fått nye muligheter til å delekunnskap, reflektere og diskutere.Subjektive perspektiver står i fokus, og ikke sjeld -en med kaotisk resultat. Men den medisinske verdenkan ikke bare være kunnskapsbasert – personlige er -faringer vil alltid ha en viktig plass.Blogger for begynnereSå langt vet ikke den medisinske verden helt hvordanden skal forholde seg til blogger – de er verkenfagfellevurdert eller filtrerte. Vi gir deg noen kjenteeksempler.http://casesblog.blogspot.com/Ves Dimov er indremedisiner ved Cleveland Clinicog skriver en blogg med meninger om og kommentarertil medisin generelt. I bloggen finner du ogsåkasuistikker fra clinicalcases.org. Tjenesten er velordnet og har gode bilder, og referanser til under -søk elsesmetoder og behandling. Morsomt og informativt.http://drugscope.wordpress.com/Engelsk blog med fokus på oppdatert informasjonom alkohol- og stoffmisbruk. Her finner du kommentarerog synspunkt på forskning fra folk somjobber med rus- og avhengighetsproblemer. Bla ikate goriene nederst for å finne eldre poster.http://blogs.bmj.com/På sidene til British Medical Journal finner du Rich -ard Lehmans blogg, hvor han ukentlig kommentererferske nøkkelartikler fra NEJM, the Lancet, Annals ofInternal Medicine, Jama og BMJ. Lehman kommentererny forskning, gjerne satt inn i en praktisk sam -menheng. Bloggen gir god bakgrunnsinformasjon.Lehmans funderinger gir både ettertanke og et trekkpå smilebåndet.http://blogs.bmj.com/adc-archimedesArchives of Disease in Childhood bringer Archi med -es blogg, og er verdt en titt for alle som er opptattav pediatri og kunnskapsbasert praksis. Her kommenterer fagfolk ulike kasuistikker, og diskutererdia g noser og behandlinger.http://kommunelegen.spaces.live.comEinar Braaten er en av få norske leger som har kastetseg på bloggbølgen. Som kommunelege i ØvreEiker gir han deg innblikk i en hektisk hverdag somsamfunnsmedisiner, på godt og vondt. Med sitt engasjementog sine mange meninger, kan denne morsommeog ærlige bloggen leses med fornøyelse avde fleste. Oppdateres når Einar har tid – på togetblant annet, ganske jevnlig.Side 12 SI | magasinet 4/2007

Rope og lytte: I en blogg deler bloggerenrefleksjoner, meninger og lenker medandre – gjerne med personlig utforming.Foto: hagit, sxc.hufakta: Blogg■ Blogg kommer av ordene «web» og«log»■ Består oftest av tekst og bilder■ En blogg er personlig og har gjerneet bestemt tema■ Blogger er interaktive: andre kankommentere og diskutere innlegg■ Innleggene i bloggen kalles ofte«poster»■ En «blogroll» er en lenkeliste tilandre blogger■ Gjennom RSS kan du følge med påflere blogger samtidig■ Blogger med video kalles vlogghttp://www.medgadget.com/Denne bloggen handler om medisinsk verktøy, ut -styr og duppeditter. Nyheter om tekniske forbed rin -ger og oppfinnelser kommer flere ganger om dagen.Bloggen setter seg som mål å være et «uavhengig on -line tidsskrift», og utgis av leger og bioingeniører.http://www.peterrost.blogspot.com/Den svenske legen Peter Rost er en av legemiddel -industriens krasseste kritikere. Rosts avsløringer erkommentert både i 60 minutes og CNN, og bloggstilen er informativ og sarkastisk. Dette er en morsom,tanke- og urovekkende blogg, som mange følgermed på. Om du jobber i legemiddelindustrien ellerhelsevesenet, er pasient eller pårørende, er denneblog gen verdt å få med seg. Rost skriver også innleggpå http://www.brandweeknrx.com/, om legemidlerog helserelaterte saker.http://psychcentral.com/blog/Bloggen handler om psykiatri og bringer nyheter framedia og helsevesen, med egne kategorier for devanligste lidelsene. Bloggen er en del av en omfattende ressursside for psykiatri, og blir hyppig oppdatert.http://www.kevinmd.com/En godt kjent enmannsblogg skrevet av Kevin Pho,indremedisiner fra New Hampshire. Lest og likt avmange for sin «si det som det er»-stil, om frustrasjonerog problemstillinger i helsevesenet, bak mediasfremstillinger. Pho tar utgangspunkt i amerikanskefor hold, men noe er relevant også her på berget.Tjenesten oppdateres flere ganger om dagen, og girlenker og henvisninger til nyttig informasjon.http://davidrothman.net/David Rothman fokuserer på informasjon innenmedisin og helse. Her finner du tips som hjelper degtil å finne raskere frem og verktøy som forenkler ogutvider litteratursøk i PubMed. Rothman gir også tipsom hvordan søke etter og sette opp egendefinerteRSS nyhetsstrømmer i MedWorm, en RSS-søkemotorfor medisin og helse.http://www.healthcareguy.com/Bloggen handler om IT i helsetjenesten og kommen -terer systemer, problemstillinger og løsninger. Herligger lenker til informasjon for alle som drifter ITtjenesteri helsevesenet, og som skal ta stilling til problemerog ressurser, og ta avgjørelser for fremtidigutvikling.http://www.diabetesmine.com/Skrevet av en pasient med diabetes, med fokus påtips for en enklere og bedre hverdag. Bloggen oppdateresofte med nyheter og kommentarer, og hareksistert siden 2003. Gir et innblikk i hvordan det erå leve med diabetes.Søk etter blogger:http://technorati.com/http://blogsearch.google.com/http://www.icerocket.com/indexTekst: Endre Aas og Øystein EiringSide 13 SI | magasinet 4/2007

Poetenes evangeliumJulebetraktning■ Guttorm EidslottSykehusprest SI ElverumJuleevangeliet, slik vi leser det hos evangelistenLukas er ikke et stykke poesi, men hard jordisk virkelighet:Et ungt forlovet par kaver for å finne seg ethusrom i Nasaret i Galilea, men det er fullt overalt –ikke en plass å oppdrive. Den kommende brud erhøygravid; hun hadde dessuten blitt gjestet av engelenGabriel som meddelte henne at det ikke var hvilketsom helst barn hun skulle sette til verden: Hunskulle kalle ham Jesus, Den Høyestes Sønn. Det be -gynte å haste med å finne ly for seg selv og det lillebarnet som var i anmarsj. Lukas forteller oss at denneharde virkelighet plutselig lyses opp av et guddommelignærvær. Et himmelsk lys, en åpenbaring, enbe skjed fra en annen virkelighet, en sang av englerog i nærvær av fattige gjetere:«Ære være Gud i det høyesteOg fred på jordenBlant mennesker som har Guds velbehag»Gud blir menneske. Fullt og helt menneske, fullt oghelt Gud. Gud blir et lite barn, Gud blir en av oss.Overveldende for Maria og Josef. Ufattelig for ossogså; det sprenger våre erfaringsgrenser, det er ensak for troen mer enn forstanden.Juleevangeliet erbåde barsk virkelighet og et guddommelig myster -ium. Et mysterium kan ikke forklares; det skaperundring og tilbedelse. Ikke rart at juleevangeliet harinspirert mange poeter. Den dikteriske respons erderes svar eller gjensvar på dette underet som gir osshåp og trøst til alle tider.I 1991 utga Håvard Rem antologien «Poetenesevan gelium». Antologien følger bibeltekster fra Jesuliv, fra fødsel fram til død og oppstandelse. Til hverbibeltekst er det ett eller flere dikt, som står der somsterke prekener om møtet mellom himmel og jord,det som er Jesu liv. Noen av de diktene jeg siterer erhentet fra denne antologien. Så har jeg også tillatmeg å hente fram et dikt av min far (Arnold Eidslott)om julens mysterium. Slik skriver for eksempelJohan Falkberget i diktet «Julenatt» (utdrag):Da skjeddeverdens største under.Himlen sto i flammerover Betels grønne lunder- de så gyvelbuskens blomsteri skyggene fra murenrundt «Davids stad».En engleskare steg nedfra røde skyer.Kom de fra Lysets Bolig,den, intet øye hadde skuetog ingen jordisk tanke kunne nå?Ville jord og himmelnu forgå?Nei! Nei!De sang en lovsang,for Betlehems hyrder– den ene gang!I diktet «Natten» flytter Jens Bjørneboe scenen fra Midt -østen og til våre nordiske breddegrader (utdrag):Natten i natt er helligNoe skal skje.Det som skal komme fra himmelener ikke bare sne.Natten i natt er hellig.Noen skal fødes i natt.Vår mørke, kjølige klodeer ikke helt forlatt.Fra hennes lysende søskenkommer der noen i natt.Flere diktere mediterer over Josef og hans rolle,blant annet Inger Hagerup i diktet «Hymne til Josef».Den siste strofen i diktet er noe av det vakreste jeghar lest i denne sammenhengen (utdrag):Gjennomstrtålet av himmelsk glansLyste de hellige to.Hva tenkte den mørke Josefsom bare var trofast og god?Kanhende han svøpte sin kappelitt bedre om barnet og moren.Slik vernet han ordløs menneskets drømden hellige Josef av Jorden.Hver julekveld siden 1982 har jeg vært på sykehuseti Elverum noen timer om ettermiddagen. På sengeposteneleser vi juleevangeliet, og vi synger noen avde mest kjente julesangene. Flere ganger har jeg lestEinar Skjær aasens dikt «Julestjerne». Jeg liker diktet,fordi det tar på alvor både sorgen og gleden, og forden sterke bønn som preger hele diktet:Vi roper i denne natten:Gi oss en vei å gå.Gi oss ennå en stjerneå feste øynene på.Gi oss ennå et hjerte,ikke av vest eller øst,gi oss et hjerte som favnerall verden - og grenseløst.Gi oss ennå å gråteover vårt mørke sted.Gi oss igjen å høre:Fred over jorden. Fred.Gi oss ennå å bryteopp som de vise menn.Gi oss i natt en stjerne,og gi oss å følge den.Av og til får jeg spørsmål fra ulike mennesker omdikt om julens mysterium av min far. Det diktet jegselv liker best heter «Cristus praesens». Med noen fåkorte strofer formidler det mye av julens mysteriumog vår respons på det:Ikke en læremen en fødselIkke etterfølgelseMen innlemmelseMin del er altHvor er så deleneHer er AlfaHer er OmegaSide 14 SI | magasinet 4/2007

Nyfødtintensiv feiret 20 årÅtte–ni prosent av alle barn som fødes i Oppland får et kortere eller lengre opphold på nyfødtintensivenhetenved barneavdelingen i Lillehammer. På 20 år har omkring 3.400 barn vært innom der.Det er en stolt og høyst oppegående enhet som nyligjubilerte, og slik markerte at det i år er 20 år siden enlang fødselsprosess førte til forløsning – det var påingen måte noen for-tidlig-fødsel. Oppland var detnest siste fylket i landet som fikk egen nyfødtenhet.Der med hadde endelig Olav Renolens mange årigeanstrengelser ført fram. Enheten ble etablert med 11sykepleiere, mens tre barneleger dekket hele barneavdelingen.I dag disponerer enheten 20 sykepleier -årsverk, hvorav 10 spesialsykepleiere, mens antalllege stillinger ved barneavdelingen er firedoblet.Stolt av miljø og resultater– Det er også viktig å huske at enheten er avhengigav en lang rekke andre faggrupper, sier avdelingssjefPål Christensen. Både han, seksjonsoverlege HelgeFrøisland og avdelingssykepleier Tom Rune Bratliener tydelig stolte av enheten, av miljøet der – og avresul tatene som oppnås.– Vår beste tilbakemelding er de fornøyde foreld -rene, sier Bratlien. SI-Magasinet møtte Kari Gord ing.Både Hermann (9 år) og Elise (3) var innom en heten,i henholdsvis to og en halv og seks uker. – Deter betryggende og ha et slikt tilbud ved sykehuset,godt å slippe å måtte reise langt av sted, sier hun.Som et synlig takk for hjelpen troppet hun nyligopp på avdelingen med et bæresjal for nyfødte,såkalt kengurusjal, og en morsmelkpumpe. Dels vardet finan siert gjennom den morsmelken hun selvsolgte etter at Elise ble født, dels forhandlet hun segtil svært gode avtaler. – Vi er veldig glad for å ha fåttdette, begge kommer godt med, sier Bratlien.1. september 2003Lang tids systematisk kompetanseheving, utstyrsmessigopprusting og enkle bygningsmessige tiltak førtefram til en viktig endring: 1. september i 2003 ble ny -fødtenheten omgjort til nyfødtintensivenhet. Tidlig -ere ble barn som måtte i respirator sendt til Oslo såsnart de var stabilisert. Fra denne datoen tok enhet -Foto: Pål Christensenen selv over behandlingen av respiratorbarna, og mansenket grensen for behandling i enheten fra 31 til 28ukers svangerskap. – Det betyr, sier en stolt avdel -ingssjef, at fra da har alle født planlagt hos oss nestenned til tre måneders for tidlig fødsel. Da er vektengjerne omkring en kilo, kanskje helt ned i 7–800gram.– Nå håper vi også at planen som skal gi etterlengtetmer plass til nyfødtintensivenheten og senge -posten for større barn blir realisert i løpet av kommendeår, sier Christensen.Positiv utvikling– Vi har veldig god erfaring med dette, sier han. For40 år siden var den perinatale dødeligheten (dødfødseletter 22. uke eller død i første leveuke) ca. 23per 1.000 fødte her i landet, og da nyfødtenheten blestartet for 20 år siden fortsatt mer enn 10 per 1.000.Oppland lå noe over dette gjennomsnittet. Siden ergjennomsnittstallet for landet som helhet sunket tilseks per 1.000.De siste årene har dødelighetstallene i Opplandligget klart under dette landsgjennomsnittet. Detskyl des godt arbeid i alle ledd, både i kommuneneog ved sykehusene, sier han, men advarer samtidigmot å legge for mye i dette. Det kan skyldes tilfel -dige variasjoner – men for hvert år som går med sågode tall, blir vi bare gladere, sier han.Takknemlig: Kari Gording har gitt morsmelkpumpe og «kengurusjal»til nyfødtintensivenheten som takk for god behandling. BådeHermann (9) og Elise (3) har vært «kunder» der.Jubilerte med fagdag20. november markerte nyfødtintensivpå Lillehammer sitt jubileum med enstørre fagdag for jordmødre, helsesøstre,kommuneleger, nyfødtsykepleiere,barnepleiere og andre interesserte. I tilleggtil en presentasjon av avdelingenog utviklingen den har vært igjennomvar det en rekke faglige emner, i det altvesentlige med egne krefter.Fødestua på Tynset 10 år:Barn nummer 1.000midt i jubileumsfeiringaSnakk om regi: I jubileumsuka, da føde -stua på Tynset markerte sitt 10-årsjubileum,tok de i mot barn nummer 1.000.Det var neppe et skår i gleden at det varen alvdøl. Hovedfeiringen foregikk den15. og 16. november, først med et kursi samarbeid mellom Nasjonalt råd forfødselsomsorg og fødestua, så med jubileumskveld.Dagen etter, lørdag 17.nov ember, ble så verdensborger nummer1.000 tatt imot! I tilknytning til jubileetble fødestua for øvrig tildelt Nasjo -nalt råd for fødselsomsorgs ærespris. Vigratulerer!Av: Trond Tendø JacobsenSide 15 SI | magasinet 4/2007

Barnesmerteteamet i Elverum:Hele sykehuset samarbeiderDet er ikke så mange år siden det var en ganske allmenn forståelse for at barn, spesielt små barn, ikke føltesmerte på samme måte som voksne, fordi nervetrådene ikke var fullt utviklet. – Det er ikke tvil om at det ble gjortmange smertefulle inngrep uten smertebehandling på nyfødte, sier seksjonsoverlege Lars Tveiten.tin er og prosedyrer. I år har målet vårt vært i etableresmertescoring som rutine ved alle avdelingene, og vier godt i gang med å innføre dette rundt «på huset»,sier hun.Nå legges det planer for smertebehandlingen alleredefør operasjon. Det var ikke vanlig tidligere. Daså man at «barnet kanskje hadde smerter». Og man ga«et eller annet» etter en diskusjon. Nå klargjøres dettepå forhånd. Det har vært mye usikkerhet. Derfor erdet ikke tvil om at smerteteamet dekker et stort be -hov, sier fagutviklingssykepleier ved barneavdelingenBente Hoelsæter.Smerteteam: Her er en del sentralestøttespillere i smerteteamet samlet; F.v.fagutviklingssykepleier i barneavdelingenBente Hoelsæter, seksjonsoverlege LarsTveiten, fagutviklingssykepleier Randi Bing,avdelingssykepleier ØNH Ingjerd ØienGjermundsen og bioingeniør WencheRønning.Disse er medNesten alle enheter og avdelingerved SI Elverum er representert iBarnesmerteteamet:Laboratoriet, fødeavdelingen, kirurgiskdag post, ortopedisk avdeling, ØNH, øye,anestesi, intensiv, akuttmottak, fysio terapi,barnepoliklinikken, barneav del in g -en, intensiv for nyfødte, barnelege, barnehabilitering, barnepsykiater, kirurgiskavdeling Hamar, kirurgisk poliklinikk.Av: Trond Tendø JacobsenDet er heldigvis nå historie. – Det har vært en gradvisøkende bevissthet omkring dette. Behandling avsmerter hos barn har vært et fokusområde hos oss iflere år, sier fagutviklingssykepleier ved intensivavdelingenfor nyfødte, Randi Bing. Ved SI Elverum erdet etablert et eget bredt sammensatt barnesmerteteam.– Teamet, som har eksistert i drøye to år, har hattstor betydning for smertebehandlingen av barn, sierhun.Astrid Lindgrens BarnesykehusInitiativet til teamet kom etter at hun i 2005 hospiterteved Astrid Lindgrens Barnesykehus i Sverige.Det var en overveldende interesse for å øke kunnskapenomkring smerte hos barn og for etablering avet barnesmerteteam. Dette ble be kreftet da det i maii fjor var temadag om smertebehandling av barn,med forelesere fra Astrid Lind grens Barnesykehus.Nesten 100 frammøtte vitnet om det behovet som blefølt ved sykehuset.– Vi har opplevd at samarbeidet mellom avdelingeneer blitt mye bedre siden teamet ble opprettet,sier Randi Bing.– Er dere blitt flinkere til å behandle smerter hosbarn?– Det er det ikke tvil om. Smerteteamet har regelmessigemøter, der en diskuterer aktuelle temaer ogproblemstillinger, planlegger tiltak og samordner ru -HoldningsendringAvdelingssykepleier ved ØNH, Ingrid Øien Gjer -mund sen, er ikke i tvil om at det har skjedd en holdningsendring,særlig blant legene.Lars Tveiten sier det slik: – Vi er blitt mer bevisstat også barnesmerte trenger behandling. Det er gjerneslik at en kirurg ikke er like oppdatert på dettesom en anestesilege. Det er jo ikke legene som harden løpende og nære kontakten med barna. Derforser legene ikke alltid at barna har smerter. Tett samarbeid,god kommunikasjon og dokumentasjonsyke pleierne imellom er derfor avgjørende for åvidere formidle barnets smerteopplevelse slik at be -handlingen kan bli optimal. Derfor, sier han, er jegopptatt av at vi har de samme retningslinjene på alleavdelinger i sykehuset – smerten er den samme uavhengigav hvilken avdeling pasienten ligger på, derforbør behandlingen også være den samme.Det hender at pasienter faller mellom flere stolerved overføring mellom avdelinger, eller når de overføresfra et sykehus til et annet. Det må vi også væreoppmerksom på, sier han.Færre stikkEn av dem som har merket holdningsendringen sterkest, og som har vært en aktiv medspiller, er bioingeniørWenche Rønning. – Nå rekvireres det langtfærre prøver, og vi kan foreta langt færre stikk. Heleorganisasjonen er blitt langt flinkere til å tilpasse segbarnas behov. Vi prøver å ta prøvene når det passerbest, når barnet er rolig, tørt, mett, varmt.Fagutviklingssykepleier Bente Hoelsæter og RandiBing er raus med rosen til Wenche Rønning og henneskolleger. – De er helt fantastiske, de strekker segsvært langt for at barna skal få minst mulig plager.Side 16 SI | magasinet 4/2007

Ledelsesutviklingsprogram for «nivå 4»:Utfordret og bevisstgjort– Her blir vi utfordret og bevisstgjort på vår rolle som leder. Det sier sjefbioingeniør Gro Kari Martinsen og overradiografGunn Hege Dalsberget fra divisjon Kongsvinger. De var to av deltakerne på det fjerde kullet som nå er inne i sistedel av ledelsesutviklingsprogrammet for «Nivå 4»-ledere. Tre nye kull starter på nyåret, hvert kull med tjue deltakere.– Vi er vant med å delta på ledermøter og samlinger,men dette er noe annet, sier Martinsen og Dals -ber get entusiastisk. – Vi er så fornøyd med detteopplegget! Lederrollen kan til tider være diffus, og visnakker mye om de praktiske og økonomiske oppgavene.Her blir vi mer bevisst rollen som leder ogvi blir virkelig utfordret og en må delta aktivt. Littskremmende var det til å begynne med, men det ernyttig å lytte til andre ledere og hva de er opptatt av.Ledelse en forutsetning– Ledelse og måten ledelse blir utøvd på er den faktorsom i størst grad påvirker en organisasjons resultaterog medarbeidernes opplevelse av arbeidssituasjonen.Derfor er ledelse en avgjørende forutsetningfor å kunne gjøre organisasjoner og virksomheterstyrbare, hevder Einar Li. Han er direktør for leder -utvikling i Helse Sør-Øst og engasjert som kurslederfor de første to samlingene på hvert kull.I kursmateriellet heter det blant annet at «ledelsealdri utøves i et vakuum, men innenfor en helhetlig,faglig, økonomisk, politisk og etisk ramme».– Å ha god faglig innsikt og forankring er en viktigforutsetning for å vinne aksept og respekt nårman blir leder i en kunnskapsbedrift og er en avgrunnene til at ledere ofte rekrutteres internt og frafagmiljøene, sier Li. I kunnskapsbedrifter dukker oftebegrepet «faglig ledelse» opp, og det skilles mellomfaglig ledelse og administrasjon. Administrasjon blirderved ofte, helt feilaktig, forvekslet med ledelse,understreker han.Helhetlig ledelse– Når det gjelder helhetlig ledelse innenfor vår sektor,innebærer det også å ta selvstendige medisinskfagligebeslutninger som får konsekvenser for pasien -ter og pårørende, medarbeidere og kollegaer, øko nomi,og virksomhetens omdømme. Det kan lett oppståuklare ansvarsforhold, usikkerhet og styringsproblemerdersom utøvelsen av det faglige ansvar ogmyn dighet til å fatte beslutninger, ikke er koblet oppmot ansvar for alle resultatelementene, sier Li. Hel het -lig ledelse i kunnskapsbedrifter kan av mange ledereoppleves som å befinne seg i et spenningsfelt, hvorhensynet til pasienter og faget prøves opp mot hensynettil vedtatte mål, økonomiske rammer og andreoverordnete føringer.– Hva kjennetegner en leder?– Ledere er personer som har påtatt seg et spesieltansvar for at ledelsesfunksjonen blir ivaretatt på engod måte innenfor et definert ansvarsområde, hevderEinar Li. Utfordringene som linjeledere står overforer forskjellig. Førstelinjeledere (Nivå 4) har en sværtkrevende oppgave. De har ofte begrenset ledererfaringog ansvar for mange, og de sitter langt borte frade fora hvor beslutninger som har vesentlig innflyt -else på deres hverdag treffes. Derfor er det viktig åha et våkent øye for denne gruppens arbeidssituasjonnår vi arbeider med utviklingen av lederkultureni et foretak, sier han. Lederens lederegenskaperkommer til uttrykk gjennom lederens væremåte, somferdigheter, holdninger og personlige egenskaper. Itillegg til faglig kompetanse må ledere i modernekunnskapsbedrifter ha en velutviklet sosial intelligensog empati.Arenaer for utvikling av ledelseDet meste og den beste læring skjer i den dagligearbeidssituasjonen, hevder han. Derfor er det viktigat vi sørger for at de utfordringer vi står overfor somledere utføres på en lederutviklende måte. Den viktigstearenaen for utvikling av ledelse er derfor deeksisterende ledergruppene. Det å skape åpenhet ogtrygghet slik at læring av suksesser og egne feil sammenmed de andre lederkollegaene blir lystbetont eravgjørende.«Hel het lig ledelse ikunnskapsbedrifter kanav mange ledere opp -leves som å befinne segi et spenningsfelt.»Verbal øvelse: Ledelse er ingen teoretiskøvelse, det er en verbal øvelse. I utøvelseav ledelse må sunn fornuft og vanlig folkeskikkligge i bunn. I tillegg er det behovfor kunnskap og ferdigheter innenfor enrekke områder, fra økonomi og jus til på -virkning i organisasjonsmessig sammenhengog håndtering av enkeltmennesker.Nye kunnskaper og sunn fornuft kan mantilegne seg og ferdigheter kan oppøves.Derfor kan ledelse forbedres gjennomlæring og trening. Det hevder avdelings -direktør i Helse Sør-Øst, Einar Li.Av: Britt HaugenSide 17 SI | magasinet 4/2007

Nærblikk på den varierte bygningsmassen:Eier stabbur, låver og hytterSykehuset Innlandet er ikke bare et stort helseforetak målt i pasienter, ansatte og budsjett, det erlandets største i utstrekning og stort i de fleste andre sammenhenger. SI eier og driver en svær eiendomsmasse;det dreier seg om nærmer 260 bygningsenheter – i alle størrelser og til et bredt spekter av formål.Bygningsmassen omfatter svært mye mer enn tradisjonellesykehusbygninger. På den lange listen Av -del ing for eiendom og forvaltning har utarbeidet fin -ner vi fire stabbur (Reinsvoll, Hov, Hagen behandlingsenhetog Granheim), fire hytter, en gedigen låve(Sanderud) og en liten (Hagen), ei lekestue (Hagen),ishus (Reinsvoll), kapell (Sanderud), sju barnehagebygg(som nå dels brukes til andre formål), vognskjul(Reinsvoll), gartneri (Reinsvoll), potetbu (Sande -rud), skole (Hagen), osv osv.I alt omfatter SIs bygningsmasse over 355.000 m 2 ,hvorav knappe 21.000 er i leide lokaler.Gedigen låve: Det er lenge siden densvære låven på Sanderud har vært i bruk.Eget kapell: Sanderud har også egetkapell.Av: Trond Tendø Jacobsen940 leiligheter og hyblerI tillegg kommer 940 boligenheter, hvorav omkring350 er hybler eller hybelleiligheter Hvis vi anslårgjennomsnittstørrelsen på disse enhetene til 60 m 2utgjør leilighetene mellom 55.000 og 60.000 m 2 , slikat den samlede bygningsmassen SI disponerer troliger på mellom 410.000 og 420.000 m 2 . En vesentligdel av leilighet ene og hyblene er organisert i stiftel -ser. Under 200 av boligenhetene er rent SI-eide.Vi har sett på hvor boenhetene befinner seg:• SI Lillehammer: 375 enheter (20 x 4 rom,45 x 3 rom og 172 x 2 rom)• SI Gjøvik: 125 enheter (en enebolig, 1 x 5 rom,11 x 4 rom, 16 x 3 rom og 67 x 2 rom).• SI Kongsvinger: 121 enheter (30 x 4 rom,5 x 3 rom og 39 x 2 rom)• SI Elverum: 131 enheter (24 x 4 rom, 5 x 3 romog 73 x 2 rom)• SI Hamar: 60 enheter (13 x 4 rom, 3 x 3 rom og4 x 2 rom)• SI Tynset: 42 enheter (1 x 5 rom, 4 x 4 rom,4 x 3 rom og 22 x 2 rom).• SI Reinsvoll: 37 enheter (10 x 4 rom, 8 x 2 rom)• SI Sanderud: 31 enheter: (7 x 4 rom, 8 x 3 romog 5 x 2 rom)• SI Hov i Land: 15 enheter: (1 x 5 rom, 4 x 4 rom,1 x 3 rom og 7 x 2 rom)Side 18 SI | magasinet 4/2007

PsykiatrienDet er de psykiatriske institusjonene som har flestbygninger, og flest som ikke har direkte sykehuspreg.Det skyldes ikke minst at spesielt Sanderud ogReinsvoll også har hatt gårdsdrift, og at disse bygningenefor en stor del fortsatt eksisterer. På Reins -voll tilhører de fleste landbruksbygningene Opplandfylkeskommune, og disponeres i all hovedsak avValle videregående skole. Men et staselig stabbur, etishus, vognskjul og gartneri er en del av SI Reinsvollsbygningsmasse.På Sanderud står fortsatt den gedigne låven, somer på 1.743 m 2 . Ei potetbu er også en del av denregistrerte bygningsmassen her. SI Sanderud er deneneste enheten i SI som har et eget frittstående kirkebygg,et kapell. Både Reinsvoll og Sanderud disponererhytter, beregnet på pasientformål.Stabbur 1: Stabburet på Reinsvoll erPå sanderudeiendommen er det registrert ikke• SI Granheim 5.000 m 2 vært brukt som ishus, før frysernes tid.mind re enn 40 bygninger, mens det på Reinsvoll er Sykehuset Innlandets flotteste.28, på Hov i Land er det 19.De største enheteneVi har sett på hvor stor bygningsmassen er på destørste geografiske enhetene:• SI Lillehammer 62.200 m 2• SI Gjøvik 51.300 m 2• SI Elverum 47.700 m 2• SI Sanderud 35.800 m 2Lekestue: På Hagen behandlingsenhet i• SI Reinsvoll 28.900 m 2Veldre har de ei egen lekestue.• SI Hamar 22.200 m 2Stabbur 2: Og Hagen har også et fint• SI Tynset 13.400 m 2stabbur.• SI Hov i Land 7.500 m 2Ishus: Denne bygningen på Reinsvoll harSide 19 SI | magasinet 4/2007

Banebrytende: Det er et banebrytende tilbud for spillavhengigesom nylig ble åpnet. Dette bildet er tatt under åpningen, og viser fravenstre leder av hjelpelinjen for spillavhengige Thore Paulsen, gruppebehandlerMagnus Eidem og prosjektleder Øystein Bjørke Olsen.(Foto: Osvald Magnussen, Østlendingen).Avstand ingen hindringLanseringen av tilbudet om nettbasert behandling for spilleavhengige i november ble behørig dekket i fagblad ogav lokal- og rikspresse. Etter en drøy måneds drift kan prosjektleder Øystein Bjørke Olsen konstantere at interessen er der,men at nye tilbud trenger en viss modningstid. – Interessant er det da at vi i denne korte perioden også har hatt kontaktmed nordmenn som er bosatt utenfor Norge som ønsker hjelp.Poker: Hjelpelinjen har merket en klarøkning i henvendelser om nettpoker.Av Britt Haugen– Gjennom vår erfaring fra den nasjonale Hjelpe -linjen som vi ved Avdeling for rusrelatert psykiatri ogavhengighet i SI har drevet siden 2003 vet vi at deter behov for ulike behandlingstilbud til de som erspilleavhengige. I høst har vi registrert færre henven -delser ved Hjelpelinjen og vi tror dette henger sammenmed at automatene forsvant 1.juli. Samtidig regi -strerer vi en økning av henvendelser om nettpoker.Håper å nå flere– Utfordringen er å få det nye tilbudet kjent både hosde som henviser og de som trenger hjelp. Det er del -te oppfatninger om en kan drive terapi på telefon ognett, og skeptikerne er redd vi ikke fanger opp dennonverbale kommunikasjonen, sier Bjørke Olsen.– Men vi må ta inn over oss endringer i samfunnetog at det kan være en viss risiko å låse seg fast i «tradisjonelle»behandlingsmønstre og tro at dette passerfor alle. Nye kommunikasjonsformer adopteres ikkebare av den yngre generasjonen, men også av folkover 18 år, hevder Bjørke Olsen. Fjern basert behandlingvil være et helhetlig behandlingstilbud samtidigsom det kan være en del av et større behandlingsoppleggi samarbeid med eksisterende behandlingsinstitusjonog selvhjelpsgrupper. Dette gir en bedrevalgmulighet både i forhold til behandlingsform,geografi, økonomi og byråkratiske be grens ninger.– Vi håper at tilbudet om nettbasert behandling ermed på å senke terskelen for å søke hjelp og at økttilgjengelighet bidrar til at folk kommer tidligere iterapi, sier Bjørke Olsen.Todelt portalNettportalen inneholder to deler, en åpen del som ertilgjengelig for alle, og en lukket del som kun er tilgjengeligfor de som til enhver tid mottar behandling,sier Olsen. – I den åpne delen er det en selvtestsom angir grad av problem. Når den er utfylt vildu få en foreløpig vurdering av problemomfang.Den åpne delen inneholder også et responsskjemahvor du anonymt kan stille spørsmål om spill og spilleavhengighettil våre terapeuter. Svarene vil bli presentertunder «ofte stilte spørsmål» på hjemmesiden.Selve behandlingen er lagt til den lukkede delenav nettportalen. Her kreves det brukernavn, passordog en engangskode. Den lukkede delen tilfredsstillersikkerhetsmessige krav for sending av personsensi -tive opplysninger mellom spilleren og terapeut ogsik rer brukerens personvern. Her vil den spilleavhengigekunne delta i nettgruppe og dele sine erfaringer med andre spillere, få terapeutiske arbeidsoppgaver for å strukturere en ukentlig telefonsam -tale med en fast terapeut, motta informasjon om foreksempel juri diske vilkår som at spilleren har pasientstatusmed tilhørende rettigheter eller få oversiktover når terapeutene har telefontid.Side 20 SI | magasinet 4/2007

LegemiddelberedskapEtter initiativ fra legemiddelutvalget i SI(SILU) har kvalitetsutvalget (SIKU) vedtattforeløpige retningslinjer for legemiddelberedskap.– Det er viktig å være bevisst på atlegemiddelforsyningen må være en sentraldel av beredskaps- og katastrofeplanene,sier prosjektleder Bjørg Ø Simonsen.– Det er viktig å etablere rutiner for bestilling ogetterforsyning slik at man når en katastrofesituasjonoppstår, slipper å bruke tid på å finne ut hva entrenger av ekstra forsyninger, og hvor en skal få detfra. Det er viktig at dette er på plass og godt kjent,sier hun.– Dekker forslaget de fleste hendelser?– Det er jo nettopp dette som er vanskelig – å forutselegemiddelbehovet ved de ulike situasjonenesom kan oppstå. Den jobben må gjøres på nasjonaltog regionalt nivå. Det er i påvente av slike føringerdet nå er laget foreløpige forslag for SI. Dette dreierseg om beredskapsbehov i fredstid, med en normalforsyningssituasjon.Mange teoretiske situasjoner– Hva slags hendelser kan det være aktuelt å haberedskap for?– Det er mange større og mindre katastrofesituasjonersom kan oppstå, og som vi må være forberedtepå å møte. Det kan være større ulykker på vegog jernbane, kjemikalieutslipp i næringslivet ellerun der transport, andre typer akutte forurensnings -situ asjoner, sykdomsutbrudd gjennom næringsmidler,legionellautbrudd, metanolsaker osv. Sykehusethar et selvstendig ansvar for denne typen beredskap.Vi kan ikke bare lene oss tilbake og vente på hvaHelse Sør-Øst sier. Det er derfor det er laget et foreløpigplan. Det er også viktig å være oppmerksompå at dette er et linjeansvar, sier hun.SI har et selvstendig ansvar for legemiddelhåndteringog beredskapssituasjonen som en del av denhelhetlige helsemessige beredskapen. Utgangs punk -tet for det arbeidet som er gjort i SI er en nasjonalerisiko- og sårbarhetsanalyse som er gjen nomført avSosial- og helsedepartementet.Tre ulike områderMed beredskap forstås tiltak til å forebygge, begrenseeller håndtere kriser og uønskede hendelser. Enberedskapsplan for legemiddelforsyningen kan delesinn i tre ulike områder:• Antidoter (motgifter) ved ulike forgiftningssituasjoner.• Kritiske legemidler ved forsyningssvikt eller akuttøkt behov.• Kritiske, ofte kostbare, legemidler til enkeltpasienter,for eksempel blødere.Siden den generelle utviklingen er å redusere lagerholdfor å minske kassasjoner, vil også effektive varslingsrutinerfor etterforsyning være viktig. For SI ersamarbeidet med sykehusapotekene helt sentral idenne sammenhengen.Forslag– SILU har ikke sett seg i stand til å utarbeide beregningerom behov ved ulike typer hendelser. Men deter laget forslag til antidotberedskap, og prosedyrerfor varsling, etterforsyning og beredskap av kritiskelegemidler tilsvarende en-to måneders forbruk. Deter viktig at hver enkelt divisjon gjør egne vurderingerut fra eget behov, sier Simonsen.Nasjonalt beredskapDet er opprettet en nasjonal arbeidsgruppefor forsyningsberedskap medmandat til å vurdere og anbefalesystemer og metoder for kartleggingav behov innen legemiddelforsyning.Det skal utarbeides en liste over kritiskeog viktige legemidler med sikte på standardiseringog samarbeid mellom regionene.Denne arbeidsgruppen skal ogsåutarbeide forslag til en samarbeidsavtalepå tvers av regioner og helseforetak.Dette skal inneholde anmodningsrutinerfor bistand, prioriteringsmuligheteri knapphetssituasjoner, et felles systemfor informasjon om lagerbeholdning ogvarslingsrutiner ved forsyningssvikt,pro duksjonsvansker eller andre beslektedeproblemstillinger.Regionalt prosjektHelse Sør-Øst RHF har etablert et egetprosjekt med målsetting om å gjen nom -gå, etablere og kvalitetssikre forsyningsberedskapenfor legemidler, antidoter,vaksiner og væsker i regionen, og utarbeideet sett med dimensjonerendehendelser som skal være utgangspunktfor beregning av behov ved ulike akuttehendelser. Fra SI deltar Bror Johnstad,leder av legemiddelutvalget i SI, i dettearbeidet.Øvelse: Ved SI Lillehammer var dettidligere i høst en omfattende katastrofe -øvelse. Utgangspunktet var et størreammoniakkutslipp i bob- og akebanenved Hunderfossen. En rekke personerhadde pustet inn farlig gass.Av Trond Tendø JacobsenSide 21 SI | magasinet 4/2007

SIs seniorpolitikk:Stimulerer eldre til å bli i jobbSI er en stor arbeidsplass, med mange eldre medarbeidere. Neste år vil de som er 62 år eller eldre utgjøre 465 årsverk– avhengig av hvor mange av dem som velger AFP framfor å stå lenger i jobb. SI har nå vedtatt sitt første seniorpolitiskedokument. Det inneholder en rekke virkemidler som man håper vil stimulere eldre arbeidstakere til å bli lenger i jobb.«Verktøykasse»Det er etablert en «verktøykasse»med ulike seniorpolitiske tiltak somledere kan benytte «i de tilfellerhvor det er nødvendig å anvendeekstra tiltak for å beholde arbeids -taker utover fylte 62 år», som detheter i det seniorpolitiske dokumentetledergruppen har vedtatt.Av mulige tiltak i denne «verktøykassen»kan nevnes: Studie per misjon oghospiteringsmuligheter, arbeidstidsordninger,mulighet til alternative arbeidsoppgaver,forebyggende helsearbeid,utvidet fritid med bibehold av lønn ogevt også høyere lønn.Mål for seniorpolitikkenSeniorpolitikken skal:• Være med å skape positive holdningertil seniorene, og skape motivasjontil videre arbeidsinnsats for sykehuset.• Vektlegge overføring av kompetansefra seniorene til virksomheten.• Utvikle tiltak for seniorer som tarhensyn til den enkelte i forhold tilkompetanse, arbeidstid, arbeidsoppgaverog arbeidsplass.• Forberede seniorene til et godt livetter yrkeskarriere,Du kan lese mer om seniorpolitikkeni Sykehuset Innlandet på intranett.– Målet med seniorpolitikken er å få flere ansatte tilå fortsette etter at de fyller 62 år, sier personaldirektørKjell Haugen – både fordi vi trenger arbeidskraftenog kompetansen, og fordi dette kan føre til reduserteutgifter til AFP, og dermed styrke økonomien iforetaket. En bevisst seniorpolitikk handler først ogfremst om å skape aksept i organisasjonen for å nyttiggjøreeldre medarbeideres kunnskap og erfaring,samtidig som de skal sikres mulighet for faglig fornyelseog utvikling.Opplæring av ledereDet vil nå bli laget opplæringspakker for ledere pånivå 3 og 4, som skal ha hovedvekt på seniorprob -lematikken, med blant annet fokus på det å skapegode holdninger til seniorene som ressurs, på tilrettelegging,på pensjonsforhold og på de utstøtingsmekanismenesom fører ansatte ut av arbeidslivet.– Seniormedarbeiderne er arbeidstakere med langfartstid og mye erfaring fra liv og yrkesliv. Sosialkom petanse, problemkompetanse og modenhet erevner som oftest øker med årene. Det samme gjeldererfaring, samarbeidsevne og realkompetanse. Derforer det sterkt ønskelig at flere eldre medarbeidereøns ker å forbli i jobb. Det er den enkelte leders an -svar å stimulere til dette, sier Kjell Haugen.Store etterkrigskull– Men vi vil uansett oppleve en økning i antallet somhar AFP de nærmeste årene, for nå nærmer de storeetterkrigskullene seg pensjonsalderen. Derfor vil viuansett få en økning i utgiftene til AFP, og vi vil ikkefå noe «bevis» på i hvor stor grad seniorpolitikken virker.Det var et ønske i ledergruppen å tilby flere stimuleringstiltak,men de ble for dyre i den økonomiskesituasjonene foretaket nå er i, sier han. Effek -tene av ordningene vil bli evaluert i løpet av 2009.10 millioner i fjorSI utbetalte i 2006 omkring 10 millioner kroner iAFP-pensjon, en økning fra 8,2 millioner i 2005 ogfra 5,4 millioner i 2004. Det har altså nesten vært enfordobling av disse utgiftene på to år. I 2004 ble det34 nye AFP-pensjonister, og den samlede antalletkom opp i 64. I 2005 kom det til 43 nye, og en delgikk ut, slik at det samlede antallet kom opp i 74. Ifjor tok ytterligere 26 AFP-pensjon, og totaltallet komopp i 80. I tillegg er det et betydelig antall som hardelvis AFP-pensjon, de er ikke med i disse tallene.465 seniorårsverkOmgjort til årsverk er det nå drøyt 465 ansatte i SIsom er over 62 år, eller som fyller 62 i løpet av 2008.Avrundet utgjør de som er født i 1939 åtte årsverk,og videre (fødselsår/årsverk): 1940/13, 1941/15,1942/39, 1943/63, 1944/87, 1945/108 og 1946/133.Det er i første omgang disse seniorpolitikken ermyn tet på.Mer ferie til de eldsteDe aller eldste blant oss kan fra årsskiftet ta ut eneller to ekstra ferieuker. Sykehusets ledergruppe harvedtatt en seniorpolitikk som innebærer at alle somhar fylt 62 år før kommende årsskifte får en ekstraferieuke i 2008, og de som har passert 64 år får endeen friuke.Lengden av ekstra ferie for de som fyller 62 eller64 år i løpet av året avhenger av når på året de erfødt. Innføringene av de ekstra ferieukene er et leddi arbeidet for å stimulere de eldste til å bli lenger ijobb.Av Trond Tendø JacobsenSide 22 SI | magasinet 4/2007

PKO har som ideologi at samarbeid omkring pasienten skapes best ved direkte og personlig kontaktmellom utøvere fra de ulike profesjonene, og ikke gjennom administrative beslutninger. En målsetning erå arbeide med forbedring av kommunikasjon og samarbeid mellom sykehusleger og fastleger.Unngå telefonkø!KollegatelefonlisterSom et konkret bevis på dette arbeidet foreligger nåoppdaterte kollegatelefonlister i Oppland. Målet er åøke muligheten for direkte kommunikasjon omenkelt pasienter. Listene er nylig delt ut til sykehus -leg ene på Gjøvik og Lillehammer og til fastlegene iOppland. De blir svært positivt mottatt, og vi får stadigkommentaren «dette har vi ventet på!». Det harogså tidligere vært utarbeidet en telefonkatalog medsam me intensjon. Det var stort behov for oppdatering,og dessuten er de nye listene mer tilpassetsyke huslegenes arbeidshverdag – de kommer i lommeformat.Praksiskonsulentene på Hamar har nyligstartet sitt arbeid, og har som prioritert oppgave å fåtil det samme i sine områder.Distribusjonen av kollegatelefonlistene er kun tilleger, da det var forutsetningen da numrene ble samletinn. En gulrot for, og dels et krav fra, fastlegene,er at vi som praksiskonsulenter arbeider for tilsvar -ende forbedring inne i sykehusene.Hvem svarer på hva?Vi holder på å lage en oversikt over hvem innen deforskjellige spesialitetene og subspesialitetene somskal svare på hvilke faglige spørsmål, og å lette tilgangentil de enkelte legene. Arbeidet er i startgropafor hele SI, men er snart sluttført på SI Gjøvik. Inn -spill med behov og muligheter imøteses.E-mailUtarbeidelsen av kollegatelefonlistene har foregått inært samarbeid med «Servicetelefonen», som er denenheten i SI som skal sørge for utsending av informasjontil fastleger. Jeg oppfordrer alle avdelinger iSI til å bruke denne enheten, og på den måten nå uttil flest mulig. «Servicetelefonen» har de best oppdat -erte registrene over fastleger i SIs nedslagsfelt. Regis -teret inneholder navn, postadresse og telefonnummer,samt en del e-postadresser. Målet er å få fullstendigoversikt over e-postadressene som fastlegeneønsker å motta informasjon på, og på den måten fåredusert utsendelsen av papirinformasjon. Dette vilvære både tidsbesparende og økonomieffektiviser -ende.Alle som ønsker å motta nyheter fra SI på e-postbes herved om å sende e-post med adressen enønsker å bruke til praksiskonsulenten ved sitt sykehus.Andre feil og mangler i telefonlisten meldesenten til praksiskonsulenten eller til Servicetelefonen624 39 000.Bruk Servicetelefonen: Servicetelefonener den enheten i SI som skal sørge forutsending av informasjon til fastleger. Jegoppfordrer alle avdelinger i SI til å brukedenne enheten. Her er de best oppdat erteregistrene over fastleger i SIs nedslagsfelt,sier praksiskoordinator Rita Hansen Møller.Av praksiskoordinator Rita Hansen MøllerFoto: Trond Tendø JacobsenPraksisnytt: Desember 2007Informasjon til primærhelsetjenesten fra praksiskonsulentene i SI. Utfyllende oversikt over praksiskonsulentordningen finner du på www.sykehuset-innlandet.no.■ Karin Frydenberg• Spesialist i allmennmedisin• Praksiskonsulent SI Gjøvik,hovedsaklig tilknyttet med.avdeling• Mobil: 908 63 737• E-post: frydrein@online.no ogkarin.frydenberg@sykehusetinnlandet.no• Treffes på sykehuset onsdag 8-11■ Erik Kr. Lein• Spesialist i allmennmedisin• Praksiskonsulent SI Tynset• Mobil: 992 71 905• E-post: eri-lei@roros.net• Ingen fast trefftid■ Rita Hansen Møller• Praksiskoordinator• Praksiskonsulent SI Lillehammer,Nevrologisk avdeling• Mobil: 93 25 44 49• E-post: ritahm@start.no ogrita.moller@sykehuset-innlandet.no• Treffes på sykehuset torsdag 8-14■ Geir Erik Nilsen• Spesialist og veileder i allmennmedisin• Praksiskonsulent med.avd.SI Hamar• Mobil: 917 02 598• E-post: geenilse@online.no oggeir.erik.nilsen@sykehusetinnlandet.no• Treffes på sykehuset hver2. tirsdag i måneden 8–16■ Bente Bjørnhaug Pedersen• Spesialist i allmennmedisin• Praksiskonsulent SI Hamar, DPS• Mobil: 951 15 166• E-post: bente-bp@broadpark.no• Treffes hver 2. tirsdag på DPS■ Dag S. Salicath• Spesialist allmennmedisin• Praksiskonsulent SI Kongsvinger• Mobil: 950 54 071• Treffes på sykehuset hver2. onsdag 9-15■ Kristine Gaarder• Tilsatt som praksiskonsulent vedSI Elverum fra 1. januar 2008Side 23 SI | magasinet 4/2007

Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 BrumunddalI dette nummeret setter Brukerrådets Mona Myrer fokus pårehabiliteringsutfordringene, i samfunnet generelt og i Sykehuset Innlandet spesielt.RehabiliteringBrukerrådet: Denne gang...■ Mona MyrerRepresentant for Landsforeningenfor polioskaddefakta: Brukerrådet■ Brukerrådet er et rådgivende organfor sykehuset. Dets oppgave er åsørge for at brukernes interesserblir best mulig ivaretatt.■ Brukerrådet møtes ca. åtte gan geri året. Rådet har 10 representan terfra ulike brukergrupper i Hed markog Oppland.Soria Moria erklæringen var klar når det gjaldt rehabilitering«sikre rehabilitering og opptrening til allesom trenger det». En enstemmig Helse- og omsorgskomiteba i fjor om en satsing på rehabilitering. Sålangt en kan se er ikke den nasjonale strategien somer fremlagt en satsing, men mer en innholdsfortegnelsefor framtidige planer.Finansminister Kristin Halvorsen uttalte ved framleggav budsjettforslaget for 2008 at mennesket skullesettes i fokus. Flere skal ut i arbeid. Hva er dabedre enn et rehabiliteringstilbud til de som trengerdet og dermed kan være lenger i jobb og kanskjeklare å komme ut i jobb igjen.Satsingen uteblirVed en gjennomgang av statsbudsjettet for 2008 viserdet seg at den lovte satsingen uteblir. Den øktepengebevilgningen som kommer for neste år dekkerkun økte lønns- og driftsutgifter.Private rehabiliteringsinstitusjoner driver økonomiskdårlig fordi de ikke får midler til å fylle opp allesine plasser. Rehabiliteringssteder er blitt nedlagt.An tall plasser har gått ned med 19 prosent fra 2005.Det burde være et mål at plassene i private opptreningsinstitusjonerøkes tilbake til 2005 nivå. Insti tu -sjon ene trenger å få mer langsiktige rammebetingelser.For å kunne beholde det faglige tilbudet tilpasientene må institusjonene ha trygge rammer.Rehabilitering er avgjørendeFor de med kroniske sykdommer dreier rehabiliter -ing seg om funksjonsvedlikehold. Det er derfor nødvendigmed kontinuerlig rehabilitering. Å få en diagnosepå kronisk sykdom er som å få en ny jobb somvarer livet ut. Et godt rehabiliteringsprogram skalløfte deg både fysisk og psykisk, samt redusere konsekvenseneav sykdommen så mye som mulig. Detmå være god tilgangen til slik opptrening. Til gjen -gelig rehabilitering vil føre til bedre livskvalitet ogdet er en nødvendighet om du skal klare å være iarbeid.Rehabiliteringen i Sykehuset InnlandetPå Brukerrådets dialogkonferanse nå i novemberutrykte også flere grupper bekymring over hva somvil skje med rehabilitering i Sykehuset Innlandet HF.Det ble oppfordret til å beholde dagens plasser –helst øke disse. Det ble også uttrykt misnøye med forlang ventetid på å komme inn til behandling.Varmtvannsbasseng må også beholdes fordi varmenlindrer smerte og gjør det dermed lettere og tryggereå bevege seg. Bassenget er den treningsarenaen somgir mulighet til å gjennomføre både utholdenhet-,styrke- og bevegelsestrening. Dette er viktige sakersom sykehusledelsen må ha i tankene når det blirbygget nytt rehabiliteringssenter på Sanderud.Dette er viktigSå får vi håpe at politikerne skjønner viktigheten avrehabiliteringen og gjør det til den neste store nasjonalesatsingen fordi:• nytten av rehabilitering er så stor• behovet for rehabilitering er så udekket• behovet for rehabilitering er økende• rehabiliteringsfeltet trenger det• verdier, etikk og menneskesyn fordrer det.«Et godt rehabiliteringsprogramskal løfte deg både fysisk og psykisk,samt redusere konsekvensene avsykdommen så mye som mulig.»