Årsmelding 2014

ÅRSMELDING2014NORGES HØYESTERETT

INNHOLDI N N H O L DHøyesterett i 2014 Side 4Kort om Høyesteretts saker og saksbehandling Side 6Høyesterett i 1814 og 2014 Side 7- Etablering og utnevning av dommere Side 8- Nye dommere følger på i rekken Side 11- Høyesterett bygger i høyden Side 12Forberedelser til Høyesteretts 200-årsjubileum Side 15Noen utvalgte saker i 2014 Side 16Dissenser i Høyesterett Side 22Menneskerettskonvensjonene og Høyesterett Side 24EØS-avtalen og Høyesterett Side 26Høyesteretts dommere Side 31Høyesteretts administrasjon Side 34Rettsbetjent - hva er det? Side 40Fylkestur 2014 Side 42Utenfor rettssalen Side 44Statistikk Side 46Forsiden, Høyesteretts besøk på Tusenårsstedet Gulatinget (Foto: Henrik Tveit)23

HØYESTERETTHØYESTERETT I 20144I 2014 feiret vi Grunnlovens 200-årsjubileum.Grunnloven etablerer en lovgivende, en utøvende ogen dømmende makt med Høyesterett som denøverste domstol. Grunnloven er fundamentet forbyggingen og utviklingen av demokratiet ogrettsstaten Norge.I de første femti år av sitt virke, utviklet Høyesterettde grunnleggende trekk ved domstolenes kontrollmed lovgivningen og forvaltningen. Lover må være isamsvar med de skranker som følger av Grunnloven.Er det strid her, må loven vike eller tolkesinnskrenkende, slik at konflikt unngås. Forvaltningsvedtakmå treffes innen rammen av loven, de måbygge på et korrekt faktum og en forsvarlig saksbehandling.Utøvet skjønn må ikke være klarturimelig. Følges ikke dette, må vedtaket underkjennessom ugyldig.I de to siste tiårene er domstolenes kontrolloppgaverutvidet ved at domstolene prøver at lover og vedtakikke strider mot de grunnleggende menneskerettskonvensjoner,som er gjort til norsk lov gjennommenneskerettsloven av 1999. Mange av rettighetenei disse konvensjonene er nå for øvrig, ved grunnlovsrevisjoneni mai 2014, forankret i Grunnloven.Etterlevelse av disse rettighetene inngår nå i grunnlovskontrollen.Domstolenes kontrolloppgaver overfor de toandre statsmakter, er helt sentrale for Norge somrettsstat. Sammen med løsninger av tvister ellersog avgjørelse av straffesaker, utgjør dette kjerneoppgavenefor Høyesterett og de øvrige domstoler.Frem til unionsoppløsningen med Danmark i 1814,var det en felles dansk-norsk Høyesterett med setei København. Etter unionsoppløsningen ble detteen ren dansk høyesterett, som ikke kunne behandlesaker fra Norge. Det tok noe tid å få en egenHøyesterett på plass. Men arbeidet medetableringen av domstolen startet umiddelbartetter at Grunnloven var vedtatt 17. mai 1814.Norges Høyesterett hadde sitt første rettsmøte ogavsa sin første dom den 30. juni 1815, og de storejubiléer for Høyesterett har vært markert i 1915 og1965 på den 30. juni. Høyesteretts 200-årsjubileumvil derfor bli markert den 30. juni 2015.Året 2014 har vært et aktivt år for Høyesterett medmange viktige saker. Vi har i år som i fjor iårsmeldingen forsøkt å presentere institusjonenogså ut over sakene og de tørre tall fra statistikken.Som en opptakt til jubileumsåret, har vi blantannet tatt for oss to “ytterpunkter” på tidslinjen ogpresenterte noen sentrale hendelser i Høyesteretti henholdsvis 1814 og 2014. I årsmeldingen finnerdu også planene for markeringene av Høyesteretts200-årsjubileum.Jeg håper årsmeldingen er av interesse.Oslo, 2. januar 2015Tore Schei5

KORT OM HØYESTERETTSSAKER OG SAKSBEHANDLINGGrunnloven § 88 bestemmer at “Høiesteretdømmer i sidste Instans”. Av det følger atHøyesterett er landets øverste domstol i alle typerrettssaker. Høyesteretts hovedoppgave er gjennomsine avgjørelser å bidra til rettsavklaring og rettsutviklinginnenfor de rammene som følger avGrunnlov og lov.For å få fremmet en anke til Høyesterett over endom av lagmannsretten, trengs det samtykke fraHøyesteretts ankeutvalg. Vilkåret for å få samtykkeer etter prosesslovene normalt at en avgjørelse fraHøyesterett vil ha prinsipiell betydning – den må giviktig rettslig veiledning også for andre saker. Selvom en avgjørelse bare er rettslig bindende forpartene i saken, vil den, nettopp fordi Høyesteretter en prejudikatdomstol, rent faktisk få virkning foralle som er involvert i liknende saker.Det er mange anker over lagmannsrettsdommer, ogdet gis bare samtykke i et mindre antall av disse.Nåløyet for å få saken inn til behandling i avdeling,er trangt både rettslige og faktisk. En streng “siling”er helt nødvendig for at Høyesterett skal få nok tidtil å behandle de virkelig viktige sakene. Det er enoppgave for advokatene å overbevise ankeutvalgeti Høyesterett om at akkurat hennes eller hans ankebør slippe frem til avdelingsbehandling. Oftest børdette gjøres i en kort og konsentrert anke der deteller de prinsipielle spørsmål er løftet frem.Som nevnt er det ankeutvalget som avgjør omen anke skal fremmes til behandling i avdeling iHøyesterett. Ankeutvalget består i hver sak av treav Høyesteretts dommere. De fatter sin avgjørelsepå grunnlag av saksdokumentene. De sakene somfremmes til behandling, avgjøres av en av de toavdelingene med fem dommere, helt unntaksvis avsåkalt forsterket rett – Høyesterett satt i plenumeller i storkammer med 11 dommere.Sakene behandles muntlig – advokaten redegjør forbåde de rettslige og faktiske spørsmål Høyesterettmå ta stilling til. Disse muntlige forhandlingene eroffentlige. Hvem som helst kan komme i rettssaleneog høre på – det er bare å møte opp. På Høyesterettshjemmeside, www.hoyesterett.no, er detopplysninger om hvilke saker som skal behandles,med angivelse av hva saken gjelder og medtidspunkt for den muntlige behandling. Når domer avsagt, blir den lagt ut på hjemmesiden – bådeved et kort sammendrag og i fulltekst for den somønsker det.Foto: Jiri HavranHØYESTERETTI 1814 OG 2014På de neste sidene forteller vi litt omnoen store begivenheter i domstoleni grunnlovsårene 1814 og 2014.7

HØYESTERETT I 18148HØYESTERETT I 1814ETABLERING OG UTNEVNINGAV DOMMEREI unionstiden hadde Norge og Danmark en fellesdansk-norsk høyesterett. Den holdt til i København.Da unionen ble oppløst ved Kieltraktaten av 14.januar 1814, måtte fellesordningen opphøre. Dennye situasjonen krevde at Norge som et fritt landfikk sin egen høyesterett. I § 89 i Grunnloven av 17.mai 1814 ble det derfor bestemt:“Til at dømme i sidste Instans skal, saasnartmueligt, organiseres en Høiesteret, der ikke maabestaae af færre, end Justitiarius og 6Tilforordnede.”“Saasnart mueligt” ble tolket bokstavelig. Den 25.mai 1814, altså bare noen dager etter Riksforsamlingen,besluttet regjeringen å starte arbeidet medå etablere den nye domstolen. Det ble arbeidetraskt. Allerede i juli var et utkast til “instruktion”for Høyesterett klart. Etter forslaget skulle saksbehandlingsmåtenvære dels muntlig, delsskriftlig, avhengig av saken. Men det var storuenighet om dette. Diskusjonen pågikk nesten heltfrem til Høyesteretts formelle åpning ett år senere,den 30. juni 1815.Den 27. september 1814 utnevnte regjeringenJohan Randolf Bull, stiftsamtmannen i Bergen, somHøyesteretts første justitiarius. Sammen med hamble også de seks andre dommerne – ellerassessorer, som de ble kalt den gangen – utnevnt.De seks var etatsråd Hans Falbe, justisråd PeterCollett, stiftsoverrettsassessor Jørgen Mandix,stiftsoverrettsassessor Jens Petter Debes, sorenskriverAndreas Kiønig og byfogd Fredrik Motzfeldt.Kiønig og Motzfeldt hadde vært medlemmer avRiksforsamlingen på Eidsvoll. I alder spentedommerne fra 35 til 65 år. I tillegg til dommerneble det også utnevnt en justissekretær og toprotokollsekretærer.Justitiarius Bulls årlige “gage” skulle være 4 000riksbankdaler, mens de øvrige dommernes lønnvarierte mellom 2 000 og 2 600 riksbankdaler.Justis- og protokollsekretærenes lønn varhenholdsvis 1 400 og 1 000 riksbankdaler.Regjeringen kunne ikke ha truffet et bedre valg ennå utnevne Johan Randolf Bull til justitiarius. Han varen person med “skarp dømmekraft og human livsoppfatningforenet med prøvet erfaring og et sundtpraktisk blik for livets realiteter”. Med sine 65 årble han av sin samtid omtalt som den “ærverdigeolding”; en karakteristikk som nok sier mye omdatidens gjennomsnittlige levealder på omkring 40år.Etatsråd Falbe skulle ifølge seg selv ha fått gjentatteforsikringer av Kong Christian Fredrik om at hanville bli utnevnt til justitiarius. Han ble derfor såskuffet over bare å bli valgt som 1. assessor at hansa fra seg embetet. Petter Collett rykket da opp til1. assessor. Den ledige dommerplassen som fulgteHØYESTERETTSDOMMERE UTNEVNT27. SEPTEMBER 1814:Justitiarius :• Stiftsamtmand Johan Randolf BullDommere:• Kammerherre Etatsraad Hans Hagerup Falbe• Justitsraad Peter Collett• Stiftsoverretsassessor Jørgen Mandix• Stiftsoverretsassessor Jens Petter Gløersen Debes• Cancelliesekretair Sorenskriver Andreas Aagard Kiønig• Byefogd Frederik Motzfeldtav opprykket, ble senere – i juni 1815 – fylt ved atadvokat Christopher Frimann Omsen ble utnevntsom den sjette assessor.Etter dommerutnevnelsene var det viktig å finne etegnet lokale for den nye domstolen. Dette varvanskelig. Kristiania var ikke forberedt på å ta imotalle de institusjoner som fulgte med byens stillingsom hovedstad i det selvstendige Norge.I oktober 1814 foreslo justitiarius Bull overforregjeringen at Høyesterett skulle overta lokalene tildet som hadde vært den øverste domstol i landetunder dansketiden – Overhoffretten. Den haddeholdt til i Stiftsgaarden i Rådhusgaten 13. Men tiltross for regjeringens positive innstilling til Bullsforslag, nektet stiftsamtmannen i Kristiania å gislipp på de beste rommene. Høyesterett måtteta til takke med en sal i bygningens første etasje.Den ble beskrevet av retten selv som et “maadeliglokale” der det verken var plass til et justiskontoreller arkiv. Høyesteretts offisielle åpning og senererettsmøter måtte derfor holdes i Katedralskolensbibliotek i Dronningens gate 15.Høyesteretts plassproblem forble uløst helt til1903. Da flyttet domstolen inn i den nye Justisbygningeni Kristiania, den bygningen som i dag erHøyesteretts Hus.Artikkelen bygger på informasjon i G. Hallager, Norges Høiesterett1815-1915, Bind I 1815-1863 og Nils Rune Langeland, Siste ord,Høgsterett i norsk historie 1814-1905.9

DOMMERE 2014HØYESTERETT I 2014NYE DOMMERE FØLGER PÅ I REKKENArne Ringnes og Wenche Elizabeth Arntzen er deto sist utnevnte dommerne i Høyesterett. Vi hartatt dem med til dommerrommet i 1. avdeling,hvor veggene er dekket med bilder av 187 kvinnerog menn som siden 1814 er utnevnt til dommere iHøyesterett. “Da er vi nr. 188 og 189 i rekken” slårWenche Arntzen fast. Hun ser på bildene og kankonstatere at hun selv er kvinnelig dommernummer 15 i Høyesterett.De to begynte nesten samtidig høsten 2014 og fikkkontor ved siden av hverandre i 1. etasje – ogsåkalt “Balkan” – der mange av Høyesteretts mesterfarne dommere holder til. De innrømmer at dethar blitt noen konsultasjoner på hverandres kontor.At latteren da sitter løst kan høres gjennom tak ogvegger.isteden har jeg opplevd det som veldig intenst.Han synes samarbeidet med de andre dommernei Høyesterett er ennå mer positivt enn han haddetenkt seg, og det å arbeide sammen og “gjørehverandre bedre” – for å bruke en klisje – er dethan setter aller mest pris på ved sin nyearbeidsplass.Men det er mange nye rutiner å sette seg inn i oget høyt tempo. Wenche Arntzen sier hun hadderegnet med at det gikk raskt i Høyesterett. Og atforventningene har blitt innfridd. – Vi har ikkeakkurat vært arbeidsledige etter at vi begynte, lerde to. Men de har lagt merke til at dommerne iHøyesterett holder seg godt. Det må være enforyngende faktor X som vi håper å nyte godt av,sier Arntzen med et bredt smil.10Begge to har kastet seg inn i arbeidet med glød ogentusiasme og har markert seg i retten med mangespørsmål til prosessfullmektigene. – Det er jo gjennomspørsmål og dialog at man får ordentlig grepom saken, sier Arntzen, som også i tingretten varkjent for ikke å la advokatene slippe unna uten å haforklart seg skikkelig.– Jeg hadde på forhånd tenkt at det å sitte i rettenkanskje kunne bli kjedelig, sier Arne Ringnes. MenHun har for øvrig tatt opp arven etter tidligeredommer Georg Fredrik Rieber-Mohn. Hans veldigelatter bidro til at det ble installert lyddempendeplater i taket på dommernes lunsjrom. Med Arntzenpå plass har lydplatene igjen kommet til nytte. SomArne Ringnes sier: Når Wenche Arntzen setter oppsin hjertelige latter på nabokontoret, hjelper detlite at veggene er tykke og sakene er spennende.Da er det bare å gi seg over og le med.11Foto: Sturlason

LOFTET HØYESTERETTS HUSHØYESTERETT I 2014HØYESTERETT BYGGER I HØYDENSeks utredere flyttet i 2014 inn i ny loftsetasje.Utredningsenheten går igjennom mer enn 2000 saker i året.Alle foto: SturlasonEidsvollfedrene ville trolig ha skuet anerkjennendeover lindetrærne mot Høyesteretts Hus, om dehadde fått anledning til å ta en spasertur fra gamleHammersborg nedover Akersgata i våre dager. Troligville de også vært stolte over manifestasjonen avGrunnloven § 88 i den ærverdige røde mursteinsbygningenpå Høyesteretts plass. Det flagges fraden gamle justisbygningen i Kristiania - og løfterman blikket, vil også byggets nye etasje komme tilsyne.Bakenfor flagget er taket løftet - og sol, lys og luftgir fantastiske arbeidsplasser for Høyesterettsjuridiske utredningsenhet i et nytt og modernekontorlandskap, helt øverst i landets øverstedomstol.Byggets arkitekt Hans Jakob Sparre ville utvilsomtstemt i. Bergensarkitekten vant ikke arkitektkonkurranseni 1896 ettersom postbåten fra Bergenvar forsinket og forslaget hans ikke nådde freminnen fristens utløp. Men hans idé om hvordan denlange smale tarmen av en utbyggingstomt kunneutnyttes, vant likevel gehør hos juryen. I Sparresforslag var byretten som første rettsinstans plasserti første etasje, lagmannsretten som andre rettsinstansi andre og Høyesterett i tredje etasje.Særlig heldig var det at Sparre i tegningene ogsåtok høyde for en loftsetasje. Med økende saksmengdeble det på 60-tallet behov for juridiskeutredere i Høyesterett. Behovet for flere kontorplasserutfordret kreativiteten, og loftsetasjen kometter hvert svært godt med.I dag har Høyesterett 20 juridiske utredere somforbereder ankesakene for Høyesteretts ankeutvalg,og våren 2014 var gleden stor da seks nye kontorplasserble innviet i en ny etasje på “Loftet”. Destrengere formene nedover i etasjene i HøyesterettsHus, er her løst opp.Alt i alt er loftet blitt et veldig bra arbeidssted.Lola Magnussen er en av Høyesteretts 20 juridiskeutredere. Hun er svært tilfreds både med egetkontor og med det nye kontorlandskapet. Massedagslys fra store vinduer både i taket og påkontorene. Særlig fornøyd er hun med at utredernenå kan sitte mer samlet, og at det er kort vei til enkollega dersom man trenger å diskutere en sak. Omdet blir bedre utredernotat vites ikke, men de blir ialle fall ikke dårligere.12 13

FORORD HØYESTERETT I 2014HØYESTERETT I 2014FORBEREDELSER TIL HØYESTERETTS200-ÅRSJUBILEUM200-ÅRSJUBILEUM I 2015• Høyesteretts 200-årsjubileum vil blimarkert den 30. juni 2015 med enhøytidelighet i Høyesteretts rettssal.• Regjeringen holder senere på dagenen mottakelse for Høyesterett medgjester på Akershus slott.• Dagen etter, den 1. juli 2015, er detåpent hus i Høyesterett medomvisninger og foredrag.14Under forberedelsene til neste årsjubileum fant vår bibliotekar, Vivi Østby,en gammel jubileumsavis. Her leser hunAftenspostens morgennummer datert25. juni 1915 med informasjonsrådgiverSvein Tore Andersen. Avisens hovedoppslagvar “Norges Høiesteret gjennemhundrede aar.”I 2014 har Høyesterett gjortforberedelser til neste års jubileum. Tiljubileet vil Høyesterett gi ut et jubileumsskriftmed fagartikler om Høyesterettog Høyesteretts rettspraksis. Domstoladministrasjonenvil gi ut et tredje bindav Høyesteretts historie, da for perioden1965 til 2015. Forfatter av dette verketer professor Jørn Øyrehagen Sunde vedUniversitetet i Bergen.Ellers vil Universitet i Bergen i 2015arrangere to seminarer om Høyesterett ogvirksomheten her. Riksarkivet holder enutstilling og Norges Bank utgir enmynt i tilknytning til jubileet.

SAKER I 2014ÆREKRENKELSER IIEn kirurg ble i en artikkelserie i Avisa Nordlandbeskyldt for å ha operert friske pasienter utengrunn, fjernet livsviktige organer og påført pasienteneubotelige skader og store komplikasjoner.Høyesterett konkluderte med at beskyldningenebåde var ærekrenkende og rettsstridige. Det varikke dekning for å si at kirurgen hadde begått grovefeil. Avisa Nordland hadde heller ikke brukt sentraleopplysninger som avisen hadde, og som viste atdekningen var ufullstendig og misvisende. Høyesteretttilkjente kirurgen 400 000 kroner i oppreisning.(HR-2014-02398-A)YRKESSKADE ETTER AKEULYKKE PÅJOBBSEMINAREn person ble skadet under aking på et jobbseminar.Høyesterett kom til at akeulykkenhadde skjedd “i arbeid”, og at skaden derfor varen yrkesskade. Formålet med akingen var å styrketeamarbeidet og å skape positivt engasjement påseminarets faglige del. Arbeidsgiver hadde arrangertakingen og det ble forventet at man deltok.(Rt. 2014 side 513)DNA FRA EN GRAVLAGT PERSONEn mann hevdet å være sønn av en avdød. Hankrevde at graven ble åpnet for å avklare farsskapetgjennom en DNA-prøve av levningene. Høyesterettkom til at behovet for en sikker avgjørelse i farskapssakerer viktigere enn hensynet til gravfredennår avklaring ikke kan skje på annen måte.(Rt. 2014 side 585)16NOEN UTVALGTESAKER I 2014Høyesterett har i 2014 behandlet én sivil sak istorkammer. For øvrig har Høyesterett i avdelingbehandlet 56 sivile saker og 47 straffesaker. Former utfyllende informasjon vises til statistikkensom er inntatt bakerst i årsmeldingen.Nedenfor har vi valgt ut noen saker fra 2014 somillustrerer bredden i sakstilfanget til Høyesterett.Avgjørelsene i fulltekst ertilgjengelig på Høyesterettshjemmeside, i Norsk Retstidendeog på Lovdata.SIVILE SAKERRETT TIL Å DRIVE SKISKOLE I ALPINANLEGGEieren av et alpinanlegg nektet en skiskole å driveaktivitet i anlegget uten å betale for bruken.Høyesterett kom til at løypene i anlegget var“utmark” i friluftslovens forstand. Reglene om friferdsel innebar at alpinsenteret ikke kunne nekteandre å drive skiskoler i bakkene. Men skiskolenkunne ikke kreve at instruktørene skulle få kjøre iheisen til vanlig forbrukerpris. (Rt. 2014 side 36)ÆREKRENKELSER IEn mann av somalisk opprinnelse fikk hjerneskadeetter å ha blitt slått ned. Han ble ikke tatt med aven ambulanse som kom til stedet. En av ambulansesjåførenereiste ærekrenkelsessak mot Dagbladetsom følge av avisens omtale av saken. Høyesterettkom til at avisens beskyldning om uforsvarligpasientbehandling var vernet av ytringsfrihetenetter EMK artikkel 10 nr. 1. Dagbladetsbeskyldning om at behandlingen var rasistiskmotivert var derimot ikke vernet. Avisen ble dømttil å betale 200 000 kroner i oppreisning tilambulansesjåføren. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 152)TILSETTING AV SJEF FOR FORSVARETSSKOLESENTEREn søker mente han var blitt forbigått i strid medlikestillingsloven da en kvinne ble utnevnt som sjefved Forsvarets skolesenter. Han fikk ikke medhold.Hvilke kvalifikasjoner som skal kreves og hvordanulike kvalifikasjonskrav skal veies mot hverandre,bestemmes av arbeidsgiveren. Domstolene kanprøve om kravene faktisk er oppfylt. Men domstolenekan ikke prøve hvem av søkerne som erbest kvalifisert, bare om avveiningen er saklig ogforsvarlig. Likestillingsloven brytes dersom den somanses best kvalifisert ikke ansettes på grunn avkjønn. I den aktuelle saken hadde Høyesterett ikkeinnvendinger til at den konkrete avveiningen slo ut iden kvinnelige søkerens favør. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 402)MERVERDIAVGIFT VED SALG AVELEKTRONISK AVIS SAMMEN MED PAPIRAVISOmsetning av papiraviser er fritatt for merverdiavgift,mens omsetning av e-avis er avgiftspliktig.Et medieselskap solgte e-avisen dyrt til kundersom ikke hadde abonnement på papiravisen, ogsvært mye billigere til kunder som også hadde etpapirabonnement. Høyesterett kom til at e-avisenhadde et annet kommersielt formål som selvstendigabonnement enn som tillegg til papiravisen.Merverdiavgift skulle derfor bare beregnes av 519kroner som den reelle markedsverdien av e-avisensom tillegg til papiravisen. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 486)SKATT PÅ KJØP AV LEILIGHET I SPANIAEt norsk aksjeselskap hadde kjøpt en leilighet iSpania. Høyesterett kom til at selv om bådeutleie og mulig verdistigning hadde vært fremme daleiligheten ble kjøpt, var investeringen ikke vanligeller fornuftig å gjøre for en alminnelig bedrift. Detble lagt til grunn at private interesser varmotiverende for å kjøpe leiligheten. Vedtak omuttaksbeskatning av selskapet og utbyttebeskatningav aksjonæren var derfor gyldig. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 614)GEBYR ETTER AKVAKULTURLOVENER IKKE STRAFFEt oppdrettsforetak hevdet at et overtredelsesgebyretter akvakulturloven var straff som etterGrunnloven § 96 bare kunne ilegges ved dom. Dettefikk de ikke medhold i. Lovbestemmelser omadministrative reaksjoner er ikke uvanlig. Lovgiverhadde vurdert forholdet til Grunnloven da gebyrordningenble vedtatt. Gebyret var innført blantannet av hensyn til næringen selv og miljøet. Detvar rettet mot en avgrenset gruppe næringsdrivende.Adgangen til klage og søksmål ivaretok itilstrekkelig grad hensynet bak Grunnloven § 96.(Rt. 2014 side 620)17

SAKER I 2014ERSTATNINGSANSVAR ETTER TILBAKESLAGFRA KLOAKKNETTETEn bolig ble skadet ved tilbakeslag fra detkommunale avløpsnettet. Høyesterett kom til atkommunen i utgangspunktet var ansvarlig påobjektivt grunnlag. I denne saken ble det imidlertidavgjørende at kommunen i sanitærreglementethadde fraskrevet seg ansvar for skade i rom somikke var godkjent av bygningsmyndighetene.(Rt. 2014 side 656)ERSTATNING TIL FAMILIEN ETTER GROVTUAKTSOMT DRAPEn person som var dømt for grovt uaktsomt drapmåtte betale erstatning (oppreisning) til de etterlatte.Høyesterett uttalte at normbeløpet ved grovtuaktsomt drap bør være 125 000 kroner. Det varikke grunn til å fravike normen selv om de etterlattevar bosatt i lavkostland. Heller ikke svakøkonomi hos den drapsdømte eller at det varmange etterlatte ga grunn til å fravike normen ellerå lempe ansvaret. (Rt. 2014 side 892 )TVUNGENT PSYKISK HELSEVERNEn kvinne ønsket å skrive seg ut fra tvungentpsykisk helsevern. Dette ville føre til attilstanden hennes ble vesentlig forverret innen tretil fire måneder. Høyesterett kom til at det såkalte“forverringsvilkåret” i lov om psykisk helsevernvar oppfylt. Den lengre virkningstiden for dagensmedisiner ga etter Høyesteretts syn grunnlag for åjustere lovforarbeidenes forutsetning om enmaksimumsgrense på to måneder.(Rt. 2014 side 801)TILLEGGSBETALING FOR DRIFT AV FERGEEt fergeselskap krevde tilleggsbetaling for å driveen fergeforbindelse. Grunnen var at en vei ikke blebygget som planlagt. Det var – da kontrakten bleinngått – forutsatt at den nye veien ville føre til aten annen fergeforbindelse ble lagt ned. Dette villeha gitt trafikkvekst og økte inntekter for fergeselskapet.Høyesterett kom til at det ikke vargrunnlag for kompensasjon i medhold av kontrakteneller de alminnelige regler om bristende forutsetninger.Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 866)STORKAMMERSAK:KAPITALISERINGSRENTEFOTEN VED VARIGPERSONSKADEEn ung kvinne var blitt 100 prosent varig ufør etteren bilulykke. Hun krevde at kapitaliseringsrenten,en rentesats som brukes til å beregne erstatningved engangsutbetaling, skulle settes ned. Kapitaliseringsrentenog skatteulempen har siden 1993vært henholdsvis fem prosent og 25 prosent.Høyesterett kom til at den generelle kapitaliseringsrentenskulle settes til fire prosent og skatteulempentil 20 prosent. Et flertall på sju dommeremente at kapitaliseringsrentesatsen skulle gjeldegenerelt, mens et mindretall på fire mente at denburde settes til tre prosent for midler som forvaltesav fylkesmannen (dvs. umyndiges midler.)(HR-2014-02425-S)STRAFFESAKERFORSETTLIG DRAPDomfelte hadde på en svært brutal måte drept enmann med til sammen 33 knivstikk. Han haddehindret andre å ringe etter hjelp og truet dem til åavgi falsk forklaring om en ukjent gjerningsmann.Høyesterett viste til at straffen for “ordinære drap”normalt ikke skal være under fengsel i 12 år. Denbrutale måten drapet skjedde på og denetterfølgende opptreden måtte føre til skjerping avstraffen. Høyesterett var enig med lagmannsretten iat straffen måtte settes til fengsel i 13 år.(Rt. 2014 side 12)FORSØK PÅ TVANGSEKTESKAPEn kurder var i lagmannsretten dømt for å ha forsøktå tvinge sin 16 år gamle datter til å gifte segmed brorens sønn. Forsøket hadde skjeddgjennom et vedvarende sosialt press for å brytened motstanden hos datteren. Det var også tattkontakt med en mullah i Iran og ordnet medekteskapskontrakt. Høyesterett fastsatte straffen tilfengsel i ett år og fire måneder. (Rt. 2014 side 205)FREDET HØNSEHAUKEn person ble tiltalt for å ha skutt en totalfredethønsehauk mens den angrep en høne. Spørsmåletvar om fellingen var straffri etter nødvergebestemmelseni naturmangfoldloven § 17.Høyesterett kom til at loven ikke kunne forståsslik at tiltalte først måtte ha forsøkt å jage haukenfremfor å avlive den. Dersom lovgiver hadde mentnoe annet, måtte loven endres. Tiltalte ble derforfrifunnet. (Rt. 2014 side 238)FORSETTLIG DRAP UNDER SÆRDELESSKJERPENDE OMSTENDIGHETERTo personer oppsøkte en kjenning i forbindelse medet gjeldsoppgjør og utsatte ham for grov vold. Detble gjort flere torturlignende forsøk på å hengeham. Mannen ble forlatt hengende i en lastestroppog døde litt senere av kvelning. Høyesterett komtil at straffen for drap under særdeles skjerpendeomstendigheter etter straffeskjerpelsen i 2010normalt bør ligge på 15-16 års fengsel. Straffen idenne saken ble fastsatt til fengsel i 17 år.(Rt. 2014 side 268)REGULERING AV FISKE –SVALBARDTRAKTATENEt tysk fiskefartøy hadde trålet i fiskevernsonen vedSvalbard. Fangsten inneholdt hyse som overskredbegrensningen på 19 prosent i forskrift om reguleringav hysefiske. Rederiet ble ilagt forelegg – ogsenere dømt i lagmannsretten – til bot og inndragning.I motsetning til fartøyer fra Norge, Russlandog Grønland – som har særskilt hysekvote – kunnefartøyer fra EU bare ta hyse som bifangst.Høyesterett kom til at forskriften ikke diskriminertefiskere fra EU i strid med likebehandlingsprinsippeti Svalbardtrakten; i den grad dennetraktaten gjaldt i fiskevernsonen. Forskjellsbehandlingenivaretok objektive og legitime formålog var ikke uforholdsmessig. Lagmannsrettens domble derfor stående. (Rt. 2014 side 272)FORBUDET MOT Å STRAFFE FLYKTNINGERFOR ULOVLIG INNREISE OG OPPHOLDEtter flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 er detforbudt å straffe en flyktning for ulovlig innreisedersom han kommer direkte fra et land hvor liveller helse er truet og han “without delay” fremstillerseg for myndighetene og godtgjørbeskyttelsesbehov. Høyesterett kom til at tingrettenog lagmannsretten hadde tolket begrepet“without delay” for strengt. En kamerunsk statsborgerhadde brukt et falsk identifikasjon i passkontrollenpå Gardermoen da han ankom Norge.I avhør noe senere samme dag søkte han asyl.Høyesterett kom til at han hadde søkt om asyl“without delay” og opphevet lagmannsrettens dom.(Rt. 2014 side 645)19

SAKER I 2014SKJENKING AV ALKOHOL I“SLUTTET SELSKAP”Tre menn hadde invitert til en Halloweenfest via enlukket Facebook-side. Det var lagt opp til atvenner kunne invitere venner, som igjen kunneinvitere sine venner osv. Det ble servert alkohol påfesten. Mennene hadde ikke skjenkebevilling.Høyesterett kom til at festen ikke kunne defineressom et “sluttet selskap” i alkohollovens forstand,og skjenkebevilling var derfor nødvendig. Lagmannsrettensfrifinnende dom ble derfor opphevet.(Rt. 2014 side 686)UNDERSLAG BEGÅTT AV STØTTEKONTAKTEn støttekontakt hadde underslått 79 000 kronerfra en klients konto. Høyesterett kom til atunderslaget var grovt. Når en helse- elleromsorgsarbeider underslår penger, gjør hensynettil allmennprevensjon seg gjeldende med betydeligstyrke. Samfunnsstraff var derfor ikke aktuelt.Straffen ble satt til fengsel i 60 dager, hvorav 30dager betinget. (Rt. 2014 side 691)ER DELTAKELSE I TRE MIDDAGERKORRUPSJON?En driftssjef i et kommunalt selskap hadde ansvarfor store deler av kollektivtrafikken i området. Hanhadde deltatt i tre middager som var betalt av enbussprodusent. Høyesterett kom til at bespisningsom har det meste til felles med ordinær kundepleieog tradisjonell kundekontakt, ikke er straffbartsom korrupsjon. (Rt. 2014 side 786)FLYKTNINGSPIONASJEEn sudansk etterretningsoffiser hadde samlet innopplysninger fra det sudanske eksilmiljøet i Oslo.Han utga seg for å være flyktning. Informasjonenble løpende gitt videre til den sudanskeambassaden i Oslo. Høyesterett kom til at det ikkeer et vilkår for å dømmes for spionasje at informasjonensom samles inn ikke er åpent tilgjengelige(“hemmelige”). Det avgjørende er at selve innsamlingener hemmelig, for eksempel ved at man utgirseg for å være flyktning. Det er heller ikke et vilkårat spionasjen har skadet Norges interesser ellerenkeltpersoners liv, helse, frihet eller eiendom.Det avgjørende er at informasjonsinnhentingen kanføre til slik skade. Etterretningsoffiseren ble derfordømt, og straffen ble satt til fengsel i ett år og tremåneder. (Rt. 2014 side 901)PRØVELØSLATELSE FRA FORVARINGTre innsatte som var blitt dømt til forvaring krevdeå bli prøveløslatt. Høyesterett kom til at prøveløslatelsebare kan nektes om påtalemyndighetensannsynliggjør at vilkårene for å idømme forvaringfortsatt er oppfylt. Det må derfor være en nærliggendefare for at den innsatte vil begå en nyalvorlig forbrytelse. Høyesterett anså at det ikkeforelå nærliggende gjentakelsesfare for de tre forvaringsdømte.De ble derfor prøveløslatt for restenav forvaringstiden, men under nærmere bestemtevilkår. (Rt. 2014 sidene 934, 946 og 951)MEDVIRKNING IEn mann ble først ranet og så utsatt for omfattendevold. Han var allerede skadet da en av ranerne komtil stedet der skadene ble påført. Høyesterettuttalte at han likevel kunne dømmes for psykiskmedvirkning til “legemsbeskadigelse undersærdeles skjerpende omstendigheter” fordi det låen tilskyndelse til volden i den tidligere aktivedeltakelsen i ranet. (Rt. 2014 side 930)MEDVIRKNING IIEn mann klaget på bråk fra en fest i nabolaget.Han ble først slått i hodet av en festdeltaker ogderetter sparket i hodet av en annen. Mannen fikkhjerneblødning og døde. Det var usikkert om detvar slaget eller sparket som førte til hjerneblødningen.Høyesterett kom til at de tofestdeltakerne ikke kunne straffes for medvirkningtil dødsfølgen da det ikke forelå faktisk eller psykiskmedvirkning. (Rt. 2014 side 1134)KAN MAN STRAFFEDØMME EN DØD PERSON?En tiltalt døde før anken hans ble behandlet i lagmannsretten.Høyesterett kom til at det er i stridmed kravet til rettferdig rettergang i Grunnloven§ 95, Den europeiske menneskerettskonvensjon(EMK) artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter artikkel 14 å dømme en dødperson. Det ble blant annet uttalt at det kan reisesalvorlig tvil om kravene til rettferdig retterganger oppfylt hvis retten ved avgjørelsen av skyldspørsmåletikke kan motta domfeltes umiddelbareforklaring. Dissens 3-2. (Rt. 2014 side 1045)OVERSKUDDSMATERIALE FRA TELEFONAV-LYTTING SOM BEVISEtter en lovendring i 2013 kan ekstra opplysninger(overskuddsmateriale) fra telefonavlytting føressom bevis. Høyesterett kom til at materialet i dennesaken skulle vært slettet allerede i 2011 da tiltaleble reist, og at bevisene derfor ikke kunne føres iretten. Samtalene til hovedtiltaltes ektefelle skulleogså vært slettet med en gang. Dissens 3-2.(Rt. 2014 side 1105) 21

DISSENSERDISSENSER I HØYESTERETTI 2014 er 19 av i alt 104 avgjørelser i avdeling ogstorkammer avsagt under dissens. Fire av dissenseneble avgitt i straffesaker. Disse sakene gjaldtstraffutmåling ved seksuallovbrudd, bevis frakommunikasjonskontroll, adgangen til å avsi dom iankesak etter at domfelte er død og bruk avtelefonavhør som sentralt bevis.De øvrige dissensene – i alt 15 – ble avgitt i sivile%35saker og spenner over et bredt spekter avrettsområder. Seks av dissensene ble avgitt i skatteogavgiftssaker. Det isolert sett høye antallet måses i sammenheng med at Høyesterett behandler etforholdsmessig stort antall skatte- og avgiftssaker.De øvrige dissensene gjaldt i grove trekklikestillingsspørsmål, ærekrenkelser, panterett,avtalerett, prosessrett, erstatning ogoppreisning.Sakene med dissens handlet om:Straffesaker.Straffutmåling. Bruk av samfunnsstraff vedseksuallovbrudd. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 459)Kommunikasjonskontroll. Bruk av overskuddsmaterialefra kommunikasjonskontroll. Dissens 3-2.(Rt. 2014 side 1105)Straffesak mot avdød person. Adgangen til å avsidom når de etterlatte har trådt inn i en anke etterdomfeltes død. Dissens 3-2. (Rt. 2014 side 1045)Offentlige avgifter. Innføring av tilknytningsavgiftetter at det var gjort avtale om levering avkommunalt vann. Dissens 3-2 vedrørendebegrunnelsen. (Rt. 2014 side 429)Likestilling. Tilsetting av kvinne i stilling som sjefved Forsvarets høyskole. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 402)Ærekrenkelser. Ærekrenkende avisomtale avutføring av ambulanseoppdrag. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 152)3025SivilStraffeprosess. Spørsmål om et telefonavhør oppfyltesiktedes krav på rettferdig rettergang ogom lagmannsrettens bevisvurdering var foretatt isamsvar med uskyldspresumsjonen i strafferettenDissens 4-1. (HR-2014-02472-A)Sivile saker.Erstatning. Terskelen for oppreisning til polititjenestemennetter trusler. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 745)Pant. Legalpanterett som tvangsgrunnlag utentinglysing. Dissens 3-2 vedrørende begrunnelsen.(Rt. 2014 side 14)2015105TotaltStraffSkatt. Gyldigheten av ligning etter eneaksjonærsprivate bruk av firmaleilighet. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 614)Skatt. Verdi av kommunalt basistilskudd etter overdragelseav legepraksis som grunnlag for avskriving.Dissens 4-1 vedrørende begrunnelsen.(Rt. 2014 side 986)Skatt. Fradrag for kildeskatt betalt i utlandet.Dissens 3-2. (HR-2014-02162-A)Avtalerett. Risikoen etter offentlig anbudskonkurransefor at et forventet infrastrukturtiltakble utsatt. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 866.)Sivilprosess. Fremleggelse av granskningsrapportsom bevis i sak om avskjed. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 773)Erstatning. Kapitaliseringsrentefoten ved varig personskade.Dissens 7-4 vedrørende rentesatsen forumyndiges midler. (HR-2014-02425-S)02000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014ÅrMerverdiavgift. Begrepet “kapitalvare” i merverdiavgiftsloven§ 9-1 annet ledd. Om rivningsarbeiderer “nybygging” i lovens forstand. Dissens 4-1.(HR-2014-02430-A)Ekspropriasjon. Tap av parkeringsplass innenforveglovens byggegrense som grunnlag forekspropriasjonserstatning. Dissens 4-1.(Rt. 2014 side 538)De siste 15 år har antallet dissenser i Høyesterett ligget på ca. 14-22 prosent. Frekvensener noe lavere i straffesaker (9-18 prosent) enn i sivile saker (15-31 prosent). Vedberegningen er avgjørelser i Høyesteretts ankeutvalg holdt utenfor.Merverdiavgift. Avgiftsgrunnlaget ved omsetning avelektronisk avis i sammenheng med papiravis.Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 486)Trygd. Krav på pensjonsterminer etter kollektiv forsikringvar foreldet, jf. forsikringsavtaleloven§ 18-6 tredje ledd og § 19-9. Dissens 3-2.(HR-2014-02470-A)23

EMK / EMDMENNESKERETTSKONVENSJONENEOG HØYESTERETTUtrederne i Høyesterett på studietur til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol, oktober 2014.24I 1999 ble de grunnleggende menneskerettskonvensjonenegjort til norsk lov gjennommenneskerettsloven. Loven omfatter i dag Deneuropeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNkonvensjonenom sivile og politiske rettigheter, FNkonvensjonenom økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter, FNs barnekonvensjon og FNs konvensjonom avskaffelse av alle former for diskrimineringav kvinner. I 2014 ble flere av de grunnleggendemenneskerettighetene også tatt inn i Grunnloven.Vår lovgivning må være i samsvar med menneskerettighetene.Er det strid her, må loven vike ellertolkes innskrenkende slik at konflikt unngås.I 2014 har menneskerettighetene vært sentralei flere avgjørelser. Som eksempel nevnes en sakhvor Høyesterett tok stilling til om EMK artikkel 8og Grunnloven § 102 om retten til privatliv var tilhinder for å bruke overskuddsmateriale frakommunikasjonskontroll som bevis (Rt. 2014 side1105). I en straffesak om felling av en fredet hønsehaukvurderte Høyesterett lovkravet i EMK artikkel7 (Rt. 2014 side 238). EMK artikkel 10 om vern avytringsfriheten var et sentralt tema i en sak omærekrenkende avisomtale (Rt. 2014 side 152).Videre har Høyesterett tatt stilling til om EMKartikkel 6 og Grunnloven § 96 om retten til rettferdigrettergang er til hinder for å straffeforfølgeen død person. (Rt. 2014 side 1045)Det hender private parter klager avgjørelser fraHøyesterett inn for Den europeiskemenneskerettsdomstolen, EMD, i Strasbourg. Da erden norske staten – og ikke Høyesterett – motpart.Dersom EMD ikke finner grunn til å se nærmere påsaken, blir den lagt vekk. I motsatt fall avgjørdomstolen i Strasbourg om konvensjonen erkrenket eller ikke.Dersom EMD kommer til at det foreligger brudd påen rettighet i EMK, plikter statene å avslutte krenkelsenog å reparere følgene av den så langt sommulig. Dette kan innebære at en sak Høyesteretthar avgjort i strid med konvensjonen må gjenåpnes,slik at det eventuelt kan treffes ny avgjørelse isamsvar med konvensjonen.NORSKE SAKER AVGJORT I EMD I 2014Dom 16. januar 2014 (ikke krenkelse):Sak nr. 13258/09 Lillo-Stenberg og Sæther – om deter en krenkelse av EMK artikkel 8 at et ukeblad bleansett berettiget til å publisere en artikkel om enprivat bryllupseremoni – Høyesteretts dom2. september 2008. (Rt. 2008 side 1089)Dom 24. juli 2014 (krenkelse): Sak nr. 32504/11Kaplan mfl. – om et utvisningsvedtak er i strid medEMK artikkel 8 – Høyesteretts dom 26. november2010. (Rt. 2010 side 1430)Dom 2. oktober 2014 (krenkelse): Sak nr. 15319/09Hansen – om det er en krenkelse av EMKartikkel 6 at anke ble nektet fremmet til behandlingi lagmannsretten uten begrunnelse – Høyesterettsankeutvalgs kjennelse 19. september 2008.(HR-2008-01598-U)Dom i storkammer 18. desember 2014 (ikkekrenkelse): Sak nr. 27473/11 N.A. – om det er i stridmed EMK artikkel 6 å dømme en tiltalt til å betaleerstatning (oppreisning) etter at han er frifunnetfor straff – Høyesteretts ankeutvalgs beslutning4. november 2010. (HR-2010-01889-U)KOMMUNISERTE KLAGESAKER MOT NORGE I 2014SOM VENTER PÅ AVGJØRELSESak nr. 39731/12 Wolland – om ransaking og beslaghos advokat har medført krenkelse av EMK artikkel6, 8 eller 13 eller tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel 1 –Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 20. desember2011. (HR-2011-02367-U)25

EØSEØS-AVTALEN OG HØYESTERETTPresident i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher (t.v), høyesterettsjustitiarius Tore Schei ogutreder i EFTA-domstolen, Philipp Speitler (t.h) under seminaret i Oslo.26EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. GjennomEØS-loven ble Avtalens hoveddel gjort til norsk lov.I 2014 har Avtalen virket i 20 år. EFTA-landene(Norge, Island og Liechtenstein) har i henhold tilAvtalens artikkel 108 opprettet en egen domstol;EFTA-domstolen. Domstolen har tre dommere ogsete i Luxembourg.Det hører under EFTA-domstolen å gi rådgivendeuttalelser til medlemslandenes domstoler om fortolkningenav EØS-avtalen. «Når et slikt spørsmålblir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og domstolenfinner at en uttalelse er nødvendig før denavsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolenom å gi en slik uttalelse», jf. Overvåknings- ogDomstolavtalen artikkel 34. Ordningen er gjennomførti norsk rett gjennom domstolloven § 51a.Siden 1994 har norske domstoler og nemnderanmodet EFTA-domstolen om rådgivende uttalelsei 43 saker. Seks av disse sakene har vært behandleti Høyesterett. De er inntatt i Rt. 1997 side 1965(virksomhetsoverdragelse), Rt. 2000 side 1811(Finnanger I), Rt. 2004 side 904 (Paranova), Rt.2009 side 839 (Alkoholreklame), Rt. 2012 side 1793(Bilansvar) og Rt. 2013 side 258 (Allmenngjøring).To av uttalelsene ble besluttet innhentet avHøyesterett (Finanger I og Paranova). I tillegg forelådet ved behandlingen i Rt. 2007 side 1003 (NorskTipping) en avgjørelse fra EFTA-domstolen.Sommeren 2014 feiret EFTA-domstolen 20 år.Høyesterett deltok da på en konferanse iLuxembourg, hvor det blant annet var paneldebattom rådgivende uttalelser med tittelen: ‘To refer ornot to refer’. Noe av bakgrunnen for debatten varen kritikk fra EFTA-domstolens president mot Norgefor i for få tilfeller å ha bedt om rådgivende uttalelserfra domstolen. Justitiarius Schei redegjorde forden praksis Høyesterett hadde fulgt og bakgrunnenfor den, men sa også at vi vil se på vår praksispå nytt i lys av den debatt som er reist. På EFTAdomstolenshjemmeside refereres avslutningen avdebatten slik: “At the end Chief Justice Schei invitedthe EFTA-Court to a round table with the SupremeCourt of Norway on the matter”. Invitasjonen blefulgt opp med et felles seminar i Oslo i oktober2014 for alle dommere og juridiske medarbeidere ide to domstolene.Norges Høyesterett og EFTA-domstolen holdti oktober 2014 et seminar i HøyesterettsHus der alle dommere og utredere fra de toinstitusjonene deltok.Hovedtemaene var hvilke krav EFTAdomstolenstiller til en anmodning områdgivende uttalelse, hvilke forventningerHøyesterett har til uttalelser som avgis fradommerne i Luxembourg og når et spørsmålbør forelegges EFTA-domstolen. Videre bledet gitt en detaljert presentasjon avHøyesteretts behandling av EØS-spørsmålog av foreleggelser opp gjennom årene.Seminaret ga et godt grunnlag for en bedreforståelse av de to domstolenes arbeidsmåteog behov.27

DOMMERE 2014HØYESTERETTS DOMMEREJUSTITIARIUS TORE SCHEI (68)Tore Schei er født 1946 i Oslo og tiltrådte somhøyesterettsdommer 1. mars 1986. Han tiltrådtesom justitiarius 1. august 2002. Han kom tilHøyesterett fra stilling som lagdommer i tidligereEidsivating lagmannsrett.LIV GJØLSTAD (69)Liv Gjølstad er født 1945 i Tønsberg og tiltrådtesom høyesterettsdommer 1. september 1988.Hunkom fra stilling som lagdommer i tidligere Eidsivatinglagmannsrett.STEINAR TJOMSLAND (66)Steinar Tjomsland er født 1948 i Kristiansand ogtiltrådte som høyesterettsdommer 1. april 1991.Han kom fra stilling som assisterende direktør iNorges Bank.MAGNUS MATNINGSDAL (63)Magnus Matningsdal er født 1951 i Hå og tiltrådtesom høyesterettsdommer 11. august 1997. Hankom fra stilling som førstelagmann i Gulatinglagmannsrett.JENS EDVIN A. SKOGHØY (59)Jens Edvin A. Skoghøy er født 1955 i Tromsø ogtiltrådte som høyesterettsdommer 15. august 1998.Han kom fra stilling som professor ved Universiteteti Tromsø.KARL ARNE UTGÅRD (63)Karl Arne Utgård er født 1951 i Sykkylven ogtiltrådte som høyesterettsdommer 15. november1999. Han kom fra stilling som privatpraktiserendeadvokat.INGSE STABEL (68)Ingse Stabel er født 1946 i Oslo og tiltrådte somhøyesterettsdommer 1. mai 2001. Hun kom frastilling som leder av Trygderetten.TORIL MARIE ØIE (54)Toril Marie Øie er født 1960 i Oslo og tiltrådte somhøyesterettsdommer 1. august 2004. Hun komfra stilling som avdelingsdirektør i Justisdepartementetslovavdeling.BÅRD TØNDER (66)Bård Tønder er født 1948 i Sjøvegan og tiltrådtesom høyesterettsdommer 15. mai 2006. Han komfra stilling som assisterende regjeringsadvokat.CLEMENT ENDRESEN (65)Clement Endresen er født 1949 i Stavanger ogtiltrådte som høyesterettsdommer 28. august 2006.Han kom fra stilling som privatpraktiserendeadvokat.31Foto: Sturlason

DOMMERE 2013HILDE INDREBERG (57)Hilde Indreberg er født 1957 i Oslo og tiltrådte somhøyesterettsdommer 1. april 2007. Hun kom frastilling som avdelingsdirektør i Justisdepartementetslovavdeling.ARNFINN BÅRDSEN (48)Arnfinn Bårdsen er født 1966 i Stavanger og tiltrådtesom høyesterettsdommer 1. juli 2008. Han kom frastilling som lagmann i Gulating lagmannsrett.BERGLJOT WEBSTER (48) - (PERMISJON)Bergljot Webster er født 1966 i Oslo og tiltrådtesom høyesterettsdommer 15. august 2009. Hunkom fra stilling som privatpraktiserende advokat.Webster er nå i permisjon for å ledeAvokatlovutvalget.WILHELM MATHESON (59)Wilhelm Matheson er født 1955 i Oslo og tiltrådtesom høyesterettsdommer 1. november 2009. Hankom fra stilling som privatpraktiserende advokat.KRISTIN NORMANN (60)Kristin Normann er født 1954 i Oslo og tiltrådtesom høyesterettsdommer 9. august 2010. Hun komfra stilling som privatpraktiserende advokat.RAGNHILD NOER (55)Ragnhild Noer er født 1959 i Oslo og tiltrådte somhøyesterettsdommer 1. oktober 2010. Hun kom frastilling som lagdommer i Borgarting lagmannsrett.KNUT H. KALLERUD (58)Knut H. Kallerud er født 1956 på Kongsberg ogtiltrådte som høyesterettsdommer 16. juli 2011.Han kom fra stilling som assisterende riksadvokat.PER ERIK BERGSJØ (56)Per Erik Bergsjø er født 1958 i Levanger og tiltrådtesom høyesterettsdommer 1. mars 2012. Han komfra stilling som privatpraktiserende advokat.ARNE RINGNES (59)Arne Ringnes er født 1955 i Oslo og tiltrådte somhøyesterettsdommer 18. august 2014. Han kom frastilling som privatpraktiserende advokat.WENCHE ELIZABETH ARNTZEN (55)Wenche Elizabeth Arntzen er født 1959 i Oslo ogtiltrådte som høyesterettsdommer 29. september2014. Hun kom fra stilling som dommer i Oslotingrett.Dommerne Erik Møse (64) og Aage Thor Falkanger (49)er innvilget langvarige permisjoner etter at de bleutnevnt til henholdsvis dommer i Den EuropeiskeMenneskerettsdomstolen i Strasbourg og Stortingetsombudsmann for forvaltningen.En mer detaljert oversikt over dommerne og deresbakgrunn finnes på Høyesteretts hjemmesidewww.hoyesterett.no.Foto: Sturlason32HENRIK BULL (57)Henrik Bull er født 1957 i Oslo og tiltrådte somhøyesterettsdommer 17. januar 2011. Han kom frastilling som dommer ved EFTA-domstolen.33

34HØYESTERETTSADMINISTRASJONAdministrasjonen i Høyesterett består av omkring45 personer. Justitiarius har som domstolleder ogsådet øverste administrative ansvaret, og deltar ibehandlingen av administrative spørsmål avprinsipiell og stor praktisk betydning for domstolen.Høyesteretts administrasjon ledes til daglig av endirektør og en assisterende direktør.DIREKTØR GUNNAR BERGBY (67)Gunnar Bergby har juridisk embetseksamen fraUniversitetet i Oslo og har også gjennomførtSjefskurs ved Forsvarets Høgskole. Han har tidligerevært bl.a. byskriver i Oslo og førstebyfogd i Oslo.Han tiltrådte som Høyesteretts direktør i februar1994.ASSISTERENDE DIREKTØRELIN HOLMEDAL (43)Elin Holmedal har juridisk embetseksamen fraUniversitetet i Oslo og en LL.M. fra USA. Hun harvidere studert på Handelshøyskolen BI. Hun hartidligere vært førstekonsulent iJustisdepartementet, advokat hos Regjeringsadvokatenog dommer i Borgarting lagmannsrett,før hun tiltrådte et toårig vikariat som assisterendedirektør i august 2014.Kjersti Buun Nygaard (43) sluttet som assisterendedirektør i oktober 2014. Hun ble da utnevnt somdommer i Borgarting lagmannsrett.Høyesteretts administrasjonbestår av omkring 45 personer.Disse er fordelt på en juridiskutredningsenhet og enadministrativ stab.JURIDISKUTREDNINGSENHETJuridisk utredningsenhet er den største enheten iHøyesteretts administrasjon og består av 20personer inkludert leder og nestleder. Utrederne eransatt på åremål (sju år).Utredningsenheten arbeider først og fremst forankeutvalget. Når en ankesak kommer inn tilHøyesterett, blir den fordelt til en utreder. I allesaker blir både prosessuelle og materielle spørsmålutredet.Ved anke over dom tar utredningen sikte på åavklare om saken reiser prinsipielle spørsmål sombør behandles av Høyesterett.Dersom ankeutvalgettillater anken fremmet, bistår utreder forberedendedommer under saksforberedelsen. Ved anke overkjennelse og beslutning blir saken utredet medsikte på ankeutvalgets endelig avgjørelse i saken.Utredningsenheten har også oppdrag forjustitiarius, dommerne og direktøren.Det vil bli lyst ut utrederstillinger i begynnelsen av2015.UTREDNINGSLEDER ØISTEIN AAMODT (39)Øistein Aamodt er cand.jur. fra Universitetet Oslo i2001. Han tiltrådte som utreder i september 2006,som nestleder i juridisk utredningsenhet i juli 2011og som utredningsleder i november 2014. Han harvært skattejurist ved Østfold fylkesskattekontor ogseniorskattejurist i Skattedirektoratet.NESTLEDER BIRTHE ASPEHAUG BUSET (40)Birthe Aspehaug Buset er cand.jur. fra UniversitetetOslo i 1999. Hun tiltrådte som utreder i januar 2006og som nestleder i juridisk utredningsenhet inovember 2014. Hun har vært advokat iadvokatfirmaet Kluge.UTREDERENORUNN LØKKEN SUNDET (38) (PERMISJON)Norunn Løkken Sundet er cand.jur. fra Universiteteti Bergen i 2000. Hun tiltrådte som utreder i juni2002. Hun har vært advokatfullmektig i advokatfirmaetVogt & Wiig, dommerfullmektig ved Oslobyfogdembete, sekretær for Evalueringsutvalget forflodbølgekatastrofen og konstituert tingrettsdommerved Follo tingrett. For tiden har hunpermisjon for å være konstituert tingrettsdommerved Drammen tingrett.KARL INGE ROHDE (38) (PERMISJON)Karl Inge Rohde er cand.jur. fra Universitetet iTromsø i 2005. Han tiltrådte som utreder i juli2006. For tiden har han permisjon for å være konstituerttingrettsdommer ved Drammen tingrett.GEIR SUNDE HAUGLAND (37) (PERMISJON)Geir Sunde Haugland er cand.jur. fra Universitetet iBergen i 2003. Han tiltrådte som utreder iseptember 2006. Han har vært førstekonsulent iJustisdepartementet, rådgiver hos Sivilombudsmannenog sekretær for Metodekontrollutvalget.For tiden har han permisjon for å være konstituerttingrettsdommer ved Moss tingrett.CHIRSTI ERICHSEN HURLEN (36)Chirsti Erichsen Hurlen er cand.jur. fra Universiteteti Bergen i 2004. Hun tiltrådte som utreder i juni2008. Hun har vært advokatfullmektig i advokatfirmaetWiersholm, dommerfullmektig ved Drammentingrett og spesialrådgiver ved Stortingetskonstitusjonelle avdeling. Den 1. januar 2015 tiltrerhun som en av to nestledere i utredningsenheten.LENE KNAPSTAD (33)Lene Knapstad har master i rettsvitenskap fraUniversitetet i Bergen i 2007. Hun tiltrådte somutreder i mars 2010. Hun har vært rådgiver iUtenriksdepartementet og dommerfullmektig vedMoss tingrett.SVERRE JACOBSEN (41)Sverre Jacobsen er cand.jur. fra Universitetet iOslo i 1999. Han tiltrådte som utreder i april 2010.Han har vært advokatfullmektig i advokatfirmaetHaavind Vislie, dommerfullmektig ved Sunnhordlandtingrett og Lofoten tingrett og advokat iadvokatfirmaet Hjort.CHRISTOPHER HAUGLI SØRENSEN (32)Christopher Haugli Sørensen er cand.jur. fraUniversitetet i Oslo i 2007. Han tiltrådte somutreder i april 2010. Han har vært dommerfullmektigved Oslo byfogdembete.MERETE ANITA UTGÅRD (39)Merete Anita Utgård er cand.jur. fra Universiteteti Bergen i 2001. Hun tiltrådte som utreder i januar2011. Hun har vært advokatfullmektig i advokatfirmaetSchjødt, politiadvokat ved Follo politidistriktog dommerfullmektig ved Nedre Romerike tingrettog Oslo tingrett.LOLA MAGNUSSEN (34)Lola Magnussen er cand.jur. fra Universitetet i Osloi 2005. Hun tiltrådte som utreder i januar 2011.Hun har vært advokat i advokatfirmaet Hjort ogdommerfullmektig ved Follo tingrettJØRGEN REINHOLDTSEN (29) (PERMISJON)Jørgen Reinholdtsen har master i rettsvitenskap fraUniversitetet i Tromsø i 2010. Han tiltrådte somutreder i mars 2011. Han har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet Hjort. For tiden har han permisjonfor å være utreder ved EFTA-domstolen.MICHAEL LINDSTRØM (32)Michael Lindstrøm har master i rettsvitenskapfra Universitetet i Oslo i 2009. Han tiltrådte somutreder i mai 2011. Han har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet Kluge.CAMILLA BERG-HANSEN (36) (PERMISJON)Camilla Berg-Hansen er cand.jur. fra Universiteteti Oslo i 2003. Hun tiltrådte som utreder i januar2012. Hun har vært advokatfullmektig i advokatfirmaetBull & Co og dommerfullmektig vedNordre Vestfold tingrett og Oslo tingrett. For tidenhar hun permisjon for å være fylkesnemndsleder iFylkesnemnda i Oslo og Akershus.ADMINISTRASJONEN35

ADMINISTRASJONENKRISTINE RØRHOLT (32)Kristine Rørholt har master i rettsvitenskap fraUniversitetet i Oslo i 2007. Hun tiltrådte somutreder i april 2013. Hun har vært seniorrådgiver iFinansdepartementet.EVA GROTNÆSS BARNHOLDT (34)Eva Grotnæss Barnholdt er cand.jur. fraUniversitetet i Oslo i 2005. Hun tiltrådte somutreder i juni 2013. Hun har vært seniorrådgiverhos Sivilombudsmannen.STINE BAUMANN (33)Stine Baumann har master i rettsvitenskap fraUniversitetet i Oslo i 2008. Hun tiltrådte somutreder i august 2013. Hun har vært advokat iadvokat-firmaet DLA Piper Norway.KRISTIN SLØRDAHL HJORT (31)Kristin Slørdahl Hjort har master i rettsvitenskapfra Universitetet i Oslo i 2008. Hun tiltrådte somutreder i august 2013. Hun har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet Thommessen.SIV MYRVOLD (28)Siv Myrvold har master i rettsvitenskap fraUniversitetet i Oslo i 2010. Hun tiltrådte somutreder i september 2013. Hun har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet Wiersholm.SIGRID NYSTED (31)Sigrid Nysted har master i rettsvitenskap fraUniversitetet i Tromsø i 2010. Hun tiltrådte somutreder i november 2013. Hun har vært advokat iBing Hodneland advokatselskap.MARTE THERESE STRAND ERIKSEN (35)Marte Therese Strand Eriksen er cand. jur. fraUniversitetet i Oslo i 2006. Hun tiltrådte somutreder i januar 2014. Hun har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet Wiersholm,rettsfullmektig i Trygderetten og dommerfullmektigved Jæren tingrett og Oslo tingrett.BENEDICTE HAAVIK URRANG (26)Benedicte Haavik Urrang har master i rettsvitenskapfra Universitetet i Oslo i 2012. Hun tiltrådtesom utreder i mars 2014. Hun har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet BAHR.ANDREAS HJETLAND (25)Andreas Hjetland har master i rettsvitenskap fraUniversitetet i Oslo i 2013. Han tiltrådte somutreder i mars 2014. Han har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.KARIN ELISABETH NÆSS (33)Karin Elisabeth Næss har master i rettsvitenskapfra Universitetet i Oslo i 2006. Hun tiltrådte somutreder i mai 2014. Hun har vært advokatfullmektigi advokatfirmaet Wikborg Rein, advokatfullmektig iadvokatfirmaet BAHR, rådgiver ved Norsk senter formenneskerettigheter og advokat i advokatfirmaetLangseth.Utredningsleder Børre W. Lyngstad døde 24. juli 2014etter lengre tids sykdom.Utreder Maria Bache Dahl sluttet i februar 2014 for åbegynne som advokat hos Kommuneadvokaten i Bærum.36KNUT ANDRÉ AASTEBØL (31)Knut André Aastebøl har master i rettsvitenskapfra Universitetet i Oslo i 2008. Han tiltrådte somutreder i januar 2014. Han har vært advokat iadvokatfirmaet Steenstrup Stordrange.Foto: Sturlason

INFORMASJONSRÅDGIVEROG IKT-RÅDGIVERHøyesteretts informasjonsrådgiver Svein ToreAndersen (61) er ansvarlig pressekontakt ognettredaktør.IKT-rådgiver Ingrid Louise Christensen (31) harfagansvaret for IKT i Høyesterett.JURIDISKPROTOKOLLSEKRETÆRENHETAlle rettsforhandlinger i Høyesterett følges av enprotokollsekretær. Protokollsekretærene erjurister som bistår dommerne og prosessfullmektigeneunder rettsforhandlingene. I tillegg leserde korrektur på alle dommer fra Høyesterett.Per Erik Hild Hansen (63) er protokollsekretær iHøyesteretts Første avdeling og Anders Berg Dønås(29) er protokollsekretær i Annen avdeling.Seniorkonsulent Helga Mærde Gruer (56) er IKTmedarbeiderog bistår med hjelp og rettledning iforbindelse med bruk av datasystemene, herunderrapportering av feil og endringsønsker, samt testingav saksbehandlingssystemet Høyrett.Seniorkonsulent Kjersti Ruud (58) bistår medberamming av saker, er IKT-medarbeider og ensentral aktør i den planlagte bruken av digitaleutdrag i Høyesterett.Førstekonsulent Rizwana Yedicam (36) legger tilrette for omvisningene i Høyesteretts Hus i tilleggtil å arbeide med informasjonsvirksomhet.Førstekonsulent Gunn May Grinden (44) jobber somIKT-medarbeider.Oddveig Knutsen (60) og Torill Aagotsrud (57) leggertil rette for arrangementer og har ansvar forrenholdet i Høyesterett.ADMINISTRASJONEN38ADMINISTRATIV ENHETAdministrativ enhet ivaretar en rekke støttefunksjoneri Høyesterett. Enheten ledes av enkontorsjef. Ragnhild Collet-Hanssen (41) var kontorsjeffrem til oktober 2014 da hun begynte somkommunalsjef i Hole kommune. I januar 2015 tiltrerAkmal Hussain (37) som ny kontorsjef. Han kommerfra stilling som avdelingsleder ved Oslo kemnerkontor.Vivi Østby (47) har ansvar for biblioteket i Høyesterett.Dette er et internt bibliotek for ansatte ihuset. Som bibliotekar sørger hun blant annet forå utvikle samlingen av trykte og elektroniske kilder.Hun bistår også ansatte med informasjonssøk. Hunkom fra stilling som bibliotekleder ved Institutt forenergiteknikk på Kjeller i mars 2014.Rådgiver Merete Koren (61) er justitiarius’ sekretærog bistår også i økonomiarbeidet.Rådgiver Camilla Johansen (32) (permisjon) ersekretær for direktør og assisterende direktør. Hunkom fra stilling som rådgiver i Norfund i juni 2014.Line Woldseter (40) tiltrådte som Johansens vikar idesember 2014. Hun kom fra stilling somsalgssekretær i Nobel Catering.Rådgiver Torill Melleby Jensen (57) bistår i arbeidetmed Høyesteretts budsjett og regnskap.Rådgiver Randi Stranden (62) er berammer og hargjennom dette mye kontakt med advokater ogandre aktører i retten.Rettsbetjent Morten Almås (52) er blant annetansvarlige for arkivet, posten og tilrettelegging avden praktiske avviklingen av ankeforhandlingene.Simon Rønneberg (32) gikk i oktober 2014 over til nystilling som rettsbetjent i Oslo tingrett. Bjørn VidarKristoffersen (39) er ansatt som ny rettsbetjent ogtiltrer i februar 2015. Han kommer fra stilling somsikkerhetsvakt i DSS.Rådgiver Anne Liv Handeland gikk av med pensjon i2014 etter 16 år i Høyesterett. Anna Klanderud gikkav med pensjon etter 22 år i Høyesterett.SAKSBEHANDLINGSENHETENSaksbehandlingsenheten er Høyesterettsekspedisjon. En av oppgavene til denne enhetener å registrere alle innkomne saker i Høyesterettssaksbehandlingssystem “Høyrett”. Saksbehandlingsenhetenhar i tillegg oppgaver knyttet til sakenesom behandles av Høyesteretts ankeutvalg ogsakene som er fremmet for Høyesterett i avdeling.Saksbehandlingsenheten ledes av Elisabeth FrankSandall (60). Med seg på laget har hun førstekonsulenteneMette Moe (57), Lisa-Beth Pettersen(49), Mariann Solbakk (48) og seniorkonsulent BrittWenche Aaslie (69). I 2014 begynte i tillegg MonicaGereke Heia (46) og Julie so-Man Ng (33) som førstekonsulenteri enheten. De har begge bakgrunn somadvokatassistenter og kom fra henholdsvisSkatteetaten og Brækhus Dege Advokatfirma DA.Tove Undrum Gjøystdal gikk av med pensjon idesember 2014 etter 14 år i Høyesterett.Foto: Sturlason

RETTSBETJENTRETTSBETJENT - HVA ER DET?Morten Almås er en av to rettsbetjenter i Høyesteretthvor han har vært siden 2010. Som rettsbetjenter Morten husets alt-mulig mann. Med sitt blidenærvær og positive innstilling sørger han for at altdet praktiske rundt rettssakene i Høyesterett gårknirkefritt. Rett stol på rett sted og rett kappe tilrett dommer. Morten er også en viktig brikke nårdet legges til rette for de mange seminarene ogmottakelsene som er på huset. Videre har Mortenansvar for arkiv og post. Han bistår også med å lageutdrag.MORTEN ALMÅS FORTELLER:“Rettsbetjentens oppgaver er mangfoldige ogallsidige. Det er viktig at detaljene kommer påplass. Dette medfører at jeg kommer i kontakt medmange i Høyesterett og med publikum ellers somhar sin daglige gange her. Det er det beste medjobben, synes jeg. Jeg er også veldig glad i denflotte bygningen vi har som arbeidsplass.Jeg synes det er inspirerende å være i Høyesterett,med tanke på hvor flinke alle er. Det er høytintellektuelt nivå og jeg har aldri hørt så godetaler som her.”“Jeg kommer i kontakt med mange iHøyesterett og publikum ellers somhar sin daglige gange her. Det er detbeste med jobben, synes jeg.”40

Utgangspunktet for turen var Walaker hotelli bygda Solvorn i kraftkommunen Luster.Walaker er landets eldste hotell med enhistorie som nærmer seg 400 år.FYLKESTUR I 2014“Me må spela kvarandre gode!” Omdømmelederi Sogndal Fotball, Rasmus Mo, lot detstrømme ut fra sin innerste sjel: Betydningenav lagarbeid på alle nivåer om man skal lykkes.Det være seg i fotball, utdanning eller saftpressinghos Lerum i Sogndal.FYLKESTUR 2014Via Statens Hus i Leikanger til historiskbygdevandring i Balestrand medproduktsmaking og gregoriansk sang påCiderhuset.GLIMT FRA 7 KOMMUNER PÅ 3 DAGERSom landets øverste domstol dekker Høyesterett hele Norge. Vi leggerderfor stor vekt på å skaffe oss kunnskap om landet vårt. Som et ledd i dettedrar Høyesterett hver høst på besøk til et av landets fylker for å bli kjent meddet lokale selvstyre, næringsliv, offentlige institusjoner og kulturliv. Reisen i 2014gikk til Sogn og Fjordane.Over Gaularfjellet på den nasjonale turistvegentil Førde og Florø med innlagte bedrifts- ogkommunebesøk. Snøggbåten tok følget overSognesjøen til det gamle skysstedetSkerjehamn i Gulen; “Der ingen skulle tru atnokon kunne bu”(vist i NRK i oktober 2010). ISkerjehamn ga lokale gründere innenfor fiskeoppdrett,informasjonsteknologi ogmusikkfestivaler en presentasjon av sinevirksomheter.Besøk på Tusenårsstedet Gulatinget i Eivindvik.Nasjonalsangen avsunget foran Bård Breiviksmonumentale minnesmerke over det gamletinget. En stor takk til fylkesmann Anne KarinHamre og assisterende fylkesmann GunnarHæreid og deres stab, samt til alle ordførere ogandre bidragsytere, for et godt besøksprogram.43

UTADRETTETVIRKSOMHETUTENFORRETTSSALENINTERNASJONAL VIRKSOMHETHøyesterett hadde i 2014 – som tidligere år – enrekke besøk fra utenlandske juristmiljøer. I oktober2014 hadde vi blant annet besøk av hele EFTAdomstolen.Videre har dommerne deltatt påkongresser, seminarer og faglige møter i andreland, se faktaboks.Høyesterett har tett kontakt med tilsvarendedomstoler i de øvrige nordiske land, og samarbeidether står i en særstilling.I oktober 2014 var alle utrederne i Høyesterettpå studietur til Den europeiske menneskerettsdomstol(EMD) i Strasbourg. I tillegg til foredragom EMDs virksomhet, var det diskusjoner mellomansatte i EMD og utrederne om aktuelle juridiskeproblemstillinger. Utrederne hørte også på sakenTagayeva mfl. mot Russland (no. 26562/07 mfl).Formålet med den internasjonale virksomheten ertodelt. Den skal bidra til kompetanseheving iHøyesterett, og den skal være et bidrag til rettsstatsoppbyggingog rettsstatsutvikling i andre land.REISER I NORGEI 2014 gikk Høyesteretts årlige fylkestur til Sogn ogFjordane, se egen omtale på side 42-43.I tillegg til fylkesturen deltok representanter fraHøyesterett også på en rekke seminarer ogarrangementer rundt om i landet, se faktaboks.OMVISNINGER OG SEMINARER IHØYESTERETTS HUSHøyesterett tar imot grupper for omvisning.I 2014 hadde Høyesterett til sammen 54omvisninger med i alt 1334 besøkende. I forbindelsemed Åpen dag i oktober fikk i tillegg 260besøkende en orientering om Høyesterett og enomvisning i Høyesteretts Hus. Det holdes hvert årogså en rekke faglige seminarer på huset, sefaktaboks.I HØYESTERETTS HUSSKJEDDE BLANT ANNET:• Pressefrokost• Foredrag og omvisning for nyutnevntedommere på Startkurs• Overrekkelse av Grunnloven i punktskriftfra Blindeforbundet• Besøk av Justiskomiteen• Seminar om fremtiden tilMenneskerettighetsdomstolen• Besøk av kvinnelige dommere fra Østerrike• Besøk av høyesterettsdommere fra Bulgaria• Besøk av høyesterettsdommere fra Thailand• Besøk av domstolsadministrasjonen iBosnia – Hercegovina• Mottagelse i forbindelse med nordisk juristmøte• Besøk av Angolas justisminister med følge• Seminar for rådgiverne i de politiskepartiene på Stortinget• Seminar for europeiskehøyesterettsdommere i regi av UiO• Seminar med EFTA-domstolen• Åpen dag• 100-års minneseminar for Rolv Ryssdal(for Pluricourts)UTENFOR HUSETVAR VI BLANT ANNET MED PÅ:• Åpningen av det juridiske år i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg• Arbeidslivsdagene ved Universitetet i Bergen, Tromsø og Oslo• Utvekslingsprogram ved Storbritannias Høyesterett• Den XVI Congress of the Conference of European Constitutional Courts iWien• Nordisk kanslichefmøte i Finland• Den 30. Nordiske rettergangstävlingen om menneskerettigheter i Reykjavik• Generalforsamlingen til Association of the Councils of State and SupremeAdministrative Jurisdictions of the European Union (ACA) i Paris• EFTA-domstolens 20-årsjubileum i Luxembourg• Møte i Network of the Presidents of the Supreme Judicial Courts of theEuropean Union i Roma• Det 40. nordiske juristmøte i Oslo• Møte i International Association of the Supreme Administrative Jurisdiction(IASAJ) i Polen• Den 3. Congress of the World Conference on Constitutional Justice i Korea• Seminar på European Institute of Public Administration (EIPA) i Luxembourg• Studietur til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg• Møte i International Association of Tax Judges i Washington D.C• Seminar om Høysteretts historie på Universitetet i Bergen• Møte i Association of the Councils of State and Supreme AdministrativeJurisdictions of the European Union (ACA) i Tsjekkia• Besøk til Universitetet i Cape Town, Constitutional Court og Judges Forum iSør Afrika• Konferanse om European Commercial Judges Forum i København• Nordisk Høyesterettspresidentmøte i Sverige44

STATISTIKKSAKSMENGDEHøyesterett mottar hvert år et stort antall anker. Nedenfor er det gitt en oversiktover hvordan de innkomne ankene fordelte seg i 2014.Av anke over dom i sivile saker og straffesaker ble om lag 15 prosent og10,5 prosent av sakene tillatt fremmet til behandling i avdeling.SAKSTYPER BEHANDLETI AVDELING OG STORKAMMER 2014LISTEN ER IKKE UTTØMMENDESTATISTIKKSIVILE SAKER• Innkommet anke over dom 49646• Innkommet anke overkjennelse/beslutning 619• Behandlet i avdeling 56• Behandlet i storkammer 1For en mer utfyllende oversikt over de innkomnesakene i 2014, vises til forretningsstatistikkensom er publisert på Høyesteretts hjemmeside.SAKSBEHANDLINGSTIDI 2014 har Høyesterett opprettholdt den tilfredsstillendesaksbehandlingstiden fra de senere år. Deter ikke ventetid for å få en sak opp i Høyesterett.Sakene berammes så raskt som det lar seg gjøre utfra prosessfullmektigenes forberedelser ogprogram.STRAFFESAKER• Innkommet anke over dom 400• Innkommet anke overkjennelse/beslutning 761• Behandlet i avdeling 47Gjennomsnittlig behandlingstid fra saken erinnkommet Høyesterett og til avgjørelse i ankeutvalgetforeligger, er på cirka én måned. Gjennomsnittligbehandlingstid fra saken er innkommet ogtil ankeforhandling avholdes, er cirka seks månederi sivile saker og cirka tre måneder i straffesaker.SIVILE SAKERSkatt/avgift 13Kontraktsrett 7Erstatningsrett 5Arbeidsrett/likestilling 3Ekspropriasjon/skjønn 3Trygderett 3Tilbakekall av drosjeløyver 2Tvangssalg 2Tvungent psykisk helsevern 2Ærekrenkelse 2Grunnloven § 96 1Advokaters profesjonsansvar 1Allemannsretten 1Barnevern/samvær med barn 1DNA-bevis fra død person 1Familie/skifte 1Forsikringsrett 1Motregning i konkurs 1Odelsrett 1Tomtefeste 1Tvungen gjeldsordning 1Advokaters taushetsplikt 1Andre sivilprosessuelle spørsmål 3STRAFFESAKERLegemskrenkelser 6Seksuallovbrudd 5Forvaring – prøveløslatelse/minstetid 4Drap 2Inndragning 2Lang saksbehandlingstid 2Mishandling i nære relasjoner 2Trusler 2Underslag/korrupsjon 2Avliving av dyr 1Flyktningkonvensjonen 1Flyktningspionasje 1Fredskrenkelse 1Manglende skjenkebevilling 1Narkotika 1Overtredelse av fiskerilovgivningen 1Overtredelse av våpenlovgivningen 1Tilbaketreden fra forsøk 1Tvangsekteskap 1Utlevering 1Bevisføring 3Habilitet 3Advokaters taushetsplikt 1Andre straffeprosessuelle spørsmål 247

ÅRSMELDING2014