studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

TEGNESERIER:revolusjonens baksideEn analyse av Pondus ogRocky, eller: Hvorfor akkurattegneseriene du liker suger.tekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noKunne man tatt Petter Smartstidsmaskin og gått ti år tilbakei tid, ville man, hvisman gadd se etter, oppdageat det sto betydelig dårligeretil med norske tegneserier daenn nå. Vår sedvanlige oppblåstenasjonalisme strakkseg ikke helt inn til tegneseriensverden. Tvert imot, defå håpefulle vikingene somprøvde seg, ble møtt medskepsis og tvilende blikk. Folktenkte at var det norsk, kunnedet ikke være bra. I boken Tegneserien100 år av Hegerfors ogÅberg blir for eksempel bareto norske tegneserier nevnt:Morgan Kane og Pyton-bladet.Svenskene sto det litt bedre tilmed, men ikke mye. Og selv om danskenehadde en og annen Ferd’nand og Valhall,var heller ikke det stort å skryte av. Markedetfor norske – og altså skandinaviske – tegneseriervar i 1996 like dårlig som, tja, markedetfor fantasy-bøker. I dag er alt annerledes. Alleleser Tolkien og Harry Potter, men viktigerefor vår artikkel: Pondus, et blad med norskhovedserie er landets mest populære – etterDonald Duck & Co riktignok. Den sammeserien går i et hopetall av norske aviser og,amerikansk import som Billy og Fantomet måfinne seg i å bli slått ned i militærstøvlenesine. Alt er fryd og gammen altså, og vi harvist at det ekte norske kan slå amerikanskkulturimperialisme.På andre siden av kjølen har et liknendefenomen oppstått. En ukjent hund ved navnRocky kom ut av natten og skapte en skinnendesvensk tegneseriesol. Den skandinaviskeforbrødringen ville dessuten ingen endeta da den norske serien fikk sitt eget blad iSverige, som første norske tegneserie noensinne,og jaggu fikk ikke den svenske serienet blad i Norge også, like etter.Frode Øverlis Pondus og Martin KellermansRocky står slik sett i spissen for en skandinavisktegneserierevolusjon. Men det er enrevolusjon med bismak. For tross den kommersiellesuksessen har begge seriene, ettermin mening, svakheter som skjemmer dem.På de følgende sidene vil jeg forsøke å visedere noen.AskeladdhistorieneHistorien om Rockys tilblivelse er snart blitttegnseriepensum. Den unge Martin Kellerman(f. 1973) var langt nede, kjæresten hanshadde slått opp med ham, han var kastet utav leiligheten, og han hadde fått sparken frapornobladet Aktuell Rapport hvor han jobbetsom vitsetegner. Ut fra denne bakgrunnen blespiren til Rocky sådd. Det var en stripeserie,men klart inspirert av undergrunntegneseriersom Fritz Crumbs eller norske ChristopherNielsens. Nielsen er for øvrig Kellermansuttalte idol. Serien så dagens lys i 1998 og bleraskt en kjempesuksess, og trykkes nå et utallaviser en rekke steder i Europa.Kellerman har aldri lagt skjul på at Rockyer et selvportrett. I likhet med sin skaperer Rocky er storbymenneske som hører påhiphop, går på kafé, sjekker damer og lignende.Det hverdagslige preget og gjenkjennelsesaspektetdanner selve basisen i serien:- De flesta i min ålder känner igen sig. Det äringa konstiga saker som händer. Det är vardagligagrejer, sier Kellerman i et intervju medAftonbladet. Nettopp gjenkjennelsesmomentethar vært viktig for seriens suksess.For Frode Øverli (f. 1968) er historien myeden samme. Strilen har sin bakgrunn frarompehumor-bladet Pyton, en skrekkeligsak med fri flyt av kroppsvesker og kjønns-38