studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

SEID:- norsk kosmisk rockeband, hovedsakeligfra Arendal, flyttet senere til Trondheim, nåspredd for alle vinder.- har holdt på siden 1992, med varierendebesetninger.- nåværende besetning: Burt Rocket (bass ogsang), Jürgen Kosmos (gitar og sang), Janis(gitar), Organ Morgan (orgel og synth) og JanSpaice (trommer)- gitt ut to album, Amongst the monster flowersagain (2002) og Creatures of the Underworld(2006) samt etpar singler- tok nylig avskjed med sitt trofaste publikummed konserter i Trondheim, Tyskland ogOslo.- Atrium var på den absolutte konserten, påMir i Oslo- mer info, samt musikksnutter, på Internett:www.kosmonautes.com/seid og www.myspace.com/seidrock- Han er en hyggelig fyr, og har gitt ut veldigmye kule plater.- Hvis man skulle samarbeide med storenorske aktører måtte man gjort ting somføltes meningsløst. Man føler ikke at musikkenman har å tilby har noe å gjøre på detstore kommersielle markedet, og da er detbedre å være lykkelig som liten. Da er tingvår idé.- Så selv hvis ting hadde skjedd på derespremisser?- Det tror jeg ikke...- Det er selvfølgelig en hypotetisk situasjon.- Hypotetisk sett hvis det plutselig ble sånn atdet ble veldig populært hadde det ikke værtsånn at vi skulle nekte for å spille på Rockefeller,det er ikke det det står på, sier Janis.Bernt er mer skeptisk.- Uansett ville det ikke skjedd på våre premisser.De aller færreste band i verden har kontraktpå deres premisser. Det er tautrekkingmellom dem og plateselskapenes kommersielleinteresser. Med Turboneger skjer detantagelig på deres premisser, fordi de er likeforbanna interesserte i å håve inn gryn somplateselskapet. Så de er sikkert ganske enigesånn sett, hehe.Grunnmur av surfeplaterSeids første plateselskap var også en enmannshistorie.Som gikk konkurs.- Det er vidløftige avtaler i utgangspunktet.Når hverdagen kommer og hans utgifter erbetalt og våre utgifter er betalt så har salgetstoppet opp og det er ikke noe overskudd åfordele.- Da sitter vi på øvingslokalet med kartongpå kartong med cder som står der til spott ogspe. Hva faen skal vi gjøre med driten?- Vi har vel ikke så mye igjen nå. Vi har veletpar hundre igjen av den første skiva.- Og det er faktisk andreopplaget. Ogdet var jo en grunn til at vi måttetrykke et andreopplag. Da erdet verre med TremoloWankerssk i v a ,hehehe.Dette er surf-sideprosjektet til noen i bandet.På tross av gode kritikker, blant annet i Dagbladet,ble det så som så som med platesalget.- Den skiva står der til spott og spe, sier Bernt.- Den plata kan jeg sikkert legge grunnmurmed for å bli kvitt alle de jævla platene.Fri flyt/fritt fall.Hvordan den nye kommer til å selge i utlandeter helt avhengig av hva slags distribusjonsavtaleplateselskapet kommer til å ordne.- Og det blir jo litt vanskeligere denne gangeni og med at vi ikke kommer til å turnerenoe særlig med den skiva her, og da blir detikke anledning til å spille masse konserter ogpushe cder. Det er litt spennende.- Dere må bare la den seile sin egen sjø.- Ja. Men man gjør mye bare ved å brukeInternett, og sende cder til interesserte ogden greia der.Bernt nøler et øyeblikk.- Men man må ikke tenke butikk hele tidenheller. Det er jo tross alt ikke butikken som erdet viktigste, det er musikken.- Nå hørtes det ut som jeg var mer interesserti børs enn katedral, unnskylder jeg meg.- Jeg var bare interessert i det, for det er alltidinteressant med små band og hvordan deordner seg.Alle suksesshistorier er like. Den sleskemannen med pengesekken er den samme ialle land og til alle tider. Men den sære bookingagentenfra Nederland, i Seids tilfelle kjentsom Pascal (noen ganger også «den dansendebjørnen»), og enmannsplateselskapet fraTyskland, som egentlig ikke har så mye tidtil artistene sine fordi han er iferd med å flyttetil Østerrike, er ofte de virkelige stjernene påpophimmelen, de som gjør det gøy. De er fattigeog glade og entusiasmen kjenner ingengrenser. Man kan trekke det langt. For eksempel13 år.- Ikke noe problem, sier bandet og godtarunnskyldningen. De ønsker oss en god konsertsenere i kveld. Lykke til!, sier jeg tilbake.Og vi blir enige om at Atrium bør kommepå neste avskjedskonsert.