studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

- …Vi er blitt et kultband, hehe. Vi haddeavskjedskonsert hjemme i Arendal for 10år siden også, da et par av oss skulle flyttetil Trondheim. Det er klart at det å haavskjedskonsert betyr ikke at man slutter åeksistere og at bandet dør.- Tenk bare på Kjell Bækkelund.- Ja, ikke sant. Det åpner jo bare mulighetenfor en reunion. Vi spøkte om at ifølge mayakalenderenskal det skje noe stort i 2012. Såfor å ikke skuffe, burde vi kanskje klare åstable noe på beina igjen til da.System i galskapenI og med at dette er et bandintervju, slippervi ikke unna det mest opplagte spørsmåletdenne gangen heller.- Hva slags musikk hører dere mest på, hardere veldig forskjellig smak eller?- Veldig vid smak. Men vi har en felles greiemed 70-tallsrock, psykedelia, spacerock...- Prog?- Litt prog også.- Det må vel gå an å trekke inn King Crimson,skyter Janis inn. - Can er også en ganskeappellere til de fleste.- Ja, idag må du jo se bra ut også. Det er ofteviktigere hvordan du ser ut enn hvor godtdu spiller. Han sjefen i Bonnier Amigo sa dethelt åpenlyst i et VG-intervju, etter å ha signaAylar og gitt ut «Boys Boys Boys» at «Det erjo ikke musikken som selger, men personen».Og jeg skjønner det jo, han er vel lei av å giut band som selger fem tusen plater. Han varklar for å tjene litt penger.- Og fem tusen, det er vel et ganske bra salginnen nisjemarkedene.Et jævla skolekorps- En annen ting jeg lurte på: Den musikalskefilosofien. Eller man har vel kanskje ikkeegentlig en musikalsk filosofi, man bare,æææh, spiller?Janis lar seg ikke affisere av det elendigespørsmålet og svarer:- Vi har jo en viss idé om at hvis vi blir ferdigmed en låt uten å krangle må det være endårlig låt. Bernt er enig:- Ja, det er klart. Alle låtene vi har skrevet, haralle bidratt på. Det er en jævlig tidkrevendeprosess Det er vel derfor vi ikke har laga femalbum. Eller vi burde vel egentlig hatt ti påalle åra vi har holdt på. Med sånne band somgir ut mange album, der er det gjerne énmusikalsk leder, som lager låtene og diktererhvordan de andre skal spille. Det er klart,hvis du skal være aktuell og drive businessmå det nesten være sånn det fungerer.- Litt som Brian Wilson i Beach Boys påsekstitallet: 20 album på åtte år.- Ja. Og så har man jo Big Bang - ØysteinGreni. Sånne band kommer seg opp og framog gir ut skive etter skive. Men ikke alltid likebra skiver, ler Bernt.- På en måte synes jeg man kan høre påmusikken til Seid at den er resultatet av flerepersonligheter.- Et jævla skolekorps, ler Bernt- Jeg mente det som en positiv ting, forsikrerjeg, og Bernt blir alvorlig igjen.- Vi er jo fornøyde med skiva. Selv om låtenesitter lengre inne enn elefantfødsler.åpenlys referanse.- Noen av sangene er veldig åpne, med en littuvanlig sangstruktur.- Jørgen har jo også hørt mye på forskjellig,spansk musikk. Og Balkan-musikk, onkelenhans spiller i noe som heter Balkanensemblet.Det er jo rimelig sprengte greier.En rar takt her, en rar takt der...- Veldig vanskelig å spille.- Veldig lite system. Du må nesten lære detutenat, tror jeg, sier Bernt, men Janis eruenig:- Det er vel mer det at det er vanskelig å sesystemet tror jeg. Det er alltid en eller annenform for struktur. Den er ikke nødvendigvisoppe i dagen, men... Han tar en kunstpause.- Og sånn er det jo også med endel av Seidtingeneogså, de trenger ikke nødvendigvisvære så veldig mye mer kompliserte ennen vanlig poplåt, men de fremstår slik, hvisdu ikke har hørt det før og hvis du ikke vethva du forholder deg til. Det er enkelte låtersom har kun er tre-fire temaer som er skruddsammen på en finurlig måte.I skyggen av Aylar- Det er vel ikke helt samme markedet forprog-strukturer som det var på syttitallet,kanskje?- Det er en ting for spesielt interesserte.- Det blir jo det, samstemmer Janis.- Man kan jo si det om mer og mer musikk,egentlig. Til og med «fin og lett å høre på»-popmusikk er jo blitt et nisjeprodukt. LochNess Mouse, for eksempel. De er fremdelesveldig små, og det på tross av at det burde- Stonegard solgte vel fem tusen av sinforrige plate og det er jo et relativt stortband i Norge. Vi har kanskje solgt tusen avførsteplaten vår.Lykkelige som småDistribusjonsmessig er Creatures of theUnderworld så langt litt i limbo. Det lyktesAtrium å spore opp et eksemplar på BigDipper i Oslo, der vi ble fortalt at platen«gikk unna».- Så bra, sier Bernt. - Vi har også distribusjontil Platekompaniet i Trondheim og Apolloni Bergen. Distribusjon i Norge er et åpentspørsmål ennå, offisielt slippes ikke plata fraplateselskapet før uti oktober på kontinentet.De driter i hva vi gjør her oppe i Norge, menfor deres del er plata ennå ikke sluppet. Dedriver og jobber med sine kontakter igjen.Plateselskapet vårt, Sulatron, består av énmann, og han holder på og flytter til Sveitsnå. Eller var det Østerrike?- Lurer på om det var det ja, sier Janis.- Så han har jo sitt å styre med også.- Er det en person dere har møtt tidligerepå turné? Eller sagt på en annen måte, hvafår en til å velge et enmannsplateselskap iTyskland?- Han dukka opp på konsert i Berlin.- Ja, det var første gang vi så noe til ham.Han har vel dukket opp flere ganger. Så bledet noe mailkontakt, og så dukket han oppi Trondheim og fikk en guide til Norge avorganisten vår.- De var på biltur på Vestlandet.- De fant tonen, de. Så det funka bra.25