studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

område for begge parter og er noe mer ennet hvilket som helst omstridt grenseområde.En god sammenligning er Kosovo, som harflere likhetstrekk med Nagorno-Karabakh.Kosovo hadde for eksempel lenge etserbisk flertall, som gradvis ble erstattetav et albansk. For serberne var det rett ogslett snakk om den serbiske kulturs vugge.Nagorno-Karabakh har mange gamlearmenske klostre og har i hundrevis av årvært tilholdssted for armenske prinser ogadelige. For aserbajdsjanerne er det noe avdet samme. Mange av Aserbajdsjans mestberømte og folkekjære poeter, musikere ogkunstnere opp gjennom historien stammerherfra.En ting som er verdt å merke seg er at iSovjet-tiden delte armenere og aserbajdsjaneremange av de samme frustrasjonene ovenforsentralmyndighetene i Moskva og sto oftesammen mot disse. Blandete ekteskap varheller ikke helt uvanlig. Ironisk nok vardet liberaliseringen og åpningen underGorbatsjov som la grunnlaget for konflikten.Nå kunne politikere og befolkning ytre sinemeninger uten å frykte alvorlige konsekvensersom arrestasjon og deportasjon. I 1988begynte armenere i Nagorno-Karabakhog Armenia å demonstrere. Kravet var atområdet måtte overføres til Armenia. Engrunn til at demonstrasjonene brøt ut varsterkere kontroll fra myndighetene i denaserbajdsjanske sovjetrepublikken og enaserbajdsjanisering av Nagorno-Karabakh.Det går derimot an å snu på det og si at dissetiltakene kom som en følge av urolighet blantarmenerne. De store demonstrasjonene iArmenias hovedstad Jerevan og Stepanakert,Nagorno-Karabakhs hovedstad, ble fulgtav motdemonstrasjoner i Aserbajdsjanshovedstad Baku. Konflikten tok en nydramatisk, omdreining etter at armenerebosatt i Sungamit, Bakus naboby, ble utsattfor pogromer. Sovjet-myndighetene forsøktepå klossete vis ågripe inn, men istedet for å lytte tilpartene sendte mansoldater og forsøkteå fryse situasjonen.Antallet soldatervar imidlertid forlavt og de fleste varunge vernepliktigeog ikke spesieltmotiverte. Fullkrig ble riktignok foreløpigforhindret, meningen problemerble løst.Full krig26. desember, 1991 trakk Gorbatsjov segog fem dager senere ble Sovjetunionenoffisielt oppløst. Nå var det ingen som kunnehindre en full krig i Nagorno-Karabakh. Etaspekt som må nevnes var at Armenia ogAserbajdsjan formelt ikke var i krig, ettersomkonflikten stod mellom den aserbajdsjanskesentralregjeringen og en aserbajdsjanskutbryterprovins. Men fra første dag strømmetpenger, materiell og økonomisk hjelp, våpenog frivillige fra Armenia inn i Nagorno-Karabakh. Våren 1992 tok armenerneinitiativet og sikret raskt en forbindelsemellom Armenia og Nagorno-Karabakh.Etter en etter forholdene rolig vinter fortsattefremgangen våren 1993 og hele Nagorno-Karabakh var snart på armenske hender. EtAserbajdsjanere på flukt fra armenske styrkeravgjørende vendepunkt kom da armenskeopprørsstyrker invaderte selve Aserbajdsjanog tok byen Kelbajar. Armenia og regjeringeni Nagorno-Karabakh fikk sterk kritikk fradet internasjonale samfunnet og mistetmye sympati. Utover høsten og vinteren1993-94 var det tydelig at armenerne villevinne militært, ikke minst da den regulærearmenske hæren kastet seg inn i kampene.Mens den aserbajdsjanske hæren i stor gradbestod av umotiverte og dårlig trente soldater,var armenerne ved godt mot. Som en soldatuttrykte det; «Du vet at noen få kilometerbak deg er de gamle, kvinnene og familiendin. Da er du villig til å satse alt». I mai 1994signerte Armenia, Nagorno-Karabakh ogAserbajdsjan en våpenhvile som fortsatt stårved lag. På dette tidspunktet kontrollerte«Da grensene innad i Sovjet ble satt i1921, var det Josef Stalin som haddeansvar for nasjonalitetsspørsmål iunionen. Han benyttet seg av splittog hersk taktikken for å holde etniskeminoriteter nede.»armenerne hele Nagorno-Karabakh, samt syvomliggende aserbajdsjanske distrikter, noesom til sammen tilsvarte mer enn 14 prosentav Aserbajdsjans samlede territorium.Krigen hadde utvilsomt vært sværtblodig og de samlede tapstallene lå påover 30.000. Begge parter hadde gjort seg22