nr. 3-2010 - Safe

SAFEMAGASINET 03Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte energisektoren. Nr 1 oktober 2005Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2010Foto: StatoilDen enes død...Flere hundre ISO-arbeidere blir oppsagt vedStatoils kontrakttildelingPantone 430Pantone 187

“fInnhold23 5 313 Leder 5 Den enes død... 9 Kapitalkreftenes onde sirkel som rammer hundrevis av arbeidsplasser10 Virksomhetens overdragelse 11 Søksmål forberedes 12 EWHN sin HMS-konferanse i Leeds 201015 Roy Erling Furre: - SAFE skal slå ring om vernetjenesten 17 Vil lære av Deepwater Horizon-ulykken19 BPs stand på ONS: - Mange vennlige ord fra folk 20 125 Statoillærlinger inn i SAFE 21 Hei alle unge SAFERE23 Pizzasamling for Kårstølærlinger 26 Verneombud utsatt for trakassering og gjengjeldelse31 Ny AFP (avtalefestet pensjon) i privat sektor 34 Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær35 Skolerte YS-tillitsvalgte i den nye IA-avtalen 37 Oljefolk er ikke som andre folk, eller er det akkurat det de er?40 Fra ti tommeltotter til båtbygger 44 Habilitet i Petroleumstilsynet 45 Farlig frekvens, dag to 49 Den årlige rosa oktober51 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 KryssordMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren .Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.noLayout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri ASUTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 20.08/30.09 Nr. 4 18.11/18.12ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,-For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.noKai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.noISSN 1890-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men ogsåfor fremtidige generasjoner.”Terje NustadLederDet gjelder å se helheten og ta ansvar,eller?SAFE sitt landsmøte nærmer seg og vilbli avholdt på Hotel Park Inn i Stavanger10. og 11. november. Vi har vokst somforbund, landsmøtet har nå blitt likestort med hensyn til antall delegatersom tidligere OFS-kongresser. Vi harhatt store interne utfordringer detteåret, og det er et håp om at landsmøtetvil bli preget av ny optimisme ogkonstruktivt samarbeid. Det er viktigå respektere hverandre og kunne væreuenige. Hvis det ikke er tilfelle lenger,har SAFE hatt en negativ utvikling.Medlemsutviklingen er fortsatt positivog SAFE har vind i seilene.Oljeselskapene har i mange år bruktenorme ressurser på å plage oljearbeidernemed stadige endringsprosesser.Den ene ”fantastiske endringsprosess”med innleide konsulenter er ikke merenn ferdig, før nye aktører kommerpå banen med nye og ”enda bedre”prosesser. Statoil følger opp sin strategimed å bryte ned sokkelmiljøene ved åiverksette nye endringsprosesser, densuksessrike integrasjonsprosessen varnok ikke suksessrik nok. Kampen står irealiteten om å svekke sterke fagmiljøerorganisert i sterke fagorganisasjonersom kan utfordre ledelsen. Derfor erdet viktig å bryte opp disse og svekkederes kompetanse og erfaringsmessigeautoritet. Fleksibilitet kalles det. Fjernde eldste og mest ”brysomme” uten åerstatte dem. Da kan flere oppgaverfases ut til entreprenørene og deresuseriøse underleverandører. Billigereer de også, og vi vet alle hvor de erorganisert. Nye aktører dukker opp påalle arenaer, våre tariffavtaler angripesog mange vil ta en del av kaken. Flereopererer med arbeidskraft fra blantannet tidligere østblokkland til trossfor store språkproblem. Sikkerhetskursblir gjennomført til tross for at flere ikkehar forstått halvparten av hva som blesagt. Vi hører om personer som arbeiderpå norsk sokkel som ikke forstår noeannet enn sitt morsmål. De har med segen som kan dårlig engelsk til å rettledeog veilede i det daglige, og hvor mange”passer” de på? Hva hvis det skjer enhendelse, vil ”passerne” selv forståhva som blir sagt og vil han makte åformidle dette videre? Galskapen er iferd med å bli satt i system på norsksokkel. Hverken oljeselskap eller tilsynsmyndighetbryr seg. Kan det være somet resultat av deres nære relasjoner? Vihar alle i den senere tid fått oppleve detkorrupte Norge, med alt fra pengegaverog energikontrakter og Ptil somgransker Statoil med tidligere Statoilansatt.Samtidig hevder de samme atde tar sikkerheten på alvor! Hendelsersom den i Mexicogolfen kan nok rasktbli en realitet, også på norsk sokkel.Vi har sagt det flere ganger før, det erda galskapen vil vise seg. Vår øversteledelse er villig til å ta risikoen, for devil beklageligvis ikke være ute, men er violjearbeidere villige til å ta risikoen?Statoil er ikke lenger lokomotivet og tardet forventede overordnede ansvaretfor en positiv HMS-utvikling på norsksokkel. Nå er det heller tvert om, og medden statlige eierandelens velsignelse.Privatiseringen og den påfølgende fusjonensamt nye ledere uten visjoner fornorsk oljenæring i sin helhet, hvor manhele tiden har gått fra vondt til verre, ernok en hovedårsak. De deler ut kontraktertil såkalte ”totalleverandører”, mendet er de ikke. De får kontrakter påfalske premisser. De er igjen avhengigeav å hente inn underleverandører medkanskje en ny underleverandør. Det bryrikke operatørene seg så mye om, deforholder seg til sin ”totalleverandør”.Nye vedlikeholdskontrakter er delt ut,3og da med størst konsekvens for ISObedriftene.Flere hundre mister jobbenesine, jungelens lover med svartelisterregjerer. Selskapene hevder at detteikke er virksomhetsoverdragelser, SAFElurer da på hva som er det? Statoil vilheller ikke her ta noe ansvar, de har jobare gitt nye kontrakter til nye aktører.Det er deres problem, men Statoil harjo et medansvar når de vet at det er de

samme kontinuerlig vedlikeholdsoppgaversom skal gjøres. Statoil med sinkompetanse må kunne ta stilling til omkonsekvensen av en kontraktstildelinger å anse som en virksomhetsoverdragelsei henhold til lov, og kontraktsaktørenemå opptre deretter. Oljearbeidernehar aldri fått noe gratis selv om dehar et rettmessig krav i henhold til loven,det må beklageligvis pålegges. Ingenhar bedre erfaring med dette enn SAFE.Vi var de første i Norge som utfordreten næring om virksomhetsdirektivet. Vihavnet i EFTA-domstolen og vant og ryddetvei for nye kontrakter i forpleining.Vi har bidratt på samme vis innen oljeboring,og nå er vi villige til å ta en nykamp i et nytt område. Hvorfor gjelderikke det samme i leverandørindustrien?Vi vet jo alle hvor de er organisert. SAFEhåper mange medlemmer både de somhar blitt sagt opp og de som har fåttny jobb vil komme ut av jungelen ogbidra til å pløye ny mark for fremtidigekontraktsinngåelser.våre vannkraftverk, er budskapet. Det ermeget store kraftbehov på norsk sokkel,alle vet at dette vil bety import av kraftfra utlandet i stor skala. Da kommer energienfra kullkraftverk, atomkraftverkog gasskraftverk. Altså produsentersom vil produserer langt mer CO2 totaltsett, enn hva vi ville ha gjort selv. Detingen snakker om er de store avstandermed tilhørende store energitap, påveien frem til mottaker. Det var jo enhovedårsak til at vi skulle eksporteregassen. Norsk sokkel har de beste kraftturbinermarkedet kan levere, gassengår produserer og leverer energi medminimalt energitap. Vi har gasskraftverkpå land som kan produsere og dekkeopp for et eventuelt behov på land.Forskning på CO2-fangst/rensing måintensiveres. En slik løsning vil totaltsett være den beste løsningen økonomisk,energimessig og klimamessig. Hvis ikkevi kan, bør vi vel heller ikke tillate andreland å få kjøpt gassen til bruk i gasskraftverkuten CO2-rensing?Det er store diskusjoner om kraftlinjerog monstermaster opp mot sjøkableri Hardanger. Det hevdes at dette er forå dekke et kommende energibehov påVestlandet. Dette til tross for at kun 5 %av energien vil gå til å dekke behovet ilandregionen, mens hele 95 % skal dekkebehovet for å elektrifisere norsk sokkel.Er dette god energipolitikk, er dettegod klimapolitikk? Ja, sier oljenæringen,myndigheter, politikere og Bellona.Hovedmålsettingen er ingen av delene,men en del av Stoltenbergs omdømmebyggingav Norge som en hovedbidragsytertil å redusere CO2-utslippene.Han har fått et toppverv i FN for å henteinn 100 milliarder dollar til klimatiltakinnen 2020. Dette er storpolitikk. Norgehar lovet å redusere våre CO2-utslippmed 30 % innen 2020, men vil ha problemmed de siste 20 %. Norsk sokkelproduserer mye CO2 gjennom sin kraftproduksjon,og er derfor et yndet mål ijakten på de 20 %. Stans kraftproduksjonen,send den ut av landet og innbill alleat kraften som benyttes er ren energi fraDerfor er det nå gledelig at det somSAFE i en rekke sammenhenger harhevdet, nemlig at det viktigste norskoljeindustri må ha som satsingsområdefor å videreutvikle sokkelen er åfokusere på økt utvinningsgrad. Det erder milliardgevinstene ligger, og fokusetmå være. Det sies at hvert prosent iøkning vil kunne tilsvare 270 milliarderi løpet av et år, altså svimlende summer.Her trengs det forskningsmidleri milliardklassen, for dette begynner åhaste. Statoil har allerede satt i gangegne utprøvingsprosjekt på blant annetHeidrun. Der injiseres det vann mednanopartikler inn i reservoaret, somigjen skal tvinge oljen ut ved å ekspandereved gitte temperaturer. Derfor erdet bra at Olje- og Energidepartementetnå endelig har fått laget en utredningom økt utvinning som nå er ute tilhøring. Frist til å svare er satt til 15.november.Ha en fortsatt fin høst, og husk det erfortsatt lov å være uenig!

Peter A. HansenDen enes død…Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og StatoilStatoils kontrakter for ISO-området i Nordsjøen er delt ut. En rekke ansattei ”svarteperselskapene” står igjen uten jobb.Kontraktene som operatørene tildelerunderleverandørene i Nordsjøen, varerikke evig. De er basert på tidsrammer, ognye anbudsrunder følger når kontrakteneutløper. I juli delte Statoil ut rammeavtalenfor isolering, stillas og overflatebehandling,de såkalte ISO-fagene, påsokkelen. Kontrakten har en samletverdi på 12 milliarder kroner, inklusivopsjoner, og ble fordelt på flere selskaper.Kontraktene gjelder for fire år, og opsjonener på like mange år. Åtte år med forutsigbarhetfor virksomheten er sannsynligvisnesten like viktig som selve kontraktenfor de heldige ISO-vinnerne.Spenningen på forhånd var storFor flere av selskapene som har hattkontrakt med Statoil, har dette værthovedfundamentet i omsetningen.Uten fornyelse av kontrakten, vil mye avgrunnlaget for virksomheten falle bort.Da tildelingen ble offentliggjort, sattNorisol og STS Gruppen igjen somtaperne. De fikk ingen ting. I detvirkelige livet er det de ansatte somer taperne. De står igjen uten jobb oginntekt, og for de fleste sin del, har defortsatt lån og renter som skal betalesog en familie som skal forsørges.Omdømme er en isolert sakDet spekuleres og diskuteres for tidennaturlig nok i grunnlaget for tildelingene.- At kriteriene er gjenstand for diskusjon,er både viktig og selvfølgelig, sier K-HVO(Koordinerende hovedverneombud),Peter Alexander Hansen i Statoil. Trossalt dreier det seg store økonomiskeverdier og mange arbeidsplasser.Økonomi er en ting, selskapenesomdømme og HMS-profil, en annen.I hvilken grad tror du de to siste komponentenehar hatt innflytelse?- Omdømme er en isolert sak, HMS enannen, sier Peter Alexander Hansen. Deter mange sider ved disse kontraktenesom belyses. For eksempel, i hvilkengrad er selskapet strukturert, selskapetsrobusthet, hvordan er selskapets økonomi,kunnskap og bemanning. Hvilke typerbemanning opererer selskapet med i5forhold til ansatte, og har selskapetlagt fram detaljerte beskrivelser av deansattes kunnskap.Det siste du trekker fram, beskrivelserav de ansattes kunnskap, vil vel ogsåfortelle noe om selskapets syn på sineansatte som viktig ressurs? Det er ikkeusannsynlig at det er forskjell på selskapeneskunnskap om ansattes kvalifikasjoner,og i den grad de har denne

kunnskapen, vurderer de da kompetansensom et viktig aktivum for selskapet.- Selvfølgelig. Det er de ansatte somutfører arbeidet, og at de har riktigkunnskap og erfaring for å kunne utførejobben, er viktig. Statoil som ansvarligoperatør har også behov for en kompetanseoversikt.Kompetansen hos underleverandørenesledelseEt annet viktig moment er ledelsensevne til å håndtere slike oppdrag.Er det store forskjeller her?- Jeg opplevde det slik. Jeg så de størsteforskjellene i kunnskap på toppen. Fornoen sin del var det tynt i toppen, omjeg kan si det slik. Til gjengjeld virket detsolid i bunnen.Det er en slags trøst for de som tilhører”bunnen”, altså grunnplanet?- Ja, det håper jeg det er. Det bør betyat de er attraktive arbeidstakere. Det erogså viktig å ta med at alle de utførendeleddene var godt kvalifisert.Peter Alexander Hansen har godtkjennskap til mange av de ansatte ogselskapene gjennom flere år i Statoil.Han registrerer vekst i kompetansen.- Mange har tydeligvis gjort et stortsprang i både kunnskap og erfaring. Deter veldig gledelig.Hva med økonomien i anbudene?- Det har jeg ingen formening om. Hvasom fikk vekten for noen selskapersdel til å vippe i negativ retning, om deter pris eller andre ting, er vanskelig formeg å svare på.Hva sier Statoil selv?Kriteriene for tildelingene”Statoil har hatt en anbudsrunde på nyerammeavtaler for isolering, stillas ogoverflatebehandling. De leverandørersom ble godkjent prekvalifiserte fikkanledning til å levere tilbud på disserammeavtalene. Statoil har lagt vekt påå likebehandle alle tilbyderne. Vi hargjennomført en grundig tilbudsevalueringhvor alle tilbud har blitt evaluertopp mot forhåndsdefinerte og objektivekriterier i henhold til forsyningsforskriften.HMS og tekniske kriterier har vært enviktig del av evaluering, i en kombinasjonmed kommersielle vurderinger. Statoilhar strenge krav til ivaretakelse avHMS og kvalitet på leveransene. Vi forutsetterog vi følger opp at våre HMS-kravblir etterfulgt. Leveransene skal ikkegå på bekostning av disse kriteriene.Generelt kan vi si at konkurranse liggertil grunn for vår anskaffelsesstrategi ogde fire leverandørene som har fått tildeltavtaler med Statoil har levert de bestetilbudene”, sier pressetalsperson IngerLise Rettedal i Statoil.KonsekvenseneNorisol sier opp 160 av 350 ansatte. Dakontrakten med Statoil lå død, mistetselskapet inntekter for flere hundretusen millioner kroner. Det bekrefterNorisols advokat Espen Sørskår tilStavanger Aftenblad. Sørskår forteller atNorisol har hatt en tung tid. Situasjonenhar vært kjent lenge, og både ledelse ogtillitsvalgte har vært innforstått med atoppsigelser ikke var til å unngå.

- Da selskapet ble klar over at rammekontraktenmed Statoil hang i en tynntråd, har ledelsen og de tillitsvalgtehatt tett dialog, bekrefter klubbleder iNorisol, Frode Roberto Rettore.- Selskapet har oppført seg ryddig oginformasjonen har vært god.Norisolklubben har hatt et realistisk synpå at det ikke var mulig å unngå oppsigelser.- Vi håper at flertallet av våre ansattefår jobb i de selskapene som har fåttkontraktene, men vi innser at det kan blivanskelig å få plassert alle.Rettore sier at rammekontrakten er skåretned til beinet. De nye selskapene som vantanbudsrunden til en samlet verdi av 12milliarder kroner, har nok i realitetenvunnet sine oppdrag på grunn av priskutt.- Før den nye rammekontakten for ISOble tildelt, hadde 1000 innenfor ISOfagetjobb. Disse arbeidstakerne varfordelt på en rekke selskaper. Den nyerammekontrakten gir arbeid for kun 700arbeidstakere. Hvis dette omfatter likemye arbeid, betyr det økt press på deansatte. Vi vet og at ansatte i bransjensliter med å få utbetalt tariffregulertlønn, og det er fortsatt uteståendelønnskrav i enkelte selskaper. På bakgrunnav dette er jeg svært bekymretfor lønnsnivået til den gruppen somskal utføre arbeidet i den kommendekontraktsperioden.Har Norisolansatte fått seg nye jobber?- Ja, flere har søkt om ny jobb blantannet i BIS industrier som var en av”vinnerne” i anbudskonkurransen.Hvordan det ender, vet vi jo ikke. Mangeav våre ansatte står fortsatt uten jobb.Vi prøver imidlertid å gjøre det beste utav situasjonen og jobber for å få til envirksomhetsoverdragelse, sier Rettore.BIS tar i mot flere NorisolansatteBIS Industrier i full gang med nye ansettelserog 300 nye medarbeidere skal påplass, skriver Stavanger Aftenblad.”Kurt Harald Åse, personalansvarlig iBIS Industrier, har hatt mye å hengefingrene i siden juli, da BIS sikret seg enstor andel av ISO-rammekontrakten.– Vi har mottatt 1100 søknader, og harså langt behandlet 800-900 av dem. Vihar allerede ansatt mange fra Norisol,og flere kan det bli. Vi skal ansette totalt300 nye medarbeidere, sier Åse.Han sier søkerbunken inneholdermange gode kandidater, men leggertil at kravet til kompetanse er skjerpetmed den nye rammekontrakten.– Vi ansetter primært søkere med fagbrev,sier Ås.”BIS har nå om lag 45 prosent av Statoilsrammekontrakten for ISO-fag.De ansatte i Norisol bør ha gode mulighetertil å få ny jobb i BIS. De har høykompetanse og lang erfaring. Gjennomsnittsalderener rundt 40 år, og mangehar fagbrev. Espen Sørskår, Norisolsadvokat, sier at Norisol har planer omå bygge bedriften opp igjen etter dettetilbakeslaget. De ønsker nye oppdrag,selv om det kan ta sin tid å kommetilbake til samme nivå som i vår.I Stavanger Aftenblad bekrefter hanprispresset som ligger i kontraktstildelingene.7

Frode RobertoRettore- Prispresset i bransjen er stort, noekontraktstildelingen i sommer også eret uttrykk for.Ingen kontrakter til STS GruppenSTS Gruppen fikk heller ingen kontrakterog her frykter de ansatte oppsigelser.Ledelsen derimot, sier i en uttalelse tilStavanger Aftenblad at de er opptatt avå holde hodet kaldt.“Daglig leder i STS Gruppen Jan Jensen,vil nødig ta ordet oppsigelse i sin munn.– Vi søker på nye prosjekter. Vi forventerat første kvartal neste år blir tøft, menvi har ingen detaljert plan om oppsigelserper i dag, sier Jensen.“I Stavanger Aftenblad trekker ogsåJensen fram sesongsvinginger som enfaktor bransjen må forholde seg til.– Det er ikke uvanlig med størresesongsvingninger i vår bransje. Idesember og januar er det normalt rolig,da blir det gjerne permitteringer. Det tarseg opp igjen på våren. Det er for tidlig åsi om det blir oppsigelser, sier Jensen.STS Gruppen har 693 ansatte. Om lag250 har vært sysselsatt på den forrigerammekontrakten med Statoil. Etter atselskapet mistet kontrakten i juli, harrundt 20 ansatte sluttet i STS.Litt til BeerenbergBeerenberg er ett av selskapene som ermed i rammekontrakten med Statoil, menselskapet fikk en mindre andel i den nyekontraktsperioden. Rammen for kontraktener ikke stor nok til at de unngår oppsigelser.Foreløpig har det resultert i enmindre nedbemanning i administrasjonen,en nedbemanning som omfatter mellom10 og 15 ansatte. Hvor mange av deansatte som til nå har utført arbeid påStatoils installasjoner vil berøres avkontraktsendringene, har Beerenbergforeløpig ikke sagt noe om.Selskapene Kaefer Energy og BISIndustrier er vinnerneSelskapene Kaefer Energy og BIS Industrierer vinnerne og kan feire kontrakter somgir dem en årlig avtaleramme på 610 og550 millioner kroner årlig. Beerenbergog Linjebygg Offshore fikk avtaler verdtrundt 200 og 140 millioner kroner årlig.ISO-tildelingene ser slik ut:Kaefer Energy AS:• Statfjord A/B/C• Troll A/B/C• Kristin• Åsgard A/B• MongstadBIS Industrier AS:• Snorre A/B• Sleipner• Oseberg F/C/Ø/S• Heimdal• Huldra• Veslefrikk• Brage• Sture• Kollsnes• KalundborgBeerenberg Corp. AS:• Grane• Kvitebjørn• Visund• Gullfaks A/B/CLinjebygg AS:• Njord A/B• Heidrun• Njorne

Kapitalkreftenes onde sirkel som rammerhundrevis vis av arbeidsplasserTekst: Frode Roberto Rettore. Foto: StatoilDen store finanskrisen rammer nå ISO bransjen med full kraft. Oljeselskapenemed Statoil i spissen skrek til under leverandørene sine at de måttetilby billigere tjenester, enten frivillig eller gjennom nye kontraktsrunder.Det er ikke så mange selskaper somfrivillig gir fra seg fortjenestemarginenesine, og da særlig selskaper som harså dårlig økonomisk fundament at denekter å overholde sine tariffmessigeforpliktelser ovenfor sine ansatte.Derfor sliter de ansatte i denne bransjenmed å få ut rettmessig og tariffregulertlønn, og det er utestående lønnskrav ienkelte selskaper som er flere år gamle.Vi registrerer også at enkelte selskapermed et pennestrøk styrker tariffestetansiennitet tilegg på 10 kroner timen.Statoil inngikk 1.juli rammeavtaler forisolering, stillas og overflatebehandlingtil en samlet verdi av 12 milliarderkroner, inklusiv opsjoner. Dette har fåttstore konsekvenser for selskapene somBeerenberg, STS Gruppen og Norisolsom har tapt kontrakter, og mangehundrevis av arbeidsplasser står nåpå spil. De selskaper som vant de nyevedlikeholdsoppdragene trenger sårt nyarbeidskraft. Mange av de som jobber ifirma som mistet kontraktene må søkeny jobb i disse firma som fikk kontraktene,og da er man ikke garantert å fåjobb. Firmaene benytter anledning til åsile ut hvem de vil ansette, og plasserede nyansatte i bunnen av lønnsystemet.I slike tilfeller mister man alle sine rettighetersom ansiennitetstillegg medmer, det såkalte overføringsdirektivetskal sikre de ansatte en trygg jobb, ogat lønns og arbeidsvilkår videreføres tilnytt selskap. Denne lovbestemmelsengjelder tydeligvis ikke i ISO bransjen.Dette vil undergrave både jobbsikkerhetenog innteksts nivå de hadde i detgamle firmaet.De nye selskapene som vant anbudsrundentil en samlet verdi av 12 milliarderkroner har i realiteten vunnet sine oppdragpga priskutt, og da kan man bare tenkeseg hvordan det skal gå i det vinnendeselskapet, når det gamle selskapet ikkeklarte å betale tarifflønn engang. Har dade nye selskapene råd til dette. Jeg tvilersterkt på dette, og kaller dette for sosialdumping i aller høyeste grad.De ansatte som berøres av dennenegative trenden må ha arbeid og søkerseg selvsagt inn i selskapene som vantkontraktene. Hvilken virkelighet dissevil møte er litt for tidlig å si, men jegfrykter det verste. Arbeidstakerne hardessverre ikke noe valg, og siden det pri dag ikke er sterke nok krefter som kansamle brorparten av ISO arbeiderne i etsterkt fagforbund så ser dette mørkt ut.Selv om det kan være forskjellige strategierog motiver ute å går, så synes jegdet er trist at det ikke er unison enighetblant de tillitsvalgte i denne bransjenom at arbeidsmiljølovens kapittel 16,om arbeidstakernes rettigheter vedvirksomhetsoverdragelse må leggestil grunn når vedlikeholdskontrakteneskifter eiere. Vi må forsøke å legge enstrategi som gir oss større jobbsikkerhet9og bedre lønns og arbeidsvilkår. Men enting er sikkert at det ikke er jobb til alleslik som kontraktene er nå.Med vennlig hilsenSAFE i NorisolKlubblederFrode Roberto Rettore

VirksomhetsoverdragelseTekst: Tor Stian Holte. Foto: StatoilStatoil har inngått nye kontrakter for arbeidsoppgavene som omfatterisolasjon, stilllas og overflatebehandling. Vi mener det er svært viktig atprinsippene for virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljøloven følges ogsåfor de som utfører disse oppgavene.Det er ikke noe nytt at det skjerendringer i tildeling av kontrakterfor arbeidsoppgaver som utføres aveksterne leverandører. Vi mener at desom gjør arbeid innefor isolasjon, stillasog overflatebehandloing skal behandlespå like linje som andre faggrupper ioljevirksomheten, som for eksempel forpleiningog boring. De har like stor rettpå at prinsippene for virksomhetsoverdragelselegges til grunn i sitt tilfelle.Etter disse prinsippene kan de ansattesom utfører oppgaver som overførestil et nytt firma, kreve å få fortsette istillingen og få beholde eksisterendelønns- og arbeidsbetingelser. Dersombedriftene får anledning til å sile hvemde vil ansette, og plassere de somansettes i bunnen av lønnsystemet somnyansatte, vil det undergrave både jobbsikkerhetenog inntekstsnivået.Dette er svært viktig for de det gjelderdirekte, men det har også stor betydningfor andre grupper av arbeidere.En slik utvikling kan på sikt føre tilsvekkelse av lønns- og arbeidsbetingelseneogså for andre, og det kan ledeoperatørbedriftene til å sette flere oppgaverut til eksterne leverandører.På denne bakgrunnen vil SAFE i Statoil– Avdeling Sokkel gi sin fulle støtte tilde som krever ansettelse og arbeidsvilkåretter reglene for virksomhetoverdragelseinnefor fagene isolasjon, stillasog overflatebehandling.Hilsen SAFE SokkelTor Stian HolteLeder

TerjeNustadBerntEndresenSøksmål forberedesTekst: Mette Møllerop. Foto: Kjetil AlsvikVi kommer til å bruke rettsapparatet for å sikre de 700 – 800 ISO-arbeidernefortsatt jobb, sier leder i SAFE, Terje Nustad.SAFE oppfordrer ansatte i selskapenesom ikke fikk fornyet tillit hos Statoilom gå rettens vei for å fortsatt få gjøreden jobben de gjør i dag. Da Statoil gikkut med resultatet av kontraktstildelingenei juli, ble 700- 800 ISO-arbeidere i utgangspunktetsatt på benken. Riktignokhar rundt 300 av disse blitt tilbudt jobbblant annet i BIS Industrier, men fortsatter altså over halvparten uten noensikker inntekt når vi går inn i 2011.- Vi mener at regelen for virksomhetsoverdragelsemå følges i de kontraktenesom gjelder ISO-fagene, altså isolasjon,stillas og overflatebehandling, sier TerjeNustad. Vi oppfordrer både medlemmersom blir oppsagt og medlemmer som fårnye jobber om å gå rettens vei for å sikrevirksomhetsoverdragelse.Bedriftene det gjelder er altså de somhar fått rammeavtaler med Statoil:Kaefer Energy, BIS Industrier, BeerenbergCorp. og Linjebygg AS.Virksomhetsoverdragelse er et viktigprinsippSAFE har tidligere gått til søksmål forå få en rettslig avgjørelse på detteprinsippet innen forpleining og boring.Det har resultert i at ansatte som jobberinnenfor disse to områdene, beholdersine vilkår ved kontraktskifte. De gårautomatisk over til det nye firmaet etterreglene for virksomhetsoverdragelse.- Forbundsstyret i SAFE har diskutertsaken og vi ser ingen grunn til at ikkedette prinsippet også gjelder innen ISObransjen,sier Nustad. Vi har rundt 1500medlemmer i dette området, og flereav disse kan risikere oppsigelser og blitvunget til å søke på nye jobber i selskapsom har overtatt kontraktene. Utenvirksomhetsoverdragelse risikerer vi atde må begynne med null ansiennitet ogmed lavere lønn. Det kan vi ikke godta.Er det vanskelig å få folk til å stå fram ogfronte disse sakene rettslig?- Ja, mange er redd for å bli svartelistetom de gjør det. Vi forstår at de er reddefor det, men vi håper likevel at såmange som mulig stiller opp og støttersøksmålet, slik at vi får stadfestet detteprinsippet også for denne bransjen.Rettssak til vårenBent Endresen, advokat i SAFE, menerdet er på tide at saken kommer inn irettssystemet også for denne gruppen.- Saken er overmoden. Det er viktig at vifår på plass prinsippet om virksomhetsoverdragelsei en bransje hvor vedlikeholdetpå installasjoner og anlegg pågårkontinuerlig. Omfanget av avtaler variereri forhold til hvor mange som er ombord, men det endrer ikke det faktumat det er den samme typen virksomhetsom pågår, sier Endresen.Individuell rettVirksomhetsoverdragelse er en individuellrett til å følge virksomheten over til nyeier. Spørsmålet er om kontraktskiftenefaller inn under disse reglene, sierEndresen og viser til en tilsvarende sakinnen forpleining som ble kjørt for Eftadomstoleni 1994.- Prinsippet om virksomhetsoverdragelseble slått fast her. Senere harvi fått stadfestet prinsippet for boring.Det skulle derfor bare mangle at ikkevirksomhetsoverdragelse også gjelderfor ISO-området.

EWHN sin HMS-konferanse i Leeds 2010Tekst: Terje Nustad. Foto: Halvor EriksteinSAFE dro til England og byen Leeds, for å delta på årets European WorkHazards Network, EWHN, sin HMS-konferanse med tittel ”Working lifeBeyond the Global Economic Crisis.”. Det var 12 personer, samt en representantfra svensk LO og Byggnadsarbetarforbundet, som reiste i regi avSAFE. Det var 4 personer fra SAFE sentralt, 1 fra SAFE-klubben Norisol, 4fra SAFE i Statoil tre fra sokkel og en fra landanleggene, samt 3 personerfra Helikopterforeningen Heli-1. Vi var alle innlosjert i nye og flottestudenthybler, da hele konferansen foregikk i lokalene til University ofLeeds med plass til over 30 000 studenter.Det var også gjester fra 10 europeiskeland samt, USA, Mexico, India, Kina ogSør-Korea. De hadde mange interessanteforedrag om arbeidsforholdene ide forskjellige land. Spesielt gjorde detinntrykk å høre om alle de som rammesav kreft etter arbeid med asbest og ielektronikkindustrien i Asia. Canada haren gruve hvor de produserer asbest somsendes kun til Asia for videre bearbeidelsetil bygningsmateriell. Alle vet2at asbest er svært kreftfremkallendeog forbudt i store deler av verden. Enkvinne fra Kina fortalte om en fabrikkhun arbeidet ved som sydde silkeslipsfor et italiensk firma. De ble låst inne påfabrikken, så begynte det å brenne og 89arbeidere omkom og 59 alvorlig skadet.Ingen fikk så noen erstatning eller noenform for kompensasjon etter hendelsen,verken fra det italienske selskapet ellerkinesiske stat. Det er bare å hente innny arbeidskraft fra landsbygda. Kvinnen,som var den hardest rammet av deoverlevde, arbeidet nå på vegne av deinvolverte med å få kompensasjon forødelagte liv. Det var også en representanti fra India som kunne fortelle skremmendehistorier ved hugging av skip.Dette var arbeid for de under 45 år somvar en slags pensjoneringsalder, hvisen i det hele greide å overleve så lenge.Når en arbeidstaker dør hvert 5. minutt iAsia grunnet elendige arbeidsforhold, såforstår men hvilke arbeidsforhold somder er og som vi i vesten stimulerer til.Konferansen varte fra fredag 10. septembertil og med søndag 12. september.Det var plenumsmøter samt fleremøtearenaer i mindre temagrupper medbredt sammensatt med representanterfra flere forskjellige land. Det var mangeinteressante temaer, så deltagernemåtte på forhånd velge seg ut et temablant 10 forskjellige. De forskjelligetemaene satte fokus på HMS-aspektetfor å rekruttere tillitsvalgte, adferdsbasertesikkerhetssystemer, mobbingpå arbeidsplassen, muskel- ogskjellettplager på arbeidsplassen,kjemisk helsefare, kreftfare, arbeidskraftover landegrenser, såkalte”grønne jobber” og klimautfordringene,sykefravær med tilhørende kutt avsykepenger og kjønnsproblematikkeninnen HMS-arbeidet. Altså mange storeog tunge saker som resulterte i likemange gode diskusjoner uten at det blefattet noen vedtak.

13Det var 5 av oss som hadde valgt å hørepå Nancy Lessin og Charley Richardsonfra stålarbeiderforbundet, USW i USAsom foredro om styringssystem ogadferdsbaserte sikkerhetsystemer. Detvar to personer som var engasjerende åhøre på og som skapte aktiv deltagelse.SAFE har i lengre tid vært svært kritisketil disse systemene. Norsk oljeindustrihar kastet seg på denne amerikanskebølgen svært ukritisk, hvor mangemanipuleres til å tro at dette er flottesystemer som reduserer risikoen. SAFEer enige i at menneskenes adferd vilalltid være et element som må tas hensyn,men det må alltid være teknikkensom må tilpasses menneske og ikkeomvendt. Gruppearbeidet ble sværtengasjerende med bred debatt og goderfaringsutveksling. Det kom frem atdisse systemene utvikles med henblikkpå konsekvenser og mer overvåkingav den enkelte arbeidstaker, det væreseg på arbeid eller fritid. Det var storenighet om at dette ville gi oss storeufordringer og heller gi en negativ utviklingav arbeidstakernes beskyttelseog personvern.Det var også satt av tid for bedriftsbesøktil blant annet sykehus, vannverk,kraftstasjon, offentlig administrasjon,kosmetikkfabrikk, vaskeri, øl-bryggeri,jernbaneverksted og gruvemuseum.Den norske delegasjonen fordelte segetter interesse. Vi hadde et felles møtei etterkant hvor en fortalte om sineopplevelser. Alle var svært godt fornøydmed det de hadde sett, selv om ikkerenholdet og standarden var av norskkarakter. Gruvemuseet var også enopplevelse, der en fikk se hvordan gruvedriftenvar organisert i fra tidlig 1800og frem til i dag. Dette var en uregulertnæringsvirksomhet helt frem til 1947, dahele gruvedriften ble nasjonalisert medstore forbedringer for gruvearbeiderne.Det var tidligere en stor industri medover 3400 gruver i drift, nå var det kun3 gruver som var lønnsomme. Konklusjonenfra alle var at det hadde værtinteressante og lærerike utflukter, deren fikk innsyn i det engelske arbeidslivbåde i fortid som nåtid.

Alt i alt ble det et flott opphold hvor enfikk god påfyll av det faglige som detsosiale. Dette var den 12 konferansenEWHN arrangerte, og den mest vellykkedeble det sagt. Vår egen Roy ErlingFurre sitter i styringsgruppen, somigjen gjør at SAFE har stor innflytelse påkonferansene. Vi velger også å tro at deter en grunn til kvaliteten har blitt sværtgod.Følgende resolusjon ble vedtatt påslutten av konferansen:We leave this conference pledging towork individually and collectively to:• Resist attempts to weaken laws andagreements which protect workers, andtake and support action to strengthenlaws and agreements;• Resist moves to reduce enforcementaction through cuts or political pressure,and take and support action tostrengthen enforcement;• Take and support action to increaseprotection for vulnerable workers;• Promote and organise for more andbetter regulation of markets andincreased accountability of companiesand individual directors;• Take and support action to develop‘good work’: work that is safe, meaningful,socially just and sustainable; workthat enables workers to develop skillsand knowledge and have a reasonablelife/work balance; work where peopleare treated with dignity and respect;• Develop solidarity with workingpeople throughout the world to resistthe transfer of risk from one country toanother, with a major goal being a globalban on asbestos; work to developan active global network of health andsafety activist networks;• Take and support action aimed atreducing inequalities within and betweennations: equal rights for all - menand women, all races and people of allbeliefs.4

Roy Erling Furre:- SAFE skal slå ring om vernetjenestenTekst og foto: Kjell Terje SkrunesSterke, HMS-fokuserte fagforeninger og en kompetent vernetjeneste medlovfestede maktmidler, er det som gjør norsk oljeindustri unik, sier RoyErling Furre, 2. nestleder i SAFE.Han er ikke uenig med OLF-direktørGro Brækken i at HMS er blitt tillagtstadig mer vekt. Men han er kritisk tilat selskapenes HMS-fokus i stor grader rette mot fraværskader, og for litemot arbeidsmiljø og storulykkesrisiko.– Mest energi brukes på adferdbasertesystemer med tilhørende belønning ogstraff. Der problemene er minst, brukesdet mest ressurser, sier han.“– I Norge er det”store” bøterdet trues med.Men beløpeneer jo ikke størreenn at selskapenetjener deminn i løpet avnoen timersproduksjon pået felt.– Trepartsamarbeidet mellom deansatte, selskapene og myndigheteneer viktig og bra, men det er et faktumat det norske systemet i for stor grader bygget på tillit til industrien. Regelverketfokuserer på målet, men sier liteom hvordan selskapene skal opptre forå nå dette målet, sier Furre.– I så måte er det tankevekkende aten politijurist har sagt til meg at detut fra det norske lovverket ville værevanskelig å finne juridisk grunnlag foren påtale basert på uaktsomhet etteren storulykke som Deepwater Horizon.Lovverket er simpelthen for svakt. DetBP står overfor i USA er lover og reglerbasert spesifikke krav til operasjoner.Selskapet går med andre ord en tøff tid imøte, og vil erfare hva som menes meduttrykket ”Hvis du synes sikkerhet erdyrt, prøv en storulykke”.– I Norge er det ”store” bøter det truesmed. Men beløpene er jo ikke større ennat selskapene tjener dem inn i løpet avnoen timers produksjon på et felt. I såmåte tror jeg faren for tap av omdømme,og svekkede muligheter for åvinne fram i for eksempel nye konsesjonsrunderer vel så avskrekkende, sierFurre.Han mener likevel at man gjennomtrepartsamarbeidet, sterke fagforeningerog vernetjeneste og en forventning frapolitikerne som industrien er opptattav å innfri, har funnet en balanse somfungerer rimelig greit.- Men det er ingen tvil hos meg omat industrien ville ha tøyd grensenehadde det ikke vært for fagbevegelsenssterke stilling. Dette har også vært enhelt avgjørende faktor for den HMSstandardensom i dag finnes i Norge.Fagbevegelsen har gjort at oljeindustrienhar utviklet seg fra det som best kankarakteriseres som en rallar-industri til15en næring som tiltrekker seg den bestutdannede og motiverte arbeidskraften.Det hadde ikke skjedd, hadde det ikkevært for at OFS/SAFE i en årrekke harstått på for ansattes lønns- og arbeidsvilkår.At SAFE har vært en spydspiss idette arbeidet råder det ingen uenighetom, IE-leder Leif Sande er blant dem somhar fastslått dette, framholder Furre.

Det er nå foruroligende signaler omat vernetjenesten er under press fraarbeidsgiverne. Furre er svært bekymretfor Statoils bebudede omlegging avvernetjenesten i selskapet.– Vi har nok av eksempler på at en velfungerendevernetjeneste har bidrattvesentlig til at store ulykker har værtunngått. At Statoil nå legger opp til ensvekkelse kan være det første stegetpå vei mot en ny storulykke på norsksokkel, advarer Furre.I vår var han i møter med amerikansketilsynsorganer, og fikk et innblikk iamerikansk sikkerhetsarbeid. Der erfraværet av fagforeninger og vernetjenesteforsøkt kompensert medet spesifikt regelverk. Men også etregelverk som influeres sterkt av politiskeprioriteringer. Tilsynsaktivitetensank under Bush, og tok seg opp daObama-administrasjonen overtok.– Vårt norske system kunne ikke værtoverfør til USA, fraværet av fagforeningerville gjort det umulig, fastslår han.Furre lover at SAFE skal være tett pågranskningen etter Deepwater Horizonulykken.Ikke minst hvilke lærdommersom kan trekkes når det gjelder arbeidstakermedvirkningi HMS-arbeidet.– Den sterke stillingen vernetjenestenhar i Norge er uhyre viktig å ta vare på,ikke minst i forhold til storulykkesrisiko,understreker han.Medlemskort og betalingskort i ett– uten at det koster noe ekstra!6• Høy sparerente fra første krone• Kredittreserve på inntil 75 000• Kan brukes over alt• Gebyrfrie varekjøp• Gebyrfri nettbank• Ingen årsavgiftFor mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.noKundeservice til. 815 00 073

Foto: Afp/ScanpixVil lære av Deepwater Horizon-ulykkenTekst og foto: Kjell Terje SkrunesKonferanseprogrammet for ONS 2010 var ferdig i vår, men ble betydeliglagt om etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Hendelsen vilpåvirke oljeindustrien i årevis, og har gitt fornyet fokus på storulykkesrisiko.Direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynetsa det på denne måten underSikkerhetslunsjen på ONS:- 2010 vil for all ettertid huskes somDeepwater-året. Begrepet storulykkeble allment kjent, og begrepets innholdhar fått enda et ansikt.I vår var det 30 år siden Kielland-tragedien.For sikkerhetsmyndigheten og andreaktører i norsk oljeindustri var våren2010 en milepæl som skulle og måttemarkeres. Fokuset i markeringen var pålæring med ett hovedspørsmål: Hvordankunne dette skje? Og ikke minst spørsmåletom vi i løpet av de 30 årene haddefjernet oss mer fra katastrofer gjennomøkt kunnskap, bedre rutiner ogstrengere regelverk?Svaret kom bare noen uker etterpå. Den20. april eksploderte Deepwater Horizon.11 mennesker omkom, mange flere bleskadet. Det tok tre måneder før BPklarte å stoppe utslippene fra brønnen– og ytterligere to måneder før den varbehørig sikret.“Men vi måhele tidenminne oss omat ulykker harskjedd – ogat de kan skjeigjen.Ptil-driektøren er klar på at man i Norgehar vi har oppnådd mye på de 30 årenesom er gått siden Kielland havarerte.Sikkerheten er utvilsomt betydeligbedre i dag.- Etter vårens katastrofe i Mexicogolfenhar en rekke internasjonale medierframhevet Norge som et forbilde innenregelverksutforming, sikkerhetsnivåog resultater. Spørsmålet er: Kunneen katastrofe som Deepwater Horizonlikevel ha skjedd her? Svaret er ja. Vi ernødt til å erkjenne at virksomheten ogsåpå norsk sokkel er forbundet med risiko,slik enhver aktivitet er forbundet medrisiko, sier Ognedal.Han understreker imidlertid at åakseptere risiko, ikke betyr å akseptereulykker.– Nei, tvert imot. Men vi må hele tidenminne oss om at ulykker har skjedd –og at de kan skje igjen. Risikoen for enstorulykke er til stede, både i Norge ogi alle andre land der det drives petroleumsvirksomhet.Men tilstedeværelseav risiko betyr ikke at ulykker vil skje.Det betyr at risikoen må styres, medklart ledelsesansvar, i alle ledd, og i alle17selskaper som deltar i aktiviteten.God sikkerhet er ikke noe man kan konstatereat man har oppnådd én gang foralle. Sikkerheten må jobbes med i hvereneste arbeidsoperasjon, døgnet rundt,året rundt. På den måten kan risiko i petroleumsvirksomhetenholdes på et nivåsamfunnet er villig til å akseptere. Ogvi kan redusere sannsynligheten for atstorulykker skal ramme oss igjen, fram-

Direktør i Ptil, Magne Ognedal og OLF-direktør Gro Brækken er begge opptatt av å trekkelærdommer etter Deepwater Horizon-ulykken.at selskapsledelsen og alle aktører i virksomhetenløpende oppdaterer seg, ogsåom de siste storulykkene i Australia ogUSA - og at de sørger for å innarbeidelærepunktene i egen organisasjon.I Norge har operatørene selvstendigansvar for å drive forsvarlig virksomhet.Det er et ansvar som ikke minstforutsetter vilje til å lære, understrekerOgnedal.holder Ognedal. Det mest springendespørsmålet i denne sammenhengen erhvordan vi skal lære av ulykker som harskjedd. Hvordan bruke kunnskapen til åminske sannsynligheten for at nye skalskje? Hvordan kan vi sikre oss at tragediersom Kielland, Montara ogDeepwater bidrar til redusert risiko?Én ting er i alle fall sikkert: Uten at vialle, så vel myndigheter som selskapsledelseog arbeidstakerorganisasjoner,setter oss ned og studerer, vurderer oganalyserer årsaker til at en katastrofeinntraff, er sjansen for læring lik null.Teoretisk forståelse er imidlertid ikkenok. Lærdommen må innarbeides iselskapsledelsens fokus på og forståelseav risiko, i styrende dokumenter, opplæring,rutiner, prosedyrer og etterlevelse.Den må følge med selskapenegjennom omorganiseringer, eierskifterog fusjoner – og den må innarbeides iregelverksutforming og myndighetenesoppfølging, understreker Ptil-direktøren.Gjennom sin egen prosjektgruppe forDeepwater-ulykken og gjennom InternationalRegulators Forum (IRF) vil Ptiltrekke så mye læring fra hendelsen sommulig. Det samme forventer han atselskapene i oljeindustrien vil gjøre:- Læring av ulykker er naturligvis etansvar også selskapene i Norge må tainnover seg. Jeg ser det som en selvfølgeOLF har i likhet med Ptil satt ned enegen arbeidsgruppe som skal suge alltilgjengelig kunnskap ut av granskningeneetter Deepwater Horizon-ulykken.Sikkerhetsforum, trepartsamarbeidetmellom myndigheter fagforbund ogselskaper, er unikt i verdenssammenheng.OLF-direktør Gro Brækken menerdette tiltaket må videreutvikles som enfordel for norsk petroleumsvirksomhet.– Alt godt sikkerhetsarbeid starter medledelse. Et overordnet blikk på sikkerhetog ledelsens forpliktende engasjementer essensielt. Og dette, samen med øktsatsing på HMS som fagområde, har gittgode resultater, sier Brækken.

Pressetalsmann Jan Erik Geirmo og geologMelina Vartdal fikk mye sympati fra publikumpå BP-standen under årets ONS.BPs stand på ONS:- Mange vennlige ord fra folkTekst og foto: Kjell Terje Skrunes- Jeg skal innrømme at vi var litt spente på hvilke reaksjoner vi skulle fåpå standen vår under årets ONS. Publikum var naturlig nok opptatt avhendelsen i Mexicogolfen når de besøkte standen vår. Men det var myeempati å få, folk uttrykte medfølelse, og var opptatt av den tøffe tidenselskapet har vært gjennom, sier Jan Erik Geirmo i BP Norge.- Men folk var jo også opptatt av det vii BP Norge holder på med, nemlig nyttfeltsenter på Valhall, og Skarv-utbyggingen,framholder Geirmo .- Det er ikke BP Norge som håndtererarbeidet etter Deepwater Horizonulykken.Men de som spurte henviste vitil BPs eget nettsted der alt om arbeidetmed å stanse lekkasjen, opprydningenog erstatningsspørsmål blir behørigdekket, sier Geirmo.BP-folkene på standen opplevde at folki det store og hele var godt informertom situasjonen i Mexicogolfen gjennommedias dekning.– Midt oppi det tragiske var det godt åhøre at folk ga oss godord for hvordanselskapet hadde opptråd når ulykkenførst var et faktum, framholder GeirmoSammen med geolog Melina Vartdal ogde andre kollegene på BPs stand haddehan travle dager under ONS. Interessenfor selskapets aktiviteter i Norge varstor. Arbeidet med det nye feltsentretpå Valhall er inne i en hektisk fase somtopper seg fram mot årsskiftet da 600mann vil være i arbeid på feltet.Det nye feltsenteret vil bli gradvis fasetinn, og i 3. kvartal neste år vil det værei full produksjon, helelektrifisert medstrømledning fra Lista.- Det betyr tilnærmet nullutslipp av CO2og Nox, og vi våger påstanden om atValhall Feltsenter da vil være den mestmoderne plattformen på norsk sokkel,klar for en levetid på 40 år, sier Geirmo.Skarv –utbyggingen er også i godtgjenge. Skarv FPSO bygges nå i Koera,og er nå ca 85 prosent ferdig. Skipetkommer til Norge i mars/april neste årog målet er å starte produksjonen iaugust. Skarv skal produsere gass ogolje/kondensat i 25 år.BP Norge har nå 770 ansatte i Norge, ogvokser.– Vi er i full gang med å bemanne oppSkarv-organisasjonen. Offshore-personellog staben på hovedkontoret er påplass, og vi konsentrerer oss nå om fåde rette personene på plass ved basen iSandnessjøen, forteller Geirmo.- Hele bransjen er berørt av det somskjedde i Mexicogolfen, og vi sterkest avalle. For BP Norge er sikkerhet noe viarbeider med på 24/7-basis. Alt vi gjørskal være så sikkert som mulig, og vi gårpå ingen måte på akkord med sikkerheteni noe av det vi holder på med.19Derfor ser vi, som resten av bransjen,også fram til de ulike granskningsrapportenesom kommer. Forhåpentligvil de avdekke hvordan en slik ulykkekunne skje, understreker Geirmo.

125 Statoillærlinger inn i SAFETekst: Tim Fredrik Sæle/Mette Møllerop. Foto: Anneke PaulsenSelv om fagforeningene ble nektet å presentere seg da Statoils nyelærlinger ble samlet i Bergen Kino 2. september, forhindret ikke det at 125av de 181 nye lærlingene likevel valgte SAFE som sitt fagforbund.SAFE stilte seg i stedet opp på kommunalgrunn utenfor kinoen og møtte de nyelærlingene med informasjonsmateriellom medlemsfordelene i SAFE. Som i tidligereår, viste det seg at ungdommeneforetrekker SAFE. Dette har nok sammenhengmed de gode forsikringsordningene,og kanskje aller viktigst, SAFE Ung er i storframgang med et stadig høyere aktivitetsnivå.Tim Fredrik Sæle, klubbleder i SAFEpå Kollsnes, sier at lærlingene også ser fordelermed å være organisert i det enesteforbundet som kun er for oljearbeidere.- Dessuten legger vi merke til at ungdommensetter stor pris på at YS/SAFEer partipolitisk nøytrale.Lærlingene prioritert under lønnsforhandlingeneUnder lønnsforhandlingene i år, var SAFEalene om å kreve tillegg for lærlingene.- Dette satte selvfølgelig også lærlingenestor pris på, sier Sæle. Det skulle jo egentligbare mangle og, når SAFE nå organisererflertallet av lærlingene i Statoil.Hva vil du trekke fram som positivt forlærlingene etter forhandlingene?- Vi er fornøyd med å få på plass enekstra gratis hjemreise for de tilreisendelærlingene. Med tanke på at enstørre del av årets lærlinger kommer fraNord-Norge, er dette til stor økonomiskfordel for dem.Utfordringer til SAFEMed gratis medlemskap som lærling, erdet kanskje ikke så rart at rundt 125 av de181 nye valgte å bli medlem i SAFE dennedagen. Det er heller ingen bindingstid ogalle fikk en velkomstgave av SAFE. Noenav lærlingene ville bruke litt tid i ”tenkeboksen”og skulle ta sitt endelige valgnår de kom på arbeidsplassen.- Det at så mange velger medlemskap ivårt forbund, sender sterke signaler tilSAFE sentralt og til SAFE Ung. Det forplikter!SAFE må vise seg tilliten verdig, og fortsattjobbe for de unges rettigheter, forlønns- og arbeidsvilkår, og sørge for at defår nødvendig opp-læring i tillitsvalgtarbeidslik at de kan går inn i nødvendige posisjonersom tillitsvalgte. Det er dennegenerasjonen som er fremtiden. Det erslett ikke gitt at vi beholder de godearbeidsvilkårene i oljebransjen som vi harkjempet frem gjennom generasjoner.Vi opplever alle-rede nå en utvikling somviser at sterke fagforeninger er den viktigstegarantien for å fortsatt sikre bådehelse, miljø og sikkerhet og gode lønnsogarbeids-betingelser for oljearbeiderne.Velkommen inn i SAFE!

Hei alle unge SAFERETekst: Bernt Hodne, SAFE ung leder. Foto: Mette MølleropNå er det gått en stund siden dere har hørt fra oss, men det er ikke noensom har glemt dere.Hva har skjedd siden sist? Det som er allerviktigst for oss alle er at der er kommetmange unge tillitsvalgte inn i organisasjonensklubbstyrer. Dette er vi megetstolt over! En plass i et styre betyr at enhar en talsperson på første benk. Vi vil blihørt og vi vil bli tatt alvorlig. Nå når såmange unge er kommet inn, så ser vi ogsåat organisasjonen begynner å ta oss allepå alvor. Vi blir hørt og vi blir fulgt opp.På vårparten da det var tarifforhandlingerfikk vi krav med oss helt opp til toppen,og det synes vi er kjekt. Det ene kravetgikk igjennom, kravet om minimum1,5 dags avspasering per dag offshore.Kravet om permisjon i forbindelse medfødsel fikk vi dessverre ikke gjennom idenne omgang. Her er det bare å følgemed på fortsettelsen, da vi som SAFEREflest, aldri gir oss.Husker noen seminaret på Geilo?Vel, vi vil prøve å få til ett nytt slikt seminar.Til seminaret ønsker vi innspill på hva derevil lære mer om, hva dere vil ha med ogeventuelt andre ting. Dere kan sende dettetil bernt@safe.no og sett SAFE-ung som”subject”. Når det gjelder eventeull påmeldingvil vi komme tilbake til dette nårvi har litt mer info om hvem, hva og hvor.Vi som er i SAFE ung på sentralt plan, vilogså oppfordre alle som er rundt i klubbenetil å komme med innspill til hjemmeside,aktiviteter en skulle ønske vi kunneha, ting som er mangelvare, innspill enønsker å ha under ”fanen SAFE-Ung” påhjemmesiden vår, eller om det skulle være

andre ting. Send mail til bernt@safe.noogså her sett ”SAFE-Ung” i ”subjectet”En veldig kjekk nyhet er at vi har mangesuperververe rundt oss. En gruppe ungSAFERE stilte opp til Statoil sin informasjonsdagtil lærlingene og vervet nesten alle somvar der, SAFE fikk inn rundt 130 nye medlemmerdenne dagen. Fantastisk! Til informasjonså var det totalt en plass mellom160 og 180 stykker. Veldig bra jobbet!Til slutt i denne omgang har vi satt uten konkurranse til dere. Vi i SAFE ungtrenger noen ”Roll ups” (se bildet) ogdisse vil vi ha hjelp av dere til å lage. Vitrenger bilder, tekst og for de av deresom er flinke på photoshop, powerpointeller lignende programmer kan dere fålage hele. Den som kommer med det besteforslaget vil få en ny Iphone, dette gjeldertilnærmet en komplett Roll up. Av de somkommer med bilder og forslag så vil viogså trekke ut noen flere som vil få enliten ting i posten. Igjen er det epostadressenbernt@safe.no og subjectSAFE-Ung som gjelder.Siste som står her i denne omgangen er:Til alle dere med gode forslag i kaffepausene,send dem inn slik at de kan blibehandlet.Better SAFE then sorry!

Pizzasamling for KårstølærlingerTekst og foto: Mette MølleropGod stemning, god pizza og kjekke lærlinger, må være en passende oppsummeringav kvelden på pizzarestaurant i Haugesund!Samling av alle de nye lærlingene enkveld i Haugesund har vært fast taksti flere år, forteller klubbleder RuneRydningen.- Vi syns det er viktig at lærlingene får engod start, gjerne og en myk start, og fåranledning til å bli kjent med hverandre.Dette er unge folk, de kommer oftelangveisfra, de kjenner som regel ikkede andre lærlingene og heller ikke sinenye arbeidskolleger. Det er ikke alltidlike enkelt å skulle finne seg til rette påsin første arbeidsplass og bli kjent i enfremmed by.Det er dermed en fin tradisjon derefortsetter med?Maria Håkonsen- Ja, dette har vi gjort i flere år, og viser at ungdommene setter stor pris påinitiativet vårt.I tillegg til å få kontakt med hverandre,får de også kontakt med SAFE på Kårstø,sier Rune.Med på restauranten er også leder iSAFE Ung på Kårstø, Lene Marie Håheim,og lærlingerepresentanten i SAFE,Cecilie Dahl Nes.- Vi er viktige og nyttige kontaktpersonerfor de nye lærlingene, supplerer de tojentene.Dere inviterer også lærlingene som harmeldt seg inn i IE med her. Er det noensom reagerer på det?- Nei, tvert i mot. Vi tror det er viktigerefor lærlingene å bli kjent med hverandreenn å bry seg med hvilken fagforeningde tilhører, i hvert fall i denne omgangen.Det er viktig at de skaper et godt miljørundt seg så tidlig som mulig, og da erpizzasamlingen vår en god start. For osser dette også det viktigste.Statoil var førsteønsketJonas Andre Jensen og Andreas Børsheimer fra Mo i Rana, og begge håpet også pålæreplass i Statoil.Var det viktig for dere at det ble Kårstø?Rune Rydningen- Nei, det var for så vidt det samme, menKårstø virker som en kjekk plass å jobbe,sier de to.Andreas går i lære som dataelektroniker.Arbeidet vil blant annet omfatte overvåkingog vedlikehold av kontrollanlegget.- Jeg er den eneste av den ”sorten” her,sier Andreas.Jonas skal bli automatiker, og på detfagområdet blir han ikke alene.Nei, smiler Jonas, det er ganske mange

Jonas Andre JensenJim Andre Linmo og Johan ÅrhusAndreas BørsheimMartin Lillesund ogPernille Myrnes Steinrudav oss i Statoil. I år er det også mangelærlinger fra samme skole i Mo i Rana. Erdet et kvali-tetstegn for byen i nord?- Ja, selvfølgelig, bekrefter Jonas. Det ermange flinke ungdommer i Mo. Nå har4Sara Tollevik”vi” lærlinger både her og på Mongstadog Melkøya. I tillegg er det noen i Nordsjøen,blant annet på Gullfaks.Når en vet at det var over 2000 søknadertil læreplassene i Statoil, har Mo i Ranagod grunn til å være stolt av at ungdommenehører til blant de foretruknelærlingene i Statoil.Lengter ikke hjemDet er ikke all verdens innsyn de har fåtti arbeidsoppgavene sine etter bare tredager i arbeid, men de har opplevd å blitatt godt i mot og føler at arbeidsmiljøeter inkluderende på avdelingene dejobber i.- Vi har faddere som følger oss opp, ogarbeidskollegene virker veldig hyggeligeog hjelpsomme.Hva med fritida, hva gjør dere da?- Jeg trener litt, sier Andreas, eller, jeghar i hvert fall planer om å trene…Detkoster bare hundre kroner i måneden åtrene på et treningsstudio som Statoilhar avtale med. Det er bra!Haugesund sentrum da, er det et brasted?- Ja, det ser sånn ut. En grei by å gå ut i.Det er en del liv her, ser det ut til.Lengter dere hjem?- Nei.Så modereres utsagnet litt. .- Jeg har en kjærest hjemme, sierAndreas. Det vil si, akkurat nå er hun påBali og skal være der i tre måneder.Holder forholdet når du er her iRogaland da?- Ja!Litt mindre bastant er Jonas.- Jeg håper forholdet holder.Faddere er braAlle er enige om at fadderordningen er bra.- Du har en person å forholde deg til, en

Lene Marie Håheim og Cecilie Dahl Nes Kristine Pedersen Tore Utbjoadu kan spørre om råd og som gjør at duføler deg velkommen.Flere påpeker at de allerede nå trivskjempegodt- Jeg er rukket å blitt kjent med mangefolk, sier Pernille Myrnes Steinrud somer lærling i faget kjemiprosess.Pernille har hybel inne i Haugesund, oger for øvrig fra Mosjøen, nabobyen tilMo i Rana. Hybelnabo er Maria Håkonsenfra Sotra og Anna Brita Koltveit fraHordaland.- Fra Innstranda i Hardanger, påpekerAnna Brita. .Maria jobber med logistikk, mens AnnaBrita skal bli industrimekaniker.Er det et tungt fag?- Vi trenger sterke kvinner, svarer RuneAnna Brita Koltveit og Rune Andre EikeskogAndre Eikeskog før Anna Maria rekker ååpne munnen. Men så er hun på banen.- Det dreier seg om teknikk, ikke styrke!Vanlige ungdomsting på fritidaRundt bordet sitter også MartinLillesund fra Røyksund, et sted ikkelangt fra Kårstø, Lars Kristian LianRøssing fra Levanger, Jim Andre Linmofra Lierne i Nord-Trøndelag og JohanÅrhus fra Vinje i Telemark. Interessenepå fritid spenner fra fotball og motorsport,til trening, dans, ”liker å skru”,og gå ut, være ”sosial”.Sara Tollevik skal bli automatiker ogkommer fra Bømlo. Hun trener styrke ogkondisjon på helsestudio, mens KristinePedersen spiller i korps.Andreas Dommersnes- Jeg er fra Tysvær og bor derforhjemme, sier Kristine. Jeg har valgt laboratoriefagetog syns det virker veldigkjekt.Bakgrunn for laboratoriefaget er allmenneller mekanisk grunnkurs i to år.Du kan velge et tredje år om du ønsker åbygge på for å få studiekompetanse.Ved siden av de to jentene sitterAndreas Dommersnes og Tore Utbjoa.Begge roser Kårstø for å ta godt i motnye lærlinger.- Vi trivs veldig godt så langt.Tore trivs overalt han, mener jentene.25Han er veldig sosial, særlig på fritida.Hvordan merker dere de sosiale evnenehans?- Han er flink til å besøke oss.Kanskje han er glad i jenter?De ler. - Ja, han er nok det og. Alle guttenerundt bordet her virker greie ogsosiale, slår de fast.Og det er sikkert ingen ulempe om dehar et godt øye til jentene i tillegg…

Merete Akerø,advokat i SAFEVerneombud utsatt for omfattende trakasseringog gjengjeldelseTekst og foto: Mette MølleropSaken framstår som et eventyr, i negativ forstand. Den er allerede på veiinn i rettssystemet.Verneombudet som også var tillitsvalgt,er ingen nybegynner, verken i tillitsverveteller som ansatt. Han har over12 års ansettelse bak seg i det aktuelleselskapet. Han var opprinnelig ansattsom riggerassistent og har gjennomårene jobbet i ulike stillinger på diverseinstallasjoner i Nordsjøen. I dag har hanstilling som tårnarbeider. Han haddeborekurs da han ble ansatt i 1998 og bleferdig med Boreteknisk fagskole i mai/juni. Han har også avlagt fagprøven.Verneombudsfunksjonen har hanhatt siden 2007. I hele perioden somverneombud er han blitt forskjellsbehandletog trakassert av arbeidsgiver ogarbeidsgivers representanter. I denneforbindelsen er ”arbeidsgivers representanter”,ledelsen på arbeidsplassen.6Angrep på verneombudsordningen”Saksøker har som følge av sin rollesom verneombud vært utsatt for baksnakking,ryktespredning og usannebeskyldninger som gikk så langt at hanvar sykemeldt i en lengre periode pågrunn av dette. Han har vært forbigåttved opprykk til høyere stilling og ble ijanuar 2010 forflyttet til en arbeidsplass“Saken gjeldertrakassering oggjengjeldelsei form av forbigåelse,degraderingogutslusing avselskapethvor han har et sterkt ønske om ikkeå være – dette i strid med selskapetspraksis og håndtering av forflytning avøvrig personell.”I forbindelse med denne forflytningenrisikerer han nå å miste jobben, ettersomdenne arbeidsplassen er i endring.Vern i arbeidsmiljølovenVerneombudets plikter framgår avarbeidsmiljølovens § 6-2. Verneombudethar utført arbeidet som verneombud ihenhold til lovverket. Av lovens § 6-5 (4)framgår det uttrykkelig at vervet ikkeskal medføre inntektstap eller på annenmåte føre til at verneombudets arbeidselleransettelsesvilkår forringes.Som arbeidstaker har han også rett til etpsykososialt arbeidsmiljø hvor han ikkeutsettes for trakassering eller annenutilbørlig opptreden, jfr. § 4-3.Behandlingen av ham som arbeidstakergår langt utover dette og er en følge avat han har varslet om klanderverdigeforhold generelt og spesifikt i form avkonkrete hendelser på arbeidsplassen.Da han overtok vervet som verneombud,”arvet han dessuten en pågåendesak mot en leder om bord, og fikk storeubehageligheter som følge av dette.Varsling og gjengjeldelse av varsling”Verneombudets rapportering avforhold på arbeidsplassen er omfattetav varslingsbegrepet i arbeidsmiljølovens§ 2-4, og han er beskyttet motgjengjeldelse av varsling i henholdtil arbeidsmiljølovens § 2-5, idet slikgjengjeldelse er forbudt.”Klubbleder i angjeldende bedrift harfulgt saken tett, og har hatt, og deltatti, en rekke møter med bedriften, utenat bedriften har vært villig til å finne

akseptable løsninger i saken.Saken bringes derfor inn for tingrettentil avgjørelse.HendelseneDet hele startet altså med ”arven”fra det tidligere verneombudet. Et avboremannskapene om bord på denaktuelle riggen sendte en skriftlig meldingtil ledelsen i land, med sterk kritikkav en av boresjefene. Kritikken dreideseg både om oppførsel og lederstil.Samarbeidsforholdene var så store atboremannskapet ikke ønsket å arbeidesammen med lederen.Etter et par møter i saken, ble det fortattendringer av skiftene.Kritikken ble kjent i StatoilStatoil er operatør for denne bedriftenog dermed den ansvarlige for arbeidsmiljøog sikkerhet. Verneombudethar tatt opp flere saker hvor også representanterfra Statoil har fått kjennskaptil innhold og fakta. Det har ikke falt igod jord hos ledelsen i selskapet, og personeri ledelsen har ”uglesett” verneombudetetter dette.Blant annet gjaldt dette manglendeopplæring i, og bruk av fallsikringsutstyr.Etter dette fulgte en massivsvertekampanje av verneombudet.Bakvaskelser og trakassering økte på, oghan ble beskyldt for å sette kontraktenmellom selskapet og Statoil i fare. Detkunne igjen føre til at de ansatte mistetjobbene sine. At verneombudet gjordeden jobben han var bedt om å gjøre, ogmeldte fra om hendelser og atferd sommedførte risiko for arbeidskollegersliv og helse, ble sett på som utidig oguakseptabelt. Mye av svertingen avverneombudet ble for øvrig utført avhovedverneombudet om bord. På etsenere tidspunkt ble verneombudetforbigått av hovedverneombudet iforbindelse med mannskapsendringerog innplassering av stillinger. I forhold27til verneombudet hadde hovedverneombudetlavere bedriftsansiennitet, ikkeså bred faglig erfaring fra selskapet, ogikke boreteknisk fagskole.SykemeldtSituasjonen ble etter hvert så vanskeligog belastende at verneombudet blesykemeldt i en lengre periode av våren2008. Han laget en skriftlig framstilling

av situasjonen som ble sendt i e-post tilK-HVO (Koordinerende Hovedverneombud)i selskapet. K-HVO snakket med enrekke personer om bord og det ble ogsågjennomført to møter i saken, blantannet et videomøte. Dette resulterte8i at verneombudet ble ”renvasket”.Dette ble imidlertid ikke signalisert uti selskapet. Det ble heller ikke skrevetnoe referat fra videomøtet, til tross forflere etterlysninger fra verneombudet.RøykesakenPå høsten 2008 tar verneombudet oppnye saker som er svært lite populære,for å si det mildt. En av disse sakene erden såkalte røykesaken som har toalvorlige aspekter ved seg. Saken dreierseg om røyking i boretårnet på en gassriggmens produksjonen pågår. Det somogså er svært alvorlig, er at det aldri blegitt noen orientering om saken til operatørenStatoil. Det ble heller ikke ”avdekket”offisielt hvem som var røykeren, og flerepersoner på boredekket ble dermed utsattfor uberettiget mistanke. Dette varsærdeles uheldig ettersom det var kjenti ledelsen hvem personen var, men av eneller annen grunn ble han ”beskyttet” avledelsen.Situasjonen på boredekket underrøykeepisoden er følgende: et gammeltfôringsrør var blitt kuttet og dette røretskulle trekkes. Underveis i denne prosessenobserverte mannskapet en stormengde gass i boreslammet. Denne gassenprøvde en å få sirkulert ut gjennomboretårnet. Under dette arbeidet røykesdet av en av mannskapet i boretårnet.All røyking i uteområdet er totaltforbudt på alle rigger i Nordsjøen, og isærdeleshet gjelder det gassproduserenderigger slik som denne aktuelleriggen. På grunn av hendelsens sværtalvorlige karakter, at røykeren sattelivet til et par hundre kolleger på spill,måtte saken varsles. Dette ble gjortskriftlig via RUH (Rapport om uønskethendelse) og muntlig til nattboresjef.Fra ledelsens side skjedde svært lite, ogresultatet viser at saken i realiteten blebagatellisert.Lang liste med hendelserSamme person har vært involvert i,eller ansvarlig for, en rekke alvorligehendelser. Vernetjenesten ble bedt omå utarbeide en rapport til boresjefen omdisse.I rapporten omtales 16 forskjellige prosedyrebrudd,noen svært alvorlige, somtil sammen dokumenterer mannensuakseptable holdinger til sikkerhet ogjobbutførelse, og mangel på kunnskapom arbeid og prosedyrer.

Hva gjorde ledelsen med dette?Som ”straff” måtte mannen gå noenturer på dekk, altså som dekksarbeider.”Straffen”, det vil si det midlertidigestillingsnedrykket, ble tatt utenlønnsreduksjon. Etter denne ”botsøvelsen”er mannen tilbake i sin opprinneligestilling.Det var også en kjent sak at sammemann hadde vært en del av en personalsaksom var meldt inn av to ansatte.Denne saken gjaldt ”utilbørlig opptreden”og medførte flytting av mannentil et annet skift. Samtidig skrøt mannenav at han var blitt lovet en ettertraktetjobb som tårnmann på riggen, noe somvakte sterke reaksjoner blant de øvrigetårnmennene fordi dette var en ettertraktetjobb for alle.Det viste seg at dette var riktig. Mannenfikk jobben som tårnmann og har denfortsatt.Forbigåelser og forflytningSom en del av bevisførselen vil tingrettenfå en liste over fem andre ansatte medbeskrivelse av ansiennitet i selskapet,erfaring fra selskapet, kompetanse ogfaglig utdanning.Disse personene har alle fått tilbud omstillinger som saksøker også søkte på,hvor saksøker har bedre kvalifikasjonerenn tre av de aktuelle kandidatene.Flere av stillingene ble heller ikke utlyst.Selskapet plukket bare ansatte og sattedem inn i disse stillingene. Det sammeskjedde med opprykk fra for eksempelboredekksarbeider til assisterendetårnmann.For saksøkers del skjedde det motsatte.Han ble etter hvert degradert fra assisterendetårnmann til boredekksarbeider ogendte i K-pool. (Kompetansepool)- Jeg hadde jobbet hardt for å komme inni stillingen som assisterende tårnmannpå denne aktuelle riggen, og så på denførste innplasseringen som et klartnedrykk. Jeg ønsket også jobb på flyteriggmed fast rotasjon, blant annet fordi mintidligere kone (han er nå skilt) også jobberskift i Nordsjøen og vi har to små barn.Hva er vanlig praksis i slike saker i selskapet?- Systemet er slik at man jobber seggjennom hvert enkelt stillingsnivå for åtilegne seg nødvendig kompetanse. Vedoppnådd kompetansekrav og når det erledige stillinger, kan man rykke videreopp.Hva er forskjellen i arbeidsoppgaver som29boredekksarbeider og tårnmann/asssisterendetårnmann?- Som boredekksarbeider jobber man påboredekket med utstyr, boreoperasjonerog forefallende vedlikehold. Assisterendetårnmann jobber i pumperommet medborevæskene og pumpene. Her får manden nødvendige kompetanse og erfaring

som gjør at man etter hvert kan få jobbsom tårnmann. Rykker man ned, er detsom å rykke tilbake til ”Start”, for å bruketerminologien til selskapet.I følge klubbeleder for SAFE-klubben iselskapet, har saksøker plettfri vandel,ingen ting hefter ved utførelse av dearbeidsoppgaver han har vært satt til iselskapet i løpet av disse 12 årene, og hanhar i hele sin karriere vist stor interesseog vilje til å skaffe seg mer erfaring ogkompetanse. Som arbeidstaker er hanfaglig sett en ressurs for selskapet. Somverneombud er han tydeligvis ikke det…Det er godt dokumentert at det harforegått en forskjellsbehandling avsaksøkte. Det vil også legges fram dokumentasjonpå at et av vitnene har blittbehandlet på en annen og negativ måteav selskapet enn andre ansatte. (Siste:denne personen har nå fått et tilbud frabedriften som han skal vurdere. I løpetav kort tid vil det foreligge et svar på omhan aksepterer dette tilbudet.)Har selskapet lagt fram noen dokumentasjonpå årsak til denne diskrimineringen?- Nei, de har ikke det. Det er et kriteriumsom heter ”personlig egnethet” som kanvære et saklig kriterium for forskjellsbehandling.Det forutsetter imidlertidat det har foregått en saklig prosess iforkant. Det er ingen dokumentasjon pådette i denne saken. Forskjellsbehandlinger ikke lovlig, i følge arbeidsmiljølovens§ 13-1, og den omfattes heller ikke av unntakenei § 13-3. Det er dessuten arbeidsgiversom har bevisbyrden for at for at denforskjellsbehandlingen som har foregåtthar hatt et saklig formål. Med andre ord,den ansattes fagforeningstilknytning erfor eksempel ikke et saklig formål.Klubbleder er helt klar på at saksøkersholdning til verneombudsarbeidet erårsaken til forskjellsbehandlingen. Itillegg kommer det faktum at saksøker ermedlem av SAFE.- Har selskapet, som i dette tilfellet,et verneombud og en tillitsvalgt sombedriften oppfatter som brysom, brukerde alle midler for å flytte og uskadeliggjørepersonen. Loven gir verneombud ogtillitsvalgte vern i forhold til bedriftensstyringsrett. Dette vernet er klart brutt idette tilfellet. Det reises og et spørsmålom bedriftens styringsrett i følge medflytting av verneombud. Et ”brysomt”verneombud kan dermed oppleve å bliflyttet på bakgrunn av at kompetansentrengs en annen plass. Dette kan opplevessom en straffereaksjon ovenforverneombudet. Her trengs en klaravgjørelse for hvor grensen går.SAFE sin advokat Merete Akerø førersaken for SAFE og saksøker i tingretten.Saken kommer opp 19. oktober.0

Ny AFP (AVTALEFESTET PENSJON) i privat sektorTekst og foto: Birgitte Rødsæther. Foto: PrivatNye vedtekter om rett til AFP (Avtalefestet pensjon) fra 62 års alder blegjeldende fra 01.05.10 med etterfølgende godkjenning av ArbeidsdepartementetDen nye ordningen innføres likevel ikkefør 01.01.2011De nye reglene om AFP er knyttet tilden såkalte AFP-tilskottsloven somogså er endret (Lov om statstilskott tilarbeidstakere som tar ut avtalefestetpensjon i privat sektor) og som korresponderermed de nye vedtektene. Storedeler av vedtektene er hentet fra loven.Statstilskuddet utgjør 1/3 av pensjonenetter de nye reglene.Endringer i form av ny AFP gjelder forprivat sektor. Det er imidlertid ogsånoen mindre endringer for offentligansatte i form av tilpasninger til de nyebestemmelsene om alderspensjon ifolketrygdloven. ”Privat sektor” omfatteri denne sammenheng også statligeprivatiserte foretak, eksempelvis helseforetakene.Intensjonen med de nye reglene er åtilpasse AFP-ordningen til endringenesom er foretatt i folketrygdens pensjonssystem,både ved at retten til AFPer knyttet til retten til alderspensjonfra folketrygden og ved at det skal værestørre mulighet til å kombinere pensjonog jobb fra 62 års alder, som også erfolketrygdens nye system gjeldende fra01.01.2011AFP-reformen er en endring fra entidsbestemt pensjonsordning mellom 62og 67 år til et livsvarig tillegg til fleksibelalderspensjon fra 62 år.Den nye AFP-ordningenTilknytning til folketrygdlovenEn av hovedforskjellene på gammel ogny AFP er at etter den nye ordningenmå en samtidig med AFP-uttak ogsåbruke av alderspensjonen fra folketrygden.Retten til alderspensjonsytelsefra folketrygden vil være etter de nyereglene i folketrygdloven, og oppfyllelseav disse vil være en betingelse for ogsåå ta ut AFP. Hovedendringene i folketrygdlovendreier seg om økt krav om opptjeningsår,og retten til alderpensjon frafolketrygdloven ved 62 års alder berorpå hvordan stipulert opptjening vil væreved 67 års alder. Uttak av AFP vil såldesgi redusert utebetaling etter fyllte 67 år.Opptjeningstid (ansiennitet)For å få rett til ny AFP må en ha værtansatt i virksomhet som er omfattetav ordningen i minst 7 av de siste 9årene før fyllte 62 år. Dette må ha værthovedbeskjeftigelsen, og den pensjonsgivendeinntekt må være høyere ennevt. andre inntekter.AnsettelsesforholdArbeidstakeren må være ansatt i et reeltarbeidsforhold på uttakstidspunktet ogsammenhengende 3 år tilbake i tid, ogsåhos arbeidsgiver som er omfattet avordningen.Det finnes unntak for kravetom sammenhengende ansettelse pga.permisjon eller for 26 uker uten ansettelse,og for 26 uker fravær pga. sykdom.Uførepensjon fra Folketrygden etter31fyllte 62 år fratar en muligheten til åsøke AFP.Ingen inntektsreduksjonNy AFP gir ingen begrensning i hva enkan tjene samtidig som det utbetalespensjon, det skjer ingen avkortninguansett hva en tjener. Dette er en stor

Tilknytning til folketrygdlovenAnsettelsesforholdAnsiennitet i AFP-bedriftUførepensjonArbeid ved siden av AFPAlderspensjonberettiget etter nye reglerAnsatt sammenhengende siste 3 år7 av siste 9 årKan ikke kombineresIngen reduksjon i pensjoneller gammel AFP bør sjekke ut frem-forskjell fra gammel AFP og som skal tidig pensjon ift. alternativene ved åstimulere folk til å stå lengre i arbeid. bruke pensjonskalkulatoren på NAVshjemmesider, ”Din pensjon” på www.Ny og gammel ordningnav.no. Eller pr. telefon til NAV.Ny AFP er ment for dem født i 1944 ellersenere og som tar ut AFP fra 01.01.2011 Kort opptjeningstid eller mye deltidsarbeidvil bla. kunne føre til at en ikkeeller senere. Rett til å velge ny ellergammel ordning har imidlertid de som oppfyller kriteriene til å ta ut pensjoner født i 1944 tom november 1948 under etter de nye reglene i 2011 men førstforutsetning av at en er kvalifisert til å etter ytterligere år - mens en vil ha rettkunne få begge ordningene.til å ta ut pensjon i 2010 etter de gamleregler.Dersom en kun har rett til AFP etter degamle reglene er en altså nødt til å søke For øvrig vil det også være overgangsreglerfor kravet om opptjeningstid/an-før 01.12.10 for ikke å tape retten til AFP.siennitet (7 av siste 9 år) for årskulleneFor de som er født i 1943 eller tidligere 1944 – 1954.gjelder gammel ordning, mens for defødt i desember 1948 eller senere er2omfattet av den nye ordningen.Årskullene 1944 – 1948 som kan velge nyFødselstidspunkt1943 eller tidligere Gammel ordning1944 tom november 1948 Valgrett, frist 01.12.2010 hvis gammelFom desember 1948Ny ordningPremieNy AFP vil i tilegg til statens bidrag blifinansiert gjennom premieinnbetalingfra den enkelte tilsluttede bedrift. Arbeidsgiversegenandelsutbetaling nårpensjonen tas ut av den ansatte, somtidligere utgjorde 25 % av pensjonen,utgår i den nye ordningen.Premien skal beregnes ut fra en prosentandelav årlig samlet lønnsutbetalingfor de ansatte i bedriften, opp tilet lønnsnivå på i dag ca. ca 530.000.(G-regulert). Premien skal dekke løpendepensjonsutbetalinger samt avsetningertil et pensjonsfond.Styret for AFP-ordningen har i møte16.august 2010 foreslått at prosentandelenfor 2011 skal ligge på 1,40 % avsamlede lønnsutbetalinger i bedriftenpr. år. Forslaget er sendt ut på høringtil arbeidslivets organisasjoner medhøringsfrist 8. september. Denne prosentandelener forholdsvis lav i forholdtil forventet premie på sikt ved den nyeordning, og er satt såpass moderat pga.bedriftenes overgangsregler knyttet tilde neste årenes utgifter til både gammelog ny ordning.For påfølgende år vil premien jevnligjustreres. De totale kostnader er ment

33å skulle bli de samme totalt for helegruppen bedrifter som betaler inn tilordningen ved ny AFP som ved gammelordning. Idet bedriftens egenandel vedpensjonuttak faller bort, vil premienmåtte stige betraktelig og bedriften fåren høyere utgift på en ung arbeidsstokk,men hvor bedriftens utgifter knyttet tilansatte som er pensjonister reduseresbetraktelig.Det fremstår derfor fortsatt som noeuklart hvor stor kostnad den nye ordningenblir for den enkelte bedrift, men deter sikkert at den angitte prosentsats for2011 vil stige på sikt.Hvordan bli omfattetOmfattet av AFP-ordningen er somtidligere i hovedsak bedrifter som ertariffbundet gjennom medlemskap i arbeidsgiverorganisasjonsom har avtalemed et LO ellerYS forbund med avtale i”privat sektor” eller med forbund somstår utenfor LO/YS men er med på densåkalte AFP-listen.Andre bedrifter kan etter vedtektenesøke om å være omfattet av ordningenhvis de ansatte er organisert i LO/YS elleri organisasjoner på AFP-listen, enterdisse er omfattet av tariffavtale direktemed bedriften de er ansatt i , eller ikkeer omfattet av tariffavtale i det heletatt.Den tidligere ”karenstid” for bedriftenpå 2 år før de ansatte kunne få AFP gjennombedriftens tilslutning til ordningener bortfalt i den nye AFP-ordning.Hvem er ikke omfattetArbeidstakere som etter lov eller tariffavtalehar lavere pensjonsalder elleraldersgrense enn 62 år er ikke omfattetav ordningen.For arbeidstakere som etter lov eller tariffavtalehar lavere pensjonsalder enn67 år kan det i særskilte tilfeller søkesom å bli uttatt fra ordningen hvis arbeidstakernehar annen tilfredstillendepensjonsordning, og hører til de unntaksom fantes etter de gamle reglene.Etter de gamle reglene kunne det søkesunntak hvis arbeidstakerne var sikretlike gode eller bedre ytelser fra annenpensjonsordning samt pensjonsalderikke høyere enn 62 år.I tillegg kunne det gis unntak for desom hadde aldersgrense under 67 år.Søknadsskjema for AFP ligger på www.lo-nho-ordningene.no. Her ligger ogsåøvrig informasjon og lenker til nytt oggammelt regelverk, herunder hvem somer omfattet av ordningen i kraft av densåkallte AFP-listen.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim diskutererIA-avtalen med YS-tillitsvalgte YvonneBell og Gry Lilleås Christoffersen.Kraftig nedgang i legemeldt sykefraværTekst og foto: Liv Hilde HansenNye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det totale sykefraværethar gått ned med 10,7 prosent. - Gledelige tall, mener YS-leder Tore EugenKvalheim, som i høst har informert YS-tillitsvalgte over hele landet ominnholdet i den nye IA-avtalen.I følge SSB gikk det totale sykefraværet nedfra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 tilsamme periode i år. Det betyr en nedgangpå 12,3 prosent. Egenmeldt sykefraværhar holdt seg uendret på 0,8 prosent.- Noe av nedgangen i sykefraværet kanforklares med at arbeidsmarkedet haddenoe stigende ledighet i denne perioden.Fokuset på IA-arbeidet kan også ha hatten positiv effekt, mener YS-lederen.- Under IA-konferansene vi arrangerte forvåre tillitsvalgte i september fikk vi tilbakemeldingerom at det jobbes mergrundig med dette på arbeidsplassene enntidligere. Det er positivt og borger for fortsattnedgang i sykefraværet, mener han.- Hvis vi skal nå våre anstrengelser,trenger vi i tillegg enda flere IA-virksom-4heter, sier han.Møtte YS-tillitsvalgteYS arrangerte i september konferanserom IA-arbeidet i seks av landets størstebyer: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø,Kristiansand og Trondheim. Hensiktener å skolere tillitsvalgte i hva den nyeIA-avtalen vil bety på den enkeltearbeidsplass.I Oslo møtte rundt ett hundre YS-tillitsvalgteopp for å lære om konsekvenseneav den nye IA-avtalen.- Skal vi nå målene i IA-avtalen, må detteforankres på den enkelte arbeidsplass,sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.- Samarbeidet mellom arbeidsgiver,tillitsvalgt og verneombud står heltsentralt, men stikker vi fingeren i jorda,må vi slå fast at dette samarbeidet ikkehar fungert frem til nå.Får større ansvarDe tillitsvalgtes rolle er forsterket i dennye IA-avtalen: De skal være både pådrivere,holdningsskapere, samarbeidspartnere,forslagsstillere, konfliktløsere,grensesettere, forhandlere og støttespillerefor egne medlemmer i IA-arbeidet.Under YS’ IA-konferanser fikk de tillitsvalgtederfor helt konkrete tips omhvordan de aktivt kan bruke IA-avtalen,ikke minst når det gjelder innsatsen forå få ned sykefraværet.- Skal vi lykkes med IA-avtalen dennegang, må vi jobbe med holdninger. Vi måendre kulturen på arbeidsplassen. Menholdningsarbeid tar tid, sier YS-lederen.Han viser blant annet til det hellerdårligere IA-resultatet for personer mednedsatt funksjonsevne. Mange av dissehar store problemer med å få innpass påarbeidsmarkedet.- Men ikke alt er like nedslående.Avtalens delmål 2, om å få mer enn 70prosent av de sykemeldt tilbake i jobb,har vi faktisk nådd, påpeker Kvalheim.Vil ha IA-vekkelse- Jeg får ofte høre av våre tillitsvalgte atde i liten grad blir tatt med i IA- arbeidet.Derfor er det viktig at våre tillitsvalgte erklar over at de er likeverdig parter i samarbeidsavtalenmellom virksomheteneog NAV, understreker YS-lederen.Kvalheim vil ha intet mindre enn enIA-vekkelse:- Mitt ønske er at IA-arbeidet skal bli enlandsomfattende vekkelse, som gir resultater.Våre tillitsvalgte er en suksessfaktor.De er helt nødvendige for at viskal lykkes med i IA-arbeidet, sier han.- Å involvere tillitsvalgte er en del av dennorske tradisjonen, forklarer Kvalheimog legger til:- IA handler først og fremst om arbeid.Jeg tror arbeid gir helse, mening, fellesskap,kollegaer, en følelse av verdi ogselvfølelse, påpeker YS-lederen

Gunnar Lingjerde, tillitsvalgt for Parat på OsloSkinnauksjoner, mener det er helt nødvendig at detillitsvalgte har god kunnskap om IA.Skolerte YS-tillitsvalgte i den nye IA-avtalenTekst: Gunhild Lervåg og Liv Hilde Hansen Foto: Liv Hilde HansenFlere YS’ tillitsvalgte sier den største utfordringen i IA-arbeidet er å kommei dialog med egne ledere. I høst arrangerte YS konferanser rundt om ilandet for å informere om innholdet i den nye IA-avtalen.- Ofte trekkes tillitsvalgte inn som ensiste utvei, når situasjonen er fastlåst.Jeg skulle gjerne kommet i dialogmed arbeidstakere og arbeidsgiveretidligere, sier Yvonne Bell, konserntillitsvalgtfor Delta ved Vestre Viken HF.- Tillitsvalgte bør bli sett på som samarbeidspartnere,men slik er det ikke alltid.Som tillitsvalgt er Bell ofte med densykemeldte i møter med arbeidsgiveren,og sier det er nyttig å lære mer om dennye IA-avtalen.- Jeg vil bruke IA-avtalen aktivt, sier hun.Bell har erfart at tillitsvalgte ofte kanmer om lover og avtaler enn sine egneledere.- Jeg håper at lederne også blir kurset iIA-avtalen. Også mellomlederne.Bell har opplevd at ledere gir ansattefeil informasjon, fordi de ikke kjennerlover og avtaler godt nok.- Ansatte tror jo på det lederne sier, mendet hender informasjonen de får derfraer feil.Bell ønsker at flere ledere i VestreViken HF ser på tillitsvalgte som samarbeidspartnere,og at de ble tatt med påmøter hvor sykefravær er tema.“- Ansatte tror jopå det ledernesier, men dethender informasjonende fårderfra er feil.Kollega og plasstillitsvalgt for Deltaved Sykehuset Buskerud, Gry LilleåsChristoffersen, understreker at detvarierer veldig hvor flinke lederne er tilå involvere de tillitsvalgte, og hvor godede er til å legge forholdene til rette forde ansatte.- Vestre Viken HF har 8500 ansatte, såvariasjonene er store, sier hun.Viktig å være oppdatertKhadija Ichoutene, fersk hovedtillitsvalgtfor Delta på Oslo universitetssykehus,er glad for at hun nå har fått mulighetentil å lære mer om IA-avtalen.- Som hovedtillitsvalgt føler jeg en plikttil å være oppdatert på IA-avtalen, samtandre lover og regler. Da stiller du sterkerenår du skal gi råd til medlemmeneog ikke minst arbeidsgiver, mener hun.Hun tror mer respekt for at vi er forskjelligeog en inkluderende holdning kanvære med på å redusere sykefraværet.- Hvis folk trives godt på jobb, blirterskelen for å sykemelde seg høyere,sier hun.Må ha god kunnskap- Det viktigste for meg når jeg skaliverksette den nye IA-avtalen på minarbeidsplass, er å ha god nok kunnskap,både om IA-avtalen som sådan, menogså om intensjonen bak avtalen og detmaterielle innholdet.Det sier Gunnar Lingjerde, tillitsvalgt forParat på Oslo Skinnauksjoner. Lingjerde35er også medlem av IA-utvalgene i bådeParat og YS.- Dessuten må man ha et godt samarbeidmed både ledelsen, vernetjenesten,bedriftshelsetjenesten og kontaktpersoneneved arbeidslivssentrene, sierhan.- Vi må ha gode rammebetingelser, detvil si tid og ressurser til å drive IA-arbeid.

- Mange ledere ser nok IA-avtalen mer som et heft enn et hjelpemiddel,tror Jan Erik Kvello, personelloffiser i Operasjon støtte Oslo– Sessvollmoen.Og det er nødvendig at IA-arbeidetforankres i hele tillitsvalgtsapparatet.Han mener den største utfordringener å integrere IA-avtalen i det løpendeHMS-arbeidet, samt bedriftens totalevirksomhet:- Det er nødvendig å få løpendetilbakemeldinger på hvordan en liggeran på de tre delmålene i IA-avtalen,påpeker han.- For at vi skal lykkes med IA-arbeidet erdet viktig å vise til den samfunnsøkonomiske,så vel som den bedriftsøkonomiskegevinsten ved et vellykketIA-arbeidet, er tipset fra Lingjerde.IA som brekkstang- Jeg tror tillitsvalgte kan bruke IAavtalensom en brekkstang for å ta varepå sine kollegaer, sier Jan Erik Kvello,personelloffiser i Operasjon støtte Oslo– Sessvollmoen.- Mange ledere ser nok IA-avtalen mersom et heft enn et hjelpemiddel. Damå de tillitsvalgte kalle inn ledelsen ogsørge for at virksomheten får et aktivtforhold til IA-avtalen.Kvello tror oppstarten av den nye IAavtalenblir den største utfordringen.- En barriere skal passeres. Derfor erdet viktig å synliggjøre IA-arbeidet, sierKvello.- Som hovedtillitsvalgt6føler jeg en plikt til åvære oppdatert på IAavtalen,sier KhadijaIchoutene, fersk tillitsvalgti Delta

Oljefolk er ikke som andre folk, eller er detakkurat det de er?Tekst og foto: Mette MølleropHar oljefolk med sine arbeidstidsordninger andre muligheter til å gjørespennende, rare, annerledes ting på fritida? Og i så fall, gjør de det?Fra små jenter og gutter til seniorkvinner og menn, alle i høye, luftigesvev over bakken, over publikum, mitt iSandnes sentrum. Det er Europamesterskap,EM, i BMX-sykling på det som bliromtalt som en av Europas flotteste ogmest utfordrende baner. I tillegg er rammenrundt EM-festen eksotisk. Det ersvært uvanlig å bruke et bysentrum tildenne typen arrangement.Fra HMS til BMXEM i BMX-sykling opptar det meste avHMS-sekretær Tor Egil Løvli i Statoilsokkel sin tid i deler av juli. Europamesterskapetforegår på Ruten iSandnes. Ruten er blant annet kjentfor Blink-festivivalen til langrenns- ogskiskyttereliten som arrangeres omsommeren og sendes i sin helhet i NRK.BMX-EM er godt organisert i flere,ansvarlige komiteer. Tor Egil Løvli eransvarlig for komiteen for bane, medtittel banesjef. Prosjektet er organiserti underkomiteer som bane, sponsor,tribunefasiliteter, arrangement/seremonier/premieutdelingog økonomi.Lederne i disse komiteene sitter så i enhovedkomite som har det overordnedeansvaret. Sånn sett ligger det også en“- Dersom syklistenekommerhit og gjennomførerallehoppkombinasjoneneutenproblemer, erbanen forenkel.læringsverdi i fritidsvervet.- Mitt ansvar er at banen blir bygget,driftet under løpene og at den blir revetetter arrangementet, og banen må holdelike god standard gjennom hele konkurransen.Når EM er ferdig, skal alt riggesned og tilbakeføres i samme stand. Etteross kommer blinkfestivalen, altså ski- ogskiskytterkonkurransen som har blitt enstor suksess. De har også mye arbeid ågjøre for å få sine anlegg på plass i tide.Det har vært mye arbeid med å få lageten solid og teknisk utfordrende bane,forteller Tor Egil.- Mye av arbeidet dreier seg selvfølgeligom planlegging og de forskjelligebyggetrinnene krever selvfølgelig bådelogistikk og koordinering underveis. Dethar aldri tidligere i Norge vært bygd enbane så raskt, og i Europa har det helleraldri vært bygd en bane i en by.Det høres flott ut, og det høres ut til åligge et snev av galskap innebygget og?- Ja, det er galskap, kul galskap!Men det går i mål?- Ja, det gjør det selvfølgelig.Velvillig arbeidsgiverMan bør nok helst ha en arbeidsgiversom ser positivt på denne typen aktiviteter.Tross alt er det ikke bare fritid,men også arbeidstid som går med.- Det første jeg gjorde da jeg ble spurtom å ta denne jobben, og sa ja, var åklarere med Statoil at jeg var engasjert37til dette. Arbeidet som jeg gjør her balanserermellom jobb, ferie og avspasering.Det dreier seg om noen få uker, og deter ingen glassklare skillelinjer mellomfritid og jobb. Jeg har jobbtelefonenmed, og ringer det, har de samtaleneførsteprioritet. Jeg må selvfølgeligdra ut til Statoil når det er møter oglignende som jeg må delta på.Vi snakket litt om opparbeidelse av en

form for sidekompetanse i arbeidet medslike arrangement. Er det andre formerfor læringsverdi i dette?- Nei, ikke som er direkte overførbare,men man får selvfølgelig adminis-8trasjonserfaring og organisatoriskkunnskap. I tillegg må en samarbeideog samhandle med en rekke forskjelligemennesker. Det gir også læringsverdi.Dessuten er det ikke negativt å røyneseg selv i en kort, hektisk, og tidvisstressende periode. Jeg tror vi har godtav å bruke oss selv på denne måten.Du har mange folk med, ser jeg.- Ja, og hadde det ikke vært for allehjelperne, hadde ikke dette vært mulig ågjennomføre. Det gjelder både frivilligeog sponsorer.Bane i en klasse for segDet har vanket mye skryt for banen. Enteknisk krevende, veldig god bane, somvil skille de beste syklistene fra de mermiddels gode.- Dersom syklistene kommer hit oggjennomfører alle hoppkombinasjoneneuten problemer, er banen for enkel.Hva sier rytterne?- De norske sykkelrytterne er veldigbegeistret for banen.Er det du som har tegnet banen?Tor Egil ler godt.- Nei det er det elitesyklister som hargjort. Riktignok har jeg en ”BMX-familie”,men ikke akkurat på dette nivået.Å være arkitekten bak EM-banen, detblir i meste laget, Det får være nok å haansvaret for å sette planene ut i livet.Vi har litt erfaring å bygge på. Det er fembaner her i distriktet, alle forskjelligeog med forskjellig vanskelighetsgrad.Banen blir hardt kjørt, regner jeg med.

39Holder den ut hele konkurransen?- Ja, det gjør den. Når vi sa ja til dettearrangementet, bestemte vi oss forå legge lista høyt. Det betyr at vi skalholde høy kvalitet på alle områder. Ogdet skal vi klare.Etterskrift: arrangementet fikk myeskryt, både fra deltakere, fra lagansvarlige,fra Sandnes by, fra pressen ogfra publikum. Banen ble blant annettrukket fram som spesielt god, faktisken av de beste i EM-sammenheng!Vel blåst, er vel riktig å avslutte sakenmed da!I neste nummer av SAFE magasinet stårandre oljearbeidere fram med sine fritidsinteresser.Vi tar også i mot tips til flere artikler.

Fra ti tommeltotter til båtbyggerTekst: Mette Møllerop. Foto: PrivatEr man bosatt på Bokn i Rogaland, bør man ha båt. Helst bør den byggesselv, det drømte i hvert fall kokken om, selv om han slett ikke var nevenyttig…Men han gjorde det!Johannes Nilssen, kokk i ESS SupportServices, bosatt på Bokn, er en av SAFEsine medlemmer som gjør rare ting påfritida. Likevel er det kanskje ikke så rartnår en ser på gateadressen. Johannesbor nemlig av alle ting i Promillesvingen!Med det båtprosjektet han satte i gang,bør man nok minst ha bosted i en sliksving.Johannes er ikke født på Bokn, men iVesterålen på Hennes. Hans danske morsyns Nord-Norge ble for mørkt og dystertom vinteren og ønsket seg sørover.- En bekjent av oss som var lærer deroppe og kom fra Bokn, foreslo hjem-0stedet sitt som et godt alternativ,dermed ble det flytting, forteller Johannes.At det var ledig sjukepleierstilling tilmin mor og at det også fulgte bolig med,styrket selvfølgelig avgjørelsen.Boligen som familien fikk overta var forøvrig stedets gamlehjem. Eller gamlegamlehjem, for å være helt korrekt.- Der har jeg bodd siden 7-8 års alderen,og vi ble selvfølgelig hetende ”gamlehjemsungane”.Det ble et begrep og dethar vi levd greit med siden vi flyttet inn.”Flomålet”Johannes beskriver oppveksten som”født i flomålet”. Kort forklart betyr deten oppvekst litt på land, litt på sjøen.- Du kan sammenlikne det med Sørlandet,med ”tærne i tanga”, sier Johannes.Var det ”flomålet” som ga deg ideen omå bygge båt?- Ja, på en måte. Jeg begynte i snekkerverkstedethos naboen. Det var slettikke fordi jeg var nevenyttig, for detvar jeg slett ikke. Derimot var naboennevenyttig, og jeg tenkte at jeg trengteå lære litt. ”Det må væra steikande løyeå laga båt”, sa jeg en dag. Naboen flirte.”Hvis du klarer å lage noe som flyter,skal jeg ta ut veggen for å få den ut.”Det var jo oppmuntrende?- Ja, ikke sant. Johannes ler godt. Påtoppen av det hele fant jeg ut at jeg villelage en nordlandsbåt.Hvordan skulle dette prosjektet angripesav en kar som bare hadde laget etskjærebrett tidligere? Johannes bruktebiblioteket og fant litteratur om emnet.- Gunnar Eldjam har skrevet mye omnordlandsbåten. I en av bøkene finnesdet en detaljert beskrivelse av hvordandette skal gjøres, og kanskje viktigst,hvordan dette ikke skal gjøres. PåNordlandsmuseet fant jeg tegninger avbåten og med dette som utgangspunkt,var prosjektet klart i en slags teoretiskform.Båtprosjektet ble satt i gangBåtbyggerskolen i Hardanger haddematerialer som kunne brukes, og jeg fikkkontakt med han som leverte materialertil skolen.- Etter å ha forklart situasjonen for ham,fikk jeg alt jeg trengte til båten. Hanvar virkelig en kjempekar, og kontaktenmed ham var midt i blinken for meg somvar helt blank på dette området.Hvor lang tid tar det å bygge en nordlandsbåt?- Dersom du er profesjonell båtbygger,bruker du et par uker. Hvis du lurer på

Nordlandsbåten på turShanty, ikke heltferdig ennåhvor lang tid jeg brukte, er svaret ett år!Det var for øvrig ikke et eneste menneskesom jeg kjenner som trodde jegskulle klare dette. De trodde materialeneville komme ut av snekkerverkstedetsom ved.Attraksjonen på BoknBåtbyggingen til Johannes trakk fullt avfolk til snekkerverkstedet. Folk kom ihopetall for å se på Johannes (og sikkertflire litt i skjul av den galne mannen)og le åpent av båten som det sikkertaldri ville bli noe av. Da kjølbordet komopp, gikk byggingen lettere og det blekjekkere å gå til verkstedet for å jobbe.- Ikke var det så mange som lo lenger,heller.Båten er klinkerbygd. Er det vanskelig?- Ja det kan jeg love deg. Det er enutfordring blant annet fordi den skalformes med de riktige vinklene, og deter ikke enkelt å få til. Man må være en”kjenner” for å se om båten seiler godt,er god til å ro, god til det den skal brukestil. Her har vinklene avgjørende betyd-ning.Båten skulle også være dønn lik tegningene.Å bygge en båt kan alle klare, men åvære båtbygger er noe helt annet, sierJohannes.- Jeg tok mål av meg til å i hvert fall klareå bygge denne båten. Etter hvert bleden faktisk ferdig og, til Boknafolketsstore forbauselse.Ordføreren på plassDa båten skulle ut av snekkerverkstedetvar det igjen stint av folk. Til og med ordførerenvar på plass for å bivåne dette.- Selv hadde jeg lovet alle som kom,kaffe, men jeg glemte hele kaffen i forfjamselsenover det store som nå skulleskje. Veggen i verkstedet ble tatt ut, også kom båten!Båten ble plassert i garasjen til Johannes.Der ble den smurt og oljet, blant annet.Så ble den rigget.- Bjøru, en flink kar fra Midt-Norge,gjorde forarbeidet til seilene, og jegsydde dem ferdig selv.Båten ble sjøsatt forsiktig, forsiktig…ville den holde?Jo da, det gjorde den!- Faren min som er nordlending, harsnakket om den båten minst tusenganger etter på. Han var ”himla” kry avbåde meg og båtprosjektet.Gjest på Kystkulturdagene- Vi seilte båten til Stavanger for å deltapå Kystkulturdagene. Vi kom litt sentfram, og sov derfor like godt i båten,under seilene. Da vi våknet, sto folk påkaien og glodde på oss. Jammen ble viikke en attraksjon her og.Stavanger Aftenblad var og på plass?- Ja, vi kom på første side i avisa.Mens familien Nilssen hadde båten,seilte de rundt med den en rekke steder.I dag er den solg til Friluftsrådet i SaltenNordlandsbåten er kommet inn i garasjen41

Shanty var familiebåt i flere årOgså et av de flotte båtprosjektenekommune. Den er på en måte kommethjem, siden den er en ekte nordlandsbåt.Blod på tannJohannes ga seg ikke med båtbyggingen.Hadde han bygd en, kunne han byggeflere. Og flere ble det.- Jeg bygde to færinger og en pram.Senere ble det en snekke med motor.En gikk på auksjon hos Sildakongen,andre er solgt, men snekken er hjemmefortsatt.Det ble stadig større båter.- Ja, jeg satte i gang med Shanty, enskøyte på 32 fot.Skøyten ble en familiebåt som ble brukti ferier og helger. Den ble et samlingspunktsom hele familien har godeminner fra.- Den bygde jeg for øvrig ikke helt fragrunnen av, grunnlaget var et gammeltskrog. Jeg bygde den opp, laget innredningenog gjorde den ferdig selv. Vibrukte den i en åtte - ti år, så ble densolgt til Trondheim.2Er det ikke vemodig å selge de selvbygdebåtene?- Nei, egentlig ikke. Det er krevende åholde disse trebåtene, og det er nokselve byggeprosessen som har værtmest spennende. Dessuten har vi enpraktisk båt nå som passer til vårt bruk.Johannes drar litt på det.- Ungene vil nok mene at jeg grein litt daShanty ble solgt…Over på naustKanskje var det en logisk følge av båtbyggingen?Båtene måtte ha et sted å”bo”? I hvert fall gikk Johannes over pånaustbygging.Utgangspunktet var et kommunalt områdemed strand som skulle reguleres.Kommunen lovet at den som kom oppmed det beste prosjektforslaget skullefå kjøpe området. Det ble Johannes sittforslag som vant.- Jeg skjøt ut all steinen på tomten,bygde molo som var en del av forutsetningenfra kommunens side, og satte igang med bygging av 15 sjøhus, som varmin prosjektidé.Sjøhusområdet er nå ferdig, og helt liktdet som ble tegnet på kjøkkenbordethjemme hos Johannes.Nå ligger båthusene ute for salg,forhåpentligvis til glede for folk somønsker seg båt og naust. Du får nemligogså båtplass med på kjøpet.Har det vært et kjekt prosjekt?- Inni granskauen kjekt, slår Johannesbegeistret fast, selv om det har værtproblemer og motstand underveis. Nåer det i mål. Det har nemlig stått påagendaen i kommunestyret at vi skullefå båtplasser på Bokn. Dette ble dermeddet første store anlegget vi fikk laget.Far din, hva sier han nå til at du ble ansvarligfor bygging av 15 naust og molo?- Det er nesten for stort for ham, menhan syns det er flott.Bunner alt dette sjøengasjementet i”flomålet”, tror du?- Ja, det regner jeg jo med, i kombinasjonmed at flere skal få glede av sjø- ogbåtliv i lokalsamfunnet på Bokn.Neste prosjekt, hva blir det tro?- Jeg har vel ikke noen store prosjekt pågang akkurat nå. Jeg har småprosjektsom å være speiderleder, kommunestyrerepresentant,har trent forballaget,sitter i klubbstyret i SAFE i ESS, følgeropp to unger som ikke akkurat er ungerlenger, men de tar tid til tross foralderen. Kanskje er det et viktig prosjektå ta vare på kona og? Eg e’ ein grasheldigemann som har hatt verdens beste kone i20 år. Henne må eg jo ta vare på!

Habilitet i PetroleumstilsynetTekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop/Kjetil Alsvik/StatoilEr det ok å være blant Statoils ”gullpensjonister”, være ansatt i Petroleumstilsynet,sitte i granskingsgruppa som gransket dødsulykken på Oseberg Bi 2009, samtidig?- Det må være lov å jobbe i industrien,men er en ikke bevisst på spillereglenevil det kunne føre til problemer.Utsagnet kommer fra HMS-ansvarligog 2. nestleder i SAFE, Roy Erling Furre,som en kommentar til habilitetsproblemenesom kan oppstå når tidligereansatte i oljeselskap går inn som saksbehandlereog konsulenter i Petroleumstilsynet,Ptil. Helt konkret gjeldersaken de såkalte ”gullpensjonistene”i Statoil som fortsatt står på Statoilslønningsliste. Dagbladets journalist,Asle Hansen, skriver følgende om saken6. september:”Da Statoil og Hydro ble slått sammeni 2007, måtte Statoil-staben slankes.Statoil ga medarbeiderne over 58 år engullavtale. Veteranene sluttet, mot fullpensjon fram til fylte 67 år og mulighettil å jobbe så mye de vil for hvem somhelst.- De har dobbel lønn?- Jo, det har de. Vi gir dem lønn på likevilkår som andre. Ja vel, så har de dobbellønn, men for oss er det uvedkommende.Det er ikke noe vi har noe med,sier Geir Haaland, seniorrådgiver ipersonalavdelingen i Ptil.Den statlige lønna for erfarne ingeniørersom Statoil-pensjonistene, ligger på750 – 800 000 kroner. I tillegg kommerStatoil-pensjonen på 70 prosent av denlønna de hadde i Statoil.Uskreven regel- Har dere stilt spørsmålet om det å værebetalt av en aktør i bransjen kan føre tiluheldige bindinger?- Kutymen her er at man ikke blir satttil å føre tilsyn med det selskapet enkommer fra, enten det er Statoil ellerTotal eller noen andre. Det er god skikkog bruk.- En uskreven regel?- Ja.Åtte pensjonister på lønningslistaSelv om Ptil ikke ville ut med hvemgullpensjonistene var, fant Dagbladetde aktuelle ved hjelp av skattelistene.Når ansatte tjener mer enn direktøren,regner Dagbladet med at de har truffetblink. Den personen med høyestinntekt, tjener mer enn dobbelt så myesom Ptils direktør Magne Ognedal.Avtalen kostet forøvrig Statoil åtte milliarderkroner. 2100 personer takket ja.Noen av dem havnet i den statlige denoljeforvaltning, som Ptil, organet somfører tilsyn med oljebransjen.Hva innebærer «skikk og bruk»Dagbladet fant at ”gullpensjonister” harvært involvert i både tilsyn og granskningerav alvorlige Statoilhendelseretter at de begynte i Ptil. Blant annethar en av pensjonistene sittet i granskingsgruppensom gransket dødsulykkenpå Oseberg B i 2009.43En stillasarbeider falt ned og døde avskadene han fikk. Statoil fikk kritikkfor mangelfull oppfølging av regelkravbåde når det gjelder risikovurdering,planlegging, kompetanse, ledelse ogdokumentasjon.Videre skriver Dagbladet: “Ptil-direktørMagne Ognedal ser ikke problemet medat personer som mottar store summer

Roy Erling FurreMagne Ognedalfra Statoil årlig, også blir satt til å granskeStatoil.- Så langt synes jeg det har fungert heltgreit. Vi har ikke hatt noen uheldigeepisoder, sier Magne Ognedal.Ifølge ham, kan de ansatte granske egneselskaper etter en skjønnsmessig fastsattkarantenetid.- Når det kommer noen til oss fra næringa,så gjør vi en vurdering for å unngåhabilitetskonflikt. På skjønnsmessiggrunnlag etablerer vi en karanteneperiodepå et halvt eller ett år der deikke har anledning til å håndtere vissesaker. Statoilpensjonistene har fulgtsamme praksis, sier han.- Hvor lang karantenetid hadde vedkommendesom gransket dødsfallet påOseberg B?- Circa ett år.”Åpenhet er avgjørende- Åpenhet og tydelighet er heltavgjørende for å kunne ha tillit til beggeparter, sier Roy Erling Furre. Generelt vil4jeg si at det er uheldig å sitte på beggesider av bordet. I denne konkrete sakener situasjonen i tillegg blitt svært vanskeligfor de pårørende. Når familien tilstillasarbeideren som falt ned og dødestiller spørsmål ved granskingsutvalgetsarbeid og konklusjon på grunn aveventuelle habilitetsproblemer, har Ptilselv et problem. Roy Erling Furre viserogså til en sak der to ansatte i Ptil somskulle følge implementeringsprosesseni forbindelse med Statoils integrasjonsprosess,hoppet over til Statoil midtunder prosessen og begynte å jobbe forStatoil i stedet.- For de av våre folk som jobbet meddette, føltes det veldig ubehagelig. Nårman går fra den ene parten til den andreuten kjøreregler, skaper det problemerfor dem som blir berørt. Ekstra vanskeligblir det når det er snakk om ledendestillinger.Furre mener det kan bli vanskelig å væreåpen mot Ptil sine folk når en ikke vetom de sitter på andre side av bordetneste gang.- Jeg mener ikke at man skal ha yrkesforbud,men kjøreregler er viktig og måetterleves for at det ikke skal påvirketillitsforhold. Folk som har sluttet hososs, som tidligere 1.nestleder BjørnTjessem, har vært veldige ryddige på detpunktet. Bjørn ble ansatt i forbundetLederne, og var helt klar på at han ikkeskulle jobbe med saker som kunne oppfattessom ”oljerelatert”. Det har hanhele tida holdt fast ved.Presse, politiker og næringslivPressen har en ryddighet på dette, ihvert fall til en viss grad. Politikerneer mindre ryddige. Det viser de sistemåneders avsløringer og omtaler avsammenblanding og misbruk avkunnskap og kontakter hos politikeresom hopper over til næringslivet. BjarneHåkon Hansen vil nok for all framtid blibrukt som et ”godt” eksempel på manglenderyddighet i denne typen saker.- Korrupsjonsliknende strukturerenten det er i næringslivet eller hosmyndighetene, er ikke tillitvekkende,sier Furre. Det er bedre å være forforsiktig med håndteringen av slikesaker, enn å operere med en form forpersonvurdert tillit. Det blir for tilfeldig.Jeg mener ikke med dette å avskjæremyndighetenes behov for å hente innfolk fra industrien, det kan godt tenkesat myndighetene har det behovet. Menda må det bygges på ryddighet. Det ernettopp for å unngå unødvendige situasjonerog personlige vurderinger at enlager kjøreregler.

Farlig frekvens, dag toTekst og foto: Mette MølleropDag to fortsatte i samme bane, med gode innledninger som trakk trådenesammen og ga tilhørerne en samlet oversikt over temaene støy og vibrasjonsfarligarbeidsmiljø.Dagen startet med John Kristoffersen,Norsk Flygerforbund, som startet dendelen av foredragene som går undernavnet: Vi som gjør jobben.Kristoffersens innlegg hadde tittelen”Med 900 hestekrefter mot ørene”. Hantok for seg myter om sikkerheten i fly,og knyttet det opp mot økonomi.- Siden dette handler om HMS - S énsynes jeg ofte blir litt ”glemt”. Støy ogvibrasjoner handler i ytterste konsekvensom sikkerhet. Men vi vil jo ogsåha et liv utenom jobb og ikke minst nårvi blir ”gamle” og pensjonister. Derforhar støy og støyskader et sosial aspekt.Støyskader er permanente og kan ikkekompenseres særlig bra. Tilsynet medflygende personell er underlagt Luftfartstilsynet.Kristoffersen spurte omikke dette er ”Bukken og havresekken”?Luftfartstilsynet har både lovgivende,utøvende og dømmende makt.- NF har i 22 år kjempet for å endrepraksis. I februar ble det klart at Luftfartstilsynetfortsatt skal ha tilsyn medflygende personell - saken er lagt død -vi har forventninger!Vi er ikke kjent med et tilfelle av foretaksstrafffor brudd på AML eller HMSforskrifter på 22 år! Støyforskriften erav kongelig resolusjon gjort gjeldende ifebruar i år - uten at man kan finne ut avdet på hjemmesidene til tilsynet eller påannen måte! Mange vet ikke om denneendringen! Vibrasjonsforskriften er ikkeinnført for flygende personell. Hvorfor?Støyforskriften og hva burde vært gjort?• Støyforskriften ble gjennomgått ogspørsmålene om hva som burde værtgjort, ble stilt.• Klarlagt støykilde• Klarlagt støyprofil• Klarlagt hvilke hjelpmidler som kan brukes• Tiltaksplan utarbeides• Testing av ulike hjelpemidler - støttetav data!!!!• Utvelgelse av hjelpemidler• Implementering av hjelpemidler• Evaluering av tiltak - virker de?Status• Hørselsskader er den største årsak tilat piloter blir arbeidsuføre• Stadig yngre piloter blir arbeidsuføre• Ensidig fokus på hørselsvern• Kunnskap om hørsel og vibrasjonermangelfulle i ”rekken”• Hørsel fører til trøtthet - nedsatt oppmerksomhet,reaksjoner, sanseoppfattelse.Altså en sikkerhetsrisiko!• Store sosiale konsekvenser!I Norge er det rundt 2000 yrkesaktivepiloter. Piloter som blitt yrkesuføre i tidsrommet1990 - 2000 er over 80. I de sisteår har trafikkflygere startet sin karriere ien yngre alder enn tidligere. De er blantannet ofte utdannet i forsvaret. De ereksponert for støy i langt større grad, oglangt tidligere i karrieren enn tidligere.- Kunnskap om støy må bli bedre hosmyndigheter og flyselskaper. Dettegjelder også vernetjenesten. Mellomledernivåi selskapene sitter med nøkkelentil endringer. Hvor er mellomlederne?Ikke her i alle fall! Hvis det er slik at støy45er sikkerhetsrisiko - hvorfor blir nyeluftfartøy produsert og godkjent med103,6 db, spurte John Kristoffersen.En hørselskade gjennom rettssystemetAdvokat Bent Endresen fra SAFE førtesaken for helikopterpilot Amund Bjerkesethmot forsikringsselskapet If Skadeforsikring.I utgangspunktet var sakentil Bjerkeseth anonymisert av Endresen,

Frank Lemstad, Petter Haver og Magnus OgnedalJohn Kristoffersen, Unni Olden, Sven Ingvaldsen,Knut Inge Fostervold og Halvor Eriksteinmen da Bjerkeseth selv, som var deltakerpå konferansen, presenterte segunder spørsmålsrunden, ble anonymiseringsperiodenet såkalt tilbakelagtstadium. Amund Bjerkeseth, tidligereansatt i CHC, vant saken både i tingrettenog lagmannsretten. If anket sakentil Høyesterett, men der ble den avvist.I domsslutningen sa lagmannsrettenat If Skadeforsikring dømmes tilå betale Amund Bjerkeseth 1.989.830millioner i tillegg til at de skulle dekkeBjerkeseths saksomkostninger på drøye400.000 kroner. Endresen loste deltakernegjennom gangen i rettsapparatet,viste hvilke plikter arbeidsgiver har oghvilke rettigheter den ansatte har i slikesaker. Arbeidsgiver har plikt til å tegneyrkesskadeforsikring:§ 3.Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring.Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring(yrkesskadeforsikring) til dekning avyrkesskade og yrkessykdom som nevnt ikapittel 3.§ 11.6Skader og sykdommer som skal dekkesav forsikringen.Yrkesskadeforsikringen skal dekkea)skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke(yrkesskade),b)Skade og sykdom som i medhold avfolketrygdloven § 13-4 er likestilt medyrkesskade.c)annen skade og sykdom, dersomdenne skyldes påvirkning fra skadeligestoffer eller arbeidsprosesser.Skade og sykdom som nevnt i første leddbokstav b skal anses forårsaket i arbeidpå arbeidsstedet i arbeidstiden, hvisikke forsikringsgiveren kan bevise atdette åpenbart ikke er tilfellet.Ved vurderingen av om en skade ellersykdom gir rett til dekning, skal det sesbort fra arbeidstakerens særlige mottakelighetfor skaden eller sykdommen,hvis ikke den særlige mottakelighetenmå anses som den helt overveiendeårsak.Kort oppsummert sak og domFlyger fra 1970. Øresus/tinnitus fra1998. 1999: ”Støyindusert hørselstap” +tinnitusAugust 2000: Godkjent yrkesskade (fraaug. 1998). Mars 2001: Tap av helsesertifikatJuni 2002: Oppsigelse. Intet arbeid tilham i bedriften. Januar 2005: Uføretrygdetsom yrkesskadet fra januar 2002.Og dommen:Lagmannsretten finner samlet sett atA.B.sin larmskade med tinnitus erkarakterisk nok til at den faller innunder folketrygdloven §13-4, og er isamsvar med det den aktuelle støyeksposisjonsom han har vært utsattfor kan fremkalle. Det er også rimeligsammenheng mellom den støyeksposisjonenhan har vært utsatt for ogden hørselslidelse han er blitt påført.Symptomene er oppstått innen rimeligtid etter påvirkningen, og det er hellerikke mer sannsynlig at annen sykdomeller påvirkning så som presbysacusis,tidligere infeksjoner eller lignende erårsak til symptomene.Lagmannsretten er etter dette kommettil at hans hørsellidelse blir å dekkeav yrkesskadeforsikringen som skadesom faller inn under yrkesskadeforsikringsloven§11, 1. ledd, bokstav b.Vi som gjør jobbenUnni Olden og Sven Ingvaldsen fra BISIndustrier jobber med verktøy i forbindelsemed sandblåsing, nålepikking, (rustfjerning)som både støyer og vibrerer.- Det er et ”sinnssykt” leven – 130 db,forklarte de to. Nålepikking ligger jevntpå nærmere 90 db, sandblåsing litt under.Sandblåsing er det beste for oss, daslipper vi vibrasjon. Vi har støyen, menklarer å ha kontroll på den ved hjelp aven maske.Nye og gamle nålepikker.De gamle var kolossale, med mye vibrasjon.Da vibrasjonsforskriftene kom, ble detgjort en jobb med vibrasjonen.- 12 timers dag, det kan vi ikke klare.Rundt halvparten er mer realistisk. En timem/nålepikking er maks, ved sandblåsingkan vi klare fra en til halvannen time.Alle som har vært på en plattform, vet atdet hyler overalt.- Hørselsproblemer er det mye av,

mange malere som går rundt og sier”HÆ”? Uansett hva vi gjør, støyer det. Itillegg til lydene som alltid er der.- Da jeg startet på 70-tallet var det sandblåsing.I de 20-30 årene har forskjelligevarianter vært brukt. Nå er vi tilbake tilsandblåsing.Magne Birkedal, prosesstekniker i BP,jobber på Valhall, viste ved hjelp av illustrasjonerhvilke støyforhold som finnestotalt sett på en plattform. Gjennom enhel arbeidsdag og en hel tur offshore erman utslitt av støypåvirkning. I tilleggtil de konkrete hørselsskadene gir detogså sosiale utslag. Man har lett for åmisforstå, man får ikke alltid tak i hvafolk sier og mener, man trenger høyerelydnivå på radio og fjernsyn, ofte tilsjenanse for andre.Forstyrrende lyd.Gir kontorlandskap bedre kvalitet ogeffektivitet. Det spørsmålet stilte KnutInge Fostervold, førsteamanuensis vedPsykologisk Institutt, Universitetet iOslo. Endrede forutsetninger ved brukav kontorlandskap var: Stadig økendekrav om omstilling og rask endring. Øktfokus på kostnader og inntjening.Bortfall av fysiske barrierer skulle føre til:• økt sosial interaksjon• større arbeidsflyt.• større sosial likhet i bedriften.• redusert hierarkisk strukturHva skjedde?Åpne kontorlandskap ble designet istørre skala utover 1950- tallet. Popularitetenvar på sitt høyeste mot sluttenav 1970 - tallet. Fleksibilitet ble erstattetav faste oppsett med seks til åttearbeidsstasjoner. I Nord Europa overtokcellekontoret nesten fullstendig.Hvilke argumenter hadde man?Bedre utnyttelse av plassen fører tilmindre behov for kvadratmeter. Detble lettere å omorganisere. Det lettetkommunikasjon mellom arbeidstakere.Det ga økt innsikt i andres arbeidsoppgaver.Det økte teamfølelse ogsamarbeidsinnsats, og man fikk flaterehierarki i bedriften.Ansatte i landskap klager over økt støy.Støykilder er: Telefoner, stemmer,kontormaskiner, ulike automater,ventilasjonsanlegg, musikk og støy fraforbipasserende.Kan påvirke faktorer som: Konsentrasjon,trøtthet og jobbtilfredshet.Høy støy er en stresskildeHøye støynivåer påvirker utskillelsen avnoradrenalin samt fører til økt blodtrykk.Eksponering for ukontrollerbar støyfører til redusert effektivitet.Resultatene tolkes som et resultat avøkt stress og redusert motivasjon knyttettil lært hjelpeløshet.Andre forholdDet papirløse kontor eksisterer ikke.Store individuelle forskjeller i hvormye og hvilken type lys den enkelteforetrekker. Individuell justering avtemperatur og ventilasjon er vanskelig.Redusert individuell tilpassing økerfaren for muskelskjelettlidelser ogandre symptomer.En konklusjon: Åpne kontorlandskapgjør det vanskeligere å designe arbeidsplassenslik at alle arbeidstakerefår tilpasset forholdene til sitt behov.Barrierer mot støyFlere innledere tok opp problemstillingenerundt hørselvern. Hørselvern eringen egentlig barriere.Frank Lemstad, akustiker fra Sinus AS:Land (Arbeidstilsynet):- Ved fastleggingen av faktisk eksponeringskal det tas hensyn til den effektivedempingsvirkningen av påbudt personlighørselvern.Offshore (Petroleumstilsynet):- Ved planlegging bør det tas hensyn til47at bruk av hørselvern ikke er en måte åoppfylle kravet til støy på.Lemstad gjennomgikk forskjellige typerhørselvern, og konkuderte med at det erikke mye som egentlig holder mål.Fremtidens hørselvern, hvordan ser det ut?Det regulerer lydnivå, måler demping ogkan måle støydose.

Magne BirkelandSven Ingvaldsen demonstrerer nyttutstyrElin BergsholmKonklusjon1. Lab-data oppnås av 15-40% av brukerne2. Demping på 10-15 dB i felt for ”alle” errealistisk, men kommer ikke av seg selv3. Alt hørselsvern krever individuelltilpassing og opplæring, ”must” foruniversalpropper4. Øreklokker er mer pålitelige enn propper(”undermålere”)StøymålingPetter Haver og Magnus Ognedal, ogsåde fra Sinus AS, holdt en morsom presentasjonav støymåling ved hjelp av iphone.Jørgen Staffeldt, helikopterpilot i CHCmed blant annet 16 år bak seg i det danskeforsvaret, hadde et grundig foredragom støy og vibrasjoner i helikopter, hvorhistorikken fikk mye plass.2005: EU topmøde om støy på arbeidsplassen.Støyforårsakende hørselstap er blant dehyppigst innberettede erhvervssygdommei Den Europeiske Union. Det er ogsåen af de mest bekostelige med mia. afeuro om året i erstatninger og indirekte8omkostninger som følge af sykemelding,lavere produktivitet og ulykker, der skyldesforringet kommunikasjon på grunnaf støy. De menneskelige omkostningerkan ikke måles.- AML er gældende på visse områder –det er jeg sikker på, at alle tilstede ved,men støyforskriften og vibrasjonsforskriftenhar altid været undtaget. EUdirektiv beskriver arbejdsmiljø og liggertil grund for forskrifterne.- Uanset regler og bestemmelser, såbør der lægges fokus på, hvordan detopleves af piloten.MudCubeCubility som har laget den såkalteMudCube, en vibrasjonsfri boreslambehandling,presenterte denne nyvinningensom er i ferd med å gjøre sittinntog offshore. SAFE magasinet harpresentert denne i en fyldig artikkeltidligere og lesere som ønsker å lese deni sin helhet, kan kontakte SAFE. Det varGeir Eikeland som holdt presentasjoneni teknologisjef Jan Kristian Vasshus sittfravær.Avslutning fra NAVElin Bergsholm, rådgiver fra NAVarbeidslivssenter, holdt et engasjerendeinnlegg om arbeidsoppgavene tilNAV, IA-avtaler og petroleumsrelaterteområder.- Det er viktig at både leder og ansattekjenner til det som har med arbeidsforholdetå gjøre. Åpenhet er viktig, men obs!det er en hårfin grense mellom åpenhetog privat sfære. Det er viktig å ikke glemmede friske. Man kan ikke tilrette-legge forfå over lengre tid hvis det går ut overandre ansatte. Ansatte skal ha et fulltforsvarlig arbeidsmiljø og ikke utsettesfor krenkende adferd eller utilbørlig opptreden.Det er viktig å ha ”mulighetsfokus”!Ny IA-avtale• Reduksjon i sykefraværet med 20% iforhold til nivået i andre kvartal 2001.Dette innebærer at sykefraværet pånasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6%.• Økt sysselsetting av personer medredusert funksjonsevne. De konkretemålene fra tidligere tilleggsavtalervidereføres.• Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlengesmed 6 mnd. Med dette menes enøkning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittligperiode med yrkesaktivitet.TilretteleggingspliktGenerell tilretteleggingAML § 4-1 Krav til et fullt forsvarligarbeidsmiljø i samsvar med utviklingen isamfunnet.Individuell tilretteleggingAML §4-6 Særskilt om tilrettelegging forarbeidstakere med redusert arbeidsevne…så langt det er mulig…Bergsholm trakk fram flere eksemplerpå tilrettelegging som viser at det ermuligheter, om arbeidsgiver vil. I noenbedrifter er alt mulig. Andre steder eruviljen mot å finne gode løsninger såabsolutt tilstede.- Når folk sier at kulturen sitter iveggene, sier jeg nei. Kulturen sittermellom ørene på oss. Handlinger enting, ord noe annet.

Den årlige rosa oktoberTekst: Marte Gråberg. Foto: Tobias BarvikOktober er brystkreftmåned – i år også. Rosa sløyfe-aksjonen har sommål å spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft, samt samle innpenger til forskning.Rosa sløyfe er en internasjonal aksjonfor å øke kunnskapen om brystkreft. INorge er Rosa sløyfe blitt markert siden1999. Symbolet, den rosa sløyfen, brukesfor å vise solidaritet med brystkreftrammede.– Nytt av året er at en del av detinnsamlede beløpet skal brukes på etinternasjonalt prosjekt. Vi skal brukecirka ti prosent av de innsamlede pengenepå et prosjekt for tidlig oppdagelseav brystkreft i Peru, sier aksjonsleder iKreftforeningen, Marit Sophie Egge.Hun forteller at 35 sulu-kvinner i Sør-Afrika skal veve 10 000 sløyfer. Disse skalselges for å synliggjøre det internasjonaleaspektet ved Rosa sløyfe.– Vi vil jo at flest mulig skal bære aksjonssymboleti oktober, og samtidig støttervi kvinnenes næringsvirksomhet ved åselge disse sløyfene, sier Egge.Les mer og kjøp rosa produkter påwww.rosasloyfe.noStore fremskritt innen brystkreftbehandlingProfessor Rolf Kåresen (70) har somkirurg hatt en særskilt interessefor brystkreft i over 30 år. På dennetiden har han sett en økning i antallbrystkrefttilfeller og en nedgang i dødeligheten.Antall brystkrefttilfeller per år i Norgehar økt fra vel 1600 til nær 2800. Hoveddelenav denne økningen skyldes enaldrende befolkning, men det er ogsåandre faktorer som spiller inn.– I dag er det slik at mange kvinner fårbarn senere enn de gjorde før – og daser vi at risikoen for brystkreft øker.Men også livsstilsfaktorer, som alkoholog det å være overvektig spiller inn, sierKåresen.Dødeligheten har imidlertid gått ned fracirka en av tre, til en av fire av dem somfår diagnosen.– Den forbedringen vi har sett i overlevelseskyldes minst tre faktorer:tidligere diagnose, delvis på grunn avmammografiscreening og delvis størrebevissthet hos kvinnen som får dem tilå komme til lege tidligere, bedre kirurgiog bedre etterbehandling, sier han.Kåresen forteller at de største ogviktigste kirurgiske bidragene er at toav tre kvinner kan i dag beholde brystetmed samme gode overlevelse som ombrystet blir fjernet.– Flere viktige kirurgiske bidrag er at idag er det kun en av fire kvinner sommå fjerne alle lymfeknutene i armhulen.Tidligere måtte alle kvinner fjerne allelymfeknutene. Dette skyldes en teknikksom tillater oss å sjekke spredning vedi første omgang å ta ut en eller to lymfeknuter.Er de fri for kreft, behøver vi49ikke å gjøre mer. Dette har igjen ført tilat rundt 80 % av brystkreftoperasjonenkan gjøres samme dag, det vil si at kvinnenkommer til operasjon om morgenenog reiser hjem samme ettermiddag,forteller Kåresen.Viktige bidrag fra Kreftforeningen– Et viktig bidrag til disse fremskrittene

har vært at Kreftforeningen gjennomalle disse årene har gitt rause bidrag tilbrystkreftforskningen og organisasjonsutvikling.For eksempel var det fem millionerkroner fra Kreftforeningen somfikk i gang mammografiscreeningen i1996, forteller Kåresen.Kåresen forteller om fortsatt utviklingog fremskritt innenfor brystkreftforskning,behandling og etterbehandling.– Det er ingen grunn til å tro at dissefremskrittene skal stoppe opp nå. Somet eksempel kan nevnes at det nå serut som at så mye som to tredjedeler avde som får brystbevarende kirurgi kanslippe den 5-6 ukers lange strålebehandlingende får i dag, men kan klare segmed en engangsbestråling i sårhulenunder selve operasjonen. Her har Oslouniversitetssykehus allerede fått støttefra Kreftforeningen for å se nærmere påom dette kan la seg innføre, sier han.Men med fremskrittene innenforbrystkreftområdet følger en oppfordringfra Kåresen om å støtte.– Skal Kreftforeningen kunne følge oppdette videre er det viktig at alle mennsom kvinner støtter opp om Rosa sløyfeaksjonen.I oktober bør alle Norgesbeboere bære en rosa sløyfe som tegnpå sin støtte til dette viktige arbeidet,oppfordrer Kåresen.Rolf Kåresen er ambassadør for Rosasløyfe-aksjonen 2010, sammen med denprofesjonelle bokseren Cecilia Brækhus,politidirektør Ingelin Killengreen ogskuespiller Mari Maurstad.Rosa fokus hos bokserDen profesjonelle bokseren CeciliaBrækhus (28) stiller opp som ambassadørfor årets Rosa sløyfe-aksjon. – Jegsynes at Rosa sløyfe-aksjonen er enflott, feminin og tøff kampanje som taropp et alvorlig tema på en veldig finmåte, sier Brækhus.– Støtter brystkreftforskningPolitidirektør Ingelin Killengreen (62) erambassadør for Rosa sløyfe-aksjonen.Å støtte brystkreftforskning er noe hunønsker å løfte frem som ekstra viktig iårets aksjon.Kvinner hjelper andre kvinnerI forbindelse med årets Rosa sløyfeaksjonhar 50 Zulukvinner vevet sløyfersom de selger for å forsørge seg selv ogbarna sine. Skuespiller Mari Maurstadstår bak dette prosjektet. Kvinner iSør-Afrika har laget 10 000 rosa sløyferav perler. Disse har Kreftforeningenkjøpt og skal selge videre til inntekt forRosa sløyfe-aksjonen og et prosjekt forbrystkreftrammede i Peru.Fakta om brystkreft:• I 2008 fikk 2761 kvinner og 21 mennbrystkreft.• Hver 12. kvinne vil utvikle brystkreft.• Heldigvis overlever flere og flere kvinnersykdommen.• I Norge er cirka 88 prosent i live fem åretter de fikk brystkreftdiagnosen.< kreftforeningen.no4Kreftlinjens åpningstider: > mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 > torsdag og fredag: kl. 0900–1500Har du spørsmål om kreft?Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210Du kan også kontakte oss på:> e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no> SMS til 1980 merket Kreftlinjen> eDialog 24 på www.kreftforeningen.no> FAQ / ofte stilte spørsmålKreftlinjen er åpen for alle ogtjenesten er gratis fra fasttelefon.Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft.Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som hartaushetsplikt.

§Detjuridiske hjørnetRett til å varsle?Grunnlovfestet ytringsfrihet forarbeidstakereDen nye Grunnloven § 100 ble vedtatt i2004. Den nye bestemmelsen innebærer enstyrking av grunnlovsvernet for ansattesytringsfrihet. Forarbeidene til ytringsfrihetsbestemmelsenslår fast følgende:«Generelt bør arbeidsgivere sørge foret klima på arbeidsplassen som sikrerat rele- vant informasjon – herunderkritiske ytringer – når frem til relevantinternt nivå og som sikrer bred akseptfor at ansatte deltar i det offentlige ordskifteinnenfor rammene av et romsliglojalitetsbegrep.» (St.meld. nr. 26(2003–2004), pkt. f ) s. 110)).Eggen (2009) framhever tre hovedbegrunnelserfor ytringsfriheten. Dissehoved- begrunnelsene ligger i sannhetsprinsippet,demokratiprinsippet ogprinsippet om individets fri meningsdannelsemed røtter i opplysningstiden.EMK art 10 – Røttene til ytringsfrihetenDen europeiske menneskerettskonvensjon(EMK) artikkel 10 nr. 1 sier at enhverhar rett til ytringsfrihet.Ytringsfriheten er ikke ubegrenset, meninngrep i denne skal i følge ordlyden være“foreskrevet ved lov”. Innskrenkningerved ulovfestede regler som for eksempellojalitetsplikten i ansettelsesforhold, måregnes som lov i denne sammenheng.Hvor omfattende begrensninger somkan aksepteres vil avhenge av en konkretvurdering i hvert enkelt tilfelle. I dennevurderingen skal det blant annet leggestil grunn et proporsjonalitetsprinsipp.Ifølge praksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstol(EMD) er stateneforpliktet til å sikre, gjennom lovgivningog domstolsprøving, at private arbeidsgivereikke griper urettmessig inn i sineansattes ytringsfrihet.Etter menneskerettsloven, gjelder EMKsom norsk lov og skal ved motstrid gåforan annen norsk lov.Arbeidstakers rett til å varsleArbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdigeforhold på arbeidsplassen. INorge har man et lovfestet vern motgjengjeldelser for arbeidstakere som påen lojal måte varsler om kritikkverdigeforhold i virksomheten. Bestemmelseneer inntatt i aml kap 2.Det følger av loven at arbeidstakersfremgangsmåte ved varslingen skalvære forsvarlig.Spørsmålet blir da hva som er å ansesom en lojal forsvarlig varsling?Dette avgjøres etter en skjønnsmessighelhetsvurdering. Det skal mye til førytringsfrihetens grenser er overskredet.Grunnlovens § 100 er en sentral tolkningsfaktornår grensene for den arbeidsrettsligelojalitetsplikten skal trekkes iforhold til ytringer. Hensynene bak lojalitetspliktenmå i den konkrete vurderingenav om en ytring er lovlig, veies mot hensynenebak ytringsfriheten.Generelt vil måten det varsles på være avbetydning for om arbeidstaker har handletillojalt. Som nevnt har det betydninghvem det varsles til, hva slags informasjonskanalarbeidstaker har brukt og omarbeidstaker har varslet internt først.Her følger en opplisting av relevantemomenter for vurderingen med eksemplerfra rettspraksis.Internt, eksternt eller til offentligheten51via presse?Et sentralt moment i forhold til varslinger om det er tale om intern varsling,varsling til tilsynsmyndigheter ellervarsling til media. En dom fra GulatingLagmannsrett av 29. august 1994 kanillustrere dette. En ansatt varslet allmennhetenom lovstridig behandling avspesialavfall og fikk rettens tilslutning

til at varslingen ikke var illojal sett i lysav firmaets kritikkverdige opptreden. Idommen heter det at det generelt måanses å ligge innenfor en arbeidstakersytringsfrihet å fortelle om arbeidsmiljøog forurensning på egen arbeidsplass,i hvert fall så langt han forgjeves harforsøkt å ta dette opp med arbeidsgiverenog de statlige tilsynsorganer, oghan ikke røper opplysninger han hartaushetsplikt om.Holdbarheten av de faktiske forhold ivarslingenVed varsling må uttalelsene i utgangspunktetvære holdbare med hensyn tilfaktiske forhold. Mindre unøyaktigheter,eller unøyaktighet på mindre vesentligepunkter, kan imidlertid ikke være avgjørende.Dokumentasjon av det kritikkverdigeforholdetI Rt. 2003 side 1614 uttalte høyesterett atytringsfriheten ikke kunne etablere noevern mot reaksjoner fra arbeidsgiver når2ytringene rettet mot ledende medarbeidereom alvorlige straffbare forhold heltsavnet grunnlag i reelle forhold.Arbeidstaker i aktsom god tro?Fra forarbeidene er følgende sitat avinteresse : “Det avgjørende må væreom arbeidstaker har vært i aktsom godtro om sannheten i det som framsettes.Dersom arbeidstaker har gjort det haneller hun kan for å bringe riktige faktapå bordet, er dette tilstrekkelig, selvom informasjonen i ettertid viser seg åikke være korrekt. Dersom det foreliggeruriktigheter og arbeidstaker skjønte ellerburde skjønt dette, taler det derimotfor at handlemåten må anses illojal.Uttrykksform og språkbrukI Borgarting lagmannsretts dom av 10.februar 1997 (Sjømannsforbundet) bledet uttalt at det må kunne stilles kravtil nøkternhet og balanse også i forholdtil form. Ytringer som har en nøktern,saklig og balansert form står dermedantakelig sterkere enn ytringer som i sinform fremstår som utilbørligeRÅD TIL DEG SOM VURDERER VARSLING:Søk rådgivning dersom du vurderer åvarsle. Tillitsvalgt, verneombud, klubblederog Safe sentralt. I noen tilfeller erdet også nyttig å kontakte arbeidstilsynetog advokat før du eventuelt går til detskritt å varsle om kritikkverdige forholdi virksomheten.Vurder følgende:• Har jeg tilstrekkelig grunnlag forkritikken?• Bruk tid på en grundig og saklig skriftligfremstilling av saken samt finn fremeventuelle dokumenter av betydning.• Finn ut om din bedrift har interne rutinerfor varsling I henhold til pliktene Iaml. §3-6. Med rutiner for intern varslingmenes regler I en eller annen form somangir virksomhetens etiske platform,herunder hvem det kan varsles til, hvordanvarslingsmeldinger skal håndteres.• Vurder i samråd med rådgiver hvem dubør si fra til. Arbeidstaker kan også velgeå varsle til tillitsvalgt, verneombud ellerarbeidsmiljøutvalg. Arbeidstaker kanvurdere å varsle til tilsynsmyndighetereller andre offentlige myndigheter somfor ekempel: Arbeidstilsynet, Økokrim,Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Datatilsynet,Helsetilsynet, Petroleumstilsynetog Statens forurensningstilsyn.Arbeidstakers plikt til å varsle

Arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloveni visse tilfeller en plikt til å varsle om feileller mangler på arbeidsplassen. Etterarbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstaveneb, d og e plikter arbeidstaker åunderrette arbeidsgiver og verneombudet,når arbeidstakeren blir oppmerksom påfeil eller mangler som kan medføre farefor liv eller helse, og vedkommende ikkeselv kan rette på forholdet. Herundervarsle om:• trakassering eller diskriminering påarbeidsplassen.• Ved skade eller sykdom som arbeidstakermener har sin grunn i arbeideteller forholdene på arbeidsstedet.Særlig om verneombudsrollenVerneombud har en særskilt varslingspliktetter § 6-2 tredje ledd. Blir verneombudetkjent med forhold som kanmedføre ulykkes- eller helsefare, skalverneombudet straks melde fra tilarbeidstakerne på stedet og til arbeidsgiver.Er det ikke innen rimelig tid tatthensyn til meldingen, skal verneombudetunderrette Arbeidstilsynet ellerarbeidsmiljøutvalget.Verneombud skal kunne være brysommefor bedriften uten at de skal kunnestraffes for dette. Vernebestemmelseni aml § 6-5, 4. Ledd gir vern for verneombudhelt spesifikt i tillegg til det mer generellearbeidstakervernet som omtaltovenfor. Verneombudet gis dette vernetidet man ønsker at vernearbeidet skalfungere etter intensjonen.Det som utgjør selve vernet for verneombudeter omhandlet I § 6-5 (4) oglovteksten uttrykker klart at verken “arbeids-eller ansettelsesvilkår forringes”.Her kunne lovgiver med fordel ha presiserttydeligere hva som er ment å falleinnunder begrepet “ansettelsesvilkår”utover rent økonomisk utgiftsdekning.53

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyre ogarbeidsutvalg står for den daglige driften,er det medlemmene som i siste instanskan avgjøre kursen gjennom uravstemning.Medlemmene er dermed organisasjonensøverste myndighet. Nest øverst står8kongressen som velger organisasjonensledelse, peker ut prioriterte arbeidsområderog foretar nødvendige endringer avSAFE sine lover og målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubber ogtillitsvalgte ansvaret for å ivareta medlemmenesinteresser. Disse deltar i møter,kurser og seminarer etter behov. Vårt måler at alle SAFE sine tillitsvalgte skal væregodt skolerte og holdes faglig oppdaterte,slik at de kan imøtegå hverdagens utfordringer.Vi ønsker også at medlemmenedeltar på kurs og seminarer. En organisasjonmed faglig oppdaterte og kunnskapsrikemedlemmer er en sterk organisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmes somforslag og derigjennom bidra til forbedringav tariffavtalen. Det holdes felles tariffkonferansehvor alle klubber/foreningerer representert. I tillegg til den tariffmessigebiten, blir organisasjonen bedre kjentmed hverandre og får en god innsikt ide tariffmessige problemstillinger hvertenkelt tariffområde måtte ha. Det styrkersamholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyrSAFE advokatbistand i saker knyttet tilansettelsesforhold med videre. Har duspørsmål/problemer vedrørende dittarbeidsforhold? Kontakt klubben forbistand. Ved behov vil SAFE sine advokaterbistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale med AdvokatfirmaVogt & Wiig AS om behandlingav yrkesskadesaker for medlemmene.Firmaets personskadeavdeling har langerfaring i behandling av alle typer personskadesakerfor skadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direkte påtelefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidhammerer dine kontakter i firmaet. Bistandener i utgangspunktet gratis for medlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokatfirmaØverland ANS vedrørende gratis juridisktelefonservice for medlemmer i SAFE. Medlemmenekan ringe i kontortiden mellomkl. 08.30 – 15.30.Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud ogbaseres på frivillighet. Ingen forsikringerer derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.

www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS og Gjensidige.Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique – egen kontofor YS-medlemmer.Regler for medlemskapAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom duer deltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betaler dutilsvarende redusert kontingent til SAFE.Forhold som nevnt i § 14.6 kan også innvilgesredusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjedom dette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminne sinarbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingenttil SAFE fastsettes av kongressen/landsmøte.49

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFEBRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.Navn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektiveforsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

MedtrykkpåopplevelseStavangerTrykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 StavangerTlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35KristiansandRigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 KristiansandTlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42www.kai-hansen.noDen gode trykkeopplevelsen

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 20. novemberog merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 3 kommer i SAFE magasinet 4-2010.Navn:Adresse:Løsning og vinnereav forrige nummerskryssordIngen hadde riktig løsning på kryssordet i 2-10.Premiere for riktig løsning kryss av:gavekort i bokhandelgavekort i sportsbutikk

B-Blad/B-EqonomiqueReturadressePorto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2010FE JURIDISKFE JULedere Terje Nustad • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.noInger Staff• 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.noRoy Erling Furre • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.noSAFE TARIFF Roy Alexandersen • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.noBernt Hodne• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.noBjarte Mjåseth• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.noØyvind Olsen• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.noLevard Olsen-Hagen • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.noSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.noAnita Fløisvik• Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.noAnja Fjelde• Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.noNils Petter Rønningen • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.noSAFE informasjon Mette Møllerop • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.noKjell Terje Skrunes • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.noSAFE JURIDISK Bent Endresen • Advokat • E-post: bent@safe.no • 51 84 39 00Merete Akerø • Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noPantone 430Pantone 187