God Jul til alle! - Pensjonist-nytt

Nr. 4 - Desember 2009 – Årg. 29Utgitt av pensjonister ved Frogn EldresenterGod Jultil alle!

vanskelige tider med stor arbeidsløshet,og for mange i Drøbak og Frogn måfabrikken ha vært en kjærkommenmulighet til å få seg jobb. Det bleanskaffet nye maskiner da bygningensto ferdig, og på det meste vararbeidsstokken på nærmere 30personer.Bakgrunnen var at Julius OlsenSvartberg og hans svoger Carl KristianBossum Pedersen hadde startet etverksted og skoutsalg i Drøbak i 1916.Firmaet het naturlig nok Svartberg& Pedersen, og utsalget lå der hvorTorgbua er i dag. Selve skoproduksjonenforegikk i de langstrakte lokaleneinnenfor utsalget. Firmaet opparbeidetseg etter hvert en solid kundekrets –ikke bare i Drøbak, men også i Oslo.En uvanlig kunde i Drøbak som blehusket spesielt godt, var kjempen EliasBaltzersen. Han brukte skostørrelse 54.Både arbeidsstøvler og finstøvler måttebli spesialsydd til ham, og egne lestermåtte lages.Lokalene i Torggaten haddeetter hvert blitt for små for denekspansive bedriften. I Kirkegatenfikk Svartberg & Pedersen kjøpttomt, og her bygde de ny skofabrikk.Det ble blant annet lagd hoppoglangrennsstøvler i fabrikken.Støvlene i beksøm het «Kikut» ogble svært populære. De ble brukt avdeltakerne under vinterolympiadeni Garmish-Partenkirchen i 1936– noe ledelsen og arbeiderne vedfabrikken var spesielt stolte av. Menallerede i 1938 ble fabrikken flyttet tilSchweigaardsgate i Oslo. Noen av deansatte flyttet til hybel i Oslo, mensandre ble pendlere. Etter krigen blebedriften i Oslo overtatt av firmaetEngsæth & Christiansen. I 1950startet Metallrammefabrikken oppi fabrikkbygningen i Drøbak. Dendrev fram til 1986. I våre dager holderblant annet kunstneren Kikk Scheentil i lokalene her. Og fra 1992 harSnekkerboden rom i annen etasje.Leverer til julemesserDa Pensjonist-nytt kom på førjulsbesøk,var alle i gang med levering tilulike julemesser. På døra henger detHer er arbeidet i full gang.flere plakater. En av disse kan opplyseat «det umulige» blir utført mens viventer, mens «miraklene» tar litt lengertid. Dette lover bra.– Vi har en del prototyper, som vivet selger godt. I år har vi for eksempelsatset på dukkesenger og vogger, sierMorten Groth som fungerer som lederfor Snekkerboden. – Men vi lageregentlig hva som helst, fortsetter hanog viser oss treskjæringsarbeider avypperste klasse. Det er kniver, tinerog sirlig utskårne primstaver – for ånevne noe. Ellers tar Snekkerbodenimot reparasjoner av det meste – altfra amerikanske gyngestoler til mermoderne kjøkkenstoler.Morten Groth fungerer som daglig leder.4 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 5

Obligatorisk kaffepauseBjarne Karlsen (94) har vært med frabegynnelsen, og imponerende nok erhan fremdeles på plass og bidrar medstor kunnskap om verktøy og treverk.«Vi starter dagen med en prat», sierhan, «sånn har det alltid vært. Og nårvi ringer i klokka halv elleve, er detobligatorisk kaffepause».Pensjonist-nytt benytter ogsåanledningen til å få litt kaffe i pausen,og snart går praten livlig. «Det varen som stakk innom her for å få noelaget», sier en av hobbysnekkerne.«Jeg syntes at jeg måtte tipse ham omat han gjerne kunne lage dette selv.Det kunne være fort gjort med alleknivene, sagene og maskinene vi harher hos oss. Det ville han absoluttikke, for han hadde ti tommeltotter,kunne han opplyse. Men da har du jonoen å ta av, svarte jeg».Det hører med til historienat mannen ble en fast bruker avSnekkerboden i flere år. Da hansluttet, hadde han fremdeles alle tifingrene i behold.Håp om fortsatt kommunalttilskuddDenne høsten har det vært en gledeliggod rekruttering til verkstedet. Antallbrukere ligger på 10-12 mer ellermindre faste, men det er også fulltmulig å stikke innom for kortere ellerlengre tidsrom. «Det er også veldig braat vi får arbeidsoppgaver – noe somer helt nødvendig for å holde hjulene igang», skytes det inn fra en høvelbenkved vinduet, «vi håper vi slipper å blistrøket fra kommunebudsjettet dennegangen. Vi håper på tilskudd frakommunen i år også – uten det blirdet kroken på døra her».Verkstedet har alt man trenger avverktøy, selv om noen maskiner nokhar sett sine beste dager. Snekkerbodenhar åpent mandag til torsdagmellom 9 og 12. Pensjonist-nytt erimponert over de fine og nyttigetingene som blir laget her. Vi takkerfor den trivelige praten med de aktivehobbysnekkerne i Kirkegaten.Kilder:[Magnussen, Bernhard]. Skofabrikken.Pensjonist-nytt, nr. 2, 1995, s. 8-9, 11.Gunnar Johansen har laget treskje ogprimstav.Åge Nordnes med et flott overskap.Knut Høvde med dukkevogge ogdukkeslede.Erik Wang har laget tiner.6 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 7

Universitetet for den tredjealder 25 årU3A i Frogn og Nesodden 1984 - 2009Ideen om å fortsette sitt eget yrkeetter oppnådd pensjonsalder vedå undervise andre – og selv også haet sted å lære av andre – hadde sinopprinnelse i Frankrike i 1974. DetAlder ingen hindring. Lærer Mette og elevfrk. Tellefsen i Norges første engelskkursfor eldre. Kurset ble holdt på 1970-tallet.(Foto: Erik Holand, Agderposten).Av Mette Karina Thorpble snart lignende tiltak i mange land.Den franske betegnelsen U3A kunnebrukes på mange språk. På norsk heterdet Universitetet for den tredje alder.Men meningen er den samme overalt:Et sted å lære for mennesker i dentredje alder.Til London for å praktisereengelskDet var allerede etablert to«senioruniversiteter» i Norge, ett iOslo og ett i Asker, da Follo U3Able startet. Follo U3A ble til etter eteksperiment for å bevise at oppfattelseav nye ting og læring ikke eraldersbetinget, men har like mye medmotivasjon og konsentrasjon å gjøre.På Drøbak Hospital – Eldresenteret– hadde det vært engelskkurs forpensjonister siden 1982. Språkkursfor eldre var forholdsvis nytt i Norge,og kommentarene til meg som lærervar ofte at jeg kastet bort tid med åforsøke å lære eldre mennesker et nyttspråk. Nå i 2009 har forståelsen av atman aldri blir for gammel til å lære,blitt akseptert.Hele engelskklassen på 20studenter fra Follo dro til Londonvåren 1984 for å klare seg selv idagligdagse situasjoner. Alderen varfra ca. 60 til over 80 år. Vi ville beviseat elevene hadde lært et nytt språk ogkunne bruke det! Alle klarte seg bra.Det ble reist kollektivt, kjøpt billetter,handlet klær og sko, snakket medengelsktalende mennesker og – ikkeminst – hadde vi et meget vellykketbesøk i The University of London.Der hadde London U3A sine lokaler.Vi ble invitert til å lære hvordan U3Afungerer, og hvordan vi selv kunneopprette et U3A i Drøbak.Som takk for all gjestfrihet iLondon U3A, besluttet vi at vi villesynge norske sanger for våre verter. Enav våre studenter, Astrid Moen, var enkløpper på trekkspill. Jeg kontaktetBBC og fikk låne et trekkspill foranledningen. Som en gest til oss, bleFra Londontureni 1984.Møte medelever fraLondon U3A.Opprettelsenav Follo U3Askjedde noenuker etterhjemkomsten.det sendt med taxi til universitetet.Nordmennene sang alle de norskesangene vi husket. Engelskmennenevar begeistret og lovet å komme tilDrøbak på besøk.Stiftet i juni 1984Den 12. juni 1984 ble U3AFollo stiftet med et interimstyrebestående av den gruppen som varinitiativtagere: Astrid Mørk, AstridMoen, Aleth Schrader, SolveigMyhren, Arne Hestnes og MetteKarina Thorp. Folkeuniversitetet varogså med, men etter hvert stoppetdette samarbeidet opp. Det nesteåret hadde vi det travelt. Vi reisterundt til pensjonistforeninger iFollo og holdt foredrag om U3A.Vi var i Ås, Vestby, Son, Nesodden,Enebakk og Oppegård. Vi snakketmed pensjonister fra Oslo, Tromsø og8 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 9

Bergen om læring i voksen alder. Vible intervjuet av «Middagsstunden» iNRK. Det kom besøk fra Australia ogDanmark av personer som ville vitehvordan vi hadde gjort det. Viderefikk vi besøk av U3A-medlemmerfra Cambridge i England. Engruppe eksperter fra BASE, «BritishAssociation for Service to the Elderly»,var på studiebesøk i Norge. De komtil Drøbak Hospital for å se hvordanDrøbaks Eldresenter ble drevet – ogfor å lære om Follo U3A.Etter flere radioprogrammer omU3A i Drøbak Hospital, var detmange som villevite hvordan etsenioruniversitetskulle etableres.Vi fikk også myeoppmerksomheti pressen, bådelokalt og i destørre avisene.Mange ulike foredrag og kursProgramkomiteen var aktiv. Detble arrangert foredrag og kurs i altfra spansk konversasjon, soneterapi,tysk, fransk, soppsanking, hjelptil utfylling av selvangivelse og tilriktig medisinbruk. Ernæringskursetble holdt på det lille kjøkkenet iannen etasje, og borddekning bledemonstrert i «Det Blå Rommet».Engelskklassene tok minst tre turer tilStorbritannia, og to elever, Synne Torpog Kari Fuglesang, tok engelsk artiummed glans! Juristhjelp ble et ukentligtiltak ved høyesterettsdommerTønseth. Perlebroderi i arbeidsstuenvar populært. «Selvforsvar foreldre» ble en suksess. Foredragene,forelesningene og kåseriene haddesom mål å være opplysende, nyttige,informerende og aktuelle.Midler til driftenVi søkte om midler til driften av U3Afra Sosialdepartementet. StatssekretærAstrid Nøklebye Heiberg ble så tent påideen om læring og den tredje alder athun sporenstreks gav oss penger. Enannen som skal nevnes i forbindelsemed å skaffe midler, er Bjørn Bjørnsensom den gang var redaktør forAkershus Amtstidende. Han foreslo atvi skulle være med på et lotteri i avisen.Vi (medlemmene i U3A) sørget forsponsede gaver fra lokale butikker, ogdisse premiene ble loddet ut hver dag iavisen. Loddet var et bilde som Jan-Kåre Øien laget. Frogn kommune vedOlav Sandsmark delte ut kulturmidlersom vi fikk en andel av.Drøbak HospitalFra begynnelsen i 1984 har U3A holdtsine møter i Drøbak Hospital. Som entakk for bruken av huset, forærte U3Aet TV-apparat og en videospiller tilHospitalet. Dette kan benyttes av alleHospitalets brukerne.Da «Middagsstunden» i NRK kompå besøk for å få intervju med oss iradioen, ble Jacob Skarstein så begeistretEngelsklærer Mette flankert av to nybakteartianere, Kari Fuglesang og Synne Torp.(Foto juni 1991: Grete Qvist Øystå,Akershus Amtstidende).for alle aktivitetene i Drøbak Hospitalat han tok med seg et eksemplar avPensjonist-nytt til NRK. Bladet fikkgod omtale og ble premiert i 1984, 1987,1988 og i 1989. Hedersbevisene hengeri gangen utenfor «Det Blå Rommet».Redaktør den gangen var MartinHestnes.Andre ringvirkningervar oppstart av bridgekurs,«Eldrehjelpen»,«Snekkerboden», teaterturer,utflukter ogreiser. Utklippsbokenfra U3As begynnelse iFollo er stor og tykk.Det ble gjort myenybrottsarbeid. Ideenmåtte markedsføres,og alt det praktiskeskulle tilrettelegges.Vedtekter og reglementble utarbeidet, styrevalgt, program og planer foreslått – ogmedlemmer vervet.Alle trenger utfordringerDet som den gangen var nytt, ikkebare i Norge, men også ellers i verden,var at det ble stadfestet at alder ikkeer noen hindring for å kunne lære.U3A har som grunnprinsipp at manaldri blir for gammel til å lære. I deførste årene som formann og leder forU3A i Follo, brukte jeg mye tid på åoverbevise mennesker i alle aldre omdette prinsippet.Mange hadde en formening omat «jeg kan ikke lære noe nytt, det erjeg for gammel til». Etter en viss alderskulle man ta det med ro og kose seg!Jeg kaller dette «gyngestolprinsippet».Det er usunt både for psykisk ogfysisk helse. Hjernen er som enmuskel: brukes den ikke på en stund,Lærer Mette foran Drøbak Hospital i mars 1990.Fra et avisoppslag med tittelen «Hun brenner forDrøbaks besteforeldre». (Foto: Simen Storrud, AkershusAmtstidende).10 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 11

må den trenes opp igjen. Er den istadig bruk, har dette innvirkning pålivskvaliteten. Hjerne og kropp trengerutfordringer så lenge vi lever. Medmotivasjon og mye erfaring lærer eldrelike godt som yngre. De lærer kanskjepå en annen måte, men alder er ingenhindring i læreprosessen.Deling av Follo U3AI 1994 ble det besluttet at Follo U3Askulle deles i to selvstendige foreninger,nemlig Frogn U3A og Nesodden U3A.Nesodden U3A har Samfunnshusetsom sin møteplass, mens Frogn U3Aer fremdeles i Drøbak Hospital. I dager det ca. 100 aktive medlemmer iFrogn U3A. Engelskkursene fortsettermed lektor Gertrud Johnsen somlærer. Litteraturgruppen har 19 aktivemedlemmer. De låner bøker fra Frognbibliotek og følger med i litterære hendelserog utgivelser. Det leses 11 bøkermed gjennomgåelse hvert år. Møtenesuppleres med film, foredrag og anneninformasjon utenfra. Kunstgruppenhar 8 foredrag hvert år. Man besøkerkunstnere, gallerier, kirker og stederhvor kunstnere har sine verker.Frogn U3As program for våren 2010er (foruten engelskkursene, kunstgruppensog litteraturgruppens egne opplegg):4. februar: Michael Thorp: «Hvor ervi (planeten vår) i universet?»4. mars: Borge Bringsværd:«Båtbygger’n Borge Bringsværd»15. april: Dag Viljen Poleszynski:«Mat som medisin»6. mai: Bjørn Hansen: «USA – et åretter presidentvalget»Ledere for Follo (senere Frogn) U3A fra1984 – 2009:1984–1986 Mette Karina Thorp1986–1993 Bergljot Sinding1993–1998 Mette Karina Thorp1998–2002 Jorunn Kolbjørnsrud2002–2005 Reidun Victoria Wendel2005– 2007 Leif Gulbjørnrud2007– Tore VikDen første formannen i NesoddenU3A var Bergljot Sinding. Senerehar mange aktive mennesker ledetforeningen. Nåværende formann erSvein Sire. Det er nå 178 medlemmer.De har interessante foredrag. To grupperarrangerer reiser og turer samt besøk tilopera og museer. Nesodden U3A har sinegen web-side på Internett,www.u3anesodden.no som man kangå inn på for å se hvilke aktiviteter somforegår.69 ulike foreninger i landetFra en tur til England med 20 senioreleveri 1984, har U3A-konseptetblitt populært over hele Norge. Deter nå 69 forskjellige foreninger. Noenkaller seg Pensjonistuniversitet,andre kaller det Senioruniversiteteller U3A. Det er et visst samarbeideblant senioruniversitetene, og dehar anledning til å sende sinerepresentanter til landskonferansensom avholdes årlig.GRØNTHUSETDRØBAK GRØNT- OGFRUKTTORGPAVELSGÅRDEN – STORGT. 7TLF: 64 93 02 88følg med iBroderi og garn – kunstige blomster m.m.Vi har det meste……for de fleste!DYRLØKKEVEIENVinner kampenmot høye priser!HVERDAGER KL 08 – 21LØRDAGER KL 08 – 1812 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 13

For mange nye pensjonister, særligblant innflyttere, vil det nokoverraske at Sogsti skole da den blebygget, het Svodastigr skole. Mankan kjenne eimen av gammel jordog berg. «Svoda» kan muligenskomme av svaberg og «stigr» avsti. Lar man fantasien løpe løpsk,så kunne man tenke seg at våreforfedre ante at her skulle det gå enskolesti. Ennå lever det pensjonistersom gikk på Svodastigr, men navnetvar tungt, og det ble etter hvertinnhentet av et mer moderne språk.Skolebygningen ble reist i 1910 somen liten mursteinsbygning med treklasserom – og i periferien, godt unna.To utedoer, en for piker og en forgutter. Senere ble skolen utvidet. Detvar Drøbaks og Frogns legendariskebyggmester Kristian Brun som reisteSvodastigr.Svodastigr skoleAv RolfotSogsti skole het opprinnelig Svodastigrskole.Et kultursentrumSnart skulle det vise seg at skolenble noe langt mer enn opprinneligtiltenkt. Gjennom tidene har denblitt et kultursentrum. Her er detspilt teater, vært visekvelder ogopplesning. Her var det et sentrumfor et mangfold av foreninger. Her hardet vært minnestunder. Her har detkommet og gått formenn- og kvinner,her har det vært trening for Frogn ogDrøbaks idrettsmenn- og kvinner –og her har folket kommetog lagt sin stemme vedstortings- og kommunevalg.Del av skolen burde fåttståDet er underlig at de som harvært med på utbyggingen,ikke har latt den lille, opprinneligebygningen stå.Da hadde de nye innbyggerne hatten historisk perle midt blant seg; etlite forsamlingslokale og møtested.Flere steder har man bevart gammelbebyggelse mellom alt det nye. Selv ihovedstaden ble en del av det gamleengelske kvartalet bygget inn i detnye Indekshuset. Så å spare en del avSvodastigr var fullt mulig.Men det er andre ting utbyggerneer opptatt av: 49 luksusleiligheter medstrålende utsikt over fjorden. Det haddevært fint hvis de hadde hatt et ørliteblikk på kulturen. Det flotte navnet«Innseilingen» er bra, men bedre haddeByggmesterKristian Brun.det vært om det hadde liggetlitt lenger nord ved Løkta.Der ble innseilingen markertved «Lygten». Det var enkurv med full fyr som bleheist opp av en vippe for åvise de gamle seilskuteneinnseilingen til – og forbi –Drøbak når været var dårlig.«Lygten» ble senere til Løktasom er en del av byen Drøbak.Svodastigrs far, byggmesterKristian Brun, fikk ikke oppleveden senere kraftige utbyggingen avskolen. Det gjorde heller ikke skolensberømte lærer, Ole Olsen Bratager,som elevene elsket, selv om han holdten jerndisiplin. Det gjorde han blantannet ved å slå elevene over fingrenemed linjalen og lugge så elevene stodpå tå hev for å lindre grepet – somogså ble ørene til del.Byggmester Brun har senere reistflere av de nydeligste bygningene iDrøbak.Gamle Sogsti skole ble revet i august 2009.Mange hadde minner fra den gamle skolen.Nye Sogsti skole bleåpnet i 2005.14 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 15

Opp klokken femfor å komme på skoleAv RolfotDen var som en god sti elleren skogsbilvei. Ned i grøftenehoppet svermende par i mørket nårmoralens vokter nærmet seg fraTverkjegla-siden. Det var ikke braå bli oppdaget av selveste presten idistriktet i de dager. Det var syndå gå arm i arm – for ikke å si tettomslynget – for ungdom. Den mørkegrøfta ga skjul. Da stod det bedre til iden andre enden av veien der hestenestrevet med tung last opp bakken fraNyveien (nå Vestbyveien) og prompetfriskt under anstrengelsene – tilvoldsom fryd for ungene som kom frade øde strandområdene. Der var deikke vant til hester. Robåten var godnok hest for dem, mens bondeungeneikke forstod hvorfor kystungene lo.Ja, Sogstiveien hadde mye å by påi 20-og 30-årene. Bondejorder medkuer og hester på begge sider, noenfå prektige hus, men først og fremstSogsti skole. Denne skolen som nestenhadde alt å by på. Der har en god delav de nåværende, eldste pensjonisteri Drøbak og Frogn fått sine førstekunnskaper der de satt under kateteretannenhver dag. Så også denneskribent.Sogsti skole borteMen akk! Nå er Sogstiveien enforholdsvis bred asfaltert vei medstor trafikk. Og skolen, ja, dener borte. I løpet av et par døgnknuste store maskiner den gamlemursteinsbygningen, og store lastebilerfraktet de knuste restene bort. Etstort kultursenter i Frogn er slettet.Borte er skolen som tok imot eleversom hadde strevet seg vei kilometretil fots gjennom skogen i dyp snø fraområdene mot Solbergstranda – ellerrodd i båt med småunger gjennomtåke, isflak, ulende vind og høyebølger for å komme frem. Men derventet som oftest lærerne med englovarm ovn og et skjermbrett somtørket tøyet. Og støvlene ble også kvittvannet der de ble stablet i ring rundtovnen.Drøbaks senere ordfører oghandelsmann, Helge Askautrud,var en av elevene som måttero fra sitt hjem ved den gamlesprengstoffabrikken på Håøyai Vestfjorden for å nå den veslemilitærfergen som gikk fra Oscarsborgtil Drøbak. På folkemunne bar dendet betegnende navnet «Dritt-OlaSogsti skole hadde mye å by på. (Kilde: Frogn Bygdebokverk, bind IV).dampbåt». Den hadde ofte gått.En gang i tåke og dårlig vær mistetguttungen orienteringen og havnetpå Småskjær. Der satt han og ropteom hjelp og ble etterhvert reddet avlosbåten. Men å komme til Drøbakvar ikke nok for ungene. De måtteforbi skolen i Drøbak og vandre videregjennom Brunskauen til Sogsti, for dehørte til Frogn. Flere elever opplevdedet samme som Askautrud. UnderFrogn lå også øyene i kommunensskjærgård på 43 holmer og skjær.Således lå blant annet Håøya,Kaholmen, Bergholmen, Aspon,Lågøya og Søndre Langåra innenforFrogns grenser. Gjett om det gjordedet vanskeligere for elevene der.En høyst levende mann i dagensDrøbak rodde fra sitt hjem påLangebåt med småsøsknene ombord til Husvik, og måtte også forbifolkeskolen i Drøbak og videre tilSogsti, fordi Langebåt lå i Frogn. Detvar mye småhval i fjorden den gangenog tungt å ro i motvind og sjø, så dethendte at de kom for sent. Det førtetil anmerkninger med brev hjem. Menda brast det for moren som oppsøktelæreren og befalte at han selv skulleta skoleveien til barna fra Langebåttil Sogsti. Det kom aldri mer noenanmerkninger fra totningen deretter.Fra Bergholmen kom vesle Ernasom ble fraktet over fjorden avbestefar, og fra øyene kom ungeneinn til Langebåt. Gårdbruker HaraldFæste som bodde ikke langt fraSogsti skole, husker at elever komgjennomvåte gjennom Trolldalen fraområdene ikke langt fra Hvitsten.1-2 timer hard skoleveiUngene gikk ofte lange veier på desmå beina. Flere elever måtte stå oppved fem-tiden om morgenen for å16 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 17

komme tidsnok til skolen, og 1-2timers skolevei ble det for mange.Men det endte på Sogstiveien. Utenforskolen stod rader av ski, kjelker ogsparker som fortalte at mange ungerbrukte de samferdsels-mulighetenesom fantes for å komme seg tillærdommen. De aller heldigste elevenefikk kjøre med bøndene på slede. Deskulle ned Nyveien og Jørnsebakkenmed varer til båtene i Drøbak, og dedro forbi Sogsti skole.Men det gikk også elever som hørtetil Sogsti den andre veien til Drøbak,for der var det mulig å gå hvis manbetalte ti kroner måneden. Det varfristende for dem som bodde vedgrensen mellom de to kommunene– med Raskebekken som en del avgrensen. Da slapp «bønda fra Frogn»ofte de tunge skoleveiene. Slik ble dettil slutt for undertegnede som haddegrensen til Drøbak langs husveggen iLøkta, med alle vennene sine i Drøbak– og gjerne ville gå på skolen hver dag.Det ble trivelige dager på Sogstiskole der det gikk et mangfold avelever fra sjø og land, fra strandog øyer til bondegårder, unger frahandelsmiljø til barn av foreldre somsjøfolk, loser og tollere – og til og medkunstnere som hadde slått seg nedved grensen til Drøbak. Pensjonistersom ennå lever og har opplevd dehardeste tider på Sogsti, forteller ombare gode minner fra skolen. Men deinnrømmer at det kunne være tøft.De kan huske at det var så som så åtenke på at på Drøbak skole hadde debåde skolekjøkken, gymnastikksal,håndarbeid og sløyd fordelt gjennomhele året. Å gå på skole hver dag var eteventyr for Sogsti-barna.Stier var ofte en viktig del avskoleveien.BRILLERKONTAKTLINSERSYNSPRØVERSentrumsbygget, DrøbakTelefon 64 93 15 89A.s Drøbak Mek.VerkstedautorisertrørleggerbedriftTelefon 64 93 04 43Storgaten 12-161440 DrøbakTelefon 64 93 10 60Storgaten 15, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 46 55Norsk KunsthåndverkPersonlige gaveri de fleste prisklasser.Velkommen til en litenglad kunstopplevelse!Storgt. 15, DrøbakTelefon 64 93 46 55Telefon 64 90 59 20Niels Carlsensgt. 4, 1440 DrøbakTelefon 64 93 55 58Vi tar imot reparasjonerav smykker og bytter gullaamodt FysikalskeInstituttWienerbrødskjæringa 61440 DrøbakTelefon 64 93 20 11BrukthandlerneSaxebøl & VågeTorggt. 3, 1440 DrøbakSaxebøl mob. 938 65 167Våge mob. 930 90 122Ring om våreåpningstider18 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 19

Drøbak Båthavn ca. 1950Foto: Per-Willy FærgestadDRØBAK i 100 !Drøbak Båthavn i 1950-åreneBåthavnområdet var den sentraledel av den gamle Vennebekkeiendommen.Nærheten til sjøen ogstrender, med lagerplass for tømmerog plank for eksport, var en avforutsetningene for å drive handelmed trelast på 1700-tallet. JacobCarlsen kom til Drøbak i 1709 ogetablerte seg raskt som trelasthandlerpå det som i dag er Sjøtorvet. Veienned til stranda, i dag Carlsebakken,het Lastebuktveien. Stranda viderenordover het etter hvert Fiskerstranda.Herfra har vi bilder fra perioden1880-1915 som viser fiskebryggerog småbåter som er trukket opp påstranda – helt opp til «Havfruen»og opp i bakken til Skipperstuen,Havnebakken. Båthavna, som fikkmolo i 1926, var nok ingen god havn igamle dager – værutsatt som den var.I 1932 ble fergeforbindelsen Drøbak-Hurum opprettet, og i 1957 komT-bryggene på plass etter at lystbåtflåtenble større.Det øverste bildet viser blant annetEllingsenhuset på Tamburbakken(til venstre) før det ble revet til fordelfor dagens store boligblokk (1959).På fjellet midt i bildet er det maltAv Per-Willy Færgestadreklame for Askautrud Jernvare- ogmalingshandel, og på eldre bilder kanman på samme sted lese reklame forS. H. Haagensens Skipshandel som låi Kirkegaten 4.Drøbak Båtforening ble stiftet i1950 og har i alle årene senere værtden aktive og drivende kraft i havna.Båthavna har kommunale plassersom Frogn kommune fordeler. Iperioden ca. 1960-1980 var det megetpopulært med vinteropplag av båterpå land. Området der hvor det idag er parkeringsplasser i havna, blebenyttet til båtopplag. Ofte sto 80-90båter under presenninger vinterenigjennom. Om våren var det da etyrende liv i havna, med lukten av olje,lakk og maling. Gode råd om båtpusshaglet over en stakkar som nettopphadde kjøpt båt, og ofte sprikte rådenei alle retninger!Driften av havna er overtatt avBåtforeningen, og medlemmene harstadig nye prosjekter som er til bestefor båtfolk og landkrabber.Vi minner om utstillingen«Drøbak Båthavn i 150 år» iKroketønna.verneforeningenGamle DrøbakFrognkommune20 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 21

Ett sted å få hjelpSøknadskontoret for helse ogomsorg gir råd, veiledningog behandler søknader til allekommunens tjenester innen helse,pleie, omsorg og psykisk helse.Frogn kommune opprettetSøknadskontoret i 2007 fordi manønsket å skille tildeling og utføringav tjenester. For brukerne og derespårørende betyr dette at man har ettsted å henvende seg, i stedet for å haflere tjenestesteder. Alle som bor ogoppholder seg i Frogn kommune, kanhenvende seg til Søknadskontoretom tjenester fra helse- og omsorgsavdelingenei kommunen.– Vi tar imot henvendelser ogsøknader fra innbyggere i kommunen,pårørende, fra sykehus og andresamarbeidspartnere, sier gruppelederAnna Skaset. Søknadskontoret holdertil på Grande sykehjem og har femansatte.Etter at Søknadskontoret harmottatt en søknad eller henvendelse,kontakter en saksbehandler søkerenfor å avtale et hjemmebesøk.Nødvendig informasjon for«Det gjelder å få andre til å betale for seg»Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid,samtidig som du har kontroll over utbetalingene?Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer.I god tid før forfall sender vi deg forhåndsmelding om hvem duskal betale til, når du skal betale og hva det gjelder.Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingenav en bestemt regning. Oversikt over alle betalte regninger står påkontoutskriften din hver måned. Den gjelder som kvittering.behandling av søknaden innhentesunder hjemmebesøk og ettersamtykke fra søker. Det gjøres enhelhetlig vurdering av søkers helseoglivssituasjon for å kunne tilbyvedkommende riktige tjenester.– Brukere og pårørende er ogsåvelkomne til å besøke oss her påSøknadskontoretfor helse ogomsorg bleopprettet i2007.Grande. Vi bistår også når brukernemå henvises videre og trenger bistandfra andre instanser, sier Skaset. Hvisdu vil vite mer om Søknadskontoret,kan du gå inn påwww.frogn.kommune.noeller ringe Servicetorgetpå telefon 64 90 60 00.Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro.Vi hjelper deg i gang, så du kan glemme de faste regningene dine.Rene naturprodukter produsert i Drøbak– velkommen til vår nye butikk:Polarol – Den Naturlige PilletrillerenKirkegata 4, Drøbak 64 98 83 33Med vennlig hilsenPetter Tidemand-Johannessen, fiskeribiolog22 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 23

ANNONSEGERD HAR VÆRT MED PÅ Å SKAPE BRINGEBÆRLIA TIL SITT DRØMMEHJEM:Jeg ønsket meg en storstuemed plass til selskaper og fellesarrangementer. Og fikk det.For ikke lenge siden flyttet Gerd Andersen inn i sin nye,moderne leilighet i Bringerbærlia. Kort tid etterpå feirethun sin 80-års dag i Bringebærlias storstue!- Det ble en flott dag med hele familien samlet rundt meg,forteller Gerd, som aldri har angret på at hun flyttet tilBringebærlia.- Det var en stor beslutning å ta, innrømmer hun. Men å boi et hus med tre etasjer, ble for mye etter hvert. Nåstortrives jeg og er spesielt fornøyd med at jeg harbutikker, lege, tannlege og ikke minst fotpleie igangavstand, avslører hun.De sisteleiligheteneselges nå!Gerd setter også stor pris på det gode naboskapet iBringebærlia.- I storstuen har vi stadig samlinger og sosiale kvelder, ogda er jeg alltid på plass, sier hun. - Gjesterommet blir ogsåhyppig brukt av familie som kommer på besøk. Jeg trivesfaktisk så godt her, at også helsen har blitt bedre enn pålenge, avslutter hun fornøyd.Tam TamDine nye naboer venter på deg!I Bringebærlia får du din egen lekre leilighet medgasspeis, veranda, heis og garasjeplass. Kontakt oss idag, så viser vi deg gjerne vår lekre visningsleilighet.Kanskje får du også hilse på dine fremtidige naboer? Deventer spent på deg!Kontakt meglere:Pål A. Abrahamsen: 900 39 294Erik Andersson: 474 87 954Bjerke & PartnereTorget 5 • 1440 Drøbak • tlf. 64 93 39 00www.bringebarlia.no- sammen og hver for seg!

IvarYtrelandfortellerJeg har vært så heldig å få tilbraktmye tid i arktiske strøk, og deltatt heri mange interessante og spennendeekspedisjoner. Særlig har Nordøst-Grønland vært en flott arena for megbåde som overvintrende fangstmann,ekspedisjonsleder og -deltaker.Først i årene 1946 til 1951 somfangstmann og fisker. Deretter medekspedisjoner i 1996, 1997, 1999,2002 og 2006. I årene 1997-99 og2002 med ekspedisjoner som påfrivillig basis restaurerte gamle norskeog danske fangststasjoner, som sidende ble forlatt i 1959 var blitt herjet avvær og nysgjerrige isbjørner. I 1999restaurerte vi blant annet den gamleog tidligere velkjente norske radio-,vær- og fangststasjonen Myggbukta(1922-59).Jeg er godt kjent i Nordøst-Grønland og med folk som ferdes der.Det er verdens største nasjonalparkpå 972.000 km2, og kanskje enav verdens største og minst bruktevillmarker med en høyarktisk, sjeldenvakker natur, fauna og flora. Detstrømmer nå flere turister dit.Drøbak 15.6.2009Ivar YtrelandSkulpturer av Roald Amundsen verden rundtUnder ett av sine opphold i Seattlei 1921 satt Roald Amundsenmodell for en kjent amerikanskbilledhugger ved navn AlonzoVictor Lewis som har modellertflere nasjonalmonumenter i USA.Han formet nå en stor gipsbyste avAmundsen. Det skal visstnok væreden eneste som Amundsen personlighar sittet modell for.Denne gipsbysten forsvant itidens tåke, men dukket frem sist på1960-tallet da flykaptein Robert (Bob)Stevens i Western Airlines helt tilfeldigkom over den i nedstøvet tilstandi en antikvitetshandel i Seattle.Innehaveren trodde det var en bysteav en ukjent indianer eller eskimo.Bob som var en stor beundrer avRoald Amundsen, så jo med en ganghvem dette var og kjøpte den megetrimelig. Bob har i mange år fulgtAmundsens spor i USA, og særlig iAlaska. Han har en betydelig samlingav bilder, suvenirer m.m. som knytterseg direkte til Amundsen og hansekspedisjoner.Nå falt det seg slik at Bob var enmeget god venn av sjefsnavigatørEinar S. Pedersen i SAS ogundertegnede. Einar Sverre Pedersener vel for øvrig den som i praksishar gjort Roald Amundsens ideerog oppdagelser til virkelighet, daSjefsnavigatør Einar SverrePedersen (1919-2008).han regnes som «arkitekten» for detranspolare flyrutene som SAS startet i1954. For denne innsatsen ble han foren del år siden utnevnt til æresdoktorved universitetet i Alaska. Han boddefor øvrig i Anchorage, Alaska, og vihar hatt stadig, god og jevn kontaktmed hverandre inntil han døde i2008, 89 år gammel.Da Einar Sverre Pedersen fikk høreom bysten, tok han straks kontaktmed meg som på den tid (1965-75)var adm. dir. for A/S Trolla Brug iTrondheim. Bedriften var da ett avNorges store ovns- og jernstøperier.Einar fikk bysten flysendt med SASfra Seattle til meg i Trondheim. Hansidé var å få tatt tre avstøpninger avbysten. Den første avstøpningen skullereises i Ny-Ålesund på 50-årsdagen forstarten av luftskipet «Norge», dvs. kl.08.55 GMT 11. mai 1976.Den andre avstøpningen skullereises i Nome i Alaska ca. 72 timersenere på klokkeslettet da landingenfant sted i Teller like ved Nome. Dentredje avstøpningen skulle plasseres iden amerikanske Scott-Amundsenbasenpå Sydpolen på 75-årsdagenfor Amundsens erobring, dvs. 15.desember 1986.Vi tenkte først å få lagetavstøpningene i jern på Trolla, menvi forkastet dette fort fordi det varvanskelig å gjøre en stor og nøyaktigavstøpning i jern. Dessuten ville detruste. Jeg tok derfor kontakt medmin kollega dir. Ivar Mathisen somda eide og drev Christiania KunstogMetallstøperi A/S i Oslo. Detvar landets fremste bedrift innenforstøping av statuer i bronse. Mathisensom da var godt over 80 år, var megetpositiv. Han fremhevet at han haddeopplevd Amundsen som ung og var enstor beundrer av ham. Ivar Mathisenville besørge avstøpningene nærmesttil selvkost, men selv dette ville blikostbart.Einar Sverre Pedersen og jeg sattei gang en innsamling blant diversebedrifter og skaffet relativt raskt de26 PENSJONIST-NYTT 3/2009PENSJONIST-NYTT 4/2009 27

nødvendige midler. Sommeren 1975var avstøpningene ferdige. Vi skaffetleilighetstransport til Ny-Ålesund medbåt på høsten samme år. I begynnelsenav mai 1976 dro Einar, Helge Ingstadog jeg i et lite småfly til Ny-Ålesund,hvor Helge Ingstad avduket bystenpå det rette tidspunktet og i strålendesol. Til stede var også Bob Stevens,stasjonsjefen i Ny-Ålesund Jan ErlingHaugland og en håndfull lokaletilskuere.72 timer etterpå ble en tilsvarendebyste reist i Nome og senere avduketmed stor festivitas på torvet i Nomeav ordførerens kone mrs. ErnaRasmussen. Einar Sverre Pedersen,Bob Stevens og jeg hadde ingenmuligheter til å delta her da vi var«fast» i Ny-Ålesund, men Einars sønnEinar jr. var reist til Nome og deltokpå vegne av oss. Begivenheten blegitt god presse og mediaomtale overhele Alaska. Vi hadde sendt bystentil Nome høsten 1975 med SAS ogWien Airlines. «Sons of Norway» ogbedrifter i Alaska og USA bidro medbekostningene og arrangementet.Kort tid etter kom endelegasjon fra det italienskeutenriksdepartementet og ambassadeni USA til Nome for å få reist etminnesmerke der over Nobile. Detendte opp med en minneplate montertpå en vegg i Nome.Den tredje bysten av Amundsenble midlertidig lagret i vår hagepå Berg i Trondheim hvor denvar nydelig plassert med utsiktover Nidelven, Nidarosdomenog Trondheimsfjorden. Den vartil stor glede for oss, naboene ogsærlig ungene i nabolaget. EinarSverre Pedersen hadde avtalt medamerikanerne på Sydpolen. De varvillige til å plassere bysten i lobbyen tilbasen, og de ville besørge transporten.Men så kom det dessverre forlydenderfra norsk hold at dette måtte vi ikkegjøre. Det kunne bli nytt bråk medbritene fordi en byste av Amundsenble reist og ikke av Scott.Den ble derfor stående i vår hagetil Einar fikk ordnet en avtale med detaustralske polarinstituttet i Hobarthpå Tasmania. Hobarth var detførste stedet Amundsen anløp etterSydpolturen. Einar fikk også ordnetdet slik at SAS arrangerte en turistjordomflygningmed mellomlandingi Hobarth. Dermed ble bystentransportert dit og avduket der avHelge Ingstad den 8. mars 1988 medstor deltakelse og seremoni.Men det er ennå ikke slutt medbyster. Einar Sverre Pedersen harsenere sørget for at det ble tattytterligere to avstøpninger. Denene står ved Polarmuseet i Tromsø,hvor bysten ble avduket underbyens 200-årsjubileum i 1994.Den andre ble transportert av enalaskavenn av Einar med enmotorsfly fra Oslo via Svalbard, Nordpolen,Nord-Grønland og Resolute Bay tilGjøahavn sommeren 1995. Der ble11. mai 1976. Helge Ingstad har nettopp avduket Roald Amundsens byste i Ny-Ålesundpå 50-årsdagen for luftskipet «Norge»s transpolare tur fra Europa til USA. På bildet frahøyre: Helge Ingstad, Einar S. Pedersen og Ivar Ytreland.den behørig avduket 12. august 1996av den norske konsulen i Alaska,Anton Zahl Meyer med Einar SverrePedersen og hans kone Ingrid, JanErling Haugland, L. G. Aanensenog flere til stede. Dette skjedde på91-årsdagen for «Gjøa»s avreise fraGjøahavn. Jeg var invitert, men var påveg til Nordøst-Grønland og dermedavskåret fra å delta. Gjøahavn er nåen inuitt-by med flyplass og betydeligaktivitet i den nye inuitt-provinsenNunavut i Canada.Vi som har hatt med dette å gjøre,har hatt stor glede av å bidra til å gjøreAmundsen ennå bedre kjent i utlandetog på steder som han har besøkt.Det er nå varige minnesmerker overham fem steder i verden. Einar SverrePedersen kjøpte gipsmodellen av BobStevens og donerte den til Flymuseeti Bodø, hvor den nå befinner seg.Den som fortjener takk i dennesammenheng, er selvsagt Einar somhar vært hovedmotoren, idémakerenog drivkraften, men også Bob somfant bysten. Selv har jeg med glede oginteresse deltatt på ferden. Nå nyter jegpensjonist-tilværelsen i Drøbak, hvorvi bygget oss hus i 1993. Men mine28 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 29

polarinteresser holder jegved like.På avdukningsbildet servi minneplaten, men tekstener så liten og dårlig at denikke kan leses på bildet her.Vi hadde ikke penger tilen skikkelig minneplate,men vi fikk Adresseavisentil å lage en minneplate avtynt kobberlignende metallmed preget sort tekst. Denvar lik de trykkplater debruker for å trykke avissider.Sokkelen på bildet var lagetav sponplater og var baremidlertidig. Etter få år varikke minneplaten lengerlesbar og nedslitt av værog vind, og den ble fjernet.Samtidig ble en ny sokkel avstein/marmor satt på plass,men uten ny minneplatesom kunne erstatte dengamle og fortelle historienbak bysten.I 2003 fikk jeg laget enny, flott minneplate støpti bronse med solid skriftog med samme tekst ogstørrelse som den gamle.Den nye minneplatenmed festebolter ble sendttil Kings Bay Co. AS i Ny-Ålesund hvor min fetterdir. Rolf Skår fikk denmontert på sokkelen.Mien vedBunnefjorden –sommeren 1940Av Arild Østebø NilsenSola skinner og slåttonna er i gang.Til venstre ser vi søstrene Bjørg ogVesla Østebø på hver sin side av IngeborgFredriksen. Til høyre Arne Østebø og GunvorMichaelsen.Innenfor Nesset ligger skipene D/S KongRing og M/S San Miguel i opplag. Senerekom Ringur, Kong Trygve, Kong Sigurd ogtankbåten Sysla.Skip i hjemmeflåten fristet en ublidskjebne i krigsårene. De ble rekvirert tiltyske transporter og ordinære seilinger påkrigshavet. Kong Ring forlot bøyene vedNesset i 1941 og ble senket av en russisk ubåt iTroms med hele sitt norske mannskap og nær300 tyske soldater på vei til Ishavsfronten.30 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 31

På bytur da jeg var guttungeriktig gamle dager blei det bruktI hest eller rodd med båt for åkomme seg til byen. På gårdeneblei det produsert høy, poteter oggrønnsaker som blei kjørt til Oslomed hest. Far min startet ved22.30-tiden om kvelden og varfremme klokken seks om morran.Høyet blei kjørt til Ankertorget. Hervar det høyvekt som veide hele lass.Potetene blei solgt på Grønlands torgi kvartel – et hulmål, eller etter vekt.Potetene lå ofte lause i vogna – utenemballasje.Hestene måtte hvile og ete toganger på veien til byen. Tyrigravaog Ringnes blei mest brukt. De fikkhøy, havre og vann. Det var stederlangs veien hvor det var bekk elleroppkomme, og en tre-renne førtevannet til en donk eller et drikkekar iveikanten.På Knardal hadde de egen båtsom de brukte for å komme tilbyen. Så var det noen kloke hoderi distriktet som tenkte at dampbåtmåtte være tingen. Det blei dannet etaksjeselskap.Hvem som sto bak i startenveit jeg ikke. Kanskje det varBernt Ramton i Blylaget. Han bleidisponent. Far min hadde 17 aksjerpå 100 kroner hver.Hvert år klippet de ut kupongerAv Karl Garderav aksjebrevene, reiste til byen ogkom hjem med penger. Det var 5 % iutbytte. Befolkningen på begge siderav fjorden hadde aksjer.Sannsynligvis var det kommunensom planla brygger og veier – såkalterodeveier. Vedlikeholdet av veienblei fordelt i forhold til størrelsen påeiendommen. En nabo, fru Mathisen,hadde hus og en liten jordlapp. Hunhadde 15 meter å holde ved like.Hun var enke med ei syk datter.Hennes stykke var den gunstigstedelen av veien. Det var ikke noe åvedlikeholde. Jeg kjenner bare tilGlennestrandveien. Skau var den sistegården på veien vestover som haddepliktarbeide.Det blei kjørt frem sand påvinterføre og lagt i hauger langsveien. Hver grunneier blei pålagt etbestemt antall kubikkmeter i forholdtil lengden på roden. Lensmannenhadde ekspropriert flere steder derdet var brukbar sand til veifyll idistriktet. Fremmøtet var på enbestemt dato, for alle måtte møtemed hest og redskap i sandtaket.Sånn var det også om sommeren nårsanden blei fylt på veien.De som bygde bryggene fikkbetaling. Johan og Konrad Nilsen fraBlylaget var to av dem. Eiketømmerkom fra gårdene omkring. Stein tilD/S Oksvald var en av båtene som tilhørte Bundefjord Dampskibsselskap. Her fotografertved overleveringen i 1927. (Kilde: Harald Lorentzen: «Fjordbåtenes saga». Schibsted,1981).Glennestrand og Brevik brygger komfra Sør-Garder. Steinbruddet er østfor veien opp til gården.Så kom båtene som tilhørte A/SBundefjord Dampskibsselskap. Enlørdag i 1927 fikk jeg være medmin mor til Oslo. Hun skulle –som de andre bondekonene – tilYoungstorget for å selge smør, egg,høner og blomster. Om våren blei detogså solgt karvekål, og om høstenfrukt og trost som vi onga fangamed doner (snarer). Lokkematen varrognebær. Vi fikk fem eller ti ørestykket.Båten startet ved Nesset. Førstebåt gikk kl. 5, neste kl. 7 og sistekl. 9 om morran. Den første båtenvar for arbeidere med jobb i byen,mens den andre var for kontorfolk.Med «syvern» reiste også skoleeleverog de som skulle på torvet. Båtreisatok to timer. Det som var mestspennende for oss barn med denturen, var å stå på knea i døra ned tilmaskinrommet. Sånt hadde vi aldrisett. De fyra med køl, og alt var nyttog spennende.Før syv-turen kom det et konkurrerendeselskap som startet litttidligere om morran og lokket medgratis kaffe. De kjørte bare noen fåturer – så var det stopp.Til å begynne med var det tobillettpriser – første og annen klasse.Første klasse var en salong med plysjpå setene og mahogni treverk. Påannen klasse var det bare trebenker.Båten tutet i fløyta før den la tilbrygga, ca. fem minutter før avgang.34 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 35

Drøbak, SentrumsbyggetTelefon 64 93 15 14Mer for pengeneg-sport drøbakdrøbak cityTlf. 64 93 09 84Torggt. 1, 1440 DrøbakTlf. 64 93 0140 – Fax 64 93 49 00E-post: ege.droebak@libris.noOASENHagelandStorgaten 22, 1440 DrøbakTelefon 64 93 03 59På Kumlegaarden spiser du godtTidligere og nye gjesterønskes velkommenNiels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 15 04Drøbak GullsmieTore H. EriksenWienerbrødskjæringa1440 DrøbakVi restaurerer dine gamlefamiliebilderfotografenOsloveien 5, 1440 DrøbakTlf. 64 93 36 00I Blylaget bodde disponenten, BerntRamton. Her tutet alltid båten toganger. Den dagen disponenten fylteår, tutet den tre ganger. Båten varinnom alle bryggene fra Nesset tilSkirsta (Solbukta). Derfra over tilSvartskog, Bålerud og Bekkensten.Så tilbake til Blylaget. Folk sa: «Dakan disponenten ligge en halv timelenger». Ellers var båten innom allebryggene – unntatt Hellviktangen.Den la inntil bare hvis noen sto påbrygga.Hvis noen fra annen klasse prøvdeseg i salongen, fikk de hørehvor de hørte hjemme.«De fine» kom på båtenfra Svartskog og innover.En spesielt fin herre medflosshatt og spaserstokkmed sølvhåndtak varhistorikeren FrederikMacody Lund. En annenhet Storm Monsen. Dissereiste på første klasse. Såblei det besluttet at detFørste klasse på fjordbåtenekunne ha en kvalitet somman skal lete lenge etter i våredager. Her interiør fra D/SNesoddtangen som blei satt idrift i 1929. (Kilde: HaraldLorentzen: «Fjordbåtenessaga». Schibsted, 1981).bare skulle være én klasse. En lørdagbestemte bondekonene seg for å setteseg i salongen. De hadde alltid medseg håndarbeide eller broderi, ogskravla gikk. Salongen var nesten full.Så kommer det en fin mann inn isalongen, stanser i døra, ser seg rundt,snuser, blåser i nesa og sier: «Herlukter det ikke godt!». En passasjer,C. O. Dahl fra Mellomdal, ser påmannen og sier: «Det var bra før dukom!». Det kan være at noen haddevært i fjøset før de reiste. Mannensnudde seg i døra og gikk ut på dekk.36 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 37

Når båten la til flytebrygga vedØstbanen, sto det alltid bybud ogventa. Det var Rud og Strand. Dehadde svarte, blanke skyggeluer mednummer. Flere av passasjerene haddemed seg mer enn de klarte å bære.Bybudene tok ti øre for hvert kolli.Du måtte passe på ikke å betale påforskudd. Da kom de senere opp påYoungstorget med kolliene, for desatte seg til å drikke.Når torvhandelen var slutt kl. 13,kjørte bybudene tomgodset ned tilbåten. Bønder og hester sto på bryggaog ventet for å kjøre konene hjemmed tomgodset og varene de haddekjøpt i byen. Det hendte at andresom skulle samme vei for å feste ibygda, fikk satt ei kasse øl på vogna.Hestene var slitne etter dagensarbeid. Han som kjørte, gikk vedsiden av vogna. Bare ho mor fikk sittepå opp de bratte bakkene. Hestenemåtte hvile mange ganger. De laen stein bak hjula, så hesten slapp åholde vogna mens den hvilte.En av øl-eierne passa på å klyveopp på vogna til naboen. Han bleibedt om å gå av. «Hesten er sliten –du kan gå!». Naboen tar tak i hamfor å dra ham av, men han nekter.Så sier naboen: «Går du ikke av,så tar jeg ei flaske, knekker den påhjulringen og trer den opp i trynet pådeg!». Mannen tenkte på ølet og gikkav. Slik endte den turen.Nr. 1 – Mars 2009 – Årg. 29Utgitt av pensjonister ved Frogn EldresenterNr. 2 – Juni 2009 – Årg. 29Utgitt av pensjonister ved Frogn Eldresenter«Den blomstertidnå kommer»Nr. 3 - September 2009 – Årg. 29Utgitt av pensjonister ved Frogn EldresenterFOTO: SVEIN LINDEMARKFOTO: SVEIN A. LINDEMARKFOTO: BAARD NÆSSKom gjerne medditt bidrag!Interessen for gamle dager kan begynne med følelser knyttet til våre rikeste ogmest personlige minner, gjerne fra barndommen. Mange opplever en lengseletter noe av det som var, og som de nå har mistet. Det kan være følelsen avfellesskap og samhørighet som ikke lenger er den samme. Vi lever i en mer«individualistisk» tid. En del kan ha sterke følelser knyttet til begivenheter i vårnære historie. Minner og historie kan ha både glede, dramatikk og ikke minstmelankoli i seg. Melankolien er gjerne knyttet til det uoppnåelige og det som bleborte.Særlig i det siste århundret har samfunnslivet blitt preget av et stadig meroppjaget tempo og raske endringer. Verdien av erfaring og yrkeskunnskap varerikke like lenge som før, og færre faste og stabile holdepunkter i tilværelsen kanvære med på å skape utrygghet. Dette øker behovet for å kunne se kontinuitetog sammenheng bortenfor dagliglivets mer kortsiktige og fragmentariskehorisont.Vi i redaksjonen for Pensjonist-nytt ønsker å oppfordre innbyggerne i Drøbakog Frogn til å bidra med stoff om tidligere tider i vår kommune. Kom helstmed noe skriftlig og legg det i skuffen som bladet har på Eldresenteret, så tar vikontakt. Har du en mail-adresse, så oppgi gjerne den. Ikke minst etterlyser viminner og historie som handler om Frogn-bygda utenom gamle Drøbak, mentradisjonelt Drøbak-stoff tar vi selvsagt også gjerne imot.Mange av oss har blitt glade i dette unike pensjonist-bladet som har kommetut i nesten 30 år. Det er knyttet til vår følelse av identitet og tilhørighet, og myeav det vi kan kalle «fortellingen om Drøbak og Frogn» er etter hvert samlet idisse heftene. Trolig finnes det ikke maken i noen annen kommune i vårt land.La oss sammen ta vare på Pensjonist-nytt og bidra til at bladet fortsetter å væreet forum hvor vi kan dele minner og lære mer om vår felles historie. Kjennskaptil historien, og hva som har vært viktig for folk flest, er ikke minst av betydningfor den retning vår kommune bør gå i fremtiden.Hilsen fra oss i redaksjonen38 PENSJONIST-NYTT 4/2009PENSJONIST-NYTT 4/2009 39

På handletur til TverkjeglaDet var det samme hvor jeg skulleta vegen. Lappen fra morenmin lød bare på at jeg skulle ha eggog røde bær. Det hadde de både påLøkkedal og Tverkjegla. Kanskje detvar best å gå gjennom Brunskauentil Tverkjegla i dag. Fra Chalmersveg kunne jeg se fjorden og praktisktalt hele Drøbak som lå der nede– tre kilometer lang og om lag 400meter bred. Og så kunne jeg besøkeBolette – yndlingskaninen min vedkrokketbanen på Brunfamiliensvakre eiendom Solås. Jo, det måtte bliTverkjegla, for der luktet det alltid sågodt av hjembakt brød på kjøkkenet.Kanskje åtteåringen fikk et stykkeogså – med varm kumelk til – når jegleverte lappen fra mor og pengene forbærene og eggene.Fy da, BoletteAv gårde bar det opp Chalmerskronglete veg – denne selvbygdevegen som engelskmannen påOscarsborg anla fra Drøbaks grenseved Løkta og frem til hjemmet hanspå Tverkjegla. Snart stod jeg foran destore kaninburene på Solås. Bolettehoppet i buret helt til venstre. Snille,søte, gråpelsede Bolette. Åtteåringenvar sikker på at ingen ville spise denlille kjeledeggen, nei, fy! Men det varkanskje best å gi den lille søte litt godtAv Rolfotgress. To fingre med gress trengte seginn mellom sprinklene.Da slo Bolette til. Den betgjennom kjøttet i pekefingeren oginn til benet. Det var vondt, og detblødde fælt. Nei, men Bolette da,hvordan kunne du gjøre dette. Jegsom bare skulle gi deg mat. Nå blirdu sikkert spist, og jeg vil ikke gråte,dummingen. Arret etter bittet har jegden dag i dag – åtti år etter. Jeg la littmose på såret, for det hadde de voksnesagt var bra. Og så sa jeg adjø tilBolette og håpet tross alt at den ikkeville bli spist.Sommer og vinterOpp gjennom skogen var det sålyst og vennlig, i motsetning til omvinteren, hvor vi vasset i høy snø imørket og så lysende øyne der vi kavetoss fram mot Sogsti skole – og hvorekorn, harer og rev ga lyder som avog til skremte livet av en liten pjokk.Godt at det ikke var ulver der, skjøntdet var noen småtasser som mente atde hadde sett ulver også. Noen passetikke på bikkjene sine den gangenheller.Nybakt brød på TverkjeglaEndelig var jeg fremme på Tverkjegla.Der drev de elskelige damene på. Detluktet så deilig nybakt brød der. Jegga lappen til den eldste damen, hunjeg trodde var sjefen. Jasså, det er enliten kar på handletur, sa hun. Du hargått langt. Men hva har du gjort medfingeren din da, gutten min?Jeg stammet fram hva Bolettehadde gjort, enda jeg bare ga dengress. Det var stygt gjort av Bolette,men den mente sikkert ikke å gjøredeg noe vondt. Den ville trolig barebite i gresset, og der var fingeren din,sa hun. Men nå skal du få et stykkebrød og et glass melk, så blir nok altbra igjen! Og når du kommer hjemigjen, binder sikkert moren din en fillepå fingeren din, og du har vært flinktil å få bærene og eggene hjem.Det var nok bra at jeg tok turen tilTverkjegla den dagen.«Rødhuset» på Tverkjegla er fra ca. 1775.Den andre hovedbygningen ble oppført i1889.40 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 41

«Carlsestolen» i Drøbak kirke2009 er det som kjent 200 årI siden Niels Carlsen døde, og dethar blitt holdt minnegudstjeneste iDrøbak kirke. Etter gudstjenesten laordføreren ned krans fra kommunenved bysten av Niels Carlsen. Vi harogså sørget for å omtale Niels Carlsenog hans betydning for Drøbak heri Pensjonist-nytt. Nå går minneåret2009 mot slutten, og vi vil se litt påfamilien Carlsens spesielle familiestoli Drøbak kirke. Stolen forteller litt omden posisjonen Niels Carlsen og hansfamilie hadde i Drøbak.Når vi kommer inn i kirken, servi familiestolen som et buet romDe tre høyryggede barokkstolene.Av Sven LindbladMartha Zachariasdatter og Niels Carlsen.montert oppe på veggen til høyre.Stolen har samme plassering somkongestolen i Oslo Domkirke. Det erikke tilfeldig, for da Drøbak kirke blebygget i midten av 1770-årene, varden påvirket av formen på den eldreVår Frelsers Kirke i Christiania – dennåværende Oslo Domkirke.Fargen på stolen er vakkertbrunrød med sorte årer. Den skalopprinnelig ha vært malt i blektrødbrunt og gråblått. Stolen holdesoppe av jernstenger dekorert medforgylte «konsoller» av tre. Stolenshimling bæres av slanke, flate stolper.Himlingen er buet, men den brytesmed en knekk. Både gesimsen øverstog listen nederst er dekorert med entype ornamenter som kalles tannsnitt.Dette er forgylte rader av terninger– også kalt tenner – som er plassertunder listene.Inne i «Carlsestolen» hang opprinneligenkelte av familieportrettenei kirken. Her sto også tre høyryggedebarokkstoler som er eldre enn selvekirken. De kan være mer enn trehundre år gamle og stammer troligfra hustruen Martha Zachariasdattersrike barndomshjem i Skien. Stolene ernå for skrøpelige til å brukes, men definnes ennå i kirken. De tre stolene ervakkert utskåret. De har sannsynligvishatt hver sin krone på toppen avryggen da de var nye, ettersomstolbenene er forbundet av brett medmotiver av kronede akantusblader.Både rygg og sete er trukket medbilledvev hvor motivet er blomster ogfugler. Fargene på stoffet er blått, rødt,grått og oker på gråsort bunn.Familiestolen i kirken og inventaretsom tilhørte den, er et vakkert oginteressant minne etter Niels Carlsenog Martha Zachariasdatter i Drøbak.42 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 43

og gjorde med pinlig nøyaktighetlandskapet der til kulisser for«Olav Audunssønn i Hestviken»og «Olav Audunssønn og hansbarn», Sigrid Undsets andre storemiddelalderroman.Igjen var det nærliggende foren innflytter til Drøbak å gå oppigjen det litterære landskapet rundtOslofjorden. Riktignok er det førstog fremst Olav Audunssøns landskapdette. Men Audun møter da så vidtden unge Lavrans Bjørgulfssønn, somberger ham ut av et ublidt møte medskoggangsmenn.Så en sammenheng er det.Og som ung mellomfagsstudenti norsk fant jeg i første bind av«Kristin Lavransdatter» både enfabelaktig, overbevisende skildringav middelalderens mennesker ogsamfunn, og en dyptloddendeforståelse av de evige motsetninger imenneskets psyke, enten det gjelderkjærligheten, æren eller makten.Annerledes var det den gangmed andre bind, «Husfrue». Detble litt for stillestående, for megetbarnefødsler og familieliv, religionensrolle i hverdagslivet og ikke minstdet kompliserte forholdet mellomKristin og Erlend. Men da leserennoen år senere tok for seg Kristinigjen, og selv var blitt far, ja se davar husfruens skjebne blitt nær ogbevegende. Da kalte hun og hennesbarn frem tårene hos det modernemennesket.Så der gjensynet med Hamsunnok var litt skuffende, i hvert fall ide bøkene som har en tilknytningtil Drøbak og Frogn, er KristinLavransdatter og Olav Audunssønnstorartede litterære mesterverk hvisspor vi har rundt oss på alle kanter.De blir bare bedre for hver gang manleser dem.Stafettpinnen gårvidere til Egil Øen.John BjørnebyeFra onsdag 25. novemberOnsdag 16. desesmberFredag 18. desemberTirsdag 22. desemberOnsdag 23. desemberJuleprogram 2009JulemesseJulekonsert i Oslo KonserthusAvreise kl. 18.45. PåmeldingSTENGT KAFÈJulemiddag kl. 13.00 kr. 75,- pr. pers. PåmeldingGløgg, julekaker og God Jul - klemmerfra kl. 10.00- 13.00.Dette er dagen du ikke trenger å ha med pengerStengt. ( Lille julaften)Jule- og nyttårshelgen holder vi stengtMandag 28. desember Åpent til kl. 13.00Tirdag 29. desember Åpent til kl. 13.00Den Norske Opera:Nøtteknekkeren avreise 17.00. UtsolgtOnsdag 30. desember Åpent til kl. 13.00Mandag 4. januar tar vi optimistisk i bruk enda et nytt år.Kom og bruk det sammen med oss!TeaterturMandag 1. mars 2010 har vi billetter til forestillingen om Fanny og Alexanderav Ingmar Bergman på Nationaltheatret.Påmelding innen 8. januar, men vær rask, dette er en populær forestilling.Pris kr 400,- m/ bussAvreise kl. 17.45 fra Eldresenteret. Telefon 64 90 61 85Ansatte og frivillige ønskerGod jul og godt nyttår til alle46 PENSJONIST-NYTT 4/2009 PENSJONIST-NYTT 4/2009 47

B-PostAbonnementReturpostadresse:Frogn EldresenterP.boks 328, 1441 DrøbakFrogn EldresenterNiels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85Hårpleie: Tirsdag, onsdag, og fredag kl 09.00 – 14.00Fotpleie: Tirsdag, onsdag og fredag kl 09.00 – 15.00Retting av tøy: Onsdag kl 10.00 – 13.00Arbeidsstue: Tirsdag og onsdag kl 10.00 – 14.00Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 13.30Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.30Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTurer: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl 09.00 – 12.00 mandag til torsdagTiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i FrognRing 64 90 61 85 eller kom innom EldresenteretKontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengtGrafisk produksjon: Trine Suphammer as • Trykk: Merkur Trykk AS