Slik kan Møllebukta bli! - Madlaspeiderne

2 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Madlabonden
til historisk
nestor
Prisen «Madlabonden» for 2005 gikk til Per Olav Tveita
for sitt store lokalhistoriske arbeid gjennom mange år.
Han har ellers vært engasjert i en rekke forskjellige prosjekter
som har ført ham fra det varme Afrika, Australia,
til Finnmark og Svalbard.
– Det er selvfølgelig kjekt å få en
pris som dette. Prisen er jo tidligere
gitt til Madlafolk som
gjennom mange år har gjort en
stor innsats for bydelen. At jeg
fikk prisen for 2005 betyr jo
bare at de som er ansvarlige for
utdelingen har merket seg det
jeg har holdt på med. En slik
ære setter jeg umåtelig stor pris
på, sier Tveita.
– Er det du personlig, eller er
det Madla Historielag som har
fått prisen?
– Det står iallefall mitt navn på
den, men det er jo ikke noe tvil
om at jeg blant annet har fått
prisen for mitt engasjement i
historielaget.
Når dette leses er Tveita kanskje
ennå ikke kommet hjem
fra en to måneders tur til Australia.
Her skal han blant annet
prøve å finne frem til folk som
på en eller annen måte har tilknytning
til Madla. Igjen en
«jobb» for historielaget. Før
han reiste før jul hadde han to
navn i blokka, men han regnet
da med at det ville dukke opp
flere underveis.
Tveita har stor tro på at det skal
være mulig å finne frem til de
alle fleste med røtter fra Madla.
En av grunnene til det er at Australia
- hvor de fleste innbyggerne
har innvandrerbakgrunn,
har flere Genealogiske
institutt. Der har de god oversikt
over de aller fleste som har
immigrert til Australia – hva tid
de kom og hvor de kom fra. I tillegg
har de svært gode nettverk
seg imellom og langt utover
det.
– Og så har vi jo PC-ene. Det er
et utrolig fint redskap når en
skal finne frem til sine og
andres røtter, sier Tveita.
Hvis han finner noe av betydning
i Australia vil det komme
med i boka «Madla i forandring»
som skal gå i trykken om
kort tid.
Fra varme til kulde
Men det er ikke bare historie
som har engasjert Tveita gjennom
mange år. Sitt daglige virke
har han hatt som lektor ved
St. Olav. Nå er han pensjonist.
Innimellom lektorjobben har
han vært leder i Norges naturvernforbund,
flereårig redaktør
i Hafrsfjordposten – og engasjert
av Norad i Sør-Afrika en
rekke ganger. Han har arbeidet
to år i Finnmark, og ett år i USA.
Han har vært medlem av Polarrådet
– og fikk da muligheten
til å besøke Svalbard. Og gjennom
sitt engasjement i Naturvernforbundet
fikk han gleden
av å komme til Australia og
New Zealand. Og så – slik vi her
kanskje kjenner ham best;
mange år svært så engasjert
medlem i Madla bydelsutvalg -
og en av drivkreftene og mangeårig
leder i Madla historelag.
– Du har i alle år vært svært
engasjert. Hvordan får du tid til
alt?
Han tenker litt på det, retter litt
på lua, som etterhvert er blitt
hans «varemerke»
– Jeg gjør jo ikke alt selv. Hvis vi
tenker konkret på historielaget
har vi der en stor flokk med
engasjerte folk som tar et tak
når det trengs. Jeg har også hatt
min nedtur på grunn av alt for
mange baller i lufta. Nå har jeg
lært og si nei, men det betyr
ikke at jeg ikke engasjerer meg.
Jeg synes selv jeg er god som
administrator og idemaker. Og
det spiller jeg på nå. Det blir jo
litt feil hvis alle med gode ideer
selv skal sette ideene ut i livet.
Tveita forteller at nå bruker
han en del tid på å reise rundt
og forteller om Madla i gammel
tid – på gamlehjem, sykehjem
og en rekke andre steder – også
langt utenfor eget distrikt. Det
synes han er utrolig kjekt. Og så
skaper det engasjement blant
langt flere enn medlemmer i
historielagene.
– Hva synes du om utviklingen
i Madla, med storstilt boligbygging
og nedbygging av jordbruk
og kulturminner?
– Det er klart at der er beklagelig
at det bygges ned så mye
dyrket mark. Men problemet er
jo at vi også trenger boliger.
Personlig synes jeg at Madla
har en god blanding av boliger
og jordbruk – en riktig pen
bebyggelse. Her har jo bebyggelsen
en del å se opp til siden
Madla ligger så flott til – solrikt
og med historiske Hafrsfjord
som mærmeste nabo.
Men litt betenkt er Tveita over
det raske nedbyggingen av dyrket
mark. Han synes at de bøndene
som ønsker å drive bør få
lov til det. Så får en heller bygge
ut de områdene hvor eierne
ønsker å selge.
– Savner du bydelsutvalget?
– Nei, ikke nå lenger. Men det
var litt rart når en ikke lenger
skulle stille der. Jeg var jo Venstres
representant i bydelsutvalget
i flere perioder. Men det
var jo skikkelig kjekt – og lærerikt.
– Du og Kjell Steen fra SV hadde
jo mange gode debatter hvor
dere slett alltid ikke var enige.
– Ja, jeg minnes flere av dem.
Men vi var jo ikke uvenner, men
svært uenige i mye. Det er jo
slik politikken er. En er jo ikke
uvenner selv om en ikke er enig
i mange saker. Jo, vi hadde
mange gode debatter. Skikkelig
kjekt var det.
– Sør-Afrika har engasjert deg?
– Når man har et yrke som jeg
har - eller har hatt, ettersom jeg
For Per Olav Tveita er lua blitt et varemerka.
nå er blitt pensjonist, kan en
undervise i sine fag overalt i
verden. For meg har dette vært
fysikk og matte. De mange
oppgavene i Tanzania og Zimbabwe
har vært utrolig givende.
Første gang Tveita reiste til Afrika
var i 1976. Siden er det blitt
mange opphold. I begynnelsen
av mars kommer også en noe
spesiell bok som Tveita har
vært sterkt engasjert i. Historielaget
har også en internasjonal
komite. Denne har lenge blant
annet arbeidet med med et
større prosjekt i Zimbabwe. Nå
legger de også siste hånd på en
historiebok fra Zimbabwe med
tekst på tre språk: Norsk, Engelsk
og lokalspråket Indebele.
Boka tar for seg en rekke eventyr
hvor åtte av disse er laget
som tegneserier. Tveita synes
er litt rart at de afrikanske eventyrene
ikke er så mye annerledes
enn de vi har her i Norge,
bare at det der benyttes andre
dyr og skapninger.
– Det er like viktig for folk i Afrika
å lære sin historie som det er
hos oss. Kanskje enda viktigere
for dem som har vært gjennom
så mange kriger og uroligheter
sålangt de kan huske tilbake.
Når vi på denne måten får ned
noe av historiene deres i bokform
har de noe mer konkret å
forholde seg til. Alle folkeslag
trenger jo å finne sin egen historie.
- Og veien videre? Store prosjekter
for deg og historielaget?
– Ja, nå i mars skal vi arrangere
årsmøtet til Rogaland historielag.
Da kommer det hele hundre
utsendinger fra hele fylke
hit Da skal vi nytte sjansen til
vise litt av det Madla har å by
på. Ellers er jo historielaget
engasjert i restaurering av
låven til Rasmus Madla. Hvordan
dette går er jo litt usikker,
men det er med i Stavanger
kommunes planer. Det er planlagt
boliger på området rundt,
og Tveita regner med at en restaurering
av låven vil bli lagt
inn som en del av tomteprisen.
Planen er at låven skal huse et
lokalt «museum» og kontorlokaler
for blant annet historielaget.
– Og ellers?
– Ja, jeg har jo hus og hage i
Madlalia. Det nærmer seg
våren, og da regner jeg også
med det blir litt tid til å stelle i
hagen. Jeg liker godt å plante
løker og se at det blomstrer når
våren og sommeren kommer.
Så jeg gleder meg til våren.
Tekst og foto:
Finn M. Fuglestad