Slik kan Møllebukta bli! - Madlaspeiderne

BYDELSAVIS FOR MADLA BYDEL
MØLLEBUKTA: På midtsidene kan du denne gangen se en visjon om hvordan Møllebukta kan utvikles.
Slik kan Møllebukta bli!
■ ■ Hafrsfjordspillet har vist at Møllebukta
er en flott arena og vise frem vikinghistorie
og kultur. Det har opp gjennom
årene vært mange ideer om hvordan den
Vinterfjellet er en
flott utfordring
Vinterfjellet er en stor utfordring og det er
viktig at opplevelser og dermed erfaringer
skjer under god veiledning. Madlaspeiderne
satser på at speiderne fra 11 års alderen får
flotte gode oppleverlser i vinterfjellet.
Les mer på siste side
utrolige historien om slaget i Hafrsfjord
kan formidles publikum.
LES MER PÅ SIDE 3
Mandag
20. februar 2006
Vikingskip
til Hafrsfjord
Lokale aktører har nå
bestilt vikingskip til
Hafrsfjord. Initativtaker
er Rune Farstad og han
mener Hafrsfjord er en
kulturell gullgruve.
Les mer på side 11
Det arbeides
på Madlatorget
Arbeidet ved Madlatorget
går for fullt. De som
følger ekstra godt med
ser forandringer nesten
time for time. Nå er også
Mesta igang med stor
rundkjøring og undergang.
Den og Madlatorget
blir ferdige omtrent
på samme tid.
Les mer på side 23
Madlabonden
til
Tveita
Det ble Per Oav Tveita
som fikk Madlabonden
for 2005.
Han er kjent for sitt
engasjement i Madla
historielag, men har
også i en årrekke vært
engasjert av Norad i Sør-
Afrika.
Les mer på side 2
Kverntoget
faller snart
Det går mot slutten for
Kverntorget. Det hele
skal rives, for å erstattes
av 80 boliger. Bare Rema
1000 får et forlenget liv.
Les mer på side 3

Vinterfjellet er en
stor utfordring og
det er viktig at opplevelser
og dermed
erfaringer skjer
under god veiledning.Madlaspeiderne
satser på at speiderne
fra 11 års alderen
får flotte gode
oppleverlser i vinterfjellet.
Roverspeiderne har
stor suksess med
etablering av fast
beredskapsstasjon
på Ådneram, helt
øverst i Sirdalen.
Målet er og drive forebyggende
arbeid og øke beredskapen
lokalt. Gruppeleder Torstein Hafsøe
fortelle at de har fått flotte
lokaler og at bygda og skitrekket
har invesert i nødvendig utstyr.
Roverne har hatt førstehjelpskurs
for fastboende og til vinterferien
kommer det hjertestarter. Frem
til påske vil Madlarovere og rovere
fra andre speidergruppe være
ekstra beredt når uhellet er i Sirdalen.
HAFRSFJORD BUDSTIKKE
Bydelsavis for Madla bydel
Mandag 20. februar
Årgang 19. (2006)
Utgiver:
Madlaspeiderne
Vinterspeiding kalles det og
målet er at speiderne som rovere
skal kunne klare seg selv, hjelpe
andre og til slutt kunne lede
andre på vinterfjellet. Sist helg
var stifinnerne på skitur i Sirdalen.
Flotte dager ute på skiturer
med bål, orientering og aktiviteter
underveis. Roverne hadde
vinterkurs og fikk erfare kulde.
Det var ned mot minus 20 grader
på 1100 meters høyde. Overnatting
i fjelltelt, skigåing, orientering
og ikke minst terping på
dagligdagse ting som vannsmelting,
bekledning, bespisning og
utstyrshåndtering sto på programmet.
Telefon: 51 59 39 19
Telefaks: 51 59 39 20
Postadresse: 4043 Hafrsfjord
E-post: post@madlaspeiderne.no
Nettside: www.madlaspeiderne.no
Foretaksnummer: 968 996 053
Redaktører:
Tor Inge Berge
Ivar A. Nøttestad
I redaksjonen:
Finn M. Fuglestad
Opplag: 10 000 eks.
distribuert på Madla
og deler av Tjensvoll.
Trykk:
Stavanger Aftenblad
Neste utgave
kommer i mai.
Ettertrykk
av annonser
og stoff er
forbudt uten
avtale med
redaktør.
Vinterfjellet er en flott utfordring
VINTERSPEIDING: Noen stifinnere samlet på tur i Sirdalen sist helg. I speideren er målet at alle på sitt nivå skal
viderutvikles, også på vinterfjellet.
BÅL: Bål og gode matpauser på skitur. FLOTT: Roverne på skitur.
LEIR: I minus 20 grader i 1100 meter lå Rovernes i telt sist helg.
Suksess med beredskapsstasjon på Ådneram
Madlarovere og andre rovere fra distriktet har stor suksess med etablering av beredskapsstasjon på Ådneram øverst i Sirdalen.

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 23
Mye flott å se...
Madlatorget informerer:
KONDITORI: Slik blir det nye konditoriet på Madla Handelslag. Til høsten kjøpe napoleonskake fra denne disken.
Nå går det unna!
Mye har skjedd ved Madlatorget siden siste
nummer av Budstikka før jul i fjor. Det
er nesten som en har problemer med å følge
med i svingene. Senterleder i Madlatorget
Martin Salte er imidlertid strålende
fornøyd med utviklingen.
– Det går skikkelig godt, og etterhvert som
byggearbeider nå skrider frem med
rekordfart begynner det også å gå seg til
vilke nye aktører som skal inn i senteret. Så
selv om vi har hatt det hektisk i mange
måneder, er det nå og framover til jul – da
det hele skal være klart til stor åpning, at
vi virkelig må stå på for å få alle brikkene
på plass.
Salte forteller at alle de 25 butikkene som
i dag har tilhold i Madlatorget fortsetter
etter ombyggingen, i tillegg begynner listen
over nye å fylles opp. Flere av disse er
klare, noen ligger på vent, mens andre
ikke har fått svar/eller har bestemt seg.
Men det er langt flere som vil inn enn hva
det er plass til. Men sikkert er det at Clas
Ohlson kommer inn med stor butikk, det
samme gjør Varnergruppen med flere forskjellige
butikkkonsepter. Kappahl og Brødrene
Pedersen kommer også. Etter alt å
dømme kommer også Sports Club inn i
senteret. De skal da flytte hele virksomhe-
ten sin fra lokalene på Revheim som de
forlengst har vokst fra. Vinmonopolet
ønsker også plass i det nye Madlatorget,
men siden politikerne skal ha et ord med i
laget i denne bransjen er ikke dette klart.
Politikerne ønsker nemlig ikke å flytte et
av utsalgene ut fra sentrum.
Madla handelslag ruster seg imidlertid
skikkelig til nyåpningen. Men den største
dagligvarebutikk i distriktet, nytt stort
bakeri, egen kafé, stor flott kiosk, og en
stor blomsterbutikk ser de svært så positivt
på fremtiden.
(her kommer det illustrasjon fra Ivar. Han
må også lage en billedtekst)
Parkering og trafikk
At en så stor utbygging som Madlatorget
også fører med seg trafikk-og parkeringsproblemer
er ikke til å komme utenom.
Salte føler imidlertid at dagens parkeringsystem
fungere tålig greit, selv om han også
ser at det kan være litt kaos på de store
handledagene. Men stort sett føler han at
folk tar disse probleme med stor tålmodighet.
Siden folk ser at arbeidet med bygget
skrider så raskt fremover, vet de også at
det blir langt bedre forhold om ikke så alt
for lang tid.
RUNDKJØRING OG UNDERGANG: Som alle som ferdes rundt Madlatorgen
nok har fått med seg foregår det omfattende arbeid på Madlaveien
mellom Hødnebø og boligblokkene nedenfor. Her skal det
komme en stor rundkjøring og undergang. Det er Mesta som utfører
arbeidet, og Geir Gudmestad i Mesta sier til Hafsfjord Budstikke at dette
er et svært omfattende arbeid – spesielt på grunn av undegangen,
hvor det blant annet skal settes opp flere store og solide murvegger.
Ifølge planen vil nok ikke dette arbeidet bli ferdig før ut i november,
sier Gudmestad.
Det er nå to-tre uker siden monteringen av veggelementene starter.
Dette arbeidet skjer så pass raskt at en ser forandring hver eneste dag.
Hvis arbeidet går etter planen skal bygget være tett i april/mai.

22 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Nytt av året. Spring ut i våren!
Vi står gjerne på hodet for deg.
Kom til Madlatorget, Klubbgaten
eller Amfi Vågen, så får du
den hjelpen du trenger :-)
MADLATORGET: 51 55 20 12 • KLUBBGATEN: 51 89 38 36 • AMFI VÅGEN: 51 60 71 20
MOKO
Se vårt
utvalg i sko!

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 21
Mye flott å se...

20 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Nytt av året. Spring ut i våren!

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 19
Gardum
Søregt. 22-24
4002 Stavanger
Tlf: 51 89 44 40
gardum@libris.no
Mye flott å se...
6. - 19. mars
Nå er
MAMMUT
- katalogen kommet
Hent katalogen i en av våre butikker
Forhåndsbestilling mottas!
Madlatorget
4090 Hafrsfjord
Tlf: 51 93 31 90
gardum.madla@libris.no
www.gardum.no
Stadion Parken
4020 Stavanger
Tlf: 51 80 07 70
gardum.stadion@libris.no

18 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Nytt av året.
Spring ut i våren!
Mye flott å se...
ALBERTSEN SKO 51 93 31 55 • APOTEKET HJORTEN 51 59 99 88 • BRILLEHUSET A.S 51 55 20 12 • BRIO LEKER MADLATORGET AS 51 93 32 20 • BRIT’S HELSEKOST 51 93 32 70 • B-YOUNG 51 93 31 15 • BYGG-MIX (MADLA HANDELSLAG) 51 93 30 40
CATCH 51 93 31 35 • EIENDOMSMEGLER 1 KÅRE MÆLAND 51 89 70 00 • FORM & FARGE (INTERIØR, TEKSTILER OG GAVER) 51 93 31 30 • GARDUM BOK & PAPIR A.S 51 93 31 90 • GULLEGGET PÅ MADLATORGET 51 93 31 20 • HANS OG GRETE A.S (BARNE-
KLÆR) 51 93 31 25 • HOT*LINE (MUSIKK, AUDIO/VIDEO/DATA) 51 93 31 00 • KAFEEN I MADLATORGET 51 93 30 00 • KOCH A.S (PARFYMERI) 51 93 31 65 • LEGE JON GEIR TENGESDAL 51 59 96 96 • LENE V 51 93 31 75 • MADLA BLOMSTER
51 93 31 95 • ELITE FOTO 51 93 32 10 • MADLA FYSIKALSKE INSTITUTT 51 55 82 26 • COOP MEGA 51 93 30 00 • MADLA HELSE- OG SOSIALDISTRIKT 51 50 84 00 • MADLA POSTHANDEL 51 93 32 30 • MADLA SKO- OG NØKKELSERVICE 51 93 31 60
MADLA SONETERAPI 474 08 198 • MAXPETER (KLASSISK DAME- OG HERREMOTE) 51 93 31 70 • REMA 1000 51 XX XX XX • SHAPE MASSAGE KLINIKK 51 55 17 19 • SPORTY INTERSPORT A.S 51 93 32 50 • SPORTY SYKKEL 51 93 32 57 • STRIKKETØYET
51 93 31 50 • VENKE’S HÅRDESIGN 51 93 31 80

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 17
De hadde mange motforestillinger
mot å bli speiderledere…
…de trodde, som
så mange andre, at
de visste hva det
innebar å være speiderleder
– helt til de
ble det selv. Vi vet
at det er mange
myter omkring det å
være speiderleder.
Derfor vil vi gjerne få
belyse de vanligste
motforestillingene
vi støter på når vi
prøver å rekruttere
nye ledere:
Båtliv og sjøspeiding fenger både barn
og voksne.
“Jeg vet ingenting om
speideren, – har aldri
vært speider selv.”
– Mange ledere har aldri selv
vært med i speideren som barn.
Dette er absolutt ikke noe problem.
Du klarer deg bra uten den
erfaringen.
“Jeg er ikke et friluftsmenneske
– kan verken
slå opp telt eller lage
bål.”
– En av speiderens viktigste
oppgaver er å lære barna å være
glad i naturen. Alle praktiske
ting som å sette opp telt, hogge
ved, tenne bål, mm, lærer du av
oss.
“Jeg vil ikke bruke hele
fritiden min i speideren.”
– Lederne i en gruppe samarbeider
om å legge opp programmet,
og da tas det hensyn til hvor
Når man samles rundt et leirbål går
praten lett og man blir godt kjent med
hverandre.
Lederkursene i speideren er både
praktisk og teoretisk rettet.
mye den enkelte ønsker å bruke
av sin fritid. Vi tar høyde for at
ikke alle kan være tilstede hver
uke. Folk med skiftarbeid og
reisevirksomhet kan også være
speiderledere. Mange ledere har
begynt i det små, men etter å ha
erfart hvor gøy det kan være, har
de tatt på seg flere oppgaver.
Ta kontakt med oss!
“Det blir så dyrt, jeg må
ha mye kostbart utstyr.”
– Alle fritidsaktiviteter koster
noe, men speideren setter ingen
spesielle krav. Den største investeringen
ligger i turutstyret, – et
Humørfylte ledere på tur.
godt regnsett, en sovepose og
en ryggsekk. Det holder! Så kan
du alltids supplere med annet
spesialutstyr om interessen skulle
øke.
“Jeg er ikke
engang kristen.”
– Heller ikke dette er noen forutsetning
for å bli speiderleder.
Det kreves imidlertid at du møter
med åpent sinn og ikke motarbeider
kristne verdier.
“Jeg kan ikke
en eneste knute.”
– I speiderboka står oppskriften
på det meste! Gjennom læring
fra medledere, tipskvelder og erfaring
tilegner du deg kunnskap
om førstehjelp, natur, bruk av
kart og kompass og mye, mye
mer. Den kloke vet ikke alt, den
kloke vet å spørre! Og speiderne
lærer først og fremst av hverandre.
“Mine barn vil synes det
er flaut å ha mor eller far
med på turer og leirer.”
– De yngste barna synes det er
trygt å ha mor eller far med på
tur. De litt eldre finner etterhvert
ut at det kan være for-deler
med det – og du som er voksen
får sjansen til å dele opplevelser
og gleder med barna dine.
“Jeg har ikke tid.”
– De fleste føler at de har det
for travelt. Derfor pleier vi å si
at folk kan starte med en "prøveperiode",
- uten noen forpliktelser.
Hvis du liker deg i speideren,
finner du tid. En annen ting
er at jo flere ledere vi er, jo flere
er det å dele oppgavene med, og
da bruker hver enkelt mindre av
sin fritid. Det er viktig at noen
engasjerer seg både for egne og
andres barn.
Kontakt Madlaspeiderne på telefon 51 59 39 19
eller send oss en e-post: post@madlaspeiderne.no

16 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 15

14 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Ting faller på plass:
Nytt Hafrsfjordspel i juni
– Jo da, vi jobber på
alle bauger og kanter
når det gjelder
Hafrsfjordspelet, og
vi regner med at de
fleste detaljene skal
være klare nå i slutten
av februar, sier
prosjektleder i Kulturkompaniet,
Tore
Dvergastein. De er
de som er angasjert
for å trekke i de
mange trådene som
skal til på et så stort
arrangement som
Hafrsfjordspelet er.
– Er det noe nytt i forhold til i fjor?
– Vi har jo fått en million kroner
fra Stavanger kommune. Det er
jo svært flott. Dette gjør jo at vi er
på tryggere øknomisk grunn,
samtidig som vi kan utvide flere
ting i forhold til i fjor. Blant er
planen at vi skal kunne stille med
flere vikingskip enn i fjor. Norges
største vikingsskip «Gaya» fra
Sandefjord kommer. Og så har vi
jo hørt ryktene om at en gruppe
med Rune Farstad i spissen har
bestilt et flunkende nytt vikingsskip
fra Litauen, og som vil få sin
base i Hafrsfjord. Det synes vi er
skikkelig flott.
Ellers forteller Dvergastein at det
også blir en stor friluftsgudstjeneste
hvor biskopen skal ha liturgien,
og at barneopplegget vil bli
mye større enn tilfelle var i fjor.
Ellers vil det bli en del foredrag
med kjente aktører. Så alle gleder
seg skikkelig til arbeidet fremover.
Stor folkefest
Styreleder i stiftensen «Hafsfjordspelet»,
Bård Titlestad, forteller
også at tingene nå begynner å falle
på plass. Okrester og sangere til
operaen Rygekongen, som jo blir
selve hovedatraksjonen, er i
boks. Samtidig er det klart at det
kommer hele åtte vikingskip til
festivalen. 7. juni braker det løs
med blant annet med en stor
kavalkade og et flott fyrverkeri. Så
går det slag i slag i flere dager.
Vikingskipene vil få en sentral
MARKED: Det blir nytt vikingparket i juni.
BARN: I juni blir det igjen Hafrsfjordspel med ny forestilling og flere
aktiviteter for barna.
plass under et skikkelig vikingslag
om slaget i Hafrsfjord. Her vil
det bli masse vikinger og sikkert
mye aktion. Men skipene skal
ikke bare brukes under selve slaget.
Det skal også være mulig for
unger og andre til å få være med
på skikkelig vikingseilas i Hafrsfjord.
Ellers kommer det en gruppe
brytere fra Island. De skal vise
frem en gammel brytetradisjon
for et norskt publikum. Denne
kunsten går helt tilbake til vikingtiden
Mange utlendinger
I fjor var det hele 14 000 besøkende
på festivalen, og Titlestad regner
ikke med at det blir mindre i
år.
– I fjor var det om og gjøre for oss
å bevise at vi kunne få til et slikt
spill, så nå er det om og gjøre å
videreutvikle spillet videre.
Vikingskip til Hafrsfjord
Vi har bestilt vikingskip til Hafrsfjord.
Følg byggingen på www.madlaspeiderne.no
SPEL: Orkester og sangere er klar for et nytt Hafrsfjordspel i juni.
Noe som var litt overraskende for
arrangørene i fjor var at det kom
en masse utenlandske turister
som ville se hva dette var for noe.
Og i år kommer det nok enda flere.
Foreløpig er det meldt om at
«handelsmenn» fra åtte europeiske
land vil komme.
Trenger flere statister
Titlestad forteller ellers at de stadig
er på jakt etter statister til
operaen Rygekongen. Det er
snakk om helt vanlige folk i alle
andre. Så hvis det er noen som
går med i liten skuespiller i
magen er det bare å ta kontakt.
Tekst: Finn M. Fuglestad
Foto: Ivar Anton Nøttestad

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 13
ip, kultur og bad ved Hafrsfjord
Tegning Kurt Wathne
BADEANLEGG: Riksanlegg for
svømming blir en flott nabo til et
vikingsenter i Møllebukta. Denne
skissen viser Hiorth -huset og Speiderbrygga
til venstra, badeanlegg i
midten (der som Madlaleiren har
sitt naust i dag), ny flott parkeringsplass
for Møllebukta bak
badeanlegget og vikingaktiviteter
i Møllebukta.

12 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Slik kan Møllebukta se ut om noen år:
Opplevelsessenter med vikingsk
VIKINGBUKTA: Slik kan Møllebukta bli i om noen år.Vi har en utrolig historien i "Slaget i Hafrsfjord", men mangler formidlingen gjennom opplevelser. Alt ligger til rette! Hvorfor setter vi
bare ikke i gang?
Hafrsfjordspillet har vist at Møllebukta er
en flott arena og vise frem vikinghistorie
og kultur. Det har opp gjennom årene vært
mange ideer om hvordan den utrolige
historien om slaget i Hafrsfjord kan
formidles publikum.
Vi har historien og mangler formidlingen.
Hafrsfjord Budstikke
presenterer her en tegning på slik
vi kan tenke oss Møllebukta om
noen år. Naust til vikingskip,
lokaler til formidling og opplevelse
av vikingtiden, oppjuserte
brygger og badeplass. Naturlig
amfi og bedre tilrettelegging for
besøkene til Sverd i fjell.
Madlaspeiderne vil i løpet av
mars samle lokalt næringsliv, privatpersoner,
politikere og organiasjoner
med interesse for
Hafrsfjord for og se på hva som er
mulig å få til. Parallelt med dette
arbeides det for og få riksanlegget
for svømming til Møllebukta,
slik vi har omtalt tidligere i Hafrsfjord
Budstikke.
Se på tegningen og blir du inspirert
eller irritert. Ta gjerne kontakt
med oss på post@madlaspeiderne.no
for innspill.

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 11
Lokale aktører ønsker liv i Hafrsfjord:
Hafrsfjord får vikingskip
Rune Farstad er en
mann med mange
jern i ilden. Nå er
han frontfiguren i
en gruppe på seks
firma som har bestilt
et flunkende nytt
vikingeskip. Det vil
komme til Madla i
løpet av sommeren
og vil få sin base i
Møllebukta.
– Hvorfor gjør du dette, Farstad?
– Ja, det kan du spørre om. Etter
at firmaet mitt Farstad Profilsystemer
flyttet det meste av produksjonen
ned til tidligere Skaale
Trevare med Hafrsfjord som
nærmeste nabo har det forundret
meg hvorfor ingen har tatt
skikkelig tak i bruken av Hafrsfjord.
Her har vi jo en unik mulighet
til å markedsføre bydelen
Madla på en virkelig flott måte,
med monumentet «Sverd i fjell»
som det største trekkplasteret.
Men her er også plass til langt flere
typer fritidsaktiviteter enn vi
har her i dag. Så nå satser vi altså
en del tusen kroner på et vikingskip,
som vi håper og tror vil bli en
suksess, og som bli brukt av
mange forskjelllige grupper.
– Vikingskip skal bygges i
Litauen?
– Ja, det stemmer. Etter at ideen
om å få tak i et vikingskip til
Hafrsfjord, dukket opp, undersøkte
vi litt om hvor eventuelt et
slikt kunne bygges. Vi landet på
et lite verft i Litauen som bare
bygger trebåter, og som skal være
svært dyktige. Så nå har vi altså
bestilt skipet som skal være på
plass i Hafrsfjord til Hafrsfjordspillet
allerede nå i sommer. Vi
har så stor tro på at dette har noe
for seg at vi også har opsjon på
ytterligere ett skip.
Farstad forteller at vikingskipet
skal bygges i eik og furu, og vil få
et innvendig lengdemål på minimum
åtte meter og være omtrent
to meter bredt. Den totale lengden
er ikke helt klar ennå, men
skipet skal være stort nok til at
tolv mann kan ro – seks på hver
side. Det skal også utstyres med
skikkelig seil og dragehoder, slik
som vi kjenner vikingskipene.
Kulturell gullgrue
Farstad mener at det ikke er tvil
om at Hafrsfjord på mange måter
er en kulturell gullgruve, som det
nå gjelder å utnytte på en fornuftig
måte. Et slik skip kan være en
av mange ideer om å markedsføre-
og bruke Hafrsfjord. Han
håper også at skipet på en aller
annen måte kan være med under
Hafrsfjordspillet i sommer. Ellers
kan jo skipet brukes av næringsliv,
skoler, innen turisme, eller
bare for en vennegjeng som kan
tenke seg å seile eller ro rundt i
Hafrsfjord. Slike båtturer kan jo
også kombineres med landgang
på Prestøy og Samsøy eller andre
steder langs fjorden sammen
med guide eller kjentmann som
kan fortelle litt om den rike histo-
Lokaler til leie
Bydelens selskapslokale for
selskaper/samlinger/ kurs opp
til 30 personer. Vi kan om ønskelig
arrangere alle typer matservering.
For mer informasjon kontakt på
tlf. 51 59 06 72 eller mobil 924 24 303.
BYGGES NÅ: Et vikingskip tilnærmet likt dette er nå under bygging og skal få fast base i Hafrsfjord.
rien rundt Hafsfjord. Muligheten
er mange.
– Fra vår side er dette ment som
et opplegg som skal være seriøst
med historisk preg. Farstad ser
på litt sikt for seg at området mellom
Møllebukta og Skaale Trevare
– hvor han har sine produksjonslokaler,
med tid og stunder
kan utvikles med blant annet et
historisk senter hvor både fastboende
og turister kan få skikkelige
natur- og historiske opplevelser.
Flere sammen
Farstad forteller videre at de firmaene
som han har fått med seg
ikke nødvendigvis kommer til å
engasjere seg i selve driften av
skipet. Akkurat hvordan driften
skal skje har de ennå ikke klart for
seg, men han regner med at
Madlaspeiderne kommer til å
være svært delaktige i dette på en
aller annen måte.
– For oss er det viktig å gjøre noe
positivt for lokalsamfunnet. Men
vi har ikke noe ekspertise til å dri-
ve et slikt vikingskip på en skikkelig
måte. Imidlertid regner vi jo
med at når først skipet er på plass
vil dette kunne føre til at andre
også kommer på banen. Det skal
bli spennende å se hva dette kan
utvikle seg til.
Finn M. Fuglestad
Oljemaleri
Malt etter bilde tatt av fotografmester
Olav Furunes. 100 oljemaleri på lerret
med ramme er produsert. Kun kr.1450,-
Selges av Madlaspeiderne på tlf. 51 59 39 19
eller post@madlaspeiderne.no

10 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 9

8 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 7

6 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 5
Tacoen er igang
Tacorestauranten i Madlakrossen
«Turbo Taco» er nå i full virksomhet,
etter en noe lang
ombyggingstid av lokalene. Budstikka
stakk innom lokalene en
søndags middag. Da var Anne
Stensland på plass. Hun er en av
fem personer som arbeider deltid,
ved siden av daglig leder Anita
Møller og Christian Danielsen.
Stensland forteller at de er svært
fornøyd med responsen sålangt.
Selv synes hun det er kjempekjekt
å arbeide her, i nyoppussede
og spennende ungdommelige
lokaler. Hun forteller ellers at de
Nå foreligger andre rapport av
«Levekår i Stavanger». Den første
kom i januar 2004, og denne tar
for seg utviklingen av levekårene
fra 2000 til 2004.
Formålet med undersøkelsen er
å kartlegge levekårene på lavt
geografisk nivå, da det på denne
måten er lettere å avdekke eventuelle
dårlige levekår – og da ha
lettere for å snu utvikingen.
Undersøkelsen bygger på en rekke
forskjellige indikatorer; barneandel,
flyttinger, utdanning, inntekt,
arbeidsløshet, helsetilstand,
sosialhjelp, barnevern og krimininalitet
m. flere.
Stavanger by er delt inn i 68 forskjellige
soner. Største sone
satser på lange åpningstider – fra
tidlig formiddagen og til langt på
kveld hver dag i uka.
Tekst og foto:
Finn M. Fuglestad
Anne Stensland
synes det er kjekt å jobbe
i Tacorestauranten i Madlakrossen.
Ny levekårsundersøkelse
består av 2474 personer, den
minste har 924. Det betyr igjen av
i gjennomsnitt har hver levekårssone
1604 personer.
Undersøkelsen viser at levekårene
total sett har bedret seg, men
at forskjellene har økt. Det samme
har antall fattige. Men Stavanger
har færre levekårsproblemer
enn andre norske storbyer,
og utviklingen de siste åra har
vært positiv. Fire soner har imidlertid
hatt en negativ utvikling.
Det er Mjug, Saksamarka, Kannik
og Skeie. Av disse befinner Mjug
seg i Madla bydel. Mjug er sone
nummer 57 (se kart) og ifølge
undersøkelsen er dette en drabantby
i Kvernevik. Mjug har
1976 innbyggere og 785 boliger.
SPEIDER?
Undersøkelsen viser at Mjug har
en stor andel av ikke-vestlige innbygger,
mens beboere med lav og
høy utdanning er noenlunde lik.
Undersøkelsen viser ellers at barneandelen
er liten, at andelen
unge voksne mellom 20-34 år er
relativ stor, og tilsvarende mindre
for eldre. Imidlertid går mange
på attføring og arbeidsløsheten
er ganske stor. Det bor flere kriminelle
i denne sonen sammen
med sone 56 som er Smiodden.
Valgdeltakelsen i hele Kvernevikområdet
er mindre i resten av
Madla.
Smiodden har omlag de samme
indeksene som Mjug, men her
har utviklingen de siste år vært
stabil.
SPEIDERLEDER?
Madlaspeiderne har
nå nå tatt tatt inn inn mange
mange
nye nye speidere speidere og
og
speiderledere.
speiderledere.
Men vi har plass til
til
noen noen 1. og og 2.klassinger.
Stavanger er delt inn i 68 levekårssoner.
I Madla kommer sonen
«Mjuk» (nummer 57) dårligst ut i
undersøkelsen.
Papyrus
fra Stahlen
til Forus
Firmaet Papyrus har flyttet
ut av lokalene til Stahlen
på Revheim. Det betyr at
lokalene i dag står tomme.
Og for at det ikke skal være
helt tomt i vinduene er
det nå stilt ut mopeder og
motorsykler.
Helge Stahl sier til Budstikka
at Papyrus har fått nye
eiere, og dermed ble det at
de flyttet inn i langt billigere
lokaler på Forus.
– Det er jo ikke så kjekt når
gode leietakere flytter ut,
men det er jo slikt som
skjer. Men vi har ikke noe
hastverk med å få inn nye
leietakere. Viktig for oss er
å få inn seriøse leietakere
på langsiktige avtaler. Så
får vi heller vente litt til vi
får inn de rette. Riktignok
har vi forhørt oss litt rundt,
men foreløpig står lokalene
tomme, sier Stahl.
Få lokaler
En tidligere undersøkelse
viser at det er svært vanskelig
å finne ledige forretningslokaler
i Madla.
Ta kontakt på
post@madlaspeiderne.no
Telefon 51 59 39 19 | SMS 950 31 101

4 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Ny barnehage på Madla
med kristen formålsparagraf
Selv på en grå dag var det ingen sure miner blant barna om de må være utendørs. Her sammen med Gunn Tou
og Gry Nilssen Bang og to assistenter.
De tok spranget fullt ut de to førskolelærerne
Gunn Tou og Gry
Nilssen Bang da de 3. januar starter
en helt ny barnhage i Madla
bydelshus.
De synes det er litt dumt at ikke
alle menighetene i Madla driver
barnehager – og etter en kristen
formålsparagraf. Derfor starter
de opp helt privat, men med en
samarbeid med blant annet Den
norske Kirke og Madlamark
menighet. En gang i måneden
skal da ha samling sammen med
Madlamark barnehage i Madlamark
kirke, i tillegg får de låne
presten der – og lokalene om de
har behov for det. I tillegg har de
samarbeid med menighetsbarnehagene
på Stokka og Tjensvoll.
De to initaivtakerne synes det er
viktig at barnehagene viderefører
de gode tradisjonene som barnehagen
har i dag – og kan ikke forstå
at noen barn skal ha «vondt«
av å lese for maten.
Hakkebakkeskogen barnehage
heter den nye barnehagen som
holder har sin base i fritidsklubben
i Madla bydelshus, men det
er ikke ofte de er innendørs. Barnehagen
skal første og fremst
være en utebarnehage, så de
benytter det som egner seg av
utearealer i nærområdene, samt
Gosenskogen og Sørmarka. Barnahagen
har plass til 19 barn - i
dag har det 16.
Tou og Nilssen Bang forteller
ellers at barnehagen får vanlig
kommunal støtte, og at de ble
svært godt mottatt da de ville
starte en nye barnehage. Som
kjent er det stort behov for barnehageplasser
i hele Stavanger.
Tekst og foto:
Finn M. Fuglestad
Ryddeaksjonen i Madla
bør bli mye bedre
Madla bydel ligger noe dårligere
an i forhold til de de andre bydelene
i Stavanger med den årlige
ryddeaksjonen. Som i de andre
seks bydelen er ryddeaksjonen
en del av de faste aktivitetene
som bydelsutvalget har ansvaret
for – en aktivitet som de mener er
svært viktig for alle.
Det er nå laget en evalueringsrapport
som tar for seg hvordan
de forskjellige bydelene gjennomfører
ryddeaksjonen. Det er
Sustainable Magnamement
International AS (SMI) som på
vegne av Stavanger kommune
har gjennomført rapporten. De
har intervjuet flere av aktørene
som har vært med i aksjonen,
men uten at dísse er gjengitt med
navn.
Selv om det er bydelsutvalgene i
den sju bydelene som formelt er
er ansvarlig for gjennomføringen
av aksjonen er den helt avhengig
av et tett samarbeid med Revovasjonen
- og en vis grad også med
Park- og idrett. I rapporten får
ingen av aktørene i Madla bydel
noen gode skår. En av grunnene
til det er at kommunens engasjement
har vært preget av for dårlig
organisering. Blant annet har en
måtte forholde seg til «for mange
kokker» som igjen har skapt rot. I
tillegg har det vært problemene
med at utstyr som ikke har vært
på plass til aksjonsdagen vært
frustrerende - det samme med at
avfallet ikke er blitt hentet som
avtalt. Positivt er det imidlertid
at de 4-5 skolene som er med er
ivrige, selv om det kunne vært
ønskelig at alle de 9 skolene deltok.
To bydeler skiller seg ut i positiv
retning. Det er Storhaug og
Hundvåg. På Storhaug organiseres
aksjonen gjennom bydelsutvalget,
som igjen har delegert
samordningsansvaret til Frivilligsentralen.
Hundvåg har valgt en
skolemodell som organiseres
gjennom barneskolene. Noen
bydeler gir penger til skolene
som deltar. Det gjelder Hillevåg,
hvor bydelsutvalget støtter disse
med tilsammen 12 000 kroner. I
tillegg har de litt sponsing av
drikke til ungene. Litt slik sponsing
savnes i Madla.
I tillegg kan vi lese i rapporten at
markedsføringen av ryddeaksjonen
kunne vært bedre. Flere av
bydelene bruke bydelavisene til
dette noen som fungerer bra.
Dette er tilfelle med Storhaug og
Hillevåg. Ellers er det enighet om
at faste dager rett før 17. mai
hadde vært bedre enn som nå i
april.
Men tross litt problemer er ryddeaksjonene
i bydelene så positive
for så mange at det er viktig at
de fortsetter, skrives det i rapporten.
Spesielt synes skolene at dette
er en kjekk ting å være med på
– ikke minst på grunn av den
oppdragende effekten dette har
for både barn og voksne. Man
kan gjerne sammenfatte ryddeaksjonen
med at «Disse er kommet
for å bli», men må organiseres
bedre og at næringslivet trekkes
mer inn. De som oss private
er jo også bidragsyter til søppel i
nærområdene.
Finn M. Fuglestad
Glimt fra gamle dager
Hafrsfjordposten er det sikker mange som husker –
iallefall de som nå er litt voksne. Hafrsfjordposten kom
ut i åra 1954 - 1975. Avisa ble laget i A4 format og kom ut
ti ganger i året. Ernst H. Næsheim var mannen bak avisa.
Han gjorde alt på fritida – var journalist, fotograf,
annonseinnsamler og typograf. Budstikka har fått lånt
avisene av Næsheim arvinger, og vil i utgavene framover
trekke frem store og små begivenheter på Madla fra disse
åra.
Januar - mars 1966
Nytt byggefelt
på Slåtthaugen
Oljeboringsfirmaet Odeco har
inngått en avtale om å bygge
18 eneboliger på Slåtthaugen.
Dessuten skal det bygget 15
eneboliger for private byggherrer.
Byggingen av den 18
boligene skal forseres slik at de
står klar allerede nå i juli. Det
er først og fremst amerikanere
som skal bo i den nye boligene
de første åra. Etter hvert skal
de kunne selges på vanlig
måte.
Hafrsfjord skolekorps
i gang
17. mai i år blir det musikk i
Madla når både Madlamark
Sunde og Hafrsfjord skolekorps
skal i ilden. Det er nå
skaffet 25 instrumenter til
Hafrsfjord og dirigent Dagfinn
Løhre er i full sving med å få
korpset klar til 17. mai.
Gullbryllup i Madla
1. april kan Kirsten og Tormod
Ropeid i Sandal feire gullbryllup.
Kirsten er født på Idsø,
Tormod på Stokka.
Utenom gården har Tormod
interesser vært godtemplersaken
og ættegransking, i tillegg
til verv i flere kommunale
nemder og utvalg. Kirsten har
vært med i misjonsforeningen
og bondekvinnelaget. De har
26 barnebarn.
Vil ha idrettsplass
i Sunde hageby
Sunde Hagebys vel, Sunde
idrettslag og komiteen for
idrettslaget har sendt inn protest
mot den nye reguleringsplanen
for bebyggelsen i Kvernevikområdet.
I de tidlligere
planene var det avsatt et 20
måls stort område i tilknytning
til skoletomta, men nå er
idrettsarealet utelatt. De som
nå har protestert kan vanskelig
tro at protesten blir oversett,
de en så stor bebyggelse
ikke kan være uten et idrettsanlegg.
Årsmøte i sanitetsforeningen
Madla sanitetsforeningen har
hatt årsmøte på Fredtun. Det
nye styret består av Jenny
Bergsagel, Agnes Høyland,
Solveig Brodal, Astrid Stensland,
Borghild Sundal, Anne-
geth hansen, Sigfrid Øyjord og
Svanhild Dybdahl.
Kontorhjelp
ved skolene
Stavanger kommune har
bestemt at skolene i Madla
skal få kontorhjelp. Det blir
snakk om hjelp i halve stillinger.
De andre skolene i Stavanger
har hatt slik hjelp en tid.
Bedre gatebelysning
Innbyggerne i Madla har i
mangr år klaget på alt for lite
gatelys. For tiden er E-verket i
svíng med å sette opp gatelys
fra Tjensvoll og inn mot Madlakrossen.
Spesielt etterlyses
det gatelys langs Hafrsfjord
hvor det er stor trafikk med
fartsgrense 80.
Skøytebane
ved Hafrsfjord skole
Når isen legger seg på Hafrsfjord
ønsker barna å gå på
skøyter. Vaktmester ved
Hafrsfjord skole, Lars Winum,
forsøkte å sprøyte fotballbanen
ved skolen, men det monnet
lite med hageslangen. Han
ba så kommunen om hjelp, og
det hjalp, slik at ungene på
skolen nå kan boltre seg på
skøytene i den fine vinterdagene
som har vært de siste
ukene.
Årsmøte Hafrsfjord
foreldrelag
Hafrsfjord foreldrelag hadde
årsmøte 17. februar og følgende
sitter nå i styret: Alf Ødegård
(formann), Ragna Meyer,
Ågot Stensland, Gunnvor
Hansen og Anskar Pedersen.
Mange fødte
Det ble født 144 barn i Madla i
1956. Dessuten kommer alle
som flytter til Madla.
Bladpenger for 1966
Å abonnere på Hafrsfjordposten
i 1966 koster kr. 5. Avisa
dekker også Sola kommune.
Ny skolestyrer
Mathias Skjævesland er ansatt
som nye styrer ved Revheim
ungdomsskole.
Mangler kummer
Beboerne i Sandal er glad for
at de nå endelig har fått vann,
men synes det er rart at de ikke
har fått en eneste brannkumme.

Mandag 20. februar 2006 Hafrsfjord Budstikke 3
5
Kverntorgets dager talte
Rives og bygges om til boliger
Hvis de nye eierne av Kvernevik Lokalsenter får
det som de ønsker, blir både selve Kverntorget,
Kvernhuset og bydelshuset jevnet med jorda, for
Men, noe storstilt forretningsbygging
blir det ikke. Det aller
meste av den nye bygningsmassen
– omlag 12 000 kvadratmeter
er planlagt til boliger – tilsammen
80 leiligheter. Ellers vil det
bli 2 500 kvadratmeter forretningsareal.
Av dette tar Rema
1000 omlag 1 700 kvadratmeter. I
tillegg er det i planen satt av
omlag 3 000 kvadratmeter til
kontorer/offentlige arealer og
forsamlingslokale. I dette siste
inngår bydelshus og fritidsklubb.
Parkarealet på noe over 1 000
kvadratmeter mellom senteret
og Sunde kirke vil bli beholdt
som i dag, men med noen mindre
justeringer.
Planen ble lagt ut til høring i slutten
av 2005, og Madla bydelsutvalg
behandlet saken i begynnelsen
av januar. Utvalget hadde da
bare mindre merknader som de
mente var viktig å få frem før
annengangsbehandlingen. Blant
annet mente de at de nyoppussede
lokalene/bygget til Hafrsfjord
Lions nåtte kompenseres
med plass i nye lokaliteter, samtidig
som en ikke måtte redusere
dagens 190 parkeringsplasser.
Utvalget la også vekt på at det var
viktig å få til et sambruk mellom
bydelshus og boliger, samt å ta
hensyn til lydgjennomgang til
boligdelene fra konserter,
ansamlinger av ungdom mm. I
tillegg ble et forslag fra Kolbein
Haakon Lunde (V) om å få med
at øvingslokaler for band og
andre ungdomsaktiviteter må
ivaretas, lagt ved kommentarene.
Ellers ligger det i kortene at det i
forbindelse med annengangsbehandlingen
av planen fra Stavanger
kommunes side vil bli
redegjort hvordan en skal kunne
sikre en mest mulig kontinuerlig
drift av bydelsaktivitetene som i
dag finnes på stedet.
Det har lenge vært kjent at de nye
eierne til Kverntorget har ønsket
å rive bygningen som i 1984 ble
bygget som et nytt og moderne
bygg. De tidligere eierne har
strevd med å få til skikkelig og
varig aktivitet i bygget, uten å lykkes.
Kvernevik bydelshus ble
bygget i 1975, Kvernhuset i 1986,
mens Rema 1000-bygget kom i
1988. Sammen kalles disse byggene
i kommunale papirer for
Kvernevik lokalsenter.
Det er mange eiere av det nesten
33 000 kvadratmeter store planområde,
blant annet Stavanger
kommune. De har imidlertid
valgt å selge til utbyggerne. Ellers
står Sameie Kvernhuset og Kjell
Finnestad AS som eiere.
Finn M. Fuglestad
Slik har utbyggerne tenkt at
Kvernevik Lokalsenter skal se ut
om noen år. Hva tid riving av
bygningen skal skje er ennå
ikke bestemt.
Vil du bli med...... Møter Madla bydelsutvalg
Vår hovedsamarbeidspartner:
Natteravnene
i Kvernevik, Sunde og Hafrsfjord i Madla bydel, Stavanger
på FREDAGER OG LØRDAGER fra kl. 20.30 - 24.30
Sunde - Kvernevik Bydelshus - Kverntorget
Vakttelefon: 92 82 82 84
Bank nr. 3201.10.98 885
Ravneleder Kvernevik, Sunde og Hafrsfjord: Mona Gundersen, Alkevn. 28,
4049 Hafrsfjord Tlf: 51 59 21 97 - Mob: 984 84 152
å bli erstattet med blant annet 80 nye boliger.
Bare Rema 1000-bygget vil få et videre liv.
Kverntorgets dager er talte. Det samme er bydelshuset som skimtes bak Kverntorget. Bydelshuset vil få plass i et av de nye leilighetsbyggene.
Tirsdag 7. mars Madla bydelshus
Tirsdag 4. april Kvernevik bydelshus
Tirsdag 9. mai Madla bydelshus
Tirsdag 6. juni Kvernevik bydelshus ( bydelsbefaring)
Møtene starter kl. 18.30
Alle møte er åpne for publikum
Det er også mulighet for publikum å få ordet i starten av
hvert møte. Gi helst beskjed på forhånd.

2 Hafrsfjord Budstikke Mandag 20. februar 2006
Madlabonden
til historisk
nestor
Prisen «Madlabonden» for 2005 gikk til Per Olav Tveita
for sitt store lokalhistoriske arbeid gjennom mange år.
Han har ellers vært engasjert i en rekke forskjellige prosjekter
som har ført ham fra det varme Afrika, Australia,
til Finnmark og Svalbard.
– Det er selvfølgelig kjekt å få en
pris som dette. Prisen er jo tidligere
gitt til Madlafolk som
gjennom mange år har gjort en
stor innsats for bydelen. At jeg
fikk prisen for 2005 betyr jo
bare at de som er ansvarlige for
utdelingen har merket seg det
jeg har holdt på med. En slik
ære setter jeg umåtelig stor pris
på, sier Tveita.
– Er det du personlig, eller er
det Madla Historielag som har
fått prisen?
– Det står iallefall mitt navn på
den, men det er jo ikke noe tvil
om at jeg blant annet har fått
prisen for mitt engasjement i
historielaget.
Når dette leses er Tveita kanskje
ennå ikke kommet hjem
fra en to måneders tur til Australia.
Her skal han blant annet
prøve å finne frem til folk som
på en eller annen måte har tilknytning
til Madla. Igjen en
«jobb» for historielaget. Før
han reiste før jul hadde han to
navn i blokka, men han regnet
da med at det ville dukke opp
flere underveis.
Tveita har stor tro på at det skal
være mulig å finne frem til de
alle fleste med røtter fra Madla.
En av grunnene til det er at Australia
- hvor de fleste innbyggerne
har innvandrerbakgrunn,
har flere Genealogiske
institutt. Der har de god oversikt
over de aller fleste som har
immigrert til Australia – hva tid
de kom og hvor de kom fra. I tillegg
har de svært gode nettverk
seg imellom og langt utover
det.
– Og så har vi jo PC-ene. Det er
et utrolig fint redskap når en
skal finne frem til sine og
andres røtter, sier Tveita.
Hvis han finner noe av betydning
i Australia vil det komme
med i boka «Madla i forandring»
som skal gå i trykken om
kort tid.
Fra varme til kulde
Men det er ikke bare historie
som har engasjert Tveita gjennom
mange år. Sitt daglige virke
har han hatt som lektor ved
St. Olav. Nå er han pensjonist.
Innimellom lektorjobben har
han vært leder i Norges naturvernforbund,
flereårig redaktør
i Hafrsfjordposten – og engasjert
av Norad i Sør-Afrika en
rekke ganger. Han har arbeidet
to år i Finnmark, og ett år i USA.
Han har vært medlem av Polarrådet
– og fikk da muligheten
til å besøke Svalbard. Og gjennom
sitt engasjement i Naturvernforbundet
fikk han gleden
av å komme til Australia og
New Zealand. Og så – slik vi her
kanskje kjenner ham best;
mange år svært så engasjert
medlem i Madla bydelsutvalg -
og en av drivkreftene og mangeårig
leder i Madla historelag.
– Du har i alle år vært svært
engasjert. Hvordan får du tid til
alt?
Han tenker litt på det, retter litt
på lua, som etterhvert er blitt
hans «varemerke»
– Jeg gjør jo ikke alt selv. Hvis vi
tenker konkret på historielaget
har vi der en stor flokk med
engasjerte folk som tar et tak
når det trengs. Jeg har også hatt
min nedtur på grunn av alt for
mange baller i lufta. Nå har jeg
lært og si nei, men det betyr
ikke at jeg ikke engasjerer meg.
Jeg synes selv jeg er god som
administrator og idemaker. Og
det spiller jeg på nå. Det blir jo
litt feil hvis alle med gode ideer
selv skal sette ideene ut i livet.
Tveita forteller at nå bruker
han en del tid på å reise rundt
og forteller om Madla i gammel
tid – på gamlehjem, sykehjem
og en rekke andre steder – også
langt utenfor eget distrikt. Det
synes han er utrolig kjekt. Og så
skaper det engasjement blant
langt flere enn medlemmer i
historielagene.
– Hva synes du om utviklingen
i Madla, med storstilt boligbygging
og nedbygging av jordbruk
og kulturminner?
– Det er klart at der er beklagelig
at det bygges ned så mye
dyrket mark. Men problemet er
jo at vi også trenger boliger.
Personlig synes jeg at Madla
har en god blanding av boliger
og jordbruk – en riktig pen
bebyggelse. Her har jo bebyggelsen
en del å se opp til siden
Madla ligger så flott til – solrikt
og med historiske Hafrsfjord
som mærmeste nabo.
Men litt betenkt er Tveita over
det raske nedbyggingen av dyrket
mark. Han synes at de bøndene
som ønsker å drive bør få
lov til det. Så får en heller bygge
ut de områdene hvor eierne
ønsker å selge.
– Savner du bydelsutvalget?
– Nei, ikke nå lenger. Men det
var litt rart når en ikke lenger
skulle stille der. Jeg var jo Venstres
representant i bydelsutvalget
i flere perioder. Men det
var jo skikkelig kjekt – og lærerikt.
– Du og Kjell Steen fra SV hadde
jo mange gode debatter hvor
dere slett alltid ikke var enige.
– Ja, jeg minnes flere av dem.
Men vi var jo ikke uvenner, men
svært uenige i mye. Det er jo
slik politikken er. En er jo ikke
uvenner selv om en ikke er enig
i mange saker. Jo, vi hadde
mange gode debatter. Skikkelig
kjekt var det.
– Sør-Afrika har engasjert deg?
– Når man har et yrke som jeg
har - eller har hatt, ettersom jeg
For Per Olav Tveita er lua blitt et varemerka.
nå er blitt pensjonist, kan en
undervise i sine fag overalt i
verden. For meg har dette vært
fysikk og matte. De mange
oppgavene i Tanzania og Zimbabwe
har vært utrolig givende.
Første gang Tveita reiste til Afrika
var i 1976. Siden er det blitt
mange opphold. I begynnelsen
av mars kommer også en noe
spesiell bok som Tveita har
vært sterkt engasjert i. Historielaget
har også en internasjonal
komite. Denne har lenge blant
annet arbeidet med med et
større prosjekt i Zimbabwe. Nå
legger de også siste hånd på en
historiebok fra Zimbabwe med
tekst på tre språk: Norsk, Engelsk
og lokalspråket Indebele.
Boka tar for seg en rekke eventyr
hvor åtte av disse er laget
som tegneserier. Tveita synes
er litt rart at de afrikanske eventyrene
ikke er så mye annerledes
enn de vi har her i Norge,
bare at det der benyttes andre
dyr og skapninger.
– Det er like viktig for folk i Afrika
å lære sin historie som det er
hos oss. Kanskje enda viktigere
for dem som har vært gjennom
så mange kriger og uroligheter
sålangt de kan huske tilbake.
Når vi på denne måten får ned
noe av historiene deres i bokform
har de noe mer konkret å
forholde seg til. Alle folkeslag
trenger jo å finne sin egen historie.
- Og veien videre? Store prosjekter
for deg og historielaget?
– Ja, nå i mars skal vi arrangere
årsmøtet til Rogaland historielag.
Da kommer det hele hundre
utsendinger fra hele fylke
hit Da skal vi nytte sjansen til
vise litt av det Madla har å by
på. Ellers er jo historielaget
engasjert i restaurering av
låven til Rasmus Madla. Hvordan
dette går er jo litt usikker,
men det er med i Stavanger
kommunes planer. Det er planlagt
boliger på området rundt,
og Tveita regner med at en restaurering
av låven vil bli lagt
inn som en del av tomteprisen.
Planen er at låven skal huse et
lokalt «museum» og kontorlokaler
for blant annet historielaget.
– Og ellers?
– Ja, jeg har jo hus og hage i
Madlalia. Det nærmer seg
våren, og da regner jeg også
med det blir litt tid til å stelle i
hagen. Jeg liker godt å plante
løker og se at det blomstrer når
våren og sommeren kommer.
Så jeg gleder meg til våren.
Tekst og foto:
Finn M. Fuglestad