2007 nr 1,2,3,4

19.06.2015 Views

Historie fra Eidsvoll: Finneplassen i Mærradalen. Av Benjamin Baraas Høsten 2005 fikk jeg en spennende telefon. Det var en kar som heter Jan Grøndalen som lurte på om jeg hadde kjennskap til ”Finneplassen”? Det hadde jeg ikke, og da jeg fikk tilbud om å være med og se på dette gåtefulle og bortgjemte kulturminnet i Eidsvolls Skytilen nr. 2 - 2007 Side 18

dype skoger nølte jeg ikke med å slå til. Stedet må sies å ligge ganske avsides, det går verken stig eller veg fram hit. En må gå nordover i villskauen i omkring 20 minutter fra der bilvegen slutter ved Rømdalsputten, innenfor Kvedalen. Da er det greit å ha med en kjentmann. Vi hadde ingen problemer med å finne stedet, altså takket være ikke bare én kjentmann, Jan Grøndalen hadde også med seg en jegerkompis ved navn Bernt Skovseth som også visste om stedet. Men hva var nå dette for noe? Som bildet viser er det en peis murt opp i tørrmur inntil en fjellvegg, og foran peisen kan en skimte en steinring med en diameter på omkring tre meter. Det må ha vært ei slags hytte her en gang i tida, kanskje en gammelignende sak? Vi diskuterte ulike muligheter, og ulike antagelser om kulturminnets alder ble luftet. Jeg fikk beskjed om å forsøke å finne ut av dette, jegerkameratene syntes dette var en passelig oppgave for en historielagsformann… Så har tida gått, uten det helt store gjennomslaget. Flere jeg har snakket med har hørt om finneplassen, og har hørt at det skulle ha vært en finne som holdt til her. Men når – og hvorfor? Nei, det har ingen kunnet si sikkert. Så, like før jul, og omtrent ett år etter at jeg fikk oppgaven fant jeg svaret. Av alle steder i et avisutklipp fra Eidsvold Blad årgang 1983. Tegneren Aadne Nielsen, som i mange år leverte tegninger og tekster under vignetten ”Annar og je”, hadde fått historien fra eldre folk. Det var faktisk en finne som holdt til her på slutten av 1700-tallet. Hans Klokkerengens tippoldefar levde samtidig med finnen, og via muntlige overleveringer gjennom generasjonene visste altså Hans Klokkerengen beskjed. Finnen drev med kullbrenning, og han overvintret faktisk i den vesle gamma her langt unna folk. Det må skyldes etterfølgende slekters respekt for eldre tiders slitere at kulturminnet fremdeles består. Moderne skogsdrift er ikke ”snill” Skytilen nr. 2 - 2007 Side 19

Historie fra Eidsvoll:<br />

Finneplassen i Mærradalen. Av Benjamin Baraas<br />

Høsten 2005 fikk jeg en spennende telefon. Det var en kar som heter<br />

Jan Grøndalen som lurte på om jeg hadde kjennskap til<br />

”Finneplassen”? Det hadde jeg ikke, og da jeg fikk tilbud om å være<br />

med og se på dette gåtefulle og bortgjemte kulturminnet i Eidsvolls<br />

Skytilen <strong>nr</strong>. 2 - <strong>2007</strong> Side 18

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!