2007 nr 1,2,3,4
Hus av leirblokker, Breidablikk Selvbyggerlag på Skjetten, ca 1950. Klesvasken på snora forteller at familier allerede har flyttet inn. Foto: Mogens Kaas Breidablikk på Skjetten omfatter Joh. Svendsens vei, Rikard Nordraaks vei og Kiellands vei. De fleste av husene står fortsatt med opprinnelig utvendig puss, men hus nummer tre i denne rekken har bordkledning. Foto: Asbjørn Klepp, UiO Det kom svenske eksperter til Norge som foreleste og underviste i teknikken. På Statens Småbrukerlærerskole på Sem i Asker ble det bygd hus av jord som fortsatt står og brukes som boliger. Den siste og yngste gruppen med jordhus er hus bygd etter siste krig, rundt 1950. Mest kjent i Akershus er nok Breidablikk Selvbyggerlag på Skjetten i Skedsmo. Medlemmene bygde 12 ½ eneboliger med vegger av leirblokker i perioden 1951-54. Disse husene ble reist på grunn av knapphet på byggematerialer, og Husbanken ga støtte til jordhus på 1950-tallet. Helt opp til 1970-tallet fantes det norske byggeforskrifter for bygging av jordhus. Akershus fylkesmuseum samarbeider med Riksantikvaren og Akershus fylkeskommune om Skytilen nr. 2 - 2007 Side 10
dette prosjektet. Vi har dessuten engasjert arkitekt og håndverker Vegard Røhme og murer Espen Marthinsen som deltakere i prosjektet. Husbanken, Norsk kulturråd og Norsk handverksutvikling har gitt støtte til prosjektet. Kjenner noen av leserne til jordhus, tar vi gjerne i mot opplysninger, også dersom huset er revet. Ta derfor kontakt med undertegnede på Akershus fylkesmuseum. Vi er også interessert i gamle bilder, verktøy og støpeformer til adobestein. Vi planlegger en vandreutstilling om jordhus i 2008. Kommentaren. Hva vi også lærte fra Vårmøtet Håkon Tysdal På Romerike historielags godt besøkte Vårmøte 14. mars holdt forsker Marit Ekne Ruud foredrag om ”Stedsidentitet”. Ekne Ruud er ansatt ved NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning. Vi fikk innblikk i hvordan kommuner, næringsliv og andre med interesser i planlegging og utbygginger bestiller utredninger for å ”brande” et tettested eller et område. Også kommuner i pressområder ønsker å gjøre sitt område attraktivt ved å markedsføre en ”brand” eller merkevare som oppfattes som positiv for næringsliv og utbyggere. Så går forskerne i gang med å kartlegge hva som skal til for at utviklingen skal befeste ønsket stedsidentitet, det være seg for kommunen, stasjonsbyen eller andre utbyggingsområder. Hvilken historie – fjern eller nær, har bygda eller stedet? Hva er stedets særpreg? Hva kan være et viktig grunnlag å ”brande” videre på? Slike vurderinger ser ikke ut til å være svært sentrale i analysene som gjøres. Og hvem kan så bringe lokalhistorien inn i planleggingen? Jeg tror ikke vi kan stole på at andre gjøre det. Her må vi i historielagene Skytilen nr. 2 - 2007 Side 11
- Page 1 and 2: Nr 1 - 2007 7 24. 4. årgang ang Ka
- Page 3 and 4: Hjemmesideprosjektet. Da er prosjek
- Page 5 and 6: Omkring 40 år etter at Munthe malt
- Page 7 and 8: 4 Blæsabakken. Også der ble det h
- Page 9 and 10: uk til litt inn på 1960-tallet. 13
- Page 11 and 12: Vilbergbakken var en storbakke i si
- Page 13 and 14: tyfusepidemi i Fet, da ble protokol
- Page 15 and 16: seniorrenn på krets- distrikts- og
- Page 17 and 18: Etter visse undersøkelse fant vi u
- Page 19 and 20: Kjell Moe, Arne Skoglund, Svein Win
- Page 21 and 22: Invitasjon til samarbeid om innsaml
- Page 23 and 24: Den tid Carl den tolvte var paa Svi
- Page 25 and 26: Betalte han for husvære, han hadde
- Page 27 and 28: Presentasjon av Eirik Sundli: ”He
- Page 29 and 30: Jeg fant, jeg fant .... Brånås-ko
- Page 31 and 32: Innholdsfortegnelsen er detaljert o
- Page 33 and 34: Nr 2 - 2007 24. årgang Landhandele
- Page 35 and 36: En fjern slektnings kontoutskrift.
- Page 37 and 38: Spisser og kavringer ble kjøpt 3 g
- Page 39 and 40: Martin Hansen Reierstad kom fra but
- Page 41: Adobestein støpes i former og legg
- Page 45 and 46: Så dro de av gårde med noen solda
- Page 47 and 48: Bokomtale Westbye, Kari. Næringsli
- Page 49 and 50: ROMERIKSKORTET Kjøpmann Martinius
- Page 51 and 52: dype skoger nølte jeg ikke med å
- Page 53 and 54: Trøllkjørka mi ligger i Høland o
- Page 55 and 56: Enkelte ganger lurer en på hva nav
- Page 57 and 58: INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROMERIKE
- Page 59 and 60: 10.45 - 11.15 Identitet og tilhøri
- Page 61 and 62: får Internett-tilkobling slik at k
- Page 63 and 64: Hva gjør vi? Arbeidsoppgavene er m
- Page 65 and 66: Nr 3 - 2007 24. årgang http://aker
- Page 67 and 68: Lillestrøm skysstasjon - hotell og
- Page 69 and 70: Han kunne forstå dem også. Hver l
- Page 71 and 72: Hans Fjelle ? Fra Lars N. Randby (t
- Page 73 and 74: Gjelleraas-, Sørum indtil Kløften
- Page 75 and 76: Widerøe bildeprosjekt. Kultur Aker
- Page 77 and 78: Hjemmesider. Da er endelig de nye h
- Page 79 and 80: Ignarbakke i Enebakk Av Håkon Tysd
- Page 81 and 82: ROMERIKSKORTET LILLESTRØM: Tidlige
- Page 83 and 84: Hennes far het Even Amundsen født
- Page 85 and 86: dukket opp en annen fortelling Høi
- Page 87 and 88: Aviserne leverte noget saa’nt, sa
- Page 89 and 90: ”Modig Martin” tænk han intet
- Page 91 and 92: BOKSALG PÅ HISTORIELAGETS HUS Tors
Hus av leirblokker, Breidablikk<br />
Selvbyggerlag på Skjetten, ca 1950.<br />
Klesvasken på snora forteller at<br />
familier allerede har flyttet inn.<br />
Foto: Mogens Kaas<br />
Breidablikk på Skjetten omfatter Joh.<br />
Svendsens vei, Rikard Nordraaks vei og<br />
Kiellands vei. De fleste av husene står<br />
fortsatt med opprinnelig utvendig puss,<br />
men hus nummer tre i denne rekken har<br />
bordkledning.<br />
Foto: Asbjørn Klepp, UiO<br />
Det kom svenske eksperter<br />
til Norge som foreleste og<br />
underviste i teknikken. På<br />
Statens Småbrukerlærerskole<br />
på Sem i Asker ble det bygd<br />
hus av jord som fortsatt står<br />
og brukes som boliger.<br />
Den siste og yngste gruppen<br />
med jordhus er hus bygd<br />
etter siste krig, rundt 1950.<br />
Mest kjent i Akershus er nok<br />
Breidablikk Selvbyggerlag<br />
på Skjetten i Skedsmo.<br />
Medlemmene bygde 12 ½<br />
eneboliger med<br />
vegger av leirblokker<br />
i perioden 1951-54.<br />
Disse husene ble reist<br />
på grunn av knapphet<br />
på byggematerialer,<br />
og Husbanken ga<br />
støtte til jordhus på<br />
1950-tallet. Helt opp<br />
til 1970-tallet fantes<br />
det norske<br />
byggeforskrifter for<br />
bygging av jordhus.<br />
Akershus<br />
fylkesmuseum<br />
samarbeider med<br />
Riksantikvaren og<br />
Akershus<br />
fylkeskommune om<br />
Skytilen <strong>nr</strong>. 2 - <strong>2007</strong> Side 10
Change language