2007 nr 1,2,3,4
slaget. Det var digre jarnhorker i dei til aa treda ein staur igjenom, der dei sku berast fraa garden med heimafylgje i. Altsaa i Maristigen og Fetstigen si tid, og førr au. Daa køyrevegar ikkje fanst. Den eine av desse kistene er naa paa Folkemuseet. Dei kunnige seier ho ska likne svenskekister. Det gjekk naa likvel tuvlutte for Carl den 12. i Fet. Han laut snu og dra ut over Øyeren og freiste naa Oslo fraa Austfold, veit vi. Og det klara han jo paa eit gjerd au. Ho var no mykje meir godlynt kria likvæl dentid mot naa. Det er naa ikkje sagt at keiser Wilhelm øydsler med sylvstas heller paa bondekonene i Frankrik, som Carl den 12. gjorde paa Romerike, veit du. Hjertesøljer på Romerike. Etterlyser kjennskap til hjertesøljer på Romerike i tidligere tider og bruken av dem. Jeg deltar på et studium ” Drakt og samfunn ” i regi av Bunadrådet . I denne forbindelse ser jeg på draktskikk på Romerike og skal skrive en oppgave om hjertesøljer i vårt distrikt. Har allerede kommet over noen gamle, men hører gjerne om flere og hvilken historie som eventuelt knytter seg til dem. Bilder eller fotografier som viser søljene i bruk, er også av interesse. Jeg er svært takknemlig for henvendelser ang. gamle hjertesøljer og kan nås på mail loevaas@netcom.no eller tlf 92837152 Berit Løvaas Skytilen nr. 1 - 2007 Side 26
Presentasjon av Eirik Sundli: ”Henrik Wergeland og Eidsvoll” Eidsvoll Historielag gir nå ut en lokalhistorisk bok hvert år i en serie kalt BokEidsvoll. Serien startet opp i 2005 med Leif H. Eriksens bok ”Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård” (100 s.). I år er turen kommet til ”Henrik Wergeland og Eidsvoll” (200 s.) forfattet av Romerikes kjente kulturpersonlighet, lektor Eirik Sundli. Sundli var lektor ved Eidsvoll landsgymnas, Eidsvoll gymnas og Eidsvoll videregå-ende skole hvor han sluttet i 1984. Han stiftet Eidsvoll Historielag i 1975, var formann der til 1995, og var med å stifte Eidsvoll Bygdetun og bygge det opp. For sin kulturelle virksomhet er han blant annet hedret med både Eidsvolls kulturpris og Akershus fylkes kulturpris. Hans interesse for Henrik Wergeland ble tidlig vakt. Som emne til hovedfagsoppgaven ved Universitetet i Oslo, valgte han å granske Wergelands forhold til Eidsvoll. Da Henrik var ni år ble faren prost der, og familien flyttet til Eidsvoll hvor Henrik fikk noen oppvekstår og voksenår. Sundlis forskningstema hadde ikke vært systematisk undersøkt tidligere, så det var upløyd mark han nå beveget seg inn på. Denne hovedfagsoppgaven er nå blitt til bok. Forfatterens siktemål var tosidig. På den ene side ønsket han å finne ut om tida i Eid-svoll hadde satt spor i Wergelands diktning og på den annen om Wergeland hadde påvirket Eidsvoll. Sundli dekker temaet i fire kapitler. I det første blir leseren kjent med den sammensatte og talentfulle familien, omgangskretsen, selskapslivet og hverdagen i preste-garden, med Henriks turliv, hans yrkesbane og eget familieliv. Deretter samler forfatteren seg om en analyse av spor etter eidsvollsnaturen i Wergelands poesi. I en klar og lettlest framstilling får vi smakebiter av mange av Wergelands lyriske perler, der utvalget hele tida er styrt av at det skal dokumentere betydningen som naturinntrykkene fra oppvekstbygda hadde for hans poetiske Skytilen nr. 1 - 2007 Side 27
- Page 1 and 2: Nr 1 - 2007 7 24. 4. årgang ang Ka
- Page 3 and 4: Hjemmesideprosjektet. Da er prosjek
- Page 5 and 6: Omkring 40 år etter at Munthe malt
- Page 7 and 8: 4 Blæsabakken. Også der ble det h
- Page 9 and 10: uk til litt inn på 1960-tallet. 13
- Page 11 and 12: Vilbergbakken var en storbakke i si
- Page 13 and 14: tyfusepidemi i Fet, da ble protokol
- Page 15 and 16: seniorrenn på krets- distrikts- og
- Page 17 and 18: Etter visse undersøkelse fant vi u
- Page 19 and 20: Kjell Moe, Arne Skoglund, Svein Win
- Page 21 and 22: Invitasjon til samarbeid om innsaml
- Page 23 and 24: Den tid Carl den tolvte var paa Svi
- Page 25: Betalte han for husvære, han hadde
- Page 29 and 30: Jeg fant, jeg fant .... Brånås-ko
- Page 31 and 32: Innholdsfortegnelsen er detaljert o
- Page 33 and 34: Nr 2 - 2007 24. årgang Landhandele
- Page 35 and 36: En fjern slektnings kontoutskrift.
- Page 37 and 38: Spisser og kavringer ble kjøpt 3 g
- Page 39 and 40: Martin Hansen Reierstad kom fra but
- Page 41 and 42: Adobestein støpes i former og legg
- Page 43 and 44: dette prosjektet. Vi har dessuten e
- Page 45 and 46: Så dro de av gårde med noen solda
- Page 47 and 48: Bokomtale Westbye, Kari. Næringsli
- Page 49 and 50: ROMERIKSKORTET Kjøpmann Martinius
- Page 51 and 52: dype skoger nølte jeg ikke med å
- Page 53 and 54: Trøllkjørka mi ligger i Høland o
- Page 55 and 56: Enkelte ganger lurer en på hva nav
- Page 57 and 58: INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROMERIKE
- Page 59 and 60: 10.45 - 11.15 Identitet og tilhøri
- Page 61 and 62: får Internett-tilkobling slik at k
- Page 63 and 64: Hva gjør vi? Arbeidsoppgavene er m
- Page 65 and 66: Nr 3 - 2007 24. årgang http://aker
- Page 67 and 68: Lillestrøm skysstasjon - hotell og
- Page 69 and 70: Han kunne forstå dem også. Hver l
- Page 71 and 72: Hans Fjelle ? Fra Lars N. Randby (t
- Page 73 and 74: Gjelleraas-, Sørum indtil Kløften
- Page 75 and 76: Widerøe bildeprosjekt. Kultur Aker
Presentasjon av Eirik Sundli:<br />
”He<strong>nr</strong>ik Wergeland og Eidsvoll”<br />
Eidsvoll Historielag gir nå ut en lokalhistorisk bok hvert år i en serie<br />
kalt BokEidsvoll. Serien startet opp i 2005 med Leif H. Eriksens bok<br />
”Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård” (100 s.). I år er turen<br />
kommet til ”He<strong>nr</strong>ik Wergeland og Eidsvoll” (200 s.) forfattet av<br />
Romerikes kjente kulturpersonlighet, lektor Eirik Sundli.<br />
Sundli var lektor ved Eidsvoll landsgymnas, Eidsvoll gymnas og<br />
Eidsvoll videregå-ende skole hvor han sluttet i 1984. Han stiftet<br />
Eidsvoll Historielag i 1975, var formann der til 1995, og var med å<br />
stifte Eidsvoll Bygdetun og bygge det opp. For sin kulturelle<br />
virksomhet er han blant annet hedret med både Eidsvolls kulturpris<br />
og Akershus fylkes kulturpris.<br />
Hans interesse for He<strong>nr</strong>ik Wergeland ble tidlig vakt. Som emne til<br />
hovedfagsoppgaven ved Universitetet i Oslo, valgte han å granske<br />
Wergelands forhold til Eidsvoll. Da He<strong>nr</strong>ik var ni år ble faren prost<br />
der, og familien flyttet til Eidsvoll hvor He<strong>nr</strong>ik fikk noen oppvekstår<br />
og voksenår. Sundlis forskningstema hadde ikke vært systematisk<br />
undersøkt tidligere, så det var upløyd mark han nå beveget seg inn<br />
på. Denne hovedfagsoppgaven er nå blitt til bok.<br />
Forfatterens siktemål var tosidig. På den ene side ønsket han å finne<br />
ut om tida i Eid-svoll hadde satt spor i Wergelands diktning og på<br />
den annen om Wergeland hadde påvirket Eidsvoll. Sundli dekker<br />
temaet i fire kapitler. I det første blir leseren kjent med den sammensatte<br />
og talentfulle familien, omgangskretsen, selskapslivet og<br />
hverdagen i preste-garden, med He<strong>nr</strong>iks turliv, hans yrkesbane og<br />
eget familieliv. Deretter samler forfatteren seg om en analyse av spor<br />
etter eidsvollsnaturen i Wergelands poesi. I en klar og lettlest<br />
framstilling får vi smakebiter av mange av Wergelands lyriske perler,<br />
der utvalget hele tida er styrt av at det skal dokumentere betydningen<br />
som naturinntrykkene fra oppvekstbygda hadde for hans poetiske<br />
Skytilen <strong>nr</strong>. 1 - <strong>2007</strong> Side 27