2007 nr 1,2,3,4

19.06.2015 Views

slaget. Det var digre jarnhorker i dei til aa treda ein staur igjenom, der dei sku berast fraa garden med heimafylgje i. Altsaa i Maristigen og Fetstigen si tid, og førr au. Daa køyrevegar ikkje fanst. Den eine av desse kistene er naa paa Folkemuseet. Dei kunnige seier ho ska likne svenskekister. Det gjekk naa likvel tuvlutte for Carl den 12. i Fet. Han laut snu og dra ut over Øyeren og freiste naa Oslo fraa Austfold, veit vi. Og det klara han jo paa eit gjerd au. Ho var no mykje meir godlynt kria likvæl dentid mot naa. Det er naa ikkje sagt at keiser Wilhelm øydsler med sylvstas heller paa bondekonene i Frankrik, som Carl den 12. gjorde paa Romerike, veit du. Hjertesøljer på Romerike. Etterlyser kjennskap til hjertesøljer på Romerike i tidligere tider og bruken av dem. Jeg deltar på et studium ” Drakt og samfunn ” i regi av Bunadrådet . I denne forbindelse ser jeg på draktskikk på Romerike og skal skrive en oppgave om hjertesøljer i vårt distrikt. Har allerede kommet over noen gamle, men hører gjerne om flere og hvilken historie som eventuelt knytter seg til dem. Bilder eller fotografier som viser søljene i bruk, er også av interesse. Jeg er svært takknemlig for henvendelser ang. gamle hjertesøljer og kan nås på mail loevaas@netcom.no eller tlf 92837152 Berit Løvaas Skytilen nr. 1 - 2007 Side 26

Presentasjon av Eirik Sundli: ”Henrik Wergeland og Eidsvoll” Eidsvoll Historielag gir nå ut en lokalhistorisk bok hvert år i en serie kalt BokEidsvoll. Serien startet opp i 2005 med Leif H. Eriksens bok ”Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård” (100 s.). I år er turen kommet til ”Henrik Wergeland og Eidsvoll” (200 s.) forfattet av Romerikes kjente kulturpersonlighet, lektor Eirik Sundli. Sundli var lektor ved Eidsvoll landsgymnas, Eidsvoll gymnas og Eidsvoll videregå-ende skole hvor han sluttet i 1984. Han stiftet Eidsvoll Historielag i 1975, var formann der til 1995, og var med å stifte Eidsvoll Bygdetun og bygge det opp. For sin kulturelle virksomhet er han blant annet hedret med både Eidsvolls kulturpris og Akershus fylkes kulturpris. Hans interesse for Henrik Wergeland ble tidlig vakt. Som emne til hovedfagsoppgaven ved Universitetet i Oslo, valgte han å granske Wergelands forhold til Eidsvoll. Da Henrik var ni år ble faren prost der, og familien flyttet til Eidsvoll hvor Henrik fikk noen oppvekstår og voksenår. Sundlis forskningstema hadde ikke vært systematisk undersøkt tidligere, så det var upløyd mark han nå beveget seg inn på. Denne hovedfagsoppgaven er nå blitt til bok. Forfatterens siktemål var tosidig. På den ene side ønsket han å finne ut om tida i Eid-svoll hadde satt spor i Wergelands diktning og på den annen om Wergeland hadde påvirket Eidsvoll. Sundli dekker temaet i fire kapitler. I det første blir leseren kjent med den sammensatte og talentfulle familien, omgangskretsen, selskapslivet og hverdagen i preste-garden, med Henriks turliv, hans yrkesbane og eget familieliv. Deretter samler forfatteren seg om en analyse av spor etter eidsvollsnaturen i Wergelands poesi. I en klar og lettlest framstilling får vi smakebiter av mange av Wergelands lyriske perler, der utvalget hele tida er styrt av at det skal dokumentere betydningen som naturinntrykkene fra oppvekstbygda hadde for hans poetiske Skytilen nr. 1 - 2007 Side 27

slaget. Det var digre jarnhorker i dei til aa treda ein staur igjenom,<br />

der dei sku berast fraa garden med heimafylgje i. Altsaa i Maristigen<br />

og Fetstigen si tid, og førr au. Daa køyrevegar ikkje fanst. Den eine<br />

av desse kistene er naa paa Folkemuseet. Dei kunnige seier ho ska<br />

likne svenskekister.<br />

Det gjekk naa likvel tuvlutte for Carl den 12. i Fet. Han laut snu og<br />

dra ut over Øyeren og freiste naa Oslo fraa Austfold, veit vi. Og det<br />

klara han jo paa eit gjerd au.<br />

Ho var no mykje meir godlynt kria likvæl dentid mot naa.<br />

Det er naa ikkje sagt at keiser Wilhelm øydsler med sylvstas heller<br />

paa bondekonene i Frankrik, som Carl den 12. gjorde paa Romerike,<br />

veit du.<br />

Hjertesøljer på Romerike.<br />

Etterlyser kjennskap til hjertesøljer på Romerike i tidligere tider og<br />

bruken av dem.<br />

Jeg deltar på et studium ” Drakt og samfunn ” i regi av Bunadrådet .<br />

I denne forbindelse ser jeg på draktskikk på Romerike og skal skrive<br />

en oppgave om hjertesøljer i vårt distrikt.<br />

Har allerede kommet over noen gamle, men hører gjerne om flere og<br />

hvilken historie som eventuelt knytter seg til dem.<br />

Bilder eller fotografier som viser søljene i bruk, er også av interesse.<br />

Jeg er svært takknemlig for henvendelser ang. gamle hjertesøljer og<br />

kan nås på mail loevaas@netcom.no eller tlf 92837152<br />

Berit Løvaas<br />

Skytilen <strong>nr</strong>. 1 - <strong>2007</strong> Side 26

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!