2007 nr 1,2,3,4

Benjamin Baraas er leder i Eidsvoll Historielag, og har i mange
år hatt en spesiell interesse for de spor etter menneskelig virksomhet
man kan finne i skog og mark. Nå har han skrevet bok med seterdrift
som hovedtema, og han håper i tillegg at boka skal gi mange lesere
inspirasjon til selv å komme seg ut i naturen. Eidsvoll og Feiring har så
mye flott natur å by på, og kulturminnene er tallrike.
Forfatteren har altså mer enn ett siktemål med boka. Den skal
ta vare på historien om seterdriften, slik at kommende generasjoner
skal få et innblikk i den, også etter at de fleste fysiske spor er slettet ut.
Boka inneholder nemlig en oversikt over de geografiske posisjonene til
setervangene, så hvis man er i besittelse av et topografisk kart, eller
helst en GPS-mottaker, kan man finne fram til plassen der setra lå —
også om alle stier, hustufter, skigarder, steinrøyser og andre spor er
borte. Siktemål nr. to med boka er altså å gi folk lyst til selv å oppsøke
naturen, til å gå turer, gjerne i gamle seterområder, og gjøre egne
oppdagelser.
Forfatterens interesse for seterdrift ble for alvor vakt da Eidsvoll
Historielag for ca. 30 år siden gjennomførte et seterregistreringsprosjekt.
Mange av opplysningene i boka stammer fra det omfattende materialet
etter dette prosjektet. Bygdebøkene for Eidsvoll og Feiring har også
vært viktige kilder, sammen med annen lokal litteratur. Og forfatteren
har selv mange timer med turer på jakt etter setervanger bak seg,
medbringende kamera og notatblokk.
Boka forteller om hvilke garder som lå i seter, og på hvilke
setre de lå, samt hvor langt det var fra garden til setra. Videre tar den
for seg over 100 setervanger, og gir mange opplysninger om disse,
hvem som lå i seter der, når setra ble nedlagt osv. Bebyggelsen på setra
blir også omtalt, likedan mjølkestellet og hvilke seterprodukter som
var de vanligste, samt hvordan de ble laget. Noen småstubber med
muntlige overleveringer har det også blitt plass til.
Skytilen nr. 4- 2007 Side 25