2007 nr 1,2,3,4

foran oss. Jeg siterer fra Norges kirker – Akershus: ”Den eldste
kirken på stedet skal ha vært en liten stavkirke med skip og kor.
Stavkirken ble revet i løpet av 1600-årene, uten at noen av materialene
er bevart, slik at kirkens utseende bare er kjent gjennom de
skriftlige kilder. … Kirken var omgitt av svalgang, og skipstaket bar
en takrytter. I grunnen under den nåværende kirkes gulv ble det i
1953 funnet en halvpenning fra hertug Håkon Magnussøns tid som
tyder på at kirken eksisterte i slutten av 1200-årene. På den tiden var
bygden meget tynt befolket, hvilket vel er årsaken til at kirken var så
liten.”
Nøyaktig når stavkirken ble bygget vet altså man ikke, men den står
nevnt i biskop Eysteins jordebok i 1393 som ”Urdhadals Kierkia” viet
den hellige Margareta. Vi kan gå ut fra at den er bygget før 1350, for
etter Svartedauen var det for få krefter igjen i Hurdal til å bygge
kirke.
Men her har vi altså en planke som er registrert som ”Veggtile fra
Hurdal stavkirke”.
Når vi nå har beveget oss tilbake til slutten av 1200-tallet. Da var
det stavkirker som ble bygget.
En stavkirke bygges
Først ble det lagt en ramme av store bunnstokker. Denne rammen skal
bære hele kirken. Helst skulle denne rammen legges på et lag av
steiner mot råte.
Stokkene til de høye søylene eller stavene var av furu. Det var furustammer
som var plukket ut til denne funksjonen og vokste på
spesielle områder der de kunne vokste seg høye og rette. De sto flere
år på rot etter at trekronen var hugget vekk og stammen var barket
ved bakken. På denne måten tørket stammen sakte, noe som forhindret
sprekkdannelse og stammen fikk tid til å malme seg.
Det som er det spesielle og det fascinerende med denne
byggeteknikken er at de enkelte elementene eller delene til stavkirken
måtte gjøres ferdig på forhånd. Deretter er det som biter i et
puslespill, og det endelige verket er et sammensveiset hele, der hver
eneste lille bit må være på millimeteren nøyaktig for at alt skal stemme
Skytilen nr. 4- 2007 Side 17