2007 nr 1,2,3,4

Nr 1 - 2007 7 24. 4. årgang 

ang 

Kan noen av Skytilens lesere hjelpe meg? Jeg har gode erfaringer 

med å søke hjelp blant Romerike Historielags medlemmer, og 

derfor spør jeg: Hvem er disse staute fotballspillerne, trolig 

avbildet en gang på 1920-tallet? På baksiden av det fotografiske 

postkort er bare notert ”Lillestrøm”. 

Se også side 17. Kjell Aasum.

Fra innholdet: 

Hjemmesideprosjektet. 

Lokalhistorie på frimerke. 

Fra Tingprotokoll Øvre 

Romerike. 

Hoppbakkene i Fet. 

Romerikskortet. 

3 bokanmeldelser. 

Invitasjon til samarbeide om 

innsamling og digitalisering 

av gamle bilder. 

Dentid Carl den tolvte var 

paa Svinndal. 

Hjertesøljer på Romerike. 

Jeg fant, jeg fant...Brånåskorset. 

BESØKSADRESSE 

Historielagets Hus, Vestvollvn. 54, 

2019 Skedsmokorset. 

POSTADRESSE 

Romerike Historielag, postboks 175, 


TELEFON/KONTOR 

63878890 betjent hver torsdag fra 

kl 1030 til kl 1530. 

E-POST ADRESSE/HJEMMESIDE 

E-post: rohist@online.no 

Hjemmeside: www.historielag.no/romerike/ 

Kono nr. 1321 62 49857 

ÅPNINGSTIDER 

Kontoret: åpent hver torsdag 

fra kl 1030 til kl 1530 

Biblioteket: åpent hver torsdag fra kl 1700 - 

kl 2030 samt siste torsdag hver mnd. fra 

kl 1100 - 1530. 

Skytilen 

Redaksjon: Kari Westbye, Tom O. Halvorsen. 

Trykkeri:VBH Trykkeri as 

Trykket i 3200 eksemplarer. 

Stoff frist til nr 2-2007: 31. mars 

2

Hjemmesideprosjektet. 

Da er prosjektet ”Romerikes lokalhistorie på Internett” i gang. Dette 

blir 2007s store jobb. Vi er allerede kommet et godt stykke på veg. 

Over ser dere første forslag til 1.side. Siden er laget av Lene Fallet 

fra Sørum, bosatt i Nes og arbeider i ”Orakel reklame” på Kongsvinger. 

Kulturavdelingen i Akershus Fylkeskommune bidrar med tekniske 

og praktiske løsninger. Her vil lokallagene få egne sider hvis de 

ønsker. Vi vil bruke faste maler slik at lokallagene bare trenger å 

finne stoffet de vil presentere. I første omgang vil vi fokusere på de 

forskjellige områdenes historie. Noen lag har allerede hjemmesider 

og disse blir lenket til hovedsiden. Romerike Historielag har også et 

rikholdig arkiv som vi vil forsøke å få gjort tilgjengelig på internett. 

Alt kan ikke bli gjort på en gang, men vi vil forsøke å få dette til å bli 

3

en prosess som vil pågå kontinuerlig slik at folk kommer tilbake til 

sidene for å se om det har kommet noe nytt. For å holde lokallagene 

oppdatert på det som foregår har ”Skytilen” fått en elektronisk fetter 

som vi bare kaller ”Meldingsblad” For de som også vil ha den send 

en melding til så blir dere satt på postlista. 

Det ser ut til å bli mye arbeid, men vi gleder oss til dette. 

toh 

Eidsvoll Historielag 

Laget for alle unge av sinn. Laget som gir deg rike sosiale kontakter. 

Laget som gir deg større kunnskaper om Eidsvolls historie. Laget 

som tar deg med på tur i vårt allsidige og rike natur- og kulturlandskap. 

Laget som lar deg lære å forske i din egen slekt og dermed gir 

deg spennende oppdagelser av din bakgrunn og dine aner! 

http://eidsvollhistorielag.blogspot.com/ er adressen hvor dette er 

overskriften. Så enkelt kan det gjøres hvis en ønsker å presentere seg 

på Internett. Besøk adressen og gi en kommentar. 

Lokalhistorie på frimerke. 

Av Benjamin Baraas 

I Eidsvoll er vi så heldige å ha mange frimerkemotiver med 

tilknytning til bygda. På et frimerke som ble utgitt på 1980-tallet 

finner vi et maleri av den meget kjente maleren Gerhard Munthe 

( 1849 – 1929 ). Motivet er hentet fra Øvre Ulvin, eller Okarn Olvi, 

som vi sier i Eidsvoll. Olvi ligger i vakre omgivelser på Morskogen, 

på østsida av Mjøsa. Her var Munthe en flittig gjest i årene 1880 til 

1924, og han hentet mange motiver herfra. ” Her på Morskogen likte 

jeg meg best som kunstner, og det sier ikke lite. Men her på 

Morskogen har jeg også likt meg best som menneske, og det sier 

adskillig mere ” uttalte Munthe ved en anledning. 

Det fortelles at han fikk svært god kontakt med lokalbefolkningen, 

særlig med barna. 

Skytilen nr. 1 - 2007 Side 4

Omkring 40 år etter at Munthe malte sitt bilde fikk Olvi besøk av en 

kjent fotograf, nemlig Johannes Markus Holmsen,som levde fra 1887 

til 1955. Med sitt storformatkamera foreviget han den samme 

bygningen som er avbildet på frimerket. 

Her er frimerket kopiert inn på Holmsens fotografi fra 1920-åra. 

Fra Tingprotokoll Øvre Romerike s. 12b. Eidsvoll 1679 

Til at bevise at det spøkelse ”Nychen” i Andelven pleier at være og 

ofte at vare omkommen folk ved samme spøkeri, var indstevnet 2de 

bønder som endrægtig bekjendte: at for nogen tid siden i sal. hr. 

Madz Grams tid, da iblandt andet en gang om sommeren var en 

husmand v. navn Lauritz Finde gaat ”et werff” op til prestegaarden 

og som han vilde gaa hjem, og flaadebroen var udgaaet, la han sig 

paa bakken til at sove, udmed som broenden pleide at ligge. Fra 

hvilken sted han blev neddragen av ”Nychen” i elven og drucknede, 

som syntes færdsveien grant nedefter, baade paa land og ned i elven 


saa dybt som man kunde se ned i vandet, som manden hadde ”kraget 

imod” og det skeede en løverdag, og de funde ham ikke igjen før om 

mandag ved 2 ell. 3 favner lige udi elven, som han var neddraget, og 

var udsuget blod av hannem igjennem næsen, som var blaa og hullet 

efter, og det ene øre var en snip avbdet. Og de tog ham op og lagde 

ham i engeladen paa Olborgengen hvorfra han blev ført til 

kirkegaarden. Det samme haver Gunder Nes ogsaa været i fare for. 

For nogle aar siden ved Kalseg da han med livsfare neppe undslap. 

Som alle folk er vitterlig her i sognet om samme spøkeri i Andelven, 

som paa adskillige maater vorde set. 

Fet Historielag ønsker å bevare historien 

om hoppbakkene i Fet. 

Det er naturlig at vi i den forbindelse nevner en del navn, men faren 

er at andre blir uteglemt. Materialet er utarbeidet etter Fet Historielags 

temamøte om hoppbakker i Fet 9. mars 2006, der Arne Stenerud 

og Finn Hagberg foredro. Arne Stenerud har også utarbeidet et kart 

hvor alle hoppbakkene er plassert. I tillegg til muntlige kilder har jeg 

brukt ”Fet Skiklubbs Jubileumshefte 25 år”, ”Fet Skiklubbs 

Jubileumshefte 50 år”, ”Dalen Idrettslag 70 års jubileumshefte”. 

Det er naturlig å begynne oversikten over hoppbakker i Fet med 

1 Nittebergbakken i Dalen (også kaldt for Kråkebakka). Det 

første hopprenn som en kjenner til i Fet ble arrangert i denne bakken 

i 1866. Men det var flere renn på 1800-tallet. Bakken var i bruk til 

1940-tallet. Det ble hoppet opp til 15 m. 

I Fjellsrudområdet var det flere hoppbakker: 

2 Teiglia hvor det ble hoppet opp til 20 m i tidsrommet 1920-50 og 

3 ”Planica” med samme størrelse som Teiglia. Planica ble brukt på 

1940 - 50-tallet. I disse bakkene ble det kun arrangert lokale 

klubbrenn. Bakkene var svært viktige for lokalmiljøet. 


4 Blæsabakken. Også der ble det hoppet 20 m. Bakken var i bruk på 

1930 - 40-tallet. 

5 Elvebakken. De dristigste hoppet 25 m. der. I Elvebakken var det 

kun lokale renn. Blant annet hadde ”speider’n” flere renn der. 

6 Bakkebakken. Der ble det ikke arrangert hopprenn i denne 

bakken. Det ble hoppet 10-15 m. 

7 Torudbakken (også kalt Berglia og Ersrudbakken). 

Der ble det hoppet 12-15 m. I skoleskirenn ble to bakker i 

Torudbakken benyttet. Den ble brukt på 1950-tallet. 

8 Dammerudbakken. Der ble det hoppet 15 – 20 m. Bakken var i 

bruk 1920 – 50-tallet. 

Så til Enebakkneset som ble innlemmet i Fet i 1962, altså etter at 

skihopping ikke lenger var allemannsidrett. Derfor er det ingen 

bakker som ble brukt på Enebakkneset etter at neset ble en del av 

Fet. En bakke bør imidlertid også nevnes der, nemlig 

9 Ødebybakken. Der ble det hoppet opp til 25 m og tidsepoken var 

nok også der 1920 – 30-tallet. 

10 Aanerudbakken. Den var Dalen Idrettslags første hoppbakke 

med trestillas. Den ble bygd i 1923 og tatt i bruk i 1924. 

Åpningsrennet i 1926 ble vunnet av Hans Hagen, hans spesialitet var 

spretthopp (hopp med et oppbygg i forkant). Einar Thorud på 3.plass. 

Andre gansdølinger som gjorde det bra var A. Schatvet, og K. 

Schatvet. Spesielt Erling Schatvet var kjent som en krafthopper i 

Dalen. Damenes pokal gikk til H. Kvaale fra Fet Idrettslag. 

Aanerudakken var svært populær. Den ble ombygd mange ganger. 

25-jubileumsrennet ble dominert av hoppere fra Strømmen og 


Lillestrøm, men Sidsel Bye (f. 1928) fra Gansdalen fikk ekstrapremie 

som eneste kvinnelige deltaker. 

Etter mange dugnadstimer og kronerulling, ble det montert flomlys i 

1953. Bakkerekorden på 36 meter ble satt av storhopperen Arnfinn 

Karlstad fra Rælingen. I 70-årene ble bakken ombygd for å 

tilfredsstille kravene til en utmerket guttebakke. Dette ble en aktiv 

periode som la grunnlaget for mange fine prestasjoner. 

Ånerudbakken var den siste hoppbakken som var i bruk i Fet. 

I den andre retningen, mot Dalheim, ble det bygget en liten bakke for 

de yngste hopperne som het Brusebakken, men her var det aldri noe 

hopprenn. 

11 Borgkollen. Dalen Idrettslags store stolthet. Bakken ble bygd i 

1946 på den spesielle Borghaugen, sør for Tølleren, med unnarenn 

inn på jordet Lykkja. I tilknytning til hoppbakken ble det bygd ei lita 

bru for skigåere over åa ved jordet på Foseid. Det ble bygget en stor 

kunstig kul på borghaugen og et 10 m. høyt stillas, slik ble den en 

riktig storbakke etter datidens forhold. Det første rennet var i 1947. 

Det året var det lite snø slik at bakken kun ble brukt i to helger. Til 

åpningsrennet 14. mars 1947 kjørte 50-60 mann og 12 hester ca 100 

lass med snø til bakken i løpet av ei uke. Det møtte frem om lag 500 

mennesker og 115 hoppere var påmeldt. Arne Skjønhaug tok den 

første bakkerekorden med 56 m. Sidsel Bye fikk en velfortjent 

premie som eneste kvinnelige deltaker. Premiene ble gitt av 

arbeiderne ved Foss Slipeskivefabrikk, ledelsen ved samme fabrikk, 

Dalen Ungdomslag, kjøpmann Gjestad og kjøpmann Bye. 

Bakkerekorden ble satt i 1948 og var 58 m. Det var mange 

distriktsrenn i bakken, det siste i 1957. Da måtte den vike for vei til 

grustak. 

12 Råmyra. Denne private bakken ble i mange år benyttet til 

skoleskirenn. Det ble hoppet i to bakker. Den ene lå midt på Råmyra 

den andre i Åsveien. Der ble det hoppet 10 og 15-16 m. Den var i 


uk til litt inn på 1960-tallet. 

13 Råsokbakken ble brukt på 1940-tallet, spesielt under krigen. Det 

ble kun hoppet 10 m. 

14 Griseryggen lå på Søndre Bjanes. Det var en bakke hvor man 

kom veldig høyt, men ikke lenger enn 20 m. Bakken egnet seg godt 

til spretthopp. Bakken ble mye brukt av hoppere fra Fetsund- og 

Nerdrum-området til lek og trening. 

Da det skulle arrangeres skoleskirenn var bakken for stor for de 

minste. Det ble derfor lagd en mindre bakke, Kristianslia, noe lenger 

mot syd. Etter hvert hoppet alle klassene i Kristianslia. 

15 Ridderbakken ble bygd siste halvdel av 1960-tallet, og var 

dessverre i bruk bare noen få år. 

16 Hvalsbakken var i bruk på 1920 og 30-tallet. Idrettslaget ”Sukker 

og Gjær” arrangerte årlige gubberenn. Det sies at det var en del 

gjærlukt i gubberenna. Det ble hoppet opp mot 20 m. i bakken. 

17 Stinten. Da Hvalsbakken ble for liten gikk de over evja og lagde 

en bakke der en kunne hoppe 30 m. Denne var i bruk på 1930-tallet. 

18 Trollhullet ble trolig bygget av Roven idrettsforening. Den hadde 

to bakker som ble benyttet til skoleskirenn. Den var i bruk til slutten 

av 1950-tallet. Det ble hoppet opp mot 10 m respektive 15-16 m. 

19 Bakåslia. Der ble det arrangert mange renn på 1930-tallet, en 

kunne hoppe ned mot 15 m. 

20 Skredderlia ble benyttet til skoleskirenn i tidsrommet 1925-40. 

Hoppene kunne bli opp til 20 m. lange. De minste brukte 

Kjustadbakken eller Småliene som lå like ved. 

21 Gransbakken eller Grankollen. Roven Idrettsforenings store 

stolthet. Bakken ble bygd 1927/28, for det meste med dugnad. Den 


le ombygd etter krigen og var i bruk til litt inn på 1960-tallet. 

Bakkerekorden var 42.5 m. Skiklubben lagde en 20 m bakke like ved 

siden, på østsiden som ble brukt av klassene under 11 år. 

22 Varsjøbakken må nevnes, selv om det var Sørumsand 

Idrettsforening som sto for arrangementene. Bakken ble bygd på 

1930-tallet og siste renn var i 1948. Bakkerekorden var 48,5 m. 

23 Roxrudbakken. Den hadde kunstig oppbygd kul og hopp. Der 

hoppet man ned mot 25 m. Den ble brukt tidlig på 1950-tallet, men 

fikk kort levetid fordi den lå så avsides. Rart i dag, men det var et 

stykke å gå til innerst i Bergerdalen. 

24 Borgenlia. Ble brukt på 1930 – 50-tallet. Hoppet ned mot 15 m. 

Der var det flere skoleskirenn. 

25 Winsnesbakken ble på folkemunne kaldt ”Garmisch”. Den lå 

nedenfor Winsnes gård, mot Fetveien/riksvei 22. Den var i bruk fra 

1920 – 80-tallet. Det ble hoppet ned mot 15 m. Noen ganger var det 

to hopp der. Hopperne tok fart fra Winsnes gård, kjørte langs veien 

og svingte inn mot hoppet. Bakken ble benyttet til skoleskirenn og 

bedriftsrenn. 

26 Kvålelia. Der var det seks-syv bakker. Den største bakken fikk 

tilnavnet 2. hopp. Den var da også kjent for hoppet som var 10 – 12 

m langt og 4 m høyt. Det ble hoppet meget høyt og opp til 30 m 

langt. 

27 Kønntjennlia. Det var flere bakker i denne lia, på størrelse fra 5 – 

15 m. Her ble det arrangert kretsrenn og mange gubberenn. Nerdrum 

Vel arrangerte også kostymerenn i denne bakken. Bakkene ble mye 

brukt av unger etter skoletid. 

Vilbergbakken. Det er usikkert hvor bakken lå, men det antas at det 

ble hoppet ned mot Fjellsevja. Deler av Holen lå den gang under 

Vilberg. Derfor kan en anta at bakken lå i dette området. 


Vilbergbakken var en storbakke i sin tid. Der kunne en hoppe 23 m, 

den var i bruk 1908-1912. 

28 Holedalsbakkene. Her var det flere bakker. I den opprinnelige 

bakken som gikk fra toppen av Holedalsbakken, kunne man hoppe 

drøyt 15 m. I den andre bakken, med tilløp fra småbruket Holen, 

bakken gikk mot øst og endte i Fjeldsevja, hoppet man 20 m. I denne 

bakken ble det etter hvert bygd stillas slik at det ble mulig å hoppe 35 

m. Denne bar nå navnet Holedalsbakken, mens den opprinnelige fikk 

navnet Gamle Holedalen. På folkemunne het den bare ”Gammarn”. 

De unge talentene hoppet mye der, før de prøvde seg i de større 

bakkene, bl.a. Granlibakken. Et jordras i unnarennet gjorde at 

Holedalsbakken ikke ble brukt etter krigen. ”Gammelen” kom da til 

heder og verdighet igjen. Det ble nå to bakker, den opprinnelige hvor 

det ble hoppet 15 m og en med stillas hvor det ble hoppet nesten 20 

m. Bakkene ble lagt ned da Vilbergbakkene ble bygd på slutten av 

1950-tallet. 

29 Vilbergbakkene. Bakken lå i det som på folkemunn het 

”lensmannssvingen”. Både gamle og nye riksvei 22 svingte/svinger 

rundt eiendommen til daværende lensmann Heggtveit. Bakken ble 

anlagt i 1959 og hadde stillas oppe ved veien, bakken endte i 

Fjeldsevja, og besto av tre hoppbakker hvor det ble hoppet 15, 25 og 

35 m. De to minste ble lite brukt. Den største var en fin krevende 

bakke som fikk kort levetid. I 1964 ble stillaset flyttet til 

Ånerudbakken. 

30 Bremsedalen og Falken lå i dalen nedenfor Vilberg gård. Det var 

stor aktivitet i disse bakkene av unger fra Fetsund. De ble også brukt 

til skoleskirenn. I Bremse ble det hoppet opp mot 10 m og i Falken 

opp mot 15 m. 

31 Karvebakken eller Fallerbakken. Den ble mye brukt på 1930- 

tallet. Hoppet opp mot 15 m. 


32 Ungdomsbakken var i bruk fra ca 1910 til 1923. Etter 

Vilbergbakken var dette en riktig storbakke i sin tid. Bakkerekorden 

var 36 m. 

33 Granlibakken i Falldalen. Fet Idrettslags store stolthet. Den ble 

bygget i 1923 og åpnet i 1924. Bakken ble ombygd flere ganger. I 

1934 ble den utbygd slik at det ble hoppet 64 m. Noen mente at 

bakken var farlig, og kalte den ”dødsbakken”, men de unge lærte seg 

fort å mestre den. Da det skulle hoppes der, måtte Faldalsveien 

stenges for hester og biler. I Granlia ble det arrangert mange store 

skirenn med kjente hoppere. Det kunne være opp til 3000 tilskuere 

på hopprennene der. Granlia var den største og mest kjente 

hoppbakken i Fet. Det ble holdt uttagningsrenn til VM i Lathi, 

Finland i 1938 i bakken. 

Bakken forfalt under krigen, men ble bygd opp igjen og i 1948 ble 

det foretatt store utgravinger slik at bakkerekorden ble 68 m. Siste 

renn var i 1953. 

En kort historikk over hoppsporten i Fet. 

Den nasjonale ”Centralforeningen for utbredelse av legemsøvelse og 

vaabenbrug” ble stiftet i mars 1861. Dette var den første 

landsomfattende organisasjon for idrett i Norge. Den arbeidet fra 

først av for skyttersakens fremme og for innføring av gymnastikk i 

skolene, i tillegg ble skytterlagene oppfordret til å gå inn for 

skiløping. 

Fet Skytterlag ble stiftet i 1861 og er sannsynligvis den første 

foreningen i Fet. Laget hadde eget musikk-korps, og fane, som ble 

sydd av damene i bygda. Fanen ble innviet 17. mai 1864. 

Det første skirennet en med sikkerhet vet ble arrangert i Fet, fant sted 

i Nittebergbakken i Gansdalen i 1866. Det ble arrangert flere skirenn 

mellom 1860 og 1900, men det har vært vanskelig å finne ut hvor i 

bygda de ble arrangert, og hvem som deltok. I 1916/17 herjet en 

Skytilen nr. 1 - 2007 

Side 12

tyfusepidemi i Fet, da ble protokollene for laget brent. 

Fet Idrettsforening ble stiftet i 1900, og foreningens viktigste 

oppgave var å drive skisport. I 1913 ble navnet endret til Fet 

Idrettslag. Skirennene ble den første tiden holdt i Nerdrumsbakken 

på Åkrene, og på Jahren. Dalen Idrettslag ble stiftet i 1921. Da tok 

den organiserte hoppsporten form. Roven Idrettsforening ble stiftet i 

1926, der var det et meget godt hoppmiljø, som har hatt stor 

betydning for hoppsporten i Fet. Det er litt underlig i dag at ei lita 

bygd som Fet hadde tre idrettslag, men vi må se det i lys av den 

dårlige kommunikasjonen. Det fantes knapt en bil blant 

medlemmene. Alle bakkene var viktige for lokalmiljøene. Johan 

Stenerud (f. 1900) forteller at utstyret, etter datidens forhold var bra. 

Det var hickory ski, og antrekket var strekkbukse og genser. Etter 

hvert ble utstyret mer avansert, og på slutten ble skiene kjøpt på 

Volla Skifabrikk i Lillestrøm for kr. 20,- paret. Til og med skyssen 

ble avansert, hele troppen ble kjørt på lastebil med presenning over 

uansett vær og føreforhold. Hopptrening ble det ikke så mye av, for 

det fantes jo ikke flomlyste bakker på den tiden. Og om dagen var de 

på arbeid. Det var heller ikke snakk om prøvehopping, så ofte satt 

hopperne utfor bakker de ikke kjente. 

Kristian Emil Schatvet (1891-1973), har fortalt at hans far Emil, født 

1862, deltok i et renn i Sørumsbakkene (nedenfor Sørumgårdene) i 

Lillestrøm i sine unge dager, der han også tok premie. Emil har også 

fortalt om et skirenn i Hagabakka (sansynligvis Hagen under 

Sanderud i Gansdalen) ca 1910. Der var det hopprenn for menn og 

utforrenn for damer. Hoppbakken må ha vært i bratteste laget for 

deltakerne fra Lillestrøm gikk opp i vedskjulet til Hagen og sto i kø 

for å hugge hakk under skiene for å bremse på farten. 

I Dalen var Erling Schatvet (1903-1965) en kjent krafthopper, Han 

vant som regel sin klasse. Skiene veide 9,5 kg, men så var det da 

også spikret solide blyplater oppe på skiene bak helen, for at de 

skulle være tunge og stødige. Det blir fortalt at han en gang hoppet så 


langt at ei kjerring besvimte. Senere gode hoppere fra Gansdalen var 

Håkon Kinn, Åge Teig, Helge Gjestad, Per Åas og Mads Wigernes. 

Midt på 1930-tallet tok Knut Løkkeberg (f. 1920) mange fine 

plasseringer. Han var den eneste på den tiden som hoppet med 

hendene på baklomma. Men som for så mange andre, ødela krigen 

videre suksess. Fem år er lang tid å holde opp, selv om det ble holdt 

en del illegale renn. Etter krigen deltok Klaus Wigernes flere ganger i 

Holmenkollen og Johnny Løken fikk en 17. plass i Junior NM 1954. 

I Fet Idrettslag var Oskar Stenerud dominerende i 1920-30 åra. I 

Holmenkollrennet i 1926 kombinert langrenn og hopp ble han nr 18. 

Knut Stenerud (f.1914) var også en fremragende hopper. Han vant en 

rekke renn i juniorklassen og deltok i Hovedlandsrennet og i 

Holmenkollen. I 1937 vant han i Renabakken, og fikk 3. plass i 

Skuibakken. Sigurd Berg Pedersen fikk mange gode plasseringer. 

Olaf Berg Pedersen var i en årrekke lagets beste kombinertløper. Han 

representerte Romerike i Holmenkollen i 1931. Johan Stenerud var 

også blant de første på premielistene. Håkon Kvåle var kjent både 

som kombinert og spesialhopper. Han vant 31 premier før han fylte 

20 år. Han var kjent som en krafthopper og innehaver av 

bakkerekorden i Granlibakken. 

I Roven Idrettsforening var Leif Solvang, Arvid Melby og Arne 

Skjønhaug (1918-1985) dominerende hoppere. Samlet oppnådde de 

300 premier. Arne Skjønhaug var en krafthopper, og var av de som 

tøyde seg lengst mulig. 

Noe av den sterke lokalpatriotismen måtte etter hvert vike plassen for 

nye tanker om at bygda samlet skulle stå sterkere enn om 

bygdelagene drev hver for seg, og i 1955 gikk ski gruppene i Fet 

Idrettslag, Roven Idrettsforening og Dalen Idrettslag sammen i Fet 

Skiklubb. Den første lederen var Arne Skjønhaug. I de første årene 

etter sammenslåingen var hoppsporten den toneangivende idretten i 

laget. Det kunne ofte være 200-300 deltakere i gutte- junior- og 


seniorrenn på krets- distrikts- og landsrenn. Hoppveteranene Johan 

Stenerud (f. 1900), Arne Skjønhaug og Leif Solvang var aktive 

hoppere og dyktige ledere som skapte et inspirerende miljø. 

I 60-åra gjorde en ny generasjon seg gjeldende på premielistene, de 

mest aktive var Finn Hagberg, Jan Solberg, Jan Stenerud (f. 1942), 

og broren Arne Stenerud (f. 1945). Arne var blant de beste 

guttehopperne på Østlandet. Jan Stenerud hevdet seg så bra i Junior 

NM i Midtstubakken 1962, at han fikk ski stipend til USA. Han 

startet som hopper i Holedalsbakken i Fetsund, ved en tilfeldighet ble 

han med på trening på universitetets lag som trente med den 

karakteristiske amerikanske ovale fotballen, og endte som 

superkjendis med evig plass i amerikansk fotballs æresgalleri i Hall 

of Fame i 1991. Han blir ansett som ”the greatest kicker ever”, og 

Norges desidert største stjerne i amerikansk lagidrett gjennom tidene. 

Han spilte i 19 sesonger for Kansas City Chiefs 1967-1979. Laget 

har fredet trøye nummer 3 til ære for Jan Steneruds innsats for 

klubben. I Fet ble veien han vokste opp i omdøpt til Jan Steneruds 

vei i 1998. 

I juniorklassen tok Svein Borud en rekke topp plasseringer i 

konkurranse med landets juniorelite. 

Andre meget aktive hoppere var Svein Hågenrud, Terje Bakke, Knut 

Hagberg, Arne Utsigt, Håkon Brustad (f. 1930) og Svein Winås. I 

tillegg litt eldre karer: Harald Borud, Sten Berntsen, Jim Solberg, 

Reidar Magnussen, Arne Rosenberg, dessuten Stein Westberg som 

tok 11. plass i NM i Marikollen i 1961 og deltok i Holmenkollen 

1961-62. Andre talentfulle unge hoppere var Tom Linnerud, Erik 

Nafstad (f. 1953) og Knut Hagberg. 

fortsettelse side 18, 


ROMERIKSKORTET 

Serien med gamle lokale postkort fortsetter i Skytilens spalter. 

Denne gang kan vi by på et kort som virkelig tilhører 

”stjerneklassen”: ”Kjellerholen skydsstation”. Her har vi med å gjøre 

et fotografisk privatkort, det vil si at utgiver har gått i mørkerommet 

og trolig produsert et begrenset antall kort. Motstykket er trykte kort, 

der opplagene som regel er store, 500, 1000 eller kanskje enda flere 

eksemplarer. 

Da vi skulle tekste de 390 postkortene til boka ”Hilsen fra 

Romerike” for vel tre år siden, var det sannelig ikke enkelt å finne 

opplysninger om våre skysstasjoner. Merkelig nok finnes lite eller 

nærmest ”ingen ting” samlet og skrevet om denne viktige delen av 

kommunikasjonshistorien. 


Etter visse undersøkelse fant vi ut at Kjellerholen skysstasjon ble 

opprettet i 1884. Ifølge den eldste kontrakten skulle stasjonen holde 

to faste hester og to reservehester. Johan Hvam kjøpte stedet og drev 

skysstasjonen fram til 1913. 

Den vesle jenta som sitter i vogna er Sigrid, senere kjent som fru 

Aabel i Lillestrøm. Ved hennes side står broren Sigurd. Bukken var 

stasjonens maskot. Foreldrene Johan Hvam og hans hustru Marie, 

født Hilton, var vertskap da kortet ble laget omkring 1910. 

Familien drev en tid også landhandel. I gangpartiet står Ovidia og 

Hagbart Sørensen. 

Med sin sentrale beliggenhet spilte skysstasjonene en viktig rolle i 

kollektivtrafikken på Romerike som ellers i landet. Men hesten ble 

etter hvert utkonkurrert av bilen. Johan Hvam tok konsekvensen av 

det og åpnet bensinstasjon i 1920. 

Forsidebilde 

Kan noen av Skytilens lesere hjelpe meg? Jeg har gode erfaringer 

med å søke hjelp blant Romerike Historielags medlemmer, og derfor 

spør jeg: hvem er disse staute fotballspillerne, trolig avbildet en gang 

på 1920-tallet ? På baksiden av det fotografiske postkort er bare 

notert ”Lillestrøm”.Jeg har nå i snart to år drevet innsamling av 

fotografier, historier, statistikk og annen informasjon om 

Romeriksfotballen gjennom tidene. Målet er å få utgitt en bok i løpet 

av 2007.Sitter du på informasjon eller materiale som kan komme til 

nytte for prosjektet hører jeg gjerne fra deg. ”Alt” kan være av 

interesse ! 

Hilsen journalist Kjell Aasum 

tlf 63 97 58 00 


Det er mange navn som dukker opp når en skal skrive historien om 

hoppbakkene i Fet. Fet Skiklubb har fostret mange gode hoppere i 

årenes løp. Det er vanskelig å nevne noen, og kanskje glemme andre. 

Etter Fet Skiklubbs overgangen til Aurskog-Høland Skikrets i 1971 

ble det satset mye på rekruttering av nye hoppere. Viktige personer i 

dette arbeidet var Finn Hagberg, Stein Westberg, Tom Linnerud, Erik 

Nafstad, og Jan H. Monsen fra Aurskog. 

Guttene Arild Asbjørnsen, Geir Westberg og Tor Lystad, og senere 

Tore Severinsen, Morten Holterhuset, Arild Bye og Vidar Bråthen, 

sto for mange fine resultater. Vidar Bråthen var blant landets mest 

lovende i tiden 1974-77. I 1972 dukket to navn opp i klasse 8 år, 

nemlig Terje Ødegård og Jan Arne Moe. Disse sto for mange flotte 

prestasjoner i konkurranse med landets beste guttehoppere. Terje 

Ødegård var en ubestridt ener i Fet Skiklubb gjennom tidene, og i 

flere år en av landets beste guttehoppere, og han ble klubbens første 

Norgesmester i hopp for juniorer i 1980. I 1980/81 deltok han 

sammen med verdenseliten i Garmisch-Partenkirchen. Andre 

talentfulle hoppere fra den tiden er Svein Olav Barikmo og Magne 

Nordhagen. 

I 1976/77 fikk vi et nytt talent utenom det vanlige, det var Rune 

Olijnyk. I 1982 og 83/84 var han på Norges Skiforbund’s 

rekrutteringslag. Han tok mange flotte plasseringer i de sesongene 

han hoppet for Fet Skiklubb. I 1991 tok han VM-sølv i storbakken i 

Val di Fiemme, men da som medlem i Lørenskog Skiklubb. 

I 1980 startet entusiastene Erik Nafstad, Stein Westberg og Finn 

Hagberg skiskole, og vi fikk mange nye talentfulle hoppere: Bjørnar 

Barikmo, Cato Winås, Anders Strandberg, Bjørn Hagberg, Vegard 

Hagberg, Halvor Østlid, Dag Christiansen, Jan Tore Skoglund, Erik 

Thorud, Thomas Myrvang og Keneth Skoglund. 

Av ledere i hoppgruppa i flere år vil jeg nevne Finn Hagberg, som 

også har vært formann i Fet Skiklubb i en årrekke, Stein Westberg, 


Kjell Moe, Arne Skoglund, Svein Winås, Arild Asbjørnsen, Trond 

Myrvang og Harald Libakk. 

De årlige skoleskirennene og bedriftsrennene har betydd mye for 

skiidretten i Fet. Mangeårige skolestyrer ved Riddersand skole, Kåre 

Nordby fortalte at det første skoleskirennet han kjente til ble holdt i 

Blæsalia i 1920. Der var han selv med. I 1930-åra arrangerte Fet 

Idrettslag skoleskirenn med pokalkonkurranse mellom skolene i Fet. 

Det første skoleskirennet som ble arrangert av Skoleidrettsrådet i Fet 

(som ble startet i 1935), ble holdt i ”Griseryggen” på Søndre Bjanes 

15.mars 1936, med hopp for gutter og utfor for jenter. 

Etter 1994/95 har det ikke vært aktive hoppere fra Fet. Den siste 

hoppbakken som ble nedlagt var Aanerudbakken som ble revet i 

1993. 

Kari Westbye 

Fet Historielag 

PS 

Vi vil gjerne ha bilder som har tilknytning til hoppbakkene som er 

nevnt her. 

Romerike – eventyrlige opplevelser. 

Av Ola Einbu og Øystein Søbye. 

Fetsund: kulTurforlaget 2006. 240s.ill. ISBN 82-92255-04-4. 

Veiledn. Pris kr.348.- 

Fra bokas vaskeseddel siteres ( og vi kan bare slutte oss til) : 

”Denne boka tar deg med på reise gjennom Romerikes 14 kommuner. 

Med utgangspunkt i friluftsliv, naturopplevelser og kulturminner 

viser den hvor mangfoldig og eventyrlig Romerike er. Dette er 

forfatternes 9. bok om natur, kulturminner og mat – en 240 siders 

praktbok i stort format og med mange hundre flotte fargebilder” 

For innflyttere til vårt distrikt og for utflyttede romerikinger vil dette 

være et kjærkomment oppslagsverk å ha for hånden. Som 


akgrunnsstoff for kulturhistoriske vandringer og turer til lands og til 

vanns er den et funn. 

Vi avlegger besøk på varder og bygdeborger, bygdemuseer og 

storgårder. Den fredede husmannsplassen Engerholm i Enebakk får 

et fint lite avsnitt. Industrihistorie blir det også plass til. 

Et vedlagt kart med avmerking av en del av de omtalte stedene 

savnes, men det kan jo den interesserte arbeide med selv ! 

For undertegnede var spesielt kapitlene med omtaler av gravhaugene 

og avsnittet med oversikt av minnestener og bautar fine oversikter. 

Kildehenvisningene som er samlet bakerst i boka, gir oss ideer om 

hvor finne mer stoff til fordypning i de enkelte tema, selv om en 

kunne ønsket seg også kildehenvisninger etter enkelte av kapitlene. 

En kuriositet er at listen over personlige hjelpere er ordnet på 

fornavn ! Det har kanskje noe med forfatternes elektroniske 

programvare å gjøre? En vakker, innholdsrik bok er det blitt som 

bare kan anbefales. 

B.P. 


Invitasjon til samarbeid om innsamling av 

historisk bildemateriale. 

Øivind Bakken [oivind.bakken@akersmus.no] 

Akershus fylke har en spennende og mangfoldig historie. Mye av 

denne historien er dokumentert gjennom fotografier. Fotografiene er 

en unik kilde til forståelse av Akershus fylkes historie. 

Akershus fylkesmuseum er ansvarsinstitusjon for fotobevaring i 

Akershus. En viktig del av dette arbeidet er innsamling av historisk 

bildemateriale. Fylkesmuseet vektlegger å ha en fotosamling som 

representerer fylket geografisk, historisk og tematisk. Vi har i dag ca 

200 000 historiske bilder, men tross en betydelige fotosamling er det 

flere huller i samlingen som er viktig å fylle. 

Innsamling av fotografier ble tidligere gjort ved at man 

avfotograferte bildene på s/h film og arkiverte dette i fotomagasinet 

på Strømmen. Bildene er søkbare gjennom permer utplassert i de 

respektive kommuners bibliotek. Med dagens løsninger for webbaserte 

bildesøk, fremstår dette som vanskelig tilgjengelig materiale. 

Fotoavdelingen ved fylkesmuseet har derfor utarbeidet en plan for 


digitalisering og publisering av disse bildene på internett. 

Framtidig bildeinnsamling vil skje ved digital avfotografering, 

noe som forenkler prosessen med tilgjengeliggjøring av bildematerialet 

både på internett og til annen bruk. Dette er en effektiv 

arbeidsmetode som gjengir fotografiene på en god måte (forutsatt at 

det brukes profesjonelt utstyr som er riktig satt opp og kalibrert). 

Registrering av materialet vil skje ved bruk av programmet Primus*. 

Programmererne bak Primus jobber i skrivende stund med en oppdatering 

på deres publiseringsnøkkel som vil gjøre det enkelt å legge 

digitale bilder på nett. Bildefilene fra digitaliseringen blir tatt hånd 

om av Akershus fylkesmuseums IKT-avdeling, med back-up 

på Maihaugens bildeserver. Bildefilene blir med andre ord tatt godt 

vare på. 

I arbeidet med å samle inn bilder for digitalisering, ønsker 

Akershus fylkesmuseum å formalisere et samarbeid med historielagene 

i fylket. Det er min erfaring at historielagenes medlemmer har 

stor tilgang til eldre fotografier og medlemmene innehar også lokalhistorisk 

kunnskap som er en viktig faktor i godt registreringsarbeid. 

Akershus fylkesmuseum tilbyr historielagene digitalisering, 

web-publisering og sikker profesjonell drifting av datalagring. Videre 

får historielagene full bruksrett på innsamlede og digitaliserte bilder. 

Sammen oppnår vi sikring av viktig historisk materiale, samlet 

på en felles database med bilder fra hele fylket, tilgjengelig for alle 

med interesse for vårt visuelle minne. 

*Primus er utviklet av MDT (MuseenesDataTjeneste finasiert av ABMU) og er en 

komplett programpakke for forvaltning av kulturhistoriske museumssamlinger. 

Alderdommen er det hittil eneste kjente middel til å leve lenge. 

Charles Augustin Sainte-Beuve 


Den tid Carl den tolvte var paa Svinndal (Fet) i 1716. 

Ola Svinndal som har skrevet dette, født 1862. Han skrev flere bøker, 

bl.a. om hønestell, ei bok heter ”Paa Vidotta” hvor denne 

fortellingen er fra. Han var ihuga målmann, skrev på nynorsk. Han 

var bestyrer i Fet Spareforening i flere år. 

Det var 200 aar sea naa, 

den 12. mars. Vi 

minnest alt fraa skulen 

basketaket hans med 

oberst Kruse ved 

Riserbrua i Høland. Det 

var 9. mars, daa han 

hadde fanga denne 

hissuge eitertinil av en 

oberst, (som med sine 

200 dragoner reiv opp 

den vesle Riserbrua og 

fekk narra dei fysste 

svenske framtropper ut i 

issørpa), daa laag 

byvegen til Oslo opin 

for kongen, og vegen 

var berre vælsaa tri mil. 

Saa det saag ljost ut for 

den vante krigskaren, 

dentid. 

Carl den tolvte. 

Men det sku gaa 

annsleis. Natta til den 

10. mars snøga det som himlen sku vori opin. 

Og Carl den 12. laut bli liggande der han var i Høland. Den 11., 

dagen etter, var det sama veret. Men den 12. mars klaarna det opp, og 


den vesle svenske heren paa vel 3000 mann, strauk i vegom til Oslo 

over Fetstigen. Kongen var tidleg oppe, og det trengtest, for føret var 

tongt. Men han naadde Svinndal i skomminga, uten aa møte ein 

einaste norsk dragon. Daa han kom til Svinndalstajet og sku svinge 

ned paa garden, møtte han sin fysste motmann i Fet: Den gamle 

Svinndalsmannen stod der med ein bennekavle og vilde jage 

svenskane heimatt. ”Er gubban toki” sa kongen og reid ned paa 

garden. Her sette dei hestane sine like inn i høygolva og sjølve strauk 

dei inn i svalgangen og gjorde seg til gode med det som paa garden 

var. Kona sat nett og kinna smør i det store kjøkenet. Ein svensk 

offiser tok fraa ho kinna, sette ho paa truten og drakk seg utyst. Sea 

gjekk ho mannimellom kinna til ho var tom. Men dei gjorde ikkje 

folka paa garden no større. Offiserane held seg i storstuga og 

dragonane i kjøkenet. Stabbur og matbud vart reine, kan ein veta. 

Kongen sjølv kurra tidleg. Han vilde ikkje ligge i seng, men dei laut 

bera inn eit digert fanga med halm aat han som dei la i eine stue-roa. 

Der laag han. Han vilde ikkje ha det betre enn soldatane sine. 

Kongen hadde skinnbrok, truleg elgskinn. Ho var fillute paa fleire 

steller og ikkje lite møkutte. Sjølv var han uflidd og serleg ikkje lite 

snørrutte. Det var han. Han var kanskje vorti krimfull au, veit du, og 

brukte han nok trøye-erma fælt flittig. Hans Ross fortelte meg, han 

hadde set ho i Sverige. Ho var reint blank! ”Men saa var naa detta 

lenge førr denna snurpa av ei dronning tok til aa lære folk aa bruke 

lommeduk og”, la Ross til. 

Ja, nok er det. Kong Carl var ingen staskar. Men han var ein slitar. 

Og hadde ikkje snøføyka komi paa han i Høland, saa hadde truleg 

ikkje vore folk komi tidsnok til aa møte han ved Bakaasen. Kongen 

var som sagt er, ingen kveldsfugl. Han gjekk tidleg til sengs. Men saa 

laag han og las i den digre bibelen sin ei heil beite førr han somna. 

Han var griug om morgon. Kl. 4 var han paa beina og sette over 

Øyeren paa Isen. 


Betalte han for husvære, han hadde hat? Jau kona paa garden fekk ei 

lita sylv-naal av han med krone paa au. Ho kunde vel vore verd ei 

mark eller to. Ho er til ennaa naala, men eg har set dei finare au. 

Dette eg naa har fortelt er saga-sant. 

Tradisjonen sier at dette er den ene av de 

to svenskekistene som Ola Svinndal 

nevner i sin artikkel fra 1916. Denne kista 

sto på Blæsa gård, men eies nå av Fet 

kommune. I Fet bygdebok står det nevnt 

tre kister: på Blæsa, Østanes og Ringstad. 

Men saa gjekk det eit 

ord heime om 

reisekista hans Carl 

den 12. Krigskassa 

hans. Og det er det vel 

lite santi, kanskje. Det 

var tvo svenske 

kvinnfolk, adelskvende 

som kom etter med 

penga. Dei hadde 

penga i digre kister, 

mest som ei 

heimeferdskiste. 

Kvinnfolka vart ikkje 

lite forfærda, daa dei 

fekk høyre, at kongen 

var fari fraa dei. Dei 

var redd for kongekista, 

som venteleg var. 

Og det sku dei faa god orsak til au. For ikkje førr fekk fetsokningane 

som heime var, snosen i at kongen hadde reist ifraa pegekista si, førr 

tri av dei næraste av bøndene, det sku vera mannen paa Blæsa og 

mannen paa Gan og saa Svinndals-gubben, dei drap dei svenske 

adelskvinnfolka, tok pengekista og søkte dei svenske kvende i elva 

(Øyeren). 

Dette høyrest lite rimeleg ut. Men hokke som er: Paa Blæsa og 

Svinndal har dei hat heimaferdskister, som ikkje var av det aalmenne 


slaget. Det var digre jarnhorker i dei til aa treda ein staur igjenom, 

der dei sku berast fraa garden med heimafylgje i. Altsaa i Maristigen 

og Fetstigen si tid, og førr au. Daa køyrevegar ikkje fanst. Den eine 

av desse kistene er naa paa Folkemuseet. Dei kunnige seier ho ska 

likne svenskekister. 

Det gjekk naa likvel tuvlutte for Carl den 12. i Fet. Han laut snu og 

dra ut over Øyeren og freiste naa Oslo fraa Austfold, veit vi. Og det 

klara han jo paa eit gjerd au. 

Ho var no mykje meir godlynt kria likvæl dentid mot naa. 

Det er naa ikkje sagt at keiser Wilhelm øydsler med sylvstas heller 

paa bondekonene i Frankrik, som Carl den 12. gjorde paa Romerike, 

veit du. 

Hjertesøljer på Romerike. 

Etterlyser kjennskap til hjertesøljer på Romerike i tidligere tider og 

bruken av dem. 

Jeg deltar på et studium ” Drakt og samfunn ” i regi av Bunadrådet . 

I denne forbindelse ser jeg på draktskikk på Romerike og skal skrive 

en oppgave om hjertesøljer i vårt distrikt. 

Har allerede kommet over noen gamle, men hører gjerne om flere og 

hvilken historie som eventuelt knytter seg til dem. 

Bilder eller fotografier som viser søljene i bruk, er også av interesse. 

Jeg er svært takknemlig for henvendelser ang. gamle hjertesøljer og 

kan nås på mail loevaas@netcom.no eller tlf 92837152 

Berit Løvaas 


Presentasjon av Eirik Sundli: 

”Henrik Wergeland og Eidsvoll” 

Eidsvoll Historielag gir nå ut en lokalhistorisk bok hvert år i en serie 

kalt BokEidsvoll. Serien startet opp i 2005 med Leif H. Eriksens bok 

”Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård” (100 s.). I år er turen 

kommet til ”Henrik Wergeland og Eidsvoll” (200 s.) forfattet av 

Romerikes kjente kulturpersonlighet, lektor Eirik Sundli. 

Sundli var lektor ved Eidsvoll landsgymnas, Eidsvoll gymnas og 

Eidsvoll videregå-ende skole hvor han sluttet i 1984. Han stiftet 

Eidsvoll Historielag i 1975, var formann der til 1995, og var med å 

stifte Eidsvoll Bygdetun og bygge det opp. For sin kulturelle 

virksomhet er han blant annet hedret med både Eidsvolls kulturpris 

og Akershus fylkes kulturpris. 

Hans interesse for Henrik Wergeland ble tidlig vakt. Som emne til 

hovedfagsoppgaven ved Universitetet i Oslo, valgte han å granske 

Wergelands forhold til Eidsvoll. Da Henrik var ni år ble faren prost 

der, og familien flyttet til Eidsvoll hvor Henrik fikk noen oppvekstår 

og voksenår. Sundlis forskningstema hadde ikke vært systematisk 

undersøkt tidligere, så det var upløyd mark han nå beveget seg inn 

på. Denne hovedfagsoppgaven er nå blitt til bok. 

Forfatterens siktemål var tosidig. På den ene side ønsket han å finne 

ut om tida i Eid-svoll hadde satt spor i Wergelands diktning og på 

den annen om Wergeland hadde påvirket Eidsvoll. Sundli dekker 

temaet i fire kapitler. I det første blir leseren kjent med den sammensatte 

og talentfulle familien, omgangskretsen, selskapslivet og 

hverdagen i preste-garden, med Henriks turliv, hans yrkesbane og 

eget familieliv. Deretter samler forfatteren seg om en analyse av spor 

etter eidsvollsnaturen i Wergelands poesi. I en klar og lettlest 

framstilling får vi smakebiter av mange av Wergelands lyriske perler, 

der utvalget hele tida er styrt av at det skal dokumentere betydningen 

som naturinntrykkene fra oppvekstbygda hadde for hans poetiske 


illedbruk. Dikterens kjennskap 

til blomster, trær og dyr var 

overveldende, og Sundli påviser 

at svært mange av naturbildene i 

lyrikken hans, kan være tatt fra 

Eidsvoll, og fra området nær 

prestegarden. I det tredje kapitlet 

møter vi Wergelands kontakt og 

samhandling med bygdefolket, 

hans store omsorg for allmuen, 

hvordan han arbeidet for, og 

realiserte Norges Vel programmet 

i Eidsvoll, og initiativene for å 

øke bygdefolks kunnskap og 

opplysning, spesielt gjennom 

privat, gratis skoletilbud og 

oppretting av bibliotek. Han tok 

initiativ til å bilegge stridigheter, 

han opprettet sangkor, han fant en 

sunnhetskilde, han påvirket til oppretting av Eidsvold Bad og han 

forutså at dampbåter ville trafikkere Vorma og Mjøsa. Det siste 

kapitlet viser hvordan Eidsvolls forhistorie og den nære 

grunnlovshistorien påvirket historiesynet til Wergeland. Den 17. mai 

ville han feire i Eidsvoll, og livfulle skildringer belyser hans 

engasjement og påfunn. Hans kamp for å få bevart huset hvor 

Grunnloven ble vedtatt, var også et prosjekt han lyktes med. 

Bygningen har i ettertid blitt en gave både til Eidsvoll og nasjonen. 

Sundlis hovedfagsoppgave ble skrevet på nynorsk og fullført i 1942. 

Den har eksistert i noen få maskinskrevne eksemplarer. BokEidsvollutvalget 

har omsatt den til bokmål, utstyrt den med mange nye 

overskrifter, og ikke minst med bilder. Årets utgave er tatt inn som 

nr. 2 i BokEidsvoll-serien. 


Jeg fant, jeg fant .... Brånås-korset! 

Bokhyllen er min skattekiste. I en bok som har stått lenge i 

bokhylla mi, har jeg nå ved et tilfelle funnet et gammelt 

støpejernskors. Boken (faksimil-utg.) er: 

Norske Mindesmærker, aftegnet paa en Reise igjennem en Deel af det 

Nordenfjeldske, og beskrevne af Lorentz Diderich Klüwer, 

Christiania 1823. 

På side 85 fant jeg følgende tekst: 

Hos Generalmajor Hjort saae jeg paa denne Reise en Forestilling af 

Korsfæstelsen, støbt af Malm, 3 Tommer høi og bred. Denne Levning, 

maaske fra Christendommens Indførelse i de nordlige Lande, er 

funden i Jorden paa Gaarden Braanaas i Skedsmo Præstegjeld ved 

Christiania. 

Teksten var ledsaget 

av en tegning av 

korset. 

Forespørsel er sendt 

Oldsakssamlingen 

om informasjon. 

Ennå ubesvart. 

Fortsettelse neste 

nummer. 

E.S 


”… fraa Sør-Høland aa der omkring”. 

Krogh, August. Folkeminner ”… fraa Sør-Høland aa der omkring”. 

Redigert av Olaug Fostås. Bjørkelangen: Høland Historielag, 2006. 

244s.ill. 

ISBN 13 978-82-990960-3-4, ISBN 10 82-990960-3-0. Pris kr.300.- 

August Krogh (1850-1944), ukjent for de fleste utenfor lokalmiljøet 

og kretsen av folkeminneforskere, samlet i årene ca 1925 -1935 

folkeminner fra Høland, 

Marker, Trøgstad og Eidskog. Ca 40 skoleskrivebøker med 

nedtegnelsene har vært oppbevart privat og ved Universitetet i Oslo, 

stort sett bare tilgjengelig for en engere krets. Ekspertise ved UiO og 

August Krogh hadde gjensidig nytte av hverandre. 

Høland Historielag har nå satt seg i stand til å utgi dette stoffet. Det 

er flott at et så verdifullt arbeid er blitt allment tilgjengelig, og i en så 

utstyrsmessig vakker bok. 

Innledningen gir en detaljert beskrivelse med fotografier/portretter 

av miljøet rundt fanejunkeren, skogeieren og folkeminnesamleren 

August Krogh. Konkrete familieopptegnelser interesserte nok også 

Krogh, men han mente at det som ”ville ha mest verde for ettertida er 

hvordan vanlig folk levde, tenkte, trudde og tedde seg”. Samlingen 

består i dialektform av ordspråk, leker, begravelsessanger, 

spådommer, frierskikker m.m. Sett og hørt på bygda er bl.a. 

småhistorier fra Karl XIIs tid, Det hendte i 1814, Det hendte i 1905 

og episoder fra Militærlivet . 

Boken vil naturlig nok være av spesiell interesse for bygdene på 

Romerike og i Østfold. Stoffet er imidlertid så mangfoldig og rikt at 

det må ha interesse over det ganske land. En vet at det i flere år har 

vært brukt som primærkilde av forskere . 


Innholdsfortegnelsen er detaljert og oversiktlig, likevel savnes et 

saksregister. 

Kildehenvisninger finnes bakerst i boken samt en dialektordliste og 

et godt kart som vedlegg. 

Vi gratulerer Høland Historielag med denne flotte utgivelsen som er 

å få kjøpt i bokhandel eller ved henvendelse til Høland Historielag. 

Romerike Historielag. Årbok II. 1956 har en stor artikkel om August 

Krogh av Helge Refsum som også var en av Kroghs 

samarbeidspartnere. 

B.P. 

Lillestrøm Historielag 40 år. 

Lillestrøm historielag markerte sitt 40 års jubileum med en stilig 

markering i Losje Concordia 12.desember 2006. Laget ble stiftet 7. 

desember 1966 med bakgrunn i brannen som hadde herjet 

”Lillestrøm Dampsag og Høvleri” og selvfølgelig for oss innviede 

”Dampmaskinen” som i følge den første lederen Johan Medby er 

”Lillestrøms viktigste identitetsmerke” Lederen i jubileumsåret Ellen 

Raft tok oss med gjennom historielagets historie og hva tidligere 

ledere hadde utrettet. Beskjeden som hun er måtte hennes eget styre 

sette henne inn i sammenhengen. Ellens sammenfatnig av historielagets 

arbeid i disse 40 årene resulterte i en flott artikkel i ”Lokalhistorisk 

Magasin” med flotte fargebilder. Ved siden av 

dampmaskinen er ”Lurkahuset” et annet stort prosjekt i Lillestrøm 

Historielag. Lurkahuset er på tur til å bli et sosialt og miljøskapende 

sted for lokalbefolkningen. Dette er viktig arbeid i disse tider hvor 

ting forandrer seg så fort og historieløse forsøker å tilintetgjøre 

”Stedsidentiteten” La oss inkludere Lurkahuset i Johan Medbys ord 

om dampmaskinen:”et monument som minner oss om vårt hjemsteds 

egenartede tilblivelse” 

toh 


B - ØKONOMI 

RETURADRESSE: 


2021 Skedsmokorset 

Åpent vårmøte for Historielagsbevegelsen på 

Romerike. 14. Mars kl. 1830 på Historielagets Hus 

Emne1: 

Foredrag om STEDSIDENTITET. v/ Marit Ekne Ruud fra 

NIBR (Norsk institutt for By og Regionsforskning) 

Emne2: 

Lokalliteratur som har falt utenom bibliotekenes registrerings 

system. Her må lokallagene gjøre en jobb med å finne fram til 

bøker, hefter og skrifter som ikke er registrert. Vi trenger dette 

til 28. februar. En fin mulighet til å presentere sine skrifter. 

Forrige registrering var i 1977. 

Møteprogram våren 2007. Lillestrøm Historielag. 

Møtene holdes i Concordiabygget, Skedsmogt.7, ved Stortorget. 

Møtene starter kl.19.00. 

Tirsdag 20. mars: Årsmøte. Se innkalling på giroblanketten. 

Etter årsmøtet: Tannhelse og tannpleie gjennom tidene. 

Tirsdag 17.april: Boligreising i Lillestrøm etter krigen. 

Ved Frøydis Ulvin. 

Søndag 3.juni: Sommertur. ”Oslofjorden rundt” 

Påmelding til tlf. 63 87 68 24 eller tlf. 63 81 21 71. Påmelding og 

betaling innen 21.mai. Kontonr. 1286 07 05050. 


Side

Nr 2 - 2007 24. årgang 

Landhandelen ved Langbakk i Ullensaker. Eller Langbakksentralen 

som det fortsatt heter på folkemunne selv om alt er borte. Bakeriet 

ligger til venstre på bildet. Bildet er antagelig fra tidlig 1900 tallet.


En fjern slektnings kontoutskrift. 

Landhandelen i Langbakk 

Gjort av jord. 

Hva vi også lærte fra 

Vårmøtet. 

Ad svenskekistene i Fet. 

Gundersens trio. 

Bokomtale. 


Finneplassen i Mærradalen. 

Trøllkjørka i Høland. 

Enkelte ganger lurer en på 

hva navn betyr. 

Årsmøteinnkalling. 




POSTADRESSE 





kl 1030 til kl 1530. 



Hjemmeside: www.historielag.no/romerike/ 


ÅPNINGSTIDER 



Biblioteket: Biblioteket er åpent 

annenhver torsdag på kveldstid, 

kl 17.00 - 20.30 i uker som er på ulikt 

tall, Uke 9,11,13 osv. 

Skytilen 


Trykkeri:VBH Trykkeri as 


Stoff frist til nr 3-2007: 31. august 

2

En fjern slektnings kontoutskrift. 

Med fare for å komme i samme bås som Se og Hør da de snoket i 

andre folks kontoutskrifter har Skytilen begått det samme. Vi har 

snoket i ”butikkboka på Langbakk” og den første jeg fikk se da jeg 

åpnet protokollen var en fjern slektning.Håper han tilgir at jeg ble 

sittende og lese hva han handlet på krita. Når han ”gjorde opp” og 

at han sjelden betalte alt han skylte. Som regel sto det igjen ei krone 

eller tre. I protokollen står det: Anders Sørensen Tomtertangen af 

Næs. Han handlet i Langbakk på 1880 tallet. Vi skal se hva han 

kjøpte. 

Tiden jeg har systematisert er fra 7/10 1880 til og med 13/9 1881. 

Jeg forsøkte å legge dette inn i et regneark, men det ble helt feil og 

ikke forståelig. 

Anders kjøpte i denne perioden ”Caffe” 14 ganger. Til sammen 14 ½ 

p. dette kostet ham kr. 14,53. 

Han kjøpte ”sukker” 14 ganger. Dette innbefatter også noe ”canndi” 

sukker som de skriver. Til sammen 9 ¾ p. Dette kostet kr. 5,31. 

Tobakk måtte han også ha. 7 ganger kjøpte han det i ¼ og ½ ruller. 

Til sammen 3 ruller og det kostet ham kr. 3,60. 

Han kjøpte også ”Havana” uten at jeg er helt sikker på hva det er, 

men har en misstanke til tobakk. Kanskje pipetobakk?. 3 ganger 

kjøpte han dette. ½ p. og to ganger 1/8 p. til sammen ¾ p. som kostet 

kr. 0,34. 

”Sirup” måtte de også ha. 6 ganger kjøpte de ”sirup” til sammen 8 p. 

som kostet dem kr 2,13 

”Flæsk” kjøpte de også. 5 ganger. Til sammen 13 m. og 2 lod som 

kostet kr 3,89. 

3

Salt ble kjøpt 6 ganger. 5 ganger ¼ skp og en gang 1p. som kom på 

kr 1,12. 

”Gul sæbe” ble kjøpt 6 ganger og her står det 4 ganger ¼ og 2 ganger 

1/8 gul sæbe som kostet kr 0,54 til sammen. 

”Grønn sæbe” kjøpte de 2 ganger. Til sammen ½ p. til kr. 0,14. 

”Cikorier” ble kjøpt 6 ganger. Til sammen 13m. og kostet kr. 0,60. 

Til Jul i 1880 kjøpte han: senep kr 0,10, peber kr 0,07, allhånde kr 

0,04, 3 lod The kr 0,30. 

Byggmel kjøpte han 4 ganger. Til sammen 6 ½ B. (aner ikke hvilket 

måle enhet B står for. Kan det være boks?) 6 1/2 B koster ham kr 

10,21. 

Rugmel ble kjøpt 2 ganger. Til sammen 3 B og kr 4,89. 

”Hvedemel” ble kjøpt 5 ganger til sammen 4B og 6m. Kostet kr 7,00. 

Gryn ble innkjøpt 1 gang. ½ p til kr 0,13. 

Riis kjøpte de 3 ganger. 2 p. til sammen kr 0,53. 

Fisk kjøpte de 2 ganger. 12m kostet kr 1,00. 

Parafin kjøpte de 2 ganger. 1 p. og en flaske. Dette kostet kr 0,55. 

Fyrstikker ble kjøpt 2 ganger à kr 0,03 til sammen kr 0,06. 

Sukkertøy en gang til kr 0,04. 

Kage en gang til kr 0,17. 


Spisser og kavringer ble kjøpt 3 ganger. Til sammen kr 1,20. 

En gang kjøpte de ”2 par” kaffekopper til kr 0,74. 

Han kjøpte også ”2 piber” en gang som kostet kr 0,03 

8 ganger kjøpte de ”Læred”. Til sammen 106 alen som kom på kr 

25,97. Kanskje Inger Marie var sydame. 

3 ganger kjøpte de ”Værken” Til sammen 9 1/2 alen som kom på kr 

2,16. 

1 gang ble det kjøpt ”Damestik” 5 alen som kostet kr 1,35. 

De kjøpte også: 

1 tørklæde kr 0,80 

2 forklæder kr 1,20 

2 barnetørklæder kr 1,00 

2 sjorter kr 1,60 

2 synåler kr 0,02 

1 snelle tråd kr 0,14 

4 ganger kjøpte de lintråd. Både ”sort og vid”. Til sammen 3 lod til 

kr 0,41. 

2 ganger kjøptes det bommulstråd. 2 dukker til sammen kr 0,10 

En gang ble det kjøpt 2 dukker sygarn kr 0,10. 

1 bunt liner eller lisser kr 0,07. 

Jeg er overrasket over mangfoldet i deres innkjøp. De handlet 

14 ganger på 11 mndr. Og handlet ”raskt regnet” for kr 94,15 eller 

for kr 8,59 pr. gang. I statistisk årbok for 1880 er gjennomsnitts 

årslønna for en tjener på landet i 1875 kr 181,00. Anders Sørensen 

var forøvrig bestefaren til Anna Monrad som skrev ned 


Romerikseventyrene hun hadde lært av sin bestemor. Se Sørum 

bygdebok bind 1 side 679. Hun skriver også i et brev at bestefaren 

var husmann på Hvam og da han var der nesten hver dag var hun og 

bestemoren mye alene. 

toh 

Fra Ullensaker Bygdebok bind 2: 

Landhandelen i Langbakk 

Av Ove Antonsen 

Det kan nevnes at Iver Engebretsen Borgen f. 1837 g. m. Lina 

Kristiansdtr. drev et ”mindre” landhandleri på Kvernermoen fra 

slutten av 1870 og i en tid av ca. 40 år. 

Vi må også nevne at det i Ullensaker var stor motstand mot 

opprettelse av landhandleri da folk kunne sette seg i gjeld. Det synes 

som om dette har forandret seg noe. 

Videre står det i Ullensaker Bygdebok at det var en mindre 

landhandel, men faktum var at de hadde alt mulig og at de hadde en 

stor kundekrets også kunder fra Nes. Det ble senere opprettet 

telefonsentral der. Derav navnet Langbakksentralen. Den første som 

betjente sentralen var Marie Reierstad og senere kom ei som hette 

Mina Gulbrandsen. 

Da landhandelen ble nedlagt flyttet en del av kundene over til Hvam 

i Nes. Den første butikken der ble opprettet i 1911 i ”Gulbygningen” 

på Store Hvam som i dag er museum. Det var O. Chr. og Gustav 

Holst som drev der til de hadde bygd nytt nede ved vegen. Senere 

solgte de butikken til Bjørningstad. Brødrene Holst kom til Hvam fra 

Amerika og bygningen bærer preg av Amerikansk stil. Hjalmar 

Bjørningstad fra Algarheim i Ullensaker kjøpte butkken i 1921. Han 

bygde først bakeri og så meieri. Han startet senere mjølketransport 

og godsrute til Oslo. 


Side6

Martin Hansen Reierstad kom fra butikken på Hvam med en 

stor mjøsekk på ryggen fortalte Magne Kværner. Han var bare en 

smågutt da han traff Martin i bakken ned mot Hvamsetertjernet. I 

1929/30 opprettet Ole J. Kverner butikk ved Dalstua. Etter det ble 

det lettere for folk i området å handle. De slapp å gå til Hvam. 

De som bodde i nærheten måtte hente posten selv på sentralen. Den 

ble bare innlagt der og folk måtte sortere selv. Det var Reidar 

Reirestad som hentet posten på Lund og han syklet om sommeren og 

brukte hest og spisslede om vinteren. 

I slutten på 

1920 tallet ble 

det satt opp en 

kiosk på stedet 

hvor det ble 

solgt 

hjemmelaget 

iskrem. Kiosken 

ble stengt i 

begynnelsen av 

krigen. Den ble 

senere flyttet til 

skytterbanen 

ved Reierstad 

Bilde av kiosken med låve og fjøset i 

hvor den ble 

Reierstadhagen i bakgrunnen. Den ble flyttet brukt til å selge 

dit og brukt som lekestue for Turid og Egil øl, brus, kaffe, 

Reierstad og andre barn i nærheten. På bildet vafler og 

sees i forgrunnen fra venstre, Ole H. Reierstad patroner. Har 

og Kåre Reierstad. Barna på bildet er fra noen flere 

venstre Egil Reierstad og Anne Lise Skedsmo. opplysninger 

Bildet er fra 1954. 

om Langbakk 

butikken? 

Kontakt Skytilen ! 


Gjort av jord 

Jordhus i Akershus 1800-1960 

av Berit Anderson 

Bryggerhus på Fladeby i Ullensaker fra 1870-tallet bygget av 

leirblokker. 

Foto: Berit Anderson, Akershus fylkesmuseum 

Akershus fylkesmuseum har igangsatt et prosjekt for å få oversikt 

over jordhus i Akershus. Jordhus har vært bygd i Norge siden tidlig 

på 1800-tallet og fram til i dag. Med jordhus menes hus med bærende 

vegger av jord, enten stampet (pisé) eller ved bruk av soltørkede 

leirblokker (adobe). Jordkjellere og gammer er ikke del av vårt 

prosjekt. Det var viktig at den jorda som ble benyttet, inneholdt leire, 

for det ga en seig, smidig masse å arbeide med. 


Adobestein støpes i former og 

legges til tørk. En regnfull sommer 

var skrekken for 

selvbyggerne. 

Repro: Riksarkivet 

Bygging av stampehus på 1920-tallet. Bildet 

viser de flyttbare forskalingslemmene og de 

tradisjonelle stamperedskapene som holdes av 

to mann. Bilde fra Statens 

Småbrukerlærerskole på Sem i Asker med 

skolens elever oppstilt. 

Repro: Arthur Sand, UiO 

Bygging av jordhus fordeler 

seg trolig på tre ulike 

tidsperioder. De eldste husene 

av jord vi kjenner til fra 

Akershus, går tilbake til 1870- 

tallet. Det er hus på relativt 

store gårdsbruk hvor 

bryggerhuset eller fjøset kan 

være bygd av jord. Vi tror at 

disse husene er uttrykk for et 

mentalt overskudd. Man har 

ønsket å prøve ut nye 

byggemetoder, nye måter å 

gjøre ting på. 

En annen gruppe hus er fra 

mellomkrigstiden, bygd på 

1920-30-tallet. Det 

ble undervist i 

jordhusbygging på 

småbrukerskolene 

rundt i landet. 

Tanken var at man 

måtte lære seg å 

klare seg med lite, og 

jord som ble hentet 

ut på stedet, var et 

billig og lett 

tilgjengelig 

naturmateriale. Disse 

ideene ble bl.a. 

hentet til Norge fra 

Egne hjembevegelsen 

i Sverige. 


Hus av leirblokker, Breidablikk 

Selvbyggerlag på Skjetten, ca 1950. 

Klesvasken på snora forteller at 

familier allerede har flyttet inn. 

Foto: Mogens Kaas 

Breidablikk på Skjetten omfatter Joh. 

Svendsens vei, Rikard Nordraaks vei og 

Kiellands vei. De fleste av husene står 

fortsatt med opprinnelig utvendig puss, 

men hus nummer tre i denne rekken har 

bordkledning. 

Foto: Asbjørn Klepp, UiO 

Det kom svenske eksperter 

til Norge som foreleste og 

underviste i teknikken. På 

Statens Småbrukerlærerskole 

på Sem i Asker ble det bygd 

hus av jord som fortsatt står 

og brukes som boliger. 

Den siste og yngste gruppen 

med jordhus er hus bygd 

etter siste krig, rundt 1950. 

Mest kjent i Akershus er nok 

Breidablikk Selvbyggerlag 

på Skjetten i Skedsmo. 

Medlemmene bygde 12 ½ 

eneboliger med 

vegger av leirblokker 

i perioden 1951-54. 

Disse husene ble reist 

på grunn av knapphet 

på byggematerialer, 

og Husbanken ga 

støtte til jordhus på 

1950-tallet. Helt opp 

til 1970-tallet fantes 

det norske 

byggeforskrifter for 

bygging av jordhus. 

Akershus 

fylkesmuseum 

samarbeider med 

Riksantikvaren og 

Akershus 

fylkeskommune om 


dette prosjektet. Vi har dessuten engasjert arkitekt og håndverker 

Vegard Røhme og murer Espen Marthinsen som deltakere i 

prosjektet. Husbanken, Norsk kulturråd og Norsk handverksutvikling 

har gitt støtte til prosjektet. Kjenner noen av leserne til jordhus, tar vi 

gjerne i mot opplysninger, også dersom huset er revet. Ta derfor 

kontakt med undertegnede på Akershus fylkesmuseum. Vi er også 

interessert i gamle bilder, verktøy og støpeformer til adobestein. Vi 

planlegger en vandreutstilling om jordhus i 2008. 

Kommentaren. 

Hva vi også lærte fra Vårmøtet 

Håkon Tysdal 

På Romerike historielags godt besøkte Vårmøte 14. mars holdt 

forsker Marit Ekne Ruud foredrag om ”Stedsidentitet”. Ekne Ruud er 

ansatt ved NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning. 

Vi fikk innblikk i hvordan kommuner, næringsliv og andre med 

interesser i planlegging og utbygginger bestiller utredninger for å 

”brande” et tettested eller et område. Også kommuner i pressområder 

ønsker å gjøre sitt område attraktivt ved å markedsføre en ”brand” 

eller merkevare som oppfattes som positiv for næringsliv og 

utbyggere. Så går forskerne i gang med å kartlegge hva som skal til 

for at utviklingen skal befeste ønsket stedsidentitet, det være seg for 

kommunen, stasjonsbyen eller andre utbyggingsområder. 

Hvilken historie – fjern eller nær, har bygda eller stedet? Hva er 

stedets særpreg? Hva kan være et viktig grunnlag å ”brande” videre 

på? Slike vurderinger ser ikke ut til å være svært sentrale i analysene 

som gjøres. 

Og hvem kan så bringe lokalhistorien inn i planleggingen? Jeg tror 

ikke vi kan stole på at andre gjøre det. Her må vi i historielagene 


følge med og bringe oss selv på banen. Hvor viktig det er at bygda 

har en Kulturminneplan lar jeg ligge akkurat her. Plan- og 

bygningsloven har bestemmelser om ”Samråd, offentlighet og 

informasjon” og ”Krav om konsekvens-utredninger”. ”Enhver” har 

rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som ligger til grunn for 

planutkastene og eventuelle alternative utkast til planer. Selvsagt 

med ”de unntak som følger av offentlighetsloven”. La oss ikke 

bekymre oss for unntakene før vi butter i dem! 

Ad svenskekistene i Fet 

Bjørn Bjerk 

I Skytilen 2006/4 og 2007/1 kommer det fram interessante ting om 

Carl XII ferd gjennom Høland mot Christiania i 1716. I 2007/1side 

25 under bildet står det:I Fet bygdebok står det nevnt tre kister på 

Blæsa, Østanes og Ringstad. Disse skulle ikke være av det 

alminnelige slaget. Ei av disse kistene har havnet på Folkemuseet og 

de som har greie på det sier at ho skal ligne på svenskekister 

Hva skjedde på Løken i de 

dager? Det var et slag der og 

i dette ble to av kong Carls 

nærmeste medarbeidere 

stygt skadd. En med 

skuddsår i halsen og den 

andre med sabelhogg i 

benet. Dette var Fredrik av 

Hessen og grev 

Poniatowsky. Fredrik var forlovet med søstra til Carl XII, Ulrika 

Elenora. Da Fredrik og greven, som for øvrig var far til den siste 

valgte polske kongen, ville bli en hemsko for Carl på vei mot 

Christiania, ble de sannsynlig sendt tilbake til Sverige De tømte da 

kistene for det de hadde brukt for. Kistene som sådan ville være til 

for mye bry. 


Så dro de av gårde med noen soldater som hjelp. Ulrika Elenora dro 

vel også tilbake da hun ville være hos sin forlovede. Da ble tre kister 

stående igjen uten styring. Disse ble etterlatt i Fet, da ingen hadde 

ansvaret for dem lenger. 

1 2006/4 side 6 krigsskade 1716, står det oppstilt skadeforretning for 

hølendingene. Heri står Olle Graverholt 3rdr, Siver Graverholt 10rdr 

og Halvor Spelsmoen 4rdr. Graverholt ligger litt unna den veien 

svenskene kom inn i Høland på, så det kan tyde på at de som kjørte 

Fredrik, Poniatowsky og Ulrika Elenora kjørte feil, eller tok en annen 

vei, for ikke å komme i klammeri med folk. Tilbake til Stockholm 

kom de, og ble friske. Fredrik av Hessen giftet seg senere med Ulrika 

Elenora og ble konge i Sverige. Poniatowsky fikk seg et grevskap i 

Frankrike og levde sine lykkelige dager der. De tre kistene i Fet 

skulle da tilhøre: Fredrik av Hessen, Ulrika Elenora søster til Carl 

XII og Fredriks forlovede grev Poniatowsky som alle var gode støtter 

i hans krigstog. 

Gundersen trio 

I Skytilen nr.2 skrev jeg om musikanter fra slekten Ramstad/Asak. 

Samtidig etterlyste jeg opplysninger om Gundersen trio. Jeg har ikke 

fått noen stor respons på dette. Jeg lurer på om det er noen interesse 

for populærmusikken på Romerike fra 1930-åra. Det virker ikke slik, 

verken på antall artikler i Skytilen eller på de henvendelser jeg har 

fått. 

Men jeg har fått tak i et foto av Gundersen trio. Jeg har fått opplyst at 

bilde er tatt 17 mai 1934, og her spiller Kåre Nordvolden på 

saksofon, Rolf Gundersen på banjo? ( i midten) og Lars Asak på 

trekkspill. Rolf Gundersen var fra Strømmen og er nær beslektet med 

skuepiller Sidsel Ryen. 


Så leverer jeg enda et spørsmål. Er det noen av Skytilens lesere som 

har hørt dem spille? Og hvordan låt denne spesielle 

sammensetningen av instrumenter? 

Hilsen Per Otto Asak mail: per.otto.asak@bjertnes.vgs.no 

Etter Gammel- Svarvaren: 

”Je er ingen gråtmild kar, men da julgrisen hennes Klokkar-Pauline 

svalt i hel på gjøstien, da måtte je tåre”. 

Eller: 

Det kjennes gråkalt, sa kjerringa, hu satt naken på isen. 


Bokomtale 

Westbye, Kari. Næringslivet i Fet. Fra ca 1860 til ca 1960. Fetsund: 

Fet Historielag, 2006. 102s.ill. 

ISBN 978-82-92841-00-6. kr.190.- 

Stoppestedet Fetsund ble anlagt ved 

Kongsvingerbanen i 1862. Dette 

førte til at det vokste frem et 

sentrum rundt stasjonen. Nye 

næringer vokste frem i 

jordbruksbygda Fet: forretninger, 

småindustri og større industri av 

forskjellige slag. 

Fet Historielag v/ Kari Westbye har 

samlet opplysninger om disse 

virksomhetene for tiden ca 1860 – 

ca 1960: snekkerverksteder, 

maskin- og bilverksteder, kafeer, 

forretninger , meieri, små 

fabrikasjonsbedrifter m.m. Virksomheter med tilknytning til trevirke 

er godt representert, mens typiske håndverkere som skomakere, 

sydamer, frisører, skreddere, salmakere ser det ikke ut til at det har 

vært mange av i kommunen. 

Hjørnestensbedriftene Foss Slipeskivefabrikk, Gansbruket og Tuen 

og Nerdrum bruk får naturlig nok brede omtaler. 

Interessant er lesningen om Brødrene Blegen sykkel og og 

sportsforretning med tanke på tilsvarende industri i Lillestrøm og 

deres arbeidskonflikter, der ledelsen også nektet arbeiderne å 

organisere seg. 

Med tanke på dagens miljøproblematikk er det spesielt å finne en 

gjennvinningsbedrift i Åkrene allerede i 1936 som i stor stil 


earbeidet avfall til gjødsel og biodynamisk varme. Kasserte metaller 

ble råstoff til sinkbøtter. 

Stoffet er systematisert etter bygdekretser som Dalen, Jaren, Roven 

etc. 

Bakerst i boken er kortere oversikter over hjulmakere, sager og 

teglverk. En kortfattet kildeoversikt finnes samme sted. Navn på 

informatene er satt inn i tekstene og forekommer ikke i noen samlet 

oversikt. 

En morsom bok er det blitt. Ved siden av den rent faglige 

registreringen, er den spedd opp med småhistorier og anekdoter fra 

miljøene, noe som gir boken en lett og muntlig tone. Ved siden av å 

fungere som et lite oppslagsverk, vil mang en Fetsokning kunne 

hygge seg med boka som et bidrag til stedets kulturhistorie for 

tidsperioden. 

Boken er å få kjøpt hos lokale bokhandlere og ved henvendelse til 

Fet Historielag. 

B.P. 

Tekst til Romerikskortet 

Postkortet fra 1886 viser nedre del av Storgata i Lillestrøm. Ikke 

en bil å se, det eneste framkomstmiddel vi ser er en sykkel som står 

inntil veggen på nærmeste bygning. Et artig apropos til at Skedsmo 

kommunstyre har vedtatt at deler av Storgata skal omgjøres til 

gågate. 

De to bygningene på høyre side av gateløpet er "Sparebankgården" 

og "Foseidgården", skjønt sparebanken hadde vel ikke flyttet hit da 

fotografen fra Kuenholdts forlag tok sitt bilde. På veggen leser vi 

"Apothek" og "Anna Harstad modeforretning". 

Legg merke til alle trærne. I våre dager er det heller dårlig med 

trær langs Storgata.... 



Kjøpmann Martinius Foseid var en kjent størrelse i flisbyen. 

Han kom til Lillestrøm fra Solør og startet sin forretning omkring 

1880. 

Foseids forretning var i mange år en av byens største og vi har 

sett bilder som fortalte at her var mange ansatte ekspeditører. 

I Lillestrøm-boka hevder Harald Hals at handelsmennene Chr. 

Tærud, Johan Pedersen og Foseid behersket storparten av handelen 

på stedet, og at det var lett for dem å fastsette vareprisene, bare de 

ble enige seg imellom. 

Huset og hagen vi skimter i venstre bildekant er bruksskolen. I 

vårt tilfelle er kortet sendt fra Lillestrøm til Kristiania og frankert 

med et 5-øres frimerke. Kortet tilhører Berit Ring på Årnes. 

Kjell Aasum 


Historie fra Eidsvoll: 

Finneplassen i Mærradalen. Av Benjamin Baraas 

Høsten 2005 fikk jeg en spennende telefon. Det var en kar som heter 

Jan Grøndalen som lurte på om jeg hadde kjennskap til 

”Finneplassen”? Det hadde jeg ikke, og da jeg fikk tilbud om å være 

med og se på dette gåtefulle og bortgjemte kulturminnet i Eidsvolls 


dype skoger nølte jeg ikke med å slå til. Stedet må sies å ligge 

ganske avsides, det går verken stig eller veg fram hit. En må gå 

nordover i villskauen i omkring 20 minutter fra der bilvegen slutter 

ved Rømdalsputten, innenfor Kvedalen. Da er det greit å ha med en 

kjentmann. Vi hadde ingen problemer med å finne stedet, altså takket 

være ikke bare én kjentmann, Jan Grøndalen hadde også med seg en 

jegerkompis ved navn Bernt Skovseth som også visste om stedet. 

Men hva var nå dette for noe? 

Som bildet viser er det en peis murt opp i tørrmur inntil en fjellvegg, 

og foran peisen kan en skimte en steinring med en diameter på 

omkring tre meter. Det må ha vært ei slags hytte her en gang i tida, 

kanskje en gammelignende sak? Vi diskuterte ulike muligheter, og 

ulike antagelser om kulturminnets alder ble luftet. 

Jeg fikk beskjed om å forsøke å finne ut av dette, jegerkameratene 

syntes dette var en passelig oppgave for en historielagsformann… 

Så har tida gått, uten det helt store gjennomslaget. Flere jeg har 

snakket med har hørt om finneplassen, og har hørt at det skulle ha 

vært en finne som holdt til her. Men når – og hvorfor? Nei, det har 

ingen kunnet si sikkert. 

Så, like før jul, og omtrent ett år etter at jeg fikk oppgaven fant jeg 

svaret. Av alle steder i et avisutklipp fra Eidsvold Blad årgang 1983. 

Tegneren Aadne Nielsen, som i mange år leverte tegninger og tekster 

under vignetten ”Annar og je”, hadde fått historien fra eldre folk. 

Det var faktisk en finne som holdt til her på slutten av 1700-tallet. 

Hans Klokkerengens tippoldefar levde samtidig med finnen, og via 

muntlige overleveringer gjennom generasjonene visste altså Hans 

Klokkerengen beskjed. Finnen drev med kullbrenning, og han 

overvintret faktisk i den vesle gamma her langt unna folk. Det må 

skyldes etterfølgende slekters respekt for eldre tiders slitere at 

kulturminnet fremdeles består. Moderne skogsdrift er ikke ”snill” 


mot slike ting. Vi får håpe at også fremtidige generasjoner får 

anledning til å ta restene etter det beskjedne husværet i øyesyn! 

Jan Grøndalen (til venstre) og Bernt Skovseth ved ”Finneplassen” i 

desember 2005. Steinringen som har vært nedre del av gammeveggen 

kan sees i forgrunnen. 

Trøllkjørka i Høland. 

Av Bente Arnesen 

Det er flere Trøllkjørker på Østlandet, og en kan lure på hvorfor de 

har fått det navnet. Om en leser i August Kroghs Folkeminner som 

nylig har kommet ut, finner vi at på grensa mellom Høland og 

Trøgstad, så vidt over delet til Trøgstad ligger det ei Trøllkjørke. På 

Kløv i Søndre Høland ligger Trøllkjerringkjørka som er noe mindre. 

Krogh skriver dette om den: ”Den er vel bare for almindelige 

trollkjærringer, kanskje for smaatroll, men bør da nævnes.”. Navnet 

kommer nok kort og godt fra at de trudde det var et sted som både 

var bygd og brukt av troll (trøll på godt Hølandsk). 


Side 20

Trøllkjørka mi ligger i Høland og er ei bronsealderrøys i følge 

arkeologene. Åsen som sikkert har navnet etter røysa står på de 

fleste større kart, og er på en måte mellom Tævsjøen i Aurskog og 

Løken. Det er kanskje kortest å gå fra Botnersetra, mellom Fosser og 

Bjørkelangen. Fra den kanten trur jeg det er en sti opp til kjørka. 

Jeg har vært på Trøllkjørka en to-tre ganger i livet og jeg pleier å gå 

inn fra Abbortjenn i Sultan ved Løken. Sultan med det flotta navnet, 

er den grenda du kommer til hvis du tar av ved Elverhøy og mot 

Tyrihjellen og Langfossjøen. Jeg parkerer bilen ved sørenden av 

Abbortjenn, går veien gjennom hyttefeltet, litt øst- og nordover og 

oppover og oppover. Der veien stopper lønner det seg nok å ta ut 

kompasskursen, noe som jeg aldri har vært særlig flink til. Jeg 

prøver derfor å holde meg langt nok nord, slik at jeg i så fall butter i 

Langvannet og heller kan gå tilbake opp til Trøllkjørka. Trøllkjørka 

er heile 368 meter høg. Ved Tusetertjenna like ved har det forresten 

vært en boplass i tidligere tider, nesten i vår tid. 

På Askeladden, som er Riksantikvarens database over registrerte 

kulturminner kan vi lese dette om Trøllkjørka: 

Rundrøys. Klart markert, opprinnelig med en muret kant, som er 

synlig i ØNØ og S, høyde inntil 1 m. Meget godt synlig. Bygget av 

rundkamp og bruddstein av vekslende størrelse. I S-kanten en stor 

utstikkende helle. I røysa rektangelformet krater, orientert NØ-SV, 

mål 3,5 x 1,5 m. Steinene herfra ser ut til å ha blitt lagt opp på 

kraterkanten. En del stein utrast fra røysen i Ø og V, og rundt den 

også utkastet stein. Røysen er delvis lav- og mosegrodd. Diameter 7 

m. høyde 1 m. Etter registrering i 2006 ( av arkeolog Lisbeth 

Skogstrand, Akershus fylkeskommune) ble Trøllkjørka beskrevet slik: 

På den høyeste toppen i nordenden av en nord-sørgående åsrygg 

ligger 2 røyser og en steinlegging. Opprinnelig var det bare 

registrert en røys, men ved befaring ble det oppdaget ytterligere en 

liten røys og en steinlegging. Ei røys kan med bakgrunn i den 


tydelige oppmurte kantmuren antagelig dateres til bronsealder, den 

andre er sannsynligvis fra bronsealder-jernalder, mens steinlegginga 

sannsynligvis er senere og kan dateres til jernalder. 

Bjørg og Arne Arnesen ved Trøllkjørka en litt kald maidag i fjor. 

Det er også flere andre morsomme gravminner i samme området. 

Litt sør for Trøllkjørka er det for eksempel to såkalt 

fangstmarkgraver, ei gravrøys og en varde (i denne fins flere store 

heller som kan skrive seg fra ei gravkiste). Alle funnene er registrert 

som gravminner fra bronsealder og jernalderen. For de som ikke 

heilt husker når dette var, så regnes bronsealderen fra år 1750 og til 

år 500 før Kristus. I Skandinavia kalles tida mellom bronsealder og 

Kristi fødsel for førromersk jernalder. 

Alle som har tilgang på Internett kan komme seg inn på Askeladden 

via www.riksantikvaren.no. Du må riktignok søke om tilgang, men 

det er bare en formalitet. Det er mye spennende å se der, så det 

anbefales. 


Enkelte ganger lurer en på hva navn betyr. 

Og jeg som trodde at hekseprosessene opphørte en gang i en fjern 

fortid. I tillegg til å lure på hva slags prosesser som foregår mellom 

mennesker har jeg også lurt på hva dette merkelige Yssen navnet 

betyr? Da er det naturlig å konsultere Olaf Rygh og ”Norske 

Gaardnavne” 

69. Yssi. Udt. y2ssi. — i Yssini DN. IV 251, 1347 Yssini (Akk.) RB. 

283. Øxene 1520. Wßin St. 106.Isenne OC. 49. Yssen JN. 466. 

Øißenn 1617. Øyßen 1666. 1723. 

Yssin. Sidste Led vin, første meget usikkert. Navnet findes ellers 

ikke uden en enkelt Gang nordenfjelds, i Værdalen, Ysse (udt. Øsse). 

Det sidste Navn skrives AB. 15 af Yssene; men det er at mærke, at 

der i DN. III 136, 1325 nævnes en Gaard a Yrfini, som efter 

Sammenhængen nødvendig maa søges i Værdalen og da ikke kan 

være nogen anden end denne.Yrfini maa altsaa være Skriv- eller 

Læsefeil for Yrsini, og dette kunde da være oprindeligere Form for 

Navnet ogsaa her i Sørum. Man kommer dog neppe derved dets 

Forklaring nærmere. 

Når det gjelder Valla fra Korgen fant vi: 

148. Valla. Udt. va2LLa. — Valle, Walle, Offuerualle 1567. Valle 

1610. 1614. 1661. Walle 1723. 

*Vellir. Se Vega GN. 27. Mulig den ældste Gaard i Røssaaens Dal; 

foruden den er der neppe flere end Leiren og Røssaaen, som med 

Sandsynlighed kan antages at være ryddede inden Middelalderens 

slutning. 

toh 

Tør vel i denne forbindelse å vise til et nettsted som er verdt et besøk: 

http://www.kvinnehistorie.no/ 


Schiefloegården 

Kjell Aasum 

Schiefloegården midt i Årnes sentrum er 

samtaleemnet blant mange nesbuer. 

Folk vil bevare bygningen, som er en viktig 

del av den gamle trehusbebyggelsen i 

bygdesenteret. 

Mannen som bygde huset var ingen hvem 

som helst. Advokat Paal Schiefloe kom til 

Årnes i 1930 fra Heidal i Gudbrandsdalen. 

Schiefloegården er trebygningen i 

bakgrunnen omgitt av kolosser og 

klosser som ikke ennå har fått noen 

identitet. Stiller vi oss ved bygningen 

ser vi ser vi et helt annet bilde. Der 

kan vi se den gamle stasjonsbyen med 

det som er igjen av staslige trehus 

som fungerer i et moderne 

bydesentrum. (foto og tekst toh.) 

Før krigen var han leder av 

stedets velforening. I 1942 

var han med og startet lokal 

Milorg og her var han 

stabssjef. Schiefloe ble 

arrestert av tyskerne og satt 

først på Møllergata 19 og 

Akershus festning før han 

ble sendt til Tyskland. 41 år 

gammel døde han på 

sykehus i Tyskland, men 

han er gravlagt i Nes. 

Mange forskjellige 

virksomheter har holdt til i 

Schiefloegården, blant 

annet landhandel, 

glassmagasin, kjøreskole, 

lokalavis og i dag kirkens 

kontorer. 


INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROMERIKE HISTORIELAG 

Tid: onsdag 13. juni kl 18.30 (registrering fra kl 18.00) 

Sted: Ignarbakke i Enebakk. Følg riksvei 120 fra Lillestrøm, ved 

skiltet til Enebakk kirke, ta til venstre. Etter noen hundre meter 

kommer du først til Enebakk bygdetun, deretter forsamlingslokale 

Ignarbakke. 

Saksliste: 

Konstituering 

Årsberetning 

Regnskap 2006 

Arbeidsplan 2008 

Kontingent og budsjett 2008 

Forslag fra Blaker og Sørum Historielag 

(sak fra årsmøtet 2006) 

Innkomne saker 

Valg 

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være styret i hende 

senest 13. april. 

Fullstendig saksliste med sakspapirer vil bli sendt lokallagene i god 

tid før årsmøtet. 


Årsmøtet er åpent for alle, men det er styret og representantene fra 

lokallagene som har stemmerett iflg. § 8 i lagets lover: 

På årsmøtet møter med stemmerett: a) styret, b) representanter fra 

hvert tilsluttet lokallag fordelt slik: 2 representanter for hvert lag 

med inntil 50 medlemmer og deretter en tillegsrepresentant for hvert 

påbegynt 25. medlem. Representasjon etter pkt. b) foran beregnes av 

det medlemstall som laget har betalt kontingent etter pr. 1. januar det 

år årsmøtet holdes. 

Lederen i lagets utvalg møter uten stemmerett, men med tale- og 

forslagsrett i saker som ligger innenfor utvalgets arbeidsområde. 

Andre fremmøtte medlemmer har talerett. 

Vi ber om at lagene oppnevner sine representanter og sender inn 

navnene til Romerike Historielag innen 10. mai. Dermed vil 

registreringen lettes betraktelig, og vi unngår at tilfeldige fremmøtte 

står frem og påstår å være representant for et lokallag. 

Vi er invitert og bør møte! 

Møteplass for frivillige organisasjoner 

18. april 2007 

Olavsgaard Hotell, Skjetten 

09.00 – 09.30 Ankomst og registrering med kaffe/te 

09.30 - 09.45 Kulturinnslag 

09.45 – 10.00 Åpning av konferansen 

ved Siri Hov Eggen, varaordfører i Akershus 

fylkeskommune 

10.00 – 10.30 Hvem bestemmer hva i frivillig 

organisasjonsarbeid? 

- Organisering slik at vi når våre mål. 

ved Trine Thommessen, lektor i yrkespedagogikk 

10.30 – 10.45 Pause med frukt 


10.45 – 11.15 Identitet og tilhørighet – historielagenes rolle 

ved Bjørn H.S. Kristiansen, etnolog og 

spesialrådgiver i Akershus fylkeskommune 

11.15 – 11.45 Etniske minoriteter og deltagelse i de frivillige 

organisasjonene 

ved Jon Horgen Friberg, forsker ved Fafo 

11.45 –12.00 Dere vil, dere vil, men får det ikke til 

ved Kamilie Gürsel, leder i Oslolaget i Norges 

Tyrkiske Ungdomsforening 

12.00 – 12.15 Pause 

12.15 – 12.45 LLH Oslo og Akershus virksomhet i dag, dagens 

situasjon og utfordringer 

ved leder Christian Møllerop 

12.45 – 13.45 Lunch 

13.45 – 14.00 Hvordan jobbe i en organisasjon som vår 

ved Josefine Laustad, fylkessekretær i Natur og 

ungdom i Akershus 

14.00 – 14.15 Hvordan drive organisasjonsbygging og 

rekruttering 

ved fylkesleder Lo-Johan Melinder i AUF i Akershus 

14.15 – 14.30 Hva slags aktiviteter driver vi med og hvordan 

rekrutterer vi 

ved Erlend S. Bruer, leder i Hyperion 

14.30 – 15.30 Kafédialog/nettverksbygging 

Avholdt årsmøte 20. mars i losje Concordia. Ellen Raft ble på ny 

valgt til leder for 1 år. Reidun Gregersen og Asbjørg Samuelsen ble 

innvalgt i styret for 2 år. Erik Monsrud og Lillian Olsen var ikke på 

valg. Varamedlemmer til styret ble Tom Klemetzen, Lisbeth 

Myrheim, Arild Stjernsund, Ole Olsen og Helga Villanger Sund. 


Nannestad Historielag har alle 

muligheter til å utvikle interesse og 

aktivitet innenfor lokalhistorien i 

bygda. Vi har på plass et kjempefint 

museum med mange gamle 

gjenstander og flotte samlinger, takket 

være en unik gave fra Tore Solheim. 

Denne må forvaltes deretter, og vi er 

derfor godt i gang. Vi har etablert et 

styre og et fagutvalg som administrerer 

museumsaktiviteten. Det har vært god 

dugnadsånd, og både snekkere, 

Leder Villy Ruud har ordet. elektrikere og malere har gjort en flott 

jobb. 

I museet har vi disse rommene ferdige: butikken, legekontoret, 

venteværelset. I Grindakerhuset, (stue, soverom, kjøkken), har vi litt 

listing og paneling igjen. I møkkakjelleren er verkstedet ferdig, og 

steinsliperiet tar form. 

I mai skal det være offisiell åpning av museet, og 8. mai en utstilling 

om 2. verdenskrig. Vi trenger flere frivillige, både til dugnadsarbeid 

og til å samle inn utstillingsgjenstander. 

Ellers fortsetter vi med temakvelder og slektsgranskning som før. Vi 


får Internett-tilkobling slik at kildetilgangen blir større. I tillegg går 

vi til anskaffelse av skanner, slik at vi kan fortsette med å registrere 

gamle bilder. 

Vi håper at flere engasjerer seg og at vi får et aktivt og positivt miljø 

rundt Nannestad bygdemuseum. 

Vi gratulerer Ullensaker Historielag med eget lokalhistorisk tidsskrift. 

24 sider med lokalhistorie fra Ullensaker. Redaksjonskomiteen 

skriver i forordet: 

Ullensaker Historielag har som mål å 

fremme kunnskap og økt innsikt om 

gammel kultur, arbeidsliv og levesett i 

bygda. Vi ønsker å løfte fram spennend 

hendelser, personer som har satt spor, eldre 

folkelivsskildringer og belyse særpreg ved 

vårt nærmiljø. Kanskje vi kan få flere til å 

bli nysgjerrige og søke mer kunnskap om 

lokalhistorien? 

Røtter og identitet er viktig i vår raskt 

omskiftende tid. 

Håpet er at vi gjennom vårt lille tidsskrift kan skape større interesse 

for lokalhistorien. 

Redaksjonskomiteen, 30.11.06 


"Lørenskog Historielag har til formål å øke og utbre kunnskaper om 

Lørenskogs historie og vekke interesse for kulturliv og virke i bygda 

gjennom tidene." 

Lørenskog Historielag ble stiftet 21. januar 1954. 

Laget er tilsluttet Romerike Historielag som er en fellesorganisasjon 

for 17 lokale historielag. 

Lagets tilholdssted er på Lørenskog bygdemuseum, Skårer gård, hvor 

vi har kontor og et omfattende arkiv. 

Møtevirksomheten er også lagt hit. Når museet er åpent tar vi del i 

omvisningene. Ellers samarbeider vi med Lørenskog husflidslag og 

museet om ulike arrangement. 

Kjenn din bygd 

Lørenskog er i stor forandring. Det som en gang var kulturlandskap 

er i dag preget av en urban utvikling. Bondesamfunnet er det snart 

bare rester igjen av. 

Historielaget har i en slik sammenheng en stor utfordring ved å 

bringe kunnskap om fortid og nåtid. Vi må ikke bli historieløse. 

Gamle "lørenskauinger" har mye interessant å fortelle om sitt liv og 

virke i bygda og dette kan bringe mye historie opp til overflaten. 

Den kunnskap som blir samlet inn, deler vi gjerne med andre. Her er 

stoff til utstillinger og publikasjoner. Og vi møtes til trivelig samvær 

på kurs, møter og turer til historiske steder i og utenfor bygda. 


Hva gjør vi? 

Arbeidsoppgavene er mange og ofte krevende. Historiske kilder er 

utømmelige. Desto mer en graver desto mer finner en. 

Noen aktuelle arbeidsoppgaver: 

• Fotoregistrering, herunder gamle foto og foto tatt på steder i 

Lørenskog i dag. 

• Intervju med "lørenskauinger" som har levd en stund. 

• Oppjustere slideserien "Lørenskog før og nå." 

• Finne frem til å merke veifar i skogsområdene. 

• Merke vassdragene der hvor folk ferdes, også i samarbeid med 

andre historielag. 

Romerike Historielag har fått en henvendelse. 

Fra Jan Wiborg-Jensen 

angående solkorsene utenfor 

Sørum Kirke. Han skriver: 

Det er en sak jeg håper 

dere kan hjelpe til med, - da jeg 

ikke har klart å finne ut hvem 

som er rette instans. 

Det gjelder solhjulet/ 

solkorset utenfor Sørum Kirke. 

Som dere vil se av foto, står det 

utsatt for vær og vind, men 

verre er det at det er utsatt for 

takras fra kirketaket. 

Vi gjengir ikke hele 

brevet, men tar det opp på 

styremøtet. Blaker og Sørum 

Historielag sier at denne saken 

har vært oppe tidligere og at 

kirkevergen og Fylkesmuseet 

må være rette innstanser. 


B - ØKONOMI 

RETURADRESSE: 



Arrangementer: 

Lillestrøm Historielag: 

Tirsdag 17.april: Boligreising i Lillestrøm etter krigen. 

Ved Frøydis Ulvin. 

Søndag 3.juni: Sommertur. 

Turen vil i år gå ”Oslofjorden rundt” med stopp i Moss, Horten og 

Åsgårdstrand. 

Buss kjører fra Concordiabygget kl.10, og vi regner med å være 

tilbake ca kl.19. 

Påmelding til Erik Monsrud, tlf. 63 87 68 24 eller til Wenche J. Våge 

tlf. 63 81 21 71. 

Påmelding og betaling innen 21.mai. 

Kontonr. 1286 07 05050. 

Vi regner med å få til en tradisjonell St. Hansfeiring ved Lurkahuset 

også i år. Dette kommer vi tilbake til senere. 

Søndagsåpent i Lurkahuset fra søndag 6. juni til og med søndag 9. 

september. 

Vi regner med å ha en web basert kalender om kort tid hvor lokallagene 

enkelt kan legge inn sine arrangementer og møter. 


Side

Nr 3 - 2007 24. årgang 

http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/Romerike/index.htm 

Et postkort sendt fra Fetsund 5/1 1905.Utgiver var Schønbergs 

kortforlag, Christiania.


Lillestrøm skysstasjon - 

hotell og kino. 

Hans Fjelle ? 

Romerike Historielag takker 

Enebakk Historielag 

Widerøe bildeprosjekt. 

Hjemmesider. 

Ignarbakke i Enebakk. 


Daartea Mekoline 

Amundsen. 

Eidsvolds Folkehöiskole. 

En meget lystig vise om 

Bjørnen i Gjelleråsen. 

Øya musikken. 




POSTADRESSE 





kl 1030 til kl 1530. 



Hjemmeside: http://akershus.kulturnett.no/ 

Historie/Lokalhistorie/Romerike/index.htm 


ÅPNINGSTIDER 



Biblioteket: Biblioteket er åpent hver 

torsdag fra, kl 1300 - 2000 

Skytilen 


Trykkeri:Skedsmo trykk&grafisk 


Stoff frist til nr 4-2007: 31.oktober 


Lillestrøm skysstasjon - hotell og kino. 

Fortalt av: Einar Meyer 

Til: Wigo Skråmm 

Ill.: Alf Skråmm 

Bravo og Tapper i full sving. 

Håkon! 

Toresen gjorde tegn borte ved flaggstangen. Håkon var en av de tre 

faste kuskene ved skysstasjonen. Han sto borte ved danskeboligen og 

snakket med Martin Eriksen. Kommer! 

Håkon løp over gården, tok sats på en klopp som var lagt over renna, 

og landet midt ute i gaten. Solheimsgata var tørr og fin, der han gikk 

det siste stykket bort til hotellet. Det var verre ned mot 

Kjøttkontrollen. Der var det mest leire og måsa. 

Du får ta en firehjuling Håkon, sier Toresen. Ta en med kalesje. Det 

kan fort bli regn i dag. Kanskje det er best du bruker Tapper, for du 

må bort på stasjonen og hente tre kofferter. Etterpå kommer du 

tilbake og henter passasjeren. 


Side 3

Han gikk inn på hotellet for å spise litt. Han skulle utover til Fetsund. 

Martin nikket og Toresen forsvant. 

Toresen hadde det alltid travelt. Han hadde ansvaret for innkjøp og 

mat til hotellet, og fôr til hestene på skysstasjonen. Ønsket man 

skyss, var det Toresen man måtte snakke med. Han bodde i huset ved 

siden av hotellet. 

De tre faste kuskene, som bodde på rommene over vognskjulet, 

hadde lært seg å se på ganglaget når det var et nytt skyssoppdrag 

Toresen kom med. 

Ble det for travelt for de faste kuskene, kunne Toresen gå til de tre 

Eriksenbrødrene i danskeboligen. De arbeidet på saga, men tok 

skyssoppdrag når det var behov for det. 

Håkon leiet Tapper ut av stallen. Det var litt av et syn når begge de 

sorte russiske hestene, Tapper og Bravo, ble brukt i et tospann, men i 

dag skulle Tapper ut alene. Håkon spente for, inne under skjultaket. I 

den gamle delen av vognskjulet, under kuskens rom, var det nylig 

panelt og innredet til kino. 

Håkon kjørte over gården og mot stasjonen. ”Fetsund 9 km”, sto det 

på skiltet som hang over gjerdet. Stuepiken som drev og vasket 

vinduer, smilte og vinket til han da han passerte. 

Hotelleier Oftedahl sto på verandaen utenfor hovedinngangen og så 

på Håkon der han kom tilbake fra Fetsund. Gudskjelov! 

Skysstasjonen gikk fortsatt bra. Men disse automobilene ville vel 

snart bety problemer for den også, og han som hadde bekymringer 

nok fra før. 

Etter at den kommunale folkeavstemningen i 1905 hadde ”tørrlagt” 

Lillestrøm, hadde han blitt fratatt skjenkebevilgningen. Det var 

kvinnene som hadde stemt nei, det visste han. 


Han kunne forstå dem også. Hver lørdag hadde det vært lang kø 

borte på ”Samlaget” i Torvet 5. En ølflaske koster rundt 27-28 øre, 

og da gikk lønningene fort unna. 

Nei, Oftedahl kunne godt forstå at kvinnene i Lillestrøm ønsket seg 

en edru mann med uåpnet lønningspose hjem på lørdag. 

Men hva hjalp det å stenge ”Samlaget”? Nå kom agenter og tilbød 

øl; øl i kasser med 24 flasker. Nå spleiset man på en kasse, og borte i 

”Linneskråningen” ved”Skrevet” var drikkelagene i gang som før. 

Oftedahl ristet på hodet. Det eneste som var skjedd, var at hotellet 

gikk dårligere. Han snudde seg langsomt og ruslet inn igjen. 

Håkon plystret, mens han striglet hesten. Han håpet det ikke ville bli 

noen tur på ham i kveld. Han hadde en avtale med kinomaskinisten. 

Han skulle få se på filmen gratis. Det skulle nesten også bare 

mangle, mente Håkon. Han bodde jo rett over kinolokalet. 

Han hørte de to andre kuskene romstere over ham, da han gikk 

gjennom vognskjulet. De skulle få ta resten av kveldstellet med 

hestene, for han skulle på kino. Kanskje det gikk lettere hvis han 

fortalte dem om i går kveld? 

- Jo, nå skal dere få høre. Jeg hadde satt av disse to kara ute på 

Flateby, og var på vei hjemover. Det var mørkt som i en sekk langs 

Heknersletta. Hesten gikk stille og rolig, men plutselig så stoppa’n. 

Det var det samme hva jeg gjorde. Den flytta seg ikke. Jeg gikk frem 

og prøvde å dra’n i bisselet, men det nytta ikke. Ikke kunne jeg se 

noen heller, men hesten kasta med hue og sto med stive bein. Tilslutt 

tok jeg frakken og hengt’n over hue på’n. Det stagga’n litt; men jeg 

måtte gå me’n et langt stykke før’n roa seg helt igjen. Jeg lurer på 

hva det var som skremt’n. Kanskje det var bjønn - ikke veit jeg. 

Håkon så fornøyd på de andre kuskene. Han visste at en var 

mørkeredd, og ville få problemer på turer i kveld. Han smålo for seg 

selv, der han ruslet ned trappen og over gården mot hotellkjøkkenet. 


Han fikk ta den historien for kokka også. Kanskje han kunne få litt 

smågodt og en kaffetår før kino. 

Åtte år gamle Einar nærmet seg torvet fra Korsveien. Fosterbror 

Håkon hadde invitert ham på kino i kveld. Han kikket bort på 

Struterudhuset. Han viste han var født i det huset, men han kunne 

ikke huske at han hadde bodd der. Han var for liten da de flyttet bort 

i Nittedalsgaten. Ved Høyvekta var det stille, men på skrå over 

Torvet, borte ved Kretssykekassen, sto det mange og ventet på 

kinoforestillingen. - Hei Einar, kom hit! Det var Håkon. Han viste 

veien inn i kinolokalet. Einar pilte frem til første benk. Han ville få 

med alt. 

Det lille rommet fyltes raskt, og lærer Harlem med ekstrajobb som 

kinomusiker, ordnet notene. Forestillingen kunne begynne. Der, høyt 

oppe på veggen, flimret bildene frem. 

Utenfor, i halvmørket, kunne en se en handelsreisende på vei inn til 

hotellet, og i stallen gomlet hestene fornøyd på havren. 

Borte på tovet var det stille, men det matte skinnet fra parafinlykten, 

fortalte at lyktetenneren var på jobb i kveld, som alltid. 

Eriksenguttene emigrerte til USA før første verdenskrig. 

Skysskusk Håkon Olsen ble senere elektriker, og var med på å legge 

inn det første elektriske lys i Lillestrøm. 

Lauritz Oftedahl kjøpte Lillestrøm Skydstasjon i 1891. Han bygget ut 

gjestgiveriet til Lillestrøm Hotell . 

Kilde: Lillestrømlingen nr. 9 - 1986. Se også: 

http://www.viking.no/lillestrom/em/lillestrom-skysstasjon.htm 

Ordtak: 

Det var seige synur det, sa gutten han stekte katta i omnen 

Her skal det valses, sa kjerringa, hu hoppe og naus. 

”Je skar ældri stæla meir”, sa kjerringa hu sette pølsebætan i 

hæsjen - ”trur je da” sa’a da’n glei ner. 


Hans Fjelle ? 

Fra Lars N. Randby (tippolderbarn av Hans Jacob Jacobsen Randby 

også kalt Hans Fjelle) har vi fått en forespørsel om noen kjenner 

plassen hvor han bodde og om det finnes opplysninger om hans liv? 

Det finnes flere håndskrevne bøker etter Hans Fjelle og vi gir et 

utdrag av innledningen i den første boken. 

For ca hundrede aar tilbagei tiden fantes her i landet naturligvis, 

havde jeg nær sagt ingen jernbaner, hvorfor al varetransport til 

lands foregik ved hestkraft ad landevejen. Dampskipet havdes 

naturligvis heller ikke, men der de personer, som her skal fortelles 

om, vare ofte landkrabber, hvoraf de fleste aldrig havde seet søen, 

skal vi for det første kun holde aas til landjorden. 

All kommunikasjon land og by mellem foregik derfor ad landevejene 

med hestehjelp, og i nærheden af byerne kunde man derfor til sine 

tider af aaret fx til højtidene og markederne se saa lange rekker af 

kjørende i vejene at det ikke var nogen let sag at komme helskinnet 

forbi de mødende, i sær naar disse, som ikke sjelden var tilfeldet var 

berusede og kjeglaktige. Værst var det i snefulle vintere, thi da 

dannede der seg en dyb fure midt i veien, hvori plankelassene holdt 

sig med suveren forakt for alt hvad de ellersi mødte. Ved siden af 

lassene gik robuste, rødmuissede stærke mænd med røde topluer på 

hovedet og halkesvepen under armen. 

Til andre tider mødte man længe karavaner af valdreser og hallinger 

som på sine hækslæder førte smør, ost, rakørret, vildt, spekket 

fårekjøtt og skind. Førerne af disse var i regelen iført sauskinds eller 

ulveskinspelse. De sad for det meste paa lasset og saa nogsaa 

fredelige ud. 

De 2 hovedkommunikkasjonslinjer, Trondhjem og Kongsvingerkongeveien 

som går gjennom de romerikiske bygder var natt og dag 

befærdet av bønder, som laa paa ”kjøring” som det kaldtes, når de 


med sine heste transporterede varer for andre mod betaling. Ved 

denne kjøring søgte de sin væsentligste inntægt til sin gaardsdrift, 

som blev vanskjøttet i aller højeste grad netop paa grund af denne 

kjøring, som ikke alene tvang bønderne til at holde saa mange heste, 

at det fortrengte kvægholdet, men ogsaa paa grund af at foderet ble 

forbrukt til hestene udenfor gaarden og berøvede denne den 

nødvendigste betingelse for dyrkning nemlig gjødselen, lige som den 

bandt den mandlige arbeidskraft udenfor gaardsdriften, som maatte 

skjøttes af de hjemmeværende kvinder, gamle mend og børn. 

Med visse mellemrum af ca ¼ eller ½ mil var der ved ovennevte veje 

i tidens løb opstaaet saakalte hvilesteder, ved hvilke der baade 

sommer og vinter- nat og dag altid stod lass ved fra- eller forspændte 

heste, som fik hvile og foder, nuderi kjørerne var inde og smakte paa, 

hvad de havde i sine reidsenister, kister eller skrepper. Hvilestedene 

havde sine intekter af at selge kaffe til de hvilesøgende reisende, men 

det hendte nok ikke skjelden at de ogsaa solgte brenndevin, sagtes 

dette var stængelig forbudt, det var dog en meget vanskelig ja rent 

uoverkommelig sag for lænsmændene at kontrollere denne 

brennevinshandel, thi der kunde jo ikke forbydes brændevinsdrikk 

paa disse steder, da de fra byen hvilesøgende rejsende selv havde 

brændevin med.- kortespil, drik og slagsmaal ver derfor ganske 

almindelig paa disse steder.- ad ”byvejen” eller paa ”kjøringa” 

udvikledes derfor mang en gjæv slaaskjæmpe, hvis ry naaede til 

fjerne bygder og som kjæmpens himbygd ikke var lidet stolt af, thi 

hans ry kastde ogsaa ligesom en hvis glans over hans hjembygdinger. 

Den mest navngjedne af disse var vistnok Hans Thorshaug fra 

Gjerdrum. Mange og skrækkelige var de historier som fortelles om 

ham og mange havde vist faaet livsvarigt men af hans 

kjæmpekræfter. 

Før jeg begynder å tale om mig selv, maa jeg antyde min fødebygd, 

Ullensagers beliggenhet. Fra Kristiania gaar Trondhjemsvejen i 

nordøstlig retning gennem Aker Skedsmoe- over den beiergede 


Gjelleraas-, Sørum indtil Kløften i den sydligste del af Ullensaker. 

Her tager den mere nordlig retning gjennem hele bydens vestlige del 

lige til Dal paa grændsen mellem Ullensager og Eidsvold. Fra 

Kløften begynder Kongsvingervejjen og gaar nesten lige øst og 

følger bygdens østlige del lige til Vormen, grensefloden mellem 

Ullensager og Nes nord. Mellem og noget udenfor disse 2de. 

kongeveje strækker Ullensager sig. 

Fra den førnævnte Gjelleraas paa hvilken der i gamle dage skulde 

have været begaaet mangen styg daad og røverisk overfald, haves en 

henrivende udsigt over frugtbare bygder i nor og øst nemlig: Sørum, 

Gjerdrum, Ullensager og Nannestad, hvilke alle ligger i samme 

høideniveau, indrammet af Nittedalens og Hadelands skovklædte 

Aase i vest, Eidsvold og Næs’s i nord og Udnæs og Blakers i Øst. 

Indenfor denne ramme findes kun 2 mindre fjeldpartier nemlig 

Hekseberget i Sørum, en kjegleformet fjeldtop, som sees overaldt fra 

de nævnte bygder og aas- og Randbyfjeld i Ullensager et ikke vidre 

højt men temmelig omfangsrigt, skovbevoxet fjeldparti, som 

Randbydalsvejen deler i 2 næsten lige dele idet den gaar fra i nord 

og syd. Nordenfor dette fjeld bestaar bygden af slette landmoer 

ligesom den opdyrkede jord er meget sandig. I øst, syd og vest for 

samme bestaar jordsmonet af muld og lere. Selve bygden findes 

(verket) større vand eller nogen elv. Derimod begrændses bygden i 

nord af Vormen, i øst af Reumua og i vest af Lerelven. 

Her forlater vi Hans Fjelle og spørr om noen kan bidra med 

opplysninger om denne skriveføre mannen til Skytilen eller 

tippolderbarnet Lars N. Randby 

Merkedag: 9. oktober. Dinesmesse (Deinets dag) til minne om den 

franske nasjonalhelgen Dioysius som var den første biskop i Paris. 

(død 286) Primstavtegnet var en fisk, en bispestav eller et flagg. 

Mange steder ventet man sterk vind denne dagen, slik at det siste 

løvet blåste av trærne 


Romerike Historielag takker Enebakk Historielag 

for fint arrangert årsmøte 13. juni 2007 på Ignarbakke i Enebakk. 

Regnskap og årsmelding ble tatt til etterretning. Budsjett og 

arbeidsplan ble godkjent. Det ble vedtatt å oppnevne et Husutvalg for 

å ivareta Romerike Historielags Hus. Utvalget skal velges av 

årsmøtet. Følgende ble valgt til styret i Romerike Historielag: Eivind 

Strømman, leder- gjenvalg, Tom Halvorsen, nestleder- gjenvalg, Aud 

Siri Hønsen, styremedlem- gjenvalg, Ragnar Birkeland og Kolbjørn 

Sundby var ikke på valg. Varamedlemmer: Terje Løken, Kari 

Westbye, Narve Dahl ble gjenvalgt, Håkon Thysdal er nytt 

varamedlem. I valgkomiteen har vært Alf Erik Jahr, Jan Erik Horgen 

og Ole Jakob Holt. 

Ny åpningstid på Historielagets Hus. 

Fra august har vi fått ny åpningstid på Historielagets Hus. Den 20% 

stillingen Kåre Bøhler har er blitt påplusset 30% med midler fra 

NAV. Dette gir oss mulighet til bedre service ovenfor lokallagene. 

Dessuten vil Kåre bruke noe av tiden til skanning av de gamle 

arkivene. Den nye åpningstiden er: Torsdag 1300 - 2000 

Gratis Bokpakker! 

Bokpakker til institusjoner, skoler osv, fordeles via lokallagene. 

Kontakt Romerike Historielag på torsdager eller fredager. 

Pakkene inneholder: RH-Årbøker nr: 1, 3, 7, 8, 9,10, 11, 12, 13, 14, 

15, 16, 17, 18, 19, + 2 bind av Norske Gårdsbruk fra 1991. 

Bind 1,3, 8, er heftede utgaver, resten er med stive permer. 

Vi oppfordrer lokalagene til å spre Romerikes lokalhistorie på denne 

måten. 


Widerøe bildeprosjekt. 

Kultur Akershus, Fylkesmuseet og Fylkesbiblioteket har spurt Romerike 

Historielag om hjelp til å legge inn opplysningene til Widerøe 

bildene i en database. Databasen er en modernisert utgave av Primus 

databasen som Folkemuseet bruker. Vi må sitte på Fylkesbiblioteket 

og gjøre jobben p.g. av tilgang til databasen og programrettigheter. 

Det er opprettet arbeidsstasjoner for oss og vi har muligheter til å 

komme og gå nesten som det passer oss. Opplysningene som skal 

legges inn kommer fra et arkiv som historielagene på Romerike var 

med og opprettet tidlig på 1980 tallet. Arkivet har en tid vært forsvunnet, 

men har nå kommet til rette. 

Når bildene er digitalisert av Fylkesmuseet legger vi inn opplysningene 

i databasen. Når dette er på plass for en kommune kan 

disse linkes dirrekte til dette historielagets hjemmeside. Rekkefølgen 

for digitaliseringen har Fylkesmuseet bestemt og er som følger: 

> 1. Sørum 

> 2. Skedsmo 

> 3. Rælingen 

> 4. Nannestad 

> 5. Gjerdrum 

> 6. Enebakk 

> 7. Lørenskog 

> 8. Fet 

> 9. Eidsvoll 

> 10. Aurskog-Høland 

> 11. Nittedal 

> 12. Hurdal 

> 13. Nes 

> 14. Ullensaker 

Det følger også penger med dette prosjektet. Muntlig er vi 

forespeilet kr 50.000,- Penger som vi vil foreslå øremerket til 


vedlikehold av Historielagets Hus v/det nye Hus Styret som nå blir 

opprettet. Når Widerøe bildenen er ferdige har vi muligheten til å 

fortsette med bilder i samme systemet og i sammarbeide med 

Fylkesmuseet. Vi vil arbeide for å kunne flytte dette til Historielagets 

Hus. Se for eksempel hva Blaker og Sørum Historielag har gjort med 

gamle bilder. Vi vet at Nannestad Historielag også jobber med bilder 

for tiden. Det er sikkert andre også. 

Vi trenger nå folk fra de respektive lagene til å være med og gjøre 

denne jobben. Den 11. september er det en innføring i hvordan og 

hva som skal gjøres. Skytilen er nok ikke ute til den tiden, men det 

finnes folk som kan bistå og hjelpe til hvis noen har lyst til å være 

med. Bilder og opplysninger må også kvalitetssikres og der kommer 

lokalkunnskapen inn, men det er nok ikke noe problem. Vis noen et 

Widerøe bilde uten opplysninger og det går ikke lenge før 

opplysningene er på plass. Overstående fra Nannestadbildene er 

oppført som ukjent. Har dere opplysninger? 

thalvors@online.no eller 63878890 torsdag og fredag. 

TOH 


Hjemmesider. 

Da er endelig de nye hjemmesidene oppe på Internett. De er å finne 

på adressen: http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/ 

Romerike/index.htm 

En lang og tung adresse som blir vanskelig å ”selge”, men dette kan 

sikkert ordnes underveis. 

Sidene er plassert der de hører hjemme, under Akershus 

Kulturnett som samtidig framstår med ny og innbydende forside. 

Adresse: http://akershus.kulturnett.no/ 

Romerike Historielag er bare en liten del av det store arbeidet som er 

nedlagt i de nye sidene til Akershus Kulturnett og som vi synes det 

var vel vært å vente på. De lokallagene som har sider fra før er lenket 

til dette nye systemet. Ullensaker Historielag ble det første laget som 

brukte den nye malen til Romerike Historielag. 

Vi anbefaler lokallagene å se på sidene og bestemme seg for 

hva slags stoff de vil presentere. Alt kan ikke gjøres på en gang så vi 

foreslår at det begynnes et sted og at en har en plan om hvordan det 

skal utvikles. Husk at det er historien folk er på utkikk etter når de 

søker på historielags sider. Mange lokallag er tungt inne i 

utbyggingssaker, rivingssaker, kulturminnevern og mange, mange 

andre saker. Dette er også ting vi bør dokumentere på Internett. 

Gamle bilder er også populære og det viser seg at folk engasjerer seg 

i slikt. Se bare på reaksjonene en får når en viser et Widerøebilde 

uten opplysninger. Nå skal alle disse bildene dokumenteres og vi vil 

få anledning til å lenke disse bildene til lokallagets hjemmeside. Det 

er et annet prosjekt som er omtalt et annet sted i bladet. 

A3 skanner er installert på Historielagets Hus. Den er sponset 

av Akershus Fylkeskommune og brukes til skanning av store 

protokoller for utlegging på Internett. Det første prosjektet er å 

skanne avskriften av tingbøkene for Øvre Romerike. Arbeidet har 


egynt og dere vil snart se resultatet på hjemmesiden. De gamle 

årbøkene blir også skannet og lagt ut til fri benyttelse. Årboka fra 

1982 er å se som en prøve på hjemmesiden under Arkivet. Flere 

andre er ferdig for Internett. 

Vi håper at dette er en begynnelse på dokumentasjonen av 

Romerikshistorien på Internett og at mange kan gjøre seg nytte av 

stoffet. 

En liten prøve på hvordan en artikkel fra Årboka i 1982 ser ut på 

Internett. 

TOH 

Kjerringråd mot gikt: 

Innvendig på en fjøsdør spikres et kalveskinn. Av den rådamp som 

oppstår, vil skinnet snart mugne. Skrap av muggen og stryk den på de 

verkende stedene. 


Ignarbakke i Enebakk 

Av Håkon Tysdal 

Årsmøtet i Romerike historielag gikk av stabelen 13. juni, med 

Enebakk historielag som vertskap. Møtestedet var Ignarbakke, en 

stor tømmerbygning noen få hundre meter fra Enebakks 900 års 

gamle steinkirke, ved elva som fra gammelt het Ign eller Igna. Elva 

kommer fra Børtervannet i Østmarka, og heter Børterelva på sin vei 

gjennom Ekebergdalen, og Preståa her den renner forbi kirka og 

Ignarbakke. 

Foto: Ignarbakke. Mellom Enebakk kirke og Ignarbakke ligger det 

som var Kirkebygda skole og Herredshuset (hvite bygninger). Bildet 

er tatt på 1940 tallet før Enebakk Bygdetun ble etablert – det ligger 

nå mellom skolen og Ignarbakke. (foto: Widerøe/Akershus 

Fylkesmuseum)) 

Etter møtet fikk jeg noen spørsmål om Ignarbakkes historie: 

Huset ble bygd og tatt i bruk i 1928, som resultat av en betydelig 


dugnadsinnsats. Et 20-talla bønder fra to av bygdas kretser, 

Kirkebygda og øvre del av Hammeren, ga tømmer til huset. Enda 

flere tok del i bygningsarbeidet. Faglig ansvarlig for byggingen var 

ingeniør Asbjørn Oppegaard fra Børter, og formann i byggekomiteen 

var bonde Peder Degrum. 

Tomta ble solgt fra Enebakk kommune til Enebakk ungdomslag. 

I ”Bestemmelser vedrørende lokalet Ignarbakke, Enebakk” står 

det at lokalet skal være ”til bruk for bygdens ungdom for tilstelninger 

og andre for bygdenes ungdom nyttige formål”. Videre at de som har 

ytt tømmer eller andre gaver får ”eiendomsrett i hus og tomt”, og blir 

altså eiere sammen med ungdomslaget. 

Eiendommen ble forvaltet av et styre på fem personer med 

avgjørelsesrett i den daglige driften. Men ”for å avgjøre saker av 

økonomisk art og gjeldene større beløp enn kr 1000 må ungdomslagets 

styre og samtlige eiere innkalles. Slik innkallelse besørges av 

eiendomsstyret.” 

Enebakk ungdomslag var tilknyttet Romerike 

Ungdomsforbund. Laget dreiv sin virksomhet og brukte Ignarbakke 

til i begynnelsen av 1970-tallet. Det ble tyngre og tyngre å drive 

frivillig ungdomsarbeid, og i 1971 så styret og de av bidragsyterne 

som fortsatt var aktive seg nødt til å legge ned laget. Nå er det 

Leikarringen Ignar som driver Ignarbakke. 

Et apropos: Omtrent samtidig med at Ignarbakke ble bygd, 

samlet en del bønder fra to av bygdas andre grender, nemlig 

Ytrebygda og Dalefjerdingen seg til møte. Med gaver og 

dugnadsinnsats reiste de et annet stort tømmerhus en halv mils vei 

fra Ignarbakke. Det fikk navnet Bønderenes hus, og driftere ble 

Enebakk Bygdeungdomslag, tilsluttet Norges Bygdeungdomslag. 

Og enda et apropos: Enebakk-forfatterinnen Ragnhild Jølsen 

har sin forklaring på navnet Ignarbakke: Den eldste stamfar til 

Jølsen-slekta var birkebeiner og het Ingjar. Han slo seg ned ved 

Øyeren, der slekta har bodd siden. Derav navnet Ingjarbakke og 

Enebakk. 



LILLESTRØM: Tidligere i år har vi gjengitt et postkort fra nedre del 

av Storgata i Lillestrøm i vår serie med gamle postkort fra Romerike. 

Dette kortet er mye likt, og det er samme utgiver som sist, Kuenholdt 

forlag i Kistiania. Fotografen gjestet flisbyen omkring 1910. Til 

høyre ses Aamodt-gården i Storgata 13. Krysset Storgata/Torvgata 

ligger der vi skimter to kvinner og noen barn. 

Det neste huset ble revet da Eriksen-gården ble oppført i 1935. 

Til venstre ser vi Karl Hansens bolig, der det i mange år også var 

butikk. 

Melom trærne skimtes Gusta Olsens forretningsgård. Fotografiet er 

tatt i retning Mosesvingen, opplyser Erling Syversen i Alexander 

Kiellandsgate, en av dem som kjenner Lillestrøms historie best. 

Kjell Aasum 


Daartea Mekoline Amundsen. 

Daarthea Mekoline 

Amundsen ble født 

6.9.1865 i Eidsvoll. 

Hun var ca 12 på 

bildet. Kirkebøkene 

for Eidsvoll er brent, 

men bekreftes av 

datoer hennes far førte 

inn i familiebibelen, 

dessuten ble Eidsvoll 

ført inn som fødested 

da hun giftet seg med 

Anton Halvorsen 

30.11.1890. Han 

hadde nylig flyttet til 

Lillestrøm fra Båstad. 

Familien til Daarthea 

må ha flyttet til 

Lillestrøm en gang 

mellom 1874 og 1875. 

Hun ble konfirmert i 

Skedsmo 3.10.1880. 

Daarthea bodde hos 

sin onkel Ole 

Amundsen, som var 

Norges første 

lokomotivfører, i Vollgaten 2 (rett over Simyhuset), en periode. Hun 

arbeidet i en kafe før hun giftet seg. Var det kanskje i kafe ”Hygga” 

som lå på skrå over Vollgt 2, men i følge tradisjonen i familien kan 

hun også ha arbeidet på Jernbanerestauranten i Lillestrøm. Hun døde 

3.11.1937. 


Hennes far het Even Amundsen født 11.10.1827 i Nes. Even var 

maskinist på en fabrikk i Eidsvoll. I folketellingen for 1875 står han 

oppført som maskinist på båten ”Strømmen” som gikk på Øyeren. 

Han giftet seg 8.10.1854 med Petronelle Claudine Fredrikke 

Fredriksen. Hun ble født i Larvik 5.2.1822, men bodde på 

Gullbekken i Nes da hun giftet seg. Det er et mysterium at Petronelle 

bodde der. Kan noen hjelpe? Kontakt Skytilen. 

Eidsvolds Folkehöiskole. 

Fra Jan Tønnesen i Nes har vi fått et lite dagboksnotat etter hans 

mormor Margit Iversen Skofsrud,. Margit er født i 1892 i Kristiania 

og bodde der til 1903 - 04, da flyttet de til Båstad. (til Skofsrud) Hun 

gikk på skole på Eidsvoll. Fra Benjamin Barås Eidsvoll fikk vi disse 

opplysningene: 

Eidsvold Folkehøiskole var i drift fra 1908 til 1918. Skolebygningen 

var tegnet av Arnstein Arneberg, og ble senere kalt ”Internatet” ( på 


Eidsvoll Landsgymnas ). Det var Jon Sørensen som var ”sjef” på 

folkehøiskolen. Det finnes ei lita bok med historien: Otto Nordheim: 

Eidsvold Folkehøiskole,1908-1918, utgitt 1980. 

16 mai 1911 Tur til rigsbygningen paa Eidsvol 

Efter at ha spist frokost kl 7 ½ , for vi op paa våre værelser forat 

gjöre os i stand til turen. Kl 8 ½ spaserte vi nedover til st. Ialt 11 

stykker. Kjöbte biletter til Bön st. Derfra spaserte vi til 

rigsbygningen. Först kom vi til Kammerherre Matisens stald. 

Trætte som vi var af marsjen opover satte vi oss paa veikanten, mens 

fru Sörensen gik frem og spurte om lov at se paa stasen der. Vi fikk 

lov. Saa bar det ind i stalden. Der sto 10 – 12 hester paa rad. Store 

fede og blanke, det sken idem. En anden avdeling hvor det var 

hester med föl. Jeg tror det var 6 – 8 st. 

Ogsaa deilig som det 

di havde det. Stod på 

fine halmmatter og et 

elektrisk lys for hver 

hest. Fra stalden gik vi 

til et rom hvor sælerne 

hang, derifra til 

sidehuset og saa i 

vognskulet. Der var 2 

indlukte brudevogner, 

4-5 kalesjevogne og en 

mengde andre. 

Slæderne var ikke 

mindre fine. 

Og her slutter denne 

fortellingen, men det 


dukket opp en annen fortelling 

Høiskolen Bededag 1911, klokken 12 mid. 

Aa, hvor denne dag er deilig! 

Vaar, Vaar! Det spirer overalt. 

Sat og skrev. Da med et fik jeg høre kirkeklokken ringe. Jeg 

fikk slig underlig trang til at gaa ut. Jeg gik nedover haven, hvor 

gartneren alt havde begyndt. I mistbænkene spirede det og jordbær 

og rabarber var alt grønne og store. Gik saa ned gjennem 

smaaskogen. Lærken slog sine triller saa glad og fornøid. O, der 

borte saa jeg fioler. De yndige smaa, som skaber slig glæde hos meg, 

fordi de er saa uskyldige. Længer borte saa jeg flere og der, tænk, 

jorbærblomst ogsaa. Jeg fortsatte min vandring nedover mot Vormen. 

Den gik der rolig og stille. Satte meg paa den ytterste av skrænten. 

O, saa stille og deiligt! Intet rørte sig, uten smaafuglenes sang. Jeg 

begyndte at ordne mine blomster, delte dem i to buketter, jeg vilde 

nemlig sætte den ene i spisesalen, sammen med birkeløv, som jeg 

havde sat ind før. Ret som det var hørte jeg en motors paf, paf, der 

sat det unge glade mennesker. Da de var kommet forbi det sted hvor 

jeg sat, begyndte en af dem at spille trækspil. 

Kl 9 aften. 

Middagen forløb som vanlig, untagen at det var en student 

med som gjæst. 

Kl. 4 samledes alle og saa gik det i vei opover. Vi havde hest og 

høvogn som var pyntet med nyutsprunget birkeløv og 4 norske flag, 

et i hvert hjørne. Vi sat oppe i vognen saa mange det var plas til. 

Veien opover til Breidablik er brat, forfærdelig brat, saa det var ikke 

saa let at komme did, men naar man først var der, da forstod man at 

det var umaken vært. 


En liten grøn slette midt i skogen. Vi kokte kaffe der og spiste 

julekage. 

Naar vi gik et lidet stykke til siden der, kom man til et sted, hvor 

Henrik Wergeland leked som barn. Det var en liten plads som var 

omgivet av smaa berg og nogen store stener. Det er intet under at han 

blev slig en stor dikter, naar han havde saadanne storslagne 

naturomgivelser. Like ved der var en pynt, hvorfra man havde utsigt 

over en stor del av bygden. Det er noget av det vakreste jeg har set, 

alle gaardene laa og badet i solskinnet og frodige grønne marker. 

Vormen ligsom sneg seg forsigtig gjennom dem. Man blev ligsom 

løftet op, op fra det trange verdagslige. Det er som i sangen; ”Her ser 

eg fagre fjord og bygder.” 

En meget lystig vise om Bjørnen i Gjelleråsen. 

(Visa har vi fått av Eva Feet i Ullensaker) 

Mel:Vestnæs-Visen 

Kjenner noen bakgrunnen til visa? 

Har Du nogensinde Magen set, san 

Hva der nu er fore ved vor Ret? san, 

Tænk Dig, to der vilde 

Skyde Vildet, men ilde’ 

Gik det begge, da de var for mæt, san. 

Det er klart, san. 

I en Fart, san, 

Saa man strax i Bladet noget rart, san 


Aviserne leverte noget saa’nt, san 

Der gjorde begge disse Herrer vondt, san, 

Da de paastod nemlig, 

-Skjønt det dog er hemlig-, 

At de havde røgtet vel sin Dont, san. 

Tænk Dig blot, san, 

Bjørneskrot, san, 

Strakte de til Jorden, noksaa flot, san. 


Sensation Aviserne har kjær, san; 

Men her I visst har taget Feil, jeg ber, san 

Thi nu siger man jo 

Historien maa bero 

Paa et altfor snevert Syn hos Fler, san, 

Hvorfor da, san, 

Retten ha’, san, 

Til at jevne det for alle bra, san. 

De to var lystig og i godt Humør, san, 

Tænkte derfor: Farvel Barn og Mø’r, san, 

Vi vil ud at jage, 

Kommer saa tilbage, 

Der skal steges, der skal blive Rør, san. 

Begge to, san, 

I Mag og Ro, san, 

Drog til Skogs, at hilse paa dets Bo, san. 

Og saa var det denne Martin Haug, san, 

Om hvem man siger, han det Hele laug, san, 

Men man kan ei finde 

Verken han end Binne. 

Kanskje han ligger der blant Stein og Haug, san, 

Men man veit, san, 

Det er leit, san, 

Slig at komme for sit Snak i Beit, san. 


”Modig Martin” tænk han intet skyr, san, 

Han sad rolig, saa paa Skovens Dyr, san, 

Bag de store Trær, 

Sad han der og bæved, 

Faar saa Øie paa de nævnte Fy’r, san, 

Tænkte glad, san, 

Nu, din Rad, san, 

Maa Du skyde Bjørnen, ved Du hvad, san. 

Men hans Øine skued noget and’t, san; 

Begge disse Herrers Mod forsvandt, san, 

Da de øined Bamsen, 

Blev de hel forfjamsen, 

Og en Flugt dem strax i Sindet randt, san. 

Skræk og Ve, san, 

Alle tre, san, 

Maatte lade Skogens Dyr i Fred, san. 

Ja, nu faar vi se hva Slut det ta’r, san, 

Dog, jeg aner, at den bliver rar, san. 

Men jeg maa udbryde: 

”Vil I ud at skyde, 

Maa I tage Jer for Haug ivar”, san. 

Nu, saa gjør, san, 

Hvad som bør, san, 


Øya musikken. 

”Øya musikken”i Fet fotografert ca 1920. Fra venstre Petter 

Berntsen, Håkon Buvik, Karl Berntsen, Karl Kaspersen, Karl 

Pettersen Stranda. Annen rekke fra venstre Wilhelm Paulsen, Kristian 

Granshagen, Harald Linnerud, Helmer Pettersen, Hans Kvebæk, 

Oskar Linnerud. 

Huset i bakgrunnen er Nordre Nerdrum, huset til H.A.H. Paulsen 

(Køla pålsen). Huset er revet og Pålsetunet Bo og Servicesenter er 

bygget på tomta. 

Kjerringråd mot ryggsmerter: 

Torden en sommerdag. 

Når man første gang hører tordenen rulle om sommeren, skal man 

legge seg på bakken og rulle seg rundt 3 ganger. Et probat råd mot 

ryggsmerter i gamle dager. 


BOKSALG PÅ HISTORIELAGETS HUS 

Torsdager kl 0900 – 2000 

Fredager kl 1200 – 1500 

Romerikes største utvalg av lokalhistorie: 

- Romerike Historielag årbøker 

- Lokalhistorie gitt ut av lokallag o.a. 

- Brukte bøker – historie generelt, biografier, jubileumsbøker, 

organisasjonshistorie, reiseskildringer 

TILBUD DENNE UKA: 

Eldre Årbøker: kr. 30.- 

Nye bøker: kr 50.- tre for kr. 100.- 

NYE BØKER HVER UKE! 

Biblioteket er åpent! 

Kom for en prat og en kopp kaffe! 

KOMMISJONSSALG 

Det er viktig å gjøre lokallitteraturen tilgjengelig! 

Har historielaget gitt ut bøker/hefter dere vil dele med andre? Da 

inngår vi en kommisjonsavtale, for salg på Historielagets Hus. 

http://www.flisbyn.com/ 

eller 

http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/Romerike/ 

index.htm 


Forespørsel etter kildemateriale-Nordmenn i Waffen-SS 

Fra Landslaget for lokal-og privatarkiver har vi fått denne 

henvendelsen. Vi gjengir hele e-posten. 

From: Sigurd Sørlie 

To: Hege Sætrum Kenny 

Subject: Re: Website reaction: Nordmenn i Waffen-SS 

Date: Fri, 24 Aug 2007 14:03:27 +0200 

Hei igjen! 

Flott. Kan du ikke bare videresende den korte teksten under? 

*Under andre verdenskrig gjorde flere tusen nordmenn krigstjeneste 

på Tysklands side. Dette aspektet ved den norske krigs- og 

okkupasjonshistorien er tema for et forskningsprosjekt i regi av 

HL-senteret i Oslo, som også søker å kaste lys over frontkjempernes 

egen opplevelse av krigstiden, rettsoppgjøret og tiden etter. 

Prosjektets forskere er derfor svært interessert i å få kontakt med 

institusjoner og personer som er i besittelse av kildemateriale 

(manuskripter, brev, dagbøker, intervjuer etc.), eller som kan 

formidle kontakt til frontkjemperveteraner eller etterkommere som 

er villige til å bidra. Alle sider ved de krigsfrivilliges historie er av 

interesse. 

>Sigurd Sørlie 

>Stipendiat 

>Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 

>P.b. 1168 Blindern 

>0318 Oslo, Norway 

>Tel.: +47 22 84 21 28 Mobile: +47 97 96 75 88 


Fra Landslaget for Lokalhistorie har vi fått dette om 

middler vi kan søke. 

——Opprinnelig melding—— 

Fra: Jostein Molde [mailto:jostein.molde@hf.ntnu.no] 

Sendt: 21 August 2007 06:07 

Til: post@historielag.org 

Emne: Internasjonale midler til digitalisering av norsk kulturarv 

Til historielag med registrert e-postadresse: 

Vi er blitt kjent med at det amerikanske selskapet EMC ønsker å 

donere midler til digitalisering av kulturarv over hele verden, i 

størrelsesorden 20 millioner dollar. Selskapet har også en norsk 

avdeling, EMC Norge, som i sommer gikk ut i media for å informere 

om dette tiltaket. 

Nedenfor er noen lenker der dere kan finne nærmere opplysninger. 

http://www.groruddalen.no/paa-jakt-etter-gamle-skatter.525229- 

19208.html 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/kultur_nrk_ostfold/ 

1.3004514 

http://www.idg.no/computerworld/article55541.ece 

Som det vil framgå av oppslagene, er det tilsynelatende bare noen få 

steder i Norge som kan delta i søkeprosessen, men etter samtale med 

EMC Norge er det ingen geografisk begrensning. Det har bare 

kommet litt uheldig ut i media. 

Dere er kanskje allerede informert via andre massemedia, men for 

sikkerhets skyld minner vi om denne muligheten. Søkere som får 

godkjent søknadene sine, kan få fra 30.000 til 90.000 NOK (dvs. fra 

$5.000 til $15.000, som det står). 


Haken ved dette er at søknaden må skrives på engelsk og sendes via 

e-post til adressen som er oppgitt i søknadsskjemaet. Dette 

søknadsskjema finnes her, dvs. via en lenke nederst på sida: 

http://www.emc.com/about/destination/information_heritage/ 

heritage_trust/ 

Se teksten ”Download the application/nomination form and 

instructions” 

Søknadsfristen er 30. november. Kontaktpersonen i EMC Norge, 

Janne Syversen, ber om at en kopi av søknaden sendes til henne, til 

syversen_janne@emc.com. 

Hun kan ellers nås på tlf. 46 82 60 82. Hun anbefaler at det brukes 

god tid på søknaden, og at den gjerne kan vedlegges fotografier som 

ytterligere dokumentasjon på prosjektet det søkes om. Jo bedre 

søknaden er, desto større er sjansen for å få midler. 

Vennlig hilsen 

Jostein Molde 

Generalsekretær 

Landslaget for lokalhistorie 

Institutt for historie og klassiske fag, NTNU 

7491 Trondheim 

www.historielag.org 

Tlf. 73 59 64 33 

Fax 73 59 64 41 

Kjerringråd: 

Hodepine - tømmermenn 

Nux vomica D6 

Sug 5 piller før en rangel. 


Medlemmene ønskes velkommen til ny 

sesong. 

Program for høsthalvåret 2007 

http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/Romerike/ 

Ullensaker_pages/index_ullensaker.htm 

27.09.07, kl. 19.00. Møte på Forsvarets Flysamling på Gardermoen. 

Flysamlingens leder Lars Kristian Iversen vil orientere og vise oss rundt. Dessuten 

vil vi markere Ullensaker Historielags 55-årsjubileum. Det blir blant annet innslag 

av Ullensaker spelemannslag. Historielagets mangeårige sekretær Eva Feet vil lese 

Historielagets 55-årsberetning, som hun har utarbeidet etter detektivarbeid i gamle 

protokoller og andre dokumenter. 

18.10.07, kl. 19.00. Møte på Lykkebo. Kveldens tema er: Gammel industri og 

annen virksomhet i Kverndalen i eldre tider. Kåseri med bilder ved Bjørn Dahl. Han 

har nå et litt annerledes opplegg enn det han ga oss for en del år siden. 

11.11.07. Ullensaker Museum Sør-Gardermoen markerer Verdens Arkivdag i 

samarbeid med Ullensaker Historielag. Program seinere. 

14.11.07.kl. 1800. Kulturminnedagen markeres på Nore i samarbeid med 

Kirkeakademiet og Eldretreff i Kisa. Tema: Forsamlingshus til glede og besvær v/ 

Ola Fjeldheim. Utlodning og bevertning. 

29.11.07, kl. 19.00 Møte på Lykkebo. Kveldens tema er: Astrid Lindgrens 

verden – liv og diktning.( Den 14. november er det 100 år siden hun ble født.) Odd 

Georg Murud forteller og synger. Dette møtet arrangeres i samarbeid med 

Foreningen Norden. 

Historielagets slektsgranskningsgruppe, som ledes av Jan G. Johansen, møtes på 

Biblioteket i Rådhuset den 1. tirsdag i hver måned kl. 18.00. Nye deltakere er også 

velkomne. 

Medlemmene kan gjerne ta med seg venner eller kjente på møtene og turene. 

Vi håper på god oppslutning om våre aktiviteter. Merk av møtedagene på 

kalenderen. Styret ønsker dessuten innspill fra medlemmene vedr. programmet 

for våren 2008. Dette bør være klart i desember 2007. Vel møtt! 

Hilsen Styret for Ullensaker Historielag, Jessheim, 16.08.07. 

Gunnar Bye, leder 


B - ØKONOMI 

RETURADRESSE: 



Lillestrøm Historielag, møtene blir holdt i Losje Concordia, 

Skedsmogt. 7, Lillestrøm. 

Tirsdag 16. oktober kl 1900 

Om industrien rundt Strømmens Værksted. Ved G. Høgenhaug fra 

Motormuseet. 

Tirsdag 6. november kl 1900 

Frisyre som signaleffekt gjennom 5000 år. Ved Solveig Tørud og 

Reidun Gregersen 

Tirsdag 11. desember kl 1900 

Gisledal Mølle og virksomhetene omkring den i Sagdalen. Ved 

Steinar Bunæs. Noe juleprogram blir det også. 

Fet Historielags temamøte i Kulturuka. 

30. oktober i Gansbruket kl 1830 

Lokalhistorie i Gansdalen. Ved Vidar Amundsen 

Visesang ved Tor Kristiansen. Åpen kafe. 

Romerike Historielags Høstmøte 17. oktober kl 18.30 

på Romerike Historielags Hus. Tema ”Kulturminnevernplan” for 

kommunene på Romerike samt Widerøe bildene. 

SETT AV DATOEN til vårt Julemøte som i år blir arrangert den 5. 

desember kl 18.30. Vi kommer tilbake med mer info i neste nummer 

av Skytilen. 


Side

Nr 4 - 2007 7 24. årgang 

ang 

http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/Romerike/index.htm 

Alnessetera i Feiring


Margaretakilden. 

Høstmøtet og 

Kulturvernplan. 

Bruene over Glomma i 

Fetsund. 

Skolevegen fra 

Rakeieplassene til Brattlia. 

En planke fra Hurdal 

stavkirke. 

Invitasjon til åpent møte på 

Jessheim. 

Blodig Presteoppgjør på 

Romerike i 1612. 

Bok om Leira. 

Norske Julekort. 

Seterdrift i Eidsvoll og 

Feiring 




POSTADRESSE 





kl 1030 til kl 1530. 



Hjemmeside: http://akershus.kulturnett.no/ 

Historie/Lokalhistorie/Romerike/index.htm 


ÅPNINGSTIDER 



Biblioteket: Biblioteket er åpent hver 

torsdag fra, kl 1300 - 2000 

Skytilen 


Trykkeri:Skedsmo trykk&grafisk 


Stoff frist til nr 4-2007: 31.oktober 


Margaretakilden 

Ved en tilfeldighet kom jeg over noen ord om Margaretakilden ved 

Aur. Nysgjerrig som jeg er begynte jeg å søke på internett og kom 

opp med dette. Samtidig hadde vi høstmøtet og i den nye 

fylkesdelplanen for kulturminner er 

kirkesteder et framtidig 

satsningsområde. Det meste er skrevet 

om dette, men vi mangler oversikt 

over det som er tilgjengelig. Dessuten 

mangler vi formidling av stoffet. 

Kilde, oppkalt etter helgenen som den 

første kirken i Aurskog ble viet til- den 

hellige Margareta av Antiokia. Hun 

var blant ”de fjorten nødhjelpere” som 

et ulykkelig menneske kunne påkalle 

med hell. Først og fremst var det 

gamle og syke som søkte forbønn hos 

henne, muligens også fødende. Folk søkte kilden lenge etter katolsk 

tid, drakk vann og la klesplagg ned i eller ved kilden som offer for å få 

igjen sin helse. Kan eventuelt fortsatt være i bruk. St Margaretakilden 

er nesten igjenmurt, og har et 0,4 m tykt sementlokk med et lite 

sylindrisk hull i midten, diam 0,2 m. Kildens d 1 m. Det pipler stadig 

vann fra den og folk hentet vann der inntil de fikk vannverk i midten 

av 1950-årene. I samband med det ble kilden gravd opp i 1946-47 og 

murt opp. De grov 1,5 m dypt før de støtte på vannåren. 

Middelaldersk kirkested. Det finnes få opplysninger knyttet til den 

middelalderske kirken og dens kirkegård. Håkon og Sigrid Christie 

beskriver i Norges kirker om Aurskog at ”Middelalderkirken ble 

avløst av en tømmerkirke i 1627. Den sto på sydsiden av riksveien 

rett øst for prestegården og ble revet i 1883, da den nåværende kirken 

var blitt reist noe lenger øst mellom riksveien og bygdeveien til 

Skytilen nr. 4- 2007 Side 3

Bilde av Aurskog gamle kirke. Fra Håkon og Sigrid Christies bok. 

Aurskog stasjon”. (Norges kirker, bind 2, Oslo 1969, s. 82-89). 

Aurskog kirke var viet til Sta. Margareta og var hovedkirke i Aurskog 

allerede før reformasjonen. Området med kirke og prestegård ble kalt 

Aur. Et fotografi viser tømmerkirken fra 1600-tallet før den ble revet i 

1883. Kirkegården på bildet er omgitt av et plankegjerde, ca 1,5 m 

høyt. Fra kirkegården ble det meldt inn ett funn til Norske 

Fornlevninger i 1867: ”Bruddstykke af en Ligsteen fra Middelalderen, 

af den sædvanlige Form, med en utydelig Indskrift i Runer langs 

Overkanten og den ene Sidekant. Stenen har ligget paa Urskog 

Kirkegaard i Akershus Amt; men dette Stykke har i lang Tid været 

brugt som Havebord paa Prestegaarden. Det er indsendt som Gave af 

Sogneprest L. Schønheyder”. Runesteinen oppbevares på 

Oldsaksamlingen, Universitetet i Oslo. 

20. juli. MARTIEMESSE eller Marit (el. Mari) Vassause. Til 

minne om Sta. Margartaa av Antiochia også kalt Sta. 

Margareta.(ca. år 300). Regner det denne dagen, blir det 


styggevær mange uker denne høsten, derav navnet Vannause. Merket 

er et kors. 

Margareta ble født rundt 275 i Antiokia i 

Pisidia som datter av den hedenske presten 

Aedisius. Etter at hennes mor døde tidlig, 

oppdro en amme henne i hemmelighet som 

kristen. Da hun var femten år, bekjente hun sin 

tro for faren, og da hun nektet å omvende seg, 

ble hun sendt ut av byen. Men hun fikk ly hos 

sin barnepike og her gikk hun og gjette sauene. 

En dag red den romerske byprefekten Olybrius 

forbi, og da han så den vakre jomfruen, fikk 

han lyst på henne og ville han henne som frille 

eller kone. Men det nektet hun fordi hun hadde 

viet sitt liv til sin himmelske brudgom Jesus Kristus. Da anga han 

henne til myndighetene som kristen. Da hun nektet å ofre til 

avgudene, ble hun torturert og kastet i fengsel. Hun ble pisket, og 

med jernkammer ble kjøttet revet av kroppen hennes. 

I fengselet kom en ildsprutende drage og ville sluke henne, men da 

hun slo korsets tegn over den, forsvant den. Etter en overlevering 

slukte dragen henne virkelig, men hun hadde et kors i hånden som 

vokste til et tre og slik sprengte utysket innenfra. En annen variant 

sier at korset irriterte dragen slik i halsen at den ble tvunget til å 

spytte henne ut igjen (hun er skytshelgen for barnefødsler). 

Da Margareta neste dag igjen ble ført for prefekten, så han til sin 

forbløffelse at hun var like hel, enda vakrere enn før. Da hun igjen sa 

at hun aldri ville tilbe døde avguder, ble hun brent med fakler og 

kastet i et fat med kaldt vann. Alle var forbløffet over at en så sart 

jomfru kunne holde ut alle plagene. Plutselig skalv jorden, og 

jomfruen steg uskadd opp fra fatet. Da folket så dette underet, lot 

mange seg kristne, men de ble halshogd. 


Bøddelen fryktet at flere ville omvende seg, så han tok henne raskt 

med til retterstedet, hvor hun skulle drepes med sverd. Her ba hun om 

en kort frist, knelte og ba for sine forfølgere og for de som ville feire 

hennes minne og anrope hennes navn i sin nød, spesielt mødre. Så bød 

hun modig nakken frem og ble halshogd. En vennlig enke i Antiokia 

gravla hennes legeme. 

Skytshelgen for bønder, hushjelper, ammer og barnepiker; for de 

fødende og ammende kvinner; for en god fødsel; mot ufruktbarhet og 

mot å miste melk; mot sår og sykdommer i ansiktet; for en god død; 

for å unnslippe djevler. En av De 14 nødhjelperne. 

De 14 er vanligvis: 

Acasius (22. juni) 

som ble fremstilt med tornebusk og korsbjelke. Han ble anropt 

i dødsangst. 

Barbara (4. desember) 

som ble fremstilt med tårn eller hostiebeger og palme. Hun ble 

anropt mot feber og plutselig død. 

Blasius (3. februar) 

som ble fremstilt som biskop med to brennende talglys. Han 

ble anropt ved halslidelser og hudsykdommer. 

Cyriacus (8. august) 

som ble fremstilt som diakon som driver ut demoner, med en 

pengepung i hånden. Han ble anropt ved meget store fristelser, 

og mot barnesykdommer. 


Side6

Dionysius (9. oktober) 

som ble fremstilt som biskop med sitt avhogde hode i hånden. 

Han ble anropt ved hodelidelser og samvittighetsangst. 

Egidius (1. september) 

som ble fremstilt som abbed med en hind som er truffet av 

piler. Han er den eneste ikke-martyr blant nødhjelperne, og ble 

anropt av angerfulle skriftende og ammende mødre. 

Erasmus (2. juni) 

som ble fremstilt som biskop med skipsvinde. Han ble anropt 

av enker, foreldreløse og som hjelper ved kolikk, magesmerter 

og smerter i underlivet. 

Eustacius (20. september) 

som ble fremstilt som jeger med en hjort med et kors i geviret. 

Han ble anropt mot ulver, pest sult og krig, under store 

trengsler og skjebnesvangre uhell. 

Georg (23. april) 

som ble fremstilt som ridder med dragen og en fane, sverd 

eller spyd. Han ble anropt mot spedalskhet og i 

trosvanskeligheter og i krig. 

Katarina av Alexandria (25. november) 

som ble fremstilt med et istykkerslått hjul og sverd. Hun ble 

anropt av arme syndere og vitenskapsmenn, og mot 

sykdommer i halsen. 


Kristoforus (25. juli) 

som ble fremstilt med et stort tre i hånden og Jesusbarnet på 

skulderen. Han ble anropt av veifarende, i uvær og ved 

branner. 

Margareta av Antiokia (20. juli) 

som ble fremstilt med drage og korsstav. Hun ble anropt av 

kvinner og ved barsel. 

Pantaleon (27. juli) 

som ble fremstilt med lang kappe med hendene naglet på 

hodet eller et uringlass i hånden. Han ble anropt av leger, alle 

slags syke og ensomme. 

Vitus (15. juni) 

som ble fremstilt som et barn med oljekjele eller en hane. Han 

ble anropt av unge mennesker og barn samt ved kramper og 

nervesykdommer (St. Veitsdans). 

En eller flere av disse kunne være skiftet ut med enten Antonius den 

Store, Leonard av Limoges, Nikolas av Myra, Sebastian eller Rochus 

av Montpellier. 

Kilder (litteratur m.m.):Bygdebok: Aurskog-Blaker, bind III, s 47. E.E. Werner, 

1998: Helbredende kilder i Norge. s.25, nr.14. Askeladden, Den Katolske Kirkes 

hjemmeside. Håkon og Sigrid Christies bok om Kirker i Norge. 

Les også artikkelen ”Blakers gamle kirke” av Odd Skullerud i Årbok 

XI 1980. Dere finner den på http://romerike.historielag.no/ 

Eller kanske om ”Finnkirken på Mangen Knold i Aurskog” av Per 

Erik Nilssen. Finnes i Årbok X fra 1978 på samme adresse som 

ovenfor: http://romerike.historielag.no/ 


Høstmøtet og Kulturvernplan. 

Det er skuffende å se hvor lite engasjement det er for felles viktige 

saker som gjelder de lokale historielagene på Romeriket. På 

høstmøtet 17/10 møtte ca. 20 stykker og det var bare 1/3 del av de 17 

lokale historielagene som var representert. Arkeolog Ole Grimsrud 

snakket om kulturvernplanen for Akershus som nå er vedtatt. Etter 

det vi kjenner til mangler Enebakk, Fet, Nittedal, Nes, Eidsvoll og 

Nannestad slike kommunale planer. Andre kommuner har gamle 

kulturvernplaner som ikke er med når kommunene oppgraderer sine 

Hovedmål 

for kulturminnepolitikken i Akershus 

• Ta vare på og bruke kulturminner og 

kulturmiljøer som en positiv ressurs for 

samfunnsutviklingen i Akershus, fordi: 

• kulturarven bidrar til økt kulturell forståelse, 

identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. 

5 

planer. Andre igjen har kulturvernplaner som fungerer og som 

historielagene har sin plass i. Dette er noe som historielagene burde 

være opptatt av og hente erfaringer fra hverandre. Det handler jo om 

våre lokale kulturminner, sikringen og formidlingen av disse. I den 

fylkeskommunale kulturvernplanen er det satsningsområder for de 

kommende årene. Disse må historielagene kjenne til og dette må 


samordnes. Kulturbyråkratiet øker og dette jobber etter politisk 

vedtatte planer. Formidlingen til det frivillige kulturengasjementet 

som for eks. historielagene er sørgelig dårlig. Vi må lære oss å bruke 

det voksende byråkratiet. De er tross alt der for oss. Akershus 

fylkesmuseum har gjort noen halvhjertede forsøk, men det er altfor 

sprikende og lite målrettet. Det er kanskje ikke så rart. De har sin 

egen agenda hvor historielagene ikke har noen vesentlig plass. Da blir 

spørsmålet, hvem skal historielagene forholde seg til når det gjelder 

kulturvern? Dette vil vi ta opp sammen med satsningsområdene i 

ledermøtet 22. november. Før dette har vi kurs i å bruke media den 

15. november som må sees som en del av det å gjøre 

historielagsbevegelsen synlig på Romerike. 

Innsatsområde Bevaring 

DELMÅL: 

Bevare et utvalg av 

kulturminner, 

kulturmiljøer og 

kulturlandskap som 

gjenspeiler mangfoldet 

og særpreget ved 

kulturhistorien i 

Akershus. 

6 

Eivind Strømman snakket om Widerøe prosjektet. Om 

erfaringer og organisering av jobben. Historielagene bør organisere de 

forskjellige gårdsnr. i områder som kan brukes som stedsangivelse i 

søkefeltet om objektet. Sørum er nå ferdig og neste kommune er 


Skedsmo. Her er bildene snar ferdig skannet og innlagt i databasen 

Primus. Denne databasen er under modernisering og skal være ute på 

nettet neste år. Først da blir jobben vi gjør synelig. 

Det ble også snakket om de arkeologiske utgravningene som 

skjer og har skjedd på Romerike den senere tiden. Det blir produsert 

flotte faglige rapporter som blir arkivert. Hva med 

poppulærvitenskaplige rapporter som kan leses av folk uten 

universitetsutdannelse i historie. Hvor funnene settes inn i en større 

sammenheng og på et forstålig språk. Utbyggere må i det vesentlig 

betale for graving og rapporter. Byråkratiet sier at de ikke kan 

pålegge utbyggere å betale for poppulærvitenskaplig stoff, men med 

den nye kulturvernplanen har politikerne sagt noe om formidling. Her 

er det en jobb å gjøre for historielagene . 

15 kulturminnetemaer 

A. Vår eldste historie 

B. Kirker og kirkesteder 

C. Fjorden og kysten som arena for sjøfart, handel og næring 

D. Vassdragene som ressurs for transport, industri og bosetting 

E. Jordbruk, skogbruk og utmarksnæringer 

F. Samferdsel 

G. Bergverk, industri og kraftproduksjon 

H. Forsvarsanlegg, militærleire og krigsminner 

I. Demokratihistorien, samfunnsinstitusjoner og møteplasser 

J. Tettsteder 

K. Ferie og fritid, rekreasjon og friluftsliv 

L. Steder knyttet til myer og tradisjon, kunst og kultur, historiske 

hendelser og personer 

M. Det flerkulturelle Akershus 

N. Byggeskikk, stilhistorie og arkitektur 

O. Vår nyeste historie 

7 

Bildene til denne artikkelen er hentet fra powerpoint presentasjonen 

som fulgte med høringsutkastet. 


Bruene over Glomma i Fetsund 

har i alle år vært viktig for kommunikasjon og samarbeid. 

Den første brua ble bygget i forbindelse med at Kongsvinger banen 

ble lagt om Fetsund. Den ble åpnet for trafikk i 1862 og kostet 160 

000 kroner. Den var 440 meter lang og var utført som pælebru av tre, 

med 69 stk 18 fot åpninger. I den østre enden av brua var det to 

platespenn på 60 fot på steinkar, og et steinhvelv på 20 fot. Brua var 

en kombinert vei og jernbanebru med en kjørebane ved siden av 

jernbanesporet. I 1868-69 ble det bygget til et 120 fot jernspenn. 

Byggingen av jernbanebrua over Glomma ved Fetsund innebar at 

lenseanlegget ved Bingen måtte flyttes til Fetsund. Det ble da 

nødvendig med ei attholdslene ved Bingen, som kunne regulere 

tømmermengeden ved lensene. 

Denne brua ble erstattet med ei ny bru som ble bygget i 1872-77. Den 


hadde 13 gitterspenn av jern med 90 fot spennvidde på skrupillarer av 

støpjern. Arbeidet ble ledet av ingeniør Haakon Torp, og kostet 

550.000 kroner. Den nye brua fikk i 1910 et tilbygget 120 fot spend 

med jernoverbygg. 

De store mengdene med tømmer i elva hadde lett for å sette seg fast i 

brukara, og var årsaken til utbedringene av bruene. Tømmermassene 

truet med å rive bruene med seg. Ofte stakk det tømmerstokker opp 

mellom jernbaneskinnene. Det fortelles at hver gang det kom et tog, 

måtte man stikke ned stokkene som sto opp i skinnegangen. I 

rekordåret 1917 ble det fløtt 14 millioner stokker gjennom 

lenseanlegget i Fetsund. 

Den tredje brua ble påbegynt i 1912 og sto ferdig i 1918 og er fortsatt 

i bruk som jernbanebru og gangbru. Sluttprisen var 1 413 000 kroner. 

Den har 7 like store spend på 60 meter. 


Vår fjerde bru høytidelig åpnet for trafikk av kong Olav. 12. 

desember 1959. Den er utbedret flere ganger. Den er 595 meter lang 

og går fra Lilleberg til Østersund. Den gang var ikke ”komp” veien/ 

Aurskog veien ferdig. Det var derfor mange som måtte bremse kraftig 

opp for å klare å sving brått inn på veien til Gansdalen eller til 

Sørumsand. 

kw 

Skolevegen fra Rakeieplassene til Brattlia. 

Bjørn Lybæk,Stangeskovene og 

Oddbjørn Berg Nord Rakeie på 

skoletrappa. 

Berit Ring 

Sør for Handsjøen og 

Handsjøåa i Nes lå plassen 

Brattlia. Var bebodd i 1805 og 

kaldt Holtet, hvor det også 

etter hvert ble skole. 

Skolen hadde elever fra 11 

plasser og var både udelt og 

todelt: Takholtlia, Gruesetra, 

Skillinghaug,Gran, Bråtesetra, 

3 Hauklia – og 3 Rakeieplasser. 

Første skolen ble holdt i 

gamlestua på plassen Brattlia. I 

1924 ble det reist ny skole 

utenfor skigarden til Brattlia 

mot Handsjøåa. Skolen ble 

nedlagt i 1945 . Etter noen år 

ble den gitt til Rakeie og 

Omengs Vel. Revet ca. 1958 og 

tenkt brukt til forsamlingshus. 

Kolbjørn Kristiansen overtok 

skoletømmeret. Blandt lærerne 

var lærer Østerud og frk. Tronbøl, hun red skolevegen. På sommeren 

ble det holdt basar og til jul, juletrefest. Brattliaplassen ble fraflyttet 

1958. Den hadde egen mølle ved Handsjødammen. 


Brattlia med gamle stua som ble brukt som skole først. 

Siste bruker var Karl 

Halvorsen fra Nordre 

Skøyensetra med familie. De 

kom til Brattlia i 1914 hvor 

K.H. døde forholdsvis ung i 

1933,men resten av familien 

bodde der i totalt ca. 40 år. 

De bygde nytt hus i Åsli ved 

Haukelia. Under byggingen 

bodde de i den gamle 

fangeleieren ved Handsjøen. 

Brattliskolen. 

Vår og sommer 2007 har Bjørn Lybæk,Stangeskovene,Oddbjørn 

Berg, Nord Rakeie og Berit Ring, Raumnes Historielag tatt for seg 

vegen fra Rakeieplassene til Brattlia ca. 2 km.Vegen er merket, 

kartlagt og ryddet i sin opprinnelige trase. 


En planke fra Hurdal stavkirke. 

av 

Brit Høilund Amundsen 

Første gang Thor Trapness, leder for Hurdal historielag i mange, 

mange år, viste meg rundt i Hurdal bygdetun, tidligere Garsjø skysstasjon, 

viste han meg bl.a. en planke med en merkelapp som sa 

”Veggtile fra Hurdal stavkirke”. På Hurdal historielags høstmøte holdt 

jeg et foredrag om denne planken. Planken er ca 25 cm bred, ca 1,62 

m lang og ca 6 cm tykk. 

Ifølge Thor Trapness ble denne 

planken funnet på loftet i 

nåværende kirke av Gustav 

Knai i 1970-årene. Det jeg 

ønsket med dette foredraget 

var å gå tilbake i tid, fra 

nåværende kirke. Plukke av 

del for del til vi står igjen med 

denne planken. Ved hjelp av 

bilder viste jeg de enkelte 

delene av en stavkirke, satte 

dem sammen for kanskje å 

finne ut noe om planken. 

I middelalderen omtales to 

kirker innenfor det nåværende 

Hurdal prestegjeld: Hurdal og 

Feiring. Se for dere kirken slik 

den er i dag. Nå fjerner jeg 

våpenhuset, også det 

våpenhuset som i sin tid ble 

utvidet i høyde og bredde for å forstørre selve skipet i kirken. Så 

fjerner jeg hele skipet og lar det som nå er kor, med dekor på veggene 

fra 1600-tallet overta som skip en kort stund. Så bort med det også. 

Nå er vi tilbake i middelalderen og det er Hurdal stavkirke vi har 


foran oss. Jeg siterer fra Norges kirker – Akershus: ”Den eldste 

kirken på stedet skal ha vært en liten stavkirke med skip og kor. 

Stavkirken ble revet i løpet av 1600-årene, uten at noen av materialene 

er bevart, slik at kirkens utseende bare er kjent gjennom de 

skriftlige kilder. … Kirken var omgitt av svalgang, og skipstaket bar 

en takrytter. I grunnen under den nåværende kirkes gulv ble det i 

1953 funnet en halvpenning fra hertug Håkon Magnussøns tid som 

tyder på at kirken eksisterte i slutten av 1200-årene. På den tiden var 

bygden meget tynt befolket, hvilket vel er årsaken til at kirken var så 

liten.” 

Nøyaktig når stavkirken ble bygget vet altså man ikke, men den står 

nevnt i biskop Eysteins jordebok i 1393 som ”Urdhadals Kierkia” viet 

den hellige Margareta. Vi kan gå ut fra at den er bygget før 1350, for 

etter Svartedauen var det for få krefter igjen i Hurdal til å bygge 

kirke. 

Men her har vi altså en planke som er registrert som ”Veggtile fra 

Hurdal stavkirke”. 

Når vi nå har beveget oss tilbake til slutten av 1200-tallet. Da var 

det stavkirker som ble bygget. 

En stavkirke bygges 

Først ble det lagt en ramme av store bunnstokker. Denne rammen skal 

bære hele kirken. Helst skulle denne rammen legges på et lag av 

steiner mot råte. 

Stokkene til de høye søylene eller stavene var av furu. Det var furustammer 

som var plukket ut til denne funksjonen og vokste på 

spesielle områder der de kunne vokste seg høye og rette. De sto flere 

år på rot etter at trekronen var hugget vekk og stammen var barket 

ved bakken. På denne måten tørket stammen sakte, noe som forhindret 

sprekkdannelse og stammen fikk tid til å malme seg. 

Det som er det spesielle og det fascinerende med denne 

byggeteknikken er at de enkelte elementene eller delene til stavkirken 

måtte gjøres ferdig på forhånd. Deretter er det som biter i et 

puslespill, og det endelige verket er et sammensveiset hele, der hver 

eneste lille bit må være på millimeteren nøyaktig for at alt skal stemme 


til slutt og henge sammen. 

Stavene felles ned i grunnsvillene. En syllstokk binder dem 

sammen nede og en todelt stavleggje oppe. Veggplankene – tilene – er 

felt inn med not opp og ned, og til hverandre med not og fjær. 

Takkonstruksjonen felles inn i stavleggjen oppe. 

Hvordan det gikk videre. 

Stavkirkens kor ble revet 1652 og erstattet med et større. Inntil 

skipets vestgavl var det i 1625 tømret opp et våpenhus som ble 

forhøyet 1675, innredet med stoler og tatt i bruk som vestutvidelse av 

selve kirken, mens et nytt våpenhus ble tilføyet vestenfor. 

Stavkirkens skip som sto tilbake mellom det nye koret og det 

nye tilbygget i vest, ble i 1681 erstattet med et større skip som 

beholdt det gamle skips lengde, men ble bygget ”dobbelt så bredt som 

det forrige”. Det nye skipet fikk sadeltak som bar takrytter midt på 

mønet. 

I løpet av 1600-tallet forsvant altså stavkirken ledd for ledd for å 

blir erstattet med nye deler som ga kirken et helt annet utseende. Etter 

at kirken fikk sitt nye skip mellom kor og vesttilbygg og hadde fått 

større bredde enn lengde, heter det at ”Samme Kirche er bygd saa 

bred ud, At Nu er Formerit til en Kosz Kirche”. 

Det eneste vi sitter igjen med i dag er altså denne planken fra 

Hurdal stavkirke. 

Har det virkelig vært en veggtile og not og fjær blitt høvlet bort i 

løpet av tiden som er gått? Eller kan den ha vært en gulvplanke i 

stavkirken? Dette kan jeg ikke gi dere svar på. 

Men takk for oppmerksomheten! 

Kilder 

Bugge, G. ”Stave Churches in Norway” Oslo 1983 

Christie, H. ”Middelalderen bigger I tre” Oslo-Bergen-Trondheim 1974 

Christie, H. og S. ”Norges Kirker Akershus”, bd. 2, Oslo 1969 

Christie, H. ”Middelalderen bygger i tre”, Oslo-Bergen-Tromsø 1976 

Tveter, O. ”Hurdal bygdebok”, bd. II, Hurdal 1958 

Valebrokk, E. og 

Thiis-Evensen, Th. ” Levende Fortid De utrolige stavkirkene” Boksenteret 


Invitasjon til åpent møte på Jessheim 

16. januar 2008 kl. 19.00 

Temamøte: Romerike i førhistorisk tid. 

Fra det lange tidsrommet før vi får skriftlige kilder til historien vår, er 

det kulturminnenes tause tale som kan fortelle oss noe om 

samfunnsforholdene. Noen er lett synlige i terrenget, som 

bygdeborger, gravhauger og gamle veifar. Andre ligger under bakken 

og blir først tilgjengelige for oss når arkeologene har gravd dem fram. 

Men hva kan egentlig de eldste kulturminnene våre fortelle om 

Romerikes tidligste historie? For å kaste lys over dette spørsmålet 

innbyr nå Fortidsminneforeningen til et åpent møte om regionen i 

forhistorisk tid, med vekt på jernalderen, som er den rikeste 

funnperioden i vårt område. 

Innleder på møtet blir Ole Grimsrud, som er arkeolog i Akershus 

fylkeskommune. Han har gjennom sitt arbeid det beste kjennskap til 

hva som finnes av arkeologiske kulturminner over og under bakken i 

vårt område, og vil ta oss med på en spennende kulturhistorisk reise 

gjennom vår eldste historie. Men hans foredrag vil ikke bare fortelle 

om kulturminnene i seg selv, vi vil også få kjennskap til hvordan 

arkeologene går fram for å registrere, samle inn og tolke de 

arkeologiske sporene fra steinalder, bronsealder og jernalder. 

Møtet går av stabelen i herredstyresalen i Rådhuset på Jessheim 

onsdag 16. januar 2008 kl. 19.00 (inngang fra Kulturhuset). Alle 

interesserte er hjertelig velkomne! Møtet er gratis, og det blir 

servering av kaffe og noe å bite i. 

For mer informasjon om møtet kan John Arne Balto i 

Fortidsminneforeningen på Nedre Romerike kontaktes. Du treffer 

ham på telefon 920 22 225 eller e-post 

joh-balt@online.no. 

Hjertelig velkommen! 


Blodig Presteoppgjør på Romerike i 1612. 

Av Claus Aasvangen fikk vi denne som er fra heftet ”Riksarkivaren 

Skriftserie 15 Dokumentene forteller” Saken er fra Dom. 18.11 1613 

i sak mot prester på Øvre Romerike. Den geistlige juridiksjon, 

konsistorial- og tampretten, Oslo kapittel, domsprotokoll 1, 1606 - 

1618, fol. 79b. 

Torsdag 11. juni 1612 var prestene på Romerike samlet på Nes 

prestegård hos presten Pål Trane. Her kom herr Pål Taraldsen i 

Eidsvoll og herr Niels Matsen i Gjerdrum opp i en trette som utviklet 

seg slik at den er bevart i de geistlige rettsprotokoller. Det er meget 

dekkende når fogden på Øvre Romerike bruker uttrykket ”klammeri 

og drukkenskap ” for å beskrive det som skjedde. 

Det ble fremlagt en rekke prov som gir et livaktig inntrykk av 

hvor animert stemningen må ha vært. Pål Taraldsen var anklaget for 

blodvide, dvs. at han med overlegg hadde såret en annen til blods. 

Av vitnemålene fremgår det at herr Niels i høyeste grad hadde 

provosert sin kollega. 

Sammen med noen av de andre prestene hadde Pål Taraldsen gått for 

å legge seg og sove. Da ropte herr Niels gjennom døren om en ville 

komme å hjelpe ham med å få av støvlene. Eidsvoll-presten festet da 

kården ved siden, og herr Niels kommenterte dette med: Hva om en 

tok den fra ham og slo ham under øret med den? Til dette bemerket 

herr Pål bare: Hvorfor skulle noen ta kården fra ham? Han hadde selv 

kjøpt den og var mann for å bære den. 

Arne Eriksen, den lille tjenestedrengen hans, stod på gulvet, og 

herr Niels gikk bort til ham, spurte hvorfor han stod der, satte sin hæl 

bak Arnes fot og støtte ham over ende. Arne reiste seg og spurte 

presten: ’hvj slaer j mig ieg haff ter hosbonde for migh som kand tucte 

mig. ” Da herr Pål snakket sin kollega til rette, ville denne gripe ham i 

håret, men de ble skilt av en av de tilstedeværende. Herr Niels 

uttrykte nå det fromme ønske: ”Løff enn dieffuell j Vold ” , og selv om 


han som hadde grepet inn ikke fulgte oppfordringen, fjernet han seg. 

”:.. saa gick her Niels thill her Poill, slogh hanem vnder Ørett; saa 

slogh her Poill thill her Niels, med it glass och Lauritz Pedersen 

skilde denom att enda igien och her Niels bleff sidendis i bencken och 

blødde, och her Poill drogh hiem.” 

Det endte med at begge prestene ble dømt til å bøte 10 riksdaler, 

og de ble alvorlig påmint og formant om å avholde seg fra den slags 

klammeri og trette i fremtiden, hvis de ville unngå ytterligere straff 

og irettesettelse. ”:.. Huilkett de och guodwilligen haffuer loffuit och 

der om indlagtt deris forplict.” 

Den selvstendige geistlige jurisdiksjon hadde levd videre etter 

reformasjonen, og den gir slike innblikk i geistlighetens liv og levnet. 

Siden prostene hadde en sentral funksjon i den geistlige jurisdiksjon, 

het det i kirkeordinansen at de skulle skjønne seg på Landsloven. 

Bok om Leira. 

Leiravassdraget har nå fått sin egen bok. 

Med økonomisk støtte fra Akershus 

fylke, Lillestrømfondet og flere 

kommuner på Romerike og Hadeland 

har Sverre Solberg fra Lillestrøm 

skrevet ei bok som tar for seg 

lokalhistorie, naturverdier og 

turmuligheter langs Leira. Boka 

følger elva fra kildene på Hadeland 

gjennom Nannestad, Ullensaker og 

videre sørover på Romerike til utløpet i 

Nordre Øyeren. Her får du innblikk i det unike dyre- og 

plantelivet som fins langs elva, og du får historier fra nær og fjern 

fortid om perlefiske, tømmerfløting, sagbruksvirksomhet og mye 

annet. Boka er rikt illustrert med foto og tegninger. 


Elvebåt med Ola Stuen og Hans Lishaugen og pargasflåte ved 

sluttrensk i Leira, sør for Tveiterbrua, 1956. Foto: Norsk skogmuseum 

Lokalhistorikere fra Romerike og Hadeland har bidratt med 

mange fortellinger og barndomsopplevelser til boka. Forfatteren har 

også funnet fram mye historisk stoff knyttet til bruk av elva i tidligere 

tider, og boka gir et bilde av elvas betydning i kulturhistorien helt fra 

steinalderen til de første bosettinger på Romerike fram til 

middelalderen med sagbruk og tømmerfløting, og - i nyere tid - 

vannkraft, fiske og fritidsaktiviteter. Her får du beretningen om 

perlemuslingene i Leira, sagbrukseieren som underslo et halvt 

statsbudsjett, P. Chr. Asbjørnsens ulvejakt i Gjerdrum, smugling av 

sprit til Kløfta og Nannestadsokningen som skulle padle fra Leira til 

Uganda i kano ... 

Sverre Solberg har jobbet i to år med bokprosjektet og har gjort 

det meste sjøl, inkludert fotografering, skriving, grafisk design og 


utgivelse på eget forlag. Solberg har bodd mye av livet i Skedsmo og 

er en ivrig bruker av romeriksnaturen. Han var redaktør av heftet 

”Natur i Skedsmo” utgitt i 2005 og er medlem av Norsk faglitterær 

forfatter- og oversetterforening. Boka er til salgs i bokhandlerne på 

Romerike. 

Tittel: 

Elvelangs på Romerike 

Leira fra Hadeland til Nordre Øyeren 

Forfatter: Sverre Solberg/Isfugl forlag 

Innbundet, 204 sider. kr 298,- 

ISBN: 82-303-0846-2 

Norske Julekort. 

Fra http://www.schulze.no/juletradisjoner/julekort.htm 

Det første norske julekortet ble trykket hos 

Beyer i Bergen i 1870, men det var først på 

1880-tallet at noen omfattende norsk 

julekortproduksjon kom i gang. Mange 

kort var importert, særlig fra Danmark og 

Tyskland. 

Også i Norge ble skikken formet av 

Postverket. Først i 1883 ble det tillatt å 

sende private kort (det hadde vært atskillig 

skepsis mot at folk kunne lese åpent hva 

man hadde skrevet). 

Fra begynnelsen var motivene på kortene preget av de utenlandske 

forbildene, med «der Weihnachtsmann» og glade barn som går rundt 

juletreet. Motivene på de første norske julekortene var 

nasjonalromantiske scener, særlig var reproduksjoner av Adolph 

Tidemands maleri Norsk Juleskikk fra 1843 populært. 


Den første norske julekortnissen ble tegnet av Wilhelm Larsen i 1883. 

Den fremste norske nissetegner ble likevel Nils Bergslien, som 

spesialiserte seg på humoristiske bilder med fyldige smånisser med 

stor lue og langt hvitt hår, plassert i norsk bondelandskap. 

Forlagene engasjerte kjente kunstnere som Hans Gude, Theodor 

Kittelsen og Erik Werenskiold til å lage seriøse julestemninger, men 

disse gikk dårlig i forhold til nissekortene. Andre populære kort var 

de med geografiske motiver som fortalte slektninger andre steder i 

landet hvordan det så ut der man bodde. 

Det var også motesvingninger. Ved århundreskiftet var også 

«heltekort» populære, med bilder av Fridtjof Nansen på ski eller 

Henrik Ibsen foran Stortinget. Rundt unionsoppløsningen var det 

populært med patriotiske kort. 

På samme tid spredte julekortskikken seg fra byene til landsbygdene, 

og omtrent samtidig ble kort med klarere religiøse motiver også 

populære. Nissekortene har likevel beholdt stillingen. Under 

okkupasjonen ble kort med nisser i store, røde toppluer brukt som 

anti-tysk propaganda, inntil de tyske myndighetene i 1942 nedla 

forbud mot å tegne røde toppluer. 

Presentasjon av Benjamin Baraas: 

Seterdrift i Eidsvoll og Feiring” 

Eidsvoll Historielag gir nå ut en lokalhistorisk bok hvert år i en serie 

kalt BokEidsvoll. Serien startet opp i 2005 med Leif H. Eriksens bok 

”Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård” (100 s.). I 2006 utkom 

”Henrik Wergeland og Eidsvoll” (200 s.) forfattet av lektor Eirik Sundli. 

Og i år kommer Benjamin Baraas sin bok ”Seterdrift i Eidsvoll og 

Feiring” (256 sider). 


Benjamin Baraas er leder i Eidsvoll Historielag, og har i mange 

år hatt en spesiell interesse for de spor etter menneskelig virksomhet 

man kan finne i skog og mark. Nå har han skrevet bok med seterdrift 

som hovedtema, og han håper i tillegg at boka skal gi mange lesere 

inspirasjon til selv å komme seg ut i naturen. Eidsvoll og Feiring har så 

mye flott natur å by på, og kulturminnene er tallrike. 

Forfatteren har altså mer enn ett siktemål med boka. Den skal 

ta vare på historien om seterdriften, slik at kommende generasjoner 

skal få et innblikk i den, også etter at de fleste fysiske spor er slettet ut. 

Boka inneholder nemlig en oversikt over de geografiske posisjonene til 

setervangene, så hvis man er i besittelse av et topografisk kart, eller 

helst en GPS-mottaker, kan man finne fram til plassen der setra lå — 

også om alle stier, hustufter, skigarder, steinrøyser og andre spor er 

borte. Siktemål nr. to med boka er altså å gi folk lyst til selv å oppsøke 

naturen, til å gå turer, gjerne i gamle seterområder, og gjøre egne 

oppdagelser. 

Forfatterens interesse for seterdrift ble for alvor vakt da Eidsvoll 

Historielag for ca. 30 år siden gjennomførte et seterregistreringsprosjekt. 

Mange av opplysningene i boka stammer fra det omfattende materialet 

etter dette prosjektet. Bygdebøkene for Eidsvoll og Feiring har også 

vært viktige kilder, sammen med annen lokal litteratur. Og forfatteren 

har selv mange timer med turer på jakt etter setervanger bak seg, 

medbringende kamera og notatblokk. 

Boka forteller om hvilke garder som lå i seter, og på hvilke 

setre de lå, samt hvor langt det var fra garden til setra. Videre tar den 

for seg over 100 setervanger, og gir mange opplysninger om disse, 

hvem som lå i seter der, når setra ble nedlagt osv. Bebyggelsen på setra 

blir også omtalt, likedan mjølkestellet og hvilke seterprodukter som 

var de vanligste, samt hvordan de ble laget. Noen småstubber med 

muntlige overleveringer har det også blitt plass til. 


Benjamin Baraas har hatt med seg to medforfattere. Lektor 

Asbjørn Spigset har skrevet et kapittel om Eidsvolls geologi, og 

geologiske forhold var jo blant de ting som avgjorde hvor setrene ble 

plassert. Høgskolelektor Gunner Ljødal har skrevet om sine egne 

opplevelser på setra for om lag 60 år siden. Begge disse kapitlene er 

med på å gjøre boka enda mer leseverdig! 

Boka er rikt illustrert med fotografier både av eldre og nyere 

dato, mange av disse er tatt av forfatteren selv. Videre finnes det 

kartskisser der de omtalte setervangene er merket av. Det finnes også 

en del skisser som viser setrenes og de enkelte husenes innbyrdes 

plassering i et seterområde. 

Ledermøte torsdag 22. november kl 1830 

på Historielagets Hus. 

Romerike Historielag innviterer ledere og nestledere i lokallagene til 

møte på Historielagets Hus. 

Tema: Finne fram til felles satsningsområder og samarbeidsprosjekter. 

Kjøp lokalhistorie som Julepresang. 

Lokalhistorie på Historielagets Hus. 

Sammen med ”Flisby’n forlag og bokantikvariat” har vi et godt utvalg 

av lokalhistorisk litteratur fra Romerike. 

Besøk oss på torsdager eller fredager. 

telf. 971 16 446 eller 63878890 


Vi gratulerer Gjerdrum med Lokalhistorisk Arkiv. 

Anne Thori Kogstad, Marie Spilling og Anne Lise Trydal ved 

åpningen av det lokalhistoriske arkivet. (foto Kjell Aasum) 

Ca. 100 gjerdrumssokninger var med og åpnet bygdas lokalhistoriske 

arkiv samtidig med at biblioteket feirer 175- årsjubileum. Gjerdrum 

fikk i sin tid en stor boksamling etter lensmann Lars Ask i Hobøl. 

Dette sirkulerte i noen år på de fire grendeskolene i Gjerdrum. Nå er 

de mest interssante utstilt på biblioteket i anledning jubileet. Anne 

Thori Kogstad oppfordrer folk til å komme med protokoller etter lag 

og foreninger og gjerne firmaer i bygda. Historielaget har bevilget 

kr 20.000,- til klimaanlegg slik at arkivet kan bevares på best mulig 

måte. Spesielt var Sigurd Oreholtets samling fra krigsårene. Noe av 

dette kan sees i en glassmonter i bibliotekets annen etage. 


Kneips Vannkur 

Sebastian Kneipp var en katolsk prest som levde i 

Bayern fra 1821- 97. Han ble verdensberømt for 

sin vannkur, og rådene hans for å bevare en god 

helse ble fulgt av 

mange tusen mennesker. Bare i Norge ble boka 

hans solgt i flere opplag, det siste i 1922 (ca. 61 

000). Kneipp mente at all sykdom skyldtes 

Sebastian Kneip forstyrrelser i blodet. Enten er den sunne 

sirkulasjonen blitt forstyrret, eller så er det 

kommet fremmede og dårlige stoffer inn i blodet og forstyrrer den 

riktige sammensetningen. Han syntes hans egen generasjon var 

kommet bort fra et naturlig levesett og derfor var blitt altfor 

mottakelige for all slags sykdom. Det er jo ennå mer aktuelt nå mer 

enn 100 år senere. Vannet må alltid brukes med fornuft. For sterke og 

hyppig anvendelse vil bare skade. I tillegg anbefaler han mye frisk luft, 

også innendørs, og enkel kost med vann som beste drikk. Man skal 

alltid være varm før man bruker kaldt vann. Etter å ha brukt det kalde 

vannet skal en ikke tørke eller skrubbe seg, men kle på seg tørt, helst 

grovt tøy som lin eller strie, og bevege seg til kroppen kjennes god og 

varm men ikke svett. 

Gudmund Aas, Fet, har tatt vare på en del gamle bøker som har vært 

i slekta i lang tid. Skytilen har fått låne noen av disse, bl.a. i boka av 

Sebastian Kneipp ”Min Vand-kur, prøvet gjennom mer end 40 Aar. 

Sygdommes helbredelse og Sundhedens Vedligeholdelse”. Utgitt i 

Kristiania i 1894. Vi har skrevet av et avsnitt. 

Hel-Vaskning for Friske. 

Denne udstrækker sig, som det fremgaar af Navnet, over hele 

Kroppen (med Undtagelse af Hovedet); Kroppen vaskes ovenfra 

nedad i et Drag. Dette foregaar lettest paa følgende Maade: Man 

tager et temmelig grovt Haandklæde (med en Svamp gaar det for 


langsomt), dypper det i koldt Vand og begynner Vaskningen paa Bryst 

og Underliv. Da kommer Turen til Ryggen, hvilket frembyder større 

Vandskelighed. En Regel over, hvorledes Rygvaskningen foregaar, 

lader sig ikke godt give. Enhver vil snart finde ud, hvorledes man 

lettest og hurtigst skal blive færdig hermed. Arme og Ben vaskes 

tilslut. Alt maa være færdigt paa 1, høist 2 Minutter. Enhver Vaskning, 

som varer længere, kan virke skadeligt. Tillige maa man vogte sig for 

at foretage Vaskningen paa et Sted, hvor man er udsat for den frie 

Luft. Det vilde være det samme, som om man havde til hensigt at 

fordærve sig. 

Uden at tørre sig af ifører man sig hurtigst mulig Klæderne og 

opsøger sit Arbeide eller foretager Bevægelser, indtil Huden er 

fuldstændig tør og varm. 

Naar og hvor ofte kan Friske foretage denne Helvaskning? En gang 

daglig, nemlig om Morgenen, vaskes Ansikt og Hænder. Ogsaa 

Helvaskningen vilde om Morgenen være paa sin rette Plads. Da er 

Naturvarmen størst, og Vaskningen vil være behagelig Afkjøling og 

Opfriskning, som straks fordriver Halvsøvnen og gjør En friskt og 

levende og dygtig allerede ved Dagværkets Begyndelse. Om Tidstab 

kan der ikke være nogen Tale, thi i Løbet af 1 Minutt er Vaskningen 

færdig, og man kan straks gaa til sit Arbeide. Om Aftenen, før man 

gaar til Ro, da taaler ikke Enhver at have noget med Vandet at 

bestille, da dette hos mange virker ophidsende; den, som taaler det, 

taber netop da den mindste Tid og vil herved tillige sove roligere og 

fastere, end han ellers er vandt til. 

Til Vintertid tilraader jag alltid, at man først skal lægge sig til sengs en 

10 Minutters Tid og saa derpaa, naar hele Kroppen er bleven godt 

varm, foretage Vaskningen. 

Sebastian Kneipp var også mannen bak Kneipbrødet. Han mente at 

kosten skal bestå av mest mulig naturlige, uraffinerte matvarer. For 

brødet, betydde det grovt, sammalt korn. Dette var i en tid hvor de 


fleste mente at jo finere og mer raffinert mat man spiste, jo sunnere 

måtte det være, og at frukt og grønt var ”vomfyll”. Grovt mel var for 

de fattige som ikke hadde råd til fint mel. Kneipps råd om brødbaking 

ble ført hit til landet av baker Hansen i Oslo. Brødet ble kopiert av 

mange og ble svært populært. Det bakes fortsatt. 

Hjemmesider 

Da kan Romerike Historielags hjemmeside finnes på adressen: 

http://romerike.historielag.no/ 

Stoffmengden øker hele tiden. Årbøkene fra 1953, 75, 78, 80, 82 og 

1990 er skannet og er lesbare og søkbare på internett. Nils Sikkerbøls 

register for Nedre Romerikes tingbøker er også på hjemmesiden. Kåre 

Bøhler er godt i gang med å skanne protokoller fra Romerikssamlingen. 

Tre protokoller er skannet med avskrifter fra tingbøkene 

på Øvre Romerike. Dette er 1600 talls stoff og inneholder mye 

spennede lesing. 

Et utklipp fra en av de ca 400 protokollsidene sidene som er skannet. 


Sentralbordet fra Langbakksentralen 

Etter artikkelen om Langbakk i Skytil nr 2 i år fikk vi tips fra Eva 

Feet i Ullensaker om sentralbordet som skulle befinne seg på lageret 

til Ullensaker museum. Ove Antonsen tok kontakt med museet og 

fikk sikret seg et bilde av klenodiet. Takk til både Eva Feet og Ove 

Antonsen. 

Paa Øieren 1936 

står det bak på 

bildet Asbjørn 

Thomassen fant i en 

bok kjøpt på loppemarken. 

Kjenner 

noen til menneskene 

på bildet? 


B - ØKONOMI 

RETURADRESSE: 



Ledermøte torsdag 22. november kl 1830 

på Historielagets Hus. 

Romerike Historielag innviterer ledere og nestledere i lokallagene til 

møte på Historielagets Hus. 

Tema: Finne fram til felles satsningsområder og samarbeidsprosjekter. 

Velkommen til Julemøte 

på 

Romerike Historielags Hus 

Onsdag 5. Desemeber KL. 18.30 

Tema - Julekort- Andreas Bloch 

ved Kjell Aasum 

Ta med gamle julekort. 

Juleservering- kr. 50 pr. pers 

Hjertelig velkommen 


Side

2007 nr 1,2,3,4

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?