Untitled

Innholdsfortegnelse 

Norsk jernbaneskole: et samlingspunkt, en møteplass side 4 

På sporet av en god utdanning side 7 

Lokomotivfører – med høy fart inn i framtiden! side 8 

Intervju med en lokomotivfører side 10 

Fører av skinnetraktorer– tøyler kraften av “gule maskiner” side 12 

Intervju med en banemontør og fører av skinnetraktorer side 14 

Trafikkstyrer – for den strukturerte og selvstendige side 16 

Intervju med en trafikkstyrer side 18 

Energimontør med KL-kompetanse – en jobb med spenning side 20 

Intervju med en energimontør med KL-kompetanse side 22 

Signalmontør – et yrke med fokus på sikkerhet og teknologi side 24 

Intervju med en fagspesialist signal og signal-lærling side 26 

Banemontører – fundamentets voktere side 28 

Intervju med en banemontør side 30 

Sikkerhet satt i system side 32 

Intervju med en hovedsikkerhetsvakt side 34 

Nytt bygg – flere muligheter! side 36 

Så nær virkeligheten som mulig – Simulatorsenteret side 39 

Om Jernbaneverket side 41 

Vil du bli en del av jernbanefamilien? side 43 

Intervju med rekrutteringsansvarlig i Jernbaneverket side 44 

Opplæringskontoret for Jernbanesektoren: en hjelpende hånd side 47 

Noen stoppesteder i jernbanehistorien side 48 

Norsk jernbaneskole 

Østre Aker vei 256 (Jernkroken), 0976 OSLO 

Telefon: 22 45 78 90 

E-post: info@norsk-jernbaneskole.no 

www.norsk-jernbaneskole.no 

Postboks 4350, 2308 HAMAR 

Telefon: 05280 E-post: postmottak@jbv.no 

www.jernbaneverket.no 

3

4 

Norsk jernbaneskole: 

et samlingspunkt, en møteplass 

Norsk jernbaneskole kan vise til en formidabel vekst siden daværende samferdselsminister 

Torhild Skogsholm åpnet den nye skolen på Grorud i 2005. Fra sin spede begynnelse med to 

klasserom og et kontor består nå skolen av ca 3700 m 2 . Norsk jernbaneskoles siste tilbygg ble 

tatt i bruk våren 2010. 

Skolen består imidlertid av veldig mye 

mer enn av byggingsmasse. Norsk 

jernbaneskole hadde kun vært et skall 

uten de menn og kvinner som daglig 

arbeider for at skolen skal være et 

kompetansesenter for hele sektoren. 

Norsk jernbaneskole skal gjennom 

faglige og administrative ressurser og 

eksterne samarbeidspartnere sikre 

sektorens kompetansebehov og 

videreutvikle fremtidige kompetansefremmende 

tiltak. Det er ingen liten 

oppgave, men ved å samlokalisere 

jernbanefaglige utdanninger, jobber 

skolen med å bli sektorens samlingspunkt. 

Norsk jernbaneskole skal 

fremme samhandling mellom 

sektorens mange yrkesgrupper, bygge 

opp under betydningen av felles 

begrepsapparat og fremme forståelsen 

for sektorens ulike arbeidsområder. 

Det satses nå på jernbane i Norge og 

hele 92 milliarder kroner skal i følge 

Nasjonal Transport Plan investeres i 

jernbanen det neste tiåret. Dette løftet 

betyr at det trengs flere medarbeidere. 

Jernbanesektoren må i årene som 

kommer rekruttere mange for å 

vedlikeholde og oppgradere det 

jernbanenettet som finnes og for å 

bygge nytt. 

Vi på Norsk jernbaneskole jobber for å 

imøtekomme etterspørselen og de 

kravene til kompetanse som stilles nå 

og i fremtiden. Norsk jernbaneskole er 

en del av Jernbaneverket, men er 

likevel hele sektorens kompetansesenter. 

Vår målsetning er å være en 

nøytral leverandør av kompetanse. 

Dørene er åpne for alle. 

Velkommen til Norsk jernbaneskole! 

Vennlig hilsen, 

Alle oss på Norsk jernbaneskole

Det er ikke tilfeldig. 

Hele96%avFlytogetsavganger 

går når de skal. 

Øyvind, Flytogfører 

Sikkerhet, punktlighet og personlig service er de viktigste forutsetningene for Flytogets fremgang. Her spiller ombordpersonalet 

vårt en uvurderlig rolle. Derfor stilles det også meget høye krav til hvem vi ansetter. Ikke bare må de gjennom strenge sikkerhetskurs,mendeskalogsåsikreattogetgårnårdetskal,atdufårdenhjelpoginformasjondutrengerunderveispåreisen,ogatdinsikkerhet 

alltid er ivaretatt. Vårt mål er at reisen med oss skal være denmesteffektiveogbehageligemåtenåkommesegtilogfraOsloLufthavnpå. 

Det vil flytogvertene og flytogførerne våre sørge for. 

DDB KF20 Foto: Frode Fotograf

På sporet av en god utdanning 

mange spennende muligheter med Norsk jernbaneskole 

• Lokomotivfører 

• Fører av skinnetraktorer 

• Trafikkstyrer 

• Kurs for elektromontører 

med KL-kompetanse 

• Kurs for signalmontører 

• Kurs for banemontører 

• Hovedsikkerhetsvakt 

Bak Norsk jernbaneskoles brune og 

grå fasade tilbys fagskole for 

lokomotivførere, flere grunn- 

utdanninger, fagkurs for lærlinger, og 

etter- og videreutdanningskurs for 

hele jernbanesektoren. Norsk 

jernbaneskole, som ligger i Jernkroken 

på Grorud i Oslo, er sektorens 

kompetansesenter. Skolen ble 

etablert på oppdrag fra Samferdselsdepartementet 

i 2005 for å 

imøtekomme sektorens behov. 

Norsk jernbaneskole samarbeider tett 

med jernbanesektoren, og utvikles i 

henhold til sektorens behov. Norsk 

jernbaneskoles ambisjon er å være 

selve navet innen kompetanseutvikling 

i jernbanefag i Norge. 

Skolen ønsker å være senteret der 

sektoren møtes for å tilegne seg ny 

kunnskap og oppdatere seg på sitt 

fagfelt, diskutere og utveksle 

kunnskap. 

7

8 

Lokomotivfører 

- med høy fart inn i framtiden! 

Lokomotivførerstudiet er ikke for hvem 

som helst. Det kreves mye for å bli en god 

lokomotivfører, og Norsk jernbaneskole 

har derfor en omfattende inntaksprosess 

som består av intervju, arbeidspsykologisk 

prøve og helsetest.

Fagskoleutdanningen er godkjent av 

Statens lånekasse og består av: 

• to semestre, effektiv studietid er 

46 uker 

• teoriundervisning, trening i 

simulator og øvelseskjøring med 

kjørelærer 

• pensum er bl.a. teknisk opplæring, 

loklære, trafikkbestemmelser, 

personlig sikkerhet og trafikk- 

sikkerhet 

• moduler som avsluttes med 

skriftlig og muntlig eksamen 

• undervisning fulltid, mandag til 

fredag, kl. 8:30 til 15:00. Møteplikt. 

For å søke seg til lokomotivførerutdanningen 

må man ha fylt 20 år og 

fullført og bestått videregående skole. 

Dersom du har fagbrev innen 

elektrofag eller industriell produksjon, 

eller allmennfaglig påbygging basert 

på disse er du direkte kvalifisert. 

Personer som har fullført og bestått 

studiespesialiserende med fordypning 

i matematikk eller fysikk er også 

direkte kvalifiserte til utdanningen. 

Personer med generell studie- 

kompetanse eller med fagbrev 

innenfor tekniske fag kan også søke 

seg til utdanningen, men de må 

igjennom et forkurs i elektro før de blir 

tilbudt plass ved lokomotivførerutdanningen. 

Det stilles også krav til 

norsk språkkompetanse. 

Mange lokomotivførere trives med 

friheten med å være sin egen sjef, det 

skiftende landskapet utenfor førerrommet, 

de gode kollegaene og det at 

lokomotivførerjobben ikke er en jobb 

man tar med seg hjem. Er dette en 

jobb for deg? 

9

10 

Nyter utsikten fra førerommet 

Flytoget glir inn på Oslo S og stopper forsiktig. Dørene åpnes og passasjerene haster videre. 

Lokomotivfører Beate Korth, kommer til syne i døråpningen, og smiler bredt. ”Jeg er veldig 

fornøyd,” sier Korth. ”Jeg stortrives på jernbanen. Jeg tjener godt, har verdens beste kollegaer, 

i verdens beste jobb!” 

Beate begynte som billettør på Jærbanen 

i Stavanger for å spe på 

inntekten da hun studerte til elektro- 

ingeniør, et valg som førte henne inn 

på nye veier. ”Jeg hadde det helt 

topp som billettør,” sier Korth. ”Før 

jeg begynte trodde jeg at jeg skulle 

jobbe i ei billettluke, men havnet om 

bord i togene. Det var noe helt nytt.” 

Korth trivdes så godt på jernbanen at 

hun ville videre og gjøre mer. ”Da de 

annonserte etter lokomotivførere i 

2002, søkte jeg og kom inn etter intervju, 

helsetest og arbeidspsykologisk 

prøve,” sier Korth. ”Det var en av de 

lykkeligste dagene i mitt liv. Jeg hadde 

veldig lyst til å bli lokomotivfører.” 

Lokomotivførerutdanningen tilbys i dag 

på Norsk jernbaneskole, lokalisert på 

Grorud i Oslo. Søkere må ha fylt 20 år. 

Fagskoleutdanningen er ettårig. 

”Jeg tror at de som begynner på 

jernbaneskolen i dag skal være stolte 

av seg selv for at de har kommet inn,” 

sier Korth. ”De har et tøft år i vente, 

men de får det igjen når de er ferdige. 

Jeg tror ikke de vil angre.” 

Etter å ha gjennomført lokomotivførerutdanningen, 

søkte Korth seg til 

Stavanger. ”Jeg begynte som eneste 

jente i Stavanger, noe jeg bare opp- 

levde som positivt,” sier Korth. ”Det 

finnes ingen grunn til at jenter ikke 

kan bli lokomotivførere. Arbeidet kan 

utføres like godt av oss som av gutter. 

Det er ikke noen ulemper med å være 

jente og lokomotivfører”. 

Etter 5 år i Stavanger som fører i NSB, 

søkte Korth seg til Flytoget. ”Jeg hadde 

lyst til å flytte på meg, og hadde hørt 

utrolig mye flott om Flytoget, så jeg 

valgte å søke meg dit,” sier Korth. 

”Her stortrives jeg! Jeg har aldri hatt 

det bedre! Flytoget er en forutsigbar 

arbeidsplass. Du vet hva som forventes 

av deg. De er flinke til å holde kurs slik 

at du alltid føler deg oppdatert. Du er 

veldig forberedt på de situasjonene 

som kan oppstå, noe som gjør at du 

føler deg trygg på jobben som skal 

utføres.” 

Flytoget bringer passasjerer til og fra 

Oslo Lufthavn Gardermoen med 

Drammen som endestasjon. ”Det er 

ikke mange som har en trygg arbeidsplass 

i 2010, men dette er nok en av 

Norges sikreste,” sier Korth. ”Vi blir 

bare mer og mer miljøbevisste, og det 

satses mer og mer på tog. Vi har en 

fantastisk jobb, noe jeg har lyst til at 

folk skal være klar over.” 

”Turnusarbeid er det beste, og det 

verste med lokomotivføreryrket,” sier 

Korth. ”Det beste er at man har fri 

midt i uka. Hvilke andre plasser kan 

jeg sove til kl. 12 en dag og ha fire 

dagers helg? Men det å snu døgnet 

er det verste. Vi jobber til så forskjellige 

tider av døgnet i løpet av uka, og det 

kan jeg av og til kjenne på at jeg blir 

litt sliten av. Men vi har en fantastisk 

utsikt fra førerrommet, noe som gjør 

at arbeidsdagene oppleves som 

positive, selv når man er sliten. Og 

når vi er på jobb får vi betalt, og når 

vi har fri har vi helt fri.”

Fører av skinnetraktorer 

– tøyler kraften av 

“gule maskiner” 

Norsk jernbaneskole tilbyr utdanningen “Fører av skinnetraktorer”, 

også kalt gule maskiner, både ved Marienborg i 

Trondheim og på Grorud i Oslo. 

Utdanningen på skolen går over ca. 

21 uker, og tar utgangspunkt i at 

deltakerne allerede har: 

• fagbrev i et “jernbanefag” som 

bane-, signal- eller KL-montør 

eller 

• godkjenning som hoved- 

sikkerhetsvakt 

eller 

• godkjenning som signalgiver 

Etter eksamen ved skolen avsluttes 

opplæringen med 8 uker øvelseskjøring 

i det enkelte togselskap, 

Jernbaneverket eller entreprenørbedrift. 

Autorisering og godkjennelse som 

fører etter gjennomført øvelseskjøring, 

gis av Jernbaneverket. 

Førere av skinnetraktorer har ansvar 

for en sikker framføring og bruk av 

disse. De skal også føre tilsyn med 

materiellet og foreta sikkerhetsmessig 

kontroll før og etter bruk. 

Nyutdannede førere kommer til å 

være ettertraktede i årene framover. 

I løpet av en tiårs periode kommer 

omkring 200 førere til å gå over i 

andre stillinger eller i pensjonistenes 

rekker. Disse må erstattes. 

Som fører av skinnetraktorer skal du: 

• Ha gode holdninger til sikkerhet 

• Ha en bevisst holdning til egen 

rolle i samspillet mellom 

menneske, teknikk og 

organisasjon 

• Være innforstått med eget ansvar 

• Ha gode kommunikasjons- 

egenskaper 

• Kunne planlegge arbeidet ditt 

• Vite hvor man finner relevant 

informasjon 

• Ha grunnleggende kunnskaper om 

moderne informasjonsteknologi 

• Ha gode kunnskaper om 

tilgrensende yrker og deres 

myndighet 

• Være presis 

13

14 

Full kontroll 

på en gul maskin 

Det finnes muligheter på jernbanen, og Ole Jørgen 

Skinderhaug grep dem. Skinderhaug søkte seg til jernbanen 

som lærling i 2002 og tok fagbrevet som banemontør. 

Han er nå stasjonert på Støren, i Trøndelag, ikke langt fra hvor 

han bor. 

”Det var litt tilfeldig at jeg begynte på 

jernbanen, men stort sett hele 

familien jobber her,” sier Skinderhaug. 

”Jeg ble oppfordret på skolen til å 

søke.” Etter seks år som banemontør, 

startet Skinderhaug tilleggsutdanning 

som fører av skinnetraktorer i mars 

i fjor. 

”Jeg jobber med drift og vedlikehold 

av infrastrukturen til Jernbaneverket,” 

sier Skinderhaug. ”Jeg er banemontør 

og arbeidsmaskinfører. 

Jeg kjører Robel, og så får jeg 

opplæring på pakkmaskin. Det er en 

sporjusteringsmaskin som pakker 

pukken under skinnegangen.” 

Utdanningen fører av skinnetraktorer 

går over 21 uker og tar utgangspunkt 

i at deltagerne allerede har fagbrev i 

et av jernbanefagene eller innehar 

godkjennelse som hovedsikkerhetsvakt 

eller signalgiver. 

”Det var bra,” sier Skinderhaug om 

utdanningen. ”De hadde god greie på 

hva de holdt på med, men det kunne 

kanskje ha vært bakt inn litt mer 

praksiskjøring i opplæringen.” 

Skinderhaug er en mann som trives 

best med å være ute. ”Vi jobber ute 

hele året, man blir vant med det,” sier 

Skinderhaug. ”Det er verre å jobbe 

inne. Det er mest papirarbeid.” 

Skinderhaug liker seg på jernbanen. 

Han jobber skift og jobber som regel 

i team, men det er litt avhengig av 

hvor omfattende arbeidsoppgavene 

er. Skinderhaug sier at han har 

merket at det har blitt mer å gjøre de 

siste årene i forbindelse med fokuset 

på jernbanen. ”Arbeidsoppgavene er 

varierte,” sier Skinderhaug. 

”Jernbanen er stor. Det er godt 

arbeidsmiljø, og man blir kjent med 

mye folk.”

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER 

BANESERVICE ER INVOLVERT I FLERE AV SKANDINAVIAS STØRSTE JERNBANEUTBYGGINGER. 

LYSAKER � SANDVIKA, NYTT DOBBELTSPOR MELLOM SANDNES OG STAVANGER, BYBANEN 

I BERGEN OG CITYBANAN I STOCKHOLM: BANESERVICE ER DER! 

www.baneservice.no 

Baneservice er den ledende jernbaneentreprenøren 

i Norge. Vi bygger og vedlikeholder spor, kontaktledninger, 

signal- og teleanlegg. Vi jobber 

med både jernbane, sporvei og terminaler. 

Og mer skal det bli. 

Politikerne har for alvor fått øynene opp for at 

jernbane er en miljøvennlig transportløsning. 

I årene framover satses det sterkt på jernbane, 

og vi i Baneservice skal gjøre vår del av jobben. 

I årene som kommer trenger vi mange nye medarbeidere, 

særlig med bakgrunn som fagarbeidere 

og ingeniører. Vi som jobber i Baneservice liker 

travle dager og setter pris på faglig utvikling i en 

sektor som blir lagt merke til. 

Om du vil spille på et vinnerlag, sjekk 

www.baneservice.no/jobb. 

Kanskje du også får din fremtid på skinner.

Trafikkstyrer – for den 

strukturerte og selvstendige 

Ønsker du deg en ansvarsfull jobb hvor kvaliteter som selvstendighet, nøyaktighet og evnen til 

å arbeide under hektiske forhold vektlegges? Da er kanskje trafikkstyrer noe for deg? 

Trafikkstyrer er den som overvåker 

og sikrer togtrafikken inne på en 

stasjon samt på strekningen frem 

til neste stasjon. I tillegg gir vedkommende 

trafikkinformasjon til de 

reisende. 

Sammen med togledere sørger 

trafikkstyrer for at trafikkavviklingen 

på jernbanenettet skjer på en sikker 

og effektiv måte. 

For å bli trafikkstyrer søker du en 

aspirantstilling hos Jernbaneverket. 

Utdanningen varer i ca ni måneder, 

og består av en praktisk og en 

teoretisk del, som utgjør ca. 50% 

hver. Den teoretiske undervisningen 

foregår på Norsk jernbaneskole på 

Grorud i Oslo, mens du får praktisk 

erfaring på en av flere stasjoner rundt 

om i landet. 

Du får opplæring i å styre jernbanetrafikken 

på en sikker og effektiv 

måte. Etter endt opplæring kan du 

søke stillinger som trafikkstyrer over 

hele landet. 

Med erfaring som trafikkstyrer kan du 

søke en opplæringsstilling som 

togleder. Togleder har ansvar for å 

styre togtrafikken i et større 

geografisk område, og vedkommende 

jobber fra en av flere trafikkstyringssentraler 

rundt om i landet. 

17

18 

Problemløser 

med full kontroll 

Livet er bra, og Øyvind Aukrusttrædet er fornøyd med seg 

selv. Han er på vei akkurat dit han vil. Aukrusttrædet er utdannet 

trafikkstyrer fra Norsk jernbaneskole og var ferdig på 

skolen 1. mai 2009. 

”Dette er den beste jobben jeg har 

hatt, uten tvil,” sier Aukrusttrædet. 

”Jeg er stasjonert på Grefsen stasjon. 

Vi er åtte som jobber der. Vi må være 

åtte for å holde det gående fordi 

Grefsen er bemannet døgnet rundt, 

hele uka. De aller, aller fleste 

stasjonene er døgnbetjent.” 

En trafikkstyrer styrer trafikken på en 

enkelt stasjon som ikke er styrt av en 

togleder, og tilstøtende ikke fjernstyrte 

strekninger. 

”Trafikkstyrere er veldig stolte folk, 

de har yrkesstolthet,” sier 

Aukrusttrædet. ”Det ligger en stolthet 

i det at man gjør er en viktig jobb. 

Det er litt skummelt å tenke på det 

ansvaret vi har, men det går bra. Vi har 

kontrollen. Det er det som er artig 

med jobben, at vi må være på topp 

hele tiden.” 

For å bli trafikkstyrer må man søke 

seg til Jernbaneverket som trafikkstyreraspirant. 

For å få et tilbud må 

kandidatene bestå en helsetest og 

arbeidspsykologisk prøve og møte til 

personlig intervju. Utdanningen går 

over 9 måneder og består av 50 % 

praktisk opplæring da du jobber på 

en stasjon. 

”Faglig skal du kunne alt når du er 

ferdig på skolen, og i prinsippet skal 

du kunne ta over hvilken som helst 

stasjon,” sier Aukrusttrædet. ”Du 

jobber alene, så vær forberedt på 

ansvaret. Du må takle ansvaret og 

det å jobbe alene. Du må kunne 

tenke langsiktig og være en problemløser. 

Dette er logistikk.” 

Aukrusttrædet begynte i jernbanen 

som ombordansvarlig i Flytoget. 

”Jeg trivdes kjempegodt i Flytoget,” 

sier Aukrusttrædet. ”Valget videre 

stod mellom å bli lokomotivfører eller 

trafikkstyrer og togleder - og da ble 

det togleder. Trafikkstyrer er et 

spennende yrke og det finnes 

muligheter for å videreutvikle seg. 

Det var den største grunnen til at jeg 

søkte som trafikkstyrer.” 

”Jeg begynner som toglederaspirant 

1. september, og jeg er litt stolt fordi 

det har vært målet hele tiden,” sier 

Aukrusttrædet. ”Veien stopper ikke 

når du søker trafikkstyrer. Det finnes 

veldig mange muligheter: foreningen, 

togleder og andre stillinger i 

Jernbaneverket.”

20 

Energimontør med KL-kompetanse 

– en jobb med spenning! 

På de fleste jernbanestrekninger i Norge brukes det i dag elektrisk energi som drivkraft for 

togene, og kontaktledningen er en livsviktig navlestreng i så måte. Å jobbe som energimontør 

med KL-kompetanse vil med andre ord si en arbeidsdag med spenning. 

Jernbaneverkets anlegg for strømforsyning 

består blant annet av egne 

omformerstasjoner, overføringslinjer 

og kontaktledninger for overføring av 

elektrisk kraft til togene. Arbeidet 

med montering, drift og vedlikehold 

av disse anleggene blir utført av 

energimontører. Som energimontør 

med KL-kompetanse jobber du i 

høyden, gjerne 5 -6 meter over 

bakken. 

Feilretting på anlegget innebærer 

kontrollarbeid og vedlikehold med 

justeringer i henhold til krav- 

spesifikasjonene, og du bytter ut 

deler for å forebygge feil. I tillegg har 

Jernbaneverket en rekke langsgående 

høyspentanlegg med 22.000 

volt for forsyning av infrastrukturen 

som arealbelysning, signalanlegg,

Kontaktledningen 

er togets 

navlestreng 

sporvekselsvarme og lignende. 

For å bli energimontør må man søke 

lærlingplass i en godkjent 

opplæringsbedrift. Søker må ha 

bestått videregående skole, 

elektrofag elenergi. Etter avlagt 

fagbrev og ansettelse i Jernbaneverket, 

vil energimontørene få løpende 

tilleggsopplæring i de forskjellige 

kontaktledningssystemer som 

Jernbaneverket bruker. Med 

KL-kompetanse har du en 

tilleggskompetanse for bygging, drift 

og vedlikehold av jernbanens 

kontaktledningsanlegg. I tillegg kan 

det være hensiktsmessig å ta 

tilleggsutdanning som fører av 

skinnetraktorer. 

21

22 

En variert hverdag 

Odd Gunnes er en mann som er tilfreds med jobben sin. 

Inspirert av en nabo i Trøndelag startet Gunnes som aspirant 

på jernbanen i 1976, og her har han blitt. 

”Det beste med jobben er at vi har 

det fritt og variert,” sier Gunnes om 

jobben som energimontør med 

KL-kompetanse. ”Det skjer mye og 

ikke en dag er lik.” 

Gunnes er elektroformann i 

Jernbaneverket og stasjonert på 

Alnabru. ”Det å jobbe her er noe helt 

annet enn å være elektriker,” sier 

Gunnes. ”Det er mer mekanikk enn 

elektro. Mekanikk er den vesentlige 

delen når du jobber med kontaktledning. 

Elektrodelen er forholdsvis 

enkel. Det er en enkel kobling, strøm 

inn og strøm ut. Strømmen mates ut i 

kabel og tilbake i skinnegangen.” 

Som energimontør med KL- 

kompetanse er hovedoppgavene 

kontroll av høyspentanlegg på jernbanen, 

kontaktledninger og elektroforbindelser, 

og jordningsforbindelser 

i master og anleggsdeler. Det er 

kontaktledningen som gir strøm til 

toget. Ledningen har en tendens til og 

utvides og trekkes sammen opptil 70 

til 80 cm om sommeren og vinteren. 

Denne kabelen må strekkes slik at 

den ikke har nedheng. ”Her er det 

store krefter,” sier Gunnes. ”Det er et 

par tonn strekk. Vi jobber på anlegg 

som er strømløse, men det kan være 

litt skummelt. Så lenge du gjør 

sikkerhetstiltak er det relativt trygt. 

Elsikkerhet er utrolig viktig. Du skal 

ha respekt for hva du driver 

med. Ulykker kommer av brudd på 

sikkerhetsregler. ” 

Energimontører med KL-kompetanse 

jobber i team på tre til fire mann og 

de jobber turnus. Hvordan turnusen 

ser ut er avhengig av hvor i landet du 

er stasjonert. I Oslo-området er det 

døgnberedskap. Det jobber mellom 

40 og 50 mann som elektromontører 

med KL-kompetanse i Oslo-området. 

Gunnes sier at jobben ikke er tung, 

og at kroppen i mindre grad utsettes 

for slitasjeskader i og med at den er 

så variert. Man holder lengre i yrket, 

men som andre steder på jernbanen 

er gjennomsnittsalderen høy og det 

rekrutteres nå nye. ”Som lærling får 

du prøvd ut mye forskjellig,” sier 

Gunnes. ”Du får være med som 

ekstramann så fort som mulig. Vi 

klatrer noe i dag også, så du bør 

kanskje ikke ha høydeskrekk om du 

skal begynne. Og du må kunne jobbe 

selvstendig.” 

Som energimontør med KL- 

kompetanse er det relativt vanlig 

at man tar tilleggsutdannelse som 

arbeidsmaskinfører og hoved- 

sikkerhetsvakt. ”Vi gjør det meste, 

det er ganske så omfattende,” sier 

Gunnes. ”Det mest utfordrende med 

jobben er når vi får driftstans. Da kan 

det være varmt om øra. Togene står 

og ledningen ligger som spagetti på 

bakken. Det er morsomt når du får 

det til og du har gjort en god jobb.”

24 

Signalmontør - et yrke med fokus 

på sikkerhet og teknologi 

I et samfunn med økende krav til sikkerhet, komfort, punktlighet og avgangshyppighet, 

forutsettes det sikre og velfungerende signaltekniske anlegg. De spesialiserte tekniske 

løsningene som benyttes er utviklet for å oppfylle de strenge samfunnskravene som stilles. 

Signalmontørens arbeidsoppgaver 

omfatter bygging, drift, vedlikehold og 

feilretting på disse signalanleggene 

både ved jernbane, T-bane og trikk. 

Signalsystemene består av mekaniske, 

relébaserte, elektroniske og digitale 

anlegg. 

Signalmontørfaget er et offentlig 

godkjent fag. For å bli signalmontør 

må man søke lærlingplass i en 

godkjent opplæringsbedrift. Søker 

må ha bestått videregående skole, 

elektrofag elenergi.

Signalmontøren har strenge krav til 

nøyaktighet i arbeidet, ettersom man 

har et medansvar for sikkerheten til 

mennesker og materiell. I tillegg til 

fagkompetanse, vektlegges derfor 

holdninger og nøyaktighet. 

Krav til årlig sertifisering og en 

løpende teknologisk utvikling gjør at 

signalmontører må holde seg opp- 

datert innen de ulike fagområdene, bl. a. 

med kurs levert av Norsk jernbaneskole 

og Järnvägskolan i Sverige. 

Karrieremessig er det også muligheter 

for å videreutdanne seg til signalingeniør. 

Signalingeniøren utfører 

prosjektering, godkjenner tegninger 

og sluttkontrollerer signalanlegg. 

21

26 

Jobber for grønt lys 

De er på to forskjellige steder i livet, men de er akkurat der de ønsker å være. 

Daniel Røstadstuen er en av to lærlinger på Jernbaneverkets signalavdelingen på Lillestrøm, 

og Bjørnar Snekkerlien er hans veileder og fagspesialist signal. 

”Dette er en vanvittig bra arbeidsplass,” 

sier Snekkerlien, som 

omskolerte seg på grunn av en dårlig 

rygg og var ferdig fagarbeider i 2000. 

”Jeg begynte på Lillestrøm og har 

vært her siden. Vi er heldige i og med 

at vi har veldig gode jobber.” 

Signalmontører har en sentral rolle på 

jernbanen. Det er signalmontørene 

togleder ringer dersom togene står 

fordi et signal ikke går over i grønt 

lys. ”Vi er en hjelpende hånd for 

togleder. Vi bygger, ferdigstiller, 

monterer og gjør alt innen signalfaget,” 

sier Snekkerlien. ”Vi har med 

alt som styrer sikkerheten for at 

togene skal kunne kjøre feilfritt.” 

Røstadstuen sier at det var ren flaks 

at han begynte som signallærling. 

Han hadde egentlig planlagt en annen 

vei. ”Jeg har en kompis som er ferdig 

nå i sommer. Han skrøt veldig av 

signalfaget, og jeg er glad for det,” 

sier Røstadstuen. ”Veilederne er 

veldig flinke til å få tak i jobber som 

ellers hadde blitt satt ut på anbud. Vi 

gjør både elektriske og mekaniske 

jobber.” 

Røstadstuen er på Norsk 

jernbaneskole ca. 1 uke i måneden for 

å delta på teoriundervisning i faget. 

Lærlingtiden er 2,5 år og avsluttes 

med en nesten fire uker lang 

fagprøve. ”Det er ikke kjempelett å 

lese hjemme ved siden av jobb slik at 

det er godt å ha teorien på skolen,” 

sier Røstadstuen. ”Vi har jobb på 

arbeidsplassen og teori på skolen, 

men det hadde vært fint med et bedre 

opplegg for hva man må igjennom i 

løpet av læretida.” 

Snekkerlien sier at det krever en god 

del arbeid for å gi lærlingene den 

opplæringen de har krav på, men det 

å være veileder har gitt ham en giv i 

hverdagen. ”Gutta er veldig flinke,” 

sier Snekkerlien. ”Dette går over all 

forventning. Problemet nå er å ta vare 

på folk, følge opp og gi dem god 

læring og nok utfordringer.” 

Snekkerlien og Røstadstuen sier at 

de trives godt og er positive til 

fremtiden. ”Det er jo en veldig 

satsning på fremtiden på jernbanen,” 

sier Snekkerlien. ”Vi trenger folk i 

lang tid fremover. Dette er en sikker 

arbeidsplass og vi får håpe at det 

kommer til å være det i fremtiden 

også. Jeg kunne ikke hatt en bedre 

jobb. Det er hele tiden noe nytt og 

ingen like dager.” 

Røstadstuen sier at han svært gjerne 

vil bli værende på Lillestrøm etter 

endt læretid og avlagt fagprøve. 

”Jeg er ikke redd for å miste jobben 

dersom jeg er så heldig å få jobb 

her,” sier Røstadstuen. ”En vanlig 

elektriker kobler og trekker ledninger. 

Dette er helt andre forhold. Vi har 

veldig mye forskjellig å gjøre og man 

må være litt kreativ.”

Banemontører – fundamentets voktere 

Banemontører har en helt sentral rolle på jernbanen. Deres fagfelt omfatter både over- og 

underbygging, bestående av skinner, sviller, ballast (pukkstein) og drenering. 

Underbyggingen er alt du ikke ser, 

som ligger under ballasten, det vil si 

det bærende fundamentet som 

skinner og sviller hviler på, mens 

overbyggingen er det som er synlig 

for det blotte øyet når man ser på et 

jernbanespor. Underbygging omfatter 

også grøfter, stikkrenner og bruer. 

Banemontørfaget er stadig like 

aktuelt. I og med at vi nå ser mer og 

mer ekstremvær, blir grøfter og 

stikkrenner stadig mer viktig å 

vedlikeholde. 

Banemontører har opp gjennom 

årene jobbet mest med vedlikehold 

av infrastrukturen enn det å bygge 

nye spor. Gamle sportraseer trenger 

mye vedlikehold for å kunne 

opprettholde regulariteten. Fremtidig 

jernbanesatsning vil nok gjøre at 

banemontørene får mer arbeid med 

nybygging av spor. 

For å bli banemontør må man søke 

lærlingplass i en godkjent opplæringsbedrift. 

Søker må ha bestått videregående 

skole, og ha riktig bakgrunn 

fra bygg- og anleggsteknikk. 

Norsk jernbaneskole tilbyr sentralt 

banemontørkurs for lærlinger samt 

etterutdannings- og repetisjonskurs 

innen banemontørfaget. 

29

Det ligger i blodet 

For Per Saksvoll, fagarbeider hos Strukton Rail, finnes det 

ikke noe reelt alternativ til banemontørjobben på jernbanen. 

”Jeg trives på jernbanen og det er 

dette jeg kan,” sier Saksvoll som 

begynte på jernbanen i 1980. ”De 

søkte etter aspiranter, og vi var av de 

siste som ble tatt inn.” 

Det ble rekruttert lite til jernbanen i 

årene etter 1980, men nå rekrutteres 

det igjen for å imøtekomme satsningen 

på jernbanen. ”Jeg merker at det 

satses,” sier Saksvoll. ”Det er mye 

mer satsning nå enn på slutten av 80tallet. 

Da brukte de ikke penger og 

reparasjonene ble bare klatt i klatt. Det 

må bygges nytt om det skal bli noe, 

og nå blir alt skiftet.” 

Som banemontør jobber Saksvoll med 

selve infrastrukturen bestående av 

skinner, sviller, ballast og drenering. 

”Vi jobber med skinnegående materiell: 

trikk, t-bane og tog,” sier Saksvoll. ”Det 

er ikke materiellmessige forskjeller, 

men det er litt annerledes med sikkerhetsvakter. 

På t-banen er for eksempel 

ikke jernbanens hovedsikkerhetsvakt 

godkjent. De har sitt eget folk.” 

I tillegg til å være banemontør, er 

Saksvoll også godkjent hoved- 

sikkerhetsvakt og fører av skinnetraktorer. 

Saksvoll sier han har sett 

mange forandringer på jernbanen 

siden han begynte, blant annet på 

materiellet. 

”Nå veier en betongsville 250 kg, to 

menn kan ikke løfte den,” sier Saksvoll. 

”Vi har fått nye tyngre redskaper og 

nye maskiner, men vi bruker også 

mye håndverktøy, spett og slegge.” 

Som banemontør jobber Saksvoll 

skift og gjerne natt, ettersom det da 

er mindre trafikk på sporet. ”Det er 

en fin jobb og variert,” sier Saksvoll. 

”Det er mye forskjellig, spesielt for 

oss som jobber på anlegg. Vi reiser 

dit jobben er. Gutta som søker seg til 

kontoret søker seg gjerne ut igjen. 

Det er så mye bedre å jobbe ute. Det 

ligger i blodet.” 

31

32 

Sikkerhet 

satt i 

system 

Trafikksikkerhet er alltid 

første prioritet på jernbanen. 

Å jobbe i jernbanesektoren 

medfører et stort ansvar for 

sikkerhet for passasjerer, 

personell og materiell. 

Grunnleggende trafikksikkerhet er en 

opplæringsmodul som er lik for alle 

sikkerhetsfunksjonene på jernbanen 

og utgjør selve basisen. Etter å ha 

gjennomført denne obligatoriske 

grunnleggende sikkerhets- 

opplæringen, spesialiserer man seg 

innenfor sin funksjon. 

Norsk jernbaneskole tilbyr komplette 

kurs. Skolen arrangerer blant annet 

kurs for hovedsikkerhetsvakter, 

signalgivere, kurs i Leder for elsikkerhet, 

kurs i Forskrifter om 

Sikkerhet ved drift av elektriske 

anlegg (FSE L), og Sikkert arbeid i og 

ved spor for entreprenører, Ferdsel 

langs spor og oppdateringskurs i 

trafikksikkerhet. 

Grunnleggende trafikksikkerhet 

består i hovedsak av å etablere et 

felles begrepsapparat, slik at alle 

som jobber på jernbanen har en 

enhetlig forståelse av hva som ligger 

i ord og uttrykk. Hensikten er å unngå 

misforståelser da dette kan føre til 

ulykker. Brudd på trafikksikkerhetsregelverket 

kan få store konsekvenser 

i form av skader på materiell og 

personer.

33 

Med fokus på sikkerhet 

Frank Vidar Jonsfet har ansvar for mye når han jobber som hovedsikkerhetsvakt, men det er 

akkurat slik han vil ha det. ”Jeg har jobba på jernbanen i 20 år og det blir nok 20 år til håper 

jeg,” sier Jonsfet. ”Min oppfatning er at dette er verdens beste jobb. Jeg kunne ikke ha tenkt 

meg noe anna.” 

Jonsfet startet på jernbanen som 

hjelpearbeider da han var 18 år 

gammel. Det var et naturlig valg fordi 

både hans far og bestefar hadde 

jobbet på jernbanen. I dag er Jonsfet 

hovedsikkerhetsvakt og arbeidsmaskinfører 

for Norsk jernbanedrift 

og kjører stort sett alle typer 

maskiner som brukes på jernbanen. 

”Det er vanlig å ha både arbeidsmaskinfører 

og hovedsikkerhetsvakt 

på plass,” sier Jonsfet. ”Om det er et 

stort anleggsområde kan du bare 

inneha en av funksjonene, men stort 

sett er det den som kjører som også 

er hovedsikkerhetsvakt.” 

Det er stort fokus på sikkerhet på 

jernbanen, og konsekvensene kan bli 

store dersom det skjer ulykker. 

”Hovedsikkerhetsvakta har ansvar for 

sikkerheten på arbeidsstedet,” sier 

Jonsfet. ”Man skal ivareta sikkerheten 

slik at ting ikke skal skje. 

Grunnen til at det er så lite ulykker er 

sikkerhetstiltaka.” 

Sikkerheten reguleres av forskriften 

Trafikksikkerhetsregler for 

Jernbaneverkets nett (TJN). ”Det er 

et oppslagsverk, du skal jo kunne 

det,” sier Jonsfet. ”Det er voldsomt 

mye å holde seg oppdatert på, men 

det er jo det vi har betalt for. Hvert 

tredje år er det ny sikkerhetsprøve 

og det er årlig førstehjelpsopplæring.” 

Jonsfet sier at han merker at det nå 

satses på jernbane i Norge. ”Nå har 

vi litt meningsfullt å gjøre,” sier 

Jonsfet. ”Vi merker at det har 

kommet mer penger til jernbanen. 

Alle mann har vært i arbeid hele 

vinteren siden vi starta opp i 2005.” 

Mye av vedlikeholdsarbeidet som 

gjennomføres på jernbanen gjøres på 

natten, og det er mye skiftarbeid. 

Arbeid på jernbanen utføres gjerne i 

team. ”Jeg jobber stort sett aldri 

alene,” sier Jonsfet. ”Arbeidslagets 

størrelse kommer an på hva som skal 

gjøres. Det er en voldsomt selskapelig 

jobb. Du bør være glad i å prate. Det 

er alle tiders folk stort sett overalt. 

Det blir som en stor familie. Man 

treffer stort sett de samme folka om 

og om igjen.” 

Som en del av et arbeidsteam, reiser 

Jonsfet dit jobben er. ”Det er det som 

er fint med jernbanen, det er variert, 

også reiser du land og strand rundt. 

Du er aldri lenge på samme plassen,” 

sier Jonsfet. ”Det er godt å komme 

seg vekk, men det er ikke akkurat 

familievennlig. Jeg reiser hele året og 

trives med det. Vi jobber sju dager på 

og sju dager av. Det er stort sett det 

samme i alle jernbanefirmaene.”

36 

Nytt bygg – flere muligheter! 

Norsk jernbaneskole ligger i Jernkroken på Grorud i Oslo. Den ble opprettet i 2005, men det 

viste seg fort at skolen kom til å trenge mer plass. Det nye tilbygget på ca. 2.700 m 2 stod 

ferdig våren 2010. 

Skolen består av lyse, moderne 

undervisningsrom, grupperom, 

fellesarealer, auditorium, kantine og 

simulatorsenter i første etasje, og 

kontorer og møtelokaler i andre 

etasje. Simulatorsenteret er unikt i 

europeisk sammenheng da de to 

simulatortypene, for lokomotivførere 

og for togledere, enten kan opereres 

hver for seg eller sammen. Tilbygget, 

tegnet av Arne Henriksen Arkitekter, 

har et røft utseende og er preget av 

spennende materiale- og fargevalg. 

Skolens lokaler er på ca. 3.700 m 2 , 

i tillegg til tekniske undervisnings- 

bygg. Norsk jernbaneskole er jernbanesektorens 

kompetansesenter og tilbyr 

en rekke etter- og videreutdanningskurs, 

i tillegg til lokomotivfører- 

utdanningen, grunnutdanning for 

trafikkstyrere og kurs for lærlinger 

innen jernbanefag.

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

sigurd stave maskin 185x140.pdf 16-03-2009 13:51:49 

�� 

�� 

�� 

� �� 

� �� 

� �� 

� �� 

� �� 

� ��

Så nær virkeligheten som mulig 

I Norsk jernbaneskoles simulatorsenter kan studenter få trent på avvikssituasjoner uten at 

det utgjør noen risiko for mennesker eller materiell. I forbindelse med utbyggingen på Norsk 

jernbaneskole, ble det etablert et 400 m 2 stort simulatorsenter for å kunne tilby best mulig 

utdanning til lokomotivførere, arbeidsmaskinførere og togledere. 

MSE Weibull har levert den fysiske 

løsningen til de seks togsimulatorene, 

mens Sydac er prosjektansvarlig for 

hele simulatorsenteret og har også 

levert den tekniske løsningen for 

togsimulatorene. 

Flytoget er medeier i togsimulatoren 

og førerommene ser derfor ut som på 

Flytoget og alle instrumenter ikke 

bare ser like ut, men også føles likt 

som i et ekte tog. Togsimulatorene 

brukes i lokomotivførerutdanningen, 

fører av skinnetraktorer-utdanningen 

og oppfriskningskurs for Flytogets 

førere. Selv om simulatorene ser ut 

som Flytoget kan de også kjøres i 

godsmodus. 

Togledersimulatoren, som brukes i 

toglederopplæringen, består av tre 

arbeidsplasser og er levert av TRE, 

The Railway Engineering Company. 

Arbeidsplassene er helt like de som 

finnes på togledersentralen på Oslo S. 

Simulatortrening er en unik læringsmulighet 

i og med at man her har 

mulighet for å øve på ting som man 

ikke kan øve på i skarpe anlegg. Her 

kan man oversette regelverket i 

praksis og øve på de vanskelige 

tingene. 

Senteret har blitt møtt med interesse 

fra det europeiske opplæringsmiljøet 

fordi her finnes det muligheter til å 

samkjøre togledersimulator og togsimulator. 

Da er det toglederen som 

styrer signalene som lokomotivføreren 

kjører etter. 

39

Om Jernbaneverket 

Det er Jernbaneverket som tilbyr togselskapene i Norge et sikkert og miljøvennlig transportsystem. 

Vi planlegger, bygger ut og vedlikeholder jernbanenettet, inkludert stasjoner og 

terminaler. I tillegg har vi ansvaret for den daglige styringen av togtrafikken. 

Jernbaneverkets medarbeidere har 

kompetanse innen fagområder som 

elektro- og banefag, tele- 

kommunikasjon, samfunnsplanlegging, 

ruteplanlegging og trafikkstyring 

både på fagarbeider- og høyskolenivå. 

Jernbaneverket er en statlig etat 

underlagt Samferdselsdepartementet. 

Det er Stortinget som avgjør de langsiktige 

utviklingsplanene for jernbanen 

ved behandling av Stortingsmelding 

om Nasjonal transportplan 

(NTP). Stortinget bevilger også de 

årlige budsjettene for Jernbaneverket. 

I følge NTP, som ble presentert i 

2009, skal 92 milliarder kroner 

investeres i jernbanen det neste 

tiåret, og det synes nå å være 

tverrpolitisk vilje til å satse på 

jernbane i Norge. 

Tog som transportmiddel er et svært 

miljøvennlig alternativ. Jernbanen i 

Norge benytter kun fornybar energi 

som kjørestrøm, og elektriske tog kan 

transportere mennesker og gods uten 

å slippe ut CO 2 . 

Analyser viser at fremtidens behov 

for gods og persontransport best kan 

møtes med en moderne, dobbeltsporet 

jernbane som betjener 

byområdene i størst mulig grad. 

Et viktig mål er å konkurrere med 

biltrafikk på lange, daglige arbeidsreiser. 

Årlig reiser mer enn 59 millioner 

passasjerer med jernbanen, og det 

blir fraktet over 12 millioner tonn 

gods. Målet er å doble denne 

kapasiteten innen 10 år. Det langsiktige 

målet for 2040 er at 

”jernbanen er den transportmåten 

som både passasjerer og godskunder 

foretrekker å bruke”. 

41

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Railconsult_185x140.pdf 1 14-12-2009 17:29:10 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Vi bidrar til at våre kunder kan utvikle bærekraftige 

banebaserte transportløsninger fra idé til operativ drift 

Railconsult AS er et norskeid konsulent- 

selskap som ble etablert i 

januar 2003. 

Våre spesialområder er innenfor 

etablering, godkjenning og drift av 

banebaserte transportsystemer. 

Vi arrangerer også fagkonferanser og 

studieturer. 

Vi har spisskompetanse innenfor fagområdene: 

� organisasjonsutvikling 

og ledelse 

� jernbaneteknikk, 

rullende materiell, 

infrastruktur og elektro 

� logistikk og transportplanlegging 

� prosess- og prosjektledelse 

� security og sikkerhet 

� urbanisme, arkitektur 

og landskapsarkitektur 

� juridisk kompetanse innen 

www.railconsult.no

Vil du bli en del av 

jernbanefamilien? 

For å imøtekomme Jernbaneverkets visjon ”Mer på skinner” trenger vi flere dyktige 

medarbeidere i alle ledd. Vi må derfor lære opp flere gode arbeidskollegaer som vil være med 

å løse dagens og morgendagens transportutfordringer på en effektiv og miljøvennlig måte. 

Jernbaneverket er en fremtidsrettet 

organisasjon med stort og variert 

fagmiljø som i dag består av mer enn 

3000 ansatte. Som en del av et 

nødvendig løft for å bygge 

kompetanse har Jernbaneverket 

iverksatt både traineeordning, 

prosjektlederskole og et omfattende 

lederutviklingsprogram. 

Norsk jernbaneskole er sektorens 

kompetansesenter. Her får lærlingene 

i jernbanefagene sine obligatoriske 

fagkurs og opplæring, kommende 

trafikkstyrere får sin grunnutdanning 

og nye lokomotivførere får sin 

fagskoleutdanning før de autoriseres 

som lokomotivførere i et togselskap. 

I tillegg gjennomføres etter- og 

videreutdanning for hele jernbanesektoren. 

Jernbaneverket tilbyr blant annet 

fleksible arbeidstidsordninger og 

permisjonsavtaler, gode muligheter 

for kompetanseheving og gode 

pensjonsvilkår gjennom Statens 

Pensjonskasse. 

Jernbaneverket er en viktig arena for 

fremtidige transportløsninger og har 

kontinuerlig fokus på utvikling. En 

jobb hos oss vil derfor kunne by på 

viktige arbeidsoppgaver og en 

spennende arbeidshverdag. 

43

44 

Rekrutterer for 

morgendagens 

jernbane 

Jernbane er det beste alternativet. Alternativet er ikke mer 

fly og mer vei. Bente Tangen, rekrutteringsansvarlig i 

Jernbaneverket, er sikker i sin sak. 

”Det er nå mer penger, mer vedlikehold 

og mer gjennomføringsevne,” 

sier Tangen. ”Det er nå så bred 

politisk enighet om jernbane at vi kan 

stole på den. Det burde skape ro til å 

finne en retning og satse langsiktig. 

Vi bygger morgendagens jernbane. 

Det er det det handler om.” 

Tangen sitter i sitt lyse kontor på 

Stortorvet og forteller om rekruttering 

for morgendagens jernbane, men hun 

er sjelden å finne her på kontoret. 

Det er ikke innefor kontorets fire 

vegger det skjer. Rekrutteringen skjer 

ute i skolene, på universitetene og 

høyskolene. ”Vi gjennomfører 12 til 

17 aktiviteter hvert semester,” sier 

Tangen. ”Vi har begynt med å 

fokusere på markedsføring, besøker 

videregående skoler, universitet og 

høyskoler.” 

”Lærlingene sier at jernbanen er 

spennende, relevant og de liker at det 

er variert arbeid og tverrfaglig,” sier 

Tangen. ”De ser at her skjer det en 

utvikling, og det skjer masse 

fremover. Sier du høyhastighet, så 

tipper de helt over. Det synes de er så 

spennende. Studentene sier det 

samme. Og miljø er virkelig i tiden.” 

Tangen smiler fornøyd. 

Jernbaneverkets satsning har gitt 

resultater. Organisasjonen rekrutterte 

over 200 i 2009 og tok inn over 50 

lærlinger. Tangen sier at denne 

massive rekrutteringen kommer til å 

fortsette i årene som kommer. 

”Vi må skape den nye generasjonen 

som skal skape jernbane,” sier 

Tangen. ”Det er de som skal greie å 

forene gammel og ny teknikk. 

Jernbane er utvikling, ikke en 

museumsgjenstand. Jernbane er 

transport i dag og i morgen.” 

Rekrutteringsarbeidet er ikke uten 

utfordringer. Det har ikke vært 

rekruttert til jernbanefag i en årrekke 

slik at utdanninger har blitt bygget 

ned, og det er ikke lengre slik at det 

å jobbe på jernbanen går i arv fra 

generasjon til generasjon. 

”Jernbanesektoren er ikke nok 

kjent,” sier Tangen bekymret. ”Det er 

utfordringer på alle hold: Tilgangen på 

kompetanse med riktig bakgrunn, og 

vi har en utfordring i henhold til 

aldersspenn. Vi kan ikke gå på en 

høyskole og rekruttere ferdig utdanna 

jernbane- og signalingeniører.” 

Dette er noe som Jernbaneverket har 

tatt konsekvensene av og det er 

etablert tre samarbeidsprosjekter for 

å utdanne innenfor jernbaneteknikk 

ved Høyskolen i Oslo og ved NTNU. 

Tangen er positiv til fremtiden. 

Jernbane er bra og arbeidet gir 

resultater. ”Responsen vi får er at vi 

får flere søkere enn før i alle stillinger 

og de er mer kvalifiserte,” sier 

Tangen og smiler. ”Det er fullt trykk på 

jernbanen, og vi vet hva som skal til.”

�� 

�� 

�� 

�� 

� 

�� 

�� 

�� 

� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

Opplæringskontoret for 

jernbanesektoren: En hjelpende hånd 

Sats på jernbanesektoren. Her finnes det jobber med fremtidsutsikter. 

Med det store fokuset på jernbanen 

skal det rekrutteres mange nye 

lærlinger innen jernbanefag i årene 

som kommer. Opplæringskontoret for 

jernbanesektoren administrerer opplæringen 

innen fagene banemontør, 

signalmontør, energimontør, elektriker 

og telekommunikasjonsmontør. 

Opplæringskontoret for jernbanesektoren 

ble etablert i 2007 og er 

ansvarlig for koordinering av fag- 

opplæringen i medlemsbedriftene. 

Opplæringskontoret er en ressurs for 

både bedriftene og lærlingene. 

Sentrale oppgaver for opplæringskontoret 

er: 

• rekruttering 

• kontakt med videregående skoler 

• formidling av læreplasser 

• lærekontrakt 

• oppfølging og assistanse til 

bedrifter og lærlinger 

• hospitering og omplassering 

dersom det kreves 

• organisering av restundervisning 

• oppmelding til fagprøve 

Opplæringskontoret for jernbanesektoren 

er en landsdekkende 

organisasjon som samarbeider med 

alle bedriftene som tar inn lærlinger 

i jernbanefag.

48 

Noen stoppesteder 

i jernbanehistorien 

1851 Anleggsstart av Norsk 

Hoved-Jernbane (NHJ) 8. august. 

1853 Telegrafen bygges ut langs 

NHJ. Første telegram i Norge sendt 

19. desember fra Strømmen til 

Christiania. 

1854 Norsk Hoved-Jernbane, 

Christiania-Eidsvold åpnet 

1. september 1854. 

1858 Carl Abraham Pihl (1825-1897) 

blir ansatt som sjef for Statens 

Jernbaneanleggs hovedkontor. Pihl 

utviklet det “smalsporede system- for 

norske forhold”, og høstet stor 

internasjonal anerkjennelse for sitt 

pionerarbeid på dette fagfeltet. 

1861 Første norskproduserte lokomotiv 

“Trønderen”. Bygget på spekulasjon 

av “Fabriken ved Nidelven.” 

1862 Hamar-Grundsetbanen åpnet 

23. juni. Verdens første lokomotivdrevne 

bane med sporvidde 3’6” - 

(1067 mm). Var landets første 

statsbane. Kongsvingerbanen åpnet 

3. oktober. 

1864 Trondhjem-Størenbanen åpnet 

5. august. Sporvidde 1067 mm. 

1868 Drammen-Randsfjordbanen 

åpnet 12. oktober. Sporvidde 1067 mm. 

1871 Grundset-Aamodtbanen åpnet 

til Rena 23. oktober. Drammen- 

Randsfjordbanens sidelinje til 

Kongsberg åpnet 9. november. 

1872 Christiania-Drammenbanen 

åpnet 7. oktober. Sporvidde 1067 mm. 

Drammen-Randsfjordbanens sidelinje 

til Krøderen åpnet 28. november. 

Sporvidde 1067 mm. 

1877 Rørosbanen (Støren-Aamodtbanen) 

åpnet 13. oktober. Sporvidde 

1067 mm. 

1878 Stavanger-Egersund 

(Jærbanen) åpnet 27. februar. 


1879 Smaalensbanen (Østfoldbanen) 

åpnet 18. juli. 

1880 Eidsvold-Hamarbanen åpnet 

11. oktober. 

1881 Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) 

åpnet Drammen-Larvik 13. oktober. 

Skoppum-Horten åpnet samme dato. 

Begge sporvidde 1067 mm. 

1882 Meråkerbanen (Trondheim- 

Riksgrensen) åpnet 22. juli. Jarlsbergbanen 

(Vestfoldbanen) åpnet 

Larvik-Skien 23. november. Sporvidde 

1067 mm. Østre linje (Ski- 

Sarpsborg) åpnet 24. november. 

1883 Vossebanen åpnet 11. juli uten 

seremoniell åpningsfest grunnet 

riksrettsaken. 

1884 Ny fellesstasjon for Rørosbanen 

og Meråkerbanen åpnet på Brattøra i 

Trondheim i juni. 

1893 Kongsvinger-Flisenbanen åpnet 

1. november. Nylands Værksted 

bygget det første norskbygde 

lokomotiv siden 1861. 

1894 Hamar-Selbanen åpnet til 

Tretten 25. september. 

1895 Jarlsbergbanens sidelinje 

Eidanger-Brevik åpnet 15. oktober. 


1896 Norsk Jernbanemuseum 

etableres på Hamar stasjon. Hamar- 

Selbanen åpnet til Otta 29. oktober. 

Fra da av ble banen benevnt 

Eidsvold-Ottabanen (EOB). Setesdalsbanen 

(Kristiansand-Byglandsfjord) 

åpnet 25. november. Sporvidde 

1067 mm. 

1898 Bergensbanen vedtatt bygget 

som normalsporet bane av Stortinget. 

Dette anses som dødsstøtet for det 

norske smalsporet. 

1900 Gjøvikbanen (Grefsen- 

Røykenvik) åpnet 18. desember. 

1901 Hamar Jernstøperi & 

Mekaniske Verksted og Thunes 

Mekaniske Værksted bygget sine 

første lokomotiver. 

1902 Hell-Levanger åpnet 27. 

oktober. Ofotbanen åpnet 15. 

november. 

1904 Flekkefjordbanen åpnet 

31. oktober. Sporvidde 1067 mm. 

Levanger-Verdal åpnet 1. november. 

Bergen-Vossebanen ombygget til 

normalspor, sporvidde 1435 mm. 

1905 Verdal-Sunnan åpnet 

14. november. 

1906 Valdresbanen Eina-Fagernes 

(privatbane) åpnet 29. september 

etter delåpninger i 1902, 1903 og 

1905.

1907 Offisiell sammenknytning av 

Bergensbanen ved Ustaoset 

9. oktober. 

1908 Rjukanbanen (Notodden- 

Rjukan, inkl. jernbaneferge) åpnet 

9. august. Normalspor og elektrisk 

drift. 

1909 Offisiell åpning av Bergensbanen 

27. november. Randsfjordbanen 

med sidelinjer ombygget til 

normalspor. 

1910 Flisa-Elverum åpnet 

3. desember. 

1910-1913 Arendal-Treungen åpnes 

14. desember etter delåpning til Åmli 

i 1910. Sporvidde 1067 mm. 

1913 Otta-Dombås åpnet 5. desember. 

Anleggsstart på ombyggingen av 

Kristiania-Drammensbanen til 

normalspor. 

1915 Sulitjelmabanen ombygget til 

1067 mm sporvidde og forlenget fra 

Hellarmo til Sulitjelma. 

1917 Bratsbergbanen (Notodden- 

Skien) åpnet 17. desember. Normalspor. 

1920 Sørlandsbanens delstrekning 

Kongsberg-Hjuksebø åpnet 9. februar. 

1921 Dovrebanen åpnet 17. september. 

1922 Drammenbanen ferdig 

ombygget fra smalt til bredt spor. 

Elektrisk drift fra 26. november. 

Dobbeltspor Oslo-Sandvika fra 

samme dato. 

1923 Ofotbanen ferdig elektrifisert. 

Elektrisk drift fra 10. juli. 

1924 Raumabanen åpnet 

29. november. 

1924 Ganddal-Ålgård åpnet 

20. desember. Siste nye smalsporbane. 

1926 Sperillbanen åpnet Hen- 

Sperillen 31. juli. Nordlandsbanen 

åpnet Sunnan-Snåsa 30. oktober 

1927 Numedalsbanen åpnet 

Kongsberg-Rødberg 19. november. 

Sørlandsbanens delstrekning 

Nordagutu-Neslandsvatn og 

Kragerøbanen åpnet 1. desember. 

1929 Nordlandsbanen åpnet 

Snåsa-Grong 30. november 

1933 Namsosbanen åpnet Grong- 

Namsos 1. november 

1935 Lokomotiv nr. 463 “Dovregubben” 

leveres. Første lokomotiv av i alt sju. 

Bygget av Thunes Mek. Værksted og 

Krupp i perioden 1935-1941. Siste 

damplokomotivutvikling. 

1938 Sørlandsbanen til Kristiansand 

åpnet 21. juni. 

1941 Første normalsportog Støren- 

Koppang 5. august. Dermed var 

Rørosbanen lagt om fra smalspor til 

normalspor. 

1940-45 Nordlandsbanen ferdig til 

Mosjøen 5. juli 1940. Nordlandsbanen 

bygget videre nordover av tyskerne 

og åpnes frem til Dunderland i løpet 

av krigsårene. Anleggsvirksomheten 

over Saltfjellet og strekningen 

Fauske-Narvik utført av krigsfanger 

fram til 8. mai 1945. 

1949 Elektrisk drift til Kristiansand 

1. juni. Vestfoldbanen (Drammen- 

Larvik) ombygget til normalspor. 

Åpnet 3. oktober. Siste smalsporbane 

som ble ombygget. 

1957 Sulitjelmabanens siste 

delstrekning Ågifjellet-Finneid åpnet 

14. juni. 

1962 Nordlandsbanen åpnet fram til 

Bodø 7. juni. NSBs siste smalsporbane, 

Setesdalsbanen, nedlagt 

2. september. 

1970 NSBs siste damplokomotiver 

tatt ut av trafikk. 

1980 Oslotunnelen åpnet 30. mai. 

1987 Oslo S offisielt åpnet 

12. februar. 

1998 Gardermobanen (Lillestrøm- 

Eidsvoll) åpnet 27. september. 

1999 “Romeriksporten” åpnet 

1. august. 

2003 Etter en nedgang I trafikken 

noen år, opplevde jernbanen igjen 

trafikkvekst. Nettet ble åpnet for 

selskaper som kjører grense- 

overskridende trafikk. 

2004 Jernbanen var inne i en kraftig 

vekst i godstrafikken og persontrafikken 

fortsatte å øke i jubileumsåret. 

I september 2004 var det 

nøyaktig 150 år siden jernbanen var 

en realitet i Norge. 

2007 1. januar åpnet det norske 

jernbanenettet også for utenlandske 

selskaper som ønsker å kjøre 

godstog i Norge. GSM-R ble tatt i 

bruk som nødkommunikasjon på 

jernbanenettet. 

2008 Veksten fortsetter. 9 millioner 

passasjerer reiste med jernbanen 

dette året, og det ble fraktet over 

12 millioner tonn gods. 

2010-2019 Regjeringens forslag for 

planperioden innebærer stor satsing 

på jernbanen, blant annet med 

ferdigstilling av igangsatte prosjekter, 

55 prosent økning i vedlikeholdsrammene, 

116 km nye dobbeltspor, 

28 km nye enkeltspor og 45 nye 

kryssingsspor. 

49

EDA Eletro_185x55.pdf 1 01-10-2010 13:31:03 

Hertz_185x55.pdf 1 10-12-2009 13:15:16 

WittusenogJensen_185x55.pdf 1 11-01-2010 14:53:03 

MTAS_185x55.pdf 1 21-12-2009 16:23:07

�� 

��

Untitled

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?