1048898_Skolelederen_5_15_korr3

SKOLELEDEREN 

Nr. 5–juni 2015 • Fagblad for skoleledelse 

Skolen har bedret gjennomføring 

fra 75 % til 91 % på tre år 

s 8: Aktiv skoleeier med mye på programmet 

s 12: Prof. Hargreaves og Sahlberg: Hvorfor bør PISA bevares? 

s. 8 s.12 

s. 14 

s 14: Utvalgsleder Sten Ludvigsen om fremtidens skole

STED: Hotell Radisson Blu Bryggen 

PÅMELDINGSFRIST: 25.august 2015 

KONFERANSEPRIS: Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.-, andre kr. 1.600.- 

Festmiddag inkl. drikke: kr. 800.- SKOLEBESØK på Nordahl Grieg: Kr. 300.- 

Mer informasjon:: www.bergenskonferansen.skolelederforbundet.no 

Påmelding: www.bergenskonf2015.axaco.se

LEDER 

SKOLELEDEREN 

– fagblad for skoleledelse 

Nr. 5 2015 – 29. årgang 

Utgiver: 

Skolelederforbundet 

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo 

Postadresse: 

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo 

Tlf. 24 10 19 00 

E-post: post@skolelederforbundet.no 

Web: www.skolelederforbundet.no 

Skolelederforbundet er medlem av YS 

Ansvarlig redaktør: 

Tormod Smedstad 

Tlf. 24 10 19 16 

E-post: tsm@skolelederforbundet.no 

Sats og trykk: 

Merkur Grafisk AS 

Tlf. 23 33 92 00 

Merkur Grafisk AS er godkjent som 

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS 

er PSO-sertifisert. 

Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 

1. halvår 2013: 6142 eks. 

ISSN 082-2062 

Signerte artikler gjenspeiler ikke 

nødvendigvis forbundets mening, og står 

for forfatterens egen regning. 

Annonse: 

Lars-Kristian Berg 

Tlf. 930 03 338 

E-post: lakris@lakrismedia.no 

Utgivelsesplan 

Nr Materialfrist Utgivelse 

1 14.01 23.01 

2 17.02 27.02 

3 18.03 27.03 

4 23.04 04.05 

5 01.06 10.06 

6 19.08 28.08 

7 16.09 25.09 

8 14.10 23.10 

9 10.11 19.11 

10 08.12 17.12 

Jeg hadde nylig gleden av å være gjest ved Norges Politilederlags konferanse. Vel 150 

politiledere var samlet til to dager med faglig påfyll, debatter og erfaringsutveksling. 

Til konferansen med temaet ««Ett» bedre politi – for hvem?» var både politidirektør og 

riksadvokat invitert til å formidle tanker om fremtidens politi generelt, og spesielt sett i 

lys av den store politireformen som behandles i disse dager. Et høydepunkt var debatten 

der sentrale stortingspolitikere fra de fleste partier ble utfordret i forhold til konsekvenser 

av «Nærpolitireformen». Mitt inntrykk var at debatten raskt ble preget av 

uenigheten om de foreslåtte tiltakene i «Nærpolitireformen» snarere bar preg av en 

«Fjernpolitireform». 

At mange politiledere er både skeptiske og bekymret, ga debatten et tydelig bilde av. 

I likhet med flere reformer vi i utdanningssektoren har vært berørt av, synes også 

denne politireformen å bære preg av at «verden» ser ulik ut avhengig av om du står nær 

der tjenestene skal leveres enn om du har en overordnet rolle. Selv om det sies at det 

har vært gode høringsprosesser, var bekymringen blant politilederne merkbar i forhold 

til om forslagene til endring gir rom for å møte ulike lokale behov og forutsetninger. 

Om reformen blir vellykket og gir innbyggerne i hele landet større grad av trygghet 

avhenger i stor grad av politiledere rundt om i landet. Det er hvordan forslag til tiltak 

forstås, formidles og omsettes av lederne til praktisk handling som avgjør om 

endringene forankres og følges opp av den enkelte medarbeider og fører til ny og 

ønsket praksis. 

De aller fleste ledere i oppvekst- og opplæringssektoren har rikelig erfaring med 

endringer og reformer og kjenner seg nok godt igjen i situasjonen politilederne står i. 

Men kanskje er vi kommet et steg lenger i forhold til implementering av endringer? Det 

er i alle fall stor aksept for at endringer er krevende og stiller store krav til godt lederskap, 

tett oppfølging, kultur og struktur for samhandling og gode dialoger både 

horisontalt og vertikalt på alle nivå. Blant annet er Ungdomstrinnstrategien eksempel 

der implementeringsutfordringen tas på alvor. 

Vi nærmer oss lokalvalg. Politikernes utfordring er å love så mye at de vinner valget, 

men ikke mye mer enn de kan innfri hvis de har ambisjon om gjenvalg. Jeg tar vel ikke 

mye feil om jeg antar at også i høstens valg blir oppvekst og opplæring gjenstand for 

oppmerksomhet. Løftene som er nedfelt i partiprogrammene er det «fotfolket» og 

lederne som får ansvar for å levere i praksis – ofte uavhengig av om nødvendige rammevilkår 

er på plass. 

Krav og utfordringer ledere i politiet og i oppvekst- og opplæringssektoren står 

overfor er naturligvis forskjellige, men det er også viktige fellestrekk. At lederne har 

relevant kompetanse og tilstrekkelige rammebetingelser er to av dem. Den nasjonale 

rektor- og styrerutdanningen har vist seg å være svært verdifull for lederne i skole og 

barnehage, og politilederne etterspør også tilsvarende mulighet for påfyll av 

kompetanse. 

Ambisiøse krav til økt resultatoppnåelse, koblet med strammere kommuneøkonomi, 

er ingen god miks, men dessverre hverdagen for mange av våre medlemmer. Lettere blir 

ikke situasjonen av at en del foreldre stiller stadig større krav på vegne av eget barn, 

med de mulige uheldige konsekvenser det kan ha for fellesskapet. Ingen er tjent med at 

dyktige ledere, som ikke ser mulighet til å innfri krav og forventninger, velger å si opp 

jobben slik vi har sett eksempler på denne våren. Det er ikke bra verken for lederen selv 

eller skolens ansatte og elever. Det er også svært uheldig i forhold til 

rekruttering til jobb i skolen generelt, både som leder og lærer. 

Med andre ord – en kritisk situasjon både for dagens og morgendagens 

samfunn som krever umiddelbar handling av de ansvarlige 

politikere både på sentralt og lokalt nivå! 

5 | 2015 Skolelederen 3

REDAKTØRENS TASTETRYKK 

Tragiske tall 

1 2013 var det 39 millioner unge mellom 

16 og 29 år i OECD-landene som 

verken var i arbeid, i studier eller i 

opplæring. Tallene fra 2014 viser 

ingen forbedring. OECD-direktør 

Andreas Schleicher var i Norge for å 

legge fram OECDs Skills Outlook 

2015 (se omtale på denne siden) – og 

han understreket hvilken enorm sløsing 

dette er med menneskelig potensiale. 

Det er en individuell tragedie for 

alle dem som er rammet – samtidig 

som det utgjør en tapt investering 

fordi den kompetansen og de egenskapene 

som oppnås under utdanningen, 

ikke blir tatt i bruk. 

De høye tallene har selvsagt sammenheng 

med finanskrisen. I land 

som Hellas og Spania var det for 

eksempel over 25 % unge som verken 

var i jobb, studier eller opplæring i 

2013. 

En ting er at de som karakteriseres 

som å ha lav kompetanse har vansker 

med å komme ut i arbeidslivet. 10 % 

går ut av skolen med dårlige leseog 

skriveferdigheter, mens 14 % har dårlige 

regneferdigheter. Over 40 % av de 

som slutter skolen har dårlige lese-, 

skrive og regneferdigheter. En annen 

ting er at også mange med solid kompetanse 

har problemer med å finne 

jobb. Uten erfaring fra arbeidsmarkedet 

står du svakere; en ond sirkel. 

Vekstraten i økonomien i mange 

europeiske land forventes å være lav 

framover. OECD har likevel noen råd. 

Det påpekes blant annet at det å ha 

førskole/barnehager med høy kvalitet 

kan bidra til å dempe forskjellene når 

det gjelder utfallet av utdanningen. 

Skolene må vektlegge forskjellig type 

kunnskap: å utvikle sosial og emosjonell 

kompetanse ved siden av basisferdighetene 

vil hjelpe på for tidlig frafall. 

Et annet råd er at pedagoger og 

arbeidsgivere kan samarbeide for å 

oppnå den typen kompetanse det er 

behov for og ta denne i bruk fra starten 

av de unges arbeidsliv. Når mange 

unge starter sitt arbeidsliv med midlertidige 

kontrakter, må en sørge for 

at disse fører til springbrett for varig 

arbeid. Det må stimuleres til å ansette 

unge med liten arbeidserfaring. 

Det å identifisere og hjelpe unge 

som har falt ut av utdanning og 

arbeidsliv gjennom offentlige sysselsettingstjenester, 

sosiale institusjoner 

og utdannings- og opplæringssystemer, 

kan gi mange en ny sjanse. 

Norge ligger ikke på topp av 

OECDs statistikker når det gjelder 

mange av de sammenlikningene som 

er foretatt i Skills Outlook; vi ligger 

ofte «midt i» – nær OECD-gjennomsnittet. 

Rapporten kan du lese på 

www.oecd.org/bookshop. 

Bekymret for 

unge utenfor 

utdanning og 

arbeid 

20 millioner unge voksne i 

OECD er ikke i utdanning, og 

søker heller ikke jobb. Antallet 

unge i denne situasjonen er 

økende, også i Norge. Det er en 

gruppe det kan bli krevende å 

få i arbeid i årene som kommer. 

- Skills Outlook viser at unge utenfor 

utdanning og arbeidsliv har en høy pris, 

sa direktør Andreas Schleicher i OECD 

da han la fram rapporten på et møte i 

Kunnskapsdepartementet. 

(Foto: Tormod Smedstad) 

4 

Skolelederen 5 | 2015

SKOLELEDERENS FAVORITTER 

navn Ronny Sollien Engebråten 

stilling Assisterende rektor 

skole Bogstad skole 

skoleslag/elevtall 

Barneskole med 390 elever 

Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? 

Handlekraftig- empatisk- tydelig og ambisiøs. 

Blomstene springer ut – og vi etter dem? (foto: T.Smedstad) 

– Skills Outlook viser at unge utenfor 

utdanning og arbeidsliv har en høy pris, 

sier direktør Andreas Schleicher i 

OECD. Dette går frem av den ferske 

rapporten Skills Outlook 2015: Youth, Skills 

and Employability, som han presenterte 

i Kunnskapsdepartementet. 

Rapporten er den første i en serie 

som er tenkt publisert annethvert år. 

Årets rapport handler om hvordan man 

kan få flere unge voksne inn i arbeidsmarkedet. 

Går glipp av store ressurser 

– Vi må ta tak i den gruppen unge som 

står i fare for å havne utenfor arbeidslivet. 

Det er viktig både for den enkelte 

og for samfunnet, sier kunnskapsminister 

Torbjørn Røe Isaksen. 

Skills Outlook viser at unge utenfor 

utdanning og arbeidsliv har en høy pris. 

En person som verken er i utdanning 

eller arbeid koster samfunnet et tosifret 

antall millioner kroner i løpet av et liv. 

I tillegg kommer kostnadene for den 

enkelte, som er langt vanskeligere å 

måle i kroner og øre. 

– Samfunnet får glipp av store ressurser 

hvis disse menneskene forblir 

utenfor arbeidslivet. For å opprettholde 

velferden i fremtiden, er vi avhengige at 

hver enkelt av oss får utnyttet sitt potensial, 

sier Røe Isaksen. 

Rangerer Norge 

Rapporten inneholder blant annet et 

”Skills Scoreboard” som rangerer Norge 

og en rekke land etter hvordan utdanningssystemet 

ivaretar befolkningens 

kompetanse, og hvordan arbeidslivet 

nyttiggjør seg av den. En rekke av 

utford ringene i den nye rapporten er 

kjente problemstillinger fra tidligere 

publikasjoner fra OECD, som OECDs 

Diagnostic Report og Skill Strategy Action 

Report. 

– Regjeringen arbeider med å følge 

opp OECDs anbefalinger i Skills Strategy 

Action Report. Partene i arbeidslivet 

vil bli invitert inn for å bidra til en 

nasjonal kompetansepolitisk strategi, 

sier Røe Isaksen. 

Viktige mål er å få bedre samsvar mellom 

tilbud og etterspørsel etter kompetanse, 

mer læring i arbeidslivet, og 

bedre utvikling og anvendelse av voksnes 

kompetanse. I tillegg arbeider regjeringen 

aktivt med å forebygge frafall i 

videregående opplæring. 

– Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg 

som skal utrede hvordan den 

livslange karriereveiledningen i Norge 

kan styrkes. Utvalget har hatt sine første 

møter og er i gang med arbeidet, fortsetter 

Isaksen. 

Faller mellom alle stoler 

I tillegg jobber Kunnskapsdepartementet, 

Arbeids- og sosialdepartementet og 

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 

med en stortingsmelding 

om livslang læring og utenforskap. 

– En del voksne faller mellom alle 

stoler i hjelpeapparatet, for eksempel de 

som har behov for grunnleggende leseog 

skriveopplæring. Det er kjent fra før, 

og bekreftes nå av OECD-rapporten, 

avslutter ministeren. 

(Fra Kunnskapsdepartementet) 

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? 

Bygg relasjoner. Vis elevene at du er glad i 

dem, se hver enkelt elev, finn den autoritative 

klasselederen i deg, våg å prøve ut ulike 

arbeidsmetoder, la elevene være aktive og 

fokuser på læring hos elevene. 

Hvilke egenskaper har din favorittlærer? 

Dyktig klasseleder som sprer om seg med 

varme, humor, kunnskap og glede. En lærer 

som lar elevene slippe til og skaper positiv 

uro i klasserommet. 

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan 

ville din favorittdag se ut? 

Jeg blir møtt av en glad og blid kontaktlærer 

som har glimt i øyet, rusker meg i håret og 

sier, glad for å se deg Ronny, før han pirrer 

nysgjerrigheten min med et naturfageksperiment 

som vi i etterkant diskuterer og 

konkluderer. Deretter bærer det løs med 

rollespill i norsktimen med utgangspunkt i en 

gitt tekst fra dagen før, og alt avsluttes med to 

timer kroppsøving. Hele dagen bruker vi 

læringspartnere, slik at jeg får tilfredsstilt 

taletrangen og refleksjonen. 

Hvilken bok er du glad for at du har lest? 

De hengte revenes skog av Arto Paasilinna. 

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt 

humør? 

Det ungdommene i huset hører på, og litt Bo 

Kaspers orkester og Cornelis Vreeswijk. 

Hva serverer du helst når du får gode venner 

på besøk? 

En eller annen rett fra kokebøkene til Jamie 

Oliver. 


– Fantastisk å få jobbe med 

YS’ bistands- og solidaritetsprosjekt! 

Tidligere YS-leder Randi Bjørgen koordinerer et samarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige 

Afrika. Mange YS-forbund har engasjert seg i prosjektet «Basic right», og Bjørgen påpeker at 

støtten fra Norad, YS og forbundene har stor betydning. 

TEKST OG FOTO: ELLEN FJELDSTAD 

– Pengene rekker langt i Afrika, sa Bjørgen 

som takket forbundene som har gitt 

økonomisk bistand samt effekter og 

utstyr til konferanser og møter i mange 

år. Nylig bevilget et YS- forbund 

100 000 til prosjektet, og Norad har gitt 

tilsagn om midler for en ny 2-årsperiode. 

Selv pendler Bjørgen mellom Norge 

og Afrika, og i bagasjen er det alltid en 

ekstra koffert med effekter fra forbundene. 

Nå ønsker hun seg penger blant 

annet til å innrede et kontor for den 

regionale sammenslutningen som nettopp 

har kommet på plass. 

Omfatter fagorganisasjoner i ni land 

YS har siden slutten av 90-tallet hatt et 

Norad-finansiert prosjektsamarbeid 

med fagorganisasjoner i det sørlige 

Afrika. Det startet med organisasjoner 

fra tre land, nå er hele 9 land med i 

«Basic right». Primært er det et samarbeid 

med organisasjoner i offentlig 

sektor, men mange oppgaver har blitt 

privatisert, og prosjektet omfatter 

ansatte både i private og offentlige virksomheter. 

Alle organisasjonene er partipolitisk 

uavhengige. 

– Etter seks år har vi fått på plass en 

regional sammenslutning, med valgt 

ledelse og et lokalt sekretariat. Vi har 

fått et kontor og har en felles møteplass 

for utveksling av erfaringer, sa Bjørgen. 

Størst vekt på skolering 

Hovedmålet er å skolere organisasjonenes 

ledelse, tillitsvalgte og medlemmer 

i menneskerettigheter, demokratiske 

YS-leder Jorunn Berland og prosjektleder i «Basic Right» Randi Bjørgen. 

– og faglige rettigheter. Bjørgen deltar 

selv på seminarene, det holdes fire 

årlige seminarer i hvert av de ni landene. 

– Nå har vi fokus på korrupsjon, 

klima og miljø og likestilling, sa Bjørgen 

da hun orienterte forbundslederne 

om prosjektet. Hun var svært fornøyd 

med at et charter som binder alle organisasjonene 

til å vise nulltoleranse mot 

korrupsjon, er kommet på plass. Seminarene 

har også gitt deltagerne trygghet 

slik at de har mot til å kritisere korrupsjon 

i det offentlige rom. 

Kvinnekomiteer 

Bjørgen trakk fram arbeidet med likestilling 

som har gitt kvinner styrke til å 

kreve rettigheter i arbeidslivet, men som 

også har bedret manges private situasjon. 

Hun viste til at det er kvinner som 

gjennom prosjektet har fått posisjoner 

som gjør at de kan påvirke viktige samfunnsområder. 

Kvinnekomiteer er nå 

opprettet både i organisasjoner og i 

regionale ledd. 

Hovedprosjektet har også ført til at 

små bistandsprosjekter har kommet i 

gang. Bjørgen fortalte om tre yrkesforbund 

i Delta som er i gang med å bygge 

opp en barnehage, bore etter vann og 

starte et ernæringsprosjekt for mødre i 

Malawi. 

– Randi har et stort hjerte for prosjektet 

vårt i det sørlige Afrika, og resultatene av 

prosjektet så langt viser at vi har rett kvinne 

på rett plass, oppsummerte YS-leder Jorunn 

Berland etter orienteringen på forbundsledermøtet. 

6 


Enkelt 

Veilederen.no 

Enklere 

Vårt oppslagsverk har blitt populært 

fordi det er enkelt å bruke. 

Veilederen.no på internett er enda enklere. 

Og mer omfattende. Nå er reglene du 

leter etter bare et tastetrykk unna. 

Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.

AKTIV SKOLEEIER MED 

Sandnes kommune jobber etter en aksjonslæringsmodell der kunnskapsdeling står sentralt. 

Hensikten er å utnytte medarbeidernes eksisterende kunnskap og forsøke å integrere den i de nye 

utviklingsprosesser som iverksettes. 

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD 

Kvalitetsplan 

Sandnes kommune har 30 grunnskoler 

med omtrent 9200 elever. Disse er fordelt 

på 21 barneskoler, 8 ungdomsskoler 

og en 1–10 skole. Kommunen har egen 

kommunaldirektør for skole – med en 

stab på 7 rådgivere. En av disse er Hege 

Egaas Røen. Vi har tatt kontakt for å 

høre mer om Kvalitetsplanen som er 

utarbeidet, om lederutvikling og et EUprosjekt 

som kommunen deltar i. 

– Vårt mål er at alle involverte skal 

ha et eierforhold til planen. Politisk nivå 

er engasjert, likeså ansatte, elever og 

foreldre, forteller Røen. Det har vært 

arbeidsseminarer, dialogkonferanser, 

studietur og drøfting på rektormøter. 

Planen som nå foreligger beskriver hva 

man legger i kvalitet innenfor 5 ulike 

områder, og den vil bli fulgt opp og 

operasjonalisert på hver skole. 

Områdene som beskrives i planen er 

Kvalitet i opplæringen, Kvalitet i 

læringsmiljø, Kvalitet i SFO, Kvalitet i 

ledelse og Kvalitet i skole-hjem-samarbeid. 

Under alle områdene finner man 

en kvalitetsbeskrivelse, hva som er 

Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen hadde engasjert internasjonale kapasiteter til å holde foredrag på spredningskonferansen i kommunen; 

professorene Dennis Shirley og Andy Hargreaves. 

8 


HELHETLIG STRATEGI 

utvik lingsmål, hvordan en skal videreutvikle 

kvalitet og hvordan resultatet 

skal vurderes. 

Aksjonslæring 

Sandnesskolen har opparbeidet seg god 

erfaring med å arbeide med aksjonslæring 

som verdi- og strategigrunnlag. 

Aksjonslæring skal anvendes som 

verdisett og metode i utviklingsarbeidet 

på skoleeiernivå og på hver skole. 

Aksjonslæringens grunnleggende verdier 

er: deltakelse, involvering, ansvarliggjøring, 

kritisk refleksjon og forpliktelse 

til å lære av erfaringer i følge Tiller. 

– I aksjonslæring står dermed kunnskapsdeling 

sentralt. Hensikten er å 

utnytte medarbeidernes eksisterende 

kunnskap og forsøke å integrere den i 

de nye utviklingsprosesser som iverksettes. 

Skoleomfattende og systematisk 

kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling 

og refleksjon bidrar til 

spredning og videreutvikling av god 

praksis, påpeker Røen. 

I forlengelsen av dette arbeider man 

også etter prinsippene for skolebasert 

kompetanseutvikling der alle involverte 

deltar i en utviklingsprosess på egen 

arbeidsplass. 

Kvalitet i ledelse 

Vurdering for læring skal være det overordnede 

prinsipp for god ledelse på alle 

nivå, står det i Kvalitetsplanen. – 

Hovedmålet vårt er at vi skal være en 

lærende organisasjon som evner å fornye 

praksis. Det er viktig å vite hvor vi skal 

og hvordan vi skal komme dit, forklarer 

Røen. 

I planen er det beskrevet et årlig 

kvalitetssikringshjul som blant annet 

består av en utviklingssamtale og en 

ledersamtale. 

– I utviklingssamtalen analyserer vi 

skolens resultater på elevundersøkelsen, 

eksamensresultatene og grunnskolepoeng. 

Vi legger også vekt på å få «historien 

bak», og meningen er at vi både 

skal støtte og utfordre skolene, sier 

Røen. Sandnes bruker også anonyme 

medarbeiderundersøkelser for å kartlegge 

trivsel og tilfredshet med skolenes 

ledelse. 

Sandnes har hatt 30 skoleledere på 

rektorskolen. De har nå et samarbeid 

med BI hvor de kurser 30 skoleledere i 

arbeids- og elevrett. Fem rektorer holder 

på med master. – Vi har høyt utdannete 

skoleledere, kommenterer Røen. Hun 

fortsetter: det skjer så mye bra i Sandnes-skolen. 

Mye som bør deles! En 

systematisert deling av erfaring og kompetanse 

i lærende nettverk skjer innenfor 

forskjellige satsingsområder, gjerne 

i samarbeid med eksterne fagmiljøer. 

Dessuten er alle ungdomsskolene med 

i ungdomstrinnssatsingen. 

Samarbeid med Helsingborg 

Aksjonslæring som arbeidsform er 

nevnt. Sandnes startet et faglig samarbeid 

med Tom Tiller for en del år siden, 

og i forbindelse med det kom de i kontakt 

med Helsingborg kommune. De 

ønsket å utvikle samarbeid på tvers av 

skoler; å gå fra Sandnes-skolene til 

Sandnes-skolen. I samarbeid med 

 

Nettkurs for lærere - Høsten 2015 

Lese- og skrivevansker 

Matematikkvansker 

ABC om ADHD 

Omvendt undervisning 

Våre kurs er 100 % nettbaserte og gir deg dermed full frihet 

i forhold til både tid og sted. De består av 12 leksjoner, som 

tildeles jevnlig i perioden oktober 2015 til mars 2016. 

Kursene er beregnet på lærere som ønsker å øke sin 

kompetanse på en mest mulig praktisk og metodisk rettet måte. 

Norsk 

Nettskole 

www.norsknettskole.no 


Gruppediskusjoner og erfaringsspredning var viktige elementer på konferansen i regi av Sandnes kommune. 

Helsingborg utviklet skoleeier en søknad 

om å delta i et EU-prosjekt med 

målsetting om at det skulle bidra til 

skole- og lederutvikling i hele Sandnesskolen. 

Riktignok var det bare 7 skoler 

som fikk delta i prosjektet, men erfaringene 

og kompetansen som ble opparbeidet 

skulle deles med de andre 

skolene. 

G-L-L-metoden, som innebærer en 

kvalitativ analyse av hva vi har gjort, 

hva vi har lært og hva som er lurt å 

gjøre, har vært et nyttig evalueringsverktøy. 

Dialogkonferanser er brukt 

som delingsmetode, der deltakerne har 

gått igjennom teoretiske innspill, kompetansedeling, 

refleksjoner over egen 

praksis knyttet opp mot teori og ulike 

analyse og endringsverktøy. 

Økt læring for elevene og arbeid mot 

felles delmål på organisasjons- og lederutviklingsnivå, 

med aksjonslæring som 

en rød tråd, har vært et overordnet mål. 

– Vektlegging av verdsettende ledelse, 

hvor man anerkjenner og støtter hverandre, 

gjør at vi har utviklet en bevissthet 

rundt å spille hverandre gode, sier 

Røen. 

Spredningskonferanse 

I slutten av april arrangerte Sandnes 

kommune en spredningskonferanse. 

Den baserte seg på dialogkonferansemodellen, 

der man har fokus på at de 

fire dimisjonene som legges til grunn for 

utvikling: Felles teoretisk forankring, 

gode eksempler fra egen skole, refleksjoner 

på tvers i kollegiet og hva må 

hver enkelt gjøre for å lykkes i utviklingsarbeidet. 

Tittelen på konferansen var «Rektorer 

i aksjon». Konferansen rettet seg mot 

skoleeiere, skoleledelse og andre som er 

interessert i skoleutvikling. Gjennomgående 

tema for dagen var hvordan vi 

kan forbedre elevenes læring gjennom 

å øke skoleledernes kompetanse. Læring 

fra EU-prosjektet ble presentert. 

De 200 deltakerne ble delt inn i mindre 

grupper der de fikk høre ledelsen 

ved forskjellige skoler fortelle om sin 

erfaring med eget utviklingsarbeid. Det 

var realistiske praksisfortellinger om 

endringsprosesser som hadde tatt tid og 

hvor man hadde prøvet og feilet underveis. 

Vi fikk høre om en læringsreise og 

kompetanseutvikling i forhold til skoleutvikling; 

flere hadde kommet ganske 

langt. Presentasjonene tok utgangspunkt 

i de ulike delmålene i prosjektet, 

som blant annet var å styrke skoleledernes 

endringskompetanse, øke kompetansen 

til å drive skoleutvikling på 

vitenskapelig grunn og utvikle skoleledernes 

evne til å implementere organisatoriske 

strukturer og systemer. I 

grupper på 7 drøftet man etterpå det 

man hadde hørt og la fram, etter en 

dialogmetodikk, hva man oppfattet som 

viktige punkter. Heri ligger noe av 

spredningseffekten til de øvrige deltakerne. 

Det er følgeforskning på effekten av 

dette EU-prosjektet, og dosent Torbjørn 

Lund la fram noen av de foreløpige 

resultatene på konferansen. 

Andy Hargreaves og Dennis Shirley 

Det var internasjonale kapasiteter som 

sto for den teoretiske forankringen 

på konferansen. Professorene Andy 

Hargreaves og Dennis Shirley holdt 

foredrag. I denne omgang gjengir vi noe 

av det Hargreaves snakket om – under 

overskriften Professional Capital. 

Når vi snakker om kapital i denne 

sammenhengen, er det noe som er relatert 

til ens egen gruppes verdi, særlig 

om egenskaper som kan ha innflytelse 

på ønskede mål. Læreren er betydningsfull, 

både ut fra den individuelle humane 

kapitalen og ferdigheter som er 

utviklet. Undervisning er teknisk avansert 

og krever lang utdanning og mye 

trening. Læring skjer i høyeste grad på 

arbeidsplassen, og en lærer ved at de 

gode eksemplene blir delt. Perfeksjonen 

skjer gjennom stadig forbedring. Det er 

noe som blir utført i et kollektiv og med 

et kollektivt ansvar. 

Vi kan snakke om tre former for profesjonell 

kapital; den menneskelige kapital, 

den sosiale kapital og beslutningskapital. 

Den menneskelige kapital er det vi 

har med oss av individuelle kvalifikasjoner 

og kunnskap. Det handler om følelser, 

ferdigheter og intelligens. Den sosiale 

kapitalen handler om ting som tillit, 

samarbeid, felles ansvar og gjensidig 

hjelp. Det dannes profesjonelle nettverk 

som utfordres og støttes. Viktig er det 

også at en danner nettverk på tvers av 

skoler og utvider horisonten på fellesskapet. 

Et viktig poeng er at den sosiale 

kapitalen kan være med på å øke den 

menneskelige kapitalen, men ikke 

omvendt. Beslutningskapital beskriver 

det å kunne fatte beslutninger og gjøre 

vurderinger. Det handler om å utvikle 

kapasitet. 

10 


PISA er under endring 

– men går det fort nok? 

Vi har spurt nestleder 

i Skolelederforbundet, 

Omar 

Mekki om de synspunktene 

som kommer 

fram i Hargreaves 

og Sahlbergs 

artikkel. (Se neste 

side) 

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD 

– Andy Hargeaves og Pasi Sahlberg 

hevder at “PISA sjokket” har og har hatt 

sin misjon som en “vekker” for mange 

land, og at flere nødvendige forbedringstiltak 

er satt i gang som følge av 

dette. Jeg deler dette synspunktet. Samtidig 

støtter de mye av kritikken mot 

PISA som bl.a. fremkom i et åpent til 

PISA ledelsen fra 80 forskere og skoleledere 

i Europa. Her ber de om at testene 

settes på vent til det kan lages 

undersøkelser der man unngår noen av 

de uheldige bivirkninger av testene. 

Kritikerne mener at PISA bare måler et 

snevert område av det skolen skal lære 

ungdommen og at testene derved har et 

for snevert kunnskapssyn. De hevder 

bl.a. at lesing, regning og naturfag 

prioriteres foran barn og unges fysisk, 

moralsk og kunstneriske utvikling. 

Hargreaves og Sahlbergs konklusjon er 

likevel at testene bør bestå, men at de 

må innrettes på andre måter. 

Legges det for stor vekt på PISA-testene? 

– Skolelederforbundet deler kritikernes 

synspunkt på at PISA har fått altfor stor 

innflytelse, og at den i manges (les: særlig 

politikeres) øyne er blitt selve målingen 

på god eller dårlig skole, mens 

undersøkelsen egentlig bare viser en 

liten del av skolens kvaliteter og arbeid. 

Hva med rankinglistene? 

– Skolelederforbundet deler også synspunktene 

til de som mener vi må dempe 

det som mange kaller ”testhysteriet” 

med påfølgende offentliggjøring av 

resultater og rankinglister i avisene. 

Skolene trenger å vite hvor de står og 

hvordan de utvikler seg over tid, og 

resultater fra sentrale undersøkelser 

danner et godt grunnlag for en dialog 

internt på skolene og mellom skoleeier 

og skolelederne. Det som, etter vår 

mening, ikke tjener saken er offentliggjorte 

resultatlister der det ikke engang 

tas hensyn til sosioøkonomiske forhold, 

og der forskjellene mellom skoler på 10 

og 30 plass ofte er så små at de ikke en 

gang er signifikante. 

Tror du kritikken har noen virkning? 

– Det er interessant å se at PISA nå ser 

ut til å ha tatt til seg i noe av kritikken, 

og allerede i 2015 faktisk utvider evalueringsområdene 

i retning av 21. århundrets 

ferdigheter. Både samarbeidsevner 

og evne til problemløsing skal under 

lupen allerede i 2015, og Andreas 

Schleicher (leder for PISA undersøkelsene) 

bebuder at flere av 21st centuries 

skills skal tas med i 2018. Dette synes 

jeg er godt nytt, men spørsmålet er om 

det er tilstrekkelig, og om det går fort 

nok. Vi trenger å få dreiet fokuset bort 

fra at PISA, nesten alene, er blitt målestokken 

for hvorvidt skolen er god eller 

dårlig i de enkelte land. 

Det er LETT å like kommunen vår! 

Engerdal kommune ligger i Hedmark fylke med grenser mot Sverige, Trysil, Røros, 

Os, Tolga og Rendalen. Kommunen har ca. 1350 innbyggere og et areal på 

2 200 km 2 . Kommunen kan tilby full barnehagedekning, et godt skoletilbud og et 

rikt kulturliv. Vi har forholdsvis lave boutgifter og en variert natur med muligheter 

for et allsidig friluftsliv. 

Engerdal barne- og ungdomsskole 

Engerdal barne- og ungdomsskole er en 1 – 10 skole med ca. 170 elever. 

Vi er opptatt av elevenes læringssituasjon, god kommunikasjon og godt sosialt 

samspill på alle nivåer. Skolen har dyktige medarbeidere som vektlegger samarbeid 

og pedagogisk utvikling. 

Ved skolen er det ledig: 

REKTOR – fast stilling fra 01.08.15 

Dagens ledelsesstruktur ved skolen er en ledergruppe som består av rektor, 

undervisningsinspektør og teamledere. 

Stillingen som undervisningsinspektør er gjort om til assisterende rektor og er lyst ledig. 

Ved tilsetting av ny rektor vil ledelsesstrukturen bli vurdert. 

Søknad sendes elektronisk på skjema som finnes på www.engerdal.kommune.no. 

Engerdal kommune er for mest mulig åpenhet. Derfor vil alle søkere i utgangspunktet 

få sitt navn på den offentlige søkerlisten. Vi kan gjøre unntak dersom søker oppgir helt 

spesielle grunner til at vedkommende ikke ønsker navnet sitt offentliggjort. 

(offlovens § 25). 

Søknadsfrist: 10.06.15 

Les mer på www.engerdal.kommune.no/Engerdal_barne-_og ungdomsskole/ 

www.ebus.no 


PISA-tårnet 

er veldig skjevt 

Tenk deg at tre fjerdedeler av amerikanske skoleelever frivillig deltok daglig på ekstraundervisning 

etter skoletid for å øke sin kunnskap i matematikk, lesing og naturfag? Tenk deg videre at de toppet 

det det med å bruke mer enn to timer om dagen på lekser knyttet til disse fagene. Dette er hva deres 

jevnaldrende gjør i Shanghai, Singapore og Sør-Korea. USA stanger hodet mot en mur når det tar 

sikte på å slå disse landene i internasjonale evalueringer av elevene. 

AV: PROFESSOR PASI SAHLBERG OG PROFESSOR ANDY HARGREAVES 

ARTIKKELEN HAR STÅTT I THE WASHINGTON POST. DEN ER GJENGITT MED TILLATELSE FRA FORFATTERNE OG OVERSATT AV SKOLELEDEREN. 

Siden år 2000 har det vært mulig for 

landene som er mest utviklet å sammenligne 

kunnskap og ferdigheter hos sine 

15 år gamle elever i lesing, matematikk 

og naturfag i en periodisk test: PISA 

(Programme for International Student 

Assessment). Testen har hatt en ruvende 

innflytelse på den nasjonale utdanningspolitikken. 

Mange land med fallende 

resultater har gått inn i et «PISA-sjokk» 

og gjort dramatisk endringer for å klatre 

oppover på lista og heve kvaliteten. 

Ettersom innflytelsen av denne internasjonale 

evalueringen, som administreres 

av OECD, har økt, har skeptikerne 

fordømt testens innhold og konsekvenser. 

I fjor tok over 100 forskere rundt 

omkring i verden til orde for en prøvestans 

av PISA-testingen. Ja, vi mener 

også at tårnet i PISA er skjevt, men i 

motsetning til noen av våre kolleger, vil 

det ikke glede oss hvis det endelig faller. 

Det er særlig tre innvendinger som 

kritikerne kommer med. Først, sier de, 

har PISAs rangering av landene negative 

konsekvenser for mange skolesystemer. 

Det framkaller en sterk avhengighet 

av, og tro på, standardiserte tester 

og en innsnevring av læring til det som 

er lett å måle. 

For det andre er OECD, og derfor 

PISA, blitt kritisert for å favorisere økonomiske 

interesser i offentlig utdanning 

– spesielt når det gjelder allianser med 

globale selskaper som er på jakt etter 

forretningsmuligheter ved å selge PISAliknende 

øvingsprogrammer i skolen. 

For det tredje hevder noen eksperter at 

Pasi Sahlberg er gjesteprofessor ved the 

Harvard Graduate School of Education. 

(foto Tormod Smedstad) 

det er store tekniske mangler med de 

elementene som utgjør PISA- testene, 

med hvordan testene er administrert, 

med hvordan utvalg av elever blir gjort 

i enkelte land (særlig i Asia) og med 

(mis-)bruk av statistikk for å lage lister 

med rangering av landene. 

Vi er enige i denne kritikken av PISA 

og slik testen blir brukt. Ut i fra pedagogiske 

og moralske perspektiver, er 

PISA-tårnet ikke bare skjevt, men det 

står i fare for å velte helt. Samtidig har 

PISA også forårsaket positive effekter 

for elever, skoler og land rundt om i 

Andy Hargreaves er professor ved the Lynch 

School of Education and the Carroll School 

of Management ved Boston College. 

verden, og dette bør ikke bare bli anerkjent; 

det bør også ivaretas. 

Tenk bare et øyeblikk over hvordan 

global utdanning ville ha sett ut hvis 

PISA aldri hadde blitt lansert? Da ville 

situasjonen være som på 1990-tallet da 

en rekke land feilaktig trodde at de 

hadde det beste utdanningssystemet i 

verden og således kunne vise vei for 

andre nasjoner. Hadde det ikke vært for 

det faktum at land med svakere resultater, 

som for eksempel USA og England, 

ikke har lykkes i PISA, ville det verdensomspennende 

presset på mer konkur- 

12 


anse mellom skoler, mindre universitetsbasert 

opplæring for lærere og mer 

standardisering av læreplanen, fått lettere 

spillerom. 

Et annet eksempel er Sveriges katastrofale 

nedgang i skoleprestasjoner på 

PISA siden starten – der frislippet av 

friskoler med økonomisk utbytte for 

eierne har ført til dårligere prestasjoner 

enn i de andre nordiske land. Sverige 

har beveget seg mer i retning av nivået 

i USA og England, med mindre sosial 

likhet og en stagnasjon i elevprestasjoner. 

Dette har økt den offentlige bevissthet, 

og den politiske motstand mot 

disse reformene, og er en av årsakene til 

endring av regjering og ny politisk kurs 

i Sverige. Dette ville ikke vært mulig 

uten PISA. 

På samme måte; hvis det ikke hadde 

vært for Finland og Canadas gjentatte 

veldig gode resultater på PISA, ville 

ingen ha hørt om, eller vært i stand til, 

å verdsette den sosiale og pedagogiske 

profilen i disse landene. Ikke vi, og ikke 

flere av akademikerne som har signert 

oppropet mot PISA. Mye av den globale 

kampanjen for å bedre status og 

kvalitet på undervisning baserer seg på 

Finlands suksess med hvor stringent de 

velger og utdanner sine lærere, hvor 

høyt lærerne verdsettes politisk og av 

hele samfunnet og hvordan det forventes 

at de utvikler store deler av pensum 

i samarbeid med sine kolleger. Verken 

Finland eller Canada tester sine elever i 

utide, i fag etter fag og på alle klassetrinn. 

Skolene tvinges heller ikke til å 

konkurrere for å få elever, eller om elevenes 

testresultater eller til syvende og 

sist om økonomiske ressurser. 

OECD har også gjort langt mer enn 

å understreke forskjeller i de generelle 

prestasjonene. De har blitt en sterk forkjemper 

for sosial utjevning gjennom 

utdanning ved å minne politikerne på 

at de beste utdanningssystemene kombinerer 

kvalitet med sosial rettferdighet. 

OECD har satt lik tilgang til og like 

muligheter i utdanning høyt opp på 

agendaen. Uten data som PISA har 

generert gjennom lengre tid, ville ikke 

like muligheter i forhold til utdanning 

vært en del av den utdanningspolitiske 

samtalen – særlig ikke i land som for 

eksempel USA hvor de har hatt et sosialt 

urettferdig skolesystem. 

Disse tingene gjør at PISA fortjener 

å bevares, heller enn å stoppes. Det blir 

likevel ikke gjort nok for å hindre land 

i å bruke forhastede og desperate tiltak 

for å bevege seg mot toppen av PISArankingen. 

I stedet blir det solgt pakker 

med PISA-tester til skoledistrikter og 

land, noe som presser lærere og skoler 

til å undervise til selve testen. Dette 

styrker verken sosial utjevning eller 

kvaliteten på utdanningen – eller integriteten 

og troverdigheten til PISA. 

Som en utilsiktet konsekvens, blir skoler 

som lykkes i OECDs PISA-test hyllet 

som om de skulle være lik Shanghai 

eller Finland, og de med dårligere resultater 

som om de skulle være som Tyrkia 

eller Chile. 

Om tårnet i Pisa vil stå høyt som et 

nyttig landemerke for politikere, eller 

om det vil falle over ende, avhenger også 

av hvor mye regjeringer og det globale 

utdanningssamfunnet anser PISA som 

et troverdig instrument som er immunt 

mot kommersielle og ideologiske interesser. 

Siden begynnelsen har OECD 

lagt sin troverdighet i hendene på internasjonale 

sammenslutninger av profesjonelle 

organisasjoner som har kontrollert 

hvordan PISA-testene er utformet, 

hvordan data er samlet inn og hvordan 

resultatene blir analysert. 

Til tross for dette akkrediterte OECD 

i desember 2013 lærebok og test-giganten 

McGraw-Hill Education som en 

eksklusiv administrator av PISA-baserte 

tester for skoler i USA. Ett år senere 

tildelte de Pearson – et annet globalt 

utdannings-selskap – kontrakten i forhold 

til å definere hva som skal måles i 

PISA 2018. Ved å gi private selskaper i 

oppgave å utforme disse testene, og 

dermed også tilgang til globale data om 

studenter og lærere, har PISA nærmet 

seg grensen som skiller kommersiell 

interesse for utvidede markeder på den 

ene siden, og nøytrale og troverdige 

uavhengige målinger av utdanningssystemer 

på den andre. 

I tillegg er flere og flere, hovedsakelig 

asiatiske land og byer, blitt plassert på 

toppen av PISA-tårnet ved hjelp av 

tvilsomme metoder – noe som blir et 

press på de tidligere høyeste rankede til 

å begynne å kopiere disse nye asiatiske 

forbilder, selv om de er generelt svake 

på sosial utjevning og henger etter i sine 

tilnærminger til spesialundervisning. 

Tårnet som en gang sto rett opp, blir da 

ideologisk skjevt på en farlig måte. 

Sist men ikke minst, når landene skal 

lære av hverandre, bør ikke PISA og 

andre elevprestasjoner være det eneste 

som teller. Andre indikatorer, som tiltak 

for barns velferd eller menneskerettigheter, 

der en rekke land utenfor Asia, 

USA og Storbritannia gjør det spesielt 

godt, må også vurderes. 

Hva PISA viser USA er at dagens 

utdanningspolitikk, som er avhengig av 

konkurranse, standardisering, testing 

og privatisering av offentlig utdanning, 

er en feil vei å gå. Vårt mål bør ikke være 

å rive ned PISA, men å få det, eller noe 

som likner, til å stå oppreist igjen. Ved 

å bruke en rekke kriterier, og ved å 

bruke dem på en rettferdig og åpen 

måte, kan vi identifisere og lære av de 

som presterer best – som er sterke på 

sosial utjevning, undervisningskvalitet 

og på menneskelig utvikling likeså vel 

som testresultat. 


Fremtidens skole 

Utvalget om Fremtidens skole, ofte omtalt som Ludvigsen-utvalget, er bedt om utrede om skolens 

innhold bør endres slik at elever utvikler mer fremtidsorienterte kompetanser. Mandatet legger 

vekt på at utvalget skal tenke langsiktig om skolens innhold. Vi har derfor vurdert aktuelle trender 

knyttet til kompetanser elevene vil ha behov i fremtiden. For å svare på mandatet, har utvalget tatt 

utgangspunkt i relevant forskning, utviklingstrekk i samfunnet og skolens formålsparagraf. 

AV: PROFESSOR STEN LUDVIGSEN, LEDER AV UTVALGET OM FREMTIDENS SKOLE 

Utvalget har ferdigstilt en delutredning, 

«Elevenes læring i fremtidens skole: Et 

kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7)» 

Hovedutredningen om fremtidens kompetanser 

og behov for fornyelse av 

fagene i skolen skal være ferdig 15. juni 

2015. Utvalgets har som ambisjon å ta 

vare på det beste i norsk skole, samtidig 

som vi må skape vilkår for at elever kan 

utvikle nye kompetanser i fagene og på 

tvers av fagene. 

Bakgrunn 

De siste 10–15 årene er forventningene 

til skolen endret samtidig som norm- og 

verdigrunnlaget i det norske samfunnet 

gjennomgår kontinuerlige endringer. 

Kommunikasjons- og medieteknologier 

er i rask utvikling, og vi har et arbeidsliv 

som i økende grad er kunnskapsbasert 

og internasjonalisert. Samfunnet preges 

av større mangfold, urbanisering, forbruksvekst 

og utfordringer knyttet til 

bærekraftig utvikling. 

Utviklingen på alle områdene endrer 

samfunnet i et høyt tempo, og påvirker 

samfunnslivet lokalt, regionalt og globalt 

i sterkere grad enn tidligere. 

Nyere forskning om sosiale og emosjonelle 

kompetanser har vært viktige 

bidrag i utredningen. Det er samspillet 

mellom sosiale, kognitive, emosjonelle 

og praktiske kompetanser som er avgjørende 

for elevenes læring. Spørsmålet 

for oss er hva dette betyr for innholdet 

i skolen, hvordan bør fagene utformes 

og hvilke former for kunnskap og kompetanser 

bør utvikles? 

Kompetanser for fremtiden 

Utvalget anbefaler fire kompetanseområder 

som bør vektlegges i fremtidens 

skole, også illustrert ved figuren under: 

• Fagspesifikk kompetanse 

• Kompetanse i å lære 

• Kompetanse i å kommunisere, samhandle 

og delta 

• Kompetanse i å utforske og skape 

Fagspesifikk kompetanse innenfor 

matematikk, naturfag og teknologi, 

språk, samfunnsfag og praktiske og 

estetiske fag bør være et fundament for 

det elevene skal lære i skolen også i 

fremtiden. Fag og fagområder endrer 

seg raskere enn tidligere. At elevene får 

god kunnskap om de mest sentrale 

begrepene, prinsippene, vitenskapelige 

metodene og tenkemåtene i et fag eller 

fagområde, kan gi dem en faglig kompetanse 

som er relevant og solid over 

tid. Digital kompetanse er en del av den 

fagspesifikke kompetansen elevene bør 

utvikle i skolen. 

I fremtidens samfunns- og arbeidsliv 

vil elevene vil ha behov for å tilegne seg 

ny kunnskap og videreutvikle det de 

kan, og derfor bør de utvikle kompetanse 

i å lære i skolen. Skolene bør 

vektlegge metakognisjon og selvregulert 

læring, det vil si at elevene lærer å reflektere 

over egen tenkning og læring og å 

ta i bruk relevante læringsstrategier i 

fagene. 

Å kunne kommunisere, samhandle 

og delta i ulike sosiale fellesskap blir 

viktigere enn før, både for samfunnet og 

for den enkelte. Å kunne lese, skrive og 

kommunisere muntlig vil fortsatt være 

viktige kompetanser for alle, både i 

skolen, i arbeidslivet og på andre samfunnsarenaer. 

Samhandling, deltakelse 

og demokratisk kompetanse er avgjørende 

for å skape et godt samfunn. 

Elevene vil ha behov for kompetanse 

i kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning 

og problemløsning. Dette er viktig 

for å kunne bidra i arbeid og samfunn 

og for å kunne utforske og finne løsninger 

på nye utfordringer. Å ha kompetanse 

som gjør at man kan skape noe, 

alene eller sammen med andre, er viktig 

for den enkelte, både i skolen, i arbeidslivet 

og på andre arenaer. Elevene har 

også behov for å kunne gjøre kritiske 

vurderinger og ta gode valg i eget liv. 

Elevene vil utvikle kompetansene 

gjennom arbeidet med fagene i skolen, 

og de ulike kompetansene vil utvikles 

og brukes i et samspill. Fagene i skolen 

trenger fornyelse for å møte fremtidige 

kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet. 

De fire kompetanseområdene 

gir grunnlag for å prioritere innhold 

i de fornyede fagene. 

14 


Skolelederforbundet har hatt flere 

møter med Ludvigsen-utvalget – og 

kommet med sine innspill. Her ser vi 

forbundets leder Solveig Hvidsten Dahl 

og utvalgets leder Sten Ludvigsen. 

Fornyelse av skolefagene 

Fagene i skolen trenger fornyelse for å 

møte fremtidige kompetansebehov i 

arbeids- og samfunnslivet. 

I dag er det en utfordring at nye 

temaer og nye kompetanser tas inn i 

skolen uten at noe tas ut, ofte omtalt 

som stofftrengsel. Dette bidrar til at det 

er vanskelig å legge tilrettelegge for 

gode læringsprosesser og forståelse som 

varer. Fra forskningen vet vi at elevenes 

utvikling av forståelse tar tid. Sagt på 

en annen måte; fagene må utvikles slik 

at de legger til rette for dybdelæring. 

Det er derfor gjennom fornyelse av 

fagene vi kan skape vilkår for dybdelæring 

og progresjon. Utvalget legger vekt 

på dybdelæring fordi det er når elevene 

utvikler en dypere forståelse av faglig 

innhold og relevans at de kan overføre 

kunnskap og ta den i bruk i nye situasjoner 

og aktiviteter. At elevene mestrer 

dette er selve kjernen i skolens virksomhet. 

Vi vet fra læringsforskningen at 

overføring av kunnskap ikke skjer automatisk. 

Kunnskapsoverføring må stimuleres 

aktivt av lærerne. Lærerne må 

vurdere elevenes bruk av kunnskapen i 

konkrete oppgaver, og se om de klarer 

å anvende kunnskapen i ulike sammenhenger. 

Fagene er skolens viktigste læringsarena, 

og de fire kompetanseområdene 

utvalget anbefaler, må derfor være en 

del av opplæringen i fagene. Samfunnsoppdraget, 

kompetanser for fremtiden 

og fornyede læreplaner utgjør en helhet, 

illustrert i figuren nedenfor. 

For å skape faglig progresjon vil det 

å identifisere de rette byggesteinene i 

fagene være avgjørende. Byggesteiner i 

fagene må ses i sammenheng med hva 

som er relevant kunnskap og kompetanser 

nå og i fremtiden. Utvalget mener at 

en prioritering av sentrale byggesteiner 

i fagene og integrasjon av kompetanser 

elevene vil trenge i fremtiden, kombinert 

med tydeligere beskrivelser av 

progresjon i læreplaner og støttemateriell, 

samlet sett vil legge bedre til rette 

for elevenes dybdelæring i fag. 

Utvalget legger til grunn at alle 

elever må oppleve mestring og utvikle 

kompetanser som gjør at de kan delta i 

et samfunn og yrkesliv som endrer seg 

raskt. Elevene har ulike drømmer, ambisjoner 

og forutsetninger, og det er skolens 

oppgave og mandat å skape vilkår 

som gjør at alle elever får oppleve mestring 

i fremtiden. I et perspektiv på 

20–30 år vil det skje endringer i samfunnet 

og forskningen vil bidra med nye 

innsikter. Skolen skal gi elevene kompetanser 

for fremtiden – og innholdet i 

skolen må derfor være i kontinuerlig 

utvikling. 

En åpen prosess 

Utvalget ønsket å ha en åpen prosess 

underveis i utredningsarbeidet. Et viktig 

tiltak i denne forbindelse har vært å 

etablere bloggen Fremtidens skole: regjeringen.no/fremtidensskole/. 

Her ligger 

informasjon om utvalgets mandat og 

sammensetning, saksdokumenter fra alle 

utvalgsmøter, samt blogginnlegg fra 

utvalgsmedlemmer, forskere, skolefolk, 

organisasjoner og andre. Bloggen har 

hatt over 30 000 besøkende og mer enn 

80 000 sidevisninger. 

Utvalget har også invitert ulike organisasjoner 

og fagmiljøer til møter og til 

å komme med innspill til utvalgets 

arbeid. Det har vært flere møter med 

Skolelederforbundet, der de har kommet 

med sine innspill til utvalgets arbeid. 

Fremtidens skole vil stille krav til 

gode skoleeiere. For å lese mer om dette 

og utvalgets anbefalinger og hvordan 

disse kan implementeres, kan du lese 

utredningen 15. juni. 

5 | 2015 Skolelederen 15

OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 

– status og utvikling framover 

Partene er over sommeren innkalt av arbeidsministeren for å starte opp drøftingene om en ny 

pensjons ordning. Uttalt målsetting er at offentlig tilsatte også framover skal kunne oppnå om lag 

66 % av lønn ved oppnådd pensjonsalder. 

AV: ÅSMUND JOHANSEN, FORHANDLINGSLEDER SKOLELEDERFORBUNDET 

Alderspensjonen består av to 

hoveddeler; folketrygden fra 

NAV og tjenestepensjonen 

fra SPK (de av våre medlemmer 

som ikke er innenfor 

skoleverket har KLP eller 

annen leverandør av offentlig 

tjenestepensjon). 

Folketrygden 

Ny folketrygd ble innført fra 

1. januar 2011. Ordningen er 

kort fortalt en opptjening av 

en pensjonsbeholdning der 

18,1 % av inntekt opp til 

640 000 (7,1 G) blir årlig satt 

av til framtidig alderspensjon. 

Ordningen gjelder fullt 

ut for de som er født fra og 

med 1963 og framover. For 

kullene fra 1954 til 1962 gjelder 

en overgangsordning der 

1954 vil få beregnet folketrygd 

etter 90 % gammel ordning 

og 10 % ny ordning osv. 

Gammel ordning er beregnet 

etter «besteårsregelen» – de 

20 beste inntektsåra gir et 

gjennomsnittlig poengtall. 

Den gamle beregningsordningen 

gjelder fullt ut til og 

med 1953 årgangen. 

Logg deg inn på NAV.no for 

å se din opptjening! 

Nytt grunnbeløp (G) 

i Folketrygden 

Per 1. mai er G regulert opp 

til 90 068 kroner (2,7 %). Det 

er lovbestemt at løpende 

pensjoner skal reguleres med 

G fratrukket 0,75 prosentpoeng. 

Dette betyr at pensjonsmot 

takere i år vil få noe 

nedsatt kjøpekraft da prisstigningen 

i 2015 vil ligge 

over oppregulert pensjon. 

Det er saklig grunn for protest! 

Fleksibelt uttak av 

Folketrygden 

Folketrygden kan etter nye 

regler fra januar 2011 tas ut 

helt eller delvis fra 62 år. 

Etter noen år med denne 

muligheten ser vi at ganske 

mange velger uttak samtidig 

som de fortsetter i sin jobb. 

På denne måten vil en kunne 

ha en «himmelsk» årsinntekt 

inntil en går av med alderspensjon. 

Et eksempel: En skoleleder 

født før 1959 har jobbinntekt 

650 000 – pluss 240 000 

fra Folketrygden. Det gir en 

årlig inntekt på 890 000. 

Vær oppmerksom på at 

ved et slikt tidlig uttak vil 

alderspensjonen bli redusert 

med den levealdersjusterte 

folketrygden – slik at ved 67 

år vil alderspensjonen bli 

redusert folketrygd pluss 

tjenestepensjon: Folketrygd 

240 000 pluss tjenestepensjon 

fra SPK 125 000 = årlig pensjon 

365 000. Årlig pensjon 

ved 67 uten tidlig uttak av 

folketrygden ville vært ca 

430 000. Alderspensjonen 

når en går av ved 67 vil altså 

reduseres med ca 65 000 årlig. 

Talleksemplene er bare 

ment som veiledende, de 

forutsetter full opptjening i 

100 % stilling. Merk også at 

en ved å velge en slik variant 

med fullt uttak ikke nødvendigvis 

blir «skattet i hjel». 

Nåværende skatteregler, med 

et skattefradrag på pensjon, 

bidrar til at skattetrykket 

ikke blir så voldsomt. 

Se mer om skatt og pensjon 

på skatteetaten.no. 

AFP 

AFP (avtalefestet pensjon) i 

offentlig sektor er for mange 

en svært gunstig ordning 

dersom en ønsker å gå av tidlig. 

Ledere har i liten grad 

mulighet for å ta ut delvis 

AFP (arbeidsgiver har styringsrett 

på dette), men delvis 

AFP opptil 40 % er en 

svært gunstig ordning fra 62 

år. Hel AFP fra 62 gir normalt 

ca 45–50 % av årsinntekt for 

våre medlemsgrupper. AFP 

fra 65 har i realiteten blitt en 

avgangsalder for mange i 

skoleverket. Her gis det opptil 

2/3 lønn; igjen avhengig 

av opptjening og om vilkår 

for AFP er tilfredsstilt. 

16 


’’ 

Med dagens regelverk, som ble avtalt i 2009, betyr innføring av 

levealdersjustering at en som er født i 1963 vil måtte jobbe fram 

til 70 år for å oppnå 2/3 av sluttlønn i pensjon. 

Forhandlingsleder Åsmund Johansen 

i Skolelederforbundet. 

Garanti 

Årskullene til og med 1958 

har fått en garanti om å 

oppnå en pensjon som utgjør 

2/3 av sluttlønn ved 67 år og 

full opptjening. Årskull etter 

1958 får sin pensjon levealdersjustert 

fullt ut! 

Tariffoppgjøret 2016 

– et «pensjonsoppgjør»? 

Med dagens regelverk, som 

ble avtalt i 2009, betyr innføring 

av levealdersjustering at 

en som er født i 1963 vil 

måtte jobbe fram til 70 år for 

å oppnå 2/3 av sluttlønn i 

pensjon. Dette er en situasjon 

som er helt uakseptabel for 

partene i arbeidslivet. Partene 

i oppgjøret i 2009 var 

allerede da klar over at det 

måtte gås nye runder for å få 

på plass en framtidsrettet 

pensjonsordning i offentlig 

sektor. 

Partene er over sommeren 

innkalt av arbeidsministeren 

for å starte opp drøftingene 

om en ny ordning. Uttalt 

målsetting er at offentlig tilsatte 

også framover skal 

kunne oppnå om lag 66 % av 

lønn ved oppnådd pensjonsalder. 

YS har de siste åra pekt 

på behovet for å få fram en 

ny og forutsigbar pensjonsordning. 

Det som kan komme 

er en helt ny modell som 

inneholder alleårsopptjening 

og som er kombinasjon av 

innskudd og ytelse. Skolelederforbundet 

ser at utfordringene 

for å ivareta våre 

medlemmer, som ligger relativt 

høyt i inntekt i kommunal 

sektor, kan bli store. 

Pensjonen er en del av 

tariffavtalen i kommunal 

sektor og derfor kan 2016 bli 

et «pensjonsoppgjør». Statlig 

sektor og skoleverket er innunder 

Lov om statens pensjonskasse 

og er prisgitt lovgiverne 

på Stortinget. Partene 

er imidlertid helt klare på 

målet om å ha en felles pensjonsordning 

for alle tilsatte 

i offentlig sektor. Skolelederforbundet 

er med i YS sitt 

pensjonsutvalg og vil følge 

nøye med i drøftingene om 

nytt pensjonssystem. 

NB! 

Viktig råd til alle som vil vite mer om sin pensjon er å sjekke 

aktuelle nettsteder ved å logge seg inn på nav.no, spk.no, klp.no, 

norskpensjon.no m.fl. Søk råd hos rådgiverne i din pensjonskasse 

og NAV. Skolelederforbundet sentralt kan også bistå deg. 

”Kick off”-kurs 

i IOP-arbeid 

Gi lærerne nødvendig 

påfyll når de snart skal 

i gang med individuelle 

opplæringsplaner for 

skoleåret 2015/16. 

Forfatter, foreleser og 

pedagogiskpsykologisk 

rådgiver 

Lisbeth Iglum 

Rønhovde, tar mål av 

seg å inspirere og 

engasjere lærerstaben 

og gjøre IOP-arbeidet 

mer interessant. 

Ta kontakt for kurs- og bokpriser: 

e-post: liglum@online.no 

tel. 913 48 212 / 41 55 27 38 

www.infoliten.no 


INGEN ER BARE DET DU SER! 

Bardufoss Høgtun videregående skole har over en treårsperiode bedret gjennomføringsgraden til 

sine elever fra 75 % til 91 %. 

Noen av skolens linjer. (foto: Malin Waahler) 

TEKST: TORMOD SMEDSTAD 

Børre Krudtå har vært rektor på Bardufoss 

Høgtun videregående skole i 4 år. 

(foto: T. Smedstad) 

Hemmeligheten bak hjelpekunsten er å 

finne den som skal hjelpes, og starte der. 

Rektor Børre Krudtå ved Bardufoss og 

Høgtun videregående skole (B og H) 

siterer gjerne Søren Kierkegaard. – Det 

er grunnleggende å arbeide med holdninger 

til læring og holdning til ungdom. 

Vi må sette lys på det ungdommene 

kan og starte der. Samhandling 

mellom mennesker må ha høy status og 

vektlegges, forklarer han. 

I verdidokumentet til skolen heter 

det når det gjelder mestring: Vi skal være 

en skole der elever og medarbeidere opplever 

gleden av å mestre både læringsarbeidet, 

arbeidsoppgavene og møtet med hverandre. 

Vi skal by på respekt, omtanke, hjelp og 

veiledning. 

Det kan trekkes fram flere eksempler 

på elever som med dårlig utgangspunkt 

har greid skolegangen på B og H. En 

elev som tidligere hadde hatt spesialundervisning 

i alle fag – og som nesten 

ikke hadde deltatt i full klasseundervisning 

tidligere – ble overrasket da en 

lærer forventet at han skulle løse oppgaver 

han ble forelagt. Han kom til B 

og H uten karakter i noen fag; – jeg kan 

jo ikke dette, jeg har jo hatt spesialundervisning 

… Det gikk bra med 

denne eleven. Han møtte noen som så 

ham og hadde tro på ham. 

– Vi ser en klar tendens til at tradisjonell 

spesialundervisning viker for tilpasset 

opplæring, forklarer Krudtå. Han 

framhever arbeidet til skolens ressursteam 

– som for øvrig liker å kalle seg 

«tilpassa opplæringsagenter». Krudtå 

forteller videre at skolen har satset på 

utdanning og kompetanseheving hos 

lærerne i forhold til tilpasset opplæring 

og grunnleggende ferdigheter. 

Et skoleløft 

For få år siden var gjennomføringsgraden 

på skolen 75 %. Nå ligger den på 

rundt 90 %. Det er verdt å merke seg at 

elevenes inntakspoeng har vært uendret 

i denne perioden. På idrettsfag og 

medier og kommunikasjon ligger gjen- 

18 


Fredrikstad kommune 

Profilhåndbok 7 

nomføringsprosenten på rundt 95 – på 

TIP var det ingen som sluttet i forrige 

skoleår. 

Eksamensresultatene er forbedret og 

antall strykkarakterer er halvert. Det er 

færre fraværsdager. Elevundersøkelsen 

viser en klar forbedring når det gjelder 

elevenes motivasjon for læring. 

– Alle skolens ansatte har bidratt 

positivt, og når man jobber sammen 

med samme hensikt så virker det, sier 

rektor. Krudtå har for øvrig vært ansatt 

ved skolen i fire år. 

Hva har skjedd? 

Det finnes ingen enkle triks for å forandre 

en skolekultur. Det var en samlet 

skole som så at det var behov for endring. 

– Tverrfaglig teamorganisering og 

tettere individuell oppfølging av enkeltelever 

har gitt lærernes gode undervisning 

større effekt, sier rektor Krudtå. 

Utviklingsarbeidet på skolen har 

blant annet dreid seg om å etablere og 

utvikle tverrfaglige team rundt elevene. 

De har videre arbeidet for å få til mer og 

 

0,5 B 0,5 B 

enet 

r 

B 

0,5 B 

n horisontale 

n av logoen finnes 

ativ vertikal variant, 

kes når det er mer 

sig i forhold til 

l normalt brukes i 

spesielle behov kan 

endres til svart eller 

logo/enhet 

k 

0,5 B 

1,5 B 

Bare en times tur fra Oslo ligger Fredrikstad med en levende, urban bykjerne og 78.000 blide innbyggere. Vi tilbyr et 

variert næringsliv og gode bolig- og tjenestetilbud til befolkningen. Vårt rike kulturliv og vår vidstrakte skjærgård gjør 

sitt til at Fredrikstad er blitt en av Norges mest attraktive byer å flytte til. 

Vi søker skoleledere som vil være med på å utvikle Fredrikstadskolen 

Ambjørnrød barneskole og Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS) søker nye rektorer. 

Kontaktperson: Konstituert fagsjef skole Ottar Bruhn, tlf: 69 30 61 86/ 995 93 244, e-post: otbr@fredrikstad.kommune.no 

www.fredrikstad.kommune.no Servicetorget 69 30 60 00 facebook.com/Fredrikstad.kommune 

For mer informasjon om stillingene se: www.fredrikstad.kommune.no/stillinger Søknadsfrist: 17. juni 2015 


’’ 

– Vi bruker refleksjon og evaluering som metode 

for å styrke organisasjonen og enkeltmenneskers bevissthet 

om hva som endres og hvordan det fungerer. 

bedre praksis- og yrkesretting av fag slik 

at elevene ser sammenheng mellom 

fagene og at undervisningen er meningsfylt. 

Krudtå gir et eksempel: – På TIPteamet 

samarbeider norsk og engelsklæreren 

tett sammen med programfaglæreren 

og oppgavene tar utgangspunkt 

i verkstedet og yrket. Men det er jo også 

slik at når programfag samhandler med 

andre fag så høyner det standarden på 

disse, for eksempel norskfaget; det skrives 

omfattende rapporter som inkluderer 

fagtegninger. 

Skolen har også opprettet faglag på 

tvers av utdanningsprogrammene slik 

at lærerne innenfor samme faggruppe 

kan reflektere sammen og lære av hverandre. 

De tradisjonelle heldagsprøvene er 

byttet ut til fordel for tverrfaglige og 

sammensatte læringsoppdrag over en 

hel dag. Her får elevene veiledning 

underveis og fokus ligger på prosesser 

som fremmer læring. 

Skolen har også innført noe de kaller 

for «Innspurten». Den dreier seg om å 

samle elevenes fokus og innsats der det 

er størst behov. Forutsetningen for å 

delta i denne er elevens vilje og motivasjon. 

I denne perioden settes ofte timeplanen 

til side, og en utnytter de ressursene 

som er tilgjengelige. 

Skolen 

Bardufoss Høgtun videregående skole 

er en skole med 3 opplæringssteder – 

det er to mil mellom de to som ligger 

lengst fra hverandre. Det er en kombinert 

skole med studiespesialisering, 

idrettsfag og påbygning og mange 

yrkesforberedende utdanningsprogram; 

elektrofag, helse og sosialfag, teknikk 

og industriell produksjon, byggfag, 

medier og kommunikasjon og design og 

håndverk. Skolen har dessuten landsdekkende 

linje for flyfag. 

Det er omtrent 130 ansatte og 550 

elever. 80 av elevene bor på skolens 

internat. 

Ny skole er heldigvis under planlegging. 

Da skal alt samles under ett 

tak. 

Pedagogisk ledelse 

Krudtå ønsker å være pedagog – også 

som skoleleder. I skolens lederteam er 

det ansatt personalrådgiver og økonomisjef 

– noe som frigjør tid til pedagogisk 

ledelse for de andre lederne. 

Økonomisjef er i forkant og har 

møter med teamene hvor hun gjennomgår 

regnskap og budsjett. Teamene kan 

komme med innspill til hvordan ressursene 

kan utnyttes best mulig, og 

dette gir rom for fleksibilitet. – Vi kan 

for eksempel bruke midler fra drift til å 

styrke det som vi vet virker. Vi skal nå 

ta et løft for påbygningselevene. Her 

kommer vi til å sette kretsrekord i gjennomføring! 

sier Krudtå. 

Rektor er opptatt av prosessene og å 

stille spørsmål om hvorfor «vi gjør som 

vi gjør». Han skriver blogg, som også 

leses av elever, med synspunkter på 

skoleutvikling, og bruker både formelle 

og uformelle samtaler for å påvirke 

prosessene. Han påpeker imidlertid at 

kontroll ikke en nødvendig del av det å 

drive ledelse. Folke leder seg selv i hverdagen. 

Det de gjør, det gjør de med 

vilje. Pedagogisk utvikling drives av den 

enkeltes selvbestemte handlinger. – Vi 

må selvfølgelig se til at virksomheten er 

i samsvar med verdiplattformen vår og 

at vi følger lov og regelverk, men mennesker 

som gjør autonome handlinger, 

trives bedre, gjør mer og opplever 

mening i sitt arbeid. Vi har også satset 

bevisst på å redusere møtetrykk og 

unødvendig dokumentasjon, forteller 

Krudtå. 

I tråd med dette har de utarbeidet 

mandat som teamene skal jobbe etter 

– ikke instrukser: “Et effektivt team er en 

gruppe mennesker med komplementerende 

ferdigheter som forplikter seg til felles hensikt, 

innsats og ytelser, som har felles oppfatninger 

om samarbeidsformer for hvorledes dette kan 

oppnås og som påtar seg et gjensidig ansvar 

for dette.” 

Gjennomføringskraft 

Målet er at utviklingsarbeidet skal føre 

til varige endringer. Ledelsen må ta 

ansvar for å tilrettelegge for at retningslinjer 

og nye rutiner blir institusjonalisert. 

– Vi bruker refleksjon og evaluering 

som metode for å styrke organisasjonen 

og enkeltmenneskers bevissthet om hva 

som endres og hvordan det fungerer. 

Rikelig motivering og involvering av 

personalet er en viktig faktor, og det er 

en lønnsom investering. Alt går ikke 

som smurt hele tiden så det er viktig at 

lederen er med på å styrke gjennomføringskraften 

når det oppstår krevende 

situasjoner. 

Til slutt kommer rektor inn på lærlingeordningen 

– som også er en del av 

frafallsproblematikken. Han er opptatt 

av et fleksibelt system – og at det er 

skolen som skal ta ansvaret for elevene. 

Alternativ til 2 + 2-modellen kan for 

eksempel være en vekslingsmodell hvor 

elevene er i bedrifter i kortere perioder 

gjennom hele utdanningen. – Det er 

bedrifter som vil bidra, men dagens ordning 

passer dem ikke. Det skal gjøres 

forsøk i Troms med nye modeller, og der 

vil vi gjerne være med! 

20 


Påmeldingsfrist: 20.juni 2015 

Mer info: www.hargreaves.imtec.org 

Påmelding: http://imtec.org/pamelding/uplifting-leadership-2015

? 

Spørrespalten 

God kommunikasjon mellom virksomhetene 

og personalavdelingen i sykepengesaker 

er god butikk! 

En av våre lærere er gravid. Hun har fått omfattende bekkenløsning og har blitt 

sykmeldt. Jeg mener at jeg har lest et sted at det ikke er noen arbeidsgiverperiode 

når gravide er sykmeldte, stemmer det? 

Hovedregelen er at arbeidsgiver er 

ansvarlig for sykepenger i arbeidsgiverperioden 

og at Nav er ansvarlig for 

sykepengene når fraværet varer utover 

arbeidsgiverperioden. 

Folketrygdloven har noen viktige 

unntak fra denne hovedregelen om 

ansvar i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgivere 

som utbetaler lønn under sykdom 

i disse tilfellene, kan kreve refusjon fra 

NAV allerede fra første fraværsdag. 

Dette gjelder 

• Arbeidstakere som er sykmeldte på 

grunn av svangerskapsrelatert sykdom 

eller plager 

• Arbeidstakere som er unntatt fra 

arbeidsgiverperioden på grunn av 

kronisk eller langvarig sykdom 

• Arbeidstakere som er sykmeldt for 

kontrollundersøkelser som krever 

minst 24 timers fravær 

• Fravær fordi arbeidstakeren er donor 

• Nyansatte arbeidstakere (ansatt i 

mindre enn 4 uker), som har sykepengerettigheter 

i behold fra tidligere 

arbeidsforhold 

• Nyansatte arbeidstakere (ansatt i 

mindre enn 4 uker) som har sykepengerettigheter 

i behold fordi de har 

mottatt ytelser som er likestilt med 

arbeid (dagpenger, foreldrepenger, 

sykepenger, pleiepenger) 

• Arbeidstakere som har vært i permisjon 

i mer enn 14 dager og blir sykmeldt 

før de har vært i jobb i minst 4 

uker, men som likevel har sykepengerettigheter 

i behold (for eksempel 

fordi de har mottatt foreldrepenger) 

Som du ser er det gjort unntak for svangerskapsrelatert 

sykefravær. Etter folketrygdloven 

§ 8-20, kan arbeidsgiver og 

arbeidstaker søke om fritak for sykepenger 

i arbeidsgiverperioden for svangerskapsrelatert 

sykefravær. Ved omfattende 

bekkenløsning er det vanskelig å 

legge til rette slik at sykmeldingen kan 

unngås, så her er det gode muligheter 

for at dere vil få refusjon. Det kan også 

søkes om fritak for arbeidsgiverperioden 

for fravær som fant sted før arbeidsgiver 

visste om graviditeten. Fristen er 

3 måneder. 

For at arbeidsgiver skal ha mulighet 

til å kreve refusjon, er det viktig at de 

som har ansvaret for å kreve refusjon fra 

NAV, som oftest lønn/personalavdelingen, 

vet om årsaken til fraværet. Vet de 

ikke om at fraværet er svangerskapsrelatert, 

kan de vanskelig søke om fritak 

eller kreve refusjon. 

For en lærer med 450.000 kroner i 

årslønn, yter NAV refusjon på kroner 

1.730 per arbeidsdag ved full sykemelding. 

I en hel arbeidsgiverperiode er det 

opptil 12 arbeidsdager, som tilsvarer 

20.760 kroner. Dette er penger som 

arbeidsgiver kan gå glipp av dersom 

viktige opplysninger ikke kommer frem. 

Etter vår erfaring setter en del 

arbeidsgivere frem for få krav om refusjon 

av sykepenger fra NAV. En viktig 

årsak er for dårlig eller for sen kommunikasjon 

mellom den enkelte virksomhet 

og lønn/personalavdelingen. En 

annen viktig årsak er at ledere ute i 

virksomhetene ikke har god nok kunnskap 

om folketrygdlovens regler både 

om fritak fra arbeidsgiverperioden og 

beregningen av den, slik at viktig informasjon 

ikke blir videreformidlet i tide. 

Virksomhetene må vite hva det er viktig 

å rapportere raskt og lønn/personal må 

gi informasjon om hva slags opplysninger 

de trenger. 

For Skolelederen 

22 


Gjensidige 

ann.

Returadresse 

Skolelederforbundet 

Postboks 431 Sentrum 

0103 Oslo 

SMART Notebook – standard i norske klasserom 

SMART Notebook er norske læreres prefererte plattform for interaktivitet og samhandling. Dette 

fordi Notebook samler alle verktøyene de trenger på ett sted. Her er er noen av kommunene som 

har tegnet en Notebook Site Advantage-avtale det siste året. 

Bykle 

Tromsø 

Oslo 

Lom 

Iveland 

Værnes 

Porsgrunn 

Bergen 

Asker Lørenskog 

Valer Jevnaker 

Kragerø Grimstad 

Sund 

Eidskog Fræna 

Vennesla 

Askøy 

Trondheim 

Kristiansand Askim 

Disse kommunene har sett fordelene ved å tegne et 

abonnement for 1, 2 eller 3 år: 

• Rimelig! - fra kr. 107,- per klasserom per år 

• Ubegrenset bruk – Notebook til alle elever og lærere 

• Enkelt å administrere – èn produktnøkkel til hele 

kommunen 

SMART leverer en komplett løsning med produkter. Alle har samme enkle brukergrensesnitt, styres med fingertouch og 

benytter programvaren SMART Notebook. 

SMART Board tavle 

SMART Board skjerm 

SMART interaktiv projektor 

SMART Podium 

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. 

Norsk distributør av SMART Board og 

Norges ledende kompetansesenter 

innen interaktive tavler.

1048898_Skolelederen_5_15_korr3

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?