Lokasjons- og kontekstbaserte tjenester - Department of Computer ...

36 3 MITT SYSTEM
I de neste punktene diskuteres hvordan en integrasjon mot E-post (avsnitt 3.6.3),
Innsida (avsnitt 3.6.3) og It’s:Learning (avsnitt 3.6.3) løses.
Integrering av E-post
E-post er tatt med her da det gir et enkelt eksempel p˚a hvordan en integrasjon vil
fungere. E-post er noe alle studenter bruker tilnærmet daglig, s˚a nye meldinger
oppdages relativt raskt. Likevel, innsatsen som kreves for ˚a logge seg inn tar tid,
og noen ganger er det unødvendig da det kanskje ikke fantes nye meldinger eller
innboksen kun inneholdt spam.
Ved˚a legge inn innloggingsinformasjon i et kontekstavhengig system, kan brukeren
varsles ut i fra hvordan dette er satt opp i brukerens profil. Brukeren slipper unna
med kun en innlogging, og kan være trygg p˚a at systemet gir et varsel n˚ar det har
kommet en ny E-post. M˚aten systemet varsler brukeren p˚a, kan endres feks. ved
at en melding vises p˚a skjermen eller at brukeren selv sjekker systemet for nye
meldinger.
Studentenes nettbaserte E-postleser kalles “Webmail”. N˚ar systemet har lagret
brukerinformasjon om E-mail kontoen, er det mulig for et kontekstavhengig system
˚a registrere en endring, ved feks. ˚a ta vare p˚a tidspunktet for siste mottatte Epost.
E-post har ogs˚a en attributt som sier om en E-post er lest eller ikke. Dette
kan kan utnyttes. Ved ˚a sjekke for nye E-poster kontinuerlig, feks. hvert tiende
minutt, kan et slikt system varsle om en eller flere nye E-poster.
N˚ar det har skjedd en endring, er det brukerens profil som avgjør om brukeren
skal varsles eller ikke. Slik tilfellet er med E-post kan det ogs˚a integreres et spamfilter,
og E-post som gjenkjennes som spam vil ikke bli varslet. Men skjer det en
endring, i dette tilfellet en ny E-post, vil systemet videresende brukeren til Webmail,
og merke meldingen som lest. P˚a denne m˚aten ivaretas funksjonaliteten til
E-postleseren i det kontekstavhengige systemet.
Integrering av Innsida
En integrering av Innsida i et kontekstavhengig system vil la systemet overv˚ake
Innsida, og gi brukeren beskjed n˚ar det har skjedd en endring. I dette tilfellet at en
ny melding har blitt langt inn. Systemet kan da velge ˚a informere om dette aktivt
ved ˚a gi brukeren en melding, eller passivt ved ˚a oppdatere sitt eget grensesnitt
med en ny melding. I det siste tilfellet m˚a brukeren ˚apne systemet for ˚a f˚a med
seg nye meldinger. Et eksempel p˚a dette er vist i Figur 10. Her har brukeren to
valg: Det første er ˚a la meldingen ligge. Det andre er ˚a se p˚a meldingen med en
gang. Om brukeren velger det første vil ikke meldingen forsvinne før meldingen
er lest. Hvis brukeren venter lenge med ˚a lese meldingen, kan det dukke opp
flere meldinger som da samles opp. Velger brukeren det siste, viderefører systemet
kontrollen til Innsida og merker meldingen(e) som lest.
Utfordringen ligger i ˚a plukke ut de meldingene som kan sies ˚a være relevante for
brukeren. P˚a Innsida legges det ut informasjon som gjelder hele NTNU, noen er
relevante for alle, mens de fleste er relevante for noen f˚a. Ved ˚a sette opp regler